Kartlegging av produsentansvarsordningene - Avfall Norge

Miljøverndepartementet
Kartlegging av produsentansvarsordningene Hjellnes Consult as
5 RESULTATER AV KARTLEGGINGEN
5.1 Informasjon fra intervjuer med returselskapene
5.1.1 Organisasjon og administrativ virksomhet
Årsverk, administrasjon, oppfølging og drift av ordningen
Antall årsverk i de ulike returselskapene/materialselskapene varierer fra ett til seks årsverk. Grønt
Punkt Norge (GPN) står i en særstilling med ca. 25 årsverk fordelt på tre ulike returselskaper
(plast, emballasjekartong og drikkekartong). Samtidig administrerer GPN vederlaget for seks
ulike materialslag fra emballasje (glass, metall, plast+EPS, bølgepapp+massiv papp, drikkekartong
og emballasjekartong). Det er angitt at GPN anvender ca. 14 årsverk til oppfølging av
returselskapene. Med oppfølging menes bl. a. administrativ drift av ordningene, drift av drikkekartonglotteriet,
utarbeidelse av dokumentasjon for innsamling og gjenvinning, rapportering til
myndigheter, informasjonsarbeid og utvikling av avsetningskanaler.
Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) står i en særstilling fordi de i
tillegg til drift av returselskapene, også drifter to gjenvinningsanlegg. NGG og NMG anvender ca.
ett årsverk til administrasjon av returselskapene, og til sammen 18 årsverk til drift og
administrasjon av to gjenvinningsanlegg (Fredrikstad og Skjåk).
Med dagens organisering anvender de angitte selskapene ca. 35 årsverk internt i sine egne
organisasjoner. I tillegg kommer bruk av eksterne tjenester. Omfanget av eksterne tjenester
varierer fra ordning til ordning og over tid.
Budsjett
Tabell 5.1 viser hovedtall fra budsjettene til de ulike retur-/materialselskapene.
Tabell 5.1: Årlige budsjetter i de enkelte returselskaper, fordelt på administrasjon, innsamling og
informasjon
Budsjetter returselskaper
(unntatt emballasjeselskapene)
(kr/år)
Budsjetter emballasje (GPN)
(6 emballasjetyper)
(kr/år)
Administrativ drift 1,5 - 7 mill. ca. 12 mill.
Innsamling, gjenvinning o.l. 3 – 169 mill. ca. 160 mill.
Informasjonsvirksomhet 1 – 31 mill. ca. 85 mill.
En generell trend er at returordningene som er avgrenset til få produkter og liten mengde, samt
har liten variasjon i materialtype o.l., har de laveste budsjettene (som eksempel ordningen for
portable konsumentbatterier). Ordninger med stor mengde samt mange og sammensatte
produkter med stor variasjon i materialsammensetning, har de høyeste budsjettene (som
eksempel ordningen for forbrukerelektronikk).
Andre faktorer som påvirker budsjettene er bl. a. avfallets materialverdi, sorterings- og
innsamlingssystemer og avsetningsmuligheter.
Side 27 av 55