BYGGFAGBLADET - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.02.2006
BYGGFAGBLADET
Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører
www.byggfag.org
Bærum trekker
vestover
side 8-9
Skafottet eller
Himmelen
side 4-5
BAS forum
Side 8 og 9
Faggruppemøter
hos PEAB Side 14
Po prostu po polsku:
Kapittel 8
POLSKE
FAGFORENINGSKAMERATER
Side 7
Stockmanns
Hammer Side 10 og 11

LEDEREN
avleder
I’ve got a peaceful easy feeling,
and I know you wont let me down.
Cause I’m already standing
on the ground.
BYGGFAGBLADET
Redaktør: Egil Mongstad
Telefon: 22 99 28 70
Telefaks: 22 99 28 71
E-post: post@byggfag.org
www.byggfag.org
Åpningstider:
(Old Eagles-word)
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredager kl. 8.00 - 13.30
Grafisk prod.: Gjerholm Design AS
Forsidefoto: Pawel Motyka
Fotograf:
Magasinet for Fagorganiserte
Leder Egil Mongstad
To bilder – to veier:
Hvor ligger fremtidens
SOLIDARITET?
Kjell Bjørndalen brøt bygningsarbeidernes viktige streik?
Den 3. april ble vi tatt ut i en streik som Fellesforbundet åpenbart ikke ønsket! Fordi NHO “gjorde seg bort”
ved å fremme ultimatum på å fjerne tømrertariffen. Bygningsarbeiderne i vårt distrikt forsto, imidlertid, at dette
kunne bli en viktig kamp mot sosial dumping, og var i god gang med organiseringen.
Årsaken til av FF brøt streiken, etter en dag, ligger etter min oppfatning i to forhold:
• hensynet til en 3 års “galgenfrist” for AFP-ordningen
• hensynet til “frontfagsmodellen” og landets konkurranseevne.
Alt som kunne forstyrre disse sakene måtte vike. Frykten for at suksess i vår streik, kunne føre til at “frontfagavtalen”
falt, var så stor at kampen mot sosial dumping; innsynsrett og en regulert minstelønn ble kastet til ulvene.
FF fører en politikk som kan passere i “et land av melk og honning”, men “moderasjonen” fører til mer profitt
i eiernes lommer og flere fallskjermer; ofte vedtatt med ansatte styrerepresentanters stemmer.
Pawel Motyka mottar “varslings”- og ytringsfrihetspris
Tømreren Pawel Motyka mottok 27. juni 2006 prisen “Stockmanns Hammer”, for sin uredde bruk av ytringsfriheten,
da han avslørte sosial dumping i bedriften Inside Service AS ved “Nytt Operabygg” (se side 10 og 11).
I solidaritetens ånd tok han og hans arbeidskamerater en stor risiko; Å bli sendt til Polen på dagen, og aldri mer
få komme til Norge. Men de polske tømrerne gjorde et historisk valg. De trosset truslene. Sosial dumping er et
internasjonalt fenomen der bygningsarbeidere i “alle land” må stå sammen.
Samfunnsviteren Ottar Brox har en tese om at man må skape mangel på arbeidskraft for å bedre forholdene for
de lavlønte. Vi ser at den store arbeidsutvandringen har skapt mangel på fagarbeidere i de store byene i Polen,
og det sies at lønningene er på vei oppover. (?) Kanskje kan de polske bygningsarbeiderne, om noen år, vende
tilbake til et helt annet og bedre arbeidsmarked i Polen? Kanskje er dette “Lex Ottar Brox” i et internasjonalt
samfunn? Og vi blir alle sterkere av å stå sammen på tvers av nasjonalitet!
To bilder – to visjoner
En visjon om forbrødring mellom bygningsarbeidere i mange land, - om felles kamp mot sosial dumping,
mafiavirksomhet og kriminalitet. Det er ikke noen asfaltert motorvei, men vi er mange og vi har gode redskaper.
Hvis vi vil bruke dem!
Den andre visjonen er å fortsette FFs nasjonalistiske lønnspolitikk; Solidaritetsalternativet. Arbeidsfolk skal
alliere seg med sine arbeidsgivere og øke deres profitt gjennom moderasjon. Norske tillitsvalgte krever bruk av
vår nasjonale rikdom for å konkurrere ut utenlandske bedrifter og arbeidstakere. På det private, norske eierskapets
nåde. Finner de det for godt, så flytter de arbeidsplassene uavhengig av moderasjon og stor profitt. Og bevilger
seg kjempefallskjermer på kjøpet!
Kjell Bjørndalen kjempet hardt mot en bygningsarbeiderstreik som ønsket å
profilere internasjonal solidaritet, og fikk støtte av vår nye byggfagsekretær;
Halvor Langseth. Av hensyn til “nasjonen” og det markedsliberale regimet
i Norge. Og av hensyn til den del av fagbevegelsen i Norge som er
bekvem med å være bundet til masten av det synkende skip.
Visjonene må frem til debatt!
Det hjelper ikke med skarp
redskap - hvis du ikke tør å
bruke den! (gammelt tømrerord)

DA KNEKKER
SNEKKER’N TIL
Julebord og jubileumssang
(Melodi: Sixteen tons)
Jukka Siikaluoma, som var utfordret, har
bedt om utsettelse til neste nummer.
Som erstatning har derfor redaksjonen valgt
denne “Snekkersangen”, som oppsto foran
foreningens julebord i 1997.
Versene er blitt stadig flere.
En mann er laga av skinn og bein
en tømmermann han er hard som stein
tenar og kvist og edeltre
og midt imellom øra er det “hel ved”
Da knekker snekker’n til med hammer og drill
han fester og han banker og han skrur hvis du vil
men når Satan og St.Peter slår opp sin dør
så har’n solgt sin sjel til en entreprenør
Snekker’n freser mot sin overfres
med høvelspon og svette i et sinna fjes
For han tapte tappen og falsen falt
og dreiebenken dreide seg og ød’la alt
Da knekker snekker’n til…
Når blikkenslager’n slår blikket ned
da ser’n noe du ikke vil se
Han tar det siste stikk; Beslag i blikk,
og han hamra det på plass rett før vannet gikk
Da knekker snekker’n til…
Vil du tekkes tekker’n må du ta et tak
han ruller papp og folie med ryggen rak
Han løper lett om sommer’n, men blir’e frost
da blir’n treig som lusa på en tjærekost
Da knekker snekker’n til …
En murer står og lurer og han er litt klein
han stabler og stabler, - stein på stein
men han juger i fuger og forbanner forbant
for øll’et gikk i dunken slik at kælken rant
Da knekker snekker’n til...
En forskaler står og haler i en diger lem
for betongen kommer og snart skal han hjem
han strammer jern og stag, i støpelag
men hvis dekket ikke herder helt til neste dag
Da knekker snekker’n’ til...
En rørlegger ød’legger alt som han ser
han borer høl i vegger og skrur platene ned
han har en rørtangkjeft, er sint og frekk
og når veggene er lukka så er røra lekk
Da knekker snekker’n til...
Med sparkel og maling og med fiberduk
kan maler’n gjøre snekker’n både salig og mjuk
han maler blått for blues i lynolrus
og våkner opp til drømmer om svarte, norske hus
Da knekker snekker’n til...
Når kabe’rn trekkes må det brukes makt
en “trikker” står og nikker, han vil ha kontakt
han føler impedans og ohm og vatt
og når anlegget er mørklagt er han helt sjakk matt
Da knekker snekker’n til med batteridrill ...
I heisesjakta går det opp og ned
heismontørene fikser det
De kommer når’n står og stikker når’e går
men blir det streik så står’n helt til neste år
Da knekker snekker’n til…
En lafter løfter i de høye loft
For skoftungen og gauken må på plass helt profft
han hogger spor og lås med øks og jern
Men glemmer’n laftevatten blir han fort litt fjern
Da knekker snekker’n til….
Hvis du ser’n komme bare stikk av sted
de angrer seg fælt de som ikke gjorde det
Han har en hammer av jern og ei klubbe av tre
og når treflisa tenner da går teppet ned
Da knekker snekker’n til med hammer og drill
han fester og han banker og han skrur hvis du vil
Men når Satan og St. Peter slår opp sin dørs
Så har han solgt sin sjel - til en entreprenør.
Egil Mongstad
BYGGFAGBLADET 2/2006
3

4
OPPRISS
Institusjonen Fossum:
Undertegnede har vær med og bedømt en del
svenneprøver i vårt fag her oppe. Det kan sies at
det er med meget tungt sinn det bedømmes
“ikke bestått”, men det er antakelig mye verre
for lærlingen! Uke 24 – 2006 har vært Fredrik
Ousdal i NCC sin viktigste uke inntil nå i livet, vil
jeg tro. Fredag fikk han bekreftet om han var
dugelig eller ikke.
TEKST: Bjørn Larsen
Mandag kl. 07.00; Oppmøte på Fossum
for Fredrik med ”verge” i form av
personalsjef Magnar Olsen i NCC. Det
er klart at denne oppstarten på dagen
er en stor påkjenning i styrkeforholdet
til hjernen og i form av “hvor står jeg i
forhold til de oppgavene som eventuelt
skal gjøre meg til en svenn?”
Det første som skjer denne mandagen
er en omvisning, deretter trekning av
svenneprøveoppgave. Fredrik fikk en
dobbel søplebod. Deretter går turen inn
i klasserommet. Fram med kalkulatoren,
her skal det regnes. Han må måle på
Fredrik Ousdal
Skafottet
tegningen og lage en fullstendig materialliste.
Så kommer vi til fremdriftsplanen.
Denne må fylles ut så nøye som mulig,
dvs. på nåværende stadium planlegger
han hele uken. Så her gjelder det å
huske hva han lærte på skolen! Vi i
nemndene følger med på det skriftlige
arbeidet og ser at det stemmer sånn
passelig med det kandidaten har planlagt.
Derpå kommer utstyrsliste. - det
går som regel greit, men en del glemmer
HMS’en oppi det hele. Her legger vi
vekt på personlig verne-utstyr, som vernesko,
briller og evt. hjelm; Det kan
være lurt når 4 kandidater jobber tett
inntil hverandre i et trangt lokale.
Nå har Fredrik satt seg litt inn i det han
skal gjøre og gyver løs på materialskuret.
Her gjelder det å finne materialer
som er rette, sortere og legge dem på et
bra sted i forhold til byggingen. Resten
av dagen til Fredrik går med til å bygge
gulvet/
plattingen
til søpleboden.
Dag 2 begyner han på bindingsverket;
”det tenkes mye - ”skråband her og
skråband der, skal det være skråband i
begge sideveggene? Gjør som du føler
for ble svaret, og det ble skråband
i begge. På nåværende tidspunkt beg-
ynner Fredrik å få noe angst; Tømmermannspanel
på tak og vegger, - målene
går ikke opp og han prøver med alle
sine oppslagsverk, men han får det ikke
til. ”Tenk nytt” ymter jeg; De dimensjonene
du har på kledningen kan f.eks
gjøres noe med, - det var alt jeg sa. Jeg
tror han var raskt borte ved Gjerdesaga
etter at jeg var gått; For kledningen ble
bra den.
Onsdag og torsdag går jevnt med panel
og vindskier med isbord. Han sliter noe
med kledningen på taket og har noen
vinkelfeil når han renskjærer dette.
Det blir for øvrig kommentert i avviksmeldingen
og blir derfor ikke karakterisert
som strykgrunnlag.
Fredag går med til pynting og utfylling
av tidligere nevnt avviksmelding. Her
gjelder det å få notert alt han har lurt
på underveis, og notere ned de feil han
eventuelt har observert selv og si hva
han burde gjort i
“Det er moro å se lærlingens
ansikt når ordet “gratulerer”
går over leppene mine.”
stedet.
Så kl. 11.30 ankommer
nemnda.
Undertegnede
som leder og Ole Petter Haugen som
medlem. (Vi bytter roller annethvert år).
Nå sitter NCCs personalsjef og tømrer-sjef
i skolegården og venter ”spent”.
Fredrik får også vente ute mens vi
sjekker prøven hans. Etter 10 minutter
kaller vi Fredrik inn, han er synlig nervøs.
Vi roer han ned og går runden med
ham, hvor han får forklare seg om
prøven. Alle klager på dårlige tegninger,
men her må sies at noe overlates til
kandidatens kreativitet også. Det skal
sies at nemnda diskuterte noe, men det
ble enstemmig “Bestått”. Det er moro
å se lærlingens ansikt når ordet “gratulerer”
går over leppene mine. Det er
som en ny verden åpner seg for dem
Fredrik ble også gratulert av team-NCC,
for så å bli fotografert og overrakt en
flott turkniv. Det ble i det hele tatt NCCs
dag, for Stian Skjeltorp Hansen og Tom-
Sverre Telvik Aguilar hadde fått sin
bedømmelse tidligere denne dagen. De
hadde fått sine prøver tilrettelagt på
NCC sin byggeplass i Nydalen Park. Det
ble svenner av disse også.
Lykke til videre gutter, det er nå det
virkelige livet starter!

eller Himmelen
ANNONSE
BYGGFAGBLADET 2/2006
KLAR FOR TØFFE TAK
WWW.SYNFIBER.NO
5

$6
BAS forum
Akkordtariff eller
bonussystemer?
BASFORUM
Ken Gordon Solfjeld er en erfaren bas i AF Bygg Oslo
(tidl. AF Raganar Evensen AS), og nestleder i foreningen.
I Byggfagbladet fremover vil Ken ha en fast spalte som
skal hete “Basforum”, der han vil ta opp temaer som
berører baser, akkordarbeid og annet beslektet stoff.
Byggfagbladet ønsker Ken velkommen som spaltist!
TEKST: Ken Gordon Solfjeld
For dagens bygningsarbeidere
finnes det flere utarriferte
måter å få lønna beregnet
på. Før vi går nærmere inn på
disse, vil jeg henvise til ”Fellesoverenskomsten
for byggfag”
som i §13 klart slår fast at
akkordtariffsystemet er hovedlønnssystemet.
Det sies videre
at hvis andre typer lønnssystem
skal innføres må det inngås
skriftlig avtale om dette
mellom partene,- dvs. den
enkelte bedriftsklubb og
bedriftsledelse.
Alle bygningsarbeidere i dag vet at det
i større og større omfang blir gjort
byggeplassavtaler hvor reglene for inngåelse
ikke følges. Det er flere avarter
av slike bonus/tidlønnssystemer. Jeg skal
her ta for meg to av dem som jeg
kjenner til og som er mye brukt.
1. Bonussystem som tar utgangspunkt i
dekningsgraden på byggeplassen (DG),
altså den budsjetterte avkastning
eller forventede overskudd. Det finnes
forskjellige modeller for fordeling av
overskuddet etter at bedriften har
tatt sitt. Det som imidlertid er vanlig
ved disse lønnssystemene er at forskuddet
er høyt, gjerne 180 - 190 kr.
pr. time. Dette i motsetning til når
man måler, da vil sjelden bedriften gi
mer enn 150 til 160 kr. uten en
prøvemåling.
Dårlig framdrift på plassen er noe
som vil innvirke negativt både ved et
akkordsystem og ved bonussystem
basert på DG,- men ved sistnevnte vil
også f.eks sykefravær, stor administrasjon,
ødelagt verktøy og materialer
samt annet svinn gå utover dekningsgraden,
og lønna blir mindre. Det sier
seg sjøl at dette er et lønnssystem
som er vanskelig for håndverkerne å
ha kontroll på. Det er også et system
som i ytterste konsekvens vil kunne
føre til at folk nærmest sleper seg på
jobb med ”brukne armer og bein”
for at sykefravær ikke skal gå ut over
DG,- at bedriften ikke bestiller nødvendig
men dyrt verktøy osv. Dette
er noe vi vet skjer allerede pga.
ledelsens eget bonussystem.
2. Tidlønnssystem. Dette er et lønnssystem
med en stipulert timelønn
basert på framdriftsplanen. For eks.
loves en timelønn på kr. 220,- dersom
arbeidet er ferdig til en bestemt dato.
Overskrides denne fristen trekkes fra
kr. 1 til 10 i timelønn for hver dag
over tiden. Resultatet kan da lett bli
at laget jobber overtid uten ekstra
betaling for å kunne bli ferdig til rett
dato, og hvor ble det da av den høye
timelønna?
Hvordan klarer så bedriftsledelsen å
”selge” slike lønnssystemer til akkordlag
og baser?
• Etter flere år med dårlig tilrettelegging
for de landsomfattende
akkordtariffene og dermed dårligere
fortjeneste for den enkelte, frister det
nok i utgangspunktet med et system
som gir høyere forskudd. Bedriftene
lokker også med at ”dere slipper
målegebyret”. Det hender også at det
tilrettelegges bedre når arbeiderne
går med på et annet lønnssystem enn
akkordtariffen. Det kan virke som dette
er en bevisst strategi fra entreprenørenes
side. En effekt av dette vil
kunne være at baser som ikke ønsker
et slikt lønnssystem ”velges bort”.
Akkordtariffen er og har alltid vært
baser på produktivitet. For at dette
systemet skal fungere kreves at både
baser og lag engasjerer seg i framdriftsplaner,
bemanning, riggplaner, tegninger
osv. Der hvor dette fungerer tjener lagene
opptil 300 kr. timen, og bedriftens inntjening
blir alikevel høy. Hvorfor vil
bedriftene tross dette ha bonus/tidlønnsystemer
i stedet for akkortariffen?
De føler nok at de har bedre ”kontroll”
på lønna vår, og tror dermed at deres
egen inntjening blir bedre. Noe som
samsvarer lite med at produktiviteten
har sunket mens de nye lønnssystemene
har bredt seg.
Undertegnede vil oppfordre bedriftsklubber,
tillitsvalgte og baser til ikke å
gå inn på avtaler om bonus/tidlønnssystemer
men heller sette seg ned
sammen med bedriftsledelsen og jobbe
med FOB bilag 13B, ”avtale om lønnssystemer”,
andre punkt. Her sies at;
”Partene er enige om at partene i
bedriften i fellesskap skal gis opplæring
i lønnsbestemmelsene for at de skal få
en felles forståelse for disse og samtidig
sikre at lønnsbestemmelsene benyttes
til beste for arbeidstaker og bedrift.”
Jeg vil hevde at dersom alle parter har
denne teksten som utgangspunkt vil vi
kunne oppnå både økt produktivitet og
økt lønn til håndverkere samtidig som
bedriftene vil bedre sin inntjening.
Tar gjerne motinnlegg!
I mellomtiden ønskes dere alle
en riktig god sommer!

Kapittel 8
BYGGFAGBLADET 2/2006
FAGFORENINGSKAMERATER
PO PROSTU PO POLSKU!
W przypadku niezdolnoÊci do pracy z powodu stanu
zdrowia, trzeba znac te dwa okreÊlenia norweskie.
Egenmelding
Egenmelding to prawo pracownika do niestawienia
sie do pracy do 3 dni z powodu stanu zdrowia bez
potrzeby orzeczenia lekarskiego. Pracodawca musi byç
powiadomiony jak najwczeÊniej w pierwszym dniu
nieobecnosci. Z zasady egenmeldingu mo˝na skorzystac
4 razy w przeciàgu 12 miesiecy. Przy kolejnym niestawieniu
sie do pracy w przeciàgu 16 dni, nastapi zsumowanie
okresu niestawienia si´ do pracy bez orzeczenia lekarskiego,
z poprzednim. Prawo obowiazuje pracownikow
zatrudnionych d∏u˝ej niz 2 miesiace. Powy˝ej 3 dni,
pracodawca ma do pracownika roszczenie o orzeczenie
lekarza. Je˝eli pracownik tego nie przedstawi, wyplata
za wszystkie dni nieobecne mo˝e byc wstrzymana.
Pracodawca podejmuje taka decyzje po obowiàzkowym
wys uchaniu pracownika.
Zwolnienie lekarskie
Sykemelding to znaczy zwolnienie lekarskie. Za pierwsze
16 dni niezdolnoÊci do pracy pracownik otrzymuje
wynagrodzenie chorobowe finansowane ze Êrodków
pracodawcy. Natomiast od 17. dnia niezdolnoÊci nabywa
on prawo do zasi∏ku chorobowego, którego wyp∏ata
jest rozpatrywana przez biuro zasilek i zapomog,
Trygdekontor. Je˝eli pracownik jest zatrudniony w
norweskiej firmie, lokalne biuro zasilek i zapomog musi
byç powiadomione o sprawie. Lokalne biuro mo˝e uznac
sprawe jako podlegajaca pod Folketrygdekontoret for
utenlandssaker, wedle regul obowiàzujàcych przez
umowe EØS. Folketrygdekontoret for utenlandssaker
jest oddzialem zagranicznym Trygdekontoru. Sprawy
osob zatrudnionych w polskich firmach, bez rejestracji
w norweskim systemie opieki spo∏ecznej sa zg aszane
bezpoÊrednio to Folketrygdekontoret for utenladssaker.
Zwolnienie lekarskie mo˝na pobrac na podstawie rowniesz
orzeczenia polskiego lekarza, w przypadku choroby w
Polsce. Wazne jest ze wyplata zasilku chorobowego w
takim wypadku cz´sto zostaje opozniona. Dolaczona do
orzeczenia lekarskiego, musi byç egenerklæring, co jest
deklaracja wlasna na temat stanu zdrowia. To stanowi
podstawe wyliczenia wysokoÊci zapomogi ktora rozpatruje
biuro zasilek i zapomog, Trygdekontor. W przypadku
choroby w czasie tymczasowego braku pracy, permisjon,
i je˝eli zwolnienie wynosi powy˝ej 16 dni, pracodawca
nie ma obowiàzku wyplaty powy˝ej wspomnianych 16 dni.
Malgorzata Tumidajewicz
Podaje godziny, w ktorych jestem w biurze dostepna dla Panstwa i moj
telefon:
Srody 14.30 - 18.30 Piatki 08.00 - 12.00
Telefon: 22 36 81 42
7

REPORTASJE / INTERVJU
Østlandet er et geografisk lite område av Norge. Samarbeid i dette lille og godt transportutviklede
området burde være enkelt. Særlig i internettalderen skulle man tro at samarbeide var enkelt.
Slik er det ikke alltid. Mange småkonger i et tettbefolket område, har ikke alltid vært enkelt å
håndtere opp igjennom tidene. Men når to byggfagforeninger, på ryddig måte, legger opplegg
for å slå seg sammen til medlemmenes beste, da trer Fellesforbundets organisasjonsprinsipper
inn. Og da blir ingenting enkelt. Det fikk Byggfagene Bærum-Asker og Drammen Bygningsarbeiderforening
erfare. Det er noe med de som synes at de fortjener stor makt; De vil så gjerne
bestemme, - også i saker der de ikke har peiling. Byggfagbladet har snakket med Helge
Breistein og Rune Ask i Byggfag Drammen-Bærum, og fått et nytt innblikk i FFs organisasjonskultur.
Les historien!
Bærum trekker vestover
8
Det pågikk først en prosess med
Fossum Bruk Arbeiderforening fra 2002,
som strandet av forskjellige grunner,
som ikke hører med til denne historien.
Men i 2004 skjer det noe; Målekontoret
i Vestfold legger ned målevirksomheten
i Buskerud pga liten kapasitet.
Da lå landet åpent for samarbeide mellom
Buskerud og Bærum, og det ble innledet
et organisasjons-, kurs- og målesamarbeid
som gikk ut på at Bærum skulle tilføre
ressurser og Drammen skulle betale.
Etter hvert utviklet dette seg til flere
felles styremøter og tilslutt til en intensjonsavtale
om sammenslåing. I 2005
ble det innhentet fullmakter fra Årsmøter
om å jobbe videre med sammenslåing,
og den 27. juni 2005 hadde Bærum og
Drammen innkalt til ekstraordinære
Årsmøter for å formalisere sammenslåing.
Så langt, så vel.
Da ble Drammen Bygningsarbeiderforening
innkalt til FFs org. avd., og fikk
beskjed om at en slik sammenslåing var
i strid med FFs org. modell, og i strid
med vedtak i Region Buskerud. FF ville
at Drammen Bygningsarbeiderforening
skulle slå seg sammen med Drammen
Jern- og Metallarbeiderforening.
“De som aldri gjør noe”,
må varsle når de begynner.
(Gammelt tømrerord)
Men Bjørn Læsjø, som møtte for Drammen
Bygning holdt på sitt, og viste til at hele
sammenslåingsprosessen var lovlig og
“etter boka’”
“Troikaen” kommer
Sammenslåingsårsmøtet var innkalt til
29. juni 2005, og da skjer det noe rart.
Tre prominente forbundsansatte medlemmer
av Drammen Bygning; Svein Erik
Stryken, Ivar Uglum og Kjell Egil
Torgersen, varsler at de vil komme på
Årsmøtet og at de vil stemme imot
sammenslåing.
Denne “troikaen” har ifølge onde (men
sannferdige) tunger ikke utmerket seg
ved å slite ut stolsetene på Årsmøter
Rune Ask
tidligere. Men nå var de oppildnet til
dåd av noen i FF som ville forpurre
denne sammenslåingen.
På møtet utmerket de seg ved å stille
mange “kritiske” spørsmål, og å komme
med en rekke ufunderte påstander,
samtidig som de argumenterte iherdig
mot sammenslåing.
Uten synderlig suksess!
Sammenslåingen ble vedtatt mot 3
stemmer!

Helge Breistein
Men da hadde åpenbart ikke “troikaen”
noe mer på Årsmøtet i foreningen sin å
gjøre, så de tar veskene sine, setter opp
nesene og marsjerer ut.
Byggfagbladets medarbeider vil på
egne vegne foreslå et kurs i folkeskikk
og be om en forklaring fra Fellesforbundet
på denne oppførselen.
De ansvarlige i de to tidligere byggfagforeningene
hadde som sagt vært svært
nøye med å følge formelle sammenslåingsprosedyrer,
og så fordi de antok
at de ville bli motarbeidet.
Brev til begge DK-ene ble oversendt
umiddelbart, men på grunn av ferie og
”grenseoverskridende karakter” ble
behandlingen utsatt til 24. august.
Helge Breistein ble innkalt til FF 25. august
til møte med org. avd, og her syntes alt
å være OK. Man ble enig om overføring
av Byggeindustrien til avd. 30, og FF
syntes positiv. Så skjer det ting!
30. august får man telefon fra Bjørn
Ove Skogstad om at saken skal opp
i FFs adm. møte 2. september.
20. september kommer den opp igjen
i adm. møte, og også i dette møte får
sammenslåingen en positiv innstilling.
23. september ringer Bjørn Ove
Skogstad og sier at saken er utsatt;
Distrikts-sekretærene skal en prat med
Halvor Langseth.
Halvor Langseth fikk saken videre utsatt
fordi ”vi kan ikke ha forskjellige løsninger
på hver side av åsen”.
29. september var det nytt møte der
Helge Breistein var invitert, og org.
folkene var positive.
25. oktober fikk man melding om at
det var ”stor uenighet i ledelsen”.
7. november prøver man ”ny landing”.
18. november får man spørsmål om
org. grenser.
22. november blir saken behandlet i
nytt adm. møte.
1. desember er saken avklart.
Sammenlutningen er godkjent.
“Lang natts ferd mot dag”!
I ettertid sitter de involverte igjen med
mange ubesvarte spørsmål:
• Hvorfor satt FF “stille” i minst 10 år
og så på at Drammen Bygning hadde
store problemer, uten å gjøre noe?
• Hvorfor gjør FF sitt “beste” for å
trenere en lovlig sammenslåing som
har klare planer for å forbedre
tilbudet til medlemmene?
• Hvem representerte “troikaen”
Styrken, Uglum og Torgersen på
Årsmøtet, og hvorfor “tok de sin
hatt og gikk” når de ble nedstemt?
Enkle spørsmål?
Kanskje, men i en makttung organisasjon
som Fellesforbundet, der folk ikke alltid
er vant til å sjekke om kartet stemmer
med terrenget, så er det antakelig ingen
enkle svar på disse enkle spørsmålene.
Men byggfagene må være målbevisste
og dyktige hvis de, i fremtiden, ønsker å
opprettholde særegne fagforeninger for
bygningsarbeidere.
Makta er mot oss!
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
BYGGFAGBLADET 2/2006
9

Byggfagbladet har tidligere skrevet om varslings- og
ytringsfrihetsprisen Stockmanns Hammer, opprettet av
Stiftelsen Byggfag. Når har Stockmanns Hammer slått
sitt første slag og fått sin første prisvinner. Og det er en
verdig prisvinner! Pawel Motyka og hans polske kolleger
viste mot og avslørte sosial dumping og ulovlige kontrakter
på “Nytt Operabygg” i Bjørvika. Tirsdag 27. juni 2006,
ble prisen delt ut av Statssekretær Jan-Erik Støstad i
Arbeids- og Inkluderingsdepartementet. Akkompagnert
av polsk operasang! Byggfagbladet gratulerer!
10
REPORTASJE
STOCKMANNS
HAMMER
F.v.: Statssekretær Jan-Erik Støstad, Adm.dir. i Statsbygg; Øyvind Christoffersen, Tømerer og prisvinner; Pawel Motyka og Regiondirektør i Arbeidstilsynet i Oslo; Ørnulf Halmras.
Prisvinnerens kake.
Pawel med blomster fra fagforeningskamerater.

BYGGFAGBLADET 2/2006
PIOLSKI CIESLA PRZYZNANY NAGRODE
WOLNOSCI SLOWA
Ciesla Pawel Motyka pracujacy w Inside Service AS, przy
Nowej Operze zostal przyznany nagrode "Stockmanns
Hammer" za jego odwazny udzial w ujawnieniu
bezprawnych i sprzecznych z obowiazujacymi zasadami
warunkow kontraktowych dotyczacych podwykonawstwa
podczas budowy Nowej Opery. Nagroda sklada sie ze
„zlotego mlota”,dyplomu i wyplaty pienieznej w wysokosci
20.000 Nok. Wreczenia nagrody dokonal wiceminister
w AID (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet)
Ministerstwa Pracy i Zespalania - Jan-Erik Støstad
27.czerwca 2006 r., o godz.10.00 w Nowym Budynku
Opery, Bjfirvika - lokal pokazowy Statsbygg. Przyznanie
nagordy jest waznym obrazem wspolpracy norweskiej
i polskiej w zwalczaniu dumpingu socialnego.
Det følger med diplom og sjekk på kr. 20.000,-. Jurymedlem og Regionsdirektør; Ørnulf Halmrast begrunnet juryens valg.
Pawels kone og datter fulgte nøye med. Sekretær i FF; Halvor Langseth hilste fra forbundet.
Prisvinner Pawel blant gode kolleger.
Adm.dir. i Statsbygg; Øyvind Christoffersen ønsket velkommen og ble
tolket til polsk av Elzbieta Maliazewska.
11

12
OPPSLAGSTAVLA
RUNDE ÅR 3. KVARTAL 2006
90 ÅR:
Olaf Sydvold 06.07.1916
85 ÅR:
Mathias Hage 13.07.1921
80 ÅR:
Kristian Gjerdingen 14.07.1926
Rolf Myrvold 26.08.1926
Ole Fevik 29.08.1926
75 ÅR:
Rolf H. Schau 17.08.1931
Thorbjørn W. Olsen 13.09.1031
Edvin Sivertsen 24.09.1931
65 ÅR:
Kjell Stensrud 04.07.1941
60 ÅR:
Bjørn Østlie 19.09.1946
50 ÅR:
Jacob Jacobsen 22.08.1956
Zbigniew Dyderski 27.08.1956
ANNONSE VIKTIG INFORMASJON
Vil du ha informasjon fra Tømrer og
Byggfagforeningen på e-post eller sms?
Send en e-post til post@byggfag.org, med navn,
firma, fag og mobilnr., eller en sms til 922 08 202,
med samme opplysninger + e-postadresse.
Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon,
digitalt, direkte til våre medlemmer.
Hilsen styret
og administrasjonen
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Arne Gjerdingen 14.07.1926 21.11.2005
Fredrik Andreassen 20.05.1917 27.12.2005
Magne Uglum 08.01.1930 02.03.2006
Paul Overaae 09.06.1925 12.03.2006
Bjarne Magnussen 27.05.1919 23.03.2006
Leif Tollefsen 05.02.1923 12.04.2006
STYREMØTER ANDRE HALVÅR 2006
MED FORBEHOLD OM STYRETS GODKJENNING:
Følgende torsdager:
10. august, 24. august, 7. september, 21. september,
5. oktober, 19. oktober, 2. november, 16. november,
30. november, 14. desember.
Halvårsmøte torsdag 28. september.
Leder og en representant fra Målekontoret treffes
på disse dagene mellom kl. 15.30 - 16.30.
Vi ønsker dere alle en
riktig god og varmsommer!
NB! HALVÅRSMØTE!
Halvårsmøte avholdes torsdag
28. september på Kvisten.
Hilsen styret
og administrasjonen

Kurstilbud
høsten 2006
TARIFFKURS-GRUNNKURS
Målgruppe: Alle medlemmer
Tid:
30. august, 6. september, 13. september
og helgen 15. - 17. september 2006
Innehold:
• Fellesoverenskomsten
• Hovedavtalen
• Tidtariffens generelle bestemmelser
• Akkordseddel/forhandlinger
• Regneoppgaver
• Erfaringsutveksling
BASKURS
Målgruppe: Erfarne baser
Tid: 27. - 29. oktober 2006
Innehold:
• Bruk av avtaleverket
• Forhandlinger
• Generelle bestemmelser
• Erfaringsutveksling
• Produktivitet og tilrettelegging
PÅMELDING
KLUBBSTYREKURS
Målgruppe: Klubbstyrer
Tid: Høsten 2006
Innehold:
Klubbstyrekurset er under utvikling.
Aktuelle klubbstyrer vil bli tilskrevet.
Følg med i Byggfagbladet for mer
informasjon.
Tariffkurs - 30. august, 6. september, 13. september og helgen 15. - 17. september
Baskurs - 27. - 29. oktober
Klubbstyrekurs - høsten 2006
Alle kursene arrangeres på Stiftelsens Feriehjem Bæk. Påmelding senest 2 uker
før kursstart. Alle kurs er gratis for medlemmene.
Navn.....................................................................................................................
Adresse.................................................................................................................
Postnr................................................ Poststed.....................................................
E-post ..................................................................................................................
Arbeidsgiver .........................................................................................................
Send kupongen til: Tømrer og Byggfagforeningen / Stiftelsen Byggfag
Møllergata 37, 0179 Oslo
Eller send en faks: 22 99 28 71
Eller send en e-post: post@byggfag.org
BYGGFAGBLADET 2/2006
STYRET:
Leder: Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Styremedlem: Bjørn Larsen
Målekont. repr.: Ivar Dahl Hansen
Studieleder: Kjell Sanderlien
1. vararepr: Pål Richard Larsen
2. vararepr:: Knut Farholm
3. vararepr: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr: Kjetil Nygård
I Henhold til valg på Årsmøtet 16. mars 2006
www.byggfag.org
TIL FJELLS I SOMMER?
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
13

14
REPORTASJE
Faggruppemøter hos
Faggruppemøtene fortsetter. Det går ikke fullt så
fort som vi trodde. Arbeidet med tariffoppgjøret
tok mye tid, og så er vi i den arbeidskrevende
luksussituasjonen at faggruppemøtene fører
med seg en rekke nye oppgaver. Det er bra, - men
det tar tid for en stadig slankere administrasjon.
Men nå var altså turen kommet til PEAB.
Byggfagbladet har tidligere skrevet flere artikler
om de problemene som har vært i dette firma,
særlig rundt praktisering av akkordsystemet.
Det er derfor bra å kunne melde at det er fremgang
å spore hos flere av akkordlagene i PEAB.
Vi kommer tilbake til dette.
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
Faggruppemøtene i PEAB har bestått av
3 møter: Forberedelser med “Basforum”
07.02 og 19.04, på firmas hovedkontor,
samt faggruppemøte 08.05 på “Kvisten”,
- alle godt besøkt møter, med mange
gode innspill.
Her er kortversjonen av de sakene som
ble prioritert gjennom disse møtene:
• Arbeidet med forbedringer
av akkordarbeidet må fortsette.
• Intervjuer i Byggfagbladet med
baser”som får det til”.
• “Pilotbyggeplasser” med kombinasjon
av skolering og akkordarbeide.
• Undersøke årsaker til høyt
sykefravær i tømrergruppa.
Hente inn erfaringer fra bedrifter
som har fått ned sykefraværet.
• Fagkurs i lafting og treskjæring
• Eget opplegg for fagorganiserte
lærlinger.
• Ønske om tariff-/akkordkurs i
bedrift, samtidig som det “vanlige”
akkordkurset må fortsette.
• Vi trenger kurs i “Hvorfor er vi
organisert?”.
Foreningens styre skal før ferien gjennomgå
forslagene fra de ulike faggruppemøtene,
og treffe tiltak i de sakene som
er foreslått. Styret skal og legge en plan
for hvordan vi skal klare å oppnå vår
målsetting om at “alle” medlemmer
skal ha mulighet til å gi innspill i denne
debatten.

PEAB
Det vil kreve et svært målrettet arbeid
til høsten om vi skal klare styrets- og
årsmøtets vedtatte målsettinger!
Følg med og kom med innspill!
Målekontoret
BYGGFAG
Nye satser i tariffene
og i fellesoverenskomster
for byggfag
Påslagsprosentene er:
Blikkenslager 38,01%
Taktekkere 5,23%
Tømrere minste kronefaktor er 141,24
Minstesats for fagarbeidere er kr 132,25 pr time.
Minstesats for ufaglært uten bransjeerfaring er kr 118 pr time.
Minstesats for ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring er
kr 123 pr time.
OBS! Læregutter og voksne arbeidere med lærlingekontrakt
forholder seg til egne tabeller som øker hvert halvår.
(Ta kontakt med Tømrer og Byggfagforeningen hvis du har
spørsmål på telefon 22 99 28 70)
Overtidsgrunnlag og sats for korte velferdspermisjoner
er kr 170,80 pr time.
Bastillegg kr 4,90 pr time
Verktøygodtgjørelse for tømrere kr 1,40 pr time
BYGGFAGBLADET 2/2006
15

HUMOR
16
ANNONSE
GAP S K A
TT
N
R
E
GODT FORBEREDT?
WWW.SYNFIBER.NO
Mannen kom hjem fra arbeid, løper inn i stua, slår på TVèn og setter seg i godstolen.
Hent en øl til meg -- fort - før det begynner, roper han til kona.
Kona forter seg å hente en øl, og han hyler den ned.
Hva..., begynner kona, men mannen avbryter og roper at hun må forte seg å hente
en øl til - før det begynner!
Kona forter seg å hente en øl til, og han hyler den ned med det samme.
Kan du fortelle meg hva som er på ferde, spør kona, men mannen ber henne hente
en øl til - for det begynner snart.
Kona gjør som han sier, men når hun kommer med ølet, så raser det ut av henne:
her har jeg gått hjemme i hele dag, vasket huset, vasket klær, strøket skjorter og laget mat!
Jeg er sliten, og jeg finner meg ikke i at du bare slenger deg foran TVèn og begynner å
drikke øl!
Å Faen - nå har det begynt.

OVERENSKOMSTENS KAPITEL 5 OMHANDLER HELSE,
MILJØ OG SIKKERHET
Det som i hovedsak står der er at arbeidsgiver skal sørge for
systematisk oppfølging av gjeldene krav i lov og forskrifter for
å fremme, helse, miljø og sikkerhet.
Dere må bruke hjelm, vernesko og vernebriller gutter, for vi er
opptatt av HMS her hos oss.
Slik har jeg hørt det og sikkert mange med meg, men dette kan
da ikke være alt som står i lov og forskrifter, så jeg bestemte
meg for se på arbeidstilsynets hjemmeside for å se hva de
mener med HMS. Og se hva jeg fant!
Ikke mindre enn 20 kapitler og en haug med forskrifter, og her
omhandles mye mer enn hjelm og vernesko.
For eksempel § 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet
Her står det blant annet: Ved planlegging og utforming av
arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og
sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse,
arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssytemer mv. skal være
slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller
psykiske belastninger og at sikkerhetshensyn ivaretas.
Jeg vil råde alle til og ta en titt på dette lovverket, link fra
arbeidstilsynets hjemmeside, her vil dere finne mye nyttig stoff
om hvilke rettigheter vi har.
Arbeidstilynets hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no
Ha en riktig god ferie uten vernesko og hjelm.
BYGGFAGBLADET 2/2006
Sommeren er her, og det er
jammen meg utfordringene
også. Fjellvett reglene har vi jo
hørt om, men sjøvettreglene,
hvordan var nå de igjen? Regler
her og regler der, med sunn
fornuft går det meste bra, som
regel.
Jeg var ute for å prøvekjøre en
liten skjærgårdsjeep, og da må
det jo røre litt på seg der ute.
Jeg måtte liksom se hva den
var god for om du skjønner.
Med sola og ”uværet” i ryggen
så det meste lovende ut. Med
kurs innover fjorden var det
bare moro at det rørte litt på
seg. Men det rørte mer og
mer på seg, og det begynte å
bli litt slitsomt.
Hvitsten syntes som et passende
sted å søke unna været.
Men det var før jeg så badegjestene
som koste seg i bølgene,
og før jeg hadde gjort tre
mislykkede forsøk på å legge
til ved brygga. Det var vel like
greit egentlig det, så slapp jeg
å ødelegge båten.
Nei det var best å snu, den blå
himmelen var blitt blå svart,
og det var ikke det grann hyggelig
lenger. De ekle tankene
kom nærmere. Kjør nærmere
land, da blir det ikke så langt
og svømme, er det nok bensin
til hjemveien? Og nærmest som
en ydmykelse suste det en svær
gummibåt forbi i en utrolig fart.
Hver gang jeg prøvde å gi på
litt så det ut som båten skulle
lette, og jeg fikk meg noen slag
så jeg lurte på om det var jeg
eller båten som skulle ryke
først. Det ble en slitsom hjemtur,
og fjellvettregelen ”ingen
skam å snu i tide” er vel en like
god sjøvettregel...
God sommer til dere også!
SIGURDVisste du at...
17

18
DØMMEKRAFT
OG FORMALISME
Pensjonistenes lille hjørne
TEKST: Johan Østberg
I skrivende stund befinner jeg
meg midt oppe i de TV-overførte
VM-kampene i fotball.
De kommer på løpende bånd
der dommeravgjørelser åpenbart
i enkelte tilfelle er uriktige.
Avgjørelser med negativt
utfall, som kan ramme
hardt, og sette dype spor.
Dette får meg til å trekke
noen paralleller bakover i tid
og inn i byggebransjen.
Jeg var en god del år medlem av ankenemnda
for svenneprøver i tømrerfaget,
og kandidater som strøk og var uenige,
kunne anke dette inn for nemnda, som
hadde fullmakt til å omgjøre svennenemndas
beslutning om de fant grunn
til det. Vårt virkeområde var stort sett
hele syd-Norge, noe som ga rom for å
bli konfrontert med flere underlige
bedømmelser fra de stedlige svennenemndene.
Derfor var det med stor
glede for oss i ankenemnda, og ikke
minst for kandidaten, når vi kunne
omgjøre uriktige avgjørelser, noe som
betydde både økonomi og selvhevdelse
for de som var strøket urettmessig.
Jeg husker særlig to tilfeller hvor vi
avdekket at det ikke bare er kandidaten
som må innfri kravene, men medlemmene
i svennenemnda også må opptre
etterrettelig. Det ene tilfellet var i
Kristiansand der kandidaten for det
første ble bedømt av en svennenemnd
bestående av 3 mestre og i tillegg
begikk de en grov forsømmelse mot
kandidaten. Prøvearbeidet ble igangsatt
kl. 07.00 mens kandidaten først på ettermiddagen
fikk tegning og beskrivelse
av arbeidet som blant annet besto av å
bygge opp et badegulv av sponplater.
Kandidaten som var meget dyktig var
nesten ferdig med gulvet da formannen
i nemnda kom med tegning og beskrivelse
ved 15-tiden. Kandidaten hadde laget
et fall på 25m/m mot sluket, noe som
var hovedregel i bedriften der han hadde
gått i lære. I beskrivelsen han nå fikk i
hendene sto det 15 m/m. Med begrunnelse
i at gulvet ikke var i samsvar med
beskrivelsen og en kul på himlingen
som han senere utførte, fikk han “ikke
bestått”. Vi gikk grundig inn i saken og
da viste det seg at en elektriker hadde
trådd ned himlingen etter at den var
ferdigstilt. Vi avdekken videre at det
som lå bak nemndas oppførsel var at
de ville stoppe kandidaten i å bli en
kommende mester og konkurrent i
bransjen. Prøvearbeidet var i sin helhet
håndverksmessig utført, så det falt oss
enkelt å omgjøre avgjørelsen til “bestått”.
Det andre tilfellet hendte på en
øy i Trondheimsfjorden;
Kandidaten som var godt voksen og
hadde mange år bak seg i faget, hadde
mandag morgen fått tildelt flere mindre
oppgaver av formannen i nemnda som
skulle utgjøre svenneprøven, og som lå
godt innenfor kravet i regelverket.
Kandidaten var ansatt som håndverker
i en militær garnison på øya med en
oberst som sin sjef, og det var hos ham
privat at prøve skulle avlegges. Men
Obersten hadde en helt annen plan
med hva som skulle være svenneprøven.
Golv og grunnmur for en garasje
stod ferdig støpt, så da formannen i
nemnda var ute av syne beordret han
kandidaten til å sette i gang med garasjen.
Den stakkars kandidaten som også
bodde på øya var jo livredd for å miste
den faste jobben sin som det ikke var
flust av på de kanter. Han turde rett og
slett ikke å si nei, så han satte straks i
gang, for trematerialer var det også
ordnet med. Det skulle vise seg at kandidaten
var en usedvanlig dyktig og rask
håndverker, for da en samlet nemnd
kom på fredag for å bedømme ham
stod garasjen ferdig med port og det
hele. Prøven de hadde gitt ham var det
selvsagt ikke gjort et slag på, så de gav
kandidaten en erklæring på ikke avlagt
prøve med “ikke bestått”. Dette kunne
se ut til å bli en kinkig sak for oss i
Ankenemnda, men så skulle det vise seg
at svennenemnda var på svært gyngende
grunn, for de hadde forsømt å kontrollere
kandidaten i løpet av uka, slik de
er forpliktet til. Med dette som bakgrunn,
og med et topp håndverksmessig produkt
som garasjen var, og med de fullmakter
som Ankenemnda har til å bruke sundt
vett i sine avgjørelser så var det med
stor glede vi i Ankenemnda kunne
signere kandidatens svennestykke med:
“Bestått meget tilfredsstillende”!

I HISTORIENS LYS
Vi har sett at det var med nød og neppe
at båten bar. Sjøl om det sikkert så svart
ut for de som tok det tyngste løftet i
arbeidet, må vi likevel konstatere at det
hadde skjedd ei modning av arbeiderklassen
som gjorde at organisasjonene
overlevde. Arbeiderne var derfor ikke
helt forsvarsløse. Det reine tariffarbeidet
måtte likevel hvile. Alt høsten 1900 ble
det rapportert at lønnene var kommet
ned i 35-40 øre timen, men tømrerne
var ikke sterke nok til å ta kampen før
5 år seinere - og da under ganske andre
økonomiske betingelser. Foreninga satt
likevel ikke med korslagte armer i
påvente av bedre tider. Mest vellykket
var trulig en aksjon sammen med
murerne og murarbeiderne for å få slutt
på en meget spesiell for for lønnsutbetaling
- vi må nok til laugstida for å
finne røttene til denne særlige institusjon.
Det hadde kommet for en dag at
mange mestre drev de praksis å betale
lønna etter arbeidstid på lørdag - og da
gjerne på mesteren stamkafe. I tillegg
viste det seg etter nærmere undersøkelser
at enkelte mestre først betalte
tømrerne hver gang det ble lagt et nytt
bjelkelag. I tillegg til de økonomiske
problem denne uregelmessigheten i
lønnsutbetalinga skapte, kom de problem
som fulgte av visse særegenheter
ved dette spesielle ”lønningskontor”.
Etter at arbeideren hadde satt seg ved
mesterens bord og langt om lenge fått
lønna si, var han blitt tørst og sulten
”og griber da ofte dybere i pungen end
han strængt tat har raad til, og blir
kanskje, inden han forlader pladsen,
i saa godt humør, at veien hjem ikke blir
synderlig ret”.Tross den noe humoristiske
tonen i denne avisartikkelen som de
nedsatte utvalg hadde utarbeidet under
overskrifta ”Giv agt! Ædrueligheden og
sparsommelligheden blant arbeiderne”,
var dette et alvorlig problem. Etter at
offentlighetene ble gjort kjent med
disse forholda, blant annet ved at man
offentliggjorde navna på de mestre
som praktiserte denne fordervelige
skikken, ble det da også slutt på det. Slike
eksempler som dette avdekket for øvrig
det mer generelle problem som alkoholbruken
var blant bygningsarbeiderne.
I den samme avisartikkel benyttet man
også anledningen til å se disse forholda
i lys av styrkeforholdet mellom arbeidere
og arbeidsgivere - her spares det ikke
på agitatorisk kraft:
”Tilslutt et par ord til de af vore
kamerater, der staar sløve og
interesseløse og mangler solidaritetsfølelse.
- Forholdene blir til
syvende og sidst slige som I selv
vil ha dem. Når I ikke vil betale
eders kontingent til fagforeningen,
maa I betale tribut til spekulantene
og restauranterne. Naar
I ikke vil lystre fagforeningens
ordre saa maa I lystre arbeidsgiverne,
og det er folk, som aldrig
er beskedne i sine fordringer.
Husk paa at foreningen dog er
det bedste værn. Husk, at den
kan rette paa alle saadanne
misbrug”.
FAGFORENING
OVER120
I
BYGGFAGBLADET 2/2006
Tømrerne og snekkerne rir stormen av;
”HUSK PAA AT FORENINGEN
DOG ER DET BEDSTE VERN”
Vi har tidligere sett hvordan krisa på 1870-tallet
fullstendig knuste tilløpet til en fagbevegelse.
Krisa disse første åra av 1900-tallet var ikke mindre
tyngende - særlig ikke for bygningsarbeidene -
men nå hadde fagbevegelsen slått rot og klarte å
motstå påkjenningene.
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland.
Lignende argument ble brukt i
forbindelse med et opprop mot kommunen
sitt system med bortsetting av arbeid
og den elendige lønn som ble resultatet
når hovedentreprenøren engasjerte underentreprenører
som igjen engasjerte en
underentreprenør - alle skulle jo ha sin
profitt. Her ble det operert med ei sommerlønn
på 35 øre - noe som ikke ville ha
gått dersom arbeiderne var organisert.
Man kunne derfor konkludere med at
organisasjonen ”er det eneste vaaben,
som kan skaffe os arbeidere respekt”.
I lys av det skulle en kontingent på 1,5 øre
per time ikke være så avskrekkende.
Foreninga holdt ved like det sosiale liv
gjennom fester og utflukter og satt
også i gang en diskusjonsklubb. Et
særegent tiltak var igangsetting av eget
arbeid - altså et produksjonskooperativ
- i 1904. Dette var trulig tenkt til å avhjelpe
arbeidsledigheten, men kom
samtidig med forberedelsene til arbeidet
med tariff - det kunne derfor også være
tenkt som et skremmeskudd over
mestrene (jr. bygningssnekkernes kooperativ
under streiken i 1894). Det ble
satt inn annonser og delt ut 1000
”annonsekort” som lovde godt arbeid
til moderate priser – utført av ”dygtige og
ædruelige folk”. Seinere le produksjonskooperasjonen
mer ideologisk begrunnet
og etter hvert en nokså omfattende
bevegelse som vi siden skal se.
Hovedsaka var likevel å holde organisasjonen
intakt og helst styrke den, for -
som det het i et møtereferat januar
1904 – ”ved en sterk organisation, faglig
saavel som politisk, kunde man hva
man vilde”. 1904 var det året da arbeidsløsheten
var på det høgeste, men samtidig
var det dette året at oppgangen begynte
å merkes. Det kom mer vitalitet inn
i foreningsarbeidet på høsten. Det ble
valgt ”rodeforstandere” som skulle
agitere i hver sine områder i byen. Det
ble vedtatt å fremme krav om tariff
varen etterpå, og en tariffkomite ble
valgt. Nå begynte medlemstallet å stige
og nådde 35 ved årets utgang etter å
ha vært nede i 13 året før. Tømrerne
hadde tålt påkjenninga av krisa og var
klar til å ta kampen med mestrene for å
få tariff. Den møysommelige konsolideringsfasen
gjennom opp- og nedgang
var over.
19

ANNONSE
BLAD
B
BYGGFAGBLADET
RETURADRESSE:
Stiftelsen Byggfag
Møllergt. 37
0179 Oslo