Sikkerhet 2023 1_Totalberedskap

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 1/2023 

TEMA: 

TOTALBEREDSKAP

Avgjørende øvelser 

Det har aldri vært 

enklere å bli lurt 

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i 

krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget 

av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller 

interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av 

andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser. 

tenkbyra.no 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har et unikt ståsted for valg av 

sakene vi dekker i bladet og på 

sosiale medier. I 2022 var vi på over 

250 tilsyn, holdt kurs for over 200 

personer og hadde 300 deltakere 

på Industrivernkonferansen 2022. 

I tillegg har vi daglig kontakt med 

enkeltpersoner fra industrien per 

e-post og telefon. I forbindelse med 

innholdsutviklingen til Sikkerhet og 

sosiale medier har vi i tillegg omfattende 

kontakt med øvrige deler 

av redningstjenesten og de beredskapsfaglige 

miljøene i alle lag av 

samfunnet. Vi mener vi kan være en 

viktig bidragsyter i både det lokale og 

nasjonale beredskapsarbeidet 

i Norge. 

HAR VI HULL 

I BEREDSKAPEN? 

Vi ønsker å fremheve hvordan industrivernet 

lokalt kan bidra til et robust 

beredskapssystem. For å sikre at vi 

ikke har for mange «Tordenskjolds 

soldater» har vi begynt å kartlegge 

hvor mange industrivern som 

eventuelt må avgi sine ressurser til 

Sivilforsvaret, Heimevernet og/eller 

deltidsbrannvesen ved større hendelser. 

Normalt er dette bare positive 

dobbeltroller siden det skaper felles 

kunnskap om hverandres ressurser 

og behov som gir bedre samvirke. 

Ved større og mer langvarige kriser 

vil dette derimot kunne bety at det 

blir «hull» i beredskapen. Dette 

var et av flere tema vi tok opp med 

Total beredskapskommisjonen en 

tid tilbake. Vi er spente på hva både 

denne kommisjonen og Forsvarskommisjonen 

legger frem nærmere 

sommeren, og vi har fulgt opp begge 

kommisjonene med innspill. 

ØVELSER ER ROTEN 

TIL ALT GODT 

Øvelser er et sentralt tema for oss 

som følger opp industrivernet i hele 

landet. Manglende planlegging og 

gjennomføring av øvelser er den 

største grunnen til avvik på våre 

tilsyn. Dette har ikke blitt bedre av 

pandemi-årenes unntakstilstand 

når det gjaldt mulighet til å samles 

og møtes. De beste øver jevnlig. Da 

får de sjekket ut kvalifikasjonene til 

alle som er med i industrivernet. De 

får verifisert at varslingssystemene 

fungerer og at de er organisert 

riktig. Industrivernpersonellet blir 

kjent med utstyret de skal bruke og 

får sjekket at utstyret er i orden og 

fungerer som det skal. Alt dette går 

de som ikke øver glipp av. 


mener øvelser er avgjørende for å 

sikre effektiv egenberedskap. Planene 

for øvelser må være satt opp slik at 

alle i industrivernet får deltatt på 

det antall øvelser forskriften krever 

– som et minimum. Vi forventer at 

det øves på de aktuelle uønskede 

hendelsene i den enkelte virksomhet. 

Hver øvelse må også følges opp ved 

at den evalueres for å lære av feil eller 

forbedre det som allerede er bra. 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Terje Skåre 

INSPIRASJON, 

INFORMASJON OG TIPS 

TIL ALLE BEREDSKAPS 

INTERESSERTE 

I denne utgaven av Sikkerhet håper 

vi du vil finne inspirasjon og nyttige 

tips. Husk at du også finner bladet 

tilgjengelig digitalt på nso.no. Der 

vil du også finne mye annen nyttig 

informasjon. Det finner du også på 

våre sosiale medieplattformer. Vårt 

mål er å gjøre industrivernpersonellet 

i Norge bedre i stand til å ta vare på 

sine kollegers liv og helse, miljøet og 

sin egen arbeidsplass hvis noe går 

galt. Med godt og systematisk arbeid 

bidrar også gode industrivern med 

god forebyggende effekt. Særlig vil 

evaluering av gode, relevante øvelser 

gi verdifull innsikt som kan brukes 

for å forebygge både store og små 

hendelser. 

God øvelse og god lesning! 

Knut Oscar Gilje 

Sikkerhet 01/2023 

3

TEMA: TOTALBEREDSKAP 

Innhold 

REDAKTØREN HAR ORDET 

Totalberedskap 

Leder.............................................................................. 3 

Redaktør......................................................................... 5 

Industrivernet er en ressurs ............................................ 6 

Antall industriverninnsatser 2022.................................. 15 

Samvirkeøvelse i Narvik................................................ 16 

Hvordan ta vare på kalde kollegaer som er skadet ...... 22 

Tidsbesparende med gode logger ............................... 24 

Intern konkurranse er bra!............................................. 26 

Nettverksmøte for Trøndelags-forumet ........................ 28 

Gikk bredt til verks........................................................ 32 

Hvordan motivere industrivernet................................... 35 

Standardisering skal gi bedre førstehjelpsopplæring ... 40 

Brannbil fra industrivernet doneres til Ukraina ............ 43 

Brannforebyggere har høyere kreftrisiko ...................... 44 

Gevinsten av systematisk debriefing............................. 46 

Beredskapsforum Tranby & Omegn ............................ 50 

SIKKERHET 

1/2023 Årgang 69 

ISSN 0805 – 0680 

Opplag: 3000 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Trykk: 07 Media 

Tilrettelegger for distribusjon: Akershus Reklame Team as – art-as.no 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 90 10 03 33, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/ 

Instagram: @industrivernet 

E-post: ekl@nso.no 

Redaksjon: Karoline Kathrine Åbyholm og Elizabeth Kvie Lundevall. 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: Hjalmar Larssen i Rema Distribusjon Norge AS 

Hva skal til for å lykkes ................................................. 54 

Viktig at industrien er proaktiv....................................... 56 

Industrien må opp på blokka........................................ 59 

Viktig med møteplasser og erfaringsutveksling ......... 60 

Vil du studere beredskap? ............................................ 61 

Bruk av kartsymboler i krisehåndtering – INSITU ........ 64 

En mer effektiv redningstjeneste.................................. 72 

Oppfølging av eksplosjonen i Returkraftsaken............. 74 

Vedlikehold tema for årets storulykketilsyn................... 76 

Nye krav til opplæring for bruk av diisocyanater.......... 77 

Ny veiledning til forskrift ............................................... 78 

Ny temaveileder for avfallsanlegg og farlig avfall.......... 79 

Samfunnssikkerhetsprisen til NRK Supernytt............... 80 

NSO Kurs ................................................................... 82 

Velkommen ................................................................... 83 

NO - 1470 

Totalberedskapskommisjonen leverer 

sluttrapporten sin til Justis- og 

beredskapsdepartementet 5. juni, 

2023. Det blir spennende å lese 

kommisjonens anbefalinger. Det blir 

nok mye for denne og fremtidige 

regjeringer å jobbe med. 

Leder av Totalberedskapskommisjonen, 

tidligere forsvarsminister, 

Harald Sunde, fikk som 

oppgave å se på helheten. Hvordan 

kan Norge være beredt for å møte 

kriser og krig? Sunde sier krigen er 

allerede her på nettet med falske 

nyheter, «fake news». Den må 

bekjempes. Han kjenner godt til 

hvordan våre naboland har organisert 

totalberedskapen. De har bevisst 

valgt å være forberedt. Særlig Finland 

har over lang tid gjort mye riktig. 

Tusenvis av finske virksomhetsledere 

utdannes innen beredskap 

ved militære høyskoler. Det sivile 

samfunnet veves sammen med det 

militære. I Norge må også ressursene 

finne hverandre. Ledere i samfunnskritiske 

virksomheter har ansvar for 

å følge opp i krise og krig. Produksjon 

av tjenester og varer må kunne fortsette 

selv under ugunstige forhold. 

Sunde mener det hersker et annet 

alvor i Sverige, enn i Norge. Det er 

igjen krig i et europeisk land, nå 

Ukraina. Konsekvensene av storkrigen 

diskuteres og opptar mange 

i Sverige. Sverige arbeider med å 

høyne beredskapen. Vi har en jobb å 

gjøre her hjemme også, før vi er like 

godt forberedt som våre naboland. 

Sunde mener det er på tide å våkne. 

Kvaliteten på Norges helhetlige 

beredskap avhenger av at den lokale 

beredskapen er god. Sunde mener 

Samvirkeforumet i Hammerfest kan 

være et godt eksempel til etterlevelse 

i norske kommuner. Der har kommunen, 

nødetater og industrivern 

etablert et forum. Samvirkeforumet. 

Det skrev Sikkerhet om i forrige 

utgave. Beredskapsaktørene må bli 

kjent og øve sammen. Den norske 

vertikale «siloinndelingen» mellom 

etater og beredskapsaktører, må 

mykes opp. Grupper, institusjoner 

og virksomheter må jobbe på tvers. 

Samarbeide. Det må til om beredskapsaktørene 

skal arbeide effektivt. 

Sunde sier Norge er et lite land med 

spredte ressurser. Hvis ressursene 

jobber sammen, vil vi være nokså 

godt forberedt. Det gjelder å bruke 

hverandre og bruke industrivernet, 

mener Sunde. 

Industrivernet teller 17.000 personer 

spredt over det ganske land. Brannvesenet 

har en styrke på 11.000 

personer. Mange i industrivernet 

jobber i lokale brannvesen. Industrivernet 

har bistandsplikt dersom 

nødetatene og myndighetene ber 

om det. Jeg oppfordrer kommunale 

beredskapsledere til å ta kontakt med 

industrivernpliktige virksomheter i 

kommunen. Bli kjent med hverandres 

farer og ressurser. Bli kjent med 

virksomhetens beredskapsplan. 

Øv på å håndtere uønskede 

hendelser, sier lederen av Totalberedskapskommisjonen. 

Det har Nortura 

SA Malvik i Hommelvik, Tine 

Sentrallager Heimdal i Trondheim, 

Rema Distribusjon AS, distribunal 

Narvik og Welltec Oilfield Services 

(Norway) AS i Bergen gjort. Les om 

øvelsene i bladet. Flere virksomhetene 

tar kontakt med hverandre 

og danner nettverk for å lære av 

hverandre slik beredskapsforumet 

i Tranby og Omegn og Trøndelagsforumet 

gjør. 

Jeg oppfordrer alle industrivern til 

å kontakte oss slik at vi kan skrive 

om øvelsene. Send oss gjerne logg 

og evaluering av øvelsen og bilder 

slik REMA Distribusjon AS, Narvik 

gjorde. Sikkerhet er til for å spre de 

beste historiene slik at vi alle kan 

lære. 

God øving og god lesning! 

Ta kontakt med meg på: 

ekl@nso.no eller 90 02 00 17. 

Redaktør 

ELIZABETH 

KVIE LUNDEVALL 

Foto Shutterstock.com 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

FØLG OSS HER: 

På nett: nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: 

linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 

4 5 

Sikkerhet 01/2023 Sikkerhet 01/2023

Totalberedskapskommisjonen 

mener 

industrivernet er 

en ressurs 

Bildene er tatt på den årlige samvirkeøvelsen 

i LRS Agder, forankret i LRS Øvingsutvalg, Øvelse 

Lindesnes 13-09.2022 hos GE Healthcare. 

Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

6 7 


En stor del av samfunnets kritiske infrastruktur 

er privateid. Offentlig og private aktører må 

samvirke. Industrivernet må med, sier leder av 

Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Harald Sunde, leder Totalberedskapskommisjonen Foto Heiko Junge / NTB 

Kommisjonen ble opprettet i fjor av 

Regjeringen og har 16 medlemmer. 

Den leverer sin rapport med anbefalinger 

til Regjeringen 5. juni. 

Det er mange som kontakter 

kommisjonen for å sikre at akkurat 

deres synspunkter blir hørt. 

– Vi springer rundt for å få med 

oss det aller siste som gjøres innen 

beredskapsarbeid i Norge. Siden 

krigsutbruddet i Ukraina i fjor skjer 

det så mange endringer i Norge. 

Vi i kommisjonen må være flinke 

til å oppsøke miljøene slik at ikke 

forslagene våre er utdatert når 

rapporten kommer, sier Sunde. 

Totalberedskapskommisjonen retter 

særlig oppmerksomheten på små 

kommuner med lange avstander til 

nødetater og sykehus. Sunde nevner 

at kommisjonen har besøkt de indre 

bygdene i Innlandet til Vestlandets 

kystkommuner, politimesteren 

og statsforvalteren i Troms og 

Finnmark, Hovedredningssentralen 

i Bodø og på Sola som arbeider med 

å redde liv langs kysten. 

FORSLAG 20 ÅR FREM I TID 

Kommisjonen skal gi regjeringen 

såkalte retningsvisere inn i fremtiden 

for både ti og tjue års perspektiv. 

– Verden endrer seg raskt. Digitaliseringen, 

sikkerhetspolitikken, 

miljøkonsekvenser og demografi 

gjør at det går raskere og raskere. 

Menneskelig adferd endres i møte 

med nye utfordringer som igjen gir 

nye sårbarheter, uttaler Sunde. 


samarbeider tett med Forsvarskommisjonen. 

Sunde understreker 

at beredskapsarbeidet må sees under 

ett, og da må disse kommisjonene 

jobbe sammen. 

NÆR 100 PROSENT PRIVATEID 

– Norge må være foroverlente, ha 

ekspertise og kunnskap til å håndtere 

kunstig intelligens, komplekse 

næringskjeder og bygge en sammenhengende 

beredskapsstruktur. Vi 

må lage en robust struktur der både 

offentlige og private aktører kan 

samvirke, mener Sunde. 

Han viser til NATO-rapporten «Seven 

base line requirements», på norsk 

de syv grunnleggende behovene 

et samfunn må ha for å fungere. 

Rapporten viser at størsteparten 

av den kritiske infrastrukturen 

som samfunnet trenger i kriser er 

privateid: 

• 75 prosent av europeiske «host 

nation support», det vil si 

støttefunksjoner land i Europa 

trenger, er privateid 

• Over 80 prosent av mat- og 

vannforsyning er privateid 

• 95 prosent av IKT-kabler og 

IT-tjenester er privateid 


– Det sier seg selv at landet vårt 

må etablere samarbeid mellom det 

offentlige og private virksomheter. 

Det har Forsvaret gjort med syvårs 

avtaler med virksomheter som 

skal levere i kriser og krig dersom 

Forsvaret ber om det, sier Sunde. 

SYSTEMER MÅ PÅ PLASS 

– BEREDSKAP KOSTER 

– Beredskap koster. Dersom vi i 

en krise kan gjøre tilgjengelig og 

organisere de ressurser som finnes 

i nasjonen, stiller vi sterkt sammenlignet 

med andre nasjoner. Men det 

betinger at beredskapen vi har er satt 

i system. Vi trenger forbilder som 

viser oss hvordan dette skal gjøres, 

mener Sunde. 

Han trekker fram Samvirkeforumet 

i Hammerfest som et forbilde for 

andre beredskapsorganisasjoner. 

– Samvirkeforumet i Hammerfest er 

et glitrende godt eksempel der nødetatene, 

industrivernet og kommunen 

samarbeider. Samvirkeforumet er det 

beste eksemplet jeg har sett på kommunenivå. 

Forumet informerer hverandre 

om hverandres øvelser slik at 

de får øvd sammen, snakker sammen 

og blir kjent i forkant og gir innspill 

til hverandres beredskapsplaner. 

Metodikken er helt glimrende. Dette 

er en god måte å gjøre det på. Kall 

det gjerne Hammerfest-modellen og 

la det være en modell for hvordan et 

samvirke på lokalt nivå kan etableres. 

Jeg kommer til å ta inn forumet som 

et godt eksempel i kommisjonens 

rapport, understreker Sunde. 

8 9 



Leder av Totalberedskapskommisjonen og tidligere forsvarssjef, Harald Sunde, besøkte Nammo på Raufoss. Finansminister Trygve 

Slagsvold Vedum vil ha mer kuler, krutt og nye stridsvogner. Foto Helge Mikalsen / VG 

Han kaller Samvirkeforumet i 

Hammerfest en «solskinnshistorie» 

og en fakkel som kan vise vei. 

– Du må ha noen forbilder som gir 

entusiasme. Det er fantastisk at 

Politihøgskolen har invitert forumet 

til å forelese på de nye samvirkestudiene 

i høst, sier Sunde. 

TILLIT BETYR ALT 

Tillit er nøkkelordet for å få til et 

velfungerende samvirke, mener 

Sunde. Han forteller at kommisjonen 

ba oppdragsgiver, Justis- og beredskapsdepartementet, 

om å utvide 

mandatet for å komme opp med et 

forslag til hvordan ordet «tillit» kan 

inkluderes i beredskapen. 

– Tillit betyr alt. Men samfunnet og 

demokratiet er under press. Truslene 

er mange og sammensatte. Dette 

rammer tilliten i samfunnet. Da er 

det ekstra viktig at aktørene fortsetter 

å ha tillit til hverandre slik 

de har i dag i Norge. Den norske 

bered skapen består i stor grad av 

frivillige aktører som bidrar, for 

eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp 

og Norske Redningshunder. 

Industrivernet er ikke frivillige, selv 

om de som er med i industrivernet 

melder seg inn frivillig. Det offentlige 

som Hovedredningssentralen, 

nødetatene, kommuner, statsforvaltere, 

Sivil forsvaret og Heimevernet 

sam arbeider med de frivillige. Alle 

disse aktørene må bli kjent med hverandre. 

Da må de snakke sammen, øve 

sammen og evaluere for å bli bedre 

sammen, sier Sunde. 

Han legger til at når man bli kjent 

med hverandres beredskapsressurser 

vet aktørene hva de andre kan og 

ikke kan og jobber langt mer effektivt 

sammen i kampen om å redde liv og 

verdier. 

FRIVILLIGHETEN MÅ VERNES 

Frivillighet er en generator for tillit. 

– Dugnadsånden vi har i Norge er 

unik. Frivillige bidrar i for eksempel 

akuttfaser med søk og redning etter 

bortkomne, og industrivernet bidrar 

med å slukke skogbranner med 

lokalt brannvesen. Verdiskapningen 

gjennom frivillig innsats i Norge er 

uerstattelig, sier Sunde. 

Han mener vi må finne et balansepunkt 

der frivilligheten ikke blir 

utnyttet, slik at vi beholder den 

frivillige beredskapen, for den koster 

penger. Kommisjonen ser på ulike 

incentiver for å støtte frivilligheten. 

BEFOLKNINGEN MÅ 

«VAREOPPTELLES» 

– Forsvaret kan ikke gå inn og 

rekvirere folk som de vil og slik de i 

større grad gjorde før. 80 prosent av 

samfunnsstrukturen vi trenger for å 

drive landet er på private hender og 

da må denne 80-prosenten fungere, 

sier Sunde. 

Han understreker at de menneskelige 

ressursene i disse virksomhetene må 

kartlegges, og at én som er i industrivernet 

også kan være med i Røde 

Kors eller det lokale brannvesenet. 

Personell må betjene kritiske samfunnsfunksjoner 

uavhengig om de er 

offentlige eller private. 

– Det kan være at den viktigste 

jobben du gjør er i virksomheten din, 

sier Sunde. 

SAMFUNNSKRITISKE 

FUNKSJONER 

Det er forskjell på folk, noen vil det 

være mer behov for enn andre i en 

krise og krig, sier Sunde. De som 

jobber i samfunnskrtiske funksjoner 

må bli værende. Sunde. 

– Vi må velge ut noen grunnleggende 

funksjoner som må opprettholdes, 

og vi må ta konsekvensene av 

prioriteringene vi gjør. Dette kan 

være rasjonering av kraft, prioriteringer 

av funksjoner innen forsyninger 

og mat til befolkningen. Folket må 

vite hvordan norske myndigheter 

prioriterer i krise og krig. Hvem skal 

gjøre hva og hvilke virksomheter er 

samfunns kritiske, sier Sunde. 

BØR KOMMUNALE BERED 

SKAPSRÅD LOVFESTES? 

Sunde sier at de fleste kommuner har 

beredskapsråd, men det er ikke alle 

som fungerer like godt. Noen kommuner 

har etablert interkommunale 

løsninger for å gjøre seg mer robuste. 


vurderer om kommunale beredskapsråd 

skal være lovfestet. Alvorlige 

hendelser skjer alltid i en kommune. 

Kommunene har lokal selvråderett, 

men de må ha en grunnleggende 

beredskap på kommunenivå, for det 

er der det skjer, sier Sunde. 

– Noen kommuner er sterke kommuner, 

som Oslo. Så har vi små kommuner 

der det bare er noen få prosent 

i en eller annen jobbeskrivelse som 

omhandler beredskapsarbeid. Det er 

stor variasjon i det kommunale landskapet 

hvor gode de er på beredskap, 

mener Sunde. 

Kommunene må selv finne ut hva 

slags beredskap de skal ha. De må 

tilpasse beredskapen etter geografien 

og sin egen sårbarhet. sier Sunde. 

OPPGAVER OG ANSVAR 

Statsforvalteren må ha et ansvar for 

samordning av beredskap og følge 

opp kommunene og bistå med det de 

skal gjøre, oppfordrer Sunde. 

Sunde sier kommuner med store områder 

og skogbrannfare kan oppleve 

en innsats som kan vare i flere uker 

og må ha ressurser for å håndtere 

denne. 

– Totalberedskapskommisjonen har 

snakket med flere ordførere som har 

sagt «ikke gi oss flere oppgaver uten 

ressurser. Vi har mange krevende 

utfordringer er ord vi har hørt 

ordførere si, sier Sunde. 

Kommunene må ha hjelp til å organisere 

og etablere gode kommunale 

beredskapsråd og det mener han 

statsforvalteren bør bistå med. 

INDUSTRIEN INN 

I FYLKESBEREDSKAPSRÅD 

Det regionale nivået med fylkesberedskapsrådene 

må også fungere, 

sier Sunde. 

– Grenland har lang industri tradisjon 

med Hydro på Herøya og har også 

tradisjon for beredskapsarbeid 

og involvere både innbyggerne, 

virksomhetene og myndighetene. 

Statsforvalteren har et beredskapsråd 

der industrien er representert, 

og det er viktig for industrien repre- 

10 11 


ha våre konklusjoner. Forventninger 

er at vi skal komme med beskrivelsen 

av grunnberedskapen vi trenger i 

Norge. Etter en NOU er laget vil det 

være videre arbeid for departement 

og etater. Vi vil være tydelige på 

ambisjonen vi som nasjon bør ha på 

beredskapsnivået. Kommisjonen 

skal gi en retning og et mål, sier 

Sunde. 

Han sier Totalberedskapskommisjonen 

vil gi gode eksempler 

og modeller som bør etterleves. 


senterer også fare. Kommuner og 

statsforvaltere burde se til arbeidet 

Grenland har gjort og gjør når det 

gjelder kartlegging av risikoog 

sårbarhetsarbeid for industriområdet 

Herøya, sier Sunde. 

Sunde mener representanter for 

industrivernet bør inn i fylkesberedskapsrådene 

der hvor det er 

nødvendig. Han viser til fylkesberedskapsrådet 

for Vestfold og 

Telemark som har representanter fra 

Herøya industripark AS. 

KOMMUNE OG FYLKE 

MÅ LAGE RISIKO- OG 

SÅRBARHETSANALYSER 

Regionene er ulike, men alle må lage 

risikoog sårbarhetsanalyser som 

tar innover seg aktiviteten i kommunen 

med private aktører, industri og 

næringsliv. Det samlede samfunn, 

som Sunde kaller helheten. 

– Risikoanalysen må ende opp i 

en beredskapsplan og beredskapsplanen 

er ingenting verdt før den 

er satt med struktur og midler. Når 

den er satt må den øves, og så må 

den evalueres. Dette kaller vi for 

beredskapshjulet. Vi diskuterer i 

Totalberedskaps kommisjonen om vi 

skal styrke det regionale nivået, altså 

statsforvalterens beredskapsavdeling, 

slik at de kan bistå det kommunale 

beredskaps hjulet, sier Sunde. 

Han har snakket med mange 

ordførere siden han satte i gang 

arbeidet med Totalberedskapskommisjonen 

og flere ordførere 

etterlyser hjelp til å lage risikoog 

sårbarhetsanalyser og etablere 

samvirke. Myndigheten du er gitt 

kan være koordinerende, rådgivende, 

eller kommanderende. 

– Det viktigste er å skape en slik 

arena at man blir kjent, samarbeider 

og trener sammen i henhold til 

øvelsesplaner med noen alvorlige 

hendelser i øvelsesplan slik at 

nødetatene og industrivernet får 

øvd sammen. Da den gamle trehusbebyggelsen 

brant i Lærdal var det 

deltidsbrannvesenet som stod for 

slukningsarbeidet, men vannet var 

det bøndene som kom med i gjødselsprederne. 

Dette er et godt eksempel 

på en forsyningskjede i forhold til 

krisehåndtering. Vi kan bygge en god 

og grunnleggende beredskap med 

forholdsvis lite midler, bare partene 

blir kjent med hverandres ressurser, 

sier Sunde. 

– VI UTARBEIDER IKKE EN 

BEREDSKAPSPLAN FOR 

NORGE 

– Noen forventer at vi i kommisjonen 

skal utarbeide en beredskapsplan for 

hele Norge. Det gjør vi ikke. Vi leverer 

en NOU, en offentlig utredning. 

Justis- og beredskapsministeren skal 

MULTIKRISER VIL VÆRE 

REGELEN 

– Jeg har snakket mye om det 

kommunale nivået som må ha en 

situasjonsforståelse, og det regionale 

nivået som må ha en oversikt og 

bistå det kommunale nivået. Men det 

regionale nivået må også gi denne 

oversikten til det sentrale nivået. 

Sektorprinsippet krever samarbeid 

på toppnivå på tvers. I fremtiden vil 

multikriser være regelen, det betyr at 

en krise vil bestå av flere kriser som 

må håndteres. Da må det sentrale 

nivået ha en dynamikk i seg som 

evner å samarbeide på tvers, selv om 

ting går i linjen, altså følge strenge 

regler for rapportering, sier Sunde. 

Samarbeid på tvers av sektorer krever 

en god informasjonsflyt. Sunde 

mener beredskapsaktørene må søke 

sammen, arbeide sammen og ha en 

god delingskultur. 

NORSKE EIERE? 

Den økte kompleksiteten i krisene 

som vil kunne håndteres langt bedre 

om norske myndigheter har kartlagt 

hvem eier hva og har gjort seg kjent 

med eiere. 

– I dag er virksomheter så globaliserte. 

Det som er viktig for når det 

gjelder samfunnfunksjoner er å ha 

kontroll på eierskapet, sier Sunde. 


BEREDSKAPSVILJE – IKKE 

BARE FORSVARSVILJE 

– Jeg kommer fra Forsvaret der det 

snakkes om forsvarsevne. Det er 

ikke mange som snakker om 

beredskapsvilje, eller beredskapsevne. 

Beredskap bygd på tillit gir 

beredskapsvilje. Ukraina er et land 

hvor folket nå viser stor beredskapsvilje. 

De lokale samfunnene bidrar 

med det de har, sier Sunde. 

Han mener det er regjeringens 

og politikkens oppgave å bygge 

opp under god beredskapsvilje i 

hele landet. Og Totalberedskapskommisjonens 

oppgave å se på 

systemene som skal til for å få god 

beredskap. 

– Vi har tre nivåer: det sentrale, det 

regionale og det lokale. Alle tre er like 

viktige, og vi må se sammenhengene. 

Alle disse nivåene må være forberedt 

i å møte det nye trusselbildet. 

Det er vi ikke i dag. Vi har senket 

«guarden», sier Sunde. 

BEREDSKAP MÅ BYGGES 

LANGSIKTIG 

Forsvaret har en langtidsplan 

som strekker seg fire år frem i tid 

med driftsplan og investeringsplan. 

Kanskje bør vi se på å drifte 

beredskapsområdet på samme 

måten, spør Sunde. 

– Vi må sette av penger for å øve. 

Gjennom øving får vi evaluert og 

forbedret planverket, sier Sunde. 

Sunde trekker frem Samvirkeforumet 

i Hammerfest igjen. 

– Dette er et eksempel som kan 

etterleves og fungerer kjempebra 

der det er rett. Hammerfest er et lite 

område, men det finnes områder som 

er så store at de må få alle ressursene 

eksternt, sier Sunde. 

FINSK MODELL – LEDERE 

MÅ UTDANNES INNEN 

BEREDSKAP 

– Hvert år utdanner Finland ledere 

og ansatte fra private virksomheter 

på en nasjonal skole for forsvar. 

Tusenvis fra private næringsliv trenes 

og øves i hvordan øke beredskapsevnen 

sin og bidra til forsvaret av 

landet. Vi trenger et slikt system 

også. Det må en nasjonal utdanningsinstitusjon 

til. Kommisjonen arbeider 

med forslag her, sier Sunde. 

Finske ledere på både regionalt 

og sentralt nivå utdannes innen 

beredskap gjennom den finske staten. 

De utdanner mellom 4 000 og 

5 000 elever i året. Totalberedskapskommisjonen 

diskuterer om vi 

kan ha en slik modell i Norge. Vi 

har et kunnskapsgap i beredskaps- 

12 13 


Bildet er fra en øvelse med industrivernet hos Nordhordland og Gulen IKS. 


utdanningen for sivil sektor vi må 

tette, mener Sunde. 

ALLE RESSURSER MÅ NYTTES 

Dagens trusselbilde er ikke slik som 

tidligere med fred, krise og krig. 

Nå brukes virkemeidlene på en helt 

annen måte med sammensatte trusler 

og påvirningsoperasjoner, samtidig 

får klimaendringer større konsekvenser 

for oss alle. Nå er det et mer 

uklart skille mellom statssikkerhet og 

samfunnsikkerhet. Statssikkerhet er 

når hele staten er truet og for vsvaret 

settes inn. Og samfunn sikkerhet 

er hele det sivile området. Og for 

eksemeple i det digitale rom, er 

«krigen» i full gang. 

– Industrivernet er en ubrukt ressurs 

og må benyttes i langt større grad. 

Beredskaps-Norge må bli kjent med 

industrivernet. Industrivernet teller 

nærmere 18 000 personer og er den 

største beredskapsressursen i landet 

vårt. Kun kommunalt brannvesen 

kan skilte med en slik spredt 

geografisk tilstedeværelse, men flere 

av industrivernet er også med i lokalt 

brannvesen. Vi må altså bli kjent med 

våre samlede beredskapsressurser 

for vi trenger alle og alle må jobbe 

på tvers av sektorene slik at vi får til 

samvirke, avslutter Harald Sunde. █ 


Nedsatt av regjeringen i 2022 for å vurdere hvordan de 

samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. 

Utvalget skal levere sitt arbeid juni 2023. Kommisjonen 

ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. 

Medlemmer: 

• Ordfører Anne Rygh Pedersen, Tønsberg 

• Sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen, Nittedal 

• Konsernsjef Christian Stav, Steinkjer 

• Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, Oslo 

• Politimester Ellen Katrine Hætta, Sør-Varanger 

• Direktør Jon Halvorsen, Nordre Follo 

• Direktør Cecilie Daae, Oslo 

• Forbundsleder Ola Yttre, Skjåk 

• Sikkerhetsdirektør Elise Lindeberg, Lillesand 

• Ordfører Ida Stuberg, Inderøy 

• Styreleder Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum 

• Professor Odd Jarl Borch, Bodø 

• Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker, Tromsø 

• LO-sekretær Are Tomasgard, Lillestrøm 

• Regiondirektør Tone Grindland, Stavanger 

1361 industriverninnsatser 

i fjor 

Industrivernet var i innsats nesten 

fire ganger per dag i 2022. 

I fjor ble industrivernet kalt ut 1361 ganger, 

en liten økning fra 2021 hvor industrivernet 

var i innsats 1295 ganger. Det betyr at det er 

industrivern i innsats nesten fire ganger per 

dag gjennom hele året. Dette kommer frem 

av den årlige industrivernrapporten som 

industrivernpliktige virksomheter sender inn 

til NSO i starten av året. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Nordhordland og Gulen IKS 

I over 1000 av innsatsene melder virksomhetene 

at industrivernets innsats var konsekvens 

reduserende, noe som tilsvarer 75 prosent. 

Innsatsene fordelte seg på 371 ulike virksomheter. 

– Vi ser at antall innsatser de siste årene ligger 

på et nokså jevnt og høyt nivå. Det at tre av 

fire innsatser blir rapportert som konsekvensreduserende 

viser at industrivern i Norge virkelig 

bidrar til å redde liv og arbeidsplasser. Det er 

all grunn til å gi honnør og en stor takk til alle 

som deltar i denne effektive egenberedskapsordningen, 

sier direktør i NSO, Knut Oscar Gilje. 

Nytt av året er at NSO i industrivernrapporten 

stilte spørsmål om det er noen av 

innsats personene som vil bli kalt inn til tjeneste 

i Sivilforsvaret eller Heimevernet og om noen er 

del av lokalt deltidsbrannvesen. Det var 124 som 

krysset av for Sivilforsvaret, 277 for Heimevernet 

og 195 for deltidsbrannvesen. 

– Dette var en første grovkartlegging av dette. 

Vi har presentert dette for Totalberedskapskommisjonen, 

og vi vil i neste omgang ha en 

dialog med Sivilforsvaret om hvordan vi skal 

følge opp dette. Blir det for mange som blir 

utkalt fra industrivernet ved hendelser må vi 

diskutere dette videre og se om det gjøres noe på 

enkeltvirksomheter, sier Gilje. █ 

14 15 


Samvirkeøvelse 

i Narvik 

REMA Distribusjon Norge AS øvde sammen med 

Ofoten brann IKS, helse og politiet i to dager. Tema 

var ammoniakk-lekkasje på kuldeteknisk rom. 

Foto Hjalmar Larssen i Rema Distribusjon Norge AS 

16 17 


Sammendrag av øvelsen 

1. Alarm 110/nødanrop: Gass utslipp og skadet person. Innringer ville ikke forsøke på redning på grunn av 

sterk lukt fra lekkasje. 

2. Ambulanse/Helse alarm: Opp fatter en (1) skadet og 50 evakuert. De varsler Universitets sykehuset 

i Harstad, Tromsø og Narvik (UNN). Helikopter og to (2) busser ble rekvirert. De er videre usikre om de 

kan rykke inn da deres drakter bare tåler 20 minutter i rom med gass. 

3. Politi fikk ikke første melding, men følger etter hvert brann frem til øvre siden av området. De vet at en 

person er skadet i andre etasje. De sjekker landingsplass for helikopter. All informasjon kunne de så følge 

på samband. 

4. Brann er usikker på om vind retning ble vurdert. Samlings punkt bør være min 300 meter fra bygg ved 

lekkasje av ammoniakk. Ledelsen i REMA Distribusjon Narvik må sammen med industrivernet også 

vurdere vindretning ved slike uhell og hvor ansatte skal samles. 

5. Brann tok kontakt med fagleder industrivern for å finne enkleste vei til skadested. 

6. Brann mente det var god sjanse for å foreta redning av skadet på grunn av utlufting fra skadested. 

7. Helse definerer skadet person som traumeskadet på grunn av blod og at den skadde burde vært tatt ut 

på båre grunnet mulig nakkeskade. Brann sier: nei det er livreddende som gjelder og det å få skadde ut. 

Brann sier videre at de ved alarmens begynnelse vurderte dette til full alarm og bil nr. to (2) og spesialbil 

rykker også ut. Etatene melder om god kommunikasjon på kommando plass (KO). De ville også vurdert 

å flytte inn i bygg hvis de visste om lav risiko for gass i korridor. REMA Distribusjon Narvik bemerker at 

dagen før hadde vi strømbrudd og vifte ville da ikke fungert. Det ville da sannsynlig vært gass også i 

korridoren. 

8. Helse i kjemikaliedrakt burde vært sjekket for kontaminering. Brann burde målt alle som gikk 

ut/inn for kontaminering. 

Pasientbehandling etter gasshendelse i forbindelse med øvelse. 

9. 51 minutter etter øvelsesstart får brann melding at industrivern har to personer i korridoren for kontroll 

slik at ingen andre skal få tilgang til korridoren. Brann har oversett disse og ber de nå om å gå ut av 

korridor. Virksomhetens observa tører bemerker at her burde kommunikasjonen mellom brann og fagleder 

industrivern vært bedre. 

10. Ved brannalarm er alle dører åpne og i tillegg har brann nøkkelkort i nøkkelsafe. Industrivernet må sjekke 

om dører er åpen ved alarm og brann må ha med seg nøkkelkort fra safen. 

Brann, helse, politi og industrivernet hos REMA 

Distribusjon Norge AS i Narvik arrangerte samvirkeøvelse 

i vinterkulden. Det er mye å lære når vi øver sammen. 

Tekst og foto Hjalmar Larssen, industrivernleder i REMA Distribusjon Norge AS 

11. Brann lag 1 mangler en person til kjemidykk. Lag 2 tar ansvar for kjemidykk og drar med seg slange og 

rykker inn. 

12. Ingen vet hvor lekkasje er, men den blir raskt lokalisert og de tar med seg rørklemmer for sikring av rør 

og lekkasje. Virksom hetens observatører bemerker at de burde hatt med seg skyvelære, som er et lite 

måleverktøy, for raskere sjekk av dimensjon på rør. 

13. Dusj-telt inkludert sperrebånd ble korrekt plassert utvendig. Det etterspørres om det burde vært benyttet 

varmesløyfe (varme kabel) på dusjvann. 

I to dager øvde alle ansatte i REMA 

Distribusjon Norge AS (RD) sammen 

med politiet og helse i Narvik og 

Ofoten brann IKS. Det var brannmester 

Robin Amundsen fra Ofoten 

Brann IKS som var ansvarlig for 

øvelsen. Tema var ammoniakklekkasje 

på kuldeteknisk rom. 

En arbeider har falt ned fra en 

gardintrapp og det er oppstått en 

lekkasje. Målet var å øve på sam virke, 

altså samhandling med nødetater 

samt hvordan eget industrivern 

fungerer. 

MÅLET MED ØVELSEN 

Målet med øvelsen fra Ofoten brann 

IKS var samhandling med andre 

nødetater og få øve på lekkasje av 

ammoniakk. Å bruke riktig bekledning 

og dekontaminering etter øvelse 

var også en del av øvelsen. 

14. Helse bemerker at det er svært viktig å få korrekt ID på skadet person for videre behandling. 

Dette gjelder også politi. 

15. Ved lignende øvelser i framtiden ønsker politi å ha med observatør. 

16. Helse melder at dette er deres første øvelse med kjemikalier og det var en skikkelig «måne landing» 

for dem. 

17. Helse melder at det er viktig å melde hvem de er når det snakkes på sambandet. 

18 19 


EVALUERING 

Hva gikk bra? 

Detektering og varsling fungerte godt. 

Industrivern på plass etter få minutter. 

Evakuering av bygget OK. Ofoten 

brann ankom etter kort tid, kommunikasjon 

med industrivern fungerte 

godt. Industrivern ble benyttet til 

vakt og evakuering. Ambulanse og 

politi ankom også. 

Hva gikk ikke så bra? 

Ofoten brann fant ikke riktig 

angrepspunkt og måtte dirigeres 

til riktig sted av industrivernet. 

Vanskelig kommunikasjon mellom 

innsats personell da det er dårlig 

dekning i bygget. Dette fikk også 

Ofoten brann erfare. Brann har med 

seg slange og denne var for kort. I 

dette tilfellet rakk den bare et stykke 

inn i korridoren og de måtte skjøte 

på for at den skulle rekke helt inn. 

Det gikk bort verdifull tid til redning 

på grunn av dette. 

Hva lærer vi av dette? 

Industrivernet må være kjentperson 

både utenfor og inne i bygg. 

Virksomheten REMA Distribusjon 

Narvik og industrivernet bør vurdere 

andre former for kommunikasjon 

ved uhell. Det må også vurderes 

om oppmøteplass skal være lenger 

unna bygg ved ammoniakklekkasje. 

Ofoten brann mener det skal 

være 300 meter fra bygg der hvor 

lekkasjen er. 

HVA MÅ ENDRES? 

Møte nødetatene tidlig på området 

slik at de finner riktig angrepspunkt 

samt være kjentperson og hjelper så 

lenge aksjon pågår. █ 

CBRNE-øvelse 

På fagspråk kalles øvelsen 

CBRNE-øvelse som er en 

fellesbetegnelse og omfatter 

kjemiske stoffer (C), biologiske 

agens (B), radioaktive stoffer 

(R), nukleært materiale (N) og 

eksplosiver (E). 

Arnested for ammoniakklekkasjen for øvelsen. 

Industrivernet evakuerer en skadet person i øvelsen. 

Logg: 

TID 

09:05 

AKSJON 

Vaktmester/FDV ansvarlig - står for funksjon drift og vedlikehold ansvarlig oppdager ekstern arbeider 

som har falt fra gardintrapp i teknisk kulderom og det er oppstått lekkasje av ammoniakk 

09:09 Alarm utløses 

09:10 Nødetater varsles 

09:12 Fagleder industrivern tar oppstilling ved brann sitt normale angrepspunkt 

09:15 Alle ansatte er evakuert 

09:16 Ofoten brann ankommer 

09:24 Brannkonstabler og slange inn i korridor 

09:28 Slange for kort 

09:30 Brann evakuerer skadet person fra teknisk kulderom 

09:30 Politi ankommer 

09:31 Skadet person er brakt ut 

09:32 Brann setter opp sperrebånd merket politi 

09:34 Ambulanse/helse ankommer 

09:42 Dusjtelt settes opp 

09:43 Helse i vernedrakt kommer med båre 

09:44 Skadet person blir lagt på båre 

09:51 Skadet person blir fraktet inn i ambulanse 

09:57 

Brann er noe forundret over de to innsatspersonene fra industrivernet som befinner seg på hver side av 

korridoren 

10:01 Røykdykker inn i gassdrakt 

10:14 Røykdykker i gassdrakt gjennomsøker teknisk kulderom 

10:20 To fra brann vokter korridor 

10:30 To fra brann tetter gasslekkasje 

10:51 Brann fjerner utstyr inkludert slanger fra bygget 

10:55 Brann spyler av utstyr 

20 21 


underlag, men det kan også være tepper eller klær. 

Finnes det ikke noe annet vil for eksempel et par lag 

med papp hjelpe. 

• Sørg for at personen er tørr. Hvis pasienten er 

våt av ulike årsaker, bør man gjøre det man kan for å 

tørke personen. Fuktig hud er noe av det som stjeler 

mest varme fra kroppen, og raskest gjør en person 

kald. Ta derfor av våte klær, tørk pasienten og ta på 

tørt. 

En type utstyr som finnes i mange førstehjelpsoppsett, 

er tynne reflekterende folier. Ofte kalt «Space blanket». 

Disse er ikke spesielt godt egnet til behandling av nedkjølte 

pasienter. Det finnes ingen forskning som viser 

at den er særlig effektiv til dette. I tillegg, som mange 

erfarer, er de praktiske fordelene også små. Den eneste 

fordelen som vi tenke oss, er at den er lett å ha med seg. 

Men min klare oppfordring er at bedriftens oppsett for å 

ivareta kalde pasienter, bør inneholde noe som er bedre 

enn dette. █ 

Hvordan ta vare 

på kalde kollegaer som 

er skadet? 

• Legg på et isolerende lag. Med dette menes noe 

som varmer pasienten, som for eksempel ekstra klær, 

sovepose eller tepper. Det finnes også endel ferdiglagede 

løsninger som kan brukes. 

• Sørg for å få den skadde i ly. Hvis det er utendørs, 

bør den skadde fraktes inn i bygning, kjøretøy 

etc. Er dette ikke mulig, må man forsøke å få laget et 

vind- og vanntett lag ytterst utenpå pasienten. 

Gjør man disse tingene, vil den skadde være mye bedre 

beskyttet mot å bli nedkjølt. 

Det finnes også noe ferdiglaget utstyr som ivaretar mye 

av det som er beskrevet over. Det er derimot fullt mulig å 

hindre nedkjøling hos en skadet pasient, med utstyr som 

ikke er spesiallaget til formålet. Det krever derimot at 

man er litt forberedt. 

Jørgen Melau 

Jørgen Melau har en doktorgrad i fysiologi. 

Han jobber nå i Forsvaret der han forsker 

temperaturfysiologi, nedkjøling og blødningskontroll. 

Han har bakgrunn som redningsmann 

i Luftambulansetjenesten og som rådgiver til 

forskjellige offentlige etater. Han er utdannet 

ambulansefagarbeider og anestesisykepleier. 

Demonstrasjon av enkelt utstyr for behandling av nedkjølte personer. Et liggeunderlag, en sovepose og en tarp/presenning. 

I Norge er vi godt kjent med kulde. Vi er vokst opp 

med å ta vare på oss selv i kaldt vær. Allerede i barnehagene 

begynner barna å lære om å kle på seg riktig, og hva 

de skal gjøre for å holde seg varme. 

Tekst Jørgen Melau, Forsvaret 

Bilde Demonstrasjon av enkelt utstyr for behandling av nedkjølte personer. Et liggeunderlag, en sovepose og en tarp/presenning. 

Foto Kai-Otto Melau 

Det er ikke farlig å bli litt kald. Det tar normalt ganske 

lang tid før kulde blir et problem som er farlig. Hvis vi 

derimot får en skade, blir situasjonen annerledes. Da kan 

kroppens beskyttelsesmekanismer mot nedkjøling bli 

påvirket. I tillegg er det å bare være litt kald ganske mer 

farlig. Koagluasjonen blir påvirket og fungerer dårligere. 

Kort sagt fører dette til at man blør mer. Og da kan en 

tilsynelatende ufarlig tilstand bli kritisk. Derfor må vi 

unngå at skadde kollegaer blir nedkjølt. 

Det er noen enkle ting vi kan gjøre for å unngå at en 

skadet kollega blir nedkjølt. Det vil nok være veldig ulikt 

hva som er gode løsninger i ulike situasjoner, men vi kan 

ta følgende som et utgangspunkt: 

• Unngå at personen ligger eller sitter rett på 

bakken. Et betonggulv eller annet underlag, stjeler 

mye varme fra en skadet. Legg derfor noe under 

pasienten. Aller best vil det være å bruke et ligge- 

22 23 


Tids- og energibesparende 

med gode logger 

Ta deg tid til å skrive gode møtereferater eller logger 

fra beredskapsmøter. Det vil effektivisere arbeidshverdagen 

for de som skal forholde seg til innholdet. 

Tekst og bilde Ann Kristin Olsen, Spesialrådgiver beredskap 

Foto Finnmarkssykehuset HF 

Loggføring hos krisestaben under lokal redningsøvelse på GE Healthcare, Lindesnes. 

Foto Fredrik Naumann/ felixfeatures 

Å kommunisere er en forutsetning for 

all menneskelig samhandling. Det å 

kunne kommunisere slik at man blir 

forstått med budskapet man ønsker å 

formidle er et kunststykke. 

«Min masteroppgave var en kvalitativ 

studie om hvordan kunnskapsoverføring 

skjer blant strategisk 

beredskapsledelse, i spesialist helsetjenesten. 

Temaet baserer seg på en 

observasjon som ble gjort etter første 

halvår med koronapandemi: behovet 

for å sikre en robust beredskapsledelse 

som tåler en langvarig krise. 

Det ble derfor gjennomført intervjuer 

med respondenter fra tre av helseforetakene 

i Helse Nord-regionen sin 

strategiske beredskapsledelse; halvt 

om halvt med faste medlemmer, og 

sted fortredere.» 

Nasjonal helseberedskapsplan er det 

overordnede rammeverket for helseog 

omsorgssektoren sin forebygging 

og håndtering av alle typer kriser og 

katastrofer. Virksomheter underlagt 

den skal følge opp læringspunkter, 

samt sørge for at egen organisasjon 

og personell får opplæring og 

trening. Jeg ville undersøke hvordan 

kunnskapsoverføring brukes som 

virkemiddel for å oppnå de ønskede 

resultatene lokalt i helseforetak. 

Problemstillingen var: I hvilken 

grad og på hvilke måter skjer 

kunnskapsoverføring i en 

beredskapsorganisasjon? 

I tillegg ble det utarbeidet to 

forskningsspørsmål: 

1. Hva hemmer kunnskapsoverføring? 

2. Hva fremmer kunnskapsoverføring? 

Respondentene hadde mange tanker 

om, og erfaringer knyttet til dette. 

Ett av funnene handlet om referater 

fra beredskapsmøter. Respondent 3 

hadde kommet frem til at loggen fra 

beredskapsledelsen sine møter 

påvirket graden av fremdrift 

lokalt på sykehuset i form av 

etterlevelse av tiltak. Erfaringen 

var at når det loggføres resonnementer 

i tillegg til bestemmelser 

i møtereferater, så gjorde det 

noe med hvordan de ble tatt 

imot og fulgt opp. Vedkommende 

påstod at man kan nå flere 

om man legger flid i loggene: 

«Jeg opplevde at når vi startet med 

det, så ble det færre spørsmål fra de 

ute i organisasjonen om hvorfor noe 

tok lang tid eller kort tid, om hvorfor 

noe ikke besluttes, og hvorfor noe 

vedtas. Når du har den typen drøfting 

og innspill som kommer på saker 

med i referater, så forteller det også 

litt om prosessen. (…) Vitebegjæret er 

ikke like stort hos alle, men å tilfredsstille 

de med stort vitebegjær gjør at 

vi kjøper oss litt mer tid med bedre 

referater. (…).» 

Oppsummert beskriver respondenten 

at kolleger som får tilgang 

til forklaringer på hvorfor noe blir 

som det blir, er mer tilbøyelig til å gå 

i takt. Tolkningen er at når skriftlig 

informasjon blir gjort tilgjengelig for 

de med interesse for det, øker det 

individets forståelse av eksempelvis 

nødvendighet eller prioritering. Det 

forstås som at det ligger et potensial 

for kunnskapsoverføring i disse 

loggene, for de som er mottakelig for 

slike ekspli sitte kommunikasjonsformer 

via e-post og krisestøtteverktøy. 

Min tolkning blir da at møtereferater 

kan og bør brukes målrettet, som et 

arbeidsverktøy til å oppnå fremdrift i 

implementering av beredskapstiltak. 

Det kan også være en interessant 

refleksjon mot loggfører eller referent 

sin innflytelse eller viktighet i beredskapsledelsen: 

I møtereferatet er det 

både makt og påvirkningskraft! █ 

Har du skrevet en 

master oppgave 

innen beredskap, 

og særlig med 

industrivern som 

tema så vil vi 

gjerne lese. 

Send den til: 

post@nso.no 

24 25 


Intern konkurranse er bra! 

Røykdykkerne i Nortura Malvik jogger sammen iblant. 

Røykdykkerleder Arne Berg mener fellestrening gjør 

at laget blir mer sammensveiset. 


Bilde Arne Berg, Nortura Malvik Foto Privat 

Røykdykkerlaget i Nortura Malvik jogger sammen for å finne ut hvordan formen er og motiverer hverandre til å bli i god form. 

Røykdykkerne i industrivernet må gjennom mange fysiske tester i regi av brannvesenet. 

– Vi hadde test med brannvesenet for 

en to til tre år siden og da fikk vi en 

skikkelig oppvåkning. Da var det flere 

som fikk en aha-opplevelse at formen 

ikke var god. Vi fant ut at vi måtte 

gjøre noe, vi måtte trene mer alle 

sammen, sier røykdykkerleder Arne 

Berg i Nortura Malvik. 

Berg sier røykdykkerne snakket 

sammen og fant ut at de måtte trene 

mer på egenhånd og noe felles også. 

– Alle har et ansvar for å være i form 

om du er røykdykker i industrivernet, 

sier Berg. 

LAGÅND 

– I en periode trente vi sammen én 

gang i uken og da merket jeg at vi 

fungerte bedre sammen som lag. 

Vi ble en sammensveiset gjeng, sier 

Berg. 

Industrivernet har flere fysiske 

øvelser med brannvesenet som 

varmdykk, søk og slangeutlegg som 

alle krever at en er i form. Dessuten 

må røykdykkerne årlig gjennom 

en test for å bevise at de kan møte 

kravene som settes i røykdykkertesten 

som blant går ut på å løpe med 

pusteluft og full brannbekledning. I 

testen inngår også å kunne bære et 

menneske på 70 kilo i 100 meter med 

pusteluft og bekledning. 

– Brannvesenet er virkelig i form. 

De trener i innendørshall og gjør 

det i arbeidstiden. Jeg har inntrykk 

av at de spiller mye innebandy. Jeg 

kunne tenke meg å trene meg oftere, 

men det er et økonomisk spørsmål 

for bedriften for vi må gjøre det i 

arbeidstiden. Vi kan gjøre det utenom 

jobb også, men vi bor spredt. Vi bor 

ikke på samme området. Men vi får 

til å jogge sammen noen ganger i året 

og det gir oss en pekepinn på formen 

og er motiverende. Dessuten springer 

vi en del privat på fritiden, sier Berg. 

Han legger til at det er både treningsrom 

og tredemølle på jobb og ansatte 

får økonomisk støtte om de er på 

treningssenter. 

SKJERPINGS 

Til tider er formen stigende, andre 

ganger er den nedadgående. 

– Da må man ta seg sammen. Jeg 

var i mitt livs beste form under 

pandemien. Jeg trente masse. Andre 

var i dårlig form, for det ble mye stille 

sittende arbeid. Det virker som om 

det var enten eller. Nå må jeg skjerpe 

meg igjen! mener Berg. 

Berg, 49 år, er eldst blant røykdykkerne. 

Makkerne er i 30-årene. 

Men alder er bare et tall, sier Berg 

og inspirerer alle til å gjøre sitt for å 

være i god form. 

– En blir mer fornøyd om en rører på 

seg, understreker Berg. 

INGEN VIL GI SEG 

Berg sier at ingen har lyst til å gi seg 

når de løper. 

– Det blir litt intern konkurranse når 

vi skal springe. Du vil ikke være den 

som gir seg først! Det er lurt å løpe 

sammen noen ganger i året. Ingen av 

oss vil være den som stopper først. 

Det gjør at en trener mer etter en slik 

test, sier Berg. 

– Ja, jeg vil fortsette å gjøre det, mest 

for røykdykkernes egen sikkerhet om 

det skjer noe. De må være i form til 

å håndtere det som kan skje. Resten 

av industrivernet stilles det ikke slik 

krav til, men jeg oppfordrer alle til å 

være i god form, sier Berg. 

SKIKKELIG BAKKELØP 

Røykdykkerne snørte på seg joggeskoene 

fredag 17. mars for å se 

hvordan det stod til med formen. 

– Egentlig skulle vi springe rundt 

et vann på 3.4 kilometer som vi har 

gjort tidligere. Men det har snødd og 

fortsatte å snø så det var vanskelig å 

springe. Istedenfor ble det bakkeløp. 

Helt ned til fjorden og opp igjen til 

arbeidsplassen vår. Skikkelig bakkeløp! 

Sier Berg. 

Han har kun syklet opp bakken før, 

og hadde ikke tenkt han skulle 

oppleve å springe den. 

Røykdykkerleder 

Arne Berg blir 

industrivernleder 

1. juni da Steinar 

Moe gir seg i løpet 

av 2023. 

Berg lover å holde 

motivasjonen for 

å være i god form 

oppe i laget. 

– Det som er så artig er at det er 

Sverre Lorentzen som foreslo at vi 

skulle springe opp bakken. Han var 

en av de som var i dårligst form da vi 

for noen år siden sprang rundt 

vannet med brannvesenet. Han 

har trent mye siden det og det er 

inspirerende å se resultatene av 

arbeidet han har lagt ned, sier 

Berg. █ 

26 27 


§ 5. Tilpasning og dimensjonering av industrivernet 

Med bakgrunn i risikovurderinger skal virksomheten utarbeide oversikt over uønskede hendelser med konsekvenser 

som gjør det nødvendig for industrivernet å iverksette tiltak. Oversikten skal være grunnlag for organisering, bemanning 

og utrustning av virksomhetens industrivern. Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås minimum én gang 

i året og oppdateres ved endringer som har betydning for organisering og dimensjonering av industrivernet. 

Kilde: Forskrift om industrivern. Endret ved forskrifter 18 feb 2015 nr. 135 (i kraft 1 mars 2015), 

22 mai 2019 nr. 672 (i kraft 1 jan 2020) 

Les mer på: nso.no 

– Vi lærer mye av å bli kjent med 

hverandres industrivern. Det er alltid 

noe nytt å ta med seg hjem etter at 

vi har vært sammen. Vi praktiserer 

direkte erfaringsutveksling på 

hvordan vi organiserer, dimensjonerer 

og lager gode øvelsesplaner for 

industrivernet. Deler egne erfaringer, 

kunnskap og diskuterer mye. Vi 

diskuterer innkjøp av utstyr også, og 

får en slags godkjenning på om det vi 

vurderer er lurt eller ikke. Vi legger 

et godt grunnlag for å forstå hvordan 

man planlegger og organiserer 

industrivernet med å skaffe oversikt 

over uønskede hendelser, risikovurdere 

disse hendelsene, og dermed 

har man skaffet seg oversikt som gjør 

dimensjoneringen av industrivernet 

lettere. Videre hvilke type utstyr, 

Nettverksmøte for 

Trøndelags-forumet 

Nortura Bjerka, Nortura Steinkjer, Nortura 

Malvik og Tine Heimdal arrangerte nettverksmøte. 

Øvelser stod sentralt på programmet og de fremmøtte 

la frem sine hjertesaker for industrivernet. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Steinar Moe, Nortura Malvik 

Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

materiell og kompetanse man trenger 

sier Steinar Moe, industrivernleder i 

Nortura SA avd. Malvik. 

Hvordan lage gode risikovurderinger 

og beredskapsplaner var også 

på agendaen. Ken Roger Bråten fra 

Nortura Bjerka nevner at industrivernet 

også har lært mye av det 

tverrfaglige samarbeidet mellom 

bedriftene i Trøndelags-forumet. 

PLANVERK 

Under nettverksmøtet ble industrivernforskriften 

diskutert. Juridisk 

fagsjef Inger Hanne Bye fra Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon deltok 

og tok for seg planverket som ligger 

til grunn for å kunne planlegge, organisere 

og drifte et godt industrivern. 

– Industrivernpliktige virksomheter 

må lese og forstå industrivernforskriften. 

Den er grunnlaget for 

dimensjonering av industrivernet, 

det vil si hver enkelt virksomhet må 

finne ut hvordan industrivernet må 

etableres til akkurat sin virksomhet, 

sier Bye. 

Hun sier at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

gjerne stiller opp på 

nettverksmøter for å hjelpe til med 

forståelse og praktisering av forskrift 

om industrivern. 

RISIKOANALYSE MÅ 

FORANKRES HOS LEDELSEN 

Nettverksmøte diskuterte også at en 

god risikoanalyse er viktig å lage. 

– En risikoanalyse må kartlegge hele 

virksomhet, alle hendelsene som kan 

skje på de ulike områdene i virksomheten, 

og det må lages en handlingsplan 

for alle hendelsene. En slik 

analyse er et levende dokument, 

det må endres etter hvert som 

drift og daglige forutsetninger 

endres, sier Bråten. 

Bråten forteller at på Nortura Bjerka 

lages risikoanalysen sammen med 

fabrikksjefen. 

– Jo mer kunnskap fabrikksjefen har 

om risikoene virksomheten står overfor 

jo lettere går beredskaps arbeidet. 

Ledelsen i en virksomhet må langt 

mer på banen. Både fabrikksjefen 

og verneombudet må gå gjennom 

risikovurderingene og stå inne for 

sluttvurderingene. Slik gjør vi det 

på Nortura Bjerka. Ledelsen er sitt 

ansvar bevisst, anerkjenner risikoene 

og har satt inn tiltak for å hindre at 

disse skjer, sier Bråten. 

PROBLEMER MED VARSLING 

Industrivernleder John Anders 

Lillemark forteller at Nortura 

Steinkjer opplevde en uønsket 

hendelse høsten 2022. Bedriften fikk 

lekkasje fra en CO2-tank. Alarmen 

ble utløst og fabrikken ble evakuert. 

Dette skjedde etter arbeidstid, men 

det var likevel et titalls ansatte på 

jobb. John Anders ble tilkalt og satte 

i sving med å undersøke rundt 

lekkasjen. Både brannvesenet og 

politi ankom. Det var lenge uoversiktlig 

om fabrikken var tømt for folk. 

– Dagen etter hendelsen kunne 

jeg fått alt det jeg ville av både mer 

personell og mer utstyr, men da er 

det i hvert fall for sent for å håndtere 

det som skjedde, men selvsagt hjelper 

det til neste gang det skjer noe, sier 

Lillemark. 

Han opplevde utfordringer rundt 

varsling til industrivern, ledelse og 

andre. I etterkant har bedriften gått 

til anskaffelse av et varslings system 

som er de mener er effektivt og 

brukervennlig. 

POPULÆRE ØVELSER 

Moe forteller at det er populært å 

være med i både industrivernet, og 

ikke minst få lære om førstehjelpshåndtering 

og øvelser. Alt du lærer 

i industrivernet er jo også nyttig 

kunnskap å ha med seg i livet ellers, 

mener Moe. 

– Industrivernet har et stort ansvar 

for å trygge de ansatte i virksomheten 

i alle de ulike situasjonene som kan 

oppstå. De som er med i industrivernet 

er personer som ønsker og trives 

med å gjøre noe for andre. De er 

høyst motiverte, sier Moe. 

I oppstarten av det nye året står den 

årlige industrivernmedarbeidersamtalen 

for tur. En slik samtale 

tar for seg: Interesse, motivasjon og 

intensjon for det kommende året. 

Den enkeltes behov og lyst til å lære 

mer om for eksempel førstehjelp, 

slangelegging, lede innsats i gruppa 

«bli kjent»-oppgaver i bedriften. En 

viktig oppgave for innsatsmedlemmer 

er jo å være bedriftens kjentperson. 

AMBULANSEPERSONELL 

MED UMIDDELBARE 

TILBAKEMELDINGER 

Industrivernleder John Anders 

Lillemark fra Nortura Steinkjer delte 

erfaringer fra samarbeidet med 

ambulansepersonellet og Røde Kors 

som deltar på øvelsene og evaluerer 

førstehjelpen industrivernet utfører. 

– Ambulansepersonalet ser på hva 

industrivernet gjør og gir tilbakemeldinger 

underveis til industrivernet. 

Vi venter ikke med å evaluere. Vi 

mener vi lærer mer når vi evaluerer 

sporenstreks, sier Lillemark. 

Industrivernet kan være med på alle 

scenarioene helse trenger for å øve på 

det de må. Sammen syr vi sammen en 

øvelse både industrivernet og ambulansepersonalet 

får øvd på det de vil. 

Vi får med oss Steinkjer Røde Kors 

som markører og de spiller veldig bra. 

Det gjelder å øve reelt, understreker 

Lillemark. 

Det er viktig å øve redningsstab også. 

Politiet er sentrale når det skal øves 

redningsstab. Industrivernlederen 

pleier å få med seg ambulansepersonell, 

brann og politi på øvelsene. 

– Jeg spør alle nødetatene 

hva de trenger å øve på. De må 

også få igjen for å være med på 

øvelsene, råder Lillemark. 

28 29 


BLI KJENT MED UTSTYRET 

I forbindelse med gjennomføring av 

årlige førstehjelpskurs på Nortura 

Malvik anbefaler industrivernet å 

bli kjent med førstehjelpsutstyret 

i virksomheten. 

Åpne opp medisinskap og ta ut det 

som er der, bli kjent med utstyret inni 

skapet. Innholdet i skapet kan og bør 

bestemmes av skadehistorikken på 

arbeidsplassen. Hvilke typer skader 

har vi egentlig? Da er det viktig å lage 

førstehjelpskurset i henhold til hvilke 

typer skader den enkelte bedrift har. 

Ta med deg verneombudet overalt i hele 

virksomheten. Se til at alt er i orden, sier 

Ken Roger Bråten fra Nortura Bjerka. 

Han anbefaler nettverket å anskaffe 

seg øyeskyll som fungerer på alle 

kjemikalier. 

– Det finnes øyeskyll for pH-baserte 

kjemikalier og såkalt vanlig øyeskyll. 

Det er ikke alltid så enkelt å vite hva som 

har kommet i øyet. Derfor er det lurt å 

anskaffe en type øyeskyll som virker på 

alt og ikke måtte stå og lese på varedeklarasjoner 

hva de inneholder for å 

vite hvilket øyeskyll som skal brukes. 

Gjør førstehjelp enkelt, oppfordrer 

Bråten. 

EVAKUERINGSPLASS 

Nortura Steinkjer fortalte nettverket 

om en evakuering de hadde i forbindelse 

med en øvelse. Nettverket delte erfaringer 

med slike øvelser med hverandre 

og Nortura Malvik sa de hadde gjort 

endringer når det gjelder evakuering. 

– Vi har lenge praktisert å ha to 

evakueringsplasser, men vi bruker 

lengre tid på å skaffe oversikt over at 

alle har evakuert til to plasser fremfor 

bare et punkt, sier Moe. 

Han understreker at dersom alle ansatte 

møter på et og samme sted er det lettere 

å informere alle. Industrivernlederen har 

gått til innkjøp av en megafon som kan 

brukes slik at alle hører. Ledelsen jobber 

også med at redningsstaben har egnede 

lokaler til stabsrom, både på fabrikken 

og i et annet bygg like ved. █ 

Gasstrykk i kum 

Einar Alseth, nestkommanderende industrivernleder 

i Nortura Malvik advarer mot å gå ned i de dypeste 

kummene for å sette på vannet. 

– Det kan være gasstrykk i kummene, eller svært lite 

frisk luft eller veldig dårlig luft som kan være farlig og føre 

til at personell svimer av og gassene kan også være 

lettantennelige. Han anbefaler flere til å bygge om armaturet 

i brannkummene som gjør at industrivernet ikke trenger å 

hoppe ned i kummen for å koble til slanger og sette i gang 

vannet. De fleste av kummene har en dybde på cirka 1,5 til 

2,5 meter, sier Alseth, men legger til at han har sett brannkummer 

på mer enn åtte til ni meter dype. 

Trøndelags-forumet 

Består av 

Nortura SA avd. Malvik, Nortura SA avd. Steinkjer, Nortura SA 

avd. Bjerka, Tine SA avd. Heimdal, Norske Skog, Grilstad, 

Equinor Rotvoll, Lerøy Midt med flere. 

Forumet er et regionalt nettverk for industrivern i området. 

Nortura Bjerka, Malvik og Steinkjer er i tillegg sammen 

i Nortura-forumet, som inkluderer flere Norturavirksomheter. 

Deltakere på møtet: 

• Tine Heimdal, nestkommanderende industrivernleder 

Kari Johanne Einvik 

• Tine Heimdal, røykdykkerleder Roger Johansen 

• Nortura Bjerka, industrivernleder Ken Roger Bråten 

• Nortura Bjerka, nestkommanderende industrivernleder Daniel 

Klemetsen 

• Nortura Steinkjer, industrivernleder John Anders Lillemark 

• Nortura Steinkjer, nestkommanderende industrivernleder 

Thor Åge Langseth 

• Nortura Malvik, nestkommanderende industrivernleder Einar Alseth 

• Nortura Malvik, industrivernleder Steinar Moe 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, juridisk fagsjef 

Inger Hanne Bye 

Rødmalte brannkummer 

– Etter at Trøndelagsforumet besøkte Tine 

Tunga og fikk se at industrivernet der har malt 

kumlokkene til brannkummen knallrødt, har 

vi på Nortura Malvik gjort det samme! Helt 

genialt! Sier Steinar Moe, industrivernleder 

i Nortura SA avd. Malvik. 

På Nortura Malvik er det i alt ti brannkummer 

på fabrikkens uteområde. 

Alle brannkummer er rødmalt, både lokket og 

ringen rundt. I tillegg er åpningsventilen på 

toppen av armaturet. Industrivernets nestkommanderende 

(NK) og kjemikalieansvarlig 

Einar Alseth har laget nøkler til alle ti brannkummene 

slik at man kan koble brannslanger 

og få vann på slangene fra bakkenivå. 

– Vi trenger ikke lengre å klatre ned i kummen! 

Dette er jo også viktig for sikkerheten at man 

slipper å koble vannet på den gamle måten. 

Avstandskjettingen kommer til sin rett på 

vinteren. Da er det bare å strekke ut kjettingen 

i hele sin lengde. Da finner man 

brannkummen, sier Alseth. 

Industrivernleder Steinar Moe (t.h.) og slangeleggergruppen demonstrer 

hvordan de unngår å gå ned i kummene. Foto Arne Berg 

Einar Alseth (t.v.)r og industrivernleder Steinar Moe 

ved Nortura Malvik viser frem rødmalte kumlokk 

Foto Arne Berg 

30 31 


311962_Bladet Sikkerhet nr 3/2022_NY.indd 46 20.09.2022 16:26 


Sikkerhet 03/2022 


Sikkerhet 03/2022 


«MANGFOLD I BRANNVESENET» 

I Sikkerhet fortalte vi hvordan NRBR hadde planer 

om å rekruttere bredt. Les om resultatene: 

Mangfold 

i brannvesenet 

Brannkonstablene Tonje 

Sørlie og Kenneth Kribe i 

Nedre Romerike brannog 

redningsvesen (NRBR). 

Foto Nedre Romerike brannog redningvesen IKS (NRBR). 

46 Sikkerhet 03/2022 

47 

Brannkonstablene f. v. Kristian Gulbrandsen, Tonje Sørlie og Truls Svendsen i Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR). 

Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS skal ansette 

nærmere 25 nye brannkonstabler og går bredt til verks 

for å sikre seg et mangfold blant 800 søkere. 

Norske brannvesen består stort sett 

av hvite menn. Det har både brannvesenet 

selv og aktuelle myndigheter 

vært klar over i lang tid. I Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

(NRBR) har vi i flere år jobbet med å 

se på begrepsbruk, tekst- og bildebruk 

ved rekruttering. Da Samfunnsbedriftene 

tidligere i år kom med 

en veileder for en mer mangfoldig 

brannog redningstjeneste, samtidig 

som vi skulle i gang med rekruttering 

av 20-25 nye konstabler, så vi det 

som en gylden mulighet til å jobbe 

bredere og noe annerledes enn før. 

– Det er svært sjelden at et brannvesen 

skal ansette så mange konstabler 

samtidig. Bakgrunnen for 

stor-rekrutteringen er at det bygges 

ny døgnkasernert brannstasjon på 

Lystad i Lillestrøm kommune, 

forklarer konstituert brannog 

redningssjef Ronny Årstein. 

Tekst og foto Linda Stuvland, Nedre Romerike brannog redningvesen IKS (NRBR) 

– Det er viktig at vi speiler befolkningen 

med alle den kompetansen 

det medfører. Samtidig er vi sikre 

på at mangfold er bedre for arbeidsmiljøet. 

Samfunnet har lenge vært 

i endring og vi kan ikke bli stående 

igjen på plattformen, sier Årstein. 

VIKTIG GRUNNLAG FOR 

FREMTIDIG REKRUTTERING 

NRBR har prøvd å nå frem til ulike 

idrettslag og har fått drahjelp fra 

flyktning- og innvandrertjenesten i en 

av våre eierkommuner. Men vi tror 

det er mer å vinne på å være synlige 

i miljøer med større mangfold. 

– Samfunnsbedriftene peker på 

arbeid med barn og unge som en 

nøkkel til økt mangfold, og NRBR har 

i alle år besøkt og undervist i barnehager 

og barneskoler. Det er mange 

innbyggere med ikke-norsk bakgrunn 

i vårt område – blant annet hadde 

nesten en fjerdedel av Lørenskog 

kommunes befolkning i 2013 innvandrerbakgrunn, 

så jeg tror at et viktig 

grunnlag for rekruttering i fremtiden 

legges her, sier Årstein. 

– Før sommeren flagget vi med 

Pride-flagget for første gang. I forbindelse 

med rekrutteringen nå satte vi 

inn en annonse i Blikk.no, som er et 

magasin for lesbiske, homofile, bifile, 

transpersoner, interkjønn og queer 

(LHBTIQ). Dette tror jeg vi er eneste 

brannvesen som har gjort. Vi håper 

at det sender ut et signal – også til de 

som allerede jobber hos oss, om at 

alle velkomne, sier Årstein. 

ØKT KVINNEANDEL 

PÅ AGENDAEN 

Brannkonstablene Marthe Olsen og 

Tonje Sørlie har jobbet i henholdsvis 

to og ett år i NRBR. De har 148 

mannlige kollegaer i operativ avdeling. 

– Det er en givende jobb og jeg føler 

jeg får brukt min utdannelse som 

sosionom. Et vaktlag trenger et spenn 

av ulik kompetanse, for vi kommer 

opp i mange typer situasjoner. Det 

kan være selvmordskandidater, bilulykker 

med traumatiserte og sårede 

mennesker, eller skrekkslagne kuer 

som har falt ned en møkkakjeller. 

Slokke brann er noe av det vi gjør 

minst av, sier Tonje Sørlie. 

48 Sikkerhet 03/2022 

Brannkonstablene Marthe Olsen t.v. og Tonje Sørlie t.h i Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR) løfter kollegaene f. v. 

brannkonstabel Niclas Eriksen og utrykningsleder Jørn Flatner i været. 

Å øke antallet kvinner på vaktlagene 

har vært på NRBRs agenda i flere år. 

Da vi skulle rekruttere flere konstabler 

i deltidsstillinger i fjor tok vi grep 

for å interessere kvinner, slik som 

kvinner på bilder, invitasjon til informasjonsmøte 

og saker i lokalavisen. 

Antallet kvinnelige søkere gikk da 

opp fra 5,6 prosent i 2020 til 12 

prosent! Selv om ingen av disse 

søkerne besto de fysiske testene, var 

det klart at vi var inne på rett spor. 

Da vi i år satte i gang med den 

massive rekrutteringsprosessen la 

vi tidlig en plan som besto av egen 

informasjonsdag for kvinner, artikler 

om problematikken i media, bevisst 

bilde- og tekstbruk i annonser og 

plakater. 

Kjønnsskjevhet er ikke bare et problem 

i NRBR. Bare 3,2 prosent av 

norske brannkonstabler er kvinner. 

Men man kan spørre seg om brannvesenet 

også må gjøre en jobb på 

andre områder enn bare på konstabelnivå. 

I NRBR er det slik at vi også 

får inn overvekt av mannlige søkere i 

andre stillinger, særlig lederstillinger. 

Mangfoldsvieledern leser du her: .samfunnsbedriftene.no 

Kun når det gjelder «myke» stillinger 

som regnskapskonsulent og liknende, 

er det overvekt av kvinnelige søkere. 

VIL INVITERE FLERE 

KANDIDATER TIL TESTER 

I skrivende stund er ingen nye 

konstabler ansatt. Da søknadsfristen 

gikk ut, hadde vi fått inn rundt 800 

søkere, inkludert 70 kvinner. Det 

er ikke til å stikke under en stol 

at brannkonstabelyrket er fysisk 

krevende, men for ikke å miste 

interessante kandidater tidlig 

i prosessen, vil vi denne gangen 

invitere alle som oppfyller minimumskrav 

på noen av testene. De 

som vi står igjen med etter dette 

kommer til intervju og flere tester. 

Det ser ut som om rundt 400 søkere 

får sjansen til å stille på løpetesten. 

Marthe Olsen er tydelig på at hun 

ønsker seg mer mangfold blant 

kollegaene. 

– Det er viktig å presisere at vi ikke 

har noe kvotering. Kommer man til 

opptak er det de samme kriteriene 

som gjelder for alle uansett bakgrunn, 

kjønn og legning. Det er like 

krav for alle, samme poengsystem 

og de beste står igjen til slutt. Men vi 

tror og håper at vi vil sitte igjen med 

svært spennende kandidater – og til 

slutt en fin og variert gjeng nyansatte 

brannkonstabler, sier Olsen. 

Brannkonstabel Marthe Olsen i Nedre 

Romerike brannog redningsvesen 

(NRBR). 

Gikk bredt til verks 

Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR) 

gikk for egen informasjonsdag for kvinner og en 

mer åpen og bevisst måte å selektere på. 

Tekst og foto Linda Stuvland, Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS 

Faksimile Sikkerhet 3/22 

49 

Brigadeleder Geir Søndrål, HMS-rådgiver Siv Katrine Larsen og brigadeleder Gøran Syversen. 

Når man får inn 800 søkere til 20-25 

stillinger som brannkonstabel, kan 

det virke overveldende. Særlig hvis 

man skal prøve å øke mangfoldet på 

vaktlagene. Hvordan unngå å gå glipp 

av kandidater som er gode på mange 

og utradisjonelle felt, uten å fire på 

kravene? 

Før søknadsfristen inviterte NRBR 

til «kvinnecamp», en egen informasjonsdag 

for kvinner, hvor de også 

fikk prøve seg på noen fysiske tester 

og arbeidsoppgaver. Det må ha gitt 

mersmak, for flere av deltakerne 

sendte inn søknad. 

– De var veldig nysgjerrige på hva 

jobben besto av og hvilke oppgaver 

som man kunne møte på. Turnusordningen 

var også et spørsmål som 

gikk igjen. Men det var få spørsmål 

som gikk spesifikt på det å være 

kvinne i brannvesenet, sier Siv 

Katrine Larsen, HMS-ansvarlig i 

NRBR. 

GROVOPPTAK SIKRET 

BREDDE 

Denne gangen endte NRBR opp med 

rundt 800 søkere. De som oppfylte 

noen minimumskrav, 400 kandidater, 

ble invitert til såkalt grovopptak. 

Dette ble gjennomført utendørs i 

Lillestrøm sentrum. 

Geir Søndrål og Gøran Syversen er 

brigadeledere i NRBR og står som 

ansvarlige for rekrutteringen. 

– De som greide kravet om å 

gjennom føre distansen på 3 000 

meter på maksimum 14 minutter, 

gikk videre til styrkeprøvene: Syv 

push-ups med flaskesett på 18 kilo, 

syv stykker kroppsheving i bom med 

undertak og 15 knebøy med flaskesett 

på ryggen, forklarer Syversen. 

– Ved at så mange ble innkalt betyr 

at vi ikke står i fare for å velge 

bort spennende kandidater helt i 

begynnelsen av prosessen. Det er ikke 

å komme bort fra at brannkonstabelyrket 

er et fysisk krevende yrke, og 

derfor er det naturlig å begynne å 

skille ut kandidatene med en fysisk 

test, sier Syversen 

FLERE KVINNER VIDERE 

20 kvinner av totalt 140 kandidater 

gikk videre fra grovopptaket og måtte 

gjennom tester i praktiske ferdigheter, 

samarbeidsevner, klaustrofobi, 

høyde, svømming og mer. Brannkonstabelyrket 

er allsidig og variert, 

så det er viktig med et bredt spekter 

av kunnskap. 

– Svært mange av de som ble invitert 

til grovopptaket, besto alle testene. 

Da vi skulle velge ut hvem av disse 

som gikk videre, valgte vi å la kjønn 

og en utypisk arbeids- og utdanningsbakgrunn 

veie tungt, sier Søndrål. 

– Hvis vi har mange ambulansemedarbeidere 

eller elektrikere ansatt 

fra før, vil færre med denne bak- 

32 33 


Fysiske tester ved Skedsmohallen. Det var kaldt og surt vær, men god 

stemning, selv om noen måtte dra hjem med planer om å trene mer … 

grunnen komme videre. Andre får rett og slett 

en ekstra sjanse, men det er ingen kvotering 

på kjønn, ut dannelse eller annen bakgrunn. 

De beste står igjen til slutt, sier Søndrål. 

SØKERE TIL ANDRE 

STILLINGER 

– Det er ressurskrevende å gjennomføre 

rekrutteringsprosessen på denne måten. Men 

vi har stor tro på at vi denne gangen kan få et 

større mangfold i arbeidsstokken og at det var 

verdt den ekstra ressursbruken, sier Syversen. 

– Vi har fått mye oppmerksomhet for måten 

vi gjennomfører opptaket på, blant annet 

i lokalpresse. Samtidig har vi vært synlige 

i annonser og gått høyt ut på sosiale medier, 

sier Linda Stuvland, fagleder informasjon. 

– Kanskje en positiv sideeffekt av all oppmerksomheten 

er at vi nylig fikk flere gode 

søkere til tilsyns stillinger. Vanligvis sliter 

vi med å få tak i ingeniører og andre med 

liknende bakgrunn. Vi tror at arbeidet vårt 

med mangfold bidrar til et godt omdømme, 

sier Stuvland. 

– Rett før jul kunne vi endelig tilby fast 

stilling til 24 nye konstabler. Fire av disse er 

kvinner. Det er kanskje ikke all verden, men 

jeg tror vi har fått snøballen til å rulle. Vi 

håper at mange som ikke søkte denne gangen 

eller som ikke nådde opp, tenker at brannvesenet 

er en god og interessant arbeidsplass 

også for dem, og at vi møter dem ved neste 

utlysning, sier Syversen. █ 

På Kvinnecampen ble ulikt type utstyr vist frem og det var blant annet mulighet for å prøve å klatre i stigebilen. 

Stigebilen ble også brukt til høydetesten som var en av opptakstestene for kandidatene. 

– Under pandemien merket jeg at 

motivasjonen til Industrivernet ikke 

var på topp. Jeg sendte ut forespørsel 

og spurte om hvem som hadde lyst 

til å være med videre. Åtte stykker 

meldte ifra at de ikke lenger ville 

være med. Dermed måtte jeg få tak 

i nye personer. Deltakelsen i industrivernet 

har vært stabil gjennom 

mange år, ingen har sluttet. Det 

har ikke vært rom for å ta inn nye, 

plutselig ble det åpning for å ta inn 

mange, sier Einvik. 

Det var ikke noe problem. Det var 

mange som ville være med i industrivernet, 

og det var flere som ville være 

røykdykkere og. 

Hvordan motivere 

industrivernet 

Ny industrivernleder Kari Johanne Einvik 

i Tine Heimdal opplevde at halvparten av industrivernet 

sluttet i løpet av pandemien. Det har vært populært å være 

med i industrivernet og Einvik fikk nye åtte personer med. 

Nå øver industrivernet for å bli samkjørte. 


Bilde og foto Kari Johanne Einvik, Tine Heimdal 

– Industrivernet har nå fått inn 

mange yngre mennesker. Det er 

kommet inn en ny giv i industrivernet 

med mange ivrige og spreke personer 

som virkelig har lyst til å gjøre en god 

jobb og liker å øve. En av våre nye 

røykdykkere fortalte en kollega at 

hun alltid har drømt om å være med 

i industrivernet. Hun har jobbet i 

virksomheten i ti år. Hun meldte seg 

på røykdykkertesten og passerte med 

glans og er nå røykdykkere i industrivernet, 

sier Einvik. 

Det er brannvesenet som setter 

kravene til røykdykkertesten. Og 

kravene er tøffe, sier Einvik. Med full 

brannkledning og pusteluftapparater 

på ryggen skal det løpes på tredemølle, 

tas pushups, gå i stige og bære 

eller trekke et menneske på 70 kilo 

70 meter. 

Fire nye personer meldte seg 

interessert i å bli røykdykkere, og to 

av dem ble med i røykdykkerkorpset, 

og de to andre er fortsatt i industrivernet. 

Einvik har varslet de to andre 

at de også kommer til å få plass som 

røykdykkere etter hvert. 

MÅ VÆRE MOTIVERT 

Einvik ble industrivernleder i januar 

i år. Til daglig er hun ansvarlig for 

laboratoriet, er forbedringsrådgiver 

og ansvarlig for lærlingene i industriell 

matproduksjon. Hun har jobbet 

ved Tine Sentrallager Heimdal siden 

34 35 


Trondheim Brann og Redning (TBRT) orienterer industrivernet om plan for dagens øvelse 

2015, og ble med i innsatsstyrken 

med en gang. Da var hun med på alle 

øvelsene med å rulle ut slanger, og 

på førstehjelpsøvelsene. For hvert år 

i industrivernet ble hun mer og mer 

interessert. 

– I begynnelsen var det skummelt 

å springe rundt foran alle kollegaene 

å rulle ut slanger mens de så på, 

ettersom vi hadde evakuert de ut på 

parkeringsplassen foran bygget. 160 

personer som står og ser på er ikke 

bare- bare, men det er veldig gøy å 

være med selv. Som industrivernleder 

har jeg den administrative jobben 

med innkalling til øvelser, samt 

skrive beredskapsplan og rekruttere, 

sier Einvik. 

Einvik sier at på Tine anlegget er hun 

kjent for å «blande seg oppi alt». 

– Jeg må kjenne virksomheten godt. 

Det er viktig at industrivernet har 

kontroll med anlegget, vi har ammoniakk 

på 4355 kg blant annet. 

Industrivernet må være topp motivert 

til å gjøre jobben de må dersom det 

skulle skje en uønsket hendelse. Er 

du ikke motivert til å gjøre jobben 

som kreves, er ikke industrivernet 

riktig plass for deg, sier Einvik. 

ØVELSER I 17 MINUS 

Solen skinte på den siste vinterøvelsen 

i mars, men det var 17 minusgrader 

ute. Vi måtte endre oppsatt 

plan fra slangeutlegg til å handle 

om befaring rundt anleggets største 

risikoer. Einvik forteller at det har 

vært solskinn under alle øvelsene 

industrivernet har hatt i mange år nå. 

Hun sier det snart er på tide med en 

øvelse i dårlig vær for å være forberedt 

på det og. Einvik sier industrivernet 

øver på deres største risikoer, 

og på brann og ammoniakkutslipp. 

Industrivernet legger ut slanger og 

gjør klart, så røykdykkerne kan gå inn 

i bygget. De driller også på å håndtere 

en lekkasje i ammoniakkanlegget i 

rørnett og koblinger ikledd kjemikaliedrakter, 

såkalt splashdrakter. 

De har også øvd på å benytte pulverapparat 

som første innsats. 

I beredskapsplanen har vi laget en 

liste med det som kan skje hos oss. 

Vi har utarbeidet tiltakskort for nettopp 

disse risikoene og vi har etablert 

redningsstab, sier Einvik. 

– Når vi har skiftarbeid, risikerer 

vi å havne i en rolle vi ikke har øvd 

på under en øvelse. På TINE Tunga 

benytter de tiltakskort med rollebeskrivelse, 

slik at alle husker på hva de 

skal gjøre, og redningsstaben har en 

koffert med alt de trenger. Industrivernlederen 

på TINE Tunga, Robert 

Gjære Nyhus, er verdt å snakke med, 

han gjør en kjempebra jobb. Jeg har 

lært mye av ham, sier Einvik. 

Industrivernet utfører slangeutlegg fra kum 

36 37 


og øve samtidig med industrivernets 

øvelser. Redningsstab og industrivern 

hører sammen. 

BLI KJENT MED 

NABOVIRKSOMHETEN 

- I fjor brant det hos nabovirksomheten 

Retura som driver med 

avfallshåndtering. Hadde ikke vinden 

vært gunstig, kunne vi ha strøket med 

i brannen. Gnistene kunne lett ha 

havnet på taket vårt og igangsatt en 

brann. Vi har derfor tatt kontakt med 

dem og utvekslet erfaringer, beredskapsplaner 

og sett på hverandres 

utstyr. De har ATV, brannslanger, 

førstehjelpsutstyr, men ikke egne 

røydykkere, sier Einvik. 

Hun forteller at Retura og Tine 

Heimdal har blitt enige om å bruke 

hverandres kantiner dersom de har 

behov for å sette redningsstab eller 

plassere ansatte utenfor virksomheten 

under en eventuell brann eller 

stor hendelse. 

– Begynner det å brenne hos oss, 

trenger vi hjelp fra dem. Og vi kan 

hjelpe dem, vi trenger hverandre, sier 

Einvik. 

SNAKK OM DET SOM SKJER 

Einvik understreker at det har vært få 

alvorlige ulykker på anlegget, men en 

hendelse har satt spor. 

– En innleid trucksjåfør rygget på et 

lavt truckvern, og fikk en metallkant 

rett på leggen. Industrivernet gjorde 

en meget god førsteinnsats. Skaden 

var så alvorlig at sjåføren måtte 

amputere beinet. Men han kom 

tilbake i jobb seks måneder senere 

som sjåfør og leverte til oss igjen. 

Sjåføren er litt av en fyr, han har 

ingen såre miner. Det var en skremmende 

opplevelse for alle involverte. 

Vi har snakket mye om hendelsen, og 

lært av den, sier Einvik. 

Hun understreker at virksomheten 

øver særlig på varsling og har 

også tatt kontakt med operasjonssentralen, 

110 for brann, for å forstå 

hvordan varsling skal gjøres. 

– Vi må bli bedre på kommunikasjon. 

Trondheim brann og redning hjelper 

oss med å sette opp øvelser. Vi vil 

også gjerne samarbeide med politiet 

og helse, sier Einvik. 

SKAP SAMHOLD 

OG HA DET GØY 

Hvert år har industrivernet en konkurranse 

der de måles mot andre 

virksomheter i Trøndelag. Tine 

Heimdal har vunnet i flere år, unntatt 

de siste to årene. 

– Trondheim brann og redning setter 

opp en konkurranse. Det er veldig 

gøy, og å arrangere en slik dag gjør 

at en bygger lagånd. Konkurranseinstinktet 

slår inn og vi får øvd godt, 

med ekstra stress. Når årets øvelser 

er over, har vi en middag ute på 

restaurant for industrivernet som er 

premie for innsatsen gjennom året. Vi 

får også lunsj de dagene vi har øvelse, 

og prøver å gjøre det sosialt og hyggelig 

og være med i industrivernet. Det 

er viktig å bygge samhold når vi skal 

stå sammen i innsats, sier Einvik. 

FØLER PÅ KRIGENS ALVOR 

– Vi som er i industrivernet har 

alle helt «vanlige» jobber. Vi har 

frivillig tatt på oss en ekstra rolle 

når vi er med i industrivernet. Det 

kan være krevende. Vi er alltid klare 

til å rykke ut til innsats og å bistå 

nødetatene med vår fagkunnskap 

om Tine Heimdal. Jeg føler veldig 

på det ansvaret industrivernet har i 

Norge og at vi har en bistandsplikt. 

Industrivernet kan bli kalt ut til å 

gjøre en ekstra innsats også utenfor 

virksomheten dersom nødetatene 

ber om vår assistanse. Jeg føler på et 

alvor. Krigen raser i Ukraina og jeg 

er blitt mer klar over industrivernets 

bistandsplikt, avslutter Einvik. █ 

Befaring ved bruk av 

kum ved mye snøfall 

Fagleder industrivern Siw Klungerbo styrer innsatspersonell 

BRUKER KOMPETANSEN 

– For hver ny person som blir med 

i industrivernet spør jeg om de er 

med i Røde Kors, Heimevernet, 

Sivilforsvaret eller andre av de 

frivillige organisasjonene. Vi er alle 

del av Norges beredskap og jeg må 

ha overblikket over de som har en 

dobbeltrolle, sier Einvik. 

Hun bruker også kompetansen til de 

i industrivernet som er med i andre 

organisasjoner. 

– Vi har flere i industrivernet som 

er gode på å bruke radio nettopp 

på grunn av Heimevernet, og vi har 

ekstra kompetanse på førstehjelp 

gjennom ansatte som jobber frivillig 

for Røde Kors, sier Einvik. 

GODT RUSTET 

– Til sammen er vi meget godt rustet. 

Alle har så ulik kompetanse. Det er 

mye bra folk i industrivernet. Fagleder 

industrivern og nestkommanderende 

fagleder industrivern har 

begge vært på simulert katastrofekurs 

(SIMKAT-kurs) og kom tilbake fra 

kurset meget engasjert og klare for ny 

innsats. De var helt gira for å si det på 

godt norsk, sier Einvik. 

Hun har tro på å bygge et industrivern 

med både unge og erfarne 

ansatte hos Tine Heimdal. Kunnskap 

er alfa omega, og det har de eldre 

mye av her. 

– Jeg har tro på at det er smart med 

blanding når det gjelder alder, yngste 

hos oss er 25 år og eldste er 60 år. 

Det er sunt med ulike aldre, kjønn og 

interesser i industrivernet. Industrivernet 

kjenner til virksomheten og 

det er viktig å ha med seg helheten, 

også i redningsstab, mener Einvik. 

Hun legger til at redningsstaben har 

arrangert øvelser for det meste alene, 

utenom industrivernets øvelser. 

– De skal nå involveres i øvelsene 

38 39 


– Bedre opplæring i førstehjelp 

i arbeidslivet vil kunne 

bidra til å redde flere liv og 

redusere antall og omfang 

av skader, sier Steinar Olsen, 

avdelingsdirektør for akuttmedisin, 

beredskap og 

samfunnssikkerhet i Helsedirektoratet 

Nasjonal dugnad: 

Sammen redder vi liv 

Standardisering av førstehjelp i arbeidslivet er en satsing innenfor den 

nasjonale førstehjelpsdugnaden Sammen redder vi liv. 

Et av målene for dugnaden er en kompetent og beredt befolkning. 

Arbeidet med å standardisere innholdet i førstehjelpsopplæring i 

arbeidslivet er et viktig tiltak, og treffer en stor del av 

den voksne befolkningen som er i arbeidslivet. 

Standardisering skal gi bedre 

førstehjelpsopplæring 

i arbeidslivet 

På oppdrag for Helsedirektoratet har Standard Norge 

standardisert hva ansatte bør kunne etter å ha fått 

førstehjelpsopplæring. 

– Førstehjelpskunnskap og 

-ferdigheter er ferskvare og må 

repeteres og øves. Bedre opplæring 

i førstehjelp i arbeidslivet vil 

kunne bidra til å redde flere liv og 

redusere antall og omfang av skader. 

Førstehjelp er en del av befolkningens 

helsekompetanse og vår 

felles helseberedskap fremover, sier 

avdelingsdirektør for akuttmedisin, 

beredskap og samfunnssikkerhet i 

Helsedirektoratet, Steinar Olsen. 

Lovverket krever at arbeidsgivere skal 

sørge for at ansatte skal ha tilstrekkelige 

kunnskaper om førstehjelp, ut fra 

de risikofaktorene som foreligger på 

Tekst Standard Norge og Helsedirektoratet 

Bilde Steinar Olsen, beredskapsleder i Helsedirektoratet. Foto Helsedirektoratet 

arbeidsplassen. Spesifikasjonen for 

standardisert førstehjelp i arbeidslivet 

og de tilhørende bransjevise 

veilederne supplerer lovverket. 

– Førstehjelp kan redde liv, og god 

opplæring er viktig. Ved å følge 

spesifikasjonen for standardisert 

førstehjelpsopplæring med tilhørende 

bransjespesifikke veiledere kan 

arbeidsgivere være trygge på at de 

ansatte får god opplæring i førstehjelp, 

sier Olsen. 

BREDT SAMARBEID 

Spesifikasjon for standardisert 

førstehjelpsopplæring i arbeidslivet 

er utarbeidet av en komité 

satt sammen av medlemmer fra 

industri, næringsliv, myndigheter og 

forsknings institusjoner. Arbeidet ble 

ledet av Standard Norge. 

– Vi er stolte av å bidra til tryggere 

arbeidsplasser gjennom dette oppdraget. 

Spesifikasjonene supplerer 

lovverket og bidrar til bedre førstehjelpskunnskap 

i arbeidslivet, sier 

administrerende direktør i Standard 

Norge, Jacob Mehus. 

BRANSJEVISE VEILEDERE 

Norsk Spesifikasjon for førstehjelp 

i arbeidslivet definerer hva som 

er grunnleggende førstehjelpskompetanse 

i arbeidslivet uavhengig 

av bransje. 

I tillegg er det utviklet egne 

bransjevise veiledere for: 

• bygg og anlegg 

• transportbransjen 

• industrien 

• landbruket 

• havbruksnæringen 

Målet med de bransjevise veilederne 

er å sikre minimumskompetanse. Det 

er flere næringer og sektorer som har 

høyere krav til opplæring i førstehjelp 

gjennom lov og forskrift. 


har vært involvert i utviklingen av 

veilederne for bygg og anlegg, 

industri og transport bransjen. 

Risiko for skader varierer fra bransje 

til bransje, og skadetypene varierer. 

Det må arbeidsgiver og kurstilbydere 

ta hensyn til når de planlegger 

førstehjelpsopplæring. Veilederne gir 

informasjon om hvilke skader som er 

vanligst i de ulike bransjene, og gjør 

det dermed enklere for arbeidsgivere 

å tilpasse opplæringen. 

LAST NED DOKUMENTENE 

Alle dokumentene kan lastes ned 

gratis fra Standard Norges nettside, 

standard.no/foerstehjelp. █ 

De som har 

deltatt i arbeidet 

• Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening 

• Fagrådet sammen redder vi liv 

• Fagrådet for akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest 

• Helsedirektoratet 

• Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin 

• Nasjonal Kompetansetjeneste for traumatologi 

• Norsk arbeidsmedisinsk forening 

• Norsk Folkehjelp 

• Norsk Førstehjelpsråd 

• Norsk Resuscitasjonsråd 

• Norges Røde Kors 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

• Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg 

• Stiftelsen Norsk Luftambulanse 

• Skanska Norge AS 

• Veidekke ASA 

• Norges Lastebileier Forbund 

• NHO Transport 

• NHO Logistikk og Transport 

• Dynea AS 

• Elkem AS 

• Glencore Nikkelverk AS 

• Skogbrukets HMS-utvalg 

• HMS-utvalget for havbruk i Sjømat Norge 

• Norsk Industri 

• Kruse Smith 

• Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) 

40 41 


Brannbil fra industrivernet i Herøya 

Industripark doneres til Ukraina 

Industrivernet på Herøya donerte nylig 

en brannbil til organisasjonen Norsk Ukrainsk brannog 

ambulansestøtte, og allerede i løpet av februar 

vil bilen være i bruk i Ukraina. 

Bruk standarden sammen 

med de uønskede hendelsene 

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Lars Tveiten, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Tekst og foto Tone Brekke/Herøya Industripark AS 

Bilde Even Rimstad og Kjell Åmlid 

– Vi fikk en henvendelse fra organisasjonen 

med spørsmål om vi hadde 

noe egnet utstyr som kunne doneres. 

Vi er nå i ferd med å få en ny brannbil, 

og derfor blir denne reservebilen 

til overs og kan doneres til Ukraina, 

sier Åmlid. 

NSO har vært deltaker i arbeidsgruppen som har 

jobbet med spesifikasjon for standardisert førstehjelpsopplæring. 

Rådgiver i NSO Lars Tveiten har 

i tillegg vært involvert i arbeidet med å utforme 

de bransjevise veilederne for bygg og anlegg, 

industri og transportbransjen. 

– Arbeidsgruppene for de ulike bransjespesifikasjonene 

har bestått av fagpersoner som 

jobber svært tett opp mot bransjene. Det betyr at 

de kjenner godt til risikoene og utfordringen som 

disse står overfor og at disse risikoene er tatt med 

i arbeidet med veilederne, sier Tveiten. 

INNSATSPERSONENES 

KVALIFIKASJONER 

Han mener veilederne er et godt verktøy for 

spesielt industrivernledere som er ansvarlige for 

at innsatspersonene har tilstrekkelige kvalifikasjoner. 

– Industrivern bør bruke veilederne opp mot 

§ 10 i forskrift om industrivern som går på 

kvalifikasjoner. Her står det at innsatspersoner 

skal ha kvalifikasjoner for å håndtere virksomhetens 

uønskede hendelser, som i mange i tilfeller 

vil være førstehjelpshendelser, sier Tveiten. 

Han oppfordrer til å bruke spesifikasjonen og 

veilederne når industrivernet skal bestille kurs og 

opplæring. 

SKREDDERSYDD OPPLÆRING 

– Det å bruke virksomhetens dimensjonerende 

uønskede hendelser som den viktigste faktoren i 

kombinasjon med førstehjelps spesifikasjonene 

vil kunne gjøre dere til bedre kursbestillere. På 

den måten kan dere enklere få skreddersydd 

opplæring slik at dere sparer både tid og penger 

ved at dere får øvd på det som faktisk kan skje hos 

dere, sier Tveiten, og legger til at flere av veilederne 

kan være relevante for den enkelte virksomhet. 

– For lager og godsterminaler vil veilederen innen 

industri og transport være aktuell. I tillegg kan 

veilederen innen bygg og anlegg være aktuell 

dersom dere skal endre bygningsmassen. Selv 

om veilederne er laget med utgangspunkt i andre 

bransjer, er det fullt mulig å velge ut elementer 

fra alle de ulike veilederne når dere skal ha best 

mulig tilpasset opplæring, sier Tveiten. █ 

Organisasjonen Norsk Ukrainsk 

brannog ambulansestøtte, NUBAS, 

er en ideell organisasjon. Seks ildsjeler 

jobber for å samle inn nødvendig 

utstyr fra brannog beredskaps- 

Norge og frakte dette til Ukraina. 

En av disse ildsjelene, Even Rimstad, 

som til daglig jobber i brannvesenet i 

Larvik, kom for å hente brannbilen. 

– Det er jeg som skal kjøre denne 

bilen, sammen med ca. 18 andre 

kjøretøy fra Norge. Vi kjører gjennom 

Polen og inn i Ukraina, sier han. 

BIL TIL OVERS HOS 

INDUSTRIVERNET 

Kjell Åmlid og hans kolleger i Avarn 

har vært ansvarlig for å sette bilen i 

stand for overlevering. 

– Bilen er en 92-modell, har kun gått 

34.000 km og er i meget god stand. 

Åmlid forteller at bilen også har 

med seg båre donert av ambulansetjenesten, 

pumpe donert av Eramet, 

brannslukningsapparater og annet 

utstyr som er relevant for redningsoperasjoner. 

PERFEKT MED ELDRE 

BRANNBIL 

Even Rimstad er veldig fornøyd med 

bilen. 

– Det er perfekt at dette er en eldre 

bil. Grunnen til at vi ønsker oss eldre 

mekanisk utstyr er at de som skal 

operere bilen lett kan sette seg inn i 

det. Her trenger man ingen manual 

og opplæring, dette er systemer som 

er kjent for dem. I tillegg er det viktig 

at de kan bytte deler og gjøre justeringer 

enkelt selv, det er vanskeligere 

med en ny helautomatisert bil, sier 

han. 

– På vegne av organisasjonen og de 

som skal bruke bilen i Ukraina, 

ønsker vi å takke dere for at dette lot 

seg gjennomføre. Tusen takk! 

OPPRETTET SPLEIS FOR Å 

DEKKE KOSTNADER 

Transporten til Ukraina har en 

relativt høy kostnad. 

– Gjennomsnittlig kost per bil 

ligger på rundt 25 000 kroner, sier 

Rimstad. 

– Det kan for eksempel være 

kostnader til nye dekk, drivstoff, 

ferje transport og retur hjem for 

sjåfører. Derfor har vi opprettet en 

Spleis, og håper å få inn gode bidrag. 

Det ligger mye informasjon om 

arbeidet vårt i Spleis-lenken. Vi er 

avhengig av økonomisk hjelp, alle 

bidrag store og små hjelper. █ 

Du finner 

Spleisen her: 

https://www.spleis.no/project/303714 

42 43 


utiner for vask av arbeidstøy og vask 

av utstyr, bidrar dette til å forebygge 

kreftrisikoen, sier Holtet. 

RIKTIG VASKING 

Brannforebyggerne i NRBR har 

sammen med et eksternt firma testet 

de brukte klærne, før og etter vask. 

Stian Ruud, brannforebygger i Nedre Romerike brannog redningsvesen og Anita Holtet, seksjonsleder for feiing og service. 

Brannforebyggere har 

høyere kreftrisiko 

Forskning viser at brannforebyggere, som brannkonstabler, 

har større sannsynlighet for å få kreft enn befolkningen 

generelt. Nedre Romerike brannog redningsvesen (NRBR) 

har gjennom en lengre periode viet dette problemet mye 

oppmerksomhet. 

Tekst og foto Linda Stuvland, Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS 

Målet med testene er å finne den 

beste måten å håndtere møkkete arbeidsklær 

på. Utfordringen har vært 

å finne måter som bedre kan fjerne 

PAH-stoffer, samtidig som klærne 

blir rene og kvaliteten på arbeidstøyet 

ikke blir dårligere. Konklusjonene til 

NRBR er at klærne må vaskes i vaskemaskiner 

med forhåndsprogrammer 

som sikrer riktig mengde vann og 

temperatur. Vannet må være varmt 

gjennom hele prosessen, og vaskemaskinene 

må derfor være koblet 

direkte til varmt vann og ikke ha 

vann som varmes opp i maskinene. 

Riktig mengde og type såpe er også 

avgjørende for at de helseskadelige 

stoffene skal vaskes bort fra klærne. 

Det er også viktig at det er ikke er for 

mye klær i maskinene om gangen. 

SCINDEEP 

Brannforebyggerne er også med 

på et prosjekt hvor det forskes på 

hvilken betydning hudeksponering 

for ultra fine partikler har å si for 

helsa. NRBRs brannforebyggere 

deltar på dette gjennom å svare på 

spørreundersøkelse, samt avgi blodurin-, 

og hudprøver i starten og i 

slutten av en arbeidsuke. Forskerne 

vil ut fra dette studere partiklene som 

havner på huden, finne ut om partiklene 

går gjennom huden, undersøke 

om stoffer som sitter på partiklene tas 

opp i kroppen og kartlegge helseproblemer 

knyttet til hudeksponering. 

Brannforebygger og 

verneombud Ottar Nordli 

Thorstensen fra NRBR 

og Truls Høysæter fra 

Lejon Kemi. 

Arbeidsklær merket med riktig prøvenummer før første klesvask. Klærne har vært 

brukt av brannforebyggere ved skorsteinsfeiing. De ligger sortert, men uvasket i 

påvente av prøvetaking. 

Etter én dags arbeid så vaskevannet 

helt svart ut etter at arbeidsjakka var 

blitt vasket. 

– Det kunne nesten ha blitt solgt som 

bilolje, sier Stian Ruud. 

Han jobber som brannforebygger i 

Nedre Romerike brannog redningsvesen 

(NRBR). 

OVERRASKET OVER VANNET 

– Selv om det høljet ned den dagen, 

slik at sot fra utstyret klistret seg til 

klærne, ble jeg svært overrasket over 

det møkkete vannet, forteller han. 

– Som arbeidsgiver må vi ha god 

kompetanse om hvordan vi kan forebygge 

kreftrisikoen på en best mulig 

måte, sier Anita Holtet, seksjonsleder 

for feiing og service i NRBR. 

– Vi har deltatt i flere prosjekter 

og arbeidsgrupper med dette som 

tema. Brannforebyggerne har jobbet 

mye med hvordan vi best kan unngå 

eksponering for PAH-stoffer er en 

gruppe tjærestoffer som blir dannet 

ved ufullstendig forbrenning av 

organisk materiale, forteller hun. 

– Når vi velger riktig arbeidsbekledning, 

riktig verneutstyr og har gode 

– Vi er opptatt av at alle våre ansatte 

skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, 

og at de skal kunne stå i yrket sitt 

gjennom et helt arbeidsliv på en best 

og friskest mulig måte. Gjennom 

arbeidet som er gjort så langt, og 

deltakelse i prosjektet håper vi å finne 

de beste tiltakene for å kunne få dette 

til, sier Holtet. █ 

Vaskevannet etter 

vask av arbeidsjakke. 

44 45 


Helsepersonell i den akutt medisinske 

kjeden er særlig utsatt for krevende, 

uforutsigbare hendelser og 

sterke inntrykk i arbeidshverdagen. 

Konse kvensene kan være utbrenthet, 

medfølelsestretthet eller sekundær 

traumatisk stress. Debriefing kan 

bidra til å redusere risikoen for slike 

senfølger. 

Gjennom masteroppgaven vår har 

vi sett på problemstillingen «I 

hvilken grad benyttes debriefing 

Gevinsten av 

systematisk debriefing 

For helsepersonell vil debriefing være et viktig tiltak for å 

forebygge utvikling av negative senfølger. Debriefing kan 

i tillegg gi gode muligheter for læring og forbedring, og er 

dermed også et verdifullt tiltak for økt pasientsikkerhet. 

Tekst og bilde Jane Therese Jensen Skogland t.h., sykepleier/ambulansearbeider på Karmøy ambulansestasjon 

og Silje Hemnes Halvorsen t.v., sykepleier ved Karmøy legevakt. Foto Privat 

blant helsepersonell i den akuttmedisinske 

kjeden, etter alvorlige 

pasient hendelser? Er det behov for et 

tilpasset system?». 

Vi inviterte seks avdelinger fra to 

ulike distrikt i Helse Vest. Nærmere 

forklart ambulansestasjoner, 

akuttmottak og intermediærovervåkning/intensivavdeling. 

Av 

totalt 175 inviterte personer besvarte 

126 deltakere et anonymt spørreskjema. 

HJELPEROLLEN 

Å være til støtte og hjelp for pasienter 

og pårørende i sårbare situasjoner er 

en indre motivasjon for de fleste som 

velger helseyrket. 

I møte med menneskers sykdom, 

skade, lidelse og død reagerer 

kroppen slik den reagerer på fare. 

Kroppens fysiologiske reaksjoner skal 

i sin natur beskytte oss gjennom å 

sette oss i beredskap for å møte fare, 

enten «fight», «flight» eller «freeze». 

Debriefing kan bidra til å redusere risikoen for senfølger som utbrenthet, 

medfølelsestretthet eller sekundær traumatisk stress. 

Når denne prosessen i kroppen 

aktiveres gjentakende, kan det over 

tid føre til kronisk overaktivering. 

Det vil medfølge en risiko for at 

hjelperen vil bli preget av å hjelpe. 

UFORMELL SAMTALE MED 

KOLLEGA RETT ETTER 

HENDELSE FORETREKKES 

Vårt utvalg fikk påstanden 

«Debriefing bør implementeres som 

en obligatorisk del av arbeidet». Her 

svarer 93,7 prosent at de er enig i 

påstanden. 

Resultater bekrefter behov for 

debriefing både pre- og inhospitalt. 

Det viser seg fra resultatene at debriefing 

benyttes gjennomsnittlig «i 

noe grad» blant helsepersonell i den 

akuttmedisinske kjeden, i nærmere 

50 prosent av tilfellene etter alvorlige 

hendelser. 

Det er i hovedsak uformelle samtaler 

mellom kollegaer, utført på 

eget initiativ som utgjør den største 

andelen i hvilken grad debriefing 

benyttes. Resultatene tyder på at 

uformelle samtaler med kollegaer 

kort tid i etterkant av alvorlige 

hendelser er tilstrekkelig og den 

foretrukne metoden for emosjonell 

bearbeiding. På tross av at formell 

debriefing på tvers av instanser og 

faggrupper er lite benyttet, svarer 

utvalget at læringsutbyttet er størst 

etter denne metoden. 

DEBRIEFING OG 

ØKONOMISK GEVINST 

Det er den enkeltes ansvar å bidra 

til at det oppnås en god kultur for 

å benytte debriefing i arbeidshverdagen. 

På ledelsesnivå er debriefing 

en rimelig måte å drive fagutvikling 

på. 93 prosent er helt eller delvis 

enig i at debriefing er en godt egnet 

metode for kunnskapsutvikling 

blant helsepersonell. Ved å samtidig 

ivareta de ansatte gjennom å etablere 

rutiner for debriefing, kan det over 

tid redusere sykefravær. Resultatene 

viste at det i liten grad gis tilbud fra 

ledelse om oppfølging etter alvorlige 

hendelser. 

STYRK ARBEIDSMILJØET 

MED DEBRIEFING 

Medfølelsestretthet beskrives som 

en gradvis slitasje på hjelperens evne 

til empati, omsorg og engasjement 

overfor sine pasienter. Helsepersonell 

er spesielt utsatt for å utvikle 

denne tilstanden. Å ivareta hjelperen 

vil heve kvaliteten på arbeidet og 

dermed også pasientsikkerheten. 

I arbeid med akutt og kritisk syke 

pasienter gir man mye av seg selv 

i arbeidstiden, men også fritiden 

kan preges av arbeidet. 60 av 126 

respondenter preges noen ganger av 

arbeidet også på fritiden, ti deltakere 

svarer at de preges ofte og fire preges 

alltid. Resultatene påpeker at erfaringslengden 

heller øker risikoen for 

at man preges av arbeidet. Samtidig 

får de med lengst arbeidserfaring i 

mindre grad tilbud om oppfølging 

etter alvorlige hendelser. Dette kan 

igjen øke terskelen for selv å ta initiativ 

til debriefing. 

Hele 95 prosent av det totale utvalget 

oppgir at debriefing er en godt egnet 

metode for emosjonell bearbeiding 

blant helsepersonell. 

Etter hvert skal det sterkere inntrykk 

til for å bli preget av hendelser i arbeidet. 

Dette gir en fordel for å utøve 

jobben på profesjonelt vis. Trygghet 

gir økt robusthet, man tåler mer og 

reagerer mindre. Det er disse verdifulle 

erfaringene man kan videreføre 

til lærlinger, studenter, nyutdannede 

eller nyansatte. Derfor er debriefing 

like viktig for alle i et team. Debriefing 

kan gjøre en negativ opplevelse 

om til positiv erfaringsbasert kunnskap. 

HVA MED ET TILPASSET 

SYSTEM FOR DEBRIEFING? 

Det finnes flere mulige barrierer for 

å benytte debriefing. Det påpekes at 

tidsfaktor i travle og uforutsigbare 

akuttavdelinger vil være en utfordring, 

sammen med uklare retningslinjer 

for bruk av debriefing. Noen 

kan være engstelig for å avdekke feil i 

praksis, mens andre er ukomfortable 

med å dele følelser med kollegaer. 

Ulike forutsetninger blant helsepersonell 

har ført til forslag om at den 

psykologiske delen bør gis som et 

individuelt tilbud ved behov. Den 

46 47 


Jane Therese Jensen Skogland og Silje Hemnes Halvorsen har laget figuren for å gi bedre oversikt over 

hvilke gevinster debriefing kan gi. De har hentet inspirasjon til figuren fra flere ulike forskningsartikler. 

Økt 

pasientsikkerhet 

Fagutvikling 

Økt forståelse for 

medisinsk faglige 

beslutninger 

Trygt 

arbeidsmiljø 

Tydelig 

rolleavklaring 

i team 

Ivaretakelse av hjelperen vil heve kvaliteten på arbeidet og dermed også pasientsikkerheten. 

Jane Therese Jensen 

Skogland, sykepleier i 

ambulansen på Karmøy 

Silje Hemnes Halvorsen, 

sykepleier på legevakten 

på Karmøy 

obligatoriske delen bør omhandle en 

strukturert gjennomgang og fokusere 

på læring av erfaringen, for 

kvalitetsforbedring. Et tilpasset 

system må til for at det skal kunne 

implementeres som en obligatorisk 

del av arbeidet. Dersom helsepersonell 

får økt kunnskap rundt hva, 

hvordan og hvorfor debriefing bør 

benyttes, kan tiltaket bli en suksess. 

IVARETA HJELPEREN 

Hovedhensikten med studien var å 

belyse tema debriefing. I en tid med 

kritisk mangel på helsepersonell, kan 

debriefing være et verdifullt tiltak 

for å ivareta og beholde de man har 

idag. Ikke minst er faget vårt i stadig 

utvikling, å jobbe kontinuerlig med 

kvalitetsforbedring i det daglige arbeidet 

er gull verdt, spesielt med 

tanke på pasientsikkerheten. I 

den akuttmedisinske kjeden er det 

mange involverte over kort tid for 

pasienten, som gjør det kritisk for at 

feil og misforståelse skjer. Debriefing 

vil her kunne bidra til god flyt i den 

akuttmedisinske kjeden, samt styrke 

samhandling og bidra til tydelig rolleavklaring 

på tvers av instanser 

og avdelinger. █ 

Ark for debriefing fra Edinburgh Emergency Medicine 

som brukes blant helsepersonell. Stop5 modellen er en 

lite tidkrevende debriefingsmodell. 

I en tid med kritisk mangel på helsepersonell, kan debriefing 

være et verdifullt tiltak for å rekruttere og beholde. 

Referanser 

Bohström, D., Carlström, E., & Sjöström, N. (2017). Managing stress in prehospital care: 

Strategies used by ambulance nurses. International emergency nursing, 32, 28–33. https://doi.org/10.1016/j.ienj.2016.08.004 

Clark, R.. & McLean, C. (2018). The professional and personal debriefing needs of ward based nurses after involvement in a cardiac arrest: 

An explorative qualitative pilot study. Intensive & critical care nursing, 47, 78–84. https://doi.org/10.1016/j.iccn.2018.03.009 

Coggins, A., Santos, A. L., Zaklama, R., & Murphy, M. (2020). Interdisciplinary clinical debriefing in the emergency department: an observational 

study of learning topics and outcomes 20(1), 79. https://doi.org/10.1186/s12873-020-00370-7 

Couper, K., Salman, B., Soar, J., Finn, J. & Perkins, D.G. (2013). Debriefing to improve outcomes from critical illness: a systematic review and 

meta-analysis. Intensive care med 39, 1513–1523 https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1007/s00134-013-2951-7 

Flatgårrd, I. & Berg, G. V. (2016). Simulatortrening in situ, lek eller laering? – En intervjuundersökelse av hvilke erfaringer sykepleiere har med 

debrifingsfasen i full-skala simulatortrening gjennomfört ved egen arbeidsplass. Nordisk Sygeplejeforskning, 6(3), 216-32 

https://dx.doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2016-03-02 

Idås, T. (2013). Krevende oppdrag-hvordan mestre stress (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm AS 

Isdal, P. (2017). Smittet av vold-om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelpeyrkene. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad 

& Bjørke AS 

Jarden, R.J., Sandham, M., Siegert, R.J. & Koziol‐McLain, J. (2019). Strengthening workplace well‐being: perceptions of intensive care nurses. 

Nurs Crit Care, 24: 15-23. https://doi-org.galanga.hvl.no/10.1111/nicc.12386 

Schmidt, M. & Haglund, K. (2017). Debrief in Emergency Departments to Improve Compassion Fatigue and Promote Resiliency. Journal of trauma 

nursing : the official journal of the Society of Trauma Nurses, 24(5), 317–322. https://doi.org/10.1097/JTN.0000000000000315 

Walker, C. A., McGregor, L., Taylor, C., & Robinson, S. (2020). STOP5: a hot debrief model for resuscitation cases in the emergency department. 

Clinical and experimental emergency medicine, 7(4), 259–266. https://doi.org/10.15441/ceem.19.086 

48 49 


Bildet fra Beredskapsforumet er fra det aller første møtet i Beredskapsforum Tranby og omegn. Morten Pettersen i Aker Solutions 

Tranby står helt til venstre. 

Beredskapsforum 

Tranby & Omegn 

Aker Solutions Tranby arrangerte nettverksmøte 

nummer to i det nyopprettede nettverket Beredskapsforum 

for Tranby og omegn. Varsling, digital sikkerhet, 

rapportering om «nesten-ulykker» og hvordan sikre 

at det er attraktivt å være med i industrivernet, 

var noe av det som stod på agendaen. 

I tillegg ble det vist den nye 

«Nødplakat digitale angrep» laget 

av Næringslivets Sikkerhetsråd. Det 

ble en liten diskusjon rundt 

digitale angrep som viste at det 

er ikke noe som alle bedrifter 

pri oriterer like høyt. 

ERFARINGSUTVEKSLING 

RUNDT BORDET 

Pettersen viste en presentasjon med 

noen «Near Miss», på godt norsk 

nesten-hendelser, som har skjedd 

på Tranby. Vi viste også «Stop 

Work»-kortet (stans arbeidet) som 

alle ansatte har. 

Det ble enighet om at dersom det 

er ønskelig kan alle i beredskapssamlingen 

vår invitere hverandre 

som observatører eller markører på 

øvelser. 

Hos noen bedrifter har det kun vært 

mulig med digitale øvelser i løpet av 

pandemien. Det er nå godt å kunne 

starte med fysiske øvelser. 

Det ble også diskutert noen utfordringer 

knyttet til industrivern: 

• Oppbygningen av industrivernet 

er forskjellig for de forskjellige 

be driftene. Noen «kan litt av 

alt», mens andre har gått for 

oppdeling med fagspesialister. 

En liten diskusjon rundt hva 

er kjentperson – må det være 

røykdykker? 

• Utfordring med spesielt unge 

ansatte som ikke ser farene på en 

arbeidsplass (f.eks. ved bruk av 

truck). 

• Utfordring med språk. Enkelte av 

bedriftene har mange utenlandske 

medarbeidere. Dette kan gi 

problemer ved en større ulykke. 

• Utfordring med å få folk til 

å være med i industrivern. 

Hvordan vekke interessen? 

Det var enighet om cirka tre møter 

i året. Neste møte settes til 4. mai 

og ODA tar på seg vertskapsrollen 

til neste møte. Hovedtema på møte 

blir: Klassifisering og forskrifter og 

utfordringer. █ 

Tekst og bilde Jenny Fortun, Senior MRP Controller og fagleder sanitet, Aker Solutions 

Foto Jenny Fortun, Aker Solutions 

Bildet av «Stop Work» har to sider og ble delt ut til alle ansatte i Aker Solutions i 

forbindelse med en kampanje virksomheten hadde som het «alle skal trygt hjem». 

Det var ment som en påminner om at arbeidet måtte stanses dersom det ikke var trygt. 

På programmet 

stod det: 

• Innspill fra kommunen 

• Erfaringsutveksling rundt bordet 

• Presentasjon av uønskede 

hendelser/nesten-ulykker 

• Hvor trykker skoen? Hva er 

de største utfordringene hos deg? 

• Oppsummering av dagen. Avklare 

hvem og når for neste møte 

Morten Pettersen, Emergency 

Preparedness Manager i HSSE 

Subsea Norway, Aker Solutions 

startet møtet med å ønske 

velkommen. Deretter informerte 

han og Jo Knudsen fra virksomheten 

Benestad om det som nå skal skje 

på Tranby. I forbindelse med salg av 

subsea-delen av Aker Solutions vil 

det nå foregå en splitt i selskapet. Vi 

vil fortsatt ha et industrivern, men 

hvordan dette og vårt beredskap 

styres med tanke på flere selskaper 

lokalisert under samme tak på 

Tranby er ennå uklart. 

INNSPILL FRA LIER 

KOMMUNE 

Vi var så heldige at Morten Egeberg, 

beredskapsansvarlig i Lier kommune 

var til stede. Han viste en informativ 

presentasjon om befolkningsvarsling, 

og hvordan bedriftene kan varsles 

dersom det er en storulykke hos for 

eksempel nabobedriften. 

DIGITALE ANGREP MÅ 

PRIORITERES 

Pettersen viste frem nettsiden til 

nso.no, og han anbefalte å følge med 

på sidene til NSO. 

Deltakere på 

møtet: 

• Bama 

• Nærbakst 

• Consolvo 

• Norsonic 

• ODA 

• Lier kommune 

• Benestad 

• Aker Solutions 

Møtet fant sted hos Aker Solutions Tranby. 

Forfall: 

• Utengen Transport 

• Endress+Hauser 

• Cenika 

• Mester Grønn 

50 51 


TLP:CLEAR 

NØDPLAKAT 

FOR DIGITALE ANGREP 

1. VARSLE 2. HÅNDTERE 

Varsle IKT driftsorganisasjon, og mobiliser 

beredskap i egen virksomhet. Husk krisekommunikasjon 

mot eksterne og interne. 

Politiets nasjonale cyberkrimsenter (NC3): 

23 20 80 00 

Kripos forebygger, avdekker og bekjemper 

trusler og kriminalitet i det digitale rom. Tidlig 

varsling bidrar til at politiet kommer raskt i gang 

med å sikre digitale spor, slik at trusselaktøren 

kan straffeforfølges gjennom nasjonalt og 

internasjonalt politisamarbeid. Døgnbemannet. 

Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC): 

23 31 07 50 

NSMs nasjonale responsfunksjon for digitale 

angrep.Kan blant annet bidra med rådgiving. 

Drifter også det nasjonale varslingssystemet for 

digital infrastruktur. Døgnbemannet. 

Økokrim (FIU): 

23 29 14 05 

Enheten for finansiell etterretning kan i mange 

tilfeller bistå ved internasjonal stans av pengetransaksjoner 

relatert til hvitvasking og terrorfinansiering. 

Åpent 09 til 15 på hverdager. 

Politiets næringslivskontakter: 

Be om akutt bistand fra leverandører du har 

avtale med, eller andre som tilbyr tjenester for 

håndtering av dataangrep. Se godkjente leverandører 

til høyre. Innhent råd om umiddelbare 

tiltak, og iverksett dette. Gi gjerne hendelseshåndteringsleverandøren 

fullmakt til å ha direkte 

kontakt med myndighetene (NC3/NCSC), 

og å dele informasjon med disse fortløpende. 

Vurder om saken må meldes til Datatilsynet. 

Det er i de fleste tilfeller lovpålagt å melde 

ulovlig tap, spredning eller endring 

av personopplysninger til Datatilsynet 

innen 72 timer. Se mer info 

på www.datatilsynet.no/brudd 

eller skann QR-koden til venstre. 

Anmeld saken til ditt lokale politidistrikt. 

Henvis lokalt politi til forutgående kontakt med 

NC3/NCSC. Politiets næringslivskontakter (se 

under) har ingen operativ funksjon 

ved hendelser, men kan bistå med 

råd og veiledning. Hvis du ikke 

vil anmelde, kan du velge å bare 

tipse. Se QR-kode for mer info. 

3. GJENOPPRETTE 

Iverksett beredskapsplaner for nøddrift. Etter et 

dataangrep kan det ta mange uker å gjenopprette 

normal drift, så det er viktig å iverksette 

alternative driftsmetoder tidlig. 

Økokrim: Fredrik Roe Bøe 408 69 977 fredrik.roe.boe@politiet.no 

KRIPOS: Else Gun Ommundsen 91 69 51 19 ommundsen@politiet.no 

KRIPOS: Espen Skogstad 95 06 45 01 skogstad@politiet.no 

Oslo PD: Christina T. Rooth 404 34 545 christina.rooth@politiet.no 

Agder PD: Eirik Berg Thorsrud 904 11 051 eirik.berg.thorsrud@politiet.no 

Sør Øst PD: Hanna Holmelin 47 46 89 34 hanna.holmelin@politiet.no 

Sør Vest PD: Kyrre Lindanger 916 71 726 kyrre.lindanger@politiet.no 

Vest PD: Sonja Lund 924 97 728 sonja.lund@politiet.no 

Trøndelag PD: Terje Lunde 481 61 969 terje.lunde@politiet.no 

Troms PD: Merethe Samuelsen 915 17 939 merethe.samuelsen@politiet.no 

Møre og Romsdal PD: Kjell Arne Hestad 926 06 045 hestad@politiet.no 

Nordland PD: Håvard Fjærli 918 83 382 havard.fjarli@politiet.no 

Øst PD: Jan Kevin Brunvoll 975 77 266 jan.kevin.brunvoll@politiet.no 

Innlandet PD: Lene Espelund 958 99 584 Lene.Espelund@politiet.no 

Finnmark PD: Jan Arne Pettersen 900 96 960 jan.arne.pettersen@politiet.no 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er stiftet av Finans 

Norge, NHO, Virke, Spekter, Rederiforbundet og Den 

Norske Krigsforsikring for skib, og arbeider kontinuerlig 

med å kartlegge, forebygge og bekjempe tilsiktede sikkerhetstrusler 

mot norsk næringsliv. Nødplakaten er kvalitetssikret 

av NSRs informasjonssikkerhetsutvalg. 

Se mer info og last ned oppdatert plakat: www.nsr-org.no/nodplakat 

2. utgave. Oppdatert 16. desember 2022 

Godkjente leverandører: 

Følgende leverandører har døgnåpne 

vakttelefoner for håndtering av dataangrep, 

og er godkjent av NSM i 

henhold til deres kvalitetskrav. 

91 80 80 30 

ir@defendable.no 

23 20 47 47 

Reserve: 23 20 28 25 

mirt@mnemonic.no 

03060 

irt@atea.no 

92 24 73 65 

irt@netsecurity.no 

24 14 04 56 

no.irt@soprasteria.com 

23 96 63 20 

csirt-no@orangecyberdefense.com 

Vi gjør oppmerksom på at flere andre aktører 

tilbyr tilsvarende tjenester, selv om de ikke er en 

del av den frivillige kvalitetsordningen til NSM. 

Nødplakaten er utarbeidet i samarbeid med: 

Nødplakat for digitale angrep 

Næringslivets Sikkerhetsråd har lansert en nødplakat for 

digitale angrep med nyttig informasjon. 

Nødplakaten som Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) har laget kan 

forhåpentligvis være til nytte for 

virksomheter som rammes av digitale 

angrep. Plakaten er utarbeidet i 

samarbeid med blant annet politiet 

og Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM). Du kan laste den ned via 

NSRs nettsider: nsr-org.no eller 

via nso.no. 

– Mange bedrifter lurer på hvor 

de kan ringe etter hjelp når dataangrepet 

rammer. På plakaten har 

vi derfor skrevet inn de døgnåpne 

telefonnumrene til politiets nasjonale 

cyberkrimsenter (NC3), nasjonalt 

cybersikkerhetssenter (NCSC) og 

hendelseshåndteringsleverandører 

som er godkjent etter NSMs kvalitetskrav, 

sier direktør Odin Johannessen 

i NSR. 

Nødplakaten er ment å kunne inngå 

i bedriftens beredskapsplan, og har 

bevisst en «analog» utforming. 


Foto Christin Hume/Unsplash 

– Vi tror det kan være lurt å skrive 

ut plakaten og henge den på veggen, 

fordi dataangrep ofte fører til at 

man ikke lenger har tilgang til 

data maskinen og digitalt lagrede 

dokumenter. 

VIKTIG Å VARSLE TIDLIG 

Johannessen understreker viktigheten 

av å varsle myndighetene 

tidlig dersom man er utsatt for, eller 

mistenker at man er utsatt for, et 

dataangrep. Myndighetene ser særlig 

etter angrepsindikatorer og tekniske 

spor som kan brukes til å oppdage 

og avverge angrep mot andre 

virksomheter. 

– Takket være utveksling av slik informasjon 

har det blitt avverget flere 

dataangrep mot norske bedrifter. Det 

er derfor viktig at næringslivet raskt 

kobler på myndighetene og deler 

informasjon om angrep, slik at de 

kan se angrepet i en større sammenheng 

og avverge større skade, sier 

Johannessen. 

– TILPASSET OG 

KONKRET VERKTØY 

Direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) Knut Oscar Gilje 

oppfordrer også industrivernpliktige 

virksomheter til å laste ned og skrive 

ut nødplakaten. Hvis datasystemene 

er nede er det viktig å ha denne 

skrevet ut og lett tilgjengelig. 

– NSO ser med økende uro på antall 

digitale angrep på virksomheter 

innen alle bransjer. Vi vet at det 

er langt flere enn de som står frem 

i media som rammes. Dermed er 

en slik nødplakat et godt, tilpasset 

og konkret verktøy som må inn i 

virksomhetenes beredskaps planer. 

Risikoanalysene må inneholde 

vurderinger av hvilke konsekvenser 

digitale angrep på virksomheten 

kan få. Industrivernet skal være en 

effektiv egenberedskap – uansett 

årsak, sier Gilje. █ 

52 53 


essursene på plass med forarbeidet 

vi har lagt. Hvis alarmen går, vet 

både industrivernet og jeg våre roller, 

uttaler fagleder industrivern Børre 

Gundersen. 

Industrivernlaget til Welltec på bedriftstilpasset 

industrivern kurs. Fra venstre Rolf Bjoland, Joar Kleiven, 

Monika Wilson, Kristoffer Hitsøy og Børre Gundersen. 

Foto Jarle Frantzen 

KOMMUNIKASJON 

OG TALEMÅTE 

Felles språk, kjennskap til faglig 

terminologi, kjennskap til hverandre 

og talemåte kan være med på å 

bestemme om man lykkes i en 

beredskapssituasjon. 

Hva skal til for at man skal 

lykkes med industrivernarbeid? 

QHSE Manager i Welltec Oilfield Services (Norway) AS, 

Monika Wilson, har arbeidet med å definere målsetningen 

med industrivern i den norske delen av virksomheten. 

Først må det lages en plan for 

industrivernet der alle i beredskapsorganisasjonen 

kjenner til mulige 

farescenarioer, tiltak, tilgjengelige 

ressurser og klare ansvarsområder, 

sier Monika Wilson. 

– Industrivernet må forankres i 

formelle prosedyrer og prosesser for 

å ivareta sikkerheten til våre ansatte. 

Det arbeidet må gjøres hver eneste 

dag, sier Wilson. 

KOMPETANSE OG 

ERFARINGSOVERFØRING 

– Ressurser og kompetanse for å 

forstå hva man holder på med er avgjørende. 

Erfaringsoverføring fra de 

som kan og har vært lenge i virksomheten 

til den yngre garde er viktig. 

Kunnskap i form av dokumenter er 


Bilde Monika Wilson. Foto Privat og Jarle Frantzen, Resq 

like viktig som det praktiske beredskapsarbeidet, 

mener Wilson. 

Det er viktig å kartlegge kompetansen 

de ansatte har slik at virksomheten 

vet hvilke ressurser de besitter og 

hvilke de trenger. 

– Man vet aldri når man får behov 

for den kunnskapen man tilegner seg 

gjennom industrivernet. Den dagen 

man trenger den kan det stå om liv, 

enten det er på jobben eller i fritiden. 

Derfor tenker jeg det er viktig å 

vedlikeholde denne kunnskapen, sier 

Rolf Bjoland i industrivernet. 

HOLDNINGSARBEID 

– Jeg går gjennom beredskapsplanen 

med industrivernet og vi planlegger 

øvelser sammen, både praktiske 

øvelser og skrivebordsøvelser. 

Skrivebordsøvelsene gir særlig rom 

for observasjon, kritiske spørsmål og 

samspill, sier Wilson. 

Industrivernleder og fagleder 

industrivern har en avgjørende rolle 

for at industrivernarbeidet lykkes i 

virksomheten, mener Wilson. 

– Som fagleder industrivern har 

man muligheten til å være med på å 

forme kulturen i virksomheten, sette 

en standard og bidra til positivitet 

innad i temaet. Det handler om å 

være bevisst på sin rolle og måten vi 

påvirker de rundt oss, understreker 

Wilson. 

– Dersom vi må mobilisere industrivernet 

vet jeg at vi har kunnskapen og 

– Tillit blant alle i industrivernet er 

viktig. God kommunikasjon, enten 

den er verbal eller non-verbal, danner 

et grunnlag for psykologisk trygghet, 

sier Wilson. 

Industrivernet må være trygge på 

hverandre, oppleve å bli hørt og 

inkludert i det daglige samarbeidet. 

Det er en avgjørende suksessfaktor 

når de må reagere på farer rundt oss 

og bistå som en organisasjon i en 

krise fram til nødetater ankommer, 

mener Wilson. 

MOTIVASJON OG TRIVSEL 

Wilson sier det er viktig å finne ut hva 

som motiverer de ansatte i virksomheten 

til å ha overskudd til å yte det 

ekstra for fellesskapet, slik industrivernet 

gjør. 

– Vi har spurt våre medlemmer om 

hva som motiverer dem til å være 

medlem i bedriftens industrivern. 

Svarene vi fikk inn er at motivasjon 

oppnås gjennom trivsel og at noen vil 

være med for å lære om industrivern 

og trygge kollegaer og arbeidsplass. 

Det kan være at industrivernet spiser 

en middag sammen, eller er med 

på noe trivelig utenom arbeidstid 

i lag med industrivernskolleger. 

Det skaper tilhørighet og tillit til 

hverandre, og da øker motivasjon 

til å ville delta i øvelser og yte, sier 

Wilson. 

Å SE POSITIVT PÅ AVVIK 

– Å være åpen og transparent om 

hvor man står som organisasjon og 

hva man trenger til å bli bedre kan 

være krevende, da det ofte assosieres 

med negativitet og skam dersom ting 

ikke er helt på stell. En moderne 

organisasjon er nettopp den som 

består av ansatte som tillater at det 

gjøres feil, innser disse og korrigerer 

de, sier Wilson. 

Gundersen legger til at i Welltec 

oppfatter et tilsynsbesøk som en dag 

preget av nysgjerrighet og lærdom. 

– Hva er det som vil være nytt? 

Hva kan vi lære? Er våre risikovurderinger 

gode nok? Overraskende 

nok, jo flere tilbakemeldinger man 

får jo bedre blir man, sier Wilson. 

– Å oppleve uønskede hendelser 

er én ting, men å registrere de som 

avvik i internsystemet, og gjøre forbedringer 

av prosedyrer i henhold til 

registrert avvik, er akkurat det som 

skal til for at vi kan ta et steg videre i 

en retning av suksess. At vi får avvik 

er én ting, men viktigste er jo at vi tar 

lærdom av avvikene. Suksess for oss 

er industrivernets evne til å håndtere 

alle typer hendelser som kan inntreffe, 

sier Wilson. █ 

WELLTEC OILFIELD 

SERVICES 

NORWAY AS 

• Industrivernpliktige siden 

2013. 

Rolf Bjoland i industrivernet går gjennom 

industrivernets utstyr. 

Brannsikkerhetsøvelse hos Resq Bergen, bruk 

av brannteppe. Fagleder industrivern Børre 

Gundersen og instruktør Jarle Frantzen. 

54 55 


– Viktig at industrien 

er proaktiv 

NSOs nye styreleder spår nye og komplekse 

utfordringer for fremtidens industrivern. 


Bilde Tone Rabe Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

– Det er mange utfordringer knyttet 

til det grønne skiftet. Det vil komme 

ny type industri inn i samfunnet, 

både helt nye aktører, men også 

endringer i eksisterende industri. 

Dette vil føre til endringer også 

i risikobildet. For eksempel er 

produksjon av batterier fortsatt en 

ny industri for oss i Norge, og vi 

vet ikke helt farepotensialet, sier 

direktør for eiendomsforvaltning og 

drift i Herøya Industripark AS og 

nyvalgt styreleder i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO), Tone 

Rabe. 

Hun trekker spesielt frem nye 

energikilder som hydrogen hvor det 

er viktig at industrien får tilstrekkelig 

kompetanse både innen håndtering 

og lagring. 

– Når virksomheter går fra å bruke 

fossile energikilder til elektrisitet 

og energibærere som hydrogen og 

ammoniakk, er det mange potensielle 

risikoer vi må ta innover oss. Det er 

ikke mange kilo med hydrogen som 

skal til før det kan bli en eksplosjon 

med store konsekvenser. Dette er 

kompetanse som vi blant annet har 

på Herøya, og den vil vi gjerne bidra 

med å dele med andre, sier Rabe. 

RUTINER FOR NYE FARER 

I tillegg til det grønne skiftet mener 

styrelederen at utfordringer knyttet 

til sikring og datasikkerhet vil prege 

fremtidens industri. 

– Vi må fortsette å tenke sikring, og 

det har blitt enda tydeligere det siste 

året med krigen i Ukraina. Verden 

er mye nærmere enn tidligere. Det 

gjelder ikke bare datasikkerhet, men 

også fysisk overvåkning av anlegg. 

Vi må slutte å være naive og tenke 

at alle er gode med oss, sier Rabe og 

oppfordrer industrien til å være mer 

årvåkne. 

– Det er viktig å være proaktiv også 

mot uønskede villede handlinger. Da 

gjelder det å få disse hendelsene inn 

i et øvelsesmønster så vi får jobbet 

med disse problemstillingene. Det 

kan gi oss nye utfordringer enn de 

«tradisjonelle» uønskede hendelsene 

som kan skje uten påført hensikt. 

Industrien og industrivernet må 

utvikle gode rutiner for disse nye 

farene. 

STORE OG SMÅ 

VIRKSOMHETER 

Rabe startet som HMS-sjef ved 

Herøya Industripark i 2011 hvor hun 

blant annet hadde ansvar for felles 

industrivern i industriparken. Nå 

anslår hun at det er fire-fem større 

virksomheter og like mange mindre 

virksomheter med industrivernplikt. 

– Vi har en god miks av ulike 

virksomheter hos oss. Som direktør 

for eiendomsforvaltning og drift er 

jeg ansvarlig for å tilrettelegge for 

virksomhetene slik at de kan jobbe 

med det de gjør best, enten det er å 

produsere gjødsel, plastråstoff (PVC) 

eller hjortetakssalt eller å utvikle ny 

teknologi for fremtidens løsninger. 

Visjonen til Herøya Industripark AS 

er å skape vinnende virksomheter, 

sier Rabe. 

Hun har tidligere sittet i NSOs 

styre i to perioder, det siste året som 

nestleder, før hun tok over som 

styreleder fra årsskiftet. 

– Det har vært veldig lærerikt å sitte 

i styret og lære om hvordan industrivernet 

drives etter at jeg har gått ut 

av selve driften av det. Jeg er fortsatt 

engasjert og interessert i beredskap 

og sikkerhet for virksomhetene. Selv 

om jeg er ambassadør for de store 

industrivirksomhetene med storulykkepotensiale, 

må vi også tilrettelegge 

for de mindre virksomhetene 

hos oss. Da har det vært fint å sparre 

med noen av de andre styremedlemmene 

som har andre vinklinger 

for sine dimensjonerende uønskede 

hendelser enn vi har på Herøya, sier 

Rabe. 

56 57 


Herøya Industripark AS. Foto Ole Bjørn Ulsnæs/Herøya Industripark AS 

VIKTIG SAMARBEID MED 

NØDETATENE 

Den nye styrelederen er tydelig på 

at en av NSOs viktigste oppgaver i 

tiden fremover vil være å motivere 

og informere eventuelle nye bransjer 

og industrier som kommer innunder 

forskrift om industrivern. 

– De som har hatt industrivern i 

mange år er ofte godt etablerte. Nye 

virksomheter må starte på bar bakke 

og definere de dimensjonerende 

uønskede hendelsene sine. Dette kan 

være noe de aldri har tenkt over før 

de ble industrivernpliktige. Her må 

NSO fortsette den gode og systematiske 

jobben de allerede har gjort 

med de nye bransjene som avfall 

og engros som kom inn i 2020, 

sier Rabe og legger til at virksomhetene 

bør prioritere å få på plass et 

sam virke med nød- og beredskapsetatene. 

– Det er veldig viktig å ha et velorganisert 

industrivern som kan 

starte håndteringen av en hendelse 

raskt og i tillegg kunne samarbeide 

med nødetatene. Det kan være 

utfordrende å få til et slikt samvirke, 

og jeg vet at mange virksomheter 

har vanskeligheter med å komme i 

kontakt med nødetatene for å kunne 

øve sammen. 

Hun oppfordrer virksomhetene til 

å bruke de mindre hendelsene til å 

engasjere nødetatene og bli kjent. 

– Min erfaring er at når hendelsen 

først skjer fungerer samarbeidet bra. 

Utnytt muligheten når de er hos dere 

til å bli kjent og snakke sammen. Det 

er lett å videreføre noe du har startet 

på, så bruk alle mulige smutthull for 

å starte dialogen og samvirke med 

brann, helse og spesielt med politiet, 

sier Rabe. 

VIL SKAPE ET NSO FOR 

VIRKSOMHETENE 

Hun mener NSO må fortsette 

kombinasjonen av tilsyn, veiledning 

og informasjon opp mot industrivernpliktige 

virksomheter. 

– NSO har en god evne og mulighet 

til å kunne samarbeide med virksomhetene 

om å kunne få til en god 

beredskap. Det er ikke alltid det er 

nødvendig å finne opp kruttet på 

nytt, men heller videreføre det som 

fungerer godt, blant annet NSOs 

kursvirksomhet. Jeg kan ikke få 

snakket varmt nok om SIMKATkurset, 

det er et veldig godt kurs. 

Med alle nødetatene til stede gir 

dette kurset et veldig godt og 

operativt bilde på samarbeidet med 

etatene når det fungerer. 

Kompetansen til styrets medlemmer 

er noe som Rabe vil bruke til 

fordel for alle industrivernpliktige 

virksomheter. 

– Jeg ser frem til et videre samarbeid 

med styret. Vi må bruke kompetansen 

og erfaringene til styret for 

å kunne videreutvikle NSO. Vi må 

skape et NSO som er til for virksomhetene, 

rett og slett fortsette den 

ånden som er der fra før. Samtidig 

som vi viderefører det som er bra, må 

vi ta innover oss problemstillingene 

knyttet til ny energi og at samfunnet 

rundt oss kommer stadig tettere på 

den daglige driften i alle industrivernpliktige 

virksomheter, sier 

Rabe. █ 

NSOs styre 

NSOs direktør rapporter til 

et styre som er oppnevnt 

av Næringslivets Hovedorganisasjon. 

Styret består 

av representanter for 

industrien og Norsk Industri. 

Styrets 

sammensetning 

for 2023 er: 

Leder: Tone Rabe, direktør for 

eiendomsforvaltning og drift 

ved Herøya Industripark AS. 

Styremedlemmer: Torstein 

Leth, Head of HSSE&QM Region 

West Norway ved Aker Solutions 

Stord, Roger Søråsdekkan, 

administrerende direktør ved 

Allnex Norge AS, Grete Ovanger, 

direktør i ASKO Nord og Ellen 

Bergland, HSEQ Manager 

i Stena Recycling AS. 

Varamedlemmer: Øyvind 

Hatletveit, anleggssjef ved TINE 

SA avd. Tunga, Silje Kathrine 

Alvsvåg, Group Compliance 

Manager i Bremnes Seashore 

og Pernille Vogt, fagsjef HMS 

i Norsk Industri. 

– Industrivern 

må opp på blokka 

Selv om TINE SA avd. Tunga er en del av 

et større konsern, er anleggssjef Øyvind Hatletveit 

tydelig på hvor ansvaret for industrivern ligger. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Privat 

– Industrivern er noe som lokal ledelse på den 

enkelte virksomhet er ansvarlig for. Det er snakk 

om en bevissthet og et eierskap på lokasjonen ute 

i drift. Dersom det skjer en større hendelse ute på 

anlegg, så må lokal ledelse ha en beredskap og et 

eierskap til å håndtere dette effektivt. Da er lokal 

ledelse ansvarlig for å sørge for at beredskap blir 

prioritert ved å legge til rette for gode arbeidsvilkår 

og gi industrivernleder den støtten som 

trengs, sier anleggssjef ved TINE SA avd. Tunga, 

Øyvind Hatletveit. 

Han er ett av to nye styremedlemmer i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon sitt styre, og hans 

fanesak er at industrivern ikke skal være et 

«venstrehåndsarbeid». 

HMS ER ALLTID FØRST 

– Det er utfordrende om virksomheter tenker 

«nå skal vi ha et industrivern», og at det blir et 

dugnadsarbeid og noe som ses på som et 

«nødvendig onde». Men uansett hvilken bransje 

man jobber i er HMS det viktigste. I industrien 

må industrivern være en helt naturlig del av den 

systematiske HMS-jobben, mener Hatletveit. 

– Hos TINE er vi veldig tydelig på prioritering 

til alle medarbeidere som utfører en arbeidsoppgave:Det 

skal være HMS, kvalitet og effektivitet 

– i den rekkefølgen. Vi ønsker ikke at de 

ansatte skal tenke at man dropper verneutstyr for 

å gjøre jobben raskere. Da skal de heller bruke 

lenger tid og jobbe sikkert. 

– GRUNNLEGGENDE AKTIVITET FOR 

DRIFTEN 

Med lang fartstid som leder i industrivernpliktige 

virksomheter, nå ved TINE Tunga og tidligere 

som bryggerisjef ved E.C. Dahls i Trondheim, er 

Hatletveit tydelig på at industrivern skal ha sin 

fortjente plass i industrien og HMS-arbeidet. 

– Industrivern må opp på blokka. Det er viktig at 

virksomheter der ute viser at industrivern er en 

grunnleggende aktivitet for driften. Det er også 

avgjørende at industrivern blir en integrert del av 

virksomheten, og det er viktig å utvikle det rette 

engasjementet og finne de rette innsatspersonene, 

sier Hatletveit. █ 

58 59 


Are Sydnes 

Bjørn Tallak Bakken 

May Grete Jørgen Hass 

Natalia Andreassen 

Sissel Haugdal Jore 

Foto Privat 

Foto Høgskolen i 

Innlandet 

Foto UiT v/Tomas Rolland 

Foto Hege Eilertsen 

Foto Universitet i 

Stavanger 

Vil du studere beredskap? 

Viktig med møteplasser og erfaringsutveksling 

Nyvalgt styremedlem i NSO og tidligere 

industrivernleder ved Bremnes Seashore, Silje 

Kathrine Alvsvåg, brenner fortsatt for beredskap. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Silje Kathrine Alvsvåg Foto Rune Skjærvold/Zpirit 

Da Silje Kathrine Alvsvåg fikk 

spørsmål om hun ønsket å delta i 


(NSO) sitt styre, var svaret enkelt. 

– Det var veldig lett å takke ja til 

den forespørselen. Selv om jeg har 

fått ny stilling i virksomheten er jeg 

fortsatt opptatt av beredskap. Det å 

jobbe med industrivern på en daglig 

basis er en av arbeidsoppgavene jeg 

kommer til å savne. Men jeg vet at 

industrivernet vårt er godt ivaretatt 

med nye, gode krefter, sier Group 

Compliance Manager i Bremnes 

Seashore på Bømlo, Silje Kathrine 

Alvsvåg. 

Hun mener NSO skiller seg fra andre 

tilsynsmyndigheter ved å ha en åpen 

tilnærming til virksomhetene. 

– Som industrivernleder opplevde 

jeg at NSO var opptatt av å gjøre 

oss bedre og ikke bare komme med 

pekefingeren. Jeg synes det er kjekt å 

kunne beholde relasjonen til industrivern 

og NSO, og håper jeg kan bidra 

inn i styret med nyttige synspunkter 

fra min tidligere erfaring som 

industrivernleder, sier Alvsvåg. 

TRYGT HJEM FRA JOBB 

De som har vært med i industrivernet 

noen år vil kanskje dra kjensel 

på Alvsvåg. Hun har jobbet som 

HMS-sjef og industrivernleder ved 

Bremnes Seashore i en årrekke, 

og har også stått på scenen under 

Industrivernkonferansen og fortalt 

om industrivern-samarbeidet mellom 

virksomhetene på Bømlo. 

– Som compliance-sjef er det mitt 

ansvar å sørge for at virksomheten 

etterlever regelverket, rett og slett 

sørge for at vi har orden i sysakene. 

Forskrift om industrivern kommer 

også innunder her, og det å bidra til 

at folk skal komme trygt hjem fra 

jobb er et felles mål som er viktig for 

oss alle, sier Alvsvåg. 

UTFORDRINGER OG 

MØTEPLASSER 

Hun kjenner godt til mange av ut- 

fordringene industrivern står overfor 

fra sin tidligere rolle. 

– Å bygge et robust industrivern 

handler om å være trygg i rollen man 

trer inn i når noe skjer. Da må man 

øve, trene og få alle i industrivernet 

til å mestre sin rolle. I tillegg sitter 

man som industrivernleder ofte alene 

på sin tue. Da er Industrivernkonferansen 

og de andre møteplassene 

NSO skaper viktige for å kunne 

snakke med folk i samme situasjon. 

Jeg vet hvor vanskelig det kan være, 

og det er en erfaring og styrke jeg vil 

ta med meg inn i styrearbeidet i NSO, 

sier hun og legger til at en annen utfordring 

er å gjøre industrivern godt 

nok kjent i den enkelte kommune. 

– Industrivernet har kompetanse og 

ressurser det er viktig at kommunen 

og nød- og beredskapsetatene vet om. 

Derfor er det viktig at industrivern 

blir tatt på alvor, sier Alvsvåg. █ 

Flere universiteter og høgskoler tilbyr utdanningsløp rettet 

mot samfunnssikkerhet og beredskap. 

Mange utdanningsinstitusjoner har 

sett nytten av mer kunnskap om 

risikoanalyse og beredskap, og de 

tilbyr nå både korte og lengre studieforløp. 

I denne saken vil du finne en 

oversikt over studier ved universi teter 

og høgskoler du kan søke dersom 

du ønsker å lære mer om beredskap, 

sikkerhet og HMS. 

I tillegg til disse studiene finnes 

det relevante fag både på videre- 


gående skole og fagskole, se 

ut danning.no. 

Lenger ned i denne saken kan du 

lese litt mer utfyllende om noen av 

utdanningsløpene. 

FRISTER 

Dette er fristene som gjelder når du 

skal søke utdanning ved universitet 

og høgskole: 

Navn på studie Studiested Studietype 

Beredskap og krisehåndtering Høgskolen i Innlandet Bachelor 

Master i offentlig ledelse og styring (MPA) – 

fordypning i beredskap og krisehåndtering 

Høgskolen i Innlandet 

• 1. mars: Søknadsfrist for enkelte 

søkere og studium. 

• 20. mars: Opplastingsfrist for 

deg som har søknadsfrist 1. mars. 

• 15. april kl. 23.59: Generell 

søknadsfrist. 

Tabellen er ikke fullstendig og 

skrivefeil kan forekomme. For en 

oppdatert oversikt over studieforløp, 

se Samordna opptak sine nettsider. 

Master 

Helse, miljø og sikkerhet Nord universitet Master og høyere 

Master i beredskap og kriseledelse Nord universitet Master og høyere 

Byplanlegging og samfunnssikkerhet Universitetet i Stavanger Bachelor 

Samfunnssikkerhet Universitetet i Stavanger Master 

Contemporary Issues in Risk and Crisis 

Management (CRCM) 

UiT Norges arktiske universitet 

Master 

Internasjonal beredskap UiT Norges arktiske universitet Bachelor 

Samfunnssikkerhet UiT Norges arktiske universitet Master 

Samfunnssikkerhet og miljø UiT Norges arktiske universitet Bachelor 

60 61 


PS! Ønsker du å skrive oppgave om industrivern? Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

er positive til å bidra på masteroppgaver innenfor relevante temaer innen industrivern 

og egenberedskap. Kontakt oss på post@nso.no eller på tlf. 90 10 03 33 

INTERNASJONAL BEREDSKAP 

– UIT NORGES ARKTISKE 

UNIVERSITET 

– Bachelorstudiet Internasjonal 

beredskap passer for deg som ønsker 

kompetanse innen krisehåndtering 

og beredskap på et internasjonalt 

nivå, sier studieveileder May Grete 

Jørgensen Hass ved Universitetet 

i Tromsø (UiT), Norges arktiske 

universitet. 

Studieprogrammet er et fulltidsstudium, 

tilrettelagt for deg som 

er i relevant arbeid ved at det er 

samlingsbasert, eller for deg som 

ønsker fagkunnskap innenfor 

samfunnssikkerhet og beredskap. 

Studiet har normalt tre samlinger per 

halvår. Samlingene varer vanligvis 

i en uke og foregår ved UiT campus 

Harstad eller ved Brann og redningsskolen 

på Fjelldal. 

– Studiet lærer deg om lokal, 

nasjonal og internasjonal beredskap. 

Du lærer om risikovurdering, den 

politiske situasjonen i nordområdene, 

miljø- og klimaendringer og natur- og 

menneskeskapte katastrofer. Du får 

kunnskap om hvordan menneskelige 

handlinger påvirker samfunnet, og 

om hvordan man skal planlegge og 

gjennomføre øvelser, sier Hass. 

Studiet har emner i prosjekt ledelse, 

risiko, risikostyring og sårbarhetsanalyse, 

samt krisehåndtering og 

kommunikasjon. 

BEREDSKAP OG KRISE 

LEDELSE – NORD 

UNIVERSITET 

– Master i beredskap og kriseledelse 

ved Nord universitet er et erfaringsbasert 

samlingsbasert master program 

på deltid som går over tre år. Dette 

programmet gir ledelsesrettet utdanning 

for personell innen kriserespons. 

Programmet retter seg mot ledere 

og andre som deltar i sikkerhets- og 

beredskapsarbeid i både offentlig, 

privat og frivillig sektor samt profesjonelle 

innenfor det offentlige sivile 

og militære beredskapsapparatet, sier 

Natalia Andreassen. Hun er førsteamanuensis 

og programansvarlig for 

masterprogrammet. 

Undervisningen baserer seg i stor 

grad på refleksjon over egen praksis, 

table-top og diskusjonsøvelser, 

gruppearbeid, fullskala Øvelse Nord 

og bruk av beredskapsledelse lab 

NORDLAB. 

– Studieprogrammet er erfaringsbasert 

og en god del av erfaringsutvekslingen 

skjer ved at studentene 

møtes og diskuterer med bakgrunn i 

sin erfaring opp mot den teorien som 

legges til grunn i de ulike fagene. Vi 

har en god kobling til beredskapsapparatet 

gjennom vårt forskningssamarbeid 

og pleier å invitere 

mentorer og gjesteforelesere for 

å øke praksis relevans, sier Andreassen, 

og legger til at inngående kunnskap 

om organisering av beredskapsapparatet, 

forståelse av samvirke, 

kriseledelse og beredskapsarbeid er 

viktige læringsmål i ulike emner og 

øvelser. 

MASTER I SAMFUNNS 

SIKKERHET – UNIVERSITETET 

I STAVANGER 

Ved Universitetet i Stavanger tilbys 

det fire masterstudier innenfor risikoog 

sikkerhetsfag, inkludert en mastergrad 

i etter- og videreutdanning 

og et ph.d.-program i risikostyring og 

samfunnssikkerhet. 

– I tillegg har vi to bachelorutdanninger: 

Byplanlegging og 

samfunnssikkerhet og toll, vareførsel 

og grensekontroll. Det undervises 

i mange ulike emner som faller inn 

under paraplyen risiko, sikring og 

samfunn, sier professor i samfunnsikkerhet 

ved UiS, Sissel Haugdal 

Jore. 

Hun forteller at flere studenter i dag 

er opptatt av bredere samfunnsproblematikk 

innen klima, terror - 

isme, sammensatte trusler, digi tal i - 

sering, byplanlegging og samfunnssikkerhet. 

– Høsten 2022 var det 121 studenter 

som startet på en master i samfunnssikkerhet. 

123 studenter tar masteren 

«risk analysis», som er en internasjonal 

master, og 50 studenter tar en 

bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet, 

samt 50 på bachelor i 

toll, vareførsel og grensekontroll, sier 

Jore. 

KRISE- OG BEREDSKAPS 

STUDIER VED HØGSKOLEN 

I INNLANDET 

Arbeider du med sikkerhet og beredskap, 

og ønsker å avansere som leder 

innen fagfeltet? Eller har du allerede 

lederansvar innen privat eller 

offentlig virksomhet, og ønsker deg 

en tydelig faglig profil innen sikkerhet 

og beredskap? 

– I begge tilfeller vil Høgskolen i 

Innlandets (HINN) studietilbud 

innen beredskap, krisehåndtering 

og samfunnssikkerhet være noe for 

deg. Det faglige innholdet hos HINN 

spenner fra sikkerhetsstyring og 

risiko analyse, via samfunns sikkerhet, 

beredskapsplanlegging og kriseledelse, 

til ledelse i komplekse organisasjoner 

og kontekster. Vi har også 

emner innen krise, stress og mestring, 

internasjonal krisehånd tering, 

Bildene er fra en beredskapsøvelse ved NORDLAB ved Nord universitet. Foto Nord universitet 

krisekommunikasjon, beredskap 

og etikk, og beredskapstrening og 

-øving, sier førsteamanuensis Bjørn 

Tallak Bakken. 

Undervisningen er lagt opp samlingsbasert 

slik at det er mulig å følge 

studiet ved siden av jobb. 

– De fleste av studentene våre tar 

studiene ved siden av jobb, innen 

brann, helse, politi og forsvar, samt 

vekter, kriminalomsorg, industri, 

kommuner og annen offentlig 

virksomhet, sier Bakken. 

MASTER I SAMFUNNS 

SIKKERHET – UIT NORGES 

ARKTISKE UNIVERSITET 

Daglig rapporteres det om 

katastrofer, nødsituasjoner, kriser og 

skadelige hendelser. Hendelsene er 

like forskjellige og sammensatte som 

årsakene. Dette krever forebygging og 

håndtering på ulike nivå. 

– Masterstudiet i samfunnssikkerhet 

har fokus på hvordan vi kan forebygge 

uønskede hendelser og bygge 

et mer robust samfunn, men samtidig 

etablere en beredskap til å håndtere 

kriser når de oppstår. Studiet gir 

en fordypning i teorier og metoder 

knyttet til sentrale tema som kan 

anvendes i møte med sikkerhets- og 

beredskapsutfordringer i organisasjoner, 

samt i samfunnet i sin helhet, 

sier førsteamanuensis Maria Sydnes. 

Et annet tema er hvordan organisasjoner 

jobber for å ivareta sikkerheten 

både til ansatte, samfunnet og 

miljøet. 

– Studentene vil lære å vurdere og 

analysere sikkerhet og risiko knyttet 

til ulike aktiviteter og samfunnsfunksjoner. 

De vil få kunnskap om 

hvordan man kan forebygge skader 

og ulykker gjennom planlegging, 

regulering og organisering, samt 

vurdere konsekvensene av ulike 

tiltak. Gjennom risikoanalyser og 

tiltak innen helse, miljø og sikkerhet 

lærer de hvordan man kan håndtere 

ulike utfordringer. På studiet lærer 

studentene seg å anvende og vurdere 

bruken av teorier, metoder og analyseverktøy 

innen sikkerhet og beredskap, 

sier Sydnes. 

CONTEMPORARY ISSUES IN 

RISK AND CRISIS MANAGE 

MENT (CRCM) – UIT NORGES 

ARKTISKE UNIVERSITET 

Contemporary Issues in Risk and 

Crisis Management (CRCM) er et 

nettbasert studie og har fokus på innovative 

læringsformer og en studentaktiv 

tilnærming. Studiet legges opp 

med blant annet videoforelesninger, 

digitale workshops, podcast, gaming 

og prosjektarbeid. 

– Det innebærer at studentene i stor 

grad kan organisere sin egen studiehverdag. 

CRCM-studiet er dermed et 

fleksibelt tilbud og kan tas hel- eller 

deltid og fra alle deler av landet og 

verden for øvrig, sier Are K. Sydnes, 

professor og studieleder for programmet 

som starter opp høsten 2023. 

COVID 19-pandemien, invasjonen 

av Ukraina, klimaendringer, cyberangrep 

og internasjonal terror er 

blant utfordringene som har satt 

samfunnssikkerheten høyest på 

dagsorden både for Norge og det 

internasjonale samfunnet. Det gir 

et økt behov for fagkunnskap for å 

forstå og bidra til å handtere de nye 

utfordringene en stilles overfor. 

– CRCM skal bidra med en slik kunnskap 

gjennom fordypning i risiko 

og sikkerhetsstyring, internasjonal 

krisehandtering, klimaendringer, 

hvordan å bygge resiliente samfunn, 

terrorisme, digital sikkerhet og 

migrasjon, sier Sydnes. 

CRCM er et internasjonalt studie 

rettet mot både det nasjonale og 

internasjonale arbeidsmarkedet. Det 

undervises på engelsk og studentene 

rekrutteres fra Norge og internasjonalt. 

– Det gir studentene et bredere 

internasjonalt perspektiv på risikoog 

krisehandtering, noe som det i 

større grad kreves med de internasjonale 

utfordringene Norge står 

overfor, sier Sydnes. █ 

62 63 


Støtte for effektivt samvirke 

ved større hendelser 

Tekst og bilde Bjørn Erik Munkvold, Senter for integrert krisehåndtering (CIEM), Universitetet i Agder Foto Privat 

En gjennomgående utfordring ved håndtering av større 

hendelser er å etablere en felles situasjonsforståelse 

mellom de involverte aktørene, som grunnlag for effektiv 

samhandling og koordinering. Mangel på felles verktøy 

og prosedyrer for deling av informasjon gir begrenset 

oversikt over status og utvikling av hendelsen, og de ulike 

etatene løser sine oppdrag uten å ta ut potensialet som 

ligger i bedre samordning av ressurser. Dette gjelder for 

eksempel samordning mellom industrivern og nødetater, 

som påvist i ulike fullskalaøvelser. 

Forskningsprosjektet INSITU ledet av Senter for integrert 

krisehåndtering ved Universitetet i Agder (se faktaboks) 

har tatt for seg ulike områder ved samvirke og felles 

situasjonsforståelse der beredskapsaktører har pekt 

på potensiale for forbedring av praksis: 

– Oversikt over involverte aktører i en hendelse. 

Ved større hendelser kan det være krevende å etablere en 

helhetsforståelse av hvilke aktører som er berørt, hvilke 

ressurser disse disponerer og hvilke informasjonsbehov 

de har knyttet til ulike scenarioer. Dette gjelder særlig 

for aktører som har en mer støttende rolle, som f.eks. 

kommunal kriseledelse. En felles nettside for samvirke 

i beredskap er under utvikling for å gi enkel oversikt. 

– Bedre utnyttelse av kartstøtte i håndtering og 

evaluering av øvelser og hendelser. Bruk av digitale 

kartverktøy gir effektiv støtte for å dele situasjonsbilder 

under en hendelse. Men det brukes i dag mange ulike 

verktøy, og kartsymboler og funksjonalitet varierer 

mellom de ulike kartsystemene. For å avhjelpe dette er 

det laget et forslag til en felles symbolpakke til bruk i 

beredskap. 

Kartsystemene som benyttes er også relativt komplekse i 

bruk, og krever grundig opplæring og trening for å kunne 

brukes effektivt. Applikasjonen SQUARE er utviklet for 

å demonstrere hvordan et enkelt og intuitivt brukergrensesnitt 

gjør det mulig å invitere inn ulike etater i en 

hendelse og raskt komme i gang med å dele informasjon 

i et felles kart. Verktøyet inneholder også en modul for 

erfaringslæring fra øvelser og hendelser. 

I artiklene som følger presenteres dette arbeidet i 

mer detalj, og verktøyene prøves nå ut i øvelser i ulike 

scenarioer. Ta kontakt med CIEM-senteret for videre 

samarbeid om dette. 

Prosjektet INSITU 

Prosjektet INSITU (Informasjonsdeling for felles 

situasjonsforståelse) har hatt som mål å utvikle kunnskap 

og løsninger for effektiv informasjonsdeling mellom 

beredskapsaktører for å støtte felles situasjonsforståelse. 

Fokus i prosjektet har vært på harmonisering av terminologi, 

deling av kartbasert informasjon for felles situasjonsforståelse, 

og støtte for evaluering og læring fra øvelser 

og hendelser. 

Prosjektet har vært ledet av professor Bjørn Erik Munkvold 

ved Senter for integrert krisehåndtering (CIEM) ved 

Universitetet i Agder, med følgende samarbeidspartnere: 

NTNU, Statsforvalteren i Agder, Linköpings universitet, 

University of Sydney, Tingtun AS og F24. I tillegg har prosjektet 

hatt en bredt sammensatt referansegruppe av nasjonale 

og regionale beredskapsaktører. Prosjektet er finansiert av 

SAMRISK-programmet i Norges Forskningsråd. 

Resultater og verktøy utviklet i prosjektet er tilgjengelig 

fra insitu.uia.no. 

En digital møteplass 

for samhandling 

En intuitiv og nettbasert kartapplikasjon 

skal hjelpe beredskapsaktører i øvelser med å 

dele informasjon og samhandle ved hendelser 

som krever et samvirke. Målet er å skape en 

felles situasjonsforståelse. 

Tekst og bilde Kjetil Rustenberg, stipendiat ved Senter for integrert krisehåndtering (CIEM), 

Universitetet i Agder og Kristine Steen-Tveit, postdoktor ved Senter for integrert krisehåndtering (CIEM), 

Universitetet i Agder Foto Privat 

Nødsituasjoner krever at flere beredskapsorganisasjoner 

samarbeider 

både på taktisk, operativt og strategisk 

nivå. Dette inkluderer aktører 

ute i felten, inne i kommunikasjonssentralene, 

i ulike staber og de som 

jobber med spesifikke støttende 

oppgaver, som for eksempel Krisestøtteenheten 

(KSE) og folk som 

jobber med krisekommunikasjon. 

For at alle skal kunne «dra i samme 

retning» må de ulike aktørene ha 

samme forståelse av både situasjonen 

og de igangsatte og planlagte 

aktivitetene for å håndtere krisen, 

og de må være klar over at disse kan 

endre seg etter hvert. Dette er på 

ingen måte enkelt, og evalueringer 

fra reelle hendelser og større øvelser 

viser at etableringen av situasjonsforståelse 

og deling av informasjon 

er områder som har forbedringspotensiale. 

LITE SAMSPILL 

MELLOM SYSTEM 

Til tross for en økende tilgang på 

digitale verktøy og teknologiske 

informasjonssystemer for beredskap 

og krisehåndtering er det fortsatt 

lite samspill mellom systemene. 

Kunnskapen om informasjonsdeling 

er også varierende mellom de ulike 

samhandlende aktørene. 

Grunnlaget for utviklingen av 

SQUARE er funn fra intervjuer av 

norske beredskapsaktører og øvelser 

gjennomført i INSITU-prosjektet 

samt evalueringsrapporter etter 

flere norske hendelser (DSB, 2020; 

Halvorsen, 2021; Henriksen et al., 

2022; Sønderland et al., 2012). Våre 

funn peker på at noen av systemene 

som benyttes i dag oppfattes som 

unødig kompliserte, og systemene i 

seg selv kan sees på som barrierer for 

god samhandling og informasjonsutveksling. 

SQUARE-applikasjonen 

gir deltagere i øvelser god støtte, og 

inviterer til refleksjon over hvordan 

de deler og mottar informasjon, 

hva slags informasjon de deler og 

hvordan de bidrar til å skape en felles 

situasjonsforståelse. 

FRA VERKTØY TIL STED 

SQUARE er det engelske ordet for et 

torg. Tradisjonelt sett er torget et sted 

hvor mennesker møtes, diskuterer, 

forhandler og tar beslutninger. Det 

er ofte forbundet med en litt uoffisiell 

tone, og lav terskel for å ytre seg. 

Kanskje er det noe slikt vi trenger når 

kompliserte begivenheter utfordrer 

oss? 

Det finnes mange gode løsninger som 

hjelper de enkelte organisasjonene 

med å utføre sine spesialiserte deler 

64 65 


Bilde 1: Slik kan brukergrensesnittet i SQUARE se ut i forbindelse med en skogbrannøvelse. 

av et samvirke. I SQUARE er det 

metaforen sted som står sentralt. Et 

digitalt, romlig sted hvor aktørene 

kan møtes, gi og få informasjon, og 

forhandle frem en felles situasjonsforståelse. 

ENKELT 

BRUKERGRENSESNITT 

Av erfaring vet vi at felles systemer 

som er forventet å kunne brukes av 

mange ulike aktører må være enkle 

og intuitive. Kompliserte brukergrensesnitt 

kan tilføre mer stress, 

og ikke avlaste det som følger av den 

faktiske hendelsen. Brukergrensesnittet 

i SQUARE (bilde 1) er enkelt, 

og nødvendig opplæring er minimal. 

Funn etter brukertesting av 

SQUARE er at enkeltheten senket 

terskelen for å både bidra med egen 

informasjon og etterspørre hvis noe 

var uklart. 

FELLES BEHOV I SENTRUM 

I SQUARE står de felles behovene i 

sentrum. Det betyr at noen behov, 

som for eksempel å ha oversikt over 

egne ressurser eller egne handlingsplaner 

må vike. Ingen organisasjonsspesifikk 

informasjon ligger forhåndslagret. 

I INSITU-prosjektet så vi at informasjon 

som er relevant for alle 

involverte aktører ofte er fragmentert. 

Informasjon blir delt ad hoc 

ved verbal kommunikasjon og i 

e-poster. Det er ikke uvanlig at det 

blir tatt skjermdumper av kart og 

loggnotater, som så blir distribuert 

til forskjellige aktører. Grunnen 

til dette er at det ikke finnes gode 

systemer som fungerer på tvers. 

Utviklingen av SQUARE er drevet 

frem av et bruker-sentrert fokus, hvor 

målet er å ha god funksjonalitet på 

et «need to have»-nivå over «nice 

to have». Denne tilnærmingen gjør 

app likasjonen enkel og intuitiv, 

noe som igjen senker terskelen 

for å faktisk bruke den når det er 

nødvendig. Ingen er eksperter i bruk 

av SQUARE, men alle er eksperter på 

sine egne fagfelt. 

Kartsymbolene som benyttes i 

SQUARE er hentet fra et arkiv med 

kartsymboler for krisehåndtering 

som er laget i INSITU-prosjektet 

(se artikkelen på side 64). 

UMIDDELBAR EVALUERING 

ETTER HENDELSER 

En av arbeidspakkene i INSITUprosjektet 

fokuserte på evaluering og 

læring etter øvelser og hendelser. Resultater 

fra denne delen av prosjektet 

peker på at det er et behov for å 

forenkle evalueringsprosessen etter 

hendelser. I SQUARE har vi tilnærmet 

oss dette med en egen evalueringsmodul. 

Når den aktive hendelsen 

avsluttes, legges alt innhold som 

er skapt i SQUARE klart for avspilling 

og evaluering. Her kan man spille av 

alt som ble gjort under øvelsen, og 

man kan se hvordan det hele utviklet 

seg. Man har kontroll på avspillingshastighet, 

og kan enkelt gå frem og 

tilbake mellom elementene som skal 

evalueres på en tidslinje (bilde 2). 

I tillegg blir man guidet igjennom 

en mal for erfaringslæring etter 

hendelser. Malen er modellert etter 

Direktorat for samfunns sikkerhet 

og beredskap (DSB) sin veileder 

for erfaringslæring etter hendelser 

og øvelser (DSB, 2016). Når evalueringen 

er gjennomført lages det 

auto matisk en sluttrapport som kan 

brukes til lærings- og endringsarbeid 

i den enkelte organisasjon. 

VIDEREUTVIKLES I 

SAMARBEID MED 

PRAKSISFELTET 

Tilbakemeldinger etter testing og 

øvelser understøtter at SQUARE er 

en tilnærming som gir beredskapsaktørene 

en bedre forståelse av 

situasjonen, både på individuelt og 

felles nivå. 

Eksempelvis uttaler Egil Mølland, 

Leder for Drift og utvikling i Iveland 

kommune følgende: 

– Det kan være vanskelig å beholde 

oversikten ved større hendelser. En 

applikasjon som SQUARE gir en rask 

oversikt, og kan gjøre oss til bedre 

og raskere tilretteleggere for de vi 

skal samarbeide med. Slike systemer 

kan fort bli viktige i et samfunnsperspektiv. 

Bilde 2: Utsnitt fra evalueringsmodulen i SQUARE viser tidslinje for avspilling, og elementer som ligger klare for evaluering. 

Erfaringene med umiddelbar avspilling 

av scenarioene, og gjennomgang 

av objektive data og subjektive 

opplevelser blir også svært godt 

mottatt. 

Systemet skal testes videre i samarbeid 

med aktører fra praksisfeltet, 

og vil bli benyttet til videre forskning 

på felles situasjonsforståelse i kriser 

i regi av CIEM. 

ORDFORKLARING: 

Det er tre nivåer i det 

nasjonale beredskapsapparat: 

• Strategisk nivå benyttes gjerne 

om det sentrale nivået, dvs. 

regjeringen, Kriserådet og 

departementene. Dette omtales 

også som nivå 1. 

• Operasjonelt nivå benyttes gjerne 

Kilder 

om statlige forvaltningsorganer 

(direktorater, etater og tilsyn) 

underlagt et departement og som 

arbeider med hele landet som 

virkefelt. Dette omtales også som 

nivå 2. 

• Taktisk nivå benyttes gjerne om 

regionalt og lokalt nivå. Dette 

omfatter blant annet politidistrikter 

og særorgan, fylkesmenn, 

kommuner, og regionog 

distriktskontorer til statlige 

forvaltningsorganer. Dette 

omtales også som nivå 3. (Kilde: 

Stortingsmelding 13, 2015-2016) 

FELLES 

SITUASJONSFORSTÅELSE 

Situasjonsforståelse kan forstås 

som «et individs oppfatning av 

elementene i miljøet innenfor et 

volum av tid og rom, forståelsen av 

deres betydning og projeksjon av 

deres status i nær fremtid». Enkelt 

forklart betyr det at man må oppfatte 

hva som skjer gjennom sanseapparatet, 

tolke inntrykkene og 

forstå hva det man oppfatter vil ha 

å si for en fremtidig utvikling. Felles 

situasjonsforståelse er det en gruppe 

sammen klarer å forstå og enes om. 

SAMVIRKE 

Samvirke defineres som det å arbeide 

sammen for et bestemt mål eller 

formål. Det er samfunnets universalløsning 

på mange ulike problemer. 

Beredskapsaktørene må tilby sin 

kompetanse og sine ressurser for 

å håndtere uønskede hendelser 

sammen med andre. (Kristiansen 

et al., 2017) █ 

DSB (2016). Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser - grunnbok. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

DSB (2020). Evaluering av Viking Sky hendelsen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Henriksen, S. V. et al. (2022). Evaluation of PST’s and the police’s handling in connection with the Kongsberg incident on 13th October 

2021. Politihøgskolen. 

HRS (2021). Evaluering - Redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum. 

Hovedredningssentralen. 

Kristiansen, E., Magnussen, L. I. & Carlström, (2017). Samvirke - en lærebok i beredskap. Universitetsforlaget. 

Stortingsmelding 13 (2015-2016). Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen. Justis- og beredskapsdepartementet. 

Sønderland et al. (2012). 22. juli 2011. Evaluering av politiets innsats. Politidirektoratet. 

66 67 


Bruk av kartsymboler 

i krisehåndtering 

Kart kan redde liv ved å bidra til mer 

effektiv krisehåndtering. 

Tekst og bilde Jan Ketil Rød og Tomasz Opach, Institutt for geografi, NTNU 

Foto NTNU, privat og Gettyimages.com 

internasjonalt. Med utgangspunkt i Kartverkets 

pakke for beredskapssymboler har vi foreslått 

en revidering og gruppering av symboler for at 

de mest relevante symbolene skal være raske å 

finne. Revideringen ble gjennomført etter tilbakemelding 

fra flere beredskaps aktører og innebar en 

symbolutforming som gjorde det tydelig hvilken 

gruppe hvert symbol tilhørte. 

2. Symboler i gruppen Operasjoner 

fikk symbol utforming med en firkant, 

som for eksempel symbolet for 

kommandopost (KO): 

Kartet er suverent for å beskrive en kritisk 

situasjon. Ved hjelp av kartet dannes det en 

felles situasjonsforståelse blant alle involverte, 

for eksempel industrivern, nød etatene og 

beredskapsaktører innen fylkes- og kommuneadministrasjonen, 

mye raskere enn om situasjonen 

skal beskrives med tekst. Om et kart er godt 

laget vil det forstås umiddelbart og kan formidles 

effektivt videre til andre uten at situasjonsbeskrivelsen 

misforstås. Dette betinger imidlertid 

et visst nivå på kompetanse i bruk og tolkning av 

digitale kart blant aktørene og at relevante kartsymboler 

er tilgjengelige. 

I INSITU-prosjektet (insitu.uia.no) laget vi et 

nettbasert treningsopplegg i bruk av en felles 

karttjeneste som del takerne øvde på i forkant av 

en øvelse om skogbrann. Hensikten med øvelsen 

var å få erfaring med å lage og dele en kartbasert 

situasjonsbeskrivelse. Øvelsen gjennom førte 

vi med om lag 70 deltagere fra 20 etater og 

organisasjoner. Aktører «på bakken» fikk selv 

tegne inn opplysninger om en kritisk situasjon 

(tre samtidige skogbranner) i et kart som andre 

beredskapsaktører hadde tilgang til. Kartet ga en 

oversikt over situasjonen på en helt annen måte 

enn logg/tekst og det reduserte omfanget av 

misforståelser betydelig. 

Erfaringene til deltakerne var at kartet visualiserer 

situasjonen og det gir en mye bedre forståelse 

enn tekst. Med kart er det lettere å få oversikt, 

lettere å beholde oversikten og med kartet er det 

lettere å vite hvilken annen informasjon en trenger. 

Dette var imidlertid tilbakemeldinger fra aktører 

som hadde gjennomgått et treningsprogram 

i bruk av digitale kart. Flere pekte på behovet for 

mer praktisk øving og mengdetrening for å bli 

trygg på bruk av kart i krisehåndtering. 

TID ER AVGJØRENDE 

At involverte aktører får en felles situasjonsforståelse 

etablert raskt er viktig for å redde liv 

og verdier. Kart kan redde liv om det bidrar til 

mer effektiv krisehåndtering. At de som lager 

kartet har tilgjengelig kartsymboler som kan 

beskrive komplekse situasjoner, men som 

likevel vil bli forstått av alle, er dermed viktig. 

I INSITU-prosjektet har vi derfor også 

studert innholdet i ulike symbolpakker brukt 

TRE HOVEDGRUPPER AV 

BEREDSKAPSSYMBOLER 

Vi etablerte tre hovedgrupper av 

beredskapssymboler. 

1. Symboler i gruppen Rapporter 

og kontekst fikk symbolutforming 

med hus om hendelsen er stedbunden 

A. for eksempel, for en brann 

i et bestemt hus brukes dette symbolet: 

1. mens en sirkel brukes om hendelsen 

skjer på et sted uten adresse. 

B. som for eksempel en skogbrann 

vil markeres med dette symbolet: 

3. Symboler i gruppen Infrastruktur 

gav vi symbolutforming med en femkant, 

som for eksempel symbolet for sambandsinstallasjon: 

Dette var endringer som var ønsket blant 

beredskaps aktørene siden en symbolutforming 

som harmoniserer med grupperingen av symbolene 

vil gjøre det lettere å hente frem aktuelle 

symboler som beskriver en kritisk hendelse. 

FELLES SYMBOLPAKKE 

Den opprinnelige pakken for beredskaps symboler 

fra Kartverket er dessverre lite brukt. Vi håper 

imidlertid at kartsystemer som brukes av norske 

beredskapsaktører kan enes om en felles symbolbruk 

og at vårt arbeid med å harmonisere kartsymboler 

som er aktuelle å bruke i krisesituasjoner, 

vil kunne være et utgangspunkt for en slik 

felles symbolpakke siden den er tilgjengelig for 

alle. █ 

68 69 


Beredskapsoperasjoner krever ofte 

koordinert innsats av aktører fra 

ulike etater og sektorer. Disse står 

overfor store utfordringer når de 

skal samarbeide for å håndtere 

konsekvensene av en krise. 

Fremmere for samvirke 

Behovet for informasjonssystemer for å støtte 

krisehånd tering er velkjent. Likevel er det få felles 

informasjonssystemer som utvikles direkte for å lære 

samvirke. Nå arbeides det for å utvikle en felles 

nettside for samvirke i beredskap. 

Tekst og bilde Kristine Steen-Tveit, Senter for integrert krisehåndtering (CIEM), Universitetet i Agder og Mikael Snaprud, Tingtun AS 

Foto Privat og Gettyimages.com 

Denne artikkelen presenterer et 

pågående prosjekt for å utvikle en 

nettbasert ressurs for samvirke i 

beredskap (Emergency Management 

Collaboration Repository - EMCR) 

med fokus på samvirke og informasjonsdeling 

mellom organisasjoner, 

kunnskap om rollen til de ulike 

aktørene, øvelser og evalueringer. 

EMCR-prosjektet er et samarbeid 

mellom Senter for integrert krisehånd 

tering ved Universitetet i Agder 

og Tingtun AS, og blir i første omgang 

laget som en nettside i et studentprosjekt. 

Nettsiden skal legge til 

rette for effektiv læring på tvers av 

organisasjoner og gi et grunnlag for 

utvikling, gjennom føring og evaluering 

av øvelser. 

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 

Samarbeidet mellom beredskapsorganisasjoner 

er ut fordrende fordi 

det involverer ulike prosesser/ 

strukturer, mål, ressurser, informasjonsbehov 

og støttesystemer. 

Typiske problemer er at målsettinger 

og prosedyrer ikke stemmer 

overens, for mye irrelevant informasjon 

deles og lovverk tolkes ulikt. 

Kombinert med tidspress resulterer 

dette i at samvirke under beredskapssituasjoner 

er en utfordrende 

oppgave der kompleksiteten øker 

med antall organisasjoner som er 

involvert. 

De involverte aktørene må ha 

god oversikt og forståelse av 

hverandres systemer, prosedyrer og 

informasjons behov før krisen inntreffer. 

Dette er viktig for etablering 

av felles situasjonsforståelse og 

dermed vellykket samarbeid. Ideelt 

sett burde alle beredskapsorganisasjoner 

møtes ofte og øve mange 

ganger i løpet av året for å bli kjent 

med hverandre, men dette begrenses 

både av tid og økonomi. 

Øvelser som inkluderer alle aktuelle 

aktører er viktig, men også kunnskapen 

om hvorfor de skal være 

med – både for den som planlegger 

øvelsen og de involverte. For å kunne 

dra mest mulig nytte av øvelsen og 

få best mulig læring relatert til 

samvirke må deltakerne tilegne seg 

denne informasjonen i forkant av 

øvelsen. Nettsiden som utvikles i 

EMCR-prosjektet skal samle oppdatert 

og relevant nasjonal informasjon 

om ulike organisasjoner i en 

beredskapssituasjon, som for 

eksempel tilgjengelige ressurser og 

behov for informasjon, og videre 

tilby oppslag av fagtermer i relevante 

kilder. 

INVOLVERING AV 

BEREDSKAPSAKTØRER 

For å kunne designe denne nettsiden 

har vi gjennomført to workshops 

med søkelys på hva som fremmer 

og hemmer samvirke. Begge workshopene 

involverte deltakere fra 

offentlige og private virksomheter 

som har en støttende rolle i krisehåndteringen 

(statsforvalter, kommune, 

energiselskap og universitet). 

Vi ønsket her å ta utgangspunkt 

i perspektivene til beredskapsorganisasjoner 

som ikke jobber med 

kriser hver dag, og involverte derfor 

ikke nødetatene i denne omgang. 

Deltakerne i de to workshopene ga 

oss god innsikt og ulike perspektiver 

på samarbeidsprosessene 

som involverer flere beredskapsorganisasjoner. 

Resultatene viser en 

tydelig enighet om at praksis rundt 

samvirke trenger forbedring. 

EKSEMPLER PÅ BARRIERER 

FOR SAMVIRKE SOM BLE 

IDENTIFISERT: 

• Lav motivasjon og begrenset 

forståelse av egen rolle (både 

individuell og organisatorisk) 

• Uklare retningslinjer/protokoller 

fra fagdirektoratene 

• Regler som hindrer informasjonsdeling 

• Utilstrekkelige ressurser for å 

bygge kompetanse 

og systemer for samarbeid 

• Begrenset kunnskap om 

hverandre 

• Ineffektive øvelser og 

evalueringer 

• Bruk av ulike informasjonssystemer 

som ikke «snakker 

sammen» 

EKSEMPLER PÅ FREMMERE 

FOR SAMVIRKE SOM BLE 

DISKUTERT: 

• Grundige og utfyllende scenariobaserte 

beskrivelser og prosedyrer 

for ansvar og samarbeid 

• Tydelige maler for evaluering 

av samarbeid, og hvordan man 

deler resultatene/funnene etter 

evalueringen 

• Tydelige prosedyrer for hvilken 

informasjon som skal deles, med 

hvem og hvordan, og tilgang til 

bruker historier med praktiske 

eksempler knyttet til regelverket 

• Felles forståelse av terminologi 

og symboler 

• Tilgang til informasjonssystemer 

og teknologi som kan legge til 

rette for deling og etablering av 

felles situasjonsbilder 

• Samvirkeøvelser 

Arbeidet med utvikling av EMCR 

tar utgangspunkt i listen av fremmere 

og barrierer for samvirke 

fra workshopene, samt tidligere 

forskning og praksis. Dette omfatter 

beskrivelser av de ulike organisasjoner 

og deres behov/ressurser i en 

krisehåndteringssituasjon, scenariobeskrivelser, 

og eksempler på øvelser 

og tidligere evalueringer. 

Arbeidet med EMCR er godt i gang, 

og det er planlagt at beredskapsaktører 

i Agder skal være pilot for 

testing og bruk av systemet. En av 

deltagerne i testingen er sikkerhetsleder 

Jan Egil Heinecke ved Universitetet 

i Agder. Han ønsker at EMCR på 

en enkel måte skal kunne gi oversikt 

over hvilke aktører som kan bli 

involvert i ulike typer krise hendelser: 

«Det aller viktigste problemet websiden 

kan bidra til å løse er beredskapsprinsippet 

«samvirke». Det 

er en kjent utfordring i beredskapsarbeid 

at ressursene ikke alltid er 

kjent for alle og at viktige tiltak derfor 

ikke blir fulgt opp. Ved å gjøre denne 

informa sjonen lett tilgjengelig i forkant 

av hendelser vil det senke listen 

for et bedre samarbeid.» 

Sigurd Paulsen er beredskapssjef og 

informasjonssikkerhets ansvarlig i 

Kristiansand kommune. Han deler 

oppfatningen av utfordringer i de 

nasjonale beredskapsprinsippene: 

«Ansvarsprinsippet gjør at hver 

sektor, virksomhet eller enhet med 

ansvar for noe som skal bidra til 

å håndtere en krisesituasjon selv 

bygger et bilde av hva dette er og 

utfører det selv basert på egne 

oppgaver. Oppgavene skal jo følge 

likhets- og nærhetsprinsippene, så 

det henger bra sammen. Så kommer 

samvirkeprinsippet, og her er det 

noe som skaper utfordringer som må 

løses. Vi må derfor se mer på hvem 

som egentlig skal inn og gjøre noe, 

hvilke oppgaver, hvor og når skal det 

utføres». 

Flere beredskapsaktører fra privat, 

offentlig og frivillig sektor vil 

inkluderes i den videre prosessen 

der målet er å lage et godt verktøy 

for alle aktører som deltar i ulike 

samvirkesituasjoner. █ 

70 71 


En mer effektiv 

redningstjeneste 

Et nytt felles digitalt verktøy vil heve både kvalitet og 

effektivitet i gjennomføring av søk og redningsoppdrag i 

Norge. Målet er å redusere tap av liv og helse. 

Tekst Anders Røeggen, BarentsWatch 

Foto Røde Kors, Norske Redningshunder, Kystvakten og Hovedredningssentralen (HRS) 

Ledet av Hovedredningssentralen 

(HRS) blir det nå laget et felles 

aksjonsstøtteverktøy for redningstjenesten. 

LIVREDDENDE 

KARTVERKTØY 

Et slikt verktøy skal bidra til at 

aktørene kommer vesentlig raskere 

i gang med livreddende innsats enn 

i dag. Dette spesielt gjennom å få en 

felles situasjonsforståelse under en 

aksjon og legge til rette for et styrket 

samvirke mellom de ulike redningsfunksjonene. 

Felles aksjonsstøtte er en 

kartapplikasjon for bruk på alle 

typer enheter og skjermstørrelser. 

Verktøyet vil ha: 

• Posisjoner og spor av mannskap 

og ressurser i sanntid. 

• Sikker tilgangsstyring for alle 

som deltar i en aksjon. 

• Deling av informasjon om 

hendelsen med kartutsnitt og instrukser, 

eksempelvis søketeiger. 

• En loggføring som deles. 

Verktøyet kommer til å erstatte 

manuelle (analoge) løsninger eller 

løsninger som ikke har tilfredsstillende 

informasjons- eller datasikkerhet, 

opplyser HRS på sine 

nettsider. 

VIDEREUTVIKLING AV 

FELLES RESSURSREGISTER 

BarentsWatch fikk tidlig i 2022 en 

forespørsel fra HRS om å bygge 

videre på Felles ressursregister (se 

faktaboks) og lage et Felles aksjonsstøtteverktøy 

for redningstjenesten. 

En ekspertgruppe er involvert i 

prosjektet, og denne er satt sammen 

av representanter fra både operative 

etater og frivillige gjennom Frivillige 

Organisasjoners Redningsfaglige 

Forum (FORF). En juridisk gruppe er 

også med i arbeidet. 

– BarentsWatch er veldig fornøyd 

med å få jobben med utviklingen av 

dette verktøyet for aksjonsstøtte. For 

oss er det en naturlig videreutvikling 

av tjenesten Felles ressursregister 

(FRR). At representanter for de operative 

brukene er i tett dialog med oss 

og utviklerne våre, er helt essensielt 

for effektiv bruk av utviklingstimer 

og for raskt å komme i mål med en 

brukbar applikasjon, sier prosjektleder 

Anna Karlqvist. 

Allerede etter de første møtene i 2022 

ble det klart at noen helt spesifikke 

premisser må ligge til grunn for 

verktøyet: 

Dette må være én kartapplikasjon 

for alle typer enheter og 

skjermstørrelser og for mange 

type brukere. Det skal fungere 

godt både på mobilen og stor 

skjerm. 

Aksjonsstøtte må også kunne 

brukes på steder med dårlig 

internett, eller i perioder uten 

internett. 

I tillegg er det viktig å kunne se sitt 

eget GPS-spor i kartet. 

Både for teknologivalg og den grunnleggende 

arkitekturen var dette viktig 

å få klargjort tidlig i prosjektet. En 

prototype er testet, modifisert og 

under videreutvikling for en helhetlig 

fungerende applikasjon. 

GJENBRUK AV VERKTØYET 

Prioriterte funksjoner, brukertester, 

demoer, øvelser, betatester og til sist 

en utrulling internt i organisasjonene 

er utviklingsløpet som kan følges på 

HRS sine nettsider. 

Versjon 1 av Felles aksjonsstøtte 

utvikles for søk etter savnet person på 

land, men funksjonaliteten vil etter 

hvert kunne brukes, eller gjenbrukes, 

på sjø og kanskje også i mer sammensatte 

aksjoner med land, sjø og luft i 

felleskap. 

I arbeidet med Felles aksjonsstøtte er det laget en prototype 

som er testet av flere aktører. 

Deltakere fra Felles aksjonsstøtte-gruppen samlet under brukersamling. 

F.v.: Trond Bjørnøy, HRS, Christian Mortensen, Røde Kors, Anna Karlqvist, 

BarentsWatch, Ivar Windju, Norsk Folkehjelp, Stig Mebust, Norske 

Redningshunder, Marianne Stabell Mørch, Politiet. Øvrige deltakere 

i gruppen er leder Per Olaf Torkildsen, HRS, Sunniva Sande og Sondre 

Lanenes fra Røde Kors, Petter Flisen, Gisle Antun og Nina Frimanslund 

fra politiet og PIT, Vegard Henriksen, Speiderne og Henrik Solhaug, 

Norsk Radio Relæliga. 

FELLES 

RESSURSREGISTER 

• Et sikkert verktøy som gir redningsog 

beredskapsressurser et felles 

situasjonsbilde for å redde liv, 

helse, miljø og eiendom. 

• Informasjon om ressurser som 

operative etater kan søke opp og 

bruke ved behov. 

• Felles situasjonsbilde for 

offentlige etater. 

• Ressurseiere oppdaterer 

informasjonen selv og kommer fra 

40 aktive organisasjoner. 

• Over 12 000 ressurser registrert. 

Du kan lese mer om prosjektet her: 

https://www.hovedredningssentralen.no/.../ 

felles.../ 

72 73 


9 

Fædrelandsvennen 

Onsdag 2. november 2022 

NYHETER 

RETUR KRAFT-EKSPLO SJONEN 

Oppfølging etter 

eksplosjonen ved Returkraft 

Tekst og bilde Brit Skadberg, seksjonssjef farlig stoff og industrisikkerhet, Direktoratet ved samfunnssikkerhet og beredskap 

Foto KBR/UAS Norway, Anders Martinsen og DSB Faksimile Fædrelandsvennen 

SAR AS var en av aktørene som 

leverte flytende farlig avfall til Returkraft 

i forkant av eksplosjonen ved 

energigjenvinningsanlegget i juni 

2021. Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) valgte 

å gjennomføre tilsyn med SAR som 

ledd i oppfølgingen av eksplosjonen. 

DSB avdekket brudd på landtransporforskriften 

under tilsynet, bruddet 

gjaldt bestemmelser om klassifisering 

av farlig gods. 

SKULLE VÆRT KLASSIFISERT 

BRANNFARLIG VÆSKE 

DSB mener det var godt dokumentert 

at godset etter gjeldende regelverk 

skulle vært klassifisert som brannfarlig 

væske. Når avfallet ikke ble 

korrekt faremerket, ble det heller ikke 

tatt nødvendige hensyn ved mottak 

av avfallet hos Returkraft AS. DSB 

mener at SAR sin unnlatelse av å 

følge regelverket, var en medvirkende 

årsak til hendelsen. Korrekt klassifisering 

og tilhørende faremerking av 

bilen er en nødvendig forutsetning 

for å sikre tilfredsstillende håndtering 

av farlig gods. Gitt de alvorlige 

konsekvensene hendelsen fikk, for 

både mennesker og materielle verdier, 

valgte DSB å politianmelde SAR i 

februar 2022. 

HENLEGGELSEN PÅKLAGET 

I oktober samme år ble anmeldelsen 

henlagt av politiet. DSB påklaget 

henleggelsen, men fikk ikke medhold 

av statsadvokaten. 

Markens gate med julebelysning. Bildet ble tatt i desember 2016. 

Denne uka rigges julegatene igjen i Kvadraturen. 

ARKIVFOTO: KJARTAN BJELLAND 

Dette påvirkes ikke av 

de høye strømprisene 

AVSENDER OG TRANSPORTØR 

MÅ TA ANSVAR 

Saken viser hvilke konsekvenser 

feilklassifisering av farlig avfall kan 

forårsake. Når farlig avfall skal trans- 

Denne uka starter arbeidet 

porteres, må avsender med å montere og transportør julebelysnin- 

sørge for at klassifiseringen i Kvadraturen. 

er korrekt 

Det skjer 

uavhengig av strømprisene. 

og at bilen er merket i samsvar med 

klassifiseringen. KRISTIANSAND 

Som en direkte forebyggende 

oppfølging etter hendelsen 

– Julebelysningen i byen betyr 

ved Returkraft, skal DSB i 2023 mye, og den bidrar 

gjennomføre en tilsynsaksjon å skape med ei hyggelig 

og fin førjulstid, 

aktører som transporterer understreker flytende Heidi 

Sørvig, leder for 

farlig avfall. Ved å rette oppmerksomhet 

mot transportører av farlig Kvadraturforeningen 

og Kvadratu- 

avfall 

håper DSB å bidra ren Gårdeierforening. 

til å heve bevisstheten 

hos aktørene Denne og uka redusere starter arbeidet risiko med 

å montere julebelysningen i Kvadraturen, 

i Markens gate og i til- 

for at tilsvarende hendelser skal skje 

igjen. █ hørende sidegater. 

De høye strømprisene vil imidlertid 

ikke legge en demper på belysningen. 

Det er Kvadraturen Gårdeierforening 

som finansierer både 

monteringen av belysningen og 

strømkostnadene. 

– Julebelysningen finansieres 

av gårdeierne. Belysningen 

trekker lite strøm, fordi det benyttes 

LED-lys. Derfor har ikke 

strømsparingstiltak vært et diskusjonstema, 

sier Sørvig. 

– Så julebelysningen påvirkes 

altså ikke av de høye strømprisene? 

– Nei. Verdien av belysningen 

er viktigere enn strømutgiftene. 

Julelysene i Markens og sidegatene 

vil være tent fra torsdag 

10. november til den andre uka 

i januar. 

– Bare i Markens gate er det 34 

lenker. Hver av lenkene er koblet 

til sitt eget strømpunkt, en stikkontakt. 

Den enkelte gårdeieren 

som eier stikkontakten, finansierer 

lyskostnaden til den aktuelle 

lenka, sier Sørvig, som opplyser 

at kommunen finansierer julebelysningen 

i Wergelandsparken, 

rundt isbanen og på julemarkedet. 

TORMOD FLEM VEGGE 

Snittpris for strøm på 71,3 øre 

I Sørvest-Norge blir det en snittpris 

for strøm på 71,3 øre per 

kilowattime (kWh) onsdag og 

en makspris på 1,42 kroner. Det 

melder strømbørsen Nord Pool 

på sine nettsider. Onsdagens snittpris 

per kWh er 1,1 øre lavere enn 

tirsdag og 16,3 øre lavere enn 

samme dag året før. Maksprisen 

onsdag på 1,42 kroner per kWh 

er den høyeste i landet og inntreffer 

mellom klokken 17 og 18. Den 

er 16,6 øre høyere enn tirsdag og 

45,4 øre høyere enn samme dag 

året før. Minsteprisen blir på 16,03 

øre per kWh mellom klokken 03 

og 04 på natten. 

NTB 

– Politiets 

etterforsking 

har ikke gitt 

nødvendig 

grunnlag for å 

konkludere 

utover rimelig 

tvil med hva 

som forårsaket 

eksplosjonen, 

skriver politiet. 

FOTO: ANDERS 

MARTINSEN, KBR / 

UAS NORWAY 

Poli tiet henlegger saken 

Syv personer ble skadet i 

eksplosjonen i Returkraft. 

Prislappen blir på langt 

over 200 millioner kroner. 

Nå har politiet henlagt 

saken. 

KRISTIANSAND 

Etter eksplosjonen på Returkraft 

24. juni i fjor slo ekspertene 

i selskapet GexCon fast at 

en tankbil fra Sar AS i Tananger 

tømte eksplosivt avfall i bunkeren 

til Returkraft mens det pågikk 

sveisearbeid der. Og at det 

var gnistene fra sveisearbeidet 

som antente det eksplosive innholdet 

fra tankbilen. 

Tirsdag opplyser politiadvokat 

Johan Martin Kile i Agder 

politidistrikt til Fædrelandsvennen 

at sakene etter eksplosjonen 

henlegges på grunn av bevisets 

stilling. 

IKKE GRUNNLAG 

Politiadvokat Johan Martin Kile 

beskriver overfor Fædrelandsvennen 

saken slik: 

«Beviskravet i straffesaker er 

svært strengt. For å kunne reagere 

med straff må påtalemyndigheten 

finne bevist utover 

enhver rimelig tvil at samtlige 

vilkår for straff i loven er oppfylt, 

og en må mene at dette lar 

seg bevise i retten. Blant det som 

må kunne bevises utover rimelig 

tvil er kravet til at gjerningspersonen 

har handlet med den 

skyld som kreves for straff. 

Basert på dette beviskravet 

har politiet funnet at innholdet 

i tankbilen fra Sar AS hadde et 

flammepunkt på under 60 grader 

(eksplosivt red.anm.), og 

dermed skulle vært merket 

Faksimile Fædrelandsvennen 

som farlig gods. Etterforskingen 

har derimot ikke gitt nødvendig 

grunnlag for å konkludere utover 

rimelig tvil med hva som 

forårsaket eksplosjonen. 

Vi har ikke funnet grunnlag 

for å ilegge enkeltpersoner eller 

Sar AS straff i forbindelse med 

feilmerkingen av tankbilen.» 

IKKE STRAFFBART 

Politiadvokaten skriver videre at 

politiets etterforsking har vært 

mer komplisert enn i mange andre 

saker, og viser til blant annet 

tekniske undersøkelser og 

avhør. 

«Det er på det rene at det foregikk 

sveising i området da eksplosjonen 

oppsto. Politiet har 

også merket seg at Arbeidstilsynet 

har påvist forskriftsbrudd 

og mangelfulle rutiner hos Sar 

AS og Returkraft. Etterforskingen 

har ikke gitt grunnlag for 

å konstatere at noen har opptrådt 

straffbart i forbindelse 

med disse omstendighetene», 

skriver han. 

BLE ANMELDT 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) anmeldt 

i fjor Sar AS i Tananger 

for brudd på brannog eksplosjonsvernloven, 

fordi selskapet 

ikke forsikret seg om at lasten 

var riktig klassifisert og tillatt 

for transport etter regelverket. 

«En grunnleggende forutsetning 

for dette er at virksomhetene 

sørger for at ansatte som har 

befatning med farlig gods har 

tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter 

som gjør dem i stand til å 

utføre oppgavene på en sikker 

og forsvarlig måte», skrev DSB. 

DSB hadde tirsdag ingen kommentar 

til henleggelsen ut over 

at direktoratet tar det til etterretning. 

LOVBRUDD 

I tillegg til DSB sin gjennomgang 

av eksplosjonen har Arbeidstilsynet, 

Statsforvalteren 

i Rogaland og Miljødirektoratet 

hatt tilsyn og avlevert sine 

rapporter i forbindelse med eksplosjonen. 

Arbeidstilsynet konkluderte 

med at eksplosjonen kunne vært 

unngått dersom Sar AS hadde 

hatt tilfredsstillende rutiner, og 

påpekte lovbrudd fordi Sar AS 

ikke visste at det var eksplosiv 

gass i avfallet som ble tømt hos 

Returkraft. 

Miljødirektoratet har etter 

sitt tilsyn konstatert lovbrudd 

fordi Returkraft tok imot avfall 

de ikke hadde lov til å ta imot. 

Statsforvalteren i Rogaland 

har på sin side konkludert med 

at Sar AS brøt forskrifter knyttet 

til forurensningsloven, fordi 

det var Sar AS sitt ansvar å dokumentere 

hva slags avfall de 

leverte til Returkraft. 

INGEN KOMMENTARER 

Returkraft var tirsdag ikke orientert 

om henleggelsen fra politiet, 

og ønsker mer informasjon 

før de kommenterer saken. 

Sar AS hadde tirsdag ettermiddag 

ikke besvart Fædrelandsvennens 

henvendelser om 

saken på telefon, tekstmelding 

eller epost. 

Forsikringsselskapet KLP, 

som i utgangspunktet må betale 

for skadene etter eksplosjonen, 

vil heller ikke kommentere 

saken. 

JAN ODDVAR EIDE 

GARASJEPORTER 

74 Sikkerhet 01/2023 Sikkerhet 01/2023 

75

Vedlikehold tema for årets 

storulykketilsyn 

Søkelys på aldring og vedlikehold av 

anlegg og utstyr, er hovedtema for tilsyn med 

storulykkevirksomheter i år. 


Foto Alexander Tsang/Unsplash 

Nye krav til opplæring for 

bruk av diisocyanater 

Fra 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater 

og diisocyanat-holdige blandinger ha fullført 

opplæring i sikker bruk med godkjente resultater. 

Opplæringen må kunne dokumenteres. 

Tekst Arbeidstilsynet Foto gettyimages.com 

De fem tilsynsmyndighetene har i 

2023 planlagt tilsyn ved rundt 70 

storulykkevirksomheter. NSO skal 

gjennomføre ti storulykketilsyn i 

2023, og alle tilsyn vil bli varslet 

i god tid. Tilsyn etter storulykkeforskriften 

har som formål å kontrollere 

at virksomhetene arbeider 

systematisk for å forebygge og 

redusere konsekvensene av storulykker. 

Storulykkeforskriften stiller 

krav til virksomhetens styringssystem 

og sier blant annet at virksomheten 

skal ha prosedyrer og instrukser for 

tilstandskontroll og vedlikehold. 

Under årets tilsyn vil myndighetene 

se nærmere på hvordan virksomhetene 

jobber med vedlikehold og 

tilstandskontroll. Vi vil blant annet 

etterspørre hvordan risiko forbundet 

med økende alder på utstyr håndteres. 

Industrivernets rolle vil også 

være en viktig del av tilsynet. 

Vi vil dessuten spørre hvordan 

eventuelle avvik etter forrige 

storulykketilsyn er fulgt opp. Andre 

temaer knyttet til storulykkeforskriften 

vil også kunne være 

aktuelle. 

JEVNLIGE TILSYN 

Tilsynsmyndighetene gjennomfører 

hvert år tilsyn med virksomheter som 

må etterleve krav i storulykkeforskriften. 

Hvor ofte hver virksomhet skal 

ha tilsyn følger av kravene i Seveso 

III-direktivet. Det er i samarbeid lagd 

en plan for fordeling av tilsyn mellom 

myndighetene. 

Storulykkevirksomheter er virksomheter 

som håndterer farlige kjemikalier 

over gitte mengdegrenser. På 

landsbasis finnes det i dag over 300 

slike virksomheter. 

Storulykkevirksomheter, 

storulykker og storulykkeforskriften 

Storulykkevirksomhet: Alle 

private eller offentlige foretak hvor 

det er farlige kjemikalier, og der 

kjemikaliene finnes i en viss mengde. 

Mengdegrensene er oppgitt i tonn i 

vedlegg I til storulykkeforskriften. 

Storulykke: En hendelse med 

farlige kjemikalier som oppstår i en 

storulykkevirksomhet, hvor hendelsen 

får en ukontrollert utvikling som 

umiddelbart – eller senere – medfører 

en alvorlig fare for mennesker, 

miljø eller materielle verdier. Dette 

kan eksempelvis være større utslipp 

av kjemikalier, brann eller eksplosjon. 

Storulykkeforskriften: 

Storulykke forskriften krever at storulykkevirksomheter 

har et styringssystem 

tilpasset virksomhetens risiko 

for storulykke. Styringssystemet skal 

blant annet omfatte prosedyrer og 

instrukser for opplæring, risikovurdering, 

sikker drift (inkludert tilstandskontroll 

og vedlikehold), styring av 

endringer samt beredskap. █ 

Myndighetene som går tilsyn 

med storulykkeforskriften: 

• Arbeidstilsynet 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

• Miljødirektoratet 

• Petroleumstilsynet 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Hvert år blir rundt 5 000 arbeidstakere 

i Europa syke av yrkesrelaterte 

luftveissykdommer, blant annet 

astma, etter å ha blitt eksponert 

for en type kjemikalier som kalles 

diisocyanater eller produkter som 

inneholder dette. 

Hvilke produkter inneholder 

diisocyanater? 

Diisocyanater brukes i flere tetningsmaterialer 

og midler for overflatebehandling. 

Noen eksempler er 

byggeskum, lim, maling, lakk og 

Kilde: Arbeidstilsynet 

Les mer på: arbeidstilsynet.no 

tetningsmasser. I industrien brukes 

også ulike produkter som inneholder 

diisocyanater. 

Hvem gjelder kravet for? 

Opplæringskravet gjelder alle som 

bruker diisocyanater og diisocyanatholdige 

blandinger og produkter 

i profesjonelle eller industrielle 

virksomheter, og de som overvåker 

denne type arbeid. Kravet gjelder 

både arbeidsgivere, arbeidstakere og 

selvstendig næringsdrivende. █ 

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/isocyanater/krav-til-opplaring-for-alle-som-bruker-diisocyanater/ 

og dsb.no https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2023/strengere-regulering-av-nitrometan-og-svolvelsyre/ 

Med bruk 

menes enhver 

form for 

• bearbeiding 

• sammensetting 

• forbruk 

• lagring 

• oppbevaring 

• behandling 

• påfylling i beholdere 

• overføring fra én 

beholder til en annen 

• blanding 

• produksjon av et 

produkt 

• annen utnytting 

76 77 


Ny veiledning til forskrift om helse og 

sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 

Alle virksomheter som produserer 

eller bruker brennbare stoffer i sin 

aktivitet, må gjøre en risikovurdering 

knyttet til eksplosjonsfare. Forskrift 

om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige 

atmosfærer regulerer arbeidet 

med å systematisk kartlegge og forebygge 

risiko. Nå skal ny veiledning 

gjøre regelverket lettere å forstå. Det 

skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap på sine nettsider 

(DSB). 

Det er mangelfull kunnskap om 

eksplosjonsfare i virksomhetene. 

Dette er erfaringer Arbeidstilsynet, 

DSB og Petroleumstilsynet har gjort 

seg gjennom revisjoner, tilsyn og 

ulykkesoppfølging. De tre myndighetene 

har derfor laget veiledning til 

forskriften. 

GJELDER DETTE FOR DIN 

VIRKSOMHET? 

Risikoen for eksplosjonsfare er et 

produkt av to faktorer. 

1. Hvor sannsynlig er det at en 

eksplosiv atmosfære er til stede, 

Tekst Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto Gettyimages.com 

og at det også er en tennkilde 

der? Denne er ofte liten. 

2. Hvilke konsekvenser vil en 

eksplosjon kunne få? Denne 

kan være voldsom. 

Eksempler på virksomheter der det 

kan oppstå eksplosiv atmosfære er 

næringsmiddelindustri, fôrindustri, 

farmasi, gjenvinning, varmes entraler, 

kjemisk industri, lakk, trebearbeiding, 

metallindustri, verksteder, 

petroleumsindustri med flere. 

STORT SKADEPOTENSIALE 

Eksplosjonsfare kan oppstå i alle 

virksomheter der det finnes brennbare 

gasser, damper, tåker og/eller 

støv. Eksplosjonsvern har stor betydning 

for sikkerheten da en eksplosjon 

kan påføre mennesker og materielle 

verdier store skader som følge av 

varmestråling, flammer, trykkbølger, 

flygende fragmenter, skadelige 

reaksjonsprodukter og forbruk av 

oksygen i luften. 

Arbeidsgiver er pliktig til å arbeide 

systematisk og forebyggende med 

eksplosjonsvern. Arbeidet med 

eksplosjonsvern er en kontinuerlig 

prosess og en del av virksomhetens 

øvrige HMS-arbeid og styringssystem. 

Den nye veiledningen til forskriften 

blir publisert på Arbeidstilsynet og 

DSB sine nettsider. 

ATEX-KONFERANSE 

11.–12. MAI 2023 

I mai vil det bli arrangert et ATEXkonferanse 

i Oslo, der målgruppen 

er små og mellomstore virksomheter 

som har ATEX-problematikk, 

utstyrsleverandører, konsulenter 

og myndighetene. Konferansen vil 

gi en innføring i den nye veiledningen, 

praktiske eksempler knyttet til 

risikovurdering, soneklassifisering og 

eksplosjonsverndokument, erfaringer 

fra ulykker og annet relevant fagstoff. 

Vi oppfordrer virksomhetene til å 

melde seg på konferansen, som vil 

bli avholdt i Standard Norge sine 

lokaler på Lysaker. Informasjon om 

konferansen, og mulighet for påmelding, 

finner du på Standard Norge 

sine nettsider. █ 

Ny temaveileder om avfallsanlegg 

og farlig avfall 

Det har kommet en ny temaveiledning om 

storulykkeforskriften og vurdering av avfall. 

Den nye veilederen er utarbeidet 

for å øke forståelsen av storulykkeforskriftens 

krav, og for å sikre en 

mer lik praksis for beregning av om 

avfallsanlegg som lagrer og/eller 

behandler farlig avfall er omfattet av 

forskriften. Veilederen er utarbeidet 

av storulykkemyndighetene i samarbeid 

med bransjen. Du finner 

veilederen på NSOs nettsider 

nso.no. 

Et regneark der virksomhetene kan 

legge inn sine avfallsfraksjoner er en 

viktig del av veilederen. Regnearket 

er til hjelp for klassifisering og 

beregne mengder avfall, slik at 

virksomhetene kan vurdere om de 

er omfattet av forskriften. 


Målet med veilederen er å øke 

forståelsen av storulykkeforskriftens 

krav og sikre en mer lik praksis i 

beregningen av om avfallsanleggene 

er omfattet av forskriften. Storulykkemyndighetene 

ønsker tilbakemeldinger 

på erfaringer med bruk 

av veilederen, om den er nyttig, og 

om det eventuelt er ting som bør 

endres. █ 

Dersom dere har tilbakemeldinger 

eller kommentarer, kan dere sende en 

e-post til blant annet Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon på 

post@nso.no 

Dette er 

storulykkemyndighetene: 

• Direktoratet for samfunns- 

sikkerhet og beredskap (leder) 

• Arbeidstilsynet 

• Miljødirektoratet 

• Næringslivets sikkerhets- 

organisasjon 

• Petroleumstilsynet 

78 79 


NRK Supernytt tildeles Samfunnssikkerhetsprisen 

2022 for sin nyhetsformidling i en tid med 

både nasjonal og internasjonal uro. Redaksjonen 

bidrar til et trygt samfunn for en særlig viktig 

målgruppe: Barn og unge. 

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap (DSB) som deler ut prisen, i samarbeid 

med representanter for næringsliv, statsforvaltere 

og frivilligheten. 

Prisen deles ut til den/de som har satt samfunnssikkerhet 

på dagsorden. Prismottakeren skal 

være et godt eksempel, og arbeidet må ha en 

overføringsverdi til andre aktører. 

– Både gjennom pandemien og nå under krigen 

i Ukraina, har NRK Supernytt bidratt til å opplyse 

og informere målgruppa på en særlig god 

måte. Slik kan viktige spørsmål diskuteres og 

uro dempes. Det er en ære å tildele Supernytt 

samfunnssikkerhetsprisen 2022. Gratulerer, sier 

juryleder Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB. 

Prisvinneren har siden etableringen i 2010 hatt 

som formål å forklare det som skjer i Norge og 

verden på en slik måte at barn forstår og klarer 

å sette ting i sammenheng. 

Med enkelt språk, visualisering og moderne 

metoder presenterer prisvinneren kompliserte 

samfunnsspørsmål på en slik måte at barn selv 

kan sette ord på temaer og snakke om dem. 

– Supernytt bidrar til at barn lærer å skille 

mellom troverdige og mindre troverdige kilder, 

de får trent opp forståelsen for nyheter og de 

lærer seg å sette budskapene i sammenheng. 

Dette er viktig for å styrke tilliten, og dermed 

samfunnssikkerheten, sier Aarsæther. 

Med profesjonell journalistikk tas målgruppen 

på alvor, politikere og kilder fra høyeste posisjoner 

utfordres, og redaksjonen har etablert seg 

som en selvfølgelig del av mediebransjen. 

Halvparten av norske skolebarn ser Supernytt i 

skoletiden, minst en gang i uken. Redaksjonens 

kjernemålgruppe er aldersgruppen 8 til 12 år, 

men nyhetssendingene når også mange flere. █ 

Samfunnssikkerhetsprisen 

2022 til NRK Supernytt 

Tildeles prisen for sin nyhetsformidling gjennom 

å bidra til et trygt samfunn for en særlig viktig 

målgruppe: Barn og unge. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto Stian Olberg, DSB 

Tidligere vinnere 

av Samfunnssikkerhetsprisen: 

2021: Gjensidigestiftelsen 

2020: Norske Kvinners Sanitetsforening 

2019: Lillehammer kommune 

2018: Sivilforsvarets mannskaper 

2017: Bergen kommune 

2016: Odda Røde kors 

2015: Eigersund kommune 

2014: 330-skvadronen 

2013: Frivillige organisasjoners 

redningsfaglige forum 

2012: 22. juli-kommisjonen 

Juryen består av 

Elisabeth S. Aarsæther, direktør i Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og juryleder 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Bente Asphaug, daglig leder i Frivillige 

organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) 

Asgeir Jordbru, fylkesberedskapssjef i Nordland, 

Statsforvalteren Nordland 

80 81 


NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr 

tilpassede kurs for industrivernet. 

VELKOMMEN 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner til å organisere, dimensjonere og drifte 

industrivernet. Industrivernleder og eventuelt nestleder, men også andre med 

oppgaver i virksomhetens HMS-arbeid og beredskap, kan skaffe seg grunnleggende 

kvalifikasjoner gjennom kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene». 

DATO TID STED 

9.–10. mai 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Arena, 

Lillestrøm 

13.–14. juni 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Scandic Nidelven, 

Trondheim 

21.–22. juni 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 


Lillestrøm 

6.–7. september 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

Thon Hotel Maritim, 

Stavanger 

24.–25. oktober 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 


Lillestrøm 

Ny rådgiver i NSO 

21.–22. november 2023 

Kl. 09:00-17:00 dag 1 

Kl. 08:30-15:00 dag 2 

SIMKAT ® 

DATO TID STED 

Hotel Norge By Scandic, 

Bergen 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs som gir kompetanse til å organisere 

en redningsstab, trening i å organisere og lede innsatsen på et skadested 

øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab. Kurset er lagt opp slik 

at deltakerne får mye trening i å samhandle med nødetatene. 

18.–20. april 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

17.–19. oktober 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

14.–16. november 2023 Hele dagen Thon Hotell Vettre, Asker 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål til kursene 

våre på telefon: +47 90 10 03 33 eller e-post: kurs@nso.no 

www.nso.no 

– Jeg gleder meg til å gå på tilsyn med 

industrivernpliktige virksomheter. 


Eivind Holm Nøttveit startet som rådgiver i NSO 

januar 2023. Her skal han primært ha ansvar 

for tilsyn og oppfølging av virksomheter. Eivind 

kommer fra stillingen som brannforebygger i 

Asker og Bærum brann og redning IKS, hvor han 

jobbet med kommunikasjon blant annet som 

prosjektleder for Tiktok-kanalen Brannvesenet og 

med apputvikling. Han har tidligere jobbet som 

110-operatør og brannkonstabel. 

– Jeg gleder meg til å bruke kombinasjonen av 

min erfaring fra brannvesenet og kommunikasjonsarbeid 

på tilsyn og i samtaler med industrivernpliktige 

virksomheter, sier Eivind som blant 

annet vil få ansvar for å følge opp virksomheter 

i deler av Vestland og Viken. 

Eivind er en aktiv kar med flere verv og bijobber. 

I tillegg holder han på med en master i risikostyring 

og sikkerhetsledelse. 

– Jeg er med i styret i Brannmenn mot kreft, 

og i tillegg har jeg podcasten Branncast som er 

Norges eneste podcast om brann og redning. 

Podcasten kommer til å leve videre, og hvem vet 

– det hadde vært veldig gøy å få utvikle en egen 

podcast om industrivern etter hvert, sier 

Eivind. █ 

82 83 


Hold av datoene 

Industrivern- 

KONFERANSEN 

2023 

Thon Hotell 

Arena Lillestrøm 

5.–6. desember 

2023 

Møt kollegaer 

– lær 

beredskap

Sikkerhet 2023 1_Totalberedskap

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?