designhåndbok oslo sentrum - Kommune

Hovedstadsaksjonen designhåndbok 

Drift og vedlikehold

Forord 

Samferdselsetaten har i regi av Hoved- 

stadsaksjonen rehabilitert en del av gate- 

og fortausarealet i Oslo sentrum. Det er lagt 

granittheller på fortau og brostein i kjørebanen. 

Etaten har satt ut nye søppelkasser, 

rustet opp belysningen og supplert området 

med benker og andre gatemøbler. Karl 

Johans gate med tilliggende områder har 

fått et estetisk løft som alle som oppholder 

seg i sentrum setter stor pris på. 

Utfordringen for Samferdselsetaten er nå å 

vedlikeholde gategulvet og bymøblene på 

en slik måte at byens innbyggere og besøkende 

får glede av denne opprustingen 

i lang tid framover. Det er viktig at området 

fremstår som rent og pent. Det er like viktig 

at alle elementer er hele og i god stand slik 

at både de funksjonelle og estetiske kvaliteter 

blir ivaretatt. 

Etaten har derfor gjort en kvalitetsbeskrivelse 

av alle elementer ut fra en målsetting 

om at det aktuelle området skal fremstå 

som særskilt godt vedlikeholdt. Kvalitetsbeskrivelsen 

er et grunnlag for å etablere 

rutiner som sikrer et høyt nivå på drift og 

vedlikehold i årene framover. Videre skal 

kvalitetsbeskrivelsen være utgangspunktet 

for en systematisk kvalitetskontroll som 

sikrer kort responstid, det vil si kort tid mellom 

behovet for reparasjoner oppdages og 

tiltak gjennomføres. 

Et intensivt drift og vedlikehold har selvsagt 

en økonomisk side som må forankres i 

etaten løpende budsjetter. I tillegg vil granittbelegg 

og brostein satt i grus øke kostnadene 

til renhold sammenliknet med en 

asfaltert overfl ate. Nye og mer kostnads- 

krevende metoder for vedlikehold må innføres. 

Graving i grunnen forringer kvaliteten 

av en steinsatt vei da det er fare for at det 

oppstår setninger. For å sikre at vi opprettholder 

en høy standard framover, vil etaten 

prioritere ressurser til drift og vedlikehold 

av den sentrale delen av Oslo sentrum. 

Kvalitetsmalene som omtales her vil bli 

innarbeidet i etatens ”områdekontrakt” for 

sentrum.

DESIGNHÅNDBOK 

OSLO SENTRUM 

DRIFT OG VEDLIKEHOLD 

Oppdragsgiver: Samferdselsetaten. 

Ansvarlig for 

idé og innhold: Hettie Pisters 

Tekster ved: Signe Høeg, Hettie Pisters 

ved Samferdselsetaten og 

sivilingeniør Knut Magne 

Reitan 

Grafi sk design: I samarbeid med Thomas 

Langseth og Åsa Olsson, 

nxt oslo reklamebyrå as 

Fotografering: Knut Magne Reitan og 

Samferdselsetaten 

Trykk: Kraft Digitalprint AS 

Takk til Tom Kristoffersen, Arne Sørlie og 

Tom Ausen fra Samferdselsetaten samt Svein 

Nystrøm, NCC for viktige kommentarer og 

opplæring i Oslos drift- og vedlikeholdsproblematikk.

INNHOLD 

INNHOLD DRIFT OG 

VEDLIKEHOLD 

DRIFT OG VEDLIKEHOLD 

1 Innledning 

2 Kvalitetsbeskrivelse 

1.1 Bakgrunn og formål .................................................. 8 

1.2 Funksjonsbeskrivelse eller 

Tiltaksbeskrivelse ...................................................... 9 

1.3 Kvalitet ..................................................................... 10 

1.4 Drift og vedlikehold av granittbelegg .......................... 12 

2.1 Hensikt .................................................................... 16 

2.2 Defi nisjon av uttrykk ................................................. 16 

2.3 Kvalitetsbeskrivelsen ................................................ 17

3 Oppfølging/kontroll 3.1 Ansvarsforhold ............................................................ 46 

3.2 Database ..................................................................... 48

328 

Hovedstadsaksjonsprosjektet 

Drift og vedlikehold 

1 Innledning 

1.1 Bakgrunn og formål 


Ved oppstart av Hovedstadsaksjonen i 2002, var det en uttrykt forventning at 

standard på drift og vedlikehold i områdene i sentrum innenfor ring 1 skulle 

forbedres, og det var ønsket en særlig god standard i Karl Johans gate og 

tilliggende områder. Drift omfatter renhold, taggefjerning, brøyting, strøing med 

mer. Vedlikehold omfatter reparasjoner og utskifting av ødelagt gatebelegg, 

bymøbler, installasjoner og lignende. 

Hovedstadsaksjonen har gjennomført en rekke tiltak i det offentlige gaterom. 

Det er etablert nytt gatefundament og gatevarmeanlegg, underjordiske konstruksjoner 

er ombygget eller reparert, belegg og møbler er skiftet ut eller det er utført 

reparasjon og opp-pussing av eksisterende belegg og bymøbler/installasjoner. 

For å kunne holde en tilfredsstillende estetisk kvalitet på de respektive anleggene 

og deres inventar, forutsettes det høy kvalitet på drift og vedlikehold i årene 

fremover. 

Drift og vedlikehold presenterer ønsket kvalitet på utearealene i sentrum med tilhørende 

installasjoner. Kvalitetsbeskrivelsen er tenkt lagt til grunn for områder der det 

ønskes høyere kvalitet enn ellers, slik som områdene som er rehabilitert som del av 

Hovedstadsaksjonen og andre tilliggende sentrale områder. For at kvalitetsbeskrivelsen 

skal kunne legges til grunn for kvalitetskontroller i Karl Johans gate 

og tilliggende områder, er det etablert en database med stedfestet informasjon 

om belegg, byinventar og installasjoner. 

Kvalitetsbeskrivelsen og utviklingen av en database er utført av Sivilingeniør Knut 

Magne Reitan, som har hatt bistand av en referansegruppe med representanter 

fra etater og selskaper med forvaltningsansvar for utearealer og/eller tilhørende 

elementer. 

Fig. 1: Geografi sk avgrensning av området for kvalitetsbeskrivelsen.

Formålet med kapitlet Drift og vedlikehold er å gi grunnlag for: 

å etablere rutiner som sikrer høy kvalitet på drift og vedlikehold 

i årene framover 

å gjennomføre kvalitetskontroll av drift og vedlikehold på 

Karl Johans gate og tilliggende områder 

å samordne og koordinere drift og vedlikehold som gjennomføres 

av ulike ansvarshavende. 

1.2 Funksjonsbeskrivelse eller tiltaksbeskrivelse 

Drift og vedlikehold er en funksjonsbeskrivelse, som på et overordnet nivå sier 

noe om ønsket kvalitet på utearealene med tilhørende installasjoner. For å 

kunne kostnadsfeste kvalitetsbeskrivelsen, må det gjøres vurderinger av hvilke 

tiltak denne utløser og hvilke økonomiske konsekvenser dette har. 

Samferdselsetatens 4-års avtaler om drift og vedlikehold i Oslo sentrum bygger 

på tiltaksbeskrivelse som blir ”priset”, og som fl eksibelt kan reguleres i takt med 

de årlige budsjettene. Forskjellen mellom en funksjonsbeskrivelse og en mer 

tradisjonell tiltaksbeskrivelse er at førstnevnte beskriver hvordan området skal 

se ut og hvilken funksjon områdene skal ha ètter at drift og vedlikehold er gjennomført, 

mens sistnevnte beskriver hvilke drifts- og vedlikeholdstiltak et område 

skal få. For at en funksjonsbeskrivelse skal kunne prises, må det vurderes hvilke 

tiltak og kostnader, som denne utløser. 

Fig. 2: Et eksempel på en tiltaksbeskrivelse for drift og vedlikehold av Øvre og 

Nedre Slottsgate. Utarbeidet av ViaNova 



1 Innledning 


tiltaksbeskrivelse 

9

32 10 



1 Innledning 


tiltaksbeskrivelse 

1.3 Kvalitet 

Fig. 3: Noen ganger kan drift og vedlikehold bli vanskeliggjort fordi gategrunn 

brukes til uteservering m.m. Svein Nystrøm sjekker forholdene. 

Kommunen har utarbeidet drift- og vedlikeholdsmanualer for Rådhusplassen, 

østre del av Karl Johans gate samt for Øvre og Nedre Slottsgate. Disse manualene 

gir en systematisk beskrivelse av samtlige drifts- og vedlikeholdstiltak som skal 

gjøres til enhver tid for å holde en bra standard på dette området. Dersom disse 

manualene videreutvikles og tilpasses de områdene der det ønskes svært høy 

kvalitet på drift og vedlikehold, vil de også kunne gi grunnlag for å kostnadsfeste 

kvalitetsbeskrivelsen i designhåndbokens del 

1.3 Kvalitet 

Det fi nnes ingen entydig svar på hva som skal forståes under begrepet ”høy 

kvalitet” i byinventarsammenheng. ”Høy kvalitet” kan derfor best beskrives som 

en egenskap som er sammensatt av forskjellige faktorer. Den viktigste faktor for 

byinventar til å få stempelet ”høy kvalitet” er at den fremstår som ”hel” og ”ren” 

og fyller sin funksjon. Avfallskurver for eksempel må til enhver tid være rene, hele 

og ikke overfylte. 

Av høykvalitets byinventar forventes at det innbyr til riktig bruk. En avfallskurv 

som også kan tas i bruk som rullebrettrampe, har for eksempel kort levetid. 

(I tillegg må det fl ere ressurser til for å gå å lete etter avfalsskurver på avveie og 

sette disse på plass igjen). Industridesignere må m.a.o. ikke bare forholde seg 

til form og estetikk, men må holde seg oppdaterte om hvordan både vedlikeholdsproblematikken 

og gatelivet, kulturen, utfordrer estetikken. Denne utfordringen 

er ikke den samme i dag som i morgen, den er skiftende. 

”Høy kvalitet”, til slutt må også ses som en egenskap som blir ivaretatt gjennom 

et godt helhetsbilde. Byinventaret må utplasseres på en slik måte at både 

det estetiske er ivaretatt og at drift- og vedlikeholdsoppgaver kan utføres uten 

problemer (og vice versa : avfallskurver må ikke stå i veien for skulpturer). Når 

disse faktorene er ivaretatt, fører dette ikke bare til en vakrere (les: mer estetisk) 

by, men også til mer samfunnsøkonomiske løsninger. 

Det er mer kostnadseffektivt når reparasjoner gjøres i det de trengs, i stedet for 

å vente på forfall. Slik kan estetisk kvalitet (som gjerne henger sammen med 

valg av kvalitativt gode materialer) være med til å gjøre byen som helhet mer 

bærekraftig. 

Fig. 4: Bruk av fortau til uteservering kan medføre dårlig fremkommelighet. Legg merke til 

syklisten som setter fra seg sykkelen og damen i hvit jakke som snudde stolen ut i gangarealet. 

Det blir lite plass igjen.

Fig. 5: Fortausgulvet ved Karl Johans gate 6 mnd. etter ferdigstillelse. Lite bilde: Samferdselsetaten prøvde ut en ny tyggegummifjerningsmaskin i uke 39/2005.

32 12 



1 Innledning 

1.4 Drift og vedlikehold av granittbelegg 


I anleggene i Hovedstadsaksjonen er det valgt granittbelegg og andre spesialløsninger 

som krever økte kostnader til drift og vedlikehold enn situasjonen 

før ombyggingen. Den estetiske kvaliteten har økt, men kostnadene til drift og 

vedlikehold vil også øke som følge av de estetiske valgene. 

Granittbelegg satt i grus øker kostnadene til renhold sammenlignet med en 

asfaltert overfl ate. Dette skyldes at mekanisk renhold med sugemaskiner ikke 

kan utføres uten at fugematerialet suges opp og derfor må renholdet gjennomføres 

med mindre sugeeffekt og mer manuelt renhold. 

Livslengden på alle dekker avhenger av trafi kkbelastning, gravinger i grunnen og 

kvalitet i gateoppbyggingen. Selv om granittbelegget i seg selv har lang levetid, 

vil teknisk infrastruktur i bakken slik som ledninger, gatevarmeanlegg mv øke 

risikoen for at noe går i stykker, og at det må foretas gravinger og reparasjoner. 

Gravinger innebærer forringelser av granittbelegget fordi det er vanskelig å sette 

tilbake med samme kvalitet som før gravingen og fordi det oppstår setninger. 

Det kan anslås at levetiden til en sentrumsgate med høy trafi kk og mye teknisk 

infrastruktur i grunnen ikke er mer enn 20-30 år før større rehabiliteringsarbeider 

må foretas. For å sikre at kvaliteten forringes minst mulig ved gravinger, 

bør slike gater defi neres som spesialområder med strengere regler for hvordan 

gravearbeid skal utføres enn i andre gater. Ved oppstart av Samferdselsetatens 

prosjekter ble det varslet lang karantenetid før etaten gir tillatelse gravinger i 

gata, med unntak for gravinger til lekkasjer og strømbrudd. Ved nyasfaltering er 

det innført 2 års karantenetid, noe etaten foreslår økt til 5 års karantenetid for 

nylagte granittbelegg. 

Granittheller og brostein medfører en økning av vedlikeholdskostnader sammenlignet 

med en asfaltert overfl ate, dersom høy kvalitet skal opprettholdes. For 

granittbelegg satt i grus i områder med høy trafi kk og/eller hyppig renhold, vil det 

være store kostnader til etterfuging. Dette anslås å gi en merkostnad på kr 50 

per m2 per år i de første 3 årene, deretter kr 25 per m2 per år i de påfølgende 

årene. Behovet for etterfuging vil avta med årene. 

10 bud for gravinger i gater med granittbelegg. 

Dette er retningslinjer som er et tillegg til gjeldende regelverk for gravinger, 

for å sikre best mulig kvalitet etter gravinger på områder med granittbelegg. 

Utarbeidet av Samferdselsetaten, juni 2005. 

1. Granittheller fjernes og settes tilbake ved bruk av vakuumløftere 

eller tilsvarende. Granittmaterialer lagres med mellomlegg av strø. 

2. Eier av snøsmelteanlegg kontaktes før gravearbeidene starter 

for avstengning etc. 

3. Belegget fjernes minimum 1,00 meter utenfor gravestedet. 

4. Underlagsasfalt fjernes minimum 0,5 meter utenfor gravestedet. 

5. Gravehullet fylles lagvis med singel / pukk og vannes / komprimeres. 

6. Mot stedlige masser av stein/ jord / leire separeres gjenfyllingsmassene 

og de stedlige massene med fi berduk for å hindre fl ukt av 

gjenfyllingsmassene i de stedlige massene. 

7. Det skal benyttes underlagsasfalt i kvalitet Da 8. 

Eier av snøsmelteanlegg kontaktes. 

8. Samferdselsetaten kontaktes for kontroll av arbeidsoperasjonene. 

9. Belegg settes tilbake og fuges med samme typer masser som var 

der tidligere. 

10. Belegget skal fuges og etterfuges til det er stabilisert.

I Karl Johans gate østre del hvor det er granittheller satt i grus og høy 

renholdsfrekvens, viser erfaringstall at det har påløpt vedlikeholdskostnader 

på kr 60 per m2 i løpet av de første 10 årene. Omfanget av vedlikehold vil variere 

med antall gravinger, belastninger fra trafi kk mm. Vedlikeholdskostnadene i 

Karl Johans gate østre del burde vært vesentlig større dersom de foreslåtte 

kvalitetskravene i drift og vedlikehold skal overholdes. I fi gur 10 anslås 

vedlikeholdskostnader per år for etterfuging og annet vedlikehold, som til 

sammen utgjør kr. 1010,- per m 2 i løpet av 20 års levetid. 

Samferdselsetaten foreslår at det hvert år bevilges et beløp tilsvarende 1,5 

prosent av investeringskostnadene for å vedlikeholde granittdekker der det 

skal opprettholdes høy kvalitet. 

Fig. 6: Grus som skylles ned fra Slottsplassen har tettet sluk i Karl Johans gate og gitt økte 

driftskostnader. 



13 

1 Innledning: En helhetlig vedlikeholds 

standard for Oslo Sentrum 



Fig. 7: Nylagte dekker bør ha fugemateriale liggende et par måneder 

før det feies bort. Samferdselsetaten har i alle prosjekter informert 

gårdeier om at det ikke må foretas spylig av gata det første året og at 

høytrykkspyling ikke må foretas, da dette skader belegget.

32 14 



1 Innledning 


Fig. 8: Universitetsplassen før ombygging. 

Fig. 9: Universitetsplassen etter tiltak. For å beholde samme kvalitet 

som vist her kreves det høye vedlikeholdskostnader. 

anleggets etterfuging annet sum 

levetid vedlikehold vedlikehold 

1 50 garanti 50 



4 25 15 40 

5 25 15 40 

6 25 15 40 

7 25 15 40 

8 25 15 40 

9 25 30 40 

10 25 30 40 

11 25 30 55 

12 25 30 55 

13 25 30 55 

14 25 30 55 

15 25 30 55 

16 25 30 55 

17 25 30 55 

18 25 30 55 

19 25 30 55 

20 25 30 55 

Sum i kr. 425 405 1010 

Fig. 10: Anslåtte vedlikeholdskostnader per m2 på granittbelegg satt i grus, 

der det gjennomføres hyppig renhold 

Per Jæger Initiativtaker til HovedstadsAksjonen 

Tone Stugaard Boligbygg 

Tone Manum Sporveien 

Terje Amundsen Renovasjonsetaten 

Sten Fehr Sporveien 

Steinar Sørli Telenor 

Signe Høeg Samferdselsetaten 

Poul Bitomsky Sporveien 

Ole Jørgen Sveen Statsbygg 

Nils Anker Byantikvaren 

Kjell Ødegård 

Kai Nilsen 

Hafslund 

Jenny Ann Flø 

Inger Gogstad 

Samferdselsetaten 

Hettie Pisters Samferdselsetaten 

Even Gyrre jcdecaux 

Einar Ofstad Statsbygg 

Catrine Carlsen Samferdselsetaten 

Bjørn Sandtveit Hafslund nett 

Bent Aaby ViO 

Atle Røiom Eiendoms- og byfornyelsesetaten 

Arnt Holberg Brucon 

Arne Sørlie Samferdselsetaten 

Ann-Mari Nylund Friluftsetaten 

Per H Refsdal Telenor 

Fig. 11: Referansegruppe for Drifts- og vedlikeholds prosjektet

32 16 




2 Kvalitetsbeskrivelser 

Hovedstadsaksjonen er et samarbeid mellom stat, kommune og gårdeiere i Oslo 

sentrum om estetisk opprusting av Oslo sentrum. I denne sammenheng er det av 

avgjørende betydning at også drift og vedlikehold legger opp til en høy standard 

for å beholde kvaliteten på det som allerede eksisterer og det som bygges. 

Med denne kvalitetsbeskrivelsen presenterer Hovedstadsaksjonen hvordan 

standarden skal være på belegg på gater, fortau, plasser og parker i Oslo sentrum 

samt på byinventar og installasjoner på de samme arealene. På noen områder er 

standarden tilfredsstilt allerede i dag, på andre områder er kvalitetsbeskrivelsen 

et mål å arbeide mot. 

Kvalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Sivilingeniør Knut Magne Reitan, som 

var innleid av Samferdselsetaten. Kvalitetsbeskrivelsen ble utarbeidet i samarbeid 

med andre etater og selskaper som deltok i en referansegruppe. Kvalitetsbeskrivelsen 

er ikke juridisk bindende for eierne av arealer og inventar/installasjoner. 

Defi nisjon av uttrykk: 

PPG-grønn: RAL 6012/NCS 7907-B73G. 

PPG-sort: RAL 7021 Black grey. 

Ren: På horisontale overfl ater som dekke på gater, fortau, 

plasser, gang- og sykkelveier skal det ikke være 

synlig skittent og det skal ikke være synlig søppel på 

arealene. Synlige ansamlinger av støv, sand, grus, 

oljesøl eller annen forurensning skal ikke forekomme. 

I strøsesongen aksepteres strøgrus i nødvendige 

mengder på arealer som skal strøs, når behovet er 

til stede. 

Inventar som for eksempel stolper, avfallsbeholdere og koblingsskap skal ikke 

være synlig skitne. Inventar som benker eller annet som publikum kommer i 

fysisk kontakt med, skal ikke være så støvete at klær blir tilskitnet. 

Reklameplakater eller rester av disse skal ikke aksepteres på installasjoner og 

gatemøbler som ikke er beregnet for dette. 

Tagging og grafi tti skal ikke aksepteres. 

Krav som er vanskelige å tilfredsstille i frostperioder, kan fravikes inntil 

forholdene ligger til rette for nødvendige tiltak. 

Hel: Et objekt anses som helt når det tjener sin tiltenkte 

hensikt og ikke har skader som kan være en risiko 

for brukere og publikum. Objektet skal heller ikke ha 

visuelt, skjemmende skader.

God standard 

God standard 

For dårlig standard (vanndam ved fortauskant) 




2.1 Veidekke - Kjørearealer 

Asfaltdekke skal ha en jevnhet som gjør at det 

er behagelig å kjøre på dekket 

Brosteinsdekker skal ha foreskrevet jevnhet 

Alle dekker skal framstå som jevne 

Det skal ikke være vannansamlinger på 

veidekket som kan føre til sprut fra 

kjøretøy på fotgjengere 

Fugebreddene mellom gatestein eller mellom 

heller skal være tilnærmet like store og 

fugene like dype. Asfaltdekke skal ikke 

ha sprekker 

Fugebredde og -dybde skal være slik at de ikke 

kan representere en risiko for fastkiling av for 

eksempel sykkelhjul 

Belegninger av gatestein, heller og asfalt skal 

ligge fast og ikke ha skader som kan utgjøre en 

risiko for trafi kanter og fotgjengere 

Rennebunn skal ha jevnt og tilstrekkelig fall og 

lede vann fram til sluk 

Kjørearealer skal være rene 

Det skal strøs og ryddes snø for å sikre 

akseptabel framkommelighet og sikkerhet for 

alle trafi kantgrupper 

17

32 18 




2.1 Veidekke - Gangarealer 

Dekker på gangarealer skal ha en jevnhet 

som gjør at det er behagelig å ferdes på 

dekket. Brosteinsdekker skal ha foreskrevet 

jevnhet 

Alle dekker skal framstå som jevne 

Det skal ikke være høydesprang eller brede 

fuger mellom enkeltstein/enkeltheller som kan 

føre til risiko for å snuble 

Det skal ikke være store vannansamlinger på 

gangarealer 

Fugebreddene mellom gatestein eller mellom 

heller skal være tilnærmet like store og fugene 

like dype 

Fugebredde og -dybde skal være slik at de 

ikke kan representere en risiko for fastkiling av 

for eksempel tynne skoheler, sykkelhjul eller 

hjul på barnevogner og rullestoler. Asfaltdekke 

skal ikke ha sprekker 

Belegninger av gatestein, heller og asfalt skal 

ligge fast og ikke ha skader som kan utgjøre 

en risiko for fotgjengere og syklister. 

Reparasjoner skal utføres med samme type 

materiale som opprinnelig ble brukt 

Rennebunn skal ha jevnt og tilstrekkelig fall og 

lede vann fram til sluk. 

Gangarealer skal være rene 

Fotgjengere skal kunne ferdes trygt på 

gangarealer. Det skal strøs og ryddes snø 

for å sikre akseptabel fram kommelighet 

og sikkerhet for alle trafi kantgrupper 

God standard 

For dårlig standard. Vann som ikke renner til sluk 

For dårlig standard. Knust kant på helle, ujevne fugebredder 

For dårlig standard. Reparasjon med asfalt

God standard på selve veidekket, men rennestein bør feies. 

God standard 

For dårlig standard. For lav og for ujevn høyde på kantstein 




2.3 Veidekke - Kantstein 

Kantstein skal ligge stabilt og på plass. 

Den skal ikke ha skader som reduserer 

dens funksjon eller det visuelle inntrykket. 

Reparasjoner skal skje med samme 

type stein som fjernes 

Det skal ikke være høydeforskjeller som kan 

medføre risiko for fotgjengere mot tilstøtende 

steiner og bakenforliggende dekke. Høydeforskjell 

mot rennebunn skal ligge innenfor 

gjeldene krav for den funksjonen kantsteinen skal 

ha på aktuelt sted 

Kantstein skal være rene 

19

32 20 




2.4 Veidekke - Vannrenner 

Vannrenner skal være hele og stein skal sitte fast. 

De skal ikke ha skader som reduserer deres 

funksjon eller det visuelle inntrykket 

Vannrenner skal ha jevnt og tilstrekkelig fall og lede 

vann fram til sluk 

Vannrenner skal være rene 

God standard. 

For dårlig standard. Dårlig setninger under granittheller. 

For dårlig standard. Knust eller manglende betongstein.

God standard. 

For dårlig standard. 





2.5 Belysning - Oslolykten 

Belysningen skal lyse opp gangarealer slik at 

trafi kantene kan ferdes trygt 

21 

Belysningens komponenter skal ikke ha skader som 

reduserer funksjonen eller kan være til fare for 

trafi kantene 

Master skal stå rett 

Lyset skal være varmt og gyllent uten å blende 

Belysningsmast med sokkel og applikasjoner skal 

ha PPG-grønn farge. I defi nerte områder (enkelte 

parker) skal de ha PPG-sort farge 

Alle overfl ater skal være rene og intakte og ikke 

skjemmet av avfl asset maling, tagging, plakater 

eller lignende

32 22 




2.6 Belysning - Enkel svanehals 

Karl Johans gate 

Belysningen skal lyse opp gang- og kjørearealer 

slik at trafi kantene kan ferdes trygt 

Belysningens komponenter skal ikke ha skader 

som reduserer funksjonen eller kan være til fare 

for trafi kantene 

Master skal stå rett. 


Belysningsmast med sokkel og applikasjoner skal 

ha PPG-grønn farge 

Alle overfl ater skal være rene og intakte og ikke 

skjemmet av avfl asset maling, tagging, plakater 

eller lignende 

God standard. 


For dårlig standard

God standard. 

For dårlig standard. Høydeforskjell mellom granittheller og overkant av uplight. 

For dårlig standard. Dårlig renhold 




2.7 Belysning - Uplights 

Det skal være lys i alle uplights 

De skal ikke ha skjemmende skader 

De skal være rene 

23

32 24 




2.8 Belysning - Wirestrekk 

Wire for oppheng av armatur skal være stram og 

slik at samtlige wirestrekk er horisontale 

Det skal være lys i alle lamper. 


Alle overfl ater skal være rene og intakte 

God standard – wirestrekk er stramme. 

For dårlig standard – strekket er ikke stramt nok. 

God standard – wirestrekk er stramme.

God standard. 

For dårlig standard. Skjev beholder. 

For dårlig standard. Overfyllt beholder. 

For dårlig standard. Avfall under beholder 




2.9 Avfallsbeholder 

Avfallsbeholdere skal ikke være overfylte 

Det skal ikke ligge avfall rundt eller under 

beholderne 

Avfallsbeholdere skal stå på sin faste plass 

Beholderne skal ikke ha skader som virker 

skjemmende eller reduserer deres funksjon 

Avfallsbeholdere skal ha PPG-grønn farge. 

I defi nerte områder (enkelte parker) skal de 

ha PPG-sort farge 

25 

Avfallsbeholdere skal være rene og ikke skjemmet 

av avfl asset maling, tagging, plakater eller lignende

32 26 




2.10 Benker 

Benker skal stå horisontalt 

Løse benker skal stå på sin faste plass 

En benk skal ikke ha skader som reduserer dens 

funksjon eller som kan være ulempe for brukerne 

Benker skal ha PPG-grønn farge. I defi nerte 

områder (enkelte parker) skal de ha PPG-sort farge 

Benker skal være rene og ikke skjemmet av 

avfl asset maling, tagging eller lignende 

God standard. 

For dårlig standard. Bøyd benk. 

For dårlig standard. Avfl asset maling.

God standard. Ikke skjemmende plassering. 

God standard. men farge er hverken PPG-grønn eller samme som husfasade. 

For dårlig standard. Avfl asset lakk. 

For dårlig standard. Skadet sokkel der kabler ligger åpne. 




2.11 Koblingsskap 

27 

Frittstående koblingsskap skal ha PPG-grønn farge 

Koblingsskap som er plassert mot husvegger eller 

lignende, skal ha PPG-grønn farge eller samme 

farge som bakgrunnen 

De skal ikke ha skjemmende skader eller skader 

som gjør at uvedkommende kan komme inn i 

skapene 

De skal være rene og ikke skjemmet av avfl asset 

maling, tagging eller lignende 

Merking av koblingsskap skal være synlig

32 28 




2.12 Kummer 

Kumlokk og ramme skal ligge i plan med omkringliggende 

overfl ate 

Lokk og ramme skal ligge fast og kumlokk som slår 

skal ikke forekomme 

Lokk og ramme skal ikke ha skader som kan 

representere en fare for trafi kantene 

De skal være rene og ikke skjemmet av tagging eller 

annen forurensning 

God standard. 

For dårlig standard. Høydeforskjell mellom kumlokk og brostein.

God standard. 

God standard. 

For dårlig standard. Slukrist ligger for høyt. 

For dårlig standard. Slukrist delvis tildekket av løv/søppel. 




2.13 Sluk 

29 

Slukets overfl ate skal ligge tilstrekkelig lavt slik at 

alt vann renner ned i sluket, men likevel ikke så lavt 

at det blir en snublekant mot tilstøtende dekke 

Sluk og slukrister skal være åpne slik at vann 

uhindret renner ned i avløpssystemet 

Sluk og slukrister skal ligge fast og være hele 

Slukrister skal være rene og ikke dekket av avfall, 

løv, snø eller is

32 30 




2.14 Andre rister og lokk 

Rister og lokk skal ligge i fl ukt med tilstøtende 

dekke slik at de ikke danner en snublekant mot 

tilstøtende dekke 

Rister og lokk skal ligge fast og være hele 

Rister og lokk skal være rene 

God standard. 

For dårlig standard. Setninger under lokk. 

For dårlig standard. For høy kant mellom rist og granittheller.

God standard. 

For dårlig standard. Rett, men skitten skiltoverfl ate. 

For dårlig standard. Bøyd skiltstolpe. 

For dårlig standard. Dårlig gatenavnskilt. 




2.15 Offentlige skilt 

Skilt skal være lovlig oppsatt med godkjent 

skiltvedtak 

Skiltstolper med innfesting skal ha 

PPG-grønn farge 

31 

Skilt med skiltstolper skal være leselige, hele og 

rene og ikke skjemmet av avfl assing, tagging eller 

lignende 

Skilt, skiltstolper og fundamenter skal stå rett 

og fast

32 




2.16 Trafi kksignal 

Trafi kksignal skal virke og gi riktige signaler til 

trafi kantene 

Trafi kksignal skal være hele og rene og ikke 

skjemmet av avfl assing, tagging eller lignende 

Mast med signalhode skal ha PPG-grønn farge 

Signalhoder, stolper og fundamenter skal stå 

rett og fast 

God standard. 

For dårlig standard. Skjeve lyshoder, rester av plakater på stolpe.

God standard. 

For dårlig standard. Varmen i gata virker ikke mens varmen i fortauet virker. 




2.17 Gatevarme anlegg 

33 

Gatevarmeanlegg skal ikke ha lekkasjer og fungere 

som forutsatt 

Gatevarmeanlegg skal være merket med skilt 

på husvegg

32 34 




2.18 Pullert 

Pullerter skal være hele. Eventuell kjetting 

mellom pullerter skal være hel 

Eventuell kjetting og pullerter i metall skal ha 

PPG-grønn farge. I defi nerte områder (enkelte 

parker) skal de ha PPG-sort farge 

Pullerter skal være rene. Eventuell kjetting 

mellom pullerter skal være ren. De skal ikke 

være skjemmet av avfl assing, tagging eller 

lignende 

Pullerter skal stå rett og fast 

God standard. 

For dårlig standard. Brukket topp, løs kjetting.

God standard. 

God standard. 





2.19 Rekkverk og trafi kkgjerder 

Rekkverk og trafi kkgjerder skal være hele, stå rett 

og tjene sin hensikt. 

35 

Rekkverk og trafi kkgjerder skal ha PPG-grønn farge. 

I defi nerte områder (enkelte parker) skal de ha 

PPG-sort farge. 

Rekkverk og trafi kkgjerder skal være rene og ikke 

skjemmet av avfl asset maling, tagging eller lignende.

32 36 




2.20 Holdeplasser 

Installasjoner som leskur, benker, avfallsbeholdere, 

info tavler o.a. skal være hele og tjene sin hensikt 

Installasjonene skal være rene og ikke tilsølt med 

fremmedelementer eller skjemmet av avskallet 

maling, tagging eller lignende 

Det skal strøs og ryddes snø for å sikre akseptabel 

framkommelighet og sikkerhet for alle trafi kant 

grupper 

God standard. 

For dårlig standard. Det er utydelig hvor selve holdeplassen er p.g.a visuell forvirring.

God standard. 





2.21 Mur/kanter 

Murer og kanter skal være hele og ikke være 

oppsprukket eller ha skjemmende skader 

37 

Murer og kanter skal være rene og ikke skjemmet 

av avskalling, tagging eller lignende 

Murer og kanter skal stå fast og rett eller som 

forutsatt da de ble bygd 

Murer og kanter skal ha nødvendig sikring for å 

unngå skader på publikum og trafi kanter

32 38 




2.22 Trapper 

Trapper skal være hele og fungere som forutsatt. 

Trappetrinn skal ligge fast 

Eventuelt rekkverk skal være helt og sitte fast 

Trapper og eventuelle rekkverk skal være rene og 

ikke skjemmet av avskalling, tagging eller 

lignende 

Trapper skal ryddes for snø og is og strøs slik at 

fotgjengere kan ferdes trygt 

God standard 

For dårlig standard. Manglende heller 

For dårlig standard. Trappetrinn som er forskjøvet og tagget på, vegetasjon er ikke fjernet

God standard 

For dårlig standard. Skjev og løs trebeskytter 




2.23 Trebeskytter 

Trebeskyttere skal være hele, stå rett og tjene 

sin hensikt 

Trebeskyttere i metall skal ha PPG-grønn farge. 


PPG-sort farge 

Trebeskyttere skal være rene og ikke skjemmet 

av avskalling, avfl asset maling, tagging eller 

lignende 

39

32 40 




2.24 Sykkelstativ 

Sykkelstativ skal være hele, stå rett og tjene 

sin hensikt 

Løse stativ skal stå på sin tiltenkte plass 

Sykkelstativ (i metall) skal ha PPG-grønn farge. 


PPG-sort farge 

Sykkelstativ skal være rene og ikke skjemmet av 

avfl asset maling, tagging eller lignende 

God standard. 

For dårlig standard. Bøyd sykkelstativ.

God standard. 

For dårlig standard. Rester av plakater, bøyd kant. 




2.25 Telefonkiosk 

En telefonkiosk skal være hel og stå rett 

Telefonen skal virke til enhver tid 

En telefonkiosk skal være ren og ryddig og ikke 

skjemmet av avfl asset maling, tagging eller 

lignende 

41

32 42 




2.26 Nedstigningstårn 

Uvedkommende skal ikke kunne komme 

inn i tårnet 

Nedstigningstårnet skal være helt og stå rett 

Nedstigningstårnet skal være rent og velholdt og 

ikke skjemmet av avfl asset maling, tagging eller 

lignende 

God standard. 

For dårlig standard. Plakat klistring.

God standard. 

For dårlig standard. For dårlig renhold. 




2.27 Skulptur 

Skulptur og sokkel skal være hele 

De skal være rene uten tagging, 

plakater/plakatrester og organisk vekst 

43

32 44 




2.28 Fontene 

Fontener skal være hele og i drift i 

driftssesongen 

De skal være rene uten tagging, plakater/ 

plakatrester og organisk vekst 

Det skal ikke være synlig søppel, sand, løv eller 

andre fremmedelementer i fontenen 

God standard. 

For dårlig standard. Vannet er skittent og fontenen virker ikke.

Allerede i prosjekteringsfasen og i utføringsfasen av et 

rehabiliteringsprosjekt skal det fokuseres på drifts- og 

vedlikeholdsproblematikken.

32 46 



3 Oppfølging og kontroll 

3.1 Ansvarsforhold 

3.2 Driftsdatabase 

De viktigste virksomhetene med forvaltningsansvar i Oslo sentrum er: 


3.1 Ansvarsforhold 

Ansvaret for drift og vedlikehold av bymøbler og installasjoner i Karl Johans gate 

og tilliggende områder er delt på en rekke virksomheter og etater (Kultur- og 

idrettsetaten, Friluftsetaten, Hafslund, Stortinget, Vann- og avløpsetaten, 

Universitetet, AS Oslo Sporveier, Telenor, JCDecaux og Clear Channel). I henhold 

til politivedtektene har hus- eller grunneiere i sentrum plikt til å renholde 

fortau på eller langs eiendommene og for brøyting og strøing i vinterstid. Dersom 

området som vises på kartet utvides, vil også antall virksomheter som har 

ansvar for drift og vedlikehold bli større. Som oftest bestemmer reguleringsformålet 

hvilken virksomhet som har ansvaret for forvaltning av områdene, og 

dermed ansvar for drift og vedlikehold. 

For at kvalitetsbeskrivelsen skal kunne gi grunnlag for en helhetlig 

standardforbedring i Oslo sentrum, må det legges til grunn for drift og vedlikehold. 

Et skritt for å sikre en helhetlig standard forbedring, kan være at de ulike 

ansvarshavende samordner og koordinerer drift og vedlikehold gjennom 

inngåelse av bindende avtaler, felles anskaffelser, etc. Et eksempel på en slik 

samarbeidsmodell er taggefjerning der Samferdselsetaten kjøper inn tjenester 

som kan benyttes av andre. I noen områder i sentrum er ansvaret for drift samordnet. 

For eksempel administrerer Samferdselsetaten renhold og vintervedlikehold 

av en rekke parker i sentrum, der Friluftsetaten har forvaltningsansvaret. 

Kommunen har også inngått avtaler med hus- og grunneiere i sentrum om å 

besørge drift og vedlikehold av offentlige utearealer, for eksempel Aker Brygge 

og Jernbanetorget. Det er også mulig å innføre ordninger med samordnet 

kvalitetskontroll og rapportering til ansvarshavende. 

- Samferdselsetaten har forvaltningsansvar for offentlig trafi kkarealer som inngår i det kommunale veinettet. 

- Friluftsetaten har ansvar for arealer regulert til parker og friområder og for trær på kommunale trafi kkarealer. 

- Eiendoms- og byfornyelsesetaten har ansvaret for områder benyttet/regulert til torg/salgsvirksomhet, som for 

eksempel Youngstorget og Stortorvet. 

- Staten v/Statsbygg er eier og har forvaltningsansvar for store arealer som benyttes til statlig virksomhet, f.eks: 

Området rundt regjeringskvartalet, parken foran museet for samtidskunst. Statsbygg eier også Eidsvolls plass og 

Johanne Dybwads plass, der Oslo kommune ved Friluftsetaten har forvaltningsansvaret. Stortinget overtok nylig 

forvaltningsansvar for Eidsvolls plass øst og Wessels plass med tilhørende fortau. Universitetet har ansvaret for 

Universitetsplassen og området rundt Universitetet. 

- Statens vegvesen Oslo har forvaltningsansvaret for offentlige trafi kkarealer som inngår i det statlige veinettet. 

- Jernbaneverket har ansvaret for Jernbanestasjoner og infrastruktur for jernbane, eks. Sentralbanestasjonen. 

- Trafi kketaten forvalter kommunale parkeringsplasser, som ikke inngår som del av vei/gate. 

- Havnevesenet har ansvaret for arealet til havnevirksomhet. 

- Forsvarsbygg forvalter områdene på Akershus festning. 

- Slottsforvaltningen forvalter Slottsparken (unntatt Abelhaugen og Nisseberget). 

- Hafslund AS har ansvar for offentlig belysning og infrastruktur til strøm. 

- Vann- og avløpsetaten har ansvar for infrastruktur til vann- og avløp. 

- AS Oslo Sporveier har ansvar for infrastruktur for trikk, t-bane og holdeplasser som ikke ligger i vei/gate. 

- JC Decaux har ansvar for leskur med tilhørende reklameelementer i en del av Oslo (østlig del). 

- Clear Channel har ansvar for bysykler med tilhørende reklameelementer og stativer innenfor ring 2.

32 48 




3.2 Driftsdatabase 

3.2 Driftsdatabasen 

Siving. Knut Magne Reitan har på oppdrag fra Samferdselsetaten registrert informasjon 

om gategulv, bymøbler og installasjoner i området som er vist i fi gur 1, og 

bygget opp en database. Databasen er laget i dataprogrammet Access og bygger 

på Samferdselsetatens eksisterende database for avfallskurver. Den er innrettet slik 

at den gir en beskrivelse av hvert element (evt. inklusivt et bilde), ønsket kvalitetsstandard, 

stedfesting og ansvarsforhold. All informasjon kan oppdateres. 

Stedfestingen (koordinater) gir mulighet for å vise informasjon på kart og 

temakart. Samferdselsetaten har fått utarbeidet et dataprogram for å koble 

accessdatabasen til kartprogramvaren arc-view. I sin helhet kan databasen 

brukes som grunnlag for samordning av kvalitetskontroll, drift og vedlikehold for 

å sikre helhetlig kvalitetsstandard i det aktuelle området, samt være grunnlag for 

oppfølging av utøvende entreprenører. 

Med arc view kan man gå inn i hvert temakart og klikke på ethvert registrert 

objekt og få fram opplysninger om eierforhold, kvalitetskrav, drifts- og vedlikeholdsansvar 

og kontaktpersoner. Ved å klikke på “foto”, kan man se hvordan objektet 

er plassert i forhold til omgivelsene. Etter avfallstømming skal hver avfallskurv 

settes på plass. Bildet, sammen med en fysisk markering på stedet, viser den 

nøyaktige plassering av hvert element.

designhåndbok oslo sentrum - Kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?