Norway Rock Magazine #1-2025

NORWAY ROCK MAGAZINE #122

John James Sykes (29 July 1959 – December 2024)

magazine@norwayrock.net

norwayrock.net

facebook.com/NorwayRockMagazine

@norwayrockmagazine

UTGIVER & REDAKTØR

Anne-Marie Forker

anne-marie@norwayrock.net

REDAKSJONELT ANSVARLIG

Geir Amundsen

geir.amundsen@norwayrock.net

In the words of our writer Jan Egil Øverkil (page 62):

"Nekrologer er ikke noe vi gjør ofte i Norway Rock Magazine, men når

muligheten ramler ned i innboksen vår, kaster vi oss på, for sent i januar

kom nyheten om at John Sykes hadde gått bort i desember etter en

kamp mot kreften, en kamp svært få visste han kjempet. Vi satt som

spørsmålstegn i flere dager, men så ble vi kontaktet av Jess Cox, som

spilte med John i Tygers Of Pan Tang, og bodde sammen med ham i en

to-årsperiode. Han hadde lyst til å prate om John, og selvfølgelig kastet

vi oss på ideen, og fikk en prat med Jess om hans tid med Sykes."

RIP John. Takk for musikken.

Anne-Marie Forker

BIDRAGSYTERE

Tekst:

Geir Amundsen, Bjørn David Dolmen,

Anne-Marie Forker, Geir Larzen, Alex Maines,

Anya Ferguson Rønningen, Ronny Østli og

Jan Egil Øverkil.

FORSIDE

Ian Anderson - Image: Ian Anderson

ANNONSERING

Ønsker du å annonsere i NRM?

Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net

NESTE NUMMER

juni 2025

INNHOLD

04

06

10

24 30

34

52

04 Smith / Kotzen

06 Queensrÿche

10 Don Airey

13 Sivert Høyem

16 Jason Bieler

20 Lordi

24 Avantasia

28 Enemy Inside

30 Jethro Tull

34 Wardruna

38 Bernard MacMahon

42 Joe Satriani

44 Karmakanic

47 Confess

50 Crematory

52 Cradle of Filth

54 Nachash

56 Steve N Seagulls

58 Wild Willy’s Gang

60 Ricky Warwick

62 John Sykes Tribute

64 Herman Rarebell

68 Tiktaalika

67 Skiver

81 Retro

SMITH / KOTZEN

Noise and Light

The second album by Adrian Smith and Richie Kotzen, “Black Light / White

Noise” is released in Spring 2025. We sat down with Adrian Smith to chat

about the new record, his singing, and how the collaboration with Kotzen

differs from his work with Iron Maiden.

TEXT & LIVE PHOTO: ANNE-MARIE FORKER

Hi Adrian! What inspired the title “Black Light / White Noise”?

There are two songs on there with those titles, and I just thought it was

great and Richie liked it, so we went with that. It’s interesting. It’s got the

contrast of black and white.

The track “White Noise” absolutely burns, especially that heavy

riff that I believe you came up with?

That was probably the second song Rich and I worked on for

the project. I had that riff around for a couple of years. It was called

something else. I had an idea for the verse and, as often happens, I take

that into Richie. He didn’t like the lyrics side, they were kind of cheesy. It

was about the guy coming over and finding his wife with another man,

you know, not very original. So we went back and forth a bit about the

lyrics and came up with the title “White Noise”, which I thought was a

great strong title. It’s how modern life has kind of become infected with

social media, people are getting addicted to their phones and swamped

with news 24/7. I was really happy with how it turned out.

I read that “Black Light” was a song that very nearly didn’t make it

onto the album until a late night session. What happened there?

That’s right. Richie had an idea for a song, we developed it, we

finished it. I’m listening to it and we both look to each other, I mean I

4 NRM 1-2025

norwayrock.net

simply didn’t like it. Richie thought it was

alright, but I thought “No, it’s not. I don’t think

it’s good enough.” So, we stripped it down,

came up with a different kind of verse idea. I

came up with that guitar riff at the beginning.

And then we came up with “Black Light”, which

is very strong title and we changed the chorus.

The only bit we kept was the bridge.

There are a lot of brilliant guitar sections

on the album, and yet the strength of the

songs and melodies really stand out. Is that

more important to you - the songwriting -

rather than a great solo?

The most important thing is the song. I

guess what we’re we doing is taking the spirit

of something I grew up with, like, you know,

Free and Bad Company, and then we try and

take it to another level. Put a chorus that people

can remember and make an actual song out

of it. Obviously, I grew up listening to guitar

players. Thin Lizzy’s two guitar players trading

off each other, I’ve always loved that. There’s

lots of different elements. I don’t think anyone’s

quite doing what we’re doing, you know, the

trading of the vocals and the guitar lines. It’s all

within the framework of a song, which is very

important. I mean, you can jam forever, but

you’re going to have a point to it.

Do you have a preferred guitarist for Thin

Lizzy?

Scott (Gorham) is a good friend. What a

great guy and a massive inspiration. I sent him

one of my guitars as a thank you.

Why did you choose “Muddy Water” as an

album opener?

When Richie and I got together in the early

part of 2023, that was the first thing we worked

on. Richie had that song pretty much written. I

helped him out with the lyrics a little. It was a

great song and I thought it was a natural sort of

album opener.

How did you meet originally and end up

writing together?

I moved part time to Los Angeles about 15

years ago. My wife’s mother lives here and her

brother, so we got family. There is a great music

community here. All the great things about the

West Coast of America. My wife told me of the

Richie’s music. She said, “Have you seen this

guy?” Then I just bumped into him in town,

and we became friends and jammed a little bit

at my house. I’ve got a music room and just

jammed about. My missus said to me, “Why

don’t you guys what together, you know, and

see what happens.” So we did that and the rest

is history.

How does this collaboration differ from

your work with Iron Maiden and others?

It’s a very different process. I mean,

recording wise and writing wise, with Maiden

we go to the studio, set the band up as we

would pretty much play as we do on stage

and record live. Learn the song on the spot,

sometimes you don’t even know it properly,

we just go for it and record it, and then patch

it up a little bit. But Richie and I will sit down in

the studio, no producer, no engineers, nobody,

just the two of us who have been focusing

on the music and just build it, bit by bit. It’s

a completely different process but there’s no

distractions. It’s very focused on the song.

Are there any plans to tour this music

with Richie at some point? I know you’re

very busy this year but maybe in the future.

Yeah, well you said it, I’m going out with

Maiden in the summer, I’m looking forward to

that. Richie is going out on his own tour, I think,

in the early part of 2026. We need to pencil

in some stuff to do, because I really want to

get out and play this stuff live because I think

it’s great. We actually have played together

recently. We had an acoustic show the other

night, a special show at the Grammy Museum

here in Los Angeles because Richie and I were

both in town, so he agreed to it. It’s really a last

minute thing, so we did that and it went really

well. So who knows maybe we could do some

acoustic stuff in the future. We played three

new songs.

I really enjoyed hearing you sing on this

record, especially on the closing track. You

are the full package. Have you ever thought

about making another solo record?

I did back in 1989. Work with Well the first

time I was I was made, and I did, I was I think

it was the first one in the bands do so on. As a

matter of fact, when I was 15 years old, I met

up with Dave Murray from Maiden. We were

friends as kids. We wanted to make a band. I

said I’ll be a singer, I mean that’s what I did from

for the age of 15 up. I was a singer and guitarist,

you know. I learnt the guitarist. I was fronting

a band for

about seven

or eight years,

playing all

the pubs

and clubs in

England. I

kind of put it

to one side

when I joined

Maiden.

“Silver and

Gold” (1989),

which I

listened to

the other day

and it stands

up and holds

the test of

time well, but

it was very

different to

what Maiden

were doing.

It was almost

like an AOR

album and

got a bit

overlooked,

which was

a bit disappointing and it led to me actually

leaving Maiden the first time. I’ve recorded a

lot that I haven’t released as well. So it’s in my

blood, you know, it feels very natural for me.

The stuff you have recorded, would you

ever consider releasing?

Maybe, maybe, but I also like having another

singer to trade off of. I mean, I’ve done shows

on my own singing, and it’s a big load to carry.

It’s tough singing a whole show and playing

solos. I like having someone to harmonise with

and to swap ideas with. But it’s very difficult

doing stuff on your own, because there’s no

one to bounce off. You do something and look

around, and there’s no one there to say, “well,

that was good” or “you should do that again” or

“you could do it better”.

You can’t feed off their energy.

Exactly. So, collaboration can be a great

thing and I think that’s what we got.

You are back in Norway with Iron Maiden

very soon, in early June. What memories do

you have of Norway with Maiden? Have you

been fishing here?

I think it must have been about 10 years

ago, we had a couple of days off, so I went a bit

further north and fished, some salmon fishing. I

can’t remember the name of the river. Beautiful

place, I can’t remember the name but Norway

is always a beautiful country.

Maybe you’ll get some time to do that

when you’re back in June at Trondheim

Rocks. Thank you so much for your time.

Thank you very much! A pleasure. Bye

bye.

norwayrock.net

NRM 1-2025

5

QUEENSRŸCHE

TILBAKE TIL RØTTENE

6 NRM 1-2025

norwayrock.net

Det er over 40 år siden amerikanske Queensrÿche debuterte med en

firespors EP og med førsteskiva «The Warning», og de har det siste året

turnert i Statene og i Europa med å spille begge disse to utgivelsene i sin

helhet. Da de slang innom Oslo, benyttet vi anledningen til å slå av en prat

med ett av to originalmedlemmer, gitarist Michael Wilton, for å få ham til

å se tilbake på de gode, gamle dagene.

TEKST OG FOTO: GEIR AMUNDSEN

PROMOFOTO: SILLY ROBOT STUDIOS

- Velkommen tilbake til Oslo! Dere ankom rett fra Stockholm nå

- hvordan takler dere snøen og kuldegradene her i Skandinavia for

tiden?

- Det er ikke for ille. Vi trodde det skulle være kaldere, faktisk.

- I forrige uke var det -14.

- Da kjenner man det helt inn i beinmargen! Da er det kaldt!

- Dere som er fra Washington er vel kanskje ikke helt ukjent med

snø og kulde?

- Jeg bor i Tampa i Florida nå. Der er det 25 grader nå.

- Så det bor faktisk flere Queensrÿche-medlemmer i Florida enn i

Washington nå?

- Ja, jeg flyttet. Det gir mer mening businessmessig, og det er

nærmere hvor alt skjer. Todd (LaTorre, vokal) og Casey (Grillo,

trommer) bor også i Florida.

- Men Eddie (Jackson, bass) holder fortsatt ut der oppe i

nordvest?

- Ja, han bor fortsatt der. Han er den eneste ekte Washingtonieren av

oss!

- Hvor lenge har dere nå kjørt «The Origins»-turnen, med hele

EP-en og debuten «The Warning» på settlista?

- I ett år nå. Vi gjorde en turné fra mars til mai som gikk veldig bra, og

så gjorde vi en høstturné i oktober-november, som gikk helt fantastisk.

- Men det var kun i Nord-Amerika, sant?

- USA og noen få konserter i Canada, ja, så derfor bestemte vi oss

for å snakke med bookingagenten vår som har gode kontakter i Europa,

for å få til en turné her borte også. Særlig siden Queensrÿche ikke har

spilt i Europa siden i 2019. Det ble møtt med litt nøling, men vi sa at

det har vært en braksuksess i statene. Vi måtte i praksis overbevise

bookingagenten vår om å gjøre dette. Vi startet riktignok bare turneen

her i Europa på fredag, i Helsinki, og i Stockholm i går, men publikum har

vært fantastiske. Lokalene var smekkfulle. Så hvis det er en peker, så vil

resten av turneen gå helt strålende, og da kan vi få gjøre noen festivaler

her i sommer.

- Er denne turneen noe fansen har etterspurt, eller er det ment

som en 40-årsfeiring av «The Warning»?

- Det var mange forespørsler fra fansen, som har lest om turneene vi

har gjort i statene. Så vi fikk Night Demon til å åpne for oss, og her er vi.

- Noen av låtene dere spiller i kveld har ikke blitt fremført siden

midten av 80-tallet, som «Blinded» og «No Sanctuary» og «Before

The Storm». Hvordan var det for deg å måtte lære deg å spille dem

helt på nytt igjen?

- Jeg skrev de låtene da jeg var 20-21 år gammel, og som musiker pr

i dag tenker jeg ikke på den måten. Så når jeg nå går tilbake og lytter

på hva jeg skrev den gang, så er det ganske forfriskende. Hjernen er

forbløffende, sakte men sikkert vil den huske hvordan du gjorde det da

du skrev låten eller da du spilte gitarsoloen. For min del er dette som

en reise tilbake til fortiden. Jeg trengte ikke å sette meg ned å lære det

på nytt, det kom sakte tilbake av seg selv. For de andre karene… Noen

av låtene er ganske progressive, og ganske kompliserte. Vi måtte øve

ganske mye på «Before The Storm» før vi fikk den til å sitte som den

skulle, for den går i ulike tidssignaturer, på ingen måte bare i 4/4. Den går

på fem, seks og syvendedeler. «Child Of Fire» og «No Sanctuary» krevde

også en del jobbing. Selv om sistnevnte er en ganske rolig låt, så er det

mye intrikate greier som foregår der. Og du er ganske eksponert i den

låten, du kan ikke gjemme deg bak de andre instrumentene.

- Jeg var kanskje 14 da jeg første gang fikk høre Queensrÿche –

«NM 156» for øvrig – og jeg ble ganske satt ut. Jeg visste ikke om jeg

likte dette, men jeg visste at jeg ville høre den låten en gang til. Og

en gang til. Og siden har «The Warning» vært en av mine absolutte

favorittskiver.

- Ja, jeg har fått høre en del lignende historier det siste året! Det har

vært ganske fantastisk for oss å se den type publikum som kommer på

konsertene – det er både de som har vært der fra starten, som deg selv,

som oppdaget denne skiva da de var tenåringer, men det er også mange

unge nye fans som sjekker ut hva dette er for noe, av nysgjerrighet. Og

bandet har nå blitt veldig samspilte og leverer en bra fremtreden, så vi

slapper mer av på scenen og koser oss mer enn vi gjorde på de første

konsertene på turneen. Men ja, det er et veldig variert publikum.

- Sikkert en del mødre og fedre som tar med seg sine tenåringer

på konsert for å vise dem hva de hørte på da de var tenåringer selv?

- Nettopp! Vi ser mye av det også!

- Dere var fortsatt tenåringer selv da dere begynte å skrive låtene

som endte opp på EP-en, som kom i 1982?

- Ja. Jeg var vel 19, og var akkurat ferdig på college.

- Hvor viktige har Kim og Diana Harris vært i Queensrÿchehistorien?

- Veldig viktige! Vi ville skrive egen musikk, og spilte inn noen låter på

Triad Studios i Redmond i Washington på nattestid og på morgenkvisten,

for da var det ingen andre som var interessert i å booke studioet, dermed

fikk vi det mye rimeligere, for vi hadde ikke mye penger! Vi kom derifra

med en studiomastret kassett, og tok den med til Easy Street Records, en

platebutikk som ble eid og drevet av Kim og Diana.

- Easy Street? Er det der Pearl Jam spilte inn sin live-EP, «Live at

Easy Street»? De er jo også et Seattle-band.

- Ja, det er mulig at de har gjort det som en spesiell greie. Men vi kom

inn i butikken, og de kjente jo oss, for vi var tenåringer og hadde hengt

der i årevis og kjøpt alle platene våre der. Importplatene fra Europa og

Storbritannia, det var den musikken vi likte. Maiden og Sabbath og Deep

Purple og Yes.

- Engelske band.

- Ja. Vi ville ikke høre på popradioen i Seattle. Vi ga kassetten til Kim

og Diana, og de begynte å spille den i butikken sin. Og snart begynte

kundene deres å løfte hodet, lytte og kom til disken og spurte: «Jøss.

Hvem er dette?» Folk hadde ikke hørt noe lignende før. Det førte til at

Kim og Diana foreslo at vi skulle gjøre noe sammen. De ble managerne

våre, og sørget for at fire av låtene ble trykket opp på vinyl i et begrenset

opplag på deres egne uavhengige plateselskap 206 Records. Og

de sendte den til metalbibelen Kerrang!, som ga oss en strålende

anmeldelse som virkelig åpnet dører for oss. Så ja, Kim og Diana var de

første som hadde troen på oss, og var der fra starten av.

- Var det dem som fikk dere på turneer som forband til større

norwayrock.net

NRM 1-2025

7

band?

- Ja, helt i starten, så var det dem. Våre

første konserter var med Zebra – husker du

dem? Det var på The Paramount, en klubb i

Seattle, og Paramount i Portland i Oregon, i juni

1983. Og de konsertene førte til at vi ble tilbudt

platekontrakt med EMI.

- Hva gjorde at dere valgte å spille inn

debutalbumet «The Warning» i London?

- Vi hadde tilbud fra en produsent som var

interessert i å jobbe med oss – James Guthrie,

som akkurat hadde jobbet med Pink Floyd på

«The Wall».

- Og med Judas Priest på «Stained Class».

- Stemmer. Så vi sa oss klare til å jobbe med

ham.

- Det var vel en nobrainer for fem gutter i

starten av 20-årene når produsenten til to av

deres favorittband stiller opp.

- Haha. Ja, egentlig. Og da han foreslo å få

bandet over til England, var vi helt med på det.

- Hvordan var den opplevelsen for

unggutter som vel knapt hadde vært ute av

USA før?

- Vi hadde det helt topp! Vi bodde i

leiligheter i Notting Hill-området, og storkoste

oss i London!

- Hvordan var inntrykket deres av

en eldgammel by som London og et

tradisjonsrikt land som England?

- Jeg husker at de hadde verdens kuleste

butikker med dritfete lærjakker og belter med

nagler, noe jeg aldri hadde sett i butikker i

Washington.

- Carnaby Street og Kensington Market?

- Ja, nettopp! Vi handlet masse sceneklær

der, jeg husker at jeg kjøpte en hvit skinnjakke

som jeg syntes var så kul. Jeg hadde aldri

funnet noe slikt i statene. Men vi hadde det gøy,

vi lærte oss å manøvrere oss rundt i byen på

The Tube, og lærte å overleve økonomisk på et

budsjett.

- Hvor lenge var dere der?

- Et par måneder, tror jeg. Og vi hadde

spilt inn i forskjellige studioer. Noe av det i en

kirke, og det var jo fantastisk, og vi spilte inn

orkesterdelene i Abbey Road Studios, med

Michael Kamen.

- Det må da ha vært enormt for dere?

- Ja! Bare det å se den gamle monitorpulten

var enormt! Så mange klassiske skiver har blitt

innspilt i det studioet. Og her kom vi.

- Jeg mener å ha lest at dere var skikkelig

misfornøyde med miksen på skiva?

- Ikke egentlig. Vi hadde laget denne skiva

sammen med James Guthrie, men så kom

hendene fra EMI inn fra sidelinjen, og de sa

noe a la: «Ok, vi ser hvor dette bærer, og det

begynner å bli litt for eksperimentelt for oss»,

så de tok mastertapene og fikk noen andre til å

mikse den. Men, musikken var der, låtskrivingen

var der. Og denne fyren gjorde en bra jobb for

EMI Capitol, hvem enn han var. Val Garay, tror

jeg han het. Jeg tror ikke han kjente til bandet,

men han gjorde så godt han kunne. (Val

Garay hadde mer erfaring med å jobbe med

artister som Neil Diamond, Linda Ronstadt

og James Taylor. Journ. anm.)

- Har dere noen gang vurdert å remikse

skiva slik dere opprinnelig ønsket det?

- Vi fikk aldri noe annet enn kassetter. Vi fikk

aldri mastertapene. Capitol beholdt dem, og

hvem vet hvor de er i dag?

- Da dere ankom London, var alle låtene

allerede ferdig skrevet og arrangert, slik at

det bare var å spille de inn?

- Ja. Vi spilte i praksis den kommende skiva

da vi gjorde de små turneene i 1983.

- Hvordan passer «Prophecy» inn her?

Dere spilte den på konserter allerede i 1983-

84, men spilte den ikke inn før «Rage For

Order»-sessionene?

- Ja, den hadde blitt lagt på hylla, men vi

hentet den frem igjen som et ekstraspor da

vi spilte inn «Rage For Order», og da begynte

EMI å gjenutgi EP-en med «Prophecy» som

bonusspor.

- Har dere spilt den på denne turneen?

- Nei. Kanskje vi skulle gjøre det i kveld, vi

har jo øvd den inn.

- Ja! Gjør det, gjør det, gjør det, gjør det!

- Haha! Ok! Vi spiller hele EP-en og hele

«The Warning», men ekstranumrene liker vi å

8 NRM 1-2025

norwayrock.net

variere litt på hver kveld.

- Jeg leste også at rekkefølgen på låtene på «The Warning» skulle

egentlig ha vært helt annerledes.

- Ikke helt annerledes, men ja, vi hadde egentlig en annen rekkefølge i

tankene. «NM 156» skulle ha vært åpningslåten, og «Warning» skulle vært

nest sist.

- Var det ment å være et slags konseptalbum?

- Mer tematisk, med masse svære introer og overganger mellom hver

låt. Men da det kom ut på EMI hadde det blitt mer standardisert.

- Hvem fikk dere turnere med etter plateslipp?

- Dio. Det var fantastisk! Det var en drøm som gikk i oppfyllelse,

det var Dio vi hørte på, han var en av våre aller største helter. Han

hadde så utrolig stor påvirkning på oss, og så viste han seg å være så

imøtekommende og hyggelig. På den tiden sugde vi bare til oss alt vi

kunne av lærdom og erfaring og prøvde å absorbere musikkbransjen. Vi

var som svamper. Han var så grei med oss.

- Ja, absolutt alle jeg prater med sier det samme om Ronnie James

Dio. Unntatt Vivian Campbell. Var det slik dere fikk ham til å bidra på

«Operation: Mindcrime II» også?

- Ja. Vi holdt kontakten, for våre veier krysset jo stadig hverandre

oppover karrieren, da han gjorde Sabbath-greia, så det var lett å kunne

spørre ham. Det var alltid like hyggelig å treffe på ham igjen.

- Chris DeGarmo har alltid vært en høyt aktet, respektert og

savnet figur i Queensrÿche-historien. Har du holdt kontakten med

ham siden han sluttet i bandet for et kvart århundre siden?

- Ja, absolutt. Vi har kjent hverandre siden vi var guttunger, og han er

fortsatt en god venn av meg. Vi ses ikke lenger så ofte etter at jeg flyttet

fra Seattle til Florida, men våre familier er venner, vi spilte stadig golf

sammen. Men han har for lengst valgt en annen karriere – han har vært

pilot dobbelt så lenge som han har spilt gitar i Queensrÿche. Chris har

møtt Todd og synes det vi gjør nå er helt strålende, at vi fortsatt holder liv

i flammen.

- Har han lagt gitaren fullstendig på hylla?

- Han har en ganske tidskrevende jobb, men han går i studio med Jerry

Cantrell nå og da, og dukker opp på en og annen konsert – han gjorde en

opptreden sammen med sin datter for ikke lenge siden. Han er en ganske

privat person, han har ikke noe ønske om å holde en høy offentlig profil.

- Jeg innså tidligere i dag at du faktisk ga ut et soloalbum rett før

jul. «Whip Vol. 1».

- Stemmer!

- Fysisk eller kun digitalt?

- Neida, det er fysisk, så klart. Vinyl, CD, kassett…

- Får man kjøpt det i merchdisken i kveld?

- Nei. Det gikk så fort at jeg fikk ikke organisert det før vi kom over hit.

- Hva slags musikk er det?

- Det er mest for moro skyld, det er mange låter som jeg har hatt

liggende på harddriven lenge, låter som ikke passet inn i Queensrÿche.

- Så de kunne aldri vært på en Queensrÿche-skive? Men det er

rock?

- Ja, det er hard rock.

- Er du ren metalhead? Eller har du skiver i platesamlingen som

ville sjokkert fansen?

- Vel, jeg har et ritual på morgenen med å drikke et par espresso og

høre på Andrés Segovia. Klassisk gitarmusikk. Og den kombinasjonen

med espresso og klassisk gitar på morgenen gir meg ofte ideer. Jeg

begynner å høre noe i hodet, og setter ned espressoen, løper til studioet,

skrur det på og spiller inn ideen før jeg glemmer den. Gjør jeg ikke det, så

er den ideen borte og tapt for alltid i løpet av noen minutter!

- Det har gått to og et halvt år siden «The Verdict». Hva er neste

kapittel i Queensrÿche-historien etter at dere er ferdig med denne

turneen?

- Før vi kom hit til Europa, begynte vi så smått å samle ideer og

spille inn demoer, kollektivt som et band, for neste skive. Vi jobbet med

produsent Zeuss, som kom ned til Florida. Vi fikk samlet bandet i noen

dager og fikk på plass noen demoideer. Så nå er det bare snakk om å få

”(Chris DeGarmo) er en

ganske privat person, han har

ikke noe ønske om å holde en

høy offentlig profil.”

klemt ham inn når vi er tilgjengelige, og han er ganske travelt opptatt

med andre band. Han jobber en helg her med Rob Zombie, og en uke der

med Shadows Fall. Vi må være fleksible for å kunne lage en skive med

ham. Det er vanskelig, tidligere kunne vi bare ta den tiden vi trengte for å

lage en skive, men nå må vi tilpasse oss konserter, festivaler og diverse

engangs liveopptredener. Og det må vi faktisk prioritere, vi kan ikke tillate

oss økonomisk å takke nei til slike tilbud.

- Og tidligere booket dere vel et studio hvor dere jobbet og bodde

intensivt i et par måneder mens dere spilte inn en skive. Nå kan dere

ta litt her og litt der når det passer.

- Nettopp. Det er den nye virkeligheten. Og det medfører dessverre at

det kommer til å ta lengre tid før en ny skive kommer ut.

- Så det kommer med andre ord neppe noe nytt i år.

- Hvem vet? Etter at vi har gjort Sør-Amerika i april, så tror jeg det er

mulig at vi kan finne tid til å fortsette med skrivingen, men å få spikret

innspillingstid vet jeg ikke når vil skje, for jeg vet at managementet prøver

å booke oss en ny turné i USA til høsten.

- Hvis du skulle plukke ut de tre største høydepunktene fra en

karriere på 40 år, hva ville det blitt?

- Å motta MTV Award er i hvert fall en.

- For «Silent Lucidity» i 1991?

- Ja. Jeg har den fortsatt, på hedersplassen i stua. Å spille Rock In Rio

foran 90 000 mennesker.

- Det var vel også rundt 1991?

- Ja, stemmer. Og første gang vi spilte Wacken må også på lista. Det

var virkelig spesielt. Vi kjente ikke til den festivalen, og ante ikke hvordan

hele byen involverer seg i den.

- Når var dette?

- Var det 2015, tro? Det er de tre første som faller meg inn, men det er

hundrevis av øyeblikk og begivenheter som kunne ha blitt nevnt her.

- Jeg har sett dere et tosifret antall ganger, som oftest i England,

men Royal Albert Hall i 1995 stikker seg frem.

- Ja, det var stort for oss å få spille der! Og konserten vi hadde på Town

& Country Club i London var fantastisk, og på Hammersmith.

- Hvis vi snur spørsmålet på hodet, og spør hvilken periode av

bandets historie du helst vil glemme?

- (Lang pause) Jeg vet ikke om jeg vil glemme den, for det måtte skje

for at vi skulle komme oss dit vi er nå, men det vi opplevde i 2011 har jeg

ikke lyst til å oppleve igjen.

- Ja, jeg så dere på High Voltage i London rett før dette skjedde,

og det virket ikke som om det var veldig jovial stemning på scenen.

Det er ironisk at Geoff er i Skandinavia akkurat nå og turnerer med

mange av de samme låtene som dere spiller i kveld.

- Haha. Ingen kommentar! Haha!

- Like ironisk som at han nesten ikke ville spille noen gamle låter

de siste årene han var i Queensrÿche, men etter at han fikk fyken, har

han knapt spilt noe annet.

- Akkurat! Haha! Ingen kommentar!

norwayrock.net

NRM 1-2025

9

DON AIREY

skyves mot kanten

Til vanlig er vi vante med å se Don Aireys blide

fjes bak orgel og piano i Deep Purple, men de siste

fem-seks årene har et soloalbum ligget på luring,

og nå er “Pushed To The Edge” klar for hyllene,

og vi fikk en trivelig passiar med den alltid så

imøtekommende briten.

10 NRM 1-2025

norwayrock.net

TEKST: JAN EGIL ØVERKIL

FOTO: FRANZ SCHEPERS

- Gratulerer med ny skive!

- Tusen takk, det var på høy tid, for det

er en stund siden den ble spilt inn, faktisk.

Mesteparten var unnagjort før pandemien slo

inn, så gjorde vi vokal og de fleste soloene

etterpå. Miksen var unnagjort for nesten tre år

siden. Det som skjedde var at Simon (McBride)

ble med i Deep Purple, så plata ble lagt litt til

side på grunn av det.

- Det må være rart å sitte og vente på å

slippe ei plate så lenge.

- Ja, kanskje det, men jeg hadde nesten

glemt av den. Det kunne kanskje endt opp

med at advokatene mine hadde sluppet skiva

etter jeg var borte, haha! Men det er moro at

det endelig kommer ut. Vi spilte det inn veldig

raskt, faktisk, det tok bare rundt fem dager.

- Spilte dere inn hver for dere, eller ble

det gjort samlet?

- Det meste ble gjort live. Vi satt alle i

samme rom, til og med trommene. Kan du

se for deg det? Haha! Lesliene og gitar- og

bassforsterkere sto isolert i separate rom, så

mye er live mens noen soloer ble overdubbet

i etterkant. Simon fortalte at gutta samla seg

på parkeringsplassen etter vi var ferdige og

prata om hva gamlingen hadde planlagt for

de dagen etter, haha! Jeg kjørte de ganske

hardt, må jeg innrømme. Det er et raskt gitar

og keyboard-parti på “Godz Of War”, der

Simon klaga over at det var vanskelig, men jeg

repliserte bare at det var inspirert av noe han

spilte tidligere den dagen. Mye av det vi gjorde

ble lagd like før vi spilte det inn. ‘Har vi det?

Ok, kjør!!’ Heldigvis hadde vi en glimrende

lydtekniker under innspillingen. Piers Mortimer

hadde stålkontroll på hvilke take som fungerte

best. Vi jobba i Headline studio like utenfor

Cambridge, så det er ikke så langt unna der

jeg bor. Jeg har jobbet der tidligere også,

blant annet ble keyboardene på Deep Purples

“InFinite” (2017) spilt inn der. Piers er en uhyre

effektiv kar. Det er deilig å ha slike folk på

laget. Han var nesten like rask som Bob Ezrin.

- Han er kjent for å jobbe effektivt ja.

- Utvilsomt! Jeg husker da jeg jobbet med

ham ganske tidlig i karrieren. ‘Gjør en solo her’.

Jeg spilte solo, og spurte etterpå; ‘hvordan

var den?’ Han så bare rart på meg og spurte;

‘hvordan var hva?’ Da hadde han allerede gått

videre.

- Det er godt å ha effektive teknikere og

produsenter.

- Helt enig! Og andre ører enn musikernes,

for vi blir aldri ferdige om vi får holde på på

egen hånd. Jeg skal gi deg et eksempel på en

glimrende tekniker og produsent; Martin Birch,

som jobbet på en del av de gamle Purpleplatene.

Jeg jobbet med ham på et par Cozy

Powell-greier. Han var nesten aldri der, det

var mer; ‘jepp, det var bra. Neste!’ Jeg husker

Jack Bruce (Cream) kom, og Martin sa bare

‘ok, Jack, få høre basslyden din’. To toner, og

Martin var fornøyd. Jack så bare rart på ham

og spurte; ‘er du sikker?’ - ‘Jada. Det låter knall.

Du er jo Jack Bruce!’ På denne plata hadde vi

maks fem take.

- Min erfaring er at mer enn fire-femseks

take er nok. Etter det begynner du å

bli lei og ufokusert, og gjør mer feil.

- Det mener jeg også, men det er

vanskeligere å spille rock enn folk flest tror.

Man setter seg litt fast om man gjør flere take

enn det, og plutselig befinner man seg der at

første eller andre take er de som utpeker seg

som de beste, for de er mer levende enn take

fire og fem, for eksempel. Som Paice pleier å

si; ‘ikke gi mer enn 85%, spar litt, bare sånn i

tilfelle’, og han har rett. Spar litt i tilfelle du må

gi et ekstra gir.

- Du har med deg noen forholdsvis

dyktige musikere på skiva. Som trommis

må jeg si jeg ble imponert over innsatsen

til Jon (Finnigan).

- Jon er litt av en type. Han bor i

nabolandsbyen, og jeg har kjent ham siden

han var 12 år gammel, det var da jeg spilte

med ham første gangen. Jeg spilte på puben

en gang, og han kom opp og spilte med oss,

og jeg ble overrasket over hvor flink han var

allerede da, og siden har vi holdt kontakten.

Han ble raskt medlem av bandet mitt. Utrolig

flink fyr, og litt av en karakter, for å si det sånn.

- Det er et par låter der han bruker de

små tammene, det minner ikke så lite om

hvordan salige Neil Peart spilte.

- De var overdubs, om jeg ikke husker feil.

Han kalte det ‘det Sør-Amerikanske partiet’.

Det er ikke en del av oppsettet hans til vanlig.

Han har alltid gode ideer, den godeste Jon.

- Plata vokser på meg fremdeles, jeg har

hatt den noen uker nå.

- Det er en band-utgivelse på alle måter,

det er ikke mitt produkt. Vi har stått sammen

om den fra start til mål. Vi møttes noen dager

før innspillinga og øvde inn låtene. Carl

Sentance og jeg hadde noen låter liggende

som vi plukket fram igjen, og med Simon i

nærheten kommer det alltid nye ideer. Etter

fem dager hadde vi faktisk to timer til overs,

så jeg sa til Simon og Jon; ‘jeg føler meg

nostalgisk. La oss ta en sakte låt’, så vi lagde

“The Girl From Highland Park” sammen, og

den ble skrevet og spilt inn på to timer. Den

ble lagd så raskt at Simon ikke var helt med i

midtpartiet der, hehe.

- Den kommer til å høres helt

annerledes ut når jeg setter den på neste

gang.

- Hehe, det kan jeg tenke meg. Dave

(Marks) kom inn og la på bassen i etterkant.

Han hadde aldri hørt låten, så jeg ga ham bare

notene, og han tok den på første take. Han

er en svært talentfull bassist! Han virker så

fryktløs også, han lot ikke til å la seg affisere

over at tapen gikk umiddelbart. Utrolig moro

å bivåne.

- Og du og Carl har kjent hverandre i

mange år.

”Jeg kjørte de

ganske hardt, må

jeg innrømme.”

- Javisst! Vi har jobbet sammen siden 2008,

da jeg satte sammen bandet. Vi øvde sammen,

og jeg foreslo at vi spilte “Spotlight Kid”. Jeg

spilte piano mens han sang, og jeg spilte feil

et sted, og han stoppet meg og sa ‘det er vel

ikke sånn den går?’. Han hadde jo rett, men

jeg var så imponert over at han kunne hele

teksten, jeg tror han var den første jeg hørte

som kunne teksten ord for ord helt korrekt.

Da jeg spurte om han kunne alle tekstene

svarte han ‘ja, så klart!’ med den største

selvfølgelighet. Deretter gikk vi på puben

og tok et par øl, før vi gikk tilbake og spilte

gjennom resten av låtene. Han er alltid veldig

godt forberedt, og vet nøyaktig hva han skal

gjøre når han kommer i studio. Han har blitt

en god venn og skrivepartner. Jeg mener han

er svært undervurdert. Vi hadde noen ideer

som vi ikke hadde spilt inn, så vi brukte de

to dagene med øving før studio godt. “Godz

Of War” ble satt sammen av tre-fire låtideer

som egentlig skulle ha vært separate låter,

men som endte opp som ei lengre låt i stedet.

Det ble en interessant innspilling, for ingen i

bandet visste hva som ble neste riff, hehe. Ikke

jeg heller, om jeg skal være helt ærlig, haha!

Jeg hadde lyst til å ha lange låter, ikke bare

2:30-3 minutter. Jeg ville ha prog-elementer i

låtene, litt variasjon i segmentene, og det føler

jeg vi lyktes med.

- Du har jo en klassisk bakgrunn, noe

som hjelper den progressive måten og

skrive musikk på.

- Absolutt. Jeg studerte musikk i college,

men det gikk ikke så bra, hehe. Du vet, vi vil

vel alle bli konsertpianister, men det er svært

få som lykkes. Dermed måtte jeg begynne å

tenke over hva jeg egentlig skulle gjøre, og

tilfeldighetene ville det slik at jeg endte opp

i den kommersielle delen av musikken. Det

virker uoversiktlig mens man holder på, men

når man ser i bakspeilet, blir det som Joe

Walsh sa; ‘det virket kaotisk den gangen, men

nå ser jeg den røde tråden i det’.

- Det har kanskje vært noen andre

elementer i akkurat det kaoset der.

- HAHA, ja!

- Du spilte klassisk piano på college sa

du, men når begynte du å benytte deg av

Hammond-orgel, synther og dess like?

- Jeg spilte alltid på klubber, og der jeg

kommer fra, hadde de aller fleste klubbene

Hammond-orgel, og ettersom jeg kunne lese

noter ble jeg benyttet som musiker for sangere

og komikere, blant annet, så jeg lærte meg å

spille Hammond ut fra ren nødvendighet. Det

norwayrock.net

NRM 1-2025

11

vanskeligste med å lære seg et Hammond-orgel var å finne ut hvordan

man slår det på, hehe.

- Haha, absolutt! Pluss at det er endel drawbars (toneinnstillere

som endrer lyden i orgelet, journ.anm.) man må lære seg.

- Haha, ja det skal være sikkert! Og pedalene, de måtte også læres

raskt. De betalte for trommisen, men bassisten ville de ikke betale for.

Dermed ble det organisten som måtte ta seg av bassen. Jeg var 16-17 år,

og ble kasta ut i det. ‘Wæææh!’

- Men du klarte det.

- Ja. Eller; kanskje jeg klarer det til slutt. Det er et komplisert

instrument, men akk så vakkert, det må jeg si! Vet du forresten at mannen

bak Hammond-orgelet, Laurens Hammond, var klokkemaker?

- Ja, faktisk. Jeg elsker Hammond-orgel, så jeg har lest en del om

det. Det og CP-70 (Yamaha el-flygel) ligger mitt hjerte nær, så det er

kanskje ikke så rart at jeg elsker Deep Purple.

- Da skal du få en funfact om det også. Yamaha kom med en ny utgave

som het CP-70B. Vet du hva forskjellen er?

- Nei, jeg tror ikke jeg har hørt om det en gang.

- Den eneste forskjellen er at B-utgaven ble godkjent av en blind

pianostemmer. I hvert fall fortalte de meg det da jeg ringte de for å høre

hva forskjellen var. Jeg hadde et CP-70 da jeg spilte med Ozzy, jeg vet ikke

hvor det ble av etterpå. Jeg tror kanskje det befinner seg i Los Angeles,

om det ikke brant inne under de store brannene der. (Undersøkelser viser

at B-utgaven også har balanserte utganger. Journ.anm.)

- Ozzy ja. Hvordan var den tiden?

- Ozzy?? Haha, hva skal jeg si? Fire år med spenning. Det skjedde

noe nytt hver eneste dag. Bandet var utrolig bra, og Ozzy sjøl var alltid på

ballen både på øving, innspilling og konserter. Det ble naturlig nok mye

publisitet rundt galskapen han foretok seg, men i bunn og grunn var vi et

band, og vi jobbet faktisk veldig hardt. Ozzy inkludert. Når jeg ser tilbake,

hadde jeg ikke ville ha gjort det igjen, hehe. Fire år var nok.

- “Speak Of The Devil” var min første Ozzy-skive.

- Var den? Kult. Jeg var ikke med på den.

- Ikke? Du er kreditert på den, i hvert fall i enkelte fora.

- Er jeg? Jeg har aldri fått betalt, hehe. Det må jeg undersøke. Du skal

få 10% av alle inntektene jeg får fra den, haha!

- Haha, deal! Men jeg tror ikke Sharon kommer til å godta noen

bankoverføringer i så henseende.

- Ikke jeg heller.

- Og når vi nå er i gang med artister du har jobbet med, så var du

innom Whitesnake også?

- Jeg var aldri medlem av Whitesnake; det vil si - jeg trodde jeg var

det. Jeg kjente David fra tidligere, og da han satte sammen bandet spurte

han meg om å bli med, men plutselig ble Jon Lord ledig, så da ble jeg

forbigått. Jeg har alltid blitt fint behandlet av David. Han er en svært

talentfull fyr. Det ble jo til at jeg spilte med de etter hvert, jeg er med på

“1987”-albumet. Det var ei fantastisk skive å spille på. Den gangen var

David skeptisk til det, han var redd for at det ikke skulle gjøre noe ut av

seg. Da han spilte det til meg, utbrøt jeg ‘gud bedre, David, hva er dette??’

John Sykes var aldeles fantastisk! Vi jobbet utrolig raskt med den skiva.

Jeg elsket å jobbe med John, han var en utrolig fin fyr! Han har jeg kjent

siden han var 18 år gammel. David, John og jeg jobbet fint i lag. David er

utrolig profesjonell, og gjorde en fantastisk innsats på vokalen på den

plata. Keith Olsen (produsent) fortalte meg at “Still Of The Night” var

første-take for David. Helt utrolig, men så god er Coverdale faktisk. Eller;

var.

- Stemmen er jo enhver vokalists utfordring; de får utfordringer

mye tidligere enn enhver instrumentalist. Der har Carl også imponert

meg. Jeg så ham med Nazareth for halvannet år siden, han gjorde

god figur.

- Han er dyktig, og han tilfører noe til bandet, som gjør at vi får lyst til

å spille mer. Jeg kan ikke si nok godt om Carl; han er en utrolig fin fyr å

jobbe med.

- Så denne skiva blir ikke det siste vi hører fra dere?

- Nei, det tror jeg ikke, og jeg satser på at vi får til å gjøre noen

konserter senere i år også, for å promotere plata. Vi får se hvordan ting

utspiller seg. Akkurat nå har vi ikke lagt noen planer, og sånn blir det ei

stund framover. Det meste jeg legger av planer nå er når jeg skal ta neste

kaffekopp.

- Hehe. Men du, vi må prate litt om Deep Purple også, om du ikke

har noe imot det.

- Så klart ikke.

- Du har vært med bandet i godt over 20 år allerede, og overtok

tronen etter Jon Lord. Hvordan fyller man skoene etter en musiker

som har satt sånne spor som Jon har gjort?

- Eehm… jeg vet ikke, egentlig. Det var enden på visa for Jon i bandet,

og han var klar for å gjøre noe annet. Det var egentlig så enkelt som det,

og det var ingen i bandet som ga inntrykk av at det var slutten på bandet,

så for de virker det som om det var en naturlig overgang da jeg kom inn.

Akkurat som da Ritchie (Blackmore) sluttet og Steve (Morse) kom, var

det udramatisk for bandet. Det var egentlig en glidende overgang, for

jeg vikarierte for Jon da han var syk, så jeg gjorde først tre jobber som

var planlagte, men så ble tre konserter til 25, noe som kulminerte i at

Jon sluttet, og jeg ble spurt om å ta over på permanent basis, noe jeg

takket ja til. Eller; jeg sa jeg måtte sove på det; ‘snork, ja!’ Jeg kjente alle

i bandet godt fra før, bortsett fra Ian Gillan. Jeg hadde spilt med Paice i

Gary Moores band, og med Glover i Rainbow, og vi var gode venner fra

før. Jeg kjente ikke Steve heller, men han og jeg kom svært godt over ens

musikalsk sett. Han var alltid blid og smilende, og ønsket at jeg pushet

ham, noe jeg også gjorde.

- Likevel er det du som oftest blir nevnt som den smilende på

scenen med Deep Purple.

- Det er vanskelig å la være.

- Fullt forståelig. Og nå er du ikke den nye lengre heller.

- Haha, nei, det tok sin tid, men nå har Simon tatt over den rollen.

Gillan ringte meg i 2016 og fortalte at han skulle gjøre en orkester-turné,

og lurte på om bandet mitt kunne bli med, noe vi selvfølgelig gjorde.

Turneen ble en suksess, og mot slutten kom Ian bort til meg og sa ‘om

Steve forlater bandet behøver vi ikke lete langt for å finne en erstatter’.

Simon ble penset inn på jobben allerede der, så da Steve forlot bandet,

var valget allerede tatt.

- Han er jo endel yngre enn resten av bandet. Utgjør det noen

forskjell?

- Han klager over at han ikke klarer å holde følge med oss, haha! ‘Dere

slapper jo aldri av!’ klager han. Han kom seg etter hvert, haha! Jeg husker

Carl sa en gang for lenge siden; ‘hemmeligheten med denne bransjen

er at du ikke lar deg påvirke av lite søvn’. Venner du deg til det, er resten

enkelt.

- Er du én av de som er så heldig at du sover på Nightlineren?

- Å ja! Alltid! Jeg elsker turnébussen! Dessverre er det lite buss på

Deep Purple lenger, vi flyr privatjet vi nå. Unnskyld! Haha! Både Simon

og jeg er tilhengere av bussen. Glover også, til dels, men de to Ian-ene

er ikke veldig begeistret. Du vet- turnébussen kan stjele mye energi hos

enkelte, og da er hotellsenger bedre, så da tilpasser vi oss det.

- Skjer det noe i Deep Purple-leiren som vi bør vite om?

- Ikke foreløpig, vi har en liten pause nå.

- Ikke la den bli for lang nå da.

- Neida, vi blir ikke lenge borte. Vi skal ikke ende opp som Keith

Richards som ringte opp managementet til Stones etter en pause på

halvannet år, og sa ‘jeg gir opp! Jeg vil ikke ha fri lengre nå!’ Haha! Vi skal

ikke vente så lenge, jeg lover! Vi må bare se barnebarna litt først.

12 NRM 1-2025

norwayrock.net

Sivert

Høyem

Sonisk urban tristesse

Sivert Høyem har vært en særdeles aktiv herremann de siste årene, med

skiver og turneer som både soloartist og med Madrugada. Og han hadde

knapt avsluttet turneen for fjorårets «On An Island» før en ny skive var

klar. Vi satte oss ned med den joviale nordlendingen for en oppdatering

om ståa og om nyskiva «Dancing Headlights».

TEKST: GEIR AMUNDSEN

FOTO: GEIR KIHLE HANSSEN

- Det er enda ikke ett år siden du slapp din forrige skive, «On

An Island», og nå er du allerede klar med ditt åttende soloalbum

«Dancing Headlights». Vanligvis bruker du rundt tre år mellom hver

soloutgivelse – hva er det som har satt en rakett i ræva på deg denne

gang?

- Haha, ja si det. Denne skiva begynte vi faktisk å spille inn før «On An

Island» var ute. Det er to ting som har kastet litt sand i maskineriet mitt

som gjør at ting har hopet seg litt opp, og det er for det første pandemien,

og for det andre Madrugada-comebacket, og at det ble plate. «On An

Island» ble innspilt sent i 2021, altså før Madrugada-skiva kom ut, og da

satt jeg faktisk og ruget på «On An Island» i to år før den ble gitt ut, og

det er selvsagt alt for lenge, følte jeg selv. Og jeg ville ikke at det samme

skulle skje nå med disse innspillingene.

- Så du begynte arbeidet med denne allerede i 2023?

- Ja, faktisk mens vi øvde for å dra ut på turné med «On An Island».

- Er dette låter du har lagd alene, eller med partner Christer

Knudsen, eller er det hele bandet?

- Det er stort sett låter jeg har skrevet på egen hånd, med unntak av

én låt som har overvintret fra det Paradise-prosjektet som jeg holdt på

med i 2017.

- Å ja, det var flere låter derifra ja? To av dem havnet vel også på

Madrugada-skiva?

- Ja, det er en låt som heter «Living It Strange», hvor jeg har skrevet

teksten sammen med den engelske gitaristen jeg jobbet med da. (Rob

McVey fra Marianne Faithfulls band.)

- Det ble aldri noen skive med det bandet?

- Nei, det ble bare en EP («Yellow» fra 2017), og det skulle bli en full

skive, men bandet ble oppløst før vi kom så langt.

- To av låtene derifra havnet vel også på Madrugada-skiva?

- Ja, og det er masse mer å ta av. Det var et kreativt veldig fruktbart

samarbeid jeg hadde med Rob.

- Så hva var det som førte til at det bandet der aldri kom av

bakken?

- Det var rett og slett praktiske ting, siden det endte opp med

at jeg stadig vekk måtte reise til England – og attpåtil en ganske

avsidesliggende del av England. Det hadde sikkert gått fint å ha et slikt

band når man er i 20- eller 30-årene, men når man er etablert med familie

og er godt opp i 40-årene, så ble det for krevende, spesielt i kombinasjon

med de andre musikalske prosjektene jeg holdt på med.

- Det finnes jo nok av band som klarer å lage låter og gi ut skiver

helt uten å møtes. Som kun møtes fysisk et par dager før en turné.

- Joda, men vi var i en oppstartsfase, og da må man treffes hele tiden,

tenker jeg. Og så tok det også en litt annen retning enn jeg så for meg. Jeg

hadde forestilt meg mer fri flyt, et mer ekstremt uttrykk og mer forskjellig

fra alt det andre jeg holder på med. Det endte opp med å være et prosjekt

hvor jeg fortsatt var hovedlåtskriveren, og da tilførte det ikke så veldig

mye nytt. Selv om jeg og Rob hadde et veldig godt samarbeid, så ble det

egentlig bare mer av det samme, og det hadde jeg ikke behov for.

norwayrock.net

NRM 1-2025

13

- Men tilbake til den nye skiva di, som

skal hete «Dancing Headlights» - hva legger

du i de to ordene?

- I motsetning til den forrige skiva, hvor alt

var konseptuelt, alt hang sammen og det var

en gjennomført historie bak, så er dette bare

en samling med veldig gode låter. Den mer

klassiske måten å lage et album på. Så da jeg

skulle gi denne skiva en tittel, så sleit jeg litt

siden det ikke var noe konsept som bandt disse

låtene sammen, bortsett fra at det er åtte låter

som føles som en bra og sammenhengende

plate. Og den eneste låttittelen som hørtes ut

som en albumtittel, var «Dancing Headlights».

Jeg følte at det ligger en slags urban tristesse

i den tittelen, noe som alltid har tiltalt meg

helt siden jeg så «Blade Runner», og hørte

musikken til «The Blue Nile». Den urbane

noir-stemningen. Og da jeg så det bildet som vi

endte opp med å bruke på coveret, tenkte jeg

at den tittelen og det bildet var en bra match,

det gir meg en stemning.

- Det slår meg at det er en ganske poppa

skive til deg å være.

- Til meg å være, ja, kanskje. Det er i hvert

fall det jeg har valgt å si om dette. I bunn og

grunn kunne alle disse låtene vært popsanger,

selv om det har ingenting med moderne

popmusikk å gjøre.

- Fuzzpop.

- Ja, det er det. Og samtidig vil jeg påstå

at det er mer rocka enn noe jeg har gjort på

en stund. Det er mer gitardrevet, og de fleste

låtene er bare de tre gitarene, bass, trommer og

vokal som var i studio da vi spilte det inn.

- Så ingen av disse låtene er noe problem

å fremføre live?

- Nei, det er lagt opp slik. Tanken var at det

skulle være mer nytt materiale innspilt live foran

et publikum, på turneen vi var på i fjor, men det

er bare én sang som har endt opp med å bli

innspilt på den måten. Det er den siste låten,

«Some Miserable Morning». Egentlig skulle

flere låter spilles inn sånn, men når vi hørte på

opptakene, hørte vi at de originale opptakene

egentlig var bedre. Og da må man ikke la et

konsept sparke vekk beinene for kvaliteten.

- Så de fleste låtene på «Dancing

Headlights» har du altså allerede fremført

live?

- Ja – eller vi har spilt alle live i studio. Og

vi begynte å spille den nye singelen, «Love vs

The World», på tampen av turneen i fjor. Og

alle låtene er spilt inn live i studio, så jeg vet at

det lar seg fint gjøre å spille de på konserter, vi

har ikke endt opp med noen låter som ikke lar

seg fremføre foran et publikum fordi de er blitt

konstruert i studio.

- Den singelen fikk jeg nesten en glad-

R.E.M.-feeling på.

- Ja, det er flere som har sagt det, men den

låten startet et helt annet sted. Jeg hørte mye

på «Floodland – eller var det «Vision Thing»? –

en av de svære Sisters Of Mercy-skivene, hvor

han (Andrew Eldritch) tidvis høres litt Bowie ut

i stemmen. Det var en av de akustiske låtene, «I

Was Wrong», tror jeg…

- Det er sistelåten på «Vision Thing».

- Ja, riktig. En mindre kjent låt, men som jeg

synes låter så kult. Så da jeg skrev låten, tenkte

jeg at: ‘Hmm, det er noe Bowie eller Roxy Music

her.’ Så den startet mye mer gotisk enn der den

har endt opp. Og når gitaren til Cato Salsa kom

på, føler jeg at den fikk en dæsj av «Born In The

USA» også, eller den Springsteen-perioden,

så da var det i hvert fall ikke Sisters Of Mercy

lenger.

- Og så har tittellåten blitt nevnt som litt

a-ha-aktig?

- Ja, det var det Torgrim Eggen som mente.

Jeg elsker a-ha, så det er egentlig bare naturlig

at litt inspirasjon fra dem også dukker opp i

min egen musikk. Jeg føler vel nesten at det

er mye 80-tallsinspirasjon her, men jeg håper

ikke at det er noe retro-følelse på det likevel.

Og jeg synes ikke det, men jeg føler at 80-tallet

er et tiår som har formet meg veldig mye –

naturlig nok, siden det var da jeg så smått

begynte å interessere meg for musikk. Jeg

vil kanskje gå så langt som å si at det er mitt

favoritt-tiår musikalsk. Både popen, rocken og

den alternative musikken som kom i løpet av

80-tallet er ting jeg stadig kommer tilbake til.

- Hvis jeg hadde bladd gjennom

platesamlingen din hjemme, ville jeg funnet

noe jeg hadde blitt veldig overrasket over?

Har du platesamling, forresten?

- Tja, vinylsamlingen min er forholdsvis liten

og ikke nødvendigvis så representativ for det

jeg hører på. Men hadde du bladd gjennom

CD-ene mine, tror jeg ikke du hadde blitt så

overrasket.

- Ingen guilty pleasures?

- Nei. Og jeg synes også at uttrykket guilty

pleasures føles litt utdatert. Jeg tror ikke folk

skammer seg over noe de liker lenger. Det er

det i hvert fall ingen grunn til.

- Med mindre du kommer med Milli

Vanilli og Modern Talking…?

- Uhm. Ja, akkurat de to har jeg vel ikke

så stor sans for, haha! Men nei, jeg tror ikke

det. Men jeg husker da vi hadde disse to

svenskene fra Thåström i bandet. Det var Pelle

Ossler og Ulf Ivarsson som produserte skiva

min i 2014, «Endless Love». De var med oss

på turné etterpå, og da merket jeg et helt klart

generasjonsskille mellom de gamle pønkerne

der og gutta i bandet mitt, som har et mye mer

åpent forhold til musikk, som ikke har noen

guilty pleasures – vi hører på alt mulig rart i

turnebussen. Men da ABBA kom på, da ble

det for mye for Ossler! Og det var noe herlig

barnslig over det, at man ikke skal kunne høre

på både The Replacements og ABBA, liksom!

- Jeg hadde nesten trodd at ABBA er et

av få band som nesten alle liker eller i det

minste respekterer.

- Ikke hvis du er svensk pønker, tydeligvis!

Da var det fienden! ‘Nähä, det här går bare inte!’

Det syntes vi var komisk, da.

”Jeg har blitt

spurt om å

delta i «Hver

Gang Vi

Møtes» ganske

mange ganger,

men jeg prøver

å unngå sånt.”

- Finner man slikt som Satyricon og

Behemoth i samlingen din også?

- Ja, det gjør du faktisk.

- Er det noe du faktisk hører på og liker,

eller er det fordi det er artister du har

samarbeidet med?

- Behemoth er nok noe jeg har blitt mer obs

på etter at jeg ble kjent med Nergal. (Sivert

synger på Nergals Me And That Man-prosjekt

på skiva «New Man, New Songs, Same Shit,

Vol.1») Jeg har vært på konsert med dem

flere ganger etter det – det har vært sykt bra

konserter. Virkelig et fantastisk liveband.

- Var ikke de på Tons of Rock samme dag

som Madrugada i 2023?

- Jo, riktig. Og de var på Tons i 2019, samme

dag som jeg var der med Satyricon. Og jeg har

sett dem flere ganger på Sentrum Scene. Men

generelt er jeg ikke spesielt interessert i metal,

egentlig. Det startet med Iron Maiden for min

del, men det gikk fort over i andre ting. Det

som har vært min inngangsport til black metal,

skyldes at den musikken dreier seg veldig mye

om stemning, i motsetning til mye annen metal.

Jeg liker liksom balladene til Metallica, haha, og

det sier vel sitt.

- Men likevel har du jo en crossover

appeal til metal-publikummet. Du burde

egentlig vært utenfor interesseområdet til

lesergruppen vår, men det funker likevel.

- Ja? Jeg tror egentlig det er noe som startet

før jeg jobbet med Satyricon, kanskje fordi

Madrugada hadde en appell til noen i det

publikummet. Jeg husker jeg så en god del på

de tidlige konsertene våre, både fra goth-miljøet

og svartmetallfolk, men det har absolutt blitt

flere etter at jeg har samarbeidet med Satyricon

og Nergal.

- Du har jo stort sett turnert i Norge i

hele november. Hva er planene i månedene

fremover, i kjølvannet av «Dancing

Headlights»?

- I neste uke (16.-17. januar) er det to

konserter på Sentrum Scene, som straks er

14 NRM 1-2025

norwayrock.net

utsolgt, og de er nærmest avslutningen på forrige års turné, og en slags

begynnelse på den nye. De satte vi mest opp fordi jeg ikke har gjort

noen klubbkonserter i Oslo på en stund – jeg spilte i Operaen i fjor, og

jeg savnet å spille for stående folk. Jeg kommer jo rett fra et år med både

Europaturné og Norgesturné, men jeg har jo lyst til å spille så mye som

jeg kan, så da har jeg muligheten til å veksle litt mellom å spille solo, og å

spille med bandet. Og det er flere steder som jeg lenge har hatt lyst til å

komme meg til.

- Hva mener du med «spille solo og spille med bandet»?

- Altså spille helt alene, bare meg med kassegitar. Og det er det jeg

skal gjøre på vårens konserter. Og så skal bandet ut og spille festivaler

fra sommeren av. Og så blir det ny Europaturné og Norgesturné, den

egentlige turneen for «Dancing Headlights», fra sensommeren av. Siden

vi har turnert land og strand rundt med det forrige albumet i hele 2024, er

det greit å gi folk en pause.

- Hvilke steder var det du lenge hadde hatt lyst til å besøke?

- På soloturneen skal jeg både til Færøyene og Serbia og Kroatia og

Bulgaria, steder hvor jeg i årevis har blitt oppfordret til å komme og spille,

men jeg kan ikke dra med meg bandet ned dit, med alle utgiftene det

medfører. Det er ikke bærekraftig, når man ikke vet om det bare er noen få

fans på internett, eller om det faktisk er et publikum der. Så jeg skal faktisk

ned og gjøre litt nybrottsarbeid, alene.

- Hvor store steder skal du spille da?

- Det er alt fra 7-800 plasser til 250, tror jeg det minste stedet er. I

begynnelsen er jævli skummelt å gå ut på scenen helt alene, jeg har gjort

det en del ganger før, men det er samtidig jævli givende. Og så kommer

det mange nye låter ut av det, for da tilbringer jeg mye tid alene med

gitaren, og det er slik låter blir til.

- Du skriver hovedsakelig låter på gitar?

- Ja. Noen få har jeg skrevet på piano, men jeg kan nesten ikke spille

piano. Jeg vet bare hvilket mellomrom det skal være mellom fingrene når

det er dur og moll, haha! Så skal det være litt mer sofistikert enn det, så

blir det gitaren.

- Det slo meg at det er bare åtte låter på den nye skiva, og de

fleste er under fire minutter, så du kan fint spille hele skiva på en

halvtime.

- Ja, den er bare en drøy halvtime lang. Skivene mine har generelt

blitt kortere, og det er litt en refleksjon over hvordan musikk konsumeres

for tiden. Og dessuten har jeg allerede så mange låter som det forventes

at jeg skal spille, så det å gi ut en skive med… hvor mye tid var det man

hadde på CD-er?

- 75 minutter.

- Ja, nettopp. Og gir man ut en ny skive på 75 minutter, så vil mange av

de låtene uansett aldri bli fremført live. Jeg har lyst til å ha muligheten til å

være innom alle låtene i løpet av ett år på veien.

- Tidligere følte vel mange artister seg forpliktet til å lage 75

minutter med musikk til hver ny skive, for det var det man hadde

plass til. Ellers ga man ikke fansen valuta for pengene.

- Ja, sånn var det med CD-en, og det med valuta for pengene gjelder

jo ikke lenger. Nå er det flere som kjøper LP enn CD, og det er ikke så

mange at jeg føler at jeg snyter noen. De fleste hører det gratis på Spotify

uansett. Det er nesten bare i Tyskland at de fortsatt tar CD-formatet veldig

alvorlig.

- For tiden er det jo veldig i vinden med selvutleverende TVprogrammer.

Er det noen sjanse for at vi får se deg på «Hver Gang Vi

Møtes» eller noe sånt?

- Jeg har blitt spurt ganske mange ganger, men jeg prøver å unngå

sånt. Jeg har rett og slett ikke noe lyst til å være med på noe sånt.

- Ikke engang for å få høre Carolas versjon av «Kids Are On High

Street», eller OnklP gjøre «Moon Landing»?

- Nei, jeg har sagt ganske mange ganger at jeg ikke har lyst, at jeg

aldri kommer til å bli med, så nå kan jeg nesten ikke uansett. Jeg må være

mann av mitt ord, haha! Men jeg ser ikke på det programmet, og det lille

jeg har sett, har ikke gitt meg noe lyst til å delta.

- Og ikke får vi se deg i «Farmen Kjendis», «Camp Kulinaris» eller

«Kompani Lauritzen» heller?

- Nei, nei, nei! Det er musikk jeg holder på med, og jeg har vært så

heldig at jeg hittil har fått holde på med det uten å skjemme meg ut.

Musikk er jævli viktig for meg, og jeg vil gjerne kunne være stolt av det jeg

har oppnådd, når jeg går i graven en gang. Jeg har ikke lyst til å ødelegge

det jeg er stolt av med å gjøre noe sånt.

norwayrock.net

NRM 1-2025

15

JASON BIELER

progressiv utbryterkonge

I 2023 kom det ei plate med en fyr jeg ikke hadde hørt fra på

mange år, men at det tok så lang tid kan jeg bare takke meg sjøl

for. “Postcards From The Asylum” var en særegen utgivelse det

året, og endte opp på min topp 10-liste for 2023. Nå er Jason

Bieler klar med “The Escapologist”, og nok en gang har han eglet

seg inn i øregangene mine og blitt der. Hva er det denne fyren

har som ingen andre har? Det måtte jeg finne ut.

16 NRM 1-2025

norwayrock.net

TEXT: JAN EGIL ØVERKIL

- Næh, hva sier du - skal vi prate litt om ditt sjarmerende vesen?

- Hva skal vi ellers prate om, hvor skal jeg begynne? Skal vi prate om

min røffe tømmerhogger-look eller de fantastiske dansefe Hvordan kan

jeg lage ei bedre låt’, ‘hvordan mikser jeg bedre’ rdighetene mine?

- Jeg ser jo hvor fantastisk kjekk du er, så la oss prate om dansing.

- Du ser jo bare overkroppen min, men under bordet her foregår det

noen helt vanvittige greier!

- Stepping?

- Selvsagt! Men du. Takk for at du gjør dette. Du har skrevet mye fint

om musikken min, det setter jeg stor pris på!

- Jeg er jo hekta, som du vet. Det aner meg at du inspireres av

flere musikkstiler. Det er både prog og pop der, pluss mye annet

snacks skjult inn i mellom.

- Helt klart! Jeg kan like gjerne lytte til Barry Manilow som Meshuggah

jeg, så lenge det er ei god låt.

- Når starta det hele for deg? Når plukka du opp et instrument for

første gang?

- Antakeligvis da jeg var rundt ni eller ti år gammel. Jeg mener å

huske at en av de litt eldre guttene i gata hadde en utgave av “Kiss Alive!”,

og den musikken flettet sammen med utseendet til bandet gjorde noe

med meg. Jeg vokste opp i et hus fylt med musikk, så jeg var allerede

fascinert av det fra tidlig alder. Foreldrene mine hørte på AM Gold i bilen,

Fifth Dimension, de hadde “Meet The Beatles” på 8-track, så det var mye

musikk, men da jeg hørte Kiss… Tøff musikk og superhelter? Hva er det å

ikke like?

- Sceneshow, bomber og høy musikk. Kongekombo! Var det gitar

du startet med?

- Merkelig nok var det bassist jeg ønsket å bli. Vi hadde ikke mye

penger da jeg var ung, så da mamma ville overraske meg, og kom hjem

med en gitar fra musikksjappe, kunne jeg ikke klage over at det ikke var

en bass, liksom. Og sånn endte jeg opp som gitarist. Egentlig så er dette

som resten av mitt liv; det er en rekke med uhell som har gjort at jeg

endte opp her.

- Hehe, flaks for oss. Jeg vet at du skriver låter hele tiden, og leste

i et intervju at du allerede er 6-7-8 låter inn i et nytt album?

- Ja, jeg lager alltid ny musikk, men jeg går også tilbake i katalogen,

for jeg har mye ute på Bandcamp som er lagt ut opp gjennom årene.

Demoer og låtskisser og så videre. Fyren som gjør cover-art og sånt for

meg, Robert Merrick, fantastisk fyr forresten, kan gjerne plukke ut noe

jeg legger ut og si; ‘Dude, ikke legg vekk den låta der!’, så mellom alt jeg

har lastet opp der pluss det nye jeg skriver, det blir endel musikk av det.

Det skulle ikke forundre meg om jeg har nok musikk til ti nye utgivelser til

sammen.

- Hvordan har du jobbet med “The Escapologist”? Jeg føler du

har endret litt retning siden “Postcards From The Asylum” (2023), og

funnet fram litt mer melodisk tematikk denne gangen.

- Det eneste jeg egentlig tenkte, var at folk flest har ikke to uker til å

jobbe seg gjennom mine doble eller triple albumideer, og Roie Avin, han

som tar seg av det meste av presse for meg, sa: ‘Dude, kan du muligens

begrense deg til ti låter på denne skiva? Det blir enklere for folk å fordøye

litt færre låter. Kom gjerne med et nytt album om 6-8 måneder, men hold

litt igjen på antall låter, er du snill.’ Jeg har jo et luksusproblem, og det er

det faktum at de som faktisk liker det jeg gjør, ønsker å bli slengt i veggen.

De vil ikke ha bare heavy låter eller bare ballader, men jeg ville ha en flyt i

plata. Jeg ville ha med både heavy greier og prog, men jeg er en stor popfan

også, så det er nok elementer på plata som er et ekko av min ungdom.

Synth-basert. Kanskje ikke akkurat retro, men det er nok noen tentakler

bakover i tid antar jeg.

- Jeg nevnte det i anmeldelsene mine av både denne skiva

og “Postcards…”, at det er meningsløst å bruke dette som

bakgrunnsmusikk, da har du lite igjen for det. Du må faktisk sette

deg ned og lytte til musikken for å forstå hva som skjer.

- Akkurat det opplever jeg som givende, for det virker som at de som

har tatt seg tid til å sette seg inn i musikken har gjort nettopp det. Det

har tatt ganske lang tid, og det har gått sakte, men jeg har begynt å få en

tilhengerskare nå. Bare tenkt på det; vi bombarderes av nye utgivelser.

Det slippes åtte millioner låter hver eneste dag! Tik-Tok, TV-show… Det

er vanskelig nok å fokusere på noe i tre minutter, så du kan tenke deg

hva det koster å holde på konsentrasjonen i nærmere en time! Det som

er moro, er at folk begynner å oppdage den første skiva (“Songs For The

Apocalypse”, 2021) nå. Det er en saktegående organisk stamme med

mennesker som holder på å oppdage den nå, noe jeg setter stor pris på!

- Det er jo veldig moro! En annen ting du er flink på, er jo måten

du kommuniserer med folk på. Humor med en vri er iøynefallende

når man vil fremme budskapet sitt, spesielt med tanke på det du sier

om konsentrasjonsevnen vår.

- Humor er viktig, spesielt med tanke på den verdenen vi lever i nå, og

for meg er humor like viktig som musikk. Jeg er egentlig ikke så begeistret

over å være salgsfiksert, men jeg må promotere jeg også, så da velger

jeg heller å pakke det inn i min tidvis absurde tenkemåte. Jeg vil få folk til

å smile og le, og gjerne være litt selvironiske. Det er fordelen ved å gjøre

det meste selv. Friheten har gitt meg mye. Jeg har jobbet med masse folk

gjennom årene, flinke folk, og det var så utrolig mye klaging. Jeg hater å

høre ‘Plateselskapet sugde, manageren sugde, pressen sugde’ og alt det

der. Jeg må få presisere at alle har vært utrolig hyggelige mot meg. Skulle

jeg finne på å gjøre noe teit, er det ingen som holder meg igjen og sier

‘Nei nei, vi kan ikke slippe det der, vi må gjøre sånn i stedet! Du må være

med på en Tik-Tok danseutfordring!’ Ingen sier det, vi gjør det vi har lyst

til å gjøre. Jeg tror nok de fleste artister før eller siden føler seg fortapt

i haugen med mennesker som forsøker å gjøre de suksessfulle, så jeg

synes det er mye mer moro å hoppe rundt og ha det moro. Ulempen er at

jeg har ingen å skylde på når jeg tabber meg ut.

- Du kan jo skylde på deg selv.

- Joda, men hvem har lyst til å gjøre det? Jeg får skylde på trommisene.

Det er alltid de!

- Jeg har alltid trodd det var bassisten?

- Jo, men om jeg har lyst til å være bassist må jeg beskytte meg selv.

- Hvordan går du fram når du skriver musikk?

- Jeg hører musikk i hodet hele tiden. Ganske ferdig også, faktisk. For

meg er noe av det viktigste ikke å komme i veien for det som kommer ut.

Og det gjelder tekster også; 80-85% er ferdig når det kommer ut. Første

tanke ender opp som ferdig produkt. Joda, jeg kan endre noen fraseringer

eller talemåter, men det meste kommer rimelig umiddelbart. Jeg er nesten

redd for å stille spørsmål ved det som kommer ut, for det har fungert

såpass bra. Det er som en usynlig venn. Begynner jeg å analysere eller

stille spørsmål, forsvinner det kanskje.

- Har jeg forstått det riktig om jeg sier at det er en rød tråd

gjennom “The Escapologist”?

- Det som er så kult med “The Escapologist” er at den fungerer på så

mange forskjellige nivåer, i hvert fall for meg. Eller; det var tanken i hvert

fall. Å unnslippe stress, unnslippe livet, unnslippe forhold, unnslippe press,

politikk, ‘you name it’. Bare det faktum at vi bruker sosiale medier for å

unnslippe livet for noen minutter… Jeg likte den tittelen godt. Faktisk er

det en del sannhet i den også, for jeg husker jeg var og så en legendarisk

artist, i hvert fall her i USA, Doug Henning, som var illusjonist. Familien

min jobbet på Broadway, og han hadde et show der, med en slags

Houdini-type triks. Han var en ‘Escapologist’, en utbryterkonge, og jeg

husker jeg syntes det var så vanvittig kult! Dessuten så jeg nettopp en

dokumenter om “The Amazing Randi”, jeg vet ikke om du har hørt om

ham? Han var en magiker, men også en skeptiker. På 70- og 80-tallet

var han på diverse talkshows for å avsløre mennesker som påsto at Gud

snakket via dem, svindlere og juksemakere. Slike ting var jeg opptatt av

da, og det er nok opphavet til “The Escapologist”.

- Jeg har lest meg gjennom tekstene flere ganger, og forsøker å

finne en sti gjennom lagene. Jeg tror det kommer til å ta litt tid.

- Ikke sant. Kona mi stoler ikke på meg lengre. Hun leste de og spurte

meg; ‘Hva er det som er galt med deg??’

- Kan du legge noe av skylda på henne på noe vis, tror du?

norwayrock.net

NRM 1-2025

17

- Nei. Hun gjorde et dårlig livsvalg, og nå må

hun betale for det.

- Du har med deg noen fantastiske

musikere på plata, og jeg må trekke fram

Edu (Cominato, trommer). Herrefred som

han spiller!!

- Han er utrolig! Og så utrolig morsom å

jobbe med. Jeg møtte ham gjennom Jeff (Scott

Soto). De jobbet endel sammen. Jeg møtte ham

vel på noen av Monsters Of Rock-Cruisene

vi har vært på. For min del er disse skivene

mine trommis-skiver. De er gjerne mer sentrert

rundt trommene enn gitar, til og med. Marco

Minnemann var med på ei låt på den forrige

skiva, og han er jo fenomenal, som du vet, og til

og med Todd Le Torre endte opp med å spille

trommer på førsteplata. Jeg har alltid vært fan

av trommiser. Manu Katché og Omar Hakim fra

Peter Gabriels band, Stephen Perkins fra Jane´s

Addiction, lista fortsetter og fortsetter. Rytmen

er det som driver meg. Jeg vet ikke om det er

Edus søramerikanske blod, eller hans sans for

rytmikk som fenger meg, men han har det lille

ekstra som treffer så godt.

- Og allerede på spor to er det en

trommesolo, og jeg skjønner at dette er ei

plate etter mitt hjerte. Du har virkelig gitt

ham rom til å utfolde seg, og det gagner

musikken hele veien.

- Det synes jeg også, og jeg har måtte pushe

både ham og for eksempel Marco til å gi jernet,

for de var bekymret for om de tok for mye plass.

Men det eneste jeg ba de om var å ‘gi jernet, go

nuts!’ De fleste trommiser er vel vant til å få kjeft

om de gjør for mye, men for meg, jeg finner

det mer interessant om vers to har en annen

tilnærming enn det første. Jeg synes musikken

får mye mer drive av det. Når en trommis legger

nye ideer til de forskjellige elementene i låtene

gir det meg mye mer enn den tradisjonelle

oppbygginga. Marco gjorde jo det på “Flying

Monkeys”, den har jo noe Zappa-sk over seg,

og hver gang han snudde på noe, ble det til

noe helt nytt i hele låta. Han behøvde bare

å aksentere forskjellige slag, så endret hele

grooven seg. Sånt gjør musikken interessant

for min del, jeg håper bare ikke alle andre blir

kastet av bussen.

- Det er alltids noen som ikke liker, eller

kanskje ikke forstår hva som skjer, men

disse skiftene er mye av hva progressiv

musikk handler om.

- Nettopp. Helt enig i det! Det har vært en

utvikling som jeg ikke skjønner helt poenget

med. Det er artister som forsøker å etterligne

Meshuggah. Det er ikke ei låt, det er mer som

om vi forøker å løse et matteproblem. Det låter

kult, men det er ikke en låt. Meshuggah er

pionerer der, de kan lage låter, men fremdeles

løse matteproblemene sine. Om du har en bra

låt, er det ingen problemer å dytte inn masse

markeringer.

- Nettopp. Det samme gjelder hooks. Har

du et hook, har du ei låt.

- Ikke sant. Andee Blacksugar spiller på

alle greiene mine, og han er brilliant! Han har

ett bein i 80 og 90-tallets shred, han kan sin

Warren DeMartini, Eddie Van Halen, Yngwie

Malmsteen og Randy Rhoads, mens på den

andre siden har han spilt med Peter Murphy

(Bauhaus), og spiller med KFMDM, og er en

soundscape alternativ type gitarist, og de er

en sjelden art. Han er like fornøyd med å sitte

med en snål pedal og lage én note som å lage

en feedback-lyd, som han er med å shredde.

Dessuten er han like fornuftig som Edu når det

kommer til det å legge til kule ting, og spiller i

kontekst i forhold til det som skjer i låta. Jeg har

vært heldig med trommisene mine, faktisk har

jeg vært heldig med alle som bidrar på platene

mine!

- Du er jo en svært så habil gitarist,

men likevel velger du å hente inn en annen

gitarist. Føler du det endrer lydbildet i

forhold til hvordan det hadde blitt om du

hadde gjort alt selv?

- Ja, ettersom jeg gjør så mye selv, både

med tanke på skriving og spilling, så føler jeg at

det gir musikken mer dybde og bredde om jeg

får input fra andre musikere, ikke bare gitarister,

men også Edu eller de andre som er med.

Johan (Niemann) fra Evergrey spiller bass på

“Violent Creatures”, for eksempel, og bare det å

få noen til å komme inn og gjøre noe, gjør at jeg

tenker ‘det der hadde jeg aldri kommet til å ha

tenkt på selv’. Jeg tror musikken hadde blitt mer

endimensjonal uten dem.

- I motsetning til tidligere har du gjort

mer på egen hånd denne gangen?

- Ja, men det tror jeg er tilfeldig. Jeg syns

jo det morsomste med å spille inn musikk er å

jobbe med alle disse fantastiske musikerne, så

jeg kommer nok til å hente de inn igjen senere.

Jeg ser ikke på det som en artistisk påstand, det

bare ble sånn.

- Jeg ser du har noter bak der. Er du

skolert?

- Eeh, nei. Det der er bare akkordskjemaer.

Jeg kan lese litt noter, men jeg bruker det ikke

på den måten. Herregud for en pompøs ting å

gjøre; la de stå bak der. Haha, ‘så… her er pipa

mi og…’

- Haha, kanskje det blir overskriften.

- Genialt! “Pompøs ræv setter opp notestativ

så han fremstår som en musiker!” Nei da, jeg

garanterer deg at det bare er tabulatur. Kanskje

jeg skal kjøpe noen gullplater og henge opp

når jeg er så godt i gang. Pokker, nå må jeg

omorganisere hele Zoom-greia mi.

- Haha! Hvordan er det å jobbe med Jeff,

forresten? Jeg prata med ham for et par år

siden. Finfin fyr!

- Helt fantastisk! Vi har jo kjent hverandre

siden tidenes morgen. Han inviterte meg til å

komme og spille med ham i Talisman i Sverige,

så jeg reiste rundt sammen med ham allerede

da, så vi har lang fartstid sammen. For noen år

siden bestemte jeg meg for å dra på turné på

egen hånd, bare jeg, gitaren og en ryggsekk og

bare finne små steder å spille på. Jeg hadde rett

og slett lyst til å re-oppdage de gamle låtene

mine, samtidig som jeg bare hygget meg. Det

gikk faktisk ganske bra, så da jeg gjorde noen

18 NRM 1-2025

norwayrock.net

”Jeg kan like gjerne

lytte til Barry Manilow

som Meshuggah.”

jobber i Los Angeles, ble Jeff med meg, noe som ble enda hyggeligere. Vi

endte opp som en slags Flight Of The Concords (Musikalsk komikerduo)

eller en fattigmanns Tenacious D. Halvt komedie, halvt konsert, der vi

sitter på scenen og fornærmer hverandre. Det er jævlig moro! Men Jeff er

en av de virkelig store hardrock/ metal-vokalistene i dag.

- Humor og god musikk? Høres ut som noe å oppleve. Du nevnte

at du har masse musikk på Bandcamp. Er det et nytt album på

trappene allerede?

- Kanskje, men jeg er livredd for å tråkke på ting. Jeg nyter jo

øyeblikket nå, for singlene gjør det veldig bra. Plata har så vidt kommet ut,

men allerede nå tenker jeg ‘herregud, jeg har jo ikke gjort noen ting!’ Jeg

må rett og slett legge bånd på meg selv for ikke å tråkke på framgangen

som foregår akkurat nå. Jeg må la folk få tid til å nyte singlene, og når

plata endelig er ute, må de faktisk få tid på seg til å fordøye den også.

Jeg tror nok jeg venter til tidlig neste år med ei ny skive, for som jeg har

sagt tidligere, så hater jeg å gi ut skiver sent på året, for da risikerer jeg

å ikke komme med på noen “Best of”-liste. Dessuten er en utgivelse fra

november-desember allerede fjorårets skive når det nye året er her, men

jeg kommer sikkert til å slippe noen singler, det pleier jeg jo å gjøre.

- Hva annet gjør du på denne skiva? Miksing, produsering,

mastring, og så videre? Du driver jo plateselskapet sammen med

broren din.

- Plateselskapet har egentlig ikke vært så aktivt i det siste, vi har

ikke signet noen nye på en stund. Når det gjelder platene, så står jeg

for innspillinga, miksing og produsering, mens Dirk Ulrich, han står bak

Brainworx og Plugin Alliance, en fantastisk fyr. Det er fint å ha et ekstra

sett med ører etter å ha bodd i disse låtene over så lang tid, så han har

finskrudd litt og mastret den, men ellers gjør jeg det meste på egen hånd.

- Og det er ikke veldig mange vokallinjer uten harmonier.

- Nei, for som jeg pleier å si; jeg er ingen sanger. Jeff, der har du en

sanger, mens for min del… jeg har en sound, og det sier jeg ikke for å

avskrive meg selv. Jeg har en egenart, det må jeg få lov til å si jeg er

ganske fornøyd med. Flere av mine favoritter har ikke vakre stemmer,

men de har en egenart. Tom Waits, for eksempel, du ville ikke ha kalt

ham en fantastisk vokalist, men jeg elsker det! Eller Perry Ferrell, fra de

tidlige Jane´s Addiction-skivene, det er ikke akkurat Freddie Mercury, men

jeg digger det! Men jeg er stolt av hva jeg har fått til. Plutselig er det en

låt som kun har én vokal, og “Hollow”, for eksempel, synes jeg gir plata

dybde, der alt åpner seg mye mer i forhold til flere av de andre låtene.

- Helt klart. Vokalen er veldig fremtredende på plata, uten å ta for

stor plass, og det faktum at det kun er din stemme, gir følelsen av at

vokalen er en enhet.

- Grunnen til det der ganske enkelt at jeg ikke har noen venner. Jeg

kan jo ikke ha med Jeff på plata, han hadde jo sunget meg ut på sidelinja.

Hvor er moroa i det? Men jeg elsker harmonier. Det går jo helt tilbake til

The Beatles. De var rå på harmonier! Eller The Fifth Dimensions “Up, Up

And Away” og Queen, så klart, med sine lag på lag-vokaler. Og Jellyfish,

og… og… Bee Gees, herregud for noen harmonier!

- Og hvor mange lag med vokal la du på denne skiva? Ta den låta

der du hadde flest. 20?

- Hehe, nei, men jeg la nok kanskje to eller tre per stemme. Én

panorert hardt til venstre, en i senter og én hardt til høyre, så kanskje 8-9

per låt.

- Det høres ut som flere. Hele skiva låter forøvrig massivt.

- Takk. Flaks!

- Hehe, du har mye flaks?

- Jeg er som Rain Man!

- Hva inspirerer deg?

- Oj, ok. Jeg har ikke hatt en vanlig jobb siden jeg var 18 år gammel.

Jeg har alltid levd inne i musikken, og jeg har vært heldig, for jeg har vært

sammen med kreative mennesker hele livet, og fått lov til å være kreativ

sjøl. Bare det å få lov til å våkne om morran og dra ned til studioet, ta en

kopp kaffe og finne ut hva slags bisarr tanke som befinner seg i hodet

mitt i dag. Merkelig nok har dette gitt meg et liv, og det er jeg veldig

takknemlig for. Jeg har venner som er profesjonelle idrettsutøvere, og

jeg får litt vondt av dem, for når de er mellom 30 og 35 år gamle, da er

det over. Er du musiker, derimot, kan det nesten bli motsatt. Jeff Becks

siste skive før han gikk bort synes jeg er noe av det beste han gjorde.

Miles Davis også. Jeg mener ikke at du nødvendigvis blir mer suksessrik,

overhodet ikke, men som musiker forsvinner aldri ønsket om å bli bedre.

Akkurat det inspirerer meg mye. ‘Hvordan kan jeg lage ei bedre låt’,

‘hvordan mikser jeg bedre’, det er det som inspirerer meg.

- Du har jo med deg en erfaring du ikke hadde som 24-åring.

- Nettopp. Du har en livstid med tortur å dytte inn i musikken din. Jeg

pleier å si at å være i musikkbransjen funker bare så lenge som du orker

å bli sparket i nøttene om og om igjen. Om du er i bransjen bare for å bli

kjent og gjenkjent, det må være brutalt! Ikke misforstå; jeg er svært glad

for at platene mine begynner å få egne bein å stå på og at det er en buzz

rundt meg nå, men jeg hadde holdt på med det samme om jeg var den

eneste som hørte på meg.

- Ikke sant? Og de store artistene kommer aldri igjen. Vi kommer

neppe til å få noen nye Rolling Stones, Kiss eller Guns n´ Roses. De

fleste artistene i dag holder kanskje i fem år, så er de borte igjen.

- Helt klart! Jeg er bare glad jeg får lov til å holde på med dette, og at

noen faktisk liker det jeg gjør. Forhåpentligvis får vi turnert litt i år også.

- Det hadde vært stas! Jeg koser meg med “The Escapologist” i

hvert fall. Det ble jo en hyggelig anmeldelse også.

- Det setter jeg stor pris på. Det sies jo at man ikke bør lese

anmeldelser, for det er jo alltid hyggelig med de gode, men kommer det

én dårlig, er det den man husker. Det samme gjelder på konserter; om

du spiller foran 20-30.000 hylende fans, er det den éne fyren som gir deg

fingeren du legger merke til. ‘Du suger!!’

- Haha, ikke sant!?

norwayrock.net

NRM 1-2025

19

20 NRM 1-2025

norwayrock.net

MONSTERROCK FRA DE DYPE FINSKE SKOGENE

De finske monsterrockerne i Lordi har holdt det gående i snart 30 år,

har en seier i Eurovisjonsfestivalen i 2006 på CV-en, og har gitt ut nitten

skiver i løpet av 24 år. De har vært på frimerker i Finland, har gatenavn

oppkalt etter seg og har til og med sin egen Lordi Cola. I senter for alt

står bandets frontmann, grunnlegger, låtskriver, vokalist, videoskaper

og maske- og kostymemaker, monsteret som går under navnet Mr. Lordi,

som startet bandet tilbake i 1996. Vi fikk skumlingen inn i stua via Skypeskjermen

til en overraskende trivelig og lattermild samtale.

TEKST: GEIR AMUNDSEN

FOTO: MAREK SABOGAL

- Hvordan er livet i de dype skogene

utenfor Rovaniemi for tiden?

- Det er som vanlig travelt og hektisk! Ikke

minst på grunn av at vi har vært så dumme å

slippe en ny skive samme dag som vi starter

turneen, og vi driver fortsatt og får på plass

de siste kostymene og scenerekvisittene,

samtidig som jeg gjør all promotering, som å

prate med deg her og nå.

- Ja, de fleste band har nok stress med

én av delene! Hvor og hvor lenge skal dere

turnere?

- Først et par konserter på hjemmebane

her i Finland, før vi skal til Polen, Storbritannia,

Nederland og Frankrike i løpet av mars og

april. Så har vi noen festivaler i sommer

før vi skal på en ny runde i Europa i høst,

hovedsakelig Tyskland og Spania. Så nå

ringer telefonen konstant med spørsmål og

forespørsler om planlegging av aktiviteter og

detaljer med plateselskapet, bookingagenter

og management, samtidig som jeg føler at vi

burde øve maksimalt og finpusse showet til

de kommende konsertene. Så jeg må virkelig

notere meg til neste gang å ikke ha plateslipp

og turnestart samme dag. Vi har gjort samme

feil før, men vi lærer tydeligvis ikke! Og nå

skjer det igjen.

- Apropos turné: Jeg kan ikke se at dere

noen gang har spilt egen headline-konsert

i Norge. Det var en supportjobb for Sabaton

i Oslo Spektrum i 2023, men det er det

eneste, på over tyve år! Har dere ikke nok

følgere i Norge til at det er verdt å ta turen

hit?

- Vi spilte én gang i Oslo i 2006 i

forbindelse med et eller annet TV-show, og

det var bare en låt, du vet hvilken, rett etter

Eurovision. Jeg vet ikke, det er et eller annet

med de norske konsertarrangørene som gjør

at jeg føler at de ikke vil ha oss der, Haha.

- Tror du det fortsatt er en form

for stigma med at dere faktisk vant

Eurovisjonsfestivalen (eller Melodi Grand

Prix, som nordmenn fortsatt kaller det)?

- Ja! Jeg er ganske sikker på at det er

hovedgrunnen, at det gnager på deler

av det norske metalmiljøet, eller på

konsertarrangørene. Men det er jo 19 år

siden, så for mange unge rockefans er ikke

det relevant, de var små barn eller knapt født

da det skjedde, så de har ikke noen negative

assosiasjoner til at vi vant Eurovision, de vet

kanskje ikke om det engang. Men jeg tror

kanskje at de i 40-50-årene er mer tilbøyelige

til å tenke «Hva faen». Så for ortodokse

metalfans er kanskje dette noe som plager

dem. Noe som jeg synes er forbanna idiotisk,

for vi endret oss ikke for Eurovision. Vi endret

ikke oss selv og vårt utseende, vi endret ikke

på låten, vi gjorde vår egen greie. Du kan

synes hva du vil om Eurovision, men vi gjorde

vår egen greie, det var bare tilfeldigvis på

Eurovision. Jeg bryr meg ikke om hvilket forum

vi spiller, for i de tre minuttene er det vårt

show, og ingen andres.

- Her til lands har vi jo Wig Wam, som

deltok i Eurovision i 2005, som nå har en

renessanse etter å ha vært oppløst i åtte-ti

år.

- Har de det?!?

- Ja, de hadde en låt på soundtracket til

TV-serien «Peacemaker», og det ga dem en

ny boost.

- Ja, stemmer, jeg hørte om det der. Ja men

så kult for dem da!

- Er det noen planer for at Lordi kommer

til Norge i løpet av 2025?

- Gjerne for oss, men da må noen invitere

oss. Jeg trodde det skulle løsne litt etter

responsen vi fikk på Sabaton-konsertene,

men vi har dessverre ikke hørt noe fra noen

konsertarrangører. Vi kan ikke bare sette oss

på et fly til Oslo og håpe å få gå på en scene

foran et publikum. Vi i bandet har ikke noe vi

skal ha sagt, vi musikere er horer som åpner

beina for enhver som betaler oss. Vi er alltid

våte og villige!

- Men vi skal prate om den kommende

skiva, deres nittende studioalbum, ved

navn «Limited Deadition», som slippes 21.

mars. Og tekstene ser ut til å hovedsakelig

dreie seg om gamle 80-talls leketøy og

actionfigurer. Er dette en konseptskive,

eller bare tematisk?

- Ingen av delene, egentlig. Den har et

veldig løselig tema om 80-tallets leketøy,

actionfigurer, Tv-show og reklamer, men det

er veldig løst. Jeg har prøvd å forklare det for

folk, men jeg vet ikke om jeg klarer å forklare

grunnideen min til meg selv en gang. Jeg

hadde kun visuelle ideer i hodet mitt, som

Rubiks kube, 80-talls neonlys, slike ting. Det er

ikke lett å overføre dette til sanger, til tekster.

Det går vel mer på min attraksjon og fortsatte

behov for 80-tallets underholdning. Og siden

jeg var guttunge på 80-tallet, så har mye av

det å gjøre med leketøy.

- Skrev du tekstene før du skrev

musikken?

- Nei. Vi lager alltid musikken først.

- For musikken og lydbildet er tidvis

også veldig 80-tallsinspirert.

- Ja, så klart. Det er det årtiet vi er inspirert

av musikalsk.

- Og de pauseinnslagene mellom låtene

er også et virkelig flashback til 80-tallet!

- Ja, det er derfor vi har så mange

av dem underveis. Vi har ofte hatt noe

lignende som intro på skiver, men denne

gang har vi inkludert flere av dem, som små

reklamepauser mellom låtene, slik at de kan

slå an tonen og sette stemningen for hele

skiva og neste sang. Jeg føler at uten de små

radioteatrene, som vi kaller dem, ville hele

stemninga på skiva vært helt annerledes enn

hvis vi bare hadde hatt tolv låter på skiva.

- Du må ha hatt så mye moro, men

samtidig så mye jobb, med å få i stand de

norwayrock.net

NRM 1-2025

21

tidvis veldig snedige tekstene på denne

skiva.

- Takk for det! Ja, det var veldig mye både

moro og jobb. Av og til går det lekende lett og

raskt, andre ganger tar det evigheter. Jeg er en

sånn fyr som må ha tekstene mine til å rime.

Og av og til vet man nøyaktig hva man ønsker

å si, men det er ikke nok plass i setningen,

eller du har ikke nok stavelser der, og da er

det jævlig vrient å få ordene på plass og få

frem poenget ditt på en måte som flyter godt

musikalsk, samtidig som det rimer.

- Tekstene dine er samtidig veldig

visuelle, og forteller en tydelig historie.

- Ja, de fleste Lordi-sangene ser jeg for

meg i hodet mitt som korte filmer. Sånn har jeg

alltid vært. Jeg vil gjerne beskrive så mye som

jeg kan.

- Jeg likte spesielt teksten til «Legends

Are Made Of Cliches».

- Ha ha, ja, jeg regnet med det.

- Vil du utdype den litt?

- Det er en tekst som har dobbeltbetydning,

så klart. Ordet «klisjé» har en negativ

betydning, det har nesten blitt et skjellsord.

«Det er så klisjé! Han er så klisjé! Det bandet

er så klisjé!» Men så begynte jeg å tenke – hva

er egentlig en klisjé? Da den først kom, så var

det en god, original idé, og da det viste seg at

den funket, så ble den gjentatt igjen og igjen.

Og når det blir gjentatt nok mange ganger,

det er da det blir en klisjé. Men folk liker den

likevel fortsatt – men nå er det kjipt at folk

liker den. Og det er faenmeg helt idiotisk. En

klisjé er faktisk en formel som fungerer. Som

en oppskrift på en god pizza. Jeg er så glad i

mat at jeg bruker stadig matreferanser, men

si at de folkene som hater klisjeer i musikk

og filmer og bøker, de må finne på en ny og

original oppskrift på mat hver dag resten av

deres liv, ellers vil de kjede seg, for de blir ikke

positivt overrasket av maten sin. Men må det

alltid være overraskelser? Hvis du går til et

pizzeria og bestiller en pepperonipizza, men

du får en pizza med grus og avføring på, så tar

du ikke det som noe originalt og overraskende,

som noe du ikke forventet. Nei, sant nok, men

jeg ville heller ha pepperoni på pizzaen. Det

er på samme måte med enkelte band. Hvis du

kjøper den nye AC/DC-skiva, så vet du hva

du får, og det er akkurat det du vil ha. Selv om

det er en klisjé innenfor deres egne rammer.

AC/DC høres akkurat ut som AC/DC, hver

eneste jævla gang. Samme med Iron Maiden

og flere andre band. De har sine strukturer de

holder seg innenfor, og det gjør det til en klisjé.

Men det er det du vil ha. Alt må ikke være så

banebrytende og originalt hver eneste gang.

For alt har allerede blitt gjort multiple ganger

for lenge siden, både i musikk og i filmer. Og

bare de gode ideene blir gjentatt gang på

gang, og da blir de klisjeer. Og noen sier da:

«Det er en klisjé, jeg liker det ikke mer.». Det er

sikkert de samme folka som når et band lager

sin første skive, så sier de: «Å, de har solgt

seg, de har tapt seg, de var bra da de lagde sin

første demo.».

- Nå skal jeg ikke skryte på meg noen

intensiv kjennskap til de første atten Lordiskivene,

men jeg ble ganske overrasket

over at «Limited Deadition» er såpass

variert som den er. Jeg hadde absolutt ikke

forventet meg en pianodrevet ballade med

fullt kor!

- Ikke? Haha. Nei vel. Dette er en veldig

typisk Lordi-skive, vil jeg si. Den holder seg

innenfor rammene. Denne skiva er ganske

80-talls AOR heavy metal-orientert – classic

rock, om du vil, og pianoballader er en del

av det. Vi har antagelig bare overrasket våre

hardcorefans to ganger. En gang i 2016 da vi

lagde et reinspikka heavy metal-album, og

for to år siden ga vi ut syv skiver på en gang,

og alle syv var i ulike musikalske stiler. En

disco-skive, en thrash metal-skive og alt mulig

mellom de to ytterpunktene. Så denne skiva er

egentlig ganske standard Lordi, det burde ikke

være noen store overraskelser der for fansen!

- Senere i denne uken skal jeg

snakke med en annen nordisk, maskert

monstervokalist som fronter et band med

anonyme maskerte musikere – en viss Papa

Emeritus fra Ghost. Og det slo meg nettopp

at Ghost og Lordi har mye til felles sånn sett

– bare at dere gjorde dette lenge før Ghost

var påtenkt. Er du fan av Ghost?

- Jeg elsker imagen deres. Jeg virkelig

forguder imagen deres. Musikalsk sett er

mange av låtene deres for kompliserte for min

smak. Men de har mange svært gode melodier

– er det en låt som heter «He Is»?

- Ja, den er nesten ti år gammel, fra

«Meliora». Balladen deres.

- Den liker jeg, virkelig. Men mange av

de andre låtene deres blir for komplekse, for

artistiske, på en måte. Men jeg skjønner hvor

han kommer fra, og det er antagelig samme

sted som jeg kommer fra, for vi er jevngamle

og har mange av de samme heltene. Alice

Cooper og Kiss, kanskje litt King Diamond her

og der.

- Så du er i bunn og grunn metalfan?

- Ja, jeg er født i 1974 og vokste opp på

80-tallet, så mine favorittband er fortsatt

Twisted Sister, Kiss, W.A.S.P., Alice Cooper, Udo

og King Diamond. Det er det. Jeg tror det siste

nye bandet som jeg syntes var virkelig bra var

White Zombie og Rob Zombie. Men alt som

har kommet etter det har ikke klart å engasjere

meg i det hele tatt. Jeg er rett og slett ikke

interessert lenger. Jeg har blitt en sur gammel

gubbe som bare høre på de gamle greiene

som jeg liker. Selvsagt hører jeg låter med nye

band som jeg synes høres tøft ut, men det

klarer ikke å engasjere meg, jeg klarer ikke å

bry meg. Det blir mer: «Gjesp! La oss heller

sette på «Love Gun»!» Så ja, det kan være bra,

men det høres ikke ut som «Stay Hungry». Jeg

liker «Stay Hungry». Hvorfor kan du ikke få det

til å høres ut som «Stay Hungry»? Vær så snill?

- Du nevnte Rob Zombie, og han slår

meg som din tvillingsjel på mange måter

– ikke minst på grunn av deres felles

lidenskap for skrekkfilmer, som dere begge

har vært involvert i.

- Ja, det stemmer. Lordi lagde vår egen

skrekkfilm i 2008, «Dark Floors», som da var

den dyreste skrekkfilmen som noen sinne har

blitt laget i Finland.

22 NRM 1-2025

norwayrock.net

”Vi musikere er

horer som åpner

beina for enhver

som betaler oss.”

- Og du koser deg med å regissere dine

egne musikkvideoer nå?

- Ja, det er logisk, for i et sivilt liv ville jeg

ha vært en filmregissør. Jeg gikk på filmskole

hvor jeg ble uteksaminert i 1995, og tjente til

livets opphold med å lage storyboards i et finsk

filmselskap, inntil vi fikk platekontrakt, og da sa

jeg opp jobben og fokuserte all min energi og

tid på Lordi. Så ja, min andre store lidenskap

er film og kino, så når jeg nå er tilbake i

regissørstolen og skriver manus og redigerer,

så tenker jeg stadig på hvor digg det hadde

vært å lage en film. Men det krever så mye tid

og planlegging at jeg ville blitt nødt til å legge

bandet på is så lenge. Og det er jeg ikke villig

til å gjøre. Den eneste gangen jeg kunne hatt

tid til det, var under corona-perioden, men da

var det alle disse restriksjonene om at du ikke

kunne samle mer enn ti mennesker på ett sted,

og det er nesten umulig å lage en film under

slike forhold.

- Jeg så videoen til «Hellizabeth» i dag,

og under den midtsekvensen visste jeg hva

som kom, men jeg hoppet likevel i taket.

- Kult. Det er vanskelig å få til en slik scene

hvor man skal få seerne til å skvette til, for man

vet jo hva man gjør, og vet ikke helt hvordan det

vil bli oppfattet av noen som ser det for første

gang, så man må bare vise det til venner for å

vite om det fungerer eller ikke. Man skjønner

kanskje at det kommer til å skje noe, men det

er noe annet når man på forhånd får vite at her

kommer det en skvettescene – at monsteret

kommer til å fly i trynet på deg. Man kan bare få

den reaksjonen én gang.

- Hvordan påvirket det bandet å få inn en

ny gitarist etter et kvart århundre?

- Alle i bandet er mer avslappede og glade

nå. Jeg har full respekt og kjærlighet for Amen

(gitar fra 1996 til 2022), min våpenbror gjennom

flere tiår, men forholdet mellom ham og resten

av bandet hadde vært giftig i flere år. Så derfor

ble jeg til slutt nødt til å si: «Det er på tide at

vi skiller lag, vi kan ikke være i samme band

lenger.» Nå har vi fått Kone med i bandet, og

han er mye yngre enn oss andre, og så sykt

talentfull at det har gitt resten av bandet en

energiinnsprøytning. Og jeg kan endelig stole

på at alle i bandet gjør det de skal gjøre. Jeg

trenger ikke lenger være bekymret for at noen

skal skape problemer for bandet, på grunn av

manglende motivasjon. Så ja, det føles veldig

bra nå.

- Får du utløp for all din musikalske

kreativitet gjennom Lordi, eller har du andre

prosjekter på si?

- Nei. Jeg pleide å være låtskriver i stallen til

Warner, men problemet mitt var at jeg hadde

ikke tid til å skrive låter til noen andre. Jeg har

levert noen låter til andre finske artister, men

det er det. Jeg ånder og lever for Lordi 24/7, og

sånn har det vært i over 20 år. Jeg har ikke tid til

noe annet, og i Lordi kan jeg gjøre hva pokker

jeg vil. Hvis vi vil lage en countryskive, så kan vi

lage en countryskive.

- Har du aldri skrevet en låt som du følte

var noe av det beste du har laget, men som

var totalt uegnet for Lordi?

- Jo, det har jeg. Men så har vi spilt den inn

likevel. Haha! For det er bare ett instrument

som får et band til å høres ut som et band, alt

annet kan endres i miksen eller i studio. Og

det er hovedvokalen, det er den som definerer

bandet. Selvsagt, i band som AC/DC og Iron

Maiden har du også musikkstilen som definerer

dem og gjør dem instant gjenkjennelige,

men som oftest gjenkjenner du et band på

vokalisten. Så jeg kan skrive en låt i hvilken

musikkstil jeg vil, men når jeg åpner munnen

og synger den, så blir det en Lordi-låt.

norwayrock.net

NRM 1-2025

23

Bring On The Night

24 NRM 1-2025

norwayrock.net

German supergroup metal opera project Avantasia releases

its 10th studio album “Here Be Dragons” in February 2025. A

couple of months before release we spoke with frontman Tobias

Sammet about the record, Norwegian audiences, and his special

relationship with Bob Catley of Magnum.

TEXT AND LIVE PHOTOGRAPHY: ANNE-MARIE FORKER

PHOTOGRAPHY: KEVIN NIXON

Your new album title “Here Be Dragons” immediately sounds like

a storytelling album. What inspired the title?

The quest for adventure, or the spirit of adventure, and to use my

most precious tool which is my imagination and come up with stories,

disappearing into the world of Avantasia and my own little world to

discover things and try out things and be playful and not worry about

what’s going on in the rest of the world. It’s just my world, I’m the mayor

of this empire called Avantasia, the Kingdom of Avantasia, so to speak,

and “Here Be Dragons” just sums up the whole attitude of the album

and the whole approach. I mean, “here be dragons” was used on ancient

maps to indicate uncharted territory where there may lurk possible

danger or probable dangers maybe, and I thought - don’t come here,

there may be danger - that sounds like an invitation to me! You never

know what’s going to happen, you never know what’s coming next and

this was such a great metaphor for this journey that I have been setting

off on myself, that I thought it was a great way to sum up this book with

ten individual stories. So I think it emphasizes and embraces the escapist

approach of the album.

The first story is “Creepshow”. Why did you choose that as the

first single?

Because it was very obviously the most accessible track. I think

they’re all amazingly accessible because, of course, I wrote them and to

me they were quite accessible, but it’s the shortest track and the record

company said it may be the most contentious track and it’s one of the few

tracks on the album that has a chance to get some airplay on rock and

hard rock radio. It’s a mid-tempo song, it’s accessible, it’s understandable,

it’s got a sing-along catchy melody, it’s not extremely heavy, it’s not

extremely complicated. Still it has the quintessence of my writing and

my DNA, it has some Edguy attitude also I have to say, or some Edguy

resemblance in a way, but that is just the nature of things, I mean, I’m

the song writer for both, so of course whatever I do with Avantasia has

also some link to Edguy and vice versa. So, three minutes long, I think it’s

quite easy to digest and that’s why it was the obvious choice. Of course

I knew that the gatekeepers of the community would be very angry with

me, but I didn’t expect them to be so angry, but it’s just 2% probably,

they are a very loud minority. And controversy is not too bad to promote

something, so I’m very happy that not 100% love it, but only 95% or 97%,

and the other 2 or 3% hate it from the bottom of their heart and are very

vocal about it. That’s the spice and the soup of promotion, so it’s not too

bad. I’m really happy with the track, I know it’s not a power metal track,

it’s not a fast track, and I knew that, I don’t want to say narrow-minded,

but some people who are exclusively into extreme power metal would

be a bit shocked, but then heavy metal is about shocking people, so it’s

absolutely metal.

It’s much better to have 97% happy and 3% really unhappy. That’s

still a reaction. What you don’t want is indifference.

Yeah - it could be worse, it could be the other way around then I

would be quite unfortunate. To be honest, I left out part of the truth - I

would say 99% of the world’s population don’t even care about whatever

I do. They don’t even know what I’m doing. But out of those people who

expected something from me I think the vast majority are quite happy

with it.

I think you’re going to attract a lot of new fans with that track.

Yeah, you never know. That’s what you hope for, because when I write

a song, no matter if it’s a fast track, or more traditional track, or an epic, or

a song like “Creepshow”, a lot of people ask me - what did you think when

you did that? And what was the intention? And most of the time, I’ve got

to be disappointing to people. There’s no intention. I was just thinking -

that’s a great melody. I’m sitting at the piano, and let things happen. I just

enjoy my time. And you don’t necessarily think about what the impact

of a song is going to be or what it’s not going to be. You just do it and

you let it happen. And I think that’s the most honest approach. That’s the

only way I can approach things in order to maintain peace of mind and

happiness. And make sure that the time I spend at my piano, that those

moments are not wasted moments. And they are wasted moments if I

don’t enjoy it, worrying about what people may want to hear. I just sit

there and I have quality time. I’m just creative. And those are priceless

moments. And that’s why I hope that some new people will like it. But it’s

not really been the intention of it. In the beginning, when you start writing

a song, often you have no idea what it’s going to be like in the end, and

what it’s going to sound like, and which road the song is going to take

you. Most of the time - or all the time - I let the song take me its way. And

that’s exciting for me. And wherever it takes me, there may be dragons,

you know? Some of those dragons are nasty bastards on social media.

But I don’t care, you know? I challenge every dragon to face me and to

stand in front of me and let’s see who’s going to prevail.

That’s a good challenge! Speaking of enjoying it, which one of

these songs when writing and recording did you enjoy the most?

Well, that’s difficult to say because when I don’t enjoy something,

I can be a very grumpy person and when I don’t enjoy what I’m doing

norwayrock.net

NRM 1-2025

25

it, I stop doing it. So that’s why all the songs

you hear finished on the album, I genuinely

enjoyed working on them. Of course, there’s

a different story to every song. What I can

say, for example, what comes to my mind as

a very, very vivid and strong memory, is one

of the last songs I wrote for the record. That

was “Bring On The Night” with Bob Catley. It

was written during the World Championship

in football. And it was written during the

game, Netherlands against Turkey. I’m a huge

Magnum fan. And I never had it before, a song

coming together like that. I was watching

football and I just had the feeling - I have to

play piano. Piano was across the room. It

was just like the piano said “Come and play

me” and I started to play. I have a little sketch

painted by Rodney Matthews hanging on

the piano, a picture by Rodney Matthews,

some dragons, funnily. And I started to play

the piano and all of a sudden it was just like

a song was coming together in five minutes,

something like that. And I captured the

moment, I captured the idea. And finished

the football game, went to my studio that

night and finished the whole song, the demo

of the song within minutes or hours, I would

say. And that was “Bring On The Night” as

a tribute to Magnum. I was so fuelled by

the idea of, innocently, paying homage and

tribute to Magnum, and putting it into an

Avantasia context, it was almost a holy or

sacred experience. I can’t describe it. It came

together so fast. It was scary. And within

the next morning, the song was written and

demoed. On the limited edition of the album,

you can hear the original demo. Of course,

some refinements were made afterwards,

but you can hear the demo I recorded where

I recorded all the tracks, the drums and the

bass and the guitars played on keyboards.

Tons of keyboard sounds. And that was a very,

very exciting and encouraging experience.

But I enjoyed writing all the songs. You know,

I don’t just do it for a living. I really do it

because I don’t have anything else to do. Well,

I’m so boring, I have to write songs! No, I really

enjoy it. That’s quality time for me.

The love of it is the only reason. What

was Bob’s reaction when you showed him

the song?

I played it to him I think during the

afternoon before our show in Austria this

summer on my mobile phone. And he said,

“It’s lovely. I get it. I get exactly what you want.

It’s lovely. Let me do it.” And we recorded in

Hamburg the weekend of Wacken open air

afterwards, we went to the studio, we recorded

it. And he was very emotional, I have to say.

And he was emotional - we didn’t speak too

much about the lyrics of the track, but he

felt what this was all about. And that it was

my way of saying - Your band means the

world to me, and you are a lifetime member

of Avantasia, and we’re all glad to have you,

Bob. And without Magnum, there would not

be Avantasia or even the songwriter that I am

today. So that was what I was saying with the

track in a way between the lines. The lyrics

are slightly different, but there are some hints.

I mean, there’s “Keep the Nightlight Burning”

in it. So that was my way of saying thank you

”I was so

fuelled by

the idea of,

innocently,

paying homage

and tribute to

Magnum, and

putting it into

an Avantasia

context, it

was almost a

holy or sacred

experience.”

to Tony Clarkin and Bob Catley and the whole

Magnum Camp.

That must have been such a comfort to

him as well after the loss of Tony. It’s still

fairly recent.

I think so. I spoke to Bob in the beginning.

We didn’t speak much because I didn’t know

what Bob was going to do. I mean, what

was his choice in music? Would he carry on

playing music? He was falling into a hole, in

a way, or that’s what I thought. But we had a

chat at the bar at Sweden Rock Festival in the

hotel, where Bob opened up about it a little

bit. I said, Bob, don’t thank me, we thank you.

You are for Avantasia as wonderful as maybe

Avantasia is for you, as he was saying. So it

goes both ways. And there’s no need for Bob

to thank us because I thank Bob. He’s been

around for 25 years now in my life. I think the

first time we met was in April or May or March,

I don’t know, 2000. So, yeah, we have quite

some history together.

Speaking of history, close to 2000 is

1999 and that’s when you first conceived of

Avantasia I believe. Did you ever think back

then that it would last 25 years?

No, because it wasn’t planned. It was it

was just designed to be a two-off album, a

one-off, a double album, which we sliced

in two pieces to sell it twice. That sounds

26 NRM 1-2025

norwayrock.net

honest, right? [laughs] No, seriously, I mean, it was so much music and

was so expensive to produce and we just finished the first part of it

and released it, but it was just meant to be two albums. I didn’t want to

do it as constant thing. And I buried it after the second album to fully

focus on my other band, Edguy, and I wrote those songs for Edguy and

fulfilled myself with Edguy. But after a while, I realized that I was missing

something. I was missing the fact that I would work with my heroes again

and with idols of mine, with people like, later on, it would be Alice Cooper

and Klaus Meiner and Biff Byford and Jørn Lande, and I would work with

those people and I missed that. And I also missed having not to discuss

everything with five people because in a band, in a real proper band

that has grown since you were 14 years old, I would say that you put in

100% energy, but 90% of the energy goes into resolving arguments and

finding compromises and making everybody happy. And then there’s

10% left to be creative at the night time. And then in the next morning,

you go to the studio again and to the rehearsing room and you’re trying

to explain everything again. And you’re trying to convince people, having

to turn down ideas from somebody because you don’t think they’re good

and they turned down your ideas. And I didn’t want to do that. I missed

not having to do that. So I just did it again. Everything is so much more

immediate in Avantasia. I make a decision, and I sit there and somebody

asked me something like - which is going to be the opening track of the

album? And you say - I feel like this one is going to be the opening track.

Next question. Everything is so immediate. That doesn’t mean every

decision is the best decision in the long term that you could have made,

but everything you are able to, all the power you invest directly goes into

the result. You don’t waste energy. There’s no frictional loss. And I missed

that. And that’s why I revived Avantasia and it proved me right. Because

from then on after the rebirth of Avantasia in 2007, it skyrocketed. All of

a sudden we became a touring band. We became a band that nobody

had seen before because all of a sudden there was a band with five or six

lead singers on stage. And sometimes you see that, but it’s usually called

The Allstar Project. And usually the encore is everybody doing “Smoke

On The Water” together and the audience falling asleep. It was a different

approach. It was a real spectacle. I think it’s even more now with a new

show and we refurbished everything and it’s really an experience. So,

[laughs] to answer your question, no, I didn’t guess at all that it would last

this long!

It’s an experience. I saw the Tons of Rock performance in Norway

last year and it was spectacular. The whole stage setup as well is

beautiful, visually.

It was a great show. Thank you first of all for appreciating it. But the

thing is, it was a daylight show and of course in Norway it’s really difficult

to play it without day/night in summer. I mean, the sunset is broken in

Norway! But of course when it’s getting dark, then it’s a way more intense

experience. I once saw a King Diamond show in the daylight at Sweden

Rock a long time ago, 20 years ago something like that or 25 years maybe

even. And it was a bit like the Muppet Show, and I love King Diamond,

don’t get me wrong, but it was just King Diamond has to be a horror

movie, it needs darkness, and a theatrical show, a haunted house, where

it’s not even murky, when the sun is shining on a haunted house and all

of a sudden you see those ghosts in daylight, you think, oh, something’s

wrong here. It’s like it’s a behind-the-scenes experience almost, you

know? You see what the great Wizard of Oz is wearing behind the scenes

and that he’s just a man in his leisure suit. So that was something that

I didn’t like about the Tons of Rock experience. And the burning piano

didn’t go off. I mean, it didn’t burn. So technically, it was no burning piano.

But yeah, I liked it, it was great. And the funny thing is, like not too long

ago, people said in Norway, it’s not the right music for Norway, it should

be more extreme. And then it’s always an inner triumph, when you prove

these business experts wrong, when you go there and you say- see,

there’s a lot of people here that love that type of music. Those are the

moments that I really enjoy because it’s just like, see, there is this kind

of audience everywhere. And it was great. We were received with open

arms.

You’re coming back in April, I believe, and that will be at night

indoors, in your own venue. How did you find the Norwegian

audience?

I have played in Norway before at an indoor place in Oslo in 2022,

I believe it was, and it was insane. It was, i don’t know, 1300 people or

something, it was not a huge crowd it was a small or a mid-sized theatre,

Sentrum Scene, that one. And the crowd was so wild, and so loud, and

so lovely, that I thought - why haven’t we done this before? Why did we

listen to people who say, no, it is a black metal country. No, it is black

metal, of course, you invented that type of music, but there’s so much

more.

Yes, absolutely.

TNT are from Norway, and Jørn is from Norway, and there are so many

great musicians from Norway - and Morten Harket! That’s not exactly

heavy metal, but...

He is one of the best.

He’s great. I love a-ha.

So do I. My experience living here is, yes, there are a lot of black

metal fans and there are black metal festivals, but the bigger venues

like Sentrum Scene, like Oslo Spectrum and Tons of Rock, it’s more

than that.

Yeah, you know, I think it’s like everywhere. There is a market for this

type of music everywhere and I didn’t see a reason why it should be any

different in Norway. But I have to say, when we did that, especially that

first indoor show we did, it was crazy loud. The reaction was so good and

that’s what I’m looking forward to. It’s gonna be good and we’re gonna

bring our own show. Last time we played there, it was a daylight show,

the time before, the first show we played in Oslo was, it was our own

show but we didn’t bring the show. This time we’re gonna come with a

full set, with a full stage set, and we’re gonna play the long show and it’s

gonna be dark. This is gonna be the way it’s supposed to be.

I do hope “Creepshow” will be in the setlist.

Absolutely, it has to be. It’s a single and I love that song and it will be

the set list. Definitely.

Fantastic. Thank you so much again for your time today, Toby.

Thank you! Thank you for your support!

norwayrock.net

NRM 1-2025

27

ENEMY INSIDE

MED NY ENERGI I NYTT ALBUM “VENOM”

I februar slapp det tyske bandet Enemy Inside sitt tredje

studioalbum “Venom” gjennom Reigning Phoenix Music.

Albumet består av elleve låter hvor vi i høst fikk smake på

albumet gjennom låtene “Sayonara” og “What We Used to Be”.

De følger opp sitt siste album “Seven” fra 2021 med et eksplosivt

album som utforsker en ny energi fra bandet, med tekster som

gir ettertanke. Albumet utforsker sjangere utover metalcore med

å mikse inn pop, industriell og moderne rock.

TEKST: ANYA FERGUSON RØNNINGEN

Vi har fått snakke med Evan K (gitar) og Natassja Giulia (vokal)

om det nye albumet og hvordan bandet leverer noe de ikke før har

gjort, og hva de ønsker at gamle og nye lyttere skal få ut av det

kommende albumet.

- Kan dere fortelle oss litt om det nye albumet? Dere forteller at

det er noe av deres mest autentiske dere har gitt ut til nå, kan dere

utdype?

Evan: - Ja, men jeg tror ikke nødvendigvis det er noe av det mest

autentiske vi har gitt ut enda, men jeg tror definitivt det er noe av det mest

spontane vi har laget. Ellers føler jeg at vi sier de andre albumene ikke er

autentiske, men de er jo fortsatt en del av oss. Men det er definitivt noe av

det mest spontane.

Natassja: - Det nye albumet føles det mest befriende og ekte ut

for meg lyrisk. Det mest ærlige så langt, så for min del er det de mest

autentiske tekstene. Jeg føler at i dette albumet lar jeg meg selv være mer

sårbar og mer ærlig.

- Er det noen av tekstene som skiller seg mest ut for deg?

Natasja: - “Sayonara” er en låt jeg er veldig stolt av hvordan ble. Jeg

liker teksten svært godt og budskapet bak, det er et viktig budskap. Det

er en slags anti-hat-sang, den svarer til negative kommentarer man får på

internett. Ikke bare til oss som et band, men generelt. Det er så lett for folk

om dagen å kommentere og gjemme seg bak en skjerm og spre hat over

internett. Man ser den nesten hos alle band og artister, og jeg føler at vi

skrev en litt mer gøy respons til det med denne låten. Alle har valget om å

høre på et band eller en låt man ikke liker. Du kan selv velge å klikke deg

ut og høre på et annet band. Jeg elsker teksten og det er en veldig gøy

sang, jeg gleder meg veldig til å spille den live på turné.

- Hvordan var prosessen rundt å skrive dette albumet?

Natassja: - Vi skriver alltid som et team. Jeg kommer oftest opp med

en melodi eller Evan lager et riff på gitaren eller melodi. Det kommer litt

an på, men vi skriver alltid melodi først. Også legger vi på en vokal-linje.

28 NRM 1-2025

norwayrock.net

På demoen synger jeg som regel bare noe

tull. Slik som i “Sayonara” startet det bare med

meg som synger “fuck yeah, fuck yeah - fuck

yeah, fuck yeah, fuck yeah”. Jeg vil jo åpenbart

ikke beholde det, så jeg tenkte bare videre

på hva låten kunne handle om. Låten føltes

veldig energisk ut, så dette var startpunktene

mine. Det er alltid ganske artig for moren min

snakker ikke engelsk og ønsker alltid å ta del

i prosessen og forstå hva jeg sier. Men jeg må

alltid fortelle at “Mamma, det er bare vås…”

- Har dere gjort noe annerledes rundt

produksjonen av dette albumet?

Evan: - Ja, produksjonen rundt dette

albumet høres og føles mye mer moderne ut

enn de tidligere albumene. Vi prøvde å unngå

store vokale arrangementer, slik vi har gjort

tidligere. Ikke at det ikke var fokus på vokal

på dette albumet, men ikke like mye som vi

har gjort tidligere. Vi prøvde også å unngå

orkestrale deler slik vi også har gjort tidligere.

Vi prøvde å fokusere mer på det rå, og det

harde og industrielle.

- Noe av dette dere kommer til å ta med

dere videre i neste album?

Evan: - Alt kan skje, men ja - det tror jeg,

men la oss overraske oss selv. Jeg tror derimot

vi ikke kommer til å høres veldig annerledes

ut på det neste albumet etter dette. Jeg liker

stegene vi har tatt mellom “Seven” og “Venom”.

- Jeg liker veldig godt det dere har sagt

om at dere ønsker å utforske og være

annerledes fra det dere har gjort tidligere,

men var dere noe nervøse?

Natassja: - Nei, absolutt ikke nervøs. Det var

derfor alt var så gøy og spennende med denne

skrive-prosessen. Alt kommer kanskje ikke til å

være for enhver fan, men vi er litt sånn “Fuck it,

vi liker det!”. Som artist er det du som skal høre

på låtene flest ganger. Under skrive-prosessen,

i studio, på øving og på konserter - så jeg føler

det er så sykt viktig at man liker de tingene man

lager.

Evan: - Vi representerer oss selv i våre

sanger. Vi skal ikke representere noe vi ikke er.

Plateselskapet pusher oss heller ikke til å høres

ut som noe i noe annet eller ønsker at vi skal

rette oss inn mot noe spesiell målgruppe. Vi

skal være oss selv, og jeg tror hvis man lager de

låtene man ønsker, så er det en del av deg.

- Hadde dere noen spesielle referanser

eller inspirasjon dere så på for dette

albumet?

Evan: - Det blir jo på mange måter den

musikken man generelt hører på. Hvis man

hadde stoppet oss langs motorveien hadde

man fort skjønt at vi hører på alt fra Mariah

Carey til Cannibal Corpse. Så det blir jo fort en

blanding av alt vi hører på. Jeg kan alltids liste

opp mange inspirasjonskilder, men vi har ikke

nødvendigvis som et mål å høres ut som dem.

Natassja: - Ja, vi håper jo egentlig at når

man hører på låtene våre at man ikke synes

vi høres ut som noe man har hørt før. Alle

sangene er også litt forskjellige fra hverandre.

Alt fra glade låter, tunge låter og triste låter.

Som Evan sier, man blir påvirket under

skriveprosessen - men man ønsker fortsatt å

høres ut som seg selv.

- Det føles på noen måter ut som at

metall har blitt mer lekent de siste årene, og

noen av låtene på denne platen føles mer

energiske ut enn de tidligere albumene, var

det med intensjon?

Natassja: - Ja, metall har definitivt blitt

ganske gøy! Det er ikke noe vi tenkte på før,

men det er noe som har skjedd mens vi har

skrevet. Vi ville være mere energiske. De to

første albumene var mer emosjonelle, men

vi ønsket oss flere solide live-låter å spille.

Med disse sangene ønsker vi mer hopping,

mer energi. Jeg liker at metallband ikke bare

fokuserer på emosjonelle og tunge låter. At man

også kan ha artige tekster og “sound”, metall

fans liker også å ha det gøy! Livet er seriøst

nok.

- Har dere noen personlige favoritter fra

albumet?

Natassja: - Tittellåten “Venom”.

Evan: - Også en annen låt som ikke kommer

på det digitale albumet, men kun på den fysiske

kopien. Det er en personlig favoritt.

- Hva er det dere ønsker folk skal ta med

seg fra dette albumet?

Natassja: - For min del så ønsker jeg at folk

skal føle seg styrket og forstått. Når mennesker

forteller meg at en sang har resonert med dem

og hjulpet dem, så er det virkelig den beste

responsen jeg kan få som artist. Jeg tror det er

en sang for enhver situasjon på dette albumet.

Hvis du vil ha det gøy, hvis du vil være trist eller

føle deg sett og forstått.

- Hvordan ville dere beskrevet Enemy

Inside til nye fans som kanskje kommer fra

dette albumet?

Natassja: - Vi har denne diskusjonen hele

tiden, men hverandre og med plateselskapet.

Det er så vanskelig for oss å beskrive oss selv.

Vi går alltid for moderne metal, det beskriver på

en måte det meste.

Evan: - Og til og med det beskriver ikke alt.

Ja, det er moderne metal - men hvis du kaller

oss pop-metal, så er det det også. Det er en

god blanding av alt.

- Dere kommer jo dessverre ikke til Norge

på den kommende turneen deres, men er

det noen steder dere gleder dere spesielt til

å turnere?

Evan: - Vi har veldig lyst til å komme til

Norge en gang, men!

Natassja: - Ja, definitivt! Akkurat nå gleder vi

oss til de andre stedene vi ennå ikke har vært

før. Som Polen og Tsjekkia.

Evan: - Og Finnland, det blir vår første

headline konsert der. Vi har vært der før, men

kun på festivaler. Jeg gleder meg også til de

tyske konsertene. Vi har jo så klart spilt rundt

om i Tyskland i de byene vi skal til før, men det

er alltid fint med et kjent sted og vi vet at disse

stedene alltid blir bra. Men ja, de stedene vi

ikke har spilt før gir en følelse av å utforske noe

nytt med nye folk. Festivalene vi skal spille til

sommeren blir også bra!

Natassja: - Norge blir absolutt neste på

lista. Dere er jo noen av våre topp-lyttere, så vi

kommer garantert snart!

- Noen siste ord?

Natassja: - Vi er bare så fornøyde med dette

albumet og hvordan det ble - og vi håper alle

som lytter til det finner i hvert fall én sang de

virkelig liker. Jeg håper jo alle liker det like mye

som vi selv gjør!

norwayrock.net

NRM 1-2025

29

JETHRO TULL

Curiouser and Curiouser

30 NRM 1-2025

norwayrock.net

Jethro Tull release their 24th studio album in March 2025. A few months

before release, we sat down for an enjoyable chat with frontman Ian Anderson

to discuss the new record, insights into playing the flute, narration work on

Opeth’s latest album, and how he “wouldn’t want to wake up in the morning

next to somebody who sounded like” Mikael Åkerfeldt’s growls.

TEXT: ANNE-MARIE FORKER

PHOTOGRAPHY: IAN ANDERSON

What inspired the title of the album “Curious Ruminant”? Great

title.

Well, a friend of mine, a retired priest at Wakefield Cathedral in the

north of England, when he heard the title track on the day that it was

released, he sent me an email saying “What does this title mean? Does it

mean that you are a nosey cow?” And I said “No, though possibly I am”,

but really, what it’s about is, first of all, ‘curious’ in the sense of having

curiosity, and fulfilling that curiosity by learning something. And ‘ruminant’

in the sense not of the three-toed mammal, that chews the cud, sicks

it up again and has a second helping - not that. It’s the ruminant in the

sense of a contemplative person. Someone who likes to think things

through. We have in English the phrase “to chew the cud” meaning that

we think things over. And so that’s the nature of, I think, what I tend to

do. Particularly these days I like every day to try and learn something

that I didn’t know yesterday, and then to think it through for a while to

absorb it. And then give it some context within my own life and times. I

am a curious ruminant. And the title refers to the general tenor. I think of

all the lyrics, they were all written in a fairly short period of two or three

weeks, right at the end of May, the beginning of June. And so the thing in

common is they have a personal touch, which is not so typical of most

Jethro Tull repertoire over the years. I’m more of an objective writer, I write

about other people; I write about situations and places. But here, I’m really

talking about my own feelings and impressions. Not “heart on sleeve”

feelings, like “oh dear, poor me, my boyfriend just left me” like Alanis

Morissette or somebody. I’m inclined, really, not to touch upon emotional

sadness in that kind of a way, but I’m talking more of ‘feelings’ in terms of

more philosophical or spiritual thoughts.

Yes, my next question was actually related to the lyrics being on

a more personal level. I very much sense that. The opening line is “I

count my life in seconds past”. Which tracks of this album would you

say hold the most deep personal significance for you?

Well, in different ways, I suppose they all do to an extent, but the first

two songs quite clearly are much more specifically about me and my life,

but in different ways. But then there are other songs that could be viewed

as having some political concerns, like “Over Jerusalem”. That’s a very

difficult song to write because to touch upon Jerusalem, particularly in

the last year and a half, you know, we are talking dangerous territory as a

songwriter. And I don’t believe in the simplistic views of right and wrong

and one side versus the other. I mean, it’s a much more complex situation.

I’ve been to Jerusalem a few times and Israel generally a few times in

my life that I’ve been there to donate the money from the concerts to

local charities that exist to bring people together as opposed to further

divide them and engage in retribution and vengeance. It’s a very tiny

difference to make, but I think there are people in Israel who do want to

bring together the different cultural and religious backgrounds, and do it

in a positive constructive way, usually through the arts and entertainment,

through children at school and older children studying music together.

It’s a positive step, a small, small step but a positive one. As I say we’ve

always got to keep it in context. It’s a bit like the fundraisers I do for

churches and Cathedrals at Christmas every year. It’s a tiny thing, you

know, it’s such a little tiny thing, it’s not some big grandiose thing, raising

millions of pounds. It’s a tiny thing. It’s just doing what I can do to bring

people together. Ultimately, it’s not me giving the money, it’s the people

who buy the tickets, they’re the ones who are donating to a cause at

Christmas at the concerts, to support the fabric of our great Cathedrals

and churches, not only in the UK but sometimes in Italy or elsewhere.

So, it’s a very small thing, in the greater sense. I mean, the money raised

from when I played a Canterbury Cathedral twice, equated with one day

of the running costs of Canterbury Cathedral. So, you got to put it in that

context. In some other cathedrals, maybe it’s two days or three days

running costs, So, it’s a small, but definitely helpful thing to do.

Absolutely helpful. It wouldn’t be there without your influence. It’s

because of you.

Yeah, I mean, if it wasn’t me, maybe somebody else would be doing

concerts that they would come to, but I know that in most cases people

are not that generous. I know that Roger Waters for example when he last

played in Israel, because I was there not long afterwards to meet some

people from a co-educational school co-educating people of different

faiths – The Oasis of Peace is what it’s called – and Roger Waters had

done his concert on land that they own, and I said to the organiser “Oh,

so did he donate some money from his big concert to your organisation?”

and they said “No. The promoter paid some rent,” he said, but he didn’t

leave anything. And as you probably are aware, he is one of those who

shouted from the rooftops about boycotting Israel, as if it makes one

shred of difference to Benjamin Netanyahu whether I play in Israel or not.

I mean, of course it wouldn’t register on his radar at all. And so I choose

to go if there is a positive side to doing that sort of a thing. And if you can,

if there is a small upside as opposed to the obvious negative aspects, it’s

my decision to do that. Some people called on me to boycott Israel. I’ll

just tell them to mind their own business. Because if they feel so strongly

about it, why don’t they donate some tens of thousands of shekels to

charities? You know, if you feel such a big deal about it, you go ahead

and do it, and donate to the Palestinians if that’s your viewpoint. So, it’s all

about scale and intent. And I work within a small scale but with broadly

speaking a good intent but it doesn’t make me a hero. It doesn’t make me

an enormous benefactor and to a lot of people, it’s entirely unimportant,

they’re just there for a good night out.

Yeah. You’re not going to create anything good by isolating one

side, you can’t unite people that way. It’s not going to work. It’s just

going to cause more discontent. But going back to the album, is

there any track your most proud of and why?

I suppose one of the tracks that is an unlikely track but one that

appeals to me is “The Savannah Paddington Green” because it was a

song written very quickly. I was walking through that part of London.

It just struck me as a sort of an odd place this little green space in the

middle of a huge dual carriage way, with a concrete flyover and busy

streets and not very nice housing. But it’s a little oasis of calm and

tranquillity and I thought – what’s this going to be like in fifty years or

a hundred years, in terms of the inevitability of climate change and

what it might produce in our urban landscapes? And I went away with

this feeling in my head and wrote the song very quickly after that and

recorded it pretty much immediately. And when I record things, I don’t

like to dwell upon it, you know, I came up with a chord sequence and a bit

of a melody and I sang it and I gave myself an hour and a half to do the

master vocals and guitar parts and then I did a few more things. Some of

the guys in the band came and added their contributions. But I like that

way of working very quickly and intuitively and not wasting time, cracking

norwayrock.net

NRM 1-2025

31

on with it.

Was there any particular track that took

the longest to make that was quite difficult

to put together? Also, which one was the

easiest?

Probably the one that took the longest to

make, is the one that was originally done as

a demo back in 2007. So you could say that it

took twenty-two years to get around to find

it – it was actually my son who found a multitrack

on an old computer that he was about

to destroy or give away and he came across

this multi-track and said “I’ve just found this,

does this mean anything to you?” Because it

had a working title, which in fact became the

final title, and I recalled making a demo of a

very long piece of music to perform with the

Indian classical flautist Hariprasad Chaurasia,

with whom we were scheduled to do some

concerts in India and in Dubai. And I’d written

this piece as a duet very carefully in the key

that he played in and as a duet essentially for

Western concert flute and the Indian classical

bamboo flute. And he didn’t end up wanting to

do that for whatever reason. So we ended up

playing a traditional Indian Raga when we did

the stuff together in our concerts. So it just lay

there doing nothing. And I heard it again and I

was immediately struck by how much the flute

playing, particularly in the Indian bamboo flute,

was as good as I was ever going to be playing

that instrument. And so I thought, I’m going to

finish this and make it into a complete piece.

I wrote some lyrics and I re-recorded it, you

see that a lot of the flute that was on there was

copy and paste sections, and I wanted to every

line to be new and fresh. So I re-recorded the

flutes and then we added some guitar acoustic

guitar, electric guitar, drum, bass, and cajon, a

percussion instrument, and I edited it down to

a mere sixteen minutes. So it takes its place as

the third longest Jethro Tull track ever!

Is that “Drink from the same well”?

Yes, that one.

That is beautiful. As a former flautist

myself, although not anywhere near your

level, I’ve always wondered, what do you

find the most challenging flute solo to play

live, if you can pick one?

What is always challenging as you get older

is having the lung capacity to deal with long

passages of music with a lot of notes in them.

I test myself very regularly. Every couple of

days I go and play flute and I sing, when I’m

not on tour or recording. And I test myself with

a particular piece of music, which was always

at the limit of what I could do. And I test myself

with that from time to time just because I want

to be sure that I can still just about do that.

And, so far, I can, but it requires conscious

thought to really fill my lungs before I begin a

very lengthy phrase with a lot of notes in. It also

depends to some extent on the flute itself and

the embouchure of the particular head joint

because with some so-called “free-blowing”

head joints you seem to expend rather more air,

it tends to go through where with something

that has more resistance – it makes a fraction

of one percent or one and a half percent

difference – you have the sense that your

breath will go a little bit further and you can

manage an extra quaver on the end of a long

phrase as a result. But with the flutes that I play,

I would say, the head joints, the embouchure

is a kind of a medium one, there’s not a huge

resistance but it’s not as free-blowing as some

of the ones I used to play, like the Sankyos.

Do you have a Yamaha flute?

Yes, I have a Yamaha flute, which has never

been cleaned in about 30 years since actually,

it’s black because it’s oxidized so much! And

I just keep that lying around in my little house

in London, should I feel the need to play

something. But it’s the basic student model

Yamaha flute that I bought as a backup flute,

many, many years ago. I’ve never played it on

record. It’s just there but it’s not an important

instrument to me. Mostly I play Powell flutes

and then I used to play Sankyo for quite a

while, but I switched to playing Powell flutes

in the 1990s, later 1990s. And I have a platinum

flute and a white gold flute. I prefer actually

a relatively thin-walled silver flute, partly

because it’s light but partly because it has

a degree of clear resonance that, because I

have to close-mic it with a wireless system live

on stage, it’s more practical. It’s just that little

bit louder, it has a little bit more reach as an

instrument without sounding too shrill. I have a

very thin-walled, quite old, like early 80s, Powell

flute, an in-line flute, which is not something

that’s comfortable for me to play and it has no

E-mechanism. So, it’s one that forces to really

think quite very carefully whenever you play,

mostly, just the note of E in the third octave. But

that means, again, it’s a good thing to practise

with sometimes because it makes me think

more about where my fingers are, makes me

think more about my own embouchure and

making sure I don’t fluff notes. So it’s quite a

good thing occasionally to turn to, but I don’t

think I would use it on stage because being

very thin-walled, it’s very light in the hands

which is good, but it doesn’t have a lot of body

to the note. It doesn’t have a lot of warmth to it.

So just I’m kind of in between. I have a heavierwalled

Conservatory Powell flute which I used

to play. That was my main flute. But I just play

with a thinner-walled silver flute, mostly on

stage these days. I only have one of those. So, I

hope usually that it’s going to be in good shape

and I choose my moment to send it off for a

general cleaning and overhaul when I can do

without it for a month or two.

That’s fascinating. I’ve been considering

picking up the flute again and trying it out,

and I didn’t want to pick up my old student

Yamaha flute.

I would just say that, Powell flutes, generally

speaking, even if you find a good second hand

one, it’s going to be many thousands of pounds

and if you buy new one, it’s going to be in

today’s money, sixteen grand or whatever. But

they have a range of flutes that, they say, are

assembled in the USA in the Powell Factory,

but with parts made in China, possibly Japan

but most likely China. They didn’t want to tell

us the truth! But their Sonare range of flutes are

actually very good indeed. I’ve heard people

being critical of them, but I’ve owned two of

them, it is a flute I now carry as a backup flute.

And I would say from the intonation, it’s an

exact replica. It’s just using parts that are made

and shipped over to the USA, to be made and

put into the final flute and tested and sent out

from the Powell factory in Massachusetts. So,

then you’re talking, two and a half thousand

pounds for a very good quality student flute,

and they make it in a number of configurations.

So, If anybody wants to get into the world of

Powell flutes than a Sonare flute is a cheap

and, in my experience, very good way of getting

the Powell scale, which is a very good scale

deriving from the Cooper scale from back in

the in the ‘70s when Albert Cooper worked

with James Galway and others to refine the

scale and it’s a scale that is used by most of

the American flute makers these days. Anyway,

that’s specialised knowledge not of any use

to the normal, run of the mill reader of an

interview!

Guitarist Jack Clark made his recording

debut. How did that come about? He’s done

an outstanding job, I thought, with the

electric guitar.

Well, in the last three albums, we’ve had

three different guitar players. Guitar player

Florian Ophale was with us for quite a few

years. He got to the end of 2019 and decided to

give up live touring because he had completed

building his recording studio, and he wanted

to spend his time recording and producing

other artists and working with his wife, who

is a professional photographer, in the studio

adjoining, which is a photographic studio. So,

he quit in 2019. And his place was taken by a

young guitar player that I found on YouTube

doing some covers of Jethro Tull music and

he effectively joined in February of 2020. Just

in time for COVID! And so he didn’t actually

end up playing with us live on stage until the

latter part of 2021 due to COVID, and then

subsequently the fact that he couldn’t travel

outside the UK because he was too young to

be eligible for vaccination at that point. And

so he then was with us until February of last

year when he decided that he too didn’t want

to carry on with live touring because of all

the travel which he was finding increasingly

difficult to endure, the flights and being in

buses and vans and whatever else, it was some

driving him a bit crazy. So he was increasingly

unhappy with live touring and retreated back

to his bedroom to write and record, and plays

occasionally with a band which also features

32 NRM 1-2025

norwayrock.net

Jack Clark as the second guitar player and second vocalist in the band.

So, Jack had already played with us two or three years ago standing in

on bass guitar when our bass guitarist was unwell and subsequently

standing in playing all the keyboard parts on guitar when our keyboard

player was away early last year. So Jack knew us, we knew him and I

thought, well, give him the first option to take over as the guitar player

in the band and from the first concert onwards, it was quite clear he

was very able to handle all of that, including older material and newer

material. And so this is his first appearance on record as a member of the

band.

What was it like working with Andrew Giddings and James

Duncan again?

Well, James hadn’t played drums for a long time because he had a

very injurious snowboard accident, some years ago, the result of which

he was unable to raise one arm to play cymbals. So he didn’t play drums

for a long time and he’s starting to play again, but with the cymbals

really low. so he didn’t have to do that [moves arm], as the metal plate in

his shoulder wouldn’t allow him full mobility. So, difficult for him. But he

played in the studio here and considering he hadn’t played drums actively

for many years, it was remarkable - his memory, not only for playing

music, but the awareness of where drums are and how to play things

rhythmically and so on, was back to a level of proficiency again, within

it seemed like a matter of an hour or two, but I guess he did put a bit of

practise in the meantime once he know that he’ll be doing those songs.

With Andrew Giddings, the keyboard part that he did is the one from the

demo. So I just kept what he’d done. So, his part was previously recorded.

And then, lastly, I just wanted to compliment you on your work,

you recent, narration work, particularly with Opeth on their new

latest album.

Yeah, I keep hearing about this and I’d completely forgotten that I’d

done it apart from the singer having sent me an email saying that they

were playing in Bristol and do I want to go along to the concert night.

I thought, yeah I seemed to recall something that he asked me to do. I

really had forgotten all about it because I play from time to time on other

people’s records. But the passage of time, it was such that it seems like

it must have been more than a year ago and I can vaguely remember he

sent me a demo, well, not a demo, but a recording where he had done the

parts that he was going to do. And he wanted me to recite them in a more

Shakespearean fashion, but also with a bit of growly vocal in one place.

So I listened to the way he performs on stage and tried, not to replicate

but to slip into that demonic growly voice which certain hard rock and

heavy metal bands seem to do.

You did it brilliantly.

I don’t know why they do it, but I wouldn’t want to wake up in the

morning next to somebody who sounded like that.

You wouldn’t set it as your alarm clock, that’s for sure. I can’t

imagine you’d have the time, but if you enter every wanted to go into

narration, I can imagine you on BBC 4 reading, you’ve a fantastic

speaking voice as well as obviously, we all know, vocals.

Oddly, I have not really been asked to do anything of great importance.

I did once do an advertisement for Gilbey’s Gin and I got paid quite a

lot of money, for five words, which I had to recite. I did about ten takes

and I said, choose what you want, but all I had to say was “Gilbey’s

Gin – Dive right in” and variations on that, and, I thought yeah, well, you

know, several thousand pounds worth of money just to say five words,

I thought this is easy! But my son-in-law is an actor. He does quite a lot

of voiceovers and his big buddy, a sort of friend of ours, too is another

voiceover person, Bill Nighy, the actor. And they do lots of voice over

things, which they all have to do, and be able a little bit to change the

quality and tone of their voice to match the mood. Sometimes it has to

be very clear cut, received pronunciation, sometimes got to have a little

bit more of a northern twang or some other level of accent that isn’t

necessarily quite their own. But yes, it’s something that actors do to pay

the Waitrose bill, I suppose.

Thank you so much for your time today, Ian. Take care!

Thank you so much, very nice to talk to you and thank you so much for

your time.

norwayrock.net

NRM 1-2025

33

34 NRM 1-2025

norwayrock.net

Change is Coming

norwayrock.net

NRM 1-2025

35

Norwegian music collective Wardruna released their sixth

album ‘Birna’ (translating to the she-bear in Old Norse)

in January 2025. A few days after frontman Einar Selvik

returned to Norway from a tour of Australia and New

Zealand, we sat down with him to discuss the record, the

appeal and importance of the bear throughout history, and

his involvement with the ‘Fire in the Mountains’ festival on

indigenous land in the United States.

TEXT AND PHOTOGRAPHY: ANNE-MARIE FORKER

You just got back from an Australia / New Zealand tour. How was

it?

It was beautiful. I’m still a bit jet lagged and bewildered in terms of

what time of day it is and so on, but it was a wonderful trip. I met so

many nice people and got to perform in beautiful places in front of so

many people. It’s quite overwhelming, and to come to a new place and

receive so much lovely feedback. It’s humbling in a way. It was great.

Did you play much from the new album?

We did three songs from the new album. I think new material should

be carefully introduced. In a two hour set-list, that’s a nice way of

introducing the songs and letting them find their place in the live setup.

What did you find inspiring about the concept of “Birna”, which

means the she-bear in Old Norse?

Bears are fascinating creatures. What I discovered when I was

researching was the history between man and bear,

cultural history in our relations and traditions and

so on. Wherever there are bears they seem to get

a very central cultural role. You see it in folklore,

in totemism, in star signs, many different things. I

guess for me, what I realised is that a lot of these

things felt very distant and didn’t really carry so

much resonance today. The way we work with

the past is that it kind of has to have a resonance

in the contemporary time. So, for me, I decided

at some point that I wanted the album to have

a contemporary focus on the bear itself and its

cultural significance. One of the most important

factors is it’s cyclic being and the fact that it and

your life rhythm sort of mirror each other. The

rhythm of mother nature, which is also why I chose

the female aspect of the bear, to tell that story even

more clearly. We follow the bear or nature, we

follow nature through this cycle of life and thriving,

and de-generation and death, and reawakening

and rebirth, through the eyes of the bear. There are

many things about the bear that inspire me. This

idea of the bear as a teacher that goes very far back

in time. I think the bear can teach us or remind

us about some things that even modern health

sciences are talking more and more about, eat

seasonally, eat locally, live according to the seasons.

We humans tend to want to keep the same tempo

all year round, eat the same things, do the same

things, and it might not be so healthy. Of course,

we can sleep all winter, that’s not the point, it’s more about being aware

and adjusting your expectations, and just keeping it in the back of your

mind is a step in the right direction. I felt it was important to give a voice

to the wild because in many ways it’s an album about value and cost.

If you don’t see the value of wild nature, then you won’t understand the

cost of preserving it either, or having predators in our wildlife. The album

seeks to address these things without bombarding you with opinions

about what you should and should not do. It’s more about giving voice to

something, shedding light on something, throwing out questions.

Speaking of the female aspects of the lyrics, I looked at the

English lyric booklet, and it reads like poetry in places, especially

“Sky Daughter”, for example “the pathless forest of the mind”. What

inspired “Sky Daughter”?

The title is inspired from tradition and this global idea that the bear

originates from the sky. They used to be celestial beings in a way, which

are really fascinating myths. I think that’s also partly why they appear in

36 NRM 1-2025

norwayrock.net

star signs and folklore all over the planet as

well, you always have bears and they seem

to be significant. The song itself is very much

about seeking connection.

The lyric ‘A change is coming’ (Eit skifte

på veg) appears in both the title track and

‘Light to Earth’ (ljos til jord). What is the

change?

Change is always coming, because we

are cyclic beings. When you pay attention to

these things, you will always feel when there

is a change on the way. There are cycles of life

and death that we are a part of, and we tend

to forget that we are cyclic beings. According

to us, it’s everything else that is cyclic and

we’re not. Men have 24 hour cycles, whereas

females have, like the moon cycle, the monthly

cycle, and then we’re all part of a yearly cycle.

We’re affected by the moon cycle, whether

you’re male or female. What happens in nature

here in the northern hemisphere, I like to have

these these markers. At the winter solstice,

that’s when summer is born so there you enter

the life cycle, and then when it turns again in

mid-summer, then you enter the death cycle.

You feel it in your body. It does something to

you, but there is also a potential there, and

it’s a good occasion to let die what needs

to die, and then you enter a new beginning.

If you apply that to the world, if you know a

little bit about history, that’s what you see in

civilisations as well, how civilisation is born. It

grows and then things go too far, then it dies

and gives room for something new which

is a kind of a comforting thought in in these

turbulent times, knowing that the pendulum

needs to swing quite far off before it’s going

to turn. That’s how things move. This idea that

we’re too small to make change, that’s a silly

and dangerous thing. That’s the only thing we

can control really.

The instrument you play on “Hibjørnen”

(The Hibearnator) has a uniquely beautiful

sound. Can you tell us more about the

instrument?

It’s a lyre.

Sounds a little Irish.

It’s an instrument you had in Ireland

as well. It’s like a small harp. It’s like the

grandfather of the harp. It was also connected

to the aristocracy, whereas pipes and fiddles

were more for the common people. Harps,

lyres and the poetry, that was more for the

aristocracy. It’s an instrument type that you

find in the Far East, Egypt, Greece, Northern

Europe. It would be the most common string

instrument as far as we know in the Viking

period, for instance. The lyre in particular, I

play on that song is a kravik-lyre, named after

the place it was found, here in Norway. That’s

based on a model from the late 1500s. The

instrument goes back many thousands of

years.

The powerful last track on your

new album means ‘Healing Mountain’,

and your record label, ByNorse, has a

unique collaboration with the ‘Fire in the

Mountains’ festival on indigenous land in

the US, created to highlight the relationship

between heavy music and mountain

landscapes. Can you talk more about how

that collaboration came about, and how it

binds cultures together?

One thing is to perform in wonderful

settings. It’s a sacred place for the Blackfoot

tribe. It’s a festival that is in many ways more

than a festival, where we want to leave a

long-lasting positive footprint there, when

the festival is over. For us it was also a

good way of constructively standing with

indigenous needs. That’s a big part of it, both

the Blackfoot and other indigenous tribes.

On that continent and many other places

they have horrendously high suicide rates

amongst young kids. We want to be part of

constructively helping, not victimising, but

more empowering, and potentially making

a difference. That’s close to our heart. The

people behind it are also really good people

that we have been in touch with over the

years. It’s a special festival in a stunningly

beautiful area. It’s a national park. We will be

also hosting some workshops and talks and

ByNorse will be hosting some of the artists

there, among others Mari Boine will join

us. Getting involved in projects like this is

something I’d like to do more of in the future

as well. We want it to be like a cultural hub,

predominantly for Nordic culture, but also

other things, when it’s relevant.

norwayrock.net

NRM 1-2025

37

Bernard MacMahon – regissør

av «Becoming Led Zeppelin»

-Dette er først og fremst

en moralsk fabel

38 NRM 1-2025

norwayrock.net

En autorisert filmdokumentar om Led Zeppelin synes å ha vært på planstadiet

i flere tiår, men det var ikke før et irsk-engelsk vidunderbarn meldte sin

interesse at prosjektet fikk luft under vingene. Hvordan formådde Bernard

MacMahon å overbevise Jimmy Page, John Paul Jones og Robert Plant om egen

suverenitet i registolen?

TEKST: GEIR LARZEN

Tidlig i februar gikk «Becoming Led Zeppelin» sin seiersgang på

kino over den ganske klode. Før Norgespremieren avstedkom fikk vi

elektronisk audiens hos en stolt og imøtekommende filmdokumentarist,

som tidlig gjorde det klart at han ikke så noe poeng i å utvirke bandets

seiersparade under 1970-årene til narrativt neksus.

-Min mor drev et antikvariat da jeg var barn, hvor jeg, tolv år gammel,

fant en liten pocketbok om Led Zeppelin. Den strakk seg frem til 1974,

så vidt jeg minnes. Jeg visste ingenting om bandet, og hadde aldri hørt

platene deres, men ble øyeblikkelig fascinert av kampen disse fire unge

utøverne førte for å vinne frem i musikkindustrien. De møttes praktisk

talt som fremmede i et rom hvor magi oppsto, og måtte kjempe mot alle

odds. Ingen i Storbritannia ønsket å signere dem, og de ble konsekvent

marginalisert av engelsk presse. Likevel marsjerte de ufortrødent videre,

og innen 1969 opprant var de planetens største band; sågar dyttet de The

Beatles’ «Abbey Road» ned fra den transatlantiske førsteplassen. Som

barn fant jeg historien ekstremt inspirerende; pocketboken skjulte mange

teoremer for en aspirerende filmskaper. Skal du lykkes innen et felt må du

jobbe fokusert, lære alt som er å lære og arbeide med folk på innsiden.

Når øyeblikket så kommer, og det vil komme om man aldri gir deg, så

har du opparbeidet tilstrekkelig erfaring til å håndtere utfordringen.

Meldingen er yrkesuniversell: «Jobb hardt, ikke vær lat, men beredt, for

når mulighetens dører slår opp vil du være kapabel til å takle det som

venter». Implisitt i dette ligger også tanken om at du ikke kommer noen

vei dersom du lytter til hva andre måtte mene. Gå din egen vei og vær tro

mot din misjon. Etterhånden vil nemlig andre mennesker enes med deg,

hvoretter et publikum oppstår. Hele «Becoming Led Zeppelin» ble pennet

med dette for øyet.

-På et tidspunkt i livet stiftet du formodentlig bekjentskap med

bandets diskografi også?

-Om jeg gjorde! Jeg ble massivt fan, noe jeg fremdeles er. Saken beror

imidlertid på at jeg forelsket meg i bandets historie før jeg oppdaget

musikken. Som filmskaper er det kvartettens tidlige biografiske utlegg

som interesserer; bonusen er lydsporet, ekvivalent med noe av den beste

musikken som er skapt.

Vi skylder å gjøre oppmerksom på MacMahons vidløftige

dokumentar-franchise «American Epic», som over tre filmer, ni cdantologier

og ett boktrykk redegjør for amerikansk roots-musikk og

dens relevans for den vestlige verden.

-I likhet med «American Epic» skrev vi «Becoming Led Zeppelin» uten

å vite om prosjektet ville la seg realisere. Jeg og min produsentmakker,

Allison McGourty, jobbet med manus i sju måneder og utkrystalliserte

i detalj alt vi ønsket av filmen. Med utrettelig arkivsøking bygde vi et

gigantisk historieutlegg som favnet hver bidige scene, lenge før vi

kontaktet bandets medlemmer. Alle omkring oss, inklusive et betydelig

antall filmskapere, sa vi var gale, at filmen aldri ville materialiseres og

at vi kastet bort dyrebar tid. De talte for døve ører. Jeg liker umulige

utfordringer. I forkant av «American Epic» ble jeg møtt av samme attityde

– «Ingen vil kringkaste dette, og det eksisterer så lite arkivmateriale at

prosjektet ikke går å bringe til liv». Umulige utfordringer trigger meg. Jeg

viste dessuten at fortellingen jeg søkte å presentere var god, så vi ga

aldri opp. Etter måneder med forberedelser var det omsider dags for å

kontakte de tre gjenlevende Led Zeppelin-musikerne. Fru Fortuna smilte

vår vei, da både Jimmy Page og Robert Plant viste seg å være ivrige

tilhengere av «American Epic». De eide samtlige filmer og album, pluss

«The First Time America Heard Itself»-boken. Jeg sendte John Paul Jones’

manager et dvd-eksemplar av «American Epic», med vedhengende notat:

«Vær så snill og be ham se de første femten minuttene av dette, og hvis

han fremdeles ikke er interessert så skal jeg aldri plage ham igjen». Et

par dager senere ringte manageren tilbake og sa at John Paul Jones ville

møte oss. Mitt første møte med Jimmy Page strakk seg over sju timer,

hvor han sporadisk testet min kunnskap om og forståelse av bandets

grunnleggende historie. Han kunne troskyldig spørre: «Hva var navnet på

Robert Plants band igjen, forut for Led Zeppelin?», hvorpå jeg repliserte

«Obstweedle», og han nikket tilfreds: «Meget godt, hold frem». Hadde jeg

begått blundere overfor Jimmy Page ville vi neppe hørt fra fyren igjen. Han

var ikke ute etter å ta narrativ kontroll, men forsikre seg om at vi kjente

fakta. John Paul Jones var en fryd å jobbe med. Han er utrolig karismatisk,

og jeg har aldri sett ham tale så åpenhjertig i intervjusetting som han

gjør i «Becoming Led Zeppelin». Alt under vår innledende passiar tenkte

jeg: «Makter jeg å få en like ærlig John Paul Jones foran kamera, så vil vi

komme et langt stykke på veien». Når han er avslappet viser den private

Jones seg både morsom, observant og sjarmerende. Ingen andre historisk

signifikante band ville ha gitt oss hundre prosent kunstnerisk frihet;

det var noe de selv kontraktfestet den gang de undertegnet for Atlantic

Records, men i våre dager oppleves det nesten uhørt. Ikke bare overlot

de selve filmen til oss – de troppet sågar opp med mange bæreposer

arkivstoff, som jeg ikke visste eksisterte.

-Et av filmens geniale grep er å presentere Page, Plant og Jones

for arkivmateriale mens kamera ruller. Slik bys publikum aktørenes

instinktive respons til det foreviste. Dette må ha krevd betydelige

forberedelser?

-Vær trygg. Jeg hadde æren av å gjennomgå bandets historie sammen

med dem. Noen av møtene ble svært langvarige; ikke det at de testet

meg uavbrutt, men alle tre lot gjerne falle et par spørsmål underveis,

som adderte ny informasjon til aktuelle tildragelser og som nyanserte

helhetsbildet. Vi satt og noterte febrilsk i møte med dem, ha ha ha.

Filmen kulminerer i Royal Albert Hall, januar 1970, hvor Led Zeppelin de

facto er verdens største band, men her foreligger også en analogi – hvis

dette var historien om romkappløpet så avsluttes kapittelet med Neil

norwayrock.net

NRM 1-2025

39

Armstrongs anførte månelanding i 1969, hvoretter astronautene vender

trygt tilbake til jorden. Man kunne naturligvis ha skildret påfølgende

turer til månen, ekvivalent med 1970-tallets Led Zeppelin, som leste

«album-turné-album-turné», meg for meg danner reisen mot det ultimate

målet selve kvintessensen. Visst tilvirket kvartetten fantastisk musikk

på senere album, men bandets historikk blir unektelig kjedeligere etter

1970. Jeg ville skildre individenes kamp, fra barnsben av. Led Zeppelins

historie er nødvendigvis unik for Page, Plant, Jones og Bonham. Bandets

felttog frem til inngangen av 70-tallet må endog virke inspirerende på

yngre generasjoner. «Det var slik vi gjorde det». Under filmpremieren

ved The Chinese Theatre i Hollywood kom Wendy Laister, manager for

Roxy Music og Duran Duran, bort til meg og sa: «Jeg vil insistere på

at alle fremtidige klienter bivåner filmen din, fordi dette er den eneste

kilden som i sannhet forkynner hva som trengs for å lykkes». Du snakker

om kompliment... Først og fremst ville jeg meisle en musikk-biografisk

kinofilm, på nivå med «Rocky Horror Picture Show», som fansen

oppsøker om og om igjen uten å tretne, en Led Zeppelin-musikal man

nyter 3-4 ganger i året, i selskap med pils eller jazztobakk. Dernest tilkom

ønsket om å vise verden, inkludert ungdommen, hvordan bandet endte

opp som musikalske herskere av universet. Dette er en antitese til det

sedvanlige tøyset om «De ble velsignet av guds hånd». Led Zeppelin

kjempet i motbakke og jobbet knallhardt, samtidig som de tok notis og

lærte av bransjens eldre garde. Studentdisiplin og arbeidsetikk fikserer

hele fortellingen. Jimmy Page og John Paul Jones sugde til seg kunnskap

som svamper da de livnærte seg som studiomusikere, og meldingen

til aspirerende sjeler er: «Lær så mye som mulig. Da høster du uante

fortrinn som vil implementere drømmene dine». Sånn sett er «Becoming

Led Zeppelin» en moralsk fabel.

-Hvor fant du audioopptaket med John Bonham, og når ble du

klar over dets eksistens?

-I filmen nyttes tre Bonham-intervjuer. I samtaler med Page, Plant

og Jones gjorde vi det klart at filmen burde fortelles med bandets egne

ord, hvorpå Plant spurte: «Men hvordan har du tenkt å vekke Johns røst

til live? Jeg tror ikke det finnes arkivmateriale med ham som strekker

seg over mer enn et par setninger». Ok, tenkte jeg, hvis det eksisterer

Bonham-intervju noe sted, så finner vi det. Etterhvert kontaktet vi

Sam Rapallo, som driver Led Zeppelins offisielle nettside, og han delte

velvillig av både sin kunnskap og samling. Blant annet oversendte

han et bootleg-opptak hvor John Bonham snakker utfyllende overfor

en australsk journalist, sammen med Robert Plant. Dessverre var

lydkvaliteten ikke prosjektet verdig, men innspillingen ga verdifulle spor

i en videre etterforskning, eksempelvis at intervjuet ble gjort på lydbånd

for radio. Om vi lokaliserte originalopptaket visste jeg at vi ville treffe en

gullåre. Dernest initierte vi en storstilt jakt i Australia, som etterhånden

avdekket navn på angjeldende journalist, samt radiostasjon. Vi kontaktet

sistnevnte, med base i Sydney, som lette i hvelvet, uten resultat. Mitt

spørsmål ble så: «Har dere noen gang sendt teiper ut av huset?». Svaret

lød at de noen ganger lot universitetet i Canberra overta opptak, da disse

forvalter det nasjonale radioarkivet. The National Archive of Canberra

ble satt på saken, uten å komme noe nærmere. Heldigvis ga jeg etter

40 NRM 1-2025

norwayrock.net

for innskytelsen om å spørre hvorvidt de

disponerte ikke-katalogiserte teiper, for ofte tar

det lang tid å bli klok på hva man har foran seg

og hvorfra det stammer. Joda, nasjonalarkivet

hadde tusenvis av umerkete spolebånd.

Canberra-universitetet viste entusiasme og

samarbeidsvilje under arbeidet med «American

Epic», så de gikk med på å lete gjennom rubb

og stubb, mirakuløst nok. Det var ikke til å

fatte. Ved midnatt, tre måneder senere, kimte

telefonen. Anropet stammet fra Canberra.

De hadde lokalisert originalteipen! Denne

ble senere oversendt til sonisk prosessering,

hvilket forklarer den fantastiske lydkvaliteten.

Underveis fant vi dessuten to mindre

intervjuklipp med John Bonham, som blant

annet rommer sekvensen hvor han beskriver

sine bandkumpaner, og som kanskje borger for

filmens mest rørende øyeblikk. Jeg presenterte

det ferdigstilte materialet i fasjonabelt

kinolokale til ære for Joan, som jobbet med

dem i 50 år, og hun fortalte beveget at hun aldri

tidligere hadde hørt noen av dem ordlegge seg

slik de gjør i filmen – aller minst om hverandre.

Det ga en fjær i hatten.

-Hvor involvert var produsentmakker

Allison McGourty?

-Ingen Allison, ingen «Becoming Led

Zeppelin». Hun forsto mye av det jeg ikke

loddet dybden av. Eksempelvis er det Allison

som intervjuer Robert Plant, mens jeg

konsentrerte meg om Page og Jones. Allisons

instinkter omkring gruppas politiske dynamikk

viste seg skarpskodd, slik at arbeidsfordelingen

oss i mellom ble optimal. Ikke bare fikk vi full

artistisk kontroll, samt bøtter og spann av

uvurderlig arkivmateriale, men Page, Plant

og Jones hostet dessuten opp telefonnumre

og adresser på mennesker de vokste opp

med og som på et eller annet plan berørte

det narratologiske. De tillot oss å møte nære

venner, bekjente og familie for å konsolidere

bakgrunnsstoffet. I forhold til Jimmy Page

sporet jeg opp nålevende plateprodusenter fra

1960-tallet, inkludert Shel Talmy og Tony Hatch.

Dette er essensielle skikkelser i øyemed av å

utbygge fortellingen, men også bekrefte den.

Jeg snakket blant annet med studiotekniker

Glyn Jones i flere timer over telefon. Alt dette

sertifiserer filmens sannhetsgehalt. På toppen

av eget researcharbeid ble jeg overrasket

over bandmedlemmenes erindringsevne,

særlig kontra 1960-årene. Beveger vi oss inn

i 70-tallet blir bildet mer grumset, forståelig

nok. Min egen hukommelse kan ingenlunde

måle seg med disse gutta. Ikke én eneste gang

surret noen av dem med faktum, lokasjon

eller årstall, hvilket beviser at Led Zeppelin

stort sett forholdt seg nykter i angjeldende

periode. De tillot ikke å henfalle til dekadente

eskapader på dette stadiet. Jeg ønsket å knuse

myten, som alltid har irritert meg, om at utøylet,

hedonistisk livsførsel er veien til stor kunst;

det er et biprodukt, lik eksosen fra bilene i et

formel 1-løp. Du havner ikke i Royal Albert Hall

«Underveis fant vi

dessuten to mindre

intervjuklipp med

John Bonham, som

blant annet rommer

sekvensen hvor

han beskriver sine

bandkumpaner, og

som kanskje borger

for filmens mest

rørende øyeblikk.»

ved å være dritings eller hinsides rusa. For Led

Zeppelins del tror jeg 1960-tallet handlet om et

par pils, en sporadisk joint og disiplinert arbeid.

-Drepte du darlings underveis? Ble

gullkantet materialet ekskludert?

-Nei! Jeg ville at publikum skulle ta del i

alt vi hadde samlet av fantastisk arkivstoff,

uten unntak. Riktignok sitter vi på timelange

intervjuer, men alt som resonnerte med meg,

som fan og filmskaper, vant innpass. Etter

rulleteksten skal betalende iakttakere føle at de

er blitt bedre kjent med bandets musikere og

felles historikk, i samme grad som Allison og

jeg, selv om vår reise strakk seg over fem år.

-Dere hostet opp levende bilder fra den

første Bath-festivalen i juni 1969, til Jimmy

Pages overraskelse.

-Opptakene ble gjort av Steve Bassett,

som vi kom i kontakt med via Dave Louis fra

fanzinen Tight But Loose. Led Zeppelin har

definitivt mange unike individer i fanskaren.

Mange av dem opptrer skjermende overfor

materialet de besitter. De poster ikke ukritisk

på Youtube, av respekt for Led Zeppelins arv

og etos. Vi måtte gjøre oss fortjent til deres

tid og ressurser, på samme måte som overfor

Page, Plant og Jones. Da ildsjelene erkjente

at vi ønsket å skape en film som ville bestå

tidens test åpnet de hvelvene. «Becoming Led

Zeppelin» samler alt som eksisterer av relevant

materiale fra den aktuelle perioden. «Ok,» sa

Steve Bassett, «mine opptak fra Bath må med,

vær så god».

-Jeg nekter å ha deg i tale uten å kreve

svar på hvilket Led Zeppelin-album som er

det beste. Selv vingler jeg uavlatelig mellom

de fire første.

-Etter fem års arbeid seiler «Led Zeppelin

II» opp som favoritt, hvilket beror på platas

posisjon i filmen. Det er ganske enkelt

bemerkelsesverdig hvilket kvalitativt løft

bandet begår med «II», når det kommer til

arrangementer, kreativitet og soniske valenser.

«Led Zeppelin II» løfter dermed også filmen;

jeg får frysninger hver gang det nye kapittelet

intonerer med «Whole Lotta Love» og «What Is

And What Should Never Be», hvor selv noviser

bifaller bandets plenumsprogresjon. Debuten

gestalter mange spennende elementer, men

er unektelig mer rotet i hardfør blues. I løpet

av et halvt år avanserer kvartetten på alle

plan, ikke minst kompositorisk. Jeg fremelsker

følgelig «Led Zeppelin II», fordi den sprøyter

sonisk ekspansjon, av klimatisk art, inn i

filmen. «Becoming Led Zeppelin» er myntet på

førsteklasses kinosaler med ditto lydanlegg,

hvor momenter omkring andrealbumet blir

direkte taktile. Idet John Bonhams trommevirvel

sveiper gjennom lokalet, på tampen av filmen,

løper beina mine ufrivillig i kinomørket. «Led

Zeppelin II» er min venn. Du kan ikke toppe

«Whole Lotta Love».

-Avslutningsvis, ender ditt

dokumentariske praktverk i blu-ray-format?

-I øyeblikket tenker vi kun kino. Alt

handler om å vise filmen i de ypperste

kinolokalene verden har å tilby, så ingen

tenker utenfor filmteater-konseptet akkurat

nå. Vi var heldige som fikk Imax ombord,

samt brennende engasjerte distributører, ikke

minst i Skandinavia. Hele næringskjeden drar

i samme retning, og jeg føler meg beæret over

å samarbeide med så mange idealister. Ingen

øvrige planer er foreløpig lagt – skal du bivåne

«Becoming Led Zeppelin» må du oppsøke

filmteatre.

norwayrock.net

NRM 1-2025

41

JOE SATRIANI

Forsker videre på gitaren og

gjenopptar G3-konseptet

Joe Satriani er plateaktuell igjen, denne gang med live-album og konsertfilm knyttet

til G3-prosjektetets gjenoppstandelse. Vi ringte ham opp via Zoom og forstyrret ham

midt i øvinga, og fikk en lystig, livsglad og pratsom gitarlegende i samtale.

TEKST: BJØRN DAVID DOLMEN

FOTO: ANNE-MARIE FORKER

- Som gitarist forsker man hele tiden, mest fordi ting endrer seg med

årene. Jeg liker høye bånd og lav action nå, men det beror også litt på

musikkstilen. Til melodier, tapping og lignende er det åpenbare fordeler

med lav action, men så kommer det andre faktorer inn, så som mengde

lyd og så videre. Jeg blir aldri ferdig med å eksperimentere, det er søren

meg ikke bare å spille elektrisk gitar med masse gain (latter).

- Når vi først er inne på tekniske ting, sverger du til niere eller

tiere hva strengetykkelse angår?

- Du, jeg begynte med tiere i 2008 da vi gikk i gang med Chickenfoot.

Der stemte vi ned et halvt steg, så niere ble for tynt, spesielt i toppen.

Frem til 2008 sverget jeg til niere. Faktisk forsøkte jeg meg på ellevere da

jeg spilte med Sammy (Hagar). Han ville stemme ned til D, og da syntes

det lurt. Men elleve ble for tykt, ettersom jeg trenger å slappe av med

venstrearmen. Alle gitarene du ser bak meg her, har ulike stemminger

og strengetykkelser – noen har åttere og åtte og en halv, andre har ni og

atter andre har ti. Jeg plukker dem opp når jeg trenger dem, og tilpasser

meg hele tiden.

- Ikke alle vet at tiere ble standarden først på slutten av 80-tallet

- Presist, på 70-tallet var det åtte og ni som gjaldt, selv om tiere også

fantes og ble brukt. Jeg begynte i 1970, så jeg husker dette godt. Pete

Townsend strenget gitaren med ulike tykkelser; for eksempel erstattet

han G med B for kunne gjøre bestemte bends uten å tape spenning. Det

var mye kreativt som foregikk i de årene. Brilliante idéer, faktisk. For meg

42 NRM 1-2025

norwayrock.net

handler det om låter og stemming. Med tykkere

strenger får man ikke det samme ut av gitaren.

Tonen endrer seg mer med tynne strenger.

Lytt bare til Eddie [Van Halen], man kan høre

alle nyanser i hvordan han angriper strengen.

Niere er således mer spillbare, på et vis. Tykke

strenger har færre spektre. Billy Gibbons går for

syvere. Tenk på det.

- Jimi Hendrix og Ritchie Blackmore

gjorde det ikke alltid like lett for seg selv.

Man hører dem kjempe med gitaren, noe

som definitivt preger det estetiske.

- Ja, helt klart. Hør bare på førstnevntes

«Machine Gun», som etter mitt syn forandret

musikkhistorien. Hendrix slåss her med en

gitar som ikke vil bli spilt på den måten (latter)

– gitaren blir ustemt, den er hard å bende og

har kun tjueen bånd. Men han overkom det.

Blackmore har jeg studert mye. Han spilte

færre noter for å unngå Jon, noe som medførte

geniale gitararrangementer. Ritchie står der

og venter på tur, liksom. Dernest kommer han

inn med full styrke. Det er en ypperlig måte å

håndtere Stratocasteren på for å forhindre at

den avslører sine «svakheter». Vi er bortskjemte

nå, med gitarer som holder stemminga og gjør

det lett for oss.

- Si gjerne litt om hva som ledet opp til

denne versjonen av G3

- Jo, nå skal du høre. Det hele startet med

min sønn. Han er filmskaper, og kom til meg en

dag med en idé. Denne var en film som skulle

fortelle hans liv fra barndommen og opp til

nåtid. Da han var liten, satte vi i gang den første

G3-versjonen og bestemte at han skulle reise

med oss. Dere skal ikke ha en gjenforening

med Steve, Eric og deg selv, da? spurte han. Jeg

foreslo det videre, og alle var med i tre uker på

vestkysten. Når det nærmet seg, ble det klart at

min sønn, som nå er trettito år, skulle bli med

og spille, så vi gjorde to show med ham i Los

Angeles. Så det startet med en dokumentar-idé

og ble en gjenforening og et album. Det føltes

spesielt å gjenforenes, og jeg er glad for at vi

gjorde det.

- Var det vanskelig å velge materiale, eller

gikk dere for den vanlig rutinen?

- Hehe, neida, vi gjorde ikke rutinen vår.

Når man lager ei live-skive tenker man gjerne:

Hvordan gjøre dette til en knall greie uten å

spille slagerne? Samtidig må man ha med

hits. Halvparten vil høre hits og den andre

halvparten vil ha noe du aldri har spilt før. Vi

må alltid tenke på dette. Så vil jeg jo òg bry

meg om bandet, om at de ikke skal synes at

materialet er «kjedelig». Det er mange hensyn å

ta, og det skal være gøy og utfordrende for alle,

Brian, Kenny og Ray inkludert. De er et supert

band, må jeg si.

- Tillat meg litt frekkhet. Blir det

vanskeligere med alderen å levere Satrianigitar?

- Ha-ha, takk, ja, aldring er aldring. Vi har

alle hatt foreldre og besteforeldre, så vi ser

hva som skjer med oss når vi blir gamle. Ingen

overlever (latter). Når jeg skuer tilbake og

minnes mine tidlige konserter fra highschooltiden,

innser jeg at det største problemet var at

jeg hadde så mye energi og bekymring i meg.

Følgelig spilte jeg aldri så bra som jeg kunne.

Så gikk årene og jeg så at det var min feil. Jeg

spiste ikke riktig, jeg sov ikke nok, jeg gikk

på gymmen før konsertene etc. Det siste var

en tabbe, rett og slett, ettersom det affekterte

hvordan musklene fungerte. Hallo, jeg skal

stå på scenen i over to timer og bende. Det

krevde mye, og enda mer som sekstiåtte-åring.

Heldigvis har jeg lært meg å planlegge og

tilpasse. Jeg er heller ikke så engstelig lenger.

Som guttunge tenkte jeg for mye på hva de

andre syntes.

- Hvordan overkom du så denne

«angsten»?

- Du vet, «angsten» er der alltid. Da vi var

ute på veien for en del år siden, inviterte jeg

min sønn til å filme. Underveis kom han til meg

og sa: Jeg ser noen andre enn deg der oppe.

Jeg hadde tydeligvis skapt en karakter for å

komme over dette, gradvis og ubevisst. Jeg er

jo egentlig en beskjeden fyr – rett før jeg går

på scenen vil jeg i motsatt retning. Men så går

jeg på, og da slapper jeg av og er glad for å

være der. Jeg har lært meg å tilpasse meg og

nyte energien fra publikum og bandet. Som ung

skjønte jeg ikke dette, da så jeg det kun som en

personlig erfaring, altså at det handlet om meg.

Og det gjør det jo ikke, det handler om oss. Når

man er ung, er man idiot (latter).

- For noen kommer imidlertid skrekken

mens de modnes. Som ung kan man være

arrogant. Så modnes man, og blir med

selvbevisst.

- Ja, slik kan det også gå. Jeg leste forleden

om en skuespiller. Han var alltid positiv til

å gå på scenen, men så, plutselig, fikk han

sceneskrekk. Hvorfor, vet han ikke, men han

sier han trolig har utviklet skrekken over

tid. Historien hans minner meg på at vi som

mennesker hele tiden er i prosess, og at vi er

komplekse.

- Har du fortsatt dine gamle helter, og

trekker du fremdeles veksler på dem?

- Å, ja, jeg står bom fast i fortiden (latter).

Hendrix, Page, Blackmore, Iommi – listen er

lang. Disse gitaristene skapte noe så sublimt,

innovativt, vakkert og rått, og de låt ikke som

hverandre. Sånn er det ikke lenger der ute,

det er mer repetisjon nå. Misforstå meg rett,

jeg ønsker ikke å kritisere dagens gitarister,

men jeg var gjennom 70-tallet og det gjør

noe med en. 70-tallets band har blitt i verdens

bevissthet av en grunn – alle platene til et band

som Deep Purple hadde ti kanonlåter med

bevegende akkordbrytninger og innovative riff.

Heltene mine gjorde liksom alt, og så skulle jeg

begynne (latter). Det tekniske hos mange av de

unge er imidlertid helt utrolig. Gå på YouTube

og se. Herregud, så gode de er!

- Gitarteknisk, ja. Men så var det

samspillet, da.

- Yes, og det er definitivt annerledes nå.

Men, samtidig, det var også annerledes for min

generasjon enn for Jimmy Page og gjengen.

Page så sikkert på det jeg gjorde og klødde

seg i hodet. Da jeg startet opp så jeg på disse

gitaristene og tenkte at det var da og nå er nå.

Jeg måtte tenke på det viset. Man skal ikke

klandre nye musikere for å være i sin nåtid – de

har ikke noe valg. Men, ja, det er vanskeligere

for dem å komme sammen og spille konserter

fordi klubbene er borte. Vi var heldige, og lærte

oss å spille foran folk. Men la meg gjenta, jeg er

imponert over det jeg ser i sosiale media. Det

viser at gitaren utvikler seg. De unge tar gitaren

ut i nye territorium, særlig teknisk, som du sier.

Det de trenger mest, er å skrive noen skikkelige

låter (latter).

- I mange diskusjoner jeg har vært i,

har det vært konsensus om at det finnes et

gitarikon-narrativ som strekker seg fra Eric

Clapton til Slash. Så forsvinner ikonet.

- Ha-ha, dette er interessant, men man

skal ikke konkludere med sånt – det blir litt

antiartistisk, vil jeg si. Alle kommer til å huske

Van Halen, Slash etc. som den generasjonens

ikoner. Samtidig overtok de for Page og Beck

og så videre. I den sosiale bevisstheten vil folk

alltid erstattes, sånn er det bare. Så jeg ser

ikke poenget med i å konkludere – det høres

ut som en Rolling Stone-artikkel eller noe

(latter). Morgendagen vil bringe noe nytt. Folk

blir født hver dag og noen vil blåse hodet av

oss i fremtiden. I sin tid ble det jo hevdet at

Hendrix er den siste (latter). Slash har en look

og en sound, og han spiller utmerket gitar. Når

dette kommer sammen, blir det noe man fester

seg ved. Dette er populærkultur. Tenk på det,

Holdsworth var et geni, men det var alt han

hadde, derfor er han relativt ukjent. Folk vil

huske Lenny Kravitz lenge, men de vil nok aldri

lære seg å stave Holdsworth (latter).

- Er det noen nyere gitarister som har

utmerket seg og inspirert deg?

- Vel, det har kommet en generasjon nå

som synes å være den første som ikke bryr

seg om å kopiere amerikanske bluesartister.

Blues var essensielt i mange, mange år. Kunne

du ikke blues, var du ikke verdifull. Classic

rock var jo blues, bare høyere og fortere og

mikset med nye låtidéer. Så har det vokst frem

en generasjon som tenker annerledes. Denne

generasjonen føler ikke at den trenger bluesen

for å uttrykke seg. Hør på Animals As Leaders,

de har ingen ønsker om å vise oss Robert

Johnson og de ulike Kingène. Dette er deres

verden. Og for et band! Animals As Leaders

holder et sykt høyt nivå både hva gjelder

samspill og komposisjon.

- I hvor stor grad er det gitaren som

styrer hvordan du skriver?

- Nå skal du høre. I går var jeg i studio.

Der skrev jeg en låt uten å røre gitaren. Jeg

trodde jeg hadde retningen, med tempo,

harmonifølelse og struktur. Under opptak endret

det seg fullstendig. Hva skjedde der, liksom?

Jeg tror ikke gitaren driver alt, jeg skriver ikke

Les Paul jr.-låter når jeg spiller Les Paul jr.-

gitaren min. Gitaren er snarere et verktøy for

å utforske hva jeg føler. Det er først og fremst

musikeren i meg som skriver. Samtidig vil jeg si

at gitaren har forferdelig mye å si.

norwayrock.net

NRM 1-2025

43

KARMAKANIC

Det infame under overflaten

Han platedebuterte i 1995, som orkesterleder for Sweden Bass Orchestra;

siden har Jonas Reingold bidratt til over 250 albumutgivelser. Den svenske

bassvirtuosen – nu residerende i Østerrike – er særlig merittert for sitt

engasjement i The Flower Kings og samarbeid med Steve Hackett. Karmakanic

er imidlertid dennes hjertebarn, og bandets sjette album, «Transmutation», står

ikke tilbake for Reingolds navngjetne arbeidsgivere.

TEKST: GEIR LARZEN

FOTO: DIANA SEIFERT

Jonas Reingold vet alt om overbelastede almanakker og livets

obstruksjoner. Som lagspiller med Roine Stolt siden The Flower

Kings’ «Space Revolver» kjennes et vemod idet hans navn glimrer

med sitt fravær på 2023s «Look At You Now». Eksil-svensken

forklarer:

-Min Flower Kings-sorti skyldes ene og alene mangel på tid. Da verden

åpnet opp tidlig i 2022 skottet jeg på mitt tidsskjema, som var blitt en

akkumulasjon av turnéring og studioarbeid. Jeg skulle på reise med Steve

Hackett i bortimot 250 dager, og evnet å finne én uke her og fem dager

der som kunne nyttes til innspilling av The Flower Kings-plate. Det var

latterlig. Både Roine og jeg erkjente at situasjonen var uholdbar, og jeg

foreslo faktisk for ham å hanke inn dennes eldre bror, Michael, igjen, som

deltok på bandets tidligste plater. Mitt endelikt i The Flower Kings ble

utelukkende basert på pragmatikk, og forløp udramatisk.

-Karmakanics femte plate, «Dot», utkom i 2016. Hvor lenge har

«Transmutation» gjæret?

-Livet kommer i veien, vet du. Jeg ble tilbudt fast hyre hos Steve

Hackett i 2017 og påbegynte turnéring med ham i januar påfølgende

år, som fort ble til en heltidsgeskjeft, selv om vi rakk å gjøre The Sea

Within-plata i samme periode, samt påfølgende The Flower Kings-album.

Tiden strakk ikke til for å pusle med Karmakanic. Men så kom pandemien,

hvorunder jeg komponerte hele det ekstensive tittelkuttet idet samfunnet

stengte ned. Dette ga prosjektets startskudd. Dina Höblinger, som bidrar

vokalt til stykket, ble involvert i status av å være min daværende nabo,

ha ha ha. Da 2021 opprant var det imidlertid bare å pakke bagen og

legge ut på turné, hvor man aldri rekker å tenke kreativt på ny musikk.

Det var knapt tid til å gå på toalettet. Jeg sov hjemme knapt 20 dager i

løpet av 2022. Halvveis inn i året gikk alt til helvete, hvor mitt parforhold

sprakk. Jeg forsøkte i det lengste å late som realitetene ikke eksisterte,

men etterhvert som turnéen skred mot slutten og hjemreisedatoen kom

nærmere og nærmere ble jeg tvunget å spørre om jeg i det hele tatt

hadde et sted å sove i desember. Først da jeg flyttet ut av huset jeg delte

med omtalte jente fant jeg konsentrasjon til å skrive musikk. I 2023 var det

ikke lengre tvil om at jeg skulle gjøre ny Karmakanic-skive, koste hva det

koste ville.

-Hvilke visjoner gikk du svanger med?

-Min visjon er alltid å skrive best tenkelig musikk, punktum. Jeg skiter

i alt annet, inklusive om folk betrakter Karmakanic som et ordentlig band

eller ei. For meg handler det bare om å skape så god musikk som mulig.

Belønningen kommer når jeg mikser materialet og innser hva jeg har

kreert sammen med alle disse talentfulle bidragsyterne.

-Platas gjesteliste er svulstig, og teller blant andre Steve Hackett,

Simon Philips, Lalle Larsson og Göran Edman.

-Når jeg har skrevet noe det går å omtale som en reell låt kommer

tanken: Hvem skulle kunne synge dette? Jeg har vært yrkesmusiker i lang

44 NRM 1-2025

norwayrock.net

tid og lært masse dyktige mennesker å kjenne,

slik at jeg kan tillate meg å leke manager for

Real Madrid...

-...eller sjefen på fabrikken.

-Eksakt. «Hvem har jeg i mitt kartotek som

kunne passe denne låtens lagoppstilling?»

«Simon Philips, ville det ikke være trivelig å

få ham involvert i materialet?» «Jo, det lyder

som en utmerket idé». Jeg kan unne meg

den posisjon som er blitt meg til del etter 250

plateinnspillinger og et langt yrkesutøvende

virke; ikke for ære og berømmelse, men i

musikkens tjeneste.

-Gitarist Krister Jonsson henger stadig

med, og leverer jazztranscenderende

tungrocksoli i «Brace For Impact».

-Krister er ekte spillemann som er åpen for

alt. Soloen i «Brace For Impact» foreligger ikke i

notasjon, men ble improvisert på stedet. Han er

jazzmusiker i hjertet, med forståelse for rock, og

den kombinasjonen gjør ham bedre gitarskikket

enn de fleste.

-Albumets bokstøttende stykker skilter

med to keyboardister i Lalle Larsson og

Andy Tillison...

-Korrekt, men de tilskrives ulike roller, noe

som gir balanse. Andy trakterer hammondorgel

og representerer det galne og 70-tallsbrusende,

mens Lalle legger fantastiske tonerekker i topp.

Jeg visste at fordelingen ville fungere da jeg

organiserte innspillingen.

-Tonespråklig og estetisk går det ikke

å bestride gitte likheter mellom deg, Hans

Lundin og Roine Stolt kontra en komposisjon

som «End Of The Road»?

-Formodentlig... Vi er svenske, alle tre,

oppflasket på nordisk vemod og folketoner.

Dessuten liker vi mange av de samme platene,

hvor den progressive 70-tallsrocken har

forkjørsrett. Glem heller ikke at jeg spilte i band

med Roine i 22 år, slik at preferanserammen

blir rimelig lik. Jeg finner det helt naturlig at

det stundom klinger som om vi tilhører samme

familie. Man formes av sitt miljø. Figurerer

jeg i The Flower Kings i 22 år ser jeg ikke

bort fra at jeg tenker musikalsk litt i samme

baner. En annen journalist jeg nylig hadde

på tråden mente å påvise likheter mellom

«Transmutation» og Steve Hacketts siste

skive, hvilket ikke burde overraske da jeg er

permanent medlem av dennes band, 250 dager

i året. Det kan trolig sidestilles med å flytte til en

ny by hvor man sakte og uvegerlig assimilerer

stedets aksent. Jeg ser ingen problemer med å

influeres av kunstneriske omgivelser; det er en

naturlig prosess.

-Litt overraskende er det kanskje at du

har gjort John Mitchell fra Arena til platas

hovedvokalist.

-Jeg har hatt mine øyne på John ganske

lenge. Den progressive rockeboblen er

forholdsvis liten – man møter de samme

gubbene på festival og henger med de

samme ansiktene i baren, hvor man om

og om igjen bedyrer at man burde inngå

prosjektsamarbeid med hele klanen, ha ha

ha. «Yeah, we really should do something

together. I love you too, maaan!» Sånn holder

man på støtt, foruten å diskutere hvilket Yesalbum

som er det beste. Da all musikk var

utvirket til «Transmutation» satte jeg meg ned

og tenkte: «Hvilke mennesker skulle jeg ville

jobbe med?» Jeg søkte litt ustelt og rufsete

vokal, som supplement til min melodiøsitet. Er

vokaluttrykket i overkant snilt kan resultatet bli

kleint, som om Sven-Ingvars kommer på besøk.

Derimot, med en anelse rust og skitt oppstår en

bærende kontrast. Tenk bare på Peter Gabriel;

han skriver enkle melodilinjer, som leveres med

40.000 overtoner. John og jeg har lenge snakket

om å jobbe sammen, så jeg kastet meg over

telefonen, og han takket ja på flekken.

-«Cosmic Love», platas tredje spor,

svøpes i 1980-tallsestetikk hvor idealet

synes å være decenniets arbeider fra King

Crimson, Yes, Genesis og Rush. Som barn

av 1969 skulle jeg mene at du minnes de

pastellfargete 80-årene like godt som meg?

-Du fremmer en korrekt analyse herom.

«Cosmic Love» er albumets 80-tallsalibi,

mye grunnet valg av synthesizerlyd, som gir

assosiasjoner til Van Halens «1984», men

endog låtens struktur skylder til angjeldende

tiår. Vi snakker om min tenåringsmusikk. Jeg

minnes den gang en kompis plasserte Yes’ «Big

Generator» på platetallerkenen for første gang

og «Rhythm Of Love» fylte rommet. Hvilken

skjellsettende opplevelse; jeg skeit i buksa av

glede. Slike tildragelser internaliseres og fester

seg til ens perseptive DNA. Det berodde aldri

en bevisst tanke om å gjøre «Cosmic Love» til

en kjærlighetserklæring, men fordi jeg vokste

opp på 80-tallet ble det slik, antar jeg. Dette blir

forøvrig platas første singel.

-Det skal innskytes at jeg foretrekker

både deg og Roine Stolt når dere graver

dypt i molltonearter; følgelig favoriseres

den bitende tristessen «All That Glitters Is

Not Gold», hvor Lelo Nika atter briljerer som

trekkspillimprovisator.

-Dette er eneste plateforekomst hvor teksten

ble skapt forut for musikken. Uten å låte totalt

Hollywood, så befant jeg meg en morgen på

tunellbanen i New York, ventende på A-toget

til Soho. Snart fyltes togsettet av striglete

forretningsmenn og spjåkete kvinner. Det var

ikke grenser for sminke og kostymer som veltet

imot meg, og jeg tenkte instinktivt «All that

glitters is not gold». Hadde man skrapt dem

på overflaten, og fjernet øverste sminkelag, så

ville man trolig avdekke noe temmelig stygt.

Folk er besatt av fasade og har et hysterisk

forhold til selvpresentasjon. Låtens tekst er

bemeldte togreise. Temaet er lett dystert, hvor

den sørgelige melodikken speiler ordene, uten

skjønnmaling.

-Det finnes skremmende mange

oppegående individer som hevder å hate

trekkspill. Overfor disse er det bare å drønne

Karmakanics «Eternally», så stilner bablet

mens de gråter en skvett i selvransakende

skam.

-Trekkspill kan være fantastisk, særlig om

det trakteres av en kapasitet som Lelo Nika.

norwayrock.net

NRM 1-2025

45

«Er vokaluttrykket i overkant

snilt kan resultatet bli kleint,

som om Sven-Ingvars kommer

på besøk. Derimot, med en

anelse rust og skitt oppstår en

bærende kontrast.»

Han kommer fra generasjoner av sorgtyngete trekkspillutøvere, med

tristesse innebygd i personligheten, slik det gjerne blir om man tilhører et

forfulgt folkeslag, uten noen plass i verden. Musikalsk og teknisk snakker

vi ikke akkurat Carl Jularbo heller – en svensk trekkspiller fra 50-tallet.

Lelo Nika er best i klassen og behandler instrumentet med dypeste alvor.

-La oss bejuble kontrasten mellom de smektende versene og

refrengets urovekkende gitarakkorder.

-Akkordprogresjonen er tenkt kritisk og sanndrektig; den er ment å

understøtte at alt som glitrer ikke er gull, men snarere noe infamt.

-Stykkets instrumentering, av blant annet fløyte, saksofon, piano

og båndløs bass, tilsvarer derimot 24 karat gull.

-Om man smir rockealbum bør man ha vett til å øse av andre

musikktradisjoner. Fløyte, saksofon og båndløs bass er opplagte

virkemidler for en som elsker jazz. Låten ender i jazzakrobatikk, hvorunder

jeg instruerte saksofonist Rob Townsend å kaste alle hemninger. «Det

behøver slett ikke bli pent, men gå bananas».

-Du skal høste ros for den enkle, tematiske tonerekken som utgjør

låtens gitarsolo.

-Som gitarist er jeg teknisk begrenset, for å si det mildt, men jeg bidrar

med gitarpartier hvor det lar seg gjøre. Det er intet mål i seg selv å bli den

nye Yngwie Malmsteen; man husholder seg med hva man behersker, og

interludiet i «All That Glitters Is Not Gold» fungerer godt med en tematisk

melodi som gitarbrekk.

-«Lose This Ball And Chain» intonerer med klangrike, pastorale

gitarer, men erverver skikkelig tyngde etterhvert. Til glede for

trofaste Karmakanic-fans fronter Göran Edman låtens utgang.

-Jeg yndet, ganske riktig, å begeistre nostalgikerne, selv om musikken

også avkrevde Görans tilstedeværelse. Platetapningen er en kombinasjon

av to versjoner, hvor Göran og John topper hver sin.

-Stilistisk favnes symfonisk rock, ren pop og metall.

-Jo, låten omklamrer nesten alt jeg digger. Her i gården lytter man

både på Dark Funeral og John Coltrane. Det finnes ingen begrensning hva

angår stil og uttrykk; det eneste som betyr noe er musikalsk kvalitet.

-Vi må nesten be deg redegjøre for tilblivelse og forrettelse av det

22 minutter lange tittelkuttet.

-Visse låter krever mye tid; andre ingenting. Under det innledende

riffet i «Cosmic Lover» går det å dedusere at man står overfor en

tradisjonelt strukturert låt, av 4-5 minutters varighet. Intonasjonen

av «Transmutation», derimot, lover det stikk motsatte; den forkynner

musikalsk kinematografi og skriker etter tidsinvestering. Jeg negerer

ikke hva musikken krever, men kommer heller aldri til å bestemme meg

for å skrive en låt på 23 minutter. Vi taler riktignok om instinkt her, ikke

vitenskap. Ekstensive stykker har gjerne det til felles at den ene idéen

avløser den neste, som naturligste sak i verden. Noen ganger må det være

lov å gjøre mye ut av lite, fremfor å gjøre lite ut av mye.

-Den mest effektfulle episoden i «Transmutation» svarer

instrumentalbrekket midtveis for, hvor stykket endrer temperatur og

Lalle Larsson fyrer av jazzsylinderne.

-Det var godt å høre, da jeg selv er blitt skikkelig forelsket i nevnte

overgang. Lalle legger fantastisk piano, og siden faller vokalen til Dina

Höblinger på plass, og da føler jeg at mitt potensial utleves. Magi oppstår.

Når jeg gjør rudimentære demoer så klinger det kanskje ikke så magisk,

men i nevene på individer som kan, og som uttrykker seg på et bestemt

sett, potenseres det kompositoriske. Så skyldes flaks, musikalitet og

korrekt valg av utøvere.

-Har du tid eller ønske om å bringe Karmakanic til scenen i

kjølevannet av «Transmutation»?

-Enn så lenge foreligger ingen konkret turnéplan, men vi er booket

til Cruise To The Edge i april, hvilket blir bandets første konsert med ny

besetning. Men det kommer mer. Jeg har til og med vært i dialog med

Simon Philips angående liveoppdrag. Det skorter ikke på vilje eller lyst,

men tid og økonomi. Det er dyrt å turnére; alle skal ha betalt, og siden

blir de sultne eller vil sove med tak over skallen. Gneldret vil ingen ende

ta, ha ha ha. Vet du forresten hvordan få en musiker til å sutre? Du gir

vedkommende en spillejobb. Han klager om han går arbeidsløs, og han

klager om han må møte i konsertlokalet.

-I retrospekt, hvilke Karmakanic-album er du mest tilfreds med,

og hvilke tåler tidens tann i mindre grad?

-Bandets to klart beste plater er «Who’s The Boss In The Factory” og

årets “Transmutation”. “Dot” er heller ikke dum, hvor vidstrakte “God The

Universe And Everything Else No One Really Cares About» strekker seg

henimot det optimale. Dessverre holder ikke resten av materialet samme

klasse, men 30 tindrende minutter av én plate skal man kanskje ikke

kimse av. Hvilket Karmakanic-album er jeg så minst tilfreds med? Svaret

gir seg i form av enten debuten «Entering The Spectra», hvor det tekstlige

plager meg, eller «In A Perfect World».

-Du betrakter ikke oppfølgeren til mesterlige «Who’s The Boss In

The Factory» som særlig vellykket?

-«In A Perfect World» er tekstlig sterk, formodentlig finner du mine

beste tekster i 2011-skiva, men musikalsk klinger det traust, formelbasert

og litt uinspirert.

-Minnes du Reingold-plata «Universe» anno 1999, hvor du

oppviser melodisk metall? Var «Glorified»-låten direkte influert av

Army Of Lovers’ «Crucified»?

-Oj, hva man blir bedt om å minnes, ha ha ha. Army Of Lovers eide

radiomediet under 1990-årene, så et antydet slektskap er fullt mulig, men

jeg gikk ikke bevist inn for å penne en Army Of Lovers-låt med forvrengte

gitarer og doble basstrommer. Man er imidlertid barn av sin samtid, som

responderer på inntrykk man presenteres for.

-La det ikke herske tvil om at «Crucified» er en eksepsjonelt god

pop-låt.

-Jeg elsker den og bandets melodiføringer.

-Du utgir «Transmutation» på egen etikett, for egne midler.

-Reingold Records har vært operativt i 15 år, og «Transmutation»

får produksjonsnummer 22. Adekvat distribusjonsnett er opparbeidet,

og man må bare erkjenne at tidene forandres. Fysiske fonogrammer

selger ikke i like store kvanta som for 20 år siden, selv om CD-platens

bunnotering trolig inntraff i 2019; siden har CD-salget økt, hvilket

er gledelig. Kontrakten med InsideOut Music utløp, og jeg har ført

nevenyttige samtaler med selskapets ledelse. Om man signerer for

eksterne plateselskaper så mottas kanskje et forskudd ment å bedekke

studioutgifter, og siden strupes pengeutbetalingene. Denne gang gjør

jeg alt selv og kontrollerer distribusjon, lønn til bidragsytere og hele

regnskapet. For én gangs skyld drypper det kanskje litt penger på meg

også, og da får det så være at egne lanseringer krever mer tid og arbeid.

InsideOut utviser forståelse for beslutningen. Jeg hadde ikke hatt råd til å

hyre Simon Philips eller de øvrige medmusikantene om jeg var underlagt

et plateselskap, da mine royalties ikke dekker den typen kostnader.

Selger jeg ett eksemplar av «Transmutation» så går pengene direkte til

meg, minus opptrykk og avgifter. Det medfølger mye platepakking og

kontorjobb, men slik virkeligheten fortoner seg tror jeg selvbesørget

plateutgivelse er det eneste rette. Trolig selger vi færre enheter enn om vi

var tilknyttet InsideOut, men gevinsten blir likevel større. Jeg er 55 år, har

vært yrkesmusiker i hele mitt liv og kjenner alle, så hvorfor ikke utnytte

dette?

Jonas Reingold blir å se på Rockefeller 23. april, da Steve Hackett

jubilerer Genesis’ «The Lamb Lies Down On Broadway».

46 NRM 1-2025

norwayrock.net

Kampen om tilværelsen

Å spille metal i Iran er lite sosialt akseptert. For duoen Confess har

livet som hardrockere betydd straffer for blasfemi og propaganda

mot landet og flukt fra landet. Når bandet nå gir ut sitt fjerde album,

«Destination Addiction», er bandet bosatt i et land som har langt

større aksept for denne type musikk, nemlig Norge.

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: ARASH TAHERI

Gitarist og vokalist Siyanor [-13] var sytten år da han i 2010

dannet Confess hjemme i Teheran.

- Vi hadde tilgang til musikk på samme vis som folk utenfor Iran.

Dette var før Spotify, men YouTube begynte så smått å bli en ting. Dette

var en tid det gikk mye i blogging, og vi var rimelig opplyste om hva som

kom av utgivelser. Skulle du derimot danne et band var det ikke lett å

finne folk med klare musikalske visjoner. Derfor ble det hovedsakelig

gitarstudenter som dannet grupper og fremførte covere. Og det kunne

være Slayer, Slipknot, Lamb Of God og den type band. Band før oss,

som jeg liker å kalle første generasjon persisk metal, hadde kanskje litt

problemer når det kom til å spille inn egen musikk. Det er ikke sånn at

heavy metal er forbudt, det er ingen lov mot noen som helst sjanger.

Derimot er heavy metal ikke sosialt akseptert. I hvert fall ikke da. Dette

norwayrock.net

NRM 1-2025

47

ble sett på som satanistisk. Det var mange

som måtte overbevise selv sine foreldre om

at de ikke var satanister eller narkomane

selv om musikken var aggressiv. Vi gikk i

musikkforretningen, kjøpte instrumenter og

lærte oss å spille. Men som band måtte man

likevel være på vakt, for dette kunne oppfattes

som kriminelt. En ting var musikken, men også

tekstene var noe som ble fulgt med argusøyne.

Debuten «Beginning Of Dominion» fra

2012 er en god death/thrash skive, og jeg

legger spesielt merke til godt gitarspill.

- Vi startet innspilling sent 2010 og holdt

på en stund inn i 2011. På den tiden var jeg

fortsatt gitarelev, men jeg var god nok til å

skrive musikk og spille det inn. Vi hadde svært

begrenset med utstyr og det låter skikkelig

hjemmeproduksjon. Som gitarist visste jeg

at riffet måtte være bra. Det var drivkraften.

Og jeg innså viktigheten av å holde lytteren

interessert. Når jeg ser tilbake er jeg stolt av

plata, selv om det selvsagt er enkelte ting på

den, spesielt vokalen. Du vet, en syttenåring

som skal prøve å låte som en voksen, hehe.

Det er interessant nå å høre hva vi fikk ut av

det vi hadde for fjorten år siden.

Jeg kan betrygge de som ikke har hørt

plata at det finnes verre vokal enn det

Siyanor [-13] fremførte der. Det er først i

forkant av bandets andre plate, «In Pursuit

Of Dream» problemene starter. Hva gikk

galt?

- Eller hva gjorde vi riktig, hehe. Vi

jobbet med skiva, men hadde sluppet noen

låter. På den nasjonale TV-kanalen har de

på kveldene et innslag hvor de tar opp

forskjellige kulturtemaer. Og jeg ble fortalt av

en venn av meg at en kveld handlet det om

undergrunnsmusikk. Ikke bare metal, men

også eksempelvis rap. Det var nå regjeringen

innså at de ikke hadde samme makten over

folk som i den analoge tiden. Disse folka har

tilgang til internett, de har tilgang til utstyr

og kan spre musikken. Dermed gikk de inn

for å prøve å begrense dette. En av våre låter,

hvor vi stiller spørsmål ved religion blir brukt i

innslaget. Jeg så det ikke selv, men kompisen

min ber meg være forsiktig. Drit og dra, tenker

jeg, vi står for dette og nå har vi bare enda

en grunn til å få skiva ferdig og ut til folket.

Tida gikk, men jeg ble stadig mistenksom

på at jeg ble overvåket. Både på telefon og

ute blant folk. I oktober 2015 slippes plata,

og to uker senere blir jeg arrestert hjemme.

Bandkompis Chemical, blir arrestert den

samme søndagen et annet sted. Det er en

helt normal dag. Jeg står opp om morgenen

og utenfor soverommet står ti personer

som ransaker og konfiskerer så å si alt jeg

eier. Selv blir jeg bragt til Evan-fengselet, et

fengsel i Teheran som hovedsakelig huser

politiske fanger. Jeg ble sittende tre måneder

på isolat, og hadde lange avhør. Når startet

du disse sataniske aktivitetene i opposisjon

mot staten og den type spørsmål. De hadde

”Vi gikk i

musikkforretningen,

kjøpte instrumenter

og lærte oss å

spille. Men som

band måtte man

likevel være på vakt,

for dette kunne

oppfattes som

kriminelt.”

oversatt tekstene mine, og det er grunnet de

antireligiøse og politisk kritiske tekstene jeg

ble arrestert. Det er ofte blitt presentert som at

vi ble arrestert fordi vi spiller metal, men det er

ikke riktig. Riktignok er metal en ikke akseptert

kulturform, men det er mange band som hele

veien har kunnet holde på i fred. Etter tre

måneder havner jeg på en vanlig avdeling,

hvor jeg sitter ett år, frem til rettsaken. Vi blir

begge dømt til seks år, anker og blir løslatt

mot kausjon. Dette resulterer i at vi får mange

trusler, og jeg velger å forlate landet. Dette er

da i 2017.

Benektet du disse aktivitetene i

avhørene?

- Jeg mener at hvis man er satanist så tror

man også på Gud. Jeg tror ikke på noen av

disse, derfor var det en ærlig sak å benekte

den sataniske siden. Jeg anser meg selv

som ateist, jeg tror ikke på noe. Tekstene

mine inneholder verken ordet Satan eller

tematikk myntet opp mot dette. Det politiske

innholdet bekreftet jeg og fortalte dem at

ifølge grunnloven er det ytringsfrihet i Iran. Det

jeg lærte meg er at setningen i grunnloven

ikke er ferdig skrevet. Du har ytringsfrihet

frem til du har snakket, etter du har snakket

så opphører friheten. Du kan si hva du vil,

men konsekvensene er av uant sort. For

dem var jeg ikke bare en musiker, jeg var en

del av motstandsbevegelsen. Jeg følte meg

behandlet som om jeg var en leder for all

politisk opposisjon i landet.

Etter dette flykter Siyanor [-13] til Tyrkia.

Passet er inndratt, saken er åpen og han

har forbud mot å reise utenlands.

- Jeg måtte smugles ut av landet, oppsøkte

FN’s kontor i Ankara og søkte om asyl. Jeg

hadde kontakt med familiemedlemmer, og

de fortalte saken fikk mye oppmerksomhet

i media og at mange snakket om oss. Det

gikk mye rykter og mange mente vi måtte

uttale oss for å få satt en stopper for det.

Det er umulig, jeg er på flukt, sa jeg. Jeg

hadde tilgang til internett og det var hardt

å lese folk omtalte deg som om du var død.

Etter noen måneder i Tyrkia orket jeg ikke

lenger å være taus, og ga noen livstegn

til omverdenen. Både i nyhetsmedia og

metalsider på nett. Jeg gjorde intervjuer og

begynte å skrive om saken. Dette resulterte

i eposter fra Safemuse, som er en veldedig

organisasjon for kunstnerisk frihet her i Norge.

De igjen introduserte meg for Icorn, som er en

organisasjon for kunstnere på flukt. De mente

at heller ikke Tyrkia var trygt nok for meg,

at det er for nært Iran og at regjeringen der

kunne finne på å utlevere meg. Etter et halvt

års tid ble jeg invitert til å komme til Norge

som politisk flyktning, og jeg ankom Harstad i

desember 2018.

Å reise til Norge hvis man trygt vil

fremføre ekstrem musikk skulle man

kanskje tro sto øverst på ønskelista, men

dette skjedde altså tilfeldig.

- Når invitasjonen kom om å bo og jobbe

i Norge, var det noe jeg måtte vurdere og

vilkårene måtte aksepteres. Vi var jo store fans

av Mayhem og visste black metal var stort.

Ved å komme til Norge visste vi at vi slapp å

forklare musikken vår, eller bli trakassert for

den. Nå må jeg bare bruke denne muligheten

til frihet på best mulig måte. Først og fremst

til å lege egne sår og lage musikk, men

kanskje dette kan hjelpe andre. Så selv om

det er tilfeldig er jeg glad det ble Norge. Det

er fascinerende hvor stor forståelse det er for

ekstrem musikk her.

Siyanor [-13] flyttet senere til Oslo.

Under oppholdet i Norge har dommen blitt

økt til tolv år i fengsel og syttifire piskeslag.

Machines dom ble seks års fengsel. Også

han var ankommet Norge da dommen falt.

- Det har ikke skjedd så mye siden 2018.

Faren min har fått noen henvendelser, hvor de

ber meg være på vakt. Confess er et band som

turnerer, og det er ikke spesielt vanskelig å

finne en person, det offentlige klarer stort sett

det. Så jeg er selvfølgelig klar over risikoen

ved det livet jeg lever. Men jeg tenker meg

aldri om to ganger før jeg skriver noe, kunst

skal være ærlig. Og gjorde jeg det i Iran, så

har jeg i hvert fall ingen betenkeligheter ved å

gjøre det her.

Så lenge dommen er rettskraftig sier det

seg selv at å reise til Iran ikke er aktuelt.

Kort tid etter ankomsten til Harstad var

Confess et fullt band.

- Vi hadde med noen fra Tromsø og Narvik,

og jeg mener vi spilte vår første konsert i Oslo

i 2020. Det var en periode det var en åpning i

Covid, og det var utsolgt. Det var en fantastisk

følelse. Og etter tre-fire konserter varmet vi

opp for Mayhem. Noen år tidligere var det et

band vi bare hadde hørt på. Etter konserten

snakket vi mye med dem om musikk, religion

og alt mulig. Jeg husker Necro Butcher fortalte

at vi som band hadde mye til felles, selv om

48 NRM 1-2025

norwayrock.net

”Det er en helt normal

dag. Jeg står opp om

morgenen og utenfor

soverommet står ti

personer som ransaker

og konfiskerer så å si

alt jeg eier.”

historien selvsagt er en helt annen. Men begge har trosset alt og slåss for

det vi tror på. Så vi har gjensidig respekt for hverandre. Vi har endret litt

besetning på denne plata, og det at jeg hadde funnet musikere i Oslo var

litt av grunnen til at jeg flyttet sørover. Det forenklet muligheten til å drive

med musikk.

Hovedgrunnen til samtalen er selvfølgelig «Destination

Addiction”, det rykende ferske albumet til Confess. Et album hvor jeg

hører mye moderne death metal, men også en del eldre Machine

Head og Sepultura.

- Jeg liker veldig godt metallen fra midten av nittitallet, med Pantera,

Lamb Of God og Machine Head i førersetet. Men like mye hva som

kommer i dag, så jeg henter litt fra alle hold. Jeg liker det ganske rett frem

og ikke altfor polert. Groove metal er noe jeg liker godt, og sammen med

Sepultura er de allerede nevnte banda blant eliten i den sjangeren. Det

er litt artig, for etter en konsert kom en fyr bort til meg og fortalte jeg fikk

ham til å føle seg ung igjen, og refererte til første gang han så Sepultura

tilbake i 1995. Og det er virkelig et kompliment. Samtidig har vi mange

moderne elementer, vi har DJ, du finner death og thrash metal. Så det

hele er egentlig en miks av hva vi liker og hva vil selv vil høre på. Og det

synes jeg vi har lykkes bra med på «Destination Addiction”. Jeg synes

den låter mer modent, og alle disse elementene er med på å gjøre oss

unike. Jeg har ikke noe imot eksempelvis djent, men jeg synes det blir litt

ensformig.

Du fikk kanskje med deg Pantera i Oslo Spektrum?

- O’yes, jeg var til stede i pit’en, hehe. Det var fantastisk. Jeg så dem

også på Tons Of Rock, og da jeg hørte de kom tilbake måtte jeg bare gå,

man vet aldri om det bli flere muligheter.

Ofte kan en høre ting i musikken som forteller litt om hvor i

verden et band kommer fra. Det synes jeg ikke er like lett i Confess.

Min tanke er at ditt opphav heller kommer til syne tekstene, og da i

form av frustrasjon?

- Ja, det er mye riktig det. Hvis det eneste folk vet, er at vi er fra

Midtøsten, låter vi kanskje ikke helt som de forventer. Før man trykker

play forventer man kanskje tradisjonelle instrumenter eller tradisjonelle

persiske innslag. Jeg vokste opp med å høre på rett frem metal, uten

altfor mange elementer, så dette har aldri vært noe tema. Men helt

ubevisst hører jeg i etterkant at jeg benytter en del skalaer fra Midtøsten

når jeg skriver. Som på «Phoenix Rises» fra forrige skive, eller «Built

On A Grave» fra den nye. Der kan du høre opphavet vårt. Selv om det

kanskje ikke alltid kommer like tydelig frem er denne musikken en del av

vårt DNA. Det er heller ikke sånn at vi fornekter dette, vi lager bare det

som kommer naturlig. Om det blir mer eller mindre neste gang er ikke

godt å si, men jeg tenker du skal kunne høre på oss som du hører på et

amerikansk eller europeisk band, uten å tenke på at vi er fra Iran.

For Siyanor [-13] er tekstene vel så viktig som riffene.

- Jeg bruker svært mye tid på å finne temaer og hvordan det skal

løses. Samtidig er jeg fan av rap. Det var med rap min musikalske

interesse startet, så rim og flyt for å holde det interessant er også veldig

viktig. I tillegg til typiske temaer i metal tar jeg også opp for eksempel

ensomhet, isolasjon og psykiske lidelser, som virkelig er relevant for

tiden. Og for en som har opplevd så mye som meg de siste ti årene,

er det tidvis tøft å skrive, da mye er veldig personlig. Derfor blir jeg

overveldet når noen sier at tekstene mine betyr noe for dem, og at de

føler musikken snakker til dem. Selv om temaer ikke nødvendigvis lenger

er relevante for meg, ønsker jeg å ta det opp. I en periode hadde jeg

selvmordstanker, men jeg klarte å vinne over dette. Og hvis noen der ute

med samme tankene hører om oss, kanskje mine tekster kan være til

hjelp for vedkommende. Det er en lang og vond kamp, men jeg klarte og

mener andre også skal kunne klare det. Så oppi alt det brutale er det et

positivt budskap. Jeg sier ikke jeg har sett alt, men utvilsomt veldig mye.

Alle personer har sin historie, og alle er like viktige. Derfor velger jeg å

fortelle min og håper den kan være til betydning for en eller annen, et

eller annet sted.

Om ikke alle kan relatere seg til å bli fengslet for det de tror på og

blir tvunget til å leve i skjul, så mener Siyanor [-13] alle kan relatere

seg til å ha hatt det vanskelig og må jobbe seg opp av gjørma, og at

det finnes håp. Det er ingen ringere enn George Kollias fra Nile som

trommer på «Destination Addiction». Alberto De Icaza har mikset og

mastret plata, noe han også har gjort for band som Amon Amarth

og Clutch. Marzi Montazeri, også han fra Iran, har spilt med Phil

Anselmo og Exhorder og bidrar med en gitarsolo.

- Vi turnerte med Nile i 2023. Dyktige folk selvsagt, men også svært

hyggelige. Vi snakket om løst og fast og George spurte en kveld hva vi

skulle gjøre etter turneen. Planen var da å spille inn ny plate. Samtidig

mistet vi trommisen vår, fordi han skulle flytte til USA. Skulle dere en

trenge en trommis vet dere hvem dere skal ringe, sa han. Er du seriøs?

Selvsagt, dere er en kule folk og jeg liker musikken deres, så la oss gjøre

noe sammen. Så vi dro hjem med smil om munnen og begynte å jobbe

med plata. Jeg gikk nøye gjennom materialet, for å se om det var noe jeg

måtte løfte opp et par hakk. Det er tross alt George Kollias som skal spille

på det. Så det motiverte meg til å bli en bedre musiker. Å se for seg at

George Kollias en dag skulle spille til mine låter da vi startet opp hjemme

i Iran ville bare vært helt absurd. Vi visste skiva ville bli bra. Med George

visste det ville bli ekstra bra. George begynte innspillingen i august

2023. Marzi har jeg kjent veldig lenge. Han var nær venn av Dimebag, og

som stor fan spør jeg alltid om noen Dimebag-anekdoter når vi treffes,

hehe. Så hadde vi «After Goliath», hvor vi trengte en gitarhelt, og jeg

spurte ham og han svarte ja. Opprinnelig ville vi bruke Eugene Freeman

til miksing og mastring. Han har jobbet med blant annet Lamb Of God.

Han var opptatt med Chris Adler, og henviste oss til Alberto. Vi fortalte

ham om våre visjoner, og det samsvarte meg hans, så sånn kom det

samarbeidet i gang.

I min anmeldelse av plata gir jeg kritikk for basstrommelyden.

- Men hva er det du ikke liker ved basstrommene?

Den klikkende duracellkaninlyden. Jeg liker best de tyngre

partiene med groove, selv om jeg gjerne skulle kjent basstrommene

der også litt mer i brystkassa.

- Hører du på det nye albumet til Nile så løper jo George sprint bak

settet. Vi måtte faktisk be ham roe seg ned litt på enkelte partier. Noen

låter er helt ville på trommer.

Avslutningsvis er det greit å få vite litt om det planlegges noe

turnering i forbindelse med «Destination Addiction»

- Vi har noen planer ja. Det blir en Norgesturné, samt en runde i

Storbritannia. Så jobber vi med noe større som blir annonsert når alt er

i boks. Målet er å nå ut til så mange som mulig. Også har jeg allerede

masse nye kule ideer, så jeg gleder meg veldig til å begynne å skrive

neste plate.

norwayrock.net

NRM 1-2025

49

Et tyngre reisemål

Mange kjenner tyske Crematory for «Tears Of Time», og bandet hadde

muligheten til å bli det neste store innen goth metal. Flyskrekk er en av

årsakene til at denne reisen ble kansellert. Dette er tretti år og fjorten

plater siden, og med årets plate «Destination» har bandet funnet tilbake

tyngden de hadde på nittitallet.

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: INGO SPOERL

Forrige gang jeg snakket med trommeslager Markus Jüllich var

et radiointervju jeg gjorde i 1995. Dere hadde akkurat sluppet deres

tredje plate, «Illusions», med singelen «Tears Of Time». Jeg antar

Crematory da tok steget fra å være en hobby til fulltids jobb?

- Det skjedde allerede på plata før, «…Just Dreaming». Der hadde vi

en singel som het «Shadow Of Mine». Den hadde tekst på både tysk

og engelsk og ble vårt gjennombrudd her i Tyskland. Og da «Illusions»

kommer, slår «Tears Of Time» an over hele verden. Vi gjør vår første

profesjonelle video, som får en del visninger på både MTV og VIVA. Så vi

er veldig glade for at vi kom opp med den låten, den gjorde oss populære.

Per i dag er det ikke mulig å leve kun av bandet, så som du ser sitter jeg

på et kontor. Jeg jobber i forsikringsbransjen.

- Skjønte dere allerede i skriveprosessen at «Tears Of Time» var

en låt som kunne gjøre det bra?

- Det kom underveis i prosessen. Vokalen er lagt på, du har en råmix

og du skjønner at dette her må bli singelen, dette kan bli en hit. Men

hele «Illusions» er spesiell for oss. Lotte, gitaristen på den tiden, hadde

skrevet alle låtene. Jeg kan ikke forklare hva som skjedde de fire ukene vi

var i studio, men feelingen, låtene og hele atmosfæren var helt spesiell.

Dette er en engansgreie vi aldri har klart å catche igjen. Plata har vel

solgt trehundre tusen til nå, og er vårt mestselgende album. Bare første

måneden solgte den hundre tusen.

- Så følger dere opp denne en selvtitulert plate på tysk. På denne

tiden begynte utendørsfestivalene å poppe opp, spesielt i Tyskland.

Festivaler og allsang er en herlig kombo og jeg ser for meg dette

som et perfekt tidspunkt for et slikt album.

- Jeg skal fortelle deg grunnen bak denne skiva. I etterkant suksessen

med «Illusions», begynte de store selskapene å komme med gode

tilbud. BMG kom med et svært lukrativt tilbud. De tilbød å kjøpe oss ut

av kontrakten med Massacre Records. Vi hadde fått en god kontrakt

med et majorselskap, og Massacre hadde fått mye penger. Dette nektet

Massacre, og vi ble svært lei oss. Dette kunne vært vår store sjanse.

Dermed slo det oss; hva om vi lager noe helt annet. Så gir vi Massacre

demoene, de hater dem og lar oss gå. Vi gjorde dette, og de elsket det,

hahaha. Det hele var jo ment som en spøk. Vi hadde ingen låter og ingen

tekster, men vi hadde booket studio i to måneder for å spille inn en tysk

rockeskive. Skive ble det, og vi var sikre på at Massacre ikke vil gi den

ut, men jo, de omfavnet den. Rammstein dukket jo opp på denne tiden,

og selv om ikke vi låt som dem var det heavy og det var på tysk, så dette

ville gi ut. Og utrolig nok, dette er vårt nest bestselgende album, slått av

«Illusions».

50 NRM 1-2025

norwayrock.net

Markus er også kreditert for

programmering i Crematory, i tillegg til at

han en periode hadde et electronicaprosjekt

ved navn Century.

- Den elektroniske interessen er Lars Ulrich

sin fortjeneste. Jeg er langt ifra verdens beste

trommis, det er kanskje ikke Lars heller, men

jeg ble veldig fascinert over det intervjuet der

han fortalte om trigging av basstrommer. Jeg

fikk mitt første trommesett da jeg var ti, men

noe trommelærer hadde ikke foreldrene mine

råd til. Så jeg er fullstendig selvlært. Da jeg var

seksten dannet jeg mitt første band. Vi spilte

covere av svensk death metal, som Grave

og Unleashed samt Testament og Slayer. Jeg

utviklet min egen stil, og slike elektroniske

hjelpemidler var ukjent for meg. Etter det

intervjuet fikk jeg lyst til å prøve det samme

selv. Jeg liker dette med å blande den akustiske

lyden med elektronikk. Jeg synes det gir en

ekstra kraft, og passer godt til Crematory sin

stil.

Selvsagt er Crematorys syttende album,”

Destination” årsaken til samtalen. Jeg synes

likevel ikke det er helt på viddene å snakke

om nittitallet når det kommer til den heller,

for jeg tenker «Illusions» når det kommer til

tyngde og sound.

- Godt observert. Da jeg fortalte at hele

«Illusions» prosessen hadde en ubeskrivelig

feeling, så er denne gangen det nærmeste

vi har kommet i etterkant. Forrige skive,

«Inglorious Darkness» er den første hvor Felix

gjør all vokal alene igjen. Frem til da hadde

gitarist Conny gjort renvokalen. Da han sluttet

ønsket vi ikke enda en ny stemme inn i bandet

som folk skulle forholde seg til. Det var Felix

selv som sa til meg; nå har du og jeg, og kona

di (Markus er gift med keyboardist Katrin, journ

anm) vært venner og spilt sammen i tretti år,

la meg gjøre all vokalen alene. Jeg svarte at vi

gjerne må prøve det, men at vi må jobbe hardt,

for jeg ønsker meg ren vokal, høyere toner,

snakking og hvisking, i tillegg til growlingen

hans. Lett var det ikke, og det ble hard jobbing.

Denne gangen visste vi kvalitetene hans. Han

var godt forberedt i forkant av innspillingen.

Alle tekstene var klare og det var vel to låter vi

måtte jobbe sammen om noen vokallinjer. Dette

gjorde alt mye lettere, nå kunne vi heller bruke

tid på detaljer. Jeg produserte plata sammen

med vår gitarist Rolf, i hans Empire studio. For

meg har alltid keyboard vært et instrument jeg

sidestiller med gitar. Som gitarist er selvsagt

Rolf uenig i dette, hehe. Jeg skal vise deg de

beste gitarene du noensinne har hørt, og vi

skal skru opp lyden. Og jeg lot meg overtale til

å ha gitarene lenger fremme i miksen, derfor er

denne plata blitt så tung.

Jeg er veldig imponert over vokalen til

Felix på «Banished Forever». Han bruker

vel tre forskjellige stemmer og spesielt

refrenget synes jeg er knalltøft.

- Tipper jeg gir deg et smil om munnen når

jeg sier det er Felix sin favoritt på plata. Har du

hørt hele plata?

- Javisst

- «The Future Is A Lonely Place” er min

favoritt.

- I anmeldelsen trekker jeg frem den som

en favoritt blant de mer melodiøse låtene.

- Ja, jeg foretrekker det mer melodiøse

materialet. Av en eller annen grunn tenker jeg

på min avdøde far når jeg hører den låten. Selv

når jeg sitter bak trommesettet og spiller den

med bandet får jeg gåsehud. Denne låten er

virkelig emosjonell for meg, og det vil bli den

siste videosingelen som slippes i forkant av

plateslipp.

- Dere har ikke lagt det tyske språk på

hylla heller, «Welt Aus Glass» er en god låt

av det tyngre elektroniske materialet.

- Vi startet å med elektronikk på

konseptplata «Revolution», og «Welt Aus

Glas» er singel nummer to ut. Vi slipper en

singel hver måned frem til utgivelse, altså fire

totalt. I april kommer coverversjonen av Type

O Negative, «My Girlfriend’s Girlfriend», med

Michelle Darkness fra End Of Green på vokal.

Vi har gjort en ganske interessant video til

den. Vi har gjort noen covere opp gjennom,

og de har fungert bra. Ideen kom opp i fjor

på vei til Tsjekkia. Vi hørte på en 90-talls goth

metal samleskive på bussen, med Moonspell,

Amorphis, The Gathering og da Type O

Negative. Tipper en del i Norge også fikk med

seg de samlisene der. Mens plata gikk snakket

vi om at det kanskje var på tide å gjøre en

cover igjen. Da «My Girlfriend’s Girlfriend» kom

sa jeg at denne er perfekt for Crematory. Det

er ikke en typisk Type O Negative låt, den er

langt mer kommersiell. Også spilte vi mange

konserter med dem på nittitallet, og vi ble kjent

med Pete Steele, så dette er vår tributt til ham.

Michelle Darkness har litt Pete Steel i stemmen,

og da jeg ringte ham for å spørre tente han

umiddelbart på ideen.

- Platas første singel er tittelkuttet. Hvor

skal vi reise?

- Det er Felix som skriver tekstene. Han

skriver om det han ser rundt seg og føler i det

daglige. Tekstene er veldige personlige. Det er

alltid situasjoner å skrive om. Covid har vi vært

gjennom, og denne gangen er selvsagt krigen i

Ukraina vært i tankene. «Welt Aus Glas» er vel

en låt som omhandler sitasjonen i verden for

øyeblikket.

- «Destination» er ikke blant mine

favoritter, men jeg skjønner valget av singel

og jeg vil tro det fungerer veldig greit å kore

med på «Destination» i refrenget live.

- Det blir åpningslåten live fremover.

Vi har tatt ut et element fra låten som vi

har omarrangert og vil bruke som intro på

konsertene. Jeg er enig med deg, det er ikke

platas beste spor, men den åpner plata, og for

meg var det viktig å vise at det tunge Crematory

er tilbake med en rett i trynet låt. Litt sånn, wow,

hva skjer her? Og på den måte gi publikum

standarden for skiva.

- Jeg kan ikke huske at dere noen gang

har spilt i Norge?

- Nei, det er riktig. Grunnen til at det store

gjennombruddet har uteblitt er at jeg lider

av flyskrekk. Vi har gjort jobber i Russland,

Portugal, Frankrike og Romania. Det har

begrenset seg til fire times flyturer. Og Norge

er vel egentlig ikke noe lenger. Vi har aldri fått

noen tilbud om å spille i Norden, uten at jeg

helt vet hvorfor. Dere har vel kanskje nok egne

band, hehehe. Dere har vel nok av både black,

death og også gothic metal bands, så dere

trenger kanskje ikke Crematory. Vi har langt

større fanbase sørover i Europa.

- Jeg blir stadig overrasket over hvor

mange konserter som er utsolgt, så at det

ville dukke opp noen for å se Crematory, det

er jeg helt sikker på.

- Hvis det er noen promotører som leser

dette så ta for all del kontakt, vi kommer gjerne

nordover. Det er ikke noe problem å reise

med nightliner og gjøre en eksklusiv konsert i

Sverige, Finland og Danmark i samme slengen,

det hadde vært kjempemoro.

- Får dere mye respons fra fans her fra

nord?

- Nei, veldig lite faktisk, så jeg er litt usikker

på statusen vår der. Både sør, øst og vest virker

langt mer ivrige. Svenskene hadde sitt eget

Crematory før oss, og Finland er jo store på

gotisk metal, så de trenger kanskje ikke noen

tyske tullinger i tillegg, hehe. Men seriøst, vi

ville satt pris på og gjort noen spillejobber hos

dere.

Mange vil nok lese denne utgaven av

Norway Rock Magazine i påskeferien. Jeg

har ganske rett i antagelsene om at ikke fly

er noe tema når Markus og Katrin skal nyte

noen fridager.

- Bandet tar mye tid, i tillegg til ordinær

jobb. Vi har også noen hus vi leier ut på AirBnB.

Vi har også to barn, hvorav eldstemann er

profesjonell fotballspiller. Så har vi litt fri reiser

vi på camping. Vi har campingbil så vi reiser

gjerne til Bayern. Men vi tar også turer til

Østerike, Sveits eller Frankrike. Da kan vi ha

med oss de to hundene våre. Vi liker det enkelt,

vi trenger ikke USA eller svære steder for å

slappe av. Da jeg fortalte Katrin jeg skulle gjøre

et intervju med et norsk magasin, sa hun hun

var på ferie der med foreldrene sine da hun var

liten, og foreslo vi kunne kjøre campingbilen

opp dit. Husket husker Norge som et fint land

med hyggelige folk. Hvor varmt er det hos dere?

- Tja, rundt tjuefem på en fin dag. Du skal

være heldig om du nærmer deg tretti.

- Ikke mer nei? Nei, men tjuefem fungerer

det. Det er virkelig noe å overveie. Kjører vi

gjennom Danmark kan vi jo få med oss Sverige

også på vei til Norge. Kristian Kohlmannslehne,

som driver Kohlekeller studio er kompis av

meg, og han har kjøpt seg et sted ved vannet i

Sverige. Litt usikker på hvor, men han reiser dit

tre fire ganger i året.

- Da er det bare å slenge seg med på

en tur da. Jeg vil tro nordmenn er åpne for

Crematory, enten det er som band eller

ferierende enkeltmedlemmer.

- Ja, hvorfor ikke, Katrin har ihvertfall veldig

gode minner derfra.

norwayrock.net

NRM 1-2025

51

Living Deliciously

English extreme metal band Cradle of Filth release their 14th

studio album “The Screaming of the Valkyries” in March

2025. We spoke to frontman Dani Filth about some of the

songs on the record, looking after his distinctive voice, and

collaborating with Ed Sheeran (yes, you read that correctly).

52 NRM 1-2025

norwayrock.net


PHOTOGRAPHY: JAKUB ALEXANDROWICZ

Valkyrie, I believe is a figure in Norse mythology, what inspired

the title of “The Screaming of the Valkyries”?

It seemed like a very apt title for the album, and also for civilisation

today. Valkyries are Norse handmaidens who - it seems like the scenario

is that a cataclysmic event is happening, and it is signalled by the defeat

of the Valkyries and them being overrun and Åsgard taken, and that

signals Ragnarök which is the end of everything. So, a cataclysmic event,

and it’s hypothetical. It’s not supposed to be Nordic mythology it just

seems like a very apt title that, if we live in two minutes to midnight or

25 seconds to midnight, it says, on the Doomsday Clock, these are the

sounds they would make when the end came, when the final cataclysm

emerged, it would be the sound, heavenward, of angels screaming or

these shield maidens screaming in defeat, screaming for mercy. It’ll

be a horrible situation that hopefully we would never find ourselves

in, that very final moment of our existence. So, the title was governed

by the music, it was governed by the artwork, it was governed by my

observations on everyday life, you know the war between Russia and

Ukraine, the war in Gaza.

Why did you choose “To Live Deliciously” as a single?

Well, some of the other songs are too long for singles and it’s not

going to get played on the radio - and it’s also very expensive to do

videos for a nine minute song! And the first track was pretty sing-along.

They’re all very sing-along but this was a bit harder than the first one and

a bit harder than the third one that will come in its wake. So yeah, it was

chosen for length, catchiness, heaviness, all kinds of things.

“You Are My Nautilus” - what is a nautilus, in the context of the

song?

A nautilus is a sort of steampunk icon, it’s a submarine that belonged

to Captain Nemo in Twenty Thousand Leagues Under the Sea [by Jules

Verne], it was his pioneering vehicle that he illegally traverses the globe in.

Have you always liked Captain Nemo?

Well, I’ve always been a fan of steampunk and Victoriana and that’s

where I found it. Again, it’s about reliable protection, I’m using it as a

metaphor that - you are my vehicle into the darkness because as an

explorer, it’s a protector, it’s a destroyer, and it’s venerated as a sea

monster at the same time as well by the people that don’t understand it.

So it’s a terrifying, but a beautiful creation. And it’s likening a partner to

the attributes of said monstrous machine.

The album closer “When Misery Was A Stranger” is a theatrical

epic. What inspired the song?

Again, looking back it’s like a final warning, really. It’s the last song on

the album, and it’s almost saying, we’re not quite there yet, but if we are,

everybody’s gonna consider the time before this as being idyllic, as like

a golden age. It’s like during the pandemic, for example, people who are

very bored with their jobs suddenly were itching to get back to them and

realising it wasn’t quite as bad as all that, and even the bad things like

being on the road in shit times and whatever, were like mythical highs to

pursue once it’s been taken away from you. So yeah, it’s basically a sort

of looking back, during desperate times to say, look, you know, this is a

golden age. A little bit, you could liken it I suppose to Iron Maiden, who

have got “Wasted Years”, you know? It’s sort of retrospective as well. Tell it

like when it was better, when we didn’t know of misery, we didn’t know of

heartbreak, and turmoil, and warfare and destruction.

“Non Omnis Moriar” is very slow building. It’s possibly the most

melancholic Cradle of Filth song I’ve heard, but it fits perfectly in the

order of the album.

We always managed to bring one of those out at some point or other!

It’s like the oldest poetical testament. It basically says that I won’t solely

disappear from this plane of existence. I’ll be with you, in spirit. It’s a call

to a lover, or a friend, or someone else who you’re leaving behind, saying,

remember me as I was or still will be.

Did you spend a lot of time choosing the order of each track for

this album?

Well, that kind of dictated itself because of the track lengths. Obviously

attention to detail is important and that is something that addressed us. I

don’t think it took ages - it’s only nine songs. We knew how it was going

to start and how it was going to end. When it came down to choosing it

for vinyl, I think we’ve managed to get it so it’s like a matter of seconds

difference, five, and one side, four on the other.

Do you do anything in particular to look after your distinctive

voice?

Don’t overdo it! Yeah, I have lots of little tricks that help me sing. And

also it’s a lot of warming up. And yeah, it’s personal stuff. People ask me

and I said, well, it probably won’t work for you because I’ve tried to explain

my start-up to other people and they can’t get it at all. I see a throat

doctor as well, who massages my voice and so it’s never sitting anywhere

where it’s going to be knotting up or anything, which is the biggest

danger I think for singers. You just know after doing it for a while, you just

know what to do and what not to do. I see a different person from who I

originally started seeing because it’s a very bespoke occupation. So you

have like a diagnosis and a remapping as it were, like having an engine to

make it more effective.

Did the lyrics all come easily to you? Was there one that you found

hard to complete?

Sometimes it’s hard, sometimes it just comes easy. It’s as and when,

really. Some songs suggest their subject matter, others are a little more

tricky to work out where it’s going. I always do the music first. Sometimes

it’s tricky, I mean, you guide the music so it then becomes suitable to put

vocals on. But sometimes it’s tricky, trying to put stuff to a song - if it’s if

it is quite a laborious, multi-faceted song that moves all over the place, it

can be quite tricky.

The producer was Scott Atkins at Grindstone Studios, why him?

He’s been with us for the last six, seven albums, and he’s brilliant!

And we just experiment with new ways of achieving an album, trying out

new gear, trying out new techniques. He’s a friend of the band, almost a

seventh member. So he could be critical where others can’t. We also have

a great relationship with him so he brings out the best in us. And he’s got

a vested interest in the band, you know? So he’s there from the inception

of the songs right through to the culmination, and because he’s respected,

he can suggest changes and see things that we can’t.

I’ve got to ask you about the Ed Sheeran collaboration, that was a

massive surprise. How did that come about?

Well it came about because he lives close to me, like a local, you know,

he’s from Suffolk as well. And management were talking, I think Ed was

interviewed, and he mentioned about being a fan of Cradle around the

amphetamine period and actually coming to the studio, well, he was due

to come to the studio to work on an album during his work experience.

But we were never doing an album at this studio. They kind of just lied

about it when he found out he decided not to do that. But anyway they got

chatting and then I guess the joke came that maybe it would be cool to do

something and he just said, yeah. And we were in contact for a couple of

years before, he said “Right, are you going to be free next week?” “Yeah,

cool!” Because it’s a matter of getting together, you know, he was very

busy, we were very busy. It’s a couple of years ago, the song sounds great.

But we’ll release it in our time. It’s dictated by several things that I can’t

really talk about. And also it’s the thing of it overshadowing a perfectly

decent album.

Is there anyone else that you would like to collaborate with in a

dream scenario?

Sure, loads of people, but I don’t want to jinx it!

Ha! What are your plans for touring this record? Will you be in

Norway or Scandinavia at some point?

Maybe. We did Europe quite a bit last year. So this year is mainly, aside

from some festivals and a few interim dates that link them, it’s mainly the

Americas. Maybe at the back end of the year, we may be doing something

European. For the most part it’s South America, but first off, there’s this coheadline

with Dying Foetus on the Chaos and Carnage tour. Last year was

mostly in Europe, so if we tour, it’ll be the back end, but our year’s slowly

filling up as we speak.

norwayrock.net

NRM 1-2025

53

NACHASH

For gamle til å erobre verden

Nachash er et Osloband som klarer bragden å presentere noe originalt innen black

metal. Dette står det i vår anmeldelse av debuten «Phantasmal Triunity» for syv år

siden. Trioens grunnlegger, gitarist og vokalist A. Westbye forteller hvorfor vi har

måtte vente så altfor lenge på den langt mer aggressive oppfølgeren «Eschaton

Magicks», og hvorfor den ikke blir promotert med månedslange turneer.

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: KATARSIS FOTO

Allerede på EP-en «Conjuring the Red Death Eclipse” i 2015 synes

jeg Nachash var et spennende band, som for meg hadde det lille

ekstra. Fullengderen «Phantasmal Triunity» kom tre år senere og har

fått mye spilletid på mitt anlegg. Dette er nå blitt syv år siden.

- Det skyldes rett og slett covid. Det ble en ganske lang pause.

Naturligvis grunnet regler, men det var ganske tungt å komme i gang

igjen da verden åpnet opp. Vi ble satt litt tilbake, uten at vi noen sinne har

hatt noen deadline å forholde oss til. Så selv om vi ikke stresset, hadde

vi ikke tenkt det skulle ta syv år. Fra høsten 2021 var i tilbake i normal

modus, men så tar det også litt å tid å finne ut hvor man skal spille inn og

med hvem. Disse årene har gått veldig fort. Selv om det på en annen side

ikke føles sånn. Syv år er naturligvis ikke optimalt når det kommer til å

følge opp en debut.

Westbye sier det nå ligger skisser til fem nye låter og føler det

ikke skal gå syv nye år før vi får plate nummer tre.

- Et par år før pandemien lærte jeg meg å spille inn skisser hjemme,

noe som forenkler skriveprosessen. Ved å sende over disse skissene til

gutta så har vi et bedre utgangspunkt når vi griper fatt på dem på lokalet,

fremfor å bruke tid på å vise hvert enkelt parti. Dette er måten vi har

jobbet på etter vi kom sammen igjen i 2021. Rustad skal inn med sine

basslinjer og Tiller skal ha sitt og si på trommer, så noe justering blir det

alltids. Og selv om ideene er mine har de andre innspill som gjør at det

hele er en bandinnsats.

Nachash er av den gamle skolen, med ukentlige øvinger.

- Med mindre det er noe som dukker opp så møtes vi fast en gang i

uka. Og det er viktig å holde fast ved dette. Begynner det å skli ut, som

under covid, når man ble vant til å ikke øve, var det veldig hardt å komme

i gang igjen. Vi har alle vårt å fylle tiden med, men tid til en ukentlig øving

får vi til. Så blir det gjerne noe mer opp mot konserter.

Og konserter er gjerne enkeltstående. Noen lengre turnéliste

klarer ikke jeg å oppdrive.

- Hehe, nei det har vi aldri hatt noen ambisjoner om. Nå er vi blitt

såpass gamle at noen tanker om å erobre verden finnes ikke, i den grad

det noensinne har vært noe tema. Vi er veldig fornøyd med å være et

undergrunnsband, så lenge vi er fornøyd med det vi sjøl gjør. Det er

selvsagt gøy at folk liker det vi gjør. At folk i utlandet bestiller skiver eller

synes det vi gjør er fett nok til at de tar kontakt er godt nok for oss. Utover

det har vi ikke de store ambisjonene. Det handler om å tilfredsstille seg

selv, få utløp for kreativitet og å lage musikk vi selv ville digget. Noe som

nok gjelder de fleste i vår sfære, det er ikke akkurat kommersiell musikk.

Er dette de samme tankene du hadde da Nachash ble dannet i

2011?

- Jeg hadde en idé om et band i flere år, uten at jeg fikk ut fingeren. Jeg

spilte med noen trommiser, uten at det klaffet helt. Så bestemte jeg meg

for at nå må jeg bare komme i gang og få noe ut av disse ideene, først og

fremst for min egen del. Dette var alt fra riff til enkelte låtstrukturer, men

også titler og enkelte tekstlinjer. Det første året skjedde det ikke så veldig

54 NRM 1-2025

norwayrock.net

mye, men så fikk jeg en henvendelse fra Tiller.

Han hadde ikke spilt trommer på et års tid og

var hypp på å spille i band. Da var vi kommet

til desember 2012, og dette fungerte veldig bra.

Vi spilte inn den første EP-en i 2014, og bassist

Rustad ble med rett i etterkant av dette. Så

med unntak av helt i starten har vi hatt samme

besetning hele veien. Det løsnet veldig å få med

Tiller, og jobbe målrettet mot EP-en.

I 2018 kom første skive «Phantasmal

Triunity», en skive jeg vil si er mer melodiøs,

og kanskje lettere tilgjengelig enn årets

«Eschaton Magicks».

- Det er alltid vanskelig å snakke om egen

musikk, men jeg tenker nok at nye skiva er

mer aggressiv. Men også blandet med de litt

lengre suggerende låtene. Endringen er nok at

vi har litt kortere låter som er mer rett på sak,

mer hentet fra thrash og death metal. Jeg har

alltid hatt en ambisjon om et slags black metal

band, som henter fra andre subsjangere. Jeg

føler dette kommer mer frem denne gangen.

I hvert fall på platas første halvdel, eller side

A, for å bruke vinylutrykket. Ett spor er ganske

melodiøst, så vi har ikke lagt det helt fra oss,

men sett i lys av debuten er jeg enig i at denne

ikke er like melodiøs. Låtene på side A er også

blant våre nyeste, så jeg vil si de representerer

et lite paradigmeskifte i mitt hode der, men at

de samtidig inneholder det jeg mener Nachash

skal være. Jeg er veldig fornøyd med nye plata,

og har hørt på den en del selv. Og det er jo et

mål å alltid være litt bedre for hver gang. Vi

føler det er naturlig oppfølger til debuten, men

samtidig noe litt annet.

«Eschaton Magicks» er en tittel

Westbye har hatt liggende fra arbeidet med

debutplata.

- Eschaton referer til endetidsteologi i

religiøs tenkning, og tittelsporet omhandler

en fordømt prest som påkaller endetiden via

ritualmagi av ymse slag. Jeg synes dette står

i stil med atmosfæren vi prøver å mane frem.

Jeg oppfordrer selvsagt folk til å tolke tekstene

våre, men dette er min forklaring. Vi ønsker

at både tekst, musikk og artwork skal være

så gjennomført som mulig. Jeg synes det er

lettere å lage musikk enn tekster, og det skyldes

problemet med å finne nye måter å formidle

tankemønstre og ideer på uten at det blir

altfor klisjéfylt. Det kan være utfordrende å ha

noe konkret foran seg, men så vil man gjerne

være litt ekstra kreativ. Det endte med at en av

tekstene ble ferdig dagen før den skulle synges

inn.

Jeg har slitt med å finne band som

ligner på Nachash. Et kikk på similar

artist på Metal-Archives viser bands som

eksempelvis Master’s Hammer, Mortuary

Drape og Samael. Alle band som har en helt

egen stil.

- Dette er tre av mine favorittband. Det kan

være jeg har nevnt disse i intervjuer, og kanskje

derfor noen har koblet oss til dem der. Dette

er band som spilte black metal, men på en

litt annen måte enn den kjente norske stilen.

”Det var ganske tungt

å komme i gang igjen

da verden åpnet opp.”

Dette er bevisste inspirasjoner som jeg har

hentet litt inn i det jeg selv lager, uten at jeg

forsøker å kopiere noen. Det å kopiere er jeg

ikke så god til uansett, på godt og vondt, haha.

Men det er mer feelingen jeg tenker på, det

at black metal kan være forskjellige ting. Nå

digger jeg selvsagt mye av de norske banda

fra nittitallet, og det ligger mye inspirasjon der,

men så oppdager man disse andre banda, mer

eller mindre tilfeldig. Og disse banda fremsto

for meg som litt mer obskure, siden det var litt

mer fjernt. Vi kaller oss black metal, men har

hentet litt fra disse typer av band, men også all

annen metal.

Har man en dårlig dag kan humøret

løftes betraktelig om man google bilder av

Necrocock, trommisen i Master’s Hammer.

- Haha ja. For ikke å snakke om videoene de

gjorde tidlig på nittitallet. Fantastisk. Ekstremt

bra band, og skivene «Ritual» og «The Jilemnice

Occultist» vil jeg definitivt si er blant mine

største musikalske opplevelser fra den tiden.

Jeg fant i sin tid «Ritual» på Råkk og Rålls for

en slikk og ingenting, en skive som koster

langt mer i dag. Jeg kjente ikke til bandet da,

men så på coveret og logo at dette måtte være

bra. Mange har vel minner fra man var en ung

platekjøper, hvor man så en skive med et band

man ikke hadde hørt om og bare tenkte at dette

må være fett. Jeg er fremdeles veldig fornøyd

med det platekjøpet.

«Eschaton Magicks» er innspilt i Hurum,

i City Of Dis.

- Både jeg og Rustad har spilt inn ting vi

har drevet med selv, men det er alltid greit å

gå i et studio og kun konsentrere seg om å

spille. Han vi brukte på forrige skive har flyttet

langt fra Oslo, også hadde vi lyst til å prøve

noe nytt. Vi kikket litt rundt, men vi ønsker jo

noen som kjenner greia vår og har litt felles

preferanser. Sent i 2022 støter jeg på Arild Torp

i Nekromantheon og Obliteration på en konsert.

Jeg nevner vi begynner å ha nok låter til å

spille inn skive og leter etter studio, hvorpå han

svarer vi er velkomne til å spille inn hos han.

Han hadde ordnet seg et studio, og vi vet jo at

banda hans har gjort sine egne innspillinger i

mange år, så det syntes vi hørte veldig ideelt ut.

Vi visste vi ikke kom til å få noen sjelløs polert

lyd ved å spille inn der, og det stemte, vi er

veldig fornøyde med platas produksjon. Det ble

tre helger totalt i studio. Han er billigere i drift

enn mer etablerte studioer, men han har det

man trenger. Han skjønte greia vår, så vi slapp

å kaste bort tid på å forklare hva vi var ute etter

eller vise ham referanser. Han er en seriøs fyr

som vet hva han driver med, og vi jobber gjerne

med han igjen. Den eneste overraskelsen vi fikk

var da jeg rett i forkant sjekket hvor vi skulle.

Han sa han hadde flyttet til Asker, men det

er jo blitt kjempestort og ikke lenger hva jeg

forbinder med Asker. Planen var så klart å kjøre

ut utstyret, men vi bor i Oslo og har ikke bil og

tenkte å reise kollektivt under studiotiden. Det

ville betydd tre fire bussbytter og tre timers

reisevei. Så dermed gikk det litt ekstra utgifter

til leiebil, hehe. Men vi sparte et par timer, og

fordelen med den beliggenheten er at man kan

bråke døgnet rundt.

«Phantasmal Triunity» ble sluppet på

amerikanske Shadow Kingdom, et selskap

som har en mer heavy metal profil. Årets

slipp kommer på langt mørkere Signal Rex.

- Vi ble enige ganske raskt etter utgivelse av

debuten om at vi kanskje ikke hadde valgt helt

riktig selskap. Det var jeg som ble kontaktet

av Shadow Kingdom, og jeg liker mange av

bandene der. Man finner inspirasjon fra episk

heavy metal i Nachash og siden vi ikke spiller

tradisjonell norsk black metal tenkte vi kanskje

at det var et smart trekk. Jeg er også litt usikker

på hva de egentlig så for seg. Vi var opprinnelig

signet for to skiver, men for et par år siden

sa vi at vi ikke var så interessert, og jeg tror

nok heller ikke de var det. Vi prøvde ikke å

skaffe noen ny deal før plata var innspilt. Da vi

begynte å shoppe fikk vi noen svar, men Signal

Rex var de første som virkelig viste entusiasme

og ville gi det ut. Og jeg synes det virker logisk

å være på et mindre og black metal orientert

selskap i Europa. Og så langt har samarbeidet

godt bra, noe vi håper fortsetter.

Vi har så smått snakket om konserter,

men hva dersom turnéforespørsler skulle

dukke opp?

- En skal aldri si aldri. Er det snakk om

en kort tur som vi føler er verdt det og som

logistikkmessig virker fornuftig kan det nok

overveies, men det er ikke noe som står høyt

på agendaen. Derimot har vi ambisjoner om å

gjøre noe mer enkeltkonserter. Det har kommet

turnéforespørsler, men vi føler ikke det har vært

hensiktsmessig for oss, da vi er bevisste på at

vi er et undergrunnsband. Men skulle det dukke

opp noe som klaffer, så for all del. Derimot vil

du ikke se oss på en turné som strekker seg

over flere uker, eller kanskje måneder. Jeg er et

veldig rutinemenneske, noe som er en grunn til

at jeg får gjort noe kreativt. Skulle jeg tilbringe

flere uker i en van ville det gått litt for mye

utover livsgleden min. Jeg tror man må være

yngre og få det inn som en livsstil. Begynne

med dette i godt voksen alder og trives, det tror

jeg er vanskelig. Et kjedelig svar kanskje?

Det er i hvert fall et annerledes svar. De

fleste andre band jeg snakker med ønsker å

turnere mest mulig.

- Jeg har hørt nok fra venner som turnerer,

så jeg føler jeg har godt nok innblikk i hvordan

det fungerer. Det mye hardt arbeid for lite

penger, så det vil nok hjelpe å være yngre og

ha et litt naivt bilde av det å være på veien når

det kommer til band av vår størrelse. Man må

komme seg fra A til B, og kjipe promotører har

jeg hørt nok om, hehe.

norwayrock.net

NRM 1-2025

55

Steve N Seagulls

FINSKE HILLBILLIES

Finska Steve N Seagulls slog igenom som ett fenomen med en smakfull cover

på AC/DC klassiker ”Thunderstruck”. Hermans karakteristiska banjo får spela

ut och 10 år senare och 182 miljoner visningar på Youtube är de ändligen på

plats för ytterligare en spelning.

TEKST & FOTO: JOHAN PERSSON MED HJÄLP AV VIKTOR BRINKÄLV

Summerar deras sound som en ihopsmältning av genres som

bluegrass med metal på sitt eget unika sätt. Hela katalogen från min

uppväxt finns med låtar från AC/DC, Metallica, Dio, Blue Oyster Cult.

De gör även ”Seek And Destroy” på sitt unika sätt – och kommer

undan med det. Fantastiskt vad dessa män från finska skogarna

klarar av. De är musikalisk länk mellan land, hav, djupa finska skogar

och 10.000 sjöar – det är en synnerligen underhållande orkester.

Detta måste vi undersöka mera. Följ med på en blåvit intervju med

bandet i en blågul nation och en så kallad finsk förfest. Färgstarkt

är bara förnamnet! Och nej, det är inte Steven Segal – det är Steve N

Segulls for fucks sake, eller perkele snarare….

Bandet består av Remmel (gitarr, sång), Herman (bajnjo, sång),

Hiltunen (keyboard, mandolin, flöjt), Jamppa (ståbas och sång) och

Skubu (trummor).

- Det började med AC/DC och nu har 10 år gått.

Remmel: -Ja. Det var och en visuell utmaning och inte bara själva

spelandet. Vi har utvecklat vår spelskicklighet på tio år dessutom och nu

är vi här för fjärde gången på Katalin här i Uppsala. Vi följde upp detta

med 10-15 spelningar och här är vi.

- Jag ser att det är 182 miljoner visnngar på ”Thunderstruck”.

Remmel: - Ja otroligt hur det blir. Nu är vi redo för staden och

kanhända blir det några öl på stan sedan, det finns en hel del pubbar i

Uppsala. Men det ska vara ljus och lättdrucken öl, ingen IPA för oss… Öl

ska vara ljus och billig.

Herman: - Samma här ljus öl och det är enkelheten vi är ute efter.

- Senaste albumet kom 2020 – det är nummer 4 i ordningen.

Berätta lite mera.

Remmel: - Vi har halva albumet med covers och ena hälften eget

material. Vi har ett par nya medlemmar i bandet i och med detta

albumsläpp.

Herman: - Ja, vi har något av en nya era för bandet med detta släpp. Vi

har som en ny satsning framåt nu.

- Som halvfinsk och halvsvens är mitt hjärta blåvittgult – era

hjärtan är vitblåa. Men vi har i Sverige och Finland mycket skog och

hav och sjöar. Finns förväntingar på att vara finsk tycker du?

Remmel: - Vi är ju ett brodersfolk och vi har vår förväntan möjligen att

vi ska vara fullare än er möjligen. Men vi ger er gärna en match vad gäller

ishockey. Norge är lite annorlunda, ligger lite längre bort. Men vi är ju

skidåkande nationer alla länder det förenar oss en hel del.

Ni är inte riktigt lika välkända ännu i Norge. Vad säger ni om

detta?

Herman: - Ja, var är ni Norrmän? Vi har spelat på några festivaler i alla

fall. Det är väl något vårt management och bandbokare får titta på.

56 NRM 1-2025

norwayrock.net

- Ja, Norge är inte bara Black Metal

och svarta hjärtan i Norge väl – öppna era

blåvitröda hjärtan. Hur definierar ni erat

sound förresten?

Remmel: - I mitt tycke är det lättare att tala

om skillnaderna från bluregrass och hur vi

spelar. Vi har dragspel och mer rättfram spelstil,

speciellt när vi spelar live. Vi spelar både på

metalfestivaler, hårdrocksspelningar men

även på folkmusiksspelningar. Det ger oss en

blandning av halvakustiskt och rockmusik.

Herman: - Något jag tänker är också våra

låtuppbyggnadet, främst inom bluegrass är det

som en genomgående berättande i låten och

bluegrass är mer country. Vi växte heller inte

upp med enbart country.

Jamppa: - Vi sätter inte riktigt ramar för vår

musik och vi utgår från det som låter bra. Vårt

sätt att skapa musik är vår utgångspunkt.

Remmel: - Låter bra är en utgångspunkt.

Det finns en trummis i Finland som säger prata

inte om musiken lyssna på det istället. Bra sagt.

- Era låtar är som en förnyad låtskatt

från min egen uppväxt och barndom. Det

är som en låtskatt som ni förädlar och det

ligger mig varmt om hjärtat speciellt då

i min roll som musikjournalist. Jag pratat

tidigare ett par gånger med landsmännen

i Apocalyptica och de kör sin grej med

Metallica på fyra cello. Ser ni någon likhet

eller skillnad här?

Remmel: - De har längre hår, de har

flera tatueringar. Samt de spelar cello, vi har

dock en större cello (ståbas)! Likheter finns

eftersom de startade upp nya arrangemang

med utgångspunkter i gamla rockklassiker.

Något som skiljer är att våra videos vi släppte

2014 var ett nytt grepp. Apocalyptica gjorde ett

helt nytt grepp när de byggde om låtarna med

utgångspunkt i fyra cellos. Deras utveckling är

sedan olika trummisar och de förenar klassisk

musik med metal. Steve N Seagull innefattar en

egenutvecklad approach.

- Vad har ni utöver ert skapande inom

musiken. Finns det några hobbies att utöva?

Remmel: - Utöver musiken så samlar jag på

böcker, samt även att jag är en vinylsamlare.

De som toppar är Neil Young dubbellivealbum

”Weld” som kom 1991, sedan måste jag nämna

även Beatles albums och en hel del Led

Zepplin. Något jag gärna vill förmedla är även

att när jag drar mig undan med ett par öl så

lyssnar jag gärna på lite svår fransk musik.

Herman: - Jag skulle säga tennis. Jag kom

underfund med att det är en riktigt bra sport

för ungefär 6 år sedan. Till slut jag det en chans

och blev riktigt hängiven. Kul sport. Jag drog

även med Jamppa in i intresset för tennis.

Jamppa: - Ja, tennis är en bra sport och jag

gillar även andra sporter.

Hiltunen: - Jag hatar tennis! (säger han

yrvaken från en soffa backstage)!

Herman: - Vi har en love-hate realationship,

med Hiltunen.

- Något som förenar våra nationen är väl

även backhoppning?

Remmel: - Ja, absolut, allt inom kall terräng

är vi. Snö och vinter är Finland.

Jamppa: - Ja men i år är vintern inte sig

lik. Snön är inte här. Jag bor nära Helsingfors,

Helsinki. Det är bara som en kall sommar snudd

på för mig.

Remmel: Vi har ju en nation med fyra

årstider. Mörker. Snö lyser ändå upp i mörkret,

och en riktig vinter är för mig -2 och sol och åka

skidor. Våren kommer sedan med kall öl, vapen

och allt sånt som hör livet till…

- Er uppväxt killgissar jag att finns ett

sannolikt ett stort intresse för hårdrock och

metal? Stämmer detta?

Herman: - Ja jag växte upp med Metallica,

Megadeth, Nirvana. Vi spelade i garaget med

mina vänner. Jag var i LA 1995 och fick tag i

tabulaturen för bas från Metallicas album ”Ride

The Lightning”. Basgångarna är fantastiska

på RTL. Fade to Black skulle kunna vara en

kommande utmaning för oss att spela.

- Finns intressen för gamla maskiner?

Jag frågar med utgångspunkt från en lantlig

aproach i era videos på Youtube.

Herman: - Det är Hiltunen som är

intresserad av gamla maskiner.

Hiltunen: - Ja det är jag! Jag har en del saker.

Remmel: - Min farbror tillverkade egna

saker från förr och det kunde vara svarva eller

svetsning, dagens situation är att jag åker med

min bil till en verkstad det är enklare så.

- Har ni träffat något riktigt svin eller

råkat ut för någon musiker som inte är

rakryggad?

Remmel: Det här med musik och

framgångar och hur folk uppträder på festivaler

har vi aldrig blivit dåligt bemötta, hittills. Sedan

det här med om det finns någon vi inte drar

jämnt med så brukar det mesta gå att lösa. Har

jag själv en dålig dag och gnäller kanske jag

själv kan uppfatta som en ”fitta”, eller rövhål. Ett

minne jag har är efter en vild natt efter en tysk

festivalspelning så hittade jag inte till mitt rum.

På grund av fylla. Jag kröp upp under ett bord

och försökte hitta till mitt eget rum. Det tog ett

tag att komma rätt så att säga i dimman.

- Jag vill passa på att tacka för er stora

låtskatt som är väldigt smakfull. Det finns

pärlor från AC/DC, Metallica, och även Blue

Oyster Cult klassiska ”Dont Fear The Reaper”.

Remmel: - Ja utgångspunkten är att det är

riktigt bra låtar från grunden.

Herman: - Samt att en av mina favoriter att

spela live är ”Don’t Fear the Reaper”. Samt att

bevittna Hiltunen blåsa i sina flaskor bara det är

mycket värt.

- Finns några låter som inte funkar att

spela?

Jamppa: - Vi har så många låtar som vi

spelat in som inte fått plats på ett album. Vi har

många tagningar med många olika låtar, vi ger

oss på låtar som vi tycker om. Och en svår låt är

”Panama” med Van Halen.

Remmel: - Iron Maidens ”Run To The Hills”

är en stor utmaning att få ihop arrangemanget

på. Alla känner till den och eftersom alla i

publiken vet hur man sjunger med så är det en

speciell låt att spela live. Men svårare än många

tror att spela.

- Norway Rock Magazine har nu kommit

till en mörk punkt i denna intervju: Black

Metal: Kommer ni någonsin att spela tex en

Burzum cover? Eller Satyricon? (som är med

på en tidning jag tagit med att visa på under

intervjun backstage på Katalin).

Jamppa: - Det vet man aldrig.

Remmel: - ”We never kiss and tell”. Haha!

- Har ni någon hälsning till Norge och

Norway Rock musikintresserade läsare?

Remmel: - Hej Norge. Vi kommer gärna

och spelar. Vi är bokade uppe i Alta men skulle

gärna spela på festivaler i Norge. De gånger vi

varit i Norge har det varit kul.

- Finland är känd för mörk historik

och även många band metal och något

reservarat folk. Finns det en nyckel till er

framgångsrika historia.

Herman: - Det var en annan tid bara för 10-11

år sedan, det var lättare att bli virala. Många

band kör såklart ”en tagning” och vi hade en

bra tajming.

Remmel: - Våra videos uppfattas sannolikt

som lättillgängliga. Vår musik är sannolikt

lätta att ta till sig och vi tackar såklart för

visat intresse av våran musik. Många trivs

när vi spelar live och blir goda till mods.

När The Trooper slåpptes kände vi ”vad fan

händer”. Vi blev överraskade, Metal Hammer

släppte videon på sin hemsida och vi blev

rejält uppmärksammade. Gutiar World och

Metal Injection gjorde en hel draghjälp och

sedan gjorde vi Dio Holy Diver och AC/DC

Thunderstruck. Sedan fick vi spela in vårt första

album och bokades in på spelningar. Första

utomlandsspelningen var Malmö. Vi har knappt

fattat vad som hänt. Men vi är ute mycket och

spelat live. Vi har spelat i många olika länder

och vissa länder är mer lugna och sansade

och vissa är det fett ös. Det är en stor ära och

få spela på olika platser och bekanta oss med

olika kulturer och erfarenheter.

- Om Steve N Seagulls vore film och

liknelser? Steven Segal kanske?

Remmel: - Haha nä men en romantisk

komedi och jag drar till med en favoritskådis

Kiefer Sutherland.

Herman: - Jag går på Clint Eastwood. Han

kan få spela en äldre jag.

Jamppa: - Jack Black är mitt val.

- Ett sista: i Norge har vi staden Hell. Men

ni toppar med Hell-Sinki!

Jamppa: - Ja vi toppar då med Hell-Siniki. It

is a sinking Hell. Nä men det är en bra plats att

bo på! Hey Norway Rock – keep on Rocking!

See you!

norwayrock.net

NRM 1-2025

57

gir seg ikke

Willy Bendiksen har holdt taktfaste slag i mange band gjennom

sin over 40 år lange karriere, og nå er han klar med en ny

utgivelse med bandet sitt, Wild Willy's Gang, kalt “Don't Back

Down”. Vi fikk en sjabbings med sjefen sjøl, samt gitarist Tor Erik

Myhre og vokalist Bente Smaavik for å lodde stemningen.


Willy: - Fikk du hørt på låtene jeg sendte deg?

- Jada, jeg rakk å peise gjennom skiva et par ganger.

Willy: - Verste dritten du har hørt?

- Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke stemmer. Jeg synes

det høres veldig lovende ut!

Willy: - Vi er faktisk ganske fornøyde sjøl også.

- Det hadde vært kjedelig å gi ut noe man ikke er fornøyd med

sjøl.

Willy: - Så klart, men det hadde også vært kjedelig om man var

fornøyd sjøl, men at ingen andre likte det.

- Det er så sant som det er sagt! Men si litt om Wild Willy´s Gang

da, dere har jo 30-årsjubileum i år og greier!

Willy: - Egentlig feirer vi vel 32 år, men det driter vi i, hehe.

Bente: - Det første albumet kom vel for 30 år siden.

Willy: - Nei, den kom i 2005, så det er 20 år siden. ‘No må du skjærp

dæ!’ Første gang vi spilte under Wild Willy´s Gang-fanen var i Mo I Rana.

Det var jeg, Sid Ringsby, Jimmy Iversen og Torstein Flakne. Vi hadde ikke

noe navn enda, så Flakne sa: ‘Men du kalles jo Wild Willy. Kan vi ikke bare

kalle oss Wild Willy´s Gang da?’ Og sånn ble det, så det er faktisk Torstein

som skal ha æren for det.

- Herlig! Hva har dere holdt på med i 30 år da?

Willy: - Vi har bare knota, haha! Neida, men vi har jo hatt pauser vi

også, blant annet da Tor Erik og jeg var med i Jorn, det gikk jo ti år bare

der. Vi gjorde noen jobber innimellom, mens vi hadde fri med Jorn. Det

var en periode der Jorn nærmest var Wild Willy's Gang, og motsatt. Og

en stund var Wild Willy´s Gang halve 21 Guns også, for da var det (Hans

Olav) Solli som sang og Leif Johansen som spilte bass. I tillegg fikk vi

nesten med oss Scott Gorham (Thin Lizzy) et par ganger på Smuget også,

mens han var her, men det fikk vi ikke til, dessverre. Vi fikk ikke lurt ham

opp på scenen.

- Ettersom bandet har navnet ditt som opphav må vi svippe innom

et par andre band du spilte i som pur ung trommis. Jeg tenker da på

blant andre Høst og Flax.

Willy: - Jeg var jo først med i Flax, eller; jeg var jo først i St. Helena, vi

spilte på Kalvøya. Det var kjempeprogga, men så fikk jeg jobben i Flax,

men også jobben i Høst, så dermed fikk jeg ikke lov til å spille på den

første Flax-skiva. Jeg øvde på de låtene i et år, og det der irriterer meg

faktisk enda! Det er jo en jazz-trommis som spiller trommer på den skiva,

og det er jo helt krise! Bernt Bodal nekta meg å spille på Flax-skiva, for

da kunne jeg ikke være med i Høst. Sånn var det den gangen. Etterpå

ble det Road i en periode, før Bente og Kristin spurte om vi ville være

backingbandet deres, var det ikke sånn, Bente?

Bente: - Jo, i 1988.

Willy: - Road gikk jo mest på tomgang i den perioden, så det passa

ganske bra det, da Bente og Kristin kontaktet oss. Det gikk jo bra for

Blonde On Blonde en stund, men så slutta Kristin og vi bytta navn til

Perfect Crime. Det virka feil å kalle bandet Blonde On Blonde når vi bare

hadde én blondine igjen. Det ble et helvete når vi skulle booke jobber, for

58 NRM 1-2025

norwayrock.net

det var jo ingen som visste hvem Perfect Crime

var. ‘Dere kan få døra om dere heter Perfect

Crime, men om dere bruker Blonde On Blondenavnet

får dere 30.000,-‘ Vi skulle jo bare ha

fortsatt med Blonde On Blonde-navnet.

Bente: - Mmm, kjempetabbe!

- Det blir jo nesten som en reunion nå

da, som Kristin også har kommet tilbake.

Blir dere å gjøre noen låter fra kartoteket til

Blonde On Blonde på turneen nå?

Willy: - Ja, det blir nesten det med tre av de

samme medlemmene.

Bente: - Vi blir vel å gjøre i hvert fall tre-fire

låter fra våre plater sånn som det ser ut akkurat

nå. Kristin kom jo ganske seint inn i innspillinga

av denne plata også; du la sikkert merke til

at hun bare synger på to av låtene, og det er

rett og slett fordi vi var i ferd med å ferdigstille

albumet, og jeg kjente på at jeg ikke orket å

synge en hel kveld alene, for de siste sju årene

har det vært tre og fire vokalister i bandet, så

jeg bestemte meg for å høre med Kristin, og

hun sa jo ja tvert. Da slo det oss at dette er noe

vi burde ha tenkt på tidligere, så da fant vi ut at

hun faktisk må få være med på plata også, men

det er grunnen til at hun synger bare to låter på

plata. Live kommer vi til å synge like mye.

- Hvem er det som har stått for

låtskrivinga på plata?

Willy: - Det er jo mest Tor-Erik, men det er

bandinnsats på mange måter, og det hadde

ikke hørtes ut som dette uten Bente på laget.

Ting ble sendt opp til henne så hun fikk inn sine

innspill også.

Tor Erik: - Vi begynte på de to første låtene

i 2020, sånn som “Breakout” og “No Guts No

Glory” jamma jo du og jeg fram i kjelleren din

sammen med Svein-Erik (Bjørklund, bass), Willy.

Etter det gikk det mer slag-i-slag på resten av

låtene.

Willy: - Det jeg lagde av trommegreier på de

øvingene er nærmest nøyaktig det jeg spiller nå

også, for jeg følte det satt såpass godt allerede

der.

Tor Erik: - Det stemmer, det funka godt

veldig raskt. Så er det veldig moro å høre

hvordan det tar form når Bente legger vokalen

på også. Vi lagde fem låter, pluss at “Goliath” er

spilt inn på nytt, og de to med Kristin.

- De låtene med Kristin, er de da gamle

låter som er spilt inn på nytt?

Willy: - De er låter vi har spilt live før, men

som aldri er gitt ut. Jeg fant en demotape fra

1989 fra øvingslokalet vi hadde på Selsbakk i

Trondheim den gangen. De to låtene ble tatt

opp på en kassettspiller som sto på gulvet

mens vi øvde, og de passet perfekt når vi hadde

såpass dårlig tid med å få til et par låter som

Kristin kunne synge på.

Bente: - Låten “Stranger In The Night” spilte

Kristin inn tidlig på 80-tallet til filmen “Hard

Asfalt”, men den ble aldri utgitt. Det var faktisk

Marius Müller som produserte den låten. Vi har

alltid spilt den med Kristin, men vi finner ikke

innspillingen noe sted, og vi mener den virkelig

fortjener å bli utgitt.

- “I Am A Voice” kom jo som singel for en

stund siden. Hvordan ble den mottatt?

Tor Erik: - Den har fått veldig mye

oppmerksomhet, faktisk. Den lå blant annet på

Trøndertoppen i åtte uker, med tre uker på topp.

Willy: - Vi lagde den med tanke på Melodi

Grand Prix, derfor er den nøyaktig tre minutter

lang og har ingen gitarsolo.

Bente: - Vi sendte den inn, men ble ikke tatt

opp til vurdering.

- Hvor er plata spilt inn?

Willy: - Trommene er spilt inn i kjelleren til

Espen Mjøen, lydmannen til Pagan´s Mind. Han

har et studio hjemme, mens Bente har spilt inn

sine ting i sitt eget studio, Englagård, i Selbu,

mens resten har gjort sitt hjemme. Men jeg må

nevne at trommene på “Goliath” er et liveopptak

fra Leknes i Lofoten i 2017. Det synes

jeg er litt tøft. Vi mente det ikke var noe vits i å

spille inn trommene på nytt igjen når det ikke er

noe feil på innspillinga fra Lofoten. Vi spilte inn

alle konsertene på 2017-turneen da vi skulle gi

ut “Live For Real”-plata.

- Jøss, det kunne ikke høres, for å si det

sånn.

Tor Erik: - Kristin sang også inn sine låter

hos Espen i Skien, pluss at plata er mikset og

produsert der.

- Moro at live-opptak faktisk kan brukes

på studioutgivelser, det vitner om kvalitet.

Men dere skal jo på turné i år også.

Bente: - Ja, vi har booket endel jobber

framover i vår og mot sommeren, så foreløpig

har vi elleve konserter klare, men det blir flere.

Willy: - Ja, og så har vi noe på gang som vi

ikke kan fortelle om enda, for vi har ikke fått det

bekreftet. Det er morsomme nyheter, altså.

- Spennende. Det må vi komme tilbake til

når det blir bekreftet. Hvordan blir setlista til

Wild Willy´s Gang denne runden?

Willy: - Det blir litt variert, blant annet ei

Road-låt og noe Blonde On Blonde, men for det

meste blir det nyere materiale.

Tor Erik: - Så må vi nevne at vi tar med plata

på turneen, så det bli mulig å kjøpe den på vinyl

på konsertene. Den er også gitt ut på Limited

Edition oransje vinyl, men den er snart utsolgt,

så det blir mest sannsynlig bare svart vinyl

på merch-standen vår. Og backdroppet vi har

bestilt, det blir råbra!

Willy: - ja, fy faen! Det er toget fra

platecoveret som ser ut som om det kommer ut

fra veggen bak trommene, det blir råstilig!

- Vi gleder oss!

norwayrock.net

NRM 1-2025

59

RICKY

WARWICK

Rising and Grinding

Ricky Warwick (The Almighty, Thin Lizzy, Black Star Riders) released his first top 40

solo album “Blood Ties” in March 2025. A few days before release, we met Ricky in

Brighton, England, to chat about the new record, touring with Stiff Little Fingers and

getting Lita Ford into a boxing ring.

TEXT & PHOTOGRAPHY: ANNE-MARIE FORKER

You’ve got some great collaborations on this record, starting with

my favourite track ‘Rise and Grind’. How did that collaboration with

Charlie Starr come about?

That song is something I’m really proud of and the really heavy riff

and the kind of Northern Soul Vibe and then it goes into almost like a

Stealers Wheel type kind of thing. It just shouldn’t work and I remember

when it I played it to Keith Nelson in the studio, he said “I hope it’s gonna

work”. He bought into it, he said “oh, I get it”. This is what we need to do.

Obviously, Charlie Starr is on there, that’s just the icing on the cake. Very

innovative. That’s all Keith doing. Keith is really good friends with him and

has written a couple of songs with him. I’ve developed a friendship with

Charlie over text. Still haven’t met the man but we just sent him the track

and he just fired it back with amazing wild guitar stuff on it. That is one of

the good things about technology that you don’t need to be in the studio

when geography is separating you. Charlie’s down in Atlanta.

The press release said “There comes a time in everyone’s life

when the game is afoot, and the decision is taken to face down and

exorcise personal demons.” How did you do that with this record?

Sometimes I don’t want to let people in too much, you know? This

time, I just thought, you know what, let’s put it all out there and let people

make up their minds. It was a little bit cathartic for me, with the pandemic

that we’d all been through and going through that and health issues,

giving up drinking and all that kind of stuff is a lot of change that’s going

on in my life. I think I just wanted to write about. If I didn’t put it in a song I

would put it in a diary. I quit drinking. I’m three years off drink next week.

It was a revelation for me and I lost weight. I’m 20 odd pounds lighter, I

60 NRM 1-2025

norwayrock.net

stepped up my exercise regime and started

eating healthy. I think differently about a few

things as well and worry about some stuff less

than I used to. Stuff I can’t control. I think that’s

just really paid off and just doing a bit of work

myself and realising, you know, there’s more

room behind you than there is in front of you, so

what are you going to do with what’s in front of

you and how are you going to navigate it. How

do you want to go down that road, realising that

and make a few adjustments.

Another collaboration was with Lita

Ford…

Oh, that was brilliant. That was just one of

those things that was meant to be. That was

the first song we’d written after “When Life

was Hard and Fast?” We did a demo of it and

it was just me singing, and I kept listening to

the demo and I thought “I’m hearing this as

a duet, this needs to be a duet”. There was a

girl called Siobhan Kelly who’s actually on the

album. She’s great. I wanted a known female,

like Joan Jet, Chrissy Hind or Lita Ford, a really

strong female rock and roll and singer to sing

this. So I was thinking about it and we’re getting

close to recording the album, and my manager

called up. He said he had just picked up Lita

Ford, and I was like “No fucking way! I’ve got

this song. You’ve got to get her.” So he sent my

song to Lita and she got straight back and said

she loved it, and thankfully she knew who I was

and said, “This is killer, I want to sing on it.” She

came down to LA and came in the studio and

did it there, and Just killed it. She’s just the real

deal. She’s so cool. She’s funny. Everything that

she does.

I enjoyed the boxing ring video you made

together…

She brought so much energy to the video.

It was a boiling hot day in a boxing gym in

downtown Phoenix. No air conditioning. No

nothing. She didn’t complain once and she had

ideas for the video, she’s like, “hit me at the end

with the boxing glove”! That was all her idea.

She was so invested in it, which was just lovely.

I had the best time hanging out with her. She

drove herself there in her truck, came in, and

we just had the best day.

I’m looking forward to seeing her in

Sweden this summer.

I saw her at The Whisky about six or seven

weeks ago and she’s brilliant. She’s got a

four-piece band. They’re all really good players,

really tight and put on a great show.

The last collaboration I wanted to ask you

about is Billy Duffy.

It was kind of a no brainer. I’ve wanted Billy

to play on something for years but he’s always

being on tour. It just happened to work out, it’s

phenomenal, and he’s good mates with Keith as

well so the three of us would hang out.

Is the “Ginger Jesus” speech on the

record by you?

No, but I wrote the poem about a character

in a housing scheme in Scotland. He was a

local drug dealer and he’s not a stranger to

Jesus. When I came up with the lyrics I thought

it would be a perfect gateway into the song.

I thought about doing it, I can do a Scottish

accent pretty good because I lived there for

long enough, but I went with somebody that

can really capture the essence of it. I have a

really good friend who’s actually the bass player

in the band (sic) that I was in for a little while,

he’s not Scottish at all, he’s full on Dubliner but

he’s one of these people that’s brilliant at doing

accents. His dad is Scottish so it’s a connection.

He sent me about eight different versions of

Scottish accents of him doing it and I chose

that one because it was the best one.

How did the filming come about in

George Best’s childhood home for “The

Crickets Stayed in Clovis”?

It was written with Sam Robinson who I’ve

worked with before. A great artist in Belfast,

he’s a playwright author. One of my closest

friends and he’s just Mr. Belfast. He knows

everybody and when we went to do the video,

I worked with a TV company that I shot some

stuff with the BBC for a few years ago which is

all about Scots taking music to America. Sam

had access to George Best’s house and we got

to spend the day in there. We also shot in the

Sanctuary Theatre in East Belfast which is a

brilliant venue, and then up in the hills in the

snow. We had a great time making a video.

Which song was the trickiest to put

together and took the longest? And then

after that would be the adverse.

Good question! None of them were overtly

hard because Keith and I are quite meticulous

about doing demos. We never really leave

anything to chance, we have a good idea of

what we’re going to do when we get into the

studio, so I don’t feel like we laboured over

anything. “Rise N Grind” probably, because

there are so many different vibes in that song

and because it is really heavy. The easiest was

probably “Crocodile Tears” because it’s just

one of those songs that writes itself. It’s a real

simple song to play. Ben Christo, who’s actually

playing guitar with me tonight in The Fighting

Hearts and Sisters of Mercy came up with a

great little guitar hook that goes through that

and took it to another level.

You are supporting Stiff Little Fingers

tonight. What do they mean to you?

They mean so much to me and it’s funny

because they’re such good friends now. But

that can never erase that 14-year-old me of

absorbing everything and anything that they

did when I was a kid. I was obsessed and they

are the reason that I do what I do. The reason

why I play guitar and the way I write songs. It’s

such a huge influence on me and the fact I’ve

got to know them over the years, I’ve got to tour

with them, they’ve been so good to me over the

last few years, taking me out into the States last

year, which was just fantastic.

What comes next for Ricky Warwick?

After this tour we will promote this record

for as long as we possibly can. I’m already

talking to Keith about getting into the studio to

do the next one next February. I’m enjoying the

freedom. The Almighty are doing some

stuff as well, which is great, so there’s plenty

going on.

norwayrock.net

NRM 1-2025

61

JESS COX OM JOHN SYKES

Nekrologer er ikke noe vi gjør ofte i Norway Rock Magazine, men når

muligheten ramler ned i innboksen vår, kaster vi oss på, for sent i

januar kom nyheten om at John Sykes hadde gått bort i desember etter

en kamp mot kreften, en kamp svært få visste han kjempet. Vi satt som

spørsmålstegn i flere dager, men så ble vi kontaktet av Jess Cox, som

spilte med John i Tygers Of Pan Tang, og bodde sammen med ham i en

to-årsperiode. Han hadde lyst til å prate om John, og selvfølgelig kastet vi

oss på ideen, og fikk en prat med Jess om hans tid med Sykes.


FOTO: JESS COX PRIVAT

- Jeg har aldri gjort noe sånt som dette før; til vanlig er det nye

plater eller turneer vi prater om, så jeg foreslår at vi bare skrider til

verket, så ser vi hvor vi ender opp.

- Ikke jeg heller, men jeg føler at jeg vil si noen ord om John, for han

har betydd så mye for så mange, meg selv inkludert. Vi kjenner jo alle

noen som har gått bort for tidlig, kanskje allerede da vi var unge, men det

er alltid et sjokk. Når det gjelder John, var han alltid en reservert person.

Jeg har inntrykk av at det var svært få som visste at han var syk; jeg visste

absolutt ingenting! Men nå er faktum at vi mistet kontakten de senere

årene, og jeg regnet bare med at han hadde blitt enda mer tilbaketrukket.

Vi pleide å ringe hverandre bare for å oppdatere hverandre på hva vi

holdt på med, men de samtalene ble sjeldnere og sjeldnere, dessverre.

Vi var veldig sammensveiset da vi var unge, naturlig nok. Vi bodde tross

alt sammen i to år, og til og med etterpå da han hadde gått over til nye

band kom han alltid innom om han var i nærheten. Etter han flyttet til USA

holdt vi for det meste kontakten via telefon eller om han kom over med

Thin Lizzy II for å gjøre konserter. Da reiste jeg til blant annet Irland og

Tyskland for å møte ham, og rundt i England, så klart. Men plutselig ble

det veldig stille fra ham, uten grunn. Opp mot 2010-tallet ble han mindre

pratsom og jeg hørte sjelden fra ham lengre, og de siste ti årene eller så

har jeg nesten ikke hørt fra ham i det hele tatt. Jeg tok det bare som at

det er sånn livet er noen ganger. Man får familie, venner kommer og går,

det er bare sånn det er. Jeg har jo et plateselskap, og ved én anledning

ringte han meg og sa at han jobbet med å få soloalbumene sine tilbake

fra et selskap i Japan, og lurte på om jeg var interessert i å gi de ut, noe

jeg selvfølgelig sa ja til, men det skjedde ikke noe mer, og sånt syntes jeg

var ulikt John. Jeg spurte ham om det et par ganger uten å få noe særlig

svar, så jeg valgte å ikke mase mer om det, og det var det siste vi pratet

om de platene. Siste gang vi pratet om platene tilbød han meg 5% av

inntektene, og at jeg betalte utgiftene på trykking, promo og så videre

ut fra de prosentene, men det var jo selvfølgelig fullstendig uaktuelt,

ettersom jeg hadde tapt vanvittige summer om jeg hadde godtatt det.

Jeg foreslo at vi delte 50/50 etter alle utgifter var dekt, men det var han

ikke interessert i. Platecover skal designes, distribusjon, PR, utgiftene er

mange. Han hadde en unggutt som gjorde en del på nettet for ham, så

jeg foreslo at han kunne få han til å gjøre jobben om han ikke ville bruke

for mye penger på utgivelsene, men jeg tror ikke han hadde solgt like

mange eksemplarer som om jeg, som tross alt har et plateselskap, og

som kjenner bransjen hadde gjort. Jeg husker jeg spiste frokost på et

hotell etter en Lizzy-jobb, i London, tror jeg det var, og da manageren kom

med en konvolutt med penger fra konserten kvelden før, trodde jeg ikke

mine egne øyne. Jeg mener ikke å disse ham, jeg elsket mannen, men jeg

tror han hadde vansker med å stole på folk. Han pleide å være så morsom

å være sammen med, men han fremsto som mer alvorlig de siste årene

vi hadde kontakt. Kanskje var han lei av hvordan musikkbransjen er, jeg

vet ikke, men det er ingen hemmelighet at det er mange som står med

fingrene i pengebunken. Musikere er som oftest i bransjen på grunn av

musikken, men er ikke like bevandret i det økonomiske aspektet, og det

er det mange som utnytter, og både John og jeg har hatt våre opplevelser

når det gjelder akkurat dette. Jeg fungerte ofte som rådgiver for ham etter

jeg startet plateselskap selv, for da lærte jeg mye om hvordan bransjen

fungerer utenfor øvingsrommet eller studioet.

- Vi har forsøkt å få prata med John i nærmere femten år, men har

alltid fått til svar at han må bli ferdig med neste utgivelse, så ordner

det seg, men det skjedde aldri, dessverre.

- Han var nok vanskelig å få i tale til tider. Jeg synes det er så merkelig

at det er så lite informasjon rundt dødsfallet hans. Jeg forsøkte å finne ut

62 NRM 1-2025

norwayrock.net

"Jeg tror han hadde

vansker med å stole

på folk"

når og hvor begravelsen skulle finne sted, men

fant ingenting. Jeg vet ikke hvor han døde en

gang, og datoen er heller ikke offentlig, det

står bare desember uten mer informasjon. Jeg

har riktignok hørt at han var tilbake i Blackpool

for flere år siden, men jeg har også sett

videoer på YouTube der han er i huset sitt i Los

Angeles, så jeg vet ikke, rett og slett. Jeg vet at

skilsmissen preget ham sterkt, og han elsket

selvfølgelig ungene sine, men han var også

veldig glad i sin mor, så kanskje det gjorde at

han returnerte til Blackpool; jeg vet ikke. Han

fortalte at han vokste opp i Spania, faktisk,

sammen med sin onkel. Det var han som lærte

ham å spille gitar. Han fortalte at han ikke gikk

på skolen der, fordi han ikke pratet spansk,

så han satt bare og spilte gitar hele dagen.

Ikke rart han ble en fantastisk gitarist! Det

samme gjaldt da vi bodde sammen; han spilte

gitar absolutt hele tiden! Om jeg forsøkte å se

nyhetene, satt han med gitaren og spilte. Han

var fullstendig fiksert på å være den beste

gitaristen han kunne. Vi var og så Pat Benatar

ha soundcheck en kveld hun delte scene med

Lizzy, og Neil Giraldo, mannen hennes, spilte

gitar i bandet, og han spilte vanvittig bra. John

snudde seg mot meg og spurte ‘synes du han

er bedre enn meg?’ Jeg forøkte å unnlate

å svare, så han snudde på hælen, låste seg

inn på do og øvde som bare pokker i flere

timer, helt til han skulle på scenen selv! Det er

derfor jeg sier plater i flertall til deg, for han

var ustoppelig! Jeg er brennsikker på at det

er flere John Sykes-album som ikke er utgitt

enda.

- Når ble du kjent med ham?

- Han spilte i et band som het Streetfighter,

og vi var på jakt etter en gitarist etter vi ga ut

“Wild Cat” med Tygers Of Pan Tang, og vi fikk

et par kassetter der han spilte, og et bilde av

ham. Han så fantastisk ut, og kassettene var

utrolige! Vi gjorde ingen audition med ham,

men vi prøvde noen andre gitarister, men

det var aldri noen tvil om at det var han som

skulle få jobben, så de andre auditionene var

mest for å la noen andre få prøve seg. Han

jobbet som anleggsarbeider på den tida, og

bar murstein dagen lang, så det var ikke rart

at han så så bra ut som han gjorde, der han

lempet sekker med stein opp og ned stiger.

Han dro fra både jobb og kjæreste for å bli

med oss i London. Vi snakker kanskje mai

1980 her, like etter “Wild Cat”-plata var spilt

inn. Resten av bandet bodde med foreldrene

sine enda, mens jeg hadde min egen leilighet,

så jeg inviterte ham til å bo hos meg til å

begynne med, bare så han fikk etablert seg

i London, og der ble han i to år. Han hadde

en strålende sans for humor, så vi fant tonen

rimelig raskt. Vi hadde lik humor, og ingen av

oss drakk noe særlig. Jeg husker han drakk

Carlsberg Special Brew eller noe liknende, jeg

kunne ikke tro han drakk noe sånt.

- Hva gjorde dere når han ikke spilte

gitar? Hva slags humor hadde han?

- Svart, sarkastisk britisk humor var hans

greie. Vi gikk på kino innimellom, og så blant

annet “Arthur” med Dudley Moore. Vi var

begge fascinert av Derek And Clive-platene til

Dudley og Peter Cook, og kunne de på rams!

Om han tok ei linje fra en av skivene, hadde

jeg neste linje umiddelbart! Disse platene

var utrolig populære, spesielt blant musikere,

husker jeg. Det var bare Dudley og Peter som

satt med hver sin mikrofon og pratet i fylla, og

de var fæle! Tre plater ga de ut, og vi kunne

alle, og de var sikkert 40 minutter hver. Ellers

gikk vi kanskje på puben innimellom, men

ikke særlig ofte. Vi tok heller en øl hjemme.

Bandet tok selvfølgelig mye tid, både øving,

låtskriving, innspilling og turnering, ikke minst.

Jeg hadde en to-spors lydopptaker, og vi spilte

inn noen greier på den, jeg aner ikke hvor de

opptakene er, men jeg tror nesten John tok de

med seg til USA.

- Hva skjedde da han ble med i Thin

Lizzy?

- Før det kom han og fortalte at Randy

Rhoads var død, så han ville prøvespille for

Ozzy Osbourne, for etter et par år med Tygers

følte han seg klar for å gå videre. Han spilte

til Ozzy-platene mine mens jeg tok opp på

opptakeren, og jeg husker

jeg skrev et brev til Ozzy

på vegne av John og ga det

til produsenten vår, som

sendte det til Ozzy, og han

fikk faktisk til en audition

med Ozzy. Da han kom

til studioet, spurte Ozzy

hvor han hadde Marshallstacket

sitt, hvorpå John

svarte at han ikke hadde

det med. ‘Hva faen slags

gitarist er du som ikke

har med Marshall-stacket

sitt?’ spurte Ozzy, før de

kjørte gjennom noen låter.

Da John kom tilbake sa

han det gikk forferdelig,

men Sharon ringte dagen

etterpå og fortalte at

‘Ozzy ikke følte seg bra’

dagen før, og underveis i

samtalen gikk det opp for

John at han ikke var invitert

på audition; han ble invitert

til å bli med i bandet, men

det var det ingen som

fortalte ham. Sharon ba

ham komme tilbake, men

han hadde blitt skremt av opplevelsen, så han

ville ikke bli med likevel. Omtrent samtidig

hørte vi fra Chris Tsangarides (tekniker og

produsent) at Phil Lynott var på leting etter

en ny gitarist til solobandet sitt, og da Phil,

som jobbet i studio, hørte tapen til John, løp

han til nærmeste telefon og ringte Brian

Downey for å fortelle ham om den fantastiske

gitaristen han hadde hørt. ‘Glem solobandet,

denne karen må vi ha i Thin Lizzy!’ Mens

Lizzy spilte support for Whitesnake, hørte

David Coverdale hva John kunne, og ba John

bli med Whitesnake når han var ferdig med

Thin Lizzy, og det var starten på samarbeidet

mellom Coverdale og John. Da “1987”-albumet

til Whitesnake kom ut, måtte han flytte til Los

Angeles i forkant, hvis ikke måtte han betale

noen latterlige summer i skatt, for han ble

millionær nærmest over natta da den skiva tok

av, så han måtte flytte dit før plata ble utgitt. I

hvert fall er det sånn jeg fikk det fortalt.

- Han fikk litt av en karriere.

- Ja, virkelig. Tygers, Thin Lizzy, et av

verdens mest solgte rockealbum med

Whitesnake, flere soloskiver, Blue Murder…

Men han jobbet hardt for det, det kan ingen ta

fra ham. Han etterlater seg en stor arv.

- Det var hyggelig av deg å ta kontakt

med oss så vi fikk ned noen ord om ham.

Tusen takk for det.

- Bare hyggelig. Jeg følte jeg måtte få ut litt

om ham, han dro så alt for tidlig, og jeg sitter

igjen med flere spørsmål enn svar selv. Han

var en rockestjerne i ordets rette forstand, men

visste hvilken side av linja mellom selvsikker

og arrogant gikk, det burde flere ha lært av

ham. Takk for at dere gjør dette.

norwayrock.net

NRM 1-2025

63

HERMAN RAREBELL

Det Glade Åttitallet

Herman Rarebell begynte sin musikerkarriere på syttitallet,

og trommet for Scorpions gjennom hele åttitallet med Moscow

Music Peace Festival som kanskje sitt livs høydepunkt. Nå hyller

han andre store artister fra det herlige tiåret, med coverplata

«What About Love».

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: ROBERT ELLIS

Året 1984 ble jeg bitt av hardrocken. Jeg var ni år og Scorpions

var blant de store banda, de kunne man lese om i Okej, som

var infokilden den gang. «Blackout» og «Love At First Sting» er

knallgode plater, og jeg hører mye på «World Wide Live», også jeg

da, som egentlig ikke er så stor fan av liveskiver. På disse, og til

sammen 19 år med bandet, var Herman Rarebell trommeslager. Er

du klar over påvirkningen musikken din hadde på meg, og ganske

mange andre på den tiden?

- Det har begynt å gå opp for meg. Band som Mötley Crüe, Metallica

og Bon Jovi varmet opp for oss, og mange yngre band trekker oss frem

som inspirasjon. Det som virkelig fikk meg til å innse det du spør om er da

jeg spilte med Michael Schenker på 70000 Tons Of Metal. Cruiset var på

fire dager og vi spilte én time på vei fra Miami til Jamaica, og én time på

returen. Resten av turen var det bare å slappe av med mat og drikke. Folk

kommer bort og kneler foran meg. De gjør det samme med Michael, han

har vel inspirert alle gode gitarister, hehe. Til og med Aerosmith og Rolling

Stones liker Michael Schenker. Jeg husker UFO var store lenger før oss, så

det sier vel noe om min alder, hehe. Jeg tar ikke dette så alvorlig, så lenge

helsa er god vil jeg spille så lenge jeg kan. Det hender folk spør hvor

64 NRM 1-2025

norwayrock.net

lenge jeg skal holde på. Svaret er antagelig til

jeg dør. Og det vet man aldri når er. Sammen

med Ginger Baker og Pete York gjorde vi en

konsert her i Brighton, hvor jeg bor, tredje april

i 2019. Det var tre trommeslagere, og vi kalte

kvelden for Drum Legends. Et halvt år senere

var Ginger borte. Jeg skal forresten vise deg

posteren fra konserten.

PC kameraet løftes av og jeg får en

rundtur i Rarebells hjem i Brighton, og jada,

jeg får se posteren.

- Den siste som så ham var Eric Clapton,

og jeg tror de omsider fikk skværet opp. Han

var åtti, og fortalte at helsen skrantet, og jeg

så det også på spillingen hans. Det var ikke

som i gamle dager. Jeg kjenner andre også i

samme alder som forteller det samme. Jeg er

syttifem nå, så får jeg holde på i fem år til er

jeg fornøyd med det. Det å få glede folk med

musikk var drivkraften fra dag én, noe det

fremdeles er. At det kom penger og suksess er

selvsagt hyggelig, men første singel fra plata,

«What About Love» oppsummerer egentlig

dette. De siste årene har overskriftene vært

krig og det er hat, hat, hat. Hvor skal det

ende? Hva med den tiden John Lennon skrev

«Imagine», og den gode tiden med håp vi

opplevde på slutten av åttitallet?

Herman er veldig gira på å prate om nye

plata, men jeg gir meg ikke helt med min

hardrockbarndom. Det må ha vært i Okej,

hvor det fulgte med en poster hvor dere

står foran et fly med Scorpionslogo på.

Hadde dere eget fly?

- Ja, vi hadde det. Vi hadde en plate som

solgte til platinum og det kom til et punkt hvor

vi gjerne hadde to stadionkonserter på samme

dag, og det ikke lot seg gjøre å rekke neste

gig der igjen på landeveien. Dette var virkelig

mens karrieren var på topp. Flyet hadde

en stue med plass til tjue personer. Det var

luksuriøst, og virkelig moro å tenke tilbake på.

Helt siden 1981 har Herman gitt ut skiver

utenom Scorpions. Det være seg under

eget navn, samarbeid med andre eller

som også denne gang, Herman Rarebell

& Friends. Ofte spør jeg artister hvordan

de fikk med seg prominente gjester på

en plate, i Herman sitt tilfelle er det mer

naturlig å spørre om det var vanskeligere å

ekskludere noen.

- Nei. Sammen med vokalist og produsent

Michael Voss ringte vi de medvirkende og

spurte om de ville være med, og alle sa ja.

I dag har alle egne studioer overalt, så Bob

Daisley spilte inn bass i Australia, Howard

Leese i USA, Jim Vallace i Vancouver og jeg

er i Brighton. Så mikset jeg og Michael det i

hans studio i Münstertal. Jeg er veldig fornøyd

med lyden og selve låtene. De er for meg

definisjonen av åttitallet. Powerballader som

«I Want To Know What Love Is» og “Here I

Go Again” lages ikke lenger. “Rock You Like A

Hurricane” nådde tiende plass på Billboard,

noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har

også spilt in «Passion Rules The Game» denne

gangen. Jeg hadde min mest kreative periode

i Scorpions. Jeg synes Klaus, Rudolf og jeg

var et killer team. Vi skapte historie og det

ønsker jeg å se tilbake på, og minne folk på

med denne plata. Det var en tid med håp og

kjærlighet. Nå synes jeg det går mest i å ha

flest fly og krigsmateriell. Hvor mye har ikke

krigen i Ukraina kostet? Men jeg er vel bare en

gammel mann som synes alt er galskap, hehe.

Første singel er «What About Love»,

opprinnelig fremført av Heart, og bandets

gitarist og låtskriver Jim Vallance en av

Hermans venner på plata.

- Howard Leese, som også var gitarist

i Heart er også med her. Jeg møtte dem i

Vancouver sammen med Klaus, da vi jobbet

med «Crazy World». Vallance skrev en del av

materialet og vi har holdt kontakten siden. Da

jeg sa jeg ville gjøre låten og spurte om de

ville delta var det umiddelbart ja fra begge to.

- Plukket du låter utfra hvem du hadde

fått med deg?

- Nei, jeg plukket låtene først. Jeg har

alltid ville gjøre «In The Air Tonight», med de

store enkle trommefilsene. Det er kanskje

historiens beste trommefills. Jeg hørte mye på

Pat Benatar, og jeg spurte Van de Forst om å

synge «Love Is A Battlefield» og det låt helt

enormt. Whitesnake var et band vi turnerte

med, så «Here I Go Again» var et naturlig

valg. Robert Palmer var en nær venn, som på

et tidspunkt bodde i nærheten og vi besøkte

hverandre ofte. Han var i bryllupet mitt, og

vi snakket om å gjøre noe musikk sammen.

Dessverre gikk han bort i 2003, og «Addicted

To Love» er en ære til ham. Scorpions låtene

har jeg selv vært med på å lage, jeg skrev

musikken til «Passion Rules The Game» og

teksten til «Rock You Like A Hurricane». «I

Love Rock’n’Roll» er en låt Joan Jett gjorde til

en stor hit. Hun varmet opp for oss, du sa du

var ni år i 1984, du var kanskje litt for ung til

å få med deg turneen vi gjorde med henne

det året? Låtene jeg har plukket her vil stå

som påler om hundre år. Disse viser hvor mye

bedre kreativiteten var på den tiden. Skrur jeg

på radioen nå hører jeg bare bakgrunnsmusikk

som går inn ene øre og ut andre. Jeg husker

fremdeles første gang jeg hørte Led Zeppelin

på radio. Du vet riffet til «Whole Lotta Love».

Det var hjemme på gutterommet mitt i

Tyskland, og jeg tenkte hva faen er det her?

Jeg skjønte umiddelbart at dette var en retning

jeg også ville gå.

Min umiddelbare tanke er at en trommis

kanskje ville gitt ut en soloskive med langt

mer tekniske krumspring. Herman ser det

ikke sånn.

- «In The Air Tonight» er så absolutt en

trommelåt. Det samme er «Here I Go Again».

Det er Aynsley Dunbar som spiller den i

1987-versjonen, og som jeg ble godt kjent med.

Han var den originale trommisen til Frank

Zappa og likte godt trommingen min. Det er

Tommy Aldridge som spilte den live på de

norwayrock.net

NRM 1-2025

65

”Låtene jeg har plukket

her vil stå som påler om

hundre år. Disse viser hvor

mye bedre kreativiteten

var på den tiden.”

turneene vi gjorde samme, og som jeg ble godt kjent med.

Herman påpeker at man kanskje har åttifem år på seg her på

jorden. I 1996 var ikke hard rock det samme som ti år tidligere, og

han bestemte seg for å gjøre noe annet, og dannet plateselskapet

Monaco Records. Etter dette har han dukket opp med Scorpions ved

et par anledninger.

- Jeg gjorde en gjesteopptreden med dem på Wacken, og en i USA,

da jeg var på turne med Michael Schenker og vi møttes. Jeg treffer dem

ikke så mye lenger, siden de har sluttet å turnere. Sier de i hvert fall, så

får vi se, hehe. Men det er en tid for alt. Spesielt for vokalister når de blir

eldre og ikke lenger når tonene. Og spesielt Klaus Meine har en unik

stemme og er en fantastisk vokalist.

En plate som har vært gjenganger i bruktkassene er «Herman Ze

German» fra 1985. Det er jo en plate som må ha solgt godt, siden det

er mange i omløp?

- Haha, i så fall må noen ha blitt rike på den, for jeg har ikke sett noe

på kontoen fra den skiva. Jeg ser den her i England også. Om ikke annet

så ser folk navnet mitt når de blar i platene, hehe.

Det har blitt noen coverplater på Herman, i de senere år med

fokus på Scorpionstiden. I den grad man kan kalle det covere, da

han bidro mye på låtskriversiden. Har du noe ønske om å gjøre

original musikk?

- Jeg har noe originalmateriale liggende, og neste plate vil

sannsynligvis bli det. Jeg har en idé om å lage en plate som låter som

gammelt Scorpions. Men å gjøre denne hyllesten til det gylne åttitallet

var noe jeg bare måtte gjøre, og få ut av systemet. Jeg kjente folka, og

husker hvor jeg hørte låtene, så hver og en av dem har en historie for

meg. Som at jeg husker jeg satt backstage første gang jeg hørte Joan Jett

fremføre «I Love Rock’n’Roll».

Det som kanskje utmerker seg som høydepunktet i Herman

Rarebell sitt musikerliv er Moscow Music Peace Festival i 1989.

De fikk møte Mikhail Gorbatsjovs, da hans familie var fans av

Scorpions.

- Situasjonen der nå er katastrofal. Det er jo totalt motsatt av da

vi dro dit. Den kalde krigen ble avsluttet, østen møtte vesten, og

man øynet fred, håp og kjærlighet uavhengig om man var i USA eller

Russland. Vi var det første store rockebandet som spilte der borte. Vi

spilte ti kvelder i Leningrad for tjue tusen per kveld. Gorky Park var et

av oppvarmingsbandene. Og det var ut av denne forandringen Klaus

skrev «Winds Of Change». Vi var alle som brødre. La oss håper det blir

mulig med del to av festivalen, at Trump og Putin tar hverandre i hånda.

Det er på tide å bruke sunn fornuft. Folk skal leve med hverandre, ikke

drepe hverandre. Hvis vi ikke er forsiktige nå kan vi se tredje verdenskrig.

Begge landene styres av businessmenn, og når de ser hvor mye en krig

koster så er det lov å håpe de innser at dette ikke kan fortsette.

Jeg synes det er interessant at du er venn med både Michael

Schenker og Scorpions, da jeg forstår at ikke Schenkerbrødrene

ikke akkurat tråkker ned dørstokken hos hverandre til enhver tid.

- Michael vil jeg kalle en sjelevenn. Vårt vennskap går femti år

tilbake i tid. Han bor også her i Brighton, selv om han er mye over i

Ohio siden har nå har giftet seg der. Sist jeg møtte ham var på nede på

supermarkedet her, hehe. Jeg spiller på hans nye plate, en akustisk skive,

som kommer i høst. Det er langt unna heavy metal, men Michael spiller

svært smakfullt og det er nydelige låter. Det var Michael som tipset meg

om å gå på audition for Scorpions. Du, broren

min har et band som trenger trommis, hehe.

Det var et hav av trommiser der som alle hadde

øvd inn tre låter. Noen måtte gå etter en låt,

mens jeg fikk spille alle mine tre. Beskjeden

var likevel ikke ring oss, vi ringer deg. Men

allerede morgenen etter ringte de, hehe. Vi gjør

muligens en turné med den plata i høst. Det

blir uansett ikke svære greiene. Mine dager

med måneder på veien er over. Kortere turer og

festivaljobber går an, men skal jeg gjøre noe nå

ønsker jeg aller helst å gjøre det med Herman

Rarebell & Friends. Men det avhenger av

hvordan plata gjør det. Det er jo en viss åttitalls

hype for tiden. Vi hadde det så moro med å lage

denne plata, og «What About Love» er en viktig

beskjed i dagens verdensbilde, og det deler vi

gjerne fra scenen også. Tilbakemeldingene på

Youtube har vært bra. Noen mener det låter

bedre enn originalene. Det sier også noen av de

som faktisk spilte på originalene, haha.

Michael Schenker og Herman Rarebell

er ikke de eneste gamle rockerne som bor

i Brighton. Jeg lurer på om de har et sånt

pensjonistbord jeg ofte ser på sentrene her

jeg bor?

- Hehe. Det nærmeste er nok da Gary Moore

levde, vi pleide og treffes på et hotell her nede

som også har en vinbar. Phil Mogg bor rett

nede i gata her, så han møter jeg ofte. David

Gilmour bor her, og Nick Cave bodde her i

mange år.

66 NRM 1-2025

norwayrock.net

norwayrock.net

NRM 1-2025

67

TIKTAALIKAa

Evil Priest in a Dinosaur Church

Charlie Griffiths (of Haken) has a solo project, Tiktaalika, which has released a

new album “Gods of Pangaea” in March 2025. Charlie sat down with us to chat

about the record, his love of the early 1990s era, sticking to a four/five-minute

song structure and seeing every headline show Pantera ever did in London.


FOTO: JAKE TEN

Hello!

Hi Charlie! Thank you for your time today and congratulations on

the record. What does “Tiktaalika” mean?

Well, I have a visual aid, actually, it’s this [holds up a soft toy]. It’s

a tiktaalik. Probably a little bit bigger than this in reality. They existed

375 million years ago, and they’re like a transition between a fish and a

crocodile – the back end is like a fish and the head is a crocodile. They

have fins with bones in. You can go to Arctic Canada and you might find

them there.

What inspired you to put it on to music?

In the early ‘90s when I was into these kind of things, I was really

getting super serious about learning guitar. And there’s lots of music that

came out around then, like “Images and Words” [Dream Theater] came

out at that time, Cynic brought “Focus” out at that time, Megadeth had

“Rust in Peace”. That 1990-to-’94 period is still my favourite time in music.

Whatever kind of musical avenue I go down, I always end up there, like

it’s what makes me feel safe, you know.

It’s your comfort zone. Yeah, I get that.

It was at the same time I was doing A levels and one of the subjects

was geology. The teacher we had there – it was at Kingston College – he

was this guy called Guy Wildman. He was Geology teacher. He was just

so enthusiastic, and he made me love the subject and even though I

didn’t continue that and went to guitar college, I’ve always maintained

this interest in it. I was kind of into art, so I took art, and I was interested

in English, so I did English literature. And you had to pick a third subject,

right? I didn’t really know what I wanted to do and it was funny because

it was only because this guy was interviewing me for the place. He was

trying to enrol people onto his geology course. It’s kind of selfish on his

part. It actually turned out to be my favourite subject of the three.

The cover is really striking, is it a nod to Sanctuary’s “Refuge

Denied”?

Partly, yeah. There’s some “Spiritual Healing” [Death, 1990] in there,

“Rust in Peace”, you know, those two albums are my favourite covers.

And they’re both printed by the same artist, a guy called Ed Repka. And

I’ve just always loved that look, you know. I just remember – again, I’m

just such a nostalgic person [laughs] – in Kingston, back in those days,

there was a place called The Record Shop, that was the name of it, and it

was a real hub, it was like a kind of metal shop, quite small, just a perfect

little place, really. And that was like my introduction to a lot of this music.

The guys in the shop were really knowledgeable about what’s coming

out. That was just Saturday, go there, flick through all the vinyl and look at

the art work.

Sounds fantastic.

68 NRM 1-2025

norwayrock.net

I would just love like pulling out these

colourful paintings. So, I wanted to have

something like that. I was imagining someone

would come across this Tiktaalika “Gods

of Pangaea” and think it was from 1991,

something like that. So luckily, you know, Dan

Goldsworthy, we’ve become good friends now.

He did “Fauna” as well. didn’t he?

Yeah, and my first album. And he’s like

a huge mine of information, like a metal

encyclopaedia. I would mention to him this

idea, that I wanted a kind of evil priest in a

dinosaur church. That’s really all I had to say,

and he would say “oh yeah, I’m kind of thinking

something like Sanctuary, Spiritual Healing

kind of thing”. Then the first thing is just a

pencil sketch, quite detailed but still just in

pencil, and then every time he nailed it.

This record has a raw and organic feel

as opposed to being kind of mathematical

and complex. Do you prefer that kind of

writing? Do you find that comes easier? Or

is it actually harder?

It’s definitely easier. Even though everything

is demoed by me, so I’m recording all the

guitar riffs, programming the drums, and

programming the bass, so at that point in the

demoing it is quite on the grid and everything’s

kind of perfectly aligned. But then, when I

give it to Darby Todd, to do the drums, that’s

when I want him to bring that human feel to

it, the imperfections and the push-and-pull,

not playing exactly on the grid. And he’s very

spontaneous as a drummer, so although I’ll

send him the demo and everything, he’s got

drums on him, really. He’ll pretty much ignore

everything I’ve done, really. He would play

what he would play naturally. I think he’s just

two or three takes, a song – it’s very quick. And

normally within a 24-hour period when I’ve

sent him the track he has sent all the drum files

back to me. Then you can get clinical with the

technology and line things up and all that, but I

just don’t want to do any of that, I want it to be

as it should be, you know, it should sound like

some guys jamming in a room.

Yeah. Those records, from that era you

were talking about, feel like that.

Yeah, yeah, but that’s what they were doing.

They had to play it.

So did you give the musicians a lot of

freedom?

Yeah, 100 per cent. It’s the same with

Darby playing drums, Conner playing base,

and then all the singers, I don’t want them

to feel like they’re doing a job for someone.

It’s just an opportunity to have some fun and

play, that kind of thing. It’s not every day you

get to record an album, so it should be a fun

experience, right?

Yeah, to get to feel like you’re putting a

bit of yourself in not just following orders.

I’d let them loose within the confines of the

song, you can only take it so far anyway.

So you have four vocalists. Who is each

one and why did you choose them?

So, three of them are guys that worked

on the first Tiktaalika record. I kind of knew

that they would just do the job. Super easy,

you know, the first one was just like a breeze.

I couldn’t believe how easy it was, really. The

way I do it is I sing everything in my voice, just

to place the syllables and the melodies for the

lyrics. So, you know, they can just copy it and

not leave anything out. Again, I don’t want

give them a job to do, just have fun singing

this song in your way! And they all have like

the ability to record themselves in their home

studios, and they just send me the tracks and

I put them in the project, and it sounds good.

That’s a bonus, working with those guys again.

So, first thing you have Daniël de Jongh. And

he sings in a band called Textures, who are an

amazing Dutch progressive band, really heavy,

almost a Sugar-ish heaviness, and they have

melodic choruses and these colourful chords.

So, he’s an incredible singer, he’s got this

amazing rich soulfulness to his voice, which I

love, but you can also hear the brutal screams.

That’s the beauty of that – you can like write,

you can come up with any way of singing in

your song and someone can do it. He’s on

three tracks. And then we have a friend of

mine called Vladimir Lalić. And he’s kind of like

Freddie Mercury meets Devin [Townsend].

That’s a good comparison actually.

Yeah. He’s got this kind of ready like unique

tone, but, again, an amazing range where he

belt out high notes like a West End singer, like

someone in Les Misérables. He has actually

performed in Les Mis. So, for just a couple of

tracks there, it needed that kind of theatrical

delivery. And we have Tommy [Giles Rogers]

from Between the Buried and Me on one track.

“Lost Continent”?

Yeah, he just sounds great. It makes

everything sound cool, he’s got his own kind

of death metal style. So you know it’s him and

he’s got that cool, melodic vocal style. And

fourthly, we have Rody Walker. He sings on

the third single we released, which is called

“Fault Lines”. Again, he’s an amazing singer. It’s

all guys, I’m a big fan of singers. So it’s like a

dream working with the guys. He’s from Protest

The Hero. In them, you know, their music is

crazy, progressive stuff. He’s got this amazing

range where he can – you think he’s hitting a

high note and then he goes –

Even higher –

Yeah! You know, he’s just got this power.

Just amazing.

Yeah, that must be great when you’re

writing to know you can just write whatever

you want and they’ll be able to carry out.

That’s it. And they always make it better

than you think as well, which is great.

How does it feel when you’re singing

yourself? You said you send them demos,

when you’ve done some singing. Do you

have any plans to put harmonies in or put

backing vocals on yourself?

norwayrock.net

NRM 1-2025

69

“...having those

limitations in

place just really

made you work

to find things,

like a riff,

finding a guitar

riff that you can

repeat over and

over and over,

without having

to change it in

a proggy way”

Yeah, I’ve put in a few harmonies here and

there, yeah. My voice is not what I want to hear

on the music, basically! [laughs]

Which track was the trickiest and took

the longest to put together, and why?

It was probably the opening track,

“Tyrannicide”. I’d planned it to be this “Fight

Fire With Fire” [Metallica] opening, short,

track, right? All those kind of archetypal thrash

albums I grew up with that had this, they

opened with a short track. So it was actually

tricky to keep it down, I had this limit – I

thought, it can’t be more than four minutes.

Oh, you had the four minute structure in

your head?

It was just like the arbitrary time I put on it. It

just kept wanting to be five minutes! I was very

strict about it. That took a while, I actually had

to keep rearranging it, put this section here, this

section here. And, it was kind of funny because

I did all the music first, I had all these structures

that I thought were perfect and I wouldn’t need

to change them. And then, as soon as I started

putting lyrics to them, it made things sound

different, so like this “Tyrannicide” one, I put

that word against the riff, that typical of chant

vocal. I thought that riff was a kind of bridge in

my instrumental version, and when I put words

over it, I thought – now it’s more like a chorus.

So it’s makes that riff seem more important.

Then I had to switch everything around – Right

now this is the chorus, what I thought was the

chorus is now the bridge. Like a puzzle. Other

ones were super easy. “Fault Lines”, that just

flowed, and “Give up the Ghost” too. “Give up

the Ghost” was actually the first track, and that

just flowed.

Was trying to stick to four or five minutes

in any way to get away from the kind of

prog that you do elsewhere, where it’s really

long?

Yeah. The nice thing about prog is that

there’s no rules. You can do any crazy kind

of thing you want that, you can have weird

mathematical rhythms, and you can like go on

as long as you want, like twenty-five minutes.

But for this kind of music, I wanted to obey

the rules almost, and use that to challenge

myself – can I actually do it? Is prog almost

like cheating, you know? Because you can do

anything, you can’t really fail. You can just kind

of feel like you did something good. So, we

had boundaries, so seven rules like – Okay, I’m

gonna have like this kind of length song, I’m not

going to go on too many tangents musically, I’m

not going to use crazy phone numbers for the

length of bars, and stuff. It’s going to be normal

stuff for normal music fans to follow. So, having

those limitations in place just really made you

work to find things, like a riff, finding a guitar

riff that you can repeat over and over and

over, without having to change it in a proggy

way kind of thing – “Oh, the four/four time, I’m

getting bored with it I’ll add some weird stuff to

it”. So in a way, I didn’t want to do that. I wanted

to feel like the riff’s got to be good enough to

me that I can keep repeating it without getting

bored with it.

There’s plenty of furious riffage on this

record. So, I think you’ve partly answered

my next question, which was how does

writing for this differ from your experience of

writing with Haken?

Well, I mean the biggest difference is,

to writing with Haken, is that that’s totally

democratic. So, even though there’s six people

working on a song, ironically, it takes longer

to finish it, because, it has to go through more

of a process, you know? Say someone comes

up with an idea, that’s just their ideas but then

everyone else wants to make so that they like it

as well or they think it’s what it should be. That

has to go through much more of a mill to come

out the other end as a finished thing. But when

it’s just one person doing it, you just do it. So,

it’s quicker.

Yeah, I can imagine it must be quite

liberating actually, to be able to do that

instead of having to wait for five people.

Yeah. I definitely need to have both in my

life, really. I like to capture the idea and just

finish it while it’s fresh, because I think if you

keep working and working and working, it’s like

you lose sight of the original Idea.

Why did you drop Charlie Griffiths from

the record’s name?

Well, I wanted it to be about the project and

not about me. I should have done that on the

first album. I remember going back and forth on

it and in the end we decided to put my name on

it just so at least a few people will know what it

is. So this time, especially with the album cover

the way it is, and Dan did this kind of retro

brash logo for Tiktaalika. I don’t want to ruin it

by putting my name above it.

Do you have any plans to play this live?

I want to – there’s no there’s no kind of

solid plans yet, I haven’t reached out to book

anything yet. But yeah, I think I need to.

I guess getting four singers together

might be a challenging!

If someone with a lot of money could

finance that! I would strip it down into like a

four piece, like a Pantera line-up and just play

the songs like in a raw, rock-and-roll way and

just have one singer who interprets the songs.

Did you go see Pantera? There were

recently in London.

Yeah. I can say I’ve seen every headline

show Pantera ever did in London, and

twice when they opened for Megadeath in

Hammersmith as well.

Wow. What did you make of the lineup

with Zack?

I was expecting it to be a great celebration

of Dimebag [Darrell] and Vinnie [Paul]. I was

kind of thinking, you know, it will sound good

because, you know, Zakk Wylde’s amazing in

his own right, incredible. Charlie Benante, he’s

one of my favourite drummers, from Anthrax.

And I was expecting it to be good, but I was

actually shocked with how amazing it sounded.

Because it was as it was as good as a real thing.

I would say,

I never saw the real thing, so I’ve not

been able to compare really.

You know, they were great. The mix,

everything, you could hear everything. It was

super heavy and, when they play when they

do the heavy breakdowns, they pull back the

tempo even more than you need to and it

just makes everything feel so much heavier.

Organic, you know, although they are a bunch

of like professionals. Absolutely loved every

second.

70 NRM 1-2025

norwayrock.net

ANMELDELSER

SKIVER

LYDKICK

GEIR AMUNDSEN

W.E.T. – Apex. Det sjeldne

sideprosjektet som faktisk bringer

frem det beste i musikerne sine.

HAREM SCAREM – Chasing

Euphoria. Harry & Pete svikter aldri.

Vel, nesten aldri.

GHOST – Skeletá. Satan, nå gleder

jeg meg til Spektrum-konserten!

H.E.A.T – Welcome To The Future.

Det er faktisk liv etter Grönwall.

WINGER – Seven. Dratt frem denne

i anledning adjø i april.

GEIR LARZEN

LED ZEPPELIN – alt

Beleilig, kronologisk gjenhør.

ZBIGNIEW PREISNER – Europa

Centrale

Vår tids adeligste filmkomponist

tilvirker sitt ypperste arbeid siden

2008s «Anonyma».

MÍO – Hva Nå?

Denne så jeg virkelig ikke komme...

KARMAKANIC – Transmutation

En reell utfordrer til svenskenes

2008-opus.

SPARKS – Mad!

Gale hjerter fryder seg.

RONNY ØSTLI

CENTURY - Sign Of The Storm.

Dette låter som en skatt som har

ligget urørt siden 1984.

CREMATORY – Destination. Her ble

jeg en smule overrasket. Tungt, og

sterke referanser til goth metallen

tidlig på nittitallet.

NACHASH - Eschaton Magicks.

Black metal, og litt annet, rørt

sammen til en særegen og

velfungerende kombo.

IN THE WOODS – Otra. Det renner

mye progressiv og stemningsfull

metal i Otra.

HELVITNIR - Wolves Of The

Underworld. Black metal veteraner

med nytt band og black metal slik

jeg husker det fra rundt 2000.

DON AIREY

“Pushed To The Edge”

EAR Music

5/6

28. Mars 2025

Mens Deep Purple tar seg en vel

fortjent pustepause har keyboardist

Don Airey samla troppene for å gi ut

soloalbumet “Pushed To The Edge”

som har ligget til modning i et par

år og vel så det. Bandet har han hatt

med seg i en årrekke, og det var via

dette bandet gitarist Simon McBride

lurte seg inn i Deep Purple da Steve

Morse takket for seg i 2022. I tillegg

har Airey fått med seg vokalisten Carl

Sentance, som også tar for seg de

vokale krumspring med Nazareth i

disse dager. Ung og ikke fullt så ung i

skjønn forening der, altså. Om enkelte

av medlemmene i bandet har mer

grått i håret enn før, er det ikke rock for

puslinger som blir servert, tvert imot

så dyttes skiva i gang med en skikkelig

rævsparker, i form av låta “Tell Me”,

som indikerer hvor skapet skal stå,

og allerede nå er Hammond-orgelet

hjertelig til stede. Heldigvis! Airey var

utvilsomt en verdig arvtaker da salige

Jon Lord ga seg i Deep Purple, og

han lar ikke orgelet slippe billig unna.

Å traktere dette instrumentet er ikke

noe enhver bytting kan beherske, men

den godeste Don vet hvordan han

skal trekke i de riktige drawbarene

for å få riktig tone i riktig låt, og ikke

minst hvordan man skal få vrengen

som fremkaller frysninger på ryggen.

“Moon Rising” er også ei slik låt, med

et unisontema mellom orgelet og

McBrides gitar, og låter sånn som vi

husker fra 70-tallets Purple og Uriah

Heep, i en herlig half time shuffle.

Jada, jeg vet at det er straightendeler

i midtpartiet! Oppbygginga mot

orgelsoloen er igjen av god, gammel

oppskrift. Her må også trommis Jon

Finnigan nevnes, for det er noen

herlige fills i denne låta, og flere

skal det bli, vær du trygg. Litt doble

basstrommer serverer han også.

Platas kanskje sterkeste kort er låta

“Rock The Melody”, og la ikke den lett

cheesy tittelen lure deg ut på dypt

vann, for dette er også en rysare av ei

rockelåt. Orgelet som ligger og lurer i

starten er akkurat av typen som gjør

at dette instrumentet fascinerer meg

så inderlig. Allerede som guttunge

forelsket jeg meg i Hammond-orgelet,

og den kjærligheten tror jeg er for evig.

Igjen må vi innom trommefillene til

Finnigan, for her har han funnet fram

de minste tammene, og de minner så

alt for meget om de minste tammene

til den dypt savnede Neil Peart. Det er

nesten så man kan mistenke at det er

et ærbødig nikk i retning professoren.

Jeg velger å tolke det dit hen. Vi får

noen pustepauser mellom rockelåtene,

og det i form av “Flame In The Water”,

ei låt som like gjerne kunne ha vært

med på Purples “Slaves And Masters”

og den nydelige instrumentalen “Girl

From Highland Park”, ei låt som ble

lagd og innspilt på et par timer i følge

Airey selv. “Out Of Focus” kunne jeg

ha tenkt meg å høre Glenn Hughes

synge, for den hadde passet stemmen

hans aldeles fantastisk, men det er

også på sin plass å gi Sentance heder

og ære, for han gir virkelig jernet hele

veien. Solopartiet på “Out Of Focus”

starter med en perkusiv orgellyd som

igjen sender tankene til 70-tallet og

hvordan Deep Purple hørtes ut, og

når Airey sveiper hånda opp og ned

tangentene med orgelet på full vreng,

og ikke minst når McBrides gitar legger

igjen små hint av noe som minner

sterkt om gitar/ orgelpartiet midtveis

i “Child In Time”, er det bare å slippe

gliset løs. Så ska det låta, grabbar! Om

Finnegan sov mye under innspillinga

vites ikke, men sistesporet antyder

at “Finnigan´s Awake”. Heldigvis, for

han får sluppet seg litt løs i denne

instrumentalen, før Airey takker for

seg og sine, og presenterer bandet.

Fiffig avslutning på skiva, det skal han

ha, den godeste Don. Nei, dette var ei

skive som legger igjen go´følelsen, det

må det være lov til å si!

Jan Egil Øverkil

AMBER ASYLUM

Ruby Red

Prophecy Productions

4.5/6

14. februar 2025

Komponist og koryfé, Kris Force,

innstiftet Amber Asylum i 1990, men

har ikke skapt furore i et sedvanlig

bornert kommersielt marked. «Ruby

Red» er jentekvartettens tiende

studioalbum, hvor all tematikk

kretser rundt vår globale samtid som

«den nye middelalderen». Tonalt

og instrumentelt dannes delikat

motsats til gjengse San Franciscoassosiasjoner;

på «Ruby Red» er solen

ved å ebbe ut, i elegisk-harmonisert

legato av cello, fiolin og bratsj,

bestyrket av slagverk og bassgitar,

samt synthesizere og vokal. Samtlige

komposisjoner bærer til skue voldsom

kinematografisk valør, sporadisk på

kanten av det drone-estetiske, uten

å underslå nerve eller substans.

Stilistisk buntes flere tradisjoner,

men man skulle kunne markedsføre

skiva som neoklassisk doom overfor

kategorihigende konsumenter. Her

tiltrer sågar impulser fra modernisert

middelaldermusikk, dødsmesse og

klagesang, farget av høvedsmenn

som Zbigniew Preisner, Henryk

Gorecki og David Lang, dog med

rockeattakkerende grunnvoll.

Materialet vil appellere like meget til

fans av Triptykons «Grave Eternal»

som Emikas «Grief», og leser kanskje

mest som en celebrering av resignert

tristesse. Her forekommer farlige

samklanger, men stort sett holdes det

SVEN O SKULBØRSTAD

SMITH / KOTZEN - Black Light/

White Noise. Slettest ikke verst fra

ringrevene.

GHOST – Satanized. Slettest ikke

verst fra denne ringreven heller.

DIABLO SWING ORCHESTRA -

Alt. Kom brått på at det har gått en

stund siden forrige nye musikk her,

så da måtte de få en rerun.

MEFIRST AND THE GIMME

GIMMES – Alt. Beste vårmusikken

som finnes.

SPIRITBOX - Tsunami Sea. Ikke

aller verst denne altså, tross

litt mye metalcore i bildet for

undertegnede.

JAN EGIL ØVERKIL

JASON BIELER - The Escapologist.

En sterk kandidat til åretS album

2025!

CUTTING CREW - Broadcast. Akk

så mye mer enn "(I Just) Died In

Your Arms".

HELLBILLIES – Drag. En

favorittutgivelse endelig på vinyl.

TOTO – Isolation. Nyforelsket etter

konserten i Oslo i februar.

W.E.T. - W.E.T. Hadde nesten glemt

hvor bra denne skiva er! Nesten.

norwayrock.net

NRM 1-2025

71

SKIVER

ANMELDELSER

melodisk vakre i hevd. Imponerende

nok utvises endog tilstrekkelig varietet

– ulmende minimalistiske «Ruby

Red» etterfølges eksempelvis av

folkemusikalske og pseudo-metalliske

«Demagogue». Sistnevnte dufter av

teatralsk kirkegårdsdans og er én

av flere favoritter fra et album uten

middelmådige gliper, hvor kvartettens

avantgardistiske dragninger inntrer

sist i repertoaret.

Geir Larzen

ARCH ENEMY

Blood Dynasty

Century Media

5/6

28. mars 2025

Det har gått inflasjon i melodisk death

metal, men svenske Arch Enemy er

på sett og vis pionerer innen genren.

Helt siden oppstarten i 1995 har

de kjørt den samme oppskriften,

riktignok med noen nye ingredienser

i form av bandmedlemmer. Men

hovedstammen i bandet har vært

stabil og grunnsteinene i bandet

har hele veien vært gitarist, Michael

Amott, og trommeslager, Daniel

Erlandsson(hvis vi ser mellom fingrene

når det gjelder det korte avbrekket

i 1997-98), og ikke minst bassist,

Sharlee D’Angelo, som kom ombord

allerede i 1998. Siden har det gått

slag i slag med kompromissløs metal

med kvinnelig growling(siden 2000)

med stor kommersiell suksess. Nå er

bandet ute med sitt tolvte album, og er

det noe nytt å melde? “Blood Dynasty”

åpner oppskriftsmessig med “Dream

Stealer”, hvilket også er albumets

første singel. Absolutt en sterk låt, men

ikke den beste. For her er det mange

godbiter, og det er helt tydelig at Amott

& Co. har gått litt mer tilbake til røttene

i form av flørting med 80-talls metal,

kanskje spesielt den hardere delen av

den progressive metalen. Godt mulig

at det nye tilskuddet og ungfolen, Joey

Conception, som tok over øksa etter

Jeff Loomis har mye av æren/skylda.

Resultatet er i hvert fall et knakende

fett album fylt med små overraskelser,

og den største og beste er “March of

the Miscreants”. En massiv og tung

låt hvor Arch Enemy muligens har

lånt et lite øre til Gojira sitt lydbilde.

Påfølgende låt “A Millions Suns” er

ikke mye dårligere, bare annerledes,

og fylt med Michael Amott sin signatur

i form av vanvittig melodiøs riffing og

generelt glitrende gitarspill. Og som

om ikke det var nok, er også neste låt

“Don’t Look Down” en av de beste. En

temposkiftende låt som virkelig lager

vei i vellinga. Jeg vil påstå at singlene

fra skiva er de minst spennende låtene

på albumet, ikke at de er dårlige, men

de følger en viss formel og i mine ører

er de minst spennende. Bortsett fra

“Paper Tiger” som med sin 80-talls

vibe definitivt utmerker seg som en

av de sterkeste låtene på skiva. Festlig

også med en Blaspheme-cover av

“Vivre Livre” hvor Alissa White-Gluz

virkelig får vist frem stemmeprakten

og at hun kan synge “reint” så det

holder. En annen faktor som hever

skiva i kvalitet er produksjonsjobben

utført av Jens Bogren. Nok en gang har

han klart å konstruere et fantastisk fett

lydbilde, og spesielt låter trommene til

Erlandsson mer organisk enn på lenge.

Bogren viser at lyd er eksepsjonelt

viktig for totalopplevelsen, og i

mine ører låter “Blood Dynasty”

hakket hvassere og bedre enn

“Decievers”. Ikke at forgjengeren

Jacob Hansen gjorde en dårlig jobb,

men forandringen er merkbar og det

låter mer organisk av det hele. Som

nevnt spesielt trommene, men også

gitarlyden til Amott og Conception

låter kuler og krutt. Jeg skal ærlig

innrømme at jeg var en smule skeptisk

til Arch Enemys nye album, for jeg er

rett og slett drittlei polert melodiøs

death metal med growling. Og selv om

Arch Enemy er et av få band i genren

jeg faktisk liker, så begynte jeg å bli

lei de også. Heldigvis har de klart å

overraske og “fornye” seg såpass at jeg

nok en gang må bite i meg skepsisen

og all mulig motvilje. Det er etter mitt

syn himmelvid kvalitetsforskjell på

Arch Enemy og en rekke andre copycats

i genren. Og her er beviset. Kort

oppsummert, knallsterke og varierte

låter, høyt teknisk nivå på samtlige

involverte bandmedlemmer og ikke

minst en strålende produksjon. Da blir

det nesten yatzy på terningen..

Pål J. Silihagen

ARCHITECTS

The Sky, The Earth & All Between

Epitaph

5/6

28. februar 2025

Architects har alltid levert album som

skiller seg fra det forrige, dette gjelder

nok en gang med dette albumet og det

skuffer ikke. Bandet fra Brighton med

Sam Carter i front på vokal, fikk hjelp

av ingen andre enn tidligere Bring

Me The Horizon-medlem Jordan Fish

med å produsere albumet. En perfekt

match til en plate som dette. Albumet

er fylt med catchy riff, tung vokal,

men også en lekenhet i teknologiske

elementer. “Elegy” - albumets aller

første låt introduserer albumet på en

noe uforventet måte, men det skal ikke

lengre inn enn ett minutt før man får

en storm av energi slengt rett mot seg.

“Seeing Red” var vår første smakebit

på albumet tilbake i Desember 2023.

Fansen har måttet vente, og selv om

noen kanskje alltid vil savne gamle

Architects så har de absolutt ikke

latt noen vente forgjeves. Architects

har absolutt vokst seg store de siste

5 årene, og låtene har blitt mer lyttevennlige

for mengdene. Selv om

noen deler av albumet føles litt for

mainstream ut til tider slik som store

deler av “Broken Mirror”, så adder de

noe som er veldig Architects i hver

eneste låt. Det vil alltid være noen som

reagerer på retninger band velger å gå

med musikken sin, men Architects sin

utvikling føles veldig naturlig ut med

dette albumet som oppfølger av deres

2022 album “the classic symptoms of

a broken spirit”. Man har alltid mange

solide album å gå tilbake til om man

ønsker det gamle. For oss som synes

det er spennende med variasjonen, er

det gøy å se dem leke seg. “Landmines”

er blant en av låtene som skiller seg ut

med mye tekniske elementer, men den

er fortsatt så avhengighetsskapende

at det fungerer. Vi får høre et bredt

spekter av Sams vokal og bandets

allsidighet på denne plata. Jeg tror

absolutt det er noe for alle på denne

plata, både for gamle og nye fans.

Albumet har allerede gått på repeat

siden utgivelsen for min egen del, og

kommer nok fort til å bli et av mine

mest hørte album på slutten av året.

Anya Ferguson Rønningen

AVULSED

Phoenix Cryptobiosis

Xtreem

3,5/6

4.mars 2025

Dave Rotten har vært en viktig

skikkelse, ikke bare i den spanske

undergrunnsscenen, men i den

ekstreme metallen generelt. Siden

1988 har det vært fanziner og tre

plateselskaper, i tillegg til flere band.

Avulsed har han holdt på med siden

1991, men det er hele elleve år siden

forrige skive, «Ritual Zombi», og for

utenom Rotten, er alle medlemmer

tilkommet i løpet av det siste året.

Bandet debuterte da den største

death metal bølgen hadde lagt seg, og

det var black metal som var gjeldende.

Av denne grunn har jeg aldri fått helt

foten for bandet. Nå er interessen for

god gammel death metal, som ikke

hyperkjapt eller overdrevet teknisk,

en helt annen. I låter som tittelkuttet

og «Lacerate To Dominate» kan det

være mye glede om du liker groovy

death metal som Bolt Thrower. Nå er

det en del uptempo også i løpet av

platas tre kvarter, og jeg kunne nevnt

flere store referanser innen old school

death metal. Jeg synes dette er en god

skive, det er groovy, tidvis klassisk og

soundet er tungt og mørkt. Jeg synes

ikke vi skal avskrive spanjolene riktig

enda.

Ronny Østli

JASON BIELER AND THE BARON

VON BIELSKI ORCHESTRA

The Escapologist

5,5/6

21. februar 2025

Sist vi hørte fra Baron Bieler var med

albumet “Postcards From The Asylum”

i 2023, og tidvis var galskapen i

musikken til å ta og føle på. Nå er

oppfølgeren “The Escapologist” klar,

og etter å ha hatt plata nærmest på

konstant repeat i flere uker føler jeg

meg endelig frisk nok til å forfatte

noen ord om produktet til gåten Jason

Bieler. Hvorfor velger jeg å kalle ham

en gåte, spør du? Jo, i en verden der

det meste av musikken oppleves som

masseprodusert, velger Bieler å gå i

stikk motsatt retning. Både tekst og

musikk er så multifasettert at det er

komplett umulig å gjøre seg opp en

mening om låtene etter noen få runder.

Jeg sa det samme i min anmeldelse av

“Postcards...”, og har samme oppfatning

om “The Escapologist”, men samtidig

viser han sterkere melodiføringer på

denne utgivelsen, og har utvilsomt

modnet enda mer som låtskriver.

“Industrious” åpner ballet a capella,

og Bielers særegne stemme fyller

høyttalerne. Han påstår at han ikke er

en sanger, men at han har en sound.

Det kan muligens diskuteres, men at

han har særpreg er hevet over enhver

tvil. Du plukker ham enkelt ut fra

mengden, og rent personlig treffer han

en nerve hos meg, nærværende som

han er i tekstene. “Savior” ble gitt ut

som singel i slutten av januar, og kan

nærmest benevnes som en karibisk

prog-calypso med steel pan-trommer,

men også med en synth-sax så catchy

at den mest sannsynlig har sendt Yello

inn i stille gråt. Trommis Edu Cominato

har spilt med Bieler i en årrekke (og

med Mr. Big på den siste turnéen!) på

“Savior” får han virkelig strukket seg

ut. For en strålende trommis han er!

Det er ren og skjær underholdning til

tider, og ikke et kjedelig øyeblikk er å

oppdrive! Om han ikke blir nominert

for årets trommeinnspilling vil det

være en skandale! Det går unna i de

to første sporene, så heldigvis får

vi en liten progressiv pustepause i

tredje spor; “Stars Collide”, for Bieler

har flere sterke kort i ermet. Riff og

melodi er alltid i førersetet, og her

treffer han blink i mine ører, med

catchy riff og lekne melodilinjer med

lange fraseringer. Denne allsidigheten

gjør at Bielers utgivelser aldri blir

kjedelige. Henførende! Vi var innom

baronens vokale ferdigheter, noe vi

får i rikt monn gjennom hele skiva.

Det er ikke mange øyeblikkene uten

fete harmonier over de tunge riffene.

Særegenheten er påfallende, og til

tross for at det høres ut som at det

er lagt flere lag med vokal, har han

bedyret at det ikke er tilfelle. I så

tilfelle er det bare å ta av seg hatten,

72 NRM 1-2025

norwayrock.net

ANMELDELSER

SKIVER SKIVER

til tross for at den passer, for vokalen

er overbevisende gjennomført fra

start til mål. Gitarene også; riffene

er kreative, soloene inspirerende og

varierte. “Hollow” gir oss også en liten

pustepause, det er faktisk innafor å

kalle den en pianoballade. Nært og

vart, men teksten har sine mørke

sider, og når bandet kommer inn for

fullt, er energinivået oppe igjen, og

pianopartiet inn mot gitarsoloen kunne

like gjerne ha vært signert Marillion.

“Zombies & Black Swans” serveres

med nok et iørefallende riff, og et

refreng som setter seg umiddelbart.

Kontrasten fra et øsende refreng

rett inn i et kontrollert vers er metalbalsam

for ørene. Faktisk er det såpass

fett at jeg måtte høre det tre ganger

bare mens jeg skrev om låta. “Space

Debris” er også en catchy liten sak.

Melodisk og mer pop-rettet enn hva

vi er vante med fra Bieler. Refrenget

har et hook som setter seg, spesielt

med tanke på de synkoperte gitarene

og vokalharmoniene som utvider

seg underveis. Avslutningssporet

“March Of The Vikonauts” serveres

med hypnotiserende vokalharmonier

over et tungt riff, og en gitarsolo som

virkelig viser Bielers strengetafsende

evner. Tidligere nevnte trommeslager

Edu Cominato får igjen slippe løs

sin indre Animal, og bygger opp et

forrykende soloparti over Bielers mer

tilbaketrukne gitarsolo. Vi skriver

fremdeles bare februar, men at “The

Escapologist” ender høyt opp på lista

mi når vi gjør opp status i desember

er jeg ikke i tvil om. Nå er det på høy

tid du får opp ørene for Jason Bieler

And The Baron Von Bielski Orchestra.

Hører du??

Jan Egil Øverkil

CENTURY

Sign Of The Storm

Dying Victims

4,5/6

25.januar 2025

Stockholmsduoens debut gjorde

seg godt bemerket blant fans av

tradisjonell heavy metal, noe som

resulterte i opptredener på både

Heavy Nights og Hellbotn her til lands.

Knappe to år senere er oppfølgeren

klar, og liker du Heavy Load bør du

absolutt gi Century en sjanse. Allerede

på første singel, «Sacrifice» som åpner

plata, hører jeg nevnte referanseband.

Dette er mer riffbasert og heavy metal

fremfor det episke, men det er likevel

noe med hvordan det vokale løses som

får mine tanker i den retningen. Jeg

nevner riff, en låt som «Necromancer»

får meg til å tenke på Q5, og det er det

strengt tatt ikke altfor mange band

som gjør i 2025. Nå er neppe Centurys

mål og skape noe nytt, og det bør de

da heller ikke så lenge de lager god

hardrock. Og det gjør de så absolutt.

Tittelkuttet og «Children Of The Past»

er riktig så catchy, mens «The Chains

Of Hell” starter rolig, men har også

noe av platas kjappeste innhold i seg.

Ti låter på trettisju minutter er det vi

får. Selv om innholdet er variert er den

røde tråden et klassisk lydbilde som

låter tidlig åttitall uten å virke påtatt.

Ronny Østli

CONFESS

Destination Addiction

Evin Productions

4/6

31. januar 2025

Confess sin historie starter i Teheran i

2010, og rett i forkant av bandets andre

album ble Nikan og Arash arrestert for

blasfemi og propaganda mot staten

gjennom sin musikk og intervjuer.

Korterversjonen er at de flykter fra

Iran og havner i Harstad, hvor duoen

er utvidet til band, og skiveantallet nå

er blitt til fire. Moderne groovy death

metal med en god dæsj Machine

Head og Sepultura blir min konklusjon

etter noen runder med «Destination

Addiction». Jeg er kanskje litt

overrasket over at det ikke høres mer

hvor bandet kommer fra geografisk.

Derimot skjønner jeg de tar det igjen

med politisk frustrasjon tekstmessig.

Åpningslåten «Built On A Grave»

og «Final Lap» er god gyngende

death metal, men som hadde gitt

meg enda mer deilig groove om det

ikke hadde vært for de forferdelige

basstrommene. Jeg klarer min musikk

fint uten duracellkanin. Singlen

«Slaughterhouse», er kjapp death

metal, mens siste singel før plateslipp,

«After Goliath» synes jeg å høre mye

Machine Head. Låtene er kule de, og

jeg skjønner singelvalgene, dette er

gode låter å starte sitt bekjentskap

med Confess på. Produksjonen er

massiv og moderne, og selv om jeg

gjerne ville hatt basstrommer jeg

kjenner trøkker i brøstet, fremfor å

løpe løpsk, synes jeg det helhetlig er

et godt ekstrem metal album.

Ronny Østli

COSMIC CATHEDRAL

Deep Water

Inside Out Music

3.5/6

25. april 2025

Ikke før er kollaborasjonen med

The Resonance fordøyd så

kvitterer en symptomatisk rastløs

og produktiv Neal Morse ut nytt

samarbeidsprosjekt, denne gang med

trommeslager Chester Thompson

(Genesis, Frank Zappa etc.), pluss

vante makkere i henholdsvis gitarist

Phil Keaggy og bassist Bryon House.

Tanken er prisverdig: Vil man unngå

å tørrlegge sin kreative brønn, søk

nye medspillere. Hva som imidlertid

arter seg spennende på papiret

avler ikke nødvendigvis stor musikk.

«Deep Water» er resultatet av

timelange jam-sesjoner, åpenbart

eksekvert under trygge parametere

for neo-progressiv rock. Skiva åpner

med «The Heart Of Life», som

etter alle solemerker fremelsker det

irrelevant gjennomsnittlige og sterilt

overoptimistiske. Stykket innestår

tretten minutter spikersuppe tilberedt

av mesterkokker. Skokrem-nummeret

«Time To Fly», som Ritchie Blackmore

ville ha kalt det, stiller marginalt

sterkere. Denne viser seg dessuten

stilistisk befordrende, da mye av stoffet

opererer i et småtærende, unnselig og

oppstemt hybridterreng av soul, funk,

jazz-pop og neo-prog, uten øvrige

vyer enn å more de involverte. Først

ved det suiteformaterte tittelkuttet,

som berammer stemningsfulle,

substansielle og progressivt

dramatiske «Nightmare In Paradiser»,

viser kvartetten kompositoriske

muskler. Nevnte bravade er til

gjengjeld irriterende god og danner,

som sådan, en albumanomali, i spann

med delvis løfterike «Walking In

Daylight».

Geir Larzen

CREMATORY

Destination

ROAR

4,5/6

2.mai 2025

I år er det jammen tretti år siden

tyskerne fikk gjennombrudd med låta

«Tears Of Time», og er med det blant

Europas lengstlevende gotiske metal

band. Studioskive nummer sytten

er det jeg nå anmelder, og jeg skal

innrømme dette ikke er et band jeg

har fulgt tett. Men noe har jeg fått med

meg og stilmessig er ikke denne skiva

noen overraskelse. Derimot overrasker

det meg hvor heavy dette låter. Dette

er solide saker. Det er klart, med

såpass fartstid bør det låte profft, men

det er et driv og tyngde her som tiltaler

meg, som i hvert fall ikke jeg har hørt

fra tyskerne siden nittitallet. Samtidig

går de ikke av veien for en god melodi.

«The Future Is A Lonely Place» og

«Days Without Sun” er låter jeg vil

anbefale I så mate, mens tyngre «Welt

Aus Glas” og «My Own Private God” er

hakket sterkere i mine ører. «Ashes Of

Despair» er derimot en låt som bikker

over kanten, den er for melodiøs, litt for

gladtysk. Tankene dras ofte i retning

av Tiamat og Pain mens skiva snurrer.

Type O Negative blir for øvrig hyllet

med «My Girldfriend’s Girlfriend»,

med Michelle Darkness, fra End Of

Green, på vokal. Videosingelen til

«Destination» har sikkert mange sett,

en låt jeg finner helt grei, men som jeg

tror vil gjøre seg live med allsang. Selv

om det låter moderne og relevant med

kombinasjonen elektronikk og klassisk

goth metal, synes jeg dette er stort

steg tilbake til det jeg likte med bandet

for tretti år siden.

Ronny Østli

DATADYR

This We Know

Is It Jazz? Records

4/6

25. april 2025

Én av platene som i 2022 berettiget

større oppmerksomhet fra

sjangersymbiotiske lyttere var

debutalbumet til Datadyr. Trioen, med

besetningen av gitar, kontrabass og

slagverk, samt gjestende saksofonist,

utviser naturlig omgang med

rock i jazz, og balanserer konsis

komposisjon opp mot instrumental

impulsivitet på forbilledlig vis. «This

We Know» videreutvikler bandets

musikksosiolektiske fundament av

melodiøs og forekommende jazzrock,

overdratt impulser fra amerikansk og

nordisk folkemusikk. Humoristiske

«Star Spangled Banjo» vekker dunsten

av det rurale USA; stykket sorterer

ingenlunde blant bergensernes

vektigste arbeider, men overdrar

divergens og karakter. Et livsbejaende

tittelkutt, Chet Atkins-lekne «Dallas

Alice» og dynamiske, melodisterke

«South Of Midnight», stedvis med

intertekstualitet av King Crimson og

Bill Frisell, samt blues-injiserte «Point

Blank», leder an på et album hvis tone

og personlighet hjemler Datadyrs

posisjon i det nasjonale jazz/rocktablået.

Geir Larzen

DREAM THEATER

Parasomnia

InsideOut

4,5/6

norwayrock.net

NRM 1-2025

73

SKIVER

ANMELDELSER

7. februar 2025

Spenningen har vært stor blant Dream

Theater-fansen helt siden det høsten

2023 ble annonsert at trommis Mike

Portnoy var tilbake i bandets rekker.

Og nå er newyorkerne klare med sin

sekstende skive, og den første med

Portnoy på seksten år. Man kan fint

hevde at Mike Mangini, som erstattet

Portnoy i 2010, er en teknisk bedre

trommis. Likevel synes nok de færreste

at de fem skivene som Dream Theater

gjorde med Mangini bak slagverket

utgjør det ypperste av hva progmetalkongene

har å by på. Det har manglet

noe, og fansen har vært spente på om

Portnoy har med seg den manglende

ingrediensen, slik at "Parasomnia"

kan hevde seg blant klassikere som

"Images And Words" og "Scenes From

A Memory". Og etter å ha levd med

denne skiva siden i oktober, kan man

fastslå at dette høres egentlig akkurat

ut som forventet. Fansen kommer til å

være fornøyde, men neppe henrykte,

og Dream Theater kommer neppe til å

omvende en eneste av de tvilende som

ikke har fått øynene opp for bandet.

"Parasomnia" er ikke en konseptskive,

men en tematisk skive hvor samtlige

tekster dreier seg rundt temaet søvn,

drømmer og mareritt. Stilmessig

fortsetter de ganske nøyaktig der de

slapp i 2009 med "Black Clouds And

Silver Linings", som om Manginiepoken

aldri skjedde. Den følger

utviklingen fra "Train Of Thought",

"Systematic Chaos" og "Black

Clouds...", men de har også hentet

veldig mange triks fra 1999-skiva

"Scenes From A Memory", som var den

første skiva denne besetningen lagde

sammen. For det åpner med lyden av

trafikkstøy, tuting og sirener, fotskritt

og en dør som lukkes og stenger

trafikken ute. Knirking og drypp

overtar, mens hovedpersonen sovner

og "In The Arms Of Morpheus" sparker

i gang. Dette er en femminutters

instrumental som fungerer på akkurat

samme måte som f.eks. "Overture

1928" fra "Scenes From A Memory",

"Overture" fra "Six Degrees Of Inner

Turbulence" eller "Dystopian Overture"

fra "The Astonishing", for den saks

skyld, hvor vi presenteres for flere

av de musikalske temaene som vi

skal komme tilbake til i løpet av de

følgende syv sangene. Høres det kjent

ut? Låt to var første smakebit "Night

Terror", som ble sluppet allerede i

oktober, og denne timinutters låten

er typisk 2000-talls Dream Theater,

med blytunge Black Sabbath-aktige

riff før lynkjappe intrikate og samkjørte

riff overtar som bare Dream Theater

kan. Vi har hørt Mike Portnoy mer

oppfinnsom og uforutsigbar enn han

er her, men legg merke til en snedig

vri på 4-minuttermerket hvor takten

reverseres. Så har vi James LaBrie da -

utvilsomt bandets svakeste ledd, men

det er på scenene han er det. I studio

leverer han ypperlig, nå som han kan

synge låtene slik det faller naturlig for

stemmeleiet hans pr 2024, og ikke som

på scenen hvor han forventes å synge

akkurat slik han gjorde for 30-35 år

siden. (Han har blitt 61 år gammel, men

han er og blir bandets stemme. Å rope

på en erstatter blir som å kreve en ny

vokalist i Deep Purple fordi Ian Gillan

ikke takler "Child In Time" lenger.

Men det er en annen diskusjon.)

Også tredjelåten har fansen allerede

hørt, for "A Broken Man" ble sluppet i

desember. Dette er også en kjapp låt,

med det nå nærmest tradisjonsrike

innslaget av litt ragtime-piano som

man etterhvert forventer seg når

Jordan Rudess er involvert. "Dead

Asleep" er den første av to låter på

skiva som bryter timinutters-grensen

(selv om "Night Terror" kommer nært),

og selvsagt får herrene frest seg

igjennom mange ulike partier før de

er i mål etter elleve minutter - LaBrie

kommer ikke inn før etter tre minutter

over et tungt og sugende groove. Så

har vi tredjesingel "Midnight Messiah"

som ble sluppet i januar, og når riffet

kicker inn, minner det ærlig talt mer

om 90-talls Metallica enn om klassisk

Dream Theater - jeg har null problemer

med å forestille meg James Hetfield

på vokal på denne! Likevel er dette

et av de bedre sporene på skiva, ikke

minst på grunn av en sterk melodi og

et minneverdig refreng. Her er også en

liten nikk til "Scenes From A Memory",

i form av referanser til "Strange Deja

Vu", og "This Dying Soul" nevnes også.

Fansen vil sikkert finne enda flere hint!

Så har vi "Are We Dreaming...", om i

grunnen bare er et halvannet minutts

instrumentalt mellomspill av Rudess,

som fungerer som intro til skivas

eneste balladeaktige spor, "Bend The

Clock". Og det er her det kommer, det

jeg har ventet på - partiet som gir meg

full gåsehud, tårer i øynene og klump i

halsen, som veldig få andre band enn

Dream Theater klarer å gi meg. Det

John Petrucci gjør de drøyt to siste

minuttene av denne låten, er det bare

å bøye seg i støvet for. Mannen er i fri

flyt, og letter fullstendig mot slutten -

bare synd at de har valgt å fade den

ut. Og til slutt kommer skivas magnum

opus, den nesten tyve minutter lange

"The Shadow Man Incident", som

samler trådene. En creepy spilledåseintro

drar igang en musikalsk berg-ogdalbane,

og først etter fem minutter

kommer James LaBrie inn og maler

frem en historie om et vettskremt

guttunge i sengen sin mens en svær

faretruende skikkelse betrakter han

fra skyggene. Også her vil fansen

gjenkjenne referanser til tidligere låter,

ikke minst de siste 20 sekundene når

det hele avsluttes brått med 'Wake

up!' og en vekkeklokke. Høres kjent

ut? Det kunne nesten like gjerne vært:

'Open your eyes, Nicholas!' Dream

Theaters skiver har alltid trengt litt

tid og multiple gjennomhøringer

før man virkelig får grepet på dem

og absorberer dem - og det har jeg

virkelig gitt denne. Jeg har bortimot

hørt på den konstant siden midten

av oktober. Likevel er ikke dette en av

Dream Theater-skivene som fansen

kommer til å snakke om som en av de

store, viktige, klassiske skivene deres

- heller viktig i sammenheng av at den

klassiske besetningen er samlet igjen.

Men "Parasomnia" er ikke i nærheten

av å nå opp til de totalt geniale skivene

dette bandet ga ut på 90-tallet. Selv

om alle ingrediensene vi forbinder med

Dream Theater, så mangler for min del

den siste lille x-faktoren her - det er

kun under "Bend The Clock" at de gir

med full gåsehud, selv om det er høy

kvalitet og steintøffe partier gjennom

samtlige 72 minutter. Så en liten

skuffelse må jeg motvillig innrømme

at dette er, men det er like mye fordi

dette bandet har lagt lista så vanvittig

høyt for seg selv. Og "Parasomnia" er

likevel bedre enn 90 % av alle andre

plateutgivelser for tiden.

Geir Amundsen

DRUDKH

Shadow Play

Season Of Mist

3,5/6

21. mars 2025

Ukrainerne skuffer sjelden, ei heller

på sitt trettende album. Samtidig

er det på det helt jevne, og ikke noe

ekstraordinært over «Shadow Play».

Da singelen «The Eve» ble sluppet

var dette malen på det jeg beskriver.

Det låter Drudkh, det er stemning og

låta er ikke ille, men vi har hørt det før.

«April» synes jeg er veldig behagelig

og stemningsfull. Ikke at det er noen

rolig låt, men mer midtempo og tung.

Ikke at partier går igjen på låtene,

men jeg føler det likevel er mye likt.

Nesten som et keyboard som går i

loop med samme melodien gjennom

hele skiva, satt litt på spissen. Jeg liker

Drudkh, det er en ålreit skive, vi føler

med Ukraina – disse er jo tross alt

fra Kharkiv I tillegg døde nylig deres

tidligere trommeslager Amorth som

følge av krigen. Uansett må jeg være

litt kritisk her altså. Jeg har hatt bedre

følelse når jeg hørt andre Drudkh

skiver de første gangene.

Ronny Østli

DYNAZTY

Game of Faces

Napalm Records

4/6

14. februar 2025

Nok et svensk band har presset ut

en skive i vintermørket, og dette er

Dynazty sin åttende i rekken. Er så

dette noe som lyser opp hverdagen?

Definitivt om du liker pompøs hard

rock/power metal med mye synth.

Bandets krumtapp er vokalist, Nils

Molin, som mange kanskje kjenner

igjen fra Amaranthe. Han hever

definitivt bandet opp på et høyt nivå

med sin stemmeprakt. Ikke det at

resten av gjengen er dårlige musikere

altså, overhodet ikke. Men liker du

kraftfull vokal av den gamle skolen så

bør du så absolutt sjekke ut Dynazty.

Molin er virkelig en unik vokalist og

hører du godt etter så kan du høre

hvem som er hans store forbilde

(RJD). Jeg skulle likt å høre Molin i et

reinspikka hardrock-band. Som nevnt

er dette bandets åttende skive og de

har på de senere utgivelsene beveget

seg inn i et mer polert og pompøst

lydbilde med sterke ABBA-preferanser

(litt mye synth og generell mye ABBAflørting).

Jeg vil ikke kalle det popmetal,

men det tenderer tidvis mot

det, og jeg må nok ærlig innrømme

at jeg liker de foregående utgivelsene

bedre, og spesielt “Renatus” fra 2014

og “Firesign” fra 2018. Skiver som viste

et band som flørtet med melodiøs

progressiv metal ala Symphony X til

tider. Men det var den gang da. Nå er

det andre tider eller boller om du vil.

“Game of Faces” har sine definitive

lyspunkter og sterke låter, spesielt

åpningssporet “Call of the Night” og

“Die To Survive” samt den massive

låta “Fortune Favors the Brave”.

Slik sett er den nye skiva variert og

det kan både være en styrke og en

svakhet. Personlig foretrekker jeg de

tyngre låtene hvor synthen ikke er

for prangende, likevel skjønner jeg

greia. For dette er lett å like og flere

av låtene er som skapt for radio og

kommersiell suksess. Blant annet “Fire

to Fight” som er tatt ut av læreboka

med fengende melodilinje, refreng og

høy allsangfaktor. En av de svakere

låtene, spør du meg og det samme

kan sies om “Devilry of Ecstasy” som

er altfor syntetisk i mine ører. Denne

anmeldelsen er kanskje ikke så lett å

tolke, men poenget er at her får du i

både pose og sekk når det kommer

til moderne melodiøs power metal.

Så kan du selv velge om du liker det

eller ikke. Jeg likte dem definitivt bedre

før, men det er ikke dermed sagt at du

ikke vil digge dette. Tross alt begynner

jeg å dra på årene, og liker å tenke at

alt var bedre før. Dynazty har hostet

opp nok et solid håndverk selv om jeg

dessverre er litt skuffet over “Game

of Faces”. Mindre synth neste gang

takk….

Pål J. Silihagen

FRANZ FERDINAND

The Human Fear

Domino

4/6

10. januar 2025

Et album med en låt som heter

“Hooked” som faktisk får deg

hekta, lover svært godt for Franz

Ferdinand’s sjette studioalbum. Det

skotske bandet fra Glasgow med Alex

Kapranos (vokal, gitar, keyboard) i

spissen skuffer nok en gang ikke med

dette albumet, til tross for en litt treg

og i min mening litt klisje start med

låta “Audacious”. Låta føles ut som at

den ønsker å være større enn den er,

en typisk “velkommen til albumet”-

låt. Etter albumets andre låt begynner

det å ta seg opp, det begynner å bli

mer lekent. “Hooked” var en låt som

virkelig fikk meg hekta og fikk meg

til å ville høre mer. Låta starter på en

måte hvor du nesten tror du hører på

noe du 100% har hørt før med en gang

74 NRM 1-2025

norwayrock.net

ANMELDELSER

SKIVER

- og gir en slags nostalgisk følelse til

sent 2000, starten av 2010-tallet. Det

er jo på mange måter det som er så

fint med Franz Ferdinand, at mange

assosierer dem med den tiden fra før

av og ønsker litt av den type tidsreise

av musikken deres. Og det får man!

Franz Ferdinand har alltid gitt ut

album hvor det er spesielt en låt jeg

oftere enn andre går tilbake til, og

det er soleklart “Night Or Day” som

blir den låten fra dette albumet. Jeg

synes for hvert album de gir ut at de

er gode på å legge til flere solide låter

i repertoaret deres. Det er det som

gjør det spennende for hver gang de

gir ut en ny plate. Franz Ferdinand

har absolutt gått en litt mer oppstemt

retning med de siste albumene sine,

og jeg synes dette albumet er en god

miks av både nytt og gammelt. Låtene

“Bar Lonely” og “The Bird” som

avslutter albumet gir deg et lite kick av

det gamle og avslutter albumet bedre

enn det startet. Alt i alt er det noe for

alle på Franz Ferdinand-fans spekteret

i dette albumet og generelt et godt

konstruert album som er lett å høre på,

men langt fra kjedelig.


GOULDIAN FINCH

Scizho

All Ape

4/6

7. februar 2025

Spennende ting oppstår når Jaga

Jazzist-trommeslager Martin

Horntveth griper til sitt alter ego,

Gouldian Finch, hvis prosjekter

og plateutgivelser underlegges en

større plan. 2023-debuten «Hatch»

var ment å favne alle musikalske

fasetter utøveren selv favoriserer,

mens påfølgende album sies å bli

dyptloddende sjangerspesifikke.

«Scizho» danner arnested for

Horntveths elsk til jazz, funk og rock,

hvor materialet oppføres av blåsere,

strykere og bandinstrumentalister.

Første singel, «Caps Lock», etterlever

funksjon som plateprospektkort.

Tonen er sommersval, leken,

melodisk og energisk, med stramme

blåseostinater, ornamenterende

synthesizer og pågående

basslinjer, i delikat partnerskap av

minutiøs komposisjon og frimodig

improvisasjon. Fusion-arven etter

siste halvdel av 1970-tallet lever i beste

velgående, men platas teksturtette

solo- og crescendosekvenser

klinger moderne relevant. Fiolinorienterte

«Polaroid» – forøvrig tittel

på Horntveths bestillingsverk til

Kongsberg jazzfestival anno 2021,

som anlegger fonogrammets brohode

– innestår et annet høydepunkt, av

folkloristisk og ettertenksom valens.

Morsomme «Spinning Pinwheel»

er dessuten høyst fornøyelig. Platas

samspillsynergi og voldsomme humør

frir ublutt til lytteren; jeg savner i

grunnen bare et par komposisjoner

langs mørkere alléer, i tråd med lys/

skygge-estetikken til Pekka Pohjola og

Happy The Man. Det hadde gitt tyngde

til albumtittelen.

Geir Larzen

HATE

Bellum Regiis

Metal Blade

4,5/6

2. mai 2025

Hate er band jeg synes har levert jevnt

over god death metal. Jeg husker jeg

hørte mye Vader i dem på de tidligste

utgivelsene. Samme produsent kan

være en årsak, men det underbygger

nok mer det faktum at polakker var

råe på death metal da vi nærmet oss

et nytt årtusen. Nå skriver vi album

nummer tretten og her finner du

groove, massivt tungt lydbilde, men

også kjappere spor. Og det er passe

melodiøst. «Iphigenia» og «Ageless

Harp Of Devilry» stikker seg nok ut i

så måte, mens «Vanguard» er både

episk og kjapp. «Bellum Regis» åpner

med tittelkuttet, som er ganske brutal,

selv om den ikke bare er kjapp. Jeg får

ikke like fot av den, men jeg vil si de

ni låtene er jevne til tross for at skiva

også er variert. Kvartetten fra Warsawa

leverer nok en gang et svært godt

album.

Ronny Østli

HAVUKRUUNU

Tavastland

Svart Records

4,5/6

28. februar 2025

Hvis du ikke er kjent med finnene fra

før og du liker nyere Rotting Christ

eller Bathory sin vikingperiode kan

dette være musikk for deg. Samtidig

er det hint i musikken som tilsier at

bandet er finsk. Altså, det opplagte

i så måte er selvsagt at det synges

på finsk, men det er også noe med

musikken som tilsier dette. Det er

gjennomgående episk og sørgmodig,

og jeg synes materialet er såpass jevnt

at det er vanskelig å plukke favoritter.

Ja, faktisk synes jeg det er såpass

jevnt at jeg føler partier går igjen på

flere låter. Sett på en annen side, noe

sprikende album har ikke finnene

laget. Episke «Kuoleman Oma» og

kjappe «Havukruunu ja Talvenvarjo»

setter jeg litt høyere enn det øvrige,

men dette er, som karakterer tilsier, en

plate jeg liker svært godt.

Ronny Østli

H.E.A.T

Welcome To The Future

ear Music

4,5/6

25. april 2025

Svenske H.e.a.t er klare med sitt

åttende album, og resepten er den

samme som før. Her får du bøttevis

med fengende melodiøs hardrock.

Dette er bandets andre album etter

Kenny Leckremo sin tilbakekomst,

og han høres hakket tryggere ut på

“Welcome to the Future”. Mulig han

trengte litt tid på å bli skikkelig varm

i trøya, og neimen ikke lett å ta over

mikrofonen etter Erik Grönwall. I likhet

med forløperen “Force Majeure” så gir

Leckremo låtene en annen dynamikk

enn Grönwall, og jeg liker det.

Misforstå meg rett, men det låter rett

og slett mer “hårdrock” av Leckremo.

Grönwall er en fantastisk vokalist,

men har en annen tone og klang i

stemmen. Uansett, smaken er som

baken. Det som er hevet over enhver

tvil er at “Welcome to the Future”

låter bittelitt mindre hardrock, og et

snev mer AOR. Uten at det overhodet

forringer sluttproduktet for her får du

servert tolv lekkerbiskener som bør

gå rett hjem både hos fansen og de

som måtte like fengende hardrock.

Foruten førstesingelen “Disaster” er

det flere sterke låter å trekke frem,

blant annet “Rock Bottom” og “We Will

Not Forget”. Her får du både up-tempo

låter og noen skikkelige trusefuktere.

Det er liten tvil om at Jona Tee er

hovedmannen bak låtene, men utifra

dynamikken på skiva høres det ut

som at alle i bandet har vært svært

delaktige i sluttproduktet. Ikke minst

Dave Dalone, som ikke er den mest

flashy-gitaristen på gitarhimmelen,

leverer en rekke utsøkte gitarsoloer

og heftige gitarriff. Less is sometimes

more! Men H.e.a.t låter først og fremst

som et ekte hardrockband som virkelig

spiller med hjertet og sjela, noe som

kommer til uttrykk i låtene og i studio.

I motsetning til en rekke andre band

i genren, så låter det overhodet ikke

masseprodusert eller generisk. Og

akkurat passe polert uten at det blir for

glatt. Referansene til gamle svenske

helter som Europe, Treat og Talisman

er selvfølgelig umulig å overse, men

H.e.a.t låter H.e.a.t. Kort og godt et

moderne melodiøst hardrock band

med en særdeles sterk teft for gode

melodier og fremragende tekniske

ferdigheter. Det er vel egentlig ikke

så mye mer å si enn at H.e.a.t nok en

gang har klart å lage et fortreffelig

album som garantert vil falle i smak

hos fansen. Forhåpentligvis vil det

også nå ut til flere, noe de helt klart

fortjener når de klarer å koke sammen

et så velsmakende brygg som dette.

Pål J. Silihagen

THE HELLACOPTERS

Overdriver

Nuclear Blast

4/6

31. januar 2025

Svenskenes andre fonogram etter

fjorten års pause – det første utkom

til måtelig begeistring i 2022 – tinger

ingen større overraskelser. Nicke

Andersson loser mannskapet,

forbigående uten Dregen på gitar,

gjennom opportunistisk, melodiøs

og samspillteknisk forrykende

tungrock, hvor idealene ligger i

dage. «Token Apologies»-riffet

er eksempelvis dypt influert av

debutplata til Kiss, mens «Don’t Let

Me Bring You Down» løper WASP

og Blackie Lawless’ tonespråklige

ærend. Platas akme faller i form av

«Soldier On», som lykkes å kombinere

glanset pop og sørstatsrock med

psykedelisk vaudeville, formodentlig

til anerkjennelse fra Alice Cooper

og Bob Ezrin. Dramatiske «The

Stench» og pop-øsende «Leave A

Mark» hefter for sterk albumfinale,

mens glamrockfloskelen «I Don’t

Wanna Be Just A Memory» strander

som ubehjelpelig kalkun. Hvor godt

man vil like «Overdriver» betinges

av hvilken funksjon man tilskriver

The Hellacopters. Bandet er fortsatt

kapabelt å penne driftige rockelåter,

uten å tangere «Rock & Roll Is Dead».

Geir Larzen

HELVITNIR

Wolves Of The Underworld

Dusktone

4,5/6

14. mars 2025

Helvitnir ble vekket til live da Bjarkan,

Ihizahg og Hellcommander Vargblod

forlot Ragnarok i 2023. I tillegg ble

Hellhammer hyret inn som trommis. I

fjor fikk vi en smakebit i for av en kassett

EP, i september startet innspillingen av

fullengderen som nå er ute. Om dette

er stoff som har ligget siden tiden i

Ragnarok vet jeg ikke, men det kan

høres hvor gutta kommer fra. Og jeg vil

norwayrock.net

NRM 1-2025

75

SKIVER

da trekke frem perioden rundt 2000,

og hvordan rå black metal låt da. Det

er noe med riff og melodiføringer som

drar tankene i den retningen. Det låter

rått og upolert, men likevel oppdatert

uten at jeg vil kalle det moderne. Et

par singler har kommet, «Throes of

Transformation» og mer drivende

«Void of Emptiness», som jeg liker

hakket bedre. «Helvitnir», som ble

sluppet som videosingel fra ep’en er

også med her. Og alle synes jeg er

gode representanter for en hyggelig

debut innen norsk black metal. Det

låter relevant, og bandet er booket til

årets Hellbotn, så Helvitnir er navn å

merke seg.

Ronny Østli

HIRAX

Faster Than Death

Armageddon

4/6

28. februar 2025

Katon DePena har vært med i Bay

Areas thrash metal-miljø siden tidlig

på 80-tallet, og det er få som fremdeles

er like metal som han. Debuten

«Raging Violence» så dagens lys

i 1985, men den store suksessen

uteble. Bandet var nok hakket for

punka og låtmaterialet holdt ikke helt

på samme nivå som mange andre. Og

jevnt over hele karrieren har line up’en

vært svært ustabil. Vi er heller ikke

kommet lenger enn til bandets sjette

plate, selv om det ikke har manglet

EP-er og splitt utgivelser underveis.

På «Faster Than Death» har Katon

med seg låtskriver Neil Metcalf og

D.R.I. trommis Danny Walker. Ingen

av disse er med i dagens besetning,

som var totalutskiftet i fjor. Ni låter

på under tjueto minutter sier litt om

intensiteten på årets slipp. Dette er

rett i trynet thrash, og «Drill In The

Brain» som åpner, er et knyttneveslag

av en låt på ett minutt. «Psychiatric

Ward» starter litt tyngre og er et greit

avbrekk halvveis, men ikke fortvil,

til tross for å være halvannet minutt

så rekker også den å øke i tempo.

Singelen «World’s End» avslutter,

og beskriver Katons opplevelser av

nedstengningen i 2020. Og musikken

underbygger frustrasjonen vil jeg

påstå. Vi snakker kanskje ikke om en

veldig variert skive, men vi snakker

noen minutters rå intensitet fra et

klassisk band. Jeg synes dette er

fett, og tenker at 22 minutter kanskje

holder når det låter som dette. En time

kunne nok tatt pusten fra de fleste.

Ronny Østli

SIVERT HØYEM

Dancing Headlights

Warner Music

5/6

7. februar 2025

Det har blitt spekulert en del rundt

det nye albumet til Sivert Høyem etter

hvert som de første singlene kom ut,

og han har begynt promoteringen.

Skal han lage korte låter nå? Og

popmusikk? Han? Akkurat dette med

popmusikk har jeg overhodet ikke

syntes var rart. Etter å ha intervjuet

ham en del opp gjennom årene vet

jeg at han liker bra popmusikk, så at

han har hatt lyst til å gjøre mer popete

musikk selv er bare naturlig. Han har

også gjort det litt før, og stemmen

hans passer perfekt til det (også).

Og for de som er redde for at vi skal

ha fått et album ala Coldplay kan jeg

berolige med at dette er umiskjennelig

Høyem. Selv i det mest glad-popete

øyeblikket, den aldeles nydelige

"Dancing Headlights". Den er litt i

landskapet a-ha lå i på "Minor Earth

Major Sky" og i den perioden. Denne

vil bli et stort øyeblikk på konsertene

framover. Det fortsetter i det hjørnet

på "Love vs the World", som har noe

New Order og Joy Division over seg

(bare med mye bedre sang). Jo mer

jeg har hørt på dette albumet den

siste uka, jo mer har jeg begynt å like

sistnevnte låt. Den vokser, og da jeg

vandret over brua over fra Tromsø til

Tromsdalen med den på ørene følte

jeg virkelig at jeg hadde «my head in

the clouds», som han synger i teksten.

Platen er spilt inn helt live i studio

(sikkert med noe pålegg her og der).

Det virker som at regien har vært

strammere enn før. Der han tidligere

kunne brukte tre minutter på å si

noe, bruker han nå ett til to. Albumet

er også bare litt over en halvtime

langt, og det passer musikken

perfekt! Platen har også et veldig

unisont lydbilde, du hører at alle

hører hjemme på samme prosjekt.

På det forrige albumet var det litt mer

sprikende, selv om det også fungerte.

For de av bladets lesere som er redd

for at Sivert har helt glemt av rocken,

så får dere nok elementer av den type

rock han er kjent for her. Ikke minst i

låtene "Hurdle" og "Living it Strange".

Og de som liker dystre-Sivert får også

det i fullt monn i de aldeles nydelige

balladene "The Great Upsetter" og

"Hollow". Siste låt "Some Miserable

Morning" er spilt inn live i Dresden,

og den gjør at jeg er overbevist om

at store deler av denne skiva vil være

ryggraden i Høyems live-repertoar

framover. Det vil fungere perfekt på

en scene. Jeg har vært stor fan av

Høyem og Madrugada lenge, og det

er artig å høre utviklingen som dette

albumet representerer, uten at han

mister det som er Sivert Høyem. Han

må også tydeligvis være inne i en

svært kreativ periode. Det er knapt et

år siden forrige fullengder. Riktignok

sa han i et intervju da at han allerede

hadde neste album klart, så for alt jeg

vet kommer det et nytt et i februar

neste år. Det lever jeg fint med om det

holder denne kvaliteten.

Hogne Bø Pettersen

IMPERIAL TRIUMPHANT

Goldstar

Century Media

4,5/6

21. mars 2025

For et kaos. Det i seg selv overrasker

kanskje ikke de som har hørt

amerikanernes fem første plater, selv

om det mer avantgardiske er blitt

sterkere de senere årene. Jeg tenker

egentlig litt black metallens Mr.

Bungle. Mulig det falt seg naturlig å

tenke på de da Dave Lombardo spiller

trommer på dronete «Pleasuredome».

Tenker også fans av Deathspell

Omega og Ulcerate vil omfavne

«Goldstar». Selv synes jeg så massiv

musikk kan bli slitsomt, men det er

noe med dette som appellerer til meg,

og jeg synes dette er en svært god og

interessant plate. Jeg tør påstå at de

melodiøse knaggene innimellom er

med på å danne en rød tråd i kaoset.

Singelen «Lexington Delirium»,

som i likhet med «Pleasuredome»

har Messhuggahs Tomas Haake på

vokal, er et godt eksempel på dette.

Den starter rolig, noe man ikke finner

mye av på resten av plata. I tillegg har

den en kul bassgang jeg liker godt.

Tittelkuttet er snaue minuttet med noe

som høres ut som filmmusikk fra en

vinyl fra femtitallet. Den påfølgende

«Rot Moderne» er av type massiv

som blir litt for slitsomt for meg. Men

det er såpass mye annet spennende

her at jeg tåler noen minutter med

ren galskap. Totalt sett et album som

allerede har, og vil få, en del spilletid

hos meg.

Ronny Østli

IN THE WOODS

Otra

Prophecy

5/6

11. april 2025

Forrige skive «Diversum» er for meg

en stor favoritt, som jeg stadig trekker

frem. Mye grunnet vokalen til Bernt

Fjellestad, noe som virkelig har løftet

bandet. Forrige plate hadde et par

virkelige topper, mens det også er spor

jeg dropper, dersom ikke plata spilles

i sin helhet. Men det skal jo gjerne

plater da – spilles i sin helhet. Sånn

sett synes jeg «Otra» er jevnere, uten

at noe enkeltspor overgår toppene

fra forrige plate. Et par singler er

sluppet, åpningslåta «The Things You

Shouldn't Know», som starter ganske

rolig, men bygger seg opp, og blir åtte

minutter med det meste vi kjenner fra

In The Woods universet. Hele veien

er det atmosfærisk, selv på hardere

partier med growling. En progressiv

åpning som er en god representant

for plata. «A Misrepresentation Of I»

er platas første singel og min favoritt.

Det er litt rart å utmerke den som

catchy, da det er mye vakker musikk

i løpet av disse drøye tre kvarterene.

Men jeg skjønner valget av singel.

Elementer av denne får vi også i «The

Kiss And The Lie», hvor basisen er

roligere og kontrasten desto større når

det «death metalen» med growling

kommer inn. Historiene denne

gangen er basert rundt sørlandets

største elv, Otra, som munner ut

i bandets hjemby, Kristiansand.

«Let Me Sing» er tung drivende

låt, hvor vi får melodilinjene til «Til

Ungdommen». Den avsluttende «The

Wandering Deity» er kanskje ikke

isolert noe favorittspor, men her får vi

den herlige raspen i stemme til Bernt,

som jeg likte så godt på «Moments»

fra «Diversum». På denne plata tror

jeg CD, i versjonen med 36-siders

artbook, og hodetelefoner kan være

en ubeskrivelig nydelig reise.

Ronny Østli

JETHRO TULL

Curious Ruminant

3.5/6

Inside Out Music

7. mars

Jeg skal være den siste til å undergrave

aldrende helters rett til å holde på

med det de elsker; samtidig fordres

et snev av selvinnsikt. Ian Anderson

etterlater seg rockens kanskje

mektigste kunstneriske korpus, men

har i nyere tid fremstått musikalsk

pleietrengende. Å sende gitarist og

årelange makker Martin Barre ut

over sidelinjen stiller blant Andersons

dårligste idéer, men begrunner

ingenlunde Jethro Tulls jammerlige

forfatning. At 77-åringen fremdeles

insisterer på å synge, uten antydning

til stemme, kan forstås, da Anderson

er bandets røst, men hovedproblemet,

både kontra «The Zealot Gene» og

enda verre «RökFlöte», er fravær

av substans, progressiv originalitet

(selve det definerende ved bandets

70-tallsmeritter) og et ensemble som

ikke unnskylder egen eksistens ved

å spille hverandre sideræva. Ingen

76 NRM 1-2025

norwayrock.net

SKIVER

forlanger et nytt «Aqualung», «Thick

As A Brick» eller «Songs From The

Woods» fra Andersons hånd, men

dersom det ferdigstilte materialet ikke

gagner Jethro Tulls diskografi ser jeg

helst at innspillingene hvelves.

At kommandant Anderson har tenkt

litt annerledes rundt årets album

går å dedusere bare ved å titte

på låtindeksen, hvor «Drink From

The Same Well» eser henimot 17

minutter. Plata er blant annet gjort

med forhenværende Tull-medlemmer

Andrew Giddings og James Duncan,

samt Jack Clark som ny gitarist, og

prosjektet ble initiert av en rekke

instrumentaldemoer nedfelt av

Anderson, Giddings og Duncan.

Kanskje forklarer dette skivas stilistiske

dreining, frodig instrumentert av

akustiske gitarer, mandolin og

trekkspill, som i alle fall sporadisk

knytter ad til bandets uforlignelige

folkrockperiode fra slutten av

70-tallet. «Puppet And The Puppet

Master» utgjør i så måte et gangbart

åpningsspor av levende samspill,

fine, progressive fløyteostinater og

adekvate melodilinjer. Både denne

og tittelsporet intonerer, hyggelig

nok, med piano, men sistnevntes

flegmatiske galoppering bærer tydelig

geriatriske trekk, selv med snev av

«Roots To Branches»’ høstmørke

skimmer. Mandolin-orienterte og

sjeldsynt pågående «The Tipu

House», samt de elegisk-orientalske

ledemotivene som bokstøtter «Drink

From The Same Well», forfekter

absolutt revansj, og vil alene løse opp

mageknutene til svorne fans etter to

mediokre fonogrammer. Episke «Drink

From The Same Well» er intelligent,

av flere årsaker, inkludert stykkets

omfangsrike folkloristiske sveip, og

herigjennom lengre passasjer av

inntagende instrumentalmusikk, ikke

ulikt et toppmålt Secret Garden på

progressive piller; da overlever vi

reisens beklemte tilslag av musak,

som uansett opptrer i mindretall.

«Curious Ruminant» er dermed

offisielt å regne som kvalitativ opptur.

Geir Larzen

KARMAKANIC

Transmutation

Reingold Music

4.5/6

7. mars 2025

Jonas Reingold, forhenværende

blomsterkonge-bassist og nu

permanent medlem av Steve Hacketts

band, har slitt med å finne tid til sitt

hjertebarn, Karmakanic. Ni år etter

«Dot» utkommer endelig bandets

sjette album, som ingenlunde bryter

stilistisk med bandets katalog.

Tonedialektisk foreligger eklatante

sammenfall med Roine Stolt, Hans

Lundin og Neal Morse, hvilket skulle

borge for 61 minutter med melodiøs

og frapperende instrumentert

progressiv rock. Til bords inviteres

et koppel musikere fra Reingolds

bekjentskapskrets; disse skinner

etter tur på et album som, totalt sett,

gruser både «In A Perfect World»

og «Dot». Noe overraskende er

Arena-gitarist John Mitchell gjort til

platas førstesanger. Gitt materialets

melodiøsitet og dydige lydbildet kan

man ikke si annet enn at Mitchells

rufsete uttrykk bærer mening. Både

Lalle Larsson, Andy Tillison og Krister

Jonsson går måtelig berserk under

albumets instrumental-introduksjon

«Brace For Impact», hvor sistnevntes

yppale jazz- og tungrocksolo legger

kvalitative føringer. Kjennere av

Karmakanic, og særlig mesterverket

«Who’s The Boss In The Factory?»

fra 2008, vet at Reingold ikke bare

er flasket opp på Yes og Genesis,

men også folkemusikk, pop og

metall. «Transmutation» deler

2008-opusets divertissement og

arrangementsinvestering, selv om

man kanskje savner et strekk av

sørgmodige, skandinaviske folketoner.

Pop-progressive «End Of The Road»

innestår et ekstensivt og sangvinsk

tilslag. Stykket er førsteklasses

eksekvert, men en anelse arketypisk

og melodisk lettbeint. Da er

80-tallskoloritten «Cosmic Love» å

foretrekke. Denne sanker impulser

fra tiårets Yes, King Crimson, Genesis

og Rush, med forbløffende kredibilitet

og glød, og kranses av et skamløst

fengende refreng, samt skarpskodd

arrangement, hvor akustiske gitarer

og megetsigende synthesizere

danner sirlig union. For oss som har

ventet på en oppfølger til ustyrtelig

vakre «Eternally» vil «All That

Glitters Is Not Gold» smelte vekk

vintersnø. Atter hankes rumenske

Lelo Nika inn med blodstenkte

tristesse-trekkspill-linjer, improvisert

i tråd med tradisjoner for sorg og

fortvilelse. Den øvrige teksturen fylles

av sirlige fløyter og båndfri bass,

toppet av smektende melodikk. Et

hjemsøkende, kontrasterende refreng,

grunnet på bitende akkordprogresjon,

samt intermesso av prog-metallisk

valør, sementerer «All That Glitters

Is Not Gold» som platehøydepunkt.

Dramatiske «Ball And Chain»

omslutter symfonisk rock, pop og

tungrock, og faller kvalitativt i rygg

med skivas dusemente tåreperse.

Glemmes skal heller ikke et 22 minutter

langt, mangefasettert tittelkutt, hvis

instrumentale midtsekvens, frontet

av Larssons jazzpiano, i overgang til

Dina Höblingers vokalsekvens, pluss

stykkets jazzakrobatiske tilslag mot

slutten, gjør «Transmutation» til én av

platene du behøver å bekjentgjøres i

år.

Geir Larzen

KILLSWITCH ENGAGE

This Consequence

Metal Blade

4/6

21. februar 2025

Killswitch Engage slapp i februar

i år sitt niende studioalbum - This

Consequence, gjennom Metal Blade

Records. Det Grammy-nominerte

bandet fra USA har holdt på i ikke

mindre enn over 25 år, og deres

nyeste utgivelse gir ikke inntrykk av at

de kommer til å gi seg med det første

heller.

Bandet som i dag består av Jesse

Leach (vokal), Joey Stroetzel

(gitar), Adam Dutkiewicz (gitar),

Mike D’Antonio (bass) og Justin

Foley (trommer) jobbet denne

gangen sammen i studio under hele

prosessen for å levere et album

som fortsatt føles og er Killswich

Engage, men med et ønske om å

fortsette å ta bandet videre med nye

utfordringer. Albumet oppleves som

en god miks av nytt og gammelt,

med elementer som kan oppleves

noe trygge ut blandet sammen med

tunge riff og sterke vokalske øyeblikk.

Blant annet med låten “Discordant

Nation” som starter med et kraftig

punch, men tar det videre i et refreng

som kanskje kunne vært noe mer

spennende? Sånn sett kan det høres

ut som akkurat det bandet ønsket å

gjøre med dette albumet, men noen

steder kunne låtene kanskje blitt tatt

en enda mer uforventet retning. De

10 låtene albumet består av, smelter

godt inn i hverandre som en helhet.

Det er et svært enkelt album å høre

på fra start til slutt. Alle låter leverer

et godt sett med svingninger, og det

er ikke mangel på catchy melodier og

tekster. Det er derimot noen låter som

føles noe klisje ut, slik som “I Believe”.

En typisk metall-ballade jeg fort synes

kan bli litt kjedelig, og synes vi har

nok av fra før. “Broken Glass” som er

en av låtene på albumet som bandet

selv beskriver som kanskje den låten

som skiller seg mest ut fra noe av det

de har sluppet tidligere er også en av

mine personlige favoritter fra albumet.

Låten er tung, rå og følelsesladd.

Absolutt noe man hadde gledet seg til

å se live. Albumet generelt virker som

et godt tilskudd til setlistene. Det er

ikke vanskelig å se for seg konsertene

deres for oss som ikke enda har fått

sett dem live. For min del er det noe

av det første jeg tenker ofte på når jeg

hører gjennom et album - hvordan

dette vil oppleves i konsert. Det er

nesten så jeg vurderer å skaffe meg

skinn-vest for anledningen. Bandet

har dog laget et album som virker

svært gjennomtenkt, med fansen

i front. Det kan man på alle måter

egentlig ikke klage på. For de som

dypper foten inn og ut tror jeg også

kan finne låter man setter pris på. Det

er derimot ikke et album som skiller

seg automatisk veldig ut i et stort hav

av metall-album.


KING GARCIA

Hamellin

Vicisolum Productions

4/6

18. april 2025

I mylderet av non-verbale

postrockensembler er det udelt

befriende å gjøre seg bekjent med

greske King Garcia. Særdrag og

autonomi står musikkindustrielt lavt i

kurs, og en av angjeldende stilsfæres

problem er mangel på selvstendig

tenkning. Med mindre du komponerer

på pari med Monkey3s «Welcome To

The Machine» er oddsen god for at

postrockprosjektet ditt maskinmessig

føyer seg inn i forglemmelighetens

rekker. Et annet essensielt virkemiddel

i kampen mot assimilert middelstand

er attrå etter originalitet, å søke noe

«de andre ikke gjør». Her scorer King

Garcia. Selv om kvartetten residerer i

Aten legges for dage et øst-europeisk

tonespråk, som i kombinasjon av

klarinett, trompet, gaida og balkanske

blåseinstrumenter, samt øsende

rockekomp, eleverer grekerne til

forfriskende høydedrag. Samplete

klagekor potenserer leilighetsvis

teksturen, til uhyggelig effekt,

og bandet utviser generelt stor

melodisk teft og dynamisk forståelse.

Debutalbumets sentrale spor er

«Anise» – heri beror samtlige av

King Garcias fortrinn – men resten

av materialet lunter ikke akkurat

servilt i stykkets skygge. Organiske

«Magnolia» og «We Echo» skylder

like mye til Ennio Morricone og

moderne postrock-estetikk som det

folkemusikalske, mens en 9 minutter

lang og visuelt eggende finale i «The

Day We Lost Everything» er pennet

i øyemed å avslutte konserter på

dommedaglig, symfonisk vis. King

Garcia debuterer med solid distanse

til gjennomsnittet.

Geir Larzen

LACUNA COIL

Sleepless Empire

Century Media

4.5/6

14. februar 2025

Italienske Lacuna Coil skrider inn i

sin fjerde dekade som arbeidende

ensemble, og har reell grunn til å

dekorere et kunstnerisk korpus med

hedersjuggel. Etter en kvalitativt

norwayrock.net

NRM 1-2025

77

SKIVER

fortynnende diskografi i kjølvannet av

semiklassiske «Comalies» tok det seg

voldsomt opp med «Dark Adrenaline»

og «Broken Crown Halo», henholdsvis

fra 2012 og 2014, og siden har

kvintetten funklet innen symfonisk

metall. Dualiteten av tonalvektet

sopranvokal og hissige bjeff synes

anakronistisk i 2025, men Lacuna

Coil får det til å fungere ved ikke

nødvendigvis å splitte polaritetene,

men la dem simultanfarge teksturen,

og dessuten begrunne antipodene

kompositorisk, som regel uten

krampaktige tilskyndelser. Jeg

ser heller ikke bort fra at gruppas

nasjonale herkomst spiller på

lag; låtskriver Marco Coti Zelati

er åpenbart influert av Goblin og

italiensk skrekkfilmmusikklitteratur,

og bassisten penner hvasse

melodilinjer på mørk bunn. Bandets

kinematografiske inklinasjon

aksentueres neppe klarere enn i år –

«Sleepless Empire» gjennomsyres av

visuelt stimulerende arrangementer

i stormfulle kast av kompromissløs

bombastikk og veldreid melodiøsitet.

Dagens Lacuna Coil representerer

motsatsen til det kompositoriske

skvipet som uavlatelig utgytes fra

Nightwish-leiren.

I stedet for å lefle med infantile

omskrivninger av Tolkiens stusslige

univers nagler Lacuna Coil vår felles

agiterte samtid, hvor «det søvnløse

imperiet» reises og dikteres av sosiale

medier. Her beror opportunt sinne

og en humanistisk bekymring, som

eleveres i skivas bestenoteringer.

«The Siege» gestalter karakteristiske,

moderne Lacuna Coil-troper,

intertekstuelt sammenfallende

med Alanis Morissette. Særlig

briljante «Gravity» forener bandets

hymnologiske hang med isende,

vakre Faith No More-impulser. «I

Wish You Were Dead» innestår

albumets poplåt, «In Nomine Patris»

og «Sleep Paralysis» fungerer

karrieresynoptiske, mens den

temperert selvforklarende «Never

Dawn» setter punktum for et av

bandets ypperste fonogrammer.

Geir Larzen

LIK

Necro

Metal Blade

4/6

18. april 2025

Stockholmskvartetten har tidligere

gitt oss tre gode skiver innen klassisk

death metal, og «Necro» er intet

unntak. Death’n’roll er vel mer riktig å

si. Det starter rett i trynet death metal

med «Deceased», før vi får en mer

melodiøs låt i «War Praise». Her er det

gitarleads og harmonier som får meg

til si det låter som et death metallens

Iron Maiden. Tyngre låter finnes også,

i «They» og «Morgue Rat». Dette er

ikke en skive jeg har tenkt å analysere

i hjel, for det er ikke så lett. Dette er

death metal, og jeg tror ikke bandet

selv heller har som mål å være for

progressive. For min del fungerer

denne skiva like bra som bakgrunn til

oppvasken som på hodetelefonene.

Ronny Østli

MACERATION

Serpent Devourment

Emanzipation

4/6

31. januar 2025

For to år siden anmeldte jeg

comebacket «It Never Ends», som

kom tretti år etter debuten. Prosjektet

med medlemmer fra Invocator og

med Dan Swanö på vokal lå altså en

mannsalder i brakk før de gjenutga

debuten og gjorde noen konserter.

Da med Jan Jepsen på vokal. Swanø

ble med på comebacket, mens han

denne gang har tatt seg av mixing og

mastring og Jepsen er oppgradert til å

få synge på plata. Når karakteren nå er

et halvt poeng lavere enn sist er ikke

det fordi dette er dårlig eller radikalt

endret. Dette er death metal basert

på den gamle skolen, uten at det låter

utdatert av den grunn. Det er passe

melodiøst og når jeg sier old school

tenker jeg gjerne på at tempoet er slik

det var i 1990. Det kan gå kjapt, men

ikke 2025 kjapt. Og ikke minst groover

det. Tittelkuttet åpner og er sluppet

som videosingel. Absolutt en fet låt,

og det kan jeg si om den andre si om

andre singel, «The Den Of Misery»

også. Lyden er massiv og passe

upolert. Problemet mitt er at det kan

bli litt likt og vanskelig å skille låtene.

Veldig fett enkeltvis, men ti låter som

en enhet blir litt i overkant for meg.

Ronny Østli

MAKTKAMP

Mental Razzia

Maktkamp

3.5/6

14. februar 2025

På tre leveår har norske Maktkamp

levert ditto mengde studioalbum, men

det er først i år kvintetten gir grunn

til å heftes ved. Teknisk kompetanse

leder ikke automatisk til kompositorisk

forløsning, men at noe er i gjære

forkynner åpningssporet «Demon

Amok». Foruten en konvensjonell

basisdeig av punk, hardcore, rock’n

roll og metall adderes grep fra

skumrende, melodiøs progrock.

Tidvis funkler Oslo-banden, særlig

i kontrastkultiverte øyeblikk, hvor

utbasunerende krigstokt avledes av

pop-impregnerte sekvenser med

progressivt fortegn, som om man

teleporterer fra muggen punkebule

til plysjsal. «Demon Amok» stiller i

særklasse, men endog «Eksistensiell

Krise», overdratt King’s Xs harmoniske

teorem, og «Traumejunkie», et snurrig

amalgam av kjeller-pop og dissonant

svartmetall, taler bandets sak.

Geir Larzen

MASTERS OF REALITY

The Archer

Mascot Records

4/6

28. mars 2025

Chris Goss er stoner- og

ørkenrockens u-feterte gudfar. Han

har direkte bevirket suksessen til

Kyuss, Queens Of The Stone Age

og Mark Lanegan, simultant med

egen plassering i rampelysets

skygge. Og cirka hvert århundre

tilvirker 66-åringen nytt Masters

Of Reality-album, sammen med

trommeslager John Leamy. Bandet

kan aldri tangere den Rick Rubinproduserte

1989-debuten; til det er

skiva for singulær. Albumet stiller som

én av fire ekstraordinære plater fra

angjeldende år som til de grader brøt

med samtiden og innevarslet 90-tallet

(de tre øvrige tilfaller Faith No More,

Tin Machine og Lenny Kravitz).

Men Goss preserverer ensemblets

uopphørlige etos og unikum, med

tilbakelent eleganse og kaskader

av individualitet, som høvding av

ørkenslettene, og årets «The Archer»,

bandets første fonogram på 16 år, er

definitivt hvassere enn kompositorisk

underlegne «Pine/Cross Dover». I

likhet med Ledfoot betrakter Goss

bluesen eksistensielt, snarere enn

musikkdogmatisk, og «The Archer»

projiserer bluesens opprør uten å ty til

skjematikk. De tunge gitarostinatene

trer tilbake, og overlater podiet

til oppmerksomhetsforlangende

stemninger, fyrstelig håndhevet

av hovedpersonens nihilistisklivsbejaende

vokaluttrykk, influert av

Jim Morrison og David Bowie. «I Had A

Dream» eksemplifiserer evig relevant,

jagende og melodiøs, psykedelisk

rock, hvorunder tilhengere av både

Goss og nåværende gitarist Alain

Johannes gnir seg i øynene over det

nylig inngåtte makkerskapet. Apropos

nihilisme; sløye og melodisterke

«Chicken Little» – delvis bluesimplementert

og duvende symfonisk

– anskueliggjør Masters Of Reality

i sitt lamenterende ess, kranset av

bitende gitarsoli og en tekst som

flere ganger rapporterer at den

ingenting har å melde. Nevnte perle

etterfølges av vaudeville-rockdepraverte

«Mr. Tap’n Go», breddfull

av Goss’ tonespråklige troper, og

mannens internaliserte skyld til Led

Zeppelin, slik dette resonnerte i 1989.

«Sugar», første smakebit fra årets

plate, kunne problemfritt vært å finne

på «Sunrise On The Sufferbus», mens

østlige «It All Comes Back To You»

lover mer enn den holder og funksnurrige

«Bible Head» setter relativt

spakt platepunktum. «The Archer»

markerer likevel Masters Of Realitys

beste arbeid siden 2001.

Geir Larzen

ROBIN MCAULEY

Soulbound

Frontiers

3/6

28. februar 2025

Tja, hvor skal jeg starte? Dette ble

en todelt opplevelse. Robin McAuley

er en av mine favorittvokalister, og

i en voksen alder av 72 synger han

fortsatt bra. Imponerende bra faktisk.

Men han er litt som Brauten (Erling

Haaland), han må ha noe å jobbe

med og klarer ikke å dra lasset alene.

“Soulbound” fremstår dessverre som

et nedrykkstruet og middelmådig

fotballag og McAuley må jobbe

ræva av seg som enslig spiss. Det er

hardt i en alder av 72. Jeg skal ikke

si at bandet som trakterer diverse

instrumenter her er ræva, men det

låter veldig generisk og pregløst.

Ja, rett og slett kjedelig i mine ører.

Produsent og gitarist, Aldo Lonobile,

er en av Frontiers soldater, og ja han er

en habil gitarist. Men som produsent

burde han legge mer luft i låtene. Det

blir vel mye gitar etter min smak, og

dette ødelegger dynamikken. Det er

nesten umulig å konsentrere seg om

McAuleys vokal. Det låter generelt

altfor komprimert og låtene som

kunne vært bra puster ikke. Jeg blir

rett og slett sliten av dette. På den

positive siden så er det et par av låtene

som hever det hele og det er “Let It

Go” og “Paradise”. Og nei, sistnevnte

er ikke en nyinnspilling av den gamle

MSG-låta. Ifølge presseskrivet ønsket

McAuley selv et mer gitarorientert

album, og det har han jaggu fått

i bøtter og spann. Bare synd han

glemte å ha mer fokus på låtene og

dynamikken som helhet. Dette var

rett og slett i beste fall middelmådig,

og om du ikke er ukritisk blodfan av

McAuley så er det bare å styre elegant

unna “Soulbound”.

Pål J. Silihagen

78 NRM 1-2025

norwayrock.net

SKIVER

MÍO

Hva Nå?

By Norse Music

4.5/6

9. mai 2025

Flere av Míos medlemmer har

bakgrunn fra punk, hvilket deponerer

betydelig singularitet i en generelt frisk

og viltvoksende norsk folkrockfauna.

Sekstetten skilter med en EP fra

2020 og et album fra 2023, som

bare delvis har kunnet gi kvalitative

frempek til vårens ruptur. Foruten

punk utgjør folkemusikk, progressiv

rock og metall bandets stilmoduler;

gjengse sjangersymbiotiske hang

til elektroniske implementeringer

er befriende fraværende. Sentralt

står vokalist Dionisia Fjelldalen, hvis

imponerende palett av ubehøvlet

desperasjon og sårbar inderlighet

stiller på par med Agnete Kjølsrud

og Agnete Kirkevaag. Tittelkuttet

detonerer gratialet, og innmelder

bandets verv i et organisk blodtokt

av bredbeint rockekomp og

elegisk-elektrisk feleostinat, som

snarere overensstemmer med

1990-tallsarbeidene til Big Fish, Dia

Psalma og Charta 77 enn nasjonale

kolleger av i dag. «Hva Nå?» er

melodisk skarp, dynamisk, velbygget,

rå og temmelig eksepsjonell i sin

norske samtid. Bandets sosiopolitiske

harme spiller udelt på lag med

det musikalske, uten å redusere

fordringer til divergens, verken tonalt,

instrumentelt eller i styrketegn. At ikke

flere metallensembler har gitt seg

«Byssan Lull» i vold lar seg vanskelig

begripe; med Mío fås en betimelig seig

og ruvende dommedagsvariant, mens

en oppjaget punkrockfortolkning av

den tradisjonelle drikkevisa «Det Er

Meg Det Samme Hvor Jeg Havner

når Jeg Dør» poengterer musikernes

felles herkomst. Foruten en knapp

epilog i «Hva Gjør Vi Nå?» står vi

overfor et album uten middelstendige

innslag. «Akkurat Som Din Mor»

stråler av vakker melodikk i rastløst

rockeformat, med symfoniske

70-tallsføringer, sporadisk forenlig

med Led Zeppelin. Nennsomme jazz/

folk-modellerte «Kanke Se For Meg»,

intelligent arrangerte «Da Vi Var

Små» og teatralske «Gammel-Erik»

sementerer et overmåte gledelig

fonogram.

Geir Larzen

MORAX

The Amulet

High Roller

4,5/6

21. februar 2025

Inculters Remi André Nygård er

endelig aktuell med debutalbumet til

heavy metal prosjektet Morax. Det er

to år siden vi fikk en smakebit i form

av en fem spors ep, noe som virket

svært lovende. Og da «A Thousand

Names» ble sluppet som singel for en

tid tilbake følte jeg det var lite å frykte.

«Belial Rising» setter i gang etter

introen, og er en god catchy, men

også passe melankolsk klassisk heavy

metal låt. En av skivas høydepunkt

sammen med tyngre og episke

«Seven Pieced Hearts» og uptempo

«The Snake», som nærmer seg

klassisk speed metal. «The Descent»

er enda en tung og episk låt, med

mange brekk og en del rolig spill. En

riktig så progressiv avslutning fra et

soloprosjekt. Nygård gjør alt selv på

plate, men en line-up er stablet på

bena, da det foreligger liveplaner for

Morax.

Ronny Østli

NACHASH

Eschaton Magicks

Signal Rex

4,5/6

31. januar 2025

Debutplata «Phantasmal Triunity»

fra 2018, så vel som EP-en fra 2015,

er utgivelser som for meg viser at

det er mulig å komme opp med noe

originalt innen black metal-grenen.

Jeg vil si Nachash er et band som

har det lille ekstra. Jeg klarer ikke helt

å sette fingeren på hva, men når jeg

vet bandet godt liker atypiske black

metal band som Master’s Hammer og

Mortuary Drape tenker jeg nøkkelen

ligger litt der. Når vi nå, syv år etter

debuten, får oppfølgeren er det en litt

annerledes skive, uten at essensen

er særlig tilsmusset. Det er blitt en

mer aggressiv skive med kortere

låter. Da «Sojourner Of The Dark

Passage» ble sluppet som singel på

tampen av fjoråret, er det en ganske

representativ låt for hva som finnes

på «Eschaton Magicks». Plata slo

meg som mindre episk og melodiøs,

og ja, jeg savner noen av disse litt

mer markante lengre melodiøse

partiene fra debuten. Men, de finnes

her også, bare ikke så markante eller

omfattende. Og det tok meg noen

runder før de traff hjernebarken.

Dermed er nok dette en skive man

må bruke litt tid på. Nå er det også

sånn at de kortere og mer aggressive

låtene kommer tidlig på skiva, mens

åtte minutter lange «Wherein The

Devil Dwell» avslutter plata. «The

Schytewielder» og «Empyrean

Graves» er låtene jeg setter høyest

i skrivende stund, men skiva er jevn,

så det blir feil å peke ut disse som om

de stikker seg ut i noen retning. Liker

man debuten og samtidig styggere og

mer aggressiv metal burde «Eschaton

Magicks» Innfri.

Ronny Østli

NAKED WHIPPER

Chapel Defilement

Iron Bonehead

4/6

31. januar 2025

Av en eller annen grunn florerte det

en del av debut CD’en «Painstreaks»

I Osloområdet da den ble utgitt i

1995. Ikke at det er en fantastisk bra

skive, men den sitter i minnet da

mine venner i Holtermafian synes å

høre det synges gjentagende faen

til bæsjklump i åpningslåta «Pagan

Pussy Gore Intruder». Tretti år

senere kommer plate nummer to,

ja det tar gjerne litt tid når bandets

eneste medlem må sone for drap

mellom utgivelsene. Musikken er

fremdeles en kombinasjon av black

metal og grindcore, og du bør nok

like Blasphemy og tidlig Beherit for å

kunne kose deg med denne. Og jeg

har sagt det før, det er en energi ved

slike skiver som av og til er nødvendig

hos meg. Ikke det at låtene fenger

eller at man husker dem så fryktelig

lenge etter skiva er ferdig. Det som

løfter denne plata hos meg er at lyden

er brutal og det trøkker. Det er ganske

så massivt med riffing her også, og

jeg synes dette musikalsk er en fetere

skive enn mye annet jeg kjenner fra

grindcoresjangeren, selv om det i

seg selv kanskje ikke er hva jeg hører

mest på. Uansett hadde jeg ikke

forventet at Naked Whipper skulle bli

bandet som fikk gjentagende spilletid

i jula 2024.

Ronny Østli

NATTVERD

Tidloes Naadesloes

Soulseller

4/6

21. mars 2025

Første gang jeg hørte på denne var

jeg på familietur i Karlstad, og det slo

meg at det låter litt svensk av disse

bergenserne. Selv om jeg kan trekke

paralleller med både Marduk og Dark

Funeral, så er neppe målet til Nattverd

å finne opp hjulet på nytt, men derimot

å lage god black metal. Og det synes

jeg de klarer. Det har jeg syntes om de

fire foregående platene også. Et spor

som «For Aa Kunne Bli Doedt» er et

godt eksempel på det jeg tenker med

svensk. Kjapp og melodiøs, mens

tyngre «Raatte Og Raatt» har et deilig

groove som jeg er utrolig svak for.

Dette gjelder også siste låt, «Ens Egen

grav», som egentlig oppsummerer

plata med både tyngde og kjappere

partier. Groovet med snakkevokal er

virkelig drømmende, og er min favoritt

på Nattverds femte plate. En cover av

Dødheimsgards «Naar vi dolker guds

hjerte» får vi også her, og alt i alt er

dette en god og variert black metal

skive.

Ronny Østli

NECRODEATH

Arimortis

Time To Kill

4/6

17. januar 2025

Alt har en ende, nå er den kommet

til italienske Necrodeath, noe som

gjenspeiler platetittelen som betyr

slutten på en krig. «Arimortis» er

bandets fjortende plate siden de

ble dannet i 1985. Riktignok hadde

bandet en lengre pause, men fra

gjenopplivingen i 1998 er det trommis

Peso og vokalist Flegias som har

holdt ut helt til denne svanesangen.

Og skiva er blitt kul den, det er sint

death/thrash, slik det låt på slutten av

åttitallet, en sjanger Necrodeath har

holdt seg trofaste til, med forbehold

om at jeg ikke har hørt alle de fjorten

platene. Det starter rett i trynet med

«Storytellers Of Lies». Og dette er av

den gamle skolen, med gitarsoloer i

Slayergata. «New God» lurer oss med

en kort akustisk intro, men det er ikke

norwayrock.net

NRM 1-2025

79

SKIVER

stort rom for dikkedarer før tempo

og brutalitet økes. Brutalitet til tross,

så vil jeg si det er passe catchy også.

Jeg synes det må være lov å påstå

Necrodeath gir seg, om muligens ikke

på topp, så i hvert fall på høyden.

Ronny Østli

NITE

Cult Of The Serpent Sun

Season Of Mist

4/6

14.mars 2025

For en gammel thrasher er Bay

Area selve mekka, men stedet byr

selvsagt også på andre sjangere.

Nite jobber i sjangeren blackened

heavy metal, og «Cult Of The Serpent

Sun» er kvartettens tredje plate siden

oppstarten i 2018. Ofte synes jeg å

høre band i denne kategorien har sin

base i det ekstreme, mens Nite synes

jeg høres mer klassisk heavy metal ut

i bunnen. Det er riffingen jeg spesielt

legger til grunn for dette synspunktet.

Gi tittelkuttet, som åpner plata, en lytt.

Jeg synes det er et godt eksempel

på hva jeg tenker. Videosingelen

«Crow (Fear The Night)» er en god

heavy metal låt, og helt klart et godt

singelvalg. Jeg synes å høre en del

Heavy Load i «The Mythic», som

vitner om at bandet også har en episk

side. I så måte synes jeg «Tarmut» er

skivas beste spor i skrivende stund,

selv om dette i sin helhet er et godt og

variert tredjealbum.

Ronny Østli

NORTT

Dødssang

Avantgarde

3,5/6

28.mars 2025

Danmarks kanskje mest dystre

enmannsband har jammen vært

med oss i tretti år. Likevel er vi bare

ved plate nummer fem, da det går

noen år mellom hver. Forrige kom

i 2017. Blandingen av black metal

og funeral doom gjør «Dødssang»

til en svært mørk og stemningsfull

plate med et passe skittent lydbilde.

Pianoet er melodiføreren og denne

malen er gjennomgående for skiva. I

motsetning til andre band i sjangeren

er det ikke altfor lange låter med åtte

låter på tre kvarter. Men i sin tur er

kanskje ikke variasjonen så altfor stor.

For meg fungerer dette stykkevis, og

karakteren er basert på helheten som

jeg kanskje synes blir litt langdrygt,

spesielt når det er lange partier uten

vokal. «Dødsengel» og «Ihukom

Natten» er sporene jeg finner sterkest.

Ronny Østli

O.R.K.

Firehose of Falsehoods

Kscope

5/6

21 March 2025

The supergroup O.R.k. have released

their fifth album, «Firehose of

Falsehoods». Although the lineup

features former members of

Porcupine Tree and King Crimson,

O.R.k. are not much like those bands.

Colin Edwin and Pat Mastelotto’s

sensitive yet forceful and dynamic

playing, combined with the creative

mind and relentless high-octane vocal

power of frontman Lorenzo Esposito

Fornasari a.k.a Lef, and the chaotic

yet controlled energy of guitarist

Carmelo Pipitone, all combine to give

O.R.k. their own distinctive identity.

The riff-laden heavy and alternative

metal first track «Blast of Silence»

is intricate and a powerful opening

statement. «Hello Mother» is a daring

track as it breaks down to just Lef’s

voice at one point. The ending is a

prime example of something O.R.k.

are masters of – unpredictability

– just when you think the song is

ending, there’s more. The pulsating,

hard-hitting «The Other Side» shows

the dexterity of Lef’s vocals and the

harmonies stand out. The fret-tapping

in the cinematic «16000 Days»

provides a haunting atmosphere, as

do the lyrics «I’m just afraid to fall

asleep”. «PUTFP» shows the heavier

side of the band in the chorus, yet it

is also interlaced with softer, acoustic

passages. Ever unpredictable, «Seven

Arms» is a desert rock number that

brings Queens of the Stone Age to

mind. «Beyond Reach» and the slow

building «Mask Becomes the Face»

contain the two best guitar solos

of the album, by Pipitone on the

former, and by guest star John Wesley

(Porcupine Tree) on the latter. The

album closes with the sprawling jazztinged

14-minute epic «Dive In», a

track which shows the sophisticated,

ever evolving compositional skills

of the band. Visceral and raw, yet

sophisticated and accomplished,

O.R.k. have created a contender for

album of the year, and it is only March.

Anne-Marie Forker

PAGAN ALTAR

Never Quite Dead

Dying Victim Productions

4,5/6

25. april 2025

Selv om britene var aktive under

NWOBHM perioden, måtte vi helt

til 1998 før det kom et album. Stilen

var også hakket tyngre enn mange i

bevegelsen, selv om episk doom metal

ikke var noe begrep på den tiden. Det

er det nå, som bandet har utgitt sitt

sjette album. Dette er den første plata

uten vokalist Terry Jones, som døde

i 2015. Forrige plate, «The Room Of

Shadows» var med Terry, selv om den

kom to år etter hans bortgang. Den

platas opprinnelige tittel var for øvrig

«Never Quite Dead». Også Brendan

Radigan har rimelig nasal stemme, og

passer godt inn. Vet man ikke fasit, er

det lett å tippe Manilla Road på mye

her. Åpningen «Saints & Sinners» er

virkelig hardrock anno tidlig åttitall. En

uptempo litt annerledes låt fra Pagan

Altar. Tyngden får vi mest merke i

«Well Of Despair». Det er i de episke

låtene jeg koser meg mest, og første

singel «The Dead’s Last March» er

god den, meg jeg liker nok «Madame

M'Rachel's Grave» og «Liston

Church» hakket mer. «Madame

M'Rachel» er en stemningsfull rolig

låt uten vreng og trommer, mens

«Westbury Express» er en akustisk

snutt. Den røde tråden er likevel det

episke, og jeg synes Pagan Altar har

levet et godt klassisklydende album i

«Never Quite Dead»

Ronny Østli

PATTERN-SEEKING ANIMALS

Friends Of All Creatures

Giant Electric Pea

2.5/6

14. februar 2025

Bandet oppsto fra askene etter

Spock’s Beard, og har siden 2018

levert fem studioalbum av anstendig,

men irrelevant karakter. John

Boegehold fremholder å meisle

doktrinær neo-progressiv rock,

underlagt tonal monomani og steril

derivasjon. Det hjelper selvsagt

ikke at amerikanernes femte skive

innleder med gresselige «Future

Perfect World», hvis melodiske vesen

defineres av oppstemt og tungnem

80-talls-pop, med gladkristelig forse.

Addendum av progressive kantringer

og metrikk synes bare tilkjempet

reaksjonært; det finnes ikke én

positiv ting å ytre om denne striglete

søppelbøtta. Teatralske «Another Holy

Grail» stiller betraktelig hvassere, i

alle fall under instrumentale passasjer.

Vokalmelodiene er imidlertid en lei

hemsko, sågar også i balladen «Down

The Darkest Road», hvis potensiale

knebles av aksiomatiske løsninger

fattet av forgubbet gangsyn. Mystisk

nok har Pattern-Seeking Animals

hittil evnet å smi én god låt til hvert

album; den finnes ikke på «Friends

Of All Creatures». Det nærmeste man

kommer er et keltisk western-nummer

ved navn «In My Dying Days».

Geir Larzen

PINK NUN

«Pink Nun»

House Of Distillery Records

4,5

Etter å ha sluppet flere singler som

har vært spilt på radio både i Sverige

og Norge. Pink Nun lager melodiske,

energiske, riffbaserte låter og er

inspirert av dansbar garagerock,

punk og new wave fra den dramatiske

og grensesprengende perioden

på slutten av 70- begynnelsen av

80-tallet. Albumet inneholder 10

låter og er mikset og produsert i

eget studio av bandet selv. Allerede

på åpningssporet «Do You Love»

så aner vi en føling av allsangfaktor,

og den største hit'en «Rocket Ride»

tar virkelig av. For å sitere bandet:

«Musikk er livsviktig, gøy, galskap

og hjerteskjærende alvorlig. Det skal

gnistre og sprake til siste tone dør ut.

Bli med på en Quirky Time og dans!»

Bandet har medlemmer som også

spiller i bl.a. Aunt Mary og med Åge

Steen Nilsen. Vokalist Annette Gil er

dessuten solo artist med egne utgitte

albums så det er masse erfaringer her

som de tar med seg i musikken på

albumet.

Per Rannug

HERMAN RAREBELL & FRIENDS

What About Love?

Metalville

4/6

11. april 2025

80 NRM 1-2025

norwayrock.net

SKIVER

Herman Rarebell var der da det

skjedde. Som trommeslager i

Scorpions fylte han stadioner

gjennom hele åttitallet. Rarebell har

gode minner fra denne tiden. Ikke

bare med eget band, men artister de

ble kjente med, delte scener med,

eller bare låter man hørte på radio

som var gode og gjorde inntrykk.

Herman har plukket ut tolv hits fra

det gyldne tiåret, fått med seg noen

venner, som inkluderer produsent og

vokalist Michael Voss. Andre venner

er Bob Daisley på bass og Dan Huff

på gitar. Og med seg på første singel,

som er tittelkuttet, originalt utgitt av

Heart i 1985, har han med seg Howard

Leese og Jim Vallance, fra nettopp

Heart, og som skrev låten. Plata

åpner med «In The Air Tonight», som

Hermann mener har historiens beste

trommefills, og som bare måtte med

på en plate utgitt av en trommeslager.

Av det øvrige materiale finnes «I Want

To Know What Love Is», «Here I Go

Again», «Addicted To Love», og også

en singel, «Love Is A Battlefield» med

Van De Forst på vokal. Jeg skal ikke gå

gjennom alle låtene, men kan ta med

at vi også får servert et par Scorpions

klassikere også, låter som Herman

selv har vært med å skrive. «Rock

You Like A Hurricane» og «Passion

Rules The Game». Jeg har sagt mang

en gang her i bladet at coverskiver gir

meg svært lite glede, men Herman

Rarebell og hans venner gjør slett

ingen skam på låtene, og jeg må jo si

det er et koselig gjenhør med mange

av dem, i et oppdatert lydbilde. Jeg

liker det originale råe utrykket i en

låt som «I Love Rock’nroll», men

samtidig er det nettopp det å gjøre det

til noe eget som er litt poenget med

en cover synes jeg. Så karakteren er

basert på hvordan jeg synes dette er

løst, ikke at jeg kommer til å nihøre på

skiva. Såpass ærlig må skal jeg være.

Ronny Østli

THE RESIDENTS

Doctor Dark

Cherry Red Records

4/6

28. februar 2025

Siden platedebuten i 1974 har

The Residents vist seg ubendig

kompromissløse kontra artistisk

ideal. Fremdeles opptrer bandets

medlemmer in cognito, mens

manager og grafisk ansvarlige, Homer

Flynn, håndterer presse og logistikk.

Stilistisk finnes knapt en hybridvariant

San Francisco-ensemblet har latt stå

uprøvd; bandets avantgardistiske

beskaffenhet borger for en uensartet

og kvalitativt kupert diskografi, hvor

nettopp det uforvarende farlige

genererer lojale tilhengere. «Doctor

Dark» markerer første The Residentsfonogram

på drøyt fem år. Skiva,

ventelig av konseptuell art, klokker inn

på 73 mørke minutter og utlegger et

narrativ grunnet på eutanasi, selvmord

og fascinasjon for tungmetall, slett

ikke uten humor. Til dyst stiller lokalt

symfoniorkester under ledelse av

Edwin Outwater, som utmaler en

vakker, truende prolog, etterfulgt

av tøylesløs, pseudo-industrialisert

metall. Skisserte dualitet er ekstrem,

og kompositorisk toneangivende.

Alterneringen av vokalinntrykk,

i overenskomst med librettoens

karaktergalleri, gjør «Doctor Dark»

til en fullskalert rockeopera, hvor

galopp-lamenterte «White Guys With

Guns», fullbefaren med dommedaglig

messingblås, musiserte skytevåpen,

yndig kor, spenningsantennelige

passasjer og opera, stiller blant

favorittene. Insisterende og horrorkinematografiske

«Tension» ligner

et ondsinnet Sparks, som munner

ut i auditivt teater, understøttet

av selsom prosessering og

ekstramusikalsk ornamentikk.

Kontrastfulle «Remembering

Mother», hvis skrekkinngytende

kor- og orkestersekvens omtrent

går Penderecki i næringa. Elektroakustiske

«The Gift Keeps Giving»

og «A Choice?» scorer også høyt.

Dessverre vinner etterhånden det

diegetiske på bekostning av det

musikalske, men kolossen gestalter

tilstrekkelig substans til å skjenkes

forbeholdne anbefalinger. Foruten

svorne The Residents-disipler vil

«Doctor Dark» appellere til fans av

Devil Doll, klassisk postmodernisme

og opposisjonell, progressiv rock.

Geir Larzen

RITUALMORD

This Is Not Lifelover

Unjoy

4/6

8. mars 2025

Plateomslag og Lifelovers logo

sier mye hva dette dreier seg om.

Ritualmords opprinnelse er en

lekegrind hvor ( ) og 1853 kunne

arbeide videre med ideer tiltenkt

Lifelover og Hypothermia. Sistnevnte

kjenner jeg ikke til, men jeg liker

godt Lifelover. Og dette er like slemt

og ekkelt å høre på. Produksjonen

er også rimelig lik de første Lifelover

platene. Programmerte trommer og

hjemmestudioproduksjon. Industri,

post-rock og black metal. Den salige

blandingen videreføres, melodiene er

like dystre og den vokale fremføringen

til ( ) like ekkel som før. Dette er en

plate som ikke bør spilles om du føler

livet butter eller har en mørk dag.

«Spår» og «Tid» er mine favoritter, og

er låter som fint kunne vært med på

eksempelivs «Erotik» av Lifelover.

Ronny Østli

SACRIFICE

Volume Six

High Roller

4/6

24. januar 2025

Tid er ikke bestandig moro. Jeg

likte godt forrige plate, «The

Ones I Condemn». Da jeg mottok

kanadiernes nye plate, som tittel

tilsier, er deres sjette, tenkte jeg det er

en stund siden forrige. Det må ha vært

før pandemien. Og det er ganske riktig

antatt, den kom i 2009. «Volume Six»

har jeg slitt veldig lenge med, men den

har begynt å vokse. Grunnen er nok at

jeg finner materialet litt ensporet, med

unntak av enkelte tynge partier i noen

av låtene er det full pinne i gammel

thrashtakt gjennom hele skiva. Den

korte instrumentalen «Lunar Eclipse»,

og «Black Hasisih», som har litt vokal

som effekt, er midtempo låter, men

bortett fra det er det kun «Underneath

Millenia» som er gjennomgående

tung. En cover får vi også, «Trapped

In A World» av Direct Action. Denne

synges av Youth Youth Youth vokalist

Brian Taylor, og hadde det vært en

quiz ville jeg gjettet D.R.I på denne.

En ganske så frisk låt. Siden det har

blitt en del forsøk har jeg begynt å like

skiva, og liker man gammel uptempo

thrash låter Sacrifice mer autentiske

enn mye annet. De skal ha kred for at

dagens besetning er de samme fire

gutta som dannet bandet i 1983. De

siste setningene der synes jeg gjør at

bandet fortjener jeg er litt snill med

karakteren.

Ronny Østli

SADIST

Something To Pierce

Agonia

4/6

7.mars 2025

Det er blitt 32 år siden jeg falt for

debutalbumet «Above The Light».

Deres progressive death death metal

kombinert med keyboard synes jeg

bød på noe helt eget. De har kjørt sitt

eget løp på samtlige ti plater, uten at

alle har havnet i hylla. Til det har det

vært litt fugl og fisk synes jeg. Noe har

vært litt roligere og mer utsvevende,

der henger jeg ikke helt med. Årets

slipp er derimot mer aggressivt.

Tittelkuttet og «No Feast For Flies»

er begge sluppet som singler, er

drøye tre minutter og underbygger

dette. Samtidig er det delikat utført

og langt fra easy listening, tross sin

korte lengde og intensitet. Spesielt

sistnevnte viser stor spennvidde hvor

vi også får litt småjazza innslag. «The

Sun God» er hovedsaklig tyngre og

groovy, og er en låt jeg vil trekke frem

som favoritt. Jeg synes «Something To

Pierce» er en fin blanding av moderne

death metal og klassisk tech death

som Death, Atheist og Cynic.

Ronny Østli

SAVAGE MASTER

Dark & Dangerous

Shadow Kingdom

4/6

28.mars 2025

Klassisk heavy metal er hva denne

amerikanske duoen gir oss, anført

av vokalist Stacey Savage. Nå er

dette bandets femte skive, så jeg

vil tro en del allerede kjenner til

hva dette bandet står for. Jeg leser

referanser som gammelt Judas Priset

og amerikansk metal som Jag Panzer.

Jeg hører også en del Heavy Load i

dette, men også band som Bitch og

Acid som var tidlig ute med kvinnelige

vokalister. Melodiøse «The Edge Of

Hell» er en av mine favoritter, som nok

fint vil kunne nytes av fans av Dokken.

Det er en del uptempo her også, hvor

jeg synes «When The Twilight Meets

The Dawn» trekker det lengste strået.

Det er et klassisk lydbilde og jeg

synes bandet låter autentisk og lite

påtatt. Åttitalls standarden er ivaretatt

med låter på rundt tre-fire minutter,

med unntak av episke «Cold Hearted

Death», som sklir ut med hele seks

minutter. Det er langt fra noe nytt

under solen på «Dark & Dangerous»,

men jeg synes dette er koselig og gir

gode minner tilbake til åttitallet.

Ronny Østli

SARKOM

Exceed In2 Chaos

Dusktone

4,0/6

21. februar 2025

Sarkom sitt femte album ble en ørliten

nøtt for meg å knekke. Ved første

gjennomhøring var inntrykket mye

klimpring og lange toner. Ved neste

runde kunne jeg puste ut og innse at

norwayrock.net

NRM 1-2025

81

SKIVER

dette kun er en del av en variert helhet.

Det er fremdeles stygg riffbasert

black metal det går i, og passe stygt

produsert. Jeg skal ikke legge skjul på

at en rocker som «Chasing Ghosts»

gir meg god fot, men jeg liker også

godt avsluttende «Nemesis» hvor

gammel Dødheimsgard trer inn i

tankene. Slem og småpsykedelisk.

Jeg får også samme referanse i

«Bottomfeeders», men da fra den

ville og hysteriske siden. Det er mye

variert vokal her også, som gjør skiva

spennende. Om det er Unsgaard selv,

eller om det finnes gjester her, sier

min info fra plateselskapet ingenting

om.

Ronny Østli

SCOUR

Gold

Nuclear Blast

4,5/6

21. februar 2025

Etter ti års eksistens og en rekke

ep’er er det duket for det første

albumet til Scour, black metal bandet

Phil H. Anselmo har sammen med

folk fra Agoraphobic Nosebleed,

Pig Destroyer, Misery Index og

en rekke andre brutaliteter. Og

det gjenspeiles i Scour at dette er

folk med bakgrunn i brutale band,

fremfor det atmosfæriske og episke.

Jeg får samme følelsen som å høre

på Zyklon B eller Dødheimsgards

«Satanic Art», det er så intenst og

energisk, og jævlig rått. Produksjonen

er massiv og upolert. Det er mye lyd

og trommene buldrer. Det er noen

ambiente øyeblikk som «Ornaments»

og «Contaminated», som for meg

bare fungerer som radiostøy og gir

meg lite musikalsk. Joda, jeg ser

nytteverdien av dem som avbrekk.

Jeg nevner Dødheimsgard, og

singelen «Infusorium» er en låt som

drar tankene i den retningen. «Coin»

er en låt hvor tempoet dras litt ned

og viser at bandet også kan groove.

Plata avslutter med «Serve» som er

av den type black metal som setter

seg på hjernen. Ep’ene har vært bra

og Scour fungerer også helt utmerket

i albumformatet. Og har du ikke hørt

Anselmo synge black metal kan i

tillegg til nevnte singel kan også

videoen til «Blades» anbefales.

Ronny Østli

SIJJIN

Helljin Combat

Sepulchral Voice

4/6

25. april 2025

Sijjin ble dannet mens to av gutta

spilte i Necros Christos, et band jeg

ikke fikk helt taket på. Derfor var

ikke forventningen til Sijjin det hele

store, og gleden desto større da jeg

første gang så dem som oppvarming

for Sadistic Intent på Blå. Her er

hoved essensen thrash, med en dæsj

gammel death metal. Når jeg hører

på «Helljin Combat» tenker jeg dette

låter som om Sodom hadde vært

amerikanske. Spesielt riffene låter

amerikansk thrash, mens råskapen

og styggheten er tysk. I tillegg er det

ganske så teknisk og variert. Selv

om det er femti intense minutter,

er det altså ikke full pinne og rett

frem. «Dakhma Curse», er en av

høydepunktene i min bok, sammen

med «Death Opens the Grave», som

har et herlig tyngre parti. En detalj jeg

liker godt er at den tysk spanske trioen

virkelig låter som powertrio, uten

altfor mye pålegg. Rytmegitar under

soloene er akseptabelt, men godt

håndverk fremført i en rå og enkel

forkledning gjør «Helljin Combat» til

en god death/thrash skive.

Ronny Østli

ADRIAN SMITH / RICHIE KOTZEN

Black Light / White Noise

BMG

4,5/6

4. april 2025

Det er alltid spennende når gamle

helter skal gjøre noe “nytt”, da

dette ofte kan ende i en kaskade av

klisjéer, og undertegnede har ved

flere anledninger bedt om at de ikke

slutter i dagjobben sin samtidig som

de kaster det forferdelige “prosjektet”

langt til sjøs. Nå er dette ikke helt

tilfelle med disse to ringrevene, som

daglig figurerer i Iron Maiden og

The Winery Dogs blant annet, da de

kom med debutplaten for temmelig

nøyaktig fire år siden og beviste

vel med det deres absolutte rett i

platehyllene til mang en tilhenger av

klassisk hard rock. For det er dét som

er hovedingrediensen her, og det aller

mest imponerende er at duoen spiller

absolutt alt selv i tillegg til vokal. Og

sistnevnte er det som først slår meg

av førsteinntrykk - stemmene passer

utrolig godt sammen i en godt variert

plate der begge gir nok av plass til

sidemann, så inntrykket av samarbeid

står virkelig godt under avspilling.

Det høres forsåvidt når det kommer

til selve låtmaterialet også, istedet

for å være et par gamle gubber som

skal hvile på laurbærene og vise seg

frem, er det overhodet ingen tvil om at

Adrian og Richie har funnet hverandre

godt - ikke minst musikalsk. Og selv

om det forsåvidt er ingen ting som

direkte finner opp kruttet her, for det

må da være grenser på hvor mye

man må finne opp når man har den

ballasten denne gjengen sitter med. To

singelkutt har vi blitt forært i forkant,

nemlig 2x tittelspor “White Noise” og

“Black Light”. Artig variant, og en god

presentasjon på hva som venter ellers

på platen. Av andre spor jeg vil trekke

frem finnes “Darkside” - en aldri så

liten hyllest til Bon Jovi sin “Wanted

Dead Or Alive”. Men de nøler aldri

med å overraske heller, som i “Life

Unchained”, der et nydelig introkutt

etterfølges av skivas hittil mest freske

rockeriff. Og apropos freske rockeriff

- det aller freskeste kommer under

“Blindsided”, der de har tatt akkurat

så mye av det ene kule riffet Velvet

Revolver kom opp med (nei, jeg

gidder ikke å søke det opp) at det

unngår søksmål. Passer mye bedre

inn her enn der uansett, så bra spilt.

Jeg skvatt når jeg så avspillingstiden

på “Beyond The Pale” på tett opp

til 07:30 - ikke at det er så forbanna

langt når man skal skrive skikkelige

verk, men jeg begynte litt å kjede meg

i det andre refrenget på låta og syntes

det da virka fryktelig langt. Men, etter

nevnte refreng skjer det noe som

holder nysgjerrigheten i gang, uten at

jeg helt kan sette fingeren på hva det

er, annet enn at plutselig gjorde låta

seg godt under den hele avspillingen.

Legg også til at den lener seg florlett

både til Led Zeppelin og Pink Floyd,

så trenger man vel strengt talt ikke

mer av en god rockelåt. Noe som

trygt kan sies om skiva generelt og,

godt produsert, meget variert innhold

- og ikke minst en prestasjon av to

musikere i ypperste verdensklasse.

Please do not quit your day jobs, men

dere må gjerne fortsette med dette

prosjektet i lang tid fremover og.

Sven O Skulbørstad

SPIRITBOX

Tsunami Sea

Rise Records

3,5/6

7. mars 2025

Mye har vært sagt om kanadierne opp

igjennom, og de ble spådd en lysende

karriere allerede for en god del år siden

- noe som vel kan sies de har bevist til

fulle med både listeplasseringer og

Grammy-nominasjoner over dammen.

Selv var det meningen å se de på

Tons Of Rock for et par år siden, men

de måtte dessverre ryke da et visst

amerikansk band sto på andre siden

av sletta samtidig. Nuvel, det kommer

vel nye muligheter. For musikken

som presenteres er det ikke så mye

å utsette på, men er du en metalhead

som avskyr triggere og digital lyd

anbefaler jeg og skippe her. Spiritbox

består ikke av stort sett annet enn

dette, og dét ispedd deres miks av

metalcore og doom/sludge skal det

mye til for at jeg ikke skipper jeg også.

Allikevel er det en del her som gjør

at de fortjener livets rett, blant annet

har de på mange måter klart å skape

sin egen sound i et mylder av spesielt

metalcore-band som tidvis låter veldig

likt. Men jeg må dog sies at det blir en

tanke ensformig og masende da det

tosifrede antall djent/chuggachuggariff

gjør sin ankomst rundt halvveis

i avspillingen, og selv om det så

definitivt er interessante djent/

chuggachugga-riff, så blir det nok litt

mye av det gode. Visst tar de det ned

en notch her og der, men riffet er aldri

langt unna, og først når de roer det

helt ned ved den nydelige “A Haven

With Two Faces” er det mulig å puste

litt. Mitt aller største ankepunkt mot

“Tsunami Sea” er at de har spart alt av

krydder og mulige pustepauser helt

til slutt i form av “Crystal Roses” og

“Ride The Wave”, der den første lener

seg stort på synthwave i store deler av

avspillingen, og sistnevnte som også

fungerer som et sårt trengt avbrekk.

Joda, det trøkkes til i metallcore-leiren

mot slutten her og ja, men da er det

langt mer velkomment. Jeg tror at om

de hadde spredt disse to sporene litt

utover, hadde helheten vært langt

bedre. Dette gjelder forsåvidt for

avslutteren “Deep End” og, men her

høres det ut som om de bevisst har

skrevet en avslutningslåt, og for den

del kommet bra unna med det og - så

akkurat den skal de slippe unna med.

Alt i alt vil nok fansen bli strålende

fornøyde med “Tsunami Sea”, jeg ble

ikke helt overbevist men skal gi de

en sjanse til på en scene nær meg en

gang - jeg sitter med en følelse av at

dette er langt fetere live enn på plate.

Og det er jo faktisk akkurat sånn det

skal være.

Sven O. Skulbørstad

THIN LIZZY

The Acoustic Sessions

Decca

5/6

24. januar 2025

Sist vi fikk en ny offisiell utgivelse fra

Thin Lizzy var 4. mars 1983, da de

slapp “Thunder And Lightning”. Og

mest sannsynlig er antallet fans som

har venta på noe nytt fra den kanten

forholdsvis lavt. Ikke at “Acoustic

Sessions” byr på ny musikk, tvert

82 NRM 1-2025

norwayrock.net

imot. Materialet er hentet fra bandets

tre første skiver; “Thin Lizzy” (1971),

“Shades Of A Blue Orphanage” (1972)

og “Vagabonds Of The Western

World” (1973), og er dermed fra

perioden da bandet besto av Phil

Lynott, Brian Downey og Eric Bell.

Ikke noen doble Les Pauls å oppdrive

her, altså, akustisk eller ei. Det eneste

som er nytt på denne utgivelsen er

Eric Bells gitarer. Så spørs det da,

hvor interessant slike skjulte skatter

kan være. Det kan være enkelt nok å

forvente seg øvingsrom-kvalitet med

både bakgrunnsstøy og dårlig lyd,

men dette er lydmessig reinspikka

nytelse for en som har vokst opp

med Phil Lynotts transparente røst

og lyriske tekster. Å høre ham så

nakent og nært som denne utgivelsen

er tidvis ikke til å bære, for den

formidlingsevnen han hadde er det

fremdeles ikke mange som har gjort

ham etter. Åpningssporet “Mama

Nature Said” består kun av Lynotts

vokal og en kassegitar, samt det som

må være Eric Bells andrestemme.

Lynotts stemme er rå og upolert,

men akk så til stede. Vel har aldri de

tre første skivene fått mest spilletid

her i huset, men de har hatt sine

runder, så å få høre stemmen hans

i nye innspillinger treffer rett hjem,

akkurat som forventet. “A Song For

While I’m Away” har uten tvil vært

en av favorittene fra denne perioden,

og denne versjonen treffer faktisk

bedre enn originalen vi kjenner fra

“Vagabonds”-skiva. For pokker så

nærværende den mannen kunne

synge. Strykearrangementet er

nydelig framme i lydbildet, det

samme gjelder oboen. Joda, det er

de samme arrangementene som på

originalinnspillingen, men miksen er

mer gjennomført en på originalen.

Hans ode til hans elskede “Dublin”

treffer også akkurat der den skal, og

kjærligheten hans til byen skinner

igjennom. Utgivelsens mest kjente

spor er nok “Whiskey In The Jar”.

Der lydbildet fra originalutgivelsen

oppleves som ullent og innestengt,

er det en særdeles ryddig utgave

som serveres på 2025-utgivelsen.

Downeys trommer låter som om de

ble gjort i 2024, og Bells nyinnspilte

gitarspor utfyller de gamle opptakene

på mesterlig vis. Nei, nå må Decca se

til å få re-mikset de tre første skivene,

her kan det dukke opp mere gull.

Under “Here I Go Again” er det som

å sitte med en nytappet Guinness på

en mørk pub i Dublin. Enn å kunne ha

fått oppleve Lynott i en sånn setting.

Bass, kassegitar og vokal er alt du

behøver iblant. “Two, three, four”

teller Phil opp, og “Shades Of A Blue

Orphanage” klinger nakent ut fra

høyttalerne, og jeg oppdager hvor

fin den låta faktisk er. Og jeg likte

den i originaltapning også. Nært og

nakent kler salige Lynott særdeles

godt. Spørsmålet om skjulte skatter er

herved besvart, i hvert fall for en Lizzyfan

av mitt kaliber. Forventningene var

nok ikke av de høyeste, men gleden

ble desto større når opplevelsen

ble så positiv som den faktisk ble.

Ikke noe fiksfakseri; gitar, bass og

trommer, Lynotts unike stemme og

tekstforfatting, ispedd noen strykere

og blåsere her og der gjorde absolutt

nytta, og når lyden er overraskende

god, er det bare å slukke lyset, lukke

øynene og la seg henrive.

Jan Egil Øverkil

TIKTAALIKA

Gods Of Pangaea

Inside Out

3,5/6

14. mars 2025

Haken-gitarist Charlie Griffiths ga

for noen år siden ut soloalbumet

«Tiktaalika», og denne gangen

drar han det med seg som navn

på prosjektet. Det er fremdeles

Charlie som styrer skuta, og her er

målet og hylle sine åttitallshelter

som Mercyful Fate, Judas Prises,

Metallica og ikke minst Megadeth.

Grunnen til at jeg påpeker det siste,

er at jeg hører mye av de i musikken.

Jeg hørte på plata uten å vite noe

om dette, og synes det låt rimelig

schizofrent. Og med tre forskjellige

vokalister, Daniël de Jongh, Tommy

Rogers og Vladimir Lalić så vil det jo

bli en viss variasjon. «Tyrannicide»

som åpner, er en melodiøs thrasher,

kanskje litt i den engelske gata rundt

1990, og da av de banda som ikke

solgte all verden. Som for eksempel

Slammer får jeg fornemmelser av

på denne. Tittelkuttet følger på og er

ikke fullt så hard, og har litt roligere

partier. Hakket mer progressiv. «The

Forbidden Zone» liker jeg godt, den

er hakket tyngre og mer melodiøs.

Litt mer rein metal. Dette er absolutt

en ålreit skive. I hvertfall når jeg vet

det er en soloskive. Hadde det vært et

band, hadde det vært litt for sprikende

og ikke holdt for meg. Er det Ed Repka

som har laget coveret? Kan ikke se

det står nevnt, men det ligner.

Ronny Østli

TOWER

Let There Be Dark

Cruz Del Sur

4/6

21. mars 2023

Som ofte fra dette italienske

plateselskapet snakker vi utgivelser

med et greit fotfeste i tradisjonell

heavy metal. Amerikanske Tower sitt

tredje album bekrefter denne regelen.

Det uptempo tittelkuttet har riffing

som får meg til å tenke på Warlock

i sin spede ungdom. Og det er mye

heftig riffing her altså. Jeg vil si det

er et ganske hardt album, men hardt

sett med 1985 øyne. Jeg vil ikke kalle

«And I Cry» en ballade, men langt

mer melodiøs og midtempo. Og en

sikker vinner om man ønsker en låt på

hjernen en dag eller to. Denne følges

opp av den akustiske snutten «Well Of

Souls», så variasjon finnes absolutt.

Jeg klarer ikke helt å si hvem Sarabeth

Linden sin vokal minner meg om,

men at det er an mannlig stemme

hun minner om er jeg rimelig sikker

på. Min konklusjon er at Tower er et

koselig heavy metal band.

Ronny Østli

TROLD

I Skovens Rige

Target

3/6

14. mars 2025

Coveret på danskenes andre plate

passer veldig godt til det jeg hører

da tittelkuttet setter i gang. Det er en

intro hvor vi er på ferd inn i skogen

og det leses en introduksjon på

dansk. Første hele låt, «Med Høtyv

Og Fakkel» er melodiøs og kjennes

ganske riktig som en åpningslåt.

Folkelementene er absolutt på plass,

og jeg skal være ærlig på at det ikke

er min favorittgren. «Troldmanden»

er også innenfor rammene, men langt

mer brutal, kanskje mer melodiøs

death metal. Og det fungerer bedre

for meg. Selv om det er røff vokal,

er den ganske tydelig og det er noe

eksotisk over at det er på dansk.

Det er flere låter her som begynner

interessant, det være seg tungt eller

kanskje noe rytmisk. Men det går over

i velkjent folk metal, og da faller jeg litt

av. For fans av sjangeren er dette helt

sikkert verdt å sjekke ut, men for meg

blir ikke dette noe mer enn ok.

Ronny Østli

WARDRUNA

Birna

ByNorse

5/6

24 January 2025

Wardruna’s sixth record, named after

a Norse archetype, the She-Bear, the

warden of the forests, is a beguiling

mixture of dense rhythmic pieces

and haunting solitary voices. The

traditional instrumentation and style

of the music is at the fore but Einar

Selvik and Lindy Fay Hella have also

woven modern sounds into the mixture

– guitars, synthesizers and ambient

treatments stand next to the sounds

of the wind, water, birds, the voices of

the forest. This is fitting for the subject

matter, the falling into permanent

hibernation of the She Bear of the

title, in this song-cycle a symbol of the

environment as its protector, because

of the threat of modern life. The title

track “Birna” rightly demonstrates

all that makes this record strong,

starting with the sound of the wind

but with synthetic treatments on

the ambient textures backing the

piece, and Fay Hella’s wailing vocals

emerging from a pulsating backdrop

which is produced by horn, harp,

hurdy-gurdy. The arrangement and

production is confident, complex,

and well executed. The pieces fall

broadly into two styles, the first being

these dense ensemble pieces full of

texture like “Birna”. Often, as on the

opening “Hertan”, the vocals have

a choral quality, or on the ambitious

“Dvaledraumar”, Selvik’s voice stands

above the music, as a leader of a

choir. “Himinndotter” and the later

“Tretale” have the same quality.

These pieces feel like ritual dances,

something communal, reels but also a

collective evocative trance, celebrants

in a kind of rapture, trying to wake the

She-Bear. In between these powerful

rhythmical pieces come the other

style, much sparer compositions

where Selvik and Fay Hella’s voices

get centre stage. These range from

simple evocative folk melodies, like

“Hibjørnen”, to more vertiginous

ambient material reminiscent of Scott

Walker’s “The Drift” as in the earlier

section of “Dvaledraumar”. That piece,

which stands towards the middle of

the record, is very ambitious, and it is

open to debate whether they carry it

off. It is episodic, full of invention, and

has a broad palate. We are brought

into the landscape with an ancient

bukkehorn but at the same time we

are surrounded by ambient sound

which wouldn’t be out of place on a

Brian Eno record, before we are led

into a later section, which is repetitive

like other parts of the record, which

slowly builds. However, this seems

to lose focus the longer it goes on.

More importantly, here, as on all the

pieces with a lead vocal, Selvik’s voice

is impressive – sonorous, haunting,

tremulous, pleading, earnest but

without sentimentality. Fay Hella’s

vocal contribution is no less effective,

clear and high, and often on the edge

of tipping over into a loss of control,

like on “Himinndotter”. The vibrato of

each voice forcefully complements

the other. Broadly, this is a record

with strong, confident composition

and an excellent use of modern

instrumentation to supplement the

beauty of the traditional instruments.

It also has a satisfying mixture of

arrangement and melody, despite

the near-separation of the two across

the tracks, all of it held together by a

beautiful, simple motif struck out on

the kraviklyre, which echoes across

the pieces. The effect of the record

is to attend a rite, a series of prayers

– to one another, to the Earth itself,

perhaps – for a return to a proper state

of nature, where the She-Bear will

be able to wake again. The dancing,

the pulse which bookends the

record, starts as something uplifting,

but when we reach the final track,

“Lyfjaberg”, we are facing something

more menacing, something which

has been building across the record,

a march, relentless and inevitable.

However, we may well ask which

march, that of modern life or of older

values and priorities, will truly prove

relentless in the end.

Alex Maines

norwayrock.net

NRM 1-2025

83

W.E.T.

Apex

Frontiers

5/6

28. mars 2025

W.E.T., med Jeff Scott Soto og Eclipses

Erik Mårtensson i spiss, er nå fremme

ved sin femte utgivelse, seksten år

etter debuten, og oppskriften er stadig

den samme - energisk og melodisk

hard rock med sylskarpe riff, fengende

vers og allsangrefrenger større enn

Jotunheimen - låter som du griper

deg selv i å kauke med på allerede

under andre gjennomspilling. I den

tilsynelatende uendelige jungelen

av sammensatte sideprosjekter

med musikere innen det italienske

plateselskapet Frontiers stall, som

Resurrection Kings og Revolution

Saints og Skills og All 4 1 og Dirty

Shirley og Place Vendome og Rated

X og Sunbomb og Sunstorm og

Cleanbreak og The Mob og Iconic

og First Signal og Find Me og

Groundbreaker og L.R.S. og Black

Swan og og og, så er det ett band

som ikke bare er like bra som summen

av de enkelte komponentene, men

som later til å få det beste ut av

de aktuelle musikerne, og det er

nettopp W.E.T. Hvor mye Wèn, Work

Of Arts gitarist Robert Sall, fortsatt

bidrar (utenom et par gitarsoloer) er

jeg høyst usikker på, men Tèn har

blitt styrket ved at Talismans (og nå

Treats) trommis Jamie Borger nå er

en del av bandet, og det fremstår nå

mer som E.T. enn som W.E.T., selv om

bassist Andreas Passmark har spilt på

et par WoA-skiver. Å trekke frem noe

høydepunkt er nærmest meningsløst,

for dette er knallsterkt fra første til

siste øyeblikk, men greit, la oss si

åpningen «Believer», balladen «Love

Conquers All» og den Journey-aktige

«Where Are The Heroes Now», som

oser litt av «Separate Ways», og hvor

gitarist Magnus Henriksson virkelig

blir ett med sin indre Neal Schon på

avslutningssoloen. Bedre kan det

ikke gjøres. Vi må også nevne den

særs fengende andresingelen "This

House Is On Fire", en duett mellom

Soto og Mårtensson, som har bitt seg

fast i undertegnedes trommehinner,

selv om det ikke er den beste låten

på skiva. Så joda, hvis du har likt de

foregående skivene til W.E.T., så er

ikke dette noe å lure på. Denne skal

du ha.

Geir Amundsen

WHITECHAPEL

Hymns In Dissonance

Metal Blade

3/6

7. mars 2025

Deathcore-veteranene fra Tennessee

lever på kanten av hva jeg kan tåle av

moderne metal. Deres niende plate

«Hymns In Dissonance» åpner med

«Prisoner 666» som er tung og groovy

som fy. Det som redder Whitechapel

for meg er at det er en del death

metal og ikke full fokus på «core».

Tittelkuttet følger på, og er langt

kjappere, men også denne groover.

Det er noe som tiltaler meg i denne

kaotiske galskapen. Det er gøy å høre

djent med kjappe trommer, noe vi får

smake litt på i «Diabolic Slumber».

En låt jeg på mange måter synes

oppsummerer skiva. Her er det meste,

også det jeg ikke liker. Singelen

«A Visceral Retch» har vel fansen

for lengst slukt, og det er ikke helt

feil singelvalg. Selv om alt på plata

selvsagt ikke er like tungt som denne.

En helt ålreit skive fra Whitechapel,

hvor jeg finner en del kult, men fort

blir sliten av.

Ronny Østli

WILD WILLY’S GANG

Don’t Back Down

Wild Willy Production

4,5/6

21. mars 2025

Det er nok mange som nikker

gjenkjennende når navnet Willy

Bendiksen kommer opp. Han holdt

jo grooven intakt i band som Flax,

Høst og Blonde On Blonde, for å

nevne noen. I tillegg har han spilt med

artister som Bernie Marsden og Micky

Moody fra Whitesnake og John Norum

(Europe) og Brian Robertson (Thin

Lizzy) har begge spilt i Wild Willy´s

Gang. Bandet feirer 30-årsjubileum i

år (vel, strengt tatt er det 32 år siden

bandet så dagens lys, men vi blir

gjerne med og feirer), og bandet skal

ut på turné med den nye skiva, som

har fått navnet “Don´t Back Down”, og

fra det vi kan høre, er det ingen fare

for at Ville Willy har tenkt å slakke av

riktig enda. Seigt og bakpå er uttrykk

som passer “Don´t Back Down”, som

også er tittelen på åpningssporet.

Bendiksens velkjente baktunge

groove holder bandet i tøylene, og

gitarist Tor Erik Myhre, som står bak

de fleste låtene har komponert et

pent knippe fengende riff, melodier og

tekster, som i hovedsak blir formidlet

av Bente Smaavik. Chris Candy, den

andre vokalisten vi husker fra Blonde

On Blonde, kom inn i bandet etter de

fleste låtene var ferdig innspilte, og

bidrar således kun på to av låtene.

Musikalsk er skiva trygt forankret i

den klassiske delen av skandinavisk

rock fra sen 80 og tidlig 90-tall

med iørefallende riff og fengende

vokallinjer hele veien igjennom, uten

at det virkelig tar av. Platas sterkeste

kort vil jeg påstå er Smaaviks stemme.

Hun har over flere tiår vist seg som

en fremragende vokalist med en

særegenhet som er lett gjenkjennelig,

og har vært en av mine favoritter her

til lands over tid. Chris Candys første

inntreden på plata er med låta “Death

Of Me”, som også er foreløpig siste

singel fra skiva. Det har vært mer

stille rundt Candy enn Smaavik, men

også her er signaturen ivaretatt sånn

som vi husker henne fra Blonde On

Blonde. “Goliath” har en litt annen

bakgrunn enn resten av låtene, som er

100% innspilt i studio. Trommene på

denne låta er nemlig en live-tapning

fra en konsert bandet gjorde i Leknes

i Lofoten. Hadde ikke bandet fortalt

dette da jeg intervjuet de, hadde

denne informasjonen gått meg hus

forbi. Her snakker vi virkelig førstetake.

Sistekuttet, “A Mustardseed Of

Faith” er et nærmere ti minutter langt

epos som gir skiva en majestetisk

avslutning. “I Am A Voice” ble sluppet

som singel allerede i 2023, mens

første singel, “Break Out” ble sluppet

så tidlig som i 2021, så bandet har

gitt oss hint om utgivelsen i flere år,

faktisk, og halve plata er allerede ute

i singel-versjoner. Fredag kommer en

ny video, da til tittelkuttet “Don´t Back

Down”, så det er et aktivt Wild Willy´s

Gang i disse dager, og medio mars

starter de turneen for å promotere

skiva. Sjekk hjemmesida deres for

konsertdatoer, og sjekk de ut live.

“Don´t Back Down” er en utgivelse

som tungrock-fans nok vil like, og de

vil nok få nye fans med denne skiva.

Jan Egil Øverkil

WRATH OF LOGARIUS

Crown Of Mortis

Season Of Mist

4/6

4. april 2025

Black metal er en sjanger jeg synes

amerikanere er generelt dårlige på.

En tur til Bay Area i thrashens hjemby

San Fransisco, og vi finner Wrath Of

Logarius, som debuterer med en

meget hørbar skive. Egentlig finner jeg

vel så mye brutal teknisk death metal i

dette, en sjanger amerikanere virkelig

takler. Det er kaotisk, men samtidig

stemning og melodier vi kjenner fra

svartmetallen. Lyden er massiv, og det

er skjer mye på skiva, så denne må gis

noen runder. Jeg tenker 1349 kan være

en fin referanse. Ikke at musikken

ligner, men jeg finner mye likt i den

progressive tenkemåten. Brutalitet og

tempo, men som ikke går av veien for

å ta det helt ned eller komme med et

par krumspring. Jeg synes singelen

«Keeper Of The Spectral Legion»

er et godt eksempel. «The Ethereal

Mist» er mer tradisjonell black metal

i oppbygningen, og låta jeg setter

høyest på kvartettens debut.

Ronny Østli

84 NRM 1-2025

norwayrock.net

RETRO

disker som unntak opp med et par

demolåter, «Incubus», originalt på

debuten, på begge formater og i

tillegg «Awakening» på CD’en. For

nye ører er det ikke sikkert debuten

har tålt tidens tann, selv om den er

en av mine favorittskiver noensinne,

og jeg vil tro de senere skivene kan

gi vel så positivt førsteinntrykk.

Uansett er dette et godt og absolutt

undervurdert band.

Ronny Østli

HEXENHAUS

A Tribute To Insanity

ROAR

16. mai 2025

Svenskenes debut er nok mer kjent

for å ha likt cover som Morbid Angels

«Blessed Are The Sick», fremfor den

fantastiske musikken som befinner

seg på plata. Selv starter min historie

med låta «Eaten Alive» på Rockbox

på svensk P3. Mulig også «Requiem»

ble spilt. Da het bandet Maninnya,

en navneendring fra Maninnya

Blade. Da plata ble slippet på Active

records i oktober 1988 hadde enda en

navneendring funnet sted, og bandet

skulle gjennom fire plater være kjent

som Hexenhaus. Thrash metal er

sjangeren man puttet disse i på den

tiden, og det er riktig det, men dette

er et variert, og ganske teknisk album.

Jeg mener også bestemt at dette er

platedebuten til gitarist Mike Wead.

«Eaten Alive» åpner etter introen og

starter med tidsriktige thrashriff, noe

som egentlig gjelder hele skiva. Ja, det

er en plate som er et vitne om sin tid,

og selv om plata er remastret lukter

det typisk åttitallet over produksjonen.

Dette er en låt som alltid har stått høyt

hos meg, og når jeg hører på den nå

for å anmelde slåt det meg at det er

voldsomt mange riff på den, men

også et enkelte stygge grep som ikke

var like vanlig på den tiden. Når vi

snakker om mange riff eller tekniske

partier kommer vi ikke unna «Death

Walks Among Us». Jeg vet ikke om

jeg noen gang har vært klar over at

denne er over ti minutter. Et nydelig

eksempel på progressiv thrash, uten

at det var noe begrep på den tiden.

Siste låt «Requiem» er en annen låt

som alltid har vært på min favorittliste.

ROAR gir nå ut bandets tre første

plater, som da inkluderer denne, «The

Edge Of Eternity» og «Awakening».

Gode skiver alle sammen, men for

meg er det noe veldig spesielt over

denne debuten. De senere skivene

er langt mer fornuftig arrangert, langt

mer tekniske, bedre produsert og nye

medlemmer. Det er kun Mike Wead

som er igjen fra debuten da «The

Edge Of Eternity» slippes i november

1990. Wead er veldig inn i Mekong

Delta noe som farger denne skiva, og

ikke gjør den altfor ulik det tyskerne

holdt på med.. Allerede i august 1991

kom «Awakening», og stilmessig en

naturlig oppfølger til «…Edge». Dog

har Thomas Lundin vokst enormt

som vokalist på dette snaue året. Alle

tre skivene slippes på vinyl og CD

med original låtliste. «Awakening»

norwayrock.net

NRM 1-2025

85

Norway Rock Magazine #1-2025

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?