Lær og lytt

Anne Berg
Lytteevnens
betydning for
læring

Innhold
Forord. .......................................................................................................................... 7
1. Innledning................................................................................................................. 8
2. Auditiv prosessering..............................................................................................11
2.1 Lytteferdigheter ..............................................................................................15
2.2 Hørselssystemet..............................................................................................16
2.3 De to hjernehalvdelene...................................................................................19
2.4 Er det en selvfølge å høre lyder rundt seg?..................................................20
2.5 Dette er historien om Tom.............................................................................22
3. Auditive prosesseringsvansker/APD....................................................................25
3.1 Definisjoner på Auditory Processing Disorder (APD)..................................25
3.2 Øredominans...................................................................................................27
3.1.1 Stimulering av dominans/lateralitet....................................................33
4. Årsaksforklaringer for auditive prosesseringsvansker......................................36
4.1 Umodenhet i nervesystemet..........................................................................37
4.2 Tarmens og kostholdets betydning for vår auditive prosessering............43
4.3 Kosthold og næring.........................................................................................49
4.4 APD og sameksistens med andre diagnoser (komorbiditet).....................52
5. Konsekvenser av auditive prosesseringsvansker..............................................54
5.1 Lytteevnens betydning for DLD; språkvansker...........................................59
5.2 Lytteevnens betydning for dysleksi..............................................................70
5.3 Lytteevnens betydning for dyskalkuli...........................................................78
5.4 Lytteevnens betydning for dysgrafi..............................................................83
5.5 Lytteevnens betydning for ADHD..................................................................87
5.6 Lytteevnens betydning for NVLD; lærevansker...........................................92
5.7 Lytteevnens betydning for våre følelser ......................................................95
4

6. Screening av auditive prosesseringsvansker......................................................97
6.1 Children’s Auditory Performance Scale (C.H.A.P.S) ....................................97
6.2 Spørreskjema...................................................................................................98
7. Pedagogiske tiltak for auditiv stimulering
(generelle, spesielle og teknologiske) ................................................................105
7.1 Generelle........................................................................................................105
7.1.1 Akustikk og støydemping....................................................................106
7.1.2 Kommunikative strategier..................................................................108
7.2 Spesielle.........................................................................................................111
7.2.1 Johansens metode (JIAS).....................................................................111
7.2.2 Tomatismetoden.................................................................................114
7.2.3 Safe and Sound Protocol (SSP)...........................................................116
7.3 Teknologiske..................................................................................................117
7.3.1 Høreapparat.........................................................................................117
7.3.2 BAHA.....................................................................................................121
7.3.3 CI............................................................................................................121
7.3.4 Kommunikasjonssystem.....................................................................122
8. Referanseliste.......................................................................................................125
5

6

1. Innledning
Alle barn og voksne sjekker synet og tennene regelmessig, men hvorfor
ikke hørselen? Det er på sin plass å stille dette spørsmålet, særlig når vi
vet hvilken betydning en god lytteevne kan ha for både språkutvikling,
lese- og skriveinnlæring, konsentrasjon, evne til kommunikasjon og
deltagelse i sosiale sammenhenger. Det er ikke alle som har den samme
selvtilliten i sosiale lag. Dersom en i tillegg har vansker med å fange opp
ting som blir sagt rundt seg, kan det føre til økt utenforskap eller i verste
fall sosial isolasjon. Man prøver gjerne sitt beste på å oppfatte det som
blir sagt, men sammenhengen forsvinner. Alt man ønsker er å forstå og
delta i samtalen rundt seg, men en mister det overordnede bildet. Dette
kan skyldes en svak lytteevne. Det er ikke bare voksne som opplever
utfordringer med dette, men også barn ned i barnehagealder.
Hørsel, evne til lytting og språkferdigheter er grunnleggende variabler
i studier av auditive prosesseringsvansker (APD). Ifølge Rammeplanen
(Kunnskapsdepartementet, 2017a) skal barnehagen bidra til at barn
lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
ansatte. Hørselssansen er med andre ord sammensatt av flere faktorer,
og de ansatte i barnehagen og skolen bør legge til rette for situasjoner
der språk og sansestimulering går hånd i hånd.
Det er heller ikke slik at alle med god hørsel har en god lytteevne.
Svak lytteevne kan få konsekvenser for språkbeherskelse og læring
av språk. Hørselen er en sans som, av den grunn, ikke bør neglisjeres
eller undervurderes. Noen kan ha spesifikke vanskeligheter med å
bearbeide hva de hører, og får diagnosen auditive prosesseringsvansker
(APD). APD kan beskrives som dysleksi for ørene. Dette kan føre til
dårlig språkutvikling hos små barn. Andre symptomer på APD kan være
hyperaktivitet, innesluttethet, dårlig motorikk og balanse, lite energi, og
misforståelse eller vansker med å motta beskjeder (Jørgensen, 2006). De
som kan ha nytte av JIAS- programmet, er barn fra 3-4 årsalderen og
oppover, ungdom og voksne som opplever vanskeligheter med:
8

• Ortografi
• Språkforståelse
• Å skille mellom ulike språklyder (fonologiske vansker, dysleksi)
• Forstå og huske informasjon, samt instruksjoner
• Konsentrasjon
• Hypersensitivitet; tydelig ubehag ved sterke lyder eller
på spesifikke frekvenser
Lytteevnen kan ha stor betydning for vår språkutvikling, samt for barns
og også fremmedspråkliges evne til å lære seg et nytt språk. Det er
ganske logisk at hvis du aldri har oppfattet språklyden “p” i øret, er det
også vanskelig å kunne uttale denne p-lyden korrekt. Det er videre like
logisk, at dersom du aldri har hørt en p-lyd, aldri har uttalt en p-lyd,
er det og vanskelig å overføre den til den skriftlige bokstaven “p” på
papiret under skriving Alfred Tomatis (1920 – 2001) var en Øre-nesehals-lege
og oppfinner som formulerte følgende lover:
1. Hvis øret gjør det mulig å høre alle frekvensene, vil disse lydene
umiddelbart høres under talen.
2. Bare de frekvenser som høres i øret, vil komme til uttrykk i språket.
3. Akustisk stimulering over tid fører til en permanent endring i
hørselen og derfor også i språket.
All lytteterapi anbefales å kombineres med motorisk trening. Gjennom
motorisk trening stimuleres ikke bare barnas grov- og finmotorikk, men
også dominansen. Dette gjelder både for hånd, fot, øye og øre. Det
finnes både generelle og spesifikke øvelser som stimulerer dette. Et
forslag er bilateral integrering. Dette er aktiviteter som involverer hele
kroppen, og sørger for at høyre og venstre side av kroppen integreres
på en god måte (Hannaford, 1995).
9

Denne boka vil først presentere hvorfor det å ha en god lytteevne
er viktig på generell basis og hvordan hørselssystemet og
lytteferdighetene fungerer. Deretter presenteres definisjoner på APD;
auditive prosesseringsvansker, som er det som er spesielt for denne
boken. Det er vist, i tillegg til forekomst, en del årsakssammenhenger til
denne diagnosen. Særlig er det lagt vekt på kostholdets betydning, som
jeg mener er underkommunisert som en viktig del av barns naturlige
utvikling.
Deretter vil det bli gitt eksempler på hvordan APD kan virke
inn på barns utvikling på ulike måter, nærmere bestemt barn med
språkvansker, dysleksi, dyskalkuli, ADHD og lærevansker.
Til slutt vil det bli gitt eksempler på auditive screeningmetoder
og ulike pedagogiske tiltak for både barn og voksne, både generelle,
spesielle og teknologiske.
”
Det er sammenheng mellom opplevde betydninger, uttrykk
og læring. Når noe blir meningsfullt for mennesker,
viser det seg i menneskers uttrykksformer, for eksempel
ved konsentrert oppmerksomhet, motorisk aktivitet,
forskjellig bruk av stemme, sang, språk og bilder.
Oppmerksomhet på uttrykk og uttrykksformer kan derfor
gi oss et innblikk i hva som er og blir meningsfullt!
(Nielsen, 1997)
10

2. Auditiv prosessering
En god hørsel, eller nærmere bestemt en god lytteevne, er evnen til å
oppfatte lyder. Det er viktig å understreke at å høre ikke er det samme som
å lytte. Man kan med andre ord ha en god hørsel og samtidig ha en svak
lytteevne. Det å høre er en passiv prosess og handler om hvordan øret
registrerer lydene. Det å lytte er derimot en aktiv prosess som innebærer
om at man må forstå lydsignalene som øret oppfatter, og gi mening til
dem. Lytting er en deltagende handling der vi retter oppmerksomheten
mot utvalgte lyder og velger ut lydinformasjon på en slik måte at lydene
fremstår på en klar og organisert måte. Lyttingen hjelper oss til å oppfatte
det andre sier, og vi lærer oss det talespråket som finnes rundt oss, for å
kunne kommunisere med andre (Tomatis, 1991).
Man må kunne
lytte for å lære
11

4. Årsaksforklaringer for
auditive prosesseringsvansker
Det kan være flere årsaker til auditive prosesseringsvansker. Når det
gjelder forekomsten for barn i skolealder, angis forekomsten av APD til
2 – 5%, og at det er flere gutter enn jenter (2:1) (Hind, et. al., 2011). Hos
eldre er forekomsten høyere. Det foreligger foreløpig ingen statistikk fra
Norge, men man antar at denne diagnosen er underdiagnostisert.
Auditive prosesseringsvansker kan ha sammenheng med en forsinket
utvikling i det sentrale auditive nervesystemet (Tomlin& Rance, 2016), og at
det kan ha en arvelig komponent i likhet med autismespekterforstyrrelser
og dysleksi (Brewer, et. al., 2016). Det sentrale auditive nervesystemet
(CANS) skal være ferdig utviklet ved fødsel, men modningen av de
sentrale auditive nervebaner fortsetter i flere år. (Bamiou, Musiek &
Luxon, 2001). Denne modenheten i CANS kan også registreres i vår
auditive prosessering, og de fleste niåringer mestrer de fleste tester på
auditiv prosessering (Moore, 2011). Barn som gjentatte ganger får væske
i mellomøret er veldig vanlig med tanke på denne utfordringen. De
fleste får satt inn dren, men dette kan påvirke modningen i de sentrale
hørselsbanene og dermed påvirke auditiv prosessering (Hall, Grose &
Pillsbury, 1995). Det er ikke uvanlig at barn med denne diagnosen (APD)
har hatt hyppige og langvarige mellomørebetennelser i barneårene.
Andre risikogrupper er barn som har hatt komplikasjoner under
svangerskap eller fødsel, premature, barn med lav fødselsvekt, alvorlig
gulsott eller asfyksi (uten puls) (Davis, et. al., 2001). Hos eldre skyldes APD
aldersforandringer i det auditive systemet, og kan oppfattes som kognitiv
svikt eller demens.
British Society of Audiology (BSA) (2011) presenterer tre kategorier av
auditive prosesseringsvansker:
36

5. Konsekvenser av auditive
prosesseringsvansker
Å lære er å mestre nye ferdigheter og kunnskaper. Mestringen øker
selvtilliten og gir barnet mer erfaring til å løse andre utfordringer. Støtten
barnet får fra omgivelsene sine i møte med utfordringer er avgjørende
for mestringsfølelsen.
Mestring av en hvilken som helst ferdighet er et resultat av trening
og gjentagelser. For å takle oppgaver og utfordringer som vi møter i
hverdagen, trenger vi også mange ulike ferdigheter. Når vi har trent på og
gjentatt en oppgave mange nok ganger, enten det er knyttet til motorikk
eller kognisjon/tenkning, blir gjennomføringen stadig mer uanstrengt og
nøyaktig. Til slutt utføres oppgaven så automatisk at man kanskje kan
gjøre andre oppgaver samtidig (Pedersen, 2005).
Med økt erfaring vil man lære seg hvilke løsninger som passer best
for å takle de ulike utfordringene (Verejken, 2011). Det betyr at for å bli
flink i matematikk, må man beherske ulike ferdigheter som for eksempel
deling, multiplikasjon, geometri og algebra på en sikker og god måte.
Det samme gjelder motoriske ferdigheter. For å kunne beherske de ulike
spillsituasjonene i håndball godt nok, må man mestre ulike typer skudd
og finter.
54

5.5. Lytteevnens betydning for ADHD
Hva er ADHD og hvordan kan bedring av lytteevnen være av betydning
for disse barna?
CASE:
Martin gikk i 7. klasse og var en glad og aktiv gutt. Kanskje litt for
aktiv. Han hadde mange venner og alle ville leke med ham. Han
fant på mye rart hele tiden, og hadde det aldri kjedelig. Men han
hadde merket at det ble satt større krav til ham om å sitte stille i
timene. Og det var vanskelig. Han greide ikke å konsentrere seg,
uansett hvor mye han strevde. Selv de enkleste beskjeder var
vanskelig å gjennomføre. De voksne ble ofte utålmodige og sa at
han burde skjerpe seg.
87

7. Pedagogiske tiltak for auditiv
stimulering (generelle,
spesielle og teknologiske)
7.1 Generelle tiltak
Det finnes ulike auditive treningsprogram som kan stimulere vårt sentrale
auditive nervesystem (Warrier mfl., 2004). Det kan skilles mellom formell
og uformell trening. I formell auditiv trening benyttes auditivt utstyr
eller datamaskiner systematisk over en bestemt periode. Treningen
baseres på hjernens evne til å tilpasse seg ved å endre koblinger mellom
nerver og hjerneceller. For at slike lytteøvelser skal fungere, må de være
vanskelige og intensive nok, og barna må lytte systematisk over en lengre
periode, for eksempel 25-30 minutter, 3-4 ganger i uken i 6-8 uker (British
Society of Audiology, 2011). Se også JIAS-stimulering, der barna lytter i 10
minutter, 5-6 dager i uken, over en lengre periode. Å lytte til musikk kan
ha god effekt på stimulering og utvikling av barns lytteferdigheter (Strait
mfl., 2015).
Formell auditiv trening kan også være øvelser som er spesielt tilpasset
barnets største utfordring, for eksempel hvis de har vansker med
temporal prosessering[22]. I denne studien skulle barna lytte til og gjenta
innleste setninger, som har ulik lengde og hastighet. Det kunne også
legges på ekkoeffekter. Setningene var hentet fra barnas kompetansemål
i ulike fag, eller selvlagde fra hverdagslige situasjoner. Treningen ble
gjennomført over en intensiv periode på 8 uker, 25 minutter pr. dag og
med et treningsopplegg tilpasset den enkelte eleven, alder og modning.
Resultatene viste at retningshørselen ble bedre og elevene la bedre
merke til enn før hvor stemmer kommer fra og hvor biler kommer fra
105

7.3 Teknologiske hjelpemidler
7.3.1 Høreapparat
Høreapparat kan benyttes av alle som har et hørselstap. Det er festet til
øret, og forsterker lyden rundt. Det finnes mange ulike typer, teknologier
og modeller. Høreapparat kan redusere støy, men kan dessverre også
bidra til å øke følsomheten for støy. Et trådløst kommunikasjonssystem
kan i noen tilfeller minimere bakgrunnsstøyen slik at barn kan oppfatte
for eksempel læreren tydeligere. Selv om høreapparat kan være et nyttig
redskap, er det ikke alltid det beste alternativet for barn med auditive
prosesseringsvansker. Høreapparat kan i seg selv skape APD-lignende
symptomer. Uansett er det viktig, særlig for en lærer, å planlegge og
samordne elevens utfordringer med ulike pedagogiske tiltak.
Formålet med høreapparat er å gjøre språklydene gjenkjennbare.
Men apparatet kan aldri skape naturlig hørsel, fordi det kan oppleves som
117

Alle barn og voksne sjekker synet og tennene regelmessig, men hvorfor
ikke hørselen? Lytteevnen kan ha stor betydning for vår språkutvikling,
samt for barns og også fremmedspråkliges evne til å lære seg et nytt språk.
Det er ganske logisk at hvis du aldri har oppfattet språklyden “p” i øret, er
det også vanskelig å kunne uttale denne p-lyden korrekt. Det er videre like
logisk, at dersom du aldri har hørt en p-lyd, aldri har uttalt en p-lyd, er det
og vanskelig å overføre den til den skriftlige bokstaven “p” på papiret under
skriving.
Denne boka presenterer hvorfor det å ha en god lytteevne er viktig på
generell basis og hvordan hørselssystemet og lytteferdighetene fungerer.
Deretter vil det bli gitt eksempler på hvordan APD kan virke inn på barns
utvikling på ulike måter, nærmere bestemt barn med språkvansker, dysleksi,
dyskalkuli, ADHD og lærevansker. Til slutt vil det bli gitt eksempler på
auditive screeningmetoder og ulike pedagogiske tiltak for både barn og
voksne, både generelle, spesielle og teknologiske.
9 788283 601527