OL I NORD - iTet

umoeitet.no

OL I NORD - iTet

enter

Kundemagasin for Umoe iTet - høst 2008

Tidenes

gevinst

Plutselig står ikke

nordlendingen med lua

i hånda lenger. Et OL vil

sette Nord-Norge øverst på

nasjonale prioriteringslister.

Sulten på

flere OLoppdrag

Telenors

olympiske

omveltning

statsgaranti

ol-2018

Tvinger fram

miljøfokus i

alle bransjer


smånytt

2

Visste

du at...?

* I det gamle Hellas ble de olympiske lekene holdt som en

religiøs festival til ære for guden Zevs og ble arrangert

ved foten av fjellet Olympus. De første lekene man

kjenner til ble arrangert i året 776 f.Kr.

* De moderne lekene kom først i 1894, i Athen, etter et

initiativ av franskmannen Baron Pierre de Coubertin,

1503 år etter siste olympiade. De olympiske ringene

ble ikke dannet som symbol før i 1908. Hver ring

symboliserer et av de fem kontinentene, mens i hvert

fall en av fargene er til stede i hver nasjons flagg.

* Første gangen kunstløp og ishockey ble arrangert i

olympisk sammenheng var i et sommer-OL. Det skjedde

da lekene ble holdt i Stockholm (1912) og i Antwerpen

(1920). Det var ikke før 1924 i Chamonix, tidenes første

vinter-OL, at øvelsene ble holdt på vinterhalvåret.

* De første doping-testene under et vinter-OL kom i

Grenoble i 1968. Den første utøveren som ble tatt i

vinterlekene var den vesttyske ishockeyspilleren Alois

Scholder, som ble tatt for bruk av efedrin.

* Kun en person har tatt et gull i både sommer- og

vinter-OL. Amerikanske Eddie Eagan vant gull i bob i

1920, for så å ta gull i boksing samme år.

* Første gang kvinner deltok i langrennsdisiplinene

var i 1952 da lekene ble holdt i Oslo. I OL for øvrig

ble de første kvinnene gitt lov til å delta i år 1900.

Hestesportene er per dags dato de eneste øvelsene der

kvinner og menn konkurrerer mot hverandre.

* Etter vinterlekene ble holdt i Salt Lake City ble det

australske ordforrådet utvidet. Steven Bradbury

kvalifiserte seg til semifinalen i kortbaneløp etter

at kanadiske Marc Gagnon ble diskvalifisert. Han

kvalifiserte seg deretter til finalen etter at tre av de fire

andre deltakerne falt. Deretter vant han finalen etter at

absolutt alle andre skøyteløpere falt. Frasen «to do a

Bradbury» brukes nå for å beskrive tilfeller hvor man

lykkes på bekostning av andre.

* I utgangspunktet var de olympiske leker forbeholdt

amatører. Dersom en utøver ble funnet å ha drevet

med profesjonell idrett før OL ville han eller hun bli

diskvalifisert. Reglene ble imidlertid endret i 1970 slik

at profesjonelle utøvere kan delta, men det er fremdeles

restriksjoner. Profesjonelle boksere kan ikke delta, og

i herrefotball er det ikke lov å stille med mer enn tre

spillere som er over 23 år.

De 20 olympiske

vinterleker


14 anlegg skal bygges

Det skal bygges 14 anlegg, hvorav 12 er

idrettsarenaer. Sju av arenaene er haller

og fem er utendørsarenaer. Av de sju er

fire ishockeyhaller, hvor av to skal brukes

til trening. I tillegg kommer en hall

for kunstløp/kortbane, en skøytehall og

en curlinghall.

Utendørsarenaene er hoppbakke, langrenns-

og skiskytingsarena og tre alpin-

Nok lys?

Lysmålinger bekrefter at det er tilstrekkelig

med naturlig lys i Tromsø allerede 16.

februar når lekene starter. Det er målt full

eksponering i 7,5 timer (mellom kl. 08:00

til 15:30), mens behovet er seks timer. I

Nok snø?

Tromsø er et av de mest snøsikre områdene i verden.

Det har ikke vært registrert en snøfri februar

i historisk tid. IOC krever likevel at det skal legges

en såle av snø på alle utearenaer. Før OL vil det bli

produsert snø for å dekke dette behovet og det blir

produsert depoter slik at ny snø kan legges ut om

det blir mildvær i perioden før lekene.

anlegg. Bob- og akebanen skal legges i

ett av alpinanleggene. I tillegg kommer

mediesenteret og deltakerlandsbyen.

Medielandsbyen vil bestå av leide moduler

og inngår ikke i anleggsoversikten.

Deltagerlandsbyen som skal omgjøres til

leiligheter og selges etterpå, skal bygges

av private og leies under lekene.

løpet av lekene forlenges solperioden med

ytterligere to timer. Mange av øvelsene

foregår også innendørs (hallidrettene),

og det skal være kunstig lys på alle

utearenaer.

Bygger

OL-varder

Ved siden av verdens sterkeste logo,

OL-ringene, har hver OL-by sin egen

logo og sin egen identitet. I British

Colombia har man lykkes særdeles

godt med OL-symbolet: Det er blitt

umåtelig populært å bygge varden

som er symbolet til Vancouver 2010,

der man finner det for godt. Noen,

slik som dette eksemplaret, krever

derimot solid sikring og sikkert en

betydelig statlig innsats. Men på de

fleste utfartssteder og turmål finnes

det miniversjoner av varden som for

øvrig heter Inukshuk.

Etterbruksfond

Etterbruken etter Tromsø 2018 er heftig debattert. Det forutsettes etablert

et statlig finansiert etterbruksfond etter modell av Lillehammer-OL.

Fondet på 200 millioner kroner skal gi driftstilskudd i inntil 20 år.

Grønnåsen, Movika, Kroken (bob-og akebanen) og Ishavshallen skal

drives med støtte fra etterbruksfondet.

Blåtind vil bli forsøkt etablert som reiselivsanlegg og drives

kommersielt.

Mediesenter blir

idrettshaller

Etter planen skal to av de totalt sju hallene som bygges selges til

fotballen og bedriftsidretten, samt at deler av mediesenteret skal

demonteres etter OL og bli omgjort til fire idrettshaller som tilbys

landsdelen.

3


innhold

NYTT FRA UMOE ITET

STERKER SAMMEN

Umoe iTet - to selskaper blir ett.

SIDE 38-39

ELEKTRONISK UNDERVISNING

Nasjonalt senter for telemedisin

satser på videokonferanser.

SIDE 42-43

UNIK LØSNING

Skånland kommune sparer stort

på IP-telefoni.

SIDE 44-45

REC SiTech ÅPNER NY FABRIKK

Snart åpner verdens største

fabrikk for produksjon av wafere i

Glomfjord.

SIDE 46-47

SAMARBEID FOR MENNESKER

Nav Hjelpemiddelsentral Nordland

og Umoe iTet gir brukere en

enklere hverdag.

SIDE 48

4

Et kundemagasin

fra Umoe iTet - høst/

2008

Ansvarlig redaktør:

Hans A. Nilsen

Redaksjon og grafisk

produksjon: Krysspress AS

Trykk: Merkur Trykk AS

Opplag: 5.000

KONTAKT:

www.umoeitet.no -

telefon 400 00 400

Dersom du har ideer og

innspill til magasinet, send

e-post til enter@umoeitet.no

Ønsker du enter?

Ønsker å motta, eller hvis

du vil ha magasinet sendt

til en annen adresse kan du

sende e-post med navn og

adresse til: enter@umoeitet.

no. Du finner også en elektronisk

versjon av magasinet

på www.umoeitet.no

OL I NORD

ERFARINGENE

Gunnar Johansen forteller

om hvordan byggefirmaet

fikk NY og varig vekst som

OL-effekt fra Lillehammer’94

SIDE 14-15

PÅDRIVEREN

Vegard Ulvang bruker all

sin innflytelse for å få OL til

Nord-Norge.

SIDE 28-29

KURIOSITETEN

Du trenger ikke være stor

for å bli leverandør til

gigantiske arrangement.

SIDE 12

MULIGHETENE

Eksportutvalget for fisk ser store

markedsføringsmuligheter gjennom

Tromsø 2018. Laksen ble

verdenskjent gjennom OL i 1994.

SIDE 16-19

SJEFEN

Etter Lillehammer-

OL har Petter

Rønningen hjulpet

en rekke OL-søkere.

Nå er det Tromsøs

tur.

SIDE 33-37


leder

Tidenes mulighet

Snart faller avgjørelsen om hvorvidt Norge skal

søke om å få arrangere et nytt vinter- OL. De

fleste av oss husker Lillehammer’94 med stor

glede, og noen husker helter på treski helt tilbake

til Oslo i 1952. Men for første gang og endelig er

blikket rettet nordover i vinterlandet. Avgjørelsen

om hvor vidt Tromsø 2018 får statsgaranti

er en beslutning som – gitt positivt utfall –

vil markere starten på det som i nasjonal

målestokk vil bli et gigantisk omdømmeløft

for hele Nord-Norge. Vi får muligheten

til å vise resten av Norge og hele verden

hva vi kan: At innovative løsninger like

gjerne gror fram i Sandnessjøen som i

San Fransisco.

Erfaringene fra Lillehammer har blitt

14 år gamle. Næringsmessig ga

disse lekene oss store virkninger nasjonalt.

Også nordnorske firma fikk store

og små kontrakter i prosjektet – og

innfridde. Flere av dem som opplevde

nedgangstider mot slutten av 80-tallet

opplevde at OL-jobben ga dem varig

verdi. Omsetningen økte som følge

av oppdragene på Lillehammer, og har

fortsatt med det. Et OL er en gigantisk vitamininnsprøyting

for en region. Det er en grunn til

at så mange byer i så mange land kjemper om

å få tildelt verdens mest kjente idrettsarrangement,

og higer etter å utnytte effekten av verdens

mest kjente merkevare.

Norut Samfunnsforskning har nøkternt anslått

at OL og Paralympics vil generere minst 1500 varige

arbeidsplasser innen reiseliv, og rundt 12.000 midlertidige

arbeidsplasser før og under arrangementet.

Et OL i nord vil være en katalysator for økt aktivitet

i Nordområdene, og vil skape vekst, utvikling og sysselsetting.

Næringslivets kompetanse skjerpes.

Likedan må evnen til å utvikle nye produkter

til konkurransedyktige priser skjerpes ytterligere.

Flere av de produktene og tjenestene

som vi får tilgang til i 2018 er ikke oppfunnet

ennå.

Verdensbegivenheten i Mjøsregionen i 1994 ble

nettopp en arena for å utvikle og lansere teknologiske

løsninger.

Telenor snakker i dag om hvordan hele organisasjonen

gjennomgikk et paradigmeskifte

som følge av OL, og ble et

internasjonalt selskap. Tromsø

2018 vil få et enda større fokus

på teknologiske nyvinninger.

Under Lillehammer-OL var

GSM-nettet så vidt koblet til, og

i hele organisasjonen var det

bare koblet opp to pc’er som

kunne motta mail. Den raske

teknologiske utviklingen siden

da, indikerer at det vil finne

sted flere teknologiske revolusjoner

i løpet av de neste ti

årene. Ved siden av at tilgjengelige

tjenester over nett vil oppfylle

de olympiske lekers eget slagord –

raskere, høyere, sterkere.

Her i Umoe iTet setter vi spesielt

pris på Tromsø 2018s klare og

selvpålagte miljøprofil. Nettopp gjennom

slike prosjekt er det mulig å raskere

tvinge fram mer miljøvennlige løsninger

på produksjon av varer og tjenester.

Innovatørene vil i enda større grad måtte

kappes om å komme opp gode miljøvalg.

Ved siden av vil få – om noen – andre byer

i verden makte å arrangere et så kompakt

OL som nettopp Tromsø.

Vi gleder oss stort. Vi har komplettert

kompetansen vår gjennom Umoe IKT

og gleder oss til å ta fatt på en ny epoke

i iTet-historien og forhåpentligvis også i

Nord-Norge-historien. Det er tid for å sprette

champagnen.

Hans Nilsen

administrerende direktør

5


OL I NORD

Et gigantisk l

nordnorsk næ

6

Næringsforeningen i

Tromsøregionen har

gjennomført en undersøkelse

blant bedriftsledere

i Nord-Norge om

deres holdninger til OL i

Tromsø. Sigvald Rist var en

av 60 bedriftsledere i undersøkelsen.

Bedriftene som er representert

i undersøkelsen omsetter

for mer enn 50 millioner i året.

Bedriftsledere positive til til OL OL

Total Total 89 89 % %

Tromsø 88 88 % %

Troms Troms 80 80 % %

Finnmark 90 90 % %

Nordland 100 100 % %

OL OL får får positiv betydning

for for vår vår virksomhet

Total Total 80 80 % %

Tromsø 92 92 % %

Troms Troms 60 60 % %

Finnmark 70 70 % %

Nordland 80 80 % %

0 % 0 % 50% 50% 100% 100% 0 % 0 % 50% 50% 100% 100% 0 % 0 %

Jeg Jeg tror tror min m

direkte invo in

Total Total 46 46 % %

Tromsø 70 70 %

Troms Troms 50 50 %

Finnmark 20 2

Nordland 20 2


øft for

ringsliv

Jeg Jeg tror tror min min virksomhet blir blir

direkte involvert i i OL OL i OL

Total Total 46 46 % 46 % %

Tromsø 70 70 % 70 % %

Troms 50 50 % 50 % %

Finnmark 20 20 % 20 % %

Nordland 20 20 % 20 % %

Vi Vi skal Vi skal skal ansette flere i i tilfelle i tilfelle OL OL OL Vi Vi er Vi er villig er villig til til å til å bidra å bidra økonomisk

for for å å sikre å sikre OL OL OL til til Tromsø til Tromsø

Total Total 39 39 % 39 % %

Tromsø 58 58 % 58 % %

Troms 40 40 % 40 % %

Finnmark 0 0 % % 0 %

Nordland 30 30 % 30 % %

Total Total 46 46 % 46 % %

Tromsø 68 68 % 68 % %

Troms 30 30 % 30 % %

Finnmark 40 40 % 40 % %

Nordland 30 30 % 30 % %

Et OL i Tromsø

vil gagne hele

landsdelen og gi et

velkomment løft til

nordnorsk næringsliv,

mener daglig

leder Sigvald Rist i

sjømatprodusenten

Lofotprodukt.

100% 100% 0 0 % % 0 % 50% 50% 100% 100% 0 0 % % 0 % 50% 50% 100% 100% 0 0 % % 0 % 50% 50% 100% 100%

7


OL I NORD

– Jeg har kjempetro på et OL i

Tromsø. Det er en spennende og

god idé og et flott initiativ. «Hvorfor ikke?»

tenkte jeg da det ble lansert. Hvorfor skal

ikke vi kunne gjøre det, sier Sigvald Rist,

daglig leder i sjømatprodusenten Lofotprodukt.

Rist understreker at «vi» innebærer

alle nordlendinger. Han mener at

et OL i Tromsø ikke handler om Tromsø,

men om hele Nord-Norge.

– Med vår natur og kultur, så kan dette

bli det ultimate OL, sier Rist.

Positiv blest

Snart kommer avgjørelsen om en eventuell

statsgaranti.

– Dersom regjeringen mener noe annet

med sin nordområdesatsing enn festtaler

og prat, så har de nå mulighet til å vise

det. Et OL vil være et kjempeløft for hele

Nord-Norge.

– Hvilken nytte ser du for deg at

næringslivet i Nord-Norge kan ha av et

OL i Tromsø?

– Ethvert forhold som kan framheve

Nord-Norges unike særpreg og natur har

stor nytte. Alle som profilerer produkter

fra Nord-Norge vil få et løft av en positiv

oppfatning av Nord-Norge. Det være seg

reiseliv eller dem som selger produkter

herfra, sier Rist. Han ønsker

seg bort fra mentaliteten

«hua i handa», og

mener et OL ville

passe perfekt i så

måte.

8

Skaper nye allianser

Sjømatprodusenten tror på samarbeid

blant nordnorske bedrifter, og at et OL

kan virke samlende.

– Et OL er et så stort løft, at om det skal

lykkes, så må næringslivet gå sammen i

en dugnad. Det vil igjen skape nye samarbeidsallianser,

der bedrifter som ikke har

samarbeidet før, gjør det. Nye bedrifter

vil også komme til. Et OL vil skape ringvirkninger

lenge etter at OL-ilden er tent

et annet sted, sier Rist. Han peker blant

annet på infrastrukturen som vil måtte

bygges opp.

– Vi ser i dag at Hurtigruten sliter. Et OL

vil løfte infrastrukturen i Tromsø og hele

landsdelen, sier Rist.

– Hvilken konkret nytte ser du for deg?

– Det er jo selvfølgelig muligheten til å

selge produkter direkte inn mot arrangementet.

Det ville vært helt suverent, sier

Rist. Foreløpig har ikke Lofotprodukt gjort

noe i forhold til 2018-organisasjonen.

– Vi har fortsatt status som tilskuere,

men når avgjørelsen tas, så er det naturlig

å gjøre konkrete tiltak.

TEKST: CAMILLA SOLHEIM

Lofotprodukt

• Omsetning på 102 mill

(2007)

• Antall ansatte: 60

• Etablert i 1994

• Holder til på Leknes i Vestvågøy

kommune

• Vunnet flere matpriser:

Mat tilsynets Kvalitetspris,

Gull medalje i NM Røkt og

gravet laks. Sølvmedalje

«Årets nyhet» under Matfestivalen

i Ålesund

Daglig leder Sigvald Rist

håper Lofotprodukt kan

levere sjømatproduktene

sine til et OL i Tromsø.

(FOTO: LOFOTPRODUKT)

23. olympiske vinterleker

80 deltager nasjoner

15 hovedgrener med

konkurranser

80 ulike øvelser – minst

3 milliarder TV-seere

12 nye idrettsanlegg

12.000 midlertidige

arbeidsplasser

1.500 permanente

arbeidsplasser - minst

2,3 mrd kroner i forskuttert og

ny infrastruktur

20 cruise skip innkvarterer

15.500 over natt ings gjester

4,5 millioner måltider serveres

14.000 frivillige

3.000 militære i arbeid

3.000 politi i arbeid med

lekene

10.000 fra media tilstede

35.000 gjester overnatter

privat

190.000 mennesker i

Tromsø daglig under le kene

16 dager med opplevelser

1. gang i nord

2018 Tromsø Romsa

Vinnerbransjene

Alle bransjer i næringslivet i Norge vil

kunne dra nytte av et OL. Likevel står

enkelte bransjer frem som åpenbare vinnerbransjer

både før, under og etter et

OL. Dette gjelder bygg og anlegg, reiseliv,

transport, logistikk og teknologi.

Reiselivet i nord er beregnet å få minst

1500 nye varige arbeidsplasser som

følge markedsføringen et OL vil gi.

– Men OL er en arena for vekst og

innovasjon i hele det norske næringsliv.

Det er bare fantasien som setter grenser

for hvilke bransjer som kan dra veksler

på vinterlekene. Og skulle så skje at

Tromsø ikke blir tilkjent lekene, så er det

ikke bortkastet for bedriftene å satse på

framtiden på den ene eller andre måten,

konstaterer prosjektleder Kirsti Methi i

Tromsø 2018.


Sanker stemmer

For å sikre Tromsø 2018

statsgaranti trengs tydelige

stemmer fra norsk

næringsliv.

Kirsti Methi er prosjektleder for

næring og miljø i søkerselskapet

Tromsø 2018.

Samler støtte i IT-Norge

– Fortell meg hvilken IT-bedrift som er i

mot Tromsø 2018. Den har ikke livets rett

og har ikke forstått hva næringsutvikling

er for noe, sier Kari Slaattelid, leder i ITforum

Nord-Norge. Interesseorganisasjonen

for IT-bedrifter i landsdelen har den

siste tiden jobbet for å gjøre den lokale

støtten nasjonal gjennom IKT Norge.

Slaattelid mener det vil være helt naturlig

for IT-bedrifter og særforbund i Norge

å stille seg bak olympiske leker i Tromsø,

all den tid et så stort prosjekt vil kunne gi

– Effekten er her allerede

– Vi trenger ikke å vente til 2018 før vi

ser hva et OL i Tromsø kan gjøre for oss.

Styremedlem i Tromsø 2018 og leder av

Næringsforeningen i Tromsøregionen,

Grete Kristoffersen, mener effekten er

her allerede.

Hun mener slike prosjekter bidrar til å stimulere

innovasjonstakten i mange næringer,

samt at det styrker samarbeidet både

over næringer og geografiske skillelinjer.

– Kommer ikke statsgarantien, er det

«game over», sier prosjektleder for næring

og miljø. Kirsti Methi. Med et slikt utvetydig

budskap er det ikke til å undres over

at Tromsø 2018 har ansatt en prosjektleder

med bakgrunn både fra diplomatiet,

NHO og maktens irrganger i Brussel. For

å lande statsgarantien, er det maktpåliggende

at det megles med norsk næringsliv.

Jo flere aktører som offentlig uttrykker

støtte til OL i 2018, jo bedre.

– Uttalelser, aktivitet og positiv interesse

for og rundt OL-prosjektet er det vi

først og fremst er og har vært ute etter fra

næringslivet, understreker Methi.

Nasjonalt fokus

Ifølge er Methi kampen om de XXIII (23.)

vinterlekene først og fremst et nasjonalt

anliggende.

– Av den grunn forholder vi oss mest

til nasjonale næringsorganisasjoner,

som representerer fellesinteressene til

ulike sektorer. På dette stadiet kan vi

ikke privilegere enkeltbedrifter eller

områder. De nasjonale aktørene har poli-

store oppdrag til flere aktører.

For at nordnorske IT-bedrifter kan få ta

del i en eventuell OL-pott satses det stort

på kunnskap. IT-forum Nord-Norge vil

kartlegge den kompetansen som finnes i

IT-miljøet i nord, og gjøre den tilgjengelig

gjennom en kompetansebank. Noe liknende

har aldri har skjedd i Norge før.

– Den eneste måten vi i nord kan hevde

oss på er ved å bli best på kompetanse.

I forkant av et OL i Tromsø vil det bli

internasjonalt baserte anbud. Når den tid

– Og vi har blitt vant til å ha slike galskapsideer

som blir realisert. Næringslivet

her i byen går kjapt i gang med å tenke

pragmatisk om hva mulighetene er i slike

ideer, sier hun.

Ifølge Kristoffersen har den olympiske

drømmen ført til positive ringvirkninger

for mange næringer allerede. Spesielt for

reiselivsnæringen og kunnskapsbedriftene

i byen.

tisk påvirkningskraft, og når vårt fokus

nå er næringspolitikk, er det naturlig å

vektlegge disse. Ikke dermed sagt at det

lokale og regionale næringsliv ikke bør

komme på banen.

Utstillingsvindu

– Det er noen som ikke er begeistret for et

OL her i Tromsø, og det er et tankekors at

åpenbare støttespillere i idretten og næringslivet

ikke uttrykker større entusiasme for

prosjektet. Men det er liten tvil om at et OL

er et fantastisk utstillingsvindu, og det er

viktig at så mange som mulig er inneforstått

med omfanget av disse mulighetene. Mye

av jobben min nå består av å spre informasjon

og kunnskap om disse mulighetene,

sier Methi. Samtidig er prosjektlederen klar

på at Tromsø 2018 ikke skal framstå som

mer enn det er, foreløpig.

– Per nå er vi kun et søkerselskap, og

mye vil bli avklart når statsgarantien er

på plass. Da får vi en ny rolle, og hvilke

avtaler vi skal inngå etterpå gjenstår å

utarbeide. «The Game hasn’t startet yet»,

understreker Methi.

Kari Slaattelid

og ITforum

Nord-

Norge satser

stort for å få

nordnorske

IT-bedrifter

på banen til

et eventuelt

kommer må vi være i stand til å levere de

beste løsningene. Vi vil gjøre det slik at

de store aktørene som IBM og Microsoft

ikke kan unngå å forholde seg til oss og

vår lokalkunnskap, sier Slaattelid.

– Vi har blitt

vant til å

ha galskapsideer

som

blir realisert,

sier

Grete Kristoffersen.

– Men en effekt er overordnet, og det

er det vanvittig spennende fokuset som

er lagt på Tromsø som by.

9


OL I NORD

10

Telenor tente umiddelbart på ideen

om et OL i Tromsø. Forrige gang Norge

hadde OL transformerte det hele teleselskapet.

OL gjorde Teleno

Derfor er det ikke overraskende at Telenor

er en dedikert forkjemper for et OL i

Tromsø. Av erfaring vet de at de største

tankene og villeste ideene kan åpne markeder

verden over.

I dag er det kanskje vanskelig å huske

hvordan det var før det digitale systemet

for mobiltelefoni ble lansert, eller internett

kom på alle datamaskiner. Men mobiltelefonen

eksisterte altså bare så vidt før

Lillehammer’ 94 og OL-organisasjonen

hadde kun to PC-er utrustet til å ta imot

e-post. For det daværende Televerket ble

OL på Lillehammer muligheten til et stort

paradigmeskifte.

– Da Lillehammer fikk tildelt OL var

Televerket den eneste sannsynlige telekom-partneren.

Televerket hadde monopol

i Norge, og det var på godt og vondt,

sier regiondirektør Stein Vidar Loftås i

Vi ser blant annet

på løsninger for å

ha et billettløst og

pengeløst OL.

Stein Vidar Loftås, Telenor

Telenor Region Nord. I 1992 ble Televerket

fristilt fra regjeringens styringsrett og

fikk opptre stadig mer selvstendig i sine

forretningsmessige valg. I 1994 ble virksomheten

omdannet til et statlig aksjeselskap.

– Vi gikk inn i 1994 som en nokså sidrumpa

monopolist og kom ut med evner

som siden har gjort oss til et verdensomspennende

selskap, sier Loftås.

Skapte selvtillit

I forbindelse med Lillehammer introduserte

Telenor de digitale løsningene for

mobil og data, GSM og ISDN.

OL ble arenaen der vi kunne si «ja, vi

kan» og fikk eksponert en rekke nye tjenester.

Vi knyttet internasjonale kontakter,

som igjen førte til at vi i dag er verdens

sjette største internasjonale mobilselskap,

med mer enn 150 millioner kunder. Vi kom

ut av OL med en himla stor selvtillit, sier

regiondirektøren. Han forteller at så snart

Lillehammer-OL var ferdig, fikk Telenor

henvendelser fra hele verden.

OL er en stor mulighet til å vise seg

frem for verden, og det tok Telenor vanvittig

alvorlig. GSM-telefonen ble til og med

brukt av sikkerhetsstaben til Hillary Clin-

ton, de var Telenor-abonnenter alle mann.

Det vi gjorde i forkant av OL ble en mal

for andre store telekom-selskaper. Erfaringen

derfra har også påvirket oss i alle år. I

ettertid har vi tatt markeder hvor vi ellers

hadde sett for oss at andre gjorde det,

blant annet i Sørøst-Asia hvor vi har hatt

kanonsuksess. OL-erfaringen viste oss at

det går an å være tøff i trynet og komme

kjempelangt med det, sier Loftås.

Utvikler egne OL-ideer

Kort tid etter at ideen om et OL i Tromsø

2018 var lansert, kastet Telenor seg på

OL-bølgen. Fra Forskningsparken i Tromsø

jobber de som om at Tromsø 2018 allerede

har fått statsgaranti og er tildelt lekene av

Den olympiske komité. De er en av Tromsø-

OLs sponsorer, og er allerede i gang med

å skape og utvikle nye tjenester – både

knyttet til selve arrangementet, men også

tjenester som kan lanseres i forbindelse

med et OL.

– Vi har satt i gang egne prosjekter som

spisses inn mot et eventuelt OL. Så fort

statsgarantien er i boks, og vi har tro på

at den blir en realitet, så settes det fart i

arbeidet.

– Hvilke konkrete prosjekter er i gang?


Basert på erfaringene fra Lillehammer

er OL-gløden allerede

svært sterk hos Telenor og

regiondirektør Stein Vidar Loftås.

Selskapet jobber med konkrete

prosjekter som de ønsker å

realisere under Tromsø 2018.

r verdenskjent

Basert på de erfaringene Telenor har, så er

vi fryktelig glad i folk som tenker stort. Vi

trenger langt flere folk som tenker stort.

Stein Vidar Loftås, Telenor

– Det er vanskelig å være konkret,

for dette ligger fortsatt langt fram. Men

vi ønsker å bidra til miljøprofilen og at

dette blir de «cleanest olympics ever».

Vi ser blant annet på løsninger for å ha

et billettløst og pengeløst OL. Det betyr

at vi for eksempel ser på at mobiltelefonen

kan brukes til å betale med, som en

mobil bankterminal. Mediemessig ser vi

også på nye løsninger for å overføre lyd

og bilde, sier Loftås. De «ville» ideene blir

også prøvd ut.

– Jeg har stor tro på ideen om at mobiltelefonen

kan være din biometriske assistent.

Det er ikke direkte OL-relatert, men

OL kunne være en perfekt arena for å lansere

dette. De andre ideene er mer videreutvikling

av dagens løsninger, men å

knytte mobiltelefonen opp mot helse har

ikke vært gjort ennå, sier Loftås. Han ser

blant annet for seg at man knytter miljø-

målinger opp mot GPS, der for eksempel

allergikere kan ha mobiltelefonen knyttet

opp til en sender som måler bjørkepollen.

Lignende løsninger ser Telenor for seg at

de kan komme til å tilby abonnenter i

2018.

– Det burde være mulig å få det til i

dette tidsperspektivet, sier Loftås.

Unorsk å tenke stort

Telenor-direktøren mener at selv om

ideen om et OL i Tromsø var «vill», så er

det ingen grunn til å ikke tenke stort og å

ville gjennomføre den.

– Basert på de erfaringene Telenor har,

så er vi fryktelig glad i folk som tenker

stort. Vi trenger langt flere folk som tenker

stort. Hvis det er noen som har en vill

idé, så ønsker vi å slå ring rundt denne.

Det er lett å se begrensningene, men det

kan gi formidable gevinster å tenke ville

tanker og å sette dem ut i livet. Den gevinsten

fikk Telenor under Lillehammer-OL.

Regiondirektøren mener et OL i Tromsø

vil gi et stort løft og selvtillit til hele Nord-

Norge.

– I dag lever vi på mange måter i skyggen

av Østlandet og premissgiverne og

beslutningstakerne der. Dette er en konkret

nordområdesatsing.

TEKST: CAMILLA SOLHEIM

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

11


OL I NORD

Business fra

sanitetshuset

Du trenger ikke være stor for å bidra til noe stort.

Fornes tekstilforming på Medby i Andøy beviser det.

Fornes tekstilforming sendte inn et anbud

på levering av gardiner tidlig på 90-tallet,

og fikk tilslaget på grunn av lav pris.

Til sammen leverte de 2.000 gardiner til

vinterlekene på Lillehammer.

– Jeg tror vi sydde i hele 1993, ler en av

syerskene, Edel Berg. Vi hadde vel 5.000

meter stoff, som vi foredlet til gardiner i

tre størrelser. Vi sydde og sydde, men lei

ble vi ikke. Rutinene ble naturligvis ganske

gode etter hvert, opplyser Berg.

Komplikasjoner

De tre kvinnene i tekstilbedriften sydde

vikingskip på samtlige gardiner, selv om

fargene var noe forskjellige. Deadlinene

for levering ble overholdt med god margin,

men noen komplikasjoner ble det

likevel.

– Vi sydde jo i sanitetshuset på Medby

12

i Andøy kommune, og strøk gardinene

før de ble sendt sørover. Vel fremme på

Lillehammer var det en kar som hadde

ansvar for å henge de opp. Han ringte

oss og klaget sin nød over at gardinene

var for korte. Det viste seg at han hadde

montert skinnene i taket – i stedet for over

vinduene. Og da han sendte oss bilde av

resultatet, så vi at han hadde hengt gardinene

opp ned. Han hadde nok ikke lang

erfaring i å henge opp gardiner, humrer

Berg.

Artig erfaring

Selv om det ikke betydde millioner av

kroner i inntekter, var det likevel en artig

erfaring, påpeker Berg.

– Vi syntes jo det var veldig artig å

kunne levere til et så stort arrangement.

Under sendingene fikk vi også et glimt av

Slike mønster var det på gardinene fra

Andøy.

gardinene, og det var fornøyelig.

Men noen leveranser til et OL i Tromsø,

blir det ikke.

– Bedriften opphørte rundt midten av

nittitallet og nå driver vi syerskene på

med andre ting. Så da må noen andre

levere gardiner til vinterlekene i Tromsø,

smiler Edel Berg.

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

FOTO: PRIVAT


FREMTIDEN ER IKKE DET

DEN ENGANG VAR...

Det var så mye lettere før når vi kunne skryte av nye signaturfiler innen

få minutter etter at et nytt virus hadde begynt å herje….. det er ikke slik

i dag; signaturfildatabasen vår er i ferd med å øke med 200 – 250 000 nye

signaturfiler hver måned, tatt i betraktning alle nye malware som kommer.

Som referanse kan vi jo si at de 250 000 første virus vi lagde signaturfiler til,

brukte vi 20 år på!

Med sofistikerte løsninger og ved å være skjult, kan nå malware bander oppdatere sine ondsinnede koder

raskere enn alle anti virus selskapene til klarer til sammen. Hva skal vi da med anti virus? Jo, beskytte mot det

som fortsatt er der. Samtidig skal man være oppmerksom på ny teknologi som stadig kommer for å håndtere

dette nye trussel bildet.

For deg som er Trend Micro kunde har vi lagt til en del nytt i noen av produktene våre, som er meget

viktig å få med seg. OSCE i siste versjon innholder «Web Reputation». Det betyr oppslag mot våre dynamiske

databaser i løpet av et brøkdels sekund, for å vite om den kommunikasjonen som PC’en (ikke nødvendigvis

brukeren!) starter er legitim. Vi klassifiserer og oppdaterer nærmere 3,5 milliarder ulike «hits» i våre

databaser hvert eneste døgn, og denne databasen vokser. Dette betyr en ny generasjon

løsning for å håndtere uønsket tilgang til ondsinnet kode. Videre er «Web Reputation»

også å finne i http sikkerhetsløsningen IWSS for Linux, og i Windows

versjonen i løpet av våren. Det er jo tross alt fra web all malware kommer.

Man må beskytte mer enn bare smtp i en sentral gateway. http

er vel så viktig.

Det beste av alt; for deg som er NeatSuite Enterprise kunde,

ligger alt inkludert. Har dere gyldig vedlikehold, kan dere oppgradere

fritt til siste versjoner. Det er en betydelig investering

for sikkerhetsnivået i nettverket deres!

Spam er også et alltid omdiskutert tema. Vi har det siste

året fått skikk på vår anti spam løsning; Spam Prevention

med Email Reputation Service (ERS) er blant de beste

løsninger på markedet i dag. Har du denne i dag, sørg for

å optimalisere oppsettet for Email Reputation Service ved å

logge inn på ERS Portalen – ers.trendmicro.com

Anti virus er ikke det det engang var, og fremtiden er

allerede helt annerledes. Trend Micro lover å gjøre sitt

ytterste for å holde deres nettverk og maskiner fri for virus

og ondsinnet kode, men det krever at alt er oppdatert. Itet

har nylig kurset konsulentene sine hos oss, og er klare for å

hjelpe dere til å verifisere optimale løsninger…. Er du enda

ikke Trend Micro kunde, kan vi hjelpe til med det også!

Med ønske om en sikker påske!

Thomas Ludvik Næss, Country Manager

Trend Micro Norge

Trend Micro (EMEA) Ltd. - Karenslyst alle 2 - 0278 Oslo

info@trendmicro.no - www.trendmicro.no - Tlf. 22 12 85 00 - Fax. 22 12 85 01

13


OL I NORD

De kom ut av nedgangstidene på grunn av oppdrag for

Lillehammer' 94. Gunvald Johansen Bygg AS i Bodø økte

sin omsetning med 53 millioner kroner på grunn av OL

på Lillehammer, og har forsatt å vokse. Nå posisjonerer

de seg for Tromsø 2018.

Skapte varig verdi

I 1989 var byggefirmaet Gunvald Johansen

Bygg AS i Bodø allerede et veletablert

foretak. Vel 37 millioner kroner i

omsetning var bra, nedgangstidene tatt

i betraktning. Fem år etter, i 1994, var

omsetningen rundt 90 millioner kroner.

OL på Lillehammer ga ikke bare næring til

den norske selvfølelsen, men stimulerte

til vekst også i byggebransjen i Nord-

Norge.

– Mot slutten av 80-tallet var det en

nedgangsperiode i byggebransjen. Børre

Lien, som da jobbet i Utviklingssenteret

i Midt-Troms, inviterte en del aktører i

bransjen til et møte om å levere anbud til

vinterlekene på Lillehammer. Alle tok tenning

momentant, minnes Gunnar Johan-

14

sen, som er direktør for Gunvald Johansen

i Bodø.

1.000 boenheter

Betingelsene i avtalen var at Gunvald

Johansen, Bjørn Bygg i Tromsø, Ferdighus

i Sørreisa og Steinsvikhus i Melbu

skulle levere 1.000 boenheter til medialandsbyen

i Lillehammer. Gjenbruken

av bygningsmassen var sikret gjennom

en avtale med Studentsamskipnadene i

Nord-Norge og Sogndal. Oppdraget var

verdt hundretalls millioner for de nordnorske

bedriftene. Det høres ut som en

ren eventyrhistorie.

– Det er klart det var et lukrativt oppdrag

for oss. Ikke bare var det snakk

For Gunvald Johansen Bygg AS i Bodø ble OL på Lille

tidlig for å være med. Får ikke Tromsø OL, så får ikk

om store summer, men firmaene fikk

en betydelig kompetanseheving med

på kjøpet. Vi utviklet et byggesystem

basert på element- og modulbygging. I

tillegg innførte vi kvalitetssikring, noe

som var veldig nytt på den tiden, og ble

ISO- sertifisert etter 9001-standarden.

Oppdraget ble en milepæl for de bedriftene

som samarbeidet om oppdraget,

fastslår Johansen.

– Men det er viktig å rose Utviklingssenteret

og Børre Lien. Uten deres initiativ

hadde det ikke blitt noe av dette oppdraget,

understreker han.

Samarbeid og nettverk

Gunvald Johansen, faren til Gunnar, startet


hammer en milepæl. Nå ser direktør Gunnar Johansen og lagermedarbeider Sverre Karlsen fremover mot 2018. – Vi må posisjonere oss

e Norge OL. Vi får håpe Tromsø får tilslaget, sier Johansen.

av Lillehammer-OL

bedriften allerede i 1963. Gunnar overtok

styringen i 1982, og i likhet med faren

trekker han smått om senn egne sønner

inn i ledelsen. Nå regner de med å

omsette for rundt 500 millioner kroner

i 2008.

– I forbindelse med Lillehammer`94

fikk vi masse oppmerksomhet og publisitet.

Vi fikk nye oppgaver i etterkant av

lekene, og de ga oss et økonomisk løft og

en fornyet selvtillit. Prosjektet lærte oss

også viktigheten av samarbeid og nettverking.

Det var en del opp- og nedturer

underveis, men vi har mye igjen for det

i ettertid. Bare det at vi nå nylig har hatt

et møte med de andre samarbeidspartene

fra Lillehammer-prosjektet, viser at

nettverket har holdt seg godt, og at vi ser

fremover mot 2018.

Hvis 2018…

For Gunnar Johansen monner det lite å

bare skue bakover i tid når man snakker

om business. Møtet mellom kumpanene

som samarbeidet om å bygge ferdighus

ble ikke bare en mimring om svunne tider,

men også en anledning til å evaluere og

analysere suksessen fra sist.

– Vi snakket mye om hvilke muligheter

vi har når det gjelder et OL i Tromsø. Det

blir jo et enormt prosjekt med voldsomme

bygningsmasser som skal oppføres. Jeg vil

anta at det er jobb både til alle i bransjen

i Tromsø, og til oss som er utenfor byen.

Hvis dette prosjektet landes med statsgaranti

i første omgang, må vi posisjonere

oss tidlig for å være med. Et slikt arrangement

vil naturligvis bety et nytt løft for

bransjen, men også være en spydspiss

for å innføre miljøvennlige løsninger. Det

med miljøbygg vil være et brennaktuelt

tema i framtiden, det vet vi i byggebransjen,

og det gjelder uansett om Tromsø

får OL eller ikke. Men får ikke Tromsø OL,

så får ikke Norge OL. Vi får håpe Tromsø

får tilslaget, sier Gunnar Johansen.

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDE

15


OL I NORD

Ny verdenskjen

OL på Lillehammer gjorde norsk laks

verdenskjent. I 2018 kan for

eksempel seien hentes opp

fra dypet.

16

– Ver-

dens mest

kjente nordmann

er ikke Ole Gunnar Sol-

skjær, det er laksen, smiler

informasjonssjef Christian Chramer

i Eksportutvalget for fisk.

OL på Lillehammer og satsingen vi gjorde

der har mye av æren for at laksen har en så sterk

posisjon i verdensmarkedet. Men det holder selv-

følgelig ikke å gjøre en voldsom innsats mens

OL og Paralympics pågår. Man må ta med

seg kontaktene og fruktene av arbeidet

inn i hverdagene etter de olympiske

lekene. Men erfaringene våre

med laks fra -94 og de

åtte månedene vi

har samarbeidet

med

Tromsø 2018, gjør at vi ser

veldig positivt på vår OL-relaterte virksomhet.

Fram til 2011 har EFF planer om å bruke en

million kroner på Tromsø2018.

Millioner av måltider

Før, under og etter lekene i 2018, vil det bli ser-

vert millioner av måltider til gjester med ulike

forventninger og behov. Alt fra kjappe munn-

fuller ute på arenaene, til gourmetmåltid hvor

de beste produsentene og de beste kokkene i

landsdelen må legge seg i selen for å vise hva

vi har å by på.

Gjennom matfatet har landsdelen en unik

sjanse til å vise verden hva vi står for når det gjel-

der særpreg, innovasjon, miljø og effektivitet.

«enter» satte sammen et ekspertpanel på

Vertshuset Skarvens Kulinarisk Teater, som på en

uhøytidelig måte diskuterte seg frem til hvordan

vi kan få dette til. I panelet satt Audun Iversen

fra Nofima, som forsker på fremtidens sjømat,

markedsdirektør i Eksportutvalget for fisk (EEF),

Merete Kristiansen, som er ekspert på markedssituasjon

og trender, daglig leder ved Skarven

Vertshus, Gunnar Andersen, som daglig

føler markedet på kroppen, samt

praktikerne, Ingebjørg Moe

som er matfaglig


ekspert

dis fra havet

hos EFF, og kuli-

narisk teatersjef og kokk,

Kjell-Ivar Larsen.

Anvendelig sei

Med støtte fra resten av bordet slår Moe

et slag for seien, som med det hun kaller

perlegrå farge kommer i skyggen av

den hvite torsken. Larsen og Andersen

på Skarven har fått gode tilbakemeldinger

på klippfisk av sei. Dessuten er den

i følge Moe utmerket blant mye annet,

som råvare i fish n´ chips.

Fish n´ chips er et godt stikkord til

spørsmålet om hva vi kan servere gjes-

tene våre i 2018. Rundt bordet hagler det

med alternativer til fastfood på arena-

ene: Fisk og grønnsaker i beger, fiske-

pinnewrap av kveite, lefse og jomfrusild,

matjesesild i lompe, tapas i beger, pilla

reker med majones og brød i bolle,

klippfiskboller, beger med

ulike varianter av

sild, samt

bacca-

lao i kopp, litt sånn ut på kvelden.

Kje og kveitepinner

Når det gjelder enkel innendørs servering,

er panelet opptatt av det skal lages retter

som ikke forringes av at det lages i store

mengder. Gutta fra Skarven mener mat

som kan puttes i gryter eller som behol-

der formen, selv med tøff behandling

er å foretrekke. Forslagene på mat

som holder på formene kom-

mer på løpende bånd:

Hysekaker, fiske

pinner

av kveite,

reker og skalldyr,

panert laks,

laksetortilla, fiskeburger,

samt et mylder av supper og

gryteretter.

Når det kommer til gourmetmaten,

er panelet enige om at fremtidens kokker

skal få lov til å utfolde seg med lokale

råvarer som kje, lam, rein, sjømat og

bær. Men som matfaglig ekspert hos EFF,

Ingebjørg Moe uttrykker det, fulgt opp av

anerkjennende nikk rundt bordet:

– Når man tar hensyn til årstiden og

geografien for OL i 2018, så er det vanskelig

å komme unna skreimølja!

TEKST: THOMAS SCHANCHE

FOTO: RUNE STOLTZ

BERTINUSSEN OG

EFF

17


OL I NORD

Lønnsomt engasj

Vårt ekspertpanel fokuserer på å fremheve kortreist kvalitetsmat.

De olympiske ringene

er verdens sterkeste

merkevare. Når EFF alt nå

bruker en million kroner på

Tromsø 2018, er det fordi

de vet det vil gi avkastning.

18

Faktisk opplever EFF markedsføringseffekter

fra Tromsø 2018 allerede. Informasjonsdirektør

Christian Chramer deler EFFs

olympiske satsning i tre deler; før, under

og etter lekene.

– Markedsføringen vi gjør nå og i tiden

frem mot 2018, vil uansett kaste av seg.

Uavhengig om Tromsø blir vertsby eller ei,

hevder Chramer.

– Sidene lekene passer inn i vår profil

som bærekraftig og miljøvennlig, er aktivitetene

knyttet til lekene enkle å flette inn

i vår hverdag. Det er mange spennende

innganger når vi samarbeider med idretten,

fortsetter Chramer. Han trekker blant

annet fram stipendordningen de har opprettet,

der idrettslag får tilskudd til å kjøpe

inn sjømat til ulike arrangement.


ement

Ren mat

I forskningsrapporten «pelagiske fremtidsbilder»

fra Fiskeriforskning, skisserer

Audun Iversen ulike scenarier for fremtiden

til norsk sjømat. Et av scenariene er

hvordan fremtidens forbrukere vil tenke

når de gjør sine innkjøpsvalg:

- Forbrukerne er hypersensitive for matvaretrygghet.

Informasjonsdirektør Christian Cramer i EFF ser mange muligheter i samarbeid

med idretten.

- Markedet ønsker ren og miljøvennlig

mat.

- Effektiv og miljøvennlig teknologi vil

gjøre sjømat til vinner i CO 2 -forbruk

per måltid.

- Fet fisk er sunn og riktig mat, og betalingsviljen

er høy.

Ingebjørg Moe fra EFF, mener vi ser

en markant helsetrend hos forbrukerne

allerede i dag. Merete Kristiansen fra EFF

viser til at Vitenskapskomiteen for mattrygghet

(VKM) anbefaler at nordmenn

bør spise fire måltider eller mer i uka med

fisk og sjømat, og både fet og mager fisk

bør inngå i kostholdet. Hun påpeker at

mange forbrukere fortsatt har mye å gå

på i forhold til dette.

Kortreist mat

Gunnar Andersen fra Skarven tror vi har

litt å lære av andre land som forvalter sine

lokale mattradisjoner på en bedre måte.

Land som Spania, Frankrike og Italia der

restauranthuset har hentet mye av inspirasjonen

til sine nordnorske retter.

– Kortreist mat er miljøvennlig mat,

poengterer Andersen. Sørover på kontinentet

er det ikke en ny mote, det er tradisjon.

– I forhold til turisme, forventer utlendinger

å få servert lokal mat, legger Iversen

fra Nofima til.

Andersen peker på et det er en systemfeil

i norsk fiskeriforvaltning, da det er

vanskelig for restauranter å kjøpe råvarer

direkte fra båtene.

– Når man fisker etter torsk, får man

oftest bifangst av andre fiskeslag. I dag

selges bifangst til underpris til fiskemottakene

istedenfor å levere til restauranter,

som kunne utvidet utvalget på menyene.

Merete Kristiansen fra EEF opplyser at

Fiskeridepartement jobber med løsninger

som vil gjøre det enklere for restauranter

å kjøpe råvarer direkte fra båt. Hun er

begeistret for at utviklingen i restaurantnæringen

går i retning av mer lokal mat.

Kristiansen trekker frem Senjastua som

en veikro til etterfølgelse; en veikro med

stort og godt utvalg av lokale råvarer.

Skarven kokken Kjell-Ivar Larsen anbefaler

Vollan Gjestestue i Balsfjord, som har

hest på menyen, som et vertshus som har

tatt sin lokale arv på alvor.

– I gamle dager ble det spøkt med at

folk på hest måtte ri fort når de skulle

gjennom Balsfjord, flirer Larsen.

Historiefortelling

I samme forskningsrapport, peker Iversen

på noen suksessfaktorer som kan vinne

markeder for norsk mat:

– Opprinnelse og historiefortelling gir

merverdi

– At man har råd til markedssatsninger –

for eksempel sild til India

– Utvikle nye konsumentklare produkter

og bedre differensiering av råvarer

– Gode råvarer og høy kompetanse i markedsføringen.

TEKST: THOMAS SCHANCHE

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

19


OL I NORD

Satser

på ny

Bedrifter i Midt-Troms

solgte varer og tjenester

for 400 millioner kroner

til OL på Lillehammer. Nå

mobiliseres det på nytt, for

å levere enda mer til et OL i

Tromsø.

SMIA.2018 på Senja er navnet på prosjektet

som skal være en arena for idé- og

konseptutvikling for store og mindre

bedrifter i regionen. Prosjektleder/smed

Anne-Kari Bakkland vektlegger viktigheten

av å være tidlig ute, og smi før jernet

blir varmt.

– Erfaringene fra vinterlekene på Lillehammer

viser at man må være ute i god

tid. Det tar tid å mobilisere bedriftene og

profesjonalisere seg, mener hun.

Pilotprosjekt

SMIA.2018 er finansiert av Tromsø 2018

og er et pilotprosjekt for utvikling av

nærings- og samfunnsmessige virkninger

av et OL i ishavsbyen. De fire satsingsområdene

reiseliv, mat, kultur og energi har

både et felles tilsnitt, samt individuelle

prosjekter innen hvert område. Bedriftene

som samarbeider er forberedt på å skulle

levere integrerte tjenester i 2018. Men

ambisjonene stopper ikke der.

– Hvis Tromsø får tilslaget om et OL,

så må det være et OL for hele Norge, og

20

Anne Kari Bakkland leder prosjektet som skal drive med idé- og konseptutvikling.

Nord-Norge spesielt. Da er det en dyd av

nødvendighet at vi i regionen kan tilby

våre tjenester. Dette vil selvfølgelig kreve

mye av leverandørene, men mange små

leverandører kan både konkurrere med –

og supplere – større aktører. Med denne

innstillingen og fokus på regionene, skal

vi ikke bare dra nytte av et OL, men også

bidra til at Tromsø får et slikt arrangement.

Gode leverandører utenfor Tromsø

by brukes i dag av ledelsen i Tromsø 2018

både nasjonalt og internasjonalt som et

argument for å få tilslaget, opplyser Bakkland.

Attraktivt i nord

Og om så skulle skje at Tromsø ikke får

tildelt vinterlekene, så betyr ikke det at

SMIA.2018 og de impliserte aktørene vil

henge med hodet.

– Hvis Tromsø ikke blir arrangørby, så

har vi i hvert fall klart å skape verdier

her i Midt-Troms. Samarbeidet mellom

bedriftene skaper glød, engasjement og

nye tanker, og vil forhåpentligvis resultere

i et mer solid næringsliv. Det er jo aktørene

selv som skal eie disse prosjektene,

vi skal bare tilrettelegge for idémyldring

og nettverksbygging. Man må bare våge

å satse og tro på det vi kan og er. For tida

er det veldig attraktivt under nordområdenes

mulighetshimmel, sier Bakkland,

og legger til:

– Når det ble sendt ferdighus, interiør

og kunst fra Midt-Troms til Lillehammer i

1994 for 400 millioner kroner, så er det

klart det er store muligheter for mange

bedrifter ved et OL i Tromsø.

fakta

FOTO: VIDAR BJØRKLI, FOLKEBLADET

• SMIA.2018 er et tverrfaglig

prosjekt, som eies av Profilgruppen.

• SMIA.2018 ble startet i februar

2008, som et pilotprosjekt for

Tromsø 2018 for utvikling av

nærings- og samfunnsmessige

virkninger av et OL.

• Satsingsområdene mat, reiseliv,

kultur og energi skal presentere

ett konkret prosjekt i

løpet av 2008.

• Cirka 60 bedrifter er til nå en

del av nettverket rundt SMIA,

men flere vil komme til.


Gjør som Prius Umo - bilen iTet: som viser at du tenker

Kjør miljøvennlig!

Lavt forbruk, lave utslipp. Prius er bilen som gir deg mer av det gode:

Mer plass for passasjerer og bagasje, mer avansert teknologi, bedre

ytelser, mye mindre forbruk og langt renere samvittighet. Her får du også

rene designlinjer og særpregede, lekre detaljer som ingen andre biler på

markedet kan vise maken til. Det er bare å glede seg. Dette blir en

prøvetur du aldri vil glemme.

Romslig, sprek og praktisk. Prius har god plass til fem pluss masse

motorer til rådighet som tar den fra 0-100 på 10.9 sek. Alt takket være

Toyotas unike Hybrid Synergi Drive-system - et system hvor både

������� ��� �� ��� � �������������

Prius fra kr 279.100,-,-

Stillegående og avansert. Prius utnytter energien når du bremser for å

silkemyk trinnløs girkasse sørger for at Prius flyter fremover som ingen

stabilitetskontroll og du kan få et avansert Park Assist-system* som faktisk

lukeparkerer bilen for deg. Bare for å nevne noe.

Trygghet fra første kilometer. Selv om teknologien er avansert, så er

det ingen grunn til bekymring. Over en million Prius er kjøpt verden rundt,

og komponentene i Hybrid Synergi Drive-systemet er av Toyota-kvalitet og

har en 8 år/160 000 km garanti. Prius har også gått til topps i EuroNCAPs

prestisjetunge sikkerhetstest med hele 5 stjerner, og høyeste score

Prius fra kr 279.100,-. Inkluderer frakt-, registrerings- og leveringsomkostninger kr. 1.600,-. Prius leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Forsikring

og finansiering fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Prius: Forbruk blandet kjøring: 0,43 l/mil. Utslipp CO2: 104 g/km.*

Leveres som ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

21


OL I NORD

Miljø vil være et hovedprinsipp for

Tromsø 2018. De som skal selge

tjenester til dette OL skal ikke bare

konkurrere på pris og kvalitet,

men må også levere de beste

miljøløsningene.

Tvinger fram ny

Tromsø har en stor miljømessig fordel

siden lekene er ekstremt kompakte, noe

som naturlig nok fører til kortere reiser

mellom arenaer og innkvarteringsfasilitetene.

Tromsø 2018 setter også store

krav til seg selv og sine leverandører. Som

organisasjonen selv utrykker det:

«Vårt mål er å minimalisere miljøbelastningene

gjennom å planlegge,

bygge, gjennomføre og etterbruke med

et helhetlig og ambisiøst miljøperspektiv

for øyet. «Environmental Fair Play»

vil være et bærende prinsipp for tidenes

miljø-OL».

Krever innovasjon

Dette innebærer at Tromsø 2018 skal ha

fokus på natur-, landskaps- og kulturminneverdier,

anskaffelser med livssyklusperspektiv,

ren energi fra vannkraft og fornybare

kilder, solid håndtering av avfall,

innovativ bruk av IKT, samt høy ønsket

miljø- og klimastandard på transport.

Mange av miljøkravene Tromsø 2018

setter seg selv, er de naturligvis ikke i

stand til å oppfylle på egen hånd. De er

avhengig av at eksterne leverandører

leverer miljøvennlige løsninger. Men

gjennom å foretrekke de grønneste og

mest miljøvennlig leverandørene, håper

og tror organisasjonen at de skal bidra

i arbeidet med å utvikle miljøvennlige

løsninger.

– I min jobb og mine budskap går

næringsliv og miljø hånd i hånd. Vinterlekene

er et fantastisk virkemiddel for å

oppnå strenge miljømål. Det er av nødvendighet

at næringslivet kan utvikle

miljøteknologi som er forenelige med de

standarder vi setter oss, samtidig som

nasjonale myndigheter må legge til rette

for en reell miljøsatsning slik at Norge

22

President for Bilforhandlerne i Norge, Tormod Harila, tror ikke det vil bli brukt bensindrevne bil

kan bli et foregangsland innen miljøteknologi.

Hvis ikke nasjonale leverandører

kan levere produkter i henhold til våre

miljømål når den tid kommer, må vi ut

av landet for å finne leverandører som

kan det, sier Kirsti Methi, prosjektleder for

næring og miljø i Tromsø 2018.


e miljøløsninger

er under Tromsø2018.

Transport

Selv om de planlagte lekene blir kompakte,

skal likevel titusenvis av mennesker

daglig fraktes rundt i buss og bil. I følge

president for Bilforhandlerne i Norge,

Tormod Harila, trenger ikke dette bli noe

stort miljøproblem.

– Det skal ikke være nødvendig å bruke

Arctic Think er blant de første

av forhåpentligvis mange nye

miljøvennlige ideer som skal

klekkes ut frem til 2018.

bensindrevne motorer i 2018. Allerede nå

har vi hybridbiler som utelukkende går på

strøm dersom man kjører mindre en 5 mil

om dagen. I et kompakt OL trenger man

ikke overstige den avstanden.

Harila har også tro på at den teknologiske

utviklingen vil gå i mer miljøvennlig

retning de neste 10 årene.

– Allerede nå ser vi at det blir utviklet

hybridvarebiler og hybridbusser. I løpet

av de neste 10 årene vil vi nok også få

se hybridlastebiler produsert i stor skala.

Dessuten vil rekkevidden på batteriene

utvikle seg voldsomt i positiv retning, tror

en optimistisk president for Bilforhandlerne.

Fremtidsbil

Den unge industridesigneren Kyrre Midtbø

Kalseth fra Gratangen, ser for seg en enda

mer miljøvennlig løsning på transport

utfordringene i 2018. Han har tegnet en

el-bil som er spesielt tilpasset høye snøskavler

stor trafikk og kaldt vær, med

modifiserte dekk, klimaanlegg og oppdatert

satellitt-informasjon om trafikkork

og kjøreforhold. Alt dette skal drives på

ren elektrisk kraft. Kalseth mener færrest

mulig bør være ute på veiene i privatbiler

under lekene.

– Jeg ser for meg en leiebilordning,

der man bare disponerer bilen én vei,

for eksempel til en stadion. Så kan andre

leie den videre til andre stadioner eller

innkvarteringsområder. På denne måten

blir det mindre parkeringsproblemer og

trafikken vil spre seg utover dagen, håper

den unge industridesigneren.

TEKST: THOMAS SCHANCHE

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

ILLUSTRASJON: KYRRE MIDTBØ KALSETH

23


OL I NORD

– Heller OL enn

Bygg- og anleggsnæringen i nord vil foretrekke å jobbe med et OL i

Tromsø framfor å forsøke å sikre seg kontrakt på Shtokman.

Det mener Rune Rautio (bildet), direktør

i konsulentselskapet Rambøll Storvik i

Kirkenes. Han tror OL i Tromsø vil representere

et solid «boost» for næringslivet

i hele landsdelen.

Den varige geografiske effekten tror

han likevel blir svært avgrenset gjennom

omfattende infrastrukturtiltak i og nær

Tromsø.

– Om da ikke et eventuelt OL medfører

utbygging av jernbane til Tromsø, noe

som i så fall ville gitt andre perspektiver,

smiler han.

Styrker selvfølelsen

Av andre varige effekter mener han et

Tromsø-OL vil ha stor betydning for den

nordnorske selvfølelsen, og være en sterk

stimuli til fremtidstro og optimisme.

– Tromsø vil naturligvis få et løft gjennom

bedre overnattingskapasitet, vei-infrastruktur

og anlegg for omfattende vinterturisme.

Men markedsføringseffekten fra

et OL vil nok kunne tilføre også Finnmarks

reiseliv mye bra, mener Rautio.

Hvor mye, mener han avhenger av den

enkelte kommunes evne til å tilby gode

reiselivsprodukter og dermed utnytte

«OL-effekten».

– Her er Sør-Varanger oppe i første

divisjon gjennom meget gode og eksklusive

opplevelsesprodukter, meget godt

samarbeid mellom aktørene i markedet,

god infrastruktur og nærhet til eksotiske

Russland. Sør-Varanger er i dag blant

Norges mest spennende destinasjoner

for opplevelsesturisme, og vil helt klart

kunne dra stor nytte av markedsføringseffekten

fra OL i Tromsø, mener direktøren

fra Kirkenes.

Foretrekker OL

Rambøll Storvik var forøvrig det første

nordnorske selskapet som fikk oppdrag

vedrørende Shtokman-utbyggingen. Men

når det gjelder bygg- og anleggsnæringen i

Finnmark tror Rautio de fleste vil foretrekke

oppdrag vedrørende et OL i nord. Norsk

regelverk og norske kontraktører er nå en

gang mye enklere å forholde seg til.

24

En fersk rapport fra Bedriftskompetanse

i Finnmark, hvor Rautio er en av forfatterne,

konkluderer med at store deler av

Finnmarks næringsliv har en lang vei å gå

før de eventuelt kan kjempe om kontrakter

relatert til de store gass-prosjektene i

Barentshavet.

– Med unntak av noen bedrifter som

tenker langsiktig, internasjonalt, samt

bedrifter som helst opererer i nærmarkedet

Varanger – og da gjerne mot Shtokman

gjennom aktiviteter i Sør-Varanger

– tror jeg de fleste nordnorske leverandørbedrifter

kun vil se på Shtokman som et

viktig alternativ til oppdragstørke.

– Hvor sannsynlig er det at russiske

firma konkurrerer om oppdrag i forbindelse

med Tromsø 2018?

– Det er neppe noen stor sannsynlighet.

Vi kan vel ikke utelukke enkeltaktø-

– En katalysator for

nordområdene

Professor Frode Mellemvik ved Handelshøgskolen i Bodø

(HHB), tror olympiske leker i nord vil være en katalysator i

nordområdearbeidet.

Professor Frode

Mellemvik tror

olympiske leker

i nord vil ha stor

positiv betydning

for nordområdene.

Mellemvik, som

var rektor ved

Høgskolen i Bodø

fra 2003-2007,

var blant initiativtakerne

til

å opprette Nordområdesenteret

ved HHB. Senteret

arbeider med

å utvikle kompetanse

på Russland

og nordområdene

for bedrifter i

Norge og andre

land.

rer, men bygg- og

anleggsnæringen

i Russland er overopphetet

og vil

fortsette å være

dette i mange år

framover. Den sliMarkedsføringsefter også med manfekten fra et OL vil

gel på fagfolk, og i nok kunne tilføre

nærliggende Mur- også Finnmarks

mansk er nærin- reiseliv mye bra,

gen blitt svakere mener Rune Rautio.

de siste årene.

– Men som publikum da?

– Russerne elsker vintersport – og de

elsker OL. Med nærheten til Norge vil vi

med sikkerhet oppleve en enorm tilstrømning

av russere til et OL i Tromsø, smiler

Rune Rautio.

I Regjeringens nordområdestrategi blir

Høgskolen i Bodøs langsiktige oppbygging

av samarbeid med russiske universiteter

fremhevet som et eksempel til

etterfølgelse. Kunnskap har av regjeringen

blitt omtalt som selve «navet» i nordområdestrategien,

med direkte forgreininger

til verdiskaping, ressursutnyttelse og

miljøforvaltning.

Turisme

TEKST OG FOTO: ODDNY J. JOHNSEN

Mellemvik tror olympiske leker i nord vil

ha stor betydning på ulike områder.

– Jeg håper virkelig at Tromsø får OL.

Det ser ut som veldig bra konsept som vil

bety enormt mye for landsdelen.


Shtokman

Han tror OL i nord vil få positive ringvirkninger

som er uventede for mange.

– Det vil forundre meg stort om ikke

vakre TV-bilder fra lekene vil trekke turister

fra en stadig økende middelklasse i

Nordvest-Russland. Dessuten vil vinterlekene

i russiske Sotsji i 2014 vekke ekstra

stor oppmerksomhet rundt vinteridrett

i Russland. Det er faktisk første gang

vinter sportgiganten Russland er blitt tildelt

vinter OL, påpeker Mellemvik.

Investeringer og kompetanse

Frode Mellemvik er opptatt av at forholdet

mellom Norge og Russland skal være

mest mulig gjensidig.

– Det har vært fokusert veldig mye på

norske investeringer i Russland. Men en

god utvikling mellom landene fordrer

også russiske investeringer i Norge, forklarer

han. Russerne har stor kompetanse

innenfor bygging og utvikling av store

anlegg og store prosjekt, noe potensielle

norske samarbeidspartnere bør se nytten

av.

Mellemvik tror russisk kompetanse

innenfor ulike fagfelt vil styrke seg enda

mer i årene som kommer.

– Ettersom russisk økonomi har begynt

å blomstre, har også økonomien i utdanningsinstitusjonene

blitt betydelig bedre.

Det akademiske miljøet i Russland er

elite- og konkurransepreget, som på den

positive siden vil generere høyt utdannet

arbeidskraft i russiske bedrifter. Russiske

bedrifter som forhåpentligvis skal bidra

i Tromsø frem mot 2018, håper Mellemvik.

TEKST: THOMAS SCHANCHE

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN OG

HØGSKOLEN I BODØ

25


OL I NORD

Det samiske er på en måte usynlig i storsamfunnet, mener

Barbro Hætta-Jacobsen, samisk styremedlem i Tromsø Romsa

2018. Et OL i nord kan endre på det.

– Et samisk medvertskap vil ha en avgjørende

betydning for samisk næringsliv,

kunst og kultur, mener Barbro Hætta-

Jacobsen,

Hun får støtte fra Marianne Balto, visepresident

på Sametinget.

– Det hever på alle måter samene som

folk. Et medvertskap innebærer jo at den

samiske verden vil være aktiv og tilby sine

produkter og tjenester. Jeg har veldig stor

tro på den oppmerksomheten OL vil gi

samene, og at den samiske kulturen vil

bli lagt merke til, sier Balto.

26

Synliggjøring

Hætta-Jacobsen forteller

at det samiske

medvertskapet er

synliggjort ved at det

samiske navnet på

OL-organisasjonen –

– Det samiske Romsa 2018 – er side-

må være synstilt med det norske

lig. Man må – Tromsø 2018.

kunne se at det – Det samiske vises

er et samisk også i logoen, i sty-

medvertskap resammensetning og

fra start til administrasjon, sier

slutt, sier hun og legger til at en

styremedlem i samisk ressursgruppe

Tromsø 2018 har arbeidet med den

Barbro Hætta- samiske dimensjonen

Jacobsen. i søknaden om statsgaranti.

– Men hva må til for et realisering av et

samisk medvertskap?

– Det samiske må være synlig. Man må

kunne se at det er et samisk medvertskap

fra start til slutt. Det er utfordrende å få

til, men den utfordringen er vi klar til å ta,

slår Hætta-Jacobsen fast. Balto er enig i at

det er krevende å gi det samiske medvertskap

en klar framtoning, og poengterer

at det er en forskjell mellom å ville synliggjøre

og å evne å synliggjøre. I forhold

til å sikre et reelt medvertskap er hun

opptatt av at ektheten i det samiske må

holdes intakt. I tillegg nevner hun viktigheten

av at samisk design tas i bruk på en

rekke områder.

Hætta-Jacobsen synes det er naturlig at

det samiske blir representert på idrettsarenaen,

ved åpningsseremonien og under

hele OL.

– Det visuelle uttrykket skal gi et inntrykk

av hvor man er, sier hun.

Flott kombinasjon

I likhet med norsk næringsliv vil også

samisk næringsliv kunne hente ut store

gevinster.

OL i Tromsø 2018 er en unik mulighet

til å vise fram samiske produkter og

da må det samiske næringsliv komme på

banen, sier hun, og nevner eksempler

som samisk matproduksjon, håndverk

og reindrift. Samtidig legger hun til at

det ikke er så lett å trekke linja mellom

samisk og norsk næringsliv – de går over

i hverandre. Derfor tenker Hætta-Jacobsen

at det er viktig å fokusere på helheten.

– Vi skal vise en flott kombinasjon av

det vi har her i Nord-Norge og på Nordkalotten,

sier hun og understreker betydningen

av at et eventuelt OL bruker lokale

råvarer fra lokale leverandører.

Kommersialisering

Balto er ikke redd for at det samiske skal

få et for forretningsmessig preg. Forutsetningen

for en positiv kommersialisering er

selvfølgelig at det er autentiske samiske

produkter som selges av samiske aktører.

For å forhindre et negativt utslag tror

Hætta-Jacobsen det er viktig at samene

får en styreretning og legger premisser

Jeg har veldig

stor tro på den

oppmerksomheten

OL vil gi

samene, sier

visepresident

Marianne Balto

på Sametinget.

for hvordan og hvor

mye de vil bli brukt.

Sametinget er en

viktig støttespiller for

Romsa 2018.

– Sametinget vil

ikke være en direkte

aktør, men vil konsulteres

og kvalitetssikre

rammene for samisk

medvertskap, sier

Balto og forteller at

tinget skal være i dialog

med Romsa 2018

og sikre ektheten i

det samiske medvertskapet.

Samtidig

har Sametinget mulighet til å samhandle

med OL-organisasjonen ved å jobbe med

samisk næringspolitikk.

Varig avkastning

I 2010 skal de olympiske vinterlekene

arrangeres i Vancouver, Canada. Der har

OL-organisasjonen forpliktet seg til å få

i gang 200 varige prosjekter som skal

komme befolkningen i British Colombia

til gode.

– Det er ingen fjern ide for oss heller, sier

Balto.

TEKST: ASTRI EDVARDSEN

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN


Samarbeid

med unge

kulturtalenter

Tromsø 2018 samarbeider med Ungdommens

Kulturmønstring (UKM). For om ti år

er et eventuelt OL i Tromsø en arena for

dagens unge talenter.

I samarbeid med UKM har OL-selskapet

etablert «Young Art Program» – en arena

for unge kulturtalenter. Odd-Halvdan

Jakobsen, leder i UKM Troms, forteller at

det er et landsdekkende prosjekt myntet

på mulige framtidige artister. Så langt har

i underkant av hundre lovende unge vist

seg fram på eventer som samarbeidspartnerne

har medvirket i eller arrangert

rundt om i landet, og Jakobsen nevner

byer som Oslo, Tromsø, Trondheim, Harstad

og Bodø.

UKM og Tromsø 2018 ønsker å inspirere

unge talenter til å øve videre og bli enda

bedre. Videre trekker Jakobsen en parallell

til idretten. Det krever målbevisst trening

for å videreutvikle seg og nå fram i kultur-

eller idrettssammenheng.

Sammen med flere andre nordnorske

ungdommer opptrådte Lisa Eriksen fra

Finnsnes under Idrettstinget 6. juni for

å profilere Tromsø 2018.

FOTO: KIM KR. NORDLI

27


OL I NORD

Frida Strand Kristoffersen (15) og Silje Theodorsen (14) er to av landsdelens fremste

skitalenter.

Fremtidens OL-håp

For to av landets største skitalenter, Silje Theodorsen (14)

og Frida Strand Kristoffersen (15), er det uendelig lenge til

2018.

Silje er nordnorsk mester i sin klasse i

både skøyting og klassisk langrenn.

Frida er norgesmester i skiskyting i sin

klasse.

Tromsøjentenes resultater ser dermed

i høy grad lovende ut så langt, men de

to har ennå ikke bestemt seg for i hvor

stor grad skisporten skal forbli en del av

deres liv.

Usikker på fremtiden

– Jeg vet ikke ennå om det er dette jeg vil

satse på, men det er en flott mulighet for

oss at vi har fått Norsk Toppidrettsgymnas

i Tromsø, sier Silje Theodorsen. Frida

nikker og er enig. De vet begge at idretten

er noe de skal satse på nå, men hvor

lenge tør de ikke si. De smiler av praten

om 2018, og mulig deltagelse der.

28

– Akkurat det er det veldig tidlig å si

noe om, sier Frida.

– Tenk så artig det har vært! Men mye

kan skje i mellomtiden, legger Silje til.

Et steg av

– Man må ta utviklingen sin steg for steg.

Vi har foreløpig mål for året, og så tar vi

det på lang sikt etter hvert, sier Frida. Året

2018 har de altså ikke tenkt så mye på.

Mens Frida kun fokuserer på skiskytingen,

har Silje mange baller i lufta med

både fotball og friidrett i tillegg til langrenn.

Hun vet ennå ikke om eller hvor hun

skal satse.

– Jeg må gå mitt eget renn, og så får det

gå som det går, sier hun.

TEKST OG FOTO: ESPEN ANDREASSEN

– Varig

– Lekene vil gi oss et økonomisk oppsving og mulighet

Ulvang.


verdi for idretten

Ifølge Vegard Ulvang vil et Tromsø-OL i 2018 styrke

breddeidretten betraktelig – i hele landet.

til å drive på en profesjonell basis, sier Vegard

– Det beste eksemplet er å gå tilbake til

Lillehammer og se hva effekten der ble.

Det er godt dokumentert at det kom mye

positivt ut av OL i 94, forteller Ulvang.

Den tidligere skistjernen fikk æren av

avlegge den olympiske ed under lekene

da. 14 år senere går han i spissen for å få

et OL til Tromsø i 2018.

– Lillehammer-OL ga oss økonomisk

oppsving og ga oss mulighet til å drive

på en profesjonell basis. Skiforbundets

sponsorinntekter var for eksempel 5 millioner

i 1990, mens de i 98 var på over 50

millioner. Etter det har det fortsatt å øke

for idretten. Det er ingen tvil om at om at

lekene på Lillehammer ga en voldsom oppsving

og har vært uhyre viktig for idretten.

Dette vil også skje med et OL i Tromsø,

forteller den tidligere langrennsløperen og

nåværende styremedlem i Tromsø 2018.

Bedre økonomi

Også sommeridretten har fått ta del i

denne effekten, mener Ulvang.

– Sommeridretten fikk en tilsvarende del

i oppsvingen, og du vil nok finne en tilsvarende

kurve på utviklingen hos for eksem-

– Vil gi en ny

boost for alle

Noel Pedersen, ni ganger gullvinner i Paralympics,

mener et OL i Tromsø vil kunne

gi både funksjonshemmede og funksjonsfriske

utøvere ny inspirasjon.

Tromsømannen har svømt for Norge i

fire paralympics, fra Seoul i 1988 til Sidney

i 2000. Her tok han imponerende 21

medaljer til sammen. Han mener store

mesterskap, som for eksempel OL og

Paralympics, har hjulpet både spesial- og

breddeidretter frem i lyset.

– Vertslandene har en tendens til å løfte

seg. I 1988 var Norge et av de landene

som satset mest blant de funksjonshemmede

idrettsutøverne. I Barcelona `92 så

vi at Spania hadde blitt en nasjon å regne

med, sier Pedersen. Han understreker at

pel Norges Fotballforbund, sier han.

Denne effekten ser han ingen grunn til

at ikke skal skje igjen både før og etter et

eventuelt Tromsø-OL i 2018.

– Den gang da fikk man økt totalpotten

og tippepotten og det økonomiske grunnlaget

har også smittet over på anleggssektoren.

Småanleggene rundt om i landet,

spesielt i nord, vil komme styrket ut av et

eventuelt OL i Tromsø, sier han.

Viktig for nord

Og det er i nord denne utviklingen trenges

mest, mener Ulvang. Landsdelen har

et stort behov for anlegg og det er blant

annet en total mangel på gode ishaller

eller hoppbakker i landsdelen.

– Tromsø bør kunne bli et regionssenter

i likhet med toppidrettssatsningen i

Lillehammer og sørge for at anleggene

blir brukt på en tilsvarende måte. De sier

at anleggene på Lillehammer ikke brukes

lenger. Dette er feil. Det er aktivitet der

hele tiden selv om det ikke er så mange

World Cup-arrangementer. Hoppbakken

der har 250.000 hopp i året og er landets

mest brukte, forteller han.

det først og fremst

er steinhard trening

over lang tid

som skaper resultatene,

men også

at forholdene blir

lagt til rette for

utøveren. Et OL

i Tromsø i 2018

mener han kan

forsterke dette.

– Et OL i Tromsø

vil være positivt

– Et OL i Tromsø

vil kunne være

positivt både for

funksjonshemmede

og friske

utøvere, sier Noel

Pedersen, med

til sammen 21

medaljer fra Paralympics.

både for funksjonshemmede og friske

utøvere. Det viser at det er mulig å hevde

seg, sier han.

TEKST: ESPEN ANDREASSEN

29


30

Skrivebordsmodell med

høy fargelaserkvalitet

LBP5050n gir deg mye for pengene:

Fargeutskrifter med suveren kvalitet, høy

utskriftshastighet og imponerende kompakt design

Canons i-SENSYS fargeteknologier sørger for tekst-

og grafikkutskrifter med profesjonell kvalitet. Med

plassbesparende størrelse og lav profil - takket være

ny skrivermotor med fire tonerkassetter plassert

horisontalt - gjør skriverne så lite av seg at de får plass

på selv det minste kontoret. Canons teknologier for

rask første utskrift sørger for at du slipper å vente på

utskriftene, også når skriverne er i dvalemodus.

ThinkPad SL400 (14.1)

Innebygget med mobilt bredbånd fra Telenor

Lenovo samarbeider med Telenor for å gjøre det

enkelt for deg og dine kunder. Nye Lenovo ThinkPad

med innebygget mobilt bredbånd lar brukerne surfe

på Internett, sjekke e-mail og få tilgang til fi rmaets

intranett når de har behov for det.

• En enkel, brukervennlig og

kostnadseffektiv løsning

• Forhåndskonfi gurerte ThinkPad-modeller

med innebygget Mobilt Bredbånd uten

prispåslag.

• Finner det raskeste tilgjengelige nettverket

• Industriledende når det gjelder sikkerhet*

• Ikke behov for USB modem

• 90 dager kostnadsfri bruk av Mobilt

Bredbånd fra Telenor uten forpliktelser!**

Processor: Intel Core 2 Duo 5670 1.8

Minne: 2 x 1GB Harddisk: 160GB Veil. Pris: 5 995,-

LBP5050n har:








Kompakt og elegant design

Ingen ventetid og rask første utskrift: ingen

oppvarmingstid fra dvalemodus

Skriver ut opptil 8 sider/min i farger og 12 sider/min

i sort-hvitt

Nettverksfunksjon

Effektiv og strømsparende: kun 7 watt i

dvalemodus

Lav driftsstøy, helt stille i hvilemodus

Vedlikeholdsfrie alt-i-ett fargetonerkassetter


Kjenner du

noen som har

mistet PC eller

mobiltelefon

nylig?

Beskytt dine sensitive data

- de skal ikke på avveie!

Check Point krypteringsløsning

og skallsikring lar

deg sove godt om natten ...

31


32

Reparere Reflektere

Kontrahere Addere

Resultere

Sementere

Restaurere

Gardere

Respektere

Fusjonere

Kjære kunde!

Salten Bredbånd AS endret navn til Signal Bredbånd AS

den 1. Juni 2008.Våre datterselskap It-Connect AS

og Bonet AS har nå blitt innfusjonert under samme navn.

Signal Bredbånd AS Rådhusgata 2, 8200 Fauske Tel. 75 43 05 00 E-post post@signal.no


Portrettet

Ringen

sluttet

Petter Rønningen er bare litt over gjennomsnittet opptatt av idrett, men har en imponerende

olympisk CV. Når han nå skal få OL til Norge for andre gang, er på en måte ringen sluttet.


Portrettet

Petter Rønningen

Stilling: Administrerende direktør i

Tromsø 2018

Født: Ringebu i Gudbrandsdalen

Sivil status: Gift, to barn

Utdannelse: Hærens krigsskole,

Norges Markedshøyskole og Bankakademiet

Bakgrunn: Var sentral i å få OL til Lillehammer

og i avviklingen av lekene.

Har vært medlem av IOCs ekspertgrupper

for vurdering av søkerne til

vinterlekene i 2002, samt sommer-OL

2004 og 2008. Rådgiver for IOC foran

og i gjennomføringen av Nagano-OL i

1998 og var i fem år rådgiver for organisasjonskomiteen

for Salt Lake City

2002 og to år som rådgiver for ledelsen

i Torino-OL i 2006. Rådgiver for

søkerkomiteen til Vancouver-OL i 2010

og for søkerkomiteen til New York City

2012. Var konsulent for Sotsji som ble

tildelt vinterlekene for 2014.

34

Petter er «sterk

i klypa», samvittighetsfull

og står

veldig på. Han får

gjennomført det

han tror er viktig.

Gerhard Heiberg

I en tale til sin gamle krigsskolekamerat

og senere nære kollega fra

Lillehammer OL, Gerhard Heiberg, uttalte

Petter Rønningen følgende om deres forhold:

Du rydder skuddfeltet, slik at jeg

kan rykke frem med operasjonsstyrken

(OL-organisasjonen). Som president i

LOOC, ryddet Heiberg opp i skuddfeltet

fra media, IOC og politikerne, mens Petter

Rønningen som Head of Operations

på Lillehammer, stormet frem med den

praktiske ledelsen av den enorme operasjon

som et OL er.

Da det ble kjent at Petter Rønningen

skulle overta roret på Tromsøs 2018-skute,

uttalte Heiberg til NTB at Rønningen var

den eneste han kjente til som kunne få

skuta på rett kjøl.

– Han er en veldig bra leder. Han er

«sterk i klypa», samvittighetsfull og står

veldig på. Han får gjennomført det han

tror er viktig, uttalte Heiberg.

Fra Idrettens hus supplerer presidenten

i Norges idrettsforbund og olympiske og

paralympiske komité Tove Paule, at Rønningen

har all den erfaring og kunnskap

som skal til.

– Han er veldig ordentlig og ryddig.

Dessuten er han knakende hyggelig og

en mann jeg har hatt veldig mye gøy med,

humrer Paule, som ikke vil gå inn på noen

detaljer.

Rønningen selv tilskriver sin arbeidsmoral

fra oppveksten på et småbruk på

Ringebu, der han var en nødvendig ressurs

for familien.

– Når man har ansvaret for fjøsstellet,

så står man opp når man må. Få slår meg

på praktisk arbeid, og jeg kan fortsatt

sale en hest og melke ei ku med bind for

øynene. Oppveksten var et godt utgangs-

punkt, som fikk meg på rett vei, konkluderer

Rønningen.

De fleste omtaler rett og slett Rønningen

som «hel ved».

Statsgaranti

Som den operasjonelle lederen Petter Rønningen

er, er han opptatt av at arbeidsoppgavene

gjøres i rett rekkefølge, fra tidlig

om «morran» av og fra rett arbeidssted.

Vi finner en energisk direktør på kontoret

som ligger midt i trafikk-knutepunktet

Prostnesset i Tromsø. Han snakker entusiastisk

i telefonen med noen i Moskva,

etter at de fleste i arbeidslivet har tatt

kveld. Rønningen er krystallklar på at en

leder må sitte nær sine medarbeidere.

– Man må ha noen arbeidsdager i Oslo

for å møte idretts-, kultur- og politiske

ledere. Men man kan ikke fjernstyre en

organisasjon der alle involverte bør ha et

eierskap til prosjektet. Det er her motoren

i prosjektet er, og det er her lederen må

sitte. Dessuten har jeg en «hands on»-måte

å lede på, som krever tilstedeværelse.

I media har det kommet ytringer om

at Tromsø 2018 må fokusere mer på å

gjøre seg kjent i utlandet og mot IOCmedlemmer

der. Det mener Rønningen

er feil fokus nå.

– Vår oppgave nå er å skaffe statsgaranti.

Hele prosjektet hviler på statsgarantien,

så alt vårt fokus er rettet mot å

bevise for myndighetene at Tromsø 2018

oppfyller alle krav innen blant annet

transport, forpleining, økonomi, miljø og

anlegg. Dersom vi får statsgarantien, blir

fokuset rettet mot IOC. Dersom vi får OL,

skal vi fokusere alt på den praktiske gjennomføringen.

Direktøren får støtte i sin tankegang fra


OL-helten Vegard Ulvang som fremførte

den olympiske ed på vegne av utøverne

på Lillehammer i 1994.

– Petter Rønningen har imponert meg

veldig. Han har stilt de rette spørsmålene,

og fått oss til å tenke frem mot statsgarantien.

Potensial

Petter Rønningen ser store muligheter for

nordområdene generelt og næringslivet

spesielt i forbindelse med olympiske leker

i Tromsø.

– Allerede nå ser vi nordnorske bedrifter

som bruker OL aktivt innen markedsføring

eller som et mål å strekke seg etter

for å utvikle teknologi til lekene. Med en

statsgaranti og en eventuell tildeling fra

IOC, kan nordnorske bedrifter se for seg

10 år med internasjonal markedsføring

og påfølgende effekter. Mjøsregionen fikk

et voldsomt løft før og etter 1994, og jeg

tror Nord-Norge med den spektakulære

naturen, og næringsmulighetene i nord-

Med en statsgaranti

og en

eventuell tildeling

fra IOC, kan nordnorske

bedrifter

se for seg 10 år

med internasjonal

markedsføring og

påfølgende effekter.

områdene har enda større potensial.

Rønningen har selv lang erfaring fra

næringslivet etter at han avsluttet Markedshøgskolen

i 1972. Etter en periode i

Denofa Lilleborg, gikk han over til Sparebanken

Østlandet. Gjennom banken var

han med på å bygge opp Lillehammer

som arrangørby gjennom skifestivaler.

Blant annet arrangerte de det siste VM

i skiskyting med grovkalibrede våpen!

Samtidig som Rønningen berømmer Sparebank1

Nord-Norge for sitt samfunnsengasjement,

er han glad han ble leder i en

tid der flere bedrifter i større grad viste

samfunnsansvar. Han kan også takke

Sparebanken Østlandet for at han med

tiden bygde opp en kompetanse innen

idrettsarrangement som er etterspurt på

høyeste nivå over hele verden.

Rønningen oppfordrer næringslivet til

å studere de enorme mulighetene et OL

kan få for regionen.

– Alt vi kan gjøre er å påvise mulighetene

for næringslivet, selv om det er

umulig å beregne ringvirkningene.

Milliarder av TV-seere, 10.000 jour-

Få eller ingen har like stort nasjonalt og internasjonalt kontaktnett innen idretten

som Petter Rønningen.

35


Portrettet

nalister og det mangedobbelte

antall tilreisende i 2018, er bare en

liten del av eventyret. Nye arbeidsplasser,

kompetanseutvikling og samarbeid

på tvers av regionene og landegrensene i

nordområdet er en annen del av bildet.

Direktøren tror også lekene, som er

verdens mest verdifulle merkevare foran

Coca-Cola, kan få uventede positive ringvirkninger.

– På Lillehammer budsjetterte vi med

et pinssalg på noen få millioner kroner.

Det ble 70 millioner, smiler direktøren.

Det dukket opp bedrifter som produserte

alt fra husflid til kumlokk med OL-logo.

Norsk laks ble verdensberømt, og Telenor

ble en stor internasjonal aktør. Nei, jeg

kan ikke fatte at noen kan være i mot et

idrettsarrangement, fortsetter en mildt

hoderistende direktør.

– I hvert fall ikke et OL, legger han til.

Penger og makt

På spørsmål om det kreves gigantiske

pengegarantier og politisk makt tilsvarende

Putin og hans mange gassmilliarder

for å vinne frem hos IOC, rykker det i den

gamle krigeren.

– Du går ikke inn i en butikk hvis du

misliker betjeningen! Det som teller er at

søkerbyen har kapasitet og at søkerkomiteen

blir likt og blir funnet troverdig hos

IOC. Det er konseptet og folkene bak det

som er alfa og omega, fastslår Rønningen.

Dessuten er IOC opptatt av at penger og

makt ikke på noen måte skal være avgjø-

rende, legger han til.

Rønningen var en svært sentral konsulent

for Sotsji som ble tildelt 2014-vinterlekene,

og var sterkt delaktig i organiseringen

av blant annet Putins møter med

IOC-medlemmene i tiden før avgjørelsen

ble tatt.

– Dersom ikke IOC hadde likt søkerkomiteen,

byen og konseptet, hadde det

ikke hjulpet Sotsji med dobbelt så mye

penger og to Putiner! På samme måte

hadde det ikke hjulpet Lillehammer i -94

med Gro og Kongen, uten en troverdig og

dyktig søkerkomité og et godt prosjekt.

Men det er mulig Gro har et annet syn på

saken, ler direktøren.

En viss erfaring..

Når Gerhard Heiberg antyder at Petter

Rønningen er i en særstilling når det gjelder

å skaffe OL til Tromsø, så virker det

nesten som et understatement når man

ser på Rønningens svimlende olympiske

CV: Han var sentral i å få OL til Lillehammer

og i avviklingen av lekene. Har vært

medlem av IOCs ekspertgrupper for vurdering

av søkerne til vinterlekene i 2002,

samt sommer-OL 2004 og 2008. Han var

rådgiver for IOC foran og i gjennomføringen

av Nagano-OL i 1998 og var i fem år

rådgiver for organisasjonskomiteen for

Salt Lake City 2002, og videre var han

rådgiver i to år for ledelsen i Torino-OL

i 2006. Han var også rådgiver for søkerkomiteen

til Vancouver-OL i 2010 og for

søkerkomiteen til New York City 2012. I

Rønningen tror at verden vil «oppdage» Nord-Norge gjennom olympiske leker i

Tromsø.

36

tillegg var han altså konsulent for Sotsji

som ble tildelt vinterlekene for 2014.

Rønningen har altså sittet på begge

sidene av bordet – i søknadskomiteer og i

komiteer for vurderinger av søknader. Han

er spesielt imponert over arbeidet til søkerkomiteene

i Vancouver der han deltok, og

London som han tapte mot som konsulent

for New York. Noe hemmelighetsfull sier

han at han tar med seg erfaringene fra

tapte og vunne slag. Han mener erfaringer

fra IOC-arbeidet har gitt han mye.

Begeistring

Norsk laks ble

verdensberømt,

og Telenor ble en

stor internasjonal

aktør. Nei, jeg kan

ikke fatte at noen

kan være i mot et

OL.

Vinterlekene i Torino med glisne tribuner

og en befolkning som stort sett ikke

brydde seg, mener Rønningen ikke frister

til gjentakelse.

– Jeg tror IOC lærte av Torino. At vinter

og vinteridrett skal være en del av miljøet

og kulturen til vinter-OL arrangøren, presiserer

direktøren. At det er kunnskap om

vinteridrett blant befolkningen, og at folk

setter pris på de fantastiske prestasjonene

som finner sted på arenaene.

Rønningen mener Sotsji og Vancouver

i så måte blir bra. Ikke minst tror han

befolkningen i Tromsø og Nord-Norge vil

score høyt på begeistring, deltakelse og

kunnskap om vinteridrett.

– Dessuten tror jeg beliggenheten ved

kysten og næringsveien på havet har

påvirket nordlendingene over generasjoner

til å bli mer utadvendte og entusiastiske

enn for eksempel innbyggerne på

det indre Østland. Selv drosjesjåførene i

byen er imøtekommende, hyggelige og

entusiastiske, sier han.

Men nå står det ikke bare om begeistring.

Det står om en statsgaranti. Nå går

innsikt og informasjon til myndighetene

foran begeistring, ballonger, dansende

isbjørner og hurra-meg-rundt. Da er det

nyttig med rett mann på rett sted og «hel

ved» fra Gudbrandsdalen.

TEKST: THOMAS SCHANCHE

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN


Spar tid, penger og energi

I høst har vi kampanjetilbud der du

kjøper 3 men betaler for 2!

VI TILBYR:

� Oppstartsett: Består av de viktigste

komponenter du trenger for å

komme i gang. Vi har i denne kampanjen

plukket ut Blade-infrastruktur,

SAN og administrasjons- verktøy

for server- og lagringsløsninger.

Det har aldri før vært billigere og

enklere å komme i gang med disse

løsningene.

� I kategorien “Produkter med høy

ytelse” har vi plukket ut 3 produkter

spesielt tilpasset mellomstore

til store virksomheter der ytelse og

skalerbarhet er viktig. Produktene

er perfekte for konsolidering.

� I kategorien “volumprodukter”

finner du utvalgte produkter med

anerkjent HP kvalitet og funksjonalitet

til meget aggressive

priser. Produktene passer alle typer

virksomheter. Her finner du også

servere, tapestasjoner og operativsystem

for små virksomheter.

Undersøkelser viser at de fleste

virksomheter vil fortsette å forenkle

og effektivisere sin IT –infrastruktur.

Administrasjonsverktøy, server – og

lagringskonsolidering samt virtualisering

vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Frem til 15.oktober finner du de

viktigste løsningene og

produktene du trenger til svært gode

priser.

Vil du vite mer? Ta kontakt med Stein Ove Johnsen

på Umoe Itet tlf. 907 762 12 eller les mer på www.

hp.no/hpsmart

Kampanjeperioder:

1. september – 15. oktober

1. november – 15. desember

Hewlett-Packard Norge AS tar forebehold om skrivefeil. Tilbudene er

gyldige i kampanjeperiodene.

37


nytt fra umoe itet

Fusjonen mellom Umoe IKT og iTet skal gjøre en sterk og

komplett enhet av to deler som var sterke hver for seg.

– Vi gjennomførte denne fusjonen for å

være med noen som kan bidra til å gjøre

oss sterkere. iTet hadde to muligheter,

enten å fortsatt være en regional aktør,

eller fusjonere og bli en stor aktør som

kan nå over større kontrakter, opplyser

administrerende direktør i Umoe iTet,

Hans Nilsen.

Stort apparat

Fusjonen kom i stand ved at Umoe kjøpte

90 prosent av aksjene til iTet, og skapte

med det Umoe iTet i Nord-Norge. Alle

ansatte i Umoe IKT i Nord-Norge blir en

FOTO: MARIUS FISKUM OG BJØRN ERIK RYGG

LUNDE

Fusjonen mellom Umoe IKT og iTet var

en realitet 1. september.

– Vi har en god match med Umoe, de

komplimenterer kompetansen vår.

Med dette skal vi bli en enda sterkere

38

del av det nye selskapet, som vil telle vel

130 kvinner og menn når fusjonen er en

realitet 1. september.

– Umoe iTet vil komme til å omsette for

230 millioner kroner i året. Likevel har vi

helt klart ambisjoner om å øke markedsandelen

og være med på store kontrakter

både i offentlig og privat sektor, sier

Nilsen.

Som et større selskap er Umoe iTet godt

rustet til å ta hånd om mange nye kunder,

og samtidig ta vare på eksisterende

kunder.

– Skulle det vise seg at vi får en «overflow»

av kunder, så har vi muligheter til

å støtte oss til et mye større apparat enn

tidligere. Med Umoe IKT er vi totalt 750

ansatte, og Umoe er veldig sterke på å

flytte ressurser etter behov. Her som i

andre bransjer skal det være i kundens

interesse at man som selskap vokser, sier

Kurt Kristoffersen, regiondirektør i Umoe

iTet.

God match

Det er vanskelig å imøtekomme økende

samhandling i offentlig sektor og store

nasjonale bedrifter uten et landsdekkende

apparat. Dette er en utfordring som nå

lettere kan håndteres som et resultat av

fusjonen.

– Vi har en god match med Umoe. Der

hvor de har et landsdekkende apparat og

er sterke i sør, er de ikke riktig så sterke

i nord. Vi er speilbildet av dette, hvor vi

er sterke i nord og svakere i sør. De kompletterer

kompetansen vår, blant annet

gjennom at de er sterke på telekom, mens

det er et område iTet ikke har satset på.

Nå blir vi en nasjonal styrke og skal utvikle

nye produkter, og ende opp som en

bedre totalleverandør for kundene våre,

sier Nilsen.

– Og som større aktør har vi mulighet

for å gjøre større innkjøp, som skal

Umoe i

totalleverandør for kundene våre, sier

administrerende direktør i Umoe iTet,

Hans Nilsen.

– Som en større aktør kan vi gjøre

komme kundene våre til gode i form av

lavere priser, supplerer Kristoffersen.

Nordnorsk base

Selv om Umoe er en sterk aktør i sør, skal

Umoe iTet være en sterk nordnorsk aktør,

som vet hvor skoen trykker i det nordnorske

markedet.

– Umoe iTet er et stort selskap i nordnorsk

sammenheng, som også tilbyr support

fra Nord-Norge. Man får en nærhet

til kundene ved å tilby regional support,

og det er en fordel at de som jobber med

strategi og ledelse er her i nord. Slik vil

selskapet tilpasse seg nordnorske forhold,

med leveranser og priser i henhold

til beliggenheten, slår Kristoffersen fast.

Tøft marked

Administrerende direktør i Umoe IKT,

Svein Berntsen er naturligvis fornøyd med

sammenslåingen med iTet, men peker


Tet ser dagens lys

større innkjøp, som skal komme kundene til gode i form av lavere priser, sier

regiondirektør i Umoe iTet, Kurt Kristoffersen.

Fakta Umoe iTet

fakta

• Etter fusjoneringen 1. september

vil Umoe iTet ha vel 130 ansatte

• Umoe iTet har kontorer i Mo i

Rana, Bodø, Sortland, Harstad, Tromsø

og Alta

iTet hadde i 2007 en omsetning

på 159, 7 millioner kroner, og et resultat

før skatt på 5,9 millioner kroner

• Forventet omsetning for 2008

for selskapene Umoe og iTet er estimert

til 230 millioner kroner

samtidig på utfordringer i markedet.

– Det markedet vi har foran oss er betydelig

tøffere enn det markedet vi har bak

oss. Dette krever en stå-på vilje både i

ledelsen og blant de ansatte, en vilje som

jeg helt klart merket var til stede i den

første samlingen vi hadde etter virksomhetsoverføringen.

Et tøffere marked krever

også en velfungerende integrasjon

mellom de ansatte fra henholdsvis Umoe

og iTet, for å kunne skape samhold og

initiativ. Det er fort gjort å ta for lett på

integrasjon, men man skal ikke undervurdere

ulike kulturelle forhold i de to bedriftene,

som nå har blitt en enhet. Her må de

ansatte og ledelsen være flinke til å lytte

til hverandre og kommunisere godt. Vi

har et felles mål, som er best mulig agering

ut i markedet og da er det viktig å

ha i mente at alle ansatte er Umoe iTet,

og alle er ansatt i Umoe. Dette må man

være bevisst, og få frem det beste i individene

og det beste i gruppen, understreker

Berntsen.

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

39


nytt fra umoe itet

Vitari vel i hus i Nord-Norge

Ettåringen Vitari har fått etablert seg i markedet de

kjenner best: å levere forretningsløsninger innen

virksomhetssystemer til

næringslivet.

TEKST OG FOTO: SVERRE BOTTENVANN

Umoe iTet har nå fullbyrdet en treenighet,

med datterselskapene Softspring og iTet

Business Solutions. iTet Business Solutions

har valgt å gå inn i den veletablerte kjeden

Vitari.

– Vitari har kontorer over hele landet,

og som datterselskap av Umoe iTet i

Bodø har vi eksistert i snart vel ett år. Vi

merker at det er godt å være i fellesskap

med Umoe iTet og utnytte kompetanse

på tvers i bedriften, sier Erlend Johansen,

40

rådgiver i Vitari.

Vet veien og målet

Vitari tilbyr alt innen ERP-konseptet, regnskap,

lønn, timeregistrering, reiseregninger

og dokumentflyt. Løsningene er bygget

på verktøy fra både Microsoft, Visma

og Compello. Vitari er Visma Platinum Certified

Partner, den høyeste sertifiseringen

en kan oppnå som Visma forhandler.

– Vi skal være den beste partner for

selskaper som vil gjøre sitt virksomhetssystem

til et konkurransefortrinn. Dette

får vi til gjennom å tilby markedsledende

programvare, samt høy kompetanse på

prosesser og informasjonsflyt. Slik blir vi

en brobygger mellom bedriftens tekno-

logi og forretningsmål, sier salgskonsulent

Ellen K. Karlsen.

Supporttjeneste

Vitari er godt representert i nord med kontorer

i Alta, Tromsø, Harstad, Sortland og

Bodø og består av 15 sertifiserte medarbeidere.

I disse dager konsentrerer selskapet

seg om små og mellomstore bedrifter

som har ett eller flere av Vitaris produkter,

i tillegg til egen supporttjeneste.

– Selskapet har en veldrevet supporttjeneste

for våre kunder i hele Nord-Norge.

Her blir alle problemer forsøkt løst via

telefon eller gjennom oppkobling til kunden.

Vi har medarbeidere som står klar til

å rykke ut til kunden dersom det skulle

være behov for det, sier supportansvarlig

Trond Langseth.

Webløsninger i skuddet

Vel innlemmet i Umoe iTet bestreber Vitari


målene bedriften setter seg, lover

Erlend Johansen.

– Vi merker at det er godt å

komme i fellesskap med Umoe

iTet og utnytte kompetanse på

tvers i bedriften, sier Erlend

Johansen, rådgiver i Vitari Nord.

Her med salgskonsulent Ellen K.

Karlsen.

Nord seg på å komme nærmere kundene.

– Vi skal være på hugget og skal

bruke vår kompetanse for å forstå kundens

behov – også der kunden ikke har

en klar oppfatning av hva de trenger,

det være seg IT-faglige eller økonomiske

spørsmål, sier Karlsen.

– Og vi ser et stort vekstpotensial i

webløsninger mot de ansatte i bedriftene,

der hvor fokuset tidligere var mot

økonomisjefer. De ansatte fører timelister,

reiseregning, ferie og sykefravær

gjennom portalløsninger, noe som

fører til mindre press på den økonomiansvarlige.

Det er i det hele tatt massevis

av løsninger man kan nå gjennom

web fremover, som dokumentasjon og

rapporter, og vi ser at dette etterspørres

av markedet i større og større grad.

Vi er verken IT-friker eller økonomivirtuoser,

men vi kjenner prosessen i

mellom, og veien man skal gå for å nå

for våre kunder. Hos Umoe iTet er vi en gruppe av 11 ansatte som er uteksaminert innen

virksomhetsmodellering og min jobb er å utvikle rådgivningstjenesten på bakgrunn av

blant annet denne kunnskapen.

Nysatsing fra Umoe

iTet

Umoe iTet satser på et nytt forretningsområde i forbindelse

med ansettelsen av Stian Sørensen.

TEKST OG FOTO: SVERRE BOTTENVANN

Sørensen har 13 års erfaring fra ulike stillinger

i elektronikkbransjen og er nylig

uteksaminert fra Handelshøgskolen i Bodø

med Bachelorgrad innen Business og IT.

For Umoe iTet skal han tilby rådgivning

innen forretningsprosesser.

– IT handler om mer enn bare bokser

og programvare. Vi tilbyr nå rådgivning

til ulike bedrifter på et ledelsesnivå, og

ønsker å fremme langsiktig tenkning hos

de aktuelle bedriftene, opplyser Sørensen.

Utnytte investeringer

Der hvor IT-selskaper tradisjonelt har

samarbeidet eksklusivt med IT-avdelinger

rundt om i landets bedrifter og organisasjoner,

skal Sørensen jobbe tett med ledelsen

hos Umoe iTets kunder.

– Gjennom et bredt samarbeid med kundene

våre, vil vi bestrebe at bedriftene til

fulle får utnyttet de IT-investeringene de

gjør, og at det tas kløktige avgjørelser

rundt disse investeringene. Det er også

viktig å fundamentere dette på ledernivå,

for å få et mer dynamisk IT-fokus i hele

organisasjonen, understreker Sørensen.

Prosessfokus

Første trinn i prosessen vil være å kartlegge

hvordan bedriften fungerer gjennom

en virksomhetsmodellering.

– Her fremstiller man bedriften gjennom

kjerneprosesser, støtteprosesser og

underliggende prosesser. Målet med dette

er at det skal bli lettere å synliggjøre hva

slags målsettinger bedriften har og om

ressursbruken er hensiktsmessig i forhold

til disse målsettingene. I og med at vi er i

IT-bransjen vil vi også fokusere på hvordan

bedriften bruker IT som støtteverktøy for

disse prosessene. Slik skal man få frem en

langsiktig prosesstankegang, for å kunne

belyse spørsmålet «hva gjør vi egentlig»?

Komplett partner

Den nyansatte er også raskt ute med å

rette honnør til Umoe iTet.

– Her er vi virkelig i forkant av begivenhetene.

Det er ingen andre IT-selskaper

i Nord-Norge som tilbyr slik rådgivning.

Dette er en tjeneste som skal gjøre oss til

en enda sterkere og mer komplett partner

41


nytt fra umoe itet

42

Lærer på

avstand

Via Nasjonalt senter for telemedisin får

helsearbeidere over hele landet undervisning gjennom

videokonferanser. De sparer tid, penger og miljø.

Ved Telemedisin opplever de en økende

interesse for videokonferanse og andre

nettbaserte løsninger siden oppstarten

for om lag 15 år siden.

– Det er også mer utbredt. Før

var det mest i Nord-Norge, men

nå vokser det over hele landet,

sier spesialkonsulent Vibeke

Flytkjær ved Nasjonalt senter for

telemedisin. Hun arbeider med

Nettbasert Kompetanseutvikling

som tilbyr læring og kompetanseutvikling

blant annet ved hjelp

av videokonferanseteknologi.

På portalen www.helsekompetanse.no

tilbyr de foredrag fra

ulike fagmiljøer.

– Det kan være alt fra sykepleie,

fysioterapi til radiografi

og ernæringsfysiologi. Foredragene

publiseres gratis på portalen.

Mange bor langt unna

et kompetansemiljø. Her kan

helsearbeidere melde seg

på forelesningene, og så

kobler vi dem opp fra

studio, sier Flytkjær.

Foredragene varer fra

1-1,5 time, men det tilbys

også halvdags- og

heldagskurs.

Kan delta

I perioden januar

til juni i år var 520

studioer koblet opp

mot forskjellige

forelesninger og

konferanser. NST

har ingen oversikt

over hvor

mange som til

enhver tid er i de ulike studioene.

– For mange ville det ikke være aktuelt

å delta hvis de måtte reise fysisk for

å komme på kurs eller høre på et foredrag.

På grunn av videokonferanseteknologien

er det mulig å få det med seg i

løpet av en arbeidsdag. I Nord-Norge er

det så store avstander at man som regel

må reise med fly, det slipper man ved en

videokonferanse, sier Flytkjær. Nettbasert

Kompetanseutvikling bruker også videokonferansene

til å opprette nettverk der

fagfolk kan utveksle erfaringer og møte

«kollegaer» tross store avstander.

– Videokonferansen gir mulighet til å

ha tettere kontakt, man kan møtes oftere.

Hvis man må reise til Oslo for et møte, så

bruker man 80 prosent av arbeidsdagen

på reising. Det er langt mer effektivt å

bruke videokonferanse, sier Flytkjær.

Reiser elektronisk

Internt i Umoe iTet har man lenge brukt

videoløsninger for å holde kontakt med

hverandre.

– Vi reiser mindre med fly, og reiser heller

elektronisk. Alle allmøter er via videokonferanse,

der ansatte kan følge med og

stille spørsmål, sier regionsdirektør Bjørn

Petter Jenssen i Umoe iTet. Umoe iTet får

også stadig flere kunder som er interessert

i en videokonferanseløsning.

– Helse-Norge er en pionér i bruk av

videokonferanseløsninger, men vi ser at

det også blir mer og mer vanlig i privat

næringsliv. For helsevesenets del er bruk

av videokonferanser i takt med tidens

krav om besparelser, sier selger Steinar

Rølvåg i Umoe iTet.

TEKST: CAMILLA SOLHEIM

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN


Nasjonalt senter for

telemedisin opplever

stadig økende interesse for

undervisning og kurs via

videokonferanseteknologi,

forteller spesialkonsulent

Vibeke Flytkjær.

fakta

Nasjonalt senter for telemedisin (NST)

• Hovedkontor i Tromsø, regionkontorer i Trondheim, Bergen og Oslo

• Jobber for at teknologiske løsninger og personell som kan bruke disse løsningene,

skal bringe helsetjenester og behandling dit folk bor

• Om lag 100 medarbeidere, hvorav 11 jobber med Nettbasert Kompetanseutvikling

43


nytt fra umoe itet

mellom de

kommuneansatte.

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

– Vi har fått integrert en løsning som inkluderer

IP-telefoni, Office Communication

Server, og Ericsson messaging (talepost).

Målet med denne investeringen på rundt

en million kroner er å gi bedre service og

Store avstander – god komm

jon

Skånland kommune har fått på plass en løsning som skal forbedre servicen ut mot kundene, og effe

bli mer effektive, sier økonomisjef i Skånland

kommune, Bjørn Tore Sørensen om

leveransen fra Umoe iTet. Innføringen var

et pilotprosjekt på Ericsson plattform, og

ble initiert av Ericsson/Aastra teamet ved

Umoe iTet i Tromsø.

Sparer 100.000

Kort fortalt er Office Communication Server

(OCS) en sikker løsning for bedriftsintern

kommunikasjon. Alle brukerne er

lagret som kontakter i Outlook, og man

går enkelt inn og ser på statusen til hver

enkelt ansatt, og kan med et musetrykk

velge om man vil chatte, sende mail, eller

ringe til vedkommende.

– Statusen til brukerne blir oppgradert

mot kalenderen og aktivitet på PC, slik at

man lett ser om den man vil ha tak i er på

ferie, møte, eller tilgjengelig. Et slikt oversiktlig

system er veldig greit å ha, ikke

minst for sentralbordet og for å kunne gi

bedre service både eksternt og internt i

kommunen. Men det viktigste for oss var

likevel å få et helhetlig, integrert brukersystem

som også inkluderte IP-telefoni.

Vi håper å spare 100.000 kroner i året i

telefonutgifter, opplyser Sørensen.

Bedre kommunikasjon

44

Utskiftningen av det gamle systemet

begynte så smått i 2007, og det nye sto

ikke ferdig før i april i år. Skånland er

ingen stor kommune, men Sørensen regner

med at det er rundt 100 stykker som

blir å bruke løsningen daglig.

– Vi har en del forventninger til at det å

kunne se tilgjengeligheten, samt å kunne

velge mellom flere kommunikasjonskanaler

kan lette kommunikasjonen. Dette er

en fordel all den tid at våre ansatte jobber

i små enheter som er spredt over relativt

store avstander. Hvis for eksempel en

kveldsvakt er alene på jobb og behøver

noen å snakke med, kan hun eller han

enkelt finne ut om det er noen på jobb

andre steder i kommunen. Slik håper vi å

oppnå bedre kommunikasjon, til tross for

store avstander.

Noen utfordringer er likevel forbundet

med det å få inn nye løsninger, innrømmer

Sørensen.

– Å få verktøyet på plass er bare en del

av jobben. Nå gjenstår bare det å få alle

ansatte til å bruke det aktivt.

Unik leveranse

For Umoe iTet var leveransen i seg selv

ganske så oppsiktsvekkende.

– Dette er en spenstig løsning, og jeg

kommune.

tror ikke det før har blitt levert noe slikt

i Norden, enn si i verden. En komplett

taleløsning på en IT-plattform og integrasjonen

med Office Communication Server

er helt unik. Alle kommuner rundt om i

Norge kan profittere på en slik løsning.

Skånland er en relativt liten kommune og

er nok sårbare i forhold til økonomi. Da

kan det være lurt å ligge i forkant av begivenhetene

når det gjelder teknologi, sier

Roy Hansen i Umoe iTet.

– Vi forventer både å spare penger

og effektivisere kommunikasjonen

mellom kommuneansatte med denne

løsningen. Med et lett gjenkjennelig

microsoft-grensesnitt er ikke opplæringsbehovet

så stort, fastslår Bjørn

Tore Sørensen, økonomisjef i Skånland


unikas-

ktivisere kommunikasjonen

� Universitetsykehuset i

Nord-Norge har et av

nord-europas største

og mest avanserte

trådløsnettverk.

� WLAN løsningen har

effektivisert pasientbehandlingen

ved sykehuset.

iTet as har vært hovedleverandør

for WLAN prosjektet, og har

levert en avansert løsning som tilfredstiller

de krav som ble satt til sikkerhet, funksjonelle

krav og utbygging.

���� ���� �� ���

� ���� ��������������

����

���������������� ���� ��� ������ ��� ���� ������ ���

����������� ��������������� � ��������� ���������������

��������� ��� ������� ��� � ������� �� ���� �� �����������������

������� ��� ����� ��� ��� ���� �� ��� �����������

������� � ������ �� ���������������������� ���� �� ������

����� �� ��������� � �������� ��� �� �� ������� ��� ������

������� �� ������������� ����� �� � ����� ���������� ��������

�� ��� ���� ����� ��� ������ �� ������� ������� � ��� � �����

���� ����������

������ ��� �������� ��� � �� ������� ��� �� ��� �� ����

���������������������� � ���� ��������������� �� �������

� ������ ����������� ��� ����� ����� ���� ������� ��� ��

��� ��� ����������� ���� �� ��� ������� ��� � ������� ����

������������ ���� ������ �� ����������

���� � ������� �������� ����

��������� �� ���� ����

������� �� �� �� ��

�������� �� �� �� ��

�����������

����������

Uten en tråd

� Produkter og lønsninger fra Cisco

Systems ble valgt til dette prosjektet.

Løsningen er designet med redundans

for høy oppetid og for IP telefoni.

� Trådløsnettverket har vært

operativt og i drift i 2 år.

Welcome to the

Human Network. www.cisco.no

45

���������

��������


nytt fra umoe itet

En skikkelig

solskinnshistorie

Etterspørselen etter solcelleteknologi er så stor at REC

SiTech er i ferd med å bygge verdens største fabrikk for

produksjon av monokrystallinske silisiumsskiver.

REC-gruppen er en av verdens fem største

solenergieprodusenter. Gjennom ulike

datterselskaper produseres hele verdikjeden

– fra råvaren til installerte solcelleanlegg

hos kunden. Eventyret startet

i en brakke i Glomfjord for 14 år siden,

da Hydro trappet ned og tilbudte omstillingsmidler

til kreative ansatte. Siden den

gang har selskapet vokst, og meldte om

2.121 millioner kroner i driftsinntekter i

årets andre kvartal.

Trengte nytt system

I februar skal REC SiTech åpne verdens

største fabrikk for produksjon

av monokrystallinske silisiumsskiver

(wafere) rettet mot det internasjonale solenergimarkedet.

Den nye fabrikken har

en grunnflate på 11.000 kvadratmeter, og

koster 1.350 millioner kroner.

– I forbindelse med den nye fabrikken

trengte vi et nytt og bedre datasystem enn

vi har i dag, sier logistikksjef Raymond D.

Jensen i REC SiTech. Selskapet utarbeidet

kravspesifikasjoner, hentet tilbud og ga til

slutt kontrakten til Umoe iTet.

– Vi valgte dem som vår hovedleverandør

på IT-infrastruktur, og er i forhandlinger

om førstelinje brukerstøtte i tillegg,

sier Jensen. Selv om den nye fabrikken

ikke skal stå klar før i februar neste år, så

er deler av IT-systemet allerede installert

og satt i drift.

– Hele IT-systemet skal være ferdig

samme dag som fabrikken åpner, sier

Jensen.

46

Nærhet

I tillegg til teknologi og økonomi, så var

valget av IT-leverandør også geografisk

betinget.

– For oss er det viktig å ha en leverandør

som holder til så nært oss som

mulig. Aller helst skulle vi sett at Umoe

iTet hadde etablert seg i Glomfjord. Vi er

en produksjonsbedrift som produserer 24

timer i døgnet, 365 dager i året, og da er

vi avhengig av at IT-systemet fungerer.

Hvis det oppstår problemer, så er vi nødt

til å ha kompetanse utenfra tilgjengelig på

kort varsel. Vi er avhengig av at folk kan

komme hit i løpet av et par timer. For oss

var det ikke aktuelt å velge en IT-leverandør

som har kontor lenger unna enn Bodø

eller Mo, sier Jensen.

Dyre avbrudd

I dag produserer REC SiTech 50 millioner

wafer i året til en pris på 35-40 kroner

per stykk. Med den nye fabrikken skal

produksjonen opp i sju ganger mer, og

får en omsetning på 1,7 milliarder kroner.

Da sier det seg selv at en produksjonsstopp

koster.

– Vi er veldig fornøyd med samarbeidet

hittil med Umoe iTet. Vi ser foreløpig bare

konturen av løsningen, men det vi ser er

veldig bra. Folkene vi samarbeider med er

svært kompetente, så dette føles veldig

godt, sier logistikksjefen, som også har

ansvar for IT.

TEKST: CAMILLA SOLHEIM

FOTO: REC SITECK OG ISTOCK

fakta

REC SiTech AS

• Produserer silisiumstaver og

-skiver (wafere) til bruk i den

internasjonale solenergiindustrien.

• Selskapet er et heleid datterselskap

av REC ASA og en del av

forretningsområdet REC Wafer.

• REC SiTech har produksjonsvirksomhet

i Glomfjord.

Selskapet har ca. 170 ansatte,

og utvider arbeidsstokken i takt

med utbyggingen.


Logistikksjef Raymond

D. Jensen i

REC SiTech AS.

47


nytt fra umoe itet

Gir mennesker muligheter

Samarbeidet mellom Umoe iTet og NAV

Hjelpemiddelsentral Nordland skal sikre datahjelpemidler

for brukere i skoleverket og arbeidslivet.

– Behovet for hjelpemidler har vært et undervurdert og tabubelagt område. Nå

får mange hjelp gjennom PC og tilrettelagt programvare, sier direktør for NAV

Hjelpemiddelsentral Nordland, Reidar Eilertsen. Her sammen med Wiggo Tangstad

til venstre, controller/rådgiver i NAV Hjelpemiddelsentral og Yngve Sjøvik til

TEKST: SVERRE BOTTENVANN

FOTO: KNUT SAND

Nav Hjelpemiddelsentral i Bodø har et

utstrakt samarbeid med de 44 kommunene

i Nordland fylke.

– Vår hovedoppgave er å være tilretteleggere

for arbeidslivet, og bidra til at

de som faller utenfor kommer seg raskt

tilbake i jobb. Vår visjon er å gi mennesker

muligheter, sier direktør for NAV

Hjelpemiddelsentral Nordland, Reidar

Eilertsen.

48

Rettighetsbasert system

Hjelpemiddelsentralen i Nordland har 65

ansatte og låner ut hjelpemidler for rundt

50 millioner kroner i året.

– Vi har to trailere som er på veien hele

uka gjennom for å levere nye hjelpemidler

og hente brukt utstyr hos brukerne. Intensjonen

vår er at opp mot 50 prosent av

det vi leverer skal være gjenbrukte hjelpemidler.

Dette gjør vi som et ledd i vår

miljøsatsing, forklarer Eilertsen.

Men slik gjenbruk går ikke på akkord

med Hjelpemiddelsentralens fremste

oppgave.

– Vi har hovedansvar for at brukere

som har et behov, får det dekt. Dette er

et rettighetsbasert system, som tilsier at

hvis en person har et spesielt behov, så

skal Staten ordne det. Med andre ord, har

man en funksjonssvikt, så skal man få det

hjelpemiddelet man trenger.

Bedre liv

Omfanget av utstyr som leveres er stort.

NAV Hjelpemiddelsentral benytter Umoe

iTet som leverandør av datautstyr og

programvare. Mange av brukerne rundt

omkring i Nordland opplever en stor nytteverdi

i disse datahjelpemidlene.

– Veldig mye av dette utstyret går til

mennesker som har ulike behov i skolesituasjonen,

for eksempel de som sliter

med lese- og skrivevansker, og de som

har behov for spesiell tilrettelegging på

arbeidsplassen. De har rett til datamaskin,

eller tilskudd fra oss. Dette kan bidra til

å gi brukerne et betydelig bedre liv og

gjør at de kan fungere bedre i samfunnet.

Behovet for hjelpemidler i slike situasjoner

har vært et undervurdert og tabubelagt

område. Nå får mange nødvendig hjelp

gjennom PC og tilrettelagt programvare,

opplyser Eilertsen.

– På 90-tallet og starten av 2000-tallet

leide vi både konsulentbistand og personell

fra iTet, som satt i våre lokaler. Vi har

hatt et solid samarbeid med Umoe iTet,

som vi nå skal ta videre inn i den nye tid,

mener Eilertsen.

Det siste anbudet på leveranser Umoe

iTet vant, står seg til ut første kvartal

2009, med mulighet for forlengelse i inntil

to år.

For Umoe iTet er det Yngve Sjøvik som

jobber tettest opp mot NAV Hjelpemiddelsentral.

– Jeg har jobbet for iTet siden 1999,

og da overtok jeg ansvaret for kontakten

med NAV – som er en stor og viktig

kunde. Jeg antar at Umoe iTet blant annet

leverer 450 bærbare PC-er og 170 stasjonære

datamaskiner i løpet av ett år, i tillegg

til 350 printere, sier Sjøvik.


Vale velger Sharepoint

Brasilianske Vale er

et av verdens største

gruveselskaper. Ved

avdelingen på Mo i Rana

får de malm fra Afrika og

Brasil. Oversikt over avtaler

får de fra Umoe iTet.

TEKST Vale, OG som FOTO: tidligere SVERRE het BOTTENVANN Companhia Vale

Do Rio Doce, er en ny kunde av Umoe

iTet. Bedriften produserer ferromangan

og silikomangan for det internasjonale

markedet. Smelteverket har nå inngått en

Sharepoint-kontrakt med Umoe iTet for å

få bedre oversikt over avtalene sine.

– Vi var på jakt etter et system for å

håndtere inngående og utgående post,

samt interne og eksterne avtaler. I Sharepoint

har vi funnet verktøyet vi var ute

etter, sier IT-koordinator Bjørnar Strømhaug

ved Vale.

Detektivvirksomhet

Arne Steinfjell er fornøyd med det som

markerer den første Sharepoint-avtalen

for Umoe iTet på Helgeland.

– Dette er virkelig noe vi har kompetanse

på, så det er gledelig at vi nå har

inngått denne avtalen. Med Sharepoint får

Vale en samarbeidsside hvor man samler

informasjon. Man kan lagre og søke opp

avtaler og annen informasjon på en oversiktlig

og strukturert måte, og slipper styr

med fellesmapper.

Dette høster gehør fra Strømhaug, som

ikke er ukjent med å måtte lete seg frem

til diverse avtaler på andres maskiner.

– Noen ganger har jeg drevet rene

detektivvirksomheten for å finne frem

informasjon, med varierende hell. Dette

har ikke vært et voldsomt problem, med

en del avtaler har forsvunnet i det blå opp

gjennom årene Med Sharepoint får vi en

struktur for å finne frem de avtalene man

leter etter, og ikke minst er det kjekt at

varighet på avtalene er lagt inn som en

parameter i systemet, sier han.

Lokal kompetanse

Akkurat når systemet skal tas i bruk, er

fortsatt ikke avklart. Men når den tid

Det er et stykke fra regnskogen til Mo Industripark, men Brasilianske Vale satser

for fullt i Mo i Rana. – Vi har savnet et verktøy for en fullgod oversikt over våre

avtaler. Det har vi nå funnet i Sharepoint, sier IT-koordinator i Vale, Bjørnar

Strømhaug.

kommer er Strømhaug sikker på at det

går greit å implementere det blant de

ansatte.

– Målet er at alle her ved Vale skal

benytte seg av dette. Vi er rundt 70 stykker

her totalt, men det blir nok i hovedsak

administrasjonen på vel 20 stykker som

bruker det mest. Vi driver mye med automatisering

og plotting av data rundt om

i bedriften, så det er viktig at alle beher-

sker systemet. Men skulle så skje at vi får

problemer, er det veldig greit med lokale

leverandører som Umoe iTet. Det er lett å

få støtte og hjelp hvis noe skjer, og det er

kvalitet over tjenestene deres. Hvis man

ikke handler lokalt vil man nedbygge den

lokale kompetansen, og det kan vi ikke ha

noe av, sier Bjørnar Strømhaug.

49


nytt fra umoe itet

E-læring for alle

Ruukki Profiler AS satser på kompetanseoverføring når de henter

inn hjelp fra Umoe iTet for å skreddersy et e-læringskurs.

TEKST OG FOTO: SVERRE BOTTENVANN

Ruukki Profiler AS er en av de største

aktørene blant vel 100 bedrifter i Mo

Industripark. Bedriften har lenge rettet

fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Det eksisterende opplæringssystemet

deres skal nå moderniseres.

– Vi har lenge hatt et ønske om å fornye

hele det eksisterende opplæringssystemet

vårt. Systemet vi har i dag inneholder mye

tekst og vi ønsker oss mer fokus på bilder

og video, sier HMS og KS ansvarlig Katrine

Stormdalshei i Ruukki Profiler AS.

Felles plattform

I et pilotprosjekt er Ruukki Profiler AS

innstilt på å lage et introduksjonskurs

for nyansatte, men det er et fullgodt

e-læringskurs som vil bli gjennomgått

– Vi satser på å lære så mye gjennom dette

prosjektet at vi står sterkere til å utvikle nye kurs

på egenhånd, sier HMS og KS ansvarlig i Ruukki

Profiler as om samarbeidet med Umoe iTet.

50

med alle ansatte i bedriften, fra direktøren

til gutta på gølvet.

– Vi har kommet frem til at alle sammen

skal gjennom dette kurset når vi er ferdige

med prosjekteringen. Gjennom dette skal

vi få frem våre verdier og på den måten

få for eksempel nyansatte til å bli raskest

mulig integrert i bedriften. Men her vil

det også presenteres informasjon som

alle kan relatere til, både om ulike prosesser

og om produksjonen her i bedriften.

Etter årsskiftet tenker vi å sette av en

dag til både omvisning, sikkerhetskurs og

e-læring for nyansatte, for på den måten

å få en vekselvirkning mellom dataverktøyet

og levende presentasjon, opplyser

Stormdalshei.

Standardisering

Mange virksomheter kan dra nytte av et

e-læringskurs. Å investere i slike kurs vil

bety mindre reisekostnader i forbindelse

med tradisjonell kursvirksomhet. Man får

også spisset kurset til å omhandle akkurat

det man vil vektlegge, samt at det er et

verktøy som er tilgjengelig hele tiden.

– Dette er den første store e-læringskontrakten

vår på Helgeland, så det er en

spennende fase vi er inne i nå. Vi ordner

med den tekniske biten, mens kunden er

med på å utvikle og bestemme innholdet.

I Ruukki setter de HMS veldig høyt, og det

ferdige e-læringsproduktet skal reflektere

denne tankegangen fastslår Arne Steinfjell

ved Umoe iTet Helgeland.

Å skreddersy e-læringskurs for bedrifter

handler om samarbeid mellom Umoe

iTet og de aktuelle bedriftene. Det mener

Katrine Stormdalshei er en klar fordel.

– Vi bruker en prosjektgruppe til å

bestemme hva kurset skal omhandle,

og det tar jo naturligvis en del tid. Men

ting ville tatt tid uansett hvilken måte vi

skulle kurset våre ansatte på. Samtidig vil

vi lære en del gjennom dette prosjektet,

slik at vi senere kan utvikle nye kurs selv.

En slik kompetanseoverføring ville vi ikke

fått dersom vi ikke hadde brukt litt tid på

dette her internt. Det viktigste for oss er

å få standardisert våre prosedyrer og rutiner,

slik at alle ansatte gjør ting på samme

måte. Standardiseringen og det at kurset

favner bredt, er det viktigste for oss, sier

HMS-lederen.


C Umoe iTet gjør det!

C Alle ansatte med partner er invitert til å delta på et kurs for å få kunnskap

og råd om hvordan hver og en kan bidra til å forbedre miljøet.

C Umoe iTet går til innkjøp av miljøbiler for bruk i Mo i Rana, Bodø, Harstad og Tromsø

– for reduksjon av CO2.

C Umoe iTets biler skal ha CO2 utslipp på mindre enn 120 gr. CO2 pr. km.

– nytt EUkrav.

C Umoe iTet kjører piggfritt.

C Umoe iTet reduserer flyreiser ved bruk av videokonferanser.

C Umoe iTet skal miljøsertifiseres gjennom ISO 14001 i løpet av 2008.

C Umoe iTet setter opp et eget miljøregnskap som legges ut på www.umoeitet.no

C Umoe iTet skal ha miljøbudskapet sentralt i sine løsninger og i kommunikasjon med kunde.

C Umoe iTet innfører miljøkoppen i stedet for bruk av engangskopper.

C Umoe iTet har innført streng kildesortering for plast, papp, småelektrisk, batterier, lyspærer...

C Umoe iTet har gratis mottak av el-avfall.

C Umoe iTet stiller krav til leverandører og produsenter om resirkulerbare og

miljøvennlige produkter.

C Umoe iTet printer dobbelsidig og har som mål å sende all korrespondanse via mail.

C Umoe iTet betaler kr 1,- mer pr. km. i godtgjørelse til de som har biler som slipper ut

mindre enn 120 gr. CO2 pr. km.

Kontakt: 400 00 400 | www.umoeitet.no

Der Umoe iTet ligger foran

– spares miljøet til de som kommer etter.

51

bigpicture.no


firmapost@umoeitet.no

www.umoeitet.no

B

Returadresse:

Umoe iTet AS, Alkeveien 4, 9015 Tromsø

Spare miljøet -

ikke bare tenke det, ønske det, ville det - men også gjøre det!

Umoe iTet gjør det!

I løpet av 2008 blir Umoe iTet ISO144001-miljøsertifisert.

Vårt mål er å bli en CO2-nøytral bedrift med CO2-frie

konsulenter, som alle har tilgang på Think-biler.

Ønsker du mer informasjon om hvordan du kan

spare miljøet med smart bruk av IT:

Ta kontakt med oss!

Der Umoe iTet ligger

foran, spares miljøet

til de som kommer

etter.

Våre kontorer: ALTA Løkkeveien 53, 9505 Alta | BODØ Jernbaneveien 85, 8006 Bodø

HARSTAD Storåkeren 11, 9411 Harstad MO i RANA Halvor Heyerdals vei 4, 8626 Mo i

Rana TROMSØ Alkeveien 4, 9015 Tromsø | SORTLAND Vesterålsgt 58, 8400 Sortland

Similar magazines