Stetoskopet - Sykehuset Østfold

Ønskes velkommen 

Avdelingssjef Linda Haukland 

gjør hverdagen enklere for nye 

seksjonsledere. 

SIDE 4 

Cellejakten 

Overlege Jan Kristian Godøy i 

avdeling for patologi leter etter 

celler som skiller seg ut. 

stetoskopet 

Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold · Nummer 1 april 2012 · www.sykehuset-ostfold.no 

Ett akuttsykehus for hele Østfold 

Flere spesialister under samme tak skal gi alle østfoldinger bedre pasientbehandling SIDE 7 

SIDE 14 

Kurses i hoftebrudd 

- 140 kommuneansatte 

har fått opplæring, sier 

avdelingssjef Anne Margrethe 

Borgersen. SIDE 22

LEDER DU skaper vårt omdømme! 

Den indremedisinske akuttfunksjonen i Moss skal forenes 

med de øvrige akuttfunksjonene i Østfold, og vil de neste tre 

årene holde hus i Fredrikstad. For utenforstående kan det være 

vanskelig å forstå hvorfor veien til Kalnes går via Fredrikstad. 

Faren er til stede for at myter, misforståelser og feilinformasjon 

får uberettiget oppmerksomhet. Derfor må vi være våre egne 

ambassadører, og tale vår sak til det beste for pasientene. Det er 

dem vi er til for. 

INNHOLD SMÅSTOFF 

SØ INTERNT 

Ledere ønskes velkommen 

En skreddersydd plan skal gjøre hverdagen 

enklere for nye seksjonsledere side 4 

TEMA 

Ett akuttsykehus for Østfold 

24. april samles all akuttberedskap i Fredrikstad. 

Hva betyr det for pasientene? side 7 

I MILJØET 

Jakter på celler 

Hver dag undersøkes celler og 

vevsprøver i store mengder i sykehuset side 14 

NYTT SYKEHUS 

40 000 meter med pæler 

Det graves, borres og pæles på Kalnes-tomta. 

Stødig grunn er viktig for det nye sykehuset side 18 

FAG 

Smertebehandling 

SØ-leger oppfordrer til varsomhet 

ved bruk av morfin side 20 

SAMHANDLING 


Lærer opp primærhelsetjenesten 

i pleie av hoftebruddspasienter side 22 

HELSE I HVER BIT 

Kål for helsa 

Hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål 

gjør alle godt for helsa side 24 

Sykehuset Østfold er en stor virksomhet, og det vil til tider finnes 

uenighet om hvor veien skal gå, særlig når det innebærer endringer 

for egen del og arbeidsplass. Det er lov å være uenig, men når en 

beslutning er tatt, må vi stå sammen om den. Tilliten pasientene 

har til Sykehuset Østfold bestemmes av ditt budskap og dine 

synspunkter. Verdens største samling av glansede reklamebrosjyrer 

ville ikke på noe tidspunkt kunne konkurrere med deg 

i påvirkningskraft. 

Deler nye erfaringer 

En ny type dialysebehandling kan 

gi pasienter med myelomatose (en 

type blodkreft) som utvikler nyresvikt, 

en betydelig bedret nyrefunksjon. 

32 pasienter har til nå fått denne 

behandlingen i Norge. For et år siden 

fikk en myelomatosepasient med 

nyresvikt denne behandlingen i SØ. 

– Nå har pasienten fine 

nyreverdier og har ikke behov for 

ytterligere behandling hos oss. Jeg 

ble fascinert over hvor bra dette 

gikk og ønsket å lære mer om denne 

behandlingsformen, forteller sykepleier 

Marit Moe ved dialysen i Fredrikstad. 

Hun leste seg opp på temaet, og 

nylig holdt hun et foredrag på den 

nordiske kongressen Nordiatrans i Lund. 

– Jeg fortalte blant annet om et 

nytt filter som brukes i dialyse for 

å hindre eller forebygge at pasienter 

med myelomatose utvikler nyresvikt. 

Pasienter med myelomatose 

produserer immunglobuliner, et stoff 

som ødelegger nyrefunksjonen. Om 

Hvem kjenner ikke Marit Brattvang? 

Hun har arbeidet med renhold i SØ 

Fredrikstad i over 34 år. I mange år 

var hun å se på vaskemaskinen for å 

gjøre det skinnende rent i korridorene. 

Nå går det mer i mopp og bøtte. Hun 

er en av de mange som har utvist 

stor lojalitet til sin arbeidsplass og 

vært ansatt i over 30 år i Sykehuset 

Østfold. I følge HR-avdelingen i SØ er 

det per mars 2012 ikke mindre enn 493 

medarbeidere som har mer enn 30 års 

fartstid og fortsatt er yrkesaktive i SØ. 

På sin side takker Marit for seg om 

noen måneder. Hun får ikke fullrost 

SØ som arbeidsplass. I februar i 1978 

begynte hun som tilkallingsvakt, men 

Marit Moe 

lag 20 prosent av disse pasientene 

utvikler nyresvikt på grunn av høy 

konsentrasjon av immunglobuliner. 

Filteret «Theralite» filtrerer bort 

immunglobuliner fra blodet. Når 

disse filtreres bort, har forsøk vist 

at pasientene får en betydelig 

bedret nyrefunksjon. Denne 

filtreringen behandler likevel ikke 

grunnsykdommen, som er blodkreft. 

– En randomisert studie om 

nyresvikt hos myelomatosepasienter 

er snart klar, og da blir det nok 

mer vanlig å behandle pasienter 

på denne måten. Hittil er SØ et av 

svært få sykehus i Norge som tilbyr 

behandlingen, avslutter Moe. 

En av 493 med mer enn 30 års fartstid 

siden den gang har det gått slag i slag. 

- I løpet av disse årene har det 

skjedd en revolusjon bare til det 

positive her i SØ, både sosialt og 

arbeidsmessig, sier Marit Brattvang. 

Marit Brattvang 

Vi må ikke miste målet av syne, for allerede om tre år 

er akuttfunksjonen igjen flytteklar, og denne gangen med 

kurs for Kalnes. Den foreløpige samlingen under samme 

tak i Fredrikstad er faglig begrunnet. På kort sikt er det et 

løfte om at pasientene med dette vil få et bedre tilbud enn 

det har vært mulig å gi til nå. På tre års sikt handler det 

om at vi skal øve oss på nye samarbeidsformer, venne oss 

til nye prosedyrer, forberede oss på nye behandlingsmetoder 

Viktig og riktig informasjon om helse 

Helsenorge.no er en veiviser til helsetjenesten 

og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren. 

Denne offentlige helseportalen presenterer også 

informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, 

behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. 

Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig redaktør 

for helsenorge.no. All informasjon som legges inn 

i portalen er kvalitetssikret av fagfolk, så dette er en 

side man kan tipse pasienter om hvis de ønsker 

å vite mer om sykdommen sin, behandling eller sine 

rettigheter som pasient. Portalen er fortsatt under 

utvikling, og det kommer stadig ny informasjon. Gå 

inn og ta en titt! 

Hva kan man bruke portalen til? 

Ved å logge seg på med en elektronisk id 

i selvbetjeningsløsningen, kan pasienten blant annet 

Showtime! 

Elvis med mopp, betuttede kuer 

på Kalnes, eksotiske magedansere 

og mer eller mindre synkroniserte 

synkronsvømmere har fått 

medarbeidere til å hyle av latter. 

Nå er sykehusrevyen klar for nye 

sprell! 

– Vi har det utrolig artig! Målet er 

å spre glede både for oss selv og for de 

som skal se forestillingene, sier Lene 

Holstad, leder i produksjonsgruppa. 

Det er niende gang sykehusrevyen 

skal gå av stabelen. Forestillingen som 

planlegges nå, skal ha premiere våren 

2013. 

– Alle som ønsker å bli med i 

gruppa, er hjertelig velkomne. I tillegg 

er vi veldig glad for kreative innpill 

til temaer vi kan lage sketsjer av, sier 

Holstad. 

Den glade revygjengen består av 

sykehusmedarbeidere fra hele SØ og 

alderspennet er stort. 

– De yngste har så vidt passert 

20 og den eldste er pensjonist. Og 

få tilgang til sine E-resepter, finne alle godkjente 

egenandeler som er registrert på seg selv under 

egenandelstak 1 eller sjekke vaksinestatus for 

seg selv og sine barn, og skrive ut internasjonalt 

vaksinasjonskort. 

Ønsker du å gi innspill til helsenorge.no? 

Nettstedet helsenorgebeta.net er en plattform for 

dialog rundt utviklingen av portalen helsenorge. 

no. De ønsker å invitere til en samtale om hva 

helseportalen skal være, hvordan den kan bidra til 

å forenkle møtet med helsevesenet og hvordan 

den kan støtte pasientens behandlingsforløp og 

egenmestring. Gå inn på helsenorgebeta.net og gi 

din tilbakemelding slik at helseportalen blir enda 

bedre. 

vi ønsker å ha med flere. Særlig 

menn! oppfordrer en samlet 

produksjonsgruppe. 

Sykehusrevyen skal selvfølgelig 

se verden med et medisinsk 

skråblikk, men medlemmene i 

produksjonsgruppa er opptatt av at 

innholdet ikke skal være så internt at 

familie, venner og andre skuelystne 

ikke skal forstå meningen. 

– Vi har bevisst gått bort fra 

sketsjer i bare grønt og hvitt. Meningen 

er at forestillingen skal fenge så bredt 

som mulig, sier Holstad. 

Nå skal showet planlegges, sketsjer 

skal skrives og roller fordeles. Først i 

begynnelsen av februar 2013 settes 

det i gang med prøver. Da kommer 

revygruppa til å møtes to kvelder i 

uka i Fredrikstad. Når det nærmer seg 

premiere, øker øveaktiviteten enda et 

par hakk. 

– Vi håper at vi har både nye fjes 

og nye ideer på plass til neste show. Bli 

med på revy! 

og lære oss å bruke ny og avansert medisinsk 

teknologi. 

Om bare to år skal ett av landets største tilbud 

innenfor planlagt behandling og dagkirurgi åpnes 

i Moss. Det er i seg selv ett av de mest spennende 

trekkene ved den nye sykehusstrukturen som er 

under utvikling. Ombyggingsarbeidene er på vei fra 

tegnebord til virkelighet. 

Arnfinn Eide, kommunikasjonssjef i Sykehuset Østfold 

Årets legemiddelliste er klar 

Hvert år får legene i SØ en ny legemiddelliste 

de skal forholde seg til. Legemiddellisten er en 

oversikt over legemidler hvor SØ har inngått 

forpliktende innkjøpsavtale med leverandør 

(LIS-avtale). Preparater oppført på listen skal 

betraktes som førstevalg i SØ, dersom ikke 

tungtveiende faglige eller praktiske årsaker 

tilsier noe annet. 

Det er ordinerende leges ansvar å sørge 

for at riktig preparat ordineres til den enkelte 

pasient. Listen inneholder også en bytteliste 

som er en oversikt over et utvalg preparater 

med aktuelle generisk like preparater. 

Legemiddellisten 2012 finner du i EK, 

sykehusets elektroniske kvalitetshåndbok 

EN LYSTIG GJENG. Magedanser Fiona Pereira Arnesen, gladku Lene Holstad, 

hvitkledde Christin Löfman og Elois-Elvis Jannicke Frølandshagen. 

2 STETOSKOPET APRIL 2012 STETOSKOPET APRIL 2012 3

SØ INTERNT opplæring av lederne 

Følger opp nye 

seksjonsledere 

Avdeling for sykepleie i Fredrikstad så at nye seksjonsledere hadde behov for 

betydelig mer oppfølging. – Lederopplæringen var ikke satt i system. Ofte ble 

seksjonslederne kun møtt med en funksjonsbeskrivelse og et «lykke til», sier 

avdelingssjef Linda Haukeland. 

Tekst og foto: Nina C. Bjerke 

Ønsket om å ivareta nye seksjonsledere på 

en mer strukturert måte, førte til at Haukeland 

og avdelingsrådgiver Anne Karine Roos 

utarbeidet et program der både opplæring 

og oppfølging står sentralt. 

Mange fagområder 

En seksjonsleder har ansvar for mange 

områder. Opplæringsprogrammet er ment å 

systematisere de ulike ansvarsområdene, og 

består av en gjennomgang av for eksempel 

lover og forskrifter, pasientsikkerhet, 

økonomi og ulike kvalitetssystemer. 

– Det sier dessuten noe om hvilke 

forventninger arbeidsgiver har til hva 

seksjonslederen skal inneha av kunnskap, 

sier Roos. 

Haukeland har allerede fått prøvd ut 

deler av programmet på sine to seksjonsledere 

Katharina Wollebæk og Liv Borghild 

Aas Aslaksen, som begge hadde sin første 

arbeidsdag den 1. mars i år. 

– Jeg ønsker å følge den enkelte seksjonsleder 

de første ukene, og vite hva personen 

mestrer og hva han eller hun trenger mer 

opplæring i. Selv om systemet er helt nytt, 

ser det ut til å fungere godt, sier 

Haukeland. 

Evalueres om ett år 

Avdelingssjefen skal ha jevnlige oppfølgingssamtaler 

med de to seksjonslederne. 

– Vi ser allerede ting vi kommer til å 

justere på. Om ett år skal vi ha en fullverdig 

evaluering for å se om programmet har hatt 

noen nytteverdi, noe som blir veldig 

spennende, sier hun. 

Målet med oppfølgingen er ifølge 

Haukeland å ivareta ledernes egenutvikling, 

samtidig som sykehusets lovpålagte 

oppgaver gjennomføres på en best mulig 

måte. 

Fungerer som sjekkliste 

Selv om nyansatt seksjonsleder i sengepost 

for lunge og geriatri (B5), Katharina 

Wollebæk, har jobbet i over tre år som leder 

i Moss, er det mye nytt å sette seg inn i. 

– Uten en slik sjekkliste er det vanskeligere 

å strukturere en del av oppgavene, og 

ofte tar det lenger tid å få oversikt. Så dette 

programmet virker utrolig bra så langt, sier 

Wollebæk. 

Liv Borghild Aas Aslaksen er enig. 

Den nye seksjonslederen i sengepost for 

kreft- og blodsykdommer (A8) har tidligere 

jobbet som leder for kreftsenteret på 

Ullevål sykehus i seks år. Før det jobbet Aas 

Aslaksen mange år i Moss. 

– Sjekklisten er veldig flott å bruke for 

å være sikker på at man får med seg alt. 

Det var ikke noe tilsvarende opplegg da jeg 

startet på Ullevål, sier hun. 

Deltar i lederprogram 

Foruten å ivareta de nye seksjonsledere, 

har Haukeland også et mål om å beholde 

de som allerede innehar en slik stilling. 

Derfor ønsker avdelingssjefen å få på plass 

systemer for lederutvikling av alle seksjonsledere. 

– Vi ønsker å ha gode ledere, og min 

oppgave er å tilrettelegge for at de skal 

kunne utvikle seg, sier hun. 

Med dette som bakgrunn, har organisasjonspsykolog 

Rachel Lørum invitert avdeling 

for sykepleie til å ta del i program for 

utvikling av lederskap i Sykehuset Østfold 

(PULS). Slik kan avdelingen få kartlagt 

kompetansebehovet til seksjonslederne 

sine, for deretter å lage ledelsesutviklingsprogram 

tilpasset den enkelte 

seksjonsleder. 

– Vi har så vidt startet, og vil fortsette 

arbeidet i mai og juni etter at vi har 

gjennomført de største organisatoriske 

endringene i forbindelse med samlingen av 

akuttberedskapen i Fredrikstad, avslutter 

Haukeland. 

GOD STEMNING. I avdeling for sykepleie satses det på opplæring av seksjonsledere. Fra venstre seksjonsleder Liv Borghild Aas Aslaksen, avdelingsrådgiver Anne Karine Roos, 

avdelingssjef Linda Haukeland og seksjonsleder Katharina Wollebæk. 

Slik ønskes 

seksjonslederne 

velkommen 

Dag 1: Oppstartssamtale med 

avdelingssjef 

Presentasjon av sykehuset og 

avdelingen, møte- og linjestruktur 

og tillitsvalgtapparatet, samt 

gjennomgang av andre praktiske ting 

som parkering og id-kort. 

Dag 1-3: Introduksjon og bli kjent 

i avdeling for sykepleie 

Blant annet en gjennomgang av 

sengeposter og akuttmottak, samt 

omvisning i Sykehuset Østfold 

Fredrikstad. 

Dag 4: Diverse dataverktøy 

Bruk av blant annet Trio, 

Læringsportalen og intra- og internett. 

Uke 2: Saksbehandling og 

arkivering 

Saksgang i sykehuset, saksarkiv og 

besvarelse av henvendelser 

Uke 2: HR-avdelingen, forhandling 

og lønn, org. og arbeidsmiljø 

Gjennomgang av blant annet 

ansettelsesprosessen, nødvendige 

prosedyrer og lønn. 

Uke 2: Påmelding og 

gjennomføring av 

e-læringsprogrammer 

Program om avvikshåndtering, 

regnskap, informasjonssikkerhet, HMS 

grunnopplæring og EK m.m. 

Uke 2: Påmelding til relevante 

kurs 

Kurs om DIPS, personalportalen, 

omstilling fra A til Å, helselovgivning 

og introduksjonskurs for nye 

medarbeidere - for å nevne noen. 

Uke 3: Økonomiavdelingen 

Gjennomgang av økonomi, budsjett, 

ulike prosedyrer og bruk av verktøy 

som PIVOT og LIS. 

Uke 3: Kvalitet og prosess 

Få bedre kunnskap om blant annet 

EK, handlingsplaner, katastrofe 

og beredskap og sykehusets 

kvalitetssystem. 


SØ INTERNT opplæring av lederne 

- Tydelig lederskap gir bedre pasientbehandling 

- Vi er ikke her for oss selv. Alt vi gjør 

innen ledelse og kompetanse 

utvikling skal ha en positiv 

innvirkning på pasientbehandlingen 

i Sykehuset Østfold (SØ). Målet er 

en kontinuerlig prosess for å bedre 

våre tjenester, sier HR-direktør 

Wenche Lyngholm. 

LEDERUTVIKLING. HR-direktør Wenche Lyngholm og 

organisasjonspsykolog Rachel Lørum har et kontinuerlig 

blikk på hvordan lederutviklingen skal bli bedre i SØ. 

Tekst og foto: Trond Degnes 

SØ er inne i store omstillinger. Vi er på vei 

mot en ny sykehusstruktur med et ombygd 

SØ Moss og et helt nytt sykehus på Kalnes, 

hvor somatikk og psykiatri er under samme 

tak. 

– Alle som arbeider i HR i SØ er opptatt 

av å støtte oppunder denne prosessen. 

Her spiller vi tett sammen med 

linjelederne. Vårt interne team har drevet 

lederopplæring i selve omstillingsprosessen 

tett opp mot klinikkdirektørne, sier 

Lyngholm. 

Tydelige lederskap 

– Hvilke krav stilles til dagens ledere i SØ? 

– Vi forventer at alle ledere skal være 

gode forbilder. Det er utviklet leveregler 

for sykehuset. Alle leveregler har et klart 

budskap og det skal gjenspeiles i vår daglige 

adferd. Den enkelte medarbeider skal med 

egne øye se at lederne lever etter reglene, 

sier Lyngholm. 

Organisasjonspsykolog Rachel Lørum 

jobber tett med HR-direktøren i kompetanseutviklingen 

i SØ. Hun understreker at det 

er en leders oppgave å ha et kritisk blikk på 

sin egen avdeling. 

SMÅSTOFF 

Vil bli flinkere til å samarbeide 


Både pasienter og fastleger skryter av tilgjengelige 

og lydhøre medarbeidere på revmatologisk 

avdeling i Sykehuset Østfold Moss. I tråd 

med den nye samhandlingsreformen ønsker 

avdelingen nå å jobbe mot et enda bedre 

samarbeid med fastlegene og pasientene. 

Revmatologisk avdeling ønsker å finne 

ut hvordan den kan bli enda flinkere til 

å samarbeide. Derfor inviterte avdelingen 

praksiskoordinator, nå kommunelege 

i Sarpsborg, Nina Mikkelsen Bakken og 

leder for brukerutvalget, Mona Larsen, 

å komme med gode innspill. 

– Vi ønsker at pasientene skal få en enda 

bedre oppfølging av oss og av fastlegene, 

sier kst. avdelingssjef Grete Jespersen i 

Revmatologisk avdeling. 

Mikkelsen Bakken foreslo at avdelingen 

bør bruke praksiskonsulentene i større grad 

enn de brukes i dag. Jobben til praksiskonsulentene 

er å sikre og styrke samarbeidet 

mellom sykehusets avdelinger og allmennpraktiserende 

leger til beste for pasientene. 

– Dessuten kan det være en ide å 

arrangere jevnlige kurs for fastlegene. Slik 

kan dere sikre dere at enda flere leger får 

bedre kjennskap til hvordan denne pasientgruppen 

bør behandles, sier hun. 

Ifølge Mona Larsen har brukerorganisasjonene 

og revmatologisk avdeling hatt et 

veldig godt samarbeid i alle år. 

– Dere er lydhøre for våre ønsker, og 

forsøker å tilrettelegge for pasientene 

så godt det lar seg gjøre, sier lederen for 

brukerutvalget. 

For å få til enda bedre samhandling med 

fastlegene, foreslår Larsen å ansvarliggjøre 

fastlegene enda mer i arbeidet med å følge 

opp pasientene. 

– Jeg vet at pasientene ofte føler seg 

– Fagmiljøer og forskere gir oss løpende 

ny kunnskap om behandling og organisering. 

Vi skal bruke denne kunnskapen til 

kontinuerlig forbedring av våre helsetjenester. 

Det betyr at kvaliteten skal økes med 

fokus på sikkerhet i pasientbehandlingen. 

Det må foretas kritiske evalueringer, men 

samtidig motivere til forbedring og innovasjon. 

Kort sagt: Lede den endring vi står 

midt oppi, sier Lørum. 

Krevende å lede sine ledere 

HR-direktøren er klar på at det kreves en 

egen kompetanse for å lede sine ledere. 

Ledere i SØ har uttrykt ønske om et eget 

program for å bli bedre i lederrollen. Det 

er naturlig at for eksempel avdelingsjefene 

ønsker påfyll. Derfor utvikles det prosesslederkorps 

som består av ledere, organisasjonspsykologer 

og rådgivere. 

– Det er avdelingssjefens ansvar at 

seksjonsledere har den nødvendige kompetanse 

for å utvikle sine medarbeidere. 

Konseptet er utviklet i samarbeid med rundt 

100 ledere i SØ. De er også brukt for 

å finne ut mer i detalj hva lederne mener 

om kompetanse generelt. Dette programmet 

har oppstart til høsten, nærmere bestemt 

3. september, sier Lyngholm. 

utrygge, og velger derfor å kontakte spesialisthelsetjenesten 

selv om det ikke alltid er 

nødvendig. For å gjøre fastlegene enda tryggere 

på hva slags behandling og oppfølging 

som skal til, hadde det vært smart å gi dem 

litt opplæring, mener hun. 

FÅR SKRYT. – Jeg vet at dere jobber veldig bra med 

samhandling på revma, sier klinikkdirektør Per G. 

Weydahl. Her flankert av kst. avdelingssjef Grete 

Jespersen (t.v.) og kommunelege Nina Mikkelsen Bakken. 

Sammen – for pasienten 

Fra 24. april i år vil all akuttberedskap for fysisk helse 

bli samlet i Fredrikstad. Hvordan vil dette påvirke 

pasientbehandlingen for Østfolds befolkning? LES MER» 

6 STETOSKOPET APRIL 2012 STETOSKOPET APRIL 2012 7 

TEMA 

ETT AKUTTSYKEHUS

TEMA ett akuttsykehus i Østfold 

Ett akuttsykehus 

for hele Østfold 

– Omleggingen av akuttberedskapen betyr at vi samler kompetanse og utstyr 

slik at vi kan gi alle våre pasienter i Østfold behandling med høyere kvalitet. At 

hele akuttvirksomheten samles i bygget i Fredrikstad vil by på utfordringer, men 

jeg er helt sikker på at omleggingen vil øke pasientsikkerheten, sier Just Ebbesen, 

administrerende direktør i sykehuset. 

Administrerende direktør Just Ebbesen. 

Tekst: Anne-Grete Melkerud 

Foto: Esten Borgos og Anne-Grete Melkerud 

Omlegging av akuttberedskapen i Sykehuset 

Østfold innebærer at alle pasienter med 

akutte, indremedisinske problemstillinger, 

tas i mot i Fredrikstad. Det vil si, også de 

som tidligere ble lagt inn i Moss. Pasienter 

med andre behov for akutt behandling 

kjøres allerede til mottaket i Fredrikstad. 

Unntaket er pasienter med for eksempel 

hjerteinfarkt som kjøres direkte til Oslo 

Universitetssykehus. 

– Endringene i akuttberedskapen vil 

virke inn på mye av driften i sykehuset, og 

er et viktig skritt for å tilpasse sykehuset 

til dagens og morgendagens forventninger 

til kvalitet og effektivitet. Vi har iverksatt 

mange ulike tiltak for at dette skal bli 

vellykket, sier Ebbesen. 

Ett akuttsykehus i framtiden 

Et samlet akuttmottak for somatikk (fysisk 

helse) i SØ, er i tråd med konseptet for nytt 

østfoldsykehus, hvor hele akuttberedskapen 

skal være samlet i det nye sykehuset som nå 

bygges på Kalnes i Sarpsborg. 

Parallelt med bygging av nytt sykehus, 

skal bygningsmassen i Moss utvikles og 

bygges om til et sykehus med planlagt 

virksomhet. Her vil det være tilbud innen 

kirurgi og ortopedi, øyesykdommer, poliklinisk 

virksomhet og tilbud til pasienter med 

kroniske sykdommer. Bygget skal også huse 

en av Norges største dagkirurgiske enheter. 

I tillegg skal funksjoner innenfor psykisk 

helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 

være i Moss. De lokalene som i dag 

er akuttmottak, skal bli ny operasjonsenhet 

og ny øyeavdeling. 

For å sikre på at alle pasienter skal komme raskt til sykehus, økes ambulansekapasiteten i fylket. Fra venstre Sissel Hagen, avdelingssjef i akuttmottaket, Liv Marit Sundstøl, 

klinikkdirektør akuttmedisin og Trond Pehrsen, avdelingssjef ambulanse. 

Sykehus på hjul 

– For å være sikre på at alle pasienter 

skal komme raskt til sykehus, 

øker vi ambulansekapasiteten i 

fylket, og spesielt i Mosseregionen. 

Samtidig er det viktig å være klar 

over at den akutte behandlingen 

starter i det øyeblikket ambulansepersonalet 

møter pasienten utenfor 

sykehuset, sier Liv Marit Sundstøl, 

klinikkdirektør for akuttmedisin. 

Ambulansepersonalet spiller en viktig rolle 

i akuttberedskapen i Østfold. AMK-sentralen 

har myndighet til å fordele ressursene i hele 

fylket, og vil prioritere de akutte oppdragene. 

Ved akutte hendelser sendes den 

nærmeste ambulansen. 

– Ambulansepersonalet vårt er godt 

opplært og har høy kompetanse til å håndtere 

akutte hendelser, sier Sundstøl. 

Personalet i ambulansene kommuniserer 

med både AMK, akuttmottak og med 

lege dersom det er behov for det. De har 

også delegert myndighet til å gjøre en del 

behandling, også med medikamenter. Det 

betyr at de kan iverksette behandling med 

en gang. 

– Dersom pasienten for eksempel har 

brystsmerter, kan de koble pasienten til 

EKG med det samme. EKG-resultatene 

sendes til sykehuset fortløpende, samtidig 

med at ambulansepersonell hele tiden 

følger med på skjermen. Ambulansepersonellet 

holder kontinuerlig kontakt med 

lege. Oppstår det tegn på infakt, kan ambulansen 

dirigeres direkte til Oslo Universitetssykehus 

for akuttbehandling Ser vi tegn på 

et alvorlig infarkt, blir ambulansen sendt 

rett til Oslo Universitetssykehus for behandling, 

forklarer Sundstøl. 

Kvalitet viktigere enn nærhet 

Sundstøl påpeker at målet bak omleggingen 

er å gi alle innbyggerne i Østfold et likeverdig 

tilbud, og samtidig øke kvaliteten og 

sikkerheten for pasientene. 

– Noen er opptatt av nærhet som det 

viktigste argumentet for sikkerhet, men 

for oss er det kvaliteten på behandlingen 

vi gir som er det vesentligste. Reiseveien 

for pasienter fra Indre Østfold og Moss vil 

kunne bli noe lenger, men tilbudet vi kan 

gi i et akuttmottak med flere legeressurser 

samlet, vil bli bedre enn det er i dag, sier 

klinikkdirektøren. 

Utvider mottaket 

Akuttmottaket i Fredrikstad tar imot 25 000 

pasienter hvert år. Akuttmottaket i Moss tar 

i mot 7 800. Disse vil nå bli sendt til Fredrikstad 

i stedet. 

– Det blir en utfordring å motta drøyt 

30 prosent flere pasienter i Fredrikstad. 

Derfor utvider vi selve akuttmottaket med 

10 ekstra mottaksplasser ved å flytte 10 

observasjonssenger ut i kortidsposten. Det 

medfører at 10 kortidsplasser blir flyttet til 

nye pasientrom som er bygget i B8. Det er et 

stort arbeid å få alle brikker på plass, men 

vi har heldigvis mange flinke og engasjerte 

medarbeidere som jobber med omstillingsprosessen, 

sier Sundstøl. 

Akuttmottaket har tatt del i en rekke 

omstillingprosesser. 

– Det er alltid utfordrende å gjennomføre 

disse, men takket være endringsdyktige 

medarbeidere med evne til å finne 

løsninger, har vi alltid lykkes. Det skal vi 

også gjøre denne gangen. 

Raskere diagnose og behandling 

Erfarne leger i akuttmottaket, egen røntgenlege 

til stede og hjertelege i umiddelbar 

nærhet skal bidra til raskere diagnostikk og 

behandling. Når det nye sykehuset på Kalnes 

står klart, er målet at behandlingstid i akuttmottaket 

skal være på maks én time. For å få 

dette til, må alle samarbeidende avdelinger 

og yrkesgrupper sammen finne løsninger. 

Derfor er det nå startet et prosjekt som heter 

«Teamarbeid i akuttmottak». 

– Målet er å arbeide i team rundt pasienten 

i større grad. Pasienten skal ikke 

sitte og vente på at forskjellige fagpersoner 

kommer og går. Et tett samarbeid skal gi 

raskere diagnose og raskere beslutning om 

videre behandling, sier Sundstøl. 

40 prosent slipper å bli innlagt 

Omtrent 40 prosent av pasientene som 

kommer til akuttmottaket i Fredrikstad, 

blir ikke innlagt i sykehuset. De kan reise 

hjem eller blir overført tilbake til kommunehelsetjenesten 

etter at de er undersøkt og 

eventuelt behandlet. 

– Når samhandlingsreformen trer mer 

og mer i kraft, vil også tilstrømmingen 

til akuttmottaket reduseres. Kommunene 

bygger opp tilbud hvor de kan håndtere 

flere av pasientene selv. Vi legger til rette 

for at det skal være enkelt for fastleger og 

legevaktsleger å konferere med en erfaren 

lege som er på vakt i akuttmottaket, på 

telefon, sier Sundstøl. 

Sykehuset øker også tilbud om rask time 

i poliklinikkene. 

– For en del av pasientene som ikke har 

behov for akutt hjelp, kan det være bedre 

å få time hos spesialist neste dag enn 

å komme til akuttmottaket. Denne muligheten 

vurderes av vaktlege i akuttmottaket 

sammen med innleggende lege. 


TEMA ett akuttsykehus i Østfold 

Utviklingsdirektør Helge Stene-Johansen. 

Erfarne overleger i front 

To overleger er nå på plass 

i akuttmottaket i Fredrikstad. 

Målet er at de skal kunne bidra til 

at pasientenes situasjon blir avklart 

raskere. 

«Ja, det er doktor Wahlberg». 

Telefonen merket med «ekstern» har 

sendt ut livlige ringetoner for tredje gang 

i løpet av en liten halvtime. Fastleger og 

legevaktsleger er stadig på tråden for å 

konferere om syke pasienter. 

– Fortsatt er det en del leger som først 

ringer etter at pasienten er hentet av ambulanse. 

Da mister vi muligheten til å vurdere 

andre løsninger, sier Grete Wahlberg. 

Etter mange år som overlege i Moss har 

hun nå fått akuttmottaket i Fredrikstad som 

sin nye arbeidsplass. Hit kommer pasienter 

med alle mulige symptomer. De absolutt 

fleste er medisinske pasienter. 

– Det er viktig at personen som skal være 

med på å avklare situasjonen for pasientene 

raskt, er en erfaren indremedisiner. Og dem 

er det ikke så mange igjen av, sier hun. 

– Nei, det er en utdøende rase. Den 

medisinske utviklingen gjør at man ikke 

har mulighet til å bli god på alt lenger. 

Hvis du skal bli god på noe, må du snevre 

inn området. Derfor blir flere og flere leger 

grenspesialister tidlig. Så selv om de fleste 

i utgangspunktet er indremedisinere, er 

det få som kan fungere i en slik rolle, sier 

Annelee Sanengen som har ti års fartstid 

som lege i akuttmottaket i Fredrikstad. 

Spente før omleggingen 

De to overlegene er spente på hvordan situasjonen 

i akuttmottaket vil bli når de hver 

dag vil motta flere pasienter. 

Flere spesialister under samme tak 

– Det hender jo at medisinske pasienter også trenger akutt 

behandling av kirurg eller ortoped. Da er det godt å vite at 

spesialister fra alle fagområder er tilgjengelige i samme 

bygg, sier utviklingsdirektør Helge Stene-Johansen. 

Han påpeker at det ligger et stort arbeid bak planleggingen 

for å samle akuttberedskapen i sykehuset. Prosjektarbeidet 

startet allerede i mars 2011 og ble sluttført 15. november 

2011. 

– Arbeidet med å utrede flyttingen av akuttberedskapen fra 

Moss til Fredrikstad har hatt bred involvering fra fagmiljøer i 

SØ, brukere, tillitsvalgte, hovedvernombud og representanter 

fra kommunehelsetjenesten. Omkring 60 av sykehusets 

egne leger har deltatt i arbeidet, sier han. 

– Målet er at vi skal avklare situasjonen 

for flere pasienter her, både på telefon og 

når de eventuelt kommer hit, slik at de ikke 

behøver å flyttes videre inn i en sengepost 

hvis det ikke er nødvendig. Ved en grundig 

vurdering av pasienten, håper vi også 

å få ned antall reinnleggelser, sier 

Wahlberg. 

– Samtidig er det viktig å være klar over 

at pasientene som kommer hit allerede 

er silt. Grunnen til at pasientene ofte blir 

liggende lenge her, er sjelden at det tar lang 

tid å avklare situasjonen, men at det er fullt 

på sengepostene. Så pasientene kommer 

ikke videre inn i systemet, sier Sanengen. 

Hun er fornøyd med tidspunktet som er 

valgt for selve sammenslåingen av akuttberedskapen. 

– Nå er det svært mange pasienter som er 

Kommunene tar imot 

utskrivningsklare pasienter 

I 2010 ble det gjennomsnittlig benyttet 18,4 

senger per dag til utskrivningsklare pasienter 

i SØ. Fra 1. januar i år overtok kommunene det 

økonomiske ansvaret for de utskrivningsklare 

pasientene. Hvis kommunen ikke klarer å gi 

pasienten et tilbud, må de betale kr 4000 

per døgn dersom pasienten må bli værende 

på sykehus. I løpet av den første måneden 

klarte kommunene i Østfold å ta hånd om alle 

utskrivningsklare pasienter den dagen de var 

utskrivningsklare, med unntak av én pasient 

i ett døgn. 

Målet med å ha erfarne leger som Annelee Sanengen og Grete Wahlberg i front, er at de skal kunne bidra til at 

pasientenes situasjon blir avklart raskere. 

innlagt. Det er generelt noe roligere på vår 

og sommer, sier hun. 

Kommunene tar ansvar 

Innføringen av samhandlingsreformen kan 

ha en positiv effekt i forhold til hvor mange 

pasienter akuttmottaket vil få. 

– Vi så allerede fra første dag at kommunene 

tar mer ansvar for pasientene, og snart 

står helsehus klare i flere kommuner som 

også vil ha øyeblikkelig hjelp-plasser. Og når 

det for eksempel gjelder beboere på sykehjem, 

er det nå helt naturlig at vi sammen 

med sykehjemslege vurderer om beboeren 

kan få hjelp der han eller hun er, i stedet for 

å bli overført til sykehuset. Nå gir de både 

væske, insulin og antibiotika i sykehjemmene. 

Dette var en fremmed tanke for bare 

få år siden, sier Wahlberg. 

- En egen ultralydmaskin i akuttmottaket vil vi bidra til bedre utredning og kortere ventetid for pasientene, sier 

radiolog Jostein Gleditsch. 

Egen røntgenlege i akuttmottaket 

Bildediagnostikk har en nøkkelrolle 

i moderne pasientbehandling. For at 

pasientene skal få raskere diagnose 

og rett behandling, vil det nå være en 

radiolog på plass i akuttmottaket. 

– Målet er at vi skal samarbeide enda bedre. 

Ved at radiologen er til stede i akuttmottaket, 

kan vi drøfte problemstillinger rundt 

pasienten underveis. Radiologen kan blant 

annet bidra i forhold til valg av type under- 

10 nye plasser i B8 

For å gi rom for 10 ekstra senger 

i akuttmottaket, flyttes 10 senger fra 

korttidsposten til nye pasientrom 

i B8. 

Akuttmottaket i Fredrikstad utvides med 

10 ekstra senger ved å flytte de 10 observasjonssengene 

som til nå har vært i akuttmottaket, 

ut i kortidsposten. Det medfører 

at 10 av kortidsplassene blir flyttet til nye 

pasientrom som er bygget i det tidligere 

kontorområdet innerst i B8. 

– Døren som førte inn hit har vi flyttet til 

den nye enheten hvor pasienter skal møte 

samme dag som de skal opereres. Sengekanalene 

vi har satt inn er fra Sarpsborg og 

lampene fra Moss. Så her gjør vi det vi kan 

for å holde kostnadene nede, sier byggeleder 

Gøran Fransson. 

søkelse. Henvisende lege vil få raskere svar 

på akutte undersøkelser. Vi skal også ha en 

egen ultralydmaskin i akuttmottaket. På 

denne måten vil vi bidra til bedre utredning 

og kortere ventetid for pasientene, sier 

radiolog Jostein Gleditsch. 

Effektiv ultralyd 

Ultralyd kan for eksempel brukes til 

å påvise blodpropp, gallestein, utvidet 

nyrebekken, og utvidet hovedpulsåre. 

– Ultralyd har hatt en rivende utvikling 

og benyttes på stadig nye problemstillinger. 

Roser medarbeiderne 

I selve akuttmottaket har det ikke skjedd 

store bygningsmessige endringer, men vegger 

er malt og nye datapunkter er lagt opp. 

– All honnør til medarbeiderne i akuttmottaket 

for hvordan de selv har funnet 

Byggeleder Gøran Fransson i et av de nye 

pasientrommene i B8. 

Mye av det andre vi gjør på røntgen er 

forbundet med stråledoser som kan være 

en risiko for pasienten. Økonomisk og 

resursmessig kommer også ultralyd svært 

gunstig ut. Et ultralydapparat er dessuten 

transportabelt. Vi håper å kunne løse mange 

diagnostiske problemer i akuttmottaket ved 

å ha en ultralydlab der, sier Gleditsch. 

Radiologi har gått fra å være et laboratoriefag 

til å bli et fagfelt på linje med de 

andre kliniske fagene. 

– I moderne medisin har bildediagnostikk 

en nøkkelrolle. Ultralyd blir mer og mer tatt 

i bruk også som klinisk arbeidsredskap. 

Ved at vi får en ultralydlab i akuttmottaket, 

håper vi også å kunne bidra til økt kompetanse, 

både hos klinikere og radiologer, 

sier Gleditsch. 

Oppretter intervensjonsvakt 

Pasientbehandling er en viktig del av virksomheten 

ved radiologisk avdeling. Dette 

kalles intervensjonsradiologi. Under bildeveiledning 

går radiologen inn i blodårene i 

lysken for å stanse blødninger for eksempel 

i magesekken. Intervensjonsradiologen kan 

også legge dren i nyrebekkenet eller galleblæren 

ved infeksjoner og avløpshinder. 

– Disse mini-inngrepene kan gjøre at en 

pasient unngår en større operasjon. Intervensjonsradiologi 

hører naturlig hjemme 

i moderne sykehusdrift. Når vi samler all 

akuttberedskap i Fredrikstad får vi også 

mulighet til å opprette en intervensjonsvakt. 

Det vil si at sykehuset alltid vil ha 

en radiolog i beredskap med spesialkompetanse 

innen intervensjonsradiologi, sier 

han. 

løsninger for å organisere seg. De har gjort 

en kjempejobb for å blant annet finne plass 

til arbeidsstasjoner til legene, sier Fransson. 

Omgjøring av korttidsposten står nå for 

tur. Et samtalerom skal etableres, og veggene 

mellom vaktrommet og pasientrommene 

som ligger på hver sin side, må isoleres. 

– Det er for lytt mellom rommene. Så her 

må vi isolere for å kunne ivareta taushetsplikten, 

forklarer byggelederen. 

Håndverkere er stadig i sving rundt om 

i sykehusbygget. Et pasientrom er omgjort 

til brannskaderom og rom som er omgjort 

til isolater har fått dusj og wc. Det gamle 

arkivet er omgjort til en helt ny enhet som 

både skal ha plass til pasienter som kommer 

til samme dags innleggelse og pasienter som 

er utskrevet, men som venter på transport. 

Det er også etablert to ekstra sengeplasser 

både i A6 og i G3. 


TEMA ett akuttsykehus i Østfold FAG viktig opprydding 

Øyeblikkelig hjelp-time neste dag 

– Nå har vi satt av tid i poliklinikken 

slik at hvis en pasient med 

brystsmerter ikke er så alvorlig 

syk at han behøver å legges inn 

fra akuttmottaket, kan han heller 

komme tilbake neste dag for videre 

utredning, sier Heidi Sirnes, 

avdelingssjef indremedisin. 

– Vi har allerede et slikt tilbud for lungepasienter, 

og nå har vi etablert tilbudet for 

pasienter med brystsmerter, sier Sirnes. 

Svært mange av pasientene som kommer 

til akuttmottaket er personer med brystsmerter. 

Noen trenger akutt behandling, 

men dersom funnene viser at det ikke er 

akutt, men legene mener at pasienten 

likevel bør utredes videre ganske raskt, 

kan pasienten settes opp til time på ø-hjelp 

poliklinikk. 

– Det blir enklere å vurdere hva pasienten 

trenger når vi har erfarne overleger 

Skal skrives ut før kl. 1200 

For å få plass i sengepostene til pasienter 

som kommer fra akuttmottaket, må 

pasienter som skal reise hjem, skrives ut 

tidlig på dagen. Målet er at 80 prosent 

av pasientene skal skrives ut før kl 1200. 

Omlegging av rutiner for legevisitter, 

tidligere svar på prøver fra laboratoriet og 

framskyndelse av hjemreisetidspunkt for de 

som trenger ambulanse, er tiltak som skal 

gjøre dette mulig. I tillegg åpnes en ny enhet 

som skal ta i imot pasienter samme dag 

som de skal opereres, slik at de ikke behøver 

å komme til en sengepost først. Den samme 

enheten skal også være et sted pasienter 

som er skrevet ut kan være, mens de venter 

på å bli hentet. 

i akuttmottaket. I tillegg får vi nå en hjertelege 

som er på plass i kortidsposten hele 

tiden. Denne legen kan bidra til å avklare 

Med ø-hjelp poliklinikker og nye behandlingslinjer håper 

avdelingssjef indremedisin, Heidi Sirnes, at pasienter 

kan unngå unødvendige undersøkelser og ventetid. 

Raskere svar på prøver 

Medisinsk biokjemi arbeider med å få 

ned responstiden på prøvesvar både for 

ø-hjelpspasienter og for inneliggende 

pasienter. Et viktig grep for å få ned 

svarresponstiden fra laboratoriet er å fjerne 

flere av de manuelle rutinene. Målet er at 

80 % av alle utskrivningsklare pasienter 

i sykehuset skal skrives ut før kl. 1200. Et 

bidrag til at denne tidsfristen holdes, er 

at laboratoriet leverer svar på prøvene 

innen kl. 0930. For å klare dette har de 

endret vakttidene og starter tidligere på 

jobb. Med nytt utstyr er det forventet at 

svarresponstiden går ned med 20 minutter. 

Nye behandlingslinjer 

Hvordan bør vi behandle pasienter som kommer til sykehuset med brystsmerter? Hva med de som 

har hjerteflimmer, og de som har besvimt? 

Tre nye behandlingslinjer for brystsmerter, besvimelse (synkope) og hjerteflimmer (atrieflimmer og 

flutter) skal bidra til å sikre at sykehusmedarbeiderne vet hvordan disse pasientene skal behandles og 

følges opp når de kommer til sykehuset. Hensikten er å sikre god kunnskapsbasert pasientbehandling 

og samhandling, og å redusere liggetid. Behandlingslinjene kan samtidig bidra til å avklare 

ansvarsforhold mellom sykehuset, fastlegene og kommunehelsetjenesten. 

situasjonen for pasienter i akuttmottaket 

også. Må pasienten legges inn, eller er det 

bedre at han kommer tilbake til belastnings- 

EKG neste dag? For en del pasienter vil det 

siste alternativet være en god løsning, sier 

Sirnes. 

Tilbud til flere pasientgrupper 

Øyeblikkelig hjelp-poliklinikk vil ikke være 

en egen fysisk enhet, men vil høre til den 

eksisterende hjertepoliklinikken i Fredrikstad. 

Målet er å utvikle et slikt poliklinisk 

tilbud for flere pasientgrupper. 

– Vi kommer også til å utvikle en slik 

øyeblikkelig hjelp-poliklinikk for pasienter 

som har besvimt. Disse pasientene kan vi 

ivareta på en bedre måte. Ofte kan det vise 

seg at vi tror pasienten bør undersøkes av 

nevrolog, mens det viser seg at pasienten 

er hjertesyk. Vi utvikler egne behandlingslinjer 

for disse pasientene nå. Målet er 

å unngå mange unødvendige undersøkelser 

og ventetid, og å unngå at pasienten må 

bli lenger på sykehus enn nødvendig, sier 

avdelingssjefen. 

Ny seksjon for 

operasjonsforberedelse og 

utreise 

Oppgavene til nye enheten i det tidligere 

arkivet i SØ Fredrikstad, vil være todelte. 

Enheten skal ta hånd om pasienter som 

kommer til sykehuset samme dag de skal 

opereres. Det vil i dreie seg om kirurgiske 

pasienter. Utover dagen skal enheten også 

huse pasienter som er på vei ut av sykehuset 

og venter på transport. Da er det i hovedsak 

pasienter fra medisinske sengeposter det 

dreier seg om. Målet er at disse pasientene 

ikke behøver å oppta sengeplasser i 

sengepostene mens de venter på å reise 

hjem. 

Flere pasientkoordinatorer 

I travle perioder blir det raskt fullt i 

akuttmottaket. For å sikre en bedre 

pasientflyt videre inn i sykehuset, 

er det nå utlyst flere stillinger 

som pasientkoordinatorer i SØ. 

Pasientkoordinatorene fordeler pasienter 

og oppretter kontakt med sengeposten 

pasienten skal legges inn på. 

Framtidsrettet 

skjemaprosjekt 

Dokumentasjonssenteret i Sykehuset Østfold (SØ) gjennomfører for tiden 

et omfattende skjemaprosjekt. Det skjer i samarbeid med kvalitets- og 

forskningsavdelingen. Målet er å få oversikt over alle skjemaer som inngår i den 

elektroniske pasientjournalen i sykehuset. 


– Arbeidet som utføres er langsiktig, og 

selv driften i det nye sykehuset vil høste 

frukter av prosjektet, sier avdelingssjef Ann 

Elisabeth Rønneberg ved dokumentasjonssenteret. 

Det var sykehusledelsen som i sin tid 

besluttet å starte dette skjemaprosjektet. 

Etter en intern kartlegging ble det avdekket 

at produksjon og utforming av skjemaer 

varierte fra avdeling til avdeling. Noen ble 

levert fra eksternt trykkeri via seksjon 

forsyning. Andre ble laget internt 

i avdelingene. 

Et mål å slippe skanning 

Rådgiverne Berit Andresen og Christin 

Mathiesen driver prosjektet. 

- Vi ønsker å få oversikt over skjemaer 

som fylles ut på papir og deretter skannes 

for å bli en del av den elektroniske 

pasientjournalen. Det er et viktig mål å få 

flest mulig skjemaer over til en elektronisk 

skrivemal for å slippe prosessen med 

skanning. Dette skaper en bedre arbeidsflyt. 

Papir medfører alltid forsinkelser, sier Berit 

Andresen. 

– Betyr det at vi på sikt slipper helt papir? 

– Det er langt fram til papirløst sykehus. 

Noen skjemaer og dokumenter må vi ha på 

papir. Det skyldes at vi foreløpig ikke har 

tilstrekkelig funksjonalitet i det elektroniske 

journalsystemet for å ivareta dokumentasjonskravene. 

Dette gjelder spesielt 

skjemaer som fylles ut og signeres gjentatte 

ganger i løpet av døgnet, sier Andresen. 

– Hvilke type skjemaer er papirvarianter? 

– Vi kan dele dem i to kategorier. En stor 

hovedgruppe er alle skjemaer som trykkes 

eksternt og som brukes av mange avde- 

linger. Den andre gruppen er skjemaer som 

avdelingene har utviklet og kopierer selv, 

sier Andresen. 

Vurderer over 200 skjemaer 

Den fasen som prosjektet nå er inne konsentreres 

om opprydding i «hjemmelagede» 

skjemaer. Skjemaene får nå et mer standarisert 

utseende og oppsett. Mange av disse er 

spesiallaget for hvert fagområde, og brukes 

i et så lite antall at trykking ikke lønner seg. 

Planen er derfor å legge pdf-utgaver på et 

eget område merket «Skjema» i EK. Sist reviderte 

versjon vil her være lett tilgjengelig 

som «kopieringsoriginal» for avdelingene. 

– Vi har startet med skjemaer som 

brukes i klinikk for medisin. Vi har fått god 

kontakt med avdelingene og samarbeider 

om revisjonene. Prosjektet er veldig positivt 

mottatt, sier Berit Andresen, som forteller 

at de så langt har samlet inn rundt 200 skjemaer 

for vurdering. Prosjektet har revidert 

et 20-talls skjemaer som er ute til høring 

i avdelingene. 

FRAMTIDSRETTET: Avdelingssjef Ann Elisabeth Rønneberg og rådgiver Berit Andresen er enig om at 

skjemaprosjektet er viktig både på kort og lang sikt. 


REPORTASJE i miljøet 

Håndarbeid 

på sitt beste 

Fortsatt er det svært mange som kun forbinder patologi med død. Men 

obduksjoner er bare en liten del av patologenes arbeid. I SØ undersøkes over 

hundre vevsprøver hver dag. Og minst like mange celleprøver. 

Tekst: Anne-Grete Melkerud 

Foto: Anne-Grete Melkerud og avdeling for patologi 

De stirrer så øyet blir stort og vått. Syltynne 

snitt av vev og celler hentet fra ulike 

kroppsdeler, studeres. Time etter time 

tilbringes ved mikroskopet. Ørsmå celler 

STILLER DIAGNOSER. Overlege Jan Kristian Godøy 

stiller mange diagnoser i løpet av en dag. 

som skiller seg ut fra flere tusen andre, må 

oppdages. Små forandringer i vevsstrukturer, 

må sees. Overser de noe, kan resultatet 

bli fatalt. 

– Vi ser det som skiller seg ut, sykelige 

forandringer i organer, vev og celler. Ut fra 

funnene vi gjør når prøvene blir studert 

TYNNE SKIVER. Blokken med vevsprøven blir skåret 

i tynne skiver. 

i mikroskopet, kan vi stille mange ulike 

diagnoser, forklarer overlege Jan Kristian 

Godøy. 

Et endelig svar 

Ordet patologi er satt sammen av det greske 

ordet pathos som betyr følelse, smerte, 

LANG ERFARING. Bioingeniør Torbjørn Svensson hadde 

studert celler i Sverige i 30 år før han kom til SØ i fjor. 

FINE SNITT. Bioingeniør Sigrun Talberg lager løvtynne snitt av vevsprøven. Nå kan den snart undersøkes i et mikroskop. 

lidelse, og logos som betyr undersøkelse 

eller behandling. Det vil si; patologi er 

læren om sykdommene. Hver dag tas det 

vevsprøver og celleprøver av østfoldinger 

hos fastleger og spesialister i og utenfor 

sykehus. Prøvene ender opp i avdeling for 

patologi i Fredrikstad. 

– Ofte har pasienten både tatt MR og 

CT, og blodprøver er undersøkt. Tegnene 

på en spesiell diagnose kan være tydelige. 

Likevel; det endelige svaret på om cellene 

for eksempel er godartede eller ondartede, 

er det bare patologene som kan gi, sier overlege 

Sheruan Hardy. 

UNDERSØKER CELLEPRØVER. Bioingeniørene Hege Borgen, Inger-Lise Håkensen og Jette Aaberg studerer mange 

tusen prøver fra livmorhalser i året. 

Viktig preparering 

På et bord står prøveglass med bitte små 

vevsprøver fra en prostata, et glass med en 

cyste og en hvit bøtte med en hel livmor i. 

Hver prøve merkes med et unikt pasientnummer. 

Alt skal undersøkes. 

Før vevsprøvene er klare til å studeres 

i mikroskopet, skal de gjennom en omstendelig 

prosess. 

– Alle vevsprøver må prepareres slik at 

de varer for alltid. Vi må fjerne alt som gjør 

at prøven kan råtne. Denne prepareringen 

tar mange timer. Først neste dag kan vi 

fortsette arbeidet for å gjøre prøvene klare 

slik at vi kan se på dem i mikroskopet, sier 

Jan Kristian Godøy. 

Støpes og farges 

Avdeling for patologi har tre hovedfunksjonsområder: 

Vevsundersøkelse (histologi), 

celleundersøkelser (cytologi) og obduksjoner. 

Mens andre fagfelt blir mer og mer 

styrt av teknologi, har det ennå ikke vært 

mulig å finne opp en maskin som kan 

tolke celleprøver og vevsprøver. Her er 

det gammeldags håndverk og patologenes 

kunnskap og erfaring som gjelder. 

Vevsprøvene støpes inn i parafin og snittes 

manuelt, celleprøver strykes med nennsom 

hånd ut på tynne objektsglass. 

14 STETOSKOPET APRIL 2012 STETOSKOPET APRIL 2012 15 

»

REPORTASJE i miljøet 

FELLESMØTE. Hver dag kl 1200 samles legene i avdeling for patologi. Prøver som er vanskelige å tolke, vurderes i plenum. 

Omtrent 100 prøver fra vev undersøkes 

daglig i avdelingen. Vevsprøver er små eller 

store vevsbiter, som fjernes ved mistanke 

om sykdom i vevet. Etter at prøvematerialet 

er kjemisk preparert, blir det støpt inn i 

flytende parafin. Blokken blir så skåret 

i tynne skiver og lagt på objektglass. Parafinen 

fjernes og vevet blir farget med ulike 

fargestoff, slik at struktur og enkeltceller 

kan bli studert i mikroskop. En diagnose 

blir stilt på bakgrunn av funnene og de 

kliniske pasientopplysninger som følger 

med fra legen som har rekvirert prøven. 

– Målet er å få et så nøyaktig svar som 

mulig. Derfor tas det for eksempel 10 vevsprøver 

fra de ulike delene av en prostatakjertel 

dersom det mistenkes at pasienten 

har kreft. Hvis det viser seg at celler er 

ondartede, kan vi si hvor kreften har sitt 

utspring og om den har spredd seg til resten 

av kjertelen, forklarer Godøy. 

God eller ond? 

Mye av arbeidet som gjøres i avdelingen 

handler om å undersøke prøver for å se 

etter celleforandringer. Prøver av kroppsvæsker 

eller kroppsvev som leger har tatt 

av pasienter, undersøkes. Patologene stiller 

diagnoser med hensyn til type sykdom, 

for eksempel om cellene er ondartet eller 

godartet. Prøver blir også studert for å se om 

alt det syke vevet er fjernet eller om pasienten 

har hatt effekt av behandlingen. 

– Stadig flere leger ønsker å få svar på 

prøver fra avdelingen vår, og vi har hatt 

en stor økning i prøver de siste årene. Når 

arbeidet i stor grad er manuelt og bemanningen 

nærmest uendret, så har det dessverre 

ført til lengre svartider, sier Godøy. 

Tallene fra avdelingen er tydelige. De 

siste fem årene har det vært en betydelig 

økning både når det gjelder vevsprøver 

og celleprøver. Antall vevsprøver har for 

eksempel gått opp 23,8 prosent de siste fem 

årene. 

– Dette er en langt sterke økning enn 

landsgjennomsnittet som har gått opp 15,2 

prosent de siste fem årene. 

Rykker ut 

De aller fleste undersøkelsene som utføres 

i avdeling for patologi, er celleundersøkelser 

(cytologi). Her analyseres celler som 

er skrapet av overflaten på for eksempel 

livmorhalsen, celler som finnes i ulike typer 

kroppsvæske, og celler som er hentet ved 

finnålspunksjoner hvor celler suges ut med 

en tynn nål. 

De fleste celleprøvene kommer fra 

livmorhals, urin, bryst, skjoldbruskkjertelen, 

og fra væske i lunger og bukhulen. Som 

oftest sendes prøvene til avdelingen, men det 

hender også at patologene er ute på oppdrag. 

– Det hender blant annet at vi blir spurt 

om å hente ut celler når pasienter har 

hevelser i lymfeknutene på halsen, sier 

overlege Hardy. 

Dobbelkontroll 

I brystdiagnostisk senter deltar også patologen 

direkte i det tverrfaglige teamet. 

– En riktig diagnose er veldig viktig for 

å sette i gang riktig behandling. Ved at vi 

NÅR DET VIRKELIG HASTER: - I løpet av et par minutter kan vi gi en diagnose på 

en celleprøve, sier overlege Sheruan Hardy. 

Histologi - Begercellecarcinoid i 

blindtarm 

studerer celleprøvene kan vi stille diagnosen 

og omfanget av sykdommen hos en pasient 

med brystkreft, før operasjonen, sier Hardy. 

Blir en vevsprøve undersøkt og vurdert 

som ondartet av en overlege, blir den alltid 

vurdert av en overlege til. 

– Patologens jobb er å tolke de forandringene 

som måtte foreligge i vev og celler. 

Derfor er det en trygghet at vi er to som 

vurderer en prøve før vi sender fra oss et 

svar med en ondartet diagnose, sier overlege 

Torunn Søland. 

Tusenvis av celler i en prøve 

I tillegg til celleundersøkelsene som patologene 

allerede gjør, er det flere bioingeniører 

som tilbringer lange dager ved å studere 

celleprøver. Sykehuset Østfold deltar i den 

store nasjonale masseundersøkelsen, som 

skal bidra til at færre kvinner vil utvikle 

livmorhalskreft. Hele 22 000 celleprøver 

blir undersøkt årlig i SØ. Alle prøver fra 

livmorhalsen vurderes av spesialutdannet 

bioingeniør. 

P-cyt - Ondartet spyttkjertelsvulst 

FAST DOBBELTSJEKK. Overlege Torunn Søland går gjennom hver diagnose 

assistentlege Elena Kotseva har kommet fram til, før svarene sendes ut. 

Cytologi livmorhals - Lette celleforandringer 

Prøvematerialet strykes ut på et objektglass 

og cellene farges med ulike fargestoff. 

– Én prøve består av mange tusen celler. 

Vi undersøker mellom 50 og 60 slike prøver 

daglig, sier bioingeniør Torbjørn Svensson. 

Hvis cellebildet er normalt, sender 

bioingeniøren ut svaret uten å konferere 

med lege. 

Ved celleforandringer foreslår bioingeniøren 

en diagnose. Deretter går prøven til 

en lege for endelig diagnose. 

– Vi har mange som ønsker svar på 

prøvene de sender til oss. Men få vet hvilket 

arbeid som ligger bak svarene som kommer 

herfra, sier Hardy. 

Populær avdeling 

Antall vevsprøver: Opp 8,1 % siste år (opp 23,8 % siste 5 år) 

Antall livmorhalscelleprøver: Opp 8,2 % siste år (opp 2 % siste 5 år) 

Andre typer celleprøver: Opp 18,1 % siste år (opp 42,8 % siste 5 år) 

Histologi - Fibroadenom i brystet 

Ønsker flere obduksjoner 

I 2011 ble det utført 62 obduksjoner i Sykehuset 

Østfold. Dette tallet burde vært høyere, i følge 

overlege Jan Kristian Godøy. 

- Vi ønsker at flere leger både i sykehuset og 

utenfor ber om obduksjon dersom det er noen 

som helst tvil om dødsårsaken. Jeg er sikker på 

at vi hadde funnet flere avvik vi kunne ha lært 

av hvis vi utførte flere obduksjoner. I tillegg kan 

vi oppdage at sykdommen kanskje er arvelig 

betinget. Det kan være nyttig for familien å vite 

om, sier han. 


NYTT SYKEHUS 

Østfolds største 

byggeplass 

Nå begynner sykehustomta på Kalnes å ta form for alvor. Over 42 kilometer med 

massive pæler bores nå ned i grunnfjellet, mens det graves og sprenges for å få på 

plass nye av- og påkjøringsramper mot både Oslo og Sarpsborg. 


Grunn og fundamenter er den første bygningsmessige 

entreprisen for Prosjekt nytt østfoldsykehus, og det er 

AF Bygg Østfold som leder arbeidet. 

I tillegg til selve pælejobben, inneholder denne 

entreprisen omfattende betongarbeid, graving, fylling 

og legging av drens- og avløpsrør, samt jordelektrode. 

Hele arbeidet skal være ferdig i løpet av november i år. 

Tore Bryhni, prosjektleder for entreprise grunn og 

fundamenter, har som mål å nå minimum 60 meter 

med komplett pæl om dagen. På det meste vil det 

være seks-åtte pælemaskiner på byggeplassen. 

– Vi er i rute med arbeidet. Selv om vi hadde en 

svært regnfull høst, har vi vært veldig heldige med 

vinteren, sier han. 

I tillegg til arbeidet på selve sykehustomta, 

arbeider nå Sarpsborg park og anlegg med å lage av- 

og påkjøringsveier før Galteryggen tunnel mot Sarpsborg 

og mot Oslo. I entreprisen, som har fått navnet 

offentlig veianlegg, skal det dessuten lages gang og 

sykkelvei fra landbruksskolen ved Kalnesporten fram 

til nytt sykehuskryss, fire nye rundkjøringer og egen 

bussoppstillingsplass for ekspressbusser. 

– Det nye Kalnes-krysset skal tas i bruk fra 

september i år, mens hele entreprisen skal være sluttført 

i desember i år, sier Tore Veum, prosjektleder for 

entreprisen offentlig veianlegg. 

5Tore Bryhni, prosjektleder 

for entreprise grunn og 

fundamenter. 

5Tore Veum, prosjektleder 

for entreprisen offentlig 

veianlegg, 

442 KILOMETER PÆLER. Det er den totale lengden på alle de massive stålkjernene som pæles ned 

i grunnen. Rørene bakerst på bildet er boret ned i fjellet, og er hule innvendig. De mangler den massive 

stålkjernen, som sikrer at bygget står støtt. Foran til høyre er imidlertid stålkjernene på plass, med 

påmontert sveisehatt. Til venstre på bildet er pælene støpt inn i fundamenter med armeringsjern. 

5SÅ GNISTENE FYKER. Her forberedes de massive stålkjerne 

før de senkes ned i de ferdigborede, hule rørene. 

5SOLIDE RØR. Disse pælene 

er nesten klare til å bli støpt inn i 

fundamenter med armeringsjern. 

Det eneste som gjenstår, er 

å senke stålkjernene ned i de hule 

rørene ved hjelp av en kran. 

5KLAR FOR SPRENGING. Mye fjell må bort for å lage ny 

påkjøringsrampe til E6 i retning Sarpsborg. 


FAG smertebehandling 

– Bruk morfin med 

plan og omtanke 

Behovet for smertebehandling varierer veldig fra person til person. Det er 

avgjørende om smerten er akutt eller kronisk. 

– Smertebehandlingen må følge en plan. Dessuten er det nødvendig med et varsko 

i forhold til ukritisk bruk av morfinsprøyter, sier seksjonsoverlege Jan Kolflaath. 


Smertebehandling har vind i seilene. Både 

nasjonalt og internasjonalt arrangeres det 

smertekongresser som tar for seg siste nytt 

i forskjellige behandlingsformer. Seksjonsoverlege 

Jan Kolflaath og overlege Audun 

Aas er to SØ-leger som begge reiser til større 

verdenskongresser for anestesileger for å 

hente hjem siste nytt i smertebehandling. 

Smerte kan ikke måles 

Kolflaath forteller at 60-70 prosent av nyopererte 

pasienter har plagsomme smerter. Ca. 

90 prosent er likevel fornøyd med smertebehandlingen. 

En god smertebehandling 

er alltid målet, men like fullt må ekspertene 

erkjenne at behandlingen er ytterst 

krevende. 

– Hvordan vi skal gå frem i praksis er 

vanskelig. Målet er selvfølgelig god 

smertelindring og bedret funksjon, men vi 

kan ikke love «smertefrihet», sier Kolflaath, 

som understreker at smerteopplevelse ikke 

bare er tall.Vi benytter smerteskalaer som 

VAS og NRS (pasientens smerteangivelse 

på en skala fra 0 til 10). Men det er så mye 

som fargelegger smerten. Graderingsverktøy 

og tallverdier er nyttige, men ikke alfa og 

omega. 

– Sprøyter kan bli en 

for enkel løsning Jan Kolflaath 

– Er det vanskelig å få en felles forståelse av 

pasientens smerter? 

Aas og Kolflaath er veldig klare på at pasientens 

vurderinger kan ingen overprøve. De er 

helt og holdent hans/hennes egne. Smerte 

Råd ved vanskelig smertebehandling 

1. Det er nødvendig med god kunnskap om pasientens sykdom/ 

operasjon for å avklare hvilken tilgjengelig smertebehandling 

som er påkrevet. 

2. Det må alltid utarbeides en plan for smertebehandling, enten 

det gjelder nyopererte, traumepasienter eller ved 

akutt-innleggelser. 

3. Det er aldri galt å starte med morfinsprøyter ved sterke smerter. 

Men det er alltid galt å ikke legge en plan for nedtrapping eller 

vedlikeholdsbehandling. 

er subjektivt. Det er imidlertid leger og 

sykepleiere som skal velge behandling. Og 

i en slik vurdering kan alle sanser og kunnskap 

brukes. 

– Bildet blir ikke enklere når helsepersonell 

må forholde seg til at akutte og 

kroniske smerter oppstår ved ulike mekanismer. 

En postoperativ pasient og en som 

ofte reinnlegges med kroniske smerter skal 

ha like god smertebehandling, men kanskje 

ikke den samme behandlingen, presiserer 

Aas. 

Advarer mot for mye morfin 

I enkelte tilfeller kan morfinsprøyter brukes 

for lenge og med for sterke doseringer. 

Dersom en pasient får morfinsprøyter i seks 

dager etter en operasjon, er det vanskelig å 

skrive han ut den syvende dagen. 

– Men er det ikke slik at sterke smerter skal 

behandles med morfin? 

4. Bruk av morfinsprøyter er nyttig de første dagene. Deretter bør 

det skiftes til tabletter, enten hurtigvirkende eller depottabletter. 

5. En klar rollefordeling er ikke uetisk: Pasienten har alltid rett 

i sin beskrivelse og gradering av smerter, men det er vi som 

helsepersonell som skal bestemme smertebehandlingen. 

6. Felles holdning hos avdelingspersonalet (leger og sykepleiere) 

er avgjørende for vellykket resultat ved vanskelige 

smertesituasjoner. Ellers ender vi opp med «snille» og «slemme» 

helsearbeidere. Det er ikke pasientene tjent med. 

INGEN DISKUSJON. – Husk smerteangivelse er en rent subjektiv opplevelse og er således ikke gjenstand for diskusjon, sier overlege Audun Aas og 

seksjonsoverlege Jan Kolflaath. 

– Morfin er bra, men alle trenger ikke 

sprøytebehandling, sier Kolflaath, som også 

understreker at det finnes mange dilemmaer 

i grenselandet mellom kroniske og 

akutte smerter. Ofte angir pasienten sterke 

smerter. Mange mener at sprøyter er det 

eneste som hjelper. Da er det viktig å huske 

at morfin også virker inn på følelseslivet. 

Pasienten opplever en grad av smertefrihet 

samt en ulik grad av morfinets bivirkninger. 

Det være seg depresjoner, eller behagelig 

sløvhet og oppstemthet. Denne følelsen av 

bekymringsløshet kalles «affektiv effekt». 

Kolflaath viser også til de utfordringer 

halvakutte smerter gir: 

– Det er krevende med smerter knyttet 

til en kjent, kronisk sykdom. Det er imidlertid 

både viktig og vanskelig å vurdere 

smerteadferd og effekt av behandling. Den 

affektive morfineffekten kan dominere. 

I slike tilfeller er det viktig at vi som 

Hva er smerte? 

Smerte er definert som en ubehagelig 

sensorisk og emosjonell opplevelse 

som følge av faktisk eller potensiell 

vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv. 

Kilde: helsebiblioteket.no 

helsepersonell har en konsekvent og felles 

holdning til pasienten. 

– Trygghet og tillit 

demper smerte Audun Aas 

Skape trygghet 

– Det er ofte vanskelig å være pasient. Og 

det er mange forhold som påvirker opplevd 

smerte, sier smertelegene. 

De nevner for eksempel følgende 

forhold: 

n usikkerhet om operasjonsresultatet 

n skepsis til helsepersonell 

n tidligere uheldige sykehuserfaringer 

n angst og redsel for postoperative 

smerter 

Smertebehandling i SØ 

Leger og sykepleiere fra smerteseksjonen 

i Sykehuset Østfold gir forskjellig tilbud 

overfor pasienter hvor smertebehandling er 

nødvending: 

n Smertepoliklinikken i Sarpsborg tilbyr 

vurdering og behandling av pasienter 

med kroniske smerter som ikke skyldes 

kreftsykdom 

– Hvordan kan man løse slike problemer? 

¬ Hvis man for eksempel har erfart at 

smertestillende midler ble gitt for sent, vil det 

kunne forsterke både smerten og redselen for 

smerte, sier Kolflaath og legger til: 

– Ut fra dette er det klart at pasientens 

smerteproblem kan løses på ulike måter. 

Medikamentell behandling er selvfølgelig 

viktig. God informasjon fra kirurgen eller 

annen lege, kan ofte være like nyttig. Informasjon 

om hvordan avdelingen vil håndtere 

smertene er også sentralt. Trygghetsskapende 

pasientbehandling innebærer også 

at man har tid til pasienten. Dette behovet 

varierer mye fra pasient til pasient. Konsekvens 

og tydelighet er like viktig. Hvis pasienten 

opplever at avdelingen innbyrdes er 

enige om smertebehandlingen, vil det øke 

tryggheten og gjøre smertebehandlingen 

enklere, sier seksjonsoverlege 

Jan Kolflaath. 

n Smertesykepleier som i samarbeid med 

legene følger opp postoperative pasienter 

n Leger og sykepleiere som følger opp 

kreftpasienter med store smerter på 

Senter for lindrende behandling ( SLB, A8). 

n Leger og sykepleiere som på tilkalling gir 

tilsyn/vurdering av innlagte pasienter med 

«vanskelige» smertetilstander 


SAMHANDLING lærer opp kommuneansatte 


Innføringen av samhandlingsreformen medfører at hoftebruddspasientene skrives 

ut tidligere fra sykehuset. For at pleiepersonell i kommunene skal føle seg tryggere i 

behandlingen av pasientene, tilbyr sykehuset et kurs for å lære opp de ansatte. 

– Et team bestående av lege, sykepleier og fysioterapeut står for opplæringen, sier 

avdelingssjef i ortopedisk avdeling, Anne Margrethe Borgersen. 


Hittil har 140 ansatte i kommunene Sarpsborg, 

Moss og Halden fått undervisning. 

Neste kommune ut er Råde. Alle kommuner i 

Østfold kan bli kurset, dersom de ønsker det. 

– Mange har satt stor pris på å få informasjon 

om hvordan man blant annet skal 

tolke infeksjonsparametre og hvordan pasientene 

skal mobiliseres. Kurset har generelt 

vært veldig viktig for å avklare eventuelle 

misforståelser, sier Borgersen. 

Tverrfaglig prosjekt 

Ortopedisk avdeling begynte allerede våren 

2011 å forberede seg på samhandlingsreformen, 

blant annet ved å søke midler fra 

helsedialog i Helse Sør-Øst for å kunne 

samhandle med kommunene. 

– Tidligere ble pasientene skrevet ut den 

tiende dagen, mens nå er de utskrivningsklare 

fra den tredje til den femte dagen. For 

primærhelsetjenesten er det uvant å ta hånd 

om tilnærmet nyopererte pasienter, sier 

Borgersen. 

Avdelingen ble tildelt 100.000 kroner 

for å bruke på kompetanseoverføring til 

kommunene. 

Representanter fra Sarpsborg, Moss og 

Halden har hjulpet til med å tilpasse opplæringen 

som den tverrfaglige undervisningsgruppa, 

bestående av sykepleierne Heidi 

Hansen og Heidi Solvang, lege Marianne 

Agnalt og fysioterapeut Hilde Bakkehaugen, 

står for. 

– Kommunene var veldig opptatte av 

å ufarliggjøre stell, mobilisering og behandling 

av hoftebruddspasientene. Dessuten 

Greit å vite om hofteoperasjoner 

Hoftebrudd behandles på tre forskjellige 

måter avhengig av hva som er brukket 

- Ved et lårhalsbrudd uten feilstilling brukes to 

skruer (Olmedskruer) til å feste lårhalsen 

- Ved et lårhalsbrudd, der lårhalsen er ute av 

posisjon, brukes en hemiprotese 

- Ved brudd nedenfor lårhalsen brukes en 

gammanagle, kort eller lang avhengig av hvor 

langt ned bruddet sitter 

Det er liten forskjell på hvordan pasientene 

skal behandles etter et inngrep 

- Alle pasienter skal opp og gå litt noen timer 

etter fullført operasjon 

- Ved yngre pasiente må grad av mobilitet 

vurderes, og hvis bruddet er ustabilt etter 

operasjonen 

ønsket de å bli forklart hvordan vi opererer 

pasientene, sier lege Agnalt. 

I kurset beskrives behandlingen pasienten 

får fra innleggelse til utskrivelse i 

sykehuset, og hva det er viktig å passe på i 

dagene etter utskrivelsen. Agnalt viser hva 

slags protese, nagle og skruer som brukes, 

og forteller om de tre typene inngrep som 

gjøres. Deretter forklarer sykepleierne 

hvordan pasienten bør stelles og pleies, 

samt hvordan sår skal observeres og 

bandasjeres. Til slutt viser fysioterapeuten 

en video om mobilitet, samt forteller om 

hvordan opererte pasienter bør mobiliseres. 

Egen telefontjeneste 

Prosjektet har høstet gode tilbakemeldinger 

fra kommunene. 

– Vi får høre at vi treffer på de punktene 

Slik stelles sårene 

- Det er ikke nødvendig å bytte bandasjen, selv 

om det er blod i den. Ofte bør man vente med 

å bytte bandasje etter operasjonen, fordi det er 

da infeksjonsfaren er størst 

- Det kan være tegn på infeksjon hvis såret 

begynner å væske igjen etter at stingene er 

tatt, eller at det blir hovent eller rødt. 

Viktig å se etter ved mulig infeksjon 

- Det er vanlig at infeksjonsprøven (CRP) er høy 

etter operasjonen, på den fjerde-femte dagen 

er den ofte på sitt høyeste. 

- Stiger derimot infeksjonsprøven et par uker 

etter operasjonen, kan det være tegn på 

infeksjon. 

KURSER KOMMUNEANSATTE. Lege Marianne Agnalt, sykepleier Heidi Hansen og Heidi Solvang underviser om hoftebruddspasienter. Avdelingssjef i ortopedisk avdeling, Anne 

Margrethe Borgersen (t.h.), er fornøyd med tilbakemeldingene fra kommunene. 

som kommunene ønsker å få mer undervisning 

om. Dessuten synes de det er morsomt 

å se alt metallet, sier Agnalt, mens hun viser 

fram de tre ulike implantatene. 

Kursdeltakerne får også se røntgenbilder 

av opererte pasienter, slik at det er mulig 

å se hvordan det ser ut etter operasjon. 

– Jeg tror det er veldig viktig med 

basiskunnskap om hvordan ting egentlig 

er, hvordan ting blir gjort og hvorfor det 

blir gjort på den måten det blir gjort, sier 

Borgersen. 

– Lærerikt kurs 

– Mine kolleger og jeg bruker det vi 

lærte fra kurset hver dag, sier sykepleier 

Monica Stålby, som jobber med 

nyopererte pasienter på Peer Gynt 

sykehjem i Moss. Hun synes kurset var 

veldig kjærkomment i en litt kaotisk 

innkjøringsperiode etter nyttår. 

Kollega og fysioterapeut Anne Kathrine 

Hansen, som jobber i et ambulerende 

rehabiliteringsteam ved Peer Gynt sykehjem, 

mener kurset hjelper de ansatte til 

å føle seg tryggere på hvordan de nylig 

hofteopererte pasientene skal følges opp. 

– Mye var kjent fra før, men det var 

veldig nyttig å få frisket opp gammel kunn- 

Kommunene er dessuten veldig fornøyde 

med at det har blitt opprettet en egen 

telefontjeneste. En sykepleier kan nås hver 

dag, inkludert i helgene, fram til klokka ti 

på kvelden. 

– Den har ikke blitt brukt mye fram til 

nå, men at vi er tilgjengelige på telefon 

gir en veldig trygghet. Ved at de ansatte 

i kommunene får svar på sine spørsmål, 

slipper vi kanskje å måtte legge 

pasienten inn igjen, sier sykepleier Heidi 

Solvang. 

KJÆRKOMMENT KURS. Sykepleier Monica Stålby 

(t.v.) og fysioterapeut Anne Kathrine Hansen ved 

Peer Gynt sykehjem i Moss, satte pris på å få forklart 

behandlingsforløpet på sykehuset. 

De ansatte som har vært på kurs, 

skal lære opp sine kolleger i den enkelte 

kommune. Kurstilbudet vil derfor kun være 

tilgjengelig i en periode fram til behovet 

i alle kommunene er dekket. 

– Vi er i gang med å lage et kurstilbud til 

de kommunene som ikke har mulighet til 

å la flere enn et par-tre ansatte dra på kurs 

om gangen, sier Borgersen. 

Alle kursdeltakerne får dessuten med seg 

opplæringsmateriellet, slik at det kan kopieres 

opp til andre ansatte som ønsker det. 

skap. Det tror jeg flesteparten av kollegene 

mine også synes, sier hun, som legger til at 

telefontjenesten som er opprettet også er 

med på å skape trygghet hos de ansatte. 

– Flott å se protesene 

Stålby satte pris på å få informasjon fra både 

sykepleiere, lege og fysioterapeut. 

– Det er veldig fint å få forklart behandlingsforløpet 

på sykehuset, og hva man kan 

forvente av svar på blodprøver og infeksjonsprøver 

i etterkant av operasjonen, sier 

hun. 

Både Stålby og Hansen likte å se hva som 

faktisk opereres inn i hofta til pasienten. 

– Det å kjenne og ta på en hemiprotese 

og på naglene var fint. Jeg var virkelig 

overrasket over hvor tunge de var, 

sier Hansen. 


HELSE I HVER BIT 

Kål for helsa 

Hodekål, brokkoli, blomkål og rosenkål er blant våre viktigste grønnsaker. Liker du 

kål er det med andre ord bare å fråtse! Er du blant de som tror kål ikke smaker så 

mye, bør du forsøke nye måter å spise den på. Prøv en av oppskriftene og du vil 

garantert bli overrasket! Tekst: Berit Louise Palm - Foto: frukt.no 

Tips om kål 

• Del kinakålen i båter og legg det i kokende vann i 10 sekunder. Tilsett smør, salt og pepper. 

• Er kinakålen litt slapp? Skyll den i kaldt vann og legg den i plast i kjøleskapet. Etter noen timer er den sprø og fin igjen. 

• Prøv ovnsbakt kålrot i grove terninger med timian, olje, salt og pepper på 180 grader i ca. 20 min. 

• Hvis kålroten er litt slapp kan du skjære ny snittflate og legge den i iskaldt vann i ca. 30 minutter. 

• Skjær store skiver kålrot og la barna trykke ut figurer med pepperkakeformer. Moro og sunt. 

• Visste du at brokkoli er meget vitaminrik og har mer c-vitaminer som appelsin? Det sies at brokkoli kan motvirke 

virus og stimulere leveren. 

• Visste du at brokkolien best beholder næringsstoffene når den er dampet? 

Kål - mangfold med god smak 

Kålfamilien er mangfoldig, og det er stor 

variasjon både i form, størrelse og smak. Bli 

bedre kjent med de ulike sortene! 

Hodekål - grønnkål - hvitkål - rødkål - 

savoykål 

Dette er tunge og faste kålhoder med kraftig 

kålsmak og tykke blader. De egner seg best til 

koking, steking eller bresering. 

Kålrot 

Kålrot er en nær slektning av kål som også 

fremgår av navnet, men i motsetning til andre 

kålsorter er det hos kålrot knollen som spises, 

og ikke bladene. 

Pak choy 

Bladkål som brukes i enorme mengder i hele Asia. 

Det er mange varianter på navnet, men det er 

den samme kålen, ofte i ulike størrelser. Pak choy 

er veldig god både til wok og damping. Bladene 

blir raskt ferdig og stilken er fortsatt sprø med en 

søt kålsmak. Får du ikke tak i pak choy, er kinakål 

et godt alternativ i woken. 

Nykål - sommerkål - spisskål - kinakål 

Dette er lette kålvarianter med sprø blader som 

er raske å tilberede. Smaken er mild og delikat 

og de kan også spises rå. Kinakålen er mest 

brukt i salater, men det er veldig god i woken 

også, bare pass på tiden, for den blir fort ferdig. 

Rosenkål 

Rosenkål er bitte små kålhoder som vokser tett 

i tett langs en stengel. Passer godt til å kokes 

eller smørdampes. 

Blomkål - romanesco 

Dette er blomsterkålvarianter med mild og 

delikat smak. De kokes hele eller deles opp. 

Blomkål og romanesco er også veldig gode 

gratinert og som puré. 

Brokkoli 

Brokkoli er en nær slektning av blomkål og er en 

videreutvikling fra viltvoksende kål. 

Kål har vært dyrket i minst 6000 år og er 

den eldste av grønnsakene våre. Hippokrates, 

legevitenskapens far, omtalte kål 

som «grønnsaken med de tusen dyder». 

I boken Mat mot kreft fremhever forfatterne 

Dr. Béliveau og Dr. Gingras kålfamilien som 

grønnsakene med flest kreftbekjempende 

egenskaper. 

I følge de to legene er det både mangfoldet 

av de ulike kreftbekjempende 

molekylene og den sterke konsentrasjonen 

av disse, som gir kålfamilien dens gode 

kreftforebyggende egenskaper. Spesielt 

brokkoli og rosenkål blir trukket fram som 

fremragende kilder til kreftbekjempende 

molekyler og det anbefales at man spises 

regelmessig. 

Blomkålgrateng med bacon og sopp 

Ingredienser 

500 g renset blomkål 

1 l grønnsakbuljong (utblandet) 

100 g bacon i små terninger 

150 g renset sopp i biter 

1 ss smør 

2 dl lettrømme 

½ båt hakket hvitløk 

salt og pepper 

1 ss reven hvitost 

1 ss hakket frisk kruspersille 

1 ss hakket frisk gressløk 

Fremgangsmåte 

Skjær kålen i buketter eller store biter som kokes i ca. 

5 minutter til de knapt er møre. La kålen renne av og 

legg den i formen. 

Smelt smør i en panne og stek bacon og sopp. Bland 

inn litt salt og pepper og fordel dette over kålen. 

Bland rømme med litt salt, pepper og evt. hvitløk. 

Fordel den over kålen, dryss ost over og gratiner 

retten midt i ovnen i ca. 10-15 minutter. Dryss hakket 

kruspersille og gressløk over like før servering. 

Sett stekeovnen på 225 grader. Smør en ildfast form. 

Serveres som smårett sammen med godt brød, eller 

som hovedrett sammen med f.eks. bakte poteter. I 

stedet for blomkål kan du bruke brokkoli eller kinakål. 

Hvert tygg hjelper deg! 

Du bør koke kålgrønnsakene så lite som 

mulig, og i minst mulig vann. Å dampkoke 

eller å tilberede kål i wok-panne er best med 

hensyn til å ta vare på næringsstoffene 

i maten. Samtidig gjør det også grønnsakene 

mer delikate og velsmakende. 

Ny kål 

Romanesco er en relativt ny grønnsak 

i norske matbutikker, den kan ved første 

øyekast se ut som en blomkål, da fasongen 

er helt lik, men bukettene har en spiss 

form og ikke rund, slik grønn blomkål har. 

Romanesco er en krysning mellom blomkål 

og brokkoli og har en mild og fin smak, som 

minner om blomkål. 

Rosenkål med bacon og pinjekjerner 

Ingredienser 

750 g frisk rosenkål 

5 dl vann 

1 stk grønnsakbuljong (terning) 

4 ss pinjekjerner 

75 g bacon 

2 ss smør 

litt pepper 


Slik renser du frisk rosenkål: Skjær skalken av 

stilkfestet, fjern de ytterste bladene. Skjær gjerne et 

snitt eller kryss i stilken, da blir rosenkålen jevnere 

kokt. 

Kok opp vann og buljongterning. Rosenkålen kokes 

i knapt 5 minutter: La det deretter renne godt av. 

Stek/rist pinjekjerner i tørr panne. Ta dem ut av 

pannen, og sprøstek baconet. 

Like før servering, ha smør i en dyp panne eller vid 

gryte. Tilsett rosenkål og la den bli gjennomvarm. 

Tilsett pepper, bacon og pinjekjerner. Server retten 

rett fra pannen/gryten eller legg den over i et varmt 

serveringsfat. 

Kan serveres som en smårett sammen med f.eks. 

bakte poteter, eller som tilbehør til all slags stekt 

kjøtt, vilt eller fugl. 

Brokkoli er jo blant de sunneste grønnsakene 

som finnes og nå har norske bønder 

startet produksjon av en søtere og mildere 

variant - brokkolini. Brokkolini er en 

næringsbombe, full av antioksidanter og 

viktige næringsstoffer. Den er minst like 

sunn som brokkoli, men brokkolini er enda 

mer anvendelig. Stilken har en søtere smak, 

og kan gjerne spises rå. 

Kilde: frukt.no og Bama 

Alle oppskrifter: frukt.no 

Kremet savoykål 

Ingredienser 

½ kg savoykål 

1 ss havsalt 

2 ss smør 

1 ss hvetemel 

1 dl melk 

1 dl kremfløte 

salt og pepper 

100 g bacon 


Får du ikke tak i savoykål, kan du bruke enten kinakål 

eller rosenkål i stedet. 

Finsnitt renset kål. Kok opp vann og tilsett havsalt. 

Kok kålen et par minutter til den er mør. Sil av vannet. 

Smelt smøret, tilsett mel og rør godt sammen i en 

kjele. Spe med melk og fløte til en tykk, hvit saus. 

Smak til. Tilsett kålen og bland godt sammen. La det 

småputre i noen minutter. 

Skjær baconskiver i terninger. Spekeskinke kan du 

også bruke. Sprøstek bacon og la fettet renne av. Om 

du bruker spekeskinke, så rist terninger raskt 

i en panne (uten smør). Drysses over kålstuingen før 

servering. Ha sennep og godt bakverk i tillegg. 

Kremet savoykål er nydelig sammen med chilipølser, 

viltkjøtt eller karbonader. 


SMÅSTOFF 

Medarbeiderens eget magasin 

– Stetoskopet startet i 1999 som en viktig kanal for å lime sammen en stor 

organisasjon. Til tross for at mer og mer informasjon gis via elektroniske 

kanaler, har Stetoskopet fortsatt en viktig oppgave, sier avtroppende 

redaktør Trond Degnes. 

LEVER I BESTE VELGÅENDE. Stetoskopet skal 

fortsette å ta SØ på pulsen. Nå overlater Trond Degnes 

redaktøransvaret til Anne-Grete Melkerud. 

Stetoskopet nr 1·2012 

Ansvarlig redaktør: Arnfinn Eide 

Redaktør: Anne-Grete Melkerud 

Design & grafisk produksjon: 

Eggen Press AS/Møklegaards Print Shop AS 

Trykk: Wittusen og Jensen 

Papir: Arctic Volume 

Opplag: 5000 

Foto forside: Esten Borgos 

Foto siste side: Sverre Chr. Jarild 

Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud 

Sykehuset Østfold ble etablert 1. januar 

1998. En ny felles sykehusorganisasjon 

i Østfold fikk i oppgave å skape en 

realitet av slagordet: Ett sykehus med fem 

innganger. 

– Det ble min oppgave som informasjonsdirektør 

å starte arbeidet med å bygge opp 

en informasjonsavdeling. Linja er og blir 

den viktigste kommunikasjonsveien, men 

i den krevende omorganiseringsfasen 

var det viktig å opprette flere kanaler for 

å skape samspill mellom de forskjellige 

enhetene. Det ukentlige Hurtigbrevet som 

vi sendte ut på faks, ble viktig, og vi så raskt 

også et behov for en internavis, sier Trond 

Degnes. 

En lyttepost internt 

Stetoskopet ble et naturlig navnevalg på den 

nye internavisa. 

– Det akustiske instrumentet stetoskopet 

er og blir synonymt med diagnostiseringen 

i et sykehus. Det forsterker en hjertelyd 

opptil 30 ganger. For meg var det viktig at 

en internavis skulle legge øret til organisasjonen 

og bringe ut viktige budskap til alle 

ansatte. På samme måten som i dag skulle 

avisen være hele organisasjonens magasin, 

ikke ledelsens talerør, sier Degnes. 

I alle år har Stetoskopet blitt distribuert 

til hele sykehuset. Hver medarbeider skal 

få et eksemplar i sin posthylle. I tillegg er 

Stetoskopet plassert i stativer på sentrale 

steder i SØ. 

– Magasinet løfter fram det indre livet 

i Sykehuset Østfold og bygger omdømme. 

Selv om det er et internmagasin, sender 

vi det til våre samarbeidspartnere og til 

Tips oss! 

E-post: anne-grete.melkerud@so-hf.no 

KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN: 

Fra venstre Arnfinn Eide, 

Berit Louise Palm, 

Anne-Grete Melkerud, Trond Degnes 

og Nina C. Bjerke 

medier som er interessert i hva som skjer 

innenfor sykehusveggene. 

Fra avis til magasin 

De første årene ble Stetoskopet trykket som 

avis. I 2008 ble avisen til et magasin. 

– Helt fra starten var det viktig for meg 

at vi alle skulle bli litt klokere av å lese 

Stetoskopet. Derfor var det vanlig å finne 

kronikker i Stetoskopet. Ved overgangen 

til magasin er dette utviklet videre, blant 

annet med en større temasak. Med godt og 

spennende lesestoff er det vår målsetting at 

magasinet skal ha lang levetid. Det er fortsatt 

slik at mange opplever at papiravisen 

dør med døgnet, sier Degnes. 

De første årene ble mange av sakene i 

Stetoskopet skrevet av eksterne journalister. 

Når informasjonsavdelingen etter hvert 

bestod av flere medarbeidere, kunne reportasjene 

lages av sykehusets egen medarbeidere. 

Og redaktør Degnes har stadig vært 

på farten med blokk og kamera de siste 

årene. I ord og bilder har han beskrevet hva 

som foregår i ulike deler av sykehuset. Han 

har intervjuet medarbeidere og pasienter, 

trasket rundt med håndverkere som pusset 

opp Haldenklinikken, feiret jubilanter og 

vært til stede i operasjonssaler, kledd i grønt. 

– Det har vært utrolig spennende og 

imponerende å se pasientbehandlingen på 

nært hold, sier han. 

Viktig med gode kanaler 

Den teknologiske utviklingen har vært 

enorm de siste årene. Telefaksen er så å si 

pakket bort. Intranett og internett har overtatt 

nyhetsformidlingen, og nå er SØ også på 

både facebook og Twitter. Tror redaktøren at 

internmagasinet vil bestå? 

– Kommunikasjon og kanalvalg er stadig 

i endring. Slik må det være. Strategier for 

framtiden legges av nye ledere. Hva som 

enn skjer etter min tid; det er viktig å ha 

gode kanaler som løfter fram det indre livet 

i sykehuset. Vi har mye å være stolte av i SØ, 

sier Trond Degnes. 

De erfarne ambulansemedarbeiderne Trond Arild Tøften (til venstre) og Peter Andersson kan dere møte igjen 

i TV-serien Alarm 113. 

– Flott å møte igjen pasienten 

Mange medarbeidere i ambulansetjenesten 

og AMK i Sykehuset 

Østfold (SØ) har deltatt aktivt 

i produksjonen av TV-serien Alarm 

113. Serien som startet på TV2 

den 22. mars, er produsert av 

selskapet Mediacircus i samarbeid 

med SØ. 


Trond Arild Tøften er en av medarbeiderne 

som blir å se i TV-ruta. Han deltar 

i tre episoder. I to av dem er han med på 

et gjensyn med pasientene. I den tredje 

er Tøften skuespiller ved rekonstruksjonen 

av et flykrasj. 

– For oss ambulansemedarbeidere 

kan det til tider være krevende å ikke få 

kjennskap til hvordan det gikk med pasienten 

vi har fraktet til akuttmottaket. 

Ting og tall 

Tekst: Berit Louise Palm 

Visste du at det ble servert over 1 million 

måltider i Sykehuset Østfold i fjor – 

1 061 629 for å være eksakt. Dette er en 

oppgang på hele 56 472 måltider fra året 

før. Med så mange matserveringer må det 

nødvendigvis også bli kastet en del mat, 

men i 2011 kastet vi 20 000 kg mindre 

mat enn i 2010 – totalt 73 830 kg. Men 

det er ikke bare mat som blir kastet. I 

fjor kastet vi 1 076 150 kg med restavfall 

og 191 254 kg risikoavfall 

Portørene hadde et mer travelt år 

i fjor enn i forfjor, hele 92 3574 interne 

pasienttransporter ble utført i 2011. En 

intern pasienttransport er når en portør 

Her fikk vi møte noen igjen. Det syns jeg 

var flott, og det var en god opplevelse, 

sier Tøften, og legger til: 

– I mellom stiller vi oss spørsmål 

om hvordan vår behandling slo ut for 

pasienten. Nå fikk vi et helt konkret svar 

tilbake og kan ta disse erfaringene med 

i vårt daglige evalueringsarbeid. 

Per Andersson deltar i en episode 

hvor det ble rykket ut til en person som 

nesten mistet hånden i en arbeidsulykke. 

– I utgangspunktet er jeg negativ til 

denne type TV-serier. Jeg går god for dette 

konseptet og ble imponert over profesjonaliteten 

til produksjonsselskapet. De 

var lydhøre i forhold til våre innspill og 

i møtekommende ved tidsplanleggingen 

av selve opptakene, sier Andersson, som 

håper publikum får en positiv og lærerik 

tid foran TV-skjermen. 

frakter en pasient fra for eksempel 

sengepost til røntgen eller fra akuttmottak 

til sengepost. 

Papirløst sykehus? 

I fjor brukte vi 9 685 000 kopiark 

i Sykehuset Østfold. Det vil si at vi bruker 

26 534 ark hver eneste dag, noe som 

tilsvarer 3874 esker med kopipapir! 

284 Kwh per kvadratmeter, var 

forbruket i sykehuset i fjor. Dette er 

faktisk en ganske stor nedgang fra året 

før, da tallet var på 321 Kwh. Dette 

kan forklares med den ekstremt kalde 

vinteren vi hadde i 2010. Men vi bruker 

mer vann enn før – mer enn 8000 

kubikkmeter enn i 2010. 

SYKEHUSETS LEDELSE: 

Administrerende direktør Just Ebbesen 

Klinikkdirektør psykisk helsevern 

Irene Dahl Andersen 

Klinikkdirektør kirurgi Asbjørn Elgen 

Klinikkdirektør medisinsk service Tore Krogstad 

Klinikkdirektør medisin Per Grunde Weydahl 

Klinikkdirektør akuttmedisin Liv Marit Sundstøl 

Klinikkdirektør anestesi, intensiv og operasjon 

Jan Sverre Vamnes 

Divisjonsdirektør intern service og eiendom 

Hildegunn Nygård 

Direktør kommunikasjon og samhandling 

Anne Grethe Erlandsen 

Fagdirektør Jan Henrik Lund 

HR-direktør Wenche Lyngholm 

Prosjektdirektør Tore Dag Olsen 

Økonomidirektør Marianne Wik 

Administrasjonssjef Vigdis Velgaard 

Teknologi og IKT-direktør Terje Gårdsmoen 

Utviklingsdirektør Helge Stene-Johansen 

AKTIVITETSTALL 2011: 

Antall innleggelser 45 564 

– Somatikk 41 899 

– Psykisk helsevern 3 665 

Polikliniske konsultasjoner 269 112 

– Somatikk 170 455 

– Psykisk helsevern 98 657 

Dagpasienter somatikk 26 251 

Antall fødsler 2 995 

NØKKELTALL PER 31.12.2011: 

697 senger, fordelt på somatikk 438 

og psykisk helse 259 

Sykehuset Østfold har 4 908 medarbeidere 

Østfolds befolkning er 277 766 personer 

(per 1. 10. 2011) 

SYKEHUSET ØSTFOLDS HOVEDOPPGAVER 

Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, 

forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende 

(Lov om spesialisthelsetjenester). 

VISJON 

Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester 

til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig 

av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. 

VERDIER 

KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT 

Sykehuset Østfold 

– ett sykehus 

www.sykehuset-ostfold.no 


Vi ser muligheter, ikke begrensinger 

Vi er opptatt av at revmatologisk avdeling skal gripe 

utfordringene på en offensiv måte. 

Vi skulle gjerne vært med til Kalnes, men vi har bestemt oss 

for ikke å la dette påvirke oss negativt. Vi satser i Moss! 

Vi fortsetter å fokusere på faglig utvikling og god 

pasientbehandling innen revmatologi, rygglidelser og 

osteoporose. 

Fem leveregler i Sykehuset Østfold 

Våre verdier: Kvalitet – trygghet – respekt 

Levereglene er regler for atferd som hjelper oss å praktisere verdiene i hverdagen. 

Vi omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt 

Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger 

Vi skaper resultater gjennom samhandling 

Vi ser muligheter, ikke begrensninger 

Vi representerer arbeidsplassen vår på en god måte 

Vi satser bevisst på forskning og deltar i flere forskningsprosjekter. 

To av legene er i ferd med å avslutte sine doktorgrader. 

Vi er i front på bruk av ultralyd og deltar i en studie som undersøker 

nytten av ultralydundersøkelse i behandlingen av revmatoid 

arthritt. Som en av de første avdelingene i sykehuset har vi tatt 

i bruk pasientportalen «Min journal» – www.minjournal.no – på 

internett. Der kommuniserer vi godt med pasientene. 

Kst. avdelingssjef Grete Jespersen og overlege og rådgiver 

Lars Grøvle sammen med overlege og doktorgradsstipendiat 

Anne Julsrud Haugen. 

Revmatologisk avdeling, Sykehuset Østfold Moss

Stetoskopet - Sykehuset Østfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?