19.11.2024 Views

St Franciskus menighetsblad nr 3 2024

St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal, katolsk, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Agder, Sørlandet, den katolske kirke, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken,

St. Franciskus Xaverius menighet, Arendal, katolsk, St. Franciskus skole, St. Franciskus barnehage, Agder, Sørlandet, den katolske kirke, Sigurd Markussen, Jan-Erik Løken,

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

•<br />

Menighetsblad<br />

Nr. 3 – <strong>2024</strong> • desember – mars<br />

Vi ønsker alle<br />

en riktig god jul og et godt nytt år!<br />

Foto: fbilhalva Pixabay.com<br />

14<br />

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»<br />

15<br />

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til<br />

hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren<br />

har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille<br />

barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem<br />

om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.<br />

19<br />

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.<br />

Lukas 2,14-19.


<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Kirkebakken 19<br />

4836 Arendal<br />

www.katolsk.no/okb/Arendal<br />

www.stfxmenighet.no<br />

Menighetsbladet:<br />

Redaktører:<br />

Jan-Erik Løken<br />

Beata Anna Matych<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Joris Neyens<br />

Bidrag til <strong>menighetsblad</strong>et:<br />

Epost: jel@stfx.no<br />

Menighetens kontor:<br />

Telefon 37 00 22 01<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no<br />

Polsk sjelesorg,<br />

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo<br />

p. Piotr Gąsior:<br />

Mobil 925 44 572<br />

epost: piotr.gasior@katolsk.no<br />

Filippinsk sjelesorg,<br />

Sacred Heart Filipino Chaplaincy<br />

p. Amando Alfaro:<br />

Mobil 473 14 794<br />

epost: amando.alfaro@katolsk.no<br />

Burmesisk sjelesorg,<br />

Myanmar Catholic Community in Norway<br />

p. He<strong>nr</strong>y Thura Zaw Min:<br />

Mobil 474 86 874<br />

epost: he<strong>nr</strong>y.zaw.min@katolsk.no<br />

Menighetssekretær Beata Matych:<br />

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

epost: beata.matych@katolsk.no<br />

Messetider i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Søndager:<br />

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk<br />

Messe på tagalog og engelsk 2. lørdag hver måned, sjekk<br />

menighetens nettside i tilfelle endring.<br />

Messe på burmesisk en gang i måneden.<br />

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt<br />

på polsk kl. 18.30<br />

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.<br />

Messetider i Treungen kirke høsten <strong>2024</strong>:<br />

Onsdag 25. desember (1. juledag) kl. 15.00<br />

Søndag 25. januar kl. 15.00<br />

Søndag 16. februar kl. 15.00<br />

Søndag 23. mars kl. 15.00<br />

Søndag 20. april (1. påskedag) kl. 15.00<br />

Søndag 25. mai kl. 15.00<br />

Søndag 15. juni kl. 15.00<br />

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no<br />

har til enhver tid oppdatert informasjon.<br />

Andakter i<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen<br />

kl. 18.30<br />

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk<br />

på fredager.<br />

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00<br />

og på lørdager hele året.<br />

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en<br />

halv time før søndagsmessene og etter avtale.<br />

Kontortider:<br />

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00<br />

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00<br />

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom<br />

dette også.<br />

Infosenter,<br />

Rådgiver<br />

Caritas Arendal kontor:<br />

Åpningstid, telefon 10.00–16.00<br />

Besøk – etter avtale<br />

Kirkebakken 17, 4836 Arendal<br />

Pawel Matych<br />

Telefon 37 00 22 01 (tast 5)<br />

epost: pawel.matych@katolsk.no<br />

Caritaskoordinator/<br />

Barne- og ungdomsarbeider<br />

Joris Neyens:<br />

Telefon 37 00 22 01 (tast 4)<br />

epost: joris.neyens@katolsk.no<br />

Gaver til menigheten kan sendes til<br />

konto: 3000.15.18425<br />

Du kan også bruke<br />

VIPPS<strong>nr</strong>: 121379<br />

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)<br />

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og<br />

kollekter som gis på VIPPS<br />

Finansutvalget:<br />

Jan-Erik Løken,<br />

Beata Anna Matych<br />

Janet Fernandez Skaalvik<br />

NO - 3042<br />

LAYOUT OG TRYKK:<br />

SYNKRON MEDIA AS<br />

2 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Kjære menighet!<br />

Det er rart hvor fort tiden går. Etter en relativt sett regnfylt<br />

sommer og høst, med enkelte unntak, er det nå plutselig<br />

jul.<br />

For mange var det godt å komme tilbake på jobb igjen etter<br />

sommerferien, og for de fleste skolebarna var det godt å<br />

komme tilbake til skolehverdagen.<br />

Her på toppen av Tyholmen, midt i Arendal sentrum har vi<br />

vært gjennom barnehagetilvenning for de minste barna, 1.<br />

klassingene har nå etter hvert blitt godt kjent med skolehverdagen<br />

– selv om det er mye lek og bevegelser også i 1.<br />

klasse. Våre nye 8. klassinger har etter hvert vendt seg til en<br />

ny og spennende skolehverdag på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole<br />

og andre nye elever har kommet til i de andre klassene.<br />

I skrivende stund er vi i ferd med å gjennomføre opptak<br />

av nye 1. og 8. klassinger til neste skoleår – 2025/2026 – for<br />

plutselig er det jo sommerferie igjen (om noen måneder).<br />

Selv om hovedinntaket av nye elever til 1. og 8. klasse er 1.<br />

desember, er det fortsatt mulig å søke inn barn på skolen<br />

vår etter det. Det er bare å kontakte skolen direkte på telefon<br />

37 07 60 40 eller på e-post: kontor@stfx.no. Barnehagen<br />

vår en fantastisk arena for lek og læring, så har du barn i<br />

barnehagealder er vår barnehage et fantastisk sted der barna<br />

har kristne morgensamlinger, jevnlige gudstjenester i kirken<br />

og et tett samarbeid med menigheten. Ja, vi er faktisk<br />

den eneste gjenværende katolske barnehagen i hele Norge<br />

– og det er vi stolte av.<br />

Katekesen har startet opp igjen, og vi er den eneste menigheten<br />

som tilbyr katekese helt fra 5 års alder av. Juniorgruppen<br />

vår en perfekt arena for barna å lære Kirken å kjenne og<br />

samtidig få en katolsk tilnærming til troen. Alle våre rundt<br />

150 katekesebarn møtes jevnlig en gang i måneden, mens<br />

konfirmantundervisningen som strekker seg over 8. og 9.<br />

klasse, møtes annenhver torsdag gjennom skoleåret.<br />

Caritas Arendal er etter sommerferien i full gang med sitt<br />

arbeide, med veiledning av arbeidsinnvandrere, flyktninger<br />

og andre. I tillegg til å arrangere sosiale aktiviteter i menigheten<br />

og være en ressurs for alle som trenger det. Alt dette<br />

og mere til ville vært utenkelig uten vår fantastiske ansatte<br />

og de mange frivillige.<br />

En utfordring oppe i alt dette er å få alt til å gå rundt også<br />

økonomisk. Om du ikke allerede er med å støtte oss økonomisk,<br />

håper jeg at du kanskje kan bidra med kollekt eller<br />

kirkebidrag. Allerede i over ett år gir slike kollekter og<br />

gaver skattefritak på Skattemeldingen, om du bruker VIPPS<br />

121379 eller giverordningen du finner på vår nettside https://stfxmenighet.no/<br />

Om du tilfeldigvis tipper lotto eller lignende hos Norsk Tipping,<br />

kan (bør) du selvfølgelig velge Caritas Arendal som sin<br />

«grasrotandelmottaker». Tusen takk for at du bidrar med<br />

bønn og gaver.<br />

Den 1. november, på Allehelgensdag, ble det kunngjort at vi<br />

får en ny biskop om ikke så lenge. Biskop Bernt Eidsvig, som<br />

har vært vår biskop siden 2005, har bedt<br />

om avløsning på grunn av sin dårlige helse.<br />

Pave Frans har utnevnt monsignore Fredrik<br />

Hansen (45) til koadjutorbiskop, hjelpebiskop<br />

med etterfølgelsesrett, av Oslo<br />

katolske bispedømme. For mange av oss<br />

er Fredrik kjent, da han hadde sin prestestudentpraksis<br />

hos oss i 2005/2006 og vi<br />

gleder oss til hans ordinasjon, som finner<br />

sted innen tre måneder fra utnevnelsen.<br />

Før den tid har han også vært på besøk<br />

hos oss og de andre menigheter og skoler.<br />

Ja, det skjer mye flott denne høsten og nå<br />

er det bare å glede seg til julefeiringen.<br />

Denne plakaten ble laget i 2005 og dukket tilfeldig opp hos oss i fjor, sammen med noen andre<br />

eldre plakater. Her ser vi den gang vår nye biskop Bernt, den nye paven, Benedict XVI, prestestudenten<br />

Fredrik Hansen, som hadde årspraksis i vår menighet, nå vår kommende biskop, og den<br />

gang den relativt ferske sognepresten p. Sigurd Markussen (som kom til oss sommeren 2004). p.<br />

Sigurd står sammen med hele kullet av 1. kommunionsbarn det året.<br />

Med det ønsker jeg dere alle en riktig god<br />

og velsignet julehøytid og et riktig godt<br />

nytt år!<br />

p. Sigurd Markussen<br />

Sogneprest<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

3


På fjelltur med 31 barn…<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Barn og ledere samlet til gruppebilde. Foto: Angelica Johannesen.<br />

I helga 20-22 september var det igjen tid for tweens-tur<br />

til Gautefall. Dette er tredje året menigheten har arrangert<br />

dette og tilbudet er veldig populært, særlig blant<br />

5.og 6.klassingene fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. 31 barn deltok<br />

denne gangen og dermed var det så godt som fullt<br />

på alle tilgjengelige rom. I tillegg til alle barna var det<br />

også med flere voksne. De som frivillig stilte opp denne<br />

gangen var Sylwia Glazik og Beata Matych som hadde<br />

ansvaret for kjøkkenavdelingen.<br />

God og populær mat ble som alltid produsert av disse<br />

flinke damene. Leirsjef var menighetens barne og<br />

ungdomsarbeider, Joris Neyens. I tillegg var lærer Jan-<br />

Erik Løken med, forelder Angelica Johannesen, sognepresten,<br />

p. Sigurd og vår trofaste ministrant Mardocay<br />

Simon Asmelash.<br />

Barna møttes i Arendal sentrum fredag etter skoletid og<br />

dro sammen opp med buss til Gautefall fjellkyrkje (kirke)<br />

hvor et godt måltid med taco stod klar og ventet på<br />

dem.<br />

Sylwia og Beata serverer Sylwias kjempegode kjøttkaker med brun saus,<br />

poteter og grønnsaker til.<br />

Måltidene er et av mange høydepunkter på leiroppholdet.<br />

4 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Hvem er jeg på rom med?<br />

Så var det tid for det som «ALLE» var mest spente på,<br />

romfordelingen. Hvem skal jeg dele rom med? Det var<br />

det store spenningsmomentet for de aller fleste. Det<br />

løste seg heldigvis bra og alle ble mer eller mindre fornøyde<br />

med sine romkamerater i løpet av helgen. Det er<br />

uansett ikke på soverommet barna skal oppholde seg så<br />

mye under leiren.<br />

Det var mange ulike aktiviteter og flere fellessamlinger i<br />

kirkerommet i løpet av helga.<br />

En av disse aktivitetene var å lage bilder med tema Gud<br />

har skapt verden. Barna fikk gå ut i naturen på jakt etter<br />

ting Gud har skapt og bruke det til å lage fine bilder av<br />

«skapelsen».<br />

Sognepresten vår, p. Sigurd ledet flere samlinger i kirkerommet på Gautefall<br />

fjellkyrkje.<br />

Søstrene Zofia og Zuzanna Putowska laget bilder med naturelementer.<br />

Viktor Pap med en pose full av natur som Gud har skapt.<br />

Elever fra 6.klasse samarbeider med å lage bilder.<br />

Paul Million får hjelp av Mardocay Simon Asmelash til å lage sitt flotte bilde.<br />

To av de fine bildene barna laget.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

5


Det er dessuten satt av en god del tid til sosiale aktiviteter<br />

som kortspill og brettspill. Særlig var<br />

det populært å spille med Uno-Kort.<br />

En klassiker som med andre ord lever<br />

i beste velgående.<br />

Solen skinte fra en plettfri skyfri himmel og både fredagen<br />

og ikke minst lørdagen ble perfekte for uteaktiviteter.<br />

Ute fikk barna tid til å leke med så vel fotball og bli med<br />

på turer rundt det lille vannet ved skiskyterstadionen.<br />

Ute i det deilige vært grillet vi også pølser til barna og<br />

alle koste seg med klassikeren pølse i brød eller lompe.<br />

Klar for nok en runde med UNO?<br />

Mobilene ble samlet inn og bare utlevert til barna i korte<br />

perioder for å kunne tekste eller ringe hjem til foreldrene<br />

som sikkert var spente på hvordan barna deres<br />

hadde det på fjellet. Erfaringen viser oss at barna trives<br />

ganske godt uten å bruke mobilen. Det er dessuten lettere<br />

å gjennomføre dette på leiren når alle elevene ved<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i mange år har vært vant med at mobilene<br />

bor på mobilhotell i skoletiden. Det er fint å se<br />

barna snakke og interagere med hverandre istedenfor<br />

bare å se dem med øynene ned i en liten skjerm.<br />

Været var utrolig fint og selv om vi var midt i september<br />

var det reneste sommertemperaturer på rundt 25<br />

grader.<br />

To gode venner fra 6.klasse - Ottar <strong>St</strong>uve Frigstad og David Kubai.<br />

Lørdagskvelden var det tid for «kino» eller spill etter<br />

kveldsmaten. Selvsagt fikk barna også en porsjon med<br />

popkorn og litt brus og godteri. Alle koste seg og det ble<br />

en hyggelig kveld selv om tåken plutselig kom til Gautefall<br />

og gjorde det vanskelig å se så mye som 1 meter.<br />

Heldigvis forsvant tåken igjen da solen var tilbake utpå<br />

morgenkvisten søndag.<br />

Søndag dro hele gjengen tilbake til Arendal med buss –<br />

fulle av gode opplevelser og forhåpentligvis blir mange<br />

med på ny tweensleir igjen neste høst.<br />

Tusen takk til alle som var med og for alt du bidro med.<br />

Det var nærmest varmere enn i juli denne septemberhelgen på Gautefall i<br />

Drangedal, Telemark.<br />

Tre gode veninner fra 5.klasse. Fra venstre Anna Thømt, Daniela Lebedeva<br />

og Sigrid Austad Efjestad<br />

6 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Sycamore<br />

– bli bedre kjent<br />

med din katolske tro<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken. Foto: Screenshots fra YouTube<br />

I forbindelse med høstens samling i pastoralrådet deltok<br />

menighetens menighetsrådsleder, Roxana Smetan Løken<br />

som pastoralrådsrepresentant.<br />

Pastoralrådet var tradisjonen tro samlet til en week-end<br />

på Mariaholm i Østfold.<br />

En av sakene på programmet i pastoralrådet denne<br />

gangen var undervisningsopplegget eller kurset om<br />

du vil, Sycamore. Dette er en serie med videoer som<br />

du finner gratis tilgjengelig via kanalen til katolsk.no<br />

på Youtube. Videoene er laget av den katolske kirken i<br />

<strong>St</strong>orbritannia og er på engelsk. Men filmene er tekstet<br />

til ulike språk. Du kan f. eks velge mellom norsk, litauisk,<br />

polsk, vietnamesisk, fransk, spansk og portugisisk.<br />

Dermed skulle de fleste av våre medlemmer kunne lese<br />

et språk de behersker.<br />

Hun forteller at det var stor entusiasme og begeistring<br />

for Sycamore da de ble vist et utvalg av filmene og<br />

senere diskuterte noen av temaene seg i mellom på<br />

grupper. Dette kan man også gjøre hjemme. Ektefeller<br />

kan snakke sammen eller familier med litt eldre barn<br />

eller ungdommer kan se det sammen som et alternativ<br />

en kveldsstund eller hva med å sette seg ned med dette<br />

en søndag etter messetid?<br />

Sycamore-programmet er et uformelt kurs utviklet for<br />

å introdusere og utdype den katolske troen gjennom<br />

diskusjon og fellesskap. Kurset består av en rekke korte<br />

videoer og samtaleøkter som inviterer deltakerne til<br />

I serien møter du vanlige mennesker som deler sine tanker med deg.<br />

å utforske temaer som meningen med livet, troens<br />

relevans, og grunnleggende kristne verdier. Sycamore<br />

er ment å være lavterskel, og det legges stor vekt på å<br />

møte folk der de er, uten press eller forventninger. Dette<br />

gjør det til et nyttig verktøy for både nybegynnere i troen<br />

og de som ønsker å styrke sin åndelige forståelse. Kurset<br />

ledes av pater <strong>St</strong>ephen Wang som bruker et enkelt og lett<br />

forståelig språk.<br />

Programmet brukes i mange katolske menigheter og<br />

kan tilpasses ulike aldersgrupper og settinger, inkludert<br />

konfirmasjonsforberedelse, sakramental katekese, og<br />

voksenopplæring. Deler av kurset kan fint også brukes<br />

av elever på katolske skoler – særlig på ungdomstrinnet,<br />

men også fra 5.klasse og videre på mellomtrinnet.<br />

Sycamore oppmuntrer til refleksjon rundt spørsmål om<br />

Gud, Jesu liv, sakramentene, og den katolske kirkens rolle<br />

i verden. Målet er å skape et trygt miljø for samtaler<br />

der deltakerne kan dele tanker og spørsmål om tro, noe<br />

som gjør programmet populært for evangelisering og<br />

katekese i katolske fellesskap.<br />

For øvrig anbefales det å legge til kanalen til katolsk.no<br />

som favoritt på YouTube – da det her er mye fint å se<br />

på. YouTube kan være en fantastisk kilde til mye godt<br />

innhold.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

7


Det var en gang ...<br />

Tekst: Jan-Erik Løken<br />

Det var en gang da det å ha et pass betydde å få en masse<br />

stempler i passet når du var ute på reise. I vår tid er det<br />

sjeldnere med mindre du reiser utenfor Europa og især<br />

utenfor Schengenområdet eller EU/EØS landene.<br />

Men den gang da på 1970-tallet da vår tidligere sogneprest,<br />

Alan Littlewood reiste mye til og fra Norge med sitt britiske<br />

pass – ja da var det ganske så annerledes. Da skulle det<br />

stemples i passene ved alle inn og utreiser. Det er gøy og<br />

ganske fascinerende å se hvor fargerike og flotte mange av<br />

disse gamle stemplene i passene er. Legg særlig merke til<br />

de flotte stemplene fra Sola lufthavn i <strong>St</strong>avanger og Flesland<br />

lufthavn i Bergen. Kjevik i Kristiansand er også med, men det<br />

er et ganske vanlig «kjedelig» stempel. Det er nesten så man<br />

skulle ønske seg tilbake til den tiden. Men det er vel tross<br />

alt lettere å reise i Europa i dag – uten å måtte stille seg i<br />

endeløse passkøer ved hver eneste europeiske grense. Ikke<br />

minst har det blitt mange flere grenser å passere i dagens<br />

Europa, som har mange flere landegrenser enn det man<br />

hadde tidligere.<br />

Legg særlig merke til det flotte stemplet fra Sola lufthavn i <strong>St</strong>avanger. Det<br />

viser profilen til et vikingskip.<br />

Passet inneholder også stempler for oppholdstillatelse i Norge. Vi kan se<br />

at det er betalt kr 12,50 i passfrimerker for oppholdstillatelse i Arendal<br />

politidistrikt 10 september 1973. Dette var rundt den tiden Littlewood<br />

tok over som sogneprest i Arendal.<br />

Her er det særlig stemplet fra Bergen som viser en profil av den kjente tyske<br />

bryggen i Bergen som er spesiell.<br />

8<br />

Kjevik lufthavn er også representert<br />

blant stemplene i passet til<br />

pastor Littlewood, men man må<br />

vel in<strong>nr</strong>ømme at disse stemplene<br />

fra Sørlandets hovedstad Kristiansand<br />

ikke er like flotte som de<br />

som Vestlandsbyene <strong>St</strong>avanger og<br />

Bergen kunne fremvise.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Ungdommene er<br />

godt i gang med å trene<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Nytt av skoleåret <strong>2024</strong>-2025 er tilbudet STFX-Aktiv<br />

for elevene på ungdomsskolen vår. I skrivende stund<br />

(november) er STFX AKTIV veldig godt i gang. STFX-<br />

Aktiv ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole i Arendal er et program<br />

som fremmer fysisk aktivitet og personlig utvikling<br />

for elevene. Gjennom STFX-Aktiv får elevene<br />

muligheten til å velge mellom ulike aktiviteter, som<br />

denne høsten blant annet inkluderer basistrening<br />

med den profesjonelle bokseren Kai Robin Havnaa og<br />

økter på treningssenteret Bølgen i Arendal sentrum.<br />

Ungomsskolens to ganger Harald er også med som<br />

lærere. Det dreier seg selvsagt om Harald von Krogh<br />

Alfstad og Harald Albert Bell. Treningsprogrammet<br />

er laget for å bygge både fysisk helse og mental<br />

utholdenhet, samtidig som det styrker fellesskapet<br />

og motivasjonen blant elevene. Elevene viser stor<br />

innsats og glede over dette initiativet, som gir dem<br />

et godt treningsutbytte og fremmer en aktiv livsstil.<br />

Humør og stå-på-vilje kjennetegner hver eneste en<br />

i denne fine gjengen. Deler av tiden elevene trener<br />

foregår på morgenkvisten før dagens første skoletime<br />

starter. Det er med andre ord ikke en gjeng med<br />

morgentrøtte ungdommer du møter på STFX-aktiv.<br />

Øvrig treningstid foregår i løpet av skolens ordinære<br />

timeplan. Skolen ønsker sterkt å satse videre på<br />

dette positive prosjektet i årene fremover.<br />

Her ser vi bilder av gjengen som er på basistrening. Godt driv og fantastisk<br />

treningsutbytte får de alle. Foto: Harald von Krogh Alfstad.<br />

Aktiv-gjengen samlet sammen med trener Kai Robin Havnaa.<br />

Foto: Harald von Krogh Alfstad.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

9


FN-DAGEN<br />

24. OKTOBER<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

24. oktober <strong>2024</strong> heiste <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole FN-flagget<br />

for aller første gang. Barn og elever fra skolen og<br />

barnehagen samlet seg rundt flaggstanga mens den<br />

kjente sangen «Barn av regnbuen» (av Lillebjørn Nilsen)<br />

ble sunget av barna i kor. Vaktmester Atle Boye<br />

fikk æren av å heise FN-flagget med hjelp av Matheo<br />

Bårdsen Terjesen og Caia Elin Sampang San Andres<br />

fra 4.klasse.<br />

FN-flagget heises for aller første gang på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Flagget ble heist av<br />

vaktmester Atle Boye sammen med Caia Elin Sampang San Andres fra 4.klasse og<br />

Matheo Bårdsen Terjesen (4.kl). Matheo er skjult bak vaktmesteren.<br />

En himmel full av stjerner.<br />

Blått hav så langt du ser.<br />

En jord der blomster gror.<br />

Kan du ønske mer ?<br />

Sammen skal vi leve<br />

hver søster og hver bror.<br />

Små barn av regnbuen<br />

og en frodig jord.<br />

Noen tror det ikke nytter.<br />

Andre kaster tiden bort med prat.<br />

Noen tror at vi kan leve av<br />

plast og syntetisk mat.<br />

Og noen stjeler fra de unge<br />

som blir sendt ut for å sloss<br />

Noen stjeler fra de mange<br />

som kommer etter oss<br />

Refreng:<br />

si det til alle barna!<br />

Og si det til hver far og mor:<br />

Ennå har vi en sjanse<br />

til å del e et håp på jord.<br />

10 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Barna fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage deltok også sammen med skolebarna.<br />

I løpet av denne uka har elevene lært mye om FN og det har vært ulike FN-opplegg i klassene<br />

gjennom uka og på selve FN-dagen. I barneskolens nye musikk-rom var det samling for 1-3<br />

klasse og senere 4-7.klasse. Her fikk elevene vist frem hva de har lært om FN i løpet av «FNuka».<br />

Elevene har laget powerpointer og fine plakater med tegninger og info om FN og særlig<br />

om FNs bærekrafts mål som etter planen skal være gjennomført innen året 2030.<br />

FN-dagen <strong>2024</strong> ble en stor suksess for skolen og FN-dagen vil igjen bli markert på tilsvarende<br />

måte neste skoleår. Dette er et fokus som passer som hånd i hanske for en katolsk skole som<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong>.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

11


4.klasse lagde plakater med flaggene til FN-landene og<br />

leste fakta om FN. I front ser vi Maria Metveit Olsen og<br />

bak henne ser vi fra venstre Joar Georg Huber, Oliwia<br />

Lawicka og Lucas Aleksander Terjesen.<br />

4.-7. klasse samlet i musikkrommet.<br />

7.klasse-jenter som snakket om FN. Fra venstre ser vi Cora Marie Sporaland,<br />

Maja Louise Van der Zant og Morild Bortolo Egeland.<br />

Powerponint om FNs bærekaraftsmål. Fra venstre ser vi Ottar Frigstad <strong>St</strong>uve<br />

(6.kl) og hans kollega Hennie Hjelte Elmenhorst (6.kl).<br />

Flinke jenter fra 7.klasse fortalte enda mer om FN. Fra venstre ser vi Christiane Seljåsen <strong>St</strong>abell og Alva Haaheim.<br />

12 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Caritas var også med<br />

Siden <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> er en katolsk skole var det også vektlegging av hva Caritas<br />

er og gjør for de hjelpetrengende i verden og fredag 25. oktober stekte elever i<br />

7.klasse vafler. Vaflene ble delt ut gratis til elevene men med en oppfordring til<br />

familiene om å vipse eller betale et frivillig kontant beløp til det viktige arbeidet<br />

som Caritas gjør for verdens trengende.<br />

Vaffelstekere fra syvende klasse. Fra venstre ser Christiane Seljåsen <strong>St</strong>abell, Morild Bortolo Egeland,<br />

Cora Marie Sporaland, Iben Kjøsen Jernæs og Mina Lorraine <strong>St</strong>endal. Foto: Liv Anna Folgerø.<br />

Foto: Liv Anna Folgerø.<br />

Fakta om FN-dagen<br />

1. Dato : FN-dagen markeres den 24. oktober hvert år.<br />

Denne datoen er valgt fordi FN-pakten trådte i kraft 24.<br />

oktober 1945, noe som markerer starten på De forente<br />

nasjoner (FN).<br />

2. Formål : FN-dagen feirer arbeidet FN gjør for å fremme<br />

fred, sikkerhet, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling<br />

over hele verden.<br />

3. Grunnleggende mål : FN ble etablert for å forhindre krig,<br />

fremme internasjonalt samarbeid, beskytte menneskerettigheter<br />

og gi humanitær hjelp der det trengs.<br />

4. Medlemsland : FN startet med 51 medlemsland, og i dag<br />

har organisasjonen 193 medlemsland, som nesten dekker<br />

hele verden.<br />

5. FNs hovedorganer : De viktigste organene i FN inkluderer<br />

Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Den internasjonale<br />

domstolen, og Sekretariatet.<br />

6. FNs arbeid : FN er kjent for sitt arbeid med fredsbevarende<br />

operasjoner, men også for å kjempe mot fattigdom,<br />

sult, klimaendringer, og for å fremme utdanning og likestilling.<br />

7. FNs bærekraft : En av FNs viktigste programmer i nyere<br />

tid er de 17 bærekraftsmålene, som har som mål å løse<br />

globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, miljøødeleggelser<br />

og klimaendringer innen 2030.<br />

FN-dagen brukes ofte til å lære barn og unge om betydningen av<br />

internasjonalt samarbeid og FNs arbeid for en bedre verden.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

13


Hele gjengen med konfirmanter, ministranter og sognepresten samlet til gruppebilde i parken utenfor Trefoldighetskirken.<br />

27 konfirmanter<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Janet Fernandez Skaalvik<br />

Søndag 1.september var en strålende søndag med sol og sommervarme. 27 av våre ungdommer<br />

var endelig klare for å bli konfirmert og til kirken kom de pyntet i flotte kjoler, bunader og<br />

dresser.<br />

Familiene og konfirmantene selv hadde gledet seg til<br />

dagen i lang tid og endelig var den store dagen her. I to år<br />

har denne fine gjengen med jenter og gutter gått til undervisning<br />

hos p. Sigurd. Det har vært mange gode samlinger<br />

med tid til å lære mer om kirken og vår kristne tro.<br />

Det har vært rom for både spørsmål og svar og ungdommene<br />

har også deltatt på konfirmantleire på Gautefall i<br />

løpet av denne tiden. Både i 8 klasse og i 9.klasse var det<br />

tilbud om å delta på leir.<br />

Monsignore Torbjørn Olsen talte til konfirmantene på vegne av biskop Bernt<br />

Eidsvig.<br />

Monsignore Torbjørn Olsen kom<br />

På grunn av helsemessige årsaker kunne ikke biskopen<br />

selv, biskop Bernt Eidsvig komme til Arendal for å feire<br />

fermingens sakrament. Som stedfortreder møtte monsignore<br />

Torbjørn Olsen som også er sogneprest i Mariakirken<br />

på <strong>St</strong>abekk.<br />

Ministrantene Varante Kagame, Simon Bjørnland (delvis<br />

skjult bak Varante), Julian Patro Dokka og Yuel Yonas Habte<br />

gjorde en god jobb.<br />

Kirkevertene Hans Christian Lunder og Kate Dahlen ønsket alle velkommen.<br />

14 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Her ser vi Erling Adrian Olsen-Sarmiento, Viktor Nataniel Tomaszewski og Hiyab Zerit Girmay som mottar konfirmasjonens sakrament.<br />

Tradisjonen tro fikk vi låne den vakre Trefoldighetskirken<br />

til konfirmasjonsmessen. Dette er vi veldig glade for.<br />

Neste anledning vi låner denne kirken blir til skolens julegudstjeneste<br />

og neste års 1.kommunion skal også etter<br />

planen foregå i Trefoldighetskirken. Vi takker igjen Trefoldighet<br />

prosti for at de så generøst låner ut kirken sin til<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet.<br />

Bilder fra konfirmasjonen<br />

Tusen takk også til Janet Fernandez Skaalvik som stilte<br />

sporty opp som fotograf for menigheten. Alle bildene er<br />

tilgjengelige via Menighetens Facebookside og via album<br />

på Google Foto.<br />

Konfirmantene Mathias Ishak, Adrian Ishak og<br />

Dag-Junior Apao Gundersen<br />

Konfirmanter og følge på vei ut av kirken for å ta<br />

gruppebilder i parken.<br />

Konfirmantene Adéle Rekacewicz og Hiyab<br />

Zerit Girmay<br />

Konfirmantene leste forbønner under messen.<br />

Monsignore Torbjørn Olsen lyste velsignelsen over<br />

menigheten<br />

Prester og ministranter ved alteret.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

15


p. Sigurd gratulerer Fheanica Pagila Malabuyoc med konfirmasjonen. p. Sigurd gratulerer Emilia Lilianna Sliwka med konfirmasjonen.<br />

Messetider julen <strong>2024</strong><br />

24. desember 24. desember<br />

16.00 16.00 – Familiemesse – Familiemesse<br />

24.00<br />

24.00<br />

– Midnattsmesse<br />

– Midnattsmesse<br />

juledag<br />

juledag<br />

11.00 – Høymesse<br />

13.30 11.00 – Messe – Høymesse på polsk<br />

15.00 13.30 – Messe – Messe i Treungen på polsk kyrkje<br />

15.00 – Messe i Treungen kyrkje<br />

2. juledag<br />

Ingen 2. messer juledag<br />

Ingen messer<br />

28. desember<br />

18.30 28. – desember Messe<br />

18.30 – Messe<br />

29. desember – Den hellige familie<br />

09.00 – Messe<br />

11.00<br />

29.<br />

–<br />

desember<br />

Høymesse<br />

– Den hellige familie<br />

13.30 09.00 – Messe – Messe på polsk<br />

11.00 – Høymesse<br />

1. nyttårsdag 13.30 – Messe på polsk<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

1. nyttårsdag<br />

13.30 – Messe på polsk<br />

16 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Bli kjent medPål Koren Pedersen<br />

– den kommende permanente diakonen<br />

Tekst: Beata Anna Matych Bilder: Bjørg Fossli og Beata Anna Matych<br />

Diakonkommisjonen i bispedømmet har vedtatt at Pål blir<br />

tatt opp som offisiell kandidat til det permanente diakonat.<br />

Etter anmodning fra kommisjonen i bispedømmet ble<br />

Pål Koren Pedersen presentert av sognepresten p. Sigurd<br />

Markussen for menigheten på søndag 7. juli under høymessen.<br />

Pål er 58 år gammel, har en master i samfunnsvitenskap<br />

og arbeider til daglig i kommunedirektørens stab i Arendal<br />

kommune.<br />

Hans yrkesliv, funksjoner og verv, helt fra starten viser<br />

hans engasjement for sosiale spørsmål i det arendalske<br />

samfunnet inkludert den katolske menigheten i Arendal. I<br />

mange år var Pål aktiv i politikken og var en av toppledere<br />

i et av de politiske partiene i Arendal.<br />

Vi kan godt si at Pål er et av menighetens ansikt utad.<br />

I menigheten har han bidratt på flere områder. I mange<br />

år har han vært kirkelig assistent og musiker i høymessen.<br />

Som medlem av menighetens kirkekor stiller Pål opp ved<br />

andre anledninger stort sett hver eneste søndag hele året.<br />

Han var aktivt med i opprettelsen av Caritas Arendal, og<br />

var styrets første leder, og har et stort hjerte for karitativt<br />

og frivillig arbeid.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

17


gitarist i jazzbandet Decoy og coverbandet Police & Thieves.»<br />

Nå er Pål Koren Pedersen diakonstudent og har siden 2023<br />

forberedt seg i OKBs diakonprogram til en mulig tjeneste<br />

som diakon i Oslo katolske bispedømme, og i vår menighet.<br />

I denne anledningen vil vi stille et par spørsmål til Pål.<br />

I ungdomstiden var han leder av ungdomslaget i menigheten<br />

og i studietiden satt han i landsstyret til Norges Unge<br />

Katolikker hvor han senere fikk jobb som daglig leder.<br />

Pål har også vært kateket og han har vært medlem i menighetsrådet,<br />

barnehagestyret og tallrike komiteer i menigheten.<br />

Pål er også kjent i Arendal som en lidenskapelig og positiv<br />

ildsjel innen kulturlivet og spesielt innen Jazzen.<br />

Han sier selv «at kultur, i sine mange former, er hans store<br />

kjærlighet og engasjement. Jeg har vært så heldig og blitt<br />

invitert inn eller vært med å ta initiativ til ulike kulturelle<br />

aktiviteter i byen og landsdelen jeg er så glad i. Heldig<br />

er jeg som får bidra i styrene til Arendal jazzklubb, Canal<br />

<strong>St</strong>reet og Sørnorsk jazzsenter. Og så er jeg medeier i verdens<br />

beste eierfellesskap, <strong>St</strong>eenhuset Vinbar. Men kultur<br />

må jo produseres også og det får jeg anledning til som<br />

Kan du fortelle hvem en diakon er, og hva er forskjellen<br />

mellom diakon og permanent diakon?<br />

«Tradisjonelt har diakonatet vært et steg på veien til prestevielse<br />

– den laveste geistlige tittelen i Kirken. I oldkirken<br />

var det permanente diakonatet derimot en ordning,<br />

men i middelalderen ble diakonatet kun et midlertidig<br />

steg på vei til prestevielse. Det annet vatikankonsil (1962-<br />

1965) gjeninnførte det permanente diakonatet. At man er<br />

permanent diakon innebærer, som det ligger i tittelen, at<br />

man forblir diakon resten av livet og ikke senere blir presteviet.<br />

En midlertidig diakon, som etter hvert skal prestevies,<br />

avgir sølibatsløfter, mens en permanent diakon kan<br />

være gift. Hvis den permanente diakonen derimot ikke er<br />

gift, eller blir enkemann, kan han ikke gifte seg (igjen).<br />

Alle diakoner, både permanente og midlertidige diakoner,<br />

har stort sett de samme oppgaver, plikter og rettigheter.<br />

Diakonatet er en tjenesteorientert posisjon, dedikert til å<br />

støtte menigheten, forkynne evangeliet og hjelpe til i sakramentsforvaltningen.<br />

Diakonen står mellom lekfolk og<br />

presteskapet, med ansvar for å betjene kirken gjennom<br />

liturgi, undervisning og barmhjertighetsarbeid. De viktigste<br />

oppgavene til en diakon er liturgisk tjeneste og sakramentale<br />

oppgaver, nestekjærlig arbeid, samt forkynnelse<br />

og undervisning.<br />

18 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Hvordan oppdaget du det diakonale kallet i livet ditt?<br />

Hva gjorde du da? Ligner det på prestekallet, tror du?<br />

«Gud kaller oss på så mange måter og jeg tror at ingen<br />

kall er like. Jeg må vel si at Kirken kanskje i større grad<br />

«oppdaget» meg som en mulig diakon, enn at jeg selv<br />

oppdaget det diakonale kallet. Jeg vet at biskopen har<br />

utfordret menighetenes sogneprester på å komme med<br />

navn på mulige kandidater og at p. Sigurd allerede for en<br />

god del år siden meldte meg inn som en mulig kandidat.<br />

Jeg fikk så en henvendelse fra bispedømmet om jeg ville<br />

vurdere en oppgave som permanent diakon. På det tidspunktet<br />

var jeg aktiv i den lokale politikken og satt blant<br />

annet i bystyret. P. Sigurd og jeg ble derfor enige om at<br />

det ikke var rett tid. I fjor valgte jeg å ikke «ta gjenvalg» til<br />

bystyret, så da kom spørsmålet opp igjen.<br />

Det liturgiske og sakramentale arbeidet består i å tjenestegjøre<br />

ved prestens side ved alteret, under messen. Diakonen<br />

skal bl.a. lese evangeliet og kan preke (i dag er<br />

jeg kirkelig assistent og kan lese en preken skrevet av en<br />

prest når jeg holder ordets gudstjeneste, som diakon kan<br />

jeg holde mine egne prekener). Jeg kan døpe og vie ektepar,<br />

som bl.a. innebærer at jeg også har dåps- og ekteskapssamtaler.<br />

Nestekjærlig arbeid kan i og for seg enhver<br />

i menigheten bistå med, men som diakon vil for eksempel<br />

sykebesøk med utdeling av nattverd, være en naturlig<br />

oppgave. Når det gjelder forkynnelse og undervisning,<br />

kan troskurs være en aktuell oppgave, eller konfirmantundervisning.<br />

Jeg er opptatt av at alle i menigheten kan og<br />

bør ta ansvar innenfor sine evner og at en diakon ikke skal<br />

overta oppgaver som legfolk utfører på en god måte – så<br />

vi får se hvilke oppgaver jeg får.»<br />

Slik jeg opplever mitt kall, er det å stille meg til disposisjon<br />

for Kirken, med de evner og begrensninger jeg har. Når<br />

min sogneprest mener at jeg kan egne meg og tjene Kirken<br />

som permanent diakon og jeg også får oppmuntring<br />

om å vurdere dette fra andre i bispedømmet, da kjente<br />

jeg på at dette er hva Gud vil med meg i Kirken. Min kjære<br />

kone, Wenche, og jeg hadde en lang samtale med p. Sigurd.<br />

Det har vært en forutsetning at hun er komfortabel<br />

med mitt valg. Så skrev jeg et brev til biskopen, som slag<br />

formell søknad om å bli tatt opp i diakonprogrammet.<br />

Jeg tror nok at det er en del vesentlige forskjeller på et<br />

prestekall og et kall til det permanente diakonatet. For<br />

det første så gjør de to kallene seg ofte gjeldende på helt<br />

forskjellige stadier i livet. Prestekallet er jo noe de fleste<br />

kjenner på i 20-årene, mens kallet til det permanente diakonatet<br />

for de fleste er aktuelt i 40- eller 50-årene. I tillegg<br />

vil nok de fleste oppleve prestekallet som mer radikalt i og<br />

med at det bl.a. innebærer et liv i sølibat. Men felles for<br />

begge kallene er nok en særskilt kjærlighet til Kirken og et<br />

ønske om å tjene Gud på en særskilt måte.»<br />

Hva må du gjøre for å bli permanent diakon?<br />

«Sånn generelt så er opplegget for å bli permanent diakon<br />

et løp som vanligvis tar ca. 5 år. Det første året er et<br />

formasjonsår hvor det er noen samlinger og retretter som<br />

bidrar til å starte den enkeltes prosess. Så er det tre års<br />

utdannelse, på deltid. Denne utdanningen er delvis teologifag<br />

på universitet eller høyskoler og noe undervisning<br />

med bispedømmets egne teologer eller annen akademisk<br />

kompetanse. Så til slutt er det et praksisår i menighet,<br />

som en siste forberedelse før man blir diakonviet. Så kan<br />

det gjøres tilpasninger for den enkelte kandidaten, ut fra<br />

den enkeltes forutsetninger, utdanning og erfaring.»<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

19


Hvordan var reaksjonene blant dine nærmeste og venner<br />

på en slik åpenbaring?<br />

«Wenche har jo visst at dette er et kall jeg har kjent på<br />

en del år og var sånn sett «forberedt». Vi har hatt en prosess<br />

sammen, før jeg søkte biskopen om opptak. Barna er<br />

jo vokst opp som katolikker og synes nok dette ikke er så<br />

rart, de kjenner jo også godt mitt engasjement og kjærlighet<br />

til Kirken.<br />

Blant mine venner som er katolikker, var reaksjonen: «så<br />

bra, du er helt rett til dette». Mine ikke-katolske venner,<br />

som naturlig nok er i flertall, vet godt at jeg er katolikk<br />

og aktiv i Kirken, men for mange av dem så er katolsk tro<br />

og praksis noe fremmed. Så her har reaksjonene vært alt<br />

fra «hæ!?», til «jaha», men også «så spennende, fortell<br />

mer!». Min vennekrets er variert på så mange måter og<br />

det er reaksjonene også. Men ingen har vært negative.»<br />

Hvordan har ditt og din families liv endret seg siden du<br />

tok denne vendingen i livet?<br />

«Nå har barna flyttet ut for noen år siden, så det er bare<br />

min kone, Wenche, og jeg igjen hjemme. For Wenche, som<br />

er protestant, er nok tanken på å bli «diakon-frue» ganske<br />

fremmed. Men både p. Sigurd og jeg har vært tydelig<br />

på at det er jeg som går inn i en ny rolle, en ny oppgave,<br />

ikke henne, så hun skal bare fortsette å være den flotte<br />

ektefellen som hun er. Ellers så er jeg jo rimelig «katolsk i<br />

hodet» allerede, så prosessen jeg er i nå forandrer ikke så<br />

mye. En av «pliktene» jeg får når jeg blir diakonviet er at<br />

jeg skal be tidebønnene laudes og vesper. Å tilpasse dette<br />

systematisk i den ekteskapelige hverdagen er noe jeg ikke<br />

helt har funnet rom til enda, men alt dette er jo en prosess<br />

over flere år som nok finner sin plass etter hvert.»<br />

Hvordan forbereder man seg til denne tjenesten?<br />

Har du opplevd noen tvil siden du begynte å forberede<br />

deg til tjenesten?<br />

«Jeg tenker at forberedelsen er todelt. Den ene delen er<br />

den forberedelse som skjer gjennom at jeg er en del av<br />

bispedømmets diakonprogram. Gjennom regelmessige<br />

samlinger, bl.a. retretter, og større teologisk innsikt, vil<br />

jeg modnes i prosessen. Den andre delen av formasjonen<br />

er den mer individuelle, hvor jeg har min egen prosess.<br />

Blant annet er jeg tildelt en åndelig veileder, en av mine<br />

katolske «helter» - p. Rory Mulligan. Han har vært viktig<br />

for meg helt siden jeg første gang møtte ham som prest<br />

på en barne- og ungdomsleir da jeg var 10-12 år gammel.<br />

Dessverre bor han 30 mil herfra, så det har vært vanskelig<br />

å finne regelmessige veiledningsmøter med ham, det er<br />

noe jeg må legge mer til rette for. Ellers bruker jeg tid på<br />

ege<strong>nr</strong>efleksjon, både i bønn, litteratur og på annet vis.<br />

Jeg har ikke opplevd direkte tvil, men etter 58 år som katolsk<br />

lekmann, er det fremdeles ganske fremmed å se seg<br />

selv som geistlig om noen år. Men jeg har tillit til Gud,<br />

prosessen som ligger foran meg og alle som ønsker meg<br />

alt godt i denne prosessen – reaksjonene fra menighetens<br />

medlemmer har jo vært så overstrømmende.»<br />

Det er mulig at din historie vil påvirke andre og de kan<br />

stille seg følgende spørsmål: Kanskje Gud også kaller<br />

meg til en slik tjeneste? Hva vil du si til dem som opplever<br />

det samme som deg?<br />

«Om noen kjenner på et kall for en særlig tjeneste i Kirken,<br />

enten kall som permanent diakon, prest eller ordens-bror<br />

eller -søster, så vil jeg anbefale dem å ta en prat med p.<br />

Sigurd eller en annen prest. Om noen har tanker om det<br />

permanente diakonat, må de gjerne ta en prat med meg<br />

også. Mange kall trenger modning og en god samtale kan<br />

være en god start på en modningsprosess. Ikke tenk at<br />

det trenger å være en «formell» samtale, det kan bære<br />

være å lufte noen tanker. Jeg tenker at et kall ikke trenger<br />

å være ferdig utviklet før man snakker med andre om det<br />

– snarere tvert imot.<br />

Så vil jeg legge til at alle i Kirken har et kall, selv om det<br />

ikke er som ordens-bror eller -søster, prest eller permanent<br />

diakon. Hver enkelt bør spørre seg hva hun eller han<br />

kan gjøre for å være et lem på Kristi legeme. For selv om vi<br />

må ha prester (og diakoner) til å forvalte sakramentene,<br />

så er en levende menighet noe vi i fellesskap bygger. Selv<br />

den minst lille oppgaven den enkelte tar på seg, bidrar til<br />

å bygge et menighetsfellesskap.»<br />

Pål Koren Pedersen sammen med sin kone Wenche Berås Pedersen og<br />

p. Sigurd i midten.<br />

Hvordan vil diakontjenesten se ut etter din ordinasjon i<br />

fremtiden, tror du? Har biskopen allerede antydet noen<br />

spesifikke oppgaver i bispedømme?<br />

«Den permanente diakonens oppgave er først og fremst i<br />

20 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


den lokale menigheten. Så det er i dialog med den lokale<br />

sognepresten at man finner sine oppgaver. Hva disse blir,<br />

avhenger av behovene i menigheten, sogneprestens ønsker<br />

og diakonens evner og tilgjengelighet. Husk at for de<br />

aller fleste permanente diakoner, så skal tjenesten kombineres<br />

med familieliv og en «sivil» jobb. I bispedømmes<br />

retningslinjer står det uttrykkelig at tjenesten som diakon<br />

ikke på noen måte skal føre til at ekteskapet blir skadelidende<br />

og at den ordinære jobben også må ha sin forrang,<br />

da det er her man har sin inntekt og naturlige forpliktelser.<br />

Jeg kjenner mine sterke og svake sider. Jeg har jo en relativt<br />

lang akademisk utdanning, erfaring fra ulike jobber i<br />

administrativ ledelse, mange år i politikken og i ulike styrer<br />

i frivillige og ideelle organisasjoner. Og så har jeg lang<br />

erfaring fra ulike roller og oppgaver både i bispedømmet<br />

og menigheten, så jeg skal nok klare å meisle ut min vei<br />

som diakon i menigheten, sammen med p. Sigurd eller<br />

den som når tiden kommer er sogneprest i menigheten.<br />

For egen del ser jeg frem til å tjenestegjøre ved alteret<br />

under søndagens høymesse, der er det diakonen som bl.a.<br />

leser evangeliet. Så håper jeg at det blir anledning til å<br />

holde preken. Ellers vil det selvsagt bli spesielt å forvalte<br />

dåpens- og ektevigselens sakrament. Men, det viktigste<br />

for meg er å være til tjeneste og gå inn i de oppgaver som<br />

kallet åpner for og som Kirken, menigheten og sognepresten<br />

mener er det er behov for. Dette høres veldig fromt<br />

ut, og det er virkelig ikke meningen, men jeg mener det<br />

virkelig.»<br />

Til slutt to prosaiske spørsmål. Jeg er vel ikke den eneste<br />

som er nysgjerrig på hvordan vi skal titulere deg den<br />

dagen du blir den permanente diakonen? Skal du gå i et<br />

geistlige antrekk?<br />

«Tja, si det? Jeg er en ganske uformell person og har ingen<br />

problemer med at andre, når den tid kommer, bare kaller<br />

meg Pål. Samtidig synes jeg det er viktig å understreke<br />

og anerkjenne den viktige rolle som geistlige har i Kirken.<br />

Selv om jeg har kjent p. Sigurd i nesten 50 år, så prøver<br />

jeg å kalle ham pater Sigurd, når vi er sammen i settinger<br />

hvor han er der i kraft av sitt embete. Og sånn tenker jeg<br />

også at det kan være for min del, at i kirkelige sammenhenger<br />

blir jeg diakon Pål. Som en liten kuriositet må jeg<br />

for øvrig fortelle at når p. Sigurd og jeg tekster hverandre,<br />

så tiltaler vi hverandre med faderen og sønnen (p. Sigurd<br />

er faderen – om noen skulle være i tvil).<br />

Når det gjelder geistlige antrekk, så er en diakons liturgiske<br />

bekledning alba (den hvite fotside kappen), stola (tekstilbåndet<br />

som henger over begge prestens skuldre og ned<br />

på begge sider, mens diakonens stola henger over venstre<br />

skulder og ned til høyre, festet ved hoften) og ytterst en<br />

dalmatika (som ligner en messehagel med kortere ermer).<br />

Før og etter messen og i andre sammenhenger hvor jeg<br />

representerer kirken, vil dere nok se meg i det vi vanligvis<br />

vil kalle en presteskjorte og en mørk bukse. Ellers blir det<br />

nok som i dag, vi får se.»<br />

På vegne av menigheten ønsker vi Pål masse lykke til med<br />

forberedelsene og vi gleder oss til den store dagen som<br />

han har i vente.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

21


Sr. Mary Dolye SFX<br />

til minne<br />

Tekst: Jan-Erik Løken / Katolsk.no<br />

Foto: Jan-Erik Løken<br />

Like ved trykkedato for forrige utgave av <strong>menighetsblad</strong>et<br />

fikk vi den triste meldingen om<br />

at søster Mary Doyle fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> søstrene<br />

var gått bort. Med hennes bortgang er den<br />

aller siste SFX-søsteren gått ut av tiden.<br />

Vi er dem så uendelig takknemlige for den store innsats<br />

de har gjort rundt omkring i Norge. I Arendal hadde det<br />

knapt eksistert noen katolsk kirke uten deres innsats. I<br />

hvert fall ikke så tidlig som i 1911. Allerede ved ankomst<br />

til Arendal startet de oppbyggingen av det som ble <strong>St</strong>.<br />

<strong>Franciskus</strong> hospital. I 1913 sørget de ivrige søstrene for<br />

at den spede oppstarten av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole fant sted.<br />

I 1962 startet søstrene opp <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> førskole som i<br />

1997 gikk over til å bli <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage.<br />

Alt dette er solide spor etter søstrenes innsats i Arendal.<br />

I Bergen og andre norske byer kan man fortelle lignende<br />

historier om søstrenes innsats. Mary Doyle var aldri<br />

bosatt blant søstrenes kommunitet i Arendal, men hun<br />

besøkte <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet ved flere anledninger.<br />

Dette gjorde hun først og fremst i form av å<br />

være søstrenes siste generalforstanderinne. Hun og<br />

søstrene kom også med en betydelig økonomisk gave i<br />

forbindelse med at <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole ønsket å kjøpe<br />

tilbake det gamle hospitalbygget fra Aust-Agder fylkeskommune.<br />

Dette ønsket typisk ikke søstrene mye blest<br />

om, men deres bidrag var viktig for at det hele kunne la<br />

sr Mary Doyle holdt tale til menigheten i forbindelse med menighetens 100<br />

års jubileum i 2011.<br />

seg gjøre. Som generalforstanderinne og blant de siste<br />

gjenlevende søstrene var Mary Doyle en viktig person for<br />

at dette faktisk fant sted.<br />

Alt søstrene har gjort i Arendal er umulig å nevne, men<br />

at den irske kvinnen sr. Mary Doyle var av samme kaliber<br />

som de øvrige søstrene som hovedsakelig kom fra Nederland<br />

er det ikke mye tvil om.<br />

Koselig bilde av søster Mary Doyle og daværende sogneprest, Nkolas Goryczka<br />

i Trefoldighetskirken 11.11.2011<br />

04.11.2005 var søster Mary Doyle på besøk i Arendal sammen med søster<br />

Miriam. Bak søstrene ser vi p. Sigurd og daværende prestestudent Fredrik<br />

Hansen.<br />

22 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


I forbindelse med sr Marys bortgang skrev katolsk.no:<br />

Sr. Mary Doyle SFX som bodde på Marias Minde i Bergen,<br />

døde 2.juni <strong>2024</strong>. Hun sovnet stille inn etter langvarig<br />

sykdom. Hun døde på Røde Kors sykehjem i Sandviken<br />

i Bergen.<br />

Sr. Mary var født i Irland i 1937; hun trådte inn i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Xaverius-søstrenes kongregasjon i 1958.<br />

Hun tok sykepleieutdanning hos <strong>St</strong>. Josefs-søstrene ved<br />

Vor Frue Hospital i Oslo. Hun var aktiv som sykepleier på<br />

Florida Hospital i Bergen og senere på Voss, der hun var<br />

en drivende kraft for søstrenes rettrettsenter på Voss.<br />

Fra 2001 var hun generalforstanderinne for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

Xaverius kongregasjon i Norge<br />

Biskop Bernt skrev en meget vakker hilsen til Sr. Mary i<br />

forbindelse med hennes requiemsmesse i Bergen.<br />

Her følger bare et kort utdrag. Hele teksten kan selvsagt<br />

leses på katolsk.no.<br />

Det er en vanlig erfaring at et dødsfall fører til erkjennelse<br />

av takknemlighet. Jeg vet at disse ord leses opp<br />

i en forsamling av takknemlige mennesker. For oss alle<br />

var sr. Mary en person vi kunne stole på, en person som<br />

ville oss vel, en som representerte Kirkens oppdrag i verden<br />

på en troverdig og overbevisende måte.<br />

Sr. Mary valgte selv et liv i bønn og hardt arbeide. Det<br />

siste hun sa til venner som besøkte henne da det gikk<br />

mot slutten, var at hun hadde hatt et godt og rikt liv,<br />

og at hun kunne forlate denne verden uten å ha noe<br />

uoppgjort med noen. De som tror at nonner må være<br />

ulykkelige pga. et liv i forsakelse, kan umulig ha kjent sr.<br />

Mary. Usentimental lykke er en passende overskrift over<br />

hennes liv.<br />

Med sr. Marys død avsluttes et omfangsrikt kapitel i<br />

vårt bispedømmes historie. Vår eneste kongregasjon av<br />

biskoppelig rett ble stiftet pga. en alvorlig strid mellom<br />

biskop Fallize i Norge og hans kollega i Luxembourg. Jeg<br />

skal ikke gå inn på detaljene, men konflikten endte med<br />

at de luxembourgske franciskaner-søstre ble trukket tilbake<br />

fra sykehus og skole i Bergen og <strong>St</strong>avanger. Biskop<br />

Fallize fikk allikevel beholde fem søstre og med disse<br />

grunnla han en norsk kongregasjon, Søstrene av <strong>Franciskus</strong><br />

Xaverius (SFX). Dette ble formalisert den 19. mars<br />

1901 – festen for <strong>St</strong>. Josef.<br />

Fra 1960-årene kom det ikke flere noviser, og «realistene»<br />

blant oss regnet med at kongregasjonens fremtid<br />

var kort. Noen av søstrene nektet imidlertid å gi opp. De<br />

var seg bevisst at de forvaltet en stor arv av bønn og<br />

gode gjerninger. Sr. Mary og sr. Aase især holdt fast ved<br />

at fremtiden lå i Guds hender. Huset på Voss var ment<br />

å ta imot de kandidater som kanskje ville komme. Det<br />

er ikke en tragedie at ingen kom, men en trofasthetens<br />

seier at søstrene holdt ut så lenge de kunne.<br />

Alle som har en visjon, må være forberedt på at den<br />

kanskje ikke blir virkeliggjort. Men hvor ville Kirken ha<br />

vært uten inspirerte mennesker som holder fast ved sin<br />

visjon?<br />

+Bernt Eidsvig<br />

Oslo, juni, <strong>2024</strong><br />

Faksimile fra Agderposten 7. november 2005. Vi ser Sr Mary, søster Miriam, sogneprest p. Sigurd, daværende rektor<br />

Reidun Pihlmann og biskop Bernt Eidsvig - alle trygt under paraplyer på en regnfull dag.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

23


IFA<br />

12. og 19. september har IFA-elevene til p. Sigurd ved<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> ungdomsskole ryddet plenen ved gjestehavnen,<br />

feid hele bryggen fra innerst i Kittelsbukt og ut<br />

til gjestehavnen og fylt på sand i sandkassen til barnehagen<br />

vår. Fantastisk vær, fantastiske elever og en lykkelig<br />

Fant som fikk en fin tur med noen av jentene. Vi har blitt<br />

belønnet med et stipend på kr. 8 100,- fra Gard sjøforsikringsselskap,<br />

som går til Oslotur til våren. Tusen takk til<br />

alle sammen.<br />

p. Sigurd<br />

24 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Familieleir<br />

på Gautefall<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: p. Sigurd Markussen<br />

Helgen etter at det var Tweensleir på Gautefall, så vendte<br />

p. Sigurd og Joris Neyens tilbake til fjellkirken. Da var det<br />

tid for familieleir. Hele 24 deltakere var det fordelt på 5<br />

familier. 10 foreldre og 14 barn. Det ble en fin opplevelse<br />

forteller Joris og håper på å få til dette arrangementet<br />

igjen ved en senere anledning også. Det er en fin måte<br />

for familier i menigheten å bli bedre kjent med hverandre<br />

på. Barna kjenner ofte hverandre fra katekesen, men det<br />

kan være mindre kontakt mellom barnas foreldre. Derfor<br />

er dette et verdifullt tilbud i så måte.<br />

Det ble tid til turer i den fine fjellnaturen.<br />

Familiene lagde kunst av naturmaterialer på samme måte som barna gjorde<br />

på Tweensleiren<br />

Frivillighetsfesten <strong>2024</strong><br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Lørdag 24 august inviterte sognepresten og menighetens<br />

stab alle frivillige medarbeidere i menigheten til fest.<br />

Dette er et årlig arrangement for å rekke en stor takk til<br />

alle som på ulikt vis bidrar med smått og stort av frivillig<br />

arbeid. Uten alle disse tannhjulene ville det ikke vært<br />

mulig å drifte en menighet som vår. Her er alle bidrag<br />

viktige. Enten du kjøper blomster til kirken, er kateket og<br />

lektor eller deltar i kirkekoret og er organist. Vi er avhengige<br />

av alles hjelp.<br />

Benjaminprisen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Harald Havold / Sam Eyde VGS<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole er nominert til Bejaminprisen.<br />

Skolen er glad for denne anerkjennelsen og er svært<br />

takknemlig for nominasjonen.<br />

Hva er Benjaminprisen?<br />

Benjaminprisen er en årlig utmerkelse som tildeles en<br />

norsk skole for utmerket arbeid mot rasisme og diskriminering.<br />

Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, en<br />

15 år gammel gutt som ble drept på Holmlia i Oslo i 2001<br />

i et rasistisk motivert angrep.<br />

<strong>St</strong>olte elever og lærere er glade for at skolen er nominert til denne jeve prisen.<br />

Her er så godt som alle store og små ved skolen samlet til gruppebilde tirsdag<br />

5.november <strong>2024</strong>.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

25


Trettende dag<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Vi er så heldige å ha en dyktig poet i vår menighet. Hun er kjent for<br />

å skrive vakre vers som hun ofte har delt med menigheten ved ulike<br />

anledninger.<br />

I 2022 fikk hun menighetens frivillighetspris og i 2016 kom hun ut med boken «Lovet<br />

være du Herre». Boken inneholder 34 vakre små tekster som absolutt er verdt å<br />

lese. Vi snakker selvsagt om Helga Lid Ball. Michael Golding skrev i forbindelse med<br />

lanseringen av boken i 2016 blant annet dette: «Les boken, les den sakte og grunn<br />

på setningene! Ta god tid. La ordene åpne vår sjel og peke retning for oss.»<br />

Fra denne boken har vi plukket ut teksten «Trettende dag» som passer å lese nå i<br />

advents og juletiden.<br />

Helga Lid Ball - 23.11.2014..<br />

«Trettende dag»<br />

Det ble trettende dag jul og hun stod der fortsatt ved<br />

krybben, forvirret og utmattet.<br />

Hun hadde krysset tre kontinenter. Hun hadde kommet<br />

frem. Med gavene. Det vil si en var tapt – det var et<br />

mysterium: hvor og hvordan?<br />

Gaven i seg selv var en gåte. Hun bar den med hele veien<br />

– over tre kontinenter, men visste ikke hva den het.<br />

Nå var hun kommet frem. Det var den ellevte timen<br />

trettende dag.<br />

Hun løp inn til krybben, så nær hun kunne komme uten<br />

å bli sett, trakk inn duften av kamfer, tjære, røkelse,<br />

morsmelk og salver.<br />

Hun famlet i bylten og hentet ut den første gaven, følte<br />

seg frem til krybbekanten, satte den der.<br />

Det var en fugl som samme øyeblikk vingen berørte<br />

krybben, åpnet nebbet og sang.<br />

Så sa hun så stille at bare fuglen hørte: TRO – det var<br />

fuglens navn.<br />

Nå tok hun ut den andre gaven av bylten: En vissen<br />

vekst som, i samme øyeblikk den kjente det milde<br />

regnet i Troens nærhet, foldet ut tre blomsterkroner.<br />

Livsrune, Livsnøkkel og Kristi kors.<br />

Da sa hun så lavt at bare blomsten hørte: HÅP – det var<br />

blomstens navn.<br />

Fortvilet famlet hun etter den tapte gaven, grep ut i<br />

tomme luften.<br />

Søvnen falt over henne og hun hvilte helt til en ørliten<br />

stemme vekket henne:<br />

«Takk»<br />

«Hvem er du?», hun satte seg opp.<br />

«Jeg – et menneske på jorden – du kom med TRO. Du<br />

kom med HÅP.»<br />

«Men…men, jeg har mistet en gave, den tredje – den<br />

største».<br />

<strong>St</strong>emmen var kommet enda nærmere, var helt inn i øret<br />

hennes:<br />

«Slutt å lete! DU er den.»<br />

«Hvem – er – jeg….?»<br />

«Kjærlighet»<br />

- Helga Lid Ball -<br />

26 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Eventyrlige Roma:<br />

En uforglemmelig<br />

klassetur<br />

Tekst: Markus Loga Gjerde og Håkon Aule Lundvall<br />

Foto: Lise Gjermundsen og Heidi Hellum<br />

Værgudene sørget for variert vær<br />

Værgudene var noen ganger med oss; noen dager skinte<br />

solen over oss, mens andre dager ble vi møtt av kraftige<br />

regnskyll. Til tross for slitne ben og våte jakker var<br />

stemningen på topp, og vi sitter igjen med minner som<br />

vil være med oss hele livet.<br />

Mandag:<br />

10 klassinger og skoleprest samlet til gruppebilde i klassiske Colosseum<br />

Turen til Roma er noe i 10. klasse på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole<br />

kommer til å huske for resten av livet. Vi ble kjent med<br />

kultur, historie og ikke minst maten, som var en opplevelse<br />

i seg selv! Dagene var lange, og iblant krevde det<br />

sitt. Vi gikk kilometervis gjennom Romas brosteinsgater,<br />

med mange turister fra hele verden, og fikk sett alt fra<br />

Colosseum til små, skjulte pizzeriaer.<br />

Etter planen skulle vi lette med et Norwegian fly fra Kjevik, men slik ble det<br />

ikke....<br />

Det ble god tid til å kose seg på så vel pizzeriaer og koselige restauranter.<br />

Reisedagen til Roma startet med en liten utfordring. Planen<br />

var å fly fra Kjevik til Gardermoen før vi fortsatte til<br />

Roma, men sterk vind på Kjevik gjorde at flyet vårt ble<br />

kansellert. I stedet ble det raskt organisert en buss som<br />

kunne frakte oss til Gardermoen. Det ble en lengre reise<br />

Nr. 2 – 2023<br />

27


enn vi hadde sett for oss, men bussreisen ga oss tid til å<br />

snakke, høre på musikk og bygge opp spenningen til Roma-turen.<br />

Ikke helt som planlagt, men en god historie å<br />

ta med videre på reisen vår. Da vi ankom Roma, ble vi tatt<br />

imot av en svensk guide som tok oss med buss til Hotel<br />

Pace Helvezia.<br />

Tirsdag:<br />

Tirsdag morgen var rolig og avslappet med frokost bestående<br />

av nybakte croissanter og fersk ananasjuice –<br />

en perfekt start på dagen. Dette var tross alt dagen vi<br />

kunne sove litt lenger, og etter å ha våknet i vårt eget<br />

tempo, satte vi kursen mot Colosseum rundt klokka ni.<br />

Der ventet en omvisning med pater Sigurd, som fortalte<br />

spennende historier om Colosseums rike fortid og hvordan<br />

det har endret seg gjennom tidene. Etter noen timer<br />

samlet vi oss og gikk videre mot en stor park. Vi delte oss<br />

inn i mindre grupper og begynte å utforske byen via ulike<br />

poster som var plassert rundt omkring. Det var på denne<br />

måten vi virkelig fikk oppleve alt det Roma har å by på. Da<br />

kvelden nærmet seg, møttes vi igjen for å bli registrert,<br />

før lærerne tok oss med til en lokal pizzeria. Der fikk vi<br />

smake ekte italiensk steinbakt pizza og smakfull pasta.<br />

Etter en lang og opplevelsesrik dag var vi klare for å legge<br />

oss, selv om vi visste at vekkerklokken ville ringe tidlig<br />

igjen neste morgen.<br />

Onsdag:<br />

På onsdag våknet vi relativt sent, og vi spiste en god<br />

frokost med masse kaker på hotellet. Deretter gikk vi<br />

bort til Vatikanstaten, hvor vi skulle på audiens med paven.<br />

Med god hjelp av pater Sigurd kom vi forbi tusenvis<br />

av mennesker, og sveitsergarden slapp oss forbi. Vi fikk<br />

sitte veldig nærme paven og fikk høre på ham snakke. Vi<br />

kom akkurat litt for sent til å høre ham nevne skolen vår.<br />

Senere på dagen hadde vi fritid, og vi spiste på en stor<br />

plass med mange restauranter. Der spiste vi veldig god<br />

pasta og pizza.<br />

Fontana di Trevi er kanskje den vakreste fontenen i Roma.<br />

Det var godt med pizza i Roma.<br />

Torsdag:<br />

I dag våknet vi kl. 05.30 for å komme oss til <strong>St</strong>. Peterskirken.<br />

Vi tok en taxi fra hotellet til kirken og spiste på veien.<br />

Det var lyn og torden, med mye regn. Da vi kom inn i<br />

kirken, var alle klissvåte, men klare for en fin opplevelse.<br />

Vår prest, pater Sigurd, guidet oss gjennom kirken med<br />

all sin kunnskap.<br />

Vi fikk se hvor stor kirken virkelig er – den er like stor<br />

som syv fotballbaner, og det tok 120 år å bygge den. Etter<br />

den guidede turen, gikk vi ned til et av kapellene under<br />

kirken, der holdt vår prest, p. Sigurd, en messe for oss.<br />

Litt lengre der fremme kunne vi skue pave Frans som holdt audiens på<br />

Petersplassen.<br />

Deretter gikk vi opp til toppen av kirken, det var over 500<br />

trappetrinn, hvor vi kunne nyte den fine utsikten over<br />

Roma. Da vi var ferdige med kirken, hadde vi fritid, hvor<br />

28 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


ekstra, fylte posene med parfymer, klær og masse godteri.<br />

Etter tre timers venting på flyplassen, hvor noen av<br />

oss begynte å bli utålmodige og savnet familien sin, var<br />

vi klare for det siste flyet hjem. Flyturen gikk greit, men<br />

vinden førte til litt turbulens. Heldigvis kom vi oss trygt<br />

ned på bakken. Da vi gikk inn på flyplassen på Kjevik, sto<br />

foreldrene våre klare til å ta oss imot. Mens vi ventet på<br />

bagasjen, snakket vi om alt vi hadde opplevd – hvor uforglemmelig<br />

denne turen hadde vært for oss alle. Nå var vi<br />

endelig hjemme, klare for en god natts søvn og for å nyte<br />

norsk springvann igjen.<br />

Tusen takk for en fantastisk opplevelse<br />

Roma-turen ble et eventyr fra start til slutt. Vi vandret fra<br />

storslåtte ruiner til små, bortgjemte pizzeriaer, gjennom<br />

solfylte gater og under tunge regnskyer. Hver dag bød på<br />

nye opplevelser – historiske severdigheter, god mat og<br />

mye latter. Slitne føtter og regnvåte jakker gjorde bare<br />

opplevelsene mer ekte, og minnene vi nå tar med oss<br />

hjem føles både levende og uvurderlige. Dette ble virkelig<br />

en reise vi aldri vil glemme!<br />

En spesiell takk går til vår prest, pater Sigurd, som med<br />

både kunnskap og omsorg gjorde turen ekstra meningsfull.<br />

Vi takker også lærerne våre for god planlegging og<br />

engasjement, og foreldrene som bidro til å gjøre denne<br />

reisen mulig. Takk for en klassetur vi aldri vil glemme!<br />

vi kunne utforske den vakre byen. Da det var middagstid,<br />

tok vår prest og lærerne oss med til et fint italiensk sted,<br />

der de spanderte på hele klassen. Vi spiste de deiligste<br />

italienske retter og koste oss resten av dagen.<br />

Fredag:<br />

Så var siste dagen her. Det føltes som om de lange dagene<br />

plutselig hadde gått altfor fort. Vi våknet til en god<br />

frokost, alle ganske slitne etter de intense dagene vi hadde<br />

hatt sammen, men nå klare til å vende snuten hjemover.<br />

Vi pakket sakene våre og samlet oss i resepsjonen<br />

for å vente på bussen. Så snart vi satte oss til rette på<br />

bussen mot flyplassen, sovnet de fleste av oss – trøtte og<br />

utmattede etter alt vi hadde opplevd. Alt gikk smertefritt<br />

på flyplassen helt til det var på tide å gå om bord på flyet.<br />

Da vi landet, slo den kalde, norske luften og regndråpene<br />

mot oss – vi var hjemme igjen. På taxfree handlet vi litt<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

29


Besøk av nonnen Evgenia<br />

i katolsk forum<br />

Anne Marie Graver ønsket alle velkommen til høstens første samling i katolsk forum.<br />

Hele det spennende foredraget kan du finne<br />

på menighetens Facebookside.<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Onsdag 19.september fikk vi i katolsk forum besøk av noe så sjeldent som en norsk ortodoks nonne.<br />

Hun kaller seg Evgenia og er opprinnelig fra Sørlandet og oppvokst i Lillesand. I tillegg til dette har<br />

hun også røtter fra det østlige Finland. Der har hun også vært innom Valamo klosteret. Nå bor hun<br />

i det ortodokse klosteret «Maria bebudelse» i Holt i Tvedestrand kommune. Her holder hun hus<br />

sammen med den ortodokse presten fader John Smelic.<br />

De siste årene har de tatt imot mange<br />

trosfeller fra Ukraina og andre ortodokse<br />

land. Evgenias borgerlige navn er egentlig<br />

Aino Elisabeth Theisen og studerte<br />

opprinnelig musikk og sykepleie før hun<br />

for rundt 20 år siden i stedet valgte å bli<br />

ortodoks nonne. Klosteret på Holt tilhører<br />

den russiske utenlands kirken som er<br />

avskilt fra den russiske kirken som hører<br />

til Moskva patriarkatet. «Maria bebudelse<br />

kloster» ble etablert i 2021 og har<br />

funnet seg godt til rette i de rolige omgivelsene<br />

på Holt.<br />

Fader John Smelic. Foto: Maria bebudelseskloster, Facebook.<br />

Det er trolig mange nordmenn som ikke kjenner til at det finnes ulike ortodokse menigheter i Agder<br />

fylke. I Kristiansand, nærmere bestemt i Songdalen finnes det en rumensk ortodoks menighet som<br />

har flyttet inn i et tidligere så protestantisk bedehus og omgjort dette til en fungerende ortodoks<br />

kirke. I likhet med den katolske kirke, så opplever de ulike ortodokse kirkene i Norge vekst på grunn<br />

av innvandring til landet. For ortodokse er det særlig innvandrere fra Ukraina og Romania som utgjør<br />

brorparten.<br />

Evgenia fortalte om ikonenes betydning i den ortodokse kirken når hun besøkte katolsk forum. Dette<br />

var det tydelig mange som var lysten på å høre om. For det var ekstra mange som kom denne gangen.<br />

Ikke bare fra vår egen menighet, men her kom også medlemmer fra andre kirkesamfunn som blant<br />

annet Barbu menighet og Misjonskirken i Froland. Det er hyggelig og fra et økumenisk synspunkt flott<br />

at vi kristne kan møtes på tvers av konfesjonsskiller.<br />

30 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Det var helt fullsatt i katolsk forum denne gangen.<br />

Evgenia takket mye<br />

for invitasjonen og<br />

sa at det for henne<br />

var uventet å bli invitert<br />

til å holde et<br />

foredrag i vår menighet.<br />

Maria – Guds mor med Jesusbarnet. Ikon<br />

fra den katolske katedralen i Aglona i Latvia.<br />

Hun fortalte at de<br />

Fra rumenskortodoks barnedåp i Kristiansand.<br />

senere årene har<br />

det vært en økende interesse for ikoner i hele den vestlige verden.<br />

Hvorfor er hun ikke sikker på, men peker på at ikonene representerer<br />

en noe annerledeshet og ro. Dette er noe mange mangler<br />

i vårt aktive samfunn. Da er ikonene noe som representerer noe<br />

tidløst, meditativt eller overjordisk. Evgenia sier at ikonene i den<br />

ortodokse troen gir oss noen svar som vi stiller oss som troende.<br />

F. eks «Hvem er Gud?» og «Hvem er vi mennesker egentlig?»<br />

«Finnes det en usynlig verden? og angår den meg?» Andre spørsmål<br />

er «Hva er meningen med livet vårt?» og «hva er hellighet og hva har det med meg å gjøre?»<br />

Ikonene kan gi oss noen svar som vi kan forstå som høyst fysiske og konkrete mennesker. De gir oss<br />

også en mulighet for å vokse i troen.<br />

Fra den russisk ortodokse katedralen i Riga i Latvia (Kristus Piedzimšanas pareizticīgo katedrāle) eller Jesu Kristi fødselskatedral på<br />

norsk.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong> 31


Så hva er egentlig et ikon? Ordet ikon kommer fra gresk og betyr bilde. Ikoner viser først fremst bilder<br />

av Kristus, Guds mor Maria, den Hellige Familie, helgener eller sentrale hendelser fra bibelen.<br />

Den hellige Basilios den store sa: Det som Ordet formidler til øret, formidler ikonet i taushet til<br />

øyet. Tilsvarende sa den hellige Johannes av Damaskus «Jeg har sett Guds menneskelige form, og<br />

min sjel er blitt frelst».<br />

Ikoner er en av måtene Gud er åpenbart på til menneskene mener man i den ortodokse troen, en<br />

essensiell måte å kjenne Gud på, på linje med de hellige skrifter.<br />

En hver som besøker en ortodoks kirke vil se at det er rikt med ikoner der. Ikke bare utgjør selve<br />

ikonostasen en hel vegg med bilder, men ofte kan alt av tak og vegger være utsmykket med ikoner.<br />

Kirken «Parohia Naşterea Domnulu» i Baia Mare i Romania er et eksempel på en meget utsmykket ortodoks kirke.<br />

Dette varier dog mye fra den enkleste landsbykirke til storslagne katedraler i storbyer. Blant de første<br />

kristne symboler kjenner vi til fisken og til hyrden – symbolet på at Kristus er den gode hyrde.<br />

De første kristne brukte det greske ordet for fisk som forkortelse (akronym) for «Jesus Kristus, Guds<br />

sønn. Hvis man kun ser den første bokstaven i hvert ord<br />

så danner det til sammen det greske ordet ikhthys, «fisk».<br />

Ikthtys (ΙΧΘΥΣ), som i det greske alfabetet kunne stå som<br />

forkortelse for «Ἰησοῦς Χριστός, Θεοῦ Υἱός, Σωτήρ – Jesus<br />

Kristus Guds sønn».<br />

Fra disse enkle symbolene utviklet kirken, og da særlig østkirkene<br />

sine vakre ikoner. Etter hvert ble ikonene til de «kunstverk» vi kjenner<br />

til i dag. I vår tid finner man jo også ikoner i så vel katolske kirker<br />

som i enkelte protestantiske kirker. Men bruken her skiller seg fra<br />

bruken i de ortodokse kirkene.<br />

Fikk du ikke med deg dette foredraget eller ønsker du kanskje å<br />

høre det en gang til? Da finnet du videoen på menighetens Facebook<br />

side. Takk til Joris Neyens som sørger for at alle våre foredrag<br />

i katolsk forum blir kringkastetet ut til verden utenfor.<br />

Kirken «Parohia Naşterea Domnulu» i Baia Mare i Romania, her er samme kirke sett fra<br />

en annen vinkel. Legg merke til at hver eneste centimeter belagt ned ikoner eller fargerike<br />

elementer. Denne kirken har langt flere sitteplasser i form av benker enn det som ofte er<br />

vanlig i ortodokse kirker.<br />

32 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Kort oppsummering av hvorfor de ortodokse kirker bruker ikoner så mye:<br />

1. Inkarnasjonen:<br />

Den viktigste teologiske begrunnelsen for bruken av ikoner er læren om inkarnasjonen, altså at Gud<br />

ble menneske i Jesus Kristus. Før inkarnasjonen var det ifølge ortodoks tro umulig å fremstille Gud<br />

visuelt. Men fordi Jesus er både Gud og menneske, og fordi han har blitt synlig for oss i kjøtt og blod,<br />

er det nå mulig å avbilde ham. Ikoner viser Kristus, Guds mor (Theotokos), helgener og bibelske hendelser,<br />

og disse bildene viser at det guddommelige kan manifestere seg i den synlige verden.<br />

2. Ikoner som "vinduer til himmelen":<br />

I den ortodokse forståelsen er ikoner ikke bare religiøse bilder, men de anses som en slags "vinduer"<br />

til den åndelige verden. De symboliserer en forbindelse mellom den jordiske og den himmelske<br />

verden. Når man ærer ikoner, viser man ikke tilbedelse til selve bildet, men til det hellige som ikonet<br />

representerer. Derfor blir ikoner en hjelp til å fokusere på bønn og meditasjon, og de anses som bærere<br />

av det helliges nærvær.<br />

3. Didaktisk funksjon:<br />

Ikoner har også en undervisende funksjon. I tider hvor mange mennesker var analfabeter, fungerte<br />

ikoner som en visuell "bibel", som hjalp folk med å forstå de viktigste hendelsene i Bibelen og kristen<br />

tro. Helgenenes liv og mirakler, samt Kristi liv og frelseshistorien, blir ofte fremstilt i ikonene, og disse<br />

bildene hjelper de troende med å fordype seg i troen.<br />

4. Tilbedelse og ære (Dulia og Hyperdulia):<br />

Mens den ortodokse kirken understreker at tilbedelse (latria) er forbeholdt Gud alene, blir ikoner ærverdige<br />

(dulia) og Theotokos (Guds mor) får en spesiell ære (hyperdulia). Denne forskjellen er viktig,<br />

da det sikrer at tilbedelse ikke rettes mot selve ikonet, men mot det guddommelige eller de hellige<br />

personene det representerer. Æren som vises til ikoner er derfor en refleksjon av æren mot dem som<br />

er representert, ikke materialet eller selve bildet.<br />

5. Del av den liturgiske praksis:<br />

Ikoner spiller en vesentlig rolle i den ortodokse gudstjenesten og i private bønner. De er tilstede<br />

overalt i kirkene – på veggene, ikonostasen (ikonveggen som skiller kirkens alter fra menigheten)<br />

og i hjemmene. Troende kysser ikoner, tenner lys foran dem, og bruker dem som en måte å komme<br />

nærmere Gud og de hellige på. Denne interaktive og fysiske handlingen av bønn med ikoner er en<br />

integrert del av den ortodokse spiritualiteten.<br />

6. Forsvar av ikonene (Ikonoklasme):<br />

På 700- og 800-tallet var det en betydelig konflikt i den kristne verden om bruken av ikoner, kjent<br />

som ikonoklasme. Denne bevegelsen, som motarbeidet bruken av religiøse bilder, ble til slutt fordømt<br />

som en vranglære av det syvende økumeniske konsil i Nikea (787). Konsilet bekreftet at ikoner har en<br />

Ikoner malt av Evgenia som er til salgs.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

33


ettmessig plass i kirken, og dermed ble ikonene anerkjent som en legitim måte å uttrykke og leve<br />

ut troen på.<br />

Bruken av ikoner i ortodoks kristendom er derfor dypt forankret i teologi og kirkelig praksis. De er<br />

mer enn kunst; de er hellige redskaper som hjelper de troende i deres åndelige liv.<br />

Avslutningsvis takket p. Sigurd Evgenia for det flotte foredraget.<br />

Tradisjonen tro var det et godt måltid etter foredraget. Igjen tusen takk til Janet, Wilma og Felly for formidabel<br />

innsats på kjøkkenet.<br />

Gjestene storkoste seg med den gode maten<br />

34 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Program våren 2025<br />

Onsdag 29. januar kl. 19.00<br />

«Å BE HELE TIDEN»<br />

Foredrag av Pater Sigurd Markussen,<br />

Sogneprest i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

RAM<br />

Et innblikk i tidebønntradisjonen, - historisk bakgrunn, fordeler<br />

med et regelmessig bønneliv, utfordringer i forhold til monotonitet,<br />

plikt til å ha fem tidebønner hver dag, hva en erfarer at<br />

et regelmessig bønneliv gir.<br />

EN<br />

5<br />

KATOLSK FORUM<br />

Onsdag 26. mars kl. 19.00<br />

«PÅSKENS LITURGIER.<br />

Å VANDRE MED KRISTUS MOT NYTT LIV.»<br />

Foredrag av Pater Pål Bratbak,<br />

Sogneprest i <strong>St</strong>. Svithun menighet i <strong>St</strong>avanger<br />

Det hellige triduum er kirkeårets rikeste liturgi og største mysterium.<br />

Pater Pål sier selv at «Tanken for foredraget er å gi noen<br />

«ingredienser» som kan gi et rikere næringsopptak for alle som deltar<br />

i påskeliturgien. Feiringene i Den stille uke er så fulle av sanselige uttrykk<br />

og inntrykk; de hjelper oss til å trenge dypere inn i det mysteriet<br />

vi feirer. Påskemysteriet treffer ikke bare intellektet. Liturgien kommuniserer<br />

med hele kroppen og alle våre sanser. Det er helt umulig å<br />

kommunisere alt dette over nettet. Påskens liturgier berører så<br />

mange store spørsmål knyttet til liv, død, sorg, kjærlighet, lidelse,<br />

svik, fortvilelse og håp. Hvert år treffer liturgien meg på en ny måte.<br />

Det vi gjør i kirken er det samme fra år til år, men mitt liv er jo ikke<br />

helt på det samme stedet som året før. Hvert år gir Gud meg noe<br />

nytt, som gjør livet rikere.»<br />

Onsdag 30. april kl. 19.00<br />

«HVORDAN BLE VÅR TROSBEKJENNELSE TIL?»<br />

Foredrag av SindreJakob Bostad,<br />

Permanent diakon i Oslo katolske bispedømme<br />

«Trosbekjennelsen oppsummerer og definerer innholdet i vår kristne<br />

tro og er viktig for å forstå hvilken tro vi døpes i, og hvilken tro Kirken<br />

som fellesskap har», sier diakon Sindre-Jacob Bostad.<br />

Temaet mer enn antyder at vår trosbekjennelse ikke kom rekende på<br />

ei fjøl, men er blitt til i en lengre prosess. Foredraget skal ta oss med<br />

tilbake til den eldste kirke, til 300-tallet, 400-tallet og 700-tallet, til<br />

teologiske stridigheter og essensielle avklaringer, om økumeniske<br />

konsiler, og steder som Nicea og Kalkedon i nåværende Tyrkia.<br />

Programmet finner sted på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole, Kirkebakken 12, 4836 Arendal<br />

Inngangsbillett: 150 kr – voksne; 75 kr – honnør/stud.<br />

Etter foredraget er det tid for samtale og enkel servering!<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

35


Takk til<br />

Dineke Heck Tingstveit<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Dineke Heck Tingstveit startet sin karriere på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole som<br />

rektor i 1998. Til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> kom hun fra Fevik skole. På det tidspunktet<br />

var enda pastor Alan Littlewood sogneprest og hun avsluttet oppdraget<br />

som rektor i år 2000.<br />

Dineke på sitt lille rektorkontor høsten 1999.<br />

Rektor Dineke med stoppeklokke under idrettsdagen<br />

på Hove våren 2000.<br />

Klassebilde fra Dinekes første<br />

år ved <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole. Her<br />

er hun sammen med assistent<br />

Liv Bratsberg Fossing og lærer<br />

Pål Koren Pedersen.<br />

36 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


<strong>St</strong>yreleder Dineke sammen med rektor Geir Nyborg, sogneprest, p.<br />

Gregor Gryz, biskop Bernt og p. Sigurd i forbindelse med offisiell åpning<br />

av nye <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole.<br />

Biskop Bernt velsignet den nye skolen 2.november 2013.<br />

Da gikk turen videre til Jappa skole i Grimstad. Senere ble hun<br />

hentet inn til å lede skolens styre når Per <strong>St</strong>abell gikk av som styreleder.<br />

Det skjedde i 2008 og det skulle så vise seg at det som<br />

Dineke først trodde skulle dreie seg om en fireårs periode tilslutt<br />

ble hele 16 år i styrelederstolen. I forbindelse med avgangen hennes<br />

sommeren <strong>2024</strong> ble Gase Handeland utpekt som Dinekes etterfølger<br />

I Dinkekes periode skjedde blant annet rivingen av den eldste<br />

delen av <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barneskole og også byggingen av den nye<br />

skolen skjedde på hennes post.<br />

Som styreleder har hun samarbeidet med flere rektorer. Den første<br />

var Reidun Pihlmann før rektor Geir Nyborg overtok i 2010 og<br />

senere Lars Pedersen fra 2020. Hele 5 rektorer rakk hun derfor å<br />

samarbeide med og en rekke styremedlemmer i årenes løp. De<br />

siste årene var hun styreleder med fungerende rektor Inger-Magrethe<br />

Nordby og under den første tiden til Helga Tørå Karsrud.<br />

Dineke var en populær rektor og gjorde en solid innsats gjennom<br />

mange år som leder for skolestyret. Tusen takk for din gode innsats<br />

gjennom så mange år.<br />

Menigheten setter også stor pris på den innsatsen som du gjør og<br />

har gjort gjennom mange år som lektor i søndagsmessene og alt<br />

annet du har gjort for vår menighet gjennom årene.<br />

Dineke i rollen som lektor i søndagsmessen 31.august 2008.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

37


Tilbakeblikket!<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Denne gangen skal vi i Tilbakeblikket! Ikke så veldig langt tilbake i tiden.<br />

Vi stopper ved 19.desember 2023. Da ble den tradisjonsrike julegudstjenesten for <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong><br />

skole arrangert i Trefoldighetskirken.<br />

Vi valgte å ikke trykke bilder fra denne gudstjenesten i blad nummer<br />

1 <strong>2024</strong>, men heller å spare dem til dette julenummeret av bladet.<br />

Som alltid var det det stemningsfullt og fullsatt i kirken. Fra sikre foreldrekilder<br />

har vi fått høre at det nærmest ikke blir skikkelig jul om<br />

de ikke får med seg denne årlige begivenheten. Det er derfor bare<br />

å glede seg til årets utgave av julegudstjenesten som vil finne sted<br />

18.desember fra klokken 18.00 i Trefoldighetskirken. Når dette skrives<br />

er det kun oktober så veldig lite er kjent om hva årets julegudstjeneste<br />

vil inneholde. Men det blir alltid bra – så det er bare å sette<br />

av kvelden. Det er obligatorisk oppmøte for alle elever ved skolen.<br />

Trefoldighetskirken lyser vakkert opp i desembermørket.<br />

Ministrantene ledet prosesjonen inn i kirken.<br />

Rektor Helga Tørå Karsrud debuterte som juletaler dette<br />

året<br />

38 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Elevene fra 6.klasse imponerte med vakker sang.<br />

Flott blokkfløytespill fra disse flinke 5.klassingene. Vi ser (delvis skjult) Selma<br />

Bjelkemyr, Michael Bozalija-Omholt, Malin Marie Fiane-Andersen, Sandra<br />

Marie Fiane-Andersen og Isabel Friis Bille.<br />

Håkon Aule Lundvall som engelen Gabriel.<br />

Hellige tre konger- fra venstre Norah Sofie Pedersen, Markus Loga Gjerde og Emil Jacob<br />

Huber.<br />

Lystenning under forbønnene.<br />

p. Sigurd sammen med elever som leste forbønner. I front ser vi Maja Louise<br />

Van der Zant (6.kl) og bak henne Smilte Jurksaityte (7.kl)<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

39


Helgenfesten i barnehagen<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken<br />

<strong>St</strong>ore og små helgener samlet til fest i barnehagen.<br />

Endelig var det Allehelgensfest igjen i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barnehage. Fredag 1.novmber var alle<br />

små og store i barnehagen klare for den spesielle dagen hvor barna får kle seg ut som en kjent<br />

helgen.<br />

Dagen var full med forskjellige aktiviteter.<br />

Først var det påkledning<br />

og presentasjon av de forskjellige<br />

helgene, så var det tid for dans og<br />

leker. Etter dette deltok barnehagen<br />

i en felles gudstjeneste i kirken<br />

vår sammen med skolebarna<br />

fra barneskolen.<br />

Det var stor stas for skolebarna og<br />

de voksne på skolen å se de søte<br />

barnehagebarna utkledd. Det var<br />

en rørende opplevelse fortalte<br />

flere av lærere etterpå.<br />

Neste år er det foreslått at barna<br />

skal gå på rundtur i klasserommene<br />

for å vise seg enda mer frem.<br />

p. Sigurd omringet av mange små helgener. p.Sigurd med Jesubarnet på armen.<br />

40 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Det gleder både skolen og barnehagen seg til. Etter gudstjenesten<br />

i kirken fortsatte festen med god mat nede i<br />

barnehagen og enda mer sang og dans ble det også tid<br />

til! Vi gleder oss allerede til neste gang vi skal ha fest.<br />

Barna danset rundt utkledd som helgener.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

41


Katekesehjørnet<br />

TeksT og foto: Beata Anna Matych<br />

Vil du være<br />

med å hjelpe<br />

presten under<br />

messefeiringen?<br />

Barn som har mottatt førstekommunion kan bli ministranter.<br />

Ministranter hjelper i feiringen av messe og andre<br />

liturgiske handlinger. Ministranter er med på å bygge<br />

et felleskap i kirken, tjene Vår Herre og er forbilder for<br />

alle i menigheten.<br />

Våre prester håper at blant årets førstekommunionsbarn<br />

finnes det barn som vil være med i menighetens ministrant-gruppe.<br />

Pater Sigurd og Pater Piotr sørger for kursing.<br />

Hvert år organiseres mesterskap i ministrering og det<br />

ville være supert å ha vår egen ministrantgruppe blant<br />

deltakere i fremtiden.<br />

Vi oppfordrer foreldre og foresatte til å ta en prat med<br />

barna sine og de som har lyst til å påta seg en slik oppgave,<br />

ber vi om å ta kontakt med p. Sigurd eller p. Piotr.<br />

Under katekesemesse på lørdag 12. oktober skjedde det<br />

noe ekstraordinært. Ministrant Julian Patro Dokka har<br />

fått tildelt et gullkors for å ha ministrert i 25 messer.<br />

Katekeseplan for VÅREN- 2025<br />

BARNEKATEKESE<br />

Undervisningsdager – lørdager<br />

fra kl. 09.45 til kl. 13.30<br />

11. januar<br />

8. februar - KARNEVAL<br />

8. mars<br />

12. april<br />

10. mai<br />

14. juni – SOMMERAVSLUTNING<br />

KONFIRMANTUNDERVISNING<br />

Undervisningsdager - torsdager<br />

fra kl. 17.00 til kl. 19.00<br />

24.-26. januar - KONFIRMANTHELG på Gautefall<br />

06. februar<br />

27. februar<br />

13. mars<br />

27. mars<br />

10. april<br />

24. april<br />

8. mai – SOMMERAVSLUTNING<br />

Andre viktige datoer:<br />

• Søndag 02. mars 2025 kl. 12.30-13-30 - Foreldremøte for førstekommunionsbarn.<br />

• 1. Kommunion - lørdag 31.05.2025 kl. 11.00 i Trefoldighetskirken.<br />

• Konfirmasjon - søndag 7. september 2025 kl. 11.00 i Trefoldighetskirken.<br />

42 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Julian Patro Dokka som mottok et gullkors etter å ha ministrert i 25<br />

messer.<br />

Vi ønsker masse lykke til Julian og andre våre ministranter og den DEN GULLE-<br />

DUSKEN i fremtiden.<br />

Vår menighet har et eget ministranthierarki. Alle ministranter<br />

får utdelt en egen ministrantbok. For hver gang<br />

de ministrerer i en messe, får de en signatur av presten.<br />

Etter at man har ministrert i 25 messer, mottar man et<br />

gullkors som henges rundt halsen. For hver 25. messe<br />

suppleres gullkorset med en dusk i ulike farger, alt etter<br />

det totale antallet messer. Rød etter 50 messer, blå etter<br />

75, grønn etter 100, hvit etter 125, sølv etter 150 messer.<br />

Når man har ministrert i 175 messer, får man tittelen sjefsministrant<br />

og mottar den høyeste prisen, «gulldusken».<br />

Søndag 5.januar 2025<br />

etter høymessen kl. 11.00<br />

HELLIGTREKONGERSFEST<br />

FOR ALLE BARN I MENIGHETEN<br />

Gang rundt juletreet - Underholdning - Utlodning med fine premier<br />

Alle, både store og små er hjertelig velkomne!<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

43


Vi gratulerer<br />

pater Arne Fjeld o.p med 90 år<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

23. november 2014. Fransiskaner og dominikaner feirer messe<br />

sammen i Arendal. Vi ser p. Hallvard Hole sammen med p.<br />

Arne Fjeld.<br />

Vår kjære tidligere sogneprest Arne Dominique Fjeld fylte tidligere<br />

i høst 90 år. Den store dagen var 28.oktober på minnedagen<br />

for de Hellige apostler Simon og Judas.<br />

Vi gratulerer ham hjerteligst med den høye alderen og minnes med stor glede<br />

de årene han var vår hyrde i Arendal. p. Arne var med sitt rolige vesen og sterke<br />

intellekt en sogneprest som var svært godt likt blant mange av menighetens<br />

medlemmer og han fikk mange venner her. p. Arne har vært på besøk i Arendal<br />

ved flere anledninger etter at han gikk av som sogneprest i 2004. Vi håper<br />

å kunne se ham tilbake i Arendal ved en passende senere anledning også. Du<br />

skal vite, p. Arne at du for alltid vil ha en mange venner her på Sørlandet.<br />

Pater Arne var sogneprest i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet fra<br />

1. august 2001 til 1.juli 2004.<br />

I anledning 90 års dagen skrev katolsk.no følgende tekst:<br />

For noen dager siden holdt den spreke jubilanten prekenen under<br />

festgudstjenesten i San Carlo-basilikaen i Roma for <strong>St</strong>.Olavs omvendelse<br />

og dåp. Den spreke jubilanten er vitalt og våkent til stede i vår<br />

tid, og er en fremragende predikant og sjelesørger.<br />

Omfattende virke<br />

Pater Arne har bak seg er omfattende og mangfoldige virke som<br />

teolog og prest. Han har studert i Norge, Sverige, Frankrike, USA og<br />

England. Han har vært prior i <strong>St</strong>. Dominikus flere ganger, samt hos<br />

ordensbrødrene i Lund. Han har vært rektor for dominikanerinnene<br />

på Lunden i Oslo flere ganger, provinsialvikar for dominikanerne<br />

i hele Norden, kapellan i <strong>St</strong>.Olav og <strong>St</strong>. Hallvard i Oslo, sogneprest<br />

i Drammen og i Arendal, geistlig rådgiver for legdominikanerne og<br />

legfransiskanerne, redaktør av tidsskriftet «<strong>St</strong>.Olav», og har skrevet boken<br />

«Katolsk tro og kristenliv». Blant mye annet.<br />

Etter vanlige mål ute i samfunnet skulle pater Arne ha vært pensjonert for<br />

minst 20 år siden, men han fortsetter ufortrødent sin gjerning som prest, som<br />

sjelesørger og forkynner. Det er det mange som er takknemlige for.<br />

Ad multos annos!<br />

Et minne fra tiden i Arendal. p. Arne<br />

sammen med Maria Rødsæteren i<br />

forbindelse med dåp i familien.<br />

44 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


TL<br />

– et godt tilbud<br />

i friminuttene<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Trivselsledere (TL) er et program som brukes på mange skoler i Norge for å fremme trivsel<br />

og inkludering blant elever. Programmet brukes også på <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole hvor lærer Lena<br />

Jacobsen og barnevernspedagog og sosiallærer Guro Narjord er ansvarlige for TL. Målet med<br />

programmet er å skape et godt skolemiljø gjennom lek og aktiviteter i friminuttene.<br />

Trivselslederne er elever som får ansvar for å organisere<br />

ulike leker og aktiviteter slik at alle kan delta og føle<br />

seg inkludert. Dette bidrar til å redusere mobbing, skape<br />

fellesskap og sørge for at alle elever har noe å gjøre i friminuttene.<br />

Elever som blir valgt til å være trivselsledere får opplæring<br />

i hvordan de kan lede aktiviteter og sørge for at alle<br />

føler seg velkomne. De oppmuntres til å vise godt eksempel,<br />

være inkluderende, og passe på at ingen blir utelatt<br />

fra leken.<br />

Noen eksempler på aktiviteter som trivselsledere kan organisere<br />

er fotball, kanonball, hoppetau, eller ulike gruppeleker.<br />

Det er også et fokus på at aktivitetene skal være<br />

varierte, slik at det er noe for enhver smak.<br />

Lekekurs<br />

I september ble det holdt valg i klassene om hvem som<br />

skulle bli nye TL-ere og i slutten av måneden dro de<br />

sammen til Hisøy for å kurses.. For å lære de ulike aktivitetene<br />

som kan benyttes i friminuttene må trivselslederene<br />

på lekekurs for å lære nettopp en del spennende og<br />

gøyale leker..<br />

TL-ansvarlig lærer Lena Jakobsen forteller:<br />

Endelig ble det lekekurs for de nye trivselslederne på barne<br />

og u- skolen. Dette foregikk for hele Arendal kommune<br />

på Hisøy skole. Barna har blitt kurset i 10 ulike leker<br />

som vi gleder oss til å prøve ut på alle elevene i høst!<br />

TL-programmet har vist seg å ha en positiv innvirkning på<br />

skolemiljøet, og mange skoler ser en økning i trivsel og<br />

en reduksjon i konflikter blant elevene.<br />

Elever fra hele Arendal kommune samlet til TL-kurs i Hisøyhallen<br />

Foto: Lena Jacobsen.<br />

TL-lek i skolegården 24.10.24.<br />

Årets TL-ere fra <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> barne og ungdomsskole samlet på Hisøy<br />

sammen med TL-lærer Guro Narjord.. Foto: Lena Jacobsen.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

45


Nymalt kirke, prestegård og skole<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

I løpet av sommeren foregikk det en hel oppussingsarbeid på toppen av Tyholmen.<br />

Endelig var tid for å gi vår kjære kirke nye strøk med hvit<br />

maling. Dessverre hadde kirken mistet mye av sin hvite glans<br />

i løpet av de siste årene. Det samme gjaldt for prestegården<br />

som fikk samme gode behandling som kirken.<br />

syn. Nå gjenstår det å få malt de øvrige bygningene på<br />

vårt område. Det vil si ungdomsskolen, SFO/barnehagen<br />

og ikke minst barneskolen hvor særlig veggene mot<br />

Arendal videregående skole ser ganske skitne ut.<br />

Oslo katolske bispedømme som eier bygningene bestilte<br />

også maling av barneskolens vegg mot syd. Den har i årevis<br />

slitt med at malingen flasser av og har vært et lite pent<br />

Bilde fra juli <strong>2024</strong>. Prestegården er pakket inn for å bli malt.<br />

Kirken ble også godt pakket inn.<br />

Nytt musikkrom<br />

I løpet av de første ukene i høst har også den gamle gode<br />

aulaen på barneskolen fått et ansiktsløft. Rommet blir<br />

mye brukt av både menigheten og skolen. For skolen har<br />

bruken vært til litt ymse aktiviteter, men skal nå fremover<br />

fungere som skolens faste musikkrom. Her er det allerede<br />

piano på plass. De gamle skapene er erstattet med nye<br />

hvite skaper og det er kjøpt inn nedfellbare border langs<br />

vinduene. Hele rommet er pusset opp og fremstår nå<br />

mye penere og ryddigere enn tidligere. Rommet brukes<br />

jo av menigheten både i forbindelse med kirkekaffe og<br />

f. eks katolsk forum. Det derfor hyggelig for menigheten<br />

også at dette rommet nå er blitt pusset opp.<br />

Det er skolens vaktmester, Atle Boye som har stått for<br />

oppussingsarbeidet av dette rommet i tett samarbeid<br />

med lærer Hanne Berit Meyer som har sørget for<br />

innkjøpene av møbler og utformingen av det nye rommet<br />

– i samarbeid med skolens administrasjon og p. Sigurd.<br />

46 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Visste du?<br />

Det vi i dag kaller aualen eller musikkrommet var tidligere<br />

to rom?<br />

Det bestod av kjøkkenet til <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaveriussøstrene<br />

og innenfor dette var deres spisesal. Dagens lærerværelse<br />

og menighetssal var søstrenes dagligstue.<br />

Slik så aulaen/musikkrommet ut i 1980 da det var søstrenes spisesal.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet<br />

Kurs i katolsk tro og kristenliv (Troskurs I) 2025<br />

Dette kurset er beregnet på de som ønsker å lære mer om Den katolske kirkes tros- og kristenliv,<br />

enten en er katolikk fra før eller ønsker å konvertere eller bare rett og slett lære litt mer.<br />

Dato Emne<br />

Katekismens<br />

kompendium<br />

05.02. Introduksjon: Kirkerommet og litt om messen<br />

26.02. Fastetradisjoner i Den katolske kirke<br />

19.03. Katolsk menneskesyn ss. 125-127<br />

30.04. Gud. En? Tre? Treenig! ss. 35-59<br />

21.05. Bibelen: Guds ord i menneskets ord. Tradisjonen ss. 24-28<br />

04.06. Bibelen: En bok i tro, i tiden (GT + NT) ss. 24-28<br />

Sommerferie<br />

Kirken: En hellig, katolsk og apostolisk kirke ss. 59-68<br />

Kirkens oppbygning og struktur<br />

Sakramentene generelt, dåpen ss. 89-91<br />

Eukaristien (messen) ss. 93-97<br />

Ferming, sykesalving ss. 91-92, 100-102<br />

Synd, forsoning, skriftemålets sakrament, den kristne person - moral ss. 118-124<br />

Ordinasjon - Ekteskap ss. 102-108<br />

Jesus Kristus – Frelsen og oppstandelsen<br />

Den katolske kirke i Norge<br />

Kurset blir holdt på onsdager og finner sted på «pianorommet»<br />

under kirken, fra kl. 19.00 til 20.30 og er gratis.<br />

Datoer for høstsemesteret blir klart i løpet av våren.<br />

Det forventes at deltakerne kjøper kursbok (totalt ca. kr.<br />

200,-) og evt. gir en gave til menigheten. (Bank 3000 15<br />

18425, eller VIPPS121379). Programmet er satt opp med<br />

forbehold om endringer. Kursleder er p. Sigurd Markussen.<br />

Det er messe i kirken hver kveld kl. 18.30 (tirsdag – lørdag).<br />

Søndager er det flere messer.<br />

Menighetens hjemmeside, www.menigheten.stfx.no/<br />

har hele tiden oppdaterte nyheter om det som rører seg i<br />

menigheten.<br />

Påmelding til kurset: Send en e-post til:<br />

sigurd.markussen@katolsk.no med ditt navn, adresse og<br />

fødselsdato (ikke personnummer) og ditt telefonnummer,<br />

så blir du registrert.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

47


Psykisk helse<br />

på timeplanen<br />

Tekst og foto: Jan-Erik Løken<br />

Torsdag 10 oktober markerte <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole den årlige dagen for psykisk helse. Verdensdagen<br />

for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje som markeres over hele landet fra<br />

uke 39-42 hvert år.).<br />

Tradisjonen tro ble barna våre møtt med varm solbærtoddy<br />

og pepperkaker da de kom inn i skolegården. Elever fra<br />

elevrådet stod klare til å servere alle som kom forbi. Det var<br />

ekstra mange smil denne morgenen fra barna som kanskje<br />

var litt morgentrette på vei oppover Gibraltarbakken. Noen<br />

var på vei til barneskolen, noen til ungdomsskolen mens<br />

andre skulle til barnehagen. Men morgentrøtte ansikter fikk<br />

raskt frem et smil når de ble møtt på denne måten denne<br />

spesielle dagen i et høstlig oktobervær.<br />

Fra en høyttaler ble det spilt en rekke fengene sanger og<br />

selv om det var litt regn i lufta, så var det mye varme å se<br />

blant barna og alle lærerne som stilte opp.<br />

Rundt om i de ulike klassene ble det også snakket en god<br />

del om hva psykisk helse er for noe og hvorfor det er<br />

viktig å tenke på dette.<br />

p. Sigurd med glade ungdommer fra u-skolen vår.<br />

Liv Frigstad <strong>St</strong>uve og<br />

Alma <strong>St</strong>orild Acosta fra<br />

2.klasse<br />

Georg Sperre Lilleholt<br />

fra 5.klasse sammen<br />

med søsteren Agathe<br />

Sperre Lilleholt fra<br />

2.klasse.<br />

Glade 6.klassinger. Isabel Friis Bille, avdelingsleder<br />

Inger-Margrethe Nordby, Malin Marie Fiane-Andersen<br />

og Sandra Marie Fiane-Andersen.<br />

Elevene flokket seg sammen rundt serveringen<br />

Sognepresthunden Fant er en naturlig gledesspreder<br />

48 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Caritas markerte også<br />

Ikke bare <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> skole deltok på dagen for psykisk<br />

helse. På Facebook skriver Arendal voksenopplæring<br />

følgende:<br />

Verdensdagen for psykisk helse markerte vi sammen<br />

med gode venner i Caritas Arendal og Friluftsrådet Sør !<br />

Regnet tok heldigvis en pause, og bålpanna ble et nydelig<br />

samlingspunkt for gode samtaler. Takk til deltaker Iryna<br />

for fine bilder. Verdensdagen for psykisk helse.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

49


Informasjon om kirkens forskjellige grupper<br />

samt kontaktdetaljer til lederne<br />

<strong>St</strong>aben (ansatte)<br />

(arendal@katolsk.no)<br />

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)<br />

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)<br />

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider<br />

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)<br />

Renholder – Raquel Olandria<br />

Caritas Arendal Infosenter<br />

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)<br />

Menighetsråd<br />

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)<br />

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)<br />

Finansrådet<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik<br />

Caritas Arendal<br />

<strong>St</strong>yreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)<br />

Ministranter<br />

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Lektorer<br />

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)<br />

Kor<br />

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Polsk Kor<br />

Leder – Marta Tryzna (998 76 756)<br />

Blomster i kirken<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

Kirkerydding og vask<br />

Ansvarlig – Raquel Olandria<br />

Konfirmasjonsundervisning<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />

Katekese<br />

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)<br />

Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)<br />

Kirkekaffe grupper<br />

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Kirkeverter<br />

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)<br />

Katolsk Forum<br />

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 73 569)<br />

E-post: anne.mari.graver@gmail.com<br />

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)<br />

Birgitta Forening<br />

Leder – Karin Sissener (971 50 090)<br />

<strong>St</strong>. Jude Chaplaincy<br />

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)<br />

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret<br />

(Beata 37 00 22 01).<br />

Skattefradrag på gaver og kollekter i <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius kirke<br />

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og<br />

gaver som gis til menigheten via VIPPS.<br />

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller<br />

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du<br />

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du<br />

dette.<br />

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil<br />

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene<br />

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet<br />

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).<br />

Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil<br />

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir<br />

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor<br />

automatisk inn på skattemeldingen din.<br />

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale<br />

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no<br />

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke<br />

på og et skjema du kan fylle ut.<br />

50 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Bønnens apostolat<br />

Pavens bønneintensjoner for desember <strong>2024</strong><br />

For oss pilegrimer<br />

La oss be om at dette jubileet styrker oss i vår tro, og hjelper oss til å gjenkjenne den oppstandne<br />

Kristus midt i våre liv, slik at vi forvandles til pilegrimer med et kristent håp.<br />

Pavens bønneintensjoner for januar 2025<br />

For retten til utdanning<br />

La oss be for migranter, flyktninger og dem som er berørt av krig, at deres rett til utdanning, som<br />

er nødvendig for å bygge en bedre verden, alltid blir respektert.<br />

Pavens bønneintensjoner for februar 2025<br />

For kall til prestetjeneste og ordenslivet<br />

La oss be om at det kirkelige fellesskapet må støtte ønskene og tvilen til unge mennesker som føler<br />

et kall til å tjene Kristus i prestetjeneste og ordensliv.<br />

Pavens bønneintensjoner for mars 2025<br />

For familier i krise<br />

La oss be om at ødelagte familier kan oppdage helbredelse for sine sår gjennom tilgivelse, og<br />

gjenoppdage hverandres sterke sider.<br />

Kjære Foreldre!<br />

Vennligst informer menighetskontoret<br />

dersom deres barn ble døpt i utlandet.<br />

Dear Parents!<br />

Please advise our office if your children<br />

were baptized abroad.<br />

Mieli Tėveliai!<br />

Prašome informuoti parapijos raštinę,<br />

jeigu jūsų vaikas buvo pakrikštytas<br />

užsienyje.<br />

Drodzy Rodzice!<br />

Bardzo prosimy o poinformowanie biura<br />

parafialnego o chrzcie dziecka, który<br />

odbył się zagranicą.<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

51


Kirkekaffeoversikt<br />

Søndager etter messen kl. 11<br />

DESEMBER<br />

01/12/<strong>2024</strong> Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

08/12/<strong>2024</strong> Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />

15/12/<strong>2024</strong> Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />

22/12/<strong>2024</strong> Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />

JANUAR<br />

05/01/2025 Helligetrekongersfest<br />

12/01/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

19/01/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

26/01/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />

FEBRUAR<br />

02/02/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />

09/02/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />

16/02/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

23/02/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

MARS<br />

02/03/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang<br />

09/03/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren<br />

16/03/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen<br />

23/03/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth<br />

30/03/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana<br />

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte<br />

52 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Lektorliste år C<br />

1.desember 1.søndag i advent. Messeboken side 88 Dineke Heck Tingstveit<br />

8.desember 2.søndag i advent. Messeboken side 97 Kurt Moritz Homme<br />

15.desember 3.søndag i advent. Messeboken side 105 Pawel Matych<br />

22.desember 4.søndag i advent. Messeboken side 113 Helga Lid Ball<br />

24.desember Julaften – familiemesse kl 16.00. Messeboken side 117 p. Sigurd<br />

24.desember Midnattsmessen kl 24.00. Messeboken side 121 Ingrid Fløistad<br />

25.desember 1.juledag. Messeboken side 127 Kurt Moritz Homme<br />

29.desember Den Hellige Familie. Messeboken side 131 Per <strong>St</strong>abell<br />

5.januar Annen søndag etter jul. Messeboken side 144 Karen Folgen<br />

12.januar Herrens dåp. Messeboken side 148 Karin Sissener<br />

19.januar 2. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 444 Tadeusz Lisiecki<br />

26.januar 3. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 452 Hans Christian Lunder<br />

2.februar 4. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 461 Pawel Matych<br />

9.februar 5. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 469 Ingrid Fløistad<br />

16.februar 6. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 479 Helga Lid Ball<br />

23.februar 7. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 487 Tadeusz Lisiecki<br />

2.mars 8. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 504 Per <strong>St</strong>abell<br />

5.mars Askeonsdag. Faste og abstinensdag. Messeboken side 161 Hans Christian Lunder<br />

9.mars 1.søndag i fasten. Messeboken side 172 Torill Raumanni<br />

16.mars 2.søndag i fasten. Messeboken side 181 Karen Folgen<br />

23.mars 3.søndag i fasten. Messeboken side 192 Karin Sissener<br />

30.mars 4.søndag i fasten. Messeboken side 205 Dineke Heck Tingstveit<br />

6.april 5.søndag i fasten. Messeboken side 217 Kurt Moritz Homme<br />

13.april Palmesøndag. Messeboken side 225<br />

17.april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Per <strong>St</strong>abell<br />

18.april Langfredag – faste og abstinensdag. Messeboken side 286<br />

19.april Påskenattsvigilien kl 23.00. Messeboken side 321<br />

Pawel Matych<br />

(Ingrid Fløistad og Pål Koren<br />

Pedersen hjelper til med<br />

evangeliet)<br />

Karen Folgen<br />

(Ingrid Fløistad hjelper med<br />

evangelieteksten)<br />

1. lesning: Jan-Erik Løken<br />

3. lesning: Pawel Matych<br />

5. lesning Toril Raumanni<br />

Epistel lesning: Karin Sissener<br />

Andrea Maini synger<br />

Påskelovsangen – Exsultet og<br />

Helgenlitaniet.<br />

20.april Påskedagen. Messeboken side 351 Kurt Moritz Homme<br />

27.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 364 Helga Lid Ball<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

53


Livets gang<br />

Dåp<br />

3. august <strong>2024</strong> Valeria Isabel OLAND<br />

10. august <strong>2024</strong> Emily Quan MAMBURAM<br />

14. september <strong>2024</strong> Devin Kiflu MERON<br />

15. september <strong>2024</strong> Filip Robert MROZIK<br />

29. september <strong>2024</strong> Jadwiga Joanna Krus<br />

13. oktober <strong>2024</strong> Nora Løvheim KNEZOVIC<br />

2. november <strong>2024</strong> Tellef KOLLSTRAND<br />

Dåp av Valeria Isabel Oland.<br />

Konfirmasjon<br />

Dåp av Tellef Kollstrand.<br />

1. september <strong>2024</strong><br />

Baltasar BEFERULL-CERVERA<br />

Hanna Patro DOKKA<br />

Maciej ELWART<br />

Lukasz GIERSZAL<br />

Hiyab Zerit GIRMAY<br />

Oliwia GRACZ<br />

Oskar GULINSKI<br />

Dag-Junior Apao GUNDERSEN<br />

Nicolas HOPPE<br />

Adrian ISHAK<br />

Mathias ISHAK<br />

Sarah Sofi Johansen MOTA<br />

Filip MAKOWIECKI<br />

Fheanica Pagila MALABUYOC<br />

Harley Navarro NESET<br />

Weronika NOWAK<br />

Erling Adrian OLSEN-SARMIENTO<br />

Emil PAWLAK<br />

Helena PETRICEVIC<br />

Adéle REKACEWICZ<br />

Ugne SIMANAUSKAITE<br />

Emilia Lilianna SLIWKA<br />

Wojciech Maksymilian STACHOWIAK<br />

Michał Kazimierz SZLACHETKO<br />

Viktor Nataniel TOMASZEWSKI<br />

Zuzanna Gabriela WALAG<br />

Marcel WAMKA<br />

Dåp av Emily Quan Mamburam.<br />

54 <strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> <strong>menighetsblad</strong>


Ektevigsel<br />

31. august <strong>2024</strong><br />

Kinga Izabela MROZ og William James MCDONALD<br />

3. august <strong>2024</strong><br />

Ine Rakel TØNNESSEN og Peter Jørgen FOSSE<br />

28. september <strong>2024</strong><br />

Thang Hing MAHLAW og Salai Aung Ling MAHLAW<br />

Kinga Izabela Mroz og William James McDonald.<br />

Ine Rakel Tønnessen og Peter Jørgen Fosse.<br />

R.I.P.<br />

13. september <strong>2024</strong> Nancy Gurli SUNDE, født 8. april 1926<br />

16. september <strong>2024</strong> Robert Thomas BALL, født 20. juni 1933<br />

29. september <strong>2024</strong> Krzysztof Leslaw MAZUREK, født 2. juni 1955<br />

Nr. 2 – <strong>2024</strong><br />

55


Returadresse:<br />

<strong>St</strong>. <strong>Franciskus</strong> Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal<br />

Kristen heraldikk og vexiologi<br />

fra norske kommuner og fylker<br />

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com<br />

<strong>St</strong>ad er en kommune i Vestland fylke som tidligere var en del av Sogn<br />

og Fjordane fylke.<br />

Kommunen ble etablert i 2020 og har derfor et av landets nyeste våpenskjold.<br />

Våpenet viset en halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn.<br />

Dette viser til fjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet<br />

er <strong>St</strong>. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt i Selje kloster.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Det nye våpenet er en kombinasjon av fjordingshesten<br />

fra tidligere Eid kommune og<br />

<strong>St</strong>. Sunniva fra tidligere Selja kommune.<br />

Her sett med flaggene fra de to tidligere<br />

kommunene.<br />

Trondheim også kjent som Nidaros er en kommune i Trøndelag fylke.<br />

Trondheim er en av ytterst få kommuner i Norge som har et flagg som<br />

skiller seg totalt fra kommunens våpenskjold.<br />

Det består av to figurer i et skjold: en biskop med bispehatt (mitra) og<br />

krumstav, som står i en kirke, og en konge med krone og skålvekt, som<br />

står i en borg. Figurene er i sølv på blå bakgrunn. Våpenet er inspirert av<br />

det gamle byseglet til Trondheim fra 1200-tallet, som er et av de eldste<br />

kjente byseglene i Norge. Biskopen representerer byens religiøse betydning<br />

som sete for Nidaros erkebispedømme og Nidarosdomen, som er<br />

bygd over Olav den helliges grav. Kongen representerer byens politiske<br />

betydning som kongelig residensby og kroningsby. Skålvekten symboliserer<br />

byens økonomiske betydning som handels- og rettssted. Våpenet<br />

ble vedtatt i 1897 og er tegnet av Andreas Bloch.<br />

Flagget til Trondheim er et symbol på byens historie, kultur og identitet.<br />

Det viser en gul rose på rød bunn. Rosen er en nyperose, som er byens<br />

kommuneblomst. Den har vært brukt som et symbol for kirken og andre<br />

instanser i byen helt fra 1500-tallet, og det antas at den er en gjengivelse<br />

av rosevinduet i Nidarosdomen. Flagget har vært i bruk siden 1989.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Røyrvik er en kommune i Indre Namdalen i Trøndelag fylke. Kommunen<br />

heter Raarvihke på sør-samisk.<br />

Det består av et samisk solkors i sølv på blå bakgrunn. Solkorset er et<br />

eldgammelt kristent symbol som ble brukt av biskoper og abbeder. Det<br />

viser til klosterets religiøse og kulturelle betydning for området. Kommunevåpenet<br />

ble utformet av kunstneren Svein Håvarstein i 1989.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Overhalla er en kommune i Trøndelag fylke.<br />

Våpenet viser 7 kors som danner en slags sirkel på en gul bunn. De<br />

syv korsene er hentet fra et segl fra middelalderen.<br />

Tallet 7 er et av bibelens hellige tall.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg<br />

Askvoll er en kommune i Sunnfjord i tidligere Sogn og Fjordane fylke, og er<br />

nå en del av Vestland fylke.<br />

Kommunevåpenet til Askvoll er et symbol på kommunens historie, kultur og<br />

identitet. Våpenskjoldet består av et utskrådd gjennomboret kors i sølv på<br />

grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra det rundt tusen år gamle steinkorset<br />

ved Korssund, som er et av de eldste kristne monumentene i Norge.<br />

Våpenskjold<br />

Flagg

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!