22.01.2025 Views

Så mye å undre seg over - bok

Her kan du lese litt av Dr. Kjell J. Tveteres nye bok om det fantastiske som finnes i naturen. https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-mye-å-undre-seg-over.html

Her kan du lese litt av Dr. Kjell J. Tveteres nye bok om det fantastiske som finnes i naturen.
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-mye-å-undre-seg-over.html

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.




Så mye å undre seg over

Norsk copyright: © Ventura forlag 2024

Boken er utgitt i samarbeid med BioCosmos.

Sats og omslag: Kristian Kapelrud

Bilder dersom ikke annet er angitt:

Freepik, Pikaso AI

Skrift: Adobe Garamond Pro 13/17 pt.

Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia

1. opplag januar 2025

ISBN 978-82-8365-199-7

Ventura forlag AS

2312 Ottestad

post@venturaforlag.no

www.venturaforlag.no


5

INNHOLD

Forord

6

Så mye å undre seg over

15

Livets opprinnelse

19

Cellens informasjonssystem

27

Dyrerikets forunderlige verden

83

Utviklingslæren – Evolusjonslæren

107

Universets opprinnelse

135

Intelligent design

155

Ordforklaringer

168


FORORD

D

et som har vært hoveddrivkraften til å forfatte boka

Så mye å undre seg over, er et ønske om å særlig gi

ungdommer gode argumenter mot det rådende naturalistiske

syn som gjennomsyrer hele vår kultur.

Dette synet hevder at alt i vår virkelighet er blitt til ved ren

tilfeldighet, og avviser at det er en mening, plan eller hensikt

bak det hele. Alt skal forklares med naturlige årsaker. Denne

boka presenterer flere vitenskapelige forhold som Naturalismen

har vansker med å gi en god forklaring.

Naturalismen regner med følgende årsaker i naturen:

1. Tilfeldighet

2. Naturlover

Denne boka presenterer en tredje årsak:

3. Intelligent årsak

Når vi lager noe, starter det som regel med at vi ser et behov:

En blyant for å ha noe å skrive med, en synål for å kunne sy

igjen hull i tøy, en klokke for å vite tiden. Da må vi ta stilling

6 Så mye å undre seg over


til ulike forhold: Materialer, størrelse, form, holdbarhet, aktuelle

arbeidsredskaper, og mye mer. Alt skal planlegges, og

det krever evne til forutseenhet. Vi må velge mellom flere

muligheter, og det er bare en bevissthet som kan velge. Verken

tilfeldighet eller naturlover kan velge. Naturlover kan ikke se

fremover. De kan heller ikke skape noe nytt. De bare beskriver

det som allerede eksisterer. Filosofisk Naturalisme som danner

basis for det rådende paradigme, fornekter at det finnes intelligente

årsaker i naturen.

Livets opprinnelse er et problem som vitenskapen har forsøkt

å løse, men selv etter 65 års intensiv forskning har man

ikke funnet hvordan det kunne skje. Nå har man undersøkt

alle tenkelige måter og innfallsvinkler, og man har funnet at

livet er langt mer komplekst enn man hadde forestilt seg. En

vitenskapsmann som er ekspert på området, sier at ingen av

livets byggesteiner kunne bli til av seg selv på den primitive

jord før liv fantes. Da synes det ikke mulig å finne en naturalistisk

forklaring på livets opprinnelse.

I dag vet vi at liv krever informasjon både for å bli til,

og for å fortsatt eksistere. Denne informasjon finnes i cellens

DNA som er livets informasjonssentral. DNA inneholder den

spesifiserte informasjon som er nødvendig for å skape liv. All

erfaring vi har sier at informasjon alltid kommer fra et bevisst

sinn, fra en intelligens. Vi kjenner faktisk ikke til informasjon

som har blitt til av seg selv. Derfor er det god grunn til å

hevde at livets informasjon i DNA også må ha en intelligent

kilde. Men det avviser Naturalismen som hevder at DNAs

informasjon har blitt til av seg selv ved evolusjon over lang

tid. Verdensbildet Naturalisme trumfer og overstyrer på denne

Forord

7


måten vår erkjennelse, og tillegges større autoritet enn sunn

fornuft og vår viten. Dette må man ha kjennskap til for å forstå

dagens situasjon hvor det er konsensus om at kun Filosofisk

Naturalisme gir det korrekte syn på vår virkelighet.

Boka har et eget kapitel om universets opprinnelse som

har fått betegnelsen Big Bang – som representerer et dilemma

for naturalister og ateister. I henhold til Albert Einstein fantes

ingenting før Big Bang, verken energi, materie, tiden eller

rommet. Ingenting kan ikke skape noe som helst. Det må

være noe/noen for å skape. Big Bang krever derfor en årsak

som ikke er fysisk. En skaperkraft er da den beste forklaringen.

Vårt univers er preget av den største orden og styres av

naturlover som krever en lovgiver. Naturkonstanter er tallstørrelser

som inngår i naturlovene. Det er 25 slike naturkonstanter

som ikke kan avvike det minste fra sin nåværende

verdi uten dramatiske konsekvenser. Dette kalles universets

fininnstilling. Alle forstår at denne uttalte fininnstilling ikke

kunne bli til ved ren tilfeldighet. Den krever ikke bare en

årsak, men en intelligent årsak med stor matematisk kompetanse.

Da blir en intelligent skaperkraft også her den beste

forklaringen.

Når vi står overfor et komplisert forhold, vil det ofte være

naturlig å spørre: Hva er den beste forklaringen? Da kan det

hende at en intelligent årsak er mest nærliggende. Alt som vi

omgir oss med, er laget av noen som har brukt sin kløkt og

intelligens til å lage tingene for et bestemt formål. I dag vet

vi at en enkelt celle er uhyre kompleks. Den er mer kompleks

enn noe vi mennesker har laget. Da blir det faktisk mest nærliggende

å mene at både en enkelt celle, og organismer som

8 Så mye å undre seg over


består av mange celler, bare kunne bli til som et resultat av

intelligent aktivitet.

Denne boka presenterer Intelligent Design som en gren

av naturvitenskapen, og argumenterer for at det finnes intelligent

årsak i naturen. Siden Naturalismen ikke makter å

forklare livets opprinnelse, mangfold og store kompleksitet, er

hovedbudskapet at intelligent årsak er den beste forklaringen.

Likeledes forklares vårt enorme og majestetiske univers best

som resultat av intelligent aktivitet. Det kan ikke ha blitt til

ved tilfeldighet.

Da gjenstår å ønske leseren en interessant og inspirerende

opplevelse!

Forord

9


Tallforhold som gjør lesingen lettere

10 3 er et 1-tall etterfulgt av 3 nuller: 1000. Det vil si tusen.

10 6 er et 1-tall etterfulgt av 6 nuller. Det vil si 1 million.

10 9 er et 1-tall etterfulgt av 9 nuller. Det vil si 1 milliard.

Mens 10 3 er tusen, er 10 -3 et ett-tall dividert på 10 3 ,

altså en tusendel

10 -3 blir derfor ett tilfelle blant tusen tilfeller.

10 -6 blir derfor ett tilfelle blant en million tilfeller.

10 -9 blir ett tilfelle blant en milliard tilfeller.

Videre betegner 1 mikrosekund et millondels sekund og

1 nanosekund et milliarddels sekund.

1 mikrometer er lik en milliondels meter, og

1 nanometer er en milliarddels meter.

Noen enkle ordforklaringer, side 168.

10 Så mye å undre seg over


SÅ MYE Å UNDRE

SEG OVER

V

itenskapen har gjort mange spennende oppdagelser,

og noen vil vi presentere her. En av dem, beskrevet

første gang i 2013 i tidsskriftet Science, er sannsynligvis

ukjent for folk flest.

Det handler om små insekter, plantehoppere, som ofte er mindre

enn en centimeter. Hos disse har man funnet tannhjul i

hofteleddet. Disse tannhjulene likner tannhjul som finnes i

girkassen på en bil. Tennene står noe på skrå med avrundede

hjørner, slik at de griper inn i hverandre uten problemer. I

løpet av 30 mikrosekunder kastes insektet fremover, som av

en katapult, og kan hoppe opp mot en meter. Det blir som

om vi skulle hoppe 100 ganger vår egen kroppshøyde! Begge

beina synkroniserer sine bevegelser i løpet av dette ultrakorte

tidsrom slik at bevegelsen fremover er rett, uten rotasjon og

sideavvik. Det er de yngre insektene som har slike tannhjul.

Når de blir større og utvokste, erstattes tannhjulene med en

mekanisme som er mer robust. I den aktuelle litteratur gis

evolusjonen (altså tilfeldigheter) æren for dette anatomiske

mirakel.

Så mye å undre seg over 11


Plantehopperen, en liten skapning som kan hoppe nesten hundre ganger sin

egen lengde

Foto: Wikimedia Commons

Denne boka vil gi en kort oversikt over hva vi i dag vet

om universets og livets opprinnelse, og en noe mer detaljert

beskrivelse av livets kompleksitet. Selv om man kan være enige

om vitenskapelige fakta, er det ikke alltid enighet om hvordan

fakta skal tolkes. Derfor er det fortsatt ulike oppfatninger om

mange spørsmål som dukker opp. Det er forhold i livet som

skaper undring og som kan få oss til å stille spørsmål:

Hvordan kunne alt bli til? Hva er meningen med livet?

12 Så mye å undre seg over


Det er sterke krefter i

samfunnet som har en ateistisk

agenda. Og ungdom av i

dag, i ganske tidlig alder, blir

utsatt for en slik påvirkning.

Den offentlige skolen i Norge

er også preget av disse kreftene.

Derfor er det behov for å gi

de unge informasjon om livet,

skaperverket og naturen på en

annen måte enn de får i skolen.

De bør vite at det finnes

alternative syn. Da kan de selv

De unge plantehopperne har hofteledd

med tannhjul.

Illustrasjonsbilde

velge det som de selv finner er mest fornuftig. Denne boka vil

være et supplement til annen undervisning. En annen målsetning

er å presentere hva vi vet om naturen på en så ukomplisert

og lettfattelig måte at det er forståelig for folk flest.

Hva skal vi tro og mene?

Naturvitenskapen er opptatt av å undersøke naturen og øke

vår forståelse av alt som skjer i den fysiske verden. Naturvitenskapen

har som basis den vitenskapelige metode som bygger

på systematiske observasjoner og eksperimenter. Dette er den

praktiske side av vitenskapen.

I tillegg kommer en teoridel som fører til hypoteser som

man tester vitenskapelig, for å undersøke om hypotesen er

sann eller ikke. Slik eksperimentell vitenskap fører ikke til at

gudstro forvitrer. Naturvitenskapen er avgrenset til å omtale

Så mye å undre seg over 13


den naturlige og materielle del av virkeligheten – det vi kan

ta på, berøre, registrere eller observere. Vitenskapen har ingen

svar på alle «hvorfor» vi kan stille, og kan heller ikke si oss hva

vi «bør» gjøre.

Det synet som vår kultur har på naturvitenskap, kaller

vi Filosofisk Naturalisme. Det betyr at man ikke erkjenner

noen annen virkelighet enn naturen og det den består av. Naturalisme

er et livssyn som sier at vi bare kan regne med det

som finnes i naturen, det vi kan registrere med våre sanser.

Naturalismen går ut fra at naturens materie, energi og naturlover

kan forklare alle sider ved vår eksistens. Naturalisten

fornekter altså at det finnes en virkelighet utenfor den vi rent

fysisk kjenner til. Naturalismen fornekter en overnaturlig, en

metafysisk virkelighet. Dermed fornekter den også alt som

ikke har en naturlig forklaring. Siden Naturalismen utelukker

alt overnaturlig, fornekter den også Guds eksistens.

Vi må ha klart for oss at naturalister derfor vil tolke alle

forhold ved kosmos og våre liv som om Gud ikke eksisterer.

Siden naturalister utgjør den akademiske elite, vil deres

synspunkter derfor prege samfunnet.

De fleste naturalister er ateister – de tror ikke på Gud. Dette

er et personlig valg, selv om naturalisten ofte prøver å late som

om valget er basert på vitenskapelige fakta. Men det finnes

ikke vitenskapelige fakta som motbeviser Gud. Det er tvert

imot mange vitenskapelige fakta som best forklares med en

allmektig Gud. Mange mennesker har blitt lurt til å tro at

Gud ikke finnes, siden naturvitenskapen hevder det. Den har

14 Så mye å undre seg over


Det er mye å undre seg over i naturen.

på forhånd definert bort Gud. Det fører til et dilemma siden

vi alle er opplært til å stole på vitenskapen. Det er vitenskapen

som har ført verden framover ved alle sine oppfinnelser. Derfor

blir det naturlig å sette vitenskapen høyt.

Det er viktig at vi forstår at den rådende naturvitenskapen er

ateistisk, og at ateismen ikke er et resultat av vitenskapelige

fakta, og dermed ikke kan begrunnes vitenskapelig.

Naturalisme og materialisme er omtrent likeverdige, og betyr

stort sett det samme. Materialismen mener at alt i vår virkelighet

stammer fra materien – ja, til og med vår bevissthet.

Så mye å undre seg over 15


Når naturalistiske vitenskapsmenn skal forklare funn, slik

som fossiler, regner de derfor aldri med en skapergud. En slik

mulighet er direkte uvitenskapelig ut fra deres livssyn. En vitenskap

som på forhånd har utelukket Gud, er selvfølgelig

også helt ute av stand til å se tegn til en skapergud i naturen.

Naturalismen er det dominerende livssynet i vårt land og i

dagens Vest-Europa og Nord-Amerika. Denne tankegangen,

der Guds eksistens fornektes, påvirker alle sider av samfunnet,

som TV, radio, aviser, politikk, undervisning og lovgivning,

ja, faktisk også underholdningen.

De to viktigste mekanismene, de kreftene Naturalismen

regner med, er tilfeldighet og naturens regelmessighet. Denne

regelmessigheten vises blant annet i naturlovene. Tilfeldighet

betyr at en hendelse kan skje på mange forskjellige måter, og

det er et rent lykketreff hvis det skjer på en hensiktsmessig

måte. Det kunne like godt ha skjedd annerledes. Det vi kan

ta på og føle, kaller vi fysisk. Det vi ikke kan sanse rent fysisk,

kalles metafysisk. Ordet «meta» er gresk og betyr «over». Ordet

transcendental betegner det som er metafysisk. Naturalister

mener vår virkelighet bare består og kan forklares av fysiske

forhold. Men det er mange ting i livet det ikke er mulig å forklare

på en slik måte. De kaller vi abstrakte. Ingen av oss tviler

på at vi har en tanke selv om den ikke kan veies eller måles!

Kjærlighet er et annet eksempel. Det er vanskelig å finne en

naturlig forklaring på forelskelse. Det gjelder også bevissthet,

sinnet, moralen, hukommelsen, og våre meninger. Vi har alle

en innebygget forståelse av hva som er rett og galt. Det samme

gjelder personligheten vår, hvem vi er, hvordan vi er – det er

umulig å finne en naturalistisk forklaring på den.

16 Så mye å undre seg over


Årsaker i naturen

Vi kan regne med følgende årsaker i naturen:

1. Tilfeldighet

Tilfeldighet er den store kraften ifølge Naturalismen. Kraftige

regnskyll som fører til flom, oversvømmelse og jordras, er et

eksempel på det. På TV har vi sett hvordan vannet i elver både

kan stige og endre retning, slik at veier og hus ødelegges.

2. Naturlover

Holder du et eple i hånda og slipper det, vil det falle til bakken.

Det skjer på den måten som Newtons lov om tyngdekraft

sier. Denne loven er universell og gjelder hele universet. Denne

såkalte gravitasjonsloven er bare en av mange naturlover som

beskriver krefter og forhold som allerede eksisterer. Naturlover

forutsetter en lovgiver. De blir ikke til av seg selv.

Det er disse to årsakene vi lærer om i skolen. Men vi bør

regne med enda en årsaksfaktor:

3. Intelligent aktivitet

Hvis vi skal løse et innviklet problem, må vi tenke gjennom tingene.

Da kan det hende vi oppdager flere muligheter. Vi prøver

å finne den beste løsningen. En arkitekt som tegner et hus, har

mange alternativer å velge mellom. Skal taket være spisst eller

flatt? Skal bygget være i tre eller mur? Hvor stort skal det være?

Hvor mange soverom? Vi ser at intelligent aktivitet arter seg ved

valg mellom flere alternativer, og valg er det bare et intelligent

vesen som kan ta. Død natur kan ikke velge.

Så mye å undre seg over 17


Vi kan undres: Er det vakre i naturen et resultat av tilfeldighet

eller er det uttrykk for design? Har naturen en innebygget

hensikt? Er en fuglevinge designet, eller er det tilfeldig at den

har en fullkommen konstruksjon? Hvis den er designet, må

det jo stå en designer bak! Slik undring har ført til en alternativ

vitenskapelig retning som kalles «Intelligent Design» – som

er vårt hovedtema. Biler er ulike. Vi kan beundre en bil som

har flotte linjer. Da sier vi «den har fin design». Det er altså

utseendet vi er fascinert av, mens i biologien betyr design at

ulike deler er satt sammen for å få en gjenstand eller struktur

til å utføre en bestemt funksjon.

Ingen av oss har problemer med å innse at det er mennesker

med spesielle ferdigheter som designer biler, klær, sko,

klokker. En slik person kalles en designer.

Det er viktig å forstå at det synet på vitenskap som heter

«Intelligent Design», kommer i direkte konflikt med det rådende

syn på naturvitenskap. Naturalismen aksepterer ingen

intelligent designer i naturen, og spesielt ikke i biologien. Ingenting

av det som skjer i naturen, er styrt eller har en hensikt.

Alt har blitt til, og blir til, ved tilfeldighet. I henhold til

Naturalismen er det ingen ting i naturen som skjer i henhold

til en overordnet plan.

18 Så mye å undre seg over


LIVETS

OPPRINNELSE

P

å skolen har du sannsynligvis lært at liv har oppstått

av seg selv en gang for lenge siden. Men det er feil.

Det riktige er å si at vi ikke vet hvordan livet ble til.

I ca. 65 år har det vært drevet intens forskningsaktivitet i

laboratorier verden over for å skape liv – uten å lykkes.

De flinkeste forskerne, de beste laboratoriene og det flotteste

utstyret! Det er hva man har hatt. Og det har heller ikke

manglet på økonomiske midler. Men det har vært forgjeves.

Alle tenkelige muligheter har vært utforsket, og i dag står man

uten nye innfallsvinkler. Det har ikke vært mulig å lage en

celle. Man har på en måte kommet til veis ende. All denne

forskningen har hatt til hensikt å vise at liv kan bli til av død

materie. Det er jo det Materialismen og Naturalismen forkynner,

at alt i vår virkelighet stammer fra materien, som altså er

død natur uten liv. Rent logisk er det umulig å tro at død fysisk

materie kan omformes til liv. Liv er noe langt høyere og større

enn død materie, og et resultat kan ikke være større enn sin

Livets opprinnelse 19


årsak. Vitenskapen hevder at liv ble til i vann. Men det synes å

være en umulighet siden de biologiske stoffer som utgjør livet,

skades og ødelegges av vann. Den franske kjemiker Louis Pasteur

(1822–1895) er kjent for å ha sagt: «Liv kan bare komme

fra eksisterende liv», og hans utsagn er aldri blitt falsifisert.

Abiogenese er navnet på dette fagfeltet om hvordan liv

kan ha oppstått av livløs materie. Når man studerer abiogenese

kan det ikke brukes substanser som er laget i kjemiske fabrikker,

og heller ikke bruke sin intelligens, siden det ikke fantes

intelligente vesener på den primitive ur-jord før liv fantes. Man

må starte med rå elementer.

Jeg vil gjerne presentere James

Tour, professor ved Rice University

i USA. Han utfører sine

eksperimenter på abiogenese på

rett måte. Han lager alle substanser

selv fra bunnen av. Tour

har som sitt levebrød, sier han, å

syntetisere nye biokjemiske forbindelser.

Han er en av verdens

ledende forskere på sitt felt og

har personlig kjennskap til alle

de vanskeligheter man møter

når det lages helt nye kjemiske

*

Professor James Tour.

Foto: Wikimedia Commons

stoffer. Tour sier at liv består av fire byggesteiner: Proteiner

– sukkerarter – fettstoffer (lipider) og nukleinsyrer. Tour er

meget klar:

20 Så mye å undre seg over


Ingen av disse byggesteinene kunne oppstå av seg selv på den

primitive jord før liv fantes.

Det betyr kort og godt at liv ikke kan bli til av seg selv slik

den rådende vitenskap hevder. For kort tid siden utfordret

Tour 10 av verdens ledende forskere på livets opprinnelse ved

å presentere dem for fem konkrete problemstillinger som pr.

dags dato utgjør uløselige problemer for abiogenese. De fikk

60 dager til å svare. Det var ingen som kom med forslag til

løsning. Det betyr at naturalistisk vitenskap ikke kan forklare

livets opprinnelse.

I lærebøker leser vi at det første livet på jorda var primitivt.

Men det finnes ikke primitivt liv. Alt liv, selv det aller

enkleste, er ufattelig komplekst. Det første liv måtte være

meget komplekst.

Den første celle måtte ha en cellemembran bestående av fosfolipider

med åpninger for transport av materiale både inn til

– og ut av – cellen. Og inneholde både DNA og RNA, evne

til proteinsyntese og bestå av minst 250 proteiner. Livets nanomaskineri

måtte også være til stede. Den måtte ha tilførsel

av næring for å danne energi til biokjemiske reaksjoner, og den

måtte ha evne til å dele seg og danne datterceller. Den trengte

også et celleskjelett.

Den som er opptatt av abiogenese, kan ha lest om den

såkalte RNA-verden som en forklaring på livets opprinnelse.

Men den teorien kan vi nå avvise fordi de kjemiske forbindelser

som RNA består av, ikke kan bli til av seg selv. De kan

Livets opprinnelse 21


lages av kloke forskere i moderne laboratorier, men de kan

ikke oppstå spontant i naturen. Det er grunn til å anta at

RNA-verden fortsatt doseres av professorer ved norske universiteter.

En undersøkelse i USA viste at opptil 70 % av de

spurte trodde på kjemisk evolusjon som en forklaring på livets

opprinnelse. Men denne muligheten kan vi også avvise av de

samme grunner.

Replikatorer er biokjemiske molekyler som er i stand til å

kopiere seg selv. Derfor vil de kunne gi opphav til liv. Jeg vet

at norske professorer både muntlig og skriftlig forklarer livets

opprinnelse med replikatorer. De synes å være overbevist om at

replikatorer mer eller mindre automatisk skaper nytt liv. Men

professor Tour hevder at replikator molekyler ikke kunne bli

til på den primitive jord. De kan lages av fagfolk i moderne

laboratorier, men de kan ikke bli til av seg selv. Derfor kan vi

avskrive også denne mulighet.

Man kan stikke hull på en levende celle, og helle innholdet

ned i et reagensrør med rett væske. Selv om alle livets

komponenter er til stede, vil man ikke få dem til å danne en

levende celle igjen. Det nytter ikke.

Vi bør omtale Miller-Urey forsøket som ble publisert i

1952 siden det fortsatt nevnes i lærebøker -slik som Naturfag

10 av Cappelen Damm. To vitenskapsmenn, russeren Oparin

og briten Haldane, mente at atmosfæren på den primitive jorda

før liv var til, vesentlig bestod av metan, ammoniakk, hydrogen

og vanndamp. De antok at tordenvær med lyn kunne

tilføre energi slik at de første byggesteiner til liv kunne dannes

av disse gasser. Denne hypotesen ble testet av Miller og Urey.

De konstruerte et apparat hvor damp fra oppvarmet vann

22 Så mye å undre seg over


Illustrasjon av forsøket til Miller-Urey.

Foto: Wikimedia Commons

sirkulerte i en slik atmosfære hvor den ble utsatt for elektriske

gnister fra en tennplugg. I bunnfallet som forsøket produserte,

fant man aminosyrer som finnes i levende celler.

Proteiner består av aminosyrer. Man konkluderte da med

at livets byggesteiner kunne bli til av naturlige årsaker. Noe

senere hevdet imidlertid geokjemikere at den primitive jords

atmosfære neppe bestod av disse reduserende gasser. De mente

at atmosfæren bestod av nøytrale gasser, slik som nitrogen, karbondioksyd

og vanndamp som slippes ut ved vulkan-utbrudd.

Det er mulig at en viss mengde oksygen også kunne finnes i

Livets opprinnelse 23


atmosfæren. I en slik atmosfære blir ikke aminosyrer dannet.

I det tjære-liknende bunnfallet påviste man også stoffer som er

giftige, slik som cyanid og formaldehyd som er meget toksiske

for levende celler. Andre tjæreholdige stoffer i bunnfallet ville

også meget lett binde seg til aminosyrene slik at de ikke kunne

danne en sammenhengende streng.

Aminosyrer forekommer i to varianter. Hvis vi sender

polarisert lys gjennom en aminosyreløsning, kan lyset dreie

enten til høyre eller venstre. Venstre-dreiende aminosyrer betegnes

som L-form, mens høyre-dreiende benevnes som D-

form. Dette kalles kiralitet.

I Miller-Urey forsøket ble det dannet både L- og D-aminosyrer.

Men alle biologiske aminosyrer er L-form. D-form er

uforenlig med liv, likeledes en blanding av L-og D-form. Det

er derfor gode grunner til å avskrive Miller-Urey – forsøket

som en forklaring på livets opprinnelse. Dette forsøket utgjorde

i mange år et hovedargument for at liv kunne oppstå av

seg selv, og har nok ført til at mange, kanskje noen millioner,

mistet sin gudstro.

Kiralitet: Molekylene er speilbilder av hverandre.

Foto: Wikimedia Commons

24 Så mye å undre seg over


Kan det umulige bli mulig?

Naturvitenskapen sier at hvis man har lang nok tid, vil det

umulige bli mulig. Men lang tid i naturen vil mer sannsynlig

føre til at ting brytes ned enn at de foredles og utvikler seg til

noe finere. Det er det den andre termodynamiske lov sier. Legger

vi et brød fra oss et sted ute, vil det ikke gradvis omdannes

til en bløtkake. En sykkel ute i skogen vil ikke over lengre tid

bli til en Harley Davidson. Den vil i stedet ødelegges av rust.

Nobelprisvinneren George Wald uttalte:

«Når det gjelder livets opprinnelse finnes det bare to

muligheter: Skapelse eller spontan opprinnelse. Det

finnes ikke noe tredje alternativ. Spontan opprinnelse

ble motbevist av Louis Pasteur for hundre år siden, og

det leder oss derfor ikke til noen annen konklusjon

enn en overnaturlig skapelse. Dette kan vi imidlertid

ikke akseptere av filosofiske grunner. Derfor velger

jeg å tro det umulige, at livet oppsto spontant, av ren

tilfeldighet.» Vi skal lete lenge etter et mer personlig

utsagn som belyser dilemmaet i det naturalistiske

livssynet. George Wald valgte å tro på tilfeldighet,

selv om det stred mot hans fornuft.

Sir Fred Hoyle var en respektert britisk matematiker og astronom

som gjorde grunnleggende studier om grunnstoffers

opprinnelse. Han forstod at fysikk og kjemi ikke kunne forklare

livets opprinnelse på jorda. Hoyle gjorde beregninger om

sannsynligheten for at ulike biologiske substanser kunne bli til

Livets opprinnelse 25


på naturlig vis, og fant at det var svært usannsynlig. Han er

kjent for å ha sagt at det er like sannsynlig at liv kunne bli til

av seg selv, som at en virvelstorm som blåser gjennom en haug

med flydeler, vil føre til at det står en ferdig jumbojet 747 klar

når stormen har gitt seg. Hoyles beregninger viste at denne

sannsynlighet var ett tilfelle av 10 40 000 . Det kan også skrives

som 10 -40 000 . Det er det samme som en total umulighet. Man

mener at det enkleste liv må bestå av minimum 250 proteiner.

Sannsynligheten for at ett protein med 150 aminosyrer kan

bli til av seg selv, er beregnet til 10 -164 . Sannsynligheten for at

250 proteiner kan oppstå spontant blir da 10 -41 000 .

Kan en virvelvind som blåser gjennom en haug med flydeler, «skape» en

ferdig jumbojet?

Foto: Wikimedia Commons


CELLENS

INFORMASJONSSYSTEM

D

et ser altså ikke ut til at noen naturlige forhold kan

gi grunnlag for liv. Da må vi stille spørsmålet: Har vi

kjennskap til hva som kan være den basale forutsetning

for liv? Vi svarer med et bekreftende JA!

Biofysikeren Yockey har gitt følgende definisjon av livet: «Det

er ingenting i den fysisk-kjemiske verden (bortsett fra livet)

som har den minste likhet med reaksjoner som bestemmes av

sekvenser og koder mellom sekvenser. Eksistensen av et genom

– det vil si DNAs informasjon – og den genetiske kode skiller

levende organismer fra ikke-levende materie.» Yockey sier at

livet styres av informasjon som utgjøres av sekvenser i DNA.

Det er altså en informasjons-sentral i hver eneste celle organismer

består av. Vi forstår at denne definisjon betyr at biologi

er en vitenskapsgren basert på informasjon, og at biologi ikke

kan forklares fyllestgjørende med naturalistiske mekanismer.

Informasjon bygges opp av bokstaver. Den kommer alltid

fra en intelligent kilde. Den har en avsender. Det er noen som

Cellens informasjonssystem 27


176 Så mye å undre seg over


Naturen er et storslått mesterverk

som forskerne aldri blir ferdige med

å undre seg over.

«Kjell Tveter gir overbevisende argumenter for at en intelligent designer

må være forklaringen på cellens kompleksitet, ulike plante- og dyrearters

unike egenskaper og finjusteringen av livet. Boken er pedagogisk skrevet,

lettlest og har et bredt perspektiv. Samtidig er Tveter godt kjent med

moderne biologisk forskning, og gjennom ulike eksempler formidler han

dyp fagkunnskap. Disse eksemplene viser tydelig at evolusjonsteorien ikke

evner å forklare livets mangfold, men i stedet bygger på rent filosofiske,

sekulære antakelser. Boken anbefales varmt til alle lesere som har et et

åpent sinn. Jeg håper de vil undres over hvor vidunderlig designet vår

verden er, og også stille seg spørsmålet om hvem denne designeren er.»

– Ola Hössjer,

professor i matematisk statistikk, Stockholm Universitet

«Kjell Tveter beskriver i denne boken det mange fagfolk nå vet: Lærebøkenes

evolusjonsteori basert ensidig på tilfeldigheter og naturlig utvalg fungerer

ikke slik man lenge har tenkt. Hans begrunnelse er vel verd å lese og studere.

Fakta hentes fram for oss og presenteres i all sin rikdom. Boken leverer tilbake

den naturforståelse de fleste av oss ble snytt for på skolen. Naturen er

et storslått mesterverk som forskerne aldri blir ferdige med å undre seg over.»

– Steinar Thorvaldsen,

professor i informasjonsvitenskap, UiT

Det rådende syn på vitenskapen hevder at alt i naturen skjer ved naturens

egne mekanismer, hvor tilfeldighet fremheves som en viktig årsaksfaktor, og

hvor plan, mening og hensikt er fraværende. Denne boka presenterer ulike

forhold som blind tilfeldighet vanskelig kan forklare, hvor intelligent årsak

fremstår som langt mer sannsynlig.

i samarbeid med

WWW.VENTURAFORLAG.NO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!