Nummer 3 2004

Nr.3 

2004 

Et magasin om fag og fritid 

på av 

Jaktprat 

Snart er det jaktsesong. På|av forteller deg 

alt du trenger å vite for å komme i gang. 

Ja takk - begge deler! 

Håndverkerbiler: Komfort eller nyttelast? 

På Rudskogen er de 

gamle fortsatt eldst 

Byggtrender: 

På|av sjekker hva 

som skjer på 

byggemarkedet

På|av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og 

nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse! 

Lære livet 

Vise menn (og kvinner) har sagt at man bør leve som man lærer. 

Som alle vet, det er ikke lett. Selv for de vise. Stiene er så fryktelig 

mange. Noen smale, andre brede. Valget er vårt. 

Men hva når man ikke har det – valget? Når det livet vi har lært, 

og gjerne vil leve, blir tatt fra oss? Når eksempelvis sykdom eller 

arbeidsulykker totalt endrer forutsetningene for hverdagen vår. 

Når vi ikke lenger kan gå til den jobben vi har erfaring fra og er 

opplært til – hva da? 

I arbeidslivet er det til enhver tid over 25.000 mennesker på attføring, 

og alle har de én ting felles. Et liv i forandring. Hverdagen 

blir ikke som før. Man blir sårbar. Yrkesliv. Familieliv. Sosiale funksjoner. 

Økonomi. Rekken er lang, og ofte vond. Det finnes mange 

som kan skrive under på det. 

Det er ikke meg gitt å foreskrive noen som helst resept for den 

enkeltes veivalg, annet enn den historien vi kan by dere lesere på 

i dette nummeret av På|av, som viser – sågar trefoldig – at det går 

an å finne løsninger. Selv om motbakken er steil. Og når vi først er 

inne på de vise. Det er i motbakke det går oppover! De tre karene 

dere får møte fra Narvik deler skjebne med tusener av mennesker 

i vårt langstrakte land. Forhåpentligvis inspirerer de andre i 

lignende situasjoner til å stå på, holde ut. For nye muligheter og 

en meningsfylt hverdag. 

* * * 

Muligheter og meningsfylt har også vært utgangspunkt for menyen 

i dette nummeret av bladet. Noe jobbrelatert, og noe som berører 

fritiden vår, som berører opplevelsene vi søker og erfarer. 

Jegerprøven, og det å bli jeger, har vi tatt en liten dykk i. Ikke minst 

fordi rekrutteringen er stor. Og fordi det å være jeger gir begrepet 

naturopplevelse en helt ny og annen dimensjon. Dessuten, denne 

tidligere mannsbastionen tiltrekker seg nå kvinner i hopetall. 

Vi har sett litt på hva som foregår i motorsport. I denne sammenhengen 

har vi gått i stikk motsatt retning av ungfolene i rallysporet 

og sett på hva gamlekara holder på med i Nordic Supercar 

Challenge. Det de ikke lenger har i egen spenst, tar de såvisst igjen 

i sylindervolum og hestekrefter. 

For dem som er i kjømda for ny håndverkerbil, har vi sjekket hva som 

rører seg blant de mest populære. Ord for dagen er ”komfort eller 

nyttelast?”. Vi har full forståelse for alle som sier ”ja takk, begge 

deler!” 

Videre vil du finne en analyse av boligmarkedet og byggetrendene. 

Nyttig lesning for alle som liker å holde seg informert om de store 

linjene på bygge- og boligfronten. Før eller senere vil temaet 

berøre alle dere håndverkeres hverdag. 

Så, uten å stjele tiden din noe mer – håndgripelig lesning! 

Robert Bielecki, 

Redaktør 

innhold 

4 

10 

16 

22 

24 

30 

På|av 

Utgiver: Würth Norge AS 

Holum skog, Gjelleråsen 

www.wuerth.no 

Jakten på stuegrisen 

Opp av stolen, ut blant trærne, 

på med klærne. 

Så det holder 

Et feste kan være så mangt. På/Av gir deg 

noen tips når det gjelder betongfestemidler. 

Seniorklassen 

Fortsatt er de gamle eldst. Ihvertfall i 

Nordic Supercar Challenge. 

40 år og ferdig? 

Arbeidsulykker kan ramme oss alle. 

Men fortvil ikke. Mulighetene er mange. 

Håndverkerbilen 

Komfort eller nyttelast? 

Eller begge deler? 

Byggtrender 

Hvordan utvikler byggmarkedet seg? 

På|av har snakket med noen som vet. 

Redaktører: 

Würth Norge AS v/Robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no 

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto, marianne_harto@no.bm.com 

Redaksjon: 

EdgeAdvertising AS 

Annonseansvarlig: 

MediaTeam A/S v/Eva Kristine Wiik, mob: 93 45 14 91, eva@media-team.no 

Design: EdgeAdvertising AS v/Torgil Jensen 

Produksjon: Jonny Fladby AS 

- Et magasin om fag og fritid på av 3

4 på av - Et magasin om fag og fritid 

Jakten

Tekst & foto: Harry Borge 

Begynner latteren til reprisene av 

Friends og Frazier å fortone seg som 

mageknip? Så matlei tabloid holmgang 

at du kan tenke deg å bite av 

Oddvar Stenstrøm pekefingeren? 

Klar for å avlive Tande Ps resirkulerte 

oppgulp av yrkesliv på boks en gang 

for alle? 

på stuegrisen 

Kanskje har du da kommet til det punktet hvor 

du har seriøs lyst til å jakte på stuegrisen i 

deg. Du er glad i naturen, du erkjenner at den 

er et spiskammer som har vært der til evig tid, 

og at matauk i utgangspunktet aldri er 

vakuumpakket. 

Du har hatt dine basketak med SATS, sykkel og 

joggesko, men har ikke helt fått foten for 

selve opplevelsen. Da er kanskje tiden inne for 

å prøve seg som jeger. Gå inn i naturen med 

alle sansene i helspenn. Kjenne spenningen 

ved å delta i naturen på dens premisser. 

Oppleve soloppgangen vekke naturen til live, 

og deg selv med den. Nærmere kontakt med 

opprinnelsen skal det godt gjøres å komme 

idet du vaktsomt sniker deg mot et bytte. Men 

først må du løse inngangsbilletten – og ta 

Jegerprøven. Før den er bestått, er det kun lov 

å skyte rygg og reddhare. 

Flere kvinner 

– Vi opplever en stadig større pågang fra 

kvinner og menn som ønsker å ta jegerprøven, 

forteller kursleder og event-ansvarlig, Petter 

Breistøl, hos Jaktpartner i Villmarkshuset i 

Oslo. Ekstra hyggelig er det at kvinneandelen 

øker jevnt. På kursene er det nå i snitt én 

kvinne for hver tredje mann. Og kvinnene er 

Nærmere kontakt med opprinnelsen 

skal det godt gjøres å komme idet du 

vaktsomt sniker deg mot et bytte. 

ikke, som tilfellet gjerne var før, haleheng til 

”gubben”. Nå er det minst like ofte en jentegjeng 

som har funnet en ny og flott arena for 

friluftsliv og sosialt samvær. 

Jegerprøven er obligatorisk, et absolutt krav 

for å jakte lovlig i Norge. Prøven er også en 

forutsetning for å kjøpe seg et jaktvåpen, det 

være seg en hagle eller en rifle. 80 prosent av 

førstegangsjegere satser på hagle og småviltjakt, 

hvor fugl og firbeinte opp til rådyrs størrelse 

defineres. Rådyr ligger i grenseland 

mellom småvilt og storvilt, da de kan skytes 

med både hagle og rifle. I Norge er det elg, 

hjort og rein som kommer inn under kategorien 

storvilt, og da er alltid rifle våpenvalget. 

– De fleste starter med hagle og småvilt som 

debutarena. Av den enkle grunn at det er en 

terskel som skal gås over når man trer inn i 

jegerrollen. Å ta livet av et dyr for første gang, 

er alltid litt følelsesladd, selv om vi fortærer 

varianter av avlivede dyr hver eneste dag og 

knapt nok har moralske eller samvittighetsmessige 

betenkeligheter med fjørfe, storfe, 

gris eller får. Bambis brune øyne knytter det 

seg straks helt andre følelser til. Derfor er det 

for mange langt vanskeligere å jakte på et 

rådyr. Fugl, eller eksempelvis hare, er enklere, 

forteller Petter. 

Respekt for naturen 

– Ved å oppleve jeger- og fangstrollen på nært 

hold, forstår man lettere at den har sin plass i 


Daglig leder Per Larssen i Villmarkshuset besitter enorme kunnskaper om våpen og jakt, og 

deler villig innsikten med kundene. 

et balansert øko-system, og at seriøse jegere 

er alt annet enn en gjeng med sprit- og blodtørstige, 

avtrekkerglade hobbymordere. Jakt i 

Norge er gjennomregulert og nøye oppfulgt i 

forhold til artsbestandene og deres gjensidige 

balanse. Jegeren og jakten har en helt naturlig 

og nødvendig rolle i samspillet og er uhyre 

viktig for å sikre et rikt, bærekraftig og variert 

dyreliv, påpeker Breistøl. 

– Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig jegere 

som tar varierende ansvar for seg selv og viltet de 

jakter på. Vi ønsker ny rekruttering av jegere hjertelig 

velkommen, men oppfordrer alle til å tenke 

nøye gjennom hvilket ansvar man påtar seg ved 

å bære våpen, og at det jaktes med respekt for 

naturen og hva som er i den. Skjønner man ikke 

det poenget, bør man seriøst vurdere sin jegerstatus. 

– Når det obligatoriske 30 timers kurset er tatt, 

og de femten skuddene (15 for hagle, 30 for rifle) 

er avfyrt, hva da? 

– Da er man omtrent på samme nivå som da man 

tok sertifikat for bil. Man har tilegnet seg en rett, 

men også en plikt – til å skaffe seg praktisk kunnskap. 

Kurset er for et minstemål å regne. 

– I praksis betyr det? 

– At man eksempelvis søker å jakte med erfarne 

jegere, og at man søker å dyktiggjøre seg på alt 

som jakt innebærer. Kravet til skyteferdigheter, 

bruk og stell av våpen er lik null etter de obligatoriske 

skuddene man avfyrer til jegerprøven. 

Selv skyter jeg et par tusen skudd før jakta for å 

opparbeide den presisjonen som skal til for å stille 

best mulig rustet. Det er kanskje ekstremt i den 

Lene Moen og Anne Skjønsfjell fra Jaktgruppa 

Duene i Oppegård i ivrig diskusjon 

med Per om valg av våpen. 

andre retningen, men det gjør at jeg stiller 

ordentlig forberedt. Det gjør også opplevelsen 

rikere. Det skadeskytes mye dyr, og først og 

fremst skyldes det manglende ferdigheter hos 

jegeren. Loven pålegger eksempelvis å følge et 

dyr i to dager om man ikke finner det, og det er 

klart at det ikke er et scenario man ønsker på en 

jakttur. 

Tålmodighet 

– Hva karakteriserer en god jeger? 

– Først og fremst tålmodighet. Evnen til å 

holde konsentrasjonen, lese naturen, kjenne 

vindretningen, finne riktig posisjon i forhold 

til den, være bevegelig med blikket, holde seg 

skjult for viltet, bevege seg stille. Det er et helt 

sett av egenskaper som må trenes. De ligger jo 

der i genene, men i et moderne samfunn har 

vi ikke lenger behov for disse instinktive egenskapene. 

Det å få trenet dem opp er en tilfredsstillelse 

i seg selv. 

– Men jeg går jo turer i skog og mark..? 

– De aller fleste gjør det, men det å gå i skogen 

med og uten våpen er to vidt forskjellige opplevelser. 

Med våpen fokuserer man på en helt 

annen måte, man deltar, blir ett med naturen 

på samme måte som dyrene. Følelsen må 

oppleves, og de aller fleste som jakter søker 

den igjen, fordi den vekker et slags savn. Et 

ursavn antagelig, en annen måte å leve på. 

Jeg kan vanskelig forklare det annerledes. 

Tilpasset våpen 

– Petter Breistøl har helt rett, istemmer daglig 

leder for Jaktpartner, Per Larssen. - Selv 

startet jeg ikke å jakte før jeg var godt voksen. 

For meg har det gått så langt at jeg har det 

fysisk vondt om jeg går glipp av ei jakt. Og når 

vi snakker om vondt, ett år dro jeg på reinjakt 

med gipset bein. Da jeg kom tilbake, var 

gipsen oppbløtt og i traser. De trodde ikke sine 

egne øyne på sykehuset, og lurte voldsomt på 

hvordan jeg hadde klart det. Ikke noe problem 

det, svarte jeg, når du åler deg i timevis mot 

et bytte. Av himlingen med øynene skjønte jeg 

straks at det ikke var én eneste jeger i rommet. 

– Råd for våpen og våpenbruk? 

– Kjøp ei børse som er tilpasset fysikken din. 

Unngå de billigste. Et godt våpen, enten det er 

hagle eller rifle, får du ved å legge minimum 

6000–7000 kroner i det. Du kan slippe unna 

Det å få trenet opp disse instinktive 

egenskapene er en tilfredsstillelse i seg selv. 

med rundt tre tusen, men generelt anbefaler 

jeg eksempelvis ei hagle som kaster ut tomhylsene 

selv. Det er også andre smådetaljer du 

vil sette pris på i lengden. 


– En over- og underligger er å anbefale. De er 

generelt sett mye rimeligere, og så får du én 

linje å sikte etter, istedenfor tre. Dette dreier 

seg litt om smak og behag. Generelt er også 

”side by side”-hagler mye dyrere. Finere finish 

og gravyr er selvfølgelig lekkert å se på, men 

Tilbudet er enormt. Kjøp ikke det billigste, 

og finn et våpen som er tilpasset fysikken 

din. 

gjør fint lite med evnen til å nedlegge et bytte. 

Hva jeg dog vil anbefale – og det kan selvfølgelig 

høres ut som om jeg snakker for min 

syke mor, men skitt au – er å gå til en våpenhandler 

som har kunnskapene som skal til for 

å definere ditt behov for et tilpasset våpen. 

Altfor mange går ut av butikken med et våpen 

som ikke spiller på lag med eksempelvis lengden 

på eierens armer. 

– Når det gjelder rifler og siktemidler til disse, 

gjelder mye av den samme filosofien. Unngå 

det billigste. Det legger grunnlaget for en 

langt mer vellykket jaktopplevelse. Ved kjøp av 

rifle, kan det være lurt å velge et våpen hvor 

man kan skifte ut løpet til forskjellige kalibre. 

Snakk med våpenhandleren, og vær ikke redd 

for å spørre. Det er derfor vi er her. 

– Når det gjelder siktemidler, er valget av 

kikkertsikte et av de områdene hvor folk oftest 

velger feil. Mange har fått tips om at det er 

lettere å ta jegerprøven med en kikkert som 

forstørrer kraftig. Det er for så vidt riktig, men 

når man først skal bruke mellom fire og seks 

tusen kroner på en ordentlig kikkert, blir det 

gjerne en voldsom nedtur i skogen når man 

får så lite synsfelt gjennom kikkerten. Jo mindre 

forstørrelse, jo større kontroll på byttets 

bevegelse. Det er regelen. Det setter større 

krav til skyteferdighetene, men betaler seg – 

bokstavelig talt – på sikt. I praksis betyr det at 

du også spanderer noen flere skudd på skytebanen 

før jakta starter. Det skader aldri. 


Gode klær 

– Valg av klær blir prioritert høyst forskjellig. 

Du kan selvfølgelig kjøpe deg jaktklær til 

tusener på tusener av kroner, uten at det gir 

det minste utslag på jaktlykken. Først og 

fremst har det med velværet i møtet med 

naturen å gjøre. Selv blir jeg kalt for jaktmannekengen 

av jaktkameratene mine, men 

så er det jo også jobben min å teste ut produktene 

vi skal selge, ler Larssen. 

– Hva som er helt sikkert, er at det er lite stas 

å være i skogen når det surkler så friskt i fottøyet 

at viltet hører deg på en kilometers 

avstand. Og tro meg, å sitte på post mens 

fuktigheten føles som is mot kroppen, er ikke 

noe du ønsker å erfare. Og du trenger det heller 

ikke. Det finnes såpass mange varianter av 

tøy fra innerst til ytterst, at det ikke er noe 

problem å finne noe som passer ethvert ønske 

og lommebok. 

Jaktklær finnes også i alle former og 

fasonger. Ikke for stort og ikke for smått 

er tommelfingerregelen. 

– Det du skal være nøye med, er at tøyet 

passer deg. Ikke for trangt, det hemmer 

bevegeligheten, men heller ikke for stort. 

Historien er full nok av tilfeller hvor børsa 

Hva er jegerprøven? 

Jakthornet er kanskje ikke den mest 

omsatte varen, men et apropos om at 

sikkerheten skal man aldri blåse i! 

har hengt seg fast i tekstiler, mens byttet 

spankulerer triumferende i sikkerhet, antagelig 

humrende over at du har så slaskete pels. 

Innebærer jakta åling langs bakken, er det ikke 

dumt å ha polstring på utsatte steder, da forlenger 

du levetiden. Jaktklær er også utformet 

med tanke på oppbevaring og tilgjengelighet 

av for eksempel ammunisjon og annet som er 

fordelaktig å komme raskt til. Du kan være 

rimelig sikker på at byttet åpenbarer seg idet 

du har lagt fra deg børsa og romsterer i bånn 

av sekken. 

– Fargen på klærne er viktig, det gjelder selvfølgelig 

å ikke bli oppdaget. Kamuflasjefarger 

er obligatorisk. Hva du har av tekstiler inn mot 

kroppen, teller også mye. Det gjelder for så 

vidt alt du har på deg, men undertøyet er 

spesielt viktig. Fottøyet er prioritering 

nummer én. Ikke knip på den investeringen. 

Like lite som du ønsker å bli våt på beina, 

ønsker du såre bein. Det kan ta pipen fra den 

mest ihuga jeger. Ta deg god tid, prøv flere 

typer og kjenn nøye etter hva som er godt å gå 

i. Husk at jakt egentlig er en motivert spasertur! 

Ikke noe er så demotiverende som blodblemmer. 

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en teoretisk eksamen. Det 

obligatoriske kurset er på 30 timer fordelt på ni kursdager. Teoretisk eksamen er 

en skriftlig prøve med 50 spørsmål, hvorav 80 prosent må besvares riktig. 

Jegerprøven kan avlegges fra fylte 14 år. Personer under 18 år må ha tillatelse 

fra foresatt for å ta prøven. Avhengig av sted, varierer prisene for avholdte kurs. 

I Oslo-området ligger det på 2.500 kroner. I tillegg må man kjøpe kursmateriell, 

samt betale 200 kroner i eksamensavgift. Kravet til skyting er 15 skudd for hagle, 

30 for rifle. Dette inngår som en del av den praktiske delen av kurset. Bestått 

jegerprøve er en forutsetning for å kjøpe jaktvåpen.

Av Harry Borge 

For menigmann er betong – ja, betong. En grå, 

forsteinet masse, som vi vet utgjør hovedbestanddelen 

i større bygg- og anleggskonstruksjoner, 

som eksempelvis broer. For fagfolk 

gjør dette mangefasetterte byggematerialet 

det mulig å bygge kostnadseffektivt, trygt og 

tids- og klimabestandig. Betong er verdens 

mest brukte byggemateriale, og bare i Norden 

produseres det mer enn 35 millioner tonn 

betong årlig. 

I Norge skiller vi i hovedsak mellom normalbetong 

og lettbetong. Undergrupper av 

normalbetong kjennetegnes ved begreper som 

selvkomprimerende betong, flytbetong, tungbetong 

og sprøytebetong. Normalbetong 

produseres i betongkvaliteter fra C15 og 

bedre, men de vanligste betongkvalitetene i 

Norge er C25, som brukes til plasstøpt betong, 

og C45, som brukes til betongelementer. 

Lettbetong er en fellesbetegnelse på lettklinkerbetong 

og porebetong. I denne gruppen 

finnes også kvalitetsforskjeller som hovedsakelig 

går på lettbetongens trykkstyrke. 


Innfesting så 

det holder 

Betongtypene er mange. Kvalitetene likeså. 

Bruken høyst forskjellig. Når man med dette 

utgangspunkt skal orientere seg i jungelen av 

festeanordninger for betong, er mulighetene 

tilsvarende mange. Løsningene finnes – det 

viktigste er å foreta de riktige valgene. 

Med betongkvalitet blir det altså ofte snakk 

om betongens trykkfasthet, men kvalitetsbegrepet 

kan ha føringer til helt andre 

parametere enn kun trykkstyrke. 

Hvilke ankere som velges er avgjørende for 

kvaliteten på jobben. 

Velg riktig innfestingsprodukt 

Plugger, ankere, ekspansjonsplugger og 

ekspansjonsankere er begreper som i seg selv 

kan virke forvirrende. Ofte blir et innfestingselement 

av rent stål og av minimum selvvalgt 

størrelse kalt for anker, mens produkter der 

diverse plastkomponenter inngår i helheten, 

ofte kalles plugger. For å gjøre det hele komplett; 

mindre enheter av rent metall blir ofte 

også kalt for plugger, så her er regelen at det 

ikke finnes noen gitt regel. 

Ved valg av plugger og ankere for innfesting i 

betong, er det viktig å vite at innfestingsprodukter 

som egner seg godt til innfesting i 

normalbetong ikke nødvendigvis egner seg til 

lettbetong. I normalbetong er det ofte 

ankerets heft eller friksjon til borhullsveggen 

som er dimensjonerende, mens det i lettbetong 

ofte er betongstyrken som er avgjørende. 

Hvilke ankere som velges, og ikke minst 

kvaliteten på selve monteringsjobben, er derfor 

avgjørende. Dersom for eksempel borhullet 

ikke rengjøres ordentlig etter boringen, er det 

stor fare for å få reduserte uttrekksverdier. 

Faktisk kan lastkapasiteten i et dårlig rengjort

Ansvaret for at festemidlene brukes riktig hviler tungt på håndverkeren. Det er fort gjort å slurve med detaljene. 

borhull reduseres med hele 80 prosent, hvilket 

sier alt om hvor viktig det er å børste og blåse 

rent borhullet for å oppnå et godt resultat. 

Byggforskseriens avsnitt 573.144 – Forankring 

i betong – beskriver blant annet feilkilder som 

er vanlig ved ankerinnfesting. Uhyre viktig 

informasjon for håndverkere som jobber med 

innfesting i betong. 

For å kvalitetssikre arbeidet er det også av stor 

betydning at ankrene monteres av trenet 

personell under overoppsyn av den ansvarlige 

på byggeplassen. 

Innfesting i normalbetong 

Det vanligste ekspansjonsankeret kalles 

stikkanker. Det kan enklest beskrives som en 

stålbolt der den ene enden er gjenget opp med 

metriske gjenger og den andre enden er 

utfrest for å få plass til et sprengklips. 

Mutteren som sitter i gjengeenden, er 

elementet som skal initiere forspenningskraft 

i ankeret. Ankeret har fått sitt navn fordi det 

kan monteres på en lettvint måte. Det som 

skal monteres, samt betongunderlaget, gjennombores 

rett og slett med ankerets gjengediameter, 

og forspenningen etableres ved at 

mutteren trekkes til. Ved montering av metall 

mot betong, er det av stor betydning at 

mutteren trekkes til med momentnøkkel slik 

at forspenningskraften harmonerer med 

belastningen som ankeret er beregnet å holde 

på plass. 

Ankeret er av de mest anvendelige innfestingsmidler 

til bruk i normalbetong og leveres i 

flere kvaliteter med tanke på rustbeskyttelse. 

De elektrolytisk forsinkede ankrene er beregnet 

for inneklima, mens de varmforsinkede 

er beregnet til bruk i utemiljø i innlandsklima. 

Det finnes også rustfrie og syrefaste ankre av 

austenittstål. 

Noen kaller dette edelstål, et vakkert navn 

som gjenspeiler at stålet er i godt selskap med 

andre edle metaller som gull og platina, og 

Noen kaller dette edelstål, et vakkert navn 

som gjenspeiler at stålet er i godt selskap med 

andre edle metaller som gull og platina. 

som på en skala viser hvilken tendens metallet 

har til å avspalte ioner i en elektrolytt og i 

kontakt med andre metaller. Edelstål har 

liten tendens til avspalting og er derfor meget 

velegnet som festeanordning i kjemikalieholdig 

fuktig klima. Av ankrene nær kysten er 

det i praksis bare A4 syrefast austenittstål som 

er motstandsdyktig mot rustangrep. 


Underlaget er ofte i formforandring og kan alene være den lunefulle faktoren som gjør 

etterspenning nødvendig. Riktig moment er viktig. 

Innfesting i lettbetong 

Som for normalbetong, er det et vell av 

muligheter med lettbetong. På grunn av dens 

porestruktur og styrke er imidlertid lettbetongen 

mer lunefull med hensyn til å etablere god 

kraftoverføring mellom borhullsvegg og plugg. 

Faktisk er det slik at jo varsommere man 

etablerer kraftoverføring i borhullet, jo bedre 

sitter pluggen. Det beste bevis for dette er når 

man limer fast en bolt i borhullet med polyester 

eller epoksy. Gjør man det riktig, blir heftfastheten 

til underlaget større enn strekkfastheten i 

betongen slik at den blir dimensjonerende 

kapasitet. Med tanke på trekkapasitet, er det å 

lime fast gjengestang med polyesterlim ofte 

siste sjanse som finnes for å løse en innfestingsoppgave 

under normale temperaturforhold. Er 

det imidlertid snakk om innfesting i betydelig 

varme underlag, må en betrakte andre limemetoder. 


Limankere er av håndverkeren ofte ansett 

som siste utvei for å løse en ”tung innfestingsjobb”, 

men også en tidkrevende 

måte å etablere optimal innfesting på. I 

de fleste tilfeller drøfter man da om 

gjennomstikks ekspansjonsplugger kan 

være en akseptabel løsning på jobben. I så 

måte er karm- og fasadeplugg et naturlig 

førstevalg. Denne pluggen utgjør en kombinasjon 

av nylonplugg og spesialskrue som 

overfører en varsom klemkraft mot tandre 

lettklinkere og porer. Pluggens lengde og 

ekspansjonsform gjør imidlertid at dens 

totale innfestingskvalitet blir betydelig. 

Mang en tømrer har med forbauselse 

konstatert hvor godt spikerslag, fastmontert 

med denne spesialpluggen, har 

orket gjentagne hammerslag når kledning 

skal fastspikres. 

Nylonpluggen klarer fuktig miljø godt. Den 

gjennomgående skruen må betraktes etter 

hvilket miljø den er hensatt i. I innemiljø er 

elektrolytisk forsinket skrue fullt akseptabelt. 

I utemiljø kan A4 syrefast stålkvalitet 

være den beste løsningen. Denne 

kvaliteten tåler klima nær vår lange kyst i 

mange år. 

Generelt 

Ingen trær vokser inn i himmelen. Ingen 

stålkvaliteter varer evig. Ikke engang syrefast 

stål unngår tidens tann, selv om denne 

korroderer innenfra og utover, motsatt av 

hvordan vi vanligvis opplever tæring av 

karbonherdet stål. 

Kraftoverføring mellom plugg og underlag 

kan også svekkes, og dermed også den 

avgjørende forspenningskraften. Underlaget 

er ofte i formforandring og kan alene være 

den lunefulle faktoren som gjør etterspenning 

nødvendig. 

Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at 

man alltid søker det optimale resultat for å 

minimalisere de feilkilder og eventualiteter 

som kan oppstå i en etterbyggingsfase. 

Forresten: Hvorfor er det lille sprengklipset 

i stikkankeret alltid av edelstålkvalitet? 

Svar: Vi ønsker ikke at dette lille leddet i en 

sterk kjede skal fremstå som svakt! 

Sprengklipset på stikkankeret skal alltid 

være av edelstålkvalitet.

Smått & nyttig 

It could be you 

Det var mange som reagerte på vår artikkel om brannskader og 

førstehjelp i forrige nummer. Responsen fra leserne tyder på at 

dette er et område som trenger større oppmerksomhet. Både 

hva angår bevisstgjøring om arbeidsskader, og den enkle forebyggende, 

og pålagte, vissheten om at førstehjelpsutstyret er 

oppdatert med nødvendig førstehjelpsutstyr. Brannskadekofferten 

fra Würth dekker dette behovet og ligger der som en 

konstant forsikring om at når uhellet er ute, så evner man å gi 

best mulig førstehjelp på stedet. Som engelskmennene sier – it 

could be you! 

Würth vokser seg stadig større 


A4 fra Nord-Lock 

En av årets mest velkomne nyheter blant Würth-kunder har vært de selvlåsende 

skivene fra svenske Nord-Lock. Det er selvfølgelig alltid ekstra hyggelig å kunne 

løse problemer som fagfolk i alle bransjer har stridd med til alle tider. Siste nytt 

fra svenskene er nå at skivene leveres som A4 – syrefaste – og dermed finner 

nye anvendelsesområder der naturen og forholdene de skal virke under byr på 

korrosjonsmessige utfordringer, og hvor bare det syrefaste materialet holder 

mål. De leveres i sortiment i målene 5, 6, 8, 10 og 12, men finnes også i enkeltstående 

forpakning fra 5–24. 

Bodø 

Tjeldeberget 4 

8012 Bodø 

Tlf. 46 40 14 16 

Fax: 75 51 43 30 

Gjøvik 

Ringeveien 11 

2815 Gjøvik 

Tlf: 46 40 14 12 

Fax: 61 10 85 30 

Würth Norge AS utvider sin 

distribusjon med to nye 

butikker. Gjøvik og Bodø 

har startet opp i løpet av 

sommeren og er et tillegg 

til de allerede eksisterende 

butikkene på Økern i Oslo, 

Gjelleråsen, Østfold, 

Hamar, Lillehammer, 

Drammen, Tønsberg, 

Grenland, Kristiansand, 

Sandnes, Bergen, Ålesund, 

Trondheim og Tromsø.

Kaster hansken 

Neida, vi mener det ikke bokstavelig. Mer som en utfordring 

til alle dere som ikke finner en arbeidshanske som 

passer deres bruksområde. For klamt, for trangt, for 

klumpete, for langt, hva vet vi. Vel, vi vet med sikkerhet 

at det skal godt gjøres ikke å finne en arbeidshanske 

laget nettopp for din jobb i det enorme utvalget som 

Würth nå tilbyr fagfolk, og våger sågar påstanden om at 

Adamant - kirurgisk kapp 

Når det kommer til gradefrie kapp, skal det godt 

gjøres å overgå tobladsløsningen fra Adamant, som er 

konstruert utelukkende for rette kapp. To blad som 

roterer i hver sin retning, er den geniale løsningen 

som etterlater de nærmest kirurgiske kappene. 

Arbeidet gjøres på en tredjedel av tiden for ordinære 

blader. Kast og hogg er eliminert. Galvaniserte og 

malte overflater brennes ikke, og man unngår 

dermed muligheten for antenning. Sponene er 

”kalde” ved at de holder temperaturer på mellom 

80 og 200 grader celsius, og inngår således ikke i 

kategorien brannfarlig. Profiler skades ikke, og på 

kappede gjenger kan man skru på muttere direkte 

uten å avgradere. ”Hvite fingre” unngås, da maskinen 

arbeider tilnærmet vibrasjonsfritt, og man unngår 

frigivelse av gasser (isocyanater) ved skjæring i 

karosseriflater. Vekt 2,4 kilo, strømforbruk 1020 W, 

kappdybde 45 mm, max klingediameter 160 mm. 

utvalget er uten konkurranse hva angår bruksområder og 

egenskaper. Vi nevner kort begreper som rivefast, pulsbeskyttende, 

kevlar, pustende, oljeavvisende, minimal 

kontaminasjon, tommelrotforsterkede, oppstivet spaltemansjett, 

brannhemmende bomullstrikotasje. Så vil i 

hvert fall de som setter pris på målrettet og skreddersydd 

beskyttelse skjønne hva de andre går glipp av. 

Stødige plugger 

Lettbetong er et porøst materiale hvor det er lett å ødelegge 

porestrukturen, og dermed grunnlaget for holdbar 

innfesting. Karm- og fasadepluggene fra Würth leveres i 

to varianter på pluggskruene og er spesialtilpasset 

materialet det skal virke i. Elektrolytisk forzinket overflate 

på pluggskruene for bruk i innemiljø, og A4 syrefaste 

skruer for bruk i utemiljø. Selve pluggmaterialet er 

i bestandig og robust nylon og er testet for bruk i temperaturer 

fra minus 40 til pluss 70 grader celsius. Av 

tilpassede egenskaper kan nevnes lang spredesone på 

ekspansjonsdelen i pluggen. Ekspansjonsformen er 

skånsom, med skarpe inngrep i hele omkretsen. Fås i 

alle relevante størrelser for fullstendig dekningsgrad i 

praktisk bruk. 


I en tid da racerbilkjørerne blir stadig yngre 

og stadig mindre for å få plass i små formelbiler, 

er den nordiske Supercar-klassen et 

pust av rasjonalitet og fornuft. Her kjører de 

eldste gutta med det største leketøyet. De 

har riktignok ikke milliarder til rådighet for 

utvikling av bilene, eller lønninger til dusinvis 

av depotmannskaper, men bygger bilene 

selv og klarer seg med litt hjelp fra noen 

kamerater. Kanskje begynte også disse 

karene med gokart i ung alder, men det er 

heldigvis lenge siden for de fleste. 

Gjennomsnittsalderen i startfeltet på 

Rudskogen 13. juni er 40 år – to ”guttunger” 

på 21 og 25 trekker gjennomsnittet betydelig 

ned! 

Supercar er den frieste klassen hva 

kjøretøyet angår. Her er det meste lov, men 

en finurlig vektformel gjør at de fleste 

tekniske forsprang du måtte skaffe deg i 

forhold til konkurrentene, får du tilbake i 

form av vekter som må plasseres i bilen. Men 

det mest attraktive ved Supercar – i hvert fall 

for de aller fleste – er at du kan ha nesten så 

stor motor du vil. Maksimum er 8,5 liter, men 

da er du i ”taket” slik at den bare kan ha to 

Nordic Supercar Challenge: 

Seniorklassen 

I Nordic Supercar Challenge kjører de eldste gutta de 

største, raskeste og heftigste bilene. Selvfølgelig. 


ventiler per sylinder og ingen turbo. For det 

er også regler som gir tillegg for fire ventiler, 

turbo og/eller kompressor. 

De står der og lurer på hverandre foran 

helgens siste heat, Larsens Lotus Esprit og 

Liens Corvette. 

Derfor har et flertall av bilene 6-liters 

Chevrolet-motor. Uansett om bilen har hatt 

slik motor fra fødselen av. Og helt i 

butikkversjon er disse motorene heller ikke – 

rundt 650 hk og 700 Nm synes å være en 

slags norm. En annen morsom regel er at selv 

Av Jørgen Seemann Berg 

om bilen opprinnelig har hatt en firesylindret 

motor på tvers og forhjulsdrift, er 

det ingenting som forbyr deg å montere en 

tre ganger så stor V-8 på langs og lage 

bakhjulsdrift. 

Av slike biler blir det lyd. Selv om internasjonale 

reglementer legger begrensninger 

på støyen racerbiler kan gi fra seg, er 

lydbildet, idet starten går for Nordic 

Supercar Challenge på Rudskogen, dominert 

av buldrende amerikansk V8-lyd, ispedd 

sopranstemmen fra en Mazda RX 7 med 

Wankel-motor og tenorrøsten fra en Lotus 

Esprit med en to-liters Lancia-motor på 400 hk. 

Inn i første sving på Rudskogen er det alltid 

kniving om posisjoner. Etter at alle bilene er 

passert, er det sjelden banemannskapene ikke 

må hente løse deler ute på banen. Denne 

dagen er det to biler med stor V-8 som 

dominerer, og som tar starten såpass klart at 

det blir få løse deler å plukke. Haavard Lien i en 

forholdsvis original Chevrolet Corvette C 4 R 

og Dagfinn Larsen i en ikke fullt så original 

Lotus Esprit. Det er lite trolig Lotus-fabrikken 

i det hele tatt ville vedkjent seg farskapet.

Mens Haavard Lien vant begge finaleheatene 

i forrige runde av Nordic Supercar Challenge, 

tett presset av svenske Mikael Mohlin i den 

tidligere nevnte Mazda RX 7, er Dagfinn 

Larsen den fremste utfordreren på 

Rudskogen. Så sterk i rollen som utfordrer at 

han vinner det første heatet på 15 runder 

med 4,7 sekunder til Lien. I det andre heatet, 

som er på 20 runder, blir rekkefølgen snudd, 

men først etter at Dagfinn Larsen har ledet 

godt og vel halve løpet. 

Den 53 år gamle verkstedeieren virker ikke 

spesielt nedbrutt etter å ha blitt slått i 

finalen. Med seier i det første heatet og med 

beste tid i den såkalte shootout til det 

andre og siste heatet, og dermed beste 

startspor, er han forholdsvis fornøyd med 

helgens viderverdigheter. 

– Jeg merker jo at det går litt saktere i svinga 

enn før, sier han og ler. – Jeg er jo ikke like 

gæærn i hue lenger. Jeg tar ikke de samme 

sjansene, legger han til, og håper å bli trodd. 

Men det er ingen grunn til ikke å tro på det 

Dagfinn Larsen sier. Han har drevet med motorsport 

siden han var 21. Nå nærmer han seg 54. 

– Jeg drev lenge med rallycross, og begynte 

først med asfaltracing for syv–åtte år siden. 

Rallycross var så mye mer arbeidskrevende. 

Dagfinn Larsen, en av helgens kjappeste på 

Rudskogen, påstår at han ikke tar like store 

sjanser som før! 

Ikke på banen, men i ukene mellom løpene, 

for det var mye mer bulking. Nå reparerer vi 

ikke så mye, og har bedre tid til å fintrimme 

mekanikken. 

Bilen Larsen kjører løp med står oppført i 

programmet som en Lotus Esprit, og det har 

han dekning for i henhold til klassens 

tekniske reglement. Opphavsrettslig ville 

betegnelsen vært noe mer tvilsom, for understellet 

er opprinnelig et Tiga C2-chassis, som 

er bygd om i Sverige med karosseripaneler 

fra Lotus Esprit. Dermed er også dimensjonene 

korrekte i henhold til Lotus. Men 

Lotus hadde aldri noen 6-liters Chevroletmotorer 

i Esprit. Det har derimot Dagfinn 

Larsen. Ca. 650 hk og 700 Nm dreiemoment, 

som tar seg frem til hjulene gjennom en 

Hewland usynkronisert gearkasse med 

rettskårne drev. 

Det morsomme med Supercar-klassen er at 

den byr på stor variasjon. Foruten de nevnte 

finner vi Jack Eidsvoll i en Porsche med 

dobbeltturbo, 580 hk og 818 Nm dreiemoment. 

Yngstemann i feltet, Christian Nilsen 

(21), som alene reduserer gjennomsnittsalderen 

i feltet med rundt to år, kjører 

tilsynelatende en Volvo 850, som herrene i 

Gøteborg neppe ville ha vedkjent seg. Også her 

sitter det en Chevrolet V8. Den unge mannen 

disponerer ca. 550 hk og over 600 Nm. 

Rudskogen er en kronglete bane. Derfor er 

mye krefter og lav vekt av stor betydning; 

kreftene for akselerasjonen ut av svingene, 


Med beste startspor tar Dagfinn Larsen ledelsen, med Haavard Lien rett bak. På tredjeplass finner vi Jack Eidsvoll i sin Porsche. Resten 

av feltet følger tett på. Det blir som regel trangt inn i første sving på Rudskogen. 

Selv ikke stikkflammene fra eksosrørene er 

nok til å holde erkerival Haavard Lien bak i 

det siste heatet. 

den lave vekten for å ha så lite masse å 

bremse ned som mulig inn i svingen. Men 

med Supercar-reglementet med tilleggsvekt 

for tilleggskrefter, er det kreftene førerne har 

i armer og bein, og roen i hodet, som blir 

mest avgjørende. For Rudskogen er en 

krevende bane, hvor det gjelder å holde 

idealsporet. Ethvert avvik fra idealsporet 

koster tid. Banen er bare 1902 meter lang, 

men disse meterne skal helst tilbakelegges 

på under minuttet. 


Christian Nilsen tar seg en tur i sandfella, 

men kommer seg forholdsvis raskt tilbake 

på asfalten. 

Dagfinn Larsen får beste rundetid totalt. Den 

beste runden med flyvende start går unna på 

58,769 sekunder. Det gir en gjennomsnittshastighet 

på 116,45 km/t. Banerekorden, satt 

av en svenske i en formel 3-bil, er på 54,1 

sekund. 

Nordic Supercar 

Challenge 

- Åpent norsk mesterskap 

- Kjøres etter eget reglement, 

hvor hensikten er at det skal 

gå fort, men med handikapregler 

som skal sørge for at 

alle kjører nesten like fort. 

- Kan bruke motorer med inntil 

8500 cm 3 slagvolum. 

- 4 runder: 

13.06-14.06: Rudskogen 

31.07-01.08: Arctic Circle 

Raceway i Mo i Rana, 

28.08-29.08: Rudskogen 

11.09-12.09: Vålerbanen.

Runes hjørnespark 

Fossil bekymring 

Noen ganger erkjenner jeg overfor meg selv – 

Rune, du begynner å bli gammel! Hvorfor? 

Fordi jeg blir lettere bekymret enn før. Jeg har 

begynt å tenke – og snakke – som foreldrene 

mine. I slutten av tenårene var slikt – ja, 

utenkelig. Og i den grad vi snakket som foreldrene 

våre, var det mest for å gjøre narr av 

deres lett fossile uttalelser og deres utrolig 

teite, velmenende råd. Ja, også den endeløse 

påpakningen over ikke å ta ansvar. For det 

meste. Fra skittentøy og klesvalg, til lekser, 

skole- og yrkesretning. For bekymringsløse 

tenåringer ligger alle disse temaene på 

omtrent samme alvorlighetsnivå. Når jeg 

tenker meg om; klesvalgene var langt 

viktigere. 

Nå, som jeg tydelig ser at en ny generasjonskløft 

spirer, og at kløften og fossilvirksomheten 

blir ivaretatt av meg – pappa – 

så bekymres jeg altså mer. Hvilken fremtid har 

ungene mine, ungene våre? Jeg husker godt 

hvordan det var da jeg selv var i den alderen. 

Noen ganske få av de jevnaldrende hadde helt 

klare formeninger om hva de skulle bli. Resten 

trakk på skuldrene, ante ikke, og levde 

ubekymret videre. Til vi måtte foreta et valg. 

På tampen av ungdomsskolen. For da måtte vi. 

Fortsatt relativt ubekymret. 

Hvilke forutsetninger har man egentlig for å 

stake ut kurs som femten-, sekstenåring? Ikke 

vet jeg om rådgivere av i dag er flinkere enn 


Rune Clasen har lang erfaring med sikkerhetsopplæring. Würth Norge ønsker å 

sette fokus på viktigheten av en trygg arbeidsplass. I “hjørnespark” vil Rune dele 

erfaringer og komme med tips til leserne omkring deres profesjonelle hverdag. 

Nå, som jeg tydelig ser at en ny 

generasjonskløft spirer, og at 

kløften og fossilvirksomheten blir 

ivaretatt av meg – pappa – så 

bekymres jeg mer. Hvilken fremtid 

har ungene mine, ungene våre? 

før. På min tid var rådgiveren ”den kule læreren”, 

han eller hun som hadde lettest for å 

snakke med oss elever. Men hva visste de, 

egentlig. Hvordan hjalp de, egentlig? Slik jeg 

husker det, var de fleste av oss omtrent like 

kloke etter den samtalen. 

Opplæringskontoret for el-fag på 

Romerike gir de unge bredere kompetanse 

og større forståelse for yrkesvalgets utfordringer. 

Folkeskikk 

Opplæringskontoret for el-fag på Romerike 

møter et slags gjennomsnitt av dagens ungdom 

etter påbegynt læretid. Opprettet og 

betalt av elektrobedriftene i regionen for å gi 

de unge bredere kompetanse og større 

forståelse for yrkesvalgets utfordringer. 

Forhåpentligvis gir dette dem et bedre 

utgangspunkt når de skal ta fagprøven. En 

fagprøve som, målt i prosent, stadig færre 

klarer. 

Opplæringskontoret innrømmer at de står 

overfor de samme problemene som vi foreldre. 

De opplever at de unge ofte stiller med 

sviktende motivasjon, og at deres rolle som 

kompetansehever og faglig støttespiller, like 

mye er blitt oppdragerens. At de må predike 

folkeskikk like mye som å gå i nyansene av 

Ohms lov. De føler at oppdragerfunksjonen, 

den som foreldrene i utgangs-punktet har 

ansvaret for, tiltar i størrelse. Og jeg skjønner 

dem, for akkurat det med manglende oppdragelse, 

sosial modenhet og evnen til å ta 

ansvar for pålagte oppgaver, er faktisk et 

problem som også tiltar i yrkeslivet. 

Det er lett å bli svartmalende når man er 

bekymret. Faktum er jo at dagens ungdom er 

langt mer skolerte, tar lengre utdannelse enn 

noensinne, og nok generelt sett kan mer enn 

vi foreldre kunne på deres alder. Samtidig tror 

jeg ikke de helt aner konsekvensene av hvor 

liten tid de har på seg, at ansvaret for eget liv 

ligger rett rundt hjørnet. Statistikken forteller 

oss at unge bor hjemme lenger enn før. Er det 

så sunt da, spør jeg meg selv, og legger en ny 

furet bekymring til ansiktsfoldene. Hva jeg 

vet, er at jeg skulle gitt mye for en mekanisme 

som gjorde det mulig for mine barn, i det 

minste for en dag, fullt ut å kunne forstå 

hvorfor vi er så bekymret for dem. Synd at den 

mekanismen hører det fossile til. Eller..? 

Med velment hilsen 

Rune Clasen

Avbalansering ikke nok 

Den gode, gamle avbalanseringsmaskinen er 

ikke nok til å sikre bilen retningsstabilitet og 

optimale kjøreegenskaper. 

Det er i prinsipp ikke noe problem å avbalansere 

hverken tre- eller firkantede hjul, men kjøre 

med dem – neppe. Dekk er ikke fullstendig 

runde. Derfor avbalanserer man, men det er 

svært vanlig at det også forekommer høydekast 

i hjulene som skyldes at fjæringsveien i dekkets 

omkrets varierer noe. Retningsstabilitet, eller 

mangel på sådan, er også et problem som 

bileiere opplever, og ikke vil akseptere. 

Amerikanske Hunter, en av verdens største 

produsenter av måle-, test- og justeringsutstyr 

for hjulinnstilling og balansering, har løst alle 

disse problemene med GSP 9700. For å imøtegå 

de ømtålige nyanseforskjellene som ligger i all 

produksjon av dekk – og felg. Dette er et 

generelt problem som gjelder alt fra originalhjulene 

som eksempelvis leveres på nybil, til alle 

avartene av 17, 18 og 19 tommers hjulkombinasjoner 

vi nå velger å sette på bilene våre i 

ettertid. 

Alle som én drar de mer eller mindre i én 

bestemt retning når summen av de fire hjulenes 

rulle- og sporingsegenskaper samles i det vi 

oppsummerer som kjøreopplevelsen. 

Bilverkstedene er de første til å skrive under på 

at de bruker mye tid på kunder som klager på 

hvordan bilen ligger på veien. Med GSP 9700 

måles og justeres også hvor dekket skal 

plasseres på felgen for å eliminere høydekast. 

Først optimaliseres det enkelte dekk og felgen 

det sitter på. Siden bestemmes de fire hjulenes 

samhandling i forhold til retningsstabilitet ved 

at det defineres hvor hvert enkelt hjul skal 

plasseres på bilen. 

Bransjen har tradisjonelt forsøkt å løse problemet 

ved å avbalanserer på nytt, alternativt flyttes 

hjulene rundt på bilen i håp om at dette bedrer 

kjøreegenskapene. Løser ikke dét problemet, 

ender man opp med reklamasjoner og nok et 

sett med dekk. Men igjen er resultatet uvisst. 

Klagefrekvensen er gjerne lavere ved annen 

gangs misnøye. For, vi nordmenn sender kanskje 

den første vinflaska tilbake til hovmesteren, 

men den andre? Ikke ofte. 

Fornøyde kunder 

Antallet dekk-kunder som klager er høyt. Og 

selvfølgelig skal de si fra. Etter å ha brukt en 

anselig bunke penger på nye, dyre og gjerne 

testvinnende dekk, hvem ønsker å ende opp 

med en bil som ligger urolig på veien? 

StraigtTrak Lateral Force Measurement (som 

Når plasten flagrer 

Komposittmaterialer, eller på godt norsk 

plastvarianter, finner man i dag på alt av 

biler. Vi kolliderer, og de må repareres. 

Spoilere, kjølegriller, støtfangere, radiatordeksler, 

braketter, lyskastere, skjørt, støtfangere, 

hjulbuer. Moderne biler har ingen 

Oppretteren ønsker selvfølgelig en enkel 

løsning som gjør fullverdig jobb, uansett 

bilmerke og plasttyper. 

manko på plast. Og når bilene skades, 

hvilket jo skjer fra tid til annen, oftest foran 

og bak, så er det oppretteren som får 

jobben. Han ønsker selvfølgelig en enkel 

løsning som gjør fullverdig jobb, uansett 

bilmerke og plasttyper. 

Men han ønsker seg mer enn at det samme 

produktet gjør jobben. Han vil også ha et 

verktøy som er enkelt å bruke; som er 

renslig å jobbe med, enkelt å påføre, og 

hvor arbeidstid og herdetider spiller på lag, 

slik at jobben kan gjøres mest mulig praktisk 

og effektivt. 

Strenge krav 

Det stilles også strenge krav til oppretteren 

og hvordan han utfører reparasjonen. 

Bilfabrikantene har helt klare spesifikasjoner 

for hva slags kjemi som brukes, og Würth 

har selvfølgelig tilnærmet seg denne 

problematikken ved å lage en komplett 

løsning som tar jobben fra A til Å, i 

overensstemmelse med gjeldende normer, 

godkjent av bilfabrikanten og tilrettelagt 

måler retningsstabiliteten) leveres nå som del av 

det som uten tvil er markedets mest avanserte 

hjulbalanseringsmaskin med vibrasjonsdiagnose, 

GSP 9700, og sørger da for en optimalisert kjøreopplevelse 

ved at den løser alle disse vitale oppgavene 

– avbalansering, høydekast og retningsstabilitet. 

Resultatene dette testutstyret gir var faktisk så 

oppsiktsvekkende at dekkindustrien til å 

begynne med nektet å anerkjenne problemene 

Hunter avdekket. Nå bruker de Hunters testutstyr 

alle sammen, for å lage enda bedre dekk. 

Bilfabrikantene ser også verdien i dette. 

Forventningene til en nybil er jo ikke spesielt 

lave. 

Men, med de volumene som dekk lages i, er det 

helt umulig å løse problemet helt ned på 

bileiernivå, der hvor fire dekk og felger skal 

jobbe sammen i et hele. Stadig flere dekk- og 

felgleverandører ønsker å kvalitetssikre jobben 

ut til kunde med en gang, og velger derfor 

løsningene fra Hunter. Reklamasjoner koster 

dyrt, og når man først gjør jobben, hvorfor ikke 

gjøre den ordentlig med en gang? Dessuten, 

ingen andre balanseringsmaskiner kan eller gjør 

jobben raskere eller mer kostnadseffektivt, og 

da burde alle være fornøyde. 

best mulig for oppretteren som verktøy. For 

det er jo han eller bedriften han jobber for 

som står ansvarlig for at bileieren henter en 

bil som er like god som før skaden. 

Effektiv bearbeiding 

Replast er et komplett system for 

profesjonell reparasjon av plastdeler. Limet 

er laget for bruk på alle plasttyper, og egner 

seg for reparasjoner og strukturelle 

liminger. Et spesielt tvangsblanderør gir 

optimal blanding ved minimalt volum, og 

man oppnår også mindre spill av lim. Hurtig 

utherding sikrer effektiv bearbeiding, som 

for eksempel sliping. Limet er kjemikaliebestandig 

overfor de fleste typer stoffer, 

som bensin, etylacetat og ulike smøreoljer, 

og selvfølgelig løsemiddelfritt. Selve 

rep-settet er komplett bestykket for hele 

arbeids-prosessen. 


Omskolerte og arbeidsføre 

Det kan skje oss alle. Kroppen fikser 

ikke lenger arbeidet vi kan og er 

utdannet til. Her er historien om tre 

karer; en murer, en maskinfører og 

en tømrer. Knapt midtveis i arbeidskarrierene, 

uten andre valg – enn 

omskolering. 

Innenfor en radius på en drøy mil fra Narvik 

sentrum ville tilfeldighetene det slik at Boy- 

Arne Buyle (31), Ronald Karoliussen (43) og 

Gerard Zuidhoek (36) møtte på den samme 

skoletrappa, samme dag, med samme mål; å 

ta det ettårige forkurset som de trengte for å 

komme inn på den treårige ingeniørutdanningen 

for Bygg og Anlegg. 

Beisfjordguttene, eller fjordinger, som de 

gjerne kaller seg på disse kanter, har vært på 

hils i en årrekke. I dag, fire år etter, er de nære 

venner. De har vært hverandres garantister for 

å greie seg gjennom ingeniørutdanningen. 

”Knallhardt” er konklusjonen fra de tre, som i 

tillegg til utfordringen ved å sette seg på 

skolebenken igjen, selvfølgelig hadde forpliktelser 

overfor familie og barn. Nye barnefødsler 

og endrede økonomiske forutsetninger 

lettet heller ikke børen de påtok seg. 

Nektet 

– Dette er det tøffeste jeg noensinne har vært 

med på, forteller Boy-Arne Buyle. – Jeg trivdes 

veldig godt i jobben som murer, og opplevde 

det som et voldsomt sjokk da jeg plutselig fikk 

kraftig feber og så sterke allergiske reaksjoner 

at jeg endte opp på sykehus, hvor jeg ble 

liggende en måned. 

– Bedre ble det ikke av at legen ikke kunne 

finne årsaken. Han visste bare at det var 

registrert tre andre tilfeller med de samme 

symptomene. Disse var knapt kjent i noen 

medisinske kretser før en tysk lege kunne 

fortelle om dem. Da viste det seg at 

fellesnevneren var at vi alle var barn av 

murere. Etter at jeg hadde ligget en måned på 

sykehuset, anbefalte legen meg å vurdere et 

nytt yrke. Jeg nektet, ville først ikke høre tale 

om det, men innså jo til slutt at det alvorlige 

sykdomsforløpet ikke ga meg noe valg. Jeg 


snakket med en sosionom, som fikk meg på 

rett spor. Resultatet er at jeg står her i dag, 

ferdig utdannet bygg- og anleggsingeniør. Det 

er nesten ikke til å tro, ler Buyle. 

Et helvete 

– Knalltøft, sier du? 

– Ja, etter mange år i arbeidslivet er det ingen 

spøk å sette seg på skolebenken igjen. Spesielt 

Ronald Karoliussen (43), Boy-Arne Buyle (31) 

og Gerard Zuidhoek (36) mener gjensidig 

drahjelp var avgjørende for å nå målet. 

ikke når en overdose med realfag banker på 

hjernebarken din, og man skal slippe 

kunnskapen inn. Jeg kunne min Pytagoras, for 

han opererte i rette linjer som vi murere som 

regel gjør, men siden var det bare å ta opp de 

brudne brøkene og ligninger med X. 

– Den første tiden var et rent helvete. Hadde 

det ikke vært for Ronald og Gerard, som pisket 

og motiverte meg akkurat som jeg pisket og 


motiverte dem, hadde jeg hoppet av. Det 

samholdet vi tre utviklet, og den arbeidsdisiplinen 

vi ble enige om å følge, har vært 

helt avgjørende for at vi alle i dag skal en tur 

på byen og bevilge oss en real ingeniøraften. 

Disiplin og arbeidsmoral 

Ronald Karoliussen var maskinkjører i et 

interkommunalt selskap. Et uheldig løft av en 

stokk resulterte i en kilevink og endte opp i en 

prolapsoperasjon. 

– Det var egentlig ingen vei tilbake, og da 

legen anbefalte omskolering, var jeg veldig 

klar for å skifte kurs på livet, forteller Ronald. 

Det lød fristende å ta videreutdanning innenfor 

et fagområde jeg allerede kjente. Hvor 

beinhardt det skulle bli, hadde jeg takk og lov 

ingen forestilling om da jeg bestemte meg for 

å ta fatt på ingeniørutdanningen. Med familie 

og to barn har man allerede et tungt sett med 

forpliktelser, og det skal innrømmes at tanken 

på å gi opp var innom mer enn én gang når 

det faglige innholdet utfordret som verst. 

Derfor var vi privilegerte, vi tre, som kunne 

støtte oss på hverandre. Vi bestemte oss tidlig 

for å stille på skolen hver dag klokken åtte, 

selv om forelesningene startet senere på 

dagen. Disiplin og arbeidsmoral er helt 

avgjørende. Det er rett og slett ikke rom for 

sløsing med tiden, poengterer Karoliussen. 

Søk allianser 

– Mitt råd til dem som kommer opp i lignende 

situasjoner, er at de søker allianse med andre 

i samme situasjon. Det kan fort føles ensomt 

og uoverkommelig å sette seg på skolebenken 

igjen. Det viste seg å være helt avgjørende for 

gjennomføringen av studiet at vi var flere om 

å dra lasset. Man må jobbe med motivasjon, 

søke det positive i en ny type hverdag, hvor 

livsstil må gjennomtenkes på nytt.

Vær ikke redd for å søke en ny kurs i livet dersom de fysiske eller psykiske forutsetningene forandres i din yrkesmessige hverdag, er rådet 

fra de ferske ingeniørene. 

Eksempelvis må økonomien tilrettelegges på 

en ny måte, for det er jo aldri lett å gi avkall 

på privilegier man er vant til. Fritid blir det 

fint lite av. Uten drahjelp og forståelse fra 

familien, blir det også veldig vanskelig. Derfor 

er det uhyre viktig at man tenker gjennom sin 

situasjon, snakker sammen og finner løsninger, 

ser på mulighetene som det offentlige 

kan tilby og setter seg delmål som er gjennomførbare. 

Falt fra stillas 

Gerard Zuidhoek (36) var tømrer da han i 1991 

falt fra et stillas og fire meter rett i bakken. 

– Som så mange andre, ristet jeg av meg den 

hendelsen og fortsatte i yrket som om intet 

hadde skjedd. Etter hvert fikk jeg imidlertid 

oftere og oftere hekseskudd, som satte meg 

helt ut av spill. Det var ingenting som skulle til 

for at ryggen låste seg; i dusjen, i bilen, når jeg 

trykket på clutchen. Situasjonen ble så uholdbar 

at jeg i 1999 tok kontakt med lege og fikk 

konstatert bruddskade mellom to ryggvirvler. 

– Da sto jeg overfor en ryggoperasjon, hvor 

det var 50/50 mulighet for at den kunne bli 

vellykket eller at skaden kunne bli forverret. 

Alternativet var omskolering, og det valget 

syntes som det eneste riktige. På dette tidspunktet 

var jeg allerede innstilt på å gjøre noe 

annet. Slitasjen i tømreryrket ble for hard, og 

kroppen fortalte meg det med tydelige signaler 

hele tiden. 

– Den største utfordringen er å få utdanningen 

til å gå i hop med familielivet. Som Buy- 

Arne, fikk jeg barn i løpet av studiet, faktisk 

to, og alle med erfaring som småbarnsforeldre 

vet hva det krever av oppfølging. Alle vi tre 

skylder våre respektive partnere en stor takk 

for at det i det hele tatt har latt seg gjøre å 

kombinere rollene. 

Rapportér og dokumentér 

– Hvilke råd har du til dem som i dag står i en 

lignende situasjon og må omskolere seg? 

– Skjer det noe med deg, sørg for å rapportere 

og dokumentere det som har skjedd til din 

arbeidsgiver og lege. Slikt er viktig når det 

kommer til økonomisk støtte og andre beslutninger 

som senere lener seg på et hendelsesforløp, 

eksempelvis overfor et forsikringsselskap. 

Det kan føles uvesentlig å gjøre slikt 

der og da hvis ikke skaden setter deg ut av 

spill. En så banal ting som stolthet er også 

årsak til at mange ikke sier fra. Eller man er 

rett og slett bare slapp med å følge opp egen 

helsestatus. Det finnes utallige eksempler på 

dette. Problemet er at en skade kan forverres 

på et senere tidspunkt i livet hvor man risikerer 

å bli satt yrkesmessig ut av spill. Da er det 

viktig å ha dokumentasjonen, for nesten uten 

unntak får det økonomiske konsekvenser, som 

igjen påfører slitasje på familie og levevilkår. 

– Et annet godt råd er at man ikke skal være 

redd for å søke en ny kurs på livet dersom de 

fysiske eller psykiske forutsetningene forandres 

i ens yrkesmessige hverdag. Jo tidligere 

man erkjenner at det ikke lenger er liv laga i 

ens nåværende profesjonelle situasjon, jo mer 

overskudd har man til å skifte kurs og skape 

en ny fremtid. 

Muligheter 

Et problem er vel at alle tre nå er ferdigutdannede 

bygg- og anleggsingeniører og skal 

ut i det samme arbeidsmarkedet her i Narvikområdet? 

– Jo da, vi ser den problemstillingen. Det er 

selvfølgelig begrenset hvor mange som kan få 

jobb i et lokalmiljø som vårt, men vi har tro på 

at det løser seg. Ronald vurderer å flytte 

sørover, så vidt jeg vet, og med den kompetansen 

vi har nå, åpner det muligheter i 

flere retninger innenfor fagsektoren. Og hva 

var alternativet? Vi hadde alle løpt linen ut 

yrkesmesig i jobbene vi hadde. Nå har vi lagt 

fundamentet for en ny fremtid, så her er det 

ingen som henger med hodet. Vi kan håndtere 

skiftende forutsetninger, vi har yrkeserfaring i 

tillegg til utdannelsen, og vi har lært oss den 

aller viktigste leksen: Gi aldri opp! 



Kjell Mikalsen er 

strålende fornøyd med 

sin Toyota Hiace. 

Komfort eller nyttelast? 

En bedrift med et svært bevisst forhold til bil, 

er Håndverkeriet AS. Valget har falt på Toyota. 

Håndverkerne har Toyota Hiace til disposisjon, 

mens arbeidslederne bruker Toyota Previa. 

– Vi tar først og fremst nisjejobber, forteller 

byggmester Kjell Mikalsen hos Håndverkeriet 

til På|av. – Vi tar alt fra nybygg til renovering 

av bad, og det meste av materialer leveres 

direkte på byggeplassen. 

Mikalsen er fornøyd med sin Hiace, som er en 

1998-modell med 127.000 km på klokka. 

– Bilen er perfekt til vår bruk. Gipsplater er 

forbruksartikkel i min jobb, og i Hiace’en får 

jeg med meg 8–10 plater på 2,40 ganger 1,20 

uten problem. Alt annet av verktøy ligger på 

byggeplassen. Vi sleper ikke med oss slikt fra 

sted til sted, sier Mikalsen. – Det vi trenger å 

ha med oss i bilen, er skruer og spiker. 

Toyotaen har bakhjulsdrift, og med differensialbrems 

går det greit på vinterføre, påpeker han. 

Toyota Hiace leveres både som kort og lang 

modell, og koster fra 191.000 kroner. 

Varerommet på den korte versjonen er 

rommelige 6 kubikkmeter, lang versjon tar 

7 kubikkmeter. Den lange versjonen har en 


Ja, takk begge deler, vil mange si. 

For bilen er ofte håndverkerens 

nærmeste arbeidskollega, og da er 

det viktig å velge en doning som 

appellerer både til hjerte og sinn. 

På|av har tatt en nærmere kikk på 

noen av markedets mest aktuelle 

varevogner. 

nyttelast på 1130 kilo, den korte er godkjent 

for 1050 kilo. 

Hiace leveres nå med common rail dieselmotor, 

en 2,5 D4D, hvor kunden kan velge 

mellom en versjon med 88 hk og én med 102 hk. 

Common rail er som kjent betegnelsen på et 

moderne dieselsystem, som blant annet leverer 

eksakt riktig mengde diesel. Dermed er det 

nesten ikke mulig å merke at det er en dieselmotor. 

Ytelsen er det heller ikke noe å si på. 

Håndverkerbiler: 

Faktisk utnytter en moderne dieselmotor drivstoffet 

bedre enn en bensinmotor. Resultatet 

er lavere drivstoffutgifter og et dreiemoment 

man bare kan drømme om i en bensinmotor. 

Pris fra: 191.000 kr 

Volum lasterom: 6 og 7m 3 

Nyttelast: 1050 og 1130 kg 

Motor: 2,5 D4D 

Ytelse: 88–102 hk

Peugeot Expert 

Franske biler er kjent for komfort, så hvorfor ikke lage yrkesbiler 

komfortable? Peugeot Expert er basert på samme plattform som 

Peugeot 807, en romslig og luksuriøs personbil. Første Expert så 

dagens lys i 1995, men dagens nye bil ble lansert med en større 

ansiktsløftning i februar i år. Samtidig ble det mulig å få Peugeot 

Expert i lang versjon, så nå kan man få med seg hele 5 kubikkmeter. 


Volum lasterom: Kort ca. 4 m3 , lang ca. 5 m3 Nyttelast: Kort 730 kg, lang 764 kg 

Motor: 1,9 diesel–2,0 diesel 

Ytelse: 71–110 hk 

– Silkemyk og lettkjørt, hevder Håkon Monsrud 

hos Kolberg Motors. Han legger vekt på høy 

kvalitet til en gunstig pris. 

Citroén Berlingo 

Hyundai H1 

Tor Pedersen hos Bertel O. Steen forteller om stor interesse for 

den nye Peugeot Expert. Kombinasjonen komfort og nytteverdi 

er populær. 

En gunstig pris kombinert med en god garantiordning er noe av det som gjør Hyundai 

H1 til en suksess. Dieselmotoren på 2,5 liter har et dreiemoment på 225 Nm, og i den 

lange versjonen kan man få common rail-versjonen. 

Da er dreiemomentet hele 300 Nm, motoren yter 140 hk. Bakhjulsdrift og differensialbrems 

tilsier brukbar fremkommelighet på vinterføre. 

Kolberg Motors fremhever garantien som fordelaktig, og for en yrkessjåfør bør 

ubegrenset kilometer veie tungt. 


Volum lasterom: Kort/lang 4,63/5,72 m3 Nyttelast: Kort/lang 1175/1185 kg 

Motor: 2,5 TCI og 2,5 CRDI 

Ytelse: 100 hk, 225 Nm/140 hk, 314 Nm 

Til tross for sine beskjedne ytre mål, får Citroén Berlingo plass til det meste en håndverker 

trenger. Det har gjort bilen til Norges tredje største varevognmerke. Ifølge 

markedssjef Øystein Johansen hos Citroén Norge, er Berlingo den store suksessen. 

Differensialbrems og et kraftigere hjuloppheng kombinert med blokkeringsfrie 

bremser, er blant nyhetene i år. Lav pris og personbilkomfort er heller ikke å forakte. 


Volum lasterom: 3 m3 Nyttelast: 665–715 kg 

Motor: 1,4 bensin, 1,9 diesel 

Ytelse: 75 hk bensin, 71 hk diesel 

Citroén Berlingo har sin egen sjarm. – Med 1,6liters 

motor med 16 ventiler er den sprek også, 

påpeker Øystein Johansen. 


Ford Transit Connect 

En særpreget bil som har truffet blink i markedet. Transit Connect 

appellerer til yrkessjåføren som vil ha en bil som skiller seg litt ut, og 

som kan styles opp uten at det blir helt feil. 

Mange tror dette er en personbil med varerom, men det er egentlig 

stikk motsatt. Transit Connect er konstruert fra bunnen av som en 

varevogn velegnet til tunge lass. Den leveres i kort eller lang versjon, 

med høyt eller lavt tak. Tyverisikringen er tatt ett skritt videre for at du 

skal kunne ha bilen for deg selv. Et eksempel er motorpanseret, som må 

låses opp. 


Volum lasterom: 2,7–3,2 m 3 

Nyttelast: 625–685 kg 

Mange kjøpere av Suzuki XL-7 setter pris på 

kombinasjonen høyt utstyrsnivå og firehjulstrekk. 

Opel Vivaro 

Suzuki XL-7 

Nesten for fin til å bli brukt som håndverkerbil. I utgangspunktet en 5- eller 7-seter, 

men stor nok til å kunne registreres som varevogn hvis setene hives ut og skillevegg 

settes opp. Da koster den 200.000 kroner mindre, altså 269.900. 

Standard leveres Suzuki XL-7 med klimaanlegg, blokkeringsfrie bremser, kollisjonsputer, 

fjernstyrt sentrallås og oppvarmede sidespeil, for å nevne noe. Prikken over i’en er firehjulsdrift. 

Det skal mye til før du kjører deg fast med denne bilen! 


Volum lasterom: Ca. 3 m3 Nyttelast: 625 kg 

Motor: 2,0 TDI 

Ytelse: 109 hk, 270 Nm 

Nok et bevis på at varevogndesign har tatt et stort skritt fremover. I 2005 kan denne 

bilen leveres med automatgear. Samtidig introduseres den som kombinert bil med 

fem seter og lave avgifter, samt som pickup. Den fåes i kort og lang versjon med høyt 

eller lavt tak, og alle har formidable varerom, kort/lav 5 m3 og lang/høy 8,4 m3 . 

Tre motorversjoner fra en 1,9-liter på 82 hk til 2,5 diesel på 135 hk burde 

tilfredsstille de fleste behov. 


Volum lasterom: 5,0–8,4 m3 Nyttelast: 1000–1100 kg 

Motor: Fra 1,9 diesel 

Ytelse: Fra 82 hk 

Motor: 1,8 TDdi, 


Tøffere enn toget, men så er dette eksemplaret stylet til 

utstillingen ”Transport 2004”. Per Netland hos Ford påpeker 

at dette eksemplaret er utstyrt med lakkerte støtfangere, 

lettmetallsfelger, stigtrinn og hjulbuer. 

Opels håndverkerbil er elegant, lettkjørt og 

rommelig. Prisene starter på 212.500 kroner. 


Volkswagen Transporter 

Mange blir blanke i øynene når VW Transporter nevnes. Et tradisjonsrikt 

varevognmerke som følger godt med i tiden. Dette er en av segmentets 

rommeligste biler med hele 9,3 kubikkmeter på den største utgaven. 

Dette er femte generasjon Transporter, og leveres også som personbil og pickup. 

Det er lagt stor vekt på sikkerhet, og med pumpedyse TDI-motor og tre 

års norgesgaranti, skulle de store økonomiske overraskelsene være forhindret. 


Volum lasterom: 5,8–9,3 m3 Nyttelast: 900–1400 kg 

Motor: 1,9–2,5 TDI 


Kia Carnival 

Kia Carnival er varevogn med personbilkomfort. 

Orsy Bull heter Würths skuffe- og reolsystem 

for montering i varevogn. Dette er lagringssystemet 

for de proffe håndverkerne. 

Felles for de fleste skuffe- og reolsystemer for 

montering i varevogn er at de sitter fast. Som 

regel må man ut i bilen når man trenger en ny 

bolt, kupling, festebrakett eller hva nå enn 

behovet måtte være. Skal man ha et utvalg remedier 

med seg inn på arbeidsstedet, er man tilbake 

til løse bokser igjen. 

Men ikke nå lenger. Würth har nemlig utviklet det 

mobile bokssystemet du kan montere som et reolsystem 

i bilen. Dette gir god orden og gjør 

transporten sikker. De boksene du trenger hos deg 

på arbeidsplassen, kan enkelt tas med fra bilen. 

– Orsy Bull-systemet er enkelt både å montere og 

demontere, forteller Morten Veiglum hos Würth 

Norge. – Dette er et mobilt system som er svært 


fleksibelt på grunn av det allsidige tilleggsutstyret. 

Det monteres fast i bilen, men kan enkelt 

løftes ut og bæres eller trilles på sekketralle eller 

spesialtilpassede hjul som monteres under 

kassene. Inne på arbeidsstedet kan kassene 

monteres sammen med en bordplate og utgjør 

dermed en arbeidsbenk. 

Veiglum påpeker at dette gir en rekke fordeler for 

brukeren. For det første har vedkommende 

småverktøy og rekvisita på arbeidsstedet. Det er 

ikke nødvendig å bære alle smådelene ut i bilen 

og stå der og sortere alt tilbake i skuffer og skap 

– man gjør det på arbeidsplassen. 

– Boksene og skuffene er alle låsbare, både indi- 

Volkswagen Transporter er et tradisjonsrikt merke som 

fortsatt har mange kjøpere. 

”Mesterbilen” kalles varebilversjonen av Carnival. Komfort og god plass er 

stikkord når denne bilen skal vurderes. Motoren er en turbodiesel på 2,9 

liter, og en genial balanseaksel gjør den nesten vibrasjonsfri. Ytelsen er på 

144 hk. Dreiemomentet er 311 Nm allerede ved 2.000 omdreininger, og gjør 

dette til en kraftkar. Det er mulig å velge mellom to eller tre forseter, og det 

er høy klasse over interiøret med detaljer i tre. 

Koreanske biler har nå virkelig tatt steget inn i segmentet for kvalitetsbiler. 

Pris: fra 224.900,- 

Volum lasterom: 3,7 m3 Nyttelast: 652 kg 

Motor: 2,9 CRDI 

Ytelse: 144 hk, 311 Nm 

Orsy Bull: Praktisk reolsystem for håndverkerbiler 

viduelt og sammen, slik at det skal være mulig å 

ha sitt eget verktøy for seg selv når man tar 

kvelden. Orsy Bull er laget i solid plast og 

aluminium. Systemet er derfor lett og robust, og 

har ingen deler som ruster, forteller Veiglum. 

Både hjultrallen og lagringsreolen for bil kan 

justeres til Orsy Bull-systemets Serie 5 og Serie 7. 

Lagringsreolene kan enkelt monteres løs fra 

bilen og fraktes inn på arbeidsplassen.

Byggtrender 

Løft i spesielt boligmarked 

Hva bygges, hvordan bygges det og hvorfor? På|av har sjekket de store 

linjene når det gjelder hva som skjer på byggefronten. Hvor kommer 

jobbene, og hvordan ønsker vi å bo, du og jeg? Dag Torgersen, daglig 

leder i Byggstrategi, har 30 års erfaring fra denne typen analyser, og gir 

oss noen av svarene på rådende bygg- og boligtrender. 

Tidene forandrer seg. Tradisjonell norsk bosetting 

også. Historisk sett er vi et folk som har 

definert ”bolykke” som enebolig på egen tomt, 

hvor vi regjerer eneveldig over grunn og 

boflater. Å dele vegg, tak og gulv med naboen, 

har vært – og er – løsningen for mange. Men 

drømmene – og målene – har tradisjonelt 

vært ”hver mann sin dal”, og han Ola – om 

ikke hu’ Kari – har sett en egenverdi i å kunne 

slå lens ved alle husets hjørner uten at naboen 

skal bry seg. 

Eget eierskap er viktig for oss. For å sette det 

i perspektiv, så fordeler eie/leie-forholdet seg 

80/20 i Norge. Hos ”Søta” i Sverige er det 

50/50. I Tyskland er det helt satt på hodet i 

forhold til hos oss. Kun 20 prosent eier, 80 

prosent leier boenheten sin. 

Urbanisering er ingen trend, den utviklingen 

har rådet siden industrialismens begynnelse. 

Naturlig nok. Storbyene og periferien omkring 

tilbyr jobbene, utdanningen, mulighetene og 

alternativene. Riktignok selges småbruk som 

aldri før, og mange ønsker også å komme seg 

ut av pressområdene, ikke minst på grunn av 

de enorme boligkostnadene. Men i det store 

bildet blir småbrukene som trend å betrakte 

mest en romantisk fotnote. Om enn en med 

stor grad av mening, vil mange hevde. 

Større hus, mindre leiligheter 

– Eneboliger er fortsatt populært, og vi bygger 


gjennomgående større hus enn før. Skal jeg 

tallfeste størrelsen, er nok gjennomsnittlig 

boflate 10 prosent større på nybygg nå enn for 

Prisbildet har definitivt vært med på å styre 

trenden med mindre og små boenheter i sentrale 

områder, fastslår Dag Torgersen i 

Byggstrategi. 

bare ti år siden, informerer Dag Torgersen i 

Byggstrategi. 

– Vi ser at mange bygger boliger med 

utleieenheter, og det skyldes selvfølgelig de 

gunstige skatteordningene som inntekter på 

utleie i egen bolig gir rom for. Når det gjelder 

husets planløsninger, blir hjemmekontor nå i 

større grad definert som eget rom, og 

fasilitetene i dette rommet derved tilpasset 

bruken. Kjøkkenet, husets hjerte, er i ferd med 

Av Harry Borge. 

å bli større. Tiden for knøttsmå kjøkken er 

over, og vi bruker dette rommet mer som i 

gamle dager – som husets allrom. Badene blir 

større, og de påkostes mer. Vi er rett og slett 

blitt mer komfort- og velbehagorienterte. 

Miljø er blitt viktig for oss. Sentralstøvsuger er 

eksempelvis nå en helt naturlig del av løsningen 

for en prosjektert privatbolig. Vannbåren 

varme, med alternative fyringsformer, rettes 

det også fokus mot, særlig nå som nordmenn 

ikke lenger kan bade i billig elektrisitet. 

Teknologihusene, med sentral styring av 

varme, lys og alarmanlegg, er også et område 

i vekst, men noen eksplosiv hastighet kan vi 

langt fra snakke om. Løsningene er ennå 

såpass kostbare at dette blir et for stort løft 

for de flestes lommebok. 

– Som følge av urbanisering, mindre fysisk 

areal å bygge på og eksplosive boligpriser, har 

leilighetene hatt den største veksten som 

boform. Men i motsetning til eneboligene som 

blir større i boflate, blir leilighetene mindre og 

mindre arealmessig som boenheter. Og selv da 

selges leiligheter eller hybler ned i 25 kvadratmeters 

størrelse til opp mot en million kroner, 

i pressede områder. 

– Prisbildet har definitivt vært med på å styre 

trenden med mindre og små boenheter i 

sentrale områder, og i overskuelig fremtid ser 

det ut til at vi må leve med en slik utvikling. Vi

Fra 2006 er det i første rekke kontor- og forretningsbyggene som skaper veksten. 

bygger nye boliger for et sted mellom 26 og 28 

milliarder kroner, og pusser opp for over 30. 

Slik sett er vi nordmenn helt unike. Er det noe 

sted ”our home is our castle”, er det nettopp i 

Norge. 

Rekyleffekter 

– Hva angår utviklingen for jobber i bransjen 

og hvor de finnes, tegner 2004 seg i privatboligens 

tegn. Boligsalget har tatt av i år. De 

lave rentene og høye bruktboligprisene gjør at 

mange velger å selge boligen sin for å kjøpe 

ny. Samtidig som mange førstegangskjøpere 

lokkes ut i markedet. Boligprodusentene 

selger boliger som aldri før, og stadig nye 

prosjekter legges ut for salg. 

– Ser vi to–tre år fremover, er det derimot 

grunn til å advare mot kombinasjonen av høy 

gjeldsvekst og kraftig vekst i eiendoms- eller 

andre formuesmarkeder. Det er nemlig dette 

som skjer i dagens boligmarked, og som kan 

gjøre utslag med rekyleffekter i prognosene 

for 2005 og 2006. For å unngå en gjentagelse 

av det sjokket vi hadde i boligmarkedet for 

15 år siden, forutsettes en langsom og forsiktig 

økning i rentenivået. Her vil Norges Banks 

evne til å balansere på slakk line være veldig 

utslagsgivende. 

Yrkesbygg på sikt 

– Den lave renten gjør at vi løfter prognosen 

for såvel inneværende som neste år. ROTboliginvesteringen 

(Renovering-Ombygging- 

Tilbygg) satte i 2003 ny rekord med hele 32,5 

milliarder kroner. Vi er nå midt i boomen 

og investeringene ser ut til å bli like høye 

i år. Tross en svak avmatning vil også 

2005 og 2006, i historisk sammenheng, gi 

investeringer på svært høye nivåer. Usikkerheten 

de nærmeste årene er i stor grad 

knyttet til renteutviklingen og dens innvirkning 

på boligmarkedet og konsumet generelt. 

– Vi har i flere år måttet leve med rot 

(unøyaktighet?) i statistikken for nye yrkesbygg. 

Det gjelder Oslo spesielt, og var også 

tilfellet for 2003. Markedet for nye yrkesbygg 

var i fjor langt dårligere enn statistikkmaterialet 

tyder på. Glem dét, og se fremover mot en 

prognosert lysere fremtid. Veksten i 2005 får 

spesiell drahjelp fra undervisningsbygg og 

kulturbygg. Fra 2006 er det i første rekke 

kontor- og forretningsbyggene som skaper 

veksten. Byggkonjunkturene er i første rekke 

et byfenomen. En vekst initiert av et eiendomsmarked 

i bedre balanse vil derfor være best 

synlig i de seks største byområdene. 

– Trendene følger i stor grad utviklingen innen 

eiendom og industrien. I kontakt med de 

ulike bransjekontorene, avdekkes det ledig 

kapasitet for videre vekst. Dette kanaliserer 

investeringene mot ROT fremfor nybygg. 

Tilsvarende vil et mer velfungerende eiendomsmarked 

øke de brukertilpassede investeringene 

for nye leietakere. Vi anser det som riktig 

å konkludere med, alle variablene tatt i 

betraktning, at bransjen kan se lyst på 

byggeutviklingen de nærmeste årene! 

Neste nummer av På av kommer i uke 48!

Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?