Barnemisjonen 4-2024

UKRAINA
Ira tilbake i
Sverige – med
sin mann og
barn
Husker dere Ira? Den ukrainske jenta med det store brennmerket i ansiktet. Hun kom til Sverige
åtte måneder gammel og fikk medisinsk hjelp, operasjoner og omsorg som reddet livet hennes
og ga henne en framtid. I dag lever hun som krigsflyktning i Polen, og besøkte Sverige under
Barnemisjonens jubileum.
Det var en glad og takknemlig 30‐åring som fikk et gjensyn med
Barnemisjonens generalsekretær Bo Wallenberg, legen Agneta
Troilius og andre svenske venner som har hjulpet henne gjennom
livet.
− Jeg har overlevd takket være Sverige og Barnemisjonen. I dag
har jeg et liv, en familie, og jeg vil takke alle mennesker i Sverige
som bidro til at jeg ble reddet, sier Ira Matvijcuk.
Bo Wallenberg møtte Ira på en av sine hjelpereiser til Ukraina i
1994. Hun var en liten jente med alvorlige misdannelser som
dekket store deler av ansiktet. Foreldrene var fortvilte, for legene
i Ukraina kunne ikke behandle hennes skader.
Takket være Barnemisjonen, Aftonbladet og det svenske folket
kunne Ira komme til Sverige og få behandling med blant annet
laser og arr korrigeringer. Ira reiste fram og tilbake mellom Ukraina
og Sverige i mange år.
Behandlingen gjorde det mulig for henne å leve et vanlig liv. Ira utdannet
seg til førskolelærer. Hun giftet seg, og fikk sin datter Eva
for 5 år siden. Da krigen brøt ut, ble livet hennes veltet om enda
en gang.
− Det var Barnemisjonen som ga meg livet mitt tilbake. De har
hjulpet meg med behandlinger i alle disse årene, og ga meg også
muligheten til å studere på universitetet. Jeg ønsker å takke alle
som hjalp meg som liten, som så meg på TV og i aviser og åpnet
hjertet sitt for meg. Jeg er enormt takknemlig for all hjelp jeg har
fått.
I løpet av besøket fikk Ira mer innsikt i Barnemisjonens arbeid.
− Det finnes lidelse og barn som har det vanskelig i så mange land.
Jeg er takknemlig og glad for Barnemisjonens arbeid og at så
mange velger å åpne hjertet sitt for å hjelpe andre.
Når hun ser på framtiden, står freden høyest på ønskelisten.
− Jeg ber om, og ønsker av hele mitt hjerte, at krigen skal ta slutt
og at det skal bli fred i Ukraina. At vi kan reise tilbake og få leve
et liv i fred, og at min familie og mine slektninger skal ha det bra.
Nå som jeg selv er mor, forstår jeg en del av hva mine foreldre
gikk gjennom med min helse. Jeg vil se min datter vokse opp og
få et langt og lykkelig liv.
− Det var fryktelig. Jeg planla ikke å flykte, men jeg ble så ekstremt
redd for alle angrep og alle grusomme lyder. Så fort en flyalarm gikk
banket hjertet mitt hardt, og jeg ble helt skjelven. Fordi min mann
jobbet i Polen, tok jeg med min datter og reiste dit.
Nå har hun levd som krigsflyktning i Polen i litt over to år.
− Alt har ikke blitt som jeg tenkte meg. Det er ikke lett å leve som
flyktning, men vi gjør så godt vi kan. Det viktigste er at vi er trygge
og at datteren vår får vokse opp uten raketter og bomber.
Da Barnemisjonen feiret sitt 40‐årsjubileum i september var Ira,
ektemannen Oleksandr og datteren Eva på plass.
4