25_4-BM-bladet

Nr 4 2025 - årgang 37
UKRAINA
En verdig jul for barn i Ukraina s. 3
KENYA
Hildas avling gir inntekt og levebrød s. 6
FILIPPINENE
Xians vei til et vakkert smil s. 7

L E D E R
Må du utsette deg for fare?
«Pappa, trenger du virkelig å utsette deg
for denne faren? Tenk på at du nå også
har barnebarn som trenger deg!» Med
disse ordene ringende i ørene begynte jeg
min reise mot en brennende krig i
Ukraina. Det var min sønn Henrik som
minnet meg på å være forsiktig og kanskje
revurdere min reise til Ukraina.
Jeg vet at det ikke er uten risiko å dra rett
inn i en brennende krig, men jeg følte et
enormt behov for å reise til våre ansatte i
Ukraina som daglig kjemper og gjør et
heroisk arbeid for alle de krigsrammede
barna og familiene vi hjelper. Jeg hvilte
trygt i ordene som min pappa hadde sagt
til meg da jeg begynte å jobbe i Barne ‐
misjonen: «Bosse, dit Herren sender deg,
vil du være beskyttet og utrustet!»
Deretter satte jeg meg i bilen min og
kjørte til Ukraina.
Det var ikke første gang jeg kjørte dit. Jeg
har vært i Ukraina mer enn 200 ganger og
mange ganger har jeg kjørt dit selv.
Samme dag som jeg
begynte min reise mot Lutsk, ble byen
utsatt for de verste bombingene siden
krigen startet.
Russerne har endret taktikk, slik at ingen
skal føle seg trygge noe sted i Ukraina.
Nordvest‐Ukraina, der vi jobber, har vært
skånet for massive bombeangrep og har
fungert som en relativt trygg sone hvor
internt fordrevne kan søke tilflukt.
Området er fortsatt en av de tryggeste
sonene i Ukraina, men våre ansatte og
alle menneskene som bor der blir stadig
minnet om at bomber kan falle når som
helst, også der.
Krigstrøtt personale
Nå har det gått tre år siden krigen startet,
og våre ansatte kjemper hardt hver dag
for å hjelpe menneskene som trenger vår
hjelp. De er også personlig berørt av
krigen. Deres kjære kalles til fronten og
deler av familiene lever som flyktninger i
andre land. Det hviler også et stort ansvar
på de som blir igjen i Ukraina for å ta seg
av både familie, hjem og jobb.
Da jeg ankom Barnemisjonen i Ukraina,
ble jeg møtt med enorm kjærlighet og
takknemlighet for at jeg kom til dem i
denne vanskelige situasjonen.
Samtidig var de så bekymret for
at noe skulle skje med meg.
Jeg hadde bestemt meg for å
bo på kontoret vårt på landsbygda,
siden det var tryggere enn å bo inne
i byen. Den andre natten ble Lutsk
utsatt for nok et kraftig bombeangrep
med droner og missiler. De
fløy så lavt over huset at jeg trodde
de ville lande der jeg var. Men de
fortsatte noen kilometer til og traff
mål i Lutsk.
Morgenen etter angrepet kom mange av
våre samarbeidspartnere til kontoret for å
se at alt var bra med meg. Sosialsjefen
gråt og klemte meg. Hun sa: «Bosse, tenk
på at du kommer hit og viser din kjærlig ‐
het i vår vanskeligste tid under krigen!
Dette viser at vi ikke er glemt, at det er
håp for oss og at mange av dere bryr seg
og ønsker å hjelpe oss!»
De samme ordene i forskjellige
sammensetninger kom fra kirkeledere,
sykehus, barnehjem og fremfor alt fra
våre ansatte. Men jeg er absolutt ingen
helt! De virkelige heltene er våre ansatte
og alle de andre som kjemper for Europas
frihet!
Det lille vi kan gjøre er å vise vår kjærlig ‐
het og tilstedeværelse i den vanskelige
situasjonen deres. Det er viktig at de
kjenner vår kjærlighet og omsorg, og at vi
fortsetter vårt livsviktige arbeid med å
sende humanitær hjelp.
Mitt håp og min bønn er at dere
fantast iske givere vil fortsette å støtte oss
på ulike måter, så lenge vår hjelp er
nødvendig! Uten deres gaver kan vi ikke
gjøre noe. De er ryggraden i hele vårt
arbeid. Vi er bare deres forlengede arm,
som sørger for at hjelpen kommer fram.
En drøm jeg har er å ta våre ansatte ut av
Ukraina i noen uker, slik at de kan hvile og
sove trygt. De er krigstrøtte og trenger
dette! Jeg ser på hvordan vi kan få dette
gjort så fort som mulig!
Takk for alt du gjør for arbeidet vårt!
Bo Wallenberg,
GENERALSEKRETÆR
POSTADRESSE:
Barnemisjonen
Boks 245
4576 LYNGDAL
BESØKSADRESSE:
Stasjonsgata 12
4580 Lyngdal
Org.nr. 989 309 404
KONTAKTINFO:
Harry Haraldsen, Daglig leder
Telefon: 990 93 360
E-post: post@barnemisjonen.no
REDAKTØR
Robert Larsen
robert@barnemisjonen.no
OVERSETTELSE
Tonje Madland
LAYOUT/TRYKK: Snartrykk AS, Farsund
STØTTE OSS:
Vipps nr. 54239
Konto: 5082 06 05842

UKRAINA
En verdig jul
Når julen nærmer seg, øker forventningene til barn over hele verden. Mange
barn bor i rike land og kan forvente mange og dyre julegaver, mens andre
barn – som lever i fattigdom og sårbarhet – ikke får en eneste julegave denne
julen.
Barnemisjonen arbeider for en verden
der alle kan leve et verdig liv. Vi ønsker
også at alle barn skal kunne feire jul,
med juleglede i form av god mat og en
julegave. Hvert år arrangerer vi julefest
for barn og familier som trenger vår
hjelp. Der deler vi julens glade budskap,
vi byr på noe godt å spise og deler ut
julegaver og matpakker. Som tidligere
år vil vi også julen 2025 spre juleglede i
form av matpakker og julegaver i alle
våre virksomhetsland i Afrika, Asia og
Øst‐Europa.
Ukraina går en ny krigsvinter i møte
med luftangrep og flyalarmer som uler,
bomber og droner som skaper død og
øde leggelse, mørke, kulde og lange
timer i tilfluktsrom.
Men til tross for krigen vil det fram
til jul høres julesanger i byer og på
landsbygda over hele landet.
barnemisjonen.no 3

UKRAINA
Gud sendte sitt lys også over Ukra ina.
Julen er lys, julen er seier, og julen gir
håp for alle mennesker! Jesus er Seier ‐
herren, og Ukrainas Håp.
Barnemisjonen vil som tidligere år i
Ukraina arrangere julefester hvor
mange familier får matpakker og barna
får julegaver. Samtidig som vi også dele
det glade budskapet om Jesu fødsel.
Julegaver og mat leveres også til sykehus
og barnehjem, ved suppekjøkken
og til hjemløse.
– Vi hjelper folk med å få mat på
bordet. Men det handler om så mye
mer. Julegaver gir håp til mennesker og
viser kjærlighet fra Gud. Det er så
mange mennesker som trenger hjelp.
Vi kan ikke forandre hele verden, men
ved å gjøre noe bra, forandrer vi
verden for akkurat det barnet, sier
Lyudmila Lonyuk, som leder Barne ‐
misjonens arbeid i Ukraina.
Om dere bare kunne se hvordan barnas
øyne stråler av glede når vi deler ut
julegaver! Bilder av barn fra tidligere
julegaveutdeling viser noe av dette.
Vi er så takknemlige til dere alle for
alle gavene vi får. Vår bønn og håp er
at du også i denne julen vil være med å
gi en gave til matpakker til familier,
julegaver til barna, og mat til julefester.
Vi takker dere av hjerte, kjære givere for din gave som gir
smil og glede i barna og deres familiers hjerter.
4
post@barnemisjonen.no

UKRAINA
Stemmer fra krigsbarn
Mykola
Victoria
Lera
– Jeg heter Mykola og er 13 år. Da
krigen startet, flyttet søsteren min og
jeg fra Lutsk til tanten vår på landet. Det
var så farlig i byen og jeg var redd for
eksplosjonene. Mamma bodde på den
tiden i Tyskland. Jeg savnet henne
veldig og hun bekymret seg for oss.
– Etter to år flyttet vi tilbake til Lutsk
og jeg kunne bo hos mamma og pappa.
Men så ble pappa innkalt til krigen. Det
var veldig vanskelig og jeg bekymret
meg mye for ham. Pappa og jeg pleide
å snakke på telefon om at vi skulle fiske
sammen når han kom hjem. Men i
februar i år døde pappa da han forsvarte
landet vårt. Jeg kunne ikke tro at
det var sant. Jeg følte at jeg ikke kunne
over leve uten han. Da mamma dro tilbake
til Tysk land, ble søsteren min og
jeg alene igjen.
– Lutsk ble kraftig bombet i sommer.
Den kvelden var jeg så redd. Da vi så
opp mot himmelen, så det ut som hele
himmelen sto i flammer. Vinduene og
hele huset ristet. Det var forferdelige
drønn.
– Jeg er så takknemlig for at søsteren
min og jeg overlevde bomb ingen. Men
jeg er veldig lei meg.
Mamma sier at vi må leve og at alt blir
bra til slutt, men jeg klarer ikke slutte å
tenke på pappa. Tenk om han hadde
overlevd!
– I fjor sommer var jeg på Barne ‐
misjonens leir. Alle var så snille. De ba
for oss og tok vare på oss. Jeg håper jeg
kan komme tilbake neste sommer,
og da håper jeg at krigen
er over.
Jeg heter Victoria og er 14 år gammel. I
fjor sommer ble Lutsk bombet. Huset
vårt ble rammet av trykkbølgen og
leilig heten ble ødelagt.
– Da bombene begynte å falle over
byen vår, var jeg alene hjemme og
ventet på min eldre bror. Det var veldig
ekkelt! Jeg løp til naboene og sammen
tok vi oss ned til et rom uten vindu. Vi
løp videre ut i gaten og så hvordan en
drone styrtet inn i nabohuset. Jeg så en
soldat sitte dekket av blod. Selv ble jeg
truffet av granatsplinter og falt i bakken.
Broren min kom og tok meg med til
beste mor. Jeg hadde fått en mild
hjernerystelse.
– Da angrepet var over, og vi fikk
komme tilbake til leiligheten, var taket
ødelagt og alle vinduer knust. Det var
umulig å bli værende der.
– Den første tiden etter angrepet ble
jeg veldig redd for den minste lyd. Nå
går det litt bedre. Jeg er takknemlig til
Gud for hans beskyttelse og at jeg og
mine kjære overlevde.
– Jeg heter Lera, er tolv år og bor i
Sumy. I byen vår er vi ofte utsatt for
russiske angrep. Da krigen startet,
sendte min mor meg bort for å bo hos
tanten min i det vestlige Ukraina, mer
enn 200 mil hjemmefra. Men jeg savnet
virkelig moren min og hjembyen min.
Da jeg kom hjem etter tre måneder så
jeg hvor mye som hadde blitt ødelagt i
Sumy. Jeg ble virkelig sjokkert!
– I fjor sommer besøkte jeg Barne ‐
misjonens leir. Jeg likte leiren så godt at
jeg ikke ville reise hjem.
– Jeg går på skole. Men vi kan ikke
samles i skolebygget på grunn av de
stadige angrepene, så vi studerer på
nett.
– Jeg skulle virkelig ønske at livet
mitt kunne bli normalt igjen, slik at vi
ikke hele tiden trenger å være redde for
at en rakett eller drone skal drepe oss.
barnemisjonen.no 5

KENYA
Hildas avling gir
inntekt og levebrød
Hilda og vennene hennes er
fornøyde. Takket være Barne ‐
misjonen har de kunnet øke
inntektene sine og fått mulighet
til å forsørge familiene sine.
Kvinnene har en felles åker. For noen år siden dyrket de mais,
men det ga lite inntekter. Kvinnene deltok på en opplæring
som Barnemisjonen driver sammen med samarbeidsorganisasjonen
EPTF. Der lærte de bokføring og enkel
bedrifts økonomi. Hilda innså at kostnadene ved dyrkingen
var høyere enn inntektene.
Kvinnegruppen endret dyrkingen ved å fase ut maisen og
dyrket i stedet forskjellige grønnsaker som de solgte til
naboene. Det gjorde at naboene slapp å gå inn til byen for å
kjøpe grønnsaker. Hilda og de andre kvinnene fikk på sin side
bedre inntjening og begynte å drømme om å utvide åkeren.
Da Barnemisjonens ansatte møtte Hilda en tid senere,
hadde kvinnene begynt å dyrke avokado. De hadde også
bygget en demning for å samle opp og ta vare på regnvannet.
Kvinnene var svært takknemlige for hjelpen de hadde fått.
De sa at de nå er selvforsynt og oppfordret Barnemisjonen
og partnerorganisasjonen EPTF til å flytte til en annen landsby
og hjelpe folk der på samme måte.
UGANDA
Fisk, husdyr og grønnsaker forsørger storfamilien
Paul Waya har en veldig stor familie med
kone og tolv barn. Han ser på hvert barn
som en velsignelse fra Gud.
Geitene fikk fire killinger og vi begynte å selge dyr for å
betale for barnas skolepenger, sier Paul.
Paul forteller hvordan familiens inntekt har vokst ‐
sakte, men sikkert. I dag er han både bonde og forretningsmann.
Han oppdretter dyr og han dyrker og selger
tomater. Han kjøper også inn store mengder små tørket
fisk, som han selger i mindre forpakninger. Fisken er veldig
populær fordi den er smakfull og veldig næringsrik.
– Det jeg lærte på kurset har vært enormt verdifullt.
Selv om familien er stor, klarer vi å få inn nok penger til
mat og barnas skolegang, sier Paul.
Men en stor familie fører til økonomiske utfordringer. Der
har Barnemisjonen og samarbeidsorganisasjonen CFE
gjort en enorm forskjell.
– For ti år siden kom vi i kontakt med CFE og jeg fikk
gå på et kurs i dyrehold. Vi hadde allerede en gris, og etter
opplæringen fikk jeg også to geiter fra Barnemisjonen.
6
post@barnemisjonen.no

FILIPPINENE
Tvillingers vei til helse
Tyler og Tyron er tvillinger. De ble født for
tidlig i uke 34 med en mangel sykdom
(G6PD‐mangel) som kan føre til anemi og
gulsott. De gjennomgikk en rekke tester og
behandlinger før de fikk forlate sykehuset.
For moren, Nory, var småbarnsårene
med tvillingene tøffe. Tvillingene hadde
dårlig matlyst og ble lett syke. Samtidig
var det viktig at de ikke spiste mat som
kunne gi dem fysiske problemer på
grunn av sykdommen.
Hjelpen kom gjennom Barnemisjon ‐
en og deres 120 dager lange ernær ‐
ingsprogram for underernærte barn.
Nory mistenkte at tvillingene var
undervektige og nølte ikke med å
inkludere dem i programmet. Hun var
en aktiv deltaker på samlingene der
hun lærte om viktigheten av riktig mat
for god helse. Hun var veldig takknemlig
for å lære hva slags næringsrik og
sunn mat hun kunne tilberede og gi til
sønnene sine.
Tvillingene ble sjekket av både leger
og sykepleiere. Etter en første vur ‐
dering ble de sendt videre til røntgen
av lungene. Undersøkelsen viste en
bak teriell infeksjon i lungene, og tvillingene
fikk medisiner.
Ved oppfølgingskontrollen kunne
Barne misjonsteamet se både lettelse
og undring i Norys øyne. Helsen til tvillingene
hadde blitt betraktelig bedre.
De sov godt, spiste med god matlyst, og
hadde betydelig mer energi enn før.
Moren er svært takknemlig for hjelpen
hun har fått til å forbedre helsen til
tvillingene.
Xians vei til et vakkert smil
Xian var bare fire dager gammel da han første gang kom til Barne ‐
misjonens barneklinikk. Han hadde leppe‐, kjeve‐ og ganespalte,
og morens angstfulle uttrykk viste at hun desperat ønsket at noen
skulle hjelpe gutten hennes, slik at han kunne leve et sunt liv.
Allerede under svangerskapet hadde
moren funnet ut at barnet hennes
skulle bli født med leppe‐, kjeve‐ og
ganespalte.
– Jeg glemmer aldri ultralydundersøkelsen,
da teknikeren gikk for å hente
legen. Da jeg skjønte at noe var galt,
følte jeg meg både nummen, redd og
fortvilet. Jeg ble fortalt at barnet vårt
ville bli født med leppe‐, kjeve‐ og
ganespalte. De neste dagene lette jeg
overalt etter informasjon for å forstå
hva som ventet barnet mitt, sier
moren.
Moren hadde hørt at Barne misjon ‐
ens leger kunne henvise barn til gratis
operasjon. Hun kom til Barnemisjonens
klinikk da sønnen bare var noen dager
gammel. Da hun fikk møte Barne ‐
misjonens ansatte, og senere fikk møte
kirurgen, kjente hun fred i hjertet. Hun
visste at sønnen hennes var i de beste
hender.
Xian har alltid vært sterk. Han har
gjennomgått fire operasjoner – helt
uten kostnad for familien – og har
kommet seg raskt etter hver operasjon.
Ønsket hans om å kunne spise har alltid
oppveid smerten. Han begynte med
logopedi da han var to år gammel. Det
er et mirakel at han i dag kan snakke
tydelig. Om et par år venter en ny
opera sjon for å forbedre tannhelsen.
Xian har ikke latt problemene
stoppe ham. Han er nå åtte år gammel,
går i tredje klasse, og beskrives som en
modig og smart gutt som elsker å tegne
og danse. Han har lett for å få venner.
Han elsker å være utendørs og han er
en mester i bowling.
– Vi ville ikke endre noe med Xians
livsreise. Hans styrke og hans myke
hjerte inspirerer oss hver dag. Og
arrene – vi håper de aldri blekner. De
forteller den vakre historien hans, sier
moren.
Når Xian trenger medisinsk støtte,
står Barnemisjonen klar til å hjelpe.
Han har også blitt med i Barne ‐
misjonens sponsorprogram. Det gir
ham økonomisk støtte til utdanning –
og derved en lys fremtid.
barnemisjonen.no 7

VIPPS EN GAVE
til krigsskadde barn og familier i Ukraina
Vipps nr. 54239
Familie
MATPAKKE
MATPAKKE kr. 500,-
kr. 200,-
Matpakkene inneholder basismat
som mel, sukker, ris, pasta,
matolje og hermetikk.
OVN
kr. 700,-
Ovnen har to kokeplater og kan om sommeren
benyttes til matlaging utendørs.
Om vinteren forlenges ovnsrøret slik at røyken
ledes ut. Da kan den også varme opp hus og
leiligheter.
Gi din gave via vipps 54239
eller bankkonto 5082 06 05842