Så mye å undre seg over - bok
Her kan du lese litt av Dr. Kjell J. Tveteres nye bok om det fantastiske som finnes i naturen. https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-mye-å-undre-seg-over.html
Her kan du lese litt av Dr. Kjell J. Tveteres nye bok om det fantastiske som finnes i naturen.
https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/så-mye-å-undre-seg-over.html
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Så mye å undre seg over
Norsk copyright: © Ventura forlag 2024
Boken er utgitt i samarbeid med BioCosmos.
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Bilder dersom ikke annet er angitt:
Freepik, Pikaso AI
Skrift: Adobe Garamond Pro 13/17 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag januar 2025
ISBN 978-82-8365-199-7
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no
5
INNHOLD
Forord
6
Så mye å undre seg over
15
Livets opprinnelse
19
Cellens informasjonssystem
27
Dyrerikets forunderlige verden
83
Utviklingslæren – Evolusjonslæren
107
Universets opprinnelse
135
Intelligent design
155
Ordforklaringer
168
FORORD
D
et som har vært hoveddrivkraften til å forfatte boka
Så mye å undre seg over, er et ønske om å særlig gi
ungdommer gode argumenter mot det rådende naturalistiske
syn som gjennomsyrer hele vår kultur.
Dette synet hevder at alt i vår virkelighet er blitt til ved ren
tilfeldighet, og avviser at det er en mening, plan eller hensikt
bak det hele. Alt skal forklares med naturlige årsaker. Denne
boka presenterer flere vitenskapelige forhold som Naturalismen
har vansker med å gi en god forklaring.
Naturalismen regner med følgende årsaker i naturen:
1. Tilfeldighet
2. Naturlover
Denne boka presenterer en tredje årsak:
3. Intelligent årsak
Når vi lager noe, starter det som regel med at vi ser et behov:
En blyant for å ha noe å skrive med, en synål for å kunne sy
igjen hull i tøy, en klokke for å vite tiden. Da må vi ta stilling
6 Så mye å undre seg over
til ulike forhold: Materialer, størrelse, form, holdbarhet, aktuelle
arbeidsredskaper, og mye mer. Alt skal planlegges, og
det krever evne til forutseenhet. Vi må velge mellom flere
muligheter, og det er bare en bevissthet som kan velge. Verken
tilfeldighet eller naturlover kan velge. Naturlover kan ikke se
fremover. De kan heller ikke skape noe nytt. De bare beskriver
det som allerede eksisterer. Filosofisk Naturalisme som danner
basis for det rådende paradigme, fornekter at det finnes intelligente
årsaker i naturen.
Livets opprinnelse er et problem som vitenskapen har forsøkt
å løse, men selv etter 65 års intensiv forskning har man
ikke funnet hvordan det kunne skje. Nå har man undersøkt
alle tenkelige måter og innfallsvinkler, og man har funnet at
livet er langt mer komplekst enn man hadde forestilt seg. En
vitenskapsmann som er ekspert på området, sier at ingen av
livets byggesteiner kunne bli til av seg selv på den primitive
jord før liv fantes. Da synes det ikke mulig å finne en naturalistisk
forklaring på livets opprinnelse.
I dag vet vi at liv krever informasjon både for å bli til,
og for å fortsatt eksistere. Denne informasjon finnes i cellens
DNA som er livets informasjonssentral. DNA inneholder den
spesifiserte informasjon som er nødvendig for å skape liv. All
erfaring vi har sier at informasjon alltid kommer fra et bevisst
sinn, fra en intelligens. Vi kjenner faktisk ikke til informasjon
som har blitt til av seg selv. Derfor er det god grunn til å
hevde at livets informasjon i DNA også må ha en intelligent
kilde. Men det avviser Naturalismen som hevder at DNAs
informasjon har blitt til av seg selv ved evolusjon over lang
tid. Verdensbildet Naturalisme trumfer og overstyrer på denne
Forord
7
måten vår erkjennelse, og tillegges større autoritet enn sunn
fornuft og vår viten. Dette må man ha kjennskap til for å forstå
dagens situasjon hvor det er konsensus om at kun Filosofisk
Naturalisme gir det korrekte syn på vår virkelighet.
Boka har et eget kapitel om universets opprinnelse som
har fått betegnelsen Big Bang – som representerer et dilemma
for naturalister og ateister. I henhold til Albert Einstein fantes
ingenting før Big Bang, verken energi, materie, tiden eller
rommet. Ingenting kan ikke skape noe som helst. Det må
være noe/noen for å skape. Big Bang krever derfor en årsak
som ikke er fysisk. En skaperkraft er da den beste forklaringen.
Vårt univers er preget av den største orden og styres av
naturlover som krever en lovgiver. Naturkonstanter er tallstørrelser
som inngår i naturlovene. Det er 25 slike naturkonstanter
som ikke kan avvike det minste fra sin nåværende
verdi uten dramatiske konsekvenser. Dette kalles universets
fininnstilling. Alle forstår at denne uttalte fininnstilling ikke
kunne bli til ved ren tilfeldighet. Den krever ikke bare en
årsak, men en intelligent årsak med stor matematisk kompetanse.
Da blir en intelligent skaperkraft også her den beste
forklaringen.
Når vi står overfor et komplisert forhold, vil det ofte være
naturlig å spørre: Hva er den beste forklaringen? Da kan det
hende at en intelligent årsak er mest nærliggende. Alt som vi
omgir oss med, er laget av noen som har brukt sin kløkt og
intelligens til å lage tingene for et bestemt formål. I dag vet
vi at en enkelt celle er uhyre kompleks. Den er mer kompleks
enn noe vi mennesker har laget. Da blir det faktisk mest nærliggende
å mene at både en enkelt celle, og organismer som
8 Så mye å undre seg over
består av mange celler, bare kunne bli til som et resultat av
intelligent aktivitet.
Denne boka presenterer Intelligent Design som en gren
av naturvitenskapen, og argumenterer for at det finnes intelligent
årsak i naturen. Siden Naturalismen ikke makter å
forklare livets opprinnelse, mangfold og store kompleksitet, er
hovedbudskapet at intelligent årsak er den beste forklaringen.
Likeledes forklares vårt enorme og majestetiske univers best
som resultat av intelligent aktivitet. Det kan ikke ha blitt til
ved tilfeldighet.
Da gjenstår å ønske leseren en interessant og inspirerende
opplevelse!
Forord
9
Tallforhold som gjør lesingen lettere
10 3 er et 1-tall etterfulgt av 3 nuller: 1000. Det vil si tusen.
10 6 er et 1-tall etterfulgt av 6 nuller. Det vil si 1 million.
10 9 er et 1-tall etterfulgt av 9 nuller. Det vil si 1 milliard.
Mens 10 3 er tusen, er 10 -3 et ett-tall dividert på 10 3 ,
altså en tusendel
10 -3 blir derfor ett tilfelle blant tusen tilfeller.
10 -6 blir derfor ett tilfelle blant en million tilfeller.
10 -9 blir ett tilfelle blant en milliard tilfeller.
Videre betegner 1 mikrosekund et millondels sekund og
1 nanosekund et milliarddels sekund.
1 mikrometer er lik en milliondels meter, og
1 nanometer er en milliarddels meter.
Noen enkle ordforklaringer, side 168.
10 Så mye å undre seg over
SÅ MYE Å UNDRE
SEG OVER
V
itenskapen har gjort mange spennende oppdagelser,
og noen vil vi presentere her. En av dem, beskrevet
første gang i 2013 i tidsskriftet Science, er sannsynligvis
ukjent for folk flest.
Det handler om små insekter, plantehoppere, som ofte er mindre
enn en centimeter. Hos disse har man funnet tannhjul i
hofteleddet. Disse tannhjulene likner tannhjul som finnes i
girkassen på en bil. Tennene står noe på skrå med avrundede
hjørner, slik at de griper inn i hverandre uten problemer. I
løpet av 30 mikrosekunder kastes insektet fremover, som av
en katapult, og kan hoppe opp mot en meter. Det blir som
om vi skulle hoppe 100 ganger vår egen kroppshøyde! Begge
beina synkroniserer sine bevegelser i løpet av dette ultrakorte
tidsrom slik at bevegelsen fremover er rett, uten rotasjon og
sideavvik. Det er de yngre insektene som har slike tannhjul.
Når de blir større og utvokste, erstattes tannhjulene med en
mekanisme som er mer robust. I den aktuelle litteratur gis
evolusjonen (altså tilfeldigheter) æren for dette anatomiske
mirakel.
Så mye å undre seg over 11
Plantehopperen, en liten skapning som kan hoppe nesten hundre ganger sin
egen lengde
Foto: Wikimedia Commons
Denne boka vil gi en kort oversikt over hva vi i dag vet
om universets og livets opprinnelse, og en noe mer detaljert
beskrivelse av livets kompleksitet. Selv om man kan være enige
om vitenskapelige fakta, er det ikke alltid enighet om hvordan
fakta skal tolkes. Derfor er det fortsatt ulike oppfatninger om
mange spørsmål som dukker opp. Det er forhold i livet som
skaper undring og som kan få oss til å stille spørsmål:
Hvordan kunne alt bli til? Hva er meningen med livet?
12 Så mye å undre seg over
Det er sterke krefter i
samfunnet som har en ateistisk
agenda. Og ungdom av i
dag, i ganske tidlig alder, blir
utsatt for en slik påvirkning.
Den offentlige skolen i Norge
er også preget av disse kreftene.
Derfor er det behov for å gi
de unge informasjon om livet,
skaperverket og naturen på en
annen måte enn de får i skolen.
De bør vite at det finnes
alternative syn. Da kan de selv
De unge plantehopperne har hofteledd
med tannhjul.
Illustrasjonsbilde
velge det som de selv finner er mest fornuftig. Denne boka vil
være et supplement til annen undervisning. En annen målsetning
er å presentere hva vi vet om naturen på en så ukomplisert
og lettfattelig måte at det er forståelig for folk flest.
Hva skal vi tro og mene?
Naturvitenskapen er opptatt av å undersøke naturen og øke
vår forståelse av alt som skjer i den fysiske verden. Naturvitenskapen
har som basis den vitenskapelige metode som bygger
på systematiske observasjoner og eksperimenter. Dette er den
praktiske side av vitenskapen.
I tillegg kommer en teoridel som fører til hypoteser som
man tester vitenskapelig, for å undersøke om hypotesen er
sann eller ikke. Slik eksperimentell vitenskap fører ikke til at
gudstro forvitrer. Naturvitenskapen er avgrenset til å omtale
Så mye å undre seg over 13
den naturlige og materielle del av virkeligheten – det vi kan
ta på, berøre, registrere eller observere. Vitenskapen har ingen
svar på alle «hvorfor» vi kan stille, og kan heller ikke si oss hva
vi «bør» gjøre.
Det synet som vår kultur har på naturvitenskap, kaller
vi Filosofisk Naturalisme. Det betyr at man ikke erkjenner
noen annen virkelighet enn naturen og det den består av. Naturalisme
er et livssyn som sier at vi bare kan regne med det
som finnes i naturen, det vi kan registrere med våre sanser.
Naturalismen går ut fra at naturens materie, energi og naturlover
kan forklare alle sider ved vår eksistens. Naturalisten
fornekter altså at det finnes en virkelighet utenfor den vi rent
fysisk kjenner til. Naturalismen fornekter en overnaturlig, en
metafysisk virkelighet. Dermed fornekter den også alt som
ikke har en naturlig forklaring. Siden Naturalismen utelukker
alt overnaturlig, fornekter den også Guds eksistens.
Vi må ha klart for oss at naturalister derfor vil tolke alle
forhold ved kosmos og våre liv som om Gud ikke eksisterer.
Siden naturalister utgjør den akademiske elite, vil deres
synspunkter derfor prege samfunnet.
De fleste naturalister er ateister – de tror ikke på Gud. Dette
er et personlig valg, selv om naturalisten ofte prøver å late som
om valget er basert på vitenskapelige fakta. Men det finnes
ikke vitenskapelige fakta som motbeviser Gud. Det er tvert
imot mange vitenskapelige fakta som best forklares med en
allmektig Gud. Mange mennesker har blitt lurt til å tro at
Gud ikke finnes, siden naturvitenskapen hevder det. Den har
14 Så mye å undre seg over
Det er mye å undre seg over i naturen.
på forhånd definert bort Gud. Det fører til et dilemma siden
vi alle er opplært til å stole på vitenskapen. Det er vitenskapen
som har ført verden framover ved alle sine oppfinnelser. Derfor
blir det naturlig å sette vitenskapen høyt.
Det er viktig at vi forstår at den rådende naturvitenskapen er
ateistisk, og at ateismen ikke er et resultat av vitenskapelige
fakta, og dermed ikke kan begrunnes vitenskapelig.
Naturalisme og materialisme er omtrent likeverdige, og betyr
stort sett det samme. Materialismen mener at alt i vår virkelighet
stammer fra materien – ja, til og med vår bevissthet.
Så mye å undre seg over 15
Når naturalistiske vitenskapsmenn skal forklare funn, slik
som fossiler, regner de derfor aldri med en skapergud. En slik
mulighet er direkte uvitenskapelig ut fra deres livssyn. En vitenskap
som på forhånd har utelukket Gud, er selvfølgelig
også helt ute av stand til å se tegn til en skapergud i naturen.
Naturalismen er det dominerende livssynet i vårt land og i
dagens Vest-Europa og Nord-Amerika. Denne tankegangen,
der Guds eksistens fornektes, påvirker alle sider av samfunnet,
som TV, radio, aviser, politikk, undervisning og lovgivning,
ja, faktisk også underholdningen.
De to viktigste mekanismene, de kreftene Naturalismen
regner med, er tilfeldighet og naturens regelmessighet. Denne
regelmessigheten vises blant annet i naturlovene. Tilfeldighet
betyr at en hendelse kan skje på mange forskjellige måter, og
det er et rent lykketreff hvis det skjer på en hensiktsmessig
måte. Det kunne like godt ha skjedd annerledes. Det vi kan
ta på og føle, kaller vi fysisk. Det vi ikke kan sanse rent fysisk,
kalles metafysisk. Ordet «meta» er gresk og betyr «over». Ordet
transcendental betegner det som er metafysisk. Naturalister
mener vår virkelighet bare består og kan forklares av fysiske
forhold. Men det er mange ting i livet det ikke er mulig å forklare
på en slik måte. De kaller vi abstrakte. Ingen av oss tviler
på at vi har en tanke selv om den ikke kan veies eller måles!
Kjærlighet er et annet eksempel. Det er vanskelig å finne en
naturlig forklaring på forelskelse. Det gjelder også bevissthet,
sinnet, moralen, hukommelsen, og våre meninger. Vi har alle
en innebygget forståelse av hva som er rett og galt. Det samme
gjelder personligheten vår, hvem vi er, hvordan vi er – det er
umulig å finne en naturalistisk forklaring på den.
16 Så mye å undre seg over
Årsaker i naturen
Vi kan regne med følgende årsaker i naturen:
1. Tilfeldighet
Tilfeldighet er den store kraften ifølge Naturalismen. Kraftige
regnskyll som fører til flom, oversvømmelse og jordras, er et
eksempel på det. På TV har vi sett hvordan vannet i elver både
kan stige og endre retning, slik at veier og hus ødelegges.
2. Naturlover
Holder du et eple i hånda og slipper det, vil det falle til bakken.
Det skjer på den måten som Newtons lov om tyngdekraft
sier. Denne loven er universell og gjelder hele universet. Denne
såkalte gravitasjonsloven er bare en av mange naturlover som
beskriver krefter og forhold som allerede eksisterer. Naturlover
forutsetter en lovgiver. De blir ikke til av seg selv.
Det er disse to årsakene vi lærer om i skolen. Men vi bør
regne med enda en årsaksfaktor:
3. Intelligent aktivitet
Hvis vi skal løse et innviklet problem, må vi tenke gjennom tingene.
Da kan det hende vi oppdager flere muligheter. Vi prøver
å finne den beste løsningen. En arkitekt som tegner et hus, har
mange alternativer å velge mellom. Skal taket være spisst eller
flatt? Skal bygget være i tre eller mur? Hvor stort skal det være?
Hvor mange soverom? Vi ser at intelligent aktivitet arter seg ved
valg mellom flere alternativer, og valg er det bare et intelligent
vesen som kan ta. Død natur kan ikke velge.
Så mye å undre seg over 17
Vi kan undres: Er det vakre i naturen et resultat av tilfeldighet
eller er det uttrykk for design? Har naturen en innebygget
hensikt? Er en fuglevinge designet, eller er det tilfeldig at den
har en fullkommen konstruksjon? Hvis den er designet, må
det jo stå en designer bak! Slik undring har ført til en alternativ
vitenskapelig retning som kalles «Intelligent Design» – som
er vårt hovedtema. Biler er ulike. Vi kan beundre en bil som
har flotte linjer. Da sier vi «den har fin design». Det er altså
utseendet vi er fascinert av, mens i biologien betyr design at
ulike deler er satt sammen for å få en gjenstand eller struktur
til å utføre en bestemt funksjon.
Ingen av oss har problemer med å innse at det er mennesker
med spesielle ferdigheter som designer biler, klær, sko,
klokker. En slik person kalles en designer.
Det er viktig å forstå at det synet på vitenskap som heter
«Intelligent Design», kommer i direkte konflikt med det rådende
syn på naturvitenskap. Naturalismen aksepterer ingen
intelligent designer i naturen, og spesielt ikke i biologien. Ingenting
av det som skjer i naturen, er styrt eller har en hensikt.
Alt har blitt til, og blir til, ved tilfeldighet. I henhold til
Naturalismen er det ingen ting i naturen som skjer i henhold
til en overordnet plan.
18 Så mye å undre seg over
LIVETS
OPPRINNELSE
P
å skolen har du sannsynligvis lært at liv har oppstått
av seg selv en gang for lenge siden. Men det er feil.
Det riktige er å si at vi ikke vet hvordan livet ble til.
I ca. 65 år har det vært drevet intens forskningsaktivitet i
laboratorier verden over for å skape liv – uten å lykkes.
De flinkeste forskerne, de beste laboratoriene og det flotteste
utstyret! Det er hva man har hatt. Og det har heller ikke
manglet på økonomiske midler. Men det har vært forgjeves.
Alle tenkelige muligheter har vært utforsket, og i dag står man
uten nye innfallsvinkler. Det har ikke vært mulig å lage en
celle. Man har på en måte kommet til veis ende. All denne
forskningen har hatt til hensikt å vise at liv kan bli til av død
materie. Det er jo det Materialismen og Naturalismen forkynner,
at alt i vår virkelighet stammer fra materien, som altså er
død natur uten liv. Rent logisk er det umulig å tro at død fysisk
materie kan omformes til liv. Liv er noe langt høyere og større
enn død materie, og et resultat kan ikke være større enn sin
Livets opprinnelse 19
årsak. Vitenskapen hevder at liv ble til i vann. Men det synes å
være en umulighet siden de biologiske stoffer som utgjør livet,
skades og ødelegges av vann. Den franske kjemiker Louis Pasteur
(1822–1895) er kjent for å ha sagt: «Liv kan bare komme
fra eksisterende liv», og hans utsagn er aldri blitt falsifisert.
Abiogenese er navnet på dette fagfeltet om hvordan liv
kan ha oppstått av livløs materie. Når man studerer abiogenese
kan det ikke brukes substanser som er laget i kjemiske fabrikker,
og heller ikke bruke sin intelligens, siden det ikke fantes
intelligente vesener på den primitive ur-jord før liv fantes. Man
må starte med rå elementer.
Jeg vil gjerne presentere James
Tour, professor ved Rice University
i USA. Han utfører sine
eksperimenter på abiogenese på
rett måte. Han lager alle substanser
selv fra bunnen av. Tour
har som sitt levebrød, sier han, å
syntetisere nye biokjemiske forbindelser.
Han er en av verdens
ledende forskere på sitt felt og
har personlig kjennskap til alle
de vanskeligheter man møter
når det lages helt nye kjemiske
*
Professor James Tour.
Foto: Wikimedia Commons
stoffer. Tour sier at liv består av fire byggesteiner: Proteiner
– sukkerarter – fettstoffer (lipider) og nukleinsyrer. Tour er
meget klar:
20 Så mye å undre seg over
Ingen av disse byggesteinene kunne oppstå av seg selv på den
primitive jord før liv fantes.
Det betyr kort og godt at liv ikke kan bli til av seg selv slik
den rådende vitenskap hevder. For kort tid siden utfordret
Tour 10 av verdens ledende forskere på livets opprinnelse ved
å presentere dem for fem konkrete problemstillinger som pr.
dags dato utgjør uløselige problemer for abiogenese. De fikk
60 dager til å svare. Det var ingen som kom med forslag til
løsning. Det betyr at naturalistisk vitenskap ikke kan forklare
livets opprinnelse.
I lærebøker leser vi at det første livet på jorda var primitivt.
Men det finnes ikke primitivt liv. Alt liv, selv det aller
enkleste, er ufattelig komplekst. Det første liv måtte være
meget komplekst.
Den første celle måtte ha en cellemembran bestående av fosfolipider
med åpninger for transport av materiale både inn til
– og ut av – cellen. Og inneholde både DNA og RNA, evne
til proteinsyntese og bestå av minst 250 proteiner. Livets nanomaskineri
måtte også være til stede. Den måtte ha tilførsel
av næring for å danne energi til biokjemiske reaksjoner, og den
måtte ha evne til å dele seg og danne datterceller. Den trengte
også et celleskjelett.
Den som er opptatt av abiogenese, kan ha lest om den
såkalte RNA-verden som en forklaring på livets opprinnelse.
Men den teorien kan vi nå avvise fordi de kjemiske forbindelser
som RNA består av, ikke kan bli til av seg selv. De kan
Livets opprinnelse 21
lages av kloke forskere i moderne laboratorier, men de kan
ikke oppstå spontant i naturen. Det er grunn til å anta at
RNA-verden fortsatt doseres av professorer ved norske universiteter.
En undersøkelse i USA viste at opptil 70 % av de
spurte trodde på kjemisk evolusjon som en forklaring på livets
opprinnelse. Men denne muligheten kan vi også avvise av de
samme grunner.
Replikatorer er biokjemiske molekyler som er i stand til å
kopiere seg selv. Derfor vil de kunne gi opphav til liv. Jeg vet
at norske professorer både muntlig og skriftlig forklarer livets
opprinnelse med replikatorer. De synes å være overbevist om at
replikatorer mer eller mindre automatisk skaper nytt liv. Men
professor Tour hevder at replikator molekyler ikke kunne bli
til på den primitive jord. De kan lages av fagfolk i moderne
laboratorier, men de kan ikke bli til av seg selv. Derfor kan vi
avskrive også denne mulighet.
Man kan stikke hull på en levende celle, og helle innholdet
ned i et reagensrør med rett væske. Selv om alle livets
komponenter er til stede, vil man ikke få dem til å danne en
levende celle igjen. Det nytter ikke.
Vi bør omtale Miller-Urey forsøket som ble publisert i
1952 siden det fortsatt nevnes i lærebøker -slik som Naturfag
10 av Cappelen Damm. To vitenskapsmenn, russeren Oparin
og briten Haldane, mente at atmosfæren på den primitive jorda
før liv var til, vesentlig bestod av metan, ammoniakk, hydrogen
og vanndamp. De antok at tordenvær med lyn kunne
tilføre energi slik at de første byggesteiner til liv kunne dannes
av disse gasser. Denne hypotesen ble testet av Miller og Urey.
De konstruerte et apparat hvor damp fra oppvarmet vann
22 Så mye å undre seg over
Illustrasjon av forsøket til Miller-Urey.
Foto: Wikimedia Commons
sirkulerte i en slik atmosfære hvor den ble utsatt for elektriske
gnister fra en tennplugg. I bunnfallet som forsøket produserte,
fant man aminosyrer som finnes i levende celler.
Proteiner består av aminosyrer. Man konkluderte da med
at livets byggesteiner kunne bli til av naturlige årsaker. Noe
senere hevdet imidlertid geokjemikere at den primitive jords
atmosfære neppe bestod av disse reduserende gasser. De mente
at atmosfæren bestod av nøytrale gasser, slik som nitrogen, karbondioksyd
og vanndamp som slippes ut ved vulkan-utbrudd.
Det er mulig at en viss mengde oksygen også kunne finnes i
Livets opprinnelse 23
atmosfæren. I en slik atmosfære blir ikke aminosyrer dannet.
I det tjære-liknende bunnfallet påviste man også stoffer som er
giftige, slik som cyanid og formaldehyd som er meget toksiske
for levende celler. Andre tjæreholdige stoffer i bunnfallet ville
også meget lett binde seg til aminosyrene slik at de ikke kunne
danne en sammenhengende streng.
Aminosyrer forekommer i to varianter. Hvis vi sender
polarisert lys gjennom en aminosyreløsning, kan lyset dreie
enten til høyre eller venstre. Venstre-dreiende aminosyrer betegnes
som L-form, mens høyre-dreiende benevnes som D-
form. Dette kalles kiralitet.
I Miller-Urey forsøket ble det dannet både L- og D-aminosyrer.
Men alle biologiske aminosyrer er L-form. D-form er
uforenlig med liv, likeledes en blanding av L-og D-form. Det
er derfor gode grunner til å avskrive Miller-Urey – forsøket
som en forklaring på livets opprinnelse. Dette forsøket utgjorde
i mange år et hovedargument for at liv kunne oppstå av
seg selv, og har nok ført til at mange, kanskje noen millioner,
mistet sin gudstro.
Kiralitet: Molekylene er speilbilder av hverandre.
Foto: Wikimedia Commons
24 Så mye å undre seg over
Kan det umulige bli mulig?
Naturvitenskapen sier at hvis man har lang nok tid, vil det
umulige bli mulig. Men lang tid i naturen vil mer sannsynlig
føre til at ting brytes ned enn at de foredles og utvikler seg til
noe finere. Det er det den andre termodynamiske lov sier. Legger
vi et brød fra oss et sted ute, vil det ikke gradvis omdannes
til en bløtkake. En sykkel ute i skogen vil ikke over lengre tid
bli til en Harley Davidson. Den vil i stedet ødelegges av rust.
Nobelprisvinneren George Wald uttalte:
«Når det gjelder livets opprinnelse finnes det bare to
muligheter: Skapelse eller spontan opprinnelse. Det
finnes ikke noe tredje alternativ. Spontan opprinnelse
ble motbevist av Louis Pasteur for hundre år siden, og
det leder oss derfor ikke til noen annen konklusjon
enn en overnaturlig skapelse. Dette kan vi imidlertid
ikke akseptere av filosofiske grunner. Derfor velger
jeg å tro det umulige, at livet oppsto spontant, av ren
tilfeldighet.» Vi skal lete lenge etter et mer personlig
utsagn som belyser dilemmaet i det naturalistiske
livssynet. George Wald valgte å tro på tilfeldighet,
selv om det stred mot hans fornuft.
Sir Fred Hoyle var en respektert britisk matematiker og astronom
som gjorde grunnleggende studier om grunnstoffers
opprinnelse. Han forstod at fysikk og kjemi ikke kunne forklare
livets opprinnelse på jorda. Hoyle gjorde beregninger om
sannsynligheten for at ulike biologiske substanser kunne bli til
Livets opprinnelse 25
på naturlig vis, og fant at det var svært usannsynlig. Han er
kjent for å ha sagt at det er like sannsynlig at liv kunne bli til
av seg selv, som at en virvelstorm som blåser gjennom en haug
med flydeler, vil føre til at det står en ferdig jumbojet 747 klar
når stormen har gitt seg. Hoyles beregninger viste at denne
sannsynlighet var ett tilfelle av 10 40 000 . Det kan også skrives
som 10 -40 000 . Det er det samme som en total umulighet. Man
mener at det enkleste liv må bestå av minimum 250 proteiner.
Sannsynligheten for at ett protein med 150 aminosyrer kan
bli til av seg selv, er beregnet til 10 -164 . Sannsynligheten for at
250 proteiner kan oppstå spontant blir da 10 -41 000 .
Kan en virvelvind som blåser gjennom en haug med flydeler, «skape» en
ferdig jumbojet?
Foto: Wikimedia Commons
CELLENS
INFORMASJONSSYSTEM
D
et ser altså ikke ut til at noen naturlige forhold kan
gi grunnlag for liv. Da må vi stille spørsmålet: Har vi
kjennskap til hva som kan være den basale forutsetning
for liv? Vi svarer med et bekreftende JA!
Biofysikeren Yockey har gitt følgende definisjon av livet: «Det
er ingenting i den fysisk-kjemiske verden (bortsett fra livet)
som har den minste likhet med reaksjoner som bestemmes av
sekvenser og koder mellom sekvenser. Eksistensen av et genom
– det vil si DNAs informasjon – og den genetiske kode skiller
levende organismer fra ikke-levende materie.» Yockey sier at
livet styres av informasjon som utgjøres av sekvenser i DNA.
Det er altså en informasjons-sentral i hver eneste celle organismer
består av. Vi forstår at denne definisjon betyr at biologi
er en vitenskapsgren basert på informasjon, og at biologi ikke
kan forklares fyllestgjørende med naturalistiske mekanismer.
Informasjon bygges opp av bokstaver. Den kommer alltid
fra en intelligent kilde. Den har en avsender. Det er noen som
Cellens informasjonssystem 27
176 Så mye å undre seg over
Naturen er et storslått mesterverk
som forskerne aldri blir ferdige med
å undre seg over.
«Kjell Tveter gir overbevisende argumenter for at en intelligent designer
må være forklaringen på cellens kompleksitet, ulike plante- og dyrearters
unike egenskaper og finjusteringen av livet. Boken er pedagogisk skrevet,
lettlest og har et bredt perspektiv. Samtidig er Tveter godt kjent med
moderne biologisk forskning, og gjennom ulike eksempler formidler han
dyp fagkunnskap. Disse eksemplene viser tydelig at evolusjonsteorien ikke
evner å forklare livets mangfold, men i stedet bygger på rent filosofiske,
sekulære antakelser. Boken anbefales varmt til alle lesere som har et et
åpent sinn. Jeg håper de vil undres over hvor vidunderlig designet vår
verden er, og også stille seg spørsmålet om hvem denne designeren er.»
– Ola Hössjer,
professor i matematisk statistikk, Stockholm Universitet
«Kjell Tveter beskriver i denne boken det mange fagfolk nå vet: Lærebøkenes
evolusjonsteori basert ensidig på tilfeldigheter og naturlig utvalg fungerer
ikke slik man lenge har tenkt. Hans begrunnelse er vel verd å lese og studere.
Fakta hentes fram for oss og presenteres i all sin rikdom. Boken leverer tilbake
den naturforståelse de fleste av oss ble snytt for på skolen. Naturen er
et storslått mesterverk som forskerne aldri blir ferdige med å undre seg over.»
– Steinar Thorvaldsen,
professor i informasjonsvitenskap, UiT
Det rådende syn på vitenskapen hevder at alt i naturen skjer ved naturens
egne mekanismer, hvor tilfeldighet fremheves som en viktig årsaksfaktor, og
hvor plan, mening og hensikt er fraværende. Denne boka presenterer ulike
forhold som blind tilfeldighet vanskelig kan forklare, hvor intelligent årsak
fremstår som langt mer sannsynlig.
i samarbeid med
WWW.VENTURAFORLAG.NO