Språkhjernen

jeg er fremmedgjørende og en stopper for leseflyten. Derfor har jeg
i så stor grad som mulig oversatt latinske termer til norsk. Dette er
nybrottsarbeid, og mange hjerneforskere vil kanskje finne dette rart,
og dra litt på smilebåndet. Samtidig er dette en anledning til å starte
en ny tradisjon for å snakke om hjernen på norsk.
Tegningene er ment både som humortillegg og til saklig opplysning.
Det er min erfaring at det som det er kronglete og vanskelig å
forklare, ofte kan sies på et øyeblikk med en tegning. Det bryter også
opp teksten og motiverer til å lese videre.
Så må det takkes. Først og fremst vil jeg takke Pax Forlag, der min
redaktør har fulgt arbeidet siden det begynte og trofast lest alle kapitler
og kommet med kommentarer og spørsmål til oppklaring. Hennes
erfaring har kommet boka til gode på alle mulige måter. Hun er raus,
årvåken og dessuten streng på de riktige stedene. Men viktigst av alt
er forlagets engasjement – følelsen jeg hadde av å bli møtt med iver.
Dernest vil jeg takke mine to fagkonsulenter. Professor Janne von Koss
Torkildsen er en uvanlig dyktig fagperson både når det gjelder språk
og hjerne, og hennes kommentarer i margen fikk meg flere ganger til
å dra på smilet. Ikke minst gledet det meg at hun sier at hun har kost
seg med å lese manuset, og at hun lærte nye ting. Min tidligere kollega,
professor og nevropsykolog Thomas Espeseth har lest kapitlene om
hjernens plastisitet og læring, forskningsmetoder og genetikk. Det var
betryggende å ha en slik dyktig faglighet i ryggen. Og sist, men ikke
minst har jeg og min søster hygget oss underveis med å undres over
biologiens mange mirakler. Kari Lobben er en entusiastisk biolog og
har kommentert kapitlet om genetikk og kommet med mange nyttige
endringsforslag. Hun har fylt igjen hullene der lingvistens kunnskap
ikke nådde helt frem. Dessuten, takk til alle venner og familie som
stadig har minnet meg på at de gleder seg til å lese boka. Vel, her er
den! Tusen takk, alle sammen!
Oslo, april 2023
Marit Lobben
10