Oslo Dokumentarkinos rapport for 2025

ÅRSRAPPORT 2025

INNHOLD

Oslo Dokumentarkino 4

Human IDFF 5

Program Oslo Dokumentarkino 2025 6

Samarbeidspartnere og støtteytere 2025 42

Kolofon 43

Dokumentarfilm

som delt erfaring

I en tid der framtiden er usikker og uforutsigbar, er det viktigere enn

noen gang å kunne orientere seg om verden gjennom andre menneskers

opplevelser og erfaringer. I 2025 fortsatte Oslo Dokumentarkino å vise

dokumentarfilmer som gir publikum innsikt, motstandskraft og et åpent

rom for samtale. Dokumentarfilmer gir ikke bare et vindu mot verden,

men også en måte å forberede seg på utfordringer som kan komme.

Dokumentarfilm er et svært viktig medium for å

forstå vår samtid, men det er også et viktig medium

for å forberede oss på en skumlere framtid, særlig

i usikre tider. Gjennom filmer kan vi lære av andre

mennesker som har opplevd ting vi selv frykter å

måtte konfrontere i framtiden.

Nyhetssendinger og avisartikler kan gi oss oversikt

over og innsikt i hva som foregår, men en serie med

dystopiske overskrifter kan også gjøre oss passive og

motløse. De gode dokumentarfilmene gjør mye mer

enn å gi oss innsikt i en sak, de bringer oss inn i andre

menneskers liv og erfaringer.

Å komme tett innpå, og føle empati med mennesker

som opplever situasjoner vi selv risikerer å møte i

framtiden, og få del i deres liv og erfaringer, er en

viktig form for beredskap. I en tid der framtiden er

usikker og uforutsigbar, er det viktigere enn noen

gang å kunne orientere seg om verden gjennom

andre menneskers opplevelser og erfaringer.

Dokumentarfilm skaper mening i det som skjer i

verden. Dette er viktig når mange krefter forsøker

å gjøre nettopp det motsatte; å skape forvirring og

politisk polarisering og dermed sette oss ut av spill.

Både Trump og Putin har som sin strategi å forvirre

og bruke propaganda for å gjøre oss ute av stand til

å ta stilling hva som faktisk skjer og dermed gjøre oss

passive.

I et polarisert samfunn er det lettere å bryte ned

virkelighetsoppfatningen og dermed gjøre det

enklere å manipulere folks meninger. Når samfunnet

splittes, forsvinner debatten i midten, og dermed

også muligheten til kompromisser. Folk presses mot

ytterkantene, og der fungerer ikke lenger rasjonelle

argumenter på samme måte som vi er vant til. Den

som forsøker å bli i midten risikerer å bli stående

alene og blir svært sårbar.

Oslo Dokumentarkino har gjennom 24 år skapt

et møtested for et bredt publikum der vi tar opp

aktuelle problemstillinger og skaper et rom for

refleksjon og diskusjon. Vi har skapt et viktig

møtested i en tid der vi i økende grad trenger

bekreftelser på at virkeligheten faktisk er det den er,

troen på demokrati og fellesskap må styrkes og vi

trenger å forberede oss på vanskeligere tider.

Som en ikke-kommersiell aktør kan vi ta opp filmer

og temaer som skaper sterk kontrovers. Å være

sammen, i samme sal, selv om man er dundrende

uenig, er en viktig demokratisk øvelse. Det er en

enorm forskjell på en debatt på sosiale medier og

andre nettsteder, og en debatt som foregår i en sal

der mennesker er fysisk tilstede.

Oslo Dokumentarkino | RAPPORT 2025 3

Oslo Dokumentarkino

Oslo Dokumentarkino har siden 2003 levert et program av aktuelle og

sterke dokumentarfilmer i kombinasjon med inkluderende debatter på

forskjellige scener i Oslo. Antallet filmer varierer med kapasitet.

Oslo Dokumentarkino holdt 28 arrangementer

i 2025 – med 1835 besøkende. Det ga en

publikumsdekning på såvidt over 70 prosent.

Det er det samme som publikumsdekningen

var i 2024.

Oslo Dokumentarkino søkte om søkte om

1 200 000 fra Oslo kommune og mottok

824 616. Vi søkte om 400 000 fra Fritt Ord

og mottok 250 000. Vi hadde ca 117 000 kr i

billettinntekter.

29. SEPTEMBER 2025 Møte og samtale med to filmskapere fra Georgia

som fortalte om protestene i landet mot økende autoritarisme og mot

vendingen regjeringen har gjort mot Russland. De viste også klipp fra en

kommende film om demonstrasjonene i landet.

4 Oslo Dokumentarkino | RAPPORT 2025

FOTO Sebastian Dahl

Human IDFF

Oslos største dokumentarfilmfestival

Festivalen, som startet som Human Rights

Human Wrongs-festivalen i 2008, ble i mange år

drevet av Oslo Dokumentarkino, før festivalen

ble skilt ut som en egen organisasjon.

Human IDFF er, slik den har vært siden

starten, en film og debatt-festival med fokus

på aktuell menneskerettighets-, konflikt- og

utviklingstematikk men festivalen rommer

nå også et langt bredere utvalg av filmer og

inkluderer andre uttrykk som teater, kunst,

satire og musikk.

Human IDFF er drevet av selskapet Human

Rights Human Wrongs AS men det er fortsatt et

tett samarbeid. Oslo Dokumentarkino sørger for

festivalledelse og leder programmeringen.

HUMAN_2025_plakat-70x1 0_try k_5+0.in d 1 21.01.2025 12:34

Oslo Dokumentarkino | RAPPORT 2025

5

PROGRAM

OSLO DOKUMENTARKINO 2025

12. JANUAR ENO - verdens første generative dokumentarfilm 7

1. FEBRUAR Rather Be Ashes Than Dust (Hong Kong og kampen for frihet) 8

5. MARS Filmoppvarming til 8. mars: Housewife of the Year. 9

11. MARS Join or Die (Oslo Dok på Human) 10

11. MARS Antidote (Oslo Dok på Human) 12

15. MARS Israel Palestina på svensk TV 1958 - 1989 (Oslo Dok på Human) 13

19. MARS Housewife of the Year 9

26. MARS Antidote – Å komme på kant med Putin 7

2. OG 9. APRIL Mr. Nobody Against Putin 13

7. APRIL Boklansering: Å gjenskape det ufattelige. 22. juli i film og serier 7

23. APRIL Intercepted. Russiske soldater innrømmer krigsforbrytelser. 7

30. APRIL Mr. Nobody Against Putin 13

7. MAI Solistene, med innledning av Margreth Olin 16

11. MAI Israel Palestina på svensk TV 1958-1989 med innledning av Jørgen Jensehaugen. 17

15. MAI Russians at War, med samtale 18

21. OG 28. MAI Soundtrack to a Coup d’Etat 24

16. SEPTEMBER Gaza Sound Man med intro av Marte Heian-Engdal 26

21. SEPTEMBER Masahat Screens: In Fields of Words 28

22. SEPTEMBER Gaza Sound Man med intro av Marte Heian-Engdal 26

29. SEPTEMBER Hva skjer i Georgia? Work-in-progress av film om protestene 30

19. OKTOBER Folkemordet i Gaza og Big Tech, foredrag og samtale, med Nadim Nashif 32

21. OKTOBER 2000 Meters to Andriivka. Fra fronten i Ukraina. 33

29. OKTOBER The Takeover. Fire år etter Talibans overtakelse. 34

5.NOVEMBER Dialogpolisen, med samtale med politi og aktivist 36

26. NOVEMBER 2000 Meters to Andriivka. Fra fronten i Ukraina 33

12. januar 2024

Kunstnernes Hus kino

— There’s a pure joy to this

documentary, a sense that

creativity is miraculous and we

ought to be grateful that we get

to participate in it.

The New York Times

FILM

Eno

Filmen om den visjonære musikeren og kunstneren Brian Eno

er verdens første generative dokumentarfilm.

Filmen er regissert av prisbelønte Gary Hustwit.

Den hadde premiere på Sundance filmfestival i

USA i januar 2024 og har siden vært vist på en

lang rekke festivaler rundt i verden.

Brian Eno er en pioner innen elektronisk og

ambient musikk og har vært produsent for

artister som David Bowie, U2, Talking Heads

og mange flere. I filmen deler Eno sine tanker

om sine kreative prosesser gjennom originale

intervjuer, unike arkivopptak og aldri tidligere

utgitt musikk.


En revolusjonerende programvare skapt av

Hustwit og digitalkunstner Brendan Dawes gir

millioner av mulige filmvariasjoner, noe som

gjør at filmen er helt unik hver gang den vises.

Det vil si at den versjonen vi viste på

Kunstnernes hus 12. januar aldri har blitt vist

tidligere og vil aldri bli vist igjen.

Det var to fullsatte visninger av filmen samme

kveld.

I samarbeid med Kunstnernes hus kino.

ENO

Gary Hustwit, Storbritannia/USA 2024, Ca. 90 min.

7

1. FEBRUAR

Vega Scene

FILM OG REGISSØRMØTE

Rather Be Ashes

Than Dust

Demokratiets pris. En journalists perspektiv på kampen

for frihet i Hong Kong.

Hvilke utfordringer møter journalister når de dekker de stadig mer

utfordrende globale krisene med krig, demokratiets nedgang, sivil

ulydighet, hungersnød og sult? Når de blir vitner til myndigheters

undertrykkelse og urettferdighet, bør de forbli nøytrale? Hvilke

valg har de når myndighetene vender seg mot dem?

Filmen Rather Be Ashes Than Dust er en førstehåndsfortelling

fra en journalist og filmskaper og skildrer hans kamp med

samvittigheten mens han bivåner intens politivold mot

demonstranter under 2019-bevegelsen i Hongkong.

I 2020, et år etter at protestbevegelsen startet, innførte Kina

en nasjonal sikkerhetslov for Hongkong, som fratok byen

dens rettslige uavhengighet og mange av de frihetene som

befolkningen ble lovet gjennom en britisk-kinesisk felleserklæring

da Hong Kong ble løsrevet fra Storbritannia i 1997, inkludert

ytringsfriheten.

Mange journalister måtte ta et valg: Skal jeg tie, risikere fengsel

eller forlate landet?

Med Hongkong-protestene i 2019 som bakteppe følger filmen en

videojournalist fra Hongkong som gjenforteller sine erfaringer

fra protestbevegelsen. Alle opplevelsene gjør at han til slutt

bestemmer seg for å forlate Hongkong.

Introduksjon ved Jessica Kayi Chiu, styreleder for

Hongkongkomiteen i Norge. Q&A med regissør Alan Lau etter

visningen ledet av journalist Kristoffer Rønneberg.

I samarbeid med Hongkongkomiteen i Norge, SAIH Blindern og SAIH Drammen.

Rather Be Ashes Than Dust

Alan Lau, Hong Kong, Storbritannia og Canada 2023, 114 min.


Heart-breaking. (...)

Lays bare the sexism and

misogyny hiding in plain

sight in a tight-fisted

theocracy.

- Screen Daily

Insightful and engaging. (...)

Heartbreak and humour are

in huge supply – the surreal

archive footage takes care of

the rest. Not to be missed.

- The Irish Independent

Housewife of the Year

Ciaran Cassidy, Irland 2024, 81 min.

FILM

5. og 19 mars 2025

Vega Scene.

Housewife of the Year

– Why did we just go along with all these things? Du tror det ikke

før du ser det! En film om et ganske unikt kulturelt fenomen, kåringen

av årets husmor, i Irland. En konkurranse som var et av de store

underholdningsprogrammene på irsk TV, helt fram til 1995.

En rekke kvinner meldte seg på og noen

få utvalgte fikk være med i den tv-sendte

konkurransen der hovedpremien var en moderne

gasskomfyr. Filmen Housewife of the Year er

bygget opp av arkivopptak fra tv-sendingene og

intervjuer gjort idag med noen av kvinnene som

var med i programmet.

Irland har vært kjent som et av de mest sosialt

konservative land i Europa, der den katolske

kirken har hatt svært sterk innflytelse i både

politikken, familie- og samfunnslivet.

Idag er Irland et land der store teknologiselskaper

etablerer sine europeiske kontorer, pga store

skattefordeler, noe som gir landet et mer moderne

skinn, sammen med Dublins rykte som utelivsby,

men det er ikke lenge siden skilsmisse, prevensjon

og abort var utenkelig og kvinner var forventet å

føde flest mulig barn og ellers holde seg hjemme,

gjøre som de ble fortalt og stelle huset eller gården.

Hvordan kunne vi akseptere at ting var som de var?

Det spør noen av kvinnene seg idag, når de ser

tilbake på sin deltakelse i tv-konkurransen.


Written and directed by Göran Hugo Olsson

Narrated by Pernilla August

Editor: Britta Norell

Assistant Director: Emilia Mellberg

Sound Design: Micke Nyström

Music: Gary Nilsson

Graphic Design: Malmsten Hellberg

Research and Mastering: John Olsson

Producer: Tobias Janson

Executive producer: Melissa Lindgren

Project Managers SVT: Lars Säfström, Ingemar Persson

Co-production executive Film i Väst: Jenny Luukkonen

Produced with support from

The Swedish Film Institute / Juan Pablo Libossart,

Nordisk Film & TV Fond / Karolina Lidin,

The Finnish Film Foundation / Eero Tammi,

AVEK / Mikko Peltonen and the Creative Europe MEDIA programme

In collaboration with YLE / Erkko Lyytinen, DR / Anders Bruus.

A co-production between SVT / Asta Dalman, Axel Arnö,

Film i Väst / Kristina Börjeson, Tekele Productions/Miia Haavisto,

Marja Pihlaja, Ström Pictures / Monica Hellström

and Story / Tobias Janson.

International sales Reservoir Docs / Anaïs Clanet,

Frédéric Corvez, Irène Cadavid

Israel

Palestine

On Swedish TV 1958 – 1989

From the makers of

The Black Power Mixtape 1967 – 1975

and Concerning Violence

OSLO DOKUMENTARKINO

VISTE TRE FILMER I SAMARBEID MED

HUMAN IDFF:

11. mars 2025

FILM

Join or Die

Kan bowling redde demokratiet?

Hvordan henger demokratiets tilstand

sammen med engasjement og deltakelse i

samfunnet?

Join or Die

Pete Davis, Rebecca Davis, USA 2023, 99 min.


Design: Malmsten Hellberg Printed in Stockholm 2024

FILM

Antidote

11. mars 2025

Å komme på kant med Russlands president, Vladimir Putin kan få farlige

konsekvenser. Menneskene vi møter i Antidote er klare bevis på det. Filmen

ble introdusert av Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomité.

Antidote

James Jones, Storbritannia, USA, Nederland 2024, 90 min.

15. mars 2025

FILM

Israel Palestina på

svensk TV 1958 –1989

Regissør Göran Hugo Olsson har dykket ned i SVTs arkiver og satt sammen

et utvalg av reportasjer og svenske debatter om Israel og Palestina i årene fra

1958 til 1989. Et unikt vitnesbyrd om forholdet mellom de to landene,

og hvordan dette har blitt formidlet i vårt naboland.

Israel Palestina på svensk TV 1958 - 1989

Göran Hugo Olsson, Sverige, Finland,Danmark 2024, 200


11

26. mars 2024

Vega Scene

FILM

Antidote

Å komme på kant med Russlands president,

Vladimir Putin kan få farlige konsekvenser.

Menneskene vi møter i Antidote er klare bevis på det.

En av hovedkarakterene i filmen er den

bulgarske gravejournalisten Christo Grozev,

som var sentral i avsløringen av hvem som sto

bak forgiftningen av Sergei og Julia Skripal i

England i 2018 og Navalny i Russland i 2020.

Grozev måtte flytte fra Wien fordi han ble truet

på livet. Vi møter også den tidligere politiske

fangen, journalist, forfatter og filmprodusent

Vladimir Kara-Murza, som ble forgiftet to

ganger og deretter fengslet, og en anonym

varsler som tidligere arbeidet med å utvikle nye

giftstoffer for russiske myndigheter.

Skaperne av «Antidote» har fått en usedvanlig

nær tilgang til livene til de modige varslerne.

Denne nervepirrende og hyperaktuelle filmen

avslører kostnadene av å fortelle sannheten om

Putins Russland.

Filmen vant pris for beste klipp for dokumentarfilm

på Tribeca filmfestival 2024. Den ble

også vist på HUMAN dokumentarfilmfestival.

Antidote

James Jones, Storbritannia, USA, Nederland 2024, 90 min.


I samarbeid med Masahat festival

2., 9. og 30 april 2025

Vega Scene

FILM

Mr. Nobody

Against Putin

En lærers protest mot det enorme propagandaapparatet som

Putins regime presser på skolene for å hjernevaske elevene og

gjøre skolene til rekrutteringsanstalter for militæret.

Mr. Nobody i denne filmen er læreren Pavel Ilyich Talankin, (også

kalt Pasha). Han jobber på samme skole som han gikk på selv, i den

lille byen Karabash i Uralfjellene i Russland. Når Russland går til

fullskala angrep på Ukraina, sender Putins regime ut nye direktiver

til lærerne. Skolen forvandles til et propagandamaskineri for den

russiske staten og et rekrutteringssenter til militæret. Når Pashas egne

elever og familiemedlemmer bes om å kjempe for Russland, tar han et

livsomveltende og farlig valg: Han vil fortelle verden hva som skjer på

skolen hans.

Mr. Nobody Against Putin gir et sjeldent innsyn i hvordan det er å være

russer i Russland i dag, under en totalitær president som forlanger full

underkastelse for sin politikk. Dokumentarfilmen hadde premiere

under Sundance Film Festival 2025, hvor den mottok World Cinema

Documentary Special Jury Award. Filmen ble også vist på Berlinalen, og

har mottatt glimrende kritikker.

Mr. Nobody Against Putin

David Borenstein og Pavel Talankin, Danmark, Tsjekkia 2025, 90 min.

— A powerful documentary.

(...) A fascinating and daring

look at everyday encroachment

The Guardian

— A striking work of rebel

cinema

The Daily Beast

Mr. Nobody Against Putin’


7. april 2025

Vega Scene

BOKLANSERING OG PANELSAMTALE

Å gjenskape

det ufattelige

22. juli i film og serier

En ny bok av Kjetil Lismoen, filmkritiker,

forfatter og redaktør av Rushprint tar for

seg det å skape film om 22. juli.

I den nye boken Å gjenskape det ufattelige – 22.

juli i film og serier gjenforteller Kjetil Lismoen

det han kaller den største testen for norsk film

siden andre verdenskrig.

Det er produsert et titalls dokumentarer, spillefilmer

og serier av høy kvalitet om 22.juli. Disse

skildringene er svært viktige tilskudd til den

nasjonale og internasjonale bearbeidingen av og

samtalen om 22. juli. De norske filmene og seriene

er sett av flere millioner på kino, tv og strømming.

Netflix-serien 22 JULY er alene sett av

flere titall millioner over hele verden. Hundrevis

av millioner kroner er investert.

– Å skildre terroren 22.juli har vært den største

utfordringen det norske film- og tv-produksjonsmiljøet

har stått overfor etter annen verdenskrig.

Har de bestått denne avgjørende testen?

Det er spørsmålet forfatter Kjetil Lismoen ønsker

å besvare i boken.

Samtale med film- og serieskaperne

Sara Johnsen, Pål Sletaune, Tommy Gulliksen

og Utøya-overlever Magnus Håkonsen ledet av

forfatter Kjetil Lismoen.

Samarbeid mellom HUMAN internasjonale

dokumentarfilmfestival, Oslo Dokumentarkino, forlaget

Cinerama og forfatteren.

Å gjenskape det ufattelige

Kjetil Lismoen (Cinerama 2025)


FILM

23. april 2025

Vega Scene

Intercepted

Russiske soldater forteller med egne ord om

krigsforbrytelser de begår i Ukraina.

Hva sier russiske soldater når de ringer hjem fra Ukraina? Ukrainsk

etterretning har tatt opp og publisert samtaler mellom russiske militære

og deres familie og venner i Russland siden starten av Russlands

fullskala angrep.

I filmen Intercepted er bilder fra et krigsherjet land satt sammen

med avlyttede telefonsamtaler mellom russiske soldater og deres

kjære. Ukrainsk etterretning har tatt opp disse samtalene. De

spenner fra hverdagslige omtaler av vold og refleksjoner over

krigen til dypt urovekkende tilståelser av grove krigsforbrytelser.

Samtalene synliggjør den dehumaniseringen av ukrainere som

den russiske propagandaen presser fram.

Regissør og manusforfatter Oksana Karpovych setter samtalene

i samspill og kontrast med bilder fra ukrainsk hverdagsliv, sterkt

preget av ødeleggelsene siden den fullskala russiske invasjonen i

2022. Intercepted er en nøktern skildring av krigens grusomhet,

som gjør et svært sterkt inntrykk og åpner for refleksjon om hvor

lett krigsforbrytelser kan bli normalisert.

Intercepted

Oksana Karpovych, Ukraina, Canada, Frankrike 2024, 95 min

— This eavesdropping is

totally compelling, often

overpowering the visuals the

conversations are matched

with; a dissonant stratagem

that both outlines and pierces

the post-truth fog of war.

(4/5 stars)

The Guardian

— Terrific (...) An austere and

harrowing chronicle of life,

death and indifference.

The New York Times

— A psychological portrait

of soldiers at war. This is

an honest depiction of how

empathy disappears and

malice takes over.

Variety


29. mai 2025

Vega Scene

FILM

Solistene

Se for deg at du har pakket med deg

en liten koffert med vårklær og drar

på jobbtur utenlands, og plutselig blir

krigsflyktning over natta. Hva skal du

finne på nå, med kollegaene dine i et

fremmed land?

15 musikere fra orkesteret «Kyiv Soloists» drar på

det som skulle være en kort turné i Italia i februar

2022. Samme natt invaderer Russland hjemlandet

deres. I kaoset som følger, bestemmer de seg

for å utvide turnéen videre i Europa, før Arktisk

Filharmoni tilbyr dem hus og jobb i Bodø.

Selv om pausen er etterlengtet, er den likevel

midlertidig. Musikerne må navigere sitt nye

liv i limbo, og som flyktninger. Hvordan skal

de ta valg for fremtiden, når krigens herjinger

overskygger alt?

Regissør Trond Kvig Andreassen har fått et

unikt og nært innblikk i et orkester i oppløsning.

Resultatet er en varm dokumentarfilm som får

tilskuerene til å reflektere over hvilke valg man

selv ville ha tatt i samme situasjon.

Filmen vant hovedprisen på Human internasjonale

filmfestival 2025 med følgende begrunnelse

fra juryen: En sterk film om å holde ut og finne

nye muligheter sammen når man er i en presset

situasjon. Med sin ærlighet og vilje til å slippe oss

inn i en verden av både fortvilelse og menneskelig

varme, rørte filmen oss dypt. Musikken blir limet

og katalysatoren som driver de vi møter og filmen

fremover. Med et slående foto gir filmen et oppslukende

bilde av krigens menneskelige kostnad.

Filmen hadde verdenspremiere i

hovedkonkurransen for dokumentar på

filmfestivalen i Göteborg.

Introduksjon ved Margreth Olin.

Solistene

Trond Kvig Andreassen, Norge 2025, 85 min


11. mai 2025

Kunstnernes Hus Kino

FILM

Israel Palestina på

svensk TV 1958 - 1989

Et unikt vitnesbyrd om forholdet mellom de to landene,

og hvordan dette har blitt formidlet i vårt naboland.

Regissør Göran Hugo Olsson har dykket ned

i SVTs arkiver og satt sammen et utvalg av

reportasjer og svenske debatter om Israel og

Palestina i årene fra 1958 til 1989. Her veves

reportasjer fra opprettelsen av den israelske staten

sammen med den palestinske frihetskampen.

Nyhetsdekning med Yasser Arafat og intervjuer

med Israels utenriksminister Abba Eban under et

besøk til Sverige er deler av eksklusivt arkivmateriale

som ikke har blitt vist siden første sending.

Dokumentaren gir verdifull kontekst for krigen

og folkemordet som nå utspiller seg i regionen.

Selv om den er omfattende både i lengde og

innhold, er den engasjerende til siste slutt.

Introduksjon til filmen

ved Jørgen Jensehaugen,

seniorforsker ved PRIO.

Filmen er et vitnesbyrd fra den lange og brutale

okkupasjonen av Palestina, og motstandskampen,

og viser krigsforbrytelser begått på begge sider.

Ikke minst gir den unik historisk innsikt i hvordan

dette har blitt formidlet til et større publikum.

I samarbeid med Kunstnernes Hus Kino og Visit Vestbredden

Israel Palestina på svensk TV 1958 - 1989

Göran Hugo Olsson, Sverige, Finland, Danmark 2024, 200 min


FILM OG SAMTALE

15 mai 2025

Vega Scene

Russiske soldater ved

fronten i Ukraina

Den canadisk-russiske regissøren Anastasia Trofimova fulgte en russisk bataljon

på vei til fronten utenfor Bakhmut i Ukraina i 2023, uten tillatelse fra russiske

myndigheter eller militære ledelse. I løpet av sju måneder dokumenterte hun

soldatenes hverdag, deres tanker om krigen, og hvordan de forholder seg til den

propagandaen de har blitt utsatt for.

Filmen Russians at War, en fransk-canadisk

produksjon, viser med urovekkende tydelighet

hvordan russiske soldater sendes i døden – ofte

uten mulighet til å trekke seg tilbake, selv etter

endt kontrakt. I ett tilfelle får en soldat beskjed

om at den eneste måten han kommer hjem på,

er »med beina først».

Trofimova stiller soldatene direkte spørsmål:

Hvorfor er du her? Hva tenker du om krigen? Hva

mener du om anklagene om russiske krigsforbrytelser?

Svarene er unnvikende, preget av regimets

narrativer – men for mange skinner tvilen og demotivasjonen

gjennom. Russland er aggressoren

i en brutal, ulovlig krig mot Ukraina, og russiske

styrker begår omfattende krigsforbrytelser. Å vise

denne filmen var ikke et forsøk på å hvitvaske krigen

eller tåkelegge ansvaret. Tvert imot mener vi

at filmen avslører hvordan russiske soldater sendes

til fronten som kanonføde, og hvordan propagandaen

påvirker deres virkelighetsoppfatning.

Russians at War

Den mest omdiskuterte dokumentarfilmen

i 2024 og 2025. Den fikk stående

applaus på filmfestivalen i Venezia og

strålende kritikker, samtidig som den har

blitt møtt med sterke protester og krav

om boikott og sensur.

Sannhet, propaganda og sensur

Noen har kalt Russians at War en dokumentarversjon

av Intet nytt fra Vestfronten. Fra den

motsatte siden har noen gått så langt som å

sammenligne Trofimova med Leni Riefenstahl.

Er filmen en rystende antikrigsfilm – eller et eksempel

på propaganda forkledd som kunst?

Mange festivaler har, siden premieren i Venezia,

først valgt ut filmen og senere avlyst visningene

etter press utenfra. Interessegrupper og ukrainske

myndigheter har protestert mot visninger

og lagt svært sterkt press på fetivaler og andre

filmformidlere for å få dem til å avlyse visninger.

Ukrainske myndigheter har også plassert

regissøren på en liste over mennesker som truer

den nasjonale sikkerheten til Ukraina, og i Canada

har enkelte politikere krevd at den statlige

støtten til filmen trekkes tilbake.

Vi valgte å vise filmen på tross av at det finnes

sterke motforestillinger mot den, fordi den

viser en viktig del av krigen, og fordi den viser

en virkelighet det offisielle Russland forsøker å

skjule. Dette er en film som provoserer, men

som også gir viktig innsikt og skaper et godt

utgangspunkt for spørsmål om propaganda,

ytringsfrihet, sensur og kunstens rolle i krigstid.


Den sterke motstanden mot filmen

gjenspeiler en trend i tiden der sterke

krefter, gjerne stater, i økende grad bruker

store ressurser på å stoppe filmer eller

diskreditere budskapet og innholdet. Dette

er noe filmformidlere må forberede seg på

og være beredt til å møte i større grad enn

tidligere.

Samtale

Etter visningen inviterte vi til en åpen

samtale om filmen, om ytringsrommet, og

om hvor grensene bør gå for hva som kan

og bør vises i offentligheten. Panelet gikk

både dypere inn i filmens form og innhold,

hvordan den har blitt laget, tok opp kritikken

av den og snakke om reaksjonene som

har kommet mange steder i verden.

I panelet:

Anastasia Trofimova, regissør.

Nataliya Yeremeyeva, norsk-ukrainsk

sosiolog og aktivist.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets

forskningsinstitutt.

Guri Kulås, journalist og filmanmelder i

Klassekampen.

Ordstyrer: Ingerid Salvesen

I samarbeid med Fritt Ord

Russians at War

Anastasia Trofimova, Canada, Frankrike 2024, 129 min.


Hvorfor vi viste filmen

Russians at War

Diskusjonen om dokumentarfilmen Russians at War av Anastasia Trofimova

var intens helt fra verdenspremieren på filmfestivalen i Venezia i 2024.

Mange anklaget filmen for å fremme russisk propaganda, og sterkt press fra

ukrainske myndigheter og interessegrupper førte til at filmen ble fjernet fra

programmet ved mange festivaler høsten 2024 og vinteren og våren 2025.

Oslo Dokumentarkino, i samarbeid med Fritt Ord og Vega Scene,

satte opp en visning av filmen med en påfølgende samtale torsdag

15. mai 2025 på Vega Scene i Oslo. Etter visningen var det en samtale

med Nataliya Yeremeyeva, en norsk-ukrainsk sosiolog og aktivist,

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Guri

Kulås, journalist og filmanmelder i Klassekampen og regissør

av filmen Anastasia Trofimova. Ordstyrer var Ingerid Salvesen,

journalist og stipendiat ved OsloMet.

Også i Oslo ble det mobilisert et sterkt press for å hindre visning

av filmen og gjennomføring av samtalen. Vi forstår at noen

reagerte på filmen, men mener det var viktig å vise den, fordi den

har sterke kunstneriske kvaliteter og gir viktig innsikt, og for å

kunne diskutere den.

Russland er aggressoren i en brutal, ulovlig krig mot Ukraina, og

russiske styrker begår omfattende krigsforbrytelser. Å vise denne

filmen var ikke et forsøk på å hvitvaske krigen eller tåkelegge

ansvaret. Tvert imot mener vi at filmen avslører hvordan

russiske soldater sendes til fronten som kanonføde, og hvordan

propagandaen påvirker deres virkelighetsoppfatning.

Noen har kalt Russians at War en dokumentarversjon av Intet

nytt fra Vestfronten. Andre har gått så langt som å sammenligne

Trofimova med Leni Riefenstahl. Er filmen en rystende

antikrigsfilm – eller et eksempel på propaganda forkledd som

kunst? For oss har dette svaret vært lett. Det er en sterk og viktig

film som viser en del av virkeligheten vi ellers ikke har tilgang til.

Filmen følger russiske soldater inn i Ukraina og mot fronten

utenfor Bakhmut i 2023. Vi ser hvordan de i starten er preget av

regimets løgner. De tror de kjemper mot «nazister», men flere

mister raskt troen på dette narrativet. Soldatene opplever seg

som ofre for en kynisk ledelse, fanget i en krig de ikke forstår og

kjemper med gammelt og mangelfullt utstyr. Noen sier rett ut at

de ikke aner hvorfor de kjemper. De forteller også at de ikke får

reise hjem etter endt tjeneste; en soldat forteller at han har fått

beskjed om at den eneste måten han kommer hjem på, er «med

beina først».

Kritikere mener at filmen ikke gir et bredt nok bilde av

krigen, og at den ikke i tilstrekkelig grad nevner de russiske

krigsforbrytelsene, at den presenterer de russiske soldatene som

ofre istedetfor angripere, og at den viser lite av de ukrainske

lidelsene. Dette er relevant kritikk som vi ønsker å trekke inn i

samtalen, men ikke et argument for å sensurere filmen.

Enkelte har sagt at vi i krigstid ikke kan tillate oss å vise

tvetydige fortellinger. At humanisme må vike for krigens

informasjonskrav. Den ukrainske filmskaperen Vitaly Mansky har

uttalt at informasjon under krig kun er et våpen, ikke en søken

etter sannhet. Vi forstår dette perspektivet. Likevel mener vi at

verden utenfor krigen må holde fast ved åpenhet, refleksjon og

ytringsfrihet.

Den aktuelle visningen var ikke en bred lansering på TV

eller strømmetjenester. Det er en enkeltvisning i kinosal, i en

begrenset sammenheng, hvor vi inviterte et svært kompetent

panel til kritisk diskusjon og refleksjon, der publikum også kunne

delta. Å se en film er ikke det samme som å ukritisk akseptere alt

som blir sagt i den. Å høre russiske soldater snakke betyr ikke at

vi må tro på det de sier. Vi ser deres benektelse og selvbedrag – og

det styrker vår forståelse av hvordan propaganda fungerer.

Noe av kritikken har vært at filmen gir stemme til soldater som

forsvarer krigen. Den viser hvordan mange soldater er fanget i

en løgn de etter hvert gjennomskuer – og hvordan desperasjonen

brer seg. Filmen dokumenterer den indre oppløsningen som

følger når virkeligheten bryter gjennom propagandaen.

Vi mener at å vise Russians at War også åpner for en viktig

diskusjon om dokumentarfilmens rolle: Hvor mye ansvar har

filmskaperen for å forklare konteksten? Må hver film være en

fullstendig fremstilling av sannheten, eller kan også bruddstykker

og enkelthistorier ha verdi, når vi ser dem med åpne øyne?

Det finnes grenser for hva som bør vises. Men disse grensene må

diskuteres, ikke påtvinges uten refleksjon. Hvis vi i møte med

kontrovers alltid bøyer av, mister vi gradvis ytringsrommet som

demokratiske samfunn er avhengige av. Vår vurdering er at denne

filmen er langt innenfor grensene av hva som kan og bør vises.

Vi viste filmen fordi den gir innsikt og for å kunne snakke åpent

om de vanskelige spørsmålene den reiser. Og fordi vi tror at

motstand mot sensur, spesielt når presset øker, er viktigere enn

noen gang.


Kritikk og press mot visninger av filmen

Filmen fikk fem minutters stående applaus etter premieren på

filmfestivalen i Venezia. Samtidig var det demonstrasjoner utenfor

kinoen og sterk kritikk av at festivalen viste filmen. Da den

skulle videre til Toronto internasjonale filmfestival (TIFF), også

en av verdens største og mest prestisjetunge festivaler, var protestene

så sterke og truslene så alvorlige at festivalen måtte utsette

sine visninger til etter festivalen, grunnet sikkerhetshensyn. Etter

dette har filmen blitt valgt ut til en rekke store og små festivaler,

men mange har avlyst visningene etter sterkt press. Dette har

skjedd i Europa, Nord-Amerika, Australia og Asia.

Den ukrainske ambassadøren til Norge, Oleksiy Gavrysh,

ba i et åpent brev på internett innstendig om at visningen og

debatten skulle avlyses. Denne sterke anmodningen har kom

han også med i et muntlig i et møte med Ketil Magnussen i Oslo

Dokumentarkino den 8. mai 2025 og i et brev sendt til oss på

epost den 9. mai 2025.

Noen kommentatorer skrev innlegg med grove og

ubegrunnede beskyldninger mot oss i norske redaksjonelle

medier fordi vi viste filmen. Kun én av dem hadde sett filmen da

kommentaren ble skrevet.

PRESSESITATER:

— Russians at War is an exceptional

documentary and needs to be seen.

Globe and Mail (Canada)

•

— Russians at War isn’t propaganda, it’s a vital testament

to the horrors of Putin’s brutality.

— Charges of the film being Russian propaganda fall

flat on their face. In fact, perhaps the most important

audience for this film is the one least likely to see it: the

Russian people.»

— I watched Russians at War, the documentary that

has caused such a fuss at the Toronto International Film

Festival, over the weekend and I kept waiting for the

«soft propaganda» for Moscow its critics keep complaining

about. It never came.

Toronto Star (CANADA)

(fra tre forskjellige artikler fra forskjellige journalister)

•

— In one of the craziest press releases I’ve seen in recent

times, the UCC (Ukrainian Canadian Congress) not

only accused TIFF (Toronto International Film Festival)

of «providing a platform for whitewashing genocide»; it

also suggested the film might violate the Criminal Code’s

prohibition against advocating genocide. Only a purebred

lunatic could suggest such a thing, having seen the film. (...)

— All Russians at War really does is put some human

faces on the Russian side of Vladimir Putin’s disastrous

meat-grinder war against Ukraine. (...)

— I’m 100 per cent on Ukraine’s side in this war,

and I think Canada should stand foursquare behind it.

But if it’s at the cost of one of our core values,

freedom of speech, then what the hell is the point?

National Post (Canada)

— Russians at War is a shocking film. It is decried as

Russian propaganda. That makes it too easy.

Neue Zürcher Zeitung (Sveits)

•

— Russians at War chronicles the life of disorganized and

disillusioned Russian soldiers, many of whom have been

drafted into service or have signed up for the money, the

conflict’s purpose growing more elusive each passing day. (...)

They dismiss pro-Moscow media as propaganda and lies.»

Washington Post

•

— You follow the stories of individual Russian soldiers

who gradually question their involvement in a war

whose causes they do not really understand. They have

not received a salary for more than a year, but continue

to fight, even though they no longer trust the propaganda

machine of their homeland. They feel abandoned, both

by their military superiors and by the political power in

the Kremlin. «They send us into battle like blind kittens,»

says one of the protagonists.

— Towards the end of the film, the focus shifts to funeral

ceremonies and cemeteries, where widows, sisters,

mothers of the fallen soldiers and medics – all men from

the battalion that we have met before – express their

displeasure with the regime. They point out unequivocally

that they have been consistently lied to and deceived by

the media for months. Russians at War is a shocking

anti-war film, a kind of All Quiet on the Western Front

in documentary form. I left the cinema in a state of

profound shock.

Frankfurter Allgemeine

Avisen Kyiv Independent har samlet noen svært negative

kommentarer om filmen her: https://kyivindependent.com/

is-russians-at-war-propaganda-we-asked-7-people-in-filmwho-saw-it


21

9

Onsdag 14. mai 2025 Nr. 109, uke 20, årgang 57 52 kroner

Venstresidas

dagsavis

MED ANDRE ORD

DEN GODE PAVEN

Katolikker viser fram et

glansbilde av Leo XIII,

skriver Ola Tjørholm.

SIDE 13

KUNSTANMELDELSE

ROSA OVERFLOD

Hva har rokokkokunst til

felles med drag? Damien

Avajon gir noen svar.

SIDE 28 OG 29

FOTO: ANASTASIA TROFIMOVA

Ukraina

vil stoppe

kinofilm

i Oslo

I morgen vises den russiske dokumentaren «Russians at War»

i Oslo. Det burde aldri skjedd, mener den ukrainske ambassaden.

r. 110, uke 20, årgang 57 52 kroner

VITEN

BLACKOUT

Var det teknologioptimisme

som mørkla

Den iberiske halvøy?

SIDE 14 OG 15

Spelar

solo

Sp-leiar Trygve

Slagsvold Vedum

vil forhandle

med Ap – ikkje

SV – om revidert

budsjett.

SIDE 4 OG 5

em er det

på død og

skal ha all

ne makta

let inne

KOMMENTAR

Var det

egentlig

så lurt

av Zelenskyj å

invitere til

toppmøte

med sin

erkefiende?

spør Ole Øyvind

Sand Holth.

SIDE 16 OG 17

Venstresidas

dagsavis

FILM

BLINDSONER

«Russians at War» er

legitim, men ikkje uproblematisk,

skriv Guri Kulås.

SIDE 28 OG 29

28 Kultur Torsdag 15. mai 2025 Klassekampen

Film &

serier

SIDE 22 OG 23

Finner

likheter

Erik Åsard

avslutter sin nye

bok om Hitlers

vei til makta med

en parallell til

Donald Trump.

SIDE 26 OG 27


6

I FRONT: Som dokumentarhandverk er «Russians at War» ein svært vellaga film, som gjev publikum eit unikt innblikk bak russiske frontliner. FOTO: LA BIENNALE D

MELDING

Ei brikke i krigsbildet

FILM

«Russians

at War»

(Canada, 2024)

Regi: Anastasia

Trofimova

Manus: Roland

limme,

Torsdag 15. mai 2025 Nr. 110, uke 20, årgang 57 52 kroner

FOTO: ANNIKEN C. MOHR

VITEN

BLACKOUT

E

r

Var de teknologioptimisme

som mørkla


SIDE 14 OG 15

n UKRAINAKRIGEN I:

Journalisten og dokumentaristen

Mstyslav Tsjernov var

verdas auge til øydelegginga

av det omringa Mariupol i

2022. Oscarvinnaren «20

dager i Mariupol» (2023) definerte

russisk brutalitet. GK

Håp om

dialog?

Russlandkjenner

Marlene Laruelle

tror ikke Putin er

klar for toppmøte,

men øyner likevel

håp for diplomatiet.

INTERVJU, SIDE 18 OG 19

det krigspropaganda?

Det er skuldinga mot den

omstridde dokumentaren

der regissøren skildrar

kvardagen blant russiske

soldatar i det okkuperte

Aust-Ukraina. Det korte svaret er nei, «Russians

at War» er ikkje Putin-propaganda.

Regissøren – som oppheld seg saman med

ikkje-stridande forsynings- og sanitetsavagleg

til for

FILM

n UKRAINAKRIGEN II:

Statskritiske, russiske media

har vorte drivne i eksil eller

stengde. På NRK TV kan ein

sjå BBCs «Heltar og svikarar»

blant fleire tv-dokumentarar

om krigsdekking og

propaganda i Russland. GK

«Russians at War» talar mot russisk propaganda på eit

vis som gjer dokumentaren mest relevant i Russland.

Venstresidas

dagsavis

BLINDSONER



skriv Guri Kulås.

Hvem er det

som på død og

liv skal ha all

denne makta

samlet inne

på Statsministerens

kontor?

SIDE 28 OG 29

I tolvte time klarte Benedikte Moltumyr Høgberg å stoppe loven som vil gi

regjeringen vide fullmakter i krig og krise. Hun tror ikke striden er over.

SIDE 6 TIL 8

Kan bli

for små

Småskalabønder

kan mista statsstøtta

om partane

i jordbruksoppgjeret

vil

leggja ho om.

SIDE 10 OG 1

av Atlanteren. Den ukrainske ambassaden

i Noreg har også bede Oslo Dokumentarkino

om å avlysa si vising i kveld. Det er

eit krav som overskrid både solidaritetstiltaka

og sanksjonane som vestleg film- og

kinoindustri innførte etter fullskalainvasjonen

i 2022. Då vart det innført boikott

av statsstøtta russisk film, samstundes

som ukrainsk film fekk europeisk støtte på

mange nivå og framheva merksemd ved festivalar,

seinast i Cannes på tysdag.

r» er ein fransk-kana-

Brev fra Ukrainas ambassadør til Norge:

Klassekampen Torsdag 15. mai 2025 Kultur 29

n Filmfestivalen i Cannes, som ein gong var like kjent

n «Svalbard leverte varene» til «Mission Impossible –

for topplausdamer på stranda som for filmane i kinomørkeret,

har stramma inn kleskoden. Dei vil handheva

bransjebladet Screeens Globa Productionbilag, publi

The Final Reckining». Den entusiastiske overskrifta står i

eit nytt forbod mot «nakenkjolar», som har skapt oppstyr

sert til filmfestivalen i Cannes. Der skal siste del av Tom

på mange raude løparar. Variety melder at regelendringane

tvang jurymedlem HALLE BERRY til å finna ein ny

norsk kinopremiere neste helg. Du kan ikkje «lata» som

Cruises actioneventyr gleda publikum i dag før filmen får

kjole til festivalopninga, men filmstjerna seier til bladet at

om du er ute i 40 minusgrader», skryt regissør Christopher

McQuarrie av den naturverna filminnspelingsøya. nakenkjoleforbodet «truleg er til det beste». GK

GK

I VENEZIA

Men at filmen er legitim, er jo ikkje det

same som at han er uproblematisk. Trofimova

har store blindsoner. Ho «trudde

vi var immune mot krig etter å ha mista så

mange på 1900-talet». Ei utsegn som fortel

at jamvel ein russisk journalist busett i

Canada ikkje reknar Putins skrekk-krigar i

Tsjetsjenia eller den valdelege opprettinga

av «utbrytarrepublikkar» i naboland som

krigføring.

Det mest provoserande frå ukrainsk ståstad

er at Trofimovas «billett» til fronten er

ein ukrainar som kjempar på russisk side.

Ilya slutta seg til opprørsmilitsen i Donbas

då den ukrainske hæren bomba heimen

hans i 2014. No kjempar han på russisk side

i den for heimlandet eksistensielle krigen.

Trofimovas første, tilfeldige møte med Ilya

er eit like absurd som opprørande bilde av

soldaten som kjemper mot hardt pressa

landsmenn. Regissøren møter Ilya på t-banen

i Moskva nyårsaftan i 2022. Permsoldaten

er kledd som julenissen og på veg

for å besøka kona og barna i den russiske

hovudstaden.

Ilya er talefør og får mykje taletid i

filmen, men til liks med fleire av soldatane

Trofimova slepp til, framfører den 50-årige

ukrainaren samansette og skiftande motiv

for å verva seg. Han har agg mot «nasjonalistane

i vest» som øydela huset hans, og

han hyllar slavisk brorskap som eit ekko frå

sovjetiske skolebøker. Samstundes liker han

også den høge soldatløna (i den grad ho blir

utbetalt), og etter ti års krig er han adrenalinjunkie.

Apropos sovjetiske skolebøker er filmen

også ei reise gjennom eit postsovjetisk

ruinlandskap. Ei natt søv soldatane i ein

gammal atomrakettsilo, der berre slagorda

for fred og framgang står att på veggane.

Sovjetretorikk og -ikonografi blir aktivt

brukt i russisk okkupasjonspropaganda,

samstundes som møtet med ei isolert gamal

kone tydeleggjer at området har vore ei

bakevje for så vel Moskva som Kyiv før

det vart politisk eksplosivt. «Russians at

War» er også ei førstepersonsforteljing som

dokumenterer verda rundt seg og opnar for

publikums eiga tolking av det vi ser gjennom

Trofimovas kamera.

Overfor dei russiske soldatane har regissøren

ein tydlegare journalistisk ambisjon.

Trofimovas forteljing opnar i det vinterkalde

Moskva, der nyttårspynten må konkurrera

med det uhyggelege krigsmerket

«Z» og enorme verveplakatar. «Kven er

mine landsmenn som krigar?» spør Trofimova

på lydsporet. «I russiske media er dei

heltar som aldri døyr. I Vesten er dei krigsforbrytarar

som spreier terror og øydelegging.»

Jamvel om forteljarrøysta alt frå starten

gjev uttrykk for skepsis til begge syn på

soldatane, spør Trofimova gong på gong

karar og kvinner ho møter, kvifor dei har

vorte soldatar, kva dei kjempar for, og kva

dei kjempar mot. Svara er ein miks av

Putins talepunkt om ein antinazistisk spesisjon

og meir og mindre velfunderte

på at det også er ein nettkampanje mot

filmen. For vurdert som dokumentarhandverk

er «Russians at War» ein svært vellaga

film, som gjev publikum eit unikt innblikk

bak russiske frontliner. Der avkreftar filmen

framstillinga av krigen i (attverande) russiske

media – som er totalt kontrollert av

Kreml og drakoniske krigslover.

For dei som har sett avsløringsdokumentaren

«Mr. Nobody Against Putin» (2025),

som viser korleis den russiske grunnskolen

er omskapt til ein rekrutteringsanstalt for

krigen i Ukraina, så viser «Russians at War»

kva som er endestasjonen for dei indoktrinerte

«patriotane». I første rekkje burde

«Russians at War» ha vore tilgjengeleg for

eit russisk publikum. Det er dei som treng

å sjå nett dette utsnittet av eit mykje større

krigsbilde.

Trofimova stiller seg i ein lang krigsfilmtradisjon

der krigen blir skildra gjennom

meinige soldatar. Det er eit velkjent humanistisk

perspektiv, og ein kan forstå at regissøren

(og festivalane som ville ha filmen på

programmet) ikkje såg føre seg kor sterk

motstand filmen skulle bli møtt av.

Under «krigen mot terror» reiste til

dømes amerikanske og danske dokumentaristar

saman med soldatar frå sine respektive

land på skarpe oppdrag i Afghanistan.

Dei militært godkjende opphalda resulterte

i filmane «Restrepo» og «Armadillo», som i

2010 fekk mykje

ros for si framstilling

av «krigens

brorskap» og av

«soldatpsyken»

– tema Anastasia

Trofimova også

tar opp. Isaf-operasjonen i Afghanistan var

FN-godkjent, men sivile afghanarar ville

truleg sett annleis på dei soldatnære studia

av framand militærvald enn festivaljuryane

som prisa filmane i Sundance og Cannes.

Også filmar som skildrar terrorstempla

krigarar, har vorte tatt godt mot før. Paul

Refsdal vann i 2016 både Amanda, Gullruten

og pris ved Hot Docs for «Dugma», eit

valdsfritt portrett av Nusrafronten i den

syriske borgarkrigen. Den svært interessante

filmen ville vore uråd å laga om ikkje

Refsdal hadde fått bu saman al-Qaidas framandkrigarar

i Syria.

Poenget er at krigsfilmar som «Russians

at War» kan vera opplysande og innsiktsfulle

jamvel om perspektivet er avgrensa av

ytre omstende eller regissørval. Dei andre

nemnde filmane vart òg politisk debatterte

og etisk kritiserte, men heldigvis likevel

viste. Den ukrainske røynsla av den brutale

russiske åtakskrigen er godt dokumentert

frå både sivilt og militært perspektiv blant

anna av Oscar-vinnar Mstyslav Tsjernov

i «20 dager i Mariupol» (2023) og «2000

meter til Andrijivka» (2025). Trofimovas

menneskeleggjering av russiske soldatar

endrar ikkje karakteren av Russlands åtak,

men kan kanskje påverka dei som stør eller

vervar seg til Putins krig.

«Unikt innblikk

bak

fronten»

ALLE SKAL MED: Pørni (Henriette Steenstrup) mellom Sigrid

(Ebba Jacobsen Öberg) og Hanna (Vivild Falk Berg). FOTO: NETFLIX

MELDING

Jo, då. Vi toler ein sentimental slutt.

Hurra for Pørni!

U

nder

SERIE

LO-kongressen

fekk

Henriette

Steenstrup LOs

kulturpris for sitt varme

portrett av aleinemora Pernille

«Pørni» Middelthon og

hennar personleg og fagleg

engasjerte arbeid i Barnevernets

førsteline. Det var

ein veldig fortent pris og

god kulturkritikk frå LO!

Serien «Pørni»,

som i dag slepper

femte og siste

sesong på Netflix,

skil seg ut

blant tv-drama

ved ikkje berre

å fokusera på

romantikk og

familieintrigar,

men å skildra

eit attkjenneleg,

jamvel norsk!,

arbeidsliv. Her

er referansar til

etatar og praksis i

offentleg forvalting,

som vil

få mange til å kjenna sine

eigne arbeidsutfordringar

sett og forstått.

«Pørni»

(Monster

Media, 2021

2025)

Serieskapar:

Henriette

Steenstrup

Dramakomedie/

5 sesong

6x30 min./

Netflix

HHHHHI

Det manglar ikkje relevante

livsrøynsler i internasjonale

strøymeseriar,

men for at omsorgssvikt,

psykisk vanhelse, samlivstrøbbel,

sorg eller

familiekonfliktar skal

koma på skjermen framfor

tv-sofaen, «må» tematikken

pakkast inn i hard

valdskrim, zombiekrigar

og superhelteventyr eller

agt til ein

interessert i eigen kvardag,

ein hypotese sjåartala

stadfestar.

Komikar og skodespelar

Henriette Steenstrup har

funne balansepunktet for

velskrive, kjent dramakomediemateriale.

Til liks med

andre serieforteljingar som

er bygde kring kvinneroller,

handlar «Pørni» mykje om

å handtera ulike, men like

eigenrådige barn. Pubertetsdøtrene

Hanna (Vivild

Falk Berg) og Sigrid (Ebba

Jacobsen Öberg) er herlege

stereotypar.

Pørnis nyleg ute av

skapet homofile far Ole

Johan (Nils Ole Oftebro),

som er sentral i siste sesong,

er ein sjangertypisk sjablong,

men Pørnis triple

omsorgsbør for barn – forelder

– jobb er tatt på kornet.

Serien har også godmodig

kritikk av den geskjeftige,

grenselause morsrolla.

Det er òg mange, flotte

mannsportrett i «Pørni».

Barnevernskollegaer som

Madjid (Deniz Kaya) og

«Kommune-Bjørnar»

(Gunnar Eiriksson), Pørnis

store kjærleik, er alternative

idealmenn i alfamann-kulturen.

Den sjølvopptatte

Kulturmannen har derimot

aldri vorte råka av ein meir

drepande karikatur enn i

«Pørni». Jan Gunnar Røise

toppar parodien i rolla som

Pørnis eksmann. Vi toler at

siste sesong er nær ein rein

sjarmøretappe.


18

18

Brev fra Den Ukrainske Forening i Norge:

Phone: +47 23270379; e-mail: styret@ukrainsk.no

Uranienborgveien 4, 0258 Oslo, Norway; org. nr.: 987 307 331

• Trofimova flyttet fra Moskva til Canada i en alder av 10 år, men hun kaller det

en traumatisk opplevelse og sier at hun alltid elsket Russland og drømte om å

vende tilbake.

• Hun vendte tilbake i 2014 og reiste til Øst-Ukraina for å filme hendelsene i

Donbass. Blant annet var hun en kamerakvinne for Doctor Liza -prosjektet,

ledet av Elizaveta Glinka, som «reddet syke barn» i Donbass. Barn som hun

ulovlig transporterte fra okkuperte områder til Russland. Glinka har offentlig

uttalt at det ikke var russiske tropper der, og kalte det en borgerkrig.

• Kort tid etter i 2014 begynte Trofimova å jobbe i Russia Today (RT) – et

velkjent statlig propagandaorgan, bannlyst i EU, Storbritannia og Canada. I

løpet av sin karriere i RTs dokumentaravdeling, arbeidet hun med 13 filmer.

Til arrangørene av visningen av Russians at War, Fritt Ord og Oslo

Dokumentarkino

12. mai 2025

Både Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino spiller en uerstattelig rolle som formidlere av

film i demokratiets tjeneste i Norge. Som institusjoner som er opptatt av å bringe

internasjonal film og komplekse perspektiver til publikum, opererer dere i

skjæringspunktet mellom kunst, medier og samfunn, nå mer enn noen gang.

• Trofimova kaller en krig i Øst-Ukraina som startet i 2014 «en separa

I dagens kontekst, som er preget av krig, propaganda og informasjonskrigføring som

• Etter at hun offisielt konflikt, sluttet å du jobbe kan i kalle RT, jobbet det en Trofimova borgerkrig» for i et Canadian intervju for Die Weltwoc

har nådd Norge på flere arenaer, øker ansvaret til kulturinstitusjoner betraktelig. Å

Broadcasting Corporations Krigen som Moskva-kontor, skjedde på grunn inntil det av russiske propaganda, gjentar hun o

kuratere og formidle filmer i slike tider er ikke bare et kunstnerisk valg. Det er en

utenriksdepartementet filmkarakterer i 2022 tilbakekalte 10 år senere.

politisk og etisk handling. En handling som enten kan styrke demokratisk

alle visa til canadiske journalister og

motstandskraft eller utsette samfunnet for nye trusler.

kontoret ble stengt.

Den bredere trusselen: Informasjonskrigføring i Europa

Vi, de underskrevne, uttrykker derfor vår dype bekymring angående den kommende • Trofimova ble værende i Russland og jobbet som fixer og oversetter for

Denne hendelsen kan ikke sees isolert. Den er en del av et bredere mønst

visningen av Russians at War 15. mai, samt beslutningen om å invitere regissøren,

internasjonale medier som The New York Times, The Washington Post og Sky

russisk informasjonskrigføring i Europa. Kulturproduksjoner spiller nå en se

Anastasia Trofimova, Farlige til å fortellinger delta i diskusjonen. og falsk nøytralitet

News.

Russlands myke maktstrategi – de former oppfatninger, tilslører moralsk k

svekker demokratisk motstandskraft.

Vi forstår at dere Trofimovas er klar over offentlige risikoen uttalelser for å viske om ut krigen grensene er vage mellom og innhyllet angriper i og et språk av Gitt nøytralitet denne bakgrunnen, den canadiske finansieringen av filmen, og åpen filming med

offer ved å vise denne og humanisme. filmen, siden En slik den retorisk reduserer strategi krigen er til allment uheldig anerkjent situasjon som en der viktig et del profesjonelt av kamera

At slikt

på offentlige

innhold får

steder

institusjonell

som en

støtte

jernbanestasjon

og synlighet

i Moskva,

i Norge er

er

dypt

det

urovekke

ingen har skylden Russlands – en fortelling pro-russiske som er hybridkrigføring.

farlig nær absolusjon.

usannsynlig at Trofimova

risikerer

kunne

å legitimere

unngå det

farlige

russiske

fortellinger

sikkerhetsapparatets

under banneret av dialog og å gi en

oppmerksomhet, selv

til stemmer

om Trofimova

som –

sier

bevisst

at «filmen

eller ubevisst

ikke var

–

sanksjonert

gjentar Kremls

av

budskap.

Vi mener at ved Denne å humanisere taktikken okkupasjonsstyrker innebærer å tilegne uten seg å selve sette prinsippene ofrenes lidelser i demokratiske i Forsvarsdepartementet».

samfunn:

sentrum, slutter ytringsfrihet, Russians at War menneskelig å være en verdighet dokumentar og fredsbygging, og blir et redskap og å bruke for russisk dem som våpen for

Vi oppfordrer Fritt Ord og Oslo Dokumentarkino til å revurdere sin rolle i å

desinformasjon. å Likevel tjene interessene har dere valgt til et å autoritært gå videre med regime. visningen, og ser på det som Selv om hun ikke åpent fortellinger samarbeidet som tilslører med russiske krigsforbrytelser, myndigheter, romantiserer det umulig angriperen å og uthul

en mulighet til å fremme diskusjon.

forestille seg at hennes klarhet. trygge filming og at hun fikk fraktet materialet ut av Russland

I arrangementsbeskrivelsen spør dere: «Er dette en sjokkerende antikrigsfilm, skjedde eller uten at sikkerhetstjenestene visste om og samtykket til det.

Det finnes tid og propaganda rom for å diskutere forkledd kompleksiteten som kunst?» i krigsretorikk og propaganda på

Vi ber dere innstendig om å avlyse den offentlige visningen av Russia

avstand. Men den tiden er ikke kommet ennå. Noen av de menneskene som blir Da en ukrainsk journalist, Victoria Roshchyna, i 2022 reiste inn i russisk-okkupert

Vi mener at dette spørsmålet bommer på poenget. Hvorvidt filmskaperen territorium bevisst

War, eller i det minste trekke tilbake invitasjonen til Anastasia Trofim

portrettert i filmen som «vanlige russere,» kan i dette øyeblikk drepe ukrainske

i hemmelighet for russiske sikkerhetstjenester, ble hun tatt til fange,

soldater og sivile

skjuler

på ukrainsk

propaganda

jord.

som kunst eller bare uttrykker sitt oppriktige synspunkt, torturert og drept. Hennes Ytringsfrihet lik ble betyr returnert ikke til at Ukraina alle stemmer uten hjerne, likeverdige. øyne og I krigstider en del av er det ikk

irrelevant. Det som betyr noe, er, at dette er et perspektiv forankret i russisk

luftrøret.

nøytralitet å gi propaganda en plattform – selv når den er subtil, polert elle

Vi ber dere respektfullt propaganda, om å gå som, gjennom slik vi vet, informasjonen ofte tar langt vi mer har samlet sofistikerte i dette former enn åpenbar proprisvinnende.

Det er medvirkning.

dokumentet. Vi håper Putin-agitasjon. inderlig at deres beslutning om å invitere Trofimova var basert

på en ufullstendig forståelse av hennes bakgrunn og posisjon, og at dere vil

Underskriverne

Fortellingene som Russland fremmer i Europa er ofte formelt antikrig, men de tjener

revurdere denne invitasjonen i lys av informasjonen presentert nedenfor.

spesifikke mål. Slik som: «Putin er slem, men sanksjoner er feil fordi de skader

Nastya Feschuk, filmmaker, video- og innholdsprodusent i Cinemateket i B

Regissørens bakgrunn

vanlige russere,»

og tilknytninger

«Dette er en krig mellom eliter mens sivile lider på begge sider,»

nastya.feschuk@gmail.com

«Russland er skyldig, men det er ikke den eneste som har skyld,» eller den alltid like

Følgende fakta om beleilige Trofimovas relativismen: biografi «ingenting er hentet fra er svart-hvitt.» hennes intervju med den

21

Maka Dolidze, filmkritiker og redaktør i Filmmagasinet

russiske journalisten Gordeeva, hvis ikke en annen kilde er oppgitt:

maka.dolidze@filmmagasinet.no

Dette er nettopp de budskapene som Trofimova selvsikkert fremmer under banneret

av humanisme – men strippet for historisk, etisk og juridisk kontekst, blir de dypt

Pavlo Krasnomovets, tidligere journalist i Forbes Ukraina og Aftenposten

villedende. Vurder følgende sitater fra Trofimova som avslører dette mønsteret:

qpkrasnomovets@gmail.com

• «Jeg har ikke hørt en eneste politiker prøve å oppnå fred... Jeg innså at det

må være noen store interesser i spill. Vanligvis får vi vite om disse interessene

20

10–20 år etter at en krig er over. Det viser seg at det var kriger om storkapital

som prøvde å ekspandere inn i alt dette. Jo mer jeg lyttet, jo mer forsto jeg at

det ikke bare er Putins interesser, men også noen andres.»

• «Jeg mener at [Zelenskyj] har sendt for mange av sitt folk til slakt i et forsøk på

å beholde denne rollen (Ukraina som fikk en maktposisjon over Russland), i et

forsøk, kanskje, til og med på å beholde makten»

• «Etter visningen kom en kvinne bort til meg og sa akkurat det som gjør alt

dette verdt det. Hun sa: ‘Jeg har slektninger i både Russland og Ukraina, jeg

kan ikke velge.’ Og vi brøt bare sammen i gråt.»

• «Ukrainere har radikale synspunkter og ulike perspektiver på historien.»

• Hennes forfatterprofil er for tiden, av ukjente årsaker, fjernet fra RTs ressurser.

Produsenten av hennes filmer, Ekaterina Yakovleva, er blant annet produsent

for en propagandistisk festival, «Time of Heroes» i Moskva.

• Anastasia Trofimova har selv bekreftet at hun reiste inn i Ukraina ulovlig

gjennom russisk-okkupert territorium, uten å søke tillatelse fra ukrainske

myndigheter. Disse gjentatte reisene sammen med russiske

okkupasjonsstyrker viser en mangel på respekt for Ukrainas integritet,

suverenitet og lov.

Natalia Ravn-Christensen, leder av Den ukrainske forening i Norge, på veg

foreningen, styret@ukrainsk.no

Oleksandra Hrybenko, phd Kandidat på Oslo Metropolitan Universitet, tidli

journalist i Øst- Ukraina, hrybenko@oslomet.no

Yulia Pidlisna, MSc International Management, Kulturstiftelsen Ellisiv,

ypidlisna@gmail.com

Anna Chebotarova, sosiolog, forsker ved Universitetet i Oslo,

ania.susak@gmail.com

Olena Usova, leder av Den ukrainske forening i Trøndelag. e.e.usova@gm

dufit.post@gmail.com

• «Nesten alle jeg snakket med var redde for at Ukraina ville komme, og de

brukte alle den samme frasen: ‘de vil henge oss i lyktestolper’... Alle som sa ja

til å snakke sa det. Noen nektet. De sa: ‘vi har slektninger på den andre siden,

vi vil ikke at noe skal skje med dem.’ Den ‘andre siden’ er Ukraina. Ja, de var

veldig redde.»

Taras Polishchuk, styreleder i Ukrainsk Forening i Rogaland, styre@uf

Volodymyr Ilkiv, leder av Den Ukrainske Forening i Bergen og Hordala

ukrainian.bergen@gmail.com

Valentyna Tarasenko, leder av Ukrainsk forening i Lillestrøm,

ukrforening@gmail.com

22


9

tistisk type

he i 2024.

g hennes

«ET SEKSUELT ROVDYR»

Depardieu dømt til

fengsel for overgrep

er av

ntral rolle i

stolen i Paris tirsdag.

larhet og

Aktor la ned påstand om 18 måneder betin-

nde. Det

plattform

forsterke

er moralsk

ns at

ova.

e

r

ALELSE

n

r

ergen

tok LO sin første

et blant annet

dsjettet skal gå til

rønne partienes

» i 2004.

rposten 0,83

ttet, så det er

22 Kultur Onsdag 14. mai 2025 Klassekampen

Klassekampen Onsdag 14. mai 2025 Kultur 23

Kultur

Krigsfilm anklages

har ukrainske myndigheter for valget om å vise filmen. nyansert bilde av russiske

kultur@klassekampen.no

forsøkt å sensurere den, sier – Vi forstår at det er sårende

med en film hvor man møtellingen

gjennom en poli-

soldater, uten å filtrere for-

Trofimova til Klassekampen

på telefon.

ter russiske soldater på nært tisk linse, slik hun opplever

Hun mener det er svært hold og vekker sympati for at ukrainske myndigheter in-

for propaganda

uheldig, og at ukrainske dem. Men vi har vurdert saken

nøye og mener det er vik-

– Dette er den første filsisterer

på.

myndigheter ikke handler i

tråd med europeiske verdier. tig å vise filmen og ha den kritiske

diskusjonen i etterkant, stor risiko for meg. Den formen

av sitt slag, og innebar

«

– Det minner snarere om

noen tradisjoner fra fortida,

det samme de beskylder Han stoler på at publikum gen av å være fanget i en krig

sier Magnussen.

teller om den russiske erfarin-

Russland for, sier hun. klarer å ha flere tanker i hodet

på samme tid.

ut – som de fleste soldater.

man kanskje ikke forstår fullt

– Har du eller «Russians at

War» noen kopling til russiske – Selv om seeren blir konfrontert

med soldater som vasjonen?

– Hva mener du selv om in-

myndigheter, slik ukrainske miljøer

frykter?

gjengir propaganda, betyr – Jeg har vært vitne til

Det er tomme

– Ingen kopling. Noe slikt ikke det at man selv tar propagandaen

til seg.

er at krig alltid er tragisk. Jeg

mange kriger, og min mening

for begge parter», der russiske

soldater fratas ansvar og

skap for russisk desinforma-

påstander for å me påstander for å diskre-

Magnussen trekker linjer tror på diplomati og mener

dokumentar og blir et red-

ville vært umulig. Det er tom-

Det er ventet protester når

dokumentaren «Russians at

krigsforbrytelser mot ukrainere

underspilles.

Foreningene oppfordrer

Anastasia Trofimova ukrainske myndigheter har bok «Intet nytt fra Vestfron-

løst diplomatisk.

sjon», heter det.

diskreditere meg. ditere meg og filmen, fordi til Erich Maria Remarques at denne konflikten burde bli

War» vises i Oslo i morgen. Den

også arrangørene til å trekke

et mandat om å stoppe alle ten» (1929), om tyske soldater

som tror de kjemper for saken er enkel: Russland har

– De fleste ukrainere synes

ukrainske ambassaden mener

Felles opprop mot filmen

tilbake invitasjonen til Trofimova,

og peker på at hun «Russians at War»

sier Trofimova.

fedrelandet, men som snart ulovlig okkupert et annet land,

russiske historier overhodet,

Dette inntrykket deles av

filmen aldri burde bli vist.

en rekke lokalforeninger for

har vært ansatt av Russia Today,

en statlig nyhetstjeneste regissert av russisk-kanadiske holdet hos Russia Today tok med løgner.

trekker troppene sine tilbake.

n Dokumentarfilm fra 2024

Hun hevder at arbeidsfor-

forstår at de er blitt matet og den eneste løsningen er at de

ukrainere i Norge, som oppfordrer

arrangørene til å

som regnes som en formidler Anastasia Trofimova.

slutt i 2020, og at det aldri – Vi støtter Ukraina 100 Hva tenker du om det?

FILM

Elise Winterthun

droppe morgendagens visning

av «Russians at War».

De hevder også at Trofim-

av propaganda.

dreide seg om å lage politiske prosent i sin kamp mot Russlands

ulovlige krig, og dette representerer ikke den russis-

– Jeg er ingen politiker, og

n Filmen følger en gruppe

n I dag samler studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen

(AHO) seg i en demonstrasjon. Nylig

n «Krigståka er så tjukk at Mens en rekke kritikere I et felles opprop skriver

ova har vært vag om sitt eget i Ukraina.

Trofimova var blant annet arrangementet er ikke noe ke staten. Min rolle er å doku-

russiske soldater ved fronten

dokumentarer om Russland.

annonserte nemlig høyskolen et samarbeid med

du knapt kan se menneskene

bak den», sies det i krigseåpnende

dokumentasjon på let mellom angriper og offer.

spondent, sier hun.

narrativ.

le om menneskelig erfaring.

har hyllet filmen som en øy-

de at filmen visker ut skil-

syn på invasjonen.

Midtøsten- og Afrika-korre-

forsøk på å gi støtte til Putins mentere historien og fortel-

n Filmen har vakt sterke

Kongsberg Maritime. Studenter i AHOs Palestinakomité

rykket i Klassekampen ut mot avtalen.

dokumentaren «Russians at krigens brutalitet, har ukrain-

«[V]ed å humanisere okkupa-

Nekter for propaganda

Det er fryktelig at mennesker

reaksjoner siden den kom ut.

I morgen vises den på Vega

Steinar Killi, instituttleder ved Design, sa til

War» (2024), som vises på ske miljøer reagert sterkt på sjonsstyrker uten å sette ofrenes

lidelser i sentrum, slutter

kritiserer filmen, har sett den. det være en paneldebatt hvor Sjef for Oslo Dokumentarki-

Selv mener Trofimova at hun dri får tilbake, sier Trofimova.

– Nesten ingen av dem som kino i Oslo. Etter visningen vil Står inne for filmen – Tror på diplomati

dør på begge sider, liv man al-

Klassekampen at AHO ikke får direkte pengestøtte

fra selskapet, og at de ikke skal designe noe

Regissør Anastasia Troling

av krigen som «like ille ‘Russians at War’ å være en

Overalt hvor vi har vist den, Trofimova selv deltar.

no Ketil Magnussen står inne har forsøkt å formidle et mer

kultur@klassekampen.no

Vega Scene i Oslo i morgen. det de mener er en framstil-

for dem. Samarbeidet er dessuten med Kongsberg

fimova følger en gruppe russiske

soldater ved fronten

Maritime – og ikke med den delen av selskapet som

produserer våpen.

i Ukraina i 2023. Filmen lar

Daniella Boateema er en av arrangørene. Hun

publikum komme tett på soldatenes

følelser om krigen

sier at de har fått positive tilbakemeldinger fra

medstudenter og ansatte ved høyskolen.

– som viser seg å være ganske

annerledes enn versjonen

– Vi mener at alt samarbeid er med på å legitimere

en kontroversiell bedrift som Kongsberg.

de er blitt servert av russiske

Det er derfor vi ønsker å demonstrere. Forbindelsen

til Israel og krigen i Gaza er ikke så langt unna

Men er filmen et prisver-

myndigheter.

som AHO mener at den er. For oss handler det om

dig forsøk på å menneskeliggjøre

vanlige russere som ut-

hvilken side vi som høyskole og institusjon har lyst

å stå i Gazakrigen. Vi forventer at det kommer så

nyttes som kanonføde, eller er

mange som mulig, både ansatte, studenter og medaktivister,

sier hun. MK

visering av invasjonen?

det snakk om en farlig relati-

Det siste, mener den

ukrainske ambassaden i Norge.

Til Klassekampen hevder

de at filmen «fungerer som en

plattform for desinformasjon

og Kremls falske narrativer»,

og ber om at visningen i Oslo

avlyses.

n Gérard Depardieu er i retten blitt beskrevet som

Selv hevder Trofimova at

«et seksuelt rovdyr». Nå er han funnet skyldig i

anklagene er uten rot i virkeligheten.

overgrep mot to kvinner, ifølge dommen fra dom-

– Om man ønsker å forstå

en krig, er man nødt til å dokumentere

begge sider, sier

get fengsel, og den avsagte dommen er i tråd

med dette.

hun til Klassekampen.

Aktor ba også om at 76-åringen gjennomgår psykologbehandling,

registreres som seksualforbryter

Sikkerhetstrusler i Toronto

og at han betaler 20.000 euro i oppreisning til de to

Morgendagens visning av

kvinnene som har anklaget ham

«Russians at War» skjer som

for overgrep. Det tilsvarer drøyt

et samarbeid mellom Fritt

230.000 kroner.

Ord, Oslo Dokumentarkino

Dommen blir anket, opplyser

Depardieus forsvarer.

blir det en paneldebatt der

og Vega Scene. Etter filmen

Han avviser alle anklagene,

Trofimova selv deltar. Den

men har erkjent at flere kan

ukrainske foreningen i Norge

planlegger en demonstra-

ha oppfattet oppførselen

hans som upassende.

sjon mot filmen.

– Dere synes kanskje at han

Dette er ikke første gang

er en god skuespiller og elsker

det blir bruduljer om «Russians

at War». Helt siden fil-

NØYTRALT VITNE? Regissør

filmene hans. Men han er også et seksuelt rovdyr, sa

den ene kvinnens advokat i retten.

men ble sluppet i høst, har

Anastasia Trofimova følger en

Overgrepene Depardieu er anklaget for, skjedde

den vært kontroversiell. Særlig

tilspisset ble det ved film-

dokumentarfilmen «Russians of

gruppe russiske soldater tett i

angivelig under innspillingen av filmen «Les volets

verts» i 2021.

festivalen i Toronto, hvor

War». Her et stillbilde fra filmen.

FOTO: ANASTASIA TROFIMOVA

Rundt 20 kvinner har anklaget Depardieu for

visninger ble avlyst. Ifølge

upassende oppførsel, men saken med de to kvinnene

er den første som kommer for retten. ©NTB

kerhetstrusler.

festivalen skyldtes det sik-

10

11

AHO-STUDENTER DEMONSTRERER I DAG

Demonstrerer mot

Kongsberg-avtale

FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Torsdag 15. mai 2025 Nr. 10, uke 20, årgang 57 52 kroner

FOTO: ANNIKEN C. MOHR

VITEN

BLACKOUT

Var de teknologioptimisme

som mørkla


SIDE 14 OG 15

FILM

Torsdag 15. mai 2025 Klassekampen

Håp om

dialog?

Venstresidas

dagsavis

BLINDSONER

Russlandkjenner

Marlene Laruelle

tror ikke Putin er

klar for toppmøte,

men øyner likevel

håp for diplomatiet.



skriv Guri Kulås.

Hvem er det

som på død og

liv skal ha all

denne makta

samlet inne

på Statsministerens

kontor?

INTERVJU, SIDE 18 OG 19

SIDE 28 OG 29

I tolvte time klarte Benedikte Moltumyr Høgberg å stoppe loven som vil gi

regjeringen vide fullmakter i krig og krise. Hun tror ikke striden er over.

SIDE 6 TIL 8

Kan bli

for små

Småskalabønder

kan mista statsstøtta

om partane

i jordbruksoppgjeret

vil

leggja ho om.

SIDE 10 OG 1

«Protagonisten

er en ukrainer

som kjemper

for Russland.

Nataliya Yeremeyeva, sosiolog og aktivist

Klassekampen Torsdag 15. mai 2025 Kultur 25

Klassekampen 14. mai

«Russians at War»

n Dokumentarfilm fra

2024 regissert av russisk-kanadiske

Anastasia

Trofimova.

n Filmen følger en gruppe

russiske soldater ved

fronten i Ukraina.

n Filmen har vakt sterke

reaksjoner. I dag vises

den på Vega kino i Oslo.

Etter visningen vil det

være en paneldebatt hvor

Trofimova selv deltar.

– Du har altså sett filmen allerede.

Hva synes du?

og utnyttes av russiske myndigheter?

– Jeg mener det er trist om

filmen og publikum fratar

dem handlefrihet. Jeg skjønner

godt hvordan autoritære

regimer fungerer. Men det

er ikke hundre prosent sant

at russere ikke har mulighet

til å gjøre opprør, sier Yeremeyeva.

Som eksempel på en dokumentar

der vanlige borgere

yter motstand, viser hun til

«Mr. Nobody Against Putin»

(2025), som nylig ble vist av

Oslo Dokumentarkino.

«Russians at War» tåkelegger

på sin side det personlige

ansvaret, mener Yeremeyeva.

– Krigen er igangsatt av

Putin og hans regime, ja –

men det er vanlige folk som

drar til fronten, som henretter

ukrainere, som sender missiler

til våre byer hver eneste

dag. Vi må være modige nok

til å erkjenne at også vanlige

mennesker tar del i dette.

Står inne for visningen

– Kritikken er ikke uventet.

ordningene for

øtteordningen,

gene i grunnlturskolen.

reo kaller

r det kulturpo-

. BW

ne av

gere

N

n

–Den har mange kontroversielle

aspekter. Filmen benytter

seg av russiske narrativer

om ukrainere, bevisst

eller ubevisst, som kan misforstås

av dem som ser filmen

uten å kjenne hele historien.

Pro-russisk ukrainer

Yeremeyeva reagerer særlig

på at en russisk soldats påstander

om Donbass-regionen,

som har vært gjenstand nernes side i krigen.

for langvarig konflikt, i stor

grad får stå uimotsagt.

Det er sterke meninger og følelser

i sving, sier Knut Olav

Åmås.

Han er direktør i Fritt Ord,

som sammen med Vega Scene

og Oslo Dokumentarkino arrangerer

visningen av «Russians

at War» i ettermiddag.

Åmås understreker at Fritt

Ord står fullt og helt på ukrai-

–Dette virker som en relevant

og interessant film om

hvordan russiske narrativer

– Kanskje jeg ser filmen

litt annerledes enn nordmenn,

ettersom jeg kan språket.

Filmen gjengir samtaler

og propaganda preger soldatene.

For oss er det viktig at vi

om Norsk

dsforening

ppgjør.

sløsning i en

ingsleder

ail.com,

ning av

er gjort

nlig tillegg.

i har også

rskilt tillegg

NTB

ir.no

nd,

OST

23

KRITISK BLIKK: Norsk-ukrainske Nataliya Yeremeyeva har selv sett «Russians of War» – og mener den har propagandistiske trekk. I dag deltar hun i en paneldebatt om filmen.

KRITISK BLIKK: Norsk-ukrainske Nataliya Yeremeyeva har selv sett «Russians of War» – og mener den har propagandistiske trekk. I dag deltar hun i en paneldebatt om filmen.

Mener russere blir

framstilt som ofre

Mener russere blir

framstilt som ofre

om «borgerkrig» i Ukraina og

påstander om at Ukraina har

«trakassert» Donbass på en

svært ukritisk måte, sier hun.

Soldaten vi følger tettest,

er den ukrainskfødte separatisten

og 49-åringen Ilya fra

Donetsk, som hevder at han

fikk hus og levebrød ødelagt

av ukrainske styrker i 2014.

I dag kjemper han altså på

russisk side. Ifølge regissør

Trofimova møtte hun ham

tilfeldig på et tog i Moskva

på julaften, og han sa ja til å

ta henne med seg til fronten.

– Det er påfallende at protagonisten

er en ukrainer

som kjemper for Russland,

mot Ukraina. Det finnes hundretusener

av andre russiske

soldater hun kunne valgt å fokusere

på, sier Yeremeyeva. tere, sier Åmås.

– Noe av det filmen kunne

presenterer filmen i en kritisk

kontekst, sier han.

– Samtalen etterpå er viktig,

der både regissør, en

norsk-ukrainer, en forsker og

en filmkritiker deltar. Der vil

man også diskutere det som

måtte være trøblete.

Innenfor ytringsfriheten

Åmås tror «Russians at War»

kan bidra til økt bevissthet

om hvilket verdensbilde russiske

soldater pådyttes.

– Flere mener at filmen ikke

bare viser, men selv sprer russiske

narrativer. Hvor går grensa

for ytringsfrihet når det kanskje

pågår en informasjonskrig?

– Grensa går langt bortenfor

denne filmen, først og

fremst ved trusler om vold.

Alt skal være mulig å disku-

alestinsk

lart på

tte har

ol som

BC at

«Russians at War» tåkelegger

vanlige russeres ansvar i Ukrainakrigen,

mener Nataliya Yeremeyeva.

Fritt Ords Knut Olav Åmås

forsvarer dagens filmvisning.

FILM

n I går skrev Klassekampen

om dokumentaren «Russians

at War», som vises på Vega

Scene i Oslo i ettermiddag.

Dette arrangementet ønsker

flere å stoppe. Filmen

relativiserer invasjonen av

Ukraina og sprer ru

og det er ventet en demonstrasjon.

Selv hevder regissør Anastasia

Trofimova at filmen er

en protest mot krig og et forsøk

på å menneskeliggjøre

de r

mener den norsk-ukrainske

sosiologen og aktivisten Nataliya

Yeremeyeva.

– Filmen har trekk som

kan beskrives som propagandistiske,

sier

meyeva filmen, slik flere andre

ukrainere gjør.

–Man kan ikke vise den

i en hvilken som helst kontekst,

når krigen

ha problematisert, er jo hvor

mange russere med minoritetsbakgrunn

som sendes til

fronten. Men som hovedperson

velger hun altså en ukrainer

som sprer typisk russiske

narrativer om Ukraina.

– Fratar russere ansvar

– Denne filmen er en

fransk-kanadisk produksjon,

og har fått delt mottakelse;


strålende anmeldelser og stående

applaus på filmfestivalen

i Venezia, boikott og sensur

på den andre sida. Det er

forståelig i en så eksistensiell

kamp som Ukraina-krigen er.

MORGENBLADET

!"##$%&&

'(%$)*"&&+&,

«RUSSIANS AT WAR»

MORGENBLADET

Naiv propagandaformidling

på Vega Scene

«RUSSIANS AT WAR»

Dokumentarfilmen «Russians at War» lærer oss lite nytt

om krigen i Ukraina. I stedet skaper den sympati for

russiske okkupasjonssoldater, skriver Mohamed Abdi.

Direktesport Pluss Na

Live Nyhetsbrev

Norsk debatt.

Sportspill Annonsering

Meny

FOR Kritikken - Partiet av for «tonen fred og i debatten» rettferdighet bommer imidlertid. For

reksjonene mot FOR handler ikke om hva de mener. Men

Da hybridkrigen kom på TV

hva de er, hva de gjør og trusselen de representerer. FOR er

et proxyredskap for Russland, i en hybridkrig mot Norge.

Den foregår på flere flater samtidig og målet er å svekke

demokratiet vårt, gjøre oss mindre motstandsdyktig mot

misinformasjon og svekke tilliten til norske myndigheter.

ANNONSE

Naiv propagandaformidlin

!"##$%&&

'(%$)*"&&+&,

på Vega Scene

Direktesport Pluss Na

Live Nyhetsbrev

Norsk debatt.

Sportspill Annonsering

I DEBATTEN: Marielle Leraand og partiet FOR fikk taletid i forrige ukes «Debatten» Meny

på NRK. Foto: NRK

Propaganda

På NRKs «Debatten» Dokumentarfilmen fikk det norske «Russians at War»:

folk se hvordan Grove hybridkrig beskyldninger ser ut. i Nettavisen

Russerne opplever tidvis suksess med sine

informasjonsoperasjoner, som da de fikk inn den åpenbare

Omstridt dokumentar: Dokumentarfilmen Dette er ikke Kreml selv ville produsert. Flere av «Russians Av Jørn Sund-Henriksen

propagandafilmen «Russians at War» War» på Oslo lærer oss lite

soldatene stiller spørsmål ved hvorfor de i det hele tatt er i krig. Likevel inneholder

Dokumentarkino, Oppdatert: 27.05.25 10:45 med støtte fra Fritt Ord. Den ble til og Kopier

filmen flere propagandistiske elementer, skriver Mohamed Abdi. Her: Regissør

Publisert: 27.05.25 06:10

Anastasia Trofimova i et klipp fra Russians at War. Anastasia Trofimova

med «renvasket» av Ketil Magnussen som leder Oslo

om krigen i Ukraina. I stedet Dokumentarkino, på Dagsnytt skaper 18 som «ikke en den sympati fo

Mohamed AbdiKOMMENTATOR

propagandafilm».

34

PUBLISERT 21.05.2025 - 12:21 SIST OPPDATERT 21.05.2025 - 14:55

russiske okkupasjonssoldater, Et annet område av hybridkrigen skriver der russerne har delvis Mohamed Ab

Den 15. mai ble Russians at War (2024) vist på Vega Scene i Oslo.

37

Dokumentarfilmen, MORGENBLADET som er laget av den kanadisk-russiske regissøren Anastasia

MORGENBLADET

Trofimova, ble markedsført som et unikt innblikk i russisk-ukrainske krigen – en side

som angivelig ikke tidligere er blitt vist i Norge.

«Russians at War» på Vega Scene:

Siden lanseringen i fjor har filmen ført til både avlyste visninger og protester, blant

Å VISE en film som gir et innblikk i den russiske krigsmaskinen, og deretter legge

annet

Svak

fra ukrainske

kommentar

ambassader i Vesten.

om

Tidligere

viktig

denne

film

uken advarte den ukrainske

til rette for diskusjon, er ikke propaganda. Foto: Sebastian Iversen Søgård

ambassaden i Oslo mot visningen. Etter deres mening inneholder filmen

desinformasjon og bagatellisering av russiske krigsforbrytelser.

Jørn Sund-Henriksen ønsker tydeligvis

å være en god soldat i

informasjonskrigen, men oppfører seg

dessverre som en løs kanon i

kommentarspaltene.

Naiv propagandaformidli

46

Mohamed Abdis kommentar om Russians at War bringer

dessverre hverken «RUSSIANS diskusjonen om filmen AT eller WAR» den større

samtalen videre.

på Vega Scene

Dokumentarfilmen «Russians at War» lærer oss l

om krigen i Ukraina. I stedet skaper den sympati

russiske okkupasjonssoldater, skriver Mohamed

Filmskaperens blikk: Den kanadisk-russiske regissøren Anastasia Trofimova har laget

Russians at War i en cinéma vérité-tradisjon: Hun viser det hun ser. Det er filmskaperens

blikk vi følger, men hun har ingen agenda om å forsvare krigen, skriver Ketil Magnussen.

Foto: Anastasia Trofimova

Ketil Magnussen. Leder, Oslo Dokumentarkino

Publisert 27.05.2025 - 00:00 Sist oppdatert 30.05.2025 - 08:38

Mohamed Abdi skrev i Morgenbladet 21. mai om vår visning av dokumentaren Russians at

War, med påfølgende samtale, på Vega Scene 15. mai. Filmen er en fransk-kanadisk

produksjon som følger en russisk bataljon i syv måneder ved fronten i Øst-Ukraina i 2023.

Den har skapt sterke reaksjoner siden premieren i Venezia. Mange festivaler har valgt ut

filmen, for så å avlyse visningene etter press. Det er forståelig at filmen vekker følelser, i lys

av den brutale og ulovlige angrepskrigen Ukraina utsettes for, men mange har også vurdert

den som både viktig og kunstnerisk sterk. At ambassader og interessegrupper lykkes i å stanse

visninger, er dypt problematisk.

Omstridt dokumentar: Dette er ikke en film Kreml selv ville produsert. Flere

soldatene stiller spørsmål ved hvorfor de i det hele tatt er i krig. Likevel inne

På Vega deltok regissør Anastasia Trofimova i samtale med en filmanmelder, en norskukrainsk

sosiolog og en av Norges fremste Ukraina-eksperter. Det er mye å snakke om, og vi

håper samtalen fortsetter, men Abdis kommentar bringer dessverre hverken diskusjonen om

filmen eller den større samtalen noe videre. At karakterene i filmen gjentar russisk


LENKER TIL MEDIEOPPSLAG OM VISNINGEN AV RUSSIANS AT WAR PÅ VEGA SCENE 15. MAI 2025

Klassekampen:

Krigsfilm anklages for propaganda 14.05.2025

https://klassekampen.no/artikkel/2025-05-14/krigsfilmanklages-for-propaganda

Mener russere blir framstilt som ofre 15.05.2025

https://klassekampen.no/artikkel/2025-05-15/menerrussere-blir-framstilt-som-ofre

Morgenbladet:

Naiv propagandaformidling på Vega Scene 21.05.2025

https://www.morgenbladet.no/ideer/naivpropagandaformidling-pa-vega-scene/9625614

Svak kommentar om viktig film 27.05.2025

https://www.morgenbladet.no/ideer/svak-kommentarom-viktig-film/9655453

Anmeldelse av filmen: Ei brikke i krigsbildet 15.05.2025

https://klassekampen.no/artikkel/2025-05-15/ei-brikkei-krigsbildet

Dagsavisen:

Ukraina vil stoppe filmen. Den vises likevel. 13.05.2025

https://www.dagsavisen.no/kultur/ukraina-vil-stoppefilmen-den-vises-likevel/9769644

Nettavisen:

Da hybridkrigen kom til Norge 27.05.2025

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/jorn-sundhenriksen-da-hybridkrigen-kom-pa-tv/o/5-95-2451721

Dokumentarfilmen Russians at War. Grove beskyldninger i

Nettavisen 13.06.2025

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/kritikk-avdokumentarfilmen-russians-at-war-i-nettavisen-langtfra-kremls-propaganda/o/5-95-2480646


21. og 28. mai 2025

Vega Scene

FILM

Soundtrack to a Coup d’Etat

En Oscarnominert og nyskapende film om et svært

viktig punkt i vår moderne historie, der verden kunne

gått i en langt bedre retning.

Denne banebrytende filmen smelter sammen

Kongos kamp for uavhengighet og USAs mest

ukonvensjonelle våpen i den kalde krigen: Jazz.

I Soundtrack to a Coup d’Etat nøster regissør

Johan Grimonprez opp i hva som skjedde under

avkoloniseringen av Kongo, til lyden av jazz.

Han skisserer den historiske konteksten, debatten

i FNs hovedkvarter i New York og i Kongo, midt i

den kalde krigen, før han zoomer inn på hendelsene

som førte til det tragiske mordet, regissert av

CIA, på Kongos første demokratisk valgte leder,

Patrice Lumumba, i 1961.

Belgiske og amerikanske myndigheters brutale intervenering

i landet, i frykten for å miste kontroll

over kongolesisk uran og andre metaller, førte til

en lang tragedie i Kongo som vi fortsatt ser virkningen

av i dag. Den eksplosive og deprimerende

miksen av kolonialisme, kapitalisme og rasisme

i samspill med musikk fra samtiden gjør Soundtrack

to a Coup d’Etat til en helt eksepsjonell film.


Filmen er fantastisk godt satt sammen av et

enormt materiale av arkivklipp fra Kongo, New

York, samtaler i FN og Belgia, og har et driv

som gjør at to og en halv time suser forbi.

Soundtrack to a Coup d’Etat var Oscar-nominert

i 2025, og har vunnet en rekke

priser verden over. Blant disse er Special Jury

Award for Cinematic Innovation for internasjonal

dokumentarfilm på Sundance Film Festival,

Beste dokumentar på Movies that Matter

og International Documentary Associations

pris for beste manus og redigering.

— Fascinating

(4 AV 5 STJERNER)

The Guardian

—I can’t stop thinking about the

remarkable «Soundtrack to a Coup

d’Etat»

Alissa Wilkinson, The New York Times

—Soundtrack to a Coup d’État isn’t just

about jazz, it is jazz. Just as it isn’t only

about politics, it’s a political act in itself

Business Doc Europe

— Hypnotic

Time Out Magazine

— A syncopated thriller

The Hollywood Reporter

Soundtrack to a Coup d’Etat

Johan Grimonprez, Belgia 2024, 150 min.


29


16 og 22 september 2025

Vega Scene

FILM MED INTRODUKSJON

Gaza Sound Man

Mohamed Yaghi er lydtekniker og har levd hele sitt liv i Gaza.

Gjennom en rekke opptak av lydlandskap fanger han virkeligheten

på bakken i Palestina, før og etter 7. oktober 2023.

Født og oppvokst i Gaza har Mohamed hele livet

bodd og jobbet der, og bygget opp et omfattende

arkiv av lyder fra stedet han elsker. Nå, midt

i Israels folkemord, vender han mikrofonen

mot menneskene som lever i krigen. Fra en

kafébod som lager drikke og barn som leker på

lekeplassen, til en mor som føder til lyden av

bomber og stemmer fra mennesker fanget under

sammenraste bygninger.

De intense øyeblikkene Mohamed fanger viser

hvordan Gazas lydlige verden forvandles. Sammen

med hans egne refleksjoner om arbeidet og hjemlandet,

blir filmen et nært og brennende vitnesbyrd

om livet i Gaza. Filmen hadde verdenspremiere på

filmfestivalen i Sheffield i juni 2025.

Introduksjon ved Marte Heian-Engdal

Hva vil skje med Gaza og menneskene der nå? Kan

det internasjonale folkelige engasjementet vi ser

stadig mer av fra gatene bli til endret politikk fra

verdens regjeringskontorer?

I samarbeid med Masahat festival.

Marte Heian-Engdal

er historiker, forfatter

og programleder i

podcasten Pop&politikk.

Hun introduserte begge

visningene.

Gaza Sound Man

Hosam Abu Dan, Qatar, Palestina 2025, 43 min.


21. september

Vega Scene

FILMER, SAMTALER, FORTELLINGER,

MUSIKK OG MAT

Masahat

Screens

Oslo Dokumentarkino

samarbeidet med Masahat

festival om visning av en

langfilm og to kortfilmer

etterfulgt av samtale og

deretter sudansk aften med

mat og musikk.

SAMTALE

med den syriske forfatteren Samar Yazbek.

SUDANSK AFTEN

– mat, musikk og fortellinger

Etter filmer og samtale fortsetter festivalen

med en sudansk aften på Vega.

Smaksmeny med ikoniske sudanske retter av

kokk Mohammed Mustafa.

Konsert med den unge norsk-sudanske

musikeren Yasir Moa – låtskriver og

historieforteller som blander klassiske toner

med rytmiske, dansbare lydbilder.

Kveldens program var kuratert i samarbeid

med Khalid Albaih og Naoures Rouissi.


FILMER

In Fields of Words

En filmisk dialog mellom den syriske

eksilforfatteren Samar Yazbek og den

libanesiske filmskaperen Rania Stephan,

som spør hvilken rolle film og litteratur

kan spille i møte med krig, død og

vold. Filmen, spilt inn mellom 2013 og

2019, dokumenterer utviklingen av den

syriske revolusjonen og borgerkrigen,

samtidig som den undersøker spørsmålet:

Kan litteratur og film fange inn denne

tragedien? Gjennom kombinasjonen av

bilder, lyd og Yazbeks ord skaper regissøren

et poetisk og politisk vitnesbyrd

om vår tid.

Vinner av prisen for beste film på Villa

Medici Film Festival i 2022.

The Other Side

of Beauty

Historien om en sudanesisk fotograf

som finner skjønnhet i stjernene og

landskapene i hjemlandet sitt, samtidig

som han konfronteres med krigens og

folkemordets vold i Darfur. Bildene

hans viser verden sannheten, men til en

høy personlig pris – gjennom fengsling,

tortur og undertrykkelse.

Gaza Artists

En kortdokumentar produsert av Arji

Foundation, skrevet og regissert av

Mustafa al-Nabih. Filmen gir et innblikk

i livene til palestinske kunstnere

på Gazastripen, midt i den pågående

fordrivelsen og de vanskelige forholdene

de lever under. Vi blir med tre kunstnere

fra ulike generasjoner, som alle er

fordrevet fra Gaza by og nå bor i byen

Rafah i sør. Filmen følger deres daglige

liv og kamper og hvordan gjentatt fordrivelse

påvirker kreativitet og privatliv,

gjennom ekte menneskelige øyeblikk

som står i kontrast til de vanlige bildene

av ødeleggelse. Filmen ønsker å synliggjøre

den menneskelige siden av dem

som fortsetter å leve, drømme og skape

til tross for alt de har mistet. Filmen er

et rop til verden:

Gaza blir utslettet, men vi elsker livet, og

vi motstår med kjærlighet og kunst. Hvert

øyeblikk her bærer krigens preg; hvert

smil er en seier.

In Fields of Words

Rania Stephan, 2022, Libanon, 70 min

The Other Side of Beauty

Sami Saif Sirelkhatim, 2024, Marokko, Sudan, 11 min

Gaza Artists

Mustafa al-Nabih, Palestine 2024, 16 mins.


29. september 2025

Vega Scene

FILM OG SAMTALE

Hva skjer i Georgia?

Kunst, dokumentarfilm og kampen for demokratiet. Presentasjon av en

hyperaktuell kommende dokumentarfilm fra Georgia.

Fritt Ord, Straydogs Norway, Viken filmsenter,

Filmforbundet og Oslo Dokumentarkino

inviterte to georgiske filmskapere til Norge for

å snakke om og vise deler av en hyperaktuell

dokumentarfilm.

Dokumentarfilmprosjektet, foreløpig bare kalt

«Untitled» ble pitchet som del av programmet

«Spotlighted films» på filmfestivalen i Cannes

tidligere i 2025. Av hensyn til filmskapernes

sikkerhet nevner vi ikke navnene deres.

I snart et år har demonstranter i Tblisi daglig

protestert mot den autoritære vendingen landets

myndigheter har tatt. Hver eneste dag kjemper

de for å beholde demokratiet. Særlig er det

kunstnere, journalister og ikke minst filmskapere,

som har stått i fronten av demonstrasjonene.

De siste årene har georgiske myndigheter vendt

blikket innover og gradvis strammet grepet

om kultursektoren. Etter Russlands fullskalainvasjon

av Ukraina i 2022 har regjeringen i

— Selv om kunst og kultur ofte er

underprioritert i nasjonale budsjetter, så er

kunsten, og utøvende kunstnere, paradoksalt

nok blant de første ofrene for autoritære ledere.

Georgisk filmskaper


Georgia ble selvstendig etter Sovjetunionens

oppløsning i 1991 og har siden bygd seg

opp, gjennom flere kamper, til å være et

godt fungerende demokrati, og et populært

turistmål. Nå er landet igjen underlagt

autoritære krefter, som bruker sensur som

våpen for å kvele motstand.

hovedstaden Tblisi i økende grad, og på linje med

Kremls styresett, rettet angrep mot filmskapere og

kunstnere.

I et demokratisk samfunn fungerer nettopp kunst

og journalistikk som en nødvendig kontroll av

makten og en forutsetning for at alle kan delta i

samtalen om hvor samfunnet skal gå.

Dette handler ikke bare om Georgia, men

også om oss: Hvordan møter vi i Europa

slike utviklinger hos nære partnere? Og

hvilken rolle kan kunst og film spille når

demokratiet utfordres? Kan filmskaping

være et våpen mot sensur?

Etter visningen hadde vi en åpen samtale

ledet av Ingerid Salvesen, der publikum

deltok med spørsmål og refleksjoner.

I samarbeid med Fritt Ord, Stray Dogs Norway, Viken

filmsenter og Filmforbundet


FOREDRAG OG SAMTALE

19. oktober 2025

Cinemateket

Folkemordet i Gaza

og Big Tech

Foredrag av Nadim Nashif om sensur av palestinske stemmer, spredning av skadelige

narrativer på sosiale medier, militarisering av kunstig intelligens, nedstenging av

innsamlingsaksjoner for Gaza og den systematiske utestengningen av palestinere fra

finansielle tjenester, blant annet PayPal.

I samtalen etter foredraget, med Nadim Nashif,

Maja van der Velden og Kyrre Lien, diskuterte

panelet kampen om det digitale narrativet og

framhevet den avgjørende rollen palestinske

medier og journalister spiller, på tross av

målrettede drap og undertrykkelse.

Nadim Nashif er forkjemper for digitale

rettigheter og en sosial entreprenør. Han

grunnla og er daglig leder av 7amleh – The

Arab Center for the Advancement of Social

Media som arbeider for å fremme og beskytte

palestinske digitale rettigheter. Grunnlegger av

Sabra, en uavhengig palestinsk medieplattform.

Maja van der Velden er professor i teknologi

og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hun

forsker på sosiale og økologiske konsekvenser av

digitale teknologier, og er en av initiativtakerne

til den norske akademiske boikotten av israelske

utdanningsinstitusjoner. Hun har vært med på

å utvikle Atrocity-Free-Tech, en oversikt over

alternativer til selskaper som medvirker til

menneskerettighetsbrudd.

Kyrre Lien er utenriksjournalist og tidligere

Midtøsten-korrespondent i VG. Journalist

Ingerid Salvesen var moderator.

I samarbeid med Fritt Ord og Masahat


FILM

21. oktober og 26 november 2025

Vega Scene

2000 Meters to Andriivka

Fra frontlinjen i Ukraina. Ny film fra

filmskaperen bak den Oscarvinnende 20

Days in Mariupol.

Mstyslav Chernov, som vant en rekke priser,

inkludert en Oscar for filmen 20 Days in

Mariupol, har laget en ny film, denne gangen

fra fronten utenfor Bakhmut. Filmen er tatt opp

under den ukrainske militære offensiven i 2023.

I 2000 Meters to Andriivka får et ukrainsk

kompani i oppdrag å kjempe seg fram langs en to

kilometer lang strekning for å frigjøre landsbyen

Andriivka, utenfor Bakhmut. Mstyslav Chernov

og hans team følger dem og dokumenterer

krigens ødeleggelser, de store menneskelige

tapene og den økende usikkerheten om hvor

lenge krigen vil vare og hvordan den vil ende.

Filmen bringer oss svært tett på soldatene og

krigen. Det er sterke scener i denne filmen og den

gir oss et unikt innblikk i hvordan krigen foregår

ved fronten, og en pekepinn om hva som trengs

av utstyr og våpen hvis Europa skal holde sitt løfte

om å støtte Ukraina i denne krigen i fortsettelsen

for at skal ha en sjanse mot de russiske troppene.

2000 Meters to Andriivka

Mstyslav Chernov, Ukraina, USA 2025, 107 min.


37

29. oktober 2025

Vega Scene

FILM OG SAMTALE

The Takeover

Afghanistan fire år etter Talibans maktovertakelse.

Oslo Dokumentarkino og Internasjonal reporter

inviterte til gratis visning av den Emmynominerte

filmen The Takeover av Anders

Hammer. Dokumentaren skildrer hva som

skjedde i den dramatiske perioden da Taliban

tok over makten i Afghanistan i 2021, og de

brutale konsekvensene for befolkningen og

særlig kvinners rettigheter.

Anders Hammer var i Afghanistan da Taliban

i august 2021 brått og voldsomt kom til

makten igjen. Filmen skildrer det første året

etter overtakelsen. The Takeover er et historisk

dokument om slutten på USAs 20 år lange krig

mot Taliban. Men den skildrer også håp i et land

som verden er i ferd med å glemme.

Nominert i klassen

Outstandig Short Documentary

Emmy Awards 2024

Grand Jury Award

International Short Film Competition

Sheffield International Documentary

Film Festival 2023

Vinner

Internasjonal Reporter-prisen 2025


SAMTALE ETTER VISNINGEN

Visningen ble etterfulgt av samtale med Anders

Hammer og norskafghanske Nilofar Nori og

Nafisa Amini. De snakket om utviklingen i

Afghanistan siden Taliban kom til makten og hvor

vi står i dag. Ordstyrer var Amund Bakke Foss,

utenriksjournalist i VG.

Nilofar Nori er student og samfunnsengasjert

med erfaring fra både lokal- og

ungdomspolitikken. Hun var landets yngste

ordførerkandidat i 2019, har vært nestleder i

Changemaker og har talt i FNs generalforsamling.

Nafisa Amini er leder i Amnesty for kvinners

rettigheter der hun er engasjert i arbeidet

med å beskytte og dokumentere brudd på

menneskerettighetene. Hun har gjennomført

et intervjuprosjekt med jenter og kvinner

i Afghanistan både før og etter Talibans

maktovertakelse i 2021.

The Takeover

Anders Hammer, USA, Afghanistan, Norge 2023, 35 min.

Anders Hammer er journalist, dokumentarfilmskaper

og forfatter. Emmynominert

i 2024 for The Takeover. Oscarnominert i

2021 for dokumentaren Do Not Split om

demokratiprotestene i Hongkong.

I samarbeid med Internasjonal Reporter


FILM OG SAMTALE

Dialogpolisen

5. nov.ember

Vega Scene

Hvilket ansvar har politiet for vår rett

til å ytre oss, også når vi bryter loven?

Ytringsfrihet, demokrati, sivil ulydighet og

et annerledes politi.

Noen ganger er former for sivil ulydighet helt

nødvendig for å bevare et levende demokrati

og muligheten for mennesker til å opprettholde

sine og andres rettigheter. Hvilket ansvar har

politiet for vår rett til å ytre oss, også når vi

bryter loven? I en tid med økende polarisering:

hvordan skal politiet takle sivil ulydighet,

demonstrasjoner og manifestasjoner som

vekker sterk motstand?

Er dette bare en naiv tanke i et skandinavisk

drømmeland eller kan vi skape og bevare den

tilliten som skal til for at politiet kan ses på som

en samarbeidspartner og ikke en fiende for de

som utøver sivil ulydighet?

Hva er dialogpolitiet?

EU-toppmøtet i Göteborg tilbake i 2001

ble preget av voldelige sammenstøt mellom

politi og demonstranter. Hendelsene førte

til en offentlig gransking som konkluderte

med at det svenske politiet trengte en dypere

forståelse av politisk aktive grupper. Resultatet

ble opprettelsen av Dialogpolitiet, med et

team i Stockholm som den eneste enheten

i landet som arbeider fulltid i denne rollen.

På samme tid ble det også opprettet en

dialogpolitiavdeling i Oslo.

Dialogpolisen

I 2022, i tiden fram mot det svenske

riksdagsvalget, fulgte filmskaper Susanna

Edwards det svenske dialogpolitiet på

deres oppdrag: å beskytte alles rett til

ytringsfrihet. Med en økende polarisering

og demonstrasjoner, koranbrenninger

og klimaprotester, prøver det svenske

dialogpolitiet å opprettholde loven uten å

hindre ytringsfriheten.


Samtale etter filmen

Filmen ble etterfulgt av en kort samtale med Christine

Isøy fra Oslopolitiet som representerte det norske

dialogpolitiet og Noah Myklebust Christensen som er

en aktivist og del av Extinction Rebellion og som flere

ganger har blitt arrestert pga sivil ulydighet, om deres

tanker etter å ha sett filmen, ledet av Ketil Magnussen.


SAMARBEIDSPARTNERE 2025

KUNSTNERNES HUS KINO

HONGKONGKOMITEEN I NORGE

INDIE FILM OSLO

STRAYDOGS NORWAY

FRITT ORD

MASAHAT

HUMAN INTERNASJONALE DOKUMENTARFILMFESTIVAL

VIKEN FILMSENTER

FILMFORBUNDET

NORDKAPP FILMFESTIVAL

VEGA SCENE

CINEMATEKET

STØTTEYTERE 2025

FRITT ORD

OSLO KOMMUNE

42


OSLO DOKUMENTARKINO

Filmens hus

Dronningens gate 16

0152 Oslo

KONTAKTPERSON

Ketil Magnussen

Tel: +47 95 18 51 09

ketil@dokumentarkino.no

WWW.DOKUMENTARKINO.NO

DESIGN

Kristin Bø | comosi.no

FOTO

Ketil Magnussen

Sebastian Dahl


43

Oslo Dokumentarkinos rapport for 2025 - oversikt over arrangementer

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Oslo Dokumentarkinos rapport for 2025 - oversikt over arrangementer

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?