10.04.2025 Views

Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2024

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

NYE

UNGDOMS-

BØKER

fra Ungdomsbokgildet 2024

1

fylkesbiblioteketabo.no


INNHOLD

Tendensar 3

Ali-Hanaf, Balgiis Omar 4

Vær på vakt for gutten i

skyggen

Presentert av Beate Ranheim

Bjärbo, Lindbäk og Ohlsson 5

Vanskelige jenter

Presentert av Astrid Bonilla

Booth, Molly og Strohm,

Stephanie Kate 6

Hva dere vil; Arden High 1

Presentert av Astrid Bonilla

Bringsværd, Tor Åge 7

La oss velte hele byen!

Presentert av Stig Elvis Furset

Brochmann, Gaute 8

Pepperkakehuset

Presentert av Astrid Bonilla

Ekeberg, Jan Ove 9

Kongsbroren; Hardråde 1

Presentert av Beate Ranheim

Flote, Erling A. Westgaard 10

Utveg

Presentert av Astrid Bonilla

Guåker, Helene 11

Ned i skjul

Presentert av Stig Elvis Furset

Hai, Magdalena 12

Hornguden

Presentert av Beate Ranheim

Hussain, Mira 13

Hjertet er ei rabiat bikkje

Presentert av Merethe Næss

Jægtnes, Hilde Susan 14

Solens sønn; Isfolkets

forbannelse 1

Presentert av Stig Elvis Furset

Krag, Alexander Kielland 15

Aldri bedre

Presentert av Merethe Næss

Kølleskov, K. L. 16

Chanta

Presentert av Kjetil H. Flage

Levang, Oliver 17

Sort lam

Presentert av Stig Elvis Furset

Lirhus, Agnar 18

Hjerte hjerte hjerte

Presentert av Beate Ranheim

Musavi, Bibi Fatima 19

Jenter som meg

Presentert av Kjetil H. Flage

Nedrejord, Kathriner 20

Alt for flokken

Presentert av Kjetil H. Flage

Noreng, Jan Tore 21

Kill zone

Presentert av Stig Elvis Furset

Quintano, Kristina 22

Flukt: 11 ungdommers historier

om reisen, frykten og håpet

Presentert av Kjetil H. Flage

Selmer, Siri S. og Skrolsvik,

Espen R. 23

YOLO: en bok med to sider

Presentert av Beate Ranheim

Skjetne, Erlend 24

Størst og minst

Presentert av Merethe Næss

Skolem, Maren. 25

Kongene av Kongeparken

Presentert av Merethe Næss

Solheim, Tone E. 26

Eg er V-vida

Presentert av Astrid Bonilla

Sortland, Bjørn 27

Nidhoggr

Presentert av Stig Elvis Furset

Svindland, Frederik 28

Jævelunge

Presentert av Kjetil H. Flage

Syversen, Therese Garshol 29

Eg skal rive deg i filler

Presentert av Beate Ranheim

Sørensen, Eli Renate Bye. 30

Avtrykk fra en glassmanet-

Presentert av Kjetil H. Flage

Taylor, Tom 31

De utvalgte; Aldriøya 1

Presentert av Astrid Bonilla

Ørstavik, Maren 32

Tvillinghjerte

Presentert av Merethe Næss

Aanestad, Ingrid Z. 33

Ida i Italia

Presentert av Merethe Næss

2


TENDENSAR

TRENDAR OG TENDENSAR: SEX, UTANFORSKAP OG LITT BYGD

Ungdomslitteraturen nådde eit bunnpunkt

i fjor på antal titlar. Vi blas då i krisehornet.

Vart vi høyrt? Delvis. Om vi med litt godvilje

tek med slutten på fjoråret, så tel vi i år

totalt 41 titlar for ungdom som er skrive

av norske forfattarar. Men det gjenstår å

sjå om 2024 er ein svale med eller utan

sommar. For dei som står for auken er dei

mellomstore og små forlaga. Dei tre store,

Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal,

bidrar ikkje. Då er det eit paradoks at dei

med minst ressursar er dei som gir ut flest.

Kva tematiske kjenneteikn har årets litteratur?

Her går flagget til topps. Den er meir

utfordrande enn på lenge, og set temperaturen

på maks. Den er rå og direkte. Festekultur,

både i og utanfor russetid, er med.

Men der den verkeleg trør til er på seksuell

tematikk. På vårparten las eg ei vaksenbok

med ungdomsappell, som gjekk langt i

skildringa av ei jente si seksuelle oppvakning.

Eg tenkte: “Det er synd at ungdomslitteraturen

aldri tør dette”. Det måtte eg bite i

meg. For uteteitter haustlista vart det reine

ketchupeffekten i sexskildringar. Det fine er

det store mangfoldet i seksualmoral, sjølv

om metoo-perspektivet er i fleirtal.

Ein anna trend er skildring av utanforskap.

Den heng ofte saman med anna tematikk

som mental helse, rus, sex, religion eller

BØKENE ER PRESENTERT AV:

Astrid Bonilla/Midt-Buskerud bibliotek

Kjetil Hafslien Flage/Drammensbiblioteket

Stig Elvis Furset/Fylkesbiblioteket

Merethe Næss/Sarpsborg bibliotek

Beate Ranheim/Fylkesbiblioteket

fleirkultur. Konklusjon: outsideren og den

som på ulike vis står utanfor, eller med ein

halv fot innanfor, det såkalla majoritetssamfunnet,

kan ikkje klage på å ikkje vere

representert i ungdomslitteraturen.

Ein tredje trend handlar om kulissene og

omgivelsar. Kor er det dramaene utspelar

seg? Det er ikkje tvil om at bygdemiljø er

meir i vinden enn tidlegare år. Men bygda

blir framstilt som ein plass med trange

rammer, som karakterane vil sprenge seg ut

og komme seg vekk ifrå. Det kjennest nok

urettvist for bydeentusiastar. Men er det

ikkje slik ungdom på små plassar føler, nær

sagt heilt uavhengig av om bygdedyret finst

eller ikkje?

Ser vi på sjanger, så er det nær totaldominans

av den realistiske romanen. Nokre fleire

historiske romanar enn tidlegare, men for

tidleg til å seie at det er ein trend. Fantasy,

som den engelskkompetente ungdommen

les i bøtter og spann, blir knapt skrive av

norske forfattarar. Det er ikkje ei klage frå

mi side, for mitt personlege syn er at det er

betre med nokon få fantasyromanar som

er skikkeleg gode, enn at alle skal skrive

innanfor sjangeren med middels resultat.

God lesnad!

Redaksjon:

Anne Grethe Lauritzen, Anette Vatnebryn

Ungdomsbokgildet

er støttet av

Norsk Kulturråd

3


Balgiis Omar Ali-Hanaf

Vær på vakt for gutten i

skyggen

Cappelen Damm 2024

Presentert av Beate Ranheim

Balqiis Omar Ali-Hanaf er 29 år, hun er født og oppvokst på Grønland i Oslo

og debuterer med en ungdomsroman.

Handlingen i hennes roman Vær på vakt

for gutten i skyggen er lagt til 2008, det

året Barack Obama ble valgt til president

i USA. Det var også året den beryktede

Lommemannen ble pågrepet - det var en

sak som vakte oppsikt i hele Norge - og

det året hvor en fryktelig brann i Urtegata i

Oslo krevde flere liv. Disse hendelsene har

forfatteren hentet inspirasjon fra.

Vi møter Idris og kompisen Zakaria som

skal begynne på videregående skole. De

to har kjent hverandre siden de var 10 år

og mødrene deres meldte dem opp til taekwondo-leksjoner.

Begge var verken særlig

gode eller interesserte, men mødrene

stilte et krav om at de måtte finne en annen

aktivitet før de fikk lov å slutte. Det var bakgrunnen

til at de begynte på strikkeklubb på

biblioteket i stedet.

Siden da har de vært tight, og de kjenner

hverandres familier og går stadig inn og

ut av hverandres hjem. Så når Zakaria

plutselig opplyser om at han har søkt seg til

en annen videregående skole i byen og fått

plass – da blir det krise.

Idris begynner på Ulsrud videregående og

Zakaria på Foss. Zakaria får seg raskt en

ny gjeng, han prioriterer skolearbeid og er

unnvikende når Idris tar kontakt. Vennskapet

settes på prøve og Idris føler seg

ubetydelig og usynlig.

En natt begynner det å brenne i bygården

der Idris bor, og da ser han en mulighet

til å bli synlig og sett av mange. Han skal

avsløre hvem gjerningsmannen er og bli

nabolagets – ja - hele nasjonens helt.

Han går så inn for oppgaven at han kommer

i nærkontakt med sin mørke side.

Selv om romanen er lagt til 2008 er ikke det

noe ungdomsleserne kommenterer i sine

anmeldelser. Spenning og action, og mye

er gjenkjennelig, skriver de.

Vær på vakt for gutten i skyggen handler i

grunn om en ung gutt som vil bli sett, han

vil være av betydning og ønsker å bli husket.

Og det blir han.

4


Lisa Bjärbo, Johanna Lindbäk, Sara Ohlsson

Vanskelige jenter

Oversatt av Ingelin Røssland

Cappelen Damm 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Skoleåret på ungdomsskolen i Gnestad er så vidt i gang, og rektor annonserer

entusiastisk at elevene skal jobbe med et tverrfaglig likestillingsprosjekt

– hele året!

Jentene jubler, mens guttene synes at prosjektet

både er teit og fullstendig unødvendig.

Leirene står rimelig steile på hver sin

side av det vi forstår har vært en langvarig

konflikt. Guttene synes at jentene er skikkelig

vanskelige, og jentene nekter å finne

seg i å bli behandlet dårlig av guttene. Dette

kunne ha blitt interessant, men så legges

prosjektet på is allerede før det har startet.

Skolen må nemlig bruke alle sine ressurser

til å finne et sted å ha gymundervisning

etter at idrettshallen brenner ned.

Brannen etterforskes av politiet, og de

konkluderer med at brannen var påsatt.

Nyheten setter lokalsamfunnet på hodet,

og ryktene om at det går en pyroman løs i

lille Gnestad sprer seg raskt. Når iskiosken

også brenner kort tid senere, eskalerer spekulasjonene

om hvem som står bak.

begynner å få slengt kommentarer og beskyldninger

etter seg, og det topper seg når

til og med læreren hennes spør om hun har

alibi! Sammen med bestevenninnene Tilde

og Jasmine, starter hun sin egen etterforskning

av brannene. Eleni må finne vitner

og bevis som kan renvaske henne! Parallelt

med dette, aksjonerer gjengen også for å få

en egen jentedo på skolen der gutter ikke

har adgang.

De tre forfatterne skriver om hver sin hovedperson

i hvert sitt kapittel. Krimhistorien

er spennende, men jeg synes at kvinnekampen

og jentenes opprør mot det de

opplever som urettferdig behandling blir litt

lite nyansert. Jeg forstår at bok-prosjektet

er ment å skulle oppmuntre jenter til å stå

opp for seg selv, men jeg skulle ønske at

ikke alle guttene ble skåret over én kam.

Eleni var tilfeldigvis ute og luftet hunden sin

i nærheten av idrettshallen da den begynte

å brenne, og så viser det seg i ettertid at en

anonym person har tatt et bilde av henne

og poster det på sosiale medier som et tips

om en mistenkelig person! Det gjør at Eleni

5


Molly Booth, Stephanie Kate Strohm

Hva dere vil;

Arden High 1

Illustrert av Jamie Green. Oversatt av Nina Aspen

Vigmostad Bjørke 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Viola, eller Vi, som hun foretrekker å bli kalt, begynner i første klasse på

Arden High. Hun kjenner ikke en sjel på den nye skolen, og hun føler seg litt

fortapt nå som tvillingbroren hennes skal gå på en annen skole.

Vi liker ikke skoleuniform med folleskjørt.

Hun vil heller gå i herreskjorter og strikkelue,

og det kan hun på Arden High. Ingen

bryr seg om hvordan Vi kler seg, og alle

bare går ut ifra at hun ikke liker gutter. Men,

hun gjør jo det … Det tar ikke lang tid før

hun praktisk talt snubler over den dødskjekke

og mysteriøse instapoeten Orsino.

Og det tar heller ikke lang tid før Vi finner ut

at han er forelsket i Olivia, som selvfølgelig

er den peneste jenta på skolen …

Arden High har et kunstnerisk, kreativt og

inkluderende miljø, men det som skiller

denne skolen fra en helt vanlig high

school, er alvene som er der. Jeg hadde

litt problemer med alle disse alvene. Jeg

syntes de var mer forstyrrende enn at de

tilførte historien så mye, men de er med av

en grunn. Tegneserieromanen er nemlig

sterkt inspirert av Shakespeares komedie

Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil, og

den har med elementer fra En midtsommernatts

drøm. Persongalleriet i tegneserien

har navn fra disse komediene, og den er

delt opp i akter.

Hva dere vil er altså en modernisering

og en tilgjengeliggjøring av Shakespeares

skuespill, og det har jeg sansen for.

Tegneserieskaperne beholder mange av de

samme temaene man finner i Shakespeare,

sånn som adskillelse og gjenforening,

identitetsforvirring og forveksling, ubesvart

kjærlighet og prøvelser. Boka hyller kjærligheten

i alle mulige former og varianter,

og blander det hele med en god dose

forviklinger.

Dette er ekte feelgood uten de helt store

konfliktene. Atmosfæren er god, alle kan

være som de vil og alle er åpne om sine

romantiske preferanser. Boka handler

også om å finne seg selv når man våger å

begynne helt på nytt. Historien ga meg et

fint lite pusterom fra hverdagens trivialiteter,

og jeg tipper at Hjertestopper-fansen vil like

den.

6


Tor Åge Bringsværd

La oss velte hele byen!

Cappelen Damm 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

Å debutere som ungdomsbokforfattar som 84-åring er sprekt! Men, det er

mykje som er sprekt med Tor Åge Bringsværd. Og det er rart å omtale ein

forfattar som var relativt populær i min ungdom som debutant.

Men ok! Kva gjer Bringsværd når han

først har skrive ein ungdomsroman? Han

gjer noko av det han kan best: skriver om

framtida. Då eg las La oss velte hele byen

såg eg for meg ei “Mad Max”-liknande

verd. Jorda er herja av naturøydeleggjingar

og krig. Ute i øydemarka har menneska

delt seg inn i stammar. Her veks Aivar opp,

i Grevlingstammen. Dei er stadbundne,

så då den meir nomadiske Revestammen

dukkar opp, så tenkte eg at det var duka for

konflikt. Men nei. For noko mykje større, og

verre, er på veg: Berlin! Ein av fire byar som

rullar sakte rundt i verda, og river til seg

det som finst av ressursar. Byane er høge

som fjell og vidunder om ein kun tenkjer

ingeniørkunst.

Då eg las om Berlin såg eg for meg ei “Blade

Runner”-liknande verd. Her veks Vira

opp. I den nedste etasjen. Men det endrar

seg når styresmaktene treng ein infiltratør

og agent, som kan hjelpe til med å kontrollere

folket der.

Aivar og Vira veks opp i to forskjellige samfunn:

jordbruk mot teknologi. Konfliktlinjene

går langs desse aksane. Som lesar venta

eg at dei skulle møtest. Men eit spennande

grep som Bringsværd gjer er at det knapt

skjer. Boka blir to vidt forskjellige historier,

som nesten ikkje kjem i kontakt med kvarandre.

Mange som har anmeldt boka for

Uprisen synest det er forvirrande.

Eg var spent på om 84-åringen greier å

skape nærleik til ungdomstid. Ved å leggje

handlinga til framtida løyser ein mykje

rundt tidsånd og språk. Men eg blei ikkje

så investert i karakterane som dei fortjener.

Der eg blei engasjert, var i dei filosofiske sidene,

altså som ein idè-roman som handlar

om ting som fridom og ressurskamp. Og ei

setning har brent seg fast: “synet av voldsom

død skaper taushet, frykt, ettertanke

og lydighet hos alle borgere”. Det er ein god

definisjon på totalitær ideologi!

7


Gaute Brochmann

Pepperkakehuset

Cappelen Damm 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Jonas er 13 år, og har én eneste drøm: å bli tynn.

Han ønsker seg mer enn noe at senga skal

slutte å jamre hver gang han snur seg, at

folk skal slutte å fortelle ham at han burde

slanke seg, de fordømmende blikkene og at

klærne ikke lenger skal stramme over alt.

Når Jonas våkner grytidlig natt til 13.

desember, er han klar. Dette er dagen da

han skal begynne å redusere den bleikfeite

kroppen sin tilsvarende de 29 pakkene med

smør, som helsesykepleieren så «hyggelig»

sa at han hadde for mye av. Han må bare

komme seg forbi sin aller største fiende

først: Speilet som han har prøvd å skjule

bak hauger av klær, rot og den ferdig pakkete

kofferten.

Det har seg nemlig sånn, at takket være

pappas nye kjæreste, har Jonas fått en

invitasjon til en måneds gratis opphold på

«Dr. Dirks helseklinikk for barn»! Møtet

med klinikken blir overveldende for Jonas.

Han sammenligner det med å gå gjennom

klesskapet til Narnia. Kunstmuseer, luksushoteller

og slott blekner i forhold. Midt i

resepsjonen står det et bord med det mest

fantastiske pepperkakehuset han noen

gang har sett, og for første gang i livet blir

han tatt imot av voksne som får ham til å

føle seg både ønsket og spesiell.

Den første tiden på klinikken gjør underverker

for selvtilliten til Jonas. Han glemmer

til å med å være flau over hvordan han ser

ut. Han får nye venner. Alt er perfekt! Eller

er det egentlig det? Hvorfor får han ikke lov

til å spørre de andre om foreldrene deres?

Hvordan kan det ha seg at det finnes et

bilde av ham sammen med alle de andre,

der de andre ser mye yngre ut enn det de

gjør nå? Jonas kom jo tross alt bare for et

par uker siden. Og hva er det med nøkkelen

og kjekspakken han finner gjemt på rommet

sitt etter den forrige pasienten?

Pepperkakehuset av Gaute Brochmann er

en jule-grøsser. Kanskje ikke en som får

hårene dine til å reise seg, men definitivt

spennende, godt skrevet og med en uventet

tvist. Boka er gitt ut som barnebok, men

den vil også kunne passe for det yngste

segmentet av ungdom.

8


Jan Ove Ekeberg

Kongsbroren; Hardråde 1

Illustrert av Nils Axle Kanten

Strand 2024

Presentert av Beate Ranheim

Det er vanskelig å huske alt og alle fra Norgeshistorien. Det å holde alle navn

og kalle-navn, slektskap og datoer fra hverandre – det er nesten en umulig

oppgave.

Nå er det hjelp på vei og vi kan lære oss

det meste om Harald Hardråde og hans

liv og virke. Jan Ove Ekeberg har skrevet

romanserien Den siste vikingkonge og i

samarbeid med illustratøren Nils Axle Kanten

får vi hele historien i tegneserieformat.

Serien heter Hardråde og første bind heter

Kongsbroren.

Det er Harald Hardråde som er kongsbroren

og det er hans liv hele serien handler

om. Harald ble født i 1015 på Ringerike og

var halvbror til Olav Haraldsson – han som

senere ble Olav den Hellige.

Historien om Harald starter på Stein gård

på Ringerike. Vinteren 1028 går Harald i sitt

13de år og han er en egenrådig villstyring.

Som ung gutt og yngste sønn må han lære

seg å tøyle sinnet sitt og tenke strategisk.

Den mest kjente vikingen og storebroren

Olavs gamle læremester, Rane Kongsfostre,

tar på seg oppdraget. Sammen legger de

to ut på en farefull reise rundt i landet for å

samle støtte til storebroren og gjøre Harald

til en mann.

Rane bruker alle knep og brutalitet for å

lære gutten å beherske seg, men samtidig

som han lærer ham å slåss. Jeg liker

spesielt godt alle de gode visdomsordene

og livsmottoene, de står seg den dag i dag.

Som for eksempel dette: Tomsing er den

som står skrevende over fienden sin. Og

utsagnet er illustrert av en kar som ligger på

bakken og sparker han som står skrevende

over med et skikkelig spark i skrittet.

Dette liker jeg veldig godt. Jeg liker tegningen

og stilen som Nils Axle Kanten bruker.

Jeg liker setningsoppbygningen, effektiv

og kontant. Det minner meg om Yoda fra

Star Wars og et av hans mest kjente sitater:

“Much to learn, you still have.” Noe som

også passer veldig godt i denne situasjonen.

Det å velge tegneserie som format for å drive

historieformidling er veldig lurt. Kongsbroren

var hovedbok i Bokklubben Ungdom

og bind 2, Stiklestad, kommer neste år. Jeg

gleder meg.

9


Erling A. Westgaard Flote

Utveg

Samlaget 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Johanne er ei jente på 17 år. Hun er skoleflink, pliktoppfyllende og har store

drømmer for fremtida. Johanne vil komme inn på profesjonsstudiet i psykologi,

hun vil reise og treffe nye folk!

Men Johanne er odelsjente på en gård

med melkekyr i ei lita bygd, og foreldrene

hennes har klare forventninger om at hun

skal føre slektsgården videre.

Johanne føler at bygda er for «trang», og

på et sted hvor «alle kjenner alle» er det

ikke så enkelt å skille seg ut eller å ta utradisjonelle

valg. Det skal så lite til før «bygdedyret»

begynner å fråtse i folkesnakk og

fordommer.

Så Johanne holder seg for det meste

hjemme på gården sammen med foreldrene

sine og den gode bestefaren på 90 år. Hun

hjelper til i fjøset og jobber knallhardt med

skolearbeidet. Bestevenninna har nettopp

fått seg kjæreste, og snakker ikke om annet.

Det irriterer Johanne skikkelig, og i et

snev av frustrasjon, sender hun ei melding

til ei tidligere klassevenninne som hun ikke

har hatt kontakt med siden barneskolen.

Linn er Johannes rake motsetning. Hun har

hatt en turbulent oppvekst, og droppet ut på

ungdomsskolen. Nå henger hun med rånere.

Hun røyker, drikker og fester hver helg,

og er ei jente Johanne egentlig ikke har lyst

til å bli sett sammen med. Linn derimot, blir

kjempeglad for at Johanne tar kontakt, og

inviterer henne straks med på bygdefest på

den andre siden av fjorden. Og Johanne

overrasker seg selv med å bli med.

Leseren kommer virkelig tett innpå Johanne,

og det viser seg at vennskapet

med Linn skal bli noe av det beste som

har skjedd henne. Linn viser henne hva

det vil si å være raus og inkluderende, og

Johanne trenger å finne ut at av og til kan

det være bra å gi litt mer faen.

Debutantboka til Erling A. Westgaard Flote,

Utveg, har gitt meg en av de aller fineste

leseropplevelsene jeg har hatt i år. Historien

er engasjerende og beskriver vennskap på

en utrolig flott måte. Boka gir også håp. Det

finnes nemlig alltid både veier og utveier,

selv om det kanskje tar litt tid å oppdage

dem.

10


Helene Guåker

Ned i skjul

Samlaget 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

Både julekvelden og familiehygga opptrer tidleg i Ned i skjul.

Agnes på 16 år, har opna presangen frå

storesøster Ellinor. Den ligg i fanget hennar.

Mora ser på henne. Deretter på Ellinor.

Så på presangen. Det er som om presangen

reiser seg opp frå det raude papiret

den var pakka inn i. Presangen var hard.

Mellomstor. For stor til smykkegreier, som

uansett ikkje ville likne Ellinor. Så Agnes var

spent då ho tok imot. Papiret var ikkje tynt,

så Agnes måtte ta litt i då ho pakka opp.

Men ho var likevel forsiktig. For å holde på

spaninga.

Presangen var ein lilla boks. Blank. Ingenting

som sa kva det var. Heller ikkje på

loket. Som Agnes drog i, no meir ivrig enn

forsiktig. Idet ho fekk det av, og ho og mora

såg kva det var, steig raudmen i henne. Ho

vart like raud som julepapiret.

I boksen låg det ein dildo. Ellinor spurte: “Er

du nøgd med gåva?”

Familiehygge? Jauvisst! For i denne

familien legg ein ikkje lokk på noko. Då eg

las denne scena i boka, tenkte eg: “Det er

sikkert varmt inne. Kvifor er dei ikkje nakne?

Klede må då vere upraktisk.” Raudmen til

Agnes forsvinner. Presangen får seg ein

test same natt.

Og vi som leser, vi er med! Vi er med inn

i Agnes sin usensurerte seksualitet. Vi er

med når ho ser på porno. Vi er med når

ho onanerer. Vi er med når ho sug Matteo,

som ho er forelska i. Vi er med på alt som

desse hormonoppslukte ungdommane gjer.

I ungdomslitterær samanheng er dette fantastisk!

Guåker skal ha for at ho ikkje legg

band på Agnes. Portrettet inneheld så mange

kjenslemessig kaotiske motsetningar at

ho stiger fram som ein levande karakter for

oss. Og Samlaget skal ha for at dei har latt

Guåker gjere det.

Samstundes så klør det litt. For paradoksalt

nok, så er dette pedagogisk. Eit premiss

i boka er at ungdommane skal lære god

seksualmoral. Som kritikar Petra Helgesen

skreiv i Klassekampen: “Den burde

bli pensum”. Den fekk meg til å tenkje på

oppvask. Det som er skite blir reint. Den er

både frigjort og prippen. Å få til det er også

eit kunststykke!

11


Magdalena Hai

Hornguden

Oversatt av Morten Abildsnes

Gursli Berg 2024

Presentert av Beate Ranheim

Se på den flotte forsida – det var forsida som solgte den inn for meg. Da jeg

leste om romanen forsto jeg at dette er en finsk skrekkroman.

Romaner oversatt fra finsk er ganske

sjeldent og oversatte finske skrekkromaner

tror jeg aldri jeg har hørt om. Det må bety at

forlaget Gursli Berg virkelig må ha trua på at

denne romanen vil glede norske lesere.

En finsk skrekkroman – det var jeg virkelig

motivert for.

Husker noen av dere Casino-grøsserne?

Jeg leste mange, fordi jeg elska (og hata)

å bli skremt. Så skremt at jeg ikke kunne

ha beina på utsiden av dyna når jeg skulle

sove. Og av og til måtte sove med et øye

åpent eller med nattbordslampa på.

Så, som dere sikkert forstår, det var dette

jeg så for meg da jeg åpnet denne romanen

for første gang.

I romanen møter vi Laurie, en finsk gutt på

17 år. Han var i en fryktelig trafikkulykke og

da han våkner på sykehuset blir han fortalt

at moren døde og at faren ble hardt skadd.

Lauri flytter hjem til morens familie etter

han blir skrevet ut av sykehuset. Og han får

sterke medisiner mot smertene.

Så begynner han å drømme om Hornguden.

Fryktelige, livaktige drømmer, og han

våkner gang på gang. Først gjennomvåt av

svette og vettskremt midt på natta. Så begynner

han å se ting på dagtid som ingen

andre ser.

Så møter han ei jente, som ser det samme

som det han ser. Hun er kanskje redningen

eller er hun en del av problemet?

Historien er god, men jeg skulle ønske den

skremte meg mer. Og så må jeg si at det

er partier hvor språket er gammelmodig og

det lugger litt i en historie satt til nåtid. Det

er helt umulig for meg å vurdere om den er

fortalt slik på finsk.

Romanen blander skrekk med det hverdagslige

og Laurie møter mange utfordringer

i sin nye tilværelse.

Magdalena Hai fikk Finlandia-prisen i

hjemlandet for denne romanen i fjor. Finlandia-prisen

tilsvarer Brageprisen her til

lands.

12


Mira Hussain

Hjertet er ei rabiat bikkje

Aschehoug 2024

Presentert av Merethe Næss

Hjertet er ei rabiat bikkje er en kraftfull og intens diktsamling. Den handler om

ei ung jente som bor med moren sin i en blokk i en av Oslos drabantbyer.

Hun står på terskelen til voksenlivet, og alt

hun ønsker seg er frihet til å være den hun

er. Hun krever å la seg løsrive fra morens

forventinger og helvetestrusler, uten at det

betyr å bli morløs. For moren er den eneste

familien hun har, faren er fraværende og

søsteren er død.

Diktene leses fint hver for seg, men skaper

også til sammen en hel fortelling. Diktene

kretser rundt morens bekymringer og

slit for å gi datteren et godt liv basert på

kulturen hun kommer fra, og religionen hun

tror på. Men datteren kan ikke innfri morens

ønsker. Diktsamlingen formidler på trassig

vis hvordan det er å stå i spagat mellom to

kulturer. Den rotløsheten der du ikke føler

deg hjemme hos familien, og heller ikke i

samfunnet. Å ønske så sterkt å være fri,

men uten evne til å slippe deg helt løs. Det

handler om seksualitet og kjønn, religion og

verdier. Og lengsel etter å bli godtatt. Noen

av setningene i diktene treffer så hardt at

jeg sannsynligvis aldri vil glemme dem,

som for eksempel; fins du for meg, mor/vil

du holde meg i hånda når jeg steines?

Mira Hussain er 20 år, og diktsamlingen

Hjertet er ei rabiat bikkje er hennes debut.

En samling med rap-liknende tekster,

tidvis på rim, som er energiske, urolige og

skarpe. Mira selv har vokst opp mellom to

kulturer og stått i spagat mellom hva de

ulike forventer av henne. Hun er ikke den

første som skriver om denne tematikken,

men jeg kan ikke huske å ha lest noe med

den samme råskapen som dette.

Å skrive fra egen samtid i sanntid, ble hyllet

i fjor med Oliver Lovrenskis debutroman Da

vi var yngre. Og nå har Mira Hussain gjort

noe liknende med sin debut. Forlagene

sloss om de unge stemmene, anmelderne

lurer på om de ikke debuterer for tidlig –

men hva med leserne?

Jeg tror det treffer målgruppen, nettopp

fordi det er skrevet med en stemme som

likner mer på deres egen.

13


Hilde Susan Jægtnes

Solens sønn;

Isfolkets forbannelse 1

Vigmostad Bjørke 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

Det er tidleg på 1500-talet. Hanna er 18. Ho fantaserer. For å setje fart på

fantasien, har ho sydd seg ei lita og hard pute. Av geiteskinn. Fylt den med

sand.

«Come mister Sandman, bring me a dream.

Make him the cutest I`ve ever seen»? Å

neidu! Det er ikkje søte drømmar som

sanden tar med seg i Hanna sin fantasi.

Kvar kveld etter at ho har gått til sengs, så

legg ho puta godt til rette mellom låra. Ho

gnir låra mot puta, og puta kjem til liv. Og

draumane hennar fyllest med dyreaktige

demonar. Med hender. Som legg seg hardt

og kjærleg rundt halsen hennar. Som drar

seg nedetter ryggen hennar. Tek tak rundt

sida på henne. Løftar på brysta. Og knar

brystvortene hennar. Hender som vil lengre

ned. Inn til henne. Til skrittet. Der dei skal ta

for seg. Bruke henne nett slik som ho sjølv

har lyst til.

Hanna vaknar, andpusten, og våt nede i

skrittet.

ein trur på litteraturen si kraft, er det ikkje

umulig at denne kan ha same funksjon.

For dette er full pinne! Boka har eit sug og

ein intensitet som burde vere eksemplarisk

for ungdomslesarar. Forutan sex, så får vi

Hanna sitt umulige forhold til høvdingsonen

Emil, maktkamp mellom slekter, hedenskap

og kristendom og overnaturlege krefter som

bruker Hanna i dette maktspelet.

Knut Hoem i NRK kalte dette for «Harry

Pottersk mykporno». Eg kallar det fabelaktig

fanfiction. Skrive med stor respekt for

råmaterialet til Sandemo. Som lesar kjenner

eg gleda og entusiasmen som Jægtnes

må ha hatt under arbeidet. Sånt smittar. At

Hoem ikkje ville gripe sjansen og lese den

ut frå sjangerlitterære kriterium, vel, det er

ikkje mitt problem. Eg blei underholdt!

Allereie i andre kapittel i Solens sønn kjem

vi i nærkontakt med Hanna sin seksualitet.

Som dei litterært opplyste forstår av serietittelen:

Vi er i universet til Margit Sandemo

sin Sagaen om Isfolket. Under ein panelsamtale

på Drammen litteraturfestival om

Isfolket i vår, vart det sagt at den hjalp unge

jenter med å utforske seksuell attrå. Viss

14


Alexander Kielland Krag

Aldri bedre

Gyldendal 2024

Presentert av Merethe Næss

«Skulle, skulle, skulle. Det er så mange ting han skulle gjort, men nå er det

for sent.»

Bestekompisen til Lucas har tatt livet sitt.

Selvmord.

Kan livet noen gang bli bra igjen?

Lucas er ikke bare sint på Jakob, han er

rasende. Hvordan kunne Jakob la ham bli

igjen her alene? Det var jo de to. Nå er det

bare Lucas igjen, alene. Han orker ikke

spise, han spyr uten forvarsel, smerten i

kroppen er så stor og han har så enormt

dårlig samvittighet for å leve.

Jakob dumpet Emma bare noen uker før

han tok sitt eget liv. Hun fikk ikke vite at

han var død engang, før etter begravelsen.

Men kan hun sørge over noen hun allerede

hadde mistet? De var jo ikke kjærester

lenger da han døde. Hun sørger i ensomhet

og klandrer seg selv.

Men etter hvert møtes Lucas og Emmas

veier. Og sammen forsøker de å komme

gjennom sorgen etter tapet av Jakob.

I Aldri bedre er det to fortellerstemmer, Lucas

og Emma. Vi følger sorgprosessene deres,

og får se hvor forskjellig den kan arte

seg. I Lucas sine kapitler får vi et innblikk

i hans følelseskaos. Han føler seg dømt til

livet. Og det gjør han så sint, men også fylt

av en enorm skyldfølelse.

Emma er mer opptatt av minnene, hun tenker

tilbake på alt som var. Og på den måten

gir hennes kapitler leseren også et innsyn

i følelsene Jakob hadde før han døde. For

Jakob viste sider av seg selv til Emma, som

Lucas aldri fikk se. Det hun trodde var mystikk

og romantikk, var egentlig mørke.

Det er tydelig at Alexander Kielland Krag

er en forfatter som er opptatt av de store

følelsene. Han har de siste årene skrevet

tre ungdomsromaner som handler om

gutter og følelser. I den første boka Dette

blir mellom oss handlet det om skam, i den

andre boken Litt redd bare handlet det om

angst og denne gangen handler det altså

om sorg.

Og som i de andre romanene til Kielland

Krag, er det også i denne relativt få sider,

med mye luft. Det er flere sider med bare

én setning som treffer som knyttneveslag i

magen. Nesten som små dikt.

15


K. L. Kølleskov

Chanta

Ûberpress 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

Når hverdagen blir for kjedelig, drar Geraldine ut i verden for å finne noe

spennende. Og det finner hun, kanskje enda mer enn hun hadde ønsket.

I denne tegneserien foregår mesteparten

av handlinga på en øy som er delt mellom

to nasjoner. For 150 år siden skjedde det

som blir omtalt som den store samfunnskollapsen,

og siden har det vært konflikt i

området.

Den største delen av øya styres av ulike

klaner av Chantaer. Den minste nasjonen er

fattig, men har en del naturressurser, så alt

dette er med på holde konfliktene gående.

Utenfor den store øya finnes en liten øy,

som på grunn av havstrømmer er nesten

umulig å reise til. Den plassen har blitt et

slags paradis for de rike som har råd til

å dra dit og bo der. Det er her Geraldine

kommer fra, oppvokst i trygge omgivelser.

Litt for trygt og kjedelig synes hun, så full

av eventyrlyst sniker hun seg med en båt

som skal retning den større øya.

de stedene, og sammen med noen andre

pønsker Geraldine ut en plan. De skal finne

de skjulte minnene, og så putte de tilbake

i Elijah. Dermed vil de ha en sentinent som

kan alt, og som vil gi dem kunnskap og

makt.

Chanta er en tegneserie som ikke er helt

enkel å forklare, den må oppleves. Den er

grafisk med mye vold, og også tidvis grafisk

på andre måter. Det er fengende historie i

bunn, men det trengs nok en erfaren leser

for å fullt utbytte av denne. Jeg ble umiddelbart

fascinert av denne verdenen, og det

er nok forklaring til at du skjønner handlinga

underveis.

Dette er første bok i en serie, og hvis du vil

lese hele historien, er den tilgjengelig på

nettsida Webtoons.

Hun lærer om de sjeldne sentinentene, og

møter en ved navn Elijah. En sentinent har

mystiske krefter, og for at de ikke skal bli for

mektige, blir minnet deres automatisk slettet

hvert 25. år, og de minnene blir lagret på

hemmelige steder. Det finnes et kart over

16


Oliver Levang

Sort lam

Ûberpress 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

På teaseren til denne teikneserieromanen står det: “en historie om et rykte

om en naken morderklovn”. For veldig mange skrekkentusiastar er mordarklovnar

noko som triggar interessa.

Så då Sort lam dukka opp på leselista var

det berre “bring it on” frå mi side. Og nakenheit

tåler eg. I det minste litterært.

I åpninga møter vi Denver. Han er fosterbarn.

Det er Halloween. Han er på veg

til det som kompisen Bunyan har kalt ein

avskjedsfest. Denver skal flytte dagen etter.

Bunyan er generøs med spritmengdene i

punchen. Så Denver vaknar dagen etter på

kirkegarden , og snublar seg heim. Det han

finn der er ein bag med kleda i, ein konvolutt

med pengar og eit brev frå foreldra.

Dei har etterlete han. Han flyttar ut til ei tom

hytte i skogen. Der viser nokon med klovnesminke

seg i vindauget. Som forsvinn like

fort. Var det på ekte?

På ekte, ja. Eg sat med ei kjensle av at

dette skjer i eit parallellt univers. Alt er

nesten-normalt. Fleire av karakterane har

lange kaninøyrer og hale. Alle har rare

navn. Og Levang har teikna fram, på kvar

side og nesten kvar einaste rute, ei kjensle

av det å ikkje passe inn. For å seie det slik:

boka er minst like mykje stemning som

handling. Levang er spesielt god på andletstuttrykk.

Sjekk rutene der dei er i kyrkja,

og Bunyan kommenterer: “Tenk å liksom

runke under en gudstejeneste”. Blikket til

Denver er eit oppgitt sukk.

Det peiker også på andelen “comic reliefs” i

historia. Som ofte er knytta opp til gruppedynamikken

i kameratflokken. Ein gjeng som

på dei første sidene liknar på dårlege kameratar.

Men det er sjeldan å sjå ei så god

skildring av unge sitt nære kameratskap

som her. I måten dei eitterkvart stiller opp

på både for Denver og kvarandre, gjekk

tankane til ei anna mordarklovn-historie:

Losers Club-gjengen Stephen King sin IT.

Konklusjon? Sort lam er kjemperar. Men

den er det på ein slik måte at ein berre må

lese vidare. Eg gler meg til neste bind. Ut

frå cliffhanger-slutten, så blir det i alle fall

meir av mordarklovnane.

17


Agnar Lirhus

Hjerte hjerte hjerte

Omnipax 2024

Presentert av Beate Ranheim

I denne romanen er hver dag en kamp for den navnløse hovedpersonen. Når

hun er på skolen, går hun rundt alene. Hun er forvist fra felleskapet.

Hun bor sammen med moren sin, hun blir

overvåket av moren og de to lister seg

rundt hverandre i leiligheten.

Har du spist, spør moren?

Hun sitter sammen med moren foran tv-en

på kveldene og teller ned minuttene til hun

kan gå tilbake til rommet sitt. Og hun gruer

seg til spørsmålet som hun vet kommer,

selv om moren har blitt rådet til å la vær å

spørre.

Hvordan gikk det på skolen i dag?

Vi skjønner det er noe. Ingenting er uttalt

eller klart, men vi som leser plukker det

opp.

Jeg er en sosial og snill jente,

Sier helsesøster,

Sier lærerne til mamma,

Sa mamma til meg. (side 12)

Den navnløse hovedpersonen får varsler

på mobilen hele døgnet. Det plinger, durer

og popper opp beskjeder. Hun er fanget i

et algoritme-helvete av selvskading, sår,

angst, kutt, blod og psykiatri.

Hun følger Skilpaddeskall på Instagram.

Skilpaddeskall poster jevnlig om sine utfordringer

med selvskading og mental helse.

Hun kjenner henne ikke, men blir veldig

redd når Skilpaddeskall poster at hun ikke

vil leve lenger.

I kommentarfeltet renner det inn med støtte.

Ikke gjør det. Be om hjelp. Hold ut. Hjertene

hagler inn. Hjerte hjerte hjerte.

Så blir det helt stille fra Skilpaddeskall.

Hjerte hjerte hjerte er Agnar Lirhus andre

ungdomsroman og et imponerende stykke

håndverk. Teksten er lett, men historien er

tung. Den er potent og den sprenger. Jeg

synes det er en godt fortalt historie med så

få ord, det er et sårt og vanskelig tema han

tar opp.

Hans inspirasjon til denne romanen kommer

fra NRK-dokumentaren Selvmord på

Instagram fra 2019 og Skilpaddeskall er

basert på virkelige jenter derfra. Bakerst i

boka er det kontaktinfo til steder å få hjelp.

Denne lille perla er utgitt med støtte fra Leser

søker bok. En roman på 90 sider og det

er sparsomt med tekst på hver side. Den

ser kanskje litt liten og unnselig ut, men

denne må dere ikke overse.

18


Bibi Fatima Musavi

Jenter som meg

Aschehoug 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

På omslaget her ser vi det som kan være bokas hovedperson. Boka handler

om Asie på 16, om hvordan hun opplever det å være en ung, muslimsk kvinne

med hijab i Norge i dag.

Asie er sint og oppgitt på mye, og dette

er ikke et klassisk ungdomsopprør. Hun

vokser opp mellom to kulturer, som begge

har sine fordommer og sosiale regler. Og

ingen av de passer helt inn i hvordan Asie

ønsker å være.

Asie forstår seg ikke på sin egen familie.

Foreldrene er arbeidsledige, og hun bor

sammen med dem i en leid leilighet. Hun

skjønner ikke hvorfor de ikke prøver å få

seg jobb, eller hvert fall lære seg bedre

norsk.

Foreldrene derimot skjønner ikke hvorfor

Asie er så opptatt av skolen, og hvorfor hun

vil få seg høyere utdanning.

Det er jo viktigere å lære seg å bli en god

kone, slik som søstera er. Hvert fall ser det

ut som hun er det. Asie liker slett ikke mannen

til søstera, som hun bare kaller Eselet

når han ikke hører det. Dette er det som er

grunnen til at Asie er så opptatt av utdanning.

Hun tenker at for hvert minutt hun

kommer for seint til skolen, er hun ett minutt

nærmere en fremtid slik den foreldrene har.

noen sier navnet hennes feil. Selv etter en

kort og enkel veiledning, som står forklart

med en setning i boka.

Og noen blir overrasket over at Asie kan

så godt norsk, og overhører når hun sier

at hun jo er født og oppvokst i Oslo. På et

jobbintervju får Asie beskjed at de ikke kan

ansette sånne som henne. Hun blir forklart

at det skal være et inkluderende arbeidssted

der, så da kan de jo ikke ha folk med

hijab på jobb.

Bibi Musavi er debutant, og jeg håper hun

fortsetter på historien om Asie. For hun har

mange gode og sterke meninger, fortalt

med en god blanding av frustrasjon og

humor.

Asie opplever å ikke bli tatt seriøst, når

19


Kathrine Nedrejord

Alt for flokken

Aschehoug 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

En liten bygd i nord blir delt i spørsmålet om reindrift og naturvern. Og midt i

dette står Elle.

I boka Alt for flokken møter vi Elle på 17,

som er nordsamisk.

Faren og stemora er begge reingjetere, i

likhet med fleste andre i bygda. Og det aller

beste Elle vet, er å få være med faren ut på

vidda, og sitte sammen ved bålet og høre

historier. Hun drømmer om å ha en egen

reinflokk en dag.

Men samtidig er det noe som ødelegger

stemninga på vidda. Elle får ikke lov til å

hjelpe til med reinen, og faren sier at hun

ikke trenger å vite så mye om reindrift, uten

at han helt forklarer hvorfor.

En dag får Elle spørsmål fra venninna om

hun vil være med på et møte, med en

forening kalt Miljøungdommen. Elle har aldri

vært spesielt opptatt av miljøvern, men blir

med siden venninna insisterer. Møtet ledes

av Brage, en jevnaldrende som er nyinnflyttet

til bygda. Elle skjønner fort hvorfor

venninna er så ivrig, men blir skuffa når hun

finner ut at venninna og Brage er et par.

gruvedrift der. Planene er noe som splitter

hele bygda. På den ene sida er det folk

som faren til Elle, som vet at gruvedrift

midt i beiteområdet vil ødelegge naturen,

livsgrunnlaget og kulturen til alle der. På

den andre sida er det folk som mora og stefaren,

som har stor tomt og ingen rein, og

som ikke har noe imot å selge unna land.

Midt i dette står Elle. Egentlig vil hun mest

av alt beholde naturen slik den er, men hun

vet ikke engang om hun noen gang vil bli

reingjeter. Og hun vet også at mora og stefaren

må selge huset snart, siden det ikke

finnes nok jobber i bygda.

Elle vet heller ikke om hun kan bli med i

Miljøungdommen og demonstrasjonene

de planlegger. Dette fordi hun ikke klarer å

slutte og tenke på Brage, noe som gjør det

hele litt komplisert.

Brage forteller om et rykte som går i bygda,

at et firma kalt Green future ønsker å starte

20


Jan Tore Nordeng

Kill zone

Gyldendal 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

I skytespelet Kill Zone Zero blir du sluppe ned i eit tilfeldig miljø kor reglane

er veldig enkle. Det handlar om å drepe, eller bli drepen.

Emil er på eit høgt nivå i spelet. Han har

ei evne til å stenge omverda ute, og sone

inn, kvar gong han står der med eit våpen

i hendene. Han er ein meister til å skanne

omgivelsane. Finne gode skjulestader. Lokalisere

fienden. Sjå kor det er best å plaffe

dei ned frå. Sørge for dekning. Ta strategiske

avgjerder. Kaldt og rolig. Null stress.

Kompisen og lagkameraten, Marley, ertar

han med at han er god til å sone inn fordi

han er innanfor Asperger-sonen.

Så kjem det ei ny jente i klassen. Vilde. I

Emil sine draumar er ho interessert i Kill

Zone Zero. Men “in real life”? Særleg! Kan

han likevel bruke spillstrategi for å bli kjent

med henne? Finne utkikkspunkt: Ha snakka

med henne. Ta strategiske avgjerder: Rørt

armen hennar. Kaldt og rolig: Fått henne

til å le. På kort tid: Fått blikket hennar til å

møte hans. Gamifisere forelskinga: Null

stress.

langt. Men litterært, så er det i skildringa av

spelsekvensane at denne romanen skiner.

Kamphandlingane er vel så spennande

som plotet med å redde ein storebror og få

sjangs på Vilde.

Då nærmar eg meg også det eg synest er

svakhetar ved Kill Zone. Plotet er i og for

seg skrudd greitt ihop i starten, men eg

rekk knapt å kjenne at problema finst, før

alt får løysingar, som er altfor lettvinte. Var

dette alt?

Dette er fjerde bok i serien Gutta - frittståande

bøker frå same by, som skal ha ekstra

apell til gutelesarane. Noreng har kalt serien

for noir - som eg også var inne på ifjor. Skal

den leve opp til det, så må serien bli meir

hardkokt. Noreng sin Upris-vinnar frå 2016,

Alfahann, viser at han har det inne.

Ein tanke som meldte seg då eg las Kill

Zone var: opptrer spelet som ein eigen karakter

i romanen? Som ein hjelpar? For Emil

bruker det også for å hjelpe broren ut av ei

gjeldsknipe han har havna i.

Tja, eigen karakter er muligens å dra det litt

21


Kristina Quintano

Flukt: 11 ungdommers historier

om reisen, flykten og håpet

Vigmostad Bjørke 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

I boka Flukt møter vi ungdommer som har vært på flukt, som selv forteller

om reisen, frykten og håpet.

I over 20 år har Kristina Quintano jobbet

med å hjelpe flyktninger, og med å dokumentere

og fortelle. Dette har gitt henne

kallenavnet «Budbringeren fra helvete»,

som også var tittelen på hennes første bok

om flyktningsituasjonen rundt Middelhavet.

Et hav hun omtaler som verdens største

massegrav, på grunn av alle flyktningene

som drukner der.

Nå har hun samlet historiene til elleve ungdommer,

som hun selv har møtt og snakket

med.

Hver historie er kort og konkret fortalt, og

det er ikke brukt bilder som kan gi pause i

lesinga, noe jeg synes fungerer bra, og gir

et enda sterkere inntrykk. Det er heller ikke

noe forsøk på å forklare det politiske rundt

dette, det er ungdommenes historier som

er i fokus.

I starten av hver historie er det et kart som

viser fluktruta, og til slutt forteller forfatteren

om hvor hun møtte ungdommene, og om

hun vet hvordan det går med dem i dag.

hva som definerer en flyktning, og hvor viktig

det er å ha en mobiltelefon for å holde

kontakten med andre.

Vi får også lære om falske kopier av

redningsvester, som dessverre er veldig

utbredt. Disse kopiene er ofte fylt med stoff

eller aviser, og er dermed en av årsakene til

at så mange drukner.

Boka Flukt vant Brageprisen 2024 i kategorien

sakprosa for barn og unge. I begrunnelsen

står det blant annet at denne boka

oppfordrer til engasjement for de mange

tusen stemmene som aldri blir hørt, og at

boka greier det helt uten å være formanende.

Etter hver historie er det en tekstdel med

fakta og forklaringer. Blant annet konkret

22


Siri Sjøgren Selmer, Espen Rønning Skrolsvik

YOLO: en bok med to

sider

Manuskript 2024

Presentert av Beate Ranheim

Emma og Henrik møtes for første gang på en strand og blir gjensidig betatt

av hverandre. Selv om de kommer fra helt forskjellige verdener.

Emma er en tøff feminist med kroppshår

og ring i nesa som er opptatt av politikk og

miljøvern. Henrik er en sossete riking og

mest opptatt av fest og tull.

Motsetninger tiltrekker hverandre, sies

det, men kan Emma og Henrik fungere

sammen?

Det får leseren innsikt i ved at enkelte

scener blir fortalt to ganger. Først et kapittel

fortalt av Emma og så det påfølgende av

Henrik. Akkurat det er ganske gøy, for de

tolker og analyserer på forskjellige måter.

Alt skal analyseres. Det skal leses mellom

linjene, tolkes og vurderes.

De har veldig forskjellige vennegjenger

og familier. Det er ekser og uvenner, døde

brødre og en mamma som har stukket av

til Spania med ei dame og en mamma som

har forsøkt å ta sitt eget liv, det er fest og

leven og mange forviklinger. I begynnelsen

kan det være litt slitsomt, det blir litt mye,

men så skjer det som ofte skjer når man blir

kjent med folk – folk har flere lag.

Etter hvert så begynner jeg faktisk å kose

meg med denne romanen. Spesielt moro

synes jeg beskrivelsen av første – og

eneste – gang de har sex er. Først forteller

Emma og beskriver hvordan hun synes han

gjør feil ting, men fordi hun er redd for å

såre ham – holder hun munn. Og stønner

litt ekstra for at det skal ta fortere slutt. Noe

Henrik i det påfølgende kapittelet tar som

tegn på at han er helt konge og en sexgud.

Jeg synes dette er underholdende, og jeg

blir interessert i hvordan dette skal ende.

Og avslutningen er helt spinnvill.

Forleggeren i Manuskript forlag erta på seg

mange da han i en artikkel i nettmagasinet

Bok365 i april 2024 deklamerte at YOLO:

en bok med to sider var den første YA-boka

skrevet på norsk. I samme artikkel kunne

man lese at forfatterne ønsker å skape

leselyst og vise at det finnes litteratur man

som leser kan forsvinne i, for både gutter

og jenter.

23


Erlend Skjetne

Størst og minst

Flamme 2024

Presentert av Merethe Næss

I Størst og minst av Erlend Skjetne er det lillesøster som er storesøster, og

storesøster som er lillesøster. Men en søster er en søster.

Sissel går i tiende klasse, og er opptatt av

mye av det samme som andre på sin alder.

Men Sissel har også andre utfordringer,

hun har en søster som ikke er som alle

andre. Storesøsteren Åshild har kognitive

funksjonsnedsettelser, hun mangler språk

og trenger hjelp til det meste. Familien

legger alt til rette for at Åshild skal ha det

best mulig, og Sissel er vant til å ta vare på

storesøsteren sin. Men, til sommeren fyller

Åshild atten år, og foreldrene vil at hun skal

flytte inn i et kommunalt bofellesskap.

Og det er det siste Sissel vil, alt hun ønsker

seg at søsteren blir boende hjemme. For

hva vil det bli igjen av familien uten Åshild?

Det kan riktignok være vanskelig å være

lillesøsteren hennes til tider, men Sissel

kjenner ikke til en hverdag uten henne.

Samtidig står Sissel overfor flere viktige

valg, hun må bestemme seg for hvilken linje

hun skal søke på videregående, og hun

må ta stilling til om hun skal takke ja til en

sommerjobb veldig langt hjemmefra.

fortellingen, for selv om Sissel selv sier at

hun tar ekstra vare på søsteren helt frivillig,

er hun også sint på foreldrene som stadig

legger ansvaret på henne. Det fører til at

Åshilds behov ofte går på bekostning av

Sissels egne ønsker og drømmer. De andre

jevngamle karakterene i boka er mest opptatt

av seg og sitt, og det er få som kjenner

til hvordan Sissel setter seg selv til side for

å gjøre familielivet så uproblematisk som

mulig.

Det er lett å bli glad i både Sissel og Åshild,

og ikke minst drosjesjåføren Dalil som fungerer

som en slags hobbypsykolog når han

kjører jentene til og fra skolen. Det er ikke

så mye action i fortellingen, men tar du deg

tiden til å lese er jeg sikker på at du vil ha

glede av å bli kjent med søstrene.

På humoristisk og hjertevarmt vis skildres

komplekse familiedynamikker og hverdagsliv.

Men det er også et alvor som preger

24


Maren Skolem

Kongene av Kongeparken

Aschehoug 2024

Presentert av Merethe Næss

I Kongene av Kongeparken handler det om russetiden. Dette særnorske

fenomenet som opptar mange år av livene til norske ungdommer.

I denne fortellingen blir vi kjent med Sam

og Axel som blir ført sammen av noe av det

viktigste med russetiden for mange, nemlig

russelåtene.

Kapitlene veksler mellom Sam og Axel sine

synsvinkler. Ved første øyekast virker disse

to som rake motsetninger. Sam gidder ikke

å være russ, han kan ikke vente med å bli

ferdig på videregående slik at livet virkelig

kan starte. Alex derimot var russepresident

året før, og kunne gjort hva som helst for å

få tilbake det livet han hadde da. Nå ligger

han stort sett i kjelleren hos moren sin med

kjærlighetssorg over ekskjæresten Kristina,

frustrasjon over å ha fått avslag på søknaden

til teaterhøgskolen og føler seg bare

helt fortapt.

Men så skjer det noe som fører disse to

guttene sammen. Sam har nemlig kommet

inn på komponiststudier i England, men har

ikke penger nok til å betale for utdannelsen.

Så når Kristina lyser ut en konkurranse om

å lage den offisielle russelåta til russebussen

hennes, øyner han et håp om raske

penger. For Sam kan lage musikk, men han

forakter jo hele russe-opplegget, og er redd

for å ødelegge musikkarrieren allerede før

den har startet ved å lage en harry russelåt.

Axel blir redningen, for han vil jo helst ha

eksen Kristina tilbake, og savner russelivet

– selvfølgelig kan han være russelåtas

ansikt utad!

Sam og Axel begynner å samarbeide for å

vinne russelåtkonkurransen, men så forelsker

Sam seg i Axel, og da blir ting plutselig

veldig komplisert.

Denne fortellingen er realistisk, humoristisk,

og romantisk. Skolem har skrevet frem

noen virkelig troverdige karakterer. Jeg

tror denne boka vil passe like godt for de

som elsker russetiden, som for de som ikke

kan fordra den – nettopp fordi vi får begge

perspektivene gjennom Sam og Axel. Boka

er både fengende og lettlest, en skikkelig

feelgood-roman!

25


Tone E. Solheim

Eg er V-vida

Samlaget 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Sommerferien går mot slutten og 14 år gamle Vida skriver dagbok. Hun

elsker å lage lister!

Vida liker manga, anime, tegning og Siri,

den eneste venninna hun hadde som nå

har flyttet. Hun liker ikke «høysåtekrusehåret»

sitt, at hun er sååå kjedelig og at ingen

liker henne. Men så er det enda en ting som

gjør at selvtilliten er på bunn: Vida stammer.

Hun skjønner ikke hvordan hun skal klare

å få seg nye venner når hun ikke en gang

greier å si sitt eget navn.

Så dukker det opp en ny gutt i bygda;

Viktor. En dag sitter han bare der på trappa

til det store gule huset med et rullebrett i

fanget, og roper «hei!» Vida blir stående

og se på ham. Skjønner ikke helt hva som

skjer, for det er jo aldri noen som hilser på

henne. Hun får ikke frem et ord! Men når

han spør om hun er stum, må Vida svare.

Hun venter bare på at han skal begynne å

le, men det skjer ikke.

Når Victor reiser seg, ser Vida at han halter

litt og at den ene armen ligner litt på armen

til Tyrannosaurus rex. «Stirr i vei,» sier han.

«Få det ut av systemet.» Og så forklarer

han med et smil, at han har Cerebral Parese,

og at det ikke er smittsomt.

Viktor begynner i klassen til Vida, og til

Vidas store overraskelse, glir han rett inn og

blir populær! Han avvæpner alle kommentarer

om hvordan han ser ut i starten, og det

er det. Vida fortsetter med sin gamle taktikk.

Hun prøver å gjøre seg selv usynlig og

overhøre alle kommentarene om stammingen,

men det går ikke særlig bra. Viktor ser

henne. Han strekker ut ei hånd. Og sakte,

men sikkert, våger Vida å ta den.

Tone E. Solheim har skrevet en skikkelig fin

historie om utenforskap, savn, vennskap og

gryende forelskelse. Det skrives ikke veldig

mange ungdomsbøker om hovedpersoner

som har et handicap heller. Jeg synes

beskrivelsene av de ulike strategiene for å

håndtere det på, og hvordan valgene virker

inn på både selvtillit og selvbilde, er knallgode.

Og så tenker jeg at verden virkelig

ville ha blitt et mye bedre sted hvis alle bare

hadde hatt en Viktor i livet sitt.

26


Bjørn Sortland

Nidhoggr

Piggsvin 2024

Presentert av Stig Elvis Furset

Marie høyrer stemmer. Ikkje alltid. Men innimellom. Stemmer som ingen

andre kan høyre.

Stemmer frå ting som er utan liv. Som bestikket

i skuffen. Det klagar. Gaflane gnåler

om at dei skal liggje i midten. Skeiene er

sure fordi dei ikkje blir brukt så ofte. Knivane

er dei intelligente. Dei kan manipulere.

Med knivane, så må Marie passe på.

Det stemmene har gjort den siste tida,

særleg frå bilen, er å fordele skuld. For

stemmene kjenner sanninga. Dei veit kva

som skjedde då ho og Rasmus, kjærasten,

køyrte på ei jente. Dei veit at viss ho hadde

fortalt sanninga til politiet, så ville Rasmus

vore i live.

Men så kjem ei anna stemme inn i livet

hennar. Frå ein person. Seks anrop på

mobilen. Marie hatar å snakke i telefonen,

så ho svarer ikkje før det sjuande. Sju er eit

magisk tal.

Stemma i mobilen seier at han heiter Finn

Baal. Ho kan nesten sjå smilet hans då ho

høyrer stemma. “Du er ikkje enkel å få tak i.

Men, den som leitar skal finne.”

Baal fortel at han jobbar på Universitetet.

Han har høyrt at Marie kan foto. Han treng

nokon til å filme nokre snuttar i eit prosjekt

han er med i. Ein dagsjobb. 30 000 kroner.

Etter at Marie har lagt på er mobilen tyst.

Det er ingen stemme som seier til henne at

dette er eit tilbud som er for godt til å vere

sant. For Finn Baal, han veit det som stemmene

veit om den døde jenta. Og han er på

hevntokt. Marie og Finn kjempar ein kamp

både på og om liv og død.

I Nidhoggr får lesarar som er ute etter underhaldning

sitt. Men samtstundes har boka

mange lag med symbolikk. Og spørsmål

om skuld, soning, offer, samvit, galskap og

religion som vil få forskjellige svar alt etter

kven som les. Boka er tolkingsopen. Eg har

tenkt mitt om stemmene til Marie: Dei held

alt på plass for henne. Uten stemmene ville

ho gått frå forstanden.

Til norsklærarar på vidaregåande: viss ein

elev er på jakt etter toppkarakter, så vil ei

analyse av Nidhoggr kunne vise om ein har

kreativiteten som burde vere eit sjølvsagt

krav for å oppnå den høgaste karakteren.

27


Frederik Svindland

Jævelunge

Cappelen Damm 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

Her skal vi til Porsgrunn på 90-tallet, der vi møter en tenåring som vokser

opp omgitt av ustabile hjem, mye dop og rus, men også mye vennskap.

I boka Jævelunge er det Vito som er

fortelleren, som beskriver seg selv som

en blanding av skolelys og forbryter. Han

vokser opp utenfor Porsgrunn på 90-tallet,

og vi følger han gjennom noen veldig

turbulente tenår.

Hjemme har Vito en mor med en fysisk

måte å oppdra barn på, og en far som er litt

for glad i drikking og banning. I området der

jobber de fleste foreldrene i industrien, og

mange er glad i alkohol. Og de som ikke har

jobb, bare drikker hele dagen.

Vennegjengen til Vito er av litt varierende

størrelse, og blir beskrevet som de som

ikke spiller fotball eller dataspill. Det er de

som henger med dem som er litt eldre, dem

som selger dop og går med våpen.

Vito er lojal mot barndomsvennene selv om

han vet at dette er et dårlig miljø, og han tar

selv sterk avstand fra dop. Og han ønsker

mest av alt å hjelpe dem, selv om han ikke

tør å si det høyt.

Som en kontrast til det ustabile, finner Vito

fast grunn i hiphop. Foreldrene synes ikke

det er ordentlig musikk, men for Vito gir det

hundre prosent mening.

Noe som Vito derimot ikke skjønner meninga

med, er skolen, som bare kjeder ham.

Og stadig vekk blir han sendt til rektor, men

det viser seg også å være et av lyspunktene

i hverdagen. Rektor er en av dem som

faktisk tar seg tid til å høre på Vito, og som

prøver å snakke med, og ikke bare til ham.

Noe som gjør at Vito også flere ganger tar

turen frivillig.

28


Therese Garshol Syversen

Eg skal rive deg i filler

Samlaget 2024

Presentert av Beate Ranheim

18-årige Iben Maria går på kostskole i Sveits og hun har planene for livet sitt

klare. Hun er målrettet og ambisiøs, og hun skal følge i sporene til faren og

farfaren, slik tradisjonen tilsier. Fremtiden ser klar og lys ut.

Lillesøsterens plutselige død setter en

stopper for alt.

Ibens lillesøster er 14 år da hun dør. Alene

i en fremmed seng, på en fremmeds soverom.

Hun dør i et hus hvor det er full fest og

rett før hun døde var det tre eldre ungdommer

inne på det soverommet. I etterkant

sirkulerer det en film. En film av lillesøsterens

siste timer.

11 dager etter begravelsen får foreldrene

brev fra Politiet. Saken henlegges, intet

straffbart forhold anses bevist.

Det er uforståelig. Iben blir rasende og

i det raseriet finnes det vilje, kraft og mot.

Iben skal hevne lillesøsteren.

Hun vet navnene på de tre som var på

det soverommet, hun vet hvor de går på

skole og hun søker seg dit. Hun sikter seg

inn på Henrik, som hun mener er anføreren

og prøver å fange hans oppmerksomhet.

Hun skal infiltrere gruppa og å få sin hevn.

beste vestkant, med prangende båter på

Aker brygge og hvor champagne, kokain og

piller tilsynelatende er en del av kostholdet.

Om privilegerte unge mennesker som

forsyner seg grovt – av alt.

Eg skal rive deg i filler er ikke lettbeint

underholdning, den krever noe av oss og

den utfordrer hele tida. Det er ubehagelig

og tankevekkende, og slående aktuell i lys

av sensommerens hendelser rundt Marius

Borg Høiby.

Jeg synes denne forfatteren er kjempegod.

Den forrige romanen hennes, som

heter Sting, var jeg også imponert over.

Begge handler om vold og relasjoner.

Jeg aner et mønster i historiene hennes

og er spent på hva som kommer neste

gang.

Historien er lagt til et miljø rundt Handelsgym

i Oslo, med velansette familier,

dyre biler og feite bankkontoer. Den

utspiller seg i et miljø med unge mennesker

oppvokst i svære villaer med bassenger på

29


Eli Renate Bye Sørensen

Avtrykk fra en

glassmanet

Illustrert av Tommy Lindland Sørensen

Fortet forlag 2024

Presentert av Kjetil Hafslien Flage

Noe av det viktigste for mange tenåringer er det å bli sett, for noe en gjør,

eller for noe som man er.

For Aurelia derimot, er det ikke slik. Hun

har ingen behov for å vise seg frem, men

samtidig vil hun jo gjerne bli sett av de

andre i klassen.

Hjemme hos Aurelia er det heller ikke mye

forståelse, i den grad det går an å skjønne

en tenåring med mange meninger. Hun bor

der sammen med faren, i et hus fylt av ting

som kan fikses, noe faren har erfaring med

fra jobben som vaktmester.

Heldigvis har Aurelia en venn, Markus. Og

de to kan snakke om alt mulig. Markus spør

til og med om råd når han får seg kjæreste,

og da blir det litt komplisert. De to har aldri

tenkt på å være kjærester selv, men Aurelia

vil samtidig ikke at Markus skal bli opptatt

med andre, da har hun jo ingen igjen å

være sammen med.

En dag skjer noe som Aurelia føler hun må

si ifra om. På en fotballkamp skårer noen

et avgjørende mål, og det er den kuleste

gutten i klassen som får æren. Men, Aurelia

ser at det ikke var han som var sist på ballen.

Det var en annen, som i likhet med de

andre, ikke tør å si det høyt.

Samme kveld får Aurelia en ide, og hun

sniker seg ut i garasjen og leter frem noen

spraybokser. Deretter finner hun en tom

vegg, og maler et bilde som viser den ekte

målskåreren. Neste dag er veggmaleriet

den store snakkisen på skolen, og alle lurer

på hvem kunstneren er. Spesielt vaktmesteren,

som må jobbe overtid for å male over.

Endelig er det noen som ser Aurelia!

Men hun har ingen å snakke med det om

- så da fortsetter Aurelia med å være den

hemmelige kunstneren. Helt til en dag, hvor

alt går galt.

Avtrykk fra en glassmanet er en bok som

jeg synes passer både ungdom som ønsker

en engasjerende historie som ikke for komplisert

å lese, samt de erfarne leserne som

nettopp er ferdig med barnebøker.

30


Tom Taylor

De utvalgte; Aldriøya 1

Illustrert av Jon Sommariva. Oversatt av Øyvind Lysebo Ekelund

Bonnier 2024

Presentert av Astrid Bonilla

Fem foreldreløse barn og ungdommer bor sammen på søppeldynga.

De har allerede rukket å oppleve mer enn

det de har godt av, og gjengen er skjønt

enige om at voksne er en type mennesker

de ikke kan stole på. Heldigvis har de hverandre;

de er hverandres familie.

En dag de tigger på T-banestasjonen, snubler

Luz og lander stygt på t-banesporet. To

gule lys kommer til syne i enden av tunellen,

og den hvinende lyden fra togbremsene

øker faretruende fort i styrke. Luz prøver febrilsk

å komme seg opp, men får det ikke til

fordi beinet hennes er skadet! I siste sekund,

strekker en ukjent gutt ut hånda si og redder

henne. Etter en kjapp rådslagning, bestemmer

gjengen seg for å stole på gutten som

kaller seg Paco. De inviterer ham med hjem

til dynga som takk for hjelpen, men Paco er

ikke en gategutt sånn som de hadde trodd.

Han er faktisk en av de opprinnelige «bortkomne

guttene» hos Peter Pan! Nå er han

den eneste som er igjen av dem, og han

trenger desperat hjelp for å redde Aldriøya.

Men istedenfor å be gjengen pent om å bli

med, kidnapper Paco dem! Han har med

seg en håndfull hissige feer ledet av Ling,

og sammen bortfører de gjengen fra søppeldynga

i en flyvende campingvogn.

Aldriøya er en krigssone som trues av en

hær med onde pirater som ikke skyr noen

midler for å stjele sevjen fra det magiske treet

på øya. Treet gir barna og ungdommene

superkrefter og hindrer dem i å bli voksne.

Kan gjengens nye superkrefter redde øya

fra undergang, og kan de virkelig få et nytt

hjem på øya?

Dette er en tegneserie jeg koste meg skikkelig

med! Maken til herlig virkelighetsflukt

med superhelter, feer, havfolk og monstre!

Illustrasjonene er utrolig detaljerte og fargerike.

Forfatteren tar utgangspunkt i den originale

historien om Peter Pan, men bygger videre

på den og tilsetter nye karakterer. Boka er

spennende, fantasifull, den har godt driv og

krydres med humor – en slags variant av Peter

Pan møter Alene. Jeg vil si at boka spenner

bredt i alder; litt på samme måte som

Amuletten-serien.

31


Maren Ørstavik

Tvillinghjerte

Aschehoug 2024

Presentert av Merethe Næss

I Tvillinghjerte møter vi Liv og Ingeborg som er søstre, men de er så like i

utseendet at de ofte blir tatt for å være tvillinger. Men der stopper også likhetene.

Liv er sjenert og litt sosialt klønete, Ingeborg

er en utadvendt guttemagnet. De

går begge i tiende klasse, for det er bare

et knapt år som skiller dem i alder, og de

har alltid vært bestevenner. Men rett før

sommerferien skjer det noe som ikke bare

setter vennskapet, men hele livet på prøve.

Og det skjer fort!

Det går fra den ene katastrofen til den

andre gjennom hele fortellingen:

Katastrofe 1: Ingeborg ligger med Peder, Liv

sin Peder. Han som skulle bli Liv sin første.

Liv vil aldri snakke med søsteren igjen!

Katastrofe 2: Søstrene er stuck på hytta,

med en mamma og pappa som ikke snakker

sammen, og er på randen til skilsmisse.

Katastrofe 3: Ingeborg og Liv må ta båten

sammen til bensinbrygga, hvor de møter et

par kjekke gutter – men ingen av dem viser

interesse for Liv, bare Ingeborg. Krise!

Katastrofe 4: Liv drar på båttur alene, men

båten går på grunn og både Liv og mobiltelefonen

havner i vannet, og båtpropellen

blir ødelagt.

Men så skjer det som skal påvirke resten av

fortellingen; de kjekke guttene fra bensinbrygga

kommer forbi som reddende engler

– og gjett hva? De tror faktisk at Liv er

Ingeborg, og Liv kaster seg ut i rollen som

søsteren.

Og dette fører til bare mer trøbbel. For

moralen i boka er tydelig, det lønner seg

ikke å utgi seg for å være noen man ikke er.

Selv om en av de kjekke guttene nå viser

tydelig interesse for Liv, skjer ikke det uten

problemer.

Alt dette, og mere til gjør boka til en skikkelig

sidevender.

Karakterene er stort sett troverdige, og

skildringen av hendelsene er så godt beskrevet

at det er enkelt å se for seg hvordan

det må oppleves for de involverte. På slutten

av boka sitter jeg igjen med en følelse

av at det ender godt, til tross en ganske

åpen og dramatisk slutt. Det får meg til å

håpe på at det kommer en oppfølger

ganske snart.

32


Ingrid Z. Aanestad

Ida i Italia

Oktober 2024

Presentert av Merethe Næss

I Ida i Italia møter vi 15 år gamle Ida. Hun føler seg malplassert overalt, hjemme,

på skolen, og ikke minst i egen kropp. Hun leter etter svar, eller kanskje

først og fremst en utvei. Forlaget kaller dette en klassisk dannelsesroman.

Hjemme hos Ida er det trygt, men traust og

tradisjonsrikt. Ida vil noe mer, noe annet.

Kanskje hun kan finne det hos nabokvinnen,

Sofia? Hun som er skulptør, drikker

vin og espresso. Ida begynner å ane en

fluktrute, som blir realisert når Sofia spør

om hun vil bli med til Italia, som en slags au

pair og kunstelev.

Og med det er premisset for kunsten i

handlingens sentrum satt. Ida reiser til Italia,

der hun arbeider med en liten marmorblokk

som skal bli til en kvinnefigur. Ida leter i seg

selv, og skulpturen blir en metafor på Idas

liv.

Dette er ikke en bok for en utålmodig ung

leser, riktig nok er boka ganske tynn, på

kun 113 sider. Men det går sakte, og boka

krever en litt mer avansert leser som setter

pris på en fortelling med et rolig tempo.

Samtidig skjer det nok til at fortellingen

driver fremover, og plutselig er den over.

Som leser sitter jeg igjen med følelsen av

å ha blitt vitne til en sjelsettende periode

i et ungt menneske sitt liv. Det er også en

undertone av noe ubehagelig i forholdet

mellom Ida og Sofia gjennom hele fortellingen,

men det er kanskje bare noe en eldre

leser vil legge merke til.

Dette er boka for den unge leseren som

ikke helt finner sin plass, men som er åpen

for at litteraturen kan bidra med noe fornuftig

på veien til å «finne seg sjæl».

Boka minner meg om hvordan jeg opplevde

å lese Anna Gevaldas Saman er ein mindre

aleine som 16-åring. Ida i Italia gir meg

noen av de samme følelsene, ikke nødvendigvis

fordi bøkene er så like, men fordi

den fikk meg til å forstå meg selv gjennom

en romankarakter på en måte som jeg ikke

hadde kjent på før. Jeg tror denne boka kan

bli noe av det samme for unge lesere i dag.

33


NOTATER

34


NOTATER

35


Fylkesbiblioteket

i Akershus, Buskerud og Østfold

Grønland 58

3045 DRAMMEN

www.fylkesbiblioteketabo.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!