Vern om Livet nr. 1-2026

NR. 1 2026
vern
om livet
11 Vi må snakke
sant om abort
16 En forkjemper
for ytringsfrihet
20 Et dikt til
lille Nura
Skaper håp gjennom
kunsten
Kunstnerparet Sandstø Kjøll sprer
lys og livsmot

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 1 2026
Generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Susanne Ward Ådlandsvik
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Jens Espeland (styreleder)
Francesca L. Bleken (nestleder)
Kim Boel Pedersen
Frida Andersen Halleraker
Richard Tybring Aune
Håkon Sigland
Sølvi Kristin Lewin
Ester Lorentzen (1. vara)
Thomas Neteland (2. vara)
Ingrid Vassli Flateby (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg
Opplag: 11.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon
og jobber for å fremme livsrett,
likeverd og livshjelp. Vi vil synliggjøre
verdien av ethvert menneskeliv: Fra før
vi er født, ved nedsatt funksjonsevne og
ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi
vil gjennom aktiv formidling bygge
kunnskap og holdninger, og motivere til
innsats for menneskeverdet. Vi vil være
et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være
en aktør som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både
på det kristne menneskesynet og på
Lejeune-erklæringen, som begge sier at
alle menneskeliv er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern
om livets artikler og reportasjer, står
for forfatterens/intervjuobjektets egen
regning. Menneskeverds meninger
kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i
Menneske verds stab.
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Vi må snakke sant om abort
En ny, stor studie fra Canada (Induced abortion
and implications for long-term mental health: a
cohort study of 1.2 million pregnancies) viser en
statistisk sammenheng mellom provosert abort
og økt risiko for alvorlig psykisk uhelse.
Sammenlignet med kvinner som fullførte svangerskapet, har kvinner som har tatt
abort, høyere risiko for å bli innlagt på sykehus for psykiske lidelser, rusproblemer
og selvmordsforsøk. Den høyeste risikoen var i de første fem årene etter aborten,
før den gradvis avtok. Kvinner som var under 25 år og/eller slet psykisk fra før av,
var ekstra sårbare for disse negative konsekvensene.
Dette er svært interessant forskning som også bekrefter tidligere forskning på området,
blant annet fra psykiater Anne Nordal Broen i Norge. At kvinner kan slite etter en
abort er ikke noe nytt, men dette blir dessverre ofte underkommunisert – og til dels
forsøkt dysset ned.
For Menneskeverd handler dette blant annet om at kvinner må få mulighet til å ta
et informert valg. En del av det å ta et informert valg, handler om å snakke sant om
abort. Dessverre dreier mye av samtalen og debatten om abort seg kun om rettigheter
og selvbestemmelse, og vi som påpeker de etisk utfordrende sidene ved abort, blir
ofte beskyldt for å være kvinnefiendtlige.
Kunnskap om at mange kvinner kan oppleve anger, psykiske plager eller langvarige
ettervirkninger etter abort, passer dårlig med bildet av abort som kun en rettighet
og noe som er etisk uproblematisk. Men det er nettopp denne kunnskapen som må
være med i den store samtalen om abort. Det handler om at kvinner ikke skal gå
uforberedt i møte med abortinngrepet, men vite at en abort kan følge deg hele livet,
og kan påvirke deg negativt, både på kort og på lang sikt.
Når samfunnet reduserer abort til et spørsmål om rettigheter alene, svikter vi de
kvinnene som faktisk bærer konsekvensene. Da blir det heller ikke plass til de kvinnene
som sliter i etterkant og ikke skjønner hvorfor de har ulike reaksjoner.
Forskning som dette, minner oss om at abort aldri er et nøytralt valg. Å stå i et valg
om abort handler om noe av det mest grunnleggende i et menneskeliv: om å bli mor,
om å bære fram et liv, om ansvar, sårbarhet og fremtid. Det er derfor i sin natur et
krevende og eksistensielt valg. Nettopp derfor må kvinner få innsikt i hele bildet
– ikke bare rettighetsspråket, men også kunnskapen om mulige ettervirkninger og
de følelsesmessige konsekvensene mange opplever.
Vi håper flere kvinner vil stå fram med historier om ettervirkninger av abort fordi
det er viktig å snakke sant om abort og fordi det vil være svært mange kvinner som
har disse erfaringene, men som kanskje ikke har noen å snakke om dem med.
Maria Elisabeth Selbekk
Generalsekretær

4 Kunstnerpar med engasjement for livsvern
10 Sterkere rettsvern for mennesker med nedsatt funksjonsevne
11 Sammenheng mellom provosert abort og psykisk uhelse
12 Bioteknologirådet ønsker mer selvbestemmelse
16 Ytringsfrihet i klasserommet
20 Et dikt til lille Nura
22 Aktuelt
Menneskeverds stab
Maria Elisabeth
Selbekk
Generalsekretær
David Pletten
Aasgard
Rådgiver for politikk
og organisasjon
Mirjam Dorthea
Hansen
Innholdsprodusent
Susanne Ward
Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig/
fagrådgiver
Johanna Louise Hügle
Undervisningskonsulent
Susanne Schiager
Ferreira
Markedsansvarlig
Morten Dahle
Stærk
Rådgiver

Kunstnerpar
som sprer lys
og livsmot
I en gammel skolebygning i Rakkestad, like ved grensen
til Degernes i indre Østfold, lever og arbeider kunstnerparet
Øystein Kjøll og Kari Sandstø Kjøll. Her har de skapt
en tilværelse som rommer langt mer enn kunst. I atelieret,
galleriet og hjemmet deres, finnes også et sterkt engasjement
for alle menneskers iboende verdighet.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
E
kteparet har bodd her siden
slutten av 1990-tallet, sammen
med fire egne barn og en fostersønn.
Yngstedatteren bor fortsatt hjemme.
Flere ganger i året åpner de dørene for
kunstutstillinger, intimkonserter, kurs,
kafé og andre kreative krumspring.
Når vi trer inn i Atelier Sandstø
Kjøll, møtes vi av et mangfold av
uttrykk: malerier, unikt design og
kunsthåndverk i søm, tre, betong og
stålstrenger. Alt vitner om skaperglede
– og om et sterkt ønske om å spre lys
og livsmot.
– Vårt motto er å begeistre, glede,
omfavne, trøste og skape håp gjennom
kunstverkene våre, forteller Kari
og Øystein.
4

Kari og Øystein har vært
medlemmer i Menneskeverd
i over 40 år. – Vi liker den
positive innfallsvinkelen – som
peker på løsninger og håp for
dem som trenger støtte til å
bære frem barnet sitt, sier de.
5

– Menneskemøter er det sterkeste og største i livet, enten det er et ufødt barn, en nyfødt, et barn
eller en voksen, sier kunstnerparet Kari Sandstø Kjøll og Øystein Kjøll.
Vi ønsker å stå opp for det lille livet som
ikke har noen beskyttelse. Og hvis noen
trenger hjelp og støtte gjennom en uplanlagt
graviditet, må vi møte dem med godhet og si:
«Dette skal vi få til sammen».
6

Han fikk tak i blitzeren idet han prøvde
å klatre over et gjerde med byttet sitt.
– Jeg dro ham ned, fikk tak i stolaen og
gikk tilbake til Børre Knudsen med den,
forteller han.
Vern om Livet møter kunstnerparet i
begynnelsen av desember, midt i en travel
tid med 30-årsjubileum for virksomheten,
kombinert med juleutstilling og
intimkonserter. Galleriet er pyntet til
jul, og utenfor er julekrybben på plass:
Maria, Josef, Jesusbarnet, vismenn,
sauer, gjetere, engler og stjernen – alt er
laget av Kari og Øystein selv. Tidligere
på dagen har de vært nissemor og nissefar
i barnehagen i Oslo hvor den ene
sønnen deres jobber.
– Jeg slapp å ha på løs-skjegg, smiler
Øystein, som er utstyrt med helårs
nisseskjegg i riktig gråtone.
Et ja til livet
Engasjementet for livsvern har fulgt
dem gjennom store deler av livet. De
har vært medlemmer i Menneskeverd
siden 1980-tallet, etter at Kari ble vervet
på et arrangement i Oslo. Overgangen
fra parolen «Nei til abort» til «Ja til
livet» traff noe viktig i dem.
– Vi liker den positive innfallsvinkelen
– som peker på løsninger og håp for
dem som trenger støtte til å bære frem
barnet sitt, sier de.
– Og det er viktig for oss å stå opp for
de svakeste og gi en stemme til dem som
ikke blir hørt.
De husker en gang de hørte Børre
Knudsen holde en abort-appell på
Universitetsplassen på slutten av 1980-
tallet. En fra Blitz-miljøet løp plutselig
fram og rev stolaen til Børre Knudsen
fra prestekjolen hans.
– Da tok jeg beina fatt og løp etter,
smiler Øystein.
Gravid før bryllupet
Kari er oppvokst på Kolbotn i
Akershus, som nummer sju i en søskenflokk
på tolv.
– Det var aldri snakk om å ikke ta imot
et barn hjemme hos oss, forteller hun.
I dag er moren 92 år og har til sammen
80 barnebarn og oldebarn.
Øystein kommer fra øya Gossen på
Romsdalskysten, og møtte Kari da de
begge var i slutten av tenårene. De ble
kjærester, og det tok ikke så lang tid før
de bestemte seg for å gifte seg. De satte
bryllupsdato til mars 1986. Men midt i
bryllupsforberedelsene oppdaget Kari at
hun var gravid. De var ikke i tvil om at
de ville beholde barnet, men ønsket råd
og informasjon. Derfor tok de kontakt
med AAN (Alternativ til Abort Norge),
som tilbød veiledning for gravide.
– Vi var unge, og ønsket mest mulig
informasjon om hva som ventet oss. Og
vi ble møtt med åpne armer, gode råd
og invitasjon til å ta kontakt igjen hvis
det var noe, forteller de om møtet med
veiledningskontoret, som noen år etter
endret navn til Amathea.
Feiring av kjærligheten
De opplevde et paradoks i reaksjonene
rundt seg. Flere utenfor det kristne
miljøet gratulerte dem varmt: «Så flott
at dere skal ha baby!» Men blant noen
i egen krets, møtte de en oppfordring
om å tone ned bryllupsfeiringen, siden
rekkefølgen ikke var helt «riktig».
– Det gikk vi ikke med på, smiler
Øystein. – Vi var stolte og glade over at
vi ventet barn, og bryllupet vårt skulle
være en storstilt feiring av kjærligheten.
Ekteparet undrer seg over hvordan skam
7

– Det er gull i oss alle. Når jeg ser gullet i mitt eget liv, da leter jeg etter gullet i ditt liv også, sier Øystein og viser
fram en av lyktene han har laget med gullmaling på innsiden. I bakgrunnen ser vi ett av Karis mange malerier.
Vår oppgave er å flytte fokus fra oss selv
og reflektere lys og godhet til andre
– så de kan se lyset i sitt eget liv.
knyttet til graviditet utenfor ekteskap
har fått så stor plass i kristne miljøer.
– Vi som tror på en Gud som gir
endeløs kjærlighet og nåde, burde jo
være de første til å omfavne og støtte
mennesker i en sårbar situasjon. Og det
er jo veldig trist at noen tar abort for å
«skjule» at de har blitt gravide uten å
være gift. Dette var enda mer utbredt i
tidligere tider, men det skjer dessverre
fortsatt i enkelte kristne miljøer, sier de.
Vil stå opp for det lille livet
For Øystein og Kari handler livsvern
først og fremst om holdning og
handling.
– Vi ønsker å stå opp for det lille livet
som ikke har noen beskyttelse. Og hvis
noen trenger hjelp og støtte gjennom
en uplanlagt graviditet, må vi møte
dem med godhet og si: «Dette skal vi
få til sammen». Vi må stille opp – som
enkeltpersoner og som samfunn. I
stedet for å si «dette burde du ha tenkt
på før», må vi si: «Dette skal vi hjelpe
deg gjennom.»
Ekteparet er dypt bekymret over
utviklingen knyttet til fosterdiagnostikk,
som fører til at det nesten ikke
fødes barn med Downs syndrom.
– Det er uendelig trist. Downs er en
berikelse for samfunnet. Når jeg møter
mennesker med Downs, får jeg energi,
blir lettere til sinns og ser lysere på livet.
De har fått noe vi andre har mistet på
veien: begeistring, ærlighet og spontanitet,
sier Øystein.
De reagerer begge på at fokuset ofte
handler om hva barn med funksjonsvariasjoner
«koster», og ikke om hva de
gir til samfunnet.
– Vi må bære frem alle barna vi kan,
og samfunnet må være villig til å gi den
ekstra hjelpen som trengs, mener de.
Gull på innsiden
Øystein viser frem en av lyktene han
lager i betong. De er i ulike størrelser,
8

og ingen er like. Men felles for alle er
at de er malt med gull på innsiden. For
ham er det et bilde på menneskeverdet.
– Det er gull i oss alle. Når jeg ser gullet
i mitt eget liv, da leter jeg etter gullet i
ditt liv også. Ser jeg bare feil og mangler
hos meg selv, da ser jeg ikke annet enn
feil og mangler hos deg heller.
Han peker på hvordan lyset inni lampen
reflekteres videre til andre.
– Lys og godhet multipliserer seg. Å
være et lys for andre betyr enormt mye
for dem som ikke klarer å se noe lys selv.
Berørt av kunsten
Øystein og Kari henter inspirasjon i
naturen og i møtet med mennesker.
Å møte mennesker med respekt,
uavhengig av status, funksjonsevne eller
egenskaper, er avgjørende for dem.
– Menneskemøter er det sterkeste og
største i livet, enten det er et ufødt barn,
en nyfødt, et barn eller en voksen. Vår
oppgave er å flytte fokus fra oss selv og
reflektere lys og godhet til andre – så de
kan se lyset i sitt eget liv.
De forteller om en kvinne som besøkte
galleriet, stoppet opp foran ett av maleriene
som Kari har malt, tårene rant,
og ekteparet fikk en sterk historie fra
hennes liv – og hvordan dette bildet ga
henne trøst og håp. I dag henger bildet
hjemme hos henne.
– Vi har flere slike historier som viser
hvordan kunst berører og gjør noe med
oss. Den gleder, trøster og skaper håp.
Og når vi ser at mennesker blir berørt
på denne måten, får vi fornyet inspirasjon
og drivkraft til arbeidet vårt,
avslutter ekteparet Sandstø Kjøll. •
Kari og Øystein oppsøkte veiledningskontoret
AAN da de ventet barn i
begynnelsen av 20-årene. – Vi ville ha
mest mulig informasjon om hva det
innebar å bli foreldre, forteller de.
9

-
FOTO ISTOCK
FN-konvensjonen CRPD slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne er rettighetshavere på lik linje med andre, med krav på
selvbestemmelse, deltakelse og likestilling.
Sterkere rettsvern for mennesker
med nedsatt funksjonsevne
Stortinget har vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Det betyr at rettighetene til
personer med funksjonsnedsettelse får et langt sterkere rettsvern enn tidligere – og at
disse rettighetene skal gå foran annen norsk lov ved motstrid.
– Dette sender et tydelig signal om at rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne skal respekteres og sikres,
uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen da
lovendringen ble vedtatt før jul.
CRPD får dermed samme status som kvinnekonvensjonen og
barnekonvensjonen.
Likestilte liv
Tom Tvedt, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede
(NFU), sier til Handikapnytt at CRPD handler om
grunnleggende regler for at mennesker med funksjonsnedsettelse
skal kunne
leve et likestilt liv.
– For oss har det vært
viktig å få forankret disse
rettighetene sammen
med de andre menneskerettene.
Å anerkjenne
de særskilte utfordringene
mennesker med
nedsatt funksjonsevne
møter i samfunnet, og
å si klart ifra at deres
rettigheter må gjelde på
lik linje som alle andres,
har vært viktig for oss,
sier Tvedt.
Det er samfunnets
utforming – fysiske,
sosiale og strukturelle
barrierer – som hindrer
deltakelse.
Nødvendig og krevende
I en kronikk i Agenda Magasin skriver Tord Dale, områdedirektør
for helse og velferd i arbeidsgiverorganisasjonen
Virke, at CRPD bygger på et grunnleggende perspektivskifte:
fra å se funksjonsnedsettelse som et individuelt problem som
skal kompenseres, til å forstå at det er samfunnets utforming
– fysiske, sosiale og strukturelle barrierer – som hindrer
deltakelse.
«Konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne
er rettighetshavere på lik linje med andre, med krav på
selvbestemmelse, deltakelse og likestilling. Det er dette
skiftet som gjør CRPD både nødvendig og krevende»,
skriver Dale.
I kronikken peker han
på at det å styrke CRPD
– TORD DALE, OMRÅDEDIREKTØR FOR HELSE OG VELFERD I
ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN VIRKE, TIL AGENDA MAGASIN
i norsk rett handler
om å åpne samfunnet:
«Det er et uttrykk for et
grunnleggende prinsipp:
Inkludering er ikke et
luksusprosjekt for rike
land, men en kjerneverdi
i ethvert samfunn som
tar menneskerettighetene
på alvor.»
Inkorporeringen av
CRPD i menneskerettsloven
trådte i kraft
fra nyttår. •
10

– Vi må snakke sant
om abort
– Vi må snakke sant om abort. Kvinner må få vite at abortinngrepet kan
følge deg hele livet og kan påvirke deg negativt, sier generalsekretær i
Menneskeverd, Maria Elisabeth Selbekk.
En ny, stor studie fra Canada viser en
tydelig sammenheng mellom provosert
abort og psykisk uhelse. Studien
er publisert i Journal of Psychiatric
Research, og forskerne bak studien har
fulgt over 1,2 millioner svangerskap
gjennom 17 år.
Sammenlignet med kvinner som
fullførte svangerskapet, har kvinner
som har tatt abort, økt risiko for
å bli innlagt på sykehus for psykiske
lidelser, rusproblemer og selvmordsforsøk.
Den høyeste risikoen var i de
første fem årene etter aborten, før
den gradvis avtok. Kvinner som var
under 25 år og/eller slet psykisk fra
før av, var ekstra sårbare for disse
negative konsekvensene,
viser studien.
– Abort handler ikke bare om rettigheter og selvbestemmelse, men også om mulige
konsekvenser, på kort og lang sikt, sier Menneskeverds generalsekretær, Maria Elisabeth
Selbekk.
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
Å snakke sant om abort er ikke kvinnefiendtlig.
Det er å ta kvinners liv og erfaringer på alvor.
– Å snakke sant om abort er ikke kvinnefiendtlig.
Det er å ta kvinners liv og
erfaringer på alvor, sier Selbekk.
I tråd med tidligere forskning
Hun peker på at funnene i den canadiske
studien er i tråd med tidligere forskning
fra blant annet Norge. Fra 1998 til 2004
ledet psykiater Anne Nordal Broen et
forskningsprosjekt hvor hun fulgte
80 kvinner som hadde tatt provosert
abort og 40 kvinner som hadde opplevd
spontanabort. Hun intervjuet dem på
fire forskjellige tidspunkter: 10 dager,
seks måneder, to år og fem år etter
inngrepet. Blant kvinnene som hadde
tatt provosert abort, var det minst
20 prosent som fortsatt rapporterte
om psykiske problemer etter fem år,
de orket ikke snakke om inngrepet eller
forsøkte å skyve det unna.
Må snakke om konsekvensene
Selbekk er opptatt av at kvinner får
mulighet til å ta informerte valg.
– En del av det å ta et informert valg,
er å snakke sant om abort. Kunnskapen
om at mange kvinner sliter psykisk etter
en abort og kan kjenne på anger, passer
dårlig med bildet av abort som noe etisk
uproblematisk. Og når vi påpeker de
utfordrende sidene ved abort, blir vi
anklaget for å være kvinnefiendtlige.
Men vi kan ikke la være å snakke om
at mange kvinner sliter psykisk etter
en abort. Abort handler ikke bare om
rettigheter og selvbestemmelse, men
også om mulige konsekvenser, på kort
og lang sikt, understreker Selbekk. •
11

Bioteknologirådet
ønsker mer selvbestemmelse
– også i bioteknologiloven
Bioteknologirådet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet evaluert
bioteknologiloven spesielt i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen.
Rapporten viser at flertallet i rådet stiller seg bak bioteknologiforliket i Stortinget i
2020 og på enkelte områder ønsker ytterligere liberaliseringer. Denne artikkelen tar
for seg de områdene som Menneskeverd jobber med: Genetiske undersøkelser av
befruktede egg, fosterdiagnostikk og forskning på befruktede egg.
TEKST MORTEN DAHLE STÆRK, GENERALSEKRETÆR I NKLF OG RÅDGIVER I MENNESKEVERD
I
1994 fikk Norge sin første bioteknologilov, og ambisjonen
var et strengt lovverk som skulle hindre uønsket praksis.
Denne tilnærmingen til bioteknologi ble videreført da loven
ble strammet ytterligere inn under helseminister Dagfinn
Høybråten (KrF) i 2003. Loven har blitt gjenstand for flere
revisjoner i årene etterpå, og spesielt det såkalte bioteknologiforliket
i 2020 liberaliserte loven på en rekke områder.
Bioteknologirådet påpeker i sin rapport «Bioteknologirådet
si evaluering av bioteknologilova 2024–2025» at samfunnet,
teknologien og loven har endret seg på disse vel 30 årene:
«Vi har blant annet fått nye muligheter innen bioteknologi
og mer kunnskap om genetikk, nye samlivsformer, økt bruk
av donor og tilgang til fosterdiagnostikk for alle.» Det er med
andre ord en kombinasjon av nye teknologiske muligheter og
holdninger til ulike spørsmål i samfunnet og blant politikere
som har beredt grunnen for endringene.
12

FOTO ISTOCK
dagens formålsparagraf. Mindretallet ønsket en ny formulering
som i større grad speiler ønsket om å benytte seg av
bioteknologi, dagens holdninger og dagens lov. Dette uttrykker
at bioteknologi ikke lenger er eksepsjonelt, men kan
vurderes ut fra en avveining av fordeler og ulemper i hvert
enkelt tilfelle, slik som andre teknologier og helsetjenester.
Et samlet bioteknologiråd anbefaler å utvide virkeområdet til
loven, blant annet ved å regulere forskning på stamcellebaserte
embryomodeller (modeller som etterlikner tidligere stadier av
befruktede egg).
Bioteknologirådet er samlet om at det er knyttet spesielle etiske og
samfunnsmessige utfordringer til fosterdiagnostikk og at disse bør
reflekteres når man tar i bruk nye metoder og indikasjoner.
Genetiske undersøkelser av befruktede egg
Bioteknologiloven regulerer flere typer genetisk testing:
genetiske undersøkelser av befruktede egg (PGD/PGT),
fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser av fødte.
Menneskelivets beste
Helt siden 1994 har loven hatt et verdiladet formål: «Formålet
med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi
utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass
til alle.» Dette er en verdierklæring som legger til grunn at
bioteknologi på en særskilt måte kan brukes til å skade både
enkeltmennesker og samfunn. For at vi hele tiden skal ha
menneskelivets beste for øye, er verdiene konkretisert slik:
«Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for
menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet
og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert
på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»
Hva har endret seg? Mange av de teknologiske metodene som
loven omhandler, var helt nye i 1994. For eksempel ble det
første barnet som ble til
etter assistert befruktning
i Norge, født i
1984. Genetiske tester
og stamcelleforskning
er også områder der
teknologien har utviklet
seg mye i mellomtiden.
Loven er selv blitt mer
liberal med tiden, og
holdningene har endret
seg mer i retning av
«ønske om selvråderett,
åpenhet og individuelle
valg» enn tidligere.
Et knapt flertall i bioteknologirådet
(8 av 15
medlemmer) vil beholde
Disse genetiske testene kan brukes i forbindelse med
assistert befruktning med IVF (tidligere kalt «prøverørsmetoden»).
I laboratoriet tas det en celleprøve av hvert
enkelt av de befruktede eggene; prøvene kan gi svar på
en del spørsmål knyttet til fosterets genetikk, inkludert
det kommende barnets kjønn. Disse testene kan hovedsakelig
deles i to grupper: 1) Testing ved kjent arvelig sykdom
i slekten. Dette er lov ved enkelte alvorlige tilstander per i
dag. 2) Testing uten kjent arvelig sykdom. Dette er i utgangspunktet
ikke lov. Frem til endringene i bioteknologiloven i
2020 var det en PGD-nemnd som innvilget hvem som fikk
tilgang til PGD i Norge.
Stortinget gjorde det samtidig klart at «lidelse og tapt livskvalitet
ved forebyggende, lindrende eller livsforlengende
behandling
også skulle bli vektlagt
i vurderingen om hvem
som skulle få innvilget
PGD». I mars 2025 ble
regjeringens forslag
om å endre kriteriene
for PGD vedtatt av
Stortinget. Dette førte
til at blant annet arvelig
bryst- og eggstokkreft
ble inkludert i tilbudet.
Dette er i tråd med
hva som anbefales i
Bioteknologirådets
evaluering. Mindretallet
i helsekomiteen på
Stortinget problematiserte
derimot utvidelsen
fordi den åpner for PGD
ved sykdommer som
Formålet med denne
loven er å sikre at
medisinsk bruk av
bioteknologi utnyttes
til beste for mennesker
i et samfunn der det er
plass til alle.
13

kan forebygges og ved fremtidig risiko for sykdom. Dette
innebærer en klart senket terskel for å bruke PGD.
I Bioteknologirådet ønsker et knapt flertall (8 av 15) å åpne
for PGD ved de fleste kjente arvelige sykdommene med «et
betydelig tap av helse og livskvalitet». De siste syv fordeler
seg på to som vil liberalisere ytterligere og gjøre dette helt
opp til foreldrene, tre som vil beholde PGD kun for de mest
alvorlige sykdommene, mens to mener at det ikke bør tilbys
PGD i Norge.
Fosterdiagnostikk
Debatten om tilgang til tidlig ultralyd har vært sterk i offentligheten
så vel som innad i partiene i mange år. I 2011 skapte det
store overskrifter da Marte W. Goksøyr – som selv har Downs
syndrom – møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg
i Stortingets vandrehall med teksten «utrydningstruet» på
t-skjorten.
Før det såkalte bioteknologiforliket i 2020 var fosterdiagnostikk
forbeholdt enkelte risikogrupper i Norge. I lovverket
er det fremdeles slik at den vanlige svangerskapskontrollen
med ultralyd i uke 17–19 ikke regnes som fosterdiagnostikk,
men som svangerskapsomsorg. Tidlig ultralyd i kombinasjon
med blodprøver var inntil 2020 forbeholdt kvinner over
38 år og de med særlig risiko for kromosomavvik eller
genetiske sykdommer. I 2020 ble dette endret slik at alle fikk
tilgang til disse undersøkelsene. I tillegg fikk kvinner over
35 år tilgang til den mye omtalte fostertesten NIPT. Denne
testen ble også gjort lovlig for alle kvinner med egenbetaling.
Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom at foster-
diagnostikk er gjort tilgjengelig for alle og at antallet fødte
med Downs syndrom går betydelig ned.
Bioteknologirådet er samlet om at det er knyttet spesielle
etiske og samfunnsmessige utfordringer til fosterdiagnostikk
og at disse bør reflekteres når man tar i bruk nye metoder og
indikasjoner. Som følge av at abortloven er utvidet til uke 18,
mener rådet at forbudet om å opplyse om kjønn ved ultralyd
før uke 12 kan oppheves. Rådet er også enige om at tidligere
og sene ultralydundersøkelser bør likestilles. 13 av 15 mener
imidlertid at ingen av dem skal reguleres som fosterdiagnostikk,
mens to av 13 mener at begge bør reguleres som dette.
Bioteknologirådet ble også bedt om å evaluere utviklingen
i bruk av fosterdiagnostikk spesielt etter endringene i 2020.
Her påpeker rådet at det mangler tallgrunnlag som kan vise
årsakssammenhengene mellom genetisk testing og abort, og
at relevante etater bør ha ansvar for å hente inn og systematisere
dataene. Et stort flertall i rådet vil likestille kriteriene
for gentesting av embryo og foster, mens et mindretall på
to mener at det finnes etisk relevante forskjeller som gjør at
kriteriene må vurderes ulikt opp mot de to metodene.
Om man er for eller mot
forskning på befruktede
egg, avhenger i stor
grad av om man tenker
at det befruktede egget
har menneskeverd eller
ikke.
Forskning på overtallige befruktede egg og bruk av
fostervev
I dag er forskning på befruktede egg (embryo) avgrenset til
overtallige befruktede egg etter fertilitetsbehandling i 14
dager etter befruktning. Vurderingene knyttet til denne type
forskning følger i stor grad kjente
skillelinjer: Om man er for eller mot
forskning på befruktede egg, avhenger
i stor grad av om man tenker at det
befruktede egget har menneskeverd
eller ikke.
Lenge var grensen på 14 dager kun
teoretisk, ettersom man ikke klarte å
holde liv i embryoet i mer enn noen få
dager. Nå har forskerne klart å holde
liv i embryo i 14 dager, og derfor
foregår det en internasjonal debatt i
forskningsmiljøene om grensen bør
utvides til 28 dager. I denne perioden
fester embryoet seg til livmorveggen,
og det er spesielt sårbart for genetisk
feil eller ytre påvirkning. I motsetning
14

FOTO GORM KALLESTAD/NTB
I 2011 skapte det store overskrifter da Marte W. Goksøyr – som selv har Downs syndrom – møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg
i Stortingets vandrehall med teksten «utrydningstruet» på t-skjorten.
til denne perioden, vet man ganske mye om perioden etter
28 dager på grunn av forskning på aborterte fostre.
Et flertall (9 av 15) ønsker å utvide grensen for forskning
på befruktede egg til 28 dager, i tillegg til muligheten for
enkelte unntak enda senere i utviklingen. Et mindretall på
fem mener at dagens grense er begrunnet godt både faglig og
etisk, men mener at det kan gis enkelte unntak frem til uke
18. Ett medlem, Morten Magelssen – som også er leder for
Menneskeverds faglig-etiske utvalg –, ønsker et forbud fordi
slik forskning gjør det gryende livet til et rent middel, og ikke
er forenlig med den respekten vi skylder å vise alt liv.
Viktig med motstemmer
Samlet sett er inntrykket at Bioteknologirådet i liten grad gir
motstand til de kraftige liberaliseringene som skjedde i 2020.
Sett fra én synsvinkel så tyder dette på at rådet har endret seg,
og at den relativt konservative grunnholdningen som preget
standpunktene tidligere, til dels er borte. Samtidig speiler rådet
den endringen som har skjedd i holdningene i befolkningen
og i lovverket de siste tiårene.
Det er mye som tyder på at Bioteknologirådet har rett når
det gjelder verdiglidningen i befolkningen i retning av større
selvbestemmelse og valgfrihet på bekostning av hensynet til
respekt for menneskelivet i den første fasen av livet. Desto
viktigere blir de motstemmene som faktisk finnes, og de
levende etiske debattene om bioteknologi som vi tross
alt har i Norge; der skiller vi oss ut fra mange andre land.
Dessuten gjenstår det å se om og hvordan anbefalingene
fra Bioteknologirådet blir fulgt opp av politikerne i årene
som kommer. •
Bioteknologirådet
Bioteknologirådet utnevnes av regjeringen, men er
frittstående og gir råd til politikerne i saker som gjelder
bioteknologiloven og genteknologiloven. Rådet skal ha et
spesielt fokus på prinsipielle spørsmål og «de etiske og
samfunnsmessige konsekvensene av hvordan teknologien
brukes». Rådet har i flere omganger evaluert bioteknologiloven,
og den siste rapporten forelå i oktober 2025.
Kilder: Bioteknologirådet si evaluering av bioteknologilova
(2024–2025), Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi
m.m. (bioteknologiloven), Store norske leksikon
15

En forkjemper
for ytringsfrihet
– Vi må tørre å ta opp kontroversielle temaer i klasserommet.
Det hjelper elevene til å bli fungerende medborgere i demokratiet,
sier Regine Bergersen Lundevall ved Oslo katedralskole.
TEKST OG FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Regine Bergersen Lundevall utfordrer
elevene sine til å diskutere omstridte
temaer og se saker fra ulike synsvinkler.
– Det er en viktig del av vårt
demokratiske oppdrag, sier hun.
16

H
vordan kan vi bidra til at unge
mennesker tør å stå opp for
meningene sine uten frykt for å bli
misforstått, stemplet eller «kansellert»?
Det er noe Regine Bergersen
Lundevall daglig jobber med i klasserommet
når hun utfordrer elevene sine
til å diskutere omstridte temaer og se
saker fra ulike synsvinkler.
Lundevall har jobbet som lærer ved Oslo
katedralskole i åtte år, og har et sterkt
engasjement for ytringsfrihet, demokratiopplæring
og det å trene elevene i å
romme og tåle ulike meninger, både i
klasserommet og samfunnet generelt.
For noen måneder siden inviterte hun
undervisningsteamet i Menneskeverd til
å snakke om dødshjelp i faget Religion
og etikk for elevene i avgangsklassen.
– I årsplanen legger vi opp til å drøfte
menneskeverd og naturens egenverdi
i møte med teknologisk utvikling, og
temaer som abort og dødshjelp passer
naturlig inn her, forteller hun.
Ett av premissene for faget er at elevene
skal utforske
et tema fra ulike
vinkler og utfordre
seg selv til å
tenke nytt.
– Det kan godt
hende vi ender
opp med å tenke
det samme som
vi tenkte før,
men vi blir mer
bevisst våre egne
standpunkt og
holdninger, og
kan lettere forstå
og begrunne hva
det er som gjør at vi tenker som vi gjør.
Elevene synes det er fint å få inn stemmer
«utenfra», og for lærerne er det
også en fordel.
– Det er sunt for elevene å få perspek-
tiver fra andre enn læreren, sier hun.
Frykt for konflikt
Lundevall peker på at enkelte lærere
synes det er krevende å ta opp kontroversielle
temaer i klasserommet. Frykt
for konflikt blant elevene eller at noen
skal føle seg krenket, er noen av årsakene
til at mange synes det er vanskelig.
– Lærernes ytringsrom er kanskje
ikke så stort, og frykten for negative
reaksjoner kan føre til berøringsangst.
Men lar vi undervisningen bare bestå
av temaer som ikke vekker kontroverser,
har vi sviktet vårt demokratiske
oppdrag, sier Lundevall.
Hun peker på en forskningsrapport
fra OsloMet fra 2023 som viser at den
største utjevnende faktoren for elever
med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, er
at læreren tør å gå inn i kontroversielle
temaer med elevene.
– Undersøkelsen bekrefter at den
største tjenesten vi kan gjøre for
elevene
våre, er å
hjelpe
dem å tro
Lar vi undervisningen bare
bestå av temaer som ikke
vekker kontroverser, har vi
sviktet vårt demokratiske
oppdrag.
på seg selv, og at de har mulighet til å
bidra til endring. Hvis du ikke tror at
du kan forandre noe, blir du apatisk, og
da blir du heller ikke en aktiv deltaker i
demokratiet, sier Lundevall.
Forskningsrapporten fra OsloMet
avdekker også at elever har stor nytte av
å trene på å ta et annet perspektiv enn de
har selv, ikke minst fordi mange elever
setter likhetstegn mellom meningene de
har og hvem de er. Og når meningene
er så tett knyttet til egen identitet, er det
ikke rom for å forandre mening eller
diskutere et tema.
– Hvis elevene får mulighet til å sette seg
inn i bakgrunnen for ulike synspunkt,
blir det mulig å snakke om ting som
er vanskelige uten at noen føler seg
personlig berørt eller krenket. Det kan
også åpne for elevenes evne til å lytte
til andre argumenter og kanskje endre
standpunkt, forklarer Lundevall.
Anklaget for rasisme
For snart to år siden fikk Lundevall og
kollegaene hennes ved Oslo katedralskole
Fritt Ords Honnørpris for å skape
opplyst debatt om ubehagelige ytringers
plass i undervisningen.
Bakgrunnen var en kronikk de skrev
etter at de ble anklaget av Rasisme
Norge for å skape et utrygt skolemiljø.
Årsaken var at de brukte en tekst i
undervisningen
som inneholdt
«n-ordet».
– Det ble lagt ut
et videoklipp på
Rasisme i Norges
Instagram-konto
hvor et dikt som
inneholdt «nordet»
ble lest. Det
viste seg at filmen
ikke var fra Oslo
katedralskole,
og den ble fjernet
etter en liten
stund, men anklagen lå ute lenge nok
til at kontoens 57 000 følgere kunne få
den med seg, forteller Lundevall.
Kronikken beskriver noen av dilemmaene
lærerne møter i tilknytning til
undervisning om kontroversielle
17

temaer. Om frykten for filming og
publisering av ting som blir tatt ut av
sammenheng. Og den forklarer hvilken
kontekst Kattalærerne hadde brukt
diktet der «n-ordet» dukket opp.
– Diktet som inneholder
«n-ordet»,
omhandler drapet
på indiskfødte Arve
Beheim Karlsen i 1999.
Målet med å lese dette
diktet, er å vise rasismen
som finnes rundt
oss. I klasserommet må
vi granske hendelser
og holdninger som
ikke tåler dagens lys og
lære om menneskesyn
som er milevis fra vårt
eget, sier Lundevall.
Våge å gå inn i
minefelt
Kronikken tar også opp viktigheten av å
tørre å gå inn i kontroversielle minefelt,
for eksempel der hvor elever i samme
klasse sitter med sår fra ulike sider av
samme krig. «Det er et minefelt å gå
inn i for oss lærere. Men vi må våge å
gjøre det. Hvordan skal ellers elevene
forholde seg til
argumen- tene fra
Den beste måten å
bekjempe polarisering
på, er at vi møter våre
meningsmotstandere og
snakker sammen på en
respektfull måte.
den andre siden, skille troverdige kilder
fra propaganda og forhåpentlig unngå
polarisering? Målet vårt er at elevene
skal kunne ha en dialog om det de er
grunnleggende og rivende uenige i.
Ikke for å bli enige, men for å kunne ta
følge til kantinen eller spille bordtennis
sammen i friminuttet etterpå», skriver
lærerne i kronikken.
– Den beste måten å
bekjempe polarisering
på, er at vi møter våre
meningsmotstandere
og snakker sammen
på en respektfull måte.
Som lærere skal vi
forberede elevene på
en virkelighet som ikke
er pakket inn i bomull.
De vil bli eksponert
for alle typer saker
og debatter. Og for
ytringsfrihetens og
demokratiets skyld,
må de være utrustet
til å stå opp for det de
mener og samtidig tåle at andre mener
noe annet, avslutter Regine Bergersen
Lundevall. •
– Som lærere skal vi forberede
elevene på en virkelighet som ikke
er pakket inn i bomull, sier Regine
Bergersen Lundevall ved Oslo
katedralskole.
18

MENNESKEVERD
PÅ TRYKK
Menneskeverd skriver jevnlig kronikker og
leserinnlegg som trykkes i ulike aviser på nett
og papir. Her er utdrag fra noe av det som er
blitt publisert de siste månedene.
Troen på at Norge skal klare det som ikke andre land har klart, er det verdt å diskutere videre
Land som først startet med dødshjelp ved gitte kriterier for fysisk sykdom, har utvidet lovverket til å inkludere stadig nye grupper,
som psykiske lidelser. Dette har skjedd både i Canada og Nederland. Nei-siden mener dette viser gode grunner til å unngå
dødshjelp. Ja-siden ønsker fortsatt legalisering, og begrunner dette med at Norge kan unngå disse utfordringene ved å sette
opp strenge kriterier. Men denne troen på at Norge skal klare det som ikke andre land har klart, er det verdt å diskutere videre.
I dokumentaren «Er det bedre å dø?» på NRK viser Liz Carr hvordan personer i Canada opplever direkte og indirekte press på å
avslutte livet. Dette er urovekkende. Og det er relevant å tenke at den samme problemstillingen vil være aktuell i Norge. Særlig
for eldre eller alvorlig syke som er avhengige av hjelp fra pårørende og et presset helsevesen.
Markedsansvarlig Susanne Schiager Ferreira i Drammens Tidende, oktober 2025
Sier noe om vårt samfunns menneskesyn
Vi har akkurat vedtatt fri abort til uke 18 – vi kan avslutte barnets liv uten oppgitt grunn til nesten halvveis i svangerskapet.
Abort er for lengst blitt et normalisert inngrep, og vi har nettopp hatt en jordmor i Aftenposten som roper varsku fordi kvinner
tar abort på grunnlag av feil kjønn. Vi kaster gratis prevensjon etter unge jenter, men aborttallene øker fordi de heller risikerer
å bli gravide og ta abort enn å gå på hormonell prevensjon. Det sier noe om at fosteret ikke er i bevisstheten vår lenger – det sier
noe om vårt samfunns menneskesyn. Det vi trenger er en helt annen samtale om abort, enn om en ungdomspolitikers utsagn
om et unntak –, et unntak vi trolig uansett ville hatt selv om vi hadde blitt like konservative som Oklahoma over natten.
Når man får spørsmålet: «hva mener du om abort etter voldtekt?», så inviterer det ikke bare til en politisk mening om disse
tilfellene, men en større refleksjon over hva abort er. (…) Vi liker å si at vi kan gjøre hva vi vil så lenge det ikke skader noen
andre. Abort skader noen andre. Fra fosteret sin side er abort vold. Inngrepet lurer kvinnekroppen til å tro at den ikke er gravid,
så fosteret ikke får mat og dør av sult eller ved at det fødes for tidlig i en medisinsk abort, eller ved at en lang nål settes inn i
hjertet til fosteret og gift sprøytes direkte inn i hjertet. Det er abort.
Undervisningsansvarlig/fagrådgiver Sara Marie Grimstad i Vårt Land, oktober 2025
Vi kan ikke stille oss likegyldige til denne utviklingen
Abort på grunn av kjønn strider mot all norsk helseetikk, mot menneskerettighetene og mot likestillingsloven.
Dette er i utgangspunktet ønskede barn, men de har ikke det kjønnet foreldrene ønsker seg. Menneskeverd mener at den eneste
måten å hindre dette på, er å senke grensen for selvbestemt abort igjen. Et forbud mot å opplyse om kjønn før uke 18 kan være
et minimum, men det vil ikke stoppe at kvinner kan få testresultater i utlandet.
Når jordmødre og leger allerede slår alarm, må vi lytte. Vi skylder både kvinnene, helsepersonellet og de ufødte barna å ta denne
utviklingen på alvor. Hvis vi virkelig mener at alle barn er like mye verdt, kan vi ikke stille oss likegyldige til denne utviklingen.
Generalsekretær Maria Elisabeth Selbekk i Nettavisen, oktober 2025
19

GJESTESKRIBENTEN
Gjennom tekst og bilde beskriver Sara Malene Iversen
hvordan hun opplevde å miste et barn i spontanabort.
Mitt lille lys
Noen vil si du bare var
en framtidsplan
en kvinnes rett
et håp
en positiv test
en celleklump
Men for meg er du mye, mye mer
Du er et barn jeg ikke fikk vite kjønnet til
Du er et ultralydbilde jeg aldri fikk se
Du er spark jeg aldri fikk kjenne på
Du er en fødsel jeg aldri fikk oppleve
Du er baby skrik jeg aldri fikk høre
Du er barnelatter jeg aldri fikk nyte
Du er småsøsken jenta mi aldri fikk møte
Du er mammakjærlighet jeg
aldri fikk utløp for.
Men jeg lover
å gi litt til ekstra til storesøsteren din
og så vil jeg spare litt
til å holde minnet om deg i live
Noen vil kanskje si:
«Det er jo bare å prøve igjen.»
Og det vil jeg gjøre.
Men det vil fremdeles
ALDRI
gi meg deg tilbake
For selv om du ikke levde lenger
enn åtte uker og fem dager
inni magen min
er du verdt mye
mye mer enn alt jeg ikke fikk oppleve
Så mye mer enn en kvinnes rett
til å bestemme over sin egen kropp
For det var ikke
en del av min kropp
jeg mistet
men DIN kropp
Og DU......
er like mye verdt som meg
som alle andre
mennesker her på jord
Du er min
Min lille Nura
Jeg kommer til å savne deg, Nura
Jeg vil aldri glemme deg
mitt lille lys
Du er et lys
som ikke slukkes
men som har reist hjem til Gud
Og har det bedre
enn du noen gang
kunne hatt det her hos oss
Det er min største trøst
Vi skal møtes en dag
Klem mamma
20

ILLUSTRASJON SARA MALENE IVERSEN
Bildet er malt til ære for lille Nura og alle de små barna som ikke fikk muligheten til å bli født. De hvite prikkene på bildet representerer de
ufødte barna som ingen husker på, skriver Sara Malene Iversen.
21

AKTUELT
FOTO SKJERMDUMP FRA DAGSNYTT 18, NRK TV
Generalsekretær Maria
Elisabeth Selbekk møtte
Aftenpostens nyhetsredaktør
Tone Tveøy
Strøm-Gundersen til
debatt i Dagsnytt 18 i
begynnelsen av desember.
Bakgrunnen var
Selbekks debattinnlegg
i Aftenposten hvor hun
retter søkelyset mot
det hun opplever som
manglende kritisk journalistikk
om dødshjelp i
norske medier.
– Menneskeverd reagerer
på at Aftenposten og flere andre medier forteller sterke historier fra enkeltmennesker som ønsker dødshjelp
legalisert i Norge, uten at innvendingene mot legalisering kommer tydelig frem. Dødshjelp er ikke et
nøytralt tema. Det handler om staten skal legalisere hjelp til selvmord eller aktivt ta livet av syke og eldre og
sette et godkjent-stempel på hvem som lider nok og fortjener å få dø. Temaet er høyst sensitivt og krever
derfor en balansert dekning, understreker Selbekk.
TV-debatt
Podkast-tips
Snakk om Downs er navnet på podkasten som lages av Downs Syndrom Norge. Her kan du lytte til unike erfaringer og refleksjoner
om livet med Downs syndrom.
I en av de nyeste episodene møter vi Kjersti Wexelsen Goksøyr. Kjersti er mor til samfunnsdebattant, forfatter, skuespiller og
foredragsholder Marte Wexelsen Goksøyr. Marte er den nest yngste av Kjerstis åtte barn.
I episoden forteller Kjersti om hvordan det var
å bli mamma til Marte på 80-tallet, og hvordan
morsrollen har formet henne, både som kunstner
og i hennes samfunnsengasjement. Hun deler
erfaringer fra de første årene med Marte, og hvordan
hun lærte hva som var best for henne gjennom
blant annet babysvømming, sang og massasje. Kjersti
satte seg grundig inn i det Marte trengte gjennom
barndommen, enten det handlet om pedagogikk eller
organisering av felles svømmegrupper med andre.
Videre beskriver hun Martes vei inn i teateret og
engasjementet som fulgte. Hvordan balanserer man
morsinstinktets beskyttelse med behovet for å gi
slipp og la barnet blomstre? Du finner podkasten på
Spotify eller der du vanligvis finner dine podkaster.
22

Nytt om navn
David Pletten Aasgard (32) er ansatt i 100 % stilling som
rådgiver for politikk og organisasjon i Menneskeverd
fra desember 2025. Han kommer fra jobben som
politisk rådgiver i IOGT – en organisasjon som jobber
med rusforebygging. Aasgard har også erfaring som
politisk rådgiver for KrF i Bergen bystyre og er lokallagsleder
for KrF i Skiptvet. Han har en bachelorgrad
i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen.
Debatt om
kristne verdier
Bør religion være en privatsak, eller bør religion også
spille en offentlig rolle? Hvilken rolle bør kristne verdier
ha i fremtidens Norge? Menneskeverd og Civita
inviterte til debatt i en fullsatt sal på Litteraturhuset
i Oslo i midten av januar. Fra venstre: Debattleder
Eirik Løkke fra Civita, Eivor Andersen Oftestad,
professor i Kristendomshistorie ved Universitetet i
Innlandet og kommentator i Vårt Land, Henrik Syse,
seniorforsker ved PRIO og professor II ved Oslo Nye
Høyskole og Christian Lomsdalen, styreleder i Human-
Etisk Forbund. Opptak av arrangementet kan du se på
Menneskeverds YouTube-kanal.
FOTO SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
Abort er eit vanskeleg og samansett
tema. Mange kvinner står i krevjande livssituasjonar,
og avgjerdene som blir tekne, er
sjeldan enkle. Samstundes er det viktig at vi
som samfunn klarer å føre ein open, sakleg
og respektfull samtale om menneskeverdet.
Ei slik samtale må ha rom for både
omsorg, ansvar og etiske vurderingar.
Til slutt handlar abortdebatten om meir
enn lovverk og tal. Ho handlar om kva
slags verdiar vi ønskjer å byggje samfunnet
vårt på. Kvar generasjon får ansvaret for å
verne om menneskeverdet, også når det
er vanskeleg og krevjande. Kanskje treng
vi ikkje fleire bastante svar, men fleire som
vågar å stoppe opp, sjå heile biletet og
stille dei store spørsmåla.
Simon Tobias Olsen (17), Sygna, Balestrand i
Dagen, 15. januar 2026
Nesten 90 prosent har lønnsarbeid når de
får barn. Kvinner uten lønnsarbeid blir ikke
gravide. Blir de gravide, tar de ofte abort.
Mon tro hvor mange av oss, med mødre
uten inntekt ved nedkomst, som ville vært
født i dag? (…)
Er det ikke på tide å tenke helt nytt om støtten
til familier ved en fødsel? Hva hvis alle
som får barn, fikk det samme beløpet av
staten? Ordningen ville være lett å forstå
og administrere. Reproduktivt arbeid ville
fått økonomisk verdi for alle, også for kvinner
som ennå ikke er i lønnsarbeid. Kvinner
ville få større reproduktiv frihet, og staten
ville verdsette alle nyfødte barn likt.
Anne Eskild, professor i fødselshjelp og kvinne-
sykdommer, Universitetet i Oslo, i Minerva,
7. november 2025
23

Følg Menneskeverd i
sosiale medier!
Følg
Menneskeverd
på Facebook
Her får du historier og nyheter
hver uke.