fg_1970_23.pdf

FI!KtTS GANG 

4. JUNI 1970-56. ARGANG 

AV INNHOLDET I DETTE NR: 

Sl& 

Fiskerilovgivning.. ... ... .. . . . . . .. 423 

Fiskeriinspekterenes kvartalsberet- 

ninger, Troms 1969 .. .... .. ... 423 

Ansvarlig utgiver: 

RSKERlDIREKTØREN 

Redakter: 

kontorsjef Hivard Angerman 

RSKETS GANG'S adresse: 

Fiskeridirektoratet 

Postbob 185186 

5001 Bergen 

Telefon : 30 300 

UTKOMMER HVER TORSDAG 

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved 

innbetaling av abonnementsbelepet pi postgirokonto 

691 81. eller p3 bankgirokonto 8301;08/01462 Bergens 

Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- 

kontor. 

Abonnementsprisen pi Fiskets Gang er kr. 25.00 

pr. b. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25.00 pr. 

hr. Øvrige utland kr. 31.00 pr. &r. Pristariff for 

annonser kan fies ved henvendelse til Fiskets Gaqg. 

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG MA 

BLADET OPPGIS SOM KILDE 

418 F. G. nr. 23, 4. juni 1970 

Fiskerioversikt for uken som endte 

30. mai 1970. 

Det var forholdsvis bra drifsforhold i uken som endte 30. mai. 

Vårfisket i Finnmark ga litt bedre utbytte enn uken før, og line- 

fisket synes nå å g% bedre. Også Troms hadde et noe større 

fiskekvantum enn uken før. På Nordmare merker en seg et 

godt seifisket med not. Bare få av bankbåtene som gikk ut fra 

Sunnmøre og Sogn og Fjordane etter pinse er kommet inn igjen. 

men fangstene var bra. Makrellfisket med garn slår bedre til, og 

og det lander ogs% noe snurpefisk. Feitsild- og småsildfisket langs 

kysten er heller lite. Imidlertid tas det en del sildefangster 

ved Shetland og også p% Doggerbank. hvor fangstene er opp- 

blandet med brisling og makrell. Brislingfisket begynte 29. mai 

kl. 00.00 og har gitt bra utbytte i sær i Rogaland og Sogn. 

Ogs% denne uke ble det landet en del fangster av polartorsk 

ved fabrikkene nordpå. 

Fisk m. v. utenom sild, brisling, eyepål og polartorsk. 

Vårfisket i Finnmark: Det ble i ukens lep landet 3 435 

tom fisk og 30,6 tonn reker mot 3 247 og 25,3 tonn uken 

fer. I fiskepartiet inkluderes blant annet 2 822 tonn torsk, 

225 tonn hyse og 277 tom sei. Det totale vårfiskeparti 

har nådd 45 460 tonn fisk sammenliknet med 38 878 tonn 

i fjor. I ukens fiskeparti inngikk blant annet 1287 tonn 

trålfisk og 624 tonn linefisk. I alt er det blitt tatt med 

trål 13 036 tonn (i fjor 12 891), med garn og not 2 968 

tonn (2 349), line 2 606 tonn (7 739) og med smre 26 850 

tom (15 906). I ukens fiske deltok det i alt 1 243 båter, 

hvorav 46 trålere, 1008 dekkete motorfarteyer og 189 

åpne båter. Torskepartiet har nådd opp i 42 789 tom 

mot 32 065 tonn i fjor. Det er hengt 5 332 tonn (i fjor 

8 946), saltet 3 559 tonn (868), iset m. m. 1 779 tonn (814) 

samt filetert 32 119 tonn (21 437). 

Av skrei og Fi~intnarkstorsk er totalutbyttet 144 118 

tonn (i fjor 122 935), hvorav hengt 29423 tonn (47 308). 

saltet 39392 tonn (23 488). iset m. m. 14 064 tonn (i 584). 

filetert (il 239 tonn (44 .i.;;) sariit produsert av dariiptrrin 

52 27.3 hl (42 461). 

Fiskef i Tronis: Fiskeriinspekteren opplyser at det i 

fylkets kystkommuner ble landet 1 137.4 tonn fisk og reker 

i uken sammenliknet med 876 tonn forrige uke. Kvantumet 

besto av 727,8 tonn torsk, 136,3 tonn sei, 11,; tonn brosme. 

15,6 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 148,9 tonn blåkveite, 10,6 

tonn uer, 3,9 tonn steinbit, 0,l tonn lange og 82,3 tonn 

reker. 

Ser-Helgeland-Ser-Trendelag: Det ble i uken som 

endte 23. mai landet 172 tom fisk i distriktet, hvorav 29

Rsk brakt i iand i Finnmark i tiden l. lanuar- 

a. mai 1970. 

I l - - Anvendt til 

I 

fisk bmkt i hnd i Troms i tiden 1. /M-- 

3e. mat 1910. 

1 1 Anvendt til 

! 

Fshcmrt Mag- I&gOg salde 

Rund ( 

h g 

Filet 

fm 1 - 

Her- ! 

Rund I Filet 

tolm tonn 

l 

Ski.. ..... '15 13z1 1 554 

Loddetonk . :42 789,1779 

....... 

!% ........ 2 548 46 

B m e .... 177 - 

Kveite ..... 54 i 54 

BlAkseite ... 95 1 95 

Flyndre .... 24 

Uer. ....... l 1 155 

Steinbit .... 214 

Reke. ...... % 1 291 

Annen fisk.. - - 

I alt ('64 425,4 560 

« pr. 311549; 58 3221 4 115 

B pr. 116-681 49 638: 4 077 

tonn tonn l tonn 

tonn tonn tonn 

551 - - !%&...--..''l4746 528 5786,6712 I tonn 

5 332 - - Annentorsk. 18583 7S4 12177,4658 

- -- - %i ........ 2 0381 16 1620 188 

18 - - Lange ...... 114 - - 1 114 

476 - - Brosne .... 12'73 - 493, 562 

177 - - Hyse ...... 1590 209 

--- Kveite ..... 

--- Bbkwite ... 1883 995 - 

- - w ny.& .... - - - 

--- u~r. ....... 334 17 3171 - 

--- Steinbit .... 16 1 

--- . '1 - 

Reke.. ..... 920, 911 "1 - - 

I alt 141 5781 3 517 ( 226921 12265,3 095 1 9 1 - 

P- 

« pr. 31/5-6!q 36 8031 4 930 1 19 402, 5 922, u 517 ( 32 ) - 

pi. 1/6-68132 032 4 120 / 12 606,lO 400: 4 817 ( 89 ( - 

'Leva 32 041 hl. a Rogn 762 hl, derav 366 saltet 3% hl fersk. 

r T- 9 759 hl. Rogn 100 hl, hvorav saltet 123 hl, fersk 37 hl. 

Herav 428 tonn rotskjær. 

Tran 5690 hl. Lever 1547 hl. Rogn 4224 hl, hwrav saltet 

2458 bl, fersk 1766 bl. 

tonn torsk, 136 tonn sei, 1 tonn lyr, 1 tonn lange, 2 

tonn brosme, 1 tonn uer og 2 tonn annen fik. Det 

foregår en del seifiske i distriktet, og det ble i be- 

retningsuken Iåssatt 158 tonn samt håvet umiddel- 

bart 132 tonn. 

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det 

i uken fart 20 tonn småsei til Trondheim, hvor en 

del av denne blir filetert for ferskomsetning, en del 

solgt levende rund. Hordaland melder om 102 tonn 

levende småsei og 1 tonn levende torsk i uken. Det 

fileteres og fryses småsei og det står en del slik fisk 

i lås. Rogaland hadde 5 tonn diverse levende fisk. 

More og Romsdal: På Nordmerc ble det i uken 

til 93. mai landet 396 tonn fisk, hvorav 28 tonn 

torsk, 364 tonn sei, l lange, l tonn hyse. 1 tonn 

kveite, 1 tonn uer. I beretningsuken foregikk godt 

seifiske med samlet ukeutbytte på 1500 tonn. Dette 

innbefatter 41 låssatte fangster på 7-60 tonn, i alt 

1 000 tonn, 10 håvete fangster på 4-50 tonn, i alt 

190 tonn og 14 trålfangster på 16-28 tonn, i alt 

310 tom. 

Summere og R o d : Enkelte bankbåter kom inn 

med bra fangst. Samlet ukeutbytte ble 339,l tonn, 

hvorav 20 tonn torsk, 54 tonn sei, 1,8 tonn lyr, 118 

tonn lange, 3,5 tonn blålange, 42 tonn brosme, 10,3 

tonn hyse, 18,7 tonn kveite, 1,3 tonn hå, 1,5 tonn 

skate, 0,5 tonn diverse og 0,5 tonn hummer. 

Fjerne farvann: Til Alesund kom en kveitebåt fra 

Island med 65 tonn. 

Sogn og Fjordane: Få båter kom inn og uke- 

fangsten ble bare 35,5 tonn, hvorav 7,9 tonn torsk, 

5.1 tonn sei, 0,6 tonn lyr, 2,9 tonn lange, 6,8 tom 

brosme, 1,l tonn hyse, 0,l tonn kveite, 1,6 tonn 

skate, 7.6 tonn blåkveite, 0,4 tonn hå og 1,s tonn 

diverse fisk. 

Hordaland: Det ble av levendefisk landet 1 tonn 

torsk og 102 tonn småsei samt av dod fisk og reker 

landct 30 tonn hå, 6 tom sei og lyr, G tonn lysing, 7 

tonn lange og brosme, 3 tonn torsk og 2 tonn divme 

fisk. Dessuten 1 tom reker. 

Rogaland: Det meldes om fskelandinger i uken 

på 5 tonn levende og 120 tonn dad konsumfisk. 

Skagerakkys~m: En hadde tilgang på 65 tonn fisk. 

Oslofjorden: Fjordfisk melder om fiskefangst 12 

tonn. Ålef.iket i distriktet har pågått en tid og det 

F. G. nr. 23. 4. juni 1970 419

Fisk bmkt i knd i omrida Sar-Helgeland - Sir-Tnnddrp 

i tiden l. januar-23. mai 19iO.l 

I I Anvendt 61 

Fiesort 

Skrei ......... 

Annen tomk ... 

l 

405712864 347 575' 1881 83 

Sei ---.-.-..-- 1293 597 335 319 

Lyr .......... a/ 49/ - - 

211 1 - 

Lange ........ 78 9 25 44 - - 

Blaange ...... 10 9 - l - - 

Brosme. ....... 143 18 

83 - - 

H)=. ......... 157 156 

l - 

Kveite ........ 7 0 7 0 

RedsI>ett~ ..... yl - - - - 

24 24 - - 

Marefiyndre ... 

- 1 - 

Uer .......... 

3 - - - 

Stein bit ....... 

Skate og rokke. 2 2 - - - - 

=brann ..... 

Piggha ....... - - - - - 

Maluellsterje . . l 

Annen Mr.. ... 67 17 - 1 - - 

- - - - , -I 

1 dt .......... ( 5 995 13 856 ( 752 / 1022 1 192 ( 173 

~2415 1969 1 609413003 ( 549 (23661 141 1 35 

u25151968 1 6393129081 79012486/ 2081 1 

l I felge oppgaver fra Norges Raklag, Trondheim. 

a Lever 1572 hl. Rogn 1112 hl. 

ble i uken til 23. mai levert 5 tonn stor og 4,5 tonn 

små å1 samt i beretningsuken levert henholdsvis 3 

og 5 tonn. Prisen på stor å1 er med kr. 10,52 pr. kilo 

til fisker noe heyere enn i fjor og prisen på små å1 

kr. 5,67 noe lavere. 

Makrellfisket: Det opplyses at garnfisket nå slår 

bra til. Det ga i ukens lep 842,4 tonn. Enn videre 

ble 407 tonn snurpemarkell landet til bedre anven- 

delser. Et kvantum snurpemakrell måtte kondemne- 

res grunnet buksvakhet. 

Skalldyr: Det foreligger felgende melding om 

I-ekefangster: F.jordfisk 3.3 tonn kokte og S,5 tonn 

rå, Skagerakfisk 6 og 6 tonn samt Rogaland Fiske- 

salslag 2 og 10 tonn. Enn videre melder Hordaland 

om 1 tonn reker, Troms om 82,3 tonn og Finnmark 

om 30,6 tonn. Av hummer hadde Rogaland 2 tonn, 

Sop og Fjordane 0,3 tonn og Sunnmere 0,5 tonn. 

Sild, brisling, eyepål og polartorsk. 

iisk brakt i land i Vestedlan - Nord-HelgJuid i tiden 

1. januar - 16. mai 19iO.l 

Uken 1615 

I 

1292! 132 

l 

Anvendt til 

. . 

934l 145 

75. 

l - 

I dt pr. 915 74 4511 5 846 25 129 24 872 18 173 - , 

I I I 

I I I 

I alt pr. 1615 175 7431 5 978 126 064 25 0171 18 5481 - 1 137 

131 

I alt pr. 

1715 1969 171 0571 4 146 1 18 0221 16 1321 32 4061 - 1 351 

Ifelge oppgaver fra RAikkhget, Svolvp. 

* Dessuten av sjeltilvirket fisk: pr. 915 102 tonn tsrrfi, 

141 tonn saitfisk, pr. 1615 102 tonn tedisk, 223 to^ difek. 

I Nord-Trøndelag hadde Vikna og Næmy 186 

El feitsild og 184 hl småsild. 

Buholmsråsa-Stad: Her ble det vesentlig i 

Trandelag tatt 1 196 hl feitsild og 474 hl småsild. 

Av dette gikk henholdsvis 280 og 213 hl til agn og 

591 og 113 hl til innenlandsbruk. Av feitsilden ble 

det saltet 87 hl og levert til fabrikk 238 hl samt av 

småsild levert 148 hl til hermetikk. 

Fjordsild: Det ble fisket og levert til ferskbruk 

2 tonn i Skagerakfisks distrikt. 

Nordsjesild: Det meldes om ukefangst landet ser 

for Stad på 54 235 hl, hvorav ca. 15 000 hl stammet 

fra Doggerbank, det evrige fra Shetland. Av fangsten 

ble 19 567 hl iset for eksport, 3 170 hl frosset, 750 

hl sahet, 495 hl levert til hermetikk og 30 253 hl 

til mel og olje. Til bedre anvendelser foregår om- 

setningen på anbudssystem og prisene er gode. Nord 

for Stad ble det landet 1 626 hl nordsjesild. hvorav 

saltet 270 hl. filetert 270 hl cg solgt til olje og mel 

1 O86 hl. 

Byislivgfisket begynte 29. mai kl. 00.00, mens opptaket 

bcgynte fra og med 1. juni. Da opptaket begynte 

var det anmeldt ca. 115 000 skjepper, hvorav 

5- 000 skjepper i Rogaland og 32 000 skjepper i 

Sogn. 

Feitsild- og smisildfisket: I Nordland ble det i 0yepål: Det ble landet 689 hl til mel og olje nord 

Hamaray tatt 125 hl feitsild og på Helgeland tatt for Stad og landet i alt 28 710 hl ser for Stad, 

170 hl småsild. hvorav til dyrefor 140 hl og til mel 28 570 hl. 

420 F. G. nr. D. 4. juni 1970 

6

Fisk bækti iand i MmreogRom3d.l i tidan l. januar- RskbmktihndiSognogFj~Itiden1.j~~ 

23. mai 1970.' 

23. mai iW 

Anvent til Avdettetil 

Lyr. .........- 

Lange ........ 

Jmhge ...... 

Brosme.. ...... 

Hyse.. ........ 

Kveite .......- 

*ute...... 

Redspette ..... 

Mareflyndre ... 

Al ............ 

Uer .......... 

Sttinbit ....... 

Skateagmk. 

Habrann ...... 

Piggu ........ 

MaLreltterjc . . 

Annen fik.. ... 

Hummer ...... 

ReLe ......... 

l dt .......... 

Haav : 

No rdmere..... 

31 262 '"9193 1 

19 990 

10970 2 526 a7 705 

...... 

........ 

....... 

- - - - « pr. 24/5-691 13 217 1 11 597 / 1512 1 - 1 - 1 108 

1263 1 770 

Lyr 

Langt.. .... 369 369 - - - 

- 614 - 614 - - - 

- Hys~ .....- 115 115 - - - - 

Uer.. .. : ... - - - - - - 

- Kveite ..... 21 2 1 - - - - 

- Flyndre .... 10 l o - - - - 

- Redspette . . - - - - - 

BlAkveite ... 

15 

2476 1% 2118 162 - 

41 - 4 1 - - - 

1799 3 l733 63 - 

521 501 - - U) 

146 146 - - - 

I - - - A - - - - - - 

Skate ...... 32 3 2 - - - - 

1 6 1 6 - - - - 

Piggba.. ... 9 552 9552 - - - - 

- - - - - A 

Lysing ..... 4 4 - - - - 

- d - - - - 

157 157 - - - - Steinbit .... - - - - - - 

3 3 1 - - - - Malnclkterje - 

_ _ l - - 

108 108 - - - - Hummer ... 2 2 - - - - 

- - - - - - Reke ...... - 

2ll 211 - - - - Krabbe .... - - - - - d 

Anna iisk . 74 - - - --- 74 

- - - - A - 

- - - Ialt ....... l 135801 12229112771 -1 - 1 74 

703 

- 

46 

36 

pr. 25/5-681 10 429 1 8 144 1 2 120 ) 165 1 - 1 - 

1 E~~~~ fin sagn og ~ j ~ * ~ 

n h v 

sal&& 171 tonn 3: 294 tonn 

292 667 'l2 770 lo 

than the fieceeding week. The ladings amounied 

r dt 24/5 lS9 

1 27 875 1 734 1 9341 939 1 204 1 64 to 3 435 tons of fish cqmpared with last week's 3 247 

M 25/5 lgij8 1 25 420 i 920 1 14969i 123 1 291 1 'l7 tom, and included among other species 2 822 tons 

l Etter oppgav- fra Norge Ratisldag, Summog R~ms- of cod, 225 tom haddock and 277 tons saithe. 

dal Fi,ke. 

Odatter @ fisk ka 'jerne The total c&ch of Fi~~mark cod and sp-ing 

er omregnet til siayd hodekappet vekt \-ed il eke saldiekten 

med 110%. Lever 1885 hl. 

cod amounts now to 114 118 tons (last year 122 935), 

a Herav 226 tom saltfikk J: 476 tonn 

&L 4 Hen" 1930 tom da, 3: 40% tonn &k. 6 T- of ultich 29 423 tons h m been sold for dryi?lg 

937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl fmk. Herav (47 308), 39 392 (23 488) tons for salting, 14 064 

MO tonn til filet. (i 384) tons for fresh purposes and 61 239 (44 555) 

tons for filleting. 

7rotns report of fish 1andin.q~ amounting to 1 137 

Polariorsk: I ukens lop hadde Feitsildfiskernes and itlcluding 728 lens of cod and 149 tons of 

Salslag innmeldinger av fangster på tilsammen Greenland halibut and other species. 

38 850 hl polartorsk. Fangstene var blitt tatt p& ca. 

7Z0 N og 40' 0. Ved fabrikkene var det ved ukens 

Same fm) longline c&ches have been landed from 

decp sea grounds at Ålesund and other Mere forts. 

slutt levert i alt 50 158 hl polartorsk. They included also a vessel from Greenland grounds 

with 65 tons halibut. 

Summary. 

About 54 000 hectolitres herring were Ianded from 

the North Sea and included about 39 000 hectolitres 

7he reports tell of mostly good fishing conditiom taben off Shetland and 15 000 hectolitres taken in 

in the week ending May 30th. 

the Doggerbank area. About 24 000 hectolitres were 

In Finnnuzrk some more of groundfish wm landed sold for klondyking and other better uses. 

FA-. 


fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 2415-3015 og pr. 3015 19i0 

Feikildfiikmcs Salgslag, 

~ms~onloret 

(Grense Jakobselv- 

Buhoimdm) 

Feitsild ........... 

Srnbild .......... 

Lodde ........... 

-1 ........... 

Polanoisk ......... 

1 alt ............. 

Fchildfikrmes Salgslag, 

TT-kontoret 

(Buholmsdsa-Stad) 

Nordsjdd ..... 

Feitsild ........... 

Srnhild .......... 

o,-epa ........... 

Tobts ............ 

I alt ............. 

Nmgs Siidesaislag 

(hr for Stad) 

Nords jesiid ....... 

Feitsild ........... 

S&ld ........... 

Ø.ai ........... 

Tobis ............ 

Bwkt til 

Fersk, ising Fleg SdiLig Herme- I Q=e- og / Mel g 

-1 I tikk I fiskefor die 

Eksuort I Innenl. Konsum I Aen i 

P- I 

I alt ............. 1 82 9451 627 1141 113 868' 704) 32 5041 1 9961 2 0961 3 5381 14 1641 458 244 

I alt: 

Nordsiild ....... I 

Fjordsild ......... I 

Sild i alt1 ......... I 

Lodde ........... 

Øyepa ii.......... 

Tobis ............ 

Polartorsk ......... 

I alt .............' 44 892103476 30; _ Q 2i 1701 ' 15 384:10331 156 

m.31/5-69 ..I 1 4 724 3631 351 -1 -1 - -. -I -1 _ 127084711622 

~ " ~ 1 

-1 Brisling, skj - 20240 

1 045 14 073 - 

N pr.rn& 

47 348 100 I/ I/ 34 47218 - - 

Mak~ell,tonn a .... 747 1 381 991 381 1 83, 188' 4 2 - 624 

W pr. 24/5-69 

164 773 4771 793' 6180: 23431 22631 269 71 

152 377 

Da summcn og& tar med vintersild, islandssild og fjordsild er dcn ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppierte 

omsetningslag. a pr. 2315 1970. a kst& av skrapfikk fm Wiske. 

422 F. G. nr. 23. 4. juni 1970 

III 

1 364i

Distrikt 

Finnmark, drikke 

Finnmark, vbterf. 

Tro m........... 

Loloten 0ppl.d. . . . 

Lofoten for avrig . \ 

Veotdlen . . . . . . . l 

Helgeland, Salten . 

Nord-Tmndelag . . . 

Ser=Trsndelag . . . . 

Merr og Romsdal . 

1970 ti1 */,. . 

1%9 - 'l/,.. 

19u8 - 'I,. . 

1967 - n/i.. 

1966 - 

1965 - -1,. . 

1%4 - =@ls., 

-- I 

1963 - l!,.. 

1962 - '1, . 

1961 - 27/b . . 

Rapport nr. 19 om skrei- og 

I 

vårtorskefisket pr. 30. mai 1970 

Anvendelse 

~ ~ - 1 1 

I Damp 

I prosentl fark. mann 

tonn I I , l I l ,Onn 

2 822 1 I - 1 243 3610 

- - 1 - I - I - 

-. i 

- 1 - 

Varfisket i Finnmark. 

- - 

1 Rogn - 

I 

86 11 

1967 - "1,. . 2 997 3 936 38 245 22 958 139 14 

211 - 

310 171 

1964 - te/s.. 1543 1709 163 255 

1963- 'l,.. 4067 2043 156 

1%2 - %.. 901 7+2 

627 1 105 

1 Herav rundhaset 1 470 tonn, hvorav i Finnmark under vintcriiiket Y48 tom, Lofoten 184 tom, Sor-Trendelag 89 tonn og 

hlere 249 tonn. * kveren er benyttet til annen tran, fersk oq til hermetikk. a Herav sukkersaltet 12 990 hl, hvorav Lofoten 

11 539 hl, \'esteden-Yttersidcn 1 451 hl. Herav til hermetikk 9 423 hl, hvorav Lofoten 5 229 hl, Vcster5len-Ytteniden 3 383 

hl, Vikna 25 hl og Mere 786 hl. 

Fortltd mot fangst av lodde. 

Beretning for 1969 

f medhold av $9 1 og 1 i lov av l i. juni 1955 om 

saitva~nsfiskeriene og kongelig resolusjon av 1 7. fra fiskeriinspekteren i Troms. Bjern B~rg. 

januar 1964 har Fiskeridepartementet den 25. mai 

1970 bestemt: 

0 1. 

Det er forbudt å fange, ilandbringe eller onisette 

lodde i tiden fra og 1. juni 1970 til og med 

15. juli 1970. 

Vrrirforholdeiie har stort sett v ~rt tilfredsstillende 

10s- den hzvgåendc fiskeflåte, mm har imidlertid 

skapt betydelig flere landliggedager for kystflåten 

cm det scm er vanlig. 

Forsoldene har for c3 vesentlig del vært tilfreds- 

§ 9. 

De- bestemelse delder for omridene 

O-meridianen. 

---for 

stillende for de enkelte produsenter. En kortere periode 

i k måneder dog visse 

problemer for tarrfiskproduksjonen. For vedlikehold 

F. G. nr. 23, 4. juni 1970

Anvendelse litiden (ialt I iait 

F d h*. ......... 

Fe& eksport .............. 

Frysing, rund .a . 

Frysing, filetat.. .......... 

Frysing, sleyd ............. 

Salting ................. 

Hamcm .............. 

Agn .................... 

og fiakdlbr ......... 

Roking. ............... 

Mei og olje.. ............ : 

Diverse .................. 

1715-2315 pr. 2315 pr. 2415 

tonn 

791 

477 

1 999 

164 

4 017 

2 263 

269 

1571 

71 

151 280 

17 

1 alt 1 747 ( 1314 1 162919 

Etta oppgaver fra Norgcs Makdag S& 

av fartsyer og produksjonsanleggene har værforhol- 

dene i 1969 ikke skapt noen problemer. 

Bankfisket tok til som vanlig B. januar og fortsatte 

på Nordkappbanken, Hjelmesqbanken og Tromsey- 

flaket og senere på feltene ved Bjerneya, Barents- 

havet og Restbanken etter torsk og hyse til omkring 

marslapril. Fangstene for de enkelte farteyer har fra 

de ulike farvann jevn over variert fra 45 000 til 

80 000 kilo pr. tur med hovedsakelig torsk og hyse. 

Fisket i sistnevnte tidsrom tok betydelig av og 

fiskeflåten la om driften til blåkveitefiske på ban- 

kene i området Bje-ya-Spitsbergen og k ene 

utenfor Troms og på blåkveitefeltet est av. Varda 

som forseksbåtene hesten 1967 lokaliserte. Noen sekte 

også sorover til Trænabanken, Haltenbanken og 

Hebridene for fangst av lange og brosme. Videre 

la en del av flåten om til småtrålfiske og gikk til 

feltene utenfor Finnmarkskysten, idet blåkveitefisket 

viste seg å gi mindre fangstutbytte enn vanlig, hvil- 

ket fmte til visse mannskapsproblemer. 

Som alt nevnt viste forekomstene på blåkveite- 

feltene seg heller mindre tilfredsstillende den ferste 

tid av sesongen. slik at antallet av farteyer som la 

om til trålfiske ble betydelig starre enn fra ferst av 

antatt. En del av rederne snsket å se tiden an og 

utnyttet tiden til vårpuss. Etter kort tids drift viste 

det seg at også fisket på de sorlige felter ikke ga 

tilstrekkelig fangstutbytte for lennsom drift. 

Fisket på blåkveitefeltene tok seg imidlertid etter 

hvert noe opp, slik at flåten fant det tilrådelig å 

fortsette driften her. 

Fangstene for blåkveiteflåten varierte fra 35 000 

til 85 000 kilo pr. sjevær. For trålerflåten, som for 

424 i. G. nr. 23, 4. juni 1970 

en vesentlig del var basert på kvotefordeling, varierte 

fangstene for de ulike båtsterrelser fra 30 000 til 

70 000 kilo pr. tur. Sett på bakgnuin av prisene for 

de ulike fiskeslag kan en si at det ekonomiske utbytte 

ble noenlunde likt for de forannevnte bruksklasser. 

Det viste seg at både bankline- og trålerflåten kunne 

se tilbake på et tilfredsstillende ekonomisk resultat, 

da driften ble innstillet for vanlig årsvedlikehold. 

Det ble også i år omkring 1. september etablert 

forseks- og veiledningstjeneste med 4 farteyer i om- 

rådet Svalbard-Bjerneya-Barentshavet og kyst- 

bankene for Troms og Finnmark. 

En del av havfiskeflåten tok til med driften om- 

kring 15.-20. september etter et 5-6 ukers opphold 

som vanligvis går med til årsvedlikehold av båt og 

bd. En del av flåten tok til med driften på de 

vanlige blåkveitefelter i området Bjemmya-Spits- 

bergen. Det viste seg å være brukbare forekomster 

av blåkveite til stede på feltene, slik at farbyene 

etter hvert landet med fangster fra 30 000 til 50 000 

kilo pr. tur. Etter hvert som tiden gikk og tråler- 

flåten ved kysten og i Barentshavet avtok, samlet 

trålerflåten seg i området BjemqdSpitsbergen. 

Dette farte til store vansker for bix11ldhefl3te11, 

som måtte trekke bort fra de beste blåkveitefeltene 

på grunn av betydelige brukstap. Et av forseksfar- 

byene lokaliserte til dels rike fiskeforekomster vest 

av Bjerneya, nærmere bestemt Kveitholla-Sotra, 

men her var det et stort antall trålere av ulike na- 

sjonaliteter. Det ble forsekt å sende fiskerioppsyns- 

&p til området for å vareta faststående redskaper. 

Dette lyktes i en viss utstrekning, men etter som 

trålerflåten eket, viste det seg vanskelig for ikke å 

si helt umulig å holde orden på feltet. Etter hvert 

viste det seg å bli særdeles rike forekomster av torsk 

i området vest av Bjernøya og helt opp til Isfjord- 

området ved Spitsbergen. Trålfiket eket i intensitet, 

slik at lineflåten fant det mest formålstjenlig å for- 

late området til tross for svært rike fiskeforekomster. 

Lineflåten fant det fordelaktig å seke til mer nær- 

liggende havbanker som Nordkappbanken, Nordban- 

ken ogTor Iversen-banken der to av forseksfartsyene 

hadde lokalisert en del brukbare forekomster. Også 

i dette farvann var det et betydelig antall trålere 

som vanskeliggjorde drift med faststående redskaper.

Det ble således nedvendig å plassere to av fiskeri- 

oppsynsfarbyene i området for å få avviklet stubb- 

driften på en noenlunde tilfredsstillende måte. 

Trålerne som var i området var vesentlig av en- 

gelsk nasjonalitet. De engelske trålerne fisket etter 

hyse, son det ildre var noe av i området Bjerneyal 

Spitsbergen. 

De norske ferskfisktråierne som deltok i fisket ved 

Bjenieya og Spitsbergen fiket meget godt, med 

fangster på over 100 000 kilo pr. tur. Det ble også 

tatt meget tilfredsstillende fangster av saltfisktrålerne 

og fabrikktråierne som tok fangster på opptil 50-60 

tonn pr. degn. 

Deltakelsen i banglinefiske og trålfiske til fersk 

anvadelse har stort sett vært som foregående år 

med en ubetydelig ekning. 

Det er gledelig å kunne konstatere at fylket for 

farste gang i historien har deltatt med et fabrikkskip 

i fisket. Utviklingen synes å gå i retning av bedre 

behandling og utnyttelse av fisken etter hvert som 

den kommer inn på farteyets dekk. 

Banklineflåten har etter de forelepige tall iland- 

brakt ca. 18 600 tonn råfisk til en anslagsvis fente- 

håndsverdi av ca. 20 mill. kroner, mot i fjor 21 800 

tonn' til en ferstehåndsverdi av 25 mill. kroner. 

At blåkveitefiket har gitt betydelig mindre k n- 

turn skyldes mindre deltakelse. Grunnen til en be- 

tydelig reduksjon i belegget er at fiket den ferste 

tiden av sesongen var lite driwerdig. 

Av nevnte kvantum utgjer blåkveiten 10 600 tonn 

til en ferstehåndsverdi av ca. 11,l mill. kroner, mot 

i fjor 14 287 tonn til en ferstehåndsverdi av 14,l 

mill. kroner. 

Trålerflåten hvorav en vesentlig del er under 300 

br.reg. tonn har if~lge forelepige tall ilandbrakt 

21 800 tonn til en anslagsvis forstehåndsverdi av 22 

mill. kroner. 

\h 

HVORFOR IKKE 

REPARERE l TRONDHJEM? 

VI UTF0RER: 

Banklime- og trålerflåten har for evrig levert be- 

tydelige kvantum råfisk utenom fylket. 

Deltakelsen i banklinefiket for Troms har hele 

året sett under ett vært noe mindre enn de senere 

år, mens belegget i trålfisket har vært tilsvarende 

storre. Det har ikke vært noen omlegging fra for 

eksempel sildefisket til nevnte to driftsformer. 

Driften har foregått uten nevneverdige uhell. 

Kystfisket. 

Dette fisket - utenom skreifisket - har til dels 

gitt et tilfredsstillende resultat når en ser bort fra 

seifiket som heller må betegnes som delvis mislykket 

for de fleste deltakere. Avsetninpvanskelighetene 

må for en vesentlig del ta skylden for dette. Fore- 

komstene syntes å være meget tilfredsstillende og 

deltakelsen bra, men forekomstene var sterkt kon- 

sentrert for enkelte distrikter, slik at en ikke fikk 

tilstrekkelig spredning og utnyttelse av råstoffet. Det 

vil si at det ikke var mulig av kvalitetsmessige 

hensyn å fere fangstene frem til de enkelte pro- 

duksjonsanlegg som nok kunne ha avtatt betydelige 

kvanta om bare kvaliteten hadde holdt. 

Fisket har også i 1969 foregått uten alvorlige 

uhell. 

Avsetningsforholdene har stort sett vært tilfreds- 

siillende for den del av kystflåten som har driftet 

for Troms, når en unntar seisnurpeflåten. 

Skreifisket. 

Oppsynet for Øyfjord og Hillesey oppsynsdiitrikt 

ble satt 8. januar og for Berg og Torsken oppsyns- 

distrikt 13. januar og hevet henhold& 19. og 46. 

april. 

Fylkets skreikvantum ble i år 13 527 tonn til en 

ferstehåndsverdi av 16 mill. kroner inkl. biprodiik- 

ter, mot i fjor 14 594 tonn til en farstehåndsverdi 

HAVARIREPARASJONER, KLASSEARBEIDER, OMBYGNINGER, FORLENGELSER ETC 

3 DOKKER INNTIL 8000 T.D.W. - DYKTIGE FAGKILK - KORT LEVERINGSTID 

Be om v&rt tilbud 

KONSUMTANKER. 

a* m 

i m m LA- 

m æ m 

MLDL6YAVACESGUWW 

P& 896 - 7001 Trondiain, - Tlf.: -60 (hdo d.gnel) - T& 55070 bnv a 


inkl. biprodukter 19,I mill. kroner og 6 003 tonn 

til en farstehåndsverdi av 9,l mill. kroner i 1967. 

Også i år var de beste forekomstene i Sto rjupta. 

Her ble belegget også sterst. 

Belegget under skreifisket var meget tilfredsstil- 

lende under hele fiket. Det sterste belegg var i 

dien 23. februar til 1. mars med 247 båter og 984 

mann, mot i fjor i uken 23. mars til 30. mars med 

21 7 båter og 1 098 mann. 

Den beste fiskeuke var i tiden 16. mars til 23. mars 

som ga et ilandbrakt kvantum på 1421 tonn, mot 

i fjor 1435 tonn i tiden 23. mars til 30. mars. 

SeifiJRet har i likhet med foregående år for en 

vesentlig del vært hemmet av avsetningskrise, idet 

hovedredskapet, seisnurpenoten, har vært satt ut av 

virksomhet en stor del av sesongen. Også triilerne 

har vzrt hindret i å delta i seifisket av samme grunn. 

Det er imidlertid å anta at oppfisket kvantum kunne 

ha vært betydelig storre om alle avsetnkgsmulig- 

heter var blitt tilstrekkelig utnyttet i den siste fase 

av seisesongen. 

De forelqige tall for oppfisket kvantum sei 

viser 12 300 tonn til en farstehåndsverdi av 8 mill. 

krOner,m-r Ti 7JS t=tileXeli&dsverdi 

av 7.4 mill. kroner. Det vil si at årets kvantum tross 

alt ligger noe over foregående års kvantum. Kvan- 

tumet svarer knapt til 50 Ole av en normalt %r. 

7rc01f;Jket. 

Deltakelsen i trålfisket har i år vært langt sbrre 

både ved Spitsbergen, kystbanken og i Barentshavet 

enn på mange år. 

Fisken ble alt de farste dagene av fjerde kvartal 

lokalisert i meget store mengder ved Spitsbergen 

på Imgt dsere vann enn trålerne vanligvis er vant 

til å finne den. På de vanlige felter var det ikke fore- 

komster av srerlig betydning. Den store armada av 

trålere vmske'iiggjorde rasjonell drift og særlig for 

FRYSERI 

KJBLELAGER 

ISFABRIKK 

RØKERI 

STATENS FRYSERI ALESUND 

lhmmd 

Tdetm mi44 - tokqp FmtpwhM 

426 F. G. nr. 23. 4. juni 1970 

de mindre trålerfart0yer. Videre ble driften delvis 

hindret på grunn av minimal bemanning i forhold 

til det rike fiske. Til tross for flere forsek var det 

ikke mulig å få lokalisert antallet på trålere i nevnte 

område. Fra deltakerhold ble det anslått et tall mel- 

lom 500-1 000 trålere. De mest pålitelige tall synes 

å være rundt regnet 500-600 trålerfarbyer fra for- 

skj ellige nasjoner. 

Resultatet av årets trålfiske må betegnes som meget 

tilfredsstillende både fangstmessig og ekonornisk for 

alle båtstarrelser. Inneværende år det 5-6 i rekken 

har virkelig gitt et noenlunde tilfredsstillende 

okonomisk driftsresultat for farby og redskaper. 

Rekefisket. 

Belegget i rekefisket har stort sett vært som fore- 

gående år. 

Forekomstene langs kysten av Troms har heller 

vart mindre tilfredsstill'ende. Flåten er imidlertid til 

dels mobil slik at et betydelige kvantum er tilfert 

fra feltene utenfor Finnmarkkysten. Rekepartiet er 

for mi.mgleefor&omsterlangs -ky-e-ax - 

Troms blitt noenlunde tilfredsstillende. Kvaliteten 

har stort sett vært god. Avsetningsforholdene har 

vært tilfredsstillende både på farstehånd og på 

eksportmarkedet. 

Som kjent tok et fartay, utstyrt med frysearmatur, 

for to siden til med å drifte etter reker på de 

felter ved Svalbard som for flere år tilbake ble loka- 

lisert 2v et far* leiet av Fiskeridirektoratets Hav- 

forsknisimtitutt. Dette fartey har stort sett gjort 

det bra. I år deltok det to farbyer i fisket på dette 

felt. D i har hatt et tilfredsstillende skonomisk 

utbytte. Til neste år (sesong) er det en rekke farbyer 

som har planer om å delta i dette fiske. Forekom- 

ntcce varierer meget fra år til år. Det er redere som 

har planer om å ombygge hekksnurpire og utstyre 

disse med fryseri og utstyr for produksjon av pillede 

reker. 

LO f ot fiske!. 

Deltakelsen i dette fisket fra Troms var stort sett 

som foregående år. Det ser ut for at deltakelsen har 

stabilisert seg på et minimalt antall fiskere, om en 

sammenlikner med tallene for 1960. 

Ota ikke fiskefcrekomstene skulle svikte for de 

mer hjemlige felter er det lite trolig at belegget i 

dette fisket vil ake i årene fremover, men heller det 

motsatte. 

Utbyttet av Lofotfisket kan betegnes som tilfreds- 

stillende for samtlige bruksklasser som deltok i 1969.

Udr fisket i Finnmark. tonn råfisk og skalldyr til en fmstehåndsverdi av 

Etter hvert som fisket for Troms og Nordland kr. 378 881 774, som fordeles således: 

(Lofotfisket) tok av fortsatte fiskeflåte; til Finn- 

mark, etter et meget kort opphold hjemme. Det var 

meldt om rike forekomster og fiskerne ble alt fer 

avreisen gjort kjent med at de måtte regne med å 

måtte fike på kvote på grunn av vanskelige avset- 

ningsforhold. Dette viste seg også å medfere riktig- 

het. Til tross for en meget grundig gjennomtenkt 

fangstdirigering ble det vanskelig med tilstrekkelig 

hoteavsetning for enkelte farbyer. Dette ferte til 

at en del av båtene ble &t til å forlate Finnmark 

og ta til med annen drift i mer hjemlige farvann. 

utbyttet for de som fikk avvikle ~~nnmarksesongen 

etter planen ble meget vekslende, men stort sett kan 

utbyttet betegnes som brukbart. 

Ilandhukt og anvendt kwantuna 1969. 

Deltakerne i de forannevnte fiskerier har i 1969 

ilandbrakt etter den forelepige oversikt anslagsvis 

79 000 tonn fik inkl. skalldyr til en anslagsvis ferstehåndsverdi 

av ca. 90 mill. kroner, mot foregående 

år 71 500 tonn til en ferstehåndsverdi - av 86,7 mill. 

- ---- m 

kroner. 

- - - - - m 

Fordelingen på de ulike produksjomgrener veksler 

betydelig fra år til b. Dette har sin årsak i de ulike 

markedsforhold for de ulike produkter. Økningen 

har vært nokså jevn for frosne produkter. Den store 

overgang til filet må i sin helhet tilskrives de dår- 

lige markedsforhold som har vært for terrfisk og 

saltfisk. I liiet med i fjor har det vært Afrika- 

markedet som har vært ute av billede på grunn av 

borgerkrigen i Nigeria. 

Med den mottakskapasitet som er i fylket i dag, 

og -på bakgrunn av den gunstige råstofftilgang som 

har vært - også i år - skulle det med letthet ha 

vært mulig å ake det ilandbrakte kvantum med ca. 

15-29 mill. kilo, om bare avsetningsforholdene for 

dc ferdige produkter hadde vært til stede. 

Filrl- og fryseindttstrien har i likhet nied foregå- 

ende Ar hatt meget tilfredsstillende tilfarsel en stor 

del av året, selv om det periodevis har vaert mangel 

gå råstoff og da særlig for enkelte bedrifter. Dette 

har stort sett hatt sin grunn i at fiskeforekomstene 

har vekslet i de ulike perioder fra distrikt til distrikt. 

Av fylkets totale kvantum på 79000 tonn har 

fryseicdustrien i 1969 mottatt 58 795 tonn fisk og 

skalldyr direkte fra fisker til en ferstehåndsverdi 

av 66 mill. kroner, mot foregående år 53 134 tonn 

til en fistrstehåndsverdi av 62 mill. kroner. 

Denne industri har i lepet av en tiårsperiode - 

direkte fra fisker - innkjept tilsammen 351 583 

l3 976 to^ til en f.h.v. av . . kr. 

18 407 -p- .. * 

27 824 - »- .. * 

33 178 -p- .. » 

37 950 -B- .. » 

35 877 -»- .. >P 

36 911 -B- .. p 

35 531 -p- .. p 

53 131 -p- .. Y 

58 795 - »- .. » 

I 1960 kjepte anleggene gjennomsnittlig 1 553 

tonn, mens innkjepet pr. anlegg i 1969 lå på gjen- 

nomsnittlig 2 450 tonn. Det vil si en ekning på 

57,8 % pr. anlegg. 

Utviklingen på salgsmarkedet synes å ha gått i 

riktig retning, idet en bare for få år tilbake hadde 

store lager av frossenfisk, mens en i dag med en 

betydelig hoyere produksjon av frossen filet ikke 

makter å dekke ettersperselen. 

FmsBki- og veiEeTtn5Cgsfjt%esfen i' 1969. 

Som vanlig var det også for 1969 fremmet forslag 

til program for forseks- og veiledningstjenesten. Det 

har vært utfart en til dels betydelig fowks- og 

veiledningstjeneste for silde- og torskefiskeriene på 

det praktiske felt, foruten det store arbeidet som 

har vært utfert på det vitenskapelige plan av Fiskeri- 

direktoratets Havforskningsinstitutttt Fiskerne har 

gitt uttrykk for sin tilfredshet selv om de nok har 

ansket cnnå sterre aktivitet på enkelte områder. 

Sildefisket har i likhet med foregående år vært 

totalt mislykket på kysten av Troms. 

Det oppfiskede kvantum feit- og småsild i 1969 ut- 

gjor -10 120 hl til en ferstehåndsverdi av kr. 1524.406, 

not i fjor 117 333 hl til en ferstehåndsverdi av 

kr. 2 471 747. Av partiet utgjer 25 305 hl feitsild og 

14 815 hl småsild, mot i fjor 98415 hl feitsild og 

18 918 hl småsild. Deltakelsen i dette fisket har også 

vzrt ubetydelig og har bestått av mindre farteyer. 

Fiskerne fra Troms har også vært med på å ta 

opp cn betydelig del av kvantumet 75 860 hl feit- og 

småsild til en ferstehåndsverdi av kr. 1 350 670, som 

er oppfisket på Finnmarkkysten. 

De stsrre fartvene har i likhet med tidligere år 

deltatt på feltene i Skagerak, Nordsjeen, Vestlandet, 

Fiark, Bjerneya og Island. 

Fangstutbyttet og det skonomiske utbytte av lodde- 

og sildefisket m. v. sett under ett kan stort sett be- 

tegnes som tilfredsstillende for sterre enheter av 

F. G. nr. U. 4. juni 1970 427

hekksnurpeflåten, men mindre tilfredsstillende for 

de mindre enheter. Dette til tross for at storsildfisket 

på Vestlandet og sildefisket på Andenes/Bjarney- 

feltet og for Finnmark ble toalt mislykket. Det mis- 

lykkede fiske for AndenedBjarneyfeltet og Fi- 

markkysten ble stort sett oppveiet med et til dels 

uvanlig godt loddefiske i Barentshavet som - unn- 

tatt i et kortere avbrekk - varte til langt ut på 

sommeren, 

I årets stor- og vårsildfiske var det som vanlig fra 

Troms et ubetydelig anta11 snurpefartoyer som del- 

tok. Bare ett fartay leverte vintersild. I fisket deltok 

ingen hjelpefartnyer eller garnf artayer. 

Loddef iskt . 

Alt omkring 20. januar ble de farste loddefore- 

komstene funnet i Hjelmseydistriktet, og det ble 

fanget 1 885 hl. Lodda var småfallen, og ikke gyte- 

moden fisk. Det ble etter hvert meldt om lokale 

forekomster av småfallen lodde i Vest-Finnmark og 

i uken 46. januar - l. februar ble det fanget 43 824 

hl for Hjelmsey-Saray-området og 3 715 hl for 

Tomåg-hya. Etter hvert som nye meldinger 

om lodde 1IInlcip aket mtallet p% fmtwyw. Bare etter 

få dager var en stor flåte til stede på feltene fra 

Torsvåg i siar til Varangerfjorden i ast. 

Det ble et meget rikt fie som varte til slutten 

av mars måned, da fisket hurtig nærmet seg avslut- 

ning og farbyene dro hjem. 

Fangstkvantumet pr. 29. mars var kommet opp i 

4 448 116 hl mot 3 702 719 hl til samme tid i 1968. 

Etter nevnte tid ble det bare tatt sporadiske fangster 

av hjemmeflåten. 

Dette fisket tok seg imidlertid opp ut på sommeren 

og det ble et ganske rikt fiske av små-lodde. Del- 

takelsen i sommerfisket var dog betydelig mindre 

enn under vinterfisket, idet en stor del av flåten nå 

hadde rustet for sildefiske på Skagerak-, Island- og 

Shetland-feltene. 

Utbytte av årets loddefiske ble totalt ca 7 mill. 

hl til en farstehåndsverdi av ca. 78 mill. kroner, mot 

i fjor 5,1 mill. hl til en farstehåndsverdi av 36 

mill. kroner. 

Av nevnte kvantum ble det ilandbrakt i Troms 

1 351 852 hl til en farstehåndsverdi av kr. 12 793 071 

mot foregående år 125 805 hl til en fnrstehhdsverdi 

av kr. 856 740. 

Grunnprisen for lodde i 1969 har lagt betydelig 

over foregående år slik at det ekonomiske utbytte 

ble noe bedre. 

Feit- og storsildfisket som egentlig er hovedgrunn- 

laget i flåtens oppbygging har dessverre slått totalt 

feil i 1969. 

428 F. G. nr. 23, 4. juni 1970 

Håk jerringfisket. 

I likhet med de senere år var det heller ikke i år 

noen som fant det ekonomisk forsvarlig å ta til med 

dette fiske. De priser som markedet betinger er helt 

utilstrekkelig for praktisk fiske. Om dette fiske skulle 

komme i gang må prisen ligge på rundt regnet kr. 2 

pr. kilo lever, mens markedsprisen i dag betinger 

en råtoff-pris på kr. 0,40-0,50. 

Det ble også i 1969 som foregående år leid et 

farby for utrydding av håkjerring som vanlig er til 

stor skade for banklineflåten. Det ble imidlertid ikke 

i 1969 påvist noen stor ansamling av håkjerring. 

Lineflåten var heller ikke særlig utsatt for skader 

på bruk, når en unntar en kort tid far forsaksfisket 

ble satt i gang. Forsaksfarbyet f iet opp 494 styk- 

ker håkjerring, mot til samme tid foregående år 

3 728 stykker. 

NeWfotMZdM. 

Fra dette fangstfelt ble det i perioden til Troms 

tollsted "iarert 7 skuter med en samlet fangst 

på 63 836 dyr og 1442 tonn spekk til en samlet 

inkl. verdi av kr. 5 341 409 mot i fjor 5 skuter med 

49 338 dyr og 927 tom spekk til en inkl. verdi av 

kr. 3 076 731. 

Fangstforholdene var noe ekstraordinære, idet de 

starre ansamlingene av sel lå innenfor tremilsgren- 

sen. Det ble således ikke særlig fangst av kvitunger 

(white coat). Etter en tid tok imidlertid Blueback- 

fangsten seg meget godt opp, og en del skuter tok 

dessuten et betydelig antall gammelsel, slik at det 

gjennomsnittlige fangstutbytte ble noenlunde til- 

fredsstillende. 

Fangstutbytte pr. skute ble gjennomsnittlig 9 119 

dyr til en farstehåndsverdi inkl. spekk av kr. 763 058, 

mot i fjor 9 897 dyr inkl. spekk til en verdi av 

kr. 615 346. Tallene viser at det skonomiske utbytte 

pr. skute ble vel kr. 150 000 hayere i år enn fore- 

gående år, til tross for lavcre fangstutbytte. Dette 

har hovedsakelig sin grunn i heyere skinn- og spekk- 

priser. 

Z~csterisen. 

Herfra ble det ved Troms0 tollsted inklarert 11 

skuter med tilsammen 00 198 dyr og 509 tonn spekk 

til en inkl. verdi av kr. 3 119 859, mot i fjor 10 skuter 

med 19 427 dyr og 256 tonn spekk til en inkl. verdi 

av kr. 1 674 000. 

Fangstutbytte pr. skute ble gjennomsnittlig 1 836 

dyr til en fmrrstehåndsverdi inkl. spekk av kr. 310 896,

mot i fjor 1943 dyr inkl. spekk til en verdi av 

kr. 167 400. 

Av tallene vil fremgå at fanstutbyttet ble noe min- 

dre enn i 1968, mens verdien pr. skute fra dette felt 

ble hayere enn foregående år. Om en ser på fangst- 

utbyttet vil en snart se at prisene også her har spiliet 

en vesentlig rolle for det til dels bra ekonomiske 

resultat. 

Fangstforholdene på dette felt var i år særlig 

vanskelig på grunn av tung is. Stort sett må en be- 

tegne fangstsesongen som mindre tilfredsstillende, 

idet bare 50-60% av flåten oppnådde et tilfreds- 

stillende resultat. 

Østisen. 

Det ble ved Tromse tollsted inklarer i alt 7 skuter 

fra dette felt med en samlet fangst på 11 948 dyr og 

227 tonn spekk til en inkl. verdi av kr. 1 151 019, 

mot i fjor 6 skuter med 15 162 dyr og 224 tonn 

spekk til en inkl. verdi av kr. 1 132 994. 

Deltakelsen på dette felt var begrenset og fangst- 

kvoten satt til 14 OM) dyr. En noe uheldig fordeling 

av antall dyr pr. skute gjorde nok sitt til at fangst- 

kvantumet ble betydelig lavere enn -en hadde regnet 

med. Dette forhold vil det bli forsekt rettet på til 

neste sesong. 

Gjennomsnitstallene pr. skute fra dette felt ble 

1707 dyr til en ferstehåndsverdi inkl. spekk kr. 

164 471, mot i fjor 2 527 dyr pr. skute til en ferste- 

håndsverdi inkl. spekk av kr. 188 832. 

Av foranstående tall fremgår at antall dyr og det 

ekonomiske utbytte i år pr. skute ble betydelig lavere 

enn foregående sesong. Til tross for en viss ekning 

av prisene også for produkter fra dette felt. 

Utbyttet av årets Østissesong må betegnes som 

lite tilfredsstillende. 

Nordisen. 

Ingen deltakelse i kobbefangsten på dette felt i 

1969. 

Overvintringsslas joner nz. v. 

Det er ved Tromse tollsted ikke foretatt noen 

inklarering i år. 

Sammendrag vedrerende fangstnmingen. 

Samlet på forannevnte felter har det deltatt 25 

skuter (2 1) med 423 mann (3 17). Den samlede fangst- 

mengde utgjer 95 982 dyr (84 239) ogo 2 178 tonn 

spekk- (1 408) til en samlet inklareringsverdi av 

kr. 9 912 286 (5 977 944). Tallene i parentes omfatter 

foregående år. 

Det fangsbnessige og ekonomiske resultat av årets 

sesong kan betegnes som noenlunde tilfredsstillende 

for Newfoundlands vedkommende, mens utbyttet for 

Vesterisen og Østisen ble lite tilfredsstillende. 

Økningen i antallet skuter i årets selfangst var 4, 

hvorav en til Vesterisen og en til Østisen, mens det 

på feltet ved Newfoundland var en sicnimg på 2 

farteyer. 

Små-hval fangsten. 

Deltakelsen i årets småhvalfangst har vært 7 skuter 

med 63 mann. Det ekonomisk resultat av småhval- 

fangsten på betegnes som lite tilfredsstillende, da 

fangerne på grunn av håplme avsetningsforhold var 

nedt til å avbryte fangsten med visst mellomrom. 

Som kjent inntrådte fredningen i tiden 1. juli til 

21. juli i henhold til gjeldende bestemmelse. På 

grunn av total stopp i avsetningen ble ikke fangerne 

gitt fangsttillatelse etter fredningens utlsp. 

Skjelnan Kvalstasjon AIS, 7 r m ~ . 

I spermasett- og finnhvalfangsten har det deltatt 

3 farteyer med 42 mann for denne stasjon. Arbeids- 

styrken i land har vært ca. 50 mann. 

Fangsten foregiiiir i tidsrommet maitseptember. 

Fangstresultat: 14 stykker finnhval og 106 sperm- 

hval, mot foregående år 68 finnhval og 1 spermhval. 

Produksjon: 503 fat finnhvalolje, 5 437 fat sperm- 

olje, 65 07 7 kilo biff og småkjett, 372 340 kilo dyre- 

for og 147 650 kiio formel, mot foregående år 2 425 

fatt fivalolje, 51 fat spermolje, 407 832 Ho biff 

og småkjett, 443 080 kilo dyrefor og 10 000 kilo 

formel. 

Fiskeflåten. 

Som kjent fra tidligere har fylket en meget mobil 

og tilfredsstillende fiskeflåte for all salgs drift. Fiske- 

fl åten er meget godt vedlikeholdt. 

Det har vært en meget beskjeden tilvekst til den 

vanlige havfiskeflåten i 1969. Tilveksten har vært 

et kombinert trål- og linefarby og en hekktråler for 

ferskfisk. Dessuten er det innkjept to-tre brukte 

hekksnurpere fra Vestlandet. Videre har fylket fått 

et fabrikkskip som blir blant Norges sterste og mest 

moderne fartey i sitt slag. 

Råsto f ftilgangen. 

Om det nok kan hevdes at enkelte av filetbedrif- 

tene i visse perioder har hatt vanskelig om råstoff, 

må en stort sett kunne betegne råstofftilgangen som 

bra i år, selv om råstoffsituasjonen ikke har vært 

som aket for alles vedkommende i siste kvartal 

av året. Det vil si for fiietindustrien som de kon- 

vensjonelle tilvirkniigsanlegg. De sistenevnte anlegg 

F. G. nr. U. 4. juni IQIO 429

har på langt nær fått utnyttet mottakskapasiteten 

den ferste tida av året på grunn av store avsetnings- 

problemer på det ferdige produkt og således store 

lager. I disse tilfelle har også det skonomiske for- 

holdet spilt inn. Dette har igjen skapt store avset- 

ningsvanskeligheter for fiskeflåten. 

Tilgangen på råstoff til sildemelindustrien var i 

1969 stort sett tilfredsstillende, selv om årets siste 

kvartal ga et beskjedent kvantum. Det ~konomiske 

utbytte ble tilfredsstillende for de fleste fabrikker i 

dette distrikt. 

Harmeforholdene har skapt betydelige vanskelig- 

heter for eksisterende industribedrifter og moderni- 

sering m. v. av konvensjonelle fiskeritilvirknings- 

anlegg til mer moderne industri. De fleste havner 

fyller ikke nåtidens krav hva angår sterrelse og 

dybdeforhold. Det som er mest å beklage er at 

dybdeforholdene i relativt nye havner ikke står på 

heyde med tidens krav. Havneanlegg som er under 

bygging og utvidelse må felges opp slik at arbeidet 

ikke blir avsluttet far det stedlige behov er dekket 

fullt ut. 

Avsetnitrgsforholdene for råfisk har vært lite til- 

fredsstiliende for den flåten som liar deilatt i Lofol- 

fisket og Fiarksfisket. Likeså har avsetnings- 

forholdene for seifisket vært særlig håplase. 

Dersom avsetningsforholdene i Finnmark hadde 

stått i forhold til kapasiteten på sjeen ville nok det 

ilandbrakte kvantum slått alle rekorder. 

For den del av bankflåten som har driftet etter 

blåkveite i området norskekysten-Svalbard har av- 

taket vært meget tilfredsstillende. Det samme kan 

en stort sett si har vært tilfelle for den flåten som 

har drevet kystfiske for Troms. 

Flytting fra utvm. 

1 1969 har i alt 18 husstander sekt om statsstette 

til flytting fra utvær i Troms fylke. 

Siden flyttingen tok til i 1951152 har det i fylket 

flyttet tilsammen 140 husstander med ca. 560 per- 

soner. Til dette formål er medgått i alt kr. 1 735 550 

til flyttestenad. regulering, vann, kloakk og veier på 

tilflyttingsstedene. Den vesentlige del av flyttingen 

har foregått innen kommunene og fylket. Kvænangen 

kommune har det sterste antall personer som er 

flyttet til andre kommuner. Bare et beskjedent antall 

er flyttet ut av fylket. 

Det synes nå som om de fleste kommuner har innsett 

nadvendigheten av å få en sterre folkekonsentrasjon 

på de mest sentrale steder i kommunene. Så vidt 

jeg kan se har det vist seg at de kommuner som ikke 

på et tidlig tidspunkt har innsett nedvendigheten av 

å skaffe bestemte levedyktige sentra, har den hrstc 

430 F. G. nr. B, 'juni lWO 

fraflytting. En sterst mulig konsentrasjon av befolk- 

ningea i dyktige hovedsentra er den eneste redning 

fra total avfolkning av kyststrekningen. 

Fraflyttingen fordeles på kommunene således: 

Kvænangen. ............ ... 23 husstander. 

Skjervey .......... ... 51 -B- 

Lyngen. ... ...... .... 1 -m- 

Karlsey .... ...... ... 8 -m- 

T~o~sB.. ................ 5 -m- 

Lenvik .................. 29 -B- 

Dyrey .................. 5 -B- 

Tranoy.. ................ 1 -»- 

Bjarkq.. .. .... ... l -»- 

Berg. ....... . . . l -m- 

Torsken. ............. .. 8 -»- 

Harstad.. ................ 4 -B- 

Kvæfjord 1 -w- 

................ 

I tillegg til ovennevnte fraflyttere er det flyttet 

til fylket 2 husstander med tilsammen 15 personer 

fra Finnmark. 

I forbindelse med tilskott til fraflyttinger som har 

sammeiiheng med strukturendringen i næringslivet 

cr dette arbeidet fra l. januar 1970 overfart til Kom- 

munal- og arbeidsdepartementet. 

Arbeidssittlas ionen. 

Både fiskeindustrien og fiskeflåten har stort sett 

hatt bra tilgang på arbeidskraft når en unntar visse 

perioder i sommerhalvåret. Det sterste problemet har 

xxrt å skaffe tilstrekkelig kvinnelig arbeidskraft, og 

da særlig i sommermånedene. Også fylkets eneste 

redskapsfabrikk har hatt problemer med å skaffe 

tilstrekkelig kvinnelig arbeidskraft. Likeså har det 

~ ~ et rbetydelig t udekket behov av faglært arbeidstxdt 

i slcipsverf~i~dustrien i fylket. 

D~ite problem kan vanskelig la seg lrase uten at 

hedriftcne får g.jennomfert en drastisk automatisering 

av arbeidskrevende operasjoner i selve produksjonen. 

Noe som vanskelig kan gjennomffares - i noe sterre 

uistrelining - on ikke bedriftene får stillet nedvendig 

og rimelig kapital til rådighet. 

El:sfiortforhoide?ze. 

Markedet for sildolje og sildemel har vrert meget 

godt i hele 1969. Etter et totalt mislykket stor- og 

vårsildfiske ble det snart kjent blant importerene at 

behovet på langt nair ville kunne dekkes, og det farte 

til stignirig i markedsprisene. Eksporten av sild til 

bedre anvendelse har steget betydelig. Prisene på 

ferste hånd har aket vesentlig, og da særlig til bedre 

anvendelse hvor prisene har variert fra kr. 90 til

kr. 140 pr. hl. Dette har sin årsak i at næringsgrunn- -X, 

laget har sviktet totalt i år. 

Eksportmulighetene for filet har vzrt meget gunstige, 

og særlig på det amerikanske niarkedet hvor 

akningen kvantumsmessig har vxrt meget betydelig, 

men prisene har vært lavere enn grunnprisene for 

det ferdige produkt skulle tilsi. 

Eksporten på det engelske markcdet har gått meget 

tilfredsstillende til brulibare prirer. 

Merkeregisterel. 

I 1969 er mottatt og ekspedert i alt 621 innberet- 

ninger til hovedregisteret. Av disse er 233 nyinn- 

meldinger, 38 overferinger fra andre distrikter innen 

fylket, 217 slettelser, G9 eierskifte, 39 motorskifte, 8 

korrigeringer, 12 ombygginger og 5 navneskifte. 

. 

Konklusjon. 

Torskefiskeriene i fylket vil fangst- og verdimessig 

gi rekordutbytte og således passere fjorårets rekord. 

SIGB J0RN IVERSEN,. MEK. VERKSTED - 

De forelepige tall pr. 31. desember 1969 viser SKIBSBYGGERI, Flekkefjord, leverte 2. mai ny- 

79 000 tonn fisk inkl. skalldyr til en anslagsvis ferste- bygningen M/S UNITY til rederiet ~ ~ william- b ~ ~ t 

håndsverdi av ca- 90 mill. kroner, mot foregående son m. fl., Whalsay, Shetland. Farteyet, hvis lengde 

år 71 500 tonn til en ferstehåndsverdi av 86,7 mill. 

kroner. 

Arets loddefiske for Troms og Finnmark ga 

rekordmessig utbytte med 6 999 258 hl, til en ferstehåndsverdi 

av 78 mill. kroner. Videre ble det oppfisket 

187 448 hl polartorsk og 358 hl kolmule. Fiskeflåten 

fra Troms som deltok i fisket har stort sett 

oppnådd et tilfredssstillende ekonomisk resultat. 

Blåkveitefisket har innbrakt 10 600 tonn, mot til 

samme tid i fjor 14 300 tonn. Fisket ble en skuffelse 

for enkelte redere og bedrifter, om nok resultatet 

stort sett ble tilfredsstillende for de fleste. 

Sildefisket på kysten av Troms må betegnes som 

totalt mislykket. Det samme kan en si om storsildfisket 

og sommerfisket på Finnmarkskysten. samt 

sildefisket i området Andenes/Bjornoyfeltet. 

Silde- og iiiakrcllfisket for Skagei-ali. Nordsjocn. 

Shctland og Island har gitt et noe varierende fangstutl~ytte 

for de to l'erstnevnte feltcrs vedkomrnendc. 

For Shetland og Island ble fisket totalt mislykket. 

Det er forekomstene av makrell som har gitt det 

største fangstutbytte. Prisene har vrert tilfredsstillende 

slik at det okonomiske utbytte må betegnes 

som brukbart for den del av flaten som har fått 

brukbar fangst. 

Deltakelsen i årets stor- og vårsildfiske var meget 

beskjedent fra Troms. Fisket ga heller ikke utbytte 

til noen av deltakerne. Årets storsildfiske slo alle 

(Fort. s. 432) 

er 56', bredde 22' og - dybde - i ,-iss li', er utstyrt for 

ringnot-, trål- og snurrevadfiske m. m. Skroget av 

eik på eikespant er bygget ved Lista Treskipsbyggeri 

etter tegninger fra Sigbj~irn Iversens verksted. Det 

har stål!aluminium averbygg og aluminium trå;lerbakk. 

Alt innrednings- og monteringsarbeide er utfert 

av verkstedet, som leverte farteyet som komplett enhet. 

Det er i alle henseender bygget etter skotske 

regler. 

Båtens maskineri består av en Caterpillar diesel 

hovedmaskin, type 353 TES, 425 hk., og en 2 sylinder 

Lister hjelpemotor på 19 hk. Der er installert 21 og 

110 volts likestrøms lysanlegg, tilsammen 20 KW. 

Dekksmaskineriet er hydraulisk drevet og består av 

11 tons trålvinsj. 3 tons lastevinsj samt bomsvinger 

fra .\'orwiricll og Rapp kraftblokk og kran. 

Fartnvet er utstyrt med Ke1zii11 HII~AFS radar. radiotelefon. 

I'HF. ekkolodd og fiskelupe samt nied 

Simrad SKS Sonar, Loddchaten er utstyrt med 

Simrad Basdic. 


tidligere bunnrekorder. Fiskerne fra Troms bedemte 

mulighetene av årets storsildfiske helt riktig. 

Lofotfisket spiller stadig mindre rolle for Troms- 

fiskerne. Til tross for tilfredsstillende prognoser for 

dette fisket ble deltakelsen også i år svært beskjeden. 

På grunn av vanskelige avsetningsforhold ble det 

foretatt visse reguleringer av fisket med blant annet 

fangstforbud. Tross dette ga årets Lofotfiske 43 878 

tonn som er det sterste siden 1961, da kvantumet 

var 41 664 tonn. Den totale deltakelsen i årets Lofot- 

fiske var 5 126 mann, mot 8 942 mann i 1961. Det 

ekonomiske utbytte av årets Lofotfiske ble stort sett 

tilfredsstillende for samtlige deltakere fra Troms. 

Det ble ikke reist nye industri- eller fiketilvirk- 

ningsanlegg i 1969. Ved enkelte anlegg er det der- 

imot foretatt betydelige utvidelser og modemiserin- 

ger. Et nytt industrianlegg er under oppferelse. 

Manglende kapital for investering og modernise- 

ring er et stadig tilbakevendende krav som melder 

seg i fiskerisektoren, og som også har gjort seg 

gjeldende i 1969. Om en skal kunne holde en har- 

monisk utvikling innen fikerisektoren må kapital- 

behovet sekes dekket i starst mulig utstrekning. 

Næringsgrunnlaget i havet ber vises stor opp- 

merksomhet, og reguelring innferes snarest på na- 

sjonal og internasjonal basis slik at overbeskatningen 

kan stoppes. På bakgrunn av den senere tids utvik- 

ling er det å frykte for at råstoffgrunnlaget kan 

komme i fare om kort tid. Et stort antall utenlandske 

trålere og fabrikkskip har sekt til de nordlige far- 

vann på grunn av svikt i næringsgrudaget på an- 

dre felter som blant annet Newfoundland og Grm- 

land. Særlig fabrikkskipene med sitt toppmoderne 

utstyr foretar en stor beskatning også av undermåls- 

fisk som går til oppmaling, og her antaes den sterste 

fare for overbeskatning å ligge. Her må bemerkes 

at Norge med sine 9 fabrikkskip ikke har noen be- 

tydning i forhold til den store utenlandske flåte av 

fabrikkskip. 

Ishavsnæringen 1969 hadde deltakelse fra fylket 

på 25 skuter med en besetning på 423 mann som 

ilandbrakte i alt 95 982 dyr og 2 178 tonn spekk til 

en ferstehåndsverdi av kr. 9 912 287, mot i 1968 21 

skuter med 317 mann som ilandbrakte 84 239 dyr 

og 1 408 tonn spekk til en ferstehåndsverdi av 

kr. 5 977 944. 

Fangstutbyttet ble meget vekslende for de enkelte 

felter. Det samme kan en si om det ekonomiske ut- 

bytte. En betydelig ekning i skinn og spekkprisene 

ferte til at det skonomiske utbytte ble noenlunde 

tilfredsstillende for de fleste deltakerne. 

4n F. G. nr. 23. 4. juni 1970 

Utbyttet av storhvalfangsten kan betegnes som til- 

fredsstillende, mens småhvalfangsten heller må be- 

tegnes som mislykket på grunn av totalt markeds- 

sammenbrudd. Dette ferte til at fangsten måtte inn- 

stilles en vesentlig del av sesongen. 

Markedsforholdene har vært meget gode i 1969 

for filetprodukter - unntatt sei - om nok prisene 

har vært heller lite tilfredsstillende, og da arlig på 

det amerikanske markedet. Dette har fert til en be- 

tydelig utnyttelse av råstoffet til filet. Det kan nev- 

nes at av fylkets råstoffinnkjep er hele 42 828 tonn 

gått til filet i 1969, mot i fjor 32 740 tonn. Derimot 

har markedssituasjonen vært dårlig for saltfisk, 

klippfisk og afrikatsrrfisk. Disse produksjonsgrener 

har også i 1969 skapt store vanskeligheter for til- 

virkerne. Splittfisk prima har det ikke vært noen 

problemer å finne avsetning for til regningssvarende 

priser. Afrikaterrfisken har kun vært mulig å få ut 

med ekonomisk stette fra staten. Her må en si at 

myndighetene har vist et initiativ som det står re- 

spekt av. Enkelte tilvirkere som bare har konven- 

sjonell produksjon å stette seg til, lider under meget 

store liiiditetsvanskeligheter. Filetindustrien kan 

nok i år se tilbake på det beste ekonomiske resultat 

siden denne produksjonen tok til for alvor. På slut- 

ten av året lysnet utsiktene for saltfisk og klippfik 

betydelig. For afrikaterrfisken vil nok situasjonen 

ikke bli bedre far krigen i Nigeria er slutt. 

Fiske- og fangstflåten er meget mobil og i god 

stand. Bemanningen må stort sett betegnes som til- 

fredsstillende om det nok enkelte perioder har meldt 

seg visse vanskeligheter. 

Om 12-milsgrensen ikke blir en realitet må en nok 

regne med store problemer med fremtidig bemanning 

av banklineflåten og den mige lineflåten. Dette om 

ikke trålfisket fangstmessig skulle vise en katastrofal 

tilbakegang. 

Fiskeriindustrien og tilvirkniigsanleggene er i me- 

get god stand, og en stor del har tidsmessig utstyr. 

Enkelte anlegg har ikke på grunn av kapitalmangel 

maktet å skaffe tilstrekkelig maskinelt utstyr. Det er 

å anta at anlegg snarest ber rasjonalisere produk- 

sjonen for å utnytte frosne fiskeprodukter og videre 

utnytte halvfabrikata for produksjon av gryteferdig 

mat. 

Til tross for vekslende tilgang på arbeidskraft til 

fiskeindustrien har tilgangen vzrt bra, bortsett fra 

sommermånedene. 

Skipsverftindustrien har hatt tilstrekkelig tilgang 

på arbeidsoppdrq, men også i år har det vært stor 

mangel på faglært arbeidskraft.

Det islandske trAlfisket i 

mars 1970. 

Fiskiftlag Islands opplyser at de is- 

landsle tiaiere i man &d 1970 fikk 

meget gode fangster. Tråiernc fisket ute- 

lukkende på hjemmefeltene, sarlig uten- 

for sydvest- og sydlandet. huenlands ble 

det ilandfert 14 fangster på tiisammen 

3 444 tonn I Storbritanuia ble det solgt 

to fangster på tilsammen 318 to^ for 

isl. kr. 6 590 000. I Tyskland solgte t&- 

lerne 18 fangster på thmmen 3 957 tonn 

id. kr. 75 547 000. I alt fikk trålerne så- 

ledes 7 719 tonn i lepet av mars p& !M 

fan@ttum. 

som vil supplere de aiierede elsierende 

avdelinger av havneforminger- 

aVh mål er å oppd tilslutning fra 

enhver som helt og fullt interesserer seg 

for kystfike, og deme plan represen- 

terer derfor en aidende og utfordrende 

mulighet for hele industriam, blir det 

uttalt. 

FOS'S plan omfatter fire separate Late- 

goner av medlemskap og er formet p& 

en måte som gjer det mulig for medlem- 

mene & subskribere hlig & i at det pas- 

ser dms egne personlige forhold. 

greske trålere blir oppbrakt og piilsigt 

store beter- 

En inntrmgrnde anmodning er derfor 

blitt rettet til Landbruksdeprtesuentet/ 

Utenriksdepartementet om at en kommi- 

sjon blir sendt til Dakr for H forhandle, 

med det for eye & komme til enighet om 

en spesieil fiiavtale meilom Hellas og 

Senegal, idet utvidelsen av senegds ter- 

ritonalfm er nedt til & skape alvor- 

lige vansker for de atlantiske frysefr%- 

lens produksjon. 

(~Alieia Fishion, - april). - - 

-P- &ite Fish A"thority (WFl)'r 

pr. år) er åpent kun for bona-fide medlemmer 

av alle tilslirtwe foreninger, 

(;dudert ~ i ~-1i & ~ -*tive Raite~atSCne på WFA'S Mn GI fiisft- 

Insurance skety) og for m ledeR 

farmer, nye motorer* neter og "Myr, 

som 

medlemmer. Bire de med fuilt medlemi 

de seneste måneder har vært nedskap 

kan stemme p& FOS'S mater. 

adgående, er nettop blitt hevet, opplyser 

(b) Tilsluttet medlemskap (kontingent 

nFishg News* 8. mai. De nye saisem 

P 2 pr. år) m for bona-fik fislere tr&dte i Lraft 4. mai og sbldta h- 

Fiskere invitert til .1 slutte mg som Uke er inkiudert i (a) og for andre 

av paagt av Finanrdepartetil 

~Fisheries Organisation som helt og fuiit stetter FOS'S arbeid. mentet' 

SMietp (FOS). 

(e) Spesielt demskap (kontingent De nye remtesatsene er: 

Fra &ding News, 1. mai. 

1 pr. &r) er åpent for de over 65 

For lån i inntil 5 k 88/4*/e - @kink 

F i Organisation Wety fremsatte 

år eller for fi&m m kan bevire at de 

i.-&i- en hyon Ejmtfi -ra 

England og Wales blir tilbudt medlcmskap 

og dermed muligheten til å bygge 

opp en nasjonal enhet som effektivt vil 

representere dem interesser og forsyne 

dem med omfattende informasjon og 

gode &d. 

Planen foreligger i en brosjyre, signert 

av Mr. T. Stcphen Lea&, formann for 

lederne i FOS, og av Mr. Eraest B. 

Hamlcy. sekretær for organisasjonen, og 

peker på at FOS harenrekord på 56 års 

tjeneste til kptfiie-industrien FOS opprhdgc 

mål, & fremme de ko-operative 

amtm@ser blant fiskerne, hjelpe dem 

til sikkerhet og uavhengighet og beskytte 

deres kystfiske, a mer enn gått i oppfyllelse. 

men i dag finnes det fremdeles 

mange muligheter dr det gjelder fremskritt 

for & mete de moderne krav. 

FOS har knyttet til seg nesten 100 foreninger 

langs kysten i England og Wales, 

og disse har et samlet medlemskap på 

5 000 fiskere. FOS er. sier brosjyren. blitt 

anerkjent som en organisasjon som fullt 

ut representerer fiskernes synspunkter i 

viktige saker, både nasjonale og lokale. 

Siden FOS ble dannet i 1914 har organisasjonen 

v& avhengig av bevilgninger 

fra *Utvildinjpfondetæ, men komit6medlemmem 

der hat gjort det helt 

Uart at dersom de skal utvide sine tjenester 

må fiikerne vise at de gir sin 

tilslutning til dette. 

Lederne har dufor bestemt seg for 1 

introdusere en ærgjemg medlemskapaplan 

114*1a 

pa-av.prrmaaentufafict&.an. F1,~ov~r5Jt,mcoikh~x~s-~ 

dre hlige forhold delta i 

i 10 k 8'14 */e - -king '/a */r. 

fisle. 

For 1Pn over 10 h, men ikke mu em 

i I5 år 91/a*/a 

(d) G ,- - @king l/r*/a 

(de 

gent 5.5 s. pr. h) er åpent for hviltcn Over l5 h iBc 

-m helst organisasjoo c- (den- i 40 h q/s*l* - eliag '/a*/& 

om forCmngn som allerede er tibluttet 

For Iln til tilvh&gafabriLLer i inn- 

FOS) som & & -e FOS & en til 5 &*/a%- */4'/* * 

1rlig kontingent 

For h over 5 år, men iUe mer eim 

Planen, forklarer brosjyren, vil gi 

i 15 år @k *le - -1s */e mindre. 

fikme et -nlig bmdeledd med en 

For kb over 15 år, mm ikke mer enn 

-jonal &t som i m &r m pH '"*'a 

kende for wskemes jnterer- Salvesen bpner det sterste frys* 

ser. riet i the Highlands. 

caerre*$ in- 

Det stemte fryseriet i Nord-Skottld 

formasjon Om "8 opp1a- som har kostet over £ 500000. ble offi- 

*figheter. Ad i fo*idelse med 

sielt åpnet 30. april d. &. av R-] 

fiskeri~mdenrekelser, beker. tidsskrifter og Johnston, M. P. Han uttalte: 

ser i 

assuranse, frie Ad nar det gjelder tek- dag begynnelsen av 

va bli 

og s~csials~emd* grwptmeter for 

for High]an& ekoWmi., 

viktige saker og aktuelle saker av lokal 

Det nye fryseriet har en kaparitet på 

interesse for fiskerne, og utvidet P. R.- 850 000 feeP og eies av Christian Salvevirksomhet 

på vegne av sen. For ~yeblikket er det 14 ansatte. men 

strien generelt. 

i lepet av heysesongen i fisket, fra oktober 

til januar. vil det bli tatt inn 40 

Greske fiskebitredere ber om __ til på sWtarbeidid. 

avtale med Ssriegol. 

Fryseriet som holder en komtant tem- 

I et memorandum til det greske land- peratur p& - 20° F har allerede fatt inn 

brukdepartement har de greske fiskebiit- sild og brisling fra Lairg, Kinlochbervie, 

redcm forening bedt om ai slutt pA det Ullapool og Mallaig. 

fiskeriprosjekt de har hatt sammen med Anlegget ble oppfert av Smith and 

Scnegal, etter at Senegal plddig utvidet Partners, som Bar utferi en hel del spesin 

territorialgrense fra l2 til 24 mil, i siaiarbeid for Salvesen av likende art, 

henhold til en lov som Mdte i haft den blant annet mer em 19 mill f d fryse- 

21. januar d. 1. I memorandumet blir det rier. 

pekt på at lovgimingen har bevirket at (aFish Trades Garette*. 9. mai 1970). 

F. G. nr. 23. 4. juni 1470 433

434 F. G. nr. 23. 4. juni 1970

l-m- 

- 

I 

b-- -- 

p+ P i%& - 1-3 I- 12% 

1 i;::::::::::::::::: 

. . . . . . . . . . . . . . . L . . : 

i I i is-*:- i i izb 

I : 

9 2 l '-l l ~ o l ~ l ~ ~ ~ ~ l 

L ~ 1 3 - 

m Old -- 

$2 141 g ligg 

L 

I,,

fg_1970_23.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?