Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
k n u t langeland<br />
<strong>Historier</strong> <strong>om</strong> <strong>ugress</strong><br />
Planter til nytte og glede<br />
pax forlag, oslo 2023
© pax forlag 2023<br />
<strong>om</strong>slag: akademisk publisering<br />
trykk: print best oü, estland<br />
printed in estonia<br />
isbn 978-82-530-4259-6<br />
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Innhold<br />
11 Forord<br />
13 Ugress<br />
25 Herbarium – plantene forteller<br />
29 Ryllik<br />
Achillea millefolium<br />
35 Nyseryllik<br />
Achillea ptarmica<br />
39 Skvallerkål<br />
Aegopodium podagraria<br />
43 Kveke<br />
Agropyron repens syn. Elymus repens ssp.<br />
repens syn. Elymus repens, syn. Elytrigia<br />
repens<br />
47 Løkurt<br />
Alliaria petiolata<br />
51 Ramsløk<br />
Allium ursinum<br />
55 Hvit gåsebl<strong>om</strong><br />
Anthemis arvensis syn. Cota arvensis<br />
59 Hundekjeks<br />
Anthriscus sylvestris<br />
63 Burot<br />
Artemisia vulgaris<br />
69 Floghavre<br />
Avena fatua<br />
73 Flikbrønsle<br />
Bidens tripartita<br />
77 Ormrot<br />
Bistorta officinalis syn. Polygonum bistorta<br />
81 Stolt henrik<br />
Blitum bonus-henricus syn. Chenopodium<br />
bonus-henricus<br />
85 Russekål<br />
Bunias orientalis<br />
89 Soleiehov – bekkebl<strong>om</strong><br />
Caltha palustris<br />
93 Ugressklokke<br />
Campanula rapunculoides<br />
97 Gjetertaske<br />
Capsella bursa-pastoris<br />
101 Engkarse<br />
Cardamine pratensis<br />
105 Krusetistel<br />
Carduus crispus<br />
109 Geitrams<br />
Epilobium angustifolium<br />
syn. Chamaenerion angustifolium<br />
113 Meldestokk<br />
Chenopodium album<br />
117 Åkertistel<br />
Cirsium arvense<br />
121 Hvitbladtistel<br />
Cirsium heterophyllum<br />
125 Åkervindel<br />
Convolvulus arvensis<br />
131 Gul gåsebl<strong>om</strong><br />
Cota tinctoria syn. Anthemis tinctoria<br />
135 Kornbl<strong>om</strong><br />
Cyanus segetum syn. Centaurea cyanus<br />
139 Gulrot<br />
Daucus carota<br />
143 Åkersnelle<br />
Equisetum arvense<br />
147 Skogsnelle<br />
Equisetum sylvaticum
151 Åkervortemelk<br />
Euphorbia helioscopia<br />
155 Vårkål<br />
Ficaria verna syn. Ranunculus ficaria<br />
159 Mjødurt<br />
Filipendula ulmaria<br />
163 Jordrøyk<br />
Fumaria officinalis<br />
167 Kvassdå<br />
Galeopsis tetrahit<br />
171 Peruskjellfrø<br />
Galinsoga parviflora<br />
175 Klengemaure<br />
Galium aparine<br />
179 Korsknapp<br />
Glech<strong>om</strong>a hederacea<br />
183 Bulmeurt/villrot<br />
Hyoscyamus niger<br />
189 Landøyda<br />
Jacobaea vulgaris syn. Senecio jacobaea<br />
193 Lyssiv<br />
Juncus effusus<br />
197 Dauvnesle<br />
Lamium album<br />
201 Prestekrage<br />
Leucanthemum vulgare<br />
205 Torskemunn, lintorskemunn<br />
Linaria vulgaris<br />
209 Svimling<br />
Lolium temulentum<br />
213 Kamillebl<strong>om</strong><br />
Matricaria cham<strong>om</strong>illa, syn. M. recutita<br />
217 Åkermynte<br />
Mentha arvensis<br />
221 Åkerforglemmegei<br />
Myosotis arvensis<br />
225 Kornvalmue<br />
Papaver rhoeas<br />
229 Groblad<br />
Plantago major<br />
235 Tungras<br />
Polygonum aviculare<br />
239 Mattemure/gåsemure<br />
Potentilla anserina syn. Argentina anserina<br />
243 Blåkoll<br />
Prunella vulgaris<br />
247 Engsoleie, smørbl<strong>om</strong>st<br />
Ranunculus acris<br />
251 Krypsoleie<br />
Ranunculus repens<br />
255 Engsyre<br />
Rumex acetosa, småsyre – Rumex acetocella<br />
261 Høymol<br />
Rumex longifolius<br />
265 Engsmelle<br />
Silene vulgaris<br />
269 Åkersennep<br />
Sinapis arvensis<br />
273 Veisennep<br />
Sisymbrium officinale<br />
277 Svartsøtvier<br />
Solanum nigrum<br />
281 Åkerdylle<br />
Sonchus arvensis<br />
285 Åkersvinerot<br />
Stachys palustris<br />
289 Vassarve<br />
Stellaria media<br />
293 Reinfann<br />
Tanacetum vulgare<br />
297 Løvetann<br />
Taraxacum officinale-gruppen<br />
303 Pengeurt<br />
Thlaspi arvense<br />
307 Hestehov<br />
Tussilago farfara<br />
311 Stornesle<br />
Urtica dioica<br />
315 Litteratur, kilder og bilder<br />
10
Forord<br />
Nysgjerrighet og begeistring preger denne boken på mange måter.<br />
Selv har jeg vært nysgjerrig på biologi, og særlig botanikk, i hele mitt<br />
liv. Jeg vokste opp i et hjem med kunnskap og interesse for planter,<br />
hvor min far engasjerte seg allerede i mine første forsøk på å presse planter.<br />
Senere gikk jeg på Frogner realskole og gymnas, der Asbjørn Hagen var en<br />
legendarisk lærer i naturfag. Han oppmuntret gjerne til selvstudier utover<br />
skolens pensum.<br />
To bokverk var tidlig i livet svært inspirerende for meg. Det første var Norges<br />
planter av Knut Fægri, den andre var Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg.<br />
Begge forfatterne formidler begeistring og kunnskap, og jeg er glad for å gi noen<br />
av deres kunnskaper videre i denne boken. I det hele tatt bygger mitt arbeid<br />
på kunnskapen til mange av arbeidene til fagfolk gjenn<strong>om</strong> mange hundre og<br />
tusen år. Nysgjerrighet og begeistring fikk dem til å samle kunnskaper <strong>om</strong> planter<br />
og plantebruk og nedfelle dette på en slik måte at det ble bevart til senere<br />
generasjoner.<br />
Et arbeidsstipend fra Det faglitterære fond gjorde det mulig å fordype seg i<br />
et tema s<strong>om</strong> lenge har interessert meg: bruken av planter og plantenes kulturhistorie.<br />
Hvordan har plantene forflyttet seg sammen med åkerbruket gjenn<strong>om</strong><br />
Europa de siste 10 000 årene, og hvilke tradisjoner er knyttet til de ulike plantene?<br />
For å finne svarene på dette, måtte jeg til de virkelig gamle skriftene.<br />
Under et studieopphold i Athen fikk jeg hjelp og støtte av Det norske institutt<br />
i Athen og The Nordic Library, gjenn<strong>om</strong> dem ble jeg også akkreditert til<br />
Blegen Library ved American School of Classical Studies at Athens. Der fikk<br />
jeg se, og studere, alt det de hadde av gamle skrifter. Jeg må virkelig få takke for<br />
den begeistring og hjelps<strong>om</strong>het de utviste for mitt prosjekt. En annen studiereise<br />
gikk til London og The Wellc<strong>om</strong>e Library, en av verdens største samlinger<br />
av faglitteratur og bilder. Også der fikk jeg hjelp til å studere det s<strong>om</strong> har vært<br />
skrevet <strong>om</strong> plantenes medisinske virkning.<br />
11
Når vi først er inn<strong>om</strong> medisinsk bruk av urter, vil jeg gjøre oppmerks<strong>om</strong> på at<br />
dette verken er en legebok eller ment s<strong>om</strong> rådgivning innen alternativ medisin.<br />
Konsulter alltid en lege før du prøver ut nye urter mot sykd<strong>om</strong>.<br />
Jeg har vært perifert tilknyttet miljøet ved Naturhistorisk museums samlinger<br />
på Tøyen. Jeg vil i den forbindelse spesielt få takke Eirik Ringdal, s<strong>om</strong> har vært<br />
min diskusjonspartner når det gjelder herbarier, og s<strong>om</strong> var den s<strong>om</strong> først ga<br />
meg tilgang til universitetets samling av herbarieark. Ved Norges Miljø- og<br />
biovitenskapelige universitet har jeg all grunn til å takke den allvitende Even<br />
Bratberg, optimistisk og hjelps<strong>om</strong>, og Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg, professor<br />
og forsker innen biovitenskap.<br />
Da teksten var skrevet og fotografiene var tatt, fikk jeg god hjelp av Anders<br />
Often, botaniker ved Norsk institutt for naturforskning, til å kvalitetssikre<br />
teksten, og Vibekke Vange, førstelektor i botanikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelig<br />
universitet og bestyrer av Ringve botaniske hage i Trondheim, til<br />
å gå gjenn<strong>om</strong> bildematerialet. Tusen takk!<br />
En bok skal også utgis. Det vil skje på Pax Forlag, der jeg ble tatt godt imot<br />
svært tidlig i mitt prosjekt. Takk til dere! Uten dere hadde det ikke blitt noen<br />
bok.<br />
Jeg ønsker i denne boken å formidle at <strong>ugress</strong> er kulturplanter og verdifulle i<br />
tillegg til å være til bryderi i hagebruk og landbruk. Ugresset har kvaliteter s<strong>om</strong><br />
kan bli viktige i en fremtid med klimaforandringer. Kjære leser, jeg håper at jeg<br />
med denne boken kan vekke din nysgjerrighet og begeistring for botanikk og<br />
<strong>ugress</strong>.<br />
12
28
Ryllik<br />
Achillea millefolium<br />
Ryllik er en plante de fleste kjenner. Den vokser villig i enger, veikanter,<br />
skråninger og på beitemark. Bl<strong>om</strong>stene sitter i en tett,<br />
gråhvit halvskjerm på en opprett bl<strong>om</strong>sterstengel s<strong>om</strong> blir 20–60<br />
centimeter høy. Ved bakken har den en grågrønn bladrosett av finflikete<br />
blader. Bl<strong>om</strong>strings tiden er juni til september. Ryllik formerer seg med både<br />
frø og korte rotskudd. Ryllikfrø spirer i de øverste to centimeter av jorden.<br />
Ligger de dypere, kan de ligge lenge i dvale til de k<strong>om</strong>mer opp til overflaten<br />
igjen og vil spire.<br />
Ryllik er slett ikke bare et <strong>ugress</strong>. Faktisk har den fra svært gammel tid og<br />
helt opp til i dag hatt et godt ren<strong>om</strong>mé s<strong>om</strong> legeurt og er <strong>om</strong>talt i mange gamle<br />
legeskrifter fra Kina, Midtøsten og Hellas, også her i Norden. Det har vist seg at<br />
det virks<strong>om</strong>me stoffet chamazulen har bakteriedrepende effekt. Det er stort sett<br />
de medisinske virkningene den blir brukt for, men den samles også s<strong>om</strong> teurt<br />
og for duftens skyld.<br />
Ryllik er en virkelig verdensborger og vokser i de fleste land på den nordlige<br />
halvkule. Opprinnelig var den viltvoksende i noen land i Europa og Asia og ble<br />
tidlig spredt s<strong>om</strong> <strong>ugress</strong> med det aller første jordbruket, men også med hensikt<br />
s<strong>om</strong> legeurt og s<strong>om</strong> fôr til husdyr. Slik er den også k<strong>om</strong>met til Australia og New<br />
Zealand.<br />
En vanlig variant av navnet ryllik har vært røllik, eller røllike på dansk. I<br />
Rogaland har den flere steder vært kalt hardhaus fordi stengelen står stiv og<br />
strunk hele vinteren. Det botaniske slektsnavnet Achillea er gammelt og skal<br />
opprinnelig ha vært knyttet til sagnhelten Akilles, s<strong>om</strong> ifølge gresk mytologi<br />
brukte ryllikblader til å hele soldatenes sår under krigen ved Troja.<br />
I middel alderen ble ryllik kalt millefolium, eller tusenblad, av botanikerne på<br />
grunn av de svært findelte bladene, et navn s<strong>om</strong> den svenske botanikeren Carl<br />
von Linné videreførte s<strong>om</strong> artsepitet. Linné satte opp et system der planter s<strong>om</strong><br />
er like i bygning og egenskaper er regnet s<strong>om</strong> én art. Nært beslektede arter er<br />
samlet i en planteslekt. Et vitenskapelig plantenavn består vanligvis av to ledd.<br />
29
Det første er slektsnavnet, s<strong>om</strong> skrives med stor forbokstav, og det andre er det<br />
såkalte artsepitetet, og det skrives med liten forbokstav.<br />
De medisinske egenskapene s<strong>om</strong> ryllik blir tillagt, er de samme i mange<br />
forskjellige kulturer. Linné forteller at ryllik har vært kalt Herba militaris fordi<br />
sårede soldater har brukt den til å lege alle slags sår. Den greske botanikeren,<br />
og forfatteren av det klassiske verket De materia medica, Dioskorides, var også<br />
feltlege i den r<strong>om</strong>erske hæren. Der foreskrev han at hver soldat skulle ha ryllik<br />
s<strong>om</strong> en første sårhjelp i sin personlige utrustning. Det kan vi lese i Robert T.<br />
Gunthers oversettelse av Dioskorides tekster, The Greek Herbal of Dioscorides,<br />
fra 1934. Det var vanlig å koke grøt av friske eller tørkete urter og legge på nye<br />
eller gamle sår. Dette skal ha vært så virks<strong>om</strong>t at her i Norden hadde skogsarbeidere<br />
og andre arbeidsfolk med seg tørkete blader i tilfelle de ble skadet. Av<br />
den grunn ble den av mange kalt tømmermannsurt. Fra samene i Nord-Sverige<br />
fortelles det at de samler ryllikbl<strong>om</strong>ster i store kar og knuser til en bløt masse.<br />
Væsken s<strong>om</strong> da kan presses ut, er et utmerket sårmiddel.<br />
Annemarta Borgen forteller i Urtehagen på Knatten fra 1973 <strong>om</strong> flere tilfeller<br />
av avhogne fingre s<strong>om</strong> ble satt på plass igjen og vokste fast ved hjelp av<br />
ryllik blader. Og Linné forteller i sin Örtabok 1725 <strong>om</strong> en nese s<strong>om</strong> var nesten<br />
avhugget. Da la man blader av ryllik knust i litt rødvin på sårflaten og festet<br />
nesen inntil igjen. Den grodde da fast uten arr. Linné forteller videre at ryllik<br />
kan mer enn å lege sår; den vil starte neseblod hvis man putter et blad opp i<br />
nesen, og kalles av den grunn nesegras. Dette er et navn s<strong>om</strong> også er godt kjent i<br />
Norge, og Borgen skriver i sin bok at hun benyttet dette ryllikknepet for å slippe<br />
å gå på skolen eller for å bli sendt hjem midt i skoledagen.<br />
Ryllik har også noen steder i Norge vært brukt s<strong>om</strong> smakstilsetning, gjerne<br />
i pølser og i blodmat, og har da ofte vært kalt pylsekrydde. Bladene har også<br />
vært brukt til å sette en besk smak på brennvin og øl. Til pølser og annen fet<br />
mat skal det gjerne serveres en litt besk dram for å sette i gang fordøyelsen.<br />
Men Linné forteller at øl og brennevin lagd med ryllik må drikkes med forsiktighet<br />
fordi man blir yr og gal og får hodepine etterpå. For mer edruelig bruk<br />
anbefales te. Da har bladene vært samlet og tørket <strong>om</strong> s<strong>om</strong>meren til bruk <strong>om</strong><br />
vinteren. Teen skal ha vært god mot forkjølelse, magesmerter og hodepine.<br />
Mange steder i landet forteller lokalnavn s<strong>om</strong> tebl<strong>om</strong>st (Agder, Telemark og<br />
Buskerud) eller ølkong eller ølkall (Trøndelag og Nordland) <strong>om</strong> bruken s<strong>om</strong><br />
smakstilsetning.<br />
Ryllik har også vært ansett for å være en god duftplante. Noen syntes at<br />
duften minnet <strong>om</strong> kanel og kalte den kanelbl<strong>om</strong>st (Vestfold og Asker). Tørkete<br />
bl<strong>om</strong>ster ble lagt på varme ovner for å skape god lukt i r<strong>om</strong>met. De tørkete<br />
30
31
l<strong>om</strong>stene har også vært brukt s<strong>om</strong> tobakkserstatning, s<strong>om</strong> oftest røkt i pipe.<br />
Det skulle i tillegg til gleden ved å røyke også kurere astma.<br />
Også s<strong>om</strong> innvortes legemiddel har planten vært verdifull. Uttrekk og<br />
destillert rylliksprit skal kunne kurere indre blødninger. Ryllik inneholder<br />
stoffer s<strong>om</strong> chamazulen og eukalyptol, s<strong>om</strong> har betennelsesdempende virkning,<br />
og bitterstoffet achillein. Disse stoffene har vært virks<strong>om</strong>me ved mange slags<br />
bruk, blant annet trukket ut med alkohol. Millefoliedråper har vært et vanlig<br />
legemiddel i mange land, og følgende oppskrift er oppgitt av Conrad Quensel i<br />
Svensk botanik fra 1805: Nyutsprungne bl<strong>om</strong>ster plukkes og legges på en flaske.<br />
Godt brennevin fylles til så det dekker bl<strong>om</strong>stene. Flasken proppes, oppbevares<br />
i skyggen og ristes av og til i tre–fire uker. Deretter siles innholdet, og dråpene<br />
oppbevares på flaske. En liten skje med millefoliedråper var gunstig for fordøyelsen.<br />
Ellers ble dråpene brukt utvortes mot gikt og revmatisme. K<strong>om</strong>presser<br />
av lin fuktet med millefoliedråper ble lagt på sår.<br />
32
En s<strong>om</strong> var svært interessert i ryllik, var Henrik Wergeland. I skriftet med<br />
den lange og klingende tittelen Den norske Bondes nyttige Kundskab <strong>om</strong> de Læge,<br />
Farve-, Garve-, samt Gift-Planter, der voxe paa hans Jord fra 1831 oppgir han at<br />
ryllik er styrkende og krampestillende og brukes mot brystsvakhet, krampe i<br />
underlivet og magesmerter. Avkok av planten kan også brukes til vask av skabbete<br />
kyr. Wergeland forteller også <strong>om</strong> bruken av ryllik til øl, te og tobakk. Ved<br />
tannverk tygges friske røtter, og etterpå skylles munnen med eddik. Så skriver<br />
han at bl<strong>om</strong>stene kunne selges til apotekene. Her var det altså penger å tjene<br />
rundt 1830!<br />
I Storbritannia har de mange av de samme tradisjonene knyttet til ryllik<br />
s<strong>om</strong> sårplante s<strong>om</strong> hos oss i Norden, ved at det ble hevdet at den kunne stanse<br />
blødninger og virket antiseptisk. I tillegg er planten tillagt flere overnaturlige<br />
egenskaper. Ryllik var en klassisk plante i brudebuketten, og det ble sagt at<br />
et par s<strong>om</strong> spiste litt ryllik i forbindelse med bryllupsmiddagen, ville holde<br />
sammen i minst syv år. Ryllik har også vært tillagt særlige krefter i forbindelse<br />
med sankthans. Hvis planten ble hengt opp i oppholdsr<strong>om</strong> og stall og fjøs på<br />
sankthansnatten, beskyttet den mot trolld<strong>om</strong>. De s<strong>om</strong> bar den på seg, var også<br />
beskyttet. Det var vanlig å henge den over vuggen for å beskytte små barn. Hvis<br />
man holdt en bukett blader av ryllik og nesle hånden, ble man kvitt all frykt og<br />
farlige tanker. I Irland derimot var ryllik en plante s<strong>om</strong> hekser kunne benytte<br />
seg av for å utøve magi.<br />
Jacob Nicolai Wilse interesserte seg også for ryllik og har skrevet <strong>om</strong> denne<br />
i sitt verk Physisk, oecon<strong>om</strong>isk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield<br />
(1779–80). Her skriver han at han hadde lagt merke til at noen planter har bl<strong>om</strong>ster<br />
s<strong>om</strong> er svakt purpurfargete, og undret seg over disse. Det er ikke så uvanlig<br />
at enkelte viltvoksende planter har bl<strong>om</strong>ster i litt avvikende farger. Noen har<br />
brukt disse i et foredlingsarbeid, så i dag finnes det en hel serie med hagerylliker<br />
i et spekter av vakre pastellfarger.<br />
33
318
319
Noen planter vokser på feil sted. Andre<br />
planter er vakre, men så livskraftige at de<br />
ikke slipper til andre vekster. Enkelte planter<br />
liker vi ikke utseende på, så vi fjerner dem. Alle har de<br />
det til felles at vi betrakter dem s<strong>om</strong> <strong>ugress</strong>.<br />
I dag, i en verden hvor menneskeskapte klimaendringer<br />
truer verdens matsikkerhet og artsmangfoldet<br />
på kloden, må vi jobbe aktivt for et mer variert<br />
planteliv. I denne boken slår planteentusiast Knut<br />
Langeland et slag for noen av våre mest trofaste, og<br />
iblant uønskede, vekster i planteriket, deres bruks<strong>om</strong>råder<br />
og kultur historie.<br />
Plantene presenteres med herbarieark fra samlingen<br />
ved Naturhistorisk museum i Oslo, sammen med forfatterens<br />
egne fotografier. Boken inneholder også en<br />
lettfattelig inn føring i hvordan du lager et herbarium<br />
– gjerne av <strong>ugress</strong>planter. Til glede for en selv og for<br />
k<strong>om</strong>mende generasjoner.