12509 proLAR NYTT 0409

prolar.no

12509 proLAR NYTT 0409

Bjarne H. Hanssen lover å styrke

LAR-pasienters rettigheter

NYTT

Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering

Hjertesyk LAR-pasient

utskrevet fra livsviktig behandling

FOTOPROSJEKTET

LIVET MED LAR

Fattigdomshøringen

2009

04 09

2. årg


proLAR takker Stiftelsen Scheibler for den

uvurdelige støtten vår organisasjon har fått.


6

16

12

Innhold

LEDER 5 AKTUELT HJERTESYK LAR-PASIENT 6

VALG STYRKING AV RETTIGHETER 10

LOKALT FATTIGDOMSHØRINGEN 13

PORTRETTET MARGRETH OLIN 14

FOTOPROSJEKTET LIVET MED LAR 16

SPØRSMÅL OG SVAR 18

KONTAKT OSS 20

04 09


NYTT

Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering

PORTRETTET: ”HUSKUNSTNER”

Pedalen Kristiansand

proLAR I

HEROINDEBATTEN

Oppfølgingssak:

Innskjerpinger i Telemark

VANT BÆRBAR PC:

Bodil Wiedemann

Sprøyterom, en del av

tiltakslinjen for rusavhengige

Veien Videre

Tidligere magasiner kan fåes som PDF

ved henvendelse eller på www.prolar.no

01 09

2. årg

NYTT

Tidsskrift for legemiddelassistert rehabilitering

HUSDRØMMEN

– veien fra mindreverd til menneskeverd?

03 09

2. årg

Utgiver

Styreleder Lise Aasmundstad

Besøksadresse Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika

Postadresse Pb. 128, 1300 Sandvika

Tlf 67 80 42 00

e-post post@prolar.no

www.prolar.no

REDAKSJONEN

Ansvarlig redaktør Lise Aasmundstad

Redaktør Ronny Bjørnestad

Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne

e-post, redaksjonen ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no

proLAR-Nytt arbeider etter redaktørplakaten og vær-varsom-plakaten

Annonseansvarlig Ronny Bjørnestad

Kontakt redaksjonen for annonseavtale

Abonnement tegn deg som medlem på prolar.no.

Hovedmedlemsskap er gratis, støttemedlemsskap kr 300,-

PRODUKSJON

Grafisk formgivning Ane Tollerød Fosse, Osigraf/Egg&Co.

Opplag 2000, 1. opplag

Trykk Stav, Kristiansand

proLAR-Nytt

ISSN 1890-8071

Redaksjonen for 4-2009 ble avsluttet 14.09.09

Neste nummer Dobbeltnr kommer i desember

Materiellfrist 05.11.09

Foto forside GettyImages

Usignert stoff og bilder tilhører redaksjonen. Tidsskriftet forbeholder seg

retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form

dersom intet annet er avtalt på forhånd. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er

eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale

med kopinor.

proLAR © 2009

TIDSSKRIFTETS MÅLSETTING

Å VÆRE MEDLEMSMAGASIN FOR PROLAR Å VÆRE

KOMMUNIKASJONSKANAL MELLOM PROLAR, MEDLEMMER

OG FAGFELT Å VÆRE ET FAGBLAD SOM SETTER VIKTIGE

SAKER SOM ANGÅR PROLAR PÅ DAGSORDEN Å INFORMERE,

PROVOSERE, GLEDE OG ENGASJERE BRUKERE OG FAGFELT


Det skjer

igjen og igjen...

LAR-pasienter blir straffet med sanksjoner for sin sykdom.

Hva er god rehabilitering? Og når kan en ruskonsulent

si at man ikke har nytte av sin behandling? Forskjellene

fra region til region er fortsatt så store at det kan stå

om liv eller død. Et av de viktigste punktene i de nye

retningslinjene er å få til lik praktisering i hele landet.

En LAR- pasient skal behandles likt uavhengig om

man bor i nord eller sør.

I denne utgaven av proLARnytt kan man lese om hvordan

en hjertesyk LAR-pasient ble ufrivillig utskrevet av sin

behandling pga positive cannabisprøver, og dårlig nyttegjøring

av LAR-behandlingen. En utrolig, men sann historie

som ikke er enestående av sitt slag. Les mer om saken

på side 6-9.

Valget har også sin plass i denne utgaven. Den siste tiden

har politikerne snakket om nye løft og nye løsninger,

men lite om hva man konkret kan forvente seg innen

rusomsorgen i Norge de neste fire år. Det som er sikkert,

er at det blir en være – eller ikke være, innen rusomsorg.

Og tanken på å tenke nytt blir av stor betydning videre.

Les om valget på side 10-12.

Den 5. November arrangerer proLAR konferansen

METAFOR for landets LAR-brukere og medlemmer.

Invitasjoner blir sendt våre medlemmer i god tid.

Vårt største prosjekt, fotoprosjektet – “Livet med LAR”

skal vises på Rådhusplassen etter konferansen. Bilder

fra en hverdag med LAR, har strømmet inn, og store

bannere vil vise bildene. Hold av dagen!

God lesning!

Ronny Bjørnestad

Redaktør, proLARnytt

proLAR 04 | 2009 5

Foto: Fotoservice


Det var i november 2008 at den mannlige pasienten

(39) ble kastet ut fra behandling i LAR-Midt (Legemiddel-

assistert rehabilitering i Midt-Norge). Begrunnelsen

LAR gir er at mannen har avgitt positive prøver på

cannabis og følgelig ikke klarer å nyttiggjøre seg

behandlingen. Advokat og spesialist på menneske-

rettigheter, Thom Arne Hellerslia, har bistått pasienten

i å anke utskrivningsvedtaket fra LAR og Sør-Trøndelag

helsetilsyn til Statens helsetilsyn der han fikk medhold.

Rettslig uholdbart

– Det er et tankekors at pasienten ikke fikk medhold

ved første klage til Sør-Trøndelag helsetilsyn som

kunne stoppet utskrivingen,

men måtte gå til topps

i helsevesenet før han fikk

medhold, og da var det for

sent fordi utskrivingen var

gjennomført, forteller advokat

Thom Arne Hellerslia.

Advokaten mener at LAR-

pasienter og rusmisbrukere

har for dårlig rettsvern.

– Fram til det foreligger en

LAR-forskrift eksisterer det

en rettslig uholdbar situasjon, fordi de retningslinjer

som praktiseres ikke har hjemmel i pasientrettighetsloven.

Dette berører ikke denne pasientens sak direkte, fordi

i hans sak var det slik at ikke engang de siste retnings-

linjene fra helsetilsynet ble fulgt.

Hvilke konsekvenser har utskrivningen hatt for

Aktuelt

Hjertesyk LARpasient

utskrevet

fra livsviktig behandling

Tekst: Ketil Kristiansen

Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse

LAR-senteret valgte å skrive ut

en hjertesyk pasient mot fastlegen

og pasientens vilje. Statens helse-

tilsyn tilstår brudd på reglene.

Likevel valgte de å opprettholde

et utskrivningsvedtak fra LAR-

Midt og Sør-Trøndelag helse-

tilsyn som brøt med pasientens

rettigheter.

Menneskerettighetsadvokat

Thom Arne

Hellerslia

pasienten? – Når det gjelder følgene for denne pasienten

står pasienten selv, og hans lege, nærmere til å si noe

om dette enn jeg. Men det er i hvert fall et faktum at

risikoen ved en utskriving for denne pasienten var

meget høy, i og med kunstig hjerteklaff. I den grad dette

har gått bra, er det kanskje fordi man har vært heldig.

Avmakt

Fastlege for pasienten gjennom flere år, Harald Sundby,

beskriver følgene av utskrivningen som svært alvorlig

for pasienten som fikk operert inn kunstig hjerteklaff

etter en betennelse. Legen mente utskrivningsvedtaket

var urimelig og kjempet for å beholde pasienten i LAR.

– Som fastlege opplever jeg avmakt. Jeg føler at jeg

proLAR 04 | 2009 7


Aktuelt

Fastlege

Harald Sundby

ikke har nådd frem, sier Harald

Sundby. Fastlegen inviterte forut

for utskrivningen til et møte med

LAR og lokalt helsetilsyn for å

vise at pasienten hadde god nytte

av LAR. – De avviste møteinvita-

sjonen med pasienten, hans familie

og meg. Et møte ville vist at pasi-

enten hadde god nytte av behand-

lingen. Harald Sundby presenterte

Sør-Trøndelag helsetilsyn med

bekymringer i etterkant av

utskrivningsvedtaket der han sier: – Slik den tverr-

faglige samhandlingen har fungert har jeg opplevd

det som svært vanskelig å få belyst og få forståelse

for en del av de dilemmaene rehabiliteringen har

– Jeg har aldri sett en så brutal behandling av en

pasient, forteller fastlege Harald Sundby oppgitt.

bydd på sett fra et faglig ståsted. Et av dilemmaene

har vært at sentrale kliniske behandlingsavgjørelser

er tatt fra aktører som ikke har hatt noen klinisk

kontakt med pasienten, og sikter her til ledelsen

i LAR-Midt.

Brutal behandling

Harald Sundby følte seg sikker på at en klage til Sør-

Trøndelag helsetilsyn ville få omgjort utskrivnings-

vedtaket til LAR. – Jeg følte meg ganske sikker på at

lokalt helsetilsyn ville si seg enige i min posisjon om

at utkastelsen var urettmessig og at samhandlingen

var dårlig. Der tok jeg feil, sier fastlegen. Tiden etter

utskrivningen fra LAR beskriver fastlegen som håpløs

både for pasienten og hans posisjon som lege. – Jeg

har aldri sett en så brutal behandling av en pasient,

forteller fastlege Harald Sundby oppgitt. Legen refe-

rerer til en situasjon preget av frustrasjon, sinne og

resignasjon i samarbeidet med LAR der han mener

hensynet til pasienten og rehabiliteringen ble satt til

side til fordel for regler og retningslinjer. Han har søkt

8 proLAR 04 | 2009

Trondheim kommune om fritak mot å behandle opiat-

avhengige ruspasienter. – Jeg orker ikke LAR-regimet

lenger så jeg har søkt om fritak for opiatpasienter.

Det har påvirket helsa mi i negativ retning, sier legen.

– Selv om jeg setter pris på slike rehabiliteringsoppgaver,

så opplever jeg at mitt kliniske armslag er presset, og

avmakten så stor, at jeg rett og slett ikke har helse til

det, sier legen.

Pasientens LAR-konsulent var permittert da han ble

utskrevet. Legen ble ikke varslet om utskrivningen og

pasienten ble ikke tilbudt alternativ behandling. – Det

er svært uverdig og farlig å etterlate en pasient i en

slik situasjon, mener Harald Sundby.

Tilsynssak mot fastlegen

Svaret han fikk fra det lokale helsetilsynet forsterket

legens ønske om fritak for denne pasientgruppa. Helse-

tilsynet opprettet tilsynssak mot legen fordi han skrev

ut sterke abstinentdempende medisiner til pasienten

da LAR stoppet nedtrappingsplanen med metadon.

Legen forventet at det lokale helsetilsynet ville beklage

feilene de hadde gjort etter vedtaket fra Statens helse-

tilsyn, og ble negativt overrasket da brevet fra Sør-

Trøndelag helsetilsyn kom i posten der tilsynet skriver

følgende: “...Vi har også tatt til etterretning at Statens

helsetilsyn har konkludert med at vår avgjørelse om

Legen ble ikke varslet om utskrivningen og

pasienten ble ikke tilbudt alternativ behandling.

utskrivning av pasienten bygger på feil rettsanvendelse.

Statens helsetilsyn har i sin avgjørelse uttalt at det

ikke finnes holdepunkter for å si at det var medisinsk

uforsvarlig å fortsette substitusjonsbehandling... “

videre skriver helsetilsynet: “I den situasjonen som

oppstod, med uenighet innad i behandlingsapparatet

og en utskrivningsbeslutning som senere er blitt over-

prøvd av Statens helsetilsyn, ser vi at dine handlings-

alternativer som fastlege har vært begrensede. Vi

finner det ikke hensiktsmessig å forfølge saken ytter-

ligere...” I samme brev anklages legen for uetisk og


uprofesjonelt behandlingsforhold til pasienten der

det lokale helsetilsynet mener at legen har involvert

pasienten i egne konflikter i forhold til LAR og følgende

klagesaker. – Dette brevet bekrefter og forsterker mitt

ønske om å søke fritak for denne pasientgruppa, sier

Harald Sundby.

Strengt regime

Legen mener at forholdene for pasienten etter utskriv-

ningen har vært uutholdelig. Samtidig ønsker han et

bedre dialog- og samarbeidsklima med LAR. – LAR-

Midt har etter min mening kanskje landets strengeste

og dårligste behandlingstilbud for rusmisbrukere og

er det senteret i landet som følger det strengeste regimet

med hensyn til regelverk og kontroll. De har dessuten

et for ensidig fokus på ruskontrollen. Min erfaring er

at reglene ofte forvaltes meningsløst strengt. Ett hoved-

ønske er en bedret, mer dialogbasert samhandling med

likeverdig respekt mellom partene, sier Harald Sundby.

– Som fastlege ser jeg ringvirkningene av dette og

pasienten ble etter hvert ekstremt dårlig med absti-

nenser, oppkast og panikkangst. Jeg fryktet for hans

liv og helse. Harald Sundby forsøkte å få pasienten

innlagt på Lade Behandlingssenter, men der avviste

de henvisningen etter at Lade kontaktet overlegen

i LAR-Midt, som mente at innleggelse var unødvendig.

– Dette vurderer jeg som en klinisk hasardiøs beslutning,

sier Harald Sundby.

Dødsdom

Pasienten er anonym og går under navnet Daniel (39).

Han forteller at utskrivningen fra LAR var ydmykende

og sjokkerende. – Det hadde begynt å gå bra med meg

så jeg reagerte med vantro og forsto ingen verdens ting.

Jeg følte at LAR signerte dødsdommen min, forteller

Daniel. Første gang Daniel søkte LAR fikk han avslag

og anket avslaget til Sør-Trøndelag helsetilsyn som

omgjorde vedtaket og ga han behandlingsplass. På

grunn av dette føler han seg uønsket i LAR-Midt. – Jeg

føler at de har vært etter meg fordi jeg vant ankesaken

til helsetilsynet første gang. Dette var ikke populært,

sier Daniel. Han vegrer seg for å søke LAR på nytt.

Han mener at både lokalt helsetilsyn og LAR må

beklage uretten som ble gjort mot han før han kan

søke på nytt. – Jeg begynte å leve igjen og planlegge

fremtiden min. Jeg skulle utdanne meg å gjøre noe

positivt med min erfaring som rusmisbruker, sier

Daniel. Som følge av utkastelsen har Daniel lagt

planene på hold. Han ønsker fremdeles å bli rusfri.

Absolutt og forsterket plan

LAR-Midt benyttet forut for utskrivningen skriftlige

kontrakter pasienten måtte innrette seg etter. Brudd

på vilkårene i «absolutt plan» og «forsterket plan»

ville medføre utkastelse fra LAR. – Forsterket plan

og absolutt plan er en metodikk som vi har sett at

LAR har benyttet. Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har

ikke vurdert denne metodikken som brudd på pasient-

rettighetene, men tar Statens helsetilsyn sin vurdering

av disse virkemidlene, til etterretning. Vi vil i fremtidige

saker korrigere vår praksis i samsvar med signalene

fra Statens helsetilsyn, sier jurist i Sør-Trøndelag

helsetilsyn, June Iversen.

Statens helsetilsyn mener det er uheldig å inngå denne

type avtaler og planer med pasienter som står i en av-

hengighetssituasjon til helsetjenesten. En «absolutt

plan» vil være ugyldig dersom planen har innslag av

tvang. Vi henstiller derfor til at det utarbeides individ-

uelle planer i samsvar med pasientrettighetsloven,

skriver tilsynet i vedtaket.

LAR-Midt har forståelse for at det kan oppleves som

vanskelig når behandling ikke fører fram, og at det

ikke alltid er enighet om de vurderinger LAR gjør.

LAR tilstreber alltid en tett dialog, også i vanskelige

saker, noe vi mener var tilfelle i denne saken, sier

daglig leder Unni Korshavn.

Aktuelt

Jeg skulle utdanne meg å gjøre noe positivt med min

erfaring som rusmisbruker, sier Daniel. Som følge av

utkastelsen har Daniel lagt planene på hold.

proLAR 04 | 2009 9


Bjarne H.

LAR


Hanssen lover å styrke

-pasienters rettigheter

Valget er over oss igjen og det mangler ikke på løfter og atter løfter fra våre

folkevalgte om bedringer i rusomsorgen. Det er heller ikke mangel på rusmisbrukere

i kø for behandlingsplass. Blir heroinassistert behandling en del av LAR?

Tekst: Ketil Kristiansen

Illustrasjon: Ane Tollerød Fosse

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen vil gi rusmisbrukere

heroinassistert behandling. Slike forslag får fagfolkene

og behandlingsinstitusjonene til å våkne. Hva kan rus-

misbrukere og LAR-pasienter vente seg de neste fire

årene i behandlingsapparatet? – Jeg er den første til

å innrømme at mye må bli bedre innen rusomsorgen

i Norge. Derfor har denne regjeringen store ambisjoner

om å fortsette å løfte rusfeltet i neste stortingsperiode,

forteller helseminister Bjarne Håkon Hanssen til

proLARnytt via e-post.

Krenkende behandling

Media forteller stadig om LAR-pasienter og rusmis-

brukere som blir utsatt for krenkende behandling som

bryter med deres rettigheter. (m.h.t reportasje i Dagbladet

17.8.2009). Hva vil regjeringa og helseministeren gjøre

for å sikre denne pasientgruppas rettigheter? – Dette er

ikke akseptabelt, men det er ikke vårt inntrykk at

dette gjelder mange LAR-pasienter. Alle som mener

at deres pasientrettigheter ikke er ivaretatt kan klage

dette inn til fylkeslegen. Utkast til ny forskrift og nye

nasjonale retningslinjer for LAR er nå på høring med

høringsfrist 1. september i år. Når høringsuttalelsene er

gjennomgått vil helsedepartementet ta sikte på at

den nye forskriften blir gjeldende i løpet av første

halvår i 2010, skriver Bjarne Håkon Hanssen via e-post.

Videre forteller helseministeren at alle rusmisbrukere

som har behov for akutt medisinsk hjelp skal få dette.

– Alle som vurderes å ha behov for akutt medisinsk

behandling skal få dette uten unødig opphold. Dette

gjelder uansett om man er somatisk eller psykisk syk

eller er i en akutt situasjon som følge av rusmiddel-

avhengighet. Dette ansvaret er tydeliggjort overfor

de regionale helseforetakene i 2008 etter endring

i pasientrettighetsloven i 2007. I tillegg er det viktig å

nevne at Rusakutten i Oslo vil åpne i løpet av høsten.

Dessuten vil Kirkens Bymisjon sitt prosjekt 24/7 starte

i september. Dette vil være et tilbud for de aller mest

hjelpetrengende av de rusmiddelavhengige som opp-

holder seg i Oslo-området.

Heroinassistert behandling

Kan narkomane og LAR-pasienter forvente at heroin

blir innført i den medisinske behandlingen, i så fall når

og hvordan vil det bli gjennomført? – Som kjent er det

nedsatt et utvalg, Stoltenbergutvalget, som har fått et

mandat blant annet til å vurdere nærmere grunnlaget

for å dele ut heroin til en begrenset gruppe opiatavhengige.

Dette utvalget skal komme med sin innstilling ved ut-

gangen av februar 2010, skriver helseministeren i e-post.

Hva er de viktigste betenkelighetene mot heroinassi-

stert behandling? Og hva er fordelene? – Fordelene er

at heroin kan være et alternativ for dem som har opplevd

at Subutex ikke fungerer for dem. Erfaringer fra Sveits

viser også at det kan være lettere å komme i kontakt

med brukere ved utdeling av heroin, og dermed gi dem

et helhetlig helsetilbud. På den andre siden er det en

del fagfolk som har betenkeligheter, og det er politisk

motstand mot dette i mange partier, også mitt eget.

Jeg har derfor valgt å sette ned et utvalg som er bredt

politisk sammensatt for å vurdere dette. Stoltenberg-

utvalget består av Thorvald Stoltenberg (leder), forsk-

ningssjef Inger Lise Skog Hansen, biskop emeritus

Sigurd Osberg, leder for Gatehospitalet Marit Myklebust,

stortingsrepresentant Carl I. Hagen, stortingsrepre-

sentant Åslaug Haga, byrådsleder Erling Lae, stats-

advokat Ellen Katrine Hætta og visepolitimester

Valg

Roger Andresen. Ingen pasienter i LAR eller personer

proLAR 04 | 2009 11


Valg

fra rusrelaterte foreninger er med i utvalget som skal

vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddel-

avhengige kan få bedre hjelp. Utvalget skal vurdere om

heroinassistert behandling kan bli en del av tilbudet.

Nei til heroin

I motsetning til Bjarne Håkon Hanssen er Fremskrittspartiets

stortingsrepresentant Harald Nesvik mot heroinassistert

behandling. – FrP har ikke åpnet for heroinassistert behand-

ling. Vi har registrert at det er nedsatt et utvalg som ser

på dette. FrP har fremmet 55 konkrete tiltak for å bedre

norsk rusomsorg, og er derfor av den oppfatning at disse

punktene må gjennomføres raskt. Mitt personlige standpunkt

er enkelt og greit, nei til heroinassistert behandling.

Harald Nesvik er enig med helseministeren i at brudd på

rusmisbrukeres og LAR-pasienters rettigheter er uaksep-

tabelt. – Dette er totalt uakseptabelt, og derfor har FrP

fremmet forslag på dette feltet i vår omfattende rusplan.

Pasienter i LAR skal ha like sterke og gode rettigheter

som andre pasientgrupper i Norge, mener Harald Nesvik.

LAR-pasienter er underlagt strenge kontroller i form av

jevnlige urinprøvetakinger og tilsyn ved medisininntak.

Kan LAR-pasienter vente at det blir endringer i dette de

neste fire årene? – FrP mener det brukes alt for store ressurser

på denne typen tester av LAR-pasienter. Dersom man har

fått en tung heroinist til å slutte å sette sprøyter, at vedkom-

mende har fått livet sitt tilbake, fungerer sosialt, ja da er

det meningsløst å kaste ut vedkommende på grunn av side-

misbruk av lettere stoffer, forteller Harald Nesvik i en e-post.

Figur A. Antall i behandling i LAR i Norge pr 31.12.08

12 proLAR 04 | 2009

Klokt vedtak

SV hadde på sitt landmøte i Bergen i mars 2009 en omfattende

debatt om heroinassistert behandling der partiet vedtok

at de vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk med

utdeling av heroin, etter at det regjeringsoppnevnte

«Stoltenbergutvalget» har kommet med sin anbefaling.

– Jeg synes dette er et klokt vedtak, sier Inga Marte

Thorkildsen i en e-post til proLAR. Videre forteller hun

at: – Det er viktig å sikre et godt rettshjelpstilbud for rus-

avhengige, for eksempel gjennom lavterskeltilbud som

Gatejuristen. I rettshjelpsmeldinga som kom i vår har

vi foreslått en førstelinjetjeneste som innebærer at alle

skal ha krav på en time gratis rettshjelp uavhengig av

hva slags problemstillinger man trenger hjelp til. Dette

tilbudet må også være reelt for rusavhengige, noe som

innebærer at det må arbeides oppsøkende. Hva kan SV

gjøre for å sikre at pasientrettigheter og menneskerettigheter

blir respektert i forhold til denne pasientgruppa? – Fag-

utdanningene må vektlegge både etikk og menneske-

rettigheter, særlig med blikk på grupper som ofte utsettes

for fordommer og som i mindre grad blir hørt og sett.

Vi tror det har betydning at organisasjoner som proLAR

arrangerer konferanser og markerer seg i debatter.

Videre forteller Inga Marte Thorkildsen at individuell

plan må brukes mer, og pasienten må ha mulighet til å

klage på ansvarsgruppa.

Økende ventelister

Per i dag er det omtrent 5000 pasienter i LAR-behandling på landsbasis, og nærmere 400 personer står på

venteliste. Siden LAR ble startet for snart elleve år siden har ventelistene gradvis blitt redusert med unntak

av året 2007 til 2008 da viser statistikken en økning.

Figur A viser hvor mange pasienter som er tatt inn i behand-ling i LAR over en tiårsperiode, mens figur B viser

antall pasienter som venter på å få startet behandling i LAR, samt de som venter på å få søknaden sin vurdert.

Denne figuren viser også en tiårsperiode. Begge statistikkene er hentet fra SERAFs (Senter for rus- og avhengighetsforskning)

siste statusrapport for 2008.

Figur B. Antall som venter på behandling i LAR


Torsdag 20. august ble det arrangert fattigdomshøring

i Kristiansand sentrum. FO, Velferdsalliansen, Samarbeidsforum

mot fattigdom og Kirkens bymisjon

hadde sammen arrangert dagen. I forbindelse med

høringen ble Batteriet sør offisielt åpnet av HKH

Mette Marit.

Tekst/ foto: Ronny Bjørnestad

Region Sør

Fattigdomshøringen

proLAR hadde stand på torvet denne dagen, og var

en del av panelet som leverte sine egne spørsmål til

lokalpolitikerne i Kristiansand. Regions leder Ida

Kristine Olsen fikk sammen med andre bruker-

organisasjoner mulighet til å hilse på HKH Mette Marit,

og sette LAR–pasienters rettigheter i fokus.

HKH Mette Marit gjør en strålende jobb med å sette

fattig-dom på agendaen, og hun virker oppriktig

opptatt av å bidra med det hun kan, - sier Ida

Kristine Olsen fra proLAR.

Batteriet sør, som er et servicekontor for selvhjelp

er det tredje kontoret som nå er oppe og går. Fra

før finnes Batteriet i Oslo og Trondheim.

Målet

Målet med Batteriet er å gjøre organisasjoner synlige

og slagkraftige i kampen mot fattigdom og sosial

ekskludering. Batteriet skal være et ressurssenter

for selvhjelp. Personer som er tilknyttet organisasjons-

arbeid skal få tilbud om gratis bruk av pc, internett,

telefon og kopimaskin. Batteriet skal være en møteplass

der mennesker skal treffes til diskusjon, gjensidig

læring og inspirasjon.

2009

De viktigste grepene for å bekjempe

fattigdommen i Norge er:

• En innføring av nasjonal minstenorm

for sosialhjelp på minimum SIFOs satser

• Sikre bolig til alle – innføre en helhetlig

sosial boligpolitikk

• Sikre et menneskelig arbeidsliv

• Innføre en offentlig finansiering

av tannhelse

• Flere sosialfaglige ansatte

i velferdstjenestene

proLAR 04 | 2009 13



Tekst: Per Erik Hagen

Foto: Sandrew/ Metronome

Jeg treffer Margreth Olin

i Speranza Film sine lokaler

i Oslo, for å snakke om

lanseringen av engelen

og ikke minst om Olin selv.

Margreth Olin er opprinnelig fra en liten bygd på

Sunnmøre; Stranda, hvor hennes urokkelige vilje

og hennes blikk for detaljer, har fått utvikle seg.

– Der jeg kommer fra, finnes ingen flatmark, kun

bratte motbakker, smiler hun lurt. – Så vi fra Sunn-

møre kan mye om det å gå i motbakke og hva som

fås igjen for innsatsen. Engelen er et resultat av

dette, gjennom ti år med utfordringer, motgang,

vennskap og endelig en film.

Hvorfor kommer Engelen som

spillefilm?

– Ja, det er en lang historie, sier Olin. – For snart ti

år siden begynte jeg arbeidet med en dokumentar

om rusavhengige Pia. Tanken var å dokumentere

hennes kamp i systemet og forholdet til sin mor.

Med kamera kom jeg nært innpå Pia og hennes liv.

Jeg opplevde at denne prosessen forandret min

rolle gradvis i takt med at min relasjon til Pia

utviklet seg i retning av et vennskap. Man kan si

at jeg gikk fra å være bak kamerat til å bli en del

av egen film, om du forstår. Jeg så henne bli avvist

i møte med helseapparatet og isolert fra den

verden hvor alle trenger innpass og blir sett for

den man er. Etter to år med filming, ble Pia

tvangsinnlagt på en avrusningsinstitusjon i

Vestfold, med påfølgende behandlingsplass på et

ruskollektiv. Her ble hennes liv gradvis bedre og

avstanden til rus økte. Da Pia etter hvert gav uttrykk

for usikkerhet ifm profileringen som filmen ville

medføre, var ensete alternativ å legge dette på is,

selv om jeg hadde et eksplosivt materiale av dimen-

sjoner. For tre år siden, satt jeg meg ned for å jobbe

ut et manus til en spillefilm. Jeg har aldri tidligere

gjort noe slikt, med unntak av noen kortfilmer.

Men manuset skrev omtrent seg selv. Jeg løftet

historien vekk fra Pia, men den er basert på det

jeg har sett og hørt de siste årene, og nå er filmen

ferdig, ti år etter at alt startet, smiler hun bredt.

14 proLAR 04 | 2009

Angrer du, eller har du gått på

bekostning av egne grenser når du

var så nær, og venn, med et

menneske i aktiv rus?

– Aldri, kommer spontant og overbevissende. Men

det er mine grenser jeg ikke har overskrevet, ikke

andres sine, smiler hun lurt. De erfaringer jeg har

gjort meg sammen med Pia og hvordan hennes

møte med helseapparatet, sosialtjenesten, kriminal-

omsorgen og samfunn var, er blitt en viktig drivkraft

og motivasjon i mitt arbeid og engasjement. For

meg er Pia en nær venn, et menneske jeg delte alt

med og som gav alt av seg selv.

Hvorfor navnet Engelen

på filmen og hvem er engelen?

– Mens Pia var i aktiv rus samlet hun på alle slags

engler i form av klær med engler, nips, figurer og

bilder. Når det var klart at det ikke ble noen doku-

mentar, intervjuet jeg andre i lignende situasjoner.

En av disse kvinnene sa noe som sitter fast, liksom:

”Første gang jeg prøvde heroin, var det som å få

vinger. Selv om jeg vet at heroinet har en sort bakside,

så reddet det livet mitt”. Nå skinner øynene til Olin

av engasjement. – Vi må ikke se oss blinde på rusmiddel-

avhengighet som et justispolitisk anliggende, men

legge det tilbake der det hører hjemme; som et helse-

politisk anliggende. Jeg tror ikke på straff som

metode, sier hun ettertenksomt.

Hvilken effekt håper du engelen vil

skape for de som ser filmen?

– Først og fremst at de som ser den skal reflektere

over hvordan de møter rusmiddelavhengige og barn

i sårbare situasjoner. Engelen er jo på mange måter

en film om mor og datter, der den av de som er omsorgs-

mottakeren endrer seg på en uheldig og bakvendt

måte. Mens Lea er barn, tar hun voksenrollen for

en mor som ikke makter å sette grenser. Hun burde

valgt barnet sitt foran mannen som slår henne,

men det klarte hun ikke. Når Lea derimot blir voksen

har moren fått mer kontroll over eget liv, og blir

da en mor for et barn i voksen kropp. Vi kan ikke

la barn bli overlatt til seg selv i situasjoner som

forringer resten av deres liv. De trenger å bli sett

og trodd på, slik at de kan vokse opp med en god

selvfølelse. I hovedrollen av filmen møter vi en

strålende Maria Bonnevie, som allerede har fått

gode tilbakemeldinger, som Outstanding, for

hennes tolkning og prestasjoner som opiatavhengig.

Filmen har verdenspremiere 15. september i

Toronto (filmfestivalen).

proLAR ønsker denne filmen velkommen og gratulerer

Olin og produsent, Thomas Robsahm, med en

fantastisk viktig og bra film. Norgespremieren

er 2. oktober 2009.

M


Portrettet

“Der jeg kommer fra, finnes ingen

argreth

flatmark, kun bratte motbakker...”

Olin

proLAR 04 | 2009 15


Det har vært stor interesse og engasjement rundt fotoprosjektet

”Livet med LAR”. Bilder strømmer inn fra LAR pasienter over hele landet

til utstillingen som avdukes på Rådhusplassen i Oslo 5. november 2009.

- Livet med LAR har skapt stort engasjement blant

LAR pasienter, og jeg føler virkelig at jeg har vært

med på noe viktig og betydningsfullt. Nå gleder vi

oss alle til utstillingen i november, sier Carina fra

Larvik som sammen med to venninner tok initiativ,

og brukte lokalavisa for å skape oppmerksomhet

og engasjement rundt prosjektet.

Metafor 2009 – Livet med LAR! Den årlige nasjonale

fagkonferansen for folk i LAR arrangeres i Oslo den

samme dagen og vi lover et storslagent arrangement.

LAR i Norge teller snart 5500 pasienter. Disse mennesk-

enes liv og historier er svært ulike, likeså deres behov

og ønsker for fremtiden. Disse forskjellene vil komme

tydelig frem, og dokumenteres gjennom fotoprosjektet.

Utstillingen har offisiell åpning i Oslo 5. november og

vil deretter vandre og vises i flere byer i løpet av 2010.

Økonomisk støtte fra Stiftelsen Scheibler og Gjensidige-

stiftelsen har gjort det mulig å realisere prosjektet og

det rettes en stor takk!

”Livet med LAR” har til hensikt å skape en positiv

proLAR takker sine støttespillere

oppmerksomhet og en større forståelse for livet og

hverdagen til pasienter i LAR, som i dag representerer

Norges yngste pasientgruppe.

Det nærmer seg høst og tiden frem til åpningen går

fort! Det er med stor entusiasme vi nå sender avgårde

200 engangskameraer til fremkalling, stappfulle av

bilder, tatt av pasienter i LAR over det ganske land.

Det er et poeng for proLAR at utstillingen er lett til-

gjengelig og at den vises i det offentlige rom. Dette

for at flest mulig skal få glede av fotomontasjen

”Livet med LAR”, som legger ut på en visningsturne

etter utstillingen i Oslo.

”Livet med LAR” - en dag som omhandler deg! Først

av stabelen er fagkonferansen Metafor, som i år arrang-

eres for 6. gang, og deretter utstilling av fotoprosjektet

”Livet med LAR”.

proLAR takker for deltakelsen så langt og gleder oss

til å se dere alle den 5. november. Hjertelig velkommen!

Invitasjon vil sendes alle våre hovedmedlemmer, i

god tid før arrangementet. Arrangementet er gratis.

proLAR 04 | 2009 17


Foto: Tord Morsund/M-Ark

Ekspertpanelet

Spørsmålene er besvart av Øyvind Nørre

Mange LAR-pasienter (og andre)

ønsker å komme i ordinært

arbeid, men klarer det ikke

på grunn av bakgrunnen sin.

Lønnstilskudd er mye brukt

for å hjelpe arbeidsledige og

personer i attføring ut i jobb.

Andreas Meeg - Bentzen

Advokat og frivillig ved

Gatejuristen

Dagfinn Haarr

Spesialist i allmennmedisin,fastlege

og

kommunelege

Hva er lønnstilskudd?

Lønnstilskudd gis til arbeidsgivere som ansetter personer

som har problemer med å komme inn på det ordinære

arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår

med sikte på et varig arbeidsforhold. Lønnstilskudd

finnes i to varianter. Tidsbegrenset lønnstilskudd som

har en varighet på inntil 1 år, men som kan gis i inntil

3 år på visse vilkår. Den andre varianten er tidsubegrenset

lønnstilskudd som er innrettet på de som har behov

for tiltak svært lenge og derfor kan gå over lengre tid

enn 3 år. Tilskuddets varighet og størrelse skal vurderes

regelmessig hver 6. måned i samarbeid med arbeidsgiver.

Tilskuddet gis i form av en prosentvis lønnsrefusjon.

I refusjonsgrunnlaget inngår lønn, feriepenger og

arbeidsgiveravgift.

Øyvind Nørve

Senior rådgiver ved ARK

- Arbeidsrådgivningskontoret

i Oslo

Gabrielle Welle-Strand

Seniorrådgiver i Sosialog

helsedirektoratet,

avd. Rusmidler

Har du spørsmål angående forhold knyttet til LAR? Velkommen! Da er dette stedet for deg. Vårt kunnskapsrike ekspertpanel besvarer utvalgte leserspørsmål i

hver utgave. Send ditt spørsmål til redaksjonen på e-post:ronny@prolar.no, redaksjonen@prolar.no, eller vanlig post: proLAR, Rådhusveien 30, 4640 Søgne


Hvordan går man frem hvis man

ønsker å benytte seg av lønnstilskudd

for å komme seg i arbeid?

Først og fremst må den som ønsker å komme seg

i arbeid eller tiltak gjennom NAV's tilbud registrere

seg som arbeidssøker i NAV (de som er på attføring

er også inkludert i dette begrepet). Det gjøres ved å

møte frem på sitt lokale NAV-kontor og bli registrert,

eller gå inn på: www.nav.no og registrere seg som

arbeidssøker elektronisk. Den samme nettsiden gir

oversikt over tilbud og muligheter NAV har for den

enkelte og for arbeidsgivere.

Mange i LAR-behandling vil være tjent med, og trenger

ofte, mer bistand enn ordinære arbeidssøkere. Derfor

er det viktig at den enkelte er helt klar på sitt bistands-

behov i kontakten med NAV, og sørger for å bli koblet

til en saksbehandler som har et spesielt ansvar for

attføring og oppfølging. I en samtale med saksbehandler

er det åpent for å komme med ønskemål og planer.

Hva du som søker og din saksbehandler etter hvert

kommer frem til blir avhengig av dialog og en grundig

og positiv vurdering av de mulighetene som finnes.

Arbeid med lønnstilskudd er bare en av flere muligheter.

For svært mange starter et arbeidsforhold med lønns-

tilskudd etter periode som hospitant (du fortsetter å

få den ytelsen du har og mottar ikke lønn) hos en

arbeidsgiver, selv om noen går direkte ut i lønnstilskudd.

Ved en positiv utvikling kan så en ansettelse på lønns-

tilskudd bli aktuelt. Enten hos den aktuelle arbeidsgiver

eller hos en annen arbeidsgiver. Det er den enkelte,

saksbehandler og arbeidsgiver som blir enige om dette.

Hvor lenge kan man ha lønnstilskudd,

og hva slags oppfølgning

skal man ha fra sitt lokale Nav

kontor?

Går NAV og arbeidsgiver inn på en avtale om tids-

ubegrenset lønnstilskudd kan ordningen vare i mange

GATEJURISTEN OSLO

Rådhusgata 9

Tlf: 23 10 38 90

Vi tar imot nye saker

hver torsdag mellom

kl. 17.00 – 19.00

GATEJURISTEN TROMSØ

Tlf: 92 07 04 44

Vi tar imot saker hver tirsdag

på kafeen i Grønnegata 103 fra

kl. 11.00 til 13.00 og på Bymisjonen

hver torsdag kl. 17.00 til 19.00

år, med en vurdering hver 6. måned. NAV har et krav

om at alle skal ha oppfølging minimum hver 3. måned.

Hva kreves for å kunne motta et

tilbud som dette, og hvem kan få det?

Det er et krav at den som skal få et slikt tiltak er

registrert som arbeidssøker i NAV. NAV må ha penger på

budsjettet til å dekke sin del av utgiftene med tiltaket og

det må selvfølgelig finnes en arbeidsgiver som

ønsker å gå inn på ordningen. NAV vil også sammen

med den det eventuelt gjelder vurdere om dette er et

godt tiltak slik vedkommendes situasjon er, eller om

det er andre tiltak som vil være bedre egnet for at

den enkelte skal nå sitt mål. Personer som har særlige

problemer med å komme inn på det ordinære arbeids-

markedet kan få tiltaket, men det er viktig å være klar

over at det ikke er en rettighet å få dette tiltaket. Det

vil alltid være nødvendig med en vurdering av den

enkeltes behov, muligheter og begrensninger opp mot

ulike aktuelle tiltak, som f. eks. lønnstilskudd. I praksis

er det ingen problemer for personer i LAR-behandling

å få benytte tiltaket dersom arbeidsgiver er innstilt

på en slik løsning.

Ekspertpanelet

Hvor mange er pr. i dag på lønnstilskudd?

Og hvor godt fungerer

dette som type arbeidstreningstiltak?

Pr. utgangen av august var det på landsbasis 2015

ordinære deltakere på lønnstilskudd og 3499 deltakere

med nedsatt arbeidsevne som var på lønnstilskudd.

Totalt for tiltaket 5514 personer. Lønnstilskudd er en

fin ordning som fungerer godt både for den enkelte

og for arbeidsgiverne, og er et viktig tiltak som hjelper

mange til å komme i ordinært arbeid. Ta kontakt med

ditt lokale NAV-kontor dersom du ønsker mer informasjon!

proLAR 04 | 2009 19


Kontakt oss

Ida

20 proLAR 04 | 2009

Per Erik

Jeanette

Lise

Per Erik Hagen

REGIONSLEDER

OSLO/AKERSHUS

Fengsel/Kriminalomsorg

mob 41 30 70 42

pererik@prolar.no

Ida Kristine Olsen

REGIONSLEDER

AGDER/TELEMARK

LAR og graviditet

mob 41 30 70 35

ida@prolar.no

Jeanette Rundgren

REGIONSLEDER

HEDMARK/OPPLAND

mob 47 26 38 39

jeanette@prolar.no

Lise Aasmundstad

STYRELEDER

Internasjonal profil

mob 95 23 91 96

lise@rehabpiloten.no

Ronny Bjørnestad

REDAKTØR PROLAR-NYTT

Medlemsrekrutering

mob 41 30 70 39

ronny@prolar.no

Ronny Kristin Halvorsen

WEB/PROSJEKTER

mob 41 30 70 44

Tlf 67 80 42 00

kristin@prolar.no

Kristin

Styret proLAR 2009

Leder: Lise Aasmundstad, proLAR

Nestleder: Finn Borgersen,

Kirkens Bymisjon, LEVE

Styremedlem: Per Erik Hagen, proLAR

Styremedlem: Lene Midtsundstad, proLAR

Styremedlem: Evy Frantzen, UiO

Styremedlem: Ole Loe Andersen, WayBack

Varamedlemmer: Jeanette Rundgren (proLAR)

Ronny Bjørnestad (proLAR)

TA KONTAKT MED OSS

– VI RINGER DEG GJERNE OPP IGJEN!

ADRESSER

Avdeling Søgne Rådhusveien 30, 4640 Søgne

Avdeling Sandvika Rådmann Halmrastvei 16, Sandvika

Postadresse Pb.128, 1300 Sandvika

Avdeling Hamar Grønnergata 51, 2317 Hamar

Postadresse Pb. 81, 2301 Hamar

E-post post@prolar.no

REDAKSJONEN

Redaksjonskontor Rådhusveien 30, 4640 Søgne

e-post redaksjonen@prolar.no/ ronny@prolar.no


Bli medlem!

proLAR er en medlemsbasert brukerorganisasjon for folk i LAR. Dette betyr at

jo flere som tegner seg som medlemmer, jo større gjennomslagskraft vil vi ha i

våre krav om bedre forutsetninger for LAR- pasienter.

Hovedmedlemmer må være pasienter i LAR, men

fagfelt, organisasjoner, institusjoner, pårørende eller

andre brukervenner inviteres til å tegne et støttemedlemskap.

Støttemedlemskap koster 300,- pr år,

mens det for hovedmedlemmer er gratis.

Medlemskap medfører ingen forpliktelser. Alle medlemmer

vil motta vårt medlemsblad proLAR-Nytt

6 ganger i året, som blir diskret tilsendt per post.

Det finnes elektronisk innmelding på vår hjemmeside

www.prolar.no. Der vil du også finne informasjon

om oss, og hvilke saker vi jobber med. Har du lyst

til å bli medlem? Eller kjenner du noen som kanskje

kunne tenkt seg et medlemskap? Ved et medlemsskap

i proLAR er du med på å styrke vår brukerorganisasjon

og du vil være med på å sette LAR-pasienters

rettigheter i fokus. Vi har stor tro på at vi i fellesskap

kan gjøre en forskjell. Derfor trenger vi nettopp deg

som medlem! Ta kontakt da vel!

proLAR

medlem

trenger deg som

SVARKORT

Ja, jeg tegner meg som medlem i proLAR

sett kryss

HOVEDMEDLEM STØTTEMEDLEM

bruk blokkbokstaver

navn

adresse

postnr

poststed

telefon

e-post

signatur

Medlemskap er gratis for hovedmedlemmene og medfører ingen forpliktelser. For støttemedlemmer koster det kr 300,- pr år.

proLARNYTT blir tilsendt per post i en diskret konvolutt. Tegn deg som medlem ved å sende inn svarkortet eller meld deg inn på vår

webside. For mer informasjon, se www.prolar.no

proLAR

Rådhusveien 30

4640 Søgne

proLAR 03 | 2008 21

proLAR 04 | 2009 21

Husk porto

som brev


Vi takker rusmiddeletaten og MAR-Oslo for støtten av vår organisasjon.

22 proLAR 04 | 2009


proLAR 04 | 2009 23


TORSDAG 5. NOVEMBER ARRANGERES

METAFOR 2009

I OSLO FOR 6. GANG

STED: OSLO KONGRESSENTER, FOLKETS HUS

INVITASJONER VIL BLI SENDT

ALLE VÅRE MEDLEMMER I GOD TID FØR

ARRANGEMENTET

SETT AV DAGEN ALLEREDE NÅ!

FOTOPROSJEKTET "LIVET MED LAR"

VISES PÅ RÅDHUSPLASSEN ETTER

KONFERANSEN VELKOMMEN!

proLAR-Nytt utgis av proLAR - Nasjonalt forbund for folk i LAR

Returadresse: proLAR | Rådhusveien 30 | 4640 Søgne | post@prolar.no | www.prolar.no

Osigraf 12509

More magazines by this user
Similar magazines