Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

More documents

Recommendations

Info

6 © STORTINGSARKIVET/FOTO: TEIGENS FOTOATELIER AS 02/2010 www.norden.no HISTORISKE NORDEN 2014: – Vi kan gjerne markere 200-årsjubileet for grunnloven med en gedigen 17. mai-feiring, men jeg håper vi også kan bruke det til refleksjoner og nye perspektiver, sier Odd Arvid Storsveen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Innen vi jubilerer i 2014, vil det foreligge flere nye doktorgrader med temaer knyttet til det som skjedde på Eidsvoll i 1814. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Et år for feiring og refleksjon
HISTORISKE NORDEN Det er mye kjent historie om de helt spesielle maidagene på Eidsvoll i 1814. Nå ønsker historikere å bruke det forestående 200-årsjubileet til å finne nye perspektiver. Det nærmer seg 200 siden 112 edsvorne menn møttes til riksforsamling på Eidsvoll, der de utformet Norges grunnlov, tilbød kronen til prins Christian Fredrik og gikk fra hverandre med ordene “Enige og troe, indtil Dovre faller”. Nå skal det snart feires grunnlovsjubileum i Norge. – Vi kaller gjerne 1814 mirakelåret, og det har vi all grunn til. Samtidig har vi ofte ganske bestemte forestillinger om hva som skjedde, og disse kan det være sunt å utfordre av og til. Jubileet i 2014 bør gi oss god anledning til dette, sier Odd Arvid Storsveen. Som en forberedelse til jubileet har forskere ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo tatt intitativ til et forskningsprosjekt om det som skjedde i 1814 og hvilken betydning det har fått for utviklingen av det moderne norske samfunnet. – Vi vil gjerne bidra til forskning og formidling som kan gi nye og spennende perspektiver. Vi skal ikke undervurdere det enestående som skjedde, men ofte vil historikerne modifisere eldre oppfatninger og være kritiske til populære historiske forestillinger. Slik blir det nok nå også, mener Storsveen, som er leder for 1814-prosjektet. MANGE MÅTER Å SE HISTORIEN PÅ Fem stipendiater er nå i gang med å studere historien fra cirka 1800 til 1820 og ettervirkningshistorien helt fram til vår egen tid. Prosjektgruppa har sett for seg tre innfallsvinkler til ny forskning med 1814 som tema: en idéhistorisk vinkling med utgangspunkt i grunnloven, der en vurderer innhold, bakgrunn og påvirkning fra konstitusjoner i andre land, og en sosiologisk- historisk innfallsvinkel, som ser på ulike gruppers holdning til opprøret og grunnloven. – Den tredje innfallsvinkelen handler om ettervirkningshistorien. Hittil har det vært størst interesse rundt det som faktisk skjedde i 1814, både det politiske spillet og hovedpersonene som var involvert. Vi har lyst til å få i gang forskning på hvordan det som skjedde i 1814, blir brukt i ettertid – se på hva slags tradisjonsetablering vi har, hvordan det undervises om temaet i skolen, og hva slags jubileumsmarkeringer vi har hatt, forteller Storsveen, som selv har ettervirkningshistorie som spesialområde. HISTORISKE PARADOKSER 1814 var året da Norge brøt ut av den mer enn fire hundre år lange unionen med Danmark og gikk i union med Sverige noen måneder senere, denne gangen som en sterk unionspartner med egen grunnlov å styre etter. Den norske grunnloven var datidens mest liberale. – Likevel har grunnloven noen pussige paradokser. Ingen andre land i Europa ga politiske rettigheter til så store folke- grupper som det vi gjorde i 1814. Samtidig ble det ikke innført religionsfrihet. Grunnloven hadde forbud både mot jøder, jesuitter og munkeordener. Her var vi langt fra liberale, forteller han. Etter oppstanden i 1814 fikk folkefri- heten i Norge bestå selv om Europa ellers var preget av restaurasjon og reaksjon. Storsveen mener at dette har nære forbindelser til de personlige og politiske rettighetene som dagens norske samfunn verner om. – Det kunne vært interessant å få fram mer forskning om den kulturelle bakgrunnen for systemet med frie valg, bred folkerepresentasjon og garantier for personlig frihet. Var det en særegen nasjonal arv og tradisjon som gjorde disse endringene lettere å gjennomføre i Norge enn i andre land i Europa? spør historikeren. SAVNER FINANSIERING Om ikke alle spørsmål vil bli besvart, vil det helt sikkert komme fram nye 1814-perspektiver i den forskningen som er underveis ved Universitet i Oslo. Også mastergradsstudenter har latt seg påvirke av det forestående jubileet. – Vi har flere som har levert masteroppgaver innenfor temaet, og flere som er i gang. Men tidlig 1800-tall er nok likevel ikke den perioden som er mest “hot” blant mastergradsstudentene. De fleste plukker emner innenfor de siste hundre årene. Storsveen mener Universitet i Oslo har et sterkt faglig miljø og stor interesse for forskning når det gjelder tidlig 1800-tallshistorien. Det humanistiske fakultet og Institutt for arkeologi, konservering og historie har bidratt med mye midler til 1814-prosjektet, men prosjektet savner ekstern støtte. – Vi får støtte fra nordiske foreninger, og det setter vi stor pris på. Men for å få til en fullfinansiering venter vi på at det blir lyst ut offentlige midler. Blant annet skulle vi gjerne ha utgitt samlinger med foredrag fra de forskjellige forskerkonferansene vi har arrangert. Vi har også planer om å lage forskjellige skolepakker om 1814. Vi håper regjeringen snart kjenner sin besøkelsestid, understreker Storsveen. Bla om og les: Det nordiske perspektivet på 2014 www.norden.no 02/2010 7
Page 1 and 2: magasinet NORDEN Nr. 2 - 2010 H o l
Page 3 and 4: INNHOLD 10 2 3 4 6 8 9 10 14 16 18
Page 5: INFORMASJON I NORDEN journalist i M
Page 9 and 10: PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Bli med
Page 11 and 12: PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST Såret
Page 13 and 14: PORTRETTET: MICHAEL NYQVIST å bo u
Page 15 and 16: AKTUELT FRA FORENINGEN NORDEN Felle
Page 17 and 18: DESIGN I NORDEN - Helsingfors har f
Page 19 and 20: MUSIKK I NORDEN 2008. Driften er or
Page 21 and 22: ARKITEKTUR I NORDEN arkitekter som
Page 23 and 24: PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Danmark
Page 25 and 26: MUSIKK I NORDEN På få måneder ha
Page 27 and 28: MUSIKK I NORDEN Det er blitt ett te
Page 29 and 30: LITTERATUR I NORDEN sane på ein fo
Page 31 and 32: NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Nordisk gje
Page 33 and 34: Klipp av og send inn. Porto er beta
Page 35 and 36: Nordisk boktilbud Les, lytt og lær

Michael Nyqvist - Forsiden - Foreningen Norden

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?