Humanoider - Nysgjerrigper

nysgjerrigper.no

Humanoider - Nysgjerrigper

Humanoider

Roboter som likner mennesker

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2006. 13. årgang

Avsender: Norges forskningsråd

Returadresse: Nysgjerrigper

Norges forskningsråd

Postuttak – St. Hanshaugen

0131 Oslo

Sport og vitenskap


Kjøttmeis strauk i gauktest

Gauken er kjend for å leggje egg i reiret til

andre fuglar. Då norske forskarar plasserte

egg frå kjøttmeis hos blåmeisa, gjekk det

ikkje etter suksessoppskrifta til gauken.

TEKST: YNGVE VOGT

Kjøttmeisa kan ikkje gjere som gauken:

å leggje egg i reiret til andre fuglar.

FOTO: JAN RABBEN/NN/SAMFOTO

Gauken er smart når han legg egga sine i andre fuglars reir. Då

slepp han nemleg å bruke tid og krefter på å mate ungane sine.

I staden kan gauken bruke energien til å leggje fleire egg.

Snyltar

Fugleforskarar ved Universitetet i Oslo har lenge lurt på kvifor

gauken er den einaste norske fuglen som snyltar. Kvifor gjer

ikkje kjøttmeisa det same og legg egga sine hos blåmeisa?

Blåmeisa er nemleg ofte borte frå reiret sitt. Det burde derfor

vere lett for kjøttmeisa å leggje egg i blåmeisreir.

Testa kjøttmeis

Dette ville forskarane sjekke, og derfor tok dei den store gauktesten

på kjøttmeisa. I eit skogsholt rett utanfor Oslo flytte

dei kjøttmeisegg til blåmeisreir. Det første året gjekk det bra.

Blåmeisene var kjempegode steforeldre. Kjøttmeisungane voks

opp og hadde det kjempefint.

Kaotisk

Men året etter vart det kaos. Stebarn-kjøttmeisene song

nemleg feil song – dei song akkurat som blåmeisa. Dei fleste av

desse fuglane skjønte heller ikkje kven dei skulle pare seg med.

Dei var så forvirra at dei prøvde å pare seg med blåmeis. Det

gjekk ikkje så bra, for blåmeisene var lite interesserte i det. Så

kjøttmeisene vart verande einslege og fekk verken familie eller

ungar. Så konklusjonen er klar: Kjøttmeis strauk i gauktest.

Visste du at før en person blir

landslagsspiller i fotball, har han eller

hun trent mellom 8000 og 10 000

timer? Det tar like mange timer å bli en

profesjonell musiker. Vårens utgave av

Nysgjerrigper byr på mange spennende

artikler om sport og vitenskap.

I disse dager har barn over hele landet

avsluttet sine Nysgjerrigper-prosjekter,

og nå venter de i spenning på juryens

vurdering. I slutten av mai avslører vi

årets 20 finalister. Følg med på

nysgjerrigper.no. Det skal deles ut

hele ti priser, inkludert den gjeveste av

dem alle – Årets Nysgjerrigper 2006.

Blir det klassen din som stikker av

med prisen i år? I så fall inviteres dere

til Tromsø 6. juni for å motta heder

og ære med hundrevis av tilskuere

fra mange land til stede. Kunnskapsminister

Øystein Djupedal deler ut

prisen.

Snart er det sommerferie. Ferien er

en ypperlig tid for å forske på saker og

ting du ellers ikke har tid til. Hva med

å legge ut på en liten oppdagelsesferd

i løpet av sommeren? Du kan utforske

livet i fjæra, livet i skogen, ferietrafikken

langs landeveien, hva andre bruker

sommerferien til, og så videre. Det

finnes knapt noe du ikke kan forske på.

Kanskje finner du ut noe du vil fortelle

klassen etter sommerferien, og som

dere kan forske videre på neste skoleår.

God, nysgjerrig sommer!

hei

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Nysgjerrigper er Norges forskningsråds

tilbud til alle elever og lærere i

1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper

og nettstedet nysgjerrigper.no er

viktige deler av tilbudet. Hovedmålet

er å oppmuntre barn og unge til å

ta vare på og dyrke sin naturlige

nysgjerrighet, utforskertrang og

fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets

forsøk på en tidlig rekruttering av

unge forskere.

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken

Redaksjon: Terje Stenstad

www.stenstad.no

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no

Trykk: Aktietrykkeriet

Opplag: 85 000

Nynorsk oversettelse/

språkkonsulent: Aud Søyland

Adresse: Nysgjerrigper,

Norges forskningsråd,

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00

Telefaks: 22 03 73 32

Internett: www.nysgjerrigper.no

E-post: nys@forskningsradet.no

ISSN: 0808-2073

Forsidebilde: Basketball.

FOTO: ABeLSTOck

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

Medlemskap

For enkeltmedlemmer koster det

100 kroner i året. I første tilsending

får du en velkomstpakke

med små overraskelser. Deretter

mottar du Nysgjerrigper-bladet

fire ganger årlig. Husk underskrift

fra en voksen.

klassemedlemskap koster:

1–30 blader: 100 kr

31–60 blader: 200 kr

61–90 blader: 300 kr

91–120 blader: 400 kr

Du kan også melde deg inn på

nysgjerrigper.no

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang innhold

Innhold

Kjøttmeis strauk i gauktest ....................................................................... 2

Om: Biologi, fugler, kjøttmeis, gjøk, ny forskning

Forsker på fuglens hjerne .......................................................................... 4

Om: Fugler, kaier, intelligens, hukommelse, roboter, ny forskning

Tøff oppvekst ............................................................................................... 6

Om: Keiserpingviner, biologi, Antarktis, leopardsel, tjuvjo, albatross

Forskerfabrikken: Sporty eksperimenter ................................................ 8

Om: Eksperimentering, aktiviteter, idrett, luftopptak, kroppsfølelse, puls

Øving gjer meister ................................................................................... 10

Om: Idrett, ballsport, matematikk, fysikk

Naturbestemte ballkunster ......................................................................12

Om: Idrett, ballsport, Newtons lover, fysikk, matematikk

God glid gull verdt .................................................................................... 14

Om: Idrett, langrenn, ski, gli, friksjon, fysikk

Raskest! Høyest! Lengst! ...........................................................................16

Om: Idrett, vindtunnel, aerodynamikk, golf, Formel 1

Splæsj – og du er ute av spillet! ................................................................18

Om: Paintball, fysikk, lek, maling, gelatin

Roboter: Slange med superkrefter / Humanoider .................................19

Om: Roboter, teknologi, ny forskning, humanoider, slangeroboten Anna Konda

Spinne, spinne ........................................................................................... 22

Om: Edderkoppsilke, ny forskning, arkeologi

Velkomen til Mars! ................................................................................... 23

Om: Astronomi, Mars, teknologi, geologi, ny forskning

Den tiende planeten ................................................................................. 26

Om: Astronomi, 2003 UB313, planeter

Sudoku/Matematiske utfordringer/Kryssord/nysgjerrigper.no ....... 26

Nysgjerrignøtta / Løsninger ................................................................... 29

Rundt omkring .......................................................................................... 30

Om: Fugler, søvn, delfiner, spekkhoggere, svartedauden, frykt, psykologi, biologi,

ny forskning, gress, kunsgress

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer: . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo

www.nysgjerrigper.no


Forsker på fuglens hjerne

Kaiene Ari, Susan og forsker Robert Biegler. FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN/SCANPIX

I et laboratorium i Trondheim lever to fugler og

en forsker sammen. De deler en felles interesse:

å spille dataspill.

TEKST: HANNE S. FINSTAD

– Ari, hvor er du? Jeg er ikke farlig!

Jeg vil ikke skremme ham, så hodet

mitt er kamuflert mot en svart søppelsekk

som henger bak meg. Allikevel

ser nok Ari at jeg titter inn gjennom et

rundt hull i døra med kameraet mitt.

Da jeg endelig får øye på ham, er han

ivrig opptatt med å skravle med Susan,

bestevenninnen i naborommet.

Kaier

Susan og Ari er kaier, en fuglerase som

likner på kråker. Da de var tre uker

gamle og klare til å kaste seg ut av

redet, ble de fanget av Robert Biegler.

Han er biolog og tok med seg fuglungene

til jobben sin ved Psykologisk

institutt i Trondheim. Robert måtte

pent ta med seg sovepose og flytte inn

på jobben. For hver eneste time, fra

seks om morgenen til ni om kvelden,

skulle Susan og Ari ha mat. Men

ungene nektet å gape!

Nam! Nam!

Robert ble stadig mer fortvilet og var

redd ungene skulle dø. Da fant han

endelig løsningen: Idet Ari gjespet,

stakk han lynkjapt fersk eggeplomme

inn i munnen hans. Mm! Det syntes

Ari smakte godt, og fortsatte å gape

forsker på fuglens hjerne nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Velkommen til Aris rom. Hva skal jeg velge? Tja, kanskje denne? Jeg går for denne, og

satser på at jeg får mat.

etter mer mat. Og snart fikk Robert

lurt Susan også.

Dataspill

Robert har det fortsatt travelt, selv om

han ikke bor på jobben hele døgnet.

For Ari og Susan må mates, rommene

renses, og hver kveld får de dessuten et

varmt bad. Det liker de veldig godt. I

tillegg spiller de dataspill for å få mat.

Spillet har Robert programmert selv,

og med det vil han prøve å finne ut hva

kaier kan tenke. Resultatene fra spillet

viser om fuglene kan huske, og om de

selv vet hvor godt de husker noe.

Fuglehukommelse

På dataskjermen til Susan og Ari

kommer det stadig opp et bilde av en

gjenstand. Det kan være en solsikke,

en snegle eller en romferge. Så, noen

sekunder senere, kommer det opp fire

ulike bilder på skjermen. Tre av dem

er nye, mens det siste er det bildet

fuglene så først. Gjenkjenner de det

første bildet ved å peke på det med

nebbet sitt, får de alltid en matbit i

belønning. Resultatene viser at Ari og

Susan kan huske, for de klarer å finne

riktig bilde i tre av fire forsøk. Hadde

de bare hatt normal flaks, ville de hatt

riktig svar på bare ett av fire forsøk.

Hva husker jeg?

Fuglene er veldig ivrige til å spille, spesielt

Ari. Han spiller spillet minst 60

ganger hver dag. Men vet fuglene selv

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang forsker på fuglens hjerne

om de husker eller ikke? For å finne

svar på det spørsmålet har Robert lagd

en litt annen variant av spillet. Det vil

avsløre om Susan og Ari kan tenke slik

du kan gjøre når noen spør om du vil

være med i en konkurranse. Er du god

og kan vinne en fin premie, vil du være

med. Er du derimot dårlig, er det bedre

å la være slik at du slipper å tape.

For å finne ut om fuglene kan tenke

på en liknende måte, kan de her velge

om de vil spille eller ikke. Velger de å

ikke spille, får de allikevel mat noen

ganger. Altså, hvis Susan og Ari vet

at de husker et bilde godt, burde de

ta testen, for de får alltid mat når de

svarer riktig. Husker de derimot bildet

dårlig, burde de velge å ikke ta testen,

for da har de jo allikevel en viss sjanse

til å få mat. For når de svarer feil, får

de aldri mat.

Men resultatene på dette spillet ble

ikke bedre enn på det forrige. De

klarte fortsatt bare å svare riktig på tre

av fire bilder. Derfor tror ikke Robert

at kaier selv vet om de husker noe.

Papegøyer og ravner er smartest

Robert er ikke den eneste som forsker

på dyrs tanker. Andre forskere har

vist at ravner og papegøyer er blant

de smarteste fuglene og har størst

hjerne. En papegøye som heter Alex,

kan for eksempel forstå betydningen

av 150 ulike ord. Ravner vet at de må

gjemme seg for andre ravner når de

skal gjemme unna mat som de henter

når de blir sultne igjen. Hvis de ikke

gjør det, stjeler andre maten fra dem.

Ravner kan altså ikke bare forstå seg

selv, men også forstå hva andre dyr

kan se og tenke.

Roboter og kunstig intelligens

Hva er så vitsen med å forske på dyrs

evne til å tenke? Hva i all verden kan

være nyttig med det? Robert forklarer

at ved å sammenlikne hjernen til et

dyr som er veldig smart, med hjernen

til et dyr som ikke er like smart, forstår

vi mer om hvordan dyrene og hjernene

deres har utviklet seg. Samtidig lærer

vi mer om hva som er viktig for å

kunne tenke på mange forskjellige

måter, og oppdager hva som må til

for å bli smart. Slik kunnskap kan bli

nyttig for å lage kunstig intelligens til

maskiner og roboter.

Menneskets unike hjerne

Den viktigste grunnen til å forske på

hvordan dyr tenker, er å forsøke å finne

ut hva som gjør oss mennesker så spesielle.

Selv om en papegøye kan mange

ord, klarer den ikke å fortelle med ord

hva den føler. Det kan derimot mennesker

helt fra vi er ganske små barn.

– Så hvorfor er ikke andre dyr blitt

like smarte som oss mennesker? En

dag finner jeg kanskje svar på disse

spørsmålene, avslutter Robert Biegler.


Leopardselen jakter på pingviner

i havet og ved iskanten.

FOTO: CORBIS/SCANPIX

Ung keiserpingvin.

FOTO: CORBIS/SCANPIX

Kulden er intens og voldsom i Antarktis.

Temperaturene kan gå helt ned i ufattelige

70 kuldegrader. FOTO: CORBIS/SCANPIX

tøff oppvekst nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Få blir født under barskere forhold enn keiserpingvinen.

Pingvinungene vokser opp i Antarktis – verdens kaldeste

og mest forblåste kontinent.

TEKST: MARIANNE LØKEN

Hver vinter møtes tusenvis av voksne

keiserpingviner ved iskanten og

vandrer milevis innover i landet. De

er alle på utkikk etter en make de kan

pare seg med. De flørter og gjør seg til

for hverandre.

Passes av far

Starten på hekkesesongen finner sted

i mars mens vinterstormene herjer

som verst. Egget legges i mai måned.

Omtrent to måneder senere klekkes

det, og ut kommer en fjærkledd

pingvinunge. Men før egget klekkes,

blir det godt voktet av pingvinfar.

Det er faren som ruger ut egget, mens

pingvinmoren vender tilbake til sjøen,

for å spise seg god og mett.

Forskere som har fulgt keiserpingvinene

på nært hold, kan fortelle at

rugingen foregår på en helt spesiell

måte. Pingvinpappaen står rett opp og

ned i nesten ni uker mens egget ligger

i en rugepose over føttene. Han må

vokte egget med nebb og klør og være

veldig forsiktig så det ikke fryser. Med

temperaturer helt nede i 70 blå grader

er det lett å forstå at egget kan fryse.

Mister pingvinfaren egget, må de

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang tøff oppvekst

Keiserpingvinen beskytter

ungen sin godt mot kulde og

truende farer. Ungen ligger i

rugeposen over føttene.

FOTO: CORBIS/SCANPIX

vente et helt år til neste hekkesesong.

Pingvinhunnen legger nemlig bare ett

egg i året, så her gjelder det å passe

godt på.

Mor overtar stafettpinnen

Like etter at egget er klekket i juli

måned, kommer pingvinmor tilbake

fra etergildet ved sjøen. Hun er mett

og klar til å ta fatt på den tøffe oppdragelsen

etter at pingvinfar har ruget

ut egget. Pingvinmor har med seg mat

fra sjøen til pingvinungen. Krill og annen

snacks er godt bevart bak i nebbet,

og den lille pingvinungen sluker grådig

i seg maten.

Etter mer enn to kalde vintermåneder

uten mat er hannen utrolig sulten og

skynder seg til havet – men først må

hunnen få overført pingvinungen til

sin rugepose. Dette må skje veldig

fort for at ikke ungen skal fryse i hjel.

Pingvinfar blir borte i en måned før

han vender tilbake til familien.

Farefull oppvekst

Når våren nærmer seg og isen smelter

kommer havet nærmere, og de voksne

pingvinene samler seg ved iskanten for

å bade i sjøen. Pingvinungen gleder seg

også til å stupe uti, men først må den

få vanntette fjær. Hopper pingvinen til

sjøs før fjærdrakta er vanntett, vil den

synke til bunns som en stein. I mellomtiden

må pingvinungene passe seg

for farene på land når de leker ute på

isen. Alle pingviner frykter rovfuglenes

skarpe nebb. Særlig er albatrossen og

fuglen tjuvjo skumle, for de er alltid

på jakt etter pingvinunger. Tjuvjoen

minner om en stor måke, men er mye

farligere.

Endelig voksen

Et halvt år gammel er keiserpingvinen

endelig klar for sitt aller første isbad.

Fjærdrakten er vanntett og pingvinen

kan fange sin egen mat, men også i

havet lurer mange farer. Pingvinen må

særlig passe seg for leopardselens digre

kjeft og kraftige kjever. Leopardselen

er en dyktig jeger som følger nøye med

på pingvinflokken. Det er neimen ikke

greit å være pingvin i Antarktis.

Etter at keiserpingvinen har lært seg å

fange sin egen mat i havet, er den overlatt

til seg selv i fem til seks år – helt til

den plutselig dukker opp sammen med

andre keiserpingviner og starter en

ny vandring over isen for å sikre neste

generasjon keiserpingviner.


ved Hanne S. Finstad

Sporty eksperimenter

Luftopptak

Ustanselig, fra du er født til du dør,

suger lungene til seg luft og slipper den

ut igjen. Fra lufta henter lungene oksygenmolekyler

som de sender videre

med blodet til hele kroppen.

Samtidig gir lungene fra seg gassen

karbondioksid. Den blir dannet når

kroppen bruker oksygen og næringsstoffer

til å skaffe seg energi. I mange

idretter er det viktig å ha plass til mye

luft i lungene slik at kroppen får nok

oksygen når den jobber hardt. Hvor

mye luft kan dine lunger trekke til seg?

En 1,5 liters brusflaske

En merkepenn

Et desilitermål

Sugerør med trekkspillknekk

En bolle hvor det er plass til ca. 2

liter vann

En medhjelper som kan holde

i flaska mens du blåser

Slik gjør du

1. Hell 1 dl vann i flasken,

og merk av med

pennen hvor høyt

vannet når opp i

flasken.

2. Merk av hver desiliter på flasken helt

til den er fylt med vann.

3. Hell ca. 3–4 cm vann i bollen.

4. Hold foran åpningen på

flasken og plasser den nedi

bollen med vann. Når tuten

er under vannoverflaten,

kan du ta vekk hånden som

sperrer for åpningen.

5. Lirk den enden av sugerøret som er

nærmest knekken, inn i flaskehalsen

uten at det kommer luft inn i flasken.

Få en medhjelper til å holde flasken

litt opp fra bunnen slik at sugerøret

ikke kommer i klem.

6. Fyll lungene med luft og blås i flasken

slik at vann bobler ut. Hvor mange

desiliter luft klarere du å blåse inn?

7. Hvis du tømte hele flasken for

luft, må du bruke en større flaske.

Kanskje du kan få tak i en 4 liters

vannflaske på butikken?

8. Noter resultatet og gjenta forsøket

minst 3 ganger.

9. Regn ut gjennomsnittet. Resultatet

viser omtrent hvor mye luft det

er plass til i lungene dine. Hvis du

trener mye utholdenhetstrening, for

eksempel ved å løpe eller sykle langt,

vil du gradvis få større evne til å

suge luft inn i lungene. Du får bedre

kondisjon.

forskerfabrikken: sporty eksperimenter nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Kroppsfølelse

Når du sitter helt stille og lukker

øynene, kan du allikevel kjenne kroppen

din. Og selv om det er helt mørkt

rundt deg, klarer du å holde balansen

når du står. Det skyldes noen helt

spesielle nerveceller i muskler, ledd

og i det indre øret. De gir beskjed til

hjernen om hvor de ulike delene av

kroppen din befinner seg. Derfor har

du kroppsfølelse.

Dansere trener gjerne inn nye bevegelser

ved å bruke øynene foran et speil,

for kroppsfølelsen er ofte dårlig når

man forsøker seg på noe nytt. Kanskje

flere idretter burde bruke dette trikset,

for man kan være veldig klønete når

man gjør en uvant bevegelse og ikke

får hjelp av synet.

Slik gjør du

1. Lukk øynene og hold begge hendene

over hodet.

2. Hold fingrene på venstrehånden helt

stille. Samtidig bruker du pekefingeren

på høyre hånd til å gjøre følgende

i rask rekkefølge:

• Ta på nesetippen

• Ta på venstre lillefinger

• Ta på nesetippen

• Ta på venstre ringfinger

• Fortsett på samme måte til du har

forsøkt å ta på alle de fem fingrene

på venstre hånd.

3. Noter hvor mange ganger

du treffer riktig finger.

4. La hendene bytte oppgave

og gjenta forsøket.

5. Blir du bedre hvis

du øver noen ganger?

6. Hjelper det å se i speilet

mens du forsøker?

Ta pulsen

Hjertet er en kraftig muskel som

pumper blod rundt i kroppen. Hver

gang det trekker seg sammen og

pumper blod, oppstår det en trykkbølge

i blodet som vi kaller puls.

Blodårene som frakter blod fra hjertet

og ut i kroppen, kalles arterier.

På innsiden av hånden og litt på siden

av strupehodet på halsen kan vi kjenne

denne pulsen, for her er det store

arterier nær huden.

Ta pulsen i 10 sekunder etter å ha gjort

alt som står i øverste rad i tabellen.

Gang tallet med seks, og du har antall

pulsslag per minutt. Hvordan varierer

pulsen under de ulike aktivitetene?

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang forskerfabrikken: sporty eksperimenter

Fakta om puls

Pulsslag 10 sekunder 1 minutt

Sittende

Etter å ha

gått i 1 min.

Etter å ha

sittet i 3 min.

for deretter å

reise seg opp

Etter å ha

hoppet 25

høye hopp

Etter å ha

ligget 1 min.

på gulvet

Etter å ha

jogget i 2

minutter

Etter å ha

hvilt på

gulvet i

3 minutter

• Barn har ofte høyere puls enn voksne.

• Barn under ett år kan ha hvilepuls på 130 slag

i minuttet. En femåring har en hvilepuls på rundt

110 slag i minuttet, mens en tiåring har hvilepuls

på ca. 90 slag per minutt.

• En voksen har gjerne 60–70 i hvilepuls, og den

kan være enda lavere hvis han eller hun er

veltrent.

• Hvis du er i god form, har du lav puls når du

hviler. Du får raskt lav puls igjen etter at du har

vært fysisk aktiv.

• Pulsen øker ikke bare når du anstrenger deg,

men også når du er stresset eller redd.


TEMA SPORT OG VITENSKAP

Når dei beste handballspelarane

skyt, går ballen opp mot 110 km

i timen. Det tilsvarer 30 meter på

eitt sekund. Her skyt landslagsspelar

Kristine Lunde under

handball-EM i Budapest i 2004,

då det norske laget tok gull.

FOTO: C. FISKER/SCANPIX/DANMARK

10 øving gjer meister nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Øving gjer meister

Viss vi skulle tenkje på kor vanskeleg ballspel er, kan det hende vi

ikkje hadde fått til noko som helst.

TEKST: HILDE KARI NYLUND

Magnus spring med ballen mot mål

og skal sparke han til Emil, som også

er i fart. For å treffe Emil må Magnus

vite ganske mykje: Kor fort han sjølv

spring, farten Emil har, kor hardt han

skal kaste eller sparke, og kor langt

Emil har sprunge før ballen kjem fram.

Heldigvis slepp Magnus å tenkje på alt

dette. Det held å øve.

– Når vi har gjort noko mange nok

gonger, blir ferdigheita automatisert. Då

tenkjer vi ikkje over det vi gjer, forklarer

Rune Giske. Han har forska på ballspel

ved Noregs idrettshøgskole og arbeider

no ved Universitetet i Stavanger.

Automatisering skjer i samband med

mange slags aktivitetar, for eksempel

dataspel.

– For kvar gong du spelar eit dataspel,

går det raskare. Du blir flinkare fordi du

har gjort det mange gonger før. Fordi

hovudet bruker lite energi på å tenkje,

kan du handle raskare, seier Rune.

Sjå og øve

Forskarane veit lite om kva som skjer

i hovudet når forskjellige ferdigheiter

blir automatiserte. Men dei meiner at

hjernen ønskjer å «spare» energi ved

å sleppe å tenkje. Det tek lang tid før

ferdigheiter blir automatiserte. For

å bli ein god handballspelar tek det

minst fem år. Derfor har dei beste

spelarane halde på i mange år før dei

kjem på landslaget. Måten å lære på

er den same for alle ballspelarar.

– For å lære noko i ballspel treng vi

først ein idé om korleis det skal gjerast.

Vi dannar oss eit bilete i hovudet ved å

sjå korleis andre gjer det, og så prøver

vi å få til det same sjølv. Vi må sparke,

kaste eller ta imot ballar mange, mange

gonger før vi meistrar det. Tolmod er

veldig viktig for ein ballspelar. Viss du

prøver mange nok gonger på ei spesiell

oppgåve, får du det til! seier Rune

skråsikkert.

Raskare spel

Når hjernen slepp å tenkje, kan

kroppen handle raskare, og spelet går

Visste du at …

… før ein person blir landslagsspelar,

har han eller ho trena

mellom 8000 og 10 000 timar.

Det tek like mange timar å bli ein

profesjonell musikar.

… ein basketballproff skyt éin

million skot mot korga i løpet av

karrieren sin.

SPORT OG VITENSKAP TEMA

fortare. Men det er ei grense for kor

fort det kan gå.

– Viss farten på ballen blir for stor,

får spelarane problem med å ta imot,

understrekar Rune. Det gjeld både

i handball og fotball. Når dei beste

handballspelarane skyt, går ballen

opp mot 110 km i timen. Det tilsvarer

30 meter på eitt sekund. Då har ikkje

keeperen tid til å tenkje når straffa

kjem frå sjumeteren!

Ulempe med automatisering

Å øve så mykje at ei ferdighet blir

automatisert, er ikkje berre positivt.

– Ulempa er at det skaper lite variasjon.

Ei automatisert rørsle går av seg

sjølv. Situasjonen spelaren er i, kan

krevje ei anna rørsle, forklarer Rune.

Noko som gjer ballspel vanskeleg, er å

velje og bestemme seg for riktig framgangsmåte

til kvar tid. Det finst ingen

fasit, og spelarane må ta avgjerder

heile tida. I handball så ofte som kvart

tiande sekund.

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang øving gjer meister 11


TEMA SPORT OG VITENSKAP

Historien forteller ingenting om hvor flink Isaac Newton var i

ballspill. Men allerede for flere hundre år siden formulerte han

naturlovene som bestemmer hvordan du kan bli best med ball.

TEKST: HILDE KARI NYLUND

Når du er blitt flink til å ta imot og

sparke eller kaste en ball, er det tid

for å lære deg vanskeligere ting. Det

kan være å treffe en medspiller i fart

eller å finte, skru eller stusse – måter

å sprette ballen i bakken. Men du må

gjøre det gang på gang for å beregne

Newtons 1. lov:

Gjenstander som er i ro, fortsetter å være

i ro dersom ingen krefter påvirker dem.

Gjenstander i bevegelse fortsetter å

bevege seg dersom ingen krefter påvirker

dem.

hvor skrått ballen må kastes mot bakken

for at den skal treffe en medspiller

eller gå i mål. Disse triksene kan

forklares ved hjelp av naturvitenskap.

Alt som beveger seg, følger nemlig

bestemte lover. De som har formulert

disse lovene, har studert naturen og

prøvd å forklare hvordan den oppfører

seg.

Newtons lover

Isaac Newton var en vitenskapsmann

som ble berømt fordi han

kom fram til tre veldig viktige

lover om bevegelse. De kaller

vi nå Newtons lover. For å

forklare hva som skjer i ballspill,

kan vi bruke Newtons

lover.

Newtons første lov

Før avspark ligger fotballen

stille midt på banen. Hvis

ingen rører ballen etter at dommeren

har blåst i fløyta, blir det

ingen kamp. Ting som er i ro,

fortsetter nemlig å være i ro hvis

ikke krefter påvirker dem, sier

Newtons første lov.

Loven sier også at en ting i bevegelse

fortsetter å bevege seg dersom ingen

krefter påvirker den. En ball som

triller langs bakken, vil til slutt stoppe

av seg selv. Det skyldes friksjonskrefter.

Du kan prøve selv ved å gni hånden

mot forskjellige ting. Mot gummi

møter du stor motstand, mens en

metallplate eller en pult kan være

ganske glatte. Når det går lett, er friksjonen

liten. Jo større friksjonskreftene

er, desto fortere bremser ballen. Grus

eller gress bremser ballen fortere enn

et glatt hallgulv.

Newtons andre lov

Hvis du klarer å få foten borti et skudd

mot mål, er du kanskje så heldig at

du hindrer motstanderen i å skåre.

Du forandrer retningen på ballen slik

at den går utenfor. Selv om Newton

neppe var en ivrig fotballtilhenger,

har han forklart dette fenomenet i sin

andre lov. Der sier han at hvis du vil

forandre farten eller retningen til en

ting, må du bruke krefter.

Det trenger ikke være dine egne

krefter. Gode fotballspillere utnytter

krefter i naturen når de tar hjørnespark.

Du har sikkert sett spillere

skru corneren rett i mål. Da forandrer

ballen retning underveis i lufta, uten

at noen er borti den. For å få det til

må ballen sparkes slik at den snurrer

rundt samtidig som den går bortover

i lufta. Når ballen roterer, blir det litt

mindre lufttrykk på den ene siden av

1 naturbestemte ballkunster nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


allen når den farer gjennom lufta.

Slik oppstår krefter som bøyer ballen

av til siden. Du kan teste slike krefter

på en veldig enkel måte: Hold et ark

vannrett inntil munnen og blås kraftig

langsmed oversiden av arket. Da løftes

arket fordi det er mindre lufttrykk på

oversiden.

Stuss og skru

Hvis du kaster en ball rett ned i bakken,

fyker den rett opp igjen. Det skjer

bare hvis ballen har god sprett slik at

den ikke blir klemt sammen idet den

treffer bakken. En ball med god sprett

som stusses skrått ned mot bakken,

fortsetter like skrått opp fra bakken i

retningen du kaster den.

En slapp ball spretter dårlig fordi den

blir mer sammenklemt når den møter

bakken. Sammenklemmingen bremser

farten. En ballspiller ønsker derfor at

ballene har omtrent like god sprett

slik at de oppfører seg likt hver gang.

Ved både å rotere ballen (skru) og

stusse den i bakken kan spillerne

virkelig forvirre både keeper og andre

spillere. Hvor ballen spretter opp igjen,

avhenger nemlig av hvordan den snurrer

rundt. Det er vanskelig for keeperen å

se hvor mye ballen roterer, og derfor

vite hvor den kommer. Trøsten må

være at spilleren må øve veldig mange

ganger for å vite det selv!

SPORT OG VITENSKAP TEMA

Newtons 2. lov:

For å forandre fart eller retning på en

gjenstand må vi bruke krefter.

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang naturbestemte ballkunster 1


TEMA SPORT OG VITENSKAP

TEKST: THOMAS KEILMAN

Året er 1989, og ein vil finne ut

korleis skiløparar glir fortast.

Forskjellige skisolar og smurningar

blir testa. Etter nokre år blir

forskarar ved Noregs teknisknaturvitskaplege

universitet

(NTNU) i Trondheim kopla

inn. Og etter kvart gir satsinga i

«Gliprosjektet» resultat. Norske

skiløparar og skiskyttarar vinn 27

medaljar under VM i 1997 og OL i

1998! I dag blir resultata frå forskinga

brukte også i alpint, hopp,

snowboard, skøyter – ja, til og

med båtar dreg nytte av arbeidet

til forskarane.

Forskarane prøver å finne ut

kva for ski og skismurning som

gir minst friksjon. I lasermikroskop

kan dei sjå korleis vatnet

under skiene renn best unna.

FOTO: RONNY WINTHER/NTNU

God glid gull verd

I 15 år har norske langrennsløparar lege fremst i løypa og stått

høgast på premiepallen. Den gode gliden har forskarar sørgt for.

Liten friksjon

Forskarane si oppgåve i Gliprosjektet

er å gjere friksjonen så

liten som råd. Det er friksjon som

bestemmer kor godt noko glir,

eller om det glir i det heile. Viss

friksjonen er liten, glir det lettare

enn når friksjonen er høg. Når du

går på gata, er friksjonen høg, og

du glir ikkje. Men viss du går på

isen, er friksjonen liten, og du glir

veldig lett.

Hemmeleg

For å finne ut korleis ein kan gjere

friksjonen liten, bruker forskarane

mellom anna eit lasermikroskop.

Her kan dei i minste detalj sjå

korleis vatnet under skiene renn

best unna. Forskarane har også eit

instrument som måler strukturen

på skisolen ned til 1/1000 millimeter!

Men forskarane blir tause når

ein spør kva dei kjem fram

til. Gliprosjektet er nemleg

veldig hemmeleg. Forskarane

og idrettsutøvarane vil ikkje at

dei utanlandske konkurrentane

skal få tak i resultata. Viss nokon

andre får den same kunnskapen,

kan det jo hende dei blir like gode

som nordmenn!

1 god glid gull verd nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


SPORT OG VITENSKAP TEMA

Også kajakkens «glid» gjennom vannet må

testast ut for å sikre gullmedaljar. Kajakken

er i testbassenget til Marintek ved NTNU.

FOTO: RONNY WINTHER/NTNU

God glid heldt til sølv

for Ole Einar Bjørndalen

under OL i Torino i Italia i

vinter. FOTO: HEIKO JUNGE/

SCANPIX

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang god glid gull verd 1


TEMA SPORT OG VITENSKAP

TEKST: THOMAS KEILMAN

Du har sikkert merket luften som

bremser deg når du står på ski eller

prøver å sykle fort. Dette kalles

luftmotstand. Oppgaven til idretts-

forskerne er å gjøre denne luftmotstanden

så liten som mulig. De forsker

på bevegelser i gasser, og fagfeltet

deres kalles aerodynamikk.

Vindtunnel

Man gjør luftmotstanden liten ved å

innta en såkalt aerodynamisk posisjon.

Forskere bruker en vindtunnel for å se

hvilken posisjon, drakt eller konstruk-

Her prøver OL-vinner Kjetil André Aamodt

vindtunnelen i 100 km/t. Røyken over kroppen

er fra brennende olje og viser hvordan vinden

følger kroppen hans. I vindtunnelen testes

klær, utstyr og sittestillinger som gir minst

luftmotstand. En vindtunnel er en lang gang

med en vifte i enden. FOTO: TERJE VISNES/SCANPIX

Raskest! Høyest!

En idrettsutøver vil gjerne være raskest, hoppe høyest eller løpe

lengst. For å nå disse målene må han eller hun trene masse. Men

veien til å bli best bestemmes ikke bare av trening. Ofte har naturen

en finger med i spillet, og forskerne har løsningen.

sjon som gir minst luftmotstand.

Dette er en lang gang med en vifte i

enden. Med viften kan forskerne skape

akkurat så sterk vind som de ønsker.

Så blåser de røyk inn i tunnelen, og ser

hvordan luftstrømmene beveger seg

over kroppen til en utøver. En vindtunnel

finnes blant annet på NTNU i

Trondheim.

– Forskerne samarbeider med utøvere

for å finne fram til den posisjonen som

gir minst luftmotstand, forteller Lars

Sætran, professor ved NTNU. Han

forsker på aerodynamikk i idrett. Når

forskerne får resultater, samarbeider de

med selskapene som lager utstyret, om

å lage det aller beste utstyret, sier Lars.

Posisjonen viktigst

En aerodynamisk posisjon er veldig

viktig i idretter der hastigheten er høy.

Alpinister prøver hele tiden å forbedre

sin sittestilling. De tjener mye på å

ha armene så tett inntil kroppen som

mulig. Kjetil André Aamodt tapte

OL-gullet i 1994 med fire hundredels

sekund. Kanskje han hadde vunnet

hvis posisjonen var mer aerodynamisk?

– Sykling er en idrett hvor aerodynamikk

og luftmotstand er helt

1 raskest! høyest! lengst! nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Hvorfor er ikke

golfballen glatt?

Du har sikkert lagt merke til at overflaten på

en golfball ikke er helt glatt. Faktisk er det ikke

køllas slag på ballen som er det viktigste. Luften

som bærer ballen, er mye viktigere for hvor langt

den flyr. Det er omtrent 400 bitte små «kratre»

på ballens overflate. Disse gjør at luften flyter

tettere rundt ballen. Luften driver ballen

fremover, og den flyr dobbelt så langt som

en glatt ball ville ha gjort!

Lengst!

avgjørende, sier Steffen Kjærgaard,

som er tidligere syklist. Nå trener

Steffen norske syklister. Syklene er

aerodynamiske, men posisjonen til

rytteren oppå sykkelen er mye viktigere,

fortsetter han. Både alpinistene

og syklistene bruker vindtunnelen på

NTNU.

Små ting avgjør

Mye kan gjøres for å bli mer aerodynamisk.

Norske skiløpere bruker nå

en helt ny dress. Den er ru på legger,

knær, lår og armer, og glatt på hofter,

mage, bryst og rygg. Tester på dukker

og i vindtunnel viser at en slik dress

gjør luftmotstanden mindre. Med en

slik dress kan løpere dermed spare litt

tid i konkurranser.

En syklist som vil tjene noen sekunder,

kan fjerne vannflasker og flaskeholder

fra sykkelen, dekke til skolisser på

FOTO: ABELSTOCK

skoene og barbere leggene! Ting du

kanskje trodde ikke var viktige, kan

altså være avgjørende. Faktisk kan

det være forskjellen mellom seier og

nederlag!

Aller best

Noen ganger kan bare ett sekund

være forskjellen på gullmedalje eller

fjerdeplass. For en idrettsutøver

som vil være den beste, er det viktig

å ha det aller beste utstyret. – Når

forskjellene er så små i internasjonal

idrett, må man også være best på dette

området, sier Atle Kvålsvoll, som er

sportssjef i Olympiatoppen. Det er her

idrettsutøverne får hjelp av forskerne

– til å bli best!

SPORT OG VITENSKAP TEMA

Bilen som flyr

Visste du at vingene på en formel-1bil

er lagd for å holde bilen på bakken?

Farten er så høy at bilen kan bli

ustabil. Luften som strømmer rundt

vingene, gjør at bilen «limes» mot

bakken. Kraften som presser bilen

mot bakken, er så stor at bilen kunne

ha kjørt opp-ned i en tunnel!

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang raskest! høyest! lengst! 1

FOTO: EPA/SCANPIX


FOTO: ERIK CHATEAU

TEMA SPORT OG VITENSKAP

Splæsj – og du er ute av spillet!

Den som er med i spillet paintball, må tåle fargerike merker både

på kroppen og klærne. Forklaringen får vi fra fysikk.

TEKST: KATE ALICE FURØY

Paintball er et spill der det er om å

gjøre å treffe motstanderen – nesten

som i kanonball. Men i paintball

brukes små kuler på størrelse med

klinkekuler. Kulene har skall av gelatin

og er fylt med maling. Når de treffer,

sprekker de, og malingen inni spruter

utover til en fargekladd. Den som får

en malingsflekk på seg, er ute av spillet!

Fysikk

Av og til sprekker ikke kulen. Det er

bra på én måte, for da er man fremdeles

med i spillet. Men det gjør mye

vondere å bli truffet av en kule som

ikke sprekker! Forklaringen får vi fra

fysikk. En paintball som fyker gjennom

luften, har energi. Jo fortere, desto mer

energi har den. Hvis den for eksempel

treffer låret til en av motstanderne

dine, vil energien fra farten omdannes.

Det er denne energien som ødelegger

skallet og spruter malingen utover.

Blåmerker

Dersom skallet er hardere enn

vanlig, er det ikke nok energi til

at kulen sprekker. Tenk på det

som i sakte film: Paintball-kulen

treffer låret og trykker inn huden

og musklene. Jo mer den trykker

inn, desto mer fart mister den, fordi

energien brukes til å skade stedet den

treffer. Når kulen til slutt faller ned

på bakken, har låret ditt fått et saftig

blåmerke.

I paintball skyter man med små kuler som

er fylt av maling. Hvis kulen treffer og

sprekker, er du ute av spillet.

FOTO: CORBIS/SCANPIX

Paintball (uttales peintbål) spilles med fem stykker

på hvert lag. Banen er litt større enn en håndballbane,

og har inntil 25 oppblåsbare dekninger. Gutter og jenter

spiller både på samme lag og mot hverandre. For å treffe

hverandre med malingskulene bruker de paintball-børser

med trykkluft. Sikkerhetsutstyr er masker for å beskytte

øyne og ører, og rundt banen er det 3 meter høy netting,

slik at publikum ikke blir truffet. Spillet går ut på å hente

flagget som henger på siden til motstanderen, og derfor

må man treffe alle på det andre laget, slik at de blir ute

av spillet. Malingen inni kulene består av vannmaling og

matolje, og er lett å vaske bort.

Gelatin er stoffet som gjør at gelé blir stiv. I skallet til

malingskulene er det så mye gelatin at kulene får et tynt

og stivt plastskall.

1 splæsj – og du er ute av spillet! nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Møt slangen Anna Konda: Hun er norsk, tre meter lang, hun kan

løfte 700 kilo og bukte og vri seg med voldsomme krefter.

TEKST: HANNE S. FINSTAD

Anna Konda er heldigvis ingen vanlig

slange, men en robot med ti ledd av

metall. Ideen til å bygge en slik robotslange

oppstod da Anders Beitnes, en

forsker fra SINTEF i Trondheim, satt i

et møte med byens brannmenn.

Fjernstyrt robotslange

– Hvordan kan vi få bedre og sikrere

utstyr for å slokke branner og redde

mennesker i fremtiden? undret brannmennene.

Det var da Anders fikk en idé. Var

det mulig å lage en fjernstyrt robotbrannslange

som kunne sno seg alene

inn i brennende hus og spyle vann på

flammene?

Tilbake i laboratoriet fikk han tak i

forskere som kunne mye om roboter.

De satte seg ned for å tenke sammen,

og snart tok Anna Konda form i

hodene deres: De ville bygge en robotslange

som etterliknet bevegelsene

til ekte slanger. Uten hjul eller bein

vil den kunne trenge inn i trange

åpninger. Den skal klare å klatre over

hindringer som kommer i dens vei. Og

vann med høyt trykk inni slangen skal

bevege leddene og erstatte musklene

som finnes i levende slanger. Dessuten

skal vannet brukes til å kjøle slangen

ned når den blir for varm. Med denne

planen gikk de i gang med å bygge

slangeroboten. Det var ikke lett. Først

tre år senere er den første testroboten

ferdig.

Redder liv

Underveis i arbeidet har forskerne fått

mange nye ideer om hva slangeroboter

kan brukes til i fremtiden. Med et

kamera og en mikrofon i hodet vil

redningsfolk kunne få kontakt med

overlevende inni sammenraste hus,

gruver og liknende. Siden slangen har

med seg rent vann, kan den redde livet

til mennesker som man ikke klarer å

hente ut med en gang.

Ikke så smart

– Verken Anna Konda eller andre roboter

er egentlig smarte, mener forsker Pål

Liljebäck, som til daglig eksperimenterer

med roboten. – De kan kun gjøre det

I fremtiden ser forskerne

for seg at slangeroboten

kan ta seg inn i brennende

hus: FOTO: SINTEF

Forsker Pål Liljebäck lærer roboten Anna

Konda nye kunster og forsøker å få den

til å tenke litt selv. FOTO: NTNU INFO/ RUNE

PETTER NESS

vi har lært dem å gjøre, og fordi roboter

er så nøyaktige, er det en del jobber de

kan gjøre bedre enn oss mennesker.

Men vi forsøker å programmere Anna

Konda slik at hun blir i stand til å tenke

litt selv. Inni et brennende hus vil hun

kunne støte på hindringer vi ikke kan se

fra utsiden. Da er det viktig at roboten

selv klarer å finne ut hvordan den skal

komme videre.

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang slange med superkrefter

1


Asimo heter den mest

berømte menneskeliknende

roboten. Den

kan bevege seg hurtig

og løpe 6 km på én

time. FOTO: HONDA

Humanoider er roboter som etterlikner

mennesker. SIG-II kan høre forskjell på

stemmene til tre personer som snakker

sammen, og ha øyekontakt med den som

har ordet. FOTO: AFP/SCANPIX

Humanoider

– menneskeliknende roboter

Kunne du tenke deg å være

omgitt av roboter som hjalp deg

på ulike måter?

TEKST: HANNE S. FINSTAD

I så fall hadde det kanskje vært en

fordel at de så hyggelige ut, at de liknet

litt på mennesker. Det er en viktig

grunn til at mange robotforskere

forsøker å lage roboter som etterlikner

oss, såkalte humanoider.

SIG

En av dem er SIG, en robot som foreløpig

er uten armer eller bein, men som

kan stå i stua og snakke med gjestene

dine. Snart vil den også bli utstyrt med

0

lemmer, slik at den kan vandre rundt

og snakke.

Actroid

Roboten Actroid har kunstig hud og

et ansikt som kan vise ulike ansiktsuttrykk.

Hun kan smile, se deg inn i

øynene og snakke 40 000 ord både på

kinesisk, japansk, koreansk og engelsk.

Nylig bestod hun jobben som resepsjonist

under en robotkonferanse i Japan.

Asimo

Den mest berømte menneskeliknende

roboten heter Asimo. I flere år har

den reist rundt omkring i verden og

vist sine kunster. Asimo var den første

roboten som kunne gå på en naturlig

menneskeaktig måte både på flatt un-

slanger med superkrefter

Roboten Actroid har kunstig hud, hun kan

smile og snakke fire språk. FOTO: AP/SCANPIX

derlag og i trapper. Nylig har den også

lært seg å vise gjester til et rom, servere

kaffe og bære inntil 10 kilo. Siden i april

i fjor har Asimo hatt som jobb å ta imot

gjester hos bilfabrikken Honda.

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Nanny Robot

Når du blir voksen, vil du kanskje kjøpe en barnevennlig

robot som kan hjelpe deg med å passe barna dine. Allerede

fins roboten PaPeRo som kan gjenkjenne ulike barneansikter

og forstå ansiktsuttrykk. Er barna glade, blir PaPeRo

fornøyd. Men hvis barna er triste, vil roboten forsøke å

trøste dem. Dessuten kan roboten spille spill, lese eventyr,

hjelpe til med lekser og sende bilder som viser foreldre

hvordan barna deres har det, hvis de selv ikke er hjemme.

Kamp- og spionroboter

Flere sikkerhetsroboter har fått jobb hos politiet i

Japan. En av dem, Ligurio, kan bevege seg like raskt

som du gjør når du jogger. Den kan også oppdage

inntrengere på 50 meters avstand, også om natten.

Hvis den oppdager noe mistenkelig, for eksempel

en mulig bombe eller farlige kjemikalier, kan den

flytte sakene til et trygt sted slik at ingen mennesker

risikerer livet.

Robotskjeletter

Samtidig jobber både amerikanske og japanske

forskere med å lage robotskjeletter. Motoriserte

ledd forsterker kraften i kroppens

egne ledd. Slik vil skjelettet gjøre brukeren

i stand til å løfte mer og forflytte

beina raskere og over lengre avstander

enn ellers. Derfor kan slike roboter bli

veldig nyttige for funksjonshemmede

og eldre. Men hva hvis fremtidens

soldater kler på seg en robotdrakt som

gir dem superkrefter?

Sikkerhetsroboten Ligurio beveger seg svært raskt og

kan oppdage inntrengere på 50 meters avstand, også om

natten. FOTO: SCANPIX

Roboten PaPeRo er venn

og barnevakt. FOTO: © NEC

CORPORATION 2006

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang slanger med superkrefter

1


FOTO: GV-PRESS

Når trur du edderkoppane lærte å spinne? Nokre

meiner dei små krypa kunne lage trådar alt mange

millionar år før jorda såg sin første dinosaur.

TEKST: INGRID SPILDE

Spinne,spinne

For ei stund sidan fann forskarane eit nydeleg avtrykk av eit

lite edderkoppdyr som døydde for 300 millionar år sidan. Då

paleontologane kikka på åttebeiningen i mikroskopet, oppdaga

dei at han hadde rader av små humpar like ved dei bakarste

beina. Dei rare knottane likna mistenkjeleg på spinn-vortene

som dagens edderkoppar bruker til å lage silke. Men forskarane

er ikkje heilt sikre. Kanskje dei gamle edderkoppdyra brukte

humpane til noko heilt anna?

Silke frå tidlege tider

Den eldste edderkopptråden i verda

er 130 millionar år gammal, og ligg

inne i ein klump med rav. Rav er

gjennomsiktige, gule smykkesteinar

av forsteina kvae som ein gong pipla

ut av stammen på forhistoriske tre.

For lenge sidan velta tilfeldigvis

ein slik drope med seig saft over

spindelvevet til ein edderkopp, og

hermetiserte litt av silken for all æve.

Tråden er så godt bevart at ein kan

sjå dei bitte små dropane med klister

som skulle få insekt til å sitje fast.

Men den eldgamle silkesnora er ung

i forhold til dei første edderkoppane.

Dei kravla rundt for over 400 millionar

år sidan, lenge før dei første dinosaurane

sette sine bein på kloden.

Les mer om edderkopper

på nysgjerrigper.no

Silkesnor fra edderkopp – sett gjennom

ei svært sterk lupe. FOTO: SPL/GV-PRESS

spinne, spinne nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


I meir enn to år har roverane Spirit og Opportunity rulla rundt og utforska

overflata på planeten Mars. Dei har teke prøvar av stein og fjell, og sendt

bilete heim. Bli med til den raude planeten!

TEKST: TERJE STENSTAD

Slike steinar hadde forskarane aldri sett før dei vart oppdaga i

slutten av 2004. FOTO: NASA/JPL/CORNELL/USGS

Spirit har teke dette biletet ved

hjelp av panoramakameraet sitt.

Det er brukt fargar for å få fram dei

geologiske forskjellane på staden.

FOTO: NASA/JPL-CALTECH/CORNELL

Mars. Biletet er teke av satellitten

Mars Global Surveyor i år.

FOTO: NASA/JPL/MALIN SPACE

SCIENCE SYSTEMS

Velkomen til Mars!

Les mer om Mars på

nysgjerrigper.no

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang velkommen til mars!

Roveren er ein robot-geolog som utforskar overflata på Mars. På

masta har fartøyet festa avanserte kamera. For å kunne kjøre rundt

hentar han energi frå solcellepanel. Roveren har også andre typar

kamera som gir han informasjon om området han er i, og kvar det

er lurt eller ikkje lurt å kjøre. ILLUSTRASJON: NASA

Frå denne plattforma rulla

Spirit ut for å utforske den

raude planeten. FOTO: NASA/

JPL/CORNELL


Dette området blir kalla Columbia-åsane. I horisonten midt i biletet ligg åsane «McCool Hill» og «Ramon Hill». Åsane er oppkalla etter

astronautane som omkom då romskipet Columbia eksploderte i 2003. Biletet er sett saman av 405 bilete. FOTO: NASA/JPL/CORNELL

Den mystiske vulkanen Olympus Mons.

Vulkanen er 27 km høg – omtrent tre gonger

så høg som Mount Everest, det høgaste

fjellet på jordkloden. Vulkanen er også

enorm i breidd og nesten heilt flat! Biletet

er teke frå verdsrommet frå satellitten

Mars Global Surveyor. FOTO: NASA/JPL/MALIN

SPACE SCIENCE SYSTEMS

Dette er den første meteoritten som er

funnen på ein annan planet. Meteoritten er

på storleik med ein basketball og laga av

jern. FOTO: NASA

Denne steinen er funnen i området Columbia-åsane. FOTO: NASA/JPL/CORNELL

velkommen til mars! nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Sand og jord frå den raude planeten.

FOTO: NASA/JPL/US GEOLOGICAL SURVEY

Den første steinen Spirit undersøkte på

Mars. Forskarane har kalla steinen Adirondack,

og Spirit har undersøkt steinen med

mikroskop og instrument for å finne ut kva

steinen er laga av. Steinen er omtrent på

storleik med ein fotball. FOTO: NASA/JPL

Opportunity har teke bilete av sine eigne hjul og bakken i Endurance-krateret. FOTO: NASA/JPL/CORNELL

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang velkommen til mars!

Spirit drilla hol i denne steinen, som er

funnen i Gusev-krateret. Forskarane har

gitt steinen namnet «Clovis».

FOTO: NASA/JPL/CORNELL


Planeten 2003 UB313 er

kald og mørk og ligger

tre ganger så langt fra

sola som det Pluto gjør.

På denne illustrasjonen

ses sola i det fjerne.

ILLUSTRASJON: NASA/

JPL-CALTECH

Den tiende planeten?

Forskere har funnet et stort objekt i verdens-

rommet utenfo Pluto. Kanskje får det status

som den tidende planeten.

TEKST: THOMAS KEILMAN

Når kan man kalle noe for en planet? Astronomene

har fått hodebry av et objekt de har oppdaget i de

ytterste områdene av solsystemet. Det er nemlig

større enn Pluto. Det nye objektet har foreløpig fått

navnet 2003 UB313, og har én måne.

Astronomene er usikre på hvor mye større 2003

UB313 er enn Pluto. Objektet er hele 97 ganger så

langt unna sola som avstanden mellom jorda og sola.

2003 UB313 bruker utrolige 560 år på å gå en runde

rundt sola!

Da Pluto ble oppdaget i 1930, trodde astronomene at

de hadde funnet en ny planet. Men de måtte tenke

seg litt om, for Pluto er veldig liten i forhold til de

andre planetene i solsystemet. Og mens alle de andre

planetene består av gass eller stein, består Pluto bare

av is. Likevel bestemte astronomene seg for at Pluto

fikk være en planet.

Siden den tid har man bare oppdaget objekter mindre

enn Pluto, slik at man aldri har diskutert hva som

egentlig er en planet – inntil nå. For hvis Pluto er en

planet, og man oppdager noe større, burde ikke den

da også være en planet? Dette strider astronomene

nå om.

Sudoku

VED HANNE D. MCBRIDE. BRETTENE ER LEVERT AV

SADMAN SOFTWARE/WWW.SIMES.CLARA.CO.UK

Sudoku er nummer-hjernetrim og populært

over hele verden. Les om hvordan du

løser sudoku på nysgjerrigper.no

Vanskelighetsgrad: Junior

4

2

1

5

8

1

8

8 4 2

4 8 9 2

9 5 3

7 2 5

5

2

6

1

5

6

Vanskelighetsgrad: Senior

3 2 7 1

1 3 6

9 8

7

5

7

8

den tiende planeten? / sudoku

4

6

6

4

1

2

8 6

4 5

1 7

9

4

9

3

3

7

8

9

2

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Mia og Marius er på vei til Hamar for

å se på EM på skøyter i Vikingskipet.

De tar tog sammen med mor og hennes

venninne Bjørg Eva. Toget går fra

Oslo, og de har god tid til å forberede

seg. Bjørg Eva er en god skøyteløper og

forteller mye interessant.

– Skøyteløperne går veldig fort, mye

fortere enn folk flest tror. En skøyteløper

bruker cirka 30 sekunder på

én runde, og den er 400 meter lang,

forteller hun.

– Da kan vi regne ut hvor lang tid de

bruker på å gå en kilometer, og hvor

fort de går, sier Mia.

Spørsmål 1

a) Hvor lang tid bruker løperne på å gå

1 km hvis de bruker 30 sekunder per

runde?

b) Hvor stor fart har de målt i km/t (kilometer

per time)? Hint: Finn ut hvor

langt de går på én time.

Vel framme i Vikingskipet finner de

ut at de har fått plasser like ved mållinjen.

Det er de beste plassene, og alle

distansene i EM har målpassering rett

nedenfor der vi sitter. Før de rekker å

tenke mer på de fine plassene de har

fått, kommer det tre menn som har

plasser rett bak dem. De sitter ved

siden av hverandre, men krangler om

rekkefølgen de skal sitte i.

– Men hvis du sitter til venstre og jeg i

midten og du til høyre da, sier den ene,

og så prøver de det. – Nei, la oss heller

prøve med meg i midten, sier den

andre, og slik fortsetter de.

Til slutt griper Mia inn da hun ser at

de prøver en rekkefølge de allerede har

prøvd.

– Vet dere hvor mange rekkefølger

dere kan sitte i, spør hun.

– Nei, svarer de tre, men det ser ut til

å være ganske mange.

– Hva heter dere, spør Marius, mens

han finner fram penn og papir som

han har med for å notere skøytetidene.

– Asbjørn, Ragnar og Steinar, svarer

de tre mennene.

– Vel, la meg kalle dere for A, R og S.

Da kan vi lage en oversikt over hvor

mange rekkefølger dere kan sitte i.

– Men det blir enda verre etterpå, sier

Ragnar, for da kommer det enda en,

Kristian.

Spørsmål 2

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang matematiske utfordringer

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO

a) Hvor mange ulike rekkefølger kan

Asbjørn, Ragnar og Steinar sitte i?

b) Og hvor mange ulike rekkefølger kan

Asbjørn, Ragnar, Steinar og Kristian sitte i?

Etter at kameratene har satt seg, begynner

de å prate med Mia og Marius

om hvor fine plasser de har. Den ene av

dem kjenner en av herreløperne som

skal gå.

– Vet dere hvilke distanser herrene

går, spør Asbjørn.

– Ja, selvsagt, sier Marius, de går 500 m,

1500 m, 5000 m og 10 000 m.

– Vet dere størrelsen på en skøytebane

da, spør Kristian.

– Nei, det vet jeg ikke, sier Mia.

– Det er ganske enkelt, sier Steinar.

Hver rett side er 100 m, og hver sving

er 100 m. Så totalt blir det 400 meter

rundt. Men siden alle går i mål på

slutten av samme rette side, kan

dere kanskje finne ut hvor på banen

de ulike distansene starter. Husk at

skøyteløperne går den motsatte veien

av det viserne på klokka gjør.

Spørsmål 3

Alle distansene 500 m, 1500 m, 5000 m

og 10 000 m har mål på slutten av samme

langside. Finn ut hvor de ulike distansene

starter.

Løsninger på side 29.

Rettelse: Den egyptiske kisten vi

omtalte i forrige utgave av spalten,

står i Bergen museum – ikke Bergen

Bymuseum.


1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

11

14

20

23 24

26

15

29

13

33 34

VED TERJE STENSTAD

37

12

16

21 22

40 41

27

38

35

17 18 19

30

31

28

39

32

36

25

Bortover:

1 Sportsmann

11 Bygning til å oppbevare

høy

12 Bli påvirket av noe

13 Talentprogram på TV

14 Lyd

16 Nervøs lidelse

20 Øvd opp (idrett)

22 Kurvliknende

fiskeredskap

23 Figur fra norrøn

mytologi

24 Lukt

26 Engelsk for «dag»

27 Mild, varm

28 Stoff til å klistre ting

sammen med

29 Nummer (forkortelse)

30 Det gamle testamentet

32 «Etternavn» på norske

domener

33 Rar

36 Måleenhet

37 Frøsort

40 Musling

41 Drikk

Nedover:

1 Ovn, peis

2 Ikke leve

3 Sted for å kjøpe reiser

4 Tale som kongen holder

når Stortinget åpnes om

høsten

5 Frost

6 Snakket

7 Karakter

8 Ingrediens i spraybokser

9 Nummer (forkortelse)

10 Hånd

15 Fortidsmann

17 Vanskelig

18 Krepsdyr i havet

19 Øvingskurs

21 Nederland (forkortelse)

25 Kjærlig

31 Uten innhold

33 Nedbør om vinteren

34 Lise, Siri og Ellen

35 Personlig pronomen

38 Presens av «å være»

39 Eventyrskikkelse

Ny forside! nysgjerrigper.no

Nysgjerrigper jobber hele tiden for at

nysgjerrigper.no skal bli et enda bedre

nettsted for alle kunnskapstørste barn.

Nå har nettstedet fått en ny ansiktsløfting

for at det skal bli lettere å finne fram til alt

det spennende innholdet på nettstedet.

Les mer om konkurransereglene,

finalistene og vinnerne av Årets

Nysgjerrigper 2006.

kryssord og nysgjerrigper.no nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Nysgjerrignøtta

I forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning fra Det

gamle Egypt. Her ser du tegningene til de fem vinnerne. Gå inn på

«spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se flere tegninger

som er sendt inn til konkurransen.

N

Julie Berget, 5.klasse, Drøbak skole,

Drøbak

Kim-Ngan Hua, klasse 4a,

Hegg skole, Lier

4 7 5 3 2 1 8 9 6

2 1 9 6 8 7 3 4 5

3 8 6 9 4 5 1 7 2

1 2 4 5 3 6 7 8 9

5 6 3 8 7 9 2 1 4

8 9 7 4 1 2 6 5 3

6 4 8 7 5 3 9 2 1

9 5 1 2 6 8 4 3 7

7 3 2 1 9 4 5 6 8

6 5 3 2 8 7 9 1 4

4 8 9 1 3 5 6 2 7

7 2 1 4 9 6 3 8 5

5 9 4 6 2 8 1 7 3

8 3 2 7 1 4 5 6 9

1 7 6 3 5 9 8 4 2

2 6 8 5 4 3 7 9 1

3 4 7 9 6 1 2 5 8

9 1 5 8 7 2 4 3 6

N

R E

V

S E

E

25

M A

I M

N O

A R

R Ø

S

36

32

I D R E T T S M A

12

L Ø E R E A G E

13

D I D O L R

15

16

S U S N E V R O

21 22

T R E N T R U S

E M B L A A R O

27

28

D A Y L U N L

29

30 31

N R E G T

35

S N Å L O O

37 38

39

E S E S A M F

Ø S T E R S T E

17 18 19

40 41

N

33 34

23 24

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

26

20

14

11

Line Ørjasæter Aam, klasse 7c,

Sagdalen skole, Strømmen

Sebastian, 2.klasse, Sagene skole, Oslo

m før målstedet. 1500 m er ikke

delelig med 400, men vi kan skrive

det som 3 · 400 + 300, altså må

det startes 300 m før målstedet.

5000 m er ikke delelig med 400,

men vi kan skrive det som 12 · 400

+ 200, altså må det startes 200 m

før målstedet. 10 000 m er delelig

med 400, det kan skrives 25 · 400,

altså starter man der målstedet er.

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang nysgjerrignøtta

Spørsmål 3

Hver runde er 400 m. Vi må se

om 400 går opp i distansene som

skal gås. 500 m er ikke delelig med

400, men vi kan skrive det som

400 + 100, altså må det startes 100

rekkefølgene i a) er det fire mulige

plasseringer av Kristian. Hvis vi

ser på ARS, kan K plasseres på

fire plasser: KARS, AKRS, ARKS,

ARSK.

Slik kan vi tenke for alle mulighetene

i a), og alt i alt blir det

6 · 4 = 24 ulike rekkefølger

Filip, klasse 4b, Voksen skole,

Oslo

Nysgjerrignøtta 2/06

Lag en robottegning. La deg gjerne

inspirere av artikkelen på sidene 19–21.

Send inn tegningen til: Nysgjerrigper

Norges forskningsråd,

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo

Du kan også skanne tegningen og sende

den på e-post til nys@forskningsradet.no.

Merk e-posten eller konvolutten:

Nysgjerrignøtta 2-06

Husk å skrive navn, adresse, alder og skole

på baksiden av tegningen.

Frist: 10. juni. Fem vinnere får tegningen sin på trykk

og får tilsendt boka «Tallenes verden» og penneholder.

Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningene

innenfor Nysgjerrigper-prosjektet.

Spørsmål 2

a) 6 ulike rekkefølger (ARS, ASR,

SAR, SRA, RSA, RAS)

b) 24 ulike rekkefølger. For hver av

FASIT

Spørsmål 1

a) 75 sekunder (1 km = 1000 meter,

dvs. 2,5 runder. Tiden blir 2,5 ·

30 s = 75 s)

b) Løperne går 800 meter på ett

minutt. På en time (60 minutter)

går de 60 · 800 m = 48 000

m = 48 km. Altså går de med en

fart på 48 km/t.


Uskyldig dømt?

TEKST: INGRID SPILDE

TEKST: NORUNN K. TORHEIM

Midt på 1300-tallet brøt den skrekkelige svartedauden

ut ved Middelhavet. Noen år senere hadde den drept

en tredjedel av alle menneskene i Europa. Men hvilken

sykdom var det egentlig som hadde tatt livet av dem?

Ekspertene har lenge vært enige om at det må ha vært

en lumsk, liten bakterie som heter Yersinia pestis.

Nå er ikke forskerne så sikre lenger. Nylig spadde nemlig

noen forskere opp 66 skjeletter fra pestdagene – for å

lete etter rester av bakterien inne i tennene til skjelettene.

De klarte ikke å finne det minste spor av Yersinia pestis.

Har vi lagt skylden på feil bakterie?

De smarteste blir igjen

Hvorfor drar noen fugler til varmere

land om vinteren, mens andre blir

igjen i kulda? Nå har forskerne kanskje

funnet svaret. Det viser seg nemlig at

fuglene som overvintrer, er fugler som

er smarte nok til å finne nye måter å

skaffe seg mat. Disse fuglene har større

hjerner enn trekkfuglene. Trekkfuglene

er rett og slett ikke smarte nok

til å finne mat, og derfor må de dra

sørover til varmere strøk der det er

lettere å finne mat om vinteren.

Dette har spanske forskere funnet ut

ved å studere 134 fuglearter i Europa. De

har sett på størrelsen på fuglehjernene

Rødnebbterna er verdensmester i fugletrekk og trekker fra

Nordpolen til Sørpolen – og tilbake igjen – hvert eneste år.

Den har en liten hjerne, men er i hvert fall smart nok til å spare

energi til de lange flyturene. FOTO: TOM SCHANDY/NN/SAMFOTO

Er bakterien Yersinia

pestis uskyldig for

utryddelsene under

svartedauden? Her

ser du en forstørret

utgave av bakterien.

FOTO: SPL/GV-PRESS

og opplysninger de har fått fra andre

forskere som har spionert på fuglene for

å finne ut hvor mange nye metoder de

tar i bruk for å finne mat. De har blant

annet sett at svarttrosten bruker en kvist

for å fjerne snø når den leter etter mat.

For trekkfugler som skal fly langt, er

det en fordel å ha liten hjerne. Små

hjerner bruker nemlig mindre energi

enn store hjerner, og trekkfuglene

trenger denne energien til å gjennomføre

den lange flyturen. Men det kan

altså være at det var de små hjernene

som gjorde at de måtte dra sørover

i utgangspunktet, fordi de ikke var

smarte nok til å klare seg her i nord

om vinteren.

0 rundt omkring nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang


Grønt gress hele året

TEKST: KATE ALICE FURØY

Et norsk firma forsker på hvordan de

kan få gress til å gro bedre innendørs.

Gresset skal først og fremst kunne

brukes inne i fotballhaller. Ekte

gress er nemlig mye sunnere enn

kunstgress. Ikke bare gir naturlig gress

færre skader, men det er faktisk færre

bakterier i ordentlig gress i forhold til

kunstgress.

Søvnløse sjødyr

TEKST: NORUNN K. TORHEIM

I dag fins det fotballhaller med ordentlig

gress, men det blir fort ødelagt.

Dette firmaet får gresset til å vokse

fint ved at et teppe med små lyspærer i

spesielle farger legges over gressmatta.

Disse lyspærene lyser kun i de fargene

som gresset bruker i fotosyntesen. Det

gjør at gresset gror spesielt bra. Teppet

holdes svevende over gresset ved hjelp

av vifter, og lyset er justert slik at gresset

gror spesielt bra.

Søvn er viktig for at dyr og mennesker skal vokse og utvikle seg.

Laboratorieforsøk har vist at fruktfluer og rotter dør dersom de

ikke får lov til å sove. Nyfødte barn av spekkhoggere og delfiner

har derimot ikke behov for søvn den første måneden de lever.

De utvikler seg og vokser fint uten søvn.

Det gir flere fordeler å være i aktivitet. I vannet er det ingen

trygge plasser å legge seg til å sove. Ved å holde seg i aktivitet

holder dyrene også kroppstemperaturen oppe og bygger opp et

isolerende lag med spekk (fett). Mødrene deres sover vanligvis

5–8 timer per dag, men når barna kommer til verden, må de

være våkne for å passe på de nyfødte. Etter som ungene vokser,

begynner de gradvis å sove like mye som de voksne.

Bittesmå lyspærer i spesielle

farger gjør at gresset

trives ekstra godt. Da gror

det også raskere. FOTO:

INTRAVISION AS

I 2003 ble det oppfunnet en ny måte

for å lage lyspærene. Fra da av kunne

forskerne lage nøyaktig den typen

lys som gresset liker. Dette er et godt

bevis på at ny teknologi fører til nye

oppfinnelser! I år skal det gjøres flere

forsøk på innendørsgresset i England.

Men til neste år fins det kanskje i en

hall nær deg.

Nyfødte delfiner holder

mødrene sine våkne i en

hel måned etter at de er

født. FOTO: GV-PRESS

nysgjerrigper – 2-2006, 13. årgang rundt omkring 1


Avslørende øyne

Hvis du skal finne ut om noen er

redde, bør du se dem i øynene.

Øynene kan avsløre om et

menneske føler frykt.

TEKST: NORUNN K. TORHEIM

Forskere har funnet ut at øynene er

med på å avsløre når vi er redde. De

har studert en dame som klarer å se

om andre personer er glade, triste eller

sinte, men ikke om de er redde. Damen

har en skade i den delen av hjernen som

brukes til å gjenkjenne ansiktsuttrykk.

Forskerne fant ut at hjerneskaden

gjorde at hun kikker på munnen og

nesen til andre personer, men ikke på

øynene deres. Når forskerne sa at hun

måtte se på øynene til personene, klarte

hun å se om de var engstelige også.

Hvitøyet

Forskere mener at det er det hvite i

øynene som røper frykt. Store, vide

øyne der øyehviten vises godt, er et

tegn på redsel.

Forskerne håper de kan bruke funnene

sine til å finne ut hvordan de kan

behandle mennesker med enkelte typer

skader på hjernen. Noen mennesker

kan nemlig ha problemer med å tolke

følelsene til andre mennesker, kanskje

fordi de bare ser på bestemte deler av

ansiktet til andre personer.

Nysgjerrigper 3-2006 inneholder mange spennende saker om bioteknologi. Vi har dessuten vært på besøk hos en meteorolog

og lært hvordan en syklon oppstår, og hos en forsker som lærer bort triks for å finne ut når noen lyver. Og selvfølgelig får du vite

alt om vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2006. Bladet sendes til deg like etter skolestart i månedsskiftet august/september.

FOTO: CORBIS/SCANPIX

More magazines by this user
Similar magazines