Engasjer Elevhefter

Tema 1

Nasjonalt lesesenter,UiS

ENGASJER

Lesekurs

Er det plass til alle på jorda?

ØKT 1

I denne økta skal du øve på

• å lese og forstå en bildebok

1 Hva vet du om utrydningstruede dyr? Lag et tankekart.

Bruk så mange bokser du vil.

Utrydningstruede

dyr

UTGANGSBILLETT – ØKT 1

Hva gjorde du i dag for å forstå bildeboka?

2

ØKT 2


• å lese teksten «Hvor skal isbjørnen grave hi i framtiden?»

med flyt og innlevelse

1 Hva vet du om isbjørner? Lag et tankekart. Bruk så mange bokser du vil.

© iStock/Alexey_Seafarer

3

Hvor skal isbjørnen grave hi i framtiden?

Isbjørnen føder ungene sine under snøen. Om høsten finner den en dyp

snøfonn og graver seg ned. I løpet av vinteren kommer det mer og mer

snø over hiet. Da kan isbjørnen gjøre hiet sitt enda større.

Inne i hiet kan ungene bo uten å fryse i hjel. Den store isbjørnkroppen

virker som en ovn. Den gjør at det kan bli varmegrader inne i hiet, selv

om det er iskaldt ute. Bjørnepelsen er varm å bo i for ungene.

En nyfødt isbjørn er naken og bitte liten, den veier bare en halv kilo.

Den drikker melk av mora og vokser i en rasende fart. Etter tre–fire

måneder kan ungen bli med mora på jakt. Da veier den ca. ti kilo.

På Svalbard har isbjørnene pleid å grave hi ute på øyene i Barentshavet.

De mest vanlige stedene har vært på Kongsøya, Svenskeøya og Hopen.

En god hiplass er en skråning hvor snøen samler seg i fonner allerede om

høsten når bjørnen graver seg ned. Det må også være kaldt der hele

vinteren, slik at snøen ikke smelter og hiet kollapser. Dessuten må

hiplassen være på et sted med mye mat.

Isbjørnens favorittmat er sel. En god hiplass har altså mye god snø og

en masse sel i nærheten. Slike plasser er vanskelig å finne. Ofte drar

isbjørnbinna tilbake til det stedet hvor den selv ble født.

Men nå har isbjørnene fått et problem. Før kunne de gå over isen fra

Svalbard og ut til øyene med de gode hiplassene. Etter at vi fikk klimaendringer,

har isen begynt å smelte. Uten is må bjørnene legge på svøm.

Voksne isbjørner kan svømme mange mil, men det kan ikke isbjørnungene.

Isbjørnungene vil drukne om de legger ut på en svømmetur fra Hopen og

inn til Svalbard.

Isbjørnene har foreløpig funnet en løsning ved å flytte hiplassen lenger

nord. På Frans Josefs land er det fortsatt masse snø og trygg is. Dette

går bra enn så lenge. Men hvis isen smelter her også, har ikke isbjørnene

flere øyer de kan gå ut til. Da er det ingen som vet hva de kommer til å

gjøre.

Bjørn Arild Ersland, 2022

4

ØKT 12


• å oppsummere tekstene og se sammenhenger mellom tekstene

1 Sammenlign tekstene i temaet.

SNAKK SAMMEN

Du har nå lest gjennom alle tekstene i temaet «Er det plass til alle på jorda?».

Velg minst tre av tekstene og snakk om hva som gjør at tekstene kan belyse

spørsmålet vårt.

Hvor skal

isbjørnen bygge

hi i framtiden?

LIV –

Artsmangfoldet

på jorda

Er det

plass til alle

på jorda?

Den store

krabbekrigen

De som

gjør blomster

«gravide»

Operasjon

Svartskog

29

2 Debatt

FOR og MOT menneskets inngripen i naturen. Hva kan være argumenter?

Skriv stikkord.

FOR

1 Hva er fordelene med å hugge

skog?

MOT

1 Hva er ulempene med å hugge

skog?

2 Hva er fordelene med å fiske mye

fra havet?

2 Hva er ulempene med å fiske

mye fra havet?

3 Hva er fordelene med å bygge

veier i skogen?

3 Hva er ulempene med å bygge

veier i skogen?

30

Tema 2


ENGASJER

Lesekurs

Hva om alle var helt like?

Tema 2

Hva om alle var helt like?

Kurset er knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og

livsmestring. Elevene leser tekster som på ulikt vis belyser

mangfold og identitet: å føle seg annerledes, ønsket om å

være lik andre, at alle mennesker har mange ulike sider

ved seg selv, at alle mennesker er forskjellige, samt at det

er positivt og viktig å være den man er.

BOKMÅL

ISBN 978-82-8360-156-5

9 788283 601565


!nfo

Vest

forlag

ØKT 3


• å lese teksten «Alle har sin egen lyd» med flyt og innlevelse slik at

stemmen passer til meningen i teksten

• å kjenne igjen og bruke skilletegn for å lese med innlevelse

1 Fyll inn riktig skilletegn.

___

___

___

___

stemmen går litt opp (eller ned) fordi vi spør om noe

ta en pause

ta en kort pause

stemmen er kraftig fordi vi sier noe viktig

Alle har sin egen lyd

Stemmen vår kommer fra kroppen. Vi har ulike kropper, og da blir

stemmene forskjellige.

Noen har en høy og kraftig stemme. Når de snakker, er det som om

de trenger mye plass. Andre mumler selv om de mener at de snakker

høyt. Det er som om de ikke tør å la andre høre.

Vi bruker stemmen til å få sagt hva vi vil. Hva vi mener er riktig og

feil. Hva vi liker.

Noen bruker stemmen mye. De prater hele tiden og går aldri tom for

ord. Andre vil helst være stille. Det gjør de enten fordi de liker å lytte,

eller fordi de kanskje ikke har behov for å si så mye.

Noen bruker stemmen for å synge. De bruker den som et instrument

som lager følelser hos oss som hører. Andre tror at de synger som en

kråke. Men det er ikke sikkert at det de tror, er riktig. For ingen har hørt

seg selv slik vi hører de andre.

10

ØKT 11


• å se sammenhenger mellom tekst og bilder for å forstå

innholdet i bildeboka Snokeboka

• å bruke strategiene foregripe, oppklare, stille spørsmål

og oppklare for å forstå teksten

1 Foregripe. Sett kryss.

Jeg tror boka handler om

□ en vennegjeng på tur

□ at mennesker har flere sider enn de sidene man kan se

□ en jente som besøker mange forskjellige folk og lærer mer om dem

Jeg tror denne boka er

□ morsom

□ skummel

□ trist

Hva med boka får deg til å svare som du har gjort?

SNAKK SAMMEN

2 Oppklar ordene ved å se på hvilke ord de er satt sammen av.

Sett ring rundt delene av ordet.

sladrehank

snurpemunn

allværsjakke

unnslippe

28

3 Se på personene i heisen og velg tre av dem. Hvilke andre sider tror du

disse personene kan ha ved seg? Skriv minst tre nye sider ved hver person.

Eksempel

Carl liker å sove med kosedyr og tott i munnen.

Carl elsker å bake.

Carl er en snill bestefar til fire jenter.

Carl er pensjonist.

29

Brita

Johnny

Max

Mai-Iren

Carl

Bastian

Hege & datter

Kurt

Susann

Konrad

Oddvar

Lilly

Herman

Siv

Preben

Jeg velger:

Jeg velger:

Jeg velger:

30


Hvor god er du til å bruke lesestrategiene? Sett kryss på tallinja.

Foregripe

Jeg bruker bilder og

overskrifter.

Jeg tenker på det jeg kan

fra før.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Stille spørsmål

Jeg lager spørsmål der

svaret er lett å finne i

teksten.

Jeg er nysgjerrig på

teksten og lager spørsmål

om noe jeg lurer på.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Oppsummere

Jeg klarer å si det

viktigste jeg leste, i noen

få setninger.

Jeg bruker viktige ord og

begreper fra teksten når

jeg oppsummerer.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Oppklare

Jeg legger merke til hva i

teksten jeg ikke forstår.

Jeg vet hva jeg kan gjøre

for å oppklare ord og

setninger.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

31

ØKT 12


• å kunne oppsummere tekstene og se sammenhenger mellom tekstene

1 Foregripe. Sett kryss.

Jeg tror sangteksten handler om

□ å våge å være seg selv og ta egne valg

□ å være i et rom med masse ekko

□ å være en god venn

SNAKK SAMMEN

Hva svarte dere? Hvorfor?

© NRK

Du er akkurat det

Det du ser når du ser i speilet

Ingen andre enn du selv kan fortelle deg om hvem du er

La oss flytte blikket vårt ut

Vi sitte fast i en loop

Være virkelig og sann

32

Unison og tolerant

Nå er vi på vei og vi vil forandre (For deg, for andre, for meg)

Vil ikke leve i et ekkokammer (For de som vil bane vår vei)

Det du sier vil forandre

Vise vei for mange andre

Din stemme – dine ord eieieieie – din egen identitet.

Vi har fått nok av tomme stemmer

Leve i et ekko-kammer

Vi trenger å bli hørt – eieieieie – din egen identitet. (ekko, ekko)

Ingen er like, for du er unik, det gir et kick å kunne være seg selv,

LucTheGeek

Kan du høre på min stemme

Tro på mine ord (For vi vet vi er på vei nå)

Hvis du ikke tør å endre

ha mot til å forandre

Forandre, forandre, forandre

Vil ikke leve i et ekkokammer (For de som vil bane vår vei)

Kan du høre på mæ

Det du seie vil forandre

Vise vei for mange andre

Din stemme – dine ord eieieieie – din egen identitet. (ekko, ekko)


Leve i et ekkokammer


Ekkokammer

Vi bærer alle på en maske, som vi viser fram når vi går ut. Men i speilet

finns en refleksjon.

Tro på det du ser på, sammen kan vi nå vårt mål

Det du seie vil forandre (vil forandre)

Vise vei for mange andre (mange andre)

Din stemme – dine ord eieieieie – din egen identitet. (ekko, ekko)


Leve i et ekko-kammer


Ekkokammer!

33

2 Hva betyr ordene nedenfor?

SNAKK SAMMEN

Ekkokammer

Unison

Tolerant

3 Les sangteksten. Er det andre ord eller deler i teksten

som trenger en oppklaring?

SNAKK SAMMEN

4 Sammenlign tekstene i temaet. Dere har nå lest gjennom alle tekstene i

temaet «Hva om alle var helt like?». Velg minst tre av tekstene og snakk om

likheter mellom tekst og sang.

Alt er forskjellig

Snokeboka

Er det

greit å etterligne

andres måte å

snakke på?

Ekkokammer

Bobleløgner

Alle har sin

egen lyd

Johannes

Jensen føler seg

annerledes

34

5 Hva om alle var helt like? Hvordan ville det vært?


Hva har du gjort for å forstå alle tekstene vi har lest i «Hva om alle var

helt like?»?

Hvilken tekst likte du best å lese?

Hva har du blitt bedre til i løpet av kurset?

Hvorfor har du blitt bedre til dette, tenker du?

35

Tema 3


ENGASJER

Lesekurs

Hvem bestemmer?

Tema 3

Hvem bestemmer?

Kurset er knyttet til det tverrfaglige temaet demokrati og

medborgerskap. Elevene leser tekster om demokratiets

verdier og spilleregler. Tekstene gir innblikk i sammenhengen

mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som

ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet.

BOKMÅL

ISBN 978-82-8360-156-5

9 788283 601565


!nfo

Vest

forlag

4

ØKT 4


• å bruke lesestrategien oppklare for å forstå teksten

• å legge merke til hva som kan være vanskelig å forstå i teksten,

og finne ut hva det betyr

1 Hva gjorde du for å finne ut hva ordene betyr?

Oppklare ord

Kryss av

Leste ordet en gang til

Prøvde å forstå deler av ordet

Leste setningen en gang til

Leste avsnittet for å se sammenhengen

Slo opp i en ordbok eller spurte en venn

2 Foregripe. Les overskriften og se på bildene. Hva tror du teksten handler om?

Teksten handler om

3 Oppklare. Les teksten og sett strek under vanskelige ord.

19

20

Tema 4


ENGASJER

Lesekurs

Hvor for er mange opptat t av polene?

Tema 4

Hvorfor er mange opptatt av polene?

Kurset er knyttet til det tverrfaglige temaet bærekraftig

utvikling. Elevene leser tekster som belyser interessen for

polene på ulikt vis: ekspedisjoner før og nå, oppdagelser,

funn, klimaendringer og polare dyreliv som finnes både på

Nordpolen og Sydpolen.

BOKMÅL

ISBN 978-82-8360-156-5

9 788283 601565


!nfo

Vest

forlag

ØKT 4



og oppsummere for å forstå teksten

• å bruke tidslinje for å oppsummere teksten

1 Hva vet du om Fridtjof Nansen? Lag et tankekart. Bruk så mange bokser du vil.

14

1850 1861 Født i Kristiania

1871 Fikk høre om sin stamfar

1881

1882

1900

1922 Nobels fredspris for nødhjelp til de sultende i Russland

Tidslinjen ovenfor skal vi bruke for å oppsummere Fridtjof Nansens liv etter

hvert som vi leser boka. Skriv inn viktige hendelser i Fridtjofs liv fra kapittel 2.

Tidslinjen skal fylles ut over flere økter.

2 Oppsummere. Hva vet du mer om Nansen nå?

Skriv inn i tankekartet i oppgave 1.

SNAKK SAMMEN

15


Hva gjorde du i dag for å være en aktiv leser? Sett kryss.

Jeg tenkte på hva jeg kunne fra før.

Jeg fant ut hva vanskelige ord betyr.

Jeg brukte tidslinje, og den hjalp meg å oppsummere teksten.

□

□

□

16

ØKT 10



og oppsummere for å forstå teksten

1 Lag et spørsmål om hva du lurer på etter å ha sett på bilder og overskrift.

2 Still spørsmål til «Hva skjer i Arktis?». Bruk spørreordene hvem, hva, hvor,

hvorfor, hvordan. Etterpå skal læringsvennen svare på spørsmålene.

Hvem

Hva

Hvor

Hvorfor

Hvordan

27

ØKT 12



og oppsummere for å forstå tegneserien

1 Lag et spørsmål om hva du lurer på nå etter å ha sett på bilder og overskrift.

Wow! Se på

den gjengen!

Hvithvaler! Det er

minst 100 av dem. De

elsker å svømme

sammen med familie

og venner.

De kan dykke flere

hundre meter

ned for å fange

blekksprut.

41

Tema 5


ENGASJER

Lesekurs

Hva bet yr det å være sterk?

Tema 5

Hva betyr det å være sterk?

Kurset er knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og

livsmestring. Elevene leser tekster som på hvert sitt vis

belyser hva det vil si å være sterk. Styrke kan handle om

fysiske krefter, men også utholdenhet til å ikke gi opp i

vanskelige situasjoner eller når man har ubehagelige følelser.

BOKMÅL

ISBN 978-82-8360-156-5

9 788283 601565


!nfo

Vest

forlag

ØKT 8


• å bruke strategien oppklare for å forstå teksten

1 Dette tenker jeg på når jeg ser på forsiden av boka.

Tips til å oppklare

• Lese på nytt

• Se på deler av ord eller tekst som kan hjelpe deg til å forstå

• Se etter forklaring i teksten

• Se om bilder kan hjelpe deg til å forstå

• Spørre en venn eller en voksen

• Søke informasjon et annet sted

20

2 Oppklare. Hvilke setninger i teksten trenger vi å oppklare?

Les på nytt. Velg ord fra teksten og skriv forklaring.

SNAKK SAMMEN

Ord

Forklaring


Jeg gjorde dette for å finne ut av vanskelige ord, setninger eller avsnitt.

Sett kryss.

Leste på nytt

Så på deler av ord eller tekst som hjelp til å forstå

Så etter forklaring i teksten

Brukte bildene som hjelp til å forstå

Spurte en venn eller en voksen

Søkte informasjon et annet sted

□

□

□

□

□

□

21

ØKT 12


• å oppsummere tekstene og se sammenhenger mellom tekstene

1 Hva vet du om hjernen? Skriv i tankekartet. Bruk så mange bokser du vil.

HJERNEN

28

Alle kan få en bedre hjerne

Hvis du trener hjernen, blir den bedre. Det er nesten som å trene en

muskel. Typisk hjernetrening kan være å gi hjernen oppgaver den tenker

er vanskelige. Da blir den sterkere, og du blir smartere.

Inni hjernen har vi omtrent 86 milliarder nerveceller. Alle cellene er

koblet sammen med andre. Noen koblinger er sterke og andre svake.

Gjennom koblingene går det signaler. Det er nesten som om koblingene

er ulike veier der signalene skal kjøre til og fra. Noen er som flate

motorveier der signalene fyker fram og tilbake, andre steder er

koblingene som smale og humpete veier der alt kan stoppe opp.

Men selv om noen koblinger er veldig dårlige, er det likevel mulig å

gjøre dem bedre. Det gjør vi ved å løse oppgaver vi synes er vanskelige.

Da blir forbindelsene mellom nervecellene sterkere, og sterkere koblinger

gir en smartere hjerne.

For at en slik hjernetrening skal virke, må du prøve nye ting. Det kan

være ting som kan virke skummelt, og som du ikke vet hvordan du skal

løse. Hjernen blir mer skjerpet når du gjør ting du ikke visste at du fikk til.

Her er et eksempel:

Sist helg ble Maren konfirmert. Maren er Martins storesøster, og for

mange uker siden begynte han å skrive på talen. Samtidig begynte han å

grue seg. Gruingen kom som en rar følelse inni magen, den bare vokste

og vokste, og den gjorde vondt helt på ekte. Han skrev talen ned på en

lapp, og i tillegg lærte han den utenat.

Da de kom hjem etter konfirmasjonen, var stua pyntet med blomster,

og det lå hvite duker på bordene. Alle var der. Mamma, pappa, farfar og

mormor, onkler og tanter, alle fetterne og kusinene.

Pappa hadde en lapp med hvem som skulle tale.

– Når er det min tur? spurte Martin

– Først er det mamma, så farfar, og etterpå kommer du, sa pappa.

Da de satte seg ved bordet, var Martin blitt så nervøs at han var helt

mett. Pappa så at Martin skalv på hånda, men så reiste pappa seg.

– Kjære Maren, sa pappa. – Vi vil begynne festen med at Martin skal

holde en tale til deg,

29

Engasjer Elevhefter

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?