Identitetstyveri – om Satans forbrytelse mot menneskets verdi

IDENTITETS-
TYVERI
OM SATANS FORBRYTELSE MOT MENNESKETS VERDI
DUANE SHERIFF

Anbefalinger
«Samme hvordan du ser ut, eller hvor gode foreldre du har, er
du fortsatt ikke blitt den person Gud har ment at du skulle bli.
Identitetstyveri er et systematisk, bibelsk, forklarende teologisk
hjelpemiddel til å forstå din opprinnelse, din identitet, ditt livs
mening, innhold og framtid, og vil bli en hjelp for leseren til
den åndelige utvikling etter Guds plan.»
Dr. Dennis Lindsay
President i Christ for the Nations
«Selv om dette er pastor Duanes første bok, er den ikke hans
første runde i manesjen! Smak og kjenn selv hvor solid dette
erfaringens budskap er, frambragt gjennom et årelangt lederskap.
Jeg er sikker på at det vil komme flere bøker fra hans
hånd, og jeg gleder meg til å se resultatene av innvirkningen
hans på vår generasjon og dens arvtakere. Det er en stor ære
å få anbefale denne boken for deg.»
Daniel Amstutz
Dekanus for Worship & Arts, leder for Healing School
Chris Bible College
«Identitetstyveri er et åpenhjertig blikk på hvem vi er, hvilken
skade som skjedde i syndefallet, og hvem vi kan bli ved å bli
født på ny og få et nytt forhold til Kristus. Duane bruker

eksempler fra eget liv for å gjøre tingene lettere å forstå. Du
vil bli rikelig velsignet og forandret mens du leser.»
Bob Yandian
Undervisningspastor
«Dette er den mest omfattende bok om identitet jeg har lest
gjennom min 40 år lange prestetjeneste. Jeg vil anbefale alle
prester og menigheter om å ta den med i sin undervisningsplan.
Sannhetene i denne boken vil gjenopprette tryggheten
hos kristne som strever med livet sitt, den vil gi ny kraft til
å vokse i kristenlivet, og vil utstyre ledere med redskap til
disippelgjøring.»
Greg Mohr
Foredragsholder, forfatter,
og leder for Charis Bible College Colorado

DUANE SHERIFF
IDENTITETS-
TYVERI
OM SATANS FORBRYTELSE
MOT MENNESKETS VERDI

Identitetstyveri
Copyright © 2017 Victory Life Church
Originalens tittel: Identity Theft
– Satan’s Greatest Crime Against Humanity
Originalen utgitt av: Harrison House Publishers,
Shippensburg, Pennsylvania
Norsk copyright © Ventura forlag AS 2026
Oversettelse: Øyvind Hartberg
Omslag: Harrison House Publishers
Sats: Kristian Kapelrud
Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag mai 2026
ISBN 978-82-8365-228-4
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet
fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Uthevinger i skriftstedene er gjort av forfatteren.
Ventura forlag AS
2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no

Innhold
Anbefalinger ...................................................................................................... 1
Forord I ................................................................................................................. 7
Forord II ............................................................................................................... 9
I – På gyngende grunn ................................................................... 11
II – Oppdagelsen ................................................................................. 17
III – Ikke engang i nærheten ......................................................... 27
IV – Adam eller Jesus ......................................................................... 37
V – Kjøtt eller Ånd ............................................................................. 51
VI – Det opprinnelige bildet ......................................................... 63
VII – Nøyaktig kopi .............................................................................. 73
VIII – Ikke sånn – men Slik .............................................................. 83
IX – Å være seg selv – eller spille en rolle .............................. 95
X – Å være – eller å gjøre ............................................................ 105
XI – Ånd, sjel og legeme ................................................................. 119
XII – Kampen om vårt hjerte ...................................................... 139
XIII – Forvandlingen ............................................................................ 155
XIV – Som en kopp TE! .................................................................... 173
XV – Din framtid og veien dit ..................................................... 185
En spesiell hilsen fra forfatteren ..................................................... 203
Frelsesbønn ................................................................................................... 205
Om forfatteren ........................................................................................... 207
Anbefalinger 5

En viktig ting jeg har lært ved å skrive denne
boken, er at det fins ikke noe slikt som «Boken
min». Selv om jeg har skrevet dette manuset med
min egen håndskrift, opptil flere ganger faktisk,
har et team vært like nødvendig for å få denne
boken til å bli noe av, som at et team er nødvendig
for å bygge en menighet.
Takk til hver av dere som i dette teamet har
spilt en viktig rolle gjennom mange år for å til
slutt kunne se at «Boken vår» er klar for utgivelse.
6 Identitetstyveri

Forord I
Av Andrew Wommack,
President, grunnlegger og styreformann
i Andrew Wommack Ministries
Jeg regner Duane Sheriff som en av de viktigste kirkeledere
i Jesu kirke i dag. Hans enkle og dyptgående
åpenbaring av Guds Ord forandrer livet til mennesker
over hele verden. Sammen med hans gode form for humor, er
det en oppskrift på hvordan man gjør Guds Ord tiltrekkende
på en måte man ikke kan motstå. Han har også bestandig
vært favorittlæreren på vårt Charis Bible College.
Duanes klargjøring av den troendes sanne identitet i Kristus
er den tydeligste framstilling av disse sannhetene jeg noensinne
har hørt. Satan har sannelig stjålet identiteten til det
store flertall av kristne i dag. De vet ikke hvem de er, og vet
derfor heller ikke hvilken skatt de eier, og hva de kan utrette
med den. Denne boken vil åpne øynene dine så du kan se
hvem du er i Kristus, på en måte du aldri har hørt om før.
Jeg var ganske ung da jeg ble omvendt, og jeg har søkt Gud
hele mitt liv, men det var først da jeg fikk se hvem jeg var i
Jesu øyne, at livet mitt virkelig ble totalt forandret. I åndelig
sammenheng har han gjort oss fullkomne, og jo mer vi forstår
og lever etter det, vil vi formes ut fra det. Paulus sier i brevet
Forord I 7

til Filemon at vår tro blir virksom ved at vi blir kjent med alt
det gode som er gitt oss i Jesus Kristus (Filem 1,6).
Gjennom boken tar Duane deg med inn i mange skriftsteder
som vil komme til å åpne øynene dine så du ser deg
selv på en helt ny måte. Du vil finne din sanne identitet, og
begynne å forstå hvordan Gud i sin hellighet kan elske en
slik som deg, – det er fordi du også er helliggjort. Du har det
samme som Jesus har. Du behøver ikke vente til livet hjemme
i himmelen før endringen tar til.
Vi kan si det slik at bare tredjeparten av frelsesgjerningen
i deg er komplett. Du må også lære at i din ånd er du allerede
godkjent helt og fullt og derfor kan ha et nært fellesskap med
Gud. Det gir deg et helt nytt utgangspunkt.
Jeg er oppglødd over at du har valgt å lese boken til Duane.
Den kommer til å flytte unna store fjell av mistro og selvfordømmelse.
Du vil fryde deg som aldri før over å kjenne hvor
høyt du er elsket av din himmelske Far. Vil du nå åpne ditt
hjerte og la Den hellige ånd lyse foran deg, vil du aldri mer
bli den samme som før.
Gjør deg klar! Dette er ditt livs forvandler!
8 Identitetstyveri

Forord II
Av Jack Taylor
President for Dimensions Ministries,
Melbourne, Florida
Duane Sheriff må vel være en av Guds best bevarte
hemmeligheter. I bibelen står det at det finnes intet
skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten
at det skal komme for dagen, (Mark 4,22). Og jeg er helt sikker
på at både dette Sheriff har skrevet, og det overveldende
storverk Gud har gjort gjennom ham, er av de hemmeligheter
som ikke lenger skal være skjult. Svært få av de mennesker
jeg har møtt, har arbeidet så trofast og stillferdig som denne
mannen, og samtidig hatt så stor innvirkning, og villig øst
av sin rikdom. Han fortjener å bli hørt, og det vil han bli ved
hjelp av denne presentasjonen av et så ekstremt viktig emne.
Intet i vår store vide verden har begrenset kirkens innflytelse
og hindret dens utbredelse og tatt bort så mye av dens
egenart som tyveriet av denne viktige komponenten: klar forståelse
av den enkeltes personlige verdi og hensikt. Menneskeheten
vil aldri nå opp til full klarhet over hvem vi er og hva som
er hensikten med våre liv. Den verste av alle tyver er den som
stjeler vår sanne identitet. Over hele verden har vi både som
menighet og hver for oss vært offer for disse massive tyveriene.
Forord II 9

Den eneste måten å møte dette problemet på, er å holde fram
hvem Gud er og hvordan han definerer verdien i hvert enkelt
menneske, han som har kalt oss til å regjere med ham både i
den nåværende verden og i evigheten.
Denne boken avslører både innbruddstyven og ofrene og
omfanget av innbruddene, og inneholder instruksjoner for
å vinne tilbake det som er stjålet og har vært gjemt bort i
fiendens leir.
De som leser og tar på alvor prinsippene i boken, som er
så dyktig utarbeidet og så tydelig presentert, og er så effektivt
illustrert og beskrevet, vil kunne fryde seg over å kunne røve
tilbake stjålet gods, og få på plass det sanne kristenliv og den
kristnes tjeneste som gir resultater.
De som tar imot og innretter sitt liv på de sterke vitnesbyrd
her, vil få et helt nytt og utvidet perspektiv og bli mer effektive
i tjenesten. Ved de enkelte kapitlene vil livet ditt forandres,
hjertet bli fylt på ny, og framtiden få nye perspektiver.
Jeg har ikke vært borti andre bøker om dette emnet som
har vært så grunnleggende og vidtrekkende, eller så nytenkende
som denne boken. Den er enkel å lese og å forstå, med
gode beskrivelser, varsomt utfordrende, og med glimt av humor.
Den gir også et godt bilde av forfatteren selv, en av de
mest spesielle formidlere av gode nyheter på vår lille klode.
Som en hyggelig hilsen har jeg lyst til å si: «Flott gjort,
kamerat, veldig bra!»
10 Identitetstyveri

– I –
På gyngende grunn
Allerede fra jeg var liten gutt, var jeg en villig yngleplass
for hver eneste løgn og forfalskning som djevelen
prøvde å så i mitt sinn. Han pepret meg med
løgner om min verdi og min betydning, og foret meg med
forvrengninger om mitt menneskeverd og hensikten med livet
mitt. Jeg ble kontrollert og dominert av usikkerhet, komplekser
og underlegenhet. Han plantet alt dette negative, og
jeg lot det villig gro og vokse. Min identitet var samlet i dette
en begrepet: AVVIST. Det var som om ordet var stemplet i
pannen min.
Jeg slet med karakterene mine, på grunn av det som nå er
blitt kjent som dysleksi, som gjorde lesing vanskelig, og å stave
var uforbederlig (stavet jeg riktig nå?) vanskelig. Hver dag slet
jeg med tanken på at jeg var ikke særlig smart, mildest talt, for
egentlig følte jeg meg som en idiot. Jeg var ikke særlig aktiv i
de andres sportslige gjøremål heller, liten og tynn som jeg var
dengang. Heller ikke var utseendet mitt noe i nærheten av en
filmstjernes, krøllene i håret mitt så ikke særlig normale ut på
en «hvit» gutt. Hvis jeg prøvde å la det vokse langt da jeg gikk
På gyngende grunn 11

på videregående, sto det rett ut i luften isteden, så kombinasjonen
av alle mine fysiske kjennetegn fikk klassekameratene
mine til å kalle meg «Q-tip».
Årene gikk, og ting ble bare verre, jeg lyktes ikke i noe av
det jeg foretok meg. Selv om jeg allerede som niåring hadde
gitt livet mitt til Jesus, var tankene mine preget av at jeg var
ingenting verdt. Du kunne kanskje ventet at de gode ord i
evangeliet skulle gi meg styrke, men de ble overskygget av at
familien min brydde seg ikke noe særlig om å gå i kirken, og
enda mindre å ta med meg dit. Da jeg hadde sagt ja til Jesus,
begynte jeg å søke Gud som best jeg kunne, og lette etter måter
å komme nær ham. Men jeg husker en episode fra tidlig i
tenårene da jeg spurte far om å få ta en tur til kirken hver dag.
Svaret hans var: «Men gutten min, da, det er ikke normalt i
det hele tatt.» Han begynte å tro at jeg trengte en psykiater.
Jeg hungret etter Gud, men hadde ingen til å veilede meg, noe
som er helt nødvendig for å kunne vokse i troen.
Kirken som jeg håpet kunne hjelpe meg, ble ingen hjelp i
det hele tatt, med sin ustanselige preking om fordømmelse og
fortapelse. Selv om de også forkynte at som kristen er du født
på ny, er blitt «en ny skapning» i Kristus, følte jeg ikke at noe
var blitt nytt. Jeg gikk der og lurte på hva som var galt med
meg. Dette «født på ny» passet ikke på meg. Ingen forklarte
meg hvordan jeg kunne samtidig være «en ny skapning» og
en sørgelig taper. Ikke virket det heller som om de som gikk i
kirken prøvde særlig å forbedre sitt liv og seire over fristelser.
Kirken bidro bare til å forsterke mitt elendige selvbilde
når de også forkynte at å ha lite tro på seg selv var uttrykk for
sann ydmykhet. Jeg prøvde febrilsk å skulle tjene Gud, men
falt pladask hver gang. Hvor mye jeg enn lovet Gud å bli mer
lik Kristus, var alt like svart. På slutten av videregående ga
jeg opp alt forsøk på å skulle behage Gud. Følelsen av å være
12 Identitetstyveri

en skuffelse både for Gud og hvermann førte til at jeg sluttet
helt å ta vare på meg selv. Jeg fortjente ikke noe av det som
skulle være Guds kjærlighet eller hans velsignelser.
Så hendte plutselig noe ganske merkverdig. Jeg oppdaget
at jeg var veldig god til å spille tennis! Jeg var faktisk et naturtalent.
En kveld jeg sto og slo baller mot veggen, ropte en
av de andre guttene på meg og sa: «Hei, du er jammen flink,
du burde bli med på laget vårt.» Jeg fortsatte å trene, følte
gleden ved hvert smack når ballen slo mot racketen, og dermed
var jeg i gang, ble med på laget, og vant til og med noen
konkurranser. Fra da av brukte jeg all min tid på tennis, hver
dag hele uken, lange krevende treningsøkter, slo tusener på
tusener av tennisballer, studerte spillet ut og inn, bestemt på
å gjøre alt perfekt. Jeg verken ryddet rommet mitt eller stelte
håret, jeg bare trente. Jeg var nesten som besatt, men følelsen
av å endelig være god i noe, var umistelig. Jeg brydde meg
ikke om annet, og kunne nyte følelsen av å lykkes med noe.
Men det forhindret ikke at jeg fremdeles var et lett bytte for
djevelens løgner om hvem jeg var.
Det var mange ting som medvirket til at jeg før dette gikk
inn i noe som jeg senere forsto var en virkelig identitetskrise.
En av de medvirkende årsakene var familien og omgivelsene
jeg var vokst opp i. Jeg er glad i familien min, og vil helst ikke
snakke nedsettende om dem. Men å høre til i Sheriff-familien
betød at jeg alltid måtte regne med å høre til de lavest rangerte
i samfunnet. I generasjoner hadde Sheriff’ene identifisert seg
som fattigslige og tilhørende det «grunneste» område av menneskehetens
svømmebasseng. De var så vante med å bli sett
ned på, at de følte seg mest komfortable med det, slik en kan
føle seg vel i sine gamle velbrukte bukser. De følte ikke at det
var noe uvanlig med å bare prøve å overleve best mulig. På
en måte kunne det virke som de heller var stolt av det. De
På gyngende grunn 13

hadde gode grunner til å bli overkjørt, og det var ikke å vente
at noen fant grunn til å rive seg løs. Skulle det hende at en i
familien ble velstående, ville det bli altfor tydelig at resten var
fattige. Var alle fattige, hørte man sammen og var på likefot.
Det ble vanlig å være tilfreds med å være Nobody. Sheriff-folk
ville sagt: «Vi brisker oss ikke, vi er ordentlige mennesker vi.»
Dette slektskapet og disse omgivelsene preget meg som
barn. Jeg pleide å tenke at «det er jo slik Sheriff-folk skal ha
det, vi er tapere i livets lotteri». Likevel lyktes det meg etterhvert,
ikke minst på grunn av tennisferdighetene mine,
å komme inn på college. Jeg var den første gren noe sted på
familietreet som hadde oppnådd det. Kanskje jeg hadde forventet
at folka mine ville sagt: «Oj, skal du gå på college, så
fantastisk!» Men nei. Familien min sa: «Hvem tror du at du
er? Du tror visst du er bedre enn resten av oss. Vet du ikke
hvor du kommer fra, gutt? Er det ikke her du hører hjemme,
kanskje?»
Før jeg går videre, har jeg lyst til å stanse opp ved det
Paulus siterte fra Ef 6,2–3: Du skal hedre din far og din mor,
dette er det første budet med et løfte: så det kan gå deg godt og
du kan leve lenge i landet. Jeg ønsker jo å leve lenge i landet
og håper det skal gå meg vel. Så det føles dumt å skulle utlevere
familien min på denne måten. Men jeg håper likevel at
dette er en måte å hedre mine foreldre på – ved å forstå dem.
Det finnes ingen perfekte familier, alle gjør forskjellige feil
i oppdragelsen av barna. Jeg vet at foreldrene mine gjorde
det beste de kunne for oss og var glade i oss. Jeg ønsker ikke
å vanære mine egne foreldre, så når jeg fortsetter å fortelle
nå, er det fordi jeg i all ærbødighet har et inderlig ønske om
gjennom dette å hjelpe andre.
Mine foreldre ga meg en elendig identitet. Det var ikke av
vond vilje, men de visste simpelthen ikke bedre. De hadde fått
14 Identitetstyveri

nedarvet dette synet gjennom generasjoner, og ga det videre
til meg. Og dette perspektivet på livet førte til gudløshet. Selv
etter at jeg fant tilbake til Gud, og begynte å preke, nektet min
mor å komme for å høre meg. Likevel er jeg inderlig takknemlig
til Gud for at hun ble en troende på sine eldre dager. Hun
døde uten noen gang ha hørt meg preke, og hun ba meg om
unnskyldning for det på dødsleiet.
Men bakgrunnen hennes var at min yngre bror omkom
i en bilulykke, og belastningene for mine foreldre førte til at
de ble skilt, og hele familien ble splittet. Min mor beskyldte
hele tiden Gud for å stå bak ulykken, og med stor bitterhet i
hjertet snudde hun ryggen til Gud og kirke og de fleste andre,
inklusiv meg, som prekte og trodde på ham. Hennes hilsen til
meg var: «Det du holder på med er komplett unyttig.»
I begynnelsen ga det meg en grad av selvtillit å være på
college. Folkene på universitetet mente de hadde svaret på
alle spørsmål. De fortalte meg at det eneste jeg trengte, var å
utvikle et positivt selvbilde og troen på meg selv. På overflaten
kan det høres greit ut, men det ble et skuffende prosjekt. Jeg
kjempet med hvordan denne verdens gode råd var å forstå
sammenlignet med Jesu ord: Om noen vil følge etter meg, må
han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg (Matt 16,24).
Jeg forsto at skriftordet betød at vi var avhengige av Gud.
Vi skulle ikke være bare opptatt av oss selv, vi skulle unngå
stolthet og hovmod og vi skulle ikke leve som om vi ikke
trengte Gud. Men verdens budskap gjaldt hele tiden «meg
selv», «du kan klare det», og «du er bra nok som du er». Jeg
fant ikke ut av dette. Jeg ønsket jo å tenke at jeg var bra nok
som jeg var, men visste innerst inne at det var jeg slett ikke.
Hele mitt liv hadde jeg vært utilfreds med meg selv, så hva godt
kunne andre finne å si om meg? Nei, alle så nok ganske tydelig
hvor usikker jeg var med alle mine mindreverdskomplekser,
På gyngende grunn 15

i høyeste grad frustrert. Og jeg så ingen vei ut av det. Så selv
om jeg var født på ny, lignet jeg mest på en forvillet gås på
motorvegen. Jeg var frelst, men følte meg helt slått ut. Og jeg
så ingen utvei til endring. For et elendig liv!
Men jeg hadde et sted å flykte til: tennis. Tennisspillet ga
meg en slags verdi, og kunne kanskje gi livet mening likevel,
gi meg en bedre identitet. Men samtidig løp jeg vekk fra Gud
med alle mine sår og problemer. Jeg gjemte meg for meg selv,
og klamret meg til tennisspillet som om det skulle være min
redning. Jeg skulle jo bli proff og vinne Wimbledon og millioner
av dollar. Det skulle være min verdi.
Så, en dag i 1980, i mitt første år på college, møtte jeg en
spesiell jente, og gjorde en forbløffende oppdagelse.
16 Identitetstyveri

– II –
Oppdagelsen
Mitt nye liv begynte med denne jenta, hun het Sue.
Hun trodde på at Guds kjærlighet kunne helbrede
meg fra det som feilte meg, og hun tenkte at hun
var den rette person til å formidle dette. Hun bodde i en leilighet
tvers overfor tennisbanen der jeg daglig hadde trent. Til å
begynne med krysset våre veier hverandre ganske tilfeldig, uten
at vi snakket noe særlig sammen. Men en dag fikk jeg meg til å
spørre om hun ville være med og spille tennis. Hun var egentlig
ikke typen for idrett, og hun svarte: «Jeg spiller ikke tennis.»
Når jeg tenker tilbake, må jeg innrømme at hun var faktisk
svært lite egnet for den slags, men jeg svarte henne på en ganske
uforskammet måte og ikke særlig respektfullt. Likevel svarte
hun ja til å være med meg og spille, for hun visste at her var en
åpen mulighet for henne til å dele Guds kjærlighet med meg.
Etter at vi hadde holdt på en halvtime og hun ikke en
eneste gang klarte å treffe ballen og sende den tilbake til meg,
måtte jeg innrømme at hun hadde aldeles rett i at dette var
ikke noe for henne. Hun var faktisk ikke i stand til å spille
tennis i det hele tatt! Jeg var selv ganske lei av å løpe og hente
Oppdagelsen 17

ballene hun hadde klart å treffe, men som bare var spredd
utover langs sidelinja av banen. Jeg var så andpusten og uttørket
at jeg måtte finne meg noe å drikke.
Hun sa vi kunne gå opp i leiligheten hennes for å finne
noe å slukke tørsten med, og det var der jeg oppdaget at hun
levde i en totalt annerledes verden enn jeg gjorde. Det lå bibler
og kristen litteratur spredt overalt, og min første tanke var:
Hva er det jeg har rotet meg borti nå? Jeg så med en gang at
Sue var en god kristen jente, og ble ganske nervøs. Jeg skjønte
fort at mitt liv som en frafallen tviler som bare rømte fra Gud
bare ville ødelegge for henne, så jeg tenkte jeg fikk komme
meg derifra. Men for å samle tankene og finne ut hvordan jeg
skulle avslutte dette på en hederlig måte uten å gjøre henne
forlegen, spurte jeg hvor toalettet var. Da jeg kom inn på det
lille rommet, kunne jeg ikke tro mine egne øyne. Det lå en
bibel på toalettkommoden! EN BIBEL PÅ DO! Jeg tenkte:
hvem i all verden finner på å legge en bibel på do? Midt i
panikken tenkte jeg at jeg har aldri møtt noen som må være
så nært knyttet til Jesus! Jeg skulle bare en tur på do, og så
trådte jeg rett inn i et hellig rom.
Tilbake i stuen hennes, skjønte jeg at Sue merket hvor nervøs
jeg var. Hun rakte meg vennlig et glass vann, det trengte
jeg virkelig der og da. Egentlig hadde jeg behov for noe atskillig
sterkere saker, men forsto at slikt fantes ikke i hennes
leilighet. Ute av balanse som jeg var, prøvde jeg pent å spørre
om jeg ikke kunne få dra hjem til meg selv (det var bare ti minutter
unna), ta en dusj og skifte klær, og så komme tilbake.
Det mente hun var helt greit. Jeg pustet lettet ut! På veien ut
bestemte jeg meg for aldri å vende tilbake – ikke på vilkår.
Jeg trodde jeg var befridd da jeg var kommet hjem til meg
selv. Men hjertet mitt ga meg ingen ro. Det var noe med
den jenta som var så helt annerledes og spesielt. Jeg begynte
18 Identitetstyveri

å skjønne at hun visste noe om Gud som jeg ikke hadde fått
med meg. Dypt inne i meg et sted visste jeg at jeg egentlig
elsket Gud for den han var, men kunne ikke tro at han elsket
meg. Hvordan kunne han det, jeg som så tydelig hadde vendt
ryggen til ham? På en eller annen måte kom jeg til at dette
hadde sikkert Sue et svar på, og visste om en måte å bli kvitt
syndebyrden som hang så tungt over meg. Jeg trengte desperat
å få vite sannheten, godt eller dårlig nytt for meg. Var jeg
kommet for langt bort til å kunne hentes tilbake?
Jo mer jeg tenkte på dette, jo sikrere ble jeg på at jeg skulle
klare å bevise for henne at jeg var et håpløst tilfelle, for alltid.
Så jeg rasket sammen alt jeg hadde av foto og minner (dette var
før Facebook), samlet alt som kunne være bevis på at jeg var en
person Gud umulig kunne være glad i. Jeg skulle jammen vise
henne alle de gale steder jeg hadde vært i mitt liv, og få henne
til å skjønne at jeg var langt utenfor Guds rekkevidde. Utfordringen
var klar. Hun kom helt sikkert til å gå med på at det
var ikke noe håp for meg – at jeg var kommet for langt vekk.
Jeg satte kursen tilbake til Sue. Med det samme jeg kom
inn i leiligheten hennes, begynte jeg å fortelle om alle de forferdelige
feil jeg hadde begått, og hvilken miserabel person
jeg var. Jeg tømte det ut alt sammen, klar til å bli skjøvet
ut. Hun måtte vel se at det sto skrevet på pannen min med
store bokstaver: AVVIST. Men Sue rynket ikke på pannen
engang, hun bare så på meg med øyne fylt av kjærlighet og
medfølelse. Det var som om Gud var virkelig tilstede, så nær,
at han var i rommet her sammen med henne. Hvordan kunne
dette henge sammen? Jeg begynte å spørre, i timevis snakket
vi sammen, hun svarte tålmodig på alle mine innvendinger og
all min tvil. Jeg ble mer og mer berørt. Tenk at hun satt der
time etter time mens jeg durte videre. Tiden bare fløy mens
alt endret seg for meg.
Oppdagelsen 19

I løpet av disse timene ble jeg overbevist om Guds ubetingede
kjærlighet, og jeg skjønte at tiden var kommet for å ta et
valg. Jeg kjempet lenge, for selv om jeg kunne se Guds godhet,
trodde jeg fortsatt om meg selv at jeg ikke kunne gjenopprettes.
Hvis det fantes unntagelser fra alt dette Sue fortalte, så
tilhørte jeg den gruppen. Jeg forsto ikke hvordan det var mulig
for Gud å tilgi meg, jeg som hadde falt så dypt. Likevel visste
jeg at fra jeg var liten hadde det ligget et løfte over livet mitt,
et kall fra ham, men jeg hadde snudd meg bort. Jeg hadde sagt
farvel til Gud, og begynt å leke med ilden i djevelens bakgård.
Fra klokken åtte om kvelden til langt over midnatt satt jeg
der og lyttet til Sue. Så skjønte jeg at det var på tide å la henne
få gå til ro og få seg litt søvn, hun skulle tross alt på jobb neste
dag. Men med det samme jeg kom ut fra leiligheten hennes,
kom det ravende bortover gangen en splitter naken mann som
ropte og skrek av full hals. Hjelp, tenkte jeg, her går en naken
mann løs midt på natten. Så kom jeg på at Sue hadde fortalt
meg at det var en ung mann som hadde forfulgt henne over
lang tid. Han hadde til og med skåret opp dekket på bilen
hennes så han kunne komme og banke på døren hennes for å
«redde henne». Kanskje det var han som kom farende naken
på vei til henne? Jeg forsto såpass som at jeg kunne ikke la
henne være alene i denne situasjonen. Så jeg skyndte meg
inn til henne i leiligheten, og hun var lettet over at jeg stilte
opp for henne i denne situasjonen. Vi fikk roet oss ned, og så
fortsatte hun å snakke med meg om Guds tilgivelse og hans
store nåde, vi holdt på i enda fire timer til. Mens hun fortalte,
ble jeg mer og mer overbevist om Guds umåtelige, utrolige,
ubetingede kjærlighet til meg. Da hun var ferdig, sto alt mitt
syndige liv klart for meg, og jeg var klar for å velge ny kurs.
Apostelen Paulus snakker om at Guds godhet leder oss
til omvendelse, og etter denne dagen med Sue sto denne
20 Identitetstyveri

godheten levende for meg og ble en ny erfaring i livet mitt.
Det hele åpnet seg for meg så jeg følte en forfriskende renselse
komme over meg da jeg ba Gud hjelpe meg å ta imot den
kjærlighet og godhet som ble tilgjengelig for oss på korset.
Paulus sier også:
En slik sorg (som er skapt av Gud) fører til omvendelse
og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne
verden, (sorg som den ikketroende har), fører til død.
2 Kor 7,10
Noe som er ukjent for denne verden, er at sorg frambrakt av
Gud fører til ny glede. Den fører til at tunge byrder blir tatt
bort og du blir fri. I løpet av den prosessen som førte til mitt
hjertes omvendelse, fikk jeg oppleve en dyp visjon av det som
skjedde på korset. Øynene mine var lukket, men jeg så alt
så klart som dagen. Jeg så mer enn et trekors, mer enn Jesus
som hang på korset, jeg så hele evangeliets fulle budskap som
et kart eller et bilde som fylte all skapningen. Jeg så ikke
bare Jesus, jeg så også meg selv der sammen med ham. Mine
synder ble dømt, men straffen skjedde på Jesu kropp da han
ble offer for forbannelsen som gjaldt meg. Jeg var med ham
da han døde, jeg var med da han ble lagt i graven. Med ham
fulgte jeg ned i dypet, men der så jeg ingenting, det var skjult
for meg, som om Jesus la sin hånd over øynene mine, og vi
ble innelukket, utilgjengelig for innsyn. Det virket som om
Jesus ikke ville at jeg skulle se inn i dødsriket. Han beskyttet
meg og dekket til så jeg ikke skulle se dets gru.
Han plyndret kongeriker og makthavere, og holdt narr av
dem åpent og klart, han triumferte over dem. Jeg sto opp fra
de døde sammen med ham, og unnslapp dødens grep. Da han
spaserte ut av graven, var jeg sammen med ham i min visjon,
Oppdagelsen 21

vi gikk ut sammen. Da han ble løftet inn i himmelen, ble jeg
løftet opp sammen med ham. Og da han satte seg på høyre
siden av Guds trone, ble jeg plassert der sammen med ham,
og regjerte og styrte sammen med ham i det himmelske rike.
Min fysiske kropp og mine føtter går omkring på denne
jorden, men mitt åndelige menneske er hos Jesus. Kraften
som reiste ham opp fra de døde deler han med meg her jeg
befinner meg. Jeg kan leve et godt liv, under Abrahams velsignelse,
fordi jeg ble korsfestet sammen med Kristus og fikk
nytt liv av ham i oppstandelsen. Kraften og prakten i denne
opplevelsen fylte meg til det ytterst mulige. I flere måneder
var jeg så fylt av takknemlighet til ham at jeg fant nesten ikke
ord for det. Når jeg gikk til nattverd i kirken, kunne jeg ikke
unngå at tårene rant av glede og takk.
Bølger av kjærlighet skylte over meg og renset meg dag
for dag. Jeg var i brann, men det var ikke farlig. Jeg glødet
av lys. Jeg fikk omtrent ikke til å sove om natten. Jeg mistet
kontakt med alle vennene mine i beundringen for Jesus, så
Sue endte opp med å bli den eneste jeg kunne prate med og
ble den eneste vennen jeg hadde igjen. Jeg kunne finne på å
ringe henne klokka to om natten for å spørre: «Har du lest
dette i Bibelen?» «Kan du huske å ha hørt dette før?» «Visste
du om dette som står her?» Jeg var jo redd for å irritere henne
og plage henne med dette, men hun tok det like rolig. Og
så, siden hun var den eneste vennen jeg hadde, så giftet jeg
meg med henne! (Ja, selv om hun var full av både kjærlighet
og forståelse og vennlighet, må jeg innrømme at så strålende
vakker som hun var, gjorde det ikke akkurat vanskeligere å
framføre frieriet mitt).
Og jeg har ofte lurt på hva som ville skjedd (eller ikke
skjedd) dersom ikke denne nakne galningen hadde kommet
løpende gjennom gangen da jeg var på vei hjem. Jeg ønsker
22 Identitetstyveri

faktisk at jeg kunne få møtt ham og takket ham for at han
var så gal. Jeg fikk se inn i Guds hjerte på grunn av ham. Gud
brukte det sannelig til noe godt.
Når jeg tenker på alle de årene jeg brukte på å undres over
hvorfor Gud var så langt borte, og alle de timer jeg har tilbragt
med å høre på prekener om synd og utilstrekkelighet, tenker
jeg: Hjelpe meg, så bortkastet! Før visjonen jeg fikk, hadde jeg
ingen forståelse av evangeliet, for uansett hvordan jeg så på
det, fant jeg bare regler og formaninger. Ingen så ut til å leve
i kraft av evangeliet. De klarte ikke engang å leve etter sine
egne regler! Men etter at jeg så hva som skjedde på korset, sto
evangeliet tydelig fram for meg. Jeg så Guds kjærlighet og den
underbare gaven som det nye livet innebar. Og umiddelbart
mistet jeg all interesse for tennis. Tennis var blitt en avgud for
meg, så Gud var blitt helt usynlig for meg. Nå fylte Gud hele
synsfeltet mitt, og tennis var ikke å se lenger. Jeg endte opp
med å miste studiestipendet mitt, men det gjorde ingenting.
Alt jeg ønsket var nå å få komme inn i Guds plan for meg.
Det er faktisk vanskelig for meg nå å beskrive hvordan livet
var før omvendelsen. Jeg hadde ødelagt så mye av livet mitt at
jeg skammer meg over å tenke på det. Ingen ville vel drømt
om at det var slik jeg var før, fordi Gud har så fullstendig
forandret meg. Jeg er blitt forvandlet ved fornyelsen av mitt
sinn slik at i Jesus er jeg en totalt annerledes person enn den
Duane Sheriff verden kjente til før 1980.
Visjonen ved korset var en ny start for meg, og jeg var
opptatt av å forstå den fulle mening med det jeg opplevde
med all dets glans. Jeg kunne nå tillate Guds Ord og Guds
Ånd å veilede meg. Jeg var besatt av Skriften, og av et nytt
og dyptgående ønske om å oppdage mer. Hvorfor hadde det
som skjedde på korset gått så voldsomt sterkt innpå meg? Hva
gjorde det med min ånd og mitt sinn?
Oppdagelsen 23

I likhet med veldig mange andre troende, hadde jeg ikke
visst noe om hvordan vår ånd radikalt ble forandret ved den
nye fødsel, og hadde bare måttet prøve på egen hånd å vandre
i det nye livet. Hvordan kan noen leve et liv i ånden hvis de
ikke vet hva ånden sier om hvem de er nå? Hvordan kan noen
regne med forandring i livet hvis de er fastbundet i kroppens
naturlige fem sanser, og ikke har tilgang til alt de har fått av
gaver til sitt åndelige liv? Jeg satt fortsatt med flere spørsmål
enn svar, men jeg visste også at jeg hadde funnet den eneste
kilden til å forstå dette fullt ut: Korset og Guds Ord.
Jeg mener ikke at alle må få en slik overveldende visjon der
ved korset som den jeg fikk. Vi er alle forskjellige, og når vi
ber Herren om hjelp, svarer han ut fra det han vet vil berøre
hjertet til hver enkelt. Jeg tror likevel at alle trenger å få en
klar oppdagelse av hva som skjedde med Jesus på korset, og
kraften i hans offer. Jeg tror også at min spesielle opplevelse
har betydning for andre lemmer på Kristi legeme. Jeg trengte
å forstå Guds nåde på en slik gjennomgripende måte for å
berges fra et liv som lå i ruiner. Jeg måtte få styrke nok til å
stå imot all avvisning og motgang som møter den som deler
Guds underfulle nåde med en inngrodd religiøs verden, der
tradisjoner hindrer Guds Ord i å få gjøre sin virkning (se
Mark 7,13). Uten en slik kraftig visjon vet jeg ikke om jeg
ville hatt det samme mot til å stå fram med min overbevisning
som jeg har i dag.
Jeg er også sikker på at Gud vil vise seg for deg – just for
deg – på en måte han vet du trenger det. Hadde noen i mine
yngre år delt Guds kjærlighet og nåde med meg på den måten
Sue gjorde det, hadde den sterke visjonen til meg kanskje ikke
vært nødvendig. Jeg ber derfor Gud om å bruke meg inn i
ditt liv på samme måten som Sue gjorde det for meg, slik at
du oppdager sannheten og reises opp til nytt liv.
24 Identitetstyveri

Slik begynte min reise over fra gyngende grunn til trygg
grunn i det lovede land. Det tok noen år med trening å slippe
helt taket i mitt gamle liv, og fullt ut tre inn i det nye livet
i Kristus – det fantastiske Guds verk ved korset for meg. På
den reisen dukket det også opp en jente som på grunn av sin
underlige opptreden fikk meg til å se mer inn i den åndelige
verden i tillegg til det som korset viste meg i min visjon.
Oppdagelsen 25

26 Identitetstyveri

– III –
Ikke engang
i nærheten
Det var i 1985, mens jeg fortsatt holdt på med å lære mer
om hvem jeg var i Jesus, at jeg møtte en hyggelig, men
ganske merkelig jente som jeg sent vil glemme. Jeg fløy
til California for å undervise i en kirke jeg aldri hadde vært i
før, og etter at jeg dro derfra, tenkte jeg at dette er siste gang jeg
drar til California. Jeg kom til en menighet ute på landsbygda, i
det konservative California, der redwood-trærne sto og stengte,
og jeg som var en enkel sjel fra sydstatene følte det som om jeg
var kommet på en fremmed planet. Jeg var ikke vant til å reise,
strevde fortsatt med følelsen av underlegenhet, og syntes det
var vanskelig å stå foran en forsamling. Jeg var også usikker
på hvordan mitt budskap ville bli mottatt. Jeg visste at det jeg
kom med, lett ville få båten ut av balanse. Her kom jeg med et
revolusjonerende budskap om Guds nåde som mange kristne
kom til å ha vondt for å svelge. Kanskje jeg til og med ville bli
møtt med «dette er kjetteri, dette er kjetteri!» Eller kanskje noe
enda verre, at jeg ble møtt med øredøvende taushet.
Ikke engang i nærheten 27

En spesiell hilsen
fra forfatteren
Apostelen Paulus skriver i Kol 1,24–27 om det mysteriet
som har vært skjult i uminnelige tider, men
som nå er gjort kjent. Det gjelder Kristus i oss, og
håpet om herlighet.
Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som
ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min
egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er
blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven
Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds
ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider
og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans
hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig
dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere,
håpet om herligheten! Kol 1,24–27
Dette mysteriet er gjenopprettelsen av vår identitet fra å være
i Adams bilde til å være i Jesu bilde. Jeg håper at jeg gjennom
denne boken har hjulpet deg til å finne igjen dette mysteriet i
ditt eget liv. Å forstå hva det innebærer er bare begynnelsen,
for nå kan vi gå videre gjennom livet i kraft av å vite hvem vi
er. Det er en underfull reise å få erfare hva fellesskapet mellom
En spesiell hilsen fra forfatteren 203

oss og Kristus betyr for utviklingen av troen og livet. Kolosserbrevets
framstilling viser starten på denne reisen. Resten
av reisen blir det som også Paulus beskriver i Ef 5,32 som et
mysterium, men nå kaller han det «et stort mysterium»:
Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
Paulus sammenlikner enheten mellom mann og kvinne i ekteskapet
med enheten mellom kirken og Kristus.
Den dagen du blir viet til din ektefelle, begynner et totalt
nytt liv. Dere er nå mann og hustru knyttet sammen i kjærlighet.
For hvert år som går, blir dette fellesskapet dypere, dere
oppdager nye ting om hverandre, og modnes som ektefeller.
Selve vielsen er det mysteriet som nevnes i Kolosserbrevet,
mens ekteskapet videre er det mysteriet som Paulus beskriver
i Efeserbrevet.
I denne boken har vi brettet ut mysteriet med vår nye
identitet. Vi avdekket mysteriet i kjærligheten mellom Jesus
og oss. Men det slutter ikke der. Det gjelder også å se videre
på hva denne enheten vil bety i tiden som kommer. Nå er vi
klare for å ta imot Den hellige ånds veiledning om hvordan
denne enheten kan utvides og modnes. Dette mysteriet som
gjelder Jesus som vår ektemake, ble det ikke plass til i denne
boken, men planen er å ta det opp i min neste bok. Det er en
vakker fortelling om kjærligheten i ekteskapet som bilde på
vår nye identitet i Kristus.
Jeg ber om at veksten i din nye identitet blir like begivenhetsrik
som min har vært, og at mennesker gjennom deg kan
få se Jesus og få del i håpet om herlighet.
Gud velsigne deg!
Duane Sheriff
204 Identitetstyveri

Frelsesbønn
Gud elsker deg, samme hvem du er, samme hvordan
fortiden har vært. Gud elsker deg så høyt at han ga
sin eneste sønn for å frelse deg. Bibelen forteller at
hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv
(Joh 3,16). Jesus ga sitt liv, men reiste seg opp igjen av døden
slik at vi kunne få tilbringe evigheten sammen med ham, og
erfare hans godhet mot oss mens vi lever her. Hvis du ennå
ikke har valgt å ta imot Jesus i hjertet, kan du si følgende bønn
høyt, og legge hele din sjel i den.
Himmelske Far
Jeg kommer til deg og vedgår at jeg er en synder. Fra
nå av velger jeg levere alle mine synder til deg, og be
deg rense meg for all urett. Jeg tror på at din sønn Jesus
døde på korset for å gjøre opp for all synd. Jeg tror også
at han sto opp igjen fra de døde så jeg kunne få tilgivelse
for mine synder, og bli frikjent gjennom troen på ham.
Jeg påkaller Jesu navn for at han skal bli min frelser
og herre i livet mitt.
Jesus, jeg sier ja til å følge deg, og ber deg om å fylle
meg med kraft fra Den hellige ånd. Jeg erklærer meg
nå som et Guds barn. Jeg er frikjent for du har sonet
all min synd. Jeg tar imot det nye livet nå, i Jesu navn.
Amen.
Frelsesbønn 205

Har du bedt denne bønnen og tatt imot Jesus i hjertet for
første gang, så vær så snill å skrive til oss og fortelle om det,
så skal vi sende deg en gratis bok.
Harrison House Publishers
P.O.Box 319
Shippensburg, Pennsylvania 17257–0310
www.harrisonhouse.com
206 Identitetstyveri

Om forfatteren
Duane Sheriff leder Victory Life Church, en voksende
kirke med flere avleggere, basert i Durant, Oklahoma.
Her har han vært senior pastor i mer enn 30 år.
Etter et livsforvandlende møte med Jesus i 1980, forlot Duane
en lysende tennis-karriere, giftet seg med Sue, og flyttet fra
Florida til Oklahoma for å gå på bibelskole. Siden da har han
vært aktiv i menighetstjeneste.
Under hans ledelse har Victory Life Church vokst fra starten
i en transportabel brakke, til å omfatte tusenvis av medlemmer
som samles til gudstjenester hver søndag i menigheter
som er etablert over store deler av USA, og som sendes på
internett til andre steder over hele verden. Hans visjon er å
skape sunne menigheter med mennesker som vokser i troen,
og som hjelper dem til å oppdage sin nye identitet og erfare
alt Gud har skapt dem til å være.
Duane er en etterspurt forkynner i mange land, og har delt
ut millioner av opptak fra undervisningen han gir.
Duane og Sue har fire voksne barn, som alle er aktive i menigheten.
Når han ikke er fullt opptatt med prestetjenesten,
trives han med å gå på jakt, og å tilbringe tid med familien,
ikke minst barnebarna.
For mer informasjon eller for å få undervisningsmateriell
kan de kontaktes på dsm@pastorduane.com
Du kan også abonnere på vår YouTube-kanal, den finner
du på DuaneSheriffMinistries.
Om forfatteren 207

208 Identitetstyveri

VISSTE DU AT DIN SANNE IDENTITET
ER BLITT STJÅLET?
Har du noen gang følt deg avvist, utilstrekkelig eller som en
taper? Mange kristne sliter med et dårlig selvbilde selv om
de er født på ny. De kjenner ikke sin sanne identitet i Kristus – og
Satan vet det. Han er identitetstyven som stjal menneskehetens
verdighet allerede i Edens hage.
I denne boken deler pastor Duane Sheriff åpenhjertig sin egen
reise fra dyp usikkerhet, dysleksi, familietraumer og identitetskrise
til en radikal forvandling gjennom møtet med Guds ubetingede
kjærlighet. Gjennom levende historier, bibelsk undervisning og
kraftfulle åpenbaringer viser han hva som skjedde med Adam, og
hva Jesus fullførte på korset: Du er ikke lenger «i Adam» – du er en
ny skapning, hellig, rettferdig og forenet med Kristus.
Med anbefalinger fra Andrew Wommack, Bob Yandian og andre
ledere er dette en bok som kan forandre ditt liv, din menighet
og din framtid. Oppdag hvor høyt du er elsket, og la Den hellige
Ånd vise deg den sanne verdien din i Kristus.
«Denne boken vil åpne øynene dine så du kan se hvem du er i Kristus,
på en måte du aldri har hørt om før.» – Andrew Wommack
Duane Sheriff er grunnlegger av Victory Life Church, en
menighet med base i Durant, Oklahoma, der han har vært
senior pastor i over 40 år. Han er en anerkjent forfatter,
internasjonal taler og lærer med et brennende engasjement
for å hjelpe mennesker å oppdage sin sanne identitet i Kristus.
WWW.VENTURAFORLAG.NO