Folkemusikk - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

Folkemusikk - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDEN

Nr. 1 – 2010

portrettet:

OLEMIC

THOMMESSEN

Gunnar Wetterberg:

Vil ha en nordisk

forbundsstat

Annbjørg Lien:

Folkemusikk

forener Norden

Darwin blir opera

Fokus på Marimekko

www.norden.no 01/2010 1


2

LEDER

Ta i bruk språkfellesskapet

EN AV FORENINGEN NORDENS aller viktigste

oppgaver er å bevisstgjøre unge mennesker

om at det skandinaviske språkfellesskapet er

en viktig verdi og ressurs som gir tilgang til

et større samfunns- og kulturfellesskap.

I 2010 arbeider foreningen med en kampanje

for å skape en generell holdning blant

unge om at det er naturlig å lese og forstå

dansk og svensk. Vi vil bidra til å gjøre det

enklere å få tilgang til dansk og svensk, gjennom

tekster, litteratur, tv og digitale medier.

Dette året er jeg konstituert som generalsekretær

i foreningen, da Per Ritzler har

permisjon. I løpet av vinteren har jeg vært så

heldig å bli invitert til flere av lokallagenes

årsmøter, og det er inspirerende å høre om

all den nordiske aktiviteten som skjer rundt

om i landet. De lokale aktivitetene bidrar til å

styrke den skandinaviske språkforståelsen og

sprer kunnskap om finsk, færøysk, islandsk,

NESTE NUMMER:

Norden nr. 2/2010

kommer ut i begynnelsen

av juni. Frist

for innlevering av

materiell er 30. april

2010.

PÅ FORSIDEN:

Annbjørg Lien.

Foto: Thomas Olsen.

Les saken

på side 14-19

01/2010 www.norden.no

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

grønlandsk, samisk og andre språk og kulturer

i Norden. Ikke minst knyttes personlige

kontakter på tvers av grensene i Norden.

I den økonomiske situasjonen Island befinner

seg i, er det særlig viktig at vi fort-

setter å utvikle våre nære vennskapsbånd

med islendinger. Foreningen Norden stimulerer

til dette ved blant annet utvekslinger,

støtteordninger og språkkurs.

Vi har behov for nye innfallsvinkler for å styrke

språkforståelsen i Norden. I dette nummeret

kan du lese om ulike ideer om hvordan dette

kan gjøres. Medlem av Nordisk Råd, Olemic

Thommessen, mener det er nødvendig med

en felles nordisk tv-kanal. Samfunnsøkonom

Gunnar Wetterberg hevder at en nordisk forbundsstat

er en god idé for å få ungdom til å

lære seg både skandinavisk og finsk.

GOD LESNING!

ANSVARLIG UTGIVER:

Espen Stedje

E-post: espen@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post

eller til Foreningen Norden

per post. Redaksjonen tar

ikke ansvar for materiell som

ikke er bestilt. Innsendte

artikler blir ikke returnert

dersom det ikke blir bedt

om det. Redaksjonen

forbeholder seg retten til

å redigere artikler og til å

bruke disse på Foreningen

Nordens internettsider:

www.norden.no

ESPEN STEDJE

Konstituert generalsekretær

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

12 mars 2010.


INNHOLD

10

2

3

4-7

8-9

10-13

14-19

20-23

Leder

Innhold

Leseåret 2010

14

20

Gunnar Wetterberg:

– Vil ha en nordisk forbundsstat

Portrettet: Olemic Thommessen

Folkemusikk forener Norden

Fokus på Marimekko

24-25

26-29

30-31

32

33

34

35

36

24

Ragnar Sohlman-stipendiaten

I morgen om et år

Nytt fra våre lokallag

Barnebøker på nordiske språk

Medlemsinfo/innmelding

Nordisk medlemsbutikk

Nordisk boktilbud

Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 01/2010 3


4

ILLUSTRASJON: INGRID VANG-NYLAND

Verdens beste!

– Nordiske forfattere skriver verdens beste bøker for barn og ungdom, sier Ketil Kolstad,

leder i Foreningen !les. I leseåret 2010 har han mange gode anbefalinger å komme med.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

01/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

Astrid Lindgrens Pippi

Langstrømpe i velkjent

stil med Lilla Gubben på

ryggen.


LITTERATUR I NORDEN

Astrid Lindgren, Tove Jansson, Thorbjørn

Egner, Gunilla Bergström,

Anne-Cath. Vestly – det er mange sterke

navn i den nordiske barneboktradisjonen.

Felles for flere av dem er at de har pirket

borti tabubelagte temaer og laget røre i de

etablerte samfunnsstrukturene. Lindgren

tok for seg livet etter døden i Brødrene

Løvehjerte. Vestly drepte illusjonene om at

babyer kom med storken, da Ole Alexander

Filibom-bom-bom fikk ei lillesøster.

Dessuten lot hun pappa’n til Aurora være

hjemmeværende.

– Vi er internasjonalt kjent for å ha gode

barnebøker, og nye generasjoner av forfattere

lever opp til dette. Når det gjelder bildebøker,

er de nordiske de beste i verden, synes

Kolstad.

UNIK UNGDOMSLITTERATUR

Den nordiske ungdomslitteraturen er også

noe for seg selv. Mens andre land snakker

om barnebøker og voksenbøker, har vi

fått ungdomslitteratur som en egen definert

kategori.

– Målgruppa er ungdom mellom 13 og

18, men jeg synes mange voksne også skulle

prøve seg på ungdomslitteratur, sier Kolstad,

som gjerne leser fem–seks ungdomsbøker i

uka.

Fantasy og realisme er dominerende

sjangre. Kolstad kaller realismen for

kullsvart, og synes det er bra at bøkene våger

mye innenfor tabubelagte emner.

– Her er det ikke mye skjønnmaling, nei.

Men jeg synes de fleste forfatterne håndterer

det realistiske uten å bli spekulative. Dessuten

er nordiske forfattere flinke til å skrive

fra ungdommens perspektiv og unngå mora-

listiske pekefingre. Det mener jeg ungdomslitteraturen

er tjent med, sier Kolstad.

Foreningen !les bruker bare nyutgivelser

i kampanjene sine, og oppfordrer skolene til

å bli tøffere når det gjelder å prøve ut samtidslitteraturen.

TAKK TIL HARRY POTTER

De internasjonale leseundersøkelsene PISA

og PIRLS har flere ganger vært nedslående

for Norge. Norske elever scorer lavt i leseferdigheter

både i forhold til de andre nordiske

landene, og i forholdet til gjennomsnittet av

OECD-landene. Men når det gjelder leseforståelse

av skjønnlitterære tekster, er norske

elever en positiv overraskelse.

– Nordiske forfattere skriver veldig bra bøker for ungdom, sier leder i Foreningen !les, Ketil Kolstad.

– Dette er en hyggelig utvikling som ikke

har kommet fram i alle PISA-debattene. Vi

vet at ungdom, og særlig gutta, er blitt mer

positive til å lese. Skolene har jobbet veldig

bra med fiksjon de siste årene, men jeg tror

kanskje Harry Potter må ta på seg det meste

av skylda. Takket være ham har en hel generasjon

kastet seg over tjukke bøker, sier

Kolstad.

VIKTIG ROLLE I LESEÅRET

!les skal også ha sin del av æren. Foreningen,

som har leselyst som sitt mantra, har gjennomført

mange vellykkede leselystaksjoner.

Nå er !les en av de viktigste samarbeidspartnerne

for regjeringen i Leseåret 2010.

Kolstad tror på bred satsing og store folkelige

aksjonene. Selv om regjeringen har plukket

ut voksne som leser lite som hovedfokus for

Leseåret, tenker !les videre enn som så.

– Barn og ungdom er hovedmålgruppa

vår, men i Leseåret tøyer vi målgruppen litt.

For tida jobber vi med tre større pro-sjekter.

Vi har en leselystaksjon som vi tilbyr videregående

skoler og arbeidsplasser som tar

imot lærlinger. Vi samarbeider med Norsk

forfattersentrum om et formidlings-prosjekt

på arbeidsplassen, og vi fortsetter med pros-

jektet Les mer for meg, pappa!, som startet i

fjor, forteller Kolstad.

GODE HØYTLESERE

Nordiske foreldre er i europatoppen når det

gjelder høytlesning for barn, men det finnes

klare kjønnsforskjeller: Det er mamma som

leser mest! Samtidig viser undersøkelser at

pappa er en tydeligere rollemodell når det

gjelder lesing. Barn oppfatter at pappa først

og fremst leser for sin egen del – av lyst og

ikke plikt. Det inspirerer særlig sønner til å

lese mer.

– Pappaene bør bli flinkere høytlesere.

De skulle bare visst hvor positivt det er for

ungene at de blir lest for. De får bedre konsentrasjon,

større motivasjon, bedre skriftlig

og muntlig framstillingsevne og større grad

av empati, forteller Kolstad.

Selv om han sørger for at !les ofte anbefaler

litteratur av nordiske forfattere, er han

ikke spesielt opptatt av hva slags språk det

leses på.

– Alle tekstene vi bruker, blir oversatt

til norsk eller nynorsk. Det er helt klart en

styrke å kunne lese på flere målformer og

flere språk, men det viktigste er at unger

leser – og blir lest for!

FOTO: MARIT KLEPPE EGGE

www.norden.no 01/2010 5


6

01/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

Ketil Kolstad, leder i Foreningen !les anbefaler følgende nordiske ungdomsbøker :

DENNE ELLEVILLE historien begynner en midtsommeraften

da den mildt sagt deprimerte

direktør Rellonen etter en ytterligere konkurs

(den fjerde) er på vei inn i en låve for å skyte

seg.

I låven støter han på offiseren Kemppainen,

som allerede er i ferd med å feste repet sitt

til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette

handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon,

med sprit og badstu, finner de en god løsning.

Super! Endre Lund Eriksen

JULIE HAR LURT mamma og pappa. De

tror hun skal på sommerleir, men der tar

de grundig feil. I en uke skal hun være

hjemme alene og gjøre akkurat hva hun

vil. Drikke seg full. Ta tatovering. Kjøre bil.

Bli kjent med noen nye spennende folk.

Og hun blir kjent med noen – Jomar,

Kollektivt selvmord

Arto Paasilinna

som nettopp har flyttet inn i naboleiligheten.

Sammen med Jomar tør Julie

gjøre ting hun aldri har tort før. Sammen

med Jomar blir hun helt super ...

Men Jomar er ikke den han gir seg ut

for. Han har nemlig hemmeligheter han

ikke vil dele.

Dogge Mikael Engström

DOGGE SVEVER i livsfare. Han har scoret mål på

Perra-Platto, Tottvägens skrekk. Det gjør man

ikke. For å unngå Tottenes hevn lager Dogge

og vennene hans et hemmelig hovedkvarter

på skraphaugen. Når Dogge, Larsa og Ola ikke

flykter fra hevngjerrige og sadistiske pøbler

De vil samle andre selvmordskandidater rundt

om i landet til et stort seminar.

Etter et særdeles vellykket seminar bestemmer

en gruppe aktivister seg for å begå kollektivt

selvmord, og dermed starter en vanvittig

reise i luksusbuss mot «dødsriket».

I Kollektivt selvmord forener forfatteren alle

sine typiske trekk: humoristisk tilnærming

til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst

vanlige menneskers liv og problemer.

eller henger i flyvraket sitt, kan det hende de

raner pornoautomater eller fisker gjedde for

betaling.

Dogge er en ubarmhjertig, men morsom

og hjertevarm skildring av forstadslivet, en rå

verden der det stadig er plass til magien.


LITTERATUR I NORDEN

En dag skinner sola også under hundens hale

Sanne Munk Jensen

ALMA KJEMPER FOR å slippe skyldfølelse overfor

moren og lillesøsteren. Og for å slippe

kjæresten Toby. Og venninnen Julie. Som

hun IKKE er forelska i. Alma er både livskraftig

og suicidal, selvironisk og vittig – og ingen

pålitelig forteller. Danske aviser kaller boka

en sterk, ung, hærverksroman og har utropt

den til årets bok.

Sanne Munk Jensen mottok Gyldendals

store Børne- og Ungdomspris 2007 for

denne romanen.

Golak – Det døde landet

Josefine Ottesen

DEN GAMLE SIVILISASJON er gått under. En liten

landsby har bygget opp seg selv midt i det

døde land som gjenstår. De eneste som lever

utenfor byen, er de deformerte golakkene. Jonah

oppdager at golakkene ikke står mennes-

kene så fjernt som landsbyens eldste påstår.

Langsomt går det opp for ham at livet i lands-

Når det kommer en elsker

Mats Wahl

TOM, HANS TO halvsøsken og deres vakre

mor går en illevarslende sommer i møte

da de flytter inn i mormors gamle hus

på landet. Hvem er han rare gamlingen i

nabohuset? Og hvor lang tid kommer det

til å ta før mamma får ny type? Fortid og

fremtid møtes i et uunngåelig oppgjør

som får fatale følger.

En stillferdig, men intens og dramatisk

roman av ”Sveriges skickligaste ungdomsbokforfatter”,

Mats Wahl. Nominert til Augustprisen

for beste svenske barne- og

ungdomsroman i 2008.

byen og i hans egen familie bygger på et nett

av fortielser, hemmeligheter og løgner.

Golak er første bok i trilogien Det døde landet,

hvor Josefine Ottesen forteller om en ung

manns kamp for å finne ut hvem han er. Hun

har mottatt det danske Kulturministeriets store

børnebogspris for boka.

www.norden.no 01/2010 7


8

FOTO: STAFFAN ARVEGÅRD

01/2010 www.norden.no

DEBATT I NORDEN

Samfunnsøkonom Gunnar Wetterberg ønsker

debatt rundt opprettelsen av en nordisk

forbundsstat lik Kalmarunionen. Bildet viser

Kalmar slott.

Vil ha en nordisk stat

Norden er i dag verdens 10. største økonomi, større enn både Russland og Brasil. Med 25 milli-

oner innbyggere vil en nordisk forbundsstat få internasjonal gjennomslagskraft og spille

i samme liga som Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland. Et samlet Norden vil gi en

kraftig base både for næringslivet og for nordisk kultur, hevder samfunnsøkonom Gunnar

Wetterberg. TEKST: ESPEN STEDJE


DEBATT I NORDEN

Gunnar Wetterberg presenterte sine

ideer i en kronikk i Dagens Nyheter

i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i

Stockholm i oktober 2009. Saken fikk stor

oppmerksomhet i nordiske medier og ble

kommentert av ministre og parlamentarikere.

Västerbottens-Kurirens skrev på lederplass

at nesten ingenting taler mot et forent

Norden. De nordiske statsministrene avviste

imidlertid forslaget og slo fast at dagens samarbeid

i Norden er tett nok. Maud Olofsson,

visestatsminister i Sverige, hilste de-

batten om det nordiske samarbeidets form

velkommen, og den danske samarbeidsministeren,

Bertel Haarder, mente man burde

bruke ideen som en provoserende inspirasjon

til et tettere nordisk samarbeid.

HVORFOR FORBUNDSSTAT?

Ledere fra Foreningene Norden møtte

Gunnar Wetterberg sammen med Nor-

disk Ministerråds generalsekretær, Halldór

Ásgrímsson, på et møte på Christiansborg i

København i slutten av januar.

– Hvorfor bør de nordiske land gå sammen

i en forbundsstat?

– Etableringen av forbundsstaten Norden

vil føre til en institusjonell endring som kan

forløse mange økonomiske, sosiale og kulturelle

fremskritt. Det vil føre til en kraftig

stimulering av det nordiske næringslivet og

for arbeidsmarkedspolitikken. I første omgang

ser jeg for meg at det kan være naturlig

å legge utenriks- og sikkerhetspolitikk,

arbeidsmarkedspolitikk og forskningspolitikk

til forbundsstaten.

– Til tross for likheter mellom de nordiske

land er det også store ulikheter. Ikke minst

når det gjelder språk. Er det da realistisk at

man skal stå samlet i en nordisk forbundsstat?

– Se på Sveits. De ulike kantonene har

mye større forskjeller seg imellom, både

språklig og kulturelt, enn hva vi har i Norden

i dag. Kantonene delegerer kun så mye

makt til føderasjonen som de selv ønsker.

Jeg anser en nordisk forbundsstat som en

ganske realistisk utopi. Det er viktig at man

ikke reduserer utopien i denne fasen. Dersom

vi bare får til 10–20% av utopien, har

vi kommet mye lenger med det nordiske

samarbeidet. Vi har i dag kommet over et

gammelt psykologisk hinder, Sveriges storebrorsmentalitet

og øvrige lands lillebrorkompleks.

For tretti år siden var ikke ideen

moden. De nordiske land var begrenset av

den kalde krigen, og ulikhetene mellom

landene var større. I dag kan vi prestisjeløst

snakke med hverandre på et mer likestilt

plan. Selvfølgelig er språkene en utfordring,

men jeg tror at en nordisk forbundsstat vil

inspirere ungdommer til å lære seg både

finsk og skandinavisk.

MARGRETHE II SOM REGENT

– Hvorfor foreslår du dronning Margrethe II

som regent for et samlet Norden?

– Det er nærmest opplagt. Margrethe I

samlet Norden i Kalmarunionen og var

dronning for hele Norden. Men dersom

det er for dramatisk, skrev jeg også at man

kunne velge en annen modell, hvor man

roterer mellom statsoverhodene. Omtrent

som i Malaysia, hvor man har syv sultaner.

Å foreslå dronning Margrethe bidro til å

skape medial interesse for sakens hovedbudskap,

men det er nok egentlig et av forbundsstatens

minste problem, og kanskje

heller ikke det viktigeste.

– Når tror du forbundsstaten er en realitet?

– Dersom det finnes vilje, burde et forent

Norden være en realitet om tretti år.

Gunnar Wetterberg

Gunnar Wetterberg (født i 1953) er historiker

og økonom. I dag arbeider han

som samfunnspolitisk sjef ved Saco

(Sveriges akademikers centralorganisation).

Wetterberg har tidligere arbeidet

for Utrikesdepartementet, Riksrevsionsverket,

Finansdepartementet og Svenska

kommunforbundet.

Han har dessuten skrevet historien til

Sveriges Riksbank og biografier om Axel

Oxenstierna og Arvid Horn.

FOTO: MAGNUS FRÖDERBERG/NORDEN.ORG

www.norden.no 01/2010 9


10

01/2010 www.norden.no

FOTO: TOMAS@ICU.NO


PORTRETTET: OLEMIC THOMMESSEN

Ønskekonserter

Han vil ha flere programmer som Hovedscenen og er lei amerikansk filmdominans på tvskjermen.

Nå ønsker Olemic Thommessen seg en ny, nordisk kulturkanal.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

Olemic Thommessen

NAVN: Olemic Thommessen (1954)

Gift, to sønner på 18 og 20 år.

Høyre-politiker og har sittet på Stortinget

for Oppland siden 2001.

Medlem i Familie- og kulturkomiteen.

Sitter i Nordisk Råd og er styreleder for

Nordisk kulturfond.

AKTUELL FORDI: Han jobber for å etablere

en felles nordisk tv-kanal. Saken er reist

i Nordisk Råd og satt på arbeidsplanen

til rådets kulturkomité. Prosessen er

også i gang overfor de ulike nordiske

allmennkringkasterne.


Utgangspunktet er at vi har et

felles ønske om en kulturkanal

som er mindre amerikansk og

mer europeisk

OLEMIC THOMMESSEN

Thommessen ser godt for seg hva han

kunne ønske å smøre utover sendeflatene

i en slik kanal. Han ønsker seg klassiske

konserter, spennende møter med jazzmusikere

og god teaterkunst. Dessuten ønsker

han seg flere kulturnyheter på skjermen.

Det hadde for eksempel vært interessant å få

vite hva som til enhver tid spilles på de store

europeiske scenene, eller hvilke konsertplaner

de store orkestrene har. Thommessen

har mange ideer.

– Metropolitan i New York prøver nå ut

et spennende prosjekt der de sender operapremierer

direkte på noen utvalgte kinoer.

Det skulle da være mulig å få til en lignende

kobling mot en tv-kanal. Og jeg vil ha en

kulturkanal med gode europeiske filmer. I

dag er utvalget elendig – ikke bare på tv, men


også i videobutikker, sier Olemic Thommessen,

Høyres kulturpolitiske talsmann.

Stikkordene jurist og stortingspolitiker

kan kanskje legges sammen til et lite kreativt

svar. Det viser bare at forhåndsdømming er

en dum øvelse. Olemic Thommessen har

skrevet teater og danset folkedans, og senest

i sommer sto han på scenen som baron

i Jeppe på Bjerget. Dessuten er han en

habil fiolinist med Vivaldis og Mendelssohns

fiolinkonserter i notearkivet.

– Jeg har spilt veldig lite de siste årene, så jeg

synes ikke du trenger å gjøre noe stort poeng

av fiolinferdighetene, sier Thommessen beskjedent

bak kaffekoppen i kafeen på Stortinget.

Det er likevel et faktum at han og sønnen

for tida øver på Bachs dobbeltkonserter. Du

er ganske habil når du greier det!

+

www.norden.no 01/2010 11


12

FOTO: TOM A. KOLSTAD/SCANPIX

01/2010 www.norden.no

PORTRETTET: OLEMIC THOMMESSEN

Vinterspillene på Lillehammer presenterer programmet for 98-spillene i februar. F.v. programansvarlig Jørgen Damskau, musiker Nils Petter Molvær og festivalsjef

Olemic Thommessen.

NORDISK ARTE

Vi kan komme tilbake til både fiolinen og

familien. Først skal vi snakke mer kulturkanal.

Thommessen synes det var trist at

NRK2 aldri overlevde som det kanalen var

ment å være. Nå ønsker han at de nordiske

landene skal satse i fellesskap.

– De nasjonale markedene i Skandinavia

er antakelig for små til å lykkes hver

for seg. Det viktigste argumentet mot en

slik fellessatsing har vært at de nordiske

seerne har ulike preferanser. Nå har vi

imidlertid teknologien som gjør det mulig

for tv-titterne å velge mellom flere sendeflater.

Muligheten til å få til noe sammen er

derfor større enn noen gang, mener Thommessen.

Han er inspirert av det fransk/tyske tv-selskapet

Arte, og ser for seg et samarbeid med

Arte og de nordiske kringkasterne om en

nordisk variant. At innholdet først og fremst

skal være nordisk, er ingen kjepphest for

Thommessen. Han vil først og fremst ha et

europeisk perspektiv.

– Jeg er ikke så fryktelig opptatt av at vi

i Norden hele tiden skal se hverandres programmer.

Utgangspunktet er at vi har et

felles ønske om en kulturkanal som er mindre

amerikansk og mer europeisk. Samtidig

vil en slik kanal være en flott mulighet for

nordiske produsenter til å vise seg fram.

POLITIKER OG PRAGMATIKER

Kulturkanalen er ingen realitet ennå, men

det er liten tvil om at Thommessen har et

nettverk som er godt egnet til å påvirke. Han

sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget,

og han har tilgang til nordiske kanaler

blant annet gjennom deltakelse i Nordisk

Råd. Dessuten er han en fantastisk talefør

person med klare tankerekker og overbevis-

ende resonnementer. Og han er tålmodig.

– Skal du overleve som politiker, må du

være tålmodig, pragmatisk og tilpasningsdyktig.

Politikk handler om å drive prosesser

og få til noe sammen. Det er veldig få

enkeltpersoner som har bygget en vei alene,

sier Thommessen.

Han har fått testet sin stayer-evne som

politiker gjennom mange år i lokalpolitikken

og snart ni år på Stortinget. Han nyter stor


PORTRETTET: OLEMIC THOMMESSEN

respekt som kulturpolitiker. Diplomatiske

evner og dyktige talegaver er nemlig

ikke nok i seg selv. Vi må også kjenne oss

trygge på at politikerne virkelig vet hva de

snakker om. Og Thommessen overbeviser,

for Thommessen kan kultur – ja, han kan

det svært godt.

WELCOME TO LILLEHAMMER

Olemic fra Lillehammer, som egentlig

heter Olaf Michael, vokste opp med kulturinntrykk

rundt seg på alle kanter. Morfaren

var fiolinist, moren er skuespiller og regissør.

Olemic var med i guttekor, amatørteater og

folkedans og spilte i byorkesteret.

– Når en omgås mange dyktige kunstnere,

blir en bevisst på hva som kreves av talent

og vilje for å lykkes. Jeg var realist og skjønte

at talentet mitt ikke var stort nok til at jeg

kunne leve av musikken, mener han.

Thommessen ble juss-student i Oslo, og

det var ingen tilfeldighet at spesialfeltet hans

ble åndsverkslovgivning. Da Samaranch

annonserte ”The decision is Lillehammer”,

hadde Olemic etablert seg som advokat i

OL-byen. Snart ble han seremonimester i

Lillehammer Olympiske Komité.

– Jeg ser nok på olympiske seremonier

med litt andre øyne enn folk flest. Det er

spennende å følge med på de tekniske løsningene,

og det er interessant å legge merke

til hvilke verdier vertsnasjonen velger å formidle.

Jeg har fått med meg en del av det

sportslige i OL i Vancouver også, men jeg

synes som regel det holder å se høydepunktene,

sier han.

THOMMESSENS TEATER

Etter OL i hjembyen hadde administrative

jobber innen kultursektoren gitt mersmak.

Thommessen startet et eget arrangementsselskap

som blant annet hadde ansvar for

åpningen av Gardermoen, kongeparets

60-årsfeiring og pilegrimsvandringen fra

Oslo til Nidaros. Selskapet ble avviklet da

Thommessen ble politiker på heltid.

– Politikerliv og ukependling lar seg

ikke kombinere med så mye annet. Men jeg

prøver å skrive litt, forteller han.

Stykket Mot Gulating ble framført i

forbindelse med åpningen av 1000-årsstedet

i Sogn og Fjordane i 2005. To år senere ble

Utvalgt spilt på Stortinget. Stykket handler

om hjelpesøskenproblematikken, og det er

første gang politisk teater blir trukket inn i

en pågående stortingsdebatt. Det kan kom-

Olemic Thommessen var, sammen med Biskop Rosemarie Köhn, initsiativtaker til Pilgrimsvandring 97.

Pilgrimsvandringen startet i Oslo lørdag 21. juni og ble avsluttet i Nidarosdomen i Trondheim den 28. juli.

me mer teater fra Thommessen, uten at han

for tida har noen konkrete planer han vil

lansere.

NORDISK SPRÅKFELLESSKAP

Blant alle tillitsverv og styreverv på Olemic

Thomessens CV, står det også fire år som

styremedlem i Foreningen Norden. Politikeren

tror at alle som jobber i et nordisk

perspektiv, vil oppleve ei spennende tid

framover.

– Globaliseringen tilsier det. Vi vil oppleve

at nasjonale kulturer blir satt under

press, ikke minst språklig. Jeg er sikker på

at nordiske allianser vil gjøre det lettere å

ta vare på vår egen kulturelle hjemmebane.

Skal norsk overleve, trenger vi allianser med

svensk og dansk, mener Thommessen.

Han synes det nordiske språkfellesska-

pet har kommet i bakleksa de siste årene.

Det hadde sin misjon å tenke språklige særegenheter

da vi lette etter identitet og bygget

nasjoner. Men alt til sin tid. Thommessen

synes nok at jakten på forskjeller har pågått i

overkant lenge.

– Siden 1700-tallet har vi vært ekstremt

opptatt av disse forskjellene. Kulturmeldingen

som kom i 2003, var det første dokumentet

som for alvor avblåste denne nasjonale

kulturbyggingen, mener Thommessen.

Han vet at det er umulig å vedta en

språkutvikling, men mener vi må sørge for å

få flere større og viktigere fellesarenaer.

– Hva som er forskjellige språk og hva

som er forskjellige dialekter, er egentlig bare

et definisjonsspørsmål. Jeg synes vi skal

minne oss om at i middelalderen snakket vi

i Norden likt alle sammen.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

www.norden.no 01/2010 13


14

FOLKEMUSIKK I NORDEN

I Hanna Wiskaris, Johanna Juholas og Ragnhild Furebottens skikkelser samlet Sverige, Finland og Norge seg på én rad under prøvene til åpningskonserten av

Womex.

Folkemusikk

forener Norden

Verdens største bransjetreff for folkemusikk disket opp med en stjernespekket åpnings-

konsert i København og la grunnlaget for fremtidig nordisk samarbeid.

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN

01/2010 www.norden.no


FOLKEMUSIKK I NORDEN

Sangere, musikere, lydteknikere og

assistenter med walkie-talkie svirrer

rundt i gangene på Danmarks Radios Koncerthus,

hvor åpningskonserten av verdens

største bransjetreff for folkemusikk skal

finne sted om noen få timer. Nå er det generalprøve,

og stemningen er hektisk.

Da den danske komponisten og fiolinisten

Harald Haugaard fikk i oppgave å

spesialsy et eksklusivt konsertprogram for

kvelden, trommet han sammen et storband

med kremen av nordiske folkemusikere

og inviterte i tillegg ti nordiske solister på

scenen. Resultatet har blitt en hyllest til en

felles nordisk folkemusikktradisjon.

– Jeg tror mange musikere har savnet en

utveksling på tvers av de nordiske landegrensene.

Flere av de som deltar på ”The

Great Nordic Night” har spurt hvorfor vi

ikke har gjort dette før, sier hardingfelesolisten

Annbjørg Lien når Magasinet

Norden møter henne under prøvene.

Sunnmøringen har vært folkemusikkstjerne

i over tjue år og forteller at miljøet nå

blomstrer som aldri før. Hun tror konserten

i København er med på å forsterke folkemusikktrenden

og å styrke båndene mellom

de nordiske landene.

NATURLIG OG KREATIV PROSESS

Imellom prøvene tar musikerne seg en kjapp

matbit i kantinen, og på det ene bordet sitter

Ragnhild Furebotten (30) fra Norge,

Johanna Juhola (31) fra Finland og Hanna

Wiskari (28) fra Sverige. De representerer

en ny generasjon folkemusikere i sine respektive

land, og jentene mener “The Great

Nordic Night” er en unik mulighet til å bli

kjent med hverandre på tvers av de nordiske

grensene.

– Her øver og spiller vi sammen. Det er en

veldig naturlig og kreativ prosess og noe helt

annet enn å møtes på festivaler eller messer.

En slik erfaring åpner for musikalske samarbeid

i fremtiden, tror trekkspilleren Johanna

Juhola, og understreker at det er en stor ære

å bli spurt om å få delta i København.

– Vi burde bruke hverandre mye mer

siden landene våre ligger så nærme hver-

andre. Det er dessuten et musikalsk slektskap

som binder oss sammen, selv om det

også finnes forskjeller, sier hun videre, og de

andre jentene nikker samtykkende.

– Jeg kjente ikke særlig mange av de

andre nordiske musikerne som deltar, så det

er en fantastisk mulighet til å knytte kontak-

Under The Great Nordic Night i København opptrådte Annbjørg Lien som solist. Artisten selv var strålende

fornøyd med at så mange nordiske m usikere stod sammen på scenen denne kvelden.

ter, supplerer Hanna Wiskari, som spiller

saksofon.

EN STOR FAMILIE

Samer, grønlendere, dansker, svensker,

færøyinger, nordmenn, finner og islendere

er samlet. Konserten gir nordisk folkemusikk

en sjanse til å vise seg frem i all sin

prakt foran et internasjonalt bransjepublikum.

–Det er en unik mulighet til å vise

hvem vi er. Forhåpentligvis får vi satt nordisk

folkemusikk litt tydeligere på kartet.

I verdensmusikksammenheng har vi ikke

vært i sentrum tidligere, og nordiske artister

har vært litt ”hemmelige”. Det er relativt nytt

+

www.norden.no 01/2010 15


16

01/2010 www.norden.no

FOLKEMUSIKK I NORDEN

Her er hele bandet og alle solistene samlet på scenen i Danmarks Radios Koncerthus for å avslutte kveldens store hyllest til nordisk folkemusikk.

at man nå begynner å snakke om en nordisk

sound i utlandet, mener Annbjørg Lien.

– Til tross for en felles nordisk “sound”,

hva er det som skiller de nordiske landene

fra hverandre?

– Jeg føler at forskjellene innenfor de

nordiske landene er like små som mellom en

folkemusiker fra Nord-Norge og en fra Vest-

landet. Det er virkelig ett felles felt vi beveger

oss i. Vi har samme lever og sjel og deler

samme type liv og følelser. Alt dette påvirker

musikken, både hvordan man komponerer

og hvordan man fremfører den, understreker

hardingfelespilleren, født på Sula, nå

bosatt i Kristiansand.

– Og så er vi så få. Derfor er det kjempe-

fint å få en ny familie fra Sverige og Finland

som driver på med akkurat det samme. Man

får flere venner igjennom felles prosjekter

som dette, og det er veldig kjekt, ler hun.

– Fins det virkelige ingen forskjeller innad

i nordisk folkemusikk?

– Joda, finnene er de mest temperamentsfulle

og har et høyere tempo. De


FOLKEMUSIKK I NORDEN

bruker trekkspillet mer. Svenskene har mye

tretakt, mens vi også har mye totakt i tillegg

til tretakten. Hallingen er et eksempel på

sistnevnte. Men jeg vil si at det er like mye de

individuelle utøverne selv som styrer eventuelle

forskjeller. Det er en felles dragning

mot melankolien i de nordiske landene.

Det er kanskje den største forskjellen fra

den keltiske og irske folkemusikken, som

er mer festpreget. Der begynner de rolig før

de kjører tempoet opp. Vi dyrker derimot

melankolien, og det er der vår energi ligger,

forklarer Lien.

ALT ER LOV

Ragnhild Furebotten er snar med å under-

streke at Norge på noen områder henger litt

etter.

– Vi er nok de mest konservative. I Norge

holder vi veldig fast på en tradisjon med

solister, mens de i Sverige rocker rundt med

storband. Vi er langsommere, ler hun og

fortsetter:

– Jeg ble nesten sjokkert da jeg kom til

Danmark og så at alt er lov, men kanskje

Danmark er det andre ytterpunktet?

Med trekkspillet under armen understreker

Johanna Juhola at den samme tolerante

mentaliteten hersker i Finland.

– Det er mye sjangerblanding og fusjon.

Det fins ingen grenser, og det er faktisk mer

normalt å samarbeide med andre musikere

enn å bare kjøre sin egen stil.

IKKE EKSOTISK NOK

Ifølge jentene er det interesse for nordisk

folkemusikk overalt i verden, men den gjensidige

nysgjerrigheten på hva nabolandene

driver med, kan med fordel forsterkes.

– Det er sjelden vi er på turné i de andre

nordiske landene. Det ville vært fint hvis vi

også kunne utforske hverandre mer, mener

Ragnhild Furebotten.

Hennes finske og svenske kollega deler

samme erfaring.

– Jeg tror ikke svensk folkemusikk er

eksotisk nok for Finland og vice versa. For å

vekke interesse må det komme fra Asia eller

andre fremmede kulturer. Det er vanskelig

nok å skape interesse for finsk folkemusikk

hjemme, mener Johanna Juhola.

– Derfor lønner det seg også å samarbeide.

Det er lettere å løse praktiske problemer

knyttet til konserter i de andre nordiske

landene hvis man kjenner noen derfra,

og så legge inn et godt ord for hverandre,

sier Hanna videre.

LER AV DET SAMME

– Musikken vår er så mye mer lik enn det vi

har trodd. Når man begynner å jobbe sammen,

oppdager man at “Oj! Det er jo samme

greia”. Sosiokulturelt er landene i Norden

veldig like, og det gjør at musikken og opplevelsen

av den også blir lik. Man føler seg

hjemme og nær hverandre. Og man ler og

blir rørt over de samme tingene, sier Annbjørg

Lien.

Den erfarne felespilleren er også opptatt

av historien som ligger i folkemusikken, og

mener at vi kan lære mye om hvem vi er

gjennom den.

+

www.norden.no 01/2010 17


18

Det ble hæla i taket da Frikars

Hallgrim Hansegård danset inn

på scenen under et av solistnumrene.

Folkemusikk er kulturhistorie, fordi det

er en arv som vi har med oss. Derfor er arkivarbeidet

og linjene bakover veldig viktige.

Vi jobber med et historisk materiale. Det

fins puritanere i alle land, som er ekstremt

opptatt av å ta vare på tradisjonene. Men etter

min mening trenger vi både arkiver som

01/2010 www.norden.no

verner om det gamle, og aktive musikere

som lar seg inspirere av den tradisjonelle

musikken til å lage et nytt og personlig uttrykk.

– Hvilke trender fins i den moderne nordiske

folkemusikken?

– I dag er det nok like vanlig å ha et gam-

melt, tradisjonelt uttrykk som å lage mer

moderne folkerock- og popinspirert musikk.

Det norske folkemusikkbandet Gåte er et

eksempel på sistnevnte. Men det finnes også

mange som er inspirert av verdensmusikk,

og som retter nesa mot Statene. Der er det

nå en ny generasjon amerikanske musikere


FOLKEMUSIKK I NORDEN

som er utrolig dyktige og har et sterkt personlig

uttrykk.

FOLKEMUSIKK ER HIPT

Internet har gjort det lettere å følge med

på utviklingen verden over. Og det er ikke

bare nordiske musikere som lar seg inspirere

av utenlandske toner. Det går også den

andre veien.

– Det har aldri vært så mange utenlandske

musikere som har kjøpt seg hardingfele.

Oh! It’s a fantastic instrument! I want to learn

this. Where can I get it? How do I tune this

thing? It’s so hopeless, etterligner Annbjørg

og ler.

Lien understreker at også Alexander Rybaks

Grand Prix-suksess har vært med på

å få opp interessen for folkemusikk og fela

som instrument blant de unge.

– Generelt er det nå en boom i tradisjonell

norsk musikk. For det første er det en eksplosjon

av utøvere, og det har kommet flere

scener. Det har også blitt enklere å lage plate

fordi du kan gjøre nesten alt selv. I tillegg har

vi fått to akademier som tilbyr mastergrad

i folkemusikk. Alt dette gjør noe med ryggraden

til hele miljøet. Vi er ikke lenger underdogs,

men et miljø med stolthet og kunnskap.

LYSENDE FREMTID

Det kunne ”The Great Nordic Band” bevise

samme kveld, da det nordiske samarbeidet

ble satt ut i praksis foran både Københavns

borgermester og hundrevis av internasjonale

bransjefolk. Responsen var overveldende,

og musikerne ble klappet inn til ekstranummer.

De nordiske melankolikerne avsluttet

kvelden passende med en vuggesang.

– Det var en lyrisk energi under konserten,

og det er litt typisk Norden. Man har

lov til å avslutte stille, smiler Annbjørg Lien

da Magasinet Norden møter henne til frokost

dagen derpå.

– Vi fikk en veldig varm og flott respons

av de mange gjestene i salen. Du merket at

de ville at det skulle bli bra, og det var et

utrolig inviterende publikum. Vi storkoste

oss på scenen.

– Hvilken fremtid spår du den nordiske

folkemusikken?

– Den er en lysende stjerne. Det er så

sterke brennende sjeler som er aktive og

som er inviterende og inkluderende. Alle

står sammen og har det kjempegøy. Det

kommer sakte, men sikkert et felles nordisk

tog nå, avslutter Lien med et stort smil.

Harald Haugaard rocker på fela mellom Johanna Juhola og Ragnhild Furebotten. Dansken var

kunstnerisk leder og dirigent for den vellykkede kvelden i København.

World Music Expo

WOMEX (World Music Expo) er verdens

største og viktigste bransjetreff for

folkemusikk.

Nesten 3000 delegater fra plateselskaper,

festivaler og impresarier fra

totalt 92 land deltok under Womex

2009 i Bella-senteret i København. I tillegg

opptrådte rundt 340 musikere fra

over 40 land på ulike scener rundt om

i byen.

Womex ble første gang arrangert i

1994 i Berlin. Siden har også Brussel,

Marseille, Stockholm, Rotterdam, Essen,

Newcastle og Sevilla vært vertskap,

før København tok over stafettpinnen

høsten 2009. Womex vil nå holdes i den

danske hovedstaden til og med 2011.

Åpningskonserten i 2009, “The Great

Nordic Night”, fokuserte på nordisk

tradisjonsmusikk. Og den danske felespilleren

Harald Haugaard hadde satt

sammen et eksklusivt band for anledningen,

bestående av noen av Nordens

fremste folkemusikere.

Følgende artister deltok under “The

Great Nordic Night”: Annbjørg Lien,

Ragnhild Furebotten og Frikars Hallgrim

Hansegård fra Norge. Harald Haugaard,

Helene Blum, Peter Uhrbrand, Rasmus

Zeeberg og Sune Rahbek fra Danmark.

Johan Hedin, Frifot, Jonas Simonson,

Hanna Wiskari, Roger Tallroth, Rasmus

Zeeberg og Anders Löfberg fra Sverige.

Johanna Juhola, Wimme Saari, Olli Kari,

Esko Järvelä og Tapani Varis fra Finland,

samt Heiða Árnadóttir fra Island, Eivør

fra Færøyene og Rasmus Lyberth fra

Grønland.

Les mer på www.womex.com

www.norden.no 01/2010 19


20

01/2010 www.norden.no


DESIGN I NORDEN

T.v: Kjole av Annika Ramala med mønster

(Linse) av Kaarina Kellomäki (1966)

Fokus på Marimekko

Designmuseo i Helsingfors har laget en stor retrospektiv vandreutstilling om det berømte

finske designbyrået Marimekko. I år er utstillingen hovedprosjektet for Kunstindustri-

museet i Oslo, og Nasjonalmuseet viser den fra 13. februar til 9. mai. TEKST: LEENA MANNILA

Utstillingen ”Marimekko – Mote og

design” er en ny variant av den opprinnelige

vandreutstillingen. Seniorkonservatorene

Anne Kjellberg og Widar Halén er

koordinatorene fra norsk side i samarbeid

med det finske museet som opprinnelig

skapte utstillingen som et stort forskningsprosjekt.

Artinteriør AS på Skøyen i Oslo

har også assistert med direktøren Rabbe

Nyman. Utstillingen ble åpnet av Finlands

ambassadør Peter Stenlund og direktør

Marianne Aav fra Designmuseo i Helsingfors.

Utstillingen ”Marimekko: Tekstilvarer, klær,

arkitektur” er allerede vist i løpet av perioden

2003–2009 i Berlin, New York, Washington,

Los Angeles, Minnesota, Chicago,

Glasgow, Bangkok, Caen, Roubaix, Ghent,

København, Mexico City, Murmansk og i

Lima – nylig også i Borås og i Ljubljana.

STOR SUKSESS INTERNASJONALT

Marimekko ble etablert i 1951 og har særlig

høy status i finsk designhistorie og ellers høy

beundring på verdensbasis. Utstillingen har

fokus på selskapets enestående utvikling fra

de tidlige årene til den internasjonalt mest

suksessrike perioden (1960–1975) og vår

samtid. Fra 1991 har Marimekko relansert

sine kjente mønstre og utviklet nye kolleksjoner

som er inspirert av disse.

KLESDESIGN I STARTFASEN

Klesdesign var hovedfokus for Marimekkovirksomhetene

i startfasen, og klærne var

hovedsakelig kjoler for kvinner. Selskapets

navn Marimekko (”Marikjole”) er en om-

skrivning av fornavnet til grunnleggeren

og den kunstneriske lederen Armi Ratia

(1912–1979), og relatert til det eldste finske

ordet for kjole – ”mekko”. Mekko er en enkel

kjole, siden klærne var særdeles enkle i

gamle tider. (Det andre finske ordet, ”leninki”,

er fra det svenske ordet for kjole,

”klänning”.) Fargesprakende og mønsterrike

Marimekko-kjoler som merkevarer er

enkelt konstruerte med utgangspunkt i den

kvinnelige kroppsfiguren.

I startfasen var Armi Ratias visjoner for

designplanlegging å skape klær for selvstendige

yrkeskvinner: designere, arkitekter

og skapende mennesker i ulike fagkretser

i hjemlandet og internasjonalt – spesielt i

USA i 1950-årene. Motemagasinene i USA

hadde mye fokus på ”marimekkoer”, og de

+

www.norden.no 01/2010 21


22

01/2010 www.norden.no

DESIGN I NORDEN

PIHAPUU: Mønster av Eija Hirvi (2006) UNIKKO: Mønster av Maija Isola – en klassiker på YUME: Mønster til barnerom av Katsuji Wakisaka

verdensbasis (1964)

(1969)

ble oppfattet som uttrykk for tidsånden:

Selvstendige yrkeskvinner med høy utdanning

og god smak. Flere berømte kvinner, til

og med presidentfruen Jacqueline Kennedy,

var storforbrukere av ”marimekkoer”.

TALENTFULLE KVINNER

I Finlands glansdager på femti- og sekstitallet

satset den kvinnelige bedriftslederen

på høyt utdannede kvinnelige designere og

billedkunstnere. De var heltidsansatte og

frilansere og jobbet både i selskapet og i sitt

eget atelier. Billedkunstneren Maija Isola

(1927–2001) var frilanseren med fullstendig

kunstnerisk frihet i utviklingen av store

mønstre i stofftrykk. Vuokko Nurmesniemi

(1930) var Marimekkos første heltidsansatte

designer; hun tegnet mønstre og ble Marimekkos

fremste motedesigner. I 1960 ble

hun erstattet av Annika Rimala (1936), som

ble leder av Marimekkos motedesign da hun

selv etablerte sitt eget selskap for klesde-

sign, Vuokko. Klesdesigneren Liisa Suvanto

(1910–1983) var også hoveddesigner i den

tidligere fasen. Marja Suna (1934) har skapt

både stofftrykk og klær siden 1979.

Marimekkos ideologi og estetikk har

ligget i hendene på kvinner som var unge og

talentfulle, nyskapende fagutøvere i kles- og

tekstildesign. Produktene fikk en egen identitet

i de tidlige årene.

Marimekkos kunstneriske og kreative

produkter erobret den internasjonale are-


DESIGN I NORDEN

naen med utstillingen Design in Scandinavia

i USA 1954 og i Triennalen i Milano i

1954, 1957 og 1960.

NYE DESIGNERE

Siden 70-tallet har Marimekko også ansatt

mannlige designere. Den japanskfødte

Fujiwo Ishimoto (1941) ble tekstildesigner

i 1974 og Katsuji Wakisaka (1944) i 1968.

Pentti Rinta (1946) designet Marimekkos

første dress for menn – “Kusk-dressen” – på

begynnelsen av 70-tallet. Den har sin basis i

uniformen til hestesporvognskuskene i Helsingfors

på begynnelsen av 1900-tallet, som

hovedsakelig var russere. Finske designere,

arkitekter og president Urho Kekkonen var

flittige brukere av “Kusk-dressen”. Ristomatti

Ratia (1941) har arbeidet med enkle

tekstiler og annet utstyr for Marimekko Inc.

i USA fra 1978.

TEKSTILKOLLEKSJONENE

Kolleksjonene for innredningstekstilenes

del er hovedsakelig metervarer i stofftrykk

for gardiner, putevar, sitteputer, kunsttekstiler

til vegger, bordduker og servietter,

kjøkken- og badehåndklær, sengetøy til

soveværelser for voksne og barn og filttekstiler

til sofaer og senger. Mønsterspråket

er av grafisk skjønnhet via tolkningen av

natur med motiver av blomster og planter,

samt oppmerksomhet på internasjonale

motiver av natur- og dyrelivet. Bekledningstekstilene

har abstrakte mønstre og inn-

redningstekstilene gir sterke farger og flotte

mønstre til hverdagen.

Baderom får badekåper, dusjforheng,

håndklær og tepper i friske grønnfarger,

sterke rødfarger og grafisk stillhet med sort

og hvitt. Soveværelsene får sengetøy med

sterke rytmiske mønstre med motiver av

natur. Barneværelsene utstyres med nattøy,

sengetøy, soveposer og putevar med motiver

av planter og dyrelivet.

Man finner Marimekko-butikker i mer enn

tjue land verden over. I Oslo ligger den på

Bygdøy allé 18. Artinteriør As på Skøyen i

Oslo assisterer forretninger som vil selge de

berømte designproduktene. Der kan man

se en mengde Marimekko-klær og tilbehør,

tekstiler og kunstindustrielle produkter,

samt håndkofferter, vesker og bagger.

Oasjemønstret

Monrepos-kjole av

Annika Rimala. (1967)

www.norden.no 01/2010 23


24

01/2010 www.norden.no

NORDEN I VERDEN

Svensk-norska samarbetsfonden fylde 60 år i november, 2009. Med anledning av dette har man inrättat ett stipendium tillsammans med Voksenåsen i Ragnar

Sohlmans anda. Första stipendiat är den kvinnliga journalisten Ama Amankwah från Ghana.

Ragnar Sohlmanstipendiaten

Ama Achiaa Amankwah reser till Sverige och Norge för att motta Ragnar Sohlman-stipendiet

för 2009. Hon skriver om utvecklings- och kvinnofrågor i den privatägda dagstidningen

Public Agenda som ges ut i Ghanas huvudstad Accra. Ama kommer att tillbringa de tre

kommande månaderna på konferenscentret Voksenåsen i Norge för att dels få kunskap om

svensk-norskt samarbete men också dela med sig av sina idéer om utvecklingsfrågor.

TEKST OG FOTO: JONATHAN ADABRE


NORDEN I VERDEN

Syftet med stipendiet, som upprättats

i Ragnar Sohlmans anda, är att stödja

lovande unga kvinnor, engagerade i utvecklingsarbete.

Stipendiet ska också främja

kunskapsutbyte.

Ragnar Sohlman, som avled 2007 var

mångårig ledamot i svenska Föreningen

Nordens och Svensk-norska samarbetsfondens

styrelser samt i Voksenåsens styrelse.

Ama Achiaa Amankwah föddes för 29

år sedan i Ghanas näst största stad, Kumasi.

På St. Louis Senior High School valde Ama

engelska, engelsk litteratur och franska som

tillval, som en föreberedelse inför en framtida

journalistutbildning. För journalist har

hon nästan alltid tänkt sig att bli:

– Jag började intressera mig för journalistik

tidigt och jag tror jag har talang för att

skriva.

Redan när hon gick på lågstadiet var

lärarna imponerade av hennes analytiska

sinne och de uppsatser hon skrev. De uppmuntrade

henne och gav henne sagoböcker

och poesiböcker för att hon skulle läsa och

lära sig mer.

AMA AMANKWAH klarade sin gymnasieexamen

med bravur och 1998 kunde hon skriva

in sig på ghananska insitutet för journa-

listik efter att ha avklarat en rad skriftliga

tester och intervjuer.

– En av de mest minnesvärda dagarna

i mitt liv är faktiskt den dag jag fick möjlighet

att studera journalistik, säger hon och

beskriver livet på journalistskolan som “ett

privilegium”.

PUBLIC AGENDA, den tidning där Ama arbetar,

är den enda tidningen i Ghana som

fokuserar på mänskliga rättigheter. Till skillnad

från många andra tidningar har den, sedan

den grundades 1995, fortsatt intressera

sig för sådana frågor.

– Vi fortsätter att kritisera och lyfta fram

hur politiken påverkar de fattiga och sårbara

i samhället. Vår ambition är att bidra till

att skapa ett rättvist samhälle där allas rättigheter

respekteras och skyddas, säger Ama

stolt och fyrar av ett brett leende.

– Jag tror att jag som journalist kan göra

en skillnad genom mitt yrke. Genom att välja

smått eller stort, det sedda eller det osedda

kan jag påverka livet för miljoner människor

i landet, i Afrika och i världen. Det är viktigt

för oss journalister att tänka på när vi utövar

vårt yrke, säger Ama Amankwah.

Accra är Ghanas huvudstad. Där arbetar Ama Amankwah på dagstidningen Public Agenda.

AMA ÄR NYBLIVEN generalsekreterare för West

Africa Network of Journalists on Peace

building (WANJOP), en nybildad organisation

som består av journalister från 15

västafrikanska länder. Också av den anledningen

är hon glad över stipendiet hon fått

till Ragnar Sohlmans minne. Hon ser den

som ett erkännande för det arbete hon lägger

ned som journalist och som byggare av

nätverk för utveckling och fred i Afrika:

–Jag har arbetat som journalist och bevakat

frågor kring utveckling i nio år. Längtan

efter att lära mig mer, och dela mina

idéer om hur man kan göra världen bättre

med andra växer sig starkare för varje dag.

Det här stipendiet är dörren jag knackat på

och jag är väldigt glad över att bli den första

att få Ragnar Sohlman-stipendiet.

RAGNAR SOHLMAN-STIPENDIET är ett stipendium

i den svenska humanisten och internationalisten

Ragnar Sohlmans anda och har

som syfte att öka intresset för viktiga, men

ofta förbisedda internationella frågor och

problem. Stipendiet delas ut gemensamt av

Svensk-norska samarbetsfonden och Norges

nationalgåva till Sverige, kultur- och konferenshotellet

Voksenåsen i Oslo. Det är ett

arbets – och resestipendium på 50 000 norska

kronor som kommer att delas ut årligen.

I årets stipendium har man särskilt sett till

Voksenåsens initiativ att inrätta en Hammarskjöld-enhet

på kultur- och konferenshotellet,

som i sin tur ska samarbeta med

Dag Hammarskjöldscentret i Mindolo,

Zambia, och Dag Hammarskjöld Foundation

i Uppsala.

JURYNS MOTIVERING att ge Ragnar Sohlman-

stipendiet till Ama Achiaa Amankwah från

Ghana är att hon klart skiljer ut sig bland

kandidaterna till stipendiet. Juryn vill hjälpa

henne att vidareutveckla sig i de fält som

engagerar henne och ge henne chansen att

fördjupa sig i sitt arbete.

Ragnar Sohlman

Efter jur. kand.-examen i Stockholm i

1957 och tjänstgöring vid Kommerskollegium

var Ragnar Sohlman bland

annat budgetsekreterare vid finans-de-

partementet 1959–67. Han var därefter

kansliråd vid inrikesdepartementet, de-

partementsråd i handelsdepartmentet

och generalsekreterare i Nordiska ministerrådet

innan yrkeskarriären avslutades

som generaldirektör vid Exportkreditnämnden

1985–96

www.norden.no 01/2010 25


26

01/2010 www.norden.no

OPERA I NORDEN

I morgen om et år

Danske og svenske kunstnere har brakt Darwins Artenes Opprinnelse til operascenen. Det

skandinaviske samarbeidet har vært svært berikende for prosjektet.

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN


OPERA I NORDEN

Tre utøvere fra tre ulike disipliner synger

om Darwin på scenen: en mezzosopran,

en skuespiller og en popsanger. På bildet

ses skuespiller/performer Lærke Winther fra

Danmark.

– Når man løper rundt i sitt eget

hjemland, tar man mange ting for

gitt. Men i det øyeblikket man beveger seg

utenfor sine egne landegrenser, så ser man

verden på en annen måte. Det er jo ikke

fordi det er langt til Sverige, det er jo like

ved siden av, men sett fra en svensk samtidskultur

er verden allikevel grunnleggende

annerledes, sier den danske regissøren Ralf

Richardt Strøbech når Norden møter ham

Svenske The Knife har laget musikken til elektro-operaen om Darwins Artenes Opprinnelse, som har

150-års jubileum i år. Søskenparet Karin og Olof står ikke på scenen denne gangen. Dette bildet er tatt i

forbindelse med en tidligere konsert i Berlin.

i en gammel tobakksfabrikk, nå kontor, på

Amager i København.

– Det er en kjempestyrke å jobbe med

mennesker fra andre land, i dette tilfelle spesielt

Sverige.

De siste seks årene har 35-åringen vært

en del av Kirsten Delholms eksperimentelle

performancegruppe Hotel Pro Forma,

som siden 80-tallet har revolusjonert den

danske teaterscenen med oppsettinger i det

offentlige rom og bruk av både musikk, arkitektur,

kunst, dans, film, vitenskap, litteratur

og digitale medier på scenen. Nå har det

danske scenekunstlaboratoriet samarbeidet

med det svenske bandet The Knife om å

tolke Darwins Artenes Opprinnelse, som har

150-års jubileum i år.

SCENISK MUSIKK

I morgen om et år er navnet på operaen

som hadde urpremiere på Det Kongelige

Teater i København i september 2009.

The Knifes elektroniske musikk utfordrer

operabegrepet sammen med tre sangere

fra tre ulike disipliner; librettoen fremføres

av en mezzosopran, en skuespiller og en

popsanger. I tillegg er det seks dansere på

scenen.

– Det var viktig at det var sangere fra

ulike disipliner på scenen, slik at det ikke

ble noen innbyrdes konkurranse. Vi ville

lage et scenisk uttrykk som rommer mangfold

og viser at det er plass til alle. Det er slik

jeg synes verden bør være, og naturen viser

oss at det er mulig. Jorden rommer både

det brede og det smale, og det er ingen som

forstår verdens mangfold bedre enn Darwin,

sier regissøren entusiastisk.

Mezzosopranen Kristina Wahlin, i knallrød

kjole på scenen, kommer fra Sverige,

men bor i Danmark.

– I tillegg til Kristina var det naturlig at

også den svenske pop/elektronika-sangeren

Jonathan Johansson ble med, fordi han

kommer fra samme musikkmiljø som The

Knife. Vi ville også ha en representant fra

teaterverdenen, og det ble danske Lærke

Winther. Heldigvis er det god kontakt mellom

de to landene våre, så samarbeidet har

gått smertefritt, smiler Ralf Richardt Strøbech.

– Når skjønte du at The Knife skulle være

med?

– Veldig tidlig! Karin og Olof i The Knife

er fullstendig fantastiske. De er forbløffende

dyktige håndverkere, har en kunstnerisk

+

www.norden.no 01/2010 27


28

01/2010 www.norden.no

OPERA I NORDEN

Det er også flere dansere tilstede på scenen. – Stykket skal vise at det er plass til alle i denne verden, sier regissør Ralf Richardt Strøbech. På bildet ses danseren

Agnete Beierholm.

visjon og en sterk personlig integritet. Det

er nettopp folk som dem man vil ha med

å gjøre, fordi de er modige og ikke inngår

kompromisser. Fra begynnelsen av var det

klart at The Knife ville være gode til å lage

opera fordi musikken deres er veldig scenisk,

og jeg elsker resultatet.

MISBRUKT AV MARKEDET

– Helt fra starten av var vi enige om at vi ikke

ville ha med referanser til aper i fore-stillingen,

fordi det på mange måter er en helt feil

utlegning av Darwins tanker. Alle kjenner

tegningen av apen som gradvis blir til menneske,

men det har jo aldri vært en ape som

har tenkt “Reis deg opp! Det er en god idé

om jeg stiller meg på to ben og finner opp

et trommesett og en bil”, sier Strøbech og

ler. Han tenker seg om et øyeblikk før han

fortsetter.

– Grunnleggende handler det om at

evolusjonen ikke har noen fastsatt retning.

Utvikling skjer over lang tid, og ingen kan

vite hva som kommer til å skje i fremtiden.

DEN STERKESTES RETT

– Når man snakker om Darwin, kommer

man ikke utenom hans berømte begrep

“survival of the fittest”. Hva mente han

egentlig med det?


OPERA I NORDEN

– Det er dette begrepet Darwin er mest

kjent for, men det har jo i nærmest absurd

grad blitt misbrukt i en markedskapitalistisk

tankegang. Hvis ting ikke klarer seg, så skal

de dø. Derimot handler det om å finne seg

en nisje som man passer inn i, ikke nødvendigvis

om å være sterk og åpne filialer i tre

hundre land. Man kan være veldig suksessrik

uten å være stor, og naturen viser oss at

det er plass til alle slags mulige merkelige

vesener.

EN LIVSNØDVENDIGHET

Det har blitt en visjonær forestilling om en

mangfoldig og vakker verden hvor dansen

og sangen utvikler seg fra et enkelt utgangs-

punkt til en mer kompleks og fortettet avslutning.

– Det viktigste var å lage et scenisk uttrykk

hvor det var plass til mangfoldet, og

hvor alt utvikler seg i takt med hverandre.

Darwin var opptatt av hvordan hele økosystemet

henger sammen. Derfor ble det

vesentlig å lage en forestilling som ikke

fokuserte på enkeltindividet, men på hvordan

gruppedynamikk er det som bringer

fremskritt.

I morgen om et år har blitt et slag i trynet

Den danske regissøren Ralf Richardt Strøbech i Hotel Pro Forma

sendte den svenske musikeren Olof Dreijer fra The Knife til

Amazonas-regnskogen for å samle lyder til Darwin-operaen som

hadde verdenspremiere i høst.

til egoistene og individualistene.

– Det var en livsnødvendighet å lage en

forestilling som viste noe om hvordan vi er

avhengige av hverandre. Det er helt klart en

samfunnskritikk. Jeg vil ikke si at stykket er

politisk, det er mer undrende. Hvordan kan

det være at det har blitt så legitimt å kun

tenke på seg selv? Hvordan kan det være at

vi fullstendig har mistet fornemmelsen for

sammenhengene og respekten for mangfoldet?

NYSGJERRIG REISENDE

Scenografien er inspirert av en insektlampe

som Ralf Richardt Strøbech så i Zoologisk

Have i København. Sammen med en skjerm

som henger over scenen, skal den forestille

Darwins ekspedisjonsskip “The Beagle”, som

han reiste med til Sør-Amerika

– Han var underveis i fire år og krysset

høyslettene i Chile, vandret i regnskogen

i Brasil og opplevde de langstrakte kyst-

strekningene. Han ble overveldet av

skjønnheten, mangfoldet og de komplekse

systemene. Olof i The Knife dro til Amazonas

for å prøve å sette seg i fotsporene til Darwin

og for å samle lyder fra naturen som kunne

brukes i musikken, forteller regissøren.

I regnskogen tok den svenske elektro-

musikeren opp lyd av planter, fisker, steiner

og vind. Sammen med sin søster Karin

Dreijer satte han så sammen disse lydopptakene

til den 80 minutter lange elektrooperaen.

– Først og fremst kikket Darwin rundt

seg med den aller største nysgjerrighet. Han

betraktet, observerte og lot seg drive med

strømmen. Han hadde ingen forutinntatt

oppfatning av verden, men gransket og forsto

den gradvis. Det er derfor jeg tror at hvis

Darwin var ung i dag, ville han ha vært en

surfer på leting etter å forstå strømningene

i havet, sier Strøbech, som har latt Darwin

dukke opp på scenen med et surfebrett under

armen.

– Hvis man vil lage noe som dekker det

hele, så nytter det ikke å bli hjemme i sin

egen koloni. Man er nødt til å akseptere at

verden er noe mer enn det man har omkring

seg her hjemme, avslutter Strøbech.

Forestillingen I morgen om et år har vært ute

på reise og ble satt opp i Dansens Hus i Stockholm

i januar. Hotel Pro Forma ønsker også

å ta forestillingen til Norge, men ingen datoer

er så langt bekreftet.

Hotel Pro Forma

I 1985 ble Hotel Pro Forma grunnlagt av billedkunstneren Kirsten Delholm.

Siden 2006 har Ralf Richardt Strøbech vært med i den kunstneriske

ledelsen. Han jobber også som arkitekt.

Hotel Pro Forma er et laboratorium for scenekunst som nyter internasjonal

anerkjennelse. De jobber på tvers av ulike genrer innenfor teater,

opera, billedkunst og konsert.

Elektro-operaen I morgen om et år feirer 150-årsjubileet for utgivelsen

av Charles Darwins Artenes Opprinnelse. Det er dessuten 200 år siden

vitenskapsmannens fødsel. Forestillingen er et samarbeid med Det

Kongelige Teater i København og er blant annet støttet av Kulturkontakt

Nord og Fondet for Dansk-Svensk Samarbejde.

Stykket hadde urpremiere i København i september og har vært på

turné til Århus, Stockholm, Dresden, Genève og Las Palmas høsten og

vinteren 2009/2010. Les mer på www.hotelproforma.dk

www.norden.no 01/2010 29


30

LØRDAG 5. SEPTEMBER var Foreningen Norden

Halden vertskap for nordisk treff på

Fredriksten Festning.

Det var samlet om lag 80 gjester fra Tanum,

Lysekil og Norra Bohuslän i Sverige,

og fra Eidsberg og Rygge i Østfold foruten

vertsforeningen Halden. Vi møttes ved

Kommandantboligen, hvor Kari og Svein

Norheim tok imot oss. Svein orienterte litt

om festningen. Deretter tok de oss med til

museene. Kari viste oss rundt der utstillingene

handlet om blant annet samferdsel,

grensehandel og innvandring av svensk

01/2010 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Her beskues forskjellige svenske bakervarer på julebordet i Kungälv.

Julebakst på Fars Hatt TEKST: BJØRG JACOBSEN

FREDAG 27. NOVEMBER samlet vi oss for avreise

med buss til Fars Hatt i Kungälv.

Det var satt av tid til shopping i Kungälv sentrum

for de som ønsket det. Västra Gatan, som

går fra hotellet og opp til shoppingstrøket i sentrum,

er en rolig gate med lite trafikk, mange

gamle fine hus og et parkområde på den ene

siden.

Fredag kveld fikk vi servert en deilig treretters

middag og kaffe. Vi hadde så et besøk av Barbro

Östlund fra Kungälv. Hun holdt et foredrag

for oss om julens mattradisjoner i Bohuslän.

Hun hadde også med forskjellige bakervarer

som hun viste fram. Barbro Ôstlund har skrevet

Treff på Fredriksten festning

flere bøker og fått flere æresbevisninger for sitt

arbeid for å ta vare på mattradisjonene. Hun var

blant annet årets bohusläning i 1997, og fikk

Kungälvs kulturpris i 2001.

På lørdagskvelden var det julebord. Mye god

mat ble servert. Litt annet enn et vanlig norsk

julebord, men det er litt av vitsen når vi først

drar til Sverige. Musikken denne kvelden ga de

som ønsket det, muligheten for en liten svingom.

Søndag formiddag vendte vi nesen hjemover

til Halden etter en god frokost. Vi takker

deltakerne for en fin tur og TT-reiser for trygg

kjøring.

arbeidskraft, mens Svein tok de oss med

rundt i Krigshistorisk museum.

Etter en og en halv time samlet alle seg

i den gamle kasernen som nå går under

navnet “Kuler og Krutt.” Der fikk vi servert en

deilig buffé med lammestek og svinefilet,

dessertbord og kaffe.

Til avslutning hadde vi flott underholdning

av Gro Janet Haug Mo. Hun sang

hovedsakelig Prøysen-viser, men også noe

svensk, akkompagnert av Inger Marie Vierli

Vold.

Flerkulturelt i

Nordreisa

SAMMEN MED Norsk-finsk forening, arrangerte

Foreningen Norden Nordreisa i

2009 nordisk gjestebud i et flerkulturelt

Nordreisa. Kommunens nye innbyggere

fra Bhutan og Nepal var spesielt invitert.

Forfatter og historiker Kari Digre fortalte

fra sin bok Elveforbygning i Nordreisa og

Kvænangen. Det ble servert nordiske

retter og deltagerne fikk høre nordisk

musikk.

Nordisk träff

TAVASTEHUS, FINLAND 6.–8. AUGUSTI 2010

TEMA: Nätverk, demografi och föreningsliv

i nordiskt och nordeuropeiskt vänortssamarbete

efter kommunreformerna.

Vänortssamarbetet utgör en central

form av nordiskt samarbete av idag.

Inom ramen för det, har både kommuner

och medborgare stått i kontakt med

varandra i över 60 år.

Under Nordisk träff granskar vi nätverk

som en ny form av vänortssamarbete

och dryftar vilka möjligheter nätverken

innebär för alla intresserade aktörer att

ta del av det nordiska vänortssamarbetet

www.norden.no/tavastehus


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Knut Georg Flo vant

tur med Hurtigruta i

Foreningen Nordens

innmeldingskampanje.

Knut Georg er vinner av Hurtigruta-turen

HØSTEN 2009 hadde Foreningen Norden en

innmeldingskampanje hvor hovedpremien

var en tur med Hurtigruta.

Vinneren er nå trukket, og den heldige er

Knut Georg Flo fra Bergen. Han meldte inn

hele familien etter å ha blitt inspirert av en

tur til Finland i fjor sommer.

– Å vinne denne turen passer svært godt.

Nord-Norge med sin dramatiske natur og

historie har jeg lenge hatt lyst til å se nærmere

på. Nå får jeg denne anledningen, og

det er jeg takknemlig for, sier Flo da vi kontakter

ham med de gode nyhetene.

– Jeg ser ellers frem til hva medlemskapet

kan gi meg av opplevelser og læring. På kort

DET HADDE DESSVERRE sneket seg inn en

uriktig opplysning i artikkelen om danske

Esrum kloster i nr. 3, 2009. Cisterciensernes

nordligste utpost lå i virkeligheten

i Norge, ikke i Danmark.

Hovedøya kloster ble grunnlagt i 1147

av cisterciensermunker fra abbediet

Kirkstead i Lincolnshire. Klosteret eide

omfattende jordegods i Oslo-området

da det ble plyndret, brent og konfiskert

i 1532. Lyse kloster og et nonnekloster

ved Bergen ble også grunnlagt av cis-

sikt vil det gjøre reiser i Norden ytterligere

interessant, og på lengre sikt håper jeg å få

kunnskap, lære og forstå de andre landene

bedre. Det er bare Island jeg ennå ikke har

besøkt, men det håper jeg å få gjort noe

med.

– I en fredelig, men urolig tid er det viktig

at vi, de nordiske landene, bevarer og forsterker

våre historiske bånd, for gjensidig

utvikling og forståelse – basert på felles kulturplattform,

språk, menneskeoppfatning,

konstitusjon og rettsprinsipper. For i ytterste

konsekvens kan vi trenge hjelp fra hverandre,

noe historien tydelig har vist, avslutter

Flo.

Rettelse i artikkel om Esrum kloster

tercienserordenen i 1147. Tautra kloster

ved Trondheimsfjorden ble grunnlagt

i 1207 av munker fra Lyse kloster.

På Tautra ligger dessuten et nytt og

arkitektonisk vakkert nonnekloster.

Nonnene selger egne varer, og det

finnes en hyggelig kafe der.

Takk til Anna Sophie Danielssen for rettelsen

og de informative opplysninger!

Med vennlig hilsen

artikkelforfatter Gunilla Heick.

Leder i Foreningen Norden Alta, Guri

Hanssen, takker for besøket i Oulu ved leder

i Foreningen Norden Oulu, Pentti Åman

Flott tur til Oulu

“VI BLE TATT GODT imot og fikk en kjempehyggelig

helg i Oulu.” Det forteller

leder for Foreningen Norden i Alta,

Guri Hanssen, etter besøket i Altas

finske vennskapsby, Oulu. Til sammen

17 altaværinger deltok på turen, som

var en gjenvisitt etter besøket fra Oulu

for to år siden.

På programmet sto besøk på stats-

biblioteket, åpning av en ny utstilling

på kunstmuseet og ikke minst finsk

julebord i Mattaskjelleren i den private

svenske skolen. Her sto hjemmelaget

skinkestek og sildebord på menyen, og

det var allsang av kjente julesanger på

finsk, svensk og norsk.

“Det er tydelig at vennskapet med Alta

betyr mye for byen Oulu, for det var en

flott mottakelse vi fikk”, sier Guri Hanssen.

“Og snart starter planleggingen av

nok et besøk fra Oulu til Alta, for det er

knyttet sterke vennskapsbånd mellom

folk i de to byene”, avslutter hun.

www.norden.no 01/2010 31


32

01/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

Forlaget heter Fimafeng, og ambisjonene er klare: å gi ut barnebøker på alle nordiske språk,

der hver bok er et samarbeid mellom forfattere og illustratører fra flere nordiske land.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

De to første bøkene på Fimafeng forlag

kom ut i fjor høst. En annerledes

dag ble utgitt på norsk (begge målformer),

svensk, dansk, finsk, islandsk, færøyisk,

samisk og grønlandsk. Ille från det sista isflaket

finnes på nesten like mange språk –

bare samisk og færøyisk er utelatt

– Vi har flere spennende bokproduksjoner

på gang, men vi vil avvente litt til vi ser

hvor stor interessen blir for de første utgivelsene.

Alle bøkene vi gir ut er nye bøker,

og vi har knyttet til oss mange dyktige

forfattere og illustratører, forteller Sissel

Hofgaard Swensen.

Swensen er én av fem som står bak

Fimafeng forlag. De andre er Inger Norberg

og Birigitta Östlund fra Sverige, Thøger

Johnsen fra Danmark og Hannu Niklander

fra Finland. Forlaget har sitt fysiske tilholdssted

i Norduppland, Sverige.

(t.v) En annerledes

dag. Skrevet av

Birgitta Ahlén,

Marita Gleisner og

Thomas Marainen.

Illustrert av Philip

Newth.

(t.h) Ille fra det siste

isflaket. Skrevet

av Boel Werner,

Morten Dürr,

Ivars Silis og Gerd

Karin Nordlund.

Tegninger av Boel

Werner.

Barnebøker på alle nordiske språk

FORLAGSIDEEN

Ideen til forlaget kom etter et av de nordiske

seminarene for barnebokforfattere og illustratører

som Birigitta Öslund arrangerer på

Biskops Arnö i Sverige. Mange gode manus

og manusideer er blitt til på seminarenes

skriveverksteder.

– Vi så at flere av disse manusene hadde

potensial til å bli boktugivelser. Dermed

kom tanken om å lage et eget forlag – et forlag

som sørget for at bøkene ble tilgjengelige

på så mange nordiske språk som mulig, forteller

Swensen.

NAVN FRA GUDEVERDENEN

Forlagsnavnet er hentet fra norrøn mytologi.

Den nordiske havguden Aegirs hadde

en tjener som het Fimafeng, og som gjorde

en så glimrende jobb at gudene var helt over

seg av begeistring. Til slutt ble han slått i hjel

av en misunnelig Loke som ikke kunne fordra

at noen skrøt av andre enn ham. Forlaget

Fimafeng satser på å ha større overlevelsesevne

enn navnebroren sin.

Nordisk Ministerråd og Letterstedtska

förening har bidratt med økonomisk støtte.

– Vi legger også en del egne penger i

dette, og gjør dessuten de fleste oversettelsene

selv for å holde kostnadene så lave

som mulig. Nå håper vi mange benytter muligheten

av å kjøpe lettleste og gode nordiske

barnebøker fra oss, sier Swensen.

Mer info

Vil du vite mer om forlaget eller bestille

bøker, kan Swensen kontaktes på

sisselhs@online.no


Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Foreningen Norden arbeider for å styrke det

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og

påvirker politikere og myndigheter.

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden.

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsmagasin 4 ganger

i året

Mulighet til aktivt å støtte og

utvikle det nordiske samarbeidet

og kulturfellesskapet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 01/2010 33


34

01/2010 www.norden.no

MEDLEMSBUTIKK

Antall:

NORDENKRUSET

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk

og har påtrykket alle de

nordiske flaggene samt

Foreningen Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1,5 cm i diameter.

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet

som Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Sted:


Nordisk boktilbud

Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små.

Sagor 50

Sagor om djur, sagor att skratta åt, sagor om

trolldom, sagor om mod och knipslughet och sagor

om den lilla som lyckas.

kr

SAMLET PRIS

50 kr

Udvalgte eventyr

Læs, eller genlæs, 30 af H.C. Andersens

mest kende eventyr

50 kr

Sagostunden (ljudbok)

Stefan Sauk läser de bästa och mest älskada klassiska

sagorna som skrivits för barn. Stämningsfulla och

spännanda berättelser för båda stora och små.

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket

bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60

(OBS! Porto tilkommer)

www.norden.no 01/2010 35


36

01/2010 www.norden.no

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

Vennskap og personlig kontakt

mellom nabolandene har alltid vært

viktig for Foreningen Norden.

I Nordens Nytt nr. 1, 1963 kan man

lese om hvordan svenske og danske

ungdommer fikk oppleve vinter i

den norske fjellheimen:

2500 danske og

svenske på

Nordens vinterreiser

i Norge

DET BESTE GRUNNLAGET for forståelse og samhørighet

mellom de nordiske folk er den

personlige kontakt med nabolandene og

folkene der. Derfor er nettopp ungdommens

reiser mellom landene en betydelig praktisk

arbeidsoppgave for foreningene Norden.

Foreningene Nordens Ungdomsreisekontor

er nå inne i et travelt år. Allerede i jule- og

nyttårsferien tok vi i Norge imot ni grupper

med ca. 500 danske ungdommer som, sammen

med jevnaldrende norske piker og gutter,

hadde en ukes vinterferie på fjellet og i

fjellbygder i Norge.

I de svenske vinterferieukene, som nettopp

er avviklet, var vel 80 grupper med nærmere

2000 svenske ungdommer fra alle deler av

B-postabonnement

Sverige med på Norden-reiser til omkring 40

forskjellige hoteller og pensjonater i fjellområdene

på Østlandet.

Reisene i jule- og vinterferiene var begunstiget

av strålende vær og de ble gjennomført

uten et eneste alvorlig uhell.

Foreningene Norden legger vekt på å gjøre

disse reisene så billige og så trygge som

overhodet mulig. Reiseoppleggene omfatter

alle nødvendige former for service fra

hjemstedet og tilbake dit, med transporter,

frammøter og måltider under reisene osv.

Alle grupper har med et betryggende antall

fjellvante ledere, og de danske gruppene har

også med norske skiledere. Alle deltagere og

ledere får utførlige orienteringer om opp-

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLEEN 24

NO-0275 OSLO

Hundespann som Norsk Hundekjørerforbund og Norden hadde stasjonert i Tyinområdet under de

svenske skolebarnas vinterferie.

førsel og sikring ved turer i fjellet, og vi samarbeider

med våre utmerkede forbindelser,

hotellvertene, for å opp nå at sikkerheten

blir overholdt.

Under årets vinterreiser for svenske ungdommer

har vi i samarbeid med Norsk Hunde-

kjørerforbund og Aftenposten gjennomført

en prøveordning med hundespann som

ledsagere for enkelte grupper. Ved dette

arrangementet har vi til dels villet bidra til

å øke den alminnelige sikkerhet ved fjellturene,

dels har vi villet gi vinterreisene en

utvidet vintersportslig pedagogisk ramme.

Så vidt vi kan bedømme har prøveordningene

falt meget heldig ut.

More magazines by this user
Similar magazines