St. Franciskus menighetsblad nr 3 2023

• 

Menighetsblad 

Nr. 3 • desember 2023 – mars 2024 

Velsignet god jul og riktig godt nytt år! 

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn 

fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nå er født? 

Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham. Matteus 2,1–2 

Foto: Jan-Erik Løken

St. Franciskus Xaverius menighet 

Kirkebakken 19 

4836 Arendal 

www.katolsk.no/okb/Arendal 

www.menigheten.stfx.no 

Menighetsbladet: 

Redaktører: 

Jan-Erik Løken 

Beata Anna Matych 

p. Sigurd Markussen 

Joris Neyens 

Bidrag til menighetsbladet: 

Epost: jel@stfx.no 

Menighetens kontor: 

Telefon 37 00 22 01 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2) 

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no 

Polsk sjelesorg, 

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo 

p. Piotr Gąsior: 

Mobil 925 44 572 

epost: piotr.gasior@katolsk.no 

Filippinsk sjelesorg, 

Sacred Heart Filipino Chaplaincy 

p. Amando Alfaro: 

Mobil 473 14 794 

epost: amando.alfaro@katolsk.no 

Burmesisk sjelesorg, 

Myanmar Catholic Community in Norway 

p. Henry Thura Zaw Min: 

Mobil 474 86 874 

epost: henry.zaw.min@katolsk.no 

Menighetssekretær Beata Matych: 

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1) 

epost: beata.matych@katolsk.no 

Messetider i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Søndager: 

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk 

Messe på tagalog og engelsk en lørdag i måneden, kontakt 

menighetskontoret for mer informasjon. 

Messe på burmesisk en gang i måneden. 

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt 

på polsk kl. 18.30 

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger. 

Messetider i Treungen kirke våren 2024 

– alle messer kl. 15.00: 

2023 

Søndag 25. desember – kl. 15.00 

2024 

Søndag 21. januar kl. 15.00 

Søndag 25. februar kl. 15.00 

Søndag 31. mars (1. påskedag) kl. 15.00 

Søndag 21. april kl. 15.00 

Søndag 26. mai kl. 15.00 

Søndag 16. juni kl. 15.00 

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no 

har til enhver tid oppdatert informasjon. 

Andakter i 

St. Franciskus Xaverius kirke 

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 

18.30 

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk 

på fredager. 

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00 

og på lørdager hele året. 

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en 

halv time før søndagsmessene og etter avtale. 

Kontortider: 

Tirsdag: .................................................................. 10.00–14.00 

Fredag: ................................................................. 10.00–14.00 

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom 

dette også. 

Infosenter, 

Rådgiver 

Caritas Arendal kontor: 

Åpningstid, telefon 10.00–16.00 

Besøk – etter avtale 

Kirkebakken 17, 4836 Arendal 

Pawel Matych 

Telefon 37 00 22 01 (tast 5) 

epost: pawel.matych@katolsk.no 

Gaver til menigheten kan sendes til 

konto: 3000.15.18425 

Du kan også bruke 

VIPPSnr: 121379 

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.) 

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og 

kollekter som gis på VIPPS 

Caritaskoordinator/ 

Barne- og ungdomsarbeider 

Joris Neyens: 

Telefon 37 00 22 01 (tast 4) 

epost: joris.neyens@katolsk.no 

Finansutvalget: 

Jan-Erik Løken, 

Beata Anna Matych 

Janet Fernandez Skaalvik 

NO - 3042 

LAYOUT OG TRYKK: 

SYNKRON MEDIA AS 

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet! 

Det nærmer seg jul igjen. Høsten har vært lang og værmessig 

ganske utfordrende for oss på Sørlandet. Så mye vind 

(les skikkelig stormvær) og regn er vi ikke vant til. 

Nå som Adventstiden allerede er i gang, er det ekstra godt 

i høstmørket å se at lyslenker henger overalt og adventslys 

lyser opp i mangt et vindu. 

Med adventstiden følger det også forberedelser og pynting 

til ulike elevavslutninger i klassene og ikke minst for hele St. 

Franciskus skole. Julegudstjenesten før juleferien er hvert 

år vår store happening der vi sammen deltar i Kirkens store 

fest – nemlig feiringen av Jesu Kristi fødsel. 

Barnehagen har sin egen avslutning og er også alltid et hyggelig 

arrangement. 

Det er så mye å være stolt og takknemlig for og jeg må virkelig 

berømme alle ansatte på skolen og barnehagen og katekesen 

for deres engasjement, kreativitet, tålmodighet og 

kjærlighet. 

Det er utrolig hva vi klarer å få gjort for og ikke minst, 

sammen med elevene og barna våre. 

Det skjer noe stort sett hele tiden, i menigheten, barnehagen, 

skolen, SFO, Caritas Arendal. 

Menighetsbladet er i tillegg til Facebook og nettsider, vårt 

ansikt og utad som en flott måte dokumenterer det meste 

av det som skjer. Vi klarer ikke å få med alt – der må vi støtte 

oss til nettsider og Facebook. Følg oss gjerne, om du ikke 

allerede gjør det. 

En stor takk til vår eminente redaktør, Jan-Erik Løken, for 

hans utrettelige innsats i få finne stoff fra fortid og nåtid, 

som alltid er like interessant. 

Caritas Arendal har denne høsten opplevd en stor vekst i 

etterspørsel av våre veiledningstjenester. 

Den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina har 

medført et større press på våre tjenester og vi har valgt å 

utvide vår innsats ytterligere litt. 

Vi nærmer oss 600 besøkende til vårt Infosenter. Pawel Matych 

og Joris Neyens gjør en kjempeinnsats, men økonomien 

i Caritas Arendal er til dels ganske stram. Nedskjæringer 

fra regjeringen i IMDI-midler til veiledning av arbeidsinnvandrere 

og flyktninger gjør det vanskelig å imøtekomme 

behovet for økt bemanning. 

Vi opplever fra tid til annen å få gaver fra menighetens 

medlemmer og andre og er veldig takknemlig for gavene vi 

har fått som minnegaver etter avdøde. Tusen hjertelig takk, 

hver krone er med å bidra til et bedre liv for de som trenger 

litt ekstra hjelp på veien inn i vårt samfunn. 

Også menigheten trenger hjelp til lønn og ikke minst drift 

og vedlikehold av kirke og kontor. En ny ordning med skattefritak 

på alle gaver som gis som kollekt eller kirkebidrag på 

VIPPS, er vi veldig glade for. En ny givertjeneste, også med 

skattefritak, er også etablert på nettsiden vår. Har du mulighet 

til å gi et bidrag, stort eller lite, er vi veldig takknemlige 

for det. 

Snart ringes julen inn. Rundt oss i verden er det flere steder 

med krig og nød. La oss ikke glemme alle som lider på grunn 

av noen menneskers maktbegjær. 

En riktig god og velsignet julehøytid til dere alle. 

p. Sigurd Markussen 

Sogneprest 

Nr. 3 – 2023 

3

Katolsk konfirmasjon 2023 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken 

Søndag 3 september ble 24 flotte ungdommer i vår 

menighet konfirmert. Været var ustabilt og det regnet 

ganske kraftig under messen, men heldigvis ble det oppholdsvær 

i det messen var over og derfor kunne vi samle 

konfirmantene utenfor ved den lille parken til ære for 

Christian Anton Houen. 

Selve konfirmasjonsmessen foregikk tradisjonen tro i 

Arendals største kirke, Trefoldighetskirken. Vi er alltid 

svært takknemlige for at Trefoldighet menighet lar oss 

benytte kirken deres. 

Trefoldighetskirken var nærmest fullsatt til messen denne dagen. 


Spente konfirmanter på vei inn i prosesjonen. 

p. Ole Martin og p. Sigurd. 

Stiftskapellanen kom 

Det er normalt en biskops oppgave å lede en fermingsmesse. 

Men dessverre måtte biskop Bernt Eidsvig melde 

forfall av helsemessige årsaker. Istedenfor ham var 

det stiftskapellan, p. Ole Martin Stamnestrø som kom. 

p. Ole Martin feiret messen på en meget vakker måte 

sammen med p. Sigurd. Menighetens kor imponerte 

med flott sang, og vår egen gitarist, Pål Koren Pedersen 

spilte vakkert fra galleriet. Vikarierende organist var Tim 

Harry Blomberg som til daglig er organist i nettopp Trefoldighetskirken. 

Bilder fra årets konfirmasjonsmesse er 

tilgjengelige for nedlasting fra en side på Google Foto. 

Om noen har problemer med å laste ned bildene, så ta 

kontakt med menigheten, så ordner vi med hjelp. 


Du finner navnet til alle årets konfirmanter under posten 

konfirmerte på siden Livets gang litt lengre bak i dette 

bladet. 

Alle bildene fra dagens messe finner du her: 

https://photos.app.goo.gl/dDGKTdPBgYcDEK4Q7 

5

Fra venstre Julia Seierstad, Nadia Maria Sadowska, Stanislaw Sekowski. 

Offertorieprosesjon med ministrantene Maja Miodonska og Sara Sissener, og 

konfirmantene Oskar Szurgaj, Kaspian Kazienko og Nadia Maria Sadowska. 

Katarzyna Bulas mottar konfirmasjonens sakrament. 

Kee Mang Thang mottar konfirmasjonens sakrament. 

Julia Seierstad mottar konfirmasjonens sakrament. 

Norbert Piotr Zaborowski mottar konfirmasjonens sakrament. 

p. Sigurd leser evangeliet, ministrantene er Maja Miodonska og Sara Sissener. 

Hans Kristian Lunder leser dagens skriftlesninger. 


Dominik Kryj blir gratulert av p. Ole Martin Stamnestrø etter konfirmasjonen 

Fornøyde konfirmanter, ministranter og prester etter konfirmasjonsmessen. 

Fra venstre: Varante Kagame, Alexander Raumanni, Maja Miodonska, Sara Sissener, p. Ole Martin Stamnestrø, p. Sigurd Markussen 


7

St. Franciskus skole 

fyller 110 år 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Foto: Jan-Erik Løken/Arkiv 

Det var høsten 1913 at St. Franciskus skole ble etablert på toppen av Tyholmen i Arendal. 

Første skoledag dette året – selve premieredagen for den lille St. Franciskus skole var 

1.september 1913. Det var ikke så mange elever i begynnelsen, mange har hørt historien om 

at skolen startet med 2 elever, men stemmer dette egentlig? Hva sier skoleprotokollen om 

saken? I løpet av skoleåret 1913–1914 var det i alt 6 elever ved St. Franciskus skole. 

I Skoleprotokollen fra 1913 kan vi lese at den første 

eleven som ble skrevet i protokollen var Ellen Smith 

født 5.april 1902 i Tvedestrand. Hun var datter av trelasthandler 

Jørgen Smith som på daværende tidspunkt 

bodde i Arendal. Hun begynte på skolen 1.september 

1913 og ble værende som elev på skolen til 15.juni 1914. 

Ellen Smith begynte i 5 klasse på St. Franciskus skole. 

Andre elev som er skrevet inn er Frithjof Bjørløv født 

13.mai 1906 i Arendal. Han var sønn enkefrue Kathrine 

Bjørløv. 1 september begynte han i 1.klasse. Ved et søk i 

digitalarkivet kan man se at enkefruen livnærte seg som 

pianistinne på biografen (kinoen) i Arendal. 

Tredje elev som ble skrevet inn var Angela Maria 

Endresen født 15.oktober 1904 i Kristiansand. Hun var 

datter av navigatør Edvard Endresen som jobbet som 

lærer ved sjømannsskolen og bodde i Arendal. Hennes 

mor var Mina Helene Kilb fra Kristiansand, men med 

bestefaren Georg Anton Kilb født i 1844 i Wiesbaden 

i Tyskland. Hun sluttet ved skolen 6.juni 1914 og det 

bemerkes da i protokollen at hun flytter til Horten. 

Hun er skrevet inn som tredje elev i protokollen men 

opptakelsesdatoen er satt til 1.februar 1913 og at hun 

skulle begynne i 3.klasse. Derfor virker det som om det 

er hun som først fikk tildelt skoleplass. 

Fjerde elev i protokollen er Erik Pamler født 10.desember 

1906 i Rödelheim. Dette er en bydel i Frankfurt am Main i 

Tyskland. Pamler var sønn er driftsbestyrer Mikael Pamler 

med bosted Eydehavn. Han var elev på skolen frem til 

15.juni 1914. Lille Erik var ikke den eneste i familien 

Pamler ved skolen. Med seg hadde han to søsken. Dette 


Slik ser første side i skoleprotokollen ut. Her ser vi opplysningene til Ellen Smith. 

var Hermann Pamler født 3. desember 1902 og han 

begynte i 5.klasse. Han var femte elev dette skoleåret. 

Sist, men ikke minst hadde vi en tredje Pamler, nemlig 

Josef Pamler født 5.februar 1900 i Offenbach som i dag 

er å regne som en forstad til Frankfurt am Main. Josef 

begynte i 7.klasse. Josef var da sjette elev. 

Det er derfor ikke helt rett som man kan lese seg til 

flere steder at det var to elever ved St. Franciskus skole i 

starten, det ble ihvertfall ganske raskt seks elever fordelt 

på 1.klasse, 3.klasse, 5.klasse og 7.klasse. Med andre en 

virkelig fådelt skole. 

Det vi også kan si med sikkerhet er at det internasjonale 

aspektet ved skolen var sterkt tilstede allerede første 

skoleår. Hele 4 av de 6 elevene hadde tysk eller delvis tysk 

bakgrunn og elevene kom fra den lavere middelklasse. 

Karin Sissener 

I løpet av skolens 110-årige historie har det vært svært 

mange barn fra Arendal hatt tilknytning til St. Franciskus 

skole. Elevtallene har variert gjennom årene, men det har 

alltid vært elever ved skolen i løpet av disse 110 årene. 

Selv under krigsårene 1940–1945 var skolen åpen. Blant 

skolens eldste tidligere elever i dag finner vi blant annet 

Karin Elisabeth Sissener. Hun er i menigheten kjent for sin 

mangeårige innsats som leder for St. Birgittaforeningen 

for kvinner og som lektor i søndagsmessene. Hun har 

også i årevis tatt ansvaret for at kirken er vakkert pyntet 

med blomster. I våres fikk vi fra menighetsbladet en 

liten samtale med Karin om hva hun husker fra sin egen 

skolegang på St. Franciskus. 

Karin begynte i første klasse på St. Franciskus i 1950. 


9

Skolen ble drevet som en fådelt skole – dvs at elever fra 

ulike klassetrinn hadde undervisning sammen. Det var 

sjeldent nok elever på et trinn til å holde helt separate 

klasser. 

At Karin gikk i en stor klasse, vil være en betydelig 

overdrivelse å hevde. På samme årstrinn som henne var 

det bare en elev til. «Det var en fransk jente som het 

Edwige Mortyr. 

Karin forteller «Vi holdt sammen hele tiden mens vi 

gikk på St. Franciskus skole, men da vi skulle over på 

realskolen – så klarte de å splitte oss – og vi kom til å gå 

i forskjellige klasser.» «Det var dette som kanskje var litt 

vanskelig med å være elev på den katolske skolen, for vi 

fikk ikke så mange venner og bekjente fra nærmiljøet.» 

«Vi kjente bare hverandre». Etter barneskolen ble livene 

til Edwige og jeg splittet – men jeg vet at hun flyttet til 

Oslo og ble bibliotekar der.» «Miljøet på skolen var alltid 

veldig bra, men da jeg selv fikk barn så ønsket jeg ikke at 

mine barn skulle gå der, ikke pga miljøet, men jeg ønsket 

at barna skulle få en større vennskapskrets og bli kjent 

med barna i nærmiljøet.» 

Hun forteller: «Jeg husker første skoledag, det var en 

spesiell dag.» «Jeg måtte gå helt alene til skolen siden 

mamma var gravid og pappa var opptatt med jobben». 

Det var en liten skole, hvor mange av elevene som gikk 

der tilhørte de få katolske familiene som var i Arendal. 

Flere av elevene var også familiemedlemmer av meg. 

To av familiene som var «store» i menigheten på denne 

tiden var familien Johnsen og Bang. Noen vil f.eks. huske 

søskenparet Marit og Erling Bang som i mange år var 

hhv forsanger og organist i menigheten. Noen av elevene 

Karin gikk sammen med var fetteren Akki Nielsen og 

kusinene Liv og Lillemor Nielsen. 

Andre familier som hadde barn på St. Franciskus skole 

på denne tiden var familien Skuggevik som telte 4 barn, 

familien til John Johnsen var 5 barn, familien Pedersen 

hadde tre og så var det familien Vigeland med to barn. 

Mulig at det var flere, men det er disse jeg husker 

forteller Karin. 

Skolelokalene som Karin gikk i var i bygget som stod ferdig 

i 1936. «Her husker jeg vi gikk opp en trapp til høyre og 

når vi kom inn der så var det et lite lærerværelse rett på 

høyre side og så var det et klasserom. Videre nedover 

gangen var det to små rom til som også ble brukt som 

undervisningsrom. 

I kjelleren var det et stort rom hvor det også var en 

scene. «Der husker jeg at vi noen ganger hadde skuespill 

og fremføringer». Scenen var ganske mye i bruk slik Karin 

husker. 

Dette rommet med scenen ble også brukt som 

menighetens forsamlingslokaler og senere holdt både 

St. Franciskus førskole og barnehage til her før skolen 

overtok lokalene. I Skolens år ble dette lokalet brukt av 

1.klasse frem til bygningen ble revet i 2013. 

Slik så skolen ut da Karin Sissener var elev Fra julespill på St. Franciskus i 1954 


Mine skoleår på St. Franciskus skole 

under andre verdenskrig 

Tekst og foto: p.Sigurd Markussen 

Liv Wroldsen (født i 1936) begynte på St. Franciskus skole 

høsten 1944. Den gang, før hun giftet seg, het hun Liv 

Nielsen. 

De var ikke så mange i klassen hennes, men hun husker 

at hun gikk i klassen med sin fetter Øystein Aspholm, i 

tillegg Ørnulf Bang, Angela Norgren og Vigdis Hansen (nå 

Salvesen). 

Den aller første skoledagen 

var veldig spesiell. Jeg ble 

fulgt av storesøsteren min, 

Lillemor, men jeg måtte gå 

to meter bak henne på vei til 

skolen. Jeg hadde nemlig mistet 

to fortenner, og det syntes 

hun var skikkelig flaut. Da jeg 

var ferdig med 7. klasse grudde 

jeg meg så veldig til å begynne 

på middelskolen, så jeg 

valgte å gå 7. klasse en gang 

til, og det fikk jeg lov til. 

Skoledagen begynte alltid 

kl 08.30, mandag til lørdag 

og sluttet kl. 14.00, og hver 

morgen begynte fast med en 

bønn foran Jesuhjertebildet i 

gangen. Hver fredag begynte 

skoledagen med messe i kirken. 

Skolen vår var ikke så stor den gangen som nå. Vi hadde 

bare to klasserom, der klassetrinnene fra 1. – 7. klasse 

var fordelt etter beste evne og antall elever. I tillegg hadde 

vi en sløydsal og så hadde lærerne et lite værelse, som 

fungerte som deres lærerværelse. Selv om vi var flere 

klassetrinn sammen i klasserommet, var vi alltid venner 

og som jeg husker det, var vi alltid stille. 

Da jeg begynte på skolen var jo landet vårt okkupert og 

tyskerne hadde tatt over salen under skolen (som vi brukte 

som gymsal – og festsal), og gjort den om til et lager. 


Verken skolen eller menigheten (som den gang talte 

rundt 50 personer) fikk lov til å bruke salen da, så vi hadde 

våre arrangementer, skolefester og menighetsfester, 

på rådhuset like nedenfor. Det fikk vi lov til. 

Av og til fikk vi fint besøk, da kom biskop Mangers innom 

og hilste på alle oss elever. Det 

var stort å få besøk av selveste 

biskopen. Vi måtte alle knele 

ned og kysse den røde ringen 

hans, det høres kanskje litt rart 

ut i dag, men slik var det den 

gangen. 

Noe jeg husker veldig godt, 

var valnøttrærne som var ved 

inngangen til skolen. Hver høst 

når valnøttene falt ned, måtte 

vi gi dem til nonnene, som så 

tørket og modnet dem. Til jul 

fikk vi alle valnøtter i julegave. 

Julen var en ekstra fin tid, da 

lagde vi skuespill sammen 

med nonnene, og her var det 

mye lærdom å hente. 

I 4. klasse fikk vi sr. Vinfrida 

som lærer og hun var som en 

engel. Ja, hun var streng, men 

du så mye vi elsket henne. I siste time hver lørdag, leste 

hun fra en spennende bok og vi satt som tente lys og 

musestille og hørte på. 

Av og til fikk lov til å reise ut til Heimanes til frøken Boe. 

Her fikk vi om høsten lov til å plukke frukt fra de mange 

frukttrærne. 

Prestene var viktige for oss. Under krigen var pater Haakon 

Kielland Bergwitz (fra 1939 – 1945) sognepresten 

vår, senere fikk vi Gijsbert Cornelius Hogenes (fra 1947– 

1957). Jeg har bare gode og ikke minst mange minner 

fra nonnene og prestene, og tiden på skolen tenker jeg 

tilbake på som noen virkelig fine år. 

11

Tweens-weekend 

på Gautefall 


Den nest siste helgen i september dro en 

stor gjeng på rundt 30 barn og 12 ledere til 

tweens-weekend på Gautefall. Som i fjor var stedet 

«Gautefall Fjellkyrkje». Denne fjellkirken eies 

av en egen stiftelse og er veldig egnet for leiropphold 

med blant annet barn og konfirmanter. 

Nytt dette året var at arrangementet var åpent 

for skolebarn fra St. Franciskus skole, dvs 5–7. 

klasse. 

Dette gjelder ikke bare denne helgen, men alle 

arrangementene i regi av Tweens. 

Hva er tweens? 

Ordet «tweens» spiller på både teens (tenåringer) og 

inbetween (mellom), altså barn som ikke helt er tenåringer 

og ungdommer lengre, men heller ikke småbarn. 

Med andre ord barn som tilhører mellomtrinnet på skolene. 

Fra menigheten var tilbudet åpent for barn som går 

i 4.klasse. 

Dette tilbudet ble veldig godt tatt imot blant skolebarna, 

og særlig fra skolens 5.klasse var det mange som møtte 

opp både til høstens første arrangement som var pizza 

og kahoot-kveld. Her var det p. Sigurd og barne og 

ungdomsarbeider Joris Neyens som var de eneste lederne 

på vakt. Det kom mange barn og kvelden var svært 

vellykket. 

Tilbudet ble veldig godt tatt imot også av lærerne og 

foreldrene ved skolen. Plassene som var tilgjengelige til 

leiroppholdet på Gautefall ble raskt booket og vi måtte 

operere med venteliste, fordi det var ikke plass til alle 

som hadde lyst til å bli med. 

For både katekesebarna og skolebarna var det fint å bli 

mikset sammen. Skolebarna som kjenner hverandre så 

godt fra før fikk nye venner fra katekesen og barna fra 

katekesen det samme. Noen av barna er både katekesebarn 

og skolebarn og for dem var det fint å få vist frem 

hva katekesen er for noe og at det er mye gøy som kan 

skje der. Katekesen dreier seg ikke bare om å sitte inne 

i en kirke og be hele tiden som noen kanskje hadde en 

misforstått oppfattelse av. 

Fredag ettermiddag samlet alle barna seg utenfor kirken 

og skolen og der tok de farvel med sine foreldre og gjorde 

seg klare til å reise bort en helg. For noen var det første 

gang de var med på en slik overnattingstur og noen foreldre 

påpekte at dette var god trening før elevene skal på 

leirskole om et par år. Stemningen i bussen på vei oppover 

var god selv om noen nok syntes det var en lang reise. 

Da vi kom frem hadde våre dyktige kjøkkensjefer Sylwia 

Glazik og Beata Matych gjort klart taco-middag. Dette 

likte barna godt og alle spiste seg mette før de endelig 

skulle få vite hvem de skulle dele rom med. Her var det 

nemlig bestemt på forhånd hvem som skulle bo hvor og 

sammen med hvem. Dette ble gjort for å ta mest mulig 

hensyn til at alle skulle få en god opplevelse. 

Det var også bestemt at alle barna måtte levere fra seg 

mobilene sine og at disse skulle bo på mobilhotell under 

oppholdet. Telefonene ble bare delt ut til barna under 

korte perioder så de kunne holde litt kontakt med 

foreldre eller andre. Dette fungerte godt og det blir en 

bedre sosial stemning når mobilene ikke stjeler for mye 

oppmerksomhet. De fleste barna er dessuten vant med 

dette fra skolen. 

Lørdagen var det katekese på programmet og tema var 

skapelsen. p. Sigurd fortalte om da Gud skapte verden. 

Etterpå var barna ute i naturen rundt Fjellkirken for å lete 

etter ting som er skapt av Gud. Dette brukte de så til å 

lage små kunstverk som ble vist frem i kirkerommet. 

Andre ting som var på programmet denne dagen var 

uteaktiviteter av forskjellig slag. En gruppe med barn 


le f.eks med p. Sigurd på tur til «Himmelriket» sammen 

med sognepresthunden Fant. 

Andre barn var ute med ballspill, lekte sisten eller andre 

aktiviteter. I løpet av dagen var det også tid for å grille 

pølser, spille kortspill og ikke minst ha det sosialt og gøy 

sammen. 

Det var ikke mange minuttene barna var i ro. På middagsmenyen 

lørdag var det veldige gode kylling-karbonader 

med saus og grønnsaker til. Om kvelden var det ulike aktiviteter 

blant annet messe, blime-dans og filmkveld med 

popcorn og godterier. Kveldens 

film var «Magikernes elefant» 

som er en god animasjonsfilm 

fra 2023. Om du skulle ha lyst 

til å se denne filmen så er den 

tilgjengelig hos Netflix. 

Nettene gikk veldig bra, og heldigvis 

var det ingen som fikk 

stor grad av hjemlengsel. 

Søndagen gikk med til en liten 

samling i kirkerommet og så tid 

for barna til å være litt mer sammen før alle måtte pakke 

sammen bagasjen sin og så bar det hjemover med bussen 

til Arendal. Da vi kom tilbake til Arendal sentrum var 

det mange spente foreldre som ventet på barna sine og 

som kunne høre om alt barna hadde opplevd i løpet av 

en fin tweens-helg. 

Spente barn og voksne ankommer Fjellkirken. 

Vi retter en stor takk til alle som deltok, både barn og 

voksne og vi håper på like godt oppmøte ved neste anledning. 

Barna samlet til katekese. 

Ottar Frigstad Stuve og Hennie Hjelte Elmenhorst laget fin kunst sammen. 

Barna tegnet i katekesen. 

Selma Bjelkemyr prøver å lese litt i 

bibelen. 

Zuzanna Putowska konsentrerer seg 

om å lage et fint bilde. 


13

Sylwia Glazik var øverste sjef på kjøkkenet. 

Fjellkirken ligger idyllisk til ved et lite vann i et naturskjønt område i Drangedal 

kommune. 

Pølser på menyen er alltid godt. 

Barna elsker å kose seg sammen med Fant 

Her er alle barna samlet til gruppebilde i kirkerommet. 


Hva er NEK? 

Tekst og foto: Karen Folgen 

Noen av bildene barna laget. 

Norges Eldre Katolikker! (55 år og oppover i Oslo Katolske 

Bispedømme OKB) Her er et bilde fra NEKs sommerleir 

26.–29. juli 2023 på OKBs leirsted ‘Mariaholm’ i Indre 

Østfold. I år var det første gang noen av oss katolikker fra 

St. Franciskus i Arendal deltok, og jeg håper flere av oss 

vil delta på neste års sommerleir. 

Programmet er meget sosialt, men også lærerikt og 

trostyrkende. Biskop Bernt har besøkt NEKs sommerleir 

hvert år med foredrag og samvær. I år fokuserte hans 

foredrag på Sigrid Undset, hennes oppvekst, år i Amerika 

under 2. verdenskrig og hennes kamp mot rasisme. 

Vi hadde en utflukt til Enebakk middelalderkirken, og et 

foredrag av en arkeolog fra Bergen om Sankta Sunniva og 

Hellige Olav. Vi feiret messer og leste tidebønner i Mariaholms 

vakre kapell. 

Fra samling i NEK på Mariaholm i Østfold. 

Jan Furlepa og Ozzy Freshe viser frem ting som er skapt av Gud til 

p. Sigurd. 

Menighetsrådet 2023 – 2026 

Marta Tryzna Belinda B. 

Pedersen 

Roxana Smetan 

Løken, LEDER 

Ester Mang 

På fjelltur til Himmelriket med p. Sigurd og Fant. 

Ghislain Maurice 

Norbert Isabwe 

Andrzej 

Domachowski, 

NESTLEDER 

Jonas Langemyr 


15

Katekesehjørnet 

Tekst og foto: Beata Matych 

Katekeseåret 2023–2024 er i gang 

Vi har 103 barn registrert til katekeseundervisningen og om 

lag 60 konfirmanter. Disse tallene varmer hjerter til vårt 

fornyet katekeseteam. Fra høsten 2023 er det 5 nye frivillige 

som skal støtte det viktige arbeidet på katekesen. Det er vi 

veldig takknemlige for. 

Katekeseteam 23–24: Magdalena Rakowska og Maja Kowalska 

(ansvarlige for juniorgruppen), Ingrid Fløistad og Cathie 

Jikiun (2. klasse), p. Sigurd sammen med Awi Shing og Torill 

Raumanni (3.klasse), Jorunn Aas Handeland og Magdalena 

Ceynowa-Werner (4.–5. klasse), Joris Neyens (6.–7. klasse). 

Konfirmanter – Joris Neyens (8. kl) og p. Sigurd (9.kl). 

Hvis du har lyst til å engasjere deg i katekesen, gi beskjed til 

menighetskontoret. 

Full kirke under 1. katekesemesse i september. 


På katekesen i desember skal vi minne St. Nikolas 

Kilder: Blilys.no 

Minnedag 6. desember 

Vet du hvem som startet opp julenisseskikken? 

Det var en katolsk biskop som levde for 1.700 år siden 

– biskop Nikolas av Myra. Myra var en by i det landet 

som i dag heter Tyrkia, og hvor noen av de aller første 

kristne menighetene var blitt grunnlagt av apostlene 

Paulus og Barnabas. Nikolas ble født i den lille landsbyen 

Patara, der det bodde mange greske familier, 

deriblant foreldrene hans. 

Hva er det i St. Nikolas’ liv som har gjort ham til en 

av Kirkens mest kjente helgener, og til forbilde for 

alle julenisser i verden? 

Kort fortalt: Nikolas var en svært gavmild person. Selv 

om han kom fra en familie med svært god råd, og hadde 

vokst opp med alt han kunne ønske seg, forstod han 

at gleden ved å dele og ved å gi bort, er så mye større 

enn gleden over å eie. 

Av foreldrene sine, som begge var dypt fromme 

kristne, lærte Nikolas å bli oppmerksom på andre 

menneskers behov. Faren var kjent for å gjøre godt 

mot alle innbyggerne i byen; han lærte tidlig Nikolas å 

dele med andre, og moren Anna var søster av biskopen 

av Myra, som også het Nikolas. Hun lærte lille Nikolas 

opp i å leve slik Jesus hadde sagt: «Gi den som ber 

deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg» 

(Mt 5, 42), og: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, 

stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det 

skal måles opp til dere med det samme mål som dere 

selv bruker» (Lk 6, 38). Nikolas hadde et varmt hjerte. 

Han oppdaget fort at mange av barna rundt ham ikke 

hadde det like bra som ham. I stedet for å skryte av alt 

hans familie eide og hadde, forsøkte han å hjelpe dem 

så ofte han kunne. 

Nikolas blir presteviet 

Jo mer Nikolas fikk høre om Jesus, jo mer opplevde 

han at Gud kalte ham til å følge Jesus. Onkel Nikolas, 

biskopen, la merke til at Nikolas var svært glad i Gud, 

og sørget for å lære ham opp til å kunne lese fra Den 

hellige skrift i messene, og deretter gi ham utdannelsen 

han trengte for å bli prest. Da Nikolas var 19 år, 

viet onkel Nikolas ham til prest og satte ham til å lede 

et kloster han hadde bygget. 

Da Nikolas var blitt omtrent tjue år gammel, døde begge 

foreldrene av pest. Det var svært trist for Nikolas. 

Onkel Nikolas tok seg nå av ham. Av foreldrene arvet 

Nikolas en stor formue, men han brukte ikke pengene 

på seg selv. Som prest møtte Nikolas mange mennesker, 

og mange av dem var svært fattige. Nikolas ga bort 

alt han hadde arvet til alle disse, men alltid på en slik 

måte at ingen kunne oppdage hvem som hadde gitt 

gaven. 

Valgt til biskop 

Etter noen år døde onkel Nikolas. Da dro den unge pater 

Nikolas på en pilegrimsreise til Egypt og Det hellige 

land. Han ville se hvor Jesus hadde levd og undervist, 

hvor han hadde feiret nattverden med sine disipler, 

se stedet der Jesus var blitt korsfestet og graven han 

hadde stått opp fra. Vi kan tenke oss at han slik ville 

hente nytt mot til å gå videre i livet. Den gangen tok en 

slik reise mange måneder, ofte år. Da Nikolas endelig 

kom tilbake til Myra, ble han innsatt som biskop etter 

onkelen. 

En pose gullmynter inn gjennom vinduet 

Vi vet egentlig ikke så mye om Sankt Nikolas, men det 

finnes en del legender – gamle historier som er blitt 

fortalt om og om igjen opp gjennom årtusenene – om 

det gode den hellige Nikolas gjorde. En av de mest 

kjente historiene, og den som har lagt grunnlaget for 

vår tids julenisseskikk, er denne: 

I St. Nikolas’ fødeby, Patara, bodde det en svært fattig 

mann. Han hadde tre døtre, men han var svært bekymret, 

for nå var de nesten voksne og klare til å gifte 

seg, men han hadde ingen penger til å betale medgif- 


17

ten unge piker den gang måtte ha. Han hadde antageligvis 

heller ikke råd til å fortsette å la dem bo hjemme. 

I sin fortvilelse lurte faren på om han var nødt til å 

selge dem til menneskehandlere. Dette fikk biskop 

Nikolas høre om, og en slik forferdelig skjebne kunne 

han ikke tillate at døtrene skulle lide. Om natten listet 

biskop Nikolas seg bort til mannens hus og kastet inn 

en pose gullmynter gjennom et åpent vindu. Det var 

nok til å betale medgiften og bryllupet for den eldste 

datteren. Året etter gjorde biskop Nikolas det samme 

for den andre datteren. Nå ble faren nysgjerrig, så da 

den tredje datteren nærmet seg gifteferdig alder, holdt 

han vakt ved vinduet hver natt. Da Nikolas kastet den 

tredje posen mynter inn vinduet, løp mannen ned på 

gaten og så at det var biskop Nikolas som stod framfor 

ham. Mannen takket ham inderlig, men biskop Nikolas 

ba ham om ikke å fortelle det til noen og i stedet takke 

Gud. 

Biskop Nikolas hjelper de uskyldig dømte 

Den aller eldste legenden om St. Nikolas forteller hvordan 

han reddet tre soldater som uskyldig var blitt dømt 

til døden. St. Nikolas var nemlig ikke bare gavmild; han 

hadde også en sterk rettferdighetssans, og sa tydelig 

fra når noen gjorde urett mot andre. Guvernøren i 

Myra hadde fått penger for å arrestere og drepe soldatene. 

Da biskop Nikolas fikk høre om henrettelsen som 

skulle finne sted, løp han ned til henrettelsesstedet 

og dro sverdet ut av hendene på bøddelen. Deretter 

ga han den korrupte guvernøren en skikkelig skjennepreken, 

og ga seg ikke før guvernøren angret det han 

hadde gjort og lot de tre uskyldige soldatene gå fri. 

Denne dagen hadde biskop Nikolas tre utsendinger fra 

den romerske keiseren Konstantin på besøk. De hadde 

fått i oppdrag å få slutt på et opprør et annet sted i 

landet, men vinden hadde ført skipet deres til Myra. 

Disse tre sendemennene så med egne øyne hvor modig 

den hellige biskopen grep inn. Da de kom tilbake 

til keiserens by Konstantinopel, opplevde de selv å bli 

kastet i fengsel fordi en romersk leder – en prefekt – 

hadde fremmet falske anklager mot dem. Prefekten 

fikk keiseren til å utstede ordre om å henrette de tre 

utsendingene. Da husket de på hvordan biskop Nikolas 

hadde hjulpet de tre uskyldig dømte soldatene, og 

ba Gud om hjelp gjennom den hellige biskop Nikolas’ 

gode gjerninger. 

Den natten drømte både prefekten og keiseren om 

biskop Nikolas. Han var svært sint på dem, og truet 

dem til straks å slippe de tre uskyldige mennene fri. Da 

prefekten og keiseren møttes neste morgen, fortalte 

de hverandre om drømmene sine. Keiseren sendte bud 

etter de tre utsendingene og spurte dem ut om biskop 

Nikolas. Utsendingene fortalte at de hadde bedt til 

Gud om biskopens hjelp. Da slapp keiseren dem fri, og 

sendte med dem et brev til biskop Nikolas, der han ba 

biskopen slutte med å true keiseren, men i stedet be 

for fred i verden. 

En hellig biskop 

Biskop Nikolas levde til mellom år 341 og 352 etter 

Kristus. Det eneste vi vet sikkert er at det var den 6. 

desember. Dette er blitt hans minnedag, og den feires i 

mange land verden over. 

Innbyggerne i Myra forstod at biskop Nikolas var en 

hellig mann allerede mens han levde. Kort etter hans 

død bygget de en kirke over graven hans. Snart begynte 

det å strømme en klar olje fra steinkisten hvor St. 

Nikolas’ kropp var blitt lagt. Mange syke opplevde å bli 

friske når de smurte seg med oljen. 

Benrestene til St. Nikolas ble flyttet fra Myra til Italia 

tidlig på tusentallet, og oppbevares siden da i en kirke i 

Bari. Også fra dette skrinet strømmer det ut olje. Oljen 

deles ut i flasker til troende som ønsker det. 

St. Nikolas er skytshelgen for fattige, for ugifte jenter 

og bruder, for pilegrimer og mange yrkesgrupper fra 

tidligere tider. Vi kan be ham om hjelp for å få tilbake 

stjålne ting, for trygge reiser, mot skipsforlis, tyveri og 

ran, fengsling og falske anklager, og be ham om et godt 

ekteskap. 

Særlig i Nederland er St. Nikolas populær, siden landet 

opp gjennom historien har drevet mye med sjøfart og 

handel, og St. Nikolas regnes som skytshelgen også 

for sjømenn og handelsfolk. Den 6. desember hvert år 

får barna i Nederland gaver av en person utkledd som 

Sinter Klaas, som de kaller ham, med røde bispeklær, 

bispelue og langt, hvitt skjegg. Det er denne feiringen 

av St. Nikolas som har vært starten på julenisseskikkene 

som i nyere tid er blitt blandet opp med ikke-kristne 

eventyr og kjøpepress. 

Vi ser at St. Nikolas står for mye mer enn nissesmil og 

pakker: Han var et menneske som ut fra sin kjærlighet 

til Jesus Kristus ga uten å tenke på seg selv, som modig 

forsvarte de fattige og de som ble urettferdig behandlet, 

og som viste hvordan vi bør leve i dyp respekt for 

Gud. 

Hellige Nikolas, be for oss! 


7. og 14. september ryddet St. Franciskus ungdomsskoles valgfaggruppe, 

Innsats for andre, nok en gang området rundt Kittelsbukt og Arendal gjestehavn. 

Flinke og ivrige elever gjorden en glimrende innsats og arbeidet ble 

premiert med et stipend fra Sjøforsikringsselskapet Gard på kr. 7 143,-, som 

skal gå til Oslotur til våren. 

28. september ønsket St. Franciskus skoles FAU å dele ut halvparten av overskuddet 

fra skolens kulturkveld til Caritas Arendal sitt arbeide med å veilede 

flyktninger og arbeidsinnvandrere i vårt område. På vegne av Caritas Arendal 

sier jeg tusen hjertelig takk for beløpet på kr. 5 847,- som kommer veldig 

godt med. 

Elevene feiet og plukket søppel langs bryggene i 

Kittelsbukt. 

Elever og p. Sigurd mottok en flott gave av representanter fra FAU. 

Elever, sognepresthunden Fant og p. Sigurd foran 

«Håpets katedral» i Kittelsbukt. 


19

Frivillighetsfesten 


Lørdag 26 august arrangerte menighetens stab fest for 

alle som bidrar på en frivillig måte i menigheten. Det 

er mange som bidrar på en rekke områder. Eksempler på 

dette er organist og kirkekor, lærere på katekesen, medlemmene 

i menighetsrådet og medlemmene i finansutvalget, 

redaksjonen til menighetsbladet, alle som gjør 

lektortjeneste, alle som sørger for at blomster og utstyr 

er i orden i kirken, medhjelperne til norskkurs i regi av 

Caritas og alle andre små og store tannhjul som får menigheten 

vår til å gå rundt. Dessverre hadde ikke alle frivillige 

som ble invitert anledning til å bli med, men for 

dem som kom så ble det en hyggelig lørdagskveld. 

God mat var bestilt fra Cafe Viktor og på programmet var 

det underholdning av forskjellig slag. 

Tusen takk til dere i staben for et flott arrangement for 

de frivillige og for den gode maten og den fine pyntingen 

av bordene. 


Kristilegemsfest 


2023 

Nå som temperaturene synker og kveldene er mørke, så kan det virke 

som en evighet siden vi feiret årets utgave av Kristilegemsfesten. I år 

var datoen søndag 11.juni. 

Dagen var varm og været var aldeles nydelig. 

Det ble med andre ord en perfekt ramme 

rundt denne festen som vi er så glade i og etterpå 

var det tid for menighetens sommerfest. 

Tradisjonen tro gikk menigheten i prosesjon 

mellom fire stasjoner. Den første ved inngangen 

til ungdomsskolen og den andre ved barnehagen. 

Tredje stasjon er ved kirketårnet og 

fjerde stasjon inne i kirken. 

Det ble sunget salmer på flere språk mens menigheten 

gikk i prosesjon. Dette er en fin måte 

for menigheten vår til å få frem sitt internasjonale 

aspekt. 

Gaver til sognepresten 

I anledning sommerfesten delte menighetsrådets 

leder Roxana Smetan Løken ut en flott 

blomsterbukett til sognepresten og samtidig 

fikk han en spennende pose med en sommerlig 

gave. 

Menigheten setter stor pris på alt arbeidet 

som vår dedikerte sogneprest utfører for kirken 

og dens grener hver eneste dag. Han har 

stor arbeidskapasitet og er alltid på jobb for 

St. Franciskus Xaverius menighet. 

Etter messen og prosesjonen var det som 

nevnt ovenfor tid for menighetens sommerfest. 

Svært mange fant heldigvis tid til å delta 

på denne også. Medlemmer av menighetsrådet 

sørget for at det ble tent griller og servert 

grillmat, kaker og drikke til. 

Tusen takk til alle som deltok og som stilte 

opp med ulike typer innsats under messen 

og under prosesjonen og sommerfesten. 

På vei fra 2. til 3.stasjon. 


21

Alexander Raumanni hadde ansvaret for røkelsen. 

Blomsterjentene. 

I gult og hvitt. 

Noen fakta om 

Kristi legemsfest: 

Fridag i mange land 

Høytiden feires vanligvis fortsatt seksti 

dager etter påske (første torsdag etter 

Treenighetssøndag), mens det mange 

steder, særlig i land hvor Den katolske 

kirke er en minoritetskirke, som i Norge, 

feires dagen den følgende søndagen. 

I land med en stor katolsk befolkning 

er dagen en offentlig fridag, blant annet 

i Brasil, Bolivia, Bosnia-Hercegovina, 

Colombia, Den dominikanske republikk, 

Haiti, Kroatia, Liechtenstein, 

Panama, Peru, Polen, San Marino, 

deler av Spania og Sveits, Grenada, 

Saint Lucia, Trinidad og Tobago, deler 

av Tyskland, Østerrike og Øst-Timor.¨ 

Sakramentsunder: 

Etter at Jakob Pantaleon ble pave Urban 

IV i 1261 opplevde han det såkalte 

sakramentsunderet i Bolsena, som 

skjedde nær hans residens i Orvieto, 

(Orvieto er en by i provinsen Terni i 

regionen Umbria, sentralt i Italia) og 

anerkjente dets ekthet. 

I 1263 stoppet den bøhmiske 

presten Peter av Praha i Bolsena 

på vei hjem fra en pilegrimsreise 

til Roma. Der hadde han bedt intenst 

ved apostelen Peters grav for 

å få styrket sin tro. Han var nemlig 

begynt å tvile på transsubstansen 

i nattverden – at brødet og vinen 

virkelig blir forvandlet til Kristi legeme 

og blod. Men så skjedde miraklet. 

Under en messe i krypten i 

Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter 

blodet dryppe fra nattverdsbrødet, 

så mye at korporalet ble gjennombløtt. 

Pave Urban IV, som oppholdt 

seg i Orvieto, hørte om miraklet 

og beordret korporalet til Orvieto. 

Dessuten besluttet presteskapet at 

det skulle bygges en veldig helligdom 

til å huse den nye relikvien, og 

den kan nå ses i Cappella del Corporale 

i domkirken i Orvieto. Den 

bæres i prosesjon gjennom Orvietos 

gater på Corpus Christi. 

Jenter fra årets 1.kommunuion spredte ut blomsterblader på bakken. 


p. Sigurd og ministrantene er klare med Kristi legeme som er utstilt i 

monstransen. 

Pasteur Nsabimana og Roxana Smetan Løken fra menighetsrådet delte ut 

sommergaver til p. Sigurd. 

Menigheten på vei ut av kirkenmonstransen. 

Noen av gjestene på sommerfesten. 

Barna hadde ansvaret for å bære flaggene. 

Tente griller til sommerfesten. 

Ministrant Sara Sissener assisterer p. Sigurd. 

Patrik, Viktor, Tünde og Csaba Pap. 


23

Skolen markerte verdensdagen 

for psykisk helse 


Fra rundt klokken 08.00 og den neste halvtimen strømmet 

elevene våre opp Gibraltarbakken på vei til en ny 

skoledag. En helt vanlig hendelse de fleste av årets dager. 

Men akkurat denne dagen, tirsdag 10.oktober ble alle 

elever møtt med en varm og deilig kopp med solbærtoddy 

og en liten kjeks. Tradisjonen tro markerte nemlig St. 

Franciskus skole den årlige verdensdagen for psykisk helse. 

Dette er en markering som skolen arrangerer i samarbeid 

med elevrådet og skolehelsetjenesten. Like viktig 

som koppen med noe varmt å drikke, er at alle elever 

ble tatt imot med et smil og mange slo av en prat med 

fremmøtte lærere, hverandre, rektor, avdelingsledere, 

miljøarbeidere og andre ansatte ved skolen. 

På St. Franciskus er vi opptatt av at vi ser alle elever hver 

enste dag, så dette blir bare en dag med ekstra fokus på 

det som alle dager er like viktig. 

I løpet av de første skoletimene fikk også samtlige klasser 

besøk av blant annet avdelingsleder som tok en liten 

prat med elevene om hva denne dagen betyr og det ble 

snakket om at alle har en psykisk helse som det er viktig 

at vi steller godt med. 

Tema for årets markering av verdensdagen for psykisk 

helse er «Vi trenger å høre til #lagplass» 

Marcus Loga Gjerde fra 9B og Ida Lundgren (ansvarlig lærer for elevrådet). 


Smilte Jurksaityte (7.kl) og hennes lillebror Justas Jurksaitis (2.kl), Anna 

Metveit Olsen (7.kl), og ytterst til venstre Amelia Maria Zaborowska (7.kl). 

Alle som ønsket det fikk seg en varm velkomstdrikke og en kjeks. 

Det ble rom for en ekstra fin morgenprat denne dagen. 

Barna stilte seg opp på rekke og rad for å få noe varmt å drikke. 

På verdensdagen.no skrives det: 

En av fem i Norge opplever diskriminering 

på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk 

opprinnelse eller seksuell legning. Man kan 

stille seg spørsmålet om arbeidslivet, skolen, 

idrettslaget, nabolaget og vennegjengen bare 

er arenaer for dem som passer inn i malen? 

Sosial støtte kan redde liv, særlig i urolige tider. 

Vi har alle et ansvar for å lage plass til 

flere. 

Emilie Sofie Larsen Christiansen (4.kl) og Sigrid Austad Efjestad (4.kl). 

Frida Fiskaa Thommesen (8.kl) og Solbjørg Leconte Øhlenschlæger (8.kl). 


25

Verdensdagen for psykisk helse 

i St. Franciskus barnehage 

Tekst og foto: Marianne Michalsen 

10.oktober markerte hele barnehagen, både små og store, 

verdensdagen for psykisk helse med en fellessamling 

ute. Der snakket vi om betydningen av psykisk helse med 

utgangspunkt i, og bakgrunn fra årets tema, Hakkebakkeskogen. 

Barna fikk være medvirkende og statister i 

fortellinger og sanger om vennskap og utenforskap. De 

brukte landart (bakkekunst) til å danne et vennskapshjerte 

ved bruk av maisblader i samarbeid på tvers av alder, 

og samlet maisen som senere skal spises i felleskap. Dik- 

tet «en ring av gull» ble fremført av barna i fellesskap, 

hånd i hånd. Det ble også holdt vennskapsring der de 

eldste barna snakket om trygghet og aksept, inkludering 

og utenforskap, mestring og hjelp til å nå sine mål, tilhørighet 

og trygge møteplasser, vi snakket om det å prøve 

å forstå hverandre og vise aksept for at vi er ulike. Vi er 

alle laget for å være i flokk. Vi avsluttet dagen med å 

skåle for hverandre og vårt vennskap med en god kopp 

varmende kakao. 

Barna står i ring rundt et hjerte laget av maisblader. 

Styrer Roxana Smetan Løken forteller barna om verdensdagen for psykisk helse. 


Stiftskapellan, p. Ole Martin 

Stamnestrø. 

Onsdag 10. oktober hadde vi besøk av stiftskapellan Ole 

Martin Stamnestrø. Han ble ønsket velkommen til Arendal 

av Tor Livar Grude på vegne av katolsk forum komiteen. 

Dette var høstens andre av i alt tre foredrag. Det første ble 

holdt 13.september av Magadalena Thomassen. Hennes 

tema var «Spor av Gud i Emmanuel Levinas filosofi». 


p. Ole Martin holdt foredrag med temaet «Gudommelig hjelp i liv og død – om Sykesalvingens sakrament», 

tidligere også kjent som den siste olje. 

Det ble et meget godt foredrag om et sakrament som mange kanskje finner noe trist å tenke på, men 

som egentlig er en stor gave til menneskene, særlig om man kan motta sakramentet mens man fremdeles 

er oppegående nok til å få det med seg. Det ble sagt flere ganger i løpet av kvelden at mange 

dessverre venter for lenge med å motta sakramentet eller ikke får det i det hele tatt. Det kan være lurt å 

ha tenkt igjennom dette i god tid på forhånd og så må man gjerne informere sine nærmeste pårørende 

om hva man selv ønsker – selvsagt gjerne også til den aktuelle sognepresten. 

p. Ole Martin har en meget underfundig humor og kom med mange muntre bemerkninger underveis. 

Det ble et svært lærerikt foredrag som egentlig alle i menigheten burde fått med seg. 

Noen av kvedens fremmøtte i Katolsk Forum. 

Det kan derfor så absolutt anbefales å få med seg foredraget i reprise ved å se opptaket som ligger tilgjengelig 

på menighetens Facebook side. 

På katolsk.no kan man også lese noen gode tanker rundt dette sakramentet skrevet av msgr. Torbjørn 

Olsen. Her er lite utdrag: 

Døden hører med til livet. Ikke noe er sikrere enn at vi en gang skal dø. Det samme kan vi også si om 

sykdommene. Likevel oppleves både sykdom og død ofte fullstendig meningsløse: Et uskyldig menneske 

blir invalidisert i en trafikkulykke, et barn dør av kreft, o.s.v. Selv om det ikke alltid er slik, blir sykdom og 

død noe vondt. Savn og smerte kommer ingen utenom. Men vondt er det. Egentlig er det bare når døden 

erstatter noe enda smertefullere, at vi kan oppleve den befriende. 

Dette betyr enormt mye for veldig mange mennesker. 

Og det betyr noe for Gud. Han elsker oss. 

Alle fortellingene i Det nye testamente om hvordan 

Jesus hjalp og helbredet syke, sier at vår kristne 

religion har med dette livs problemer å gjøre, og 

ikke bare med evigheten. I Det gamle testamente 

het det om Messias som skulle komme: «Sannelig, 

våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter 

bar han... Ved hans sår har vi fått legedom» (Jes 

53, 4–5). 

Den 22.november er det Hilde Inntjore – viserektor 

ved Universitet i Agder som er gjest i katolsk 

forum. Hennes tema er «Det religiøse landskapet 

i Agder i middelalderen. Om kirken og liv og lære 

før og etter døden. Vi kommer tilbake med omtale 

av dette foredraget i neste utgave av menighetsbladet. 

Tusen takk til Wilma og Janet for fantastisk bepleining som alltid. 


27

Adam og Eva 

– spiste de virkelig fra et epletre? 

Adam og Eva i Edens hage tegnet og fargelagt av Sigrid Efjestad Austad fra 4.klasse.. Som vi kan se har den unge kunstneren 

valgt å bruke ulike farger på fruktene for å understreke at her kan det være snakk om mange forskjellige typer frukt, ikke 

bare epler. 


De føste ukene i høst har tekster fra det gamle testamentet stått på planen i kristendomsfaget 

på barneskolen. 

I 4.klasse har elevene i høst lært om de første menneskene 

og om hvordan Gud skapte verden. De har lært om 

hva som skjedde med Adam og Eva og de har lært hva 

navene deres betyr. Adam betyr menneske og Eva betyr 

levende eller liv. 

I klassen var det også mange som var ganske sikre på at 

Eva spiste et eple fra treet som stod midt i hagen. Men 

hva sier egentlig bibelteksten? 

«Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud 

hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt 

at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen sa 

til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. 

3 

Men om frukten på treet som står midt i hagen, har 

Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved 

den; for da skal dere dø.» 4 Da sa slangen til kvinnen: 

«Dere skal slett ikke dø! 5 Men Gud vet at den dagen 

dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil 

bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen 

se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et 

forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun 

av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som 

var sammen med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene 

deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet 

sammen fikenblader og bandt dem om livet.» 1.mosebok 

kap. 3, vers 1–7. 

Det kunne med andre ord like godt være en annen frukt 

enn et eple som ble spist den gangen, kanskje en fiken? 

Elevene i klassen kom med en rekke forslag fra banan til 

appelsin, eller hva med druer eller plommer? Uansett 

hva det nå var, så har eplet for lengst gått seirende ut 

som den symbolske frukten som ble spist, først av Eva og 

like etterpå av Adam. 


Årsaken til at eple ble frukten fra kunnskapens tre er å 

finne hos kirkefaderen Hieronymus kan vi lese på nettstedet 

forskning.no 

«I året 382 er kirkefaderen Hieronymus er i gang med 

å utføre den første oversettelsen av Bibelen til latin, og 

han skriver masse bøker om tolkninger av bibelske skrifter. 

I den forbindelse kan han ikke la være å undre seg 

over hva slags frukt som åpenbart er så lekker at Eva er 

villig til å risikere livet i Paradis for den. 

Det forteller teolog Søren Holst. Han er førsteamanuensis 

ved Institutt for bibelsk eksegese ved Københavns 

Universitet. 

– Hieronymus så Bibelen som et enormt system som 

kommenterer seg selv. Så han lette etter svar andre steder 

i Bibelen. 

Dermed havnet Hieronymus i Høysangen eller Sangenes 

sang, som ble den gangen. Gjennom historien har 

bibellærde forvillet seg inn i dialogen mellom de forelskede, 

Salomo og Shulamit, med stemmer som flettes 

sammen i erotiske vers. 

– I det siste kapittelet sier kvinnen: «... av epletreet vekket 

jeg deg, hun som fødte deg, unnfanget deg der» 

– Hvorfor Hieronymus tenkte at nettopp den passasjen 

refererte til kunnskapens tre, vet jeg ikke sier teolog Søren 

Holst. Han tilføyer så, det er selvfølgelig noe med et 

tre, og det er noe med en frukt. 

Det skulle likevel vise seg at analysen hadde kjempestor 

gjennomslagskraft. Men det er først i middelalderen 

eplet for alvor slår igjennom i skildringer av hva som 

skjedde i Edens hage. Men fra da av var treets natur for 

alvor avgjort og har siden den tid blitt avbildet som epletre 

i så vel seriøse kunstverk som i moderne tegneserier 

og humoristiske vitsetegninger. 

Adam og Eva tegnet av Emil Glazik i 4.kl. 

Adam og Eva tegnet av Anna Thømt i 4.kl 


29

Sykkel og trafikk-kurs 

på Myra sykkelgård 


En av de viktige og faste 

oppleggene elevene må 

igjennom når de begynner 

på mellomtrinnet er 

et obligatorisk sykkelkurs 

i regi av Trygg Trafikk og 

Agder fylke. 

Lydhøre satt elevene på rekke og rad og fikk med seg regler for bruk av sykkel i trafikken. 

I august dro 5 klasse av sted med buss til Myra like utenfor 

Arendal sentrum. Her ble de tatt godt imot av dyktige 

instruktører som for det meste består av pensjonerte polititjenestemenn. 

Dette er viktig, for det er nettopp fra 5.klasse og oppover 

at man oppfordrer elever til å ta i bruk sykkel som transportmiddel 

til og fra skolen og på fritiden. 

Før elevene fikk sette seg på syklene måtte de gjennom 

et komprimert trafikkurs med vekt på hvordan man opptrer 

med sykkel i trafikken. 

Målene for dagen var tydelig skrevet opp på tavlen. 

Her øver barna på å sykle gjennom et lyskryss. 


I nasjonal transportplan påpekes viktigheten av trafikkopplæring 

rettet mot barnehage- og skolesektoren. 

Undersøkelser viser at det er lite helhet og systematikk i 

dagens opplæring. De samme undersøkelsene viser også 

at lærerne savner en arbeidsplan eller redskap for å ivareta 

arbeidet med trafikk. 

Med Myra trafikk- og aktivitetsgård ønsker Agder fylkeskommune 

å skape en arena som kan fungere som en 

inspirasjonskilde for trafikkopplæringen av barn i barnehage- 

og skolealder i Agder. 

Etter at elevene hadde gjennomført den teoretiske delen 

av trafikkurset, så var det endelig tid for å ikle seg hjelmer 

og sette seg på syklene som tilhører sykkelgården. 

På rekke og rad stod syklene klare og så var det å sykle ut 

i det flotte anlegget som utgjør sykkelgården. Her er det 

lagt vekt på at barna skal kunne øve seg på å sykle i realistiske 

gater eller veier med ekte trafikkskilt, veimerking 

og trafikklys. Det eneste som mangler er biler i trafikken. 

Men elevene må vise at de har forstått vikepliktsregler, 

regler for fotgjengerfelt og hvordan man viser signal i trafikken. 

Dette og mange andre øvelser kunne barna glede 

seg med i et par timer før det var på tide å sette seg på 

bussen tilbake til Arendal sentrum. Hele dagen er gratis 

for elevene og skolen da alt blir betalt av fylkeskommunen. 

Lærer Stine Porslid Myhren sammen med to elever. 

Wilma Manner og Selma Bjelkemyr på sykkel. 

Det eneste som mangler i trafikkbildet er biler. 


31

Tilbakeblikket! 


Denne gangen har vi i tilbakeblikket vendt tilbake til familiemessen på julaften 2009. Som vi kan se var 

dette på den tiden p. Nikolas var sogneprest i menigheten og p. Hallvard og p. Gregor var hans kapellaner. 

Det var en styrke for menigheten å ha flere prester å fordele det pastorale arbeidet mellom. Som vi 

kan se fra juletrefesten, så var det godt oppmøte og så var det julenissen som kom på besøk med gaver 

det året, og ikke De Hellige Tre Konger som har vært tradisjonen i de senere årene. 

p. Nikolas ledet fortellingen. 

p. Hallvard. 

Julespill med blant annet 3 barn fra familien Bjørnson (Pedersen). 

Julespill i kirken 

p. Gregor. 


Allehelgensfesten i barnehagen 

Alle burde vite at St. Franciskus barnehage har mange helgener å vise frem. 

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken 

1.november markerte vi igjen Allehelgensdag i barnehagen vår. Barna har i det siste lært 

om forskjellige helgener og det gøyeste var selvfølgelig å kunne kle seg ut som noen av 

dem. Pater Sigurd kom innom for å hilse på de små helgenene våres. 

Flere hyggelige kommentarer kom inn på Facebook: 


33

Gamle juleskatter på nytt 

Tekst: Jan-Erik Løken 

Noen eksempler på gamle norske julehefter – noen av den utgis fremdeles. 

Gamle julehefter kan inneholde fine tekster som gjerne 

fortjener å bli lest på nytt. En slik tekst eller betraktning 

er hentet fra «Hjemmenes julehefte» fra 1950 (Grøndahl 

& Sønn). 

Her har Fredrik Wisløff skrevet om sine tanker rundt det 

som skjedde den første julenatten. I følge Store norske 

leksikon så var Fredrik Wisløff en norsk prest, religiøs 

forfatter og organisasjonsmann. Han ble født i Moss i 

1904 og døde i Oslo i 1986. Han var bror av Hans Edward 

Wisløff og fetter av den lutherske teologen Carl Fredrik 

Wilsløff. 

– Julebetraktning 

Tekst: Fredrik Wisløff 

Hvorfor var det nettopp hyrdene englene åpenbarte seg 

for julenatt? 

Den tidens hyrder hadde ikke stor aktelse. De kaltes litt 

foraktelig «jordens folk». Uvitende var de og fattige. De 

streifet omkring med sine fåreflokker, holdt til i grotter 

og berghuler. De levittiske (Levittene var ifølge Bibelen 

etterkommere av Jakobs sønn Levi. Levis etterkommere 

ble satt til å være tempeltjenere og prester.) renhetslover 

tok de lite hensyn til, dels fordi de ikke kjente så nøye til 

dem, og dels fordi de ikke var i stand til å overholde de 

forskriftene de visste om. Aktverdige jøder ville derfor ha 

minst mulig med disse simple hyrder å gjøre. Man kunne 

selv bli uren ved det. 

Likevel var det for den slags folk englene åpenbarte seg. 

Disse enkle hyrder var de første mennesker her på jorden 

som fikk høre nyheten om det store som var skjedd: Verdens 

frelser var født. 

Hvorfor nettopp disse? En av grunnene var den at hyrdene 

våkte mens andre sov. «De holdt nattevakt over 

sin hjord.» 

Og dog var sikkert ikke dette den egentlige grunnen. Englene 

kunne jo lett vekket andre og forkynt dem den store 

gleden. Grunnen måtte snarere være denne: 

Hyrdene hadde det hellige enfold (Naivitet) som hadde 

lettest for å begripe det store som var skjedd. Der hvor 


forhold. Han hadde gått inn i deres fattige liv og var blitt 

en av dem. 

Vel reflekterte de ikke meget over dette og forsto neppe 

dybden og rekkevidden av det. Men i hellig enfold grep 

de det i tro og kjente den indre fryd ved det. Senere kom 

noen vismenn til Jesus. Det skjedde riktignok først flere 

uker senere, og Josef hadde da skaffet sin lille familie et 

ordentlig hus å bo i. (Jmf. Matt. 2,11.) Men heller ikke 

dette huset var særlig flott og stort. Vismennene så nok 

straks at det var enkle arbeidsfolk de var kommet til. Og 

likevel bøyde de seg og tilba barnet. Også disse hadde 

altså trass i all sin visdom det hellige enfold, den forstandens 

ydmykhet som opplot deres tros øye. 

Det er i virkeligheten ikke intellektet som står menneskene 

i veien, men stoltheten. Troen får aldri innpass der 

hvor intellektet dyrkes som høyeste instans. Bare den ydmyke 

får troens opplatte øye. 

Faksimile fra ”Hjemmenes julehefte” fra 1950. 

andre hadde reagert og kanskje protestert, bøyde hyrdene 

seg i tro og tilbedelse. Vi rører her ved en livslov i 

Guds rikes husholdning: Det som er skjult for de vise og 

forstandige, åpenbares for de umyndige. 

Gud gi oss alle i denne jul à eie det hellige enfold som 

gir oss et glimt av evangeliets ufattelige storhet. Ved Jesus-barnet 

kan alle samles i tilbedelse – enten man hører 

med blant de enkle hyrder eller i de vises flokk. Betingelsen 

for å se det store i julens budskap er at man har 

den tankens og forstandens ydmykhet, det troens hellige 

enfold som bøyer seg i tro og takk. 

Legg merke til englenes ord til hyrdene: 

De taler om en frelser som er født, en glede som skal 

vederfares alle folk, det skal bli fred på jorden. Det som 

er skjedd, er intet mindre enn verdensomspennende. Så 

ubegripelig stort er det. 

Så meget mer overraskende er det tegn de får: De skal 

finne et barn svøpt og liggende i en krybbe.» Det er intet 

rimelig forhold mellom det store som er skjedd, og 

det tegn de får på at dette er sant. De fleste mennesker 

ville straks reagert ved det og begynne å tvile.. Men det 

gjorde ikke hyrdene, nettopp fordi de hadde det hellige 

enfold. De dro ganske enkelt til Betlehem og fant alt slik 

som englene hadde sagt. Og så vendte de tilbake og lovet 

og priste Gud. 

At de ikke reagerte over å finne verdens frelser i en stall, 

hadde nok også sin årsak. Rent instinktivt følte de at han 

derved kom dem nær. Selv var nok mange av dem født 

under lignende forhold. De var selv som nyfødte barn 

blitt lagt i en krybbe. De levde sitt liv mellom sauer og 

kuer, og måtte holde til i grotter og staller hvor det kunne 

falle seg. Og nå var verdens frelser født under lignende 

De hellige tre konger besøker den Hellige Familie 

Motivet hentet fra forsiden til julemagasinet ”Sol” 1959 og er tegnet av 

Trygve M. Davidsen. 


35

Bli kjent medTor Livar Grude 

– kirkemusiker, pianist, komponist og poet 

Tekst: Beata Anna Matych 

Artikkelen er basert på en samtale mellom Hilde Elise Sakariassen Bie og Tor Livar Grude 

i forbindelse med lansering av hans nyeste bok «og livet syng» i Grimstad bibliotek 

12. september 2023. 

Tor Livar Grude (f. 1952 på Jæren) er utdannet kirkemusiker 

og musikkpedagog. Han flyttet til Grimstad i 1981, 

og har arbeidet som kantor, musikklærer, kordirigent 

og komponist. Som pensjonist er han fortsatt aktiv som 

korleder, og dirigerer Storegabet Blandakor i Lillesand 

på 16. året, og er vikardirigent ut høsten for et seniorkor 

i Grimstad. Og så er han aktiv frivillig organist i 

St Franciskus, og komponerer liturgiske melodier når 

vår katolske salmebok mangler melodier til messens 

responsoriesalmer. Han har også på oppdrag fra vår katolske 

liturgikommisjon skrevet liturgisk musikk til bruk 

ved kirkeårets høytider og ved katolske brudemesser. 

Tor Livar er også poet, og hans kunstneriske indre kan 

på en spesiell måte flette sammen toner og ord. Han 

har tonesatt mange bibelvers og mange dikt, både egne 

og andre forfatteres, som Åse-Marie Nesse, Alfred Hauge, 

Gerd Høst og Edvard Hoem. Som lyriker har han gitt 

ut tre diktsamlinger, «Det sterkaste» (2009), «Som vind 

og bølgje» (2020) og i år «Og livet syng». 

Hans siste bok, «Og livet syng», er en rørende reise gjennom 

livet. Ut fra egen livserfaring og livsundring lager 

komponisten og dikteren en vakker og personlig skildring 

av noe nært og viktig. Boka ble presentert 12. september 

2023 i Grimstad bibliotek på et møte med forfatteren. 

Samtalen ble ledet av arrangøransvarlig Hilde Elise Saka- 

Tor Livar signerte bøker til mange av de oppmøtte i 

Grimstad bibliotek. 


Bildet er fra den litterære samtalen mellom Tor Livar Grude og Hilde Elise Sakariassen Bie i Grimstad bibliotek. 

riassen Bie. For dem som ikke kunne være med, samlet vi 

inn et lite utdrag fra samtalen Tor Livar hadde den kvelden. 

Hva satte i gang prosessen med denne boka? 

Jeg har nok over tid hatt en underliggende tanke om å 

skrive dikt mer direkte knyttet til livet som musiker, og 

til barndomsminner fra Jæren. Så fikk jeg i 2021 et gammelt 

lydopptak der min far synger mange sanger. Han 

sang veldig mye, men døde i 1964 da jeg var 12 år, og 

jeg hadde ikke hørt stemmen hans siden. Opptaket berørte 

meg dypt, og satte i gang en skriveprosess. Så ble 

det etter hvert 67 dikt, med utgangspunkt i minner og 

refleksjoner rundt min egen livsvandring. 

I bokas tittel fornemmer vi musikerens stemme. Hvordan 

er musikeren med deg når du skriver? 

Som musiker er jeg jo ganske hekta på klang og klangfarger. 

Jeg opplever at nynorsk gir meg større bredde i 

klangvalører enn bokmål, og at jeg kan leke med språket 

på flere måter. Og musikeren i meg er også fokusert på 

rytme, og det gjenspeiles i utformingen av dikt. Jeg liker 

også å bruke bokstavrim, at ord starter med samme 

klang, f.eks. «høyre gråt og gaman, kjenne vind og vennskap». 

Og unntaksvis bruker jeg enderim og fast rytme, 

og da skal naturlig betoning i språket sammenfalle med 

betoningen i rytmemønsteret. 

Og så handler en diktsamling om form, både i hvert dikt 

og i oppbyggingen av boka. Man arbeider med lengden 

på hver linje, og hvor man skal hoppe over en linje, og 

hvordan diktene skal fordeles i bolker. Slik også en koreograf, 

billedkunstner eller komponist tenker form. 


Og mange av titlene på diktene gjenspeiler vel også 

musikeren i meg, som «Songen», «Duett», «Håpskvad», 

«Fredshymne», «Voggesong», «Til pianoet» og «Kyrkjeorgelet». 

Fortell om sammenhengen mellom diktningen din og 

egne opplevelser og erfaringer i livet ditt. 

I min siste bok har jeg tillatt meg å la min egen livsvandring 

være et konkret fundament i manuset. Jeg 

kjenner på en dyp takknemlighet over å være født inn 

i et demokrati i fredstid, i et utrolig vakkert land, og få 

være omsluttet av kjærlighet og tilhørighet i nære relasjoner. 

Ikke noe av dette er en selvfølge. 

Som 12-åring opplevde jeg at å elske også innebærer at 

man kan miste gjennom dødsfall. Men det gav en uendelig 

dyp erfaring av at kjærlighetsenergien fra min far 

ikke forsvant. Dette er noe mystisk, men høyst konkret. 

Og så har livet masse muntre, trygge og varme klanger, 

gjennom nærhet og møte. Dette er fint å ta med når 

man kretser rundt dette at «livet syng». 

Naturen er nær i det du skriver. Hvordan er naturen 

med deg i diktningen din? 

Naturen har alltid betydd mye for meg. Jærlandskapet 

var barndommens rike, både dyrket mark og uberørt natur. 

Begge mine foreldre var glade i naturen, tok meg 

med ut og snakket om detaljer i naturen. Og jeg elsket 

å få stiloppgaver på folkeskolen, og satt gjerne og skrev 

i naturen i noenlunde ly for vinden. Jeg er avhengig av 

å være mye i naturen, så det er vel ikke til å unngå at 

naturen sniker seg med når jeg skriver dikt. 

37

Hvordan er sammenhengen mellom denne nye boken 

din og de to andre du har skrevet? 

Jeg er samme fyr med de samme interessene, men opplever 

at livet er som en vifte, med stadig bredere utsynsfelt 

gjennom livserfaringen. Det gir en naturlig kontinuitet. 

Og i alle tre bøker bruker jeg en god del musikalske 

referanser. 

Også i første bok forsøker jeg å si noe om livsvandring 

og livsreise, og at selve kjærlighets-energien, «det sterkaste», 

ikke opphører selv om den man har elsket dør. I 

min andre bok skildrer jeg en kjærlighetsvandring i møte 

med mennesker og natur, der naturen er representert av 

strandlandskap. Og livsvandring og det store ordet kjærlighet 

er som sagt også grunnklangen i min siste bok, 

«og livet syng». 

Tor Livar fremførte et utvalg av sine dikt 

For å gi en liten smakebit av boka ”og livet syng”, valgte vi 3 dikt fra avsnittet ”håpssong”. 

De speiler håp inn i verdens lidelse. 

Håpskvad 

vi syng for 

samhald og semje 

og fred på jord 

vi bed for 

håpet og trua 

hos alle som lid 

si syng for 

motlause mødre 

og fortvila fedre 

vi bed for 

deporterte døtre 

og skadde søner 

vi syng for 

sørgmodige søstre 

og brostne brør 

vi bed, venner 

om heilande håp 

for alle som lid 

vi bed og vi syng 

trass i alt 

Livskopling 

vi bed at lys 

framleis sigrar 

over mørke 

inni oss og mellom oss 

og vi bed 

for dei som styrer 

og dei som blir styrte 

for dei som vernar 

og dei som blir verna 

for dei som knuser 

og dei som blir knuste 

for dei som lækjer 

og dei som blir lækte 

vi bed at livskrefter 

framleis sigrar 

over dødskrefter 

i dei store og 

i dei små koplingar 

inni oss og mellom oss 

Fredshymne 

ei hymne kling 

rundt jordas ring 

gjennom dagar og år 

når fredsløfte rår 

og hender finn hender 

det går ei bru 

av håp og tru 

gjennom vekslande kår 



ei lilje skin 

så kvit og fin 

gjennom vinter og vår 



og kjærleik gror 

frå bror til bror 

gjennom fruktbare kår 





David Ottersen er blitt novise hos karmelittene 

Vi deler her Facebookinnlegg fra Åse Ottersen. 

Hun kan fortelle nytt om hennes sønn David 

Ottersen som er oppvokst på Tromøy i Arendal 

og i mange år har vært medlem av St. Franciskus 

Xaverius menighet. 

«David er blitt opptatt som novise hos Karmelittene 

i Amerika etter å ha vært der et år i klosteret 

deres på Holy Hill. Han fant seg hjemme i deres 

spiritualitet da han leste om helgenen Johannes 

av Korset, Teresa av Avila og lille Therese av 

Lisieux. Han er antagelig den først nordmann 

som blir Karmelitt Broder såvidt vi vet. Han har 

mellomnavn ”Elia” og beholder sitt døpenavn. 

Profeten Elia er en av deres forbilder som holdt til 

på Karmel-fjellet.» 

Ny nettside for skolen 

St. Franciskus skole har fått ny nettside. Denne er under 

utvikling, men er for det meste klar. Forhåpentligvis vil denne 

fremstå som enkel og grei å bruke og vi håper at mange tar 

seg tid til å besøke siden for å bli bedre kjent med skolen vår. 

Adressen er fortsatt.www.stfx.no 

Vi ser her David ytterst til høyre. Foto: Karmelittene. 

4.klasse lærte om 

dåpen 

Nylig hadde elevene i 

4.klasse dåpens sakrament 

på timeplanen. 

Da passet det veldig 

greit å besøke kirken 

vår hvor p. Sigurd fikk 

muligheten til å vise 

frem døpefonten og 

fortelle barna om hvordan man blir døpt – enten som barn 

eller voksen. 

Barnehagen på tur 

Barna i barnehagen er heldige for de er stadig på tur til fine steder i nærmiljøet 

vårt. 

Den 19.september skriver barnehagen på sin egen Facebook side følgende: I 

dag pakket vi på Revegruppen med oss mat og kakao og dro til Ribbervann på 

bokstavjakt. Vi fant mange flotte ” bokstaver” i naturen og hadde en god lunsj 

ved vannet 


39

Sveve høyt 

– årets BlimE! 


Årets BlimE-dans ble arrangert 22.september og som vanlig var både St. Franciskus skole og 

St. Franciskus barnehage med på den store nasjonale dansen. I år var det 12 gang at BlimE ble 

arrangert av NrK-Super som er barne og ungdomskanalen til NrK. 

Barn fra St. Franciskus barnehage danset sammen med skolebarna 

Vi var veldig heldige med været i år. Det var sol og ganske 

varmt septembervær. De fleste klassene på barneskolen 

deltok i dansen fra amfiscenen og i skolegården der også 

barnehagens barn kom for å delta sammen med skolebarna. 

Noen elever var i bassenget for å ha svømmeundervisning, 

men der forteller lærer Krølle Hopp at elevene 

fremførte BlimE-dansen i bassenget!!! 

BlimE! er NrK`s kampanje med mål om å fremme vennskap 

og omsorg for hverandre. Slagordet er «Si hei! Vær 

en venn! BlimE!». Hvert år lanseres det en sang med til- 

hørende dans, der hensikten er å styrke samholdet på 

skolene. 

I år het BlimE-låten «Sveve høy» og ble fremført av artisten 

Martin Lilleberg. Den samiske varianten heter «Moai 

Girde» og synges av Ánde Gaup. 

I ukene frem til selve BlimE-dagen så øves det både i klassene 

og i barnehagen, og dette er noe som de aller fleste 

barna synes er veldig gøy å være med på. Dansen blir 

gjerne også danset flere ganger i løpet av året, typisk i 

pauser i forbindelse med barnas spisepauser. 


Elever fra 5.og 6.klasse på amfiscenen. 

Elever fra 1. 2 og 5.klasse i gang med å danse i skolegården. 

Lever nå, hjertet slår for det vi tror på, kan få til det vi vil, alt vi drømmer om…. heter det blant annet i 

teksten til «Sveve Høyt». 


41

Glimt fra 

Arendalsuka 

Tekst og foto: Jan-Erik Løken/Caritas.no 

I august var det som vanlig «Arendalsuka» i Arendal. 

Blant de mange foredragene og arrangementene av ulike slag som ble holdt denne uka, så var 

også Caritas med på banen. 

Hovedansvaret for disse arrangementene hadde Caritas 

Norge, men våre lokale Caritas-medarbeidere Pawel Matych 

og Joris Neyens bidro også til å få arrangementene 

gjennomført. 

I forbindelse med neste års Arendalsuka håper vi å få Caritas 

enda mer synlig i mylderet av gode arrangement. 

Fra Caritas Norge kom blant annet generalsekretær Martha 

Rubiano Skretteberg. Hun ledet en spennende samtale 

med utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) da 

menighetsbladet var tilstede. Dette var torsdagen i Arendalsuka. 

Temaet var hvordan utviklingsministeren og Norge 

jobber for å minske sultproblematikken i verden. 

Senere samme dag var det også var det sult som sto på 

agendaen. Globalt er det 735 millioner mennesker som 

går sultne til sengs hver kveld ifølge den siste statistikken 

fra FN. For å bidra i kampen mot sult, har regjeringen 

laget en egen matsikkerhetsstrategi. Målet er å øke den 

lokale matproduksjon i Afrika, og å gjøre småbønder mer 

selvforsynte og mindre sårbare for klimaendringer og andre 

kriser. 

Etter samtalen med utviklingsministeren så fulgte en panelsamtale 

mellom Andreas Hansen, direktør i Verdens 

Matvareprograms nordiske kontor, Nils Vagstad, direktør 

i NIBIO, Arthur Salte, styremedlem i Norges Bondelag 

og Tale Birkeland Hungnes, utenlandssjef i Caritas Norge. 

Moderator var Elise Åsnes, leder i Spire. 

Mange møtte frem for å følge med på samtalene. Det var 

stor enighet blant debattdeltakerne om at strategien er 

et viktig tiltak i kampen mot sult, men flere poengterte 

at hvis en skal nå målene, så må regjeringen også bevilge 

nok penger til dette arbeidet. 

Besøk fra Ukraina 

Med oss som vår gjest 

på Arendalsuka, hadde 

Caritas Tetiana Strawnychy, 

leder av Caritas 

Ukraina. Under Caritas sitt 

seminar på fredagen om hvilken 

betydning sivilsamfunnet spiller i en flyktningkrise, hadde 

Strawnychy en sentral rolle. 

Generalsekretær Martha Skretteberg intervjuet utviklingsminister Anne 

Beathe Tvinnereim (Sp). 

Fra panelsamtalen. 


Helt siden 2014 har Caritas Ukraina gitt humanitær støtte 

til internt fordrevne og andre som har blitt rammet 

av Russlands okkupasjon av det østlige Ukraina og Krymhalvøya, 

og fullskalainvasjonen i fjor vinter. Millioner av 

mennesker har fått hjelp, med midler fra blant annet 

Utenriksdepartementet og private givere i Norge. 

Tetiana snakket om hvordan det er å leve i et land i krig, 

og om det viktige arbeidet Caritas som sivilsamfunnsorganisasjon 

gjør ved å hjelpe, organisere og legge til rette 

for initiativ og engasjement i lokalsamfunnene. Mobiliseringen 

av frivillige hjelpearbeidere har vært enorm siden 

24. februar 2022. 

Det var ganske mange som møtte opp på arrangementene til Caritas i 

Arendal. 


43

10.klasse Romatur 2023 

Tekst: Andrea Serine Strand Hammond og Stella van der Zant (10B). 

Foto: Stella van der Zant. 

Vår tur til Roma i år gikk ikke helt som planlagt, men ble 

likevel veldig fin. Klassen ble delt på to fly. Det ene kom 

seg til Roma på mandagen og det andre landet i Roma 

på tirsdagen med en ekstra overnatting i Oslo. De som 

kom til Roma på mandagen fikk en fin rundtur i byen på 

tirsdagen hvor de fikk se Spansketrappen, komme inn i 

Colosseum, se Pantheon, Piazza Navona og vakre Trevi 

fontenen. Tirsdag kveld var hele klassen samlet på hotellet. 

På onsdagen var det tid for audiens hos Paven. Det var 

veldig spesielt og en “once in a lifetime” opplevelse. Ikke 

akkurat noe du gjør hver onsdag. Det var spennende og 

lærerikt, og vi fikk synge Fader Vår på Latin. Resten av 

dagen gikk til shopping før vi samlet oss og spiste en god 

middag ved den vakre Trevi fontenen. Så var vi kommet 

til torsdag som var vår siste dag i Roma. Vi dro tidlig på 

morgenen til Peterskirken for å ha messe i krypten i Pe- 


terskirken. Etter dette fikk vi gå opp den trange veien 

til kuppelen i toppen av kirken som er på 132 

m. Der fikk vi tatt mange bilder av den fantastiske 

utsikten over Roma. Så dro vi videre og spiste en 

felles lunsj før vi splittet oss og hadde noen timer 

fritid. Den kvelden spiste vi middag på Navona Notte. 

Den faste restauranten p. Sigurd tar med alle 

klassene siste dag i Roma. 

Da var fredagen kommet, og det var på tide å si farvel 

til Roma. Reisen hjem ble en kaotisk reise med 

veldig mye turbulens og mange forsøk på å lande 

på Kjevik. Det endte med at vi ikke landet på Kjevik, 

men fikk oss en natt på hotell i Oslo og tok buss 

hjem dagen etter. 

Denne turen er noe vi aldri vil glemme og vi takker 

alle lærere og foreldre som valgte å stille opp! 

Program våren 2024 

Dette er hva som er klart ved trykking av bladet i november. Se på nettsiden og 

Facebook for nærmere informasjon utover våren. 

Alexander Golding. 

Onsdag 7. februar 

Tema: 

”Caritas og bistand i et lite og stort perspektiv”. 

Foredraget holdes av Alexander Golding, 

administrasjonssjef i Caritas Norge 

Onsdag 17. april 

Tema: 

”Stor oppstandelse om Oppstandelsen – om gleden 

i påskemusikken og hvorfor den engasjerer”. 

Foredraget holdes av Wolfgang Antoine Marie Plagge. 

Wolfgang Plagge spiller på 

flygel under et tidligere besøk 

i katolsk forum i Arendal. 

Wolfgang Plagge har vokst opp i Mariakirken menighet på Stabekk i Bærum. 

Han begynte å spille piano som fireåring, og debuterte i Universitetets aula i 

Oslo bare tolv år gammel. Han begynte også tidlig å komponere, og er særlig 

anerkjent for sine verk for blåseinstrumenter. På tross av en revmatisk lidelse 

opptrer Plagge ofte som pianist, og har spilt med flere ledende orkestre. 

Plagge har mottatt flere priser for sitt musikalske virke. 

Alle foredragene er åpne for alle og finner sted kl. 19.00 på St. Franciskus barneskoles 

personalrom (Kirkebakken 12, Arendal). Inngangspenger kr. 100,- for 

voksne og kr. 50,- for studenter og pensjonister. Enkel servering hver gang. 


45

Informasjon om kirkens forskjellige grupper 

samt kontaktdetaljer til lederne 

Staben (ansatte) 

(arendal@katolsk.no) 

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2) 

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1) 

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider 

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48) 

Renholder – Raquel Olandria 

Caritas Arendal Infosenter 

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5) 

Menighetsråd 

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) 

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904) 

Finansrådet 

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik 

Caritas Arendal 

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617) 

Ministranter 

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) 

Lektorer 

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) 

Kor 

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) 

Polsk Kor 

Leder – Marta Tryzna (998 76 756) 

Blomster i kirken 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

Kirkerydding og vask 

Ansvarlig – Raquel Olandria 

Konfirmasjonsundervisning 


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) 

Katekese 


Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) 

Kirkekaffe grupper 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Kirkeverter 

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4) 

Katolsk Forum 

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) 

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424) 

Birgitta Forening 

Leder – Karin Sissener (971 50 090) 

St. Jude Chaplaincy 

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257) 

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret 

(Beata 37 00 22 01). 

Skattefradrag på gaver og kollekter i St. Franciskus Xaverius kirke 

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og 

gaver som gis til menigheten via VIPPS. 

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller 

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du 

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du 

dette. 

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil 

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene 

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet 

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag). 

Til sammen kan vær enkelt få skattefradrag for inntil 

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir 

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor 

automatisk inn på skattemeldingen din. 

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale 

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no 

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke 

på og et skjema du kan fylle ut. 


Bønnens apostolat 

Pavens bønneintensjoner for desember 2023 

For mennesker med nedsatt funksjonsevne 

Vi ber om at mennesker som lever med nedsatt funksjons¬evne må få større oppmerksomhet 

i samfunnet, og at alle institusjoner kan tilby stadig mer tilpassede programmer som hjelper disse 

menneskene til å delta aktivt i samfunnslivet. 

Pavens bønneintensjoner for januar 2024 

For mangfoldet i kirken 

La oss be om at Ånden hjelper oss å gjenkjenne de ulike nådegavene i det kristne fellesskapet, 

og å oppdage rikdommen i forskjellige liturgiske tradisjoner i Den katolske kirke. 

Pavens bønneintensjoner for februar 2024 

For de dødssyke 

La oss be om at de syke som er i livets sluttfase, og deres familier, 

får nødvendig medisinsk og menneskelig omsorg og støtte. 

Pavens bønneintensjoner for mars 2024 

For kristne som er i livsfare 

La oss be om at de troende som risikerer livet for evangeliet i ulike deler av verden 

kan fylle Kirken med sitt mot og misjonsengasjement. 

Søndag 7.januar 2024 

etter høymessen kl. 11.00 

HELLIGTREKONGERSFEST 

FOR ALLE BARN I MENIGHETEN 

 

 

 

 

 

 

GANG RUNDT JULETREET 

UNDERHOLDNING 

UTLODNING MED FINE PREMIER 

Alle, både store og små er hjertelig velkomne! 


47

Minner fra seniorfesten 

Tekst og foto: p.Sigurd Markussen. Foto: Divina Halvorsen 

I noen år allerede har Caritas Arendal hver høst arrangert en egen fest for menighetens 

seniorer, det vil si de som har fylt 70 år. I år falt festen på lørdag 28. oktober 

og 33 gjester benket seg rundt bordene etter kveldsmessen i St. Franciskus Xaverius 

kirke. 

På menyen i år var det «Biff stroganoff», servert med deilig salat og ferskt brød. Vin 

og øl eller alkoholfritt fulgte med. For å underholde oss, stilte menighetens egen 

countryartist, Laila Hansen opp, sammen med sin mann Tom Terjesen. Det ble en 

flott liten minikonsert, der noen av oss også følte det rykket i dansefoten og derfor 

var ute på gulvet for en svingom. 

Etter konsert og litt dans, serverte vi kaffe/te og deilig hjemmelaget is fra Sød, vår 

egen lokale katolske isfabrikk. Utlodning er en selvfølge på slike arrangementer, så 

også denne gangen. 

Marie Strøm Olsen leste høyt en artig fortelling fra «Ajax» og så ble det allsang akkompagnert 

av Tor Livar Grude. Etter loddtrekning og mange lykkelige vinnere av 

gevinster, takket vi for oss. 

En stor takk til styret i Caritas Arendal for 

nok en særdeles vellykket seniorfest, og en 

ekstra stor takk til Caritaskoordinator Joris 

Neyens, som organiserte det hele. 

Som vanlig var det ikke mangel på god mat – og både maten og drikken ble satt stor pris på av 

alle de fremmøtte. 

p. Sigurd sammen med sin gode sørafrikanske venn, 

Msgr. Simon Donnelly som var på besøk i Arendal da 

seniorfesten foregikk. 


Lektorliste år B 

3.desember 1.søndag i advent. Messeboken side 85 Karen Folgen 

10.desember 2.søndag i advent. Messeboken side 94 Karin Sissener 

17.desember 3.søndag i advent. Messeboken side 102 Dineke Heck Tingstveit 

24.desember 4.søndag i advent. Messeboken side 110 Kurt Moritz Homme 

24.desember Julaften – familiemesse kl 16.00. Messeboken side 117 p. Sigurd 

24.desember Midnattsmessen kl 24.00 Pawel Matych 

25.desember 1,juledag. Messeboken side 127 Ingrid Fløistad 

31.desember Den Hellige Familie. Messeboken side 131 Helga Lid Ball 

7.januar Herrens dåp. Messeboken side 154 Jan-Erik Løken 

14.januar 2 søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 441 Per Stabell 

21.januar 3 søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 450 Tadeusz Lisiecki 

28.januar 4 søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 459 Hans Christian Lunder 

4.februar 5 søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 467 Torill Raumanni 

11.februar 6 søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 477 Karin Sissener 

14.februar Askeonsdag – faste og abstinensdag. Messeboken side 161 Jan-Erik Løken 

18.februar 1.søndag i fasten. Messeboken side 170 Karen Folgen 

25.februar 2.søndag i fasten. Messeboken side 179 Helga Lid Ball 

03.mars 3.søndag i fasten. Messeboken side 190 Dineke Heck Tingsveit 

10.mars 4.søndag i fasten. Messeboken side 202 Kurt Moritz Homme 

17.mars 5.søndag i fasten. Messeboken side 179 Ingrid Fløistad 

24.mars Palmesøndag Messeboken side 231 

Hans Christian Lunder 

(Ingrid Fløistad og Pål Koren 

Pedersen hjelper til med 

evangeliet) 

28.mars Skjærtorsdag Messeboken side 272 Jan-Erik Løken 

29.mars Langfredag Messeboken side 286 

Pawel Matych 

(Ingrid Fløistad hjelper med 

evangelieteksten) 

30.mars Påskenattsvigilien Messeboken side 321 

1.lesning: Jan-Erik Løken 

2.lesning: Jan-Erik Løken 

3. lesning: Pawel Matych 

4. lesning Pawel Matych 

5.lesning Toril Raumanni 

6: lesning Toril Raumanni 

Epistel lesning: Jan-Erik Løken 

Andrea Maini synger 

Påskelovsangen – Exsultet 

31.mars 1.påskedag Messeboken side 351 Per Stabell 


49

Livets gang 

Dåp 

25. juni 2023 Nataniel KOROJEDOV 

15. juli 2023 Marcjanna FRACZKOWSKA 

16. juli 2023 Thomas Habtom WELDU 

Nina LORENS-THOMMESEN 

29. juli 2023 Simon Alexander Oliveira NORDSTRAND 

30. juli 2023 Mia Vienna FARANSO 

10. sept. 2023 Elisa SERRAIOCCO 

Maria SERRAIOCCO 

30. sept.2023 Nelly RORAT 

Ektevigsel 

3. august 2023 Miriam Løvheim NAHAIRY og 

Petar KNEZOVIC 

12. august 2023 Maren Voldsnes IVERSEN 

og Christen Andreas 

Orvin WROLDSEN 

19. august 2023 Pia Hele VÅGE 

og Peter Angelo OTTERSEN 

Thomas Habtom Weldu 

Mia Vienna Faranso. 

Simon Alexander Oliveira Nordstrand. 

Konfirmasjon 

3. september 2023 

Pia Helen Våge og 

Peter Angelo Ottersen 

Maren Voldsnes Iversen 

og Christen Andreas 

Orvin Wroldsen 

R.I.P. 

25. juli 2023 Gerda Elisabeth SIRING 

født 16.april 1933 

13. oktober 2023 Johanna Catherine 

SKARPENES 

født 3. juli 1964 

23. oktober 2023 Norgår Svein THON 

Født 7. oktober 1940 

Krystian BORKOWSKI 

Nicolas Sebastian BRYS 

Katarzyna BULAS 

Oscar FRACZKOWSKI 

Anna JABLONSKA 

Xavier JABLONSKI 

Fabian JASKULSKI 

Julia KALINA 

Kaspian KAZIENKO 

Gaby Angelaine Caballejos KOI 

John Kyle Andreas Caballejos KOI 

Dominik KRYJ 

Marius Christian MONTECILLO 

Amelia PAWLOWSKA 

Daniel PSZCZOLINSKI 

Kacper PSZCZOLINSKI 

Nadia Maria SADOWSKA 

Julia SEIERSTAD 

Stanislaw Dawid SEKOWSKI 

Gracjan SKOWRON 

Adam SOSIN 

Oskar SZURGAJ 

Kee Mang THANG 

Norbert Piotr ZABOROWSKI 


24. desember 

(4. søndag i advent og julaften) 

11.00 – 4. søndag i advent 

13.30 – Messe på polsk 4. søndag i advent 

16.00 – Familiemesse 

24.00 – Midnattsmesse 

1. juledag 

11.00 – Høymesse 

13.30 – Messe på polsk 

15.00 – Messe i Treungen kyrkje 

Messetider julen 2023 

Kirkekaffeoversikt 

Søndager etter messen kl. 11 

DESEMBER 

03/12/2023 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

10/12/2023 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 

17/12/2023 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

2. juledag 

Ingen messer 

30. desember 

18.30 – Messe 

31. desember 

09.00 – Messe 



1. nyttårsdag 



FEBRUAR 

04/02/2024 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

11/02/2024 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 

18/02/2024 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 

25/02/2024 Polsk Gruppe v/ Beata Matych 

og Maria Rødssæteren 

JANUAR 

07/01/2024 Menighetsrådet – Hellige trekongersfest 

14/01/2024 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang 



28/01/2024 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

MARS 

03/03/2024 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen 

10/03/2024 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth 

17/03/2024 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana 



Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte 


51

Returadresse: 

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal 

Kristen heraldikk og vexiologi 

fra norske kommuner og fylker 

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com 

Vestby er en kommune i Akershus fylke. Våpenet viser tre gylne kløverkors 

på rød bakgrunn. Kløverkorsene symboliserer de tre tradisjonelle 

kirkesognene i kommunen, Vestby, Såner og Garder. Det er også tre 

naturlige havner i kommunen – Emmerstad, Kjøvangen og Sonskilen. 

Våpenet ble godkjent 18.juni 1982. 

Våpenskjold 

Flagg 

Krødsherad er en kommune i Buskerud fylke. Våpenet og fl agget viser et 

gyllent Andreaskors på blå bakgrunn. Den blå bakgrunnen skal illustrere 

innsjøen Krøderen. 

Andreaskorset er antatt valgt som symbol fordi det viser kryssende 

kommunikasjon fra nord-syd øst-vest på Krøderen. Kommunen har også 

bli kalt Krydsherred etter det norrøne navnet Kræðir. Våpen og fl agg ble 

godkjent 9.juni 1981. 

Våpenskjold 

Flagg 

Oslo er Norges hovedstad og er både et fylke og en kommune. 

Våpenet til Oslo er ikke egentlig et våpenskjold, men et segl fra 1924 

som da baserte seg på kilder fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er 

byens skytshelgen St. Hallvard, på en trone med løvehoder. Han holder 

sine attributter i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd 

og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i Drammensfjorden 

i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til 

kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. 

Våpenskjold 

Flagg 

Valle er en kommune i Agder fylke. 

Motivet er 5 gylne Andreaskors på rød bakgrunn. 

Korsene skal symbolisere utsmykning som var vanlig på kirkene i bygda 

i eldre tider. Våpenskjold og flagg er godkjent 11.mai 1984 

Våpenskjold 

Flagg 

Flagg fra år 2000 

Oslos flagg i perioden 

1924–2000 

Gol er en kommune i Buskerud fylke. Motivet er tre svarte nøkler med 

kors på gul bakgrunn. Nøklene skal symbolisere tradisjonelle nøkler til 

Gol stavkirke som nå er en del av utstillingen til Norsk Folkemuseum på 

Bygdøy i Oslo. Flagg og våpen ble godkjent 13.sepetember 1985. 

Våpenskjold 

Flagg 

Rogaland er et av Norges fylker som grenser mot Agder og Vestland 

fylke. 

Våpenet viser et utskrådd sølvkors med spiss fot, på blå bunn. Det skal 

minne om steinkorset reist etter Erling Skjalgssons død i 1029. Det 

interessante her er jo at det var i trefning med Kong Olav (den senere 

Hellige) at Erling ble drept. 

Våpen og flagg ble godkjent i 1974. 

Våpenskjold 

Flagg

St. Franciskus menighetsblad nr 3 2023

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?