Bestefar lager bråk i naturfagtimen

Innhold
1. Primitivt liv | SIDE 3
2. Prosjektoppgaven | SIDE 7
3. Ekspert-bestefar på skolebesøk | SIDE 12
4. Foreldremøtet | SIDE 22
5. Bestefar i avisen | SIDE 33
6. På rektors kontor | SIDE 37
BØRGE ELLIOT BENTSEN
I SAMARBEID MED
DR. KJELL J. TVETER
Copyright © bioCosmos og Børge Elliot Bentsen 2025
Boken er utgitt av Ventura forlag
i samarbeid med bioCosmos.
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Alle bilder dersom ikke annet er angitt:
Freepik, Pikaso AI, Kristian Kapelrud
Trykk og innbinding:
InDevelop, Latvia
1. opplag februar 2025
ISBN 978-82-8365-200-0
Ventura forlag AS,
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
venturaforlag.no
2

Kapittel 1
Primitivt liv?
Det
året Lukas fylte
15, hendte det noe som
ble avgjørende for livet
hans. Han ble plutselig
litt mer voksen, kan
man si. Noen blir mer
voksen når de må klare
seg selv; hvis de får
nytt ansvar for noe
eller noen. Andre blir
det av å overleve en
krise, eller noe annet
livsforvandlende.
For Lukas skjedde det gjennom
en stor oppdagelse han gjorde
på skolen. Bestefaren hadde en
viktig rolle i det som skjedde. Lukas
lærte for alvor hvor viktig det var å
tenke selv, og ikke bare godta alt han
hørte.
Oppdagelsen kom fra uventet
hold. At en lærer kunne undervise
noe som var feil, eller at til og med læreboka
kunne inneholde feil, det var
en mulighet han aldri hadde tenkt på.
At sannhet var noe sjeldent og
verdifullt, det skjønte han nå. Sannhet
var ikke bare noe som lå synlig,
strødd ut over bakken som småstein,
men noe man måtte lete etter. Ja,
noen ganger måtte man til og med
grave etter den, tålmodig og målbevisst,
som når man leter etter gull.
Det startet i en naturfagtime. Lærer
Trond Skillebekk stod foran tiendeklassen
på nye Nittedal ungdomsskole
og snakket om biologi. Trond
var en slank, middelaldrende mann
med maskuline briller og et kortklipt
skjegg. Når han tenkte på noe, så pleide
han å ta seg i ansiktet og stryke
hånden sakte nedover skjegget med
tommelen på den ene siden av ansiktet
og fingrene på den andre.
Lærer Trond var ikke av den pratsomme,
smilende typen som hadde
3

morsomme kommentarer og laget
god stemning. Men han var ikke det
motsatte heller. Han var ikke ute etter
å bli likt, men heller ikke å bli mislikt.
Trond var en saklig og høflig lærer
som lyttet alvorlig til elevene, og ga
kloke svar. Lukas likte ham. Han var
flink i faget, og han var opptatt av at
de skulle lære pensum. Det var orden
i timene hans. Han hadde tidligere
vært kjemi-ingeniør i et stort firma.
Lukas var veldig interessert i
biologi, for bestefaren hans var en
ekspert. De to hadde snakket mye
sammen om naturens vidundre –
hvor fantastisk alt var laget. Mange
ganger hadde de vært på turer i marka
og på fjellet, og de hadde vært på
Naturhistorisk museum i Oslo flere
ganger.
Fra klasserommet kunne man se
hvordan løvtrærne var begynt å få
høstfarger. Lærer Trond holdt på med
repetisjon om fotosyntesen. Han så
på klassen.
4
«Hva er fotosyntesen?»
Lukas så i notatene sine, og rakte
opp hånda.
«Fotosyntesen skjer som regel i
grønne blader som på en måte er naturens
solcellepaneler. Det er en prosess
som gjør at sollys kan bli til oksygen,
til kjemisk energi og flere andre
nyttige ting som planten kan lagre.»
«Korrekt, Lukas. Det meste av fotosyntese
foregår i grønne vekster.
Og hva slags stoff er det som gjør dette
mulig? Noen andre som vil svare?»
«Klorofyll,» svarte en av de andre.
«Også riktig. Alt liv trenger næring.
Dyr, fugler, fisker og vi mennesker
spiser mat som inneholder stoffer
som organismen trenger. Men planter
spiser ikke mat. De lager mat. Det
å lage sin egen næring har et spesielt
navn. Vi sier at planter er autotrofe.
Prosessen i grønne planter som kalles
fotosyntese, er nødvendig for alt
liv siden planter er nederst i næringskjeden.
Ingen fotosyntese, intet liv.»
Lukas rakk opp hånda igjen. Læreren
nikket.
«Men planter trenger vel også næring?
Og vann?»
«Det er riktig. Planter trenger næring
også, men av en enklere sort. Autotrofe
organismer som planter klarer
seg på mager kost. De trenger bare
vann, salter fra jorda eller havet, og
karbondioksid, CO2. Nytt spørsmål,

Kapittel 1
husker dere hvor man finner klorofyll
i plantene?»
«I bladene?»
«Ja, mest i blader, men jeg mener
hvor i plantecellene?»
Ingen rakk opp hånda denne
gang. Lærer Trond fortsatte. Han
skrev et ord på tavla.
«Det heter kloroplaster. Kloroplast
er vel den eneste typen plast som er
bra for naturen. En plantecelle har
mellom 20 og 100 slike kloroplaster,
og klorofyllet er et pigment som finnes
inne i dem, og som fanger sollys.
Det er rundt 600 millioner klorofyll-molekyler
i en kloroplast, kall
det gjerne en «kloroplastpose» som er
full av grønt fargepigment.»
Lukas regnet på kalkulatoren.
Han rakk opp hånda. Trond nikket.
«Det betyr at det kan være flere
milliarder klorofyll-molekyler i bare
én plantecelle?»
«Det stemmer. Så da kan dere tenke
dere hvor mye det er i et blad! Det
er mye som foregår der ute i naturen
som vi ikke tenker over. Hvert blad er
som en fabrikk. Noen spørsmål?»
«Hvis det er en fabrikk, hvordan
kom den i gang?» En jente på første
rad hadde rukket opp hånda.
«Godt spørsmål! Man mener at
evolusjonen av fotosyntese startet
for flere milliarder år siden. De første
cellene var primitive, og så ble
det mer komplisert etter hvert. Etter
hvert fikk man organismer som brukte
sollys til å produsere oksygen.»
Lukas stusset. Han rakte opp
hånda igjen.
«Bestefar sier at det aldri har eksistert
noen primitive celler.»
Lærer Trond rettet seg opp og studerte
taket et øyeblikk. Han strøk seg
i skjegget.
«Vel, det er ikke feil. … Hvem er
«bestefar»?»
«Han heter Kjell Thomassen. Bor i
Fredrikstad.»
«Jeg tenkte mer på hva han jobber
med. Han kan litt biologi, eller?»
«Han er pensjonist nå, men han
var lege.»
«Hm.»
Trond snudde seg og gikk rolig
mot kateteret. Han snudde seg og så
på Lukas. De andre fulgte med.
«Vel, din bestefar har et poeng. En
celle er ingen primitiv sak. At man
’’
Bestefar sier
at det aldri har
eksistert noen
primitive celler.
kaller det en primitiv celle betyr nok
bare at de første cellene var tidlig
ute. Så ble ting mer kompliserte etter
hvert.»
Mer ble ikke sagt om den saken.
Dette var det første hintet om at ikke
alle var enige om alt som ble sagt i naturfag.
Det neste som skjedde viste
dette enda tydeligere.
* * *
Fotosyntesen skjer i en struktur som heter kloroplast,
som inneholder mange stabler av tylakoider.
Ill.: Store norske leksikon, CC
5

Kapittel 1
En uke senere hadde de hatt en prøve
i naturfag, og flere spørsmål gjaldt
evolusjonslæren. Lærer Trond gikk
igjennom svarene i klassen. Han var
kommet til spørsmålet: «Nevn to eksempler
på naturlig utvalg». Trond
gikk igjennom de vanlige eksemplene.
Det var finker og skilpadder
fra Galapagos, og sommerfuglarten
«bjørkemåler» fra England. Alle eksemplene
stod i naturfagsboka. Da
han nevnte bjørkemålerne så han
bort på Lukas.
«Lukas, du skrev i din besvarelse
at bjørkemåler-eksemplet var juks.»
Lukas ble overrumplet av den
plutselige oppmerksomheten. Alle
snudde seg mot ham. Rødmen
steg opp i ansiktet hans, og hjertet
Darwin mente at de forskjellige
variantene av finker på Galapagos
var eksempel på evolusjon. Men de
er fortsatt finker, og har ikke utviklet
seg til andre fugler. Varierende
nebbstørrelse er kun mikroevolusjon,
ikke makroevolusjon.
Bjørkemåler-eksempelet er et favoritt-eksempel i skolebøker fordi det på
en enkel måte forklarer naturlig utvalg. Men det burde ikke vært der, fordi
det var juks.
begynte å hamre i brystkassen. Trond
fortsatte.
«Jeg har sjekket litt, og det viser
seg at du har rett.»
Nå var det læreren som fikk alles
øyne mot seg. Han fortsatte.
«Bjørkemåler-eksempelet er et favoritt-eksempel
i skolebøker fordi det
på en enkel måte forklarer naturlig
utvalg. Men det burde ikke vært der.
Forsøket med bjørkemålerne ble gjort
i England på 1950-tallet av en naturforsker
som het Kettlewell. Påstanden
hans var at da sot fra kullfyringen i
landet gjorde trestammene mørkere,
så ble de lyse bjørkemålerne lettere
oppdaget av fugler og spist. De mørke
ble ikke så lett oppdaget, og flere overlevde.
Bjørkemåler-populasjonen ble
da forandret. De lyse ble nesten utryddet.
Etter hvert som forurensningen
ble mindre, så kom de lyse bjørkemålerne
mer tilbake igjen. Men, Lukas,
hvorfor var dette eksempelet juks?»
Lukas følte seg mye bedre etter å
ha gått fra å være klassens idiot til å
bli en smarting på noen få sekunder.
Rødmen hadde forsvunnet. Han
svarte med stø stemme.
«Fordi Kettlewell hadde fanget
bjørkemålerne og festet dem til trestammer
der de ikke pleier å være. De
slår seg egentlig ned på kvister høyt
oppe i trærne, og flyr rundt om natten,
ikke dagen.»
«Takk, Lukas. Folk tar seg lange
utdanninger, og blir lærere og forskere.
Noen skriver til og med skolebøker.
Så kommer det en tiendeklassing
fra Nittedal ungdomsskole og tar dem
i slurv. Det er jo litt inspirerende. …
Hvordan oppdaget du dette jukset?»
«Det var bestefar som fortalte
meg det.»
«Hm. Bestefar igjen.»
Trond fortsatte undervisningen.
Da timen var over kom læreren bort
til Lukas mens han pakket skolesakene
ned i sekken.
«Fortell meg litt om bestefaren
din, Lukas.»
«Han er pensjonist, men han jobber
likevel nesten hele tiden. Han
skriver og studerer, og har forelesninger
og sånn.»
«Og han var lege?»
«Ja, han jobbet på sykehus i mange
år. Var overlege. Og så underviste
han på universitetet i mange år.»
Trond løftet øyenbrynene. «Hva
underviste han i – medisin?»
«Ja, jeg tror det. Han var professor
i hvert fall.»
«Tror du han kunne være villig til
å komme i klassen og fortelle om biologi
og forskning?»
«Jeg kan godt spørre.»
Lukas smilte. Han stod klar med
sekken. Så sa han hade og forsvant ut
døren.
6

Kapittel 2
Prosjektoppgaven
Lukas hadde spurt bestefar
Kjell om å komme på besøk
i klassen slik lærer Trond
ønsket, og avtalen ble at han
skulle komme i en dobbelttime
i slutten av måneden.
Da skulle han snakke med
klassen om celler og DNA.
I mellomtiden hadde de
fått i oppgave å gjøre et
prosjekt arbeid i grupper.
De skulle velge et fenomen i
dyreverdenen som de syntes
var spennende, og presentere
arbeidet sitt for klassen.
Lukas hadde allerede en idé, og
fikk med seg to venner, Sivert
og Silje. Han hadde snakket
med bestefar om ideen, og hadde fått
en del tips. De bestemte seg for å presentere
fuglearten sibirlo, atlantisk
vill-laks, og monark-sommerfuglen.
Felles for alle disse tre dyreartene, en
fugl, en fisk og et insekt, var at de beveget
seg over enorme avstander på
jordkloden, og hadde egne avanserte
navigasjonssystemer som gjorde at
de alltid fant fram.
De tre ungdommene hadde brukt
tre ettermiddager til å finne bilder
og skrive tekst, og på å organisere
stoffet. De hadde også øvd på
fremføringen flere ganger, men var
likevel ganske nervøse.
Nå var det blitt deres tur til å
presentere sitt prosjekt for klassen.
Lukas, Sivert og Silje stod alvorlige
og spente foran klassen, og ventet
til presentasjonen deres kom opp på
skjermen. De hadde kalt prosjektet
for «Naturens GPS». De skulle dele på
fremføringen, og Lukas startet.
«Jeg skal fortelle om en trekkfugl
som heter sibirlo, altså en ‘lo
fra Sibir’. Den ligner på den norske
fuglen heilo. Før ble sibirlo kalt for
‘beringlo’ siden den blir
født i nærheten av
Beringstredet,
7

Kapittel 2
BERING-
STREDET
Reiserute
for sibirlo.
HAWAII
Sibirloen har en lang reiserute fra Bering stredet til Hawaii. Den må fly over vann hele veien, uten noen mulighet
for hvile. Hvordan finner den frem?
som er havet mellom Alaska i
Nord-Amerika og Sibir i Russland.»
Et kart av Beringstredet og området
rundt kom opp på skjermen.
«Når det nærmer seg vinter reiser
sibirloen hjemmefra for å være
i Syden til neste vår. Mange flyr til
Hawaii. Det er en veldig lang flytur
uten propeller eller jetmotorer, og
det blir mange vingeslag. Avstanden
fra Beringstredet til Hawaii er rundt
4500 km. Det er over to og en halv
gang så langt som hele Norge, og det
er hav hele veien. Sibirloen er ikke
god til å svømme, så den må derfor
fly og fly uten stopp hele veien, helt
til den er framme.»
Silje gikk fram, kremtet et par
ganger, og fortsatte presentasjonen.
Klassen fikk se nye bilder av sibirloen.
«For å ha nok energi til flyturen
må sibirloen legge på seg en masse.
Hvis det hadde vært deg, og du hadde
8
veid 60 kilo, så måtte du ha lagt på
deg 30 kilo med ekstra fett før du dro.
Alt dette blir slanket bort på turen.
Turen tar rundt 88 timer, og fuglene
bruker rundt en kvart million vingeslag
for å komme seg fram. Tenk hvis
vi måtte tatt så mange armhevinger
for å overleve!
De flyr til sammen i tre dager og
fire netter og holder en jevn fart på
V-formasjon av fugler.
rundt 51 kilometer i timen. Det er
den beste farten for å spare på kreftene.
Noe annet de gjør for å spare krefter,
er å fly i perfekte V-formasjoner i
forhold til vinden. De skifter på å fly
først. Da reduserer de luftmotstanden,
og de bruker 23 prosent mindre
energi. Uten dette hadde de aldri
klart å nå fram til Hawaii. Alle fuglene
ville druknet i havet.»
Sivert gikk fram. Han rødmet litt,
og holdt godt tak i arket hvor teksten
stod. Det kom opp et bilde av en flokk
med gås som fløy i formasjon.
«Dette er gås som flyr i formasjon.
Vi fant ikke bilder av sibirloen
i formasjon. Sibirloen og andre fugler
som er langdistanse-trekkfugler
har et navigasjonssystem som gjør
at de kan finne fram både natt og
dag og i all slags vær. Det er et mysterium
for oss mennesker. Man har
noen teorier om hvordan det kan
skje, men ingen vet sikkert. En vanlig

Kapittel 2
langdistanse-trekkfugl i Norge er
rødnebbterne. Den har den lengste
flyturen av alle.
Det er mange spørsmål man kan
stille. Hvordan vet fuglene hvor de
skal? Hvordan klarer de å finne fram?
Hvordan vet de hva de skal gjøre,
både før og under turen? De fleste fuglene
har aldri vært med på turen tidligere.
Likevel vet de hva de skal gjøre.
Har de gått på fugleskole og tatt
kurs i formasjons-flyging?»
Lukas gikk fram igjen, og snudde
seg mot skjermen. Det kom opp
et bilde av en sportsfisker som stod
delvis ute i en elv med en stor laks i
hendene, og gliste til fotografen. Lukas
smilte også, og snudde seg mot
klassen.
«En annen skapning som også reiser
over lange avstander er laksen. Det
er mye oppdrettslaks i Norge, men
den svømmer bare rundt og rundt
i et bur. Den naturlige laksen, eller
vill-laksen, svømmer over enorme
avstander. Akkurat som trekk fuglene
har den en medfødt evne til å navigere.
Den blir født i en elv med ferskvann,
og så forlater den etter hvert
elva og svømmer ut i havet, langt av
gårde, kanskje 5–6000 kilometer,
helt forbi Grønland og tilbake igjen.
Når den er blitt voksen, og klar til å få
barn, så kommer den tilbake til elva
der den ble født. Hvordan klarer den
å finne fram? Ikke følger den veiskilt,
ikke har den kart, og ikke har den reiseledere
som svømmer foran og viser
vei. Likevel finner den fram.»
Nå var det Silje sin tur igjen. Hun
virket ikke lenger nervøs. Det kom
opp et bilde av en liten laksefisk, en
baby-laks.
«Mens laksen er ganske liten
kalles den for ‘smolt’. Smolten skal
svømme fra ferskvannet i elva og
ut i saltvannet i havet. Det er på en
måte konfirmasjonen til laksen. Da
skal den bli voksen, og det skjer noe
i kroppen dens. I gjellene har laksen
bitte små motorer som pumper natrium
inn i cellene mens den befinner
Laksen må ha et innebygget navigasjonssystem.
Ill.: Vivian Zahl Olsen
seg i ferskvann slik at laksen skal
kunne forberede seg på å møte saltvannet.
Salt består av mye natrium.
Når fisken kommer ut i havet må disse
motorene gå i revers. Da pumper
de natrium ut av cellene slik at det
ikke skal bli for mye. Slike salt-regulerings-motorer
er geniale konstruksjoner
som hjelper laksen til å klare
seg både i ferskvann og saltvann.»
Nå var det Sivert sin tur. Han hadde
fått mer selvtillit. Det kom opp et
bilde av en sommerfugl, og et kart
over Amerika, fra Canada til Mexico.
Sivert leste fra arket sitt.
Laksen svømmer kanskje 5–6000 kilometer, helt forbi
Grønland og tilbake igjen. Når den er blitt voksen
kommer den tilbake til elva der den ble født.

Kapittel 2
Monarksommerfuglen
flyr fra nordøst i USA til
Mexico for å overvintre.
«Den tredje skapningen vi skal
presentere er monark-sommerfuglen.
Det er en av de fineste sommerfuglene.
Den lever forskjellige steder, men
er særlig vanlig i Nord-Amerika. Om
sommeren kan man se den helt
opp til østkysten av Canada.
For å overvintre må sommerfuglen
fly en strekning på
5000 kilometer, til et lite
område som ligger i Mexico.
Avstanden er tre ganger
hele Norges lengde. Trekket
sørover skjer når
MEXICO
NOVA SCOTIA
vinteren nærmer seg, vanligvis i løpet
av oktober. I Mexico overvintrer
den sammen med millioner av andre
sommerfugler. Ofte finner den fram
til ett bestemt tre der forfedrene
dens også har overvintret.
Våren året etter legger den egg.
Egget blir først en larve, så en puppe.
Inne i puppen bygges det så opp en
ny sommerfugl. I løpet av mars-april
kommer den nye monark-sommerfuglen
ut av puppen som den første
nye meksikaner-generasjonen, kan
man si.
Så begynner reisen videre nordover
igjen. Mange av monark-sommerfuglene
stopper i Texas, og
slår seg ned der. Der legger de
egg, og andre generasjon blir
født. Så flyr den andre generasjonen
av monark-sommerfuglen
videre nordover, og slår
seg også ned underveis.
Den tredje generasjonen sommerfugler
fødes i august–september.
Levetiden til de tre første generasjonene
er bare to til seks uker, og det er
den tredje generasjonen som endelig
kommer fram til reisemålet i USA eller
i Canada.
Her blir den fjerde generasjonen
født, som vi kan kalle ‘nord-amerikaner-generasjonen’.
Det er disse
som flyr tilbake til Mexico igjen. Levetiden
til denne fjerde generasjonen
er syv til åtte måneder, altså mye
lenger enn de andre. Der tar de en
reproduksjonspause og hopper over
eggleggingen inntil neste vår, etter
at de har overvintret på sin faste
plass i Mexico.»
Silje kom frem igjen. På skjermen
kom det opp et nærbilde av hodet til
monark-sommerfuglen.
«Når sommerfuglen utvikler seg,
blir det i løpet av et døgn dannet
rundt 6000 linser i hvert av de to fasettøynene.
I løpet av dette døgnet
utvikler den også fargesyn. Det gjør
den i stand til å se alle regnbuens farger,
også ultrafiolett lys og polarisert
lys. Den kan derfor lokalisere og registrere
sola selv om det er overskyet.
Øynene brukes sammen med et

Hvordan kan dyr bli født med innebygget GPS?
I løpet av et døgn utvikler Monarksommerfuglen
rundt 6000 linser i
hvert av de to fasettøynene.
innebygd solkompass til å oppfatte
posisjonen.
En slags indre klokke reguleres av
forskjellen på dag og natt. Jordmagnetismen
ser ut til å bli brukt til et slags
geomagnetisk kompass. Navigasjonsevnen
er utrolig. Man har sett eksempler
på at monark-sommerfugler har
blitt blåst 1500 kilometer ut av kurs,
men likevel har den funnet frem til
sitt reisemål i Mexico.
Man kan sammenligne sommerfuglens
navigasjonsevne med moderne
instrumenter som flygere bruker.
Både sensorer, GPS-system og navigasjonssystemer
ligger programmert
inne i sommerfuglens hjerne, som
ikke er større enn et knappenålshode.
Ingen vet hvordan en sommerfugl
som aldri har gjennomført denne reisen
før vet nøyaktig hvor den skal, og
hvordan den skal komme seg dit.»
Silje flyttet seg og ga plass til Lukas
som avsluttet presentasjonen.
Det kom opp et bilde av både sibirlo,
laks og monark-sommerfugl ved siden
av hverandre.
«Både trekkfuglene, laksen og
monark-sommerfuglen må ha sanser
og evner som mennesker ikke har.
Man tror at både sollyset og jordas
magnetfelt kan være noe som dyrene
bruker for å navigere. Magnetfeltet
er et slags GPS-system som dyrene
kan bruke – som om Google Maps er
lastet inn i hjernen til de forskjellige
skapningene. Hvordan kan dyrene bli
født med slike evner og kunnskaper?
Hvis vår mamma eller pappa lærer
seg å kjøre bil i Oslo, eller å bygge et
hus, så arver ikke du og jeg de kunnskapene
når vi blir født. Men mange
dyr vet akkurat hva de skal gjøre,
hvordan de skal finne fram, og hvordan
de skal bygge husene sine – uten
at noen har lært dem det. Mange dyr
er også mestere i å samarbeide i store
flokker. Dette er spennende spørsmål
som vitenskapen skal prøve å finne
svar på i fremtiden. Hvem vet om de
klarer det? Naturen er mye mer imponerende
og teknisk avansert enn det
mange vet om. Som min bestefar sier,
det er mye å undre seg over i naturen.
Det var alt.»
Trond nikket.
«Takk, vel gjennomført. Da er
det …»
Han ble avbrutt av applaus i klassen.
«Ja, dere kan gjerne klappe.»
Trond klappet også litt før han
fortsatte. Den neste elevgruppa ble så
kalt fram for å presentere sitt arbeid.
11

Kapittel 3
Ekspert-bestefar på
Klassen til Lukas hadde
dobbelttime i naturfag,
og bestefar Kjell var
på besøk. Han hadde
med glede tatt imot
invitasjonen fra lærer
Trond til å komme.
Kjell hadde startet med å fortelle
litt om seg selv, og hva
som hadde fått ham til å ville
studere medisin allerede mens han
var ung. Da han ble voksen, fikk han
selv sjansen til å undervise i medisinfaget.
Tilfeldigheter hadde gjort at
han valgte å bli spesialist i onkologi,
12

Innhold
1. Primitivt liv | SIDE 3
2. Prosjektoppgaven | SIDE 7
3. Ekspert-bestefar på skolebesøk | SIDE 12
4. Foreldremøtet | SIDE 22
5. Bestefar i avisen | SIDE 33
6. På rektors kontor | SIDE 37
BØRGE ELLIOT BENTSEN
I SAMARBEID MED
DR. KJELL J. TVETER
Copyright © bioCosmos og Børge Elliot Bentsen 2025
Boken er utgitt av Ventura forlag
i samarbeid med bioCosmos.
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Alle bilder dersom ikke annet er angitt:
Freepik, Pikaso AI, Kristian Kapelrud
Trykk og innbinding:
InDevelop, Latvia
1. opplag februar 2025
ISBN 978-82-8365-200-0
Ventura forlag AS,
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
venturaforlag.no
2