Nr. 2-2012 - LHL

Helse Aktuelt 

Lege Dag Helge Rønnevik: 

- Vi vil utvikle en god samhandlingsmodell 

(Side 6) 

Prosjektleder Kjersti Tollaksen: 

- Prioriter kols-team (Side 12) 

Lungesykepleier Lise W. Jensen 

- Vi skal gjenoppbygge 

brukerens hverdag 

(Side 13) 

LHL VEST NR. 02 – 2012 

Organisasjonsleder i LHL, Stig Terje Tolo (Side 16) 

- Vi kan ikke akseptere billige løsninger i kommunene 

Les også: 

- Fylkeskommunene har lovfestet ansvar for folkehelsen 

- Mangel på vegadresser har konsekvenser i en nødsituasjon 

- HjerteAktuelt og Lunge aktuelt

- Kjære medlemmer 

Enno ein gong ei helsing frå meg. Som avtroppande 

medlem / leiar i regionsstyret, er det nok naturleg å 

sette punktum på skikkeleg vis. Det gler eg meg til. 

Det er litt kjekt å takke for eit spanande og gjevande 

arbeid i alle desse åra. 

Helse Aktuelt nr. 01 – 2012 

Avtroppande regionstyre leiar i LHL Vest: 

Eg starta som medlem i regionutvalet i vest, den tida 

me hadde ordninga med regionskontor. Eit trygt og 

solid system , der sakene vart gjennomarbeidde og 

framlagde for oss . Kanskje ikkje så stor makt, sidan 

me berre var eit utval, men likevel interessant. Her vart 

eg leiar i 2007/2008 etter Svein Tinnesand frå 

Rogaland. 

Etter landsmøtet i 2008 vart ordninga med eit 

regionstyre etablert. I Perioden 2009 – 2012 var eg 

leiar av regionstyret i vest. Starten for oss var noko 

usikker og vanskjeleg , men undervegs fann me fram 

til metodar som gjorde arbeidet meir gjevande. Me 

drøfta sakene, og hadde moglegheit for å fylgja dei 

opp i Landstyret. Dette gav ei meir føling av å verta 

høyrd, og at me hadde reell påverknad sentralt. 

Til Landsmøte 2011 var det lagt føringar for å 

leggje ned regionstyra - finna nye former for 

organiseringa. Mi meining om dette er at her må 

me lokalt få vera med og forma utviklinga. Det er 

viktig at lokallaga får eit eigarskap til 

organisasjonen over. Får vera med å byggje 

relasjonar, deltaka både i endringar og 

vidareutvikling. Elles kan ein lett sprenge 

fellesskapet. 

Heldigvis vart denne saka utsett til landsmøtet om tre 

år. Eg reknar då med at me i dei lokale miljøa vil få 

eventuelle forslag ut til laga for drøfting, som vanleg er. 

Utfordringa til oss er då å gripa moglegheita, vera 

aktive og tenkja konsekvensar for laget vårt og for 

LHL. Likeeins må me arbeida på tvers mellom laga, for 

å utveksla synspunkt og meiningar. 

Min tanke er at endring skal gje eit betre tilbod, ” ikkje 

endra for berre å endra! ”Lokallaga er grunnsteinen i 

LHL sin organisasjon, me må dra lasset saman. 

Det har og noko med framtidsperspektivet for LHL og 

gjera. Klarer me å balansera samarbeidet mellom det 

- Lokalt må me få vera med og 

forma utviklinga 

sentrale leddet og oss ute , vil det gje positive 

verknader . På sentralt hald må ein erkjenna at 

lokallaga er opptekne av lokalsamfunnet sine behov, 

ikkje så mykje kva som skjer sentralt. Me er og ein 

gjeng av individualistar med både meiningar og mot. 

Heilt klart ein ressurs for LHL – organisasjonen vår. 

Etter lagsamlingane i dei tre fylka i vest er no det nye 

landstyret / regionstyret på plass. Dei er våre framste 

tillitsvalde i regionen. 

Det vart og valt fylkesstudieleiar og 

likemannskoordinator i kvart fylke. Det står att å sjå 

korleis me får dette til å gå saman. Ein 

brukarkoordinator er også nemnd, og sannsynlegvis i 

emning. Det vert spanande å fylgja utviklinga vidare. 

Eg vonar me klarer å finna dei beste løysingane for 

heile organisasjonen. 

Det er viktig at sentralstyret og administrasjonen finn ei 

arbeidslinje, som involverar landstyret / regionstyret til 

felles løft og framgang . 

No er det vel på tide eg rundar av , då vil eg gjerne 

takka for den tida eg har fått vore tillitsvald i denne 

flotte organisasjonen. Eg har alltid vore fanga av 

denne type arbeid, og sånn sett er det litt trist å trekkje 

seg 

Likevel – alt har si tid - no kan eg yta meir i det lokale 

miljøet mitt. 

Det har på mange måtar vore nokre krevjande år, der 

utviklinga ikkje alltid har vore sjølvsagt. Likevel er me 

no i god giv framover , det lovar godt. 

Takk til alle gode venskap som eg føler er skapt 

gjennom samarbeid og møter. Slik er det mange gode 

stunder å ta med seg vidare. Kanskje vil vegar 

kryssast også i framtida. 

Lukke til med den vidare bygginga av LHL. 

Med venleg helsing Berit Kvalvik. 

Helsing frå 

Berit Kvalvik 

(Tidlegare leiar i LHL region vest) 

Utgitt av LHL region vest 

Ansvarleg redaktør: Egil Kr. Solberg 

egil.solberg@haugnett.no 

Telefon: 93 45 84 98 

2


Hverdagsrehabilitering: 

Eldre vil delta aktivt i eget liv lengst mulig 

Hjemmebasert rehabilitering er noe mer enn å bo så lenge som mulig i eget hjem. Det dreier seg også om å delta aktivt i eget liv 

så lenge som mulig. Derfor er det viktig å utvikle en tverrfaglig mestringskultur. 

Forekomsten av livsstilsykdommer som fedme, kols, diabetes og enkelte kreftformer har økt kraftig. 

Eldrebølgen har ikke startet, men i dag har vi ca. 220.000 over åtti år. Dette tallet øker til ca. 320.000 

i 2030. Deretter fortsetter økningen. Antall personer over 67 år vil vokse fra 614.000 i 2008 til 1,6 millioner 

i 2060. Samtidig vil det med dagens pleie- og omsorgsdekning kreve at 60-70 % av alle nyutdannede 

jobber innen helsevesenet i framtiden. 

Det er etter samhandlingsreformen 

kommunens oppgave å behandle 

flere pasienter tidligere og ikke minst 

forebygge sykdom før den forekommer. 

Forskning understreker at de 

eldre ønsker å klare seg selv, de 

ønsker ikke sykehjem, de kjenner seg 

ikke igjen i elendighetsbeskrivelsene. 

Men det krever at tjenestene legger til 

rette for å støtte mestring. 

Friskriv – framtiden beste 

medisin 

Mange kommuner bygger opp en 

frisklivssentral som skal formidle 

helsefremmende tiltak og aktiviteter i 

kommunen. På frisklivssentralen skal 

innbyggerne få tilbud knyttet til livsstilsendring. 

Det er viktig å være 

oppmerksom på at her samles alle 

gode krefter, både fra kommunen, 

frivillige organisasjoner og private 

initiativ. Her skal du blant annet få 

hjelp til fysisk aktivitet, godt kosthold 

og røykeslutt. 

Hjemmerehabilitering 

Eldre vil lengst mulig bo i eget hjem 

og de ønsker også å delta aktivt i 

eget liv så lenge som mulig. Når det 

er behov for korttidsopphold og rehabilitering 

i institusjon og i den eldres 

egen bolig skal kommunen bidra til å 

gjenoppbygge brukerens hverdag og 

sørge for at brukeren får innflytelse 

på sine sosiale mål. (Se side 13) 

I tillegg kommer omsorgstjeneste og 

velferdsteknologi som skal bidra til og 

gjør de eldre trygge i egen bolig. 

Utfordringen her er at dette vil kreve 

sterke fagmiljø. En tverrfaglig dugnad 

for eldreomsorgen. Men det er grunn 

til bekymring. Politikernes økonomiske 

argumenter kan lett bli viktigere 

enn å utvikle kvalitativ god tjeneste. 

Egen omsorg 

En av de store utfordringene i samhandlingsreformen 

er den nye pasientrollen. 

Evnen til å ivareta egenomsorg 

skal styrkes på bakgrunn av de 

ressurser den enkelte har, hvilke 

forutsetninger og muligheter brukeren/kronikeren 

har til å møte ulike 

krav og utfordringer i hverdagen. Det 

vil kreve kompetansebygging hos 

pasienten. Dessuten må pasienten få 

bemyndigelse eller makt. 

Læring og mestringstiltak vil i fremtiden 

først og fremst bidra til at pasienter 

og pårørende får støtte til å mestre 

livssituasjoner med varige helseutfordringer 

– være seg somatisk sykdom 

eller funksjonsnedsettelse, psykisk 

sykdom og/eller rusproblemer. 

Den nye pasientrollen innebærer at 

brukeren må ta et større ansvar for 

trening, røykeslutt, optimalisering av 

næringsinntak og kosthold, vaksinering 

og behandling av symptomer 

som gir bedre livskvalitet, forebygge 

episoder med forverring og forsinke 

utvikling av sin sykdom/tilstand. 

Koordinerende enhet for 

habilitering og rehabilitering 

3 

Koordinerende enhet for habilitering 

og rehabilitering skal være kontaktpunkt 

for samarbeid i kommunen. 

Tjenestene som tilbys skal være 

synlige og lett tilgjengelige for brukere 

og samarbeidspartnere. 

Enheten skal jevnlig ha dialog med 

brukerne og for eksempel med Rådet 

for funksjonshemmede. De skal ha 

ansvar for opplæring og rutiner knyttet 

til individuell plan og for å sikre 

brukermedvirkning. 

Individuell plan skal gi brukeren oversikt 

over og beskrive løsninger og 

tiltak som gir et sammenhengende og 

individuell tilpasset tjenestetilbud. 

”Helse i alt vi gjør” 

I kommunene arbeides det med stadig 

nye kommuneplaner. Planer som 

blant annet legger grunnlaget for at 

lokalmiljøet skal får gang- og sykkelstier, 

trygge arbeidsplasser og muligheter 

for en aktiv fritid for alle. Ikke 

minst at barn får et godt oppvekstmiljø 

og at foreldre får en verdig alderdom. 

På denne måten kan planleggerne 

og politikere skape grunnlag 

for god folkehelse. 

Det forutsetter at planleggerne og 

ikke minst politikerne tenker ”Helse i 

alt vi gjør”. De bør spørre seg: - Har 

dette vedtaket en positiv eller en 

negativ innvirkning på helsen til befolkningen? 

Tenk om de samvittighetsfullt kunne 

gjøre det.


Kommunenes Sentralforbund: 

- Samhandlingsreformen er kommet for å bli 

Rådgiver Therese Sivertsen i Kommunenes Sentralforbund. Hun arbeider med samhandlingsreformen i region vest. 

- Jeg er veldig positiv og optimistisk i forhold til samhandlingsreformen, men jeg er ikke like begeistret 

i forhold til hvordan denne prosessen er tilrettelagt fra statlig hold. Men jeg har lyst til å 

påpeke det faktum at dette har jeg stor tro på og at samhandlingsreformen er kommet for å bli, da 

det er en ønsket politikk å få denne reformen på plass. Men det er viktig å ha fokus på en del poenger, 

sier Therese Sivertsen i KS, kommunenes arbeidsgiver og interesseorganisasjon. 

Sivertsen startet med å referere til 

reformens formål: 

� Retningsreform – utvikling over tid 

� Sikre et bærekraftig, helhetlig og 

sammenhengende tjenestetilbud 

av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet 

og tilpasset den enkelte 

bruker. Det skal legges økt vekt 

på helsefremmende og forebyggende 

arbeid, på rehabilitering av 

habilitering (…) 

� Det kommunale tjenesteomfanget 

skal økes! 

� Reformen en tillitserklæring til 

kommunehelsetjenesten! 

Hun viste så til de nye virkemidlene 

som nå tas i bruk: 

� Økonomiske 

� Juridiske (bindende avtaler) 

� Bort fra intensjoner 

- Før har veldig mye av det som har 

foregått mellom sykehus og kommunene 

vært såkalte intensjonsavtaler. 

Her hører formuleringer som – ”tar 

sikte på” – ”fortrinnsvis søke å få til – 

”. Nå er dette slutt. Nå skal man gå til 

rettslig bindende avtaler og rettslig 

bindende avtaler for pasientene. 

Det som er interessant er hvordan 

staten har tenkt dette. 

- Vi skal sikre en helhetlig helsetjeneste 

på tvers av nivåene. Dette 

dreier seg om to parter som hver for 

seg opplever å ha for lite ressurser. 

Og mitt spørsmål er: Klarer staten å 

holde seg unna det? 

”KS ønsker en samhandlingsreform 

som bygger på brukernes 

behov og medvirkning, kommunehelsetjenesten 

som grunnmuren i 

helsetjenesten og et likeverdig 

samarbeid mellom kommunene og 

helseforetakene”. 

- Det handler om at kommunen på 

den ene siden, hvor de skal drive 

med forebygging og redusere unødige 

sykehusinnlegginger. Så har vi 

sykehusene og innleggelser i midten 

med pasientbehandling, og deretter 

skal kommunene utvikle et differensi- 

4 

ert rehabiliteringstilbud enten alene 

eller sammen med andre kommuner. 

Avtaler – “a deal is 

a deal”, eller..? 

Et sentralt virkemiddel er at partene, 

kommunene og sykehusene, har en 

avtaleplikt. Siktemålet er at det skal 

inngå rettslig bindende avtaler. 

- Dette er avtaler som skal kunne 

prøves for rettsvesenet. Det er en 

overordnet avtale, deretter handler 

det om 11 andre tjenesteavtaler som 

avtale om rehabilitering, jordmortjenester, 

tvisteavtaler, innskrivning, 

utskrivning, IKT-samarbeid m.v. 

- Det skal være så like avtaler som 

mulig. Resultatet har vært at kommunene 

har samordnet seg og står 

sammen om avtalene. Dette er viktig 

fordi helseforetakene har vært veldig 

tunge. Nå står kommunene sammen 

og det betyr at de nå står mye sterkere, 

sier Therese Siversen.

Den krevende tidsfaktoren 

- Samhandlingsreformen har skapt 

enorme forventninger over lang tid. 

Interessen for reformen har siden 

2009 etter hvert kommet sterkt. Loven(e) 

ble vedtatt i juni 2011. Avtaleveilederen 

dukket opp i oktober / 

november 2011 og deretter forskriftene 

som ser ut til å ha sin egen takt. 

Nå står vi oppe i forskrifter som ikke 

er avklart ennå. 

Hun forklarer at det er ekstremt 

knappe frister for å inngå avtale med 

helseforetakene samtidig som det er 

betalingsplikt og medfinansiering fra 

1. januar 2012. Første frist for å inngå 

avtaler var 31. januar 2012 og de 

resterende avtaler skal være inngått 

innen 1. juli 2012. 

- Og delavtalene i fase 2 er komplekse. 

Ja veldig, veldig krevende. I tillegg 

til at avtalene skal være ferdig 1. 

juli, skal de implementeres. Det mens 

betalingen fra kommunene begynte 

allerede fra 1. januar 2012. Dette er 

nokså spesielt, sier Sivertsen. 

Når det gjelder avtale om habilitering 

og rehabilitering er sykehusene og 

kommunene ikke enige om hva det 

er. Langt mer hvor vi skal. Og i tillegg 

til det ble det lagt inn en plikt for 

kommunene for å opprette såkalt 

øyeblikkelig hjelp. Det handler om 

rask intervernering overfor komplekse 

diagnoser og rask forverring. Det 

innebærer at du raskt skal kunne 

komme inn i et døgntilbud i kommunen 

og slippe belastningen med å bli 

innlagt på sjukehus. 

- Hvordan i all verden hadde Helse- 

og omsorgsdepartementet tenkt 

denne prosessen? 

”Kommunene har fått 

SÅ mye penger” 

Hun kunne ikke la være å nevne noe 

som statlig styring og forholdet mellom 

stat og kommune. 

- Kommunene har fått SÅ mye penger 

i denne reformen. Og hvem sier 

det. Jo, det sier helseforetakene. 

Flere milliarder kroner har de fått. 

Dette skaper store forventninger blant 

innbyggerne. 

I tillegg viser hun til at det i reformen 

heter at tilbudet i kommunene skal 

være like bra eller bedre som i sykehusene? 

- Er sykehusene gode omdømmebyggere 

i en utskrivningsfase? Er 

tilliten til kommunesektoren stor nok 

hos dem, spør rådgiveren. 

- Når de står der med pasienten som 

skal tilbake til kommunen. Sier de da; 

- Hør her, Du får det mye bedre der!? 

Hun mener det er poenget. 


- Helseforetakene må drive en beskyldningsreduksjon 

og tilliten blant 

folk flest må opp å stå og til at det 

faktisk skjer. Og da må det skje noe 

med kulturen mellom kommunene og 

helseforetakene. 

- Det er ingen nye, friske penger i 

denne reformen. Og egentlig er 

pengene som det snakkes om rene 

pengetransaksjoner. 

De funksjonshemma i Rogaland satte 

stor pris på innlegget fra 

Therese Sivertsen fra KS. 

Økonomiske virkemidler 

Når det gjelder økonomien ved denne 

reformen mener Sivertsen at det er 

mange som blander kortene. 

Den ene er at kommunene har en 

betalingsplikt fra dag en når pasienten 

er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. 

Fram til nå har betalingsplikten 

begynt fra dag 10 etter at 

pasienten var ferdigbehandlet. Nå er 

det slutt på det. Nå er det betalingsplikt 

fra dag 1. 

- Jeg fikk så mye kjeft fra kommunale 

folk for at Kommunenes sentralforbund 

gikk med på betalingsplikt fra 

dag 1. 

- Da sa vi; Det er jo bra. Fordi pasienten 

kunne i mange tilfeller ligge så 

mange dager på sykehus at de ble 

sykere av det. Det førte til at kommunene 

måtte avbryte prosessen. Det 

fine med dag en, er at da skal pasienten 

være ferdigbehandlet. Og hvis de 

5 

ikke er det, så er det brudd på avtalen. 

- Så har det vært et vanvittig fokus på 

å ta ut disse ferdigbehandlede pasientene. 

Det er selvsagt viktig at pasienter 

som er ferdigbehandlet får et 

forsvarlig og godt tilbud i kommunene. 

- Men i noen tilfeller kan det være 

viktig at kommunene vurderer om 

pasienten burde ligge noen dager 

ekstra på sykehus slik at kommunen 

får rigget til det beste tjenestetilbudet. 

- Så er det den andre saken. Det er 

også innført kommunal medfinansiering 

på 20 % på medisinske (somatiske) 

innleggelser, med visse unntak: 

Det er ikke medfinansiering på kirurgi, 

fødsler og ikke nærmere bestemte 

kostbare legemidler, forklarer hun og 

viser til at hver 20 % krone er tatt fra 

sykehusene og gitt til kommunene. 

- Dette betyr at kommuner som har 

vært flinke og ikke har lagt så mange 

inn på sykehus, vil få en gevinst, 

mens de som har langt inn mange 

pasienter vil få penger til å dekke det. 

Samhandlingsreformen 

på rett spor 

KS mener at samhandlingsreformen 

er godt i gang og at den er på rett 

spor. De har imøtesett reformen og er 

positive til målene og intensjonen 

med den. Kommunene vil dette og 

kan dette. I tillegg ønsker de å gjøre 

forsøk innenfor psykisk helse, rusbehandling 

og rehabilitering. 

Men KS er opptatt av om endringen 

av praksis også gir ønskede økonomiske 

effekter. Økonomien i reformen 

er i søkelyset og spørsmålet er om 

den gir den ønskede økonomiske 

effekt. Årsaken er at økonomien i 

reformen må etterberegnes. Det 

innebærer stor usikkerhet knyttet til 

hvilke utslag medfinansiering gir. 

KS har tatt initiativet til at det skal 

bedre målinger av kvalitet og resultat. 

Dessuten ønsker de seg mer relevant 

rapportering – til nytte for innbyggerne, 

for folkevalgte, for ledere og ansatte 

innenfor tjenestene. De mener 

kommunene vil hilse et slikt samarbeid 

velkommen. Dette fordi relevant 

rapportering er et udelt gode for de 

som er ansvarlig for å levere tjenestene, 

mener KS.


Er din kommune med i partnerskap for folkehelse? 

Fylkeskommunene har 

lovfestet ansvar for folkehelsa 

Åge Olsen, - fagleder levekår/kulturseksjonen i Rogaland fylkeskommune. 

Folkehelsearbeidet i fylkeskommunene skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og 

miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. – Å 

få til helse i alt vi gjør krever at folkehelse blir satt på dagsorden. Politikerne må huske at de vedtak 

som gjøres kan få positive og/eller negative konsekvenser for folks helse, sier fagleder Åge Olsen i 

Rogaland fylkeskommune. 

Partnerskap for folkehelse 

Fylkeskommunen er i forbindelse med 

samhandlingsreformen tildelt oppgaven 

som regional utviklingsaktør og 

som region planmyndighet, er fylkeskommunen 

gjennom partnerskapene 

for folkehelse tillagt rollen som pådrivere 

for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. 

- Partnerskap for folkehelse dreier seg 

om tverrfaglig, sektorovergripende og 

forpliktende samarbeid på regionalt og 

kommunalt nivå. Partnerskap er en 

arbeidsform for det regionale og lokale 

folkehelsearbeidet. 

Dette har ført til at fylkeskommunen og 

kommunene utvikler nye verktøy som 

skal medvirke til bevisstgjøring og 

mobilisering, nye arbeidsformer og 

samarbeidsmåter. Relasjonene skal 

bedres på tvers av tradisjonelle skillelinjer, 

være sektor- og nivåovergripen- 

de både på kommunalt og regionalt 

nivå. 

- Folkehelsearbeidet er samfunnets 

innsats for å påvirke faktorer som 

direkte eller indirekte fremmer helse 

og trivsel, forebygge sykdom, skade 

og lidelse og beskytte mot ytre helsetrusler 

å arbeide for en jevnere fordeling 

av faktorer som direkte eller indirekte 

påvirker helsen. 

- Målet med folkehelsearbeid er flere 

leveår med god helse i befolkningen 

og redusere sosiale helseforskjeller. Å 

få til helse i alt vi gjør krever at folkehelse 

blir satt på dagsorden i alt vi 

gjør, - og husk at de politiske vedtak 

som gjøres kan få positive og/eller 

negative konsekvenser for folks helse. 

Må ha oversikt over helsetilstand 

og påvirkningsfaktorer 

Fylkeskommunen skal ha en løpende 

oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer 

for helse, blant annet 

6 

med bakgrunn i statistikk fra egen 

virksomhet. 

Kartleggingen av helsetilstanden i et 

fylke vil gi overraskende resultater. I 

Rogaland er det i forhold til landsgjennomsnittet: 

- Flest unge uføre i aldersgruppen 18- 

29 år. 

- Rogaland er blant fylkene som gir 

minst til forebyggende arbeid blant 

barn og unge. 

- Fylket har størst økning i narkotikakriminalitet. 

- Store geografiske forskjeller med 

hensyn til levekårsindikatorer som 

arbeidsledighet, lavinntektshusholdninger, 

lav utdannelse, høy kriminalitet, 

høyt sykefravær, uføreandel osv. 

Planarbeidet 

I Rogaland er de i gang med i større 

grad å konkretisere fylkeskommunens 

rolle og hvordan dette skal ivaretas.

Videre fremdrift i planarbeidet er at det 

blir arrangert en regional høringskonferanse 

i Haugesund i mai. Deretter skal 

planforslaget til offentlig høring og 

ettersyn i juni og til politisk behandling i 

oktober samme år. 

Tiltakene som vil bli foreslått i Regionplan 

for folkehelse i Rogaland 2012- 

2017 bør bli prioritert og fulgt opp med 

øremerkede midler. Det forutsettes at 

dette blir ivaretatt ved budsjettforhandlingene 

høsten 2012. 

Målet med regionplanen er at det skal 

utarbeides et praktisk verktøy for målrettet 

og strukturert folkehelsearbeid. 

Brukerne og folkehelse- 

arbeidet i fylkeskommunen 

Fylkesrådet for funksjonshemma i 

Rogaland fylkeskommune følger tett 

på og støtter arbeidet i Partnerskap for 

folkehelse. Rådet merker seg at fylkeskommunen 

styrker folkehelsearbeidet 

i egen tjenesteyting, forvaltning 

og planlegging samt i arbeidet med 

regional utvikling. Dessuten forventer 

Rådet at brukermedvirkning på systemnivå 

skal være en viktig del av det 

fylkeskommunale arbeidet for folkehelse. 

Fylkesrådet krever overfor den nye 

politiske styringsgruppen for Regionalplan 

for folkehelse: 

- En systematisk innsats i forhold til 

påvirkningsfaktorer som blant annet 

kan føre til at marginaliserte grupper i 

befolkningen faller utenfor framtidig 


tildeling av midler til aktiviteter innen 

folkehelsearbeidet. 

- Tiltak må få en større sosialt utjevnende 

effekt. 

- Fylkeskommunen må tar et større 

grep om innsatsen for det tobakksforebyggende 

arbeid. 

- Fylkeskommunen må ta ansvar for å 

dokumentere effekt av de tiltak og 

tjenester som iverksettes for å bedre 

folkehelsen. 

Folkehelsearbeid 

Folkehelsearbeid er tverrsektorielt. (Se 

modellen nedenfor). 

- Det er viktig at hver enkelt av oss har 

et ansvar for egen helse. Det betyr at 

vi bør ikke røyke, holde oss fysisk 

aktive, spise sundt. Samtidig er det 

også en del ting som påvirker oss. Det 

kan være alder, kjønn, arv og mulighet 

for å påvirke egen helse. Noen av oss 

kan ha medfødt sykdom. I forhold til for 

eksempel de som har en funksjonsnedsettelse 

kan det være vanskelig å 

få en god helse. 

Han viser til at sosial støtte kan ha stor 

betydning. 

- Har du et sosialt nettverk som er 

sosialt støttende, et miljø rundt deg 

som støtter og bygger deg opp, ja så 

kan det ha stor betydning for din helse. 

Da snakker vi om enten det psykiske, 

fysiske eller sosiale helse. 

Modellen viser at folkehelsearbeid er tverrsektorielt 

7 

De som ikke har en slik støtte, som 

ikke har venner og gjerne er ensomme, 

står i fare for å utvikle en negativ 

helse. 

Men så er det en del faktorer som vi 

ikke kan gjøre noe med. Det går mer 

på systemfaktorene. 

- Jeg kan ikke gjøre noe med de 

utrygge skolevegene. Men det kan 

politikerne gjøre noe med. De kan 

bygge sikre og trygge skoleveger. 

- Det samme gjelder å tilrettelegge for 

gode boforhold og opplæringstilbud. 

Det kan også påvirke helsen vår. Men 

det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. 

Det er også noe som systemet må 

gjøre noe med. 

Helse i alt vi gjør 

Dermed stiller Olsen spørsmålet: Hva 

betyr det? 

- Jo, det betyr at hvert enkelt vedtak 

som politikerne gjør, vil kunne ha en 

positiv eller en negativ innvirkning på 

helsen vår. Derfor bruker vi begrepet 

”Helse i alt vi gjør”. Politikerne bør 

spørre seg: Har dette vedtaket en 

positiv eller en negativ innvirkning på 

helsen til befolkningen? Altså til enkeltindividet. 

Skal vi lykkes i folkehelsearbeidet må 

vi bygge opp en helsepolitikk der helse 

blir satt på dagsorden på alle nivå, sier 

fagleder Åge Olsen.

Bryne. Tlf. 51 48 28 83 

Takk til våre lokale støttespillere: 

www.sandnestaxi.no 

Sogn Bilservice AS 

Sandane. Tlf. 57 86 84 00 

post@jermester.no - Opstadvegen 643 - Boks 60 - 4368 Varhaug 

Tlf. 51 79 86 80 - Fax 51 79 86 81 - www jermester.no

“Testvinner “ 

Grønn Hverdag 

mars 2012 

Saltpipen 

– kan gi deg lettere pust 

Saltpipen kan hjelpe med å rense åndedrettet. Den 

er god mot lett astma, lette allergier og virker lett 

slimløsende ved forkjølelse. Saltpipen kan også hjelpe 

mot snorking, lett hoste og lett høysnue. Dessuten er 

saltpipen et ypperlig produkt for røykere. Saltet varer 

i ca 5 år ved daglig bruk. 

Helsedeodoranten 

– sparer deg for farlige kjemikalier. 

Informasjon: www.saltpipen.no (tlf: 64 86 80 90 - åpningstider 09-17 man-fredag) 

Ja takk, jeg ønsker å benytte meg av spesialtilbud og bestiller 

følgende Inkl. mva og frakt: 

Helsedeodoranten består av naturlige mineralsalter og er 

.........stk Etterfyllbar kr. 349,- pr stk..........stk Original kr. 349,- pr stk. 

et trygt valg fremfor deodoranter som inneholder farlige kjemikalier. 

Deodorant brukes daglig og det er viktig å ikke tilføre kroppen giftige 

og allergifremkallende stoffer. 

H 

Navn:.................................................................................... 

Adr:...................................................................................... 

Postnr:.................... Sted:....................................... 

Tlf:.................................... (NB! tlf må oppgis for at ordren skal behandles) 

Helsedeodoranten er luktfri, setter ikke 

fl ekker og kan brukes av de fl este, selv de med 

sart hud. Dessuten er den ypperlig for deg som 

er gravid eller ammer. 

Selges i helsekostbutikker og 

www.naturligvalg.no/shop 

Nå KUN! 

Bestilling nettbutikk Nå kr. 249,- 

Bestilling tlf/svarslipp Nå kr. 349,- 

Priser inkl mva og frakt 

Naturlig Valg AS 

Svarsending 4466 

0097 Oslo


Høringsnotat som inkluderer prosjektet ”Helseteam for eldre” 

- Vi vil utvikle en god samhandlingsmodell 

på tvers av linjene og profesjonene 

Kommunelege Dag Helge Rønnevik leder prosjektet ”Helseteam for eldre”. Han tilbyr forebyggende hjemmebesøk til eldre over 75 år. 

Prosjekt ”Helseteam for eldre” har som Kongstanke” at gjennom hjemmebesøk skal helsepersonell 

fange opp ting på et tidligere stadium, forebygge bedre, unngå ”unødvendige” innleggelser, på sikt 

dempe presset på sykehuset, oppnå bedre livskvalitet for de eldre og at de kan bo hjemme lengre. 

De som ønsker det skal få årlig tilbud om hjemmebesøk. 

Helseteam for eldre er et delprosjekt 

under ”Helsetorgmodellen” som Helse 

Fonna, Høgskolen Stord/Haugesund 

(HSH) og kommunene samarbeider 

om. I dette delprosjektet er det 

Haugesund og Bokn som deltar per i 

dag. 

- Prosjektet skal gå ut 2011, men en 

klar ambisjon om at vi skal klare å 

utvikle en samhandlingsmodell som 

kan implementeres i driften til kommunene 

etter at prosjektperioden er 

over, sier prosjektleder Dag Helge 

Rønnevik 

Rønnevik forteller at de har startet 

opp med ”forebyggende hjemmebesøk” 

i de to kommunene. Det er ansatt 

en sykepleier på Bokn i 30 % 

stilling og to sykepleiere i Haugesund 

med 50 % stilling hver. 

I Danmark ble det lovfestet i 1996 at 

alle eldre over 75 år skulle få tilbud 

om et slikt besøk minst en gang årlig. 

De som ikke ønsket besøk kan reservere 

seg. I Drammen takket 60-70 

prosent av de eldre ”ja” til besøk, og 

det har blitt et populært tilbud. 

Erfaringene 

”Ved årsskiftet hadde prosjektet besøkt 

120 eldre i de to kommunene. 

Hovedhensikten med besøket, som 

er frivillig, er helsefremmende og 

forebyggende. 

- Vi understreker før besøket at man 

ikke trenger være syk for å ta imot 

tilbudet. Mange eldre mener jo dette 

er tid som kunne vært brukt bedre på 

andre, og at de ikke har behov for 

besøk. Trolig er det de som trenger 

det minst som takker nei til tilbudet, 

10 

men de som faktisk takker ja har 

gjerne en tanke om at det kan være 

nyttig, sier Rønnevik. 

Han forklarer at under hjemmebesøket 

har de sterkt fokus på den eldres 

egne ressurser med målsetning om å 

bidra til å styrke den enkelte eldre til 

å kunne bevare sin autonomitet, 

holde seg aktiv lengre, og kunne bo 

hjemme så lenge som mulig, slik de 

fleste eldre ønsker. 

- Vi tar med informasjon om mosjonsøvelser 

for eldre, forebygging av 

fall og ulykker, om kosthold og enkelte 

tips for å forebygge ernæringssvikt. 

Etter behov deles det også ut mer 

individrettet informasjon. De som 

føler de har behov for det får også 

hjelp til å finne ut hvilke tilbud de kan 

forvente å få i sin kommune, om 

hjelpemidler, hjemmehjelp, trygg-

hetsalarm, dagsenter osv. De motiveres 

til å delta på sosiale aktiviteter og 

mosjon der man ser at det er mangelfullt. 

Han forklarer at de har med informasjon 

om trim for eldre, balansegrupper, 

dagtilbud på eldresenteret m.m. 

Det snakkes om hvilke hobbyer den 

eldre har hatt tidligere i livet, og hva 

som er årsaken til at de har blitt lagt 

bort. Kanskje kan de tas fram igjen? 

Et besøk varer ca. 1,5 timer pluss for- 

og etterarbeid. 

Resultat fra delrapport 

Prosjektet skal levere den endelige 

evalueringsrapporten 1. juli 2012. 

Foreløpig er det lagt fram en delrapport 

som gir et bilde av prosjektet så 

langt. 

- Tallene viser at prosjektet har en 

oppslutning på nær 100 prosent i den 

minste kommunen og tett opp mot 70 

i den største. Vi dokumenterer også 

hva som gjør at 30 % takker nei til 

besøk. 26 % av de eldre har blitt fulgt 

opp med tverrfaglig drøfting i vårt 

team. Altså ca. 1 av 4 og vi har koblet 

inn kommunens demensteam i 5-6 

tilfeller. 

De fleste har fått informasjon om 

mosjonsøvelser, ernæringstips og 

forebygging av ulykker i hjemmet. 

Flere er rekruttert til lokale trimgrupper, 

noen har fått bestilt hjemmebesøk 

for vurdering av hjelpemidler, 

andre har fått konkrete råd om å 

Helse Aktuelt nr. 02 - 2012 

oppsøke optiker eller kommunens 

hørselskontakt osv. Eldre som bor 

alene skårer signifikant høyere på 

risikovurderingen enn de som bor 

med ektefeller. 

- 44 % bor alene, 39 % er aktive på 

internett, 80 % har mobiltelefon og 

kun 4 % bruker sosiale medier. 34 % 

er ikke ute av boligen sin daglig. 41 

prosent mosjonerer sjelden eller aldri. 

Han forklarer at de ser forskjell på 

stor og liten kommune i forhold til 

hvor trygge de eldre føler seg i kommunen 

sin, og hvorvidt de ser frem til 

resten av alderdommen sin eller ikke. 

(I favør av den minste kommunen) 

- 28 % angir å ha et søvnproblem, 59 

% angir å ha smerter, hvorav 22 % er 

sterke/uutholdelige. 96 % har sykdommer 

diagnostisert av fastlege. 46 

% behandles for hypertensjon og 

hyperkolesterolemi. 54 % synes ikke 

sykdommene påvirker dem i hverdagen. 

97 % bruker reseptbelagte medisiner 

og 21 % har medisinliste. 

Er kunnskap om eldre viktig 

for kommunen? 

- Kommunene må bygge ut det kommunale 

tjenestetilbudet på en slik 

måte at man kan fange opp ”risikanter” 

og ”sluse” dem inn til fastlegene, 

slik at fastlegene kan fortsette å bruke 

tiden sin på det de er best på, 

diagnostikk og behandling. 

Utfordringen blir at dette må gjøres 

strukturert og nøkternt og på en slik 

måte at nettet ikke blir for finmasket. 

- Dette må kommunene samarbeide 

om og forske på og finne løsninger 

som fungerer i praksis, slik at fastlegene 

kan stole på at det som ”sluses 

inn” er verdt å bruke tiden sin på. 

- Jeg tror ikke kommunene kan basere 

seg for mye på at fastlegene nå 

skal drive oppsøkende virksomhet og 

lete etter risikanter, slik forslag til ny 

forskrift legger opp til. Jeg tror fastlegene 

trenger mer støtte fra andre 

kommunale ressurser for å imøtekomme 

samhandlingsreformens 

utfordringer og krav. Det kan være 

demensteam, det kan være Helseteam 

for eldre, slik som dette prosjektet 

driver, kols-team, diabetes-team, det 

kan være gjennom en Frisklivssentral 

som fanger opp personer med klart 

økt risiko for livsstilssykdommer og 

som etter eget ønske kan ”sluses” 

videre til fastlegen der det er nødvendig, 

skriver Dag Helge Rønnevik 

om prosjektet ”Helseteam for eldre” i 

høringsnotatet. 

I en høringsuttalelse om fastlegeforskriften 

skriver Haugesund kommune: 

- Vil denne type organisering 

som forskriftsforslaget innebærer, 

bidra til at de riktige pasientgruppene 

prioriteres? Tilrettelegger vi bedre 

tilgjengelighet for de friskeste eller for 

utsatte grupper som kronikere, skrøpelige 

eldre og personer som har 

problemer med rus og psykisk helse? 

Det var stor interesse fra kommunene, helseforetaket og høyskolen i forbindelse med erfaringskonferansen i slutten av 

april 2012. 

11


Kols-pasientene må bli møtt med den beste kompetanse: 

- Oppfordrer kommunene 

til å prioritere kols-team 

- Det er stort behov for generell kompetanseheving, sier prosjektleder 

Kjersti Tollaksen. 

12 

Ved innføring av samhandlingsreformen 

kommer det til å bli stilt økt krav til helsearbeiderne 

til gjennomføring av nye arbeidsoppgaver, 

både i kommune- og spesialisthelsetjeneste. 

Pasientene har krav på å bli møtt 

med den beste kompetanse uansett hvor en 

befinner seg i systemet, heter det i Helsetorgmodellens 

rapport 2011/2. 

- Samfunnsøkonomisk er det og viktig å bruke ressurser i 

forhold til forebygging, heter det i en kompetansekartlegging 

om kols blant helsepersonell i Tysvær kommune og ved 

Haugesund sjukehus. 

Et sammensatt kols-team, hvor alle medlemmene har spesialkompetanse 

innen lunge og spesielt kols, - bør etter prosjektets 

mening prioriteres. Hovedteamet bør bestå av 

lungesykepleiere, lunge-lege, lungefysioterapeut, andre 

nyttige medlemmer i teamet kan være sosionom, ergoterapeut 

og ernæringsfysiolog. Kols-team kan også ha en ”bindende” 

faktor mellom kommunene, være en ”base” for henvendelser 

med spørsmål. 

- En annen mulighet er å ha et aktivt og kjent nettsted 

hvor en kan ha interaktiv kommunikasjon. Teamet bør 

også ha arbeid innen sitt spesialfelt, for å opprettholde 

spesialkompetanse og holde seg faglig oppdatert. 

Ressurspersoner fra kommunen bør knyttes opp mot tverrfaglig 

team. Egne kompetansehevende midler bør prioriteres 

i teamet og teamet må ha faste dager til samarbeid og ambulant 

virksomhet. 

Brukerorganisasjoner og deres ”likemenn” 

Brukerorganisasjoner med erfarne brukere som har gått 

kurs for å bli ”likemenn”, for eksempel slik de har i LHL 

(Landsforeningen for hjerte og lungesyke), kan nyttes 

som et ekstra tilbud utenom det vanlige helsetilbudet til 

pasientene. 

For den som har fått en kronisk sykdom kan det være nyttig 

å møte og få enkle råd fra en som har samme sykdom. Arrangerer 

organisasjonen aktiviteter nær der pasienten bor, 

kan dette ha en stor sosial nytteverdi for den som er syk. 

Helsepersonell som arbeider med pasienten må få vite om 

hvilke tilbud som finnes i nærmiljøet, slik at de kan gi anbefalinger 

og oppmuntring til pasienter de møter i sitt arbeid. På 

den måten kan de være aktive i forhold til det som kan være 

nyttig for dem. 

Konklusjon 

Økt kompetanse og det å stimulere til å søke ny kunnskap 

kommer til å være nødvendig for å løse utfordringene 

som pasientarbeidet setter oss overfor. For å muliggjøre 

dette kreves det ulike utdanningsalternativ, på 

ulike nivåer som kan tilby både bred, generell, spesifikk 

og teknisk kunnskap om kols for på den måten kunne 

møte pasientens behov, heter det i Helsetorgmodellens 

rapport 2011/2. 

I delprosjekt 2 skal det utvikles et kompetansehevingsprogram 

i forebygging og behandling av kols-sykdom.


Hjemmebasert rehabilitering: 

- Vi skal gjenoppbygge brukerens hverdag 

Prosjektleder for Hjemmebasert Rehabilitering for Bømlo, Fitjar og Stord, Astrid Larsen. 

Hjemmebasert rehabilitering kan enten bety at personen bor hjemme og at rehabilitering skjer i 

hjemmet, eller at personen bor hjemme, men at rehabiliteringen skjer i form av et dagtilbud utenfor 

hjemmet eller i en kombinasjon hjemme og dagtilbud. Den mest effektive tilnærmingen synes å 

være kombinasjonen hjemme og dagtilbud. Men her trengs mer forskning før sikre konklusjoner 

kan trekkes. 

I hjemmebasert rehabilitering er 

utgangspunktet det som brukeren 

synes er viktig. 

- Vi skal gjenoppbygge brukerens 

hverdag og det brukeren ønsker å 

gjøre med sine sosiale mål. Dessuten 

skal vi ta i bruk brukerens hjem og 

nærmiljø i forhold til å tilfredsstille de 

sosiale målene brukeren har satt. 

Et eksempel: Alle er seg sjøl nærmest. 

En eldre mann som satt hjemme 

hadde hatt slag. Han bodde i et 

stort hus og var deprimert. Rehabiliteringsteamet 

kom hjem til mannen og 

spurte – hva har du lyst å gjøre? 

- Jeg har lyst å kunne gå til puben, 

svarte mannen. Så startet personalet 

med å jobbe målbevisst med det. 

Etter en stund kunne han gå til puben. 

Men personalet var ikke imponert 

over mannens evne til å vaske 

seg. Han luktet. Da hjemmesykeplei- 

en ville ha han i dusjen, sa mannen: - 

Jeg har ikke uttrykt ønske om det! 

- Riktig. Det handler om våre egne 

mål og det handler om de sosiale 

målene, sier prosjektlederen. 

Personellet som arbeider i hjemmebaserte 

tjenester er basis i dette 

arbeidet. I tillegg kommer terapeuter 

som er med på å fordele arbeidet. 

- Fordelene med hjemmebasert rehabilitering 

er at brukeren er herre i 

sitt hjem. For oss som har arbeidet i 

hjemmesykepleien vet at når vi kommer 

i brukerens hjem forholder vi oss 

annerledes og tenker annerledes. 

Hjemmet kan sies å være den mest 

naturlige rehabiliteringsarena. Her blir 

både personen og pårørende aktive 

medlemmer i rehabiliteringsteamet, 

rehabiliteringen skjer i personens 

kjente miljø, og denne typen rehabilitering 

fremmer autonomi, uavhengighet 

og reintegrering i samfunnet. Det 

13 

finnes god dokumentasjon for effekten 

og trening rettet mot hjemmeboende 

slagpasienter utført av fysioterapeut, 

ergoterapeut og multidisiplinære 

team. 

Hver kommune, eventuelt samarbeidende 

kommuner, bør ha et eget 

rehabiliteringsteam som har ansvar 

for hjemmebasert rehabilitering. Det 

er mest hensiktsmessig at dette teamet 

består av lege, fysioterapeut, 

ergoterapeut og sykepleier, samt 

eventuelt logoped og sosionom. 

Grunnlaget kan være personens 

individuelle plan, eventuelt rehabiliteringsplan 

samt jevnlige møter. 

Forutsetningen er at de bygningsmessige 

forhold er til stede, at pårørende 

har mulighet for støtte og oppfølging, 

samt at rehabiliteringsteamet 

har muligheter og ressurser til oppfølging 

i hjemmet.

45 år 

Ingen jobb for liten... 

Tlf: 55 24 93 33 

www.ohbetong.no 

60 BUTIKKER 

OG SPISESTEDER 

Takk til våre lokale støttespillere: 

14 

Epcon AS 

Kvalebergvn. 21, 4016 Stavanger 

Tlf. 51 88 66 00 

Haugesund kommune

Oksygen på flyreiser 

til utlandet 

Fra 1. juli 2011 ble det lettere for personer 

som trenger oksygenbehandling på 

flyreiser til og fra utlandet å få dette 

refundert fra HELFO. 

Men på grunn av økt saksmengde og 

ferieavvikling må det påregnes noe 

lengre saksbehandlingstid enn vanlig. 

Det er ikke nødvendig med forhåndstilsagn 

fra HELFO for å få stønad. Det vil 

si at man kan søke om stønad etter at 

reisen er gjennomført. 

E-resept i hele Rogaland 

og Hordaland 

Fra 17. april ble e-resept-ordningen 

innført i hele Rogaland. Når kommunene 

i Rogaland er i gang, vil e-resept være 

innført i hele Rogaland og Hordaland. 

Ordningen vil øke sikkerheten og gjøre 

hverdagen enklere for legemiddelbrukere, 

melder Helsedirektoratet. 

- Faren for feilmedisinering, feilutlevering 

og uheldige kombinasjoner av legemidler 

reduseres med e-resept, sier 

avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i 

Helsedirektoratet. 

Med tjenesten Mine resepter på Internett 

kan du få informasjon om de elektroniske 

reseptene dine. 

Informasjon om Mine resepter finner du 

på www.helsenorge.no/mineresepter. 

Her kan du også legge deg på. Du 

trenger elektronisk ID for å bruke tjenesten. 

Passiv røyking kan forårsake 

alvorlige problemer 

Dersom du blir eksponert for giftstoffene 

ved passiv røyking, kan du også være 

utsatt for å utvikle astma, kreft og andre 

alvorlige problemer. Derfor er det viktig 

at du vet hva du puster inn å vurdere 

praktiske tiltak for å fjerne den forgiftede 

luften. 

Passiv røyking forårsaker eller bidrar til 

ulike helseproblemer, inkludert hjertesykdom, 

lungesykdom og ulike typer 

kreft. Derfor bør du vurdere måter å 

beskytte deg selv og de du elsker fra 

passiv røyking, skriver Mayo-klinikken i 

USA. 

Passiv røyking inkluderer røyken som 

en røyker puster ut og røyken som 

kommer direkte fra det brennende tobakksproduktet. 

Passiv røyking inneholder 

tusenvis av giftige kjemikalier, inkludert: 


Lunge aktuelt 

- ammoniakk, som brukes i rengjøringsmidler. 

- butan, som brukes i tennvæske 

- Karbonmonoksid, som finnes i bileksos 

- chromium, som brukes til å lage stål 

- cyanid, som brukes i kjemiske våpen 

- formaldehyd, et industriell kjemisk stoff 

- bly, som er et giftig metall og 

- polonium, som er et radioaktivt. 

De farlige partikler i passiv røyking kan 

finnes i luften i flere timer eller enda 

lenger. Det er ikke bare røyken som er 

en bekymring. Restene som fester seg 

til en røykers hår og klær, samt puter, 

tepper og andre varer kan også utgjøre 

en risiko, spesielt for barn. (Mayoklinikken) 

Manglende rengjøring 

kan være skadelig 

Mange av de produkter som vi tar med 

inn i våre hjem, avgir kjemikalier som 

samler seg i inneluften og i støvet. Herfra 

kan de, bl.a. via lungene, tas opp i 

kroppen. 

Det danske miljøministeriet skriver bl.a. 

på sin hjemmeside: 

Maling, elektronikk og nye møbler kan 

avgi mange kjemikalier og gjør utluftning 

ekstra viktig. 

- Gjør rent en gang i uka, hvor du støvsuger 

og tørker støv 

- Luft grundig ut med gjennomtrekk 

minst to ganger fem minutter hver dag. 

- Unngå å bruke sprayprodukter, maling, 

lakk og andre ”gjør det selv” produkter. 

- Luft oftere ut, dersom du får nye møbler. 

- Skru av unødvendig elektronikk, særlig 

når du sover. 

- Bruk miljømerkede rengjøringsmidler, 

helst uten parfyme. 

Hva er bronkiektasier? 

Dersom du har bronkiektasier, betyr det 

at noen av luftveiene i lungene er for 

vide. Forandringene oppstår vanligvis 

fordi luftveisveggene er blitt skadet. 

Dette gjør at det hoper seg opp slim i 

luftveiene. 

Det kan være vanskelig å hoste opp alt 

slimet fra lungene. Bakterier kan også 

slå seg ned i slimet og forårsake en 

lungeinfeksjon, altså en lungebetennelse. 

Noen få med bronkiektasier har en bakenforliggende 

sykdom som heter cystisk 

fibrose. Denne er arvelig og oppdages 

vanligvis i småbarnalderen. Voksne 

kan få bronkiektasier etter lungebetennelser 

eller ved å puste inn skadelige 

kjemikalier. 

15 

Bilateral lungetransplantasjon 

Pasienter med terminal lungesvikt får i 

økende grad utført bilateral lungetransplantasjon. 

Det er uklart hvorfor et 

økende antall pasienter med idiopatisk 

lungefibrose og terminal lungesvikt får 

utført bilateral framfor unilateral lungetransplantasjon. 

Randomiserte studier 

foreligger ikke, skriver Den norske legeforening. 

Forfatteren av artikkelen konkluderer 

med at bilateral lungetransplantasjon 

(transplantering av begge lungene) gir 

flere tidlige komplikasjoner, men bedre 

overlevelse på lengre sikt. Tilsvarende 

gir unilateral lungetransplantasjon 

(transplantering av en lunge) bedre 

overlevelse på kort sikt, men risikoen for 

senkomplikasjoner er økt. 

- Andelen bilaterale lungetransplantasjoner 

er økende også i Norge, og det 

samme gjelder langtidsoverlevelsen, 

sier overlege Øystein Bjørtuft ved 

Lungemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, 

Rikshospitalet. Denne 

undersøkelsen gir ny kunnskap om 

premissene for valget mellom bilateral 

og unilateral transplantasjon. 

Pasienter med ideopatisk lungefibrose, 

dvs. fibroserende alveolitt, har ofte liten 

nytte av medisinsk behandling, og dødeligheten 

er høy. Disse bør derfor henvises 

og lungetransplanteres tidligere i 

sykdomsforløpet. Donortilgangen er 

imidlertid begrenset, noe som bidrar til 

vanskelige medisinske og etiske vurderinger, 

sier Bjørtuft til Den norske legeforening. 

Spis deg til sterke lunger 

Matvalget kan påvirke lungene negativt. 

En stor undersøkelse fant en sammenheng 

mellom kroniske lungelidelser og 

mye kjøtt, salt og karbohydrater. 

To forskjellige undersøkelser viser at 

mye frukt og grønt også har en massiv 

effekt på lungene. Forklaringen er innholdet 

av fytoøstrogener i matvarene. 

Forskerne sier at du best forebygger 

med forskjellige typer frukt og grønnsaker. 

En annen undersøkelse konkluderer 

med at frukt og grønnsaker forebygger 

lungesykdommer med for eksempel 

hoste og vedvarende slim. Rådet er at 

du spiser minst 750 gram frukt og grønt 

hver dag. 

Alt innhold i Helse Aktuelt er kun tilgjengelig 

som generell informasjon, og 

bør ikke behandles som erstatning for 

medisinske råd fra din egen lege eller 

annet helsepersonell.


Samhandlingsreformen og kommunene: 

- Vi kan ikke akseptere transittmottak 

og billige løsninger i kommunene 

Organisasjonsleder i LHL, Stig Terje Tolo. 

- Den største faren med samhandlingsreformen er de kommuner som ikke har satt seg inn i hva 

slags ansvar de har overtatt og hva det betyr i praksis. Som hva slags kompetanse og kapasitet de 

må bygge opp. Midlene fra staten til kommunene er frie midler, men ansvaret er delt ut. Når kommunene 

har fått ansvaret og de har fått midler til disposisjon, så skal kommunen ha en tung dag på 

jobben om midlene ikke brukes som forutsatt, sier organisasjonsleder i LHL, Stig Terje Tolo. 

Utskrivningsklare pasienter 

- Kommunene har ansvar for utskrivningsklare 

pasienter på sykehus fra 

første dag. Dersom de ikke klarer å 

hente pasienten etter dato for utskrivning, 

må kommunen betale 4000 

kroner per døgn til sykehuset. Kommunen 

skal også medfinansiere 

sykehusoppholdet til noen av pasientene 

som er bosatt i deres kommune. 

Dette for å skape mer oppmerksomhet 

rundt forebygging av sykdom. 

Kommunene får også 5 milliarder 

kroner for å kunne utvikle gode tilbud. 

For eksempel må kommunen opprette 

et tilbud med øyeblikkelig hjelp – 

døgntilbud for pasienter som har 

behov for akutt hjelp eller observasjon. 

- Vi reagerer på at enkelte kommuner 

oppretter det som etter hvert er blitt 

kalt transittmottak. Fire – fem senger 

inn i en gammel skole, med en telefon 

ved døren dersom de utskrevne 

pasientene blir for dårlige 

- Dette blir en kjempeoppgave for oss 

framover for å påse at kommunene 

tar imot pasientene på en kvalitativ 

god måte. Vi kan i hvert fall ikke 

akseptere transittmottak og andre 

billige løsninger. 

Tolo understreker at dette er å ta imot 

de utskrivningsklare pasientene på et 

for dårlig tjenestenivå. Men dette gjør 

kommunene for å unngå faktura fra 

helseforetaket. 

Rehabilitering 

Riksrevisjon la denne våren fram 

en forvaltningsrevisjon av rehabilitering 

innen helsetjenestene. Resultatene 

er nedslående, men var 

forutsigbare: Ingen målbar styrking 

av rehabiliteringsfeltet i perioden 

2005 til 2010. 

Alle kommuner skal ha en koordinerende 

enhet for habiliterings- og 

rehabiliteringsvirksomhet i kommunen. 

De skal bidra til å sikre et helhetlig 

tilbud og de skal ha ansvaret for 

16 

arbeidet med individuell plan (IP) og 

koordinator. 

- De fleste kommuner har i dag en 

fysioterapeut eller to og en driftsavtale. 

Ofte stopper det opp der! Kanskje 

er det ventetid og lang kø for å komme 

til. Du får ofte begrense tid til å 

være i den kommunale rehabiliteringen. 

Det blir et krav å slippe til de som 

står i kø. 

Han forklarer at rehabiliteringen er 

blitt vannskjøttet i samfunnet. 

- Det er ikke gjort tydelig nok hvor 

ansvaret skal ligge framover. Spør du 

helseforetakene skal mye av rehabiliteringen 

ut i kommunene der folk bor. 

Helseforetakene er godt motivert til å 

sette inn sine sparetiltak for å fraskrive 

seg ansvaret for rehabilitering og 

legge ned det lille de har av tilbud før 

kommunene er klar for å ta over. 

LHL har skrevet brev til departementet 

for å få en tydeliggjøring av ansvaret 

for rehabiliteringen.

Tolo frykter at kommunene ikke vil 

prioritere rehabilitering i konkurranse 

med de andre oppgavene som overføres 

gjennom samhandlingsreformen. 

Dette til fortvilelse for brukergruppene 

som lever med helsesvikt, 

funksjonshemning eller kroniske 

sykdommer. 

Koordinerende enhet for 

habilitering og rehabilitering 

Alle kommuner og regionale helseforetak 

skal ha en koordinerende enhet 

for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. 

Den koordinerende enheten 

skal ha generell oversikt over habiliterings- 

og rehabiliteringstilbudet i 

kommunen og i helseregionen, 

og enheten skal være kontaktpunkt 

for samarbeid. Tjenestene som tilbys 

skal være synlige og lett tilgjengelige 

for brukere og samarbeidspartnere. 

- Hvordan kommunen organiserer 

denne tjenesten det står det fritt opp 

til kommunen å vurdere. Men kommunen 

skal ha en koordinerende 

enhet med en leder. 

Enheten bør integreres i det eksisterende 

organisatoriske apparatet, for 

eksempel i service-, bestiller- eller 

forvaltningskontor eller et Nav-kontor. 


Engasjerte deltakere ved lagsamlingen i Rogaland 9.-10. mars 2012 i Haugesund. 

- Den koordinerende enhet skal ha 

jevnlig dialog med brukerne og for 

eksempel med Rådet for funksjonshemmede 

i kommunen. 

- Det er viktig for våre lokallag når vi 

arbeider opp mot kommunen at vi 

sjekker ut hvordan de ivaretar sitt 

ansvar i forhold til å koordinere tjenester 

til sine brukere. 

Koordinerende enhet bør ha ansvar 

for opplæring og rutiner knyttet til 

individuell plan for å sikre brukermedvirkning. 

Dessuten bør virksomheten 

forankres i samarbeidsavtaler 

mellom kommunen, spesialisthelsetjenesten, 

Nav-kontor og statlig spesialpedagogisk 

støttesystem. 

- Det skal være et tydelig plassert 

ansvar, understreker Tolo. 

Oppgaver til den 

koordinerende enhet 

På systemnivå i kommunen stiller 

loven krav om skriftlige planer som 

skal sikre at formålet med forskriften 

oppnås. På individnivå skal enheten 

medvirke til at habiliterings- og 

rehabiliteringstilbudene samordnes, 

og at brukerens ønsker og 

Organisasjonslederen innlegg pirret både spørrelysten og lysten til å kommentere. 

17 

behov ivaretas gjennom hele forløpet. 

- Andre oppgaver kan for eksempel 

være å formidle hjelpemidler og ergonomiske 

tiltak i arbeidet med tilrettelegging 

av brukerens behov. I dette 

arbeidet bør den koordinerende enheten 

innhente bistand fra andre 

relevante instanser og etater som 

Arbeids- og velferdsetaten og hjelpemiddelsentralen. 

- Personer som har behov for langvarige 

og koordinerte helsetjenester 

og/eller sosiale tjenester har rett til en 

individuell plan. Den skal gi brukeren 

oversikt over og beskrive de løsningene 

og tiltakene som gir et sammenhengende 

og individuelt tilpasset 

tjenestetilbud. 

Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, 

ikke får IP eller du har fått 

avslag på IP eller det av andre grunner 

kan være grunn til å kritisere 

helsepersonells opptreden i forbindelse 

med ditt møte med helsetjenesten, 

kan du klage til Helsetilsynet 

(Fylkesmannen) i fylket og be om å få 

vurdert dette.


- Mangel på veiadresser har 

konsekvenser i en nødssituasjon 

Regionstyret reagerer på at bare 40 % av eiendommene i Sogn og Fjordane, 79 % av eiendommene i 

Hordaland og 83 % av eiendommene i Rogaland har en veiadresse. Av landets 429 kommuner er det 

82 kommuner som ikke har en eneste veiadresse. 16 av disse kommunene finner vi i region Vest. 6 i 

Rogaland, 5 i Hordaland og 5 i Sogn og Fjordane. – Det må bli enklere å finne fram til adresser i Norge. 

Når minutter kan bety forskjell mellom liv og død kan et ensartet og godt adressesystem gjøre 

den store forskjellen, mener Regionstyret i vest. 

I en nødssituasjon der det gjelder liv, 

helse og sikkerhet er en som regel avhengig 

av hjelp fra ambulanse, brannmannskap 

eller politi. Da er adresse et 

nøkkelord for at man raskt og effektivt 

skal finne fram. I en slik situasjon er det 

ikke sikkert at en husker matrikkeladressen 

sin, og verdifulle minutter kan gå 

tapt på kjørebeskrivelse. En veiadresse 

derimot er enkel å huske, og lett å beskrive. 

I kommuner uten veiadresse er adressen 

en ”tallrekke”, sammensatt av eiendommens 

gårds- og bruksnummer, samt 

eventuelt festenummer og undernummer. 

Det kalles en matrikkeladresse og 

kan se slik ut: 12/158/5-8. Det er ikke 

akkurat hva de fleste av oss forbinder 

med en adresse. Ikke er den spesielt 

egnet å finne fram etter, og enda vanskeligere 

å huske. Regionstyret i vest 

støtter administrasjonens forslag om å 

sette opp saken som politisk sak under 

regionsamlingene til høsten. 

Likemannskoordinatorer 

Vil ha særlig fokus på likemannsarbeid i 

sykehus/lærings- og mestringssenter 

Ut fra de gode erfaringene som er gjort 

med å ha fylkesstudieledere planlegges 

det nå å etablere et tilsvarende nettverk 

av likemannskoordinatorer på fylkesnivå. 

Det er derfor satt i gang et arbeid i alle 

fylker for å finne frem til en person som 

kan ivareta denne oppgaven for fylket. 

Likemannskoordinatoren i fylket vil ha 

som oppgave å være et bindeledd mellom 

administrasjonen i LHL og fylkeslag/lokallagene 

innen likemannsområdet. 

Likemannskoordinator er tenkt å 

ha ansvar for å ha en oppdatert kontaktinformasjon 

og til å være ansvarlige for 

likemannsarbeid i lokallagene. Dessuten 

skal vedkommende ha en oversikt over 

hvilke likemannsaktiviteter som foregår i 

lagene i fylket. 

Likemannskoordinator skal: 

� På en årlig samling for likemannskoordinatorene 

arrangert av LHL 

rapportere status på likemannsfeltet i 

sitt fylke. En slik rapport skal inneholde: 

- Antall lag med likemannsarbeid 

- Omfanget av likemannsarbeidet 

(hvor mange likemenn, hvor mange 

deltakere) 

- Type likemannsaktivitet (trimgrupper, 

pårørendegrupper, juridisk bistand 

etc) 

- Særskilt fokus på likemannsarbeid i 

sykehus/læring og mestringssenter. 

� Arrangere et årlig kurs (samling) for 

likemenn/likemannsansvarlige i lagene 

i sitt fylke i samarbeid med administrasjonen 

i LHL. 

� Ha oversikt over og videreformidle 

tilbud om likemannskurs og opplæring 

som arrangeres lokalt og sentralt. 

LHLs administrasjon vil tilby alle likemannskoordinatorene 

en årlig samling. 

Her vil man møte andre med samme 

rolle, gjennomgå nyheter på feltet og 

dele erfaringer på tvers av fylkesgrense 

18 

ne. Likemannsansvarlig i administrasjonen 

vil være tilgjengelig for veiledning og 

støtte i arbeidet. 

Prioriterte oppgaver i 2012 

Regionstyret har prioritert følgende 

oppgaver i 2012: 

� Hjelpe lagene med råd og veiledning 

rundt samhandlingsreformen. 

� Aktuelle pressemeldinger fra regionstyret. 

� Bistå lagene med organisasjonsutvikling. 

� Gjennomføre et kurs i hvert fylke i 

samarbeid med fylkesstudielederne. 

� Få på plass en likemannskoordinator 

i hvert fylke. 

� Oppmuntre lagene til å delta i LHLs 

kampanjer. 

� Hjelpe Helse Aktuelt med å skaffe 

annonsører. Tas opp på lagssamlingene 

i mars. 

Regionstyret jakter 

ventelistesituasjonen i vest 

Statistikken per 31. august 2011 viser 

noe lang ventetid for alle omsorgsnivå 

ved Helse Bergen HF. Det er gjort henvendelse 

5 desember 2011 til Helse 

Bergen for å få en nærmere redegjørelse. 

LHL har foreløpig ikke mottatt svar. 

Det er sendt en purring.

Dine rettigheter: 


- Feil beregnet skatt for pensjonister i 2011 

Da Nav for mange uførepensjonister og alderspensjonister med pensjon etter ny ordning som kom i 

2011, har gitt Skatteetaten feil opplysninger om pensjonsgrad, vil mange ha betalt for lite skatt i 

2011. Det kan bety at en god del pensjonister vil måtte betale mer skatt enn det som følger av den 

foreløpige skatteberegningen. Nav skal ha sendt ut eget brev om dette til alle berørte pensjonister. 

Skatteregler for 

pensjonister i 2012 

Fullt skattefradrag for alderspensjon er 

29 300 kroner. Det betyr at alderspensjon 

opp til 165 000 kroner er skattefri. 

For pensjon mellom 165 000 – 250 700 

kroner trappes skattefradraget ned med 

15,3 % av inntekten som overstiger 

165 000 kroner. Her er et eksempel når 

man har 250 000 kroner i alderspensjon: 

Maksimalt skattefradrag: 29 300 

250 000 – 165 000 x 15,3 % = 13 005 

Skattefradraget blir på 16 295kroner 

For pensjon mellom 250 000 – 518 950 

kroner trappes skatte ned med 6 %. Her 

er et eksempel når pensjonen er 

450 000 kroner: 

Maksimal skattefradrag: 29 300 

251 700 – 165 000 x 15,3 % = 13 265 

450 000 – 251 700 x 6 % = 11 898 

Skattefradraget blir: 4 137 kroner. 

For uførepensjon har man ikke skattefradrag, 

men regler om skattebegrensning. 

Skatten på pensjonen for enslige 

skal ikke overstige 55 % av beløpet som 

overstiger nettopensjon før særfradrag 

på 122 100 kroner. For ektepar er grensen 

112 200 kroner for hver. 

Her er et eksempel: 

Nettoinntekt før særfradrag er 152 000 – 

122 100 x 55 % = 16 445. Dette er da 

det maksimale man skal betale i skatt. 

Uten skattebegrensningen ville skatten 

bli vesentlig høyere. 

Europeisk helsetrygdkort 

19 

Husk at skal du på reise til et EU eller 

EØS land er det viktig å ha med det 

europeiske helsetrygdkortet. Du bestiller 

kortet av HELFO. Kortet gir rett til helsehjelp 

etter de regler som gjelder i landet 

du er i. 

Reiseforsikring 

Er du hjerte- eller lungesyk er det viktig 

å sjekke om reiseforsikringen dekker 

utgifter du måtte få som følge av dette. 

Grunnen er at noen reiseforsikringer har 

begrensninger i dekningsområdet når 

det gjelder sykdom som oppstår under 

reisen og som har sammenheng med en 

diagnose du hadde før avreise. 

LHLs pasientombud Atle Larsen svar på 

spørsmål fra deg som medlem. Tlf: 22 79 

92 03. E-post: al@lhl.no

Oksygen og reise: 


- Å reise krever en del 

forberedelser for oksygenbrukere 

Bilde: LHL/Glitre 

Når du som oksygenbruker skal planlegge en reise til utlandet er viktig å være oppmerksom på at 

enkelte flyselskap ikke godkjenner oksygen om bord. Andre forlanger at en skal låne av flyselskapet, 

men de fleste godtar både impulsflasker og bærbar konsentrator. En enkel måte å ordne dette 

på er ta kontakt med et selskap som for eksempel Meditek i Kristiansand. 

Reise i utlandet 

Meditek er et norsk firma som du kan 

ta kontakt med for å få låne en oksygenkonsentrator. 

De ordner alt det 

praktiske når det gjelder kontakt med 

Nav og flyselskap. Til dette trenger 

de en kopi av reisedokument som 

viser tidspunkt for reisen (for eksempel 

flybillett). I tillegg må lungelegen 

skrive en erklæring på oksygenbehov 

dag/natt, fly og antall timer en skal 

bruke oksygen i døgnet. 

Det er stor rift om oksygenkonsentratorene 

så hver ute i god tid. Minst 4 

uker før avreise bør en bestille en 

maskin.(Meditek telefon 38 11 97 40, 

e-post: meditek@meditek.no) 

Nav har ansvar for norske pasienter 

på ferie i utlandet. I Folketrygdloven 

§5-24 heter det: ”En person som er 

medlem etter §§ 2-1 har ikke rett til 

stønad til helsetjenester under midlertidige 

utenlandsopphold. Personer 

med vedvarende og regelmessig 

behov for oksygen- og dialysebehandling 

får likevel dekket nødvendige 

utgifter til slik behandling. 

I rundskriv gitt til loven heter det: I 

Ot.prp. nr. 5 (2002-2003) punkt 2.3 

vises det til at behovet for slik behandling 

ikke kan ivaretas gjennom 

reiseforsikringsordninger. Bestemmelsen 

er derfor nødvendig for å 

sikre personer med slike behandlingsbehov 

de samme muligheter 

som andre til utenlandsopphold i 

ferier mv. 

Det stilles ikke krav til at behovet for 

behandlingen har oppstått under 

utenlandsoppholdet. 

Medlemmer som trenger oksygen- 

eller dialysebehandling i utlandet, bør 

på forhånd avklare med sin behandlende 

lege/sykehus det praktiske i 

forbindelse med å motta slik behandling 

i utlandet. 

20 

Hvis flyselskapet ved utreise og/eller 

tilbakereise krever at et medlem som 

trenger tilgang til oksygen skal benytte 

oksygen og utstyr som er fremskaffet 

av flyselskapet, anses flyreisen å 

være en del av utenlandsoppholdet. 

Utgiftene dekkes med hjemmel i 

folketrygdlovens § 5-24” 

Brukeren må være medlem i folketrygden 

og bosatt i Norge. Lovhjemmelen 

gjelder hele verden, - ikke bare 

EØS-landene. 

Husk: 

� Du bør ha legeerklæring på din 

sykdomstilstand med det 

� Dekker reiseforsikringen behandling 

av sykdomsforverrelse? Vanligvis 

dekker reiseforsikringen kun nye 

sykdommer oppstått under reisen. 

� Skal du ha med deg medisinsk 

teknisk utstyr må du sjekke at forsikringen 

dekker verdien på utstyret om 

noe skulle skje under reisen.

� Hvor langt utenlandsopphold 

dekker reiseforsikringen? Må den 

utvides? 

� Du må ha Trygdekort for EU. 

Om du skal bo på hotell, reise med 

båt, buss eller tog, er det viktig å 

planlegge i god tid. En må gi beskjed 

ved bestilling av reise at du er oksygenbruker 

og hvilket utstyr du skal 

bringe med deg. 

Reise i Norge 

Kostnadene ved oksygenbehandling 

under reise i Norge dekkes av ditt 

helseforetak. 

Seksjon for behandlingshjelpemidler 

ved ditt helseforetak låner ut impulsesett 

til pasienter som skal reise med 

oksygen. Da trenger de en søknad 

fra lungelegen om oksygenbehovet. I 

Spørsmål: - Hvilke hjelpemidler 

finnes for å trene opp lungene? 

Hvilke enkle hjelpemidler finnes for å 

trene opp lungene? Hva kan styrke 

lungenes immunforsvar spesielt? 

SVAR: 

Det er ikke så lett å gi et presist svar 

på dette. Friske lunger trenger etter 

min mening ingen spesielle hjelpemidler 

bortsett fra et sunt liv uten 

tobakksrøyk, og rikelig mosjon. 

Hos enkelte pasienter med astma og 

KOLS har noen hatt hjelpemidler som 

befordrer slimdrenasje. Som du forstår, 

må midlet rette seg mot problemet/sykdommen. 

Har du en lungesykdom, 

bør du derfor snakke med 

din lege. 

Når det gjelder lungenes immunforsvar, 

har jeg ingen spesiell oppskrift, 

bortsett fra et sunt levesett, som 

nevnt over. Pasienter med betydelig 

lungesykdom anbefales for øvrig å 

ta influensavaksine årlig. 

Hilsen Knut Skaug 

SPØRSMÅL: - Hvor er det 

gunstig klima for lungesyke? 

Hei, hvor i verden er det gunstige 

klimatiske forhold for mennesker med 

dårlig lungekapasitet? 

SVAR: 


tillegg må de ha en legeerklæring om 

oksygenbehovet til flyselskapet. 

Dersom du trenger oksygen på bestemmelsesstedet 

(i Norge) organiserer 

seksjonen for behandlingshjelpemidler 

dette sammen med behandlingshjelpemiddel 

enheten i foretaket 

der brukeren skal feriere. 

Alternativet er at ditt helseforetak / 

seksjon for behandlingshjelpemiddel 

låner deg en bærbar oksygenkonsentrator, 

helst 4 uker i forveien. De 

uttaler at de ikke kan garantere at 

den er ledig. Du må selv ta kontakt 

med reiseselskapet/flyselskapet og 

informere om at du er oksygenbruker 

og ønsker å ta med dette utstyret på 

reisen. 

Flytende oksygen 

Spør dr. Knut Skaug 

og lungesykepleier Kitty Fremmersvik 

Dr. Knut Skaug er overlege og spesialist i indremedisin og lungemedisin. 

Gjengitt med tillatelse fra lungenettet.no 

Det er ikke noe enkelt svar på det. 

Det kommer en del an på hva som 

forårsaker den reduserte lungekapasiteten. 

Det er imidlertid vel kjent at 

mange som har obstruktiv lungesykdom, 

spesielt astma, har hatt glede 

av å oppholde seg i syden, f.eks. 

Kanariøyene. 

Innen Norge kan det også være forskjeller, 

i det noen har det bedre i 

indre deler av Østlandet enn på Vestlandskysten, 

og disse sier at regn og 

tåke forverrer luftveisplagene. 


SPØRSMÅL: Når må jeg revaksinere 

mot lungebetennelse? 

Jeg ble vaksinert mot lungebetennelse 

for 4-5 år siden, men har til tross 

for det hatt gjentatte betennelser. Må 

en revaksinere etter x antall år? Forstod 

det som det var en engangsforeteelse. 

SVAR: Vaksinen mot lungebetennelser 

er den såkalte pneumokokkvaksinen. 

Tidligere ble det anbefalt 

å ta den hvert 5. år, men nå mener 

man det er nok å ta den en gang, 

slik du har fått anbefalt. Imidlertid 

finnes det en rekke andre bakterier 

enn de såkalte pneumokokkene som 

kan gi lungebetennelse, og disse har 

man ikke vaksiner mot. 

Jeg har ikke noe spesifikt råd mot å 

få lungebetennelser som komplikasjon 

til forkjølelse. Jeg regner med at 

21 

Dersom su ønsker oksygen på tank, 

leverer Yara oksygen på utenlandsreiser. 

For informasjon og hjelp kan 

en kontakte Yara. Oksygenleverandøren 

lokalt kan videreformidle kontakt. 

En må fylle ut et skjema ”Reiseplanlegging 

for oksygenbrukere”. Dette 

skjemaet kan en fylle ut på internett: 

https://webc11.yara.com/fp/reiseplanl 

egging.htm eller en kan henvende 

seg til Seksjon for behandlingshjelpemidler 

ved ditt helseforetak for å få 

det. 

Det er også her viktig å planlegg og 

ta kontakt med gassleverandør i god 

tid i forveien. Enkelte flyselskap godkjenner 

ikke oksygen om bord. Andre 

forlanger at en skal låne av flyselskapet, 

men de fleste godtar både impulsflasker 

og bærbar konsentrator. 

du har tatt opp dette med din egen 

lege, som kjenner deg best. 


SPØRSMÅL: - Hvordan er det å 

leve med en lunge? 

Min far har nettopp fått fjernet høyre 

lunge pga. en ondartet svulst. Han 

var tidligere storrøyker, men sluttet 

for over 15 år siden. Før svulsten ble 

oppdaget, noe som tok svært lang tid 

i helsesystemet, var han i relativ god 

form (70 år). Hvordan vil det bli å leve 

med kun en lunge, kan man f.eks. 

puste normalt ved fysisk aktivitet som 

rask gange? Hvordan bør han trene 

seg opp? Har du ellers noen gode 

råd utover mosjon? 

Hilde 

SVAR: 

Det beste rådet er å holde seg i fysisk 

aktivitet. Jeg regner med at han har 

fått enkelte råd av lungefysioterapeut 

etter operasjonen når det gjelder 

hans spesielle situasjon med bare en 

lunge. Ellers skal han vel til enkelte 

kontroller ved en lungepoliklinikk etter 

et slikt inngrep, og bør ha mulighet til 

å stille noen spørsmål da. 

Jeg har sett pasienter med bare en 

lunge ha en forbausende bra fysisk 

aktivitet, men de blir selvsagt tyngre i 

pusten enn andre f.eks. ved gange i 

motbakke eller trapper. 

Hilsen dr. Knut Skaug

De som har best utdannelse har 

best kontroll på blodtrykket 

Mange forskningsprosjekt viser at de som har lengst 

utdannelse, har også best kontroll på blodtrykket sitt. Det 

viser også et dansk forskningsprosjekt som er støttet av 

den danske Hjerteforeningen. 

En gruppe forskere har fulgt godt 5000 pasienter med for høyt 

blodtrykk hos 184 praktiserende leger rundt om i landet. I 

Danmark har alle like muligheter for å konsultere en lege og 

komme til behandling. Likevel viser studien at de som har gått 

i skole mindre enn 10 år, har store problemer med å holde 

styr på blodtrykket i forhold til de som har gått 10-12 i skole. 

- Høyere utdannelse gir sannsynligvis en større kunnskap om 

sykdom generelt og større forståelse for hvor viktig det er å 

prioritere å bli behandlet og få blodtrykket løpende kontrollert, 

sier leder av studien, Maja Skov Paulsen som er lege og 

PH.d. student ved Forskningsenheden for Almen Praksis på 

Syddansk Universitet. 

Mens utdannelse kan ha stor betydning for å få kontroll på 

blodtrykket, betyr kjønn ikke det helt store, viser det danske 

prosjektet. 

Men er du eldre over 65 år, har det stor betydning om du 

lever alene eller i et parforhold. Lever man sammen med sin 

partner, viser de rå tall at det er større sjanse for at man har 

kontroll på blodtrykket, enn om man lever alene. 

- Eldre samboere finner støtte hos hverandre. Det å ha en 

partner kan gjøre det lettere å huske sin medisin og det å gå 

til kontroll hos legen. Samtidig kan det være lettere å holde 

hverandre fast på livsstilsendringer som for eksempel røykestopp, 

mosjon og sundt kosthold, sier Paulsen til den danske 

Hjerteforeningen. 

Hjerte som kan fornye seg selv 

Stamceller fra eget hjerte kan føre til at du får et organ som 

kan fornye seg selv. 17 pasienter som nylig hadde hatt hjerteinfarkt 

ble på en klinikk i USA behandlet med stamceller fra 

eget hjerte. Ett år etter var skadene i pasientenes hjerter 

halvert. 

Helse Aktuelt nr. 02 - 2012 

HjerteAktuelt 

22 

25 personer var med i studien. De som ikke fikk stamcellebehandling 

ble behandlet på måter som er vanlige etter et slikt 

illebefinnende. Hos dem fant man ingen bedring. 

Før stamcellebehandlingen var 24 prosent av pasientenes 

venstre ventrikkel, en stor del av hjertet, dekket av arrvev. 

Etter et halvt år var 16 prosent dekket. Ett år etter operasjonen 

var halvparten av det opprinnelige arrvevet ble erstattet 

med frisk hjertemuskel. 

- Dette er en interessant studie. Imidlertid må resultatene 

bekreftes i større studier og kunne reproduseres av andre 

grupper før de kan tas i klinisk bruk, sier lege og spesialist i 

hjertesykdommer ved Rikshospitalet, Ketil Lund til forskning.no. 

Lavt sukkerforbruk kan bety 

gunstigere kolesterolnivå 

En studie, publisert i Journal of American Medical Association, 

viser at jo lavere mengde tilsatt sukker folk spiser, 

jo bedre er det gode kolesterolet og deres triglyseridnivå. 

I de senere årene har den typiske amerikanske dietten stadig 

innlemmet sukker. Forfatterne av studien definerer det som 

”kalorisøtstoffer som brukes av næringsmiddelindustrien som 

ingredienser i mat for å øke ønskeligheten av produktene”. 

Ifølge rapporten er økt bruk av sukker forbundet med viktige 

risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. 

Forfatterne konkluderer med at deres data støtter retningslinjer 

som tar sikte på å redusere forbruket av tilsatt sukker. 

Karbohydrater har i flere tiår vært knyttet til unormale blodfettnivå. 

– Men det store moderne problemet er tilsatt sukker, 

sier Dr. Frank Sacks, professor i ernæring ved Harvard 

School of Public Health i Boston, Massachusetts. 

- Vi bare overspiser så ”jævla” mye, sier Sacks. – Hva denne 

studien sier er at for enkelte grupper, spesielt unge, så er 

sukker en så altfor stor andel av inntaket. 

- Dette er bare enda en studie som viser at karbohydrater 

skaper unormal lipidprofil, sier Dr. Richard K. Bernstein, en 

diabetes spesialist i Mamaroneck, New York. 

Alt innhold i Helse Aktuelt er kun tilgjengelig som gene- 

rell informasjon, og bør ikke behandles som erstatning 

for medisinske råd fra din egen lege eller annet helse- 

personell.

Mangel på søvn kan føre til en 

rekke helseproblemer 

Utilstrekkelig søvn er ikke bare knyttet til fedme, men 

også til en rekke andre sykdommer. Her er et utvalg av 

helseproblemer du kan få på bakgrunn av mangel på 

søvn. 

Hjertesykdom 

I en studie fra 2010 publisert i tidsskriftet Sleep, oppdaget 

forskerne at de som sover mindre enn 7 timer per natt, hadde 

økt risiko for hjertesykdom. Spesielt kvinner under 60 år som 

sover 5 timer eller mindre. De har dobbelt så stor risiko for å 

utvikle hjertesykdom. 

Diabetes 

Ifølge en studie i tidsskriftet Diabetes i 2011, fant forskerne at 

når personer med type 2 diabetes sov dårlig om natten, hadde 

de en ni prosent høyere fastende glukosenivå, 30 prosent 

høyere fastende insulinnivå, og en 43 prosent høyere insulinresistensnivå. 

Diabetikere med generelt dårlig søvn, insomnia, 

hadde det enda verre. Fastende glukosenivå var 23 prosent 

høyere, deres fastende insulinnivå var 48 prosent høyere, 

og deres motstandsnivå med insulin var 82 prosent høyere 

enn diabetikere som ikke har insomnia. 

Brystkreft 

Forskerne ved Tohoku University Graduate School of Medicine 

i Sendal, Japan, studerte data fra nesten 24.000 kvinner i 

alderen 40-79 år, og lærte at de som sov mindre enn 6 timer 

hver natt hadde 62 prosent høyere risiko for brystkreft, mens 

de som sov mer enn 9 timer per natt hadde 28 prosent lavere 

risiko. 

Urinveisproblemer 

Forskerne ved New England Research Institute i Watertown, 

MA, gjennomgikk data fra 4.145 middelaldrende menn og 

kvinner. Her er det de oppdaget: Fem år med urolig søvn 

(færre enn 5 timer per natt) kan føre til at kvinner øker sjanse, 

80 til 90 prosent, for å våkne om natten for å late vannet (nokturi) 

eller for å bli inkontinent. Hele 42 prosent av kvinnene 

klassifiserte seg som rastløs sviller, sammenlignet med 34 

prosent av mennene. Forskerne mener at det å sove dårlig 

forårsaker betennelse, som igjen kan føre til urinveisproblemer. 

Tykktarmkreft 

I en studie av 1240 mennesker som ble publisert i 2011, fant 

forskere ved Case Western University at de som sov mindre 

enn 6 timer per natt hadde 47 prosent større sannsynlighet for 

å ha kolerektale polypper, som kan bli kreft, enn folk som 

hadde minst 7 timers søvn. 

Dødelighet 

Forskerne ved Universitetet i København har gjennomført en 

10 årig studie med rundt 16 000 mennesker. Her så de på 


HjerteAktuelt 

23 

forholdet mellom mangel på søvn og økt risiko for dødelighet. 

Det viser seg at menn som rapporterte dårlig søvn, særlig de 

under 45 år, hadde dobbelt så stor risiko for død enn menn 

som rapporterte at de sov godt. Dersom menn hadde tre eller 

flere søvnforstyrrelser per natt hadde de en selvmordsrisiko 

fem ganger høyere enn menn hvis søvn var utforstyrret. Selv 

om søvnforstyrrelser ikke påvirker kvinners dødelighet, hadde 

kvinner og menn som rapporterte søvnforstyrrelser mer sannsynlighet 

for å ha høyt blodtrykk og diabetes. 

Studier antyder at det å være 

optimistisk er sunt for hjertet 

Det ser ut for at det å være optimistisk, som Lillebjørn 

Nilsen uttrykker det: å se lyst på livet og fylle ut tippekupongen 

med kulepenn, kan være det som gir deg store 

sjanser for å få et bedre og lenge liv. 

Forskerne har lenge visst at type A-personligheter og mennesker 

som er kronisk sint, engstelig eller deprimert har en 

høyere risiko for hjerteinfarkt. 

Nå har en gjennomgang ved Harvard University konkludert 

med at det å være fengende og optimistisk kan bidra til å 

beskytte mot hjertesykdom. 

- Det kan være nyttig å fokusere på hvordan vi kan styrke den 

positive siden av ting, sier forsker Julia Boehm ved Harvard 

School of Public Health. 

- Optimisme synes å være en nøkkel. En rekke studier har 

funnet at de mest optimistiske mennesker har 50 % mindre 

sjanse for det første hjerteinfarkt sammenlignet med de minst 

optimistiske, sier Boehm. 

Tidligere studier viser at stress forbundet med negative psykologiske 

trekk kan føre til skade av arterier og hjertet selv. 

Boehm fant at personer med en god følelse av velvære har et 

sunnere blodtrykk, kolesterol og vekt, og som mer sannsynlig 

trener, spiser sunnere, får nok søvn og unngår røyking. 

Gjennomgangen er publisert i Psychological Bulletin. Dr. 

Elizabeth Jackson ved University of Michigan og American 

College of Cardiology, sier i en kommentar til gjennomgangen 

at hun har lagt merke til at noen av hennes hjertepasienter 

har en viss kontroll over sine liv og at de har investert i sin 

helse. Det synes å ha gitt gode resultater. 

Alt innhold i Helse Aktuelt er kun tilgjengelig som generell 

informasjon, og bør ikke behandles som erstatning 

for medisinske råd fra din egen lege eller annet helsepersonell.

Anbefales av 

POSTEN NORGE 

P.P. PORTO BETALT 

Returadresse 

LHL Vest 

Pb 8768 

0028 Oslo 

Godt for alle – også ekte hjertevenner 

Medox er ikke bare godt for hjertet. 

Det er også godt dokumentert. LHL 

anbefaler kosttilskuddet Medox til sine 

medlemmer. Les mer om produksjonen 

og forskningen på www.medox.no. 

friskere, lenger 

Foto: Istockphoto

Nr. 2-2012 - LHL

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?