Bestandssituasjon for laks og elvemusling i Hammerbekken ... - Nina

nina.no

Bestandssituasjon for laks og elvemusling i Hammerbekken ... - Nina

nina oppdragsmelding 682

2 Område

Hammerbekken ligger i Risør kommune i Aust-Agder

fylke, og er en del av et 15,9 km2 stort nedbørsfelt som

også berører Gjerstad kommune. Vassdraget kommer

fra heiområdene rundt Mjåvatn og Molandsvatn (117 m

o.h.) og drenerer via Molandsbekken til Aklandstjern (42

m o.h.). Fra Aklandstjern kalles bekken Hammartjernbekken

i vassdragsregisteret (Homstvedt 1989), men

navnet bør skrives uten «tjern» (Simonsen 1999). Det

er denne delen av vassdraget som omtales i denne

rapporten. Hammerbekken munner ut innerst i

Søndeledfjorden (Sørfjorden) ved Rød, ca 10 kilometer

vest for Risør.

Bekken renner stort sett gjennom skogsområder og

langs gammel kulturmark. Om lag 150 meter fra sjøen

ligger Hammertjern (5 m o.h.) (figur 3). Nedenfor dette

har det i gammel tid vært både jernhammer og sagbruk.

Simonsen (1999) gjennomførte en fysisk beskrivelse av

den laks- og sjøørretførende delen av Hammerbekken,

opp til en ca 6 m høy foss som sperrer i Henriksdalen.

Fordelingen mellom stryk og stille vann var halvparten av

hver kategori. Elvebunnen besto av stein (42 %), grus

(36 %) og sand (23 %) (Simonsen 1999). Bredden på

elva varierte mellom 3,5 og 7 m, med et gjennomsnitt

på 5,8 m (denne undersøkelsen). Den gjennomsnittlige

vannføringen i Hammerbekken er oppgitt til 0,4 m3/s

(398 l/s) (Simonsen 1999). Midlere sommerlavvann er

0,04 m3/s og midlere høstflom er 2,8 m3/s. Det er store

variasjoner i vannføringen i løpet av året avhengig av

nedbørforholdene.

Vannkvaliteten i Hammerbekken er beskrevet som god,

og det er lite forurensning i vannet (Matzow et al. 1990,

Hindar 1990, Kaste & Håvardstun 1998). Naturlige bakgrunnskonsentrasjoner

av fosfor i avrenning fra utmarksområder

på Sørlandet ligger på 3-5 mens en

i områder under marin grense må påregne noe høyere

verdier, ofte omkring 8-12 1.tg/I (Bratli et al. 1995,

Skjelkvåle et al. 1996). Bakgrunnskonsentrasjoner av

total nitrogen kan ligge opp mot 300-500 1.1g/I i

utmarksområder på Sørlandet. Hindar (1990) fant i juni

1988 at konsentrasjonen av total fosfor og total

nitrogen var henholdsvis 6 og 340 på en stasjon

mellom Hammertjern og Fossen. Kaste & Håvardstun

(1998) gjennomførte analyser av seks vannprøver i

vassdraget i 1997, og fant i gjennomsnitt at konsentrasjonen

av total fosfor var 7 lig/I og total nitrogen var

428 p,g/I. Maksimumsverdiene i 1997 var henholdsvis 8

og 535 l.tg/I.

Hammertjern er tidligere undersøkt med hensyn til forekomst

av vannkalver og buksvømmere (Hagenlund

1984, Simonsen 1985), og resten av vassdraget er

undersøkt med hensyn til bunndyr i forbindelse med

utbygging av E 18 (Johnsen & Sægrov 1995, Kiland et

al. 1999). Det ble da påvist mange arter av steinfluer og

8

døgnfluer, bl.a. døgnfluen Caenis horaria som er ett av

to kjente funnsteder i Agder-fylkene.

Vassdraget har mange fiskearter, og i Hammertjern er

det påvist ørret, laks, bekkerøye, abbor, suter, trepigget

stingsild, nipigget stingsild og ål (Matzow et al. 1990).

Hammerbekken er en god sjøørretbekk, og i tillegg

forekommer det laks i vassdraget (Matzow et al. 1990,

Simonsen 1999). Både gytemuligheter og oppvekstmuligheter

er svært gode (se Simonsen 1999). Det settes

ikke ut fisk. I Aklandstjern finnes det ørret, abbor, suter

og ål (Kiland et al. 1999). Vassdraget har høyere opp

bestander av ørret og abbor i innsjøene (Johnsen &

Sægrov 1995).

2.1 Utbyggingsplanene for E 18

Den planlagte traseen for E 18 fra Brokelandsheia til

Akland er ca 12 km lang. I nord er det stort sett fattige

barskogsområder som blir berørt, mens det i sør kommer

innslag av rikere naturtyper under marin grense.

Vassdraget fra Aklandstjern og nedover til sjøen peker

seg ut med en gunstigere vannkvalitet og et stort

artsmangfold av bunndyr (Kiland et al. 1999).

Vegtraseen vil krysse HaugselVa, Molandsvatnet, Smalmyrbekken

og Molandsbekken i Styggedal med bru og

kommer ikke i direkte berøring med selve vannstrengen.

I en strekning på ca 300 m langs Molandsbekken

ovenfor innløpet i Aklandstjern vil derimot bekken bli

direkte berørt (figur 3). Bekken skal rettes ut, kantskogen

fjernes og deler av bekken legges i kulvert. Det

skal lages en ny tunnel gjennom Sørlandsporten, og et

nytt kryss med avkjøring til Risør vil delvis bli lagt på

fylling ut i Aklandstjern. Det planlegges en utfylling av

fuktengene på utsiden av nåværende E 18, og Aklandstjern

blir redusert med ca 10 dekar. Veien vil deretter

komme inn på nåværende trase og krysse Hammerbekken

i en utvidet bru på samme sted som nåværende

E 18. Hammerbekken berøres derfor ikke direkte av

veiutbyggingen.

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

More magazines by this user
Similar magazines