FornebuStikka 2023

FornebuStikka

2023

Historisk tidslinje

Et raskt innblikk i historien fra

1500 til i dag.

Side 10–11

Fra fly til by

Etter nesten 60 år som

flyplass, vokser en by frem.

Side 18–19

Nansen har satt spor

Ikke bare en, men minst to

blad Nansen preger Fornebu.

Side 26–28

Vitaminet som forsvant

Hvor ble det av de

12 minuttene med bølgeterapi?

Side 36–37

278 fuglearter på Fornebu

Fuglelivet på Fornebu er

spektakulært.

Side 52–53

FornebuStikka

I en tid hvor svært mye informasjon formidles kun

elektronisk, har Fornebulandet Vel i år besluttet å utgi en

publikasjon – i trykket form. En årsrapport, men egentlig

noe langt mer enn det. En trykksak hvor målsettingen er å

skape stolthet over å bo på Fornebu og å dele informasjon

om det som har skjedd, skjer og skal skje i vårt eget

nærområde. Produktet håper vi du oppfatter som en delikat

publikasjon med høy kvalitet på tekst, bilder og papir.

FornebuStikka er også tilgjengelig på Fornebulandet

Velforenings hjemmeside. Denne hjemmesiden har i løpet

av inneværende år vært gjenstand for en omfattende

«oppussing og fornying» både med hensyn til innhold og

layout.

For annen informasjon, små og ikke fullt så små hendelser

har velforeningen tilrettelagt for bruk av Facebook.

Gratulerer som Norges største velforening!

Elena Garm/Studio E

Jeg vil starte med å gi ros til Fornebulandet Vel for den viktige rollen dere spiller i

utviklingen av fantastiske Fornebu. Her er det mye godt arbeid. Fra å være et nytt vel

i 2014 til nå å være Norges største velforening, har dere vist at dere er et viktig talerør på

vegne av innbyggerne på Fornebu.

I Bærum har velforeningene med sin nærhet til innbyggere, med ressurser og kapasitet,

og ikke minst uttalt motivasjon, lange tradisjoner og er viktige aktører når det gjelder

utviklingen av gode bomiljøer. Bredden i saker og oppgaver som engasjerer vellene våre,

mangler sidestykke, og uten frivillig sektor – som jo vellene representerer – ville mange

lokalsamfunn stå fattigere tilbake.

70 BUTIKKER, SPISESTEDER OG

VINMONOPOL I DITT NABOLAG!

ÅPNINGSTIDER

10–20 (9–18)

Det er også etablert et samarbeid med Bærum kommune

for regulær utgivelse av et digitalt nyhetsbrev. Her

finner du linker til nyheter, aktuelle prosjekter og nyttige

hjemmesideadresser – alt relatert til Fornebu. Meld deg på

nyhetsbrevet:

Nyheter om Fornebu : https://tinyurl.com/35m96wwt

Redaksjonskomiteen for denne første utgaven av

FornebuStikka har vært:

• Frank Roland

• Beatrice Troxler Aarøe

• Paal Alme

• Kristian Rasmussen

• Per Wiggo Richardsen (leder)

Design: Anne Andresen

Trykk: Los Digital

Forsidefoto: Paal Alme

Baksidefoto: Paal Alme

Lisbeth Hammer Krog

Selv om velforeningene ikke har utøvende politisk makt, spiller dere allikevel en betydelig

rolle i og for lokalmiljøet – ved blant annet å fremme krav og synspunkter overfor oss

politikere. Dere er viktige «lytteposter» og «signalformidlere» og er en viktig del av

demokratiet vårt. Fornebulandet Vel skal ha honnør for å ha satt mange viktige saker på

agendaen og blant annet vært initiativtaker til Fornebupiloten, Torsdagsporten og St. Hans

på Storøyodden – i tillegg til å være en aktiv høringsinstans. Samarbeidet med kommunen

om nyhetsbrevet For Fornebu er nærmest et nybrottsarbeid.

Vellets engasjement vitner om at det er mange gode ambassadører for Fornebu som

ivaretar lokalbefolkningens interesser på en utmerket måte.

Igjen, gratulerer som Norges største vel og på vegne av kommunen vil jeg takke dere for

samarbeidet så langt og ser frem til videre godt samarbeid. Gode lokalsamfunn bygges når

vi jobber sammen og løfter i lag.

Beste hilsen

Lisbeth Hammer Krog

MENY

8–21 (8–19)

VINMONOPOLET

10–18 (10–16)

APOTEK

10–20 (9–18)

Ordfører

FORNEBULANDET VEL 2023 3

- Norges største velforening

Nåværende styre:

På våren 2014 ringte småbarnsfar og nyinnflyttede

Frode Bostadløkken rundt til engasjerte mennesker han

oppfattet som positivt opptatt av utviklingen av Fornebu.

Han savnet medbestemmelse og å gi innspill på behov og

ønsker vi som nyflyttede hadde. På mindre enn ti år har

velforeningen på Fornebu vokst til Norges største.

Prognoser om hvem som ville kjøpe leilighet på

Fornebu hadde vært feilslått. Leiligheter ble i stor grad

kjøpt av småbarnsfamilier, og ikke av eldre. Resultatet var

stor mangel på barnehage- og barneskoleplasser.

Frode fikk med seg en fin gjeng av relativt unge

personer og startet opp interimsstyret for

Fornebulandet Vel.

På stiftelsesmøtet på Storøya skole stilte 50 beboere.

Etter den tid har Vellet vært sterkt engasjert i

2 hovedsaker – beboernes trivsel og beboernes

medinnflytelse.

Vellet har etablert faste møter med kommunedirektørens

stab og faste driftsmøter med utbyggere

og kommunen. Vi har besvart utallige høringer

og reguleringer – ikke minst i forbindelse med

Kommunedelplan 3. Videre har vi vært delaktig eller

tatt initiativ til blant annet:

• Fornebupiloten

• Hundeparken på Storøya

• Innbyggerinitiativene:

– «Behold Fornebubåten»

– «Fjern Fornebuskatten»

I tillegg har vellet sponset piano til Fornebupiloten,

17. mai feiringen på Storøya og Fornebudagene. Vi har

jobbet tett opp mot politikerne for saker som angår

Fornebu.

Fornebulandet Vel dekker hele den gamle flyplassen.

På relativt kort tid har medlemstallet vokst til over

2600 kollektive medlemmer og vi er Norges største

Velforening.

Vellet er et utradisjonelt Vel med mange utradisjonelle

oppgaver. Vi ønsker å være en positiv faktor i nærmiljøet

og jobbe i tett samarbeid med sameiene på området,

Fornebupiloten og nabovellene.

Frank Roland, 9 år i styret,

Hundsund

Frank er vel-leder og har hovedfokus

på beboermedvirkning og tett dialog

med sameier, nabovel, Fornebupiloten,

utbyggerne og kommunen. Alle skal

ha gode sosiale møteplasser og det

biologiske mangfoldet må bevares!

Elise Hjørnegård Hannestad,

2 år i styret, Hagebyen

Elise er nestleder i styret og hun

er spesielt opptatt av å ivareta

trafikksikkerheten på Fornebu.

Reidar Karlsen, i styret flere

perioder siden 2014, Storøya

Jobber i vellet med plansaker

vedrørende utbyggingen på

Fornebu. Fokus: Fornebu – hele

livsløpet!

Mariann Halsvik Larsen,

3 år i styret, Rolfsbukta

Mariann følger opp at

grøntområder bevares,

tilgjengelighet til sjøen og

kyststier for alle, infrastruktur og

nærmiljøsaker.

• Aktivitetsparken i Nansenparken

• Bedring av kollektivrutetilbudet

• TorsdagPorten

• Utvikling av:

– Nansenparken

– fast 17. maitale ved Nansenstatuen

”

Husk,

det er kun dere som bor på

Fornebu som egentlig bryr seg om

hvordan det skal bli der!

Hans Kristian Lingsom, tidligere direktør

hos rådmannen i Bærum

• Felles fiberavtale for Fornebu

Det første styret valgt den 4. juni 2014 var Frode Bostadløkken (leder)

og med seg i styret fikk han Harald Hauge, Frank Roland, Jevgenija

Sirotina, Camilla Røssak, Tobias Bjørndal og Alexander Kristiansen.

• St. Hansfeiring på Storøyodden

• Kajakkdeling

• Felles informasjonsbrev til beboerne i samarbeid

med kommunen og Fornebupiloten

• Støtte til Aktivitetshall, toaletter på Lilløyplassen,

BUA (Barn-Unge-Aktivitet) og SAFARI Fornebu

(familiearrangement).

Per Wiggo Richardsen,

1 år i styret, Hundsund

Per WIggo ønsker å bidra til

samhold og utvikling gjennom

tilgjengelig informasjon for

beboerne på Fornebu.

Hilde Skjauff, 3 år i styret,

Oksenøya

Hilde brenner for kultur og at

Fornebubeboerne får et rikt

kulturliv i vårt område.

Peder Tømmervåg, 1 år i styret,

Koksabukta

Peder er opptatt av utviklingsog

utbyggingsplaner med vekt

på bomiljøer, trafikale forhold

og på sosiale møteplasser i et

livsløpsperspektiv.

Torill Kvestad, 3 år i styret,

Hagebyen

Torill er opptatt av at det skal

være godt å bo på Fornebu for

alle. Spesielt må det utvikles

gode møteplasser og aktiviteter

for barn og unge.

4 FORNEBULANDET VEL 2023


Fantastiske Fornebu

Frank Roland

Bærum kommune

Innlegget er skrevet av, Arthur Wøhni, direktør samfunns- og byutvikling

i Bærum kommune.

Da Bærum kommune i oktober 2017 la fram planrammene

for det som skulle bli Kommunedelplan 3 for Fornebu,

brukte vi begrepet «Fantastiske Fornebu». I det la vi flere

ting. Fornebu har et fantastisk utgangspunkt fra naturens

side. En halvøy innerst i Oslofjorden der det er sjø på tre

sider og aldri mer enn 300 meter til sjøen. Fantastisk fordi

gode boligområder ligger som kakestykker inn mot en av

Norges beste parker – den 200 dekar stor Nansenparken.

Planleggingshistorien til Fornebu kan også kalles

fantastisk.

Det er ikke ofte i norsk byplanlegging at det skal

planlegges og bygges et helt nytt samfunn fra grunnen

Frank Roland

av på en forlatt flyplass. Fra midten av 1990-tallet

begynte Bærum kommune å legge planene for

fornebusamfunnet. Dette gjorde vi sammen med staten

ved Statsbygg og Oslo kommune, som eide det meste

av grunnen. Kommuneplan 1 i 1996 ga startskuddet til en

internasjonal arkitektkonkurranse som finske Pekka Helin/

Tuomo Siitonen – et ungt finsk

arkitektfirma, vant i 1998. Deres

vinnerforslag la grunnmønsteret

vi i dag kjenner så godt.

”

Reisen

Med vekt på friområder

En raus sentralpark med armer

som forbinder parken med sjøen og gir alle områder lett

adgang til friområder. Et ringveimønster rundt parken –

Forneburingen og en mer sentral «hovedvei» – Snarøyveien

som kobler Fornebu til Lysaker og til Snarøya. Det var

en klar premiss at kystlinja skulle være tilgjengelig for

alle og fri for bebyggelse og stengsler. I tillegg skulle

naturreservatet opprettholdes blant annet på grunn av det

rike fuglelivet som har levd sammen med flyplassen siden

starten. Det skulle være trafikksikre gang og sykkelveier

gjennom områder. Stortinget la til grunn at statens arealer

skulle reguleres til næringsformål. Oslo sine arealer skulle

i hovedsak bli boliger. Dette tilsammen gav rammen for

kommunedelplan 2 som ble vedtatt i 1999.

Dette var starten på en bybygging som også kan kalles

fantastisk. Utover tidlig 2000-tall ble nesten alt av parker,

veier, gang/sykkelveier, vann og kloakk osv. etablert meget

raskt – og allerede før de første boligene var bygd, og svært

få arbeidsplasser var på

plass. Dette var unikt – de

fra en flyplass til et

spennende, mangfoldig byområde

har vært fantastisk.

fleste andre steder flytter

folk inn i nye områder og

så kommer infrastruktur

på plass i ettertid.

Selv sentralparken

(Nansenparken) sto også ferdig tidlig. Det var et nytt

landskap som ble bygd opp fra et helt plant og sterilt

flyplassområde til grønne åser og hauger. Landskapet ble

bygd av flyplassbetong , asfalt og lokale, kortreise masser.

Unik finansiering

Bærum kommune klarte også utover 2000-tallet å få på

plass en helt særegen avtale om utbyggingsbidrag. For å

sikre at kommunen kunne bygge sosial infrastruktur, som

skoler og barnehager, helseinstitusjoner m.m. tidsnok til

de nye innbyggerne, ble det inngått såkalte «avtaler om



fremskyndingsbidrag». Her forpliktet utbyggere seg til å

betale 50 % av kostnadene til å bygge sosial infrastruktur.

Det gjorde at Hundsund skole og grendesenter sto ferdig i

2008 og Storøya skole i 2013, faktisk en god stund før det

var behov for alle klasserommene.

Fra svevebane til undergrunn

Når sant skal sies – ikke alt var eller er like fantastisk.

Utbyggingen har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt.

Mange opplever å bo på et anleggsområde og at

forutsetningene for å flytte til Fornebu har endret seg

underveis. Særlig en viktig forutsetning kom ikke på

plass – nemlig baneløsning. Helt fra starten av var det en

forutsetning for å bygge ut Fornebu at det kom et godt

kollektivtilbud på plass. Første ble det utredet og bestemt

å bygge en svevebane fra Lysaker og i en sløyfe helt ut til

Norske Skog. Den skulle gå «elevert», dvs på stolper over

Fornebulandet. Det ble regulert og satt av arealer til dette.

I 2007 skrotet Akershus fylkeskommune denne løsningen,

blant annet på grunn av frykt for driftsutgiftene. Det ble

utredet bybane og endelig en metroløsning fra Majorstuen

som nå er under bygging, dog kanskje 20 år for sent.

Kommunedelplan 3

Bybygging er aldri statisk. De ærverdige, gamle

bysentraene som vi som turister finner fascinerende, er

Frank Roland

produkt av mange generasjoners utbygging. Her kan vi

avlese historien gjennom byveven. Snart har også Fornebu

gjennomlevd en generasjon med planlegging. Og også her

har forutsetninger endret seg. Derfor tok kommunen i 2016

initiativ til å se på nye planforutsetninger. Helt sentralt var

Akershus og Oslo sin beslutning om å bygge metrobanen.

Tre nye metrostasjoner ville gi en passasjerkapasitet som

åpnet for langt flere boliger enn de 6300 som var rammen

i 1999 planen. Samtidig ville utbyggerne kun forplikte seg

til å bidra økonomisk til bygging av banen, hvis det kunne

bygges mer. Dette ga grunnlaget for Kommunedelplan 3

(KDP 3) sitt plangrep om Byen – Parken – Landet, som ble

vedtatt i 2019.

Dette er et plangrep som peker fremover. Fra

å oppfatte Fornebu som ett sted – ett område, vil

Bærum kommune

tredelingen bygge opp under at Fornebu har flere kvaliteter

– faktisk et mangfold av fantastiske delområder. I Byen

rundt metrostasjonene vil en bystruktur reise seg, med

kvartaler, plasser, torg og urbane kvaliteter som vi forbinder

med de mer tette bysentraene. Fornebu Sør/Koksa vil

bokstavelig talt bli bygget som en by oppå Fornebubanens

endestasjon og base. Rundt flytårnet vil boliger, ny skole,

nytt bibliotek og idrettshaller, sammen med de gamle

flyplassbygningene bli scener for kultur og aktiviteter.

Sammen skapes et enestående miljø der nytt og gammelt

møtes. Fornebuporten er det mer typiske businesssenteret

ved inngangen til Fornebu, med direkte oppgang

fra metroen, og med Telenor Arena som storstue for idrett,

kultur og evenement.

I Parken bygger Obos Fornebu spennende boligområder.

KDP 3 gir føringer for mer variasjon i boligområdene

både i etasjehøyde, farger, materialvalg og

leilighetssammensetning. Sammen med Treklang –

kommunens nye Oksenøya skole, barnehage og sykehjem,

vil dette være trivelige områder som inviterer til en

søndagstur i seg selv.

Området Landet er langt på vei ferdig utbygd så som

Storøya og Hundsund , preget av en lavere tetthet med

rekkehus og småblokker i landskap. Området tilbyr unike

bokvaliteter ofte med utgang rett til naturområder og

stranda i tøffelavstand.

Fornebu er langt fra ferdig utbygd. Det skal bygges og

ombygges ennå i mange tiår. 2027 er viktig år – da skal

Fornebu være pilotområde for løsninger som bygger opp

under nullutslippsvisjonen. I 2029 åpner Fornebubanen.

som gjør det både raskt og miljøvennlig å reise til og fra

Fornebu. Kanskje vil du da ta banen til det nye akvariet/

havsenteret som kommer i Rolfsbukta?

Reisen fra en flyplass til et spennende, mangfoldig

byområde har vært fantastisk. Reisen videre blir ikke

mindre fantastisk. Det er bare å ta plass – banen er snart

klar til avgang til Fantastiske Fornebu.

Redaksjonskomiteen skriver:

Hvorvidt «planleggingshistorien til Fornebu også kan kalles fantastisk» er det delte meninger

om. Det avhenger først og fremst av hvilket tidsrom en definerer historien til.

Ikke alt har gått på skinner, og ikke alt har vært like bra om historien strekker seg tilbake til da

flyplassen ble nedlagt (1998), eller enda tidligere – da beslutningen om å bygge ut

Gardermoen som hovedflyplass ble tatt (1992).

Flere av Norges ledende mediehus har oppfattet plan leggingshistorien annerledes og har

publisert en rekke artikler under vignetten: Skandalen Fornebu.

Frank Roland

Frank Roland

Frank Roland



FORNEBU – HISTORISK TIDSLINJE

Flyplassen utgjør 59 markante år av

Fornebus historie. Men Fornebu har en

lang historie før stedet ble synonymt

med landets hovedflyplass, og en

historie hvor nye kapitler formes etter

at flyplassen ble nedlagt i 1998.

1537

Gården Lille Oxenøen ble krongods.

1910

Snarøen Vel stiftes

1919

Kristiania og Aker sporveikomite

foreslår et trikkespor

fra Lilleakerbanen til Fornebu

Terje Norli

1921

Bussforbindelse etableres fra

Oslo til Fornebu / Snarøya

1922

Fridtjof Nansen mottar

Nobels fredspris for sitt

humanitære arbeid.

1934

Oslo kommune kjøper 915

mål på Fornebu for å anlegge

flyplass

1940–1945

Heftige flykamper når tyskerne inntar Fornebu

Fra Kristian Rasmussens samling

Åpningsseremoni, OL 1994

1994

Bærum kommune vedtar en

plan om maks 2300 boliger på

Fornebu.

Stig Rune Pedersen

1999

Bærum kommune vedtar

Kommunedelplan 2 for

Fornebu

6300 boliger og 15 000

næringsarbeidsplasser

2002

Fylkestinget vedtar automatbane

mellom Lysaker og

Fornebu

2009

Telenor Arena åpnes

2012

OBOS kjøper Fornebu

Utvikling

2019

Kommunedelplan 3 vedtas 27. mars.

Fornebu deles i tre områder: Byen, parken og landet.

Boligtallet vedtas økt fra 6300 til 11 000 boliger og i tillegg nye

næringsarealer (20 000 næringsarbeidsplasser totalt)

1500

1910

1940

1992

1994

2010

2015

2020

1750

Lilløyplassen eksisterte som

husmannsplass. Var bebodd

frem til 1994.

Herbert Andersson, 1923. Privat eie

1857

Dampskipsrute etableres

mellom Storøen gård og

Kristiania

1900

Birkeli, Hareløkken, Munkebakken

og Polhøgda bygges

1902

Fornebo Vel (Lagåsen) og

Holtekilen Vel stiftes

1939

Flyplassen og Sjøflyhavna kro åpnes

Per Aas

Kristian Rasmussen

1992

Stortinget vedtar ny hovedflyplass

på Gardermoen

Freding av våtmarksområdene

Storøykilen,

Koksabukta og Lagmannsholmen

natur-reservat

1997

Statsbygg selger de første

arealene til Telenor

1998

Oslo lufthavn Fornebu

legges ned 7. oktober

2007

Planene om en automatbane

stemmes ned i fylkestinget

Bygging av indre ringvei

(Forneburingen)

2008

Åpning av Nansenparken

De første leilighetene er klare

i Rolfsbukta

Knut Arveng

2014

Åpning av Fornebu S og

Fornebulandet Vel stiftes

2015

Reguleringsplanen for Fornebubanen, strekningen

Fornebu – Lysaker vedtas (Bærum)

Etter et innbyggerinitativ fra Fornebulandet Vel opprettes

Storøya Hundepark

Paal Alme

2020

Bygging av Fornebubanen

starter 11. desember.

Kommunen kjøper

aksjeselskapet Flytårnet AS

fra OBOS. Området omfatter

de historiske bygningene ved

gamle Fornebu.

Jan Ivar Bøe, Viken fylkeskommune

Samspill i tre

Treklang er Bærum kommunes første og største prosjekt der 3 formålsbygg for unge og eldre

samlokaliseres. Treklang er satt sammen av barneskole, barnehage og sykehjem. Til sammen vil

– når alt er fylt opp – langt mer enn 1.500 personer daglig fylle rommene i de nye byggene.

Treklang består av det som skal bli en 5-parallell

barneskole, barnehage for 300 barn og sykehjem med

150 beboer enheter. Dessuten har anlegget flerbrukshall og

9’er kunstgress fotballbane. I tillegg skal lokalene brukes

til at innbyggerne på Fornebu kan sette i gang og delta på

selvorganiserte aktiviteter.

Skolen og barnehagen er under oppbygging, og skolen

har nå 290 elever mens barnehagen har 130 barn.

Navnet Treklang spiller både på at mye av byggematerialet

består av treverk og på samspillet vi skal få

til mellom de tre institusjonene som jobber sammen

til felles nytte og glede. Virksomhetene er lokalisert i

tre separate bygg som er fysisk bundet sammen under

terrenget. Flerbrukshallen og bil- og sykkelparkeringen

ligger under bakken, og dekket over er felles uteareal med

supre lekearealer, benker og utsikt – hjertet i Treklang!

Samspill – til nytte og glede. I Treklang på dagtid

samarbeider vi om drift av byggene og anlegget ellers.

Her har vi fått en nyvinning av en kommunal tjeneste som

kalles Facility Management (kalles FM og ja, et norsk navn

kommer kanskje etter hvert). FM bistår med drift av byggene

og med praktisk hjelp til dem som bruker byggene på

ettermiddagen.

Samspillet er allerede godt i gang mellom skolen og barnehagen

på dagtid. Vi har mange ulike aktiviteter sammen,

og vi ser at det er sosialt trygt og hyggelig både for

barnehagebarna og skolebarna å møte hverandre.

Vi ligger i startgropa til å ta i bruk hverandres

kompetanser og områder til felles læringsaktiviteter,

planene er klare og vi gleder oss!

De første beboerne

har nettopp flyttet inn på

sykehjemmet. Vi gleder

oss til samarbeidet med

Norlandia, som skal drifte

sykehjemmet. Vi ser for

oss mange muligheter for

god kontakt mellom unge

og eldre der alle har nytte

og glede av samspillet.

”

Navnet

Innbyggerhuset – aktiviteter for

og av innbyggerne på Fornebu. Vi ønsker oss aktivitet og

lys i vinduene fra morgen til kveld på Treklang. I hovedsak

har skolen, men også barnehagen og sykehjemmet flotte

arealer som kan leies eller lånes ut.

Elevene bruker skolen på dagtid fra 07.30–17.00,

Treklang spiller både på

at mye av byggematerialet består

av treverk og på samspillet vi skal

få til mellom de tre institu sjonene

som jobber sammen til felles

nytte og glede.

og flerbrukshallen administreres av Idrett i kommunen.

Likevel er det mange muligheter til å finne rom for

aktiviteter. Vi har Ferdinand, samlingssalen til skolen,

biblioteket, klasserom og ulike spesialrom tilgjengelige.

Disse kan leies gjennom Aktiv kommune, og

informasjonen finnes på skolens hjemmeside under

knappen «Leie eller låne lokaler

på skolen?».

Miljøkvaliteter i Treklang – fint

å vite. Miljøvennlig fjernvarme

og -kjøling leveres til Treklang

med sjøvannsvarmepumper.

Byggene er optimalisert med

tanke på kompakthet, dagslys

og arealeffektivitet. God tetthet

og isolasjon sammen med

energieffektive tekniske anlegg

gir lavt energiforbruk.

På taket av sykehjemmet og skolen er det montert

solceller som leverer fornybar og lokal energi. Solenergien

lagres i en felles batteribank som distribuerer strøm til

de tre formålsbyggene. Batteribanken bidrar til å fjerne

toppene i energiforbruket.

Byggene er laget av massivt tre og byggematerialer med

lavt karbonavtrykk.

En øm tå – løsninger for biltrafikk og parkering. Fornebu

skal være et nullutslippsområde innen 2027. Treklang er

et FutureBuilt forbilde-prosjekt så området er lagt godt til

rette for sykkel og gående og det har lav parkeringsdekning

for bil. Det skal være et omvendt trafikkhierarki i området

og gående, syklende og kollektivtransport blir prioritert.

Vi er ennå ikke i mål med løsninger som sikrer et trygt

trafikkbilde i Forneburingen her og nå, men kommunen

sammen med FAU- ene til skolen og barnehagen jobber

aktivt med å sikre trygge løsninger for brukerne og

naboene våre.

Marianne Andrews Ratvik, rektor Oksenøya skole

Ragnhild Hoem

Joachim Enger, Budstikka


Bærum kommune Bærum kommune




Et stolt skue over parken, eller…..?

Frank Roland

På Nansenparkens høyeste punkt står statuen av Fridtjof Nansen og skuer ut over parken som bærer

hans navn. Et fantastisk skue. En imponerende park. Et område som skaper trivsel og glede – ikke

bare for alle oss som bor her, men for alle andre som benytter det åpne og innbydende området.

Men dersom vi tar plass bak Nansen, og skuer over

skulderen hans, ser vi at ikke alt er så bra som en skulle

ønske. Grå-grønne alger i vannet og ustelt gress på plenene

er også en del av utsikten.

Fremsynte planleggere fortjener honnør for at parken

ble anlagt som et veldig tidlig steg i den store Fornebuutbyggingen.

I 1998 tok det siste flyet av fra Fornebu

flyplass. I 2008 ble Nansenparken offisielt åpnet som et

resultat av et godt samarbeid mellom Statsbygg, Oslo og

Bærum kommune.

Dermed kunne trær og vegetasjon få en god start

før alle oss andre flyttet inn på Fornebu. Før vi gradvis

Nansenparken

Den største byparken som er utviklet siden Vigelandsanlegget

i Oslo (1896–1943).

Parken er utformet med en sentral del og en rekke «armer»

som knytter de ulike delene av Fornebulandet sammen.

100 millioner kroner var prislappen da den 200 mål store

parken sto ferdig i 2008.

og i stadig større antall tok parkens grønne lunger, blåe

vannspeil og tilrettelagte lekeplasser i bruk.

100 millioner kroner var brukt for å skape den 200 mål

(200 000 m 2 ) store parken som siden da har vært åpen og

tilgjengelig.

Midt i parken, rett i

statuens synsfelt ligger

Nansendammen. Utformet

med det arkitektene bak

parken beskriver som en

«stram, urban østside».

Her ligger Festplassen. På

motsatt side et mer naturlig

utformet område lik bredden av en

dam i marka.

”

I

Nansendammen kan beskrives som hjertet i parken med

tilhørende pulsåre som leder overvann til dammen, etter

først å ha passert lungene, biofiltrene for rensing.

Åpne dammer som Nansendammen er etter hvert

blitt vanlige i overvannssystemer. Men få steder er noe

tilsvarende anlagt. Overvannsanlegget er et av de største

og mest kjente, men også dyreste anleggene som er

bygget i Norge. Og overvannshåndtering, slik det ble

stedet for velstelte plener

fremstår de tidvis som «rufsete».

Lekeplasser skriker etter vedlikehold.

Treverk på benker råtner og

burde vært fjernet og erstattet.

gjennomført da parken ble anlagt var også et premiss

for utbygningen av Nansenparken.

I tillegg til de miljømessige funksjonene et slikt anlegg

er designet for, utgjør de et positivt element for oss som

bruker parken. Parken har så

mange andre funksjoner. Den

gir livskvalitet. Den gir grunnlag

for ro og harmoni i et ellers

relativt tungt og urbant miljø.

Men selv om det er

tilrettelagt for omfattende

rensing, der mekaniske

renseanlegg og tre biofiltre

utgjør hovedelementene,

har alle deler av vann-områdene i parken slitt med

alger. Grå-grønne alger som fra tid til annen blomstrer

opp. Overflatevannet inneholder, selv etter rensing,

næringsstoffer for disse algene.

Og så gåsa da – og andre fugler som legger

igjen ekskrementer som også skaper grunnlag for

algevekst.

Biofiltrene har blitt re-plantet og oppgradert flere

ganer. Vannfordelingssystemet er justert. Og senest

høsten 2022 ble ultralydsender plassert i Nansendammen.



Alt med hensikt i å redusere alge-problemet, forbedre

vannkvaliteten.

Frank Roland

VISSTE DU ...

På grøntområdene er utfordringene motsatt. Der er målet

at gress, planter og trær skal vokse, og ved behov tilføres

næring som skaper godt næringsgrunnlag. Samtidig må

også grøntområdene vedlikeholdes i form av klipping av

eksempelvis gress og buskvekster.

Statuen av Nansen som skuer utover også grøntområdene

beholder naturlig nok stoisk ro. Men vi som

har tatt plass bak han må tidvis riste litt på hodet.

Vedlikeholdet kan og bør bli bedre.

I stedet for velstelte plener fremstår de tidvis som

«rufsete». Lekeplasser skriker etter vedlikehold. Treverk

på benker råtner og burde for lengst vært fjernet og

erstattet.

Salamandere i Nansendammen

Visste du at det finnes salamandere på Fornebu?

Salamandere er jo amfibier som liker seg best i myrlendte,

åpne skogs områder eller i kulturlandskap med god tilgang

på vann og skjule steder. Men den finnes også i Nansendammen

og de øvrige dammene på Fornebu.

Den er lettest å få øye på om høsten når den trekker på

land til løvhauger for å overvintre, eller om våren når den

igjen skal ut i dammen. Når den rette temperaturen er til

stede vår og høst, kan du se salamandere på vandring til

eller fra dammen.

Espen Børven-Moberg

Fornebuløpet

Arrangøren hevder at Fornebuløpet er Norges mest

populære midtukeløp. I år avvikles løpet onsdag 24. mai.

Distansene er 3, 5 eller 10 kilometer – eller 3+5+10 kilometer

samlet for de som ønsker en ekstra utfordring.

Paal Alme

Fornebulandet Vels innbyggerinitiativ «Fjern

Fornebuskatten» fikk etter lang tids arbeid delvis

gjennomslag i Bærum kommune. Kommunestyret vedtok

i november 2022 at kommunen skal betale en del av

beboernes driftsandel for Nansenparken frem til 2026.

Det totale vedlikeholdet av parkarealene er

ikke entydig. Fornebu Driftsforening har ansvar for

vedlikeholdet av selve parkområdene og festplassen, mens

kommunen har ansvar for gang- og sykkelstiene som snoer

seg gjennom parken.

Fornebu Driftsforening, Bærum kommune og

Fornebulandet Vel arbeider sammen om en oppgradering

av parken, slik at den skal tåle økt bruk av stadig flere

mennesker. Vårt håp er at parken i 2023 skal bli oppgradert

og vedlikeholdt slik at både store og små opplever parken

som et område vi alle har enda større glede av.

Per Wiggo Richardsen

”

Lekeplasser

skriker etter vedlikehold.

Treverk på benker råtner og burde for lengst vært fjernet og erstattet.

Morten Bergan

Ikke alt vann ledes til Nansendammen

Det er i tillegg til de synlige vannveier i parken også bygget

et begrenset overvannsnett under bakken. Dette er

gjort for å håndtere drensvann fra områder som for

eksempel kjellere, brannkummer, nedkjøringsramper til

parkeringshus etc. Slik vann ledes via et sandfilter videre

til infiltrasjonsområdet østenfor Nansendammen, noe

som er viktig for å begrense tilførslene av næringsstoffer til

Nansendammen.



Fra fly til by

Fornebu var i nesten 60 år hele Norges hovedflyplass. Nå er den gamle flyplassen i ferd

med å bli et utstillingsvindu for framtidens byer – og et av Nord-Europas aller største

byutviklingsprosjekter. Når alt er ferdig bygget vil det bo og jobbe rundt 55 000 mennesker her.

er godt dekket innenfor ni kategorier; ledelse, helse- og

innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall,

forurensning, arealbruk og økologi. BREEAM-NOR er Norges

mest brukte miljøsertifiseringsordning for nybygg og større

rehabiliteringer.

I Storøykilen er det også stort fokus på å ta vare på

det biologiske mangfoldet og den lokale naturen trekkes

inn i boligområdet. OBOS har derfor lansert pilotprosjektet

Spiren – et prosjekt med mål om å fremme den stedegne

naturen rundt boligene og å øke det biologiske mangfoldet.

Spiren finner du i dag rett ved Punkt Fornebu.

Med sine store, grønne områder og nærhet til sjøen, har

Fornebu lenge vært et attraktivt område. Nå kommer også

de mer urbane områdene hvor det allerede begynner å

summe av liv mellom husene.

OBOS arbeider hele tiden med utvikling og innovasjon

for å skape gode miljøer for beboere og naboer. På

Fornebu handler denne jobben like mye om å skape

samlingspunkter og å legge til rette for liv mellom husene,

som å bygge nye boliger og næringsbygg.

Stor miljøsatsing

I løpet av de neste årene skal OBOS bygge cirka 7000

boliger på Fornebu. Og det satses tungt på miljø og

bærekraft i alle de nye boligprosjektene. OBOS har som

mål å kutte CO 2

-utslippene med inntil 45 prosent i forhold

til dagens praksis for boligbygging.

Storøykilen

I Storøykilen skal det bygges rundt 400 boliger, både

leiligheter og rekkehus. Salget er godt i gang og de første

kjøperne flytter inn allerede denne våren 2023.

I Storøykilen har OBOS som ambisjon å bygge på en

måte som gjør at prosjektet blir sertifisert med BREEAM-

NOR very good. Det betyr at bærekraftsnivået i bygget

I Storøykilen skal det bygges rundt 400 boliger. De første flytter inn våren 2023.

Nansenløkka

På Nansenløkka skal det bygges rundt 600 mer

miljøvennlige leiligheter og rekkehus. Også her er OBOS

godt i gang med salget, og de første leilighetene er ferdig

bygget i første kvartal 2024.

Bærekraft og godt bomiljø er viktig også på

Nansenløkka. Her tas det miljøhensyn under hele

byggeperioden, og legges til rette for grønn mobilitet

med blant annet bil- og sykkeldeling. Byggene skal være

energieffektive og ha smarthusteknologi. Det blir også

deleløsninger som felleslokaler og urbant landbruk.

Nansenløkka er et såkalt FutureBuilt-prosjekt. Det

betyr at det utvikles klimavennlige bygg med mål om å

redusere klimagassutslipp fra transport, energibruk og

materialbruk med opptil 50 prosent i forhold til dagens

praksis for boligbygging. 200 av totalt 600 boliger skal

være forbildeprosjekter med fokus på bruk av massivtre

eller energieffektive løsninger.

I løpet av de neste årene skal OBOS bygge flere prosjekter

her på Fornebu:

Oksenøya bruk

På Oksenøya bruk planlegges det å bygge ca 220

leiligheter og rekkehus. Boligene vil ligge solrikt til i

nærheten av Holtekilen. Flere av de gamle byggene

skal beholdes og brukes til ulike aktiviteter for beboere

og naboer. Det planlegges også eldreboliger i det nye

prosjektet.

Flytårnet Stasjon

På området som kalles Flytårnet Stasjon – rett ved den

planlagte Fornebubanen og det gamle flytårnet – er OBOS

i full gang med å planlegge byggingen av et urbant

område med 700 leiligheter. Dette skal bli et mangfoldig

byområde med møteplasser og et variert tilbud for folk i

alle livsfaser.

Fornebuporten

Med kort avstand til butikkene i Fornebuporten og Telenor

Arena skal OBOS utvikle to større boligprosjekter med til

sammen rundt 850 boliger. Med Telenor Arena og Flytårnet

like i nærheten, vil veien til kulturelle arrangementer og

opplevelser være kort.

Fornebu Sør

På Fornebu Sør skal OBOS skape et bymiljø med et variert

boligtilbud. Her skal OBOS bygge cirka 700 leiligheter.

Fornebu Sør blir et levende og i hovedsak bilfritt område.

Her skal bygg og bylandskap spille sammen og danne et

sentrum på Fornebu.

Jenny Nicoline Grüner Brinch, OBOS.



Sjøen for alle

På asfaltplassen rundt Sjøflyhavna vil Fornebu Brygge skape et kunnskapssenter om havet.

– Prosjektet ønsker å tilføre Fornebulandet en attraksjon, gjøre sjøfronten tilgjengelig for

alle og bidra til nærmere 1000 meter ekstra strandlinje, sier Katharina Hernæs.

NYTT LIV TIL PARKERINGSPLASS:

Fornebu Brygge utvikles med

bistand fra arkitektfirmaene

Osloworks og Haptic. Slik ser

forslaget til byutvikling og

bryggeanlegg ut per mars 2023.

Katharina Hernæs er administrerende direktør i Fornebu

Brygge, et datterselskap av Selvaag.

Ifølge henne skal barn og voksne, næringsliv og

akademia kunne samles på Fornebu Brygge med et felles

mål: «Sammen skaper vi løsninger som redder havet».

– Oslofjorden dør. Det er behov for et sted hvor vi får

nærhet til utfordringene, hvor vi kan spre forståelse, hvor vi

kan lære om hva vi må endre og de løsningene som finnes,

sier Hernæs.

Fornebu Brygge

• Utvikles av Fornebu Brygge og arkitektfirmaene

Osloworks og Haptic

• Har levert utdrag av skisser til planforslag til

tidligvurdering i regionalt planforum i Bærum kommune

• Vil bygge innovasjon- og prosjektkontorer sammen med

opplevelse og formidlingsarealer i forbindelse med et

fremtidsrettet akvarium

• I tillegg til havrettet næring og kunnskapsbedrifter,

vil Fornebu Brygge tiltrekke seg forsknings- og

utdanningsinstitusjoner

Kilde: Fornebu Brygge AS

Fremtidens akvarium

På Fornebu brygge planlegges det for innovasjons- og

prosjektkontorer, et attraktivt bygulv med møteplasser og

restauranter, bryggeanlegg, aktiviteter som sjøsport og en

fjordpark. Her ønsker vi også et akvarium av internasjonalt

format, delvis under vann.

– Akvariet skal gi besøkende en nær opplevelse av

viktige arter i økosystemet. I arealene under vann skal vi

ha store vinduer ut i fjorden. Der vil vi kunne se kunstige

rev hvor ulike arter trives og metoder for å rense havbunn,

sier Hernæs.

Prosjektet har hentet inspirasjon fra ulike attraksjoner,

som for eksempel Atlanterhavsparken i Ålesund, der flere

tilbud er spesielt tilrettelagt for barn.

– De har blant annet et akvarium hvor barn får holde,

eller ta på, krabber og kråkeboller, forklarer Hernæs.

Anbefaler bruk av arealer i sjø

Fornebu Brygge vil ligge tett ved næringsbygg som

Scandic Fornebu, IT Fornebu og Equinors kontorer.

Sjøflyhavna kro med en tidligere vaktbu skal fortsatt

være en viktig del av miljøet. På naboområdet kommer

byområdet, siste stopp på Fornebubanen og Fornebu

Sør med om lag 2.500 nye boliger, næringslokaler og en

”

–

Akvariet skal gi besøkende en

nær opplevelse av viktige arter i

økosystemet.

allmenning («hovedgate») som videreføres ut mot

Fornebu Brygge.

Det utredes for øyeblikket to alternativer for Fornebu

Brygge; et hvor det kun skal bygges på land, og et med

utbygging i vannet med arealer både over og under

vannflaten.

– Vi ønsker ikke å fylle masser ut i sjøen, men kun

bruke pæler til bebyggelsen, slik at eventuell påvirkning

på fiske- og dyreliv blir minimal, sier Hernæs.

Hun forteller at selskapets planforslag oppfyller

beskrivelsen i kommunedelplanen (KDP3) om en bymessig

og variert bebyggelse.

– Vår anbefaling er at kommunen går videre med

alternativet der vi tar i bruk arealer i sjøen. Tanken er

at fjorden må oppleves på nært hold for å forstå alt

det ukjente og det sentrale i forhold til livet under

vannoverflaten.

BY MØTER SJØ: Fornebu Brygge er blant flere pågående plan- og byggesaker på Fornebu som

kommunen skal behandle i inneværende år. Fornebu Brygge er området der Fornebulandet, som definert i

kommunedelplanen KDP3, møter sjøen.



VISSTE DU ...

Fornebu Brygge

Planforslaget sendes

inn innen kort tid og

forhåpent ligvis blir det et

reguleringsvedtak i 2024

med påfølgende bygging.

Har en ambisjon om at

mye av bebyggelsen på

Fornebu Brygge kan ferdigstilles

rundt ferdigstillelse

av Fornebubanen.

Ambisjonen for Fornebu

Brygge er å sette Bærum,

og kanskje Norge på kartet,

med et verdensledende

senter for formidling av

internasjonal havforskning.


Fornebudagene 1.–4. juni 2023 er en møteplass og folkefest.

Fornebudagene.no. Vi viser frem bredden og mangfoldet

på Fornebu som bosted med aktiviteter, som

destinasjon for kultur, kunst og natur, som et levende, raust

og grønt samfunn. Fornebudagene er et viktig arrangement

for store og små, unge og eldre og ledes av Fornebupiloten.

Vi har ulike arrangementer på flere steder disse dagene,

med ulikt innhold;

utstillinger, seminarer, konserter, marked, møte med

organisasjonene og mye mer.

Vil du være frivillig under Fornebudagene? Har du, ditt

lag, din organisasjon eller bedrift en idé for aktivitet under

Fornebudagene? Ta kontakt med Marianne på

marianne@fornebupiloten.no

Fornebu S, KLP EIENDOM

Fornebupiloten

Fornebupiloten er en

møteplass, katalysator

og ressurs for enkeltmennesker,

frivillige

organisasjoner, aktiviteter

og det offentlige.

Fornebupiloten både

initierer og bistår andre til

å etablere nye aktiviteter

og prosjekter, som f.eks

TorsdagsPorten, Fornebu

senioruniversitet, Etter

skoletid, Småbarnstreff ,

Karitråkket og andre større

prosjekter. Vi samarbeider

med Flytårnet kultursenter,

Flytårnet AS, PUNKT. og

andre organisasjoner, og

får stadig mer kunnskap

om Fornebu-samfunnet,

både dagliglivet og det

organiserte. Fornebupiloten

kan formidle

kunnskapen til enkeltpersoner,

offentlig sektor

og andre som etterspør

den. Vi låner ut lokalene til

ulike møter og aktiviteter,

og kan tilby dem til mindre

kulturarrangementer.

www.fornebupiloten.no.

Spennende besøkssenter

Uansett om du er 7 eller 70 byr det interaktive besøkssenteret

Engineerium på Fornebu på interessante opplevelser.

Engineerium finner du i samme bygg som Quality

hotell, tvers over veien for Telenor Arena. Det er Aker som

har bygget og driver senteret. Engineerium holder åpent på

hverdager og søndager og er gratis å besøke.

Utstillingen byr på spennende aktiviteter hvor barn

kan utforske hvordan man lager vann- og sol energi, og

de voksne lærer om hva teknologiutvikling i olje bransjen

har betydd for Norge. Blant modeller av plattformer,

undervanns utstyr og store båter finner du også naturvitenskapelige

eksperimenter.

Enineerium

Budstikka dekker

Fornebulandet

Se boligsalgene i ditt nabolag:

Fornebu-leilighet solgt for

10,9 millioner

Bil kjørte gjennom vegg i

parkeringshus - skal ha forklart at

gasspedalen satt fast

Skjer det noe

på Fornebu, sjekk

budstikka.no

for å vite hva

Sender rent vann i rør fra Fornebu

rett over fjorden


Lilleøya gravlund – en gravplass for fremtiden

Da Lilleøya gravlund ble offisielt åpnet i september 2022 var det etter en langvarig prosess med

analyser og avklaringer, prosjektering, anleggsperiode og til og med en pandemi som hadde kommet

og gått igjen. Resultatet er blitt Norges mest moderne gravplass, og Bærums overlegent største.

Paal Alme

Bærum kommune

Historien om etableringen av gravlund på Fornebulandet

går tilbake til Kommunedelplan 2 (KDP2) for Fornebuområdet

som ble vedtatt i 1999. Bærum kommune

erkjente allerede den gangen at man i ikke altfor

fjern fremtid ville komme til å slite med å etterleve

Gravferdslovens krav til dekning, som sier at man til

enhver tid skal ha gravplasser tilgjengelige for tre prosent

av kommunens innbyggere. Arbeidet med å realisere

gravplassen skulle imidlertid ikke ta fart før rundt 15 år

senere. Da valgte man til gjengjeld å se langt fremover.

Gravplassforvaltningen i Bærum kommune hadde

sett en endring i befolkningens behov for gravplasser og

gravminner – det var en økende tendens til å velge andre

gravformer enn kistebegravelser, og økt mobilitet

i befolkningen gjorde

”

Tomten

lettstelte gravminner

stadig mer populære.

For å imøtekomme det

siste behovet hadde

kommunen allerede

i 1997 etablert en

såkalt navnet minnelund på Haslum kirkegård. Når man

nå skulle etablere en helt ny gravplass var det naturlig å

bygge videre på disse erfaringene. Det overordnede grepet

på Lilleøya var en

enestående mulighet til å etablere

en ny gravplass med god

kapasitet i østre Bærum.

for den nye gravplassen ble derfor noe helt nytt i Norge:

Det ville ikke bli noen individuelle gravminner på den nye

gravplassen, kun minnelunder med felles minnesmerker

med navn og datoer.

Resultatet, Lilleøya gravlund, består av gravfelt,

vannspeil, støttemurer, klokketårn, «paviljonger»,

naturreservat, kulturminner, planter og trær og

strekker seg over et område på hele 50 dekar midt

på Lilleøya. Tornsangerveien skiller gravlunden fra

tunet på Lilløyplassen, Kilen sjøflyplass og Storøykilen

naturreservat på sørsiden. I vest grenser gravlunden til

Lilleøya naturreservat, mens marinaene i Holtekilen er de

nærmeste naboene på nordsiden av halvøya.

Tomten på Lilleøya var en enestående mulighet til

å etablere en ny gravplass med

god kapasitet i østre Bærum,

men plasseringen har bydd på

utfordringer med å ta hensyn

til friluftsinteresser, behov for

skjerming fra marinadriften og

båttrafikken i Holtekilen og ikke

minst betydelige naturverdier. Det spesielt rike plante-,

fugle- og dyrelivet, som omfatter sjeldne arter som

dragehodeblomst og dragehodeglansbille, stoppet aldri

etableringen av gravlunden, men har lagt sterke føringer for

prosjekteringen og den fremtidige driften av anlegget. Det

er for eksempel ikke tillatt med beplantning som ikke hører

naturlig hjemme i nærområdet. Utbyggingen har også

gått utover enkelte krigsminner, særlig det som var igjen

av taksebanene og flyoppstillingsplassene som fanger fra

Grini bygde under tvang i 1944–45.

Anlegget er i sin natur lite ruvende i landskapet, og

utnytter terrenget som ved byggestart fremdeles bar

tydelig preg av den tyske utbyggingen av Fornebu flyplass

under andre verdenskrig. De synligste strukturene over

bakken er i tillegg til gravmonumentene den lange veggen

som skiller gravlunden fra marinaene på nordsiden (og som

avsluttes med driftsbygninger for gravplassforvaltingen

nærmest Oksenøen bruk), paviljongene man kan sitte

skjermet i og det enkle klokketårnet. Det er utarbeidet et

forslag til en seremoni bygning som eventuelt kan legges til

senere, når behov og ressurser er der.

Selv etter etableringen av Steinsskogen gravlund i

2002 har det vært stort press på de seks gravplassene

i Bærum kommune. Med åpningen av Lilleøya gravlund

forventer Bærum kommune at behovet for nye gravplasser

skal være dekket i overskuelig fremtid. Gravlunden har

hele 13 500 nye gravplasser, hovedsakelig for urner, men

det er også plass til 2000 kister i området langs veggen

mot marinaene. Det er foreløpig gjort klart plass for

minnesmerker for 3500 graver, som enkelt kan utvides ved

behov. I tillegg til de navnede minnelundene er det satt av

felt for dem som ikke ønsker navn på minnesmerket, og et

eget felt for barnegraver, nærmest Storøykilen.

Gravlunden er formgitt av Pir II arkitektkontor og

Agraff Arkitektur i fellesskap. Cowi har vært byggtekniske

rådgivere og Biofokus har bidratt til å redusere

Unavnet

Gravfeltene er spredt utover med varierende grad av skjerming. Det er helt umerkelige skiller der

gravfeltene møter naturreservatene.

Klokketårnet er tegnet av

Pir II arkitekter og ble innviet

22. januar 2021. Den 800 kilo

tunge bronseklokken er støpt

av Olsen Nauen Klokkestøperi

AS i Tønsberg, Norges eneste

klokkestøperi.

naturinngrepene så mye som praktisk mulig. Anlegget ble

nominert til den prestisjetunge prisen Betongtavlen i 2021.

Siden 2017 har det vært mulig for kommunens

innbyggere å velge fritt hvor de vil gravlegges. Etter

at kommunens nyeste gravplass ble vigslet den

28. september 2021 er det blitt gravlagt noen titalls

Bærumsborgere der. Det kommer nok til å bli mange flere

som ønsker å få sitt siste hvilested på vakre Lilleøya.

Kristian Rasmussen



Far og sønn Nansen har satt spor på Fornebu

Nasjonalbiblioteket

Historien om Fridtjof og sønnen Odd Nansens liv er bemerkelsesverdig og rikholdig.

Mye av historien fant sted på Polhøgda i Bærum – et mytisk hjem i sentrum for

nordmenns og verdens oppmerksomhet.

Fridtjof Nansens (1861–1930) første hus på Lagåsen ble

døpt Godthåb av selveste Bjørnstjerne Bjørnson. Lagåsen

skulle bli hjemmet til Nansenfamilien i mange år. Polhøgda

ble navnet på familiens neste bosted, som var hans hjem

fram til hans død. Det var Fridtjof selv som ga eiendommen

navn og han var sterkt delaktig i å tegne hovedhuset.

Fridtjof var sønn av Adelaide Johanne Thekla Isidore

Wedel-Jarlsberg og Baldur Fridtjof Nansen!

Fridtjof ble nordmenns store helt. Først ble han kjent

som oppdagelsesreisende og polfarer, siden som kunstner,

forfatter, vitenskapsmann, politiker og en humanist og

fredsforkjemper. Han var professor ved Universitetet i Oslo.

Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen

Eva Sars. Eva og Fridtjof fikk fem barn, Odd

Nansen (1901 – 1973) var den nest yngste. Også Odd

Nansen har satt klare spor etter seg på Fornebu og i

Norgeshistorien.

Fridtjof fikk en rekke priser og medaljer. Som ung ledet

han den første ekspedisjonen på ski over Grønland, en

stor bragd på denne tiden. Senere dro Fridtjof ut på en

ekspedisjon med skipet Fram. Ferden varte fra 1893 til

1896. Målet var å vise at havstrømmene kunne føre et

skip tvers over Polhavet, og kanskje så langt som til selve

Nordpolen. Sammen forlot han og Hjalmar Johansen

skipet på ski og prøvde å nå polen med hunder og sleder.

De måtte snu underveis, men kom nærmere polpunktet

enn noen andre før dem. Det ble en svært strabasiøs tur

som blant annet inkluderte en overvintring på Svalbard

hvor Hjalmar og Fridtjof delte sovepose for å holde varmen

vinteren igjennom.

I 1905 fremsto han som mannen som alene klarte

å snu stemningen i Storbritannia til Norges fordel i

unionsoppløsningen. Vi kan derfor også takke Nansen for

at vi kan feire at vi er et selvstendig og fritt land. Han bidro

også vesentlig til å få den danske prins Carl til å takke ja til

å bli norsk konge under navnet Haakon VII.

Polarekspedisjonene til Fridtjof gjorde han verdensberømt

og ekspedisjonene ga nordmenn selvtillit. Det var

bilder av ham på pengesedler, frimerker og til og med på

kjeksbokser.

Et stort problem etter 1. verdenskrig (1914–1918) var

statsløse flyktninger, uten pass. Nansen løste problemet

ved å utstede et nødpass som fikk navnet Nansen-passet.

I sitt omfattende arbeid bisto Nansen med dette millioner

av flyktninger muligheter for et nytt liv i et nytt hjemland.

Selv i dag 100 år etter er Nansenpasset et sentralt

verdensbegrep for uselvisk humanisme.

Nansen hadde troen på at vanlige mennesker sammen

kunne løse store oppgaver. Det hadde han vist gjennom

sine dristige polferder. Han trodde at fattige og forfulgte

kunne få meningsfylte liv om de ble gitt muligheter.

I hvert individ, hvert folk og hver kultur så Nansen positive

muligheter.

Odd vokste opp som sønn av det mest kjente ekteparet

i Norge på denne tiden. Han var modig og hadde en stor

grad av rettferdighetssans og kunne oppfattes som sin

far som egenrådig. Odd vokste opp både på Polhøgda og

hos andre familier da Fridtjof var svært ofte på reise. Særlig

ble de to årene hos familien Lange på Vinderen i Oslo

viktige for ham. Der var han pleiesønn mens han gikk på

gymnaset. Familiefar Christian var engasjert i fredsarbeid

og menneskerettigheter.

Hos Lange ble han tatt imot som en sønn. Han lærte

også enda mer om hvor viktig det er å beskytte mennesker

mot urett. I 1921 fikk Christian Lange Nobels fredspris for

arbeidet sitt. Året etter, fikk også Fridtjof Nansen prisen.

Odds oppvekst var derfor sterkt preget av en oppvekst

hos de to eneste nordmennene som har fått fredsprisen.

Over: Fridtjof Nansen og hans barn etter konen Evas død. Fra venstre: Liv, Odd og Irmelin. Bak: Åsmund og Kåre.

Til venstre: Fridtjof Nansen med familien på Polhøgda

Under: Ved kaffebordet på Polhøgda



Odd fikk med seg unike verdier og kunnskaper fra de to

«fedrene» sine. Det trengtes når han senere skulle ut i

verden og løse store oppgaver.

Etter gymnaset, bestemte Odd seg for å studere

i Trondheim og bli arkitekt. Etter hvert traff Odd Kari

Hirsch (1903–1985), som både ble kone og Odds viktigste

støttespiller.

utpregede humoristiske sans ytret seg gjennom hele livet

i form av muntre sanger (særlig som revykunstner og som

medlem av Visens venner), og i satiriske tegninger.

Norge og Fornebu har en stor og viktig arv med å ta vare

på etter Fridtjof og Odd. Nansenparken og Per Ungs statue

av Fridtjof er et godt minne om denne arven og tilsvarende

er flytårnet og avgangshallen (Technopolis) et viktig minne

om Odd.

Frank Roland

I mellomkrigstiden prøvde Odd lykken i New York som

arkitekt. Her vant han en arkitektkonkurranse om bygging

av en flyplass. Etter returen til Norge fikk Odd ansvar

som hovedarkitekt for Fornebu lufthavn fra starten til

flyplassen sto ferdig.

Samtidig som han la ned mye jobb i eget arkitektfirma,

var han sjokkert over Hitlers fremgang og spesielt

jødeforfølgelsen. Da tok Odd over den humanitære arven

fra faren. I 1936 stiftet han Nansenhjelpen som hjalp

mennesker på flukt fra Hitler-Tyskland. Odd Nansens

innsats for å hjelpe jøder på flukt fra Hitlers forfølgelser

har gjort at han er blitt sammenlignet med svenske Raoul

Wallenberg, som gjennom sitt arbeid i Budapest reddet

mange tusen mennesker fra å bli deportert og trolig drept.

Når tyskerne inntok Norge 9 april i 1940, fulgte han de

første og intense kampene på nært hold fra Polhøgda.

Raskt engasjerte han seg med å hjelpe flyktninger og gjøre

det mulig for dem å flykte fra krigen. Han møtte også opp

personlig hos Quisling og fortalte han direkte hva han

mente om tyskernes inhumane behandling av mennesker.

Kort tid etter ble han arrestert og deretter fulgte et

langt opphold på Grini, flere måneder tvangsarbeid med

snøtunneler i Nord-Norge og til slutt flere års opphold i

konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Etter krigen var han en viktig støttespiller for de norske

myndighetene og jobbet med å få nødvendige midler til

gjenoppbygging av det norske samfunnet. Han skrev flere

bøker (bl.a. tre dagbøker fra konsentrasjonsleiren). Hans

Polhøgda var Fridtjof Nansens hjem fra det ble bygget i 1900–1901 og til hans død i 1930.

Bygningen er tegnet av Nansen selv i samarbeid med arkitekt Hjalmar Welhaven.

Fridtjof Nansens Institutt

Følg med på utviklingen av Fornebu Sør

selvaagbolig.no/fornebu


Østerås Frognerseteren Sognsvann

En reise i tid

Fornebubanen anno 2029.

Zaha Hadid Architects og A-lab / Oslo kommune

Året er 2029 – og vi skal ta en tur med Fornebubanen!

Denne i årevis elskede og hatede T-banen. Nå er den her

etter ni lange byggeår, ferdigsprengt og skinnelagt, til alles

benyttelse. 7,7 kilometer T-banetrase, gjennom skifer og

kalkstein, og den største T-baneutbyggingen i Norge siden

de store utbyggingene på Oslos østkant på 1960- og

70-tallet.

Åpningen er vel gjennomført, med pomp og prakt,

snorklipping og champagne og alt som hører til. Den nye

hverdagen er ankommet, med smidig trafikkavvikling

inn og ut av Fornebu og Snarøya. Etter å ha fulgt

byggeprosessen på avstand er det på tide å få kjenne

resultatet på kroppen. Komfortabelt tilbakelent i

kollektivets akkurat passe myke T-baneseter.

En mild augustdag spaserer jeg langs Koksa, slik jeg

pleier på vei til Fornebu S og bussholdeplassen, men i dag

er det en tur med banen som står på agendaen når jeg

skal inn til byen. Mer nøyaktig skal jeg til Majorstuen, hvor

Fornebubanen kobler seg på det eksisterende nettverket.

Her kunne jeg kommet meg lett ned til Oslo sentrum eller

videre ut av bykjernen, men målet mitt i dag er, som så

ofte, Deichman bibliotek for å hente noen bestilte bøker.

12 minutter skal turen ta meg før T-banen gjør sin entre

ved Majorstuen stasjon. Og med åtte turer i timen hver vei,

trenger jeg ikke å bekymre meg for å rekke en avgang. Jeg

starter her ved endestasjonen Fornebu, som ligger ovenfor

senteret og på området Fornebu Sør. Det mest urbane

området her ute, og likevel mer bilfritt enn noen av oss

som bor her antagelig har kunnet forestille oss.

Jeg går inn på stasjonen via paviljongen, og det slår

meg hvor behagelig den buede konstruksjonen er for øyet.

Nå forstår jeg hva arkitektene har tenkt når inspirasjonen

har kommet fra hvordan Norges landskap i sin tid ble

formet av vann, vind og isbreer. Dette er også tydelig nede i

stasjonshallen. Buene gjentar seg. Dessuten forsterker den

milde og litt fuktige luften inntrykket, her vi befinner oss

12 meter under bakkenivå. Og dypere blir det. Nå er jeg klar

– for min første reise med Fornebubanen.

Etter en kort og smidig tur ut fra Fornebu stasjon, er

Kolsås

første stopp Flytårnet. Nå er vi kommet 23 meter under

bakken. Her er det estimert 12 000 påstigende passasjerer

hver dag, halvparten av antallet ved den mest trafikkerte

stasjonen Lysaker. Arkitektene har latt seg inspirere av

flytrafikken som pågikk på Fornebu fra 1939 til 1998. Selve

taket på stasjonsbygget har referanser til flyvinger, noe jeg

E18

gleder meg til å se nøyere på ved neste anledning.

Hele området rundt stasjonen oser av kultur og

stedsidentitet. Flyplassbygninger er bevart og virksomheter

utviklet. Ikke minst er det etterlengtede biblioteket nylig

blitt et verdig trekkplaster for folket. Her kan man finne

både stille soner for tilbaketrekking, og yrende liv i alle

aldre. En populær kulturinstitusjon og møteplass for

nabolaget. Og mitt nye favorittbibliotek! Skjønt jeg vil

trofast fortsette å besøke noen av de for lengst etablerte

filialene, både i Oslo og Bærum. Bare langt fra like ofte.

Vi suser videre og ankommer Fornebuporten stasjon

etter kort tid. Her har arkitektene valgt å benytte mye lys i

utformingen, det gir et spennende uttrykk. Nedgangene til

Flytårnet stasjon

Jernbane

Mestres Wåge Arkitekter / Oslo kommune

Fornebuporten

Flytårnet

Fornebu

Lysakerelva

Lysaker

Vækerø

Skøyen

Majorstuen

stasjonen entres via to paviljonger, en ved et boligområde

og en ved torget foran Aker Solutions. Herfra er det

bare en kort spasertur til Telenor Arena. Endelig, eller

forhåpentligvis, vil dette løse mye av utfordringene med

veitrafikken ved større arrangementer.

Reisen fører oss videre til Lysaker, 30 meter under

bakken. Det blir umiddelbart tydelig hvor travelt dette

området er. Mange passasjerer kommer inn dørene her jeg

sitter, og det er ikke en gang rushtid. Lysaker T-banestasjon

er et knutepunkt for hele regionen, med overgang til både

tog, buss og båt. 24 000 påstigninger ventes daglig, den

mest trafikkerte av stasjonene i denne utbyggingen. Jeg

har, som mange andre i dette området, vært mye innom

Lysaker stasjon i årenes løp. Den utvidete stasjonen må

jeg ta nøyere i øyesyn en annen dag, for å få med meg

arkitekturen. Det er betong, glass og treverk som nå preger

uttrykket her.

En liten kuriositet om muslinger hører med til historien

om Fornebubanen. I mars 2023 ble det i forbindelse

med arbeidene med banen foretatt flytting av voksne

elvemuslinger lenger opp i Lysakerelven. Bestanden av

elvemusling var gått kraftig tilbake, og den ble regnet som

Nationaltheatret

Stortinget

Jernbanetorget

Jernbane

E18

Stasjonen på Fornebu senter



Frank Roland

Fornebuporten stasjon

Lysaker stasjon

Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup

en truet art. Siden 1993 har den vært fredet i Norge. Da er

det godt å vite at også Fornebubanen gjorde sitt og tok

naturen på alvor i prosessen 30 år etter.

Neste stopp er Vækerø stasjon, en liten stasjon

sammenlignet med de andre på traseen. Den har to

innganger og ligger forholdsvis nær både E18 og fjorden.

Det er én lang, sammenhengende forbindelse mellom de

to inngangene. Selve stasjonen er bundet sammen av en

skulpturell himling av gyllent metall. Mens jeg titter ut av

vinduet kommer jeg til å tenke på familien min som bor

Zaha Hadid Architects og A_Lab / Oslo kommune

et stykke opp i høyden. En annen dag skal jeg gå av her på

Vækerø og ta bena fatt oppover. Selvfølgelig etter først å

ha tatt en skikkelig titt på stasjonsområdet. Det blir en god

tur-kombinasjon, T-bane og spasertur.

Men nå skal jeg enda dypere. Skøyen er den siste

stasjonen før vi ender opp på Majorstuen. Skøyen stasjon

ligger nærmere 50 meter under bakken, og det er bare

mulig å komme ned til T-banen via heis. Her er det to

innganger, hvor den ene har tre heiser og den andre har

seks. Heisene har store glassflater hvor man kan se ut i

heissjakten hele veien. Den heisturen lar jeg foreløpig vente.

På Majorstuen kobler Fornebubanen seg på det

eksisterende T-banenettet. Å komme ut her er å komme

til noe velkjent. Denne stasjonen ble bygget som

endestasjon for Holmenkollbanen i sin tid, og åpnet i 1898.

Og i hele hundre år har det vært tunnel fra Majorstuen til

Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble åpnet i 1928. Herfra

blir det med andre ord lett å komme seg videre dit man

måtte ønske.

Jeg tar inn så mange detaljer ved denne reisen. Alt

lukter så nytt. Passasjerer med forventning i blikkene.

De vennlige plakatene og høytalerstemmen som jevnlig

ønsker velkommen, og som takker for turen. I 12 minutter

har jeg fått nyte følelsen av å være underveis, samtidig

som det hele befinner seg i vårt nokså nære område.

Jeg får lyst til å hoppe ut på hver eneste stasjon, være

turist, hoppe inn i togvognen igjen. Likevel vil jeg heller ta

turen om og om igjen, være turist flere ganger, oppleve

stasjonene over tid. For ingenting haster. Banen drar ingen

steder, bare dit den skal – hver eneste dag. Jeg går tilfreds

ut igjen i augustdagen, kjenner lyset i ansiktet og takker

taust for turen.

Beatrice Troxler Aarøe

(Kilde: https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/fornebubanen/)

EIE Fornebu hjelper deg med

både salg og kjøp av bolig

Vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde, og legger ned et

meglerhåndverk som våre kunder fortjener. Boligen din er verdifull.

Opplevelsen av å bruke EIE Fornebu skal også være det.

Vi kaller det Premium rådgivning.

Morten Lindberg

96 62 62 46

ml@eie.no

Kenneth Eckmann

40 05 30 00

ke@eie.no

Kim Gjelseth

93 49 79 97

khg@eie.no

Lene Gaarder

90 85 96 44

lg@eie.no

EIE Bærum avd. Fornebu | Solgangsbrisen 5 | 67 15 03 00 | fornebu@eie.no


EIE eiendomsmegling


Ett skritt nærmere by på Fornebu

I april fikk politikerne i Bærum fremlagt planen for et nytt bysentrum på Fornebu, over

endestoppet til et av landets største T-baneanlegg. Her blir det gater og torg med restauranter

og butikker, samt et innholdsrikt byrom som strekker seg fra Fornebu S til fjorden.

– Det er nå vi ser flere av prinsippene fra KDP3 (kommunedel

plan) blir realisert, sier kommunaldirektør Arthur Wøhni,

som aller helst omtaler utviklingen av Fornebu som et av

Nord-Europas største byutviklingsprosjekt.

Fornebu Sør beskriver han som «det mest urbane

stedet med den tetteste bebyggelsen vi får».

Hva er planprogram med byplangrep?

• Planprogram med byplangrep for Fornebu Sør er en

strategisk overordnet plan i samsvar med KDP3, en

politisk vedtatt kommunedelplan som legger føringer for

den framtidige utviklingen av Fornebu.

• Planområdet er 218 800 kvadratmeter, like stort som

Kvadraturen i Oslo.

• Utviklingen av Fornebu Sør er organisert som et

offentlig/privat samarbeid mellom Bærum kommune

og grunneierne (Selvaag, OBOS og KLP) med faglige

rådgivere fra Rodeo Arkitekter, Lund Hagem Arkitekter,

Rambøll og Atsite.

• Fra KDP3 finnes det allerede helt konkrete og tallfestede

krav til utviklingen av boligfelt og områder, og der

gjennomsnittshøyden for bygg er syv etasjer.

• Som en del av planen er det utviklet en egen

arkitekturveileder.

– Fornebu Sør har også en unik beliggenhet, tett på

byens kvaliteter og med tøffelavstand til sjø og park og

strandområder. I tillegg bor du midt oppå T-banestasjonen,

sier Wøhni.

Felles plan for byplangrep på Fornebu Sør er nå lagt ut

på høring.

Byrom for alle

Det viktigste byrommet på Fornebu Sør blir Allmenningen,

utformet for alle – og med rom for lek og aktivitet,

arrangementer og servering.

Allmenningen blir 500 meter lang og 34 meter bred, og

strekker seg fra kjøpesenteret Fornebu S til Rolfsbuktveien.

– Fornebu Sør skal være en «nærhetsby», en by med

korte avstander til alt man trenger i hverdagen, sier

Henning Sunde, kreativ leder og partner i Rodeo arkitekter.

De har sammen med Bærum kommune og grunneierne

jobbet med felles plan for byplangrep på Fornebu siden

2015.

Sunde håper planen vil bli møtt med konstruktive

innspill fra fornebubeboerne.

– Slik jeg har lært dem å kjenne fra tidligere

medvirkningsprosesser er de oppdaterte og engasjerte i

nærmiljøet sitt, sier han.

Bygger by på bane

For Fornebu Sør har Bærum kommune, sammen

med grunneierne og deres konsulenter, utarbeidet en

arkitekturveileder for en bymessig utvikling.

– Vi tegner et helt nytt bysentrum over et av landets

største t-baneanlegg. Da må vi tenke millimeterpresisjon

og hundreårsperspektiv på en og samme tid, sier Sunde.

I utformingen av Fornebu Sør har Rodeo og kolleger

i Lund Hagem arkitekter blant annet latt seg inspirere

SAMARBEID: Henning Sunde og Rune Stangeland fra Rodeo

Arkitekter og Mette Røsbekk fra Lund Hagem arkitekter har

sammen jobbet frem byplangrepet for Fornebu Sør.

Katrine Lunke/Apeland

Hundsund

Snarøya

Lilleruts vei

Verkstedstaket

Fornebu S torg

Leketorget

av flere europeiske storbyer og deler av den historiske

bebyggelsen i Oslo.

– Bygg opp gjennom historien har mange kvaliteter

man kan ta lærdom av, uten at man trenger å kopiere dem.

Alt fra møtet med bakken, kantsonene, inndeling av og

Bystrøket

Nansenparken

Hverdagstorget

Snarøyveien

Reisestorget

Rolfsbuktveien

Propellenrundkjøring

Martin Linges plass

Lysaker

Hundsund

opplevelsesrikdom i fasadene, understreker Sunde.

Som faglig rådgiver og kontaktperson mellom

kommunen og utbyggerne har han og arkitektkollegene

vært tett på prosessen hele veien.

Å skissere opp en by er én ting, å samtidig skulle ta

Tecnopolis

Rolfsbuktveien

Scandic hotell

Rolfsbukta

Equinor

Rodeo arkitekter

VIKTIG BYROM: På Fornebu Sør planlegges

det et urbant bysentrum med

gode byrom og nabolagstorg.

SENTRUMSNÆRT: Fornebu Sør

blir bygget over endestasjonen

til Fornebubanen. Hele området

ligger innenfor fem minutters

gange til og fra T-banestasjonen.

høyde for at det bygges en splitter ny bane rett under

overflaten, en annen.

– Hvert grep vi gjør må være i samsvar med det som

skjer under bakken. Det gir noen begrensninger, men også

muligheter, sier Sunde.

Rodeo arkitekter Rodeo arkitekter



B12 – vitaminet som forsvant

Den blågrønne vannveien fra Fornebu til Oslo og nøkkel kaier i fjorden kan bli et viktig alternativ for

transport på land for å få ned bilbruk. Kortreist bølgeterapi på 12 minutter er en opplevelse som ingen

buss eller T-bane kan tilby! Fornebulandet Vel ønsker B12, Fornebu-vitaminet velkommen tilbake.

Den planlagte utbyggingen på Fornebu Brygge og på

Fornebu Sør vil aktualisere behovet for ferge. Teknologien

rundt selvkjørende båter og nullutslippsteknologier

sammen med ønsket om å bruke «Fjordveien» øker troen

på fergetilbudet vil re-etableres. Indre Oslofjord med

Vollen-miljøet, museene på Bygdøy, Oskarsborg, Drøbak,

Nesodden og Son er unike og den enkleste adkomsten er

via båt og vi har en unik og sammenhengende

kystkultur.

Paal Alme

Historisk har slepene eller vannveiene vært viktige

transportårer i Oslofjorden. Allerede på 1500-tallet nevnes

det at høy vannstand var viktig for båtene for å komme

igjennom Hundsundet.

Båter var tidlig en viktig del av transporten i sommerhalvåret,

og om vinteren ble båt kombinert med

istransport når forholdene tillot det.

Fra 1850-årene gikk det dampbåt mellom Christiania

og Fornebulandet. Rundt 1900 var det ekstra populært

med båttur, da båtene i en periode solgte både øl og

vin. Dette ble stoppet etter at redaktør Schibsted i

Aftenposten på dramatisk vis beskrev overdreven drikk og

fyll ombord på rutebåten DS Sator i 1901.

Ønsket om helårs rutebåt var en årviss sak på

agendaen for Snarøen Vel. Et hovedproblem var få

passasjerer og tilsvarende høye billettpriser! I 1929 stoppet

båttilbudet og rutebuss overtok. Mange av bryggene på

Snarøya er minner fra rutedampbåt-tiden.

Hundre år etter kampen om å få rutebåt til Fornebu,

kom ønsket om båt på nytt opp. Den tidligere flyplassen

skulle utvikles til tusenvis av bolig- og arbeidsplasser.

Etter påtrykk fra lokalpolitikerne besluttet Akershus

fylkeskommune at Ruter kunne starte opp en prøveordning

med ferge mellom Rolfsbukta og Aker brygge i

november 2014. Anbudsprosessen var et hastverks prosjekt

hvor miljøperspektivet var fraværende og hvor kun en

leverandør så mulighet

til å avse en kostbar

”

Oslofjorden

ferge til formålet.

I november 2014

startet prøveprosjektet.

Allerede tre måneder

etter var vellet ute i

Budstikka og advarte om at

prøveprosjektet kom til å bli

kortvarig om ikke beboere og arbeidstakere på området

ble tatt med på råd. Fergen ble blant annet stengt i

skoleferien, perioden som var den mest attraktive og det

var ingen markedsføring av tilbudet.

Fylkeskommunen kom ut med en rapport 2016, hvor

det tydelig fremkom at båten var uønsket. Aksjonen «Nei

til nedleggelse av Fornebubåten» ble straks etablert av

Fornebulandet og Snarøen Vel. En aktiv aksjonsgruppe

kom på plass og deltok både på NRK TV, i radio og i

Budstikka. Sammen med fergeselskapet Norled ble det

laget korte og presise markedsføringsbudskap som «Reis

er klar, har nok vann

og trenger ikke store investeringer!

Kortreist bølgeterapi på 12 minutter

mellom Fornebu og Aker brygge – uten kø», «12 minutter

bølgeterapi», «12 minutter kø-stresskur» og «12 minutter

sjøluftterapi».

I tillegg ble det startet et «Innbyggerinitativ» hvor

hele 1497 signaturer ble

samlet inn mot å nedlegge

Fornebubåten. Samtidig økte

passasjertallet med hele 35%

i løpet av høsten 2016.

Den 10. november 2016

gikk den siste turen til

Tidevind – «Fornebubåten».

I hovedsak handlet debatten om fergen om kostnader

per passasjer. Aksjonsgruppen mente at Ruters og

Fylkeskommunens regnestykke var feil, da ikke de indirekte

kostnadene ble hensyntatt. Den blågrønne «Fjordveien»

ligger klar – ingen tunneler eller veier må lages eller

vedlikeholdes (beste klima-/miljøregnskap), ingen konflikter

med gående, syklister og bilister og den transporten

kan gjøres på basis av nullutslippsenergi. I tillegg var

bo-områdene på Fornebu Sør og kontorområdene og

attraksjonen ved Fornebu Brygge ikke på kartet i 2014, så

timingen var ikke ideell.

Populariteten til «Sommerbåtene» – B21 og B22 fra

Aker brygge med anløp på Fornebu og et stort antall

populære sommersteder og øyer i helgene og med siste

stopp i Son eller Drøbak har vært en stor suksess siden

2015. «Sommerbåtene» fylles raskt opp av turister med

telt og sovepose, sykkel og andre som ønsker å nyte fine

sommerdager på deler av turen eller med en lunsj på

Oskarsborg, Son, Drøbak og Vollen før retur.

Fredrikstads suksess med Byfergen som en unik

turistattraksjon og et genialt og mobilt fortau kan enkelt

kopieres! Fornebulandet Vel ønsker B12, Fornebu-vitaminet

velkommen tilbake. Oslofjorden er klar, har nok vann og

trenger ikke store investeringer! Kortreist bølgeterapi på

12 minutter er en opplevelse som ingen buss eller T-bane

kan tilby!

Frank Roland



Storstue for kunst og kultur

Paal Alme

Planen for hvordan vi skal utvikle Flytårnet over tid er klar. Planen som omtales som

«Fornebu Lufthavn 2035» er oversendt eieren kommunen og vil fremover få en grundig

behandling. Fokuset er på urbanisme, kunst, kultur og sosial bærekraft.

Bærums politikere har tatt en djerv beslutning – å kjøpe

den gamle flyplassbebyggelsen og utvikle et senter for

kunst og kultur – både for Fornebu og for Bærum. Flytårnet

omfatter 6 bygninger, med 2 kontrolltårn, store flyhangarer

og verkstedbygninger. Flytårnet drives som et selvstendig

aksjeselskap eid av kommunen.

Mange spennende muligheter

Planen innebærer naturligvis å sette bygningene i teknisk

stand- etter flere tiår uten vedlikehold haster det. Forslaget

omfatter mange spennende muligheter.

Hangarene med store rom og fantastisk takhøyde kan bli

kulturscener for ulik bruk, også for beboere i kommunen.

Den største scenen kan samle opp til 3 600 stående

publikummere og en mellomstor scene med opp til

1 600 publikummere. Sammen med vår nabo Telenor

Arena plasserer dette Fornebu på kartet for konserter og

forestillinger.

Terminalen kulturhus med utgangspunkt i den gamle

avgangshallen kobler tårnet, den gamle flyrestauranten og

kulturscenene sammen til en helhet – med flotte uterom

som følger solen fra formiddag til kvelden.

Førsteetasjene skal være tilgjengelige for nabolag og

publikum, både med verksteder, serveringslokaler og andre

funksjoner.

På samme måte skal alle uteområdene være bilfrie og

tilpasset både barn, ungdom og voksne.

150 utviklingsmillioner

Kommunen har allerede bevilget 150 millioner kroner til

istandsetting av Flytårnet og vi er i gang med arbeidet.

I løpet av året vil kommunen åpne et midlertidig bibliotek



Tårnkvartalet skole

Tårnkvartalet sør

og et ungdomstilbud på Flytårnet. Allerede i dag finnes det

mange kunstnere og kulturarbeidere som har sitt daglige

arbeid på Flytårnet. TV-show som «Skal vi danse» og «The

Voice» og årets Spellemannspris sendes live fra Flytårnet.

Det finnes gallerier, kunstbutikk, vintage interiørbutikk,

bilmuseum, kunstfagskole, ballettskole og serveringssteder.

Og det kan finnes ledige lokaler til ny virksomhet.

Gir Fornebu identitet og bidrar til en sosial

bærekraftig by

Gamle bygninger og et kontrolltårn som minner om tiden

som flyplass for hovedstaden bidrar til å gi Fornebu

identitet. Flytårnet vil i fremtiden være del av det urbane

Fornebu med egen stasjon på Fornebubanen. Jeg ser

Tårnkvartalet terrasser og tak

en fantastisk mulighet for Fornebu – der Flytårnet kan

bli hjertet. Gode kulturtilbud er viktig for å skape bo- og

oppvekstmiljø der folk trives. Dersom vi holder fast på

at Flytårnet skal være tilgjengelig for alle og der ikke alt

krever penger og forbruk, vil dette bidra til den sosiale

bærekraften. Vi vet at det er spesielt viktig å lykkes med

tilbud til ungdommen på Fornebu.

Vi samarbeider med både Fornebulandet Vel og

Fornebupiloten. I 2023 vil vi invitere naboer og beboere

på hele Fornebu til å gi innspill til planene. En grundig

beskrivelse av «Fornebu Lufthavn 2035» finnes på vår

hjemmeside www.flytarnetfornebu.no

Anne Beate Hovind, styreleder Flytårnet Fornebu AS

Framtidens

Fornebu

Vi legger til rette for at beboernes ideer

og initiativ kan realiseres når vi bygger på

Fornebu. Gjennom medvirkning og

midler tidige nabolagsprosjekter ønsker

vi å skape gode bomiljøer som legger til

rette for nye bekjentskaper, nye venner

og nye opplevelser. Derfor jobber vi for

at de nye boligområdene skal være et

utstillingsvindu for framtidige prosjekter.

I OBOS har vi høye ambisjoner når det

gjelder bærekraft, og vi har som mål å

bygge mer klima vennlige bygg. Vel så

viktig er den sosiale bærekraften. Å bo

i et område i utvikling betyr at du som

beboer kan være med på ferden.

Følg med på utviklingen på

obos.no/fornebu


Punkt er det første

FORNEBULANDET nabolagsprosjektet VEL 2023 41 OBOS

etablerte på Fornebu.

Lilløyplassen naturhus – 20 år

Lilløyplassen naturhus skal bidra til at særlig barna, men egentlig hele

befolkningen får et nært forhold til naturen gjennom kunnskapsformidling

om natur, miljøvern og biologisk mangfold.

Fornebuhalvøya hadde, inntil flyplassen kom, en mosaikk

av naturtyper som, på en kalkrik berggrunn, gjorde området

til et viktig område for biologisk mangfold – unikt i norsk

sammenheng hva gjelder flora, insekter og en beliggenhet

midt i trekkleden for fugl.

Flyplassen nødvendiggjorde å høvle ned kalkkoller

og fylle dalsøkkene med steinmasser, men fortsatt var

det fragmenter av naturmosaikken og store gress-/

blomsterenger omkring rullebanen utover Storøya som

gjorde området interessant for folk med interesse for natur.

Alle husmannsplassene under Fornebu gård, utenom

Lilløyplassen, måtte vike for flyplassen. Da siste beboer

på Lilløyplassen flyttet ut i 1994 ble bygningene stående

tomme. Det var Norsk Ornitologisk Forening (nå BirdLife)

avdeling Oslo og Akershus som tok initiativ til å lage

et «naturhus» av de gamle bygningene. Huset har en

førsteetasje fra 1700-tallet med påbygg fra 1927 og et

uthus fra 1920. Bygningene er vernet.

Lilløyplassen naturhus ble offisielt åpnet med et

arrangement på Biomangfolddagen 13. mai 2003, med

snorklippende ordfører (Reinsfeldt) og miljøvernminister

(Brende). Vyene for naturhuset var å være et møtepunkt

og samlingssted for naturinteresserte, arbeide for

beskyttelse og skjøtsel av naturen på Fornebu og

bidra til informasjonsvirksomhet om natur og biologisk

mangfold. Det er et samarbeid mellom sju ulike «grønne»

foreninger; Norsk Zoologisk Forening avd. Oslo og

Akershus, BirdLife avd. Oslo og Akershus, Oslo og Akershus

Ringmerkingsgruppe,

Oslo og omland

”

Et

av målene til Lilløyplassen

naturhus er at befolkningen i

området, spesielt barna, skal

få et nært forhold til naturen.

sopp- og nyttevekstforening,

Norsk

Botanisk Forening

Østlands avdelingen,

Norsk entomologisk

forening og

Naturvern forbundet i Bærum.

Alle var med fra starten.

I 2011 ble naturhuset tilknyttet Besøkssenter våtmark

Oslo (BVO). Fra da av gikk driften over fra ildsjeldrevet til

fast stilling (naturveileder), dog fortsatt med ildsjeler. BVO

er et av seks sentre i Norge autorisert av Miljødirektoratet

som nasjonale besøkssentre for våtmark. Sentrene har

som oppdrag å «skape bevissthet om og forståelse for

verdien av våtmark».

Et av målene til Lilløyplassen naturhus er at

befolkningen i området, spesielt barna, skal få et nært

forhold til naturen. Her formidles kunnskap om natur,

miljøvern og biologisk mangfold. Vi er opptatt av at folk

skal få et godt forhold til, og å oppleve gleden av å være

ute i naturen. Vi tror at det vil gjøre at de ønsker å ta vare

på naturen. Det jo sånn at du vil ta vare på det du er glad i!

Mange av aktivitetene på

Lilløyplassen er retta mot barn –

morgendagens beslutningstakere. Derfor

må de bli bevisst hvor viktig naturen er.

Her i hovedstadsregionen, der folk bor

urbant, tror vi det er ekstra viktig at barna

får oppleve natur – og ikke bare asfalt.

Det lages undervisningsopplegg

med forskjellige temaer som vi inviterer skolene og

barnehagene til å delta på for eksempel om livet i

fjæra, fugler, blomster og fremmedarter. Oppleggene

er varierte, med ulike pedagogiske aktiviteter tilpassa

aldergruppene slik at elevene får innblikk i temaet fra ulike

vinkler. Oppleggene er tverrfaglige og forankra i skolenes

læreplaner i naturfag, matte og kroppsøving. Da blir det en

integrert del av skolens egen undervisning. Stundom blir

det skreddersydde undervisningsopplegg til klasser med

spesielle ønsker om tema.

I tillegg til skole- og barnehageundervisning har

vi aktivitetsdager hver søndag, med ulike temaer;

ringmerking av fugler, foredrag om ekorn eller salamandere,

trekking av strandnot, kystlangs geologitur, villblomstenes

dag, snekring av fuglekasser, humlehotell eller

flaggermuskasser.

Søndagsaktivitetene er veldig populære blant

befolkningen på Fornebu. Det kommer også folk fra resten

av Bærum, Oslo og andre steder. Folk er veldig positive til

at det er et naturhus her. Mange er veldig opptatt av at det

som er igjen av natur på Fornebu må tas vare på. Og at det

finnes et slikt «gammeldags» husmannsplass-miljø med

sitteplasser på tunet – og vafler å få.

Antall besøkende på Lilløyplassen har økt hvert eneste

år. I 2019, det siste «koronafrie» året uten kanselleringer,

kom det over 4500 besøkende på aktivitetsdagene og over

3000 skoleelever.

I tillegg til mye undervisning og arrangementer

er Lilløyplassen involvert i ivaretakelse og skjøtsel

av naturreservatene på Fornebu i samarbeid med

Statsforvalteren og Bærum kommune. Vi fjerner

kanadagullris, hogst for å hindre gjengroing og det er planer

om å restaurere dammen innerst i Storøykilen. De siste

årene har det vært mye gravearbeid i forbindelse med

ny urnelund på Lilleøya. Ikke optimalt for oss, men det

forblir i alle fall et slags grøntområde – og vi klarte å bevare

dragehodeenga vis-a-vis Lilløyplassen fra å bli

gravet bort.

Nå ønsker også vi oss et nybygg for å bedre fasilitetene

på «Plassen» (Miljødirektoratets krav om toaletter

og Mattilsynets krav om hygiene). Vi ønsker å utvide

aktivitets- og undervisningstilbudet, og tror et tilpasset

nybygg vil sikre videre drift av Lilløyplassen naturhus inn i

fremtiden.

Paal Alme

Kanskje vi sees over en vaffel og kaffe en søndag?

Følg oss på Facebook eller på

www.vatmarkoslo.no/avdeling-lilloyplassen/

I 2023 feirer vi 20 år på Lilløyplassen. Dette markerer

vi med en feiring 18. juni. Velkommen.

Morten Bergan, en av grunnleggerne av Lilløyplassen naturhus

Paal Alme

Morten Bergan Morten Bergan



Billen som lever i hodet på en drage

Stefan Olberg

”

Dragehodeglansbille

er en av

ytterst få arter som kun er kjent

fra Norge i hele verden.

De færreste er klar over hvilken særstilling de kalkrike, sjønære områdene i indre

Oslofjord har for det biologiske mangfoldet i Norge.

Det er her det lever flest forskjellige arter, og det er her det

er påvist flest arter som står i fare for å dø ut, i første rekke

som følge av nedbygging. I så måte er Fornebu ett av de

mest interessante områdene, med svært store påviste

naturverdier og et ekstremt høyt utbyggingstempo som

hovedtrussel mot naturverdiene. Dette er et stort problem

som dessverre ikke har blitt tillagt nok vekt i vurderingene

rundt utbyggingen av Fornebulandet.

En av de mange truede artene på Fornebu er

planten dragehode. Planten er fredet, og det er anslått

at ca. 25 % av alle dragehoder i verden vokser i Norge.

Dragehode finnes på kalkrike tørrenger og kantkratt, og

er utbredt på kalken rundt Oslofjorden, spredt oppover

i Gudbrandsdalen og opp til Valdres og Hemsedal, men

noen av de beste lokalitetene ligger på Fornebu.

På denne sjeldne planten lever det en liten,

uanselig bille som heter dragehodeglansbille.

Billelarven utvikler seg inne i blomsterhodet

på dragehode, mens den voksne billen

gjerne kan sees sittende på vertsplanten

sommerstid. Men, billen er liten (2,5 mm) og

uanselig, og det er derfor nesten ingen som

legger merke til den. Til tross for et anonymt

liv og utseende, har billen fått en del oppmerksomhet

de siste årene, med egen handlingsplan (sammen

med dragehode), offentlige kartleggingsmidler og flere

publiserte rapporter. Årsaken til alt oppstyret er at billen

kun lever på den sjeldne dragehodeplanten, samt at

dragehodeglansbille er en av ytterst få arter som kun er

kjent fra Norge i hele verden. Billen er påvist på litt mer enn

30 lokaliteter, og disse ligger hovedsakelig i indre Oslofjord,

med et par funn på en øy nord for Jeløya, noen få funn på

Ringerike, samt på én lokalitet ved Randsfjorden i Gran.

Fortsatt vet vi alt for lite om billens økologiske krav, levevis

og bestandsstørrelse, noe det er helt nødvendig å få mer

informasjon om hvis vi skal unngå at arten dør ut.

Billeekspert Stefan Olberg i Biofokus har de

siste to årene vært med på å kartlegge

dragehodeglansbille, og har blant annet foretatt

et bestandsestimat på to av de antatt beste

lokalitetene i Norge, beliggende henholdsvis

nord for Oksenøya bruk og på en liten kolle

innerst i Storøykilen. Til tross for mange

påviste eksemplarer av dragehodeglansbille

på de to undersøkte lokalitetene, er det svært

bekymringsfullt at en annen kjent forekomst

på Fornebu nå har forsvunnet, delvis som følge

Stefan Olberg

Stefan Olberg

av byggingen av Lilleøya gravlund og delvis som følge av

manglende skjøtsel. Det er også tydelige tegn på at de to

undersøkte lokalitetene står overfor et stort press, i form

av økt menneskelig bruk av lokalitetene, nedbyggingsfare,

økende gjengroing og utskygging, og fremmedarter

som presser seg på, samt klimaendringer som fører til

ekstremvær. Som eksempel på det siste, var den ekstremt

tørre sommeren i 2018 sannsynligvis negativ for både

billene og deres vertsplante, og kan ha forårsaket at små

forekomster av dragehodeglansbille forsvant på enkelte

lokaliteter.

Arealendringer er den desidert største trusselen mot arter

som står i fare for å dø ut i Norge, og samlet sett gjelder

nok dette også for dragehodeglansbillen. Artens fremtidige

overlevelse er avhengig av at gjenværende forekomster av

dragehode skjøttes på en god måte og at forekomstene

ikke bygges ned eller på annen måte ødelegges. Skal dette

kunne gjennomføres må verdien av natur i utbyggingssaker

vektes mye høyere enn hva tilfellet er i dag – hvor det i

hovedsak er de økonomiske interessene som styrer utfallet.

Det må også bevilges mer midler til praktisk ivaretakelse

av natur, og lokalt må det satses mer på informasjon til

dem som har store naturverdier som sin nærmeste nabo.

Uten kunnskap og et lokalt engasjement blir det vanskelig

å ivareta de store naturverdiene som fortsatt finnes på

Fornebu, og som nå står under et sterkt utbygningspress!

Stefan Olberg, Entomolog/Økolog, Biofokus



Mønsterbruket på Oksenøya

Det er ikke lett å se, men for 100 år siden var Fornebulandet fremdeles preget av land- og

skogbruk. Selv om det meste av kulturlandskapet er borte kan vi fremdeles se spor av det, særlig

på Lilleøya og i det særpregede kulturmiljøet Oxenøen bruk.

Eiendommen Oxenøen Lille, eller Lilleøya, tilhørte før

reformasjonen et kirkegods før det havnet på kronens,

og deretter private hender. I 1812 ble eiendommen

for alle praktiske formål slått sammen med den

store Fornebo-eiendommen, med historie tilbake til

middelaldergodset på Hovedøya. I 1914 kjøpte hærkaptein

Johan Sverre, disponent John Torgersen og skipsreder

Anton Fredrik Klaveness Fornebo av dødsboet til enken

etter Charles A. Dick, som hadde eid området siden 1883.

Forretningspartnerne – som selv bodde på Lagåsen

– ønsket å utparsellere eiendommen til villatomter, et

prosjekt som Dick allerede hadde begynt på. De nye

eierne av Fornebo fordelte eiendommen mellom seg slik

at Torgersen fikk Langodden, Sverre området mellom

Holtekilen og Lagåsen og Klaveness Lilleøya. Selve Fornebo

hovedgård med parken ble solgt videre til skipsreder Thor

Thoresen.

Det viste seg at Klaveness hadde andre planer

enn utparsellering; for ham så Lilleøya heller ut som

et ideelt sted å bygge et moderne mønstergartneri

for storproduksjon av blomster, frukt, grønnsaker og

egg. Å bidra til at Norge ble selvforsynt med en del

jordbruksprodukter som tidligere måtte importeres fra

utlandet var også viktig for ham.

Gartneriet blir til

Til å tegne det fremtidsrettede gartneriet valgte Klaveness

den stigende arkitektstjernen Magnus Poulsson (1881–

1958). Poulsson hadde ennå ikke tegnet jordbruksanlegg,

men han var produktiv, flink til å selge inn ideene sine og

han hadde selvtillit i massevis. Poulsson representerte

en ny nasjonal strømning i norsk arkitektur som han ofte

uttrykte gjennom monumentale, skulpturelle og det han

kalte «karslige» former. Han likte å oppsøke miljøet der

byggene skulle stå for å fornemme omgivelsene og tegne

Oxenøen bruk på 1920-tallet; folkestuen til venstre.

Kristian Bonde Rasmussen

skisser, og var nok mye ute i terrenget på Lilleøya, som

bare lå en spasertur unna hjemmet hans i Skogsvingen på

Lagåsen.

Arkitekt Poulsson tegnet et slående anlegg med en

sentralbygning som fagbladet Byggekunst syntes var

så staselig at de sammenlignet den med «en gammel

herregaard». Men det første man så av «bruket», etter

at man hadde passert eplehagen med 100 trær og kom

ned bakken ved Holtekilen, var den svære, nesten sorte

driftsbygningen (låve, stall og fjøs) med symmetrisk fasade,

høyt vanntårn og portal til å kjøre gjennom for å komme

inn på selve tunet. Der lå det først en steinbygning på

høyre side, med garasjer og smie og kjellere for poteter

og andre produkter som kunne kjøres ut gjennom porter

ut mot sjøen. Etter å ha passert garasjene kom man til

«folkestuen», det herregård-aktige hovedhuset. Folkestuen

var flankert av to små eneboliger for overgartneren og

«sveitseren», den ansvarlige for dyreholdet, og deres

familier. I folkestuen var det rom for de øvrige ansatte

ved gartneriet, samt kjøkken, spisesal og felles stue og

oppholdsrom. All innredning var designet for bruket og ble

av Byggekunst omtalt som «topp moderne, men likevel

hjemmekoselig». Fra rommene i folkestuen hadde de

ansatte en fantastisk utsikt mot Holtekilen.

På sørsiden av folkestuen lå hjertet i gartneriet,

to rekker med store drivhus. De var forbundet med et

sentralbygg som kunne varme opp alle drivhusene etter

behov. Drivhusene var omkring 50 meter lange og så

brede at man kunne kjøre redskap der inne med to hester.

Poulsson hadde tegnet to låvebroer til driftsbygningen

slik at man kunne kjøre rett inn i den med høylass.

Sentralbygget til drivhusene var løst på samme måte

– brukets varebiler kunne kjøre inn på den ene siden, laste

opp innendørs slik at blomstene ikke tok skade i kaldt vær,

og kjøre ut igjen på den andre. Drivhusene og drivbenkene

utgjorde et dyrkbart areal under glass på hele åtte mål.

I tillegg disponerte bruket rundt 200 mål med beitemark

på Lilleøya. Gartneriet hadde også kyllinghus og to store

hønsehus som på det meste hadde plass til 6000 hvite

italienere.

Det kostet omkring 2,5 millioner kroner å bygge

Oxenøen bruk, som etter hvert også omfattet portnerboliger

øverst i eplehagen og villaen «Solstua». Alt sammen

tegnet av Magnus Poulsson.

Bruket hadde god utvikling gjennom 1920- og 30-tallet

og ble regnet som et forbilde for moderne gartneridrift. De

ansatte hadde gode betingelser, som tariffavtale (fra 1930)

og fri kost i tillegg til losji. Gartneriet ble spesielt kjent for

sine roser, nelliker og krysantemum, men også for å kunne

levere meloner (!), druer, tomater og agurker – grønnsaker

som matchet tidens kostholdtrender perfekt – året rundt.

Varene ble daglig kjørt ut av en liten flåte med vare- og

lastebiler til Stortorvet, Økern torg og direkte til større

enkeltkunder som Grand Hotel. Hele den omfattende

virksomheten ble drevet av en fast stab på rundt 25

ansatte, som økte til omtrent det dobbelte i høysesongen.

Krig og bortforpaktning

Jagevingen ble høsten 1939 flyttet fra Kjeller til Fornebu

for å sikre Norges nøytralitet i krigen som nå var i gang i

En av brukets varebiler av typen Ford TT, fotografert på slutten av 20-tallet.

Europa. Siden det manglet plass til alle andre enn Gloster

Gladiator-flyene på den splitter nye flyplassen valgte

man å rekvirere rom til flygerne og annet mannskap på

Oxenøen bruk. Ikke bare boligene ble tatt i bruk, men også

drivhusene og det største hønsehuset. Det var kummerlige

forhold, men de som bodde i drivhusene holdt seg i alle

fall gode og varme den uvanlig kalde vinteren 1939–40.

Jagevingen lå forlagt på bruket frem til krigsutbruddet

9. april og den påfølgende evakueringen fra Fornebu.

I juli 1940 forpaktet Klaveness bort driften av bruket

til gartner Kolbjørn Jacobsen. Han hadde vært bestyrer på

Ramstadsletta gartneri, men ville begynne for seg selv. Det

var sikkert ikke enkelt å lage en leieavtale som tok med

i beregningen at en fremmed makt okkuperte deler av




Bruket hadde i perioder hele 6000 høns i de to hønsehusene.

eiendommen, men Klaveness og Jacobsen fant en ordning

som begge var fornøyde med.

Okkupasjonsmakten ga optimisten Jacobsen en tøff

start. Folkestuen ble tatt i bruk som tysk forlegning og

familien ble henvist til den ene sidebygningen. Resten

av staben flyttet inn i rommene i låven og hønsehuset

som Jagevingen hadde brukt. Selv om bruket var innenfor

piggtråden på flyplassområdet fikk Jacobsen stort sett

drive gartneriet i fred for tyskerne. Etter hvert gjorde

vedmangel det umulig å dyrke blomster og druer, men

det tok uansett ikke lang tid før det ble forbudt å dyrke

blomster, og gartneriet gikk over til å produsere grønnsaker

resten av krigen.

I 1943 plasserte tyskerne en gruppe med «russefanger»

i to av de nå kalde drivhusene. Fangene var satt til å bygge

en fangeleir nederst i eplehagen, omtrent der hvor Finn

Thorsagers vei er i dag. Da de var ferdige ble de sendt

videre til tvangsarbeid andre steder. I mars–april 1944


dukket det plutselig opp flere hundre norske fanger i den

nye leiren for å arbeide på et stort system av taksebaner

og flyoppstillingsplasser på Storøya og Lilleøya. Til tross

for at fangene gjorde sitt aller verste, og saboterte der

de kunne, ble det utført et enormt arbeid som vi kan se

noen rester av i dag, særlig langs Tornsangerveien. Livet

i fangeleiren ble mer utholdelig når fangene fikk delta i

arbeidskommandoer som gjorde jobber på bruket og på

Lilleøya. Da serverte gjerne fru Jacobsen mat og det ble

formidlet smuglede meldinger til og fra utenverdenen.

Etterkrigstid og rasjonalisering

Rett etter krigen var det matmangel og fortsatt forbud

mot å produsere blomster. Da situasjonen bedret seg

importerte Jacobsen løk til tulipaner og svibler, og de

gamle favorittene roser og nelliker dukket endelig opp

i drivhusene igjen.

”

Etter

Etterkrigsøkonomien

tvang Jacobsen til å

rasjonalisere driften

i flere omganger, han

kuttet ut gårdsdriften

og begynte å leie ut

låven til lager. Oxenøen

var fortsatt landets

fremste gartneri og Jacobsen var i full vigør til han brått

gikk bort i september 1960 og hans datter, Randi Sellæg,

overtok familiebedriften. Hun satset hovedsakelig på

roser, tulipaner og iris; særlig nye rosesorter var god

butikk. Firmaet begynte å importere blomster i perioder

med lav produksjon, drivhusene ble oppgradert for å øke

produksjonen og distribusjonen ble strømlinjeformet.

en rekke kommisjoner,

kamper og omkamper ble det

besluttet at den nye hovedflyplassen

for Oslo-området

skulle ligge på Gardermoen.

En brysom nabo

Det var utfordrende for gartneriet at den første rullebanen

på flyplassen med retning fra øst til vest gikk parallelt

med Lilleøya. Ikke bare måtte skorsteinen på fyrhuset

til drivhusene rives, men de tunge loddene i enden av

slepeantennene som flyene brukte den gangen forårsaket,

når mannskapet ikke husket på å sveive inn antennen

før landing, ekstraarbeid for dem som reparerte knuste

vinduer i drivhusene. I senere år skulle nærheten til

flyplassen bli en fordel, når importerte, flybårne blomster

ble en sentral del av virksomheten.

Men først var det mange år med usikkerhet. Allerede i

1946 foreslo Det Norske Luftfartselskap (som ble en del av

SAS) en massiv utbygging av Fornebu med en ny rullebane

over Lilleøya som ville betydd slutten for gartneriet. Planen

ble avvist av politikerne, men nå begynte en lang rekke

med utredninger og kommisjoner som påvirket all utvikling

rundt flyplassen. I 1957 gjentok en kommisjon forslaget om

rullebane over Lilleøya, men Stortinget ville legge den til

Storøya i stedet. Og slik ble det.

Enda en kommisjon foreslo

i 1970 at staten burde sikre

seg arealer med tanke på

fremtidige flyplassutvidelser.

Samferdselsdepartementet

begynte derfor en prosess for å

kjøpe ut Oxenøen-eier Klaveness.

K. Jacobsen & co hadde kontrakt

frem til 1970, men fikk bli på bruket til 1975 hvis det

ikke oppstod behov for arealer i mellomtiden. I 1971

overtok staten bruket for 13,8 mill. kroner. K. Jacobsen

& co fortsatte gartneridriften frem til 1975, da Ragnar J.

Svinningen AS kjøpte firmaet.

Siste fase som gartneri

Ragnar Svinningen hadde importert og solgt snittblomster

som kom med flyfrakt til Fornebu siden 1963. Etter at han

kjøpte K. Jacobsen & co skiftet han ut glasset i drivhusene

med energieffektiv kanalplast og satte passende nok

Tidlig postkort som viser folkestuen, funksjonærboligene

og de overdekkede drivbenkene.

Haraldsens Kunstforlag



Bruket i dag: Folkestuen lyses opp av ettermiddagssolen, reflektert av kontorbygget fra 2001.

i gang med å dyrke roser i stor stil. Svinningen var en

foregangsmann i blomsterbransjen og hadde mange jern i

ilden. Mens han drev gartneriet på Oksenøya var han blant

annet involvert i å starte blomsterhandlerkjeden Mester

Grønn og grossisten Blomsterringen Engros.

Etter en rekke kommisjoner, kamper og omkamper ble

det besluttet at den nye hovedflyplassen for Osloområdet

skulle ligge på Gardermoen, og bare der. Da

staten valgte å selge Oxenøen bruk til Norske Skog i

1998 flyttet Svinningen virksomheten sin til Langenga i

Asker. Med det tok 78 år med kontinuerlig gartneridrift på

Oksenøya slutt.

Kristian Rasmussen

Oxenøen bruk i dag – og i morgen

Etter at gartneridriften opphørte gjorde Norske Skog

eiendommen til sitt hovedkvarter. Drivhusene ble revet,

de opprinnelige bygningene restaurert og det ble bygget

et nytt hovedkontor tegnet av Lund Hagem arkitekter

der drivhusene hadde stått. Kulturvernmyndighetene

anså allerede den gangen Oxenøen bruk som et spesielt

verdifullt kulturmiljø og påla Norske Skog å ta hensyn til

det eksisterende anlegget for at det ikke skulle miste sin

egenart. Norske Skog flyttet inn i 2001, men måtte av

økonomiske årsaker selge hovedkontoret på Oksenøya

allerede i 2008. Det kunne se ut som at bruket ga bedre

vekstforhold for roser enn for avispapir.

Nå er nærområdet til Oxenøen bruk igjen i støpeskjeen.

Kommunedelplan 3 for Fornebu sier blant annet at

utvikling av området bruket ligger i «skal hensynta

eksisterende kulturmiljø». I reguleringsplanen for området

står det at «volum- og materialuttrykk skal harmonere

med eksisterende bebyggelse slik at anlegget samlet

sett fremstår som arkitektonisk helhetlig». Viken

fylkeskommune har uttalt at «[…] kulturmiljøet knyttet

til det tidligere gartneriet på Oksenøya bruk har høy

arkitektonisk og kulturhistorisk verneverdi av regional/

nasjonal interesse. Kulturmiljøet er en viktig kilde til

områdets næringshistorie og gir verdifull kunnskap om

datidens driftsformer, samtidig som gartneriets utforming

og størrelse er unikt i regional og nasjonal sammenheng.

Norske Skogs kontorbygg er godt tilpasset den eldre

bebyggelsen. Kulturmiljøet ligger nær sjøen i tilknytning til

store grøntareal og har høy opplevelsesverdi i landskapet.»

Tautrekkingen om hensynssoner og byggehøyder er

for lengst i gang. Det ville være trist om utbyggingen av

«Fornebyen» ender med å gjøre det flyplassen aldri klarte –

komme tett innpå det unike anlegget som Magnus Poulsson

tegnet, Klaveness bygget og Jacobsen og Svinningen drev

– og på den måten endre stedets karakter for alltid.

Kristian Rasmussen

VISSTE DU ...

Røkketårnet

I 2018 ble planene for «Det store blå» presentert. I 2019 ble

planene lagt død. I noen hektiske måneder pågikk debatten

om å bygge en av Skandinavias høyeste bygninger på

Fornebu. Bygget var planlagt å bli opptil 250 meter høyt,

mer enn 64 etasjer og skulle etter planen bli «verdenshavets

hovedkontor». Aker som sto bak planene håpet den

gang at bygget skulle stå ferdig i 2023. Slik ble det ikke.

Paal Alme

Fugletårnet

278 ville, naturlig forekommende fuglearter har blitt

observert på Fornebu. Fra fugletårnet på Storøyodden

vil det være mulig å se noen av disse, eller bare betrakte

utsikten. Tårnet er det andre i rekken etter at Bærum

kommune i 2015 besluttet å stenge og seinere rive det

første på grunn av råte.

Paal Alme

Bunkeren på Fornebu

En bunker fra 2. verdenskrig ble gjenoppdaget ved årsskiftet

2020/21. Dette skjedde under grunnarbeidet for

det som i dag bærer navnet Nansenløkka. Bunkeren var

til sammen 114 meter lang, lå anslagsvis åtte meter under

bakkenivå og hadde forgreiner i flere retninger.

Under 2. verdenskrig (1940-45) var Fornebu flyplass de

tyske okkupasjonsmaktenes hovedflyplass og et senter for

militær aktivitet – ikke bare for Fornebu, men store deler av

Østlandet.

I etterkant av gjenoppdagelsen har ulike interesser hatt

ulikt syn på om og eventuelt hvordan dette krigsminnet

skulle tas vare på.

Beslutningen i Bærum kommunes planutvalg ble at

bunkeren skulle tas vare på i sine enkelte faktorer utenfor

byggegropa. Hvor, når og på hvilken måte er ikke besluttet.



278 fuglearter på Fornebu

Bjørn Olav Tveit

Haukekollen innerst i Lilleøykilen er et populært

område å observere de mange fugletrekkene.

Bjørn Olav Tveit

Hele 278 ville, naturlig forekommende fuglearter har blitt funnet i

vårt nærområde. Det betyr at fuglelivet på Fornebu er intet mindre

enn spektakulært.

BirdLife Asker og Bærum har siden tidlig på 1970-tallet

fulgt det imponerende, artsrike og mangfoldige fugle livet

på Fornebu. Særlig våtmarkene knyttet til de fire kilene på

vestsiden av Fornebulandet finner fuglene attraktive.

Holtekilen, Storøykilen, Koksa og Hundsundkilen har alle

fine gruntvannsområder, med tilhørende strandenger,

kratt og takrørskoger som fuglene trives i, både når de søker

mat og hvile under trekket vår og høst, eller når de hekker.

Noen av de mest karakteristiske hekkefuglene her

ute er buskskvett, sanglerke, vipe, rødstilk og tornskate.

Dessverre er alle disse i ferd med å forsvinne. Men

fremdeles hekker det hornugle, rørsangere, stillits og

tornsanger, som alle er arter du kan se på din vandring

gjennom Fornebus grøntområder.

Det er også flere uvanlige arter som jevnlig tilbringer

vinteren her, som vannrikse, skjeggmeis, isfugl og sivspurv.

I trekktidene, fra februar til juni og fra juli til november,

er det en lang rekke fuglearter som raster på Fornebu,

og bygger seg opp med næring og fettreserver, før

de trekker videre til hekkeplassene lenger nord eller

overvintringsplassene lenger sør.

Blant de mange artene som er sett her ute, er det

også en rekke svært sjeldne gjester, som rosenvarsler,

svartstrupesteinskvett, gråseiler, blåstjert og blekbryn sanger.

Disse er alle hjemmehørende under fjerne himmelstrøk, som

rundt Middelhavet eller i Sibir, men de har på mystisk vis

funnet veien til Fornebu helt på egenhånd.

Den kanskje mest spektakulære sjeldenheten

som er sett her ute noensinne, er en liten, strekete

krabat som lyder det eksotiske navnet bobolink. Den er

hjemmehørende i Nord-Amerika, og fant i november 1977

veien til Fornebu. Dette er fremdeles det eneste funnet av

arten i Skandinavia, men den er sett noen få andre ganger i

Europa, deriblant på De britiske øyer.

Etter at Norges hovedflyplass ble lagt ned og flyttet fra

Fornebu til Gardermoen (1998), har Fornebu blitt gjenstand

for norgeshistoriens største urbaniseringsprosjekt. En by på

størrelse med Bodø eller Ålesund er i ferd med å etableres

her, tett innpå de rike fugleområdene.

Dette skaper utfordringer for fuglene, særlig fordi

mange av dem er sensitive for menneskelig ferdsel. I tillegg

ser vi at buffersonene rundt våtmarkene gradvis spises

opp, og gjøres om til parkeringsplasser, boligblokker eller

sterile parker. Da blir det desto viktigere at vi tar vare på

naturen som fremdeles finnes, og til og med tar grep her

for å gjøre dem så attraktive for fugler og dyr som mulig.

Bjørn Olav Tveit, Naturvernkontakt, BirdLife Asker og Bærum

Fjelljoen blir en sjelden gang i mellom sett på Fornebu når den trekker

forbi mellom overvintringsområdet ute på verdenshavene og hekkeområdene

i det skandinaviske høyfjellet. Som sin vanligere fetter

tyvjo, lever fjelljoen i stor grad av å stjele mat fra andre sjøfugler. Den

grasiøse flukten, slanke kroppsfasongen og de ekstremt lange midtre

halefjærene gjør den til en av landets mest elegante fugler.

Skjeggmeisen – et av de mest ettertraktede fotomotivene for

ornitologiene på Fornebu.

Bjørn Olav Tveit



Internasjonale

Fornebu

Fornebu har et større mangfold enn

vi kanskje er klar over.

På Fornebupiloten arrangeres språktreff, mingle & talk,

hver uke. Her møtes frivillige språkverter og deltagere

som ønsker å øve på norsk dagligtale. Tanken er at

deltagerne skal få utbytte etter eget behov, siden

språkvertene tilpasser seg hver enkelt. Dette gir en unik

mulighet til å utvikle språket sitt, kan flere av deltagerne

bekrefte. Noen har tidligere tatt norskkurs, andre kan

ikke norsk når de kommer første gang. Språkvertene

forteller at også for dem er det hyggelig og lærerikt å

være en del av denne møteplassen. De tar med glede

imot mange flere.

Hvis du vil vite mer om språktreffet kan du kontakte

Bente B. Pedersen på epost: bente.26@hotmail.com

Vi har tatt kontakt med et variert knippe innbyggere

for å høre litt om hvordan de trives på Fornebu, om det

er noe de savner, og hvordan de opplever å bli kjent med

folk.

Uansett hvilken bakgrunn hver enkelt av oss har: I et

miljø med så voldsom utvikling kan vi alle bidra til trivsel

ved å ha et åpent blikk i nabolaget, og ta hverandre godt

imot på hver møteplass.

Beatrice Troxler Aarøe


POLIN NAVIDI RAFAT

Min mann og jeg flyttet til Fornebu fra Trondheim i 2013. Jeg har

blitt kjent med folk gjennom ulike nabolagsaktiviteter og dugnad.

Stort sett har vi blitt møtt med vennlighet og hjelpsomhet.

Jeg har deltatt i frivilligaktiviteter som helseambassadør,

Fornebudagene og språktreff på Fornebupiloten. Samarbeid med

frivilligheten og språktreff er meget verdifullt. Det er veldig lærerikt

å bli kjent med folk med ulik bakgrunn, deres kultur, språk, skikker

og vaner. Det er også tilfredsstillende å bidra til integrering av

innflyttere til vårt nabolag gjennom språktrening og kulturveksling.

Deltagelse i lokale aktiviteter kan anbefales.

Det jeg setter mest pris på med Fornebu er nærheten til

grønne arealer og naturen. Vi bruker Nansenparken, skogen og

stranden nesten daglig. Om våren, sommeren og høsten er det

spesielt skjønt med trær og blomster, fuglesang og sommerfugler.

Å møte folk som går tur med hundene sine gir glede og tilfredshet.

Ellers er den internasjonale befolkningen på Fornebu veldig

interessant.

Jeg savner større muligheter for å delta på foredrag,

temakvelder og sosialt samvær med den mangfoldige

befolkningen på Fornebu.

ANDREAS BASTIANSEN

Det er fint å bo på Fornebu. På

sommeren har vi fotball og på

vinteren kan vi stå på skøyter,

og det er fine akebakker.

Jeg savner et ordentlig

stupebrett i Koksabukta.

CONOR DUGAN

Jeg går i syvende klasse på

Storøya skole. Det jeg liker

spesielt godt med Fornebu

er at alt er i nærheten, så jeg

må sjelden dra fra området.

Fornebudagene er veldig gøy

med små attraksjoner.

Men jeg savner

restauranter, særlig

McDonald’s.

Jeg har fått venner fra

skolen og fra basket-trening.

KERRI DUGAN

Jeg bor på Fornebu, og jeg

elsker å være nær vannet.

Spesielt om sommeren er

det fint å gå på stranden, og

det er mange å velge mellom.

Storøyodden er den beste

badeplassen.

Jeg liker også det store

nettverket av gangveier. Det er

så mange alternativer når du

skal løpe eller gå søndagstur

at du ikke kjeder deg. Men jeg

savner T-bane.

Alle vi har møtt har vært

veldig hyggelige med oss.

Jeg er takknemlig for

språktreffet på Fornebupiloten.

De er flinke, ivrige og

tålmodige frivillige lærere. De

har hjulpet meg å se at jeg kan

mer norsk enn jeg trodde.

ANGELICA BASTIANSEN

Jeg bor på Fornebu, og jeg

liker godt Etter skoletid

på Punkt, Fornebu S, og

bading i Koksabukta. Jeg

anbefaler å gå en tur i den fine

Nansenparken vår.

Jeg savner tivoli og sirkus.

Det er hyggelige folk her

på Fornebu og Snarøya.

EKATERINA TARAKANOVA

Jeg har bodd på Fornebu

siden 2014. Jeg liker at vi er så

nær naturen her, og at barna

kan gå eller sykle til skole og

aktiviteter. Jeg elsker at vi bor

bare et steinkast unna sjøen

og kan ta morgenbad sommer

som vinter. Jeg liker Fornebu S,

Punkt, Flytårnet, Sjøflyhavna

og Fardal pizzeria.

Jeg savner en ungdomsklubb

med diskotek. Det

kunne være et kulturhus og

bibliotek på samme plass,

og kunne vært drevet av

ungdommer som vil tjene litt

penger. Det hadde vært fint

med et barnekor også.

Jeg savner flere frukttrær

og bærbusker. Fornebu kunne

ha blitt et enda grønnere

paradis, og kanskje en lunge

for å avlaste jorda for

forurensning.

Jeg savner parkeringsplasser.

Med et barn med

funksjonsnedsettelse er det

greit å bruke bil av og til. Ikke

alle kan gå eller sykle til enhver

tid. P-plassene kunne vært

litt større også, det er mange

gravide her.

MEHRDAD KAGHAZIAN

Jeg kom til Norge da jeg var

19 år, og har bodd

mesteparten av livet mitt

i Bærum. Før jobbet jeg på

flyplassen, og nå driver jeg

butikken Fersken ved Punkt.

Jeg startet den for fem år

siden, og det er litt artig å

tenke på at før lå rullebanen

like ved.

Det spesielle med

Fornebu er beliggenheten. Vi

har nærhet til både naturen

og vannet. Det er gøy å se så

mye forandring på kort tid, og

samtidig trist å se at naturen

forsvinner.

Det er færre dyr å se nå på

grunn av all utbyggingen. Før

så vi ofte rådyr, rev, grevling og

andre dyr og fugler.

Jeg savner flere muligheter

for aktiviteter på Fornebu,

så hadde vi som bor her

sluppet å reise så mye ut av

området. For eksempel kino,

minigolf, bowling, scene og

musikkøvingsrom til alle barna

på Fornebu. Det trengs også

et større svømmebasseng enn

Hundsund har nå.

SAINA KAGHAZIAN

Jeg bor på Fornebu med

familien, har jobbet på

Fersken, Seeds, Odonata, og

litt gjennom Obos.

Fornebu er et fint område

å bo på. En halvøy med mye

historie som fortsatt er tatt

vare på. Kombinasjonen av alt

det gamle og den nye kulturen

som skapes er noe for seg

selv. Fornebu har utviklet seg

til å ha mye bra, og det kan bli

veldig fint i årene fremover.

Jeg kan anbefale å spise

hos Mayas eller Sjøflyhavna.

Slippen, Koksabukta og

Storøya er fine på sommeren.

Nansenparken er bra for tur,

skating eller rulleskøyting.

Kultur kan man oppleve i

kulturgata ved Flytårnet.

Fornebu Gjenbruk er helt

fantastisk.

Jeg er blitt kjent med

andre ved å gå på Snarøya

skole, Storøya skole og Hundsund

ungdomsskole. Jeg har

danset hos Viktor Trutt ved

Flytårnet, og vært aktivt med

på å forme Punkt Yung.

YALIM ALKU

Det var perfekt for barn her

på Fornebu før all byggingen.

Jeg trives fremdeles på

grunn av nærheten til kysten,

og de gode gangveiene for

fotgjengere.

Jeg har blitt kjent med andre

gjennom barnas klassekamerater,

naboer og på språktreffet

på Fornebupiloten.

Språktreffet er bra både

fordi man kan øve på norsk

og man kan få nyttige råd om

hvordan ting gjøres i Norge.

Jeg savner god

byplanlegging. Det mangler

ungdomsskole, videregående

skole, bibliotek, kino, og sosiale

møteplasser for de unge.

Jeg vil ikke anbefale

området for familier på grunn

av mangelen på offentlige og

kulturelle fasiliteter. Strendene

og picnic-områdene er veldig

bra, men de har ikke kapasitet

når været er bra og folk

strømmer til utenfra.

BERIL ALKU

Vi undersøkte skoler rundt

Lysaker, men fikk ikke plass til

barna der. En av kollegene våre

bodde her ute, og anbefalte

oss å prøve Fornebu. Bingo!

Storøya hadde plass til barna

våre.

Det er barnevennlig her,

fint å ha nærhet til strender og

park. Halloween-aktivitetene

ved Punkt er artige og kan

anbefales for små barn. Det er

ikke så mange høye blokker,

men dessverre kommer de

snart.

Jeg savner et bibliotek slik

som på Bekkestua, hvor folk

kan møtes, og barn kan både

leke og lese. Jeg ønsker også

kreative aktiviteter for barn.

Vi er blitt kjent med

folk gjennom skolen og

språktreffet på Fornebupiloten,

og med naboer.

Språktreffet er et bra sted

å møte andre, og for å forstå

norsk kultur.


Frank Roland

VISSTE DU ...

Fornebunavnet

Navnet stammer

fra Fornebu hovedgård.

Første ledd i navnet

er enten mannsnavnet

Forni eller adjektivet

forn, gammel; siste ledd

er enten norrønt bú,

bosted, eller búð, primitivt

hus, oppholdsrom.

Fornebulandet ligger

mellom Lysakerfjorden og

Holtekilen.

Taxfree på Fornebu

Både små og store naboer

av flyplassen på Snarøya

og Lagåsen kjente godt til

noen lukrative smutthull.

Et kjent et var når polet

var stengt, og du trengte

noe alkoholholdig drikke.

Du bestilte billigste

utenlandstur tilgjengelig,

sjekket inn på flyplassen

og kjøpte taxfreekvoten.

Deretter avbestilte du

turen og reiste hjem med

full kvote.

Nasjonalbiblioteket

Braathens

Tidlig i Fornebu flyplasshistorien var Ludvig G. Braathen eier

av flyselskapet «Braathens S.A.F.E.» En fredag ettermiddag

møtte han opp på flyplassen og fortalte damen bak

billettskranken at han skulle ha 2 billetter til Gøteborg.

Han og konen var pyntet for fest.

Damen svarte at det ikke gikk noen fly til Gøteborg.

Braathen svarte – «Joda, flyet står der» (det eneste flyet

på flyplassen). Damen sa at det var ruteflyet til Tromsø...

Braathen svarte «Ja, flyet er mitt og det skal til Gøteborg».

Nasjonalbiblioteket

Rusegropa

Rusegropa lå der hvor

dagens Hundsund

10 Sameie ligger i

dag, litt sydvest for

der Fornebutjernet

opprinnelig lå. Den var

en tilnærmet sirkulær

fordypning i terrenget

med en flere meter høy

betongkonstruksjon

i bakkant. Fly med

stempelmotorer ble

transportert til rusegropa

og rygget ned i den. Der

kunne de teste motorene

og varme dem opp, ruse

dem, før flyene ble kjørt

over til ekspedisjonsbygget

for å ta imot passasjerer og

bagasje.

Lyden fra rusegropa

hørtes over store deler av

Østre Bærum og førte til

sterke protester, særlig når

morgenflyene varmet opp

fra klokken seks.

Oslo Lufthavn,

Fornebu (FBU)

Flyplassen hadde to

rullebaner, én på 2370

meter og én på 1800

meter. Den ble åpnet i

1939 og stengt i 1998.

Da Fornebu åpnet,

var det en kombinert

land- og sjøflyhavn,

med destinasjoner både

innenriks og utenriks. Den

erstattet lufthavnen på

Kjeller og sjøflyhavnen på

Gressholmen. Fornebu var

arbeidsplassen til omkring

5000 mennesker på

slutten av 1980-tallet.

Nasjonalbiblioteket

Fornebubanen

I 2002 ble det vedtatt å etablere en førerløs

automatbane med tilknytning til Lysaker Stasjon,

dette forslaget ble raskt torpedert.

Fornebubanen er en ny T-banestrekning på 7,7 km

mellom Fornebu og Majorstuen, hele strekningen skal


gå i tunnel. Banen skal ha seks nye T-banestasjoner

mellom Majorstuen og Fornebu og reisetiden fra

Fornebu til Majorstuen er beregnet til 12 minutter.


Årsberetning for Fornebulandet Vel 2022

Fornebulandet Vel har siden stiftelsen i 2014 hatt Fornebus innbyggeres

trivsel og medvirkning aller øverst på dagsorden. Styret har i 2022 bestått

av personer fra hele Fornebu.

Fornebulandet Vel har siden stiftelsen i 2014 hatt Fornebus

innbyggeres trivsel og medvirkning aller øverst på dagsorden.

Styret har i 2022 bestått av personer fra hele Fornebu. Mona

Birkely trakk seg fra styret i juli pga studier/fulltidsjobb og Peder

Tømmervåg tok hennes plass.

Styret har avholdt månedsmøter, og mellom styremøtene

har 4 dedikerte fokusgrupper jobbet med relevante saker. En

hovedutfordring vi har jobbet med er å bedre dialogen med

medlemmene og øke innsynet i saker som angår Fornebus

beboere. Vi tror at nyhetsbrevet som er etablert i 2022 mellom

Bærum kommune, Fornebupiloten og Vellet er en viktig

kommunikasjonskanal.

Vi har også i løpet av året deltatt ved flere styremøter i

huseierforeninger og sameier på Fornebu og delt informasjon om

samarbeid mellom Vellet og deres foreninger.

Vi har videreutviklet et tett, godt samarbeid og faste møter

med Fornebupiloten og Bærum kommune. I tillegg har vi hatt en

tett dialog med utbyggere, nabovel, utbyggere og Treklang. Vi var

også deltaker på etableringen av «Folkeaksjonen Fjordveien», et

initiativ for bedre utnyttelse av indre Oslofjord for et grønnere

fergetilbud. Vi har også bidratt med innspill til flere politiske

partiers valgprogram på forespørsel.

I 2022 etablerte vi innbyggerinitativet «Fjern Fornebuskatten».

Bakgrunnen er at vi mener at Bærum kommunen må ta et større

økonomisk ansvar for drift av Nansenparken. Innbyggerinitiativet

resulterte i at 470 beboere på under et døgn signerte oppropet

og endte med at vi delvis fikk gjennomslag i kommunestyret.

Kommunen vil fremover dekke deler av driftskostnadene for

Nansenparken.

Vellets synspunkter har ved flere anledninger vært å lese i

debattinnlegg i Budstikka.

Vi passerte i året som gikk 2 600 medlemmer og Vellenes

Fellesorganisasjon bekrefter at vi nå er Norges største Velforening.

Her følger en kort beretning om hvert av 4 dedikerte

fokusgrupper aktiviteter i 2022:

Plangruppen

Vi søker å ha et overordnet blikk på utbyggingssakene på Fornebu

for å bidra til en helhetlig utvikling av Fornebusamfunnet. Vi

skal være vaktbikkje og se til at de rammene som er lagt under

kommunedelplan 3 følges opp.

Plangruppen har koordinert og sammenfattet styrets

arbeide med høringsuttalelser, herunder også innspill fra

enkeltmedlemmer og sameier. Vi jobber for transparente

høringsprosesser og åpne hørings- og temamøter.

Vi mottok I 2022 varsel om planoppstart for Oksenøya

Bruk. I tillegg har vi vært medarrangør rundt åpent møte rundt

Forneburingen og Ruters busstilbud. Videre har vi vært involvert

i nabosameiers og beboeres bekymringer rundt trafikk, sikkerhet

og tilrettelegging for buss og økt trafikk i Forneburingens vestre

del. Vi har også vært tett på og engasjert i trafikale utfordringer

rundt åpningen av Treklang.

Velforeningen har fulgt prosessen og avgitt høringssvar

vedrørende planprogrammet, med byplangrep for

Flytårnområdet. Her vektlegger vi blant annet behovet for å se

kulturaktiviteter i helhetlig sammenheng med det planlagte

flerbrukshuset, tilbud for eldre, samt bibliotekplanene.

Videre har vi reist spørsmålet om de strenge

parkeringsnormene i planen for flytårnområdet bør initiere en

bedre utnyttelse av de om lag 7500 næringsparkeringsplassene

på Fornebu. Vi er også opptatt av behov for flere underganger

under den framtidige «bygaten» Snarøyveien.

Vellet har også vært invitert til møter rundt utvikling av

Nansenparken, hvor vi har formidlet innspill og betydningen av

at alle brukere må høres. Vi spilte blant annet et klart innspill fra

skolebarns ønsker for utviklingen og aktiviteter.

Nærmiljøgruppen

Gruppen følger opp felles trivsels- og miljøfaktorer som kan

forbedres. Gruppen har hatt bred representasjon fra ulike

områder på Fornebu, og både styremedlemmer og andre beboere

har deltatt.

Gruppens viktigste verktøy er faste driftsmøter med Bærum

kommune og Fornebu Driftsforening. Videre har vi deltatt i en

prosjektgruppe som ser på oppgradering av Nansenparken og

parkens armer.

Viktige områder for Nærmiljøgruppen i 2022:

Renovasjon er et gjennomgangstema, og vi har i flere år

fremmet et ønske om en mer permanent betjent miljøstasjon

på Fornebu. Den er nå etablert som «Isi på hjul», et mobilt

avfallsmottak på Forneburingen 1.

Forebyggende trafikksikkerhet et fast tema, økt befolkning

medfører økt trafikk og behov for relevante trafikksikkerhetstiltak.

Vi har et godt nettverk av gang- og sykkelveier, men de mykeste

trafikantene uttrykker bekymring for økt trening på sykkel,

rulleski, sparkesykler og kjøretøy med for høy hastighet.

Åpningen av Treklang har gitt store trafikkmessige

utfordringer både i skole- og på kveldstid. Vi har deltatt i møter

med skolen og Bærum kommune samt skrevet avisinnlegg og

håper at de mange tiltakene som er iverksatt, hindrer uhell.

Busstilbudet på Forneburingen har vært godt mottatt

av mange og passasjerantallet har overgått Ruters

forhåndsestimater. Bussen på Forneburingen har skapt forvirring

og stort engasjement, og vi har klaget på dårlig informasjon og

uklar merking av bussene.

Anleggsvirksomheten til Fornebubanen har bidratt til

rystelser, støy og ikke minst støv. Problemene er tatt opp løpende

med Fornebubanen og kommunen, da dette er forhold som

reduserer bokvalitet og helse.

Forholdene ved den etablerte steinknuser- og

betongfabrikken er fulgt opp i møte. Vårt fokus var på

støvproblematikk og transparens for måledata. Dessverre savner

vi tilgangen på relevante data fra kommunen.

Telenor Arena og trafikksituasjonen som oppstår ved

større arrangementer er fulgt opp. Lokale veier skal ikke være

stengt for beboerne ved arrangementer, og arrangementer skal

forhåndsvarsles beboerne.

Vi har påpekt manglende vedlikehold og dårlig merking

av «Kyststien». Våre tilbakemeldinger er hørt og vi vil fortsette

arbeidet for økt tilgjengelighet på våre kyststier.

I kommunehøringen «Planprogram med byplangrep for

flytårnområdet» ba vi om at det utlyses anbudskonkurranse for

utvikling og ivaretakelse av en helhetlig lysstrategi for område

med ivaretakelse av lesbarhet, identitet, historie og bærekraftige

valg.

I møter med kommunen har vi etterlyst en oppdatert

lysplan for Fornebu. Videre har vi etterlyst et ønske om at

Huseierforeningene og Sameiene kan koble seg på kommunens

nye og smarte løsning for veilysarmaturer. Dessverre har

kommunen vært negativ til dette.

Kommunikasjonsgruppen

I 2022 har Vellet nedlagt et betydelig arbeid i å få en klarere

kommunikasjonsstrategi. Som en del av strategien har vi gått

over på en ny hjemmesideplattform.

Vi har nå inngått et samarbeid med Bærum kommune

og Fornebupiloten om et felles epostbasert nyhetsbrev til

innbyggerne som sendes ut hver 14. dag.

Vi har en egen Facebook-side (3 200 følgere) og vi har 4

aktive Facebook-grupper med mange følgere og stor aktivitet:

– «Fornebuforum» – vellets egen diskusjonsside

– «Hva skjer på Fornebu?» - aktivitetsoversikt over

arrangementer

– «Ja til el-ferge på Fornebu»

– «Fornebulandet i bilder»

I en tid hvor svært mye informasjon formidles kun elektronisk,

har Fornebulandet Vel besluttet å utgi en publikasjon i 2023

– i trykket form. En trykksak hvor målsettingen er å skape

tolthet over å bo på Fornebu. Målgruppen for publikasjonen

er alle Fornebubeboere. Vi håper du vil oppfatte produktet

som en delikat publikasjon med høy kvalitet på tekst, bilder og

papir.

FornebuStikka er også tilgjengelig på Fornebulandet

Velforenings hjemmeside. Hjemmesiden har i løpet av

inneværende år vært gjenstand for en omfattende «oppussing

og fornying» både med hensyn til innhold og layout. Intensjonen

er at mest mulig av grunnleggende, mer statisk informasjon skal

være tilgjengelig for beboerne på denne siden. Siden redigeres og

administreres av Fornebulandet Vel.

Vi arrangerte igjennom hele 2022 en populær

fotokonkurranse med delkonkurranser og «årets bilde» i

2022. Mange flotte Fornebubilder ble delt og skapte positivt

engasjement.

Kultur- og samfunnsgruppen

Fornebu er raskt på vei til å bli en middels stor by. En by trenger

kulturarenaer. Vellet jobber for å få fremdrift i etableringen av slike

arenaer og flere gode møteplasser.

Barn og unge utgjør en stor gruppe av befolkningen på

Fornebu. Vellet sammen med Fornebupiloten har satt søkelyset

på å få etablert permanente nærmøteplasser for barn og unge.

Vi ønsker en fritidsklubb for barn i 5.–7. trinn. Denne gruppen

har ingen steder å være etter skoletid. Vi ønsker økt tilbud

fra Bærum Kulturskole til barn og unge som vil lære å spille,

synge eller tegne. Videre trenger TorsdagsPorten og Fornebu

Senioruniversitet større møteplasser.

Gruppen følger tett opp alle politiske saker som angår

Fornebu. Vi følger tett sakslistene og vedtakene i Hovedutvalget

for miljø, idrett og kultur (MIK), Hovedutvalg for barn og unge

(BAUN) og andre politiske utvalg.

Kommunen har mange spennende planer for Fornebu og vår

oppgave er å bidra til medvirkning. På den nye ungdomsskolen

ved Flytårnet (ferdig i 2027) er det planlagt tilhørende kulturarena,

idrettshaller og bibliotek.

I den eksisterende bygningsmassen til Flytårnet skal

ungdoms klubben Punkt Yung og et bibliotek få nye midlertidige

lokaler.

Vellet har i 2022 bidratt med økonomisk støtte til en

vellykket St. Hansfeiring på Storøyodden, Safari Fornebu, støtte

til 17.mai på Storøya skole, støtte til Fornebudagene, støtte til

aktivitetsmøte for økt frivillig aktivitet og støtte til BUA Fornebu.

Tradisjonen tro holdt vi også tale og blomsternedleggelse 17. mai

ved Nansen-statuen.

Vi har også støttet initiativ om en aktivitetshall for

egenorganiserte aktiviteter. Dessverre måtte arbeidet rundt dette

avsluttes, uten resultat.

Kajakkdelingspiloten ble avsluttet av Strand kajakk-klubb og

Vellet donerte kajakker og utstyr til Snarøya sjøspeidergruppe.

Vi har deltatt i TorsdagsPortens styringsgruppe og

forberedelse av Fornebudagene.

For årsmøteagenda, årsregnskap for 2022, budsjett for 2023,

innkomne forslag og valgkomiteens forslag til tillitsvalgte, se

Vellets hjemmeside.

Styret 26. april 2023

Frank Roland, styreleder (/s)

Elise Hjørnegård Hannestad, nestleder (/s)

Mariann Halsvik Larsen, styremedlem (/s)

Per Wiggo Richardsen, styremedlem (/s)

Hilde Skjauff, styremedlem (/s)

Reidar Kristian Karlsen, styremedlem (/s)

Peder Tømmervåg, styremedlem (/s)

58 FORNEBULANDET VEL 2023 FORNEBULANDET VEL 2023 59

Felleshuset

Felleshuset finner du midt mellom Fornebu S og

Nansenparken! Sameiere og beboere er velkommen

til å låne huset til alle typer arrangementer. Det er et

samlingssted for nærområdet, med særlig fokus på

fellesskap, sosial bærekraft og urban dyrking.

Felleshuset er et midlertidig initiativ fra

OBOS og representerte startskuddet for det

nye boligfeltet Nansenløkka. Huset er bygget på

gjenbruksmaterialer, og er selvforsynt med strøm fra

solcellepaneler. Det er klimatisert og oppvarmes

i hovedsak av vedfyring.

Frank Roland

Frank Roland


Saueslipp

Bærum kommune etablerte et inngjerdet

prøveområde på Storøya i 2020 for sommerbeite

for sauer. Dette kommer i tillegg til sommerbeitet

for storfe ved Lilløyplassen. Målsettingen er at dyra

skal beite de fremmede artene ned og slik begrense

frøspredning inn i naturreservatene. I tillegg er

håpet at dyrene skal være til glede og berikelse for

kulturlandskapet og friområdene på Fornebu.

De langt fleste har satt stor pris på tiltaket. Som

alltid finnes det også flere meninger, og det ble

klaget både på bjelleklang og sauelukt. Et avisinnlegg


kommenterte en protest slik: «Noen tålte ikke lukta!

Spør du meg, var det ikke sauene som skulle ha

skiftet beite», skrev innsenderen.

Vi skaper øyeblikk verdt å minnes

Portåpning med

skiltgjenkjenning

i garasjen deres

Forestill deg

den beste

arbeidsplassen.

Vi tilpasser oss!

Parqio er det moderne systemet for garasjeåpning

med skiltgjenkjenning, app og oppringning.

Enkel administrasjon av brukere og plasser.

Oppgrader garasjen i dag! Kontakt og bestilling:

www.parqio.com

ADAPTABILITY IS IN OUR NATURE

Hold deg oppdatert

telenorarena.no

OBOS-tilbud: Gratis installasjon for OBOS-boligselskap på Fornebu.

FornebuStikka 2023

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?