Vern om Livet nr. 2-2025

NR. 2 2025
vern
om livet
12 Jubileumsfest
for Menneskeverd
16 Barnevakt
for alenemødre
20 Vi må verne
om håpet
– Barna våre er
verdt å feire
Ekteparene Heggelund og Romøren
får årets Livsvernpris

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 2 2025
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Morten Dahle Stærk
morten@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Øyvind Ganesh Eknes
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Jens Espeland (styreleder)
Francesca L. Bleken (nestleder)
Kim Boel Pedersen
Frida Andersen Halleraker
Richard Tybring Aune
Håkon Sigland
Sølvi Kristin Lewin
Ester Lorentzen (1. vara)
Thomas Neteland (2. vara)
Ingrid Vassli Flateby (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og økonomiutvalg
Opplag: 11.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon
og jobber for å fremme livsrett,
likeverd og livshjelp. Vi vil synliggjøre
verdien av ethvert menneskeliv: Fra før
vi er født, ved nedsatt funksjonsevne og
ved livets avslutning.
Verdt å feire
I juni 2024 fortalte Martine og Bjørn Einar Romøren
historien om hvordan datteren Pippi kom til verden.
Det var knyttet spenning til om paret i det hele tatt
kunne få barn igjen etter at Bjørn Einar gikk gjennom
kreftbehandling som påvirket muligheten for å få
barn. Når NIPT-testen viser at datteren vil få Downs
syndrom, sier legen: «De fleste tar abort, men du kan få beholde det.»
Indirekte skapes det et inntrykk av at det er bedre ikke å få barn enn å få et barn
med Downs. Moren Martine lot seg provosere over hvordan det hele formidles. De
fikk et hefte på 36 sider «med bare skrekk og gru». De opplevde ikke noen glede fra
helsepersonellet, og ingen gratulerte dem med barnet de ventet.
Jorunn og Stefan Heggelund fortalte en liknende historie til Vern om livet i
fjor sommer.
– Vi var overlykkelige over at jeg var gravid og at vi skulle få et barn til. Men da jeg
stadig ble spurt om jeg ville ta ham bort, var det som om barnet vi ventet ikke var
noe å glede seg over, fortalte Jorunn. Foreldrene ble presentert for de samme dystre
fremtidsutsiktene som ekteparet Romøren, om hvor tøft og krevende dette ville bli.
Jorunn forteller at spørsmålene om abort stoppet da svangerskapet bikket 22 uker.
Da var det ikke lenger lov å ta abort.
Lov skaper holdninger, og det er lett å kjenne på en maktesløshet over hvordan
foreldre som står i sitt livs vanskeligste valg, blir møtt. Allerede før ordningen
var kommet i gang, skrotet dagens regjering ordningen med besøksfamilier, der
familier som ventet barn med Downs syndrom, kunne besøke en familie med barn
med Downs. I realiteten blir denne gruppen familier stående helt alene med mangelfull
og i verste fall fordomsfull informasjon.
Pappa Stefan Heggelund kom med et hjertesukk til Vern om livet: – I helsevesenet
møtte vi holdningen 'Jeg har forstått det slik at dere kanskje ønsker å satse på dette
barnet'. Som om han ikke fortjente at vi gledet oss og feiret at han skulle komme til oss.
Innhold
4 Bygger ned fordommer mot Downs
12 Jubileumsfest for Menneskeverd
16 Satt barnevakt for alenemødre
18 Min historie
20 Gjesteskribenten
22 Aktuelt
Menneskeverds stab
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi
vil gjennom aktiv formidling bygge
kunnskap og holdninger, og motivere til
innsats for menneskeverdet. Vi vil være
et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være
en aktør som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både
på det kristne menneskesynet og på
Lejeune-erklæringen, som begge sier at
alle menneskeliv er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern
om livets artikler og reportasjer, står
for forfatterens/intervjuobjektets egen
regning. Menneskeverds meninger
kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i
Menneske verds stab.
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
De mange nye fostermedisinske testene setter enkeltmennesker på valg og samfunnet
på prøve. Hvis vi i fremtiden i det hele tatt skal ha plass for dem som ikke er erklært
friske, må vi være våkne. Det første vi kan gjøre, er å feire livet i alt sitt mangfold, og
støtte alle som velger å gå mot strømmen og bære frem et barn på tross av motstand.
Menneskeverd er svært stolte og begeistret for å gi Livsvernprisen 2025 til disse to
ekteparene!
Alle er hjertelig velkomne til å være med på utdelingen av Livsvernprisen i
Oslo tirsdag 13. mai. Informasjon om klokkeslett og gratis påmelding finner du på
menneskeverd.no.
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
Morten Dahle
Stærk
Generalsekretær
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig/
fagrådgiver
Maria E. Selbekk
Ass. generalsekretær/
pressekontakt
Johanna Louise Hügle
Undervisningskonsulent
Susanne Ward
Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Mirjam Dorthea
Hansen
Innholdsprodusent
Susanne Schiager
Ferreira
Markedsansvarlig

– Livets
beste valg
Foreldreparene Romøren og Heggelund har ett
felles håp for barna sine: At de vokser opp i et
samfunn hvor de føler seg elsket, akseptert og
inkludert. Og tatt imot som den de er.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO ØYVIND GANESH EKNES
Noel og Pippi (to år til sommeren) sprer
smil, latter og glede til omgivelsene sine.
E
n flokk lodne silkehøner tripper
rundt i hønsegården i hagen til
Martine og Bjørn Einar Romøren i
Bærum. Ettermiddagssolen er på vei
ned, og inne i huset er det yrende liv.
Fire voksne og fem barn har kommet
sammen for å bli fotografert og intervjuet
i forbindelse med at de den
13. mai mottar årets Livsvernpris fra
Menneskeverd. De får prisen for sin
innsats for å bygge ned fordommer og
spre kunnskap om hva det innebærer å
ha et barn med Downs syndrom.
Opplevde abortpress
De to ekteparene, Martine og Bjørn
Einar Romøren og Jorunn og Stefan
Heggelund, hadde mange like opplevelser
i møte med helsevesenet da de
ventet barn med Downs syndrom for
litt over to år siden. Begge parene ble
møtt med en klar forventning om å ta
abort. «Dere kan få beholde barnet, men
de aller fleste tar abort», var beskjeden
fra helsepersonellet de møtte. I tillegg
fikk de høre om alt som kunne gå galt,
og alle de uendelig mange problemene
de ville møte på hvis de valgte å sette et
barn med Downs syndrom til verden.
Og til tross for at det i begges journaler
sto klart og tydelig at de ville bære frem
de etterlengtede barna sine, ble de på
hver eneste kontroll frem til langt over
20. svangerskapsuke spurt om de var
helt sikre på avgjørelsen.
– Vi var overlykkelige over at jeg var
gravid og at vi skulle få et barn til. Men
da jeg stadig ble spurt om jeg ville ta
ham bort, var det som om barnet vi
ventet ikke var noe å glede seg over.
Men se på ham da – han er den beste
lillebroren vi kunne få, forteller Jorunn
Hallaråker Heggelund.
Martine nikker og er enig.
– Jeg tenker på det hver dag. Jeg ser på
den skjønne jenta mi og sier: «Tenk at
du ikke skulle vært her hvis det hadde
vært opp til legenes råd.»
Bjørn Einar forteller at det var ingen
som gratulerte dem med barnet
de ventet.
Og Stefan husker at legene sa: «Vi har
forstått det slik at dere ønsker å satse på
dette barnet».
4 5

– Vi fikk en opplevelse av at vi ikke
skulle glede oss over ham. Som om han
ikke fortjente at vi gledet oss og feiret
at han skulle komme til oss. Men med
Noel og Pippi er det bare smil, latter og
glede. Og ikke noe veldig vanskelig som
vi fikk beskjed om, sier han.
Et vennskap for livet
Pippi Romøren og Noel Heggelund
stråler litt ekstra opp når de ser hverandre.
I dag pynter de Rockesokktreet
i stuen med ulike sokker. Ikke
det at så mange av sokkene havner på
treet, det er mye morsommere å kaste
dem på gulvet. To storebrødre og en
storesøster løper rundt i det romslige
kjøkkenet og lurer på om det er lenge til
middag. I et lite bur på gulvet sitter en
kylling som nylig dukket overraskende
opp i hønsegården.
Det er omtrent akkurat ett år siden de
to familiene traff hverandre for første
gang. De kommer fra ulike verdener, og
ville trolig aldri ha møttes hvis det ikke
var for Pippi og Noel.
– Jeg tok kontakt med Martine da hun
fortalte om Pippi på Instagram i fjor vår,
forteller Jorunn.
De avtalte et treff, og felles erfaringer
gjorde at de umiddelbart fant tonen.
– Å bli kjent med et annet par i samme
situasjon har vært en bonus og en gave.
Vi har fått et familievennskap som vil
vare for alltid. Og det er en trygghet å
vite at vi kommer til å kjøre parallelle
togskinner hele veien, sier Martine.
Skremselsbilder
Begge ekteparene har et brennende
engasjement for at foreldre som får
samme beskjed som de fikk, skal få
riktig og balansert informasjon.
– Det er hjerteskjærende at ni av ti kvinner
velger abort når de får vite at barnet
deres har Downs syndrom. Og de gjør
det fordi de ikke får riktig informasjon.
De får skremselsbilder og møter et
helsevesen som indirekte forteller dem
at livet med Downs syndrom ikke er
verdt å leve, sier Martine.
– Dette til tross for at undersøkelser
blant mennesker med Downs viser at
Mottakerne av
Livsvernprisen 2025
Bjørn Einar Romøren (44) er
markedssjef i helseappen Appoteket.
Han er tidligere skihopper og to
ganger verdensmester i skiflyging for
lag. I 2022 fikk han Kreftforeningens
hederspris for sin innsats for åpenhet
om kreft blant menn.
Hva er det som er så skummelt
med dette? Pippi og Noel er helt
vanlige små mennesker som
utvikler seg i sitt eget tempo, og
som har utrolig mye godt
å by på i verden.
– MARTINE ROMØREN
Familiene Romøren og Heggelund har et brennende engasjement for at foreldre som får samme beskjed som de fikk, skal få riktig og
balansert informasjon om hva det innebærer å ha et barn med Downs syndrom.
det store flertallet er fornøyd med livet,
eget utseende og menneskene rundt
seg. De fleste har det veldig bra, skyter
Stefan inn.
– De har ofte et godt selvbilde og alt det
som verden trenger og vi alle lengter
etter. Og det viser seg at de som har
søsken med Downs syndrom, blir mer
empatiske enn andre, sier Jorunn.
– Da er det så merkelig at det nærmest
fremstilles som om Downs syndrom er
Martine Remsøy Romøren (37) er
selvstendig næringsdrivende og
selger egenproduserte produkter
gjennom nettbutikken Lively.no. Hun
har i likhet med ektemannen bakgrunn
fra toppidrett, og var på landslaget i
alpint som junior.
Stefan Heggelund (40) er
kommunikasjonssjef i teknologiselskapet
SafetyWing. Han har sittet
på Stortinget for Høyre i to perioder
(2013–2021), og står på Oslo Høyres
stortingsliste for årets valg.
Jorunn Hallaråker Heggelund (43)
er generalsekretær i stiftelsen
CRUX, en ideell stiftelse som driver
institusjoner og hjelpetilbud innen
barnevern, rus og psykisk helse.
6 7

FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
Vi fikk en opplevelse av at vi ikke skulle
glede oss over ham. Som om han ikke
fortjente at vi gledet oss og feiret at
han skulle komme til oss.
– STEFAN HEGGELUND
noe av det verste man kan utsettes for,
sier Stefan.
Bjørn Einar trekker en parallell til det
legene sa til ham da han fikk en alvorlig
kreftdiagnose for seks år siden.
– «Vi setter alle kluter til, dette skal gå
bra», sa de til meg. Men da vi fikk vite
at barnet vårt hadde Downs syndrom,
var budskapet det motsatte. Da var det
kun fokus på alt som kunne gå galt,
sier han.
Tatt imot som den de er
Martine, Bjørn Einar, Jorunn og Stefan
har alle kjent på en frykt for hvordan
samfunnet vil møte barna deres.
– Min største bekymring da vi fikk vite
at Noel hadde Downs syndrom, var om
han kom til å få venner og hvordan
samfunnet ville inkludere ham, sier
Jorunn og fortsetter:
– Ville folk møte ham slik som vi ble
møtt på sykehuset, hvor inntrykket ble
at han er et problem som må løses?
– Vi håper inderlig at Pippi blir møtt og
tatt imot som den hun er, et likeverdig
menneske som du, meg og alle andre,
sier Martine.
Hjemme hos familien Romøren
markeres den internasjonale dagen for
Downs syndrom ved å pynte et tre i stuen
med ulike sokker, for å feire at vi alle er
forskjellige.
Da Pippi begynte i barnehagen, skrev
hun og Bjørn Einar et brev til foreldregruppen,
hvor de fortalte litt om hva
det innebar å ha Downs syndrom. De
skrev blant annet at det kunne hende
Pippi bruker litt lengre tid på å lære seg
ting, men at hun gleder seg til å lære alt
det de andre barna lærer. At hun som
andre barn liker å leke og ønsker å bli
inkludert i lek, samtaler og bli møtt på
lik linje som de andre barna. «Når jeg
blir større, vil jeg veldig gjerne være
med i bursdager og alt av moro utenfor
barnehagen», sto det blant annet
i brevet.
– Uvitenhet skaper den største frykten,
og derfor må vi spre kunnskap om hva
denne diagnosen innebærer. Hva er det
som er så skummelt med dette? Pippi og
Noel er helt vanlige små mennesker som
utvikler seg i sitt eget tempo, og som
har utrolig mye godt å by på i verden.
For 30 år siden ble flere mennesker med
Downs syndrom plassert på institusjon
uten store muligheter for å utvikle seg
på lik linje med andre. Det er først nå
de siste årene at de har fått mulighet til
å blomstre i samfunnet, sier Martine.
Behov for kontaktfamilie
I 2020 ble NIPT-testen innført som
et tilbud til alle gravide over 35 år.
Blodprøven kan avdekke kromosomavvik
som Downs syndrom, og den
forrige regjeringen gikk inn for å tilby
en ordning med kontaktfamilier som
kunne koble vordende foreldre med
familier som lever med diagnosen.
På den måten kunne de få førstehånds-kjennskap
til sorger og gleder
knyttet til livet med Downs. Ordningen
ble imidlertid skrotet da en ny regjering
kom til makten.
– Hadde det ikke vært for at enkelte
politikere bestemte at man skulle bruke
de pengene på veldig mye annet etter
at NIPT-testen ble innført, kunne det
vært noe av det første vi fikk tilbud om
etter at vi fikk vite at barnet vi ventet
hadde Downs, sier Bjørn Einar. Han
fortsetter:
– Da kunne vi først fått den kliniske
vurderingen, og deretter tilbud om å
møte et annet foreldrepar som har barn
med Downs. Jeg tror de fleste som har
barn med Downs, kan fortelle om hvordan
hverdagen er, og ikke bare om alt
som kan gå galt. Å innføre NIPT-test
uten et oppfølgingssystem, er som å si at
vi innfører selektering. Det burde vært
lovpålagt med oppfølging, sier han.
Til tross for at de ikke fikk tilbud om
en kontaktfamilie via helsevesenet,
fant ekteparet Romøren selv en familie
å snakke med.
– Da vi fikk vite at barnet vi ventet
hadde Downs, var vi desperate etter å
snakke med noen som hadde gått veien
før oss. Vi ante ingenting om hva denne
diagnosen innebar. Så fikk vi gjennom
felles kjente møte en familie med en
fem år gammel jente med Downs. Det
snudde all frykten. Fra det øyeblikket
klarte vi å glede oss til å møte barnet
vårt, forteller Martine og Bjørn Einar.
Vil formidle et sant bilde
Alle de fire foreldrene har latt seg
intervjue i ulike kanaler om hvordan
det er å ha barn med Downs syndrom.
Martine har nærmere 30 000 følgere på
sin Instagram-konto, og har med jevne
mellomrom undervisning for sykepleiestudenter.
Jorunn ser det nærmest
som et kall å fortelle sin historie til
alle hun møter i helsevesenet. Målet
8 9

-
Å innføre NIPT-test uten et
oppfølgingssystem, er som å si
at vi innfører selektering. Det
burde vært lovpålagt med oppfølging.
– BJØRN EINAR ROMØREN
Venstre vil utrede dødshjelp
På Venstres landsmøte
i mars gikk
flertallet i partiet inn
for å utrede assistert
selvmord.
Det var en langvarig og tidvis emosjonell
debatt i forkant av vedtaket som
ble fattet. En rekke talere var skeptiske
til å åpne for dødshjelp.
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
er å formidle et sant bilde av livet med
Downs, bygge ned fordommer og spre
kunnskap om hva det innebærer å ha et
ekstra kromosom.
– Det er vondt å tenke på alle dem
som har blitt anbefalt å ta abort fordi
barnet deres har hatt Downs – og som
har gjort det. Som har blitt servert feilinformasjon
og som har tatt valg basert
på skremselsbildet de har fått. Jeg tenker
nøye gjennom det jeg legger ut i sosiale
medier, for jeg er redd for å såre andre
som har stått i den umenneskelige situasjonen,
sier Martine.
Pippi kryper rundt mellom kjøkkenstolene.
Noel ler henrykt av en ball som
triller mot storebror.
– Hvordan kan man si at dette ikke er
forenlig med liv, spør Bjørn Einar.
De fire er sikre i sin sak: Livets beste
valg var å ikke høre på legene.
– Og budskapet til alle som får samme
beskjed som vi fikk: Gratulerer med
verdens største gave! Dette er ikke noe
å frykte. Dere har verdens fineste liv og
vakreste barn i vente. •
– Det er hjerteskjærende at ni av ti kvinner
velger abort når de får vite at barnet
deres har Downs syndrom, sier Martine
Remsøy Romøren. Å få datteren Pippi var
for henne og familien livets beste valg.
– Utreder vi dødshjelp, så kommer
vi uansett ikke utenom at noen må
initiere dødshjelp, noen skal dele ut
medikament, noen skal injisere den
giften som pasienten skal dø av, sa
Geir Rune Nyhus fra Innlandet Venstre,
ifølge TV2.
Farlig presedens
Også sentralstyremedlem Kjartan
Lunde var kritisk til forslaget om å
innføre dødshjelp.
– Menneskeliv har en egenverdi,
uavhengig av helse eller funksjonsevne.
Åpner vi for dødshjelp, setter
vi en farlig presedens. Når døra først
åpnes – blir det vanskeligere å sette
grenser, sa Lunde.
Venstre ønsker å utrede dødshjelp i løpet av de neste fire årene.
Menneskeliv har en
egenverdi, uavhengig av
helse eller funksjonsevne.
Åpner vi for dødshjelp,
setter vi en farlig presedens.
— SENTRALSTYREMEDLEM KJARTAN LUNDE (V)
Alvorlig utglidning
KrF-leder Dag-Inge Ulstein reagerer
kraftig på vedtaket.
– Jeg er dypt bekymret for hva legalisering
av dødshjelp vil gjøre med
samfunnet. I dette spørsmålet burde
Venstre være villig til å begrense egen
frihet for å sette de mest sårbare først,
sier Ulstein til NTB.
– I flere land har det som skulle være
en strengt regulert åpning for dødshjelp,
ført til en alvorlig utglidning.
De gruppene som dødshjelp øker mest
blant i Nederland, er unge kvinner med
psykisk uhelse og eldre med demens.
Sånn vil vi ikke ha det i Norge, framholder
Ulstein.
Følger FrP
Også FrP har en åpning for legalisering
av dødshjelp, men det er i prinsippprogrammet.
Og punktet har vært
regnet som «sovende» så langt.
Venstre plasserer derimot utredning
av dødshjelp inn i det arbeidsprogrammet
partiet skal jobbe for de neste
fire årene. •
Dødshjelp
Dødshjelp er en samlebetegnelse
på eutanasi og assistert selvmord.
Eutanasi:
At helsepersonell forårsaker
personens død med hensikt, ved
å injisere dødbringende medikamenter,
på personens forespørsel.
Assistert selvmord: Å bidra til å
forårsake personens død med
hensikt, ved å bringe til veie
dødbringende medikamenter
som personen kan innta selv, på
personens forespørsel.
(Kilde: Boka Dødshjelp i Norden? Etikk,
klinikk og politikk. Av Morten A. Horn,
Daniel Joachim H. Kleiven og Morten
Magelssen)
10 11

Jeg er utrolig takknemlig for den
jobben dere gjorde i høst. Dere
hadde en uvurderlig rolle i å
mobilisere, engasjere og synliggjøre
nettopp hva en radikal utvidelse
av abortloven til uke 18 vil si.
– DAG-INGE ULSTEIN
– Dere har tatt ansvar for å bevisstgjøre og informere nye generasjoner i spørsmål som berører menneskeverdet,
sa KrF-leder Dag-Inge Ulstein i sin hilsen. Her sammen med Maria Elisabeth Selbekk.
Feiret 50 år
med livsvern
– Menneskeverd har vært en uredd stemme og en mobiliserende
kraft i 50 år. Dere har valgt å stå side ved side med de sårbare og
utsatte, med de ufødte og de som er i livets siste fase, sa KrF-leder
Dag-Inge Ulstein til et fullsatt kafélokale på Majorstua i Oslo da
Menneskeverd feiret 50-årsjubileum i slutten av mars.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
U
lstein var en av flere prominente gjester under jubileumsfesten.
I tillegg var lokalet fullt av medlemmer,
støttespillere, tidligere mottakere av Livsvernprisen og
nåværende og tidligere styremedlemmer, generalsekretærer
og ansatte.
KrF-lederen fortsatte sin hilsen med å takke for jobben
Menneskeverd gjorde i fjor høst i forbindelse med underskriftskampanjen
mot utvidelse av abortloven.
– Jeg er utrolig takknemlig for den jobben dere gjorde i høst.
Dere hadde en uvurderlig rolle i å mobilisere, engasjere og
synliggjøre nettopp hva en radikal utvidelse av abortloven
til uke 18 vil si. Selv om jeg kjenner på en enorm sorg over
utfallet, så vekket mobiliseringen et sterkt engasjement over
hele landet, og jeg er sikker på at det åpnet et rom for samtaler
om de dilemmaene vi står i, sa Ulstein.
Evig aktuell
Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita, hilste 50-årsjubilanten
med å si at Menneskeverds formål og visjon gir
organisasjonen en form for evig aktualitet.
Spørsmål som dreier seg om likeverd, menneskeverd og livets
begynnelse og slutt vil aldri bli uaktuelle, aldri bli uinteressante
og aldri bli irrelevante. De handler dypest sett om hva det
vil si å være et menneske og om hva slags samfunn vi vil ha.
Et samfunn uten en levende og respektfull debatt om slike
spørsmål er et fattig og etisk avstumpet samfunn, sa hun, og
fortsatte:
– Det kan aldri bli ytterliggående, reaksjonært eller gammeldags
å mene at et spirende liv og et menneske har en verdi. Det er
evig sant.
Clemet oppfordret til å ønske alle debatter om livets begynnelse
og slutt velkommen.
– Slike diskusjoner hjelper oss til å reflektere over våre
egne holdninger og gjøre oss mer robuste i møte med livets
vanskeligste faser og situasjoner. Det har jeg erfart selv. Det
å ikke tenke over noe på forhånd, gjør disse situasjonene
mye vanskeligere for mange. I et liberalt demokrati anerkjenner
vi at meningsmangfold er et gode, og at det er viktig
å lytte til hverandre. Det er også et gode at vi kan komme
sammen og diskutere, kritisere og bygge kompromisser på en
sivilisert måte. Jeg er ikke enig med Menneskeverd i alt, men
vi trenger virkelig et mangfold av modige stemmer, derfor
gratulerer jeg dere med de første 50 årene, sa Clemet. Hun
fikk Livsvernprisen i 2020.
Uvurderlig støtte
Året etter, i 2021, var det Kjersti Toppe som fikk
Livsvernprisen. Også hun hadde mange gode ord å si om
12 13

– Spørsmål som dreier seg om likeverd, menneskeverd og livets begynnelse og
slutt vil aldri bli uaktuelle, uinteressante og irrelevante, sa Kristin Clemet i sin
jubileumshilsen til Menneskeverd.
Elisabet Beckstrøm Breen var generalsekretær i For Livsrett og Menneskeverd (FLM) før fusjonen
med Norsk Pro Vita. Her sammen med Ola Didrik Saugstad, mangeårig støttespiller for Menneskeverd.
FOTO MARIA ELISABETH SELBEKK
Rettsmedisiner og professor Torleiv Ole Rognum
og barnelege og professor Ola Didrik Saugstad fikk
Livsvernprisen i 2007. Her i samtale med Morten
Dahle Stærk om historiske tilbakeblikk og vyer for de
neste 50 årene.
Rosalia (t.v.) og Francesca Lønstad Bleken
hjalp til med servering av jubileumskake.
Det kan aldri bli ytterliggående, reaksjonært
eller gammeldags å mene at et spirende liv og
et menneske har en verdi. Det er evig sant.
– KRISTIN CLEMET
Menneskeverd i sin jubileumshilsen. Hun fortalte
blant annet om hvordan tidligere generalsekretær Liv Kjersti
Skjeggestad Thoresen var en døråpner for henne inn til
Menneskeverd. Thoresen var generalsekretær fra 2004 og
frem til hun døde etter lengre tids sykdom i 2017.
– Relasjonen til henne var en uvurderlig støtte og hjelp i de
viktige politiske kampene og debattene som var i Stortinget
da, blant annet bioteknologiloven og tidlig ultralyd. Vi hadde
blant annet et seminar på Stortinget om trisomi. Jeg har lyst å
minnes hennes navn på en dag som denne, sa Toppe.
Hospice-nestor Marie Aakre er en av
Menneskeverds mange venner som
møtte opp på jubileumsfesten på
PUST kaffebar. Hun fikk Livsvernprisen
i 2004.
Den nylig avgåtte barne- og familieministeren fra Senterpartiet
sa også at vi ikke må bli et folk som ikke aksepterer det
uperfekte.
– Og vi må heller ikke bli et folk som ikke klarer å forholde oss
til sykdom, aldring eller funksjonsvariasjoner. Hvis vi blir det,
så blir vi et mindre varmt samfunn, og vi får økt utenforskap
og et svakere fellesskap. Det er ikke dette Norge som vi er så
glade i, som min partileder pleier å si, sa Toppe lattermildt.
Stoler måtte hentes fra lageret for å få plass til alle som ville være med å feire at det er 50 år siden Norsk Pro Vita, forløperen til
Menneskeverd, ble etablert.
Kunstnerparet Øystein Kjøll og Kari Sandstø Kjøll har vært
medlemmer i Menneskeverd siden 1980-tallet. De hadde
med seg en nydelig akvarell til 50-årsjubilanten.
Jubileumskvelden kunne også by på glimt bak kulissene i
Menneskeverds undervisningsarbeid, to ulike panelsamtaler
og en flott jubileumskake.
Generalsekretær Morten Dahle Stærk var strålende fornøyd
med jubileumsfesten.
– Det var en skikkelig vitamininnsprøyting, sier han.
Assisterende generalsekretær, Maria Elisabeth Selbekk
beskriver kvelden som en stor oppmuntring.
– Jeg har aldri følt meg så oppmuntret i arbeidet som jeg gjorde
denne kvelden, sier hun. •
14 15

Frivillig
barnevakt
for alenemødre
– Jeg likte at en organisasjon som jobbet for å redusere antall aborter, også
tilbød praktisk hjelp til kvinner som bar frem barna sine, sier Sigfrid Lislebø. På
begynnelsen av 1990-tallet var hun frivillig barnevakt i Alternativ til Abort (AAN).
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Norsk Pro Vita stiftet AAN (Alternativ til abort) som ga praktisk hjelp i form av barnevakt til gravide som bar frem barna sine.
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
M
enneskeverd har nylig feiret
50-årsjubileet for oppstarten
av Norsk Pro Vita, en av de to organisasjonene
som var forløperen til
Menneskeverd. Norsk Pro Vita åpnet
i 1978 det første AAN (Alternativ til
abort)-kontoret i Norge. Kontoret
tilbød rådgivning for gravide i en
vanskelig livssituasjon og for kvinner
som var uønsket gravide. Men i tillegg
til rådgivning, ga de også praktisk hjelp
og støtte til kvinner som valgte å bære
frem barnet sitt. Mange av disse var
alenemødre, og trengte avlastning og
barnevakt.
Mødrene fikk en frikveld
Vern om Livet har snakket med Sigfrid
Lislebø, som var engasjert som frivillig
barnevakt i ti år fra begynnelsen av
1990-tallet.
Et par ganger i måneden stilte hun opp
for alenemødre som trengte avlastning.
– Jeg passet barn mens mødrene tok seg
en frikveld, forteller Sigfrid Lislebø.
Hun syntes det var flott at en organisasjon
som jobbet for å redusere antall
aborter også kunne tilby praktisk hjelp
til kvinner som valgte å bære frem
barna sine.
– Det var AAN-kontoret som hadde
kommet i kontakt med kvinnene som
trengte barnevakt. De hadde ofte vært
til rådgivning, og blitt fortalt om den
praktiske hjelpen de kunne få hvis de
bestemte seg for å fullføre svangerskapet,
forteller hun.
Meningsfull tjeneste
De fleste barna hun passet var
under to år, med unntak av en gutt i
5-6-års alderen.
– Jeg trivdes godt som barnevakt, det var
veldig koselig og en meningsfull tjeneste,
minnes Sigfrid. Hun har funnet frem
gamle dagbøker med skildringer av opplevelsene
hun hadde.
– Her har jeg blant annet skrevet litt om
barna jeg passet og hvor gamle de var.
Rart å tenke på at de i dag er voksne og
kanskje har egne barn, sier hun.
Praksis på operasjonsstuen
Sigfrid er opprinnelig fra Holmestrand,
men bodde i Tønsberg på den tiden.
Noe av det som vekket engasjementet
hennes for livsvern, var da hun
som sykepleierelev hadde praksis på
operasjonsstuen.
– Jeg syntes det var forferdelig å være
vitne til provoserte aborter, og se små
fostre som lå i bekkenet, forteller hun.
Jeg trivdes godt som barnevakt,
det var en meningsfull
tjeneste.
– SIGFRID LISLEBØ
Dermed var veien kort til et engasjement
i Norsk Pro Vita. I tillegg til å
være frivillig barnevakt, var hun også
med i styret og jobbet som kasserer og
medlemskontakt.
– Og så arrangerte jeg loppemarked i et
forsøk på å få inn litt inntekter til det
viktige arbeidet, forteller Sigfrid.
Hun leide gymsalen på Eik barneskole
i Tønsberg og kjørte rundt for å samle
inn lopper sammen med et lite knippe
venner og bekjente.
– Vi fikk samlet inn en god del lopper.
Men jeg ble litt skuffet over resultatet,
særlig fordi det hadde vært så mye jobb,
både med rigging i forkant og rydding i
etterkant. Netto-inntekten ble bare på
4500 kroner, og det var ikke så mye, selv
ikke på den tiden, smiler Sigfrid.
Trofast medlem
Engasjementet for livsvern er fortsatt
brennende. Hun er trofast medlem i
Menneskeverd og følger med på hjertesakene
i organisasjonen.
– Jeg synes det er forferdelig med utvidelse
av abortloven, og forstår ikke
at de vi har valgt til å representere oss
på Stortinget, ikke skjønner rekkevidden
av det de er med på å bestemme,
avslutter Sigfrid Lislebø. •
AAN (Alternativ til abort)
ble stiftet av Norsk Pro Vita
i 1978. I 2003 endret AAN
navn til Amathea.
16 17

Sto alene i
valget
Jeg visste at det kom til å blø
litt, men ingen hadde fortalt
meg at det som kom ut, var en
liten skapning som var dannet i
kroppen min.
Jeg var 21 år da jeg ble
gravid for første gang.
Jeg hadde ingen å lene
meg på, ingen familie
som kunne gi meg råd
eller støtte.
Jeg hadde brutt kontakten med foreldrene
mine i ungdomsårene, etter å ha
vokst opp i en sekt der jeg lærte om en
streng og straffende Gud. Jeg prøvde å
finne ut av livet på egenhånd, men alt
var en kamp. Jeg hadde ingen grunnmur
og ingen trygge rammer.
Da jeg stod med en positiv graviditetstest
i hånden, var valget «enkelt». Jeg
kunne ikke ta vare på et barn. Jeg hadde
ingen rundt meg som kunne hjelpe,
ingen å spørre om penger, ingen foreldre
å vende meg til. Barnefaren var ute
av bildet. Omgivelsene sa at det var mitt
valg, at det var hjelp å få hvis jeg ikke
ønsket barnet. «Hvis du ikke er klar
for det, kan du bare ta det bort.» Jeg
lyttet til det.
Dagen jeg tok abort, ble den verste
dagen i mitt liv. Jeg fikk en pille og et
ark med informasjon. Ingen fortalte
hvor vondt det ville bli. Jeg hadde
søsteren min med meg, men ingen av
oss visste hva vi gikk til. Da smertene
kom, var de verre enn noe jeg hadde
opplevd. Jeg lå på gulvet, klorte meg fast
og ropte at jeg ville dø. Jeg besvimte av
smerte. Jeg visste at det kom til å blø litt,
men ingen hadde fortalt meg at det som
kom ut, var en liten skapning som var
dannet i kroppen min. Ingen fortalte
hvor traumatisk det ville bli.
Etterpå var alt tåkete. Jeg klarte ikke
å kjenne på sorg. Det ble for mye å
ta inn, så jeg fortrengte det. Kroppen
min visste hva som hadde skjedd,
men omgivelsene hadde fortalt meg
noe annet.
To år senere skjedde det igjen. Nok
en gang stod jeg der med en positiv
graviditetstest. Nok en gang visste jeg
at jeg ikke kunne ta vare på et barn. Så
jeg gikk samme vei. Denne gangen tok
jeg smertestillende, men det var fortsatt
brutalt. «Er jeg virkelig her igjen?»
tenkte jeg.
Jeg var på et mørkt sted i livet. Det
var kaos inni meg. Jeg hadde prøvd
alt – gått til psykolog, lest selvhjelpsbøker
og prøvd det meste av det New
Age-bevegelsen hadde å tilby. Men
ingenting hjalp. Jeg fant ingen fred.
Jeg visste at jeg ikke kunne klare dette
alene lenger.
I ren desperasjon ropte jeg ut etter hjelp.
«Gud, hvis du finnes, må du hjelpe
meg.» Det var et ærlig rop. Og over
natten skjedde det noe. Da jeg våknet
neste dag, var alt stille inni meg. For
første gang kunne jeg puste dypt. Det
var ikke noe kaos i hodet, ingen indre
uro eller angst. Jeg kunne føle igjen.
Jeg kunne gråte. Jeg kunne kjenne
kjærlighet. Det var som å få et helt
nytt liv. Nervesystemet mitt var ikke
i konstant alarmberedskap. Jeg kunne
huske ting. Og jeg var ikke lenger død
på innsiden.
Kanskje jeg vil kjenne på en sorg over
de to barna jeg kunne hatt, når jeg en
dag blir gravid igjen. Men nå har jeg en
å vende meg til. En Gud som ikke er den
straffende skikkelsen jeg ble fortalt om i
oppveksten, men en kjærlig Far. Jeg er
tilgitt. Jeg har fred. Og for første gang
kjenner jeg at jeg lever. •
Har du en historie å fortelle? Send en
e-post til susanne@menneskeverd.no
Du kan være anonym hvis du ønsker det.
– Jeg kunne ikke ta vare på et barn, og
hadde ingen rundt meg som kunne hjelpe,
forteller en ung kvinne som av hensyn til
familien ikke ønsker å stå frem med navn
eller bilde.
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
18 19

GJESTESKRIBENTEN
Ole Christian Vedvik
Lærer, pappa og samfunnsdebattant
ILLUSTRASJON ISTOCK
Å stå fast i troen på en
mening med livet
Vinterens TV2-dokumentar om de såkalte dødsenglene
har vekket refleksjoner og emosjoner i noen og enhver.
I kjølvannet av de groteske avsløringene har flere stemmer
tatt til orde for en legalisering og tilrettelegging av dødshjelp
i ordnede rammer.
En legalisering av dødshjelp vil kunne gi uoversiktlige ringvirkninger utover de aktuelle døende og pårørende, skriver gjesteskribent Ole
Christian Vedvik.
Ett av argumentene som nå har dukket opp, vekker assosiasjoner
til tidligere debatter om selvbestemt abort: Vi må legge til
rette for trygge aborter for å unngå farlige aborter (les: strikkepinner).
Vi må legge til rette for «trygg», assistert dødshjelp
for å unngå at folk benytter seg av illegale dødshjelpere med
onde hensikter.
Dette er en type pragmatisk logikk vi også kan gjenkjenne fra
andre verdiladede debatter:
Forbruk av narkotika skjer uansett – vi må bare sørge for at
det skjer innenfor «trygge» rammer.
Sexkjøp forekommer uavhengig av loven – la oss bare legge
til rette for en trygg handel.
Barn under seksuell lavalder har sex med hverandre – la oss
bare sørge for at de aldri går tom for kondomer.
Skummel tilnærming
Etter mitt syn er dette en skummel tilnærming til virkeligheten,
som i sin natur vil fremprovosere en gradvis forskyving av
grenser. Og som sakte, men sikkert, vil omkonstruere våre
moralske kompass. En slik tilnærming vil sende ut helt
bestemte signaler til neste generasjon.
Det er en enorm sprengkraft i å formidle overfor mennesker
at de er uendelig mye verdt, og at livet er ukrenkelig uavhengig
av alle omstendigheter. Det er ikke minst et kraftig, og
essensielt budskap å prente inn i våre barn. Et budskap som
vil styrke en kjempende «ikke-gi-opp-mentalitet», og som gir
tro og håp midt i den svarteste natten.
Gradert menneskeverd
Hvis vi derimot åpner opp for å aktivt ta menneskeliv, vil vi
implisitt, uavhengig av alle mulige gode hensikter, formidle et
menneskeverd som kan graderes etter nivå av lykke, smerte,
funksjonstilstand, helse eller alder.
Jeg tror at de som lever i et slikt samfunn over tid, vil stå i
fare for å utvikle en mentalitet som lettere vil gi opp, og som
vanskeligere vil kunne finne troen på en mening med livet.
Ethvert ønske om å dø, vil før eller siden bli oppfylt. Men
hvordan vi som samfunn imøtekommer den enkeltes ønske,
vil formidle et budskap. Ikke bare til den det gjelder, men også
til alle andre medlemmer av samfunnet. Alle
barn, alle gamle, alle funksjonsnedsatte og alle
syke vil bli påvirket av den aktuelle lovgivningen knyttet til
dødshjelp.
Livets ukrenkelighet
En legalisering vil kunne gi uoversiktlige ringvirkninger
utover de aktuelle døende og pårørende. Det vil kunne legge
føringer for nye generasjoners holdninger til livet og bære
med seg konsekvenser som vi ikke kjenner rekkevidden av.
Et nei til dødshjelp handler ikke om manglende omsorg for
Et nei til dødshjelp handler om å beskytte
livets ukrenkelighet, verne om håpet og stå
fast i troen på en mening med livet.
de lidende. Et nei til dødshjelp handler om å beskytte livets
ukrenkelighet, verne om håpet og stå fast i troen på en mening
med livet. •
Artikkelen er tidligere publisert i Bergens Tidende.
20 21

AKTUELT
NRK-serien Team Pølsa forteller
historien om seks ungdommer
med ulike funksjonsutfordringer
og deres mål om å erobre
VM-løypa under vinterens
ski-VM i Trondheim. Alt
under kyndig ledelse av den
kjente langrennsløperen og
motivatoren Øystein «Pølsa»
Pettersen.
I serien følger vi gjengen i
både motgang og mestring,
fra første møte og frem til
skirennet i Trondheim den
siste dagen i februar.
– I hodet mitt er dette prosjektet
så vanvittig mye
mer enn kun skirennet, sier
lagleder Øystein Pettersen,
ifølge nettsiden til
Frambu kompetansesenter
for sjeldne
diagnoser.
– Dette er en serie
om å se hverandres
egenskaper, ikke utfordringer. En serie om
mot, om samarbeid, om å sprenge grenser og om å møte
utfordringer. Jeg har fått så mye av å være med på dette og gleder meg virkelig til
å dele disse flotte ungdommene med hele Norge, sa Øystein Pettersen i forkant
av TV-premieren.
TV-tips
Feiret 1100
nye medlemmer
Etter at abortloven ble vedtatt før jul, har Menneskeverd
fått over 1100 nye medlemmer! En så rask medlemsvekst
har vi ikke hatt i organisasjonens 50 år lange historie.
Til sammen har vi nå 10 267 medlemmer.
– Med nærmere 60 000 underskrifter og over 1100 nye
medlemmer i ryggen, er vi bedre rustet enn noen gang
til å gjøre oppdraget vi er satt til å gjøre, sier generalsekretær
Morten Dahle Stærk.
Selv om fosterets rettsvern er svekket og svært mange
har reagert på det som har skjedd, peker Stærk på at
Menneskeverd har fått gjennomslag for viktige kampsaker:
Sorteringsparagrafen (2c), som gir uinnskrenket
tilgang til abort ved tilstander hos fosteret, er fjernet fra
loven. Gravides rett til veiledning og helsepersonells
rett til reservasjon er lovfestet. Og respekten for det
ufødte liv er spesifikt nevnt i formålet til loven.
– Her mener vi i Menneskeverd at vi har fått noen
viktige gjennomslag. Vi må ikke se oss blinde på de
kortsiktige nederlagene, men se på verdipåvirkningen
over tid. Det er verdt å merke seg at i motsetning til
Sverige, har vi i Norge en åpnere samtale om fosterets
menneskelighet. Dette gir oss håp om at vi igjen kan
komme på offensiven, sier Stærk.
FOTO HAAKON LARSEN
Hvis storsamfunnet tillater aktiv dødshjelp,
kan det føre til en opplevd plikt til
å dø. Dette kan for eksempel gjelde for
personer som er sårbare fra før, eller føler
seg som en byrde for samfunnet av ulike
årsaker. Dersom Norge legaliserer aktiv
dødshjelp, vil det føre til en skråplaneffekt
hvor grensen for hvem som kvalifiserer for
dødshjelp stadig flyttes.
Emilie Enger Mehl, finanspolitisk talsperson
for Senterpartiet, Vårt Land, 23. februar
2025
Som sterkt svaksynt vokste jeg opp i en
verden der rollemodeller som lignet på
meg, nesten ikke syntes. Jeg lette etter
noen som kunne vise at det å leve med
en funksjonsnedsettelse var helt normalt
(…) Jeg lengtet etter å se noen som levde
et meningsfylt liv, der utfordringene bare
var én del av den de var (…) Det er derfor
A-laget, som i disse dager blir sendt på
NRK, er så viktig. Serien viser at mangfold
handler om mer enn bare å vise at funksjonshemmede
finnes. Det handler om å
gi plass til historiene og erfaringene deres,
på en måte som reflekterer virkeligheten.
Morten Dahle
Stærk slutter
Morten Dahle Stærk slutter 1. august som generalsekretær etter åtte år
som leder for Menneskeverd. Stærk starter som generalsekretær i Norges
kristelige lege- og tannlegeforening (NKLF). Som daglig leder for
Menneskeverd har han hatt ansvar for strategisk utvikling av organisasjonen,
og ledelse av organisasjonens stab. Han har delt ansvaret for
den utadrettede profileringen av sakene med Maria E. Selbekk, som i
stor grad har frontet sakene knyttet til abort. – Først og fremst vil jeg
trekke frem samarbeidet med utrolig dyktige og dedikerte ansatte og
frivillige medarbeidere, sier Stærk, som vil fortsette engasjementet
for Menneskeverd i andre roller fremover.
Livsvernprisen 2025
Utdeling av Livsvernprisen er et årlig høydepunkt for
Menneskeverd. Årets prisutdeling finner sted tirsdag
13. mai kl.18 på Hotel Continental i Oslo. I år er det
ekteparene Jorunn og Stefan Heggelund og Martine
og Bjørn Einar Romøren
som får årets pris. Begge
parene har opplevd abortpress
fra helsevesenet, og
de får prisen blant annet
for sin åpenhet om det
å få barn med Downs
syndrom og for at de gjennom aktiv deltakelse i sosiale
medier og andre kanaler bidrar til å rive ned utbredte
fordommer. Du finner informasjon om påmelding på
www.menneskeverd.no.
Silje Solvang, styreleder i Norges Blindeforbunds
ungdom, VG, 8. januar 2025
Når vi hører historier der den siste tiden for
et menneske har vært preget av lidelse eller
uønsket livsforlengende behandling, må vi
bli trygget på at slik skal og trenger det ikke
å være. Det må komme økt kjennskap til
palliasjon i befolkningen samt ressurser slik
at det blir et reelt alternativ. Da får vi en mer
kunnskapsbasert dødshjelpdebatt som kan
tas i et ideologisk og etisk perspektiv.
Torstein Hagen Michelet, seksjonsleder/
overlege, palliativ avdeling, A-hus,
Aftenposten, 11. februar 2025
22 23

1:400,000,000,000,000,000
(Sannsynligheten for at akkurat du ble født.)
Menneskeverd jobber for å vise at hvert eneste liv
har uendelig verdi. Bli med og feire livet!
Meld deg inn i Menneskeverd du også.
Send LEVE til 2002 (kr 400,-).