St. Franciskus menighetsblad nr 2 2025

•

Menighetsblad

Nr. 2 – 2025 • juli – november

Peruanske liljer. Foto: MyPixels_UK. Pixabay

«Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men

jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.»

Matteus 6,28-29

Vi ønsker alle

en riktig god sommer og høst!

St. Franciskus Xaverius menighet

Kirkebakken 19

4836 Arendal

www.katolsk.no/okb/Arendal

www.stfxmenighet.no

Menighetsbladet:

Redaktører:

Jan-Erik Løken

Beata Anna Matych

p. Sigurd Markussen

Joris Neyens

Bidrag til menighetsbladet:

Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor:

Telefon 37 00 22 01

Sogneprest – p. Sigurd Markussen:

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 2)

Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Polsk sjelesorg,

Duszpasterstwo polskie w diecezji Oslo

p. Piotr Gąsior:

Mobil 925 44 572

epost: piotr.gasior@katolsk.no

Filippinsk sjelesorg,

Sacred Heart Filipino Chaplaincy

p. Amando Alfaro:

Mobil 473 14 794

epost: amando.alfaro@katolsk.no

Burmesisk sjelesorg,

Myanmar Catholic Community in Norway

p. Henry Thura Zaw Min:

Mobil 474 86 874

epost: henry.zaw.min@katolsk.no

Menighetssekretær Beata Matych:

Telefon: 37 00 22 01 (trykk 1)

epost: beata.matych@katolsk.no

Infosenter,

Rådgiver

Caritas Arendal kontor:

Åpningstid, telefon 10.00–16.00

Besøk – etter avtale

Kirkebakken 17, 4836 Arendal

Pawel Matych

Telefon 37 00 22 01 (tast 5)

epost: pawel.matych@katolsk.no

Caritaskoordinator/

Barne- og ungdomsarbeider

Joris Neyens:

Telefon 37 00 22 01 (tast 4)

epost: joris.neyens@katolsk.no

Messetider i

St. Franciskus Xaverius kirke

Søndager:

09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk

Messe på tagalog og engelsk 2. lørdag hver måned, sjekk

menighetens nettside i tilfelle endring.

Messe på burmesisk en gang i måneden.

Hver 1. fredag i måneden messe og andakt

på polsk kl. 18.30

Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Messer i Treungen kirke høsten 2025

Søndag 31. august

Søndag 28. september

Søndag 26. oktober

Søndag 30. november

1. juledag 25. desember

Menighetens hjemmeside www.menigheten.stfx.no

har til enhver tid oppdatert informasjon.

Andakter i

St. Franciskus Xaverius kirke

Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen

kl. 18.30

Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk

på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl. 18.00

og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en

halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Kontortider:

Tirsdag: ................................................................... 10.00–14.00

Fredag: .................................................................. 10.00–14.00

Det er mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom

dette også.

Gaver til menigheten kan sendes til

konto: 3000.15.18425

Du kan også bruke

VIPPSnr: 121379

(NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Det er nå mulighet til å få skattefritak for alle gaver og

kollekter som gis på VIPPS

Finansutvalget:

Jan-Erik Løken,

Beata Anna Matych

Janet Fernandez Skaalvik

NO - 3042

LAYOUT OG TRYKK:

SYNKRON MEDIA AS

2 St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Sommeren nærmer seg og med den, anledning til ferie og

avslapning etter en lang vinter og vår, og for mange av oss

et langt og spennende skoleår.

Det har i tillegg vært et spennende halvår så langt i 2025. I

januar med bispevielse av vår nye biskop, Fredrik Hansen og

så Pave Frans sitt dødsfall 2. påskedag og valget av pave Leo

XIV ikke lenge etterpå.

I løpet av sommeren tar vi også farvel med biskop Bernt,

som gjennom 20 år har vært vår lokale overhyrde. Vi takker

ham for innsatsen disse årene og ønsker ham lykke til som

pensjonist i klosteret han tilhører, i Østerrike.

St. Franciskus Xaverius menighet består av en ganske stabil

flokk med mennesker, men vi opplever fra tid til annen at

noen flytter til andre steder i Norge eller tilbake til sitt fødeland.

Og så er det en liten jevn mengde som flytter til vår

menighet – til alle dere, hjertelig velkommen.

I tillegg til daglige messer, har vi til ulike tider katekese, foredrag,

kurs, fester og andre sosiale sammenkomster, og vi er

en ganske så flerkulturell gruppe på snaut 2 900 medlemmer.

Vår menighetssekretær presenterer lenger ut i bladet

en oversikt over menighetens medlemmer og fødeland.

Tusen takk til dere alle for alt dere bidrar med til vårt trosfellesskap.

Tusen takk til alle dere over 100 frivillige som bruker

av deres fritid for at andre skal ha en bedre opplevelse

av menigheten som et levende vitnesbyrd om vår kristne

tro.

Stor takk til p. Piotr Gąsior, p. Henry Zaw Min og p. Amando

Alfaro, som hjelper til med sjelesorg spesielt for polsktalende,

burmesisktalende og engelsktalende/filippinere.

I disse dager sier vi farvel til nærmere 40 elever i 10. klasse

på St. Franciskus ungdomsskole. Noen av dere har også gått

i barnehagen vår og har tilbrakt nærmere 15 år til sammen

her oppe på toppen av Tyholmen. Tusen takk for spennende

år sammen med dere og lykke til videre på videregående

skoler i distriktet.

Vi ønsker velkommen til nye barn i barnehagen og på skolen

– vi har fortsatt ledige skoleplasser på enkelte trinn, ta

bare kontakt med skolen om du skulle ønske at ditt barn blir

elev hos oss.

Tusen takk til alle ansatte på skolen og barnehagen, for den

fantastiske jobben dere gjør hver eneste dag for at alle skal

bli ivaretatt og ha et størst mulig læringsutbytte.

Tusen takk også til den flotte staben i menigheten og Caritas

Arendal. Det er på grunn av dere at vi klarer å drive menigheten

så godt som vi gjør det. Det er kostnadskrevende å

drive en menighet, men takket være alle sammen, klarer vi

det ganske bra.

Litt lenger ut i menighetsbladet presenterer vi årsregnskapet

for menigheten for 2024.

Det var ferdig revidert i mars og ble presentert for finansrådet

i menigheten i februar og for menighetsrådet i menigheten

på menighetsrådsmøtet 27. mars 2025.

Her er noen få kommentarer:

• Kollekt og gaver omfatter alle inntekter som ikke er offentlige

tilskudd, slik som for eksempel kirkekaffe, lotteri,

messeintensjoner, i tillegg til selvfølgelig kollekt i

messene og kirkebidrag.

• Menigheten er heldig som mottar nesten like mye i kollekt

og gaver som i offentlige midler.

• Menigheten har også gode renteinntekter.

• Driftskostnader inkluderer utgifter til strøm, avgifter,

alle våre aktiviteter osv.

• Lønnskostnader: Menigheten har fire ansatte. Beata

Matych (menighetssekretær), Pawel Matych (rådgiver

i Caritas Arendal), Joris Neyens (barne- og ungdomsarbeider

og Caritas koordinator), Raquel Olandria (renhold).

I tillegg kommer Atle Boye som vi lønner prosentmessig

som vaktmester, av skolen. Caritas Arendal

overfører nesten halvparten av lønnskostnadene tilbake

til menigheten for Pawel Matych og Joris Neyens,

takket være offentlige midler og gaver til Caritas Arendal.

• Årsresultatet viser et overskudd på kr 390 485 som er

overført til egenkapitalen.

På vegne av menigheten takker jeg alle våre trofaste givere,

både dere som jevnlig bidrar med kollekt og dere som

bidrar med gaver og kirkebidrag. Det har kommet mange

signaler fra det offentlige om at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn

vil bli betraktelig lavere i årene som kommer.

Vi blir derfor enda mer avhengige av alle dere som har anledning

til å bidra med kollekt og gaver til menighetens drift.

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

p. Sigurd Markussen

Sogneprest

Nr. 2 – 2025

3

Bordet ferdig dekket til

Jesus og disiplene hans.

Påskevandring

i Trefoldighetskirken

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I mange år har det nå vært en tradisjon at vår kjære nabomenighet,

Trefoldighetskirken inviterer skoleklasser

til påskevandring i sin kirke. Dette er et utmerket pedagogisk

opplegg.

Første gruppe fra St. Franciskus skole deltok mandag

7.april. Det var 5.klasse som dro ned sammen med kristendomslærer

Jan-Erik Løken.

Menighetspedagog Åsmund Aarvik tok som vanlig med

seg elevene fra stasjon til stasjon.

Dette begynner med Palmesøndag og går videre med

Skjærtorsdag, Langfredag og Påskedagen.

På hver stasjon forteller Åsmund om hva som skjedde

den dagen og alle stasjonene er pyntet med utstyr som

hører til dagen. Det er et flott opplegg som elevene lærer

mye av og som engasjerer. Takk til Trefoldighet menighet

for dette årlige gode tilbudet. Senere i uken deltok

også elevene i 4.klasse og de minste fra 1-3.klasse.

Alle klassene satte stor pris på opplegget.

Elevene hyller Jesus (Åsmund Aarvik) med palmegrener på stasjonen som handler om Palmesøndag.


Elevene rundt bordet på Skjærtorsdag.

Her er klassen samlet med Åsmund i Getsemane hage.

Det er Langfredag og Åsmund er utkledd

som Pontius Pilatus.

Elevene var flinke til å være stille og følge med på det Åsmund Aarvik fortalte.

4.klasse vant batterijakten


4. klasse var med på undervisningsopplegget

«Den

store Batterijakten», som

både besto av å lære litt

teori om resirkulering, samle

inn brukte batterier og lage

praktiske prosjekter. Klassen

vant førsteplass i vårt område

med «batteriautomater»

laget av pappesker. Hele

3 000 kroner vant klassen

for denne førstepremien.

Pengene vil klassen bruke

til en tur til Dyreparken i

Kristiansand i løpet av juni.

Vi gratulerer så mye!

Batterihus - fra venstre ser vi Elias Post Søndergaard,

Caia Elin Sampang San Andres og Leon

Kimi Kraska

Batterimonster - fra venstre ser vi

Lucas Aleksander Terjesen, Antonina

Furlepa og Maria Metveit Olsen

Nr. 2 – 2025

5

Foto: Daria-Yakovleva, Pixabay

Glimt fra påsken 2025


Årets påske kom ganske sent på året. Samtidig

var vi i år så «heldige» at alle kristne

kunne feire påsken på samme tid.

I 2025 faller påskedag (første påskedag) på søndag

20. april, og det betyr at påsken kommer sent dette

året.

Litt bakgrunn:

Påsken beregnes ut fra månefasene og faller på første

søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det

betyr at påsken kan komme så tidlig som 22. mars og så

sent som 25. april.

Så når den kommer 20. april, er det ganske nær maksgrensen

— altså en sen påske.

I fjor, altså i 2024 var det ekstrem lang tid mellom ortodoks

påske og katolsk påske. Da feiret den katolske kirken

påskedag 31 mars, mens ortodoks påske var 5.mai.

Neste gang påsken faller samtidig er i 2028 og i 2031.

Palmesøndag:

I år falt Palmesøndag på 13.april og etter noen varme

sommerlige flere dager i forveien, så ble det mer

«høstlig» vær denne dagen. Heldigvis klarte menigheten

å unngå regnet som kom senere på dagen. Som vanlig

startet feiringen med lesingen av evangelieteksten som

omhandlet Jesu ankomst til Jerusalem.

I år var teksten hentet fra Evangeliet etter Lukas. Neste

år blir fra Matteusevangeliet og deretter Markus.

Menigheten stod samlet utenfor skoleplassen med palmegrener

i hendene. Disse ble så velsignet med vievann

før menigheten i samlet flokk gikk inn i kirken klare til å

delta i messen.


En stor del av liturgien på Palmesøndag er tekstlesninger.

Ved siden av evangelieteksten som ble lest utenfor

kirken, så var det som vanlig første og andre lesning og

derimellom responsoriesalme. Disse lesninger ble lest

av lektor Pawel Matych. Men så følger den ganske så

lange lidelseshistorien, denne også i versjonen til Lukas

dette året.

Her leste nærmest tradisjonen tro Ingrid Fløistad teksten

sammen med Pål Koren Pedersen og p. Sigurd leste

ordene som er Jesu Kristi sitater.

Skjærtorsdag:

Skjærtorsdagen innledet kirkens hellige tridduum.

Kirkens hellige triduum (eller påsketriduumet) er de

tre hellige dagene som markerer Jesu lidelse, død og

oppstandelse. Det er den mest sentrale og høytidelige

tiden i den katolske kirkens liturgiske år.

De tre dagene er:

1. Skjærtorsdag (kvelden):

• Minnet om Jesu siste måltid med disiplene

(Nattverden).

• Jesus innstifter eukaristien og presteembedet.

• Han vasker disiplenes føtter – et tegn på tjeneste og

kjærlighet.

2. Langfredag:

• Dagen da vi minnes Jesu lidelse og død på korset.

• Det feires ingen messe, men en høytidelig lidelsestjeneste,

med lesning av pasjonshistorien og

tilbedelse av korset.

3. Påskenatt / Påskeaften (lørdag kveld) –

Påskenattsvigilien:

• Dette er natt til påskedag, og regnes som den største

og mest festlige messen i kirkeåret.

• Vi feirer Jesu oppstandelse fra de døde.

• Lys, vann og dåp er sentrale symboler.

Triduum begynner torsdag kveld og varer til søndag

kveld.

Tabernakelet stod åpent og tomt - Jesus var borte og korset er fremdeles

tildekket med fiolett klede.

det ministrantene som ringer

med sakramentsklokkene. Men

så skal klokkene tie inntil Gloria

i påskevigilien. Under eukaristien

bruker derfor ministrantene

heller noe som kalles treklapper

eller treklokker, på latin:

crepitacula eller crotalum.

Lyden er streng og nøktern,

og den passer til alvoret i det

som skjer: Jesu lidelse og død.

Slik kan en treklapper se ut.

Foto: Chat GPT

Klokkenes fravær symboliserer at Kirken sørger, akkurat

som vennene til Jesus sørget da han ble tatt til fange.

Treklappene minner oss om dommens og lidelsens alvor

– det er ikke fest, men dyp bønn og stille venting.

Fotvaskingen:

En symboltung handling under messen på Skjærtorsdag

er fotvaskingen. Dette skjer like etter at homilien / prekenen

er avsluttet. Det kan være ordinære medlemmer

av kirken som blir valgt ut til å bli fotvasket av presten.

Men i vår menighet har p. Sigurd som tradisjon at han

vasker noen av føttene til ministrantene. Som han sier,

de som tjener meg hele året skal jeg tjene med å vaske

deres føtter denne dagen.

Da de troende kom til kirken på aftenen skjærtorsdag så

møttes de av det åpne og tomme tabernakelet.

Tabernakelet er åpent og tomt under messen på Skjærtorsdag

fordi det markerer en spesiell og alvorlig stund

i kirkeåret. Dette gjøres for å vise at Jesus nå går inn i

sin lidelse – han blir tatt fra oss.

Et annet særskilt element under denne messen er at

kirkeklokkene ringer ekstra under gloria. I vår kirke er

p. Sigurd vasket føttene til ministrantene. Spente småbarn stilte seg opp på

siden for å få med seg dette spennende som skjedde i kirken.

Nr. 2 – 2025

7

p. Sigurd bar ciboriet med eukaristien.

Humural-velumet som vi bruker i

vår menighet denne dagen har et

vakkert motiv. I en gullmedaljong

ser vi et Kristogram i sentrum:

• Det ser ut som bokstavene

P og X (den greske bokstaven

Chi-Rho, ).

• Dette er et gammelt

kristent symbol for Kristus,

som kombinerer de to

første bokstavene i ordet

Kristus på gresk: Χριστός

(Christos).

• Under Kristogrammet er

det en sirkel eller krans, et

symbol på evighet og seier.

To engler:

• Én engel på hver side

av symbolet, knelende i

tilbedelse.

• De holder eller peker mot

Kristogrammet, noe som

understreker at dette er

et tegn på Kristi nærvær i

eukaristien.

• Engler i liturgisk kunst er

ofte avbildet som de som

vokter og tilber det hellige.

Overføringen av det hellige sakrament

Siste post på programmet Skjærtorsdag er den høytidelige

prosesjonen med nattverdsbrødene fra alteret

til et sidealter. Dette skjer like etter slutningsbønnen og

presten legger så røkelse i karet og velsigner den, og

knelende incenserer han det hellige sakrament tre ganger.

Så tar han på seg et hvitt humeral-velum og tar med

seg ciboriet og dekker det med flikene av velumet.

p. Sigurd og ministrantene gikk høytidelig i prosesjon

med røkelse nedover kirkeskipet for så å runde oppover

sidegangen mot døpefonten og alteret hvor Maria normalt

står. Med andre ord så etter messen på Skjærtorsdag

blir det konsekrerte brødet (Kristi legeme) flyttet i

prosesjon til et annet sted i kirken, ofte kalt:

• "Reservasjonsstedet" eller

• "Tilbedelsesalteret", og liturgisk omtalt som

• "Alteret for oppbevaring" (repositio på latin)

Sidealteret med det midlertidige tabernakelet er pyntet med vakre påskeliljer

og tulipaner. Det skal lede tankene mot Getsemane hage hvor Jesus og

disiplene var frem til han ble pågrepet av de romerske soldatene. Tabernakelet

stammer fra det opprinnelige St. Franciskus kapell (kirke) i Arendal.

Dette stedet (sidealteret) minner oss om Getsemane

hage, der Jesus tilbrakte natten i bønn før han ble tatt til

fange.

Kirken inviterer de troende til å våke og be med Jesus,

akkurat som han ba disiplene om det i Getsemane:

«Våk og be med meg...» (Matt 26,38)

"Sjefsministrant" Alexander Raumanni med sort drakt bar røkelseskaret

fremst i prosesjonen

Derfor er det vanlig med stillhet, bønn og tilbedelse

ved dette alteret etter messen – noen kirker holder til

og med nattbønn eller våkenatt.


Den delen av liturgien som er mest særegen for Langfredag

er likevel tilbedelsen av korset. Først blir korset som

har vært skjult siden pasjonssøndagen (femte søndag i

fasten) avduket trinnvis. Korset eller krusifikset har vært

pakket inn i et lilla eller fiolett klede som er fastetidens

liturgiske farge. Men hvorfor skjules egentlig korset lurer

du kanskje på?

Langfredag:

Menighetsbladets representant var dessverre ikke til

stede under årets liturgi. Men det hele forløp på tradisjonelt

vis etter boka.

Fra Langfredag 2016. p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz foran alteret i

Arendal.

Liturgien starter denne dagen ifølge messeboken med

at Presten(e) kledd i røde messeklær i stillhet går mot

alteret og så bøyer seg dypt for alteret og så legger seg

ned på gulvet med ansiktet ned. Alle andre kirken kneler

i benkeradene sine.

Det spesielle med denne dagen som også er faste og

abstinensdag er at det ikke feires messe i ordets rette

forstand. Istedenfor feires det en gudstjeneste med

vekt på fremføringen av Herrens lidelseshistorie. Kirken

skal være strippet for pynt. Alteret er fullstendig bart,

uten kors, uten lysestaker og uten alterduker. Feiringen

foregår gjerne rundt klokka 15.00. Etter at ordets

liturgi er ferdig – som har bestått av 1. og 2. lesning og

responsoriesalme, så er det på samme måte som på

Palmesøndag, opplesning av Jesu lidelseshistorie. Denne

gangen er det versjonen til evangelisten Johannes som

leses.

Hvorfor skjules korset?

Dette er et uttrykk for sorg og ettertanke. Her er hovedgrunnene:

1. For å skjerpe oppmerksomheten: – Ved å ta bort

det synlige korset, blir vi minnet på hvor dyrebart

det er. – Det blir en form for åndelig faste for øynene

– akkurat som vi faster med mat.

2. For å understreke mysteriet: – I denne delen av

fasten retter vi blikket mer direkte mot Jesu lidelse.

– Korsets åpenbaring spares til Langfredag – det

store øyeblikket da vi minnes Kristi død på korset.

3. Symbolsk betydning: – Når korset avdukes trinn

for trinn på Langfredag (første, andre, tredje gang),

representerer det åpenbaringen av frelsen. – Vi

får se korset i det øyeblikket det virkelig får sin

betydning: når Jesus gir sitt liv. Under avdukingen

av korset så sier presten til menigheten «Se korsets

tre, på det hang verdens frelser», og menigheten

svarer umiddelbart «Kom, la oss tilbe ham».

Etter dette skjer selve handlingen hvor de troende stiller

seg opp i prosesjon for å gå frem til korset som presten

og sine medhjelpere holder frem i kirkens midtgang.

De troende passerer korset og hyller det ved en enkel

knebøyning et tegn på ærbødighet for eksempel ved å

kysse korset. Under tilbedelsen synges en antifon.

Tilbedelse av korset med knebøyning og et enkelt kyss. Arkivbilde fra 2016.

Nr. 2 – 2025

9

Påskeaften:

Påskeaften er dagen for velsignelse av påskemat i kirken

vår. Hele tre klokkeslett kunne man velge mellom denne

gangen. De var relativt trangt om plassen i den første

runden.

Påskenattsvigilien:

Det var litt ustabilt på årets påskenatt. I løpet av dagen

var det meldt om ganske mye regn, men heldigvis ble

det for det meste opphold mens menigheten var samlet

på utsiden av kirken.

Påskenattsvigilien er den aller viktigste messen i den

katolske kirken. Den feires om kvelden eller natten før

første påskedag, og markerer overgangen fra mørket til

lyset – fra Jesu død til hans oppstandelse.

Her er en enkel forklaring på hva som skjer:

Påskekurvene fyller opp plassen foran komunionsbenken i kirken.

Årets påskelys ble tent under en paraply.

p. Sigurd og ministrant David Kubai.

1. Det begynner i mørket

Alt starter med at kirken er mørklagt. Utenfor eller ved

inngangen tennes et stort lys fra bålet – påskelyset –

som symboliserer Kristus som verdens lys. Alle får hver

sitt lille tente lys og går inn i kirken i prosesjon. Mørket

blir brutt av lyset!

Klare til å kose seg med påskematen, Rita og Kornel Kubai og datteren Viktoria

samt Roxana Smetan Løken.

p. Sigurd med påskelyset - lyset bryter mørket i kirken.

Etter prosesjonen inn

i kirken er det tid for

den storslagne påskelovsangen.

Denne

ble tradisjonen tro

høytidelig fremført

av Andrea Maini fra

Fjære menighet.

Menigheten samlet foran kirken i nattemørket.

Andrea Maini synger.


2. Lesninger fra Bibelen

Så leses flere tekster fra Bibelen som forteller om Guds

store gjerninger gjennom historien – fra skapelsen,

gjennom Moses og utgangen av Egypt, og fram til Jesu

oppstandelse. Det er som å høre hele Guds frelseshistorie.

3. Gloria og Alleluja

Når det kommer til at Jesus har stått opp, synges det

"Gloria" (Ære være Gud i det høyeste), og man ringer i

kirkeklokkene igjen. Det er glede og fest, og "Alleluja"

synges etter å ha vært borte hele fastetiden.

4. Dåpsliturgien

Noen ganger døpes nye medlemmer i kirken denne

natten. Dåpsvannet velsignes, og alle fornyer sine dåpsløfter.

Dette minner oss på at vi tilhører Jesus og at vi får

nytt liv med ham.

Andre språk – tilsvarende navn:

• Engelsk: Daffodil – brukes mest i dagligtale. Også

Lent lily (fastelavns-lilje), fordi den blomstrer i fastetiden

før påske.

• Tysk: Osterglocke – direkte oversatt «påskeklokke».

• Fransk: Jonquille – kommer fra en type narsiss.

• Spansk: Narciso – fra det vitenskapelige navnet.

• Nederlandsk: Paasbloem – betyr «påskeblomst»

(men narcis er også vanlig).

Flere språk knytter altså navnet til påske eller vår, mens

andre bruker varianter av det vitenskapelige navnet

Narcissus.

Påskeliljens vakre kusine er pinseliljen.

Pinselilje er også en type narsiss

(samme planteslekt som påskeliljen),

og har fått navnet sitt fordi den ofte

blomstrer rundt pinse – altså litt

senere på våren enn påskeliljen.

Pinseliljen har som regel hvite kronblader

og en liten, gul eller rødlig

trompet i midten. Den er kjent for

å ha en mild, behagelig duft, og den ser mer «fin og

elegant» ut sammenlignet med den kraftige, gule påskeliljen.

Dåpsvannet ble velsignet.

Vi hadde ikke dåp under årets påskenattsvigilie, men

Yngve Werner Monrad ble tatt opp ble tatt opp som

medlem av kirken vår.

5. Nattverd

Til slutt feires nattverden som vanlig, men med ekstra

glede, for nå feirer vi at Jesus lever!

Navn i andre språk:

• Engelsk: Poet’s daffodil eller Pheasant’s eye. Disse

navnene viser til det poetiske utseendet og det røde

øyet i midten.

• Tysk: Dichter-Narzisse – betyr «dikter-narsiss».

• Fransk: Narcisse poétique – «poetisk narsiss».

• Spansk: Narciso de los poetas – «dikternes narsiss».

Visste du dette om påskeliljen?

I Norge er blomstene påskelilje og pinselilje oppkalt

etter høytider i kirkeåret. Slik er det ikke i andre land.

Navnet påskelilje kommer av at blomsten ofte blomstrer

rundt påske i Norge og andre land med lignende

klima. Men det avhenger selvsagt litt med tanke på når

påsken kommer. I fjor med tidlig påske i mars, var det

nok færre av disse vakre blomstene hagene våre. Den

lyse og gule fargen minner også mange om vår, lys og

glede – noe som passer godt med påskefeiringen.

Påskelilje er det norske navnet på planten som heter

narsiss på vitenskapelig (latin: Narcissus). Den tilhører

en planteslekt i løkfamilien.

Vakre påskeliljer i blomst i Mellomveien 3, Fevik i Grimstad.

Nr. 2 – 2025

11

Trivelig med påskebord


Det har allerede begynt å

bli en tradisjon i menigheten

med å invitere til

påskebord.

Vi gjør dette nå i istedenfor

julebord, det er for

mange lettere å samles på

denne tiden av året enn i

den travle juletiden.

Denne gangen skjedde det samme dag som vår kjære

pave Frans ble gravlagt, 26.april. Alle som var til stede,

begynte kvelden med 1 minutts stillhet for Frans.

Fra venstre: Tran Oanh Hoang, Divina Mosteiro og Michael John Golding.

Etter et minutts stillhet, så sang alle "Deg være ære"

Etter dette satte Tor Livar Grude seg ved klaveret og

forsamlingen stemte i påskesalmen «Deg være ære».

Så var det tid for å forsyne seg av all den gode maten. Her

var det alt fra pizza til et rikt utvalg av mat fra Filippinene

og Irak blant annet.

Tor Livar Grude spilte som alltid.

Godt over 40 personer var samlet denne siste

lørdagskvelden i april. Stemningen var upåklagelig og

ved siden av å kose seg med deilig mat og senere kaker

og kaffe, så var det som nesten alltid, lotteri.


Her var det noen som var heldigere enn andre, men det

viktigste er jo å delta. Et høydepunkt under kvelden var

sangen som mange av våre filippinske damer opptrådde

med. Under ledelse av Belinda Bautista Pedersen sang

et kor på 15 personer to nydelige sanger. En av gjestene

sa, «dette var så flott at jeg drømte meg helt bort».

Tusen takk til dere for de fine sangene.

Hvilke lodd ble vinnerloddene denne gangen?

Praten gikk livlig og tiden gikk sikkert altfor fort. Mot

slutten av arrangement var det tid for en salme til. Tor

Livar fant plassen på pianokrakken og så var det tid for

«Den dag du gav oss».

Våre flinke filippinske sangere.

Her var det mye god mat å forsyne seg med.

Fra venstre ser vi Roxana Smetan Løken, Hala Jamil og Ayad Ishak.

Tusen takk til alle som deltok på påskebordet,

til alle som bidro med mat, kaker,

og som hjalp til med å dekke til, rydde opp

og absolutt alt annet som måtte gjøres.

Takk også for alle som bidro med fine

og gode gevinster til lotteriet.

Nr. 2 – 2025

13

Et besøk ved graven

til St. Franciskus Xavierus

Tekst og foto: Dineke Heck Tingstveit

Fra menighetsmedlem Dineke Heck Tingstveit har vi

fått dette reisebrevet fra en tur hun var med på til India.

Om du også har besøkt et spennende sted med en katolsk

tilknytning, så del gjerne dine minner med tekst og

bilder med leserne av menighetsbladet.

Dineke Heck Tingstveit.

I februar/mars i år (2025) reiste min mann og jeg på en

tre ukers ferie til India. En gammel drøm gikk dermed i

oppfyllelse. Min far jobbet i India i 1967/68 og da han

kom hjem hadde han utrolig mye spennende å fortelle og

jeg har derfor alltid hatt lyst til å reise dit.

Vi var på en rundtur i India og den siste uka oppholdt vi

oss ved havet i delstaten Goa, som har vært portugisisk

koloni siden 1510. Først i 1962 ble Goa en del av India.

Goa ligger på vestsiden av India ved Indiahavet.

Da vi kjørte fra flyplassen til hotellet, så vi med en gang at

vi nå var kommet til en katolsk del av India. Det var kirker

med kors på kirketårnene og mange av veiene hadde

navn etter katolske helgener.

Vi gikk lange turer på stranda om morgenen og allerede

første dagen stoppet vi opp ved noen fiskebåter. De

hadde også navn etter katolske helgener, men særlig en

båt vekket vår interesse siden den bar navnet St. Francis

Xavier. Vi begynte da å lese litt om ham og skjønte

fort at han hadde vært en viktig misjonær i Sør-og Øst

Asia på 1500 tallet. Han var også medgrunnlegger av

Jesuittordenen.

Han hadde virket som misjonær i Goa og han døde i

1552 på en reise til Kina. Han ble gravlagt i Kina, men ble

flyttet til Goa i 1553 der legemet hans ligger i basilikaen

Bom Jesus i Gamle Goa. Han ble helligkåret i 1622. Vi

bestemte oss for å ta en taxi dit og besøke gravstedet hans

i basilikaen som i dag står på Unescos Verdensarvliste.


Dineke og Jørgen Tingstveit utenfor basilikaen i Goa.

Taxisjåføren var katolikk og fortalte oss at Franciskus

Xavierus er Goas skytshelgen. Han fortalte at legemet

hans ikke har gått i forråtnelse og at håret og neglene

fortsatt vokser ut. Han var tydelig stolt over dette.

Vi fikk en guidet tur i basilikaen og jeg fikk tatt et bilde av

graven til St. Franciskus.

Gravstedet til St.Franciskus Xaverius.

Det var en stor opplevelse å oppdage gravstedet til

helgenen som har gitt navn til vår menighet og vår kirke.

Hvis du vil vite mer om St. Franciskus Xavierus, så

anbefaler jeg å lese på katolsk.no. Der finner du en

grundig beskrivelse av hans liv og virke som misjonær.

Oversettelse av teksten:

BASILIKAEN BOM JESUS

Byggingen av Basilikaen Bom Jesus startet i 1594, og da den var ferdig, ble

den vigslet i 1605. Kirken har en korsformet grunnplan. Fasaden har tre etasjer,

med en hovedinngang flankert av to mindre innganger. Hele fasaden

har formstøpt basaltbekledning, og resten er eksponert laterittstein. Øverst

på fasaden er bokstavene "IHS" inngravert – de symboliserer de tre første

bokstavene i navnet Jesus på gresk.

Når man går inn i koret, er alteret for St. Antonius plassert til høyre, og

en treskulptur av St. Frans Xavier står til venstre. På den nordlige veggen i

basilikaen finnes gravminnet (kenotafen) til Dom Jeronimo Mascarenhas,

som var velgjører for kirken, plassert i tilsvarende vegg. Der står det en

overdådig utskåret treprekestol med baldakin.

Hovedalteret er flankert av sidealtere for Vår Frue av Håpet og St. Mikael.

Det rikt utsmykkede hovedalteret har Bom (Jesusbarnet), og en stor statue

av St. Ignatius Loyola med "IHS"-medaljong er plassert over Jesusbarnet.

Den hellige treenighet – «Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd» – er avbildet

øverst på hovedalteret. Kapellet på den nordlige siden er viet til «Det

hellige sakrament», mens kapellet på den sørlige siden inneholder relikvier

av St. Frans Xaviers kropp. Innvendig er dette kapellet utsmykket med scener

fra helgenens liv. En korridor som fører fra dette kapellet leder til en

utskåret tredør som fører inn til et avlangt sakristi. Sakristiet har hvelvet

tak og en apsis i enden. Vest for sakristiet ligger klosteret til basilikaen Bom

Jesus og det tilhørende ordenshuset.

Nr. 2 – 2025

15

En flott dag

på alle vis

Tekst: Jan-Erik Løken

Foto: Jan-Erik Løken, Eldrid Hopp,

Lena Jacobsen, Gun Wrålsen, Guro Narjord

Mandag 5.mai markerte St. Franciskus skole den årlige Laudato-si

dagen. I år er det 10 år siden vår tidligere pave Frans

skrev brevet han kalte "Laudato si" som handler om å ta vare

på naturen og jorda vår.

Foto: Anett Klingner, Pixabay.

Dagen ble markert på ulikt vis på barneskolen. Den startet med allsang av "Laudato si" sangen i skolegården før klassene

gikk hvert til sine opplegg for dagen. Det var rørende å se at nesten alle elevene på barneskolen dannet en stor

ring og holdt hverandre i hendene. Etter dette dro flere av klassene ut på tur og oppdrag i Guds frie natur.

Men 1-3.klasse ble værende på skolen og her sørget barna for at søppel ble plukket, bedd ble luket og ikke minst så

plantet de nye planter i nonnehagen og kalte opp det nye beddet for "laudato-si"beddet. Det ble også sådd frø som

skal vokse seg til planter i løpet av noen uker.

Lærer Hanne Berit Meyer ledet arbeidet i nonnehagen sammen med lærer Miriam Loane, mens lærerne Julie

Munk Nissen og Jan-Erik Løken hadde ansvaret for elevene som ryddet i skolegården og under barnas leketid. Lærer

Brit Thorbjørnsen ledet gruppene som sådde frø. Disse frøene skal vokse seg store og bli vakre ringblomster.

Ivrige elever fra 1-3.klasse ryddet søppel rundt ballbingen. Maria Krisboi fra 1.klasse sådde frø i blomsterpotter. Justas Jurksaitis

plantet også frø.


Lærer Brit Thorbjørnsen sammen med ivrige blomsterfrø-plantere.

I nonnehagen ble det luket bort skvallerkål og plantet nye fine planter

som skal spre glede i tiden fremover.

Nr. 2 – 2025

17

4 og 5. klasse dro på tur til skogen ved Furukollen. Her fikk barna ulike oppgaver å bryne seg på og det ble mye tid til

å kose seg ute i naturen. Barna jobbet med arbeidsoppgaver og skrev blant annet bønner om å ta vare på naturen.

To av disse lød slik:

«Vi takker for jorden, maten, lyset og mørket. Vi vil passe på naturen, på dyrene og at de neste skal ha det like

fint som vi hadde. Amen»

«Takk Gud for at vi lever, og alt Du har gitt oss. Vi lover å passe på jorda som om den er vår egen. Amen»

Antonina Furlepa.

Oliwia Lawicka.

Været var veldig bra med sol hele dagen. 6.klasse dro på

sykkeltur til Nikkos hule ved Krøgenes.

Etter andre verdenskrig flyttet Nikko, som egentlig het

Nico eller Nicolay, inn i gruven. Han bygget en liten trehytte

inne i gruven, og han bodde der senere i mange

år. Nikko var en original, men det ble sagt at han var

pent kledd og at han oppført seg ordentlig når han viste

seg for folk.

I dag er det ingenting igjen av det bygningsmessige i

gruven, men navnet Nikkos hule lever på folkemunne.

Gruven fremstår i dag ikke som et sted hvor det kan ha

bodd folk. Gruven ligger i et populært turområde, det er

vanlig å ha leirsted her, og gruven benyttes til overnatting.

Kilde: Geocaching.com

I området rundt hulen fikk elevene forskjellige oppgaver

som de skulle løse i naturen. Skogen er veldig fin her og

det er mye å oppleve og utforske for dem som tar seg

en tur hit.

6.klassinger på tur i skogen.


7.klasse dro enda lengre unna på tur, nemlig til den nye dagsturhytta

i bymarka like vest for Saltrød. Fra 7.klasse rapporteres det også

om en fantastisk fin dag i naturen.

Elevene inne i Nikkos hule sammen med lærerne Erik Woie

og Johanne Marie Meyer.

Morild Bortolo Egeland og Lykke Amalie

Børstad.

Mikolaj Alexander Janikowski og Nathaniel

Viga-Klausen studerer noe de har funnet i

naturen sammen med lærer Siv Gelius.

Nye vinduer


I løpet av desember 2024 ble det

skiftet ut vinduer både på barneskolens

lærerværelse og ikke minst

i prestegården. Dette var en del av

det store oppussingsarbeidet som

egentlig hørte til samme prosjekt

som da kirken og prestegården ble

malt forrige sommer. Den siste biten

med å skifte vinduer ble utsatt da

det firmaet som opprinnelig hadde

kontrakten gikk konkurs. Nå ble det

Byggmester 1 Tore Pettersen - som

stod for arbeidet.

Nye vinduer og verandadør er på plass i prestegården

De punkterte vinduene på lærerværelset er endelig byttet ut

Nr. 2 – 2025

19

Miskunnssøndag

Tekst: Jan-Erik Løken

Søndag 27.april som kalles miskunnssøndag ble også

arrangert som årsmøte i Caritas Arendal.

I år 2000 fastsatte pave Johannes Paul II denne dagen

som «Den guddommelige barmhjertighets søndag» eller

«Miskunns-søndag». Det har sin bakgrunn i Den hellige

Faustina Kowalskas (1905-38) visjoner av den barmhjertige

Kristus.

Ordet «miskunn» kan kanskje være litt vanskelig å forstå.

«Miskunn» betyr barmhjertighet eller medlidenhet.

Det handler om å vise godhet, tilgivelse eller hjelp mot

noen som lider eller har gjort noe galt.

For eksempel:

• Når vi ber Gud om miskunn, ber vi om at Han skal være

god mot oss og tilgi oss.

• Et menneske som viser miskunn, er snilt og tilgivende

mot andre.

Derfor passer det kanskje ekstra fint å ha fokus på Caritas

og Caritas Arendal på nettopp denne dagen. Caritas betyr

jo nestekjærlighet. I kristen sammenheng betyr Caritas

ofte å vise omsorg for de fattige og svake.

Frivillighetsprisen til Karen Folgen

Karen Folgen mottok en liten gave og blomster i forbindelse med utmerkelsen.


For noen år tilbake bestemte styret i Caritas Arendal seg

for å hedre personer i menigheten som har gjort en betydningsfull

innsats gjennom mange år på denne dagen.

I fjor var det ekteparet Lise og Per Stabell som mottok

prisen. I år var tiden kommet til vår alles Karen Folgen

som gjennom svært mange år har gjort en formidabel

innsats for menigheten.

Årsmøtet i Caritas Arendal

Etter messen og utdelingen av frivillighetsprisen så var

det kirkekaffe hvor også årsmøtet til Caritas Arendal ble

Karen sa selv til menigheten at hun ikke synes hun fortjente

denne prisen og at det alltid bare har vært en glede

for henne å bidra. Vi i menigheten er svært takknemlige

for at vi har mennesker som nettopp Karen Folgen

som år etter år stiller opp og er til å stole på. Uten alle

de frivillige som utgjør et avansert tannhjul, så ville ikke

kirken kunne fungere fullt ut.

I sin tale til Karen, sa p.Sigurd.

Årets frivillighetspris går til en person som i en årrekke

har gitt av seg selv til utrolig mange mennesker.

Vedkommende har på mange måter vist seg som et edelt

medmenneske og en skikkelig all-rounder.

Personen er godt voksen og kom til Norge for nesten 60

år siden (57 år) og har tidlig integrert seg i det norske

samfunnet, sammen med mann og etter hvert barn.

Følgende arbeidsoppgaver har vedkommende bidratt

med gjennom mange år i menighetens og senere også

Caritas Arendals regi:

Hjulpet med å kjøre folk til og fra kirken, sittet i menighetens

finansråd, i menighetsrådet, og i valgkomiten til

menighetsrådet, styremedlem i Caritas Arendal, lektor,

kirkevert, hjulpet til med språkopplæring av innvandrere,

språkkafé, aktivt med i menighetens den gang mat- og

vinklubb, en allrounder i forbindelse med kunstutstillingen

til inntekt for kirkeutvidelsen, gitt ut oppskriftsboken

«Gjestebud» til inntekt for menigheten i tillegg til salg av

oster fra Munkeby kloster, kunst-bilder, kopper til inntekt

for menigheten.

Har vært aktivt med på et Laudato Si’ prosjekt på Tromøy.

Vedkommende er stadig aktiv også på andre fronter

utenfor menigheten, men like fullt aktiv i menigheten.

Alltid med et smil og godt humør.

Årets frivillighetspris går til Karen Folgen.

Hans Petter Asser ledet årsmøtet

arrangert. Årsmelding og regnskap for 2024 ble presentert

i forrige utgave av menighetsbladet, så det tar vi ikke

med her. Men årsmøtet ble gjennomført som det skulle.

Det var rundt 30 personer til stede. Møtet ble ledet av

styreleder Hans Petter Asser, og p. Sigurd guidet forsamlingen

gjennom den økonomiske situasjonen og regnskap

og budsjett for Caritas Arendal. Pawel Matych og

Joris Neynes fikk begge mye ros og applaus for den gode

innsatsen som de begge legger ned i arbeidet for Caritas

Arendal.

Valg til nytt styre

Dette var også siste anledning til å stemme i valget til nytt

styre for Caritas Arendal.

Når stemme ble talt opp viste det seg at følgende personer

er valgt inn i styret for Caritas Arendal.

Sylwia Prusinska Sliwa

Hans Petter Asser

Ingrid Fløistad

Catherine Ann (Kate) Dahlen

Hans Christian Lunder

Varamedlemer ble:

Kurt Moritz Homme

Divina M. Halvorsen

Nr. 2 – 2025

21


Nr. 2 – 2025

23

Pavens bortgang ble markert på skolen


Det ble en spesiell 2.påskedag for alle katolikker dette

året. Vår kjære pave Frans ble hentet hjem til Gud og med

det ble det innledet en sørgeperiode over hele verden.

Tirsdag 22.april, dagen etter at pave Frans døde så var

skolebarna tilbake etter påskeferien. I løpet av dagen fikk

elevene høre om pave Frans og om hva som nå vil skje

fremover.

p. Sigurd var innom alle klassene på skolen for å fortelle

om dette. Mange av elevene var i kirken for å tenne lys og

å skrive en hilsen i protokollen som lå der.

I skolegården vaiet flagget på halv stang.

Maria Metveit Olsen og de andre elevene i 4.klasse skrev en hilsen til pave

Frans i protokollen.

p. Sigurd var innom klassene for å fortelle om p. Frans. Her er skolepresten

på besøk i 4.klasse.

Flagget på halvstang i skolegården.


Liker du å være såmmen med bårn og hår et ønske om å bidrå

i trosformidlingen?

Då hår du kånskje lyst til å støtte vå rt kåtekeseteåm.

Til neste skoleå r trenger vi kåteketer og åssistenter for bårn i

2. klåsse.

Vi har 10 katekeseundervisninger i løpet av et skoleår, på

en lørdag i måneden fra 9.45 – 13.30.

Menigheten sørger for kursing.

Er du interessert ikke nøl å tå kontåkt med Påter Sigurd eller

Joris eller send epost til årendål@kåtolsk.no

Nr. 2 – 2025

25

Fantastisk

kulturkveld

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Tünde Pap og Jan-Erik Løken

Torsdag 20.mars var det endelig tid for kulturkveld på St.

Franciskus skole igjen. Som forrige gang (21.03.23) var kulturkvelden

i Filadelfiakirken på Harebakken.

Her er det en god scene og fantastisk profesjonell lyd og lys. Takk til de

dyktige personene som hadde ansvaret for at alt gikk smertefritt på det

området.

Årets konferansierer ble introdusert på scenen av rektor Helga Tørå Karsrud

og de to utvalgte var i år Leah Belle Black og Emilia Lillianna Sliwka, begge

fra klasse 10A.

Elevene fra 1-10 klasse deltok på ulikt vis. Kvelden startet med «Polka på

ring» som var en fantastisk herlig ringdans med de yngste elevene våre.

Her var det mange imponerte foreldre å se i salen. Takk til lærerne Julie

Munk Nilsen og Miriam Loane som har øvd iherdig med sine barn.

Konferansierer var Emilia Lilliana Sliwka og Leah

Belle Black fra 10A.

Neste post på programmet var en dramatisering av diktet Terje Vigen med 4.og 5.klasse. Her har elevene med lærer

Eldrid «Krølle» Hopp i spissen i ukesvis øvd på å fremføre vanskelige ord og vendinger – på et ja ganske umoderne

språk for barna våre. Men til slutt satt det meste som det skulle og sammen med dramatiseringenes så ble det til et

nesten 15 minutters innslag.


6.klasse fremførte en spenstig linedans med flotte kostymer og perfekt koordinert dans.

Takk til lærer Hanne Berit Meyer for god øving med denne klassen.

7.klasse fant frem sin indre rapper og imponerte stort med både selvskrevne tekster og live fremføring av rapp. Skikkelig

gøy var det å se og høre på. Tekstene handlet om samhold i klassen og om å vise respekt og utvikle vennskap.

Igjen tusen takk til Hanne Berit Meyer og de andre lærerne som har øvd dette inn med 7.klasse. Hanne Berit har ellers

også hatt et hovedansvar for å koordinere programmet til kulturkvelden.

Etter pausen var det tid for ungdomsskolen. Her er det ikke hvert enkelt trinn som opptrer. Men man lar elevene som

har valgfaget sal og scene stå for underholdningen. Heldigvis fikk de ekstra hjelp fra andre elever (guttene) også. Det

var imponerende å se musikalen "Mamma Mia" med proff dans og dramatisering. Mange satt nok også pris på å se

pater Sigurd på scenen som prest.

Tusen takk til alle elever, ansatte og foreldre i FAU for et vel gjennomført arrangement.

Det ligger timer med øving og forberedelser bak dette.

Nr. 2 – 2023

27

Pater Piotr Gąsior 20 år som prest!

Den 21. mai 2005 ble pater Piotr ordinert til prest

i Polen. Jubileet for denne begivenheten gikk ikke

upåaktet hen og menighetsrådets polske representasjon

bestemte å overaske pater i forbindelse med

hans ukentlige søndagsbesøk i vår kirke. På slutten av

søndagsmessen kom gratulasjoner og beste ønsker fra

alle oss i Arendal og omegn.

Tekst og foto Beata Matych

«Den 21. mai feiret du 20-årsjubileet som

prest. I denne anledning vil vi på vegne av

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal

gratulere deg hjerteligst med jubileet og

overføre våre varmeste ønsker. Takk for ditt

nærvær og for dine bønner. Må Gud velsigne

deg hver dag i din videre prestetjeneste»

- sa Marta Tryzna fra menighetsrådet og

sammen med Andrzej Domachowski overrakte

blomster og en liten gave fra oss alle.


Studietur til Budapest


I begynnelsen av april (1-6 april) dro hele personalet på studietur til Budapest.

Det er en tradisjon ved skolen at personalet drar på slike studieturer.

Forrige gang var i 2022 og da gikk turen til London. Denne gangen var det

Ungarns flotte hovedstad som gikk av med seieren da det skulle stemmes

over reisemål i personalet.

En del av det faglige opplegget ved denne turen var å

bli kjent med forfatteren Bente Vetland fra Kristiansand.

Hun har skrevet flere bøker som er aktuelle for lærere og

deres rolle som pedagoger i klasserommet.

Samlet til gruppebilde på Helteplassen

Bente Vetland under et av foredragene i Budapest

På forhånd leste hele personalet boken «Selvinsikt –

for trygg og tydelig klasseledelse». Vetland var også

på besøk på skolen under et personalmøte for å forbedrede

lærene på opplegget. Boken har Vetland skrevet

sammen med kollega Kristin Aase. Boken gir innføringer

i to ulike personlighetsverktøy. I første kapittel belyses

enneagrammet, som gir en oversikt over ni ulike personlighetstyper.

I neste kapittel blir du kjent med kjernekvadranten.

De kvalitetene du bærer med deg inn i

klasserommet, kan bli fallgruver når krevende situasjoner

oppstår. Hva gjør du da?

I løpet av oppholdets andre dag var det blant annet en

lang busstur rundt til de ulike delene av Budapest. I Pestdelen

besøkte lærerne blant annet den kjente helteplassen

(Hősök tere) kjent for sitt ikoniske tusenårsmonument

med statuer av de syv høvdingene for madjarene

og andre viktige ungarske nasjonalledere, samt minnesteinen

over heltene.

Senere samme dag ble det tid til omvisning i den enda

mer berømte Buda-siden av Budapest. Byen Budapest

var frem til 17.november 1873 en samling av tre individuelle

byer. Buda, Óbuda og Pest ble slått sammen til én

by: Budapest.

Alt dette var det spennende og lærerikt å bli bedre kjent

med og samtlige i personalet fikk sitt «pass påskrevet»

og ble delt inn i 9 ulike personlighetstyper. Noen av disse

er «fredselskeren» «Utretteren» og «skeptikeren». Bente

Vetland var med under hele oppholdet i Budapest og

holdt gode forelesninger for personalet. I løpet av den

kommende høsten vil Bente Vetland komme tilbake til

skolen for å holde flere samlinger for personalet.

Men en studietur som denne består også av fritid og muligheter

for å bli kjent med reisemålets attraksjoner og

kulinariske spesialiteter.

Utsikt over Donau

Nr. 2 – 2025

29

Før sammenslåingen lå Buda og Óbuda på vestbredden

av Donau, mens Pest lå på østsiden. Sammenslåingen

markerte starten på en periode med sterk vekst og modernisering,

og Budapest ble raskt en av de viktigste byene

i det daværende Østerrike-Ungarn.

På Buda-siden fikk personalet se blant annet det gamle

kongeslottet, St. Mathias kirken og Fiskerbastionen. Det

er her også en formidabel utsikt over Donau og over til

det storslagne parlamentet på Pest-siden.

Den første kvelden ble avrundet med middag i en gammel

togvogn (Vagon Restaurant) som befinner seg på

utsiden av hovedbanestasjonen i Budapest. Her ble det

blant annet servert den ungarske spesialiteten gulasjsuppe.

På den tredje dagen var det tid for messe i St. Stefans-

St. Stefans basilika

Vagon Restaurant var et artig bekjentskap

basilikaen (Szent István-bazilika på ungarsk).Her fikk

p. Sigurd låne et av sidekapellene til privat messe for

skolen. Det var kapellet for Den salige Jomfru Maria av

Częstochowa.

Fakta om St. Stefansbasilikaen:

• Navn: Oppkalt etter Ungarns første konge, Stefan I

(Szent István)

• Byggestart: 1851

• Ferdigstilt: 1905

• Stilart: Nyklassisistisk

• Høyde: 96 meter – delt høyeste bygning i Budapest

(sammen med Parlamentet)

• Kapasitet: Ca. 8 500 mennesker

• Beliggenhet: I sentrum av Pest, nær Deák Ferenc tér

Spesielle trekk:

• Inneholder høyre hånden til Sankt Stefan som en

hellig relikvie.

• Basilikaen brukes både til katolske messer og som

konsertarena, særlig for orgelmusikk.

• Fra kuppelen har man panoramautsikt over Budapest.

p. Sigurd holdt messen

Andre høydepunkter denne dagen var et kveldscruise på

Donau. Båten startet på rundturen mens det ennå var

lyst, men i løpet av turen ble det raskt mørkere og da fikk

man oppleve magien med alle lysene fra parlamentsbygningen

og alle broene over Donau.

Personalet samlet til messe

Jan-Erik Løken og Johanne Marie Meyer


Fra interiøret i St. Stefansbasilikaen.

Relikvieskrinet med den høyre hånden til Sankt Stefan

Det offisielle programmet i Budapest varte fra tirsdag til

fredag. I løpet av fredagen dro p. Sigurd og en mindre

gruppe av personalet tilbake til Norge. Flesteparten var

igjen til søndag og hadde da ulike program etter eget ønske.

Noen valgte f.eks å dra tilbake til Budasiden på fredagen.

Dette var en varm dag med sommertemeperaturer

på over 20 grader. Det var derfor veldig deilig å bevege

seg rundt i byen enten man ville besøke flere attraksjoner

eller kose seg på byens spisesteder.

Under oppholdet til St. Franciskusgjengen var det statsbesøk

fra Israel og ganske mye politi og vakthold i byen,

men heldigvis gikk alt greit for seg.

Parlamentet og kongeslottet opplyst i den mørke aprilkvelden.

Torill Raumanni og Johanne Marie Meyer

Nr. 2 – 2025

31

Fra bunnen av Budahøyden kan man ta en berømt funicular

– eller kabelbane opp til Slottshøyden. På ungarsk

heter den Budavári Sikló

Fakta om Budavári Sikló:

• Åpnet: 2. mars 1870

• Lengde: ca. 95 meter

• Høydeforskjell: 50 meter

• Vogner: To vogner med navnene Gellért og Buda

• Funksjon: Kobler Donaubredden med Buda slott og

slottshøyden, et populært turistmål

Kjedebroen er en av broene som forbinder Buda og Pest over Donau

Kabelbanen er et UNESCO-vernet teknisk monument og

tilbyr en kort, men svært sjarmerende reise med flott utsikt

over Budapest og Donau. Den er spesielt populær

blant turister som ønsker å komme seg lett opp til Slottshøyden,

hvor man finner bl.a. Buda slott, Matthiaskirken

og Fiskerbastionen.

Mathiaskirken

Fra Fiskerbastionen

Parlamentsbygget


1.kommunion i

Trefoldighetskirken


Mai måned ble i kirken avrundet med 1.kommunion lørdag

31.mai. I år var det så mange som 28 barn som gikk til sin

første hellige kommunion samtidig.

Til inngangssalmen «Din kjærlighet» kom alle 28 barn

sammen med ministranter og sognepresten, p. Sigurd

inn i kirken. Det var et vakkert syn å se alle de hvitkledde

jentene og guttene med flotte dresser kommende

bærende med dåpslysene sine tent.

Spente foreldre og familiemedlemmer ventet i benkeradene

og alle kapret om å skaffe seg gode fotominner fra

hendelsen. Menighetsbladets utsendte tok bilder av alle

barna og de er å finne i et album på Google foto.

For å finne dem trenger du å bruke denne linken:

https://photos.app.goo.gl/mgSQ5jnuznz5K67n7

Trenger du hjelp til å laste ned bildene, så ta kontakt

med menighetskontoret så ordner vi med det.

Tente dåpslys

Vi ser fra venstre Frimann Teofanovic, Viktoria Kubai, Patrik Pap og Emilie Osa Handeland

Nr. 2 – 2025

33

Da det endelig var tid for å motta

kommunionen for første gang så

kom barna frem til den fremsatte

knelebenken en etter en. Men aller

først bar en gruppe av barna frem

brødet og vinen som skulle konsekreres.

Første barn ute var Helene Goralska

så fulgte alle de andre 27 raskt etter.

Alt gikk veldig greit og akkurat som

barna hadde øvd på under forberedelsene.

Viktoria Kubai

Filip Rakowski

Amelia Santander Piementel

Her bæres brød og vin frem til alteret

Helena Goralska mottar sin første hellige kommunion.

Pål Koren Pedersen stilte opp med gitaren sin og bidro

til en vakker musikalsk stemning. Tusen takk til Pål som

alltid er trofast.

Til offertoriet sang menigheten «Jeg er livets brød» og

som utgangssalme var det «Hør minn bønn Maria» som

ble sunget. Et høydepunkt musikalsk sett var likevel

når pater Sigurd kalte frem alle barna for å synge den

sangen som de alltid synger på katekesen med bevegelser

til: « Ikke, en, ikke to, ikke tre, men alle». Det var

skikkelig gøy å se og høre hvor godt barna kunne synge

denne sangen.

Kristian Habtom Weldu mottar sin første hellige kommunion


Etter messen ble det tid for gruppebilder i parken utenfor

kirken og her fikk også alle barna hvert sitt diplom og

en rosenkrans i gave fra menigheten.

Vi retter en stor takk til Trefoldighet menighet for lån

av Trefoldighetskirken og også en stor takk til alle som

på ulikt vis bidro til at denne dagen kunne bli gjennomført,

ikke minst en stor takk til kateketene som

har undervist barna våre.

Alle 28 barna samlet til gruppebilde i parken utenfor kirken.

Ezio Siguas Souto

August Elias Neyens

Kaja Østerholt

Nr. 2 – 2025

35

RESULTATREGNSKAP

ST FRANCISKUS XAVERIUS

Årsregnskap 2024

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2024 2023

Kollekt og gaver 1 040 514 998 252

Offentlig tilskudd 1 122 752 1 043 079

Annen driftsinntekt 104 948 77 145

Sum driftsinntekter RESULTATREGNSKAP 2 268 214 2 118 475


Lønnskostnad 1 911 977 877 815

DRIFTSINNTEKTER Avskrivning av driftsmidler OG DRIFTSKOSTNADER og immaterielle eiendeler Note 2 32024 700 272023

438

Annen driftskostnad 1 041 826 1 092 634

Kollekt Sum driftskostnader og gaver 1 040 957 514 503 1 997 998 887 252

Offentlig tilskudd 1 122 752 1 043 079

Annen Driftsresultat driftsinntekt 104 310 948 711 120 77 588 145

Sum driftsinntekter 2 268 214 2 118 475

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Lønnskostnad Annen renteinntekt 1 911 76 977 486 877 60 815 639

Avskrivning Annen finansinntekt av driftsmidler og immaterielle eiendeler 2 37 700 961 275 438 334

Annen driftskostnad rentekostnad 1 0415 826 122 1 092 24 634 146

Annen Sum driftskostnader finanskostnad 1 957 503 30 1 997 8870

Resultat av finansposter 79 295 41 827

BankID Signing

Sigurd Markussen

2025-03-27

Driftsresultat 310 711 120 588

EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER Ekstraordinær inntekt OG FINANSKOSTNADER

Ekstraordinær Annen renteinntekt kostnad

84 852

84 76 373 486

125 796

124 60 771 639

Annen finansinntekt 7 961 5 334

Resultat Annen rentekostnad før skattekostnad 3905 485 122 163 24 440 146

Annen Årsresultat finanskostnad 3 390 485 30 163 4400

Resultat av finansposter 79 295 41 827

EKSTRAORDINÆRE OVERFØRINGER INNTEKTER OG KOSTNADER

Ekstraordinær Avsatt til annen inntekt egenkapital 390 84 485 852 125 163 796 440

Ekstraordinær Sum overføringer kostnad 390 84 485 373 124 163 771 440

Resultat før skattekostnad 390 485 163 440

Årsresultat 3 390 485 163 440

OVERFØRINGER

Avsatt til annen egenkapital 390 485 163 440

Sum overføringer 390 485 163 440

ST FRANCISKUS XAVERIUS SIDE 1

BALANSE


EGENKAPITAL OG GJELD Note 2024 2023

BankID Signing

Sigurd Markussen

2025-03-27


EGENKAPITAL

INNSKUTT EGENKAPITAL

OPPTJENT EGENKAPITAL

Annen egenkapital 2 167 781 1 777 296

Sum opptjent egenkapital 2 167 781 1 777 296

Sum egenkapital 3 2 167 781 1 777 296

GJELD

AVSETNING FOR FORPLIKTELSER

ANNEN LANGSIKTIG GJELD

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 260 000

Øvrig langsiktig gjeld 163 858 163 858

Sum annen langsiktig gjeld 163 858 423 858

KORTSIKTIG GJELD

Leverandørgjeld 4 78 024 29 469

Skyldig offentlige avgifter 90 208 87 080

Annen kortsiktig gjeld 164 318 148 213

Sum kortsiktig gjeld 332 550 264 762

Sum gjeld 496 408 688 621

Sum egenkapital og gjeld 2 664 189 2 465 917

BALANSE

KATEKESEPLAN FOR SKOLEÅ


EIENDELER Note 2024 2023

ANLEGGSMIDLER

IMMATERIELLE EIENDELER

VARIGE DRIFTSMIDLER

Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 15 138 18 838

Sum varige driftsmidler 2 15 138 18 838

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Sum anleggsmidler 15 138 18 838

OMLØPSMIDLER

FORDRINGER

Kundefordringer 4 0 29 729

Andre kortsiktige fordringer 4 405 823 388 402

Sum fordringer 405 823 418 132

INVESTERINGER

Bankinnskudd, kontanter o.l. 2 243 228 2 028 947

Sum omløpsmidler 2 649 051 2 447 079

Sum eiendeler 2 664 189 2 465 917

• Søndag 4. januar 2026

• Søndag 01. mars 2026


BARNEKATEKES

(for barn fra 5. årsalder til 7

Undervisningsdager - lørdager fra kl

2025

13. september– 10. janua

11. oktober 07. febru

08. november 14. mars

13. desember 11. april

09. mai

13. juni –

Andre viktige datoer:

• Fra fredag 22. til søndag 24. august TWEE

1. kommunion - lørdag 30. mai 2

KONFIRMANTE

Undervisningsdager - torsdager fra k

2025

04. september 16.-18. jan

18. september 05. februa

09. oktober 26. februa

23. oktober 19. mars

13. november 16. april


07. mai

21. mai – s


• Fra fredag 16. til søndag 18. januar 2026 KON

Konfirmasjon - søndag 6. september 2026 kl. 1

Arendal, 27.03.2025

Styret i St Franciskus Xaverius

Sigurd Markussen

styreleder/daglig leder

–



Nytt skolekjøkken

er på vei!


Siden starten av mai har det vært unntakstilstand

i kjelleretasjen på ungdomsskolen.

Her har det gamle skolekjøkkenet blitt demontert og

vegger er slått ut. I flere uker har alle som har sitt virke

i ungdomsskolen, SFO og i barnehagen måtte venne

seg til ganske mye bråk og støy. Men den som venter

på noe godt – holder ut når det endelig er noe nytt og

bra på vei. Nytt skolekjøkken tegnet av Alpha arkitekter

i Arendal er under bygging. Dette vil bestå av de

gamle kjøkkenlokalene pluss deler av det tidligere store

klasserommet som gikk under navnet «Allan Hall». Nå

går omtrent halve det klasserommet + gangen inn i det

nye skolekjøkkenet. Her vil det nå bli plass til å ha 25

elever samtidig. Det blir faste stasjoner til elevene hvor

hver stasjon eller base har sitt faste utstyr. I tilknytning

til kjøkkenet kommer det et eget kjølerom og selvsagt vil

alt av hvitevarer og annet kjøkkenutstyr være nytt. Kun

det som holder en viss standard av gammelt utstyr vil

kunne bli brukt videre.

Det er firmaet Kåre Eriksen AS som står for ombygningen

og samarbeidet med dette firmaet har vært utrolig

bra. Etter planen skal det nye kjøkkenet være klart for

bruk til rundt skolestart i august. Det betyr at kommende

6. og 10.klasse blir de første elevene som kan glede

seg over å ha mat og helsetimer i helt nye omgivelser.

I den andre halvdelen av gamle «Alan Hall» kommer et

helt nytt klasserom som vil benyttes av en av klassene

på ungdomsskolen. Vi gleder oss til å ta alle de nye

rommene i bruk. En presentasjon av de nye lokalene

kommer i neste utgave av menighetsbladet som vil være

ute i posten innen 1.desember.

Fredag 25.april hadde 6.klasse mat og helse på det gamle kjøkkenet for siste

gang, Da stod forskjellige eggeretter på menyen. Fra venstre ser vi Alexander

Ayad Ishak, Jan Furlepa og Sandra Marie Fiane-Andersen.

Figur 1 Plantegning av det nye kjøkkenet. Tegninger: Alpha arkitekter

Dette er gamle "Allan Hall"

Her var det gamle skolekjøkkenet

Nr. 2 – 2025

37

Økumenisk pinsefest i Fjære

Mandag 9.juni var det tid for den årlige pinsefesten i Fjære kirke og i Fjæreparken.

Dette er egentlig et arrangement, men oppleves samtidig som to ulike program.


Den gamle steinkirken - Fjære kirke med Terje Vigen bautaen til høyre.

p. Sigurd og ministrantene etter foredraget om vannets betydning i den

kristne tro.

Første delen av dagen startet i Fjære kirke og her ble de

troende ønsket velkommen av kapellan Simon Eikill fra

Fjære menighet. Menigheten sang den kjente salmen

«Kom, Hellig Ånd med skapermakt» Etter dette var det

keltisk morgenbønn ved prest Harald Torgersen fra Øyestad

menighet. Torgersen forsatte så med tekstlesing fra

2.mosebok.

En spesiell vakker post på programmet under gudstjenesten

var Taizélitaniet som kapellan Simon Eikill fremførte

med sin klokkeklare stemme. Etter dette var det tid

for vår egen sogneprest, p. Sigurd Markussen til å holde

et kort «foredrag» om «Vannets betydning i den kristne

tro». Vannet som følger de kristne gjennom hele livet fra

dåpsvannet, til vievannet vi dypper hendene i hver gang

vi ankommer kirken til de siste dråper med vievann som

prester stenker ut på kisten til den døde før den døde blir

begravet eller bisatt.

p. Sigurd og ministrantene på vei oppover kirkeskipet i Fjære.

Fra venstre ser

vi sogneprest

Harald Torgersen

fra Øyestad

menighet,

kapellan Simon

Eikill fra Fjære

menighet og p.

Sigurd Markussen.

Jarl Vidar Erichsen

p. Sigurd sørget for at pilegrimene

som var til stede i kirken ble

velsignet med vievann før de la ut

på «reisen» til Olavskilden.

Til vakre toner fra kantor Andrea

Maini og Fjære kammerkor gikk

menigheten ut av kirken, ledet av

ministrantene og videre nedover

til den hellige kilden.


Nede ved selve Olavskilden holdt lokalhistoriker Jarl Vidar

Erichsen fra Fjære historielag et interessant foredrag

om historiske og religiøse syn på Olavskildens tilblivelse.

Fakta om Olavskilden:

Olavskilden på Fjære er en gammel hellig kilde som ligger

ved Fjære kirke, like utenfor Grimstad- Den er knyttet

til helgenkongen Olav den hellige,

og har vært et sted for pilegrimsferd,

bønn og helbredelse i mange

hundre år. Ifølge tradisjonen ble

kilden til ved et mirakel, eller at

den ble velsignet av Olav den hellige

selv, kanskje i forbindelse med

kristningen av Norge. Slike kilder

finnes flere steder i landet og kalles

ofte "Olavskilder". De ble gjerne

besøkt på Olavsdagen, 29. juli, og folket opplevde at

vannet hadde helbredende kraft, særlig mot øyesykdommer

og hudplager. Det ble holdt gudstjenester og

bønnesamlinger i nærheten.

Vannet fra kilden ble tatt med hjem i flasker, nesten som

en form for hellig vann. Olavskilden ligger i skråningen

nedenfor Fjære kirke, mot havet. Den er lett å finne, og

det er satt opp et lite skilt og en steinmarkering som gjør

stedet synlig for besøkende.

Etter pilegrimsturen til Olavskilden så var det tid for del

2 av arrangementet. De som har deltatt på første del

gikk i prosesjon tilbake og videre opp til Fjæreparken bak

FMU-huset.

Her kom også de mange mer «lavkirkelige» direkte til

gudstjenesten som startet kl.12.00.

Jarl Vidar Erichsen fra Fjære historielag holdt foredrag om Olavkildens

historie.

Nr. 2 – 2025

39

Sogneprest Elin Ann Øvesen fra Fjære menighet holdt

inngangsordene før alle stemmet i fellessangen «Hellig,

Hellig, Hellig» Alle de musikalske innslagene ble akkompagnert

av Torjus Vierli på tangenter, Peter Haltor på

bass, Hildegunn G. Reigstad med vakker solosang og perkusjon.

I tillegg deltok Evelyn Reigstad Vierli med sang og

det samme gjorde kapellan Simon Eikill.

Prest fra metodistkirken, Helene B. Granum-Aanestad

holdt samlingsbønn. Etter Kyrie og Gloria fra Taizé var det

lovsangen «Kom Hellig Ånd» på programmet. En representant

fra Sørlandskirken leste dagens skrift fra 2.mosebok.

Metodistprest Helene B.

Granum-Aanestad

Preken ble holdt av Knut Tveitereid som til daglig er praktikumsleder

ved menighetsfakultet i Oslo. Han kom også

mye inn på dagens røde tråd – vann. Han viste blant annet

til to beretninger om Moses hvor vannet er sentralt

og han fortalte også om egne opplevelser i Vigelandsparken

hvor alle de ulike turistgruppene med hver sine språk

fikk han til å tenke på språkmangfoldet som apostlene

opplevde under pinsedagen i Jerusalem.

I denne økumeniske gudstjenesten ble den nikenske

trosbekjennelsen benyttet. Det er den trosbekjennelsen

som vi vanligvis benytter i vår katolske kirke, så ikke så

Knut Tveitereid


spesielt for oss. Men i den norske kirke er det vanligvis

det apostoliske trosbekjennelsen som blir brukt. Riktig

nok var det en litt mer modernisert språklig drakt på trosbekjennelsen

og det samme gjald for øvrig da vi skulle

be «Fader Vår» eller som det heter på protestantisk «Vår

Far».

Forbønner

Representanter fra ulike kirke samfunn kom frem for å

fremføre forbønnene. De ble innledet av diakon Trygve

N. Bergland og så var det representanter fra blant annet

Norkirken, Misjonskirken og Frikirken.

Dagens kollekt ble samlet inn til Caritas og Kirkens Nødhjelp.

Som avslutning på gudstjenesten sang alle sammen

«Kristne, la oss søke» som er laget på en gammel melodi

fra Nederland.

Diakon Trygve N. Bergland fra Fjære menighet

Nr. 2 – 2025

41

Katekesehjørnet

KATEKESEPLAN FOR SKOLEÅRET 2025 – 2026

BARNEKATEKESE

(for barn fra 5. årsalder til 7. klasse)

Undervisningsdager - lørdager fra kl. 09.45 til kl. 13.30

2025

2025 2026

13. september– 10. januar 08. november 14. m

11. oktober 07. februar 13. (OBS! desember 1. lørdag i måneden) 11. a

08. november 14. mars

09. m

13. ju

13. desember 11. april


09. mai

13. juni – sommeravslutning


• Søndag 4. januar 2026

• Fra fredag 22. til søndag 24. august TWEENSHELG


1. kommunion - lørdag 30. m

• Søndag 4. januar 2026Helligtrekongersfest

for barn.


1. kommunion - lørdag 30. mai 2026 kl. 11.00.

Undervisningsdager - torsdager f

KONFIRMANTER

Undervisningsdager - torsdager fra kl. 17.00 til kl. 19.00

2025 2026

04. september 16.-18. januar - Konfirmanthelg på Gautefall

18. september 05. februar

09. oktober 26. februar

23. oktober 19. mars



07. mai

KATEKESEPLAN FOR SKOLE

• Fra fredag 22. til søndag 24. august TW

–

21. mai – sommeravslutning


• Fra fredag 16. til søndag 18. januar 2026 KONFIRMANTHELG

Konfirmasjon - søndag 6. september 2026 kl. 11.00 i Trefoldighetskirken.

KONFIRMAN

2025

BARNEKATEK

(for barn fra 5. årsalder t

Undervisningsdager - lørdager fr

13. september– 10. ja

11. oktober 07. fe

04. september 16.-18.

18. september 05. feb

09. oktober 26. feb

23. oktober 19. ma

13. november 16. apr

27. november 30. apr

07. ma

21. ma


• Fra fredag 16. til søndag 18. januar 2026

Konfirmasjon - søndag 6. september 2026 k


Finn ordene

S I P C H P A R A S O L L G

T J R J S O M N M V L A S F

A C P I L E G R I M Q U O T

V H X B P D Y G W Y N D M M

K W D T Z Z W O L S O K M E

I R S K A P E R V E R K E T

R C D T E S B U B K Z J R X

K R Y V J V A L F A R T F L

E S G R I L L F E S T A E X

Q O U S A N K T H A N S R O

L B H Z W I S K R E M S I Y

A I E K B A D I N G M N E T

J B N M L I F J E L L T U R

E J U Y S D K M J Q E A Z P

Bading

Grillfest

Olsok

Pilegrim

Skaperverket

Stavkirke

Fjelltur

Iskrem

Parasoll

Sankthans

Sommerferie

Valfart

Nr. 2 – 2025

43

Fødelandsstatistikk

Tekst: Beata Anna Matych

FØDELANDSSTATISTIKK

St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal

Februar 2021 Februar 2024 Mai 2025

ANTALL MEDLEMMER I MENIGHETEN 2768 2848 2910

FØDELAND

72 land er

representert

77 land er

representert

74 land er

representert

ANGOLA - 1 1

ARGENTINA 2 2 2

AUSTRALIA 1 - -

BELARUS 1 1 1

BELGIA 5 5 4

BOLIVIA 4 3 4

BOSNIA-HERCEGOVINA 15 16 16

BRASIL 6 12 14

BURUNDI 3 3 3

CANADA - 3 3

CHILE 14 14 14

COLOMBIA 6 5 5

DANMARK 4 3 3

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 1 1 -

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK 2 2 2

DE NEDERLANDSKE ANTILLER - - 1

ECUADOR 1 1 1

ERITREA 50 50 47

FILIPPINENE 164 169 177

FRANKRIKE 10 11 12

GUATEMALA 1 1 1

GUERNSEY 1 1 1

GUYANA 1 1 1

HONGKONG 1 1 1

INDIA 1 3 4

INDONESIA 1 - -

IRAK 26 24 24

IRLAND 4 4 4

ITALIA 12 14 15

JAPAN 3 3 3

KASAKHSTAN - 1 -

KENYA 1 1 -

KONGO-KINSHASA 3 8 11

KOSOVO 3 3 3

KROATIA 7 8 7

LATVIA 3 4 5

LIBANON 1 2 2

LIBERIA 1 1 -

LITAUEN 362 346 356

MALAYSIA 4 5 7

MAURITIUS 1 1 1

MEXICO 14 17 18

MOSAMBIK 1 2 2

MYANMAR 14 14 15

NEDERLAND 12 11 11

NIGERIA - - 1

NORD-IRLAND 1 1 1

NORGE 672 737 765

PAKISTAN 1 1 1

PANAMA 1 1 1

PERU 7 7 7

POLEN 1170 1164 1 165

PORTUGAL 13 18 21

ROMANIA 13 14 14

RUSSLAND 1 2 2

RWANDA 18 15 15

SENEGAL - 1 1

SERBIA - 1 1

SLOVENIA - 1 1

SPANIA 11 14 11

SRI LANKA 3 3 2

STORBRITANNIA 20 20 20

SUDAN 2 2 2

SVEITS 2 1 -

SVERIGE 2 2 2

SØR-AFRIKA 1 1 2

TANZANIA 2 2 2

THAILAND 1 1 1

TOGO 1 1 1

TSJEKKIA 4 3 3

TYRKIA 1 1 1

TYSKLAND 11 12 14

UGANDA 1 1 2

UKRAINA 2 3 7

UNGARN 5 5 5

URUGUAY - - 1

USA 12 9 9

VENEZUELA 4 2 4

VIETNAM 16 16 17

ZIMBABWE 1 1 1

ØSTERRIKE 2 3 4

(Fødeland ikke oppgitt) - 4 1


Fredagskos


Fredag 23.mai ble det litt ekstra kos for barna i 1-3.klasse.

6.klasse som har mat og helse inviterte nemlig våre yngste

elever til rykende varme vafler på slutten av dagen. Dette

var veldig populært og både sjetteklassingene og elevene fra

småskoletrinnet koste seg veldig.

Disse 6.klassejentene var blant vaffelstekerne. Fra venstre ser vi Zuzanna

Putowska, Lena Sobaniec, Wilma Sofia Manner, Selma Bjelkemyr og Isabel

Friis Bille

2-3 klasse koste seg med vafler

Alle i 1.klasse likte vaflene godt. Her sammen med lærer Birthe Moseid

Nr. 2 – 2025

45

Gratulerer - 7.kl. STFX vant hele greia !!

Tekst: Jan-Erik Løken og Hanne Berit Meyer

Foto: Hanne Berit Meyer

7.klasse med løpere og ivrige heiagjeng-deltakere

Endelig ble det STFX-seier

6.mai var det endelig tid for den årlige Tinestafetten.

Det har ikke vært tradisjon for St. Franciskus skole å

vinne denne, selv om vi alltid stiller sporty opp og gjør

så godt vi kan. Men denne gangen skulle det vise seg å

bli ganske så annerledes.

Lærer Hanne Berit Meyer skriver:

Det var en veldig flott dag for 6. og 7.kl. på Lunderød

stadion på Asdal i dag med over 500 deltagere fra

nesten alle Arendalsskolene.

Vår egen 7.klasse vant alt. Først sitt heat, så semifinale

og FINALEN!! Det er første gang i St. Franciskus skoles

sin historie at noe lag herfra har vunnet!

Alle elevene i 7. klasse, løpere, reserver og heia-gjengen

har jobbet godt og sammensveiset de siste ukene, og

øvd mye stafett i gymtimene.

Klare for innsats for STFX på Lunderød stadion


Bernice Ndolimana fra 7.klasse var en av jentene som sørget for seier

6.klasse imponerte også

Ikke bare 7.klasse deltok i Tine-stafetten.

Det gjorde også elevene i 6.klasse.

-Det ble en fin start for 6. kl. som løp

godt og vekslet perfekt, men det holdt

dessverre ikke til finale.

-Mix -laget vårt- som var en blanding

av 6. og 7., kom på en flott 2.plass,

men der var det ikke avslutningsfinale!

Nr. 2 – 2025

Superstolte lærere jublet med elevgruppen! Fra venstre ser vi Hanne Berit

Meyer og Chris Skarpenes. Foto: Johanne Marie Meyer.

47

Glimt fra livet

i barnehagen

Fra St. Franciskus barnehage har styrer Roxana

Smetan Løken delt disse bildeminnene

med menighetsbladets lesere.

Tekst: Roxana Smetan Løken

Foto: Marianne Michalsen og Jens Aldo Carrizo Nilsen

15. mai hadde vi besøk av en tannpleier som fortalte

barna om å pusse tenner og holde munnen ren. Barna

fulgte godt med og deltok aktivt i samtalen.

20. mai: Vi startet «Laudato Si» dagene med felles

samling ute. Barna fikk høre igjen om hvordan vi skal ta

være på felles mor: Jordkloden . Vi har sunget, danset og

vært på innsektsjakt. Noen av barna var ute på Tyholmen

og plukket søppel.


30.april Bokbad! Vi «bader» i bøker og leser mange fine

historier.

15.mai Mye spennende å oppleve på Vitensenteret. Småbarna hadde

det kjempegøy!

Nr. 2 – 2025

49

Informasjon om kirkens forskjellige grupper

samt kontaktdetaljer til lederne

Staben (ansatte)

(arendal@katolsk.no)

Sogneprest – p. Sigurd Markussen 37 00 22 01 (trykk 2)

Menighetssekretær – Beata Matych 37 00 22 01 (trykk 1)

Caritas Koordinator og Barne- og ungdomsarbeider

– Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Vaktmester – Atle Boye (976 700 48)

Renholder – Raquel Olandria

Caritas Arendal Infosenter

Rådgiver – Pawel Matych 37 00 22 01 (trykk 5)

Menighetsråd

Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804)

Nestleder – Andrzej Domachowski (918 77 904)

Finansrådet

Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik

Caritas Arendal

Styreleder – Hans Petter Asser (906 96 617)

Ministranter

p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Lektorer

Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651)

Kor

Leder – Tor Livar Grude (404 16 424)

Polsk Kor

Leder – Marta Tryzna (998 76 756)

Blomster i kirken

Leder – Karin Sissener (971 50 090)

Kirkerydding og vask

Ansvarlig – Raquel Olandria

Konfirmasjonsundervisning


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)

Katekese


Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01)

Kirkekaffe grupper

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Kirkeverter

Caritas Arendal – Joris Neyens 37 00 22 01 (trykk 4)

Katolsk Forum

Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 73 569)

E-post: anne.mari.graver@gmail.com

I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Birgitta Forening

Leder – Karin Sissener (971 50 090)

St. Jude Chaplaincy

Kontaktperson – Belinda Pedersen (996 41 257)

Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret

(Beata 37 00 22 01).

Skattefradrag på gaver og kollekter i St. Franciskus Xaverius kirke

Det er nå mulig å få skattefradrag på alle kollekter og

gaver som gis til menigheten via VIPPS.

Helt enkelt går du inn på vårt Vippsnummer, eller

scanner QR-koden. Gå til ”Kollekt og gaver”. Når du

får spørsmål om du vil ha skattefradrag, aksepterer du

dette.

Du trenger bare å gjøre dette første gangen, siden vil

det automatisk gå en melding til Skatteetaten og gavene

kommer automatisk på skattemeldingen din (du må i løpet

av et år ha gitt minst kr. 500,- for å få skattefradrag).

Til sammen kan hver enkelt få skattefradrag for inntil

kr. 25 000,- i løpet av et år. Gavene og kollektene blir

automatisk registrert i Skatteetaten og kommer derfor

automatisk inn på skattemeldingen din.

Det er også anledning til enkelt å tegne en giveravtale

direkte fra vår nettside: www.menigheten.stfx.no

Helt til høyre i menyen finner du en lenke du kan trykke

på og et skjema du kan fylle ut.


Bønnens apostolat

Pavens bønneintensjoner for juli 2025

For øvelse i dømmekraft

La oss be om at vi igjen må lære å skjelne, å lære hvordan vi skal velge vår livsvei, og avvise alt som

fører oss bort fra Kristus og evangeliet.

Pavens bønneintensjoner for august 2025

For fredelig sameksistens

La oss be om at samfunn der det er vanskelig å leve sammen i fred ikke faller for fristelsen til

konfrontasjoner av etniske, politiske, religiøse eller ideologiske årsaker.

Pavens bønneintensjoner for september 2025

For vårt forhold til hele skaperverket

La oss be om at vi, inspirert av den hellige Frans, kan oppleve at vi er avhengige av alle skapninger;

de er alle elsket av Gud og fortjener kjærlighet og respekt.

Pavens bønneintensjoner for oktober 2025

For samarbeid mellom ulike religiøse tradisjoner

La oss be om at troende i forskjellige religiøse tradisjoner kan arbeide sammen for å forsvare og

fremme fred, rettferdighet og menneskelig fellesskap.

Pavens bønneintensjoner for november 2025

For å forebygge selvmord

La oss be om at de som blir fristet til å begå selvmord må finne den støtte, omsorg og kjærlighet

de trenger der de bor, og at de klarer å åpne seg for livets skjønnhet.

Kjære Foreldre!

Vennligst informer menighetskontoret

dersom deres barn ble døpt i utlandet.

Dear Parents!

Please advise our office if your children

were baptized abroad.

Mieli Tėveliai!

Prašome informuoti parapijos raštinę,

jeigu jūsų vaikas buvo pakrikštytas

užsienyje.

Drodzy Rodzice!

Bardzo prosimy o poinformowanie biura

parafialnego o chrzcie dziecka, który

odbył się zagranicą.

Nr. 2 – 2025

51

Kirkekaffeoversikt

Søndager etter messen kl. 11

AUGUST

03/08/2025 Filippinsk Gruppe v/ Belinda Pedersen

10/08/2025 Polsk Gruppe v/ Maria Rødssæteren

17/08/2025 Norsk Gruppe v/ Ruth Bjørneseth

24/08/2025 Burmesisk Gruppe v/ Esther Mang

31/08/2025 Rwandisk Gruppe v/Brigitte Nsabimana

SEPTEMBER

07/09/2025 Konfirmasjon trefoldighetskirken



28/09/2025 Caritas-søndag - Caritas styre

OKTOBER





NOVEMBER







Lektorliste år C

Fra 30.november er det år A

6.juli 14.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 546 Karen Folgen

13.juli 15.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 555 Karin Sissener

20.juli 16.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 564 Tadeusz Lisiecki

27.juli 17.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 573 Hans Christian Lunder

3.august 18.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 582 Kurt Moritz Homme

10.august 19.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 590 Pawel Matych

17.august 20.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 599 Per Stabell

24.august 21.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 607 Karin Sissener

31.august 22.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 615 Dineke Heck Tingstveit

7.september

23.søndag i det alminnelige kirkeår.

(Konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken)

Messeboken side 623

Sara Sissener

14.september Korsets Opphøyelse. Messeboken side 967 Ingrid Fløistad

21.september 25.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 641 Torill Raumanni

28.september 26.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 650 Karen Folgen

5.oktober 27.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 659 Helga Lid Ball

12.oktober 28.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 668 Tadeusz Lisiecki

19.oktober 29.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 676 Hans Christian Lunder

26.oktober 30.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 684 Kurt Moritz Homme

2.november Allesjelersdag. Messeboken side 1024 Pawel Matych

9.november Laterankirkens vigselsfest Messeboken side 1070 Karin Sissener

16.november 33.søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 710 Per Stabell

23.november Kristikongefest. Messeboken side 749 Ingrid Fløistad

30.november 1.søndag i advent. Messeboken side 82. Dineke Heck Tingstveit

7.desember 2.søndag i advent. Messeboken side 91 Torill Raumanni

14.desember 3.søndag i advent. Messeboken side 100 Karen Folgen

21.desember 4.søndag i advent. Messeboken side 108 Helga Lid Ball

24.desember Julaften – familiemesse Messeboken side 117 Torill Raumanni

24-25.desember Midnattsmessen Messeboken side 121 Kurt Moritz Homme

25.desember Kristi Fødselsfest – Juledagsmessen. Messeboken side 127 Ingrid Fløistad

28.desember Den Hellige Familie. Messeboken side 131 Tadeusz Lisiecki

Nr. 2 – 2025

53

Livets gang

Dåp

29. mars 2025 Yosief Simon AMANUEL

Ektevigsel

03. mai 2025 Miriam FARANSO og Sindre BORGE

04. mai 2025 Theo Vincent FARANSO

Opptakelse i kirkenes

fulle fellesskap

19. april 2025 Yngve Werner MONRAD

01. juni 2025 Lorenzo FARANSO

R.I.P.

10. mai 2025 Steinar BREDVOLD

født 29. juli 1935

22. mai 2025 Marika Lisa BUNDA

født 23. desember 2020

29. mai 2025 Mariusz HULAK

født 3. desember 1976

9. juni 2025 Nina Helene Omland

født 2. januar 1948


1.Kommunion

31. mai 2025

'Maria Anna ANGLEWICZ

Evan BIELKO

Neitan BIELKO

Kristof Mark BUGAR

Helena GORALSKA

Hanna HAMNES

Emilie Osa HANDELAND

Veronika Maria HUYNCEK

Kajus KANAPICKAS

Piotr KOPACZ

Viktoria KUBAI

Amelia LIEKYTE

Hannah MATLAK

Olivier MATULEWICZ

Augustine Elias NEYENS

Patrik PAP

Mile PURAUSKAITE-JACINA

Filip RAKOWSKI

Amelia Santander PIMENTEL

Nellia SARGANE

Wilhelmine Agnes Amelia SCHRADER

Ezio Siguas SOUTO

Frimann Mariscal TEOFANOVIC

Hanna TOMASZEWSKA

Patricija VYSAR

Kristian Habtom WELDU

Jakub Jan ZEGZDRYN

Kaja ØSTERHOLT

Nr. 2 – 2025

55

Returadresse:

St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Kristen heraldikk fra Danmark

Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org og crwflags.com

Ringsted er en by på Sjælland.

Ringsteds byvåpen viser på et gult felt Jomfru Maria sittende med Jesubarnet i fanget. På våpenet

ses også en mannsskikkelse og en konge, begge i blå drakter som Maria selv også. Kongen bærer en

gullkrone på hodet og en rød vase med blomster. Under dem sees en knelende munk. Til høyre for

jomfruens hode sees en sekstakket gullstjerne under en fremstrakt blåkledt arm med velsignende

hånd.Mannen i blått skal være hertug Knud Lavard (1096-1131) og kongen er hans barnebarn, kong

Erik Plovpennig. Munken er sannsynligvis St. Benedikt som grunnla Benediktinerordenen. Våpenet

stammer fra før 1275.

Thisted er en havneby i Vendsyssel, Jylland like nord for Limfjorden.

Byvåpenet viser på et blått felt en gjengivelse av Jomfru Maria og barnet, kledd i rødt med en gullkrone

på hodet og med en gyllen glorie.

Byvåpenet er basert på et segl som er kjent fra 1584, men stammer fra katolsk tid. Jomfru Maria var i

før reformatorisk tid byens skytshelgen. Byen tilhørte tidligere også Børglum stift.

Roskilde amt var tidligere et av Danmarks mange amter (fylker). Disse har Danmark dessverre kvittet

seg med. Amtet befant seg på Sjælland, ikke så langt fra hovedstaden København.

Amtsvåpenet stammer fra 1959 og viser på rød bunn en mitra (bispehatt) i gull omringet av tre roser,

også i gull. Mitraen symboliserer bispedømmet Roskilde som er et av Danmarks eldste og blant de

mektigste i middelalderen. Rosene er tatt fra kommunevåpenet til byen Roskilde.

Sorø er en by som ligger på Vestsjælland i Sorø kommune i Danmark, 75 km fra København.

Byvåpenet ble registrert i 1903. Det er basert på det tidligere klosterets segl. Etter reformasjonen

fortsatte byen å bruke det nå nedlagte klosterets segl. Sorøs byvåpen forestiller en hånd som holder

abbedstaven, med en nattehimmel i bakgrunnen, symbolisert ved en måne og to stjerner. Det samme

motivet ble brukt i abbedens kontrasignatur fra 1468 og i jurisdiksjonens segl.

Næstved er en gammel kjøpstad og stasjonsby på det sydlige Sjælland.

Våpenet viser på et blått felt to kryssede gylne nøkler, over dem en gyllen krone og under dem to

sølvfargede bølgede bjelker.

Nøklene er kjent fra segl siden 1280 og refererer sannsynligvis til byens Sankt Peders (Peters)

kirke. Kronen ble lagt til seglet på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. Bølgene

symboliserer elven «Susåen».

St. Franciskus menighetsblad nr 2 2025

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?