Bok: Lysets designer av Dr. Dough Corrigan

ANBEFALING
«Denne lille boka om lys presenterer tanker som var helt nye for
meg, og som var så spennende at det ble vanskelig å legge boka fra
seg. Jeg tror nesten alle som leser den, vil få samme reaksjon! Dette
er en vitenskapelig bok, men konklusjonen er teologisk. Forfatteren
har studert kjemi, molekylær biologi, basal fysikk og kvantefysikk.
Etter 30 års studium har han kommet til at identiteten til Bibelens
Gud kan erkjennes i lysets fysikk. Boka presenterer forhold
og egenskaper ved lys som er ukjent for de fleste, og som det er
fascinerende å få kjennskap til. Einsteins relativitetsteori viser at
lyset er sentralt, siden det binder sammen rom, tid og masse. Vi blir
presentert mange forhold ved lyset som forfatteren mener avspeiler
Guds vesen, slik som lysets hastighet, dets bestanddeler og farge.
Lyset har egenskaper som kun en allmektig skaper kan tilføre.
Jeg vil tro at mange unge vil finne at denne boka inneholder mye
spennende stoff. Alle som er interessert i naturen, vil kunne få ny
innsikt, og en større forståelse av ordet allmektig.»
– Dr. med. Kjell J. Tveter

«Som menneske har man blitt utstyrt med
akkurat nok intelligens til å kunne se klart hvor
fullstendig utilstrekkelig den intelligensen er når
den konfronteres med det som eksisterer.»
-Albert Einstein
Jeg vil gjerne takke min venn, Ben Thompson, for å
være en god venn og for alle diskusjoner gjennom årene.
Jeg vil også takke min kone og mitt livs kjærlighet,
Amy, for at hun har gitt meg tid til å jobbe med denne
boken og for å være en fantastisk kone og mor for barna
våre. Og jeg vil gjerne takke mine fire fantastiske barn
for at de har gjort livet så interessant og morsomt, og
for at jeg fikk lov til å forelese i vitenskap for dem når
jeg kjørte dem til skolen, når vi var samlet ved middagsbordet,
og alle andre ganger jeg fikk låne ørene deres.

Åpenbarte Gud sin
identitet i lysets fysikk?

Lysets designer
Copyright © Dr. Doug Corrigan 2020
Originalens tittel: The Author of Light
Originalutgaven ble utgitt som selvpublisering.
Norsk copyright: © Ventura forlag 2025
Oversettelse: Lyder Storhaug
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag januar 2026
ISBN 978-82-8365-214-7
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

INNHOLD
I
II
III
IV
V
VI
Forord ............................................................................................. 7
– Introduksjon
Hvordan alt startet ............................................................. 9
– Guds absolutthet
En merkelig egenskap ved lys ................................ 15
– Guds tidløshet
Tid er ikke det du tror ................................................ 23
– Guds allmakt
Umulig energi ...................................................................... 31
– Guds allestedsnærvær
Kan vi gjemme oss for Gud? ................................. 37
– Guds allvitenhet
Ubegrenset kunnskap og visdom ..................... 41
VII – Guds tredelte natur – del I
Lysets sammensetning ................................................. 45
VIII – Guds tredelte natur – del II
Lysets farge ............................................................................. 57
Innhold
5

IX
X
XI
– Guds tredelte natur – del III
Kalibrering av lyset ......................................................... 63
– Guds tredelte natur – del IV
Lysspekteret ............................................................................ 69
– Holder alt sammen
Grunnen til at vi ikke
faller fra hverandre .......................................................... 73
XII – Gud ble menneske
Et uendelig begrenset og
uendelig uendelig paradoks .................................... 77
XIII – Fødsel, død og oppstandelse
Historiens avgjørende øyeblikk .......................... 83
XIV – Sette alt sammen
Et øyeblikks pause ........................................................... 91
XV – Hva betyr dette for meg?
Det er gode nyheter ........................................................ 99
6 Lysets designer

FORORD
H
vem skapte meg? Hvordan ble universet til? Hvorfor er jeg
her? Hvorfor eksisterer verden? Hva er meningen med livet
mitt? Hva skjer etter at jeg dør? Er det mer ved tilværelsen enn den
materielle verden? Finnes det en Gud? I så fall, hvilken Gud er den
sanne Gud? Finnes det noe bevis for at Gud er til? Hvor kan jeg
finne slike bevis? Har Gud etterlatt noen meldinger til oss? Hvor
kan jeg da finne dem, og hvordan kan jeg vite om de er ekte og ikke
bare et resultat av innbilning eller dogmatikk?
Har du noen gang stilt deg selv noen av disse spørsmålene?
Dette er veldig dype spørsmål som har fylt tankene, diskusjonene
og skriftene til filosofer, teologer og forskere. Uansett er de samme
spørsmålene like viktige for hver eneste person som blir født her
på jorden.
Har du funnet svarene på dine dypeste spørsmål? Du er kanskje
fornøyd med de svarene du har kommet frem til, eller kanskje er
tiden inne for å komme tilbake til spørsmålene en gang til. Det er
alltid en god øvelse å reflektere og gjøre en fornuftssjekk, for å si det
sånn. Eller kanskje har du levd et veldig travelt eller vanskelig liv, og
ikke har sittet stille lenge nok til å tenke igjennom slike spørsmål.
Uansett hvordan din situasjon er, så håper jeg at du vil vurdere å
sette ned tempoet noen timer og lese denne boken.
Forord
7

Mitt sinn er visst skapt sånn at jeg prøver å se verden rundt meg
vitenskapelig, noe som betyr at jeg alltid er full av nysgjerrighet.
Denne nysgjerrigheten har jeg hatt helt fra jeg var ung. Selv om den
først dreide seg om de fysiske sidene ved universet, forgrenet den seg
raskt til dypere filosofiske spørsmål om vår eksistens og om Gud. I
løpet av mine studier og min observasjon av egne tanker og følelser,
begynte et vakkert bilde å ta form. Det ble stadig tydeligere at et
budskap ble formidlet til oss i universets fysikk, og at formålet med
dette budskapet var å avsløre skaperens identitet for oss.
Denne fysikken avslører ikke bare skaperens identitet, men også
de personlige egenskapene og handlingene til skaperen. I denne
boken vil jeg ta deg med og vise deg hvordan fysikken – som styrer
lys, rom, tid, materie og energi – formidler til oss en komplett
historie om vår opprinnelse, hvorfor vi er her og hvordan vi burde
respondere på alt dette. Den gode nyheten er at du ikke trenger
noen som helst bakgrunn i hverken vitenskap eller fysikk for å forstå
innholdet. Jeg skal presentere alt på en enkel måte som alle kan
forstå, og boken er skrevet både for voksne og tenåringer.
Dersom du allerede kjenner den skaperen som avdekkes i boken,
så tror jeg likevel at informasjonen du finner vil gi deg en fornyet følelse
av ærefrykt og undring. Hvis du ikke kjenner denne skaperen,
vil jeg bare be deg lese boken og vurdere vitenskapen og budskapet.
Hvem vet, kanskje vil det hjelpe deg med å finne svar på noen av
de spørsmålene jeg startet med.
Når dét er sagt, la oss starte reisen sammen, skal vi?
8 Lysets designer

– I –
INTRODUKSJON
Hvordan alt startet
H
vis universet er skapt av noen, er det da fornuftig å anta at
skaperen ville legge igjen en signatur? Jeg tror svaret på dette
spørsmålet er ja. Å legge igjen en signatur vil tjene flere formål.
For det første ville det autentisere (bekrefte) identiteten til den
sanne skaperen. Nesten alt som er laget av mennesker, enten det
er en bok, et kunstverk, en programvarepakke, en tannbørste eller
en bil – blir merket slik at vi kan bekrefte identiteten til den opprinnelige
skaperen. Bøker har forfattere, kunstverk har signaturer,
produkter har merkenavn, logoer, patenter, varemerker, pregninger,
etiketter, designegenskaper og serienumre. Alt dette er påført for å
fortelle oss sannheten om hvem som har laget disse tingene.
For det andre kan det som er laget formidle informasjon om
personlighet og egenskaper hos den som står bak. Når vi studerer
musikkstykket Rondo a Capriccio av Beethoven, eller maleriet Ved
evighetens port av Vincent van Gogh, lærer vi noe om personligheten,
karakteren og egenskapene til den som har skapt kunstverket.
Ville det ikke være fornuftig å anta at Gud, opphavet til hele
skaperverket, ikke ville gjøre noe mindre? Siden Gud er uendelig
Introduksjon
9

i visdom og kraft, ville det ikke da være også din forventning at
skapelsen ble fylt med så mange forskjellige typer og antall av signaturer
at disse så ut til å aldri ta slutt? Dette kan absolutt ikke
bevises, men jeg tror at begge prinsippene er noe vi med rimelighet
kan forvente.
Etter mange år med studier i fysikk, kvantefysikk, biokjemi og
molekylærbiologi, har jeg kommet til den konklusjon at Gud innprentet
sin karakter, sin natur og identitet i de fysiske lovene som
styrer lys, rom, tid og materie. I denne boken vil jeg fokusere mest
på lysets fysikk, fordi det var der min egen reise begynte.
Mitt oppriktige håp er at du mot slutten av boken skal kjenne
den sanne identiteten til Ham som også kalles Lysenes Far.
Min reise inn i dette emnet startet som tenåring i New Jersey.
Så langt tilbake som jeg kan huske, har jeg vært intenst interessert
i vitenskap. Jeg ville vite hvordan alt hang sammen og virket. Jeg
kan huske at jeg stilte både foreldrene og lærerne mine spørsmål de
ikke var i stand til å svare på, så i stedet leste jeg hva som helst av
vitenskapsbøker jeg kunne få tak i. Jeg var som en svamp, og nysgjerrigheten
min ble visst aldri helt tilfredsstilt. Fordi barndommen
min også var fylt med en viss sorg, tror jeg at det å begrave hodet i
vitenskapsbøker var min måte å mestre ting på.
Jeg vokste ikke opp i noe religiøst hjem, så min kunnskap om og
forståelse av Gud var praktisk talt ikke-eksisterende. Jeg var som et
blankt ark, uten å ha tatt noens parti, eller med forutinntatte idéer
og forestillinger. Jeg husker ikke akkurat, men tror jeg var rundt
15 år gammel da noen venner av familien begynte å beskrive hvordan
de hadde vært på leting etter å forstå sannheten om Gud. De
forklarte hvordan de hadde utforsket mange forskjellige religioner,
men aldri fant noen sannhet å henge hatten sin på. Imidlertid var
det én de hadde kommet over som ga gjenklang av sannhet, og at
de ønsket å dele noe av det de hadde lært med familien vår. Vi fikk
vite at denne sannheten fant de i Bibelen, som på dette tidspunktet
var helt ukjent for meg.
10 Lysets designer

På denne tiden studerte jeg Albert Einsteins relativitetsteori.
Jeg var totalt fascinert av hvor elegant denne teorien var, og hvordan
den startet med lyset, før den demonstrerte hvordan rom, tid
og masse er koblet sammen gjennom lysets fysikk. Lys så ut til å
koordinere alle aspekter (sider) ved universet ved å fungere som en
universell standard.
Våre venner oppmuntret oss til å åpne Bibelen og begynne å lese
i den. Så jeg begynte i 1 Mosebok:
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»
Jeg kan huske hvordan dette verset ga gjenklang i meg på en dyptgripende
måte. Det dro meg inn til seg, og fikk meg til å ville lese
mer. Og jeg fortsatte …
«Og Gud sa ‘la det bli lys’, og det ble lys.»
Dette verset fanget oppmerksomheten min spesielt, fordi lyset jo er
det helt sentrale i relativitetsteorien. Denne teorien ble utledet av
Einstein ved å først studere de grunnleggende egenskapene til lyset.
Vennene våre hadde gitt meg et lydopptak, og ba meg om å høre
på det. Jeg husker ikke navnet på personen som snakket, men mener
å huske at det kan ha vært en pastor i en kirke. Han diskuterte
hvordan visse sider ved relativitetsteorien kunne sammenstilles med
Guds egenskaper.
Dette første «frøet» fascinerte meg, og sendte meg av gårde på
en reise for å fullt ut forstå lysets fysikk. De ulike konsept/idéer
som er presentert i denne boken kom ikke i tankene mine før etter
at jeg hadde gått på college og virkelig studert fysikk i dybden.
Det betyr ikke at du trenger bakgrunn i vitenskap eller fysikk for
å forstå innholdet i denne boken. Jeg tror at de fleste ungdommer
og voksne kan forstå det som blir presentert.
Som du vil oppdage, tror jeg at Gud som er beskrevet i Bibelen,
Introduksjon 11

utformet lovene som styrer lyset på en slik måte at det kan formidle
Guds natur og identitet til oss. Gud satte inn en skjult kode i lysets
fysikk som ikke ville bli fullt ut forstått før i moderne tid. Etter å
ha tenkt grundig over disse tingene i over 30 år nå, har jeg altså
kommet til den tro at identiteten til den sanne Gud ligger i lysets
fysikk. Hans identitet kommer også til uttrykk i mange andre
kilder, men denne bokens fokus er lysets fysikk og hvordan lys er
relatert til rommets, tidens, materiens og energiens fysikk. I resten
av boken vil jeg se nærmere på hvordan ulike deler av lysets fysikk
har direkte sammenheng med egenskapene til Gud, slik han er beskrevet
i Bibelen. I hvert kapittel vil jeg introdusere en ny egenskap
eller en funksjon som beskriver Gud.
Jeg tror det er viktig å påpeke at jeg på ingen måte tror at Gud
på en eller annen måte bor i eller omsluttes av en fysisk lysstråle.
Jeg vi heller si at lysets fysiske oppførsel er en metafor (et bilde) som
er parallell med hans karakter og identitet. Lys er et bilde på Gud,
noe som er ganske relevant om vi nå snakker om formålet med lys.
Dette er virkelig verdt å merke seg, siden Gud gjennom hele Bibelen
ofte omtaler seg selv som lys.
Johannes` første brev 1, 5: Dette er det budskap vi har
hørt av ham og forkynner dere: «Gud er lys, i ham finnes
det ikke mørke.»
Johannes 8, 12: Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er
verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket,
men ha livets lys.»
På en merkelig måte var Albert Einstein en brikke i puslespillet som
gjorde meg i stand til å forstå Gud. Ut fra hva jeg vet om Einstein,
tror jeg ikke han så disse sammenhengene selv, ettersom det ikke
kommer tydelig frem i det han skriver. Fysikere har lært mye mer
om lysets natur etter hans død, og i denne boken vil jeg diskutere
12 Lysets designer

de forskjellige aspektene (sidene) ved lys, og hvordan de forholder
seg til Gud.
Med dette som bakteppe, la meg nå ta deg med på en reise som
jeg tror vil forbløffe deg, og bringe deg nærmere «forfatteren» av
hele skapelsen.
Introduksjon 13

14 Lysets designer

– II –
GUDS ABSOLUTTHET
En merkelig egenskap ved lys
J
eg vil starte med Albert Einsteins relativitetsteori, fordi det var
der jeg begynte min egen reise som tenåring. Selv om denne
teorien kan være ganske kompleks og vanskelig å forstå, vil jeg
holde diskusjonen enkel for å gi deg akkurat nok grunnlag til å
forstå teoriens generelle idéer.
Hvis du aldri har møtt noen av disse idéene før, vil det jeg skal
dele med deg høres veldig rart ut, men det er ok. Du må kanskje
lese dette kapitlet to ganger, men det er ok. Du må kanskje lese
dette kapittelet tre, fire, fem, seks – eller til og med ti ganger – og
det er helt ok. De fleste har denne innledende reaksjonen fordi
konklusjonene som stammer fra relativitetsteorien er kontraintuitive
(tilsynelatende i konflikt med det vi automatisk tenker), og flyr
rett i fjeset på våre forestillinger om hvordan verden bør fungere.
Jeg kommer til å holde matematikken utenfor diskusjonen, så vi
kan konsentrere oss om idéene. Vær så snill å hold godt fast i meg
nå, for poenget her er veldig dypt.
Relativitetsteorien ble første gang presentert av Albert Einstein i
1905. Teorien handler dypest sett om hvordan tid, rom, materie og
energi er relatert (står i forhold til hverandre) gjennom den absolutte
Guds absolutthet 15

standarden for lys. Selv om konklusjonene teorien fører med seg
er noe bisarre og uvanlige, har denne teorien blitt bevist gjennom
tusenvis av eksperimenter.
Relativitetsteorien er utledet fra to sentrale postulater (utsagn).
Einstein ble påvirket av det tidligere arbeidet til andre fysikere som
Hendrik Lorentz og Henri Poincaré. Det første postulatet er at
fysikkens lover er identiske i alle referanserammer (som beveger seg
med konstant hastighet). For eksempel vil en forsker som utfører
eksperimenter i et romskip som beveger seg med en konstant hastighet
på 100.000 km/t finne at fysikkens lover er de samme som
for en forsker som utfører eksperimenter i et romskip som beveger
seg med en konstant hastighet på bare 10 km/t. I hovedsak er det
ingen privilegerte referanserammer. En referanseramme er bare en
fancy måte å si «ditt synspunkt» på. Det er ingen grunn til å tro at
slik fysikkens lover er når du står stille, bør endres når du sitter i
en bil som beveger seg 80 km/t, eller i et romskip som beveger seg
20.000 km/t.
Det andre postulatet er at lysets hastighet (ca. 300.000 km/sek)
er identisk for alle observatører. Dette andre postulatet er nøkkelen
som låser opp hver eneste konklusjon som følger av relativitetsteorien.
Einstein erkjente at lysets hastighet var en universell,
absolutt standard. På en måte er det ironisk at en teori med ordet
«relativitet» i tittelen er basert på en «absolutt» standard, det vil si
lysets hastighet.
Einstein antok at lysets hastighet er absolutt, noe som altså betyr
at hastigheten ikke endres i forhold til den relative hastigheten til en
utenforstående observatør. Til å begynne med høres dette kanskje
ikke så rart ut, men det er fullstendig motsatt av vår forståelse av
hvordan hverdagslige ting fungerer.
La meg forklare. For eksempel, hvis du stod på bakken, og målte
hastigheten til en bil som kjørte forbi i 60 km/t, så er bilens hastighet
i forhold til deg (stasjonær observatør) 60 km/t. Men hva om du
sitter på i en annen bil, som kjører ved siden av den første bilen, og
16 Lysets designer

du beveger deg i samme retning med samme hastighet, 60 km/t?
Hva er da den første bilens hastighet i forhold til deg? Svaret er 60
km/t – 60 km/t = 0 km/t. Hastigheten til den første bilen er relativ
til hastigheten på den bilen du sitter i.
Dette svaret vil bli bekreftet av det faktum at om du så ut av
vinduet ditt, ville du observere at den andre bilen kjører i nøyaktig
samme hastighet som deg. Fordi dere begge kjører i samme retning
i nøyaktig 60 km/t, ville den andre bilen hverken kjøre forbi eller
sakke akterut. Siden du beveger deg liksom «låst fast» til den andre
bilen, vil denne bilens relative hastighet (altså i forhold til deg som
observatør) være 0 km/t. Om vi antar at begge sjåførene er gode
sjåfører, og at bilene ikke humper for mye, kunne du teoretisk sett
rulle ned vinduet og uten problemer servere den andre sjåføren en
kopp kaffe.
Hvis du nå var i det ytre verdensrom uten å se noen landemerker
(faste holdepunkt), ville du sett på den andre bilen og tro at dere
begge sto helt stille. Faktisk er det slik at dersom et annet objekt
ikke er tilgjengelig som referanse for å måle hastigheten din (som
et veiskilt eller et tre), så er det umulig å avgjøre om du beveger
deg eller ikke! På denne måten ser vi at begrepet hastighet må være
relatert til noe annet.
La oss se på et annet eksempel som demonstrerer hvordan hastighet
er relativ for helt normale ting. La oss si at du er i stand til å
kaste en ball så hardt at den flyr gjennom lufta i 50 km/t. Dersom
du står på lasteplanet til en pickup som kjører 60 km/t og kaster
ballen i samme retning som pickupen kjører, vil hastigheten på
ballen – relativt til noen som står stille på bakken og ser på – være
50 km/t + 60 km/t = 110 km/t. Dette er på grunn av at ballen du
holdt i hånda allerede hadde en hastighet (60 km/t) før du kastet
den. Deretter ga kastarmen din nok energi til at ballen beveget seg
ytterligere 50 km/t fortere i det øyeblikk den fór av gårde; dermed
er ballens endelige hastighet en kombinasjon av pickupens hastighet
pluss den ekstra hastigheten du ga ballen da du kastet den.
Guds absolutthet 17

Når det gjelder dagligdagse ting, er hastigheten relativ. Hastigheten
til et annet objekt er basert på din relative hastighet i forhold
til det andre objektet. Som i de to eksemplene over, bestemmes
hastigheten ved å legge til og trekke fra. Med hverdagslige ting er
det i utgangs-punktet slik at hastigheten til et objekt er fullstendig
avhengig av hastigheten til et annet objekt. Vanlige gjenstander,
som vi er vant til, har ikke noe slikt som absolutt hastighet. En
bil som beveger seg i 60 km/t i forhold til bakken, vil se ut til å
kjøre i flere forskjellige hastigheter i forhold til andre observatører,
avhengig av observatørens bevegelser.
Einstein snudde denne forestillingen på hodet når det gjelder lys.
Han startet med en antakelse om at lys ikke oppførte seg på samme
måten. Einstein sa at lysets hastighet alltid måles til 300.000 km/
sek., helt uavhengig av observatørens hastighet. Hans premiss var
at lysets hastighet er konstant, og vil måles likt av alle observatører
uavhengig av deres egen hastighet. Altså: Lysets hastighet forandrer
seg aldri og er ikke avhengig av andres hastighet.
Dette er besynderlig. Det betyr at om du befant deg om bord i et
romskip som fløy 299.000 km/sek (1000 km/sek saktere enn lysets
hastighet) ved siden av en lysstråle som beveget seg i samme retning,
så ville du ikke målt hastigheten på lysstrålen foran deg til 1000 km/
sek (300.000 km/sek – 299.000 km/sek). Selv om romskipet ditt
beveget seg 299.000 km/sek, så ville lysstrålen foran deg fortsette å
bevege seg bort fra deg med 300.000 km/sek! Uansett hvor fort romskipet
ditt flyr vil det aldri kunne innhente lysstrålen foran deg, fordi
lyset vil alltid bevege seg bort fra romskipet med lysets hastighet!
Dette vil være som å forsøke å ta igjen en bil som kjører foran
deg i 60 km/t. Til din forbauselse og forvirring ville du oppdage
at bilen som kjører foran deg i 60 km/t vil fortsette å bevege seg
bort fra deg i 60 km/t selv om du fortsatte å akselerere til 60 km/t.
Og det skjer selv om sjåføren i bilen foran ikke akselererer for å
kompensere din fartsøkning. Einstein beregnet at lyset fungerer på
samme måte som denne superbilen foran deg.
18 Lysets designer

Selv om du kunne samle nok energi til å nå 99,99999999% av
lyshastigheten, ville en lysstråle fortsatt bevege seg bort fra romskipet
ditt med lysets hastighet! (vi vil senere se på hvorfor det er
umulig for et objekt med masse å nå 100% av lysets hastighet.)
Enda mer uvanlig er det at en person som står på bakken faktisk
vil måle hastigheten til den samme lysstrålen til nøyaktig lysets hastighet,
300.000 km/sek. Hvordan kan to forskjellige observatører,
som beveger seg i ulik hastighet, måle hastigheten på den samme
lysstrålen og få samme resultat?
I vår måte å tenke på er den eneste muligheten for at dette kan
være sant, hvis lyset på en eller annen måte er klar over vår hastighet
og så reagerer med å justere sin egen. Hvis vi for eksempel akselererte
romskipet vårt for å innhente lyset, ville kanskje lysstrålen på
en eller annen måte øke hastigheten tilsvarende slik at den alltid
ville bevege seg bort fra oss med samme hastighet. Som du skal få
se, så er det ikke det lyset gjør.
Dette vet vi p.g.a. følgende tankeeksperiment. Tenk deg én enkelt
lysstråle og to observatører. Den første observatøren er stasjonær
på bakken. Den andre observatøren reiser i et romskip. Dersom
observatøren i romskipet økte sin hastighet for å ta igjen lysstrålen
foran seg, ville lysstrålen fortsette å bevege seg bort fra romskipet
med lysets hastighet. Imidlertid vil den stasjonære observatørens
«fartsmåling» på den samme lysstrålen også vise seg å være lik lysets
hastighet. Dersom lysstrålen hadde økt sin hastighet for å slippe
unna den observatøren som satt i romskipet, da ville den stasjonære
observatørens måleresultat vise et tall som overstiger lysets hastighet.
Men ettersom lyshastigheten er den samme for alle observatører
uavhengig av deres referanserammer, kan ikke dette være tilfelle.
Begge observatørene må avlese den samme hastigheten selv om en
av dem er i bevegelse og den andre ikke. Det er åpenbart noe annet
som skjer her, som vi ikke forstår.
Hvis to biler kjørte mot hverandre i 60 km/t og kolliderte front
mot front, så ville de kollidere i 120 km/t. Det er fordi begge bilenes
Guds absolutthet 19

relative hastighet legges sammen. Slik er det ikke med lys. La oss si
at et romskip beveget seg i 50% av lysets hastighet, og så møter en
lysstråle som kommer fra motsatt retning på vei mot romskipet. I
dette tilfellet ville lysstrålens hastighet i forhold til romskipet være
lysets hastighet, ikke 1,5 ganger lysets hastighet. Hvis romskipet
skulle oppnå en fart på 99,99999999% av lysets hastighet, ville lysstrålen
som var på vei mot romskipet fortsatt bli målt til å bevege
seg i lysets hastighet, ikke 2 ganger lysets hastighet!
Uansett hvor fort romskipet beveger seg, eller i hvilken retning
det beveger seg, så vil observatøren i romskipet alltid måle hastigheten
på lysstrålen til å være 300.000 km/sek.
På en eller annen måte er ikke lysstrålen avhengig av noe annet
enn seg selv. Lysstrålen er ikke i forhold (relativ) til noe annet. Lysets
hastighet er absolutt!
Dette er den antagelsen Einstein startet med, og denne antakelsen
er blitt bekreftet gjennom mange eksperimenter. Som vi
vil se i de påfølgende kapitler, resulterte denne ene antakelsen om
lyshastighetens absolutte natur i en av de mest dyptgripende oppdagelsene
i det 20. århundre: for at lysets hastighet skal være absolutt
må alt annet, inkludert hastigheten på tiden som flyter av sted,
være relativt! Tiden endrer seg. Massen endres. Avstand endres. Vi
tenker på tid, masse og avstand som absolutter, men de er faktisk
relative mengder som forandrer seg. Lys er absolutt, og alt annet
er relativt med hensyn til lysets absolutthet. Lyset koordinerer all
annen endring.
Nå kjenner vi den første unike egenskapen til lyset:
Lys er absolutt.
Hvis vi relaterer denne særegne egenskapen ved lyset til den Gud
som er beskrevet i Bibelen, vil et veldig tydelig bilde tre frem. Den
Gud som presenteres i Bibelen er absolutt. På alle måter er Gud
absolutt. Gud er ikke avhengig av noe annet. Gud er uforanderlig.
20 Lysets designer

Det er én Gud, en Gud som som ikke forandrer seg. Uansett hvilken
referanseramme du betrakter Gud fra, er Gud den samme. Gud
er kilden til absolutt sannhet. Gud er absolutt sannhet. I direkte
motsetning til relativismens filosofi står ikke Guds sannhet i forhold
til noe eller noen andre; i stedet står alt og alle andre i forhold til
hans absolutte sannhet.
Alt i universet er relativt til Guds absolutte standard, akkurat
som enhver fysisk egenskap i universet (rom, tid, masse og energi)
står i forhold til den absolutte standarden for lyset (mer om dette
senere). I tillegg er Gud den samme for alle mennesker uansett
hvem de er, eller hvilke referanserammer de har. Uavhengig av deres
kjønn, kulturelle bakgrunn, sosial status og rase, så er Gud akkurat
den samme. Gud forandrer seg ikke over tid, og Gud forandrer seg
ikke i møte med forskjellige personer.
Det forholdet vi ser mellom lys og det fysiske universet er det
samme forholdet vi ser mellom Gud og mennesker. Denne egenskapen
«absolutthet» er en unik identifikator for den Gud som
presenteres i Bibelen. I mange religioner er Gud tilpasset våre personlige
ønsker. Mange ønsker å tilbe Gud, men bare en Gud som
er akseptabel eller relevant for deres måte å tenke på. Voltaire har
sagt at «Gud skapte mennesket i sitt bilde og mennesket gjengjeldte
tjenesten». Mennesket vil ha en Gud de kan kontrollere. Dette synet
er også tydelig i flertallets syn på det moderne samfunn, som
er forestillingen om at absolutt sannhet ikke eksisterer. Men hvis
lys er noe som kan sammenlignes med Gud, så er det en absolutt
standard som alt og alle er underlagt. Her ser vi den første parallellen
mellom lysets fysikk og Guds egenskaper:
Gud er absolutt
Lyset er absolutt
Guds absolutthet 21

Malaki 3,6: «Jeg, Herren, har ikke forandret meg,»
5. Mos 6,4: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.»
2. Mos 3,14: «Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er’.»
Joh. 1,1: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og
Ordet var Gud.»
Joh. 14,6: «Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen
kommer til Faderen uten ved meg’.»
22 Lysets designer

– III –
GUDS TIDLØSHET
Tid er ikke det du tror
I
forrige kapittel ble Einsteins relativitetsteori presentert. Vi ble
introdusert for idéen om at lysets hastighet er absolutt, og dette
ble relatert til Gud som den absolutte kilden til sannhet.
Denne absolutte egenskapen til lyset fører til en rekke oppsiktsvekkende
konklusjoner. Disse forgreningene skal vi se på i dette og
de neste kapitlene. Jeg vil vise hvordan hver enkelt av dem er direkte
knyttet til Guds egenskaper.
Einstein oppdaget at dersom lysets hastighet er absolutt konstant,
så må tid, rom og masse være relative. Ikke bare er lysets hastighet
absolutt, den koordinerer også alt som er viktig i universet.
I dette kapitlet vil vi se nærmere på tidens relativitet.
Vent, brukte jeg nettopp uttrykket «tidens relativitet»? Dette
ordvalget er merkelig, fordi vi normalt tenker på tid som et absolutt.
På grunn av klokkens taktfaste tikking, skapes det et inntrykk av at
tiden beveger seg i samme hastighet for alle, og at tiden styres av en
universell klokke som er lik for alle. Så hvordan kan tid være relativ?
For å forstå dette konseptet, la oss bruke et enkelt tankeeksperiment
som involverer en laserstråle som reflekteres i et speil om
bord i et tog (se illustrasjonen nedenfor). En lysstråle skytes ut fra
Guds tidløshet 23

laseren, beveger seg til speilet, og reflekteres så fra speilet tilbake til
laseren. For en som sitter på toget og observerer dette, vil lysstrålen
bevege seg rett opp og rett ned i en vertikal linje. Referanserammen
til personen i toget er illustrert i den øverste figuren.
Fra referanserammen til en person som står på bakken og ser
toget kjøre forbi, vil det se ut som om lysstrålen beveger seg i et
sikksakk-mønster når den reflekteres fra speilet i taket. Referanserammen
til personen som står på bakken utenfor, illustreres i den
nederste figuren.
Hvis nå personen om bord i toget ønsker å måle lysets hastighet,
vil han måle avstanden lysstrålen beveger seg langs den vertikale
linjen mellom laseren og speilet, og fra speilet og tilbake igjen til
laseren (totalt tilbakelagt distanse). Så vil han dele den totale distansen
med tiden det tar for lysstrålen å sprette frem og tilbake.
Dette er fordi hastighet beregnes ut fra avstanden noe beveger seg
i løpet av en gitt tid.
Men dersom personen på bakken utenfor toget kikker inn
24 Lysets designer

gjennom vinduet og vil måle lysets hastighet, vil han måle avstanden
som lyset beveger seg langs sikksakk-mønsteret og dele det med
tiden det tar. Avstanden langs sikksakk-mønsteret er større enn den
vertikale avstanden (akkurat som hypotenusen til en rettvinklet trekant),
og derfor vil personen på bakken utenfor toget beregne lysets
hastighet til å være høyere enn det noen om bord i toget ville måle.
Vi gjentar: For personen på bakken utenfor toget, vil avstanden
lyset ser ut til å reise være større enn distansen målt av personen
inne i toget. Den som sitter i toget, måler avstanden mellom laseren
og speilet, mens den som står på bakken utenfor, måler avstanden
basert på hypotenusen i en trekant. Selv om du skulle ha problemer
med å huske reglene for rettvinklede trekanter fra geometrien, så kan
du se på den nederste illustrasjonen at avstanden er større for den
som ser lysstrålen fra en stillestående posisjon på bakken utenfor.
En større avstand delt på samme tid vil gi høyere hastighet fordi:
Hastighet = distanse / tid
(hastighet er lik distanse delt på tid)
Basert på det vi lærte i kapittel 2, ser du et problem? Ja, det stemmer
– dette bryter med prinsippet om at lysets hastighet er den
samme for alle observatører. Hvordan kan disse to observatørene
få forskjellige hastigheter for lyset når lysets hastighet er absolutt og
ikke avhengig av referanserammen til observatøren? Når personen
på toget og personen på bakken utenfor sammenligner sine målinger,
vil de innse at den som sto utenfor toget har målt en høyere
hastighet på lyset. Det ser ut til at vi har fått et stort problem.
Einstein innså at den eneste måten begge observatørene kunne
måle samme lyshastighet på, er ved at tidsmålingen endres proporsjonalt
med lengdeendringen. Siden hastighet er distanse delt
på tid, vil en lengre distanse delt på lengre tid gi samme resultat
som en kortere distanse delt på tilsvarende kortere tid. Hvis hver av
Guds tidløshet 25

observatørene måler forskjellig tid, slik at forholdet er det samme,
vil også lyshastigheten bli den samme. Dette kan illustreres ved det
faktum at 2 delt på 2 gir samme resultat som 5 delt på 5. Begge
forholdene gir svaret 1. Grunnleggende:
Distanse / Tid = Distanse / tid
Så, for at lysets hastighet skal fortsette å være lik for begge observatørene,
må tiden personen på toget måler være mindre (eller kortere)
enn den tiden personen på bakken måler. For personen på bakken
utenfor toget ville det tatt lengre tid for lysstrålen å bevege seg fra
laseren og tilbake til utgangspunktet etter å ha reflektert fra speilet.
Hvordan kan to observatører måle forskjellig varighet for den
samme hendelsen? Jeg tror du vil være enig i at dette kan bare skje
dersom tiden flyter med ulik hastighet for hver av de to observatørene!
Klokken til personen om bord i toget må gå langsommere
sammenlignet med klokken til personen på bakken utenfor!
Hvis toget øker hastigheten, så vil sikksakk-mønsteret strekkes
enda lengre ut, slik at den totale distansen lyset beveger seg – i
forhold til observatøren på bakken – øker. Dette fører igjen til at
klokken om bord i toget går enda langsommere sammenlignet med
klokken som befinner seg hos observatøren på bakken utenfor.
Hvis du regner på det, vil du finne ut at etter hvert som toget
nærmer seg lysets hastighet, går klokken ombord stadig langsommere.
Dersom toget skulle klare å oppnå lysets hastighet, ville tiden
stå absolutt stille om bord i toget! Dersom toget kunne oppnå lysets
hastighet, ville personen om bord, grunnleggende sett, bli tidløs.
Hvis toget kjørte av sted med lysets hastighet, kunne det gå uendelig
mye tid for den som sto igjen på bakken, mens tiden sto helt
stille for personen på toget.
Når vi tenker litt mer på dette, kan vi konkludere med at personen
på toget – som kjører med lysets hastighet – vil registrere
tidløshet. I hovedsak er da alle tidspunkt i historien samlet i ett
26 Lysets designer

eneste tidspunkt. Tiden beveger seg ikke ett eneste millisekund for
den som sitter på toget, samtidig som verden utenfor går sin gang
gjennom alle tider!
Dette høres helt crazy ut! Da Einstein lanserte sin teori, var det
ingen som trodde på ham. Etter at eksperimenter var nøye tenkt
ut og gjennomført, viste dataene at Einstein definitivt hadde fullstendig
rett!
Når noen beveger seg raskere, vil klokken deres gå saktere. Personen
som er i bevegelse sammen med toget, vil ikke merke noe
til denne nedbremsingen av tiden, fordi klokken inni hodet også
bremser ned! For personen som sitter i toget, har ingenting endret
seg. Alt virker å være helt normalt. Klokken ser bare ut til å gå langsommere
når den observeres av noen som ikke beveger seg sammen
med klokken! Dette betyr at tid ikke er en absolutt størrelse. Tiden
er fullstendig relativ.
Det er viktig å påpeke at denne tidsforskjellen er ekstremt liten for
de hastigheter som vi vanligvis beveger oss i når vi reiser med bil eller
med fly. Som et eksempel vil klokken til en som kjører bil i 96,6 km/t
gå bare 0,999999999999996 ganger så fort som en klokke som henger
på veggen hjemme hos noen. En klokke om bord i et fly som beveger
seg med en hastighet på 805 km/t vil gå bare 0,99999999999972
ganger så fort som klokken på veggen der hjemme. Disse små tidsforskjellene
er umerkelige i de aller fleste situasjoner.
Derimot er disse minimale tidsforskjellene viktige og nødvendige
for GPS satellitter. Faktisk så er GPS-funksjonen i telefonen
din basert på denne matematikken, fordi klokkene på GPS– satellitter
går saktere enn klokkene her på jorden. Denne tidsforskjellen
er ekstremt liten, ettersom klokkene på GPS-satellitten går 7
mikrosekunder (7 milliondeler av et sekund) saktere hver dag pga.
relativitet. Dette skyldes hastigheten til satellitten, som er 14.000
km/t når den kretser rundt jorden. Denne lille tidsforskjellen ville
resultere i stor feilberegning av avstander her på jorden hvis den
ikke ble tatt med i regnestykket.
Guds tidløshet 27

(Merk: det er også en tidsforskjell på satellitt-klokker pga. «generell»
relativitet, som ble formulert av Einstein etter at den «spesielle»
relativitetsteorien var introdusert. I den generelle relativitetsteorien
viste Einstein at også tyngdekraften påvirker hastigheten
på klokkene.)
I kontrast vil disse forskjellene, ved hastigheter som utgjør en betydelig
brøkdel av lysets hastighet, være mer uttalte. For eksempel:
Klokken i et romskip som holder 50% av lysets hastighet, går med
86,6% av frekvensen til klokkene på jorden (altså går den 13,4%
saktere). Det betyr at dersom dette romskipet holdt denne hastigheten
i 86,6 år og så returnerte til jorden, ville tiden på jorden ha
passert med 100 år. Romfarerne ville dermed oppleve at de hadde
reist ca. 14 år inn i fremtiden. Denne opplevelsen av å ha reist inn
i fremtiden skyldes at romfarerne, som forholder seg til sine egne
klokker, beregner en reisetid på 86 år, mens alle andre har ventet
på dem i 100 år. Et annet eksempel: Hvis romskipet hadde holdt
en hastighet på 99% av lysets hastighet i 86,6 år, ville det på jorden
ha gått 613,89 år. Da ville romfarerne oppleve det som å ha reist
ca. 527 år inn i fremtiden.
Igjen høres dette helt umulig ut, men tidens relativitet, basert
på lysets hastighet, har blitt bevist i en mengde eksperimenter.
Legg merke til at det er mulig å reise inn i fremtiden basert på
den relative forskjellen i klokkefrekvensene, men at det er umulig
å reise inn i fortiden. Hvis du ønsker å reise inn i fremtiden, må
du ha et romskip som kan gå ekstremt fort. Per i dag har vi ikke
romskip som går fort nok til å kunne reise nevneverdig langt inn
i fremtiden.
Dersom noen faktisk var i stand til å reise med lysets hastighet,
ville klokkene deres gå uendelig sakte. Med andre ord ville klokkene
stå omtrent helt stille, mens klokkene på jorden gikk normalt.
Den reisende ville kunne reise uendelig mange år inn i fremtiden
og samtidig føle at tiden ikke hadde gått i det hele tatt! Effektivt
dersom noen kunne oppnå lysets hastighet. De ville oppleve alle
28 Lysets designer

punkter i tiden samtidig. (Senere skal vi se hvorfor det er umulig
for noe med masse å nå lysets hastighet.)
Denne egenskapen kan relateres til Bibelens Gud, som hevder
gjentatte ganger at Han er «lys». Vi vet fra skriftene at Gud ikke er
innesperret i eller begrenset av tid. Gud går ikke lineært gjennom
tiden. Vi vet at Gud eksisterer utenfor tiden og at tiden er skapt,
akkurat som rom, materie og energi. Gud opplever alle tidspunkt
i tiden (fortid, nåtid og fremtid) samtidig, akkurat som lys. Gud
kjenner slutten helt fra begynnelsen.
Igjen ser vi at de særegne egenskapene til lyset er de samme som
egenskapene som tilskrives en uendelig Gud:
Gud er tidløs
Lys er tidløst
Jesaja 57, 15: – «Så sier han som er høyt opphøyet, som troner
evig og heter Den Hellige.»
Salmene 90, 4: – «For tusen år er i dine øyne som dagen i
går da den fór forbi, eller som en nattevakt.»
2. Pet 3, 8: – «Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme:
For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én
dag.»
Jesaja 46, 10: – «Jeg kunngjør fra først av de siste ting, forutsier
det som ikke har hendt.»
Guds tidløshet 29

30 Lysets designer

– IV –
GUDS ALLMAKT
Umulig energi
V
i skreller oss ned gjennom lysets forskjellige lag, for å evaluere
hypotesen om at lysets fysikk er kodet med egenskaper som
er perfekt parallelle med Guds egenskaper, slik de er beskrevet i
Bibelen. Denne oppfatningen er i tråd med at Gud er omtalt som
«lys» gjennom hele skriften. Fra det lille vi har lært så langt kan
det se ut som at Gud har gitt lyset uvanlige egenskaper som skaper
nysgjerrighet, for å forkynne sin nøyaktige identitet og natur til oss.
Så langt har vi sett at lysets fysikk uttrykker både Guds absolutthet,
og hans tidløshet. Begge disse egenskapene er dypt innebygd
i de unike fysiske prinsippene som styrer lyset. Først så vi at Guds
absolutthet er parallell til lysets absolutte hastighet. For det andre
ble Guds tidløse natur åpenbart ved å rette oppmerksomheten mot
et tankeeksperiment som involverer en lysstråle som «spretter» fra
et speil om bord i et tog i bevegelse. Fra dette tankeeksperimentet
kunne vi vise at klokker i bevegelse går saktere, og at klokker som
beveger seg med lysets hastighet stopper helt opp. Derfor er det
slik at alt (og alle) som beveger seg i lysets hastighet ikke registrerer
at tiden går. Denne oppbremsingen av tiden er én av konsekvensene
av Einsteins relativitetsteori, som ble avledet fra den første
Guds allmakt 31

observasjonen – at lysets hastighet er absolutt. Denne tidløshetegenskapen
til lyset ble relatert til Gud, fordi Gud er tidløs, ettersom
han kan oppleve både fortid, nåtid og fremtid samtidig.
La oss nå flytte oppmerksomheten til en annen konsekvens av
relativitetsteorien:
Det er ikke mulig for noe objekt å akselerere opp til lysets hastighet
på grunn av det faktum at dette ville kreve en uendelig
mengde energi.
Hvorfor er det slik? Vel, i den spesielle relativitetsteorien øker massen
til et objekt når hastigheten øker. Dette er en annen naturlig
konsekvens som følge av antakelsen om at lysets hastighet er den
samme i alle referanserammer (i kombinasjon med bevaringslover).
Alle objekter i hvileposisjon har en viss «hvilemasse». En gjenstand
kan for eksempel ha en hvilemasse på 1000 gram. Dette er den
typen masse vi alle er kjent med.
Når en gjenstand, for eksempel et romskip, akselererer til høyere
hastigheter, øker massen. Denne økte massen kalles den «relativistiske
massen». Når et objekt har økt masse, vil også den mengden
energi som kreves for å akselerere objektet til en høyere hastighet,
økes. Det kreves ti ganger mer energi for å akselerere en 20 tonns
lastebil fra 80 – til 97 km/t enn det som kreves for å gjøre det
samme med en lastebil på bare 2 tonn.
Det kan påvises at massen øker med den samme faktoren som
styrer nedbremsingen av klokkene om bord i romskipet. For eksempel:
Hvis hastigheten er slik at klokkefrekvensen reduseres med
en faktor på to, så vil også romskipets masse øke med en faktor
på to.
Så på en måte er masse relativ. Det er viktig å huske på at for en
observatør om bord i romskipet, har ingenting endret seg. Akkurat
som med klokkene, vil denne endringen i masse være i forhold til
en observatør i en annen referanseramme. Klokkene i romskipet
32 Lysets designer

ser ut til å gå helt normalt for den som er om bord, og massen til
romskipet vil på samme måte se ut til å være helt normal, for den
som er om bord. Men for noen som står i ro og observerer romskipet
på lang avstand, ser det ut til at klokkene om bord går saktere og
at massen til romskipet øker.
Disse endringene i masse er veldig små ved de hastighetene som
vi er vant til når det gjelder biler og fly. Økningen i masse på en
bil som kjører i 100 km/t vil være umerkelig. For at disse forskjellene
skal bli merkbare, må hastigheten være en betydelig brøkdel
av lysets hastighet.
Etter hvert som romskipet akselererer, økes massen. Etter hvert
som massen øker, kreves en større mengde skyvekraft for å akselerere
til enda høyere hastighet. Og etter hvert som romskipet
når enda høyere hastighet, øker massen enda mer, og det kreves
enda mer skyvekraft for å nå en enda høyere hastighet. Det kan
vises matematisk at om et romskip skulle nå lysets hastighet, ville
skipets relativistiske masse vært uendelig stor! Denne effekten kan
du se i grafen nedenfor. Den starter med en masse på 1000 gram.
Når hastigheten drar seg opp mot 99% av lysets hastighet og over,
Relativistisk masse til objekter vs. hastighet
Objektets masse (gram)
Brøkdel av lyshastigheten
Guds allmakt 33

skyter massen i været med retning mot uendelig. Relativitetsteorien
gir grunnlag for å beregne at dersom hastigheten var nøyaktig lik
lysets hastighet så ville massen vært uendelig.
Derfor ville det også kreve en uendelig mengde energi for ethvert
objekt som skulle akselerere opp til lysets hastighet. Og fordi vi ikke
har tilgang til uendelige mengder energi, kan ikke noe objekt i det
kjente universet nå lysets hastighet.
Dette gjelder selv om du valgte et ekstremt lite objekt, som
f.eks. et elektron. Det ville fremdeles kreve en uendelig mengde
energi. Det nærmeste vi har kommet i å akselerere subatomære
partikler i nærheten av lysets hastighet, er i den store partikkelakseleratoren
(LHC – Large Hadron Collider) i CERN. LHC bruker
7 tera-elektronvolt energi for å akselerere subatomære partikler til
99.9999991% av lysets hastighet. Å akselerere dem den siste lille
biten opp til 100% ville kreve all energi i hele det kjente universet,
pluss en stor utstrakt hånd med hjelp fra en uendelig mengde energi
på toppen av det igjen!
Ifølge fysikkens lover vil ethvert objekt med masse i hviletilstand
kreve uendelig energi for å nå lysets hastighet, noe som gjør det
umulig. Lys er det raskeste i universet, og ingen fysisk gjenstand
kan oppnå denne hastigheten. Selv om du teoretisk kunne nærme
deg 99,9999999999999 % av lysets hastighet, ville en lysstråle fortsatt
passere deg med nøyaktig lysets hastighet – uansett hvor nær
du kom. Lysets hastighet er ikke bare en absolutt målestokk; den
er også utenfor vår rekkevidde.
I Skriften knytter Gud seg til lyset på en måte som reflekterer
Hans natur. Hvis vi ser på lysets fysikk som et bilde på Guds
egenskaper, kan vi forstå Hans uendelige kraft. Gud er allmektig,
ubegrenset i styrke og evne. Ingenting er utenfor Hans rekkevidde.
På samme måte som ingen fysisk gjenstand kan nå lysets hastighet,
kan ingen skapning nærme seg Guds storhet. Uansett hvor mye
energi vi kunne samle, vil Gud alltid være uendelig mye større. Gud
er Gud – unik, uoppnåelig og uten sidestykke.
34 Lysets designer

Gud er allmektig
Uendelig kraft
kreves for å nå
lysets hastighet
Jeremia 32, 27: – «Å, Herre, min Gud, du har skapt himmel
og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen
ting er umulig for deg.»
Job 11, 7–11: – «Kan du lodde dybdene i Gud eller finne
noen grense for Den Allmektiges storhet?»
Matteus 19, 26: – «Jesus så på dem og sa: «For mennesker
er dette umulig, men for Gud er alt mulig`.»
Guds allmakt 35

36 Lysets designer

– V –
GUDS
ALLESTEDSNÆRVÆR
Kan vi gjemme
oss for Gud?
I
de foregående kapitlene diskuterte vi lysets absolutte natur, og
hvordan denne egenskapen ved lyset resulterte i en rekke egenskaper
som samsvarer perfekt med egenskapene til Bibelens Gud.
Spesielt fikk vi demonstrert at lysets fysikk lærer oss at Gud er absolutt,
tidløs og allmektig. Gud har tilført egenskaper til lyset som
viser oss hvem Han er. Nå skal vi se på enda en egenskap ved lyset,
og forsøke å oppdage hva den kan si oss om Gud.
I Einsteins spesielle relativitetsteori er lysets hastighet absolutt.
Fra dette ene prinsippet kommer det mye matematikk, og denne
matematikken avslører noen oppsiktsvekkende konklusjoner. Den
forteller oss at klokker bremser ned hastigheten, og at masse øker,
når et objekt beveger seg opp imot lysets hastighet, og hvis det
skulle oppnå lysets hastighet (noe som er helt umulig), ville klokkene
stoppe helt opp (dvs at tiden opphører), og massen til objektet
ville bli uendelig (med uendelig energi). Hver eneste en av disse
Guds allestedsnærvær 37

merkelige egenskapene ved lyset samsvarer helt nøyaktig med de
unike egenskapene hos Bibelens Gud.
Det er også en annen ting denne matematikken avslører for oss:
Lengde er ikke en absolutt størrelse. Lengde er relativ.
Når et romskip øker farten, blir avstanden mellom objekter som
befinner seg utenfor romskipet gradvis kortere i reiseretningen.
Lengden som måles utenfor romskipet trekker seg sammen i lengderetningen.
Omvendt vil en observatør på bakken, som ser romskipet
fare forbi, måle lengden på romskipet til å være kortere enn
dets faktiske lengde.
Når objekter nærmer seg lysets hastighet, trekker lengden seg
dramatisk sammen (når den betraktes av en stasjonær observatør).
Hvis objektet kunne nådd lysets hastighet, ville dets lengde i kjøreretningen
blitt uendelig liten. Motsatt vil lengden på objekter utenfor
romskipet se ut til å være kortere når de betraktes av personen
om bord i romskipet. Akkurat som med tid og masse, vil personen
om bord i romskipet føle at alt er som normalt. Den reisende vil
ikke ha noen oppfatning av at lengden på romskipet har krympet.
Hvis romfareren derimot kikker ut av vinduet, vil en linjal som
står stille på utsiden av romskipet se ut til å ha blitt kortere. En
linjal som er plassert på bakken utenfor romskipet, vil se ut til å ha
normal lengde når den ses av en person på bakken. For romfareren
vil den samme linjalen se ut til å ha trukket seg sammen. Om
romskipet akselererte til lysets hastighet (som fortsatt er umulig),
ville lengden på linjalen krympe til NULL!
Faktisk ville mye mer enn bare linjalen krympe til null lengde.
Hvis du var om bord i et romskip som kjørte med lysets hastighet,
ville hele universet krympe til en uendelig tynn todimensjonal
flate, omtrent som et papirark. Denne todimensjonale flaten
ville være uendelig tynn og vinkelrett i forhold til kjøreretningen.
En måte å se dette på er som følger: Dersom du kunne reise med
38 Lysets designer

lysets hastighet, ville det ikke lenger være noen avstand å reise i.
Med andre ord, begynnelsen og slutten på reisen befinner seg i det
samme punktet! I tillegg står klokken din helt stille, så alt skjer
uten at tiden går.
Gud åpenbarer for oss at Han er lys. Vår hypotese i denne boken
er at Gud har bygget inn en skjult kode i lysets fysikk, som avslører
hans identitet og natur. Dersom det er korrekt, hva er det da lysets
egenskaper forteller oss om Gud?
Jeg tror at dette med lengdesammentrekning viser oss at Gud
er allestedsnærværende. Gud er overalt samtidig! Gud er ikke begrenset
av rommet.
Gud er allestedsnærværende
Lys er allestedsnærværende
Guds allestedsnærvær 39

Jeremia 23, 23–24: – «Er jeg en Gud som bare er nær, sier
Herren, og ikke en Gud langt borte? Kan noen skjule seg på
hemmelige steder, så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller ikke
jeg både himmel og jord? lyder ordet fra Herren.»
Salmene 139, 7–10: – «Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen,
er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens
vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du
meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.»
40 Lysets designer

– VI –
GUDS ALLVITENHET
Ubegrenset kunnskap
og visdom
Nå skal vi rette oppmerksomheten mot Guds allvitenhet: altså
det faktum at Gud vet alt og innehar en ubegrenset mengde
av visdom og kunnskap. Dette kapitlet er kort, men det er også en
av mine favorittparalleller mellom lyset og Gud.
Nå vil du kanskje ikke bli så overrasket over å finne ut at lys
har kapasitet til å overføre en uendelig mengde informasjon i én
lysstråle.
Nei, du leste ikke feil.
Hør bare hva Mario Krenn, professor ved universitetet i Wien
og Institutt for kvanteoptikk og kvanteinformasjon har sagt:
«Lysets orbitale vinkelmoment (Orbital Angular Momentum,
evnen til å ta opp i seg informasjon) er teoretisk sett ubegrenset,
noe som også betyr at man i teorien har en ubegrenset mengde
atskilte grener av lyset som kan kodes hver for seg».
Enkelt sagt betyr dette at lysets fysikk gjør det mulig å kode én
enkelt lysstråle med en uendelig mengde informasjon, og denne
Guds allvitenhet 41

informasjonen vil praktisk talt umiddelbart overføres med lysets
hastighet. Dette er ikke mulig med noe annet fysisk medium. Dette
er bare rent teoretisk, for vi har ingen mulighet til å teste det ut,
ettersom vi ikke har tilgang til hverken å lagre eller overføre en
uendelig mengde informasjon. Likevel ville lysets fysikk tillate at
dette kunne skje, om det bare var praktisk mulig å gjennomføre.
Én enkelt lysstråle har kapasitet til å overføre et uendelig antall
samtaler samtidig.
Du er kanskje kjent med at fiberoptiske kabler benyttes til å
overføre store mengder data på kort tid ved å dra nytte av lysets
fysikk. I virkeligheten utnytter dagens teknologi bare fysikken til
en uendelig liten del av lysets håndteringskapasitet, og selv denne
uendelig lille delen er svimlende stor for oss. Begrenset tilgang til
lysets uendelige håndteringskapasitet, skyldes begrensninger i teknologien,
ikke begrensninger i lyset.
Denne lysegenskapen tillater også to personer å ha private eller
hemmelige samtaler. De ubegrensede lagringsmuligheter i hvert
foton (lys-partikkel), kan man gjøre seg bruk av i kryptografisk
kvantekommunikasjon (hemmelig oversendelse av svære mengder
info). I denne typen kommunikasjon er en hemmelig «nøkkel» konstruert
fra en streng av snurrende fotoner (altså lys-partikler). Denne
nøkkelen deles mellom to personer og beskytter data som deles over
lenken. Kvantefysikkens lover og lysets egenskaper gjør at ethvert
forsøk på å omgå nøkkelen er fåfengt. Ethvert forsøk på å avlese
nøkkelen vil ødelegge den. Denne typen kvantekommunikasjon
ved hjelp av lys er bombesikker.
Derfor er én enkelt lysstråle i stand til å levere en uendelig
mengde informasjon som bare den, eller de, som har nøkkelen, får
tilgang til.
Vi vet fra skriftene at Gud er uendelig i visdom og forstand (allvitende).
Vi vet også at ikke noe menneske kan kikke inn i Guds
sinn, og at Guds veier er uransakelige.
42 Lysets designer

Gud er allvitende
Guds sinn er skjult
Lys kan overføre
en uendelig mengde
informasjon
Lysets kommunikasjon
er hemmelig
og ubrytelig
Salmene 147, 5: – «Stor er vår Herre og rik på kraft, hans
innsikt er uten grense.»
Jesaja 40, 28: – «Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren
er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke
trett eller utmattet, uransakelig er hans forstand.»
Jesaja 55, 8–9: – «For mine tanker er ikke deres tanker, og
deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som
himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn
deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Romerne 11, 33: – «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt
hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige
hans veier!»
1 Kor 2, 9–12: – «Men det står skrevet: Det intet øye så, og
intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke,
alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, – dette
har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker
alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et
menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen
annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. Vi har ikke fått
verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal
forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.»
Guds allvitenhet 43

44 Lysets designer

– VII –
GUDS TREDELTE NATUR
– DEL I
Lysets sammensetning
L
a oss ta et tilbakeblikk og oppsummere hva vi har lært til nå. Så
langt har vi fått en ganske imponerende liste over egenskaper
ved lysets fysikk som er perfekt i tråd med egenskapene til den Gud
som Bibelen har vist oss.
Gjennom sitt ord relaterer Gud seg selv til lyset. Normalt tolker
vi disse skriftene som åndelige av natur, altså at vi ikke ser på
henvisningene til lyset som noe mer enn at Gud belyser åndelige
sannheter for oss, omtrent som det fysiske lyset lyser opp den fysiske
verden rundt oss. Premisset for denne boken er at forholdet
mellom Gud og lys går mye dypere, noe som kommer frem av en
rekke utrolige paralleller mellom lysets fysikk og andre mer dyptgripende
og definerende egenskaper ved Gud. Det er nesten som
om Gud har utformet lysets fysikk på en slik måte at lyset ville bære
på et hemmelig budskap, et som verden en dag skulle oppdage når
fysikerne undersøkte dens skjulte dybder. Jeg har kommet frem til
at formålet med denne meldingen, er å avdekke skaperens sanne
natur og identitet.
Guds tredelte natur – del i
45

Så langt har vi oppdaget følgende paralleller:
Gud er absolutt
Gud er tidløs
Gud er
allestedsnærværende
Gud er allvitende
Guds sinn er skjult
Lys er absolutt
Lys er tidløst
Lys er allesteds -
nærværende
Lys kan overføre
uendelige mengder
informasjon
Lysets
kommunikasjon
er hemmelig og
ubrytelig
Nå skal vi se hvordan lysets fysikk avslører Guds spesifikke og unike
identitet. Av alle de guder som er nevnt i mangfoldet av verdens
kulturer, hvilken er den virkelige Gud? Har Gud lagt igjen et budskap
i lyset som vil avsløre hvem det er?
Av alle lysets egenskaper, kan kanskje denne være den mest talende
når det gjelder å avsløre Guds identitet. Uten denne egenskapen
kan man fortsatt slite med å oppdage identiteten til den sanne
Gud. Det er fantastisk å vite at Gud er absolutt, tidløs, allmektig,
allestedsnærværende og allvitende, men det er noe helt annet å
kjenne Guds navn.
For å oppdage dette, må vi nå se på hva lys er sammensatt av.
Gjennom hele 1900-tallet har fysikerne diskutert lysets sammensetning.
Én leir mente at lyset er en partikkel. En annen leir sa at lyset
er en bølge. Disse to aspektene kan se ut til å gjensidig utelukke– og
motsi hverandre, og til en viss grad er det slik. Partikler og bølger
46 Lysets designer

oppfører seg helt forskjellig fra hverandre. Partikler er diskrete, men
håndgripelige pakker av materie/energi med definert plassering og
volum. Bølger er ikke like diskret definert. I en viss forstand er bølger
immaterielle. Bølger sprer seg diffust utover, diffrakterer (spres i
bestemte mønstre når det går gjennom spalter), bryter og legger seg
oppå hverandre (interferens) på måter som partikler ikke gjør. Ettersom
flere og flere eksperimenter ble utført, konkluderte fysikerne
med at lyset er både en bølge og en partikkel. Denne egenskapen
kalles lysets bølge – partikkel-dualitet. Hovedforskjellen mellom
bølger og partikler er illustrert nedenfor:
rød
orange
grønn
blå
fiolett
Etter hvert som forskningen gikk dypere, fant man ut at bølgen
faktisk var delt inn i to forskjellige energi-«felt». Forskerne oppdaget
at lysets bølgenatur stammer fra ett oscillerende (svingende) elektrisk
felt og én oscillerende magnetisk bølge. Derfor blir lys referert
til som en «elektromagnetisk» bølge. For å gjøre bildet komplett, så
ble lysets partikkellignende natur tilskrevet en energipakke med et
bestemt innhold, som altså kalles «Foton».
Mer spesifikt består altså lys av elektromagnetisk energi, og det
er sammensatt av tre komponenter:
Guds tredelte natur – del i
47

1) En oscillerende bølge som svinger med lysets hastighet.
2) En oscillerende magnetisk bølge som forplanter seg med lysets
hastighet, perfekt synkronisert og i rette vinkler på den elektriske
bølgen; og,
3) En partikkelliknende karakter kalt «foton».
Du kan se denne tredelte naturen i illustrasjonen nedenfor:
Du kan dra en direkte parallell mellom hver av lysets tre komponenter
til de tre måtene Bibelens Gud manifesterer seg. Du kan
sammenholde det elektriske feltet med Gud Fader, det magnetiske
feltet med Gud Den Hellige Ånd og fotonet med Guds Sønn. Videre
i dette kapitlet vil jeg beskrive disse parallellene mer detaljert.
(s.41)
Elektrisk felt
Magnetisk felt
Foton
Gud Fader
Gud Den Hellige Ånd
Guds Sønn
48 Lysets designer

Motsatt kan du eventuelt sammenligne det magnetiske feltet til
Gud Fader, og det elektriske feltet til Den Hellige Ånd. Hvis jeg
måtte velge mellom de to mulighetene, ville jeg valgt parallellen
mellom Gud Fader og det elektriske feltet, og mellom Den Hellige
Ånd og det magnetiske. Årsaken til dette har med naturen for de
elektriske og de magnetiske felt å gjøre. Magnetiske felt er alltid
frembrakt av en ladning/elektrisk felt som er i bevegelse. Det er
akkurat slik en elektromagnet fungerer. Når elektroner beveger seg
gjennom ledningen, vil det dannes et magnetfelt. Det er jo også
slik permanente magneter fungerer. Når elektronene fyker omkring
rundt atomene som utgjør metallet, danner også de et magnetfelt.
Vi vet at når Gud beveger seg, gjør han ofte dette gjennom sin
Hellige Ånd. Denne parallellen gjør at jeg tillegger Faderen det
elektriske feltet og Helligånden det magnetiske feltet, men jeg vil
absolutt ikke være rigid når det gjelder denne forskjellen.
Det er også verdt å notere seg at lyset er et selvopprettholdende
system. Dette betyr at når en lysstråle er opprettet, kreves ingen
annen tilførsel av energi for å få lysstrålen til å fortsette gjennom
verdensrommet for alltid! Hvorfor? Vel, det har med Maxwells ligninger
å gjøre. I hovedsak beskriver disse fire ligningene følgende:
Et svingende elektrisk felt fremkaller et svingende magnetfelt. Det
svingende magnetfeltet fremkaller på sin side et nytt svingende
elektrisk felt. Og slik fortsetter det. Vel, du forstår tegningen? Slik
fortsetter det for alltid. Det elektriske– og det magnetiske feltet
gjør dette i perfekt harmoni med hverandre, slik at hvert felt opprettholder/skaper
det andre feltet, og denne syklusen fortsetter i
det uendelige. Begge beveger seg i samme retning for alltid, låst til
det samme frekvens– og faserommet, med den høyeste hastigheten
noe menneske kjenner til, 300.000 km/sekund. Maxwells ligninger
beskriver hvordan lyset selvforeviger eller opprettholder seg selv på
denne sykliske måten. Med en gang en lysstråle slippes løs i rommets
vakuum, vil den fortsette for alltid, uten at den tilføres ekstra
energi. I denne forstand er elektromagnetiske bølger uendelige av
Guds tredelte natur – del i
49

natur. På samme måte som lyset er selvopprettholdende, er også
Gud selvopprettholdende, og trenger ingen ekstern energikilde for
å eksistere. Gud består uforandret for alltid.
Gud er
selvopprettholdende
Lyset er
selvopprettholdende
Slik lyset er bygget opp, beveger det svingende elektriske feltet og
det svingende magnetiske feltet seg sammen, unisont og perfekt
synkronisert. På grunn av den selvopprettholdende sammenkoblingen,
er de låst til hverandre og beveger seg med samme frekvens,
bølgelengde, fase og hastighet (som i figuren ovenfor). Akkurat som
med lyset, vet vi at Gud er selvkonsistent, harmonisk, kongruent og
perfekt forent med seg selv.
Gud er enhetlig
Lys er enhetlig
Det elektriske feltet og det magnetiske feltet er altså abstrakte
uttrykk i en annen dimensjon, for de er ikke synlige og håndgripelige.
Det elektriske– og det magnetiske feltet i lyset er usynlige,
uhåndgripelige, eteriske, abstrakte uttrykk. I motsetning til
å eksistere i et fysisk håndgripelig format, er det elektriske– og det
magnetiske feltet mer som en matematisk ligning av natur. De
lever hovedsakelig i et virtuelt rom, men effekten av dem måles i
vår fysiske virkelighet når lyset samhandler med materie (mer om
dette nedenfor). Siden de bibelske skriftene forteller oss at Gud
vår Far aldri er blitt sett noen gang, og at Den Hellige Ånd er en
usynlig ånd, kan vi lett se hvordan Gud vår Far og Den Hellige
Ånd står i forhold til lysets elektriske– og magnetiske felt. Begge
er usynlige og immaterielle.
Det er bare når det elektriske– og det magnetiske feltet på en eller
annen måte samhandler med fysisk materie, at de gir seg til kjenne
50 Lysets designer

for oss. Denne samhandlingen blir formidlet til oss av den tredje
komponenten, fotonet. Fotonet bærer lysets partikkellignende natur.
Fotonet synliggjør lyset, slik at vi kan oppleve det i vår synlige
virkelighet. Einstein fikk nobelprisen i 1921 for sin beskrivelse av
den fotoelektriske effekten, som direkte viser at lys er delt inn i
udelelige underenheter, eller «pakker» som altså ble kalt fotoner.
Fotonet samhandler fysisk med materien rundt oss, for eksempel
direkte med retina (netthinne-cellene) i øyet vårt. Rent begrepsmessig,
er det riktig å tenke på et foton som en liten partikkel. Fotonet
er en synlig og «håndgripelig» tilsynekomst av noe som var usynlig.
Fra Bibelen kjenner vi til at Jesus er Guds Sønn, og at Han er
den synlige åpenbaringen av den usynlige Gud. Jesus er Ordet som
ble menneske. GUD MED OSS. En Gud vi kan ta på, føle, og
SE. Jesus er den delen av Gud som er sett i det fysiske universet.
Den usynlige Gud er blitt synlig. Nå har Gud samhandlet med
mennesket, akkurat som et usynlig elektromagnetisk felt bare kan
samhandle med oss gjennom et foton.
Som allerede nevnt, er det et stort mysterium som omgir lysets
natur, som forskerne kaller lysets «bølge – partikkel-dualitet»
(dobbelthet). I ett eksperiment ser lyset ut til å oppføre seg som en
bølge, uten noen partikkellignende egenskaper. Måler du lyset på
en annen måte, ser det ut til å oppføre seg som en partikkel, uten
noen bølgelignende egenskaper. Derfor sier forskerne at på en eller
annen måte er lyset både en bølge (det elektriske– og magnetiske
feltet) og en partikkel (fotonet) samtidig. Denne paradoksale bølge–
partikkel-dobbeltheten til lyset, er en direkte parallell til Gud–menneske
dobbeltheten hos Gud. Hvordan kan Gud både være fullt ut
usynlig Gud og fullt ut synlig menneske, samtidig? Hvordan kan
lys være både en usynlig bølge og en fysisk håndgripelig, synlig
partikkel (fotonet), samtidig?
På samme måte som fysikerne kjemper med lysets paradoksale
bølge/partikkel-dobbelthet, slik kjemper også teologene med den
paradoksale Gud/menneske-dualiteten, der Jesus forstås som fullt
Guds tredelte natur – del i
51

ut Gud og fullt ut menneske. Dette skal vi se nærmere på i et påfølgende
kapittel.
Nøkkelen til lysets fulle natur er at alle tre lyskomponentene er
gjensidig avhengig av hverandre. Det er umulig å isolere en av delene
uten at de to andre på en eller annen måte er til stede. Et bølgende
elektrisk felt har aldri blitt funnet alene. Det er fordi et bølgende
elektrisk felt alltid skaper et bølgende magnetfelt. På samme måte
har heller ikke et bølgende magnetisk felt noen gang blitt funnet
alene, fordi et bølgende magnetfelt alltid vil skape et bølgende
elektrisk felt. Når det finnes bølgende elektrisk– og magnetisk felt,
kommer de helt naturlig sammen med fotonet når det samhandler
med vårt fysiske univers (materien).
For å gjøre bildet komplett, så er fotonet alltid til stede sammen
med et elektromagnetisk felt. Faktisk sier man at fotonet er et «mellomledd»,
eller en kraftbærer, for den elektromag-netiske kraften.
På samme måte sier man at Jesus er mellommann mellom Gud og
mennesket.
1.Tim 2,5: – «For det er én Gud og én mellommann mellom
Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.»
Dersom du har én av de tre, da finner du de to andre! Det er umulig
å isolere bare én av de tre lyskomponentene. Selv om alle tre
komponentene er avhengige av hverandre, så er hver komponent
fundamentalt forskjellig fra de to andre. Et magnetfelt er fundamentalt
forskjellig fra et elektrisk felt, og begge er fundamentalt
forskjellig fra et foton. Men selv om de er forskjellige, kan du aldri
finne dem bare én og én, adskilt fra hverandre.
Jeg vil påstå at dette er et perfekt bilde på treenigheten: Fader,
Sønn og Hellig Ånd. Hver person i treenigheten er en unik åpenbaring
av Gud gjennom hver sine egenskaper, men likevel er de
enstemmig ett og mystisk sammenvevd på en uløselig måte. Dette
trefoldige bildet av Gud og lyset er illustrert herunder:
52 Lysets designer

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er alle del av den samme
Guddommen, slik at du aldri finner dem løsrevet fra hverandre.
Derfor kunne Jesus hevde at Han og Faderen er ett, og at dersom
du har sett Ham (Sønnen), da har du også sett Faderen. På vakkert
vis er lysets fysikk en fysisk metafor, som er parallell med den tredelte
identiteten til Bibelens Gud.
Gud er en
treenighet
Faderen er usynlig
og uhåndgripelig
Den Hellige Ånd er
usynlig og uhåndgripeli
Jesus er synlig og
håndgripelig
Lys er en treenighet
(i sammensetningen)
Elektrisk felt er usynlig
og uhåndgripelig
Magnetisk felt er usynlig
og uhåndgripelig
Fotonet gjør ting synlig
og håndgripelig
Guds tredelte natur – del i
53

1.Mosebok 1, 26: – «Gud sa: La oss skape mennesker i vårt
bilde, som et avbilde av oss!»
Joh 1, 1–5, 9–10, 12, 14: – «I begynnelsen var Ordet. Ordet
var hos Gud og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos
Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til
av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. …
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden
kjente ham ikke. … Alle som tok imot ham, dem gav han rett
til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. … Og Ordet
ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet,
den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av
nåde og sannhet.»
Joh 10, 30: – «Jeg og Faderen er ett.»
Matt 28, 19: – «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,
idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige
Ånds navn.»
1 Kor 8, 6: – «Men for oss er det bare én Gud, Faderen.
Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det
bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever
ved ham.»
Joh 14, 16–17: – «Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere
en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens
Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham
ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir
hos dere og skal være i dere.»
Kol 2, 9: – «I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.»
54 Lysets designer

Jes 9, 6: – «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet
er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»
Fil 2, 5–8: – «Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!
Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som et røvet gode
å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en
tjeners skikkelse og var mennesker lik. I sin ferd var han som
et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja,
korsets død.»
1.Tim 2, 5: – «For det er én Gud og én mellommann mellom
Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus,»
Kol 1, 14–17: – «Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for
syndene. Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som
står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen
og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og
de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved
ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham,»
(Som et sidenotat om treenigheten: Jeg innser at det finnes mennesker
som avviser selve idéen om en treenighet. For det første så
finner vi ikke ordet «treenighet» i Bibelen. Dette uttrykket ble introdusert
for kristenheten etter at skriftene var nedtegnet. Så ordet
treenighet er bare en innholdsbetegnelse, eller et pseudonym, som
vi bruker for å kommunisere en sannhet som er åpenbart gjennom
hele skriften i mange tekster; at Guds natur er å være tre-delt: Far,
Sønn og Hellig Ånd. En annen innvending mot treenigheten er at
Jesus faktisk sa at Faderen er større enn ham selv. For å svare på
dette er det nødvendig å sette disse utsagnene i sammenheng med
de andre skriftstedene der Jesus hevder at hvis du har sett ham, så
har du sett Faderen, og at han og Faderen er ett. Fakta er at da Jesus
Guds tredelte natur – del i
55

hevdet dette, så forteller skriften oss at fariseerne forstod at han
gjorde seg likeverdig med Gud, sin far, og at det var denne uttalelsen
de brukte for å dømme ham til korsfestelse. Andre steder i skriften
tilgir Jesus synder: Fariseerne forsto at dette også var en uttalelse
om hans guddommelighet, ettersom bare Gud kan tilgi synder.
For å forstå mysteriet rundt Guds trefoldige natur, må HELE
skriften tas med, ikke bare isolerte utsagn. Som eksempler kan du
lese skriftstedene ovenfor: de peker alle på Guds tre-delte natur. Det
er en grunn til at Jesus i det ene øyeblikket hevder å være mindre
enn Gud, før han i neste øyeblikk tilsynelatende motsier seg selv ved
å si ting (og gjøre ting) som om han var likestilt med Gud. Årsaken
er at Jesus var både sann Gud og samtidig sant menneske. Han var
begrenset og uendelig på samme tid. Dette er et paradoks, og som
alle sanne paradokser fører det alltid til tilsynelatende selvmotsigende
utsagn, men uten at det er en reell motsetning. Så da Jesus
hevdet at han var mindre enn Gud, så refererte han til seg selv som
helt og fullt menneske. Når han hevder å være likestilt med Gud
Fader, refererer han til seg selv som helt og fullt Gud. Disse utsagnene
ser ut til å være motsetninger, uten at de er det. Det er en forskjell
på sanne motsetninger og et paradoks. Dette paradokset som
handler om hvordan Jesus kunne være både fullt ut menneske og
fullt ut Gud, er det samme paradokset som presenterer lysets bølge/
partikkel dualitet, som behandles mer detaljert i et annet kapittel).
56 Lysets designer

– VIII –
GUDS TREDELTE NATUR
– DEL II
Lysets farge
I
forrige kapittel så vi hvordan det er en direkte sammenheng mellom
Guds tre-delte natur, slik vi finner det beskrevet i Bibelen,
og lysets sammensetning. Nå skal vi utvide dette bildet ved å vise
at Guds treenighet også kommer til uttrykk gjennom lysets farger.
Min oppfatning er at Gud virkelig ønsker å understreke dette poenget,
for det er denne tre-delte egenskapen ved lyset som bekrefter
hans identitet.
Det er bokstavelig talt et uendelig antall farger langs lysets fargespekter.
Hvilken som helst av disse utallige fargene kan lages ved
å mikse eller legge sammen akkurat tre farger. I additiv fargeblanding
kombineres tre primærfarger i forskjellige blandingsforhold
for å skape et uendelig spekter av farger. Additiv fargeblanding ble
først beskrevet i Young – Helmholtz sin teori om trikromatisk fargesyn,
men James Clerk Maxwell får vanligvis æren for dette feltet
på grunn av sitt eksperimentelle arbeid.
Det er viktig å merke seg at fargeoppfatning er noe som ubetinget
er definert av hjernen vår. Dette er viktig, fordi det kobler
Guds tredelte natur – del ii
57

denne fysiske loven om fargeblanding til strukturene i menneskelig
biologi, noe som er helt makeløst. Også langs denne linjen finner vi
at netthinnen har tre forskjellige fargefotoreseptorer som hver for
seg reagerer på forskjellige bølgelengder og farger på lyset. Denne
treenigheten av fotoreseptorer samsvarer med treenigheten av farger
som, når de blander seg, gir mulighet for å få frem alle andre
tilgjengelige farger i fargespekteret.
Ved additiv fargeblanding kan alle mulige farger fremkalles
ved å kombinere de tre primærfargene: rød, grønn og blå i et gitt
blandingsforhold. Hvis du blander alle de tre primærfargene i tre
like forhold, blir resultatet et rent hvitt lys. Millioner på millioner
forskjellige farger og fargenyanser kan skapes ved å kombinere bare
disse tre primærfargene. Se illustrasjonen nedenfor:
58 Lysets designer

Ved å relatere disse fysiske lovene til Guds åndelige natur, dukker
det opp et veldig spennende bilde; nemlig at denne tre-delte Gud,
som er åndelig lys, opplyser verden rundt oss i et uendelig antall
åndelige farger av åpenbaring.
Når disse tre fargene er perfekt blandet i like forhold, resulterer
det i et rent hvitt lys. Det er også viktig å forstå at for å kunne se
den riktige fargen til et objekt, må man belyse det med rent hvitt
lys. Hvis du for eksempel setter et gult lys på en blå ball, så vil den
ikke se blå ut. Hvitt lys avslører derimot alt slik det i virkeligheten
er. På samme måte skinner Gud, som er en perfekt kombinasjon
av treenighetens medlemmer (Faderen, Sønnen og Den Hellige
Ånd), rent hvitt åndelig lys på enhver person, og åpenbarer denne
personens sanne natur. På samme måte som fysisk lys opplyser den
fysiske verden rundt oss, så opplyser Gud den åndelige verden.
Vi lærer også at denne forbindelsen mellom Guds åndelige natur
og lysets fysikk, også er koblet opp mot vår biologi, og kjemien i
vår hjerne. Dette indikerer at denne sannheten om lyset var spesielt
designet for å kommunisere direkte med oss. I forrige kapittel så
vi at ett medlem av treenigheten, Sønnen, er åpenbaringen av Gud
i et menneskes skikkelse. Denne sønnen, Jesus, var helt sikkert i
stand til å se fargene med sine egne fotoreseptorer, og oppleve hvitt
lys på samme måte som vi gjør. Selve det faktum at Gud «pakket
seg selv inn» i en menneskekropp for å bo hos oss, forteller oss noe:
Det viser oss at vi er en veldig spesiell del av Guds skaperverk, og
at fysikken som styrer universet var designet for å kommunisere
Guds natur til oss. Vi er midtpunktet.
La oss ta et øyeblikks pause og tenke over alt vi har lært til nå.
Det er ganske utrolig, er det ikke? Hva er sjansen for at lysets fysikk
tilfeldigvis stemmer så perfekt med det vi vet er sant om den
sanne Gud? Husk at disse fysiske prinsippene som ligger til grunn
for lysets fysikk ikke var kjent for tusenvis av år siden, da skriftene
ble til. Disse prinsippene var ikke kjent før i moderne tid. Likevel
er skriftene fulle av den spesielle forbindelsen mellom Gud og lys.
Guds tredelte natur – del ii
59

Igjen ser vi at universet ble skapt med en fysikk som identifiserer
skaperens sanne natur. Budskapet som formidles gjennom denne
fysikken, er også at mennesker har en veldig spesiell plass i dette
skaperverket, ettersom biokjemien vår er designet for å oppfatte de
delene av Guds natur som Han velger å åpenbare for oss.
Gud er
en treenighet
Gud opplyser den
åndelige verden
Lyset er
en treenighet
(også av farger)
Lys opplyser den
fysiske verden
1.Mos 1, 3–4: – «Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys. Gud
så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.»
Salme 119, 105: – «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys
på min sti.»
Salme 139, 11–12: – «Og sier jeg: La mørket dekke meg og
lyset omkring meg bli til natt, så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.»
Joh 9, 5: – «Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»
Joh 1, 9: – «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom
nå til verden.»
Joh 8, 12: – «Igjen talte Jesus til folket og sa: Jeg er verdens
lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha
livets lys.»
60 Lysets designer

1.Joh 1, 5–9: – «Dette er det budskap vi har hørt av ham
og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.
Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket,
da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer
i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre,
og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi
at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke
i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og
rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.»
Guds tredelte natur – del ii
61

62 Lysets designer

– IX –
GUDS TREDELTE NATUR
– DEL III
Kalibrering av lyset
de to siste kapitlene så vi på tre-delings-mønsteret som er kommet
I til syne i lysets fysikk. Først så vi lysets tre-delte natur uttrykt i
lysets sammensetning, og vi så hvordan hver lyskomponent kunne
sammenholdes med en unik personlighet i treenigheten. Deretter
var vi vitne til en annen tre-delt egenskap, uttrykt i lysets farger,
og vi relaterte dette til den åndelig opplysende kraften hos den
treenige Gud.
Nå skal vi fortsette den tankegangen ved å se på en av de mest
kjente ligningene i fysikken.
E= mc 2
Denne ligningen står for mengden av energi som er til stede i et
stykke materie. Einstein formulerte den, hvor c betegner lysets hastighet,
og m er den tingen vi skal måle energien i. Faktisk sier den at
materie og energi kan omdannes fra den ene formen til den andre.
Ligningen viser også at masse og energi i hovedsak er likeverdige.
Guds tredelte natur – del iii
63

Og den viser at det er utrolig mye energi i en liten mengde materie.
Hvorfor?
For å beregne energi, kvadreres lyshastigheten (et veldig stor
tall) før den multipliserer massen. Dette er en formel som viser den
utrolige frigjøringen av energi når man splitter et atom. Fysikken
som ligger til grunn for formelen er det som driver f.eks. energiproduksjonen
til stjerner, og energien som frigjøres under spaltingen
av atomet, som gjør atomkraft mulig. Formelen sier også at når du
jogger, økes massen din for å ta hensyn til den ekstra bevegelsesenergien
som en kropp i bevegelse har. I dette tilfellet er størrelsen
på masseøkningen så liten at du ikke vil kunne måle den, men den
er der likevel!
Se nå nøye på ligningen. Legger du merke til hva som er målestokken
for mengden energi som finnes i en viss mengde materie?
Det er riktig, det er lysets hastighet. Lyset er den standarden som
relaterer omdannelsen mellom masse og energi.
Grafikken nedenfor beskriver hvordan treenigheten kan passe
inn i denne formelen.
Energi er relatert til Guds fullstendige natur – eller identitet. «Energien»
i denne ligningen legemliggjør eller symboliserer Guds helhet.
Ligningen avslører for oss at hans fullstendige natur består av
materie (masse) og lysets hastighet ganger lysets hastighet!
64 Lysets designer

Legg til merke at masse er noe fysisk og håndgripelig. Sønnen,
Jesus, er den fysiske, håndgripelige synliggjøringen av Gud.
Så det gir mening å relatere masse, m, til Sønnen. Dette er Guds
«kroppslighet».
Nå representerer altså «c» i ligningen lyset. Den elektromagnetiske
bølgen som består av lys, er ikke håndgripelig. Som jeg viste i
et tidligere kapittel, så er den elektriske– og den magnetiske bølgen
eteriske, immaterielle, usynlige felt som farer gjennom verdensrommet
med lysets hastighet. Legg merke til at lysets hastighet er
representert to ganger i ligningen, fordi den er kvadrert. Derfor kan
vi relatere Faderen til den første «c» og Den Hellige Ånd til den
andre «c», for Faderen og Den Hellige Ånd er også uhåndgripelige
og usynlige.
Disse tre sidene ved Gud (Faderen, Sønnen og Den Hellige
Ånd) utgjør hele Guds natur, «E». Legg også merke til at det er tre
grunnleggende idéer i denne formelen: energi, masse og lys. Her
ser vi, i en enkel og elegant form, Guds treenighet representert i en
av fysikkens viktigste ligninger, som definerer forholdet mellom
masse, energi og lys. Og lysets hastighet, som er en absolutt verdi,
kalibrerer (bestemmer) forholdet mellom masse og energi.
I de foregående kapitler som diskuterte Einsteins relativitetsteori,
så vi hvordan lyset kalibrerer tid, rom og materie. Nå ser vi at lyset
også kalibrerer energi. I hovedsak er altså lyset den standarden som
kalibrerer alt i universet.
Lyset kalibrerer
Tid
Rom
Masse
Energi
Guds tredelte natur – del iii
65

Ettersom materie (masse) og energi er likestilte, kan vi sammenfatte
dette til:
Lyset kalibrerer
Tid
Rom
Masse / Energi
Derfor kan vi nå se at lyset, som er en treenighet, kalibrerer ALLE
grunnleggende byggesteiner i universet, som i seg selv er en treenighet
av tid, rom og masse/energi. Siden Gud bruker fysisk lys som
en metafor for sin natur, ser vi at Gud, akkurat som lyset, er en
Treenighet. I tillegg ser vi at Gud, på samme måte som lyset, er den
absolutte standard som kalibrerer og definerer HELE skaperverket.
Gud er absolutt Sannhet. Alt godt, inkludert rettferdighet, hellighet,
fullkommenhet og renhet, er definert av Ham.
Denne fantastiske parallellen er illustrert nedenfor:
Den treenige
Gud kalibrerer
Alt det skapte
Det treenige
lyset kalibrerer
Tid
Rom
Masse/Energi
Gud kalibrerer
ALT det skapte
Lyset kalibrerer
tid, rom og
masse / energi
66 Lysets designer

Johannes 14, 6: – «Jesus sier: Jeg er Veien, Sannheten og
Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
Rom 3, 4: – «La det stå fast at Gud taler sannhet, men hvert
menneske er en løgner.»
Salme 19, 8–11: – «Herrens lov er fullkommen, den gir
sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den
uerfarne visdom. Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet.
Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle. Frykten
for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer
er sanne, rettferdige er de alle. De er dyrebarere enn gull i
mengde, og søtere enn honning som drypper fra vokskakene.»
Matt 24, 35: – «Himmel og jord skal forgå, men mine ord
skal aldri forgå.»
Guds tredelte natur – del iii
67

68 Lysets designer

– X –
GUDS TREDELTE NATUR
– DEL IV
Lysspekteret
N
å skal vi ta en titt på lysets forskjellige frekvenser. Som vi
har sett i tidligere kapitler, er lys en elektromagnetisk bølge:
dvs. et elektrisk felt som beveger seg i et samløp med et magnetfelt
gjennom rommet og i lysets hastighet.
Bølger har en frekvens og en bølgelengde. Frekvens er et mål på
hvor mange ganger energifeltet beveger seg frem og tilbake i løpet
av en viss tid (måleenheten er Hertz). Hvis en bølge, for eksempel,
beveger seg opp og ned 50.000 ganger i løpet av ett sekund, er
frekvensen 50.000 Hertz. Bølgelengden er avstanden mellom hver
bølgetopp, eller mellom hver bølgedal. Bølgelengde måles i meter.
Frekvens og bølgelengde har en omvendt proporsjonal relasjon.
Dersom frekvensen er høy, vil avstanden mellom bølgetoppene være
liten. Er frekvensen lav, så blir avstanden mellom bølgetoppene stor.
Det elektromagnetiske spekter er en skala som måler lysets frekvens
og kategoriserer lys basert på den frekvensen det har. Dette
er fremstilt i grafikken på neste side:
Guds tredelte natur – del iv 69

Ved svært lave frekvenser er lyset en radiobølge. Dette lave frekvensbåndet
brukes til å sende/motta radiosignaler. Når du beveger
deg opp i høyere frekvenser, finner du mikrobølger (dette frekvensbåndet
brukes til mikrobølgeovner og mobiltelefoner), og
enda høyere enn dette finner du infrarøde bølger (varmeenergi).
Rett ved siden av det infrarøde finner vi det optiske spekteret, hva
øyet oppfatter. I dette frekvensområdet er fotosensorene i retina
(netthinnen) i stand til å registrere de elektromagnetiske bølgene.
Når frekvensen øker innenfor det optiske (synlige) spekteret, endres
fargene stykkevis fra rød til oransje, fra oransje til gul, fra
gul til grønn, fra grønn til blå, fra blå til indigo og fra indigo
til fiolett. Det ultrafiolette spekteret forekommer ved litt høyere
frekvenser enn i det synlige området. Over UV finner du området
for røntgenstråler, gammastråler og til slutt kosmiske stråler.
Som du ser, er området for frekvenser som er synlige for
70 Lysets designer

mennesker, bare et smalt «vindu» i det elektromagnetiske spekteret.
En overveldende stor del av det elektromagnetiske spekteret
er helt usynlig! Men alle deler av spekteret er laget av det samme.
Det er ingen fundamental forskjell på lysets natur ved de forskjellige
frekvensområdene. Alt er elektromagnetisk energi. Det finnes,
praktisk talt, et ubegrenset antall frekvenser over og under det
optiske spekteret. Spekteret er, for alle praktiske formål, uendelig.
Selv innenfor den smale, synlige delen av spekteret er det et
uendelig antall frekvenser og tilsvarende farger. Vi så i et tidligere
kapittel hvordan et uendelig antall farger kan skapes ved å kombinere
bare tre farger.
Når vi ser alt dette i forhold til Gud, vet vi fra skriftene at Gud
er uendelig i kunnskap, visdom, kraft, rettferdighet og kjærlighet.
Men Gud har valgt å avsløre bare en liten del av seg selv (jfr. det
optiske spekteret) for oss. Kristus er et synlig bilde av den usynlige
Gud, men Kristus innehar samtidig hele Guds fylde. Faderen,
Den Hellige Ånd og Sønnen er alle en del av samme person, akkurat
slik alle deler av det elektromagnetiske spekteret er laget av
samme elektromagnetiske energi.
Igjen ser vi at Treenigheten i Gud reflekteres i lysets fysikk,
fordi vi hovedsakelig kan dele det elektromagnetiske spekteret
inn i 3 regimer: frekvenser under det optiske spekteret (usynlig);
frekvenser innenfor det optiske spekteret (synlig); og frekvenser
over det optiske spekteret (usynlig). To komponenter er usynlige,
og én er synlig, akkurat som i Guds Treenighet. For å illustrere
dette, har jeg kartlagt hvordan hver person i Treenigheten passer
inn sammenliknet med det elektromagnetiske spekteret ovenfor.
Vi kan til enhver tid bare se en svært begrenset flik av Gud og
det han gjør. Selv om vi ikke kan se ham så er han der. Han er
der i all sin uendelige herlighet.
Det finnes en rekke paralleller mellom Guds natur og lys, paralleller
som vi kan finne ved å studere det elektromagnetiske
spekteret.
Guds tredelte natur – del iv 71

Gud er en
treenighet
Faderen
(usynlig)
Den Hellige Ånd
(usynlig)
Jesus
(synlig)
Lyset er en treenighet
(i spekteret)
Frekvenser under det
synlige spekteret (usynlig)
Frekvenser over det
synlige spekteret (usynlig)
Frekvenser innenfor det
synlige spekteret (synlig)
Gud er uendelig
Gud åpenbarer
en del av seg selv
Lys har uendelig
mange frekvenser
Lys synliggjør bare
en del av seg selv
Rom 1, 19–20: – «For det en kan vite om Gud, ligger åpent
for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen,
både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene
helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans
gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
Kol 1, 14–17: – «Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for
syndene. Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som
står over alt det skapte. For ved ham er alt blitt skapt, i himmelen
og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og
de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved
ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham,»
72 Lysets designer

– XI –
HOLDER ALT SAMMEN
Grunnen til at vi ikke
faller fra hverandre
Vi undersøker hvordan lysets fysikk formidler en komplett historie
om Guds natur og identitet. Gud refererer kontinuerlig
til seg selv som «lys» i skriftene, og vi finner at denne erklæringen
er mye dypere og mer utfyllende enn den typiske tolkningen av
denne sannheten. Vi oppdager at Guds unike identitet er bekreftet
gjennom en kode som finnes i lysets fysikk. Gud etterlot et «fingeravtrykk»
som veldig klart tegner et bilde av hans karakter og
identitet, og dette ser vi gang på gang, i lag på lag. Jo mer vi lærer
om lys, jo mer interessant blir historien.
Som vi har diskutert i tidligere kapitler, så er lys elektromagnetisk
energi. Lys er sammensatt av et elektrisk felt og et elektromagnetisk
felt, som svinger sammen som en perfekt synkron enhet
mens de beveger seg gjennom rommet med lysets hastighet.
La oss flytte oppmerksomheten til materie. Materie består av individuelle
atomer som er arrangert i spesifikke mønstre. En kombinasjon
av atomer som er bundet sammen til en større enhet, kalles et
molekyl. Vet du hva som holder alle atomer og molekyler sammen?
Svaret er: Lys!
Holder alt sammen 73

Et atom består av en kombinasjon av elektroner, protoner og nøytroner.
Protoner og nøytroner utgjør den sentrale kjernen i atomet,
mens elektronene svirrer rundt kjernen i en sky. Den elektromagnetiske
kraften binder elektronene til atomkjernen. (Selve kjernen
holdes sammen av en annen kraft, men det er en annen historie).
I tillegg til å holde individuelle atomer sammen, har den elektromagnetiske
kraften ansvaret for bindingsenergien som kobler
atomer sammen for å danne molekyler og faste stoffer (via kovalente
bindinger, ioniske bindinger og metalliske bindinger). Den elektromagnetiske
kraften har også ansvaret for de interaktive kreftene mellom
molekyler (via ion-dipol, hydrogenbinding og van der Waalske
krefter). Du husker kanskje at fotonet er mediatoren (mellomleddet)
eller kraftbæreren som bærer den elektromagnetiske kraften, og
74 Lysets designer

det er den elektromagnetiske kraften som danner grunnlaget for
molekylære bindinger.
Det er med andre ord slik at materie holdes sammen av lys-energi.
Hvert eneste atom er avhengig av at lys-energi holder dem sammen;
hvert eneste molekyl er også avhengig av at lys-energi binder molekylene
til hverandre.
Dette gjelder hvert eneste molekyl, hvert eneste system av molekyler,
hvert eneste atom og molekyl i kroppen vår, hvert eneste
atom og molekyl som utgjør jorden og hvert eneste atom og molekyl
i hele universet. Det er stort sett alt. All materie er holdt sammen
av lys. Lys er limet som holder alle ting sammen. Se illustrasjonen.
Og denne fysiske sannheten om lyset er en perfekt metafor for
hva Gud kontinuerlig gjør, både fysisk og åndelig. Gud holder hele
universet sammen, og han holder hele livet vårt sammen, til og
med når vi kjenner at alt går rundt og oppleves som å være ute av
kontroll.
Gud holder alle
ting sammen
Lys holder alle
ting sammen
Kolosserne 1,17: – «Han er før alle ting, og alt består ved
ham.»
Hebreerne 1,3: – «Han er en utstråling av Guds herlighet
og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.
Da han hadde fullført renselsen av våre synder, satte han seg
ved Majestetens høyre hånd i det høye.»
Holder alt sammen 75

76 Lysets designer

– XII –
GUD BLE MENNESKE
Et uendelig begrenset og
uendelig uendelig paradoks
S
om vi har sett tidligere er det én veldig merkelig egenskap ved
lyset som åpenbarer noe veldig dypt for oss når det gjelder Guds
unike identitet.
Gjennom det tyvende århundre kjempet svært intelligente teoretiske
fysikere med spørsmålet om hvorvidt lys bestod av små partikler
eller bølger. Dette var ingen ny debatt. Demokrit, fra 500-tallet
f.Kr. så på lys som en kombinasjon av udelelige delkomponenter
(dvs partikler), mens René Descartes, fra 1600-tallet, modellerte lys
som en bølge. Sir Isaac Newton så på lys som partikler, et syn han
utviklet i sin korpuskulære teori om lyset. Omtrent på samme tid
som Newton, kjempet både Robert Hooke, Christiaan Huygens
og Augustin Jean Fresnel for bølge-modellen. I 1801 demonstrerte
Thomas Young, gjennom sitt berømte dobbeltspalte-eksperiment, at
lys kunne forstyrre seg selv, en egenskap som kun kommer til syne
hos bølger. I 1873 formulerte Clerk Maxwell det som senere er blitt
kjent som Maxwells ligninger, som beskrev lysets bølgenatur i form
av co-forplantende bølger av oscillerende (svingende) elektriske– og
magnetiske felt. Så, ved begynnelsen av det 20. århundre, viste Max
Gud ble menneske 77

Planck at det elektromagnetiske feltet kan bestemmes på en diskret
måte til «heltallspakker» med energi. Einsteins beskrivelse av den
fotoelektriske effekten i 1905 (som han vant Nobelprisen for i 1921)
var basert på lysets diskrete partikkellignende natur.
På overflaten er disse to modellene, som beskriver lysets essens,
motstridende. Denne paradoksale forskjellen førte til mye sunn
debatt. Til dags dato er ingen kåret til vinner, fordi begge modellene
er riktige.
På den ene side er partikler diskrete, definert i rom og volum,
tellbare og håndgripelige. På den annen side er bølger spredt utover,
i kontinuerlig endring og uhåndgripelige.
Partikler overfører bevegelseskraft til hverandre når de kolliderer.
To partikler opptar ikke samme rom-volum samtidig. På den
annen side går bølger gjennom hverandre, forstyrrer, diffrakterer og
bryter. Bølger kan oppta samme rom-volum på samme tid.
Interferens av lys (når to eller flere bølger opptrer på samme sted)
er en unik egenskap ved bølger som er kontraintuitiv (motsatt av
hva vi intuitivt tror) for vår forståelse av håndgripelige partikler.
Når flere bølger kombineres, bestemmes nettoresultatet av algebraisk
addisjon av bølgene ved hvert punkt i rommet. Med andre
ord, hvis bølge A, på hvert punkt i rommet, er nøyaktig lik i intensitet,
men motsatt i fase (med en faseforskjell på 180 0 ) i forhold
til bølge B, vil summen av disse to bølgene være null. Dette kalles
for destruktiv interferens. I bunn og grunn betyr dette at summen
av to lysstråler kan bli null (altså sort/mørkt)! Omvendt er det slik
at hvis de to bølgene er i fase slik at summen av dem er større enn
hver for seg, så kaller vi dette for konstruktiv interferens.
Basert på disse usammenlignbare forskjellene mellom bølger og
partikler, ville det tilsynelatende ikke gå an for noe å være både
en partikkel og en bølge på samme tid. Når fysikere utførte sine
eksperimenter, kunne lyset fremstå som en bølge eller en partikkel,
avhengig av typen eksperimentet. Forskerne ble helt forvirret, fordi
dette ble ansett å være et paradoks. Denne beryktede egenskapen
78 Lysets designer

til lyset ble kjent som lysets bølge-partikkel-dobbelthet. Faktisk så
er det senere blitt vist at all materie har denne dobbeltheten. Om
dette skrev Albert Einstein:
«Det virker som om vi noen ganger må bruke den ene teorien og
noen ganger den andre, mens vi til tider ikke kan bruke noen av
dem. Vi står overfor en ny type vanskeligheter. Vi har to motstridende
bilder av virkeligheten; hver for seg forklarer ingen av
dem lysfenomenene fullt ut, men sammen gjør de det.»
– Albert Einstein
Til denne dag har ingen fysikere klart å løse dette paradokset, men
de har lært å leve med følgene av det.
Hvis Guds egenskaper avspeiles i lysets fysikk, hva kan vi da
lære om Gud ut fra denne dobbeltheten? Husk at Gud, i skriftene,
gjentatte ganger refererte til seg selv som lys. Og det er rimelig å
spørre om de prinsipper som styrer lysets fysikk direkte samsvarer
Gud ble menneske 79

med spesifikke sider ved Guds natur. Det finnes mange paradoksale
sider ved Guds natur, men den mest fremtredende dikotomien
(todelingen) er sannsynligvis påstanden om at Gud er både fullt ut
Gud og fullt ut menneske.
I henhold til skriftene vet vi at Gud ble menneske i personen
Jesus Kristus, Guds Sønn. Da Gud ikledte seg kjøtt og blod, ble
han håndgripelig. Skriftene hevder at i Ham (Kristus) bor hele
guddommens fylde, kroppslig.
Kolosserne 2, 9 – «I Ham er hele guddomsfylden legemlig
til stede».
Jesus Kristus, en dødelig mann, har hele uendeligheten og Gud boende
i seg. Han er fullt ut Gud og fullt ut menneske. Han er ikke
halvt Gud og halvt menneske.
Dette skaper et paradoks, fordi det endelige og det uendelige
bor sammen samtidig. Dette er det samme paradokset som lyset
har vist oss.
Fotonet er en partikkelliknende manifestasjon av lyset. Fotonet
er «håndgripelig», begrenset og diskret (adskilt med egen funksjon),
og disse egenskapene tilsvarer Sønnen (Jesus). I motsetning
til lysets partikkelnatur refererer lysets bølgeliknende karakter til
den elektriske bølgen og den magnetiske bølgen, som eksisterer
side om side og selvgenererer hverandre i perfekt enhet gjennom
det tomme rommet. Disse co-forplantende bølgene reiser gjennom
rommet med lysets hastighet, og vil fortsette med det. Disse bølgene
er usynlige og uhåndgripelige. Som vi så i et tidligere kapittel, så
samsvarer dette perfekt med Faderen og Den Hellige Ånd, som
begge er usynlige, uhåndgripelige og uendelige.
Lys er fullt ut bølger og fullt ut partikkel. Gud er fullt ut Gud og
fullt ut menneske. Uendeligheten sameksisterer med endeligheten
(begrensningen), og det begrensede sameksisterer med det uendelige
i et paradoksalt forhold.
80 Lysets designer

Jesus er fullt ut Gud
og fullt ut mann
Lys er fullt ut bølge
og fullt ut partikkel
Johannes 1, 14: – «Og Ordet ble menneske og tok bolig
iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den
enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Johannes 10, 30: – «Jeg og Faderen er ett.»
Kolosserne 2, 9: – «I ham er hele guddomsfylden legemlig
til stede.»
Gud ble menneske 81

82 Lysets designer

– XIII –
FØDSEL, DØD
OG OPPSTANDELSE
Historiens avgjørende øyeblikk
S
å langt har vi sett hvordan lysets fysikk er direkte sammenfallende
med egenskapene til den Gud som er åpenbart i Bibelen.
Den perfekte tilpasningen av lysets slående særegne egenskaper til
Guds påfallende særegne egenskaper, er ganske ekstraordinær.
Bibelen og andre historiske opptegnelser som omfatter Kristi
liv, viser en bemerkelsesverdig historie som er ulik alle andre. Gud
kommer til sin skapte verden ved å «pakke seg selv inn» i en menneskekropp
gjennom Jesu fødsel på jorden. Som Guds eneste Sønn,
levde Jesus på jorden for omtrent to tusen år siden, og samhandlet
med tusenvis av forskjellige mennesker. Sentralt i denne historien
er hans død på korset, etterfulgt av oppstandelsen fra de døde tre
dager etter. Hundrevis av forskjellige mennesker bevitnet både hans
død og hans oppstandelse, og mange av disse ble så radikalt forandret
av denne opplevelsen, at de bare måtte fortelle verden om det
de hadde vært øyenvitner til, selv om de visste at de kom til å bli
forfulgt og kanskje måtte dø for dette.
Det kan begrunnes med at dette sannsynligvis er det mest
Fødsel, død og oppstandelse 83

karakteristiske eller identifiserende trekk ved den kristne Gud, og
gitt alle de andre parallellene som er observert så langt, er det rimelig
å anta at Jesu Kristi fødsel, død og oppstandelse bør ses i
sammenheng med lysets fysikk. Men hvordan? ……… En dag
slo det meg som et tonn med murstein. Når lys samhandler med
fysisk materie, skjer det gjennom lysets foton-natur. Dette har vi
diskutert i tidligere kapitler. Hvis du husker, så tilsvarer fotonet,
som er en håndgripelig synliggjøring av en usynlig bølge, Jesus,
som er Gud i en menneskekropp. Når usynlig elektromagnetisk
energi samhandler med fysisk materie, formidles dette samspillet
av fotonet. Hvordan foregår dette samspillet?
For å forstå hvordan dette foregår, må vi se på materiens byggestein,
atomet. Et atom består av en kjerne (med protoner og nøytroner),
og en sky av elektroner som svirrer rundt kjernen. Når et
foton fra en lysstråle lyser opp et stykke materie, samhandler fotonet
med elektronskyen som ligger utenfor atomkjernen. Hvis fotonet
har riktig frekvens, vil det bli fullstendig absorbert av elektronet, og
energien fra fotonet vil få elektronet til å hoppe til et høyere energinivå.
Etter at elektronet har gjort dette spranget, kan ikke lysstrålen
(den elektromagnetiske bølgen) ses noe sted, fordi den i hovedsak er
blitt «absorbert» av elektronet. Dette kan ses i illustrasjonen øverst.
Henger du med så langt?
Nå er det slik at på et tidspunkt frem i tid kan dette elektronet
«bestemme seg» for å hoppe tilbake til det lavere energinivået igjen.
Ved å gjøre det, vil det frigjøre et foton med samme energi og frekvens
som det opprinnelige fotonet som ble absorbert. Når dette
skjer, frigjøres en lysstråle som beveger seg gjennom rommet som
en elektromagnetisk bølge. Se illustrasjonen nederst.
Når vi relaterer dette til Jesus, blir parallellene tydelige. La oss
starte med hans fødsel. I Jesu fødsel samhandler Gud med den fysiske
menneskeheten, akkurat som et foton samhandler med fysisk
materie. Jesus var sendt fra Gud; faktisk så er han Gud. Han kom
til jorden som en guttebaby med ekte menneskekjøtt. Han ikledde
84 Lysets designer

Fødsel, død og oppstandelse 85

seg fysisk materie, den samme fysiske materie som vi mennesker er
laget av. Denne fødselen er avbildet av en elektromagnetisk bølge
som beveger seg fra verdensrommet og treffer elektronet i et atom.
Dette elektronet absorberer fotonet og befinner seg nå i en høyere
energitilstand, men det er fortsatt et elektron, og det befinner seg
fortsatt i atomet. I denne metaforen representerer atomet jorden,
og elektronet representerer en menneskekropp.
Elektronet, som nå befinner seg i en høyere energitilstand, representerer
inkarnasjonen av Jesus her på jorden. Vi vet at Maria
var jomfru, og at Jesus var unnfanget på overnaturlig vis i Marias
livmor, uten «hjelp» fra noen mann. Dette er perfekt illustrert i
den elektromagnetiske bølgen som samhandler med elektronet i
et atom. Når denne samhandlingen skjer, er det lysets foton eller
partikkellignende natur som formidler prosessen. Legg merke til at
fotonet har blitt absorbert av elektronet, og den elektromagnetiske
bølgen er nå fraværende. Legg også merke til at elektronet befinner
seg i en høyere energitilstand enn de andre elektronene i dette atomet.
Dette er et bilde på det faktum at Jesus er fullt ut mann og
fullt ut Gud. Det guddommelige er blitt ikledd kjøtt og blod, og
dermed befinner elektronet seg i en høyere energitilstand. Dette er
illustrert i grafikken på neste side.
Kristus levde livet sitt her på jorden som helt og fullt Gud, og helt
og fullt menneske. Jesu liv på jorden er representert som (2) i illustrasjonen
ovenfor, der elektronet befinner seg på et høyere energinivå.
Da Kristus døde som følge av korsfestelsen, døde han fysisk, på
samme måte som ethvert annet menneske ville dødd. Det var en
reell, fysisk død i enhver betydning av ordet. På korset hadde Jesus
tatt på seg hele verdens synd. I metaforen vår er dette representert
ved at elektronet faller tilbake til sitt opprinnelige energinivå. Elektronet
i denne «døds»-posisjonen er relatert til Jesu fysiske kropp,
som nå blir lagt i en grav. Legg også merke til at når elektronet
«dør», frigis det en elektromagnetisk bølge («lysstråle») som har
nøyaktig samme frekvens som den opprinnelige elektromagnetiske
86 Lysets designer

bølgen. Denne lysstrålen representerer Krist Ånd. Jesu død er representert
ved (3) i figuren ovenfor. Da Kristus åndet ut for siste
gang på korset, ble hans Ånd (dvs. den elektromagnetiske bølgen)
overgitt tilbake til Faderen:
Lukas 23, 46: – «Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine
hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet
han.
Skriftene forteller at tre dager etter sin død ble Jesus fysisk oppreist
fra døden. Vitner, inkludert romerne som hold vakt over graven, så
Fødsel, død og oppstandelse 87

både at steinen foran graven var rullet bort, og at graven var tom.
Hundrevis av vitner møtte Jesus fysisk etter hans oppstandelse.
Apg 2, 24: – «Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens
veer. Det var jo ikke mulig for døden å holde ham fast.»
Jesu oppstandelse fra de døde er representert ved (4) i illustrasjonen
ovenfor. En elektromagnetisk bølge (foton) samhandler med et
elektron, og får elektronet til å «gjenoppstå» fra sin «døds»-posisjon
til en ny energitilstand som representerer livet. Legg merke til at
elektronet ikke lenger kan bli funnet på sitt gamle energinivå. Dette
tilsvarer den tomme graven. Etter at elektronet er oppreist fra døden,
som vist i (4), oppstår følgende bilde:
Her ser vi et vakkert bilde av hvordan samspillet mellom lys og fysisk
materie samsvarer med samspillet mellom Gud og mennesket; nemlig
i hans fødsel (inkarnasjon), hans død og i Jesu oppstandelse, som
88 Lysets designer

er det sentrale element og definerende trekk, grunnlaget som hele
kristendommens struktur er bygget på. Denne sannheten er det som
skiller de kristnes Gud fra alle andre guder, og vi kan se hvordan lysets
fysikk og sub-atomær materie samhandler for å fortelle oss dette.
Jesus gikk
gjennom fødsel,
død og oppstandelse
Lyset illustrerer
Jesu fødsel, død
og oppstandelse
Matteus 2, 1: – «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på
den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til
Jerusalem»
Galaterne 4, 4: -«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn,
født av en kvinne og født under loven.»
Johannes 1, 14:-«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant
oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne
Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Markus 15, 24–26; 37–39: – «Så korsfestet de ham og delte
klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få.
Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med
anklagen mot ham lød: «JØDENES KONGE.» Men Jesus ropte
høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til
nederst. Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han
utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Markus 16, 6: – «Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra
Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her.
Se, der er stedet hvor de la ham!»
Fødsel, død og oppstandelse 89

1.Kor 15, 3–4: – «For først og fremst overgav jeg dere det
jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter
skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag
etter skriftene, …»
90 Lysets designer

– XIV –
SETTE ALT SAMMEN
Et øyeblikks pause
W
ow, for en reise! Er tankene dine fortsatt helt forvirret? Har
du lært noe som er bemerkelsesverdig? Historien jeg nettopp
har skissert, har vært en livslang reise for meg. Den startet med
min første introduksjon til Einsteins spesielle relativitetsteori og
Guds Ord som tenåring, videre med fremgang gjennom studieårene
og tidlige karriere-år, før den kulminerte med at jeg skrev denne
boken i mitt førtiåttende leveår. Prosessen med å skrive boken har
hjulpet meg med å organisere alle disse tankene og presentere dem
i en logisk rekkefølge. Og jeg håper det var nyttig å strukturere
materialet på denne måten for å hjelpe deg til å få tak i– og forstå
de idéene jeg har presentert.
Avhandlingen jeg har presentert i denne boken, er som følger:
Gud, Skaperen, skapte de fysiske lovene på en slik måte at de kunne
bekrefte hans identitet og formidle sannheter om hans karakter og
natur. Gud skrev sin karakter, natur og identifikasjon inn i de fysiske
lovene som styrer lys, rom, tid, materie og energi. Det er mye
lettere å avvise en tekst skrevet av mennesker, enn det er å avvise en
melding som er innebygd i universets lover. Det er bare én person
som kan tukle med fysikkens lover, og det er den som skapte disse
Sette alt sammen 91

lovene i utgangspunktet: Gud. Det ville vært ganske uvanlig om
Gud bare skapte fysikkens lover med en slags meningsløs vilkårlighet
som ikke kommuniserte noen ting av betydning. I denne boken
beskriver jeg hvordan vi kan kjenne identiteten og naturen til den
sanne skaperen ved å studere de skjulte budskapene som han plasserte
i fysikkens lover, de som styrer lys, rom, tid, materie og energi.
Ved å studere naturvitenskap, lærer vi mer om Guds natur. Selv
om det er typisk for det akademiske etablissement å bekjenne noe
annet, så er det min overbevisning at vitenskap og tro ikke bør
skilles. Faktisk så er de designet for å være intimt forbundet. Vitenskapen
som ligger til grunn for den naturlige verden, er designet
for å kommunisere et viktig budskap til menneskeheten. Ved å
studere vitenskap, lærer vi mer om Ham som skapte de lovene som
vitenskapen tar sikte på å finne ut av. Lovene som styrer skaperverket
formidler et budskap som blir kringkastet over hele universet,
tjuefire timer i døgnet, syv dager i uken. Hvis vi holder tro og vitenskap
adskilt, går vi glipp av budskapet, og kaster bort den virkelige
verdien av vitenskap – som er å åpenbare Skaperens identitet og
karakter for oss.
Om vi studerer astrofysikk, kvantefysikk, kjemi, biologi eller
matematikk, så lærer vi noe nytt og spennende om Gud som ikke
blir fortalt eller åpenbart for oss på noe annet språk.
Salme 19, 2–5: – «Himmelen forkynner Guds herlighet,
hvelvingen forteller om hans henders verk. Den ene dag bærer
bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste.
Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan
høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når
til verdens ende.»
Romerne 1, 19–20: – «For det en kan vite om Gud, ligger
åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige
vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har
92 Lysets designer

menneskene helt fra skapelsen kunnet se og erkjenne av hans
gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
Helt konkret har vi nå undersøkt lysets fysikk for å finne ut om
Gud har lagt inn et budskap som var ment for oss å forstå. Denne
antakelsen støttes av det faktum at Gud nevner skapelsen av lys i
det innledende kapittelet i Bibelen:
1.Mos 1, 1–4: -«I begynnelsen skapte Gud himmelen og
jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet.
Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli
lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte
lyset fra mørket.»
Gjennom hele Bibelen relaterer Gud seg selv til lyset:
Daniel 2, 22: – «Han åpenbarer det dype og dulgte; han vet
hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.»
Jesaja 9, 2: – «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort
lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram.»
1.Joh 1, 15: – «Dette er det budskap vi har hørt av ham og
forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.»
Joh 8, 12: – «Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens
lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha
livets lys.»
Joh 1, 1–9: – «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er
blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som
er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset
Sette alt sammen 93

skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. En mann
stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. Han
kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle
komme til tro ved ham. Det var ikke han som var lyset, men
han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert
menneske, kom nå til verden.»
Da vi studerte lysets fysikk, begynte et veldig interessant bilde å
dukke opp. Først så vi at lysets måte å opptre på er totalt forskjellig
fra alt annet i verden (for å si det mildt). Lyset oppfører seg
utvilsomt IKKE som andre objekter, og dets egenskaper er unike.
Det mest unike av lysets mange aspekter, er lysets absolutte hastighet,
uavhengig av referanserammen til observatøren. Fra denne
særegne egenskapen, som ikke deles av fysiske objekter, utledet
Einstein sin teori om spesiell relativitet, som fastslo at rom, tid og
materie er i forhold til lysets absolutte standard. Denne teorien,
som utslettet fysikkens dogmer, ble opprinnelig avvist av de fleste
«mainstream»-forskere. Etterhvert som eksperiment etter eksperiment
ble utført, bekreftet de forutsigelsene fra denne teorien
med mange desimaler. I dag blir Einsteins relativitetsteori betraktet
som vitenskapelig fakta. Konklusjonene som ble trukket fra
denne teorien samsvarte perfekt med egenskapene som tilskrives
de kristnes Gud.
Deretter så vi nærmere på den generelle fysikken til elektromagnetiske
bølger og lysets bølge-partikkel dualiteten. Fra disse
prinsippene ble en rekke andre kjennetegn og unike identifiserende
trekk ved kristendommens Gud åpenbart.
Det ble tydelig at «lys» er en fysisk metafor for Guds åndelige
natur. Alle Guds egenskaper er kodet inn i lysets fysikk, inkludert
både hans uendelighet og hans menneskelighet i personen Jesus
Kristus.
La oss ta et skritt tilbake og se igjennom alle de direkte parallellene
mellom Gud og lys:
94 Lysets designer

Gud er absolutt
Gud er tidløs
Gud er
allmektig
Gud er allesteds
nærværende
Gud er
allvitende
Guds sinn
er skjult
Gud er
selvopprettholdende
Gud er enhetlig
Gud er en
treenighet
Faderen
(usynlig og uhåndgripelig)
Den Hellige Ånd
(usynlig og uhåndgripelig)
Jesus
(synlig og håndgripelig)
Lys er absolutt
Lys er tidløst
Uendelig kraft er
nødvendig for å nå
lysets hastighet
Lys er allesteds
nærværende
Lys kan overføre
uendelige mengder
informasjon
Lysets kommunikasjon
er hemmelig
og ubrytelig
Lys er
selvopprettholdende
Lys er enhetlig
Lys er en treenighet
i sammensetning
Elektrisk felt
(usynlig og uhåndgripelig
Magnetisk felt
(usynlig og uhåndgripelig)
Foton
(synlig og håndgripelig)
Sette alt sammen 95

Gud er
en treenighet
Gud er
en treenighet
Faderen
(usynlig)
Den Hellige Ånd
(usynlig)
Jesus
(synlig)
Lys er en
treenighet i farger
Lys er en
treenighet i spekter
Frekvenser under
synlig lys (usynlig)
Frekvenser over
synlig lys (usynlig)
Frekvenser i lysets
synlige område (synlig)
Den treenige
Gud kalibrerer
Alt det skapte
Det treenige
lyset kalibrerer
Tid
Rom
Masse/Energi
96 Lysets designer

Gud kalibrerer hele
skaperverket
Gud lyser opp den
åndelige verden
Gud er uendelig
Gud synliggjør
en del av seg
selv for oss
Gud holder alle
ting sammen
Jesus er fullt ut
Gud og fullt ut
mann
Jesus ble født,
døde og stod opp
Lys kalibrerer tid,
rom og
materie / energi
Lys lyser opp den
fysiske verden
Lyset har uendelige
frekvenser
Lys viser oss en
del av seg selv
for oss
Lys holder alle
ting sammen
Lys er fullt ut
bølge og fullt ut
partikkel
Lys illustrerer Jesu
fødsel, død og
oppstandelse
Å se hele denne listen over paralleller på en gang er ganske bemerkelsesverdig.
Hvordan kan fysikken til én ting så perfekt kartlegge
de guddommelige egenskapene til den Gud som er beskrevet i Bibelen?
De samme «umulighetene» vi ser hos Gud, er de samme
«umulighetene» vi ser i lyset. Guds absolutthet, tidløshet, allmakt,
Sette alt sammen 97

allesteds nærvær og allvitenhet trer klart frem. De samme paradoksene
vi ser hos Bibelens Gud, er de samme paradoksene vi ser i
lys. Hver av personene i treenigheten er perfekt beskrevet av lysets
fysikk, ikke bare i antall, men også i egenskap. Guds uendelighet
og menneskelighet er der, fantastisk detaljert.
98 Lysets designer

– XV –
HVA BETYR DETTE
FOR MEG?
Det er gode nyheter
I
begynnelsen av denne boken fortalte jeg om vennene våre, som
introduserte familien vår for kristendommen da jeg ennå var en
tenåring. Ikke lenge etter ga jeg livet mitt til Jesus mens jeg satt ved
bordet i en pannekakerestaurant. Ved samme bord satt den samme
vennen som hadde introdusert oss for Bibelen. Han spurte meg om
jeg ønsket å bli en troende. Jeg svarte ja. Jeg ba sammen med ham,
og slik startet min reise med Kristus.
Jeg opplevde hverken fyrverkeri eller en umiddelbar radikal
forvandling, men jeg følte at livet mitt hadde endret seg i det øyeblikket.
Dette markerte begynnelsen på en livslang forvandling
som sakte, men sikkert forandret alt ved meg. Det har vært mange
opp– og nedturer, men selv etter 30 år er jeg fortsatt i forvandling
til det bedre, og jeg ser for meg at det vil fortsette slik i lang tid.
Så spør jeg deg det samme spørsmålet: Ønsker du å gi livet ditt
til Jesus? Jeg innser at ikke alt jeg har presentert i denne lille boken
kan regnes som 100% bevis, men det får deg til å stoppe opp og
tenke, ikke sant? Hvis du veier denne informasjonen sammen med
Hva betyr dette for meg?
99

alle andre bevis som peker på at Jesus er Gud i en menneskekropp,
så tegner det et svært overbevisende bilde som i det minste fortjener
vår vurdering. Før du ber meg om flere bevis, la meg introdusere
deg for tanken om at Gud er fornøyd med oss selv om ikke troen
er så sterk. Likevel betyr det at vi nødvendigvis må gjøre et sprang
fra der hvor viten/kunnskap ender, og til der tro begynner. Guds
intensjon er at troen skal stå i sentrum.
Hebreerne 11, 1,3 og 6: – «Troen gir sikkerhet for det som
håpes, visshet om ting en ikke ser. I tro forstår vi at verden
er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det
usynlige. Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som
trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner
dem som søker ham.»
Men hvorfor skulle du nå gi livet ditt til Jesus? For at dette skal bli
forståelig, er det viktig å først snu spørsmålet helt rundt og spørre
hvorfor Jesus først gav sitt liv for deg.
Ordet «synd» er absolutt ikke på moten i disse dager. De fleste vil
vel regne synd for å være noe som tilhører et foreldet konsept, og har
sett sine beste dager. Men før vi ser bort fra synd som virkelighet og
alvor, la meg stille deg noen spørsmål: Har du noen gang opplevd
å føle skyld eller anger for å ha gjort noe du visste var galt? Har du
noen gang såret andre? Har du noen gang gjort noe egoistisk? Har
du noen gang tenkt mest på deg selv mens noen andre hadde det
vondt? Har du noen gang løyet? Har du noen gang vært oppblåst
av arroganse? Har du noen gang kastet bort tid, penger, talenter
og ressurser som du har fått? Har du noen gang vært utakknemlig?
Har du levd livet uten å ofre Gud en tanke eller noe av tiden din?
Jeg har gjort ALT dette, pluss mye mer og vel så det. Faktisk
ser ikke listen for i dag særlig god ut. Alle de tingene jeg listet opp
ovenfor er synd. De drar oss bort fra Gud. Du har også syndet. Jeg
sier ikke dette for å få deg til å føle deg liten og mislykket. ALLE
100 Lysets designer

har syndet. Vi er alle sammen i samme båt, og ingen er bedre (eller
verre) enn andre:
1 Joh 1, 8: – «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss
selv, og sannheten er ikke i oss.»
Rom 3, 23: – «For alle har syndet, og de har ingen del i
Guds herlighet.»
Men hvorfor synder vi? Vår synd har sitt opphav i det vi er laget av.
Vi er laget av menneskekjøtt og menneskeblod, og vi er blitt fortalt
at vi i oss selv ikke makter å motstå synden. I oss selv har vi ikke
kapasitet til å behage Gud, fordi vi er egoistiske. Vi har arvet våre
syndefulle egoer fra den første synderen, Adam:
Rom 5, 12: – «La oss sammenligne dette med det som skjedde
da synden kom inn i verden. Synden kom på grunn av ett
menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle
mennesker, fordi alle syndet.»
Galaterne 5, 17: – «For vår onde natur står med sitt begjær
Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger
i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil.»
Rom 7, 18: – «For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg
selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det
gode makter jeg ikke.»
Hva så? Tross alt synder vi jo alle sammen, ikke sant? Ingen stor
sak. Vel, det er ett problem. Synd har konsekvenser. Konsekvensen
er døden:
Rom 6, 23: – «Syndens lønn er døden …»
Hva betyr dette for meg?
101

Uheldigvis, resultatet av synd er død. Evig død. Vår dårlige moral
kan direkte skyldes vår syndefulle natur. Det er ganske dårlig nytt.
Det kan se ut til at vi er i en ganske håpløs situasjon. Det er umulig
for oss å leve et liv uten synd, og resultatet er at vi alle går en sikker
død i møte. Likevel, før vi gir opp håpet, la oss fortsette å lese resten
av det siste verset:
Rom 6, 23: – «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave
er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»
Fikk du tak i det? Gud gir oss evig liv, og dette er en gave direkte fra
Jesus. Som vi lærte i leksjonene om lyset, så er Jesus Gud i en menneskekropp.
Gud forlot sin bolig for å «kle seg selv» i en menneskekropp,
og så leve på jorden som en av oss:
Joh 1, 14: – «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Det at Skaperen ville ta på seg skapelsens form, ble forutsagt flere
hundre år før det skjedde:
Jesaja 9, 6: – «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.»
Men hvorfor kom han? Hva var hensikten, og hva var hans oppdrag?
Var det bare for å «hilse på» og lære oss noen gode manerer til bruk
for resten av livet? Vel, hensikten med hans komme var også forutsagt
hundrevis av år på forhånd:
Jesaja 53, 4–7: – «Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og
våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av
102 Lysets designer

Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust
for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha
fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi fòr alle vill som sauer,
vi vendte oss hver til sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot
Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.»
Disse versene viser et veldig enkelt budskap: Gud tok på seg et menneskes
skikkelse, slik at han kunne komme til denne jorden, bli avvist
av sine skapninger, lide og dø, for å betale straffen for vår synd.
Alt dette var planlagt av Gud allerede før universet ble skapt. Ikke
bare skapte han oss, han redder oss også. Jesus hadde ett oppdrag fra
sin Far, og det var å dø som betaling for hele menneskeheten synder:
Rom 5, 8: – «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus
døde for oss mens vi ennå var syndere.»
1 Pet 2,24: – «Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet,
så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår har dere fått legedom.»
1 Joh 2, 2: – «Han er en soning for våre synder, ja ikke bare
for våre, men for hele verdens.»
Etter at Jesus døde på korset, ble han lagt i en grav, og en stor stein ble
satt foran graven for å forsegle inngangen. Romerske vakter var satt
til å bevokte graven slik at ingen kunne komme inn og stjele kroppen
til Jesus. Selv med disse vaktstyrkene på plass, sto Kristus opp fra de
døde og unnslapp graven.
Matt 28, 5–6: – «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene:
Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
Hva betyr dette for meg?
103

Dersom du allerede var en troende da du begynte å lese denne
boken, vil jeg oppmuntre deg til å spre de gode nyhetene ved
å dele eller å gi bort bøker til andre som trenger å høre dette budskapet.
Boken vil også være et godt redskap i en liten bibelgruppe. Den
er også et egnet læremiddel i opplæring for hjemmeskole-familier
og grupper.
Jeg tror at innholdet i denne boken kan bli brukt av Gud for å
dra mennesker til Ham. Da jeg var en ung gutt, fanget han min
oppmerksomhet med denne informasjonen, og jeg tror den vil tenne
en gnist hos mange flere. Når alt kommer til alt, må Gud ha hatt en
meget god grunn til å ta seg bryet med å skape lysets fysikk på en
slik underfull måte at den bekrefter hans identitet, og proklamerer
evangeliet. Spør gjerne Gud hvem han vil at du skal dele dette
budskapet med.
Den engelske utgaven av denne boken kan du få tak i på Amazon,
eller ved å bestille den på: www.ScienceWithDrDoug.com
Jeg er også tilgjengelig for taleoppdrag (ansikt til ansikt, eller virtuelt
online). Hvis du vil at jeg skal tale til gruppen din om dette
emnet, så send meg en e-post til: DrDougCorrigan@gmail.com
106 Lysets designer

Har Gud skrevet sin signatur
inn i universets fysikk?
Hva om lysets merkelige og paradoksale egenskaper – den absolutte
hastigheten, evnen til å være både usynlig og synlig, tidløs og allestednærværende,
og bølge-partikkel-dualiteten – ikke er tilfeldigheter, men
en bevisst kode fra Skaperen selv?
Dr. Doug Corrigan, forsker med doktorgrad i biokjemi og molekylærbiologi
og master i ingeniørfysikk, tar deg med på en fascinerende reise
der Einsteins relativitetsteori, kvantefysikk og lysets fysikk møter Bibelens
Gud. Kapittel for kapittel viser han hvordan lysets unike egenskaper speiler
Guds absolutthet, tidløshet, allmakt, treenighet og inkarnasjon på en måte
som er for presist til å være tilfeldig.
• Hvorfor er lysets hastighet den eneste absolutte størrelsen
i universet – mens tid, rom og masse er relativt?
• Hvorfor er lys både bølge og partikkel samtidig
– akkurat som Jesus er fullt ut Gud og fullt ut menneske?
• Hvorfor holder lys bokstavelig talt alle atomer i universet
sammen?
Lysets designer er en bok som vil utfordre både troende og skeptikere. Den
viser at vitenskap og tro ikke bare kan forenes – de er skapt for å peke på
samme sannhet. Når du har lest denne boken, vil du aldri se på en solstråle
med samme øyne igjen.
«Boka presenterer forhold og egenskaper ved lys som er ukjent for de fleste,
og som det er fascinerende å få kjennskap til … Det ble vanskelig å legge
boka fra seg.»
– Dr. med. Kjell J. Tveter
«En av de mest tankevekkende og ærefryktvekkende bøkene jeg har lest.»
– Leseranmeldelse
WWW.VENTURAFORLAG.NO