Norway Rock Magazine #3-2025

NORWAY ROCK MAGAZINE #124

Long Live the Prince of Darkness

magazine@norwayrock.net

norwayrock.net

facebook.com/NorwayRockMagazine

@norwayrockmagazine

UTGIVER & REDAKTØR

Anne-Marie Forker

anne-marie@norwayrock.net

REDAKSJONELT ANSVARLIG

Geir Amundsen

geir.amundsen@norwayrock.net

BIDRAGSYTERE

Tekst:

Geir Amundsen, Anne-Marie Forker, Glenn

Knudsen, Geir Larzen, Pål J. Silihagen, Sven

O Skulbørstad, Anders Palm, Ronny Østli og

Jan Egil Øverkil.

Since the publication of our previous issue, an icon has passed. Ozzy

Osbourne was not just a rock star. He helped give birth to heavy metal

with Black Sabbath and then reinvented himself as a solo powerhouse.

Even after decades in the spotlight he remained one of rock’s most

unpredictable and authentic figures.

What makes Ozzy endure isn't just his music, but his refusal to be

anything but himself. Vulnerable yet untouchable, absurd yet profound,

brilliant yet bruised, he reminded us that rock 'n' roll is about soul, not

perfection.

Thanks to Ozzy for the chaos and charisma, but most of all, takk for

musikken. The music will live on. As our cover star Alice Cooper told us:

"You can't kill rock 'n' roll."

RIP, Ozzy Osbourne.

Anne-Marie Forker

FORSIDE

Alice Cooper - Image: Jenny Risher

ANNONSERING

Ønsker du å annonsere i NRM?

Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net

Find us on Facebook and Instagram.

NESTE NUMMER

desember 2025

INNHOLD

04

22

14

38 36

30

56

04 Helloween

08 Phil X

14 Alice Cooper

18 Paradise Lost

22 Green Carnation

26 Steve Porcaro

30 Skunk Anansie

36 Max Cavalera

38 Arjen Lucassen

42 Vernon Reid

46 DarWin

49 Ambush

52 Iver Kleive og Knut Reiersrud

56 BEAT

61 King Crimson

64 Lorna Shore

68 Thundermother

70 Mike Tramp

74 Bush

78 Year Of The Goat

80 Jordsjuk

82 Mammoth

86 Stargazer

91 Skiver

4 NRM 3-2025

norwayrock.net

FIGHTING

THE MONSTERS

norwayrock.net

NRM 3-2025

5

Helloween release their seventeenth studio album “Giants & Monsters”

in late August. Before release, we sat down with vocalist Michael Kiske

to chat about the record, how the music culture was blooming in the 80s

compared to now, and how Norway is “clean and well-organised”.

TEXT: ANNE-MARIE FORKER

PHOTO: MATHIAS BOTHOR

Great album title. Who are the “Giants” and who are the

“Monsters”, and how did the band come up with it?

We don’t really know. It could be anything. I think that’s part

of what we liked about it, that it’s not very concrete. We could be the

Monsters and the Giants or the politicians and the people in power, or

something you have to overcome in life, a challenge that you have ahead

of yourself could be a giant or a monster. We just like the dynamics. The

very first idea was calling it “Monsters”. Kai (Hansen, guitar and vocals)

wanted that, but we wanted to be more funny and we had artwork going

in that direction, but then we thought it was a bit too simple, so we came

with up with “Giants and Monsters”.

Did “Monsters” have any kind of negative connotation?

Not necessarily that, that’s the thing about it. You can see it that way

sometimes, that we’re fighting monsters, but we are the giants. But it is

kind of open, you know, we didn’t have any specific group of people in

mind.

The emotion in the vocals on “Into the Sun” is particularly

powerful. What was the most challenging song vocally on the

record?

I am extremely critical, I know when I like it and I know when I don’t

like it, and then I have to figure out what it is. It wasn’t particularly difficult

to do the vocals. It was fun and there are interesting moments, I think it

was either “Saviour of the World”, or “Under the Moonlight”, one of those

songs. I was recording the vocals and then I had an idea and said to

Charlie (Bauerfeind, producer) that I needed to

change the whole vibe. I think the song needs

something more ironical. It needs some rise and

fall kind of vibe because I don’t think it’s working

right now, and that was a key idea because after

that we just laughed and thought it was cool. But

the challenge is sometimes you have to figure out

how to do a song, but not very often. Most of the

time, the song is good and you just have to sing it

and catch the moment. So, the song carries you, but

sometimes the song needs a particular treatment

to function. The chorus of “Universe”, for instance, I

wasn’t happy with for a long time. I remember that

Charlie was already happy, but I wasn’t. So I tried it

again because it doesn’t have a melody like “Eagle

Fly Free”, which is a melody that just works. You

just sing it and enjoy the moment and it works, the

universe is more static. So, I was I told to find a way

in which it excited me and there’s also the fun that

you have to figure things out sometimes to make a

song your own.

On this album, it felt like your voices were

more unified rather than kind of segmented.

Oh yeah, I think the whole band is more together

now as a whole. I think the whole album was more

organic because this is what the band is today.

When we did the first “Pumpkins United” line-up

record, it was all new, everything. There was of

course an element of insecurity and not knowing

each other too well. Stuff like that needs time, you cannot force it. It was a

good record but I like this one better, it’s just more balanced and organic

and it’s not so overloaded. I think the previous one was quite overloaded.

Speaking of overloaded did you have many extra songs left over

for this one?

Yes, the next record is already there. We had maybe around 30 songs

or something. I’m not sure about the exact number, but we could have

easily made a double album. I don’t think it’s going to be very long until

the next one. The material is already there. Records don’t play such a

big role these days anymore, financially. It’s almost like a card you give

people, “this is what we’re doing”. It’s a bit is a bit sad, but that’s how it is.

We are still able to do them and not much has changed for us, actually, it’s

pretty much the same kind of workflow with some technology benefits.

When we did this before the digital age, we couldn’t send around ideas as

much, like you can do now over the Internet and somebody sends an idea

back and stuff like that. It speed things up, and makes things easier in

many ways. But the basic process of recording an album is still the same.

It hasn’t really changed but not everybody has the luxury to be able to do

that. We have a record company that is financing this, so we don’t even

have to cut anything short, like many have to if you don’t sell records, you

have to make things cheap.

You’re about to do 40th anniversary tour - can you imagine having

to start out today?

I don’t like to be old, you know, physically, spiritually, I love to be old,

but physically, of course, you like to be young, but I’m glad when I was

young that there was a blooming music culture, in the 60 and 70s. So, in

6 NRM 3-2025

norwayrock.net

the 70s, I was interested in Elvis and started to

listen to music and in the 80s, I was a teenager

and my God, what a blooming music culture

we had. It was normal for us. We took it for

granted, because that’s how we grew up. It

didn’t matter, the genre didn’t matter, what type

of music it was, there was so much great stuff

going on compared to now. It was paradise

and I’m happy that I was young then, and that I

was able to grow up in a musical environment

like that, where you still had a blooming music

culture. There are great people there today

too, but it’s difficult for them to get anywhere.

I mean they have YouTube but YouTube is

flooded and now the fucking AI thing. They

don’t even want musicians anymore. They make

everything with the computer. They made a

complete AI band.

Young artists choosing YouTube might

get millions of hits, but are they going to pull

people at a concert?

It is really difficult. A good example is a

female vocalist that I discovered early last year

from the Netherlands. For me, she is the best

singer I’ve ever heard. Oh, she has an amazing,

amazing voice. She can sing anything, very

versatile. She has all the emotions. It’s like the

freaking best voice I’ve ever heard. She’s still in

her 20s. She is getting somewhere. Her name

is Davina Michelle. She started with YouTube in

2017 to record covers. She did covers of songs

that she liked, like Whitney Houston, that kind

of stuff. She was doing Lady Gaga covers or

Jesse J. She started on YouTube and then she

did it cover of a Pink song, “What About Us?”

and Pink saw that and reacted to it in a video

saying “Now I know what the song is supposed

to sound like” and she said “this sounds better

than I could ever sound”.

What a compliment! You’re about to go

on to tour. Is there anything from the new

album that you’re excited about playing live?

I think maybe two or three songs from

the new album, not too much, because most

of the time we have to play certain classics,

and we can’t put that much on there from the

new records even though they’re really well

received. Certain songs just made history and

you can’t leave them out, even if we hate to play

them, which we don’t.

I noticed there were two dates for

Norway. What are your memories of Norway

from previous tours?

European countries are always very close

to each other, especially Denmark, Norway,

Finland and Germany. You feel a lot at home

when you are there. What I’ve noticed, if I’m not

mistaken, is that Norway looked pretty clean

and well organised. Germany is quite fucked at

the moment because we’re wasting our money

on everything else but taking care of our own

country.

The album cover is intriguing. How did

that come around?

Funny thing is, we had a completely

different cover. We worked on something with

a very famous American artist. I’m not saying

who it is and I’m not saying what we did, but

he did extremely successful covers in rock

history and he had an amazing suggestion

and we loved it. We were talking about it,

because it was very different, it would have

been very provocative and controversial. I think

a lot of people would have hated it and others

would have laughed about it. Nothing sexual

or anything like that, just that the whole style

was very non-metal, which would have been

provocative for a metal record. But then we

didn’t do it because we found another band

had the same kind of object, even on stage. So,

we didn’t do it, but I was a bit disappointed,

because I really liked it. I like to be a bit

provocative and not doing the expected. Then

we ended up with the same guy who did the

previous cover and it looks nice. It’s cool. It’s

quite abstract. The message is cool. It’s almost

like the pumpkins are fighting the demons, that

sort of thing. I like that.

You had a guest spot on the last

Avantasia album. Are you going to work with

them again? Are you working on anything

else, solo?

I’ve been on all the Avantasia records, I

don’t think that I missed one out. I’m just not

touring anymore with them now, because of

Helloween. I love the song that I was doing

for Toby (Sammet) last summer, it was a great

track. He just knows how to write songs. I’m

sure I’m going to be on the future records as

well. Avantasia will always be special for me.

I have also started doing my own acoustic

record again and I was kind of far on with it,

and then the pandemic hit and took all the

energy out. Right in the middle of the lockdown,

I was working on it, but things got so negative

that it kind of sucked. That’s going to happen,

it’s going to be very different again. I do a few

covers and I have a whole bunch of songs

that are hard to put in a box, not metal, not

rock. I don’t know what it is. Just music. Mostly

acoustic songs.

Thank you so much for your time today,

Michael. See you in Oslo.

norwayrock.net

NRM 3-2025

7

PHIL X

Bon Jovis hemmelige

våpen på egne ben

8 NRM 3-2025

norwayrock.net

Gitaristen Phil X er på ingen måte noen superstjerne som blir gjenkjent

og overfalt av fans på gata, selv om han i tolv år har spilt gitar i ett av

verdens største band, Bon Jovi, siden Richie Sambora sluttet å dukke opp

på konsertene. Men han har en lang og interessant karriere bak seg, og

har spilt konserter og på skiver med store navn som Triumph, Aldo Nova,

Tommy Lee, Rob Zombie, Halestorm, Kelly Clarkson, Chris Cornell og

Alice Cooper. Og han har omsider fått ut fingeren og gitt ut debutskiva

med sitt eget band, Phil X & The Drills. Vi fikk den sympatiske canadieren

på Zoom-skjermen fra sin nye hjemby Los Angeles.

TEKST: GEIR AMUNDSEN

FOTO: TERJE DOKKEN, ROBERT SUTTON

Mitt første møte med deg var på Triumphs siste skive

«Edge Of Excess», som kom i 1992. Jeg har for øvrig

intervjuet både Rik Emmet, Gil Moore og Mike Levine, så

i dag gjør jeg full bingo på Triumph-medlemmer!

- Haha! Gratulerer!

- Men du er mitt første Bon Jovi-medlem, da.

- Ja, det er jo noe.

- Hvordan fikk du jobben med Triumph? Du kan ikke ha vært

gamle karen da, og de var durkdrevne ringrever som hadde vært

svære i Canada i 15-16 år allerede, men fikk en solid trøkk da gitarist

Rik Emmet slutta.

- Jeg hadde allerede spilt inn en skive og turnert med et band som het

Frozen Ghost (AOR-band som ga ut tre skiver mellom 1985 og 1991),

og det ga meg til en viss grad et navn i musikkmiljøet i Toronto. Da var

jeg bare et par og tyve år gammel. Og så gikk jeg på julefesten til Q107,

som er rockeradiokanalen der, og der traff jeg på (Triumph-bassist) Mike

Levine og kom i prat med ham. Jeg nevnte at jeg hadde hørt at de var på

utkikk etter en ny gitarist, og han svarte at: ‘Vel, alle jeg snakker med, sier

at vi burde ansette deg!’. Jeg ble helt perpleks, men tok det kanskje ikke

helt alvorlig, men et par år senere ringte (Triumph-trommis og vokalist)

Gil Moore meg og sa at vi burde ta en prat. Da bodde jeg like ved deres

hovedkvarter Metalworks Studios, så jeg dro dit for å prate med Gil, men

det var ett problem – jeg hadde allerede takket ja og forpliktet meg til

å turnere med Aldo Nova, og vi skulle starte turneen uken etterpå. Jeg

spurte om vi kunne ta opp tråden etter turneen, og han sa det var helt

greit, de kom ikke til å lete etter noen andre i mellomtiden, for de var

ganske sikre på at jeg var den de ville ha. Det viste seg at han hadde sett

meg spille på min fars restaurant, hvor jeg satt i en krok sammen med en

bassist og en trommis for 75 dollar kvelden. Da jeg kom tilbake, møttes

vi igjen, og da hadde de i mellomtiden jobbet med å skrive låter sammen

med en låtskriver og gitarist ved navn Mladen Alexander, men som ikke

var aktuell til å bli med i bandet. De spilte disse låtene for meg så jeg

kunne få høre hvilken retning de ville gå i, for nå var Gil bandets eneste

vokalist etter at Rik Emmet slutta. Det hørtes bra ut for meg, vi ble enige

om lønn og betingelser, og så gikk vi til Gils kontor og skrev «Ridin’ High

Again» den dagen, og den endte opp på skiva, så da skjønte vi at kjemien

var til stede. Dessverre ble det ikke noe særlig mer med Triumph etter at

skiva var utgitt.

- Nei, dere gjorde nesten ikke konserter i kjølvannet av den?

- Nei, det var bare elleve konserter, fordi kontrakten med Victory

kollapset. Sånn er bransjen. Alle skyldte på hverandre, og vipps hadde vi

ikke noen platekontrakt.

- Og det gjorde vel ikke saken noe bedre at dette var i det grungen

eksploderte, 1992, og ingen plateselskaper hadde noe interesse av å

satse på dinosaurer som Triumph da?

- Helt korrekt! Og det var ikke bare bransjefolkene – det var meg også!

Med en gang jeg førte «Man In The Box» med Alice In Chains, så tenkte

jeg «Faen heller! Vi er ferdige!» Haha!

- Det var så åpenbart, altså?

- Ja, jeg syntes det. Broren min var massiv Pearl Jam-fan allerede før

de slo igjennom, og hadde forberedt meg litt på dette. Jeg skal ikke si

at grungen var lettere å spille, men hvis du var en aspirerende gitarist

som satt hjemme på soverommet ditt og øvde, så var det mye lettere

å lære seg en Pearl Jam-låt enn å lære seg en Nuno Bettencourt-solo.

Og tekstmessig var dette noe helt annet. Soundgarden sang ikke om

strippere, som var en del av greia på 80-tallet, ikke sant? Dette var noe

som var dømt til å skje. Du kunne tatt ett medlem fra et hvilket som helst

80-talls-band og plassert vedkommende i et hvilket som helst annet

80-tallsband, og ingen hadde merket forskjellen. Eller ta en låt fra band

x og putte den på skiva til band y, og ingen hadde merket forskjellen.

Produksjonen var den samme på alle skivene, de samme låtskriverne

medvirket på alle skivene – 80-tallsrocken hadde kommet til veis ende. Og

jeg elsket mye av grungen som Alice In Chains, Soundgarden og Nirvana.

Mange av 80-tallsmusikerne klagde over at grungen ødela karrieren deres

– Nei, mann, du ødela den sjøl, ved at du gjorde det samme gang på gang

og kvernet ut rullebåndsprodukter.

- De elleve konsertene dere gjorde, var det med full produksjon

og det massive sceneshowet som Triumph ble kjent for?

- Nei, ikke egentlig. Det var på mindre steder, mest for å bli litt bedre

kjent med hverandre i livesammenheng. Da hadde vi også med oss Rick

norwayrock.net

NRM 3-2025

9

Santers på rytmegitar, som turnerte med

bandet på «The Sport Of Kings»-turneen, pluss

at han sang Rik Emmets låter. Han sang låter

som «Fight The Good Fight» og «Lay It On

The Line», han er en strålende vokalist. Så det

var en fin turné. Vi spilte på en festival i San

Francisco hvor Pat Travers åpnet, og sist gang

jeg så Pat Travers, var jeg i et band som åpnet

for ham, så det var litt moro, og jeg hadde

gledet meg til å se Travers fra siden av scenen.

- Du nevnte at du turnerte med Aldo

Nova – har du hatt kontakt med ham etter

ulykken hans i forrige uke?

- Ulykke? Det har jeg ikke hørt noe om! Hva

har skjedd? Jeg tekstet med ham for to uker

siden!

- Det var kona hans som la ut en post

om at han hadde falt i trappa og brukket

ryggen. Alvorlig, men ikke livstruende.

- Auda. Det var kjipt å høre. Jeg skal ta

kontakt når vi har snakket ferdig.

- Når spilte du med ham? Det må ha

vært på «Blood On The Bricks»-turneen?

- Korrekt. Det var første gang jeg turnerte

i USA. Han ringte meg, for han hadde hørt

fra Randy Coven at jeg var en dugelig

gitarist, og han inviterte meg til studio mens

de mikset skiva. Jeg fikk jobben, og han ga

meg til og med jobben med å finne bassist

og keyboardist, for han hadde allerede Billy

Carmassi på trommer. Og jeg hadde tilfeldigvis

de rette folkene som jeg allerede spilte med.

Det må sies at jeg spiller ikke på den skiva,

selv om det er bilde av meg på coveret! Aldo

Nova hadde skrevet og produsert «Blood On

The Bricks»-skiva sammen med Jon Bon Jovi,

og den kom ut på Jons plateselskap Jambco,

og vi fikk jobben som support for Bon Jovi. Det

var snakk om at Jon kanskje ville komme på

scenen og gjøre «Blood On The Bricks» med

oss, men vi lærte oss også solohiten hans,

«Blaze Of Glory», og vi endte opp med å gjøre

den sammen med ham et par ganger.

- Tror du dette hadde en direkte

sammenheng med at du fikk jobben i Bon

Jovi 20 år senere?

- Jeg tror ikke det, selv om vi fremførte et

par låter sammen på scenen noen ganger.

Faktisk ringte Jon til Aldo og sa at han skulle

spille inn «Levon» for en tributeskive til Elton

John & Bernie Taupin, men han hadde ikke

noe band akkurat nå, og kunne vi komme

innom så han fikk spilt den inn? Så her var vi

i studio, meg på Aldo på gitarer, Jon og Aldo

produserte, og så sier Jon: ‘Vet du, jeg skal

ringe Tico.’ Så han ringte Tico Torres, som kom

og spilte trommer på låten. Og så fant Jon

ut at han skulle ringe David Bryan, som kom

og spilte piano på låten. Han tok den på ett

opptak, han bare naila Elton John-vibben, det

var utrolig å se på.

- Så det var nærmest dagens utgave av

Bon Jovi-kjernen, med Jon, Tico, David og

deg, i studio allerede i 1991?

- Ja, faktisk! Men det var ‘bare’ en

sessionjobb, jeg tror Jon glemte det etterpå,

og da navnet mitt kom opp da de trengte en

vikar for Richie, husket han det og sa at ‘Å,

Phil X, jeg vet hvem det er!’. Jeg hadde derimot

holdt kontakten med Matt Bongiovi og Tony

Bongiovi, så Jon hadde ringt brødrene sine og

spurt ‘Hvem var nå han Phil X-fyren igjen?’, og

de hadde svart ‘Dude, han var i Aldos band

på «Blood On The Bricks»-tida.’ Så det førte til

at Jon ringte meg den 14. april 2011 og sa: ‘Jeg

har antagelig bruk for deg i mai’. De ville ha

meg på reservebenken fordi de var bekymret

for om Richie kom til å dukke opp. Og jeg fikk

gjort noen konserter med Bon Jovi før Richie

kom tilbake.

- Så det var første gang Richie sporet

av?

- Nei, faktisk hadde han sporet av et par

ganger før, og det hadde ført til at de hadde

måttet avlyse konserter, og Jon var fast

bestemt på at noe slikt kunne ikke skje, derfor

ville han ha en kar på stand-by. Det var hans

produsent John Shanks som ringte meg og

sa at han muligens hadde en langtidsjobb

til meg. Hva da, spurte jeg. ‘Det kan vi ikke

ta på telefonen’, svarte han, ‘kom innom

studioet mitt i morgen.’ Og da jeg kom dit

neste dag, dro han frem en kontrakt og en

konfidensialitetserklæring og spurte hva jeg

tenkte om å steppe inn for Richie Sambora i

Bon Jovi. Og jeg bare: ‘Det er ikke mulig, hva

snakker du om? Ingen kan erstatte Richie!’

Han svarte at bandet trengte noen, og jeg

hadde fem sekunder på å bestemme meg.

Og jeg bare: ‘Okay, okay, okay!’ Man kan ikke

takke nei til et slikt tilbud.

- Så hvor og når gikk du første gang ut

på scenen med Bon Jovi, og hvordan var

det?

- Vi øvde i New York i to dager, og mens jeg

fløy dit fra LA, så sjekka Richie faktisk inn på

rehab. Så Jon sa til meg at: ‘Richie er på rehab,

så du må spille konsertene i mai, og den første

er om to dager, foran 50 000 mennesker, på

New Orleans Jazz & Heritage Festival.’ Det var

30. april 2011. Så sitter jeg på et jetfly til New

Orleans, og jeg hadde jo ingen anelse om hva

som skulle skje da jeg fløy til New York – jeg

hadde ikke med meg stort, jeg trodde jeg

skulle tilbake til LA og forberede meg, men

nei, her måtte jeg ut og kjøpe grunnleggende

ting som barberhøvel og sjampo og balsam.

Og selve konserten var på en festival, hvor

man ikke får noen soundcheck, og jeg hadde

aldri brukt øremonitorer før, så de fikk jeg

tilpasset rett før vi gikk på scenen av Richies

gitartekniker, som dermed automatisk ble

min gitartekniker – og hele grunnen til at jeg

kom meg gjennom den opplevelsen, var ham.

Han guidet meg gjennom hele prosessen,

så det var en laginnsats. Men akkurat det

å gå på scenen med Bon Jovi første gang?

Vel, jeg hadde aldri brukt øremonitoring før,

men jeg har spilt gitar og sunget hele mitt liv,

forskjellen her var at det var Bon Jovi-sanger

foran masse folk, så det var bare å gå ut der

og være rockestjerne, haha! Og det var det jeg

gjorde. Folk spør meg stadig om jeg ikke var

nervøs, men jeg fikk aldri tid til å bli nervøs.

Og hadde jeg tatt meg tid til å sette meg ned

og reflektere over hva som var i ferd med å

skje, så hadde jeg antagelig ikke klart å levere,

og da hadde de sendt meg hjem. Men i stedet

gjorde jeg tolv konserter til etter det, og så

kom Richie tilbake.

- Men det var 50 000 i publikum –

hvordan følte du at du ble tatt imot?

- Det var antagelig 50 000 som sto og

spurte hverandre: ‘Hvem faen er det der?!’

Haha! For Jon sa ingenting før vi kom til

ekstranumrene og han introduserte bandet

og sa ‘Takk til Phil X for å steppe inn’. Og man

kunne se 50 000 dra frem mobilene for å

google meg, haha! Men med en gang den

første konserten var unnagjort, så følte jeg

meg tryggere, og så var det konserter i hele

mai – jeg tror den neste var på hjemmebane

i Canada, Montreal, og de sa på forhånd

at: ‘Bare så du vet det, så er Montrealpublikummet

innendørs det mest høylytte på

planeten!’. Og ja, det var ganske sjukt.

- Hadde du noen gang vært i publikum

på en Bon Jovi-konsert?

- Ja, jeg så dem på «New Jersey»-

turneen. På CNE Grandstand i 1989. Det

stadionet finnes ikke mer, men jeg kjøpte

billetter, tok med meg dama mi og satt høyt

oppe på tribunen og så på et av de største

rockeshowene jeg noen gang hadde sett

da, for på den tiden var de et av de største

10 NRM 3-2025

norwayrock.net

”De ville ha meg på

reservebenken fordi de var

bekymret for om Richie Sambora

kom til å dukke opp eller ikke.”

bandene i verden. Og hvis noen da hadde sagt til meg at ‘En dag

kommer du til å spille med de karene’, så hadde jeg ledd rått og kalt

vedkommende en galning. Men ja, jeg så dem da, og så så jeg dem igjen

på «Keep The Faith»-turneen, tror jeg, og da var det på en hemmelig

klubbkonsert i Toronto. Jeg husker ikke hva den het, men det var ganske

fantastisk. (Moderne forskning viser at det var snakk om 1100-seteren

RPM Club i oktober 1992.)

- Til sammenligning så jeg også dem på «New Jersey»-turneen

her i Norge, og da spilte de foran 5-6000 fans. Men det er jo et mye

mindre marked her til lands.

- Jøss. Da jeg vikarierte igjen i 2013, spilte vi mange låter fra «These

Days»-skiva, og da oppdaget jeg at i Amerika er de store skivene

«Slippery When Wet» og «New Jersey», mens i Europa er det «These

Days» som er den store skiva. Det ante jeg ikke. I USA turnerte vi i

arenaer, og i Europa spilte vi stadioner, med 60-70 000 fans hver kveld.

Da vi spilte Wembley Stadium i 2019 var det 82 000 der. Så ja, Jon har tatt

noen gode avgjørelser, haha!

- Men du var i praksis vikar på turneene i 2011 og i 2013 – når ble

du offisielt et fullverdig medlem av Bon Jovi?

- Ikke før i 2016. Jon hadde spilt inn «This House Is Not For Sale» med

produsent John Shanks på gitar, men det var i praksis kun tre offisielle

bandmedlemmer da – Jon, Tico og David. Så Jon ringte meg og sa at:

‘Man kan ikke ha et rockeband med kun vokal, keyboards og trommer!

Kom til studio og legg på litt gitarer!’ Så de fløy meg til Electric Ladyland

– Jimi Hendrix’ gamle studio! – for å gjøre med min greie, og jeg var med

i videoene fra skiva. Og noen uker senere ringte en kompis meg for å

gratulere meg. Og jeg så på Bon Jovis Facebookside, og der sto jeg nå

oppført som offisielt medlem. Så jeg måtte bare si at: ‘Faen mann, du

visste dette før jeg gjorde det selv!’ Haha.

- Da ble både du og bassist Hugh McDonald, som hadde turnert

med bandet siden 1994 (og spilt på de fleste skivene før det også –

helt tilbake til debutsingelen «Runaway»!) omsider «made men»?

- Ja, riktig. Han hadde ventet litt lenger enn meg!

- Har Bon Jovi noen turneplaner per dags dato?

- Vel, ja, det er noen planer, men jeg kan ikke si hva det er ennå. Vi

øvde i forrige uke, og planen er i ferd med å iverksettes – du får snart

høre det!

- La oss spole litt tilbake her. Du har også jobbet med en av mine

store helter – Alice Cooper.

- Ja, men det var bare i studio. I 2000 spilte jeg mye av gitarene på

«Brutal Planet». Og det var en blytung skive til ham å være, en skarp

venstresving. Jeg hadde akkurat jobbet med Rob Zombie på hans «The

Sinister Urge»-skive, og Rob fortalte meg at han hadde gitt nummeret

mitt til Alice Cooper, som jobbet i et annet studio med sin nye skive. Og

jeg bare himlet med øynene og sa ‘Yeah, right, Alice Cooper kommer til

å ringe meg. Ha ha.’ Jeg hadde vært superfan av Cooper siden jeg var

tenåring, jeg spilte i stykker hans «Greatest Hits»-skive, den hvor bandet

er tegnet på coveret, vet du, med «School’s Out» og «Billion Dollar

Babies» og «Under My Wheels» og «No More Mister Nice Guy». Den var

soundtracket til mine tidlige tenår! Så jeg bare fnøs da Rob Zombie sa

at Alice Cooper kom til å ringe meg. Men produsent Bob Marlette ringte

meg og ba meg komme i studio neste dag, fordi Alice Cooper hadde

insistert på å bruke meg fordi Rob Zombie hadde sagt at han burde!

- Så hvordan var det å jobbe med ditt tenåringsidol?

- Jeg traff ham ikke! Jeg jobbet bare med Bob Marlette i studio. Bob

ville egentlig ikke ha meg med, han gikk med på å la meg spille på to

låter fordi Alice insisterte, og han og Ryan Roxie hadde allerede spilt inn

gitarene. Men da han fikk høre hva jeg gjorde med de, fikk jeg spille på

nesten hele skiva, ni låter. Og helt uoppfordret doblet han honoraret som

jeg først hadde bedt om, selv om jeg gladelig hadde stilt opp gratis for å

få spille på en Alice Cooper-skiva! Jeg traff ikke Alice personlig før i 2018

da vi spilte samme festival, og da fikk jeg sjansen til å introdusere meg

og si ‘Hei, jeg er Phil X som spilte på «Brutal Planet»-skiva di!’ Og han

bare: ‘Åh, var det deg? Bob Marlette klarte ikke å slutte prate om deg, du

imponerte ham skikkelig!’ Det var utrolig kult.

- I noen år har du også drevet med Phil X & The Drills, en trio

hvor du både synger og spiller gitar, men det var ikke før i år at det

omsider ble en skive av det – «Pow! Right In The Kisser».

- Ja, jeg tror jeg startet dette prosjektet for 20 år siden, i 2005. Jeg

hadde et band som het Powder sammen med min daværende kone

Ninette. (Powder ga ut tre skiver mellom 2002 og 2008 og fikk bl.a.

prisen for Best Rock/Pop Artist og Best Live Show på Los Angeles

Music Awards i 2001.) Men da hun tok mer og mer styringa og skjøv

meg unna, fant jeg ut at jeg ville gjøre noe annet hvor jeg hadde styringa.

Og jeg elsket å synge, men hadde egentlig tenkt å få inn en vokalist til å

synge mine låter, men jeg sang på demoene, og fikk høre at jeg burde ta

vokalen selv, fordi stemmen min var perfekt til disse sangene. Jeg startet

bandet med Jeremy Spencer, som gikk videre til å spille trommer med

Five Finger Death Punch, og med Daniel Spree, som fortsatt er med.

- Jeg kjenner litt til Daniel fra Silverthorne, bandet han har med

Pete Shoulder og Brian Tichy. Knallbra band! Holder de fortsatt på?

Har ikke hørt noe fra dem siden debut-EPen som kom for 5-6 år

siden.

- Nei, jeg tror ikke det, tror de ble drept av covid! Brian er såpass

ettertraktet og har tusen jern i ilden – han spiller faktisk også på skiva vår,

en av elleve trommiser vi bruker der!

- Ja, hva er greia der? Har ikke du Brent Fitz (Slash) som mer eller

mindre fast trommis?

- Det ble bare en greie, vi hadde ny trommis hver eneste uke! Samtidig

gjorde jeg sessions i studio med masse av mine favorittrommiser. Jeg

har jobbet med Brian, med Brent, med Tico, med Tommy Lee og med

Kenny Aronoff, med Josh Freese (Sting, Foo Fighters), Abe Laboriel Jr.

(Paul McCartney) og Taylor Hawkins. Når man jobber sammen i studio,

norwayrock.net

NRM 3-2025

11

oppstår det et instant brorskap. Vi spiser lunch og ler oss fillete, og så går

vi tilbake til studioet og jammer litt Zeppelin før vi kommer i gang med

jobben igjen. Vi blir ekte kompiser, så når jeg spurte dem om

å spille på en låt, sa alle ja med en gang. Dermed kunne jeg skrive låter

beregnet på akkurat den trommisen. «Fake The Day Away», som Tommy

Lee spiller på, var en idé som jeg kastet Tommys vei, for jeg visste at han

ville digge dette, og han tok tempoet kraftig ned, han mente den måtte

være sånn. Og når jeg hører på den nå, kan jeg ikke forestille meg den

noe raskere. Han hadde helt rett. Hvem enn som spiller trommer er sjefen

for tempo! Jeg ville ikke at trommisene skulle spille akkurat slik jeg hadde

programmert det på demoen, jeg ville fange deres personlighet og ga

dem fritt spillerom på låten.

- Ja, selv om du kanskje ikke kjenner igjen trommisens spillestil

når du hører på skiva, så er det lett å høre at det er ulike trommiser.

- Bra, da har vi lykkes!

- Skal dere turnere med dette?

- Nei, noen turné rekker vi ikke, jeg har en altfor hektisk timeplan til å

rekke det, og dette er ikke min hovedinntektskilde, men vi skal åpne for

Def Leppard på et par konserter i august, og har noe greier på høsten

også. Det er nok til å holde hjulene i gang.

- Det er ingen planer om å spille i Europa?

- Det er vrient å krysse Atlanteren med dette. Jeg har en familie å ta

vare på, så jeg kan ikke dra til Europa og turnere i en minibuss og spille

for hundre mennesker hver kveld, det vil ikke gå i pluss. Hadde jeg vært

27 og singel, så skulle jeg gjerne gjort det. Vi skulle egentlig over til

England i 2020, da stoppet covid oss, men vi måtte antagelig ha kansellert

uansett. Uansett hvordan vi budsjetterte med optimistisk merchsalg og

Meet & Greets, så gikk regnestykket i minus. En annen gang skulle vi ha

vært support for Skid Row i Europa, men det skar seg også. Men vi jobber

med saken!

- Det er jo andre California-baserte band som Rival Sons og Y &

T som stadig vekk er her. Rival Sons har løpt ned dørene her i Norge

siden de var totalt ukjente, i 15 år.

- Ja, de har gjort det på riktig måte og bygget opp en fanskare ved

hardt arbeid og konstant turnering, og gode kontakter. Når vi kommer for

første gang, som et ukjent band, så får vi ingen gode bunngarantier. Men

gjør man det bra, så får man en bedre avtale når man kommer tilbake. Det

er den første turen over som er den store bøygen – men jeg har fortsatt

håp om at vi kan få det til. Planen er å få til noen festivaler neste sommer

og spe på med noen egne konserter innimellom dem.

- Før vi runder av, må jeg spørre deg hva du syntes om Bon Jovidokumentaren

på HBO?

- Vi fikk selvsagt se den før den ble sluppet – vi var hjemme hos Jon og

så episode en og to i kinosalen hans, og neste gang så vi episode tre og

fire. Det var noen endringer fra vi så den og til den hadde premiere. Men

jeg syntes klippingen var urolig, og historien, slik den ble fremstilt, var

utrolig. Det er fantastisk å få være en del av dette. Jeg er naturlig nok mest

involvert i episode fire, som hovedsakelig tar for seg de senere årene

– jeg hadde jo ingenting med de første tretti årene av bandets historie

å gjøre. Men det å se meg selv i denne sammenhengen var nesten et

sjokk for meg! Jeg har blitt god kompis av Alex som redigerte denne

dokumentaren, vi snakkes stadig vekk nå. Jeg kommer godt overens

med alle som gjør noe artistisk – han er ikke musiker, men det å lage en

filmdokumentar er likevel en kunst.

- Har du noen gang møtt eller kommunisert med Richie Sambora?

- Ja, vi møttes da vi øvde til Rock & Roll Hall Of Fame i 2018. Da spilte

vi sammen, og så møttes vi og hang litt sammen da vi begge spilte på

en veldedighetskonsert for Redningstjenesten i San Pedro for et par

måneder siden. Det var gøy, for der spilte også Sammy Hagar og Robin

Zander og Glenn Hughes og Kevin Cronin. Og jeg endte opp med å være

i husbandet for kvelden og fikk spille med dem alle. Matt Sorum var

trommisen i husbandet, og han ringte meg og spurte: ‘Richie Sambora

har ringt og har lyst til å komme å ta «Livin’ On A Prayer», er det greit for

deg?’. Og jeg måtte bare si at ‘Så klart, vi er da alle voksne mennesker, det

er helt greit!’. Så ja, da fikk jeg muligheten til å henge litt med Richie og

prate litt både før og etter opptredenen, så det var veldig gøy.

- Jeg håper virkelig han får tatt seg selv i nakkeskinnet og kommet

seg i gang igjen, for han er knallbra – både som vokalist og gitarist.

- Ja, helt enig, han er en strålende fyr! Og det er ganske trist at han

ikke gjør det han burde gjøre.

- Nei, skal vi runde av? Takk for at du tok deg tid, og håper å se

deg på en scene i Norge i løpet av kommende år!

- Ja, det håper jeg og! Og takk for din tid, det setter jeg stor pris på.

- Gå og ring Aldo Nova nå.

- Med en gang!

12 NRM 3-2025

norwayrock.net

norwayrock.net

NRM 3-2025

13

The Revenge of Rock ‘n’ Roll

14 NRM 3-2025

norwayrock.net

The Alice Cooper band have reunited to make the group’s first

collaboration since 1973’s “Muscle of Love”. “The Revenge of

Alice Cooper” brings together guitarist Michael Bruce, bassist

Dennis Dunaway, drummer Neal Smith and guitarist Glen

Buxton, RIP. We sat down for a chat with Alice Cooper himself to

discuss the record, how Glen used to jam with Syd Barrett, and

why “you can’t kill rock ‘n’ roll”. Take it away Alice Cooper!


PHOTOGRAPHY: JENNY RISHER & LEN DELESSIO

Hi Alice! Congratulations on the new record.

Thank you, Anne-Marie! We were just over in Europe, doing

all those festivals and everything. I’m back home for a while

and then the American tour starts.

And you’re managing to fit in press in between, you work hard!

It’s one of those things. Certain people in the business are lifers.

People that started when they were 16 years old and are still doing it.

The Stones are still doing it, Aerosmith, Rod Stewart, certainly Paul

McCartney, and Ringo and Ozzy. You do it until you can’t do it anymore

because it’s what we love to do.

Speaking of Ozzy, you had a very touching and powerful

dedication to him in London with Johnny Depp …

I was just walking on stage, I think two days before we were in Wales

or something, and somebody said Ozzy had just passed. I thought it was

an AI story, you know, one of those ones that you don’t really believe.

Then somebody said it was for real. I just thought how weird, they just

had the big thing in Birmingham, and for him to go that soon was just

hard to fathom. I think every band that was on tour probably did a tribute

to Ozzy that night.

It was the same night?

Yeah, we did “Paranoid”. I tried to sing it as much like Ozzy as I could,

and at the very end I said to the audience “Let’s just, everybody, say

goodnight to Ozzy”.

Beautiful. Congratulations again on the new album. I don’t know

how you’ve done it, but it sounds like no time has passed between

the previous one about 50 years ago and this one. How did you

manage that?

That was so odd. We were friends before we were in a band in high

school. When we first started the very first band in high school, I was 15

or 16, and we starved together and then we made it together. When we

broke up, we didn’t divorce, we just separated. There was no bad blood,

everybody was still best friends. We just sort of went our own different

ways, but we stayed in touch with each other all the time. We were still

friends that went beyond the band. There were certain albums that I

was doing and I would call up Dennis or I’d call up Neal or Mike and say,

“Hey listen, come play on this”. Pretty soon, I just said, “why don’t we do

an album?” Nobody would ever expect us to do an album 52 years later.

We didn’t know what to expect. We got Bob Ezrin, who produced all

of our big albums back in the day. We accidentally made a really good

1975 album. It really sounds like that. It really wasn’t planned. We weren’t

trying to sound like 1975, it just ended up sounding like that, and I think

it’s just the way the band plays together. We never tried to do anything

modern. We just played what we knew how to play. So there wasn’t

anything different about the writing or recording process this time. We

had such a great time. We were spending most of our time laughing, and

when we started writing the songs, everybody would sit down and the

one thing I did insist on, I said: “I don’t want to layer this record.” In other

”I think that rock ‘n’ roll

rebel urge will never die.

There will be another

wave of hard rockers”

words, I don’t want to put the bass and drums on and then put the guitar

on and then put the lead guitar on and then put the vocal on. I said, “I

want to do all of these songs live in the studio.” Everything you hear is all

live in the studio. We would do 20 takes of each song and then pick the

best take, and then I would do the vocal over top of it, because I wanted

the band to sound like the band. I didn’t want it to sound mechanical or

too clinical.

Somehow, the guitar still has the same kind of feel as Glen

Buxton, RIP.

That’s another little miracle that happened. We knew we didn’t have

a lead guitar player. We knew that on “Black Mamba”, we were going to

use Robby Krieger (The Doors) because it felt like The Doors kind of

song and I thought he was the only one that could play this, and he did,

he killed it. But we found a guy called Gyasi (Heus) in Nashville. This guy

comes in to the studio, he’s about six foot two, blonde hair, probably 30

years old, and he’s wearing bell bottoms and platform boots. This guy is

stuck in 1974.

Fantastic.

He comes in and he says “I listen to Glen Buxton play a lot …. I could

copy his kind of style”. But on top of it, Gyasi is a great guitar player on

his own. He’s one of the best players and he fit in so perfectly. Like he

dropped in out of heaven. It was a really good thing that he showed up.

How did you meet him?

Bob Edward lived in Nashville and Bob kind of knew everybody.

Somebody had told him about this guy who had actually learned playing

guitar by listening to Glen. Most people listen to Jeff Beck or Jimmy Page

or Eric Clapton, but this guy listened a lot to Glen Buxton and just fit right

in. It was the last piece of the puzzle to fit.

Glen lives on through a technological assist on the track “What

Happened to You”. How did you get your hands on the recording?

Well, Dennis Dunaway, our bass player and my oldest friend, never

ever threw anything away. He is a bit of a hoarder when it comes to

tapes. He had tapes of us in 1965 in the living room learning Beatles

songs. He never threw those away. He had this tape, he said he was

working with Glen on a song, and he threw the song away but not the

norwayrock.net

NRM 3-2025

15

tape. In those days, you couldn’t do what you

can do now with technology. We isolated that

guitar part, and took everything else out, and

moved it over here, and then wrote the song

around that guitar part. That’s how we got

Glen on the album. There are actually two or

three songs that are about Glen. “What a Syd”

is about Glen. It’s the perfect to description of

him. “See You on the Other Side” is about Glen

and really the whole album is dedicated to

him because he was everybody’s best friend.

We all stopped doing all the bad stuff to your

body, but Glen just kept going and died at

49 years old from drinking and smoking and

doing everything.

It does still sound like he’s a part of the

heart of the record.

He was the heart of it even though he’s not

here, we were not going to forget him. He was

going to be a focal point on the album.

Is “Syd” also a reference to Syd Barrett.

Here’s the funniest thing about Glen. Glen

was one of those experimental guitar players.

He wouldn’t sit down and jam with Thin Lizzy.

The only person I ever heard him jam with was

Syd Barrett.

Wow!

Syd and Glen would sit and they would

play Echoplexes back and forth to each other.

Insane sounds. Glen was himself stuck in

a different era. He was kind of the guy that

talked like that [puts on an accent], the smart

40s, 50s kind of guy. He would call everybody

a “Syd”. In other words, in his mind, anybody

named Sydney was a jerk. Somebody would

say something and Glen would say “What a

Syd!”. That was just Glen, he was sort of half

WC Fields and half juvenile delinquent. He

was a very funny guy.

He sounds wonderful. The title is “The

Revenge of Alice Cooper”. What are you

taking revenge on?

Well, we were always the underdog. When

we first came out the Press said, “this band

won’t last two weeks”. We were always trying

to prove ourselves. No matter what we did

people would say the theatrics are great but

I don’t know about the music. If we did an

eight-hour rehearsal, seven hours was on the

music, because we’re up against The Rolling

Stones and Led Zeppelin and people like

that. So, you had to be a great band, a great

live band, before you even thought about

recording. That’s what we did, we became

a really good live band and then we started

thinking about recording because that’s just

the way it was back then. We always felt like

we had to prove ourselves because we were

so different from other bands. When people

came and saw and heard the show, they

loved it, but generally people that hadn’t seen

the show or, or listened to the album. They

thought these guys won’t be around for a very

long. When we did “Billion Dollar Babies” we

were making fun of ourselves. Five months

before that, or a couple of years before that,

we were starving and all of a sudden now we

have billions of dollars. In other words, people

were throwing money at us, so we made fun

of ourselves, calling ourselves “Billion Dollar

Babies”. Same thing with “Revenge of Alice

Cooper”, it was sort of like a revenge on people

that said we wouldn’t be around forever and

60 years later, we’re still making records.

And still making great records as well!

[Laughs] We have no problem making fun

of ourselves.

Your vocal dexterity on this record and

all the characters you portray simply with

your voice is remarkable.

Well, here’s the thing about it, Bob Ezrin

gave Dennis a bass sound and he gave Neal

a drum sound and because he’s a great

producer. He says “your weapon is your voice”,

“you can do a lot of different voices, can’t

you?” I said, yeah, I can imitate a lot of people,

I can really make my voice do a lot of different

things. So, we developed about six or seven

different Alice Cooper voices, we developed

a metal voice, a heavy voice, a sweet voice, a

punk voice, a mysterious voice. We would get

to each song and we’d say “What do we want

Alice to sound like here?” If it’s going to be

about a serial killer, then let’s make it a little bit

creepier. If it’s going to be this huge sounding

thing, let’s give them the big arena voice. We

worked as hard on the voices as we did on

the instruments. Luckily, I could sound a lot of

different ways. It was fun using different voices

on different songs.

How important is Bob to your music?

He was our George Martin. What George

Martin did with the Beatles is what he did with

us. He took a band that was pretty psychedelic

and steeped in The Yardbirds, in The Who and

all mixed up into craziness, and he took all that

salad of music and turned it into one thing that

had a sound. He would tell us: “Why is it that

when The Doors come on the radio, you know

it’s The Doors?” They have a signature sound.

He says the same thing with The Stones, same

thing with The Beatles, they have a signature

sound, you know it’s them. So Bob worked on

our sound so that when it came on the radio

16 NRM 3-2025

norwayrock.net

you went “Oh it’s Alice Cooper!” That took a lot of work, to develop and

stay with that sound.

Speaking of The Doors, Robby Krieger plays on “Black Mamba”.

How did that come about?

Robby and The Doors were always very good friends of ours from the

very beginning. We came to LA and the very first people we met were

The Doors. They invited us to come and listen to the record. We were

nothing, nobody had even heard of us at all. So we got to know them

pretty well. When we actually did make it, we started opening for them.

We’d go on tour with them and I always thought Robby was one of the

most unique guitar players of anybody out there. He didn’t sound like

anybody else. When we did “Black Mamba”, I said the only person that

can make this song really work is Robby Kreiger, and when I called him

up, he heard the track and he went: “Oh yeah, I can nail this.” Finding

other guitar players for the album was a hard task, but we finally settled

on Gyasi who was just worked perfectly with it.

Do you think you’ll tour with this band?

We haven’t even talked about touring. You have to remember they’re

older than me. I’m 77 and I’ve been touring and I’ve been great shape. I

can do five concerts a week and feel great. I never smoked cigarettes,

I haven’t touched a drug or alcohol in 42 years and I never stopped

touring. I’m physically in really good shape. But, it’s really hard to get out

there and get on the road. I know guys a lot younger that, that just can’t

do it. It’s living out of a suitcase. Different hotels, travelling every night,

anything like that is really hard on you. I don’t think Dennis would be the

only one that would not want to tour, I don’t think Neal or Mike would

actually really want to tour, but that doesn’t mean we couldn’t do one-off

shows. We could show up at a record store and do a half an hour of just

hits and some of the new stuff, and that would be easy to do. That’d be

no problem at all doing special little things like that. This tour right now

I’m on is 100 cities, and we do 100 cities every year. To me that’s normal,

that’s fine. I just don’t think physically you could ask them to do 100 cities.

It’s the wear and tear of a tour. I’m going to tour until I can’t, and any time

that they want to come up on stage and play with me, they know they

have an open invitation to do that.

You are known as the “Godfather of Shock Rock”, although I think

you’re a lot more than that. What’s still shocks you in 2025?

I don’t know if technology has helped rock. I think technology has

almost killed the organic rock band. Young bands used to depend on the

record companies to take care of you. When you sign with a big record

company, they would take care of your living expenses and making sure

you’re okay until you start selling records, and then you pay them back.

It was a really good relationship. Now, with technology, there just aren’t

record companies that will do that with young bands. I don’t know how

young bands can survive without that. It’s an expensive to live, five or six

guys living together, money’s got to be coming from somewhere. I think

a lot of times, technology, we depend on it too much. Things like tapes

on stage. I really think using tape on stage to make a band sound better

is cheating. Yeah, it sounds great but it’s really not the band. If you told

The Stones or any of those classic bands that they were going to use

tape, they would laugh at you. We’re a band, we play our instruments,

we don’t need a tape around. I encourage young bands not to depend

on technology, to actually get out there and learn how to play your

instrument, and just rehearse your butts off until you’re a great band.

I think rock ‘n’ roll will emerge again, though. You can’t kill rock ‘n’ roll.

There’s going to be teenagers right now in every city in America, learning

Guns n Roses, learning Aerosmith, learning Alice, learning Rolling

Stones, Rage Against The Machine or whatever. I think that rock ‘n’ roll

rebel urge will never die. There will be another wave of hard rockers

that’ll be all kids and I can’t wait to hear it.

I hope you’re right. Thank you so much for your time and I hope

it’s not long until we see you over in Europe again.

Well, we never stop touring so they probably already booked me for

next year in Europe!

I’ll be there. Thank you so much, Alice.

Thank you, Anne-Marie. Bye, bye.

norwayrock.net

NRM 3-2025

17

PARADISE LOST

18 NRM 3-2025

norwayrock.net

Streber etter noe bedre

norwayrock.net

NRM 3-2025

19

Paradise Lost er en instituasjon innen engelsk death/doom metal,

riktignok med noen krumspring på veien. «Ascension» omhandler

streben etter noe bedre. Det gjelder kanskje ikke bandet spesifikt,

men de har likevel lykkes med sitt syttende album.

TEKST: RONNY ØSTLI

LIVEFOTOS: ODDBJØRN STEFFENSEN

FOTO: VILLE JURRIKKALA

Da vi ringer vokalist Nick Holmes er det fremdeles et par

måneder til plateslipp. Jeg pakker til avreise til Bergen

og Beyond The Gates morgenen etter, hvor Paradise Lost

spiller to dager etter denne praten.

- Vi må grytidlig opp for avreise. Jeg trenger egentlig ikke pakke så

mye, da jeg som regel har to dager hjemme før jeg må reise igjen. Jeg

rekker en klesvask før klærne legges tilbake i kofferten.

- Da frister det kanskje lite å reise når du har ferie?

- Joda. Kona er fullstendig oppslukt i å reise, så jeg rekker sjelden

lange perioder hjemme. Vi har et par uker fri i september hvor vi nå

planlegger å legge ut på tur.

- Hvor kjent er du så med Bergen?

- Vi har vært der før, og kanskje flere ganger også. Vi har vært veldig

mange steder og som regel er vi på hvert sted i under tjuefire timer, så jeg

må grave ekstra dypt i hjernebarken for å huske enkelte steder. Oslo er

den mest selvsagte byen på en turnè, men vi har så absolutt spilt i Bergen

før ja.

- Det er en by hvor det regner mye. Kanskje det frisker opp

hukommelsen?

- Vi lander gjerne tidlig om morgenen, så blir man kjørt til hotellet

hvor man prøver å få seg litt søvn før man

blir kjørt til spillestedet. Etter konsert er

det gjerne kjapt til hotellet for tidlig avreise

morgenen etter. Så det er veldig lite tid

til sightseeing. Spesielt festivalsesongen

er veldig hektisk sånn. Vi spiller i Polen

dagen etter Bergen, og deretter reiser jeg til

Romania for å spille med Bloodbath, så jeg

rekker over tre festivaljobber på fem dager.

Så all tid imellom blir brukt til hvile.

- Dere skal spille i Grieghallen, hvor

mye tidlig norsk black metal ble skapt.

På denne tiden var dere på vei til å bli

et veletablert band og plutselig er black

metal det store. Hvordan reagerte du på

det?

- Jeg likte mange av utgivelsene, noe jeg

fremdeles gjør. Jeg er en Bathory fyr, og de

satte standarden for mye av det som kom ut

av Grieghallen. Jeg liker ekstremiteten, og

det minner meg mye om den tiden jeg selv

begynte å høre på ekstrem musikk. Dette var

musikk ingen likte. Det var rebelsk. Vanlige

folk gikk over på den andre siden av veien

da vi kom gående, hehe. Man kunne sette på

Venom på skolediscoteket og dansegulvet

var ryddet. Den rebelskheten appellerte til

meg, og black metal videreførte dette. Det

ble riktignok populært, men det er likevel

en grense for hvor stort det kunne bli. Det

er blitt mange avarten av metallen, men

akkurat black metal er en gren jeg liker.

Hovedtemaet for samtalen er

naturligvis ikke Bergen eller norsk black metal, men derimot

Paradise Losts nye verk «Ascension». Vi skal ikke legge det rebelske

og ekstreme temaet helt vekk, for det første som slår meg er hvor

mye growling det er på skiva.

- Ja, det er litt der jeg er for tiden. Skal en underbygge tyngden i en

låt er det lite som slår growling. Selv om det er variert vokal på skiva

ville ikke et tungt riff ha samme effekt med ren vokal. Gregs gitar med

min growling oppå har vært varemerket vårt siden starten, og det er noe

med å fremdeles kunne gi folk denne velkjente PL opplevelsen. Spesielt

åpningslåten «Serpent On The Cross» synes jeg er et godt eksempel

på akkurat dette. Jeg liker å growle og jeg liker å høre på det. Ord som

growles høres slemmere ut og har større effekt enn om det synes rent. Nå

vet jeg mange foretrekker PL med ren vokal, men det er rom for begge

deler. Og vi gjør begge deler, hehe.

«Serpent On The Cross» åpner albumet, og følges opp av «Tyrants

Serenad» som har ren vokal, men som fremdeles er svært tung. Her

er det lett å tenke Type O Negative.

- Denne type chugging har vi gjort siden midten av nittitallet. Og,

som du sier, Type O Negative hadde også sånne type låter. Jeg vet

mange trekker samme referanse, og det er helt greit. Hva vokalen angår

så prøvde vi oss litt frem. Vi hørte fort om det ble for aggressivt. Denne

finnes det nok femten versjoner av, noe som for øvrig gjelder de fleste

låtene. Det er en ganske lang reise fra de første ideene til en låt er utgitt,

og noen er knapt gjenkjennbare. Det å skape en plate er en lang prosess.

20 NRM 3-2025

norwayrock.net

”Skal en underbygge

tyngden i en låt er

det lite som slår

growling”

Noen ganger tillates det ikke å bruke tiden

det kreves, men denne gangen var vi den

luksuriøse situasjonen at det var tid til det.

Det er tross alt fem år siden forrige

plate, «Obsidian», som heller ikke var

noe svak skive. Men siden jeg synes

«Ascension» er helhetlig svært bra, ligger

det nok mye i det Nick sier om at god tid

gir godt sluttresultat.

- Jeg føler ganske umiddelbart om en idé er

god, men man må likevel gi det litt tid og plukke

det frem igjen. Da kan du høre at det du brukte

seks timer på og synes var dritfett ikke er så

bra likevel. Eller jeg kan være fornøyd og sende

det til Greg og få svar tilbake at dette ikke er all

verden. Og da er det litt sånn at; faen, du har

helt rett, dette er ikke så veldig bra. Retrospekt

er nøkkelen. Skriveprosessen kan gjøre deg

utmattet, og det er fort gjort å havne i en bane

hvor du bare skaper for å skape. Da må du

gi deg tid til å ta et par dagers pause for så å

plukke det frem igjen.

- Med andre ord er ikke Paradise Lost

noe band som jammer frem musikk på

øvingslokalet.

- Nei. Jeg og Greg sender filer til hverandre.

Og det er en ganske brutal måte å jobbe på.

For som sagt, kan jeg ha brukt en arbeidsdag

på noe som Greg lurer på hva i all verden er

for noe. Da blir jeg litt oppgitt, men han har

antagelig rett, for han lyttet til dette med friske

ører. Og dette slår selvsagt begge veier. Sett på

den annen side så kan man stå i timesvis på et

lokale og lage noe som viser seg å være søppel.

Da har man i fellesskap laget noe møl. Da er

det bedre å dele det opp, så kanskje bare en

av gangen lager noe dritt. I hvert fall for oss er

dette den mest nyttige arbeidsmetoden.

Albumtittelen gjenspeiler streben etter

å oppnå noe bedre og bli en bedre person

mens belønningen for strevet er døden.

- Vi har tilgang til veldig mye informasjon

nå og det er lett å bli skremt. Da jeg var liten

var det noen få TV-kanaler og man leste

avisen og trodde på det. Nå er det så mange

variasjoner og meninger om samme sak. Det er

mulig å lete seg frem til sikre kilder, men det er

voldsomt mye feilinformasjon. Internett er som

en Pandoras eske. Det er rart å tenke seg at

våre barn ikke kan tenke seg at det har vært en

verden uten internett. Som om ikke verden var

ille nok før internett, haha. Jaja, det var tanker

fra en gammel mann, haha. Alle streber etter å

gjøre så godt de kan, men tro ikke på alt du ser

eller hører.

- Reiseråd får man gjerne fra det

offentlige, men tror du dette myldret av

informasjon og ikke minst feilinformasjon

kan påvirke dere som band?

- Ja, det kunne nok skje. Enkelte ting kan

heldigvis dokumenteres bedre enn andre.

Flykanselleringer er en ting. Flystreik eller uvær

som ventes å ramme mange blåses gjerne

opp i media, og gjerne når det nærmer seg

festivalsesong. Som regel kommer man seg

på plass i tide og det viser seg å ikke bli noen

problemer, men slike nyhetssaker kan skape litt

nerver i planleggingen.

- Guido Zima spiller trommer på plata,

mens Metal Archives sier Jeff Singer er

tilbake som trommis. På de offisielle

bandbildene er dere uten trommis.

- Da Waltteri Väyrynen sluttet for å bli med i

Opeth trengte vi en trommis rimelig kjapt, da vi

skulle legge ut på turné. Guido steppet inn og

ble i bandet en stund. Det var likevel ikke full

klaff, og Jeff har hengt i bakgrunnen siden han

forlot oss i 2008. Den gangen sluttet han fordi

han hadde små barn og ville være til stede for

familien. Nå er barna voksne og han har tid til

å drive med musikk igjen. Dette er faktisk den

enkle sannheten. Vi har alltid hatt god kjemi

med ham og føler det er fungerer veldig bra nå.

- De fire medlemmene foran trommisen

på scenen har vært sammen siden 1988. Vil

dere fortsette å fremstå som fire, eller vil vi

se en trommis som et fullverdig medlem?

- Jeg vet ikke. Vi har vel egentlig fremstått

som fire ganske lenge. Vi fire har alltid vært der,

og jeg tenker ikke så mye fra eller til om det

skal være med en til på bandbildene.

- Dere er kanskje ikke på Spinal Tap nivå

hva trommiser angår, men hva tror du om

den kommende filmen?

- Jeg så faktisk traileren her om dagen.

Jeg fant det veldig vittig at de er blitt så

gamle. De ser ut som gamle damer. Det i

seg selv er morsomt. Jeg lo godt da jeg så

ansiktsuttrykkene deres med parykkene. Du vet

når de har nådd den alderen hvor kvinner og

menn begynner og se like ut, da er menn med

parykker hysterisk morsomt. Om ikke filmen i

sin helhet er brilliant så tror jeg det er mange

morsomme enkeltepisoder, så jeg ser frem til

å se den.

«Host» er en skive som fikk litt hard

medfart da den ble sluppet i 1999, og som

det er delte meninger om. For noen år

siden kom den for første gang på vinyl, og

jeg skrev i anmeldelsen jeg fortsatt sliter

med den. Mange band har denne rare skiva

man avskyr, men etter hvert som bandet

kommer tilbake i rett spor så begynner man

å akseptere, og kanskje til og med like,

disse rare platene. Er «Host» denne skiva i

Paradise Lost diskografien?

- Å ja, så absolutt. Jeg tenker, hadde vi gjort

den i dag, ville vi nok gjort den som et prosjekt.

«One Second» hadde fremdeles en del

tradisjonelt Paradise Lost, mens på denne tok

vi det helt ut. Jeg liker låtene på den. Hadde de

vært dårlige kunne jeg forstått de som mener

skiva burde vært begravd en gang for alle og

aldri blitt nevnt igjen. Jeg synes fremdeles

materialet er sterkt og bra presentert, men den

er nok langt softere enn hva som var forventet.

- For meg som skal til Bergen blir det

en fantastisk kveld med dere rett før King

Diamond. Paradise Lost derimot har allerede

gjort unna seksten spillejobber sammen

med kongen.

- Jeg har likevel kun sett en konsert. Skal

man ta et fly klokken seks om morgenen vil

man gjerne på hotellet og få seg litt søvn. Hva

jeg rekker å se i Bergen er foreløpig uvisst. Vi er

ikke tenåringer lenger.

- Nei det skal være visst. Jeg både gruer

og gleder meg til å være der i fire dager.

Dagen før avreise har jeg en plan om ta det

litt pent, kanskje feste annenhver dag.

- Oi, fire dager, det er rimelig hardcore.

Lykke til. Å ta det pent holder helt til noen

inviterer deg på en øl, da er det gjort, haha.

norwayrock.net

NRM 3-2025

21

En

GREEN CARNATIO

22 NRM 3-2025

norwayrock.net

N

lang mørk poetisk reise

norwayrock.net

NRM 3-2025

23

Med “Light Of Day, Day Of Darkness” i 2001 ga Green Carnation oss en

plate med én låt på én time. Ideen om en triologi ble født allerede da, men

det er først nå bandet har vært klare for å gjennomføre et så omfattende

prosjekt. «A Dark Poem – The Shores Of Melancholia» er første del av

tre plater vi får servert det kommende året. Vokalist og komponist Kjetil

Nordhus gir oss innblikk i seks kreative, men også utmattende år.

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: LARS GUNNAR LIESTØL

Skiva har fått noen runder i forkant

av dette intervjuet, og første singel,

«In Your Paradise» har sittet på

hjernen de siste tre dagene.

- Hehe, det var hyggelig. Da vi diskuterte

hvilke to av de seks låtene som skulle være

singel var ikke denne blant disse. Nå er vi

selvsagt mer følelsesladet innblandet i dette,

men Season Of Mist mente denne burde

representere plata. Det er nok en ganske

umiddelbar låt.

Jeg får fornemmelsen av svensk hardrock

mot slutten av åttitallet, vridd inn i et Green

Carnation univers.

- Da vi begynte å jobbe med den, hadde

den denne bredbeinte lokomotiv følelsen.

Dette falt vi for og utviklet den enda mer i den

retningen. Stein Roger har aldri lagt skjul på

sin Ozzy- og Black Sabbath-inspirasjon i tillegg

til Motörhead. Og jeg tror kanskje en del av de

svenske banda du tenker på kan ha samme

inspirasjonskilder som oss. Han liker også en

del pop og country, og har sitt sound mest fra

eldre ting, mens jeg er den av oss som hører på

nyere musikk.

«The Shores Of Melancholia» er del en av

triologien «A Dark Poem”. Tre plater skrevet

og spilt inn samtidig.

- Vi startet i 2018 og ble ferdig i utgangen av

2024, så det er et arbeid som har pågått over

veldig lang tid. Dette er en ide som ble født

allerede etter «Light Of Day, Day Of Darkness»,

som var én sang på én time. Hva gjør vi nå?

Akkurat hvorfor aner jeg ikke, men triologi var

en av de tingene som ble foreslått. Da vi sluttet

i 2007 var det fordi vi ikke visste veien videre.

Vi hadde gjorde så mye forskjellige, og etter

den akustiske plata hadde vi ingen ide om hva

det neste steget skulle være. Jeg er veldig glad

for at vi ikke gikk i gang med en triologi da, for

det hadde vi ikke vært klare for kreativt. Jeg

tror egentlig ikke vi hadde vært klare for et sånt

prosjekt før nå. Vi har fått noen til på baken og

skjønner oss selv mer som personer, samt at vi

har fått flere års erfaring som låtskrivere. Det er

jeg og bassisten Stein Roger som har skrevet

all musikken, og han har skrevet alle tekstene.

Vi har hatt en veldig fin måte å jobbe på. Stein

Roger spiller alt og programmerer trommer på

demoene, mens jeg har en mer komponistrolle

og er veldig nøye på sluttresultatet. Er det noen

svake temaer, trenger låten noe annet eller

sitter alle overganger? Kanskje verset må tas

ned eller være mer intensivt.

Både Kjetil og Stein Roger er voksne

menn som også har andre ting å fylle

døgnet med. Hvordan har det vært å holde

på med et så stort prosjekt?

- Vel, når vi er oppi det kan vi jo ikke snu. Jeg

hadde ingen anelse om hvor mye jobb dette

kom til å koste oss. Da vi signerte for Season

Of Mist i 2018 var det en fem albums avtale.

«Leaves Of Yesteryear» ble en plate hvor vi

kjøpte oss litt tid mens vi jobbet med triologien.

Vi jobbet med den og triologien samtidig. Året

etter ble den akustiske plata, «Acoustic Verses»

relansert, så det har hele tiden vært planlagt

at det kommer en triologi av skiver som skal

henge sammen. Så en viss ide om at vi skal

klare det har vi hatt, men at det skulle være så

kreativt utmattende og tøft hadde nok ingen av

de involverte trodd. Jeg oppfordrer ingen til å

lage tre album samtidig, hehe.

Da jeg snakket med deg i forbindelse

med «Leaves Of Yesteryear» nevnte du

at veldig mye musikk ble kastet, noe som

resulterte i 25 minutter ny musikk. Hvordan

har den situasjonen vært når vi snakker tre

fulle album som skal fylles med ny musikk?

- Altså, det var låter vi jobbet med til

«Leaves Of Yesteryear” som ble utelatt derfra

fordi vi visste de måtte være med på triologien.

Det er mye av materialet som var godt utviklet,

men som ble skrotet fordi det ikke ville passe

inn sånn vi så for oss plata. Det ligger fortsatt

mange ideer i forskjellige mapper som ikke er

brukt, men det er ikke sånn at det ligger ferdige

låter som er blitt forkastet. Nå er det også sånn

at vi skrev all musikken før vi satte de sammen

til part en, to og tre. Det er ingen kronologisk

historie dette. Det vil jeg si er en medvirkende

årsak til at vi kom oss i havn med prosjektet.

En fortelling fra start til slutt gjennom tre album

ville blitt enda mer utfordrende. Tanken da vi

samme sammen platene nå, var at hver og en

av de skal kunne stå alene som et komplett

album. Når du hører del en så tror jeg ikke du

vil føle at noen mangler. Det samme vil vi med

del to. På del tre vil man nok skjønne at det er

en triologi og sammenheng.

Det er en veldig dynamisk plate. Bare ta

Pink Floyd-aktige «Me My Enemy» som går

over i «The Slaves That You Are”. Aldri har vel

Green Carnation vært så black metal.

- Jeg synes absolutt vi har lykkes med den

første plata, og håper det også vil gjelde de

neste. Plate nummer to er under mixing nå.

Samtidig øver inn et liveset, noe som også tar

tid. Vi har bestemt oss for å spille hele første

plata i sin helhet to dager før slipp i USA.

Låtrekkefølgen på neste platene er bestemt.

Skivene blir ikke like, og spesielt tredje albumet

vil skille seg fra de to første. Samtidig vil du nok

da sitte igjen med å se sammenhengen.

Under årets Beyond The Gates inviterte

Kjetil til lyttefest på Apollon hvor skiva ble

spilt, samtidig som han forklarte litt om

prosessen. «Me My Enemy» har ikke truffet

meg tidligere, men jeg ble litt mer kompis

med den da den ble spilt over Apollons

høyttalere. Men å si det er en publåt er å

overdrive.

- Hehehe, det er nok slett ingen publåt nei.

Denne låten trengte det soundet den fikk til

slutt, og vi prøvde å ikke være redde for å gå

litt langt i de ulike retningene som befinner seg

på plata.

Kjetil noterte seg litt mer hodenikking da

«The Slaves That You Are» kom på.

- I et tidlig stadium sang jeg renvokal på

verset, og trommene var langt fra så ekstreme

som de endte opp med. Det var en ganske

stram hard låt fra starten av, men jeg og Stein

Roger hadde en pakt om å la låtene bestemme

litt selv hvor de ville. Denne låten hadde en

aggresjon ved seg og trommene på demoene

ble stadig hardere og jeg prøvde meg etter

hvert på en mer ekstrem vokal, noe jeg ikke

har gjort før. Og vi klarte å få til noe som låt ok,

og som alle var fornøyde med, men jeg syntes

den låten trengte en mer overbevisende vokal

enn det jeg klarte, og da i verdensklasse, noe

jeg vil si Grutles vokal er innenfor den grenen.

Jeg har kjent ham lenge, og på seine kvelder

snakker man gjerne om at det hadde vært gøy

å gjøre noe sammen. Så da jeg jobbet med

ekstremvokalen skjønte jeg kjapt at dette var

Grutlelåten vår. Og da jeg spurte var han klar for

det. Han fikk mine vokalforsøk, gikk i et studio

i Bergen og leverte et resultat som er hundre

ganger bedre enn det jeg noensinne ville fått til,

så det var gøy.

Er det du som vil synge dette live?

- Akkurat i USA vil vi nok ha med en

gjest som er på festivalen, men blir dette en

klassiker live så kan vi ikke ha med en gjest

overalt vi spiller. Så jeg jobber med å finne

en løsning som kan fungere. Og det skal jeg

få til, bare jeg får litt tid. Det å være femti år

24 NRM 3-2025

norwayrock.net

”At det skulle være så

kreativt utmattende

og tøft hadde nok

ingen av de involverte

trodd. Jeg oppfordrer

ingen til å lage tre

album samtidig.”

og lære seg og growle føles jo litt artig, hehe.

Livet byr stadig på utfordringer, ingen tvil om det. Noe av det

første jeg la merke til på plata er den mektige basslyden.

- Ja, den er helt vill altså. Vi vet hva vi får med Endre Kirkesola, som

jeg tenker er i helt i toppen hva gjelder å få til passende lyd for oss. Han

er en av de typene som går til bunns i absolutt alt, og han ville komme

opp med den feteste basslyden han noen sinne hadde hørt på et album.

Og jeg synes pokker meg han lyktes. Det er sjelden et band som oss får

så umiddelbare kommentarer på lyden, men akkurat den basslyden, og

lyden ellers for øvrig, har vi fått en del feedback på allerede, og det synes

jeg er kult. Nå kommer den ganske tidlig frem i åpningslåten, «As Silence

Took You», så det kan nok kanskje ha en viss innvirkning. Jeg tror han har

tenkt å lage en video hvor han forteller om den basslyden og hva den

består av. En ordentlig nerdevideo, men det virker som det er mange som

er interesserte i sånt.

I 2007 gikk lufta ut av dere og dere visste ikke veien videre.

Hvordan har dere jobbet denne gangen for å forhindre at det blir for

mye og bandet ikke orker mer?

- Hadde vi hatt en streng deadline, for eksempel i 2022, så hadde ikke

dette bandet eksistert, det er jeg sikker på. Da hadde vi brukket ryggen.

Vi brukte tross alt seks år på dette, og det er ikke sånn at hvert ledige

sekund er blitt viet denne triologien. Det er ett år siden vi skrev noe som

helst og det er et år til siste plata, så vi snakker veldig mange år fra første

tone er skrevet til siste plate kommer. Så jeg kjenner faktisk nå litt på at

det hadde vært kult å skrive litt igjen. Kanskje ikke noe konkret prosjekt,

men mer å det å skrive litt låter og se hva vi kan få ut av det. Stein Roger

skriver også musikk til andre prosjekter og nå har dette tatt opp hans

kreativitet ganske lenge. Han er sånn skrudd sammen at han må bli

ferdig med ett prosjekt før han kan begynne på noe annet. I tillegg er han

kunstmaler, og jeg trodde vi i sommer ville få se en ny utstilling. Da går

han inn i en boble hvor vi ikke ser ham på et par måneder, og bare maler.

Men dette har ikke kommet, så han anser nok ikke dette prosjektet ferdig

konkludert enda, kanskje han klarer å legge dette bak seg når første skiva

er ute. Jeg skal prøve å lure ham med på hytta i Setesdal snart, og se hva

vi kan få ut av det, hehe.

Første plate kommer nå i september, mens de to andre kommer

før og etter neste sommer. Og Kjetil gleder seg over hvordan

utgivelsen av hele triologien skal feires.

- 12. september neste år skal vi spille alle tre skivene live i Kilden teater

konserthus i Kristiansand. Det blir med gjesteartister, og etter hvert som

man skjønner hvem som blir med tror jeg det vil bli ganske stor interesse

for konserten. Kanskje også internasjonalt, på vårt nivå da selvfølgelig.

Stedet rommer tusen personer og vi har gjort det greit der tidligere.

Vanligvis pleier jeg å spørre om det er store planer fremover, i

Green Carnations tilfelle må jeg nesten spørre om det foreligger

noen mindre planer fremover.

- Vi er et band som ikke har spilt veldig mye live siden 2006, så vi

står neppe høyest på ønskelistene til de som booker rundt omkring.

Noen fanziner og nettsteder har lagt ut anmeldelser allerede og de har

vært enormt bra. Når det nærmer seg slipp og intervjuene begynner å

komme på trykk håper vi det kan vekke litt interesse. Vi har måtte takke

nei til et par forespørsler nå, men vi håper at vi er aktuelle for neste års

festivalsesong, slik at vi kan bruke sommeren på å presentere det beste

fra del en og to av triologien, før den store konserten i Kristiansand. Per nå

er ikke vi aktuelle til å kunne dra lasset økonomisk som et headlinerband

på turné. Kanskje på en ukestur som special guests eller noe, men

langhelger og festivaler er det vi anser oss som mest aktuelle for nå. Så

får vi se om det endres om et år eller to. Vi ser for oss «Dark Poems»-

perioden ut 2027, da har vi to sommere til å presentere dette materialet

på. Fem uker i buss tror jeg skal mye til om å vi gjør, hehe.

Eller å sitte i en liten van en uke når man er femti, og spille for en

kasse øl hver kveld.

- Har vi to langhelger og det er mulighet for en ukes turné imellom er

det noe vi kan se på, men vi er tre gitarister og ni personer på tur, så det

er en kabal som skal gå opp. Ikke minst økonomisk. Jeg innser det enkelte

ganger hadde vært veldig praktisk og vært en powertrio.

Ellers sier Kjetil det kan være aktuelt med interessante

enkeltkonserter, som da de åpnet for Opeth i København i fjor

sommer. Som leder oss over til Beyond The Gates, hvor Opeth hyllet

Ozzy med «Solitude», som Green Carnation covret på «Leaves Of

Yesteryear».

- Det synes jeg var fint. Jeg har sett de mange ganger, og jeg blir alltid

imponert over hva de får til. Hexvessel fikk jeg med meg, som jeg liker

godt og synes gjorde en bra konsert. Også må jeg få si det var ekstremt

stas å se King Diamond. Det var virkelig høyt nivå på alle områder. Det

låt som en perfekt konsert i 1989. Og jeg har hverken sett ham eller

Mercyful Fate tidligere. Det er lenge siden jeg har sett Candlemass også,

og de koste seg veldig på scenen, og det smittet over. Det er kanskje litt

selvmotsigelse å si man blir i godt humør av Candlemass, hehe.

Fikk du solgt inn Green Carnation til neste års festival kanskje?

- Jeg snakket med mange som jobber med festivaler, både her hjemme

og i utlandet. Det viktigste er å vise seg litt frem, uten å gjøre det store

innsalget. Jeg er såpass voksen nå at jeg skjønner det ikke bare er om å

gjøre å få spille. Det må passe profilen, og det er jo festivaler vi har spilt

på tidligere som ikke nødvendigvis kjører den samme profilen og er like

hensiktsmessig for oss nå lenger.

norwayrock.net

NRM 3-2025

25

STEVE PORCARO

Keyboardguru med framtidsplaner

Keyboardist-guru Steve Porcaro har jobbet med de største navnene

i musikken i flere tiår, men har ikke gitt ut mer enn ett solo-album

(“Someday / Somehow”, 2016), før oppfølgeren “That Very Day” som

er ute 3. oktober. Vi måtte selvfølgelig Zoome litt med den tidligere

Toto-keyboardisten for å høre om plata, og hva som skjer framover.

26 NRM 3-2025

norwayrock.net

TEKST: JAN EGIL ØVERKIL

FOTO: HEATHER PORCARO

Hei, Steve. Fint å se deg, tiden har gått

siden sist vi pratet.

- Ja, det er en stund siden, er det

ikke? Det er moro at vi har noe å prate om

igjen, jeg har gjort akkurat det jeg har hatt

lyst til så lenge, så det har vært deilig å kun

fokusere på låtene mine. Verdens beste

følelse!

- Så bra! Du har hatt litt tid til å jobbe

også, det er jo tross alt ni år siden

“Someday / Somehow” kom.

- Nei, det kan da ikke være sant?? Si at det

er seks år eller noe sånt, i det minste. Har det

virkelig gått ni år?

- 2016.

- 2016? Da har det faktisk gått ni år!

Herregud! Vel, det som er spennende, er at

måten jeg jobbet på når jeg skrev tidligere,

det være seg filmmusikk eller om jeg er på

veien med Toto, så jobbet jeg med begge

deler simultant. På veien med Toto hadde jeg

et eget hotellrom med studio-utstyr satt opp,

der jeg jobbet mellom slagene, det var sånn

“Human Nature” ble lagd, for eksempel. Når

det kommer til TV eller film, så fikk enkelte

av vennene mine et oppdrag som var noen

minutter med piano eller strykearrangementer,

mens jeg… Prosjektene mine eide meg! Dag

og natt, helger… Jeg er ikke så talentfull at

det bare ramler ut av meg, slik mange andre

komponister er, det tar lengre tid for meg, og

det tar nesten over livet mitt. Så med film og

TV, kombinert med Toto, var det ingen tid igjen

til å jobbe med med min egen musikk, men

nå er jeg pensjonert både fra turnélivet og

filmmusikken, så da kan jeg endelig vie all tid

til musikken min. Planen min nå, er faktisk å gi

ut et nytt album hvert år framover. Det første

kommer 3. oktober, og til nå har jeg sluppet

tre singler; “Miss Jane Sinclair”, “Change”, som

er med Michael McDonald på vokal, og “2x

Lover”, med Jude Cole. Jeg var faktisk inne

på tanken om å gi ut et dobbeltalbum, for

jeg hadde så mye musikk klar, og jeg hadde

vanskeligheter med å velge hvilke låter jeg

skulle ha med og ikke. Alle de låtene som ikke

ble med nå, er låter jeg mener er svært sterke.

Ihvertfall i mine ører. Jeg er 68 år nå, og føler

på mange måter at jeg nettopp har kommet

i gang.

- Føler du noen gang et savn etter

turnélivet og filmmusikken?

- Jeg hadde det veldig fint på veien med

Toto sist jeg var med; de tok så godt vare på

meg, og alt var fint, men å være så mye borte

fra familien min, og å gjøre de samme greiene

som jeg gjorde på platene på 80-tallet… Du

vet, de klarer seg helt fint uten meg. Ikke

misforstå, det var en fantastisk tid, og jeg er

overlykkelig over å ha fått den muligheten, og

jeg er minst like takknemlig over å vite at det

er mennesker der ute som faktisk var glade

over at jeg var i bandet, men det er dette jeg

vil gjøre, og det er dette jeg elsker å gjøre!

Dette er grunnen til at jeg ble så interessert

i synthesizere. Joda, å jobbe sammen med

David Paich, og å programmere for andre

artister, og faktisk gjøre et godt levebrød av

det, herregud så heldig jeg har vært! Jeg

mener ikke å fremstå som om det var uverdig

eller noe sånt, det var en fantastisk jobb,

men mens jeg holdt på med det, så dukket

det opp nye instrumenter, og jeg drømte om

hva jeg kunne lage for meg selv med disse

synthene. Med min musikk, ikke andres. Og

nå, i en alder der de fleste gleder seg over

pensjonisttilværelsen, er kysten klar for meg til

å gjøre det jeg har mest lyst til.

- Helt nydelig. Og de singlene som har

kommet- fansen er jo helt over seg.

- Er de?? Så fantastisk!

- Absolutt! Og som vi snakket om sist, så

er vi jo veldig fornøyde med at du synger

selv.

- Jeg synger på en del av sangene, men

ikke alle. Jeg har med meg Gardner Cole,

Jason Scheff synger en låt jeg skrev sammen

med David Paich og Stan Lynch, Michael

McDonald, men joda, jeg synger. Jeg gleder

meg til folk får høre hele albumet.

- Jeg er heldig!

- Ja, du har jo hørt det, så klart. Jeg er

ganske overbevist om at de som liker hva jeg

gjør, kommer til å bli fornøyde.

- Absolutt, og som vi var innom sist;

det er en transparens i stemmen din som

tiltaler mange, meg selv inkludert.

- Det er hyggelig å høre at du sier det.

Veldig hyggelig! Det er jo ofte sånn at det

forventes at man har et release-party eller

noe sånt for å feire utgivelsen, men jeg

klarer jo ikke å gjøre det. Musikken min er et

produkt for studioet, ikke en konsertarena. Og

det gjelder spesielt for vokalen min, den er

ihvertfall et produkt for studioet. Det er mye

jobb i det å gjøre vokalen min akseptabel. Det

var ikke noe jeg likte å gjøre med Toto heller,

det var tortur. Jeg ønsket bare å holde på med

synthesizerne mine, det var det jeg likte å

holde på med. Men så klart likte jeg å stå på

scenen med Toto, jeg elsket å danse rundt

der oppe, og joda, jeg forstår at fansen liker

stemmen min, og jeg liker den selv også, men

jeg føler jeg må ha den kontrollen et studio

gir meg.

- Og fansen satte jo stor pris på at du

kom tilbake noen år, spesielt med tanke

på at både Jeff og Mike var borte. Toto

hadde jo aldri blitt som de er uten Porcarofamilien.

Jeg vet jeg snakker for tusenvis

av Toto-fans når jeg sier at uten en eneste

Porcaro i bandet, er det noe som mangler.

- Jeg forstår det, og jeg setter pris på det,

men se på Toto i dag; de blir bare bedre og

bedre. Luke holder flammen i live hver eneste

dag, og det er en fryd å bevitne. Mange av

”På veien med

Toto hadde jeg et

eget hotellrom med

studio-utstyr”

fansen har aldri opplevd Toto med Jeff; de

var ikke i live da han gikk bort, så de kjenner

ikke bandet live med andre enn Simon og de

andre trommisene som har vært med. Men

jeg er utrolig takknemlig overfor Lukather

for at han holder bandet i live med så høy

kvalitet som han gjør. Og de musikerne han og

Joseph har med seg, de holder skyhøyt nivå!

Keyboardistene som gjør mine greier er utrolig

dyktige, og med Dennis Atlas, som synger de

høye partiene, fantastisk!

- Absolutt! Og at Shannon Forrest er

tilbake på trommer er det beste, for i mine

ører er det ingen som kommer nærmere

Jeff enn han.

- Helt enig!

- Det er kanskje noe av grunnen til at du

bruker ham også?

- Absolutt, men ikke bare derfor. Joda,

Shannons favorittrommis i verden er Jeff

Porcaro. Simon gjorde jo en fantastisk innsats

i Toto, men da han begynte i bandet, hadde

det vært ubehagelig å hente inn noen som

forsøkte å høres ut som Jeff, så jeg tror ikke

Shannon hadde vært et fornuftig valg den

gangen. At Simon var en helt annen type

trommis enn Jeff var det mest fornuftige valget

dnår de først måtte hente inn en ny trommis.

- Det er akkurat det jeg har påstått hele

tiden også.

- Men nå er tiden mer moden for å hedre

det Jeff faktisk gjorde i bandet, og der er

Shannon det perfekte valget. Det andre som

gjør at jeg har valgt Shannon, er det faktum

at han har et topp studio i Nashville. I dag

har jo de fleste musikere en eller annen form

for hjemmestudio, og spesielt for trommiser

er det en utfordring. Bassister, gitarister og

keyboardister, vi kan alle bare plugge rett inn

og få et godt resultat, mens trommisen må

ha et arsenal av mikrofoner av topp kvalitet,

du må ha et bra rom, og du må vite hvordan

du skal spille inn. Og Shannon; han er en

lydtekniker i verdensklasse!

- Absolutt! Da vi pratet sammen sist

sendte du meg ei låt som het “Memory

Lane”. Den er ikke med på plata.

- Nix.

- Jeg elsker den låta, og jeg var sikker på

at den kom til å være med når plata endelig

kom.

- Den er ikke det, men den kommer til å

norwayrock.net

NRM 3-2025

27

gjøre den neste plata desto sterkere. Og igjen;

disse avgjørelsene er forferdelige å ta. Men det

gjør jobben enklere med det neste albumet,

og som jeg sa; når denne plata kommer, er jeg

bortimot halvveis med den neste.

- Bare vi slipper å vente ni år til neste

gang.

- Nehei! Jeg lover! Det er som jeg sier; nå

kan jeg fokusere utelukkende på dette. Når

jeg kom hjem fra turné måtte jeg jo ha tid til

å nullstille meg igjen. Jeg kunne heller ikke

løpe rett ut i studioet, for familien min ville jo

se meg, og jeg ville se de. Da jeg ble med i

Toto igjen i 2010, var det jo rett ut i studio da

jeg kom hjem, for å fortsette med TV-serien

“Justified” igjen. Og familien min; ‘pappa, kan

du komme og spise middag med oss?’ Åneida,

pappa måtte jobbe, etter å ha vært bortreist i

to-tre måneder. Jeg jobba fra 6 om morgenen

til midnatt nesten hver dag, så mye arbeid var

det for meg for å fullføre disse prosjektene.

- Men nå har du begynt et samarbeid

med Green Hill. Jeg antar at de tar en del av

promoteringsarbeidet og slikt?

- Ja, absolutt. Det er et ganske nytt

samarbeid, og jeg har aldri hatt en

platekontrakt alene før, og en platekontrakt i

dag er noe helt annet enn den var på 80-tallet.

Før i tiden investerte plateselskapene så mye

i artistene at de skulle ha et ord med i laget,

og de kunne finne på å si ‘nei, vi hører ingen

hitlåter her’, noe som var helt forferdelig. Jeg

gjør det jeg har lyst til, og Green Hill Music

gir det ut. De gir meg frie tøyler. Jeg holder på

å lære meg promotering via sosiale medier

nå. Før i tida var artistene ofte omgitt av en

smule mystikk, noe som er nesten fullstendig

fraværende i dag. I dag skal det helst postes

hver dag, og ingenting er hemmelig lengre.

- Blir det en fysisk utgivelse også?

- Jeg håper det! Personlig vil jeg gjerne

gi ut både CDer og LPer, men de sier at de

vil avvente litt og se hvor stor etterspørselen

blir, men jeg tror nok at mange av de som

liker musikken min vil ha den på CD eller LP.

Spesielt med tanke på at jeg har lagt så mye

inn i coveret, det er Heather, datteren min som

står bak det, og jeg er så stolt av resultatet

at det hadde vært synd ikke å få det i fysisk

format.

- Mange av fansen dine er jo i 40- 50

eller 60-årene nå, og mange av de vil nok

ha fysiske kopier. Meg selv inkludert, og

mens vi er inne på temaet, vil jeg også

gjerne ha “Someday / Somehow” på LP.

- Hadde ikke det vært fint? Jeg føler jo at

jeg har lagd et Steve Porcaro-produkt denne

gangen også, og har laget noen regler for

meg selv for ikke å sette meg fast i noe spor.

For eksempel ville jeg ikke bruke mer enn ti

minutter på en synth-lyd for å få bra blås, for

eksempel, så jeg henta inn blåsere på noen

av låtene for å få det så autentisk som mulig,

ikke bare masse Steve Porcaro synth-mania,

om du skjønner hva jeg mener. Tro du meg;

om jeg kunne tweake masse synth-lyder, så

har jeg et lass av de, og kunne fått riktig så bra

blåselyder, men jeg ville ha ekte vare også, og

da ble det sånn.

- Jeg mener å huske at du nevnte at du

holdt på med blåsere sist vi pratet, og det

er kanskje to og et halvt år siden.

- Ja det skulle ikke forundre meg om det

er så lenge siden. Jeg produserer meg selv,

og vet at jeg kan overdrive noen ganger.

Bare tenkt på antallet spor for eksempel.

Før hadde vi 24 spor, og det var det, nå er

mulighetene uendelige. Noen ganger er faktisk

begrensninger en god ting. Med Toto lærte

jeg ingen gode arbeidsvaner, for vi produserte

også oss selv, og kunne lett be om å få en

måned til på å spille inn et album. Fordelen for

meg var at ingen satte seg på meg for at jeg

skulle lage låter, for det var så mange andre

flinke komponister i bandet. Jeg har ikke vært

flink til å lære meg disiplin, og det var kanskje

noe av problemet med Toto også. Om vi ikke

hadde deadlines, hadde vi holdt på å mikse

“Toto IV” enda, haha! Så jeg har lagd mine

egne deadlines, så jeg har noe å forholde meg

til, men joda, jeg har nok noen tilfeller der

jeg har gjort litt for mye, en overdub eller to,

som egentlig låt bedre i utgangspunktet, men

sånn er jeg. Jeg ringte faktisk manageren min

for to dager siden og ba om å få mikse en av

låtene igjen, for det er litt for mye reverb et par

plasser, men han sa bare ‘er du gal?? Den er

sendt videre!’ Jeg spilte den for en venn, og la

merke til at det er alt for mye reverb der.

- Da må jeg lete etter det.

- Hahaha, nei ikke gjør det! Men, jo, det

er vanskelig å gi slipp, men om jeg ikke gjør

det, blir det aldri noen utgivelse, så det når

et punkt der jeg må stoppe. Jeg er døv på

venstre øre også, så for å få med meg hele

stereo-bildet, må jeg snu meg med ryggen

til høyttalerne for å få med meg alt, og det

gjør jo også at ting tar lengre tid. Men det

stopper meg ikke! Man skulle kanskje tro at

jeg går for mer lettvinte løsninger da, men

jeg elsker alle effektene som er mulig med

disse synthesizerne at jeg kan ikke ta noen

snarveier.

28 NRM 3-2025

norwayrock.net

”Om vi ikke hadde

deadlines, hadde vi

holdt på å mikse “Toto

IV” enda”

- Men like fullt liker du å holde på med gamle instrumenter også.

Er det en Oberheim jeg ser bak der?

- Å jada! Jaaada! Det er en Oberheim, ja. Det er en OB-8, og jeg henta

den fram rett og slett fordi jeg ble lei av å lete etter software som funker,

og jeg elsker disse gamle instrumentene. Jeg har også den gamle 2600-

en min her (Polyfusion ARP2600, analog synth fra 70-tallet, journ.

anm.) som også er morsom å leke med.

- Bildet av deg fra 80-tallet med det enorme patch-feltet florerer

jo på nettet igjen for tida.

- Haha, gjør det? Den maskina er faktisk i ferd med å settes sammen

og pusses opp igjen nå. Men jeg må være ærlig med deg, til tross for

at jeg elsker disse gamle instrumentene, er jeg minst like begeistret

for plug-ins. På grunn av at jeg kjenner de originale instrumentene så

godt, vet jeg instinktivt hvordan jeg skal bruke plug-ins-ene også. Og

Plug-ins har ikke støy, er ustemte eller behøver vedlikehold på samme

måte. Dermed kan jeg tweake raskt, og trykke “save”, og gå til neste låt.

Nydelig!

- Du har vel alltid omfavnet fremskritt når det gjelder teknologi

og musikk.

- Ja, jeg har jo egentlig det, så det er kanskje ikke så unaturlig at jeg

er begeistret for plug-ins, og jeg vet ta noen av Toto-fansen sikkert blir

skuffet da, når de liker bildet av Steve med langt svart hår og en vegg

med kabler og knotter. Men jeg våknet jo en morgen og oppdaget at

håret var hvitt, så tiden går. Og selvfølgelig lærer man ikke like raskt

som 68-åring som man gjorde som 20-åring. Jeg må fremdeles lese

bruksanvisninger og se videoer på YouTube, men da bruker jeg jo av

tida jeg helst vil bruke på å lage musikk, men sånn er det. Man blir aldri

fornøyd. Derfor ender jeg også med å plukke fram de gamle tingene, for

da ligger det i fingrene. Og selvfølgelig; plug-ins er vel og bra, men helt

likt de originale instrumentene blir de aldri. Ikke sant?

- Og den kunnskapen var det som ga deg oppdrag for folk som

David Foster, som kunne spille, men som ikke hadde lært seg

hvordan disse modulene fungerte.

- Ikke sant? De behøvde jo ikke det, for jeg hadde jo stupt inni det,

bare fordi jeg elska det! Og jeg elsker å jobbe med andre keyboardister.

David Foster og David Paich, kom igjen da! Paich og jeg har fremdeles et

svært nært bånd i musikken, i tillegg til det gode vennskapet vi har.

- Så har du hentet inn Stan Lynch også.

- Ja, han er jo en sterk tekstforfatter, og selv om jeg mener jeg har

noe å komme med på tekstsiden, har jeg alltid lyst til å komme et skritt

videre, og da tenkte jeg på Stan.

- Jeg pratet med ham for et par måneder siden, faktisk.

- Gjorde du? Så kult. Det er en stund siden jeg pratet med ham nå, jeg

må ringe ham en dag. Han er så fin å sparre med, for jeg kan ha nesten

en hel sang klar, men så kanskje plages jeg med det siste verset eller

noe, da er han så fin å samarbeide med. Om ikke kunne ei veldig god låt

ende opp i haugen med uferdige sanger, og det var jeg ikke interessert i.

Gode låter må ut, ikke legges i en haug og glemmes. Det er et par korte

instrumentaler som er kun mine, og én låt, “Does It Really Matter”, som

kun er meg, ellers har jeg hatt folk til å samarbeide med meg på det

meste. Men alle låtideene er 100% mine.

- Jeg liker arrangementet på “Does It Really Matter” veldig godt.

- Tusen takk! Det er meg som forsøker å høres hipp ut, haha!

- Den har en moderne vibb, utvilsomt.

- Den starta opp som et eksperiment da jeg skulle lære meg Ableton

Live (DAW-program), der jeg bare satt og lekte meg med programmet,

og endte opp med noe jeg syntes ble ganske kult. Programfil het “4GN”,

jeg aner ikke hva det betyr, men den ideen kunne kanskje ha endt opp i

haugen for noen år siden, men ikke nå. Heldigvis.

- Du har fortsatt litt i Totos ånd, med låter med kvinnenavn i. Vi

har “Marilyn” og “Miss Jane Sinclair” her.

- Hva annet kan vi skrive om? Når man har levd så lenge som vi, da

vet vi at kvinner blir gode sangtekster. Kvinner fremkaller følelser, ikke

sant? Ihvertfall har de det hos meg. Som oftest på godt, men også ikke

på godt, haha! Men begge disse to kvinnene er fiksjon, det er ingen

ekte Marilyn, og det er ingen Miss Sinclair. Teksten er skrevet av David

Kamp, og han postet faktisk noe på nettet her en dag, der han fortalte at

han ikke hadde en kjemilærer ved navn Miss Sinclair, men en fyr, og at

historien var kun fiksjon, haha! Men var jeg forelsket i noen av lærerne

mine i high school? Absolutt!!Jeg var forelsket i læreren min i første

klasse! Jeg var forelsket i læreren min i andre klasse. Og musikklæreren

min, du vet hvordan det er.

- Haha, ja!

- Men det er akkurat det; vi vet hva det handler om, men det er 100%

fiksjon. “Marilyn” er min tekst, men Stan Lynch hjalp meg å rydde litt i

den. En kjærlighetshistorie, men ikke fra virkeligheten.

- Jeg er glad du er tilbake!

- Jeg er tilbake, og jeg beklager at det har tatt ni år. Jeg har vel ikke så

mange runder med ni-år igjen, så det må nok gå litt kortere tid til neste

album. Jeg har såpass mange ideer som må ut, at jeg må holde tempoet

litt mer oppe nå, og jeg gleder meg til å fortsette.

- Det er ikke mange artister som gjør det du gjør i dag, så når du

først gir ut noe, så svelger jeg det med hud og hår.

- Det er jo sånne som deg jeg gjør det for. Takk for at du er interessert,

og for at du sprer ordet.

norwayrock.net

NRM 3-2025

29

30 NRM 3-2025

norwayrock.net

Don’t Replace Yourself

norwayrock.net

NRM 3-2025

31

Backstage at Rockefeller, Oslo, we met Skin and Ace of Skunk

Anansie for a chat about the band’s new album “The Painful

Truth”, and a photoshoot. We also discussed AI in music, how the

band’s approach to songwriting has changed since the 90s, and

having some stuff on tape at gigs.

TEXT & PHOTOGRAPHY: ANNE-MARIE

FORKER

When we last spoke in 2019, you

were very focused on singles

and said that the market had

changed, and it was more

about singles than albums. Why an album

now?

Skin: The singles market has changed in

the fact that it’s very Tik Tok influenced. So

those guys are now doing a single or two

singles a month or whatever, or every few

weeks. Two minutes long, because that’s

now the level of concentration that market

has. So I think in some ways when it starts,

it’s interesting to follow the trends and to be

aware of what’s going on, but then I think you

have to make a conscious decision about what

you’re going to buy into, and what you’re not

going to buy into. I think as a band that’s been

around for decades, we’ve stayed in touch

and stayed in tune and even if you go up and

down, you know what’s going on. When they

release singles that are two minutes long,

because that’s the level of concentration,

then you’re training them to only concentrate

for two minutes, so that is no longer our

remit. Like I said in “An Artist Is An Artist”,

you become a follower rather than being an

artist, a creative artist. It’s interesting to have

a bit both, to be aware of what’s going on, but

when they do stupid shit like that, then it goes

against being creative.

Speaking of “An Artist Is An Artist”, what

inspired it?

Skin: Within every artist, there’s a really

shouty little fucking child that just wants to

do what that child wants to do. I think that

there’s certain parts of that character that we

all have us within us that we mature and close

down, but then there’s a shouting little child

that should always be there and that’s right. All

musicians have that little child. They are not

gonna do what they’re told, they want to go

against the grain. It’s the rockers in the market,

listening to that shouting little shit that won’t

shut the fuck up that you’ve tamed because of

maturity, but you still have that in you, that you

can use when you want to.

What is your view on AI music?

Skin: I think that AI is just the latest huge

change in creativity. So the way I see it is like,

back in 1910 photography was invented, so

up until that point, if you want to know what

somebody looked like, you’d send a painter

to come paint exactly what they look like,

and then you’d have that painting and that’s

how you did it. At that point, people realised

that they don’t have to do that anymore, they

don’t have to be so real, and to be so realist,

so that’s when modern photography and

modern art was invented. All these painters

just went off into tangents and did cubism,

because they no longer had to replicate what

people look like. When you take that into the

context of music, it comes to the 1980s when

the Fairchild keyboard was invented, when

all these sampling machines were invented.

New forms of music were created which has

been revolutionary and changed the state of

music. That’s what AI is. It’s going to change

everything and there’s always negativity

about it because firstly a lot of people don’t

understand how it works, and secondly,

there’s fear of it but I think it’s like the internet,

it’s how you use it. So, if you’re going to use

it, of course the military are going to use AI to

find better ways to kill people and have wars

and blah, blah blah. So, you know that’s going

to happen, but the thing is, the horse has not

only bolted, it’s run to every different country

in the world. There’s no return back to the way

it was before AI, because it’s actually been in

our systems for 15 years. It’s not a new thing.

It’s just that people have now labelled it AI. It’s

up to the individual person to use it for good,

and that depends on your moral stance, within

your music. You’re either going to be like, “oh,

I’m gonna be the kind of artist that’s going to

get it to write my songs for me”, then you’re

32 NRM 3-2025

norwayrock.net

just going to be a shit artist because you’ve given over control of the

creativity to the fucking machines. Or, you’re going to be like, “Well, what

happens if I do this? What happens if I do that”, like De La Soul did, when

all the software came out. It’s how you use it, you can use it for good

to create, or you can be a wanker and let it do everything for you. You

have to remain you, so you can only write lyrics that are relevant to you.

It doesn’t have that. You have to put you into it. If you don’t put you into

it, you’re no longer a creative artist because you’re letting it all do it for

you. Don’t be scared of it, because it’s already here. Use it for good, use

it to be creative, use it to do something. Use it to do all the bog standard

shitty things that you don’t want to do. But don’t use it to replace yourself.

Ace: I was just gonna say that creative people in general get pleasure

out of creating, so to press a button and have it do it for you, what’s that

going to do? It’s like saying to a chef there’s a microwave there and some

frozen food, and they’re like, “so what? I’ll just cook it from scratch but

I may use that microwave to defrost something”. I work in education as

well, and there’s an interesting point at the moment, they have these

trackers that go through all the submissions to say whether you’ve used

AI or not. Then a guy said to me that in the future, what happens is

someone will write an essay, and it’ll have grammar mistakes in it, and

we’ll think “why didn’t they run it through AI to get rid of those mistakes”?

It’s going to turn around on people. It always does. If you have a piece of

music and your vocals are out of tune on it, people say “why didn’t they

just use a bit of autotune on it?” Whereas that was initially a “No-No” and

now it would be useful.

Which of the tracks from the new album was the hardest to

finish?

Skin: I would say every song of the album was hard to finish. I think

every there’s not an easy track on the album. There isn’t anything that

was like, “oh, that just filling a place”. When we wrote together, the initial

kind of demos period, a lot of things fell into place there because we go

to a little place and work on a bunch of songs. That’s the easy bit. The

difficulty that we had was we were going through a whole rejuvenation

process and an analysation of who we were, what we’re about. We

were in this huge learning curve, relearning curve. We’ve been a band

for 30 years, let’s not do what we’ve always done. Let’s do something

completely different and so you can have your songs, but if we record

songs exactly how we wrote them, we would not have the buzz that we

have now. We would not have the excitement around the band that we

have now, because we would have written a standard bunch of songs

and we knew it. You start with having something to say, and then the

difficulty and the fun is how do we want the rest of the world to hear

those songs? Do we want them to hear it in the way that we’ve already

done or do we want them to go “Wow, this is different”. So, then you just

go on a search to get those songs, together, to hit in a different way, and

that’s difficult.

What did producer Dave Sitek bring to the table?

Skin: He’s a songwriter and he’s an artist, so he really understood

what a good song is because a lot producers know a good song when

they hear it, but don’t know how to create a good song. This is the first

producer we’ve worked with that writes and creates good songs, so he

understands it from the ground up. There’s a very important difference

there. This is something I’ve realised a lot more in hindsight. I knew what

were you doing at the time, but looking back on it I can see that it really

refreshed the songs and that’s what we really wanted. We’ve produced

ourselves and we’d worked with great producers, not undermining any

of them at all, you know, but we’ve done that. We wanted to do it in a

completely different way, and so that’s what he brought to the table,

he brought that outside opinion that can look at a band that he loves,

because he has loved Skunk Anansie for a very long time, so he can

look at us from the outside and see what we needed. It’s lovely to have

that outside opinion from an artist and songwriter. The hardest thing for

songwriters is to have someone come in who’s a songwriter, because

there’s a lot of ego. There’s a lot of people that just would not do that. It’s

”Use [AI] to

do all the bog

standard shitty

things that you

don’t want to

do. But don’t

use it to replace

yourself.”

actually very hard thing to let go of that and to actually step back and go

“that song’s better than what I would have done to it” or “that’s a better

song than what we’ve written”.

Is there an example that stands out in your mind, of something

he suggested?

Skin: On “An Artist Is An Artist”, actually. We were doing it, and the

first thing he did was take the riff out. We had a great riff in there, but

the first thing he did was take the riff and for the next few weeks, I was

like, “ah, but that riff was good! I’m not sure this is better” but I didn’t say

anything because I wanted to see what would happen. And now I look

back on it and I realised that riff was what made it dated. That riff was

the thing that made it very 90s. Taking that out gave the whole song

so much more space and time for the lyrics to shine. Taking a different

approach with the guitars gives a song so much space and then when

it get to that chorus, and instead doing a big fat chord, is fucking genius.

We have keyboards. It was a bit of the hard decision for us, because we

know there’s a lot of discussion about having things in the computer that

aren’t being played live, because we knew this was coming, because

our person who does that area, is Mark’s wife and they had a baby. The

baby would be six months old and if the baby came on tour, then the

baby becomes the most important thing on tour. And you can’t really

have that. So we went back to having a four piece and at that point, I

thought that meant we’re going to have to have a bunch of stuff on tape.

Yeah, we already had like, 56 piece guitar strings on tape for “Charlie Big

Potato”, which no one cared about. I wanted to just be free to run around

the stage, you know, and not play guitar, to have Ace do it all and have

some bits on tape. And that was a fundamental decision because we

know that’s a big discussion with people. We saw Megan Lee Stallion at

Glastonbury…

Ace: She was singing over a CD! She was literally singing over a CD

norwayrock.net

NRM 3-2025

33

34 NRM 3-2025

norwayrock.net

”This purest

approach to how

you should play

live music is very

dated and very like,

“okay Grandpa”,

you know?”

of her own vocal. She didn’t even sing.

Skin: She didn’t rap, and nobody fucking cared. In fact, they rather

have the real version and some weird live version. And at that point I’m

like, “you know what, nobody cares anymore”. We’ve proved ourselves as

a live band. We can have a few things on tape.

Ace: I think, like AI, it’s just another advance in modern music. I mean

you see bands now, two-piece bands, everywhere and they’ve got bass

on tape and people just go “it’s just another piece of music coming out

for me to listen to” rather than like, “oh they’re not doing that” because

they are doing something. If you were mining, that’s a different thing. But

if you are actually doing something, it adds to it, I think it’s just modern

music everywhere.

Skin: I remember the guy from Razorlight at the time, was bemoaning

people who don’t have live things, and apparently if you support him,

you have to play everything live. That’s all right for you and your band,

but I think every band should do what they do for their sound. I think

this whole ridiculous notion that everything you hear when you go and

see a gig should be played live there and then, those days are fucking

over. It’s such a dated, outmoded way to think that everything you play

live, should be just those positions on stage. Supposing you’re a rapper

and you’ve got samples, what are you going to do, go and get the band

from the 70s to play it live? It’s never going to sound the same anyway,

because I think one of the wonderful things that we did was that we

experimented and have got a thing called the “dub siren” that we’ve just

added which I play live now, and it’s just like a little sample of sounds,

but they’re unpredictable, so you never know what’s going to happen,

so you have to record it. Every time you press a button, it’s completely

different. This purest approach to how you should play live music is very

dated and very like, “okay Grandpa”, you know? From our second album

on, we’ve got samples and loops and things playing. The most interesting

and creative modern music now is electronic music, it’s software and

analogue pieces that you match with software. That’s what’s exciting

about music now, adding those textures and elements, because

everything’s been done on the guitar that can be done. There’s a zillion

pedals and it’s all been done. There’s nowhere to stretch yourself. Having

those elements to your band, instantly modernizes your band, otherwise

you do sound like you’re from the 90s.

The 90s. Has your songwriting approach changed much since

then?

Skin: Yeah, we write in stages. Now we do two things, we write in

stages, you do a couple of weeks writing and then you don’t listen to

those tracks for a month and a half, and then when you listen to them,

you can see what stands out and what doesn’t stand out. When you

write a bunch of songs and you go straight into the studio, you don’t

have that distance. The other thing we do is we top and tail it. So, if we’re

right in the song, we finish that song, including lyrics, melody, guitars, we

finish everything on that song, and then we do a little demo at the end

of the day. Then that song’s done, and then we can go back to change

absolutely everything about it. Before we used to write a song it would

not have any lyrics to it, and then it was up to me to go later on, a month

and a half, and the vibes completely change. When I’m by myself to write

those lyrics it just stopped working for me. I was very much not feeling

it anymore. The one rule that we have now is this, if it’s writing time, put

your phones down, concentrate on being in the band, write the songs,

finish the songs, because once you’ve got finished, you can do anything

to it afterwards, anything you want, but if you haven’t got a great chorus

lyric, that’s rocking your world and giving you tingles, you haven’t got

anything.

Which of the new tracks has felt the most powerful live, and have

any surprised you by the crowd reaction?

Skin: “Animal” right?

Ace: Yeah, Animal. I really like “Artist Is An Artist” because I think it’s

just so mad. It’s energy, that song is like just pure energy and it’s modern,

it’s mad and it’s just a different direction. But yeah, Animal is just huge, a

huge song.

Skin: I was surprised how well that song goes down live. It fucking

floors people. Actually, the one thing I noticed when we did this gig at a

festival a couple of days ago, and we sound checked that song and it got

to the chorus, and this guy who just delivering bottles or alcohol to one

of the stands, he stopped in his tracks and turned around to look at the

stage. He just went “wow”! Then he watched the rest of the song. Those

are the things that make me happy. This song does something to people.

It’s interesting that that’s the one, I didn’t think that was gonna do that.

Fantastic. What comes next for Skunk Anansie?

Skin: Well, we’re gonna already start doing the next album, but we’re

going to tour a lot next year.

Are you’re coming back to Norway?

Ace: We’ll definitely come back here.

Excellent. Thanks for the chat today!

Skin and Ace: Thank you!

norwayrock.net

NRM 3-2025

35

MAX CAVALERA

tar et oppgjør med fortiden

Siden han var her med Sepultura for første gang i 1989, har

Max Cavalera gjort Europa til sin egen lekeplass. Fem tiår

med herjinger har satt dype spor, men han er travlere i dag

enn noen gang. Vi fikk tak i ham mens han var i Tyskland på

nok en Europaturné, for å prate om den nye Soulfly-skiva og

ikke minst gjenreisingen av Nailbomb.

TEKST: GLENN KNUDSEN

FOTO: JIM LOUVAU

Hei, Max. Kult å hilse på deg! Du er i Tyskland med Soulfly

for øyeblikket, på en turné du har kalt Spirit Animal Tour,

men dere har fremdeles «Totem» som siste utgitte skive.

Hvordan har turneen gått så langt?

- Hei! Det stemmer det ja. Turneen er kul og har gått veldig bra. Vi

kjører en fin miks mellom klubbkonserter og festivaler i Europa denne

sommeren. Vi spilte blant annet på Copenhell og Graspop som er store

festivaler, men jeg liker også veldig godt å spille klubbkonserter, det har

jeg alltid gjort.

- Dere er jo nå tolv album inn i katalogen til Soulfly, som jo er en

bragd i seg selv. Hvordan setter dere sammen settlisten for en turné

som dette? Dere skal jo helst ikke skuffe noen.

- Det er litt tricky, men det handler om å finne en balanse mellom

36 NRM 3-2025

norwayrock.net

gammelt, nytt og noen deep cuts. Responsen

på denne turneen har vært veldig bra og

publikum ser ut til å like settlisten vår. Vi

har med sanger som vi ikke har spilt på en

lang stund og faktisk aldri spilt før, tror jeg.

Som for eksempel «Pain», «Bumbklaatt» og

«Boom». Vi har valgt å kjøre en slags old

school Soulflyturné med mye rytme og groove.

I tillegg til sanger fra «Totem». Vi håper å få

mulighet til å spille en sang fra den nye skiven

vår som kommer ut i oktober.

- Fint at du nevnte det, fordi jeg hadde

tenkt å spørre om den nye skiva og hvor

dere er i prosessen med å gjøre den ferdig?

Jeg vet at du har med deg utstyr til å ta opp

med mens du er på turné.

- Det er det vi jobber med akkurat nå og

låtene er stort sett ferdige. Vi er ikke helt

ferdige med albumcover og bookleten enda.

Men musikken er mer eller mindre ferdig.

Vi ønsker å få spilt en av låtene fra skiva på

denne turneen for å få folk gira på den nye

platen vår. Vi kommer til å slippe et par singler

på Spotify før den kommer ut.

- De fleste som kjenner til Soulfly vet hva

de går til, men hva kan vi forvente på den

nye fullengderen?

- Jeg er veldig fornøyd med den og jeg må

si at jeg føler det er den mest «Soulfly»-platen

vi har lagd. Den nye platen har den ekte sjelen

til Soulfly og det jeg alltid har ønsket å gjøre

med bandet. Grunnen til det er at jeg nå har

Cavalera, Killer Be Killed og Go Ahead and

Die, så jeg har muligheten til å la Soulfly bare

være Soulfly. Jeg har trukket frem de tingene

som folk elsker med dette bandet og prøvd å

gjøre dem så bra som mulig. Det er mye hjerte

i den nye skiva, det kan jeg si.

- Vi gleder oss stort til å høre den når

den kommer til høsten! Det har jo alltid

vært en del folk som har kommet og gått i

bandet, så hvordan ser besetningen ut på

den nye skiva? Har virket som det har vært

litt ekstra turbulens de siste årene.

- Vi har Mike DeLeon på gitar, som har

vært med oss et par år nå. Vi har faktisk en

bassist nå som heter Chase Bryant, men han

var ikke med på albumet, så jeg og sønnen

min Igor spiller bass. Og til slutt Zyon på

trommer. Jeg har faktisk begge sønnene mine

med på den nye skiva og det var med på å

gjøre den ekstra spesiell for meg.

- Du har jo vært i gamet i mange år nå,

så jeg må spørre hvordan kroppen føles når

det kommer til reisingen og spillingen, som

jo er intense greier?! Grunnen til at jeg spør

er at jeg leste nylig et intervju med Gary

Holt og han kunne fortelle at alderen har

begynt å merkes.

- Jeg kan ikke tenke på det, haha. Jeg må

bare fortsette å kjøre på. Jeg prøver å ta vare

på meg selv. Jeg spiser bra og jeg sover bra,

så jeg føler meg bedre enn på lenge. Som er

litt rart, fordi jeg burde føle meg verre siden

jeg er eldre, men det er motsatt og det er

”Den høres like

fresh ut i dag

som da den ble

laget og tekstene

passer perfekt

i dagens føkka

verden.”

kult. Jeg får gjøre det jeg elsker, sammen med

menneskene jeg elsker, så jeg er heldig.

- Husker du første gangen du kom til

Europa på turné med Sepultura?

- Det husker jeg ja og det var i 1989. Vi

hadde gitt ut «Beneath the Remains» og

turnerte med Sodom. Vår aller første konsert

utenfor Brasil var i Wien på den turneen. Det

som er gøy er at jeg blir like gira på en ny

turné, som jeg gjorde i 1989. Det er faktisk

kjekkere nå fordi da var vi et nytt band fra

Brasil som måtte kjempe for å få folk til å like

oss, mens i dag er vi populære og folk elsker

oss, haha.

- Så må vi jo prate om den store nyheten

fra deg, nemlig at du skal blåse liv i smått

legendariske Nailbomb. Hva er grunnen til

at det skjer nå?

- Det er et godt spørsmål, men jeg tenker

at albumet vi ga ut i 1994 passer til tiden

vi lever i nå. Hvis du går gjennom tekstene

sang for sang på “Point Blank”, så passer de

med det som foregår i verden i dag. Det var

et insane album å lage, fordi jeg jobbet med

«Chaos A.D.» der jeg hadde et ansvar for å gi

ut et kommersielt suksessfullt album, mens i

Nailbomb hadde jeg null ansvar. Jeg kunne gi

faen og bare spille. Jeg tror det er derfor «Point

Blank» ble så kul som den ble. Den høres like

fresk ut i dag som da den ble laget og tekstene

passer perfekt i dagens føkka verden.

- Så hvordan vil liveshowene se ut når

dere skal framføre «Point Blank»?

- Det er en veldig fiendtlig plate, så det blir

ikke noe «hei, hvordan går det?» fra oss, haha.

Det var jo egentlig bare meg og Alex Newport

som drev Nailbomb, men nå har jeg samlet en

gjeng sultne folk til å spille med meg.

- Dere har allerede booket en turné

i Europa i august, men ingen datoer i

Skandinavia? Hva skjedde der egentlig?

- Sorry for det Skandinavia, haha. Vi tar

det til neste år! Det ble de datoene det ble

denne gangen, men jeg har lyst til å gjøre mer,

så vi får bare se hvordan mottakelsen blir nå

i august. Og platen er jo der, så det handler

bare om å få samlet musikerne som skal spille.

Det samme gjelder «Chaos A.D.», som vi skal

gjøre i Nord Amerika nå senere i år. Vi kommer

til Europa neste år for å gjøre det samme her

borte med Cavalera.

- Vil vi se noe ny musikk komme fra

Nailbomb?

- Det må i så fall skje organisk og naturlig.

Hvis jeg møter Alex igjen og vi begge føler

det er rett å spille inn ny musikk sammen, så

selvfølgelig. Men akkurat nå feirer vi «Point

Blank» og håper folk vil like det.

-Var det vanskelig å plukke ut de du

ville ha med deg for å spille på Nailbombturneen?

- Det var litt vrient ja, fordi vi måtte faktisk

sette sammen to ulike band. Men alle bringer

med seg sin egen energi og jeg tror det vi

gjøre hele greia kulere. Jeg er ikke bekymret,

fordi Nailbomb hadde punkviben og det skal

ikke være perfekt. Det uperfekte er det som

gjør det kult, mener jeg. Vi skal bare ut å

ødelegge og bare gi faen!

- Du er jo en av metalverdenens

travleste mennesker og du spiller med

gud og hvermann, så jeg lurer på om du

nå gang tar ut feriedager som oss vanlige

dødelige?

- Jeg tar noen dager her og der når jeg

kan. Her om dagen var vi i Belgia og da tok

jeg fri for å stikke å besøke fotballstadion til

landslaget i fotball. Vi fikk også lagd sjokolade

hos den beste sjokolademakeren i Belgia som

var fan av oss, så det var kult. Eller så har vi

rolige kvelder også når vi turnerer og da kan

jeg og Gloria slappe av i bussen. Vi begynte

faktisk på (TV-serien) «Stranger Things» på

nytt her om kvelden. Jeg er ikke fan av ferie

eller å pensjonere seg, fordi livet er bra når

det har en mening og et mål. Livet blir kjedelig

uten en mening, hvis du skjønner. Jeg liker å

holde meg aktiv med musikken min og jeg

elsker det jeg gjør.

norwayrock.net

NRM 3-2025

37

Gir ut sanger ingen kommer til å høre

Arjen Lucassen har spilt seg inn i prog-elskernes ører i årevis, men

da helst under prosjektnavn som Ayreon og Star One, men han har

også noen soloalbum på samvittigheten. Hans nye utgivelse “Songs

No One Will Hear” er en soloutgivelse, men som vanlig er det episke

proporsjoner i det han driver med. En asteroide er nemlig på vei mot

jorden, og i motsetning til Hollywood, som helst vil ha en helt til å redde

dagen, går Lucassen heller inn i menneskesinnet for å finne ut hvordan vi

ter oss når vi vet at vi har fem måneder igjen å leve. Vi fikk en prat med

Arjen på Zoom.

38 NRM 3-2025

norwayrock.net


FOTO: LORI LINSTRUTH

Jan!!

- Da var vi her igjen, Arjen. Jeg forstår det som at du har

skrevet noen låter du tror ingen vil høre på.

- Ja, for noe dritt, haha! Dermed blir det ikke noe platesalg heller, så

jeg kommer ikke til å tjene ei krone.

- Etter historien din å dømme, har du fem måneder på å tjene

noen kroner, til å ha sex, og prate med bestemor.

- Det stemmer, jeg får hive meg rundt og finne meg en orgie.

- Hva ville du ha gjort om du hadde fem måneder igjen, ville du ha

gjort det du synger om på plata?

- Jeg vet ikke helt, men jeg tror ikke jeg hadde brukt tida på å lage

musikk, for da ville jeg mest sannsynlig ikke ha rukket å få gitt det ut før

tiden var omme. På den annen side er det ikke annet jeg kan gjøre, annet

enn det du nettopp foreslo, så klart. Historien handler om en asteroide

som treffer Sanctuary Island, og Professor Slumber, som skal ta deg på

sin blå buss. Jeg ville helt klart ha vært på Sanctuary Island, se asteroiden

komme, for så å treffe meg nærmest midt i hodet, så det var over så raskt

som mulig. Jeg ville ikke ha vært på en jord som er i ferd med å dø, med

tsunamier, radioaktivitet, hungersnød og det som verre er, så jeg ville ha

gjort det beste ut av de fem månedene, og så bli med bussen og gjøre

slutt på det der og da.

- Jeg hadde nok blitt med selv også. Når jeg hører på “Songs No

One Will Hear”, er det lett å høre hvem som har skrevet musikken. Vi

kjenner deg fra Ayreon, Ambeon, Star One, Anthony…

- … et cetera, et cetera…

- …nettopp. Det er kjent musikk, men det er både likheter og

forskjeller i musikken. Hvordan vil du karakterisere musikken på

solo-platene dine sammenlignet med Star One og Ayreon, for å ta de

mest fremtredende.

- Den største forskjellen er selvfølgelig at det ikke er en million

gjestevokalister. Hvis jeg gjør et Ayreon-album er det som regel mellom

ti og tjue gjestesangere, og innimellom synger jeg ikke selv i det hele

tatt. På soloplatene er kanskje 80% av vokalsporene mine egne, og

når jeg synger selv, blir ikke låtene Star One-heavy, for jeg er ikke den

typen vokalist. Jeg er ikke Russel Allen eller Jørn Lande, Dio, eller hvem

det nå skal være. Jeg har en ganske myk stemme, og jeg kjenner mine

begrensninger, så jeg tar hensyn til de begrensningene. Derfor skriver jeg

låter der jeg vet at jeg fikser de vokale prestasjonene de låtene behøver.

- Og litt mindre orkestrering enn på Star One og kanskje spesielt

Ayreon.

- Ikke fullt så over the top, nei. Som du sier; Ayreon spesielt, har mye

orkestrering, men når vi får Russel Allen eller Damian Wilson oppå der,

funker det som regel svært godt! Og når jeg begynner å invitere flere

og flere vokalister på platene, er det ikke ei soloplate lengre, i mine

øyne. Dermed har jeg begrenset antall vokalister denne gangen, men

har likevel inkludert Irene Jansen på kor, så hun er med på nærmest alle

låtene, mens Floor Jansen synger lead på “We´ll Never Know”, pluss at

min gode venn Robert Soeterboek på den siste låten, en 15 minutter lang

sak, pluss at Marcela Bovio synger litt lead, men ellers er alt meg.

- Innspillingsprosessen må være en del kortere enn når du henter

inn et titalls musikere og sangere.

- Åja! Mye kortere, mye enklere, og mye mindre irritasjon! Å invitere

mange vokalister, få de til å svare, sende filer eller komme i studio er

mye arbeid, det kan jeg love deg! På denne plata er jeg min egen sjef,

jeg synger når jeg føler for det, så om jeg har en dårlig dag, lar jeg bare

være, mens om jeg føler dagen er god, setter jeg opp en mikrofon og lar

det stå til! Det er en luksussituasjon der jeg slipper å tenke på andre enn

meg selv. Tidsmessig tar for eksempel et Ayreon-album rundt to år, mens

denne gangen har jeg brukt mellom seks måneder og et år.

- Så dette var planlagt som et solo-album fra starten av?

- Ja, godt spørsmål! Som regel er det ikke det. Jeg begynner bare å

skrive, og ser hva som skjer, men denne gangen har jeg faktisk jobbet

på mange prosjekter for andre artister, som Simone Simons´ soloplate

‘Hva skal jeg gjøre med

dette, jeg behøver en

historie!’

“Vermillion”, der jeg skrev alle låtene, men for henne, så klart. Dessuten

gjorde jeg Plan Nine-plata sammen med Robert Soeterboek, rett og

slett fordi han spurte meg, for vi hadde noen låter som sikkert er tredve

år gamle, og han ville gjøre noe med de, så jeg gjorde det albumet med

ham. Så gjorde jeg Supersonic Revolutions-plata i 2023, som egentlig var

ei plate for musikerne jeg jobbet med, så jeg følte at tiden var moden for

å gjøre noe for meg selv, og rett og slett være en skikkelig egoist, hehe.

- Det føles kanskje godt innimellom det også, gjør det ikke?

- Det føles veldig godt, og spesielt nå, når det er ut av systemet mitt.

- Det tviler jeg ikke på. Jeg pratet med det svenske bandet A.C.T

for et par år siden, og de slipper i disse dager den fjerde plata i

antologien med samme tema som deg. Hvor fant du inspirasjonen til

din historie?

- Som oftest starter jeg med musikken, og når jeg har kanskje femti

ideer, tar jeg turen i studio, lytter til dem, setter de sammen til låtideer,

og håper at et slags bilde dukker opp fra disse ideene. Denne gangen

var all musikken ferdig, og det var litt merkelig, for det var veldig glade

låter, men også veldig triste sanger. Det var korte låter, og det var lange

epos, så jeg begynte å tenke ‘hva skal jeg gjøre med dette, jeg behøver

en historie!’ Historiene må jo passe med stemningen i musikken, med

alle disse eklektiske stilene. De fleste låtene mine handler om følelser,

så jeg begynte å tenke på hvordan folk ville reagere om de visste at de

kun hadde kort tid igjen å leve. Det kan jeg gjøre mye med, for ethvert

menneske vil reagere på sin egen måte. Noen vil fortvile, noen kanskje ta

sitt eget liv, noen vil bare feste og ha det gøy, så jeg følte det var mye jeg

kunne gjøre. Glade låter, som “Shaggathon”, triste låter, som “We´ll Never

Know”. Når jeg først kom på konseptet gikk det raskt.

- Du nevnte epos, og den siste låten, “Our Final Song”, som er på

norwayrock.net

NRM 3-2025

39

nærmere femten minutter, der slipper du et

lite hint. Det er en detalj der om at alt starter

på nytt igjen, noe som sender meg tilbake

til 1998 og Ayreon-plata “Into The Electric

Castle”. Er det en baktanke her?

- Du treffer rett på spikerhodet, gitt. Den

setningen var spilt inn av Peter Daltrey, som

spilte Forever, alien-en på “Into The Electric

Castle”, og jeg elsker slike koblinger, og da

kanskje spesielt på slutten av platene, og når

alle har hørt plata, og tenkt at dette ikke har

noe med Ayreon å gjøre i det hele tatt, så…

vent litt, kanskje det har noe med det å gjøre

likevel. Jeg gjorde det samme på “The Human

Equation” også, der mange kanskje tenkte

‘endelig, ingen science fiction!’, men så kommer

den store Ayreon-koblingen helt på slutten.

Men jeg kommer ikke til å fortelle hva det

handler om, eller om det blir en videreføring,

men det er helt klart en stor kobling til den

store Ayreon/ Forever-sagaen.

- En aldri så liten cliffhanger der, altså.

- Jada, en ganske tydelig cliffhanger, men

jeg har lagd cliffhangers før, uten å følge de

opp også, så… “The Theory Of Everything” har

jo en særdeles kryptisk avslutning. Den kom i

2013, og har fremdeles ikke blitt avslørt, så vi

vet aldri.

- Fantasien din forbløffer meg

innimellom, for du veksler mellom historie,

science fiction, krim og eventyr nærmest

uten å blunke, og det er det ikke mange

artister som kan, i hvert fall ikke på et så

intrikat nivå som du gjør. Hvor henter du

inspirasjon fra?

- Som barn så jeg Star Trek. Dette var på

60-tallet, så det er leeenge siden, og jeg var

veldig ung. Det var begynnelsen, og jeg elsket

det! Det var fremmede planeter, fantastiske

farger, romskip og så videre, og fra det punktet

var jeg en fanatisk sci-fi nerd! Filmer, serier,

tegneserier, jeg slukte alt! Jeg kunne ha vært

på “The Big Bang Theory”, så nerdete var jeg!

Jeg husker at fantasien min løp løpsk i dusjen,

jeg fant på alle slags sci-fi eventyr da. Men

når man er barn skjer det ingenting med disse

historiene, de er i hodet ditt en stund, så er de

borte igjen. Man tenker ikke at disse historiene

én dag kan bli ditt levebrød. Hehe.

- Er noen av historiene du har gitt ut

sprunget ut fra dusjen?

- Jeg tror ikke det. De var nok veldig enkle

og barnlige, og jeg var sikkert alltid helten

som endte opp med både jenta og pengene,

haha! Men joda, jeg tror nok at jeg ved et eller

annet tidspunkt satt med gitaren og begynte

å lure på om jeg kunne gjøre noe med disse

historiene, og til og med få til å gi ut ei plate

en dag, mens neste drøm kanskje ble ‘tenk om

jeg kunne gjøre dette live, og folk kom for å se

konsertene mine!’ Steg for steg har jeg nok

alltid vært en drømmer.

- Du slår meg som en emosjonell

fyr, med dine historier om følelser og

menneskers liv.

- Fryktelig emosjonell, Jan. Jeg er nesten

over-emosjonell, og jeg tenker alt for mye. Jeg

klarer ikke slå det va heller, så jeg er fryktelig

dårlig på søvn. Hadde jeg vært flinkere til å

sove, og mindre flink på bekymringer, hadde

jeg nok vært et helt annet menneske i dag. Da

hadde jeg sikkert turnert året rundt, festet, og

alt det der, men… Jeg gjorde det i femten år,

men det var virkelig ikke noe for meg, det var

overhode ikke inspirerende for meg. Det tok

livet av kreativiteten min. Jeg er glad jeg gjorde

det, ikke misforstå, men jeg er glad det er ute

av systemet mitt. Det kom til et punkt der jeg

innså at jeg ønsket å være hjemme og kreere

historier, og gjøre det jeg gjør nå.

- Men noen live-situasjoner har du

fremdeles.

- Jada. Manageren min satte opp “The

Theater Equation”, altså “The Human Equation”

i et teater. Det var hennes idé, men jeg

plukket musikeren og sto for det musikalske,

så klart, og det ble en stor suksess, selv om

kvaliteten ikke var så bra som den skulle ha

vært. Musikerne var strålende, så klart, men

arrangementet var ikke godt nok planlagt.

Men det solgte ut på rekordtid, alle tre eller

fire forestillingene, jeg husker ikke en gang

hvor mange vi endte opp med å gjøre… Det

fikk meg til å begynne å tenke; ‘hva om vi gjør

noe sånt igjen, bare skikkelig?’ Jeg fikk lyst til

å lage et arrangement som var virkelig bra,

for jeg så folk kose seg så mye, og ikke bare

publikum, men også musikerne, så jeg begynte

å prate med Joost, keyboardisten min, om vi

skulle sette opp en Ayreon-konsert, men vi

gjør det bare én gang. Jeg sa at jeg ikke er

40 NRM 3-2025

norwayrock.net

”Hvis jeg gjør et

Ayreon-album

er det som regel

mellom ti og tjue

gjestesangere”

en live-mann, og vil gjøre det bare én gang, så vi satte opp “The Ayreon

Universe” i 2017, og selvfølgelig solgte vi ut alle billettene på null tid, og

igjen var det en stor, stor suksess! Etter vi slo an den siste akkorden og

gikk av scenen, sa jeg til Joost; ‘jeg vil gjøre det igjen!!’, og han var med på

notene umiddelbart. Så løy jeg da, om at det kom til å være et engangstilfelle,

haha!

- Det kommer folk fra nærmest hele verden for å oppleve dette,

så markedet er virkelig til stede, men med så mange musikere og

sangere er det ikke et konsept det er enkelt, om i det hele tatt mulig,

å turnere med.

- Nettopp! Men nå har det nesten blitt en greie; vi har gjort det i 2015,

2017, 2019, en pause på grunn av covid, men igjen i 2023, og nå i 2025,

så det ser ut til at dette er noe vi gjør annethvert år nå. Kanskje blir det

igjen i 2027, om vi fortsetter i samme tempo som til nå, men jeg er evig

pessimist, så vi får se hva som skjer i år, selv om vi selger ut. Dessuten

tror jeg ikke jeg får så mange nye fans nå, for det er så vanvittig mange

artister der ute, så vi får se. Jeg er spent på årets utgave. Når “We´ll Never

Know” blir sluppet som singel, er det sikkert 2-300.000 andre artister som

også slipper en singel, på akkurat samme dag, så du kan bare tenke deg

hvor lett det er å forsvinne i mengden! Og om jeg ikke når nye fans, og de

gamle blir leie, så går det vel bare én vei. Jeg er alltid så usikker, uff.

- Men du har en stor, og ikke minst trofast fanbase, og da jeg ble

spurt om jeg ville intervjue deg igjen, sa jeg ja på flekken, for jeg vet

at når du slipper ny musikk, er det noe som fenger øret mitt.

- Det er hyggelig å høre. Har du en favoritt på den nye plata?

- Oj, det er vanskelig å si, det endrer seg fra dag til dag, ettersom

jeg holder på å oppdage plata nå, men jeg liker den typen groove

som er på “Shaggathon”, og med den lett humoristiske teksten i den,

så kanskje det er den i dag.

- Det er et interessant valg, for den var egentlig tiltenkt rollen som

den neste singelen, men jeg kunne ikke, rett og slett fordi det ville ha blitt

en håpløs oppgave å lage video til ei låt med en sånn tekst. Jeg mener,

“Shaggathon”… Skulle vi ha lagd en video med en orgie? Hunder som gjør

det når “doggy style” nevnes, herregud…

- Og der kom bildene i hodet igjen…

- Nettopp, hahaha! Nei, jeg feiga ut, og bytta låt.

- Hva med konseptet, du synger blant annet om

konspirasjonsteorier (“Goddamn Conspiracy”), noe som er et svært

aktuelt tema i disse tider.

- Ikke sant, og det er akkurat derfor den er neste singel ut.

- Aha! Du er jo kjent for å ha flere lag med metaforer i musikken

din, jeg regner med at vi kan dykke dypt i “Songs No One Will Hear”

også?

- Helt klart! Det er alltid metaforer i musikken min. På mitt forrige

soloalbum var det flere virkelig tunge metaforer, og jeg lurer nesten på

hvorfor jeg slapp unna med de den gang. Og jeg liker å bruke humor

i metaforene mine, som i “Goddamn Conspiracy”, som omhandler en

redneck som ikke tror på noen ting som helst. Jorda er flat, vi har ikke

vært på månen, 5G, chem-trails, alt er konspirasjoner. Om man bruker

humor, slipper man unna med mye. Jeg forsøker ikke å overbevise folk,

det er aldri intensjonen min, jeg ønsker ikke å tvinge mine personlige

meninger og syn på andre, spesielt når det kommer til politikk, for jeg

synes ikke det er riktig. Jeg er musiker, og ønsker kun å underholde; det

er mitt mantra. Når det er sagt, så er det selvfølgelig mye som kan leses

mellom linjene, i metaforene, akkurat som du sa. I denne historien er

det en asteroide, men det kunne ha vært hva som helst; atomkrig, for

eksempel. Om du har fem måneder eller femti år- gjør det beste ut av

tiden du er gitt. Det er grunnideen bak konseptet.

- Det er det som er så fint med slike utgivelser; man kan legge

hva man ønsker i det, alt etter hvordan man leser konteksten.

- Helt korrekt! Jeg ga et intervju for noen dager siden, der intervjueren

sa ‘så dette handler om en asteroide’. Nei! Det handler om hva folk gjør

når verden går under, men asteroiden er tilfeldigvis årsaken. Poenget

er hva vi gjør når vi vet når vår siste dag kommer, og hva det gjør med

menneskesinnet. Vi har alle sett filmene der alt handler om helten, og hva

vi gjør for å stoppe asteroiden, ikke hva vi gjør i tiden vi har igjen.

- Vi kunne bare ha ringt Bruce Willis…

- … haha, du tok ordene ut av munnen på meg! Bruce Willis var

mannen jeg så for meg også, men han er nok ikke i stand til å redde oss

lengre, er jeg redd.

- Nei, dessverre. Jeg ser tiden går fra oss her. Hvordan ligger

det an med den fysiske utgivelsen? Du har ikke for vane å spare på

kruttet der heller.

- Å. Så bra at du spurte om det! Den blir kjempestilig! Alle låtene får

sitt eget bilde, og igjen; “Shaggathon” var ikke enkel, men vi fant en vei

rundt det. Det er ganske enkelt et veiskilt- ‘Route 69’ og en liten hund,

haha.

- Haha, nydelig kreativt! Hva er det neste på agendaen, et nytt

Ayreon-album, kanskje?

- Helt klart! Folk klager, vet du. ‘Ååh, du gjør alle disse andre skivene,

nå er det på tide med et nytt Ayreon-album!’ Og de har rett.

- ‘Slutt med dette tullet og lag ei ny Ayreon-skive!’

- Noe sånt. På én måte er det litt trist, for uansett hvor gode soloplater

jeg gir ut, er det mange som mye heller vil ha Ayreon-plater.

- Det handler nok om alle vokalistene, orkestreringa og

ekstravagansen.

- Du har helt rett. Jeg liker det jo også, så det er nok på tide.

- Har du begynt skriveprosessen?

- Skrive og skrive… Jeg sitter ikke med blyant og papir, jeg har masse

ideer på telefonen min. Når det dukker opp en idé, spiller jeg den alltid

inn på telefonen, og den prosessen foregår til enhver tid, men ikke spør

meg hva som er på den. Det kommer til et punkt der jeg må ta med meg

ideene inn i studio, og flytte de over til computeren og lytte til de. Først da

klarer jeg å lytte objektivt til de. Det er alltid en skummel prosess; er det

noe å bruke der, eller er det bare drit?

- Så det betyr at vi prates igjen om et par år?

- Noe sånt. Det blir ikke til neste år i hvert fall. Jeg må komme meg

gjennom Ayreon-konsertene også, noe som selvfølgelig resulterer i en

ny BluRay—utgivelse, noe som også tar tid. Det blir sikkert i den første

halvdelen av neste år, så joda, som du sier, 2027 er nok sannsynlig.

norwayrock.net

NRM 3-2025

41

42 NRM 3-2025

norwayrock.net

VERNON REID

Making up the Rules

The virtuosic talisman Vernon Reid releases

a new solo album “Hoodoo Telemetry” in

October 2025. A month before release,

we sat down with Vernon for a chat about

the new album, who Arthur Rhames was,

his favourite guitarists, and turning “The

Terminator” film into a rom-com...

norwayrock.net

NRM 3-2025

43


PHOTOGRAPHY: JUSTIN BORUCKI

Hello, good to see you again!

Hi Vernon, likewise! Congratulations on the new album.

Thank you so much!

It’s so imaginative. Is there a unifying theme or principle that ties

all the tracks together?

Interestingly enough, you don’t know these things until you’re done.

I didn’t set out with anything in mind. I started with “okay, what do I

want to do?” I wanted “Beautiful Bastard” and “The Haunting” to be on

this record – they’re older tunes I wanted to give a fresh coat of paint to,

because they still felt relevant. I will say this – it took a lot of twists and

turns but then losing my dear colleague and friend Greg Tate in 2021 was

the beginning of it having a definitive shape. It was such a seismic loss

– it still is, because he was the first journalist to write about me. We had

conversations, we were both Prince fans. He was a science fiction guy.

He was the one that turned me on to William Gibson. He said “there’s this

Canadian sci-fi writer you have got to read… you have got to read ‘The

Neuromancer’”. In a lot of ways, the way we experience sci-fi now, like

the whole idea of “The Matrix”, that’s William Gibson. He came up with

that idea of the Matrix. You’re thinking about him and Richard K Morgan.

I remember us talking, Greg and I, about “Alien” and the fact that Bolaji

Badejo, the seven foot Nigerian artist, plays the alien in Ridley Scott’s

first film of the franchise. So we talked about all kinds of stuff, and with

so many lovely arguments and schemes. He’s a co-founder of the Black

Rock Coalition. He wrote the Black Rock Coalition Manifesto. He passed

away on the same day in December that we had our first public dance

party to raise money. That was on December 7th 1985 and he passed on

December 7th 2021. So all of that is to say, it was when the record was

done that I realised I wanted to make a record that Greg would like

He would like it. I’m a science fiction fan myself. I was the only

female member of the science fiction club at university, and I can

hear that kind of imagination and otherworldliness is definitely in

this album.

Thank you! You have just outed yourself as a nerd completely now.

[Laughs]

[Laughs] Hands up! Yeah, I loved Harlan Ellison.

Oh my goodness. “I Have No Mouth, and I Must Scream” - part of it

is, we’re living it. The thing that’s shocking is that we’re living a real-time

sci-fi narrative. With the AI large language model thing – reality – those of

us that are science fiction fans, on the one hand, our dreams are coming

true, and at the same time, we also know that we’ve opened Pandora’s

Box. We know that it’s going to go sideways. You know, I’ve never really

bought “The Terminator” thing. It’s like, okay, you actually have a time

machine, and you’re sending a robot back for that? See, I’ve always said, if

you wanted Sarah Connor then I’d have John Connor send back Brad Pitt.

Don’t send back Arnold, send back the ultimate boyfriend.

That’s much more manipulative!

[Laughs] That’s more darkly manipulative, especially because you can

tune him, basically. Oh, well, she likes walks in the park, she likes Italian

food, she’s a fan of new wave French cinema, and you just bake that into

the Brad Pitt Bot and then “The Terminator” becomes a rom-com.

There’s something to type into AI. “Write the Terminator script as a

rom-com” See what comes out – starring Brad Pitt._

Oh absolutely! It could be much more chilling and somewhat hilarious,

because then John Connor sends back Adrien Brody …

…And then it will become a love triangle! Speaking of going back

in time. the voice on “Beautiful Bastard” transported me back in time.

I hope I’ve recognised it correctly. Is it Sananda Maitreya or someone

who just sounds like him?

No, that’s Rachid Bell.

I was almost convinced!

I mean that would have been lovely, actually. We met back when he

was Terance Trent D’Arby. We met many years ago but we just never

stayed in touch. I would have happily done that song with him, but that

song was sung by Rachid.

Stunning voice. How did you come to work with him?

Well, he did an album called “Prototype”, very ahead of his time in the

‘90s and we were involved in some projects together. In fact in 1999, I

was working on a project called Joni’s Jazz which was bringing together

a bunch of artists to do Joni Mitchell’s music and one day, I called them

and I said, “You know what, check this out. We have to do ‘1999’”, because

it was literally coming up and I said “this is the year. This is the only time

we’re going to be able to do it”. And we wound up doing the album “1999”

as a project and The Roots were the band and Rachid was one of the

vocalists on the record. That’s how we got to know each other. I was a fan

of his and then I was working on my follow-up to “Mistaken Identity” and

Rachid sang on a couple of tunes. Then I had “Beautiful Bastard” on this

new record. Originally, I had it with a female vocalist and I thought, “Hey

man, he should give this a go” and he just did a fantastic job on the night

and I stayed with it.

In “The Haunting” you nod to Prince. What did Prince mean to

you?

Well, Prince was black expression in pop, to me. Before Living Colour

was recorded, I was working a job in a laboratory. It’s a crazy story for

another time. My supervisor let me have a radio, and I would listen to

“Little Red Corvette” and “I Want To Be Your Lover” and it was like a life

preserver. He was so original and he was challenging all these different

radio formats, so he meant a great deal to me.

An underrated guitarist as well.

Fabulous guitarist. Weirdly enough, I’d always thought “Man, you

should just put together a power trio and do that, full-on”. Because to me,

he’s a great pianist, but his best instrument – he’s a great drummer, bass

player – but other than singing, his real instrument is the guitar.

Another person who’s very present on the album is Arthur

Rhames, who I have to admit I hadn’t heard of until this record. So,

thank you for bringing my attention to him. Can you tell me who he

was to you?

He’s the first truly phenomenal local guitarist in my neighbourhood, I

mean mind-bogglingly good. I heard him the first time when I was in high

school. He was the guitarist in a band put together by my friend Miles

Jaye [Davis], fabulous singer. He’s a great flautist and also violinist. So he

was playing in this battle of bands and they were doing an Earth Wind

and Fire cover, “Evil”, and he had this guitar player, a skinny guy, but he

was like Johnny Winter on steroids. He was unbelievably fast, just mindboggling.

A couple years later, I was told about this band called Eternity

that was playing in Prospect Park. So we went to it, and it was the same

guy. He was like a Hari Krishna. He was in orange robes, and he played

like John McLaughlin. It was crazy. It was just jaw-dropping because,

the last time I saw him what he was doing was impressive, but this time

he was completely transformed. Again, my jaw is now on the floor. He

also played the saxophone. He could play “Giant Steps” in any key on

the saxophone. It was great. It was crazy. And a phenomenal pianist, you

know, he just was extraordinary. He’s the greatest I’ve ever seen. And I

hesitate to say that because I don’t believe in that – I don’t believe in the

greatest, you know, but I am forced to say that if you ask me, who’s the

greatest musician I’ve ever seen – it’s Arthur Rhames. There’s three things

I learnt from Arthur Rhames. Number one is that life was completely

unfair. The fact that he passed away in ’89, and was known by a handful of

people, I mean, he should have been one of the most celebrated, famous

jazz and/or rock musicians of his time, and he wasn’t. Number two was

the fact that Arthur Rhames had died of a complications of AIDS, he had

been closeted and when it came out that Arthur was gay, it changed my

relationship with the LGBTQ community. You know, we are changed by

people, we’re not changed by slogans and by political correctness – we’re

changed by people. And I’ve never used the F word since then. I’m an ally

of the LGBTQ Community, and the reason why I am is because of him.

The third thing is, he encouraged me. He would just say, “man, just keep

practising”. When he said it, he meant it. “Man, don’t worry about what I’m

doing”, he was like, “Don’t be intimidated by me.”

So he was encouraging as well as brilliant?

44 NRM 3-2025

norwayrock.net

That’s a weird thing. There are people

who are brilliant who completely shut you

down. There’s the kind of brilliance that is

demoralising, and there’s a kind of brilliance

that is inspiring. Maybe it’s a question of intent,

but it’s fascinating when somebody is brilliant

and you’re not mad at them. There’s a kind

of toxic mastery that’s “I’m the greatest and

you are nothing”, and he was not that, and I

appreciate it to this very hour.

You said that you don’t believe in “the

greatest”, but you were hailed by Rolling

Stone as one of the top fifty guitarists of

all time, and you also mentioned John

McLaughlin who I know Jeff Beck loved. Can

you pick two or three guitarists that you’ve

admired who made your jaw hit the floor.

Well, Jeff Beck is one, because Jeff Beck was

endlessly curious. He was kind of a prodigy,

early on, but he allowed things to fascinate

him and he had extra reserves of feeling.

It’s a terrible loss, because his mastery is

not something common. He had chops and

that, but his thing was he would play things

on guitar that people just wouldn’t think of.

That, to me is something that’s a real goal. I

think that this is something for any musician,

any guitarist, at any level, you know – play

something that the other guy’s not thinking

about. Then, that’s how to set your own course,

find your own thing. There’s being technically

adept at what everybody’s doing but no-one’s

beaten you at the game whose rules you’re

making up. Make up your own rules. George

Benson, the Great George Benson. He mastered

R&B and blues idioms, soul idioms, and was

so masterfully free inside of what gospel guitar

was, what Bebop is – he’s just astonishing. Alan

Holdsworth can be a divisive type of figure but

I find him incredibly poetic. He played guitar in

a way that was highly technical but also very

lyrical to me. Pops Staples, nobody’s beating

Pops Staples playing with his daughters, with

Mavis Staples, is unbeatable to me. He plays

very minimal stuff but he plays perfect. There

are a lot of them. David Torn, Steve Vai, there’s

a lot. Some of the names are obvious but then

there’s Amos Garrett. I love Kurt Cobain’s guitar

playing. Those songs don’t exist without his

guitar playing. Jimi Hendrix obviously. Carlos. If

it wasn’t for Carlos, I wouldn’t have picked up

the guitar in the first place, you know? I mean, I

don’t even have to say Carlos’s last name!

You recently took part in Black Sabbath’s

“Back to the Beginning” event. How did you

get involved and what are your standout

memories of the day?

I got involved primarily because Tom

Morello was overall MD. My standout memory

is hearing – we didn’t know it at the time, you

know – the final version of “War Pigs”. That

song is one of the greatest anti-war songs ever

written or produced. It is one of the greatest

anti-war songs ever. It’s up there with “Ohio”

and “Machine Gun” and “Masters of War”. To

hear that, and to hear everyone singing the

words all around, and to see Ozzy on the black

throne, was fabulous.

Wonderful. Thanks for time today, Vernon.

I’m definitely going to AI right now and ask it

to write “The Terminator as a romcom”!

Just to see what Chat GPT does! It’s funny

because you know a lot of people are mad, but

I think there’s tremendous opportunity here in

this technology. Human imagination has got to

be in the forefront, however advanced these

things become. We are always gonna be a

step ahead in terms of what we can think of,

what we prompt. We can prompt anything and

a lot of what’s bad in the AI slop is because

people are prompting mundane shit, they’re

prompting the mundane and they’re getting

quick mundanities back. The real danger is

our tendency to anthropomorphize. That’s a

serious danger. But the opportunity is that

we can prompt anything and we should take

advantage of that.

Human imagination at the forefront of AI,

just as it is on your new album.

Thank you so much. Have a lovely day!

norwayrock.net

NRM 3-2025

45

DARWIN

forvrenger speil

Prosjektet DarWin er ikke akkurat på folkemunne, men de begynner å få litt vann

på mølla, spesielt etter de begynte å lage videoer med medlemmene som spiller i

studio. Hvilke medlemmer, spør du? Simon Phillips og Mohini Dey og Greg Howe, for

å nevne noen. Bandet har eksistert i ti år, men har ikke tatt helt av, men noe er på

gang, så vi fikk sjefen sjøl, DarWin, på Zoom for å høre hva som foregår, og vi møtte

en pratevillig og svært beskjeden gitarist i andre enden.


FOTO: SIMONE LOMBARD

Hei! Tusen takk for at du vil gjøre dette for oss. Vi har faktisk mange

lyttere i Norge.

- Så bra! Du spiller jo med en trommis som er ganske

populær her til lands.

- Det merkes. Det siste året eller så har Norge blitt et av våre sterkeste

markeder, faktisk.

- Mange prog- og fusion-fans i Norge, det kan nok være noe av

grunnen. Men la oss starte med gåten DarWin. Det er ikke mye vi vet

om deg.

- HAHAHA! Nei nei, jeg er på ingen måte noen gåte. Jeg føler at min

misjon her i livet er å lage noen låter, og dele de med verden, for så å

forsvinne. Simon (Phillips, trommer) og Mohini (Dey, bass) kan være

berømte, eller Matt (Bissonette, vokal) og Greg Howe, for den del, de kan

ta seg av den biten, så organiserer jeg suppa. Sånn har jeg egentlig alltid

vært, og allerede på den første plata, i 2018, følte jeg vi hadde gjort et bra

produkt, men vi markedsførte det ikke. Jeg mente at om vi bare hadde et

bra produkt, ville alle høre det, men det er jo ikke sånn verden fungerer,

så da behøver vi deg til å hjelpe oss på vei.

- Du traff kanskje delvis, for jeg oppdaget den i hvert fall helt

tilfeldig, selv om jeg setter Simon høyt på lista. Da jeg hørte “For

Humanity” ble jeg fanget umiddelbart, for det låt ikke som noe jeg

hadde hørt før, men det tok ikke mange sekundene før jeg forsto

hvem som spilte trommer, og da var nysgjerrigheten trigget nok til at

jeg måtte ha plata, så noe riktig gjorde dere nok, og fremdeles er det

lett å høre at det er DarWin.

- Det er veldig hyggelig å høre at du sier det. Jeg antar at dere hører

på sjukt mye ny musikk, og jeg er beæret over at du mener det. Vi ville

bare lage musikk som vi synes høres bra ut, og vi ville gjøre det på den

gamle måten; i studio, der vi skriver musikken og spiller den inn, og

forhåpentligvis ville andre mennesker like den også. Simon og jeg har

jobbet sammen i ti år allerede, så DarWin som prosjekt, har eksistert i ti

år. Det startet med at jeg sendte ham en e-post og spurte om han ville

spille på noen av låtene mine. Det var i 2014, men han svarte vel ikke på

et års tid, tror jeg. Jeg var jo ingen, og hadde ingen forhåpninger, men jeg

sendte ut e-poster til flere musikere jeg likte. Men altså, over et år senere

fikk jeg altså svar fra Simon. ‘Holy fucking shit!’ Noen dager senere dro jeg

ned til Los Angeles med noen låter i kofferten, og jeg ante ikke hva han

ville mene om de, men vi spilte de sammen, og det virket som at han fant

noe i låtene som han likte. Jeg er fascinert over hva Simon har klart å få

til, og den katalogen han har, pluss at han har en ærlighet i det han driver

med, noe jeg har stor respekt for. Han er en musikers musiker, og bryr seg

kun om å få sluttresultatet til å bli best mulig. Og han kan spille alt! Noen

46 NRM 3-2025

norwayrock.net

av disse låtene er ganske tunge, mens andre

er mer pop, nesten i Fleetwood Mac-land. Vi

er ganske løse i sjangeren, og veksler mellom

forskjellige sjangre, og der er Simon perfekt,

for han har gjort det i flere tiår. Så vi begynte

å jobbe, og plutselig hadde vi et album ferdig,

og til alt overmål et dobbelt-album! Vi spilte

inn noen låter her og der, og endte opp med 17

låter, som altså ble “Origin Of Species”. Vi jobbet

med en keyboardist som heter Jeff Babko, vet

du hvem det er?

- Jada, han har spilt mye med Simon.

- Ja, nettopp. Han kom og la keyboards på ei

låt, jeg tror det var “Cosmic Rays”, som var den

andre låten vi spilte inn sammen. Den første

var “Just One More Day”, så spilte vi inn “Cosmic

Rays”. Den er en litt soft låt, og passet bra bare

for å se hvordan vi låt sammen, og Jeff sa at

kona hans spiller i en kvartett i LA, så jeg spurte

om de kunne komme inn og spille på den, så

jeg omarrangerte den til en roligere låt enn den

opprinnelig var, noe Simon syntes var veldig

interessant, mens Jeff skrev arrangementet til

kvartetten. Men da var vi i gang, og ettersom

jeg ikke visste mye om markedsføring, så

slapp vi den bare, så fikk universet ta seg av

om den skulle bli oppdaget eller ikke. Men

så begynte jeg å tenke ‘men dette er jo ikke

riktig’, og forsøkte meg på litt promotering for

å få nok folk til å høre på den, så kanskje den

fikk litt mer fart på seg. Dermed er vi kommet

dit vi er i dag, der vi gjør intervjuer og slike

ting. For Simon og Mohini og den gjengen er

det kanskje viktig å vise seg fram for å få mer

arbeid, men for meg handler det bare om å få

musikken ut i verden. Vi jobber mye sammen,

og nå er låtene er skrevet av Simon, Matt

Bissonette og meg, i motsetning til i starten,

da det var bare jeg som skrev. Jeg er ganske

utålmodig sånn; jeg vil bare fintune låtene, og

få de ut så raskt som mulig. Låtene på denne

plata er litt annerledes enn det vi har gjort

til nå. Noen kommer til å digge denne, mens

andre kanskje heller vil ha en ny “Soul Police”

(åpningssporet på forløperen “Five Steps To

The Sun”, 2024). Jeg er usikker på om vi er den

type band som går tilbake til å skrive låter vi vet

fansen har likt, jeg tror kanskje vi går litt den

andre veien. Kanskje en dag, men vi er ikke der

nå, i hvert fall.

- Når du sier det, skjønner jeg hva du

mener. Jeg har fulgt Simon siden 80-tallet,

og kjenner måten han skriver på, og tidvis

hører jeg temaer som like gjerne kunne

ha vært på et Protocol-album som et

DarWin-album, noe jeg ikke gjorde på den

første skiva, og når jeg hører utviklinga til

prosjektet, må jeg innrømme at dere nå

befinner dere i et territorium jeg virkelig

liker!

- Å, så herlig å høre! Men du, om du har hørt

en del på plata; vi har ikke fått mye tredjepartsfeedback,

så om du kan si litt om hva du synes,

hadde det vært utrolig fint!

- Joda, jeg har sikkert hørt plata 20-25

ganger allerede, og det som slår meg mest,

er hvor sterke melodiene er. Samtlige låter

har melodier og temaer som treffer meg, og

plata er stilmessig veldig variert, noe jeg

også setter pris på. Alt fra nesten metal, via

prog, til nesten visepop, med “33rd Century

Man”, der bassen til Mohini virkelig skinner.

Og mens jeg er i gang, må jeg si at Mohinis

måte å spille på, passer Simon virkelig bra.

Det låter levende.

- For noen ører du har! Det er live! Vi spilte

inn sammen i studio, så overdubbet jeg noen

av mine partier. Eller; jeg spilte en følgegitar

mens de spilte, så spilte jeg inn gitarene på nytt

etterpå.

- Herlig! Så må jeg nevne harmoniene på

vokalen også. De er virkelig forseggjorte.

- Jeg elsker at du sier det, for jeg har følt på

at harmonier er litt “ute” for tida, det er liksom

ikke noe Eagles eller Beatles lengre. Jeg har

alltid ment at å synge i harmoni er viktig for

et fellesskap. Se for deg om du reiser til et

land i Afrika, hvor mye de synger der. Jeg var i

en restaurant i Afrika for mange år siden, der

folk satt og sang sammen, og det festa seg

skikkelig i meg, og jeg følte at dette var selve

definisjonen på fred. Harmoniene som Beatles

hadde, som Eagles hadde, eller Bee Gees og

Beach Boys, det er harmoniene jeg vil ha i

et rockeband! Jeg vil ha tyngden fra rocken,

intelligensen fra prog; ‘oj, nå er det ikke i 4/4

lengre, nå er det i 7/8’, det vil jeg ha. Jeg vil ha

det som gjør at det føles som hjemme, noe

harmoniene gir. Virker dette forståelig?

- Så absolutt! Og på denne plata er det

flere harmonier som virkelig treffer meg,

som om det er fasiten på hvordan akkurat

det partiet skal være, og den følelsen,

den tror jeg kommer til meg kanskje én

gang hvert femte år. Og når det klaffer

med akkordene og grooven, da har dere

fanget meg i hvert fall. Plateanmeldelse på

direkten, det har jeg aldri gjort før.

- At du sier dette forteller meg at vi har gjort

noe riktig. Da Simon og jeg begynte å spille

sammen, henta vi inn Matt Bissonette tidlig,

og han er kanskje ikke den første man tenker

på når det er snakk om vokal. Han blir nok

først nevnt som en strålende bassist, han har

jo spilt med Joe Satriani og David Lee Roth,

det er der jeg husker ham best. Men da jeg

oppdaget hvor bra han synger, ville jeg ha ham

der, og i DarWin kaller vi harmoniene våre for

harmoni-sandwicher. Du vet, brød, salami, ost,

salat og alt det der, og det er sånn vi snakker

om det når vi jobber med harmonier. ‘Vi må ha

en større sandwich her, mer salat og ost’, haha!

Det jeg mener, er at det er viktig at harmoniene

ikke overdrives, men likevel er fyldige. Jesse

Seibenberg, som spiller flere instrumenter på

plata synger også, og kona til Matt, Chariya,

korer også, så vi får noen stemmer i de høyere

registrene, for fylden sin del. Matt er rå på å

arrangere stemmer, og da jeg sendte ham

demoene, med min forferdelige stemme, fikk

”Jeg har

følt på at

harmonier er

litt 'ute' for

tida.”

han helt utrolige ting ut av de demoene. Når

du da sier det med at harmoniene klaffer over

akkordprogresjonene, det gjør meg veldig

glad. Det skal ikke være intrikat bare for å være

intrikat; det må passe musikken, og det føler jeg

vi har truffet bra på.

- Så bra. Og forresten; du må da ikke

prate ned dine egne evner sånn.

- Jo, takk for det. Kanskje den ydmykheten er

det som gjør at jeg er såpass opptatt av å lage

et så bra produkt som mulig. Jeg bryr meg mer

om lytteren enn meg selv, og det tror jeg er en

god ting. Litt motsatt av Taylor Swift- metoden.

Ikke fullt så mye arbeid mot å være et ikon,

men mer mot å gi lytteren et remedie for å få et

bedre liv. Det er følelsen jeg jager.

- Videoer. Dere har lagd noen av de, og

det er nok mye av grunnen til at ryktet har

begynt å gå litt raskere også.

- Absolutt, og det kommer flere. Jeg hadde

lyst til at både Simon, Mohini og Greg skulle

ha flere ‘play along’-videoer til denne plata,

for, som du sier; det gir oss en boost. Vi lager

en “vanlig” video, men også videoer med bare

gitar, bass eller trommer, så folk får se hva de

gjør.

- Da bestiller jeg herved videoer til “33rd

Century Man”.

- Sier du at du liker låten?

- Så absolutt! Den er en av favorittene

mine på skiva.

- Huh. Jeg var så usikker på den låten,

for den er annerledes enn alt annet vi har

gjort. Normalt sett i DarWin, så lager jeg

låtstrukturen til å begynne med, før jeg sender

det over til Matt og Simon. Deretter prater vi

om oppbygginga, og endrer det vi må endre,

før vi prater mer. Da finner vi kanskje ut at

tempoet er feil eller noe sånt, før vi begynner

innspillinga. Jeg starta “33rd Century Man” med

å spille piano, og var veldig usikker på om den

i det hele tatt kunne passe i konseptet vårt,

og fremdeles er jeg usikker på hvilken stil den

låten er, hehe.

- Det er faktisk noe av det som tiltaler

meg med låten; den viser allsidigheten

i bandet, og jeg hører på så mange

forskjellige stilarter, så den låten treffer meg.

- Det jeg er mest stolt av på den låten, er

partiet som ligger under gitarsoloen. Om du

norwayrock.net

NRM 3-2025

47

lytter til hvordan trommene jobber sammen med bassen under Gregs

solo, hvordan Simon og Mohini jobber sammen, det er bare så utrolig

stilig. Akkurat det har vi pratet en del om. Men disse små “skyvene” som

Simon og Mohini gjør under der, er virkelig kule, og den soloen er virkelig

bra!

- Alle soloene er bra, men du er jo en dreven gitarist selv…

- Neineinei.

- Åkomigjena!

- Om du spiller med denne gjengen… kanskje det var en bra ting at

jeg har vært beskjeden mens vi prater, for det denne gjengen er i stand

til… Jeg tror kanskje min rolle er å holde musikken litt ned på jorda, så

får de andre musikerne gjøre det som løfter musikken litt opp. Det jeg

ønsker å få ut av DarWin, er litt sånn ‘Toto pluss’, litt Dream Theater og

litt Metallica… kanskje ikke hele tiden, men litt. Litt tøffere enn Toto, men

fremdeles varmt og harmonisk, selv om man ikke kan feste det til en

enkelt sjanger.

- Akkurat. Og harmoniene i “Cry A River”…

- Jeg vet. Nydelig, ikke sant?

- Den overgangen fra b-delen, og det kommer en stopp før

refrenget… akkurat det partiet; innertier!

- Akkurat den biten er så Matt Bissonette, og jeg er helt enig med deg!

Matt og jeg begynte faktisk med den låten for sju eller åtte år siden, og

den føltes ikke riktig, men så skrev jeg om introen, og vi endret endel på

den låten. Jeg skrev introriffet, som ikke var med før, så lagde vi en helt ny

melodilinje på den, og dermed kom vi dit vi er i dag. Introriffet går faktisk

over solopartiet også, og er i 13/4. Det er ikke så komplisert å spille, men

det høres litt snålt ut.

- Skal vi enes om at taktarter som går fra 9 og opp kan være litt

teknisk utfordrende?

- Joda, men om vi ser på det, så er det ikke så teknisk. Det er bygd opp

med tre takter i 6/8 og én takt 8/8, som da kan telles som 4/4.

- Herlig nerding! Tida går fort ser jeg.

- La oss ta et kvarter til, jeg har tid til det. Sorry, jeg prater oss bort.

- Nei nei, jeg har nesten ikke sett på notatene mine, og det er et

godt tegn!

- Jeg må holde kjeft og høre på spørsmålene dine, men jeg er så glad

for at du fortalte om dine inntrykk av plata at jeg glemte meg bort en

stund. Du er den første utenfor prosjektet som har sagt et ord om “33rd

Century Man”, for eksempel, og den har vært et usikkerhetsmoment for

min del.

- Ikke for meg. Den passer inn i oppbygginga av plata.

- Utrolig moro! Ikke alle låtene får like mange avspillinger som andre,

så nå blir det spennende å se hvordan den blir mottatt.

- Hva med tekster?

- Det er i all hovedsak Matt. Fram til og med “A Frozen War” (2020) var

det bare meg, så kom covid, og jeg møtte veggen. Jeg klarte ikke tenke

på tekster mer, og la det fullstendig til side. Veldig snålt. Men så tok Matt

over, og alt falt på plass. Hvorfor gjorde vi ikke det før? Noen ganger

prater vi om konseptet i låtene. Som “Distorted Mirror”, for eksempel, der

er konseptet i låten mitt. Når jeg lager musikken, starter jeg med alt på

egen hånd. Gitar, bass, trommer, keys… alt det er meg. Ikke at det blir spilt

så bra, men jeg spiller alt for å få en følelse av låten, det er viktig for meg.

Med “Distorted Mirror” så jeg for meg et dystopisk KI-univers. Konseptet i

låten er sånn: vi går inn på KI-plattformer, som Chat GPT og søker opp oss

selv. ‘Hvor mange mennesker bor det i Norge? Er jeg et godt menneske?

Hvem er statsminister i Norge?’ Deretter får vi fakta, men vi bør gå ut fra

at disse faktaene er en smule forvridde. Speilet vrir seg en smule, det er

det jeg prøver å si. Det er et speilbilde, men det er ikke fullkomment, men

mer forvridd og illevarslende. KI er et fint verktøy, men vi må ikke bli naive,

vi må være årvåkne! Vi forteller deg ikke hva du bør tenke; vi vil bare at

du tenker, ikke sant? Men uansett; jeg forteller Matt om ideen, og han

kommer opp med hele teksten. Kanskje finjusterer vi litt på noen detaljer,

men Matt er visjonæren på alt som har med vokalen å gjøre. Både tekst

og melodi.

- Det var noe av det som slo meg med den første plata. Navnet

DarWin og tittelen “Origin Of Species”, var det ironisk, eller hva er

greia, men etter hvert skjønner vi at tekstene har faktisk mening.

- Absolutt, og selv om jeg skrev tekstene til å begynne med, var Matt

alltid involvert i prosessen. Vi har alltid ønsket å ha tekster til ettertanke

og refleksjon, og hvordan vi ser på verden rundt oss. Ikke at vi vil fortelle

deg hva du skal tenke, men mer at du skal reflektere. Klimaendringer, for

eksempel; vi vil ikke fortelle deg hva du skal mene, men vi vil at du skal

reflektere over det, og kanskje gjøre deg opp en mening. Vi er alle på

Tik-Tok, Instagram og alt det der, men i tillegg er det viktig at vi tar et skritt

tilbake og reflekterer over livet noen ganger også. Det samme gjelder

musikk; det er så mye, kan vi kalle det hjernedød musikk? Altså, det jeg

mener, er at mye av den nye musikken låter helt likt, og det virker som om

det ikke legges noen innsats i det.

- Absolutt! Det er plateselskaper som nesten spyr ut musikk, og

hadde det ikke vært for det faktum at det er forskjellige vokalister,

hadde vi ikke hørt forskjellen. Jeg har vært inne på tanken å bare

resirkulere en anmeldelse når noe låter klin likt andre plater jeg har

anmeldt.

- Haha, skal tro om de hadde lagt merke til det! Vi er jo ikke akkurat

sjangertrofaste, men det synes jeg er noe av det som gjør bandet

interessant, og skulle vi bli invitert på en metal-festival, tror jeg vi har nok

låter i det tyngre segmentet til å fylle et sett. Men igjen; vi har så mye

forskjellig på platene. Ta låten “Nightmare Of My Dreams” (“A Frozen War”,

2020), den er rimelig tung, med en solo fra Guthrie Govan, growlevokal,

men også med strykekvartett. Det hadde vært kult å ha med på setlista,

med strykekvartetten på scenen.

- Kommer vi til å få oppleve dere live?

- Ååh, nå stiller du et vanskelig spørsmål! For å være ærlig, så har vi

jobbet med å få flere lyttere til de to siste albumene, men vi er fremdeles

usikre på hvor mange som hadde kommet på konsertene våre. I det

siste har vi sett at vi kanskje kunne fått gjennomført noen godt besøkte

konserter, men vi har også tidsskjemaene til medlemmene våre å ta

hensyn til. Mohini reiser jo verden rundt med sitt prosjekt, og Matt er med

REO Speedwagon nå, og var med Elton John i tolv år, og Simon har sine

ting, så klart, så det er mye å ta med i beregningene når en eventuell

turné skal planlegges. Ehm, fortsettelse følger. Ville du ha kommet på en

av konsertene våre?

- Så klart!

- Norge er virkelig et av landene vi burde ha spilt i, når vi ser på

strømmetallene derfra. Det hadde vært fint å møte deg! Hvor er du fra?

- Trondheim.

- Åh, nydelig by! Jeg har faktisk lest mye om den byen. Det er sånne

steder jeg har mest lyst til å spille på.

- Vi har et par veldig fine utendørsarenaer her. Det er bare å

komme!

- Så kult! Det hadde vært moro! Vi er jo ikke akkurat et caféband,

haha! Jeg liker å tenke stort, så jeg ser jo for meg noe i samme gata som

Pink Floyd, at det er en stor produksjon med lys, skjermer og alt det der.

Sånn ser jeg for meg det. Vi er avhengige av å ha en del musikere på

scenen også, for å få til harmoniene, strykere og så videre, så vi må ha

ganske mange i publikum for at det skal være bærekraftig.

- Da har vi brukt opp det ekstra kvarteret også, gitt.

- Oj, javisst! Takk for at du vil intervjue oss, og takk for innspillene på

låtene. Utrolig moro å høre hva en ekspert har å si om musikken vår.

- Haha, jo takk for det! Det var første gang jeg gjorde noe sånt, det

var moro. Takk selv! Og når neste plate kommer, sikkert til neste år

med det tempoet dere holder på…

- Åh! Så bra du nevnte det! Vi er allerede godt i gang med neste skive,

vi har faktisk holdt på med den i nesten et år, og nå holder vi på med de

siste finjusteringene. Vi har utviklet oss enda litt til, og ingenting låter

likt på denne heller, så jeg har trua. Det låter i hvert fall som DarWin. Jeg

prater mer enn gjerne med deg da også. Vi sees!

48 NRM 3-2025

norwayrock.net

AMBUSH

Ondskapsfulle svensker

Svenske Ambush er kanskje ikke et band du har hørt om, men et band du

med stor sannsynlighet vil like om du har det minste lille snev av Judas Priest

rennende i blodårene. Bandet har eksistert siden 2013 og er nå klare med

sitt fjerde album “Evil In All Dimensions”. Svenskene har helt siden starten

sverget til tradisjonell heavy metal med fokus på melodiøsitet i spedd kraftfulle

gitarriff. Selv om Ambush ikke er av de mest produktive på platefronten har

de klart å opparbeide seg en trofast fanskare, og forhåpentligvis vil deres

siste skive løfte dem opp på et enda høyere nivå kommersielt sett. Vi tok en

prat med vokalist og gullstrupen i bandet, Oskar Jacobsson, for å snakke

litt om både fortid og fremtid, samt rett og slett bare få litt mer kjennskap til

kompisgjengen fra Växjö. Det er ikke nødvendigvis de mest kjente bandene

som er de beste, noe Ambush kan være et bevis på.

TEKST: PÅL J. SILIHAGEN

FOTO: PHILIP TRUONG

Hei, Oskar. Hyggelig å ha deg på

tråden. Regner med at du har det

travelt nå?

- Ja, det stemmer. Vi skal spille på

Muskelrock i morgen. Jeg har det ikke så

travelt, for jeg synger jo i bandet. Har ikke så

mye å tenke på. Men de andre gutta bytter nok

strenger og sånt antar jeg. Vi er klare.

- Kult. Dere har jo spilt der noen ganger

nå?

- Det stemmer. Vi har spilt der mange

ganger, og det ligger veldig nær der vi bor. Vi

kjenner godt de som organiserer festivalen. Da

vi startet opp Ambush så var de greie og lot

oss spille der. Det er en festival som ligger oss

varmt i hjertet, og det er alltid hyggelig der. Du

kan til og med bade, og generelt er det bare

god stemning.

- Men la oss snakke litt om den nye plata

deres som kommer til høsten. Det er jo

deres fjerde skive, og kan ikke du fortelle litt

hvordan du synes den er i forhold til de tre

foregående?

- På den nye skiva har vi forsøkt å få til

en live-følelse. På den forrige skiva “Infidel”

var vi forsåvidt fornøyde, men vi kjente at vi

ville gjøre det litt annerledes og at det var et

utviklingspotensial. Vi ville få frem vokal og

gitarer enda mer i lydbildet. På denne skiva har

vi først og fremst jobbet mye med miksingen.

Vi har sittet mye i studio for å finne riktig sound

og nivå mellom instrumentene. Det har vi hatt

mye fokus på og jeg føler at vi har lykkes med

det. På den nye skiva har vi fokus på at vokalen

skal sveve litt mer. Vi ville ikke at det skulle

låte så komprimert eller tett. I mye ny musikk

er det fokus på sub-bass og at det skal være

trykk, vi er mer fokusert på mellomtonen og

norwayrock.net

NRM 3-2025

49

at det skal låte mer dynamisk riktig, slik at alle

instrumentene og vokalen kommer frem og

balanseres. Når du tar på deg hodetelefonene

skal du klare å identifisere alle instrumentene.

Istedenfor et stort teppe med bare bass. Vi har

forsket mye på bass-frekvenser på den nye

skiva for at det skal låte riktig. Det er den første

plata jeg kan høre på og si at jeg er stolt over.

Jeg er kjempefornøyd med alle låtene, og føler

at vi har funnet en perfekt miks på hooks og

råskap.

- Jeg vil jo påstå at de forrige skivene

deres er langt fra dårlige.

- Det er litt vanskelig å høre på dem i

etterkant, for etter å ha brukt så mye tid i studio,

så har man hørt låtene veldig mange ganger.

Det er en omstendelig prosess, og vi bryter ned

låtene i små, små deler. Jeg spiller inn vokalen,

og blir ofte lei av låtene. Når plata endelig er

ferdig og slippes, så vil jeg helst ikke høre på

den. Men med denne skiva er det annerledes,

den har jeg hørt mye på etter at den ble klar.

Jeg blir varm i hjertet og imponert over hva vi

har klart å skape. Jeg synes at det er overlegent

den beste plata vi har gjort.

- Tittelsporet “Evil In All Dimensions” er

ganske så inspirert av Mercyful Fate, er det

mer å spore fra den kanten?

- Tja, Mercyful Fate og King Diamond har så

klart inspirert oss, men det er bare et av mange

perspektiv. Men det vil jeg si, at deler av plata

nok har mer gitarvirtuositet i seg. Vi har fått en

ny gitarist i bandet, Karl Dotzek, han har bidratt

kraftig til å løfte opp spesielt solo-partiene. Han

kom inn med kanskje et lite raskere touch på

soloene også. Det har nok løftet hele bandet.

Tidligere har vi hatt veldig Judas Priest uttrykk

på gitarene og soloene, hvilket jeg elsker, men

nå har vi fått litt krydder på som vi kanskje ikke

har hatt tidligere.

- Dere har vel ikke skrellet bort alt som

heter Judas Priest i soundet?

- Nei, altså, vi elsker Judas Priest, men

Ambush er jo det Ambush er. Våre idoler og

inspirasjonskilder vil vi alltid bli påvirket av,

men det er viktig å stå på egne bein og ha vårt

eget sound, og ikke minst utvikle seg. Det føler

jeg at vi har gjort nå med den nye skiva. Jeg

vil si at vi er mer unike på denne plata, i hvert

fall sammenlignet med de to første. Den tredje

skiva synes jeg er kanskje litt mer pretensiøs.

Nå føler jeg at vi har fått til en kombinasjon av

de to første og den tredje plata. Vi føler at vi har

fått til et bedre sound og sterkere låter nå.

- Uten å fornærme deg eller resten av

bandet, så synes jeg kanskje at “Infidel” var

et hakk tammere enn de to første skivene.

Litt mer polert og noe av råskapen var borte.

Slett ingen dårlig plate altså, men som du

også sa litt pretensiøs. Kanskje mest på

grunn av produksjonen i mine ører.

- Eksakt, og flere fans har sagt at den krever

mer oppmerksomhet enn de to første. De to

første er mer rett i ansiktet, og med vår fjerde

føler vi at vi er litt mer slik, samtidig som den

også er litt pompøs.

- Det er vel også viktig for dere som band

med utvikling. Dere har holdt på siden 2013

er det vel, og det er ikke unaturlig å forandre

seg litt gjennom årenes løp. Både med tanke

på låter og sound

- Vi har jo sagt innad i bandet at det er

ingen som kan fortelle oss hvordan vi skal låte.

Vi lager akkurat den musikken vi vil, og så får

andre like det eller ikke. Så lenge vi kan stå inne

for musikken, så gjør vi det. Vi vil spille musikk

fordi det er gøy.

- Dere spiller tradisjonell heavy metal

og har som jeg har fått med meg bra med

spillejobber, men hvordan er det å være et

metal-band i dag og få ting til å gå rundt?

- Den tradisjonelle metal-scenen er litt

oversett synes jeg. Når man ser på headlinerne

på festivaler, som for eksempel Mötley Crüe,

så tenker vi at vi gjør jobben så helvetes mye

bedre. Uten å slenge dritt om andre band, vi

elsker også Mötley, men det finnes mange nye

band som fortjener mer oppmerksomhet. Det er

lett å si det om sitt eget band at man fortjener

mer oppmerksomhet, men jeg synes at vi

har noe som andre kan verdsette, og spesielt

kanskje de som vokste opp med 80-talls metal.

Får man øynene og ørene opp for den nye

metal-scenen og bølgen, så tror jeg at man blir

et lykkelig menneske. For det er veldig mye bra

ny musikk der ute. Ikke bare Ambush altså.

- Skjønner hva du mener, og selv om

noen av de gamle storhetene fortsatt

leverer, så kan det vel være litt frustrerende

å bli forbigått og oversett som nytt band i

dag. Mange mennesker foretrekker å se og

høre de gamle dinosaurene, og er kanskje i

mindre grad åpne for noe nytt, selv om det

låter aldri så old school. I mine ører låter

dere veldig Judas Priest-inspirert og det er

jo mye av grunnen til at jeg liker musikken

deres veldig godt, og for meg er det rart at

slike band ikke får et større nedslagsfelt. Det

er jo lett å like et band som Ambush hvis du

liker riffbasert metal med hooks.

- Vi må bare gjøre så godt vi kan med å lage

bra musikk og bruke det markedsapparatet

vi har. Festivalene kan gjøre sitt med å løfte

frem nye band, men i bunn og grunn så er

det bandets ansvar å kjempe for det. Vi må

være tøffe nok til å stikke ut haka og si at her

skal vi spille, Dette blir bra, dette er vår scene.

Det er lettere sagt enn gjort, for det er mye

konkurranse i dag. Ekstrem-musikk er veldig

populært, og spesielt innen melodisk death

metal, det er stort og mange av de bandene har

stor oppslutning og får gode spillejobber. Se

bare på Rammstein og Sabaton, for eksempel,

de er i en annen genre, men kjører sin greie

og drar masse folk, og får headlinerjobber.

Veldig kommersielt, og jeg tror også det er stor

kommersiell verdi i tradisjonell heavy metal.

Men den har ligget under overflaten ganske

lenge, og jeg tror kanskje at en del av de store

gamle bandene har tatt mye av plassen som

de nye kunne ha fått. Da ville de nye bandene

fått en annen posisjon og større nedslagsfelt

etterhvert.

- Jeg kan ikke huske å ha sett dere i

Norge. Har dere noensinne spilt her?

- Ja, et eller annet sted i vestre del av Norge.

Hm, Karmøy var det.

- Jøss, ikke fått med meg. Når var det?

- Tror det var i 2023. Og så har vi vært i

Trondheim, Det var også jævlig kult. Vi elsker

Norge. Og det må jeg si, vi har spilt mange

steder rundt omkring i verden, og det er

få steder som slår norske festivaler. Både

hyggelige promoters og fantastisk og dedikert

publikum.

- Bortsett fra det, er det en spesiell

konsert eller et sted du virkelig husker godt?

- Tja, det var skikkelig kult å spille i

Tokyo. Det var en stor opplevelse og en

barndomsdrøm. Vi har også spilt i USA,

Chicago, men akkurat nå er vi kanskje ikke så

innstilte på å spille i USA slik som det er der

nå, men det vil forhåpentligvis endre seg. Det

koster også mye penger å dra over dit. Sør-

Amerika har vi også en stor fanbase i, og de

elsker hardrock. Det er alltid god stemning når

vi er der, rett og slett skikkelig liv.

- Er det mer å hente økonomisk på å

spille i Sør-Amerika og større steder enn

hjemme i Sverige, eller resten av Norden for

den saks skyld?

- Nei, det er lite å hente uansett. Vi som

band vet at vi ligger under den grensa for

kommersielle band som drar inn mye penger.

Vi gjør dette med hjertet og sjelen. Skulle det

gått bra for bandet økonomisk hadde det vært

kjempekult, men alle guttene i bandet har jobb

ved siden av. Det er vi nødt til å ha. Vi har ikke

blitt rike på Ambush, og vi har ikke kjent røyken

av noen økonomisk suksess for å si det på den

måten. Men med den nye plata tror jeg at det

faktisk kan endre seg.

- Tidene har endret seg kraftig, og det

hadde kanskje vært lettere for dere for 30-

40 år siden da metalen var det store. Det er

jo begrenset hvor mange som kjøper fysiske

plater nå i dag, så det er store forskjeller

på å være et profesjonelt band i dag kontra

80-tallet.

- Joda, men vi har høy arbeidsmoral

og motivasjon i bandet. I tillegg er vi gode

kompiser og har det gøy sammen, det veier på

en måte litt opp. Livet er tøft for de fleste nå,

økonomisk sett spesielt. Men vi har fortsatt et

driv og ønske om å lage musikk som vi liker, og

forhåpentligvis er det fortsatt folk der ute som

liker å høre på hardrock.

- Nå har vi snakket en del om bandet, og

litt om stilen og inspirasjonene, men hva

med deg som vokalist? Når begynte du å

synge og hvem har inspirert deg?

- Jeg er jo selvlært, så jeg har ikke hatt noen

til å lære meg hvordan jeg skal gjøre det. Det

blir litt som det blir.

- Skjønner, men hva fikk deg til å

50 NRM 3-2025

norwayrock.net

begynne å synge og bli vokalist i rockeband?

- Jeg begynte egentlig veldig sent, så jeg var litt blyg og redd i starten.

I barne- og ungdomsårene drev jeg mest med idrett og var ikke så veldig

inne i musikken. Jeg kunne spille litt gitar og jeg visste at jeg kunne

synge, men jeg turte aldri å gjøre det på skolen. Det startet egentlig da

jeg begynte å kjøre moped. Da pleide jeg å kjøre med hodetelefoner

inne i hjelmen og sang med. Da skjønte jeg at jeg faktisk kunne synge.

Etterhvert så spilte jeg litt med kompiser og sang, for deretter å starte et

band med lillebroren min. I dag er han jazz-trommis og livnærer seg på

det. Det er det beste jeg noensinne har gjort. Å begynne å synge altså.

- Var det noen vokalister som du hørte på og tenkte at faen han

skal jeg låte som?

- Ja, det begynte jo tidlig med Kiss da jeg var bitteliten. Etterhvert ble

det Iron Maiden, “Fear of the Dark”-plata gikk jo varm. Så ble det Judas

Priest. I midten av tenårene begynte jeg å høre på King Diamond og

Mercyful Fate. Da skjønte jeg at faen man kan jo synge på denne måten

også. Deretter begynte jeg også å høre på et band som heter Steelheart.

Et ganske glammete band, men med en fantastisk sanger. Miljenko

Matijevic er helt syk til å synge. Jeg fattet ikke helt hvordan det var mulig å

synge sånn, så da satte jeg som mål å sette noen av de tonene.

- Så det ble på en måte en miks av alle de du har nevnt?

- Jeg tror det, og jeg er litt som en papegøye. Jeg liker å herme etter

folk. Jeg forsøkte å imitere ulike sangere i begynnelsen for å forstå hva de

holder på med. Senere når jeg hadde lært meg det så satte jeg min egen

touch på det. Helt enkelt så er det sånn jeg har lært meg å synge. Louis

Armstrong er også en av mine idoler. Han har jeg imitert mye.

- Jeg kan ikke høre at du imiterer noen, men ja, du minner

meg om flere av de gamle, gode. Slik som Bruce Dickinson, Rob

Halford, King Diamond for å nevne noen. Du har en veldig klar og

kraftfull signatur i stemmen, samt at du veksler på toneregisteret.

Så skjønner jo hvorfor ut ifra de navnene du har nevnt som

inspirasjoner. Litt morsomt med Steelheart som er ganske langt fra

Ambush stilmessig…

- Jo, men han synger så fantastisk bra. Det er veldig vanskelig å synge

på den måten han gjør. Og som du sa, så er det viktig å kunne synge

både høyt og lavt, altså både hodeklang og brystklang. Det er vanskelig.

Dio for eksempel sang nesten bare med brystklang hele tiden, skikkelig

kraft. Han fokuserte på å gjøre det helt perfekt. Rob Halford har en sånn

motor i stemmen, så han kan brøle helt der nede, men også helt der oppe

med hodeklang. Jeg er kanskje litt mer Rob Halford, siden jeg prøver å

kombinere de to klangene.

- Krever ikke det veldig mye teknikk? Du sier at du ikke har lært

det av noen, men hvordan er det mulig?

- Det er rett og slett mye trening. Har man først funnet en tone og

truffet den, kan man alltid trene på å ta den. Jeg snakket med en kollega

av meg som skulle gå på musikkurs for å lære seg å synge, og jeg nevnte

da at han burde lære seg å snakke norsk. For dere snakker på en helt

annen måte enn oss svensker. Dere går gjerne opp i toneleiet på enkelte

ord og opp på slutten av ordet. Det er veldig interessant, for det går over

i hodeklang i blant. Man kan faktisk lære seg å synge på den måten, at

man går opp på slutten og høyere og høyere for hver gang. Med talerøst

kan man lære seg å synge på den måten. Alle burde lære seg norsk. Jeg

er veldig glad i å høre på musikk med gode vokalister og det er flere

gode norske band, blant annet Leprous og Circus Maximus. Det er veldig

dyktige vokalister. Så har du svenske Seventh Wonder også som er i litt

samme gate. Melodiøs progressiv metal. Jeg liker egentlig å høre på det

meste, men merker meg best band hvor det er sterk vokal. Det er også

viktig å forstå ulike genre, og det er viktig å forstå hvordan ting henger

sammen.

- Interessant, men litt tilbake til Ambush nå. Tiden er i ferd med

å løpe ut her, ser jeg. Det går jo litt tid mellom hver plate. Fire skiver

siden 2013 er ikke voldsomt hyppig.

- Ja, altså. Denne gangen har det tatt fem år igjen, og vi lovte etter

“Infidel” at det ikke skulle gå fem år til neste, men det gjorde det. Delvis

på grunn av plateselskapet, og vi har nå byttet til Napalm Records. Noe vi

er veldig glade for. Vi har fått veldig god kontakt med dem. De tror på oss,

og vi tror på dem. Det tok litt ekstra tid siden vi var i kontraktsdiskusjoner.

Plata har vært mer eller mindre klar i over to år nå.

- Ja, for dere var på High Roller Records tidligere. Men vi trenger

ikke snakke mer om det egentlig. Da er dere på nytt selskap og er

fornøyde med tingenes tilstand. Og ting går i den retningen dere vil.

- Vi har det ikke travelt og vil slippe kvalitet når vi først gir ut noe. Vi vil

ta små steg i riktig retning. Det har vært vårt mål helt fra starten, å aldri

stresse med å gi ut noe som vi ikke kan stå inne for. Vi skal også ha det

bra, beholde helsa, for vi har både familie og jobb ved siden av. Samtidig

som vi vil slippe noe som er kvalitet, derfor har det tatt fem år denne

gangen. Men jeg kan love at det ikke tar fem år til neste plate.

- Kan jeg spørre om hva du jobber med ved siden av Ambush?

- Jeg er ingeniør og jobber som regionssjef i et eiendomsselskap. Jeg

hadde håpet på å bli hardrockstjerne på heltid, men sånn er det ikke.

- Spennende, og ganske fjernt fra livet på scenen som

rockevokalist. Som jeg har skjønt på deg så drives dere i Ambush av

å lage musikk og ikke nødvendigvis av å bli søkkrike rockestjerner,

selv om det hadde vært en bra bonus.

- Ja, helt klart, men hadde vi kunne brukt all vår tid på musikken og fått

muligheten til å være enda mer kreative, så hadde jo det vært kjempebra.

Men vi ser jo også hvor vanskelig det er å bryte igjennom, så noen ganger

må man bare ha hodet i sjakk, og tenke at skulle det gå bra, så går det

bra, og hvis ikke så må vi kunne betale regningene. Sånn er det jo bare.

Vi er såpass gamle nå at vi har et ansvar utover vårt eget liv. Vi gjør

dette fordi vi synes det er veldig gøy, og håper selvfølgelig at en dag skal

mange nok like det til at vi kan leve av det.

- Vi får håpe det, men helt til slutt. For nå er tiden straks ute og jeg

har glemt mitt første spørsmål på blokka. Hvordan oppstod Ambush?

- Vi var femten kompiser som pleide å henge sammen og drikke øl

og høre på musikk. Blant disse var Olof, Ludde, Linus, Adam og meg

da, vi kom fram til at vi kunne starte et band. Det fantes ikke så mange

i området som ville spille musikken vi likte. Så vi begynte bare å øve

sammen. Olof dro noen riff som vi hengte oss på, og vi syntes det var gøy

og skjønte at dette kunne vi gjøre noe med. Vi var rett og slett kompiser

som øvde og festet samtidig, gjerne fredager og lørdager. Resten av

kompisgjengen satt og hørte på og drakk øl mens vi øvde. Det var gode

tider, og fine minner å tenke tilbake på.

- Det synes jeg ble en fin avslutning på praten vår, og sikkert

mange som kan kjenne seg igjen i dette. Og ikke minst bra at det ble

et skikkelig metal-band ut av det. Da ønsker jeg dere lykke til med

plateslippet i september og håper at det selger i bøtter og spann og

at dere får store oppdrag. Ikke minst at dere tar turen til Norge igjen.

- Takk det samme, og det håper vi også!

norwayrock.net

NRM 3-2025

51

Iver Kleive og Knut Reiersrud

Rockehymnologisk eufori i Nidarosdomen

Det er få forunt å holde plateslippfest i Nidarosdomen, men

under sommerens Olavsfest åpnet man atter trønderkatedralens

dører for organist Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud. De har

vært her før, senest i fire kalde januarnetter, hvorunder årets

album «Vidunderligst Av Alt På Jord» ble forrettet.

TEKST: GEIR LARZEN

FOTO: ARNE HAUGE

Duoen platedebuterte med «Blå Koral» i 1991, men oppfølgeren

«Himmelskip» skattes som makkerskapets definitive

milepæl, både av publikum og de impliserte musikerne.

1996-verket gis imidlertid reell utfordring i år. Norway Rock

Magazine tilbringer en formiddag med Kleive og Reiersrud på

Britannia Hotel, samme dag som den nye plata lanseres.

-Vi har alltid betraktet «Himmelskip» som toppen av vårt samvirke,

både lydmessig og musikalsk, uten at vi helt vet hvordan så skjedde. Jeg

husker vi var på fest med koret til Iver dagen innen vi dro til Danmark, og

vi visste knapt hva vi skulle gjøre, humrer Reiersrud.

Samtlige Kleive/Reiersrud-album er nemlig tilvirket i danske

kirker, med unntak av årets Trøndelags-innspilte perle.

-Den gang hadde vi gode venner i Odense domkirke, og kunne ta oss

god tid. Siden ble mannskapet skiftet ut og et uvennskap er oppstått med

norsk musikk, slik at vi ikke lengre gis tillatelse til å reise ned.

-«Natt i Desember» ble tatt opp i danske Haderslev kirke,

innskyter Kleive, -uten at ting fungerte optimalt.

Reiersrud: -Det har vært en mangeårig drøm å gjøre plate i

Nidarosdomen, og siden Odense domkirke ikke lengre er et alternativ

syntes det imperativt å legge innspillingen til Midt-Norge.

-Dere inntok vestskipet i katedralen, midt på vinteren...

-Fra klokken 23 til 06, hutrer Kleive, - og det var 16 grader i kirka.

Etter endt arbeidsøkt løp jeg sporenstreks tilbake til hotellet og dusjet i

20 minutter for å få varme i kroppen. Slik holdt vi på i fire netter.

Reiersrud: -16 grader låter kanskje som noe man fint kan leve med,

men når du sitter og musiserer, og kun beveger fingre og håndledd, da

bites man av kulden.

-Hvor mye av repertoar og arrangementer var satt idet dere

inntok Nidarosdomen? Det ville være lett toskete å stille med blanke

ark gitt trøndersk januar-kulde...

Reiersrud: -Vi hadde egenkomponert og innøvd tre låter. Ut over

det var ting som det pleier å være, nemlig at Iver stiller vesentlig mer

forberedt enn meg; det ligger litt i sakens natur. Iver kjenner norske

salme- og folketoner ekstremt godt, med over 50 års erfaring, mens jeg

ligger og flagrer over og under i forsøk på å tolke materialet som best jeg

kan. Noe av magien ved vårt musikalske samarbeid er at vi ikke stiller

spesielt forberedt; herigjennom bevares spontanitet.

Kleive: -Dessuten lener vi oss trygt mot mentor og produsent, Erik

Hillestad, som holder overblikk og gir kommentarer underveis. Siden får

ting bli som det blir.

-Hvor mange tagninger nyttes som regel til de enkelte stykkene?

52 NRM 3-2025

norwayrock.net

Reiersrud: -Det varierer selvfølgelig, men

tendensen er færre og færre tagninger per

album. Til «Blå Koral» gikk det med voldsomt

mange innspillingsforsøk, som siden ble

klippet sammen på teip i master-situasjonen.

«Himmelskip» ble klippet av lydteknikeren på

tosporsmaskin og er hundre prosent analog,

sågar analogt mastret. I forhold til årets plate

sleit vi med tre låter, mens resten lot nedfelles

bekvemt og kjapt.

Kleive: Tittelmelodien, som ble innspilt på

tampen av oppholdet, gikk sågar rett inn, uten

at det forelå så mye som et omriss av en plan.

Jeg vil nesten kalle det en jam.

Reiersrud: -Vi strevde særlig med «Til

Ungdommen», da denne er gjort for ofte av

for mange andre, og dessuten har fått politisk

betoning. Vårt ønske var å abstrahere stykket,

på tvers av Nordahl Griegs antikrigerske

tydelighet. Vi skar ut i upløyd mark, og mange

vil nok ha problemer med å gjenkjenne stykket.

Kleive: -Vi jobbet såpass mye med «Til

Ungdommen» at den droppes fra kveldens

konsertrepertoar. Man fant en løsning der og

da, et øyeblikkets magi, som neppe lar seg

transkribere eller gjenskape.

-Det lekre, selvkomponerte

åpningssporet «Kønugard» bærer hele

deres idiom, hvor gitarekkoet, med svar/

tilsvar-effekt, faktisk blir en del av det

kompositoriske.

Reiersrud: -Meningen var å bevirke

følelsen av spøkelser som responderer fra

hver krik og krok. «Kønugard» er et gammelt

vikingeord for «Kyiv», og vi forsøkte å tenke litt

ukrainsk og øst-europeisk i det tonespråklige,

mens «Apostlenes Hester», den andre av tre

egenkomponerte stykker, heller over mot det

midt-østlige. Dette fortelles ikke eksplisitt noe

sted – annet enn til deg – for vi liker det subtilt

antydende.

-Apropos «Apostlenes Hester», dens

intonasjon og midtparti klinger galaktisk.

Det er nesten så herrene Kleive og

Reiersrud suser forbi kirkespir og ut i

verdensrommet.

Reiersrud: -Ikke sant? Alt av gitarpedaler

er medbragt til Trondheim, inklusive min Soft

Tech Filter-pedal, hvis oppsyn påminner en

overlevning fra Sovjetunionen. Beistet veier

minst et halvt kilo, og gir ekstremt god analog

filtrering som sender deg ut i verdensrommet.

«Apostlenes Hester» gestalter den mest

prosesserte gitarlyden i min karriere.

-Stykket favner dessuten

akkordprogresjoner jeg vil beskrive som

smektende.

Reiersrud: -Utfordringen i så måte blir

å avverge det søtladne. Mange skriver i

kvintsirkel over «Autumn Leaves»-lesten,

og reiser pene melodier jeg opplever som

søtsuppe. Ting må gjerne være smektende.

Vi ligger sporadisk helt på grensen, men trår

etter min mening aldri over streken til det

sukkerholdige. Smekt er et godt ord.

-Den norske folketonen «Jeg Ser Deg,

O Guds Lam» tar fullstendig luven av meg.

Dette må kunne kalles musikk som ligger i

ryggmargen deres?

Kleive: -Det stemmer. Vi har hatt denne i

repertoaret lenge; det var én av låtene som

gikk rett inn under arbeidet i Nidarosdomen.

Låten er «sikker som banken», ha ha ha.

Reiersrud: -Vi har oppført «Jeg Ser Deg, O

«Her tenkte vi like

mye lydlandskap som

ren harmonikk eller

sanger i dur/moll på

forsterket bunn.»

Guds Lam» siden vi turnérte Danmark med

Povl Dissing for 15 år siden.

-Bachs ånd strutter i den massive

utgangen.

Reiersrud: -Arrangementet er Ivers

fortjeneste, inkludert avslutningen med durending.

Selv står jeg ansvarlig for introen.

Gitaren uttrykker melodien i streite vendinger,

og foretar siden enkel kolorering. Iver må

nesten svare på hvorvidt Bach spøker i

kulissene.

Kleive: -Det gjør han sikkert, men jeg kan

ikke forklare hvorfor jeg valgte angjeldende

løsning; den føltes intuitivt riktig. Jeg er svært

tilfreds med arrangementet. Idet vi gir full gass,

i vers tre, og Knut går opp én oktav, da er det

digg å være musiker! Jeg får kick hver gang.

-«Hvorom Allting Er» implementerer et

motiv fra «O Guds Lam», men blir dernest

kanskje et eksempel på en inspirert

Reiersrud som spinner uforutsett?

Reiersrud: -Det var aldri min intensjon å

omskrive «Guds Lam». Faktisk var det Erik

Hillestad som mente at jeg hadde komponert

en slags dur-versjon av «O Guds Lam».

Stykket skriver seg egentlig fra et samarbeid

jeg har gående med svenske Ale Möller, og

norwayrock.net

NRM 3-2025

53

lignamentet med «O Guds Lam» er rent tilfeldig.

-Nidarosdomen ble formodentlig glødende varm under

eksekveringen av «Vredens Dag»?

Kleive: -Vi hadde det kjempegøy. I midtpartiet er det mye action fra

orgelet; jeg nytter valsepedaler som kobler inn samtlige registre, og da

oppstår eruptiv lyd.

-Utgangspunkt for innspillingen er en latinsk hymne fra

1200-tallet. Hvordan ville publikum av nevnte århundre ha reagert

om de ble presentert Kleive/Reiersruds konstruksjon?

Reiersrud: -De hadde blitt livredde og tatt musikken som prov på

dommedag. Iver har rett i at vi koste oss med «Vredens Dag», nesten i

overkant, fordi vi holdt på superlenge. Originalopptaket strakk seg hen

imot kvarteret, men ble senere klippet ned til i underkant av sju minutter.

Jeg tror det fungerer godt, særlig i albumkontekst.

-«Ljoset Over Landet Dagna» skriver seg angivelig fra 1100-tallet,

men blir i år bonifisert med gitaristiske fugleskrik, samt en rytmisk

kuriøs bluesfigur...

Kleive: -Gitar-riffet går i 5/4, melodien i 4/4. Det polyrytmiske gjør at

man blir litt fortumlet. Jeg må delvis «koble ut» gitarfiguren når stykket

oppføres og fokusere på streit oppførelse i 4/4. Etterhånden forenes vi

metrisk.

-Nevnes må også «Hellig Olav», hvis listige melodi synes

skreddersydd Kleive/Reiersrud-repertoaret.

Reiersrud: -Stykket er komponert av en organist som Iver har

kjennskap til.

Kleive: -Vedkommende var domorganist med virke i Nord-Norge,

het Fridthjov Andersen og komponerte verket «Hellig Olav» i fire satser

over en norsk folketone. Vi nytter kun melodien, som jeg harmoniserer.

Konsert-tapningen av «Hellig Olav» strekker seg noe lengre enn

plateutgaven, da jeg adderer mer fra Andersens verk, slik at det følger to

orgelsatser på rappen.

-Melodien, som Reiersrud oppfører på akustisk gitar, oppleves

fullstendig tidløs og uslitelig. Dette kunne vært skrevet i dag?

Reiersrud: -Jo, for så vidt, om man evner å inneha samme grad av

subtilitet overfor angjeldende musikktradisjon. Jeg tror jeg hadde slitt

med å skrive en såpass finurlig melodi.

-Om vi går litt tilbake til «Ljoset Over Landet Dagna», så taler vi

revitalisering av eldre materiale. «Fornyelse» finner jeg inadekvat

herom.

Kleive: -Det holder jeg med deg i.

-Du gjør kirkeorgelet nærmest til en strykekvartett med disse

punkterte betoningene.

Kleive: -Ble det ikke flott? Jeg nytter legato-pedal, mens akkordene

støtes, og er teknisk sett veldig fornøyd med meg selv.

-Hva kan ytres om de harpe-lignende gitar-arpeggioene

i «Vidunderligst Av Alt På Jord»-stykket, som fremstår lett

utenomjordiske?

Reiersrud: -Ikke vet jeg hvordan det skjedde, men Joni Mitchell

oppfant et genialt stemmemønster for gitar, hvor topptonen fastsetter

moll eller dur. Hun har skrevet plenty låter over egen stemmesjablong.

Uansett hva du gjør på gripebrettet, så klinger det utrolig interessant med

Mitchells mal, det være seg impresjonistisk eller folkemusikalsk. Med

variasjoner i bånd 7 og 5, som gir en slags dominant og tonika, oppstår

dette eteriske som du finner i tittelkuttet vårt. Jeg elsker å kjøre akustiske

gitarer via forsterker, og legger dessuten litt tilsvarsekko for å understøtte

effekten.

-Etter andreverset presenterer Kleive en hinsides vakker

harmonisering...

Kleive: -Jo, takk, men det er bare snakk om ters-toner. Vent litt, det er

kvart-er, og da er man med én gang tilbake til gamle dager.

-Hva skulle det vidunderligste være av alt på jord? Den nye plata

deres holder svaret.

54 NRM 3-2025

norwayrock.net

Reiersrud: -He he he, da har vi truffet

planken, da.

-«Dype, Stille, Sterke, Milde» gis lett

østlig besjeling, mens orgelet låter som en

moog-synthesizer avslutningsvis?

Kleive: -Det kan du ha mye rett i. Jeg mener

å huske at jeg gikk for en «fransk horn»-effekt.

Reiersrud: -Strengeinstrumentet som

anvendes er en oud, altså en arabisk lutt.

-Gitt de rampete, rocka og

sjangertranscenderende orgelfigurene

man møter i «Vredens Dag» er jeg tvunget

å spørre hvorvidt herr Kleive innehar et

forhold til Keith Emerson.

Kleive: -Ja, bevares, han hørte jeg mye på

i sin tid. Han var stor på 1970-tallet, men jeg

hadde ikke ham spesifikt i tankene da vi herjet

i Nidarosdomen. Du tenker formodentlig på

mellomspillet, med basspedaler og kjappe

meloditrioler.

-Jepp, Keith Emerson-hjertet mitt bruser.

Her blir Kleive sittende og luftspille

orgel mens han sang-akkompagnerer

seg selv, i en musikalsk demonstrasjon

som muligens hadde fortjent pekuniær

godtgjørelse.

Kleive: -En kompis overvar konserten

med The Nice på Club 7 i 1969. Ifølge

vedkommende stilte Emerson med to Lesliekabinett.

Etterhånden gikk fyren amok, og på

slutten av seansen sto han og pisset inn i én

av Leslie-ene så det sprutet ut over publikum.

Reiersrud: -David Wallumrød benytter også

to Leslie-kabinett ved anledning, bare så det

er sagt; det gir en veldig tøff effekt.

-Kan man si noe overordnet om de

fire forutgående, rene Kleive/Reiersrudplatene,

med klokt retrospektivt blikk?

Kleive: -Jeg synes i alle fall at

«Himmelskip» ble uendelig mye bedre enn

«Blå Koral». «Nåde Over Nåde» er den av

platene våre jeg har spilt minst i ettertid.

Reiersrud: -Du hadde brukket ribbeina

da vi spilte inn «Blå Koral». Når det gjelder

avslutningslåten fra «Nåde Over Nåde» så

var vi skjønt enige om at stykket skulle peke

fremover; det er en innspilling som fint kunne

ha blitt med på årets album. Her tenkte vi like

mye lydlandskap som ren harmonikk eller

sanger i dur/moll på forsterket bunn. Juleplata

«Natt i Desember» ble forrettet i danske

Haderslev domkirke, hvor vi ble tvungne å sitte

i hver vår etasje, hvilket er lite ønskelig og lett

ineffektivt. Den fysiske kontakten uteble; vi

bare hørte hverandre. I Nidarosdomen satt vi

seks meter fra hverandre.

-Jeg vil tro at dette formatet er litt

avhengig av blikk-kontakt?

Reiersrud: -Det er en stor fordel, skjønt når

jeg tenker meg om så sitter jeg stort sett og

spiller med lukkede øyne, ha ha ha. Å vite at vi

er i nærheten av hverandre, og kan signalisere

med enkle håndbevegelser, gir definitivt ro.

-Kan «Nåde Over Nåde»-låten betraktes

som en oppfølger til «Nåde» fra Kleives

«Kyrie»-album?

Reiersrud: -Helt klart. Hva gjelder

gitarspillet herom så hentes inspirasjon fra

Joni Mitchells intervall-mal, men i mer ekstrem

forfatning og til noe jeg kaller «Gårdslaus»-

gitar, etter modell av hardingfeletradisjon hvor

den tykkeste strengen dras ned til moll-ters,

altså hvor G-strengen settes i F. Om du da

spiller D-moll disponeres en F i bunn som

droner. Det er et flott tricks. «Nåde»-stykkene

består av uopphørlige gitarostinater, mens

Iver innestår alle bevegelsene. Vi var forresten

meget fornøyde i 2006 med å toppe Bjørn

Eidsvåg, som først utga albumet «Nåde»,

innen vi gruste ham med «Nåde Over Nåde».

Samtalen blir værende ved «Nåde Over

Nåde»-stykket:

Kleive: -Vi bygger på en norsk folkemelodi

gjort kjent av Sondre Bratland.

Reiersrud: -Hilde Sandvik avsluttet for noen

uker siden sin «Sommer i P2»-sending med

nettopp «Nåde Over Nåde», hvilket forvoldte

tumulter.

-Jeg er lutter øre.

Reiersrud: -Hun har bakgrunn fra

bedehusmiljø, og snakket om den nye

nasjonalkonservativismen blant norske

kristne, og amerikanske miljøer av messianske

proporsjoner hun hevder lever i beste

velgående her til lands. Polemikken ble

staselig avrundet med «Nåde Over Nåde», og

dette satte sinnene i kok, ikke minst hos den

kristen-konservative avisen Dagen, som vi

faktisk skal i intervju med etterpå, ha ha ha.

Debatten har fremholdt i Aftenposten.

-«Himmelskip»-låten intonerer med en

melodi som må være av norsk opprinnelse,

uten at jeg formår å nøste mer i dens

utspring. I samme år, altså 1996, nytter

Carter Burwell melodien i filmmusikken til

«Fargo». Hva er greia?

Reiersrud: -Vi taler om en folketone fra

Nordmøre ved navn «Den Bortkomne Sauen».

I 1995 spilte Iver og Annbjørg Lien inn plate

i Gjerpen kirke, Skien, hvor nevnte låt sto på

programmet. Lien og jeg hadde vært på turné

med de amerikanske gitaristene David Lindley

og Henry Kaiser, og via disse ble Skienfonogrammet

lansert i USA. Nevnte utgivelse

må ha kommet Burwell for øret, og slik har det

seg at «Fargo»-filmen til Coen-brødrene nytter

«Den Bortkomne Sauen» simultant med at Iver

og jeg gjør vår versjon. Men det stopper ikke

her, skjønner du. Geir Sundstøl turnérte med

en amerikansk country-artist, hvorpå én av

Coen-brødrene overvar konsert med duoen,

som i neste instans gjør at Peter Stormarekarakteren

i «Fargo» får navnet Geir.

-Livets vidunderlige tilfeldigheter...

Ett siste spørsmål innen herrene skal

stå skolerett overfor avisen Dagen: Er

«Desember i Praha» fra juleplata deres,

som innleder med spilledåse, basert på en

jiddisk melodi?

Kleive: -Vi trodde jo det, inntil man forsto

at melodien ble gjort av en japansk fyr. Jeg

hadde vært i Praha og ervervet en spilledåse

utenfor et jødisk museum. Både Knut og jeg

falt for melodien, som vi på alle måter tolket

å være jødisk. For to år siden befinner jeg

meg på brygga i Risør, hvor en trompetist

står og blåser samme melodi. Jeg innlemmer

naturligvis vedkommende i mitt eget forhold til

denne jødiske melodien, men da ser han rart

på meg og forteller at stykket stammer fra en

japansk komponist, som noen altså har puttet

inn i en jødisk spilledåse. Du snakker om livets

tilfeldigheter...

norwayrock.net

NRM 3-2025

55

Fr

BEAT

56 NRM 3-2025

norwayrock.net

ame of Mind

norwayrock.net

NRM 3-2025

57

Former King Crimson members Adrian Belew and Tony Levin banded

together with guitar virtuoso Steve Vai and Tool drummer Danny Carey

to create BEAT, a creative reinterpretation of the three 80s King Crimson

albums – “Discipline”, “Beat”, and “Three Of A Perfect Pair”. In September

2025, they release a “Live” album. We sat down for a chat with Steve Vai

about his approach to interpreting and recreating the music, working

with Adrian Belew and whether there will be a BEAT European tour.

TEXT & STEVE VAI PHOTO: ANNE-MARIE FORKER

BAND PHOTO: ALISON DYER

Anne-Marie! How are you doing?

Hi Steve! Nice to see you again. Before we chat about the

album, how is your shoulder doing?

My shoulder lately has been okay, thank you. I'm off tour and still

working on it. One of the things that happens is that your back muscles

atrophy if you don't do proper PT. If anybody ever goes through any kind

of a procedure, and PT is recommended, I can tell you that it's probably

one of the most important aspects of recovery because if you don't do it

right, you're going to run into problems later, so I ran into problems and

now I'm doing it right.

Glad to hear it. Apart from recovering from a shoulder operation,

what were the main challenges with interpreting those 80s King

Crimson records?

Well, the main challenge for me, as the guitar player, was to

respectfully reproduce Robert Fripp’s guitar parts with integrity. That was

tough, because when he wrote those parts he was 35-year old Robert

Fripp at the top of his game. He had a particular style that he had started

to develop when he was five and a half or something, and he mastered it.

He's a complete master of what he does. He's the whole picture. Robert

Fripp takes a very holistic approach to playing the guitar, it's not just

playing the notes, it's posture, frame of mind, it's breathing. It's a whole

listening approach. I'm jumping into it as a crazy rock n roller. But I have

had a lot of experience with very complex guitar parts from when I was

younger and playing with Frank Zappa. Frank would write something

on the piano that just did not belong on the guitar, but I would figure

it out. Somehow, with Robert, his parts were beautifully crafted for the

guitar, but they were crafted in his technique, which is a study in itself. In

learning the music, my biggest challenge was finding ways to honour the

notes, but also navigate them within my own playground.

Did you find that you were using the same brain muscles that you

used with Zappa for complex structures?

Yeah. In my music a lot of the melodies have a lot of intervals, but

they're not usually at break neck speed. With Frank, the interval jumps

are drastic and very fast. It's a whole different kind of approach and so a

lot of what I had gained back in the Zappa days came to the surface.

Did Robert give you much feedback?

He was very supportive through the whole thing because we've

known each other for many years. We toured together in G3. Once I

joined BEAT, we started communicating a lot more. He's wonderful, really

funny. He's got his particular way and I like that, I find that refreshing

and he's so brilliant. Having his support was very helpful. So for instance,

I'm trying to remember “Indiscipline”, and Fripp would do these things,

it’s not uncommon for guitar players to do chords soloing, but Fripp did

this thing where he'd take a structure and he was fluid all over the neck,

and it would make sense because it was based on notes that could be

slewed with the same position. I was trying to figure out what I was going

to do in the song and the Indiscipline solo, because he was doing a lot

of slewing chords. I couldn't quite make out what they were because

they're very distorted and very Frippy. He was so kind, he actually

made me a video and he goes, “these are the chords and this is how I'm

slewing it and it's an altered scale”. Musically mature explanations with

a demonstration. I actually took the technique and did my own thing

with it. Through the whole thing I needed to, first and foremost, feel as

though I was delivering consistently the notes that the fans want to hear,

because that's important and it's also important to me as a fan. How

Robert Fripp felt about what I was doing, I would hope that he approved

of it. I can't count on that, though. There was one piece, a notorious Fripp

riff in a song called “Frame by Frame”. It's impossible, because it's this

cross-picking kind of a thing at breck neck speed and it just doesn't let

up, over and over. You have to get it perfect, every note, and my hands

at 65 after all these surgeries, they are not consistent enough. I couldn't

do the whole thing without running out of water. So, I had to figure it

out. I could double pick it and it worked but I wasn't totally satisfied.

But it was the best I can do because I wanted to honour the notes. After

the second show, Robert wrote to me and he was very supportive. He

said, “I like what you're doing with my guitar parts” and he mentioned a

couple of things. He said for “Frame by Frame”, “I would suggest that you

hammer”, because that's my wheelhouse, hammering. “You hammer the

first notes and then you kind of improvise, you take it off and then move

to the next chord.” The odd thing was that I thought about that, because

that would be a no brainer for me. I thought it would be so far away from

the original, but since he was suggesting it, I thought “okay, that's it”. I can

do that easily and I did it that night, and that's the way I did it from there

on. It's different every time and Robert would always say to me: “Just go

up there and be Steve Vai. If I was sitting in the audience, I would want to

see Steve being Steve Vai going crazy.”

Absolutely. He's right there.

It was very supportive, because that's the way I was going to be

anyway. You can't help but be yourself. But that gave me a little more

leeway when it came to approaching a song, for instance, when I was

figuring out what I was going to do in “The Sheltering Sky”, I wanted to

make sure I honoured that and I played the melody with the right synth

tone. Then when it came time to do the solo, I was listening to what he

was doing, and I don't do any of that. I'm just gonna get up there and I

know exactly what I'm gonna do.

You mentioned “Frame by Frame” and getting to put more of you

into it. Which track, when played live, was the most Vai-esque?

You know, I enjoyed playing every song. I'd look forward to every song

coming up, a couple of them were great songs, but when I'd see “Thela

Hun Ginjeet” on the set list, I love playing that and that's one that I made

very Vai-esque, from what Robert was doing. I really love playing “Neil

and Jack and Me”, and I really do the exact parts, but it's so delicately

complex. And when it works, it's just so beautiful. It wasn't very Vaiesque,

but I just loved playing it. Then I had a solo at the end where I just

did me – “The Sheltering Sky”. A lot of my DNA flowed into that, even just

the way I would phrase the melody, and then the solo was completely

alien to anything King Crimson. But so much of it, even though some of it

had me locked down into a particular part, it would enjoyable. You know,

they just feel nice to play, to sync with a band, very different than my

58 NRM 3-2025

norwayrock.net

"Robert [Fripp] would

always say to me: 'Just

go up there and be

Steve Vai. If I was sitting

in the audience, I would

want to see Steve being

Steve Vai going crazy.'"

music. I really resonated with that.

How did it feel different to your music,

from your perspective?

My music is very different. The King

Crimson music – those three records, they

were put together live, they are live records,

basically, done in the studio. What you hear

on the record is what you hear on the stage.

There's no multi-track guitar playing. They got

into the studio and they played this stuff. And

then maybe Adrian overdubbed the vocals,

maybe somebody overdubbed the solo, but

it was very rare that they overdubbed. So

that's a totally different approach than what

I do. The BEAT thing was a group of people

coming together and creating a living thing.

My music is more compositional. It's pulled

together from various elements. At times, I do

a group thing, but not like what BEAT did, not

very often.

The studio back in the 80s and the

technology they used, there were some

synth sounds that must have been quite

hard to recreate live today, to find the

technology that matched what they did. Did

you choose particular guitars and gear for

this tour that could replicate some of that?

Absolutely, I had to, because besides

their normal organic, analogue guitar sounds,

which were mostly generated from Roland

Jazz Chorus amplifiers, these guys introduced

synthesised guitar playing – not in a little way

either. They really threw themselves into it

and they both had, I think it was the GM 300,

which was one of the first guitar synths. They

all have a particular sound, a particular way

that they work with a guitar. Back then either

you needed a specific kind of a guitar that

was sold with it or you had to just do major

surgery on your guitar to fit it with the proper

pickups and everything that would make the

thing work and that was an offset. Basically

the offset in the beginning of the evolution of

guitar synths. Flash ahead, over 40 years later,

and there I am listening to that music thinking

“I have to reproduce these synthesiser guitar

sounds that Fripp was doing”. And he had like

refrigerator stacks filled with gear. He was – is

– a master audio technological manipulator.

He knows how to create sounds. I've toured

with him with G3, and I've seen what he does.

He's a mastermind. He owns all of this gear,

and I'm not talking just financially, I mean he

rules that stuff. And I had to try to decipher it,

it was a great challenge. But the first thing I

tried to do is see if it was possible to find the

original patches and upgrade them through

the years, to navigate them into the newest

gear because the newest gear that's being

offered these days for guitar synthesizers is

less invasive and your instrument tracks better.

You've got a lot more options for sounds. You

can create sounds and save them, all these

things that we take for granted were just new

in the past. But unfortunately, there was no

real path for those patches. To move to new

patches, you had to rebuild them using your

ear.

Wow.

At first I took the songs and I sent them

to Roland and I said “Have you got anybody

there that can build these?” But that that was

my panic approach. What happened was I got

two of the newest kinds of guitar synths. One

was the SY-1000 from Roland and the other is

a GM-800. The 1000 is more like a guitar synth

and the 800 is more like a sampler for the

guitar. Totally different than the original stuff.

I started to get into it, I found an interest and

once you find an interest in something, you're

gonna own it, you're going to learn everything

about it, and then you're going to build upon it.

But it requires an interest otherwise it seems

overwhelming. It seems like “I can't do this. I

don't want to do it. I just want to have it.” So I

norwayrock.net

NRM 3-2025

59

"There are people

who sound a bit like

me, or who sound a

bit like Hendrix, or

who sound a bit like

Eddie [Van Halen],

but with Adrian

[Belew], there’s noone

I can compare

him to"

found a great interest in building guitar patches. I got these two units and

I went to town, you know. I cleared the boards for time. I spent a lot of

time and I constructed all of these patches. They're very robust patches,

you know, in many cases. With the 300, you get one sound, you can build

one sound pretty much. With each of these you get to build four presets

and each preset has presets in it. I just went nuts and throughout the

entire show. The BEAT show, everything's programmed, I don't have to

do anything except play the notes really. You'll see in one song I'm using

my rig and then I'm using my rig with the Roland, and then I'm using just

the Roland. Then I'm using the SY on full with the Roland maybe without

the Roland, the GM with my rig. There's all these combinations and I'll go

through three or four synthesiser presets in some songs. It's really quite a

programming Herculean feat. But you know, once it's done you got it, and

if you’ve got a good tech like I have Doug MacArthur, he does all the foot

switching - now that’s called cheating!

[Laughs] I think that's allowed!

I don't think I could do it without him, because there's so many patch

changes and there's so much going on – he's brilliant. That BEAT rig is

a beast, let me tell you, and he built it and he knows how to navigate it

and I'm going to tell you something – I'm knocking wood. I didn't have

one problem, the whole tour, 64 shows. Everything fired beautifully, every

time and the damn guy didn't miss a patch. I mean, it's just remarkable.

How long have you been working with Doug?

Yeah, it is very unusual. I don't even break one string. He's a luthier.

He's a young guy when I first met him and my guitar tech for many years,

Thomas Nordig, he was getting up there in age and you don't want to be

humping gear when you're 80. He found Doug and he trained him, and

then we started bringing Doug on tour. Slowly, they made the shift.

So he's still with you in a way, through Doug.

He's my right hand guy. Absolutely cool.

What’s it like working with Adrian Belew?

Well, Adrian was, for me and my perspective of him, was like the

peeling off layers of the onion. At first, I just knew him from his work with

Frank [Zappa], which was wonderful stuff, but not like what he evolved

into even just shortly after he left Frank. My ears started to pick up

some of the things he was doing. And then, 40 years ago, when I heard

the early Crimson stuff I was like “what is going on there? I didn't know

Adrian Belew was that deep” and was getting into all this guitar stuff. He's

a multi-dimensional artist because – let's just put the guitar stuff aside for

a moment – if you listen to that Crimson stuff, he made it very accessible,

because of his inner ear for melody. There's incredible melody, and his

lyrics are just so interesting, mature, clever and creative. They're wrapped

into these melodies that just work. When you hear you can tell me, “Well,

this song was just two guitars doing crazy stuff together” and I thought

“Can I put a melody on this and you get ‘Frame By Frame’ or ‘Neil And

Jack And Me’”? And the amazing thing is his melodic ear and his lyrical

imagination, which was very inspired. Then it's his guitar playing. He can

play relatively conventional, impressive guitar, like a lot of people. There

are people who sound a bit like me, or who sound a bit like Hendrix, or

who sound a bit like Eddie [Van Halen], but with Adrian, there’s no-one I

can compare him to and say “Yeah, sort of like Adrian Belew”. No, there

isn't anybody. So he's one alone. That was made very apparent to me by

actually touring with him and seeing him do what he does on the guitar

differently every night. He was totally unpredictable and inspired. It was

magnificent. So there's people that play like me but there's nobody that

plays like Adrian.

I have a guitarist friend here in Norway called Ole Michael

Bjørndal, he has done Robert Fripp's Guitar Craft course, and he had

a question. Fripp claimed “Fracture” is impossible to play, and Ole

wanted to know whether you've tried?

My friend Anthony Garoni, who's a very big Robert Fripp fan and a

forensic guitar player of all Fripp wrote a book called “Failure to Fracture”

and it's all about that. I've seen Anthony play it. Nobody really plays it

like Fripp. The answer is no, I haven't tried to play it, I've had enough

of a challenge! I don't know if it would be possible for me at this point,

because that is a young man's game. It requires a lot of time. Having

said that, the brain of a young person coming into the world, I believe, is

usually a lot faster and fresher, a lot more forensic. I wouldn't be surprised

if I saw a six-year-old Japanese girl playing “Fracture” on Instagram. I've

seen weird things like that. I can't do it, you know. It's not fair, I tell you!

[Laughs] Oh, there's plenty you obviously are doing, and I would

love to see you doing it - are there any plans for BEAT to come to

Europe?

I don't want to speak out of line. I am certainly hoping to. When we

put this together, it was under the auspice of taking it to every single

place on the planet that would accept it, at least once. So there’s a very

good chance that we will be there.

That is music to my ears. I hope it happens.

Thank you, Anne-Marie.

60 NRM 3-2025

norwayrock.net

KING

CRIMSON

On the Beat

BEAT’s new live album focusses on music by King Crimson, specifically

from the band’s three 1980s albums, “Disciple”, “Beat” and “Three of a

Perfect Pair”. We spoke with Tony Levin, a member of both King Crimson

and BEAT (he has also worked with Peter Gabriel and many others) about

that era, his upcoming photography book and how he auditioned for King

Crimson without even knowing it.


PHOTO: AVRAHAM BANK

Hello!

Hi Tony, thanks for your time today. I wanted to focus on

the three 1980s King Crimson albums, which is one of the

most innovative bodies of work in rock history, and which BEAT are

playing live. Do you have standout memories from recording during

that time?

With the first one, we were getting used to each other, musically

and beginning to create what would be the new King Crimson, but

we were going to call the band “Discipline”. Only later, we were called

King Crimson. We quickly changed it. For the album “Discipline” we got

together just briefly in New York. I was being auditioned to be in the

band and I didn't realise that. Once we decided we were a band, we

went to Robert [Fripp]'s area of England, a very quiet area, Dorset, where

there's not much going on. There's nothing around, nothing going on and

nothing to do but be creative and rehearse a lot every day and write this

music. It was very successful. That experience was as you can imagine

very different. Then we released it. We toured a little bit as Discipline,

then we named the band King Crimson and we released the “Discipline”

album. We toured a lot with that, and got together for the “Beat” album.

We knew each other very well, we knew where we were going and even

though we try to have it be different stylistically, that's important for King

Crimson. Each player is trying to be creative and not do what you did in

the last one. It doesn't matter to me how well we succeeded at that, but

that was the ethic. That's what we tried to do with “Beat”. I had no specific

norwayrock.net

NRM 3-2025

61

memories. For later recordings, I think we

came to Woodstock, to my area, my part of

the world, in New York state, which was a very

different experience. Going home at night after

rehearsing with the guys, just a little town

where I lived. Adrian stayed in a room near

the studio that he felt was haunted, and that

inspired the lyrics to “Sleepless”. So he was a

little bit inspired by the area.

You arrived in the band on the same day

as Adrian [Belew]?

Yes. I knew Robert Fripp and I had played

on his album called “Exposure”, which is very

Crimson-like. It was Robert who asked me to

join and believe it or not I hadn't heard King

Crimson music before that, even though it was

popular and well-known to the world, but I

hadn't heard it. I think they said, “Let's play this

piece called ‘Red’”. I hadn't heard it and I had

to learn. I had to say “Well, show me how it

goes”, not realising that I was being auditioned

in a way, but it worked out fine.

The bass parts in “Discipline” in

particular are really intricate, but also

tight. How much did you improvise versus

compose?

It varies on different pieces. Because I'm

playing this material now with BEAT nightly,

I'm very aware that there's room on a lot of

the material to change it, and I love that, I

love when a part can grow and when a piece

can grow. In a way, some pieces are born to

perform it live and see where it goes with the

players. However, “Elephant Talk” is one piece

where I need to play the basic part, I just do

musically, I won't be changing that part. It just

wants to be what it is. It is fun for me, but less

fun than the pieces where I can have a night

where it just goes on its own some place it's

never been. It varies a lot. When I first got

together with the players that day in New

York, like I said, I was being auditioned, but I

didn't realise that, I thought we're just getting

together to be a band and later I heard that

they had other bass players, which doesn't

matter to me at all. I only found out a decade

later. Somebody happened to mention it.

It wasn't a secret, but we don't really have

those discussions. I knew Robert very well, I

played on his “Exposure” album. I hadn't met

Adrian and Bill, and Robert said, “I'm thinking

of having this new band, why don't you come

in?” I didn't think to say, “Are you asking other

bass players”? I just came in and we all hit

it off great and it was musically great. But to

speak of that day, if you can imagine I didn't

know Bill Bruford or his playing, or Adrian

Belew or his playing. I had the bass with me,

one bass and I had the Chapman Stick, which

is an unusual instrument. It's tuned differently

than a bass too. Pretty quickly I realised that

I'm in a room with three players who are not

normal players. I say that in a respectful way.

Each has his own sound, a unique sound, and

a unique approach to music and I thought

I'll just leave the bass in the case and I'll try

the Chapman Stick on everything, instead of

instinctively holding things down and playing

a simple bass part in what I would call a sort

of an American way. I thought I would just

go with what Bill Bruford was playing, what I

would call a scittering part - this is on some

pieces. Instead of holding it down and rooting,

what if I go with him? What if I do something I

wouldn't normally do? That became my usual

go to mode in the band, to do what I wouldn't

usually do and to go up high or to join the

guitar players or something on the Chapman

Stick instead of playing the usual bass part,

so that became my ethic, to try to become

somewhat as creative and unique a player as

they are, and also to fit into the context of this

music that we're making up. Once we were in

England, writing the music, I would try to be

part of the creative process and not just hold it

down, making it simpler.

The band was ahead of its time in terms

of technology. How experimental were you

with your rig for those records?

Not as much as the guitar players and the

drummer, so probably the least of the bunch.

I had a lot of pedals and by that, I mean

about 30 foot pedals on one piece. I think

I realised I could unplug the bass and just

play the pedals without even the bass and it

would make some interesting sounds. But I

had normal pedals. Maybe the combination I

used them in was a little unusual, but nothing

groundbreaking at all, but around me were

guitar players trying to use synths and then

Bill Bruford with his electronic kit and his

acoustic kit. The groundbreaking was being

done by the other three.

That's very modest.

It’s true!

The bass line at the start of the

“Discipline” album, on “Elephant Talk”,

remains one of the best bass intros to any

album.

Thanks. I need a Stick when we play that

live today. It was kind of the early days of

my playing the Chapman Stick. I was using

a certain compressor and a phaser, a Phase

90, a very popular compressor in those

days which I used, which is a little part of

the distinctive sound of it in those days. But

otherwise, as many Stick players who picked

up the instrument subsequent to that who

heard it on the record, it's a very easy part

if you tune the strings right, it's really two

fingers, you can play that part. So it was kind

of cute that that kind of catchy little part, after

you buy a Chapman Stick and try to play it,

it’s pretty easy, it's not as complicated as it

sounds.

Which tracks do you enjoy improvising

on the BEAT tour recently?

All of them. All of them are growing for

me, growing musical experiences. That's

what keeps me going on the road. That's

what I love to do. I don't really want to go out

and play exactly what I played in the 80s. I

looked at my basic parts, with the exception of

“Elephant Talk”, maybe one or two others, but

I look at it as a way to grow musically. I think

the parts are not perfect and they deserve to

have me trying in whatever way I can to get

them better. That's the way I look at it and the

great thing is that Danny Carey is right behind

me with the same attitude. He is changing

up every night in wild ways and I am very

much connected with him. If he goes wild in

a certain way, then I'll try to join him, maybe

in a way I never did on that piece. That could

happen on almost any piece. There's some of

the ballads where I'm going to pretty much

play the notes, or change a note or two. If I'm

62 NRM 3-2025

norwayrock.net

in the mood then I'm going to stick to pretty much stick to what I did

because I'm providing the background to Adrian's vocal, which is what

it's all about, but most of the pieces are not like that, they're adventurous

and meant to be adventurous. We have this very interesting piece called

“Industry”. On the original record, the bass, I played it on synth, I don't

know why. I felt like playing a bass note and it's just one note, a C, laid

over and over again, in a two measure pattern, probably made up by Bill

Bruford. He was playing it and I just joined in with him, but I've played it

through the whole piece, about six or seven minutes, and in the middle

because I'm free to do anything in the middle. On the recording, I start

with my left hand playing bass, kind of wild bass stuff. I'm only telling

this to give a sense of what the musical adventure is like, for me at least,

touring with BEAT, but the first 10, 15 shows I basically did that, and then

I became so wrapped up in what the other players were doing that I

stopped doing the bass stuff and I just play those simple bass parts over

and over again, and one night, having nothing to do but listen to the guys

while I'm playing this C pattern, I decided to start counting the notes and

I think I play 800 of the notes with one finger, over and over again in a

certain pattern. I enjoy doing that. I'm smiling because I love the fact that

I'm not only free to play crazy parts, but I'm free to stay out of the way

and just play utterly simply, to the point where it's 800 of the same note.

But, by the way, the piece has grown to be 10-11 minutes long because we

have two guitars soloing. So, it's maybe more than 800 notes, maybe it's a

1,000. Maybe I should write a story about the Thousand Notes.

It's a good title for a book!

I should mention I do occasionally write books and I keep a web

diary, I call it “The Road Diary” on tonylevin.com and I take pictures.

You're seeing that the desk behind me is full of photographs. I’m putting

together a book of my favourite photos from the BEAT tour and am

putting together a book. I plan on releasing it in October, pretty soon. I’m

in the last stages of a book of photos of the guys backstage, and from

stage and I particularly like taking photos of the audience, so I'll feature

that in a book too.

Looking forward to seeing it. That was a question I had planned

to ask you because I'm a music photographer.

Oh, we’ll have to talk a whole hour about that! What kind of

camera do you use? [An enjoyable discussion about concert

photography between two photographers ensues – we will leave this

out and focus on the music!]

Going back to the music. Did you use your “funk fingers” on any

of those three albums?

No. In 1985 Peter Gabriel recorded his “So” album, and on one of those

pieces, I asked the drummer Jerry Marotta to drum on the bass strings

while I fingered the left hand. That's the piece called “Big Time”. A year

later, we were touring. King Crimson had broken up in that incarnation.

I was trying to play it live, of course I couldn't, and I was practising with

one drumstick in my right hand, trying to simulate that part, and every

day at soundcheck I would practise and Peter Gabriel walked by one

day and watched me, and he said, “Why don't you find a way to put two

drumsticks on your fingers”? So it was Peter thinking outside the box, the

way he does, just being so creative, who put the idea in my head. With

the help of my roadie bass tech I was able, with stretch velcro, to attach

two drumsticks to my hand and I named them funk fingers and I've been

playing them ever since, but not on the albums I did before that. However,

I do use them on the BEAT tour. The piece called “Sleepless” has a pretty

distinctive bass part. I think it begins with just the bass and on the

original I used the thumb slap, which I certainly didn't invent. Nowadays,

I do that with funk fingers, so it has a little different sound and a little

different technique, a very different technique than the original, but it still

pretty much begins with the original part.

You've worked with some legendary drummers. Have you had to

adjust your plane in any way, and vice versa, to fit them?

One does adjust one's playing, not to fit the drummer but the bass and

drums, a rhythm section, are connected in a different way than the other

players. I don't really think about it much, but yes, I adjust my playing

to be complimentary with what the drummer's doing. And likewise, he

does that with me. I have played with a lot of really good drummers

and it's probably always a little different. We don't have to be locked in

completely together, but we need to create a rhythm field that's valid, that

works, for that piece of music. Let me go off subject a little bit. A year ago

I released the solo album called “Bringing It Down to the Bass” where I

decided to indulge myself with each song and have a drummer who's

just seemed right for that song. It's a lineup of wonderful drummers. In

lockdown year, I decided to write a vocal song, vocal only, by using the

names of the drummers I have played with, which is a lot of drummers.

I did a song called “On The Drums” which features me singing only the

names of drummers and it's a pretty interesting composition. It has

nothing to do with the bass or the theme of my album. It stands out as a

pretty special song. I had a video put together which lists the names, so

you can see the drummers I'm saying, because it's hard to catch them all.

There are a lot!

Any memorable moments from the BEAT tour so far?

When we began the L.A. show that was taped, and filmed to be our

live album release — we had played a lot of shows leading up to it, so

were well in a groove, but there’s always the concern that things might go

a little wrong on some of these complex songs, (or very wrong) or that we

might just be too careful, and not have the magic that the show usually

has. So, midway through “Neurotica”, the very complex opening piece, we

all were aware that things were wild as ever, not careful but in control,

and we were going to be fine and have a great representative show on

tape and video, to represent what we’d been doing live.

Can you share a memory with us, from touring with King Crimson

in the 80s?

The first note of the first show with the lineup was at a small club

called “Moles” in Bath, England, and I had (typically) set up my camera on

a tripod and foot pedal switch to get a photo of the first note. I did catch

it (though couldn’t be sure until later) but interestingly that club didn’t

have a ‘stage’ - the band was just at one end of it, and the restrooms were

behind us, so throughout the show, people would walk between Adrian

and me, past Bill’s drums into a door behind us, emerging later with the

same route. Pretty memorable.

What are you working on at the moment? Is there another solo

album coming up?

Not a solo album. I've been working very hard on the book which I'll

call the “Book of Beat”, coming out in October, on my website. Stick Men,

the band that I tour with a lot, we have a US tour coming up in November

and December. The Levin Brothers, the jazz band I'm in with my brother,

has a tour coming up in October and November. I'm going to England

to record some more tracks with Peter Gabriel on what I hope will be an

album or new album of his coming out soon, but I can't say with authority

that it'll come out. Next year promises a lot of time with Stick Men again

in South America. Beat are attempting to put together a European tour.

I don't know if we will come very far north, I can't know that for sure. It's

being put together as we speak. I don't really know the dates or where

because that's management stuff. When they decide to announce it you

and I will both find out where we're playing and that'll be exciting to bring

our music overseas.

That is fantastic news. I actually got a ticket for Canada when the

first tour was announced, in Toronto, and then I couldn't make it. If

you saw an empty seat in the front row, it was mine!

Oh I'm sorry. We missed you! It has to happen now because you

missed it! Wow, one of my favourite pictures in the book is us on stage

in Toronto. There are more colours in that theatre than in most theatres. I

think they gave me your email, I'll send you that photo if I can find it.

I would love that, thank you.

I don't mean to rub it in - here's what you've missed! [Editor’s note:

Tony did kindly email the photograph after the interview with the

message “Here you aren’t!”]

norwayrock.net

NRM 3-2025

63

Brutal musikk og

LORNA SHORE

64 NRM 3-2025

norwayrock.net

blodige videoer

Kun noen måneder etter de nedsablet Vampire Stage

på Tons Of Rock som en av festivalens beste opplevelser

slipper de nytt album, den møysommelig titulerte “I Feel

The Everblack Festering Within Me”. Dette ville vi høre

mer om, så vi fikk gitarist og låtskriver Adam De Micco

på Zoomen for en meget trivelig prat over en kaffekopp.

norwayrock.net

NRM 3-2025

65

TEKST: SVEN O. SKULBØRSTAD

FOTO: MIKE-ELLIOTT

Dere er på vei til å slippe deres femte

album, og jeg må nesten spørre deg

det jeg spør alle om - hvordan er

følelsen?

- Det er en miks av flere følelser egentlig,

man er selvfølgelig gira på å vise det fram,

men samtidig også lettet. Hver gang vi slipper

et album føler man også takknemlighet når

det nærmer seg release, for det er så mye jobb

frem til det, og man sitter også på et ferdig

produkt ganske lenge før man kan vise det til

folk. Så det er mye følelser i sving, men først

og fremst er jeg nok lettet, ja.

- Hvor lang tid har det gått siden dere

startet prosessen, og hvordan gjør dere

det?

- Jeg tror vi startet med å skrive forrige

januar, altså 2023. Vanligvis er det jeg som

kommer opp med idéene, og når jeg føler det

er bra nok drar jeg inn resten av bandet, så

ferdigstiller vi det sammen. Akkurat det kan

variere fra ting til ting, om jeg sender en idé

til trommisen (Austin Aurchey) for å høre hva

han kan gjøre med det, eller om jeg tar det til

øvingslokalet for å se hva vi sammen kan få ut

av det. Det meste starter med meg, men om

noen andre har noe som fungerer til en idé jeg

har så putter vi det sammen. Så det er egentlig

et band-samarbeid, for det som da har startet

med en idé fra meg ender opp i en idé vi har

skapet sammen. Det fungerer godt for oss, og

er en måte å jobbe på som passer meg veldig

godt.

- Så det starter med deg, men ender

som en bandting?

- Helt riktig, for alle må være enige i at det

er bra og være med på det. Sånn jeg ser det

tror jeg alle føler eierskap til låtene og føler

de har bidratt. Hvis jeg kommer med noe ikke

alle er med på, så enten skroter vi det eller

forandrer det så alle er fornøyde. Det er viktig

at man ikke gir ut noe man ikke er fornøyde

med, og dette er noe vi jobber mye med.

- Blir det her mye diskusjoner eller er

dere stort sett enige?

- Jeg vil si at vi har en tendens til å være

enige, vi kommer jo stort sett fra det samme

stedet musikalsk, så dette går som oftest

ganske så knirkefritt. Hvis jeg for eksempel

kommer med en idé jeg liker veldig godt, men

merker at ikke alle er like gira, eller til og med

misliker det, så er jeg ikke så ivrig på å pushe

det igjennom - det er veldig viktig for meg

at alle liker det vi gjør. Det er riktignok ikke

så ofte at det skjer, men da det skjer skroter

vi det eller gjør om på det så det passer

alle. Derfor er det veldig lite krangling og

diskusjoner, vi går da heller for noe som alle

liker umiddelbart.

- Jeg vil også tro at det ikke er så kult å

spille noe live som du vet de andre hater?

- Det er akkurat det jeg snakker om. Vi

har jo flere eksempler fra tidligere album der

enkelte bare ikke liker den og den låten, og da

utelukker vi den fra setlista når vi går live. Og

det samme gjelder når vi er i studio, hvis man

går inn og skal spille noe man virkelig ikke

liker, så blir det ikke bra. Derfor er det viktig at

det er noe vi alle er enige i og står inne for.

- Dere fremstår som et band med god

kjemi?

- Jeg vil tro det, vi har en tendens til å få

gjort ting uten for mye drama - selv om det

til tider føles som vi kanskje ikke har så god

kjemi, men når jeg hører hvordan andre band

har det og gjør ting så tenker jeg “Takk gud

for at ikke vi har det sånn”. Så jeg vil si vi har

en god kjemi i bandet, og mange av oss har

jo også jobbet sammen veldig lenge og vet

hvor vi har hverandre og hva vi liker. Denne

bandbesetningen har jo vært sammen i fem

år nå, og dette er vår andre fullengder, så vi

kjenner hverandre bra føler jeg. Med EPen

tillagt så har vi laget 23 sanger sammen, og

hvis du legger til at jeg og Austin har spilt

sammen i over 10 år så er det ganske mye

erfaringer som ligger i bunnen. Og jeg vil

virkelig ikke at noen skal føle at de ikke bidrar,

men at alle skal ha sitt å si og bidra der de

kan. Det skal i hvert fall ikke være sånn at én

turer frem med noe og de andre bare diller

etter uten å egentlig like det. Jeg føler at vi alle

står inne for det vi gjør og er på samme side,

og det føles godt. Det ville ikke vært bra for

noen sider hvis ikke det var sånn.

- Jeg tviler på at Mötley Crüe hadde

det på den måten. Men hvordan fungerer

dette i praksis, det er jo relativt komplekse

låtstrukturer dere holder på med?

- Vi har jo egentlig litt av hvert, noen låter

har er mer rett frem der det gir mening med

vers/refreng-strukturen, men så har vi også

de mer avanserte der man ikke helt vet hva

som kommer. “Unbreakable” er en av de som

er mer straightforward, men så har vi også

låter som “Prison Of Flesh” eller “Death Can

Take Me” som nok er mer komplekse. Jeg

liker at vi kan ha litt av begge, det kan være

litt frustrerende til tider å jobbe med de mer

komplekse låtene, og da er det fint å ha de

som på en måte lager seg selv. Hadde vi kun

hatt de samme strukturene på alt ville det fort

ha blitt litt kjedelig, så det er fint å måtte jobbe

litt for å komme frem til en ferdig låt også.

- Det er også fint for lytteren at det

varierer, for hvis hele albumet hadde vært

som “Prison Of Flesh” hadde det vært en

ganske svett time å følge med på.

- Helt enig, og det hadde vært vanskelig å

følge også. Det er det som gjør den unik, og

det samme gjelder for “Unbreakable” som er

mer strømlinjeformet og da unik på sin måte.

Vi var veldig bevisste på dette da vi jobbet

med dette, og spesielt “Prison Of Flesh” er

bevisst kaotisk, og hadde hele skiva vært

sånn ville det ha blitt litt i meste laget. Vi har

jobbet veldig med å skape låter som er unike

på hver sin måte, men som passer sammen på

et album.

- Jeg må si noe som jeg er ganske sikker

på at ingen andre har sagt til deg, introen

på nettopp “Prison Of Flesh” høres ut som

den mentalt forstyrrede lillebroren til

introen til “Money For Nothing” med Dire

Straits.

- Virkelig? Haha, det har jeg ikke tenkt på!

For et kompliment, det tar jeg med meg. For

et gitarriff og for en fantastisk musikk, så takk

takk. Men dette var virkelig ikke noe jeg tenkte

på da vi lagde det, for dette var noe som bare

ble til da vi lagde det. Det begynte med at vi

bare trykka på én tone på keyboard og la på

gradvis mer og mer til det ble massivt. Det var

egentlig bare noe vi prøvde på og hadde tenkt

til å endre, men det ble så bra at den bare ble

sånn.

- Har studioprosessen endret seg i løpet

av årene dere har holdt på?

- Det tror jeg ikke ettersom vi har jobbet

med den samme produsenten over tid nå

(Josh Schroeder), og vet ganske klart hva

vi kan forvente oss. Nå vil ting automatisk

endre seg noe ettersom det er forskjellige

type låter fra album til album, men fra å si oss

fornøyde med en låt til å tracke den er mye

på den samme måten. Eneste forskjellen er at

for hver gang vi er i studio så blir det mindre

stressende. Det er veldig komfortabelt at vi

og Josh kjenner hverandre ut og inn, så det

går relativt knirkefritt nå. Vi har jobbet med

flere produsenter tidligere, der enkelte har

vært litt for avslappede mens andre har vært

for strenge, mens med Josh har vi funnet en

veldig god balanse så det er en kjent prosess

når vi jobber med ham.

- Men hvor lang tid tok det sånn cirka fra

dere begynte studioprosessen til dere var

ferdige?

- Vi hadde forskjellige sessions der vi var

inne og jobbet, men stort sett hele fjoråret ble

brukt til å spille inn. Vi var inne og ute over

flere perioder, først i april så hadde vi en tid i

juni og én i september. Det som var fint nå i

forhold til den forrige skiva var at vi ikke hadde

tidsbegrensning. Da hadde vi noen uker som

vi måtte bli ferdige, mens nå kunne vi bruke

så lang tid som vi ville, og det føler jeg merkes

på sluttproduktet. Denne gangen var det ikke

noe stress, vi hadde en skikkelig avslappet

inngang på prosessen, og det var noe vi lærte

av forrige gang. Nå ga vi oss ikke før alle var

fornøyde, det var virkelig en fin måte å jobbe

på som vi tar med oss. Det var viktig å ha tid

med å leve med låtene litt denne gangen, og

høre på de over tid og eventuelt forandre på

noe vi ikke var fornøyde med. Vi hadde alle en

veldig mye mer behagelig studioopplevelse

nå, og det var fint.

- Dere har en hel del orkestrering på

skiva, er det du som gjør det også?

- Ikke egentlig, Andrew (O’Connor,

rytmegitarist) gjør det meste. Det jeg gjør er

at jeg sender han noe jeg har gjort med en

idé om hva jeg tenker også legger han på ting.

Dette er noe som tar en del tid, som jeg heller

66 NRM 3-2025

norwayrock.net

vil bruke på å lage nye ting, så jeg og han snakker om hva jeg tenker,

også legger han på det han mener funker i henhold til det. Så han gjør

det aller meste, så er jeg med på noe av det.

- Dere har i snakkende stund gitt ut tre singler med videoer til, får

dere tidlig en idé om hvilke låter dere vil gi ut i forkant?

- Vi bestemte oss tidlig i mikseprosessen for å velge låter da som vi

ville vise frem. Det som var viktig var å velge låter som ga et inntrykk av

bredden på skiva, og lage videoer som passet de på hver sin måte. Vi

var veldig nøye på at det måtte være forskjellige type videoer - der for

eksempel “Oblivion” er veldig film-aktig, mens “Unbreakable” er mer som

en livesetting. Dette er ment til å vise varieteten mellom låtene, og skal

speile varieteten på skiva.

- Det var akkurat det jeg skulle til å si, det er en veldig stor

varietet mellom disse låtene, tross noen ganske strenge rammer

dere er i musikalsk.

- Helt enig, men det er også en viss risiko i bildet. Hvis noen liker den

første låten vi gir ut, men ikke er så glad i den neste så kan det skape

negativitet. Men jeg liker det, for det jeg føler er den største forskjellen

mellom denne skiva og den forrige er nettopp variasjon. Denne føles

langt mer variert, og jeg synes videoene bidrar til nettopp dette. Det er

jo også mer gøy å ha mer variasjon i låtene, og det er langt mer givende

å jobbe med de da også. Samme med videojobbingen, der vi kunne ha

med fans i nettopp “Unbreakable”, mens to måneder senere blir vi dynka i

blod under “Prison Of Flesh”. Det er veldig morsomt å jobbe med varierte

låter og videoer. Det hadde blitt slitsomt om vi måtte ha blitt dynka i blod

på alt vi gjør av videoer.

- Vi må snakke mer om videoen til “Prison Of Flesh”, for den er

rett og slett ubehagelig å se på, men jeg forstår at det kanskje er

poenget?

- Det er helt riktig, vi leide inn et crew som har jobbet med band som

Cannibal Corpse og Dying Fetus, så de kan brutale og blodige videoer. Vi

har jobbet med de før, men ikke med denne type videoer, så vi tenkte at

nå er det perfekt timing for akkurat dét med den perfekte låten. Alt med

låten er over the top, så jeg ville ha en video som var over the top også.

La oss bare gønne på med det vi har og få den så blodig og brutal som

overhodet mulig, og det var akkurat det vi gjorde, haha!

- Og hvis man i tillegg vet at den handler om demens så gjør det

alt ekstra ubehagelig.

- Helt enig! Men i utgangspunktet ville vi bare ha en

brutal og blodig video som mulig, linken til handlingen

er det crewet som la til, og som du sier, gjør det ekstra

ubehagelig. Vi er ekstremt fornøyde med resultatet!

Den fungerer både som en meget god metallvideo om

du ikke vet tematikken, men utvikler seg til noe mer da

du vet det. Som en slags god skrekkfilm, jeg synes for

eksempel at mange Stephen King-filmer funker veldig

bra til å skremme sjiten av deg, men blir enda sterkere

hvis du fanger opp undertonene og vet hva som

inspirerte de forskjellige tingene ved filmen.

- På deres siste to album slapp dere også

instrumentalversjoner, noe som er en unik greie.

Hva var grunnen til det?

- Vel, vi legger så mye jobb i det vi gjør og tenkte vi

ville vise frem “Immortal” i en instrumental versjon bare

for gøy, også gikk det veldig, veldig bra. Derfor valgte

vi å gjøre det med “Pain Remains” også. Det virker som

folk setter skikkelig pris på det, for det får frem dybden

i musikken som kanskje blir litt borte med vokaler.

Selvfølgelig er det dybde med vokal og, men det er

noen detaljer som får skinne litt mer uten.

- Har dere vurdert det samme med denne skiva

og?

- Vi har ikke snakket noe særlig om det enda, men

vanligvis har vi gjort dette typ et år etter utgivelse, så

vi får se hva det blir til. Hvis det er noe folk vil ha så

kommer vi nok til å gjøre det. Det bidrar til å holde

produktet fresht, så det kan godt hende vi gjør det denne gangen også.

- Vi må snakke om turnéplanene, dere har akkurat ferdiggjort en

ganske massiv festivalsommer, der jeg så dere på Tons Of Rock.

- Det var en skikkelig kul opplevelse! Vi har ikke vært i Norge så mye,

kun én gang tror jeg i 2022 eller hva det var. Så det var skikkelig fett å

komme hit igjen. Av det inntrykket jeg har fått så er det et virkelig vakkert

land dere har her, spesielt om sommeren da det ikke blir mørkt så tidlig.

Det var en skikkelig fet festival og vi hadde det ordentlig bra.

- Fikk dere anledning til å sjekke ut byen mens dere var her, eller

var dere bare i festivalen?

- Nei, dessverre. Tons Of Rock var mot slutten av festivaljobbene

våre, og vi alle var helt sluttkjørte. Jeg sovna under et bord backstage for

eksempel, så sliten var jeg. Det pleier å være sånn at vi alle har masse

energi når vi starter en turné og vil dra rundt å se absolutt alt, men når

det nærmer seg slutten er vi helt ferdige og må bare bygge opp nok

energi til å gjennomføre konserten. Synd, for jeg kunne virkelig tenkt meg

å sett mer av Oslo. Dette håper jeg at jeg får gjort neste gang vi kommer,

for det er et virkelig vakkert land og en fin by.

- Da skal du få et tips av meg nå til neste gang dere spiller Tons

Of Rock, ikke langt unna festivalområdet finner du noen av byens

beste utsikter hvor du ser praktisk talt ut over hele byen.

- Tusen takk! Det skal jeg huske til neste gang, det gleder jeg meg til.

- Rett etter utgivelse starter dere på turnéen, hvordan ser de

planene ut?

- Vi begynner i Statene, før vi kommer over til Europa på nyåret og det

gleder jeg meg til.

- Dere kommer hit igjen i februar, ta med varme klær for da er det

kaldt her.

- Haha! Jeg vet, men jeg gleder meg. Når jeg ser for meg Europa,

så ser jeg for meg det i vinterstid, så det blir fint å oppleve. Jeg liker

vinterstid og kaldt vær, så det blir bare fint. Sist vi var her på kontinentet

var det mot slutten av 2023, og det var akkurat som jeg så det for meg.

Jeg elsker det, men hvis du spør noen andre i bandet vil du nok få andre

svar. Personlig ser jeg veldig frem imot å se landet deres i vinterstid.

- Jeg bor her og jeg hater vinteren.

- Det forstår jeg godt, haha! Men for meg som ikke har det sånn, men

har muligheten til å oppleve nå og da så er det fantastisk.

norwayrock.net

NRM 3-2025

67

THUNDERMOTHER

En ekte tordenmor!

Svenske Thundermother startet opp av Filippa Nässil og Moa Munoz i Växjö i 2009.

De har turnert med store band som Scorpions, Kiss og D-A-D. Bandet har utgitt seks

album fra deres første “Rock’N’Roll Disaster” (2014) til deres siste «Dirty & Divine»

som kom ut i februar 2025. Thundermother har i sommer spilt på en rekke festivaler

i Europa og starter i oktober en turné som stopper opp i Oslo og John Dee den 31.

oktober. Vi tok derfor en prat med bandets grunnlegger og eneste gjenværende

medlem fra starten, gitarist og låtskriver Filippa Nässil.

TEKST: ANDERS PALM

FOTO: MATS VASSFJORD

Hei, takk for at du tok tid og snakke med oss midt i en travel tid.

Du er blitt mor og sådan en riktig Thundermother – hvordan

går det å kombinere med livet som rockeartist?

- Jeg er heldig og har en bra familie som hjelper til, så det fungerer

veldig bra. Enten så følger min mamma eller pappa med meg, eller

hennes pappa er med. Så hun er med meg på turné og har vært i tolv

land allerede. Pippi er blitt ett år nå.

- Og pappa Pontus er jo også rockemusiker? (Pontus Snibb i

Bonafide)

- Ja, han turnerer også nå. Så vi hjelper hverandre så godt vi kan og

hittil har det gått utmerket. Det blir selvfølgelig annerledes når Pippi skal

begynne på skolen.

- Men dere har kanskje andre jobber ved siden av musikken?

- Nei, vi har ikke det. Vi er så heldige at vi kan leve av musikken. Jeg er

100 prosent dedikert til Thundermother, selv om jeg av og til hjelper andre

band med låtskriving og sånt.

- Det var du som startet bandet i 2009 og er eneste igjen fra den

gang. Det har vært mange utskiftninger i bandet, er du vanskelig å

samarbeide med?

- Ja, jeg er en veldig vanskelig person, haha. Men det er ikke lett å

være sammen som band på turné når man er tett sammen hele tiden. Vi

var tre måneder på turné med Scorpions i USA for noen år siden. Man bor

i en buss tett innpå og når man er trøtt og sånt kan det selvfølgelig oppstå

gnisninger. Jeg er allikevel stolt over de årene vi lykkes i å holde sammen.

Den forrige utgaven av bandet spilte sammen i syv år, det er lenge synes

jeg. Noen synes det er en kort tid, men det er lengre enn hva Mötley Crüe

holdt sammen den første gangen. Folk skjønner ikke helt hvordan det

er når man ikke er midt oppe i det. Og utgaven av bandet før det holdt

sammen i fem år.

Så har jo bassist Majsan (Lindberg) kommet tilbake, hun var med i

den forrige utgaven av bandet også. Så jeg kan vel ikke være så ille, når

hun velger å komme tilbake?

- Du er fornøyd med dagens besetning?

- Ja, absolutt. Vi er nå allerede inne i tredje året med denne utgaven

av bandet. Vi kom nettopp hjem etter en kul sommerturné på festivaler

i Europa. Jeg synes det har gått bedre enn noensinne faktisk. Jentene

i bandet er veldig bra på det de gjør. Vi er kompiser og alt fungerer

«skitbra». Jeg har en slags manager-rolle i bandet nå. Vi har et crew som

har vært med oss i tre år nå og det fungerer veldig bra. Så alt er bra både

på scenen og utenfor scenen.

- Hvordan er det å jobbe med de nye i bandet?

- Det går utrolig fint. Linnea (Vikström) på vokal er et lite geni å

jobbe med. Til og med rett før vi nå startet samtalen, sendte vi låtideer til

68 NRM 3-2025

norwayrock.net

hverandre. Jeg sender gitarriff og hun legger

heftige melodier på. Hun er dyktig på det der,

og hun spiller flere instrument. Det er uvanlig

for en vokalist å kunne gjøre alt. Det er veldig

inspirerende og artig å skrive låter med henne.

Linnea har en fantastisk stemme og hun kan

synge alt. Jeg prøvde å få henne med i bandet

for 10 år siden, men da passet det ikke. Men vi

har holdt kontakten og hun har sunget på litt

demoer og sånt. Nå var det på tide at hun ble

med. Hun har også barn, så vi støtter hverandre.

Hun inspirerte meg faktisk til å bli mor selv. Så

har vi vår crazy rocker Majsan på bass, hun er

rockestjernen i bandet. Hun er helt «wild and

crazy». Joan (Massing) på trommer bare øver

og øver hele dagen, hun er besatt. De to er en

riktig bra kombo.

- Dere har vært i Norge også i sommer?

- Ja, vi var på Trandal Rock. Det var noe

av det vakreste jeg har sett i hele mitt liv. Det

var en scene med storslått natur rundt. Helt

fantastisk opplevelse. Jeg har reist og sett mye.

Jeg har vært i Nevada-ørkenen og India, men

dette var det vakreste stedet jeg har spilt. Vi

skal i oktober begynne på «Dirty & Divine»-Tour

Part 2 - da kommer vi til Norge og Oslo igjen.

- Kan du si litt mer om innspillingen av

«Dirty & Devine»?

- Det var vanskelig å velge ut hvilke låter vi

skulle ha med. Vi hadde mange å velge mellom

ettersom vi non-stop har skrevet låter. Så øvde

vi masse før vi spilte inn plata. Alle låtene er

spilt inn live i studio. Vi har aldri klippet og

satt sammen – det er live i studio – som gir

det beste drivet. Vi velger ut den beste av 6-7

tagninger og det er det som kommer på plata.

Vi spiller inn i Medley Studios i København

og med samme folka som D-A-D bruker.

Jeg skriver også låter med en norsk kompis,

Philip Z. Obuskovic fra bandet Crown Electric.

De skal forresten være support for oss på

den kommende turneen. På den neste plata

skal vi forsøke å ta med produsenten mens i

øver inn låtene, så er han bedre forberedt til

innspillingen. Da kan han også komme med

innspill før vi går i studio.

- Og du ble fornøyd med sluttproduktet?

- Den bør alle høre på! Vi synes hver låt

er en hit. Vi er veldig stolte over «Dirty &

Devine». Skiva ble riktig bra og fortsatt låter det

Thundermother. Det var jo ny trommis og ny

sanger så vi var litt spent hvordan det ville bli.

Men i og med at vi spiller inn live så får man

virkelig høre hvor bra de andre i bandet er. Det

er litt av hvert på den plata. Om man liker The

Darkness skal man virkelig høre på «Dirty &

Devine». Jeg kan forresten anbefale låta «Dead

Or Alive», som vi også fikk gjøre en kul video

på. Jeg fikk faktisk en e-post om at Little Steven

hadde valgt den som verdens beste låt den

måneden i sitt radioshow. Det var «skitkult» og

han «är en jäkligt bra snubbe».

- «Feeling Alright» er nesten en 80-talls

hit?

- Ja, den synes vi er veldig bra. Det er den vi

kaller for Darkness-låta. Det er synd den ikke

er en single, hadde vært kult å gjøre en video

til den. Vi synes hele skiva holder høy standard

og har en bra variasjon i låtene. Alle band sier

jo at den siste utgivelsen er den beste, men vi

mener det faktisk med denne.

- Thundermother var i starten veldig

inspirert av AC/DC, mens dere nå er mer

melodisk?

- Ja, det har vært kult å skrive det siste

albumet. Å kunne frigjøre seg litt fra «AC/

DC-soundet». Andre band som Airbourne

forblir jo bare der, uten at det er noe galt i det.

Vi har vært friere, vi spiller rock’n’roll, men nå

kan vi kanskje eksperimentere litt mer. Det

er faktisk ganske fint å kunne gjøre nå. Vi har

havnet der hvor vi egentlig kan gjøre det vi vil.

Vi har senket tempo litt og låtene blir nok da

mer melodiske. Men nå holder vi faktisk på å

planlegge neste skive. Vi jobber hele tiden. Og

kanskje vi nå har gjort den melodiske plata og

at det blir mer rock’n’roll neste gang, vi får se.

- Fikk du forresten sett AC/DC i sommer?

- Nei, det gjorde jeg dessverre ikke. Jeg er

ikke like begeistret nå som ikke alle er med. Jeg

har jo også Pippi, så det var vanskelig å komme

fra. Jeg misset helt at de skulle spille på Ullevi.

- Dere har spilt mye i Tyskland, hvorfor

det?

- For ganske mange år siden bestemte vi

oss for å satse på Tyskland. Det er et bra rockeland

og det bor mange mennesker der. Det er

bare en time mellom byene, så det er enkelt

å turnere der. Det er ganske lange avstander

i Skandinavia, så i Tyskland kan vi reise rundt

og spille hele tiden. Det er også ganske nære

Sverige. Det er på en måte win-win. Vi skaffet

oss tysk manager, plateselskap og publisher.

Og det fungerte, det gikk veldig bra. Jeg har

ikke lært meg tysk, hadde fransk på skolen.

Men det fungerer på et vis med engelsk. Jeg

liker meg i Tyskland, hyggelige mennesker og

god mat. Vi har til og med vært på TV der. Så

vi kan vel si at vi på en måte er vel etablert

der. Vi skal satse litt mer på Skandinavia nå og

gjør en bra sving i høst. Vi liker oss der, det er

hjemme. Jeg har faktisk en liten mentor i Jesper

Binzer fra D-A-D. Han sier at det er bedre å

satse på eget land. Det er nærmere og enklere

når du har famille. Jeg tar hans råd og nå skal

vi spille mye i Sverige fremover. Vi turnerte

med D-A-D for noen år siden og jeg ble godt

kjent med dem og da spesielt Jesper. Han er

som sagt en slags mentor for meg. Hver gang

vi er i Danmark så ber de oss hjem til seg på

mat og hygge. Vi ender alltid opp med å spise

hjemmelagde «smørrebrød» med Jesper. Da

de hadde en utstilling på Nasjonalmuseet i

København, noe som var en utrolig ære, endte

vi opp med spesialomvisning av Jesper. Og i ett

bakrom hadde han disket opp med en buffet

av smørrebrød, bare til oss. Så vi satt der med

hans familie og spiste. Det var kult.

- Hvordan er det å drive et band i 2025 med

Spotify og alt?

- Det kommer ikke mange kronene fra

Spotify, så vi er avhengig av å spille live og

«Jeg har vært i

Nevada-ørkenen og

India, men Trandal

var det vakreste

stedet jeg har spilt.»

selge merchandise. Vi er veldig heldige og

selger faktisk mye merch, særlig i Tyskland. Det

er helt utrolig egentlig, vi skjønner ingenting. Vi

selger mest på konserter og sånn, lite on-line.

Vi har alltid med oss mye merch, også skiver

i mange varianter. Vinyl selger vi mye av. Og

nå sist var det min pappa som solgte merch,

han synes det var så mye jobb at han ville ha

lønnsøkning. Haha. Så vi får gi han litt mer, nå

skal han også bli med på neste turné. Håper

at alle som kommer på konserten i Oslo hilser

på ham.

- Det er en vanskelig bransje å lykkes i?

- Ja, derfor tar jeg det seriøst og prøver å

jobbe systematisk. Jeg skal ha kontortid nå

etter intervjuet. Det som er bra nå er at også de

andre i bandet kan leve av dette. Vi er virkelig

heldige, men det kan snu fort. Det kan ta slutt i

morgen, man vet aldri i denne bransjen.

- Så neste skive kommer i 2026?

- Ja, det må det bli. Vi har nettopp skrevet

under på en ny platekontrakt, som snart blir

offentliggjort. Så der har jeg signert på at det

blir en liveplate innen seks måneder og en ny

studioplate innen 18 måneder. Så det gir litt

press på oss. Vi har tatt opp alle konserter på

«Dirty & Devine»-turneens første del og det

skal vi fortsette med. Så gir jeg alle opptakene

til et studio i Stockholm som får velge ut de

beste opptakene av hver låt. De som svinger

best, kvaliteten er nok ganske likt ettersom

vi bruker samme utstyr overalt. Vi har ikke

kapasitet til å gå gjennom selv, men planen er

å ha med en låt fra hvert sted. Det blir liksom

en greie. Vår liveplate nå blir ikke en Best-Of

i og med at vi spiller mange låter fra den siste

skiva, men sånn blir det. Konserter på festivaler

er ofte en time, mens egne konserter litt lenger

– så da blir det kanskje en låt fra Oslo som

kommer med!

- Et siste spørsmål, som gitarist øver du

mye?

- Nei, øver ikke i det hele tatt! Jeg spiller

mine åtte licks og det fungerer bra, hahaha.

Men nå har vi begynt å jamme i øvingslokalet

hver torsdag. Vi merker at vi savner hverandre

og kommer sammen, spiller og snakker «skit».

Det blir en del blues-jams og sikkert noe som

blir til en låt eller flere fremover. Det er «skitkul»

og ha det sånn – og da blir det litt gitarøving av

det allikevel da!

norwayrock.net

NRM 3-2025

69

MIKE TRAMP

Den hvite løven på nye tokt

White Lion var et av de store bandene på 80-tallet, men i 1992 var festen

over. Men for vokalist og frontfigur Mike Tramp fortsatte musikken og

han har holdt det gående som soloartist. Tramp eller Michael Trempenau

som han egentlig heter har ikke ligget på latsiden siden 1992, og rett etter

at White Lion ble lagt dødt var han raskt ute med Freak Of Nature som

ga ut to strålende skiver i henholdsvis 1993 og 1994. Siden den gang har

han stort sett konsentrert seg om eget materiale som Mike Tramp (han

har sågar også gitt ut to skiver på dansk), men i 2023 så “Songs Of White

Lion” dagens lys, nyinnspillinger av klassiske White Lion låter. Deretter

fulgte “Vol.2” i 2024 og nå er “Vol. 3” straks på trappene. I tillegg er Mike

Tramp klar for en heftig turnévirksomhet med sitt White Lion, og Norge

står også for tur senere i høst. Vi tok en liten prat med Mike Tramp for å

snakke om både fortid, nåtid og alt i mellom.

TEKST: PÅL J. SILIHAGEN

FOTO: MICHAEL ANTHONY

God ettermiddag, Mike Tramp, hvordan

går det?

- Jo takk, bare bra.

- Vil du ta intervjuet på dansk eller

engelsk?

- Haha, siden vi snakker om et amerikansk

band og et kapittel i amerikansk rock ‘n’ roll

historie så er det mest naturlig å ta det på

engelsk. Hvis vi skulle snakke om mine danske

album, så hadde det vært en annen sak (slår

over til flytende dansk). Jeg ville kanskje brukt

andre ord da, men la oss se hvordan det blir.

Det hender jeg bytter litt på.

- Skjønner, vi kjører på med engelsk. Du

er straks klar for både en omfattende turné

og ny skive “Songs Of White Lion III”. Det er

mye som skjer fremover?

- Vel, tingen er at neste år har jeg 50-års

jubileum som artist. Jeg startet i Mabel i 1976,

og når jeg ser tilbake på noe jeg har holdt på

med i snart 50 år, så ser jeg hvordan ting har

endret seg gjennom årenes løp. Før pleide

bandet å gå i studio for kanskje en eller to

måneder for å spille inn et album, samtidig

som man planla turné. Det var på en måte

sånn det var, og det har endret seg. Internett

og den digitale verden har endret alt. Nå er

det nesten ikke platebutikker å finne, og det er

nesten ingen steder hvor folk kan kjøpe fysisk

musikk lenger. Det finnes en og annen butikk

selvfølgelig, men ikke i nærheten av hvordan

det var. Så vi må også tilpasse oss uansett

hvordan situasjonen er. Realiteten er at det er

det jeg har forsøkt å gjøre de siste tjue årene

med nesten 16 album, og jeg har vært hyppig

på turné både alene med akustisk gitar og med

fullt band. Det er på en måte det du må gjøre,

for du har ikke så mange alternativer.

- Ingen tvil om at ting har endret seg, nei.

Og det er som du sier, tilpass eller dø. Men

jeg leste et sted at du også hadde flyttet

tilbake til Danmark og så har du flyttet

tilbake til USA igjen. Stemmer det?

- Jo forsåvidt så stemmer det, selv om det

ikke var planen. I 2020 forberedte jeg meg

70 NRM 3-2025

norwayrock.net

på en USA-turné, men så kom Covid og det ble ikke noe av naturlig

nok. Jeg hadde på en måte et sted på gården til broren min i Danmark.

Plutselig ser jeg en liten gård til salgs nesten ved siden av min brors.

Det var egentlig en ruin og du kunne ikke bo der, for det var ikke toalett,

rennende vann eller dører. Men stedet ropte på meg og sa redd meg.

Det var et perfekt sted og jeg liker å holde på med ting. Ved siden av

musikken har jeg alltid likt å pusse opp og vedlikeholde stedene jeg har

bodd. Fikse og reparere. Gården var massiv, og jeg sa til meg selv at

Valhalla vil reise seg igjen. Nå har jeg et stort studio der, og bandet øver

der. Det er et sted jeg drar tilbake til når jeg kan. Nå er jeg jo i USA, og

vil også være der mesteparten av neste år da jeg skal på en stor USAturne.

Det er bare sånn det er. Men det var veldig produktivt å bygge opp

stedet da hele verden mer eller mindre sto stille i flere år. Det ga meg

mye.

- Hm. ikke akkurat det man forbinder med en rockestjerne,

hammer og spiker altså. Så du er en skikkelig handy man?

- Vel, inntil en viss grad. Jeg liker å gjøre ting og bruke hendene, også

på noe annet enn musikk. Og oppussing og slike ting er produktivt og

givende. Samtidig ville det kostet meg fem ganger så mye hvis jeg hadde

ringt et firma og satt bort jobben. Jeg liker å gå rundt og se på det jeg

har bygd og tenke at det kanskje er litt skeivt her og der, men jeg liker

det.

- Du er en allsidig mann altså, også artist, for hvis vi ser tilbake

på karrieren din har du gjort mye forskjellig. De fleste husker nok

best White Lion og Freak Of Nature, og det var to helt forskjellige

band stilmessig. Og du har også gjort mye akustisk og neddempet

musikk i de senere årene, og da tenker jeg spesielt på soloskivene

dine.

- Det er helt sant, men mye av det var ikke planlagt. La oss si det

sånn at hvis du hadde gjort dette intervjuet med meg i 1989 ville svaret

vært at selvfølgelig skal White Lion bestå. Men de neste årene skjedde

det veldig mye. Da vi spilte inn “Mane Attraction” i 1990 hadde mye

endret seg, ikke bare måten jeg sang på, men også i musikkindustrien.

Det var akkurat som at du var et dyr i skogen og litt etter litt endret

ting seg. Jeg måtte også endre meg og kamuflere meg for ikke å bli

spist opp av ulven. Da jeg startet opp Freak Of Nature var det en helt

ny start på mange måter. Vi var fem låtskrivere i bandet og vi hadde et

helt annet oppdrag enn White Lion. Etter tre album så jeg at bandet

hadde mistet energien, og jeg bestemte meg for å sette en strek mens

vi fortsatt hadde den gode følelsen og stemningen var god. Vi hadde et

flott vennskap innad i bandet. Etter å ha vært med i Mabel, White Lion

og Freak Of Nature visste jeg at jeg ikke kunne starte et nytt band. Jeg

visste ikke hvor jeg skulle gå bandmessig heller, så da jeg satte meg

ned med gitaren skjønte jeg at jeg måtte fortsette som bare Mike Tramp.

Det ville ikke endre seg. I morgen skal jeg spille solo i Chicago, og når

jeg setter meg ned for å gå igjennom sangene på kassegitaren så låter

“Little Fighter” og “Hungry” akkurat som i gamle dager. Stemmen min har

modnet noe selvfølgelig, men den låter ganske likt som da jeg satt rundt

leirbålet med kompisene mine i 14-års alderen og sang “Far, Far Away”

med Slade eller noe med Johnny Cash. Jeg har nok blitt bedre til både

å synge og spille gitar siden den gangen, men det er samme følelsen

og det låter ganske likt selv om det er femti-år siden. Det er fortsatt et

veldig enkelt format, å spille akustisk altså, og det er alltid det jeg vender

tilbake til. Hvis jeg noen gang skulle gi ut en ny rockeplate med nye låter,

så ville det blitt et prosjekt eller konsept, og med et band som aldri skulle

ha spilt live. Det er ikke tid og mulighet for å starte et slikt band, men

jeg kan skrive og spille inn låter. Rett og slett bare et prosjekt sammen

med andre musikere som deler samme tankene. Men det ville aldri blitt

et liveband eller noe sånt. Kun for gøy og for å gjøre noe helt annet. Hva

kan man egentlig tilføre rocken i dag? Jeg har en massiv samling av

plater med mine gamle helter, og jeg vil ikke kritisere mine gamle idoler,

men hvordan i helvete skal et nytt AC/DC album låte i 2026? De vil aldri

kunne tilføre rocken noe nytt eller interessant, de har allerede gjort det

for mange år siden, og en ny skive vil bare være for å promotere neste

stadion-tur. Og det gjelder forsåvidt andre band også. Ikke noe galt med

det, og det er ikke for å kritisere eller snakke dritt om andre band, men

“Det var litt som

keiserens nye klær, bare

at vi ikke visste at vi var

nakne. Da du virkelig

trengte folkene som

jobbet for deg, og var

involvert i musikken, så

var de ikke der”

hvordan vil et nytt Judas Priest eller for den saks skyld White Lion-album

låte? Jeg vet ikke, men det hadde vært interessant å gjort noe helt annet

for en gangs skyld og bare blandet masse forskjellige inspirasjoner. Et

av de få nye bandene jeg virkelig liker er Ghost, de oppdaget jeg for

over ti år siden i Australia. Jeg liker virkelig det Tobias Forge har fått til,

og jeg er en massiv Abba-fan. Det er kanskje derfor jeg liker Ghost så

godt, for det er helt tydelig inspirert av svensk-pop. Jeg kan høre spor av

ABBA i Ghost sine sanger, og jeg synes det låter helt spesielt. Slike ting

er viktig for meg når jeg skal høre på nye band, og det samme kan jeg

si om et band som heter Katatonia. De bruker også mange forskjellige

inspirasjoner i låtene og lydbildet. Det gjør det interessant for meg, og de

har også en veldig god vokalist. Sånt fenger meg.

- Vi har allerede snakket litt om gamle dager, og du får sikkert

tonnevis av spørsmål om White Lion, men la oss snakke litt om

hele karrieren din. Og ikke minst hvordan det hele startet tilbake

på 70-tallet. Kan du fortelle litt mer om det, og var det noe som

inspirerte deg til å kaste deg inn i musikklivet?

- Det er åpenbart et bra spørsmål, for de fleste har sikkert forskjellige

svar, men Michael fra Danmark, hadde ingen planer eller drømmer om

å bli artist. Jeg ville spille fotball, og være en hvilken som helst gutt i

nabolaget. Som jeg nevnte så hadde jeg en akustisk gitar, og den ble

brukt når vi var på leirskole eller ungdomsklubb, ikke så mye mer enn

det egentlig. Det er ikke som i dag hvor elleve-åringer spiller “Eruption”

på YouTube. Da jeg var elleve, så leste jeg Donald Duck eller Anders And

om du vil. Litt senere jobbet jeg for en fyr som drev med popblader i

Danmark. Bandet Mabel var i et av bladene sammen med David Cassidy

og The Osmonds, Bay City Rollers, Slade og Sweet blant annet. Plutselig

mistet Mabel vokalisten sin og han blad-fyren sa til bandet at jeg har

en kar som jobber for meg som kan synge. Fra den dagen jeg startet i

Mabel var det som å gå inn i en annen verden, og jeg forlot på en måte

livet mitt bak meg. Jeg sa til meg selv at nå er jeg i denne verdenen

og det er i denne jeg skal eksistere. Hver eneste dag jeg våknet opp

hadde jeg lært mer og mer. Allerede innen ett år hadde jeg startet med

å skrive mine egne sanger. Jeg så den naturlige progresjonen og tok det

dødsseriøst. Jeg ga opp alt annet i livet mitt. I en alder av bare 15.5 var

det mye jeg ikke kunne, men jeg lærte noe nytt hver eneste dag. Selv

etter 25 år så jeg meg tilbake og husket hvor jeg hadde lært ting og

norwayrock.net

NRM 3-2025

71

hvorfor. Som å ikke gjøre samme feil om igjen,

for eksempel. Men som sagt så var det ikke

planen å bli artist, og jeg lærte masse foran

kamera. Du kan gå tilbake og se på Mabel i

Eurovision i 1978, og det jeg lærte, lærte jeg

foran publikum. Noen ganger var det for sent

å angre på ting man gjorde, og jeg lærte fort

hvilke ting jeg ikke skulle gjenta.

- Men da du startet White Lion var det

noe helt annet? Og første skiva “Fight To

Survive” var mye hardere enn Mabel, og

forsåvidt resten av White Lion skivene

også. Jeg husker historien om “Big Game”

og du har vel nevnt i tidligere intervjuer at

det var hastverksarbeid. Kan du fortelle litt

om hvordan du opplevde musikkindustrien

og det å være frontfigur i et stort band

på 80-tallet? Og det hadde også vært

spennende å høre hvilken White Lion-skive

du personlig liker best.

- Det er et interessant spørsmål, og jeg kan

bruke det til å fortelle en større historie. Fordi

det er forskjellige vinkler på de spørsmålene.

Først av alt, “Fight To Survive” og “Pride”, de

to plateselskapene som ga dem ut, var ikke

involvert i det hele tatt i bandets liv. Vi dro til

Tyskland for å spille inn “Fight To Survive” uten

platekontrakt, og da vi kom tilbake til Amerika,

signerte vi en stor platekontrakt med Electra

Records. Tre måneder senere bestemte de seg

for å ikke gi ut plata, og albumet ble liggende i

en boks i nesten et år. Etter ca 1,5 år så begynte

Vito (Bratta, gitar) og jeg å skrive nye låter

som skulle bli “Pride”. Mange av de sangene

hadde vi spilt live i lang tid, så da vi gikk i

studio for å spille den inn i januar 1987, så var

det som å spille inn live-settet vårt. Vi kunne

de sangene så godt, og da albumet ble gitt ut

sommeren 1987 endte vi opp på veien i nesten

1,5 år sammenhengende. Vi spilte over 350

konserter. Det var alt vi konsentrerte oss om.

Vi gikk fra Kiss til Aerosmith, AC/DC, Japan. Vi

bare spilte ”Pride” -albumet. Plutselig da vi kom

til november 1988, så fortalte manageren vår at

plateselskapet hadde etterspurt et nytt album.

Og dere må skynde dere. Vito og jeg som var

låtskriverne bare så på hverandre og tenkte at

vi har jo ikke tenkt på nye sanger ennå. Så etter

turen så brukte vi bare ti dager på å skrive “Big

Game” albumet. Vi skulle minst hatt et halvt år

på oss, for å sitte i ro og fred og å skrive låter.

Teste de ut på øvingslokalet og sjekke om

noen av sangene skulle gå raskere eller andre

endringer. Nei. Og selv om det er noen gode

låter på albumet. så er det et halvferdig album.

Da plateselskapet endelig kom til studioet

for å høre på resultatet, så sa de ingenting.

Absolutt ingenting. Vi hadde fortsatt “Pride” i

minnet, et dobbelt-platina selgende album, og

masse penger i banken. Vi mistet fullstendig

fokus på alt. Det var litt som keiserens nye

klær, bare at vi ikke visste at vi var nakne. Da

du virkelig trengte folkene som jobbet for deg,

og var involvert i musikken, så var de ikke der.

Derfor har “White Lion Volume 1,2 og 3” vært

så viktige for meg. Nesten alle sangene fra “Big

Game” har blitt spilt inn på nytt. Både Vito og

jeg skjønte den gangen at det ikke låt riktig,

men vi var heller ikke det bandet som sa ifra

til managementet at dette ikke føltes riktig.

Allerede første dagen vi gikk inn i studioet for

å spille inn “Big Game” så ble vi fortalt at vi

skulle være med på en stor Ozzy Osbourne-tur

senere den sommeren, vi ble også fortalt av

plateselskapet at det var over en halv million

forhåndsordre. Allerede før albumet i det hele

tatt hadde blitt spilt inn og uten en tittel. Du

går inn i studio og tenker at du allerede har en

stor turné med Ozzy Osbourne og over en halv

million forhåndssolgte skiver, dette blir større

enn “Pride”.

- Det høres ut som et umenneskelig press

og litt urealistisk faktisk.

- I hvert fall helt feil ting å si før vi nesten

hadde satt foten i studioet. Da vi spilte inn

“Pride” fikk vi 100 dollar i uka for å kjøpe mat,

og vi bodde i samme leilighet og var glade og

lykkelige. Produsenten Michael Wagener var

vår bestevenn, og vi var alle så gode venner.

Det var slik som for de fleste band som går inn

i studio for første gang. Bandet som spilte inn

“Fight To Survive” var ikke det ekte bandet, for

vi hadde aldri spilt en eneste konsert sammen.

Da vi spilte inn “Pride” var det som sagt helt

annerledes og vi var et veldig samspilt band,

Greg, Vito, James og jeg. Vi hadde heller ikke

hatt suksess enda, så vi var knyttneve, ikke fem

fingre.

- Du har ikke nevnt “Mane Attraction”, min

favoritt White Lion-skive. Den låter noe helt

annet enn “Big Game”, og vil du utdype litt

rundt den også?

- Etter “Big Game” ga vi beskjed til

manageren at han skulle si til plateselskapet

at vi ga beskjed når neste album var klart,

og sangene ferdig til å spilles inn. Vi brukte

nesten et helt år på å skrive låtene til “Mane

Attraction, og vi brukte god tid på å lage

72 NRM 3-2025

norwayrock.net

demoer og omarrangere låtene. Tingen er

at “Mane Attraction” burde vært “Big Game”-

albumet. På den måten at vi fikk bruke tid

og gjøre ting nøye og riktig. Men da “Mane

Attraction” ble gitt ut var 80-tallet borte. Sånn

var det og plateselskapet og musikkindustrien

endret seg. Det var litt som om vi måtte forsvare

oss selv. Bare det å være et rockeband med

langt hår og skinnjakker var helt annerledes,

spesielt når vi så på MTV og så Eddie Vedder i

militærshortsen sin. Nirvana kom med “Smells

Like Teen Spirit”. De så og låt helt annerledes ut.

Jeg så meg i speilet og tenkte at jeg ikke kunne

ha langt hår. MTV smelte igjen døra i ansiktet

på alle bandene fra 80-tallet. Hvor skulle vi nå

ta veien?

- Det var slutten på White Lion, og starten

på Freak Of Nature?

- Det ble en naturlig overgang på en måte,

men det som gjorde at jeg brøyt opp White

Lion var to ting. Det ene var at plateselskapet

som hadde tjent store penger på oss, plutselig

snudde ryggen til oss, og at vi også hadde

mistet litt av den gode følelsen i bandet. Da

jeg sa til Vito at dette vil jeg ikke holde på med

dette lenger, så sa Vito bare ok. Hverken han,

manageren eller plateselskapet sa ‘Vent litt,

Mike. Tenk deg om og la oss ta en liten pause.

Så kan vi snakke om hva fremtiden kan bringe.

Uavhengig av grungen og alt det andre.’ White

Lion hadde fortsatt kontrakt på fire album til

hos Atlantic Records. Vi kunne lett tatt oss et

års pause, og Vito og jeg kunne satt oss ned og

skrevet nye låter. Vito og jeg hadde aldri tenkt

å bli det nye Mötley Crüe eller Def Leppard da

vi startet bandet. På “Mane Attraction” endret

vi retningen kraftig mot et litt mer komplekst

og modent sound. Vi ville også ha en fast

keyboardist i bandet, en litt sånn Jon Lord-type.

Vi ville forlate Van Halen sammenligningene,

og keyboardet ville blitt en viktig del av bandet

lydmessig. Jeg tror at hvis White Lion hadde

fortsatt så hadde det endret retning mot et litt

mer Dream Theater-aktig band. Altså et band

med større lydbilde og keyboard som en viktig

brikke i låtene, nesten like viktig som gitaren.

Men vi kom aldri dit. Ingen kjempet for oss,

og managementet ringte oss ikke og sa hold

an, ta dere en tur til Hawaii, spis kokosnøtter

og ananas, og kom tilbake så snakker vi om

fremtiden til White Lion. Vi fant jo senere ut at

White Lion var virkelig store i Korea, Indonesia

og de landene, vi kunne enkelt ha jobbet videre

med det. Vito og jeg visste at vi kunne fortsatt

med å lage virkelig bra album, men når ingen

gidder å kjempe for det, så var det ingen vits

å fortsette. Jeg måtte avslutte bandet som jeg

hadde seilt med Vikingeskip fra Danmark for å

starte.

- Jeg må bare spørre for du og Vito

var tydeligvis nære, både som låtskrivere

og venner. Det er jo en kjent sak at han

“forsvant” under jorden etter White Lion. Har

du kontakt med han i dag?

- Vel, det er to år siden vi sist snakket

sammen. Han er virkelig ikke interessert i å

snakke med noen. Han vil aldri komme ut, du vil

aldri se han gjøre noe som helst.

- Hm, en utrolig dyktig gitarist, og er det

ikke litt trist for deg som var så nær å se

hvordan det har gått med han? Dere jobbet

tett sammen i mange år og var tydeligvis

gode venner.

- Det er veldig sant. Han likte veldig godt

det første Freak Of Nature-albumet, og han

var kjent for å kunne komme med litt dumme

utsagn, og jeg husker at han sa “jeg håper en

av gitaristene brekker hånda, så jeg kan komme

og spille litt gitar”. Da tenkte jeg for meg selv at

du spilte jo sammen med meg. Du kunne bare

dratt meg i håret og sagt: ‘Mike, du skal ingen

steder. Vi skal fortsette å lage musikk sammen

etter å ha tatt en liten pause. Vi skal sammen

bestemme hvordan White Lion sitt femte album

skal låte og hvilken retning bandet skal ta.’ Det

skjedde ikke.

- Nei, det er++++ en kjent sak, trist, men

sånn ble det dessverre. La oss snakke litt

mer lystigere saker og nåtiden. “Songs of

White Lion Vol III” er rett rundt hjørnet, og

jeg forstår jo nå hvor viktig dette er for deg.

Det tror jeg også leserne forstår.

- Ja, og jeg sier dette i hvert eneste intervju,

at jeg hadde ingen plan i 2020 om å gå tilbake

og gjøre White Lion-låter på denne måten. Jeg

hadde et nytt Mike Tramp soloalbum klart, og

det har vært lagret på harddisken i studioet

mitt siden da. Mellom dette ga jeg også ut

to danske album, men da jeg innså at det er

nesten umulig for meg å spille konserter uten

White Lion låter, så tenkte jeg at jeg må bare

å prøve å gjøre det. Men Mike Tramp låter

ikke helt det samme som i 1988. Så jeg spurte

Marcus (Nand, gitar) om han kunne jobbe

med White Lion låtene, og dette var da i 2023.

Jeg ba han om å teste ut om han kunne endre

de slik at de passet stemmen min samtidig

som det fortsatt skulle låte White Lion. Og

ikke minst gjøre Vito-partiene så vi ikke mistet

originaliteten i sangene. Han jobbet virkelig

hardt for å få det til, og da vi spilte inn det

første albumet visste jeg hvordan jeg ville at

det skulle låte, som White Lion ville ha hørt

ut i 2022. Du snakket om det tidligere, og jeg

skulle nevne det, men mange folk, kanskje ikke

millioner akkurat, har lagt merke til at det er

albumlåter og ikke singler på volum 3. Det er

ikke de mest kjente låtene, og det låter nesten

som et helt nytt og friskt album. Låtene ble

også skrevet på et tidspunkt hvor vi hadde tid,

og jeg er mer komfortabel med volum 3 enn

volum 1. Og jeg trodde egentlig at det bare ble

med et album, altså volum 1, eller mer som et

greatest hits-album. Men jeg fikk så mange

spørsmål i intervjuene om det ble volum 2 at

jeg tenkte etterhvert, det er bare å gjøre det.

Jeg opplevde under innspillingen av volum 3

at da Marcus spilte de mørkere og mer ukjente

låtene, at det virkelig var gøy. Som jeg sa til

en annen journalist her om dagen, det er ikke

“Wait” som er mest morsomt å spille, det er en

låt vi må spille. Publikum elsker det. Det er mye

morsommere å spille “If My Mind Is Evil”, så nå

med volum 3 føler jeg masse glede og at det

låter som et skikkelig bra rockealbum.

- Jepp, og en av mine favorittlåter er på

den nye skiva, “Warsong”.

- Stemmer, og det er en klassisk albumlåt.

Vito og jeg visste det da vi skrev den, og den

er over åtte minutter lang. Det var en låt vi følte

trengtes på albumet. Og det er en litt morsom

historie om hvordan vi bestemte at den skulle

med på volum 3. Marcus og jeg hadde varmet

opp med et duo-sett for The Dead Daisies, og

på bussturen hjem etterpå spurte jeg Marcus

om vi ikke kunne gjøre “Warsong” litt “Lights

Out” som UFO. Sånn ble det, og hvis noen spør

eller lurer, så er det meningen at det skal være

en liten hyllest til Michael Schenker og et stort

rockeband.

- Helt tilslutt, Mike, hva kan vi forvente

når du nå drar ut på veien igjen? Blir det

både låter fra solo-skivene dine og White

Lion?

- Nei, jeg har bygd en kraftig mur mellom

Mike Tramp og White Lion. Står det White Lion

på plakaten så blir det White Lion, står det bare

Mike Tramp så blir det Mike Tramp. De tingene

vil ikke bli blandet igjen. Hvis jeg får sjansen til

å spille som Mike Tramp med bandet, vil det bli

låter fra mine solo-album.

- Skjønner, og da blir det kun White

Lion når du kommer til Oslo senere i høst.

Kult. Men det hadde jo vært gøy å høre noe

akustisk fra solomateriellet ditt også.

- Det hadde også vært morsomt å spille

mine danske-låter hvis det blir tid og mulighet,

det hadde vært gøy. Så ja absolutt, hvis

muligheten kommer vil jeg gjerne gjøre det

også. Jeg har aldri vært i Norge og spilt mine

danske sanger, så det kunne vært et spesialshow

eller noe sånt kanskje. Jeg blir ikke yngre

heller, så det er begrenset hvor lenge jeg kan

hoppe rundt på scenen og synge White Lion.

Det må føles riktig.

- Jeg antar at du fortsatt synes det er

givende at fansen verdsetter White Lion

sangene når du står på scenen?

- Så klart, det setter jeg stor pris på, men

jeg er jo ikke 26 lenger, men 64, så vi har måttet

endre litt på tonene, slik at jeg får sunget dem.

Men det låter fortsatt White Lion, bare så det

er sagt. Men som sagt, det er stor forskjell på

26 og 64. Det er ikke like lett å treffe de høye

tonene. Når jeg går ut på scenen i dag, så er

det hele pakka i nåtiden. Ikke fortiden. Så det

jeg har på meg på scenen og måten jeg synger

på, er i dag.

- Det høres veldig logisk og rimelig ut,

Mike. Uansett gleder vi oss til å se deg og

bandet spille gamle og oppfriskede White

Lion-låter i Oslo om ikke lenge, og takk for

en hyggelig prat.

norwayrock.net

NRM 3-2025

73

74 NRM 3-2025

norwayrock.net

Beating Loneliness

Bush release their tenth studio album “I Beat

Loneliness” in summer 2025. Before release, we sat

down for a chat with frontman Gavin Rossdale to

discuss the new record, losing people and finding

Morten Harket in his kitchen with his girlfriend.

norwayrock.net

NRM 3-2025

75


PHOTOGRAPHY: CHAPMAN BAEHLER

Hi Gavin, greetings from Norway! Congratulations on the new

album. The title “I Beat Loneliness” is powerful and direct.

What’s behind it?

The epidemic of people struggling in this incredible world. The

world’s better than ever, more connected than ever, but there’s an insane

disconnect with so many people, to try and just keep up. Comparison is

the thief of joy. We look at other people’s lives and think “Oh God, where’s

my life? Not that good.” Or I do anyway, I can’t help it. So things are

tough for people, it’s just really difficult. Suicide rates are extraordinary,

the number of people killing themselves, especially young men. The

disillusionment of modern life. Most people buy into that narrative and

I really wanted to make a record that spoke to real people about real

struggles. How hard life is. I’m not a pessimist or negative, I really believe

in loads of fun, having a good time and connecting with people. You

start hearing these incredible stories about people where they overcome

the madnesses that they’ve had to endure with their families and these

things just seem to stifle people in a way that no one talks about too

much. So they are almost the forgotten people. Normally, when I’m

making record, I write four or five songs then I’ll be like, “Oh my God,

stop talking about yourself. It’s embarrassing! Just find another subject.

Jesus man, get a grip!” Life is painful, break ups, disconnects, betrayals,

lost friendships, people die and disappear. I find people generally quite

callous and really selfish and so because everyone’s out for themselves,

because how can you not be. One of the greatest lessons in life is

realising that whatever people think about you, they’re thinking about

you for about four minutes before they go back to themselves, so it’s

never really as cute as you think. It sort of looks like I had an intention,

when it’s not really that, it’s more like I just was in a frame of mind.

You mentioned forgotten people. Is the first single “60 Ways

To Forget People” about those young men who have committed

suicide?

The beauty of music is that people can interpret them as they wish, as

they need. But for me, “60 Ways To Forget People” … I’m just too loyal and

I have a few friendships in my life that I’ve lost. And I still lament them

because I’m weak so I could snap myself out of it and be like “fuck that”,

but I wonder how do you disconnect with people that you’ve been really

close to? I’m just not like that. Generally, I’m not going to change my

opinion about someone I like, I hold them in great esteem, the whole way

through, and there’s been a few people along the way that I didn’t expect

to lose. So I have this battle with myself of being fully aware that they

don’t think about me whatsoever, because they totally proved that, but

why am I so soft? I’m wondering how are they doing, and remembering

that time we did this or that. So, I have a degree of frustration I don’t feel

that, and it’s so hard to hate people because it’s an active emotion. I just

lost contact with a few people that I thought were more important to me

and I found that sobering.

If you don’t mind me saying this, I don’t think that’s a weakness

that you think about them, that’s a strength, it’s human. It’s probably

worse not to be like that, not to have that kind of feeling in your life.

For sure. You see it out there in the public, when famous people

change partners for example. The speed of it, and there seems to be no

debris, no aftershock. Whereas me, all the reverberations of any broken

relationship just seem to linger. I want to be more of a sushi chef and just

deal with life a bit more clinically. I’m not really like that, I’m more in the

weeds with people.

So it’s biographical, in a way?

Yeah, I think the whole record has that. My intention was to make a

record that’s super personal. I was thinking “what do I have to offer?”

What if I was to pretend to be Bob Dylan for the day or pretend being

Nick Cave for the day? Both two amazing people. I, myself, have the

best version of me to offer. So, with this record I wanted to go down

further and not dress it up. Don’t give any seasoning, Just let it be the

fucking bones of what you’re thinking and that’s why I get these really

reduced things like “everyone is broken”. It’s kind of liberating as a writer

to be a savage editor of yourself. When you are an actor and you read

a speech, the way that it comes to life is so magical and every word is

essential. The words deserve to be there and they contribute to the sense

of the song. When I put it together it was really funny because it looks

so much smarter than I am, because it has this amazing turn, this arc,

whereas, when I was doing it, it was always like trying to hold plates at

a fucking Greek wedding. Where’s this song going? Does that fit? “I Beat

Loneliness” is the real manifesto for the record.

You’ve played some of the new stuff live, such as “60 Ways to

Forget People”? How did that feel?

Boy, it’s fun. At quite big shows, this is that dreaded moment in the

set: “And here’s the new song” and they go “Shit, let’s go to the fucking

bar!” But I did linger on the concept – “Don’t worry, it’s really quick,

it’s really short, so by the time you decide whether you like it or not,

you’ll never get to the bar in time. You’ll never make it and you’ll be

standing knee deep.” What I like about it, I had a bit of tug of war with the

producer. I like things that develop more, I like public image. So I don’t

mind a really long verse where the bass is going round and round. I like

that. But he’s not in to that, he’s a cutter. But when we did that song, it

just fell into a really concise ending. Normally, I’d let it go around a few

rounds and find a little ad-lib bit and that bullshit. But with that one it

just worked so perfectly that it is really short – “Don’t worry, in and out,

fellas and ladies, don’t worry”. I know that I’m playing something that just

has quality. People listening might think “Okay…” but then when it breaks

into the “suffer for you / walk and water” parts then they can hear it has

something. I’m an atheist, but I love my biblical references and I torture

certain people who I know who are religious who know my music,

because I love the language. “I walk on water”. Sometimes I have a sort

of poetic licence where I’m a bit ad-libby with some biblical angles, and

can’t help it. It just makes it sound pretty.

That was the most powerful lyric on the album for me “I will

suffer for you”.

Thank you. I get goosebumps when I sing that because I can feel it.

It’s like a wildfire lyric. You say that people are arrested. Because if you

suffer for anyone, it’s the ultimate sacrifice, the ultimate form of love is to

suffer for someone and have we not all suffered for those that we love?

Do we not continue daily to suffer for those we love? I’m kidding! It’s a

sign of love and it’s frustrating. I prefer the good times and smiles and

more so than the suffering, but inevitably life has suffering so you can get

to the good bits.

The album very much feels like an album, rather than a couple

of singles and some filler. Do you think in terms of an album when

you’re writing rather than just individual songs.

I just think of how to reinvent myself – ourselves – a little bit and

how to make the set more something different. And so, every song that

is on the record has to be able to be in the set at some point. I have

basically done everything wrong my whole career, well not wrong, but

the opposite of what I was meant to do, like getting a record deal in

America, doing a rock band when Britpop was the logical way to make a

living as a musician. What idiot tries to be like “No, I’m from Washington,

you know, I love all these American bands.” That’s why I got Clive Langer

to keep it English, but that didn’t fucking work. But he still made a great

record for us, God bless him. For me it’s just an incredible life and I

just want to be as interesting as possible. I was looking for meaning in

my life, “what is my role?” I have a very clear role as a father – which is

difficult when I tour so much – but it is there, and the other one is as a

musician. It makes sense in my life, to make something deep. Trying to

have this deep run at a record gives us more momentum. It’s got to be

vital and the songs have got to be strong. I don’t like it when you see

older musicians, they all look a bit vulnerable and the stage is not the

same as it was and the latest songs are sort of wishy-washy and diluted

and you’re like “Where’s that urgency?” So I wanted to keep doing what

I feel is urgent, and this record was really urgent, even the mellow

76 NRM 3-2025

norwayrock.net

songs. “Don’t Kill Me Slowly, Do It Fast”. For

some reason that really got me, that line. I

thought of it and then it just landed there

and I was like “Oh my God, that’s so painful.”

It was so cathartic. It was quite nice to see

that injured lyric out there, not inside, me not

knowing what the lyric is, just causing havoc.

Sometimes I think if you get these words

out, these ideas out, they make your life a bit

easier because you quell those emotions. By

all accounts, I should be better now!

Speaking of “fast”, did any of the songs

come to you much faster than the others?

Usually, it varies, some will come quickly in

a day and others take months.

I don’t normally take that long on a song.

I try and do my writing while my kids aren’t

here because I have my studio in one of the

rooms, which sounds fancy, but it’s just a

converted bedroom with a studio in it. So if I

have a song, like “I Beat Loneliness” – that was

the first one where I couldn’t figure out what

to sing with it. When that happens, what I do is

I put the music on, on a loop and I just play it,

and I go about my business in the house. I can

go and have a tea, have a beer, a sandwich,

get on with whatever and I just let it marinate,

and it’s a really fun process because I’m just

throwing ideas at it. When I’m on my own

writing songs, I can take my time, I tend to

take a different approach. People, when they

ask me to write songs with them, everybody

wants to write, so they’re hunkered down in a

corner, I guess they’re used to writing songs

themselves, so they’re trying to do the top

lines so they’re all fucking humming. So I’m

thinking to myself at the back of the room “Are

you fucking serious? How am I supposed to

think about anything while you’re humming

mmmmmmmmm? Oh my Lord”. I have to wait

for when the humming stops, then I can have

an idea. So, when I write with them – “60 Ways

To Forget People” or “We’re All The Same On

the Inside” and I’m like “As soon as he stops

humming, I’m singing something”. Finally I can

get an idea. So those songs I wrote super-fast.

It’s a really different process. When I do those,

I have to be quick. I’d say “I Beat Loneliness”

took a few hours.

Which song took the longest to put

together and was the most challenging?

When they start to get challenging it’s a

sign it’s not quite right. What could happen

is that when I’m jamming, it could be an

hour or so of me just going down different

rabbit holes. But once I get going I’m really

disciplined. I believe in that discipline of it. I

think the inspiration is hilarious and beautiful.

I welcome it all the time and I can be inspired

and write a lyric, little notes. But, in terms of

inspiration to write a record it doesn’t make

sense. As a professional, you have to go to

the studio and just do it. No author says “I’m

going to wait for inspiration before I write my

book”. They just sit there and work through it.

Sometimes my approach is like “Well, write

a bad song”. If you can’t think of a song, just

write a bad one. Just write a bad song quickly,

and then within it you’ll find something. With

these songs, I knew that we were going well,

with the way that the process works. We were

going on the road on the greatest hits tour,

which I’ve never really wanted to do because

as a creative person, I was just like, “oh, that’s

a weak move, that’s a swan-song move, isn’t

it?” I don’t like it. So I wanted to make sure

I felt culturally and creatively not bankrupt

and I sat down to write the songs, and I wrote

nine songs just so I felt like I’ve got songs in

the bank. I’m not critically bankrupt doing

this tour. You know, with greatest hits you’re

touring a record that you made over the last

few decades so creatively it’s not real. It’s

like treading water. I get it, and I don’t mind

playing hits at all, but you have gotta have stuff

in there, and even when we do the greatest

hits tour there are songs in there that were

album tracks and on the last record and were

not remotely hits. We felt they were they were

sort of hits in our hearts!

You’re coming to Norway with Volbeat.

Will you be playing many of the new songs

live?

Yes, as many as I’m allowed! It’s just funny.

You know, every band has its dynamics. I’m

always pushing for it to be fresh because

when I go and see bands. If I love a band, like

I love Nine Inch Nails, I’m going to hear their

new record and focus on that, then I’m going

to hope there’s a few tracks, that are spread

through their back catalogue, then a couple of

rarities. I don’t want the cookie-cutter greatest

hits set. So, for us, there has always been a

balance. I think that the idea is to not scare

people. It’s Volbeat’s audience – are they

intrigued by Bush? It’s important to play the

first song from the first records, because many

of those people won’t even have been around.

The way through it is to just make an amazing

show that feels creatively inspiring. You can’t

be an idiot and not play certain songs. I don’t

want to be obtuse and weird, and we’ve only

got an hour so we’re really up against it. That’s

12 songs. I’m going to rehearsals this week –

we don’t normally rehearse! Everyone tours

too much so they don’t want to do it. We just

rehearse on the road, so we play songs we

know and then work it out as we go along. But

it’s chaos. If you’re doing a show in the day

for the meet and greets as well. I hate those

meet and greets. We used to just do it for free,

out the back for two hours after the show.

I’ve never minded that. I’ve always done that.

It’s a good vibe, and lots of people are happy

spending time with their fans. Everybody

thinks they have the best fans. If you just pay

attention to the people that care about your

band, that’s what it should be, consistently. So

then they moved on to this thing where you

pay for it. It feels a bit weird. I felt it was not

”It’s kind of

liberating as a

writer to be a

savage editor of

yourself”

cool. So I thought, what if you sing a couple of

songs, that’s totally cool, and now you’re really

underselling it because you play a couple of

songs that people never see. So doing that

has ruined my touring because I have to warm

up at 4pm to sing at 5pm, then shut up, and

then warm up at 8:30pm to sing at 9pm. So

my whole day is to sing. You know, a voice has

a sort of limit of how much it can sing each

day, I mean like “how far can you run?” Usain

Bolt does one sprint then he rests. I need to

get it all done now, the new songs, so I’m

pushing myself, pushing the band. When we

do four days of rehearsal, we’re gonna play

six of the new songs we will be able to play,

and that way we can use any of those six. As

for the other ones, I’m not sure. “Everyone Is

Broken”, I don’t know whether to do that song,

but it’s an important song to do, but if you

have “Glycerine”, and we’ve done an orchestral

version of “Swallowed”, you can’t have the third

one. People will be fucking asleep!

You have a show called “Dinner with

Gavin”. Are there any Norwegians you

would like to have on there?

You tell me who I should have! I do it here

in LA where I live and then do the same thing

in London where I have a place and cook at

my house there. I think going to mainland

Europe and doing that would be incredible.

Who is the most famous Norwegian?

Probably Morten Harket of a-ha …

Ah, one time when I was in a band, I

remember, I was in my second band and I was

doing a show in London at a pub somewhere.

I’d forgotten something and I went home to

pick it up. I walk in, and there is Morten Harket

in my kitchen with my girlfriend, having a

coffee. I was like, “what is happening?!” She

had met him somewhere and worked with

him. She’d done a video. Anyway, it was a

weird moment.

So he’s already been in your kitchen?!

Yeah. Very serious guy, and earnest. He

would be great.

norwayrock.net

NRM 3-2025

77

YEAR Of The GOAT

Urkraften i fire velfunderte akkorder

Religionsopposisjonelle Year Of The Goat har ingenlunde hvilt på laurbær, selv om

seks år er passert siden forrige studioplate. Keyboardist og gitarist Mikael Mihailo

Popovic hendes ansvaret å redegjøre for svenskenes strabasiøse år, som i enden av

tunellen førte frem til «Trivia Goddess», bandets fjerde langspillfonogram.

TEXT: GEIR LARZEN

PHOTO: KIM VESTBRANDT

Det er varmere enn i helvete da vår samtale avstedkommer.

Popovic har klokelig søkt ly i skyggene, og er følgelig riktig

tilfreds med tingenes tilstand.

-Etter ferdigstillelsen av forrige skive sto vi klare å turnére med Lucifer,

men tidlig i 2020 la en viss pandemi all aktivitet på is. Samtidig ble vi

forlatt av daværende trommeslager, og brukte mye tid på å øve inn ny

batterist, mens planlagte spilleoppdrag, inklusive festivaler, stadig ble

flyttet frem i kalenderen. Vi mistet sågar en gitarist og ble nødt til å øve

inn ny. Slik artet livet seg i flere år, ha ha ha. Vi var i full vigør, klare til å

promotere forrige plate, men fikk kontinuerlig uforutsette utfordringer å

hanskes med. På toppen av det hele byttet vi bookingbyrå, to ganger.

-Under elendigheten ble dere imidlertid kontaktet av duoen bak

«Hevi Reissu», eller «Heavy Trip» som filmen heter på engelsk.

-Ja, hvor bandet Impaled Rectum havner i Norge, om hukommelsen

står meg bi. Én av regissørene kalte seg «fanboy», og vi lot oss smigre

da vedkommende sa at Year Of The Goat utgjorde dennes private

spilleliste under arbeidet med «Hevi Reissu». Og nå ville de lage

oppfølgeren «Hevimpi Reissu» («Heavier Trip»). På fly fra Finland til

Norge, over snødekte fjell, hadde han lyttet til «Magic Mountain» og nådd

den konklusjon at Year Of The Goat ville være det ultimate lydspor til

filmen. Da pekuniære midler omsider falt på plass fikk vi tilsendt manus,

hvoretter vi forsøkte å skape musikk som ville stå i stil til filmens handling.

De siste tonene til prosjektet ble levert i februar 2024, etter år med

korrespondanse. Parallelt ble det jobbet med nytt album, og etter februar

kunne all tid og energi konsentreres om «Trivia Goddess». Det er altså

ikke bare blitt rullet tommeltotter eller selvbeskuet navler.

-Melodisk, filosofisk og estetisk har det foreligget lignamenter

mellom dere og Ghost, men hvor sistnevnte nu etterstreber status

som det nye Def Leppard fremholder Year Of The Goat å smi okkult

tungrock med masse patos og egenart.

-Det nye Def Leppard? Så, det mener du? Tja, kanskje er det slik?

Vi har som regel en tydelig idé i forkant av det plateprosessuelle. Forut

for «Angels’ Necropolis» visste vi at albumet skulle bli første del av en

trilogi. «The Unspeakable» tok en helt annen retning og unndras trilogien

etter felles ønske om å nærme oss H. P. Lovecraft-tematikk, mens «Novis

Orbis Terrarum Ordinis» utgjør andre trilogiinstallasjon. «Trivia Goddess»

er atter et løsrevet album. Neste skive vil avrunde narrativet innledet

med «Angels’ Necropolis». Det forelå ingen større plan bak årets plate

idet vi påbegynte det kompositoriske. Låtene ble forsvarlig innøvd – og

innspilt – innen det tekstlige falt på plass. I «Alucarda» hadde man

lenge en tøysesanglinje som lød «Knark Makaroni», hvor vi umiddelbart

tenkte svensk 70-tallsrock. Vi ante ikke hvor teksttematikken skulle ta

veien. Overfor «The King Of Damnation» ble vi sittende og bable løst

om infame sektledere, som David Koresh, Jim Jones og Tony Alamo; i

en periode lot dette til å bli et album uten tematisk koherens. Først med

«Alucada» åpenbartes et tekstlig overbygg som går på kvinners utsatthet

i menneskehetens historie. Følgelig begynte vi å hanke inn flere kvinner i

orkesteret. På plata er det to kvinner som bidrar, trass i at bare én av dem

figurerer på pressebilder. Year Of The Goat er et uoversiktlig ensemble

78 NRM 3-2025

norwayrock.net

som stadig bytter medlemmer og nytter

eksterne krefter. Alle får være med i Year Of The

Goat, ha ha ha, vi tilsvarer et 1970-tallskollektiv.

-Albumets eksellente og

kinematografiske åpningsspor, «The Power

Of Eve», gestalter bandets kvintessens, med

skumrende klaviatur-intonasjon, hvoretter

gitar og fløyte presenterer et galopperende

motiv i krysningen av Iron Maiden og Muse.

-Låten smaker litt av The New Wave Of

British Heavy Metal, men samtidig Muse. Du

har rett; jeg har faktisk ikke fundert over dette

tidligere. Videoversjonen er krappere og mer

umiddelbar, mens fullskalautgaven behøver å

synke inn; den har stor dynamisk variasjon.

-Bandets mest distinkte karaktertrekk er

vokaluttrykket til Thomas Sabbathi Eriksson.

-Definitivt. Hans røst gjør oss øyeblikkelig

gjenkjennelige. Just på «Trivia Goddess» legger

faktisk jeg også litt vokal, og i skisserte strekk

endres totaluttrykket. Under studioarbeidet

kunne Thomas si: «Nei, dette partiet skal

Popovic synge». Det er spennende og kult at

vi kan tillate oss å deviere det vokale, men

Thomas er gruppas ubestridelige førstesanger.

-Et annet fortrinnlig varemerke er

bandets frodige sangharmoniseringer, som

ofte klinger totalt 1977. Hvordan arrangeres

vokalharmonikken i Year Of The Goat?

-Hovedsakelig er dette mitt domene, men

alle sitter og nynner på forslag når vi befinner

oss i studio. Jeg hører stemmer i hodet, ha

ha ha, og kan fremme to, tre, fire ulike linjer

på rappen. Faktisk må jeg bremse meg selv i

harmonisk øyemed. Bandet jeg oftest finner

vokalharmoniske likheter med er Uriah Heep,

men i nyere tid har jeg våget å utlegge linjer

som både går melodisk mot hverandre og som

rommer andre tekster enn det primærvokale;

da utnyttes forholdet maksimalt. Din

entusiasme herom forteller meg at vi er på

riktig spor, ha ha ha.

-Bropartiet som leder til refrenget i

«The Power Of Eve» kunne blitt en arie.

Litt operette i rocken har man selvfølgelig

ingenting imot.

-Absolutt ikke. Låten er lang, innfløkt og

løper i uforutsette baner, på narratologisk

bunn, og skulle kunne gjøre seg som del av en

teatralsk operette. I øyeblikket strever vi med å

øve inn «The Power Of Eve» til høstens turné.

-Nytter du endog piano i låten, foruten

mellotron og orgel?

-Nu må jeg tenke... Jo, «The Power Of Eve»

gestalter strykermellotron, hammondorgel og

elektrisk piano, av typen Wurlitzer. Frem til

forrige plate benyttet vi uavkortet strykere og

kor i mellotronen – døde mennesker klinger

best som mellotronkor – samt flere typer orgel,

inklusive cembalo. Til «Novis Orbis Terrarum

Ordinis» begynte vi så smått å eksperimentere

med elektrisk piano, hvilket jeg tror vil

fremholde. «The Power Of Eve» er kronglete

å oppføre fordi den disponerer to ulike

versestrofer som løper jevnsides. Forholdet

skriver seg fra en sanglinje jeg hadde utmeislet

som jeg ble jævlig fornøyd med. Siden dro

Thomas og Jonas i studio, men Thomas mintes

ikke melodien eksakt – bare nesten. Det skar

seg idet jeg skulle arrangere sangharmonikken,

for plutselig ble jeg møtt av helt nye toner.

«Faen», sa jeg, «det var synd at dere ikke

benyttet melodien vi entes om, for nå må jeg

kassere et svært godt harmoniarrangement».

Løsningen ble å kjøre begge variantene, hvor

sangkoret låner av originalmelodien og er mer

rytmisk bastant enn solovokalstemmene.

-Hva med «Mét Agwe» som gir skinn av

å være en blues, og som endrer fullstendig

tempo og tonalitet underveis? «You Will Live

Forever»-linja klinger fullstendig 1977.

-Jeg forstår utmerket vel hva du mener,

og finner det morsomt at du beskriver «Mét

Agwe» som blues uten å være blues. Tankene

gikk til Karibia og Haiti, og etterhånden de

amerikanske sørstatene – lokasjoner med

voodoo- og zombiepulverhistorikk – og da skrev

formelig teksten seg selv. Første gang Thomas

søkte å gi vokalmelodi til låten lød det nesten

som reggae. Stykkets massive ekkoeffekt

plasserte prikken over i-en.

-«The Witch Of The Woods» avslutter

albumet med repetisjoner av en sublim og

effektiv akkordprogresjon, hvis intensjon

som musikalsk rulletekst neppe unnflyr

våkne lyttere.

-Angjeldende tema må tåle flere runder for

å vokse seg diger. Da jeg som barn begynte

å pusle med musikk satt jeg og en kompis

en hel kveld og drønnet fire akkorder, om

og om igjen, til man ble hellig overbevist

progresjonens genialitet. Man gikk nærmest

i transe; det ble hypnotisk, og man bevegde

seg bortenfor konseptet om fire strenger i

samklang. Utgangen av «The Witch Of The

Woods» er et tilårskomment forsøk på å gjøre

noe av det samme som nevnte 10-åringene drev

med, hvor fire enkle akkorder gis suksessive

addendum. Vi er glade i å bygge dynamikk og

dramaturgi, jamfør finalen «Riders Of Vultures»

fra «The Unspeakable»-albumet. Riktignok blir

det litt hysterisk, men vi digger det like fremt.

Når vi nu øver inn «The Witch Of The Woods»

merker man at hele bandet behøver å entre en

hypnotisk tilstand for å overdra oppføringen

organisk troverdighet. Det viser seg fånyttes

å tenke skjematisk om låtens utgang, altså at

musikerne fordeler solopassasjer og siden enes

om et sluttpunkt; i stedet fordrer musikken

at vi lytter til hverandre og kommuniserer

nonverbalt.

-Er det mulig å si noe overordnet om

nevnte trilogi som innledes med «Angels’

Necropolis», og angivelig kulminerer med

neste Year Of The Goat-plate?

-«Angels’ Necropolis» kan leses som en

antitese til John Miltons «Paradise Lost», hvor

Lucifer og dennes engle-entourage utvises fra

himmelen etter intern kriging. Vår versjon ble

lansert 21. desember 2012, da Maya-kalenderen

«Da jeg som barn

begynte å pusle med

musikk satt jeg og en

kompis en hel kveld og

drønnet fire akkorder,

om og om igjen, til man

ble hellig overbevist

progresjonens

genialitet.»

tok slutt og masse mennesker forespeilet

seg dommedag. Vi «tar en Jehovas Vitne» og

bedyrer at «Joda, dommens dag forløp faktisk

21. desember 2012 – det var da Lucifer seiret i

himmelen og gud døde». Ha ha ha, nu kan folk

slappe av; det blir intet mer mas om å brenne

i helvete. Guds enbårne, menneskesønnen,

inntar rollen som den fallerte i vår diktning,

og han henvises til jorden. Jesus fødes som

voksent barn og et tomt skall på «Novis Orbis

Terrarum Ordinis»-albumet, fordi gud er død og

inkapabel å rettlede. Her finner vi det betimelig

å leke med påstander som «Uten gud kan

ikke mennesket tilegnes moral», ofte kalt «Det

moralske gudsbeviset», og vi dikter omkring

Dante Alighieris «Den Gudommelige Komedie»

og lar Jesus fristes av de sju dødssyndene.

«Novis Orbis Terrarum Ordinis» kulminerer

med Jesu underkastelse i Dantes niende

sirkel, frosset i is, hvor Lucifer tradisjonelt

har kampert. Alt reverseres. I trilogiens tredje

installasjon slås Lucifer til menneskehetens

nye gud, mens Jesus sitter i helvete. Igjen vil vi

lene oss mot et litterært verk. Uten å røpe dets

tittel kan jeg si at angjeldende bok er populær

i satanistiske kretser, hvis forfatter har mottatt

Nobelpris. Du har gjettet det? La oss imidlertid

spare den videre diskurs til neste korsvei.

-Dere gir flere konserter i Tyskland

inneværende høst. Hva med resten av

Europa?

-Vi har et knippe spilleoppdrag i Sverige på

trappene. Konserten i Göteborg 19. desember

er muligens interessant for gitte nordmenn.

Siden håper vi å besøke Norge igjen. Både

Beyond The Gates og Tons Of Rock ga

mersmak, samt Oslo-opptredener med Vrejd og

Black Debbath.

norwayrock.net

NRM 3-2025

79

JORDSJUK

Stygt og intenst

Med «Naglet til Livet» debuterer norske Jordsjuk med et album

inspirert av norsk ekstrem metal fra tidlig på 2000-tallet. En tid

da riffene var stygge og banda hadde attitude.

TEKST: RONNY ØSTLI

FOTO: JØRN VEBERG

Da jeg snakker med bandets grunnlegger Renton, har bandet

nettopp unnagjort Midgardsblot, en konsert jeg har sett folk

gitt positiv omtale.

- For min del var dette vår beste konsert, hvor alt klaffet. Det var fullt,

og folk kom ikke inn. Dette var sjette konserten vår, og vår første festival.

Vi er veldig fornøyde med at vi fikk vist musikken vår til et såpass stort

publikum, hvor det også var en del internasjonale besøkende.

Alle medlemmene har årelang erfaring fra scenen, hvordan føler

man det første gang man spiller for et så stort publikum med et nytt

band?

- Jeg har hvilepuls, men vet det er andre i bandet som har litt mer

nerver. Det er krevende musikk, så det er ganske forskjellig hvordan vi

opplever det å gå ut på en scene. Og det selv om flere av oss har spilt

sammen i andre settinger tidligere.

Du er i hvert fall en hardtarbeidende kar. Det er bare å se på

performance videoene deres fra lokalet.

- Jeg er av den oppfatningen at man skal dusje etter en konsert.

Trommiser nå har en teknikk som gjør at de knapt får en svettedråpe, men

jeg er litt old school der. Jeg synes det er kult å se Frost spille. Det skal

være hardt og brutalt. Jeg synes det er imponerende å se disse unge nye

trommisene, men jeg tror jeg aldri kommer dit, så jeg får bare kjøre på

med min greie, og det er brutalt og jævlig, hehe.

Dere er jo også velsignet med en av landets beste frontmenn

innen den ekstreme sjangeren.

- Jada, Mannevond er helt fantastisk. Da jeg startet bandet var

betingelsen å ha med han, ellers hadde det ikke blitt noe. Han har veldig

bra scenetekke og diksjon så det måtte bare bli han i dette bandet.

Cadaver Incs første konsert på Inferno la litt grunnlaget for det

som nå gis ut under tittelen «Naglet Til Livet».

80 NRM 3-2025

norwayrock.net

”Nå er det mye

atmosfære, og

vi vil gjøre

vårt for å få

tilbake riffinga

og attituden i

black metal.”

- Jeg var vel kanskje atten år da, og den

konserten var virkelig en lifechanger. Den

attituden og det trommespillet fikk meg til å

innse at dette vil jeg også gjøre. Sånn skal det

gjøres. Det ligger noen videoklipp på nett og

det hender jeg må innom for å se på de. Det

er noe innlevelse der jeg ikke har sett siden og

savner i metallen nå.

Renton har etter dette selv vært innom

Cadaver.

- Jeg har gjort en konsert, om det blir

mer vil tiden vise. Det var stor stas å spille

«Decomposed Metal Skin».

Ja, «Necrosis» er en fantastisk skive jeg

synes er litt glemt live. Blir det flere jobber

er det din plikt å hente frem mer derfra.

Nevnte konsert gjorde like stort inntrykk på

Mannevond. Likevel skulle det gå et par tiår

før de dannet et band sammen hvor denne

kvelden er en av flere inspirasjonskilder.

- Jeg møtte Mannevond i 2006, på en turne

mitt daværende band Sarkom gjorde med hans

band Koldbrann. Vi bonda veldig på musikk,

det være seg metal så vel som jazz, og vi har

hengt veldig mye sammen etter det. Så ble

det tre år på oss sammen i Urgehal. Vi turnerte

mye i Europa og fikk spilt mye sammen i den

perioden. Vi har lenge snakket om å gjøre noe

sammen, som er vårt prosjekt. Så har vi andre

band og det er ikke så lett å finne tid til sånt.

Etter covid fikk vi blod på tann og bare kjørte

på. Vi har en felles fascinasjon for det som

skjedde i norsk metal rundt 2000. Vi synes det

kom veldig mye bra da. Mayhem og ikke minst

Satyricons «Rebel Extravaganza». Den riffinga

der har vi savnet i mange år. Nå er det mye

atmosfære, og vi vil gjøre vårt for å få tilbake

riffinga og attituden i black metal. Mange thrash

band får det til, mens det mangler i black

metallen.

Gitarist Sagstad ble raskt med i Jordsjuk.

- Vi har spilt sammen siden 2001, så det

var naturlig å dra med ham. Han er den beste

gitaristen jeg kjenner, og vi kjenner hverandre

såpass godt at det er veldig behagelig å jobbe

sammen. Sagstad spiller sammen med Larsen

i Metal Militia, og de er veldig samspilte, så det

ble helt naturlig å få med han på lasset også.

Musikk og tekst har så langt vært

Rentons verk. Han er åpen for bidrag fra de

andre, om de ønsker det. Jeg ser likevel en

utvikling musikalsk fra EP’en «Råtner på

Rot» som kom i fjor vår. Der synes jeg det

var renere black metal.

- Vi har vel kanskje funnet med vår greie på

skiva, ved å blande inn enda flere elementer

vi synes er fett. Thrash, punk og rock. Skitten

musikk generelt. Så tar vi bare litt av alt. Og det

har vi nok gjort mer av på skiva. Vi har jobbet

mer med dynamikken for å få en variert skive,

så det ikke bare er fullt øs hele veien. Det bølger

litt fra harde til sakte til kjappe låter. Utviklingen

er nok at det er mer gjennomtenkt.

Bandnavnet har kvartetten funnet i Ål.

- Stein Torleif Bjella har en plate som heter

«Jordsjukantologien». Det kommer derfra og

vi synes det er et kult navn. Vi har snakket

med ham om det, og det er et kjent ord oppe i

Ål-traktene hvor han er fra. Når man er jordsjuk

vil man ha landet sitt for seg selv og du vil ikke

selge åkeren din til hyttefolket. Det handler om

å være litt mer

gnien, og hvis

du ser i verden

i dag og leser

avisen er det

ganske mange

jordsjuke der

ute, så navnet

er høyst aktuelt.

Bjella er en

hyggelig fyr og

er kjent med at

vi heter Jordsjuk.

I fjor

gjorde jeg et

intervju med

Mannevond

i forbindelse

med Koldbrann,

hvor han sier

han skal roe

ned på andre

prosjekter.

Jordsjuk blir

nevnt, men da

jobber dere

med plate og

det er enda et

år til det vil skje

noe. Det året

har nå gått.

- Enn så

lenge har det

ikke vært noen

krasjer, og vi vil

prøve å synkronisere dette. Sagstad spiller også

i Trollfest, og de spiller veldig mye live, men det

har ikke vært noen dobbeltbookinger med de

enda heller.

Hvordan er det med Jordsjuk og

turnering?

- Vi er klare og prøver å få til noe neste

år, så lenge det passer med familie og andre

prosjekter. Det blir neppe noen måneds turné

med det første, men noen mindre turer er mer

aktuelt.

«Naglet Til Livet» slippes via norske Indie

Recordings.

- Det var kun de vi tok kontakt med. Vi

kjenner de fra før, og de likte musikken. Det er

veldig greit å jobbe med et selskap du bare kan

stikke innom. De har gjort en god jobb med å få

spredd musikken og fått singlene våre på lister.

I likhet med Sagstad er også Renton

involvert i Trollfest, som for tiden spiller inn

ny plate.

- Jeg spiller ikke live med de lenger, men er

med som låtskriver. Med små barn fant jeg det

litt vrient å få til alt de gjør, så da trappet jeg

ned til å være sofamedlem. De spilte nylig på

Wacken og har en del kule greier som venter, så

det er mye aktivitet i det bandet. Bjørn Rønnow

spiller trommer der nå, og han er en av de beste

vi har.

norwayrock.net

NRM 3-2025

81

MAMMOTH

Escaping

Reality

Multi-instrumentalist and songwriter Wolfgang Van Halen is releasing his

third Mammoth album “The End” in October 2025. We met up with him

and his live guitarist Jonathan Jourdan for a chat about the record, which

track he thought his father Eddie would like, how Myles Kennedy gets

eating by a Zombie in a music video, touring with Metallica and playing at

Ozzy Osbourne’s Rock and Roll Hall of Fame induction ceremony.

TEXT & STAGE PHOTO AT TONS OF ROCK: ANNE-MARIE FORKER

PHOTO: TRAVIS SHINN

Good to be with you in person!

W: It’s kind of crazy, because we played and wrote some

songs and now we're here in Scandinavia talking about them.

It's pretty cool.

I thought I'd start with my introduction to the album, which was

the music video for “The End”. It's adventurous but it doesn't detract

from the quality of the music. How did all the ideas in the video

come together?

W: That came from me, being a fan of Robert Rodriguez and his

movies and we hit it off a few years ago, and we just kept in touch. I

always had this pie-in-the sky dream of “Man, it'd be fun to make a video

with him if he was into it.” We were hanging out after I done the first

demos for the new album and I showed him an idea and he liked it. As I

had finished “The End” and the song was beginning to feel like it was the

title track and the single I sent it over to him and I was like “Hey, would

you be interested in doing a video? I have this idea that I think would be

fun,” and he was super into it. He was at my house the next week and

he had written this whole script. The amount of talent and work he had

put into something like a silly video was insane and he was very excited

about it. We took two days and it was a 12-hour shoot both days. I think

he said we did a four-day shoot in two days, and it was a lot of fun. It was

very, very cool.

Jon, what was your reaction when you found out that you were

going to be killed off?!

J: It's exciting when you find out that the “From Dusk Til Dawn”

director is going to have you killed on camera. There we go!

And how did Slash and Myles Kennedy get involved? It was

actually through Myles that I discovered your music.

W: Oh, that's amazing. Myles is a very close friend and I asked if he

wanted to be in the video and be a zombie and get the makeup done

and he was absolutely there. I think Slash came in for a second just to

say hi because we were near him and Robert was like “hey, Slash could

go over there. Let me do a shot really, really quick. It'd be funny.” Just the

idea that Slash is this casually invincible presence, that he's just kind of

watching people be murdered by zombies was just such a funny idea. It

just happened really quickly, it was very fun.

He pulled it off really well. The attitude was “Hey, this is just a

normal day on tour for me, whatever!”

W: Hardest part was not laughing during that part.

J: Oh, yeah!

What was the hardest part for you in the video?

W: Robert is just such an amazing director. He's really good at making

you feel comfortable. So, again, hats off to him but I think it was such a

big operation with so many great individuals. It was just one foot in front

of the other, you know. So you didn't really think about it, until we saw

82 NRM 3-2025

norwayrock.net

the end result and it's like “Wow, we did that.

That was crazy.”

How many takes for the punch at the end

because that was so convincing?

J: Gosh. I think we did three or four times.

That was pretty good.

W: Yeah, Robert was standing in place.

I had to make sure I didn't punch Robert

Rodriguez in the face doing that.

Your songwriting has really evolved on

this album, but do you feel that?

W: Certainly. I think so, on this album. It’s

the third time around, and the more you do

something, the more comfortable you get with

it. I think there's a bit more confidence this

time around in what the project is and in my

abilities and my songwriting, and I think you

can hear that on the record.

How autobiographical is it?

W: I think it was born of my anxiety

problems. I think that's where “The End” came

from and the album cover is just what it feels

like to be bogged down by anxiety, where

it feels like everything's just ending. I had a

really traumatizing panic attack before the

recording process and I think it really stuck

with me and just bled its way into the lyrical

content. I think music, and just songwriting, is

a very therapeutic experience to me, Mammoth

has just been my way of escaping the reality

of losing my dad. You know, we're five years

into this, and I think it's the music. Without it,

without Mammoth, I don't know if I'd be here.

This is what gives me my purpose.

He’d be so proud of this recording,

honestly.

W: Yeah, there's so many ideas, right? I

think, if he heard “I Really Wanna” he'd be, like,

“Fuck, it's heavy! I like that!” Yeah, wish I could

share it with him.

You mentioned the cover. It features

flames bursting out of a figure. I wondered

initially if it was a nod to Pink Floyd or

something like that.

W: No. I mean, I'm happy to be compared to

that image-wise, but no. It was it was a piece of

art from an artist I'm a fan of. His name is Moon

Patrol on Instagram and I just thought that it

was very resonant with how I felt at the time. I

think it was a really great representation of the

way anxiety and depression, and that sort of

panic, can take you over and feel like it's the

end. Given that this is the first album that isn't

a numbered, it's not “Mammoth” or “Mammoth

2”, it was important for me to make a different

artistic vision for it. And I think it's much more

of a bold statement rather than a really cool

piece of art, like the first two by John Brosio.

I think some people could maybe think it's

simple but I think it's a bit more bold, more of

an artistic statement that really ties in with the

theme of the album, more so even than the

first two.

Are there any lyrics that were

particularly cathartic to write down?

W: Yeah, that's just the whole process. I

think songs like “One of a Kind” and “The End”

and “I Really Wanna” certainly were. I think the

entire process of writing everything is just a

way to work through things. I think this time

around I was more comfortable trying to tell

stories. I think “One of a Kind” is that sort of

thing where it almost thematically ties in with

the idea that there's some sort of bad ending.

I think that ties in with the fact that there's a

really big dissonant chord for the very last hit

of the song, signifying that to a certain degree.

Then also “The End” can also be a positive

thing. I think that's why it was important to end

the album with “All in Good Time”, have it be a

positive take, you know, a little light at the end

of the tunnel, considering the lyrical content of

pretty much the entire album is very negative,

dealing with that.

It doesn’t induce negative feelings

though, when you're listening to it.

W: Yeah, it's a funny thing. I think

Mammoth-wise, the music itself is mostly

major, which is a happier sounding sort of

chord, but the lyrical content is certainly based

in more of a negative trying-to-work-throughshit.

J: It’s a cool dichotomy.

W: The dichotomy is a funny thing.

So you've played “The End” and “The

Spell” live. How did that feel to both of you,

playing those songs?

J: It's cool to play “The End” especially.

When we did the video for “The End” –

obviously, we don't really play any of the songs

before they're out, as we're on the previous

tour – so, when we did the music video for

“The End”, we played that song for the first

time together. Probably twenty, maybe thirty

times and at the end of it we're like “We just

want to play it once for real now in front of a

crowd.” So to be able to do that was special,

to be able to get through it and then see the

response. And then, “The Spell” has such a fun

call-and-answer part at the beginning, where

we each take a turn hitting that first chord. It's

fun because it becomes an extension of what

everything from soundcheck to the show is for

us. We just have fun on stage and it's like we're

playing off of each other. So “The Spell” for me,

that intro is an extension of that, you know.

W: Yeah. Being such a young band in

terms of how long we've been around, it's very

exciting to have new material, you know? I

think it's one thing to see a band that's been

around forever where you just kind of want to

hear the hits, but I think with a new band like

us, it's fun to have more material to prove, to

try and prove to people the kind of band that

we are and to be able to show who we are.

So I think having a whole album's worth of

new material is a really fun way of getting that

that point across. So we're very excited for the

headline tour and the ability to play more.

Are you planning to play the whole

album on the tour?

norwayrock.net

NRM 3-2025

83

"Mammoth has just

been my way of

escaping the reality

of losing my dad.

You know, we're five

years into this, and I

think it's the music.

Without it, without

Mammoth, I don't

know if I'd be here.

This is what gives me

my purpose."

W: Eventually, I hope so. I've been working on the setlist and I

definitely want to fit as many new songs as we can into it.

I really enjoyed “Selfish”. It's heavy. What inspired that track?

W: Oh, man! If I named names, I probably would get in trouble. Like I

said, it's a very therapeutic thing. Just working through people who have

maybe abused my trust, I think is where I base a lot of my writing and

that was certainly one of those.

You played everything again this time around. Did you

experiment with anything or do anything differently?

W: Yeah, I think the biggest change this time around was the preproduction

process of the record. Normally, when I write demos, I do

it on my laptop and it’s a time-consuming thing trying to program the

drums and you hit record, you stop and you just have to do a bunch of

stuff. This time around we were set up early enough at the studio that I

was able to tell my engineer Jeff “Hey, put the tempo here” and then I’d

play for a minute on guitar and then I'd run out and play the drums to

it right away and then run back and so I was able to jump right there in

the moment. So I didn't lose the creative flow rather than getting bogged

down on the laptop. I think having that process allowed me to take more

chances and I think songs like “One of a Kind” or “I Really Wanna” or

even “The End” wouldn't exist in the fashion that they did had I not had

that quick feedback of being able to see like “Is this working? Let's see”.

I think doing that intro and that quick tempo change on that first song

was just one of those chances and “I Really Wanna” being this really

low heavy riff, I was like “Let's see if I tune it down, if it would be cool”

or even “The End” with having that tapping idea is like “Could we start

a song with a 40 second tapping solo?”, you know, and work on it and

take that chance. I don't think I would have taken as many chances had

it not been so easy to be like “That doesn't work, let's try something else”

rather than spending four hours on a demo and being like “God, that was

waste of time”. Moving forward, I think it's definitely a more creatively

flourishing sort of thing, so I'm excited. Hell, I'm excited to do the fourth

one now that way.

Is there an order to things when you go in? Do you think “I'm

going to guitars first then I'll focus on the drums”?

W: Yeah, usually. We'll do the demos and stuff but then it's always

drums first. And then bass and then guitar and then vocals and guitar

solos and stuff like that. That's usually the way it goes.

Ah, vocals last. Is there a reason for that?

W: It's a funny thing. If there was a full band doing it, I think each

member would have their time to focus on what they're doing, like the

singer can write the lyrics while the drummer is recording. I can't afford

that luxury because I'm playing everything. So I think it's putting the

time in each one and then giving me the time through. So, for example,

while our engineer is editing the drums and the bass, I can be working

on vocals. Then I'll go in the morning and play guitar parts and then go

down to the house and then write lyrics. So we're able to fit it that way in

that sort of workflow.

Did any songs drastically change from demo to the final product?

W: No, not really. I think that the pre-production process helped

realise the ideas early on. There were maybe two or three other ideas

that we weren't able to finish in time, that we weren't able to get on there,

but then that would have made the process even harder to pick ten

songs out of those. Hopefully those ideas will show up later, maybe on

the fourth one.

You already have ideas for the next album?

W: I think I have an album’s worth of material ready to go already. I

would just need to record it but then by the time we get to recording I’ll

write ten more new ones. So I think you are always building this vault

of ideas that's worth going back to, if you’re creatively hitting a dry spell

or something. For example, “Selfish” is an idea from the first album

that I just never really finished. It’s funny. That's actually the one idea

where I have a video of my dad and I jamming on that song together. I

was playing drums and I taught him how to play it on guitar. That was

December of 2014 when I had that idea. So, it's just funny how sometimes

an idea is not ready yet and it was ready now.

It was meant to wait.

W: Yeah, exactly!

Which guitars and pedals do you both like to use live?

J: In the studio, it's like anything, right? Whatever feels good in the

moment. Live, I play this single pickup PRS design that I've been doing

a lot lately as well as a white Wolfgang custom. So, between those two.

Amplifiers, it's always EVH. Across the whole back line is every variation

of the 50 watt EVH we have. Pedals, it changes every tour because…

W: He buys a new pedal every day where we’re on tour.

J: The thing is, because there's so many in the studio, there's so many

colours and options that you can pick from so to try to recreate it live as

the goal – at least that's what I'm telling myself.

You can justify it!

J: That’s about it right now, but it'll probably change – continuously.

W: Yeah, same for me. It's probably repping the brand and playing the

5150s for the amps. Through the process of Mammoth, I've developed

my own guitar, the SA-126 with the brand, which is the culmination of all

the lessons and trying to shape my own personal sound outside of my

own lineage, while still being within the umbrella of 5150 and everything

toeing that line and seeing what works. I’m very happy with how the

guitars have turned out.

What track took the longest to put together, other than “Selfish”?

W: It wasn't just due to a lack of trying. I think it was just that I didn't

have the time, you know. It was just one that fell off the side when

we were recording. I think this time around, “All in Good Time” and

“Better Off”, funnily enough were the two ideas that took the longest

because I was so unsure. I think “Better Off” was one that I was almost

84 NRM 3-2025

norwayrock.net

uncomfortable with because I had to put

myself somewhere else – the vocals were

very different for me to do and I think it took

me a while to wrap my head around it and

become more comfortable. But I think being

uncomfortable was a helpful part of the

process because that's how you grow, you

know, to challenge yourself. That one was 3

A.M the night before, or I guess the morning

when my producer was flying home. So we

were like “We don't have a solo, we need to

finish the song” and so I pretty much wrote

that solo on the spot. Normally I like to be able

to plan and have everything set out perfectly

the way I want to but that solo was just born

out of the necessity of “we need a solo” and

I'm happy with how it turned out, but in the

moment it was, it was very panicky. I was like

“We gotta finish this somehow”.

You mentioned your producer Michael

“Elvis” Baskette. What did he bring to the

table? And why is he called “Elvis”?

W: It’s just his nickname because when he

was younger, he really looked like Elvis. His

name's Michael but nobody calls him Michael

at all. When people see that I'm playing

everything, I think they try to paint me as some

sort of egomaniac, who wants a control over

everything, but I don't think people realise

how important Elvis is to the process. He's I

guess what most people in a band would get

from collaboration between the members.

He's that person I'm collaborating with and

helps keep me from either doubting myself or

making sure I'm going down the right path on

an idea. So he's that integral part, he plays that

part really well. So he's very important. I don't

think I could do this without him.

A bit like George Martin to the Beatles?

W: Yeah, I think people don't really think

about how there's always that important guy

behind the scenes, you know, George Martin

or the writing partners that people have, that

really shape the product behind the scenes

and Elvis is certainly that guy. There’s Jeff, our

engineer, and Josh. It really just takes the four

of us to make a Mammoth album.

So, the Metallica tour. How was it? And

what's your standout memory?

W: It was really crazy. The very first show

we did in Amsterdam was just such an insane

experience, just the fact that each member

came in and said “hey” to us before. They got

us this cake that was in our dressing room.

The way they treated us was so wonderful and

welcoming that, just being on that ridiculous

stage in the centre of the stadium, it was a lot

to take in. So overall just being on the tour was

an insane thing.

J: Yeah, I'm from Texas, so being able to

play Dallas Cowboys Stadium with Pantera

and Metallica, it doesn't get any crazier than

that. Then, a few times we were able to hang

with the guys and just absorb their wisdom,

not even just the wisdom but just, like Wolf

said, the way they treated us. They were really

kind, they really went out of their way to make

sure we were comfortable and happy and if

we needed anything. They say never meet

your heroes, but if your heroes are Metallica, I

think you can meet them.

W: Yeah, that's right. It's scary too. Because

you're afraid you're gonna meet this big bad

wolf or something, you know? But they were

just sweethearts, every one of them and they

made us feel really comfortable for sure. Oh

man, if I was like a really big asshole, Big Bad

Wolf would be a great nickname for me!

It would!

J: Yeah!

W: We should tell people. I'm a really big

bad asshole!

I could put that as the title of the

interview if you like [laughs]! You played at

the Rock and Roll Hall of Fame induction

ceremony for Ozzy Osborne. What was that

like?

W: Insane. I mean, when Sharon and Ozzy

call you to do something, you fucking do it.

I was very nervous though, especially being

able to play with one of my favourite singers

of all time, Maynard James Keenan from Tool,

that was an insane thing for me because he's

one of those people that I was just resigned to

never meeting because I never want to bother

anyone. I remember we played Download and

Puscifer was playing there and Jon came up

to me “Really, dude, Maynard's over there”, I

was like, “Don't care, I'm not bothering”, “He's

right behind you”. So being able to meet him

and be friendly and be friends with him was a

crazy thing to me. If you had told me a couple

years ago, I would play “Crazy Train” for Ozzy

with Maynard James Keenan, I would have

told you you're crazy. So, it was an incredible

experience being able to play with all of them.

J: So intense.

W: The best part of that was being able to

sit with Ozzy for ten minutes after we played

and ask him “Was that good enough?” and he

was like “Oh, it was wonderful” and I got to ask

him some questions about stories my dad told

me over the years and he was laughing. It was

a really good time. I was very happy to have

that time with him.

Are you able to share a story?

W: I probably would get in trouble but it

was nice to know that the stories my dad told

me were true and hilarious.

norwayrock.net

NRM 3-2025

85

STARGAZER

Slipper løs uhyret

Duoen William Ernstsen og Tore André Helgemo har utgjort

grunnpilarene i Stargazer i en årrekke, og har jobbet

ufortrødent mot suksess. Nå er bandets tredje utgivelse på

Mighty Music, “Stone Cold Creature” klar for å slippes løs,

så vi tok igjen turen ned i gitarist Ernstsens studio for å høre

hva fremtiden bringer for stjernekikkerne.

86 NRM 3-2025

norwayrock.net

norwayrock.net

NRM 3-2025

87


PHOTOGRAPHY: SVEND SKOGHEIM

Det har gått rundt to år siden vi

pratet sammen sist, og vi kan

kanskje påstå at det har skjedd

litt siden den gang? Vi kan

kanskje starte med plata som kommer 12.

september, som har fått navnet…

Tore André: - “Stone Cold Creature”.

- Det begynner å høres mørkt ut.

TA: - Det høres mørkt ut, men vi synger om

at det finnes lys. Vi vil ikke være bare mørke,

så det er både lys og mørke i det vi skriver om.

- Nettopp, det høres litt mer ut som

hvordan jeg kjenner dere, for den forrige

skiva hadde en litt lysere tittel.

TA: - Den hadde det. “Life Will Never Be

The Same”, men den kan også tolkes litt begge

veier, og tematikken på den var jo nesten dypt

tragisk. Når det er mørkt og trist gjelder det å

se etter lyspunktene.

William: - Den første singelen heter jo

“Make A Deal With The Devil”, som også kan

oppfattes som en metafor. Den handler jo mye

om bransjen vi er i.

TA: - Man blir jo pepret med velmente råd,

veier man bør følge og så videre. Til slutt så

blir du så fed up og lei at du innser at om du

skal komme noen vei, må du faktisk lytte til

deg selv.

- Så dette blir nærmest en selvbiografisk

tekst?

TA: - Mer eller mindre, men jeg håper ikke

det brenner under beina på oss så snart vi har

gått ut av tiden, hehe.

- Er det også et lite vink til “Crossroads”-

filmen og Robert Johnson, som etter

sigende solgte sjelen sin til djevelen for å

mestre gitaren?

W: - Kanskje ikke direkte, men det er

kanskje litt fordi bransjen vår er som den er, og

har vært i mange år. Hvem er det ikke som har

lest om helter som har blitt lurt av managere

eller dess like opp gjennom årene? Den lista

er lang! Det er mange som mener mye om

mangt, hva artistene skal gjøre, eller hva de

skal ha på seg for eksempel.

- Er det noen som har fortalt dere hva

dere skal ikle dere?

TA: - Ikke enda, men kanskje noen burde

gjøre det? HAHAHA!

- Hva er det verste rådet dere har fått?

W: - Ehm, kanskje det rådet om at vi ikke

burde ha noen gitarsoloer på låtene? Hehe.

- Haha, det var ikke snaut! Dere er

opptatte av at tekstene skal ha substans. Er

det bare du som skriver tekster, Tore André,

eller samarbeider dere der også?

TA: - Vi gjør jo mye sammen der også,

men det hender seg jo at jeg kommer med en

ferdig tekst som jeg presenterer for William, og

der er han en veldig god sparringspartner. Jeg

har et budskap med hver en tekst jeg skriver,

men noen ganger er det kanskje ord eller

fraser som ikke sitter helt som de skal, og der

er William flink til å plukke opp detaljer. Jeg er

glad i å skrive tekster der lytteren kan tolke

historien og gjøre den til sin egen, selv om jeg

har min egen historie i hodet når jeg skriver

teksten, så når jeg står og synger låtene, får

jeg alltid historien opp i hodet underveis.

- Har du opplevd at noen har kommet til

deg og fortalt deg at de opplever en tekst

på en helt annen måte enn det du fremstilte

den som?

TA: - Jada, mange ganger, og det synes jeg

er moro, for det betyr at de har tatt seg bryet

med å forsøke å finne ut hva den handler om.

Jeg har fått høre at det har blitt lagd unger til

tekstene jeg har skrevet, og det er selvfølgelig

veldig moro.

- Hvordan har tilbakemeldingene vært

på den første singelen?

W: - De har vært veldig gode, faktisk, og

spesielt denne gangen synes vi det har vært

vanskelig å velge låter til singelutgivelse. Vi

har jo jobbet litt annerledes denne gangen,

med litt kortere låter, blant annet, uten å miste

signaturen vår. Vi har også fokusert mer på

det melodiske, og er mer rett på sak enn før.

Tøffe riff, og så rett på de gode melodilinjene til

Tore. Det har vi jobbet mye med, men soloene

er fremdeles til stede, men vi har jobbet med

helheten, slik at man ikke blir lei.

- Jeg opplever denne plata som jevnere

enn de to foregående. På de to var det noen

låter som toppet lista, mens nå er det et

jevnere produkt dere har levert. Sånn sett

kan jeg forstå at det har vært en prosess å

finne singler.

W: - Vi har hatt flere runder med både

våre kjære og ungene, og folk rundt oss for

å høre hva de tenker, og nesten alle har hatt

forskjellige forslag.

- Har selskapet gitt dere carte blanche på

singelvalgene, eller trekker de i tøylene?

W: - De har vært veldig greie hele veien. Vi

styrer det meste selv, faktisk.

TA: - Vi har jo invitert folk inn for å høre

på låtene for å få litt feedback før vi valgte

låter, og det må jeg si har vært en interessant

prosess!

- Dette er jo den tredje utgivelsen på

Mighty Music. Dere spiller inn alt i studioet

ditt, William, så reiser dere ned til Danmark

for miksing. Hvordan foregår det der nede?

W: - Søren (Andersen, gitarist blant annet

for Glenn Hughes) er veldig inn i denne

sjangeren, og er kanskje en av få produsenter

som virkelig forstår den. Han produserer

mange artister, men det virker som at han

har et spesielt forhold til oss, for som han

sier, så er det ikke så mange band som oss

lengre. Han sa det allerede på den første skiva

vi gjorde med ham, at han ser at vi har en

struktur og en retning som er veldig klar. Vi

”Hvem er det

ikke som har lest

om helter som

har blitt lurt av

managere eller

dess like opp

gjennom årene?”

har vært Stargazer hele veien, og slik vil han at

vi skal fortsette.

- Og nå har dere hatt et stabilt liveband ei

god stund også, og har gjort en del konserter

den siste tida, og 2025 gir en ny opplevelse,

om ei ukes tid. (Intervjuet ble gjort uka før

Tone Of Rock, der bandet gjorde en konsert)

W: - Ja, det kan du trygt si. Vi har drømt

om Tons Of Rock i mange år, og nå skjer det

endelig.

- Hva gikk gjennom hodene deres da

forespørselen kom?

TA: - Vi skjønte at det har vært folk på

noen av de konsertene vi har gjort, og at folk

har snakket sammen, men det var helt klart et

‘klyp meg i armen’-øyeblikk.

- Hvordan var samtalen dere to imellom

da bookingen var et faktum?

TA: - Det var vel et av de lyseste

øyeblikkene sånn pitch-messig, ihvertfall,

haha!

W: - Vi spilte jo support for D-A-D på

Tapperiet, og der var det en del Live Nationfolk,

og vi hadde en veldig god kveld der, med

veldig god lyd, og ting fungerte bare veldig

fint. I etterkant fikk vi høre at det var folk fra

Oslo der, som ikke hadde hørt om Stargazer,

og det synes jeg sier litt om hvor vanskelig det

faktisk er å være artist. Man kommer ikke ut av

bobla i sin egen by uten videre, så jeg tror den

konserten ble et vendepunkt i så måte.

- Og det til tross for at dere har gjort

flere konserter i Oslo-området, blant

annet på Vulkan, der dere åpnet for Glenn

Hughes. Nå var kanskje ikke den konserten

88 NRM 3-2025

norwayrock.net

optimal for deres del, ettersom dere gikk på i samme øyeblikk som

dørene åpnet. Jeg fikk jo ikke med meg mer enn kanskje en tredel av

showet deres.

W: - Stemmer. Det som skjedde, var at alle monitor-kursene våre røyk,

så lyd-crewet måtte patche om alt og bruke kursene til Hughes, noe som

ikke ble så godt mottatt, men om vi skulle få lyd på scenen, måtte det

bare bli sånn.

- Dere ble vel nærmest jagd av scenen også, ihvertfall så det slik

ut fra salen.

TA: - Hehe, ja, Sondre (Bjerkset, keyboards) ble nesten dratt av

scenen da klokka var der, men når man er supportband bør det jo nesten

bli noen merkelige opplevelser, eller har man ikke fått opplevd bransjen

sånn som den faktisk kan være til tider. Det er slike ting man lærer på, og

det er viktig å bare stå i det.

- Så kan vi le av det etterpå.

TA: - Nettopp! Jeg lo godt av det allerede den kvelden.

W: - Vi fikk jo ikke skikkelig monitoring, så plutselig ble det som om

vi sto på øvingslokalet igjen. Og som du sier, så har vi hatt et stabilt

liveband de siste årene, så vi var såpass godt innøvd at vi berga bra. Så

må vi nevne at Per Ola Holden alltid gjør god lyd ut for oss, han kan alltid

trylle litt om noe uforutsett skjer, så jeg tror ikke at publikum merket så

mye til det.

TA: - Det var en god følelse å vite at vi hadde kjente folk med oss den

kvelden.

W: - Det er jo et økonomisk aspekt oppi dette også, for supportjobber

er svært sjelden betalte affærer, så de vi har med oss svelger også mange

kameler underveis. Ofte må vi leie konsertarenaer, og de koster kanskje

fra 50.000,- og oppover, og det er vi to som står for det finansielle, så

vi er takknemlige for å ha så trofaste folk med oss. Vi må altså selge

kanskje 350 billetter for å gå break even, og nå trekker vi kanskje 300 i

Trondheim, så det er jo ikke mye til butikk, men vi selger plater og merch

i tillegg, så kanskje vi gjør noen kroner

etter hvert.

W: - Det har egentlig vært planen hele tiden, at vi skal ha rundt to år

mellom hver utgivelse, og nå ser det ut til at det er en rytme som fungerer

godt for oss.

- Søren står ikke bak dere med kjeppen?

W: - Neida, det er så mange band i dag, og det skjer så mye, at det

ikke lønner seg å pøse ut plater. Dessuten er det ventetid på trykking av

vinyl, og bare Mighty Music har kanskje 120 band på lista, som også skal

ha plass, så vi lever godt med dette tempoet vi.

TA: - Etter “Life Will Never Be The Same” hadde vi mange ideer klare,

og i et lite tidsoptimistisk øyeblikk tenkte vi kanskje at ‘yes, vi har ei ny

skive klar høsten 2024!’, et år etter forgjengeren, men så kommer livet

og henter deg ned igjen. Og ikke vil vi gjøre noe bare 90% heller, det må

være 100% når Stargazer skal levere et nytt produkt. Hver gang!

W: - Helt klart. Og i tillegg må det klaffe med når Søren har tid til å

mikse også.

- Hvor lang tid bruker han på en miks?

W: - Han bruker cirka fjorten dager på ei plate. Vi sender ned filene, så

pre-mikser han de før vi reiser nedover. Han tar kompet først, så finskrur

han gitar, vokal og keyboards mens vi er i rommet sammen med ham.

- Men når dere da kommer ned dit og han har gjort en pre-mix,

og dere hører låtene med nye ører, dukker det ikke opp tanker om

ting dere kunne ha gjort annerledes?

W: - Det han sier, er at vi leverer et produkt som allerede er godt

produsert, og så mye er allerede ferdig, og som han sier; ‘bare send

det du mener er best, William.’ Han vil ikke ha noen ekstra filer eller

mye å velge mellom; han stoler såpass på oss at vi kun sender filene

som utgjør låtene. Det er jo vanvittig mye informasjon som sendes

nedover. På enkelte låter er det opp mot 60 gitarspor, og det er masse

dubbinger og kor på vokalen. Drømmen for oss har vært å ha så mye

frihet som mulig, og med Søren og Mighty har vi nettopp det, og da får

vi levert et så bra produkt som vi mener det er mulig å få til. Som kona til

- Jeg antar at denne strukturen,

at dere to utgjør kjernen i bandet

kommer til å være oppskrifta i

Stargazer. Ser dere for dere at noen

i bandet kan komme til å bidra med

låtideer eller liknende i framtiden?

W: - Nå er det jo sånn at låtene våre

ikke blir lagd på øvingsrommet; de blir

skrevet i studioet mitt, med bare oss to

i rommet. Ideer kan lages hjemme, men

det er vi to som jobber sammen.

TA: - Vi har fremdeles et godt

idéoverskudd, og så lenge det ikke

endrer seg nevneverdig, tror jeg dette blir

oppskriften framover også. Jeg kjenner at

det er godt, etter så mange år sammen, at

vi fremdeles har et så godt overskudd, og

at vi nå endelig ser ut til å kunne nyte litt

av resultatet etter all jobbinga. Vi er jo der

nå at mens vi jobber med promoteringa

av dette albumet, så dukker det opp nye

ideer, og jeg har jo selvfølgelig lyst til å

jobbe med disse ideene nå, men vet jo

godt at det kommer til å ta et par år til

de ideene er ferdig innspilt, og klare for

neste album.

- Føler dere at dere har funnet en

rytme på utgivelsene nå, at det blir

et par år mellom platene? For de som

husker 70-tallet, så var det jo én til to

skiver i året, og turnering i tillegg.

norwayrock.net

NRM 3-2025

89

plateselskapdirektøren sa da vi fortalte at vi har 15-20 spillejobber i året;

‘hvordan er det mulig med et så bra band?’ Da blir vi litt frustrerte, altså.

- Vi ser jo hva både danske og svenske band har fått til, men det

går mer trått her. Har det noe å gjøre med at norske selskap ikke har

turt å ta sjansen på rockeband?

W: - Det kan godt hende. Som jeg nevnte, booker vi mange av

jobbene selv, men nå har vi fått litt drahjelp, og jeg tror at Mighty Musics

festival i København, som vi har spilt på flere ganger også bidrar litt til at

navnet vårt blir mer allmenn kjent. Det er fremdeles det økonomiske som

styrer en booking-agent, og ofte er det fortsatt døra-deal som gjelder,

men vi håper jo at dette endrer seg på sikt.

TA: - Vi bør jo spille minst femti konserter i året, det mener jeg.

- Kanskje Tons-jobben blir et skritt i riktig retning?

TA: - Absolutt! Etter festivalen i Køben var det kanskje 9 av 10 i

kommentarfeltene til arrangøren som svarte Stargazer da de ble spurt om

hva den største overraskelsen var.

W: - Mange ble overrasket da vi fortalte at vi snart skulle gi ut vårt

tredje album på seks år i høst. Og da har vi allerede vært svært aktive på

sosiale medier over lengre tid.

TA: - Og nå begynner vi å bli stoppet på gata eller på konserter, der

folk vil ta bilder og så videre, så noe er i ferd med å endre seg, det er

moro.

- Ser dere noen endringer i forhåndsbestillinger av platene nå i

forhold til tidligere?

W: - Helt klart! Før var det mest venner og kjente som sto på

listene, men nå er det mye mer ukjente navn vi ser når vi går igjennom

bestillingene.

- Så dere er så hands on at dere står for dette selv også?

W: - Det gjør vi. Og vi ser også at det kommer flere bestillinger fra

utlandet enn på de to foregående platene, så det er veldig moro!

TA: - Ikke det som kommer inn til Mighty da, det får vi ikke før senere.

De har sine egne lister, men de oppdaterer oss underveis.

W: - Media er også mere på oss nå enn før. Nå kommer det

anmeldelser på singlene også, ikke bare hele plata, og vi får mer

radioplay enn før.

- Hva med fysiske eksemplarer?

TA: - Det blir vel trykt opp 500 eks av vinyl, men vi håper jo at det kan

komme flere opplag. De to første er helt utsolgte.

- Jeg har jo ikke den første, så det er kanskje på tide med en repress

da?

W: - Hehe, vi må kanskje lete i skuffer og skap da, og se om vi finner

noe. Men så klart øker muligheten for nye opplag når etterspørselen etter

bandet øker, vi får se. De to første var jo dobbel-LP-er også, og da øker jo

produksjonsprisen. Denne plata blir bare enkel, men det er faktisk 16 låter

på den, så det sier litt om at låtene har blitt kortere.

- Pluss at det blir bonusspor også?

W: - Det stemmer, det japanske markedet vil alltid ha bonusspor,

og da blir det sånn. De kom faktisk på banen ganske tidlig i prosessen

denne gangen

TA: - Vi ble faktisk anbefalt å holde igjen to låter om vi ville inn på det

japanske markedet, og det har vi gjort. Det var heller ikke enkelt. Akkurat

som med å velge singler, var det vanskelig å velge ut låter som kun skulle

til det japanske markedet.

skal nedover i Europa, som Tyskland og slike land, men der er det det

økonomiske aspektet som holder oss igjen. Det er kostbart å reise med

en Nightliner, og noen må betale det.

TA: - Sånn sett bør vi kanskje håpe på en supportjobb for et større

band, sånn at utgiftene våre blir dekt i det minste. Det koster det også,

men da kan man ut og søke etter sponsormidler.

W: - Søren har jo et band i Sverige som heter Thundermother, som var

på turné i USA med Scorpions. 900.000,- kostet den turnéen, men nå har

de en karriere, så det er mulig, om man klarer å skaffe til veies midlene

til å finansiere sånne ting. De fikk bra med støtte i Sverige, men i Norge

er det vanskeligere, men vi må jo prøve. Om man ikke spiller folkemusikk

eller helt spesielle ting, er det vanskelig, og vi har jo vanlige jobber ved

siden av, noe de også ser på her til lands. Da blir det vanskeligere å få

støtte.

- Dere blir ikke leie av hverandre når dere jobber så tett?

W: - Det kan det jo hende vi blir iblant, men da vi begynte å jobbe

sammen, var vi bestemte på at egoene våre skulle legges til side, og at

vi skulle dele alt oss to imellom, og sånn har det blitt. Vi har begge våre

personligheter, og jeg tror at mens jeg er den tekniske nerden som elsker

å sette meg inn i alt et studio innebærer, er Tore kunstneren av oss.

TA: - Jeg er sikkert mye rart, men noen teknisk nerd er jeg ikke! Men

når William tar seg av alt det der, kan jeg fokusere på alt det andre som

ligger inne i meg som jeg ønsker å få ut, og det er ganske befriende.

W: - Det stemmer ganske bra, og jeg vet at om jeg får spilt inn et

skikkelig bra komp, synger Tore bedre, for den kunstneriske sjelen hans

påvirkes av hva jeg gjør i forkant.

- Får vi se Stargazer på Trondheim Rocks neste år?

TA: - Kanskje det? Det hadde vært moro!

- Hvilke andre konserter har dere på gang?

W: - Releasekonserten blir på Verkstedhallen i Trondheim 18. oktober,

og da har vi en helt ny setliste som vi kommer til å bruke framover. Det

blir spennende! Vi fikk faktisk lov av selskapet til å spille et par av de nye

låtene da vi spilte i Køben i mai også, det var moro. Egentlig ville de ikke

at vi skulle gjøre det, ettersom det filmes så mye på konserter, men vi

fikk dispensasjon likevel. Ellers blir det konserter i Fredrikstad, Hamar og

Lillestrøm, pluss at vi skal spille sammen med Jørn Lande og Åge Sten

Nilsen på Hard Rock Adventure på Dokka. Dessuten har det nesten blitt

en tradisjon at vi spiller en julekonsert på Glassheim, så da gjentar vi den

i år også, og flere konserter skal det bli. Vi får også spørsmål om vi ikke

90 NRM 3-2025

norwayrock.net

ANMELDELSER

SKIVER

LYDKICK

GEIR AMUNDSEN

BIFFY CLYRO “Futique” Det er alltid

flere gullkorn på skiver fra skottene

FM «Brotherhood» Steve Overland &

co skuffer aldri – og snart Oslobesøk!

ALICE COOPER «The Revenge Of

Alice Cooper» Comebacket jeg aldri

trodde jeg skulle få oppleve

BLACK SABBATH «Sabotage»

Favel, mørkets prins. Få avdøde

artister er mer musikalsk

undervurdert enn Ozzy

SEIGMEN «Dissonans» Gleder meg

allerede til julekonsertene!

GEIR LARZEN

IVER KLEIVE OG KNUT

REIERSRUD – Vidunderligst Av Alt

På Jord

Nesten til å bli religiøs av.

STYX – Circling From Above

Bandets ypperste album faller 53 år

etter debuten...

THE HELLACOPTERS – Overdriver

Og i svenskenes tilfelle faller

karrierens beste skive 29 år etter

debuten.

YEAR OF THE GOAT – Trivia

Goddess

Førsteklasses satanrock for enhver

som temporært har gitt Ghost på

båten.

TORD GUSTAVSEN TRIO – Seeing

Fjorårets mesterverk rikosjetterer

liksom uavlatelig tilbake fra tilvist

plass i platestativet...

ANDERS PALM

THE GOOD THE BAD AND THE

ZUGLY «November Boys» Ny skive

fra skandirockens sønner som

spruter av energi!

TNT «My Religion (Deluxe etd)»

Måtte høre på denne etter TNT

giggen på Notodden Blues

DOGMA «Dogma» Catchy metal fra

de mystiske damene i Dogma

DEF LEPPARD «Early Years Box

Set» Denne gikk meg hus forbi når

den kom ut, så måtte høre på den

nå

LAGUNA «The Ghost of Katrina»

Moderne og vellydende AOR

A.C.T.

Eternal Winter

Actworld

5,5/6

8. august 2025

Historien startet i 2019, med EP-en

“Rebirth”, før “Heatwave” fulgte i 2021.

I 2023 gikk bandet over til albumformatet,

med “Falling”, og nå altså,

“Eternal Winter”. A.C.T fant sin egen

sound umiddelbart da de startet opp på

slutten av 90-tallet, og har vært tro mot

seg selv siden. Etter “Eternal Winter

Intro” er unnagjort, tar det ikke mange

taktene av “The Family” før vi hører

hvilket band som er i gang, spesielt

etter Herman Samings vokal er i gang.

Bandets måte å skrive på er også lett

gjenkjennelig, og for en som har fulgt

bandet nesten siden starten, er det alltid

hyggelig å høre at de leverer varene

igjen og igjen. Med “Eternal Winter” har

vi altså kommet til dagen der kometen

treffer jorda, og vi blir servert historier

om hvordan folk ter seg på slik en

dag. Det går galt allerede under “The

Family”, der skjebnen blir forseglet. Men

går verden under? “Eternal Winter” er

en dyster tittel, men med låttitler som “A

New Beginning”, “Home” og “The Big

Parade” aner vi et visst håp. Håp ligger

det i tekstene også, kanskje ting ikke

er så ille likevel, til tross for at “Signs”

gjør at man blir i tvil. Men musikken er

i alle fall ikke ille, for bandet har nok en

gang snekret sammen et produkt som

tar lytteren med på en reise i A.C.Ts

verden, eller Actworld, som selskapet

deres heter. Snasne gitarriff, kreative

groover og fills i kjøkkenavdelingen,

og fantastiske vokalharmonier. Legg til

forseggjorte keyboards og effekter, og

du har oppskriften på A.C.Ts univers.

Spesielt bør “Home” nevnes, med et

gitarriff som treffer blink, før kreative

synth-partier legger grunnlaget på

verset. Refrenget er så catchy at det

satte seg allerede etter første lytting,

og det skjer ikke ofte! A.C.Ts lettbeinte

progressive pop-rock smyger seg

lett inn i øregangen og iverksetter et

umiddelbart ønske om å høre mer, og

jeg er fremdeles lamslått over at dette

bandet ikke har nådd lengre bare ved

hjelp av sosiale medier. Kanskje burde

bandet ha hatt et plateselskap til å ta

seg av promoteringen, men enn så

lenge gjør de alt selv. De var riktignok

signert med Inside Out en periode,

men det ser ikke ut til å ha hjulpet

nevneverdig, dessverre. Måtte “Eternal

Winter” gi bandet det siste skyvet ut i

den store verden.

Jan Egil Øverkil

AGROPELTER

The Book Of Hours

The Laser’s Edge

4/6

25. juli

Initiert av multiinstrumentalist Kay

Olsen kaller Agropelter umiddelbart

på oppmerksomhet i progressive

rockekretser. Hovedpersonen flankeres

av celebre gjestemusikere, som Jonas

Reingold og Mattias Olsson, mens

det musikalske opererer på kryss og

tvers av forgreningens totalhistorikk,

hvilket innebærer sporveksler med

såvel Yes, Camel, Genesis og King

Crimson, som neo-progressive

anførere. Olsen er utilslørt influert

av 1970-åras klaviaturfantomer, det

være seg Rick Wakeman, Gerhard

Führs eller Vangelis, mens gitaristen i

ham sjeler til Steve Hackett og Roine

Stolt. Dette tinger melodiøsitet og et

stemningsmalende virke, men Olsen

eksekverer også figurer fra klassiske

komponister, eksempelvis Bach og

Beethoven. Her anvendes et harem

av tangentinstrumenter. Preludiet

«Flute Of Peril» innevarsler horder

av mellotroner, moog-synthesizere

og dundrende kirkeorgler, og

det vakre, formålstjenlige stykket

farer ikke med perfiditet. Albumet

skjæres instrumentalt, men er

konsekvent tonalvektet. Om stoffet

ikke revolusjonerer symfonisk

populærmusikk, så har Olsen

intuitivt grep om det melodiske og

dramaturgiske. Foruten et par flåsete

strekk i tittelsuitens tredje ledd fungerer

hele albumet. Barokk-passasjen av

cembalo i suitens fjerde sats utgjør

muligens repertoarets bestenotering.

Agropelter begår et debutalbum over

gjennomsnittet.

Geir Larzen

AMBUSH

Evil In All Dimensions

Napalm Records

5,5/6

5. september

Svenske Ambush er ikke av de mest

produktive bandene på skivefronten,

og hele fem år har gått siden forrige

album “Infidel”. Har så svenskene brukt

tiden fornuftig? Ja, definitivt. På deres

fjerde album får du servert en god

blanding av de tre foregående skive.

PÅL J. SILIHAGEN

OZZY OSBOURNE - Blizzard Of

Ozz

OZZY OSBOURNE - No More Tears

BLACK SABBATH - Paranoid

BLACK SABBATH - Vol. 4

AMBUSH - Evil In All Dimensions

RONNY ØSTLI

JORDSJUK «Naglet Til Livet» Det

var da voldsomt. Bokstavelig talt.

PARADISE LOST «Ascension» 35

år som plateartister. Denne har de

neste elementene fra hele denne

perioden.

GREEN CARNATION “A Dark

Poem Part 1: The Shores Of

Melancholia” Episk, tøft og

storslagent

GJENDØD «Svekkelse» Trønderne

leverer igjen grim og kald

stemning.

UNLEASHED «Fire Upon Your

Lands» Svensk klassisk death

metal på sitt beste

JAN EGIL ØVERKIL

STEVE PORCARO «That Very

Day» Ny musikk fra Toto-verdenen

blir alltid godt mottatt

DARWIN "Distorted Mirror"

Bandets nyeste utgivelse fenger

KING´S X "Dogman" Blir aldri lei

av denne. Gikk på en smell og gikk

gjennom hele katalogen. Satan for

et band!

IAN GILLAN "Naked Thunder" Det

finnes bare én Ian Gillan!

MILES DAVIS "Amandla" Kom

plutselig på at det var lenge siden

den var spilt. Det ble mer enn én

gang foråsiesånn!

norwayrock.net

NRM 3-2025

91

SKIVER

ANMELDELSER

Altså tradisjonell heavy metal med

en god dose melodiøsitet. Bandet har

denne gangen eksperimentert litt mer

med lydbildet og låtene med stort hell

i mine ører. Det låter ikke bare veldig

Judas Priest og Accept, men også King

Diamond/Mercyful Fate. Med andre

ord bredbeint metal med kompleksitet

og passende teatralskhet. Ambush

har vist styrke med sine foregående

skiver, men har denne gangen hevet

det hele opp på et høyere nivå. Både

låt- og produksjonsmessig. Joda, det

låter fortsatt rått og beintøft, men det

er mer luft i låtene og du får også en

mer live-følelse av det hele. Mesterlig

og autentisk produsert. I tillegg synes

jeg også at låtene er enda mer varierte

og viser et band som har modnet uten

å bli dølle. Hør bare på tittelsporet

og sammenlign det med et annet av

skivas beste spor “ The Night I Took

Your Life Away”. Det trenger ikke være

full fres og hæla i taket for at det skal

gynge. Siden forrige skive har også

bandet fått en ny gitarist ved Karl

Dotzek, noe som kompletterer mange

av låtene og spesielt solopartiene drar

nytte av mer lekenhet og virtuositet.

Men det viktigste er helheten, og det

er at Ambush leverer en bunnsolid

kraftpakke av et album. Det er rett og

slett ingen dødpunkter her om du liker

ekte heavy metal av den gamle skolen.

Til og med en power-ballade i form av

“I Fear The Blood” får du, så det er bare

å tenne lighteren, lene seg tilbake og

tenke på det glade 80-tallet. En annen

låt som utmerker seg med store positive

fortegn er “Iron Sign” hvor vokalist

Oskar Jacobsson virkelig skinner. For

en vokalist! Jeg skal innrømme at

jeg er svak for vokalister med en slik

klang i stemmebåndene. Klangen og

toneregisteret hans er virkelig noe

utenom det vanlige. En god krysning

av Rob Halford, Bruce Dickinson,

King Diamond, Michael Kiske og ikke

minst det glemte unikumet av en

sanger ved navn Tony Moore (Hvem

faen er han, tenker du? Jo, det er han

som sang i Riot, hvem glemmer vel

“Thundersteeeeeeeeel”!!!). Jeg trenger

vel ikke å si mer, hør sjæl. Men det er

først og fremst bandet Ambush som i

sin helhet leverer til gull her. Dyktige

og dedikerte musikere, alle som en.

Massive trommer, pumpende bass,

fete riff og tvillinggitarer sendt fra

himmelen. Du kan høre at de spiller

med både hjerte og sjel, og med alle

beina godt plantet i rotekte metal.

Kort oppsummert et bunnsolid metalalbum

uten tant og fjas, som virkelig

burde falle i smak hos alle tilbedere

av tradisjonell heavy metal. Det låter

gammeldags samtidig som det låter

friskt, moderne og veldig Ambush, en

dødelig god kombo altså. Gjør deg

selv en tjeneste og sjekke ut dette

forrykkende fete albumet! Bedre kan

det nesten ikke gjøres.

Pål J.Silihagen

ANTI RITUAL

80 Years

Indisciplinarian

4,5/6

5. september 2025

Nå er det ganske sjelden at

kombinasjonen hardcore og

EPér gjør at jeg kaster meg over

anmeldelsestastaturet, men disse

danskene synes jeg fortjener omtale.

Tidligere har gutta leflet i grindcore

sjangeren med blastbeats. Nå er det

D-beat som gjelder, og at bandet

kategoriseres som hardcore er jeg villig

til å diskutere. Jada, basen er nok det,

men her finner jeg vel så mye metal,

uten at jeg vil si det ligner klassisk

crossover. Crust er nok mer riktig.

Og crust i D-beat er da sjelden feil?

Tittelkuttet, som refererer til fascismens

nederlag, åpner og jeg tenker like mye

black/thrash som HC. Låta har mye

melodiøs gitar. Til og med tvin gitar

harmonier finnes her. «Deportation

ASMR For Gil-Scott Heron» er hakket

styggere. Jeg tenker at Haust ikke er

helt feil å sammenligne med. Gitarlyden

har litt rett i mixebordet lyd, men det i

seg selv låter upolert og velpassende.

Jeg synes disse fire låtene på til

sammen ti minutter viser et band med

originalitet, men som likevel er ekte

vare og tro mot sin sjanger. Jeg kunne

klint til med høyere karakter, men det

er en ep dette, så får vi se om samme

glede holder gjennom en hel plate.

Ronny Østli

BIFFY CLYRO

Futique

Warner Records

5/6

19. september 2025

Skotske Biffy Clyro er tilbake med

sin ellevte skive, den første etter

covid, men har ikke endret stort på

suksessoppskriften fra de siste 15

år. Her får vi elleve låter med Simon

Neils intense stemme i front, låter

som like gjerne kunne gått inn på de

to foregående skivene som begge ble

spilt inn, men sluppet under, covid. Og

dette er ikke en instant klassiker, men

det er sjelden Biffy-skivene - de krever

litt jobbing før de sitter der de skal. Men

da sitter de. I løpet av de tre ukene jeg

har hatt "Futique" tilgjengelig, har jeg

grepet meg selv i å gå rundt med minst

halvparten av låtene i hodet - og det er

et meget godt tegn på at de har sterke

melodier. "Futique" åpner med det som

var første singel, eller video, "A Little

Love", som er litt i stil med den gode

gamle hiten "The Captain", før den

mer intense "Hunting Season" overtar

- dette var en låt jeg slett ikke kunne

fordra de første par gangene, men

som nå har blitt en favoritt. Blant andre

høydepunkt må vi nevne "True Believer"

(med sin typiske kompromissløse Biffyformulering

'Do you want to be forgiven,

for the fucking millionth time'), og den

nydelige balladen "Goodbye". Biffy kan

dette med ballader! Men igjen har

Biffy Clyro spart rosinen i pølsa til slutt,

for "Two People In Love" er aldeles

mesterlig – og spesielt det hypnotiske

avslutningspartiet satte meg helt i

trance ved første gjennomhøring, og

er en sånn låt som får deg til å stoppe

opp med hva enn du bare holder på

med og i stedet bare lytte. Biffy Clyro

skuffer veldig sjelden (Greit, "Ellipsis"

var en nedtur), men med "Futique" har

de levert sin beste skive på over ti år.

Bare å handle inn både denne skiva og

billetter til konserten på Sentrum Scene

i februar.

Geir Amundsen

JOE BONAMASSA

Breakthrough

J&R Adventures

5/6

18. juli 2025

Joe Bonamassa returnerer med sitt 17.

studioalbum, "Breakthrough", via hans

eget J&R Adventures. Innspillingen

fant sted over flere kontinenter —

blant annet i Los Angeles, Nashville,

Hellas og Egypt — med Kevin Shirley

som produsent og også medlåtskriver

på flere spor. Med "Breakthrough"

viser Bonamassa en sterkere

satsing på låtskriving, et bredere

musikalsk spekter, men fortsatt med

mye gitarkraft. Albumet går utover

tradisjonell bluesrock. Her finner vi

elementer av funky blues, Texas-swing,

hard rock, akustiske ballader, soulpop

og global inspirasjon. Produsent Kevin

Shirley beskriver det som “en musikalsk

rundreise” med vekt på sang fremfor

bare gitarsoloer. Åpningssporet og

tittelsporet slår an med et funky,

stadionvennlig groove – rått og

drivende. Jeg synes også "Trigger

Finger" med litt orgel og hard rockvibe

fungerer bra. Nydelig bluesballade

får vi i form av "Broken Record", som

inneholder smakfull vokal og gitar samt

en fin tekst. "You Don’t Own Me" er

en rask, riffdrevet låt med driv og en

rocka solo. Ellers er plata spekket med

mye variert og bra blues og rock-gitar.

Utgivelsen er kanskje hans sterkeste

arbeid siden "Dust Bowl" fra 2011. Plata

kan anbefales på det varmeste til både

gitarfans og de som vil ha variert og

moderne blues-rock.

Anders Palm

CHRIST AGONY

Anthems

Deformeathing Productions

3,5/6

26. september 2025

Her snakker vi band jeg ikke har hørt

om siden 90-tallet. Jeg husker de første

skivene som helt ok, uten det lille

ekstra. Og der er vi vel egentlig nå også,

tretti år senere. Bandet har vært aktivt

hele veien, med skiver som har kommet

jevnt og trutt, og årets slipp er den

tiende i rekken. Bandet ledes fremdeles

av Cezar, og han skal ha for å være tro

mot sin lest. Musikken er midtempo

black metal, mens soundet er mer

death metal. Det riffes ikke intenst, men

hviler mer på tyngde. Så kommer det

gjerne noen melodiføringer som drar

tankene tilbake til 90-tallet, uten at jeg

ser noe feil med det. Jeg synes plata

er jevn, og første singel er åpningslåta

«Empire Of Twilight». Slett ingen dum

låt, men jeg finner spor to, «Throne

Of Eternal Silence» som platas beste.

Christ Agony i 2025 er sterkere enn

jeg husker de første platene, men jeg

savner fortsatt noe som gjør at jeg vil

trekke frem denne igjen senere.

Ronny Østli

ALICE COOPER

The Revenge of Alice Cooper

Earmusic

5/6

25 July 2025

Alice Cooper’s new album “The

Revenge of Alice Cooper” sees the

original band reunited for the first

studio record since 1973’s “Muscle of

Love”. Now all in their late 70s, bassist

Dennis Dunaway, rhythm guitarist

Michael Bruce and drummer Neil

Smith have gotten together to create

something new with Mr Cooper, a man

who could easily rest on his laurels and

accomplished discography. Will this

new adventure tarnish his legacy?

“Black Mamba” opens the record with

a sinister bass line and swagger before

launching into classic Cooper theatrics.

Robby Kreiger of The Doors guests

on guitar. The fiery, fast paced rocker

“Wild Ones” follows, then the Black

Sabbath groove laced “Up All Night”.

The grotesque “Kill the Flies” recalls

92 NRM 3-2025

norwayrock.net

ANMELDELSER

SKIVER

“Steven” from 1975’s “Welcome to my

Nightmare” and it’s hard not to smile

when Cooper menacingly declares “I

hate these flies!”. We are transported

from the theatre to a Tarrantino movie

at the cinema with “One Night Stand”.

Cooper’s vocals change to a low pitch

and he takes on the role of narrator.

The epic 6 minute “Blood on the Sun”

is one of the highlights of the album.

It shifts direction halfway through and

shows what an impressive drummer

Neil Smith still is. The band’s interplay is

at its peak here. Then we have another

dynamic vocal shift with Cooper’s raw

attitude on the bluntly titled, simple

rocker “Crap That Gets In The Way Of

Your Dreams”. The accessible “Famous

Face” has a catchy, pounding heavy

riff and borders on heavy metal. Then

we hear yet another vocal shift from

Cooper as he channels Joey Ramone

of The Ramones on “Money Screams”.

The jazzy, quirky “What a Syd” gives

a nod to “Gutter Cat vs. The Jets”

from 1972’s “School’s Out”. A bluesy

harmonica introduces “Inter Galactic

Vagabond Blues” but it’s the guitar

that really burns and elevates the

song. A direct connection between

the past and present comes with the

punk number “What Happened To You”,

which contains a guitar part from the

late Glen Buxton (who died in 1997),

sourced from an old demo, and it’s

almost as if Jerry Lee Lewis is playing

piano in the background. The rowdy

Yardsbirds cover “I Ain’t Done Wrong”

has a similar vibe to “Jailhouse Rock”

and shows how dextrous the band still

are after all these years. Next comes a

ballad, “See You On The Other Side”,

which recalls Cooper’s softer side

on “From the Inside” and provides a

satisfying conclusion to the record.

There are also 2 bonus tracks including

an alternative version of “Return of the

Spiders” from 1970. 16 songs in total is

a generous output from a man who has

nothing left to prove, and his legacy

remains untarnished. Although the

record benefits from a more modern

production than the band’s classic

era, it hasn’t compromised the spirit

(it’s co produced by Bob Ezrin). It’s a

triumphant record full of variety and

characters. Quintessential vintage ’70s

shock rock Cooper with a modern

edge.

Anne-Marie Forker

CROWNE

Wonderland

Frontiers

5/6

22. august 2025

Vi begynner etterhvert å bli vant

til at det italienske plateselskapet

Frontiers initierer sideprosjekter og

"supergrupper", med høyst varierende

resultat. Heldigvis kan vi rapportere

at den svenske supergruppa Crowne

fortsatt fungerer ypperlig på sin tredje

utgivelse "Wonderland". I spissen

for Crowne finner vi Jona Tee, mest

kjent som keyboardist, låtskriver og

produsent for H.e.a.t., sammen med

vokalist Alexander Strandell, til daglig

i Art Nation. Spe på med Europebassist

John Leven, ex-Poodlestrommis

Christian “Kicken” Lundqvist

og Dynazty-gitarist Love Magnusson,

så har du alle ingrediensene som

utgjør Crowne. Både debuten "Kings

In The North" fra 2021 og oppfølgeren

«Operation Phoenix» fra 2023 var

meget overbevisende, og årets

"Wonderland" fortsetter i samme spor,

med melodisk og fengende hard rock,

med svært fremtredende keyboards -

gjerne tostemte gitar- og tangentsoloer.

Denne er kanskje litt hardere enn de

to første skivene, spesielt "Warlords

Of The North" er nærmere klassisk

80-talls heavy metal (og Saxons

Biff Byford er kreditert som medlåtskriver!),

og fortsetter vikingtemaet

som tittelsporet på debuten antydet.

Selvsagt er det også en ballade her i

form av "Goodbye", men hoveddelen

av den 38 minutter lange skiva er

energisk og melodisk hard rock med

svære allsangrefrenger man kan slenge

knyttneven i været og kauke med til

på andre gjennomhøring. Og hvis du

fortsatt er i tvil om hvordan dette låter,

så bare se på rollebesetningen over.

Hvis du er fan av svenske band som

H.e.a.t. og Eclipse, så er dette en nobrainer

- det er minimal risiko for at du

ikke vil like dette. Solid, gjennomført

og profesjonelt til fingerspissene. Det

eneste minuset her er at det er meget

små sjanser for å så se dette bandet

på en scene med det første - det er

fortsatt et sideprosjekt for musikere

som prioriterer sine hovedband, og lite

tyder på at det kommer til å endre seg.

Geir Amundsen

CULT MEMBER

Gore

Selvfinansiert

4,0/6

18. september 2025

Tromsøværingenes første plate,

«Infinite Death» ble nominert til

Spellemannspris, og nå tre år senere

får vi oppfølgeren. Bandets crossover

vil helt sikkert ha sin fanbase hos de

som liker Municipal Waste, og åpner

de konsertene med halvannet minutt

lange «This Is Where You Die» så vil jeg

tro det råder kaos fra første stund. Spor

to, «Skull Smasher Psychic» går også

unna, men her er det også et tyngre

groove som drar tankene i retning Cro-

Mags. Jeg vil si dette er en plate også for

de som har blitt gråere i håret og kjøpte

skiver med både de og D.R.I. Jeg får litt

Death Angel i tankene av vokalist Julian

Earley, noe som heller ikke er fjernt

musikalsk fra thrasheren «The Rotten

man´s Game», som er min favoritt på

skiva, samen med tyngre «ObScene».

Tittelkuttet er faktisk en smule catchy,

så til tross for at vi snakker rundt tjue

minutter musikk er det en variert og fet

skive.

Ronny Østli

DEATHHAMMER

Crimson Dawn

Hells Headbanger

4,0/6

29. august 2025

Den norske black/thrash/speed metal

duoen Deathhammer feirer i år tjue

år som band, og det gjøres med plate

nummer seks, «Crimson Dawn».

Nå gjorde jeg nylig et intervju med

Onslaught, og det slår meg at jeg tenker

deres «The Force» på flere av låtene,

eksempelvis «Die Eternal» og «Stygian

Lust», hvor livegitarist Bowel Ripper

bidrar med en solo. Når vi snakker om

gitarer så er dette første plate hvor

duoen spiller gitar på hverandres låter

i studio. Jeg vil si dette er en skive som

fans av tidligere skiver trygt kan sjekke

ut. Det er like voldsomt som alltid, og

sånn sett synes jeg det er gøy med

nevnte «Stygian Lust» og siste låta

«Into The Blackness Of Hell», som er

hakket mer melodiøse. Sistnevnte kan

jo hvis man legger godviljen til anses

som episk. Er Deathhammer et ukjent

navn og du liker band som Nifelheim og

Nocturnal Breed, så kan Sadomancer

og Sergeant Salsten risikere å ha skapt

musikk du liker.

Ronny Østli

ENUFF Z’NUFF

Xtra Cherries

Cleopatra Records

3.5 / 6

27. juli

Med årets skive passerer Enuff Z’nuff

20-tallet i sin diskografiske indeksering.

Siden 2015 har bassist og sanger Chip

Z’nuff tilvirket seks bandplater, samt ett

soloalbum, hvis kvalitet er vedvarende

adekvat, uten å parere nivået til hine

dager hvor Donnie Vie var frontfigur

og kreativ drivkraft. «Finer Than Sin»

anno 2022 eksemplifiserte tingenes

tilstand på utmerket vis – dagens band

har definitivt livets rett, det pennes

og tilvirkes harmonistenket tung-pop

med identitet og troverdighet, men

synderlige kompositoriske løft uteblir.

Årets plate innleder fantastisk med

piano- og vokaldrevne «Heartbeat»,

modellert etter flere 1970-tallstitaner,

innen «No Cold Feeling» knytter ad

til gjengse forfatningsflate av kurant

låtsnekring, spontant eksekvert og

ikke nevneverdig produsert. Jeg

formår ikke å avgjøre hvorvidt bandets

underproduserte, demo-klingende

lydbilde fremstår irriterende eller

sjarmerende. «Sanibel Island», med

lekker pianostemme, gjør rent bord

som driftig Z’nuff-pastisj, uten at det

går å underslå tanken på denne i Vies

never, samt noenlunde edru produsent.

Avslutningskuttet og John Lennoninfluerte

«Shine», som inkluderer

nettopp Vie, pluss Ricky Parent,

Neal Schon og Robert Fleischman,

tåler også flere avspillinger, trass

innspillingens rudimentære forfatning.

Resten av repertoaret, foruten en

dustete fortolkning av en like dustete

Rolling Stones-låt, pendler eklatant

mellom 60-tallsmodellert pop og

70-årsglam, uten verken å overraske,

overvelde eller deprimere.

Geir Larzen

SARA FJELDVÆR

Love And Other Songs

Fjordgata Records

4 / 6

19. september

Med fjorårets «Stars» spankulert

trønderske Fjeldvær over i elitedivisjon

for kontemporær, nordisk popmusikk.

Dennes bakgrunn fra jazz kausjonerer

kompositorisk oppfinnsomhet og

intrigante arrangementer, som øver

appell til både hode og hjerte. I en

verden av striglet, computerkorrigert

nonsens behøves artister av Fjeldværs

kaliber, som både på plate og scene

tør å utlevere og utfordre. Årets plate,

hennes tredje, mangler forgjengerens

eksplosivitet. Her finnes ingen ny

«Indulge Me» eller «Proposition»; ikke

at laurbærreproduksjon skulle være

noen farbar målsetning. Tonen er

mer strippet og kontemplativ, og grad

av dynamisk-tonale omkalfatringer

stagget. Artistens hang til amerikansk

folkemusikk gis imidlertid aksentuering,

sporadisk understøttet av elegant

banjo og velnærte sangkor, som i

glimrende «Fare Thee Well». Stykket er

fordømt godt oppført og representerer

svermerisk kunst-pop på sitt ypperste,

overdratt 60-tallspsykedelisk ferniss.

En eterisk pianoballade i «When It

Comes To Love» amalgamerer John

Lennon og Susannme Sundfør, mens

nøkkelkomposisjonen kommer i form

av symfoniske «Wind». Denne intonerer

troskyldig, men bygger nennsomt og

organisk mot sublime høyder, anført

av Trondheimssolistene etter nydelig

arrangement av Amund Storløkken

Åse. Omslaget midtveis i låten tinger

muligens plass som undertegnedes

favorittøyeblikk på plata. Strykerne

norwayrock.net

NRM 3-2025

93

SKIVER

inntar også en umistelig rolle i den

vakre tristessen «As I Am», hvor

piano byttes ut med akustisk gitar, i

et stykke som virkelig anskueliggjør

arven etter Susanne Sundførs

2010-tallsproduksjon. Hvorom allting

er favoriseres imidlertid sørstatlige

«Going Home», hvis stampende og

smått farlige sump-karakter – rustet

med fyrig sangharmonikk, kirkelig

gratie, banjo og etterhånden blytungt

rockekomp – etablerer storslagen

mening kontra artistens tonespråk.

Det er vanskelig å skjønnmale Sara

Fjeldværs kunstneriske prosjekt i for

stor grad, selv om forrige skive var

hakket spenstigere.

Geir Larzen

FM

Brotherhood

Frontiers

5/6

5. september 2025

De engelske AOR-prinsene FM

la egentlig opp i 1995, og skulle

gjenforenes for én konsert i 2007 -

og det var så vellykket at de siden

har gitt ut en perlerad med brillefine

skiver. Er så den nyeste, "Brotherhood",

like brillefin? FM har alltid ligget

litt i grenselandet mellom klassisk

melodisk rock og mer bluesbasert

70-tallsrock a la Bad Company, og

på bandets femtende skive får vi en

smak av begge deler. Åpningssporet

"Do You Mean It" er så bluespreget

av man nesten ser for seg Jake &

Elwood på scenen med denne, med

høyst kledelige kvinnelige koringer og

en Steve Overland i storform. Denne

fyrens vokal gjør at FM skiller seg ut fra

mengden, han har en eminent stemme

som syder av følelse og personlighet,

rett fra boka til Paul Rodgers. Allerede

på andresporet får vi se den andre

siden i "Living On The Run", en herlig

rocker med et ekstremt fengende

refreng og en gnistrende solo fra

bandets fortsatt nyeste medlem,

gitarist Jim Kirkpatrick, som 'bare' har

vært med siden 2008, og som jeg

lett hevder er den beste gitaristen

FM noensinne har hatt. For min del

kommer skivas høydepunkt som

fjerdelåt, og "Raised On The Wrong

Side" kunne stilmessig vært røska rett

ut fra 1989-klassikeren "Tough It Out".

Nevnes må også singelen "Don't Call It

Love" som i et parallelt univers hadde

vært en massiv radiohit. Vi kunne

egentlig ha nevnt samtlige her, som

überballaden "Just Walk Away", den

småfunky "Time Waits For No One"

eller den nesten seks minutter lange

og sugende avslutningslåten "The

Enemy Within" (med visdomsordene

'This life has more than you can see,

put down that screen and set yourself

free'), men hvis du er fan av FM, har du

allerede skjønt at de nok en gang har

levert de berømte varene. Det er ikke

noe nytt her, og ingen forventer eller

ønsker vel heller at et band som FM

skal fornye seg radikalt etter 40 år, men

vi skal si oss mer enn fornøyde med at

de fortsette å gi oss kvalitetsutgivelser

som denne år etter år etter år. Vi gjør

samtidig oppmerksom på at FM

kommer til Oslo i mars for å spille

den antagelig mest intime konserten

de noengang(?) har gjort, på lille

Herr Nilsen i Oslo - og det er fortsatt

billetter igjen. Skal vi kjøre et intervju

med Steve Overland i neste nummer,

kanskje? Ja?

Geir Amundsen

GALGE

Dødelig

Blood Blast

3,5/6

3. oktober 2025

Selv som bladets hardeste skribent

musikalsk kan noe musikk bli litt i

overkant. Danske Galges andre plate

berører dette punktet. Riktignok åpner

det ganske så tøft med «Morgengry»

som er skitten gammel death metal

som er groovy og litt bakpå på trommer,

samtidig som den byr på tekniske

breaks. Videosingelen «Brosten» heller

mer mot groovemetal mens «Nidding»

for meg blir litt for masete. Her er nok

lyden nøkkelen. Det er fett at det er

upolert, men når det går kjapt blir det

litt for grøt. Tunge «Blodrødt Ly» og

«Tankeløse Tårer» utmerker som mine

favoritter. Sistnevnte har litt av alt. Også

den har et lydkaos, men redder seg

inn med melodiøse knagger. «Forlist»

liker jeg også godt, den er midtempo

og stygg og godt gitarspill. Vokalen er

gjennomgående hvesende på plata,

og akkurat i denne låta synes det jeg

passer særdeles godt, mot at det kan

bli litt masete på resten av skiva, som

allerede har kaotisk nok lydbilde. Jeg er

kanskje litt strengt, for det er mye stygt

og småsært, som jeg i utgangspunktet

liker, samt at det er teknisk godt utført.

For meg er det at det blir litt grøtete og

kaotisk og mye av det jeg faktisk liker

forsvinner litt.

Ronny Østli

GOATMILKER

Goatmilker

Selvfinansiert

4/6

16. september 2025

Navnet skjemmer ingen, og etter et

par år på øvingslokalet er det nå tid

for Bergensernes debutplate. Når

«Mission Log 1601» åpner tenker jeg

med ett Megadeth i sin mest polerte

periode. Kanskje ikke lydmessig, men

mer stilen. Samtidig tenker jeg også

at fans av Kvelertak kan like denne.

Låta i seg selv er god den, men jeg

synes vokalen blir litt for rolig til låta.

Nå ser jeg bandet opererer med et

par vokalister, og når vokalen tar litt

i og viser hva han kan låter det langt

bedre. Som neste låt, den tyngre og

mer melankolske «Devils On My Tail».

Her klaffer det bedre. Jeg liker godt

uptempo «Time... Tearing Apart»,

her hører jeg en del Voivod, noe som

også fint blander seg inn flere steder

på plata, og som gjør dette ganske så

spennende. Referanser som Megadeth

og Voivod kan jeg ikke huske sist jeg

brukte i en anmeldelse. «Mountains»

er mer episk og catchy, og kanskje

det er det umiddelbare som gjør at

det for meg er blitt favoritten akkurat

nå. Nevnes bør vel også Journeylåta

«Separate Ways» som jeg synes de

kommer heldig ut av, ved at den sklir

fint inn sammen med bandet eget

materiale. Siste låta «Storm» er kanskje

den mest progressive, også den med

noen småsære Voivodtilnærminger

samt mer full pinne thrash. Er det

kanskje dette som er metal for folk som

ikke er laktoseintolerante? Uansett er

det en veldig spennende debut.

Ronny Østli

GJENDØD

Svekkelse

Osmose

4,5/6

26. september 2025

Trøndertrioen ligger ikke på latsiden

og et år etter den flotte «Livskramper»,

får vi bandets sjette plate, «Svekkelse».

Forrige plate var første som trio, med

TK på trommer, og årets utgivelse er

samme besetning og følger fint opp

der «Livskramper» slapp. «En Elv Av

Kjøtt» er første singel og dette synes

jeg representerer skiva godt. Det er

nok hakket mer rolig gitarspill enn

tidligere, men låtmessig er det ikke

store endringer i malen fra forrige skive.

Jeg liker blandingen av det stygge og

sære med den kalde melodiske black

metallen. Samtidig er den del fete

breaks og haler som gjør det til en

godt arrangert og spennende skive.

Jeg synes dette er jevnt gode førtito

minutter, men singelen og åpningslåta

«Lykkens Bortgang» synes jeg ligger

et lite hestehode foran resten.

Ronny Østli

THE GOOD THE BAD AND THE

ZUGLY

November Boys

5/6

Indie Recordings

5. september 2025

The Good, the Bad and the Zugly eller

bare GBZ er tilbake med ny skive, kun

et drøyt år etter deres forrige plate

«Decade of Regression». Den gang var

det en hybridskive med både nye og

gamle låter, mens det denne gangen

er en mer vanlig utgivelse. Bandet har

siden 2011 vokst frem fra Hadeland til å

bli et av de beste norske rockebanda.

De bygger på skandirock/hardcore

punkrocksjangeren som spesielt

Turboneger har vært eksponent for.

GBZ har allikevel funnet sin egen stil

og blitt noe lettere tilgjengelig (men

ikke akkurat kommersielle) med

åra. Bandet er et fyrverkeri å se live

og deres tidligere album har høstet

mange gode anmeldelser. Greier de

så å følge opp dette med den åttende

skiva «November Boys»? Svaret er

et klart JA!!Coveret er igjen laget av

tegneserieskaper og illustratør Flu

Hartberg. Tittelen gjenspeiler på gutter

som er født seint på året. Ifølge det

vedlagte presseskriv (bandet gjør jo

ikke promo) viser nemlig forskning at

unger - spesielt gutter født sent på

året - har et tyngre lodd å bære. En

rekke studier peker på at disse guttene

har en langt større tendens til å motta

uføretrygd, få ADHD-diagnose, velge

yrkesfag, har lavere selvfølelse, gjør

det dårligere i idrett og selvfølgelig blir

stemplet som tapere. Så da er tonen

satt for temaet på skiva, og dermed

også tekstene. Det hele sparker løs med

tittelsporet som nettopp omhandler

problemene disse novembergutta

møter. Låta går i et ganske jevnt

tempo, men med et refreng som sitter

fra første lytt. Produksjonen og lyden

er upåklagelig, gitarene massive,

rytmeseksjonen solid og vokalist Ivar

Nikolaisen spytter ut sin frustrasjon.

Neste ut er en Turbopreget låt «How

to do nothing». Her synes jeg også

det blir litt «allsangfølelse» i refrenget

og det svinger bra! Lokomotivet

suser videre med tøffe «Norwegians

Abroad» som er umulig å høre på uten

å bange litt. Her er det gitariff i hundre

og den korte låta sitter som et skudd.

Tempoet tas ned i «Dig a Ditch», som

også har et allsangvennlig refreng –

men som ikke sitter like umiddelbart.

«A Blazer in the Northern Sky» har mer

gladpunk over seg, men passer bra inn

på skiva. Tittelen er nok et ordspill på

Darkthrones albumklassiker fra 92.

Låten «Scandinavian CRISPR Bat» er

en kul låt med mye variasjon og et tøft

riff. Igjen synger Nikolaisen veldig bra,

men også koringen er kul her. FOMO

(Fear of Missing Oslo) innleder med et

fett riff og har nesten litt Sex Pistols over

seg i tekstlinjene. Artig vri på slagordet

om redsel for å misse noe, kanskje

94 NRM 3-2025

norwayrock.net

SKIVER

med distriktspolitiske undertoner?

Gitar soloen her er spesielt tøff og låta

har gitarer som fyller bra ut. Neste ut er

«Hadeland Hardcore», som ja nettopp

er ganske hardcore og tung. Her går

det unna og må nevne trommene

her som virkelig driver låta frem til en

brå slutt etter 02:06! «All My Friends

Are Dead Inside» er en drivende god

rocker med en tøff solo. Igjen er tittelen

en vri på en annen tittel, denne gang

på Turbonegers 20 år gamle låt «All

My Friends Are Dead». Som avslutning

på plata får vi mektige «New Kids

on the Blockchain». Referansene til

boybandet «New Kids on The Block»

fra 80-tallet er nok ikke tilfeldig. Her får

vi for øvrig høre at «You don’t sell your

bitcoins», så kanskje novembergutta

får det siste ordet allikevel? Igjen en

knallåt med en fin gitarsolo og bra driv.

Det er lite å trekke på denne skiva, som

er både variert og samtidig vellaget

med en produksjon som passer

bandet og låtene. Tekstene har denne

gang et litt mer alvorlig preg over seg,

men ironien lurer ikke langt unna. Nok

en solid utgivelse fra GBZ, og det er

det ikke alle som klarer på sin åttende

utgivelse.

Anders Palm

GREEN CARNATION

A Dark Poem Part 1: The Shores Of

Melancholia

Season Of Mist

5. september 2025

Sørlendingenes syvende plate er

starten på det største prosjektet i

bandets historie. En triologi bestående

av tre plater som vil komme det neste

året, skrevet og spilt inn samtidig.

Det er ikke en kronologisk skrevet

historie, men låter er plukket ut for å

lage dynamiske plater som kan stå

seg godt på egne ben. «As Silence

Took You» er først ut av første delens

seks låter, og noe av det første man

legger merke til er den mektige

basslyden. Låta er tung og episk

og og fans av tidligere utgivelser vil

definitivt kjenne igjen bandet. Første

singel «In Your Paradise» følger på

og er en mer bredbeint rocker. Det er

et eller annet her som drar tankene

mine over i svensk hardrock fra sent

åttitall, selvsagt spunnet inn i et Green

Carnation univers. Låta er ganske

umiddelbar, og satte seg på hjernen,

noe også tittelkuttet har en fin tendens

til å gjøre. Dette er kanskje en mer

umiddelbar skive fra Green Carnation

enn vi er vant med fra tidligere. Pink

Floyd aktige «Me My Enemy» ga meg

i begynnelsen lite, men den fikk en

boost på lyttepartyet på Apollon under

årets beyond The Gates. Og det til tross

for at vi snakker ganske så langt unna

pubmusikk. Når jeg innledningsvis

nevner dynamikk snakker vi tidenes

kontrast da denne etterfølges av «The

Slaves That You Are», som starter med

kjappe trommer og et black metal hyl

fra Enslaveds Grutle, som tar seg av

versene på det som må være det mest

brutale Green Carnation har gjort. Låta

er massiv, men også catchy. Det er

naturligvis lett å tenke Enslaved, men

oppbyggingen, det brutale verset og

det melodiøse store refrenget er ikke

helt ulikt mye av det vi kjenner fra

Bergenserne. Arbeidet med triologien

har tatt seks år og basert på del én,

og et intervju med vokalist Kjetil

Nordhus går vi et spennende år i møte.

Jeg finner i hvert fall dette riktig så

variert og spennende, og ikke minst

storslagent.

Ronny Østli

HALESTORM

Everest

Atlantic Records

4.5/6

8 August 2025

Bye bye pre-recorded demos. On

“Everest”, Pennsylvanian rockers

Halestorm have worked with Dave

Cobb, who ditched pre-recorded

demos and pushed the band to record

in real time, which captured their raw,

emotional honesty. It was a brave

approach to creating the band’s sixth

album, but did it pay off?

The haunting opener “Fallen Star”

sets the vulnerable and tense tone

of the record. It’s followed by the

anthemic title track “Everest”, where

Lzzy speaks verses before soaring

choruses, and Joe Hottinger delivers

a standout guitar solo. The brooding

“Shiver” comes next, with its layered

atmospherics, and then the soulful

and bluesy “Like A Woman Can”.

“Rain Your Blood On Me”, which was

performed at the band’s slot at the final

Black Sabbath show this summer, is a

forceful, raging album highlight with

explosive drum fills from Arejay Hale.

It’s chaotic, heavy and yet controlled.

Again, Hottinger delivers a stunning

guitar part and Lzzy’s vocals roar. It’s

easy to imagine this will have a regular

slot on the band’s setlists. Calming

the listener, “Darkness Always Wins”

starts like a ballad, but builds slowly to

heavy, chugging rhythms and a guitar

solo enhanced by Lzzy’s screams.

“Gather The Lambs” shows the band’s

willingness to use quasi-religious

metaphors, much like “Wicked Ways”

or “The Steeple” from 2022’s “Back

from the Dead”. “WATCH OUT!” has

an immediate, volcanic energy with

primal, aggressive howls from Lzzy. The

following track, the intimate “Broken

Doll” begins gently and vulnerably, but

it doesn’t take long before the defiance

and aggression seep through. The

fast paced “K I L L I N G” is simply

one of the heaviest songs the band

have ever written, and painfully honest,

particularly when Lzzy screams “K

I L L I N G, this loneliness is killing

MEEEEEEEE”. The mid-tempo “I Gave

You Everything” has a powerful sense

of desperation. The closing track, the

contemplative ballad “How Will You

Remember Me?”, began as a poem

titled “Legacy”, written by Lzzy Hale

as she reflected on what she might

leave behind once she’s gone. It has a

grateful tone, acknowledging that the

only thing we truly control is how we

live each moment. Halestorm at their

most visceral and fiercely honest. “The

Painful Truth” combines the band’s

strengths after over 20 years together,

and yet it feels like they are starting

a new chapter. In the words of Daft

Punk: “Harder, Better, Faster, Stronger”.

Anne-Marie Forker

HELSTAR

The Devil’s Masqerade

Massacre

3,5/6

12. september 2025

James Rivera er et navn mange innen

metallen burde nikke gjenkjennende

til. Men det var i Helstar det begynte,

og han slår faktisk bandets gitarist

og grunnlegger Larry Barragán med

én skive, da han var ute på 1995’s

«Multiples In Black». Elleve skiver er

det blitt på bandet som fint går inn

under paraplyen american metal. Jeg

tenker Sanctuary ved flere tilfeller når

jeg hører årets bidrag i diskografien.

Bandet er nok hakket mer thrasha,

og det skal ikke stå på riff. Soundet

er også ganske tungt og tidsriktig.

Tittelkuttet er først ut etter introen,

og jeg tenker at dette er da ganske

så vasst. Den påfølgende «Stygian

Miracles» er ganske så catchy, i tillegg

til å følge malen fra forrige låt. Det er

et variert album. «Carcass For A King»

viser bandets episke side og det finnes

roligere partier. Jeg kan sette på hver

eneste låt enkeltvis og synes det låter

massivt, profft og kult. Problemet er

når jeg spiller plata i sin helhet, da

forsvinner tankene ut i andre ting, og

jeg tenker nok det står litt på låtene,

til tross for bandets unektelige gode

ferdigheter. Men for all del, vi kimser

ikke av Helstar i 2025, førtien år etter

debuten «Burning Star».

Ronny Østli

THE HIVES

The Hives Forever Forever the Hives

Play It Again Sam

5/6

5. september 2025

Svenske The Hives er tilbake med ny

skive – deres sjuende i rekka – bare to

år siden de i 2023 kom tilbake etter en

pause på over ti år. Tittelen på albumet

passer bra til gruppa som ikke akkurat

er kjent for å være direkte ubeskjedne

av seg. På coveret er de alle utkledd

som konger i hermelinpels. Det er passe

cocky, men også i tråd med gruppas litt

stylede fremtoning helt siden starten.

Plata er som vanlig produsert av Pelle

Grunerfeldt, men denne gangen også

med hjelp av Mike D. fra Beastie Boys.

Om det er dette som har gitt bandet

ekstra giv er uvisst, men plata er full av

energi og gode låter. Det hele starter

med en liten intro og så sparker tøffe

«Enough Is Enough» i gang. Låta

drives frem av rytmeseksjonen og røffe

gitarer. Vokalist Howlin’ Pelle Almqvist

synger som aldri før og refrenget

sitter som et skudd. Neste ute er

«Hooray Hooray Hooray» som også

har et herlig driv og har litt gammel

The Police over seg. Videre utover

i skiva får vi ganske mye variasjon i

låtene med det umiskjennelige «Hives

drivet» og catchy refrenger. Bandets

styrke er ved siden av vokalisten

Pelle, de presise gitaristene og den

drivende rytmeseksjonen. Trommisen

må være en av de beste på denne

delen av kloden. Det er punk ja, men

også elementer av Stones, 80-talls

New Wave og selvfølgelig skranglete

garasjerock. Og alt i en herlig blanding.

«O.C.D.O.D» er en tøff og rask punklåt

på 1:44 – hvorfor lage den lenger?

I «Legalize Living» lefler de med

pop på en leken og kul måte med

hylende politisirener i bangrunnen.

Og teksten ja, tittelen sier vel sitt. På

«Born a Rebel» får erkekonservative

religionsfølgere passet sitt påskrevet.

En av de beste låtene er «They

Can’t Hear The Music» som er en

rask rocker med et tøft gitarriff og et

allsangvennlig refreng. Avslutningsvis

får vi tittellåta som også blir fremført

med den selvsikre holdningen og har

et knall refreng. At et band nesten

30 år etter debut-utgivelsen «Barely

Legal» gir ut en så sprudlende skive

er nesten ikke til å tro. The Hives har

fortsatt samme besetning (minus

bassist Dr. Matt Destruction, som har

gitt seg av helsemessige årsaker), og

det betyr vel at de trives sammen og

at de har en sjelden utholdenhet. En

skive man får lyst til å høre igjen og

igjen – og den beste de har utgitt siden

«Tyrannosaurus Hives» fra 2004.

Anders Palm

norwayrock.net

NRM 3-2025

95

SKIVER

HOODED MENACE

Lachrymose Monuments Of

Obscuration

Season Of Mist

4,5/6

3.oktober 2025

Hvorfor har jeg ikke hørt mer på

disse finnene? Dette er tross alt deres

syvende plate, og deres blanding

av Paradise Lost og Mercyful Fate

appellerer veldig til meg. Eller sagt på

en annen måte, tung riffbasert death/

doom med godt og melodiøst gitarspill.

«Pale Masquerade» er første låt ut, og

speiler godt de to referansene. Første

singel «Portrait Without A Face» er

hakket mer gotisk og treffer ikke meg

likebra, selv om den kanskje kan nå

ut litt bredere og er et smart valg på

den måten. «Lugubrious Dance»

er en riffbonansa som jeg tror med

sikkerhet vil falle i smak hos fans av

duoen Denner/Shermann. Dette er en

uptempo låt som i likhet med nevnte

singel og den episke avslutningen

«Into Hauted Oblivion» skiller seg

litt ut og skaper dynamikk på trioens

syvende, og riktig så trivelige album.

Ronny Østli

GLENN HUGHES

Chosen

Frontiers

4,5/6

5. september 2025

For oss som har vokst opp med rock

fra 70- og 80-tallet, er det noen artister

som ligger hjertet nærmere enn andre,

og helt siden jeg hørte Deep Purples

“Burn” fra California Jam (1974) da

jeg var guttungen, har Glenn Hughes

vært en av mine favorittvokalister. Det

er aldri noen selvfølge at musikere er

aktive som 74-åringer, men så er det

da noen som stiller i en helt spesiell

klasse, og der er vår venn Hughes

hjertelig til stede. Hva kan man så

forvente av stemmeprakt fra en herre

midtveis i 70-årene? Som regel er

kvaliteten ganske forringet, men Glenn

Hughes er som god vin å regne, han

leverer fremdeles på svært høyt nivå.

Jeg har fremdeles ikke kommet meg

over sjokket over stemmen hans

fra konserten på Vulkan i Oslo i fjor

sommer. Men hva så med ny musikk?

Vi vet jo at han har levert gode låter

også de siste årene, og heldigvis er

det mer mat igjen til “Chosen”, som

altså slippes i dag. Allerede fra start,

på “Voice In My Head” trøkkes det til.

Hughes´ rå basslyd kombinert med

Søren Andersens twangy gitarlyd er

virkelig et lydbilde som fenger øret, noe

som bekreftes på påfølgende låt “My

Alibi”. Hughes´ teft for melodi og tekst

er som forventet i toppsjiktet, og få

leverer tekstene med den innlevelsen

han gjør. Den velkjente, nasale

stemmen passer musikken som hånd

i hanske, og har fremdeles ikke mistet

effekten den har på meg. Hva er denne

mannen lagd av?? Ok, så stemmen

er fremdeles intakt, og låtskrivinga

er på plass. Hva så med energien?

Joda, det trøkkes bra til, og der må

trommis Ash Sheehan få sin del av

æren. Akkurat passe bakpå, og groovy

så det holder. Ingen fiksfakserier,

bare dønn ærlig groove med lekne

fills der det kreves. Riffene er tidvis

blytunge, som for eksempel “In The

Golden” og “The Lost Parade”. Seigt

og tungt, akkurat slik vi vet Hughes er

i stand til. Åpningsriffet på “Hot Damn

Thing” minner som snøggast litt om

Deep Purples “Woman From Tokyo”,

og smilebåndet trekkes litt oppover.

Platas eneste ballade kommer som

nest siste nummer, i form av nydelige

“Come And Go”, før tempoet dras opp

igjen på “Into The Fade”. Det er altså

lite som tyder på at Glenn Hughes

eldes på samme måte som oss vanlige

dødelige, for dette er bare så satans

overbevisende! La meg bare avslutte

med å si dette; om du får anledning til

å oppleve Hughes og bandet live på

denne turneen, bør du virkelig gjøre en

innsats for å få til det!

Jan Egil Øverkil

IGORRR

Amen

Metal Blade Records

4/6

19. september

Gautier Serre har holdt Igorrr operative i

over tjue år. Idet verdensomspennende

platekontrakt falt på plass i 2017 ble

sågar soloprosjektet gjort til adekvat

ensemble, og status som esoterisk

undergrunnsfenomen er en saga

blott. Fra et musikalsk ståsted svarer

Igorrrs nyvunne popularitet for det

plagsomme anliggende at Gautiers

andre prosjekt, Corpo-Mente, som

hittil kun har tilvirket ett album – til

gjengjeld et av de ypperste i senere

tid – avspises som sekundæraktivitet.

I ukene forut for «Amen», Igorrrs

femte langspillfonogram, ble fans

fôret lovnader om Serres vektigste

arbeid, fullbefarent med ekte sangkor,

ekstreme kontraster og minutiøse

detaljer. Hva som de facto møter

publikum er en naturlig oppfølger til

«Spirituality And Distortion», hvor

det ekstremmetalliske – som unndras

Corpo-Mente – danner kompositorisk

og instrumentell basis, og hvis

eksessive jukstaposisjonering av

elektroniske virkemidler og elektriskakustiske

bestanddeler uavbrutt

truer med å sprenge teksturen.

Jeg bifaller Serres progressive og

sjangerdekonstruerte angrepsvillighet,

men hadde ventet større tonalrikdom.

Åpningskuttet «Daemoni» fremstår

pleonastisk og armodslig, og nytter

utelukkende steindøde klisjéer; Igorrr

fungerer klart dårligst i forsøk på å

tekkes industrimetalliske dekreter.

Gjennomprosessert muskelspinn

burde ikke fengsle noen som har gått

ut barneskolen. Marthe Alexandres

vevre og øst-europeiske sanglinjer

redder «Daemoni» fra falitt, mens

man i «Headbutt» øyner fyren

som skrev Corpo-Mente-opuset.

Stykket kombinerer smektende

pianoarpeggioer – influert av

romantikkens høvdinger – og ditto

kor, med rabiat metallkomp, hvor

tradisjonsbundne strekk, låtens

flegmatisk-destillerte svartmetalliske

passasje, bremser begeistringen.

Nevnte sopran, frøken Alexandre, gjør

generelt en grei figur, men mangler

Laure Le Prunenecs stygg/vakre

og desperate autentisitet. Horrorestetiske

«Limbo» er god, især

dens akustiske nyanser, mens siste

halvdel av selvforklarende «ADHD»,

lik et hasardiøst operadiskotek,

sogner til albumets høydepunkter.

«Mustard Mucous» og «Blastbeat

Falafel» frir uvørent til fans av

Mr. Bungle (førstnevnte gjestes

sågar av Trey Spruance), uten å

fortelle noe som helst om Serres

kompositoriske disposisjoner; disse

synes først på tampen av plata.

Kinematografiske «Ancient Sun»,

ominøs og lamenterende, etterlever

reelle fordringer til franskmannen.

Gitarakustiske «Étude No. 120» er

prima og antar nærmest form som en

madrigal av Monteverdi eller Marin

Marais. Etyden bygger dessuten

spenning i forkant av finaledrønnet

«Silence», som spenner fra dusement

piano, sopranvokal og følelsesladde

strykere, til integrert støy og

rockekomp, uten å forspille melodisk

forse; det er først og fremst slik man

ønsker at Gautier Serre skal tenke.

Geir Larzen

IHLO

Legacy

Kscope

5/6

29 August 2025

Ihlo’s sophomore album “Legacy”

marks a six-year gap since the Scottish

band’s debut record “Union”. From the

powerful opening track “‘Wraith”, it is

clear that the collective songwriting

of band members Andy Robison, Phil

Monro, and Clark McMenemy has

evolved considerably. Robison’s vocal

range and power is remarkable, and

the delivery not unlike Daniel Tompkins

from TesseracT, and at times, Bruce

Soord of The Pineapple Thief. The

driving, propulsive rhythms are layered

with plenty of djent and ambient

textures. There are plenty of prog, pop

and electronic influences evident in the

band’s sound. The production is first

rate, being partly recorded at The Arch

Studios, a space within a 140-year-old

restored church, which gives the drums

an organic prominence. Highlights

include “Empire”, the first single, which

despite being upbeat also contains

a brooding underbelly, and “Replica”,

which showcases Ihlo’s versatility

with dynamic shifts and atmospheres.

Although sophisticated and ambitious,

the album never sounds excessive,

despite being 69 minutes in length.

Tracks like “Mute” show that the band

are not afraid to break things down to

a simpler sound at times. Some might

criticise the length of this track, but

it works in the context of the album,

being placed in the middle, providing

the listener with some breathing

space. The closing epic “Signals” is an

expansive finale, with shifting moods

and transitions, balancing technical,

tight musicianship with soaring

emotion, something which the band

have achieved throughout the record.

The melodic sophistication and storytelling

skills of *Frost, the heaviness of

Tesseract, the dynamic rhythmic shifts

of Haken, and yet very much Ihlo’s own

distinctive sound. Accomplished and

immersive modern prog rock brilliance.

Come to Norway!

Anne-Marie Forker

JORDSJUK

Naglet Til Livet

Indie

5/6

19.september 2025

I fjor vår fikk vi EPén «Råtner På Rot»,

som jeg ga lovende omtale. Bandet

er Nattverd og Trollfest trommis

Renton sin baby, og med seg har han

Koldbranns Mannevond på vokal, og

Metal Militia strengeharverne Larsen

og Sagstad. Der jeg synes EPén var

mer black metal finner vi et langt større

spenn på «Naglet Til Livet». Likevel

kan vi snevre det ned til at det er fokus

på riff og låter stygt. Da «Kollaps»

setter i gang som første låt, tenker

jeg Cadaver Inc. Og det er et godt

utgangspunkt, når denne referansen

er blant det beste norsk ekstrem

metal har fostret. Singelen «Parasitt»

kan også fint passe fans av nevnte

referanse. Intenst og stygt. Lydbildet er

selvsagt upolert, men likevel klart nok

til at detaljer ikke drukner. Singelen

«Grovt Skadeverk» er neste låt og her

får vi mer thrasha riff. I tillegg ligger

det også en del punk i dette, noe som

96 NRM 3-2025

norwayrock.net

SKIVER

gir plata mer attitude, enn kun å være

intenst og brutalt. Jeg tenker også

tidvis Satyricon, når det kommer til

black metallen, som jeg synes har

den samme rocka tilnærmingen. Det

er tolv låter og jeg selv om det er

variasjoner, synes jeg det er så jevnt

fett. Jeg føler singlene er et greit sted

å starte bekjentskapet. Den eneste av

de jeg ikke har nevnt er «Rennestein»

som viser litt den mer punka, men også

groovy siden av bandet. Gutta ønsker

mer riff og attitude tilbake ekstrem

metallen, og det har de jammen greid.

Dette er en plate som kommer høyt

opp når jeg skal oppsummere årets

skiver i 2025.

Ronny Østli

IVER KLEIVE OG KNUT REIERSRUD

Vidunderligst Av Alt På Jord

Kirkelig Kulturverksted

5.5/6

30. juli

Å holde plateslippkonsert i

Nidarosdomen synes som det

riktigste av alt på jord kontra Norges

uforlignelige tospann av organist

Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud.

Siden «Blå Koral» (1991) har duoen

tilvirket album med ujevn frekvens.

Både publikum og utøvere later til å

enes om at monolittiske «Himmelskip»

fra 1996 har vært kollaborasjonens

hittil mektigste arbeid, undertegnede

inkludert. Følgelig er det en fryd å

annonsere at «Vidunderligst Av Alt

På Jord» i det minste tangerer nevnte

milepæl; jeg sitter endog med følelsen

av at Kleive og Reiersrud begår sitt

tyngste musikalske samløft i år. Foruten

barnehage- og gamlehjemvennlige

«She’s Got The Whole World In Her

Hands» tiltrer ikke et eneste prosaisk

øyeblikk angjeldende fonogram.

Veteranene ikke bare fornyer, men

revitaliserer kirke- og folkemusikk.

Samtlige platespor – forøvrig innspilt

på frysepunktet i Trønder-katedralen

over fire januar-netter – overdras

duoens karakteristiske etos. På toppen

av det hele bys vi tre egenkomponerte

stykker som ingenlunde undergraver

totalitetsvaløren, inklusive dynamisk

vakre «Kønugard» og smektende

«Apostlenes Hester», hvor Reiersrud

nytter et kaleidoskopisk arsenal av

gitareffekter evnet å ryste ethvert

kirkebygg. Og apropos smekt – i

motsetning til sødme: «Jeg Ser Deg, O

Guds Lam» er så forbilledlig eksekvert

og arrangert at man nesten blir

religiøs. Det bygges lagvis og elegant,

i sirlige, mollstenkte fraseringer,

opp mot tredjeversets crescendo,

hvor Reiersrud stiger én oktav og

Kleive maksimaliserer orgelpipenes

kapasitet. Musikk blir ikke bedre...

Her gis uavbrutte leksjoner i kunsten

«Hvordan bonifisere respektfullt», for

selv med friske, kreative klangløsninger,

overrumplende kryssmetrikk og

malerisk effektornamentikk forfektes

en idelig ærbødighet for tidligere

musikktradisjoner. Albumet er

rundhåndet med eksempler herom, det

være seg de polyrytmiske overtonearpeggioene

i tittelkuttet, blues-figuren

i «Ljoset Over Landet Dagna» eller en

fullstendig uforutsett måte å angripe

«Til Ungdommen» på. m noen i sin

svimete villfarelse skulle mene at

Kleive/Reiersrud ikke har noe å gjøre

i et magasin for vidstrakt rock, så rens

hjernen og imøtegå orgelnedgangen i

finurlige «Hellig Olav» eller albumets

mest improvisatoriske affære, «Dies

Irae», hvor Kleive sannsynligvis

krysser spor med en yngre Keith

Emerson-influert utgave av seg selv.

«Vredens Dag» innestår kirkeorgelrock

av ypperste merke, og duoens

overordnete prosjekt gestalter en

eklektisk attityde som burde appellere

like meget til hymnologistudenter som

progressive rockeentusiaster. Hva det

vidunderligste av alt på jord skulle

være? Denne plata.

Geir Larzen

LORNA SHORE

I Feel the Everblack Festering

Within Me

Century Media

2.5/6

12. september 2025

Lorna Shores femte studioalbum

holder ikke tilbake på lyd, rå vokal og

overraskende mange små og til tider

store doser med power metal (på godt,

men mest vondt). Albumet har derimot

fått blandet kritikk av både gamle og

nye fans. Jeg skal ærlig innrømme jeg

synes det var hardt å høre gjennom

over en time av dette albumet, det

tok mer av meg enn det ga. Jeg er

ikke den som strekker meg mest mot

Lorna Shore generelt, men de har vært

nok rundt meg til at jeg vet at noe av

musikken deres gjennom de siste 10

årene har levert ganske mye sterkere

enn dette. Det føles noe unødvendig

ut å påpeke det åpenbare – at de

såklart vet å lage musikk, låtene føltes

ikke nødvendigvis repetitive ut heller,

som er en bonus. Plata starter ganske

hardt, men det ble fort også ganske

seigt. “Glenwood” som en noe roligere

låt løfter nesten resten plata litt opp

når man får et lite pusterom til å orke

å høre på resten. “Death Can Take Me”

og “War Machine” skiller seg ut som

de to eneste låtene på plata hvor jeg

følte meg noe revet med, men det er

synd når det kun er to av ti låter som gir

denne følelsen. Jeg tror dette albumet

er et veldig hit or miss med mange, jeg

tror de som elsker det vil elske det og

høre det på repeat. De som ikke er helt

overbevist finner kanskje noen låter

som faller i smak. For min del er ikke

dette et album jeg kommer til å strekke

meg særlig etter, og jeg tror nok

dessverre ikke jeg blir alene om det.

Anya Ferguson Rønningen

ARJEN ANTHONY LUCASSEN

Songs No One Will Hear

InsideOut Music

3.5/6

12. september

Gitt Lucassens kreative kapasiteter

synes det nesten underlig at

dette bare er hollenderens andre

plateutgivelse under eget navn.

Bannerpresentasjon spiller forresten

mindre rolle – det meste fra Lucassens

arbeidssmie er rundhåndet med

gjenkjennelighetsfaktorer. Brorparten

av angjeldende stoff kunne

kompositorisk vært å finne på et

Ayreon-album. Konseptet drar veksler

på Orson Welles radiodramatisering

av H. G. Wells’ «The War Of The

Worlds», med tungespissen godt

plassert i kinnet, og stiller blant

Lucassen heldigste narratologiske

overbygg. Musikalsk vaker platas

åtte spor mellom symfonisk rock,

musikal, 60-tallspop, 70-tallsrock,

metall og stemningskollasj, frontet

av flere vokalister, heriblant Floor

Jansen. Atmosfæriske, fiolindrevne og

folk-progressive «The Universe Has

Other Plans» stiller sterkest blant

enkeltkomposisjonene, i spann med

smeltedigelfinalen «Our Final Song».

Snertne «Shaggathon» lover derimot

mer enn den holder; samme skussmål

kan i grunnen fremmes omkring

det resterende materialet. Albumets

fortrinn er dets nedskalering av

monumentale vyer; prosjektet er ment

som et morsomt og forholdsvis enkelt

mellommåltid i Ayreons randsone.

Geir Larzen

LUNATIC SOUL

The World Under Unsun

InsideOut Music

3.5/6

31. oktober

Riversides frontfigur og komponist,

Mariusz Duda, pleier parallell omgang

med sitt elektronisk-organiske

hjertebarn Lunatic Soul, etter sigende

influert av Depeche Mode og Dead

Can Dance. Faktisk er «The World

Under Unsun» solobandets åttende

langspillplate siden 2008-debuten.

Forutgående utgivelser har vist

seg kurante, men forglemmelige,

hvilket irriterer, da et av Dudas

fremste talenter, vist innledningsvis i

Riversides «Second Life Syndrome»,

er ekspanderende omgang med

droner. Polakkens begavelse for molltonalitet

har, i Lunatic Soul-kontekst,

ikke gitt ønsket kompositorisk

dekning, og situasjonen forblir relativt

uendret med årets 90 minutter lange

plateslipp. Et smakelig tittelspor

legger melodisk-teknologiske føringer

av isende elektronikk, klanglige

gitarer og Dudas gravitetiske

vokalleveranse. Lenge fungerer

stykket som dynamisk, symfonisk og

teksturspenstig dronekunst, inntil en

håpløs heltonevending ufarliggjør

og kaster vrak på låtens tre første,

glimrende minutter. Et piano-coda

bøter noe på nevnte blamasjeløsning.

Jeg erkjenner at Lunatic Soul er ment

å kultivere kontemplativ repetisjon,

men etterspør fremdeles større

substans. Selvforklarende «Loop Of

Faith» beløper seg i stort monn til én

skumrende, østlig-injisert båndsløyfe,

spadd ut over seks minutter, med

gitar- og saksofonsolo. Og dette er

virkelig nydelig lyd, som ville tålt å stå

i rygg med Trevor Jones’ filmmusikk

til Alan Parkers «Angel Heart», uten

å tilfredsstille melodisk. Resten av

albumet pendler sirlig og saktmodig

mellom akustiske viser, svermerisk

fyllmasse, og stemningsbærende

amalgamer av computergenererte

klanger og smått progressiv

rockeinstrumentering, hvor «Ardour»

og delvis vuggevisemonstrøse «Game

Called Life» gestalter størst formål.

Geir Larzen

MAD DOGS

The Future Is Now

Go Down Records

4/6

5.september 2025

Jeg ramlet tilfeldig innom tittelkuttet

på youtube og synes dette var rimelig

koselig klassisk melodiøs hard rock.

Dette er åpningssporet og følges

opp av mer uptempo «Og Ahead

(Don’t Give Up». Og dette er nok mer

standarden på italienernes tredje plate.

Jeg tenker senere Hellacopter både i

lydbildet og musikk. Der svenskene har

en litt mer punka bakgrunn synes jeg

Mad Dogs heller mer mot klassisk hard

rock. Og det til tross for at selskapet

omtaler dette som action rock. Joda,

jeg hører det ligger der, men jeg vil ikke

si det er hoved essensen. Av platas

elleve spor er nevnte tittelkutt og «Be

Your Number» låter som utmerker seg

som favoritter hos meg.

Ronny Østli

norwayrock.net

NRM 3-2025

97

SKIVER

men også den akustiske avslutningen

«Ut av Tiden». Min favoritt er den

mer midtempo og stemningsfulle

«Til Helheim pt. 1 Reisen». Dette er

forøvrig en triologi som fortsetter med

den rolige «Forvandlingen» før den

avsluttes med «Gjenreiselsen», som er

en variert låt som på egentlig er god

representant å sjekke hvis du vil søke

mangfoldet på denne plata.

Ronny Østli

fordelt på 51 minutter, og helhetlig

veldig sterke. Jeg nevner man kan

nikke gjenkjennende til flere epoker,

men ikke dermed sagt det spriker. Den

tynge massive lyden gjør dette til et

jevnt album, hvor favoritten i skrivende

stund er «This Stark Town». Jeg liker

godt den tunge, men likevel tørre og

klassiske trommelyden.

Ronny Østli

MALTHUSIAN

The Summoning Bell

Relapse

4/6

8.august 2025

Irene ligger i grenseland til å bikke over

til det altfor brutale og massive for min

del. Innimellom sniker det seg inn noe

gammel Morbid Angel, og da redder

de seg inn. Det er rimelig godt gitarspill

også, noe som gjør at Multhusian

både hevder seg og skiller seg litt fra

mengden. Første låt «Red, Waiting» er

et godt eksempel på det jeg beskriver.

Brutalt som fy med kjellervokal, men

som har disse nevnte knaggene. I

tillegg roer låta seg ned med et sært

og stygt parti, som heller ikke blir feil

i mine ører. Tittelkuttet er tyngre, med

det kjappere som mer krydder, en låt

jeg liker svært godt, med sin Autopsyaktige

seighet. Det er et skittent, tøft

og velspilt album, med «Eroded Into

Superstition» som mitt personlige

høydepunkt. Sjekk den ut, jeg føler den

låta er en grei oppsummering av hva

som befinner seg på «The Summoning

Bell».

Ronny Østli

MJOLNE

Through Veils Of Time

ATMF

4/6

29.august 2025

Mjolne var gjennom 90-tallet trommis i

Skiensbandet Mactätus, og var med på

samtlige av bandets innspillinger. Nå

er tiden inne igjen for å bevege seg ut

på platemarkedet, og i Mjolne betjener

trommeslageren alle instrumenter

og vokal selv. Med sitt debutalbum

tar Mjolne oss tilbake til en glemt tid

da black metal var storslagent og

hensynsløst. «What I Once Was» åpner

og det symfoniske ispedd old school

black metal gir meg akkurat denne

følelsen av tidlig nittitall. Intensjonen

er neppe å skape originalitet, men jeg

synes lydbildet gjør at skiva likevel har

sin relevanse i dag. Det er selvsagt

ingen ulempe om du liker tidlig

Satyricon, Emperor eller Mactätus,

for meg gir dette gode minner fra

tiden disse banda var i oppstartfasen.

«Through Veils Of Time» er en variert

skive med grim symfonisk black metal,

NOVA TWINS

Parasites & Butterflies

Marshall Records

4/6

29 August 2025

This summer, we witnessed Nova

Twins delivering the most exciting

live set at Malakoff festival, and

consequently were eager to hear

the band's new album “Parasites &

Butterflies”. Nova Twins, made up of

vocalist/guitarist Amy Love and bassist

Georgia South, have had support slots

with Lenny Kravitz and Biffy Clyro,

and Rage Against The Machine’s Tom

Morello calls them “an incredible band”.

Their music is a fascinating blend

of alt-rock, rap rock, electro-punk

and, in places, nu-metal. Recorded in

Vermont with Rich Costey (Muse, Foo

Fighters, Deftones), the album is full of

rebellious attitude, yet is not afraid of

showing vulnerability: “With ‘Parasites

& Butterflies’, we wanted to showcase

something deeply human: how

vulnerability can be as empowering

as it is revealing in its honesty.” Early

highlights are the powerful, slightly

erratic opener “Glory”, and the gritty,

punchy “Piranha”, with its snarling

bass groove, fuzzy guitars and the raw

energy of Amy Love’s vocal delivery.

This is bound to become a live favourite.

True to the band’s aim of showcasing

something human, “Monsters”

contains emotionally honest lyrics

such as “I’m not afraid of monsters,

but I’m afraid of myself”. “Soprano”

is an R&B infused anthem of female

empowerment, a call for unity amid

an industry that often marginalizes

women. The less heavy, groove-laden

“Drip” blends pop and punk influences.

Among several “shout-a-long” chorus

tracks such as “N.O.V.A.”, cooling the

intensity down, “Hummingbird” is a

tender and delicate ballad, with a vocal

delivery similar to FKA Twigs. The

final two tracks, “Hurricane” and the

finale, “Black Roses”, are surprisingly

not up to the quality of the tracks that

precede it. They are more conventional

in structure and a disappointing end

to an otherwise intriguing, dynamic

record where the band frequently

sound like trailblazers, crafting their

own unique sound.

Anne-Marie Forker

OFERMOD

Drakosophia

Shadow Records

4/6

3. oktober 2025

Den svenske duoen har som så

ofte tidligere vært en tur i Endarker

studio, og leverer et mørkt album i

grenselandet death og black metal.

Selvsagt er det mørkt, sjangeren tatt

i betraktning, men også soundet er

mørkt og tungt. Mayhem rundt «De

Mysteriis...» har slått meg på tidligere

Ofermod utgivelser, og det er ikke

helt feil her heller. Mange vil sikkert

trekke paralleller til «Pagan Fears»

når de hører «Malat Atat» også.

Første smakebit som ble sluppet,

«Vineyards Of Gomorrah» synes jeg

fint viser både det voldsomme, men

også de stemningsfulle melodilinjene,

og er et smart singelvalg som godt

representerer et godt album..

Ronny Østli

PARADISE LOST

Ascension

Nuclear Blast

5/6

19.september 2025

Institusjonen innen engelsk death/

doom leverer i år sitt syttende album,

og det med et album jeg finner veldig

tilbake til røttene. Kanskje ikke bare

den spede start, men generelt mye

fra det første tiåret. Første singel,

«Silence Like The Grave» gir meg

sterke referanser til perioden rundt

«Draconian Times», mens neste singel,

«Serpent On The Cross» er selve

varemerket til bandet; Tunge riff av

Greg Mackintosh med en growlende

Nick Holmes oppå. Og det slår meg

at det growles mye på denne plata.

Samtidig har du en låt som «Tyrants

Serenade» med sitt tunge Type O

Negative driv og ren vokal, eller «Lay

A Wrath Upon The World» med veldig

rolig og behagelig sang og kvinnelig

koring. Jeg liker godt «The Precipipe»

som har litt av alt. Jeg tror nok dette er

en plate hvor kontrastene kanskje er

mer merkbare og derfor kan det nok

virke som det growles mer enn det

faktisk gjør. For Holmes er det viktig at

vokalen passer musikken, så hvordan

er så låtene? Det er tolv av dem,

PARADOX

Mysterium

High Roller Records

4,5/6

26.september 2025

Dette var jammen en frisk overraskelse.

Altså, jeg liker godt bandets to første

plater, «Product Of Imagination» og

«Heresy» fra det glade 80-tallet. Det

jeg har hørt av nye skiver fra dette

millenniet har ikke overbevist meg i

samme grad. Pluss, og det er et viktig

poeng, når en bandleder, i dette tilfellet

gitarist og vokalist Charly Steinhauer

gjør alt selv – fra programmering

av trommer, innspilling av vokal og

instrumenter til mixing selv, så er ikke

alltid resultatet prima vare. Charly gjør

skam på slike påstander, «Mysterium»

er en tøff plate. Allerede da «Kholat»

kjører i gang, etter at introdelen er

unnagjort kjenner jeg at dette er

vasse saker, med fokus på sint thrash,

som låter massivt, men samtidig

inneholder catchy elementer. Vi må

ikke glemme at Paradox var et band

som lå litt i grenseland mellom de

sintere og de melodiøse speed metal

bandene i Tyskland for snart førti år

siden. Det er noe med samspillet vokal

og instrumenter som drar tankene i

retning Blind Guardian her, uten at jeg

kan si det ligner. Det er en jevn skive

og ingen låter som drar i en eller annen

retning. Derimot er det noen jeg finner

litt tøffere enn andre, og det er «Those

Who Resist», som jeg vil si har litt av

alt, og ville være en typisk singellåt (i

skrivende stund er det tre måneder

til slipp, og ingen låter sluppet). «One

Way Ticket To Die» er en beintøff

thrasher, mens CD-bonusen “Within

The Reals Of Gray” er en nærmest

episk avslutning. I likhet med de forrige

platene er tekstene på “Mysterium»

skrevet av tidligere Vendetta gitarist

Daxx. Paradox i 2025 er ikke noe

liveband, men du verden som det

fungerer i studioversjon.

Ronny Østli

98 NRM 3-2025

norwayrock.net

SKIVER

RAGE

A New World Rising

Steamhammer

3.5/6

26. september

Etter sigende gir «A New World

Rising» optimistisk tilsvar til en

dystopisk forgjenger i «Afterlifelines»,

som innesto tyskernes beste arbeid

på flerfoldige år. Riktignok intonerer

årets skive rimelig alvorstungt og

stemningsladd, men det livsbejaende

innmeldes allerede i thrash-melodiøse

«Innovation», som stryker tilårskomne

fans medhårs. Det klinger hardt,

organisk og inspirert, og man styrkes i

troen på at bandet atter rir på en kreativ

bølge. Peavey Wagners tonespråk

hviler tungt over materialet, og eleveres

i øyeblikk av østlig implementering,

som «Next Generation», hvis dustete

refreng burde kveles ved fødselen.

Lett utypiske «Paradigm Change»

bibringer tålelig divergens, uten at

fjorårets balladeperle «In The End»

gis en utfordrer. Albumets arrigste og

mest thrashmetallfunderte tilkomster

fungerer faktisk best denne gang,

jamfør nevnte «Innovation», pluss en

forrykende finale i «Beyond The Shield

Of Misery». Middelmådige innslag

til tross, veteranbandet Rage gjør

standhaftig figur i 2025.

Geir Larzen

REVOCATION

New Gods, New Masters

Metal Blade

3/6

26. september 2025

Amerikanernes tekniske death/thrash

burde appellere til meg, noe jeg også

mener har vært tilfelle med enkelte

av de åtte tidligere albumene. Bandet

låter moderne, og burde falle i smak

hos de som liker melodiøs death

metal eller mer rytmisk groove metal.

Samtidig som det ligger mye klassisk

death/thrash ala det Sepultura holdt

på med rundt 1990. Og det er den

tyngre groove delen jeg faller mest for,

som «Data Corpse» og «Confines Of

Infinity», med Travis Ryan fra Cattle

Decapitation som gjestevokalist.

«Sacriphagi Of The Soul» er mer

uptempo, og den av materiale på skiva

som kommer best ut av old school

delen. Jeg vil si middelmådigheten ikke

skyldes manglende teknisk dyktighet,

langt derifra, men derimot skorter det

på gode låter.

Ronny Østli

ROYAL SORROW

Innerdeeps

InsideOut Music

3 / 6

26. september

Allerede før man har hørt så mye som

én takt av de finske nykomlingene

vet man hvordan Royal Sorrow

vil låte. Trioen omfavner moderne,

progressiv metall, hvori nesten

samtlige aktører kniver om eksakt

samme estetikk av teknokratiske

presisjonsostinater, kronglete metrikk,

og helst dype kontrastflater av

henholdsvis ungdommelig aggresjon

kontra pop-melodiøsitet. Etter å

ha lånt øre til «Innerdeeps», som

altså er et debutalbum, kan man

ventelig melde at trioen krysser av

samtlige bokser på den stilnormative

indeksering. Hva som derimot uteblir

er fordringer til egenart, personlighet

og kompositorisk nyvinning. Dette

siste er muligens for meget å avkreve

debutanter, skjønt Incura løste

oppgaven klokkerent den gang de

ble tatt inn i varmen hos InsideOut

Music. Produksjonen er selvfølgelig

maksimalisert og superkomprimert,

mens de fleste akkordprogresjoner og

temperatursvingninger kan forutses

lenge før de inntreffer. Er det slik vi attrår

progressiv rock anno 2025? Uten at

Royal Sorrow presterer uslere figur enn

resten av feltet så frister man å avspise

bandet med benevnelsen regressivt

jåleri. Kanskje burde man kondolere

finnene idet de nu legger ut på turné

med Leprous og Gåte, to band med

karakter og komposisjonssubstans?

For ordens skyld, isolert sett går

det fint å bekjentgjøre seg låtene

«Metrograve» og «Bloodflower», som

i en mulig verden kunne peke mot

fremtidig kunstnerisk forløsning.

Geir Larzen

SPiDERGAWD

From 8 To ∞

Crispin Glover Records

4,5/6

12. september 2025

Spidergawd har fra plate nummer to

brukt det romerske tallsystemet for å

navngi skivene sine, men den har de

gått bort fra denne gangen, når “From

Eight To Infinity (From 8 To ∞)” treffer

hyllene. Hva bakgrunnen for dette

høydramatiske skiftet er, kan vi bare

spekulere i, men sånt holder vi oss for

gode til, så vi nøyer oss heller med å si

hva vi mener om musikken. Det starter

så pent og pyntelig med sitar, men vi

skal da vel raskt få en på trynet når

bandet kommer inn for fullt, for det er

dét Spidergawd handler om; beintøff

rock n´ roll som treffer deg som en

knyttneve. Åpningssporet “The Grand

Slam” (som forøvrig anes å være sterkt

inspirert av bandet Phil Lynott startet

da Thin Lizzy falt fra hverandre) låter

som et Kiss-riff på steroider, og for den

som har vokst opp den kabukisminkede

kvartetten, dufter det raskt av fugl

av “From 8 To ∞”. Frontmann Per

Bortens teft for gitarriff bærer skiva

på glimrende vis, og bandets energi

er til å ta og føle på. Selvfølgelig er de

drivende gitarene til Borten og makker

Brynjar Takle Ohr i førersetet, men

trommevirtuos Kenneth Kapstad er

da vitterligen ikke til å komme unna,

for energien han legger til grunn i

groove-avdelingen er et eksempel til

etterfølgelse. Legg bassist Hallvard

Gaardløs til i ovennevnte groov, og du

har det du behøver for en tung aften

ved rockeanlegget. Om noe mangler,

er det som jeg skrev om bandet da

de spilte på NidaRock i februar i fjor;

saksofonen til Rolf Martin Snustad

forsvinner i lydbildet for ofte. Han ligger

i frekvensområdene mellom gitar og

bass, og der er det ikke plass til stort.

Hva med å forsøke andre melodilinjer

eller annet som gjør at innsatsen hans

kommer for dagen? Her glemmer jeg at

han er med på skiva nesten hele veien.

Det er ikke mye plass til å trekke pusten

under “From 8 To ∞”, men heldigvis

får vi roet ned nervene en smule på

sistesporet; “Winter Song”, som nesten

kan betegnes som en ballade, det

tunge riffet til tross. Spidergawd anno

2025 står ikke tilbake for noen av de

andre syv utgivelsene, energinivået er

akkurat som det pleier, og Bortens teft

for riff og melodi ser ikke ut til å gi seg

med det første.

Jan Egil Øverkil

STARGAZER

Stone Cold Creature

Mighty Music

5/6

12. september 2025

Så er endelig stjernekikkerne fra

Trøndelag tilbake med sin fjerde

fullengder siden 2009(!). To år etter

meget sterke “Life Will Never Be The

Same”. Men har trønderne fortsatt krutt

i posen? Ja, definitivt! Her får du utsøkt

melodiøs hardrock på samme nivå

som de foregående skivene, om ikke

bedre. “Stone Cold Creature” er en real

nostalgitripp/fest for øret for de som

liker det glade 80-tallet og især band

i samme gate som f.eks Whitesnake

(Sykes-perioden) og Dokken. For dette

er riffbasert melodiøs hardrock hvor

gitarene ligger langt fremme i lydbildet.

Men skiva er mer enn bare feite gitarriff,

det er låtene som bærer skiva og ikke

minst dyktige musikere. Spesielt

allerede nevnte, William Ernstsen, på

gitar og vokalist, Tore Andre Helgemo.

Hvorav sistnevnte med sin klassiske

rockevokal gir låtene en fortreffelig

dynamikk. Han har en helt egen

klang i stemmen som virkelig bryter

igjennom og kler låtene som hånd i

hanske. Innleide Morty Black (TNT,

Åge Aleksandersen m.m) på bass og

Morten Skogstad (Stage Dolls) på

trommer utfører de de skal på utsøkt

vis. Litt om låtene også. Her får man

hele fjorten stykk som befinner seg i

det melodiøse hardrock-landskapet,

også noen skikkelige trusefuktere/

power-ballader. Skivas sterkeste spor

vil jeg hevde er “Make A Deal With The

Devil”, “Looking For A Star”, “Writing

on the Wall” og “Screams Breaks

The Silence”(med Jomar Johansen

på bass), men det blir selvfølgelig en

subjektiv mening, da det faktisk ikke

er noen stinkere på skiva. Låtene

“New Hope” og “Burning Up Inside” er

kanskje ikke mine favoritter, men bryter

litt opp og gir variasjon i lydbildet.

Og nettopp det er en av styrkene til

albumet, for det låter aldri statisk eller

masete. Ikke låter det gammeldags

heller, selv om det er tuftet på klassisk

hardrock. Produksjonen låter i mine

ører hakket enda hvassere enn på

forgjengerne, hvilket gir et positivt

utslag for helhetsinntrykket. Verdt å

nevne er også “Ice Walker” som er en

flott låt i beste Dokken-stil og en hyllest

til gitarteknikeren til Ernstsen, Edgar

Andersen, som døde av kreft tidligere

i år. Musikk handler om følelser, og her

kan du virkelig høre gitar med hjerte

og varme. Stargazer har ikke funnet

opp hjulet på nytt denne gangen

heller, men de leverer nok en gang

med en slik kvalitet og autentisitet

at det er umulig å ikke bli begeistret.

Kort og godt et særdeles godt stykke

musikalsk håndverk. I likhet med de

forrige skivene, bør dette gå rett hjem

hos alle som liker klassisk hardrock og/

eller melodiøs hardrock. Det er heller

ikke usannsynlig at dette blir en topp

10-utgivelse for min del i 2025, for dette

er imponerende saker.

Pål J. Silihagen

STORM

Join the Storm

Indie Recordings

3/6

22. August 2025

Kun 16 år gammel har Storm klart å

norwayrock.net

NRM 3-2025

99

SKIVER

fange en stor del av musikk-Norge i sin

hule hånd. Selv om man kan beundre

den unge alderen og det som følger

med, kan man ikke unngå å faktisk ha

litt meninger om den unge artistens

debut-plate. Jeg har latt meg fange

av singelen “Suffocating” Leo Davadi

Sundli ga ut med Fixation tidligere i

år. Leo og Jonas sin vokal passer som

plommen i egget i denne låta og ga

meg virkelig store forventninger til hva

man kunne ha i vente. Jeg er dessverre

usikker på hva jeg faktisk synes om

resten. Plata i seg selv er svært godt

konstruert og er en solid reise fra

første til siste låt, man merker at det

står mange solide folk bak. Albumet er

også et svært underholdende ett, men

jeg kjenner selv at det er svært få låter

jeg enkeltstående ønsker å høre på.

Fra første låt “Moonlight” får jeg nesten

litt Eurovision vibber, og det kan være

tendenser til det stadig vekk gjennom

plata. Ikke at det nødvendigvis er noe

dårlig med det, hvis det er det man

ønsker. Man får en god dose variasjon

av sjangere fra Storm. “Black Hole”

i motsetning til resten av albumet

gir noe MGK ala Yungblud og Travis

Barker dagene, dette er også en av

låtene som man føler passer best inn

også. Vokal og sang går som hånd

i hanske. Mer av dette og albumet

hadde kanskje føltes mer naturlig ut?

Jeg blir litt forvirret av den plata her.

Det var mer poppete enn forventet og

jeg kan ikke si meg like fanget som

jeg håpet jeg skulle bli. Det er et solid

album for god stemning, men om det

kommer til å få en bemerkelsesverdig

plass i rocke-Norge’s historie tror jeg

per dags dato ikke.

Anya Ferguson Rønningen

STYX

Circling From Above

Alpha Dog 21

5.5/6

18. juli

I 2010 var man viss på at Styx ville

nyte aktivt otium i tråd med brorparten

av tilårskomne rockeband, hvilket

innebærer å turnére klassisk materiale

inntil kroppen imploderer. Fire år etter

Deep Purples «Now What?!», og

samtidig med disses «Infinite», leverer

dagens Styx – inklusive James Young,

Chuck Panozzo og Tommy Shaw –

konseptalbumet «The Mission». Ikke

bare er plata overraskende god; den

revitaliserer selve idéen om Styx, som

katalysator for et flunkende nytt kapittel

i bandets krønike. «The Mission» blir

Styxs «Now What?!». I 2021 nyttes

samme format kontra «Crash Of The

Crown». «Circling From Above»,

amerikanernes attende studioskive,

innestår en ytterligere formatrepetisjon,

med ubetinget suksess. Styx har

nådd erkjennelsen av at det er mulig

å smi storstilte konseptalbum av 40

minutters varighet, befestet med

korte, poengterte komposisjoner som

favner hele spekteret av ensemblets

stilistiske interessefelt; dette siste

overdrar både «Crash Of The Crown»

og «Circling From Above» progressive

incitamenter. Begge platene smis

over en lest av absolutt musikalsk

frihet, hvor alt er lov, så lenge det

klinger godt, meningsbærende og

spennende. Vi taler selve definisjonen

av progressiv utøvelse. Veteranene

viser dessuten at progressiv rock ikke

nødvendigvis handler om ekspansjon

av tid; ingen av årets enkeltlåter drar ut

i over fire minutter.

Tekstlig behandles forholdet mellom

teknologi, natur og menneskehetens

ambisjoner. Musikalsk forpaktes

bandets historikk av harmonikompleks

barokk-pop, med stilistiske avstikkere

hvis eklatante form utmaler direkte

celebreringer av kanoniserte titaner,

det være seg The Beatles, Queen,

Django Reinhardt, Steely Dan, The

Kinks, Pink Floyd, Sparks, Stackridge,

The Who eller Elton John. Her

nedfelles et uvanlig inspirert begjær

etter kunstnerisk lek, simultant med at

det musikalske deponeres maksimal

substans, under toppmålt produksjon.

«Circling From Above» åpner ikke for

et eneste svakt innfall eller en eneste

overflødig tone. Plata utgjør derimot

en anomali, også fordi det synes

umulig å utkrystallisere høydepunkter,

men i god/dårlig sportsånd skal

nevnes mollstenkte «Michigan», popsymfoniske

«It’s Clear» (som dessuten

er en orgasme i instrumenterings- og

arrangementskunst), vaudevillegratialet

«Everybody Raise A Glass»,

pseudo-sigøynersvingende «Blue

Eyed Raven» (armert med smektende

trekkspill, strykere og gnistfykende

fiolinsolo), The Beatles-tributten «She

Knows» (med nydelig klarinettsolo),

samt ikke mindre hyllestvennlige «The

Things That You Said». Sistnevnte

intonerer som orkestrert rockeelegi,

gitt frodige operettesveip,

men eksploderer etterhånden i et

insisterende repetisjonsostinat som

aldri er ment å fremstå som annet enn

Styxs personlige eksplorering av riffet

fra John Lennons «I Want You (She’s

So Heavy)». Påfølgende «We Lost The

Wheel Again» er forøvrig som den

morsomste hyllesten til The Kinks og

The Who siden Jet Black Joe herjet

hjemlandet. Da «Circling From Above»

stiller betraktelig jevnere enn både

«Crystal Ball» og «Pieces Of Eight»,

samt hakket hvassere enn «Crash

Of The Crown», står vi faktisk overfor

tidenes beste Styx-plate, 53 år ut i

platekarrieren...

Geir Larzen

THE SWITCH

No Way Out

Frontiers

4/6

12 September 2025

Canadian vocalist Bobby John, twin

brothers Tom and James Martin (ex-

Vega, Nitrate) and Swedish bassist

Dennis Butabi Borg (Cruzh) join forces

for the debut album of The Switch.

The retro rock album is steeped in

80s nostalgia, deliberately evoking a

soundtrack to a fictional blockbuster,

the band imagines a universe where

their namesake film, “The Switch”, was

the biggest movie of 1987, featuring

a band turned action heroes forced

into a fight for survival. The cinematic

theme is matched by the ambition of

John’s vocals, delivered with clarity

and power, carrying the big choruses

on “Play the Game” and lead single

“Danger on the Loose”, and showing

sensitivity in the more reflective tracks

“One Night With You” and “Strangers

Eyes”. In a genre rooted in nostalgia,

striking a balance between uniqueness

and homage is tricky. Nestor have

managed this balance very well. The

Switch are safely in the “homage”

camp (“Young Hearts”, for example,

has an underlying rhythm that brings

Jon Bon Jovi’s “Livin on a Prayer” to

mind). However, “No Way Out” is still a

strong debut album, despite not taking

any risks. If you are a fan of feel good,

80s AOR/melodic rock full of hooks

and sweeping synths, with a polished

production, check it out.

Anne-Marie Forker

WALTER TROUT

Sign Of The Times

Provogue

4/6

5.september 2025

I en alder av 74, og mer enn ti år etter

levertransplantasjonen leverer Walter

Trout fremdeles blues med hjertet

utapå skjorta. “Sign Of The Times” er

herremannens 32. album, så han har

ikke ligget på latsiden, selv om livet

har vært røft med ham til tider. Han

er fremdeles gjenkjennelig, både som

gitarist og vokalist, og tekstene er

fremdeles like samfunnsengasjerte og

tidvis personlige. Det starter tungt og

bakpå i “Artificial”, som tar for seg alt

det kunstige i og rundt oss. Gitardrevet,

men med Hammondorgelet fresende

i bakgrunnen. Munnspillet er også

hjertelig tilstede, med heftige fills

underveis. Det er rått og nakent, og

man skulle ikke tro at karen er midtveis

i 70-årene. Allerede som andre spor

får vi bluesens velkjente 6/8-ballade.

Det skal litt til å gjøre disse låtene

interessante, for vi har hørt akk så

mange av de gjennom årene, men

Trout har en egen evne til å skrive

låter som er interessante, til tross for

at de følger velkjente skjema. Plata

er levende og organisk, med Trouts

velkjente Stratocaster som ledestjerne.

Orgel og piano er fremtredende, og

grooven i bandet er umiskjennelig.

Shuffelen “Hightech Woman” er

drivende godt gjennomført, med en

gitarsolo Trout verdig. “Too Bad” tar oss

med tilbake til bluesens røtter, med en

halvrøten kassegitar og munnspill, før

“Struggle To Believe” avslutter ballet med

et gitarriff som hadde gjort Stevie Ray

Vaughan stolt. Walter Trout er fremdeles

i stand til å lage drivende god bluesy

rock, og overbeviser igjen med “Sign Of

The Times”

Jan Egil Øverkil

UNLEASHED

Fire Upon Your Lands

Napalm

4,5/6

15.august 2025

Med sin bakgrunn fra Nihilist er det

slett ikke feil å si at Johnny Hedlund og

Unleashed har vært med fra dag én i

svensk death metal. Av alle skiver som

ble sluppet tidlig på nittitallet var ikke

dette bandet blant mine favoritter. Det

har kommet litt snikende etter hvert, og

det er skiver litt utover i discografien jeg

helst foretrekker. Nå står vi ved plate

nummer femten og denne gangen

synes jeg det klaffer veldig greit. Den

catchy deathń´rollen tiltaler meg veldig,

og i harmoni med klassisk dødmetal

og samt noe mer melodiøst er dette et

ganske så innbydende konfektfat. Det

har kommet noen singler, som jeg synes

det er verdt å sjekke ut og som danner et

fint bilde av Unleashed i 2025. «A Toast

For The fallen» har den litt mer rocka

klassiske innfallsvinkelen, mens «War

Comes Again» og «To My Only Son»

holder samme mal, men er hakket mer

melodiøse. Og da ikke som Gøteborg,

men klassisk Unleashed melodisk.

«Loyal To The End» er også et spor av

melodiøs art jeg vil trekke frem, samtidig

som jeg er svak for den tunge «Hold Your

Hammers High». Egentlig er jeg svak for

hele albumet. Såpass at det ble en preorder

på vinylen.

Ronny Østli

VARIOUS ARTISTS

Ungt Blod #8

Selvfinansiert

4.juli 2025

En av mine sommertradisjoner er å

anmelde samlingene fra fjorårets kull

på rock og metallinja ved Buskerud

Folkehøgskole. Samtidig kommer det

like overraskende hvert år at enda et

100NRM 3-2025

norwayrock.net

SKIVER

skoleår er omme. Bra en ikke blir noe

eldre selv. Det er alltid like artig å høre

hvilken retning innen metallen som er

i hovedfokus det aktuelle året. Årets

oppsummering består av tjueni spor. Jeg

skal ikke gå gjennom absolutt alle, da linja

vitner om et godt miljø, da man i løpet av

få spor har vært innom alle elevene. Selv

det som fremstår som band, etter navnet

å bedømme, trenger ikke ha samme

besetning fra spor til spor. Som vanlig

finner vi variasjon, men jeg ser at tung

death metal med et upolert lydbilde er

ganske så dominerende denne gangen.

Det er gjerne strengeinstrumentalister

og vokaliser som er artistnavnet til

sporene, så jeg vil fremheve årets

trommeslagere. Maja Reistad, Andreas

Borgersen, Skrymir Skogheim og

multiinstrumentalist Andreas Grønmo ser

ikke ut til å ha hatt noe hvileår. Sistnevnte

åpner årets samling under eget navn,

og «Sun Of Spring», som er først ut er

første gang jeg noterer stikkordene seig

death metal og upolert lyd. Jeg synes

Torgrim Gravems vokal låter litt anstrengt

på denne, men er mer balansert og

avslappende på «Mammuthus». «Return

To Darkness» derimot, er mer klassisk

hard rock, i Black Sabbath land, og

her er det Skrymir som tar seg av det

vokale. Linus Kjelbotn Trøen står for to

bidrag, også disse med røtter i death

metallen, og jeg vil tro det finnes en

Opeth skive eller to i samlingen hans.

Det er progressivt og spennende låter,

og «Neath Sundered Skies» er en låt jeg

finner i toppsjiktet av disse tjue sporene.

Generated Hysteria´s «Tritonality» drar

tankene i retning gammel Autopsy,

mens låta «Øl Tell Dæ» må da være en

hyllest til Motorhead? «High Seas» er en

mer punka partylåt, hvor det lukter høy

seidelføring og allsang om denne hadde

blitt spilt på en festival. Wormifications

tunge death metal i klassisk Bolt Thrower

stil appellerer til meg. I likhet med

Generated Hysteria tenkte jeg dette var

band. Wormification er hakket nærmere

i besetningen, men uansett er det litt

endringer på mannskapet mellom låtene.

Seven Princess Of Hell er et frisk pust

med låta «Vantablackheart». Dette er

vel en slags punka new wave låt, mens

«Pro Nexus Lucifer» er hakket styggere

og orkestral, men med en melodisk

knagg. Dette er også en låt jeg liker et

par hakk bedre enn mange andre. En

annen liten luring er «Star Born», fremført

av Arkadiusz og Yeviy. Denne har et

Celtic Frost aktig riff, i all sin enkelhet,

men som blir mer avantgarde og gir en

orientalsk følelse. Litt utenom det vanlige

er Magrathea Motor Company, hvor

tidligere nevnte Gravem står for tekst

og musikk. Også her kan death metal

groove spores i bunnen, men samtidig

hviler det noe syttitalls psykedelia oppå,

og skaper en interessant vri. Framm sin

låt «Eg høyrer so stilt frå mor si grav»,

er signert Aasmund Hald, som synger

og spiller piano. Dette er en mørk og

stemningsfull hymne. som jeg føler det

ligger noe personlig bak. En låt som

spenner fra melodiøs death metal til

rolig melankoli med snakkende vokal.

Spor to, «Urheimat» er også mørk og

stemningsfull, og her tenker jeg gammel

Amorphis. Yeviy har fått med seg vokalist

Adrian Noren Holm på den mer lavmælte

rockeren «Distant Lights». Den skiller seg

litt ut her, og jeg liker den godt. Adrian

dukker også opp i den tøffe rockeren

«Pigs In The Pen» med Lukas Eide,

som bør få i gang rockefoten til fans av

Backstreet Girls. På denne bidrar Eivind

Staxrud med gitarsolo. Lukas Eide bidrar

også i Cranial Outburst som er ganske

så spennende og en smule teknisk

death metal. Jeg føler jeg har fått med

meg favoritter og ytterpunkter med

de nevnte sporene. Hele samlingen

Ungt Blod #8 finner du der musikk kan

streames, og viser nok en gang at det er

håp for norsk metal.

Ronny Østli

WARRANT

The Speed Of Metal

Massacre

3,5/6

10. oktober 2025

Det må jeg jammen si. Disse tyskerne

strør ikke akkurat om seg med skiver.

Diskografien er svært enkel hva

fullengdere angår. «The Enforcer»

i 1985, «Metal Bridge» fra 2014, og

nå altså «The Speed Of Metal». Og

coverarten er tro mot de tidligere

platene, det er blått og vi har bøddelen.

Fra tidligere plater er det kun bassist

og vokalist Jörg Juraschek igjen, og

nytt blod kan jo være forfriskende det.

Og akkurat det er nok det rette ordet.

Da «Cut Into Pieces» setter i gang

etter introen slår det meg at dette var

da ganske så friskt, og langt mer thrash

metal enn jeg husker av tidligere plater.

Lydmessig er vi i det moderne sjiktet,

men det er likevel intensiteten og riffene

som overrasker meg. Dette kunne vært

så mye mer sidrumpa. Og strengt tatt

forventet jeg meg egentlig det. Det

er vel faktisk nyinnspillingen av «It\s

Up To You» fra en demo i 1999 som er

sidrumpa. Greit at de ikke ga ut noen

skive da kanskje? Sweets «Windy City»

bidrar til det mer catchy og rocka, mens

«Demons» og «Regain The Fire» er god

power metal, slik det låt i 1985. Det er

nok en grunn til at Warrant aldri nådde

Helloweens nivå, men de har da en del

koselig musikk lell. Også denne gang.

Ronny Østli

WHISPERS OF GRANITE

Liquid Stone

Apollon Records

4/6

4. juli

Et kreativt partnerskap av Trude

Eidtang (When Mary, White Willow)

og Andreas Hack (Frequency Drift)

borger for melankolsk, humanistisk

og stemningsbesnærende lyd, i

vevninger av symfonisk rock, folk og

indie-pop. Sonisk, som kompositorisk,

gis prosjektet kinematografisk

aksentuering, med brohodet i

Frequency Drifts forutgående arbeider.

Hack anvender et beredskapslager

av klaviatur, med stø hånd, uten

tilkjempete fakter. Materialet er

av det ettertenksomme slaget, og

implementerer finslipt dramaturgi i

klangrike, post-progressive univers.

Utgangen av «Spirals» kontemplerer

eksistensielle spørsmål på elegisk

bunn, lik et skumrende Marillion, innen

oppvakte «Hiding In Plain Sight», platas

soleklart mest fantasifulle, forener 70-

åras mollstenkte disko-tonalitet med

strekk av nennsomt piano og vokal,

kranset av forrykende synthesizersoli

i topp av helorganisk rockekomp, med

cello-simulerte attakk; dets kuriøse

løsninger overdrar stykket progressiv

pågåenhet. «Fleet City» og pene «Age

Of Seven, gitt kledelig 80-tallsglasur,

holder høy kunstpopfaktor. Albumsenit

faller i form av «Silver Green», hvor

Eidtang anskueliggjør noe av sitt

register. Denne kombinerer elegi

og håp, og setter tilfredsstillende

punktum for et inntagende, vellykket og

stemningsskodd, om enn noe ujevnt,

samarbeidsfonogram, som burde øve

riktig bred appell.

Geir Larzen

WUCAN

Axioms

Long Branch Records

3/6

29. august

Femte studioplate fra tyske Wucan

demonstrerer til fulle hvilket snålt

egg man har fått i kartongen. Bandet

bygges over arkaiske tungrock- og

metalltroper, samtidig som uttrykket

syder av progressiv vilje. Adderes

Francis Tobolskys patos-hysteriske

vokallinjer, abrupte innslag av fløyte, i

generell krautrock-drapering, begynner

man å lodde dybden av bandets

beskaffenheter. Noe av materialet

fungerer tålelig greit, som «Irons In

The Fire», hvis misjon synes å være

en sonisk gjenskapelse av engelske

kjellerlokaler anno 1980, samt et

lettvektsymfonisk tittelspor. Andre

steder går det utfor bakke med Dresdenkvartetten,

særlig i forserte strekk som

proberer å gape over alt for mye på

én gang. Iver og drift er ingenlunde

mangelvare hos Wucan, men dette gir

noen høyst uheldige utslag, om enn

sjarmerende. Eksempelvis må her stilles

spørsmålstegn ved både vokalistens og

instrumentalistenes harmoniske fert;

muligens betrakter de egne løsninger

som kuriøst egenartede, mens de i

realiteten er klønete amatørmessige.

Stundom blir det såpass ille at ørene

blør, uten at jeg ønsker å underslå

Wucans usymmetriske karisma.

Avslutningsvis skal vedgås en svakhet

for «Wicked, Sick And Twisted», hvor

tyskerne leker funk-ensemble fra 1977.

Om det fungerer? Ikke egentlig. Om det

gjør lytteren både brydd og besnæret?

Jo da...

Geir Larzen

YEAR OF THE GOAT

Trivia Goddess

Napalm Records

4.5/6

12. september

Spoler man 10 år tilbake i tid, så

forefantes ubestridelige kongruenser

mellom de svenske ensemblene

Year Of The Goat og Ghost, både

tonedialektisk, stilistisk og litterært. I

2025 er motsvarigheten splintret. Mens

Tobias Forge etterstreber å gjøre Ghost

til det nye Def Leppard, så fraviker

ikke Year Of The Goat sitt ærend

som ultramelodiøs, høydramatisk og

egenartet rockekult, med 1970-tallet

som ideal. Man kan naturligvis

vende på flisa og hedre Ghosts

evolusjonshigen, men i år er det ingen

tvil om hvilken av de to formasjonene

connaisseurer av teatralsk satanrock

foretrekker. «Trivia Goddess», Year Of

The Goats fjerde langspillplate, leser

som en naturlig oppfølger til «Novis

Orbis Terrarum Ordinis», i så måte at

her ikke tiltrer antydning til stilistiske

krumspring. Albumets friske skyts

kommer snarere i form av harmoniske

strukturer. Vi møter et band som våger

mer på arrangementssiden, hvor

særlig sangharmonikken får et løft,

ofte understøttet av kvinnestemmer, og

aller helst kontrapunktisk støpt. I topp

av teksturen tindrer bandets soniske

trumfkort, vokalist Thomas Eriksson,

hvis patos og fraseringsgunst etablerer

umiddelbar gjenkjennelsesfaktor, på

linje med Muses Matthew Bellamy

og The Mars Voltas Cedric Bixler-

Zavala. Albumets temperatur viser

seg overraskende sangvinsk. Kanskje

savnes mørkere anstrøk i potensering

av kontraster, for selv om her ikke

forekommer svake låter er dette et udelt

livsbejaende fonogram, hvor utøvernes

elsk til blant annet Uriah Heep, Thin

Lizzy, Iron Maiden og Muse projiseres

med hjertets lyst. Et kinematografisk,

dynamisk og affektert åpningsspor,

«The Power Of Eve», lykkes i å

oppsummere bandets samlede ærend,

og klinger som et eiendommelig rockeoperettegiftemål

av eldre Muse og Iron

Maiden, med svenskenes karakteristiske

timbre og finesse. Om man lodder

dybden av de ulike vokallinjene, samt

sangharmonikken, åpenbares dessuten

et temmelig komplekst stykke rock.

Year Of The Goat skal i tillegg roses sitt

talent for fyldige pop-harmonier med

rot i siste halvdel av 70-tallet – nyt i så

måte både «Alucarda» og «Crescent

Moon». Øvrige høydepunkter teller

episk anlagte «Mét Agwe» og et

fordømt vakkert rulltekst-ostinat, på

fire akkorder, som utfaser nok en

albumseier i geitas år.

Geir Larzen

norwayrock.net

NRM 3-2025 101

Norway Rock Magazine #3-2025

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?