Kirkens identitet - i kamp med samtiden

«Relevant, ærlig og nødvendig.»
– Truls Olufsen-Mehus

Anbefalinger
«Med en modig og klar penn tegner Kaleb Ström et levende og bibelforankret
bilde av hva kirken er – og hva den er kalt til å være. I møte
med et samfunn i rask forandring løfter han frem kirkens unike oppdrag
som Jesu kropp på jorden. Boken utfordrer til en tro som leves med mot,
kjærlighet og tydelig retning. En verdifull ressurs for både ledere og alle
som søker å forstå kirkens rolle i vår tid.»
David Aanje – forfatter av boken «Emmaus – fra kristen ateisme til
Jesus-erfaring», pastor Livets senter Hamar, høyskolelektor
og medlem av lederrådet i Pinsebevegelsen.
«Boken inviterer til å gå i dybden av hva Gud har skapt mennesket til å
være, hvordan vi er kalt til å leve og ikke minst: hvor vi er kalt til å leve.
Kirkens identitet er en modig tittel som trekker oss mot henne: kirken –
ekklesia, bruden, Kristi kropp, vingården eller lyset i verden. Med visdom,
varme, omsorg og tydelig kjærlighet for hele Guds folk tar forfatteren opp
krevende spørsmål uten berøringsangst.
Boken er praktisk og livsnær, den gir både trygghet og tillitsvekkende
veiledning i møte med samtidens krav. Det blir fort tydelig at forfatteren
har bred innsikt i samfunnsbygging og det ansvaret vi alle bærer. En tydelig
rød tråd i boken er hvordan kirken, Guds ord og de grunnleggende
naturlovene svarer på dette kallet.
Dette er en bok som viser stor tillit til Guds ord, den inspirerer og
utruster til å leve.
Les og lev!»
Alexis Lundh – leder av Helt Fri, forkynner, skribent og podcaster.

«Kalebs bok lyder som en kritisk alarm til hele kirken i den vestlige
verden: ja, den er skrevet ut fra en skandinavisk kontekst, men den
gjelder for hele Europa og den vestlige verden. Vi står overfor kritiske
valg: Vil vi følge og formes av kulturen, eller følge og formes av Guds
ord? Vil vi være i verden uten å isolere oss, men samtidig ikke av verden
– adskilt nok til å være gjenkjennelig annerledes?
Den ‘suksessen’ som har preget den vestlige verden gjennom generasjoner,
skyldtes at samfunnene ble formet og bygget på Guds lov
som fundament og bærende søyler. Etter at vi har revet bort dette
avgjørende fundamentet, har nasjonene våre drevet faretruende mot
kaos, forvirring og kulturell katastrofe.
En voksende generasjon Z har sett kaoset rundt seg i dette grenseløse
samfunnet, og nå strømmer de inn i kirkene på jakt etter rammer,
tydelighet om rett og galt, og den ekte kjærligheten som kommer fra
Guds ord. Som Kaleb skriver: sannheten er at ‘uten hyrdens stemme
mister flokken veien!’ Det er på tide at nasjonene våre vender tilbake
til himmelens hyrde!
Helt praktisk må vi derfor ta imot åpenbaring om hvordan vi kan
skape kontekstuell kontakt med hver kultur, samtidig som vi er frimodige
nok til å konfrontere de aspektene av kulturen som står i
motsetning til Guds rike!»
Gordon Hickson – partner i Heartcry for Change, gründer av
Mahabba ministries, tidl. Internasjonal Crusade Director
for Reinhard Bonnke, pastor i den angelikanske kirken,
forkynner og forfatter, tidl. kaptein i Britsh Armed Forces.
«Dette er ei bok som treffer deg som er lei av at «identitet» i vår tid
reduseres til følelser, merkelapper og politisk språkstyring. Kirkens
identitet – i kamp med samtiden setter fingeren på hvorfor samtidens
ideologier skaper forvirring, frykt og ettergivenhet – også i kirkeliv og
offentlighet. Boka løfter blikket og minner om at identitet ikke først
og fremst er selvdefinisjon, men forankring i sannhet, ansvar og menneskeverd
etter Bibelsk standard. Boka er nyttig fordi den ikke bare
klager på symptomene, men peker på hva som faktisk står på spill:
samfunnets moralske kompass, foreldrerett, frihet til å tale sant, frykt

for å stå for noe offentlig og evnen til å bygge positiv kultur som varer.
Kort sagt: relevant, ærlig og nødvendig.»
Truls Olufsen-Mehus – verdipolitikker, nestleder partiet Konservativt,
styreleder Kristent ressurssenter, inspirator og forfatter.
«Denne boken er for deg som ønsker å forstå og styrke kirkens rolle i
dagens samfunn. Med teologisk dybde og praktiske refleksjoner belyser
Ström viktige spørsmål om identitet, misjon og relevans. Boken er
relevant for både ledere, troende og nysgjerrige lesere. Ström skriver
med en lidenskap som utfordrer og inspirerer. Gjennom denne boken
får du anledning til å reflektere over hva det innebærer å være en del
av kirken, og hvordan du kan bidra til å bringe Guds rike nærmere
verden. Ströms ærlige og direkte tilnærming gjør boken til en ressurs
for alle som ønsker å se kirken vokse som et levende vitnesbyrd om
Guds kjærlighet og sannhet i en krevende tid.»
Hege Jensen Skavern – førstelektor ved Universitetet i Innlandet
ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, forkynner,
tidl. pastor og medlem av lederrådet i Pinsebevegelsen.
«Håper at denne boken havner i hjem som ønsker å være med og bygge
himmel på jord. Med Guds nærvær i hverdagen - livgivende, helbredende
og gjenopprettende tilstedeværelse i hele livet.»
Mayvor Asteberg – Ph.d – pasientkommunikasjon
i helsevesenet i Sverige, tidl. misjonær og evangelist.
«Kaleb har gjort en imponerende innsats med denne boken, som favner
bredt. Jeg vil spesielt fremheve hans fokus på viktigheten av ikke
å glemme det kristne verdigrunnlaget som har vært med på å legge
grunnlaget for den velstanden og veksten vår nasjon har opplevd. Her
blir boken et tydelig kall til ikke å sage av den grenen vi sitter på. Som
Henrik Ibsen så treffende har sagt: ‘Det folk som glemmer sin historie,
har ingen fremtid å vente.’»
Håvard Sand – forfatter av flere bøker,
bl.a. «Drømmen om Norge».

KALEB STRÖM
Kirkens identitet
– i kamp med samtiden

Kirkens identitet – i kamp med samtiden
Copyright © Ventura forlag AS 2026
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15,45 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag februar 2026
ISBN 978-82-8365-221-5 (bok)
ISBN 978-82-8365-224-6 (e-bok)
Boka er godkjent av Kristelig studieforbund (K-stud).
Grupper og kurs som benytter boka, kan søke om statsstøtte
til studiearbeid. Les mer på www.k-stud.no eller ta kontakt
på tlf 23 08 14 70, eller post@k-stud.no
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no
6 Kirkens identitet

Innhold
Forfatterens forord .................................................................................................................... 11
1 – Kirken i et skandinavisk dilemma .......................................................................... 13
1.1 Vannet vi svømmer i – vårt Habitus ............................................................. 13
1.2 Solidaritetens paradoks
– når likestilling blir ideologisk blindhet ................................................. 17
1.3 Konstanten i kulturell transformasjon ........................................................ 18
2 – Kirkens plass og konfrontasjon .................................................................................. 21
2.1 Kirken og mitt utgangspunkt .............................................................................. 21
2.2 En definisjon av kirken, uavhengig av kultur og kontekst .......... 22
2.3 Opprinnelse og mandat ............................................................................................ 24
2.4 Utfordret av denne verdens fyrste .................................................................... 25
2.5 Konfrontasjon blir nødvendig for å kunne seire ............................... 28
2.6 Blokkerende hypoteser ................................................................................................ 32
3 – Tro, tilhørighet og identitet .......................................................................................... 37
3.1 Identitet formet av Guds rike .............................................................................. 37
3.2 Å finne sin plass ................................................................................................................ 38
3.3 Jesus ord til sin kirke, forberedelse .................................................................. 41
3.4 Utvidelse, ikke en erstatning av troens folk i gammel tid ........... 43
3.5 Det er ikke tilfeldig at verden ser ut som den gjør,
lærdom fra de før oss ................................................................................................... 46
3.6 Guds tanker og en bønn ........................................................................................... 47
3.7 Avhengighet, tro og fellesskap for at organismen
skal fungere .......................................................................................................................... 48
3.8 Ute av sporet ........................................................................................................................ 50
3.9 Suksesskriteriet – Creating a stronghold of righteousness ............ 51
Innhold 7

4 – Virksomhet, fellesskap, verktøy og struktur ................................................. 55
4.1 Drivkrefter i ubalanse .................................................................................................. 55
4.2 Salgbarhet og markedsføringsteori ................................................................ 56
4.3 Konsekvenser for våre kjerneverdier .............................................................. 59
4.4 Effektivisering ..................................................................................................................... 60
4.5 Persontilpassing og gevinstrealisering ......................................................... 62
4.6 Trivsel og multiplisering ........................................................................................... 63
4.7 Det strukturelle verktøyet er ikke målet i seg selv .......................... 63
4.8 Formen på verktøyet må være underordnet
funksjonen det skal yte .............................................................................................. 65
4.9 Et ror, et seil og et anker ........................................................................................... 67
5 – Godt eller ondt, et verktøy for å holde
menings-motstandere i sjakk ........................................................................................ 73
5.1 Kritisk blikk på Godhet ............................................................................................. 73
5.2 På feil side av definisjonsmakten ....................................................................... 74
5.3 Det autonome menneskets begrensning i
en verden på fremmarsj ..............................................................................................77
5.4 Anerkjennelse av kristne verdiers og troens
påvirkning over tid ......................................................................................................... 78
6 – Positiv selektivisme – veivalg og beslutningskompetanse .............. 83
6.1 Våre valg og dets konsekvenser .......................................................................... 83
6.2 Veien og prosessen er akkurat her viktigere enn målet .............. 86
6.3 Drømmer, drivkrefter og tillit ............................................................................ 89
6.4 Utvikling og klarsyn ..................................................................................................... 93
6.5 Sunne ambisjoner og tydelige mål .................................................................. 95
6.6 Bevisst miljøvalg .............................................................................................................. 96
7 – Autonomi, kanselering og selektivt utvalg .................................................. 101
7.1 Det vestlige samfunn og vårt felles kulturelle
utgangspunkt, en slagside .................................................................................... 101
7.2 Kanselering av kirkens verdier og funksjon i verden ................. 102
7.3 Røsten i ørkenen – gavepakken! .................................................................... 104
7.4 Bibelsyn og autoritet .................................................................................................. 106
8 Kirkens identitet

8 – Sannhet, frelse og synd .................................................................................................... 111
8.1 Sannhet ................................................................................................................................... 111
8.2 Frelse .......................................................................................................................................... 112
8.3 Synd ............................................................................................................................................ 113
9 – Tidsåndens krav, assimilering og tapet av kristne normer ............ 117
9.1 Kartlegging i konteksten – Assimileringsteorien ............................ 117
9.2 Assimilering i vår tid, kampen på
det åndelige området ................................................................................................. 118
9.3 En norsk og skandinavisk virkelighet ....................................................... 121
9.4 Fra taushet til tilpasning ........................................................................................ 125
9.5 Du må ta et valg ............................................................................................................ 128
10 – Kontekstuell formidling – tilpassing eller synkretisme ............. 133
10.1 Like barn leker best, 4F, og det å være bevisst ........................... 133
10.2 Kristne som samfunnsbyggere i
samvirke med Guds Ånd ............................................................................... 134
10.3 Å være i verden ......................................................................................................... 136
10.4 Kontekstuell formidling av et himmelsk mandat .................. 139
10.5 Barn av vår tid, tilgivelse også når det gjør vondt .................. 142
10.6 Misjonsbasert og kirkelig kontekstualisering,
nivå C1–C6 ................................................................................................................. 145
11 – Målrettet og godt forberedt vekkelse ............................................................ 153
11.1 Guds levende ord til vår tid begynner i oss ................................... 153
11.2 Gi oss en konge ........................................................................................................ 154
11.3 Da ordet ble virkelighet .................................................................................... 156
11.4 Et liv i lyset ................................................................................................................... 158
11.5 Guds ord til vår tid, kjærlighet og ikke frykt .............................. 160
Praktiske dialogverktøy ............................................................................................................. 165
P1: Kulturell kodifisering – Å avsløre det usynlige ................................ 166
P2: Kirken i samfunnet – tro som samfunnskraft ................................. 168
Litteraturliste ........................................................................................................................................... 170
Innhold 9

10 Kirkens identitet

Forfatterens
forord
Gjennom store deler av mitt liv har jeg båret på en voksende uro – en
stille fornemmelse av at noe grunnleggende har forskjøvet seg i vårt
europeiske kulturelle landskap. I møte med mennesker, menigheter, samfunn
og kulturelle strukturer har jeg sett hvordan kirken og mennesker
ofte svømmer seg vil, i et vann som ikke lenger er vårt eget. Vi preges av
impulser, forventninger og ideologier som langsomt omformer både vår
tro, vår praksis og vår forståelse av hvem vi er – vår identitet.
Denne boken er derfor ikke skrevet for å gjenopplive en svunnen fortid,
eller for å romantisere tradisjoner. Den er skrevet som en invitasjon:
til refleksjon, til ettertanke og til en bevisstgjøring av hvilke krefter som
former oss. Jeg ønsker å lede leseren tilbake til en dypere forankring i
det som er sant, godt og ekte – og samtidig minne oss om at Jesu kirke
ikke først og fremst formes av samtidens fortellinger, men av Guds ord
og himmelens narrativ.
Jeg ønsker her sitere en tekst fra min gode venn Eirik B. Fjellestad
(FriBu) som skrev følgende teologiske refleksjon – som jeg tenker et viktig
korrektiv til bokens temaer: «For jeg er dypt overbevist om at evangeliet ikke
bare må være et tema blant mange. Det må være selve grunnfjellet. Korset er
ikke bare en kilde til forandring – det forstyrrer våre intuitive måter å forstå
verden på. Det utfordrer vår tendens til å lese Guds handlinger rettlinjet
ut fra våre gjerninger, vår kultur eller samfunnets utvikling. Evangeliet
minner oss om at vår stolthet aldri må være i egen styrke, egne analyser eller
egen kulturforståelse, men i Kristi kors alene. (Gal 6,14). At Jesu verk er sentrum
for alt kristent liv, all kristen tenkning og all kristen etikk. Uten dette
Forfatterens forord 11

fundamentet mister vi retning, og vi risikerer å forveksle moralsk drivkraft
med Guds forvandlende nåde.»
Jeg skriver ikke som systematiker eller akademiker, men som en som
elsker kirken og tror på dens kall, kraft og hensikt. Min intensjon er å
forene varme og tydelighet, pastoral omsorg og profetisk alvor. Jeg ønsker
å løfte frem aktiv helliggjørelse, tydelig retning for troen og troens avhengighet
av handling – uten å falle i moralisme eller i en velstandsorientert
forkynnelse der mennesket blir sentrum. Det kristne livet må få leves ut
i praksis, men alltid med evangeliet som fundament og drivkraft.
Derfor er denne boken en samtale – om paktsforståelse, skaperordning,
samfunnsengasjement og disippelliv. Den undersøker hvordan vi
kan leve i spenningen mellom «allerede her, men ennå ikke», og hvordan
kirken kan gjenoppdage sitt kall i en tid som ofte oppleves fragmentert
og uklar.
Jeg håper at du som leser vil stoppe opp, lytte innover og utover, og
la Den hellige ånd puste nytt liv i både tro og praksis. For min dypeste
overbevisning er denne: At når kirken våger å være kirke – forankret i
nåden og sannheten, levende i kjærligheten og formet av Kristi kors i
gjerning og liv – da finnes det håp. Ikke bare for oss selv, men for hele
verden rundt oss. Men det er også en kritisk alarm til kristikropp om å
våkne opp, et varsel til vår tids Ester – det er dags å ta din plass ved bordet.
Kaleb Ström – forfatter
12 Kirkens identitet

– 1 –
Kirken i et
skandinavisk dilemma
1.1 Vannet vi svømmer i – vårt Habitus
Vi som folk, og vi som kirke står i dag ved et kulturelt veikryss der
historiske røtter og moderne ideologier møtes – og ofte kolliderer.
Den tradisjonelle kristne kulturarven, som har formet nasjonens verdier,
institusjoner og høytider, utfordres av en stadig mer dominerende liberalsosialistisk
og sekulær ideologi. Dette skaper en indre konflikt som ikke
bare preger politiske debatter, men også vår indre identitetsfølelse. År
2005 mottok den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas I Holbergprisen.
Habermas regnes som en sekulær tenker, men i sin undervisning
«Religion in the public sphere» II argumenterer han for at religion
fortsatt har en legitim plass i offentlig diskurs, men at religiøse argumenter
må oversettes til et sekulært språk for å være gyldige i demokratisk
debatt. Han omtaler dette som en postsekulær offentlighet, der både troende
og ikke-troende må lære å leve med gjensidig respekt og oversettelse av
verdier. Jürgen Habermas skiller ikke mellom ulike religioner i form av
verdi, men han anerkjenner forskjeller i hvordan ulike religioner fungerer
i offentligheten og i møte med modernitet.
Charles Taylor, kanadisk filosof, også han en innflytelsesrik tenkerne
innen moderne filosofi og samfunnsteori, er særlig kjent for sine
I https://holbergprize.org/laureates/jurgen-habermas/
II https://holbergprize.org/wp-content/uploads/sites/2/2023/11/Habermas_religion_in_the_public_sphere.pdf
Kirken i et skandinavisk dilemma 13

omfattende analyser av sekularisering og identitet I . Charles argumenterer
at den klassiske sekularismemodellen lett blir ensidig og ekskluderende.
Selv om Charles selv er en troende katolikk, så fremmer han en teori om
inkluderende sekularisme som tar hensyn til menneskers behov for mening
og identitet, og som anerkjenner religionens rolle i verdiskaping og
fellesskap i samfunnet. Han hevder at moderne sekularisme må svare på
kulturelt og religiøst mangfold, ikke bare skille religion fra stat. Taylor
mener at det sekulære samfunnet i dag ikke bare handler om at færre tror
på Gud, men er preget av en dyptgående endring i hvordan mennesker
opplever verden. Vi har gått fra en tid der tro var selvsagt, til en tid der
tro er én mulighet blant mange. Taylor mener at bak «friheten» finnes
det også en dyptgående eksistensiell uro.
Den franske sosiologen Pierre Bourdieu står bak begrepet habitus II .
Habitus er kroppsliggjorte disposisjoner og vaner som vi tilegner oss gjennom
sosialisering. Det er et «filter» vi ser verden gjennom, og det styrer hva vi opplever
som naturlig og mulig. Habitus gjør at sosial ulikhet kan reproduseres
uten tvang, fordi vi handler «automatisk» ut fra vår bakgrunn. III Teorien
om vår Habitus gir en bra beskrivelse av den tause kunnskap vi tilegner
oss gjennom oppveksten. Den preger hvordan du snakker, oppfører deg
og tar valg i livet. Den består av kulturelle koder og vaner som blir en
del av deg, og styrer hvordan du samhandler med andre. Når du befinner
deg i miljøer der du ikke mestrer kodene, kan du føle deg «feil», og trekke
deg unna, men også oppleve å bli ekskludert av din omverden dersom
du ikke knekker koden over tid. I motsetning til Taylor, som fokuserer
på eksistensiell mening, og Habermas med fokus på kommunikativ rasjonalitet,
er Bourdieu i forhold til religion opptatt av hvordan religion
fungerer som en sosial og kulturell ressurs.
Du lurer vel på hvorfor jeg starter med disse teoretiske perspektiver
i en bok direkte rettet mot kirken i vår tid? Som etterfølgere av Jesus,
Kristi kropp, er også vi som felleskap og som individer en del av den sosiologiske-
og kulturelle konteksten som Bourdieu, Taylor og Habermas
I A Secular Age (2007), Charels Taylor
II Habitus and Field (1983), Pierre Bourdieu
III Summering av Bourdieus teori om vårt Habitus, generert av KI.
14 Kirkens identitet

analyserer i sine teorier og skrifter. I samfunn og hverdag beveger vi oss
i felleskap med verdens alle borgere og prøver å finne balanse og hensikt
igjennom de ulike ideologier, tanker, følelser og «sannheter» om presenteres
for oss. Et kjent sitat I fra Pierre Bourdieu er;
«Når habitus møter en sosial verden som den selv er et produkt av, er
det som en fisk i vannet: den kjenner ikke vekten av vannet, og tar
verden rundt seg for gitt.»
Bourdieu skriver videre:
«For å sikre at jeg blir riktig forstått, kan jeg utdype Pascals formulering:
Verden omfatter meg, men jeg forstår den nettopp fordi den
omfatter meg. Det er fordi denne verden har produsert meg – fordi den
har skapt de tankekategoriene jeg anvender på den – at den fremstår
for meg som selvinnlysende.»
Jeg skriver denne boken fordi jeg tror vi har lært oss å svømme – men i et
vann som ikke er vårt eget. Vi har tilpasset oss omgivelsene så grundig,
så umerkelig, at vi ikke lenger kjenner vekten av vannet rundt oss. Vi tar
verden for gitt, slik fisken tar havet for gitt. Men i denne tilpasningen har
vi kanskje mistet noe dyrebart – oss selv.
Boken er et forsøk på å stille spørsmål ved det vannet vi svømmer i.
Hvem har fylt det? Hvilke verdier, ideologier og strukturer har gjort det
til vår virkelighet? Eller egentlig, hvordan kan vi komme opp til overflaten
og se oss selv klart igjen?
Vi lever i en tid der mange kjenner på en stille uro – en følelse av
fremmedgjøring, av å være formet av krefter vi ikke helt forstår. Vi har
tilpasset oss normer, tempo, forventninger og ideologier som kanskje ikke
springer ut fra vår egen indre overbevisning.
Jeg skriver ikke for å gi deg alle svar, det kan jeg ikke, jeg mestrer ikke
alle de ulike akademiske fag som jeg frimodig beveger meg ut i. Men jeg
skriver for å invitere deg til refleksjoner, for å stille spørsmål. All tilpassing
I
An Invitation to Reflexive Sociology (1992), Pierre Bourdieu, Loic J.D. Wacquant
Kirken i et skandinavisk dilemma 15

skal vi ikke fordømme, men vi som kirke og troende trenger verktøy for å
undersøke og analyse dens pris. Kanskje finnes det en vei fremover – ikke
til en nostalgisk fortid, men til en dypere forankring i det som er ekte,
meningsfullt og sant.
Vi som kirke i dag må søke å hente frem det ekte genuine grunnlaget
igjen. En tidsrelevant kirke, men med basis i sannheten Jesus viste til
sin samtid. Vi blir flere ganger oppfordret i bibelen å ikke la oss tilpasse
denne verden, Paulus skriver for eksempel i Rom 12,2:
«Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle
ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje:
det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.»
Å holde fram kirkens tradisjonelle syn i en kultur der hvor alt er innafor
og alt er sant, er ikke en enkel oppgave. Også vår tro og vår trosvandring
formes, utvikles og utfordres av samtidens ideologiske kulturlandskap.
Dersom vi velger å følge Jesus på den vei som han selv valgte å gå, ute
blant folket i egen samtid, blir behovet for en aktuell, relevant og sann
tro mer fremtredende og utfordret. Jesus har alltid ønsket for sin kirke
at vi skal være et lys for andre, være salt i verden og en klippe for vår
samtids borgere. Jesus elsker denne verden, og alle skapninger som lever
i den, det skal det ikke råde noen tvil om. Men Jesus må få være både
ror og seil i sin kirke, vi kan ikke styre skuta med et ror og et seil som ikke
trekker i samme retning. Et ubevist forhold til vår egen habitus, kan
lett føre til en slik motsetning, med tause indre krefter som trekker oss
i ulike rettinger.
Jesus ba en veldig spesiell bønn for sin kirke, dette ble ført til tekst i
Joh 17. Det lyser igjennom hvor mye det smerter Jesus at hans elskede
kirke, hans barn, skal måtte få lide så mye i denne verden. Men på tross av
dette sender Jesus sin kirke ut, han lar sin kirke være igjen i denne verden
for at verden gjennom den skal komme til tro. Det står i Joh 17,13–21:
«Dette sier jeg mens jeg ennå er i verden, for at de kan eie min glede
i fullt mål. Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for
hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber
16 Kirkens identitet

ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem
fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige
dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden,
har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal
helliges i sannheten. Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som
gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik
du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden
skal tro at du har sendt meg.»
Verden kommer først til å tro når vi som kirke får stabilisert oss i den
genuin og grunnfestet tro, en tro som har konsekvenser i liv og gjerning.
Når vi som kirke tør å bevege oss ut fra det trygge farvannet, for å dele
livet med vår tids «hedninger og syndere», skjer det noe i oss. Dersom vi
virkelig lærer å svømme motstrøms gjennom å elske våre samtids borgere
slik Jesus gjør, sant og ekte, liv til liv, – har vi da kanskje funnet nøkkelen
til å ikke oppleves som religiøse eller fordomsfulle? Men det at vi stadig
går på kompromiss og tilpasser Guds ord for å gjøre det mer spiselig, blir
dette virkelig ekte? Kanskje vi skal la Jesus være Jesus. Kanskje det blir
feil om vi tror at det er vår tilpassede presentasjon av Jesus folk skal elske
og følge, og ikke Gud selv og Hans ord.
Jeg slår et slag for at Jesus skal få være Jesus, kirka skal få være kirka,
og at vi i kirka skal være frimodige nok til å elske Gud først og deretter
vår neste som oss selv.
Men er kirken i dag rustet for utfordringene vi møter på en samfunnsmessig
skala? Hvis ikke, hvordan skal vi finne stedet der rustningene
deles ut?
1.2 Solidaritetens paradoks
– når likestilling blir ideologisk blindhet
Norsk kultur er gjennomsyret av en dyp respekt for fellesskap, likhet
og solidaritet. Dette er verdier som har vokst frem gjennom historiske
erfaringer med knapphet, fellesskapsbygging og en sterk velferdsstat. I
sentrum står idealet om at alle skal ha like muligheter, og at samfunnet
har et ansvar for å løfte de svakeste. Dette har gitt Norge en av verdens
Kirken i et skandinavisk dilemma 17

mest tillitsbaserte kulturer, og en befolkning som i stor grad identifiserer
seg med begreper som dugnad, frivillighet og sosial rettferdighet.
Men det finnes et paradoks i dette idealet. Når likestilling og solidaritet
blir absolutte normer – ikke bare for mennesker, men også for ideer
og ideologier – oppstår en ny form for sårbarhet. I ønsket om å inkludere
alle, kan samfunnet miste evnen til å vurdere hvilke verdier som faktisk
bygger og bærer det. Når alle ideologier gis lik moralsk og kulturell status,
uten kritisk refleksjon, risikerer man å åpne døren for krefter som
undergraver selve grunnlaget for det man ønsker å bevare.
Dette er ikke et angrep på likestilling eller solidaritet som verdier.
Tvert imot – det er en påminnelse om at disse verdiene må forankres i noe
dypere enn samtidens strømninger. De må prøves, ikke bare feires. For
det finnes ideologier som kler seg i språkdrakt av rettferdighet og inkludering,
men som i praksis bryter ned tillit, ansvar og sannhet. Når slike
ideologier får innpass i samfunnets institusjoner – og i kirken – uten at
deres verdigrunnlag blir vurdert, oppstår en form for ideologisk naivitet.
Janteloven, ofte kritisert for å kvele individualitet, har også fungert
som et sosialt lim – en påminnelse om at fellesskapet er viktigere enn
selvhevdelse. Men når denne logikken overføres til ideologisk nivå, kan
den føre til at man ikke tør å stille spørsmål ved nye ideer – i frykt for å
virke ekskluderende eller intolerant. Dermed blir det ikke lenger rom for
sannhetssøken, bare for konsensus.
Kirken må i dette landskapet være både ydmyk og våken. Den må
elske uten å miste sannheten, og inkludere uten å miste integriteten. Den
må våge å stille spørsmålet: Hvilke verdier bygger samfunnet vårt – og
hvilke verdier bryter det ned? Å være en profetisk kirke i en konsensuskultur
krever mot, visdom og kjærlighet. Men det er nettopp i dette spennet
at kirken finner sin stemme – ikke som en motpol, men som et anker.
«Prøv alt, og hold fast på det gode.» (1 Tess 5,21)
1.3 Konstanten i kulturell transformasjon
I starten av 2023 var jeg med å organisere en menighetshelg i min hjemby
i Norge. I forkant av helgen utfordret jeg noen av deltakerne til å fortelle
18 Kirkens identitet

sine historier under tematikken: «Min vandring med kirka, og hva kirka
er for meg». Poenget var å belyse at «kirka» betyr ulike ting for ulike
mennesker. Hvert individs opplevelser med kirken er viktige for å samle
bitene, som i et puslespill. Alle disse erfaringene danner illustrasjoner til
vår fortelling om Jesus.
For mange av oss representerer kirke gode ting, gode verdier, og fungerer
som en etisk rettesnor. Samtidig sitter altfor mange mennesker inne
med traumatiske opplevelser som vekkes til live når ordet «kirka» eller
«menighet» nevnes. Det finnes mange eksempler på usunne fellesskap
i miljøer der både psykiske og fysiske overgrep har funnet sted. Det er
svært uheldig, og er en smertefull realitet for mange rundt oss. Faktum er
at ordet kirke i vår samtidskontekst rommer historier som har satt dype
spor, spor som kan være både gode og dårlige.
For den utenforstående er nok kirke en type kulturhistorisk bisak, en
pådyttet arv som er i ferd med å dø ut, og som må erstattes med impulser
fra en mer progressiv og moderne tidsalder. Arven hører med i samfunnslivet
egentlig mest for å skape kulturell tilhørighet og minne oss om vår
historie. Konseptet «kirke» er for mange i dag avgrenset til det sted der vi
møter opp til seremonier og høytider, det forteller om en tro som fantes
før, men uten praktisk betydning for livet i dag. I hverdagsmøtet med vårt
sekulære samfunn og våre medmennesker, er det mange ulike fortellinger
som preger dialogen om kirke og om forholdet til kristendommen. Noen
har følt seg støtt av Jesus radikale forkynnelse om synd, omvendelse og
rettferdighet. For andre handler det om miljø, utdaterte kulturelle tradisjoner,
på en måte kirkens manglende evne til å kommunisere budskapet
relevant. Det handler kort sagt om at ingen har nådd fram til dem med
kjerne-budskapet, det gode budskapet – evangelium.
I alt dette vil vi gjerne holde fram at selv om våre egne opplevelser og
følelser representeres en sannhet, så blir det ikke lett å gi en objektiv, hel
og rettferdig fortelling av hva kirken i dets rot er tenkt å være. I sentrum
av kirken finnes det en uforanderlig mann som heter Jesus, og denne Jesus
er det som har svaret på spørsmålet «hva er egentlig kirka tenkt å være».
Kirken i et skandinavisk dilemma 19

REFLEKSJON OG
GRUPPESAMTALE
– Kapittel 1 –
Hvordan kan dere relatere til «det skandinaviske dilemmaet»?
– fokuser gjerne på både nasjonale, så vel som
på mer lokale kulturelle forhold.
Solidaritetens paradoks – Kan vi elske uten å miste
sannheten, og inkludere uten å miste integriteten, er vi
ideologisk naive? – Hva betyr dette for dere i gruppen?
Kirken – finnes det det en objektiv sannhet, er den
tilgjengelig?
20 Kirkens identitet

Kirken er mer enn bygninger og strukturer
– den er et levende fellesskap formet av
Guds ord og nærvær, forankret i Jesus Kristus.
Ien tid der «identitet» ofte reduseres til følelser, merkelapper og politisk
språkstyring, minner denne boken oss om at sann identitet ikke handler
om selvdefinisjon, men om å være rotfestet i Kristus, i sannhet og i menneskeverd
etter bibelsk standard, skriver Truls Olufsen-Mehus i sin anbefaling.
Boken er et kritisk alarm til Kristi kropp om å våkne opp, til vår tids
Ester å ta sin plass ved bordet. Med teologisk dybde, historisk innsikt og
samfunnsanalytisk skarpsyn gir Kaleb Ström et modig og klart bilde av hva
kirken er – og hva den er kalt til å være: Jesu kropp på jorden, utrustet til
å leve ut Guds rike midt i en verden i endring. Boken tar opp spørsmål om
misjon, relevans og kirkens plass i offentligheten, og utfordrer oss til en tro
som preges av mot, kjærlighet og tydelig retning.
Blant nøkkeltemaene finner vi det skandinaviske dilemmaet, kulturell
identitet og tilhørighet, ideologisk dominans og assimilering, samt kirkens
livsviktige kall og misjon i møte med samtiden.
Dette er en ressurs for ledere, troende og alle som ønsker å forstå kirkens
rolle i vår tid – og bidra til å bygge en kultur som varer. En bok som inspirerer
til refleksjon, handling og håp. Kort sagt: relevant, ærlig og nødvendig.
«Boken inviterer til å gå i dybden av hva Gud har skapt mennesket til å
være, hvordan vi er kalt til å leve og ikke minst: hvor vi er kalt til å leve.
(…) Boken er praktisk og livsnær, den gir både trygghet og tillitsvekkende
veiledning i møte med samtidens krav.» Alexis Lundh – Helt Fri.no
«Kalebs bok lyder som en kritisk alarm til hele kirken i den vestlige verden.
(…) Vil vi følge og formes av kulturen, eller følge og formes av Guds ord?
(…) Det er på tide at nasjonene våre vender tilbake til himmelens hyrde!»
Gordon Hickson – Heartcry for Change UK
Boka er godkjent av
WWW.VENTURAFORLAG.NO