Den store juleforvekslingen (The Norwegian Edition of Christmas Switcheroo)

Norwegian
EDITION
DEN STORE
JULEFORVEKSLINGEN
Tuula Pere • Outi Rautkallio
W
ickWick

DEN STORE JULEFORVEKSLINGEN

Den store juleforvekslingen
Tekst av Tuula Pere
Illustrasjoner av Outi Rautkallio
Layout av Peter Stone
Norsk oversettelse av Eileen Ystheim
ISBN 978-952-357-385-7 (Hardcover)
ISBN 978-952-357-386-4 (Paperback)
ISBN 978-952-357-387-1 (ePub)
1. opplag
Copyright © 2014-2021 Wickwick Ltd
Publisert 2021 av Wickwick Ltd
Helsinki, Finland
Christmas Switcheroo, Norwegian Translation
Story by Tuula Pere
Illustrations by Outi Rautkallio
Layout by Peter Stone
Norwegian translation by Eileen Ystheim
ISBN 978-952-357-385-7 (Hardcover)
ISBN 978-952-357-386-4 (Paperback)
ISBN 978-952-357-387-1 (ePub)
First edition
Copyright © 2014-2021 Wickwick Ltd
Published 2021 by Wickwick Ltd
Helsinki, Finland
Originally published in Finland by Wickwick Ltd in 2014
Finnish “Kummat lahjat”, ISBN 978-952-5878-13-4 (Hardcover)
English “Christmas Switcheroo”, ISBN 978-952-5878-22-6 (Hardcover)
All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted
in any form or by any means, mechanical, electronic, photocopying, recording, or otherwise, without the prior
written permission of the publisher Wickwick Ltd. The only exception is brief quotations in printed articles
and reviews. For details and written permissions, contact rights@wickwick.fi.
Wickwick books are available at special discounts when purchased in quantity for premiums and promotions
as well as fundraising or educational use. Special editions can also be created to specification. For details,
contact specialsales@wickwick.fi.

Norwegian
EDITION
DEN STORE
JULEFORVEKSLINGEN
Tuula Pere • Outi Rautkallio
W
ickWick
Children’s Books from the Heart
1

Julen er en høytid som familien Nilsen tar svært
seriøst. Forberedelsene begynner lenge før den
første snøen faller. Særlig mamma elsker julen. Om
sommeren og høsten dyrker hun grønne planter og
tørker bær til dekorasjoner.
“Disse blir flotte julekranser,” sier mamma og
legger skattene sine utover spisebordet.
2

Resten av familien er ikke like begeistret for
kransene. Eller for det faktum at, fra oktober
til desember, er spisebordet dekket av alt mamma
trenger for å lage juledekorasjoner.
De liker likevel å høre på julesanger og spise
pepperkaker før bladene en gang har rukket å falle
av trærne.
3

4

Imens fikler pappa med elektriske dingser til
jul. Han setter opp julelys, ordner med varme i
fuglehuset og reparer den batteridrevne alven som
synger julesanger. Alven synger høyt og rister vilt på
seg hver gang noen klapper i hendene.
Pappa kjøper mer og mer og mer julelys for hvert
eneste år som går. Han bruker utallige kvelder på å
dulle med dem og skifte lyspærer.
“Jeg håper virkelig at sikringene ikke ryker i år!” sier
han.
5

Pappa henger opp hundrevis av glitrende, fargerike lys langs
taket. Han dekker epletreet med lysnett og henger opp bjeller på
postboksen som dingler hver gang noen går forbi. Pappa marsjerer
stolt rundt i huset, kjempefornøyd med juledekorasjonene sine.
Alf og Alva derimot, gleder seg til jul av helt andre
grunner: julen kommer nemlig samtidig med vinter og
snø. De elsker å bygge snøborger og rutsjebaner av is. De
bygger ikke vanlige snøborger, åh nei! De bygger enorme
festninger! Sammen med vennene sine setter de
sammen vegg og tårn, og graver ut skjulte ganger. På
kvelden går alle bygningsarbeiderne hjem med våte
votter og sultne mager.
6

7

Mamma er veldig flink til kunst og håndverk.
Hun har gått på dusinvis av forskjellige sykurs.
Hun kan hekle, brodere, strikke, quilte og sy. I år har
mamma bestemt seg for å hekle pene flaskeholdere.
Hun er helt overbevist om at slektningene deres
kom til å elske dem. Bordet er dekket av garnnøster i
forskjellige farger.
“Jeg elsker å vente på julen,” sukker mamma fornøyd
mens hun hekler.
8

Den kvelden spredte lukten av pepperkaker seg i
huset til familien Nilsen. Familien satte seg ned
sammen for å lage en liste over gaver som de fortsatt
må kjøpe.
“Vi trenger fire gaver til,” sa pappa. “Vi trenger fortsatt
gaver til onkel Ed, tante Trude og søskenbarnet deres,
Sigve. I tillegg bør vi kjøpe noe til fadderen deres,
Mildred.”
“La oss overraske dem med kule gaver,” foreslo Alva.
Alf gliste. “Ja!”
9

10

Familien snakket først om hva onkel Ed skulle få. Onkelen
har studert fugler så lenge at han begynner selv å ligne på
en ugle. Mønstrene på favorittjakken hans minner om uglefjær.
Mamma sier ofte at onkel Ed er så vimsete at han til og med
glemmer sitt eget navn noen ganger. Det tror ikke barna noe på.
Onkel Ed kan tross alt navnene på alle typer fugler - på latinsk!
Onkel Ed kjenner også igjen alle typer fugler med øynene lukket.
Han vet nemlig hvordan de synger.
“Vi kjøper en fugl til Ed,” sa Alf.
“Hva med en papegøye?” foreslo Alva.
“For en god idé,” sa mamma. “Jeg vedder på at Ed kan lære den
å snakke!”
11

Barnas gudmor, Mildred, var mammas beste venn. Det virket iallfall
slik på barna siden mamma snakket med henne på telefonen hele
tiden! Barna har sett bilder av mamma og Mildred som småjenter. På
den tiden så de nærmest helt like ut. Nå er de ganske forskjellige.
Mamma pleier å si at Mildred er en billedkunstner, mens hun selv har
blitt en livskunstner. Mildred har helt svart år, med lokker rett som en
pil, mens mammas hår er rødt med ville krøller.
12

Alt i huset til Mildred er svart eller hvit
og nøye organisert. Huset til familien
Nilsen, derimot, er fylt av farger, ting og støy.
Mildred sier noen ganger at hun blir helt
svimmel av alt rabalderet i huset.
“Hva i all verden skal vi kjøpe til Mildred i
år?” lurte mamma på. “Hun vil ikke ha flere
saker og ting.”
“Vi kjøper en sånn maleskjorte med fargerike
lommer,” foreslo pappa. “Det har iallfall gått
fem år siden sist vi gav henne en slik.”
13

“Hvem flere er det?” spurte Alf.
“Sigve”, svarte Alva.
Alf og Alva syntes at nevøen til pappa har
oppført seg ganske merkelig i det siste. Han
bygger aldri snøborger eller snakker med
noen i familien lengre. Alt han vil er å sitte
på rommet sitt med hodetelefoner på
øret.
14

“Det er ikke farlig,” mamma prøvde å berolige Alva og Alf.
“Han har bare blitt tenåring.”
Alva og Alf skjønte ikke helt det.
“Jeg vil aldri bli sånn,” erklærte Alf. “Sigve er blitt så kjedelig.”
“Ikke bekymre deg. Det går over,” forsikret mamma han om.
“Vi kjøper elektriske trommer til Sigve,” sa pappa oppglødd.
“Jeg ville ha elsket noe sånt som tenåring.”
15

16

Tante Trude er nestemann på listen. Hun er
vanskelig å kjøpe noe til. Hun har sterke meninger
om absolutt alt og er ikke redd for å si hva hun syntes.
“Du forandrer deg aldri,” glefset pappa til tanten sin
en gang. “Ikke engang krøllene dine!”
Heldigvis gikk krangelen fort over. Når alt kom til alt,
kom pappa og tante Trude egentlig veldig godt overens.
Det gikk ikke an å endre oppfatningen hennes om at
kaffetrakter og vaskemaskin er de beste, teknologiske
oppfinnelsene som noen gang har vært skapt. Pappa
vet at han ikke har sjans til å imponere henne med
sine egne apparater og oppfinnelser.
“Jeg vedder på at tante Trude ønsker seg en krølltang,”
sa mamma. “Da kan hun krølle håret sitt på null
komma niks.”
17

Det var på tide å dra og handle. Pappa festet
tilhengeren på bilen.
Mamma lo. “Hvorfor trenger vi tilhengeren?” spurte
hun. “Vi trenger bare fire gaver til!”
“Jeg så en carport med varme i dag morges. Jeg tenkte
at det ville vært en fin gave til hele familien,” forklarte
pappa.
18

Barna kikket på hverandre og gliste bredt. Typisk
pappa! tenkte de. Sist jul var familiegaven en
automatisk vannkaster til badstuen deres. Den ble
ødelagt første gang de brukte den. De måtte løpe ut
av badstuen mens vannkasteren sprutet vilt rundt
seg.
19

20

I
byen var det veldig masse folk. Det virket
som om alle skulle handle julegaver
samtidig. Parkeringshuset var fullstappet.
Med svetteperler på pannen, kjørte pappa
rundt og så etter en parkeringsplass som var
stor nok for bilen og tilhengeren. Omsider
fant han en, og familien hoppet ut og satte
kursen mot butikkene. Mamma og pappa
ville gå på det store varehuset, mens barna
dro til gågaten og julemarkedet.
21

22

I
gågaten ligger det en liten kafé som selger den beste
kakaoen i verden. Barna satt og drakk kakaoen
sin, lykkelige, mens de beundret alle godbitene bak
glassdisken.
“Etter du har tørket vekk kakaobarten din kan vi gå
på biblioteket,” foreslo Alva.
23

Biblioteket er barnas favorittsted i byen. De finner
alltid spennende bøker i barneavdelingen.
Denne gangen lånte de ikke bøker. I dag holdt
biblioteket juleverksted. Snart hadde Alf og Alva
laget papirstjerner som de skulle ta med hjem og lime
på vinduet.
24

“La oss være litt til,” hvisket Alva fornøyd.
Alv nikket. “Det er så stille her, det er ingen som skal
handle og få mennesker!”
“Så synd at mamma og pappa er for opptatte til å
kunne nyte dette også,” sukket Alva.
25

Etterhvert som julen nærmer seg, blir stemningen hos familien Nilsen bare
mer og mer anspent. Hele tre brett med pepperkaker svidde seg, og mamma
sine hjemmelagde stearinlys ble både skjeve og fikk merkelige farger.
Mamma var lei seg. “Hvordan skal jeg få alt ferdig i tide?” sutret hun. “Jeg må
fortsatt pakke inn og sende gavene til slektningene våre.”
26

“Vi kan hjelpe,” lovde barna.
“Mens du lager pepperkakehus, kan vi pakke inn gavene,” foreslo Alf.
Alva nikket. “Vi kan pakke dem pent inn og skrive på adressen med
vakker håndskrift.”
Mamma sukket lettet ut. “Takk, barn,” sa hun. “Her er alt dere trenger
for å pakke inn gavene og skrive ned adressene. Vær så snill og vær
forsiktige.”
27

Barna pakket inn den ene gaven etter den
andre i vakkert gavepapir. Snart manglet bare
adresselappene. Plutselig stormet mamma forbi
med glasur i hendene. Tilfeldigvis tråkket hun på
adresselappene og rotet dem til.
“Åh nei!” ropte mamma. “De vakre lappene
deres!”
“Ikke bekymre deg, mamma,”
sa Alva.
“Dette fikser vi kjapt,” la Alf
til. “Det går bra!
28

Barna satte i arbeid igjen, skrev adressene på nytt
og festet lappene på pakkene. De jobbet raskt for
at mamma ikke skulle bli lei seg igjen.
Senere kikket pappa på gavene. “Til onkel Ed,
Mildred, Sigve og tante Trude,” leste han høyt. Så
gliste han bredt til barna. “Bra jobba. I morgen går vi
på postkontoret sammen og sender dem av gårde!
29

Onkel Ed hadde tilbrakt hele morgenen med en
stor fuglebok i fanget. Han var langt inne i sine
egne tanker når ringeklokken fikk han til å hoppe
høyt av forskrekkelse.
“Hva er det? Hva skjer? Åh, det er bare ringeklokken,”
mumlet onkel Ed.
30

Onkel Ed hadde ingen problemer med å være
stille og sitte rolig i timevis når han drev med
fuglekikking. Når det kom til gaver derimot, eide han
ikke tålmodighet i det hele tatt!
“En flat pakke. Hm .... Det virker lovende, kanskje det
er en ny fuglebok,” sa han fornøyd. Han rev av papiret.
“Hva i all verden?”
Det var en maleskjorte med minst et dusin fargerike
lommer.
Han stirret på skjorten et lite øyeblikk. Så begynte
han å smile for seg selv. “Den er faktisk ganske
nyttig. Lommene har rikelig med plass til både
kikkerten min og andre ting. Nå trenger jeg ikke
lengre å lete etter nøkler og briller hele tiden.
For en flott gave!”
31

32

Mildred hadde akkurat spist ferdig den sunne frokosten sin med
müsli og eple. Hun ryddet kjøkkenet med en gang før hun gikk
for å male. Et stort, hvitt lerret ventet innbydende på henne, klar for
malerkosten.
Hun så allerede klart for seg hva hun skulle male. Hun strøk det lange
håret vekk fra øynene og lukket dem et øyeblikk.
“Jeg ser en bred, svart linje nederst og to smale på toppen. En flat, rød
ball midt mellom dem.”
Det banket på døren. Hun hadde fått en pakke. Mildred bestemte seg
for å åpne den avlange gaven med en gang. Hun hadde allerede blitt
forstyrret i arbeidet sitt, uansett.
Mildred studerte gaven foran henne. “For en merkelig gave familien
Nilsen har kjøpt til meg i år,” sa hun og løftet opp krølltangen. “Jaja,
jeg kan like gjerne prøve den. Kanskje håret ikke faller ned i øynene
mine hele tiden mens jeg maler.”
En halvtime senere beundret Mildred krøllene sine i speilet. Hun
nikket til speilbildet sitt og var ganske fornøyd.
33

Sigve satt på rommet sitt og hang med hodet. Han
bare gryntet når moren banket på døren. Han sa
ikke engang takk for den store pakken og konvolutten
hun satte foran han.
“Jeg har ikke lyst til å åpne gaver,” mumlet Sigve.
“Familien Nilsen kjøper bare barnslige ting til meg,
uansett.” Han tok opp konvolutten. “Jeg håper det er
penger her.”
Nei, det var ingen penger i konvolutten. Istedenfor
fant han et gavekort til dyrebutikken: Gyldig for en
papegøye.
34

Overrasket kikket Sigve på den store pakken og
åpnet den. Det var et stort fuglebur!
“Hvorfor har du det så travelt?” ropte moren til Sigve
mens han løp forbi. Han hadde ikke tid til å svare.
Han skyndte seg av gårde til dyrebutikken.
Så kult! tenkte Sigve. Min egen papegøye. Det er det
ingen av vennene mine som har!
35

36

Tante Trude stod frustrert i gangen ved siden av en stor
eske.
“Så hensynsløst av dem å sende en så stor pakke,” tenkte
hun surt. “Jeg kommer til å få problemer med å åpne den.
Hva skal jeg gjøre med all pappen og bobleplasten?”
Gaven viste seg å være så overraskende at tante Trude ble
helt målløs. Hun åpnet esken og tok ut alle delene ... til et
elektrisk trommesett!
Snart stod de flotte trommene på gulvet, klar til bruk. Det
eneste som gjenstod var å plugge den i.
“Tenk at familien Nilsen klarte å gjette den hemmelige
drømmen min!” sa tante Trude forbløffet. “I over sytti år
har jeg vært for flau til å fortelle noen at jeg har kjempelyst
til å spille trommer.”
Tante Trude setter på hodetelefonene og trommer i vei.
Hun spiller hele dagen. Innen det ble kveld, var de anspente
skuldrene hennes for én gangs skyld avslappede og de ville
rytmene hadde rotet til det krøllete håret.
“For en fantastisk gave,” sa Trude. “Jeg må ringe familien
Nilsen med en gang og takke dem.”
37

Mamma la fra seg telefonen. Hun var like sprutrød som en
moden tomat.
“Du kommer aldri til å gjette hva som har skjedd,” sa hun sakte.
“Tante Trude har fått trommesettet ved et uhell og hun ble veldig
glad for det!”
“Ikke si at Sigve har fått krølltangen til tante Trude!” utbrøt Alf.
Den neste forviklingen ble avslørt når de ringte til Sigves mor. Hun
sa at Sigve hadde sittet på rommet sitt hele kvelden og snakket
med sin nye papegøye!
“Sigve har til og med ledd!” fortalte hun.
Mamma var fortsatt opprørt.
“Det er ingen grunn til bekymring,” forsikret pappa henne. “Både
Trude og Sigve er storfornøyde med gavene sine.”
“Jeg lurer på fra Mildred og Ed syntes om
sine gaver,” mumlet mamma. Hun gned
seg på pannen. “Jeg holder på å få
hodepine!”
38

39

Mamma rømte til sofaen og gjemte seg under et
teppe. Hun svarte ikke en gang på telefonen
når Mildred ringte for å takke for krølltangen.
Pappa hørte på Mildred sin oppglødde beskrivelse av
den nye, krøllete hårsveisen. “Mildred har bestemt seg
for å forandre stilen på maleriene sine også,” sa han.
“Hun sier at det neste bildet skal ha bølgete linjer!”
“Men det er fortsatt onkel Ed igjen. Jeg kan ikke
forestille meg at han er fornøyd med maleskjorten,”
stønnet mamma, der hun lå under teppet. “Kan du
ringe han, vær så snill?”
40

Heldigvis tok mamma feil. Onkel Ed ruslet
lykkelig rundt i skjorten sin med alle lommene.
“Jeg skulle ha kjøpt en slik skjorte for lenge siden,”
sa han til pappa på telefonen. “Jeg kommer aldri til å
miste tingene mine igjen!”
Han klappet på den store, røde lommen som han hadde
stappet kikkerten sin. Så snart han la på telefonen,
gikk han for å kikke på fuglene i fuglehuset.
41

På lille julaften gikk alt galt. Pappas julelys begynte
å flimre. Mamma lå i sengen med et kaldt håndkle
på pannen.
“Det var ikke slik det skulle bli,” stønnet hun. “Denne
julen skulle jo bli perfekt!’
42

Barna så at foreldrene var i ferd med å bli veldig opprørte. “Det er på tide at vi
tar over, Alf,” sa Alva.
Alv nikket. “Kom igjen!”
Barna sprang til kjøkkenet og kikket i skap og kjøleskap. Det var rikelig med mat,
men de viste ikke hvordan de skulle forberede julemiddagen.
“Jeg skulle ønske jeg visste hvordan jeg skal steke juleribbe,” sa Alf. Alva bestemte
seg for å ringe til Mildred og tante Trude. Kanskje en av dem kunne hjelpe til.
43

Alf og Alva våknet tidlig på julaften. De var veldig spente og
gledet seg til å åpne gavene sine den kvelden, men først måtte
de få orden på endel ting.
Nede hørte de noen som romsterte. De snek seg forbi foreldrenes
soverom og inn på kjøkkenet. Planen deres fungerte perfekt. Herlig
lukt av julemiddag spredte seg i rommet.
44

Tante Trude smilte til dem. “Ribben er i ovnen,” sa hun. “Den
blir klar i god tid før middag.”
“Vi har bakt boller også,” sa Mildred og viste dem en kurv.
“Hva kan vi gjøre for å hjelpe?” spurte Alf.
Mildred og tante Trude gav barna noen raske instruksjoner. Snart
var de også opptatt med å skrelle grønnsaker, polere sølvtøy og
dekke på bordet.
45

46
Bare i nattkjolen kom mamma ned på
kjøkkenet. Hun lyste opp når hun så all
den gode hjelpen de hadde fått.

47

Den kvelden, når alle hadde åpnet
presangene sine og spist deilig
julemiddag, ba barna alle om å samle seg
foran vinduet. De hadde en juleoverraskelse
til dem: lanterner av snø, i forskjellige
størrelser, lyste opp rundt trær og busker
i hagen.
“Så vakkert!” sa mamma.
“Fantastisk!” sa pappa og gav
dem en klem.
Mamma sang stille en julesang
og snart ble de andre også med.
Det spilte ingen rolle om
lysene til pappa flimret. Det
ble enda en perfekt jul hos
familien Nilsen.
48

49

Familien Nilsen elsker julen, særlig mamma som begynner å
forberede til en perfekt jul allerede tidlig på høsten. Noen
ganger er planene så ambisiøse at hun går tom for krefter før det
engang blir jul!
Det viktigste for pappa er å dekorere hagen med tonnevis av
julelys til glede for han og naboene. Dessverre ryker sikringene
nesten hver gang han finner på en ny måte å arrangere lysene
på!
Dette året kjøper familien Nilsen gaver i siste liten, men
ingenting går etter planen. Blir det likevel jul selv om
årets forberedelser ikke akkurat er perfekte?
wickwick.fi