Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

wuerth.no

Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

Nr.3

2004

Et magasin om fag og fritid

på av

Jaktprat

Snart er det jaktsesong. På|av forteller deg

alt du trenger å vite for å komme i gang.

Ja takk - begge deler!

Håndverkerbiler: Komfort eller nyttelast?

På Rudskogen er de

gamle fortsatt eldst

Byggtrender:

På|av sjekker hva

som skjer på

byggemarkedet


På|av er et magasin for deg som er fagmann. Vi jobber for at magasinet skal gi deg inspirasjon, praktiske og

nyttige tips og kanskje til og med noen drømmer, enten du er På eller Av jobb. Vi håper vi lykkes. God fornøyelse!

Lære livet

Vise menn (og kvinner) har sagt at man bør leve som man lærer.

Som alle vet, det er ikke lett. Selv for de vise. Stiene er så fryktelig

mange. Noen smale, andre brede. Valget er vårt.

Men hva når man ikke har det – valget? Når det livet vi har lært,

og gjerne vil leve, blir tatt fra oss? Når eksempelvis sykdom eller

arbeidsulykker totalt endrer forutsetningene for hverdagen vår.

Når vi ikke lenger kan gå til den jobben vi har erfaring fra og er

opplært til – hva da?

I arbeidslivet er det til enhver tid over 25.000 mennesker på attføring,

og alle har de én ting felles. Et liv i forandring. Hverdagen

blir ikke som før. Man blir sårbar. Yrkesliv. Familieliv. Sosiale funksjoner.

Økonomi. Rekken er lang, og ofte vond. Det finnes mange

som kan skrive under på det.

Det er ikke meg gitt å foreskrive noen som helst resept for den

enkeltes veivalg, annet enn den historien vi kan by dere lesere på

i dette nummeret av På|av, som viser – sågar trefoldig – at det går

an å finne løsninger. Selv om motbakken er steil. Og når vi først er

inne på de vise. Det er i motbakke det går oppover! De tre karene

dere får møte fra Narvik deler skjebne med tusener av mennesker

i vårt langstrakte land. Forhåpentligvis inspirerer de andre i

lignende situasjoner til å stå på, holde ut. For nye muligheter og

en meningsfylt hverdag.

* * *

Muligheter og meningsfylt har også vært utgangspunkt for menyen

i dette nummeret av bladet. Noe jobbrelatert, og noe som berører

fritiden vår, som berører opplevelsene vi søker og erfarer.

Jegerprøven, og det å bli jeger, har vi tatt en liten dykk i. Ikke minst

fordi rekrutteringen er stor. Og fordi det å være jeger gir begrepet

naturopplevelse en helt ny og annen dimensjon. Dessuten, denne

tidligere mannsbastionen tiltrekker seg nå kvinner i hopetall.

Vi har sett litt på hva som foregår i motorsport. I denne sammenhengen

har vi gått i stikk motsatt retning av ungfolene i rallysporet

og sett på hva gamlekara holder på med i Nordic Supercar

Challenge. Det de ikke lenger har i egen spenst, tar de såvisst igjen

i sylindervolum og hestekrefter.

For dem som er i kjømda for ny håndverkerbil, har vi sjekket hva som

rører seg blant de mest populære. Ord for dagen er ”komfort eller

nyttelast?”. Vi har full forståelse for alle som sier ”ja takk, begge

deler!”

Videre vil du finne en analyse av boligmarkedet og byggetrendene.

Nyttig lesning for alle som liker å holde seg informert om de store

linjene på bygge- og boligfronten. Før eller senere vil temaet

berøre alle dere håndverkeres hverdag.

Så, uten å stjele tiden din noe mer – håndgripelig lesning!

Robert Bielecki,

Redaktør

innhold

4

10

16

22

24

30

På|av

Utgiver: Würth Norge AS

Holum skog, Gjelleråsen

www.wuerth.no

Jakten på stuegrisen

Opp av stolen, ut blant trærne,

på med klærne.

Så det holder

Et feste kan være så mangt. På/Av gir deg

noen tips når det gjelder betongfestemidler.

Seniorklassen

Fortsatt er de gamle eldst. Ihvertfall i

Nordic Supercar Challenge.

40 år og ferdig?

Arbeidsulykker kan ramme oss alle.

Men fortvil ikke. Mulighetene er mange.

Håndverkerbilen

Komfort eller nyttelast?

Eller begge deler?

Byggtrender

Hvordan utvikler byggmarkedet seg?

På|av har snakket med noen som vet.

Redaktører:

Würth Norge AS v/Robert Bielecki, robert.bielecki@wuerth.no

Burson-Marsteller AS v/Marianne T. Harto, marianne_harto@no.bm.com

Redaksjon:

EdgeAdvertising AS

Annonseansvarlig:

MediaTeam A/S v/Eva Kristine Wiik, mob: 93 45 14 91, eva@media-team.no

Design: EdgeAdvertising AS v/Torgil Jensen

Produksjon: Jonny Fladby AS

- Et magasin om fag og fritid på av 3


4 på av - Et magasin om fag og fritid

Jakten


Tekst & foto: Harry Borge

Begynner latteren til reprisene av

Friends og Frazier å fortone seg som

mageknip? Så matlei tabloid holmgang

at du kan tenke deg å bite av

Oddvar Stenstrøm pekefingeren?

Klar for å avlive Tande Ps resirkulerte

oppgulp av yrkesliv på boks en gang

for alle?

på stuegrisen

Kanskje har du da kommet til det punktet hvor

du har seriøs lyst til å jakte på stuegrisen i

deg. Du er glad i naturen, du erkjenner at den

er et spiskammer som har vært der til evig tid,

og at matauk i utgangspunktet aldri er

vakuumpakket.

Du har hatt dine basketak med SATS, sykkel og

joggesko, men har ikke helt fått foten for

selve opplevelsen. Da er kanskje tiden inne for

å prøve seg som jeger. Gå inn i naturen med

alle sansene i helspenn. Kjenne spenningen

ved å delta i naturen på dens premisser.

Oppleve soloppgangen vekke naturen til live,

og deg selv med den. Nærmere kontakt med

opprinnelsen skal det godt gjøres å komme

idet du vaktsomt sniker deg mot et bytte. Men

først må du løse inngangsbilletten – og ta

Jegerprøven. Før den er bestått, er det kun lov

å skyte rygg og reddhare.

Flere kvinner

– Vi opplever en stadig større pågang fra

kvinner og menn som ønsker å ta jegerprøven,

forteller kursleder og event-ansvarlig, Petter

Breistøl, hos Jaktpartner i Villmarkshuset i

Oslo. Ekstra hyggelig er det at kvinneandelen

øker jevnt. På kursene er det nå i snitt én

kvinne for hver tredje mann. Og kvinnene er

Nærmere kontakt med opprinnelsen

skal det godt gjøres å komme idet du

vaktsomt sniker deg mot et bytte.

ikke, som tilfellet gjerne var før, haleheng til

”gubben”. Nå er det minst like ofte en jentegjeng

som har funnet en ny og flott arena for

friluftsliv og sosialt samvær.

Jegerprøven er obligatorisk, et absolutt krav

for å jakte lovlig i Norge. Prøven er også en

forutsetning for å kjøpe seg et jaktvåpen, det

være seg en hagle eller en rifle. 80 prosent av

førstegangsjegere satser på hagle og småviltjakt,

hvor fugl og firbeinte opp til rådyrs størrelse

defineres. Rådyr ligger i grenseland

mellom småvilt og storvilt, da de kan skytes

med både hagle og rifle. I Norge er det elg,

hjort og rein som kommer inn under kategorien

storvilt, og da er alltid rifle våpenvalget.

– De fleste starter med hagle og småvilt som

debutarena. Av den enkle grunn at det er en

terskel som skal gås over når man trer inn i

jegerrollen. Å ta livet av et dyr for første gang,

er alltid litt følelsesladd, selv om vi fortærer

varianter av avlivede dyr hver eneste dag og

knapt nok har moralske eller samvittighetsmessige

betenkeligheter med fjørfe, storfe,

gris eller får. Bambis brune øyne knytter det

seg straks helt andre følelser til. Derfor er det

for mange langt vanskeligere å jakte på et

rådyr. Fugl, eller eksempelvis hare, er enklere,

forteller Petter.

Respekt for naturen

– Ved å oppleve jeger- og fangstrollen på nært

hold, forstår man lettere at den har sin plass i

- Et magasin om fag og fritid på av 5


Daglig leder Per Larssen i Villmarkshuset besitter enorme kunnskaper om våpen og jakt, og

deler villig innsikten med kundene.

et balansert øko-system, og at seriøse jegere

er alt annet enn en gjeng med sprit- og blodtørstige,

avtrekkerglade hobbymordere. Jakt i

Norge er gjennomregulert og nøye oppfulgt i

forhold til artsbestandene og deres gjensidige

balanse. Jegeren og jakten har en helt naturlig

og nødvendig rolle i samspillet og er uhyre

viktig for å sikre et rikt, bærekraftig og variert

dyreliv, påpeker Breistøl.

– Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig jegere

som tar varierende ansvar for seg selv og viltet de

jakter på. Vi ønsker ny rekruttering av jegere hjertelig

velkommen, men oppfordrer alle til å tenke

nøye gjennom hvilket ansvar man påtar seg ved

å bære våpen, og at det jaktes med respekt for

naturen og hva som er i den. Skjønner man ikke

det poenget, bør man seriøst vurdere sin jegerstatus.

– Når det obligatoriske 30 timers kurset er tatt,

og de femten skuddene (15 for hagle, 30 for rifle)

er avfyrt, hva da?

– Da er man omtrent på samme nivå som da man

tok sertifikat for bil. Man har tilegnet seg en rett,

men også en plikt – til å skaffe seg praktisk kunnskap.

Kurset er for et minstemål å regne.

– I praksis betyr det?

– At man eksempelvis søker å jakte med erfarne

jegere, og at man søker å dyktiggjøre seg på alt

som jakt innebærer. Kravet til skyteferdigheter,

bruk og stell av våpen er lik null etter de obligatoriske

skuddene man avfyrer til jegerprøven.

Selv skyter jeg et par tusen skudd før jakta for å

opparbeide den presisjonen som skal til for å stille

best mulig rustet. Det er kanskje ekstremt i den

Lene Moen og Anne Skjønsfjell fra Jaktgruppa

Duene i Oppegård i ivrig diskusjon

med Per om valg av våpen.

andre retningen, men det gjør at jeg stiller

ordentlig forberedt. Det gjør også opplevelsen

rikere. Det skadeskytes mye dyr, og først og

fremst skyldes det manglende ferdigheter hos

jegeren. Loven pålegger eksempelvis å følge et

dyr i to dager om man ikke finner det, og det er

klart at det ikke er et scenario man ønsker på en

jakttur.

Tålmodighet

– Hva karakteriserer en god jeger?

– Først og fremst tålmodighet. Evnen til å

holde konsentrasjonen, lese naturen, kjenne

vindretningen, finne riktig posisjon i forhold

til den, være bevegelig med blikket, holde seg

skjult for viltet, bevege seg stille. Det er et helt

sett av egenskaper som må trenes. De ligger jo

der i genene, men i et moderne samfunn har

vi ikke lenger behov for disse instinktive egenskapene.

Det å få trenet dem opp er en tilfredsstillelse

i seg selv.

– Men jeg går jo turer i skog og mark..?

– De aller fleste gjør det, men det å gå i skogen

med og uten våpen er to vidt forskjellige opplevelser.

Med våpen fokuserer man på en helt

annen måte, man deltar, blir ett med naturen

på samme måte som dyrene. Følelsen må

oppleves, og de aller fleste som jakter søker

den igjen, fordi den vekker et slags savn. Et

ursavn antagelig, en annen måte å leve på.

Jeg kan vanskelig forklare det annerledes.

Tilpasset våpen

– Petter Breistøl har helt rett, istemmer daglig

leder for Jaktpartner, Per Larssen. - Selv

startet jeg ikke å jakte før jeg var godt voksen.

For meg har det gått så langt at jeg har det

fysisk vondt om jeg går glipp av ei jakt. Og når

vi snakker om vondt, ett år dro jeg på reinjakt

med gipset bein. Da jeg kom tilbake, var

gipsen oppbløtt og i traser. De trodde ikke sine

egne øyne på sykehuset, og lurte voldsomt på

hvordan jeg hadde klart det. Ikke noe problem

det, svarte jeg, når du åler deg i timevis mot

et bytte. Av himlingen med øynene skjønte jeg

straks at det ikke var én eneste jeger i rommet.

– Råd for våpen og våpenbruk?

– Kjøp ei børse som er tilpasset fysikken din.

Unngå de billigste. Et godt våpen, enten det er

hagle eller rifle, får du ved å legge minimum

6000–7000 kroner i det. Du kan slippe unna

Det å få trenet opp disse instinktive

egenskapene er en tilfredsstillelse i seg selv.

med rundt tre tusen, men generelt anbefaler

jeg eksempelvis ei hagle som kaster ut tomhylsene

selv. Det er også andre smådetaljer du

vil sette pris på i lengden.

- Et magasin om fag og fritid på av 7


– En over- og underligger er å anbefale. De er

generelt sett mye rimeligere, og så får du én

linje å sikte etter, istedenfor tre. Dette dreier

seg litt om smak og behag. Generelt er også

”side by side”-hagler mye dyrere. Finere finish

og gravyr er selvfølgelig lekkert å se på, men

Tilbudet er enormt. Kjøp ikke det billigste,

og finn et våpen som er tilpasset fysikken

din.

gjør fint lite med evnen til å nedlegge et bytte.

Hva jeg dog vil anbefale – og det kan selvfølgelig

høres ut som om jeg snakker for min

syke mor, men skitt au – er å gå til en våpenhandler

som har kunnskapene som skal til for

å definere ditt behov for et tilpasset våpen.

Altfor mange går ut av butikken med et våpen

som ikke spiller på lag med eksempelvis lengden

på eierens armer.

– Når det gjelder rifler og siktemidler til disse,

gjelder mye av den samme filosofien. Unngå

det billigste. Det legger grunnlaget for en

langt mer vellykket jaktopplevelse. Ved kjøp av

rifle, kan det være lurt å velge et våpen hvor

man kan skifte ut løpet til forskjellige kalibre.

Snakk med våpenhandleren, og vær ikke redd

for å spørre. Det er derfor vi er her.

– Når det gjelder siktemidler, er valget av

kikkertsikte et av de områdene hvor folk oftest

velger feil. Mange har fått tips om at det er

lettere å ta jegerprøven med en kikkert som

forstørrer kraftig. Det er for så vidt riktig, men

når man først skal bruke mellom fire og seks

tusen kroner på en ordentlig kikkert, blir det

gjerne en voldsom nedtur i skogen når man

får så lite synsfelt gjennom kikkerten. Jo mindre

forstørrelse, jo større kontroll på byttets

bevegelse. Det er regelen. Det setter større

krav til skyteferdighetene, men betaler seg –

bokstavelig talt – på sikt. I praksis betyr det at

du også spanderer noen flere skudd på skytebanen

før jakta starter. Det skader aldri.

8 på av - Et magasin om fag og fritid

Gode klær

– Valg av klær blir prioritert høyst forskjellig.

Du kan selvfølgelig kjøpe deg jaktklær til

tusener på tusener av kroner, uten at det gir

det minste utslag på jaktlykken. Først og

fremst har det med velværet i møtet med

naturen å gjøre. Selv blir jeg kalt for jaktmannekengen

av jaktkameratene mine, men

så er det jo også jobben min å teste ut produktene

vi skal selge, ler Larssen.

– Hva som er helt sikkert, er at det er lite stas

å være i skogen når det surkler så friskt i fottøyet

at viltet hører deg på en kilometers

avstand. Og tro meg, å sitte på post mens

fuktigheten føles som is mot kroppen, er ikke

noe du ønsker å erfare. Og du trenger det heller

ikke. Det finnes såpass mange varianter av

tøy fra innerst til ytterst, at det ikke er noe

problem å finne noe som passer ethvert ønske

og lommebok.

Jaktklær finnes også i alle former og

fasonger. Ikke for stort og ikke for smått

er tommelfingerregelen.

– Det du skal være nøye med, er at tøyet

passer deg. Ikke for trangt, det hemmer

bevegeligheten, men heller ikke for stort.

Historien er full nok av tilfeller hvor børsa

Hva er jegerprøven?

Jakthornet er kanskje ikke den mest

omsatte varen, men et apropos om at

sikkerheten skal man aldri blåse i!

har hengt seg fast i tekstiler, mens byttet

spankulerer triumferende i sikkerhet, antagelig

humrende over at du har så slaskete pels.

Innebærer jakta åling langs bakken, er det ikke

dumt å ha polstring på utsatte steder, da forlenger

du levetiden. Jaktklær er også utformet

med tanke på oppbevaring og tilgjengelighet

av for eksempel ammunisjon og annet som er

fordelaktig å komme raskt til. Du kan være

rimelig sikker på at byttet åpenbarer seg idet

du har lagt fra deg børsa og romsterer i bånn

av sekken.

– Fargen på klærne er viktig, det gjelder selvfølgelig

å ikke bli oppdaget. Kamuflasjefarger

er obligatorisk. Hva du har av tekstiler inn mot

kroppen, teller også mye. Det gjelder for så

vidt alt du har på deg, men undertøyet er

spesielt viktig. Fottøyet er prioritering

nummer én. Ikke knip på den investeringen.

Like lite som du ønsker å bli våt på beina,

ønsker du såre bein. Det kan ta pipen fra den

mest ihuga jeger. Ta deg god tid, prøv flere

typer og kjenn nøye etter hva som er godt å gå

i. Husk at jakt egentlig er en motivert spasertur!

Ikke noe er så demotiverende som blodblemmer.

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en teoretisk eksamen. Det

obligatoriske kurset er på 30 timer fordelt på ni kursdager. Teoretisk eksamen er

en skriftlig prøve med 50 spørsmål, hvorav 80 prosent må besvares riktig.

Jegerprøven kan avlegges fra fylte 14 år. Personer under 18 år må ha tillatelse

fra foresatt for å ta prøven. Avhengig av sted, varierer prisene for avholdte kurs.

I Oslo-området ligger det på 2.500 kroner. I tillegg må man kjøpe kursmateriell,

samt betale 200 kroner i eksamensavgift. Kravet til skyting er 15 skudd for hagle,

30 for rifle. Dette inngår som en del av den praktiske delen av kurset. Bestått

jegerprøve er en forutsetning for å kjøpe jaktvåpen.


Av Harry Borge

For menigmann er betong – ja, betong. En grå,

forsteinet masse, som vi vet utgjør hovedbestanddelen

i større bygg- og anleggskonstruksjoner,

som eksempelvis broer. For fagfolk

gjør dette mangefasetterte byggematerialet

det mulig å bygge kostnadseffektivt, trygt og

tids- og klimabestandig. Betong er verdens

mest brukte byggemateriale, og bare i Norden

produseres det mer enn 35 millioner tonn

betong årlig.

I Norge skiller vi i hovedsak mellom normalbetong

og lettbetong. Undergrupper av

normalbetong kjennetegnes ved begreper som

selvkomprimerende betong, flytbetong, tungbetong

og sprøytebetong. Normalbetong

produseres i betongkvaliteter fra C15 og

bedre, men de vanligste betongkvalitetene i

Norge er C25, som brukes til plasstøpt betong,

og C45, som brukes til betongelementer.

Lettbetong er en fellesbetegnelse på lettklinkerbetong

og porebetong. I denne gruppen

finnes også kvalitetsforskjeller som hovedsakelig

går på lettbetongens trykkstyrke.

10 på av - Et magasin om fag og fritid

Innfesting så

det holder

Betongtypene er mange. Kvalitetene likeså.

Bruken høyst forskjellig. Når man med dette

utgangspunkt skal orientere seg i jungelen av

festeanordninger for betong, er mulighetene

tilsvarende mange. Løsningene finnes – det

viktigste er å foreta de riktige valgene.

Med betongkvalitet blir det altså ofte snakk

om betongens trykkfasthet, men kvalitetsbegrepet

kan ha føringer til helt andre

parametere enn kun trykkstyrke.

Hvilke ankere som velges er avgjørende for

kvaliteten på jobben.

Velg riktig innfestingsprodukt

Plugger, ankere, ekspansjonsplugger og

ekspansjonsankere er begreper som i seg selv

kan virke forvirrende. Ofte blir et innfestingselement

av rent stål og av minimum selvvalgt

størrelse kalt for anker, mens produkter der

diverse plastkomponenter inngår i helheten,

ofte kalles plugger. For å gjøre det hele komplett;

mindre enheter av rent metall blir ofte

også kalt for plugger, så her er regelen at det

ikke finnes noen gitt regel.

Ved valg av plugger og ankere for innfesting i

betong, er det viktig å vite at innfestingsprodukter

som egner seg godt til innfesting i

normalbetong ikke nødvendigvis egner seg til

lettbetong. I normalbetong er det ofte

ankerets heft eller friksjon til borhullsveggen

som er dimensjonerende, mens det i lettbetong

ofte er betongstyrken som er avgjørende.

Hvilke ankere som velges, og ikke minst

kvaliteten på selve monteringsjobben, er derfor

avgjørende. Dersom for eksempel borhullet

ikke rengjøres ordentlig etter boringen, er det

stor fare for å få reduserte uttrekksverdier.

Faktisk kan lastkapasiteten i et dårlig rengjort


Ansvaret for at festemidlene brukes riktig hviler tungt på håndverkeren. Det er fort gjort å slurve med detaljene.

borhull reduseres med hele 80 prosent, hvilket

sier alt om hvor viktig det er å børste og blåse

rent borhullet for å oppnå et godt resultat.

Byggforskseriens avsnitt 573.144 – Forankring

i betong – beskriver blant annet feilkilder som

er vanlig ved ankerinnfesting. Uhyre viktig

informasjon for håndverkere som jobber med

innfesting i betong.

For å kvalitetssikre arbeidet er det også av stor

betydning at ankrene monteres av trenet

personell under overoppsyn av den ansvarlige

på byggeplassen.

Innfesting i normalbetong

Det vanligste ekspansjonsankeret kalles

stikkanker. Det kan enklest beskrives som en

stålbolt der den ene enden er gjenget opp med

metriske gjenger og den andre enden er

utfrest for å få plass til et sprengklips.

Mutteren som sitter i gjengeenden, er

elementet som skal initiere forspenningskraft

i ankeret. Ankeret har fått sitt navn fordi det

kan monteres på en lettvint måte. Det som

skal monteres, samt betongunderlaget, gjennombores

rett og slett med ankerets gjengediameter,

og forspenningen etableres ved at

mutteren trekkes til. Ved montering av metall

mot betong, er det av stor betydning at

mutteren trekkes til med momentnøkkel slik

at forspenningskraften harmonerer med

belastningen som ankeret er beregnet å holde

på plass.

Ankeret er av de mest anvendelige innfestingsmidler

til bruk i normalbetong og leveres i

flere kvaliteter med tanke på rustbeskyttelse.

De elektrolytisk forsinkede ankrene er beregnet

for inneklima, mens de varmforsinkede

er beregnet til bruk i utemiljø i innlandsklima.

Det finnes også rustfrie og syrefaste ankre av

austenittstål.

Noen kaller dette edelstål, et vakkert navn

som gjenspeiler at stålet er i godt selskap med

andre edle metaller som gull og platina, og

Noen kaller dette edelstål, et vakkert navn

som gjenspeiler at stålet er i godt selskap med

andre edle metaller som gull og platina.

som på en skala viser hvilken tendens metallet

har til å avspalte ioner i en elektrolytt og i

kontakt med andre metaller. Edelstål har

liten tendens til avspalting og er derfor meget

velegnet som festeanordning i kjemikalieholdig

fuktig klima. Av ankrene nær kysten er

det i praksis bare A4 syrefast austenittstål som

er motstandsdyktig mot rustangrep.

- Et magasin om fag og fritid på av 11


Underlaget er ofte i formforandring og kan alene være den lunefulle faktoren som gjør

etterspenning nødvendig. Riktig moment er viktig.

Innfesting i lettbetong

Som for normalbetong, er det et vell av

muligheter med lettbetong. På grunn av dens

porestruktur og styrke er imidlertid lettbetongen

mer lunefull med hensyn til å etablere god

kraftoverføring mellom borhullsvegg og plugg.

Faktisk er det slik at jo varsommere man

etablerer kraftoverføring i borhullet, jo bedre

sitter pluggen. Det beste bevis for dette er når

man limer fast en bolt i borhullet med polyester

eller epoksy. Gjør man det riktig, blir heftfastheten

til underlaget større enn strekkfastheten i

betongen slik at den blir dimensjonerende

kapasitet. Med tanke på trekkapasitet, er det å

lime fast gjengestang med polyesterlim ofte

siste sjanse som finnes for å løse en innfestingsoppgave

under normale temperaturforhold. Er

det imidlertid snakk om innfesting i betydelig

varme underlag, må en betrakte andre limemetoder.

12 på av - Et magasin om fag og fritid

Limankere er av håndverkeren ofte ansett

som siste utvei for å løse en ”tung innfestingsjobb”,

men også en tidkrevende

måte å etablere optimal innfesting på. I

de fleste tilfeller drøfter man da om

gjennomstikks ekspansjonsplugger kan

være en akseptabel løsning på jobben. I så

måte er karm- og fasadeplugg et naturlig

førstevalg. Denne pluggen utgjør en kombinasjon

av nylonplugg og spesialskrue som

overfører en varsom klemkraft mot tandre

lettklinkere og porer. Pluggens lengde og

ekspansjonsform gjør imidlertid at dens

totale innfestingskvalitet blir betydelig.

Mang en tømrer har med forbauselse

konstatert hvor godt spikerslag, fastmontert

med denne spesialpluggen, har

orket gjentagne hammerslag når kledning

skal fastspikres.

Nylonpluggen klarer fuktig miljø godt. Den

gjennomgående skruen må betraktes etter

hvilket miljø den er hensatt i. I innemiljø er

elektrolytisk forsinket skrue fullt akseptabelt.

I utemiljø kan A4 syrefast stålkvalitet

være den beste løsningen. Denne

kvaliteten tåler klima nær vår lange kyst i

mange år.

Generelt

Ingen trær vokser inn i himmelen. Ingen

stålkvaliteter varer evig. Ikke engang syrefast

stål unngår tidens tann, selv om denne

korroderer innenfra og utover, motsatt av

hvordan vi vanligvis opplever tæring av

karbonherdet stål.

Kraftoverføring mellom plugg og underlag

kan også svekkes, og dermed også den

avgjørende forspenningskraften. Underlaget

er ofte i formforandring og kan alene være

den lunefulle faktoren som gjør etterspenning

nødvendig.

Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at

man alltid søker det optimale resultat for å

minimalisere de feilkilder og eventualiteter

som kan oppstå i en etterbyggingsfase.

Forresten: Hvorfor er det lille sprengklipset

i stikkankeret alltid av edelstålkvalitet?

Svar: Vi ønsker ikke at dette lille leddet i en

sterk kjede skal fremstå som svakt!

Sprengklipset på stikkankeret skal alltid

være av edelstålkvalitet.


Smått & nyttig

It could be you

Det var mange som reagerte på vår artikkel om brannskader og

førstehjelp i forrige nummer. Responsen fra leserne tyder på at

dette er et område som trenger større oppmerksomhet. Både

hva angår bevisstgjøring om arbeidsskader, og den enkle forebyggende,

og pålagte, vissheten om at førstehjelpsutstyret er

oppdatert med nødvendig førstehjelpsutstyr. Brannskadekofferten

fra Würth dekker dette behovet og ligger der som en

konstant forsikring om at når uhellet er ute, så evner man å gi

best mulig førstehjelp på stedet. Som engelskmennene sier – it

could be you!

Würth vokser seg stadig større

14 på av - Et magasin om fag og fritid

A4 fra Nord-Lock

En av årets mest velkomne nyheter blant Würth-kunder har vært de selvlåsende

skivene fra svenske Nord-Lock. Det er selvfølgelig alltid ekstra hyggelig å kunne

løse problemer som fagfolk i alle bransjer har stridd med til alle tider. Siste nytt

fra svenskene er nå at skivene leveres som A4 – syrefaste – og dermed finner

nye anvendelsesområder der naturen og forholdene de skal virke under byr på

korrosjonsmessige utfordringer, og hvor bare det syrefaste materialet holder

mål. De leveres i sortiment i målene 5, 6, 8, 10 og 12, men finnes også i enkeltstående

forpakning fra 5–24.

Bodø

Tjeldeberget 4

8012 Bodø

Tlf. 46 40 14 16

Fax: 75 51 43 30

Gjøvik

Ringeveien 11

2815 Gjøvik

Tlf: 46 40 14 12

Fax: 61 10 85 30

Würth Norge AS utvider sin

distribusjon med to nye

butikker. Gjøvik og Bodø

har startet opp i løpet av

sommeren og er et tillegg

til de allerede eksisterende

butikkene på Økern i Oslo,

Gjelleråsen, Østfold,

Hamar, Lillehammer,

Drammen, Tønsberg,

Grenland, Kristiansand,

Sandnes, Bergen, Ålesund,

Trondheim og Tromsø.


Kaster hansken

Neida, vi mener det ikke bokstavelig. Mer som en utfordring

til alle dere som ikke finner en arbeidshanske som

passer deres bruksområde. For klamt, for trangt, for

klumpete, for langt, hva vet vi. Vel, vi vet med sikkerhet

at det skal godt gjøres ikke å finne en arbeidshanske

laget nettopp for din jobb i det enorme utvalget som

Würth nå tilbyr fagfolk, og våger sågar påstanden om at

Adamant - kirurgisk kapp

Når det kommer til gradefrie kapp, skal det godt

gjøres å overgå tobladsløsningen fra Adamant, som er

konstruert utelukkende for rette kapp. To blad som

roterer i hver sin retning, er den geniale løsningen

som etterlater de nærmest kirurgiske kappene.

Arbeidet gjøres på en tredjedel av tiden for ordinære

blader. Kast og hogg er eliminert. Galvaniserte og

malte overflater brennes ikke, og man unngår

dermed muligheten for antenning. Sponene er

”kalde” ved at de holder temperaturer på mellom

80 og 200 grader celsius, og inngår således ikke i

kategorien brannfarlig. Profiler skades ikke, og på

kappede gjenger kan man skru på muttere direkte

uten å avgradere. ”Hvite fingre” unngås, da maskinen

arbeider tilnærmet vibrasjonsfritt, og man unngår

frigivelse av gasser (isocyanater) ved skjæring i

karosseriflater. Vekt 2,4 kilo, strømforbruk 1020 W,

kappdybde 45 mm, max klingediameter 160 mm.

utvalget er uten konkurranse hva angår bruksområder og

egenskaper. Vi nevner kort begreper som rivefast, pulsbeskyttende,

kevlar, pustende, oljeavvisende, minimal

kontaminasjon, tommelrotforsterkede, oppstivet spaltemansjett,

brannhemmende bomullstrikotasje. Så vil i

hvert fall de som setter pris på målrettet og skreddersydd

beskyttelse skjønne hva de andre går glipp av.

Stødige plugger

Lettbetong er et porøst materiale hvor det er lett å ødelegge

porestrukturen, og dermed grunnlaget for holdbar

innfesting. Karm- og fasadepluggene fra Würth leveres i

to varianter på pluggskruene og er spesialtilpasset

materialet det skal virke i. Elektrolytisk forzinket overflate

på pluggskruene for bruk i innemiljø, og A4 syrefaste

skruer for bruk i utemiljø. Selve pluggmaterialet er

i bestandig og robust nylon og er testet for bruk i temperaturer

fra minus 40 til pluss 70 grader celsius. Av

tilpassede egenskaper kan nevnes lang spredesone på

ekspansjonsdelen i pluggen. Ekspansjonsformen er

skånsom, med skarpe inngrep i hele omkretsen. Fås i

alle relevante størrelser for fullstendig dekningsgrad i

praktisk bruk.

- Et magasin om fag og fritid på av 15


I en tid da racerbilkjørerne blir stadig yngre

og stadig mindre for å få plass i små formelbiler,

er den nordiske Supercar-klassen et

pust av rasjonalitet og fornuft. Her kjører de

eldste gutta med det største leketøyet. De

har riktignok ikke milliarder til rådighet for

utvikling av bilene, eller lønninger til dusinvis

av depotmannskaper, men bygger bilene

selv og klarer seg med litt hjelp fra noen

kamerater. Kanskje begynte også disse

karene med gokart i ung alder, men det er

heldigvis lenge siden for de fleste.

Gjennomsnittsalderen i startfeltet på

Rudskogen 13. juni er 40 år – to ”guttunger”

på 21 og 25 trekker gjennomsnittet betydelig

ned!

Supercar er den frieste klassen hva

kjøretøyet angår. Her er det meste lov, men

en finurlig vektformel gjør at de fleste

tekniske forsprang du måtte skaffe deg i

forhold til konkurrentene, får du tilbake i

form av vekter som må plasseres i bilen. Men

det mest attraktive ved Supercar – i hvert fall

for de aller fleste – er at du kan ha nesten så

stor motor du vil. Maksimum er 8,5 liter, men

da er du i ”taket” slik at den bare kan ha to

Nordic Supercar Challenge:

Seniorklassen

I Nordic Supercar Challenge kjører de eldste gutta de

største, raskeste og heftigste bilene. Selvfølgelig.

16 på av - Et magasin om fag og fritid

ventiler per sylinder og ingen turbo. For det

er også regler som gir tillegg for fire ventiler,

turbo og/eller kompressor.

De står der og lurer på hverandre foran

helgens siste heat, Larsens Lotus Esprit og

Liens Corvette.

Derfor har et flertall av bilene 6-liters

Chevrolet-motor. Uansett om bilen har hatt

slik motor fra fødselen av. Og helt i

butikkversjon er disse motorene heller ikke –

rundt 650 hk og 700 Nm synes å være en

slags norm. En annen morsom regel er at selv

Av Jørgen Seemann Berg

om bilen opprinnelig har hatt en firesylindret

motor på tvers og forhjulsdrift, er

det ingenting som forbyr deg å montere en

tre ganger så stor V-8 på langs og lage

bakhjulsdrift.

Av slike biler blir det lyd. Selv om internasjonale

reglementer legger begrensninger

på støyen racerbiler kan gi fra seg, er

lydbildet, idet starten går for Nordic

Supercar Challenge på Rudskogen, dominert

av buldrende amerikansk V8-lyd, ispedd

sopranstemmen fra en Mazda RX 7 med

Wankel-motor og tenorrøsten fra en Lotus

Esprit med en to-liters Lancia-motor på 400 hk.

Inn i første sving på Rudskogen er det alltid

kniving om posisjoner. Etter at alle bilene er

passert, er det sjelden banemannskapene ikke

må hente løse deler ute på banen. Denne

dagen er det to biler med stor V-8 som

dominerer, og som tar starten såpass klart at

det blir få løse deler å plukke. Haavard Lien i en

forholdsvis original Chevrolet Corvette C 4 R

og Dagfinn Larsen i en ikke fullt så original

Lotus Esprit. Det er lite trolig Lotus-fabrikken

i det hele tatt ville vedkjent seg farskapet.


Mens Haavard Lien vant begge finaleheatene

i forrige runde av Nordic Supercar Challenge,

tett presset av svenske Mikael Mohlin i den

tidligere nevnte Mazda RX 7, er Dagfinn

Larsen den fremste utfordreren på

Rudskogen. Så sterk i rollen som utfordrer at

han vinner det første heatet på 15 runder

med 4,7 sekunder til Lien. I det andre heatet,

som er på 20 runder, blir rekkefølgen snudd,

men først etter at Dagfinn Larsen har ledet

godt og vel halve løpet.

Den 53 år gamle verkstedeieren virker ikke

spesielt nedbrutt etter å ha blitt slått i

finalen. Med seier i det første heatet og med

beste tid i den såkalte shootout til det

andre og siste heatet, og dermed beste

startspor, er han forholdsvis fornøyd med

helgens viderverdigheter.

– Jeg merker jo at det går litt saktere i svinga

enn før, sier han og ler. – Jeg er jo ikke like

gæærn i hue lenger. Jeg tar ikke de samme

sjansene, legger han til, og håper å bli trodd.

Men det er ingen grunn til ikke å tro på det

Dagfinn Larsen sier. Han har drevet med motorsport

siden han var 21. Nå nærmer han seg 54.

– Jeg drev lenge med rallycross, og begynte

først med asfaltracing for syv–åtte år siden.

Rallycross var så mye mer arbeidskrevende.

Dagfinn Larsen, en av helgens kjappeste på

Rudskogen, påstår at han ikke tar like store

sjanser som før!

Ikke på banen, men i ukene mellom løpene,

for det var mye mer bulking. Nå reparerer vi

ikke så mye, og har bedre tid til å fintrimme

mekanikken.

Bilen Larsen kjører løp med står oppført i

programmet som en Lotus Esprit, og det har

han dekning for i henhold til klassens

tekniske reglement. Opphavsrettslig ville

betegnelsen vært noe mer tvilsom, for understellet

er opprinnelig et Tiga C2-chassis, som

er bygd om i Sverige med karosseripaneler

fra Lotus Esprit. Dermed er også dimensjonene

korrekte i henhold til Lotus. Men

Lotus hadde aldri noen 6-liters Chevroletmotorer

i Esprit. Det har derimot Dagfinn

Larsen. Ca. 650 hk og 700 Nm dreiemoment,

som tar seg frem til hjulene gjennom en

Hewland usynkronisert gearkasse med

rettskårne drev.

Det morsomme med Supercar-klassen er at

den byr på stor variasjon. Foruten de nevnte

finner vi Jack Eidsvoll i en Porsche med

dobbeltturbo, 580 hk og 818 Nm dreiemoment.

Yngstemann i feltet, Christian Nilsen

(21), som alene reduserer gjennomsnittsalderen

i feltet med rundt to år, kjører

tilsynelatende en Volvo 850, som herrene i

Gøteborg neppe ville ha vedkjent seg. Også her

sitter det en Chevrolet V8. Den unge mannen

disponerer ca. 550 hk og over 600 Nm.

Rudskogen er en kronglete bane. Derfor er

mye krefter og lav vekt av stor betydning;

kreftene for akselerasjonen ut av svingene,

- Et magasin om fag og fritid på av 17


Med beste startspor tar Dagfinn Larsen ledelsen, med Haavard Lien rett bak. På tredjeplass finner vi Jack Eidsvoll i sin Porsche. Resten

av feltet følger tett på. Det blir som regel trangt inn i første sving på Rudskogen.

Selv ikke stikkflammene fra eksosrørene er

nok til å holde erkerival Haavard Lien bak i

det siste heatet.

den lave vekten for å ha så lite masse å

bremse ned som mulig inn i svingen. Men

med Supercar-reglementet med tilleggsvekt

for tilleggskrefter, er det kreftene førerne har

i armer og bein, og roen i hodet, som blir

mest avgjørende. For Rudskogen er en

krevende bane, hvor det gjelder å holde

idealsporet. Ethvert avvik fra idealsporet

koster tid. Banen er bare 1902 meter lang,

men disse meterne skal helst tilbakelegges

på under minuttet.

18 på av - Et magasin om fag og fritid

Christian Nilsen tar seg en tur i sandfella,

men kommer seg forholdsvis raskt tilbake

på asfalten.

Dagfinn Larsen får beste rundetid totalt. Den

beste runden med flyvende start går unna på

58,769 sekunder. Det gir en gjennomsnittshastighet

på 116,45 km/t. Banerekorden, satt

av en svenske i en formel 3-bil, er på 54,1

sekund.

Nordic Supercar

Challenge

- Åpent norsk mesterskap

- Kjøres etter eget reglement,

hvor hensikten er at det skal

gå fort, men med handikapregler

som skal sørge for at

alle kjører nesten like fort.

- Kan bruke motorer med inntil

8500 cm 3 slagvolum.

- 4 runder:

13.06-14.06: Rudskogen

31.07-01.08: Arctic Circle

Raceway i Mo i Rana,

28.08-29.08: Rudskogen

11.09-12.09: Vålerbanen.


Runes hjørnespark

Fossil bekymring

Noen ganger erkjenner jeg overfor meg selv –

Rune, du begynner å bli gammel! Hvorfor?

Fordi jeg blir lettere bekymret enn før. Jeg har

begynt å tenke – og snakke – som foreldrene

mine. I slutten av tenårene var slikt – ja,

utenkelig. Og i den grad vi snakket som foreldrene

våre, var det mest for å gjøre narr av

deres lett fossile uttalelser og deres utrolig

teite, velmenende råd. Ja, også den endeløse

påpakningen over ikke å ta ansvar. For det

meste. Fra skittentøy og klesvalg, til lekser,

skole- og yrkesretning. For bekymringsløse

tenåringer ligger alle disse temaene på

omtrent samme alvorlighetsnivå. Når jeg

tenker meg om; klesvalgene var langt

viktigere.

Nå, som jeg tydelig ser at en ny generasjonskløft

spirer, og at kløften og fossilvirksomheten

blir ivaretatt av meg – pappa –

så bekymres jeg altså mer. Hvilken fremtid har

ungene mine, ungene våre? Jeg husker godt

hvordan det var da jeg selv var i den alderen.

Noen ganske få av de jevnaldrende hadde helt

klare formeninger om hva de skulle bli. Resten

trakk på skuldrene, ante ikke, og levde

ubekymret videre. Til vi måtte foreta et valg.

På tampen av ungdomsskolen. For da måtte vi.

Fortsatt relativt ubekymret.

Hvilke forutsetninger har man egentlig for å

stake ut kurs som femten-, sekstenåring? Ikke

vet jeg om rådgivere av i dag er flinkere enn

20 på av - Et magasin om fag og fritid

Rune Clasen har lang erfaring med sikkerhetsopplæring. Würth Norge ønsker å

sette fokus på viktigheten av en trygg arbeidsplass. I “hjørnespark” vil Rune dele

erfaringer og komme med tips til leserne omkring deres profesjonelle hverdag.

Nå, som jeg tydelig ser at en ny

generasjonskløft spirer, og at

kløften og fossilvirksomheten blir

ivaretatt av meg – pappa – så

bekymres jeg mer. Hvilken fremtid

har ungene mine, ungene våre?

før. På min tid var rådgiveren ”den kule læreren”,

han eller hun som hadde lettest for å

snakke med oss elever. Men hva visste de,

egentlig. Hvordan hjalp de, egentlig? Slik jeg

husker det, var de fleste av oss omtrent like

kloke etter den samtalen.

Opplæringskontoret for el-fag på

Romerike gir de unge bredere kompetanse

og større forståelse for yrkesvalgets utfordringer.

Folkeskikk

Opplæringskontoret for el-fag på Romerike

møter et slags gjennomsnitt av dagens ungdom

etter påbegynt læretid. Opprettet og

betalt av elektrobedriftene i regionen for å gi

de unge bredere kompetanse og større

forståelse for yrkesvalgets utfordringer.

Forhåpentligvis gir dette dem et bedre

utgangspunkt når de skal ta fagprøven. En

fagprøve som, målt i prosent, stadig færre

klarer.

Opplæringskontoret innrømmer at de står

overfor de samme problemene som vi foreldre.

De opplever at de unge ofte stiller med

sviktende motivasjon, og at deres rolle som

kompetansehever og faglig støttespiller, like

mye er blitt oppdragerens. At de må predike

folkeskikk like mye som å gå i nyansene av

Ohms lov. De føler at oppdragerfunksjonen,

den som foreldrene i utgangs-punktet har

ansvaret for, tiltar i størrelse. Og jeg skjønner

dem, for akkurat det med manglende oppdragelse,

sosial modenhet og evnen til å ta

ansvar for pålagte oppgaver, er faktisk et

problem som også tiltar i yrkeslivet.

Det er lett å bli svartmalende når man er

bekymret. Faktum er jo at dagens ungdom er

langt mer skolerte, tar lengre utdannelse enn

noensinne, og nok generelt sett kan mer enn

vi foreldre kunne på deres alder. Samtidig tror

jeg ikke de helt aner konsekvensene av hvor

liten tid de har på seg, at ansvaret for eget liv

ligger rett rundt hjørnet. Statistikken forteller

oss at unge bor hjemme lenger enn før. Er det

så sunt da, spør jeg meg selv, og legger en ny

furet bekymring til ansiktsfoldene. Hva jeg

vet, er at jeg skulle gitt mye for en mekanisme

som gjorde det mulig for mine barn, i det

minste for en dag, fullt ut å kunne forstå

hvorfor vi er så bekymret for dem. Synd at den

mekanismen hører det fossile til. Eller..?

Med velment hilsen

Rune Clasen


Avbalansering ikke nok

Den gode, gamle avbalanseringsmaskinen er

ikke nok til å sikre bilen retningsstabilitet og

optimale kjøreegenskaper.

Det er i prinsipp ikke noe problem å avbalansere

hverken tre- eller firkantede hjul, men kjøre

med dem – neppe. Dekk er ikke fullstendig

runde. Derfor avbalanserer man, men det er

svært vanlig at det også forekommer høydekast

i hjulene som skyldes at fjæringsveien i dekkets

omkrets varierer noe. Retningsstabilitet, eller

mangel på sådan, er også et problem som

bileiere opplever, og ikke vil akseptere.

Amerikanske Hunter, en av verdens største

produsenter av måle-, test- og justeringsutstyr

for hjulinnstilling og balansering, har løst alle

disse problemene med GSP 9700. For å imøtegå

de ømtålige nyanseforskjellene som ligger i all

produksjon av dekk – og felg. Dette er et

generelt problem som gjelder alt fra originalhjulene

som eksempelvis leveres på nybil, til alle

avartene av 17, 18 og 19 tommers hjulkombinasjoner

vi nå velger å sette på bilene våre i

ettertid.

Alle som én drar de mer eller mindre i én

bestemt retning når summen av de fire hjulenes

rulle- og sporingsegenskaper samles i det vi

oppsummerer som kjøreopplevelsen.

Bilverkstedene er de første til å skrive under på

at de bruker mye tid på kunder som klager på

hvordan bilen ligger på veien. Med GSP 9700

måles og justeres også hvor dekket skal

plasseres på felgen for å eliminere høydekast.

Først optimaliseres det enkelte dekk og felgen

det sitter på. Siden bestemmes de fire hjulenes

samhandling i forhold til retningsstabilitet ved

at det defineres hvor hvert enkelt hjul skal

plasseres på bilen.

Bransjen har tradisjonelt forsøkt å løse problemet

ved å avbalanserer på nytt, alternativt flyttes

hjulene rundt på bilen i håp om at dette bedrer

kjøreegenskapene. Løser ikke dét problemet,

ender man opp med reklamasjoner og nok et

sett med dekk. Men igjen er resultatet uvisst.

Klagefrekvensen er gjerne lavere ved annen

gangs misnøye. For, vi nordmenn sender kanskje

den første vinflaska tilbake til hovmesteren,

men den andre? Ikke ofte.

Fornøyde kunder

Antallet dekk-kunder som klager er høyt. Og

selvfølgelig skal de si fra. Etter å ha brukt en

anselig bunke penger på nye, dyre og gjerne

testvinnende dekk, hvem ønsker å ende opp

med en bil som ligger urolig på veien?

StraigtTrak Lateral Force Measurement (som

Når plasten flagrer

Komposittmaterialer, eller på godt norsk

plastvarianter, finner man i dag på alt av

biler. Vi kolliderer, og de må repareres.

Spoilere, kjølegriller, støtfangere, radiatordeksler,

braketter, lyskastere, skjørt, støtfangere,

hjulbuer. Moderne biler har ingen

Oppretteren ønsker selvfølgelig en enkel

løsning som gjør fullverdig jobb, uansett

bilmerke og plasttyper.

manko på plast. Og når bilene skades,

hvilket jo skjer fra tid til annen, oftest foran

og bak, så er det oppretteren som får

jobben. Han ønsker selvfølgelig en enkel

løsning som gjør fullverdig jobb, uansett

bilmerke og plasttyper.

Men han ønsker seg mer enn at det samme

produktet gjør jobben. Han vil også ha et

verktøy som er enkelt å bruke; som er

renslig å jobbe med, enkelt å påføre, og

hvor arbeidstid og herdetider spiller på lag,

slik at jobben kan gjøres mest mulig praktisk

og effektivt.

Strenge krav

Det stilles også strenge krav til oppretteren

og hvordan han utfører reparasjonen.

Bilfabrikantene har helt klare spesifikasjoner

for hva slags kjemi som brukes, og Würth

har selvfølgelig tilnærmet seg denne

problematikken ved å lage en komplett

løsning som tar jobben fra A til Å, i

overensstemmelse med gjeldende normer,

godkjent av bilfabrikanten og tilrettelagt

måler retningsstabiliteten) leveres nå som del av

det som uten tvil er markedets mest avanserte

hjulbalanseringsmaskin med vibrasjonsdiagnose,

GSP 9700, og sørger da for en optimalisert kjøreopplevelse

ved at den løser alle disse vitale oppgavene

– avbalansering, høydekast og retningsstabilitet.

Resultatene dette testutstyret gir var faktisk så

oppsiktsvekkende at dekkindustrien til å

begynne med nektet å anerkjenne problemene

Hunter avdekket. Nå bruker de Hunters testutstyr

alle sammen, for å lage enda bedre dekk.

Bilfabrikantene ser også verdien i dette.

Forventningene til en nybil er jo ikke spesielt

lave.

Men, med de volumene som dekk lages i, er det

helt umulig å løse problemet helt ned på

bileiernivå, der hvor fire dekk og felger skal

jobbe sammen i et hele. Stadig flere dekk- og

felgleverandører ønsker å kvalitetssikre jobben

ut til kunde med en gang, og velger derfor

løsningene fra Hunter. Reklamasjoner koster

dyrt, og når man først gjør jobben, hvorfor ikke

gjøre den ordentlig med en gang? Dessuten,

ingen andre balanseringsmaskiner kan eller gjør

jobben raskere eller mer kostnadseffektivt, og

da burde alle være fornøyde.

best mulig for oppretteren som verktøy. For

det er jo han eller bedriften han jobber for

som står ansvarlig for at bileieren henter en

bil som er like god som før skaden.

Effektiv bearbeiding

Replast er et komplett system for

profesjonell reparasjon av plastdeler. Limet

er laget for bruk på alle plasttyper, og egner

seg for reparasjoner og strukturelle

liminger. Et spesielt tvangsblanderør gir

optimal blanding ved minimalt volum, og

man oppnår også mindre spill av lim. Hurtig

utherding sikrer effektiv bearbeiding, som

for eksempel sliping. Limet er kjemikaliebestandig

overfor de fleste typer stoffer,

som bensin, etylacetat og ulike smøreoljer,

og selvfølgelig løsemiddelfritt. Selve

rep-settet er komplett bestykket for hele

arbeids-prosessen.

- Et magasin om fag og fritid på av 21


Omskolerte og arbeidsføre

Det kan skje oss alle. Kroppen fikser

ikke lenger arbeidet vi kan og er

utdannet til. Her er historien om tre

karer; en murer, en maskinfører og

en tømrer. Knapt midtveis i arbeidskarrierene,

uten andre valg – enn

omskolering.

Innenfor en radius på en drøy mil fra Narvik

sentrum ville tilfeldighetene det slik at Boy-

Arne Buyle (31), Ronald Karoliussen (43) og

Gerard Zuidhoek (36) møtte på den samme

skoletrappa, samme dag, med samme mål; å

ta det ettårige forkurset som de trengte for å

komme inn på den treårige ingeniørutdanningen

for Bygg og Anlegg.

Beisfjordguttene, eller fjordinger, som de

gjerne kaller seg på disse kanter, har vært på

hils i en årrekke. I dag, fire år etter, er de nære

venner. De har vært hverandres garantister for

å greie seg gjennom ingeniørutdanningen.

”Knallhardt” er konklusjonen fra de tre, som i

tillegg til utfordringen ved å sette seg på

skolebenken igjen, selvfølgelig hadde forpliktelser

overfor familie og barn. Nye barnefødsler

og endrede økonomiske forutsetninger

lettet heller ikke børen de påtok seg.

Nektet

– Dette er det tøffeste jeg noensinne har vært

med på, forteller Boy-Arne Buyle. – Jeg trivdes

veldig godt i jobben som murer, og opplevde

det som et voldsomt sjokk da jeg plutselig fikk

kraftig feber og så sterke allergiske reaksjoner

at jeg endte opp på sykehus, hvor jeg ble

liggende en måned.

– Bedre ble det ikke av at legen ikke kunne

finne årsaken. Han visste bare at det var

registrert tre andre tilfeller med de samme

symptomene. Disse var knapt kjent i noen

medisinske kretser før en tysk lege kunne

fortelle om dem. Da viste det seg at

fellesnevneren var at vi alle var barn av

murere. Etter at jeg hadde ligget en måned på

sykehuset, anbefalte legen meg å vurdere et

nytt yrke. Jeg nektet, ville først ikke høre tale

om det, men innså jo til slutt at det alvorlige

sykdomsforløpet ikke ga meg noe valg. Jeg

22 på av - Et magasin om fag og fritid

snakket med en sosionom, som fikk meg på

rett spor. Resultatet er at jeg står her i dag,

ferdig utdannet bygg- og anleggsingeniør. Det

er nesten ikke til å tro, ler Buyle.

Et helvete

– Knalltøft, sier du?

– Ja, etter mange år i arbeidslivet er det ingen

spøk å sette seg på skolebenken igjen. Spesielt

Ronald Karoliussen (43), Boy-Arne Buyle (31)

og Gerard Zuidhoek (36) mener gjensidig

drahjelp var avgjørende for å nå målet.

ikke når en overdose med realfag banker på

hjernebarken din, og man skal slippe

kunnskapen inn. Jeg kunne min Pytagoras, for

han opererte i rette linjer som vi murere som

regel gjør, men siden var det bare å ta opp de

brudne brøkene og ligninger med X.

– Den første tiden var et rent helvete. Hadde

det ikke vært for Ronald og Gerard, som pisket

og motiverte meg akkurat som jeg pisket og

Av Harry Borge

motiverte dem, hadde jeg hoppet av. Det

samholdet vi tre utviklet, og den arbeidsdisiplinen

vi ble enige om å følge, har vært

helt avgjørende for at vi alle i dag skal en tur

på byen og bevilge oss en real ingeniøraften.

Disiplin og arbeidsmoral

Ronald Karoliussen var maskinkjører i et

interkommunalt selskap. Et uheldig løft av en

stokk resulterte i en kilevink og endte opp i en

prolapsoperasjon.

– Det var egentlig ingen vei tilbake, og da

legen anbefalte omskolering, var jeg veldig

klar for å skifte kurs på livet, forteller Ronald.

Det lød fristende å ta videreutdanning innenfor

et fagområde jeg allerede kjente. Hvor

beinhardt det skulle bli, hadde jeg takk og lov

ingen forestilling om da jeg bestemte meg for

å ta fatt på ingeniørutdanningen. Med familie

og to barn har man allerede et tungt sett med

forpliktelser, og det skal innrømmes at tanken

på å gi opp var innom mer enn én gang når

det faglige innholdet utfordret som verst.

Derfor var vi privilegerte, vi tre, som kunne

støtte oss på hverandre. Vi bestemte oss tidlig

for å stille på skolen hver dag klokken åtte,

selv om forelesningene startet senere på

dagen. Disiplin og arbeidsmoral er helt

avgjørende. Det er rett og slett ikke rom for

sløsing med tiden, poengterer Karoliussen.

Søk allianser

– Mitt råd til dem som kommer opp i lignende

situasjoner, er at de søker allianse med andre

i samme situasjon. Det kan fort føles ensomt

og uoverkommelig å sette seg på skolebenken

igjen. Det viste seg å være helt avgjørende for

gjennomføringen av studiet at vi var flere om

å dra lasset. Man må jobbe med motivasjon,

søke det positive i en ny type hverdag, hvor

livsstil må gjennomtenkes på nytt.


Vær ikke redd for å søke en ny kurs i livet dersom de fysiske eller psykiske forutsetningene forandres i din yrkesmessige hverdag, er rådet

fra de ferske ingeniørene.

Eksempelvis må økonomien tilrettelegges på

en ny måte, for det er jo aldri lett å gi avkall

på privilegier man er vant til. Fritid blir det

fint lite av. Uten drahjelp og forståelse fra

familien, blir det også veldig vanskelig. Derfor

er det uhyre viktig at man tenker gjennom sin

situasjon, snakker sammen og finner løsninger,

ser på mulighetene som det offentlige

kan tilby og setter seg delmål som er gjennomførbare.

Falt fra stillas

Gerard Zuidhoek (36) var tømrer da han i 1991

falt fra et stillas og fire meter rett i bakken.

– Som så mange andre, ristet jeg av meg den

hendelsen og fortsatte i yrket som om intet

hadde skjedd. Etter hvert fikk jeg imidlertid

oftere og oftere hekseskudd, som satte meg

helt ut av spill. Det var ingenting som skulle til

for at ryggen låste seg; i dusjen, i bilen, når jeg

trykket på clutchen. Situasjonen ble så uholdbar

at jeg i 1999 tok kontakt med lege og fikk

konstatert bruddskade mellom to ryggvirvler.

– Da sto jeg overfor en ryggoperasjon, hvor

det var 50/50 mulighet for at den kunne bli

vellykket eller at skaden kunne bli forverret.

Alternativet var omskolering, og det valget

syntes som det eneste riktige. På dette tidspunktet

var jeg allerede innstilt på å gjøre noe

annet. Slitasjen i tømreryrket ble for hard, og

kroppen fortalte meg det med tydelige signaler

hele tiden.

– Den største utfordringen er å få utdanningen

til å gå i hop med familielivet. Som Buy-

Arne, fikk jeg barn i løpet av studiet, faktisk

to, og alle med erfaring som småbarnsforeldre

vet hva det krever av oppfølging. Alle vi tre

skylder våre respektive partnere en stor takk

for at det i det hele tatt har latt seg gjøre å

kombinere rollene.

Rapportér og dokumentér

– Hvilke råd har du til dem som i dag står i en

lignende situasjon og må omskolere seg?

– Skjer det noe med deg, sørg for å rapportere

og dokumentere det som har skjedd til din

arbeidsgiver og lege. Slikt er viktig når det

kommer til økonomisk støtte og andre beslutninger

som senere lener seg på et hendelsesforløp,

eksempelvis overfor et forsikringsselskap.

Det kan føles uvesentlig å gjøre slikt

der og da hvis ikke skaden setter deg ut av

spill. En så banal ting som stolthet er også

årsak til at mange ikke sier fra. Eller man er

rett og slett bare slapp med å følge opp egen

helsestatus. Det finnes utallige eksempler på

dette. Problemet er at en skade kan forverres

på et senere tidspunkt i livet hvor man risikerer

å bli satt yrkesmessig ut av spill. Da er det

viktig å ha dokumentasjonen, for nesten uten

unntak får det økonomiske konsekvenser, som

igjen påfører slitasje på familie og levevilkår.

– Et annet godt råd er at man ikke skal være

redd for å søke en ny kurs på livet dersom de

fysiske eller psykiske forutsetningene forandres

i ens yrkesmessige hverdag. Jo tidligere

man erkjenner at det ikke lenger er liv laga i

ens nåværende profesjonelle situasjon, jo mer

overskudd har man til å skifte kurs og skape

en ny fremtid.

Muligheter

Et problem er vel at alle tre nå er ferdigutdannede

bygg- og anleggsingeniører og skal

ut i det samme arbeidsmarkedet her i Narvikområdet?

– Jo da, vi ser den problemstillingen. Det er

selvfølgelig begrenset hvor mange som kan få

jobb i et lokalmiljø som vårt, men vi har tro på

at det løser seg. Ronald vurderer å flytte

sørover, så vidt jeg vet, og med den kompetansen

vi har nå, åpner det muligheter i

flere retninger innenfor fagsektoren. Og hva

var alternativet? Vi hadde alle løpt linen ut

yrkesmesig i jobbene vi hadde. Nå har vi lagt

fundamentet for en ny fremtid, så her er det

ingen som henger med hodet. Vi kan håndtere

skiftende forutsetninger, vi har yrkeserfaring i

tillegg til utdannelsen, og vi har lært oss den

aller viktigste leksen: Gi aldri opp!

- Et magasin om fag og fritid på av 23


Av Harry Borge

Kjell Mikalsen er

strålende fornøyd med

sin Toyota Hiace.

Komfort eller nyttelast?

En bedrift med et svært bevisst forhold til bil,

er Håndverkeriet AS. Valget har falt på Toyota.

Håndverkerne har Toyota Hiace til disposisjon,

mens arbeidslederne bruker Toyota Previa.

– Vi tar først og fremst nisjejobber, forteller

byggmester Kjell Mikalsen hos Håndverkeriet

til På|av. – Vi tar alt fra nybygg til renovering

av bad, og det meste av materialer leveres

direkte på byggeplassen.

Mikalsen er fornøyd med sin Hiace, som er en

1998-modell med 127.000 km på klokka.

– Bilen er perfekt til vår bruk. Gipsplater er

forbruksartikkel i min jobb, og i Hiace’en får

jeg med meg 8–10 plater på 2,40 ganger 1,20

uten problem. Alt annet av verktøy ligger på

byggeplassen. Vi sleper ikke med oss slikt fra

sted til sted, sier Mikalsen. – Det vi trenger å

ha med oss i bilen, er skruer og spiker.

Toyotaen har bakhjulsdrift, og med differensialbrems

går det greit på vinterføre, påpeker han.

Toyota Hiace leveres både som kort og lang

modell, og koster fra 191.000 kroner.

Varerommet på den korte versjonen er

rommelige 6 kubikkmeter, lang versjon tar

7 kubikkmeter. Den lange versjonen har en

24 på av - Et magasin om fag og fritid

Ja, takk begge deler, vil mange si.

For bilen er ofte håndverkerens

nærmeste arbeidskollega, og da er

det viktig å velge en doning som

appellerer både til hjerte og sinn.

På|av har tatt en nærmere kikk på

noen av markedets mest aktuelle

varevogner.

nyttelast på 1130 kilo, den korte er godkjent

for 1050 kilo.

Hiace leveres nå med common rail dieselmotor,

en 2,5 D4D, hvor kunden kan velge

mellom en versjon med 88 hk og én med 102 hk.

Common rail er som kjent betegnelsen på et

moderne dieselsystem, som blant annet leverer

eksakt riktig mengde diesel. Dermed er det

nesten ikke mulig å merke at det er en dieselmotor.

Ytelsen er det heller ikke noe å si på.

Håndverkerbiler:

Faktisk utnytter en moderne dieselmotor drivstoffet

bedre enn en bensinmotor. Resultatet

er lavere drivstoffutgifter og et dreiemoment

man bare kan drømme om i en bensinmotor.

Pris fra: 191.000 kr

Volum lasterom: 6 og 7m 3

Nyttelast: 1050 og 1130 kg

Motor: 2,5 D4D

Ytelse: 88–102 hk


Peugeot Expert

Franske biler er kjent for komfort, så hvorfor ikke lage yrkesbiler

komfortable? Peugeot Expert er basert på samme plattform som

Peugeot 807, en romslig og luksuriøs personbil. Første Expert så

dagens lys i 1995, men dagens nye bil ble lansert med en større

ansiktsløftning i februar i år. Samtidig ble det mulig å få Peugeot

Expert i lang versjon, så nå kan man få med seg hele 5 kubikkmeter.

Pris fra: 174.300 kr

Volum lasterom: Kort ca. 4 m3 , lang ca. 5 m3 Nyttelast: Kort 730 kg, lang 764 kg

Motor: 1,9 diesel–2,0 diesel

Ytelse: 71–110 hk

– Silkemyk og lettkjørt, hevder Håkon Monsrud

hos Kolberg Motors. Han legger vekt på høy

kvalitet til en gunstig pris.

Citroén Berlingo

Hyundai H1

Tor Pedersen hos Bertel O. Steen forteller om stor interesse for

den nye Peugeot Expert. Kombinasjonen komfort og nytteverdi

er populær.

En gunstig pris kombinert med en god garantiordning er noe av det som gjør Hyundai

H1 til en suksess. Dieselmotoren på 2,5 liter har et dreiemoment på 225 Nm, og i den

lange versjonen kan man få common rail-versjonen.

Da er dreiemomentet hele 300 Nm, motoren yter 140 hk. Bakhjulsdrift og differensialbrems

tilsier brukbar fremkommelighet på vinterføre.

Kolberg Motors fremhever garantien som fordelaktig, og for en yrkessjåfør bør

ubegrenset kilometer veie tungt.

Pris fra: 190.950 kr

Volum lasterom: Kort/lang 4,63/5,72 m3 Nyttelast: Kort/lang 1175/1185 kg

Motor: 2,5 TCI og 2,5 CRDI

Ytelse: 100 hk, 225 Nm/140 hk, 314 Nm

Til tross for sine beskjedne ytre mål, får Citroén Berlingo plass til det meste en håndverker

trenger. Det har gjort bilen til Norges tredje største varevognmerke. Ifølge

markedssjef Øystein Johansen hos Citroén Norge, er Berlingo den store suksessen.

Differensialbrems og et kraftigere hjuloppheng kombinert med blokkeringsfrie

bremser, er blant nyhetene i år. Lav pris og personbilkomfort er heller ikke å forakte.

Pris fra: 116.200 kr

Volum lasterom: 3 m3 Nyttelast: 665–715 kg

Motor: 1,4 bensin, 1,9 diesel

Ytelse: 75 hk bensin, 71 hk diesel

Citroén Berlingo har sin egen sjarm. – Med 1,6liters

motor med 16 ventiler er den sprek også,

påpeker Øystein Johansen.

- Et magasin om fag og fritid på av 25


Ford Transit Connect

En særpreget bil som har truffet blink i markedet. Transit Connect

appellerer til yrkessjåføren som vil ha en bil som skiller seg litt ut, og

som kan styles opp uten at det blir helt feil.

Mange tror dette er en personbil med varerom, men det er egentlig

stikk motsatt. Transit Connect er konstruert fra bunnen av som en

varevogn velegnet til tunge lass. Den leveres i kort eller lang versjon,

med høyt eller lavt tak. Tyverisikringen er tatt ett skritt videre for at du

skal kunne ha bilen for deg selv. Et eksempel er motorpanseret, som må

låses opp.

Pris fra: 134.890 kr

Volum lasterom: 2,7–3,2 m 3

Nyttelast: 625–685 kg

Mange kjøpere av Suzuki XL-7 setter pris på

kombinasjonen høyt utstyrsnivå og firehjulstrekk.

Opel Vivaro

Suzuki XL-7

Nesten for fin til å bli brukt som håndverkerbil. I utgangspunktet en 5- eller 7-seter,

men stor nok til å kunne registreres som varevogn hvis setene hives ut og skillevegg

settes opp. Da koster den 200.000 kroner mindre, altså 269.900.

Standard leveres Suzuki XL-7 med klimaanlegg, blokkeringsfrie bremser, kollisjonsputer,

fjernstyrt sentrallås og oppvarmede sidespeil, for å nevne noe. Prikken over i’en er firehjulsdrift.

Det skal mye til før du kjører deg fast med denne bilen!

Pris fra: 269.900 kr

Volum lasterom: Ca. 3 m3 Nyttelast: 625 kg

Motor: 2,0 TDI

Ytelse: 109 hk, 270 Nm

Nok et bevis på at varevogndesign har tatt et stort skritt fremover. I 2005 kan denne

bilen leveres med automatgear. Samtidig introduseres den som kombinert bil med

fem seter og lave avgifter, samt som pickup. Den fåes i kort og lang versjon med høyt

eller lavt tak, og alle har formidable varerom, kort/lav 5 m3 og lang/høy 8,4 m3 .

Tre motorversjoner fra en 1,9-liter på 82 hk til 2,5 diesel på 135 hk burde

tilfredsstille de fleste behov.

Pris fra: 212.500 kr

Volum lasterom: 5,0–8,4 m3 Nyttelast: 1000–1100 kg

Motor: Fra 1,9 diesel

Ytelse: Fra 82 hk

Motor: 1,8 TDdi,

Ytelse: 75–115 hk

Tøffere enn toget, men så er dette eksemplaret stylet til

utstillingen ”Transport 2004”. Per Netland hos Ford påpeker

at dette eksemplaret er utstyrt med lakkerte støtfangere,

lettmetallsfelger, stigtrinn og hjulbuer.

Opels håndverkerbil er elegant, lettkjørt og

rommelig. Prisene starter på 212.500 kroner.

- Et magasin om fag og fritid på av 27


Volkswagen Transporter

Mange blir blanke i øynene når VW Transporter nevnes. Et tradisjonsrikt

varevognmerke som følger godt med i tiden. Dette er en av segmentets

rommeligste biler med hele 9,3 kubikkmeter på den største utgaven.

Dette er femte generasjon Transporter, og leveres også som personbil og pickup.

Det er lagt stor vekt på sikkerhet, og med pumpedyse TDI-motor og tre

års norgesgaranti, skulle de store økonomiske overraskelsene være forhindret.

Pris fra: 239.470 kr

Volum lasterom: 5,8–9,3 m3 Nyttelast: 900–1400 kg

Motor: 1,9–2,5 TDI

Ytelse: 85–174 hk

Kia Carnival

Kia Carnival er varevogn med personbilkomfort.

Orsy Bull heter Würths skuffe- og reolsystem

for montering i varevogn. Dette er lagringssystemet

for de proffe håndverkerne.

Felles for de fleste skuffe- og reolsystemer for

montering i varevogn er at de sitter fast. Som

regel må man ut i bilen når man trenger en ny

bolt, kupling, festebrakett eller hva nå enn

behovet måtte være. Skal man ha et utvalg remedier

med seg inn på arbeidsstedet, er man tilbake

til løse bokser igjen.

Men ikke nå lenger. Würth har nemlig utviklet det

mobile bokssystemet du kan montere som et reolsystem

i bilen. Dette gir god orden og gjør

transporten sikker. De boksene du trenger hos deg

på arbeidsplassen, kan enkelt tas med fra bilen.

– Orsy Bull-systemet er enkelt både å montere og

demontere, forteller Morten Veiglum hos Würth

Norge. – Dette er et mobilt system som er svært

28 på av - Et magasin om fag og fritid

fleksibelt på grunn av det allsidige tilleggsutstyret.

Det monteres fast i bilen, men kan enkelt

løftes ut og bæres eller trilles på sekketralle eller

spesialtilpassede hjul som monteres under

kassene. Inne på arbeidsstedet kan kassene

monteres sammen med en bordplate og utgjør

dermed en arbeidsbenk.

Veiglum påpeker at dette gir en rekke fordeler for

brukeren. For det første har vedkommende

småverktøy og rekvisita på arbeidsstedet. Det er

ikke nødvendig å bære alle smådelene ut i bilen

og stå der og sortere alt tilbake i skuffer og skap

– man gjør det på arbeidsplassen.

– Boksene og skuffene er alle låsbare, både indi-

Volkswagen Transporter er et tradisjonsrikt merke som

fortsatt har mange kjøpere.

”Mesterbilen” kalles varebilversjonen av Carnival. Komfort og god plass er

stikkord når denne bilen skal vurderes. Motoren er en turbodiesel på 2,9

liter, og en genial balanseaksel gjør den nesten vibrasjonsfri. Ytelsen er på

144 hk. Dreiemomentet er 311 Nm allerede ved 2.000 omdreininger, og gjør

dette til en kraftkar. Det er mulig å velge mellom to eller tre forseter, og det

er høy klasse over interiøret med detaljer i tre.

Koreanske biler har nå virkelig tatt steget inn i segmentet for kvalitetsbiler.

Pris: fra 224.900,-

Volum lasterom: 3,7 m3 Nyttelast: 652 kg

Motor: 2,9 CRDI

Ytelse: 144 hk, 311 Nm

Orsy Bull: Praktisk reolsystem for håndverkerbiler

viduelt og sammen, slik at det skal være mulig å

ha sitt eget verktøy for seg selv når man tar

kvelden. Orsy Bull er laget i solid plast og

aluminium. Systemet er derfor lett og robust, og

har ingen deler som ruster, forteller Veiglum.

Både hjultrallen og lagringsreolen for bil kan

justeres til Orsy Bull-systemets Serie 5 og Serie 7.

Lagringsreolene kan enkelt monteres løs fra

bilen og fraktes inn på arbeidsplassen.


Byggtrender

Løft i spesielt boligmarked

Hva bygges, hvordan bygges det og hvorfor? På|av har sjekket de store

linjene når det gjelder hva som skjer på byggefronten. Hvor kommer

jobbene, og hvordan ønsker vi å bo, du og jeg? Dag Torgersen, daglig

leder i Byggstrategi, har 30 års erfaring fra denne typen analyser, og gir

oss noen av svarene på rådende bygg- og boligtrender.

Tidene forandrer seg. Tradisjonell norsk bosetting

også. Historisk sett er vi et folk som har

definert ”bolykke” som enebolig på egen tomt,

hvor vi regjerer eneveldig over grunn og

boflater. Å dele vegg, tak og gulv med naboen,

har vært – og er – løsningen for mange. Men

drømmene – og målene – har tradisjonelt

vært ”hver mann sin dal”, og han Ola – om

ikke hu’ Kari – har sett en egenverdi i å kunne

slå lens ved alle husets hjørner uten at naboen

skal bry seg.

Eget eierskap er viktig for oss. For å sette det

i perspektiv, så fordeler eie/leie-forholdet seg

80/20 i Norge. Hos ”Søta” i Sverige er det

50/50. I Tyskland er det helt satt på hodet i

forhold til hos oss. Kun 20 prosent eier, 80

prosent leier boenheten sin.

Urbanisering er ingen trend, den utviklingen

har rådet siden industrialismens begynnelse.

Naturlig nok. Storbyene og periferien omkring

tilbyr jobbene, utdanningen, mulighetene og

alternativene. Riktignok selges småbruk som

aldri før, og mange ønsker også å komme seg

ut av pressområdene, ikke minst på grunn av

de enorme boligkostnadene. Men i det store

bildet blir småbrukene som trend å betrakte

mest en romantisk fotnote. Om enn en med

stor grad av mening, vil mange hevde.

Større hus, mindre leiligheter

– Eneboliger er fortsatt populært, og vi bygger

30 på av - Et magasin om fag og fritid

gjennomgående større hus enn før. Skal jeg

tallfeste størrelsen, er nok gjennomsnittlig

boflate 10 prosent større på nybygg nå enn for

Prisbildet har definitivt vært med på å styre

trenden med mindre og små boenheter i sentrale

områder, fastslår Dag Torgersen i

Byggstrategi.

bare ti år siden, informerer Dag Torgersen i

Byggstrategi.

– Vi ser at mange bygger boliger med

utleieenheter, og det skyldes selvfølgelig de

gunstige skatteordningene som inntekter på

utleie i egen bolig gir rom for. Når det gjelder

husets planløsninger, blir hjemmekontor nå i

større grad definert som eget rom, og

fasilitetene i dette rommet derved tilpasset

bruken. Kjøkkenet, husets hjerte, er i ferd med

Av Harry Borge.

å bli større. Tiden for knøttsmå kjøkken er

over, og vi bruker dette rommet mer som i

gamle dager – som husets allrom. Badene blir

større, og de påkostes mer. Vi er rett og slett

blitt mer komfort- og velbehagorienterte.

Miljø er blitt viktig for oss. Sentralstøvsuger er

eksempelvis nå en helt naturlig del av løsningen

for en prosjektert privatbolig. Vannbåren

varme, med alternative fyringsformer, rettes

det også fokus mot, særlig nå som nordmenn

ikke lenger kan bade i billig elektrisitet.

Teknologihusene, med sentral styring av

varme, lys og alarmanlegg, er også et område

i vekst, men noen eksplosiv hastighet kan vi

langt fra snakke om. Løsningene er ennå

såpass kostbare at dette blir et for stort løft

for de flestes lommebok.

– Som følge av urbanisering, mindre fysisk

areal å bygge på og eksplosive boligpriser, har

leilighetene hatt den største veksten som

boform. Men i motsetning til eneboligene som

blir større i boflate, blir leilighetene mindre og

mindre arealmessig som boenheter. Og selv da

selges leiligheter eller hybler ned i 25 kvadratmeters

størrelse til opp mot en million kroner,

i pressede områder.

– Prisbildet har definitivt vært med på å styre

trenden med mindre og små boenheter i

sentrale områder, og i overskuelig fremtid ser

det ut til at vi må leve med en slik utvikling. Vi


Fra 2006 er det i første rekke kontor- og forretningsbyggene som skaper veksten.

bygger nye boliger for et sted mellom 26 og 28

milliarder kroner, og pusser opp for over 30.

Slik sett er vi nordmenn helt unike. Er det noe

sted ”our home is our castle”, er det nettopp i

Norge.

Rekyleffekter

– Hva angår utviklingen for jobber i bransjen

og hvor de finnes, tegner 2004 seg i privatboligens

tegn. Boligsalget har tatt av i år. De

lave rentene og høye bruktboligprisene gjør at

mange velger å selge boligen sin for å kjøpe

ny. Samtidig som mange førstegangskjøpere

lokkes ut i markedet. Boligprodusentene

selger boliger som aldri før, og stadig nye

prosjekter legges ut for salg.

– Ser vi to–tre år fremover, er det derimot

grunn til å advare mot kombinasjonen av høy

gjeldsvekst og kraftig vekst i eiendoms- eller

andre formuesmarkeder. Det er nemlig dette

som skjer i dagens boligmarked, og som kan

gjøre utslag med rekyleffekter i prognosene

for 2005 og 2006. For å unngå en gjentagelse

av det sjokket vi hadde i boligmarkedet for

15 år siden, forutsettes en langsom og forsiktig

økning i rentenivået. Her vil Norges Banks

evne til å balansere på slakk line være veldig

utslagsgivende.

Yrkesbygg på sikt

– Den lave renten gjør at vi løfter prognosen

for såvel inneværende som neste år. ROTboliginvesteringen

(Renovering-Ombygging-

Tilbygg) satte i 2003 ny rekord med hele 32,5

milliarder kroner. Vi er nå midt i boomen

og investeringene ser ut til å bli like høye

i år. Tross en svak avmatning vil også

2005 og 2006, i historisk sammenheng, gi

investeringer på svært høye nivåer. Usikkerheten

de nærmeste årene er i stor grad

knyttet til renteutviklingen og dens innvirkning

på boligmarkedet og konsumet generelt.

– Vi har i flere år måttet leve med rot

(unøyaktighet?) i statistikken for nye yrkesbygg.

Det gjelder Oslo spesielt, og var også

tilfellet for 2003. Markedet for nye yrkesbygg

var i fjor langt dårligere enn statistikkmaterialet

tyder på. Glem dét, og se fremover mot en

prognosert lysere fremtid. Veksten i 2005 får

spesiell drahjelp fra undervisningsbygg og

kulturbygg. Fra 2006 er det i første rekke

kontor- og forretningsbyggene som skaper

veksten. Byggkonjunkturene er i første rekke

et byfenomen. En vekst initiert av et eiendomsmarked

i bedre balanse vil derfor være best

synlig i de seks største byområdene.

– Trendene følger i stor grad utviklingen innen

eiendom og industrien. I kontakt med de

ulike bransjekontorene, avdekkes det ledig

kapasitet for videre vekst. Dette kanaliserer

investeringene mot ROT fremfor nybygg.

Tilsvarende vil et mer velfungerende eiendomsmarked

øke de brukertilpassede investeringene

for nye leietakere. Vi anser det som riktig

å konkludere med, alle variablene tatt i

betraktning, at bransjen kan se lyst på

byggeutviklingen de nærmeste årene!

Neste nummer av På av kommer i uke 48!

- Et magasin om fag og fritid på av 31

More magazines by this user
Similar magazines