St Franciskus menighetsblad nr 3 2024
St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal, katolsk, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Agder, Sørlandet, den katolske kirke, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken,
St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal, katolsk, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Agder, Sørlandet, den katolske kirke, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken,
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
•<br />
Menighetsblad<br />
Nr. 3 – <strong>2024</strong> • desember – mars<br />
Vi ønsker alle<br />
en riktig god jul og et godt nytt år!<br />
Foto: fbilhalva Pixabay.com<br />
14<br />
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»<br />
15<br />
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til<br />
hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren<br />
har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille<br />
barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem<br />
om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.<br />
19<br />
Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.<br />
Lukas 2,14-19.
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
Kirkebakken 19<br />
4836 Arendal<br />
www.katolsk.no/okb/Arendal<br />
www.stfxmenighet.no<br />
Menighetsbladet:<br />
Redaktører:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Beata Anna Matych<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Joris Neyens<br />
Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />
Epost: jel@stfx.no<br />
Menighetens kontor:<br />
Telefon 37 00 22 01<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />
Polsk sjelesorg,<br />
Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo<br />
p. Piotr Gąsior:<br />
Mobil 925 44 572<br />
epost: piotr.gasior@katolsk.no<br />
Filippinsk sjelesorg,<br />
Sacred Heart Filipino Chaplaincy<br />
p. Amando Alfaro:<br />
Mobil 473 14 794<br />
epost: amando.alfaro@katolsk.no<br />
Burmesisk sjelesorg,<br />
Myanmar Catholic Community in Norway<br />
p. He<strong>nr</strong>y Thura Zaw Min:<br />
Mobil 474 86 874<br />
epost: he<strong>nr</strong>y.zaw.min@katolsk.no<br />
Menighetssekretær Beata Matych:<br />
Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
epost: beata.matych@katolsk.no<br />
Messetider i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Søndager:<br />
09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk<br />
Messe på tagalog og engelsk 2. lørdag hver måned, sjekk<br />
menighetens nettside i tilfelle endring.<br />
Messe på burmesisk en gang i måneden.<br />
Hver 1. fredag i måneden messe og andakt<br />
på polsk kl. 18.30<br />
Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />
Messetider i Treungen kirke høsten <strong>2024</strong>:<br />
Onsdag 25. desember (1. juledag) kl. 15.00<br />
Søndag 25. januar kl. 15.00<br />
Søndag 16. februar kl. 15.00<br />
Søndag 23. mars kl. 15.00<br />
Søndag 20. april (1. påskedag) kl. 15.00<br />
Søndag 25. mai kl. 15.00<br />
Søndag 15. juni kl. 15.00<br />
Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />
har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />
Andakter i<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen<br />
kl. 18.30<br />
Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk<br />
på fredager.<br />
Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00<br />
og på lørdager hele året.<br />
Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en<br />
halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />
Kontortider:<br />
Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00<br />
Fredag: .................................................................. 10.00–14.00<br />
Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom<br />
dette også.<br />
Infosenter,<br />
Rådgiver<br />
Caritas Arendal kontor:<br />
Åpningstid, telefon 10.00–16.00<br />
Besøk – etter avtale<br />
Kirkebakken 17, 4836 Arendal<br />
Pawel Matych<br />
Telefon 37 00 22 01 (tast 5)<br />
epost: pawel.matych@katolsk.no<br />
Caritaskoordinator/<br />
Barne- og ungdomsarbeider<br />
Joris Neyens:<br />
Telefon 37 00 22 01 (tast 4)<br />
epost: joris.neyens@katolsk.no<br />
Gaver til menigheten kan sendes til<br />
konto: 3000.15.18425<br />
Du kan også bruke<br />
VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />
(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />
Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og<br />
kollekter som gis på VIPPS<br />
Finansutvalget:<br />
Jan-Erik Løken,<br />
Beata Anna Matych<br />
Janet Fernandez Skaalvik<br />
NO - 3042<br />
LAYOUT OG TRYKK:<br />
SYNKRON MEDIA AS<br />
2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Kjære menighet!<br />
Det er rart hvor fort tiden går. Etter en relativt sett regnfylt<br />
sommer og høst, med enkelte unntak, er det nå plutselig<br />
jul.<br />
For mange var det godt å komme tilbake på jobb igjen etter<br />
sommerferien, og for de fleste skolebarna var det godt å<br />
komme tilbake til skolehverdagen.<br />
Her på toppen av Tyholmen, midt i Arendal sentrum har vi<br />
vært gjennom barnehagetilvenning for de minste barna, 1.<br />
klassingene har nå etter hvert blitt godt kjent med skolehverdagen<br />
– selv om det er mye lek og bevegelser også i 1.<br />
klasse. Våre nye 8. klassinger har etter hvert vendt seg til en<br />
ny og spennende skolehverdag på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole<br />
og andre nye elever har kommet til i de andre klassene.<br />
I skrivende stund er vi i ferd med å gjennomføre opptak<br />
av nye 1. og 8. klassinger til neste skoleår – 2025/2026 – for<br />
plutselig er det jo sommerferie igjen (om noen måneder).<br />
Selv om hovedinntaket av nye elever til 1. og 8. klasse er 1.<br />
desember, er det fortsatt mulig å søke inn barn på skolen<br />
vår etter det. Det er bare å kontakte skolen direkte på telefon<br />
37 07 60 40 eller på e-post: kontor@stfx.no. Barnehagen<br />
vår en fantastisk arena for lek og læring, så har du barn i<br />
barnehagealder er vår barnehage et fantastisk sted der barna<br />
har kristne morgensamlinger, jevnlige gudstjenester i kirken<br />
og et tett samarbeid med menigheten. Ja, vi er faktisk<br />
den eneste gjenværende katolske barnehagen i hele Norge<br />
– og det er vi stolte av.<br />
Katekesen har startet opp igjen, og vi er den eneste menigheten<br />
som tilbyr katekese helt fra 5 års alder av. Juniorgruppen<br />
vår en perfekt arena for barna å lære Kirken å kjenne og<br />
samtidig få en katolsk tilnærming til troen. Alle våre rundt<br />
150 katekesebarn møtes jevnlig en gang i måneden, mens<br />
konfirmantundervisningen som strekker seg over 8. og 9.<br />
klasse, møtes annenhver torsdag gjennom skoleåret.<br />
Caritas Arendal er etter sommerferien i full gang med sitt<br />
arbeide, med veiledning av arbeidsinnvandrere, flyktninger<br />
og andre. I tillegg til å arrangere sosiale aktiviteter i menigheten<br />
og være en ressurs for alle som trenger det. Alt dette<br />
og mere til ville vært utenkelig uten vår fantastiske ansatte<br />
og de mange frivillige.<br />
En utfordring oppe i alt dette er å få alt til å gå rundt også<br />
økonomisk. Om du ikke allerede er med å støtte oss økonomisk,<br />
håper jeg at du kanskje kan bidra med kollekt eller<br />
kirkebidrag. Allerede i over ett år gir slike kollekter og<br />
gaver skattefritak på Skattemeldingen, om du bruker VIPPS<br />
121379 eller giverordningen du finner på vår nettside https://stfxmenighet.no/<br />
Om du tilfeldigvis tipper lotto eller lignende hos Norsk Tipping,<br />
kan (bør) du selvfølgelig velge Caritas Arendal som sin<br />
«grasrotandelmottaker». Tusen takk for at du bidrar med<br />
bønn og gaver.<br />
Den 1. november, på Allehelgensdag, ble det kunngjort at vi<br />
får en ny biskop om ikke så lenge. Biskop Bernt Eidsvig, som<br />
har vært vår biskop siden 2005, har bedt<br />
om avløsning på grunn av sin dårlige helse.<br />
Pave Frans har utnevnt monsignore Fredrik<br />
Hansen (45) til koadjutorbiskop, hjelpebiskop<br />
med etterfølgelsesrett, av Oslo<br />
katolske bispedømme. For mange av oss<br />
er Fredrik kjent, da han hadde sin prestestudentpraksis<br />
hos oss i 2005/2006 og vi<br />
gleder oss til hans ordinasjon, som finner<br />
sted innen tre måneder fra utnevnelsen.<br />
Før den tid har han også vært på besøk<br />
hos oss og de andre menigheter og skoler.<br />
Ja, det skjer mye flott denne høsten og nå<br />
er det bare å glede seg til julefeiringen.<br />
Denne plakaten ble laget i 2005 og dukket tilfeldig opp hos oss i fjor, sammen med noen andre<br />
eldre plakater. Her ser vi den gang vår nye biskop Bernt, den nye paven, Benedict XVI, prestestudenten<br />
Fredrik Hansen, som hadde årspraksis i vår menighet, nå vår kommende biskop, og den<br />
gang den relativt ferske sognepresten p. Sigurd Markussen (som kom til oss sommeren 2004). p.<br />
Sigurd står sammen med hele kullet av 1. kommunionsbarn det året.<br />
Med det ønsker jeg dere alle en riktig god<br />
og velsignet julehøytid og et riktig godt<br />
nytt år!<br />
p. Sigurd Markussen<br />
Sogneprest<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
3
På fjelltur med 31 barn…<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Barn og ledere samlet til gruppebilde. Foto: Angelica Johannesen.<br />
I helga 20-22 september var det igjen tid for tweens-tur<br />
til Gautefall. Dette er tredje året menigheten har arrangert<br />
dette og tilbudet er veldig populært, særlig blant<br />
5.og 6.klassingene fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. 31 barn deltok<br />
denne gangen og dermed var det så godt som fullt<br />
på alle tilgjengelige rom. I tillegg til alle barna var det<br />
også med flere voksne. De som frivillig stilte opp denne<br />
gangen var Sylwia Glazik og Beata Matych som hadde<br />
ansvaret for kjøkkenavdelingen.<br />
God og populær mat ble som alltid produsert av disse<br />
flinke damene. Leirsjef var menighetens barne og<br />
ungdomsarbeider, Joris Neyens. I tillegg var lærer Jan-<br />
Erik Løken med, forelder Angelica Johannesen, sognepresten,<br />
p. Sigurd og vår trofaste ministrant Mardocay<br />
Simon Asmelash.<br />
Barna møttes i Arendal sentrum fredag etter skoletid og<br />
dro sammen opp med buss til Gautefall fjellkyrkje (kirke)<br />
hvor et godt måltid med taco stod klar og ventet på<br />
dem.<br />
Sylwia og Beata serverer Sylwias kjempegode kjøttkaker med brun saus,<br />
poteter og grønnsaker til.<br />
Måltidene er et av mange høydepunkter på leiroppholdet.<br />
4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Hvem er jeg på rom med?<br />
Så var det tid for det som «ALLE» var mest spente på,<br />
romfordelingen. Hvem skal jeg dele rom med? Det var<br />
det store spenningsmomentet for de aller fleste. Det<br />
løste seg heldigvis bra og alle ble mer eller mindre fornøyde<br />
med sine romkamerater i løpet av helgen. Det er<br />
uansett ikke på soverommet barna skal oppholde seg så<br />
mye under leiren.<br />
Det var mange ulike aktiviteter og flere fellessamlinger i<br />
kirkerommet i løpet av helga.<br />
En av disse aktivitetene var å lage bilder med tema Gud<br />
har skapt verden. Barna fikk gå ut i naturen på jakt etter<br />
ting Gud har skapt og bruke det til å lage fine bilder av<br />
«skapelsen».<br />
Sognepresten vår, p. Sigurd ledet flere samlinger i kirkerommet på Gautefall<br />
fjellkyrkje.<br />
Søstrene Zofia og Zuzanna Putowska laget bilder med naturelementer.<br />
Viktor Pap med en pose full av natur som Gud har skapt.<br />
Elever fra 6.klasse samarbeider med å lage bilder.<br />
Paul Million får hjelp av Mardocay Simon Asmelash til å lage sitt flotte bilde.<br />
To av de fine bildene barna laget.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
5
Det er dessuten satt av en god del tid til sosiale aktiviteter<br />
som kortspill og brettspill. Særlig var<br />
det populært å spille med Uno-Kort.<br />
En klassiker som med andre ord lever<br />
i beste velgående.<br />
Solen skinte fra en plettfri skyfri himmel og både fredagen<br />
og ikke minst lørdagen ble perfekte for uteaktiviteter.<br />
Ute fikk barna tid til å leke med så vel fotball og bli med<br />
på turer rundt det lille vannet ved skiskyterstadionen.<br />
Ute i det deilige vært grillet vi også pølser til barna og<br />
alle koste seg med klassikeren pølse i brød eller lompe.<br />
Klar for nok en runde med UNO?<br />
Mobilene ble samlet inn og bare utlevert til barna i korte<br />
perioder for å kunne tekste eller ringe hjem til foreldrene<br />
som sikkert var spente på hvordan barna deres<br />
hadde det på fjellet. Erfaringen viser oss at barna trives<br />
ganske godt uten å bruke mobilen. Det er dessuten lettere<br />
å gjennomføre dette på leiren når alle elevene ved<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i mange år har vært vant med at mobilene<br />
bor på mobilhotell i skoletiden. Det er fint å se<br />
barna snakke og interagere med hverandre istedenfor<br />
bare å se dem med øynene ned i en liten skjerm.<br />
Været var utrolig fint og selv om vi var midt i september<br />
var det reneste sommertemperaturer på rundt 25<br />
grader.<br />
To gode venner fra 6.klasse - Ottar <strong>St</strong>uve Frigstad og David Kubai.<br />
Lørdagskvelden var det tid for «kino» eller spill etter<br />
kveldsmaten. Selvsagt fikk barna også en porsjon med<br />
popkorn og litt brus og godteri. Alle koste seg og det ble<br />
en hyggelig kveld selv om tåken plutselig kom til Gautefall<br />
og gjorde det vanskelig å se så mye som 1 meter.<br />
Heldigvis forsvant tåken igjen da solen var tilbake utpå<br />
morgenkvisten søndag.<br />
Søndag dro hele gjengen tilbake til Arendal med buss –<br />
fulle av gode opplevelser og forhåpentligvis blir mange<br />
med på ny tweensleir igjen neste høst.<br />
Tusen takk til alle som var med og for alt du bidro med.<br />
Det var nærmest varmere enn i juli denne septemberhelgen på Gautefall i<br />
Drangedal, Telemark.<br />
Tre gode veninner fra 5.klasse. Fra venstre Anna Thømt, Daniela Lebedeva<br />
og Sigrid Austad Efjestad<br />
6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Sycamore<br />
– bli bedre kjent<br />
med din katolske tro<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Foto: Screenshots fra YouTube<br />
I forbindelse med høstens samling i pastoralrådet deltok<br />
menighetens menighetsrådsleder, Roxana Smetan Løken<br />
som pastoralrådsrepresentant.<br />
Pastoralrådet var tradisjonen tro samlet til en week-end<br />
på Mariaholm i Østfold.<br />
En av sakene på programmet i pastoralrådet denne<br />
gangen var undervisningsopplegget eller kurset om<br />
du vil, Sycamore. Dette er en serie med videoer som<br />
du finner gratis tilgjengelig via kanalen til katolsk.no<br />
på Youtube. Videoene er laget av den katolske kirken i<br />
<strong>St</strong>orbritannia og er på engelsk. Men filmene er tekstet<br />
til ulike språk. Du kan f. eks velge mellom norsk, litauisk,<br />
polsk, vietnamesisk, fransk, spansk og portugisisk.<br />
Dermed skulle de fleste av våre medlemmer kunne lese<br />
et språk de behersker.<br />
Hun forteller at det var stor entusiasme og begeistring<br />
for Sycamore da de ble vist et utvalg av filmene og<br />
senere diskuterte noen av temaene seg i mellom på<br />
grupper. Dette kan man også gjøre hjemme. Ektefeller<br />
kan snakke sammen eller familier med litt eldre barn<br />
eller ungdommer kan se det sammen som et alternativ<br />
en kveldsstund eller hva med å sette seg ned med dette<br />
en søndag etter messetid?<br />
Sycamore-programmet er et uformelt kurs utviklet for<br />
å introdusere og utdype den katolske troen gjennom<br />
diskusjon og fellesskap. Kurset består av en rekke korte<br />
videoer og samtaleøkter som inviterer deltakerne til<br />
I serien møter du vanlige mennesker som deler sine tanker med deg.<br />
å utforske temaer som meningen med livet, troens<br />
relevans, og grunnleggende kristne verdier. Sycamore<br />
er ment å være lavterskel, og det legges stor vekt på å<br />
møte folk der de er, uten press eller forventninger. Dette<br />
gjør det til et nyttig verktøy for både nybegynnere i troen<br />
og de som ønsker å styrke sin åndelige forståelse. Kurset<br />
ledes av pater <strong>St</strong>ephen Wang som bruker et enkelt og lett<br />
forståelig språk.<br />
Programmet brukes i mange katolske menigheter og<br />
kan tilpasses ulike aldersgrupper og settinger, inkludert<br />
konfirmasjonsforberedelse, sakramental katekese, og<br />
voksenopplæring. Deler av kurset kan fint også brukes<br />
av elever på katolske skoler – særlig på ungdomstrinnet,<br />
men også fra 5.klasse og videre på mellomtrinnet.<br />
Sycamore oppmuntrer til refleksjon rundt spørsmål om<br />
Gud, Jesu liv, sakramentene, og den katolske kirkens rolle<br />
i verden. Målet er å skape et trygt miljø for samtaler<br />
der deltakerne kan dele tanker og spørsmål om tro, noe<br />
som gjør programmet populært for evangelisering og<br />
katekese i katolske fellesskap.<br />
For øvrig anbefales det å legge til kanalen til katolsk.no<br />
som favoritt på YouTube – da det her er mye fint å se<br />
på. YouTube kan være en fantastisk kilde til mye godt<br />
innhold.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
7
Det var en gang ...<br />
Tekst: Jan-Erik Løken<br />
Det var en gang da det å ha et pass betydde å få en masse<br />
stempler i passet når du var ute på reise. I vår tid er det<br />
sjeldnere med mindre du reiser utenfor Europa og især<br />
utenfor Schengenområdet eller EU/EØS landene.<br />
Men den gang da på 1970-tallet da vår tidligere sogneprest,<br />
Alan Littlewood reiste mye til og fra Norge med sitt britiske<br />
pass – ja da var det ganske så annerledes. Da skulle det<br />
stemples i passene ved alle inn og utreiser. Det er gøy og<br />
ganske fascinerende å se hvor fargerike og flotte mange av<br />
disse gamle stemplene i passene er. Legg særlig merke til<br />
de flotte stemplene fra Sola lufthavn i <strong>St</strong>avanger og Flesland<br />
lufthavn i Bergen. Kjevik i Kristiansand er også med, men det<br />
er et ganske vanlig «kjedelig» stempel. Det er nesten så man<br />
skulle ønske seg tilbake til den tiden. Men det er vel tross<br />
alt lettere å reise i Europa i dag – uten å måtte stille seg i<br />
endeløse passkøer ved hver eneste europeiske grense. Ikke<br />
minst har det blitt mange flere grenser å passere i dagens<br />
Europa, som har mange flere landegrenser enn det man<br />
hadde tidligere.<br />
Legg særlig merke til det flotte stemplet fra Sola lufthavn i <strong>St</strong>avanger. Det<br />
viser profilen til et vikingskip.<br />
Passet inneholder også stempler for oppholdstillatelse i Norge. Vi kan se<br />
at det er betalt kr 12,50 i passfrimerker for oppholdstillatelse i Arendal<br />
politidistrikt 10 september 1973. Dette var rundt den tiden Littlewood<br />
tok over som sogneprest i Arendal.<br />
Her er det særlig stemplet fra Bergen som viser en profil av den kjente tyske<br />
bryggen i Bergen som er spesiell.<br />
8<br />
Kjevik lufthavn er også representert<br />
blant stemplene i passet til<br />
pastor Littlewood, men man må<br />
vel in<strong>nr</strong>ømme at disse stemplene<br />
fra Sørlandets hovedstad Kristiansand<br />
ikke er like flotte som de<br />
som Vestlandsbyene <strong>St</strong>avanger og<br />
Bergen kunne fremvise.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Ungdommene er<br />
godt i gang med å trene<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Nytt av skoleåret <strong>2024</strong>-2025 er tilbudet STFX-Aktiv<br />
for elevene på ungdomsskolen vår. I skrivende stund<br />
(november) er STFX AKTIV veldig godt i gang. STFX-<br />
Aktiv ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i Arendal er et program<br />
som fremmer fysisk aktivitet og personlig utvikling<br />
for elevene. Gjennom STFX-Aktiv får elevene<br />
muligheten til å velge mellom ulike aktiviteter, som<br />
denne høsten blant annet inkluderer basistrening<br />
med den profesjonelle bokseren Kai Robin Havnaa og<br />
økter på treningssenteret Bølgen i Arendal sentrum.<br />
Ungomsskolens to ganger Harald er også med som<br />
lærere. Det dreier seg selvsagt om Harald von Krogh<br />
Alfstad og Harald Albert Bell. Treningsprogrammet<br />
er laget for å bygge både fysisk helse og mental<br />
utholdenhet, samtidig som det styrker fellesskapet<br />
og motivasjonen blant elevene. Elevene viser stor<br />
innsats og glede over dette initiativet, som gir dem<br />
et godt treningsutbytte og fremmer en aktiv livsstil.<br />
Humør og stå-på-vilje kjennetegner hver eneste en<br />
i denne fine gjengen. Deler av tiden elevene trener<br />
foregår på morgenkvisten før dagens første skoletime<br />
starter. Det er med andre ord ikke en gjeng med<br />
morgentrøtte ungdommer du møter på STFX-aktiv.<br />
Øvrig treningstid foregår i løpet av skolens ordinære<br />
timeplan. Skolen ønsker sterkt å satse videre på<br />
dette positive prosjektet i årene fremover.<br />
Her ser vi bilder av gjengen som er på basistrening. Godt driv og fantastisk<br />
treningsutbytte får de alle. Foto: Harald von Krogh Alfstad.<br />
Aktiv-gjengen samlet sammen med trener Kai Robin Havnaa.<br />
Foto: Harald von Krogh Alfstad.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
9
FN-DAGEN<br />
24. OKTOBER<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
24. oktober <strong>2024</strong> heiste <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole FN-flagget<br />
for aller første gang. Barn og elever fra skolen og<br />
barnehagen samlet seg rundt flaggstanga mens den<br />
kjente sangen «Barn av regnbuen» (av Lillebjørn Nilsen)<br />
ble sunget av barna i kor. Vaktmester Atle Boye<br />
fikk æren av å heise FN-flagget med hjelp av Matheo<br />
Bårdsen Terjesen og Caia Elin Sampang San Andres<br />
fra 4.klasse.<br />
FN-flagget heises for aller første gang på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Flagget ble heist av<br />
vaktmester Atle Boye sammen med Caia Elin Sampang San Andres fra 4.klasse og<br />
Matheo Bårdsen Terjesen (4.kl). Matheo er skjult bak vaktmesteren.<br />
En himmel full av stjerner.<br />
Blått hav så langt du ser.<br />
En jord der blomster gror.<br />
Kan du ønske mer ?<br />
Sammen skal vi leve<br />
hver søster og hver bror.<br />
Små barn av regnbuen<br />
og en frodig jord.<br />
Noen tror det ikke nytter.<br />
Andre kaster tiden bort med prat.<br />
Noen tror at vi kan leve av<br />
plast og syntetisk mat.<br />
Og noen stjeler fra de unge<br />
som blir sendt ut for å sloss<br />
Noen stjeler fra de mange<br />
som kommer etter oss<br />
Refreng:<br />
si det til alle barna!<br />
Og si det til hver far og mor:<br />
Ennå har vi en sjanse<br />
til å del e et håp på jord.<br />
10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Barna fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage deltok også sammen med skolebarna.<br />
I løpet av denne uka har elevene lært mye om FN og det har vært ulike FN-opplegg i klassene<br />
gjennom uka og på selve FN-dagen. I barneskolens nye musikk-rom var det samling for 1-3<br />
klasse og senere 4-7.klasse. Her fikk elevene vist frem hva de har lært om FN i løpet av «FNuka».<br />
Elevene har laget powerpointer og fine plakater med tegninger og info om FN og særlig<br />
om FNs bærekrafts mål som etter planen skal være gjennomført innen året 2030.<br />
FN-dagen <strong>2024</strong> ble en stor suksess for skolen og FN-dagen vil igjen bli markert på tilsvarende<br />
måte neste skoleår. Dette er et fokus som passer som hånd i hanske for en katolsk skole som<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
11
4.klasse lagde plakater med flaggene til FN-landene og<br />
leste fakta om FN. I front ser vi Maria Metveit Olsen og<br />
bak henne ser vi fra venstre Joar Georg Huber, Oliwia<br />
Lawicka og Lucas Aleksander Terjesen.<br />
4.-7. klasse samlet i musikkrommet.<br />
7.klasse-jenter som snakket om FN. Fra venstre ser vi Cora Marie Sporaland,<br />
Maja Louise Van der Zant og Morild Bortolo Egeland.<br />
Powerponint om FNs bærekaraftsmål. Fra venstre ser vi Ottar Frigstad <strong>St</strong>uve<br />
(6.kl) og hans kollega Hennie Hjelte Elmenhorst (6.kl).<br />
Flinke jenter fra 7.klasse fortalte enda mer om FN. Fra venstre ser vi Christiane Seljåsen <strong>St</strong>abell og Alva Haaheim.<br />
12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Caritas var også med<br />
Siden <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> er en katolsk skole var det også vektlegging av hva Caritas<br />
er og gjør for de hjelpetrengende i verden og fredag 25. oktober stekte elever i<br />
7.klasse vafler. Vaflene ble delt ut gratis til elevene men med en oppfordring til<br />
familiene om å vipse eller betale et frivillig kontant beløp til det viktige arbeidet<br />
som Caritas gjør for verdens trengende.<br />
Vaffelstekere fra syvende klasse. Fra venstre ser Christiane Seljåsen <strong>St</strong>abell, Morild Bortolo Egeland,<br />
Cora Marie Sporaland, Iben Kjøsen Jernæs og Mina Lorraine <strong>St</strong>endal. Foto: Liv Anna Folgerø.<br />
Foto: Liv Anna Folgerø.<br />
Fakta om FN-dagen<br />
1. Dato : FN-dagen markeres den 24. oktober hvert år.<br />
Denne datoen er valgt fordi FN-pakten trådte i kraft 24.<br />
oktober 1945, noe som markerer starten på De forente<br />
nasjoner (FN).<br />
2. Formål : FN-dagen feirer arbeidet FN gjør for å fremme<br />
fred, sikkerhet, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling<br />
over hele verden.<br />
3. Grunnleggende mål : FN ble etablert for å forhindre krig,<br />
fremme internasjonalt samarbeid, beskytte menneskerettigheter<br />
og gi humanitær hjelp der det trengs.<br />
4. Medlemsland : FN startet med 51 medlemsland, og i dag<br />
har organisasjonen 193 medlemsland, som nesten dekker<br />
hele verden.<br />
5. FNs hovedorganer : De viktigste organene i FN inkluderer<br />
Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Den internasjonale<br />
domstolen, og Sekretariatet.<br />
6. FNs arbeid : FN er kjent for sitt arbeid med fredsbevarende<br />
operasjoner, men også for å kjempe mot fattigdom,<br />
sult, klimaendringer, og for å fremme utdanning og likestilling.<br />
7. FNs bærekraft : En av FNs viktigste programmer i nyere<br />
tid er de 17 bærekraftsmålene, som har som mål å løse<br />
globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, miljøødeleggelser<br />
og klimaendringer innen 2030.<br />
FN-dagen brukes ofte til å lære barn og unge om betydningen av<br />
internasjonalt samarbeid og FNs arbeid for en bedre verden.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
13
Hele gjengen med konfirmanter, ministranter og sognepresten samlet til gruppebilde i parken utenfor Trefoldighetskirken.<br />
27 konfirmanter<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Janet Fernandez Skaalvik<br />
Søndag 1.september var en strålende søndag med sol og sommervarme. 27 av våre ungdommer<br />
var endelig klare for å bli konfirmert og til kirken kom de pyntet i flotte kjoler, bunader og<br />
dresser.<br />
Familiene og konfirmantene selv hadde gledet seg til<br />
dagen i lang tid og endelig var den store dagen her. I to år<br />
har denne fine gjengen med jenter og gutter gått til undervisning<br />
hos p. Sigurd. Det har vært mange gode samlinger<br />
med tid til å lære mer om kirken og vår kristne tro.<br />
Det har vært rom for både spørsmål og svar og ungdommene<br />
har også deltatt på konfirmantleire på Gautefall i<br />
løpet av denne tiden. Både i 8 klasse og i 9.klasse var det<br />
tilbud om å delta på leir.<br />
Monsignore Torbjørn Olsen talte til konfirmantene på vegne av biskop Bernt<br />
Eidsvig.<br />
Monsignore Torbjørn Olsen kom<br />
På grunn av helsemessige årsaker kunne ikke biskopen<br />
selv, biskop Bernt Eidsvig komme til Arendal for å feire<br />
fermingens sakrament. Som stedfortreder møtte monsignore<br />
Torbjørn Olsen som også er sogneprest i Mariakirken<br />
på <strong>St</strong>abekk.<br />
Ministrantene Varante Kagame, Simon Bjørnland (delvis<br />
skjult bak Varante), Julian Patro Dokka og Yuel Yonas Habte<br />
gjorde en god jobb.<br />
Kirkevertene Hans Christian Lunder og Kate Dahlen ønsket alle velkommen.<br />
14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Her ser vi Erling Adrian Olsen-Sarmiento, Viktor Nataniel Tomaszewski og Hiyab Zerit Girmay som mottar konfirmasjonens sakrament.<br />
Tradisjonen tro fikk vi låne den vakre Trefoldighetskirken<br />
til konfirmasjonsmessen. Dette er vi veldig glade for.<br />
Neste anledning vi låner denne kirken blir til skolens julegudstjeneste<br />
og neste års 1.kommunion skal også etter<br />
planen foregå i Trefoldighetskirken. Vi takker igjen Trefoldighet<br />
prosti for at de så generøst låner ut kirken sin til<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet.<br />
Bilder fra konfirmasjonen<br />
Tusen takk også til Janet Fernandez Skaalvik som stilte<br />
sporty opp som fotograf for menigheten. Alle bildene er<br />
tilgjengelige via Menighetens Facebookside og via album<br />
på Google Foto.<br />
Konfirmantene Mathias Ishak, Adrian Ishak og<br />
Dag-Junior Apao Gundersen<br />
Konfirmanter og følge på vei ut av kirken for å ta<br />
gruppebilder i parken.<br />
Konfirmantene Adéle Rekacewicz og Hiyab<br />
Zerit Girmay<br />
Konfirmantene leste forbønner under messen.<br />
Monsignore Torbjørn Olsen lyste velsignelsen over<br />
menigheten<br />
Prester og ministranter ved alteret.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
15
p. Sigurd gratulerer Fheanica Pagila Malabuyoc med konfirmasjonen. p. Sigurd gratulerer Emilia Lilianna Sliwka med konfirmasjonen.<br />
Messetider julen <strong>2024</strong><br />
24. desember 24. desember<br />
16.00 16.00 – Familiemesse – Familiemesse<br />
24.00<br />
24.00<br />
– Midnattsmesse<br />
– Midnattsmesse<br />
juledag<br />
juledag<br />
11.00 – Høymesse<br />
13.30 11.00 – Messe – Høymesse på polsk<br />
15.00 13.30 – Messe – Messe i Treungen på polsk kyrkje<br />
15.00 – Messe i Treungen kyrkje<br />
2. juledag<br />
Ingen 2. messer juledag<br />
Ingen messer<br />
28. desember<br />
18.30 28. – desember Messe<br />
18.30 – Messe<br />
29. desember – Den hellige familie<br />
09.00 – Messe<br />
11.00<br />
29.<br />
–<br />
desember<br />
Høymesse<br />
– Den hellige familie<br />
13.30 09.00 – Messe – Messe på polsk<br />
11.00 – Høymesse<br />
1. nyttårsdag 13.30 – Messe på polsk<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
1. nyttårsdag<br />
13.30 – Messe på polsk<br />
16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Bli kjent medPål Koren Pedersen<br />
– den kommende permanente diakonen<br />
Tekst: Beata Anna Matych Bilder: Bjørg Fossli og Beata Anna Matych<br />
Diakonkommisjonen i bispedømmet har vedtatt at Pål blir<br />
tatt opp som offisiell kandidat til det permanente diakonat.<br />
Etter anmodning fra kommisjonen i bispedømmet ble<br />
Pål Koren Pedersen presentert av sognepresten p. Sigurd<br />
Markussen for menigheten på søndag 7. juli under høymessen.<br />
Pål er 58 år gammel, har en master i samfunnsvitenskap<br />
og arbeider til daglig i kommunedirektørens stab i Arendal<br />
kommune.<br />
Hans yrkesliv, funksjoner og verv, helt fra starten viser<br />
hans engasjement for sosiale spørsmål i det arendalske<br />
samfunnet inkludert den katolske menigheten i Arendal. I<br />
mange år var Pål aktiv i politikken og var en av toppledere<br />
i et av de politiske partiene i Arendal.<br />
Vi kan godt si at Pål er et av menighetens ansikt utad.<br />
I menigheten har han bidratt på flere områder. I mange<br />
år har han vært kirkelig assistent og musiker i høymessen.<br />
Som medlem av menighetens kirkekor stiller Pål opp ved<br />
andre anledninger stort sett hver eneste søndag hele året.<br />
Han var aktivt med i opprettelsen av Caritas Arendal, og<br />
var styrets første leder, og har et stort hjerte for karitativt<br />
og frivillig arbeid.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
17
gitarist i jazzbandet Decoy og coverbandet Police & Thieves.»<br />
Nå er Pål Koren Pedersen diakonstudent og har siden 2023<br />
forberedt seg i OKBs diakonprogram til en mulig tjeneste<br />
som diakon i Oslo katolske bispedømme, og i vår menighet.<br />
I denne anledningen vil vi stille et par spørsmål til Pål.<br />
I ungdomstiden var han leder av ungdomslaget i menigheten<br />
og i studietiden satt han i landsstyret til Norges Unge<br />
Katolikker hvor han senere fikk jobb som daglig leder.<br />
Pål har også vært kateket og han har vært medlem i menighetsrådet,<br />
barnehagestyret og tallrike komiteer i menigheten.<br />
Pål er også kjent i Arendal som en lidenskapelig og positiv<br />
ildsjel innen kulturlivet og spesielt innen Jazzen.<br />
Han sier selv «at kultur, i sine mange former, er hans store<br />
kjærlighet og engasjement. Jeg har vært så heldig og blitt<br />
invitert inn eller vært med å ta initiativ til ulike kulturelle<br />
aktiviteter i byen og landsdelen jeg er så glad i. Heldig<br />
er jeg som får bidra i styrene til Arendal jazzklubb, Canal<br />
<strong>St</strong>reet og Sørnorsk jazzsenter. Og så er jeg medeier i verdens<br />
beste eierfellesskap, <strong>St</strong>eenhuset Vinbar. Men kultur<br />
må jo produseres også og det får jeg anledning til som<br />
Kan du fortelle hvem en diakon er, og hva er forskjellen<br />
mellom diakon og permanent diakon?<br />
«Tradisjonelt har diakonatet vært et steg på veien til prestevielse<br />
– den laveste geistlige tittelen i Kirken. I oldkirken<br />
var det permanente diakonatet derimot en ordning,<br />
men i middelalderen ble diakonatet kun et midlertidig<br />
steg på vei til prestevielse. Det annet vatikankonsil (1962-<br />
1965) gjeninnførte det permanente diakonatet. At man er<br />
permanent diakon innebærer, som det ligger i tittelen, at<br />
man forblir diakon resten av livet og ikke senere blir presteviet.<br />
En midlertidig diakon, som etter hvert skal prestevies,<br />
avgir sølibatsløfter, mens en permanent diakon kan<br />
være gift. Hvis den permanente diakonen derimot ikke er<br />
gift, eller blir enkemann, kan han ikke gifte seg (igjen).<br />
Alle diakoner, både permanente og midlertidige diakoner,<br />
har stort sett de samme oppgaver, plikter og rettigheter.<br />
Diakonatet er en tjenesteorientert posisjon, dedikert til å<br />
støtte menigheten, forkynne evangeliet og hjelpe til i sakramentsforvaltningen.<br />
Diakonen står mellom lekfolk og<br />
presteskapet, med ansvar for å betjene kirken gjennom<br />
liturgi, undervisning og barmhjertighetsarbeid. De viktigste<br />
oppgavene til en diakon er liturgisk tjeneste og sakramentale<br />
oppgaver, nestekjærlig arbeid, samt forkynnelse<br />
og undervisning.<br />
18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Hvordan oppdaget du det diakonale kallet i livet ditt?<br />
Hva gjorde du da? Ligner det på prestekallet, tror du?<br />
«Gud kaller oss på så mange måter og jeg tror at ingen<br />
kall er like. Jeg må vel si at Kirken kanskje i større grad<br />
«oppdaget» meg som en mulig diakon, enn at jeg selv<br />
oppdaget det diakonale kallet. Jeg vet at biskopen har<br />
utfordret menighetenes sogneprester på å komme med<br />
navn på mulige kandidater og at p. Sigurd allerede for en<br />
god del år siden meldte meg inn som en mulig kandidat.<br />
Jeg fikk så en henvendelse fra bispedømmet om jeg ville<br />
vurdere en oppgave som permanent diakon. På det tidspunktet<br />
var jeg aktiv i den lokale politikken og satt blant<br />
annet i bystyret. P. Sigurd og jeg ble derfor enige om at<br />
det ikke var rett tid. I fjor valgte jeg å ikke «ta gjenvalg» til<br />
bystyret, så da kom spørsmålet opp igjen.<br />
Det liturgiske og sakramentale arbeidet består i å tjenestegjøre<br />
ved prestens side ved alteret, under messen. Diakonen<br />
skal bl.a. lese evangeliet og kan preke (i dag er<br />
jeg kirkelig assistent og kan lese en preken skrevet av en<br />
prest når jeg holder ordets gudstjeneste, som diakon kan<br />
jeg holde mine egne prekener). Jeg kan døpe og vie ektepar,<br />
som bl.a. innebærer at jeg også har dåps- og ekteskapssamtaler.<br />
Nestekjærlig arbeid kan i og for seg enhver<br />
i menigheten bistå med, men som diakon vil for eksempel<br />
sykebesøk med utdeling av nattverd, være en naturlig<br />
oppgave. Når det gjelder forkynnelse og undervisning,<br />
kan troskurs være en aktuell oppgave, eller konfirmantundervisning.<br />
Jeg er opptatt av at alle i menigheten kan og<br />
bør ta ansvar innenfor sine evner og at en diakon ikke skal<br />
overta oppgaver som legfolk utfører på en god måte – så<br />
vi får se hvilke oppgaver jeg får.»<br />
Slik jeg opplever mitt kall, er det å stille meg til disposisjon<br />
for Kirken, med de evner og begrensninger jeg har. Når<br />
min sogneprest mener at jeg kan egne meg og tjene Kirken<br />
som permanent diakon og jeg også får oppmuntring<br />
om å vurdere dette fra andre i bispedømmet, da kjente<br />
jeg på at dette er hva Gud vil med meg i Kirken. Min kjære<br />
kone, Wenche, og jeg hadde en lang samtale med p. Sigurd.<br />
Det har vært en forutsetning at hun er komfortabel<br />
med mitt valg. Så skrev jeg et brev til biskopen, som slag<br />
formell søknad om å bli tatt opp i diakonprogrammet.<br />
Jeg tror nok at det er en del vesentlige forskjeller på et<br />
prestekall og et kall til det permanente diakonatet. For<br />
det første så gjør de to kallene seg ofte gjeldende på helt<br />
forskjellige stadier i livet. Prestekallet er jo noe de fleste<br />
kjenner på i 20-årene, mens kallet til det permanente diakonatet<br />
for de fleste er aktuelt i 40- eller 50-årene. I tillegg<br />
vil nok de fleste oppleve prestekallet som mer radikalt i og<br />
med at det bl.a. innebærer et liv i sølibat. Men felles for<br />
begge kallene er nok en særskilt kjærlighet til Kirken og et<br />
ønske om å tjene Gud på en særskilt måte.»<br />
Hva må du gjøre for å bli permanent diakon?<br />
«Sånn generelt så er opplegget for å bli permanent diakon<br />
et løp som vanligvis tar ca. 5 år. Det første året er et<br />
formasjonsår hvor det er noen samlinger og retretter som<br />
bidrar til å starte den enkeltes prosess. Så er det tre års<br />
utdannelse, på deltid. Denne utdanningen er delvis teologifag<br />
på universitet eller høyskoler og noe undervisning<br />
med bispedømmets egne teologer eller annen akademisk<br />
kompetanse. Så til slutt er det et praksisår i menighet,<br />
som en siste forberedelse før man blir diakonviet. Så kan<br />
det gjøres tilpasninger for den enkelte kandidaten, ut fra<br />
den enkeltes forutsetninger, utdanning og erfaring.»<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
19
Hvordan var reaksjonene blant dine nærmeste og venner<br />
på en slik åpenbaring?<br />
«Wenche har jo visst at dette er et kall jeg har kjent på<br />
en del år og var sånn sett «forberedt». Vi har hatt en prosess<br />
sammen, før jeg søkte biskopen om opptak. Barna er<br />
jo vokst opp som katolikker og synes nok dette ikke er så<br />
rart, de kjenner jo også godt mitt engasjement og kjærlighet<br />
til Kirken.<br />
Blant mine venner som er katolikker, var reaksjonen: «så<br />
bra, du er helt rett til dette». Mine ikke-katolske venner,<br />
som naturlig nok er i flertall, vet godt at jeg er katolikk<br />
og aktiv i Kirken, men for mange av dem så er katolsk tro<br />
og praksis noe fremmed. Så her har reaksjonene vært alt<br />
fra «hæ!?», til «jaha», men også «så spennende, fortell<br />
mer!». Min vennekrets er variert på så mange måter og<br />
det er reaksjonene også. Men ingen har vært negative.»<br />
Hvordan har ditt og din families liv endret seg siden du<br />
tok denne vendingen i livet?<br />
«Nå har barna flyttet ut for noen år siden, så det er bare<br />
min kone, Wenche, og jeg igjen hjemme. For Wenche, som<br />
er protestant, er nok tanken på å bli «diakon-frue» ganske<br />
fremmed. Men både p. Sigurd og jeg har vært tydelig<br />
på at det er jeg som går inn i en ny rolle, en ny oppgave,<br />
ikke henne, så hun skal bare fortsette å være den flotte<br />
ektefellen som hun er. Ellers så er jeg jo rimelig «katolsk i<br />
hodet» allerede, så prosessen jeg er i nå forandrer ikke så<br />
mye. En av «pliktene» jeg får når jeg blir diakonviet er at<br />
jeg skal be tidebønnene laudes og vesper. Å tilpasse dette<br />
systematisk i den ekteskapelige hverdagen er noe jeg ikke<br />
helt har funnet rom til enda, men alt dette er jo en prosess<br />
over flere år som nok finner sin plass etter hvert.»<br />
Hvordan forbereder man seg til denne tjenesten?<br />
Har du opplevd noen tvil siden du begynte å forberede<br />
deg til tjenesten?<br />
«Jeg tenker at forberedelsen er todelt. Den ene delen er<br />
den forberedelse som skjer gjennom at jeg er en del av<br />
bispedømmets diakonprogram. Gjennom regelmessige<br />
samlinger, bl.a. retretter, og større teologisk innsikt, vil<br />
jeg modnes i prosessen. Den andre delen av formasjonen<br />
er den mer individuelle, hvor jeg har min egen prosess.<br />
Blant annet er jeg tildelt en åndelig veileder, en av mine<br />
katolske «helter» - p. Rory Mulligan. Han har vært viktig<br />
for meg helt siden jeg første gang møtte ham som prest<br />
på en barne- og ungdomsleir da jeg var 10-12 år gammel.<br />
Dessverre bor han 30 mil herfra, så det har vært vanskelig<br />
å finne regelmessige veiledningsmøter med ham, det er<br />
noe jeg må legge mer til rette for. Ellers bruker jeg tid på<br />
ege<strong>nr</strong>efleksjon, både i bønn, litteratur og på annet vis.<br />
Jeg har ikke opplevd direkte tvil, men etter 58 år som katolsk<br />
lekmann, er det fremdeles ganske fremmed å se seg<br />
selv som geistlig om noen år. Men jeg har tillit til Gud,<br />
prosessen som ligger foran meg og alle som ønsker meg<br />
alt godt i denne prosessen – reaksjonene fra menighetens<br />
medlemmer har jo vært så overstrømmende.»<br />
Det er mulig at din historie vil påvirke andre og de kan<br />
stille seg følgende spørsmål: Kanskje Gud også kaller<br />
meg til en slik tjeneste? Hva vil du si til dem som opplever<br />
det samme som deg?<br />
«Om noen kjenner på et kall for en særlig tjeneste i Kirken,<br />
enten kall som permanent diakon, prest eller ordens-bror<br />
eller -søster, så vil jeg anbefale dem å ta en prat med p.<br />
Sigurd eller en annen prest. Om noen har tanker om det<br />
permanente diakonat, må de gjerne ta en prat med meg<br />
også. Mange kall trenger modning og en god samtale kan<br />
være en god start på en modningsprosess. Ikke tenk at<br />
det trenger å være en «formell» samtale, det kan bære<br />
være å lufte noen tanker. Jeg tenker at et kall ikke trenger<br />
å være ferdig utviklet før man snakker med andre om det<br />
– snarere tvert imot.<br />
Så vil jeg legge til at alle i Kirken har et kall, selv om det<br />
ikke er som ordens-bror eller -søster, prest eller permanent<br />
diakon. Hver enkelt bør spørre seg hva hun eller han<br />
kan gjøre for å være et lem på Kristi legeme. For selv om vi<br />
må ha prester (og diakoner) til å forvalte sakramentene,<br />
så er en levende menighet noe vi i fellesskap bygger. Selv<br />
den minst lille oppgaven den enkelte tar på seg, bidrar til<br />
å bygge et menighetsfellesskap.»<br />
Pål Koren Pedersen sammen med sin kone Wenche Berås Pedersen og<br />
p. Sigurd i midten.<br />
Hvordan vil diakontjenesten se ut etter din ordinasjon i<br />
fremtiden, tror du? Har biskopen allerede antydet noen<br />
spesifikke oppgaver i bispedømme?<br />
«Den permanente diakonens oppgave er først og fremst i<br />
20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
den lokale menigheten. Så det er i dialog med den lokale<br />
sognepresten at man finner sine oppgaver. Hva disse blir,<br />
avhenger av behovene i menigheten, sogneprestens ønsker<br />
og diakonens evner og tilgjengelighet. Husk at for de<br />
aller fleste permanente diakoner, så skal tjenesten kombineres<br />
med familieliv og en «sivil» jobb. I bispedømmes<br />
retningslinjer står det uttrykkelig at tjenesten som diakon<br />
ikke på noen måte skal føre til at ekteskapet blir skadelidende<br />
og at den ordinære jobben også må ha sin forrang,<br />
da det er her man har sin inntekt og naturlige forpliktelser.<br />
Jeg kjenner mine sterke og svake sider. Jeg har jo en relativt<br />
lang akademisk utdanning, erfaring fra ulike jobber i<br />
administrativ ledelse, mange år i politikken og i ulike styrer<br />
i frivillige og ideelle organisasjoner. Og så har jeg lang<br />
erfaring fra ulike roller og oppgaver både i bispedømmet<br />
og menigheten, så jeg skal nok klare å meisle ut min vei<br />
som diakon i menigheten, sammen med p. Sigurd eller<br />
den som når tiden kommer er sogneprest i menigheten.<br />
For egen del ser jeg frem til å tjenestegjøre ved alteret<br />
under søndagens høymesse, der er det diakonen som bl.a.<br />
leser evangeliet. Så håper jeg at det blir anledning til å<br />
holde preken. Ellers vil det selvsagt bli spesielt å forvalte<br />
dåpens- og ektevigselens sakrament. Men, det viktigste<br />
for meg er å være til tjeneste og gå inn i de oppgaver som<br />
kallet åpner for og som Kirken, menigheten og sognepresten<br />
mener er det er behov for. Dette høres veldig fromt<br />
ut, og det er virkelig ikke meningen, men jeg mener det<br />
virkelig.»<br />
Til slutt to prosaiske spørsmål. Jeg er vel ikke den eneste<br />
som er nysgjerrig på hvordan vi skal titulere deg den<br />
dagen du blir den permanente diakonen? Skal du gå i et<br />
geistlige antrekk?<br />
«Tja, si det? Jeg er en ganske uformell person og har ingen<br />
problemer med at andre, når den tid kommer, bare kaller<br />
meg Pål. Samtidig synes jeg det er viktig å understreke<br />
og anerkjenne den viktige rolle som geistlige har i Kirken.<br />
Selv om jeg har kjent p. Sigurd i nesten 50 år, så prøver<br />
jeg å kalle ham pater Sigurd, når vi er sammen i settinger<br />
hvor han er der i kraft av sitt embete. Og sånn tenker jeg<br />
også at det kan være for min del, at i kirkelige sammenhenger<br />
blir jeg diakon Pål. Som en liten kuriositet må jeg<br />
for øvrig fortelle at når p. Sigurd og jeg tekster hverandre,<br />
så tiltaler vi hverandre med faderen og sønnen (p. Sigurd<br />
er faderen – om noen skulle være i tvil).<br />
Når det gjelder geistlige antrekk, så er en diakons liturgiske<br />
bekledning alba (den hvite fotside kappen), stola (tekstilbåndet<br />
som henger over begge prestens skuldre og ned<br />
på begge sider, mens diakonens stola henger over venstre<br />
skulder og ned til høyre, festet ved hoften) og ytterst en<br />
dalmatika (som ligner en messehagel med kortere ermer).<br />
Før og etter messen og i andre sammenhenger hvor jeg<br />
representerer kirken, vil dere nok se meg i det vi vanligvis<br />
vil kalle en presteskjorte og en mørk bukse. Ellers blir det<br />
nok som i dag, vi får se.»<br />
På vegne av menigheten ønsker vi Pål masse lykke til med<br />
forberedelsene og vi gleder oss til den store dagen som<br />
han har i vente.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
21
Sr. Mary Dolye SFX<br />
til minne<br />
Tekst: Jan-Erik Løken / Katolsk.no<br />
Foto: Jan-Erik Løken<br />
Like ved trykkedato for forrige utgave av <strong>menighetsblad</strong>et<br />
fikk vi den triste meldingen om<br />
at søster Mary Doyle fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> søstrene<br />
var gått bort. Med hennes bortgang er den<br />
aller siste SFX-søsteren gått ut av tiden.<br />
Vi er dem så uendelig takknemlige for den store innsats<br />
de har gjort rundt omkring i Norge. I Arendal hadde det<br />
knapt eksistert noen katolsk kirke uten deres innsats. I<br />
hvert fall ikke så tidlig som i 1911. Allerede ved ankomst<br />
til Arendal startet de oppbyggingen av det som ble <strong>St</strong>.<br />
<strong>Franciskus</strong> hospital. I 1913 sørget de ivrige søstrene for<br />
at den spede oppstarten av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole fant sted.<br />
I 1962 startet søstrene opp <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> førskole som i<br />
1997 gikk over til å bli <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage.<br />
Alt dette er solide spor etter søstrenes innsats i Arendal.<br />
I Bergen og andre norske byer kan man fortelle lignende<br />
historier om søstrenes innsats. Mary Doyle var aldri<br />
bosatt blant søstrenes kommunitet i Arendal, men hun<br />
besøkte <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet ved flere anledninger.<br />
Dette gjorde hun først og fremst i form av å<br />
være søstrenes siste generalforstanderinne. Hun og<br />
søstrene kom også med en betydelig økonomisk gave i<br />
forbindelse med at <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole ønsket å kjøpe<br />
tilbake det gamle hospitalbygget fra Aust-Agder fylkeskommune.<br />
Dette ønsket typisk ikke søstrene mye blest<br />
om, men deres bidrag var viktig for at det hele kunne la<br />
sr Mary Doyle holdt tale til menigheten i forbindelse med menighetens 100<br />
års jubileum i 2011.<br />
seg gjøre. Som generalforstanderinne og blant de siste<br />
gjenlevende søstrene var Mary Doyle en viktig person for<br />
at dette faktisk fant sted.<br />
Alt søstrene har gjort i Arendal er umulig å nevne, men<br />
at den irske kvinnen sr. Mary Doyle var av samme kaliber<br />
som de øvrige søstrene som hovedsakelig kom fra Nederland<br />
er det ikke mye tvil om.<br />
Koselig bilde av søster Mary Doyle og daværende sogneprest, Nkolas Goryczka<br />
i Trefoldighetskirken 11.11.2011<br />
04.11.2005 var søster Mary Doyle på besøk i Arendal sammen med søster<br />
Miriam. Bak søstrene ser vi p. Sigurd og daværende prestestudent Fredrik<br />
Hansen.<br />
22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
I forbindelse med sr Marys bortgang skrev katolsk.no:<br />
Sr. Mary Doyle SFX som bodde på Marias Minde i Bergen,<br />
døde 2.juni <strong>2024</strong>. Hun sovnet stille inn etter langvarig<br />
sykdom. Hun døde på Røde Kors sykehjem i Sandviken<br />
i Bergen.<br />
Sr. Mary var født i Irland i 1937; hun trådte inn i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius-søstrenes kongregasjon i 1958.<br />
Hun tok sykepleieutdanning hos <strong>St</strong>. Josefs-søstrene ved<br />
Vor Frue Hospital i Oslo. Hun var aktiv som sykepleier på<br />
Florida Hospital i Bergen og senere på Voss, der hun var<br />
en drivende kraft for søstrenes rettrettsenter på Voss.<br />
Fra 2001 var hun generalforstanderinne for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius kongregasjon i Norge<br />
Biskop Bernt skrev en meget vakker hilsen til Sr. Mary i<br />
forbindelse med hennes requiemsmesse i Bergen.<br />
Her følger bare et kort utdrag. Hele teksten kan selvsagt<br />
leses på katolsk.no.<br />
Det er en vanlig erfaring at et dødsfall fører til erkjennelse<br />
av takknemlighet. Jeg vet at disse ord leses opp<br />
i en forsamling av takknemlige mennesker. For oss alle<br />
var sr. Mary en person vi kunne stole på, en person som<br />
ville oss vel, en som representerte Kirkens oppdrag i verden<br />
på en troverdig og overbevisende måte.<br />
Sr. Mary valgte selv et liv i bønn og hardt arbeide. Det<br />
siste hun sa til venner som besøkte henne da det gikk<br />
mot slutten, var at hun hadde hatt et godt og rikt liv,<br />
og at hun kunne forlate denne verden uten å ha noe<br />
uoppgjort med noen. De som tror at nonner må være<br />
ulykkelige pga. et liv i forsakelse, kan umulig ha kjent sr.<br />
Mary. Usentimental lykke er en passende overskrift over<br />
hennes liv.<br />
Med sr. Marys død avsluttes et omfangsrikt kapitel i<br />
vårt bispedømmes historie. Vår eneste kongregasjon av<br />
biskoppelig rett ble stiftet pga. en alvorlig strid mellom<br />
biskop Fallize i Norge og hans kollega i Luxembourg. Jeg<br />
skal ikke gå inn på detaljene, men konflikten endte med<br />
at de luxembourgske franciskaner-søstre ble trukket tilbake<br />
fra sykehus og skole i Bergen og <strong>St</strong>avanger. Biskop<br />
Fallize fikk allikevel beholde fem søstre og med disse<br />
grunnla han en norsk kongregasjon, Søstrene av <strong>Franciskus</strong><br />
Xaverius (SFX). Dette ble formalisert den 19. mars<br />
1901 – festen for <strong>St</strong>. Josef.<br />
Fra 1960-årene kom det ikke flere noviser, og «realistene»<br />
blant oss regnet med at kongregasjonens fremtid<br />
var kort. Noen av søstrene nektet imidlertid å gi opp. De<br />
var seg bevisst at de forvaltet en stor arv av bønn og<br />
gode gjerninger. Sr. Mary og sr. Aase især holdt fast ved<br />
at fremtiden lå i Guds hender. Huset på Voss var ment<br />
å ta imot de kandidater som kanskje ville komme. Det<br />
er ikke en tragedie at ingen kom, men en trofasthetens<br />
seier at søstrene holdt ut så lenge de kunne.<br />
Alle som har en visjon, må være forberedt på at den<br />
kanskje ikke blir virkeliggjort. Men hvor ville Kirken ha<br />
vært uten inspirerte mennesker som holder fast ved sin<br />
visjon?<br />
+Bernt Eidsvig<br />
Oslo, juni, <strong>2024</strong><br />
Faksimile fra Agderposten 7. november 2005. Vi ser Sr Mary, søster Miriam, sogneprest p. Sigurd, daværende rektor<br />
Reidun Pihlmann og biskop Bernt Eidsvig - alle trygt under paraplyer på en regnfull dag.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
23
IFA<br />
12. og 19. september har IFA-elevene til p. Sigurd ved<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole ryddet plenen ved gjestehavnen,<br />
feid hele bryggen fra innerst i Kittelsbukt og ut<br />
til gjestehavnen og fylt på sand i sandkassen til barnehagen<br />
vår. Fantastisk vær, fantastiske elever og en lykkelig<br />
Fant som fikk en fin tur med noen av jentene. Vi har blitt<br />
belønnet med et stipend på kr. 8 100,- fra Gard sjøforsikringsselskap,<br />
som går til Oslotur til våren. Tusen takk til<br />
alle sammen.<br />
p. Sigurd<br />
24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Familieleir<br />
på Gautefall<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: p. Sigurd Markussen<br />
Helgen etter at det var Tweensleir på Gautefall, så vendte<br />
p. Sigurd og Joris Neyens tilbake til fjellkirken. Da var det<br />
tid for familieleir. Hele 24 deltakere var det fordelt på 5<br />
familier. 10 foreldre og 14 barn. Det ble en fin opplevelse<br />
forteller Joris og håper på å få til dette arrangementet<br />
igjen ved en senere anledning også. Det er en fin måte<br />
for familier i menigheten å bli bedre kjent med hverandre<br />
på. Barna kjenner ofte hverandre fra katekesen, men det<br />
kan være mindre kontakt mellom barnas foreldre. Derfor<br />
er dette et verdifullt tilbud i så måte.<br />
Det ble tid til turer i den fine fjellnaturen.<br />
Familiene lagde kunst av naturmaterialer på samme måte som barna gjorde<br />
på Tweensleiren<br />
Frivillighetsfesten <strong>2024</strong><br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Lørdag 24 august inviterte sognepresten og menighetens<br />
stab alle frivillige medarbeidere i menigheten til fest.<br />
Dette er et årlig arrangement for å rekke en stor takk til<br />
alle som på ulikt vis bidrar med smått og stort av frivillig<br />
arbeid. Uten alle disse tannhjulene ville det ikke vært<br />
mulig å drifte en menighet som vår. Her er alle bidrag<br />
viktige. Enten du kjøper blomster til kirken, er kateket og<br />
lektor eller deltar i kirkekoret og er organist. Vi er avhengige<br />
av alles hjelp.<br />
Benjaminprisen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Harald Havold / Sam Eyde VGS<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole er nominert til Bejaminprisen.<br />
Skolen er glad for denne anerkjennelsen og er svært<br />
takknemlig for nominasjonen.<br />
Hva er Benjaminprisen?<br />
Benjaminprisen er en årlig utmerkelse som tildeles en<br />
norsk skole for utmerket arbeid mot rasisme og diskriminering.<br />
Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, en<br />
15 år gammel gutt som ble drept på Holmlia i Oslo i 2001<br />
i et rasistisk motivert angrep.<br />
<strong>St</strong>olte elever og lærere er glade for at skolen er nominert til denne jeve prisen.<br />
Her er så godt som alle store og små ved skolen samlet til gruppebilde tirsdag<br />
5.november <strong>2024</strong>.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
25
Trettende dag<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Vi er så heldige å ha en dyktig poet i vår menighet. Hun er kjent for<br />
å skrive vakre vers som hun ofte har delt med menigheten ved ulike<br />
anledninger.<br />
I 2022 fikk hun menighetens frivillighetspris og i 2016 kom hun ut med boken «Lovet<br />
være du Herre». Boken inneholder 34 vakre små tekster som absolutt er verdt å<br />
lese. Vi snakker selvsagt om Helga Lid Ball. Michael Golding skrev i forbindelse med<br />
lanseringen av boken i 2016 blant annet dette: «Les boken, les den sakte og grunn<br />
på setningene! Ta god tid. La ordene åpne vår sjel og peke retning for oss.»<br />
Fra denne boken har vi plukket ut teksten «Trettende dag» som passer å lese nå i<br />
advents og juletiden.<br />
Helga Lid Ball - 23.11.2014..<br />
«Trettende dag»<br />
Det ble trettende dag jul og hun stod der fortsatt ved<br />
krybben, forvirret og utmattet.<br />
Hun hadde krysset tre kontinenter. Hun hadde kommet<br />
frem. Med gavene. Det vil si en var tapt – det var et<br />
mysterium: hvor og hvordan?<br />
Gaven i seg selv var en gåte. Hun bar den med hele veien<br />
– over tre kontinenter, men visste ikke hva den het.<br />
Nå var hun kommet frem. Det var den ellevte timen<br />
trettende dag.<br />
Hun løp inn til krybben, så nær hun kunne komme uten<br />
å bli sett, trakk inn duften av kamfer, tjære, røkelse,<br />
morsmelk og salver.<br />
Hun famlet i bylten og hentet ut den første gaven, følte<br />
seg frem til krybbekanten, satte den der.<br />
Det var en fugl som samme øyeblikk vingen berørte<br />
krybben, åpnet nebbet og sang.<br />
Så sa hun så stille at bare fuglen hørte: TRO – det var<br />
fuglens navn.<br />
Nå tok hun ut den andre gaven av bylten: En vissen<br />
vekst som, i samme øyeblikk den kjente det milde<br />
regnet i Troens nærhet, foldet ut tre blomsterkroner.<br />
Livsrune, Livsnøkkel og Kristi kors.<br />
Da sa hun så lavt at bare blomsten hørte: HÅP – det var<br />
blomstens navn.<br />
Fortvilet famlet hun etter den tapte gaven, grep ut i<br />
tomme luften.<br />
Søvnen falt over henne og hun hvilte helt til en ørliten<br />
stemme vekket henne:<br />
«Takk»<br />
«Hvem er du?», hun satte seg opp.<br />
«Jeg – et menneske på jorden – du kom med TRO. Du<br />
kom med HÅP.»<br />
«Men…men, jeg har mistet en gave, den tredje – den<br />
største».<br />
<strong>St</strong>emmen var kommet enda nærmere, var helt inn i øret<br />
hennes:<br />
«Slutt å lete! DU er den.»<br />
«Hvem – er – jeg….?»<br />
«Kjærlighet»<br />
- Helga Lid Ball -<br />
26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Eventyrlige Roma:<br />
En uforglemmelig<br />
klassetur<br />
Tekst: Markus Loga Gjerde og Håkon Aule Lundvall<br />
Foto: Lise Gjermundsen og Heidi Hellum<br />
Værgudene sørget for variert vær<br />
Værgudene var noen ganger med oss; noen dager skinte<br />
solen over oss, mens andre dager ble vi møtt av kraftige<br />
regnskyll. Til tross for slitne ben og våte jakker var<br />
stemningen på topp, og vi sitter igjen med minner som<br />
vil være med oss hele livet.<br />
Mandag:<br />
10 klassinger og skoleprest samlet til gruppebilde i klassiske Colosseum<br />
Turen til Roma er noe i 10. klasse på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole<br />
kommer til å huske for resten av livet. Vi ble kjent med<br />
kultur, historie og ikke minst maten, som var en opplevelse<br />
i seg selv! Dagene var lange, og iblant krevde det<br />
sitt. Vi gikk kilometervis gjennom Romas brosteinsgater,<br />
med mange turister fra hele verden, og fikk sett alt fra<br />
Colosseum til små, skjulte pizzeriaer.<br />
Etter planen skulle vi lette med et Norwegian fly fra Kjevik, men slik ble det<br />
ikke....<br />
Det ble god tid til å kose seg på så vel pizzeriaer og koselige restauranter.<br />
Reisedagen til Roma startet med en liten utfordring. Planen<br />
var å fly fra Kjevik til Gardermoen før vi fortsatte til<br />
Roma, men sterk vind på Kjevik gjorde at flyet vårt ble<br />
kansellert. I stedet ble det raskt organisert en buss som<br />
kunne frakte oss til Gardermoen. Det ble en lengre reise<br />
Nr. 2 – 2023<br />
27
enn vi hadde sett for oss, men bussreisen ga oss tid til å<br />
snakke, høre på musikk og bygge opp spenningen til Roma-turen.<br />
Ikke helt som planlagt, men en god historie å<br />
ta med videre på reisen vår. Da vi ankom Roma, ble vi tatt<br />
imot av en svensk guide som tok oss med buss til Hotel<br />
Pace Helvezia.<br />
Tirsdag:<br />
Tirsdag morgen var rolig og avslappet med frokost bestående<br />
av nybakte croissanter og fersk ananasjuice –<br />
en perfekt start på dagen. Dette var tross alt dagen vi<br />
kunne sove litt lenger, og etter å ha våknet i vårt eget<br />
tempo, satte vi kursen mot Colosseum rundt klokka ni.<br />
Der ventet en omvisning med pater Sigurd, som fortalte<br />
spennende historier om Colosseums rike fortid og hvordan<br />
det har endret seg gjennom tidene. Etter noen timer<br />
samlet vi oss og gikk videre mot en stor park. Vi delte oss<br />
inn i mindre grupper og begynte å utforske byen via ulike<br />
poster som var plassert rundt omkring. Det var på denne<br />
måten vi virkelig fikk oppleve alt det Roma har å by på. Da<br />
kvelden nærmet seg, møttes vi igjen for å bli registrert,<br />
før lærerne tok oss med til en lokal pizzeria. Der fikk vi<br />
smake ekte italiensk steinbakt pizza og smakfull pasta.<br />
Etter en lang og opplevelsesrik dag var vi klare for å legge<br />
oss, selv om vi visste at vekkerklokken ville ringe tidlig<br />
igjen neste morgen.<br />
Onsdag:<br />
På onsdag våknet vi relativt sent, og vi spiste en god<br />
frokost med masse kaker på hotellet. Deretter gikk vi<br />
bort til Vatikanstaten, hvor vi skulle på audiens med paven.<br />
Med god hjelp av pater Sigurd kom vi forbi tusenvis<br />
av mennesker, og sveitsergarden slapp oss forbi. Vi fikk<br />
sitte veldig nærme paven og fikk høre på ham snakke. Vi<br />
kom akkurat litt for sent til å høre ham nevne skolen vår.<br />
Senere på dagen hadde vi fritid, og vi spiste på en stor<br />
plass med mange restauranter. Der spiste vi veldig god<br />
pasta og pizza.<br />
Fontana di Trevi er kanskje den vakreste fontenen i Roma.<br />
Det var godt med pizza i Roma.<br />
Torsdag:<br />
I dag våknet vi kl. 05.30 for å komme oss til <strong>St</strong>. Peterskirken.<br />
Vi tok en taxi fra hotellet til kirken og spiste på veien.<br />
Det var lyn og torden, med mye regn. Da vi kom inn i<br />
kirken, var alle klissvåte, men klare for en fin opplevelse.<br />
Vår prest, pater Sigurd, guidet oss gjennom kirken med<br />
all sin kunnskap.<br />
Vi fikk se hvor stor kirken virkelig er – den er like stor<br />
som syv fotballbaner, og det tok 120 år å bygge den. Etter<br />
den guidede turen, gikk vi ned til et av kapellene under<br />
kirken, der holdt vår prest, p. Sigurd, en messe for oss.<br />
Litt lengre der fremme kunne vi skue pave Frans som holdt audiens på<br />
Petersplassen.<br />
Deretter gikk vi opp til toppen av kirken, det var over 500<br />
trappetrinn, hvor vi kunne nyte den fine utsikten over<br />
Roma. Da vi var ferdige med kirken, hadde vi fritid, hvor<br />
28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
ekstra, fylte posene med parfymer, klær og masse godteri.<br />
Etter tre timers venting på flyplassen, hvor noen av<br />
oss begynte å bli utålmodige og savnet familien sin, var<br />
vi klare for det siste flyet hjem. Flyturen gikk greit, men<br />
vinden førte til litt turbulens. Heldigvis kom vi oss trygt<br />
ned på bakken. Da vi gikk inn på flyplassen på Kjevik, sto<br />
foreldrene våre klare til å ta oss imot. Mens vi ventet på<br />
bagasjen, snakket vi om alt vi hadde opplevd – hvor uforglemmelig<br />
denne turen hadde vært for oss alle. Nå var vi<br />
endelig hjemme, klare for en god natts søvn og for å nyte<br />
norsk springvann igjen.<br />
Tusen takk for en fantastisk opplevelse<br />
Roma-turen ble et eventyr fra start til slutt. Vi vandret fra<br />
storslåtte ruiner til små, bortgjemte pizzeriaer, gjennom<br />
solfylte gater og under tunge regnskyer. Hver dag bød på<br />
nye opplevelser – historiske severdigheter, god mat og<br />
mye latter. Slitne føtter og regnvåte jakker gjorde bare<br />
opplevelsene mer ekte, og minnene vi nå tar med oss<br />
hjem føles både levende og uvurderlige. Dette ble virkelig<br />
en reise vi aldri vil glemme!<br />
En spesiell takk går til vår prest, pater Sigurd, som med<br />
både kunnskap og omsorg gjorde turen ekstra meningsfull.<br />
Vi takker også lærerne våre for god planlegging og<br />
engasjement, og foreldrene som bidro til å gjøre denne<br />
reisen mulig. Takk for en klassetur vi aldri vil glemme!<br />
vi kunne utforske den vakre byen. Da det var middagstid,<br />
tok vår prest og lærerne oss med til et fint italiensk sted,<br />
der de spanderte på hele klassen. Vi spiste de deiligste<br />
italienske retter og koste oss resten av dagen.<br />
Fredag:<br />
Så var siste dagen her. Det føltes som om de lange dagene<br />
plutselig hadde gått altfor fort. Vi våknet til en god<br />
frokost, alle ganske slitne etter de intense dagene vi hadde<br />
hatt sammen, men nå klare til å vende snuten hjemover.<br />
Vi pakket sakene våre og samlet oss i resepsjonen<br />
for å vente på bussen. Så snart vi satte oss til rette på<br />
bussen mot flyplassen, sovnet de fleste av oss – trøtte og<br />
utmattede etter alt vi hadde opplevd. Alt gikk smertefritt<br />
på flyplassen helt til det var på tide å gå om bord på flyet.<br />
Da vi landet, slo den kalde, norske luften og regndråpene<br />
mot oss – vi var hjemme igjen. På taxfree handlet vi litt<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
29
Besøk av nonnen Evgenia<br />
i katolsk forum<br />
Anne Marie Graver ønsket alle velkommen til høstens første samling i katolsk forum.<br />
Hele det spennende foredraget kan du finne<br />
på menighetens Facebookside.<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Onsdag 19.september fikk vi i katolsk forum besøk av noe så sjeldent som en norsk ortodoks nonne.<br />
Hun kaller seg Evgenia og er opprinnelig fra Sørlandet og oppvokst i Lillesand. I tillegg til dette har<br />
hun også røtter fra det østlige Finland. Der har hun også vært innom Valamo klosteret. Nå bor hun<br />
i det ortodokse klosteret «Maria bebudelse» i Holt i Tvedestrand kommune. Her holder hun hus<br />
sammen med den ortodokse presten fader John Smelic.<br />
De siste årene har de tatt imot mange<br />
trosfeller fra Ukraina og andre ortodokse<br />
land. Evgenias borgerlige navn er egentlig<br />
Aino Elisabeth Theisen og studerte<br />
opprinnelig musikk og sykepleie før hun<br />
for rundt 20 år siden i stedet valgte å bli<br />
ortodoks nonne. Klosteret på Holt tilhører<br />
den russiske utenlands kirken som er<br />
avskilt fra den russiske kirken som hører<br />
til Moskva patriarkatet. «Maria bebudelse<br />
kloster» ble etablert i 2021 og har<br />
funnet seg godt til rette i de rolige omgivelsene<br />
på Holt.<br />
Fader John Smelic. Foto: Maria bebudelseskloster, Facebook.<br />
Det er trolig mange nordmenn som ikke kjenner til at det finnes ulike ortodokse menigheter i Agder<br />
fylke. I Kristiansand, nærmere bestemt i Songdalen finnes det en rumensk ortodoks menighet som<br />
har flyttet inn i et tidligere så protestantisk bedehus og omgjort dette til en fungerende ortodoks<br />
kirke. I likhet med den katolske kirke, så opplever de ulike ortodokse kirkene i Norge vekst på grunn<br />
av innvandring til landet. For ortodokse er det særlig innvandrere fra Ukraina og Romania som utgjør<br />
brorparten.<br />
Evgenia fortalte om ikonenes betydning i den ortodokse kirken når hun besøkte katolsk forum. Dette<br />
var det tydelig mange som var lysten på å høre om. For det var ekstra mange som kom denne gangen.<br />
Ikke bare fra vår egen menighet, men her kom også medlemmer fra andre kirkesamfunn som blant<br />
annet Barbu menighet og Misjonskirken i Froland. Det er hyggelig og fra et økumenisk synspunkt flott<br />
at vi kristne kan møtes på tvers av konfesjonsskiller.<br />
30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Det var helt fullsatt i katolsk forum denne gangen.<br />
Evgenia takket mye<br />
for invitasjonen og<br />
sa at det for henne<br />
var uventet å bli invitert<br />
til å holde et<br />
foredrag i vår menighet.<br />
Maria – Guds mor med Jesusbarnet. Ikon<br />
fra den katolske katedralen i Aglona i Latvia.<br />
Hun fortalte at de<br />
Fra rumenskortodoks barnedåp i Kristiansand.<br />
senere årene har<br />
det vært en økende interesse for ikoner i hele den vestlige verden.<br />
Hvorfor er hun ikke sikker på, men peker på at ikonene representerer<br />
en noe annerledeshet og ro. Dette er noe mange mangler<br />
i vårt aktive samfunn. Da er ikonene noe som representerer noe<br />
tidløst, meditativt eller overjordisk. Evgenia sier at ikonene i den<br />
ortodokse troen gir oss noen svar som vi stiller oss som troende.<br />
F. eks «Hvem er Gud?» og «Hvem er vi mennesker egentlig?»<br />
«Finnes det en usynlig verden? og angår den meg?» Andre spørsmål<br />
er «Hva er meningen med livet vårt?» og «hva er hellighet og hva har det med meg å gjøre?»<br />
Ikonene kan gi oss noen svar som vi kan forstå som høyst fysiske og konkrete mennesker. De gir oss<br />
også en mulighet for å vokse i troen.<br />
Fra den russisk ortodokse katedralen i Riga i Latvia (Kristus Piedzimšanas pareizticīgo katedrāle) eller Jesu Kristi fødselskatedral på<br />
norsk.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong> 31
Så hva er egentlig et ikon? Ordet ikon kommer fra gresk og betyr bilde. Ikoner viser først fremst bilder<br />
av Kristus, Guds mor Maria, den Hellige Familie, helgener eller sentrale hendelser fra bibelen.<br />
Den hellige Basilios den store sa: Det som Ordet formidler til øret, formidler ikonet i taushet til<br />
øyet. Tilsvarende sa den hellige Johannes av Damaskus «Jeg har sett Guds menneskelige form, og<br />
min sjel er blitt frelst».<br />
Ikoner er en av måtene Gud er åpenbart på til menneskene mener man i den ortodokse troen, en<br />
essensiell måte å kjenne Gud på, på linje med de hellige skrifter.<br />
En hver som besøker en ortodoks kirke vil se at det er rikt med ikoner der. Ikke bare utgjør selve<br />
ikonostasen en hel vegg med bilder, men ofte kan alt av tak og vegger være utsmykket med ikoner.<br />
Kirken «Parohia Naşterea Domnulu» i Baia Mare i Romania er et eksempel på en meget utsmykket ortodoks kirke.<br />
Dette varier dog mye fra den enkleste landsbykirke til storslagne katedraler i storbyer. Blant de første<br />
kristne symboler kjenner vi til fisken og til hyrden – symbolet på at Kristus er den gode hyrde.<br />
De første kristne brukte det greske ordet for fisk som forkortelse (akronym) for «Jesus Kristus, Guds<br />
sønn. Hvis man kun ser den første bokstaven i hvert ord<br />
så danner det til sammen det greske ordet ikhthys, «fisk».<br />
Ikthtys (ΙΧΘΥΣ), som i det greske alfabetet kunne stå som<br />
forkortelse for «Ἰησοῦς Χριστός, Θεοῦ Υἱός, Σωτήρ – Jesus<br />
Kristus Guds sønn».<br />
Fra disse enkle symbolene utviklet kirken, og da særlig østkirkene<br />
sine vakre ikoner. Etter hvert ble ikonene til de «kunstverk» vi kjenner<br />
til i dag. I vår tid finner man jo også ikoner i så vel katolske kirker<br />
som i enkelte protestantiske kirker. Men bruken her skiller seg fra<br />
bruken i de ortodokse kirkene.<br />
Fikk du ikke med deg dette foredraget eller ønsker du kanskje å<br />
høre det en gang til? Da finnet du videoen på menighetens Facebook<br />
side. Takk til Joris Neyens som sørger for at alle våre foredrag<br />
i katolsk forum blir kringkastetet ut til verden utenfor.<br />
Kirken «Parohia Naşterea Domnulu» i Baia Mare i Romania, her er samme kirke sett fra<br />
en annen vinkel. Legg merke til at hver eneste centimeter belagt ned ikoner eller fargerike<br />
elementer. Denne kirken har langt flere sitteplasser i form av benker enn det som ofte er<br />
vanlig i ortodokse kirker.<br />
32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Kort oppsummering av hvorfor de ortodokse kirker bruker ikoner så mye:<br />
1. Inkarnasjonen:<br />
Den viktigste teologiske begrunnelsen for bruken av ikoner er læren om inkarnasjonen, altså at Gud<br />
ble menneske i Jesus Kristus. Før inkarnasjonen var det ifølge ortodoks tro umulig å fremstille Gud<br />
visuelt. Men fordi Jesus er både Gud og menneske, og fordi han har blitt synlig for oss i kjøtt og blod,<br />
er det nå mulig å avbilde ham. Ikoner viser Kristus, Guds mor (Theotokos), helgener og bibelske hendelser,<br />
og disse bildene viser at det guddommelige kan manifestere seg i den synlige verden.<br />
2. Ikoner som "vinduer til himmelen":<br />
I den ortodokse forståelsen er ikoner ikke bare religiøse bilder, men de anses som en slags "vinduer"<br />
til den åndelige verden. De symboliserer en forbindelse mellom den jordiske og den himmelske<br />
verden. Når man ærer ikoner, viser man ikke tilbedelse til selve bildet, men til det hellige som ikonet<br />
representerer. Derfor blir ikoner en hjelp til å fokusere på bønn og meditasjon, og de anses som bærere<br />
av det helliges nærvær.<br />
3. Didaktisk funksjon:<br />
Ikoner har også en undervisende funksjon. I tider hvor mange mennesker var analfabeter, fungerte<br />
ikoner som en visuell "bibel", som hjalp folk med å forstå de viktigste hendelsene i Bibelen og kristen<br />
tro. Helgenenes liv og mirakler, samt Kristi liv og frelseshistorien, blir ofte fremstilt i ikonene, og disse<br />
bildene hjelper de troende med å fordype seg i troen.<br />
4. Tilbedelse og ære (Dulia og Hyperdulia):<br />
Mens den ortodokse kirken understreker at tilbedelse (latria) er forbeholdt Gud alene, blir ikoner ærverdige<br />
(dulia) og Theotokos (Guds mor) får en spesiell ære (hyperdulia). Denne forskjellen er viktig,<br />
da det sikrer at tilbedelse ikke rettes mot selve ikonet, men mot det guddommelige eller de hellige<br />
personene det representerer. Æren som vises til ikoner er derfor en refleksjon av æren mot dem som<br />
er representert, ikke materialet eller selve bildet.<br />
5. Del av den liturgiske praksis:<br />
Ikoner spiller en vesentlig rolle i den ortodokse gudstjenesten og i private bønner. De er tilstede<br />
overalt i kirkene – på veggene, ikonostasen (ikonveggen som skiller kirkens alter fra menigheten)<br />
og i hjemmene. Troende kysser ikoner, tenner lys foran dem, og bruker dem som en måte å komme<br />
nærmere Gud og de hellige på. Denne interaktive og fysiske handlingen av bønn med ikoner er en<br />
integrert del av den ortodokse spiritualiteten.<br />
6. Forsvar av ikonene (Ikonoklasme):<br />
På 700- og 800-tallet var det en betydelig konflikt i den kristne verden om bruken av ikoner, kjent<br />
som ikonoklasme. Denne bevegelsen, som motarbeidet bruken av religiøse bilder, ble til slutt fordømt<br />
som en vranglære av det syvende økumeniske konsil i Nikea (787). Konsilet bekreftet at ikoner har en<br />
Ikoner malt av Evgenia som er til salgs.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
33
ettmessig plass i kirken, og dermed ble ikonene anerkjent som en legitim måte å uttrykke og leve<br />
ut troen på.<br />
Bruken av ikoner i ortodoks kristendom er derfor dypt forankret i teologi og kirkelig praksis. De er<br />
mer enn kunst; de er hellige redskaper som hjelper de troende i deres åndelige liv.<br />
Avslutningsvis takket p. Sigurd Evgenia for det flotte foredraget.<br />
Tradisjonen tro var det et godt måltid etter foredraget. Igjen tusen takk til Janet, Wilma og Felly for formidabel<br />
innsats på kjøkkenet.<br />
Gjestene storkoste seg med den gode maten<br />
34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Program våren 2025<br />
Onsdag 29. januar kl. 19.00<br />
«Å BE HELE TIDEN»<br />
Foredrag av Pater Sigurd Markussen,<br />
Sogneprest i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
RAM<br />
Et innblikk i tidebønntradisjonen, - historisk bakgrunn, fordeler<br />
med et regelmessig bønneliv, utfordringer i forhold til monotonitet,<br />
plikt til å ha fem tidebønner hver dag, hva en erfarer at<br />
et regelmessig bønneliv gir.<br />
EN<br />
5<br />
KATOLSK FORUM<br />
Onsdag 26. mars kl. 19.00<br />
«PÅSKENS LITURGIER.<br />
Å VANDRE MED KRISTUS MOT NYTT LIV.»<br />
Foredrag av Pater Pål Bratbak,<br />
Sogneprest i <strong>St</strong>. Svithun menighet i <strong>St</strong>avanger<br />
Det hellige triduum er kirkeårets rikeste liturgi og største mysterium.<br />
Pater Pål sier selv at «Tanken for foredraget er å gi noen<br />
«ingredienser» som kan gi et rikere næringsopptak for alle som deltar<br />
i påskeliturgien. Feiringene i Den stille uke er så fulle av sanselige uttrykk<br />
og inntrykk; de hjelper oss til å trenge dypere inn i det mysteriet<br />
vi feirer. Påskemysteriet treffer ikke bare intellektet. Liturgien kommuniserer<br />
med hele kroppen og alle våre sanser. Det er helt umulig å<br />
kommunisere alt dette over nettet. Påskens liturgier berører så<br />
mange store spørsmål knyttet til liv, død, sorg, kjærlighet, lidelse,<br />
svik, fortvilelse og håp. Hvert år treffer liturgien meg på en ny måte.<br />
Det vi gjør i kirken er det samme fra år til år, men mitt liv er jo ikke<br />
helt på det samme stedet som året før. Hvert år gir Gud meg noe<br />
nytt, som gjør livet rikere.»<br />
Onsdag 30. april kl. 19.00<br />
«HVORDAN BLE VÅR TROSBEKJENNELSE TIL?»<br />
Foredrag av SindreJakob Bostad,<br />
Permanent diakon i Oslo katolske bispedømme<br />
«Trosbekjennelsen oppsummerer og definerer innholdet i vår kristne<br />
tro og er viktig for å forstå hvilken tro vi døpes i, og hvilken tro Kirken<br />
som fellesskap har», sier diakon Sindre-Jacob Bostad.<br />
Temaet mer enn antyder at vår trosbekjennelse ikke kom rekende på<br />
ei fjøl, men er blitt til i en lengre prosess. Foredraget skal ta oss med<br />
tilbake til den eldste kirke, til 300-tallet, 400-tallet og 700-tallet, til<br />
teologiske stridigheter og essensielle avklaringer, om økumeniske<br />
konsiler, og steder som Nicea og Kalkedon i nåværende Tyrkia.<br />
Programmet finner sted på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, Kirkebakken 12, 4836 Arendal<br />
Inngangsbillett: 150 kr – voksne; 75 kr – honnør/stud.<br />
Etter foredraget er det tid for samtale og enkel servering!<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
35
Takk til<br />
Dineke Heck Tingstveit<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Dineke Heck Tingstveit startet sin karriere på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole som<br />
rektor i 1998. Til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kom hun fra Fevik skole. På det tidspunktet<br />
var enda pastor Alan Littlewood sogneprest og hun avsluttet oppdraget<br />
som rektor i år 2000.<br />
Dineke på sitt lille rektorkontor høsten 1999.<br />
Rektor Dineke med stoppeklokke under idrettsdagen<br />
på Hove våren 2000.<br />
Klassebilde fra Dinekes første<br />
år ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Her<br />
er hun sammen med assistent<br />
Liv Bratsberg Fossing og lærer<br />
Pål Koren Pedersen.<br />
36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
<strong>St</strong>yreleder Dineke sammen med rektor Geir Nyborg, sogneprest, p.<br />
Gregor Gryz, biskop Bernt og p. Sigurd i forbindelse med offisiell åpning<br />
av nye <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole.<br />
Biskop Bernt velsignet den nye skolen 2.november 2013.<br />
Da gikk turen videre til Jappa skole i Grimstad. Senere ble hun<br />
hentet inn til å lede skolens styre når Per <strong>St</strong>abell gikk av som styreleder.<br />
Det skjedde i 2008 og det skulle så vise seg at det som<br />
Dineke først trodde skulle dreie seg om en fireårs periode tilslutt<br />
ble hele 16 år i styrelederstolen. I forbindelse med avgangen hennes<br />
sommeren <strong>2024</strong> ble Gase Handeland utpekt som Dinekes etterfølger<br />
I Dinkekes periode skjedde blant annet rivingen av den eldste<br />
delen av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole og også byggingen av den nye<br />
skolen skjedde på hennes post.<br />
Som styreleder har hun samarbeidet med flere rektorer. Den første<br />
var Reidun Pihlmann før rektor Geir Nyborg overtok i 2010 og<br />
senere Lars Pedersen fra 2020. Hele 5 rektorer rakk hun derfor å<br />
samarbeide med og en rekke styremedlemmer i årenes løp. De<br />
siste årene var hun styreleder med fungerende rektor Inger-Magrethe<br />
Nordby og under den første tiden til Helga Tørå Karsrud.<br />
Dineke var en populær rektor og gjorde en solid innsats gjennom<br />
mange år som leder for skolestyret. Tusen takk for din gode innsats<br />
gjennom så mange år.<br />
Menigheten setter også stor pris på den innsatsen som du gjør og<br />
har gjort gjennom mange år som lektor i søndagsmessene og alt<br />
annet du har gjort for vår menighet gjennom årene.<br />
Dineke i rollen som lektor i søndagsmessen 31.august 2008.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
37
Tilbakeblikket!<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Denne gangen skal vi i Tilbakeblikket! Ikke så veldig langt tilbake i tiden.<br />
Vi stopper ved 19.desember 2023. Da ble den tradisjonsrike julegudstjenesten for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />
skole arrangert i Trefoldighetskirken.<br />
Vi valgte å ikke trykke bilder fra denne gudstjenesten i blad nummer<br />
1 <strong>2024</strong>, men heller å spare dem til dette julenummeret av bladet.<br />
Som alltid var det det stemningsfullt og fullsatt i kirken. Fra sikre foreldrekilder<br />
har vi fått høre at det nærmest ikke blir skikkelig jul om<br />
de ikke får med seg denne årlige begivenheten. Det er derfor bare<br />
å glede seg til årets utgave av julegudstjenesten som vil finne sted<br />
18.desember fra klokken 18.00 i Trefoldighetskirken. Når dette skrives<br />
er det kun oktober så veldig lite er kjent om hva årets julegudstjeneste<br />
vil inneholde. Men det blir alltid bra – så det er bare å sette<br />
av kvelden. Det er obligatorisk oppmøte for alle elever ved skolen.<br />
Trefoldighetskirken lyser vakkert opp i desembermørket.<br />
Ministrantene ledet prosesjonen inn i kirken.<br />
Rektor Helga Tørå Karsrud debuterte som juletaler dette<br />
året<br />
38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Elevene fra 6.klasse imponerte med vakker sang.<br />
Flott blokkfløytespill fra disse flinke 5.klassingene. Vi ser (delvis skjult) Selma<br />
Bjelkemyr, Michael Bozalija-Omholt, Malin Marie Fiane-Andersen, Sandra<br />
Marie Fiane-Andersen og Isabel Friis Bille.<br />
Håkon Aule Lundvall som engelen Gabriel.<br />
Hellige tre konger- fra venstre Norah Sofie Pedersen, Markus Loga Gjerde og Emil Jacob<br />
Huber.<br />
Lystenning under forbønnene.<br />
p. Sigurd sammen med elever som leste forbønner. I front ser vi Maja Louise<br />
Van der Zant (6.kl) og bak henne Smilte Jurksaityte (7.kl)<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
39
Helgenfesten i barnehagen<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken<br />
<strong>St</strong>ore og små helgener samlet til fest i barnehagen.<br />
Endelig var det Allehelgensfest igjen i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage. Fredag 1.novmber var alle<br />
små og store i barnehagen klare for den spesielle dagen hvor barna får kle seg ut som en kjent<br />
helgen.<br />
Dagen var full med forskjellige aktiviteter.<br />
Først var det påkledning<br />
og presentasjon av de forskjellige<br />
helgene, så var det tid for dans og<br />
leker. Etter dette deltok barnehagen<br />
i en felles gudstjeneste i kirken<br />
vår sammen med skolebarna<br />
fra barneskolen.<br />
Det var stor stas for skolebarna og<br />
de voksne på skolen å se de søte<br />
barnehagebarna utkledd. Det var<br />
en rørende opplevelse fortalte<br />
flere av lærere etterpå.<br />
Neste år er det foreslått at barna<br />
skal gå på rundtur i klasserommene<br />
for å vise seg enda mer frem.<br />
p. Sigurd omringet av mange små helgener. p.Sigurd med Jesubarnet på armen.<br />
40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Det gleder både skolen og barnehagen seg til. Etter gudstjenesten<br />
i kirken fortsatte festen med god mat nede i<br />
barnehagen og enda mer sang og dans ble det også tid<br />
til! Vi gleder oss allerede til neste gang vi skal ha fest.<br />
Barna danset rundt utkledd som helgener.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
41
Katekesehjørnet<br />
TeksT og foto: Beata Anna Matych<br />
Vil du være<br />
med å hjelpe<br />
presten under<br />
messefeiringen?<br />
Barn som har mottatt førstekommunion kan bli ministranter.<br />
Ministranter hjelper i feiringen av messe og andre<br />
liturgiske handlinger. Ministranter er med på å bygge<br />
et felleskap i kirken, tjene Vår Herre og er forbilder for<br />
alle i menigheten.<br />
Våre prester håper at blant årets førstekommunionsbarn<br />
finnes det barn som vil være med i menighetens ministrant-gruppe.<br />
Pater Sigurd og Pater Piotr sørger for kursing.<br />
Hvert år organiseres mesterskap i ministrering og det<br />
ville være supert å ha vår egen ministrantgruppe blant<br />
deltakere i fremtiden.<br />
Vi oppfordrer foreldre og foresatte til å ta en prat med<br />
barna sine og de som har lyst til å påta seg en slik oppgave,<br />
ber vi om å ta kontakt med p. Sigurd eller p. Piotr.<br />
Under katekesemesse på lørdag 12. oktober skjedde det<br />
noe ekstraordinært. Ministrant Julian Patro Dokka har<br />
fått tildelt et gullkors for å ha ministrert i 25 messer.<br />
Katekeseplan for VÅREN- 2025<br />
BARNEKATEKESE<br />
Undervisningsdager – lørdager<br />
fra kl. 09.45 til kl. 13.30<br />
11. januar<br />
8. februar - KARNEVAL<br />
8. mars<br />
12. april<br />
10. mai<br />
14. juni – SOMMERAVSLUTNING<br />
KONFIRMANTUNDERVISNING<br />
Undervisningsdager - torsdager<br />
fra kl. 17.00 til kl. 19.00<br />
24.-26. januar - KONFIRMANTHELG på Gautefall<br />
06. februar<br />
27. februar<br />
13. mars<br />
27. mars<br />
10. april<br />
24. april<br />
8. mai – SOMMERAVSLUTNING<br />
Andre viktige datoer:<br />
• Søndag 02. mars 2025 kl. 12.30-13-30 - Foreldremøte for førstekommunionsbarn.<br />
• 1. Kommunion - lørdag 31.05.2025 kl. 11.00 i Trefoldighetskirken.<br />
• Konfirmasjon - søndag 7. september 2025 kl. 11.00 i Trefoldighetskirken.<br />
42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Julian Patro Dokka som mottok et gullkors etter å ha ministrert i 25<br />
messer.<br />
Vi ønsker masse lykke til Julian og andre våre ministranter og den DEN GULLE-<br />
DUSKEN i fremtiden.<br />
Vår menighet har et eget ministranthierarki. Alle ministranter<br />
får utdelt en egen ministrantbok. For hver gang<br />
de ministrerer i en messe, får de en signatur av presten.<br />
Etter at man har ministrert i 25 messer, mottar man et<br />
gullkors som henges rundt halsen. For hver 25. messe<br />
suppleres gullkorset med en dusk i ulike farger, alt etter<br />
det totale antallet messer. Rød etter 50 messer, blå etter<br />
75, grønn etter 100, hvit etter 125, sølv etter 150 messer.<br />
Når man har ministrert i 175 messer, får man tittelen sjefsministrant<br />
og mottar den høyeste prisen, «gulldusken».<br />
Søndag 5.januar 2025<br />
etter høymessen kl. 11.00<br />
HELLIGTREKONGERSFEST<br />
FOR ALLE BARN I MENIGHETEN<br />
Gang rundt juletreet - Underholdning - Utlodning med fine premier<br />
Alle, både store og små er hjertelig velkomne!<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
43
Vi gratulerer<br />
pater Arne Fjeld o.p med 90 år<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
23. november 2014. Fransiskaner og dominikaner feirer messe<br />
sammen i Arendal. Vi ser p. Hallvard Hole sammen med p.<br />
Arne Fjeld.<br />
Vår kjære tidligere sogneprest Arne Dominique Fjeld fylte tidligere<br />
i høst 90 år. Den store dagen var 28.oktober på minnedagen<br />
for de Hellige apostler Simon og Judas.<br />
Vi gratulerer ham hjerteligst med den høye alderen og minnes med stor glede<br />
de årene han var vår hyrde i Arendal. p. Arne var med sitt rolige vesen og sterke<br />
intellekt en sogneprest som var svært godt likt blant mange av menighetens<br />
medlemmer og han fikk mange venner her. p. Arne har vært på besøk i Arendal<br />
ved flere anledninger etter at han gikk av som sogneprest i 2004. Vi håper<br />
å kunne se ham tilbake i Arendal ved en passende senere anledning også. Du<br />
skal vite, p. Arne at du for alltid vil ha en mange venner her på Sørlandet.<br />
Pater Arne var sogneprest i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet fra<br />
1. august 2001 til 1.juli 2004.<br />
I anledning 90 års dagen skrev katolsk.no følgende tekst:<br />
For noen dager siden holdt den spreke jubilanten prekenen under<br />
festgudstjenesten i San Carlo-basilikaen i Roma for <strong>St</strong>.Olavs omvendelse<br />
og dåp. Den spreke jubilanten er vitalt og våkent til stede i vår<br />
tid, og er en fremragende predikant og sjelesørger.<br />
Omfattende virke<br />
Pater Arne har bak seg er omfattende og mangfoldige virke som<br />
teolog og prest. Han har studert i Norge, Sverige, Frankrike, USA og<br />
England. Han har vært prior i <strong>St</strong>. Dominikus flere ganger, samt hos<br />
ordensbrødrene i Lund. Han har vært rektor for dominikanerinnene<br />
på Lunden i Oslo flere ganger, provinsialvikar for dominikanerne<br />
i hele Norden, kapellan i <strong>St</strong>.Olav og <strong>St</strong>. Hallvard i Oslo, sogneprest<br />
i Drammen og i Arendal, geistlig rådgiver for legdominikanerne og<br />
legfransiskanerne, redaktør av tidsskriftet «<strong>St</strong>.Olav», og har skrevet boken<br />
«Katolsk tro og kristenliv». Blant mye annet.<br />
Etter vanlige mål ute i samfunnet skulle pater Arne ha vært pensjonert for<br />
minst 20 år siden, men han fortsetter ufortrødent sin gjerning som prest, som<br />
sjelesørger og forkynner. Det er det mange som er takknemlige for.<br />
Ad multos annos!<br />
Et minne fra tiden i Arendal. p. Arne<br />
sammen med Maria Rødsæteren i<br />
forbindelse med dåp i familien.<br />
44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
TL<br />
– et godt tilbud<br />
i friminuttene<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Trivselsledere (TL) er et program som brukes på mange skoler i Norge for å fremme trivsel<br />
og inkludering blant elever. Programmet brukes også på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole hvor lærer Lena<br />
Jacobsen og barnevernspedagog og sosiallærer Guro Narjord er ansvarlige for TL. Målet med<br />
programmet er å skape et godt skolemiljø gjennom lek og aktiviteter i friminuttene.<br />
Trivselslederne er elever som får ansvar for å organisere<br />
ulike leker og aktiviteter slik at alle kan delta og føle<br />
seg inkludert. Dette bidrar til å redusere mobbing, skape<br />
fellesskap og sørge for at alle elever har noe å gjøre i friminuttene.<br />
Elever som blir valgt til å være trivselsledere får opplæring<br />
i hvordan de kan lede aktiviteter og sørge for at alle<br />
føler seg velkomne. De oppmuntres til å vise godt eksempel,<br />
være inkluderende, og passe på at ingen blir utelatt<br />
fra leken.<br />
Noen eksempler på aktiviteter som trivselsledere kan organisere<br />
er fotball, kanonball, hoppetau, eller ulike gruppeleker.<br />
Det er også et fokus på at aktivitetene skal være<br />
varierte, slik at det er noe for enhver smak.<br />
Lekekurs<br />
I september ble det holdt valg i klassene om hvem som<br />
skulle bli nye TL-ere og i slutten av måneden dro de<br />
sammen til Hisøy for å kurses.. For å lære de ulike aktivitetene<br />
som kan benyttes i friminuttene må trivselslederene<br />
på lekekurs for å lære nettopp en del spennende og<br />
gøyale leker..<br />
TL-ansvarlig lærer Lena Jakobsen forteller:<br />
Endelig ble det lekekurs for de nye trivselslederne på barne<br />
og u- skolen. Dette foregikk for hele Arendal kommune<br />
på Hisøy skole. Barna har blitt kurset i 10 ulike leker<br />
som vi gleder oss til å prøve ut på alle elevene i høst!<br />
TL-programmet har vist seg å ha en positiv innvirkning på<br />
skolemiljøet, og mange skoler ser en økning i trivsel og<br />
en reduksjon i konflikter blant elevene.<br />
Elever fra hele Arendal kommune samlet til TL-kurs i Hisøyhallen<br />
Foto: Lena Jacobsen.<br />
TL-lek i skolegården 24.10.24.<br />
Årets TL-ere fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barne og ungdomsskole samlet på Hisøy<br />
sammen med TL-lærer Guro Narjord.. Foto: Lena Jacobsen.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
45
Nymalt kirke, prestegård og skole<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
I løpet av sommeren foregikk det en hel oppussingsarbeid på toppen av Tyholmen.<br />
Endelig var tid for å gi vår kjære kirke nye strøk med hvit<br />
maling. Dessverre hadde kirken mistet mye av sin hvite glans<br />
i løpet av de siste årene. Det samme gjaldt for prestegården<br />
som fikk samme gode behandling som kirken.<br />
syn. Nå gjenstår det å få malt de øvrige bygningene på<br />
vårt område. Det vil si ungdomsskolen, SFO/barnehagen<br />
og ikke minst barneskolen hvor særlig veggene mot<br />
Arendal videregående skole ser ganske skitne ut.<br />
Oslo katolske bispedømme som eier bygningene bestilte<br />
også maling av barneskolens vegg mot syd. Den har i årevis<br />
slitt med at malingen flasser av og har vært et lite pent<br />
Bilde fra juli <strong>2024</strong>. Prestegården er pakket inn for å bli malt.<br />
Kirken ble også godt pakket inn.<br />
Nytt musikkrom<br />
I løpet av de første ukene i høst har også den gamle gode<br />
aulaen på barneskolen fått et ansiktsløft. Rommet blir<br />
mye brukt av både menigheten og skolen. For skolen har<br />
bruken vært til litt ymse aktiviteter, men skal nå fremover<br />
fungere som skolens faste musikkrom. Her er det allerede<br />
piano på plass. De gamle skapene er erstattet med nye<br />
hvite skaper og det er kjøpt inn nedfellbare border langs<br />
vinduene. Hele rommet er pusset opp og fremstår nå<br />
mye penere og ryddigere enn tidligere. Rommet brukes<br />
jo av menigheten både i forbindelse med kirkekaffe og<br />
f. eks katolsk forum. Det derfor hyggelig for menigheten<br />
også at dette rommet nå er blitt pusset opp.<br />
Det er skolens vaktmester, Atle Boye som har stått for<br />
oppussingsarbeidet av dette rommet i tett samarbeid<br />
med lærer Hanne Berit Meyer som har sørget for<br />
innkjøpene av møbler og utformingen av det nye rommet<br />
– i samarbeid med skolens administrasjon og p. Sigurd.<br />
46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Visste du?<br />
Det vi i dag kaller aualen eller musikkrommet var tidligere<br />
to rom?<br />
Det bestod av kjøkkenet til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaveriussøstrene<br />
og innenfor dette var deres spisesal. Dagens lærerværelse<br />
og menighetssal var søstrenes dagligstue.<br />
Slik så aulaen/musikkrommet ut i 1980 da det var søstrenes spisesal.<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />
Kurs i katolsk tro og kristenliv (Troskurs I) 2025<br />
Dette kurset er beregnet på de som ønsker å lære mer om Den katolske kirkes tros- og kristenliv,<br />
enten en er katolikk fra før eller ønsker å konvertere eller bare rett og slett lære litt mer.<br />
Dato Emne<br />
Katekismens<br />
kompendium<br />
05.02. Introduksjon: Kirkerommet og litt om messen<br />
26.02. Fastetradisjoner i Den katolske kirke<br />
19.03. Katolsk menneskesyn ss. 125-127<br />
30.04. Gud. En? Tre? Treenig! ss. 35-59<br />
21.05. Bibelen: Guds ord i menneskets ord. Tradisjonen ss. 24-28<br />
04.06. Bibelen: En bok i tro, i tiden (GT + NT) ss. 24-28<br />
Sommerferie<br />
Kirken: En hellig, katolsk og apostolisk kirke ss. 59-68<br />
Kirkens oppbygning og struktur<br />
Sakramentene generelt, dåpen ss. 89-91<br />
Eukaristien (messen) ss. 93-97<br />
Ferming, sykesalving ss. 91-92, 100-102<br />
Synd, forsoning, skriftemålets sakrament, den kristne person - moral ss. 118-124<br />
Ordinasjon - Ekteskap ss. 102-108<br />
Jesus Kristus – Frelsen og oppstandelsen<br />
Den katolske kirke i Norge<br />
Kurset blir holdt på onsdager og finner sted på «pianorommet»<br />
under kirken, fra kl. 19.00 til 20.30 og er gratis.<br />
Datoer for høstsemesteret blir klart i løpet av våren.<br />
Det forventes at deltakerne kjøper kursbok (totalt ca. kr.<br />
200,-) og evt. gir en gave til menigheten. (Bank 3000 15<br />
18425, eller VIPPS121379). Programmet er satt opp med<br />
forbehold om endringer. Kursleder er p. Sigurd Markussen.<br />
Det er messe i kirken hver kveld kl. 18.30 (tirsdag – lørdag).<br />
Søndager er det flere messer.<br />
Menighetens hjemmeside, www.menigheten.stfx.no/<br />
har hele tiden oppdaterte nyheter om det som rører seg i<br />
menigheten.<br />
Påmelding til kurset: Send en e-post til:<br />
sigurd.markussen@katolsk.no med ditt navn, adresse og<br />
fødselsdato (ikke personnummer) og ditt telefonnummer,<br />
så blir du registrert.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
47
Psykisk helse<br />
på timeplanen<br />
Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />
Torsdag 10 oktober markerte <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole den årlige dagen for psykisk helse. Verdensdagen<br />
for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje som markeres over hele landet fra<br />
uke 39-42 hvert år.).<br />
Tradisjonen tro ble barna våre møtt med varm solbærtoddy<br />
og pepperkaker da de kom inn i skolegården. Elever fra<br />
elevrådet stod klare til å servere alle som kom forbi. Det var<br />
ekstra mange smil denne morgenen fra barna som kanskje<br />
var litt morgentrette på vei oppover Gibraltarbakken. Noen<br />
var på vei til barneskolen, noen til ungdomsskolen mens<br />
andre skulle til barnehagen. Men morgentrøtte ansikter fikk<br />
raskt frem et smil når de ble møtt på denne måten denne<br />
spesielle dagen i et høstlig oktobervær.<br />
Fra en høyttaler ble det spilt en rekke fengene sanger og<br />
selv om det var litt regn i lufta, så var det mye varme å se<br />
blant barna og alle lærerne som stilte opp.<br />
Rundt om i de ulike klassene ble det også snakket en god<br />
del om hva psykisk helse er for noe og hvorfor det er<br />
viktig å tenke på dette.<br />
p. Sigurd med glade ungdommer fra u-skolen vår.<br />
Liv Frigstad <strong>St</strong>uve og<br />
Alma <strong>St</strong>orild Acosta fra<br />
2.klasse<br />
Georg Sperre Lilleholt<br />
fra 5.klasse sammen<br />
med søsteren Agathe<br />
Sperre Lilleholt fra<br />
2.klasse.<br />
Glade 6.klassinger. Isabel Friis Bille, avdelingsleder<br />
Inger-Margrethe Nordby, Malin Marie Fiane-Andersen<br />
og Sandra Marie Fiane-Andersen.<br />
Elevene flokket seg sammen rundt serveringen<br />
Sognepresthunden Fant er en naturlig gledesspreder<br />
48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Caritas markerte også<br />
Ikke bare <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole deltok på dagen for psykisk<br />
helse. På Facebook skriver Arendal voksenopplæring<br />
følgende:<br />
Verdensdagen for psykisk helse markerte vi sammen<br />
med gode venner i Caritas Arendal og Friluftsrådet Sør !<br />
Regnet tok heldigvis en pause, og bålpanna ble et nydelig<br />
samlingspunkt for gode samtaler. Takk til deltaker Iryna<br />
for fine bilder. Verdensdagen for psykisk helse.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
49
Informasjon om kirkens forskjellige grupper<br />
samt kontaktdetaljer til lederne<br />
<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />
(arendal@katolsk.no)<br />
Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />
Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />
Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider<br />
– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)<br />
Renholder – Raquel Olandria<br />
Caritas Arendal Infosenter<br />
Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />
Menighetsråd<br />
Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />
Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)<br />
Finansrådet<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik<br />
Caritas Arendal<br />
<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />
Ministranter<br />
p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Lektorer<br />
Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />
Kor<br />
Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Polsk Kor<br />
Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />
Blomster i kirken<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
Kirkerydding og vask<br />
Ansvarlig – Raquel Olandria<br />
Konfirmasjonsundervisning<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />
Katekese<br />
Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />
Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />
Kirkekaffe grupper<br />
Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Kirkeverter<br />
Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />
Katolsk Forum<br />
Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 73 569)<br />
E-post: anne.mari.graver@gmail.com<br />
I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />
Birgitta Forening<br />
Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />
<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />
Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)<br />
Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret<br />
(Beata 37 00 22 01).<br />
Skattefradrag på gaver og kollekter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />
Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og<br />
gaver som gis til menigheten via VIPPS.<br />
Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller<br />
scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du<br />
får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du<br />
dette.<br />
Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil<br />
det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene<br />
kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet<br />
av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).<br />
Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil<br />
kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir<br />
automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor<br />
automatisk inn på skattemeldingen din.<br />
Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale<br />
direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no<br />
Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke<br />
på og et skjema du kan fylle ut.<br />
50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Bønnens apostolat<br />
Pavens bønneintensjoner for desember <strong>2024</strong><br />
For oss pilegrimer<br />
La oss be om at dette jubileet styrker oss i vår tro, og hjelper oss til å gjenkjenne den oppstandne<br />
Kristus midt i våre liv, slik at vi forvandles til pilegrimer med et kristent håp.<br />
Pavens bønneintensjoner for januar 2025<br />
For retten til utdanning<br />
La oss be for migranter, flyktninger og dem som er berørt av krig, at deres rett til utdanning, som<br />
er nødvendig for å bygge en bedre verden, alltid blir respektert.<br />
Pavens bønneintensjoner for februar 2025<br />
For kall til prestetjeneste og ordenslivet<br />
La oss be om at det kirkelige fellesskapet må støtte ønskene og tvilen til unge mennesker som føler<br />
et kall til å tjene Kristus i prestetjeneste og ordensliv.<br />
Pavens bønneintensjoner for mars 2025<br />
For familier i krise<br />
La oss be om at ødelagte familier kan oppdage helbredelse for sine sår gjennom tilgivelse, og<br />
gjenoppdage hverandres sterke sider.<br />
Kjære Foreldre!<br />
Vennligst informer menighetskontoret<br />
dersom deres barn ble døpt i utlandet.<br />
Dear Parents!<br />
Please advise our office if your children<br />
were baptized abroad.<br />
Mieli Tėveliai!<br />
Prašome informuoti parapijos raštinę,<br />
jeigu jūsų vaikas buvo pakrikštytas<br />
užsienyje.<br />
Drodzy Rodzice!<br />
Bardzo prosimy o poinformowanie biura<br />
parafialnego o chrzcie dziecka, który<br />
odbył się zagranicą.<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
51
Kirkekaffeoversikt<br />
Søndager etter messen kl. 11<br />
DESEMBER<br />
01/12/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
08/12/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />
15/12/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />
22/12/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />
JANUAR<br />
05/01/2025 Helligetrekongersfest<br />
12/01/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
19/01/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
26/01/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />
FEBRUAR<br />
02/02/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />
09/02/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />
16/02/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
23/02/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
MARS<br />
02/03/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />
09/03/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />
16/03/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />
23/03/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />
30/03/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />
Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte<br />
52 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Lektorliste år C<br />
1.desember 1.søndag i advent. Messeboken side 88 Dineke Heck Tingstveit<br />
8.desember 2.søndag i advent. Messeboken side 97 Kurt Moritz Homme<br />
15.desember 3.søndag i advent. Messeboken side 105 Pawel Matych<br />
22.desember 4.søndag i advent. Messeboken side 113 Helga Lid Ball<br />
24.desember Julaften – familiemesse kl 16.00. Messeboken side 117 p. Sigurd<br />
24.desember Midnattsmessen kl 24.00. Messeboken side 121 Ingrid Fløistad<br />
25.desember 1.juledag. Messeboken side 127 Kurt Moritz Homme<br />
29.desember Den Hellige Familie. Messeboken side 131 Per <strong>St</strong>abell<br />
5.januar Annen søndag etter jul. Messeboken side 144 Karen Folgen<br />
12.januar Herrens dåp. Messeboken side 148 Karin Sissener<br />
19.januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 444 Tadeusz Lisiecki<br />
26.januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452 Hans Christian Lunder<br />
2.februar 4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 461 Pawel Matych<br />
9.februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 469 Ingrid Fløistad<br />
16.februar 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 479 Helga Lid Ball<br />
23.februar 7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 487 Tadeusz Lisiecki<br />
2.mars 8. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 504 Per <strong>St</strong>abell<br />
5.mars Askeonsdag. Faste og abstinensdag. Messeboken side 161 Hans Christian Lunder<br />
9.mars 1.søndag i fasten. Messeboken side 172 Torill Raumanni<br />
16.mars 2.søndag i fasten. Messeboken side 181 Karen Folgen<br />
23.mars 3.søndag i fasten. Messeboken side 192 Karin Sissener<br />
30.mars 4.søndag i fasten. Messeboken side 205 Dineke Heck Tingstveit<br />
6.april 5.søndag i fasten. Messeboken side 217 Kurt Moritz Homme<br />
13.april Palmesøndag. Messeboken side 225<br />
17.april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Per <strong>St</strong>abell<br />
18.april Langfredag – faste og abstinensdag. Messeboken side 286<br />
19.april Påskenattsvigilien kl 23.00. Messeboken side 321<br />
Pawel Matych<br />
(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />
Pedersen hjelper til med<br />
evangeliet)<br />
Karen Folgen<br />
(Ingrid Fløistad hjelper med<br />
evangelieteksten)<br />
1. lesning: Jan-Erik Løken<br />
3. lesning: Pawel Matych<br />
5. lesning Toril Raumanni<br />
Epistel lesning: Karin Sissener<br />
Andrea Maini synger<br />
Påskelovsangen – Exsultet og<br />
Helgenlitaniet.<br />
20.april Påskedagen. Messeboken side 351 Kurt Moritz Homme<br />
27.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 364 Helga Lid Ball<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
53
Livets gang<br />
Dåp<br />
3. august <strong>2024</strong> Valeria Isabel OLAND<br />
10. august <strong>2024</strong> Emily Quan MAMBURAM<br />
14. september <strong>2024</strong> Devin Kiflu MERON<br />
15. september <strong>2024</strong> Filip Robert MROZIK<br />
29. september <strong>2024</strong> Jadwiga Joanna Krus<br />
13. oktober <strong>2024</strong> Nora Løvheim KNEZOVIC<br />
2. november <strong>2024</strong> Tellef KOLLSTRAND<br />
Dåp av Valeria Isabel Oland.<br />
Konfirmasjon<br />
Dåp av Tellef Kollstrand.<br />
1. september <strong>2024</strong><br />
Baltasar BEFERULL-CERVERA<br />
Hanna Patro DOKKA<br />
Maciej ELWART<br />
Lukasz GIERSZAL<br />
Hiyab Zerit GIRMAY<br />
Oliwia GRACZ<br />
Oskar GULINSKI<br />
Dag-Junior Apao GUNDERSEN<br />
Nicolas HOPPE<br />
Adrian ISHAK<br />
Mathias ISHAK<br />
Sarah Sofi Johansen MOTA<br />
Filip MAKOWIECKI<br />
Fheanica Pagila MALABUYOC<br />
Harley Navarro NESET<br />
Weronika NOWAK<br />
Erling Adrian OLSEN-SARMIENTO<br />
Emil PAWLAK<br />
Helena PETRICEVIC<br />
Adéle REKACEWICZ<br />
Ugne SIMANAUSKAITE<br />
Emilia Lilianna SLIWKA<br />
Wojciech Maksymilian STACHOWIAK<br />
Michał Kazimierz SZLACHETKO<br />
Viktor Nataniel TOMASZEWSKI<br />
Zuzanna Gabriela WALAG<br />
Marcel WAMKA<br />
Dåp av Emily Quan Mamburam.<br />
54 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>
Ektevigsel<br />
31. august <strong>2024</strong><br />
Kinga Izabela MROZ og William James MCDONALD<br />
3. august <strong>2024</strong><br />
Ine Rakel TØNNESSEN og Peter Jørgen FOSSE<br />
28. september <strong>2024</strong><br />
Thang Hing MAHLAW og Salai Aung Ling MAHLAW<br />
Kinga Izabela Mroz og William James McDonald.<br />
Ine Rakel Tønnessen og Peter Jørgen Fosse.<br />
R.I.P.<br />
13. september <strong>2024</strong> Nancy Gurli SUNDE, født 8. april 1926<br />
16. september <strong>2024</strong> Robert Thomas BALL, født 20. juni 1933<br />
29. september <strong>2024</strong> Krzysztof Leslaw MAZUREK, født 2. juni 1955<br />
Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />
55
Returadresse:<br />
<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />
Kristen heraldikk og vexiologi<br />
fra norske kommuner og fylker<br />
Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com<br />
<strong>St</strong>ad er en kommune i Vestland fylke som tidligere var en del av Sogn<br />
og Fjordane fylke.<br />
Kommunen ble etablert i 2020 og har derfor et av landets nyeste våpenskjold.<br />
Våpenet viset en halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn.<br />
Dette viser til fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet<br />
er <strong>St</strong>. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Det nye våpenet er en kombinasjon av fjordingshesten<br />
fra tidligere Eid kommune og<br />
<strong>St</strong>. Sunniva fra tidligere Selja kommune.<br />
Her sett med flaggene fra de to tidligere<br />
kommunene.<br />
Trondheim også kjent som Nidaros er en kommune i Trøndelag fylke.<br />
Trondheim er en av ytterst få kommuner i Norge som har et flagg som<br />
skiller seg totalt fra kommunens våpenskjold.<br />
Det består av to figurer i et skjold: en biskop med bispehatt (mitra) og<br />
krumstav, som står i en kirke, og en konge med krone og skålvekt, som<br />
står i en borg. Figurene er i sølv på blå bakgrunn. Våpenet er inspirert av<br />
det gamle byseglet til Trondheim fra 1200-tallet, som er et av de eldste<br />
kjente byseglene i Norge. Biskopen representerer byens religiøse betydning<br />
som sete for Nidaros erkebispedømme og Nidarosdomen, som er<br />
bygd over Olav den helliges grav. Kongen representerer byens politiske<br />
betydning som kongelig residensby og kroningsby. Skålvekten symboliserer<br />
byens økonomiske betydning som handels- og rettssted. Våpenet<br />
ble vedtatt i 1897 og er tegnet av Andreas Bloch.<br />
Flagget til Trondheim er et symbol på byens historie, kultur og identitet.<br />
Det viser en gul rose på rød bunn. Rosen er en nyperose, som er byens<br />
kommuneblomst. Den har vært brukt som et symbol for kirken og andre<br />
instanser i byen helt fra 1500-tallet, og det antas at den er en gjengivelse<br />
av rosevinduet i Nidarosdomen. Flagget har vært i bruk siden 1989.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Røyrvik er en kommune i Indre Namdalen i Trøndelag fylke. Kommunen<br />
heter Raarvihke på sør-samisk.<br />
Det består av et samisk solkors i sølv på blå bakgrunn. Solkorset er et<br />
eldgammelt kristent symbol som ble brukt av biskoper og abbeder. Det<br />
viser til klosterets religiøse og kulturelle betydning for området. Kommunevåpenet<br />
ble utformet av kunstneren Svein Håvarstein i 1989.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Overhalla er en kommune i Trøndelag fylke.<br />
Våpenet viser 7 kors som danner en slags sirkel på en gul bunn. De<br />
syv korsene er hentet fra et segl fra middelalderen.<br />
Tallet 7 er et av bibelens hellige tall.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg<br />
Askvoll er en kommune i Sunnfjord i tidligere Sogn og Fjordane fylke, og er<br />
nå en del av Vestland fylke.<br />
Kommunevåpenet til Askvoll er et symbol på kommunens historie, kultur og<br />
identitet. Våpenskjoldet består av et utskrådd gjennomboret kors i sølv på<br />
grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra det rundt tusen år gamle steinkorset<br />
ved Korssund, som er et av de eldste kristne monumentene i Norge.<br />
Våpenskjold<br />
Flagg