JANUARY 2026 EDITION

Studentavisen for Agder GRATIS | Januar 2026

YEAR IN REVIEW // FREMTIDENS KRISTIANSAND // STRANGER THINGS REVIEW // HVORDAN JOBBE SOM FRILANS

LIVET RUNDT STUDIENE

STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Spar penger

på pensumpakker

Les mer om våre tjenester på sia.no

Gjør studiestarten enklere med pensumpakker

Sørlandets største og mest komplette treningssenter

fra SiA Bok! Du slipper stresset med å finne alle

bøkene selv, og får alt samlet til en hyggelig pris.

på campus i Kristiansand. Du får tilgang til gruppetimer,

helsestudio, basseng og klatring.

50% studentrabatt på medlemskap!

STUDENTENES

TRENINGSSENTER

Sørlandets største og mest komplette treningssenter

på campus i Kristiansand. Du får tilgang til gruppetimer,

helsestudio, basseng og klatring.

50% studentrabatt på medlemskap!

Finn din

pensumpakke

Bli medlem

på Spicheren

Bli medlem

på Spicheren

LEDER

BLANKE ARK OG NYE MULIGHETER

Det er noe helt eget med de første dagene i januar. Stillheten etter

nyttårsfeiringene har lagt seg, og vi står igjen med den klare, kjølige

luften som bare et nytt år kan bringe. 2025 har for mange vært et

utfordrende år, og kan kanskje best beskrives som turbulent. Men nå

starter vi et nytt år med helt blanke ark.

For min egen del er denne starten ekstra spesiell. Dette er min aller

første utgave som ansvarlig redaktør for Unikum. Det er utrolig

spennende å få lov til å løfte frem studentenes egne saker, historier

og idéer. Jeg gleder meg til å lede Unikum videre i et år som betyr så

mye for oss alle.

2026 er nemlig ikke et hvilket som helst år for oss. I år feirer Unikum

25-årsjubileum. Siden 2001 har Unikum vært plassen hvor studenter

i Agder kan si hva de mener, være kreative og fortelle de historiene

som betyr noe for oss.

INNHOLD

4 Kom på skøyta, kompis!

6 Målsetting for nybegynnere

10 2025: A Year in Review

13 Too broke to take out - Poem

14 10 på UiA

16 Fremtidens Kristiansand

20 Stranger Things - Review

23 Kjærleilighet - Poem

24 Culture calendar

26 Marty Supreme - Review

27 Underholdning

28 Hvordan jobbe som frilans

30 Grinchen i 25-års retrospekt

Nå går vi inn i jubileumsåret med blanke sider og store forventninger.

Mitt mål som deres nye redaktør er at vi skal feire vår rike historie,

samtidig som vi retter blikket fremover. Vi skal fortsette å være en

uavhengig og tydelig stemme som speiler studentlivet på godt og

vondt.

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med dere lesere i tiden som

kommer. Takk for at du følger oss – jeg ser frem til å skrive historien

om jubileumsåret 2026 sammen med dere.

Godt nytt år!

Adam Gábriš

redaktor@unikumnett.no

45 32 31 92

Redaksjon:

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

EPOST: redaktor@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

YOUTUBE: Studentavisen Unikum

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert Januar 2026

Utgave nummer 01

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR :

Adam Gábriš

REDAKTØRER:

Nettredaktør

Kulturredaktør

Sportsredaktør

Fotoredaktør

GRAFISK ANSVARLIG:

Vlad-Florin Pop

FORSIDE:

Foto: Adam Gábriš

Julia Marta Artuna

Max Tveit

Sharmaarke Mohamed

Adam Gábriš

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Adam Gábriš, Alice Soleng, Anja Nilsen, Mattias

Johannessen, Max Tveit, Sharmaarke Mohamed

GJESTESKRIBENTER

Anonymous writer, Forum for samfunn og karriere,

Michael Rainer Geis

FOTOGRAFER:

Adam Gábriš, Anja Nilsen

DESKEN:

Adam Gábriš, Atlas Ottestad Johnsen, Duy Tran, Eskild

Furøy, Mattias Johannessen, Max Tveit, Vlad-Florin Pop

KORREKTUR:

Adam Gábriš, Atlas Ottestad Johnsen, Ida Marie Bruun,

Mattias Johannessen, Max Tveit, Vilde Hagen Svanberg

DAGLIG LEDER:

Ina Frøhne

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

350

JANUAR 2026 UNIKUM NR 01 3

REPORTASJE

Adam Gábriš

Ansvarlig redaktør

Foto: Unikum // Adam Gábriš

Illustrasjon: AdobeStock // Pixel Park & tiena

Ski, aking og skøyter er typiske aktiviteter alle fra barnehage til pensjonister

pleier å holde på med om vinteren, forutsatt at det er gode værforhold. Imidlertid

er Kristiansand kanskje ikke det første valget man forestiller seg når man sier

«vinterby». Fortsatt har Sørlandets hovedstad flere kort i ermet.

Kommunen tar initiativ

To meter snø, minusgrader og sola som skinner på et snødekt

landskap – dette er den idylliske måten folk vil oppleve vinteren

i Norge på, og mange får dette ønsket oppfylt. Men vinteren på

Sørlandet kan lett se annerledes ut. Regn, vind og et termometer

som knapt viser 0 grader er et bilde mange sørlendinger er vant til

å se i løpet av vinterhalvåret.

Likevel vil Kristiansand kommune gjøre noe for å «redde»

vinterstemningen og tilbyr forskjellige vinteraktiviteter for sine

innbyggere. Det mest populære er isbanen Kompis som står på

Øvre Torv, ved siden av rådhuset.

«Kompis er et stort samarbeidsprosjekt i kommunen, hvor både

Fritidsenheten, Parkvesenet, Idrettsenheten og Innbyggertorget

bidrar til skøyteglede,» skriver kommunen i sin pressemelding.

Det er niende sesong for Kompis, som først ble åpnet i 2017 som et

samarbeid mellom kommunen og private aktører. Den gangen var

det VIBB (tidligere Å Strøm/LOS) og Spareskillingsbanken som gikk

sammen med kommunen for å tilby en gratis skøytebane til alle.

Siden åpningen har isbanen blitt den største vinterattraksjonen i

byen.

En kjempestor sukkes

Ifølge kommunens arrangementskoordinator, Tore Løvland, er

isbanen en kjempestor suksess. Han forteller at banen er svært

populær, og at den treffer langt bredere enn bare hos de yngste.

«Alle fra små barn i barnehage til pensjonister som er med

barnebarna kommer. Han som går mest på skøyter her ute i løpet

av en sesong, han er 70 år,» sier Løvland.

Den ivrige pensjonisten viser seg å være Stein Thunberg,

tidligere Start- og landslagsspiller i fotball. «Han er på isen

nesten hver morgen», forklarer Løvland. Han legger til at de gode

tilbakemeldingene de får «sier mer enn tusen ord».

Arnvid Sejnæs, avdelingsleder for Sentrum sone i Parkvesenet,

bekrefter suksessen. Han forteller at banen er godt besøkt selv

når været ikke spiller på lag, og at både skoleklasser og idrettslag

bruker isen til organisert trening.

«Selv ved dårlig vær, så er det godt besøkt. Men vi ser jo at det er

skoleklasser som har gymtimene sine her nede og flere idrettslag

som har trening her. Og på lørdag når det var fint vær, det var så

mye folk og det gikk veldig fort før det var helt fullt.»

Sejnæs antar at det var over 1000 mennesker til stede under

åpningen 29. november. Han trekker også frem at det er gratis

utlånet av skøyter, noe Sejnæs mener forsterker tilbudet enda mer.

Løvland er enig, men kommer imidlertid med en liten bønn til

brukerne:

«Men hvis vi skulle komme med en oppfordring, så bør de som

låner skøyter være flinkere til å rydde opp etter seg, akkurat som

hjemme.»

I tillegg til byens egne innbyggere, merker kommunen at flere

turister besøker banen. Spesielt cruiseturister våger å prøve mer

enn bare gløgg på julemarkedet.

«Det er også en god del turister som besøker isbanen. Alle

cruiseturistene som kommer og ser at det er en gratis skøytebane

er glade i å prøve,» sier Løvland

4

Trosser 24-årsrekord

Vinteraktiviteter har et felles krav: snø (og is, selvfølgelig).

Imidlertid er det vanskelig å oppfylle dette kravet når

varmen ikke gir seg. Flere steder i landet opplever at været

i desember har vært godt over normaltemperaturen, og

Kristiansand er intet unntak. Ifølge Meteorologisk Institutt

har det vært en av de mildeste desembermånedene, og

temperaturen har sjelden gått under 0 grader. Sammen med

13 nedbørsdager så langt i desember har værforholdene for

vinteraktiviteter vært svært dårlige. Faktisk har det ikke

regnet så mye i desember på 24 år

«Vi har hatt 9-10 grader og regn nesten hver dag. Det er

veldig uheldig for julemarkedet og isbanen,» sier Løvland

Likevel skiller Kompis seg ut. Mens naboer som Flekkefjord

og Arendal har hatt problemer med å holde isen kald nok,

har Kristiansand investert i en ordentlig kjølecontainer som

tåler varmegradene. Dette krever mye arbeid; Parkvesenet

prepper isen hver eneste dag, inkludert julaften og første

juledag. Så langt har meteorologene meldt en kald oppstart

til januar og vi får håpe at det bidrar til bedre vinterforholdene.

Mer enn bare skøyter

Vanligvis driver kommunen med flere aktiviteter, som curling for barn og

skiløyper, men denne vinteren har vært ekstra krevende.

«Vanligvis hvis det er snø kjører Parkvesenet skiløyper, men maskinen

står i garasjen. Vi kan håpe at det blir bedre i januar,» sier Sejnæs

Selv om skiløypene uteblir, skjer det andre ting. Den nye badstuen

«Smeigedag Sauna» åpner nå nede på Bystranda ved Aquarama. Dette er et

privat tilbud på kommunal grunn som gir folk muligheten til å kombinere

isbading med varme.

Og mens vi venter på at januar kanskje skal farge byen hvit, har Parkvesenet

allerede begynt å se fremover. Rett over nyttår starter nemlig arbeidet

i det kommunale gartneriet, der hvor de sår og dyrker frem tusenvis av

blomster som skal pryde byen til sommeren.

Det er kanskje regnet som dominerte byen i desember, men mellom

piruettene på Øvre Torv og de varme benkene i badstua ved havet, lever

vinterstemningen likevel videre i beste velgående.

Fra venstre: Tore Løvland (arrangementskordinator i kommunen),

Arnvid Sejnæs (avdelingsleder i Parkvesenet)

Dette skjer på aktivitetsfronten i vinter:

Isbanen Kompis: Tilbyr gratis skøyteglede for alle aldre på Øvre

Torv hver dag (med gratis skøyteutlån)

Ski og curling: Parkvesenet kjører opp skiløyper i lysløypene

så fort snøen legger seg, og det finnes en egen liten curlingbane

for barna

Smeigedag Sauna: En helt ny badstue på Bystranda (privat)


AK TUELT

Målsetting for

nybegynnere

Alice Soleng

Skribent

Illustrasjon: AdobeStock // Naeem 2.0 & Christian Horz

Godt nyttår alle sammen!

Mitt 2025 var fullt av opplevelser for livet, oppturer og nedturer,

og alt mellom himmel og jord. Jeg dro på utveksling til Costa Rica,

jobbet hele sommeren, flyttet inn med samboeren min og kom meg

gjennom nok et semester. Var 2025 det beste året i livet mitt? Nei,

det vil jeg ikke si. Men én ting som gjorde 2025 til et godt år for

meg, var hvordan jeg sa at jeg skulle gjøre noe, og så gjennomførte

jeg det.

De siste årene har jeg konsumert litt for mange videoer/bøker om

målsetting, og flørtet litt med ideen om at hvis man har lyst til å gjøre

noe - hvorfor ikke bare gjøre det? Nyttårsaften har alltid vært min

favorittmerkedag. Det er noe helt spesielt med symbolikken rundt

en ny start, og følelsen av at man har alle muligheter foran seg. Når

man teller ned fra ti til midnatt, kan man gi litt slipp på året før og

se fremover. Men la oss være ærlige, nyttårsforsetter suger, og de

aller fleste glemmer dem før januar er over. Selvsagt finnes det

unntak, men det er en grunn til at en del treningssentre er stappet

i januar, og nesten tomme i mars. Ifølge Colombia University er det

mindre enn 10% av dem som setter nyttårsforsetter som ender opp

med å fullføre dem, og de aller fleste gir seg etter bare en måned.

Under 10%! Det er egentlig litt sykt å tenke på at mennesker som

er så motiverte på starten av året, gir opp mål som de selv ønsket

å gjennomføre, med en gang ting blir vanskelig. Du som leser har

sikkert en million ting du gjerne skulle gjort, men er usikker på

hvor du skal starte. I denne artikkelen skal jeg gi dere noen tips

and triks til målsetting, og noen råd om hvordan dere kan sette mål

dere faktisk ønsker å oppnå.

Hvorfor sette seg mål?

De siste årene har jeg sluttet å lage nyttårsforsetter, og heller laget

meg en liste over mål og opplevelser jeg ønsker å gjennomføre i

løpet av året. Som sagt, så gir de aller fleste opp nyttårsforsettene

sine, men jeg tror at det er bedre å sette kortsiktige og langsiktige

mål. Med tanke på at jeg lager disse målene i desember hvert år, så

kan man egentlig kalle dem forsetter, men du kan starte når som

helst! Du trenger ikke vente til nyttårsaften, neste måned eller neste

uke for å starte. Du kan lage mål i dag, og begynne å gjøre noe med

dem i dag. Og det trenger ikke være superseriøse mål heller! Du må

ikke bestemme deg for å løpe en maraton i løpet av et år. Du kan

bestemme deg for å løpe 5 km, og bli med i en løpegruppe. Sjansen

for å bli utbrent er mye større dersom du lager uoppnåelige mål,

i stedet for å lage små mål, og lage nye når du har nådd de gamle.

Noe av det jeg liker best med å sette meg mål, er følelsen når du

når dem. Å krysse noe av på en liste, og skrive et litt mer ambisiøst

mål klart til å jaktes på. Du burde sette deg mål, fordi det kan være

en ekstra motivator for å faktisk gjøre tingene du har lyst til, eller

endre en vane du har holdt fast ved for lenge. Å nå målene sine

gir en mestringsfølelse som ikke kan beskrives. Det er noe ved det

å si at man skal gjøre noe, og så verdsette sine egne ønsker, slik at

man faktisk gjennomfører det. Så sett deg mål. Her får du tre tips

til hvordan du burde gjøre det.

6

1. Reflekter over hva du faktisk vil

Okei, dette høres veldig kjedelig ut, og jeg er helt enig i at det er det.

I 2024 satte jeg meg 70 mål. Noen store, noen små, og noen mål som

skulle hjelpe meg å nå de store målene. Jeg gjennomførte bare 29

av dem. 41% av alle målene jeg hadde gledet meg til å gjennomføre

på starten av året. I 2025 lagde jeg 12 store mål, med delmål til

hver av dem. Da nådde jeg seks av de store målene, og tretten

mindre delmål. Ja, det fungerte å redusere antall mål til noe mer

overkommelig, men når jeg ser over hvilke mål jeg hadde, så er det

mange av dem som ikke ga mye mening med tanke på hvordan jeg

lever livet mitt. For eksempel, så var jeg veldig flink til å nå mål

som gjaldt sparing av penger, interesser jeg allerede hadde eller

steder jeg ønsket å reise. Mens målene jeg ikke nådde handlet om

nye hobbyer, vaner som blir sett på som sunne, eller bare alt for

vanskelige mål. Det er litt vanskelig å starte fem nye hobbyer du

aldri har prøvd før, i løpet av bare ett år. Så løsningen er enkel. Du

må tenke over hva du faktisk vil oppnå. Hva er viktig for deg, hva

vil disse målene gjøre for livet ditt, og ønsker du faktisk å legge ned

innsatsen for å oppnå dem?

Det som er vanskelig er å gjennomføre det. Hvis du er fulltidsstudent,

har jobb ved siden av, og egentlig trener kanskje 2-3 ganger i

måneden, så er ikke dette et mål som er lett å oppnå. Og man kan

også stille spørsmålet om det er noe du egentlig ønsker. Vil du trene

4 ganger i uken, fordi det er det andre gjør, eller vil du heller bare

bli mer fysisk aktiv? Ved å reflektere over hva du faktisk ønsker,

kan målene dine blir mer tilpasset deg og øke sannsynligheten for

at du faktisk oppnår dem. Jeg skulle gjerne stått opp klokken fem

for å trene, men det har jeg ikke energi eller noe kjempestort ønske

om å fullføre. Hvis du ikke vet helt hvordan du skal reflektere

over målene dine, så kan det være en idé å se tilbake på året som

har vært. Når var du mest lykkelig? Hvilke vaner hadde du som

du vil fortsette med? Internett er det beste stedet å starte. Det

finnes plenty av YouTube videoer om årlige refleksjoner, og det

ligger skjemaer du kan fylle ut helt gratis på nettet. Jeg anbefaler

YearCompass (helt gratis), som er et utfyllingshefte du kan skrive

ut.

Det er lett å sette et mål som sier: «Jeg skal

trene fire ganger i uken med høy

intensitet».


2. Velg spesifikke og nøyaktige mål

3. Vær kreativ

Dette er nok det viktigste tipset jeg kan gi dere. Når dere setter mål, må dere

være spesifikke. Å sette et generelt mål er enkelt, men det er vanskelig å si noe

om når du faktisk har oppnådd det. Å være mer fysisk aktiv kan være et fint

mål, men hva betyr egentlig det for akkurat deg? Betyr det å gå 10 000 skritt

hver dag? Trene fire dager i uken? Eller bare bevege seg aktivt i 30 min hver

dag? Jeg er veldig glad i å sette noen brede mål, og så lage delmål som hører

til de store. Slik kan du kjenne på mestring når du fullfører delmålene, og så

fullføre de store målene mot slutten av året. For eksempel hadde jeg i fjor et

mål om å få flere kreative hobbyer, og jeg begynte å hekle etter sommeren.

I år ønsker jeg å fortsette med hekling som hobby. Det er det store målet,

og et delmål jeg har satt er at jeg har lyst til å hekle en cardigan. Hvor mer

spesifikke målene dine er, hvor enklere er det å oppnå dem. Det er utrolig gøy

å fullføre målene sine, og det å starte i det små kan gjøre det lettere å gå videre

til ting som er litt vanskelige. Du har et mål om at du ønsker å reise mer? Da

kan det for eksempel gjøres slik:

Hovedmål: Reise mer

Tre delmål:

1. Være turist i egen by eller en by i nærheten

2. Planlegge en tur med opplevelser du vil gjennomføre i fremtiden

3. Besøke et nytt land

Husk at målene dine ikke trenger å være superkompliserte heller. Du kan

ha som mål å gå tur i 10 minutter hver dag, eller å ta flere bilder av vennene

dine. Små ting blir ofte til noe større i lengden, og hvert steg er ett steg i riktig

retning.

Det finnes mange måter å sette mål på, og du trenger

ikke lage en liste der du krysser av ting etter hvert. For

eksempel så lagde jeg i 2024 og i 2026 et Bingokort! Du

kan designe det lett i Word, fylle inn rutene med ting

du ønsker å gjøre, og så kopiere det ut og henge det på

veggen. Så er selvsagt målet å få bingo til slutt, og hvis du

er enda flinkere, så kan du prøve å fullføre hele brettet. Du

kan også lage en liten boks med lapper med opplevelser

du ønsker å få gjort i løpet av året, og så trekker du en

lapp i måneden og finner ut hva du skal gjøre på den

måten. Jeg har sett folk som prøver å lære seg en ny ting

i måneden (løse Rubiks kube, spille ukulele, lese noter

osv.). Målene dine trenger heller ikke være knyttet til

personlig utvikling. Du kan ha morsomme mål, som for

eksempel: hver gang du ser en ny type frukt, så må du

prøvde den. Eller hver gang du ser en and, så må du ta et

bilde og lage et fotoalbum til slutt. Ting som gir deg glede

i hverdagen, men som kanskje ikke gir så mye mening

for andre folk. Det finnes uendelige muligheter, så her er

det bare å være kreativ. Om du er personen som må lage

detaljerte skjemaer, der du krysser av alle tingene du har

gjort i løpet av dagen for å holde på strukturen, så gjør du

det. Om du setter noen kaotiske mål, som gjør at andre

synes du er rar, så gjør du det. Det fine med målsetting

er at det er helt individuelt. Du kan involvere andre, men

det er opp til deg å fullføre.

Mest sannsynlig så kommer du ikke til å nå alle målene

du setter deg i løpet av et år. Man vokser fra noen mål,

andre gir man opp, og noen lurer man på hvorfor man i

det hele tatt satt. Det viktigste er at man prøver, og at man

tilbringer tid med mennesker som oppmuntrer deg til å

fullføre målene dine. Vi i Unikum heier på deg og håper

at du når målene du setter deg.

Ha et fint 2026!

8

AVIS

TILBUDSGUIDEN

REISE

MUSEUM

KLATRESENTER

TATOVERING & PIERCING

TILBUDSGUIDEN

OPTIKER

TAXI

PIZZA

15 % studentrabatt på pizza

Kun restaurant og take away

Bestilles på tlf 95004440

Husk gyldig studentbevis!


OPINION

2025: A Year in Review

Adam Gábriš

Ansvarlig redaktør

Illustration: AdobeStock // bibin & diujungjari

It is that time of year again, when

we look back at the previous

year and reflect on the journey

we have shared. 2025 has been

a challenging year for many and

can perhaps be best described by

the word „turbulent“. There was

a staggering amount of activity

on the world stage, creating

a sense of a world in dismay.

Some countries elected new

leaders, others were battered by

air strikes or aggressive trade

tariffs, and the digital landscape

shifted beneath our feet. We

became even more “online” than

ever before, to the point where

the world feels fundamentally

different than what it was

merely a few years ago.

It is always difficult to select the

“most interesting” moments for

a single article, but this review

attempts to capture the defining

and noteworthy moments of

2025. In the spirit of balance,

this review has tried to include

positive moments from culture, society, and media to provide some

light amidst the overwhelmingly negative news cycle.

Global News and Politics

The year started with a great shift in global power as Donald Trump

returned to the White House after a spectacular political comeback,

becoming the 47th president of the United States. Supported by a

strong and determined base, the MAGA movement, and a new coalition

of Big Tech billionaires, Trump returned with a mandate that felt

stronger than ever. His administration moved with unprecedented

speed, signing 142 executive orders in his first 100 days, a record for

any US president, with the total reaching 225 by year’s end.

Trump’s first year back was

marked by constant controversy,

sweeping immigration restrictions,

creating new conflict and the introduction of massive trade tariffs.

He managed to totally disrupt US foreign policy, withdrawing

from decades-old treaties, and essentially dismantling established

international norms from the inside. Other noteworthy US events

included the assassination of Charlie Kirk and massive ICE raids

on immigrants that, in several instances, involved the deployment

of the military and National Guard. Simultaneously, the release of

thousands of new documents and evidence in the Jeffrey Epstein case

kept the public eye fixed on systemic corruption in the US.

10

However, the US narrative was not entirely defined by a big

move to the right. Toward the end of the year, Zohran Mamdani

was elected as New York’s new mayor, becoming the first

Muslim and social democrat to take office in the city’s history. He

campaigned on a platform of rent freezes, universal childcare,

and green infrastructure, promising a better future built on

multiracial, working-class coalitions.

On the global stage, conflict remained a devastating reality for

many. Wars in Ukraine, Gaza, Sudan, and Myanmar showed

no signs of ending, while attacks on Iran and Yemen further

destabilized the Middle East. We also saw a Cambodia-Thailand

clash and major protests in Nepal, led by Generation Z and

funnily enough, coordinated through Discord.

The year also brought significant changes to traditional

institutions. On Easter Monday, Pope Francis died at the

age of 88, marking the end of his transformative 12-year

papacy. In May, the world watched as white smoke rose

from the Sistine Chapel to announce Pope Leo XIV, the

first-ever American-born Pope. It was also a landmark

year for women, Sarah Mullally was named the 106th

Archbishop of Canterbury (the first woman to lead the

Church in its 500-year history), while Sanae Takaichi

became Japan’s first female Prime Minister. Finally, in a

moment of Norwegian national pride, Jannicke Mikkelsen

officially became the first Norwegian citizen and woman

in space.

Despite this violence, 2025 was a massive year for

democracy, with 69 elections taking place globally. In

Norway, the Labour Party (Ap) successfully defended

its position. Jonas Gahr Støre was re-elected as Prime

Minister, largely bolstered by the “Stoltenberg wave”

as Jens Stoltenberg returned to domestic politics

after his tenure as NATO Secretary General. On

the other end of the spectrum, the Progress

Party (FrP) achieved its highest voter share

in history at nearly 24%, while the Centre

Party (Sp) crashed to a record low of 5.6%.

Society

In a year defined by political instability and rapid digital

expansion, society started pushing back, seeking more

control, stability and a return to more traditional or

„grounded“ values. This was perhaps best reflected in the

rise of conservatism and far-right politics, particularly on

social media. Across Europe, far-right parties recorded

some of their strongest results ever, including second

place finishes in both the German and Norwegian federal

elections.


This conservative wave was particularly visible among young men.

Influenced by conservative content creators and trends like the

“tradwife” movement, many young people appear to be reacting to

the uneasy times, growing violence, and the increasing wealth gap.

This yearning for a simpler past was mirrored in one of the year‘s

dominant lifestyle trends: escapism.

Escapism, a way to distract oneself from unpleasant realities

through entertainment or imagination, became almost a daily

necessity. This was evident in trends such as “staycations,”

“coolcations,” and a broader emphasis on “slow living” and

authenticity over grandeur. Just as we saw during the pandemic,

people in 2025 tried to escape their struggles by hiding behind a

more comfortable, analog “blanket”.

Of course, no discussion of society in 2025 would be complete

without mentioning AI. This was the year AI stopped being a „party

trick“ and became the invisible backbone of our daily life. It was

integrated into core business processes, and AI-generated video

began appearing everywhere, making it increasingly difficult to

discern reality from AI-slob. This rapid adoption sparked massive

conversations about the future of work and the reimagining of

global economies. Yet, many companies faced backlash for their

over-reliance on AI that often produces questionable or biased

results. If 2024 was the year we stood in awe of what machines

could do, 2025 was the year we started worrying about what they

were doing to us.

Culture and Art

The cultural landscape of 2025 was markedly different from that

of the previous year, reflecting all this uncertainty and negativity.

While 2024 was the year of big events and monoculture, where a

few massive events like Brat Summer or The Eras Tour grabbed

the entire world’s attention, 2025 definitely felt more “fractured”.

Art became more tactile, honest, and niche. If 2024 was a giant

megaphone, 2025 was more like a fading echo.

In the world of TV and cinema, major studios played it safe by

doubling down on nostalgia and massive IP brands. White Lotus

Season 3 brought back its unique brand of contemporary satire

early in the year, while the summer was dominated by a reboot

of the Superman franchise and the continued expansion of the

Marvel Cinematic Universe. The end of the year brought back the

popular Avatar franchise with its third installment, Avatar: Fire

and Ash, which made a billion dollars in just 18 days. Of course, we

can’t forget about the Minecraft Movie, which only reflected the

rising dominance of Generation Alpha at the box office. We also

saw that video game adaptations can succeed, as the second season

of The Last of Us earned critical acclaim.

One of the most significant television events of the decade occurred

at the end of the year, when Stranger Things returned for its fifth

and final season. It broke all the streaming records and crashed

Netflix’s servers twice, yet it also received unprecedented backlash.

The finale left audiences deeply polarized, with critics and fans

alike debating the ending of the beloved series, with some even

calling it “the worst series final since Game of Thrones”.

Musically, 2025 was a „tame“ year compared to the massive releases

of 2024. However, it was a year of justice for Beyoncé, who finally

won her first „Album of the Year“ Grammy for Cowboy Carter.

Kendrick Lamar also swept the ceremony, winning five awards and

dominating the Superbowl shortly after. Chappell Roan delivered

one of the year‘s most memorable moments during her Best New

Artist acceptance speech, calling for better working conditions,

gender equality and mental health support within the industry.

Nevertheless, the true global winner of 2025 was Latin-American

music, which occupied half of the top 10 most-streamed tracks on

Spotify. We also saw K-pop reach a new mainstream peak, largely

thanks to the success of the Netflix film Kpop Demon Hunters, while

BTS announced their highly anticipated return. However, music

has also suffered significant losses. The „Prince of Darkness” and

the godfather of heavy metal music, Ozzy Osbourne, passed away

in July at the age of 76. Furthermore, an era ended on December

31st as MTV Music aired its final broadcast, fittingly closing with

“Video Killed the Radio Star”, the same video that launched the

channel in 1981.

Internet culture in 2025 was almost entirely defined by the rise of

Generation Alpha. TikTok and YouTube feeds were flooded with

“brainrot” content, so much so that Dictionary.com chose “67”

as its word of the year. Trends ranged from Dubai chocolate, AI

art and „aurafarming“ to the return of Labubu plush toys. Some

sociologists have even noted that these trends border on the legacy

of the movements of postmodernism and absurdism, leaving us to

wonder how philosophers such as Foucault or Baudrillard would

interpret the „brainrot“ of today.

What were some of the other big cultural moments of 2025? We

saw a world where Katy Perry went into space, Lady Gaga held the

biggest ever concert as a female artist (attracting over 2 million

people in Rio de Janeiro), Taylor Swift got engaged to Travis Kelce,

and the Louvre was robbed by a group using a furniture lift to steal

$100 million in crown jewels. We have also learned that Sydney

Sweeny has great jeans, that it is best not to cheat at a Coldplay

concert, and of course, that “Nothing beats a Jet2 holiday!”.

Looking forward to 2026

As we close the book on 2025, we are left with the image of a

fragmented and chaotic world. Everything moves at such breakneck

speeds that we barely find the time to slow down and breathe. The

AI revolution, the weight of the political chaos, the constant noise

of digital “brainrot,” and a pervasive sense of uncertainty have

all contributed to an uneasy feeling that lingers at the back of our

minds. What, then, can we expect and hope for in 2026?

While most of these trends show no signs of slowing down, that does

not mean the future is hopeless. The world still has much to give,

and there are still countless beautiful things worth living for. In a

sea of digital AI-slob feeding the hungry algorithms, authenticity,

realness, and human-made art will become the ultimate luxury, an

increasingly rare and precious find. Perhaps 2026 is the time for

all of us to claim that luxury for ourselves, seeking out the genuine

connections and simple joys that remind us of our own humanity.

Let us hope for a year that brings us more clarity, peace, and all the

good things a person can hope for.

12

Too Broke to Take Out

POEM

Anonymous

Guest writer

Illustration: AdobeStock // Stefan

I have opened

the can

of chopped

tomatoes

that you left

in the pantry —

before

you left me.

The odor

of staleness

reminded me

of your armpits.

Inspired by the works of William Carlos Williams


10 PÅ UiA

10 PÅ UiA:

Det føles som i går at vi telte ned fra 10 til starten på 2025. Et langt år foran oss, med tusenvis av nye muligheter og opplevelser

ventende på oss. Så skjedde det som alltid skjer. Plutselig var vårsemesteret forbi. Deretter varte sommerferien i hele tolv

sekunder, og så var det klart for en siste innsats med eksamen før jul. Tiden fløy, og innen dere leser dette, så har vi allerede

startet på 2026. Like før juleferien tok Unikum turen til Vrimle, for å høre med studentene hva deres høydepunkt i 2025 var.

Hadde de opplevd noe spesielt, nådd et mål de hadde satt seg, eller så vidt overlevd året?

Alice Soleng

Skribent

Foto: Unikum // Adam Gábriš

Illustrasjon: AdobeStock // Peachayatanomsup

Definitivt å dra på utveksling. Jeg dro på utveksling

til Valencia i Spania, og det var kjempespennende å

oppleve en ny kultur og en annen skolehverdag.

Høydepunkt for meg var å plassere som second

runner up i Norgesmesterskapet i Drag. Det

var i september, og jeg måtte reise til Oslo for

det. Det var kjempemorsomt.

Jonas (musikk)

Anniken (juss)

Hmm, la meg få tenke litt. Det har jo vært så mange

høydepunkter. Jeg vil si, å tilbringe tid med mine

italienske venner.

Amin (økonomi)

Høydepunkt for 2025? Nå begynte jeg å studere

denne høsten da. Da kjæresten og jeg kjøpte

leilighet sammen. Vi jobbet i forsvaret og sparte

penger der. Har spart til å kjøpe leilighet hele

livet egentlig. Det er veldig deilig å ha et eget sted.

Frida (økonomi)

14

Hva er ditt

høydepunkt i 2025?

Nei, jeg var på tur til Berlin i høstferien

sammen med en kompis! Vi så oss om

og dro på konsert! Konserten var for

musikk til en serie vi har sett.

Noah (juss)

Høydepunktet mitt i 2025? Aner ikke. Det har

jeg faktisk ikke noe svar på. Nei, jeg holdt meg

på studiet da. Har ikke knekt enda. Jeg jakter

fortsatt min første A, men det kommer nok.

Ask (markedsføring og kommunikasjon)

Det var nok å dra på festival i sommer.

Jeg dro på Idyll i Fredrikstad, og jeg var

der med venner og broren min. Så det var

veldig koselig.

Ullrich (juss)

Høydepunkt? Jeg jobbet på sykehuset

i sommer. Det var faktisk min aller

første sommerjobb. Jeg hadde ansvar for

portklinikken, og det var gøy å få ha ansvar.

Jeg måtte vekke folk på morgenen, og det var skummelt.

Atlas (bioingeniør)

Oi! Kanskje sommerferien? Da var jeg på mange

festivaler. For eksempel så var jeg på Palmesus

og Sommerbris her i Kristiansand. Jeg reiste også

masse. Dro til Milano i Italia sammen med mamma

på jentetur.

Mathilde (statsvitenskap)

Oi, ja. Kanskje det å flytte for seg selv? Få

kjenne litt på hvor selvstendig man er. Jeg

flyttet hit fra Drammen. Også flyttet jeg

sammen med noen venninner.

Alvilde (sykepleie)


KULTUR

Fremtidens Kristiansand – Tre visjoner

Anja Nilsen

Skribent

Hva slags by skal dagens unge vokse inn i? Hvordan ser Kristiansand ut når nullutslippsmålene er nådd,

nye bydeler vokser frem og kunsten faktisk får være med på å forme byen? Det var utgangspunktet for

utstillingen «Fremtidens Kristiansand», som ble vist på BARE studenthus / Kraftverk 4.–6. desember.

Tre utvalgte kunstnere fikk hvert sitt rom til å presentere

fremtidsbilder, som spenner fra regenerativ arkitektur til

kunstneriske utforskninger av tid og rom, og 3D-printede strukturer

som vokser organisk ut av landskapet.

Bak initiativet står Stiftelsen Cultiva, Kristiansand kommune sin

energiverksstiftelse. Cultiva arbeider for å skape arbeidsplasser,

styrke levekår og bygge kreative miljøer i Kristiansand gjennom

kunst, kultur og kunnskap.

Til denne utstillingen mottok alle deltakerne 200 000 kroner i

første tildeling. Da tre finalister ble valgt ut, fikk de ytterligere 250

000 kroner hver for å videreutvikle konseptene sine.

Daglig leder i Cultiva, Kirsti Mathiesen Hjemdahl, beskriver hvorfor

denne typen prosjekter er viktig:

“Vi trenger noen som tenker annerledes. Det grønne skiftet går ikke

raskt nok, og vi trenger modige spørsmål og langsiktige tenkning.”

Hun understreker at unge mennesker spiller en nøkkelrolle:

Landmark beskriver prosjektet som dypt knyttet til havet og til

byens identitet. Han har utviklet en overordnet handlingsplan og

konkrete faser for hvordan endringene kan skje fram mot 2041.

Den foreslåtte handlingsplanen er overrakt til ledende politikere i

Kristiansand.

Filmen som vises i utstillingen følger Sandra, som forteller: «Vi er

barna som ble fortalt om smeltende is og stigende hav. Men vi er

også barna som nekta å gi oss.» Visjonen inkluderer nye byrom,

regenerativ arkitektur, ideer som kanal på Lagmannsholmen og en

undersjøisk gangtunnel, som skal gi både nye forbindelser og nye

opplevelser i byen. Det er planer for et transportsystem som gjør

sentrum til en nullutslippssone.

Arcadia fremstår som en fremtidsfortelling som både er håpefull

og konkret – en påminnelse om at dristige ideer kan forankres i

realistiske planer når byutvikling og kunst får møtes.

https://www.arcadia2041.no

Kontakt: kristian@landmarkfilm.no

“Det er mange dystopier der ute. Unge trenger positive innspill og

kreative forslag. Det er de som skal forme fremtiden”

Denne satsingen er en del av en større bevilgning fra høsten 2024,

da Cultiva delte ut 1,6 millioner kroner til prosjekter som skulle

visualisere hvordan Kristiansand kan se ut etter det grønne skiftet,

hvordan alle kan inkluderes i utviklingen, og hvordan kunst kan

skape nye rom for muligheter.

Arcadia – Kristiansand 2041

Medvirkende: Kristian Landmark / Landmark Film

Filmskaper Kristian Landmark har utviklet prosjektet Arcadia

gjennom fortellingen til Sandra, en fiktiv 21 år gammel arkitekt

og byutvikler fra Kristiansand. Hun viser en fremtid der byen

feirer 400-årsjubileet i 2041 som en klimanøytral, sosialt rettferdig

og arkitektonisk nyskapende kystby. Prosjektet er mer enn en

kunstnerisk visjon; det fungerer også som et detaljert forslag til

hvordan omstillingen faktisk kan bli gjennomført. Her presenteres

gjennomførbare strategier, politiske tiltak og realistiske

utviklingsgrep i alt fra transport og næringsliv til arkitektur,

matsystemer og sosial bærekraft.

Fra venstre: Kirsti Mathiesen Hjemdahl, daglig leder i Cultiva, og filmskaper Kristian Landmark.

Foto: Unikum // Anja Nilsen

16

VÅR TID – Et nytt blikk på hvordan vi lever

Medvirkende: Bess MS Thormodsæter, Monica Bartok, Geir Berthelsen

og Anna Berthelsen

VÅR TID er et kunstprosjekt som, i samarbeid med barn og unge,

ønsker å utforske hvordan tid påvirker livene våre og hvordan vi

bruker den.

Det planlegges 14 sittebenker dekorert med fliser og glass, i ulike

fargekombinasjoner som de kaller for «Glød», «Svaberg», «Himmel

og hav» m.m. 20 000 barn i Kristiansand skal bli invitert til å delta i

prosjektet med å risse et budskap på hver sin flis, som de vil kjenne

igjen på skulpturer og sittebenker. I utstillingen vises en film på 3

minutter som forklarer prosjektet.

“Vi har laget en prototype av sittebenken som vises her i

utstillingen. Barn mister ofte leken når de blir voksne. Vi trenger å

leke. Prosjektet skal ha tid til lek“, forteller Anna Berthelsen.

Ved å etablere VÅR TID som en tidssone og bevegelse med

Kristiansand som fødested så får vi en by som går foran og viser at

tid er mer enn tempo – det er livskvalitet.

Instagram: @vartid.kristiansand

Kontakt: annaberthelsenkunst@gmail.com

“Vi skal prøve å endre kulturelle

oppvekstsvilkår. Vi har valgt

tusenårsstedet i Tresse og

moloen ved Festningen som et

samlingssted for barn. Der ser

du horisonten og himmelen”

sier Anna Berthelsen, som er

kunstneren kjent for prosjektet

«Slow Brigde» i Gravane der barn

og unge i Kristiansand dekorerte

fliser som ble limt på broen.

Teamet bak VÅR TID ønsker

å skape et nytt tankesett der

nærhet, tilstedeværelse og

øyeblikkets magi i større grad

erstatter klokken og kalenderen,

slik at vi lever et mer bærekraftig

og helsefremmende liv.

Billedkunstner Anna Berthelsen viser tester av fliser i ulike fargekombinasjoner.


Stillbilde fra filmen som presenterer prosjektet Arcadia, her med forslag til en undersjøisk gangtunnell

som portal for gående inn til den nye bydelen Lagmannsholmen.

Foto: Landmark Film

Tean i Tanga – Fremtidens by vokser ut av svabergene

Medvirkende: Erik Pirolt

Tean i Tanga er kanskje utstillingens mest visuelt slående prosjekt.

Her møter man en fremtidig bydel som både har noe eventyraktig

over seg, og samtidig føles naturlig plassert langs sørlandskysten.

Pirolt blander teknologi, natur og kunst i visjoner av hus som delvis

er 3D-printet og formet som svaberg, holmer og buede landskap.

Bygningene er i utgangspunktet vanlige firkantede konstruksjoner,

men gjennom et organisk ytre skall, får de et uttrykk som knytter

arkitekturen til den naturen vi kjenner.

Prosjektet fanger Sørlandets sjel i et landskap der naturen møter

leken arkitektur, en levende påminnelse om at kreativitet er

nøkkelen til en bærekraftig fremtid. Dette er et forsøk på å fange

essensen i det sørlandske, i en arkitektonisk fremtidsvisjon. Pirolt

ser for seg at Lagmannsholmen skal bli blant de første bydelene i

verden der bygg delvis er 3D printet.


Her skal kreativiteten få utfolde seg fritt. Et av målene er å skape

en bydel som også vil tiltrekke seg turister.

Pirolt beskriver hele prosjektet som en hyllest til Sørlandets

landskap. Han ser for seg en by med kanaler, med grønne tak som

fungerer som parker, og med en arkitektur der ingenting er strengt

rektangulært.

Han mener ny teknologi «kutter avstanden mellom idé og

virkelighet», og gjør det mulig å bygge med langt større formfrihet

enn tidligere.

“Se for deg en bykjerne utformet som en grønn, levende skulptur –

en park med sømløs overgang til arkitektur med funksjonelle bygg.

I hjertet av Lagmannsholmen ser han for seg en bydel dominert av

kurvede linjer. Gradvis rettes linjene ut jo lenger ut man kommer,

før de til slutt glir over i klassisk rettlinjet arkitektur som matcher

Kvadraturen”.

Pirolt ønsker å bygge et fullskala hus i denne stilen, hvis noen stiller

en tomt til disposisjon og prosjektet mottar mer finansiering.

Han mener det er på tide å tenke mer menneskelig:

“Vi har effektivisert og byråkratisert oss bort fra menneskelig

arkitektur. Tean i Tanga viser hvordan fremtidens bygg kan se

ut når natur, teknologi og kunst får formes sammen i stedet for

hver for seg”.

Pirolt har hentet inspirasjon fra ulike steder i verden.

“Oppskriften på suksess er kanaler som svinger og snirkler seg

rundt. Se hvor populære Venezia og Amsterdam er for tilreisende”,

sier Pirolt.

Når kunst og byutvikling møtes

Lørdag 29. november inviterte Lagmannsholmen Kunstlab til

samtale på Krutthuset på Lagmannsholmen. Kulturdirektør

Camilla Jarlsby og byutviklingsdirektør Ragnar Evensen i

Kristiansand kommune mener kunstneriske prosesser er viktige

for byutviklingen:

“Vi ønsker å utforske skjæringspunktet mellom kunst og

byutvikling når vi utvikler Lagmannholmen. Vi tror kunstneriske

medvirkningsprosesser og diskusjoner, bringer nye og annerledes

perspektiver inn i arkitektenes og byplanleggernes arbeid, med å

utvikle en helt ny bydel”.

I tillegg ble det arrangert en Cultiva-lunsj 5. desember om temaet

med fagpaneler fra arkitektur, kunst og politikk og det ble arrangert

en samtale på Kraftverk 6. desember med kunstnerne.

Fremtidens Kristiansand angår oss alle

Utstillingen «Fremtidens Kristiansand» viser at fremtiden ikke er

en fjern, abstrakt størrelse. Den formes nå, av de menneskene som

tør å se for seg noe nytt, og av dem som våger å utfordre dagens

normer. Enten du er student, kunstner, teknolog, byplanlegger

eller bare bor i Kristiansand, er spørsmålet dette:

“Hvilke av disse fremtidsbildene vil du være med å realisere?”

Prosjektene som er presentert her gir helt ulike svar. Noen ser mot

teknologi, andre mot natur, noen mot politikk og noen mot lek.

Men alle har én ting til felles: de inviterer oss inn i samtalen om

hva Kristiansand kan bli.

Kontakt: pirolt2@hotmail.com

Stillbilde fra filmen som presenterer prosjektet Tean i Tanga.


Fra venstre: Billedkunstner Erik Pirolt og arkitekt Haavard Tveito fra arkitektfirmaet Alma Eik.


18

La det fremmede bli kjent!

Oppdag verden mens du studerer

Reis på

utveksling

Liverpool

Seoul

Madrid

Paris

Når du velger UiA,

velger du et stort

nettverk på mer en

200 universiteter

og 40 land med

samarbeidspartnere

over hele verden.

Søknadsfrist 10. februar

uia.no/utveksling

/studentutveksling

#uiautveksling

Vilnius

Praha

Lisboa

Sydney

Helsinki

Reykjavik

Aalborg

Roma


REVIEW

So long, Hawkins

Adam Gábriš

Ansvarlig redaktør

Illustration: AdobeStock // liubomir118809, Duygu,

Kseniya Iv & megaton

Light spoilers!

Nearly a decade has gone by since we first set foot in the

small, charming town of Hawkins, Indiana, in the fall of 1983.

Much has happened since the vanishing of a twelve-yearold

boy, including a government quarantine, a top-secret

Russian spy mission, teenagers with superpowers, and an

invasion of alien creatures from another dimension. This is

the world of Stranger Things, after all.

After more than three years of waiting, Netflix finally released

the final installment of its beloved ‚80s saga. This was the longest

gap between seasons we have seen so far, even topping the break

between seasons 3 and 4 marked by COVID. Naturally, expectations

were high. Netflix even premiered the season in more than 600

cinemas across North America and Europe, something they almost

never do. Did Netflix and the Duffer brothers deliver a finale

worthy of the wait? Well…, kinda.

What’s the hurry?

The final season opens in November 1987, 18 months after season

four concluded and exactly four years from the events of the first

season. Considering the three-year wait for this season, the real-life

gap between the two final seasons is almost the same as the entire

canonical span of the show. This fact is quite absurd, as Stranger

Things became popular because of its compelling story that pitted

a party of bike-riding Dungeons & Dragons nerds against evil adults

who mess around with forces they don’t understand.

The actors got older, and the story had to adapt. This meant not

wasting time on „useless“ exposition and going straight into the

action. Because of the big time jump, the characters don‘t get time

to reflect on this change; instead, we jump straight back in as if

nothing happened. This leads to one of the biggest problems of

season 5: pacing. The story is all over the place, with some episodes

feeling slow and rambling, while others leave little time for

storytelling and plot development. The battles against Vecna and

the Demogorgons get repetitive, and there are simply too many

characters to keep up with.

Remember the party from season one? The paladin (Mike), wizard

(Will), ranger (Lucas), and bard (Dustin), who later added a mage

(Eleven) and a rogue (Max)? Well, now it’s more like the Avengers

got together to fight off extra-dimensional evil. Previously, each

season had a certain „vibe,“ but season 5 gave the audience little

time to appreciate the changing cultural landscape of the late ‚80s,

which led to the season losing some of that classic nostalgia we

associate with the show.

20

Stranger Things

Season 5 Review

There were moments when the episodes dragged on for what

felt like eternity. The Fellowship of the Ring-style meetings,

“couples therapy” sessions, and talks between characters

who had never interacted before totally threw the pacing

off. The fact that the final boss fight against Vecna and the

Mind Flayer was shorter than Holly and Max’s shenanigans in

Henry’s mind is frankly mind-blowing. Somehow, the whole

season feels too fast and too slow at the same time.

Stakes, where are the stakes?

Season 4 left off on a cliffhanger, showing a burning Hawkins

as the Upside Down came crashing into our world. We return

18 months later to find the city in a military quarantine, only

to find everything almost the same as before. The boys are

still getting weird looks at school, and Eleven is in hiding,

training to fight Vecna. None of the citizens seem phased by

the actual ground breaking beneath them or the dozens of

people dying.

script no longer knows when to stop talking. The writing

this season often feels messy and overexplained. Characters

repeatedly spell out emotions and motivations that the

audience already understands. Where has the classic “show,

don’t tell“ gone?

The good bits

It’s easy to get overly critical, but at the end of the day, this

was one of the biggest television moments of the decade. Was

season 5 so bad? No, of course not. One of the hallmarks of

the show is its character development. The fan-favorite duo

of Dustin and Steve didn’t fail to deliver, bringing one of the

most emotional moments in the series in the Upside Down

lab.

As for last season’s main villain? He clearly went on holiday,

leaving the rift unsupervised. It feels like all urgency is gone

as personal issues take center stage. There is very little feeling

of tension, and the show has mostly stopped being scary. What

happened to Stranger Things having, well, „strange things“?

Also, remember when the Upside Down used to be poisonous?

Well, now the military has a base there and everyone seems

to be going in and out like it’s recess.

There are weird writing decisions throughout. Max and Holly

running away from Vecna? Let’s have a ten-minute talking

scene. While the performances of Sadie Sink, Nell Fisher and

Jamie Campbell Bower were brilliant, the scene doesn‘t make

much sense in the bigger context. Similarly, Will’s coming-out

scene, a pivotal moment for the character, received hate from

some fans calling it „woke,“ to which one can only ask: where

have you been the last four seasons? However, the problem

isn‘t the scene itself, but the writing around it. It felt like it

missed the emotional impact it should have had because the


Will finally got some love and a long-awaited twist to his

character arc. Mike also became a great final piece of

the finale, the Dungeon Master became the chronicler,

holding onto the past while looking to the future. The

acting performances also deserve a shoutout. Jamie

Campbell Bower delivered an amazingly convincing

villainous performance, while Sadie Sink and Nell Fisher

kept their lengthy storyline lively. The addition of Jake

Connelly’s „Delightful Dereck“ was also a stroke of genius

and exactly what the show needed.

Visually and technically, the season is impressive. The

finale offers several striking visuals, and the production

value, sets, costumes, CGI, and cinematography, were all

top-notch. The easter eggs and homages to classics like

Jurassic Park, IT, or Rambo only lift the overall value of

the series.

Despite all the criticisms listed above, it is difficult to deny

the emotional pull of the final moments. The extended

epilogue allows the characters to breathe and lets them

exist without constant peril. It gives us time to sit with

who they have become and process their journey. For a

show that has always been a comfort watch for many, that

gentleness matters. It is here that the finale finds its heart.

This was never going to be a perfect ending. The

expectations were simply too high. Stranger Things

became a generational event, and no finale could

truly satisfy every hope placed upon it. What it

delivers instead is something warmer and safer.

Not the epic blockbuster ending some may have

wanted, but a sincere cathartic final goodbye.

Final words

At its core, Stranger Things has always been a

story about friendship and family. A story about

kids and adults who survive not because they are

the strongest, but because they stand together.

The Duffers never lose sight of that. Even when

the plotting falters, the emotional impact remains

strong. Watching these characters imagine their

futures, say goodbye, and hold onto their bond is

genuinely moving.

Stranger Things Season 5 is flawed, indulgent,

and occasionally frustrating, but it is also sincere,

emotional, and deeply aware of what it meant to

so many viewers. This is what the show should be

remembered for. The Duffer brothers managed to

create a once-in-a-generation coming-of-age tale

that made us fall in love with „the party“ while

paying homage to the 1980s pop culture world for a

whole new generation.

In the end, Stranger Things did what it always did

best: it reminded us why we stayed. We didn‘t stay

for the monsters or the lore, but for the people. We

stayed for the feeling of growing up together and

the simple comfort of familiar faces standing side

by side one last time. That is why Stranger Things

will undoubtedly go down as a cult classic, and that

is why we love it.

22

POEM

Michael Rainer Geis

Guest writer

Illustration: AdobeStock // kite_rin

No label, no lease on us -

just borrowed time.

We match, we meet, no strings.

Controlled burn:

Weekends spark like fuse wires -

burnout by Wednesday.

We cook in shifts, attach to detach -

serve only the appetizer.

No roots, just residue.

You leave your clothes, not your story.

I memorize your rhythm,

but not your name.

Til leie: Hybel med heart


CULTURE

Culture calendar from

January to february

Max Tveit

Culture editor

Illustration: AdobeStock // Katsiaryna

Hey everyone, I hope your holidays have been nice and relaxing, filled with good food, friends, and

family. Most importantly, I hope all of you managed to put down your laptops, textbooks, notes, and

PowerPoints – at least for a little while.

Sadly, it is that time of year again, our studies are starting back up. For some, that might feel exciting,

while others might be longing for more Christmas vacation. Either way, I wish you the very best in the

coming weeks. Remember to take some time to relax as well; Kristiansand has a lot to offer in the near

future, which you can read about here:

Cinema

What: Primate

Where: Kristiansand Kino, Vestre

Strandgate 9

When: 23.01.2026

Price: N/A

What: Greenland 2: Migration

Where: Kristiansand Kino, Vestre

Strandgate 9

When: 28.01.2026

Price: N/A

24

Theater ?

What: Fargespill presenterer Mirari

Where: Kristiansand Teater

(Hovedscenen), Kongens Gate 2,

Kristiansand

When: 24.01.2026

Price: 200Kr

What: Clarinet master Martin Fröst,

Kristiansand Symfoniorkester

Where: Kristiansand Kilden

When: 22.01.2026

Price: 150Kr +

What: Store Stemmer


When: 22.01.2026

Price: 395Kr+

What: Harm & Hegseth, 10 år

med Panikk og psykiatri


When: 22.01.2026

Price: 585Kr+

What: Spartacus fight night

Where: Kristiansand KRS Live

When: 31.01.2026

Price: 398Kr+

Social events ?

What: Just a Thursday quiz @Bare

Where: Bare Studenthus, Skippergata 24 B,

Kristiansand

When: Every Thursday

Art ?

What: Guided Tour Draumkvedet

Where: Kunstsiloen, Sjølystveien 1, Kristiansand

When: every Friday

Price: 110Kr++

Price: N/A

What: Guided Tour: From a grain silo to Kunstsilo

What: Try outs Blaesen

Where: Bare Stiften Campus Kristiansand

When: 14.01.2026

Where: Kunstsiloen, Sjølystveien 1, Kristiansand

When: every Saturday and Monday

Price: 110Kr++

Price: Free

What: Quiz @ Fryd

Where: Fryd Lund Torv

When: 26.01.2026

Price: N/A


REVIEW

Photo: A24 Films

Sharmaarke Mohamed

Sports editor

Timothée Chalamet gives one of his most intense and compelling

performances to date. His take on Marty is brash, restless, and often

uncomfortable to watch, in a way that feels intentional. Chalamet fully

commits to the character’s confidence and volatility, making Marty

unpredictable but strangely magnetic. Even when the character pushes

viewers away, his performance keeps the film moving forward, and it

is easy to see why many critics consider this one of Chalamet’s most

impressive roles so far.

Odessa A’zion excels in a key supporting role, bringing a calmer yet

impactful presence that contrasts sharply with Marty’s relentless drive.

Her performance feels grounded and natural, bringing emotional

weight to scenes that could otherwise tip into excess. She provides

a sense of balance within the film, reminding the audience that not

everyone in Marty’s world operates at the same frantic, chaotic pace.

One of the film’s most surprising aspects is Kevin O’Leary’s appearance.

While his casting may initially raise eyebrows, his performance fits the

film’s slightly surreal tone. O’Leary brings an unexpected confidence

and strangeness to the role, adding to the movie’s offbeat atmosphere

without overwhelming the story or distracting from the central

performances.

That said, Marty Supreme is not without its major flaws. The opening

credits are a particularly odd creative choice, setting a tone that may

confuse rather than intrigue some viewers. The film is also quite

long, and its pacing can feel uneven. Certain moments linger longer

than necessary, and the movie occasionally seems more interested in

generating chaos than maintaining focus.

Still, these issues are intentional. Safdie’s filmmaking style welcomes

discomfort, excess, and unpredictability, and Marty Supreme fully

commits to that vision. The film rarely takes the easy route, even when

doing so might make it more accessible.

Marty Supreme (2025) is a movie that thrives on chaos. Directed by Josh

Safdie, it is very fast, loud, and constantly on edge, refusing to settle

into any familiar genre. Set in 1950s New York, the film follows Marty

Mauser, played by Timothée Chalamet, a wildly ambitious table tennis

player who believes he is destined for greatness. What unfolds is less

a traditional sports story and more a frantic character study about

obsession, ego, and the cost of believing your own hype.

Visually, the film matches its restless energy. Safdie’s direction favours

tight framing, constant motion, and a sense of pressure that rarely lets

up. The production design captures the era without feeling polished

or nostalgic, while the soundtrack adds to the anxious mood rather

than softening it. Everything about the film seems designed to keep

the audience slightly unsettled, reinforcing its themes of ambition

spiralling out of control. It is a demanding watch, but one that rewards

patience and attention.

Rating:

26

Unikum´s

UNDERHOLDNING

page

Easy #1

Medium Puzzle #1

HardPuzzle #1

EASY

9 4 6 2 3

5 3 1 6 4

6 8 9 4 5

3 6

8 6 3 9 4

2

7 5 9 2

6 5 2 3 9 4 1

Evil Puzzle #1

3 2 8

MEDIUM

3 5 7 8

2 5 7 1

7 8 5

3 7 6 4 8

1 6 5

4 2 1 7

8 2 3

6 5 7

5 9

HARD

9 8 1

4 8 3 1 7

3

1 4

8 6 5 2

1 4 2 7

3

2 7

8 7 2 9 5

Fill in the puzzle so that every row across, every column down and

every 9 by 9 box contains the numbers 1 to 9.





Copyright © 2026 SudokuTodo | For personal or classroom use only.

Play online or make your own free printable sudoku at SudokuTodo.com

7 4

4 2 5 9

7

3

7

7 6 3 1 4

1 4 2

2 4 7

4





Quiz CORNER - January



Did you know that...

2025 was the warmest year ever recorded in Norway. The average temperature

was 1.5 degrees higher than the seasonal norm, according to the Norwegian

Meteorological Institute.

The snowiest city on Earth is in Japan. Aomori City in northern Japan receives

more snowfall than any other major city on the planet, averaging around 800 cm

per year.

Winter lasts around 21 years on Uranus. Due to its unique 98-degree axial tilt, one

pole faces continuous darkness while the other enjoys 21 years of sunlight. This

creates the solar system‘s most dramatic seasons. Think about that the next time

you complain about the Norwegian winter!



Chionophobia is a real thing. Some people have an actual fear of snow. While rare,

it can be quite intense for those who suffer from it.

Sydney is heating up! The city recorded its hottest December temperature in 68

years, reaching 42.2°C. Just weeks later, on January 10, temperatures peaked at

42.2°C again – the first time since 2013 that two days in the same summer have

exceeded 42°C.


AK TUELT

Har dere noen råd til studenter som

ønsker å jobbe som freelancer, og hvordan

man kan gjøre det på en trygg måte?

Forum for samfunn og karriere

For mange går veien fra studiehverdagen inn i arbeidslivet

gjennom ansettelse f.eks. en deltidsjobb ved siden av studiene, men

det gjelder langt ifra alle. Noen velger andre veier, som å starte sin

egen bedrift eller nettopp å være frilanser. La oss først se på hva

det betyr å jobbe som frilanser.

Men hva betyr det egentlig å være frilanser?

Frilanser (eller freelance worker på engelsk) er et nokså

vanskelig konsept i et sterkt lovregulert arbeidsmarked som det

vi har i Norge. Man er en slags hybrid mellom vanlige ansatte og

selvstendig næringsdrivende. Derfor er frilansarbeid vanskelig

å definere. Mest korrekt er det å si at frilansere er en ikke-ansatt

lønnsmottaker som mottar lønn (ofte i form av honorar) og skattes

som lønnstakere.

Hvor jobber frilansere?

Frilansere finnes i mange ulike yrker og det finnes få reelle

begrensinger. Mest kjent er medie- og kulturbransjen, med

journalister, fotografer, medieskapende, teknikere, musikere osv.

Samtidig finnes det også bransjer der man i mindre grad er klar

over at det finnes frilansere. F.eks. er det en god del tegnspråktolker

som får sine oppdrag av Nav, men er frilansere.

Hva må du være obs på?

Frilans eller selvstendig næringsdrivende?

Den største og viktigste forskjellen ligger i det finansielle, nærmere

sagt lønn og skatt. Selvstendig næringsdrivende har et eget foretak

med et organisasjonsnummer. De må sende faktura for å få betalt

og er i tillegg selv ansvarlige for rapportering og innbetaling av

skatt.

Frilansere trenger ikke organisasjonsnummer og det er

oppdragsgiver som skal hente skattekort og trekke skatt fra lønna/

honoraret. Det skal heller ikke betales merverdiavgift på dette.

Hva må du være obs på? Det er viktig at du følger med hvordan

oppdragsgiveren utbetaler lønn. Om de krever faktura og sier at

du selv er ansvarlig for å betale skatt, blir du ikke behandlet som

frilanser, men som selvstendig næringsdrivende.

28

Har du sosiale rettigheter?

Som frilanser har du færre sosiale rettigheter. Du får ikke

feriepenger (med mindre det er avtalt) og har ikke rettigheter

som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven. Du får heller ikke

yrkesskadetrygd eller -forsikring om du ikke tegner det på

egenhånd og heller ikke pensjonsordning fra oppdragsgiveren. Du

har likevel krav på sykepenger fra Nav (fra 17. sykedag).

Hva må du være obs på? Du må planlegge godt! Det er viktig at

du allerede tidlig tenker på pensjon, sykdom og yrkesskade og

vurderer om det er nødvendig med tilleggsforsikringer.

Hva tjener du?

I motsetning til ansatte, der det finnes flere pekepinner for hva

man bør få i lønn, er det mindre fastsatt for frilansere. I tillegg

må frilansere dekke flere kostnader på egenhånd (som f.eks.

pensjonssparing o.l.) som også burde være del av honorarsatsen.

I noen bransjer, som f.eks. for tegnspråktolker og andre tolker,

finnes det likevel faste satser å forholde seg til.

Hva må du være obs på? Du må huske at du bare får betalt for

timene du jobber og har flere utgifter som du må dekke selv.

Derfor er det viktig at du tar noen grundige beregninger. Her kan

timespriskalkulatorer som du finner på nett hjelpe deg!

Jobbe som frilans på en «trygg måte»

Frilans og trygghet er ikke nødvendigvis motsetninger, men

ettersom det å være frilans betyr mer frihet medfører det også noe

mindre trygghet – særlig i form av sosiale rettigheter. Som frilans

kan du i stor grad velge selv hvem du vil jobbe for, når du vil jobbe

og hvor mye. Oppdragsgiver har ikke styringsrett, som med en

ansatt, og endringer i arbeidsoppgaver krever at oppdragsavtalen

reforhandles. Alt dette gir mye frihet og selvbestemmelse, men

prisen en må betale, er at man må ta mer ansvar selv. Det gjelder

særlig ved sykdom, arbeidsledighet (altså om du ikke klarer å hente

inn nye oppdrag) og pensjon.

For at tilværelsen som frilans skal være tryggest mulig er det viktig å:

1. Være ærlig med deg selv. Hvor mye må du tjene? Hvilke

kostnader må du dekke? Hvor mange timer og oppdrag må du da

klare å hente inn?

2. Være forberedt. Lag deg gode planer for blant annet

pensjonssparing og forsikringer ved sykdom og ulykke.

3. Være strukturert. I motsetning til ansatte som vet hvor mye

penger som kommer inn hver måned, må du spare når du tjener

godt og leve av det om du tjener lite. Å ha god oversikt over

økonomien din er avgjørende.

Frilanser under studietiden?

Skal du jobbe som frilanser ved siden av studiene gjelder det å

være obs på det samme som om man gjør det etter studiene. Det

viktigste her, som også gjelder når man har en deltidsjobb, er å

være obs på at man ikke kommer over Lånekassens inntektsgrense

om man samtidig får stipend. Ellers kan man ende opp med å måtte

tilbakebetale deler av stipendet som lån.


ANMELDELSE

Mattias Johannessen

Skribent

Illustrasjon: AdobeStock // Katia & Dark Illusion

I 2025 var det 25 år siden Grinchen som Stjal Julen ble

gitt ut i 2000. Med Jim Carrey i hovedrollen som den

gretne og særegne Grinchen, tas seerne med inn i et

snøfnugg til den lille landsbyen Whoville – Hvemvik

som den ble kalt i den norske dubben – i den høye

Pontoos-fjellkjeden. Å se Grinchen er nærmest blitt

som en juletradisjon på mange måter, og og for oss som

vokste opp på 2000-tallet og 2010-tallet kan det fort bli

til et nostalgisk og følelsesladet erkjennelsesøyeblikk,

å innse at denne filmen allerede er 25 år gammel. I

anledning 25-års jubileet av denne ikoniske filmen, og

med den innvirkningen filmen har hatt på så mange, så

gjør det seg bra å se tilbake på Grinchen som Stjal Julen

– 25 år etter.

I Grinchen møter vi innbyggerne i Whoville – Whoene

– 3 dager før Julaften, idet den vesle byen deres er i

full kjør med julestrien og Whobileet.

Energinivået er høyt, og whoene er i full

gang med julegaveinnkjøpet, og det står an

til å bli en heidundrende julefeiring

for dem alle. Midt i det hele møter

vi de unge Drew Lou Who og Stu

Lou Who idet de kommer til skade for

å snuble over Grinchen sin hule langt

oppe i Mt. Crumpit fjellet; deres besøk

gir Grinchen motivasjon og grunn til

å besøke Whoville. Skjønt, «besøke»

er nok et heller subjektivt begrep i

det han skaper kaos i byens

postkontor, og selv bare det at

noen nevner navnet hans får

det til å bli fullt kaos i gatene.

Foto: Universal Pictures

30

Det blir tidlig etablert i filmen at Grinchen

ikke akkurat er den mest populære i byen.

Grinchen`s besøk gjør imidlertid at han møter

på den julemette og nysgjerrige Cindy Lou Who;

Cindy har tydeligvis hørt om Grinchen tidligere,

men hennes møte med personen bak ryktene

gjør at hun setter igang en søken etter å finne ut

hvem Grinchen egentlig er. Svarene hun finner

blir det som fører til selve essensen i filmen,

idet hun, på tross av ryktene og skepsis fra alle

andre, nominerer Grinchen til å bli kåret til

byens Whobileemester.

Det hele utarter seg etterhvert til å bli et

tankevekkende oppgjør med julens overflod

og hvordan overdreven feiring og bråk kan

ødelegge humøret til folk; med overforbruk,

med mobbing, ja hva utenforskap kan medføre.

Gjennom Grinchens senere kampanje for å stjele

julen og julegleden fra Whoene, blir seerne stilt

overfor det ubehagelige spørsmålet; er julen blitt

for fokusert på materielle goder, fremfor det

som virkelig er viktig i livet; venner og familie?

Til tross for filmens etterhvert økende alder,

så er Grinchen like relevant idag som den var

da den først ble laget. Overforbruk er filmens

viktigste kritikk; Whoenes forbruk og bruk-ogkast-mentalitet

settes virkelig på spissen, og

får tankene i gang. Men midt i det hele sitter vi

med en karakter mange nok kan identifisere seg

med; det seg være om en er lei av overdreven og

bråkete julefeiring, om en fortrekker å tilbringe

litt tid alene, eller om en har vært utsatt for

mobbing og utenforskap – det er noe alle kan

identifisere seg i hos Grinchen. Humoren sitter

enda, og rekvisittene og effektene har holdt seg

overraskende bra til å være i 2000. Dette var før

dataanimasjon og effekter tok helt overhånd;

så det en ser på Grinchen, var det Jim Carrey

måtte bruk av kostyme og sminke, og det en ser

av effekter og rekvisiter måtte de selv bygge og

bruke.

I Grinchen som Stjal Julen møter

vi Jim Carrey i hovedrollen som

Grinchen.

Ellers på rollekartet finner vi

Taylor Momsen – som senere

spilte i blant annet Småspioner

2, i rollen som den julemettede

Cindy Lou Who.

Max – Grinchen`s lojale

og tilstedeværende hund,

spilles av en trent hund

som ble kalt Kelley.

Jeffrey Tambor

finner vi i rollen som

ordføreren i Whoville,

Ordfører May Who.

Bill Irwin og Molly Shannon spiller henholdsvis

Lou Lou Who og Betty Lou Who – foreldrene til

Cindy Lou Who.

Alt i alt, en høyst severdig film, selv i år 2025

og 2026; endelig dom er


Tjen mer

på BSU

Ikke vent til desember med

å fylle opp BSU-kontoen.

Fyller du opp i januar, tjener du

rundt 1630 kroner ekstra i renter.

JANUARY 2026 EDITION

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?