Lydfarge Veileder

1. Innledning
Lydfargemetoden er en fonologisk metode for lese- og skriveopplæring. Den
er praktisk og konkret, appellerer til flere sanser og tar utgangspunkt i språklydene.
Språksystemet blir forklart ut fra lydgrupper og enkle regler. Videre blir
systemet supplert med kunnskap om ordbygging og grammatikkregler.
Elevene som bruker metoden, øker sin fonologiske bevissthet og utvikler
raskere og sikrere avkoding. Metoden er utprøvd over flere år i spesialpedagogikk,
grunnleggende leseopplæring og voksenopplæring.
I denne veilederen finner du en oversikt over lydskrifttegn som er lagt
nært opp til det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA). Dette er utelatt i
regelboka for å gjøre denne mest mulig brukervennlig. Disse reglene er derfor
forenklet, og er ikke uttømmende. Metoden tar utgangspunkt i standard
østnorsk talemål, men den gir mulighet for tilpasning til dialekter gjennom
mindre endringer i uttalereglene.
For mer utfyllende stoff om norsk fonetikk henvises det til Åse Berit
Strandskogens Norsk fonetikk for utlendinger (Strandskogen 1997), eller
Mette Horn Elieson og Eva Høgbergs Lydinnlæring for voksne innvandrere
(Horn Elieson og Høgberg 2002).
Lydfargemetoden er en ny måte å arbeide med lese- og skriveopplæring
på, både for elever og lærere. Det anbefales derfor at lærerne som skal gi
opplæring etter Lydfargemetoden, har god kjennskap til metoden før den
tas i bruk i undervisningen. Den som underviser, bør også ha pedagogisk
og didaktisk kompetanse. Læreren må være ekspert, veileder, hjelper og
formidler.
1.1 Oppbygging
Målet med veilederen er tredelt: Den skal gi en innføring i metoden og
tilhørende materiell, og den skal være et hjelpemiddel for bruk av metoden i
praktisk undervisning, i tillegg til fasit til arbeidsbøkene til Lydfargemetoden.
Veilederen setter metoden inn i en teoretisk og praktisk pedagogisk
sammenheng. Dette er beskrevet i kapittel 2.
Kapittel 3 og 4, utgjør den praktiske delen av dokumentet. Her gis en
5