Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

avfallnorge.web123.no

Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

Miljøverndepartementet

Kartlegging av

produsentansvarsordningene

Kartlegging våren 2008

Plogveien 1

Postboks 91 Manglerud

0612 Oslo

Telefon: *22 57 48 00

E-post:

post@hjellnesconsult.no

www. hjellnesconsult.no


Miljøverndepartementet

Kartlegging av

produsentansvarsordningene

Kartlegging våren 2008

Juli 2008

Utgivelsesdato 10.07.2008

Saksbehandler Lars Roar Hovde

Kontrollert av Tor M. Gundersen

Godkjent av Kjetil Hansen

Signaturer

Status Endelig

Rapport nr. 1

Oppdragsgiver Miljøverndepartementet

Plogveien 1

Postboks 91 Manglerud

0612 Oslo

Telefon: *22 57 48 00

E-post:

post@hjellnesconsult.no

www.hjellnesconsult.no


INNHOLDSFORTEGNELSE

SIDE

SAMMENDRAG ..............................................................................................................................4

1 BAKGRUNN...............................................................................................................................6

2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM VIRKEMIDDEL ................................................7

3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE BRANSJEORDNINGER ...............................................9

3.1 Ordninger med bransjeavtaler.............................................................................................9

3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)............................9

3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)......................10

3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 21.06.1994).............................11

3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) .................................13

3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995) ........................14

3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift ..........................................................................15

3.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................15

3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000).......................16

3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................17

3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998) ...........................................19

3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002) ..................................................20

3.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................21

3.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 ................................................21

3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel 6...........23

3.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................24

3.4.1 Glass ................................................................................................................24

4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON...........................................................25

4.1 Intervjuer ...........................................................................................................................25

4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer.................................................25

4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet...................................25

4.1.3 Bransjene .........................................................................................................26

4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder....................................................................26

4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene...................................................................26

4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT........................................................26

5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN ...................................................................................27

5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene................................................................27

5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................27

5.1.2 Dagens avtale/forskrift......................................................................................29

5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning............................................................30

5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................32

5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene........................................................32

5.1.6 Samarbeid med andre bransjer ........................................................................33

5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD ..........................................................................33

5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet........................................................33

5.2.2 Dagens avtale/forskrift......................................................................................35


5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning .........................................................36

5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi ....................................................................36

5.2.5 Samarbeid med bransjene ...............................................................................37

5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene” ........................................................................37

6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM INNSAMLING OG

GJENVINNING..............................................................................................................................39

6.1 Ordninger med bransjeavtaler...........................................................................................39

6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor” ......................................................................39

6.1.2 Emballasjekartong ............................................................................................40

6.1.3 Drikkekartong ...................................................................................................41

6.1.4 Brunt papir ........................................................................................................41

6.1.5 Metallemballasje...............................................................................................42

6.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift ..........................................................................43

6.2.1 Blybatterier (22.12.1993) ..................................................................................43

6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier ............................................43

6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995) .............................................................................44

6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter.................................................................45

6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer........................................................................47

6.3 Forskriftsbaserte ordninger ...............................................................................................47

6.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4 ................................................47

6.4 Frivillige ordninger.............................................................................................................48

6.4.1 Glass ................................................................................................................48

7 SÆRSKILTE TEMAER ............................................................................................................49

7.1 Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter ................................................................49

7.1.1 Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter .........................................................49

7.1.2 Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje ...............49

7.1.3 Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift........50

7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen ...............................................................................50

7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk....................................................................................51

7.4 Gratispassasjerer ..............................................................................................................52

7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling .......................................................53

7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling..............................................................................53

7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner..................................................................................................54

7.8 Videre vurdering av produsentansvarsordningene............................................................54

8 KILDER ....................................................................................................................................55

Vedlegg:

Vedlegg 1: Miljøverndepartementet brev til bransjene/ordningene om kartleggingen

Vedlegg 2: Tallgrunnlag måloppnåelse

Vedlegg 3: Intervjuguider


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

SAMMENDRAG

Hjellnes Consult as har på oppdrag fra Miljøverndepartementet gjennomført en kartlegging av

etablerte produsentansvarsordninger. Kartleggingen omfatter følgende ordninger:

• Batterier • Brunt papir/fiber

• Dekk • Glassemballasje

• Elektrisk og elektroniske produkter (EE) • Metallemballasje

• Plastemballasje • Bilvrak

• Emballasjekartong • PCB-holdige isolerglassruter

• Drikkekartong

En vesentlig del av kartleggingen har omfattet innhenting av informasjon fra de ulike

returselskapene både gjennom intervjuer, gjennomgang av nettsider, e-poster og gjennom

telefonsamtaler. Kartleggingen har også omfattet intervjuer med miljøvernmyndighetene ved

Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet (MD).

I kartleggingsfasen er følgende kilder brukt:

- foreliggende avtaleverk, relevante avgiftsordninger og forskrifter

- intervjuer av sentrale aktører (representanter for avtalepartene)

- intervjuer av myndighetspersoner (i SFT og MD)

- returselskapenes og avtalepartenes hjemmesider

- rapporter til myndighetene

- relevant korrespondanse mellom aktørene

- tilbakemeldinger fra myndighetene ( SFT, MD, Konkurransetilsynet)

Rapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende produsentansvarsordninger med vekt på

dagens status. Videre gir rapporten en sammenstilling av resultater fra kartleggingen både i

forhold til bransjene og myndighetene. Disse sammenstillingene av resultater følger samme

tematiske inndeling som intervjuene.

Rapporten inneholder også et eget kapittel som beskriver måloppnåelse for de ulike ordningene.

Til slutt i rapporten er det gitt korte omtaler av noen utvalgte temaer som i liten grad fremkommer

direkte i de øvrige delene i rapporten.

Noen sentrale observasjoner fra kartleggingen er:

- Produsentansvarsordningene er basert på forskjellig grunnlag, fra rene bransjeavtaler til

forskriftsbaserte ordninger, avgiftsbaserte ordninger og kombinasjoner av disse.

- Kartleggingen viser at noen av produsentansvarsordningene er relativt like. Det skjer et

utstrakt samarbeid mellom flere returselskaper. Eksempler på dette er

emballasjesamarbeidet i Grønt Punkt Norge og samarbeidet gjennom LOOP.

- Kartleggingen viser samtidig at flere av ordningene er svært forskjellige. Utviklingen av

disse har skjedd relativt individuelt avhengig av spesifikke forhold innenfor hver enkelt

avfallsstrøm. Eksempler på dette er ordningene for PCB-holdige isolerglassruter,

glassemballasje og EE-produkter.

- Kartleggingen viser at ordningene har utviklet seg siden etableringen. Konfliktnivået i

kjedene og i forhold til avfallsaktørene har normalt vært høyere ved opprettelsen av

ordningene enn ved senere endringer eller omlegginger av ordningene. Noen ordninger er

preget av stor konkurranse mellom aktører, eksempelvis innenfor EE-avfall og bilvrak.

- Kartleggingen viser at måloppnåelsen innen de ulike ordningene varierer en del, samtidig

som de fleste ordningene har nådd de målsetningene som er nedfelt i bransjeavtalene

Side 4 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

og/eller i forskriftene. Kartleggingen gir ikke grunnlag for hevde at målsettingene bør

skjerpes.

- De forskjellige ordningene er svært forskjellige med hensyn til kostnads- og aktivitetsnivå.

Det er ikke grunnlag for å benytte kostnadsnivå, antall ansatte eller vederlagsnivå som

grunnlag for sammenlignende vurdering mellom ordningene. Vår observasjon er også at

dette har liten hensikt, da en eventuell evaluering av ordningene må gjennomføres

separat for den enkelte ordning.

- Ordningene er svært forskjellige ut fra mengde og farlighet av avfallet. Spennet fra

250.000 tonn brunt papir til 200 tonn NiCd-batterier og spennet fra glassemballasje til

PCB-holdige isolerglassruter eksemplifiserer dette.

- Ordningene oppfattes generelt som viktige for å nå fastsatte målsettinger. Det er mer

sprikende oppfatninger om hvorvidt avtaler er et hensiktsmessig virkemiddel i tiden

framover.

- Kartleggingen viser at materialverdi og avsetningsmuligheter er viktige faktorer for

resultatoppnåelsen innen de ulike ordningene.

- Miljøvernmyndighetene benytter normalt ca 2 årsverk til oppfølging av produsentansvarsordningene.

Det påpekes i denne sammenheng at noe av poenget med utvidet

produsentansvar, er at myndighetene ikke skal være nødt til å bruke mye ressurser til

oppfølging.

Side 5 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

1 BAKGRUNN

For å sikre at kasserte produkter samles inn og tas forsvarlig hånd om når de ender som avfall, er

det etablert produsentansvarsordninger for batterier, dekk, elektriske og elektroniske produkter

(EE), ulike typer emballasje, bilvrak og PCB-holdige isolerglassruter.

Allerede i St. meld. nr. 44 (1991-92) Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og

forsvarlig avfallsbehandling, ble næringslivets ansvar for egne produkters bidrag til avfallsproblemer

påpekt. Regjeringen signaliserte at den ønsket å gi forskjellige bransjer slikt ansvar

primært gjennom frivillige avtaler mellom miljøvernmyndighetene og næringslivet. Med den

bakgrunn ble det i perioden 1994-1995 undertegnet avtaler mellom Miljøverndepartementet og

forskjellige deler av næringslivet, som skulle sikre avfallsreduksjon og økt gjenvinning innen

emballasjekjedene. Avtalene hadde også til hensikt å sikre at EØS-avtalens direktiv 94/62 av 20.

desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall blir gjennomført. Emballasjeavtalene ble

evaluert av SFT og emballasjekjedene i 1998 og i 2000-2001 av Miljøverndepartementet basert

på en vurdering gjennomført av Hjellnes COWI AS. Etter forhandlinger mellom

Miljøverndepartementet og emballasjekjedene ble avtalene videreført i 2003 etter enkelte små

endringer av avtalene.

I tiden etter at de første emballasjeavtalene ble inngått, er det blitt etablert liknende avtaler på en

rekke områder, slik som for dekk, EE-produkter, PCB-holdige isolerglassruter og kasserte

kjøretøy. Bransjeavtale om batterier ble inngått tidligere og er datert 22. desember 1993.

I NOU 2002:19 Avfallsforebygging, anbefalte utvalget at bransjeavtalene og forskriftene for

produsentansvar burde gjennomgås med sikte på å styrke ambisjonene om avfallsforebyggende

tiltak. Utvalget mente videre at produsentansvarsavtalene har vært et viktig og godt fungerende

virkemiddel for økt gjenvinning.

I St. meld. nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand varslet

Miljøverndepartementet at det ville bli satt i gang et arbeid med å gå gjennom de ulike

produsentansvarsordningene. Dette ble begrunnet med at det er over 10 år siden de første

ordningene ble etablert og at det er naturlig å vurdere hvorvidt det er sider ved de ulike

ordningene som kan gjøres bedre og mer effektivt.

Som grunnlag for Miljøverndepartementets gjennomgang ønsket departementet i første omgang

å gjennomføre en kartlegging av de ulike ordningene.

Kartleggingen har som siktemål å gi en oversikt over dagens ordninger og omfatter følgende:

- Beskrivelse av eksisterende ordninger (aktører, innhold, reguleringsform, forpliktelser)

- Beskrivelse av myndighetskrav

- Organisering

- Virkemiddelbruk og sanksjonsmuligheter

- Informasjonsvirksomhet knyttet til den enkelte produsentansvarsordning

- Ressursbruk (myndigheter – aktører)

- Rapporteringsform - måloppnåelse

Kartleggingen skal fremskaffe et grunnlag for å kunne bedømme og beskrive måloppnåelsen

over tid innenfor den enkelte produsentansvarsordning.

Side 6 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

2 PRODUSENTANSVARSORDNINGENE SOM

VIRKEMIDDEL

I begynnelsen av 1990-tallet viste Stortinget stor enighet om avfallspolitikken gjennom

behandlingen av St. meld. 44 (1991-1992) ”Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt

gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling.” I denne meldingen ble det signalisert at næringslivet

måtte ta større ansvar for avfall fra sine produkter og at kommuner og næringsliv måtte

koordinere sine oppgaver, slik at fullstendige systemer kunne etableres og videreutvikles.

Kommunene avventet å sette i gang kildesortering fordi de bl. a. var usikre på avsetningen av

utsorterte fraksjoner. Produksjonsnæringene var usikre på å ta i bruk returbaserte råvarer, da

kvaliteten var ujevn og leveringssikkerheten svak.

Det som utløste mer handling, var at regjeringen mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister

foreslo emballasjeavgifter i stort omfang. Dette gjorde at næringslivet reagerte og ønsket å møte

utfordringene gjennom frivillige avtaler mellom myndighetene og næringslivet.

Utvidet produsentansvar

Produsenter og importører har tradisjonelt hatt ansvar for produksjonen og produktenes

funksjonalitet, ytelse og holdbarhet. Det er forbrukeren som har vært ansvarlig for

avfallshåndteringen. Begrepet utvidet produsentansvar er således relevant i tilfeller hvor

næringslivet (representert ved produsenter, importører og brukere av avfallsbaserte råmaterialer)

i sterkere grad blir stilt krav til for å redusere ressursbruken og miljøulempene, og å øke

gjenvinningen.

Utvidet produsentansvar innebærer en ny ansvarsfordeling hvor kommuner (på vegne av

avfallsbesitterne) og næringslivet samarbeider i større eller mindre grad for å bidra til at

myndighetenes fastsatte mål kan nås.

Før bransjeavtalenes tid, var det etablert enkelte frivillige ordninger som må betraktes som

ordninger for utvidet produsentansvar, selv om ordningene var annerledes motivert (eksempelvis

retur av blyakkumulatorer grunnet høy metallverdi og glassinnsamling for bruk av returglass som

råvare ved daværende Moss Glassverk).

Rammebetingelsene for ulike produsentansvarsordninger varierer:

• Bransjeavtaler kan være et selvstendig virkemiddel

• Bransjeavtaler i kombinasjon med forskrift

• Rene forskriftsbaserte ordninger

• Bransjeordninger initiert av etablerte statlige avgifter

Bransjeavtalene fra 1994/1995

Bransjeavtalene ble inngått mellom MD og ulike deler av næringslivets interesseorganisasjoner

uten deltakelse fra kommunene. Slik avtalene ble forhandlet, ble disse bygget på den forutsetning

at kommunene skulle oppfylle sine forpliktelser etter loven, jf innsamlingsforpliktelsen i

forurensningsloven (f-loven) § 30 og krav til behandlingsanlegg i § 29. Næringslivet skulle støtte

systemene og sikre avsetning for utsortert materiale.

Avtalene i seg selv innebar ikke noen nye forpliktelser for kommunene, men det var en

forventning om at kommunene implisitt burde finne det mer attraktivt å satse på kildesortering

når avsetningen var sikret. Slik er situasjonen fortsatt. Kommunene har sine forpliktelser etter

loven (om enn noe endret) og næringslivet har påtatt seg ansvar i samsvar med avtalene.

Kommunene står derfor fortsatt fritt til å velge hvordan de sorterer avfallet og hvilken

Side 7 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

sluttbehandlingsløsning de velger. Materialselskapene er på sin side avhengig av et samarbeid

med kommunene for å nå målsetningene i bransjeavtalene.

Lovendringer

I etterkant av St. meld. 44 og etablering av bransjeavtaler ble det gjennomført sentrale endringer i

forurensningsloven. En endring var knyttet til det å legge til rette for utvidet produsentansvar.

Dette dreide seg om endringer i forurensningslovens § 33, hvor det i forarbeidene til endringen

heter at ansvaret for å løse avfallsproblemene fra ulike produkter ikke bare bør tillegges

avfallsbehandler i siste ledd, men også kunne gjøres gjeldende overfor produsent, importør og

distributør.

En annen endring var innføring av krav om full kostnadsdekning, der forurensningslovens

bestemmelser skulle gjelde fullt ut også på avfallsfeltet. Alle kostnader skulle synliggjøres.

Hovedbegrunnelsen for denne endringen var det faktum at mange kommuner subsidierte

avfallssektoren og dermed bidro til at forbrenning og deponering fremsto som for billige

alternativer til bedre sortering og økt gjenvinning.

Den viktigste endringen i sammenheng med innføring av utvidet produsentansvar gjennom

frivillige avtaler, er likevel endringen i § 30 der forurensningsmyndigheten gis hjemmel til å

pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfall. Siden kommunene ikke deltok i

forhandlinger om emballasjeavtalene og heller ikke ble part i disse, reagerte mange kommuner

ved å stille seg negative til å sette i gang kildesortering. Myndigheten stadfestet med denne

lovendringen at emballasjeavtalene ikke reduserte kommunenes forpliktelse med hensyn til

innsamling og behandlingsanlegg.

Side 8 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

3 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE

BRANSJEORDNINGER

3.1 Ordninger med bransjeavtaler

Under gjennomgangen av avtalepartene er det i dette kapittel tatt utgangspunkt i de gjeldende

avtaledokumentene. Det er ikke korrigert for navneendringer og eventuelle bortfall av

organisasjoner.

3.1.1 Plastemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for plastemballasje representert ved

Plastindustrifondet, Maling- og lakkfabrikantenes Forbund, Byggenæringens Landsforening,

Norsk Petroleumsinstitutt, Dagligvareleverandørenes forening, Næringsmiddelbedriftenes

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets

Hovedorganisasjon.

Avtalens formål

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra plastemballasje, ved å

redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn,

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).

Omfang

Avtalen omfatter all emballasje av plast til alle vareslag, med unntak av emballasje som er

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket

giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig (jf. Forskrift om klassifisering,

merking mv. av farlige kjemikalier).

Emballasjekjedens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Plastemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge

for innsamling og gjenvinning av avfall fra plastemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres

gjennom et materialselskap.

Emballasjeoptimering:

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med

andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av

arbeid med emballasjeoptimering.

Mål for innsamling og gjenvinning:

Minst 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasjeavfallet skal oppnås innen utgangen av

2008 (årlig økning med utgangspunkt i faktisk materialgjenvinningsgrad i 2002), mens minst 50

prosent av plastemballasjeavfallet skal energiutnyttes hvert år. I følge arbeidsgrupperapport (MD,

februar 1995) i forkant av den opprinnelige avtalen i 1995, var det uklart om det var mulig å stille

krav til energiutnyttelse på grunn av manglende løsninger for energiutnyttelse av plastemballasjeavfall.

Dette antas å være bakgrunnen for at målformuleringen for plastemballasje avviker fra

formuleringene for de øvrige emballasjematerialene. Av EPS skal minst 60 prosent gjenvinnes,

hvorav minst 50 prosent materialgjenvinnes og resten energiutnyttes hvert år.

Side 9 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall:

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres

på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen

for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige

utredninger og tiltak i forhold til dette.

Informasjon:

Emballasjekjeden for plast skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Årlig rapportering:

Emballasjekjeden for plast skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av plastemballasje og redegjøre for

innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i

samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen

1. juni påfølgende år.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av avfall fra plastemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av

andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til

informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.

Returselskap

Plastretur AS ble opprettet i 1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant emballasjeprodusenter, 1/3

blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen. Fra og med 2005 og frem til og med

01.01.2008 ble driftsoppgavene for Plastretur ivaretatt av Emballasjeretur AS 1 . Fra og med 2008

ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS.

3.1.2 Emballasjekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for emballasjekartong representert

ved Å & R Carton AS, Ramstad Eskefabrikk AS, Trondhjems eskefabrikk AS,

Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening,

Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Avtalens formål

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasjekartong ved å

redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn,

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).

Omfang

Avtalen omfatter all emballasje av kartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall 2 .

1 Emballasjeretur AS ble stiftet 06.05.2005

2 Formuleringen ”emballasje for farlig avfall” er brukt for flere emballasjematerialer til forskjell for plastemballasje hvor tilsvarende

unntak gjelder ”emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt

brannfarlig”.

Side 10 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Emballasjekjedens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Emballasjekjeden for kartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal

sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra emballasjekartong iht. denne avtalen. Dette kan

gjøres gjennom et materialselskap.

Emballasjeoptimering:

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med

andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av

arbeid med emballasjeoptimering.

Mål for innsamling og gjenvinning:

Emballasjekartongkjeden skal sørge for at minst 60 prosent av kartongemballasjeavfallet

gjenvinnes hvert år, hvorav minst 50 prosent skal materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Informasjon:

Emballasjekjeden for kartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Årlig rapportering:

Emballasjekjeden for kartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av emballasjekartong og redegjøre om

innsamling og gjenvinning av emballasjekartongavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis

i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen

1. juni påfølgende år.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av avfall fra emballasjekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering

av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til

informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.

Returselskap

Kartonggjenvinning AS ble etablert i 1994. I 2001 fusjonerte Kartonggjenvinning AS inn i Norsk

Returkartong AS 3 . Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter (41,7 prosent),

pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent). Driftsoppgavene for Norsk

Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt av Emballasjeretur. Fra samme dato ble

driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS.

3.1.3 Drikkekartong (21.03.2003, opprinnelig avtale 21.06.1994)

Denne avtalen er ikke brakt til opphør, men er i hovedsak satt ut av spill etter at unntaket for

emballasje til melk og melkeprodukter fra særavgiftsforskriften om grunnavgift og miljøavgift ble

opphevet i 2006, jfr. punktet under om avtalens status.

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for drikkekartong representert ved

Tine Norske Meierier, Tetra Pak AS, Elopak AS, Næringsmiddelbedriftenes Landsforening,

Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Avtalens formål

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra drikkekartong ved å

redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt

3 Norsk Returkartong AS ble stiftet 14.04.1994

Side 11 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn,

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).

Omfang

Avtalen omfatter drikkekartong til alle vareslag, med unntak av emballasje som er omfattet av

miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall.

Emballasjekjedens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som

skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra drikkekartong iht. denne avtalen. Dette kan

gjøres gjennom et materialselskap.

Emballasjeoptimering:

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med

andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av

arbeid med emballasjeoptimering.

Mål for innsamling og gjenvinning:

Emballasjekjeden for drikkekartong skal sørge for at minst 60 vektprosent av alt drikkekartongavfall

materialgjenvinnes hvert år.

Informasjon:

Emballasjekjeden for drikkekartong skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Årlig rapportering:

Emballasjekjeden for drikkekartong skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1.

april. Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av drikkekartong og redegjøre om

innsamling og gjenvinning av drikkekartong. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i

samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen

1. juni påfølgende år.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette slik at innsamling og gjenvinning av

avfall fra drikkekartong skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering av

andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til

informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.

Returselskap

Norsk Returkartong AS ble etablert i 1994. Eierne i Norsk Returkartong er emballasjeprodusenter

(41,7 prosent), pakkere/fyllere (41,7 prosent) og dagligvarehandelen (16,6 prosent).

Driftsoppgavene for Norsk Returkartong var fram til 01.01.2008 ivaretatt av Emballasjeretur. Fra

samme dato ble driftsoppgavene overtatt av Grønt Punkt Norge AS.

Status avtale

Fra og med 01.01.2006 ble drikkekartong avgiftsbelagt. Iht. § 4 i avtalen betyr dette at den

avgiftsbelagte drikkekartongen ikke lenger er omfattet av avtalen, dvs. at avtalen ikke lenger har

noe innhold/betydning. Til tross for dette er avtalen så langt ikke sagt opp av noen av partene i

avtalen. I forhold til § 7 i avtalen gjelder derfor avtalen fortsatt selv om den ikke har noe

innhold/betydning. Iht. opplysninger fra partene er dette begrunnet med evt. behov for avtalen på

et senere tidspunkt f. eks. i forbindelse endringer i avgiftsregelverket.

Side 12 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

3.1.4 Brunt papir (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)

Historie

Helt siden 1930 tallet er det samlet inn og gjenvunnet returfibre i Norge. Allerede i 1975 ble det

inngått en avtale mellom de norske papirfabrikker og Miljøverndepartementet. På begynnelsen av

1990 tallet ble det pga. prisfall opprettet en egen tilskuddsordning for å opprettholde

innsamlingen. Denne ordningen ble avviklet etter få år og ble erstattet med forskrift (forskrift om

sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir). Forskriften innebar i praksis et

forbud mot å deponere brukt bølgepapp. Parallelt med dette inngikk Miljøverndepartementet

05.05.1994 en avtale med Norsk Resy. Forskriften er senere opphevet.

Partene

Avtaleparter i dagens avtale er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for brunt papir ved

Peterson Emballasje AS, Smurfit Norpapp AS, Peterson Linerboard AS, Kappa Grenland AS,

Glomma Papp AS, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets

Hovedorganisasjon.

Avtalens formål

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra brun papiremballasje ved

å redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn,

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).

Omfang

Avtalen omfatter all emballasje av brunt papir til alle vareslag, med unntak av emballasje som er

omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje for farlig avfall.

Emballasjekjedens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Emballasjekjeden for brunt papir skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som

skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra brun papiremballasje iht. denne avtalen.

Dette kan gjøres gjennom et materialselskap.

Emballasjeoptimering:

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering bl. a. i forhold til samarbeid med

øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av

arbeid med emballasjeoptimering.

Mål for innsamling og gjenvinning:

Emballasjekjeden for brunt papir skal sikre at minst 80 prosent av avfallet fra brun

papiremballasje skal gjenvinnes, fortrinnsvis materialgjenvinnes. Inntil 15 prosent kan

energiutnyttes.

Informasjon:

Emballasjekjeden for brunt papir skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Årlig rapportering:

Emballasjekjeden for brunt papir skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av brun papiremballasje og redegjøre om

innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall fra brunt papir. Rapportering om optimeringstiltak

skal gis i samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende

avtale innen 1. juni påfølgende år.

Side 13 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av avfall fra emballasje av brunt papir skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a.

inkludering av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige

anskaffelser, bidra til informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.

Returselskap

Norsk Resy AS ble stiftet 17.01.1992 av Glomma Papp. Kort tid etter dette kom de øvrige

bølgepappfabrikkene inn på eiersiden. I 1995, parallelt med etablering av bransjeavtalen, kom

flere av aktørene i emballasjekjeden inn på eiersiden. Norsk Resy AS er i dag eiet av

bølgepappfabrikkene (40 prosent), papirfabrikkene (20 prosent), dagligvareleverandørene (20

prosent) og dagligvarehandelen (20 prosent).

3.1.5 Metallemballasje (21.03.2003, opprinnelig avtale 14.09.1995)

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og emballasjekjeden for metallemballasje representert

ved Hannels AS, Skanem Moss AS, Corus Packaging Plus Norway AS, Maling- og lakkfabrikantenes

Forbund, Dagligvareleverandørenes Forening, Næringsmiddelbedriftenes

Landsforening, Dagligvarehandelens Miljø- og Emballasjeforum og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Avtalens formål

Avtalens formål er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra metallemballasje ved å

redusere mengden slikt avfall gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt

emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet (der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn,

ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget).

Omfang

Avtalen omfatter all emballasje av metall til alle vareslag, med unntak av stålfat større enn 10

liter, gjenbruks gassbeholdere, emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og

emballasje som har vært i bruk til merkepliktige kjemikalier (giftig, meget giftig, eksplosiv,

oksiderende eller ekstremt brannfarlig).

Emballasjekjedens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Metallemballasjekjeden skal sørge for at det er etablert og drives et retursystem som skal sørge

for innsamling og gjenvinning av avfall fra metallemballasje iht. denne avtalen. Dette kan gjøres

gjennom et materialselskap.

Emballasjeoptimering:

Avtalen inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering, bl. a. i forhold til samarbeid med

øvrige emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering av

arbeid med emballasjeoptimering.

Mål for innsamling og gjenvinning:

Emballasjekjeden for metall skal sørge for at minst 60 prosent av emballasjeavfallet av metall

materialgjenvinnes hvert år.

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall:

Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres

på forsvarlig måte. Emballasjekjeden har bl. a. ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen

for farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige

utredninger og tiltak i forhold til dette.

Side 14 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Informasjon:

Emballasjekjeden for metall skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Årlig rapportering:

Emballasjekjeden for metall skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn innen 1. april.

Rapporten skal omfatte produksjon, import og eksport av metallemballasje og redegjøre om

innsamling og gjenvinning av metallemballasjeavfall. Rapportering om optimeringstiltak skal gis i

samarbeid med emballasjekjedene for øvrige emballasjematerialer med likelydende avtale innen

1. juni påfølgende år.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av avfall fra metallemballasje skal fungere mest mulig effektivt. Dette omfatter bl. a. inkludering

av andre ordninger ved vurdering av gjenvinningsgrad, krav ved offentlige anskaffelser, bidra til

informasjon og aktivt støtte i arbeidet med å unngå ”gratispassasjerer”.

Returselskap

Norsk Metallgjenvinning AS ble stiftet 06.11.1995. Aksjene er fordelt med 1/3 blant

emballasjeprodusenter, 1/3 blant pakkere/fyllere og 1/3 blant dagligvarehandelen.

Driftsoppgavene for Norsk Metallgjenvinning ivaretas av Norsk Glassgjenvinning AS gjennom en

egen avtale.

Virksomheten omfatter ikke bokser for drikkevarer. Returordningen for denne emballasjen

administreres av Norsk Resirk AS.

3.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift

3.2.1 Blybatterier (22.12.1993)

Historie

Innsamling av brukte blybatterier har foregått i Norge lenge, og batteriene/blyet har som regel

hatt en viss verdi selv om denne har variert. Før avtalen med departementet i 1993 skjedde det

meste av innsamlingen gjennom skraphandlere. Denne innsamlingen hadde lav innsamlingsgrad

samtidig som deler av håndteringen av blybatteriavfallet ikke var forsvarlig. EU-direktivet om

batterier kom i 1991. Kort tid etter dette ble det i regi av nordisk ministerråd signert en traktat bl.

a. i forhold til innsamling og produsentansvar. Med bakgrunn i disse forholdene tok

Miljøverndepartementet et initiativ om å opprette en bransjeavtale.

Partene

Avtaleparter er AS Batteriretur 4 og Miljøverndepartementet.

Avtalens formål

Redusere de miljø- og helseproblemer avfall fra blybatterier forårsaker. Produsenter og

importører av blybatterier skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning

av brukte blybatterier, som sikrer høyest mulig gjenvinningsgrad.

Bransjens forpliktelser

Krav til retursystemet

AS Batteriretur skal organisere og finansiere et landsomfattende retursystem for brukte

blybatterier i Norge.

4 Batteriretur AS ble stiftet 27.10.1993

Side 15 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Avtalens målsetninger

Systemet skulle være etablert innen 01.01.94. Fra 01.01.95 skulle minst 95 prosent av brukte

blybatterier samles inn og gjenvinnes.

Rapportering

AS Batteriretur skal årlig rapportere til Statens forurensningstilsyn bl. a. om import/produksjon for

salg i Norge, innsamling og gjenvinning av blybatterier.

Miljøverndepartementets forpliktelser (tiltak)

Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge til forholdene til rette, slik at systemet skal

fungere effektivt. Avtalen forutsetter at MD bidrar med midler til informasjonstiltak, at MD støtter

innsamling over 95 prosent i 1994 og 1995 (inntil 10.000 tonn), samt at MD gir et ”oppstarts”tilsagn

i januar 1994. Avtalen forutsetter også at Miljøverndepartementet vedtar en utvidelse og

revisjon av batteriforskriften som sikrer tilfredsstillende rammebetingelser for denne avtalen.

Forskrift

Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også blybatterier (tidligere egen

batteriforskrift av 1995). Forskriften er bl. a. rettet mot hvilke plikter de enkelte importørene og

produsentene har i forhold til innsamling og levering av kasserte batterier. Forskriften omfatter

også bestemmelser i forhold til forhandleres plikter og virksomheter sin leveringsplikt. Avtalen

mellom Batteriretur og Miljøverndepartementet er en frivillig avtale med bransjen. Kravet om 95

prosent innsamling og gjenvinning er i denne sammenheng å betrakte som et kollektivt ansvar.

For blybatterier har bransjen løst dette ved å opprette AS Batteriretur.

Returselskap

AS Batteriretur ble opprettet 27.10.1993. Virksomheten eies av batteriimportørene. Virksomheten

samarbeider med Rebatt AS, jf kap 3.2.2.

3.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier (14.04.2000)

Historie

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en egen bransjeavtale for disse batteritypene i år 2000

var myndighetenes økte fokus på farlige stoffer. På den tiden var en stor del av de oppladbare

batteriene av typen nikkelkadmium-batterier (NiCd).

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og ”Batteribransjen” representert ved 21 ulike

avtaleparter angitt i eget vedlegg til avtalen.

Avtalens formål

Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av miljøfarlige stoffer i

oppladbare batterier. Dette skal skje ved at importører og produsenter av oppladbare batterier i

fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning eller

miljømessig forsvarlig sluttbehandling, samt arbeider for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i

oppladbare batterier og sørge for at målene i avtalen nåes. Avtalen skal også sikre en mest mulig

effektiv gjennomføring av batteriforskriften (Kapittel 3 i avfallsforskriften) mht. nikkelkadmiumbatterier

og øvrige oppladbare batterier.

Batteribransjens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Batteribransjen skal innen 01.07.2000 sørge for at det er etablert og i drift et landsomfattende

system som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av kasserte oppladbare

batterier.

Side 16 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Krav og mål til innsamling og behandling:

Batteribransjen skal:

- sørge for fortsatt innsamling av alle kasserte oppladbare nikkelkadmium-industribatterier.

- innen 01.07.03 sørge for at praktisk talt alle kasserte nikkelkadmium-batterier samles inn via

separate innsamlingsløsninger.

- sørge for innsamling og behandling av øvrige oppladbare batterier i den grad dette er

nødvendig for å nå målene.

- sørge for at de innsamlede kasserte oppladbare batteriene, både nikkel-kadmiumbatterier og

øvrige oppladbare batterier, leveres til gjenvinning eller miljømessig forsvarlig

sluttbehandling i samsvar med eksisterende regelverk.

Forebyggende arbeid

Batteribransjen skal arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier.

Innen 01.07.04 skal mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være

betydelig redusert.

Informasjon

Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for

innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive

informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler.

Årlig rapportering:

Batteribransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med batteriforskriften

(Kapittel 3 i avfallsforskriften) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er

etterlevd. Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (redusert bruk av

miljøfarlige stoffer). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet systemet og en

presentasjon av kostnadene i systemet.

Samarbeid med øvrige aktører etter EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1)

Batterier som er fastmonterte og kasseres sammen med produktet, er regulert i avtalen om

innsamling og behandling av kasserte EE-produkter (EE-avtalen). Batteribransjen plikter å

samarbeide med partene i EE-avtalen for å sikre en effektiv innsamling av fastmonterte

oppladbare batterier.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av kasserte oppladbare batterier kan skje mest mulig effektivt.

Forskrift

Kapittel 3 i avfallsforskriften om miljøskadelige batterier omfatter også oppladbare batterier.

Returselskap

Rebatt AS ble opprettet i 1999 av importører av oppladbare batterier og primærbatterier

(konsumentbatterier). Virksomheten samarbeider med AS Batteriretur og omfatter foreløpig

oppladbare portable batterier. For batterier innmontert i kassert elektronisk utstyr samarbeider

Rebatt AS med Elektronikkretur AS.

3.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995)

Partene

Avtaleparter er Norsk Dekkretur AS og Miljøverndepartementet.

Avtalens formål

Redusere avfallsproblemene forårsaket av kasserte dekk. Avtalen skal sikre at det etableres og

drives et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk som sikrer

høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad.

Side 17 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Bransjens forpliktelser

Krav til retursystemet

Norsk Dekkretur AS skal etablere et landsomfattende system for innsamling og gjenvinning av

kasserte dekk. Norsk Dekkretur trenger ikke selv stå for henting eller gjenvinning av dekkene,

men har ansvaret for å sikre at innsamling og gjenvinning av dekkene skjer i samsvar med

dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Dekkforskriften angir at produsenten/importøren har

plikt til å sørge for at de dekk de har ansvar for blir gjenvunnet.

Avtalens målsetning

Høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk til lavest mulig kostnad.

Rapportering

Norsk Dekkretur skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med krav om dette

i dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften). Det skal bl. a. rapporteres om produksjon og

import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det skal også gis en oversikt

over hvem som oppfyller forpliktelsene etter dekkforskriften gjennom Norsk Dekkretur, samt gis

en presentasjon av systemets kostnadseffektivitet.

Side 18 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Miljøverndepartementets forpliktelser

Miljøverndepartementet (MD) skal bidra til å legge forholdene til rette, slik at systemet skal

fungere effektivt. Dekkforskriften (Kapittel 5 i avfallsforskriften) danner de nødvendige

rammebetingelsene for avtalen, og departementet plikter å opprettholde denne forskriften. MD vil

bidra med midler til initialfinansiering og informasjonstiltak i 1995.

Forskrift

Kapittel 5 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.

Returselskap

Norsk Dekkretur AS ble stiftet 13.10.1994. Eierne av selskapet er Dekkimportørenes forening (75

prosent) og Bilimportørenes Landsforening (25 prosent). Selskapet ble stiftet parallelt med

ikrafttredelse av forskrift om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk (senere tatt inn i

avfallsforskriftens kap 5). Virksomheten samarbeider med Ragn-Sells AS om innsamling og

gjenvinning av kasserte dekk.

Annet

Avtalen angir også forhold omkring håndtering av kasserte dekk som oppstod før dekkforskriften

trådte i kraft.

3.2.4 Elektriske og elektroniske produkter (16.03.1998)

Partene

Avtaleparter er EE-bransjen og Miljøverndepartementet. Det er opprettet 3 separate avtaler med

henholdsvis Hvitevarebransjen, Elektronikkbransjen og Næringselektrobransjen. Representant

for hvitevarebransjen var Norske Elektroleverandørers landsforening. Representanter for

elektronikkbransjen var Kontor og Datateknisk Landsforening, Leverandørforbundet Lyd og Bilde,

Leverandørforbundet Mobil og Telekommunikasjon og Teknologibedriftenes Landsforening-

Informasjonsteknologinæringens Forening. Representanter for næringselektrobransjen var

Elektroforeningen og Elektroindustriens Bransjeforening (TBL-elektro). Årsaken til at det

opprinnelig ble opprettet flere returselskaper var ønsket fra deler av de involverte bransjene selv,

dvs. at de ulike bransjene hadde ulike syn på hvordan ordningene best kunne organiseres

innenfor sine bransjer.

Avtalens formål

Avtalens formål er å forebygge og redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra elektriske og

elektroniske produkter. Avtalen skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EE-forskriften.

Fra 01.07.2004 inngår EE-forskriften som kapittel 1 i Avfallsforskriften.

EE-bransjens forpliktelser

Krav til retursystemet:

EE-bransjen skal innen 01.07.99 sørge for at det er etablert og i drift landsomfattende systemer

som sikrer innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av EE-avfall. Dette kan gjøres

gjennom ett eller flere returselskaper på vegne av EE-bransjen.

Mål for innsamling og behandling:

EE-bransjen skal innen 1. juli 2004 sørge for at minst 80 prosent av henholdsvis EEhvitevareavfallet,

EE-elektronikkavfallet og EE-næringselektroavfallet målt i vekt samles inn årlig

via separate innsamlingsløsninger. EE-bransjen skal sørge for at EE-avfallet behandles i

samsvar med kravene i EE-forskriften (Avfallsforskriftens kap. 1).

Forebyggende arbeid

EE-bransjen skal arbeide for at det gjennomføres avfallsreduserende tiltak for EE-produkter,

herunder arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene.

Side 19 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Årlig rapportering:

EE-bransjen skal rapportere årlig til Statens forurensningstilsyn i samsvar med EE-forskriften

(Avfallsforskriftens kap. 1) og redegjøre for hvordan forpliktelsene i avtalen er etterlevd.

Rapporten skal omfatte tiltak i forhold til forebyggende arbeid (avfallsreduksjon og redusert bruk

av helse- og miljøfarlige kjemikalier). Det skal også gis en oversikt over hvem som er tilsluttet

systemet og en presentasjon av kostnadene i systemet.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette, slik at innsamling og gjenvinning

av EE-avfall kan skje mest mulig effektivt. Miljøverndepartementet vil i samarbeid med EEbransjen

gjennomføre informasjonstiltak for å bidra til innsamling og gjenvinning av EE-avfall.

Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av særskilt søknad yte tilskudd til etablering og

oppbygging av system for innsamling og behandling av EE-avfall.

Forskrift

Kapittel 1 i avfallsforskriften regulerer innsamling og gjenvinning av EE-avfall.

Returselskap

For å ivareta EE-bransjenes forpliktelser i henhold til bransjeavtalene ble det etablert 3

returselskaper.

• RENAS AS, stiftet 07.08.1997

• Elektronikkretur AS, stiftet 02.03.1998.

• Hvitevareretur AS, stiftet 01.04.1998

Elektronikkretur og Hvitevareretur er senere slått sammen til Elretur AS.

RENAS eies av EFO og Elektro og Energi - en bransjeforening i Norsk Industri (tidligere TBL-

Elektro) med 50 prosent hver.

Elretur er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen med 30 prosent, Norske Elektroleverandørers

Landsforening (NEL) med 30 prosent, IKT Norge med 30 prosent og Abelia med 10 prosent.

Utover dette finnes to andre returselskaper: Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur

AS. Denne kartleggingen har ikke omfattet disse selskapene. Dette er frittstående selskaper som

i utgangspunktet ikke ble opprettet av bransjeorganene. De er heller ikke parter i bransjeavtalene

med Miljøverndepartementet.

3.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer (30.04.2002)

Partene

Avtaleparter er Miljøverndepartementet og bransjen representert ved Glassbransjeforbundet i

Norge, Norske Trevarefabrikkers Landsforbund, Foreningen Norsk Eiendom (nå kalt Norges

Bygg- og Eiendomsforening) og Foreningen Næringseiendom.

Avtalens formål

Avtalens formål er å hindre utslipp av PCB ved å sikre at alle kasserte PCB-holdige

isolerglassvinduer blir samlet inn og behandlet forsvarlig iht. avfallsforskriften. Avtalen skal også

legge til rette for at kasserte isolerglassvinduer blir samlet inn og at materialene gjenvinnes i den

grad det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Bransjens forpliktelser

Krav til retursystemet:

Bransjen plikter å utarbeide og etablere en returordning for kasserte PCB-holdige isolerglassvinduer,

slik at disse samles inn og leveres til behandling i henhold til avfallsforskriften.

Returordningen skal innebære at enhver skal kunne levere inn PCB-holdige isolerglassvinduer

mot et vederlag (som ikke vesentlig overstiger hva det koster å levere inn isolerglassvinduer til

vanlige avfallsmottak). Returordningen skal være operativ senest 01.07.2002. Bransjen skal også

vurdere å arbeide for å få igang en returordning for alle isolerglassvinduer.

Side 20 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Etablering og drift av en administrativ enhet

Bransjen skal innen 01.06.2002 etablere en administrativ enhet som skal administrere

returordningen i henhold til avtalen og avfallsforskriften.

Vederlagsordning

Bransjen skal etablere et tilstrekkelig finansieringssystem for returordningen basert på et

vederlag og/eller inntekter fra salg av resirkulert materiale. Vederlaget bør fastsettes ut fra et

effektivt kostnadsnivå. Det bør sikres størst mulig oppslutning om ordningen, slik at den blir

konkurransenøytral.

Informasjon:

Bransjen plikter å utarbeide og gjennomføre et landsdekkende opplegg for informasjon for å sikre

gjennomføringen av avtalen.

Kontroll og oppfølging

Bransjen skal iverksette rutiner for regelmessig og systematisk egenkontroll av returordningen.

Årlig rapportering:

Bransjen skal utarbeide en årlig rapport som sendes Statens forurensningstilsyn innen 1. april.

Rapporten skal inneholde følgende: En oversikt over innsamlet og generert mengde kasserte

PCB-holdige isolerglassvinduer, en oversikt over oppslutningen om vederlagsordningen (evt.

vurdere tiltak dersom oppslutningen er lav), rapport om informasjonstiltak (planlagte og

gjennomførte) og evt. andre opplysninger som anses som relevante.

Tiltak fra Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet vil bidra til å legge forholdene til rette for at innsamling og håndtering av

PCB-holdige isolerglassvinduer kan skje effektivt og i henhold til avfallsforskriften.

Miljøverndepartementet vil også bidra til å legge forholdene til rette for samfunnsøkonomisk

lønnsom gjenvinning av glassavfall og vurdere ulike tiltak for å bidra til og unngå

konkurransevridning (evt. etter innspill fra bransjen).

Forskrift

Kapittel 14 i avfallsforskriften regulerer innsamling og forsvarlig behandling av kasserte PCBholdige

isolerglassruter.

Returselskap

Ruteretur AS ble stiftet den 3. juni 2002 og eies av Norges Bygg- og Eiendomsforening, Norske

Trevarefabrikkers Landsforbund, Glassbransjeforbundet i Norge, Foreningen Næringseiendom

og Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon.

3.3 Forskriftsbaserte ordninger

3.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4

Formål i forskriften

Formålet med bestemmelsene er å forebygge og redusere miljøproblemer med kasserte

kjøretøy.

Virkeområde

Avsnitt III i forskriften ”Behandling av kasserte kjøretøy” gjelder alle kjøretøy, mens avsnitt II, IV

og V kun gjelder ”mindre” kjøretøy.

Side 21 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Retursystem

Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte

kjøretøy (i samsvar med kravene i avsnitt III). Produsentene skal innen 1.1.2006 sørge for at 85

prosent av de kasserte kjøretøyene gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng

materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsentene skal innen 1.1.2015 sørge for at totalt 95 prosent av de kasserte kjøretøyene

gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsentene plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon om retursystemet.

Pliktene skal oppfylles gjennom deltagelse i godkjent retursystem.

Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Statens forurensningstilsyn. Det

skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i avfallsforskriftens kapittel 4. Retursystemet

skal ha god geografisk tilgjengelighet.

Dokumentasjon

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som

produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem.

Behandling av kasserte kjøretøy

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra

forurensningsmyndigheten (forurensningslovens § 11). Som et minimum skal kravene i vedlegg 1

til avfallsforskriftens kapittel 4 tilfredsstilles (herunder fjerning av komponenter og materialer som

inneholder merkede/identifiserbare helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter jf.

produktforskriften). Vedlegg 1 inneholder bl. a. krav til områder for lagring og miljøsanering,

miljøsanering, oppbevaring og behandling av bilvrak og krav til materialer og komponenter som

skal fjernes.

Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy registrert etter 1.1.1977 (eller fortsatt registrert

1.1.1977). Minstekravet til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent

behandlingsanlegg med hel ramme e.l. hvor understellsnummeret er preget. Forskriften beskriver

ellers utbetalingsmyndighet, utfylling av vrakmelding, journalføring og innsending av vrakmelding

og utbetaling av pant samt oppbevaring av regnskaper. Minstekrav til vrakmeldinger er gitt i

vedlegg 2 i avfallsforskriftens kapittel 4.

Returselskap

Tidligere var det SFT som i en årrekke har organisert denne virksomheten.

Autoretur AS ble stiftet 06.09.2002 og eies av Bilimportørenes Landsforening (BIL). Autoreturs to

valgte samarbeidspartnere er Bilgjenvinning AS og Stena Metall AS. Disse har et samlet nettverk

av ca 100 biloppsamlingsplasser fordelt rundt i landet. Fra 1. januar 2007 overtok Autoretur AS

ansvaret for kasserte kjøretøy. Samtlige norske person- og varebilimportører er medlem i

Autoretur.

Det andre godkjente retursystemet for kasserte kjøretøy er Bilretur AS. Selskapet ble stiftet

12.06.2005. Bilretur oppgir på sine internettsider at de i hovedsak vil benytte medlemmer av NBF

(Norges Biloppsamleres Forening) som returpunkter. Foreningen har medlemsbedrifter i samtlige

av landets fylker.

Side 22 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

3.3.2 Retursystem for emballasje til drikkevarer, avfallsforskriftens kapittel 6

Formål i forskriften

Formålet med bestemmelsene er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for

emballasje til drikkevarer, slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og til å redusere

avfallsmengdene fra slik emballasje.

Virkeområde

Bestemmelsene gjelder retursystemer for emballasje til drikkevarer, og kun emballasje som

brukes helt frem til forbruker.

Etablering og godkjennelse av retursystem

Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere, administrere eller slutte seg til

et retursystem for inneremballasje. Statens forurensningstilsyn avgjør om retursystemet skal

godkjennes. Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25

prosent retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig gjenvinning. Retursystem basert på

energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk,

miljømessig eller økonomisk forsvarlig. Det kan stilles vilkår for godkjennelsen.

Fastsettelse av returandel

Statens forurensningstilsyn fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil

oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Vedtak om

returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om

særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift).

Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning

Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur

rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan

pantebeløpet kreves utbetalt kontant. Inneremballasje i pantesystem basert på ombruk skal

leveres fra produsent til utsalgsstedene i eller sammen med ytteremballasje som egner seg for

flere gangers bruk.

Pantesatser

Følgende pantesatser er fastsatt i forskriften (gjeldende per 01.05.08):

A) Inneremballasje (pr. stk.):

Enheter med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl:

a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20,

b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00.

Enheter med påfyllingsrominnhold over 50 cl:

a) for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00,

b) for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50.

B) Ytteremballasje (pr. stk.):

- for ytteremballasje som benyttes ved distribusjon fra produsent/importør: kr 16,00.

Pantebeløpene kan kreves utbetalt kontant.

Returselskap

Norsk Resirk AS ble stiftet 11.11.1996. Norsk Resirk administrerer returordningen for aluminium-

og stålbokser og gjenvinnbare plastflasker (PET) for drikkevarer. Resirk eies av organisasjoner

innen industri og handel.

Norsk Glassgjenvinning AS administrerer returordningen for glassemballasje til avgiftsbelagt

drikkevareemballasje. (Jf omtale av Norsk Glassgjenvinning under kapittel om frivillige ordninger.)

I dag er det til sammen 10 ulike returselskaper som rapporterer til SFT og søker om fastsettelse

av returandel. Utover Norsk Resirk og Norsk Glassgjenvinning gjelder dette Bryggeriforeningen,

Norsk Returkartong, KG Puntervold (glassflasker), Tine Skolemelk, Plastretur, SAS Braathen,

Askim Frukt- og Bærpresseri og Ringnes (restaurantflasker).

Side 23 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

3.4 Frivillige ordninger

3.4.1 Glass

Returselskap

Norsk Glassgjenvinning AS ble opprettet i 1991 og er returselskapet for alle typer

glassemballasje og vindusglass. Virksomheten samarbeider med Norsk Metallgjenvinning AS.

Norsk Glassgjenvinning er en frivillig ordning og selskapet har ingen avtale med staten

(Miljøverndepartementet). Det har ikke tidligere eksistert noen egen forskrift eller avtale innenfor

dette produktområdet (utover avfallsforskriftens kapittel 6 og særavgiftsforskriften).

Norsk Glassgjenvinning er som angitt ovenfor ett av flere returselskapene som rapporterer til SFT

og søker om fastsettelse av returandel. I 2006 oppnådde returselskapet 90,1 prosent gjenvinning

av all glassemballasje. De fire siste årene har returandelen ligget stabilt rundt 90 prosent.

Kommuner og interkommunale selskaper foretar innsamling av glassemballasjen (sammen med

metallemballasje). Norsk Glassgjenvinning (i samarbeid med Norsk Metallgjenvinning) sorterer

og behandler all innlevert glass- og metallemballasje i egne sorterings- og gjenvinningsanlegg. I

tillegg har selskapet et eget videreforedlingsanlegg.

Virksomheten omfatter ikke pantbare flasker eller bokser for drikkevarer (aluminium- og

stålbokser og gjenvinnbare plastflasker, PET). Returordningen for denne emballasjen

administreres av Norsk Resirk AS.

Side 24 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

4 UTFØRT ARBEID, INNHENTING AV INFORMASJON

4.1 Intervjuer

4.1.1 Fremgangsmåte og systematikk for intervjuer

Varsel om prosjektet og om intervjuer

Miljøverndepartementet varslet pr. brev 10.01.2008 bransjene/selskapene om at Hjellnes Consult

as var gitt oppdraget med å foreta en kartlegging av eksisterende produsentansvarsordninger.

Som en del av dette arbeidet ville det gjennomføres intervjuer av representanter for de ulike

ordningene. Brevet er vedlagt rapporten, se vedlegg 1.

Standardisert mal for intervjuer

Intervjuene er utført i henhold til standardiserte intervjuguider, med en guide for intervjuer av

bransjene og en guide for intervjuer av Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet.

Guidene er gitt i vedlegg 3. Ved gjennomføring av intervjuene ble guidene fulgt så langt som

mulig. Intervjuguidene ble distribuert på forhånd til intervjuobjektet der det var ønsket.

Fremgangsmåte ved intervjuer

Utvelgelse av intervjuobjekt(er) ble foretatt av bransjene/returselskapene selv iht. forespørselen

fra Miljøverndepartementet 10.01.2008. Intervjuene er foretatt av 1-2 personer fra Hjellnes

Consult. Notater fra intervjuene er senere anvendt som underlag for beskrivelsen i foreliggende

rapport.

Intervjuene startet med intervjuer av aktuelt personell i SFT, da dette ble ansett å gi et best mulig

informasjonsgrunnlag før intervjuer med bransjene. Deretter ble det foretatt intervjuer med

representanter for bransjene. Intervjuene ble avsluttet med intervju i Miljøverndepartementet.

Alle intervjuene er gjennomført i perioden mellom 19.02.08 og 28.04.08.

4.1.2 Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet

Følgende intervjuer er utført i SFT:

19.02.08: Emballasje, drikkevareemballasje, dekk og batterier

21.02.08: EE-avfall

21.02.08: Bilvrak

11.03.08: PCB-holdige isolerglassruter

Intervju i Miljøverndepartementet ble gjennomført 28.04.08 (alle selskapene).

Side 25 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

4.1.3 Bransjene

Følgende intervjuer er utført med representanter for returselskaper i de ulike bransjene:

Dato: Returselskap

10.04.2008. Autoretur AS

11.04.2008 RENAS AS

22.04.2008 Elretur AS

11.04.2008 AS Batteriretur

11.04.2008 Rebatt AS

09.04.2008 Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS

10.04.2008. Grønt Punkt Norge AS (GPN)

31.03.2008 NOK-Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite

11.03.2008 Norsk Resy AS

25.04.2008 Norsk Dekkretur AS

10.04.2008 Ruteretur AS

4.2 Informasjon fra hjemmesider og andre kilder

Informasjon fra hjemmesider til myndighetene, returselskapene og bransjene samt andre kilder er

anvendt i den grad informasjonen har vært relevant for temaene berørt i kartleggingen. Aktuelle

referanser og nettadresser er gitt under Kilder, se kap. 8.

4.3 Informasjon fra årsrapporter til myndighetene

Det foreligger ingen offentlig sammenstilling av rapporterte tall om de ulike ordningene. Hvert

selskap sender hvert år inn en årsrapport til SFT, som bl. a. omfatter data om måloppnåelse for

innsamling og gjenvinning. Å innhente de enkelte årsrapportene fra SFTs arkiver eller fra de ulike

returselskapene for så å sammenstille dataene, ble vurdert som veldig ressurskrevende.

Kartleggingen er derfor basert på datamateriale innhentet direkte fra de ulike selskapene uten at

det er kontrollert om tallene er i samsvar med opprinnelige rapporteringer til SFT.

4.4 Informasjon fra tilbakemeldinger fra MD, SFT og KT

Informasjon om tilbakemeldinger til aktørene fra MD, SFT og Konkurransetilsynet (KT) er tatt inn i

denne kartleggingen dersom dette har kommet frem gjennom intervjuene (både med bransjen og

myndighetene), eller gjennom informasjon innhentet fra bransjenes eller myndighetenes

nettsider.

Side 26 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN

5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene

5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet

Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen

Antall årsverk i de ulike returselskapene/materialselskapene varierer fra ett til seks årsverk. Grønt

Punkt Norge (GPN) står i en særstilling med ca. 25 årsverk fordelt på tre ulike returselskaper

(plast, emballasjekartong og drikkekartong). Samtidig administrerer GPN vederlaget for seks

ulike materialslag fra emballasje (glass, metall, plast+EPS, bølgepapp+massiv papp, drikkekartong

og emballasjekartong). Det er angitt at GPN anvender ca. 14 årsverk til oppfølging av

returselskapene. Med oppfølging menes bl. a. administrativ drift av ordningene, drift av drikkekartonglotteriet,

utarbeidelse av dokumentasjon for innsamling og gjenvinning, rapportering til

myndigheter, informasjonsarbeid og utvikling av avsetningskanaler.

Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) står i en særstilling fordi de i

tillegg til drift av returselskapene, også drifter to gjenvinningsanlegg. NGG og NMG anvender ca.

ett årsverk til administrasjon av returselskapene, og til sammen 18 årsverk til drift og

administrasjon av to gjenvinningsanlegg (Fredrikstad og Skjåk).

Med dagens organisering anvender de angitte selskapene ca. 35 årsverk internt i sine egne

organisasjoner. I tillegg kommer bruk av eksterne tjenester. Omfanget av eksterne tjenester

varierer fra ordning til ordning og over tid.

Budsjett

Tabell 5.1 viser hovedtall fra budsjettene til de ulike retur-/materialselskapene.

Tabell 5.1: Årlige budsjetter i de enkelte returselskaper, fordelt på administrasjon, innsamling og

informasjon

Budsjetter returselskaper

(unntatt emballasjeselskapene)

(kr/år)

Budsjetter emballasje (GPN)

(6 emballasjetyper)

(kr/år)

Administrativ drift 1,5 - 7 mill. ca. 12 mill.

Innsamling, gjenvinning o.l. 3 – 169 mill. ca. 160 mill.

Informasjonsvirksomhet 1 – 31 mill. ca. 85 mill.

En generell trend er at returordningene som er avgrenset til få produkter og liten mengde, samt

har liten variasjon i materialtype o.l., har de laveste budsjettene (som eksempel ordningen for

portable konsumentbatterier). Ordninger med stor mengde samt mange og sammensatte

produkter med stor variasjon i materialsammensetning, har de høyeste budsjettene (som

eksempel ordningen for forbrukerelektronikk).

Andre faktorer som påvirker budsjettene er bl. a. avfallets materialverdi, sorterings- og

innsamlingssystemer og avsetningsmuligheter.

Side 27 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Målgrupper

Målgruppene for de ulike ordningene varierer fra tilnærmet hele ”kjeden” (dvs. fra

forbrukere/brukere til sluttbehandling/gjenbruk), til mer prioritert fokusering på en eller flere

utvalgte deler av systemet. Ett typisk trekk er at ordninger for husholdningsprodukter med lav

eller negativ materialverdi ofte har høy fokus på innsamlingssystemer og sortering/kildesortering i

kommunene (f. eks. drikkekartong), mens ordninger med høyere materialverdi ofte har høyere

fokus på avsetningsleddet (f. eks. blybatterier og brunt papir).

Ingen av selskapene har angitt produsentene som målgruppe. Produsentene er først og fremst

angitt som eiere i returselskapene. Noen selskaper angir at de ønsker å utvide målgruppene til å

omfatte flere aktører, f. eks. importører, varehandelen og gjenbruksvirksomhet.

Oppgaver

Tabell 5.2 viser resultatet av kartleggingen i forhold til hvilke oppgaver returselskapene angir at

de har.

Tabell 5.2: Oppgaver i returselskapene

Oppgave Andel returselskaper med angitt oppgave 5

i. informasjon/holdningsskapende arbeid 100 % (et selskap angir at lite informasjonsvirksomhet)

ii. støtte e.l. innsamling/transport ca. 85 %

iii. støtte e.l. til gjenvinningsvirksomhet ca. 60 %

iv. gjenvinningsvirksomhet ca. 7 % (bare ett selskap, Norsk Glassgjenvinning, NGG)

v. datainnsamling og rapportering til

myndighetene

100 %

vi. myndighetskontakt 100 %

Undersøkelsen viser at alle selskapene driver informasjonsvirksomhet, datainnsamling og har

myndighetskontakt, mens nesten alle har en eller annen form for støtte i forhold til innsamling og

transport. Over halvparten gir også støtte til gjenvinningsvirksomhet, mens bare ett selskap også

utfører operativ gjenvinningsvirksomhet.

Informasjonskanaler

Tabell 5.3 viser en oversikt over hvilke informasjonskanaler selskapene benytter seg av i sitt

informasjonsarbeid..

Tabell 5.3: Informasjonskanaler for returselskapene

Informasjonskanal Andel returselskaper som anvender angitt

informasjonskanal 6

i. hjemmesider egen virksomhet 100 %

ii. andres hjemmesider 100 % (linker e.l.)

iii. annonser fagtidsskrift ca. 90 % (ett selskap bruker ikke denne kilden, ett annet

bruker den lite)

iv. avisartikler ca. 60 % (4 selskaper sier de ikke bruker denne kanalen,

3 andre sier de bruker den lite)

v. foredrag seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap

sier de deltar lite)

vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser ca. 80 % (ett selskap sier de ikke deltar og ett selskap

sier de deltar lite)

vii. TV/radio ca. 70 % (ett selskap sier de ikke bruker, mens 6 stk. sier

de bruker lite)

5 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper

6 Undersøkelsen omfatter 14 ulike returselskaper/materialselskaper

Side 28 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Undersøkelsen viser at alle selskapene bruker egne og andres hjemmesider til informasjonsarbeid,

mens nesten alle anvender annonser i fagtidsskrifter som informasjonskanal. Deltakelse

på seminarer og kurs gjøres av godt over halvparten, mens litt over halvparten bruker

avisartikler/presseoppslag.

TV og radio er minst brukt av de angitte informasjonskanalene, og begrunnelsen er at dette er

dyrt.

Hjemmesider og fagtidsskrifter er angitt som de informasjonskanalene som er oftest/hyppigst

brukt.

5.1.2 Dagens avtale/forskrift

Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål

Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå

målene varierer en del. Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er likevel at avtalene er

utformet for en del år siden og at rammebetingelsene har endret seg en del siden avtalene ble

inngått. Eksempler på endrede rammebetingelser er:

- utarbeidelse/endringer av forskrifter innenfor de ulike avfallstypene, og implementering av

nye eller endrede EU-direktiver (kasserte biler/ELV, EE-avfall, batterier osv)

- sammenslåing/samarbeid mellom returselskaper, endringer/teknologiutvikling innen

sorterings- og sluttbehandlingsleddet

- endringer i materialverdi

- endrede avsetningsmuligheter

- forurensningsmyndighetenes økte fokus på farlig avfall og sammensatte produkter de

siste årene

- endrede regler deponering (spesielt det varslede utvidede deponiforbudet)

Et utvalg av uttalelser som er gitt i forhold til om avtalen er et hensiktsmessig virkemiddel for å nå

de fastsatte målene er:

- ”Bra med en frivillig avtale istedenfor offentlig avgift, har oppnådd gode resultater til en lav

kostnad (en offentlig avgiftsordning er dyr å drifte, samt at frivillighet stimulerer til

”kreativitet”)”,

- ”Bra å ansvarliggjøre bransjene gjennom en avtale, fremfor bare gjennom forskrift som

kun retter seg mot et stort antall aktører (produsenter, importører osv.)”,

- ”Avtalen har en funksjon fordi den gir bransjen forpliktelser”,

- ”Avtalen har en funksjon bl. a. i forhold til media/journalister og befolkningen for å

synliggjøre at bransjen frivillig har påtatt seg et ansvar også for avfallet fra produktene de

omsetter (ikke bare produktenes funksjon når de er i bruk)”,

- ”Avgrenset” produsentansvar gjør at man unngår unødige parallelle innsamlingssystemer

(jfr. Sverige der det er lovfestet produsentansvar for alt)”,

- ”Avtalene er laget i en annen tid, og forholdet bl. a. til økonomi og friryttere er dårligere

ivaretatt”,

- ”Det er et sprik mellom de fastsatte målene i avtalen og målene i forskriften”,

- ”Målene i avtalene er nådd, og nye rammebetingelser tilsier en ny vurdering av

målsetningene i avtalen”,

- ”Målsetningen er internasjonalt basert og bør ikke skjerpes i forhold til dette”,

- ”Avtalen er ”gammeldags”, mens forskriften er mer moderne og mer detaljert”.

Side 29 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Forhold utenfor eget returselskap som er viktig for måloppnåelse

Et utvalg av faktorer som er nevnt om forhold utenfor eget returselskap, og som er viktig for

måloppnåelse, er:

- etterspørsel, materialverdi,

- forskrift aktuell avfallstype (bil, batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter osv.),

- gjenbruks-/gjenvinningsmuligheter, avsetningsmuligheter,

- konkurranse mellom ulike returselskaper og mellom ulike avfallsaktører innenfor samme

avfallstyper

- nasjonal avfallshistorikk

- miljøfokus (farlig avfall, klima osv.)

- regelverk sluttbehandling (deponering og spesielt deponiforbud, forbrenning osv)

Blant disse faktorene er materialverdi/etterspørsel og avsetningsmuligheter de to faktorene som

er angitt flest ganger av de ulike returselskapene.

Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse

Flere av returselskapene viser til at økt innsats innenfor de områdene de allerede har høy fokus

på som en annen mulighet til bedre måloppnåelsen. Hvilke typer innsats varierer fra ordning til

ordning. Samtidig viser også flere aktører til de utenforliggende faktorene nevnt ovenfor som

viktige forhold utenfor egen virksomhet (spesielt avsetningsmuligheter, etterspørsel og

materialverdi). Eksempelvis har økte råvarepriser bidratt til stor innsamlingsaktivitet for kasserte

kjøretøy.

5.1.3 Forpliktelser innsamling og gjenvinning

Målemetode, beregningsmetode

I tabell 5.4 har vi gitte en oversikt over metoder for å måle forpliktelser til innsamling og

gjenvinning.

Tabell 5.4: Målemetoder innsamling og gjenvinning

Parameter Målemetoder anvendt Kommentar

Generert mengde Salgstall, importstatistikk, anslag,

målinger kombinert med

beregninger

Innsamlet mengde Hovedsakelig målte og

innrapporterte tall, men også

beregnede tall basert på

plukkanalyser og intervju-

Materialgjenvunnet

mengde

undersøkelser.

Hovedsakelig målte og

innrapporterte tall, men også

beregnede tall basert på

plukkanalyser og intervjuundersøkelser.

Energiutnyttet mengde Både målte/innrapporterte og

beregnede tall

Store variasjoner i hvordan

tallgrunnlaget for generert mengde

avfall fra de ulike avfallstypene

innhentes eller beregnes. Enkelte

selskaper anvender samme

tallgrunnlag over flere år.

Kilder er bl. a. egne

deklarasjonsskjemaer, rapportering

fra underleverandører/kontraktpartnere,

myndighetseide

registre (EE-registeret)

Flere aktører praktiserer at innsamlet

avfall levert til anlegg med større enn

50 % energi-utnyttelsesgrad, regnes

som 100 % energiutnyttet mengde

Annet Ingen selskaper angir gjenbruk som

sluttdisponering.

Side 30 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Datagrunnlagets validitet

Flertallet av returselskapene angir at datakvaliteten er god. Samtidig angir enkelte selskaper at

det er knyttet en viss usikkerhet til kvaliteten på data om generert mengde avfall (nevneren i

angivelsen av returandel/innsamlingsprosent). Generelt sett er datakvaliteten på generert

mengde bedre innenfor avfall fra produkter fremfor emballasje, spesielt pga. bedre tallgrunnlag

fra import og omsetning.

Flere selskaper angir at kravet om revisorbekreftelse av tallgrunnlaget sikrer god kvalitet. En

annen faktor som er nevnt i denne sammenheng er hvilken aksept det er for det anvendte

tallgrunnlaget, ikke bare hos myndighetene, men også blant medlemmene/tilsluttede

virksomheter, blant eierne og i bransjen.

Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger

Nesten alle aktørene angir at det ikke er grunnlag for å skjerpe målsetningene utover dagens

nivå. Noen begrunnelser for dette er at:

- noen selskaper oppfatter at de allerede har et krav om 100 prosent innsamling, bl. a.

kasserte dekk, PCB-holdige isolerglassruter og oppladbare batterier,

- noen selskaper anser at dagens målsetninger er høye nok, og at returgrad og

gjenvinningsandel allerede er svært god, (riktig nivå bl. a. i forhold til kostnader og

tilsvarende forpliktelser i andre land (blybatterier, EE-avfall, kasserte biler og enkelte

emballasjefraksjoner)),

- noen selskaper anser at en skjerpet målsetning samtidig med det utvidede forbudet mot

deponering av nedbrytbart avfall er vanskelig (bl. a. pga. sorterings- og

avsetningsmuligheter, angitt for enkelte emballasjefraksjoner)

For å legge til rette for fortsatt høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere, har de

ulike selskapene angitt følgende i forhold til hva selskapene selv kan gjøre:

- opprettholde og videreutvikle informasjonsarbeidet

- sikre god tilgjengelighet/leveringsmuligheter gjennom god geografisk dekning i

innsamlingssystemet og opprettholdelse av transportstøtte

- sikre gode avsetningsmuligheter, eksterne aktører nasjonalt eller i utlandet/internasjonalt

- videreutvikle egen gjenvinningsvirksomhet og produksjon av nye råvarer (Norsk

Glassgjenvinning)

- markedspris for råvare er av enkelte ordninger angitt som den avgjørende faktoren for

høy returandel

Tilsvarende har selskapene angitt følgende i forhold til hva myndighetene kan gjøre for å legge til

rette for å sikre høy innsamling og om mulig øke returandelen ytterligere:

- videreføre eller øke tilsynet med alle aktører som har forpliktelser i systemene

- opprettholde og videreutvikle samarbeidet/dialogen med de ulike selskapene og de ulike

aktørene innenfor de ulike systemene

- videreføre frivillige avtaler innenfor emballasjefraksjonene

- utvikle og samordne reglene/systemene for hvordan datagrunnlaget skal utarbeides, dvs.

avklare begrepsbruken og hvordan tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av

returandeler og gjenvinningsprosenter skal utarbeides og kvalitetssikres

- arbeide for at alle offentlige innkjøp støtter arbeidet innenfor ordningene (bl. a. i forhold til

de ulike emballasjesystemene)

Side 31 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

5.1.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi

Avtalens nytteverdi i tiden fremover

Tilbakemeldingene fra de ulike returselskapene i forhold til nytten av avtalene for bransjene som

et verktøy varierer en del. Noen angir at de anser at de tror avtalen vil ha høy nytte også i tiden

fremover. Dette gjelder spesielt ordninger kun med avtale og da spesielt emballasje. Enkelte

ordninger med både avtale og forskrift anser også at avtalen vil ha en nytteverdi i fremtiden.

Andre angir derimot at de tror forskriften vil være et viktigere verktøy i tiden fremover, bl. a. fordi

forskriften er nyere og mer detaljert enn avtalen, samt at forskriften er koordinert med tilsvarende

krav i EU.

Et gjennomgående trekk ved tilbakemeldingene er at flere av bransjene opplever usikkerhet i

forhold til hvordan rammebetingelsene vil utvikle seg i tiden fremover.

Avtalen mellom bransjene og Miljøverndepartementet er en av mange rammebetingelser. Flere

av bransjene har uttalt at de er usikre på hvordan forurensningsmyndighetene vil forholde seg til

avtalene i tiden fremover. Dette er kommet til uttrykk bl. a. i forbindelse med oppstart av

foreliggende kartlegging, der flere aktører har stilt spørsmål om bakgrunnen for kartleggingen og

om det forelå konkrete planer om endringer.

Forsvarer nytten av ordningen kostnaden for drift av ordningen?

Tilbakemeldingen fra bransjene er gjennomgående at de anser at kostnadene for drift av

ordningene forsvarer nytten av ordningene, og beskriver nytten bl. a. som bra, svært bra og i høy

grad. Andre faktorer som nevnes som nyttig, er innsamling av materialer med innhold av farlige

stoffer (batterier, EE-avfall, PCB-holdige isolerglassruter) og innsamling av materialer med en

høy materialverdi, slik at ordningene i stor grad dekker sine egne kostnader (blybatterier, EEavfall

og brun papiremballasje). Andre bransjer viser til at produsentene/bransjen gjør en

samfunnsinnsats i forhold til avfall, forsøpling og internasjonale krav.

Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?

Tilbakemeldingene antyder at forholdet til samfunnsøkonomi i liten grad er vurdert av de ulike

bransjene. Det er likevel gjennomgående at ordningene som omfatter innsamling av materialer

som inneholder farlige stoffer anses å ha god samfunnsøkonomi pga. faren for helse- og

miljøskade (batterier, EE-avfall, kasserte biler, PCB-holdige isolerglassruter). En annen faktor

som er nevnt i denne sammenhengen, er at den samfunnsøkonomiske nytten kan bli for lav

dersom målsetningene settes for høyt. Dette betyr at kostnadene ved å samle inn de siste

prosentene kan bli uforholdsmessig høye i forhold den samfunnsøkonomiske nytteverdien (dårlig

marginalgevinst).

5.1.5 Samarbeid med myndighetene/bransjene

Samarbeid

De ulike returselskapene beskriver samarbeidet med forurensningsmyndighetene som ryddig,

konstruktivt, komfortabelt, greit, bra eller godt. Noen returselskaper påpeker samtidig at det er en

utfordring å få tilstrekkelig forståelse hos forurensningsmyndighetene for de økonomiske sidene

ved ordningene. Enkelte selskaper har også uttalt at de til tider skulle ønske det var lettere å få

forurensningsmyndighetene til å delta i diskusjonene og vurderingene av ordningene.

For flertallet av ordningene skjer kontakten med myndighetene først og fremst gjennom den

årlige rapporteringen. Annen kontakt skjer mer etter behov, bl. a. ved endringer eller innføring av

forskrifter. Denne avgrensningen er fra myndighetene uttrykt som ønskelig bl. a. ut i fra

ordningenes intensjon om at bransjene selv skal ta et mest mulig selvstendig/frivillig ansvar uten

å binde opp offentlige ressurser.

Side 32 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Rapportering

Flertallet av bransjene anser ikke at det er behov for å endre dagens rapporteringsform. Unntaket

fra dette er innenfor emballasjesektoren, der det til en viss grad er uttalt at rapporteringsskjemaene

og fremgangsmåten kan endres bl. a. for å sikre likebehandling og for å

forenkle/forbedre rutinene. Behovet for endringer er først og fremst knyttet behovet for utvikling

av felles eller ensartet begrepsbruk og definisjoner.

Andre myndigheter

Kommunene er for mange av ordningene en viktig deltaker og samarbeidspartner for de ulike

bransjene. Forholdet til kommunene har ikke vært tatt opp direkte med returselskapene gjennom

kartleggingen, men temaet er kort omtalt nedenfor som et særskilt tema.

Utover dette er Konkurransetilsynet nevnt som en annen offentlig myndighet som har vurdert

enkelte av ordningene. Detaljer omkring denne kontakten har ikke vært en del av denne

kartleggingen.

5.1.6 Samarbeid med andre bransjer

Kartleggingen viser at samarbeid mellom ulike returselskaper først og fremst skjer mellom

selskaper med avfallstyper som er relativt like (spesielt innenfor emballasje) eller avfallstyper som

naturlig hører sammen (blybatterier, kasserte biler, EE-avfall o.l.). For plastemballasje,

emballasjekartong og drikkekartong er samarbeidet formalisert ved at Grønt punkt Norge drifter

returordningene. For de øvrige ordningene er samarbeidet mer sporadisk og mer ”ad-hoc” preget.

Flere aktører angir at de har et samarbeid med andre ordninger, f. eks. ved felles informasjonsinnsats/-kampanjer

gjennom organisasjoner som LOOP, Grønt Punkt Norge, Norsk forening for

farlig avfall (NFFA), Avfall Norge, Den Norske Emballasjeforening (DNE) og Næringslivets

emballasjeoptimeringskomite (NOK). Samarbeidet med disse organisasjonene foregår også

direkte mot den enkelte ordningen.

For enkelte aktører er det også uttalt at de ikke ønsker noe samarbeid med andre aktører, fordi

dette svekker den ønskelige konkurransen mellom selskaper som opererer innenfor samme

avfallstype/marked. Flere aktører innenfor EE-avfallssystemet er eksempler på dette.

5.2 Informasjon fra intervjuer av SFT og MD

5.2.1 Organisasjon og administrativ virksomhet

Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen

Planlagte antall årsverk benyttet på oppfølging av alle produsentansvarsordningene i Statens

forurensningstilsyn (SFT) i 2008 er i underkant av 1,5 årsverk. SFT opplyser at ressursbruken for

oppfølging av ordningene har vært betydelig høyere i tidligere år. Årsaker til dette er bl. a.

implementering av nye forskrifter (EE-avfall), omlegging av systemet for kasserte kjøretøy,

klagesaker innen bl. a. drikkevarer samt oppfølging og tilsyn innenfor prioriterte ordninger med

farlige stoffer (bl. a. PCB-holdige isolerglassruter).

I Miljøverndepartementet (MD) er det opplyst at det anvendes ca. 0,5 årsverk hvert år til

oppfølging av de samme ordningene.

Dette betyr at forurensningsmyndighetene nå normalt bruker til sammen ca. 2 årsverk på løpende

oppfølging av produsentansvarsordningene. I tillegg til dette kommer mer periodevis ressursbruk

i forbindelse med annen oppfølging som forskriftsarbeid, tilsyn, informasjon, EU-arbeid,

internasjonalt arbeid o.l.

Side 33 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Budsjett

Kartleggingen viser at myndighetene i liten grad budsjetterer med særskilte midler til løpende

oppfølging av ordningene. Det eneste tilnærmet faste bidraget fra forurensningsmyndighetene de

siste årene har vært Miljøverndepartementets basistilskudd til retursamarbeidet i stiftelsen LOOP

med 0,5 millioner kr per år.

Figur 5.1 Oversikt over tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet 2001-2007

kr

6 000 000

5 000 000

4 000 000

3 000 000

2 000 000

1 000 000

0

Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Tilskudd til LOOP fra Miljøverndepartementet

Utover dette har SFT sporadisk bevilget midler til avgrensede utredninger innenfor de ulike

ordningene. I 2007 omfattet dette et bidrag på 200.000,- kr til en analyse av en avfallsfraksjon fra

oppmaling (shredding) av kasserte biler.

Rapportering, harmonisering, hensiktsmessighet og forbedring

Den årlige rapporteringen til SFT er i stor grad harmonisert, bl. a. ved bruk av standardiserte

skjemaer og samme rapporteringsfrist (1. april). Innsendelsen av standardskjemaet skjer normalt

elektronisk, mens de utdypende vedleggene oversendes i papirutgaver. Rapporteringen fra EEavfallsordningen

avviker fra dette systemet, der rapporteringen skjer til et eget produsentregister

(EE-registeret) iht. egne rutiner.

SFT anser at dagens rapportering i hovedsak er hensiktsmessig. Det er imidlertid fra SFTs side

angitt et stort behov for en standardisering/harmonisering bl. a. i forhold til begrepsbruken og i

forhold til ulike måle- og beregningsmetoder innenfor de ulike ordningene. SFT opplyser at de

ulike returselskapene bruker tildels betydelige ressurser på å fremskaffe tallmaterialet i

årsrapportene til forurensningsmyndighetene.

SFTs gjennomgang av årsrapportene omfatter kontroll av rapportene bl. a. i forhold til kravene og

målsetningene i avtalene og forskriftene samt utviklingstrender i forhold til tidligere årsrapporter.

Etter dette gir SFT normalt skriftlige tilbakemeldinger til hvert returselskap.

SFT utarbeider ingen offentlige sammenstillinger av tallmateriale fra årsrapportene. SFT

publiserer normalt en oversikt over prosentvis måloppnåelse for emballasjeordningene.

Offentligheten henvises til de enkelte selskapene for å finne sammenstilt informasjon fra dette

tallmaterialet.

Side 34 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Informasjonskanaler

I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over hvilke informasjonskanaler som SFT og MD oppgir at de

bruker.

Tabell 5.5: Informasjonskanaler for SFT og MD

Informasjonskanal Angitt bruk av informasjonskanal

Nyhetssaker Enkelte pressemeldinger

Hjemmesider Nyhetssaker på myndighetenes og returselskapenes

hjemmesider

Produsentregister Særskilt produsentregister for EE-avfall (EE-registeret)

(hjemmeside og rapporter)

Direkte tilbakemelding fra SFT gir årlig tilbakemelding på årsrapport til hver ordning, og

returselskapene

direkte brev eller e-poster etter behov

Fylkesmennenes

Gjennom tilsyn/tilsynsaksjoner hovedsakelig innen farlig avfall i

miljøvernavdeling

det siste

LOOP MD gir tilskudd til drift og er observatør i styret til Loop

Annet Noe deltagelse og innlegg på seminarer og kurs

5.2.2 Dagens avtale/forskrift

Er avtalen et hensiktsmessig virkemiddel for å nå fastsatte mål

Tilbakemeldingene fra SFT og MD i forhold til avtalen som et virkemiddel for å nå målene varierer

en del avhengig av hvilken ordning det er snakk om. SFT sier samtidig at de ikke har foretatt

noen særskilt vurdering av om avtalene er et hensiktsmessig virkemiddel, men at de har

konsentrert seg om å vurdere de enkelte ordningenes måloppnåelse. En utdypning om

nytteverdien av avtalen historisk sett og i tiden fremover er gitt i kap. 5.2.4.

Andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse

SFT og MD oppgir flere andre forhold enn avtalene som bidrar til dagens nivå for innsamling og

gjenvinning:

- forskrifter

- implementering av EU-direktiver

- materialverdi

- avsetningsmuligheter

- innsamlingsløsninger og evt. transportstøtte mv.

- sorteringsløsning

- forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Til tross for at det finnes flere faktorer som til sammen eller hver for seg påvirker returandelen, er

det ingen i SFT og MD som i denne sammenhengen har oppgitt at avtalene bør avvikles.

SFT og MD har i liten grad gitt tilbakemeldinger om hva de på sikt ser for seg som alternative

måter å nå målsetningene på i forhold til dagens avtaleregime.. Samtidig har MD beskrevet at de

mener det er viktig å se helheten i dagens produsentansvarsordninger før de uttaler seg i forhold

til bruken av virkemidler i fremtiden. Med helheten menes hele systemet med avtaler, forskrifter,

sluttbehandlingsavgift, innsamlings- og sorteringsløsninger, materialverdier,

avsetningsmuligheter, behandlingskapasitet, eksport osv.

Side 35 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

5.2.3 Forpliktelser - innsamling og gjenvinning

Datagrunnlagets validitet

SFT har oppgitt at de ikke har foretatt noe vesentlig arbeid for å kontrollere validiteten til

datagrunnlaget fra de ulike produsentansvarsordningene. For noen ordninger angir SFT at de har

inntrykk av at dataene har en relativt god kvalitet. For andre ordninger angir SFT at de ikke har

noe godt grunnlag for å vurdere eksakt hvor god kvaliteten til tallmaterialet er, og at de må ha tillit

til at returselskapene har foretatt nødvendig kvalitetssikring av tallmaterialet.

SFT uttaler at en del av tallmaterialet er totaltall bl. a. basert på gjennomsnittsberegninger, og at

det uansett fremgangsmåte vil være en viss usikkerhet i datagrunnlaget (”de store talls lov”).

Dette innebærer at det vil være vanskelig, eller kreve uforholdsmessig mye ressurser, å

fremskaffe tallmateriale som er tilnærmet 100 prosent riktig.

Grunnlaget for skjerpede/høyere målsetninger

SFT oppgir at de ikke har vurdert om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene for de ulike

ordningene. SFT sier generelt at skjerpede målsetninger også vil kreve økt oppfølging fra

myndighetenes side.

SFT angir samtidig at målsetningene i flere av ordningene er bestemt av forhold i EU eller i

utlandet forøvrig. SFT opplyser ellers at de har mest fokus på om det forekommer raske

endringer eller fall i innsamlings- eller gjenvinningsgrad for å følge opp slike endringer raskest

mulig.

MD har angitt at de ikke kjenner godt nok til om det er grunnlag for å skjerpe målsetningene, og

at det er en av begrunnelsene for å utføre den foreliggende kartleggingen.

Hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette for økt returandel:

SFT har nevnt noen tiltak som myndighetene kan bidra med for å sikre god måloppnåelse:

- sikre god dialog

- mer tilsyn

- tydeligere regelverk

- bedre oppfølging av produsenter/importører og

- mer informasjon

MD på sin side har nevnt de samme tiltakene som SFT. Samtidig har MD har angitt at

produsentene og importørene selv skal ta et ansvar for en høyest mulig returandel, iht.

intensjonen med økt produsentansvar.

5.2.4 Avtalenes/ordningenes nytteverdi

Avtalens nytteverdi i historisk perspektiv og i tiden fremover

En gjennomgående tilbakemelding fra myndighetene er at de frivillige bransjeavtalene har hatt en

svært viktig funksjon i den første tiden. Funksjoner som ble betraktet som sentrale i den første

tiden var:

- ansvarliggjøring

- frivillighet

- inkludering

- behovet for å forholde seg til et fåtall aktører/bransjen istedenfor mange

produsenter/importører.

Side 36 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Avtalenes betydning anses som endret med tiden. Det pekes da bl. a. på følgende årsaker:

- avtalene var en start for å inkludere bransjene

- kravene i avtalene er litt ”runde” og lite konkrete

- det finnes i dag forskrifter innen flere av ordningenes virkeområde, som er mer

konkrete/detaljerte (bl. a. på grunn av behov for direkte krav mot produsenter/importører,

og fordi Norge har implementert EU-direktiver).

Hverken SFT eller MD har gitt noen klare uttalelser om hvilken nytteverdi avtalene vil ha i

fremtiden. MD uttaler at de har et behov for å vurdere helheten for alle ordningene for å

bedømme avtalenes nytteverdi i fremtiden. I denne sammenhengen vil foreliggende kartlegging

være en del av grunnlaget.

Forsvarer kostnaden for drift av ordningen nytten av ordningen?

SFT uttaler generelt at det er viktig å se sammenhengen mellom nytte og kostnader, og at dette

også kan omfatte en vurdering av miljøproblemene fra avfallstypene i disse ordningene i forhold

til andre miljøproblemer, som f. eks. miljøgifter og klima. Utover dette nevner SFT at dersom

ordningene omfatter farlige stoffer (f. eks. PCB-holdige isolerglassruter, miljøskadelige batterier

osv.), så vil nytteverdien og miljøgevinsten av ordningene generelt være høy.

Representerer målsetningene et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?

SFT nevner som et eksempel at kravene for emballasjeordningene er EU-bestemte krav (med

unntak av drikkekartong), og at de ikke bruker ressurser på å vurdere kostnader eller

samfunnsøkonomien ved driften av ordningene. MD angir at de ikke kjenner kostnadene ved drift

av de ulike ordningene, samtidig som de presiserer at det er et generelt krav at ordningene skal

ha et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå.

5.2.5 Samarbeid med bransjene

Samarbeid med bransjene/ordningene

Tilbakemeldingene fra SFT er gjennomgående at samarbeidet med de ulike bransjene og

returselskapene i dag er bra eller godt. Samtidig angir SFT at samarbeidet innenfor enkelte av

ordningene til tider har vært ganske krevende og utfordrende. Angitte årsaker til utfordringene har

bl. a. vært ulik innsikt og forståelse for økonomi, ulike forventninger til bidrag fra forurensningsmyndighetene

samt usikkerheter i oppstarts- og innkjøringsfase eller ved endringer av

ordningene. Som nevnt er mottak og tilbakemelding til årsrapportene/rapportene den viktigste

kommunikasjonen med de fleste selskapene. Utover dette skjer samarbeidet bl. a. i egne møter

etter behov.

MD angir at samarbeidet med bransjene og selskapene er konstruktivt og nyttig, samtidig som

det kan oppstå utfordringer ved at bransjen forventer MDs engasjement i saker som ikke er

naturlig å tillegge myndighetene.

Sanksjoner

SFT angir at sanksjoner ikke er anvendt overfor emballasjeselskapene, men at sanksjoner er

anvendt overfor både EE-ordningen, bilvrakordningen og overfor ordningen for kasserte PCBholdige

isolerglassvinduer.

5.2.6 Samarbeid mellom ”bransjene”

SFT angir at samarbeidet mellom de ulike aktørene innenfor ordningene varierer fra ordning til

ordning. For eksempel innenfor emballasje er SFTs inntrykk at samarbeidet er relativt nært, mens

samarbeidet mellom returselskapene innen EE-avfall i dag er mer preget av konkurranse. SFT

har også nevnt at handelen er en aktør som i økende grad ønsker å fremme sitt syn. Dette

gjelder bl. a. emballasje, men det er opplyst at dette ikke har påvirket SFTs arbeid direkte.

Side 37 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Innenfor andre ordninger har handelen en litt annen rolle (f. eks. som eier i Ruteretur) og bidrar i

samme retning som de øvrige aktørene i ordningen.

MD angir at de i utgangspunktet forholder seg til evt. endringer i samarbeid mellom ”bransjene”

ved å ta det til etterretning og at de ønsker å holde seg orientert. MD angir samtidig at dersom

samarbeidet mellom bransjene bidrar til at grunnlaget for avtalene forrykkes, må de foreta en

vurdering av den nye situasjonen.

Side 38 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

6 MÅLOPPNÅELSE, SAMMENSTILLING AV DATA OM

INNSAMLING OG GJENVINNING

6.1 Ordninger med bransjeavtaler

For emballasje er det opplyst at alt som samles inn går til gjenvinning. Oppgitt gjenvunnet

mengde i figurene tilsvarer innsamlet mengde. Tallgrunnlaget for figurene og måloppnåelsen er

gitt i vedlegg 2 til rapporten. Fordelingen mellom ulike gjenvinningsmetoder (material- og

energigjenvinning) er også angitt i vedlegget der det foreligger eller har vært tilgjengelige data om

dette.

6.1.1 Plastemballasje og EPS/”isopor”

Figur 6.1 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 80 prosent for plastemballasje

er nådd i 2004 og i 2007. Gjenvinningsandelen har vært relativt nær målsetningen alle

årene siden 2002. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om 30 prosent

materialgjenvinning så vidt ble nådd i 2007 for første gang.

Figur 6.1 Oversikt over generert mengde og gjenvunnet mengde plast 1999-2007

tonn

200 000

180 000

160 000

140 000

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Generert og gjenvunnet - Plast ordinær

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), SFT (2000-2001), TimeBox (2002)

Figur 6.2 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for EPS er nådd i

2003, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin i alle årene etter

dette. Figur 6.2 viser ellers at innsamlingen og gjenvinningen før 2003 var markert lavere enn i

perioden etter 2003. Underlagsmaterialet viser at målsetningen om minst 50 prosent

materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen ikke er nådd.

100,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 39 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Figur 6.2 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde EPS i perioden 1999-2007

tonn

10 000

9 000

8 000

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0

Generert og gjenvunnet - EPS

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), SFT (2000-2001), TimeBox (2002)

6.1.2 Emballasjekartong

100,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

Figur 6.3 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for

emballasjekartong ble nådd allerede i 2001, og at gjenvinningsandelen har vært over

målsetningen alle årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst

50 prosent materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen er nådd i alle år siden 2002.

Figur 6.3 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde emballasjekartong i perioden 1999-2007

tonn

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0

Generert og gjenvunnet - Emballasjekartong

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002)

0,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 40 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

6.1.3 Drikkekartong

Figur 6.4 viser at målsetningen om en materialgjenvinningsandel på 60 prosent for drikkekartong

ble nådd i 2005, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin årene

etter dette.

Figur 6.4 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde drikkekartong i perioden 1999-2007

tonn

35 000

30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

Generert og gjenvunnet - Drikkekartong

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav gjenvinning

Kilde: Grønt Punkt Norge (2003-2007), Hjellnes COWI (1999), Emballasjeretur (2000-2002)

6.1.4 Brunt papir

Figur 6.5 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for brunt papir ble

nådd allerede i 1999, og at gjenvinningsandelen har vært over målsetningen med god margin alle

årene siden dette. Underlagsmaterialet viser ellers at målsetningen om minst 65 prosent

materialgjenvinning av denne gjenvinningsandelen også har vært nådd med god margin i alle år.

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 41 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Figur 6.5 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde brunt papir i perioden 1999-2007

tonn/år

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Kilde: Norsk Resy AS

6.1.5 Metallemballasje

Generert og gjenvunnet - rapportert til SFT

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Myndighetskrav

100 %

Figur 6.6 viser at målsetningen om en samlet gjenvinningsandel på 60 prosent for

metallemballasje ble nådd i 2002, og at gjenvinningsandelen har vært lik eller over målsetningen

alle årene siden dette.

Figur 6.6 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde metallemballasje i perioden 1999-2007

tonn

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0

Kilde: Norsk Metallgjenvinning AS

Generert og gjenvunnet - NMG

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

100,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 42 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

6.2 Ordninger med bransjeavtale og forskrift

6.2.1 Blybatterier (22.12.1993)

Figur 6.7 viser at målsetningen om en innsamlingsandel på 95 prosent for blybatterier har vært

nådd i hele perioden 2000 til 2007. Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er meget høy og

ligger i området rundt 100 prosent i samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte

år overstiger innsamlet mengde er fra returselskapet forklart med lagerendringer.

Figur 6.7 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde blybatterier i perioden 2000-2007

tonn

20000

18000

16000

14000

12000

10000

8000

6000

4000

2000

0

Kilde: AS Batteriretur

Måloppnåelse blybatterier

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert tonn Innsamlet tonn Gjenvunnet tonn

Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling %

6.2.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier

Figur 6.8 viser at målsetningen om at alle/praktisk talt alle nikkel-kadmiumbatterier (angitt som

100 prosent i figuren) er nådd alle årene unntatt ett. Årsaken til denne høye innsamlingsgraden er

at den genererte mengden er relatert til den mengden batterier som importørene/produsentene

innenfor Rebatt AS sitt retursystem har tilført markedet. Med andre ord så har Rebatt AS sitt

retursystem samlet inn batterier fra importører/produsenter som ikke er tilsluttet det eksisterende

retursystemet.

Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for 6 av de 8 årene i

samme periode. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er

fra returselskapet forklart med lagerendringer.

100,0

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

%

Side 43 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Figur 6.8 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde Ni-Cd-batterier i perioden 2000-2007

kg

250000

200000

150000

100000

50000

0

Kilde: Rebatt AS

Måloppnåelse nikkel-cadmium batterier

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert kg Innsamlet kg Gjenvunnet kg

250,0

200,0

150,0

100,0

Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling %

6.2.3 Kasserte dekk (10.05.1995)

Figur 6.9 viser at målsetningen om høyest mulig retur og gjenvinning av kasserte dekk (angitt

som 100 prosent i figuren) er nådd med god margin i perioden 2001 til 2007. Årsaken til en

innsamlingsgrad på over 100 prosent skyldes at returselskapet (Norsk Dekkretur AS) har

beregnet innsamlingsgraden i forhold til den markedsandel medlemmene representerer (86

prosent i 2007). Figuren viser samtidig at gjenvinningsgraden er høy og over 100 prosent for de 5

siste årene. Årsaken til at gjenvunnet mengde i enkelte år overstiger innsamlet mengde er fra

returselskapet forklart med lagerendringer.

Figur 6.9 Oversikt over generert og gjenvunnet mengde dekk i perioden 2001-2007

tonn

60000

50000

40000

30000

20000

10000

0

Kasserte dekk, Norsk Dekkretur AS (NDR)

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert NDR* tonn Innsamlet** tonn Gjenvunnet tonn

50,0

0,0

160,0

140,0

120,0

100,0

Innsamlingsgrad % Gjenvinningsgrad % Myndighetskrav innsamling %

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

%

%

Side 44 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Kilde: Norsk Dekkretur AS

6.2.4 Elektriske og elektroniske produkter

EE-avfall totalt:

Figur 6.10 viser totalt innsamlet mengde EE-avfall i Norge i årene 2006 og 2007. Revidert

regelverk for EE-avfall (kap. 1 i avfallsforskriften) trådte i kraft i 2006, og fra og med dette året er

datagrunnlaget for denne avfallstypen blitt utarbeidet av EE-registeret, som eies av SFT. For

tiden finnes fire kollektivt finansierte returselskaper innenfor EE-avfallssystemet (Elretur AS,

Renas AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS). Tallmaterialet er summen av

alt avfall som er levert/samlet inn til disse fire selskapene. Elretur AS og Renas AS er de to

største selskapene innenfor ordningen, og vi har valgt å se nærmere på måloppnåelsen for disse.

Figur 6.10 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall totalt i perioden 2006-2007

tonn

160000

140000

120000

100000

80000

60000

40000

20000

0

Kilde: EE-registeret

EE-avfall totalt

2006 2007

Innsamlet mengde

Elretur AS

Figur 6.11 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlingsandel på 80 prosent for

EE-avfall innenfor Elretur sitt opprinnelige ansvarsområde (hvitevarer og forbrukerelektronikk) ble

nådd i alle årene fra 2000 til 2007. Gjenvinningsandelen har også vært høy i den samme

perioden, med en materialgjenvinningsgrad på mellom 73 til 82 prosent. Myndighetskravene og

målsetningene for selskapet følger fra og med 2006 kravene i revidert forskrift.

Side 45 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Figur 6.11 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall Elretur AS i perioden 2000-2007

tonn

80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0

Kilde: Elretur AS

Måloppnåelse Elretur AS

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Innsamlet (tonn) Gjenvunnet (tonn)

Innsamlingsgrad % Gjenvunnet % Materialgjenvinning %

Energigjenvinning % Myndighetskrav innsamling %

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

Renas AS

Figur 6.12 viser at den tidligere målsetningen om en samlet innsamlings-/gjenvinningsandel på

80 prosent for EE-avfall innenfor Renas sitt opprinnelige ansvarsområde (næringselektro) ble

nådd i årene fra 2004. Myndighetskravene og målsetningene for selskapet følger fra og med

2006 kravene i revidert forskrift

Figur 6.12 Oversikt over generert og gjenvunnet EE-avfall RENAS AS i perioden 2000-2007

tonn

100 000

90 000

80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0

Kilde: Renas AS

Generert, innsamlet og gjenvunnet - RENAS

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) Innsamlingsgrad % Myndighetskrav innsamling (%) % gjenvunnet

100,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 46 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

6.2.5 PCB-holdige isolerglassvinduer

Figur 6. 13 viser at antallet innsamlede PCB-holdige isolerglassruter har økt jevnt i hele perioden

frem til 2006, men at det fra og med 2007 har skjedd en utflating i antall innsamlede ruter.

Samtidig illustrerer figuren at antatt årlig potensiale for generert antall PCB-holdige

isolerglassruter nå er lavere enn faktisk innsamlet, noe som av returselskapet (Ruteretur AS) er

forklart med bl. a. høy byggeaktivitet.

Figur 6.13 Oversikt over innsamlet mengde PCB-holdige isolerglassruter i perioden 2003-2007

Kilde: Ruteretur AS (Årsrapport 2007)

6.3 Forskriftsbaserte ordninger

6.3.1 Kasserte kjøretøy, avfallsforskriftens kapittel 4

Bilvraksystemet har til nå vært administrert av SFT. Det framgår av Miljøverndepartementets

budsjett for 2006 og 2007 at det årlig blir innlevert om lag 110 000 bilvrak. Dette gir en

innsamlingsgrad på i størrelsesorden 95 prosent.

Med dagens behandling av bilvrak oppgis gjenvinningsgraden for bilvrak til om lag 80 prosent.

Av Autoreturs årsrapport for 2007 til SFT fremgår følgende hovedtall:

Returgrad: 90 % (103 608 bilvrak / 115 254 netto avregistreringer)

Gjenvinningsgrad: 84 % (76 449 886 kg)

Ombruk: 16,6 % (15 135 170 kg)

Materialgjenvinning: 66,8 % (60 845 150 kg)

Energigjenvinning: 0,5 % (469 566 kg)

Deponi: 16,0 % (14 592 745 kg)

Side 47 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

6.4 Frivillige ordninger

6.4.1 Glass

Av figur 6.14 fremgår at returordningen for glassemballasje har hatt en gjenvinningsandel på

omkring 90 prosent de siste 7 årene. Det angitte myndighetskravet på 60 prosent er kun basert

på et tidligere forslag om målsetning. Det eksisterer ingen krav/målsetninger i forhold til denne

emballasjetypen gjennom frivillige avtaler eller gjennom forskrifter. Returselskapet (Norsk

Glassgjenvinning AS) rapporterer likevel frivillig til myndighetene på lik linje med de øvrige

returselskapene innenfor emballasje.

Figur 6.14 Oversikt innsamlet generert og gjenvunnet mengde glassemballasje i perioden 1999-

2007

tonn

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Kilde: Norsk Glassgjenvinning AS

Generert og gjenvunnet - NGG

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Generert (tonn) Gjenvunnet (tonn) % gjenvunnet Mynd. Krav

100,0 %

90,0 %

80,0 %

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

Side 48 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

7 SÆRSKILTE TEMAER

Gjennom kartleggingsarbeidet har vi gjort enkelte observasjoner som det ikke har vært naturlig å

beskrive i sammenheng med hovedtemaene i foranstående kapitler. Vi synes likevel disse

observasjoner kan være nyttige for Miljøverndepartementets videre vurdering av bransjeordningene.

7.1 Utvikling av ordningene, avtalene og forskrifter

7.1.1 Oversikt tidspunkter avtaler og forskrifter

Tabell 7.1 gir er en samlet oversikt over produsentansvarsordningene med dato for gjeldende

bransjeavtale og årstall for innføring av aktuelle forskrifter. Årstall for tidligere versjoner av

avtalene og forskriftene er også angitt i tabellen.

Tabell 7.1: Oversikt over datoer og årstall for avtaler og forskrifter innen de ulike

produsentansvarsordningene (i 2004 ble alle forskrifter samlet i ny avfallsforskrift)

Avfallstype

Produsentansvarsordninger kun med

bransjeavtale (bransjeordninger)

Dato avtale (tidligere versjoner) Årstall forskrift (årstall

endring)

Plastemballasje og EPS, 21.03.2003 (14.09.1995) -

Emballasjekartong 21.03.2003 (14.09.1995) -

Drikkekartong 21.03.2003 (21.06.1994) -

Brunt papir 21.03.2003 (05.05.1994, 14.09.1995) (1994, senere opphevet)

Metallemballasje

Produsentansvarsordninger med

både bransjeavtale og forskrift

21.03.2003 (14.09.1995) -

Blybatterier 22.12.1993 1990 (endret 1994)

Andre batterier 14.04.2000 1990 (endret 1994)

Dekk 10.05.1995 1994 (endret 2001)

Elektriske og elektroniske

produkter (EE)

16.03.1998 1998 (endret 2005)

PCB-holdige isolerglassvinduer. 30.04.2002 2004

Produsentansvarsordninger kun med

forskrift

Kasserte kjøretøy - 2002

Drikkevare-emballasje - 1993

Frivillig produsentansvarsordninger

(uten avtale eller forskrift)

Glassemballasje - -

7.1.2 Ordninger kun med bransjeavtale og frivillige ordninger, emballasje

Tabell 7.1 viser at ordningene for emballasje har vært håndtert samtidig og samlet, både ved

opprinnelig inngåelse i 1995 og ved revisjonen av avtalen i 2003. Selv om gjenvinningsmålsetningene

er forskjellige i avtalene, så er utformingen/disposisjonen i avtalene utformet etter

samme mal. Dette betyr at de har lik ordlyd og kapittelinndeling for de delene som ikke er

spesifikk for den enkelte ordning. Begrunnelsen for denne likebehandlingen har etter vår

informasjon bl. a. vært å sikre mest mulig like rammebetingelser for de ulike emballasjetypene.

Side 49 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

7.1.3 Ordninger med bransjeavtale og forskrift, og ordninger med kun forskrift

Som det fremgår av tabell 7.1, har ordningene med både bransjeavtale og forskrift kommet i

stand på ulike tidspunkter i hele perioden mellom 1990 og frem til de siste endringene i 2005. De

ulike tidspunktene for inngåelse av avtalene kombinert med andre opplysninger fra kartleggingen,

underbygger at disse ordningene i stor grad har utviklet seg individuelt. Dette skyldes spesifikke

behov og ulike rammebetingelser for hver avfallstype/bransje, men også varierende prioriteringer

fra myndighetene og i de ulike bransjer over tid. Utviklingen av disse ordningene har i mindre

grad skjedd gjennom et systematisk arbeid for å utvikle ordninger med like rammebetingelser.

Det er i ett intervju påpekt at manglende samsvar mellom krav i forskrift og krav i bransjeavtale

kan være problematisk.

7.2 Faktorer som har påvirket utviklingen

Kartleggingen har fremhevet noen typiske faktorer som har påvirket utviklingen av ordningene

utover de direkte forpliktelsene i avtalene eller som følger av disse. Eksempler på årsaker som er

angitt å ha påvirket utviklingen innenfor de ulike ordningene er gitt i tabell 7.2.

Tabell 7.2: Eksempler på faktorer som har påvirket ordningene

Avfallstype Eksempler på faktorer som har påvirket utviklingen innenfor de ulike

ordningene

Produsentansvarsordninger kun med

bransjeavtale (bransjeordninger)

Plastemballasje Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav

Emballasjekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav

Drikkekartong Miljø- og klimafokus i samfunnet, internasjonale krav

Brunt papir Etterspørsel, materialverdi, produsentansvar

Metallemballasje Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, felles innsamling med

glassemballasje

Produsentansvarsordninger med

både bransjeavtale og forskrift

Blybatterier Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer,

forskrift

Andre batterier Innsamling og utfasing av farlige stoffer, forskrift

Dekk Alternative avsetningsmuligheter (travbane, støyvoll o.l.), unngå forsøpling,

Elektriske og elektroniske produkter

(EE)

forskrift

Etterspørsel, verdi råvare, avsetningsmuligheter, innsamling av farlige stoffer,

sammensatte produkter, økt forbruk og økte mengder avfall, avtaler med

underleverandører, konkurranse mellom de ulike returselskapene, forskrift

PCB-holdige isolerglassvinduer. Utfasing av farlige stoffer i produkter, forskriften, innsamlingsløsning,

tilgjengelighet

Produsentansvarsordninger kun med

forskrift

Kasserte kjøretøy Økt ansvarliggjøring av produsenter/importører, etterspørsel, verdi råvare,

avsetningsmuligheter, kontraktørenes løsninger, materialknapphet, forskrift

Drikkevare-emballasje Forskrift

Frivillig produsentansvarsordninger

(uten avtale eller forskrift)

Glassemballasje Innsamling av glass var tidlig/først ute, godt/best kjente ordning for innsamling

(iglo),

Kilde: Intervjuer og andre opplysninger fra returselskaper og forurensningsmyndigheter, våren 2008

Som tabell 7.2 viser, er eksterne forhold og rammevilkår nevnt av flere aktører . Blant annet er

miljø- og klimafokusering i samfunnet fremført som viktige faktorer sammen med råvareverdier,

faktiske avsetningsmuligheter og juridiske forhold/regelverk.

Side 50 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

7.3 Mengder, vederlag og ressursbruk

Det er store forskjeller mellom de ulike produsentansvarsordningene og hva som er grunnlaget

for ordningene. Eksempler på slike forskjeller er følgende:

- innsamlet materiale har svært forskjellig verdi som returbasert råvare

- utvikling i råvarepriser varierer (som eksempel har stålprisene økt sterkt)

- innsamlingskostnadene varierer betydelig, samt hvor mye innsamlingen støttes

økonomisk fra material-/returselskapenes side (som eksempel drikkekartong i forhold til

bølgepapp)

- forskjell i hva som er viktigste opprinnelsessted for avfall (som eksempel drikkevareemballasje

i husholdningene sammenlignet med PCB-holdige isolerglassruter i

byggenæringen)

- store variasjoner i mengde(som eksempel 200 tonn Ni-Cd batterier sammenlignet med

230.000 tonn brun fiber)

Variasjonen i generert mengde av ulike emballasjetyper er vist i figur 7.1. .

Figur 7.1 Utvikling i generert mengde emballasje i perioden 1999-2007

tonn

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Generert mengde - emballasje samlet

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

RESY NMG NGG DK EK Plast EPS

Da produsentansvarsordningene er svært ulike, kan det være vanskelig å foreta en direkte

sammenligning av de forskjellige ordninger basert på parametre som

- antall ansatte

- total ressursbruk

- kostnad pr. tonn innsamlet vare

- vederlagsstørrelse

Tabell 7.3 gir som eksempel en oversikt over vederlagssatser innen emballasjekjedene.

Side 51 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Tabell 7.3 Vederlagssatser emballasje

Vederlag

ikke avgiftsbelagt

Vederlag

avgiftsbelagt

Glassemballasje 5,8 - 17,8 øre/stk 9 - 27 ør/stk

Metallemballasje 5 - 235 ør/stk

Plastemballasje 120 øre/kg

Brun fiber 9 øre/kg

Drikkekartong 2,9 øre/stk

Kartongemballasje 51 øre/kg

EPS 170 øre/kg

Plastbærepose 1,2 - 1,8 øre/stk

Farlig avfallsemballasje (FA-emballasje) 140 øre/kg

Det fremheves at lav vederlagssats ikke nødvendigvis medfører lavere innsamling og gjenvinning

enn høy vederlagssats.

7.4 Gratispassasjerer

Et gjennomgående problem for flere av produsentansvarsordningene synes å være at de også er

med å bekoster innsamlingen og sluttbehandlingen av avfall fra produsenter/importører som ikke

er deltakere i noe bransjesamarbeid eller returselskaper. Disse aktørene benevnes gjerne som

”gratispassasjerer”. Omfanget av gratispassasjerer varierer mellom de ulike ordningene.

Gjennom kartleggingen er det angitt flere faktorer som kan bidra til å øke antallet

gratispassasjerer:

- avfall/materialer med negativ verdi

- mange ulike typer produkter og sammensatte produkter

- innhold av farlige stoffer

- mange produsenter/importører

- produkter med liten andel bransjeorganisering

- ordninger med kun bransjeavtale uten forskriftsfestete plikter overfor produsenter og

importører

Samtidig er følgende faktorer vurdert å kunne redusere antallet gratispassasjerer:

- avfall/materialer med positiv verdi (f. eks. metaller, brun fiber, bly i blybatterier)

- få eller ingen farlige stoffer

- få produsenter/importører

- stor andel bransjeorganisering og sterke bransjeorganisasjoner

- samarbeid mellom ulike aktører som håndterer avfall (produsenter/importører,

varehandelen, avfallsbesittere, kommuner/interkommunale selskaper, transportører,

mottaksanlegg og sluttbehandlingsanlegg)

- gode avsetningsmuligheter

- ordninger basert på styringseffektive avgifter til staten (likevel ikke ønsket av næringslivet)

- ordninger med klare forskriftsfestete krav til produsenter og importører

En gjennomgående trend er at problemet med gratispassasjerer ofte er størst i oppstartsfasen av

ordningene.

Side 52 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

7.5 Forholdet til kommuner, sortering og sluttbehandling

Kommunene og de interkommunale selskapene er av flere returselskaper trukket frem som

viktige aktør i forhold til mange av produsentansvarsordningene. Dette gjelder spesielt i forhold til

avfallstyper som i stor grad oppstår i husholdningene, bl. a. drikkekartong, glass- og

metallemballasje, portable batterier og EE-avfall (forbrukerelektronikk). For mange av disse

avfallstypene er det viktig å sikre en best mulig sortering av avfallet, bl. a. for å unngå at avfallet

disponeres som restavfall.

Et annet område hvor kommunene tillegges betydning, er kommuner og interkommunale

selskaper som eiere av bl. a. deponier, forbrenningsanlegg og anlegg for behandling av biologisk

avfall.

Inntrykket fra kartleggingen er at de fleste returselskapene anser at de har et ”greit” samarbeid

med kommunene og de interkommunale selskapene, men at det finnes områder der det fortsatt

er muligheter for å forbedre samarbeidet. Også i forhold til kommunene angir returselskapene at

utfordringene normalt har vært størst i startfasen av de ulike ordningene.

7.6 Avsetningsmuligheter, sluttbehandling

Returandel og gjenvinningsresultater påvirkes betydelig av avsetningsmulighetene for

returbaserte råvarer. Internasjonale markedspriser påvirker avfallsbransjen (f. eks. pris for

metaller). Som eksempel har økte priser på stål har hatt stor betydning for bilvraksordningen,

som nå er overtatt av bilbransjen. Dette innebærer at ordningen er godt hjulpet av

markedskreftene. Annerledes vil situasjonen kunne bli dersom prisen på returbaserte råvarer

faller. I en slik situasjon vil bransjeordningen måtte framstå som en beredskapsorganisasjon og

bidra til at innsamlings- og gjenvinningsnivåer holdes oppe på målsetningenes nivå.

Innenfor emballasjekjedene for fiberemballasje påvirkes ordningene av det etablerte

innsamlingsapparatet i kommunene. Store internasjonalt baserte papirfabrikker synes å ha

utviklet mottaksløsninger for mottak av store andeler blandet fiberemballasje (fleksibel løsning). I

mange kommuner samles derfor emballasjekartong inn sammen med annen returfiber som

aviser, ukeblader, reklamemateriell. I andre tilfeller, hvor kommuner/interkommunale selskaper

har strengere leveringsspesifikasjoner å forholde seg til, samles emballasjefiber inn separat eller

kanaliseres til restavfallet, gjerne til forbrenning med energiutnyttelse.

For den største fraksjonen av emballasjefiber(brunt papir) er det etablert gode returlinjer tilbake til

papirfabrikkene.

Grønt Punkt Norge, som har ansvar for emballasjekartong og drikkekartong, har ønsket et

samarbeid på tvers av fiberfraksjonene. Med de store mengdene samt høye retur- og

gjenvinningstall for brunt fiber, ville en felles bransjeavtale for fiberemballasje redusere

utfordringene for Emballasjekartong og Drikkekartong. Kartleggingen viser at det finnes ulike syn

på hvorvidt det er fornuftig å samle all fiberemballasje i en felles fraksjon. Det er i denne

sammenhengen også gitt uttrykk for at bransjeordningene ikke må hindre felles innsamlings- og

gjenvinningsordninger med annet fiberavfall, jfr. dagens papirinnsamling i kommunene.

Den planlagte utvidelsen av deponiforbudet i avfallsforskriften vil i betydelig grad påvirke de

bransjeordningene som omfattes av begrepet nedbrytbart organisk materiale. Gjennomføring av

utvidelsen i samsvar med foreliggende forslag, vil innebære at fiberemballasje (emballasjekartong,

drikkekartong, brunt papir) ikke kan gå til deponering, men må materialgjenvinnes eller

energiutnyttes. Uansett om noe av denne emballasjen ender i naturen og noe inngår i restavfall til

deponier på grunn av f. eks. feilsortering, vil målsetningene for disse fraksjoner bli automatisk

oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle i en overgangsfase etter innføring av det utvidete

deponeringsforbudet, da det ikke er etablert tilstrekkelig alternativ kapasitet.

Side 53 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

7.7 Utvikling, fremtidsvisjoner

Kartleggingen har i hovedsak omfattet status for de ulike produsentansvarsordningene. Det er i

liten grad fokusert på mulige utviklinger i tiden som kommer. Områder hvor kartleggingen har

berørt fremtiden er i forbindelse med en vurdering av avtalens nytteverdi i tiden fremover og i

forbindelse med vurderinger av strukturendringer mellom bransjene (se avsnittene 5.1 og 5.2).

Enkelte returselskaper har oppgitt at de allerede kjenner til eller forventer at det også i tiden

fremover vil skje en endring i hvordan de ulike returselskapene organiserer seg eller

samarbeider. Detaljer om dette er ikke berørt i kartleggingen.

7.8 Videre vurdering av produsentansvarsordningene

Denne undersøkelsen omfatter ikke vurdering av de ulike produsentansvarsordningene, men er

kun en kartlegging. Kartleggingen har likevel gitt noen momenter som kan være en del av en slik

vurdering fra forurensningsmyndighetenes side:

- Oppdatert vurdering av fastsatte mål ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning.

- Vurdering av returandel og geografisk dekning

- Vurdering av fordelingen mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse

- Avfallsfraksjonens betydning ut fra innhold av helse- og miljøskadelige elementer

(eksempelvis glassemballasje kontra deler av EE-avfallet)

- Ordninger hvor behovet for særskilt innsamling fases ut (eksempelvis PCB-holdige

isolerglassvinduer

- Mulighetene for økt materialfokus (som eksempel samles hoveddelen av

emballasjekartong inn sammen med aviser, ukeblad, reklame)

- Forholdet til andre offentlige virkemidler (som eksempel betydningen av utvidet

deponiforbud for resultatoppnåelse innenfor fiberemballasje, betydningen av særavgiftene

på drikkevareemballasje)

- Internasjonalt fastsatte krav og målsetninger

Side 54 av 55


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

8 KILDER

1. Den norske emballasjeforening http://prosjekt2.inbusiness.no/dne06/index.cfm?id=92005

2. Grønt Punkt Norge AS http://www.grontpunkt.no/

3. Retursamarbeidet LOOP http://www.loop.no/

4. Norsk Glassgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/

5. Norsk Metallgjenvinning as http://www.glassgjenvinning.no/

6. Norsk Resy as http://www.resy.no/

7. Batteriretur AS http://www.batteriretur.no/

8. Ruteretur AS, http://www.ruteretur.no/

9. Autoretur AS, http://www.autoretur.no

10. Bilretur AS, http://www.bilretur.org/

11. Resirk, http://www.resirk.no/

12. Forskrift om klassifisering, merking, mv av farlige kjemikalier,

http://lovdata.no/for/sf/md/md-20020716-1139.html

13. Enhetsregisteret Brønnøysund, http://w2.brreg.no/enhet/sok/

14. Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning, Konkurransetilsynet

juli 2004.

15. Avgift på drikkevareemballasje,

http://toll.no/upload/aarsrundskriv/2008Alkoholfrie_drikkevarer_v2.pdf

16. Miljøverndepartementets budsjett for 2007,

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-1-2006-2007-

/12.html?id=298469

Side 55 av 55


Vedlegg 1

Miljøverndepartementets brev til bransjene/ordningene om kartleggingen


Vedlegg 2

Tallgrunnlag måloppnåelse


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Plast - ordinær

År Generert

(tonn)

Gjenvunnet

(tonn)

%

gjenvunnet

Mynd.

Krav

Materialgj % Energi % Mynd krav

materialgjenvinning

1999 95 600 70 744 74,0 % 80,0 % 22,0 % 52,0 % 30,0 %

2000 95 600 63 381 66,3 % 80,0 % 21,5 % 44,8 % 30,0 %

2001 95 600 66 700 69,8 % 80,0 % 19,6 % 50,2 % 30,0 %

2002 107 000 83 100 77,7 % 80,0 % 19,5 % 58,1 % 30,0 %

2003 122 000 90 280 74,0 % 80,0 % 20,0 % 54,0 % 30,0 %

2004 119 100 96 471 81,0 % 80,0 % 24,0 % 57,0 % 30,0 %

2005 119 333 91 886 77,0 % 80,0 % 27,0 % 50,0 % 30,0 %

2006 122 401 94 249 77,0 % 80,0 % 29,0 % 48,0 % 30,0 %

2007 131 159 111 485 85,0 % 80,0 % 30,0 % 55,0 % 30,0 %

Kilde GPN v /Reidar Leiro

Mengder avledet av %-resultat

Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000

Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396

Kilde 2002, TimBox-rapport

EPS

År Generert Gjenvunnet % Mynd. Krav Materialgj % Energi %

(tonn) (tonn) gjenvunnet

1999 2 900 502 17,3 % 60,0 % 10,7 % 6,6 %

2000 3 000 710 23,7 % 60,0 % 16,7 % 7,0 %

2001 3 000 1 400 46,7 % 60,0 % 40,0 % 6,7 %

2002 4 800 1 450 30,2 % 60,0 % 29,2 % 1,0 %

2003 4 800 3 700 77,1 % 60,0 % 37,5 % 39,6 %

2004 4 800 3 300 68,8 % 60,0 % 33,3 % 35,4 %

2005 4 950 3 245 65,6 % 60,0 % 30,5 % 35,1 %

2006 5 035 3 978 79,0 % 60,0 % 32,0 % 47,0 %

2007 5 236 4 079 77,9 % 60,0 % 33,5 % 44,4 %

Kilde er Emballasjeretur, Årsrapport 2006

Kilde 2000 og 2001, SFTbrev 98/2396

Kilde 1999, innrapportert til SFT

Kilde 2002, TimBox-rapport

side 1 av 6


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Emballasjekartong

År Generert

(tonn)

Gjenvunnet

(tonn)

Gjenvunnet

%

Mynd. krav

gjenvinn.

Materialgj

%

Energi % Myndighetskrav

materialgj.v

1999 23 800 13 328 56,0 % 60,0 % 43,0 % 13,0 % 50,0 %

2000 26 688 15 508 58,1 % 60,0 % 48,7 % 9,4 % 50,0 %

2001 29 178 18 081 62,0 % 60,0 % 49,1 % 12,9 % 50,0 %

2002 28 824 20 172 70,0 % 60,0 % 51,2 % 18,8 % 50,0 %

2003 30 780 21 238 69,0 % 60,0 % 50,0 % 19,0 % 50,0 %

2004 32 676 22 808 69,8 % 60,0 % 49,9 % 19,9 % 50,0 %

2005 36 629 25 311 69,1 % 60,0 % 43,7 % 25,4 % 50,0 %

2006 38 101 27 585 72,4 % 60,0 % 44,6 % 27,8 % 50,0 %

2007 39 133 30 015 76,7 % 60,0 % 50,6 % 26,1 % 50,0 %

Kilde GPN v /Reidar Leiro

Mengder avledet av %-resultat

Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000

Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006

Drikkekartong

År Generert Gjenvunnet %

Mynd. Krav Materialgj Energi %

(tonn) (tonn) gjenvunnet gjenvinning %

1999 18 500 7 955 43,0 % 60,0 % 43,0 % 0,0 %

2000 19 601 9 201 46,9 % 60,0 % 46,9 % 0,0 %

2001 19 670 9 579 48,7 % 60,0 % 48,7 % 0,0 %

2002 19 288 8 481 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 %

2003 19 051 8 382 44,0 % 60,0 % 44,0 % 0,0 %

2004 19 560 9 095 46,5 % 60,0 % 46,5 % 0,0 %

2005 19 735 12 571 63,7 % 60,0 % 46,3 % 17,4 %

2006 19 982 14 107 70,6 % 60,0 % 50,4 % 20,2 %

2007 20 147 14 345 71,2 % 60,0 % 50,6 % 20,6 %

Kilde GPN v /Reidar Leiro

Energiutnyttelse ikke medregnet før 2005

Kilde 1999 er Hjellnes COWI juni 2000

Kilde 2000 til 2002 er Emballasjeretur 2006

side 2 av 6


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Brunt papir

År Generert

(tonn)

Gjenvunnet

(tonn)

Gjenvunnet

%

Mynd. krav

gjenvinn.

Materialgj

%

Energi

%

Myndighetskrav

materialgj.v

1999 190000 158123 83 % 80,0 % 80 % 3 % 65 %

2000 190000 169065 89 % 80,0 % 86 % 3 % 65 %

2001 197030 177849 90 % 80,0 % 87 % 3 % 65 %

2002 194737 177711 91 % 80,0 % 86 % 5 % 65 %

2003 195352 180678 93 % 80,0 % 83 % 10 % 65 %

2004 203901 191457 94 % 80,0 % 85 % 9 % 65 %

2005 216614 206398 95 % 80,0 % 88 % 7 % 65 %

2006 243402 235301 97 % 80,0 % 89 % 7 % 65 %

2007 243878 233901 96 % 80,0 % 87 % 9 % 65 %

Kilde: Norsk RESY

Metallemballasje

År Generert Gjenvunnet % gjenvunnet Mynd. Krav

(tonn) (tonn)

1999 10 027 2 245 22,4 % 60,0 %

2000 10 011 5 109 51,0 % 60,0 %

2001 10 092 5 621 55,7 % 60,0 %

2002 9 734 5 884 60,4 % 60,0 %

2003 10 000 6 300 63,0 % 60,0 %

2004 10 210 6 201 60,7 % 60,0 %

2005 10 196 6 049 59,3 % 60,0 %

2006 9 923 6 548 66,0 % 60,0 %

2007 10 780 7 013 65,1 % 60,0 %

Innsamlet mengde er lik gjenvunnet mengde

Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG) for norsk Metallgjenvinning (NMG)

side 3 av 6


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Blybatterier

År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav

innsamling

tonn tonn tonn % % %

2000 14780 14424 13790 97,6 95,6 95

2001 15325 14623 15933 95,4 109,0 95

2002 15260 14689 14846 96,3 101,1 95

2003 16049 15880 16521 98,9 104,0 95

2004 16159 15566 15425 96,3 99,1 95

2005 16558 16352 16514 98,8 101,0 95

2006 16448 15854 16057 96,4 101,3 95

2007 17265 16766 17179 97,1 102,5 95

Kilde: AS Batteriretur

Nikkel-Cadmium batterier

År Generert Innsamlet Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav

innsamling

kg kg kg % % %

2000 89505 90715 68320 101,4 75,3 100

2001 123572 116527 111121 94,3 95,4 100

2002 98728 143168 103550 145,0 72,3 100

2003 119639 132484 166621 110,7 125,8 100

2004 78082 112951 119726 144,7 106,0 100

2005 89109 168584 142879 189,2 84,8 100

2006 86513 163574 177726 189,1 108,7 100

2007 105228 206465 194612 196,2 94,3 100

Kilde: Rebatt AS

Norsk Dekkretur AS

År Generert Innsamlet** Gjenvunnet Innsamlingsgrad Gjenvinningsgrad Myndighetskrav

NDR*

innsamling

tonn tonn tonn % % %

2001 26382 30459 21463 115,5 70,5 100

2002 29197 31828 16741 109,0 52,6 100

2003 30180 35828 53738 118,7 150,0 100

2004 37304 38692 40526 103,7 104,7 100

2005 36512 39992 45891 109,5 114,8 100

2006 35821 39641 41328 110,7 104,3 100

2007 37841 45502 46268 120,2 101,7 100

Kilde: Norsk Dekkretur AS

* Andel Norsk Dekkretur (86 % i 2007)

** Korrigert for avfall og vann (4,6 % i 2007)

side 4 av 6


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Elretur AS

År Generert

(tonn)

Innsamlet

(tonn)

Gjenvunnet

(tonn)

Innsamlingsgrad

%

Gjenvunnet

%

Materialgjenvinning

%

Energigjenvinning

%

Myndighetskrav

innsamling

%

2000 26376 20 573 78 % 73 % 5 % 80 %

2001 32446 25 771 82 % 74 % 8 % 80 %

2002 35787 29 913 83 % 77 % 6 % 80 %

2003 48 204 49037 43 479 102 % 89 % 82 % 7 % 80 %

2004 55875 47 397 86 % 75 % 10 % 80 %

2005 61729 52 966 86 % 74 % 11 %

2006 68277 57 379 84 % 78 % 6 %

2007 75995 64 840 85 % 77 % 8 %

Kilde: Elretur AS

I årene 2002 og 2003 er data fra Elektronikkretur og Hvitevareretur slått sammen (angitt separat i årlige miljørapporter)

Elektronikkretur og Hvitevareretur ble slått sammen i 2005

Generert mengde i 2003 er avledet fra oppgitte innsamlingsgrader beregnet ut i fra medlemsbedriftenes markedsandel

Gjenvunnet mengde i 2002 og 2003 er avledet fra angitte %-tall i årlige miljørapporter

Ny forskrift i 2006 fastsatte krav til innsamling iht varetilførsel i geografiske område

Renas AS

År Generert

(tonn)

Gjenvunnet

(tonn)

Materialgjenv.

%

Energi

gjenv

%

Innsamlet

Innsamlingsgrad

%

Myndighetskrav

innsamling

(%)

Gjenvunnet

%

1999 68 927 3 801 96,3 % 3947 5,7 % 80,0 % 5,5 %

2000 68 927 16 150 95,0 % 17000 24,7 % 80,0 % 23,4 %

2001 68 927 26 220 89,0 % 4,0 % 28194 40,9 % 80,0 % 38,0 %

2002 68 927 32 319 87,0 % 3,0 % 35910 52,1 % 80,0 % 46,9 %

2003 68 927 40 443 84,5 % 3,5 % 45958 66,7 % 80,0 % 58,7 %

2004 54 000 45 290 90,0 % 2,0 % 49228 91,2 % 80,0 % 83,9 %

2005 54 000 45 612 89,0 % 2,0 % 50123 92,8 % 80,0 % 84,5 %

2006 54 000 49 301 97,0 % 2,0 % 49799 92,2 % 91,3 %

2007 54 000 49 081 91,5 % 3,2 % 51828 96,0 % 90,9 %

Genererte mengder er beregnet ut fra varetilførsel og produktlevetid.

1999 var et halvt år, derfor oppgir RENAS dobbelt innsamlingsgrad

Gjenvunnet mengde er avledet av oppgitte %-tall

Kilde RENAS

side 5 av 6


Miljøverndepartementet

Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as

Vedlegg 2

Glassemballasje(avgiftsbelagt)

Generert Gjenvunnet % gjenvunnet ”Krav” Avgiftsfritak

(tonn) (tonn)

1999 47 794 34 401 72,0 % 60,0 % 95,0 %

2000 46 372 39 865 86,0 % 60,0 % 95,0 %

2001 50 761 44 244 87,2 % 60,0 % 95,0 %

2002 53 987 47 059 87,2 % 60,0 % 95,0 %

2003 55 000 48 000 87,3 % 60,0 % 95,0 %

2004 55 866 51 157 91,6 % 60,0 % 95,0 %

2005 58 840 52 422 89,1 % 60,0 % 95,0 %

2006 58 906 53 087 90,1 % 60,0 % 95,0 %

2007 62 776 55 919 89,1 % 60,0 % 95,0 %

Innsamlet = gjenvunnet

Har ikke myndighetskrav

Kilde Norsk Glassgjenvinning (NGG)

side 6 av 6


Vedlegg 3

Intervjuguider


NOTAT

Til:

Kopi til:

Fra : KjH

Dato: 15. februar 2008

Prosjekt: 07473 – Kartlegging produsentansvarsordningene

Emne: Intervjuguide bransjene

Intervjuguide ”bransjer”

1. Introduksjon til intervju

a) Kort presentasjon av intervjuer

b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som intervjuet

er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som kan

forbedres eller effektiviseres. NB: MD har registrert ”bekymringsmeldinger” fra

enkelte av deltakerne, så det er viktig at det kommer tydelig frem at vårt arbeid

kun omfatter sammenstilling erfaringer av nåværende system mv., og at vi IKKE

skal foreslå endringer. MD har heller ingen planer om endringer, dvs. MD ønsker

kun en oversikt over dagens ordninger.

c) (Om problemstillingen kommer: Opplysningene som fremkommer vil ikke knyttes til

navn).

2. Bakgrunnsdata

a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring

b) Informantens kontaktflate med MD – SFT- Andre (f. eks. Norsk Industri,

Emballasjeforeningen, LOOP, Konkurransetilsynet mv.)

3. Organisasjon og administrativ virksomhet

a) Hvor mange årsverk er knyttet til administrasjon, oppfølging, drift av ordningen?

b) Hvor stort er årlig budsjett for

i. administrativ drift

ii. innsamling og gjenvinning

iii. informasjon

c) Hvem er målgruppe(r) for deres virksomhet? (kommuner/husholdninger, industri/næring)

d) Hvordan er mengdefordelingen mellom målgruppene fra forrige spørsmål?

e) Hvem rapporterer til dere?

f) Ser dere mulighet for å utvide med nye målgrupper? (om relevant)

g) Hvilke oppgaver har ditt selskap? (kryss av)

i. informasjon/holdningsskapende arbeid

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc

Side 1 av 3


NOTAT

ii. støtte innsamling/transport

iii. støtte til gjenvinningsvirksomhet

iv. gjenvinningsvirksomhet

v. datainnsamling og rapportering til myndighetene

vi. myndighetskontakt

h) I hvilken grad benytter dere aktører utenfor egen organisasjon til

informasjonsvirksomhet?

i) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om virksomheten? (kryss

av for etterfølgende eksempler)

i. hjemmesider egen virksomhet

ii. andres hjemmesider

iii. annonser fagtidsskrift

iv. avisartikler

v. foredrag seminarer/kurs/konferanser

vi. utstillinger seminarer/kurs/konferanser

vii. TV/radio

j) Hvilke informasjonskanaler benytter dere hyppigst?

4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD)

a) I hvilken grad vurderer du dagens avtale/forskrift (tilpasses) til å være et hensiktsmessig

virkemiddel for å nå myndighetenes fastsatte mål?

i. Hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR!

b) Hvilke forhold utenfor din virksomhet er viktigst for deres måloppnåelse? (om nødvendig

gis følgende eksempler: evt. forskrift, sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger

(husholdninger/næring) etterspørsel etter returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet)

c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike

avtaler som din bransje har med myndighetene, og i såfall hvilke? (om nødvendig gis

følgende eksempler: forskriftsregulering, deponiforbud, etterspørsel etter returbaserte råvarer,

annet)

5. Innsamlingsforpliktelser

a) Hvordan måler dere i forhold til innsamlingsforpliktelsene (kilder, datagrunnlag etc.)?

(kryss av):

i. generert mengde

ii. innsamlet mengde

iii. materialgjenvunnet mengde

iv. energiutnyttet mengde

v. annet (spesifiser)

b) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet?

c) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene)?

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc

Side 2 av 3


NOTAT

d) Hva skal til for å øke returgraden?

e) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for oppnå økt returgrad?

f) Hva kan din organisasjon legge til rette for å øke returgraden?

6. Vurdering av avtalens/ordningens nytteverdi

a) Hvordan vurderer du nytten av avtalen for bransjen som verktøy i tiden fremover?

b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av

ordningen?

c) I hvilken grad vurderer du at innsamlingsmålet/gjenvinningsmålet (materialgjenvinning/energiutnyttelse)

representerer et uttrykk for et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?

7. Samarbeid med myndighetene

a) Hvordan opplever dere samarbeidet med myndighetene (SFT/MD)? (konstruktivt, nyttig

mv.)

b) Har dere opplevd sanksjoner fra myndighetenes side?

i. Hvis ja: når og hvilke?

d) Ser dere et behov for å endre dagens rapporteringsform, og i såfall, hvilke endringer

bør gjøres?

e) Har dere forslag til nye måter å rapportere måloppnåelse på?

8. Samarbeid med andre ”bransjer”

a) Samarbeider der med andre aktører som har bransjeavtale?

b) Hvis ja, hvordan og i hvilken grad

i. samarbeider dere?

ii. har dere felles informasjonsinnsats/-fremstøt? (eksempelvis LOOP, Grønt

Punkt Norge, andre (spesifiseres))

f) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom bransjene?

g) Kun for emballasje: I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer du at dagens struktur

når det gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike

emballasjetyper?

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-Bransjene.doc

Side 3 av 3


NOTAT

Til:

Kopi til:

Fra : Kjetil Hansen

Dato: 15. februar 2008

Prosjekt: 07473 – Kartlegging produsentansvarsordningene

Emne: Intervjuguide SFT/MD

Intervjuguide SFT/MD

1. Introduksjon til intervju

a) Kort presentasjon av intervjuer

b) Introduksjon: Prosjektet er for MD. Hensikten med kartleggingsarbeidet, som

intervjuet er en del av, er å skaffe MD et grunnlag for å vurdere om det er sider som

kan forbedres eller effektiviseres. I utgangspunktet kun en kartleggeing av dagens

ordninger (dvs. vi vil ikke foreslå endringer).

2. Bakgrunnsdata

a) Informantens navn og stilling, arbeidsoppgaver, formell bakgrunn og erfaring

b) Informantens kontaktflate med bransjene - MD – SFT- Andre (tilpasses)

3. Organisasjon og administrativ virksomhet

a) Hvor mange årsverk i SFT/MD (tilpasses) benyttes til oppfølging av

produsentansvarsordningene?

b) Kjenner du til hvilke beløp det budsjetteres med hvert år til oppfølging?

c) I hvilken grad er rapporteringen innen de ulike ordningene harmonisert?

d) I hvilken grad anser du at dagens rapporteringsform hensiktsmessig for dere?

e) Hvilke informasjonskanaler benytter dere for å spre kunnskap om resultatet av

produsentansvarsordningene? (om nødvendig gis følgende eksempler:)

i. nyhetssaker

ii. hjemmesider

iii. direkte tilbakemelding til returselskapene

iv. fylkesmennenes miljøvernavdelinger

v. LOOP

vi. annet (spesifiseres)

f) Dersom du ser muligheter til forbedret rapportering, hvordan kan dagens

rapportering endres?

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc

Side 1 av 2


NOTAT

4. Dagens avtale (korrigeres noe for de uten avtale med MD)

a) I hvilken grad vurderer du dagens avtaler til å være et hensiktsmessig virkemiddel

for å oppnå myndighetenes fastsatte mål? (innsamlingsforpliktelsene for de ulike

bransjer)

i. hvis lite hensiktsmessig, -FORKLAR!

b) I hvilken grad ser du for deg at andre forhold enn de konkrete avtalene med MD

bidrar til dagens returgrad? ? (om nødvendig gis følgende eksempler: evt. forskrift,

sluttbehandlingsavgiften, innsamlingsløsninger (husholdninger/næring) etterspørsel etter

returbaserte råvarer, tilgang på energianlegg, annet)

c) Ser du på sikt for deg andre måter å oppnå ønsket måloppnåelse enn gjennom slike

avtaler som næringslivet har med myndighetene, og i såfall hvilke?

5. Innsamlingsforpliktelser

a) Har dere noen formening om datagrunnlagets validitet i bransjenes rapportering?

b) Er det etter ditt syn grunnlag for å skjerpe målsettingene (innsamlingsmålene) for

ulike avtaler, og i såfall hvilke??

c) Hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for å oppnå økt returgrad?

6. Vurdering av avtalens nytteverdi

a) Hvordan vurderer du nytten av avtalene i et historisk perspektiv og som verktøy i

tiden fremover?

b) I hvilken grad vurderer du at nytten av ordningen forsvarer kostnadene for drift av

ordningen?

c) Hvordan er målene satt og reflekterer de et samfunnsøkonomisk fornuftig nivå?

7. Samarbeid med bransjene

a) Hvordan opplever dere samarbeidet med de ulike aktørene i produsentansvarsordningene?

(konstruktivt, nyttig mv.)

b) Har dere noen gang benyttet sanksjoner mot bransjer eller enkeltaktører fra

myndighetenes side?

i. Hvis ja: når og hvilke?

c) I hvilken grad vurderer dere dagens rapporteringsform som hensiktsmessig?

8. Samarbeid mellom ”bransjene”

a) Hvordan vil du/dere forholde dere til en eventuell strukturendring mellom

bransjene?

b) I hvilken grad, og eventuelt hvordan, vurderer SFT/MD at dagens struktur når det

gjelder bransjeavtaler kan påvirke konkurransesituasjonen mellom f. eks. ulike

emballasjetyper?

O:\074\73 Kartlegging produsentansvarsordningene\04 Sluttdok\Intervjuguide\Intervjuguide-SFT og MD.doc

Side 2 av 2

More magazines by this user
Similar magazines