01.11.2022 Views

Mor, livet mitt og utsikten

Boken skildrer Sigrid Loes oppvekst og liv. Her hedres en mor som var svært oppofrende for barn, mann og ikke minst delaktig i sin manns veterinære yrkesliv. Beskrivelsen av hennes slekt rommer så vel geistlighet som human medisinsk historie fra Norge og Amerika. Boken gir også et tilbakeblikk på Bjørn Loes skolegang, studier og ikke minst hans 42 år lange yrkesliv innen Legemiddelindustrien. Landbruket fortjener så absolutt å bli løftet fram. Med utsikten til gårdene Lo, Bø og Sygard Kongsli beskrives landbruks- og kulturhistorie fra Vinstra. Her omtales særpregede eldre driftsbygninger i gråsteinsmur. Fjøsene er stadig i bruk. Gammelt og nytt er forent på en fin måte, fordi nye robotfjøs er oppført i flukt med de gamle. Til slutt beskrives et kulturhistorisk prosjekt fra gården Sletten i Bognelvdalen, Alta. En gammel badstue skal restaureres. https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/mor,-livet-mitt-og-utsikten.html

Boken skildrer Sigrid Loes oppvekst og liv.

Her hedres en mor som var svært oppofrende for barn, mann og ikke minst delaktig i sin manns veterinære yrkesliv. Beskrivelsen av hennes slekt rommer så vel geistlighet som human medisinsk historie fra Norge og Amerika. Boken gir også et tilbakeblikk på Bjørn Loes skolegang, studier og ikke minst hans 42 år lange yrkesliv innen Legemiddelindustrien.

Landbruket fortjener så absolutt å bli løftet fram. Med utsikten til gårdene Lo, Bø og Sygard Kongsli beskrives landbruks- og kulturhistorie fra Vinstra. Her omtales særpregede eldre driftsbygninger i gråsteinsmur. Fjøsene er stadig i bruk. Gammelt og nytt er forent på en fin måte, fordi nye robotfjøs er oppført i flukt med de gamle.

Til slutt beskrives et kulturhistorisk prosjekt fra gården Sletten i Bognelvdalen, Alta. En gammel badstue skal restaureres.
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/mor,-livet-mitt-og-utsikten.html

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Mor, livet mitt og utsikten

Copyright © Bjørn Loe 2022

Utgitt i samarbeid med Partner forlag,

et imprint i Ventura forlag AS

Sats og omslag: Kristian Kapelrud

Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.

Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia

1. opplag oktober 2022

ISBN 978-82-8402-015-0

Partner forlag AS

2312 Ottestad

post@venturaforlag.no

www.partnerforlag.no


Innhold

Forord ..................................................................................................................... 7

Slektskrønike – min mors familie ...................................................... 11

Christian Christensen – fra legepraksis til hospital .............. 25

Tilbakeblikk på skolegang og studier ............................................. 31

Løvens Kemiske Fabrik (Leo) – 18 strålende år ...................... 43

Schering Plough og senere fusjoner og oppkjøp

– gode og mindre gode erfaringer ................................................ 53

Kultur- og landbrukshistorie fra Vinstra ...................................... 59

Lo gard ................................................................................................................ 63

Bø gard ................................................................................................................ 71

Sygard Kongsli ............................................................................................... 77

Vatningsanlegg for Lo og Kongsli .................................................... 85

Hestepraksis på Sygard Kongsli ......................................................... 87

Etterord ............................................................................................................... 93


Om forfatteren

Bjørn Loe ble født i 1951

i Drøbak mens faren var

privat praktiserende dyrlege i

Vestby. De første seks årene

ble tilbragt i Vestby. Han

hadde barne år i Nord-Norge,

først i Vadsø i Finnmark, deretter

i Mosjøen på Helgeland.

Ungdoms årene ble tilbragt på

Vinstra i Gudbrands dalen.

Bjørn tok eksamen artium ved Gudbrandsdal

Gymnas i 1970. Deretter fulgte agronomutdanning

med blant annet et år på Vinterlandbruksskolen

i Oslo. Utover det har han et avbrutt veterinærstudium

fra Vest-Berlin og Oslo.

Yrkeslivet har han tilbragt i lege middelindustrien

med nesten 42 års fartstid. Han har

utelukkende arbeidet innenfor det veterinærmedisinske

fagområdet med hele landet som

virke område.

Pensjonistlivet blir tilbragt på Vinstra, hytta

på Sødorpfjellet, Eliløkken Sjøside, Børsa i

Skaun kommune og på gården Sletten i Bognelvdalen,

Langfjordbotn i Alta kommune.

I mars 2020 ble Bjørn pensjonist. Han ga i

2021 ut biografien Glimt fra et langt veterinærliv,

en skildring av hans far Bjørnar Loes veterinære

karriere. Interesse for historie har Bjørn alltid

hatt, og han har gitt bidrag til historiske årbøker

og tidsskrifter.

6 Mor, livet mitt og utsikten


Forord

D

u skal hedre din mor og din far står det i skriften. Min

forrige bok, «Glimt fra et langt veterinærliv», var en

biografi om min fars veterinærkarriere. Med min nye bok

vil jeg dvele ved ulike aspekt. Blant annet hadde min mor

en interessant familiebakgrunn som fortjener omtale. Og jeg

forteller om en slektning som emigrerte til USA, i 1888, og

etablerte en legepraksis som i dag er et kjempestort sykehus.

De færreste får vel satt tilstrekkelig pris på sine foreldre

mens de ennå lever – meg selv inkludert. Med mine to bøker,

mener jeg at jeg har rettet opp noe i dette.

Enkelte vil muligens stusse på bokas kryptiske tittel, men

boka er dedikert til min mor. Livet mitt representerer en form

for selvbiografisk regnskap.

Videre vil jeg formidle en ærlig selvbiografisk beskrivelse og

omtale av min skolegang og studier. Jeg avrunder boka med

noe jeg mener er helt unikt i Norge hva landbrukshistorie

angår med omtale av de gamle storgårdene Lo, Bø og Sygard

Kongsli på Vinstra. Det er i utgangspunktet driftsbygningen

på disse gardene som har fascinert meg. Etter hvert som jeg

Forord 7


skrev synes jeg også eiendommene rommer så mye annen historie

at jeg gjengir litt om det også.

Noen vil vel med bokas innhold kanskje savne en rød tråd,

men den er til stede. Det er på mange måter en reise gjennom

livet. For å ha utbytte av å lese denne boka er det ikke noen

betingelse å ha lest min forrige bok, men det kan være en

fordel fordi jeg vil være forsiktig med å gjenta meg selv.

Boka inneholder familiekrønike, selvbiografi og avrundes

med landbruks- og kulturhistorisk stoff. Human- og veterinærmedisinsk

historie, erfaringer fra et langt yrkesliv i legemiddelindustrien

krydres med hyllest til landbruksnæringen,

og de som med optimisme og pågangsmot tror på den.

Enkelte vil muligens synes at boka er sterkt farget av veterinærmedisin,

men til tross for manglende suksess grunnet

innsatsen i studier, har faget vært min hovedinteresse gjennom

hele reisen. Omtalen av legemiddelindustrien bygger på

min egne opplevelser og erfaringer. Samfunnets syn på den

industrien, får andre kommentere, jeg føler at det ikke vil være

riktig av meg. Etter 42 års beskjeftigelse i bransjen sitter jeg

vel i et glasshus. Bransjen har i hvert all gitt meg enormt med

kunnskap og erfaring etter alle disse årene.

Min egen skolegang, studier og erfaringer fra yrkeslivet er

beskrevet på en dønn ærlig måte. Utover det faglige jobben

har gitt meg, må jeg også være så ubeskjeden å si at mitt kjennskap

til Norges geografi, etter 42 år på kryss og tvers, er blitt

ganske så god. I utsikten fra mitt hus dominerer storgardene

Lo, Bø og Sygard Kongsli – det har inspirert meg.

Etter å ha gått over i pensjonisttilværelsen, så føler jeg at det

er på sin plass å fylle min tilværelse med minner og erfaring

jeg kan dele med andre. Det gjør jeg med denne boka.

I forbindelse med skriving av begge bøkene mine har jeg

gjenopptatt kontakt med gamle skolekamerater fra så vel

8 Mor, livet mitt og utsikten


Vadsø som Mosjøen. Det er hyggelig å konstatere at vi umiddelbart

er på bølgelengde til tross for 60 år siden flytting fra

Vadsø og 54 fra Mosjøen.

For ordens skyld gjør jeg leserne oppmerksom på at, navnet

til tross, så er det ikke noe slektsforhold mellom familien på

Lo gard og forfatteren.

En stor takk skylder jeg Tor Larsen for språklig bistand

og tekstbehandling, og Tommy Myran for det fotografiske

arbeidet med boka.

God lesning.

Forord 9


Sigrid Margrethe Loe (28. februar 1922 – 17. april 2002). Bildet er

fra feiringen av hennes 80-årsdag.

10 Mor, livet mitt og utsikten


Slektskrønike

– min mors familie

Min mors slektshistorie er etter min mening så interessant

at den fortjener omtale. Den har historie av så vel geistlig

som humanmedisinsk karakter.

Tragedier og drama i hennes liv skildres i det følgende:

Hennes fars triste skjebne som lenge var ukjent for forfatteren.

Historien om hennes grandonkel, legen Christian

Christensen som emigrerte til Wisconsin, er viet et eget kapittel.

Det gikk nok ikke like bra med alle som utvandret,

men han og hans kompanjong, legen Adolf Gundersen, satte

varige spor etter seg. Legepraksisen utviklet seg etter hvert til

et hospital under navnet Gundersen Health System som i dag

er velkjent og velrennomert.

Min mor Sigrid Margrethe, født Sæther, ble født 28.februar

1922 i Lødingen, Nordland av foreldrene Thora Margrethe

(Maggi) Kristensen (1896 – 1955) og Sigvald Sæther (1893

– 1932). Han var distriktslege og Maggi sykepleier utdannet

Slektskrønike – min mors familie 11


på Ullevål. Hennes familie stammet fra Fjære ved Grimstad,

og et eget kapittel i boka er viet en onkel av henne med en

spesiell historie.

Morfar var prestesønn. Hans far, min oldefar Ulrik Albert

Sæther (1845 – 1935), er til tross for at det ligger langt tilbake i

Min oldefar, sogneprest Ulrik Albert Sæther, 1845 – 1935.

12 Mor, livet mitt og utsikten


tid viet bred omtale på Wikipedia. Han var både lærer og prest

og startet sin karriere som lærer på Hammerfest borgerskole

i 1873. Neste skritt var som sogneprest i Karlsøy i Troms fra

1877 fram til 1882 da han ble utnevnt til sogneprest i Rollag

i Numedal. Her virket han til 1888 da han ble residerende

kapellan i Nes på Romerike. Her kom min morfar til verden.

I 1898 ble han sogneprest i Strandebarm i Hardanger. En

stilling han hadde til han tok avskjed i 1915. Som pensjonist

vikarierte han noe i Nes på Romerike. Morfar hadde sin oppvekst

og skolegang i Hardanger. Som en kuriositet nevnes at

jeg har hans lommeur i sølv som han fikk til konfirmasjon.

Etter en del reparasjoner fungerer det utmerket til tross for at

det er en god del over 100 år.

Morfar studerte medisin, og som nyutdannet lege ble han

beskikket i Statsråd av Kong Haakon den 7`nde og Statsminister

Gunnar Knutsen den 4. oktober 1919 som distriktslege

i Hamarøy i Nordland fra 1. januar 1920. Som ungt og nygift

par flyttet morfar og mormor langt mot nord. Bopel for

distriktslegen var den gang og mange år senere forfatteren

Knut Hamsuns hus, Skogheim. Denne eiendommen må ikke

forveksles med Hamsund hvor forfatteren hadde sin oppvekst.

Etter at Hamsun ble en etablert forfatter satt han for det meste

andre steder og skrev. Min eldste onkel – Albert Ulrik (1920

– 2000) oppkalt etter farfaren, men navnene i snudd rekkefølge,

ble født på Skogheim. Hamsuns frue, Marie, har og

født på Skogheim, og mange år senere den kjente nordnorske

forfatteren Herbjørg Wassmo (født 1942).

Etter ganske kort virke på Hamarøy flyttet den lille familien

over Vestfjorden til Lødingen. Der ble min mor og senere

en onkel født i henholdsvis 1922 og 1924.

Hensikten med stillingen i Nordland var sannsynligvis for

å opparbeide ansiennitet for å få distrikt i mer sentralt område.

Slektskrønike – min mors familie 13


Allerede i 1925 gikk flyttelasset til Børsa i Sør-Trøndelag

der han ble beskikket som distriktslege. Distriktet omfattet

Skaun kommune og kommunene Byneset og Leinstrand som

i dag ikke er egne kommuner lenger. I tillegg tilhørte og

Geitastrand av daværende Orkdal kommune distriktet. Her

virket han inntil sin tidlige bortgang i oktober 1932, bare 39

år gammel. Hans dødsfall vil jeg komme tilbake til senere.

Min mormor satt da igjen som ung enke på 36 år med tre

barn på 8, 10 og 12 år.

Min mor var 10 år da hun mistet sin far. Skolegangen var

naturligvis for lengst begynt, men jeg har bragt i erfaring at

de hadde en egen huslærer – såkalt guvernante. Hvorfor vet

jeg ikke, men det er klart at det i Børsa var vanlig skole.

Legen hadde tjenestebolig, og den måtte familien forlate.

Mormor tok med seg barna Albert, Sigrid og Sigvald og flyttet

til Bekkelagshøgda i Oslo. Velferdssamfunnet var ikke

utbygd i samme grad den gang, og familiens situasjon måtte

fortone seg uhyre vanskelig. Når man leser innholdet i brevet

fra Skifteretten angående oppgjøret av boet etter morfar, må

jeg si det er hjerteskjærende lesing. Mormor klarte seg imidlertid

bra og holdt familien samlet. De flyttet etterhvert til

Stabekk og senere til Neuberggata i Oslo.

På den tiden var barnas mulighet for utdanning i stor grad

avhengig av foreldrenes økonomi. Mor avla middelskoleeksamen

ved Stabekk kommunale Høiere Almenskole og deretter Otto

Treiders Handelsskole som det het den gang. Der lærte hun

blant annet noe som i dag sikkert er ukjent for mange – nemlig

stenografi. Det er skrift som ved hjelp av særskilte tegn og

forkortelser gjør det mulig å skrive med stor hastighet. De siste

som praktiserte dette var, meg bekjent, Stortingets referenter.

Dette var under 2. verdenskrig, og mor hadde noen korte

14 Mor, livet mitt og utsikten


arbeidsforhold – blant annet i et advokatfirma. Mine foreldre

traff hverandre gjennom felles bekjente i fars studietid, og

mor fulgte han fra starten av hans veterinærkarriere i Alta i

1944. Dermed ble det begynnelsen på hennes veg gjennom

livet: Snakk om å være forut for Tammy Wynettes låt «Stand

by your man» som kom i 1968. Mor ofret alt for mann og

familie, og far hadde aldri maktet å drive sin veterinærpraksis

uten hennes uvurderlige innsats. Det varierte fra telefonpass,

ekspedering av klienter på kontoret, vask og renhold av utstyr,

pakking av laboratorieprøver og ikke minst å ha maten på

bordet til regelmessige tider.

Livet skulle by på flere dramatiske og triste hendelser for

mor. Hun tok med seg en stor hemmelighet inn i døden – den

kommer jeg tilbake til.

Blant flere hendelser vil jeg starte med hennes eldste bror

Alberts bryllup i desember 1955. Familien vår var da bosatt i

Vestby, og selv om jeg bare var fire år, husker jeg godt hva som

skjedde. Vi ankom kirken og vielsen noe forsinket, og ble møtt

av en drosjesjåfør utenfor kirken. Han var naturligvis uvitende

om hvem vi var, bortsett fra at vi skulle i vielsen. Han utbrøt

imidlertid: «Dere har vel hørt om det triste som har skjedd»?

Dette var jo lenge før mobiltelefonens tid, så vi var uvitende.

Han kunne meddele at brudgommens mor var død – med

andre ord, min mormor var død. Et verre budskap og sjokk

kunne selvfølgelig ikke min mor ha fått. Det ble allikevel

bryllup, men selvsagt dempet feiring i min avdøde mormors

leilighet i Neuberggata.

Langt senere i livet, nærmere bestemt i 1977, opplevde

familien en ny stor sorg. Min eldste søster, Kari, ble alvorlig

syk og døde etter omtrent et halvt år sykeleie – bare vel 31 år

gammel. Dette var naturligvis et hardt slag, og tapet av Kari

preget mor resten av livet.

Slektskrønike – min mors familie 15


Som barn var man naturligvis nysgjerrig på hva som kom

over morfar, som til og med var lege, og døde ung – bare 39

år gammel. Noe svar fikk jeg aldri. Han var død, hvilket jeg

innfant meg med og sluttet etter hvert å spørre.

Det er imidlertid øyeblikk i livet man aldri glemmer. I

påsken 2002 ble mor alvorlig syk og innlagt på Lillehammer

Sykehus med lungebetennelse. Hun hadde vært i forholdsvis

god form og fylt 80 år en drøy måned tidligere den 28.

februar. Sykehusoppholdet førte ikke til bedring av helsetilstanden

og mor gikk bort den 17. april. Det er nå man tenker

tilbake på «Hvor var du da Brå brakk staven». I det vi forlot

sykehuset og gikk mot bilen fortalte far at morfar hadde tatt

sitt eget liv i oktober 1932. Denne hemmelighet hadde de

tydeligvis hatt en overenskomst om ikke å meddele før etter

hennes død. I ettertid kan man angre på alt man har uttrykt i

forbindelse med andres selvmord som blant annet uttrykk for

en egoistisk handling, men det var jo for sent å trekke tilbake

nå. Hvorvidt far kjente til metoden morfar brukte, er ukjent

for meg, men jeg tror ikke det. Men kirkebøker fra gamle

dager er digitalisert og nådeløs med hensyn til dødsårsak, og

ved gransking av kirkeboka fra «Børsa år 1932», fremgår det

at han tok selvmord ved «hængning». Til tross for at han var

sønn av en pensjonert sogneprest, som ennå levde, var morfar

ikke knyttet til noe trossamfunn. Han ble kremert i Trondheim,

og urnen ble satt på Vestre Gravlund i Oslo.

16 Mor, livet mitt og utsikten


Min mormor, mamma og min onkel Albert. Bildet er tatt på Lødingen

og må være fra 1922 eller 1923.

Slektskrønike – min mors familie 17


Beskikkelsesdokument fra Kongen i Statsråd for min morfar som distriktslege

i Hamarøy distrikt, Nordland.

18 Mor, livet mitt og utsikten


Boken skildrer Sigrid Loes

oppvekst og liv.

Her hedres en mor som var svært oppofrende for barn, mann og

ikke minst delaktig i sin manns veterinære yrkesliv. Beskrivelsen

av hennes slekt rommer så vel geistlighet som human medisinsk

historie fra Norge og Amerika.

Boken gir også et tilbakeblikk på Bjørn Loes skolegang, studier

og ikke minst hans 42 år lange yrkesliv innen Legemiddelindustrien.

Landbruket fortjener så absolutt å bli løftet fram. Med utsikten

til gårdene Lo, Bø og Sygard Kongsli beskrives landbruks- og

kulturhistorie fra Vinstra. Her omtales særpregede eldre driftsbygninger

i gråsteinsmur. Fjøsene er stadig i bruk. Gammelt og

nytt er forent på en fin måte, fordi nye robotfjøs er oppført i flukt

med de gamle.

Til slutt beskrives et kulturhistorisk prosjekt fra gården Sletten

i Bognelvdalen, Alta. En gammel badstue skal restaureres.

WWW.PARTNERFORLAG.NO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!