Den bortkomne datteren

«Amys historie vil gi håp og frihet til tusenvis av mennesker
som er bundet i frykt, fordømmelse og selvforakt.
Midt oppe i hennes strabasiøse liv hadde hun hele tiden
bare en lengsel: Å bli elsket slik som hun var!
Alt eget strev og religiøse læresetninger førte henne bare
dypere ned i mørket, men så kom Jesus med sin betingelsesløse
kjærlighet og brøt i stykker tankebygninger som hadde gjort
henne utmattet, sliten og ensom. Og først da forsto hun at
hun hadde vært Guds elskede datter hele livet!
Hennes historie som bortkommen datter, er en parallell til
den bortkomne sønn i Bibelen, og løsningen for henne var den
samme: å la seg elske sønder og sammen av Fars kjærlighet.
Det var kraften som forvandlet hennes hjerte.
Anbefaler boka på det varmeste til mennesker i alle aldre.»
Astri Weber Gellein Laurendz
Evangelist i Visjon Norge

Den bortkomne datteren
Copyright © Amy Lee Kemp 2013
Originalens tittel: Prodigal Daughter
– Returning Home to the Father’s Embrace
Originalen utgitt av Amy Lee Kemp
Norsk copyright © Ventura forlag AS 2023
Oversettelse: Øyvind Hartberg
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Forsidefoto: Depositphotos, Zastavkin
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag september 2023
ISBN 978-82-8365-166-9
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Innhold
Forord ............................................................................................ 7
Innledning .................................................................................. 9
1. En skjult, hemmelig smerte ................................. 13
2. Jeg visste at jeg var annerledes ........................... 23
3. En ny tid er begynt ................................................... 27
4. Kampen som ble for slitsom ............................... 31
5. Å la Nåden være min lærer .................................. 35
6. Ikke tull med Nåden min! ................................... 39
7. Det religiøse fangenskap ....................................... 45
8. Å komme videre .......................................................... 49
9. Ta et valg .......................................................................... 53
10. Jesus er svaret ................................................................ 57
11. En datter, alltid en datter ...................................... 61
12. Skynd deg, grip drakten ........................................ 71
13. Mer og mer avhengig ............................................... 75
14. Det er trygt å slippe taket ..................................... 83
15. Tatt imot i kjærlighet ............................................... 91
16. ‘Deres synder kommer jeg ikke i hu’ ............. 99
17. Himmelsk sang .......................................................... 103
18. Bønn for den bortkomne ................................... 109
I takknemlighet .................................................................. 111
Om forfatteren .................................................................... 114
Bli mine medarbeidere .................................................. 116
Anbefalt lesestoff ............................................................... 118

Jeg vil tilegne denne boken til mine
vidunderlige foreldre, Homer Jr. og Diana.
Dere har alltid støttet meg og holdt døren
åpen for meg og ventet på at jeg skulle
komme hjem. Takk for at dere viste meg
Guds betingelsesløse kjærlighet helt uten
fordømmelse. Det var utholdenheten dere
viste, båret av Jesu kjærlighet, som gjorde
meg trygg på å overgi livet mitt i Guds
hender. Dere kan i år feire 42 års trofast
ekteskap, og jeg kan feire hvordan Gud har
vist sin trofasthet i vår familie. Takk for at
dere fikk vist meg at «ingenting er umulig
for den som setter sin lit til Herren».
6 Den bortkomne datteren

Forord
av Shannon og Randy Stevenson
I sin bok «Den bortkomne datteren» tar Amy Lee Kemp
deg med på en reise som forteller hvordan Guds forunderlige
kjærlighet og nåde ikke bare endret livet hennes totalt, men
også hvordan det gjenskapte henne til den kvinne Gud
hadde designet fra tidenes morgen. Dette er en dagsaktuell
livshistorie om avvisning, fortvilelse, og gjenoppretting.
Hvis Jesu lignelse om den bortkomne sønnen som forlot
hjemmet, spolerte hele arven sin og endte som et vrak, men
kom hjem og ble tatt imot av farens åpne armer, rører ved
ditt hjerte, vil du helt sikkert ønske å bli med Amy på hennes
lignende livsreise.
Første gang vi møtte Amy, var hun i ferd med å flytte
til Los Angeles, California, for å gjøre tjeneste som pastor
for mennesker som levde i de mest håpløse livsforhold –
folk avhengige av narkotika eller alkohol, hjemløse, seksuelt
utnyttete, mennesker uten fremtid. Hun hadde solgt eller gitt
bort omtrent alt hun eide, inklusiv huset, bilen og personlige
eiendeler, for å flytte fra Texas til California. Hun gikk ut
blant de fattigste, mest ødelagte gatefolk i Los Angeles, fordi
Forord 7

hun hadde erfart det livet selv, og kunne identifisere seg med
disse folka og de forhold de levde under. Hun hadde opplevd
å bli berget ut av håpløsheten, fått komme hjem igjen og bli
tatt imot av familien sin og bli gjenforenet med dem, og, enda
viktigere, gjenforenet med sin Gud.
Vi har vært så heldig at vi har kunnet følge Amy i hennes
prestegjerning etter at hun for noen år siden sa ja til denne
tjenesten i Los Angeles. Siden da har hun fortsatt arbeidet
blant samfunnets utstøtte i flere andre byer, i samarbeid med
kirker både i USA og utenfor USA.
Og nå har hun endelig fått skrevet ned og presentert sin
historie som gjør det mulig for oss å være med og se og føle
på hennes håpløshet og nederlag, samtidig som vi får være
med og glede oss over at hun fant seg selv og ble befridd fra
det hele.
Er du akkurat nå på vei inn i håpløshet?
Eller har du en bortkommen sønn eller datter?
Eller har du kanskje et barnebarn eller en annen du elsker
høyt som er på vei til å ødelegge livet sitt?
Da er denne boken til deg.
8 Den bortkomne datteren

Innledning
Det folket som bor i mørke, har sett et stort lys,
over dem som bor i dødsskyggens land,
har lyset strålt fram.
Matt 4,16
Vi er kalt til å være et Lysets folk, å være Lysets disipler.
Dette er grunnlaget for denne boken, det er bokens visjon,
og det er målet for min tjeneste i Guds rike. Lyset fra Kristus
skaper liv. Uten hans lys er vi ikke i stand til å se det håp han
gir oss, livet ligger i totalt mørke. Så mange er fanget i mørket,
de lever i frykt, fordømmelse, smerte, rammet av sykdom og
avvisning. De ser ingen utvei, men lengter etter et liv i fred.
Sidene i denne boka er fylt av hvordan livet mitt lærte meg hva
smerte, fortvilelse og håpløshet er. Men allerede som seksåring
fikk jeg erfare lyset fra Jesus i mitt hjerte, og gjennom alle de år
med mørke skyer, med misbruk, selvmordsforsøk, forkastelse
og homoseksualitet, befant lyset fra Jesus seg like i nærheten.
Mitt håp er at jeg ved å la lyset fra Jesus skinne hele veien
over min livsreise, kan befri mennesker fra deres mørke, så
Innledning 9

de for alltid kan vandre i lyset. Når lyset fra Kristi kjærlighet
tennes over oss, blir vi i stand til å se hvor verdifulle vi er,
hvor høyt vi er elsket, og at Gud hele tiden kaller oss sine
barn. Først når denne sannheten åpner seg for oss, kan vi bli
befridd for alt som har fanget oss i bedrageri og løgn, og få
tilbake våre liv.
Når jeg ser meg rundt, ser jeg min egen generasjon
hjelpeløst bundet i det fangenskap som Jesus er kommet for
å befri dem fra. Krigen er i full gang for å ødelegge barnas
forhold til sin himmelske far, og mitt håp er å befri Guds
sønner og døtre så de får tilbake sine rettigheter og det de
var født til. Gud Fars kjærlighet ble så tydelig demonstrert
da Jesus døde på Golgata. Det er han som har retten til sine
barn, og vi kan frimodig erklære oss som hans barn gjennom
Kristi verk.
10 Den bortkomne datteren

Salme 13,6 her oversatt fra
den engelske bibel The Message:
Jeg har kastet meg hodestups i dine armer.
Jeg jubler over din redning.
Innledning 11

12 Den bortkomne datteren

Kapittel 1
En skjult,
hemmelig smerte
Lukas 15,11–31
Den unge gutten stilte seg opp foran faren: «Nå gidder jeg
ikke vente lenger på å få den arven jeg har krav på. Jeg vil
ha den nå!» Faren stirret forskrekket sønnen inn i ansiktet,
og lurte på hva i all verden det var som hadde gjort gutten
så trassig. Guttens ansiktsuttrykk var helt ugjenkjennelig,
øynene lyste av sinne. Han satte hendene i siden, løftet hodet
og ville tydeligvis ikke gi seg før faren hadde gitt etter for
kravet hans. Med tungt hjerte, men med øyne som lyste av
kjærlighet til sønnen, svarte han: «Javel, gutten min, du skal
få din del av arven.»
Noen få dager senere pakket sønnen sakene sine, tok
med seg arvepengene og dro av gårde til byen for å nyte det
nye livet, det virkelige livet og bylivet. Alt han hadde drømt
om var nå i hans hender, ingenting kunne stanse ham fra å
kaste seg ut i det nye eventyrlige livet. Pengene fikk bein å
gå på, tiden gikk i sus og dus, til pengene tok slutt, og hans
En skjult, hemmelig smerte 13

nye festvenner forsvant en etter en. Han vandret ut av byen,
pengelens, trøtt og skitten, ensom og sulten.
Han kom etter hvert til en bondegård, og tigget om å få lov
å jobbe der. Den eneste jobben bonden hadde å tilby ham, var
å passe grisene, og gutten tenkte at da fikk han iallfall tak over
hodet. Han fikk ingenting å spise av bonden, så det gikk ikke
lenge før han så på grisene som slafset i seg grisematen, og det
slapp ut av ham: «Det ser jo ikke så verst ut.» Ikke før hadde
han sagt det, før han ble fylt av skam og fortvilelse, satte seg
ned med tårer i øynene: «Hvordan greide jeg å komme hit?
Jeg vil hjem til far!»
Det gikk opp for gutten at selv tjenerne hjemme hos faren
hadde det bedre enn han her. Han sa til seg selv: «Nå vet
jeg hva jeg vil gjøre. Jeg vil dra hjem, be far om tilgivelse,
og kanskje han vil gi meg jobb som en av tjenerne sine. På
hjemveien gikk han og repeterte det han ville si til faren. «Jeg
har syndet både mot Gud og mot deg, jeg er ikke verdig til
å kalles sønnen din lenger, men vær så snill å la meg få være
som en av arbeidsfolkene dine.»
Gutten var fortsatt lang unna gården hjemme, da faren
fikk øye på ham i det fjerne og sprintet over jordene med
gledestårer i øynene. Han nådde fram til gutten, kastet seg
om halsen på ham, kysset ham og ropte «Å, som jeg har
lengtet etter deg gutten min. Gutten min er kommet hjem!»
Sønnen kunne nesten ikke tro det han hørte. Men faren ropte
til tjenerne: «Skynd dere, finn fram besteklærne, kle ham i
kappen min, gi ham ringen min på fingeren og sko på føttene.
Og slakt gjøkalven, for min elskede sønn er kommet hjem,
det er tid for fest og glede!»
Ja, dette er en parafrase over Lukas 15,11–24, bortsett fra
at denne unge gutten var meg!
Så langt tilbake som jeg kan huske, følte jeg på at jeg var
14 Den bortkomne datteren

annerledes enn de andre jentene. Jeg vokste opp med to søstre,
en yngre og en eldre enn meg. Begge var veldig typisk jenter,
de elsket å leke med dokker, pynte seg i fine kjoler og høyhælte
sko, og å låne mammas sminkesaker. Jeg var stikk motsatt,
kunne ikke fordra disse jentetingene, kjolene, aller minst de
rosa, og Barbie-dokkene gjorde meg bare irritert. Jeg var bare
fornøyd hvis jeg fikk leke med GI Joe-figurer og transformers,
biler og lekegevær.
Med to søstre i familien samt sju kusiner i nærheten, ble
det til at jeg holdt på med mine ting for meg sjøl. Bare av og
til ble jeg dratt med i jentelekene, og mitt krav var da at jeg
fikk leke sjåføren som fraktet dem rundt. Jeg ble flink til å
skjule mine følelser og aversjonen mot jentegreier, og gjemte
meg bak et påtatt smil. Men jeg forsto at bak det alt sammen
var en skjult, hemmelig smerte.
Som datter av en prest, vokste jeg naturlig nok opp i en
ganske streng kristen familie. Da jeg var seks år, valgte far å
bryte opp fra menigheten sin for at vi skulle flytte nærmere
foreldrene hans, som sammen ledet en liten frimenighet i
Dallas, Texas. Jeg sa Ja til Jesus i mitt hjerte, og ble døpt da
jeg var fylt sju. Jeg var glad i Jesus, kjente alle bibelhistoriene
om slike som David og Goliat, Samson og Dalila, og Daniel
med de tre vennene hans. Å møte opp i kirka tre ganger i løpet
av en uke, var ganske normalt i vår familie.
Familien min var svært religiøse. Jeg vokste riktignok opp
med alle ordene om Guds kjærlighet, men opplevelsen av å
ikke riktig høre til iblant de andre, fordunklet følelsen av Guds
kjærlighet i hjertet. Vi skulle nå tilhøre våre besteforeldres
menighet, som utvendig ga inntrykk av å være svært så
åndelig, men det var mye verbal uenighet, man snakket stygt
om hverandre, og det kunne forekomme fysiske overgrep. Jeg
husker et tilfelle der det ble så høyrøstet diskusjon i menigheten,
En skjult, hemmelig smerte 15

at jeg ble redd og gjemte meg under kirkebenken. Og med
ledere i menigheten som prøvde å kontrollere hverandre, ble
mitt bilde av Gud forstyrret.
Så hendte det da jeg var i 8-årsalderen, at foreldrene mine
fikk problemer i ekteskapet, og en dag da jeg kom hjem etter
skoletid, fortalte de at de skulle separeres. Riktignok varte
det bare noen måneder, jeg tror Gud grep inn slik at de ble
gjenforent.
Allerede sommeren før jeg fylte 12, hadde jeg begynt så
vidt å eksperimentere med alkohol og sigaretter, sammen med
noen litt eldre gutter i gaten der vi bodde. Jeg var blitt veldig
opptatt av å bli akseptert av vennene mine, og når jeg hang
ute med eldre gutter, hjalp det meg til å dempe følelsen av
ensomhet. Nå følte jeg at jeg hørte til istedenfor å føle meg
annerledes. Da jeg begynte på ungdomsskolen 13 år gammel,
ble livet lettere for meg, for jeg hadde oppdaget at jeg var blitt
en populær basketball-spiller. Det var tydelig at jeg hadde en
medfødt evne for basketball, og gjennom sjuende og åttende
klasse ble jeg regnet som den beste spilleren på skolen. Jeg
scoret ofte dobbelt så mange poeng som de andre. Basketball
ble mitt nye liv, hele min identitet ble knyttet til dette spillet.
Jeg fulgte kamper på TV, og drømte om å bli en superstjerne.
Etter hvert begynte jeg å dra på fester, med drikking og
flørting. Jeg prøvde lenge å passe inn i jenteflokken, men
også min atletiske fremtoning gjorde at jeg ble sett på som
annerledes. Noen kalte meg bare ‘guttejenta’. Jeg hadde prøvd
å ha fast følge med noen gutter, men det ble aldri noe seriøst
forhold. Inni meg var jeg totalt tom.
Mot slutten av åttende klasse ble jeg mer og mer deprimert.
Forholdene hjemme var usikre, og jeg ble redd for at de igjen
skulle bli separert. Jeg klarte ikke å bære tyngden av all
16 Den bortkomne datteren

avvisningen, så jeg knakk sammen. Så tom var jeg innvendig,
at jeg bare ønsket å ta livet av meg. Jeg tok telefonen og ringte
til en av vennene mine for å si farvel. Jeg ba henne også si
farvel til basketballtreneren min, og så la jeg på røret. Så låste
jeg meg inne på badet, og svelget store mengder Aspirin,
for jeg tenkte at så kunne jeg bare sovne inn og aldri føle
på tomheten mer. Skuffelsen var stor da jeg våknet opp og
skjønte at mamma hadde funnet meg og i full fart hadde fått
meg til sykehuset, hvor legene pumpet meg for alt jeg hadde
svelget. Livet mitt var ikke slutt.
Faktisk så ble foreldrene mine separert denne samme
dagen. Der jeg lå på sykehuset, fortalte mamma at en dame
ville komme og undersøke meg, og at hvis jeg utgjorde en
fare for meg selv, kunne jeg komme til et spesialsykehus. Men
da jeg så desperasjonen i mamma sitt ansikt, skjøv jeg all
selvmedlidenheten til side, satte meg opp i senga, og sa: «Å
nei, jeg skal fortelle dem at jeg er helt all right.» Å bli sendt av
gårde vekk fra mamma var det verste som kunne skje, så jeg
bestemte meg virkelig for å ta meg sammen.
Da damen som skulle undersøke meg kom noen timer
senere, fortalte jeg at neida, jeg ønsket slett ikke å dø,
jeg hadde tatt overdose bare for å få oppmerksomhet fra
foreldrene mine. Inni meg visste jeg godt at det var løgn,
jeg ønsket virkelig ikke å leve lenger. Jeg så ikke for meg
noen vei ut av håpløsheten. Og ikke kunne jeg legge
bekymringene mine over på foreldrene mine heller, jeg
måtte bare fortsette å prøve å bære dem selv. Å prøve å skjule
desperasjonen min ved å virke kvikk og opplagt, gjorde
bare ensomhetsfølelsen enda større. Neste morgen forlot jeg
sykehuset, og selvmordsforsøket mitt ble aldri kommentert
hjemme. Smerten ved å være helt overlatt til meg selv, gjorde
at jeg begynte å bli irritabel og kranglete, og på skolen førte
En skjult, hemmelig smerte 17

det til slåsskamper flere ganger. Hjemmet mitt prøvde jeg å
unngå så mye som mulig.
Sommeren før jeg begynte i niende klasse, 15 år gammel,
så det ut til at Gud igjen restituerte mine foreldres ekteskap.
De hadde nå lagt ekteskapet sitt helt og fullt i Guds hender,
og fant ut at de ville vekk fra byen og alt ståket, og vi flyttet
til en liten by øst i Texas. Det var sikkert et klokt valg sett
fra familiens synspunkt, men for mine søstre og meg ble det
tøft å forlate vennene våre, og fordelene ved å bo i Dallas.
Påkjenningen ved å flytte ble ekstra stor for meg, for ikke
kjente jeg en eneste sjel i den nye byen, og tanken på å enda
en gang føle meg helt utafor, var overveldende.
Å begynne på en ny skole føltes veldig skremmende, for
hvordan skulle jeg vite hva de forventet av meg, og hva skulle
jeg gjøre for å bli akseptert? Men det viste seg at idretten
reddet meg i første omgang, jeg ble snart bestemann på
college-skolelaget. Det førte til at jeg vanket sammen med de
noe eldre ungdommene, og det endte ofte opp på nattklubber
eller drikkepartyer.
Det andre året på college ble jeg dratt med inn i et homofilt
miljø. Mer og mer stilte jeg meg spørsmål om hvem jeg egentlig
var, jeg var jo født som jente. Men følelsene mine overfor
gutter var tydeligvis ikke de samme som de andre jentene sine.
Jeg stolte ikke på gutter. Flesteparten av de guttene jeg kjente,
kunne virke som om de likte meg, men det de var ute etter,
var bare kroppen min. Hvorfor kunne ikke gutter like meg for
den jeg var? Jeg ønsket å bli elsket og akseptert for den jeg var,
ikke for hvilken nytte andre kunne ha av meg. Spørsmålene
mine bare førte til at jeg ble enda mer isolert og fortapt.
Det neste skoleåret startet med at jeg ble utvist fra skolen
på grunn av slåssing. Tomheten og fortvilelsen inni meg hadde
tatt fra meg selvkontrollen. I året som fulgte, hendte det at
18 Den bortkomne datteren

jeg våknet opp i arresten etter festing og slåssing weekenden
igjennom. Men å havne i fengsel skremte meg ikke, for jeg
visste at jeg kunne bare ringe en venn, som ville komme og
betale kausjonen og få meg ut. Bitterheten og sinnet som
vokste inni meg, mot både foreldrene mine og mot meg selv,
fikk meg til å tro på den store løgnen: Jeg var verdiløs, Gud
hadde skapt meg ved en feiltagelse.
Det utagerende livet fortsatte, og jeg var blitt helt
forandret. Jeg ble avhengig av narkotika og jeg rømte unna
alle som prøvde å møte meg med ordene om at Gud elsket
meg. Smerten inni meg gjorde at jeg til slutt følte meg aldeles
usynlig. Vennene mine kunne nok oppfatte meg som ei sterk
jente, men inni meg var jeg helt sønderknust. Alt jeg ønsket
meg, var å bli elsket og akseptert, men jeg følte meg innestengt
uten mulighet for å slippe ut. Og jeg var redd.
Siste året på high school droppet jeg ut midt i skoleåret,
ting var helt ute av kontroll, flere forhold jeg hadde innlatt meg
på, tok slutt, og jeg mistet motet totalt. På dette tidspunktet
hadde jeg blitt ribbet for alt – min uskyld, min utdannelse,
min karriere som basketballspiller, og min familie. Etter en
lang konfrontasjon med mamma om livet mitt, bestemte jeg
meg for å flytte hjemmefra, og i løpet av de neste fem årene,
rømte jeg vekk fra alt jeg tidligere hadde ansett som verdifullt.
Uten å ta med meg noe av tingene mine, forlot jeg huset
vårt og tilbragte natten hos bestevenninnen min. Nå var jeg
fri, kunne gjøre akkurat hva jeg ville, ingen kunne stanse
meg i å utforske livet jeg var på jakt etter nå. Neste morgen
ble jeg invitert av en kamerat som var homo, og han var også
narkolanger, om å komme og bo sammen med ham og broren
hans. Denne kameraten ble som en slags bror for meg, han
tok vare på meg, sørget for at jeg hadde penger nok til mat,
og til det jeg hadde lyst til å være med på. Men miljøet der
En skjult, hemmelig smerte 19

le etter hvert for stor belastning for meg, med alle de nye
mannfolkene som kom og gikk daglig, og som glodde på meg.
Jeg pakket sammen noen klær, og dro til min tidligere
hjemby Dallas sammen med et par venner. Jeg kjente dem
egentlig ikke så godt, men alt var bedre enn det miljøet
jeg forlot, syntes jeg. Med disse to vennene besøkte jeg
danseklubber og nattklubber, med et mye mer hektisk liv enn
de småklubbene jeg hittil hadde gått i. Det virket forlokkende
med friheten, det løsslupne homsemiljøet, noe slikt hadde
jeg aldri opplevd. Alt var lov, og jeg kastet meg ut i bylivet
hver eneste kveld. Ikke hadde vi noe sted å bo, ingen av oss
hadde jobb.
En av de to vennene mine foreslo at jeg burde skaffe meg
en kjæreste så vi hadde et fast sted å være. Jeg følte det som et
overgrep, og protesterte inni meg. Så da han kom med ei jente
og sa «Amy, lat nå som du er interessert i henne her, så vi får et
sted å bo», snudde jeg ryggen til og ba ham sjekke opp dama
sjøl. Ofte etter at vi hadde fått i oss litt mat og begynt å bli
edrue, kjørte vi tilbake til min egen hjemby, en to timers reise,
for neste kveld å returnere til Dallas. Kameraten min traff så
en kar som ba oss med hjem, og der ble vi, sov om dagen, og
festet om natten til klokka fire om morgenen. Kameraten min
stjal varer i butikkene og vekslet dem til kontanter, så vi hadde
rikelig med penger både til rusmidler og mat.
En natt husker jeg spesielt, for etter at baren var stengt,
ble jeg med en ny venn i sportsbilen hans for å kjøre hjem
til foreldrene mine. Vi var begge beruset, kunne knapt stå,
enda mindre sitte bak rattet, men i silregn suste vi midt på
motorveien i 180 km/t. Og en annen natt ble jeg stanset av en
politipatrulje etter å ha ‘kjørt vinglete hit og dit i veibanen’. Jeg
ble stilt opp bak bilen, og bedt om å stå på et bein og å peke
på nesen med en finger, for å se om jeg var for full til å kjøre.
20 Den bortkomne datteren

Jeg visste at for å slippe å komme i fengsel, måtte jeg anstrenge
meg for å klare det, men ved et Guds under verken havnet jeg
i fengsel eller døde i bilkrasj. Hadde politiet tatt alkotest den
gangen, ville det sendt meg rett i arresten.
Etter hvert gikk dagene helt i surr for meg, jeg rotet meg
videre fra det ene forhold til det andre, i dager fylt av alkohol
og rusmidler, men tross alt som kunne virke som fysisk
tilfredsstillelse, var jeg like tom innvendig. Lengselen etter å
føle meg elsket var fortsatt like ubesvart.
I 1998 kom jeg til et veiskille, etter å ha vært ruset i dagevis
og hadde festet hele natten. Jeg ble sittende der alene,
sammenkrøllet i en sofa, redd og fortvilet, med en følelse av
at rusgiften holdt på å ete meg opp innenfra. Full av skam og
skyldfølelse tenkte jeg: «Hvordan endte det opp slik? Hvordan
går det an å komme seg ut av dette kaoslivet?»
Mens jeg satt der slik, sammenkrøket, og stirret på den
tomme veggen, begynte en sang jeg hadde lært som liten å
vokse fram inni meg, og jeg begynte å synge «Jesus loves me,
this I know, for the Bible tells me so». Jeg gråt og gråt, og så
spurte jeg Gud om han kunne befri meg fra rushelvetet, for
da skulle jeg overgi livet mitt til ham for bestandig. Da jeg
hadde sagt disse ordene, begynte en stille fred å fylle hjertet
mitt, og like etter falt jeg i søvn.
Selv i våre mørkeste øyeblikk av livet, er vi aldri alene. Har
du noen gang gjort et dårlig valg, og følt deg avkledd og
skamfull? Heller ikke da er du alene, Gud Fader ser deg, og
dine feilgrep har ikke skremt ham vekk. Han sier: «For jeg er
Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg:
‘Vær ikke redd! Jeg hjelper deg’. (Jes 41,13) Hans hånd er der
tett ved deg, grip hånden hans og ta imot hjelp fra ham.
En skjult, hemmelig smerte 21

Dagen etter kom en venn av meg for å være med oss og
feste. Jeg spurte henne om hun kunne kjøre meg hjem til mine
foreldre. På det tidspunkt hadde jeg ikke hatt noe med dem å
gjøre på fem år. De kunne selvsagt ikke tolerere min livsførsel,
og jeg hadde bare følt meg fordømt når vi møttes, så jeg holdt
meg langt unna dem. Da jeg nå kom hjem, falt jeg bare om
på gulvet og ropte: «Jeg er så trett, mamma, jeg er så trett.»
Mamma og pappa satte seg ned hos meg, og begynte med
en gang å be. Mens tårer fylte gulvet, spurte mamma om jeg
ville be en bønn og be Gud tilgi meg. Jeg sa: «Ja, mamma. Ja,
å, jeg er så sliten.» Så ba jeg, ba til Gud og spurte om han var
villig til å tilgi meg, og hjelpe meg til å bli forandret. I mitt
hjerte visste jeg at han var den eneste som kunne fjerne fra
meg all smerten, all skammen og skuffelsene, og gi meg fred.
Og gjett om jeg trengte FRED!
Gud hadde fram til da gang på gang banket på mitt hjertes
dør, men sårene etter alle mine gale valg hadde fratatt meg all
mulighet til å håpe på hjelp. Hvor skulle jeg begynne, etter
alle mine feiltrinn, hvordan skulle jeg kunne bekjenne alle
mine synder? Det ble altfor vanskelig. Men takket være Guds
vedvarende kjærlighet til meg, kan jeg nå være i live og fortelle
deg min historie.
Kjære venner, vi har vel alle på et eller annet tidspunkt rømt
hjemmefra. Men uansett hvor langt av gårde du har flyktet,
er du alltid velkommen hjem. Gud Far står og speider etter
deg, venter på å få ta imot deg med åpne armer, kle deg i sin
fineste kappe, sette sin ring på din finger og gi deg sko på
føttene. Kom nå, la oss starte på hjemveien.
22 Den bortkomne datteren

Kapittel 2
Jeg visste at jeg
var annerledes
Den dagen jeg kom tilbake i huset til foreldrene mine, ble
slutten på alle de dagene jeg hadde klamret meg til det ynkelige
livet jeg levde. All kontakt med det gamle livet opphørte, alle
bånd til vennene mine ble kuttet, jobben jeg hadde hatt, var
knyttet til de jeg festet sammen med, så den sa jeg opp. Jeg
til og med nektet å svare på telefoner. Jeg var fast bestemt på
ikke å se meg tilbake. Og den eneste måten å bli helbredet
fra fortiden på, var å finne ut hva Gud forteller meg om hvem
jeg er i Kristus.
Jeg fikk en bok av Joyce Meyer som het ‘Battlefield of the
Mind’, ‘Slagmarken i mitt sinn’. Mens jeg leste denne boken,
hjalp Gud meg til å se at merkelappen ‘Homofil’ som jeg
hadde plassert på meg selv, var ikke annet enn en løgn. Litt
etter litt begynte Gud å plukke vekk løgnene, de som hadde
røtter i følelsen av å være forkastet. Det motsatte av sannhet,
er bedrag. Ved å godta en holdning som er stikk i strid med
Guds ord, inngår vi en pakt med djevelen. Å godta en falsk
Jeg visste at jeg var annerledes 23

påstand, er å gi djevelen myndighet til å bygge seg en festning
i vårt sinn. Min aversjon mot gutter, og menn, fanget meg i
en felle. Jeg så på meg selv som en som var feilskapt, og derfor
fornektet jeg min feminine identitet. Jeg gjemte meg bak
baseball-caps, guttebukser og T-skjorter. Ikke at jeg prøvde
å være en mann, men etterlignet likevel mannsrollen. Av hele
mitt hjerte ønsket jeg å kunne stifte min egen familie, ha
noen å vise omsorg, og å leve sammen med noen som viste
omsorg for meg. Jeg tenkte at hvis jeg bare tok styringen
selv, kunne jeg få til å danne en perfekt familie. Jeg trodde
på løgnen om at smerten jeg gikk meg, ville forsvinne hvis
jeg var mandig nok. Jeg trodde at følelsen av avvisning ville
opphøre hvis jeg kunne gi til noen det jeg selv ønsket å få
fra min egen pappa. Men det var det motsatte som skjedde.
Jo mer jeg prøvde å gi andre kjærlighet, jo tommere ble jeg
inni meg. Og tomheten forsterket håpløsheten, jeg var utslitt,
oppbrukt, og helt alene.
Kanskje du også føler en indre tomhet. Den følelsen
kommer fra falske ideer om hva vi skal fylle våre liv med. Så
mater vi tomheten med det vi spiser og drikker, alkohol og
narkotika, med aktiviteter, business og shopping, sport og
trening, eller kanskje med å gå inn i et forhold. Tomheten
kan kanskje holdes unna en kort tid, men er snart tilbake, og
vi begynner å se etter andre ting som kan fylle det gapende
hullet i hjertet.
Bare Gud kan fylle tomheten i sjel og sinn. Jesus sa: Den
som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg,
(som klamrer seg til meg og stoler på meg), fra hans indre skal
det, som Skriften sier, (ustanselig) renne elver av levende vann.
(mine tilføyelser)
Etter at jeg hadde fått be Gud om tilgivelse, visste jeg at jeg
hadde blitt forvandlet. Følelsene jeg hadde hatt av forkastelse,
24 Den bortkomne datteren

skam, skyld og ensomhet, var borte. I Rom 5,5 forteller Paulus
oss at Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige
ånd. Hele Guds storhet kommer inn i vårt hjerte og overtar
styringen der. Der hvor jeg før var åndelig død, var jeg nå blitt
levende og fylt av Gud, av hans vesen, hans liv og hans ledelse.
I Joh 1,16 står det: Av hans fylde har vi alle fått, nåde over
nåde. Det betyr at det var hans kjærlighet som var kommet inn
i mitt liv. Nå skulle ikke lenger mine følelser av fordømmelse,
og tanken på mitt spolerte liv, dominere meg. Jeg var fri til å
bli omfavnet av Guds godhet, og kunne nå få leve i tro på at
han virkelig elsket meg, slik det står i Kol 1,13: For han har
fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns
rike. Dette er noen av mine favorittvers i Bibelen. Gud brakte
meg ut av forkastelse, frykt og sinne, og plasserte meg midt
i sin store kjærlighet. Følelsen av å være forlatt ble erstattet
med kjærlighet.
Da jeg begynte å lese Bibelen igjen, oppdaget jeg hvor
lidenskapelig Guds kjærlighet for meg fremstilles. Han sa:
(lettere omskrevet fra Efes 1,3–12):
Før jeg skapte verden, elsket jeg deg. Jeg valgte deg
gjennom Kristus til å være hellig, og i mine øyne er du
uten feil. Min plan for deg har aldri forandret seg, den
er å adoptere deg inn i min familie og føre deg til meg
gjennom min Sønn Jesus. Dette gir meg stor glede.
Jeg sørget for din frihet gjennom at min Sønn ga sitt
blod, så dine synder er tilgitt. Jeg overøser deg med min
godhet. Jeg fyller deg med min visdom og forstand.
Min hensikt er at du skal ha tillit til Jesus, og stole på at
jeg har erklært deg som mitt eget barn. Jeg har gitt deg
Den hellige ånd som min garanti på at denne herlige
arv er gitt deg i Kristus.
Jeg visste at jeg var annerledes 25

Om forfatteren
Amy Lee Kemp har gjort tjeneste de siste fem år som forkynner
både i USA og i Europa. Amy Lee Kemp, en av tre søstre, tante
til fem nieser og tre nevøer, og grandtante til tre flotte jenter,
er bosatt i Tyler, Texas, der Recipients of Grace Ministries
har sin base. Hun er en forkynner og forfatter som har bragt
håp og livsforvandling for både kristne og kirkefremmede.
Hennes budskap framhever hvordan Guds ord kan endre de
mest vanskelige livsforhold, gi et liv i seier, og understreker
den autoritet enhver kristen har gjennom Jesu Kristi offer.
Fra fortellingen om sin egen håpløse tilværelse fram til et
nytt liv med håp, har Amy kunnet utfordre vårt samfunn
som er bombardert med triste historier om nederlag, svik
og nedbrutthet. Et nytt håp er tent, og Guds løfter bli delt
med folk overalt når de lytter til beretningen om den unge
kvinnens fortvilede liv som blomstret opp til et nyskapt liv i
tilgivelse, kjærlighet og seier. Hun har tro på at Gud gjennom
alle prøvelsene har gitt henne en egen nådegave til å hjelpe
andre i lignende situasjoner.
Amy ønsker å bruke sine gaver og erfaringer til å bryte
114 Den bortkomne datteren

mørkets makt i menneskers liv, og bringe lyset fra Jesus
Kristus til dem så de kan kjenne sannheten, og kunne ta
imot Guds kjærlighet og fred.
Amy’s livshistorie er blitt fortalt både i det kristne
magasinet ‘Domino Magazine’, i landsdekkende aviser, og i
TV-programmet ‘The 700Club’.
Amy Lee Kemp er livfull og engasjerende i sin forkynnelse
og undervisning, fast bibelsk forankret, ivrig, og samtidig
praktisk i sin veiledning. Gjennom søndagsgudstjenester,
kvinnekonferanser, ungdomssamlinger, retreat-dager, og ved sitt
forfatterskap, har Amy vist mennesker hva Guds ords sannhet
er, og inspirert oss til å vokse i kjennskap til hvilken rikdom det
er å få være et Guds barn. Hun ønsker å gå hånd i hånd med
sine tilhørere, og å få lov å lede dem til Jesu åpne armer.
Emner hun gjerne taler om:
Kvinners tjeneste
Ungdom/tenåringer
Et liv i seier
Om forfatteren 115

Bli mine
medarbeidere
Jeg inviterer deg herved til å bli min medarbeider. Slik kan
Kristi lys bli spredt til så mange flere. Jeg tenker ikke bare
på å støtte oss med penger, men å bli med på å sette andre
mennesker i frihet. Evangeliet er gratis, men det trengs alltid
midler til å spre det.
Vår tjeneste består i å vise mennesker Kjærlighet. Gud vil
sette dem fri.
Sammen vil vi kunne utgjøre en forskjell.
Troen skaper nye visjoner, den er også med på å endre
kulturer! Vi vil sammen bringe kjærlighet og Kristi lys inn
i menneskers liv. Sammen vil vi nå fram til unge gutter og
jenter som har gitt opp, som ikke orker å leve lenger, som
strever med å finne sin identitet, som er hjemløse, som er
havnet i prostitusjon. Sammen vil vi også nå fram til de som
tror på Gud, men som aldri har forstått hva hans kjærlighet og
tilgivelse betyr i hverdagen. Sammen vil vi se Guds kjærlighet
strømme fram og gi nytt liv.
116 Den bortkomne datteren

Takket være alle trofaste givere, har mange mennesker fått
høre det glade budskap og mottatt frelsen. Pengegaver har
gjort det mulig for meg å betjene store områder, og bringe
Guds kjærlighet. Små og store gaver er like kjærkomne. Guds
rike vokser, og lovsangen stiger opp til vår Far og til Herren
Jesus.
En eneste av dere kunne jage tusen på flukt. Jos 23,10 – og
to vil kunne jage titusener ...
www.recipientsofgrace.com
Bli mine medarbeidere 117

Anbefalt lesestoff
• Bibelen
• Joseph Prince, Destined to Reign
og Power of right believing
• Joyce Meyer, Battlefield of the Mind /
Kampen om ditt sinn (Agape forlag)
• Sarah Young, Jesus Calling Devotional /
Jesus kaller på deg (Hermon forlag)
Dere har ikke utvalgt meg, men Jeg har uvalgt dere.
Joh 15,16
118 Den bortkomne datteren

Foto: Danielle Nicole
En dagsaktuell livshistorie om avvisning,
utagerende liv, fortvilelse og gjenoppretting.
Amy Lee Kemp tar deg med på en reise som forteller hvordan
Guds forunderlige kjærlighet og nåde ikke bare endret livet
hennes totalt, men også hvordan det gjenskapte henne til den
kvinne Gud hadde designet fra tidenes morgen.
Hvis Jesu lignelse om den bortkomne sønnen som forlot
hjemmet, spolerte hele arven sin og endte som et vrak, men kom
hjem og ble tatt imot av farens åpne armer, rører ved ditt hjerte,
vil du helt sikkert ønske å bli med på Amys lignende livsreise.
Er du akkurat nå på vei inn i håpløshet?
Eller har du en bortkommen sønn eller datter?
Eller har du kanskje et barnebarn eller en annen
du elsker høyt som er på vei til å ødelegge livet sitt?
Da er denne boken til deg.
Amy Lee Kemp er nå en kjent forkynner,
forfatter, bibellærer og musiker. Hun er
lidenskapelig fylt av sitt kall fra Gud til å øse
utover hele jorden Guds kjærlighet og nåde.
Amy ønsker å bruke sine gaver og sin
erfaring til å fortrenge fortvilelsens mørke,
og bringe Jesu lys til alle mennesker, så de i
sannhet kan oppleve at Hans kjærlighet og
fred er en gave også til dem. Når Jesus får møte dem, vil det
berøre dem slik at de skynder seg hjem til Gud Fars åpne armer.
Amy’s historie er blitt presentert på talkshow’et The 700 Club
på CBN i USA og i det kristne magasinet Domino.
WWW.VENTURAFORLAG.NO