Historier om ugress

Det første er slektsnavnet, som skrives med stor forbokstav, og det andre er det
såkalte artsepitetet, og det skrives med liten forbokstav.
De medisinske egenskapene som ryllik blir tillagt, er de samme i mange
forskjellige kulturer. Linné forteller at ryllik har vært kalt Herba militaris fordi
sårede soldater har brukt den til å lege alle slags sår. Den greske botanikeren,
og forfatteren av det klassiske verket De materia medica, Dioskorides, var også
feltlege i den romerske hæren. Der foreskrev han at hver soldat skulle ha ryllik
som en første sårhjelp i sin personlige utrustning. Det kan vi lese i Robert T.
Gunthers oversettelse av Dioskorides tekster, The Greek Herbal of Dioscorides,
fra 1934. Det var vanlig å koke grøt av friske eller tørkete urter og legge på nye
eller gamle sår. Dette skal ha vært så virksomt at her i Norden hadde skogsarbeidere
og andre arbeidsfolk med seg tørkete blader i tilfelle de ble skadet. Av
den grunn ble den av mange kalt tømmermannsurt. Fra samene i Nord-Sverige
fortelles det at de samler ryllikblomster i store kar og knuser til en bløt masse.
Væsken som da kan presses ut, er et utmerket sårmiddel.
Annemarta Borgen forteller i Urtehagen på Knatten fra 1973 om flere tilfeller
av avhogne fingre som ble satt på plass igjen og vokste fast ved hjelp av
ryllik blader. Og Linné forteller i sin Örtabok 1725 om en nese som var nesten
avhugget. Da la man blader av ryllik knust i litt rødvin på sårflaten og festet
nesen inntil igjen. Den grodde da fast uten arr. Linné forteller videre at ryllik
kan mer enn å lege sår; den vil starte neseblod hvis man putter et blad opp i
nesen, og kalles av den grunn nesegras. Dette er et navn som også er godt kjent i
Norge, og Borgen skriver i sin bok at hun benyttet dette ryllikknepet for å slippe
å gå på skolen eller for å bli sendt hjem midt i skoledagen.
Ryllik har også noen steder i Norge vært brukt som smakstilsetning, gjerne
i pølser og i blodmat, og har da ofte vært kalt pylsekrydde. Bladene har også
vært brukt til å sette en besk smak på brennvin og øl. Til pølser og annen fet
mat skal det gjerne serveres en litt besk dram for å sette i gang fordøyelsen.
Men Linné forteller at øl og brennevin lagd med ryllik må drikkes med forsiktighet
fordi man blir yr og gal og får hodepine etterpå. For mer edruelig bruk
anbefales te. Da har bladene vært samlet og tørket om sommeren til bruk om
vinteren. Teen skal ha vært god mot forkjølelse, magesmerter og hodepine.
Mange steder i landet forteller lokalnavn som teblomst (Agder, Telemark og
Buskerud) eller ølkong eller ølkall (Trøndelag og Nordland) om bruken som
smakstilsetning.
Ryllik har også vært ansett for å være en god duftplante. Noen syntes at
duften minnet om kanel og kalte den kanelblomst (Vestfold og Asker). Tørkete
blomster ble lagt på varme ovner for å skape god lukt i rommet. De tørkete
30