LES dokumEntar LES dokumEntar j.m.g. LE cLEzio diEgo & frida i 2008 fikk den franske forfatteren jean-marie gustave Le clézio nobels litteraturpris. han har ikke bare skrevet romaner, men også strålende sakprosabøker. En av dem er diEgo og frida, som handler om to mennesker utenom det vanlige. Det handler om den meksikanske maleren Diego Rivera og den meksikanske malerinnen Frida Kahlo. Diego og Frida er en bok om dette berømte paret. Deres forelskelse og samarbeid, ekteskap og konflikter, livsglede og lidelse -- og død. Det er en sterk historie. Den begynner med at den 15 år gamle Frida oppsøker den allerede berømte maleren. Til tross for at han allerede er gift, har hun fortalt sine venner at hun skal gifte seg med denne busemannen, som Le Clézio kaller ham. Det skjer likevel først etter deres andre møte åtte år senere. De utgjør et umake par. Diego er over tyve år eldre enn Frida. Han er stor og tykk, og blant venner kalles han kvinne-eteren. Hun er vever og invalidisert etter en trafikkulykke. Det som binder dem sammen, er deres felles ønske om å revolusjonere kunsten og livet. Le Clézio finner kilden til deres uvanlige og ville livsstil i deres indianske bakgrunn. Diego ble født av foreldre med europeisk bakgrunn, men hans amme var indianer. Frida ble født av indianske foreldre – og gjennom hele boken viser Le Clézio hvordan det indianske preget deres liv, samliv og deres kunst, som ifølge forfatteren rommer diEgo & frida ISBN: 9788202313050 Kr: 329,- Oversetter: Tom Lotherington en form for skjønnhet og lidelse vi europeere har vasnkelig for å forstå. Diego og Frida er derfor også en bok om Le Clézios orientering mot mennesker utenfor den vestlige kulturen og viser hans evne som forfatter til å skildre og reflektere over alle dem som opplever verden på en annen måte enn oss – europeere. utdrag fra boka: j.m.g LE cLézio ble født i 1940 i Nice og er en av Frankrikes mest leste forfattere. I 2008 fikk han Nobelprisen i litteratur. I 1928, mens Diego arbeider på freskene som Undervisningsdepartementet har bestilt, noen mørke malerier inspirert av den tragiske tyngden i den russiske revolusjon, ser han fra toppen av stillaset «en ung jente på atten år omtrent. Hun hadde en vakker, nervøs kropp, og fine ansiktstrekk. Håret var langt, og de tette øyenbrynene vokste sammen ved neseroten, som vingene på en svarttrost, to svarte buer over et par ekstraordinære, brune øyne,» og han kjenner ikke igjen barnet som en gang utfordret ham i auditoriet. […] Diego kan ikke unngå å bli betatt av denne dristigheten, denne sterke viljen i en så lett og vever kropp, og av denne tvingende flammen i det mørke blikket som fester seg på ham. Han klatrer sakte ned fra stillaset, han går mot henne. Han kjenner henne ikke igjen med det samme, for disse fem årene, som gikk så fort for denne mannen på førtito år, har vært lange og tunge for Frida, de har gjort en ungpike til kvinne. Men så plutselig, mens hun forteller om det hun maler, om sitt ønske om å leve et kunstnerliv, klarner hukommelsen: Det er jo henne, den merkelige, småfrekke jenta, hun som utfordret hans daværende ledsagerske Lupe Marín med blikket, allerede som en rivalinne, som hadde provosert henne og holdt stand mot henne, til de grader at Lupe, sitt oppfarende temperament til tross, var blitt satt ut og ikke hadde klart å avholde seg fra å si, med en liten latter som betydde at hun ga seg: «Se på den jentungen! Liten som hun er, og så er hun ikke redd for en stor og sterk kvinne som meg.» 4 cappelen damm • mai, juni og juli 2010 cappelen damm • mai, juni og juli 2010 5 LES dokumEntar