St. Franciskus Menighetsblad nr 1 2025

•

Menighetsblad

Nr. 1 – 2025 • Mars – Juni

Vi ønsker alle en riktig god påske og pinsetid!

Maleri av kunstneren Julius Smith

25

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og

Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han

elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.»

Johannes 19,25-26

St. Franciskus Xaverius menighet

Kirkebakken 19

4836 Arendal

www.katolsk.no/okb/Arendal

www.stfxmenighet.no

Menighetsbladet:

Redaktører:

Jan-Erik Løken

Beata Anna Matych

p. Sigurd Markussen

Joris Neyens

Bidrag til menighetsbladet:

Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor:

Telefon 37 00 22 01

Sogneprest – p. Sigurd Markussen:

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Polsk sjelesorg,

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo

p. Piotr Gąsior:

Mobil 925 44 572

epost: piotr.gasior@katolsk.no

Filippinsk sjelesorg,

Sacred Heart Filipino Chaplaincy

p. Amando Alfaro:

Mobil 473 14 794

epost: amando.alfaro@katolsk.no

Burmesisk sjelesorg,

Myanmar Catholic Community in Norway

p. Henry Thura Zaw Min:

Mobil 474 86 874

epost: henry.zaw.min@katolsk.no

Menighetssekretær Beata Matych:

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)

epost: beata.matych@katolsk.no

Messetider i

St. Franciskus Xaverius kirke

Søndager:

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk

Messe på tagalog og engelsk 2. lørdag hver måned, sjekk

menighetens nettside i tilfelle endring.

Messe på burmesisk en gang i måneden.

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt

på polsk kl. 18.30

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Messetider i Treungen kirke våren 2025:

Søndag 20. april (1. påskedag) kl. 15.00

Søndag 25. mai kl. 15.00

Søndag 15. juni kl. 15.00

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no

har til enhver tid oppdatert informasjon.

Andakter i

St. Franciskus Xaverius kirke

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen

kl. 18.30

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk

på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00

og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en

halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Kontortider:

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom

dette også.

Infosenter,

Rådgiver

Caritas Arendal kontor:

Åpningstid, telefon 10.00–16.00

Besøk – etter avtale

Kirkebakken 17, 4836 Arendal

Pawel Matych

Telefon 37 00 22 01 (tast 5)

epost: pawel.matych@katolsk.no

Caritaskoordinator/

Barne- og ungdomsarbeider

Joris Neyens:

Telefon 37 00 22 01 (tast 4)

epost: joris.neyens@katolsk.no

Gaver til menigheten kan sendes til

konto: 3000.15.18425

Du kan også bruke

VIPPSnr: 121379

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og

kollekter som gis på VIPPS

Finansutvalget:

Jan-Erik Løken,

Beata Anna Matych

Janet Fernandez Skaalvik

NO - 3042

LAYOUT OG TRYKK:

SYNKRON MEDIA AS

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

I motsetning til i fjor på denne tid – i skrivende stund – første

uken av mars, er det virkelig vår i luften.

I år har det vært en relativt «kort» vinter, med ikke så veldig

mye snø. Kanskje mer akkurat passe. Relativt greit i byene

og litt mer på fjellet

St. Franciskus skoles skidager fant sted i fantastisk vintervær

– vi kunne ikke vært mer heldige. Vinterferien (for oss som

har anledning til å ha det) var vi også utrolig heldige med.

Selv hadde jeg noen helt FANTastiske dager på ski med min

kjære sognepresthund, Fant.

Når du leser denne utgaven av menighetsbladet, er det

straks klart for årets påskefeiring.

Den årlige påskefeiringen er en av de mest fascinerende kirkelige

feiringer jeg vet om. Med alt som skjer, fra Palmesøndag,

via Skjærtorsdag, Langfredag og ikke minst påskenatt

og påskedagen, er det vanskelig å ikke bli grepet av «Troens

mysterium», at Gud gav sin enbårne sønn for vår frelses

skyld.

dedikerte medarbeidere Pawel Matych og Joris Neyens veiledet

og hjalp 532 besøkende fra 35 ulike land.

Vi har et godt og nært samarbeid med Arendal kommune

og ikke minst Arendal Voksenopplæring, Welcome Hub

Arendal, og Kvalifiseringstjenesten for flyktninger i Grimstad.

Vår hovedsamarbeidspartner er Caritas Norge, og det

er herfra vi mottar flest midler. Gaver og støtte får vi også

fra flere av våre menighetsmedlemmer (husk å del «grasrotmidler»

med Caritas Arendal om du tipper i Norsk Tipping)

og fra ulike innsamlinger vi har i fellesskap med skolen

og barnehagen.

I ukene som kommer vil våren enda mer sette sitt preg på

oss alle og plutselig er det sommer, med sol og varme.

Inntil da ønsker jeg dere alle en riktig god og velsignet påskehøytid.

p. Sigurd Markussen

Sogneprest

For meg som prest er ikke minst Skjærtorsdagen også viktig,

med feiringen av innstiftelsen av nattverdens sakrament og

ordinasjonens sakrament. For oss prester det i tillegg viktig

å delta i oljevigselsmessen som finner sted i St. Olav domkirke

i Oslo tirsdagen i Den stille uke. Under denne messen

velsigner biskopen og prestene de tre oljene vi bruker i våre

liturgier. Katekumenoljen til bruk før dåpen. Krismaoljen

som brukes etter dåpen, i tillegg til konfirmasjonens sakrament

og ordinasjonens sakrament. Til sist er det sykesalvingsoljen,

som vi bruker i forbindelse med sykesalvingens

sakrament.

En sentral del av oljevigselsmessen er fornøyelsen av

presteløftene. Her fornyer vi vår lojalitet og lydighet til Kirken

og våre overordnede. Vi er et stort fellesskap av prester

i vårt bispedømme og det er godt å være sammen og feire

«Troens mysterium» sammen.

I barnehagen, på skolen og i katekesen har det vært mange

forberedelser til påskefeiringen og det er mange barn (og

voksne) som gleder seg til påskeferien.

En stor takk må rettes til alle dere ansatte og frivillige i St.

Franciskus barnehage, skole og menighet, som gir så mye av

dere selv til våre barns og ungdoms beste.

Caritas Arendal er med sitt ressurssenter inne i sitt syvende

år og aldri har våre tjenester vært mer etterspurt enn

nå. Det er imponerende tall vi kan vise til for 2024, da våre

Nr. 1 – 2025

3

Kyndelsmesse

– Herrens fremstilling

i tempelet

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Kyndelsmesse – En gammel kristen festdag

Kyndelsmesse, også kalt "Maris lysmesse", feires

2. februar hvert år og 40 dager etter Jesu fødsel .

I år falt 2.februar på en søndag, så det ble en ekstra fin

markering av denne høytidsdagen i søndagens høymesse.

På St. Franciskus skole, ble dagen feiret litt på forhånd

med gudstjenester 30 januar. Da var det også prosesjon

med lys inn i kirken. Elever fra 7.klasse bar frem små

telys til Mariaalteret og p. Sigurd fortalte elevene om hva

denne dagen er og betyr.

I følge jødisk skikk skulle en kvinne renses 40 dager etter å

ha født en sønn. Maria og Josef tok derfor Jesusbarnet til

tempelet i Jerusalem , hvor de møtte den gamle mannen

Simeon . Han hadde fått et løfte fra Gud om at han ikke

skulle dø før han hadde sett Messias. Da han så Jesus,

kalte han ham "et lys til åpenbaring for hedningene"

(Luk 2,32). Dette er grunnen til at Kyndelsmesse har blitt

assosiert med lys.

p. Sigurd med elever og ministranter fra 7.klasse.

Navnet "Kyndelsmesse"

Ordet "kyndel" kommer fra det gammelnorske ordet for

"lys" , og "messe" betyr gudstjeneste. På denne dagen

ble lys velsignet i kirken , og folk tok med seg lys hjem

for å bruke dem som vinterens beskyttelse.

Tradisjoner knyttet til dagen

I middelalderen var Kyndelsmesse en viktig merkedag i

kirkeåret. Her er noen gamle skikker:

• Lysprosesjoner – folk gikk i tog med tente lys for å

feire Kristus som verdens lys.

• Velsignelse av lys – presten velsignet vokslys, som

ble satt på som beskyttende mot sykdom og uvær.

• Vårtegn – i eldre tider mente man at hvis sola skinte

denne dagen, ville det bli en lang vinter.

Også i vår tid og i vår egen St. Franciskus Xaverius menighet

ble det velsignet lys og vi hadde en miniprosesjon fra

utsiden av kirken, opp kirketrappen og inn i selve kirken.

Dessverre har dagen mistet mye av sin betydning i

protestantiske land. Likevel minner dagen oss om Kristus

som verdens lys og markerer et vendepunkt mot lysere

tider.

7.klassinger bar frem små telys til Mariaalteret.

Visste du at?

I gamle norske tradisjoner ble

Kyndelsmesse ofte satt på som den

siste store vinterdagen. Det ble

sagt:

"Er det sol på Kyndelsmesse, blir det

mange snøfall før våren kommer."


De troende samlet seg i ring rundt kirketrappen.

Familien Ishak med tente lys i kirken på Kyndelsmesse.

Nr. 1 – 2025

5

Sinulog-festivalen

Tekst: Divine Halvorsen og Belinda Pedersen

Foto: Elizabeth Grosvold og Divine Alvarez

I vår menighet har vi ulike nasjonale

grupper som mange

ganger har sine egne program,

messer og aktiviteter. En av

disse nasjonale gruppene er

filippinerne. Fra Divine Halvorsen

og Belinda Pedersen har

vi fått denne reportasjen.

Sinulog-festivalen er en av de største

festivalene på Filippinene og

feirer Cebus hengivenhet til Santo

Niño, eller Jesusbarnet. Festivalen

avholdes tredje søndag i januar

i Cebu City. Denne begivenheten

er kjent for sin store parade, med

dansere i tradisjonelle kostymer som

utfører Sinulog-dansen, som består

av en frem-og-tilbake-bevegelse som

symboliserer strømmen av en elv.

p. Amando Alfaro og noen av våre fargerike filippinske damer.

Sinulog er dypt forankret i historie og

arv, og fungerer som en meningsfull

anledning for lokalbefolkningen til å

hedre Santo Niño, som representerer

den rike katolske troen på Filippinene.

«St. Jude Filipino community» feiret

Sinulog i januar. Vi tok på oss kostymer

med masse farger som forestiller

de innfødte på Filippinene. Vi

utførte et danserituale mot alteret

til minne om landets hedenske fortid

og overgangen til kristendommen på

1500-tallet. Danseritualet går ut på

at det er de som er kledd som innfødte

med masse farger går først og

så kommer dronningen som representerer

dronning Julia som bærer

Santo Nino med seg. Mange barn og

ungdom ble med også i dansen, da

beveget vi oss rundt i hele kirken.


Minner fra Allesjelersdag

Tekst: Jan-Erik Løken.

Foto: Jan-Erik Løken og Andrzej Domachowski

Allesjelersdag ble feiret 2. november med messe både på

norsk og polsk.

Etter begge messene dro en gruppe av de troende opp

til den vakre Arendal kirkegård. p. Sigurd tok med seg

en «norsk» gruppe og Pater Piotr Gąsior dro etter den

polske messen opp til kirkegården sammen med noen av

de polske medlemmene våre. Her besøkte de gravene til

våre prester og nonner som er begravet der.

Tradisjonen med Allesjelersdag går langt tilbake i

kirkehistorien. Den ble formelt innført av abbed Odilo

av Cluny i år 998. Han ønsket at klostrene skulle være

spesielt for de avdøde denne dagen. Etter hvert spredte

skikken seg til hele den katolske kirke. Allesjelersdag

følger Allehelgensdag (1. november) , som hedrer alle

helgener – både kjente og ukjente. Mens Allehelgensdag

fokuserer på de hellige som allerede er i himmelen, er

Allesjelersdag en dag for å huske og hjelpe sjelene som

fortsatt trenger renselse.

p. Sigurd under den norske messen på Allesjelersdag.

Forskjellige land, ulike skikker

• I Mexico feires dagen som Día de los Muertos, en

fargerik fest med altere, mat og musikk.

• I Italia og Spania er det vanlig å spise spesielle kaker

kalt "sjelesøtsaker" .

• I noen land i Sentral og Øst-Europa samles familier

ved gravene med mat og drikke, nesten som en

piknik.

Allesjelersdag er altså en dag fylt med respekt, bønn og

håp – en tid for å minne våre kjære og hjelpe dem videre

til evigheten.

p.Piotr Gąsior og deltakere fra den polske messen.

p. Sigurd og troende fra den norske messen på kirkegården.

Pater Piotr Gąsior.

Nr. 1 – 2025

7

Seniorfesten i november

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Joris Neyens

En lørdag kveld i november strålte varmen og fellesskapet i St. Franciskus Xaverius menighet

da Caritas Arendal arrangerte en minneverdig fest for menighetens seniorer og deres

følge. Nesten 50 flotte deltakere, alle med en livserfaring som ga kvelden en ekstra dimensjon,

samlet seg for å feire livets gleder i en hyggelig atmosfære.

Arrangementet ble holdt i menighetens flotte lokaler på

St. Franciskus skole, der dekorasjonene og den koselige

tonen bidro til en stemningsfull ramme for kvelden. Alle

sansene ble stimulert: Den deilige tapasbufféen fristet

med et variert utvalg av småretter, som var nøye tilberedt

for å glede både ganen og øyet. Hvert fat bar preg

av omtanke og kulinarisk kjærlighet, noe som skapte en

perfekt start på den koselige kvelden.

Musikkutvalget var med på å løfte stemningen ytterligere.

Med sanger av Laila Hansen som bakteppe, var det

umulig å sitte stille – dansegulvet ble fylt med smil og

noen fikk seg en svingom med sognepresten. Sangene

førte til at alle følte seg unge til sinns, uansett alder. Musikken

var et bindeledd som forente generasjonene og

minnet deltakerne på gleden ved å dele musikk og minner

sammen.

En annen høydepunkt for kvelden var den spennende utlodningen.

Med fine gevinster som premier. Utlodningen

var ikke bare et morsomt innslag, men også en fin anledning

til å vise takknemlighet for de mange bidragene

og den store innsatsen fra både arrangører og deltakere.

Kvelden var et tydelig bevis på hvor sterkt fellesskapet i


menigheten er. Seniorene brukte muligheten til å komme

sammen, dele gode historier og skape nye minner

i trygge og varme omgivelser. Mange uttrykte sin takknemlighet

for at de fikk oppleve en slik feiring, og kvelden

ble en påminnelse om at livsgleden og samholdet er

viktig– uansett alder.

Alt i alt ble seniorfesten en inspirerende og hjertevarm

opplevelse, der mat, musikk og fellesskap gikk hånd i hånd

og skafte en uforglemmelig aften for alle som deltok.

Caritas Arendal gleder seg allerede til neste års seniorfest,

og har du fylt 70 år da, så vil du også motta en invitasjon

til å delta.

Tusen takk til alle som kom og som bidro på ulike sett.

Nr. 1 – 2025

9

Skidagen på Vegårshei

Tekst: Jan-Erik Løken.

Foto: Guro Narjord, Jan-Erik Løken, Hanne Berit Meyer

Det er en årlig tradisjon å sette kursen mot Vegårshei for å ha en dag i snøen. Hele barneskolen

drar opp og tilbringer en 4 timers tid i snøen.

Jan Furlepa og Lena Sobaniec koste seg på skiene sine.

Daniela Lebedeva, Sigrid Efjestad Austad og Louise Efjestad Austad.

Lærer Brit Thorbjørnsen på ski.


Det er bare rundt 40 minutter i buss fra Arendal sentrum

til Vegårshei, så det er sånn sett passe langt unna og så er

det nok avstand til at klimaet er på heia er mer vinterlig

enn nede langs Sørlandskysten. Anlegget på Vegårshei

har utviklet seg mye de senere årene og fremstår nå veldig

flott og moderne. Her kan barna velge mellom å gå

fine turer i langrennsløypene, stå på slalåm i de to fine

bakkene og ikke minst ake i akebakken.

Særlig akebakken har man gjort mye med siste årene.

Barna kan ake ned i full fart og bruke transportbåndet

opp til toppen av bakken igjen. Langs akebakken er det

tre fine rastestasjoner hvor det er tilrettelagt for bålbrenning.

Det er tilsvarende bålplasser nedenfor slalåmbakken

også. Så her er det plass til alle våre elever på St.

Franciskus og vel så det.

Skolen var ekstra heldige med været denne dagen. Sol

og blå himmel og vinterlige temperaturer som varierte

fra -14 til -1 i løpet av dagen. I dagene før var det også

kommet et aldri så lite dryss av nysnø som gav barna den

perfekte vinterstemningen.

Nr. 1 – 2025

11

Velsignet

barnehagen

og skolen

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Sigurd Markussen

22.januar var det igjen tid for p. Sigurd å ta den

årlige runden til samtlige klasserom på skolen og

til barnehagen for å velsigne lokalene. p. Sigurd

deler med oss bilder fra St. Franciskus barnehage

og med gutter fra St. Franciskus ungdomsskole.

Husvelsignelse er en tradisjon med lange røtter i kristen

tro og praksis. Ritualet involverer at en prest eller en representant

for kirken går gjennom hjemmet og ber over

boligen med bønn og velsignelse. Målet er å dedikere

huset til Gud, beskytte det mot onde krefter og skape en

atmosfære preget av fred og velsigne

Historisk bakgrunn og betydning

Tradisjonen stammer fra gamle tider, da folk mente at

hjemmet ikke bare var et fysisk sted, men også et rom for

åndelig nærvær. I en tid der troen på ånder og overnaturlige

krefter var utbredt, var en velsignelse en måte å sikre

at boligen ble fri for ondskap og negative påvirkninger.

Med kristendommens inntog ble denne tankegangen videreført,

men med et tydelig kristent uttrykk.

Utførelse av ritualet

Under en husvelsignelse bruker presten hellig vann (vievann),

som symboliserer renselse og Guds nærvær. Dette

hellige vannet sprinkles rundt i hjemmet, gjerne mens

det blir sagt en bønn. I tillegg kan det være med elementer

som røkelse og salmer. Ritualet symboliserer en overgivelse

av huset til Guds omsorg og en bønn om hjemmet

skal være et sted for samhold, kjærlighet og trygghet.


1-4.klasse samlet til gruppebilde med Panda-Sigurd og elevene fra IFA.

Skolens


karneval

Torsdag 13.februar som var nest siste dag på skolen før vinterferien

var det igjen tid for karneval.

Spente barn fra 1-4.klasse kom vandrende ned til Turnhallen

fra SFO ferdig utkledd i fargerike kostymer. Der ventet p. Sigurd

på dem sammen med en gruppe ungdommer fra valgfaget IFA

– innstas for andre. IFA-elevene var også utkledd og sørget for

leker og underholdning til barna. I etasjen under gymsalen ble

det servert saft og varme pølser fra kjøkkenet. Sultne barn stilte

seg opp på rekke og rad for å sikre seg to pølser hver.

På kostymefronten var det mye forskjellig å se. Blant annet var

det en som var drage, indianer, Spiderman, bamser og cowboy.

En av jentene var utkledd som gammel dame og Mikke Mus

dukket også opp. Blant lekene var blant annet klassikeren å tegne

hale på grisen, limbo-dans og selvsagt piñata. Det var også

kåringer av ulike kategorier kostymer med priser til disse. Det

var et par timer med mye musikk, action, dans og bevegelser.

Tusen takk til alle som deltok og som gjorde dette til en fantastisk

gøy dag for barna våre.

Fargerike drakter var det mange av denne dagen.

Nr. 1 – 2025

Milena Gorzkowska utkledd som en tøff Westernjente

(cowgirl).

13

I kø for å sikre seg pølser og saft.

Sporty gutter, Elias Post Søndergaard som karategutt og Lucas Aleksander

Terjesen i farta.

Panda-Sigurd på vei under limbo-stangen.

Alma Storlid Acosta hadde det veldig gøy.

Rundt og rundt i limbo.


Patrik Pap som Mikke Mus.

Se så flink en pandabjørn. Limbostang holdere er Maria Magalhaes De Melo (tv) og Smilte Jurksaityte (th).

Nr. 1 – 2025

15

Vinterseminar for Caritas

nasjonale nettverk hos

Caritas Trondheim i 2024

Tekst og foto: Pawel Matych

Caritas Arendal pleier å delta aktivt i alle møter i regi av

Caritas Norge – nasjonale nettverk. Noen av møtene er

digitale mens de andre gjennomføres fysisk 2 ganger årlig.

D e f ysiske m ø te r kalle s av C aritas N o rge fo r se minare r.

I flere år ble sommer- og vinterseminarer gjennomført i

Oslo på Caritas Norges hovedkontor, men i 2024 valgte

Caritas å lage vinterseminar hos og sammen med Caritas

Trondheim.

Dette var et meget givende og interessant møte som ble

gjennomført 21. og 22. november 2024. Alle lokale Caritas-avdelinger

var representert og fra Caritas Arendal

ressurssenter deltok rådgiver Pawel Matych. Vi besøkte

selve Caritas Trondheims kontor, men på grunn av behovet

for større lokaler, valgte Caritas å gjennomføre møter

i menighetslokalet til St. Olav katolske domkirke i Trondheim.

Dette gav oss en flott anledning til å se på kirken, alle lokaler

og ikke minst til å høre historien om den katolske kirke

i Trondheim. Vi var heldige som fikk en utrolig flink guide

i form av sogneadministrator, Monsignore Egil Mogstad.

Han fortalte detaljert om selve domkirken og gikk gjennom

alle detaljer i selve kirken og alle menighetslokaler

på en givende og morsom måte. Vi fikk også en fortelling

om utviklingen gjennom mange år av det katolske

samfunnet i Trondheim og om dagens virksomheter. Egil

Mogstad hadde med seg kapellan Florian Pletscher, som

bidro i fortellingen om dagens virksomheter og utfordringer

hos den katolske kirken i Trondheim. Etter presentasjoner

og omvisningen begynte vi vårt seminar som

ble innledet av Waldemar Artur Szyngwelski fra Caritas

Norge i Oslo og Elin Kristin Ryen fra Caritas Trondheim.

Det ble et rikt møte med agenda som blant annet handlet

om felles grafisk design, branding og identitet til Caritas,

samt tilskuddsordninger. Vi diskuterte i grupper og

valgte et slagord som vi mener passer best for vår virksomhet

i Norge; «Hjerte for integrering – styrke til endring».

Pawel Matych holdt foredrag.

De fleste lokale Caritas viste også egne presentasjoner

og Caritas Arendals ressurssenter presenterte: «ICDP på

polsk – fjerde gang hos Caritas Arendal». ICDP (Internasjonal

Child Development Program) er vårt unike kurs/

verksted hos Caritas Arendal Ressurssenter, som vi gjennomfører

regelmessig i Caritas Arendals lokaler i samarbeid

med Arendal kommunes helsestasjon.

Pawel Matych fortalte om hvor viktig det er å forebygge

psykisk helse hos barn og ungdom og å veilede foreldre

fra utsatte innvandrergrupper. Presentasjonen ble møtt

med stor interesse fordi det bare er Caritas Arendal som

klarer å tilby denne typen kurs/verksted blant lokale Caritas

kontorer i Norge. I tillegg til omvisninger og presentasjoner

hadde vi en felles middag for alle deltakerne.

Alle Caritas seminardeltakere likte seg godt i Trondheim

og hverken kulde eller kraftig snøvær, som kom den siste

dagen, klarte å ødelegge den fine stemningen som preget

Caritas sitt vinterseminar i Trondheim.


Pawel Matych holdt foredrag.

Det ble tid til omvisning i St. Olav domkirke i Trondheim.

Nr. 1 – 2025

17

Kirkeklokken

– det aller første St. Franciskus menighetsblad.


Bladet du nå sitter å leser i har en lang forhistorie. Selv

om den «moderne» utgaven av bladet ikke er en direkte

etterfølger av originalen, så er vi helt klart i den samme

historiske konteksten. Det var i året 1917 – bare 6 år etter

stiftelsen av menigheten vår at sognepresten, Karl Kjelstrup

følte et behov for å utgi et menighetsblad til menighetens

medlemmer – gratis og kanskje så hyppig som

en gang i måneden. Bladet ble kalt «Kirkeklokken» og vi

er så heldige å ha tre utgaver at dette tidsskriftet bevart.

I dag ligger originalene oppbevart i arkivet til Aust-Agder

arkivet på Kuben. Ved hjelp av KI-(Chat GPT) har vi klart å

skrive av den originale teksten som tidvis er litt vanskelig

å tyde da den er håndskrevet og dessverre ganske falmet.

Vi kommer derfor i løpet av årets tre utgaver av St. Franciskus

menighetsblad til å bringe en del utdrag fra de tre

utgavene av «Kirkeklokken» som vi har tilgjengelige.

Bladet inneholder ikke særlig mye om hva som skjer eller

har skjedd i menigheten, men tar for seg almene tema og

Kjelstrup er opptatt med å trykke dikt og poetiske tekster.

Han er også påpasselig med å fremheve den katolske tro

som den sannferdige tro.

Kirkeklokken

Menighetsblad for Arendal

Motto: "Jag etter helliggjørelse!" (Hebr. 12:14)

Til St. Franciskus' menighet

Det er ønsket om å komme i nærmere kontakt med menighetens medlemmer

som har bragt meg på den tanke å utgi et katolsk menighetsblad. Om

mulig skal det utkomme hver måned og distribueres gratis blant medlemmene.

Formålet med "Kirkeklokken" er å styrke sammenholdet i menigheten, samt

å øke forståelsen av det katolske liv og lære. Det skal også tjene som en opplysning

for interesserte utenfor menigheten.

Men alt dette skal ikke skje uten Herrens hjelp og våre egne anstrengelser.

Måtte "Kirke-klokken" være til Guds ære og alles glede!

Arendal, oktober 1917.

K. Kjelstrup

Sogneprest


På side 2 av den første utgaven fra 1917 finner vi teksten

«Rosenkransmåneden»

Rosenkransmåneden

Det stiger som sukk, som smilende bønn,

som havets mektige ånde.

Det tiner i følelser, det hviskes i skjul,

det bæres av håp og av smerte.

Det er av utallige røster et kor,

det toner fra slottet og hytta.

Det er Guds strålende kirke på jord,

samlende i rosenkransbønnen.

‘

Hvert år, når rosen av glans og glød

kun har øyet kunnet skinne,

en blomst er gyllen, en hvit, en rød,

av himmelrosen vi binder.

Til rosens minne vi knytter oss små,

som er gledens tvinnede bånd,

av Herrens bønn og de milde ord

Gud la på englenes vind.

Så har vi da minneroser fra

og binder med tankehagens prakt:

de hvite roser fra Betlehem

med yndig duft av nåde –

og røde som lidelse og kjærlighetsblod,

karavaneroser vakre –

og påskeroser som gyldne flommer

og diamanter i ramme!

"Så vakkert de står - korsets stol

og lovprist er lidelsens havn.

Er sjelen syk og opphøyd,

er slit fra tid til hvile,

er av utallige pilegrimers sang

av lidelse, håp og lengsel;

er tanker om vår Frelsers vei

og sjelen tolker som en engel!"

Høst

At rosenkransbønnen, den vakreste av alle bønner,

blir bedt daglig under den hellige messe gjennom hele

oktober måned, gjør det umulig å glemme hverdagsmaset.

Så la sjelen nå gjøre et oppriktig forsøk;

be rosenkransbønnen privat – enten i kirken eller hjemme!

På side 4 følger denne teksten

I ethvert tilfelle

I en interessant bok, "En gammel misjonærs erindringer",

forteller den berømte nylig avdøde katolske pater L. von

Hammerskin følgende hendelse:

En gammel engelsk katolsk misjonær beskriver i boken

denne lille hendelsen. Misjonæren ble tilkalt av en jødisk

bokholder som hadde blitt innlagt på et militærhospital i

nærheten av guvernøren i en britisk koloni. Bokholderen

var i en samtale om religiøse spørsmål mellom den enkle

guvernøren og en katolsk prest. Bokholderen spurte guvernøren:

"Herr guvernør, hva tror De at De blir om De

velger vår tro?"

"Så svarte jøden: Enten var Jesus virkelig Messias, eller så

var han det ikke. Var han det, så har kun katolikkene rett.

Var han det ikke, så har kun jødene rett. Protestanter har

i ethvert tilfelle et udefinert utgangspunkt."

"Straks erkjente han at hvis læren i utgangspunktet var

sann, ville en full forståelse være vanskelig. Både protestantismens

samtidige trosklage og den bibelske retorikken

vitnet om dets svake grunnlag.

Hvis religionens styrke hviler på det guddommelige ord,

blir protestantismens løshet en utfordring for dens overlevelse

og fremtidige forståelse ..."

"Hvert år, når rosen av glans og glød

igjen har mistet sine toner,

griper vår far sin rosenkrans

og ber oss om å binde den.

Da brytes det kor, da hviskes i skjul,

det bæres av håp og av smerte;

det stiger som sukk, som smilende bønn,

som havets mektige ånde."

Pastor Johs. Frederiksen,

Biskop i Danmark.

Nr. 1 – 2025

19

På side 5 har Karl Kjelstrup skrevet dette diktet:

Den første fredag

Hver første fredag ser jeg Deg,

min kjære Frelser, Du er her!

Din kjærlighet renser mitt hjerte,

med trøst og åndens fred.

I sakramentets hemmelighet,

der nåden mildt omslutter oss.

Hver første fredag skal alt stilne,

vi kneler inn til Deg i bønn,

for en stund fylt av anger og fred,

ett hjerte, en kamp, for Deg vi ber.

O rikdoms skatt, o maktens flamme,

min evige hjertes gyldne drøm!

K.K. (Karl Kjelstrup)

På side 6 kommer pastor Kjelstrup med en liten «reprimande»

til de troende i Arendal. Det er tydeligvis en del

medlemmer i den lille menigheten som ikke går til messe

ukentlig.

Når du går til Herrens bord.

Blant utfordringene vi mangler i Arendal,

hører hyppig mottakelse av de hellige sakramenter.

Det er beklagelig at enkelte i menigheten sjelden

kommer til Herrens bord. Andre forsømmer det,

enten fordi de ikke tenker over det, eller fordi de

står ovenfor store vanskeligheter i sitt protestantiske miljø.

De ser ikke skjønnheten i læren, men det er en

uheldig mangel på forståelse.

Noen ganger hender det at enkelte går til Herrens bord

kun av og til, i stedet for å komme jevnlig.

I stedet for å nærme seg sakramentet regelmessig,

venter de ofte til en spesiell dag eller anledning.

De deltar ikke i messe oftere, og kirken oppfordrer til mer

aktiv deltakelse.

Ingen i menigheten bør føle seg helt avskåret fra

kommunion, selv med hindringer. Det er alltid

muligheter, spesielt på første fredag i måneden,

når Jesu Hjerte står i sentrum...


Denne teksten er en republisering av teksten som stod på

trykk i menighetsblad nr 1 2014. Den gangen var alt trykt

i svart og hvitt, så denne gangen får du det mer fargerikt.

Påskens dager

St. Franciskus

menighetsblad

Riktig god påske

og pinse til dere alle!

nr 1, 2014 • mars – august 2014

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Påsken er utvilsomt vår viktigste høytid, selv

om vi vel må si at julen er mer «populær».

Påsken forbindes med mange ulike tradisjoner.

Noen av dem er relatert til kirken, mens

andre som påskekrim og skiturer på endeløse

fjellvidder med Kvikk Lunsj i bagasjen ikke

direkte er kristne eller katolske tradisjoner,

dog trenger det ikke nødvendigvis å være

sterke motsetningsforhold.

Vakkert glassmaleri av den ukrainske kunstneren Natalia Kuriy fra Lviv i det vestlige

Ukraina.


Det er klart det er ikke lett å gå til katolsk messe på høyfjellet

i Norge, men reiser man på påskeferie til andre

land i Europa, så bør det ikke være vanskelig å finne en

katolsk kirke i relativt kort avstand. Man bør sette av tid

til kontemplasjon og gjerne tidebønn og bibellesning i løpet

av påskeferien. Utvalget i bøker for barn er også stort

i Norge selv om mye er produsert for protestanter.

Palmesøndag:

Jesus og disiplene hans var på vei til Jerusalem for å feire

påsken der. Da de nærmet seg, sendte Jesus to av disiplene

av sted, og sa til dem at de skulle gå inn til en

landsby i nærheten. Der skulle de finne et esel som de

skulle ta med til ham. Hvis noen spurte dem hva de skulle

med eselet, skulle de si at Herren trengte det. Disiplene

gjorde som Jesus sa, og kom tilbake med eselet.

Denne dagen kan du starte med en flott messe hvor du

blir med på velsignelsen av palmeblader utenfor kirken.

Det er vanligvis ikke ekte palmeblader vi bruker her i Norge,

men en form for gren med grønne blader, f. eks Tuja.

En annen mulighet er grener med «gåseunger». Disse

finner man på seljetreet. De gule, lodne hannraklene kalles

ofte for «gåsunger» eller «puselabber».

I den katolske kirke er det foreskrevet at de troende skal

ta vare på palmegrenene som brukes denne dagen. De

Nr. 1 – 2025

p. Gregor Gryz. Foto fra 2009.

blir så brent rett før Askeonsdag året etter, og asken brukes

til utdelingen av askekors den dagen.

Den liturgiske fargen er rød, fordi Palmesøndag er den

første festen for Kristi lidelse. (Men i den lutherske kirken

i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag

og langfredag)

21

Etter messen kan du dra hjem til en bedre lunsj eller dra

ut på tur om været er bra for det.

Det er fint for alle å se på en av de gode filmatiseringene

av bibelen som er laget. I løpet av den stille uke kan man

gjerne få med seg de avsnittene som omhandler påsketiden.

På YouTube kan man finne en offisiell gratis

versjon av filmen «Jesus» som er noe

forkortet fra originalen. Denne har norsk

tekst og norsk fortellerstemme. Filmen er

tidligere sterkt anbefalt av den katolske

kirke. Søk på Jesus film eller skriv: http://

www.youtube.com/watch?v=tXLeR9T9nhg

tabernaklet tømmes. Hostiene bæres til et side tabernakel

hvor de blir oppbevart til Langfredag. Langfredag

er det nemlig ikke messe i ordets rette forstand, men en

gudstjeneste uten nattverd. Man går likevel til kommunion,

men mottar hostiene som er konsekrert under messen

på Skjærtorsdag og oppbevart i et sidetabernakel.

Langfredag:

Mennene som holdt vakt over Jesus etter at de hadde

tatt ham til fange, gjorde narr av ham og slo ham. De

flettet en krone av torner som de satte på hodet hans,

og spottet ham fordi han kalte seg jødenes konge. Da

det ble dag, førte de ham fram for Det høye råd, som

var jødenes høyeste domstol. Den besto av mange av de

religiøse lederne i landet, med øverstepresten som leder.

De spurte ham om han var Guds sønn, og Jesus svarte:

«Dere sier selv at jeg er det.»

I den katolske kirke er langfredag en aliturgisk dag, det

vil si en dag hvor man ikke feirer messe. Selv om navnet

antyder at det ikke er noen liturgi, stemmer ikke det.

Man konsekrerer dobbelt så mange nattverdsbrød på

skjærtorsdag, og oppbevarer disse i et repositorium for

utdeling i langfredagsliturgien. Liturgien består av bibellesninger

med lidelseshistorien, høytidelige forbønner,

hyllest av korset og utdeling av nattverden. Langfredag

er andre dag i påskens hellige triduum.

Brian Deacon i rollen som Jesus Kristus.

Filmen er fra 1979 og hovedrollen som Jesus tolkes av

Brian Deacon. Filmen har etter manges mening holdt seg

godt og er en av verdens mest sette filmer.

Skjærtorsdag:

Denne dagen skulle Jesus holde påskemåltid sammen

med disiplene. Det var den vanlige måten å feire påske

på for jødene, de holdt måltid på samme måte som israelsfolket

hadde gjort den første påsken i Egypt over tusen

år tidligere. Peter og Johannes, to av disiplene, hadde

gjort i stand måltidet, og da tiden var inne, gikk Jesus

og disiplene til bords. Dette er dagen da nattverden ble

innstiftet og er den fremste minnedagen til minne om

dette sakramentet som feires i alle katolske kirker daglig.

Denne dagen er det messe om ettermiddagen og dagen

kan derfor benyttes til turer, besøk eller å slappe av.

I messen kan du oppleve at noen av menighetens medlemmer

blir fotvasket av presten slik Jesus vasket føttene

til sine disipler. Mot slutten av messen ryddes alteret og

Den liturgiske fargen er fiolett. Tidligere brukte man i den

katolske kirke også svarte messeklær denne dagen. I den

lutherske kirke i Norge er det forskjellige tradisjoner når

det gjelder den liturgiske farge. Majoriteten av prester og

menigheter bruker fiolett, slik som for fastetiden, palmesøndag

og skjærtorsdag. Det er dog noen som velger å

bruke svart som liturgisk farge på langfredag.

Langfredag er det gudstjeneste om ettermiddagen. Formiddagen

kan derfor brukes til andre aktiviteter, gjerne

bibellesning eller kontemplasjon.

Påskeaften:

Påskeaften (latin Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag»)

er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt markert

på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.

Dette er en fin dag til å klargjøre påskematen til neste

dag og male påskeeggene.

I Arendal har vi alltid velsignelse av kurvene med påskemat

denne dagen. Denne skikken er MEGET populær

blant våre polske medlemmer og medlemmer fra andre

land som Ungarn, Romania, Kroatia og andre fra Sentral

og Øst-Europa. Kirken blir ekstremt velfylt og alle bør få


Påskekurver i kirken.

med seg denne flotte tradisjonen. Det er en opplevelse

i seg selv!

Om kvelden starter årets flotteste og viktigste messe:

Midnattsmessen eller påskevigilien.

I løpet av middelalderen ble det vanlig at denne messen

foregikk på dagtid Men i 1951 flyttet Pius XII vigilien tilbake

til kvelden. Den skal ikke feires før mørkets frembrudd,

og helst nær midnatt. Dermed er det på selve lørdagen,

i kirkelig sammenheng regnet fra solnedgang langfredag

til solnedgang lørdag ingen liturgi; en slik dag kalles aliturgisk.

Dette er den eneste dagen katolikker ikke kan

motta nattverd, bortsett fra de som er i dødsfare

Sacro Monte di Crea av Antonio Brilla, 1889.

Påskedag:

Dette er kirkeårets største festdag. Da feires Jesu oppstandelse,

for Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen

til evig tid…. Som det så vakkert heter i den vakre

salmen skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig.

Denne dagen er det en vaker høymesse som også mange

pleier å komme til, særlig dem som av ulike årsaker ikke

kunne være til stede i påskenattsvigilien.

Påskedag markerer også slutten på fastetiden, og dette

markeres av mange med et stort påskemåltid. Påskemåltidet

skal tradisjonelt inneholde egg, brød, kjøtt – gjerne

lam, vin, salt og annet som har vært «forbudt» i fastetiden.

Det er også tradisjonen at barna og voksne! får sine

påskeegg da, men i Norge har det blitt mer og mer vanlig

at påskeeggene deles ut på lørdagen – siden dette i norsk

tradisjon er godteridagen ….

Etter messe og påskemåltid er det flott å dra på tur denne

dagen, nyt Guds natur om du er på ski eller ute på tur

langs skjærgården eller i skogen. Det er også dagen for

hyggelig familiesamvær i forbindelse med påskemåltid.

p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz sammen med ministrantene Vincent

Fredrik Petersen Jikiun og Daniel Petrus Maria Van Kaam (bakerst) tenner

påskelyset under påskenattsvigilien. Foto fra 2009.

Nr. 1 – 2025

23

Biskop Fredrik Hansen

– vår nye koadjutor biskop


18.januar ble Fredrik Hansen vigslet til biskop

i St. Olav domkirke etter å ha blitt utnevnt

som koadjutorbiskop av pave Frans den 1.november

2024.

Det er med stor glede vi i Arendal og St. Franciskus Xaverius

menighet tenker tilbake på det flotte året 2005-2006

da daværende prestestudent Fredrik Hansen hadde sitt

praksisår hos oss.

Han ble raskt godt tatt imot av menighetens medlemmer

og av sogneprest p. Sigurd Markussen.

Han ble også en naturlig del av elevene på St. Franciskus

skoles liv og var populær blant barna der.

Et spesielt minne for Fredrik er fra fredag 4.novmber

2005. Da mottok han sitt kandidatur som er et klarsignal

fra biskopen til at han er klarert for å bli viet til diakon

senere. I den forbindelse fikk Fredrik besøk av venner og

representanter fra presteseminaret Allen Hall i London

og andre prester fra OKB. To St. Franciskus Xaveriussøstre

var også tilstede. Det var søster Mary Doyle SFX og

søster Miriam SFX. Katolsk.no skrev den gang følgende:

Dette skjedde under kveldsmessen i St. Franciskus Xaverius

kirke i Arendal. Biskopen var hovedcelebrant mens

p. Sigurd Markussen, p. Rolf Bowitz, p. Frode Eikenes,

msgr. Torbjørn Olsen og viserektor ved Allen Hall, fader

Anthony Dwyer koncelebrerte.

15.04.2006 Fredrik Hansen ministrerer for p. Sigurd i forbindelse med velsignelsen

av påskematen på påskeaften. Filip Simonsen er ministrant.

Fra messen 4.november 2005. Biskop Bernt Eidsvig var hovedcelebrant

mens p. Sigurd Markussen, p. Rolf Bowitz, p. Frode Eikenes, msgr. Torbjørn

Olsen og viserektor ved Allen Hall, fader Anthony Dwyer koncelebrerte.

Biskop Bernt og Fredrik Hansen.

4.november 2005. Biskop Bernt

velsigner Fredrik Hansen.


Fredrik Hansen med studievenner fra Allen Hall.

I denne lille reportasjen ønsker vi å gratulere biskop

Fredrik Hansen med hans nye og viktige embete i Oslo

katolske bispedømme. Det er gått en del år siden Fredrik

Hansen som 26 åring kom til Arendal for første gang til

han i dag av en alder av 46 år skal lede hele vårt bispedømme.

Vi ser selvsagt frem til at biskop Fredrik Hansen

kommer tilbake til Arendal for et besøk i vår menighet,

skole og barnehage.

p. Sigurd Markussen med Fredrik Hansen, sr. Miriam SFX og sr. Mary Doyle

SFX.

I mellomtiden deler vi noen bilder som gode minner fra

året 2005-2006 da Fredrik Hansen var prestestudent og

etter at han 1.juli 2006 ble viet til diakon. Arkivet vårt

viser at Hansen også var innom kirken vår i januar 2010

i forbindelse med den høytidelige velsignelsen av nybygget

til St. Franciskus Xaverius kirke.

Fredrik Hansen med p. Rolf Bowitz.

p. Sigurd Markussen, biskop

Bernt Eidsvig og Fredrik

Hansen.

3.januar 2010. Fra den høytidelige velsignelsen av nybygget til St. Franciskus

Xaverius kirke. Vi ser fra venstre p. Frode Eikenes, p. Sigurd Markussen,

biskop Bernt Eidsvig, p. Nikolas Gorycka (sognepresten), p. Fredrik Hansen

og p. Gregor Gryz (kapellan).

p. Fredrik Hansen og p. Frode Eikenes m.fl i prosesjon 3.januar 2010.

Nr. 1 – 2025

3.januar 2010. Biskop Bernt Eidsvig sammen med p. Hallvard Hole, p. Fredrik

Hansen og p. Gregor Gryz.

25

Andre bildeminner fra Arendal:

Diakon Fredrik Hansen sammen med konfirmanter 27.08.2006. I bakgrunnen skimtes biskop Bernt og p. Sigurd.

17.mai 2006. Fredrik gikk i barnetoget sammen med lærere og elever fra St.

Franciskus skole. Her ser vi ham rett bak lærer Lars Pedersen.

Sognepresten og diakonen. Her ser vi p. Sigurd sammen med Fredrik Hansen,

nå som diakon, 6.august 2006.

Biskop Bernt og diakon Fredrik

Hansen under konfirmasjonen

27.08.2006.

Fredrik og Fredrik. Her hilser Fredrik

Hansen på menighetsmedlem

Fredrik Smetan Løken - 4.november

2005.


Fredrik var populær blant skolebarna.

Ikke alt handlet bare om kirke for Fredrik i Arendal, det ble også tid til å kose

seg litt i skjærgården, som her under en tur til den vakre øya Merdø.

Bispevielsen 18.januar

BISKOP OG HJELPEBISKOP: Biskop Bernt Eidsvig legger sine hender på sin hjelpebiskop og arvtager biskop Fredrik Hansen under vigslingsmessen i St. Olav

domkirke lørdag 18. januar 2025. Foto: Tor Stenersen.

Den høytidelige bispevielsen av Fredrik Hansen fant sted i St. Olav domkirke 18.januar. Inviterte gjester fra inn og

utland deltok i det offisielle programmet som strakte seg gjennom hele helgen. Fra St. Franciskus Xaverius menighet

deltok p. Sigurd Markussen og menighetsrådsleder, Roxana Smetan Løken. Det finnes masse bilder, video og informasjon

om denne dagen på katolsk.no som er

verdt å få med seg om du ikke har gjort det

allerede.

Fra pater Sigurd har vi fått dette morsomme

bildet som viser mange av prestene i OKB

gjøre seg klare for høytidelig vesper (kveldsbønn)

i St. Olav domkirke, kvelden før bispevielsen.

Nr. 1 – 2025

27

Katolsk Forum

Vi har gleden av å få mange gode foredragsholdere på besøk til katolsk forum i

Arendal. Sesongens siste foredrag i 2024 ble holdt 6.november av Eivor Andersen

Oftestad.


Oftestad er professor i kristendom ved Universitetet

i Innlandet (INN – Hamar) og en aktiv spaltist

i flere aviser som «Vårt Land», «Dag og Tid» og

«Klassekampen».

Tittelen på hennes foredrag var «Kristenretten

1024 – hvilke verdier kom inn kulturen». -Kristenretten

i 1024 var en viktig milepæl i Norges historie,

særlig når det gjelder innføringen av kristendommen

og lovverket i landet. Kristenretten ble vedtatt

av Olav den hellige på Mostertinget på Moster

i Sunnhordland og innebar en sammensmelting av

kristne lover med de eksisterende norrøne lovene.

Dette hadde stor betydning for utviklingen av

både religion og samfunnsstruktur i Norge.

Professor Eivor Andersen Oftestad.

Betydning av Kristenretten i 1024:

1. Kristendommen ble lovfestet

* Hedenske skikker som blot (ofringer til de gamle gudene) ble forbudt.

* Alle måtte døpes og bli kristne.

* Søndag ble innført som hviledag.

2. Kirken fikk økt innflytelse

*Kirkegårder skulle ligge ved kirker, og kirken fikk ansvar for begravelser.

*Prester fikk en viktig rolle i samfunnet.

*Trosregler og kirkelige ritualer ble en del av lovverket.

3. Endringer i familie- og samfunnsliv

*Flertallsekteskap og barneutsetting ble forbudt.

*Kvinner fikk økt beskyttelse i ekteskapet.

*Skilsmisse ble regulert av kirkelige lover.

4. Norges tilknytning til Europa

*Kristenretten styrket båndene til andre kristne land, særlig Danmark og England.

*Norge ble en del av den europeiske kristne (katolske) kulturkretsen.

5. Kongemakten ble styrket

*Olav den hellige brukte kristendommen til å samle landet under én tro og én lov.

*Kongen fikk mer makt gjennom samarbeid med kirken.

Kristenretten i 1024 var dermed en faktor i overgangen fra norrøn tro til kristendom og grunnlaget

for den norske middelalderstaten.


Be hele tiden

Årets første foredrag i Katolsk Forum ble

holdt av vår egen sogneprest, p. Sigurd

Markussen. p. Sigurd fortalte om tidebønnenes

betydning både for prester som

ham selv og ikke minst for de som bor

sammen i en kommunitet i et kloster.

Sigurd kunne fortelle om hvordan tidebønnene

rammer inn hverdagen hans fra tidlig

om morgenen til han legger seg for natten.

Tradisjonen med tidebønner stammer fra

jødisk bønn og ble videreført av de første

kristne, spesielle munker og nonner, som ba

til faste tider for å holde kontakten med Gud

gjennom hele dagen. Tidebønner er fortsatt

en viktig del av den katolske og ortodokse

tradisjonen, og også noen lutherske og anglikanske

kristne praktiserer dem.

Mange trofaste tilhørere kom for å lære mer om kristenretten.

p. Sigurd under foredraget " Å be hele tiden".

De viktigste tidebønnene:

1. Matutin (Vigilie / Lesningens tid) – Tradisjonelt bedt om natten eller tidlig morgen. En tid for

refleksjon og lesning av Bibelen og andre hellige tekster.

2. Laudes (Morgenbønn) – Bedes ved soloppgang for å takke Gud for en ny dag. Den inneholder

salmer, lovprisninger og forbønner.

3. Ters (Tredje tid) – Bedes rundt kl. 9 om morgenen. Minner om Den Hellige Ånds komme på

pinsedagen.

4. Sext (Sjette time) – Bedes ved midt på dagen (ca. kl. 12). En påminnelse om Jesu lidelse på korset.

5. Non (Niende time) – Bedes på ettermiddagen (ca. kl. 15), ofte til minne om Jesu død på korset.

6. Vesper (Aftenbønn) – Bedes ved solnedgang for å takke Gud for dagen som har gått. Inneholder

ofte Magnificat (Marias lovsang).

7. Completorium (Nattbønn) – Dagens siste bønn, bedt før man legger seg, med fokus på Guds

beskyttelse gjennom natten.

Mat bestandig

Like fast som at det alltid er

gode foredrag i Katolsk Forum

er at det serveres et godt,

fargerikt og imponerende

kveldsmåltid for de fremmøtte.

Våre faste filippinske damer

svikter aldri når det kommer

til maten. Igjen tusen

takk til Janet, Wilma og Felly!

Nr. 1 – 2025

29

Årets konfirmantleir

Siste helgen i januar var det igjen konfirmasjonsleir på Gautefall fjellkirke.

Tekst: p. Sigurd Markussen / Jan-Erik Løken

Foto: Sigurd Markussen / Joris Neyens

Sognepresten skriver på sin Facebook side: «Med fratrekk

av 7 syke, så endte vi opp med 26 spreke og flotte

konfirmanter og en flott ledergjeng på fire + to kokker

(Sylwia Glazik og Beata Matych). Temaet for helgen var

Bibelen. Vi har gått gjennom tilblivelse, oppbygging og

innhold. De har fordypet seg gruppevis i tre bibelfortellinger,

funnet, skrevet og laminert bibelverskort. Det

ble grilling av pølser og inkludert i leiren var et tre-timerskort

i slalåmbakken. Lørdag kveld var det messe,

så Kahoot, en spennende lek og før leggetid, filmen

«Mission». Nydelig hjemmelaget mat servert gjennom

hele helgen.

Tusen takk til vår meget dyktige barne- og ungdomsarbeider,

Joris Neyens for glimrende organisering og dere

alle for en strålende leir.»


Vår nye

styreleder

– Gase

Handeland


Fra skoleåret 2024-2025 er det Gase Handeland

som er ny styreleder for St. Franciskus

skole. Han har overtatt stafettpinnen fra mangeårige

styreleder Dineke Heck Tingstveit

som vi skrev om i forrige nummer av menighetsbladet.

Gase er medlem av vår menighet og bor i Grimstad.

Mandag 11.november var Gase gjest under personalmøtet

til lærerne på St. Franciskus skole. Der fikk lærerne og

Gase litt anledning til å bli bedre kjent med hverandre.

Selv om skolestyret ofte ikke er veldig sentralt i bevisstheten

i de ordinære skoledagene, så er det skolens øverste

ledelse og har mye å si med tanke på økonomi og

vedtak i store saker.

Gase Handeland.

Hva kan vi så ellers fortelle om Gase?

I Grimstad kommune er han blant annet lokalpolitiker for

partiet Høyre. Han har arbeidserfaring fra blant annet

Strømmestiftelsen som markeds og kommunikasjonssjef.

Før dette var han pressesjef i Politidirektoratet, og

har tidligere jobbet blant annet som seniorrådgiver/fast

stedfortreder for kommunikasjonsdirektøren i Helsedirektoratet

og informasjonssjef i LHL. Han er utdannet

Cand Polit, med hovedfag i statsvitenskap, og har i tillegg

sammenlignende politikk, historie og u-landsfag i sin fagkrets.

Nr. 1 – 2025

31

Tilbakeblikk på

juletrefesten

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Roxana Smetan Løken

Søndag 5.januar markerte vi i kirken Helligtrekongersdag

og tradisjonen tro var det da også tid for menighetens

juletrefest som i år gikk av stabelen som planlagt. I 2024

ble den dessverre avlyst pga heftig mye snø og elendige

kjøreforhold.

Juletrefesten eller Helligtrekongersfesten fikk besøk av

de hellige tre konger – Caspar – Melchior og Baltazar. På

festen var det gang og dans rundt juletreet, julekaker og

utlodning. Tusen takk til Tor Livar Grude som var pianist

under festen og alle andre som bidro til å gjøre dette til

en fin fest for barn og voksne.

De hellige tre konger ble dette året spilt av Ciprian Smetan, Andrzej Domachowski

og Pawel Kolodiejczak

Kongene delte ut små gaver til barna.


Å gå rundt juletreet er et fast innslag på Helligtrekongers-festen.

Historien bak juletrefest

Juletrefestene har sin opprinnelse fra slutten av 1800-tallet

og begynnelsen av 1900-tallet, da det ble vanlig å feire

julen mer offentlig i Norge. De ble ofte arrangert av lokale

foreninger, skoler og kirker som en måte å samle lokalsamfunnet

på etter julehøytiden.

Juletrefest i dag

I dag arrangeres juletrefester på skoler, i kirker, i grendehus

og andre samlingssteder. Det er en tradisjon som binder

folk sammen og skaper gode minner for både barn

og voksne.

Nr. 1 – 2025

33

Julen på


skolen vår

Det lakker og lir, ikke mot jul ennå. Nå ser vi frem mot påske, pinse, 17.mai og enda litt lengre

frem en deilig sommer. Men for ikke så altfor lengde siden var det de magiske dagene i desember

på skolen vår. Dette er en tid – midt i den mørkeste perioden av året at det skjer ekstra mye

koselig og trivelig for barn og voksne.

3.desember feiret vi festdagen for vår vernehelgen St.

Franciskus Xaverius. Hele barneskolen, barnehagen og

ungdomsskolen feiret dagen i kirken.

Flagget til topps for vår vernehelgen St. Franciskus Xaverius.

Flinke ministranter fra 7.klasse.

Her leser barna dagens forbønner.

6.desember var det festen til minne om St. Nikolas. Da fikk barna

besøk av vår egen Nikolas som delte ut små overraskelser til barna.

St.Nikolas med en ivrig hjelper som

delte ut pepperkaker.

Her besøker St. Nikolas 6.klasse på mat og helse-kjøkkenet.


Denne ivrige gjengen fra IFA - innsats for andre hjalp St. Nikolas med å bake

pepperkakene.

Høydepunktene kommer på rekke og rad i desember, så

allerede 13.desember var det igjen en merkedag. Som de

fleste vil vite er dette minnedagen til den hellige Lucia.

St. Lucia er en dag som feires i så vel barnehagen som i

skolen.

Barn fra småskoletrinnet utkledd som Lucia og hjelpere.

Barn fra barnehagen kom på Lucia-besøk til 6.klasse som holdt på å bake

pepperkaker.

Da vi skrev 17.desember begynte

det virkelig å nærme seg

juleferien, men først var det tid

for å pynte juletrær. Elever fra

4.klasse stilte gladelig opp for å

pynte de to juletrærne i kirken

vår. 7.klasse pyntet treet inne

på barneskolen, men vi har

dessverre ikke bilder fra det.

Julian Patro Dokka og Leon Kimi Kraska pyntet

treet ved døpefonten.

Nr. 1 – 2025

Her ser vi Matheo Bårdsen Terjesen, Antonina Furlepa

og Maria Metveit Olsen.

35

17.desember ble det også avgjort hvilken

av klassene som hadde laget den

flotteste juledøra. Det betyr at hver

klasse hvert år dekorerer døra inn til sitt

klasserom og så stemmer elever og en

jury på den døren som de synes fortjener

å vinne. Årets vinner ble 1.klasse.

Gratulerer så mye.

Tredje hendelse 17.desember var da barneskolen gikk ned med sine gaver til «Ensomt juletre». Dette er et

prosjekt i regi av krisesenteret i Arendal. Barna gir gaver til andre barn som ikke får like mange gaver som dem

selv og som må feire julen på en annen måte. Gavene ble levert nede hos Clarion Tyholmen hotell. Som takk

fikk barna gode kaker å smake på. Tusen takk!


Et høydepunkt hvert eneste år er den store julegudstjenesten for alle familier på St. Franciskus skole. Tradisjonen

tro ble den holdt i Trefoldighetskirken med sang og julespill fra elevene våre. Her var det mange

rørte foreldre og familiemedlemmer, lærere og andre som storkoste seg. Fra noen foreldre fikk vi høre at

det nettopp denne gudstjenesten som får dem i skikkelig julestemning.

Siste skoledag var det tid for både kos og

vask i klassene.

4.klasse vasket pultene og klasserommet siste dag før jul.

Nr. 1 – 2025

37

Askeonsdag innledet

fastetiden


Onsdag 5.mars var det igjen Askeonsdag. På St. Franciskus skole har elevene i forkant lært mer

om hva fastetiden er og kan brukes til. Dette var selvsagt også tema under Askeonsdagsgudstjenesten

som skolebarna og barna fra barnehagen deltok i.

p. Sigurd nevnte blant annet at barna kan faste ved å gjøre

mindre av noe de ellers liker (dataspill) hver dag så kan

det omgjøres til 30 minutter i fastetiden. De resterende

minuttene kan da brukes til noe annet. Gjøre noe nyttig i

huset, f.eks rydde rommene, tegne en koselig tegning til

bestemor eller bestefar, hjelpe mamma og pappa med

noe de trenger hjelp til. Det viktigste er likevel å være

ekstra grei med andre å ikke krangle. Barna får også med

seg fastebøsser hjem. Her kan de spare noen kroner i løpet

av fastetiden og fylle bøssen med klingende mynter,

sedler eller, som mange vil velge, VIPSE et beløp. Årets

VIPPS-nummer er 93082

p. Sigurd vektlegger også å få tid til bønn i fastetiden. Det

er en fin periode å få mer tid til dette.

I gudstjenesten fikk alle barn askekors i pannen og for

noen av våre nyeste elever var det første gang de fikk

oppleve dette, for andre var det en påminnelse om at

dette har de gjort før.

3 FAKTA

OM ASKEONSDAG:

Starten på fasten – Askeonsdag markerer begynnelsen

på fastetiden, som varer i 40 dager frem til

påske.

Symbol på bot og omvendelse – På denne dagen

tegner prester et kors av aske på pannen til de troende

som et tegn på anger og omvendelse.

Asken fra palmegrener – Asken som brukes, kommer

ofte fra palmegrener som ble velsignet på Palmesøndag

året før.


Vilus Jetkivicius Maria Krisboi Louise Efjestad Austad

Eva Storlid Acosta Louise Efjestad Austad og Mathias Yohannes. Ariana Mehrparwar

Palmegrener fra fjorårets palmesøndag ble brent til aske av p. Sigurd og elevene i 7.klasse fredag 28.februar. Det er

denne asken som så ble benyttet til askekors på askeonsdag.

Nr. 1 – 2025

39

Katekesehjørnet

KARNEVAL – EN HYGGELIG TRADISJON

Tekst og foto: Beata Matych

Årets katekesekarneval begynte med rytmen til

JENKA (opprinnelig finsk folkedans). Da de første

rytmene til denne kjente melodien kom fra

musikkanlegget til DJ Joris, begynte alle å danse.

JENKA-Torill ledet dansen og det formet seg en

lang slange med entusiastiske barn. Panda Sigurd

var med og tok dansende skritt og svevde blid over

parketten, men først og fremst passet på at alle

var med. Så kom andre gøyale leker som LIMBO

DANS, STIVHEKS, FISKEN I DET RØDEHAV og helt

til slutt PIÑATAAAAAAA!

Å leke sammen ga barna mye glede og de storkoste

seg. Vi vil takke barna og foreldrene for deres

engasjement under årets karneval.


FESTEN FOR DEN HELLIGE LUCIA

- TRADISJONEN SOM LYSER OPP MØRKET

Tekst og foto: Beata Matych

I desember på katekesen er det mange fester man

kan velge å markere.

Nytt kirkeår, fester for Den hellige Nikolas og Den hellige

Lucia kommer i forveien til den store festen for

Jesu fødsel og jul.

I tradisjonens tro nesten alle barnehager i Norge markerer

denne dagen til stor glade for de aller minste.

I St. Franciskus barnehage er det en stor markering

med blant annet Luciaprosesjon og baking av lussekatter.

Redaksjonen til menighetsbladet pleier å følge med

på det som skjer på katekesen i vår menighet og vi

kan vitne om mye spennende barna får oppleve.

I desember var vi innom juniorgruppen som er for

barn i barnehagealder. Da vi åpnet dørene til klasserommet

deres, var forberedelsene for feiringen av St.

Lucia i full gang.

Kateketen Magdalena Rakowska hold på med å skildre

budskapet for denne festen som har en spesiell

betydning og måte den feires på. Lucia på latin betyr

«lux» lys og hun er lysets skytshelgen. Det lyser opp

adventstiden og vinterens mørketid og gjør ventetiden

til jul mer gledelig.

På bildet: Magdalena Rakowska og Maja Kowalska sammen med barna

fra juniorgruppen.

Prosesjon med barn kledd i hvite kjoler med lys i hender

og syngende «Santa Lucia sangen» startet katekesemessen.

I desember lærte barna fra 3. klasse om Bibelen. Temaet om den hellige

skriften for kristne ble også flettet inn i prekenen til p. Sigurd under

katekesemessen.

Nr. 1 – 2025

41

Det var populært å få autografen til en ekte

kjendis...

Stor stas med Kai Robin


Det var stor stas i skolegården onsdag 4.mars når vår

egen Kai Robin Havnaa kom på besøk. Han ble invitert

til St. Franciskus skole hvor han jobber som gymlærer for

å feire at han ble nummer 3 i finalen til Mesternes mester.

Han er for tiden i pappa-permisjon så vi har ikke sett

han på skolen mens Mesternes mester har gått på Nrk-tv.

Hele St. Fanciskus skole heiet på at Kai Robin skulle vinne

hele konkurransen, men vi er likevel stolte over at han

fikk en god bronseplass.

Barna flokket seg rundt ham og det ble skrevet en god

del autografer. Elevene stilte også opp i en 90 graders

konkurranse mot Kai Robin som elevene vant. Det ble et

ekstra gøy friminutt hvor alle også fikk seg en god bolle

og et glass med saft.

Mange ville prøve seg på 90-graderen sammen med Kai Robin.

På pappatur - mange ville snakke med Kai Robin


Årsberetning 2024

Nr. 1 – 2025

43

__________________________________________________________________________

Innkalling til årsmøte i Caritas Arendal

Dato og tid: Søndag 27. april 2025 kl. 12.15

Sted: St. Franciskus skole – personalrommet

Saker til behandling:

1. Godkjenning av innkalling og saksliste

2. Valg av møteleder

3. Valg av referent

4. Valg av 2 personer til å undertegne referatet

5. Årsberetningen 2024

6. Årsregnskap 2024

7. Budsjett 2025

8. Valg av styre og revisor

9. Utdeling av frivillighetsprisen 2025

10. Eventuelt

Arendal, 1. mars 2025

p. Sigurd Markussen

Daglig leder


RESSURSSENTER

I 2024 har Caritas Arendal Ressurssenter hatt 532

besøk av innvandrere fra 35 forskjellige land

Polakker, Ukrainere, Syrere og Sudanerne

utgjør de fire største grupper av besøkende

i 2024

Polen: 245

Ukraina: 111

Syria: 41

Sudan: 24

256 kvinner og 276 menn

De fleste saker handlet om informasjon og kontaktformidling til helsevesen, hjelp med arbeidssøking og NAV

Helse: 131

Arbeidssøking: 96

NAV: 68

UDI, Politi: 61

Arbeidsutnyttelse: 36

Bank: 27

Juridisk: 25

Skole: 23

Annet: 21

Skatteetaten: 19

Barnevernet: 8

Forsikring: 8

Datahjelp: 7

Oversettelse: 2

De fleste besøkende bor i Arendal og i Grimstad kommunene

Besøkende ble videresendt til:

Arendal: 375

Grimstad: 90

Andre kommuner i Agder: 65

Andre kommuner i Norge: 2

NAV: 172

Annet (andre instanser/organisasjoner): 139

Helsepersonale: 102

Caritas Norge: 62

Bank: 29

Nr. 1 – 2025

45

En stor takk overrekkes enhver kandidat!

Valget vil foregå skriftlig i løpet av de tre første helgener i juni, etter lørdags- og

KJÆRE MENIGHET!

søndagsmessene. Det er en glede Menighetsrådet å presentere består kandidatene av 6 medlemmer.

som stiller seg villige til å fungere som medlem av

menighetsrådet for perioden 2025-2027. Vi er til enhver tid avhengig av søstre og brødre som vil

stille opp og gi av sin tid og av sine krefter ved å engasjere seg i menighetens virke og fremgang.

En stor takk overrekkes enhver kandidat!

Valget vil foregå skriftlig i løpet av de tre første helgener i juni, etter lørdags- og søndagsmessene. Menighetsrådet

består av 6 medlemmer.

KANDIDATER TIL MENIGHETSRÅDET

2025 -2027 i alfabetisk rekkefølge

ANDIDATER TIL MENIGHETSRÅDET 2025 -2027

alfabetisk rekkefølge

ANDRZEJ DOMACHOWSKI - 48 år

Opprinnelig fra Polen. Kom til Norge

for 20 år siden, bor sammen med familien

i Grimstad. Gift med Aleksan-

NDRZEJ DOMACHOWSKI - 48 år

pprinnelig fra Polen. Kom dra til og Norge har 4 for barn. 20 år Grunder siden, av bor firmaet

mmen med familien i Grimstad.

«LUNDE SMIE».

Gift med Aleksandra og har

barn. Grunder av firmaet «LUNDE SMIE».

- En viktig del av kristen oppdragelse er katekese og vår

En viktig familie del av har kristen alltid vært oppdragelse engasjert og er opptatt katekese av deltakelse og vår i

familie katekesen har alltid for vært både engasjert voksne og og barn. opptatt av deltakelse i

- Som representant av den polske gruppe vil jeg bidra

katekesen for både voksne og barn.

med å organisere og støtte aktiviteter som har som hensikt

å inkludere av alle den nasjonaliteter polske gruppe i vår vil menighet. jeg bidra med

Som representant

å organisere og støtte aktiviteter som har som hensikt å

inkludere alle nasjonaliteter ANNE i MARI vår menighet. GRAVER - 66 år

Jeg er født av norske foreldre, men har

hatt størsteparten av min oppvekst i

utlandet. Jeg har utdanning som billedkunstner

og i tillegg psykologi og

pedagogikk. Jeg bor på Borøya i Tvedestrand

sammen med min mann Hans

Christian. Jeg har jobbet med rehabilitering og attføring

for forskjellige kommuner og for institusjoner som dekket

hele Aust-Agder samt som kulturrådgiver i Aust-Agder

fylkeskommune. Nå jobber jeg som billedkunstner

hjemme på Borøya. Jeg konverterte til den katolske kirke

i 2011.

- For meg vil det være en flott anledning å bli bedre kjent

med menigheten og menighetsrådets arbeid, og få gi et

bidrag til fellesskapet.

- Vår menighet er mangfoldig med aktive medlemmer i

alle aldre og med mange nasjonaliteter representert. Jeg

ønsker å bidra til den oppgaven å ta vare på mangfoldet

og fellesskapet, videreføre og utvikle denne rikdommen.

GHISLAIN MAURICE NORBERT ISAB-

WE - 49 år

Født i Rwanda, gift og far til fire (4)

barn. Kom til Norge i 2010. Doktorgrad

utdanning fra Univesitetet i Agder

(UiA) innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Jobber på UiA

som Førsteamanuensis innen Multimedia og e-læring.

Liker musikk, dans, håndverk/snekring og friluftsliv.

- Jeg ønsker å støtte flere aktiviteter for forkynnelsen av

de gode nyhetene om vår Herre Jesus Kristus og fremme

den katolske kirkes tro og verdier blant lokalsamfunnet

rundt oss.

- Jeg vil bidra videre til mer effektiv integrering av mennesker

med ulik bakgrunn i vårt menighetsarbeid, spesielt

for barn og unge.

HALA JAMIL - 45år

Jeg er fra Irak, og vokste opp i den katolske

kirken der. Kirken har vært og

er fremdeles en viktig del av livet mitt.

Jeg ønsker å hjelpe så godt jeg kan i St.

Franciskus menighet. Jeg kom til Norge

for 18 år siden. Jeg er gift, og jeg er

mamma til 3 barn. Jeg jobber til daglig i en klesbutikk i

Arendal.

- Jeg er interessert i menighetens aktiviteter og ser at det

frivillige arbeidet er meget viktig. Jeg vil gjerne bidra til

dette.

- Jeg setter pris på alt det sosiale og jeg vil gjerne fremme

samarbeidet mellom våre ulike internasjonale grupper i

menigheten.


ROXANA SMETAN LØKEN - 51 år

Jeg er født i Romania og er vokst opp i

en katolsk familie. I januar 2002 flyttet

jeg til Norge og ble gift med Jan Erik.

Sammen har vi en voksen sønn. Vi

bor på Fevik. Jeg er nåværende leder

av menighetsrådet og var medlem av

arbeidsutvalget i pastoralrådet 2022-2024. Til daglig jobber

jeg som styrer i St. Franciskus barnehage.

- Jeg tenker at samarbeid mellom menigheten, barnehagen

og skolen er viktig og ønsker derfor å stille opp til

valg for neste periode i menighetsrådet. Dette for å bidra

til kontinuitet og samarbeid.

ESTHER MANG – 51 år

Ble født i Myanmar, bor i Froland, er

gift og har fem barn. Jobber som barne-

og ungdomsarbeider i Froland

kommune. Konverterte til den katolske

kirke i 2001.

- Jeg er glad i mennesker og veldig opptatt av integrering.

Sammen med min burmesiske gruppe vil vi være med på

å bidra i menighetsaktiviteter og støtte det karitative arbeide

i menigheten.

MANUEL S. MATHEW - 33 år

Jeg kommer opprinnelig fra Kerala i

India, men har kalt Norge mitt hjem

siden 2019. Som stipendiat i fornybar

energi ved Universitetet i Agder jobber

jeg med KI-løsninger for å optimalisere

vedlikehold av vindmøller. Tidligere

har jeg en mastergrad i systemteknikk fra Brunei og

en bachelorgrad i elektroingeniørfag fra India.

- Jeg ønsker å bidra til en menighet der alle føler seg sett

og hørt - både unge som søker mening, og eldre med

livserfaring.

BELINDA B. PEDERSEN - 63 år

Opprinnelig fra Filippinene, kom til

Norge i 1986. Jeg har to barn, Kris Erik

og Maria og er enke. Jeg studerte ved

Grimstad ingeniørhøyskole og var ferdig

utdannet i 1989. Siden har jeg jobbet

som ingeniør på bygg og anlegg.

Jeg jobber nå hos Kystverket som har ansvar for vedlikehold

av fyrstasjoner og sjømerking i sørøst område. Jeg

liker å gå turer og beundre Guds verk.

- Jeg ønsker å sitte i menighetsrådet så jeg kan tjene vår

menighet og hjelpe til med menighetsrådets arbeid for

Kirken.

Nr. 1 – 2025

TURID RISDAL – 77 år

Født i Mykland. Katolikk siden 1983.

Bortsett fra jordbærplukking og butikkjobber

i skoleferiene, har jeg jobbet

med teknisk realfag.

Nå dyrker jeg min hobby "gartnerarbeide"

i Grimstad, og går turer med en egenrådig labrador.

Har 4 barn, 7 barnebarn.

- Jeg stiller til valg med den hensikt om jeg kan gjøre noe

nytte og bidra positivt for sognepresten og menigheten.

- Jeg er opptatt av at alle skal føle seg inkludert og spesielt

om vi kan gjøre noe positivt for de eldre i menigheten,

både for de oppegående og for de som helsa begynner å

skrante for. Kanskje sosiale trosfellesskaps arrangementer,

noe å se fram til og glede seg til utenom messen.

MARTA TRYZNA - 42 år

Jeg kommer opprinnelig fra Polen og

har pedagogisk utdannelse fra hjemlandet.

Har bodd i Norge i 17 år.

Jobber for Arendal Eiendom KF (renhold/badevakt).

Jeg liker å kjøre motorsykkel, stå slalåm,

sykle, isbade og gå turer. Jeg spiller gitar og synger

og har vært medlem av det polske koret i St. Franciskus

Xaverius menighet i 11 år.

Jeg ønsker å sitte i menighetsrådet fordi:

- jeg vil gjerne bidra i det kirkelige arbeidet og være en

del av det;

- jeg vil jobbe sammen med andre for andre.

47

KJÆRE MENIGHET!

Søndag 27. april kl. 12.30 i menighetssalen holder Caritas Arendal sitt årsmøte. På årsmøtet skal

det velges nytt styre med 5 medlemmer for kommende periode; 2025-2027. Det velges nytt styre

annethvert år. Det blir mulig å forhåndsstemme en uke før selve årsmøtet, dvs. i påsketiden.

Urnen og stemmesedler med konvolutter vil være tilgjengelige bak i kirken i forbindelse med

messer. Alle registrerte i menigheten over 16 år kan stemme.

Vi vil benytte anledningen til å takke de som stiller til valg og slik engasjerer seg i Caritas sitt

arbeid, tusen takk!

VALG TIL STYRET I CARITAS ARENDAL

FOR PERIODEN 2025-2027

SØNDAG 27. APRIL 2025 Kl. 12.30 I MENIGHETSSALEN

Kandidater i alfabetisk rekkefølge

ELISABETH AUSTAD ASSER, 50 år

Gift, 3 barn. Utdannelse: Doktor Philos

(kunstig intelligens og etikk, 2023),

Cand. Philol. (litteratur, kunst og filosofi,

2000). 20 års erfaring med digitalisering,

markedsføring og kommunikasjon

i virksomheter som Gjensidige,

Color Line og Sparebanken Sør.

Jobber nå som direktør for bærekraft i Sparebanken Sør.

Jeg håper at jeg gjennom et potensielt styreverv i Caritas

kan få bidra til økt sosial og økonomisk inkludering samt

større mangfold i alle deler av samfunnet.

HANS PETTER ASSER, 56 år

Bor i Arendal, har jobbet som fastlege

i Grimstad fra år 2000. For meg har

det vært inspirerende og spennende å

være en del av styret i Caritas Arendal

fra det ble etablert i 2018. Derfor ønsker

jeg fortsatt å være en medspiller i

vår flotte lokale forening.

Vi har vokst i takt med utfordringene og har blitt en aktør

for oppgaver i vår menighet og blant frivillige organisasjoner

i Arendal. Jeg vil gjerne bidra på ferden videre og

stiller derfor til valg på nytt.

CATHERINE ANN (KATE) DAHLEN,

54 år

Fra Southampton, England. Gift med

Torbjørn, bor på Hisøy og sammen har

vi fire barn. Flyttet til Norge i 1995.

Jeg har vært ansatt ved St. Franciskus

skole siden 2011 som faglærer og vikarinnkaller.

Fra april 2017 til april 2021 hadde jeg en

dobbeltrolle som lærer på skolen, og koordinator ved

oppstarten av Caritas Arendal. Jeg har fortsatt stor lidenskap

for arbeidet til Caritas Arendal og føler at jeg har

mye å bidra med i deres viktige arbeid.

Som lærer i kristendom underviser jeg elevene om blant

annet Caritas sitt arbeid, både lokalt og internasjonalt.

Jeg er overbevist om at våre elever har mye å bidra med,

og jeg ser på det som en viktig del av deres utvikling å

forstå hvordan de kan engasjere seg i arbeidet Caritas

utfører.

HENRYK ADAM DOMARADZKI, 59 år

Født i Krakow i Polen. Jeg bor i Norge

siden oktober 2009. Utdanningsnivå:

master i farmasi. Jeg jobber som farmasøyt

på apoteket. Gift, 5 barn, 1

barnebarn.

Jeg liker å hjelpe mennesker og er opptatt av at alle mennesker

som kommer til vår menighet skal bli møtt med

vennlighet, interesse og inkludering. Det blir spennende

og fascinerende å gjøre en innsats for Caritas.


INGRID FLØISTAD, 51 år

Født i Arendal og jobber som lærer på

Arendal voksenopplæring.

Jeg elsker å jobbe med folk fra hele

verden. Jeg vil gjerne fortsette å bruke

min erfaring og mitt kontaktnett inn i

styret. Caritas Arendal gjør et viktig og godt arbeid både i

menigheten og for andre som trenger råd og hjelp. Dette

vil jeg bidra til å bygge og videreutvikle. Stiller til gjenvalg.

DIVINA M. HALVORSEN, 63 år

Oppvokst på Filippinene. Enke og har

to vakre døtre, Nadine & Natalie. Stiller

til gjenvalg. Jobber på McGregor

(tidligere Pusnes/Nyland/Aker Solution)

siden 1998.

Caritas betyr "kjærlighet". Jeg vil gjerne hjelpe til hvis jeg

har muligheter til det. Caritas Norge har et rykte for å

fremme menneskerettigheter, demokrati og hver enkeltes

verdighet. Jeg vet at Caritas Arendal gjør allerede en

god jobb. Stiller til gjenvalg.

KURT MORITZ HOMME, 74 år

Jeg har sagt ja til å stille som kandidat

til styret for Caritas Arendal. Er utdannet

som sykepleier og diakon fra Diakonhjemmet

i Oslo. Har arbeidet som

sykepleier på institusjon og sykehus.

Mesteparten av tiden som diakon i

Den norske kirke. Konverterte i 2021.

SYLWIA PRUSINSKA - SLIWA, 49 år

Mor til 3 gutter, opprinnelig fra Polen.

mastergrad i økonomi. Flyttet til Norge

for 17 år siden med sønnene mine,

bor på Nedenes.

Har jobbet for Grimstad kommune

i 16 år, hvorav 10 av dem på Feviktunet. I fritiden liker

jeg å lese bøker samt ta turer i fjellmarka. Jeg er glad i

mennesker og vil bistå dem som trenger hjelp. Jeg vet at

Caritas Arendal allerede gjør en god jobb og jeg vil gjerne

bidra i å videreutvikle den.

Min utenlandske opprinnelse kan også være en ressurs

i møte med mennesker med en flerkulturell bakgrunn.

DINEKE HECK TINGSTVEIT, 69 år

Født i Nederland, flyttet til Norge i

1970. Jeg har lærer- og lederutdanning

og har jobbet som rektor de siste

20 årene før jeg ble pensjonist i 2018.

Jeg har som lærer og rektor vært opptatt

av at minoritetsspråklige elever og

familiene deres skal få god språkopplæring og oppleve

inkludering.

Jeg er også opptatt av Caritas skal ha mulighet til å kunne

yte bistand i krisesituasjoner og krigsområder i verden.

Ut fra min bakgrunn er jeg opptatt av omsorgsarbeid.

Caritas målsetting gir inspirasjon til å se mennesker i

nærmiljøet som er i behov av hjelp økonomisk og medmenneskelig,

og behovet for å kjenne seg inkludert og

regnet med.

HANS CHRISTIAN LUNDER, 76 år

Jeg konverterte til den katolske kirke i

2011 og har her funnet tilbake til min

kristne tro. Er utdannet psykolog, har

arbeidet i helsevesenet, de siste 20

årene i barne- og ungdomspsykiatrien

og er nå pensjonist. Er gift med Anne

Mari og bor på Borøya utenfor Tvedestrand.

Caritas Arendal gjør et viktig arbeid. Jeg håper at min

kunnskap og erfaring kan være nyttig i styrearbeidet og

være med på å bidra til å utvikle tjenesten videre.

Nr. 1 – 2025

49

Informasjon om kirkens forskjellige grupper

samt kontaktdetaljer til lederne

Staben (ansatte)

(arendal@katolsk.no)

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)

Renholder – Raquel Olandria

Caritas Arendal Infosenter

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)

Menighetsråd

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)

Finansrådet

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik

Caritas Arendal

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)

Ministranter

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Lektorer

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)

Kor

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

Polsk Kor

Leder – Marta Tryzna (998 76 756)

Blomster i kirken

Leder – Karin Sissener (971 50 090)

Kirkerydding og vask

Ansvarlig – Raquel Olandria

Konfirmasjonsundervisning


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)

Katekese


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)

Kirkekaffe grupper

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Kirkeverter

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Katolsk Forum

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 73 569)

E-post: anne.mari.graver@gmail.com

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Birgitta Forening

Leder – Karin Sissener (971 50 090)

St. Jude Chaplaincy

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret

(Beata 37 00 22 01).

Skattefradrag på gaver og kollekter i St. Franciskus Xaverius kirke

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og

gaver som gis til menigheten via VIPPS.

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du

dette.

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).

Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor

automatisk inn på skattemeldingen din.

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke

på og et skjema du kan fylle ut.


Bønnens apostolat

Pavens bønneintensjoner for april 2025

For bruk av nye teknologier

La oss be om at bruken av de nye teknologiene ikke vil erstatte menneskelige relasjoner, at de vil

respektere menneskers verdighet og hjelpe oss å møte vår tids kriser.

Pavens bønneintensjoner for mai 2025

For arbeidsforhold

La oss be om at alle mennesker kan finne sitt arbeid meningsfullt, at familier kan ha nok ressurser

til å leve med verdighet, og at samfunnet kan bli menneskeliggjort.

Pavens bønneintensjoner for juni 2025

At verden kan vokse i medfølelse

La oss be om at hver og en av oss må finne trøst i et personlig forhold til Jesus, og fra hans hjerte

lære å ha medfølelse med andre.

Livets gang

Dåp

28. desember 2024 Lian STÖTZEL og Luca STÖTZEL

9. februar 2025 Tymon MACHOWSKI

p. Sigurd og Liam og Luca Stötzel sammen med foreldre og dåpsfadder.

R.I.P.

16. desember 2024 Hildur BERG, født 15. september 1930

10. januar 2025 Finn Audun LØVIG, født 3. desember 1949

03. februar 2025 Mariusz WNUKOWSKI, født 25. januar 1978

Nr. 1 – 2025

51

Kirkekaffeoversikt

Søndager etter messen kl. 11

APRIL

06/04/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang

13/04/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren

27/04/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen

MAI

04/05/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth

11/05/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana


25/05/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen

JUNI

01/06/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren

08/06/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth


29/06/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana


Lektorliste år C

6.april 5.søndag i fasten. Messeboken side 217 Kurt Moritz Homme

13.april Palmesøndag. Messeboken side 225

17.april Skjærtorsdag. Messeboken side 272 Per Stabell

18.april Langfredag – faste og abstinensdag. Messeboken side 286

Pawel Matych. (Ingrid Fløistad

og Pål Koren Pedersen hjelper til

med evangeliet)

Karen Folgen. (Ingrid Fløistad

hjelper med evangelieteksten)

19.april Påskenattsvigilien kl 23.00. Messeboken side 321

1.lesning: Dineke Heck Tingstveit

3. lesning: Pawel Matych

5.lesning Toril Raumanni Epistel

lesning: Karin Sissener. Andrea

Maini synger Påskelovsangen –

Exsultet og Helgenlitaniet.

20.april Påskedagen. Messeboken side 351 Kurt Moritz Homme

27.april 2.søndag i påsketiden. Messeboken side 364 Helga Lid Ball

4.mai 3.søndag i påsketiden. Messeboken side 373 Tadeusz Lisiecki

11.mai 4.søndag i påsketiden. Messeboken side 383 Dineke Heck Tingstveit

18.mai 5.søndag i påsketiden. Messeboken side 391 Per Stabell

25.mai 6.søndag i påsketiden. Messeboken side 399 Kurt Moritz Homme

29.mai Kristi himmelfartsdag. Messeboken side 406 Pawel Matych

1.juni 7.søndag i påsketiden. Messeboken side 414 Helga Lid Ball

8.juni Pinsedagen. Messeboken side 417 Karen Folgen

15.juni Den Hellige Treenighet. Messeboken side 719 Ingrid Fløistad

22.juni Corpus Christi – Kristi legemsfest. Messeboken side 726 Kurt Moritz Homme

29.juni De Hellige apostler Peter og Paulus. Messeboken side 869 Per Stabell

6.juli 14.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 546 Karen Folgen

13.juli 15.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 555 Karin Sissener

20.juli 16.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 564 Tadeusz Lisiecki

27.juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 573 Hans Christian Lunder

Nr. 1 – 2025

53

Messetider for påsken 2025

Palmesøndag

09.00 - Messe på norsk

11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon på norsk

13.30 – Messe med velsignelse av palmer på polsk

Onsdag 16. april

18.00 – Korsveiandakt på norsk

18.30 – Messe på norsk

Skjærtorsdag

16.00 -Messe på burmesisk

18.30 – Messe på norsk

Palm Sunday

9.00 am - Mass in Norwegian

11.00 am -High mass with palm procession in Norwegian

1.30 pm – Mass with blessing of palms in Polish

th April

Wednesday 16

6.00 pm – Station of the cross in Norwegian

6.30 pm - Mass in Norwegian

Holy Thursday

4.00 pm—Mass in Burmese

6.30 pm – Mass in Norwegian

Niedziela Palmowa

09.00 – Msza ś w. w j. norweskim

11.00 – Suma z procesja palmową w j. norweskim

13.30 – Msza św. z błogosławieństwem palm

w j. polskim

Środa 16 kwiecień

18.00 -Droga Krzyżowa w j. norweskim

18.30 - Msza ś w. w j. norweskim

Wielki Czwartek

16.00 - Msza ś w. Wieczerzy Pań skiej w j. birmańskim

18.30 - Msza ś w. Wieczerzy Pań skiej w j. norweskim

Langfredag

14.15 Korsveiandakt på norsk

15.00 – Langfredagsliturgi på norsk

Skriftemål etter gudstjenesten

18.00 – Korsvei og Langfredagsliturgi på burmesisk

Påskeaften

11.00 Velsignelse av påskemat

12.00 – Velsignelse av påskemat

13.00-Velsignelse av påskemat

17.00 – Påskevigilie på burmesisk

23.00 – Påskevigiliemesse (Midnattsmesse) på norsk

1. påskedag

11.00 – Høymesse på norsk

13.30 – Messe på polsk

15.00 - Messe i Treungen kirke på norsk

2. påskedag

Ingen messer

Good Friday

2.15 pm Station of the cross in Norwegian

3.00 pm – Communion service in Norwegian

Confession after the service

6.00 pm – Good Friday service in Burmese

Holy Saturday

11.00 am – Blessing of Easter food

12.00 am – Blessing of Easter food

1.00 pm –Blessing of Easter food

5.00 pm - Easter vigil in Burmese

11.00 pm – Easter vigil in Norwegian

Easter Sunday

11.00 am – High mass in Norwegian

1.30 pm – Mass in Polish

3.00 pm - Mass in Treungen Church in Norwegian

Easter Monday

No mass

Wielki Piątek

14.15 Droga krzyż owa w. j. norweskim

15.00 – Liturgia Męki Pań skiej w j. norweskim

Spowiedż ś w. po naboż eń stwie w j. norweskim

18.00 – Msza i Liturgia Męki Pańskiej w j. birmańskim

Wielka Sobota

11.00 – Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych

12.00 – Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych

13.00 Poś wiecenie pokarmów wielkanocnych

17.00 - Wigilia Paschalna w j.birmańskim

23.00 - Wigilia Paschalna w j. norweskim

Niedziela Wielkanocna

11.00 – Suma w j. norweskim

13.30 – Msza św. w j. polskim

15.00 - Msza św. w Treungen w j. norweskim

Poniedziałek Wielkanocny

Nie ma mszy św.

Skjulte ord - påske

1.

2.

3.

4.

5.

6.

1.Hvilken frukt er ofte forbundet med påsken i Norge?

2.Hva slags drikke er spesielt populær i Norge i påsken?

3.Hva ble rullet bort fra Jesu grav?

4.Hvilken ukedag sto Jesus opp fra de døde?

5.Hva slags mat liker påskeharen?

6.Hvor mange dager etter sin død sto Jesus opp igjen?

7.Hvilken dag feirer vi Jesu sist måltid?


Lørdag 26.april 2025

kl. 19.00 i menighetssalen

arrangeres påskebord for voksne

i vår menighet med følge.

Arrangementet er gratis, men alle må bidra med et eller annet.

Det kan være en matrett, dessert, underholdning, gaver til utlodning, pynting eller rydding.

Menigheten sørger for en velkomstdrink, kaffe og te. Annen drikke tar du med selv.

Hvis du har lyst til å være med, meld deg på lista i våpenhuset eller registrer

deg via lenke på våre nettsider innen lørdag 12 april.

Du kan selv velge hva du vil bidra med.

Spørsmål rettes til oss på menighetskontoret.

Hjertelig velkommen!

Søndag 22.juni i høymessen kl. 11.00

feirer vi

Etter høymessen inviterer menighetsrådet til årets

Ta med egen grillmat

og gjerne en kake

til felles kakebord.

Menigheten ordner med grill,

salat samt kaffe og saft.

Alle er hjertelig velkomne!

Nr. 1 – 2025

55

Returadresse:

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Kristen heraldikk fra Danmark

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com

Grenaa er en by i Djursland i det østlige Jylland.

Grenaas byvåpen er et heraldisk symbol som reflekterer byens historie og identitet. Våpenet viser

en rød mursteins bro med tre buer, plassert over tre blå bølger som representerer Grenaaelven.

På begge sier av broen er det tre gylne kors, som symboliserer byens kristne arv. Dette våpenet ble

offisielt godkjent i 1936.

Odense er Danmarks tredje største by og ligger på øya Fyn.

Odenses byvåpen viser en stående figur av Sankt Knud, også kjent som Knut den hellige, iført kongelig

drakt og med en krone på hodet. Han holder et sverd i høyre hånd og et rikseple (globus) i venstre,

symboler på hans kongelige autoritet og makt. Sankt Knud var konge av Danmark fra 1080 til 1086

og ble senere kanonisert som helgen. Hans tilknytning til Odense er sterk, ettersom han ble myrdet i

byen i 1086 og senere gravlagt i Sankt Knuds Kirke, som i dag er Odense domkirke. Inkluderingen av

Sankt Knud i byvåpenet har skrevet hans historiske og kulturelle betydning for Odense.

Århus er Danmarks nest største by og ligger geografisk plassert i det østlige Jylland ved Kattegat.

De to tårnene antas å symbolisere den romanske domkirken på den tiden, som hadde to vesttårn. Det

har imidlertid vært usikkerhet om hvem de to mennene er. Tradisjonen sier at mannen med ankeret

er St. Clemens, byens skytshelgen, mens mannen med sverdet skal være apostelen Paulus, ettersom

han har et sverd som attributt.

Holsterbro er en by i det østlige Midtjylland.

Holstebros byvåpen har røtter tilbake til 1584 og viser en kronet rytter på en bro, sannsynligvis over

elva Storå. Dette motivet symboliserer byens navn, hvor "bro" refererer til en bro over elven.

Ridderen er St. Georg som kjemper mot dragen. Et motiv som finnes i en lang rekke med heraldiske

våpenskjold over hele Europa. I Danmark er det tradisjon for å kalle St. Georg for St. Jørgen.

Hjørring er en by i Vendsyssel i det nordlige Jylland.

Hjørrings byvåpen har en rik historie som strekker seg tilbake til middelalderen. Det viser en stilisert

versjon av Sankt Catharina, byens skytshelgen, som holder et sverd og et hjul – hennes tradisjonelle

attributter.

St. Franciskus Menighetsblad nr 1 2025

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?