Vern om Livet nr. 4-2025

NR. 4 2025
vern
om livet
10 Nå er det mulig å ta abort
på grunn av kjønn i Norge
14 Legens nei
reddet Annikas liv
20 Mette ble
gravid som 17-åring
Frykter verken storm
eller høye bølger
Maria Elisabeth Selbekk overtar roret
i Menneskeverd

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 4 2025
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Hansen
Kan vi være ærlige om alt
– bortsett fra abort?
Etter at nyvalgt KrFU-leder Ingrid Olina Hovland
uttalte seg om abort etter voldtekt i podkasten
«Brutalt ærlig», eksploderte det både i media og
i kommentarfeltene. Hva forteller egentlig de
siste ukers mediestorm oss om hvor abortdebatten nå står?
Abortdebatten er en god målestokk på hvor godt vi tåler meningsforskjeller i dette
landet. De siste ukers opphetede debatt har avslørt hvor skjør den offentlige samtalen
om abort faktisk er. Istedenfor argumenter fikk vi utskjelling, kampanjer og krav
om KrFU-lederens avgang.
4 En tydelig stemme for menneskeverdet
9 Krevende for Amathea
10 Kjønnsselektive aborter i Norge
14 Legens nei reddet Annikas liv
17 Kutt i engangsstønaden
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Jens Espeland (styreleder)
Francesca L. Bleken (nestleder)
Kim Boel Pedersen
Frida Andersen Halleraker
Richard Tybring Aune
Håkon Sigland
Sølvi Kristin Lewin
Ester Lorentzen (1. vara)
Thomas Neteland (2. vara)
Ingrid Vassli Flateby (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg
Opplag: 11.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon
og jobber for å fremme livsrett,
likeverd og livshjelp. Vi vil synliggjøre
verdien av ethvert menneskeliv: Fra før
vi er født, ved nedsatt funksjonsevne og
ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi
vil gjennom aktiv formidling bygge
kunnskap og holdninger, og motivere til
innsats for menneskeverdet. Vi vil være
et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være
en aktør som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både
på det kristne menneskesynet og på
Lejeune-erklæringen, som begge sier at
alle menneskeliv er like mye verdt.
Abort ved voldtekt er et vanskelig tema, men det er samtidig farlig når det ikke
lenger skal være rom for dem med det mest restriktive abortsynet. Mange av oss
har erfart at det kan være risikabelt å ha et restriktivt syn på abort. Men en sunn
offentlighet kjennetegnes nettopp av evnen til å møte uenighet med argumenter,
ikke med karakteristikker, raseri eller kansellering.
Abort ved voldtekt var bare en liten del av samtalen i podkasten. Hovland ønsket
å snakke ærlig om hva abort faktisk er. Og nettopp det trenger vi mer av – ikke
mindre. For fortellingen om abort i dagens offentlighet er altfor ensidig. Og når
abort utelukkende omtales som et spørsmål om rettigheter og tilgjengelighet, så
forteller vi ikke hele sannheten.
Noen sier de er lei av å diskutere abort nå. Men virkeligheten er at temaet bare er
blitt mer aktuelt. Den nye abortloven åpner for abort på grunnlag av kjønn – en
praksis vi tidligere har fordømt i andre land. Samtidig tar partier som SV, Rødt
og flere stemmer i Arbeiderpartiet til orde for abort helt fram til fødsel. Siste ord i
abortdebatten er derfor langt fra sagt.
At Hovlands uttalelser har vakt så stort engasjement både for og imot, overrasker
også mange. Men for oss er det ikke overraskende.
Da abortloven ble utvidet til uke 18 i fjor, ble de grunnleggende spørsmålene knapt
berørt: Hva er et foster? Når begynner livet? Når får et menneske verdi? Mange med
oss reagerte på at disse spørsmålene ble hoppet elegant over. Kanskje har Hovlands
ærlige svar gjort det tydeligere hva det faktisk handler om når vi diskuterer abort?
Hun har stått i stormen og fortjener respekt for det. Nå må vi finne tilbake til en
debatt som bygger på argumenter – ikke angrep.
18 Gjesteskribenten
20 Mette ble gravid som 17-åring
22 Aktuelt
Menneskeverds stab
Maria Elisabeth
Selbekk
Generalsekretær
Susanne Ward
Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Mirjam Dorthea
Hansen
Innholdsprodusent
Susanne Schiager
Ferreira
Markedsansvarlig
Morten Dahle
Stærk
Rådgiver
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern
om livets artikler og reportasjer, står
for forfatterens/intervjuobjektets egen
regning. Menneskeverds meninger
kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i
Menneske verds stab.
Maria Elisabeth Selbekk
Generalsekretær
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig/
fagrådgiver
Johanna Louise Hügle
Undervisningskonsulent

Står støtt når det
stormer
Hun trives når det stormer, og er ikke redd for meningsmotstand. Den nye
generalsekretæren i Menneskeverd beskriver seg selv som begeistret,
tykkhudet og debattglad, og har et mål om at Menneskeverd blir en
organisasjon som alle har hørt om.
Den nye generalsekretæren har et mål
om at Menneskeverd blir en organisasjon
som alle har hørt om.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
D
et er ikke mange som jubler
så høyt som Maria Elisabeth
Selbekk (35) når hun blir invitert til
debatt – enten det er i Dagsnytt 18
eller en lokal panelsamtale. Hun tar
alltid telefonen når journalister ringer,
og stortrives når det blåser litt mer
enn normale vindkast. Selv tror hun
at lidenskapen for meningsmotstand
henger sammen med oppveksten i en
samfunnsengasjert familie. Og ikke
minst rollen faren, Vebjørn Selbekk,
fikk i den mye omtalte karikaturstriden
for 20 år siden.
– Jeg var 15 år da hele familien måtte gå
i dekning og bo på hemmelig adresse.
Vi levde under trusler i kjølvannet av
karikaturtegningene som pappa hadde
publisert i avisen han var redaktør for.
Jeg innser at hele denne opplevelsen har
preget meg ganske mye, både på godt
og vondt. Men det har også gjort meg
ekstra opptatt av viktigheten av ytringsfrihet
og at vi har et samfunn og en
offentlighet som rommer alle meninger,
også de meningene og standpunktene
som ikke deles av flertallet til enhver
tid, sier hun, og trekker frem abortdebatten
som en målestokk på hvor godt
vi tolererer hverandres synspunkter.
– I abortsaken risikerer man svært mye
hvis man har et restriktivt syn, noe
høstens debatt rundt KrFU-leder Ingrid
Olina Hovland er et tydelig eksempel på.
Står på skuldrene til sine
forgjengere
Det var sommeren 2017 at Maria ble
«headhuntet» til informasjonsteamet
i Menneskeverd. På den tiden var hun
lærerstudent, og hadde ikke planer om
å begynne å jobbe med det første.
– Jobben i Menneskeverd var en
mulighet jeg ikke hadde lyst til å si nei
til. Jeg kjente litt til organisasjonen fra
før. Mamma satt i styret i flere år, og
ledet pedagogisk utvalg. Jeg husker
godt at tidligere generalsekretær Liv
Kjersti Skjeggestad Thoresen var på
besøk hjemme hos oss da jeg var liten.
Og da jeg gikk på ungdomsskolen, kom
Menneskeverd på besøk i en skoletime.
Undervisningen gjorde inntrykk på
meg, forteller Maria.
Åtte år har gått, og nå er det hun som
skal styre Menneskeverd-skuta etter at
Morten Dahle Stærk ga fra seg roret i
august. Og når vi spør henne hvordan
det vil merkes at Menneskeverd har fått
4 5

en ny leder, sier hun at hun står på skuldrene
til sine to forgjengere.
– Både Morten og Liv Kjersti har gått
foran og vært markerte ledere og profilert
Menneskeverd på en strålende måte
gjennom mange år. Sammen med alle
medarbeiderne som har jobbet her gjennom
årene, har de vært med å sette sitt
preg på og utviklet organisasjonen til
det vi er i dag. Jeg håper å være en synlig
generalsekretær som tar debattene der
de er, og som representerer organisasjonen
på en god måte. Jeg ønsker å lede
Menneskeverd med en tydelig retning
og en sterk synlighet utad. Målet er å
fortsette å løfte fram Menneskeverd
som en aktuell og konstruktiv stemme
i samfunnsdebatten, og samtidig
bygge en kultur internt som preges av
samarbeid og kunnskapsutveksling,
kreativitet og begeistring i oppdraget
vårt. Og vi skal bli en organisasjon som
alle har hørt om, sier hun.
Trives med variasjon
Maria fikk øvd seg på lederrollen da hun
for et par år siden var konstituert generalsekretær
mens Morten Dahle Stærk
hadde foreldrepermisjon og var hjemme
med to tvilling-gutter. Derfor vet hun
hva hun liker best i rollen som leder.
– At det er så variert! Jeg liker når
dagene byr på alt fra reiser, menneskemøter
eller kontakt med journalister, til
skriving på kontoret og brainstorming
med staben. Jeg trives også godt med
ansvar, og liker å få ting til å skje. At vi
går fra idé til utførelse.
– Hva er det mest utfordrende?
– Som leder skal du hele tiden ha det
store blikket på hva vi gjør og hvor vi
skal, samtidig som du skal dykke ned
i stort og smått som må håndteres fra
dag til dag. Menneskeverd er også en
organisasjon som mange har en mening
om, og det kommer en jevn strøm av
Maria Elisabeth Selbekk
• Født i Levanger i 1990.
• Oppvokst på Oppdal, i Lillestrøm
og Moss. Har også bodd i Sverige
og Israel.
• Har studert medier og kommunikasjon,
statsvitenskap, historie
og norsk på Høgskolen i Østfold
og Universitetet i Oslo. Har jobbet
som redaktør i Hermon forlag og
kommunikasjonsrådgiver i KrF.
• Har vært ansatt i Menneskeverd
siden 2017 som kommunikasjonsrådgiver,
informasjonsansvarlig,
konstituert generalsekretær og
assisterende generalsekretær.
• Begynte som generalsekretær i
Menneskeverd 1. august i år.
– Jeg trives godt når det stormer litt, og er ikke redd for motstand eller at folk ikke er enig med oss, sier Maria Elisabeth Selbekk.
Målet er å fortsette å løfte fram
Menneskeverd som en aktuell og konstruktiv
stemme i samfunnsdebatten, og samtidig
bygge en kultur internt som preges av
samarbeid og kunnskaps-utveksling,
kreativitet og begeistring
i oppdraget vårt.
innspill og meninger om hva vi burde
gjøre og hvem vi skal være. Da er det
viktig at jeg evner å sortere og bearbeide
alt som kommer, slik at vi jobber
målrettet og mest mulig effektivt.
– Hvilke av dine egenskaper har du
mest bruk for i denne jobben?
– Jeg synes selv jeg er god på å ta
avgjørelser og drive ting framover.
Jeg trives godt når det stormer litt og
er ikke redd for motstand eller at folk
ikke er enig med oss. Jeg er en begeistret
person, og det håper jeg kan smitte over
på andre. Det skal feires og markeres
når vi når målene våre og ser resultater.
6 7

-
Amathea mister øremerkede midler
Regjeringen kutter den øremerkede støtten til Stiftelsen Amathea, som
tilbyr veiledning om graviditet og abort. Det kommer frem i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2026.
– Autonomi, selvbestemmelse og valgfrihet er viktige verdier, men når det går ut over et
annet menneskes rett til liv, eller bidrar til å gradere liv, så må menneskeverdet veie tyngst,
sier Maria Elisabeth Selbekk.
Respekt for livet
Hun er overbevist om at Menneskeverd
spiller en svært viktig rolle når det
gjelder å ivareta respekten for alle
menneskers liv og verdi.
– De fleste er enige i menneskeverdtanken
om at vi alle har et iboende
menneskeverd og at vi er like mye
verdt. Men som samfunn og sivilisasjon
svikter vi likevel vår evne til å beskytte
menneskeverdet når det settes på prøve.
Autonomi, selvbestemmelse og valgfrihet
er viktige verdier, men når det
går ut over et annet menneskes rett til
liv, eller bidrar til å gradere liv, så må
menneskeverdet veie tyngst. Her mener
jeg vi som organisasjon har hatt og
fremdeles vil ha en viktig rolle i hvordan
vi som samfunn kan innrette oss
slik at vi respekterer alle menneskers
liv og verdi.
Vil motbevise fordommer
De som møter Maria til debatt, opplever
henne som vennlig og imøtekommende,
til tross for at hun forfekter
andre meninger enn dem. Enten det
Jeg er en begeistret person, og det
håper jeg kan smitte over på andre.
Det skal feires og markeres når vi når
målene våre og ser resultater.
er nestlederen i Arbeiderpartiet eller
lederen i Kvinnefronten, er hun opptatt
av gjensidig respekt og en hyggelig tone.
– Menneskeverd skal oppfattes som
en tydelig aktør, men det betyr ikke at
vi ikke også kan være respektfulle og
vennlige mot våre meningsmotstandere.
Mange har kanskje fordommer mot
oss, og det synes jeg kan være spennende
å motbevise, sier hun.
Når den nye generalsekretæren ikke
jobber, liker hun å trene, isbade, ta
badstu, lage mat og strikke mens hun
ser kjendis-reality på TV. Og hver
høst melder hun seg på et løp for å
tvinge seg selv til å holde formen. Når
vinteren kommer, reiser hun gjerne en
uke eller to til varmere strøk. I fjor var
hun på Seychellene, og i januar setter
hun kursen mot Den Dominikanske
republikk.
– Jeg elsker å oppleve nye land og
steder. Og det å få en liten pause fra
vinterkulden er helt nydelig, avslutter
Maria Elisabeth Selbekk. •
I 2019 var Maria Selbekk informasjonsansvarlig
i Menneskeverd. Her i debatt
med daværende nestleder i Arbeiderpartiet,
Hadia Tajik foran Stortinget.
FOTO SKJERMBILDE FRA TV2
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
Stiftelsen fikk i år 24,4 millioner kroner. Nå foreslår regjeringen
å overføre disse midlene til en søkbar tilskuddsordning
for seksuell helse. Det innebærer at Amathea må søke om
midler på lik linje med andre som jobber med temaer knyttet
til seksuell helse.
Daglig leder Andrea Skaarer Kreutz i stiftelsen Amathea er
tydelig skuffet over forslaget.
– Dette fjerner forutsigbarheten i den driften som vi har
opprettholdt i mange år, og vi frykter at det setter oss i en
veldig sårbar situasjon, sier Skaarer Kreutz til Vårt Land.
Kompetent og nøytral
Amathea møter årlig rundt 2500 mennesker til samtaler.
I tillegg snakker de med mellom 5000 og 6000 personer
gjennom chat- og telefontjenesten sin.
Amathea er Norges eneste landsdekkende gratistilbud for kvinner
som ønsker veiledning om graviditet og abort. Nå står de i fare for
å miste øremerkede midler.
– Dette er mennesker som har behov for en kompetent og
nøytral veiledningstjeneste, sier Skaarer Kreutz.
Verken kapasitet eller mulighet
I den nye abortloven som trådte i kraft i sommer, står det spesifikt
at kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon,
enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner
som velger abort, får også lovfestet rett til oppfølgingssamtaler
i etterkant.
– Likevel velger regjeringen å fjerne øremerkingen til den
eneste tjenesten som sikrer dette i praksis, sier Skaarer Kreutz.
Hun mener at den offentlige helsetjenesten veken har kapasitet
eller mulighet til å ivareta ansvaret for kvinners rett til
oppfølging.
Likebehandling
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) begrunner
avviklingen med at de ønsker å sikre åpenhet, likebehandling
og rettferdighet i fordelingen av statlige tilskudd – og
at tilskudd som hovedregel skal utmåles gjennom søknadsbaserte
ordninger.
– Vi foreslår ikke å kutte i den samlede bevilgningen på
feltet, men sørger for at alle organisasjoner nå likebehandles
i fordelingen av tilskuddsmidler, sier Rønning-Arnesen til VG.
Det er ikke første gang regjeringen har kuttet i støtten til
organisasjonen. I 2023 måtte Amathea kutte 4,5 årsverk
etter at bevilgningen i statsbudsjettet ble redusert med seks
millioner kroner. I fjor ble imidlertid tilskuddet økt med tre
millioner. •
Amathea
En gratis veiledningstjeneste for alle som ønsker å snakke
med noen om abort og graviditet – både før, under og etter.
Har fem lokalkontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og
Kristiansand.
Amathea ble etablert i 1978 under navnet Alternativ til Abort
i Norge (AAN). I 2003 endret stiftelsen navn til Amathea.
8 9

Nå er det mulig å
ta abort på grunn av
kjønn i Norge
Norge har nå selvbestemt abort fram til uke 18. Samtidig kan
vi avdekke kjønnet på barnet lenge før uke 18. Det betyr at
det nå er mulig å ta abort hvis barnet har «feil» kjønn.
TEKST MARIA ELISABETH SELBEKK
1. juni i år trådte den nye abortloven i kraft. Den største
endringen er at grensen for selvbestemt abort er flyttet fra
uke 12 til uke 18 i svangerskapet. Kvinner kan derfor fritt ta
abort fram til uke 18 uten å oppgi noen grunn.
Gjennom leserinnlegg og oppslag denne høsten vet vi at
aborter på grunn av kjønn nå forekommer i Norge, og
Menneskeverd er blant mange som har advart mot dette.
Skjer nå på norske sykehus
I et leserinnlegg i Aftenposten 18. august fra en anonym
jordmor i offentlig helsetjeneste, kunne vi lese om de alvorlige
konsekvensene ved den nye abortloven. «Hva
om aborten skjer kun på grunn av kjønn?» skriver
og mannen dro til utlandet for å kunne velge en jente gjennom
IVF. I Sverige er det tillatt å opplyse om barnets kjønn
ved NIPT-test, det er ikke tillatt i Norge. Nettavisen skrev
5. september i år at flere norske kvinner reiser til Sverige for
å ta NIPT, og at de der automatisk får vite kjønnet på barnet.
Nettavisen Subjekt skriver 16. september om kjønnsselektive
aborter, og har blant annet intervjuet overlege Vasilis Sitras,
leder for fostermedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Han sier at de er kjent med at norske kvinner drar til
utlandet for å få vite fosterets kjønn. «De kan dra til Sverige, ta
NIPT-test og komme tilbake til Norge og ta selvbestemt abort.
Uansett hvor mange regler vi lager i et samfunn,
finnes det alltid andre muligheter», sier han, og
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
Det er som et mørkt rom ingen har
sluppet lyset inn i ennå. Det er umulig å
svare på hvor mange aborter som kan
knyttes til barnets kjønn, fordi ingen må
oppgi grunnen til at de tar abort
opp til uke 18.
– OVERLEGE VASILIS SITRAS, LEDER FOR FOSTERMEDISINSK AVDELING VED
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS TIL SUBJEKT, 23. SEPTEMBER 2025
Flere jordmødre ved Akershus universitetssykehus
mener at fosterets kjønn ikke bør oppgis ved ultralydundersøkelser,
for å hindre at barnets kjønn blir årsak
til abort.
hun, og fortsetter: «Selv om vi forholder oss til loven, er det
krevende å se et friskt foster på skjermen, høre ‘nei, jeg vil
heller ha en gutt/jente, så jeg velger abort’ og deretter bistå
kvinnen gjennom prosessen.» Den nye abortloven har altså
ikke rukket å være virksom i tre måneder, før det ropes varsku
fra norske sykehus.
I dokumentaren «Jakten på en datter» har Sveriges Television
(SVT) kommet i kontakt med flere anonyme kvinner som
forteller at de har tatt abort på grunn av «feil» kjønn. En kvinne
forteller at hun tok to aborter fordi fosteret var gutt, før hun
forklarer at ingen vet hvor mange aborter som kan knyttes til
barnets kjønn. «Det er som et mørkt rom ingen har sluppet
lyset inn i ennå. Det er umulig å svare på, fordi ingen må oppgi
grunnen til at de tar abort opp til uke 18», sier han.
Forbudt å ta abort på grunnlag av kjønn
I den forrige abortloven gikk grensen for selvbestemmelse ved
uke 12 i svangerskapet, og denne loven hadde også et eksplisitt
forbud mot aborter på grunn av kjønn. Bioteknologiloven
§ 4-5 presiserer at det er forbudt å opplyse om kjønn før
12. svangerskapsuke, ene og alene for å forhindre at det tas
10 11

provosert abort på grunnlag av opplysningen om kjønn.
Helsedirektoratet skriver i sin evaluering av bioteknologiloven
i sommer at de «har pekt på at en endring av grensen for
selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke vil føre
til at bioteknologiloven § 4-5 ikke lenger vil være en skranke
mot abort på grunn av kjønn.» Helsedirektoratet konkluderer
likevel med at det ikke er holdepunkter for å ha et forbud om
å opplyse om kjønn, fordi kjønnsseleksjon primært har vært
en bekymring i andre land, og at de antar at det er få kvinner
i Norge som ønsker svangerskapsavbrudd på grunn av kjønn,
og at gravide som ønsker å få vite kjønn tidlig i svangerskapet,
finner muligheter til å få slik informasjon uansett.
Til Subjekt (23.9.25) sier lederen for Abortlovutvalget, Kari
Sønderland, at de var klar over dilemmaene rundt kjønnsspesifikk
abort da de arbeidet med utredningen til ny abortlov,
men at de ikke behandlet dette nærmere.
Advarte om abort på kjønn
Menneskeverd mener dette illustrerer ett av mange store etiske
problemer med den nye abortloven. Flere andre advarte også
mot dette i høringsrundene til den nye abortloven. Akershus
universitetssykehus (Ahus) skrev i sitt høringssvar: «Ved å
endre selvbestemmelsesgrensen til utgangen av uke 18, vil
kvinner gjennom flere svangerskapsuker kunne velge abort
uansett årsak. De vil også kunne velge abort på grunnlag av
fosterets kjønn. Flere jordmødre ved Ahus mener at fosterets
kjønn ikke bør oppgis ved ultralydundersøkelser, for å hindre
at barnets kjønn blir årsak til abort.»
Anne Eskild og Camilla Haavaldsen, begge overleger ved
Ahus, advarte også om aborter på grunnlag av kjønn i
høringsprosessen.
Strider mot alle våre verdier
Å ta abort på bakgrunn av kjønn strider mot alle våre verdier,
og står i direkte motsetning til forbudet mot diskriminering i
likestillings- og diskrimineringsloven. Menneskeverd mener
at når jordmødre på norske sykehus nå gir oss et innblikk
i hvordan den nye loven fungerer i praksis, skylder vi både
kvinnene, jordmødrene og de ufødte barna som risikerer å
bli diskriminert på bakgrunn av kjønn, å ta dette på alvor. At
loven nå muliggjør sortering på bakgrunn av kjønn, kan vi
ikke være bekjent av.
Den eneste måten å begrense kjønnsselektiv abort, er ved
å senke abortgrensen igjen. Nå som kvinner ikke
trenger å oppgi noen årsaker for abort før uke 18, er
mange guttebarn, hvor forskerne mente at jentefostre bevisst
blir valgt bort.
FNs kvinnekomité har anbefalt land å innføre tiltak for å
hindre kjønnsselektive aborter, mens FNs barnekomité har
kritisert stater for å ha en lovgivning som tillater dette.
I 2011 vedtok Europarådet en resolusjon med en rekke tiltak
mot kjønnsselektive aborter i Europa. Dette kom på bakgrunn
av Europarådets egen rapport som slår fast av både kjønnsselektive
aborter og drap på jentebabyer forekommer i Europa.
«Dette er grove brudd på menneskerettighetene. Vi har i lengre
tid visst om tilstandene i India og Asia, men det virker som om
mange har lukket øynene for at noe slikt kan skje i Europa,
sa nestleder i den norske delegasjonen i Europarådets parlamentarikerforsamling
Lise Christoffersen til Nettavisen i 2012.
Resolusjonen fra 2011 pålegger medlemslandene
å arbeide mot kjønnsselektive aborter. Blant flere
Å velge ut og abortere fostre på grunnlag
av kjønn er kjønnsdiskriminerende og totalt
uakseptabelt.
DAVÆRENDE HELSEMINISTER JONAS GAHR STØRE (AP) SVARER PÅ ET
SKRIFTLIG SPØRSMÅL FRA KRF I STORTINGET 31. 10. 2012.
FOTO ØYVIND GANESH EKNES
Menneskeverd var blant flere som advarte om kjønnsselektive aborter. Her fra overrekkelsen av oppropet mot utvidelse av abortloven i
desember i fjor. Fra venstre Johanna Louise Hügle, Maria Elisabeth Selbekk og Sara Marie Grimstad.
det fritt fram for aborter kun på bakgrunn av kjønn. Dette må
i det minste følges opp med et tydelig forbud om å opplyse om
kjønn ved ultralyd før uke 18, men det løser ikke problemet
med at kvinner kan få testsvar fra Sverige. Dette er et tydelig
eksempel på de store etiske utfordringene med den nye abortloven,
mener Menneskeverd.
Totalt uakseptabelt
Allerede i 2012 varslet tidligere helse- og omsorgsminister
Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) tiltak mot kjønnsselektiv
abort. «Å ta bort et friskt barn, fordi den har feil kjønn, det
er sånn at en nesten ikke kan tro det. Kjønnsselektiv abort
er fullstendig uakseptabelt. Likeverdigheten mellom kjønnene
er helt grunnleggende», sa daværende helseminister
Anne-Grete Strøm Erichsen til VG. Bakgrunnen var en norsk
studie som avslørte at indisk-norske kvinner føder unormalt
konkrete tiltak er det viktigste at forsamlingen oppfordrer
samtlige medlemsland til å innføre lovgivning med sikte på å
forby kjønnsselektive aborter.
I et skriftlig spørsmål i Stortinget (31.10.2012) fra KrF om
hvordan regjeringen vil sørge for at Norge følger opp anbefalingen
fra Europarådet om å arbeide mot kjønnsselektive
aborter nasjonalt og internasjonalt, svarte daværende helseminister
Jonas Gahr Støre slik: «Å velge ut og abortere fostre
på grunnlag av kjønn er kjønnsdiskriminerende og totalt
uakseptabelt», og viser videre til at Norge har et slikt lovverk
som Europarådets Parlamentarikerforsamling oppfordrer
medlemslandene til å innføre for å forby kjønnsseleksjon ved
assistert befruktning og ved svangerskapsavbrudd. Men dette
er altså ikke lenger tilfelle med den nye abortloven med en
grense ved uke 18. •
12 13

Legens nei
reddet Annikas liv
FOTO PRIVAT
Moren til Annika bar på en hemmelighet i nesten 60 år. Fire måneder før
hun døde, lettet hun hjertet sitt. – Plutselig falt brikkene på plass, forteller
Annika Indergaard (60).
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
D
et er rett før påske i 2024.
Annika Indergaard har kjørt fra
Trondheim for å besøke moren sin i
Sverige. De drikker kaffe rundt bordet
på morens kjøkken, og stemningen er
god. En av Annikas voksne døtre er
også der. Så begynner moren å fortelle
noe som skjedde da hun var gravid med
Annika for nesten 60 år siden.
Året er 1965. Hun og mannen har allerede
to jenter på ni og elleve år. Hun er
33 år og har lagt tiden som småbarnsmor
bak seg. Hun skal ikke ha flere
barn. Men så blir hun likevel gravid. Og
hun drar til legen for å si
at hun ikke kan få dette
barnet. Hun gråter og sier at det er for
mye for henne med de to hun allerede
har. Hun er sliten. Dessuten har den ene
plager med skjoldbruskkjertelen. Er det
noen mulighet for at hun kan få slippe
å bære frem barnet?
Så sier moren: «Men legen sa nei».
Annika og datteren ser på hverandre.
Dette har ingen av dem hørt om
tidligere.
En hemmelighet skjult i ordene
Da Annika vokste opp, var det to
setninger som moren til stadighet gjentok:
«Vi er så glade for at vi har deg,
Annika.» Den andre setningen var: «Jeg
ble litt fortvilet da jeg fant ut at jeg var
gravid med deg, men pappa sa at dette
skulle vi klare.»
– Når hun sa at hun var så glad for å ha
meg, tenkte jeg at det var naturlig siden
jeg var attpåklatt. At hun og pappa var
glade for at det fortsatt var liv i huset
På den tiden kunne legen
si «nei» fordi moren min
ikke hadde en tungtveiende
grunn til å ta abort.
når de andre flyttet ut. Men da mamma
fortalte meg at hun hadde spurt legen
om abort, skjønte jeg at det lå mye mer
i denne setningen. Det lå en hemmelighet
skjult i ordene. Og en mye større
anerkjennelse av hvor glad hun var, enn
jeg hadde forstått, sier Annika.
– Det samme gjaldt for den andre
setningen. Jeg tenkte at det var naturlig
at hun var litt overrumplet over å bli
gravid igjen. Og jeg synes det var fint
at pappa støttet og oppmuntret henne.
Men nå skjønte jeg hvor stor fortvilelsen
hadde vært. Det var som om
hun i alle år ønsket å fortelle meg hva
som hadde skjedd, men så klarte hun
ikke å si det før på slutten av livet sitt.
Skamfullt å bli gravid som
33-åring
Annika tror det var skammen som
gjorde at moren spurte legen om å
avbryte svangerskapet.
– Hun opplevde at det var skamfullt å
bli gravid i en alder av 33 år. Hun følte
at hun var for gammel, og at alle ville
skjønne at det hadde skjedd noe hun
ikke hadde regnet med. Jeg tror ikke det
handlet om at hun var sliten. Hun var en
arbeidsom dame som ikke var redd for å
ta i et tak. Det handlet om skam og frykt
for hva naboene ville si, tror Annika.
Historien moren fortalte, har gitt
Annika mange tanker om hvordan
situasjonen ville vært hvis moren hadde
spurt legen om abort i dag.
– På den tiden kunne legen si «nei»
fordi moren min ikke hadde en tungtveiende
grunn til å ta abort. I dag er det
opp til den enkelte kvinnen, og hun står
fritt til å velge om hun vil bære frem
barnet sitt eller ikke.
Fire måneder før moren døde, fikk Annika vite hemmeligheten hun hadde båret på i nesten 60 år.
14 15

-
FOTO PRIVAT
FOTO PRIVAT
FOTO PRIVAT
– For meg falt brikkene på plass da moren
min fortalte denne historien, sier Annika
Indergaard.
som ligger på dypet av hjertet. Og rundt
kjøkkenbordet denne palmehelgen var
det en slik atmosfære. Min mor fikk et
vindu hvor hun kunne dele hemmeligheten
hun hadde båret på, sier hun.
Annika tror at det å bære på en hemmelighet
gjør vondt i seg selv, og hun er
sikker på at det var en lettelse for moren
å fortelle.
– Abort er så tabubelagt, og mange
bærer på dette alene i mange år – enten
at man har tatt abort eller vurdert å
gjøre det. Og det er en ensom vei for
alle kvinner som har opplevd det,
sier Annika.
Jeg tror ikke det handlet om at hun var
sliten. Hun var en arbeidsom dame som ikke
var redd for å ta i et tak. Det handlet om
skam og frykt for hva naboene ville si.
Annika sammen med mannen Erlend,
svigersønn Gunnleiv, datter Sylvia Louise,
sønn Paulus Oskar, datter Lisbeth Sofie og
sønn Benjamin Thomas.
Da Annika vokste opp, sa moren ofte at
hun var så glad for at hun og faren hadde
fått henne. Mange år senere forsto hun
dybden i det moren sa.
Unge gutter med tårer i øynene
Annika er lokalpolitiker for KrF i
Trøndelag og sto før høstens stortingsvalg
på stand i gågaten i
Trondheim. Noen unge gutter kom
bort til standen. De hadde fått i oppgave
å stille politikere spørsmål om abort.
– Da var det fint for meg å kunne bruke
historien min for å peke på endringene
som har skjedd. De ble veldig rørt og
sto med tårer i øynene. Historien gjør
temaet levende og får folk til å tenke,
mener Annika.
Hun understreker hvordan samfunnsdebatten
preges av hvilke ord vi bruker.
– Ord har makt. Kaller vi fosteret for
et barn eller en celleklump? Og sier vi
at det kun er kvinnens kropp, eller at
det handler om to individer? Lovene
utarbeides på bakgrunn av ordene vi
bruker. Og de former også holdningene
våre. Derfor er det så viktig å være en
tydelig stemme i samfunnsdebatten, slik
Menneskeverd er, sier Annika.
En lettelse å fortelle
Hun er takknemlig for at hun fikk
vite sannheten om morens opplevelse,
og oppmuntrer alle som bærer
på en hemmelighet til å dele den med
sine nærmeste.
– Når en hemmelighet skal fortelles,
må det være en åpen atmosfære hvor
man får lov til å komme frem med det
– For meg falt brikkene på plass da
moren min fortalte denne historien. Og
jeg føler at jeg hadde rett til å få vite.
Men ofte er skammen så stor i familiene
og slektene våre at vi ikke forteller det
som er vondt og sårbart, sier Annika,
som tror at det å våge å fortelle noe som
er sårbart, gir større dybde i livet.
– At jeg fikk vite sannheten i siste liten,
gjør at jeg føler meg mer verdsatt av
min mor enn noen gang, sier hun, og
forteller om mannen Erlend som blir
rørt hver gang han hører historien.
– Han tenker på våre egne fire barn og
de mange fosterbarna som har bodd hos
oss. Ikke noe av dette hadde skjedd hvis
ikke legen til mamma hadde sagt nei,
avslutter Annika. •
Reagerer på
kutt i engangsstønad
Engangsstønaden ble innført på 1980-tallet for å gi økonomisk støtte til unge
foreldre som ikke hadde rett til foreldrepenger. Nå kuttes det i ordningen.
Kvinner som venter barn, men som ikke er i full jobb eller som
ikke har jobbet lenge nok til å tjene opp rettigheter til foreldrepenger,
mottar i dag en engangsstønad på 92 648 kroner.
Denne engangsutbetalingen skal dekke de mest nødvendige
kostnadene ved å få barn som klær, barnevogn og seng.
Ordningen er særlig viktig for unge kvinner som går på skole,
studerer, jobber deltid eller ikke er i jobb.
Oppgir økonomi som årsak til abort
Regjeringen forslår nå å kutte engangsstønaden til 60 000
kroner. Engangsstønaden har blitt økt de siste årene nettopp
for å gjøre det enklere for unge kvinner å få barn.
– Menneskeverd reagerer sterkt på regjeringens forslag om å
kutte drastisk i engangsstønaden, sier generalsekretær Maria
Elisabeth Selbekk.
– Dagens foreldrepengesystem belønner de som har høyt
betalte jobber når de får barn, og med denne foreslåtte endringen
svekker man ytterligere ytelsene for yngre kvinner som
velger å få barn, understreker hun.
Selbekk peker på at økonomi spiller en viktig rolle i valget om
å bære frem et barn eller ikke.
– I spørreundersøkelsen som Menneskeverd gjennomførte
sammen med Sex og samfunn og Amathea i 2023, oppga
6 av 10 kvinner som ble uplanlagt gravide, manglende trygg
og forutsigbar økonomi som en av årsakene til at de valgte
abort. Det er derfor svært urovekkende at regjeringen foreslår
å kutte i denne ordningen, sier hun.
Frontalangrep på familier
Også familiepolitisk talsperson og nestleder i KrF, Jorunn
Gleditsch Lossius, reagerer med sjokk og vantro på at regjeringen
kutter i engangsstønaden i forslaget til statsbudsjettet.
– Jeg er sjokkert over at regjeringen vil skjære i engangsstønaden.
Dette budsjettforslaget er et frontalangrep på familiene,
sa hun til Aftenposten 15. oktober i år.
Lossius sier kuttet i engangsstønaden vil ramme de fattigste
og mest sårbare familiene i landet.
Engangsstønaden er særlig viktig for gravide kvinner som ikke er i
fast jobb. Både Menneskeverd og KrF reagerer sterkt på at regjeringen
varsler kutt i engangsstønaden.
– Og det vil kunne redusere allerede rekordlave fødselstall i
Norge, sier hun.
Hun mener det ikke kan være slik at man må ha fullført en
utdanning og være i jobb for å få barn.
– Tvert imot bør vi legge til rette for at flere kan få barn
tidligere, sier Lossius, som legger til at KrF vil innføre foreldrepenger
for alle – uavhengig av om man er i jobb eller ikke.
Dette er en ordning som Menneskeverd i høyeste grad
applauderer.
– Når vi vet at trygg og forutsigbar økonomi spiller så stor
rolle i valget om å bære frem et barn, er foreldrepenger for
alle et skritt i riktig retning, sier Maria Elisabeth Selbekk. •
Engangsstønaden foreslås redusert fra 92.648 til
60.000 kroner i statsbudsjettet.
Regjeringen påpeker at stønaden fortsatt dekker
mer enn kostnadene ved å få barn, og vil spare
134 millioner kroner.
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
16 17

GJESTESKRIBENTEN
Oda Oline Omdal
Høyre-politiker
FOTO CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO
ILLUSTRASJON ISTOCK
Hva var det jeg sa?
Når bekymringer om kjønnsselektive aborter ble avfeid som
hypotetiske, vitner det om manglende vilje til å ta de etiske
dilemmaene på alvor, skriver gjesteskribent Oda Oline Omdal.
– For meg handler denne debatten
om hvilket menneskesyn vi ønsker
oss i fremtiden. Skal vi virkelig
akseptere at man i Norge kan
ønske seg en jente eller en gutt,
spør Oda Oline Omdal.
1. juni 2025 trådte den nye abortloven i kraft. Kvinner har
nå rett til selvbestemt abort frem til uke 18. Dette omtales av
mange som et fremskritt for kvinners rettigheter.
Det er ingen tvil om at det gir kvinner en større mulighet for
selvbestemmelse. Likevel er det ikke en utvidelse
uten konsekvenser. I forkant av denne utvidelsen
ble det advart om at en slik utvidelse kunne medføre at kvinner
tok abort basert på barnets kjønn. Da ble man møtt med
svar som at det ikke var sannsynlig, og at det var en grunnløs
bekymring.
Medieoppslag fra den siste tiden viser noe helt annet. I
Aftenposten advarer en ultralydjordmor om at dette nå
skjer i Norge.
Fosterets kjønn kan fastslås med høy grad av sikkerhet allerede
i uke 14–15. Det betyr at det nå er fullt mulig å velge abort
basert på kjønn, innenfor lovens rammer.
Utfordrer grunnleggende verdier
Det er ikke bare etisk problematisk, det utfordrer også grunnleggende
verdier i vårt samfunn. Kjønnsseleksjon strider mot
Nå ser vi at det ikke var grunnløse
bekymringer, men en reell bekymring som
burde vært lyttet til.
både etikk og mot menneskerettighetsprinsipper. Likevel
har vi nå et lovverk som i praksis har åpning for at slike valg
kan tas, uten noe krav til kontroll eller refleksjon. Det er et
paradoks.
Vi må tørre å stille spørsmål ved om det er riktig at private
aktører kan tilby tidlig ultralyd og kjønnsselektering uten
medisinsk grunnlag. Vi må spørre oss om det er riktig at informasjon
om kjønn skal kunne gis før uke 18, når vi vet at det
faktisk kan føre til selektive aborter. Ikke minst er det viktig
å stille disse spørsmålene av hensyn til helsepersonell som må
se friske foster på skjermen, og oppleve at kvinner ønsker å ta
abort fordi det er «feil» kjønn. Man skal ikke undervurdere
hvilken belastning det kan være.
Farlig utvikling
Jeg er bekymret for at utvidelsen av abortloven medfører at
samfunnet tar for lett på hva en abort er. Det er ikke tvil om
at lover er normgivende, og at endring av lover vil være det
samme. Om den nye normen for min generasjon blir 18 uker,
skal man heller ikke se bort fra at det skapes aksept for å selektere
på kjønn. Det er en farlig utvikling.
I flere andre land har man sett alvorlige konsekvenser av
kjønnsselektive aborter, særlig i samfunn der det finnes sterke
kulturelle preferanser for ett kjønn fremfor et annet. Norge er
ikke immun mot slike holdninger. Det er ikke dermed sagt at
jeg tror dette vil skje over natta i Norge, men vi må ikke være
naive i møte med denne virkeligheten.
Det er også viktig å anerkjenne at selvbestemmelse ikke
alltid er synonymt med frihet. Særlig for kvinner som lever i
relasjoner og miljøer preget av press, kontroll eller kulturelle
forventinger. Hvor fritt er det at en kvinne kan ta abort i uke
17, hvis det skjer fordi noen nær henne mener det er «feil»
kjønn på barnet i magen?
Debatten er ikke over
Den nye abortloven er vedtatt. Det betyr likevel ikke at debatten
er over. Tvert imot; nå begynner det virkelige arbeidet
med å sikre at loven fungerer etter intensjonen, og at vi ikke
lukker øynene for de etiske utfordringene som følger med.
Det er et politisk ansvar å utrede og forutse konsekvenser av
lovendringer. Når bekymringer om kjønnsselektive aborter
ble avfeid som hypotetiske, vitner det om manglende vilje til
å ta de etiske dilemmaene på alvor. Nå ser vi at det ikke var
grunnløse bekymringer, men en reell bekymring som burde
vært lyttet til.
For meg handler denne debatten om hvilket menneskesyn
vi ønsker oss i fremtiden. Skal vi virkelig akseptere at man
i Norge kan ønske seg en jente eller en gutt? Jeg synes ikke
slike hull i lovverket hører hjemme i et liberalt demokrati
som Norge.
Nå har vi allerede fått en radikal utvidelse av abortloven. Jeg
frykter at enkelte partier ikke føler seg ferdig enda. Noen har
tatt til orde for å utvide abortloven til uke 24, SV så radikalt
som til fødsel. Derfor har det aldri vært viktigere at vi som
ønsker et styrket menneskeverd står sammen.
Jeg lover å heve stemmen min når jeg synes samfunnet gjør
radikale endringer, og jeg håper du som leser dette vil gjøre
det samme. •
18 19

En uventet graviditet, et nytt liv
– og en kjærlighet sterkere enn alt
– Det har ikke bare vært lett, men det har så absolutt vært verdt det,
forteller Mette som ble gravid som 17-åring. Her er hennes historie.
var det siste han trengte. Han anklaget
meg og nektet for at han var faren.
Jeg kan forstå reaksjonen hans. Vi var
veldig unge, og han visste ingenting
om hva jeg hadde holdt på med de siste
fem månedene. Jeg forstår at han ikke
trodde på meg.
Jeg dro ut med en kompis mens mamma
skulle fortelle nyheten til pappa. Da jeg
kom hjem, sa pappa: «Dette skal gå
greit. Men du må ikke finne
på noe tull.» Til min store
overraskelse og lettelse ble
ikke pappa sint. Etter en stund,
første tiden som mor. I senere tid har jeg
skjønt at jeg gikk gjennom en fødselsdepresjon.
Jeg var sjelden sammen
med venner i de tre første årene etter
fødselen. I et forsøk på å beskytte meg
selv, gikk jeg mye med bøyd hode når
jeg gikk forbi folk. Jeg lærte meg å ta
igjen når noen spurte meg hvordan jeg
hadde klart å bli gravid så tidlig. «Hadde
ikke du sex når du var 16?» kunne jeg
svare. Jeg ble tøff og sterk utad, men
⊳ – Mamma var den som
hjalp meg mest i tiden etter
fødselen. Jeg hadde aldri
klart det uten hennes støtte,
forteller Mette.
Det var 21. oktober 1998. Jeg var 17 år
og gikk i andre klasse på videregående
på naturbrukslinjen. Jeg hadde vært
veldig trøtt og sliten den siste tiden og
var derfor på vei til legen på mopeden
min. Legen spurte meg til slutt om jeg
hadde tatt en graviditetstest. Spørsmålet
kom som lyn fra klar himmel. Nei,
jeg var ikke gravid, det var jeg helt
sikker på.
skolen helt i sjokk. «Faren min kommer
til å drepe meg», tenkte jeg.
Det hadde vært et utfordrende år. En
kompis hadde tatt selvmord, det ble
slutt med kjæresten og hesten min
måtte avlives. Jeg ble fort klar over at
livet ikke bare er enkelt.
Nå var jeg 17 år, alene og
▲ Mette og datteren Ida Marie.
▲ Mette og datteren Ida Marie på
lekeplassen.
Jeg hadde ingen synlig kul på magen.
Dessuten hadde eks-kjæresten og jeg
gjort det slutt for fem måneder siden.
Men til slutt ble jeg overtalt av legen.
Jeg tok testen, og ganske raskt kunne
legen meddele at jeg var 18-20 uker
på vei med en liten prinsesse. Om fem
måneder skulle jeg bli mamma. Jeg var
i sjokk! «Men hvorfor vises det ikke på
magen min?» spurte jeg legen. «Den
ligger nok bare godt nedi bekkenet»,
forklarte hun. Den dagen trodde jeg
livet mitt var slutt.
Jeg hadde drukket alkohol et par ganger,
ridd og trent masse de siste månedene.
Men alt så bra ut på ultralyden. Jeg
spurte legen om abort var et alternativ.
Det var det ikke.
Jeg kjørte mopeden min tilbake til
Jeg ble fort klar over at
livet ikke bare er enkelt. Nå
var jeg 17 år, alene og gravid.
«Nå må jeg bare sitte inne
resten av livet», tenkte jeg.
gravid. «Nå må jeg bare sitte inne resten
av livet», tenkte jeg.
Jeg fortalte det først til barnefaren. Jeg
kan fortsatt se for meg rommet der vi
var. Han bad meg dra til h****. Dette
når han fikk summet seg
litt, la han til: «Tenk hva
folk kommer til å si». Jeg
visste at jeg ville påføre
familien min skam, og
at dette ville bli det nye
samtaleemnet i bygda.
I mars 1999 ble min
vakre datter Ida Marie født.
I alle år hadde jeg bare gitt blaffen i
skolen. Men da jeg ble mamma skjønte
jeg plutselig meningen med skolen.
Jeg gikk ut med et karaktersnitt på
4,5 – akkurat nok til å komme inn på
sykepleierstudiet.
Samtidig hadde jeg det veldig tungt den
▲ – Jeg er så stolt av datteren
min, sier Mette. Her sammen med
Ida Marie for noen år siden.
følte meg veldig sårbar
og lei meg når jeg var
alene. Mamma var den
som hjalp meg mest i
denne tiden. Jeg hadde
aldri klart det uten
hennes støtte.
Det har ikke bare vært
lett, men det har så
absolutt vært verdt det. Datteren min
Ida Marie ble en viktig brikke i livet
mitt for hvem jeg er i dag. Jeg er så stolt
av datteren min. •
Denne historien er fortalt til Mirjam
Dorthea Hansen. Har du en historie du vil
fortelle? Send en e-post til susanne@menneskeverd.no.
Du kan være anonym hvis du
ønsker det.
FOTO PRIVAT
20 21

AKTUELT
FOTO NRK
Ny sesong av
A-laget
DERFOR ER JEG MEDLEM
I MENNESKEVERD
I høst kom andre sesong av TV-serien A-laget, og
de som ennå ikke har stiftet bekjentskap med denne
hjertevarme NRK-serien, har mye å se frem til. A-laget
er et portrettprogram der et 30-talls «reportere» med
funksjonsvariasjoner intervjuer
norske kjendiser. I
sesong to møter vi blant
andre fotballstjernen Erling
Braut Haaland, influenser
Sophie Elise Isachsen og
skuespiller Atle Antonsen.
Spørsmålene som stilles er
ærlige, ufiltrerte og direkte,
og serien har fått strålende
anmeldelser og langt over
en million seere.
«A-laget er omtrent så bra
som et norsk TV-program
for hele familien kan
bli», skriver VGs film- og
TV-anmelder Morten Ståle
Nilsen.
Jeg har vært medlem i Menneskeverd siden oppstarten i 2002 da jeg var sykepleierstudent
i Oslo. Da var jeg også frivillig barnevakt for AAN/Amathea.
Å verne om det ufødte og for tidlig fødte livet er helt essensielt for
meg som nyfødtsykepleier på nyfødtintensiv avdeling.
Marit Arnesen, Bergen/Kristiansand
Vi vil gjerne høre hvorfor du er medlem! Skriv noen setninger og send med bilde til susanne@menneskeverd.no
Menneskeverd
i Rogaland
I begynnelsen av oktober var det et stort arrangement
på Tryggheim videregående skole i regi av Evangeliske
Sanger i Sør. Menneskeverd ble representert på stand
av Ove Langhelle, Ragnhild Ugelstad Bø og Øyvor
Dervola Oseberg.
Skal du ha et arrangement og ønsker besøk av
oss i Menneskeverd? Ta kontakt i dag! Skriv til
post@menneskeverd.no eller ring tlf 22 34 09 00.
Vil du ha besøk av
Menneskeverd?
Ønsker din gruppe, forening, menighet eller lag
besøk av Menneskeverd? Vi tar gjerne turen
til dere og skreddersyr opplegget etter ønske.
Sentrale temaer kan være:
•Hvilket menneskesyn skal prege lovverket i spørsmål
knyttet til liv og død?
•Hva slags utfordringer ligger i dagens bioteknologi?
•Hvordan kan vi jobbe for livshjelp framfor dødshjelp?
Ta kontakt på post@menneskeverd.no
På bildet ser vi Sara Marie Grimstad og Johanna Louise
Hügle, som underviser om Menneskeverds temaer for
skoleelever og konfirmanter.
Kjønnsseleksjon strider mot grunnprinsippene
i norsk helseetikk og i
menneskerettighetene. Likevel åpner
dagens lov for dette så lenge inngrepet
skjer før uke 18. Det finnes heller ingen
klare begrensninger for når og hvordan
opplysninger om kjønn kan gis (…) Vi som
arbeider i dette feltet – jordmødre, barnepleiere,
sykepleiere og leger – er først og
fremst mennesker. Selv om vi forholder
oss til loven, er det krevende å se et friskt
foster på skjermen, høre «nei, jeg vil heller
ha en gutt/jente, så jeg velger abort» og
deretter bistå kvinnen gjennom prosessen.
Anonym jordmor, Aftenposten 18. august 2025
Høsten 1948 lå min 19 år gamle mor i en
døs på sykehuset i Stavanger og hørte en
lege si at «her må vi ta abort». Til all lykke
hørte hun like etter en eldre mann svare
«nei, vi lar det gå» – og dømte meg til livet.
Nest etter Gud og mine foreldre er det
ingen jeg skylder en større takk enn denne
for lengst avdøde og ukjente overlegen.
Kjell Arild Pollestad i et innlegg på Facebook,
12. september 2025
I stedet for å ivre etter dødshjelp vil jeg
ønske meg livshjelp. Hjelp og støtte til å
leve, være vitende og vital så lenge det
er mulig. Og når jeg ikke er vitende og
vital lenger, men levende, ønsker jeg å
bli tatt vare på. Når døden kaller ønsker
jeg å få dø naturlig med god smertelindring,
omsorg og menneskelig nærhet.
Målfrid J. Frahm Jensen, Fagbokforfatter
og hjelpepleier, Stavanger Aftenblad
28. september 2025
22 23

Kan vi tillate at liv avsluttes
på grunn av kjønn?
Se mer på menneskeverd.no
Denne høsten har det kommet frem at gravide i
Norge velger bort barn på grunn av «feil» kjønn.
Dette er mulig fordi den nye abortloven gir fri abort
til uke 18 – lenge etter at opplysning om barnets
kjønn er tilgjengelig.
– Vi kan ikke tillate å avslutte liv på grunn av kjønn
i Norge, sier Maria Selbekk, generalsekretær i
Menneskeverd.
Abortloven må endres. Menneskeverd
har lenge advart mot dette. Vi kan ikke
tillate å avslutte liv på grunn av kjønn
i Norge. Vær med oss i kampen for å
endre dette!
Gi en gave på SMS!
Send LIVET til 2002 (270,-)