Barnemisjonen Bladet 1-2024

Nr 1 2024 - årgang 36
GLOBALT
Barnemisjonen fyller 40 år s. 2
UKRAINA
Jubileumsgave i Barnemisjonen s. 3
FILIPPINENE
Besøk til Barnemisjonen Filippinene s. 6‐7

L E D E R
Barnemisjonen
fyller 40 år!
2024 ER ET VELDIG SPESIELT ÅR, for da
fyller Barnemisjonen 40 år som organi ‐
sasjon. 1. mars 1984 registrerte vi oss hos
det svenske Skatteverket.
Når man som organisasjon fyller 40 år er
det fantastisk å se i bakspeilet på hvordan
vi har utviklet oss i løpet av disse årene, og
hvor stort arbeidet har blitt. Jeg kan oppsummere
mine inntrykk med at Gud er
trofast! Dette er ikke vårt arbeid, men Guds
arbeid, og gjennom alle år har Gud holdt
sin beskyttende hånd over sitt arbeid.
ÅRET 1977 MØTTE HELE familien Wallenberg
Gud, og en ny epoke startet i våre liv.
Kanskje har flere av dere lest boken som
min far, Sigvard, skrev om dette: «Frälsning
vad är det för något?»
Pappa var tidligere en kjent festivalartist
som reiste land og strand rundt og underholdt
mennesker. Da han fikk et møte med
Gud i voksen alder, hadde han en bønn:
Gud, om du vil bruke meg, så står jeg til din
rådighet. Jeg kan spille piano, jeg kan
underholde og jeg kan synge. Disse gavene
stiller jeg til din disposisjon, men jeg ber
deg: Send meg dit ingen andre vil gå, og når
jeg kommer dit vil jeg hjelpe til ånd, sjel og
kropp!
Pappa ble fort en ettertraktet artist, som
reiste rundt i hele Norden og fortalte om
familiens frelse. Hele tiden var bønnen der;
«Send meg dit ingen andre vil gå, og når jeg
kommer dit vil jeg hjelpe til ånd, sjel og
kropp!» Gud hørte hans bønn og under
merkelige omstendigheter havnet han på
søppelfyllingen Smokey Mountain i Manila,
Filippinene, der cirka 500 000 fattige
mennesker livnærte seg på andre menneskers
avfall. På søppelfyllingen var det en
liten kirke, der pappa prekte. Menighetsmedlemmene
var så utsatte og fattige, men
de elsket Jesus. Dette grep min fars hjerte,
og han spurte pastoren om det var noe han
kunne gjøre for å hjelpe menigheten. Da sa
pastoren at menigheten tok hånd om 16
foreldreløse barn. Pappa ga pastoren hele
sin reisekasse og sa at han skulle hjelpe
disse barna. Han skulle ikke preke i en
eneste kirke i Norden uten å fortelle om
barna og samle inn penger til dem. Dette
var starten på Barnemisjonens
arbeid. I dag, 40 år
senere, hjelper Barne ‐
misjonen cirka 600 000
trengende barn og fami ‐
lier på tre kontinenter.
Selv ble jeg leder for
Barne misjonens arbeid i
1996, og har fått oppleve
gang på
gang hvordan
Gud hjelper
og veileder.
EN AV MINE ANSATTE sa for ikke så lenge
siden: «Bosse, det spiller ingen rolle hvor
mye penger du gir ut, for Herren fyller på!»
Dette er faktisk sant! Jeg ser ut og Herren
ser inn, men Hans spade er større enn min!
Dette er mulig fordi Gud har sendt deg som
giver til Barnemisjonen og for at du trofast
har stått og står ved vår side med dine
gaver og bønner! Du skal vite at jeg er takknemlig
og rørt over alle som støtter Barne ‐
misjonen, og det er ikke noe jeg tar for gitt.
Vi i Barnemisjonen ønsker å gjøre det vi
kan, alt til Guds ære. Vi vil at mennesker
skal få et verdig liv på jorden, men også få
høre om Jesu kjærlighet til oss alle.
Til slutt vil jeg ønske deg det beste jeg kan,
og det er Guds rike velsignelse over deg og
hele din familie. Igjen, takk for alt du gjør
for Barnemisjonens arbeid!
Bo Wallenberg,
GENERALSEKRETÆR
POSTADRESSE:
Skandinavisk Barnemisjon
Boks 245, 4576 LYNGDAL
BESØKSADRESSE:
Kirkeveien 41, 4580 Lyngdal
Org.nr. 989 309 404
KONTAKTINFO:
Telefon: 990 93 360
E-post: post@barnemisjonen.no
REDAKTØR
Robert Larsen
Telefon 975 69 984
robert@barnemisjonen.no
OVERSETTELSE
Tonje Madland
LAYOUT/TRYKK: Snartrykk AS, Farsund
STØTTE OSS:
Vipps nr. 54239
Konto: 5082 06 05842

Ovner varmer når
elektrisiteten er borte
«Ovnene deres redder våre liv.» Ordene kommer fra en
innbygger i en av de krigsrammede byene som Barne ‐
misjonen besøkte.
Da Barnemisjonens team kom til byen gikk ryktet raskt
og innbyggere skyndte seg til byens redningstelt, der det
alltid er elektrisitet, vann og litt mat.
UKRAINA
Deres ovner redder våre liv
«Ovnene deres er små og kompakte. De kan lett flyttes
fra sted til sted, og de avgir ikke mye røyk. Det er ganske
enkelt livreddende ovner,» sier en av personene.
Krigen har lært befolkningen å være forsiktige, og teamet
fikk mange spørsmål om hvor de kom fra. Innbyggerne
ble glade for mat og klær, men aller mest glade for ovnene.
De fortalte at elektrisiteten ofte er slått ut, og at
de ikke alltid våger å fyre i husene sine for å varme dem
opp eller lage mat, for når fienden ser røyk fra skorsteinen,
øker risikoen for å bli angrepet.
Barnemisjonens ovner er produsert av videregåendeelever
i Sverige, og blir fraktet med lastebil til Ukraina. De
er gaver fra Barnemisjonens webshop‐kjøpere, og fra
foreningen Filippos i Osby, Sverige.
J UBILEUMSGAVE
til Barnemisjonen
Vår verden har sjelden vært så
påvirket av naturkatastrofer, krig
og pandemier som nå. Vi lever i en
veldig urolig tid, og som alltid er
det de fattige som er mest utsatt.
I disse tider er det viktig at vårt arbeide
med skole, hjelp til foreldre, sykehus og
helsehjelp fungerer, og å kunne dekke
ekstra behov for hjelp til menn esker, med
mat, vann og tak over hodet.
Derfor håper vi at du kan være med å gi
en ekstra jubileumsgave til vårt arbeid.
For eks empel kan vi for kr. 100 kjøpe 10
kg livsnød vendig mat til en sulten familie.
For kr. 500 kan vi gi en ovn til en krigsrammet
familie i Ukra ina som ikke har
varme og elektrisitet i huset sitt.
Tusen takk for din hjelp!
barnemisjonen.no 3

UKRAINA
Barnemisjonen på viktig,
men farlig oppdrag
Barnemisjonen kjørte til Khersonregionen
og delte ut hjelp til mange
trengende personer. De møtte også de
elleveårige jentene Alina og Olenka, som
fortalte om sine liv i krigens skygge.
Ved flere tilfeller i løpet av høsten og vinteren har et team fra Barnemisjonen i Ukraina reist til byer i
Kherson‐regionen som har blitt hardt rammet av krigen. Teamet har blant annet delt ut ovner, mat,
klær, hygieneartikler og leker.
Det ble vanskelige reiser langs farlige
veier inn i et område der krigen er
påtagelig hele tiden. Men faren ble veid
opp ved å se innbyggernes inderlige
takknemlighet da de fikk hjelp fra
Barnemisjonen.
«Mange av menneskene som vi møter
har mistet nære slektninger i krigen.
Husene og hjemmene deres har blitt
ødelagt, men de har ikke mistet håpet
om å leve i fred igjen,» sier Lyudmila
Lonyuk, som leder Barnemisjonens
arbeid i Ukraina.
Vasyl er en lokal leder i en av byene.
Byen hans ble hardt bombet og mange
hus ble ødelagt. Dagen før Barnemisjonens
team kom dit, ble byen bombet
igjen. To hus ble ødelagt og to familier
mistet sine hjem.
«Byen vår var så vakker, den var som et
hjørne av paradiset med sine grønne
plener, fine hager og elven der vi kunne
fiske. Se hvordan det ser ut nå! Men vi
kommer til å bygge opp byen vår igjen,
så våre barn, barnebarn og framtidige
generasjoner kan bo og leve her,» sier
han.
Barnemisjonen møtte en kvinne som
bodde i ett av de ødelagte husene.
Heldigvis gjemte familien seg i en
kjeller, og forble uskadde, da bombene
falt.
«Jeg er så takknemlig til Gud for at vi
klarte oss, det er et mirakel. Men vi har
en tøff tid framover, med å prøve å
bygge opp huset igjen,» sier hun.
I en annen by møtte Barnemisjonen to
elleveårige jenter, Alina og Olenka. Alina
fortalte at når Ukraina tok tilbake byen,
som tidligere ble okkupert av Russland,
ble hun sendt dit fra Odessa for å bo der
sammen med sin farmor.
«Livet i Odessa var så tøft, med stadige
eksplosjoner, flyalarm og mange lange
timer i tilfluktsrom.»
Til og med i denne byen forekommer
det eksplosjoner, og det er også farlig å
gå der ettersom det ligger miner igjen.
«Likevel er det ikke like skremmende
her som i Odessa. Jeg så når en bygning
med ni etasjer raste sammen etter et
rakettangrep. Det var forferdelig!»
I løpet av samtalen går en ny flyalarm
og begge jentene og Barnemisjonens
team søker tilflukt på et trygt sted. Alina
viser på mobilen sin hvor det for øyeblikket
er flyalarm i Ukraina. Begge
barna og voksne har slike apper installert
på telefonene sine.
Olenka forteller om skolen sin. Akkurat
nå må hun ha fjernundervisning, men
hun drømmer om å få møte klassekameratene
ansikt til ansikt igjen – en
dag når krigen er slutt.
4
post@barnemisjonen.no

ROMANIA
Humanitær hjelp til trengende
Barnemisjonen sender regelmessig humanitær hjelp til Romania
og partnerorganisasjonen Prison Fellowship Romania, PFR.
Organisasjonen arbeider for å minske menneskelig lidelse og gi
støtte til mennesker med stort behov for hjelp. De deler ut klær,
sko, mat, medisinsk utstyr, leker og husholdningsartikler til de mest
utsatte og sårbare familiene i byene der de arbeider, for å bidra til
å gjøre en forskjell i deres liv.
Humanitær hjelp fra Barnemisjonen deles ut til familier i flere byer.
En del av hjelpen distribueres til sykehus.
En liten del av hjelpen gikk til organisasjonens bruktbutikk, for å
skaffe penger til PFRs arbeid. En del brukes i PFRs suppekjøkken,
som daglig serverer mat til utsatte mennesker.
«Vi er så takknemlige til Barnemisjonen for den hjelpen vi har fått
i løpet av mange års tid. Hjelpen gir håp, varme og støtte til
mennesker som har det veldig vanskelig», skriver Prison Fellowship
Romania.
BANGLADESH
Monisankar vil bli lærer
Monisankar Das er en gutt på tolv år som går på Barnemisjonens lekse ‐
hjelpskole Machhiara Tutorial School i Bangladesh. Monisankar kommer
fra en kristen familie. Bare 0,3 prosent av befolkningen i Bangladesh er
kristne, og den kristne minoriteten har det ofte veldig vanskelig.
Monisankar bor med moren, faren og to søsken i sørvestre Bangladesh, et område som
ofte rammes av sykloner og flom. Moren er hjemmeværende husmor, mens faren er dagarbeider
og eneforsørger for familien. Inntekten er veldig uregelmessig. I løpet av regnperioden
er det vanskelig å få jobb, og da får han heller ikke noen inntekt.
På landsbygda i Bangladesh er det mange barn som ikke går på skolen. Men læreren på
Machhiara Tutorial School overtalte Monisankars foreldre om at sønnen trengte en utdannelse.
På skolen får Monisankar undervisning i grunnleggende emner og hjelp til leksene. Han
får også sosiale ferdigheter, og lærer seg viktige hygienevaner. Monisankar går i 4. klasse.
Han drømmer om å bli lærer, men liker også å ta vare på familiens geit. I friminuttene på
skolen liker han å spille fotball med vennene sine. Han går også på søndagsskole og på
gudstjenester. Monisankar og hans familie er takknemlige til Barnemisjonen, som
finansierer utdannelsen.
barnemisjonen.no 5

FILIPPINENE
Besøk på Filippinene februar 2024
Av Robert Larsen
Utsikt fra «Hills of Grace»
I år er det 40 år siden Barnemisjonens
virksomhet startet på Filippinene. I den
anledning besøkte vi, noen fra misjonens styre
i Norge, Finland og Sverige, misjonens 5 virkeområder
på Filippinene i utkanten av Manila.
En fantastisk opplevelse som berørte våre
hjerter dypt.
Vi ble mottatt med en hjertevarme og vennlighet uten
sidestykke av våre kjære ansatte misjonsvenner på
Filippinene. Og den glede, hjertevarme og entusiasme vi
møtte fra elevene og lærerne på misjonens skoler og i
barnebyen var ubeskrivelig. Den må oppleves.
Det gleder oss at ditt bidrag som giver til Barnemisjonen,
ikke bare når frem med hjelp og utdanning til trengende
barn, men også det viktigste at det enkelte barn får en
personlig relasjon til Jesus Kristus, vår Frelser. En solid
ballast å ta med seg inn i det voksne livet.
Kontrastene i det filippinske samfunnet er store. Fra
urbane områder med velstand og flotte markedsplasser, til
det enormt store søppelberget utenfor Manila hvor
familier med barn har flyttet til. Og der ført opp sine enkle
skur til beskyttelse fra vær og vind, samtidig som de hver
dag kjemper for å få mat for dagen med å plukke og
sortere søppel.
Midt på dette søppelberget, med innsamlet søppel og eim
av søppelstank, har det reist seg en liten kirke som Barnemisjonen
støtter, med egen pastor, matservering og hjelp
til foreldre og barn for å gi disse en bedre hverdag. Unge
par med sine små barn kommer til kirken for å få under ‐
visning og mat. Tenk så tragisk at disse flotte unge
Skolklasse på «Hils of Grace»
Robert Larsen ved kirken på søppelberget
Flotte unge foreldre med barna i kirken
Matutdeling i kirken
6
post@barnemisjonen.no

Besøkende fra Skandinavia sammen med elever på «Shining Light»
menneskene, på grunn av forurensningen de bor i, har
foran seg en gjennomsnittlig levealder på 40 år. Enorme
kontraster fra vårt levesett, som griper vårt hjerte med
forferdelse. Hvordan kan vi få hjelpe «disse mine minste»
enda mer!
Det er med gråt i hjertet for disse jeg skriver dette, og med
håp om at det kan opprettholde en iver hos oss som lese
dette til å hjelpe disse så langt vi kan.
Det var helt fantastisk å besøke skolene til Barnemisjonen
på Shining Light, Målfrid senter og Hills of Grace med ca.
500 elever, jenter og gutter fra 5 år til 12 år fordelt på 8
klassetrinn.
Skolene er godt organisert med gode og engasjerte lærere.
Barnemisjonens administrasjon på Filippinene ligger på
«Hills of Grace». Her ligger også Barnebyen ‐ «Open Heart
Childrens Village». Med boliger/hjem for barn som har
vært utsatt for traumatiske opplevelser hjemme som vold,
rus, sykdom og død, og foreldreløse og forlatte barn. I dag
er det 43 barn som de sosiale myndighetene har sendt til
Barnebyen. Kapasiteten er det dobbelte.
Det er oppmuntrende å se glade og smilende barn. Det
varmer hjertet at det å gi barna trygge rammer til faglig
hjelp med skolearbeid og bearbeidelse av traumer, gir så
fantastiske resultater.
Tusen takk til deg som gir støtte til dette fantastiske
arbeidet, enten med engangsgaver eller månedlige gaver!
Gud velsigne deg tilbake som hjelper «disse mine minste».
Elever på skolen
Målfrid senter
Dagfinn Kroslid med
elever på «Hils of Grace»
Fra boligen til noen av guttene i Barnebyen
Noen av barna i Barnebyen som synger for oss besøkende
barnemisjonen.no 7

DEVENT
UGANDA
Alex kan forsørge sin familie
Alex Byaruhanga er 26 år gammel. Han har en kone og to barn
som han forsørger. Men for noen år siden så Alex sitt liv helt
annerledes ut. Da levde han et liv preget av dyp fattigdom. Han
kunne ikke gi familien sin tilstrekkelig mat, da han ikke hadde
penger til å kjøpe den.
Vendepunktet kom i år 2020. Da ble Alex
med i en entreprenørskapstrening som
Barnemisjonen holder, gjennom partnerorganisasjonen
CFE i Uganda. Der lærte
han hvordan man starter og driver en
liten bedrift.
Alex valgte å prøve tomatdyrking. Han
startet med å leie et jorde der han dyrket
tomater, og fikk en god innhøstning. For
pengene som han tjente på salget kunne
han kjøpe en dekar mark.
Nå dyrker Alex tomater på sitt eget jorde.
Han selger tomater i byen Kaliro hver uke,
og forsørger seg selv og familien på inntekten.
«Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å
forsørge meg selv og familien min gjennom
en egen virksomhet. Jeg hadde bare
tenkt på å reise til byen for å lete etter
jobb,» forteller han.
Alex i risåkeren
Virksomheten går bedre og bedre. Nylig
kjøpte Alex to geiter og 23 kyllinger. Han
leier også litt jord der han dyrker
søtpoteter og ris til husbehov. Han har
nok mat og penger til at familien får mat
på bordet. Han har vokst i anseelse hos
innbyggerne, som nå ser på ham som en
viktig ressurs i byen. Han fungerer også
som mentor for fire unge menn som lærer
å dyrke for å kunne forsørge seg selv.
En drøm for framtiden er å bygge et
hønsehus og å utvide kyllingoppdrettet,
som hans kone har ansvar for. Han vil også
kjøpe en motorsykkel for å lettere kunne
levere varer til kundene sine i byen.
Alex Byaruhanga er veldig takknemlig for
den hjelpen han har fått gjennom Barnemisjonen
og CFE. Den har forvandlet
familiens liv.
BURKINA FASO
Christine drømmer om en systue
Christine lager og selger mat for å
forsørge seg. Nå har hun også
utdannet seg til syerske
Christine drømmer om en systue
Christine Ouédraogo bor i byen
Kaya, 10 mil fra Burkina Fasos
hovedstad Ouagadougou. De siste
årene har hun forsørget seg ved å
lage og selge mat. Virksomheten
hennes startet med at hun fikk
hjelp fra Barnemisjonen gjennom
partnerorganisasjonen Empe.
«Det er takket være dette salget at jeg
har kunne betale for mat og skolegang
for mine to barn. Jeg har også kunne
gjenoppbygge en mur som ble ødelagt
under regntiden,» forteller hun.
Nå har Christine fått mer hjelp. Hun har
startet på en seks måneder lang søm
utdannelse, så hun framover kan ta sy
oppdrag og på den måten forbedre
familiens inntekt.
«Drømmen er å ha en egen symaskin
og kunne åpne en liten systue,» sier
Christine.