Stetoskopet - Sykehuset Østfold

TEMA ett akuttsykehus i Østfold FAG viktig opprydding
Øyeblikkelig hjelp-time neste dag
– Nå har vi satt av tid i poliklinikken
slik at hvis en pasient med
brystsmerter ikke er så alvorlig
syk at han behøver å legges inn
fra akuttmottaket, kan han heller
komme tilbake neste dag for videre
utredning, sier Heidi Sirnes,
avdelingssjef indremedisin.
– Vi har allerede et slikt tilbud for lungepasienter,
og nå har vi etablert tilbudet for
pasienter med brystsmerter, sier Sirnes.
Svært mange av pasientene som kommer
til akuttmottaket er personer med brystsmerter.
Noen trenger akutt behandling,
men dersom funnene viser at det ikke er
akutt, men legene mener at pasienten
likevel bør utredes videre ganske raskt,
kan pasienten settes opp til time på ø-hjelp
poliklinikk.
– Det blir enklere å vurdere hva pasienten
trenger når vi har erfarne overleger
Skal skrives ut før kl. 1200
For å få plass i sengepostene til pasienter
som kommer fra akuttmottaket, må
pasienter som skal reise hjem, skrives ut
tidlig på dagen. Målet er at 80 prosent
av pasientene skal skrives ut før kl 1200.
Omlegging av rutiner for legevisitter,
tidligere svar på prøver fra laboratoriet og
framskyndelse av hjemreisetidspunkt for de
som trenger ambulanse, er tiltak som skal
gjøre dette mulig. I tillegg åpnes en ny enhet
som skal ta i imot pasienter samme dag
som de skal opereres, slik at de ikke behøver
å komme til en sengepost først. Den samme
enheten skal også være et sted pasienter
som er skrevet ut kan være, mens de venter
på å bli hentet.
i akuttmottaket. I tillegg får vi nå en hjertelege
som er på plass i kortidsposten hele
tiden. Denne legen kan bidra til å avklare
Med ø-hjelp poliklinikker og nye behandlingslinjer håper
avdelingssjef indremedisin, Heidi Sirnes, at pasienter
kan unngå unødvendige undersøkelser og ventetid.
Raskere svar på prøver
Medisinsk biokjemi arbeider med å få
ned responstiden på prøvesvar både for
ø-hjelpspasienter og for inneliggende
pasienter. Et viktig grep for å få ned
svarresponstiden fra laboratoriet er å fjerne
flere av de manuelle rutinene. Målet er at
80 % av alle utskrivningsklare pasienter
i sykehuset skal skrives ut før kl. 1200. Et
bidrag til at denne tidsfristen holdes, er
at laboratoriet leverer svar på prøvene
innen kl. 0930. For å klare dette har de
endret vakttidene og starter tidligere på
jobb. Med nytt utstyr er det forventet at
svarresponstiden går ned med 20 minutter.
Nye behandlingslinjer
Hvordan bør vi behandle pasienter som kommer til sykehuset med brystsmerter? Hva med de som
har hjerteflimmer, og de som har besvimt?
Tre nye behandlingslinjer for brystsmerter, besvimelse (synkope) og hjerteflimmer (atrieflimmer og
flutter) skal bidra til å sikre at sykehusmedarbeiderne vet hvordan disse pasientene skal behandles og
følges opp når de kommer til sykehuset. Hensikten er å sikre god kunnskapsbasert pasientbehandling
og samhandling, og å redusere liggetid. Behandlingslinjene kan samtidig bidra til å avklare
ansvarsforhold mellom sykehuset, fastlegene og kommunehelsetjenesten.
situasjonen for pasienter i akuttmottaket
også. Må pasienten legges inn, eller er det
bedre at han kommer tilbake til belastnings-
EKG neste dag? For en del pasienter vil det
siste alternativet være en god løsning, sier
Sirnes.
Tilbud til flere pasientgrupper
Øyeblikkelig hjelp-poliklinikk vil ikke være
en egen fysisk enhet, men vil høre til den
eksisterende hjertepoliklinikken i Fredrikstad.
Målet er å utvikle et slikt poliklinisk
tilbud for flere pasientgrupper.
– Vi kommer også til å utvikle en slik
øyeblikkelig hjelp-poliklinikk for pasienter
som har besvimt. Disse pasientene kan vi
ivareta på en bedre måte. Ofte kan det vise
seg at vi tror pasienten bør undersøkes av
nevrolog, mens det viser seg at pasienten
er hjertesyk. Vi utvikler egne behandlingslinjer
for disse pasientene nå. Målet er
å unngå mange unødvendige undersøkelser
og ventetid, og å unngå at pasienten må
bli lenger på sykehus enn nødvendig, sier
avdelingssjefen.
Ny seksjon for
operasjonsforberedelse og
utreise
Oppgavene til nye enheten i det tidligere
arkivet i SØ Fredrikstad, vil være todelte.
Enheten skal ta hånd om pasienter som
kommer til sykehuset samme dag de skal
opereres. Det vil i dreie seg om kirurgiske
pasienter. Utover dagen skal enheten også
huse pasienter som er på vei ut av sykehuset
og venter på transport. Da er det i hovedsak
pasienter fra medisinske sengeposter det
dreier seg om. Målet er at disse pasientene
ikke behøver å oppta sengeplasser i
sengepostene mens de venter på å reise
hjem.
Flere pasientkoordinatorer
I travle perioder blir det raskt fullt i
akuttmottaket. For å sikre en bedre
pasientflyt videre inn i sykehuset,
er det nå utlyst flere stillinger
som pasientkoordinatorer i SØ.
Pasientkoordinatorene fordeler pasienter
og oppretter kontakt med sengeposten
pasienten skal legges inn på.
Framtidsrettet
skjemaprosjekt
Dokumentasjonssenteret i Sykehuset Østfold (SØ) gjennomfører for tiden
et omfattende skjemaprosjekt. Det skjer i samarbeid med kvalitets- og
forskningsavdelingen. Målet er å få oversikt over alle skjemaer som inngår i den
elektroniske pasientjournalen i sykehuset.
Tekst og foto: Trond Degnes
– Arbeidet som utføres er langsiktig, og
selv driften i det nye sykehuset vil høste
frukter av prosjektet, sier avdelingssjef Ann
Elisabeth Rønneberg ved dokumentasjonssenteret.
Det var sykehusledelsen som i sin tid
besluttet å starte dette skjemaprosjektet.
Etter en intern kartlegging ble det avdekket
at produksjon og utforming av skjemaer
varierte fra avdeling til avdeling. Noen ble
levert fra eksternt trykkeri via seksjon
forsyning. Andre ble laget internt
i avdelingene.
Et mål å slippe skanning
Rådgiverne Berit Andresen og Christin
Mathiesen driver prosjektet.
- Vi ønsker å få oversikt over skjemaer
som fylles ut på papir og deretter skannes
for å bli en del av den elektroniske
pasientjournalen. Det er et viktig mål å få
flest mulig skjemaer over til en elektronisk
skrivemal for å slippe prosessen med
skanning. Dette skaper en bedre arbeidsflyt.
Papir medfører alltid forsinkelser, sier Berit
Andresen.
– Betyr det at vi på sikt slipper helt papir?
– Det er langt fram til papirløst sykehus.
Noen skjemaer og dokumenter må vi ha på
papir. Det skyldes at vi foreløpig ikke har
tilstrekkelig funksjonalitet i det elektroniske
journalsystemet for å ivareta dokumentasjonskravene.
Dette gjelder spesielt
skjemaer som fylles ut og signeres gjentatte
ganger i løpet av døgnet, sier Andresen.
– Hvilke type skjemaer er papirvarianter?
– Vi kan dele dem i to kategorier. En stor
hovedgruppe er alle skjemaer som trykkes
eksternt og som brukes av mange avde-
linger. Den andre gruppen er skjemaer som
avdelingene har utviklet og kopierer selv,
sier Andresen.
Vurderer over 200 skjemaer
Den fasen som prosjektet nå er inne konsentreres
om opprydding i «hjemmelagede»
skjemaer. Skjemaene får nå et mer standarisert
utseende og oppsett. Mange av disse er
spesiallaget for hvert fagområde, og brukes
i et så lite antall at trykking ikke lønner seg.
Planen er derfor å legge pdf-utgaver på et
eget område merket «Skjema» i EK. Sist reviderte
versjon vil her være lett tilgjengelig
som «kopieringsoriginal» for avdelingene.
– Vi har startet med skjemaer som
brukes i klinikk for medisin. Vi har fått god
kontakt med avdelingene og samarbeider
om revisjonene. Prosjektet er veldig positivt
mottatt, sier Berit Andresen, som forteller
at de så langt har samlet inn rundt 200 skjemaer
for vurdering. Prosjektet har revidert
et 20-talls skjemaer som er ute til høring
i avdelingene.
FRAMTIDSRETTET: Avdelingssjef Ann Elisabeth Rønneberg og rådgiver Berit Andresen er enig om at
skjemaprosjektet er viktig både på kort og lang sikt.
12 STETOSKOPET APRIL 2012 STETOSKOPET APRIL 2012 13