Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2024
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
NYE
UNGDOMS-
BØKER
fra Ungdomsbokgildet 2024
1
fylkesbiblioteketabo.no
INNHOLD
Tendensar 3
Ali-Hanaf, Balgiis Omar 4
Vær på vakt for gutten i
skyggen
Presentert av Beate Ranheim
Bjärbo, Lindbäk og Ohlsson 5
Vanskelige jenter
Presentert av Astrid Bonilla
Booth, Molly og Strohm,
Stephanie Kate 6
Hva dere vil; Arden High 1
Presentert av Astrid Bonilla
Bringsværd, Tor Åge 7
La oss velte hele byen!
Presentert av Stig Elvis Furset
Brochmann, Gaute 8
Pepperkakehuset
Presentert av Astrid Bonilla
Ekeberg, Jan Ove 9
Kongsbroren; Hardråde 1
Presentert av Beate Ranheim
Flote, Erling A. Westgaard 10
Utveg
Presentert av Astrid Bonilla
Guåker, Helene 11
Ned i skjul
Presentert av Stig Elvis Furset
Hai, Magdalena 12
Hornguden
Presentert av Beate Ranheim
Hussain, Mira 13
Hjertet er ei rabiat bikkje
Presentert av Merethe Næss
Jægtnes, Hilde Susan 14
Solens sønn; Isfolkets
forbannelse 1
Presentert av Stig Elvis Furset
Krag, Alexander Kielland 15
Aldri bedre
Presentert av Merethe Næss
Kølleskov, K. L. 16
Chanta
Presentert av Kjetil H. Flage
Levang, Oliver 17
Sort lam
Presentert av Stig Elvis Furset
Lirhus, Agnar 18
Hjerte hjerte hjerte
Presentert av Beate Ranheim
Musavi, Bibi Fatima 19
Jenter som meg
Presentert av Kjetil H. Flage
Nedrejord, Kathriner 20
Alt for flokken
Presentert av Kjetil H. Flage
Noreng, Jan Tore 21
Kill zone
Presentert av Stig Elvis Furset
Quintano, Kristina 22
Flukt: 11 ungdommers historier
om reisen, frykten og håpet
Presentert av Kjetil H. Flage
Selmer, Siri S. og Skrolsvik,
Espen R. 23
YOLO: en bok med to sider
Presentert av Beate Ranheim
Skjetne, Erlend 24
Størst og minst
Presentert av Merethe Næss
Skolem, Maren. 25
Kongene av Kongeparken
Presentert av Merethe Næss
Solheim, Tone E. 26
Eg er V-vida
Presentert av Astrid Bonilla
Sortland, Bjørn 27
Nidhoggr
Presentert av Stig Elvis Furset
Svindland, Frederik 28
Jævelunge
Presentert av Kjetil H. Flage
Syversen, Therese Garshol 29
Eg skal rive deg i filler
Presentert av Beate Ranheim
Sørensen, Eli Renate Bye. 30
Avtrykk fra en glassmanet-
Presentert av Kjetil H. Flage
Taylor, Tom 31
De utvalgte; Aldriøya 1
Presentert av Astrid Bonilla
Ørstavik, Maren 32
Tvillinghjerte
Presentert av Merethe Næss
Aanestad, Ingrid Z. 33
Ida i Italia
Presentert av Merethe Næss
2
TENDENSAR
TRENDAR OG TENDENSAR: SEX, UTANFORSKAP OG LITT BYGD
Ungdomslitteraturen nådde eit bunnpunkt
i fjor på antal titlar. Vi blas då i krisehornet.
Vart vi høyrt? Delvis. Om vi med litt godvilje
tek med slutten på fjoråret, så tel vi i år
totalt 41 titlar for ungdom som er skrive
av norske forfattarar. Men det gjenstår å
sjå om 2024 er ein svale med eller utan
sommar. For dei som står for auken er dei
mellomstore og små forlaga. Dei tre store,
Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal,
bidrar ikkje. Då er det eit paradoks at dei
med minst ressursar er dei som gir ut flest.
Kva tematiske kjenneteikn har årets litteratur?
Her går flagget til topps. Den er meir
utfordrande enn på lenge, og set temperaturen
på maks. Den er rå og direkte. Festekultur,
både i og utanfor russetid, er med.
Men der den verkeleg trør til er på seksuell
tematikk. På vårparten las eg ei vaksenbok
med ungdomsappell, som gjekk langt i
skildringa av ei jente si seksuelle oppvakning.
Eg tenkte: “Det er synd at ungdomslitteraturen
aldri tør dette”. Det måtte eg bite i
meg. For uteteitter haustlista vart det reine
ketchupeffekten i sexskildringar. Det fine er
det store mangfoldet i seksualmoral, sjølv
om metoo-perspektivet er i fleirtal.
Ein anna trend er skildring av utanforskap.
Den heng ofte saman med anna tematikk
som mental helse, rus, sex, religion eller
BØKENE ER PRESENTERT AV:
Astrid Bonilla/Midt-Buskerud bibliotek
Kjetil Hafslien Flage/Drammensbiblioteket
Stig Elvis Furset/Fylkesbiblioteket
Merethe Næss/Sarpsborg bibliotek
Beate Ranheim/Fylkesbiblioteket
fleirkultur. Konklusjon: outsideren og den
som på ulike vis står utanfor, eller med ein
halv fot innanfor, det såkalla majoritetssamfunnet,
kan ikkje klage på å ikkje vere
representert i ungdomslitteraturen.
Ein tredje trend handlar om kulissene og
omgivelsar. Kor er det dramaene utspelar
seg? Det er ikkje tvil om at bygdemiljø er
meir i vinden enn tidlegare år. Men bygda
blir framstilt som ein plass med trange
rammer, som karakterane vil sprenge seg ut
og komme seg vekk ifrå. Det kjennest nok
urettvist for bydeentusiastar. Men er det
ikkje slik ungdom på små plassar føler, nær
sagt heilt uavhengig av om bygdedyret finst
eller ikkje?
Ser vi på sjanger, så er det nær totaldominans
av den realistiske romanen. Nokre fleire
historiske romanar enn tidlegare, men for
tidleg til å seie at det er ein trend. Fantasy,
som den engelskkompetente ungdommen
les i bøtter og spann, blir knapt skrive av
norske forfattarar. Det er ikkje ei klage frå
mi side, for mitt personlege syn er at det er
betre med nokon få fantasyromanar som
er skikkeleg gode, enn at alle skal skrive
innanfor sjangeren med middels resultat.
God lesnad!
Redaksjon:
Anne Grethe Lauritzen, Anette Vatnebryn
Ungdomsbokgildet
er støttet av
Norsk Kulturråd
3
Balgiis Omar Ali-Hanaf
Vær på vakt for gutten i
skyggen
Cappelen Damm 2024
Presentert av Beate Ranheim
Balqiis Omar Ali-Hanaf er 29 år, hun er født og oppvokst på Grønland i Oslo
og debuterer med en ungdomsroman.
Handlingen i hennes roman Vær på vakt
for gutten i skyggen er lagt til 2008, det
året Barack Obama ble valgt til president
i USA. Det var også året den beryktede
Lommemannen ble pågrepet - det var en
sak som vakte oppsikt i hele Norge - og
det året hvor en fryktelig brann i Urtegata i
Oslo krevde flere liv. Disse hendelsene har
forfatteren hentet inspirasjon fra.
Vi møter Idris og kompisen Zakaria som
skal begynne på videregående skole. De
to har kjent hverandre siden de var 10 år
og mødrene deres meldte dem opp til taekwondo-leksjoner.
Begge var verken særlig
gode eller interesserte, men mødrene
stilte et krav om at de måtte finne en annen
aktivitet før de fikk lov å slutte. Det var bakgrunnen
til at de begynte på strikkeklubb på
biblioteket i stedet.
Siden da har de vært tight, og de kjenner
hverandres familier og går stadig inn og
ut av hverandres hjem. Så når Zakaria
plutselig opplyser om at han har søkt seg til
en annen videregående skole i byen og fått
plass – da blir det krise.
Idris begynner på Ulsrud videregående og
Zakaria på Foss. Zakaria får seg raskt en
ny gjeng, han prioriterer skolearbeid og er
unnvikende når Idris tar kontakt. Vennskapet
settes på prøve og Idris føler seg
ubetydelig og usynlig.
En natt begynner det å brenne i bygården
der Idris bor, og da ser han en mulighet
til å bli synlig og sett av mange. Han skal
avsløre hvem gjerningsmannen er og bli
nabolagets – ja - hele nasjonens helt.
Han går så inn for oppgaven at han kommer
i nærkontakt med sin mørke side.
Selv om romanen er lagt til 2008 er ikke det
noe ungdomsleserne kommenterer i sine
anmeldelser. Spenning og action, og mye
er gjenkjennelig, skriver de.
Vær på vakt for gutten i skyggen handler i
grunn om en ung gutt som vil bli sett, han
vil være av betydning og ønsker å bli husket.
Og det blir han.
4
Lisa Bjärbo, Johanna Lindbäk, Sara Ohlsson
Vanskelige jenter
Oversatt av Ingelin Røssland
Cappelen Damm 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Skoleåret på ungdomsskolen i Gnestad er så vidt i gang, og rektor annonserer
entusiastisk at elevene skal jobbe med et tverrfaglig likestillingsprosjekt
– hele året!
Jentene jubler, mens guttene synes at prosjektet
både er teit og fullstendig unødvendig.
Leirene står rimelig steile på hver sin
side av det vi forstår har vært en langvarig
konflikt. Guttene synes at jentene er skikkelig
vanskelige, og jentene nekter å finne
seg i å bli behandlet dårlig av guttene. Dette
kunne ha blitt interessant, men så legges
prosjektet på is allerede før det har startet.
Skolen må nemlig bruke alle sine ressurser
til å finne et sted å ha gymundervisning
etter at idrettshallen brenner ned.
Brannen etterforskes av politiet, og de
konkluderer med at brannen var påsatt.
Nyheten setter lokalsamfunnet på hodet,
og ryktene om at det går en pyroman løs i
lille Gnestad sprer seg raskt. Når iskiosken
også brenner kort tid senere, eskalerer spekulasjonene
om hvem som står bak.
begynner å få slengt kommentarer og beskyldninger
etter seg, og det topper seg når
til og med læreren hennes spør om hun har
alibi! Sammen med bestevenninnene Tilde
og Jasmine, starter hun sin egen etterforskning
av brannene. Eleni må finne vitner
og bevis som kan renvaske henne! Parallelt
med dette, aksjonerer gjengen også for å få
en egen jentedo på skolen der gutter ikke
har adgang.
De tre forfatterne skriver om hver sin hovedperson
i hvert sitt kapittel. Krimhistorien
er spennende, men jeg synes at kvinnekampen
og jentenes opprør mot det de
opplever som urettferdig behandling blir litt
lite nyansert. Jeg forstår at bok-prosjektet
er ment å skulle oppmuntre jenter til å stå
opp for seg selv, men jeg skulle ønske at
ikke alle guttene ble skåret over én kam.
Eleni var tilfeldigvis ute og luftet hunden sin
i nærheten av idrettshallen da den begynte
å brenne, og så viser det seg i ettertid at en
anonym person har tatt et bilde av henne
og poster det på sosiale medier som et tips
om en mistenkelig person! Det gjør at Eleni
5
Molly Booth, Stephanie Kate Strohm
Hva dere vil;
Arden High 1
Illustrert av Jamie Green. Oversatt av Nina Aspen
Vigmostad Bjørke 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Viola, eller Vi, som hun foretrekker å bli kalt, begynner i første klasse på
Arden High. Hun kjenner ikke en sjel på den nye skolen, og hun føler seg litt
fortapt nå som tvillingbroren hennes skal gå på en annen skole.
Vi liker ikke skoleuniform med folleskjørt.
Hun vil heller gå i herreskjorter og strikkelue,
og det kan hun på Arden High. Ingen
bryr seg om hvordan Vi kler seg, og alle
bare går ut ifra at hun ikke liker gutter. Men,
hun gjør jo det … Det tar ikke lang tid før
hun praktisk talt snubler over den dødskjekke
og mysteriøse instapoeten Orsino.
Og det tar heller ikke lang tid før Vi finner ut
at han er forelsket i Olivia, som selvfølgelig
er den peneste jenta på skolen …
Arden High har et kunstnerisk, kreativt og
inkluderende miljø, men det som skiller
denne skolen fra en helt vanlig high
school, er alvene som er der. Jeg hadde
litt problemer med alle disse alvene. Jeg
syntes de var mer forstyrrende enn at de
tilførte historien så mye, men de er med av
en grunn. Tegneserieromanen er nemlig
sterkt inspirert av Shakespeares komedie
Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil, og
den har med elementer fra En midtsommernatts
drøm. Persongalleriet i tegneserien
har navn fra disse komediene, og den er
delt opp i akter.
Hva dere vil er altså en modernisering
og en tilgjengeliggjøring av Shakespeares
skuespill, og det har jeg sansen for.
Tegneserieskaperne beholder mange av de
samme temaene man finner i Shakespeare,
sånn som adskillelse og gjenforening,
identitetsforvirring og forveksling, ubesvart
kjærlighet og prøvelser. Boka hyller kjærligheten
i alle mulige former og varianter,
og blander det hele med en god dose
forviklinger.
Dette er ekte feelgood uten de helt store
konfliktene. Atmosfæren er god, alle kan
være som de vil og alle er åpne om sine
romantiske preferanser. Boka handler
også om å finne seg selv når man våger å
begynne helt på nytt. Historien ga meg et
fint lite pusterom fra hverdagens trivialiteter,
og jeg tipper at Hjertestopper-fansen vil like
den.
6
Tor Åge Bringsværd
La oss velte hele byen!
Cappelen Damm 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
Å debutere som ungdomsbokforfattar som 84-åring er sprekt! Men, det er
mykje som er sprekt med Tor Åge Bringsværd. Og det er rart å omtale ein
forfattar som var relativt populær i min ungdom som debutant.
Men ok! Kva gjer Bringsværd når han
først har skrive ein ungdomsroman? Han
gjer noko av det han kan best: skriver om
framtida. Då eg las La oss velte hele byen
såg eg for meg ei “Mad Max”-liknande
verd. Jorda er herja av naturøydeleggjingar
og krig. Ute i øydemarka har menneska
delt seg inn i stammar. Her veks Aivar opp,
i Grevlingstammen. Dei er stadbundne,
så då den meir nomadiske Revestammen
dukkar opp, så tenkte eg at det var duka for
konflikt. Men nei. For noko mykje større, og
verre, er på veg: Berlin! Ein av fire byar som
rullar sakte rundt i verda, og river til seg
det som finst av ressursar. Byane er høge
som fjell og vidunder om ein kun tenkjer
ingeniørkunst.
Då eg las om Berlin såg eg for meg ei “Blade
Runner”-liknande verd. Her veks Vira
opp. I den nedste etasjen. Men det endrar
seg når styresmaktene treng ein infiltratør
og agent, som kan hjelpe til med å kontrollere
folket der.
Aivar og Vira veks opp i to forskjellige samfunn:
jordbruk mot teknologi. Konfliktlinjene
går langs desse aksane. Som lesar venta
eg at dei skulle møtest. Men eit spennande
grep som Bringsværd gjer er at det knapt
skjer. Boka blir to vidt forskjellige historier,
som nesten ikkje kjem i kontakt med kvarandre.
Mange som har anmeldt boka for
Uprisen synest det er forvirrande.
Eg var spent på om 84-åringen greier å
skape nærleik til ungdomstid. Ved å leggje
handlinga til framtida løyser ein mykje
rundt tidsånd og språk. Men eg blei ikkje
så investert i karakterane som dei fortjener.
Der eg blei engasjert, var i dei filosofiske sidene,
altså som ein idè-roman som handlar
om ting som fridom og ressurskamp. Og ei
setning har brent seg fast: “synet av voldsom
død skaper taushet, frykt, ettertanke
og lydighet hos alle borgere”. Det er ein god
definisjon på totalitær ideologi!
7
Gaute Brochmann
Pepperkakehuset
Cappelen Damm 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Jonas er 13 år, og har én eneste drøm: å bli tynn.
Han ønsker seg mer enn noe at senga skal
slutte å jamre hver gang han snur seg, at
folk skal slutte å fortelle ham at han burde
slanke seg, de fordømmende blikkene og at
klærne ikke lenger skal stramme over alt.
Når Jonas våkner grytidlig natt til 13.
desember, er han klar. Dette er dagen da
han skal begynne å redusere den bleikfeite
kroppen sin tilsvarende de 29 pakkene med
smør, som helsesykepleieren så «hyggelig»
sa at han hadde for mye av. Han må bare
komme seg forbi sin aller største fiende
først: Speilet som han har prøvd å skjule
bak hauger av klær, rot og den ferdig pakkete
kofferten.
Det har seg nemlig sånn, at takket være
pappas nye kjæreste, har Jonas fått en
invitasjon til en måneds gratis opphold på
«Dr. Dirks helseklinikk for barn»! Møtet
med klinikken blir overveldende for Jonas.
Han sammenligner det med å gå gjennom
klesskapet til Narnia. Kunstmuseer, luksushoteller
og slott blekner i forhold. Midt i
resepsjonen står det et bord med det mest
fantastiske pepperkakehuset han noen
gang har sett, og for første gang i livet blir
han tatt imot av voksne som får ham til å
føle seg både ønsket og spesiell.
Den første tiden på klinikken gjør underverker
for selvtilliten til Jonas. Han glemmer
til å med å være flau over hvordan han ser
ut. Han får nye venner. Alt er perfekt! Eller
er det egentlig det? Hvorfor får han ikke lov
til å spørre de andre om foreldrene deres?
Hvordan kan det ha seg at det finnes et
bilde av ham sammen med alle de andre,
der de andre ser mye yngre ut enn det de
gjør nå? Jonas kom jo tross alt bare for et
par uker siden. Og hva er det med nøkkelen
og kjekspakken han finner gjemt på rommet
sitt etter den forrige pasienten?
Pepperkakehuset av Gaute Brochmann er
en jule-grøsser. Kanskje ikke en som får
hårene dine til å reise seg, men definitivt
spennende, godt skrevet og med en uventet
tvist. Boka er gitt ut som barnebok, men
den vil også kunne passe for det yngste
segmentet av ungdom.
8
Jan Ove Ekeberg
Kongsbroren; Hardråde 1
Illustrert av Nils Axle Kanten
Strand 2024
Presentert av Beate Ranheim
Det er vanskelig å huske alt og alle fra Norgeshistorien. Det å holde alle navn
og kalle-navn, slektskap og datoer fra hverandre – det er nesten en umulig
oppgave.
Nå er det hjelp på vei og vi kan lære oss
det meste om Harald Hardråde og hans
liv og virke. Jan Ove Ekeberg har skrevet
romanserien Den siste vikingkonge og i
samarbeid med illustratøren Nils Axle Kanten
får vi hele historien i tegneserieformat.
Serien heter Hardråde og første bind heter
Kongsbroren.
Det er Harald Hardråde som er kongsbroren
og det er hans liv hele serien handler
om. Harald ble født i 1015 på Ringerike og
var halvbror til Olav Haraldsson – han som
senere ble Olav den Hellige.
Historien om Harald starter på Stein gård
på Ringerike. Vinteren 1028 går Harald i sitt
13de år og han er en egenrådig villstyring.
Som ung gutt og yngste sønn må han lære
seg å tøyle sinnet sitt og tenke strategisk.
Den mest kjente vikingen og storebroren
Olavs gamle læremester, Rane Kongsfostre,
tar på seg oppdraget. Sammen legger de
to ut på en farefull reise rundt i landet for å
samle støtte til storebroren og gjøre Harald
til en mann.
Rane bruker alle knep og brutalitet for å
lære gutten å beherske seg, men samtidig
som han lærer ham å slåss. Jeg liker
spesielt godt alle de gode visdomsordene
og livsmottoene, de står seg den dag i dag.
Som for eksempel dette: Tomsing er den
som står skrevende over fienden sin. Og
utsagnet er illustrert av en kar som ligger på
bakken og sparker han som står skrevende
over med et skikkelig spark i skrittet.
Dette liker jeg veldig godt. Jeg liker tegningen
og stilen som Nils Axle Kanten bruker.
Jeg liker setningsoppbygningen, effektiv
og kontant. Det minner meg om Yoda fra
Star Wars og et av hans mest kjente sitater:
“Much to learn, you still have.” Noe som
også passer veldig godt i denne situasjonen.
Det å velge tegneserie som format for å drive
historieformidling er veldig lurt. Kongsbroren
var hovedbok i Bokklubben Ungdom
og bind 2, Stiklestad, kommer neste år. Jeg
gleder meg.
9
Erling A. Westgaard Flote
Utveg
Samlaget 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Johanne er ei jente på 17 år. Hun er skoleflink, pliktoppfyllende og har store
drømmer for fremtida. Johanne vil komme inn på profesjonsstudiet i psykologi,
hun vil reise og treffe nye folk!
Men Johanne er odelsjente på en gård
med melkekyr i ei lita bygd, og foreldrene
hennes har klare forventninger om at hun
skal føre slektsgården videre.
Johanne føler at bygda er for «trang», og
på et sted hvor «alle kjenner alle» er det
ikke så enkelt å skille seg ut eller å ta utradisjonelle
valg. Det skal så lite til før «bygdedyret»
begynner å fråtse i folkesnakk og
fordommer.
Så Johanne holder seg for det meste
hjemme på gården sammen med foreldrene
sine og den gode bestefaren på 90 år. Hun
hjelper til i fjøset og jobber knallhardt med
skolearbeidet. Bestevenninna har nettopp
fått seg kjæreste, og snakker ikke om annet.
Det irriterer Johanne skikkelig, og i et
snev av frustrasjon, sender hun ei melding
til ei tidligere klassevenninne som hun ikke
har hatt kontakt med siden barneskolen.
Linn er Johannes rake motsetning. Hun har
hatt en turbulent oppvekst, og droppet ut på
ungdomsskolen. Nå henger hun med rånere.
Hun røyker, drikker og fester hver helg,
og er ei jente Johanne egentlig ikke har lyst
til å bli sett sammen med. Linn derimot, blir
kjempeglad for at Johanne tar kontakt, og
inviterer henne straks med på bygdefest på
den andre siden av fjorden. Og Johanne
overrasker seg selv med å bli med.
Leseren kommer virkelig tett innpå Johanne,
og det viser seg at vennskapet
med Linn skal bli noe av det beste som
har skjedd henne. Linn viser henne hva
det vil si å være raus og inkluderende, og
Johanne trenger å finne ut at av og til kan
det være bra å gi litt mer faen.
Debutantboka til Erling A. Westgaard Flote,
Utveg, har gitt meg en av de aller fineste
leseropplevelsene jeg har hatt i år. Historien
er engasjerende og beskriver vennskap på
en utrolig flott måte. Boka gir også håp. Det
finnes nemlig alltid både veier og utveier,
selv om det kanskje tar litt tid å oppdage
dem.
10
Helene Guåker
Ned i skjul
Samlaget 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
Både julekvelden og familiehygga opptrer tidleg i Ned i skjul.
Agnes på 16 år, har opna presangen frå
storesøster Ellinor. Den ligg i fanget hennar.
Mora ser på henne. Deretter på Ellinor.
Så på presangen. Det er som om presangen
reiser seg opp frå det raude papiret
den var pakka inn i. Presangen var hard.
Mellomstor. For stor til smykkegreier, som
uansett ikkje ville likne Ellinor. Så Agnes var
spent då ho tok imot. Papiret var ikkje tynt,
så Agnes måtte ta litt i då ho pakka opp.
Men ho var likevel forsiktig. For å holde på
spaninga.
Presangen var ein lilla boks. Blank. Ingenting
som sa kva det var. Heller ikkje på
loket. Som Agnes drog i, no meir ivrig enn
forsiktig. Idet ho fekk det av, og ho og mora
såg kva det var, steig raudmen i henne. Ho
vart like raud som julepapiret.
I boksen låg det ein dildo. Ellinor spurte: “Er
du nøgd med gåva?”
Familiehygge? Jauvisst! For i denne
familien legg ein ikkje lokk på noko. Då eg
las denne scena i boka, tenkte eg: “Det er
sikkert varmt inne. Kvifor er dei ikkje nakne?
Klede må då vere upraktisk.” Raudmen til
Agnes forsvinner. Presangen får seg ein
test same natt.
Og vi som leser, vi er med! Vi er med inn
i Agnes sin usensurerte seksualitet. Vi er
med når ho ser på porno. Vi er med når
ho onanerer. Vi er med når ho sug Matteo,
som ho er forelska i. Vi er med på alt som
desse hormonoppslukte ungdommane gjer.
I ungdomslitterær samanheng er dette fantastisk!
Guåker skal ha for at ho ikkje legg
band på Agnes. Portrettet inneheld så mange
kjenslemessig kaotiske motsetningar at
ho stiger fram som ein levande karakter for
oss. Og Samlaget skal ha for at dei har latt
Guåker gjere det.
Samstundes så klør det litt. For paradoksalt
nok, så er dette pedagogisk. Eit premiss
i boka er at ungdommane skal lære god
seksualmoral. Som kritikar Petra Helgesen
skreiv i Klassekampen: “Den burde
bli pensum”. Den fekk meg til å tenkje på
oppvask. Det som er skite blir reint. Den er
både frigjort og prippen. Å få til det er også
eit kunststykke!
11
Magdalena Hai
Hornguden
Oversatt av Morten Abildsnes
Gursli Berg 2024
Presentert av Beate Ranheim
Se på den flotte forsida – det var forsida som solgte den inn for meg. Da jeg
leste om romanen forsto jeg at dette er en finsk skrekkroman.
Romaner oversatt fra finsk er ganske
sjeldent og oversatte finske skrekkromaner
tror jeg aldri jeg har hørt om. Det må bety at
forlaget Gursli Berg virkelig må ha trua på at
denne romanen vil glede norske lesere.
En finsk skrekkroman – det var jeg virkelig
motivert for.
Husker noen av dere Casino-grøsserne?
Jeg leste mange, fordi jeg elska (og hata)
å bli skremt. Så skremt at jeg ikke kunne
ha beina på utsiden av dyna når jeg skulle
sove. Og av og til måtte sove med et øye
åpent eller med nattbordslampa på.
Så, som dere sikkert forstår, det var dette
jeg så for meg da jeg åpnet denne romanen
for første gang.
I romanen møter vi Laurie, en finsk gutt på
17 år. Han var i en fryktelig trafikkulykke og
da han våkner på sykehuset blir han fortalt
at moren døde og at faren ble hardt skadd.
Lauri flytter hjem til morens familie etter
han blir skrevet ut av sykehuset. Og han får
sterke medisiner mot smertene.
Så begynner han å drømme om Hornguden.
Fryktelige, livaktige drømmer, og han
våkner gang på gang. Først gjennomvåt av
svette og vettskremt midt på natta. Så begynner
han å se ting på dagtid som ingen
andre ser.
Så møter han ei jente, som ser det samme
som det han ser. Hun er kanskje redningen
eller er hun en del av problemet?
Historien er god, men jeg skulle ønske den
skremte meg mer. Og så må jeg si at det
er partier hvor språket er gammelmodig og
det lugger litt i en historie satt til nåtid. Det
er helt umulig for meg å vurdere om den er
fortalt slik på finsk.
Romanen blander skrekk med det hverdagslige
og Laurie møter mange utfordringer
i sin nye tilværelse.
Magdalena Hai fikk Finlandia-prisen i
hjemlandet for denne romanen i fjor. Finlandia-prisen
tilsvarer Brageprisen her til
lands.
12
Mira Hussain
Hjertet er ei rabiat bikkje
Aschehoug 2024
Presentert av Merethe Næss
Hjertet er ei rabiat bikkje er en kraftfull og intens diktsamling. Den handler om
ei ung jente som bor med moren sin i en blokk i en av Oslos drabantbyer.
Hun står på terskelen til voksenlivet, og alt
hun ønsker seg er frihet til å være den hun
er. Hun krever å la seg løsrive fra morens
forventinger og helvetestrusler, uten at det
betyr å bli morløs. For moren er den eneste
familien hun har, faren er fraværende og
søsteren er død.
Diktene leses fint hver for seg, men skaper
også til sammen en hel fortelling. Diktene
kretser rundt morens bekymringer og
slit for å gi datteren et godt liv basert på
kulturen hun kommer fra, og religionen hun
tror på. Men datteren kan ikke innfri morens
ønsker. Diktsamlingen formidler på trassig
vis hvordan det er å stå i spagat mellom to
kulturer. Den rotløsheten der du ikke føler
deg hjemme hos familien, og heller ikke i
samfunnet. Å ønske så sterkt å være fri,
men uten evne til å slippe deg helt løs. Det
handler om seksualitet og kjønn, religion og
verdier. Og lengsel etter å bli godtatt. Noen
av setningene i diktene treffer så hardt at
jeg sannsynligvis aldri vil glemme dem,
som for eksempel; fins du for meg, mor/vil
du holde meg i hånda når jeg steines?
Mira Hussain er 20 år, og diktsamlingen
Hjertet er ei rabiat bikkje er hennes debut.
En samling med rap-liknende tekster,
tidvis på rim, som er energiske, urolige og
skarpe. Mira selv har vokst opp mellom to
kulturer og stått i spagat mellom hva de
ulike forventer av henne. Hun er ikke den
første som skriver om denne tematikken,
men jeg kan ikke huske å ha lest noe med
den samme råskapen som dette.
Å skrive fra egen samtid i sanntid, ble hyllet
i fjor med Oliver Lovrenskis debutroman Da
vi var yngre. Og nå har Mira Hussain gjort
noe liknende med sin debut. Forlagene
sloss om de unge stemmene, anmelderne
lurer på om de ikke debuterer for tidlig –
men hva med leserne?
Jeg tror det treffer målgruppen, nettopp
fordi det er skrevet med en stemme som
likner mer på deres egen.
13
Hilde Susan Jægtnes
Solens sønn;
Isfolkets forbannelse 1
Vigmostad Bjørke 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
Det er tidleg på 1500-talet. Hanna er 18. Ho fantaserer. For å setje fart på
fantasien, har ho sydd seg ei lita og hard pute. Av geiteskinn. Fylt den med
sand.
«Come mister Sandman, bring me a dream.
Make him the cutest I`ve ever seen»? Å
neidu! Det er ikkje søte drømmar som
sanden tar med seg i Hanna sin fantasi.
Kvar kveld etter at ho har gått til sengs, så
legg ho puta godt til rette mellom låra. Ho
gnir låra mot puta, og puta kjem til liv. Og
draumane hennar fyllest med dyreaktige
demonar. Med hender. Som legg seg hardt
og kjærleg rundt halsen hennar. Som drar
seg nedetter ryggen hennar. Tek tak rundt
sida på henne. Løftar på brysta. Og knar
brystvortene hennar. Hender som vil lengre
ned. Inn til henne. Til skrittet. Der dei skal ta
for seg. Bruke henne nett slik som ho sjølv
har lyst til.
Hanna vaknar, andpusten, og våt nede i
skrittet.
ein trur på litteraturen si kraft, er det ikkje
umulig at denne kan ha same funksjon.
For dette er full pinne! Boka har eit sug og
ein intensitet som burde vere eksemplarisk
for ungdomslesarar. Forutan sex, så får vi
Hanna sitt umulige forhold til høvdingsonen
Emil, maktkamp mellom slekter, hedenskap
og kristendom og overnaturlege krefter som
bruker Hanna i dette maktspelet.
Knut Hoem i NRK kalte dette for «Harry
Pottersk mykporno». Eg kallar det fabelaktig
fanfiction. Skrive med stor respekt for
råmaterialet til Sandemo. Som lesar kjenner
eg gleda og entusiasmen som Jægtnes
må ha hatt under arbeidet. Sånt smittar. At
Hoem ikkje ville gripe sjansen og lese den
ut frå sjangerlitterære kriterium, vel, det er
ikkje mitt problem. Eg blei underholdt!
Allereie i andre kapittel i Solens sønn kjem
vi i nærkontakt med Hanna sin seksualitet.
Som dei litterært opplyste forstår av serietittelen:
Vi er i universet til Margit Sandemo
sin Sagaen om Isfolket. Under ein panelsamtale
på Drammen litteraturfestival om
Isfolket i vår, vart det sagt at den hjalp unge
jenter med å utforske seksuell attrå. Viss
14
Alexander Kielland Krag
Aldri bedre
Gyldendal 2024
Presentert av Merethe Næss
«Skulle, skulle, skulle. Det er så mange ting han skulle gjort, men nå er det
for sent.»
Bestekompisen til Lucas har tatt livet sitt.
Selvmord.
Kan livet noen gang bli bra igjen?
Lucas er ikke bare sint på Jakob, han er
rasende. Hvordan kunne Jakob la ham bli
igjen her alene? Det var jo de to. Nå er det
bare Lucas igjen, alene. Han orker ikke
spise, han spyr uten forvarsel, smerten i
kroppen er så stor og han har så enormt
dårlig samvittighet for å leve.
Jakob dumpet Emma bare noen uker før
han tok sitt eget liv. Hun fikk ikke vite at
han var død engang, før etter begravelsen.
Men kan hun sørge over noen hun allerede
hadde mistet? De var jo ikke kjærester
lenger da han døde. Hun sørger i ensomhet
og klandrer seg selv.
Men etter hvert møtes Lucas og Emmas
veier. Og sammen forsøker de å komme
gjennom sorgen etter tapet av Jakob.
I Aldri bedre er det to fortellerstemmer, Lucas
og Emma. Vi følger sorgprosessene deres,
og får se hvor forskjellig den kan arte
seg. I Lucas sine kapitler får vi et innblikk
i hans følelseskaos. Han føler seg dømt til
livet. Og det gjør han så sint, men også fylt
av en enorm skyldfølelse.
Emma er mer opptatt av minnene, hun tenker
tilbake på alt som var. Og på den måten
gir hennes kapitler leseren også et innsyn
i følelsene Jakob hadde før han døde. For
Jakob viste sider av seg selv til Emma, som
Lucas aldri fikk se. Det hun trodde var mystikk
og romantikk, var egentlig mørke.
Det er tydelig at Alexander Kielland Krag
er en forfatter som er opptatt av de store
følelsene. Han har de siste årene skrevet
tre ungdomsromaner som handler om
gutter og følelser. I den første boka Dette
blir mellom oss handlet det om skam, i den
andre boken Litt redd bare handlet det om
angst og denne gangen handler det altså
om sorg.
Og som i de andre romanene til Kielland
Krag, er det også i denne relativt få sider,
med mye luft. Det er flere sider med bare
én setning som treffer som knyttneveslag i
magen. Nesten som små dikt.
15
K. L. Kølleskov
Chanta
Ûberpress 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
Når hverdagen blir for kjedelig, drar Geraldine ut i verden for å finne noe
spennende. Og det finner hun, kanskje enda mer enn hun hadde ønsket.
I denne tegneserien foregår mesteparten
av handlinga på en øy som er delt mellom
to nasjoner. For 150 år siden skjedde det
som blir omtalt som den store samfunnskollapsen,
og siden har det vært konflikt i
området.
Den største delen av øya styres av ulike
klaner av Chantaer. Den minste nasjonen er
fattig, men har en del naturressurser, så alt
dette er med på holde konfliktene gående.
Utenfor den store øya finnes en liten øy,
som på grunn av havstrømmer er nesten
umulig å reise til. Den plassen har blitt et
slags paradis for de rike som har råd til
å dra dit og bo der. Det er her Geraldine
kommer fra, oppvokst i trygge omgivelser.
Litt for trygt og kjedelig synes hun, så full
av eventyrlyst sniker hun seg med en båt
som skal retning den større øya.
de stedene, og sammen med noen andre
pønsker Geraldine ut en plan. De skal finne
de skjulte minnene, og så putte de tilbake
i Elijah. Dermed vil de ha en sentinent som
kan alt, og som vil gi dem kunnskap og
makt.
Chanta er en tegneserie som ikke er helt
enkel å forklare, den må oppleves. Den er
grafisk med mye vold, og også tidvis grafisk
på andre måter. Det er fengende historie i
bunn, men det trengs nok en erfaren leser
for å fullt utbytte av denne. Jeg ble umiddelbart
fascinert av denne verdenen, og det
er nok forklaring til at du skjønner handlinga
underveis.
Dette er første bok i en serie, og hvis du vil
lese hele historien, er den tilgjengelig på
nettsida Webtoons.
Hun lærer om de sjeldne sentinentene, og
møter en ved navn Elijah. En sentinent har
mystiske krefter, og for at de ikke skal bli for
mektige, blir minnet deres automatisk slettet
hvert 25. år, og de minnene blir lagret på
hemmelige steder. Det finnes et kart over
16
Oliver Levang
Sort lam
Ûberpress 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
På teaseren til denne teikneserieromanen står det: “en historie om et rykte
om en naken morderklovn”. For veldig mange skrekkentusiastar er mordarklovnar
noko som triggar interessa.
Så då Sort lam dukka opp på leselista var
det berre “bring it on” frå mi side. Og nakenheit
tåler eg. I det minste litterært.
I åpninga møter vi Denver. Han er fosterbarn.
Det er Halloween. Han er på veg
til det som kompisen Bunyan har kalt ein
avskjedsfest. Denver skal flytte dagen etter.
Bunyan er generøs med spritmengdene i
punchen. Så Denver vaknar dagen etter på
kirkegarden , og snublar seg heim. Det han
finn der er ein bag med kleda i, ein konvolutt
med pengar og eit brev frå foreldra.
Dei har etterlete han. Han flyttar ut til ei tom
hytte i skogen. Der viser nokon med klovnesminke
seg i vindauget. Som forsvinn like
fort. Var det på ekte?
På ekte, ja. Eg sat med ei kjensle av at
dette skjer i eit parallellt univers. Alt er
nesten-normalt. Fleire av karakterane har
lange kaninøyrer og hale. Alle har rare
navn. Og Levang har teikna fram, på kvar
side og nesten kvar einaste rute, ei kjensle
av det å ikkje passe inn. For å seie det slik:
boka er minst like mykje stemning som
handling. Levang er spesielt god på andletstuttrykk.
Sjekk rutene der dei er i kyrkja,
og Bunyan kommenterer: “Tenk å liksom
runke under en gudstejeneste”. Blikket til
Denver er eit oppgitt sukk.
Det peiker også på andelen “comic reliefs” i
historia. Som ofte er knytta opp til gruppedynamikken
i kameratflokken. Ein gjeng som
på dei første sidene liknar på dårlege kameratar.
Men det er sjeldan å sjå ei så god
skildring av unge sitt nære kameratskap
som her. I måten dei eitterkvart stiller opp
på både for Denver og kvarandre, gjekk
tankane til ei anna mordarklovn-historie:
Losers Club-gjengen Stephen King sin IT.
Konklusjon? Sort lam er kjemperar. Men
den er det på ein slik måte at ein berre må
lese vidare. Eg gler meg til neste bind. Ut
frå cliffhanger-slutten, så blir det i alle fall
meir av mordarklovnane.
17
Agnar Lirhus
Hjerte hjerte hjerte
Omnipax 2024
Presentert av Beate Ranheim
I denne romanen er hver dag en kamp for den navnløse hovedpersonen. Når
hun er på skolen, går hun rundt alene. Hun er forvist fra felleskapet.
Hun bor sammen med moren sin, hun blir
overvåket av moren og de to lister seg
rundt hverandre i leiligheten.
Har du spist, spør moren?
Hun sitter sammen med moren foran tv-en
på kveldene og teller ned minuttene til hun
kan gå tilbake til rommet sitt. Og hun gruer
seg til spørsmålet som hun vet kommer,
selv om moren har blitt rådet til å la vær å
spørre.
Hvordan gikk det på skolen i dag?
Vi skjønner det er noe. Ingenting er uttalt
eller klart, men vi som leser plukker det
opp.
Jeg er en sosial og snill jente,
Sier helsesøster,
Sier lærerne til mamma,
Sa mamma til meg. (side 12)
Den navnløse hovedpersonen får varsler
på mobilen hele døgnet. Det plinger, durer
og popper opp beskjeder. Hun er fanget i
et algoritme-helvete av selvskading, sår,
angst, kutt, blod og psykiatri.
Hun følger Skilpaddeskall på Instagram.
Skilpaddeskall poster jevnlig om sine utfordringer
med selvskading og mental helse.
Hun kjenner henne ikke, men blir veldig
redd når Skilpaddeskall poster at hun ikke
vil leve lenger.
I kommentarfeltet renner det inn med støtte.
Ikke gjør det. Be om hjelp. Hold ut. Hjertene
hagler inn. Hjerte hjerte hjerte.
Så blir det helt stille fra Skilpaddeskall.
Hjerte hjerte hjerte er Agnar Lirhus andre
ungdomsroman og et imponerende stykke
håndverk. Teksten er lett, men historien er
tung. Den er potent og den sprenger. Jeg
synes det er en godt fortalt historie med så
få ord, det er et sårt og vanskelig tema han
tar opp.
Hans inspirasjon til denne romanen kommer
fra NRK-dokumentaren Selvmord på
Instagram fra 2019 og Skilpaddeskall er
basert på virkelige jenter derfra. Bakerst i
boka er det kontaktinfo til steder å få hjelp.
Denne lille perla er utgitt med støtte fra Leser
søker bok. En roman på 90 sider og det
er sparsomt med tekst på hver side. Den
ser kanskje litt liten og unnselig ut, men
denne må dere ikke overse.
18
Bibi Fatima Musavi
Jenter som meg
Aschehoug 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
På omslaget her ser vi det som kan være bokas hovedperson. Boka handler
om Asie på 16, om hvordan hun opplever det å være en ung, muslimsk kvinne
med hijab i Norge i dag.
Asie er sint og oppgitt på mye, og dette
er ikke et klassisk ungdomsopprør. Hun
vokser opp mellom to kulturer, som begge
har sine fordommer og sosiale regler. Og
ingen av de passer helt inn i hvordan Asie
ønsker å være.
Asie forstår seg ikke på sin egen familie.
Foreldrene er arbeidsledige, og hun bor
sammen med dem i en leid leilighet. Hun
skjønner ikke hvorfor de ikke prøver å få
seg jobb, eller hvert fall lære seg bedre
norsk.
Foreldrene derimot skjønner ikke hvorfor
Asie er så opptatt av skolen, og hvorfor hun
vil få seg høyere utdanning.
Det er jo viktigere å lære seg å bli en god
kone, slik som søstera er. Hvert fall ser det
ut som hun er det. Asie liker slett ikke mannen
til søstera, som hun bare kaller Eselet
når han ikke hører det. Dette er det som er
grunnen til at Asie er så opptatt av utdanning.
Hun tenker at for hvert minutt hun
kommer for seint til skolen, er hun ett minutt
nærmere en fremtid slik den foreldrene har.
noen sier navnet hennes feil. Selv etter en
kort og enkel veiledning, som står forklart
med en setning i boka.
Og noen blir overrasket over at Asie kan
så godt norsk, og overhører når hun sier
at hun jo er født og oppvokst i Oslo. På et
jobbintervju får Asie beskjed at de ikke kan
ansette sånne som henne. Hun blir forklart
at det skal være et inkluderende arbeidssted
der, så da kan de jo ikke ha folk med
hijab på jobb.
Bibi Musavi er debutant, og jeg håper hun
fortsetter på historien om Asie. For hun har
mange gode og sterke meninger, fortalt
med en god blanding av frustrasjon og
humor.
Asie opplever å ikke bli tatt seriøst, når
19
Kathrine Nedrejord
Alt for flokken
Aschehoug 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
En liten bygd i nord blir delt i spørsmålet om reindrift og naturvern. Og midt i
dette står Elle.
I boka Alt for flokken møter vi Elle på 17,
som er nordsamisk.
Faren og stemora er begge reingjetere, i
likhet med fleste andre i bygda. Og det aller
beste Elle vet, er å få være med faren ut på
vidda, og sitte sammen ved bålet og høre
historier. Hun drømmer om å ha en egen
reinflokk en dag.
Men samtidig er det noe som ødelegger
stemninga på vidda. Elle får ikke lov til å
hjelpe til med reinen, og faren sier at hun
ikke trenger å vite så mye om reindrift, uten
at han helt forklarer hvorfor.
En dag får Elle spørsmål fra venninna om
hun vil være med på et møte, med en
forening kalt Miljøungdommen. Elle har aldri
vært spesielt opptatt av miljøvern, men blir
med siden venninna insisterer. Møtet ledes
av Brage, en jevnaldrende som er nyinnflyttet
til bygda. Elle skjønner fort hvorfor
venninna er så ivrig, men blir skuffa når hun
finner ut at venninna og Brage er et par.
gruvedrift der. Planene er noe som splitter
hele bygda. På den ene sida er det folk
som faren til Elle, som vet at gruvedrift
midt i beiteområdet vil ødelegge naturen,
livsgrunnlaget og kulturen til alle der. På
den andre sida er det folk som mora og stefaren,
som har stor tomt og ingen rein, og
som ikke har noe imot å selge unna land.
Midt i dette står Elle. Egentlig vil hun mest
av alt beholde naturen slik den er, men hun
vet ikke engang om hun noen gang vil bli
reingjeter. Og hun vet også at mora og stefaren
må selge huset snart, siden det ikke
finnes nok jobber i bygda.
Elle vet heller ikke om hun kan bli med i
Miljøungdommen og demonstrasjonene
de planlegger. Dette fordi hun ikke klarer å
slutte og tenke på Brage, noe som gjør det
hele litt komplisert.
Brage forteller om et rykte som går i bygda,
at et firma kalt Green future ønsker å starte
20
Jan Tore Nordeng
Kill zone
Gyldendal 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
I skytespelet Kill Zone Zero blir du sluppe ned i eit tilfeldig miljø kor reglane
er veldig enkle. Det handlar om å drepe, eller bli drepen.
Emil er på eit høgt nivå i spelet. Han har
ei evne til å stenge omverda ute, og sone
inn, kvar gong han står der med eit våpen
i hendene. Han er ein meister til å skanne
omgivelsane. Finne gode skjulestader. Lokalisere
fienden. Sjå kor det er best å plaffe
dei ned frå. Sørge for dekning. Ta strategiske
avgjerder. Kaldt og rolig. Null stress.
Kompisen og lagkameraten, Marley, ertar
han med at han er god til å sone inn fordi
han er innanfor Asperger-sonen.
Så kjem det ei ny jente i klassen. Vilde. I
Emil sine draumar er ho interessert i Kill
Zone Zero. Men “in real life”? Særleg! Kan
han likevel bruke spillstrategi for å bli kjent
med henne? Finne utkikkspunkt: Ha snakka
med henne. Ta strategiske avgjerder: Rørt
armen hennar. Kaldt og rolig: Fått henne
til å le. På kort tid: Fått blikket hennar til å
møte hans. Gamifisere forelskinga: Null
stress.
langt. Men litterært, så er det i skildringa av
spelsekvensane at denne romanen skiner.
Kamphandlingane er vel så spennande
som plotet med å redde ein storebror og få
sjangs på Vilde.
Då nærmar eg meg også det eg synest er
svakhetar ved Kill Zone. Plotet er i og for
seg skrudd greitt ihop i starten, men eg
rekk knapt å kjenne at problema finst, før
alt får løysingar, som er altfor lettvinte. Var
dette alt?
Dette er fjerde bok i serien Gutta - frittståande
bøker frå same by, som skal ha ekstra
apell til gutelesarane. Noreng har kalt serien
for noir - som eg også var inne på ifjor. Skal
den leve opp til det, så må serien bli meir
hardkokt. Noreng sin Upris-vinnar frå 2016,
Alfahann, viser at han har det inne.
Ein tanke som meldte seg då eg las Kill
Zone var: opptrer spelet som ein eigen karakter
i romanen? Som ein hjelpar? For Emil
bruker det også for å hjelpe broren ut av ei
gjeldsknipe han har havna i.
Tja, eigen karakter er muligens å dra det litt
21
Kristina Quintano
Flukt: 11 ungdommers historier
om reisen, flykten og håpet
Vigmostad Bjørke 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
I boka Flukt møter vi ungdommer som har vært på flukt, som selv forteller
om reisen, frykten og håpet.
I over 20 år har Kristina Quintano jobbet
med å hjelpe flyktninger, og med å dokumentere
og fortelle. Dette har gitt henne
kallenavnet «Budbringeren fra helvete»,
som også var tittelen på hennes første bok
om flyktningsituasjonen rundt Middelhavet.
Et hav hun omtaler som verdens største
massegrav, på grunn av alle flyktningene
som drukner der.
Nå har hun samlet historiene til elleve ungdommer,
som hun selv har møtt og snakket
med.
Hver historie er kort og konkret fortalt, og
det er ikke brukt bilder som kan gi pause i
lesinga, noe jeg synes fungerer bra, og gir
et enda sterkere inntrykk. Det er heller ikke
noe forsøk på å forklare det politiske rundt
dette, det er ungdommenes historier som
er i fokus.
I starten av hver historie er det et kart som
viser fluktruta, og til slutt forteller forfatteren
om hvor hun møtte ungdommene, og om
hun vet hvordan det går med dem i dag.
hva som definerer en flyktning, og hvor viktig
det er å ha en mobiltelefon for å holde
kontakten med andre.
Vi får også lære om falske kopier av
redningsvester, som dessverre er veldig
utbredt. Disse kopiene er ofte fylt med stoff
eller aviser, og er dermed en av årsakene til
at så mange drukner.
Boka Flukt vant Brageprisen 2024 i kategorien
sakprosa for barn og unge. I begrunnelsen
står det blant annet at denne boka
oppfordrer til engasjement for de mange
tusen stemmene som aldri blir hørt, og at
boka greier det helt uten å være formanende.
Etter hver historie er det en tekstdel med
fakta og forklaringer. Blant annet konkret
22
Siri Sjøgren Selmer, Espen Rønning Skrolsvik
YOLO: en bok med to
sider
Manuskript 2024
Presentert av Beate Ranheim
Emma og Henrik møtes for første gang på en strand og blir gjensidig betatt
av hverandre. Selv om de kommer fra helt forskjellige verdener.
Emma er en tøff feminist med kroppshår
og ring i nesa som er opptatt av politikk og
miljøvern. Henrik er en sossete riking og
mest opptatt av fest og tull.
Motsetninger tiltrekker hverandre, sies
det, men kan Emma og Henrik fungere
sammen?
Det får leseren innsikt i ved at enkelte
scener blir fortalt to ganger. Først et kapittel
fortalt av Emma og så det påfølgende av
Henrik. Akkurat det er ganske gøy, for de
tolker og analyserer på forskjellige måter.
Alt skal analyseres. Det skal leses mellom
linjene, tolkes og vurderes.
De har veldig forskjellige vennegjenger
og familier. Det er ekser og uvenner, døde
brødre og en mamma som har stukket av
til Spania med ei dame og en mamma som
har forsøkt å ta sitt eget liv, det er fest og
leven og mange forviklinger. I begynnelsen
kan det være litt slitsomt, det blir litt mye,
men så skjer det som ofte skjer når man blir
kjent med folk – folk har flere lag.
Etter hvert så begynner jeg faktisk å kose
meg med denne romanen. Spesielt moro
synes jeg beskrivelsen av første – og
eneste – gang de har sex er. Først forteller
Emma og beskriver hvordan hun synes han
gjør feil ting, men fordi hun er redd for å
såre ham – holder hun munn. Og stønner
litt ekstra for at det skal ta fortere slutt. Noe
Henrik i det påfølgende kapittelet tar som
tegn på at han er helt konge og en sexgud.
Jeg synes dette er underholdende, og jeg
blir interessert i hvordan dette skal ende.
Og avslutningen er helt spinnvill.
Forleggeren i Manuskript forlag erta på seg
mange da han i en artikkel i nettmagasinet
Bok365 i april 2024 deklamerte at YOLO:
en bok med to sider var den første YA-boka
skrevet på norsk. I samme artikkel kunne
man lese at forfatterne ønsker å skape
leselyst og vise at det finnes litteratur man
som leser kan forsvinne i, for både gutter
og jenter.
23
Erlend Skjetne
Størst og minst
Flamme 2024
Presentert av Merethe Næss
I Størst og minst av Erlend Skjetne er det lillesøster som er storesøster, og
storesøster som er lillesøster. Men en søster er en søster.
Sissel går i tiende klasse, og er opptatt av
mye av det samme som andre på sin alder.
Men Sissel har også andre utfordringer,
hun har en søster som ikke er som alle
andre. Storesøsteren Åshild har kognitive
funksjonsnedsettelser, hun mangler språk
og trenger hjelp til det meste. Familien
legger alt til rette for at Åshild skal ha det
best mulig, og Sissel er vant til å ta vare på
storesøsteren sin. Men, til sommeren fyller
Åshild atten år, og foreldrene vil at hun skal
flytte inn i et kommunalt bofellesskap.
Og det er det siste Sissel vil, alt hun ønsker
seg at søsteren blir boende hjemme. For
hva vil det bli igjen av familien uten Åshild?
Det kan riktignok være vanskelig å være
lillesøsteren hennes til tider, men Sissel
kjenner ikke til en hverdag uten henne.
Samtidig står Sissel overfor flere viktige
valg, hun må bestemme seg for hvilken linje
hun skal søke på videregående, og hun
må ta stilling til om hun skal takke ja til en
sommerjobb veldig langt hjemmefra.
fortellingen, for selv om Sissel selv sier at
hun tar ekstra vare på søsteren helt frivillig,
er hun også sint på foreldrene som stadig
legger ansvaret på henne. Det fører til at
Åshilds behov ofte går på bekostning av
Sissels egne ønsker og drømmer. De andre
jevngamle karakterene i boka er mest opptatt
av seg og sitt, og det er få som kjenner
til hvordan Sissel setter seg selv til side for
å gjøre familielivet så uproblematisk som
mulig.
Det er lett å bli glad i både Sissel og Åshild,
og ikke minst drosjesjåføren Dalil som fungerer
som en slags hobbypsykolog når han
kjører jentene til og fra skolen. Det er ikke
så mye action i fortellingen, men tar du deg
tiden til å lese er jeg sikker på at du vil ha
glede av å bli kjent med søstrene.
På humoristisk og hjertevarmt vis skildres
komplekse familiedynamikker og hverdagsliv.
Men det er også et alvor som preger
24
Maren Skolem
Kongene av Kongeparken
Aschehoug 2024
Presentert av Merethe Næss
I Kongene av Kongeparken handler det om russetiden. Dette særnorske
fenomenet som opptar mange år av livene til norske ungdommer.
I denne fortellingen blir vi kjent med Sam
og Axel som blir ført sammen av noe av det
viktigste med russetiden for mange, nemlig
russelåtene.
Kapitlene veksler mellom Sam og Axel sine
synsvinkler. Ved første øyekast virker disse
to som rake motsetninger. Sam gidder ikke
å være russ, han kan ikke vente med å bli
ferdig på videregående slik at livet virkelig
kan starte. Alex derimot var russepresident
året før, og kunne gjort hva som helst for å
få tilbake det livet han hadde da. Nå ligger
han stort sett i kjelleren hos moren sin med
kjærlighetssorg over ekskjæresten Kristina,
frustrasjon over å ha fått avslag på søknaden
til teaterhøgskolen og føler seg bare
helt fortapt.
Men så skjer det noe som fører disse to
guttene sammen. Sam har nemlig kommet
inn på komponiststudier i England, men har
ikke penger nok til å betale for utdannelsen.
Så når Kristina lyser ut en konkurranse om
å lage den offisielle russelåta til russebussen
hennes, øyner han et håp om raske
penger. For Sam kan lage musikk, men han
forakter jo hele russe-opplegget, og er redd
for å ødelegge musikkarrieren allerede før
den har startet ved å lage en harry russelåt.
Axel blir redningen, for han vil jo helst ha
eksen Kristina tilbake, og savner russelivet
– selvfølgelig kan han være russelåtas
ansikt utad!
Sam og Axel begynner å samarbeide for å
vinne russelåtkonkurransen, men så forelsker
Sam seg i Axel, og da blir ting plutselig
veldig komplisert.
Denne fortellingen er realistisk, humoristisk,
og romantisk. Skolem har skrevet frem
noen virkelig troverdige karakterer. Jeg
tror denne boka vil passe like godt for de
som elsker russetiden, som for de som ikke
kan fordra den – nettopp fordi vi får begge
perspektivene gjennom Sam og Axel. Boka
er både fengende og lettlest, en skikkelig
feelgood-roman!
25
Tone E. Solheim
Eg er V-vida
Samlaget 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Sommerferien går mot slutten og 14 år gamle Vida skriver dagbok. Hun
elsker å lage lister!
Vida liker manga, anime, tegning og Siri,
den eneste venninna hun hadde som nå
har flyttet. Hun liker ikke «høysåtekrusehåret»
sitt, at hun er sååå kjedelig og at ingen
liker henne. Men så er det enda en ting som
gjør at selvtilliten er på bunn: Vida stammer.
Hun skjønner ikke hvordan hun skal klare
å få seg nye venner når hun ikke en gang
greier å si sitt eget navn.
Så dukker det opp en ny gutt i bygda;
Viktor. En dag sitter han bare der på trappa
til det store gule huset med et rullebrett i
fanget, og roper «hei!» Vida blir stående
og se på ham. Skjønner ikke helt hva som
skjer, for det er jo aldri noen som hilser på
henne. Hun får ikke frem et ord! Men når
han spør om hun er stum, må Vida svare.
Hun venter bare på at han skal begynne å
le, men det skjer ikke.
Når Victor reiser seg, ser Vida at han halter
litt og at den ene armen ligner litt på armen
til Tyrannosaurus rex. «Stirr i vei,» sier han.
«Få det ut av systemet.» Og så forklarer
han med et smil, at han har Cerebral Parese,
og at det ikke er smittsomt.
Viktor begynner i klassen til Vida, og til
Vidas store overraskelse, glir han rett inn og
blir populær! Han avvæpner alle kommentarer
om hvordan han ser ut i starten, og det
er det. Vida fortsetter med sin gamle taktikk.
Hun prøver å gjøre seg selv usynlig og
overhøre alle kommentarene om stammingen,
men det går ikke særlig bra. Viktor ser
henne. Han strekker ut ei hånd. Og sakte,
men sikkert, våger Vida å ta den.
Tone E. Solheim har skrevet en skikkelig fin
historie om utenforskap, savn, vennskap og
gryende forelskelse. Det skrives ikke veldig
mange ungdomsbøker om hovedpersoner
som har et handicap heller. Jeg synes
beskrivelsene av de ulike strategiene for å
håndtere det på, og hvordan valgene virker
inn på både selvtillit og selvbilde, er knallgode.
Og så tenker jeg at verden virkelig
ville ha blitt et mye bedre sted hvis alle bare
hadde hatt en Viktor i livet sitt.
26
Bjørn Sortland
Nidhoggr
Piggsvin 2024
Presentert av Stig Elvis Furset
Marie høyrer stemmer. Ikkje alltid. Men innimellom. Stemmer som ingen
andre kan høyre.
Stemmer frå ting som er utan liv. Som bestikket
i skuffen. Det klagar. Gaflane gnåler
om at dei skal liggje i midten. Skeiene er
sure fordi dei ikkje blir brukt så ofte. Knivane
er dei intelligente. Dei kan manipulere.
Med knivane, så må Marie passe på.
Det stemmene har gjort den siste tida,
særleg frå bilen, er å fordele skuld. For
stemmene kjenner sanninga. Dei veit kva
som skjedde då ho og Rasmus, kjærasten,
køyrte på ei jente. Dei veit at viss ho hadde
fortalt sanninga til politiet, så ville Rasmus
vore i live.
Men så kjem ei anna stemme inn i livet
hennar. Frå ein person. Seks anrop på
mobilen. Marie hatar å snakke i telefonen,
så ho svarer ikkje før det sjuande. Sju er eit
magisk tal.
Stemma i mobilen seier at han heiter Finn
Baal. Ho kan nesten sjå smilet hans då ho
høyrer stemma. “Du er ikkje enkel å få tak i.
Men, den som leitar skal finne.”
Baal fortel at han jobbar på Universitetet.
Han har høyrt at Marie kan foto. Han treng
nokon til å filme nokre snuttar i eit prosjekt
han er med i. Ein dagsjobb. 30 000 kroner.
Etter at Marie har lagt på er mobilen tyst.
Det er ingen stemme som seier til henne at
dette er eit tilbud som er for godt til å vere
sant. For Finn Baal, han veit det som stemmene
veit om den døde jenta. Og han er på
hevntokt. Marie og Finn kjempar ein kamp
både på og om liv og død.
I Nidhoggr får lesarar som er ute etter underhaldning
sitt. Men samtstundes har boka
mange lag med symbolikk. Og spørsmål
om skuld, soning, offer, samvit, galskap og
religion som vil få forskjellige svar alt etter
kven som les. Boka er tolkingsopen. Eg har
tenkt mitt om stemmene til Marie: Dei held
alt på plass for henne. Uten stemmene ville
ho gått frå forstanden.
Til norsklærarar på vidaregåande: viss ein
elev er på jakt etter toppkarakter, så vil ei
analyse av Nidhoggr kunne vise om ein har
kreativiteten som burde vere eit sjølvsagt
krav for å oppnå den høgaste karakteren.
27
Frederik Svindland
Jævelunge
Cappelen Damm 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
Her skal vi til Porsgrunn på 90-tallet, der vi møter en tenåring som vokser
opp omgitt av ustabile hjem, mye dop og rus, men også mye vennskap.
I boka Jævelunge er det Vito som er
fortelleren, som beskriver seg selv som
en blanding av skolelys og forbryter. Han
vokser opp utenfor Porsgrunn på 90-tallet,
og vi følger han gjennom noen veldig
turbulente tenår.
Hjemme har Vito en mor med en fysisk
måte å oppdra barn på, og en far som er litt
for glad i drikking og banning. I området der
jobber de fleste foreldrene i industrien, og
mange er glad i alkohol. Og de som ikke har
jobb, bare drikker hele dagen.
Vennegjengen til Vito er av litt varierende
størrelse, og blir beskrevet som de som
ikke spiller fotball eller dataspill. Det er de
som henger med dem som er litt eldre, dem
som selger dop og går med våpen.
Vito er lojal mot barndomsvennene selv om
han vet at dette er et dårlig miljø, og han tar
selv sterk avstand fra dop. Og han ønsker
mest av alt å hjelpe dem, selv om han ikke
tør å si det høyt.
Som en kontrast til det ustabile, finner Vito
fast grunn i hiphop. Foreldrene synes ikke
det er ordentlig musikk, men for Vito gir det
hundre prosent mening.
Noe som Vito derimot ikke skjønner meninga
med, er skolen, som bare kjeder ham.
Og stadig vekk blir han sendt til rektor, men
det viser seg også å være et av lyspunktene
i hverdagen. Rektor er en av dem som
faktisk tar seg tid til å høre på Vito, og som
prøver å snakke med, og ikke bare til ham.
Noe som gjør at Vito også flere ganger tar
turen frivillig.
28
Therese Garshol Syversen
Eg skal rive deg i filler
Samlaget 2024
Presentert av Beate Ranheim
18-årige Iben Maria går på kostskole i Sveits og hun har planene for livet sitt
klare. Hun er målrettet og ambisiøs, og hun skal følge i sporene til faren og
farfaren, slik tradisjonen tilsier. Fremtiden ser klar og lys ut.
Lillesøsterens plutselige død setter en
stopper for alt.
Ibens lillesøster er 14 år da hun dør. Alene
i en fremmed seng, på en fremmeds soverom.
Hun dør i et hus hvor det er full fest og
rett før hun døde var det tre eldre ungdommer
inne på det soverommet. I etterkant
sirkulerer det en film. En film av lillesøsterens
siste timer.
11 dager etter begravelsen får foreldrene
brev fra Politiet. Saken henlegges, intet
straffbart forhold anses bevist.
Det er uforståelig. Iben blir rasende og
i det raseriet finnes det vilje, kraft og mot.
Iben skal hevne lillesøsteren.
Hun vet navnene på de tre som var på
det soverommet, hun vet hvor de går på
skole og hun søker seg dit. Hun sikter seg
inn på Henrik, som hun mener er anføreren
og prøver å fange hans oppmerksomhet.
Hun skal infiltrere gruppa og å få sin hevn.
beste vestkant, med prangende båter på
Aker brygge og hvor champagne, kokain og
piller tilsynelatende er en del av kostholdet.
Om privilegerte unge mennesker som
forsyner seg grovt – av alt.
Eg skal rive deg i filler er ikke lettbeint
underholdning, den krever noe av oss og
den utfordrer hele tida. Det er ubehagelig
og tankevekkende, og slående aktuell i lys
av sensommerens hendelser rundt Marius
Borg Høiby.
Jeg synes denne forfatteren er kjempegod.
Den forrige romanen hennes, som
heter Sting, var jeg også imponert over.
Begge handler om vold og relasjoner.
Jeg aner et mønster i historiene hennes
og er spent på hva som kommer neste
gang.
Historien er lagt til et miljø rundt Handelsgym
i Oslo, med velansette familier,
dyre biler og feite bankkontoer. Den
utspiller seg i et miljø med unge mennesker
oppvokst i svære villaer med bassenger på
29
Eli Renate Bye Sørensen
Avtrykk fra en
glassmanet
Illustrert av Tommy Lindland Sørensen
Fortet forlag 2024
Presentert av Kjetil Hafslien Flage
Noe av det viktigste for mange tenåringer er det å bli sett, for noe en gjør,
eller for noe som man er.
For Aurelia derimot, er det ikke slik. Hun
har ingen behov for å vise seg frem, men
samtidig vil hun jo gjerne bli sett av de
andre i klassen.
Hjemme hos Aurelia er det heller ikke mye
forståelse, i den grad det går an å skjønne
en tenåring med mange meninger. Hun bor
der sammen med faren, i et hus fylt av ting
som kan fikses, noe faren har erfaring med
fra jobben som vaktmester.
Heldigvis har Aurelia en venn, Markus. Og
de to kan snakke om alt mulig. Markus spør
til og med om råd når han får seg kjæreste,
og da blir det litt komplisert. De to har aldri
tenkt på å være kjærester selv, men Aurelia
vil samtidig ikke at Markus skal bli opptatt
med andre, da har hun jo ingen igjen å
være sammen med.
En dag skjer noe som Aurelia føler hun må
si ifra om. På en fotballkamp skårer noen
et avgjørende mål, og det er den kuleste
gutten i klassen som får æren. Men, Aurelia
ser at det ikke var han som var sist på ballen.
Det var en annen, som i likhet med de
andre, ikke tør å si det høyt.
Samme kveld får Aurelia en ide, og hun
sniker seg ut i garasjen og leter frem noen
spraybokser. Deretter finner hun en tom
vegg, og maler et bilde som viser den ekte
målskåreren. Neste dag er veggmaleriet
den store snakkisen på skolen, og alle lurer
på hvem kunstneren er. Spesielt vaktmesteren,
som må jobbe overtid for å male over.
Endelig er det noen som ser Aurelia!
Men hun har ingen å snakke med det om
- så da fortsetter Aurelia med å være den
hemmelige kunstneren. Helt til en dag, hvor
alt går galt.
Avtrykk fra en glassmanet er en bok som
jeg synes passer både ungdom som ønsker
en engasjerende historie som ikke for komplisert
å lese, samt de erfarne leserne som
nettopp er ferdig med barnebøker.
30
Tom Taylor
De utvalgte; Aldriøya 1
Illustrert av Jon Sommariva. Oversatt av Øyvind Lysebo Ekelund
Bonnier 2024
Presentert av Astrid Bonilla
Fem foreldreløse barn og ungdommer bor sammen på søppeldynga.
De har allerede rukket å oppleve mer enn
det de har godt av, og gjengen er skjønt
enige om at voksne er en type mennesker
de ikke kan stole på. Heldigvis har de hverandre;
de er hverandres familie.
En dag de tigger på T-banestasjonen, snubler
Luz og lander stygt på t-banesporet. To
gule lys kommer til syne i enden av tunellen,
og den hvinende lyden fra togbremsene
øker faretruende fort i styrke. Luz prøver febrilsk
å komme seg opp, men får det ikke til
fordi beinet hennes er skadet! I siste sekund,
strekker en ukjent gutt ut hånda si og redder
henne. Etter en kjapp rådslagning, bestemmer
gjengen seg for å stole på gutten som
kaller seg Paco. De inviterer ham med hjem
til dynga som takk for hjelpen, men Paco er
ikke en gategutt sånn som de hadde trodd.
Han er faktisk en av de opprinnelige «bortkomne
guttene» hos Peter Pan! Nå er han
den eneste som er igjen av dem, og han
trenger desperat hjelp for å redde Aldriøya.
Men istedenfor å be gjengen pent om å bli
med, kidnapper Paco dem! Han har med
seg en håndfull hissige feer ledet av Ling,
og sammen bortfører de gjengen fra søppeldynga
i en flyvende campingvogn.
Aldriøya er en krigssone som trues av en
hær med onde pirater som ikke skyr noen
midler for å stjele sevjen fra det magiske treet
på øya. Treet gir barna og ungdommene
superkrefter og hindrer dem i å bli voksne.
Kan gjengens nye superkrefter redde øya
fra undergang, og kan de virkelig få et nytt
hjem på øya?
Dette er en tegneserie jeg koste meg skikkelig
med! Maken til herlig virkelighetsflukt
med superhelter, feer, havfolk og monstre!
Illustrasjonene er utrolig detaljerte og fargerike.
Forfatteren tar utgangspunkt i den originale
historien om Peter Pan, men bygger videre
på den og tilsetter nye karakterer. Boka er
spennende, fantasifull, den har godt driv og
krydres med humor – en slags variant av Peter
Pan møter Alene. Jeg vil si at boka spenner
bredt i alder; litt på samme måte som
Amuletten-serien.
31
Maren Ørstavik
Tvillinghjerte
Aschehoug 2024
Presentert av Merethe Næss
I Tvillinghjerte møter vi Liv og Ingeborg som er søstre, men de er så like i
utseendet at de ofte blir tatt for å være tvillinger. Men der stopper også likhetene.
Liv er sjenert og litt sosialt klønete, Ingeborg
er en utadvendt guttemagnet. De
går begge i tiende klasse, for det er bare
et knapt år som skiller dem i alder, og de
har alltid vært bestevenner. Men rett før
sommerferien skjer det noe som ikke bare
setter vennskapet, men hele livet på prøve.
Og det skjer fort!
Det går fra den ene katastrofen til den
andre gjennom hele fortellingen:
Katastrofe 1: Ingeborg ligger med Peder, Liv
sin Peder. Han som skulle bli Liv sin første.
Liv vil aldri snakke med søsteren igjen!
Katastrofe 2: Søstrene er stuck på hytta,
med en mamma og pappa som ikke snakker
sammen, og er på randen til skilsmisse.
Katastrofe 3: Ingeborg og Liv må ta båten
sammen til bensinbrygga, hvor de møter et
par kjekke gutter – men ingen av dem viser
interesse for Liv, bare Ingeborg. Krise!
Katastrofe 4: Liv drar på båttur alene, men
båten går på grunn og både Liv og mobiltelefonen
havner i vannet, og båtpropellen
blir ødelagt.
Men så skjer det som skal påvirke resten av
fortellingen; de kjekke guttene fra bensinbrygga
kommer forbi som reddende engler
– og gjett hva? De tror faktisk at Liv er
Ingeborg, og Liv kaster seg ut i rollen som
søsteren.
Og dette fører til bare mer trøbbel. For
moralen i boka er tydelig, det lønner seg
ikke å utgi seg for å være noen man ikke er.
Selv om en av de kjekke guttene nå viser
tydelig interesse for Liv, skjer ikke det uten
problemer.
Alt dette, og mere til gjør boka til en skikkelig
sidevender.
Karakterene er stort sett troverdige, og
skildringen av hendelsene er så godt beskrevet
at det er enkelt å se for seg hvordan
det må oppleves for de involverte. På slutten
av boka sitter jeg igjen med en følelse
av at det ender godt, til tross en ganske
åpen og dramatisk slutt. Det får meg til å
håpe på at det kommer en oppfølger
ganske snart.
32
Ingrid Z. Aanestad
Ida i Italia
Oktober 2024
Presentert av Merethe Næss
I Ida i Italia møter vi 15 år gamle Ida. Hun føler seg malplassert overalt, hjemme,
på skolen, og ikke minst i egen kropp. Hun leter etter svar, eller kanskje
først og fremst en utvei. Forlaget kaller dette en klassisk dannelsesroman.
Hjemme hos Ida er det trygt, men traust og
tradisjonsrikt. Ida vil noe mer, noe annet.
Kanskje hun kan finne det hos nabokvinnen,
Sofia? Hun som er skulptør, drikker
vin og espresso. Ida begynner å ane en
fluktrute, som blir realisert når Sofia spør
om hun vil bli med til Italia, som en slags au
pair og kunstelev.
Og med det er premisset for kunsten i
handlingens sentrum satt. Ida reiser til Italia,
der hun arbeider med en liten marmorblokk
som skal bli til en kvinnefigur. Ida leter i seg
selv, og skulpturen blir en metafor på Idas
liv.
Dette er ikke en bok for en utålmodig ung
leser, riktig nok er boka ganske tynn, på
kun 113 sider. Men det går sakte, og boka
krever en litt mer avansert leser som setter
pris på en fortelling med et rolig tempo.
Samtidig skjer det nok til at fortellingen
driver fremover, og plutselig er den over.
Som leser sitter jeg igjen med følelsen av
å ha blitt vitne til en sjelsettende periode
i et ungt menneske sitt liv. Det er også en
undertone av noe ubehagelig i forholdet
mellom Ida og Sofia gjennom hele fortellingen,
men det er kanskje bare noe en eldre
leser vil legge merke til.
Dette er boka for den unge leseren som
ikke helt finner sin plass, men som er åpen
for at litteraturen kan bidra med noe fornuftig
på veien til å «finne seg sjæl».
Boka minner meg om hvordan jeg opplevde
å lese Anna Gevaldas Saman er ein mindre
aleine som 16-åring. Ida i Italia gir meg
noen av de samme følelsene, ikke nødvendigvis
fordi bøkene er så like, men fordi
den fikk meg til å forstå meg selv gjennom
en romankarakter på en måte som jeg ikke
hadde kjent på før. Jeg tror denne boka kan
bli noe av det samme for unge lesere i dag.
33
NOTATER
34
NOTATER
35
Fylkesbiblioteket
i Akershus, Buskerud og Østfold
Grønland 58
3045 DRAMMEN
www.fylkesbiblioteketabo.no