Slekten Greve

norsk.nordreisavgs.net

Slekten Greve

SLEKTEN GREVE


I

I

I

I

}

SLEI(TEN GREVE

Cl

.L.

VED

O.lNGSTAD

BERGEN 1943

A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI


o

INNHOLD

Sidl!'l

Oversikt 7

Slekten Greve .................... . ..... Il

Ledd av slekten Fritzner . . . . . . . . . . . . . . . .. 124

Ledd av slekten Christie . . . . . . . . .. ..... 126

Ledd av slekten Bredal ................. , 128

Ledd av slekten Thormøhlen ...... ...... 130

Slekten Sigwardt ............... . . . .... " 132

Forskjellige slekter av navnet Greve. . . . . .. 139

Åstveit gård ................ ' ... ,...... 144-

Fra gamle aviser . ..... . ...... , . . . . . . . . .. 159

Oversiktstabeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 163

Register ...... . . .. ... . ,............... 167

De gene alogiske opgaver er ført frem

til 1. januar 1942.


I

. I

-7-

Bergen ca. 1570.

Kobberstikk av Hierooymu8 Sc boleu8.

OVERSIKT.

Den siste halvdel av 1500-årene betegner et avgjørende gjennembrudd

i Bergens utvikling.

Fra begynnelsen av 1500-tallet var Hansaforbundets makt i

nedgl\11g over hele det øvrige Europa. Indre opløsning svekket det s

organisasjon, de store opdagelser sammen med nydanneiser i omsetningen

rykket handelsveiene og forretningstyngden yestover,

Holland og England tok mer og mer lederplassen. Hanseatene klarte

ikke lenger å hevde en uavhengig og privilegert stilling for sine

kontorer og filialer utenfor Tyskland.

Ved midten av århundret var det merkbar tilbakegang også for

kontoret i Bergen. Konkurransen fra hollendere og andre gjorde


-8 -

SIg sterkt gjeldende, og på Tyskebryggen var det begynt å melde

sig frafall i rekkene. Den dansk-norske regjering førte ved disse

tider en planmessig kamp mot tyskernes handelsregime. I tråd hermed

grep kongens befalingsmann, Valckendorff, sterkt inn for å

regulere forholdene på stedet til beste for kronen og byens borgere.

Ved Odense-recessen av 1560 blev hanseatene underlagt norsk lov

og byens vedtekt og måtte opgi sine særrettigheter. - Året i forveien

hadde Valckendorff tvunget gjellnem at de tyske håndverkslaug

blev opløst, og mer enn halvparten av deres medlemmer - de som

ikke vilde søke borgerskap i hyen - hadde forlatt stedet.

Hermed var de ytre hindringer for en ny og selvstendig utvikling

av Bergens næringsliv falt bort.

Samtidig var en hølge av opgang i konjunkturene nådd hit som

følge av den voldsomme ekspansjon på de økonomiske felter utenlands.

Handelsomsetningen og pengetilgangen øket i høi grad, og

hyens folkemengde tok et opsving som aldri før. Antagelig har

innbyggernes antall nådd op til 15.000 it 16.000 ved århundrets

utgang. Byen var ved disse tider den største i norden nest efter

Køhenhavn. Stockholm hadde ca. 7000 og Oslo knapt 2500.

Allerede før de tyske laug hlev ophevet var det mangel på håndverkere

i Bergen, så regjeringen lovet skattelettelse og andre hegunstigeIsel'

til dem som flyttet inn. Siden hl ev hehovet for tilgang i denne

borgerklasse ennå større, da så mange tyske fagfolk drog sin vei efter

opgjøret med Valckendorff i 1559.

Håndverket i byen hadde således usedvanlig gode tider med

rikelig arheid og høie priser. Følgen var at utenlandske håndverkere

strømmet til i stor mengde. Borgerlistene viser at hele 1600-tallet

igjennem og en god del senere var det overveiende antall faglærte

mestere i Bergen av utenlandsk herkomst.

Perioden fra ca. 1550 til 1610-20 var en tid med opløsning,

uro og nydanneiser, en travl fremgangstid med vekst på mange felter.

Bergens skihsfart og handelen på horgernes hender blev grunnlagt

-9-

i dette tidsrom. Det samme gjelder håndverket og dets faglige op"

bygning. I 1567 hl ev det første norske laug, gullsmedenes, stiftet,

og litt over århundreskiftet hadde hyen minst 8 håndverkslaug mot 3

I Oslo og ingen i landets ovrige hyer.

Slik lå forholdene an i Bergen da en håndverker ved navn Rollef

Greve kom til hyen i hegynnelsen av 1600-tallet. lIan tok ophold

her, skaffet sig gård og åpnet verksted; ellers er det lite å finne om

ham, noe som ikke er å undres på da opgavene i byens arkiver fra

denne tid er magre og ufullstendige.

Antagelig er han vandret inn fra Holland. Dette stottes av gamle

og ganske bestemte slektstradisjoner. På hollandsk herkomst kan

også slektsnavnet tyde, likeså en rekke av de faste fornavn som har

holdt sig i familiene fra så langt tilhake som slekten kjennes. Videre

bor nevnes at det finnes brever på hollandsk efter Rollef Greves søn,

sehoutbynacht Henrich Greve, og likeledes at det i 1600-tallet

påviselig har vært forbindelse mellem den bergenske gren og folk av

samme slektsnavn fra Holland. Endelig kan det være grunn til å

minne om at innvandringen fra Holland hadde sin hlomstring ved de

tider da Rollef Greve la veien til Bergen.

Slekten efter ham deler sig i to hovedlinjer med hans sønner

J an og Hcnrich.

Første hovedlinje.

Jan Rollefsen Greve var født i Bergen ca. 1620. Han efterlot sig

fire sønner, Rolf, Henrich, Jan og Arent.

Av de tallrike mannslinjer efter Rolf Greve kjennes nå kun l

agnatisk gren med ganske få medlemmer; dessuten finnes descendenter

av kvinneledd tilhørende denne og andre grener. H enrich

Greves linjer døde ut eller forsvant i 1700-årene. Jan Greve hadde

ingen sønner.


-16 -

Prøsch var enkemann da han hlev gift med Maren

Greve. Hans første hustru, Margrethe Marie Brandt,

blev begravd på Høros 1768.

Maren Mal'grethe Greves sønn, Gerhard Carl Prøsch,

blev som faren og farfaren organist i bergstaden.

3. JOHAN GREVE, døpt 1. mai 174.1. Død ung.

4,. REBEKKA GREVE, døpt 30. ap dl 174,2. Død ung.

5. JOHANNA GREVE, døpt 14, desember 1743, død ung.

6. ANNA CHRISTINE GREVE, døpt 31. mars 1746 i Vår

Frue, død 19. oktober 1813.

Gift 18. mai 1779 på Røros med Lorntz Lorntzen

Skancke, født 1747, død 25. oktober 1807, hytteskrivel'

og bestYl'er av Foldals verk. Han døde som

berg- og hytteforvalter ved Tingstad kobbergrubel',

Levanger-Skogns verk, Skancke hadde tidligere vært

gift med Karen Fyhn, født 1726, død 1778.

Anna Christine Greve og Lorntz Skancke hadde flere

barn. En av dem var Lorentz Skancke, kjøbmann

og konsul i Tromsø, født 1786, død 1879, gift i

1813 med Alexandra Rasmusdatter Trane, født 1785,

død 1869.

V. 2. ROLF JANSEN GREVE, født i Bergen 1718, død på sjøen 1786.

Han tok borgerskap i Tl'ondhjem som skipper 12. juli 17405.

I 1746-50 førte han »Jomfru Ahel Marie«, i 1755-57 og

62-69 »Catharina Elisaheth«, som forliste på Jærens rev,

i 1772-76 »CI'onprinsesse Louise«, i 1780 »Resolutionen«,

i 1784-86 »De fire Søstre«. Siste år var det styrmannen

som førte skihet hjem; skipperen og to av hans sønner val'

omkommet.

r

,.

I

i

l

-17 -

Gift 5. september 1742 i Vår Frue kirke med Biraitte Christine

I:>

Eriksdatter Grøn, døpt 30. mars 1720 i Trondhjem, død 3. mars

1805, datter av Erik Ellingsen Grøn og · hans første hustru Rebekka

Iversdatter Bye. Hun fikk plass i Thomas Angells hus i 1793 og

døde her.

VI. 1. ANNA GREVE, døpt 1. oktober 1742, død ung.

2. REBEKKA CHRISTINE GREVE, døpt 5. mars 1746, død 1. desember

1755.

3. ANNA GREVE, døpt 8. september 1747, død 13. oktober 1824.

Optatt 1805 i Thomas Angells hus, hvor hun døde. Ugift.

4. JOllANNE GREVE, døpt 4. september 174,9.

5. JAN GREVE, døpt 21. desemher 1750, død 1786. Han var

annenstyrmann på »De fire Søstre« og omkom med faren.

6. ERIK ANDREAS GREVE, døpt 21. desember 1750. Var matros

da han druknet sammen med faren og tvillinghroren i 1786.

7. ROLF GREVE, døpt 8. april 1752 i Vår Frue, død i Marseille

november 1805.

Cl

Han tok borgerskap. som skipper i 1779, førte »Mercurius«

1779-88 og »Maren Christine« i 1790. - Omkring 1789

flyttet han sitt hjemsted fra Trondhjem til Christiansund.

Gift 15. juni 1783 i Domkirken med Anna Thue Neunkirchen,

født i Christiansund 19. januar 1760, død i Trondhjem

22. mai 1825. Hennes foreldre var skipper og kjøbmann

Lambert N eunkirchen i Christiansund og Johanne Fredrikke

Hansdatter Kaasbøll.

Av Rolf Greves og Anna N eunkirchens barn er de 3 eldste

født i Trondhjem, de øvrige i Christiansund hvor alle er

konfirmert. Herfra drog 3 sønner til Bergen.


-18 -

VII. 1. LAMBERT FREDERICII GREVE, døpt 3. desember 1784, i Vår

Frue, Trondhjem, død 24. septembei' 1844, i Bergen.

I 1808 fikk han borgerskap i Bergen som skipper, opsa

det i 1839 og løste samtidig borgerbrev som kjøbmann.

Gift 1811 med Johanne Frederiche Ryland, som overlevde ham.

De efterlot sig ingen barn.

2. BIRGITTE CHRISTINE GREVE,

døpt 21. desember 1786, død

Il. februar 1842 i Trondhjem.

Gift 30. juni 1812 i Christiansund

med Carl Freclerich v.

Czemikow fra Schlesien, født

8. mai 1787, død i Trondhjem

30. august 1846. Han blev

i 1814 kaptein og chef for

Bjørnør kompani. Bosatt på

chefsgården Tårnes i Fosen.

4 sønner, 2 døtre.

Fru Mette Rolfsdt. Weyde, f. Greve.

3. METTE MARIE GREVE, døpt 16.

november 1788 i Vår Frue, død 22. mars 1870 i Trondhjem.

Gift 23. april 1811 i Christiansund med skipper Gottlieb

Weyde fra Kønigsberg, født 1774, død Il. september 1831 l

Trondhjem. 4 sønner. Efterslekt.

4,. ROLF GREVE, født 7. september 1790, død 26. juli 1791.

5. ROLF GREVE, født 6. mai 1792 i Christiansund, død 30. oktober

1855 i Bergen.

Innført i Bergens sjørulle for 1815. Han var styrmann

og har tildels selv ført skib, men forlot sjøen før 1830 og

drev siden med forskjellig arbeide til lands.

,' ,

-19-

Gift 9. juli 1818 med Clara Dorothea Flor, født 1795, død i 1850årene,

datter av snekkermester Søren Flor og Clara Dorothea

Lillienschiold.

VIII. l. CHRISTINE GREVE, født 22. juni 1818, død i Nordland.

Ved hennes dåp i Nykirken nevnes som faddere: Fru

Erike Kastrup, jmfr. Susanne Neunkirchen, kjøbmann Jens

Rolfsen og kirkeskrivel' J. Reinertsen m. fl.

2. REGINE GREVE, født 28. april 1826, død Il. mars 1872,

begravd på »Klokken-tolv-Stykket«, Assistelltkirkegål'den.

Gift med Sivert Erichsen, født ca. 1824, død 7. august 1908.

2 sønner, l datter.

Erichsen tok borgerskap som kjøbmann i 1858 og drev

siden vinhandel på Strandgaten.

Hans sønnesønn, Eilif Greve Erichsen, er chef for Bergens

vann- og kloakkvesen.

3. ROLF GREVE, født 30. juni 1830, død 4. juni 1904. Repslager

på N ygård.

Gift med OZine Karlsen, født 1830, død 16. desember

1903.

IX. l. KARL MARTIN GREVE, født 23. november 1852.

Sjømann, senere trelastarbeider i Bergen, hvor han

fremdeles lever.

Gift med Mina Helland.

X. 1. RAGNA MARGRETHE GREVE. I A '1

. men\:a.

2. KATHINKA LILLIENSCHIOLD GREVE, født 2. november

1877.

Gift med Sigvardt Kristofersen, født 10. november

1885. Barn.


- 22-

(Se side 17.)

VI. 8. DOROTHEA GREVE, døpt 14. juli 1754.

9. PAUL GREVE, døpt 31. juli 1755.

10. REBEKKA GREVE, døpt i Vår Frue 19. oktober

1756, død i Tr.hj. 4,. august 1799.

Gift i Vår Frue 24. februar 1786 med

Peter Stalin (Stålsen), kjøbmann i Tr.hj., født i

Jemtland 1750, død i Meråker 21. juli 1811.

Av deres barn døde de fleste som små.

Datteren Erika Kirstine Stalin som var født

i 1791 og døde i 1864, blev gift med amtmann

Christian Ulstrup Kastrup, født 1784

i Stavanger, død 1850 ved Levanger. Den

yngste datter, Rebekka Dorothea Stalin, født

1793, ektet rittmester Lauritz Miiller, død 1840.

Il. HANS HENRICH GREVE, døpt Il. juni 1758, tok

borgerskap i Trondhjem som skipper 1779.

12. BIRGITTE CHRISTINE GREVE, døpt 28. september

1759, død 30. juni 1817. Barnløs.

Gift 1795 med skipper Paul Lorentzen Dons,

født 5. mai 1764, død 16. desember 1830.

13. KAREN GREVE, født 1762, død 1786.

Bergens-linjer IV. 4-IV. 20.

Se side 13.

IV. 4. ANNE MARIE GREVE, døpt 15. august 1679 l Korskirken,

Bergen, begravd 6. april 1741.

Gift 1697 med Jocum Liitchen, død 1741. Flere barn

hvorav en sønn i Hamburg, en iAltona.

- 23-

IV. 6. DOROTHEA GREVE, døpt 28. mai 1682, begravd Il. januar

1725 ved Domkirken.

Gift 16. april 1705 med Nils Jessing (Giersing) fra Århus,

død 1713. Mange barn.

7. MARIA (MAREN) GREVE, døpt Il. juni 1683, levde 1735.

Gift 1708 med skipper Hans Hellesen, som døde i 1718.

Han førte egen skute og satt godt i det. Barn.

10. ELSE GREVE, døpt 24,. april 1687, levde 1735.

Gift 1715 med Ole Johnsen Rafn, død 174,1.

] l. FALENTIN GREVE, døpt 26. august 1688. Død i København

før 1735. Efterlot sig 2 sønner og 2 døtre.

13. REGINA MARGRETHE GREVE, døpt 4. oktober 1691 i Korskirken,

begravd 12. juni 1744 ved Domkirken. -

Gift 1729 med Jon Olsen Rafn, død ca. 1776. 2 sønner.

Deres yngste sønn, Rolf Greve Rafn, døpt l. mai 1735,

død 23. juli 1795, antok sin mors slektsnavn. Han løste

borgerbrev som skredder i 1760 og som kjøbmann i 1785.

Stads kaptein. Ingen barn.

Rolf Greve (Rafn) var meget religiøst interessert. Han

førte en lang strid med sogneprest, senere biskop, Johan

Nordal Brun m. fl. angående den kirkelige liturgi. Utgav et

par brosjyrer foruten en rekke artikler i den liturgiske feide.

16. ANNA GREVE, født 3. februar 1697, død 28. juni 1757.

Gift i Korskirken 30. juli 1721 med Henrich Mathiesen,

født i København 26. juni 1696, begravd 22. juni 1763 ved

Korskirken i Bergen. Hans far var foged på Helgeland,

Jørgen Mathiesen, 1663-1742.

Henrich Mathiesen tok borgerskap i Bergen som kjøbmann

1725. I 1729 blev han borgermester, senere også politimester


.- 24-

og i 1762 president for magistraten. Kancelliråd fra 1751.

Han var en myndig herre og lå jevnlig i strid med sine

kolleger i magistraten. - Ved siden av sin embedsstilling

fortsatte han lenge med private forretninger, og i 1750 fikk

han sammen med vicehorgermester P. S. Garboe m. fl.

monopol på oprettelse av et sukkerrafinaderi i Bergen.

Anna Greve og Henrich Mathiesen hadde 8 barn, blandt

dem Maren,

gift med P. S.

Garboe, og Cornelia

som ektet

J.H.Wiese.

MaIIDslin j en

eksisterer i

slekten Mathiesen

fra Linderud

i Aker.

IV. 17. HENRICHGRE- Fra gravkapellet på Dønnes.

VE, døpt 23.

juli 1699. I 1735 opføres han som fraværende ved skiftet

efter faren. Skipper.

19. JOHANNE GREVE, døpt Il. februar 1703, død før 1735.

20. ELSE MARIE GREVE, døpt Il. mai 1705 i Korskirken, begravd

2. juni 1761 i Nordland.

Gift 10. oktober 1730 i Korskirken med Hans Emahus

Tønder, født på Dønnes i Rana 1710, død 13. juni 1752.

Hans Emahus var yngre sønn på Dønnes, en adelig sedegård

med jordegods på over 200 gårder. Efter foreldrenes

død kom han i ung alder til Bergen, giftet sig her og blev

siden flere år i byen; antagelig var han ansatt ved tollvesenet.

- 25-

Hans stefar, overauditør Brønlund, satt Imens

med gården og bestyrte samtidig de betydelige eiendommer

som stesønnen hadde arvet efter sine foreldre

og senere efter sin eldrPo bror. Da Brønlund

døde i 1738 reiste Hans Emahus med familie hjem til

Dønnes, overtok gården som odelsberettiget og utløste

resten av arvingene. - I slektens gravkapell

ved Dønnes kirke står hans og Else Maries kiste.

Deres eneste barn, Maria An.na Emahus Tønder,

født i Bergen 1731, død på Dønnes 1802, ektet løitnant,

senere oberstløitnant Isaach Jørgen Coldevin.

Slekten efter dem hadde Dønnes til 1911, da gården

blev solgt og godset opløst.

Ill. 3. HENRICH JANSEN GREVE er antagelig født ca. 1651. Han

blev begravd ved Domkirken 27. mai 1715 fra Søfarendes Hus.

Til forskj ell fra farbroren, senere schoutbynacht Henrich

Rolfsen Greve, kalles han i kirkebøkene undertiden »Henrich

Greve, den unge«. I 1680 holdt han til i Skuteviken, mens

han j 1683 o. fl. bodde i Vågsbunden hvor han eide et mindre

hus mot TOl'valmenningen.

Henrich Greve var skipper og seilte hlandt annet på England.

Gift 16. juni 1676 med Gierche Olsdatter, søster av schoutbynacht

Greves første hustru. - Av barnene døde de fleste

Il i ganske ung alder. I 1690 levde kun:

IV. l. JAN HENRICHSEN GREVE, døpt 17. januar 1680 i

Korskirken. Hvad tid han døde er uvisst. Det sees

at han var i live våren 1726 og for som styrmann.

2. HENRICH HENRICHSEN GREVE, døpt 13. september

1685.

Slektens senere skjebne er ukjent.


-26 -

Ill. 4. MARCHIE JANSDT. GREVE, født i 1650-årene, død før 1734.

Gift a) før 1683 med Peder Jensen Storm fra Trondhjem,

død i Bergen 20. april 1689. De hadde en datter, Anna

Giertrud, som i 1733 opholdt sig i Nordland.

Gift b) 17. november 1695 med Rudolf von Baren fra

Liineburg. EfteTlot sig ingen barn.

5. JAN (JOHAN) JANSEN GREVE, født ca. 1660, begI'. 3. april 1694,.

I bOl'gerboken nevnes han ikke; antagelig har han hatt

en stilling som ikke krevde borgerbTev. Man kan med temmelig

stOl' sikkerhet gå ut fra at han var ansatt hos Jørgen Thormøhlen,

hvis datter Anna val' en svigeTinne av hans hustru.

HeTmed stemmer at skattelisten for 1684 opfører ham som

bokholder hos kommeTcedirektøTen; senere er han da avanseTt.

Det kan tilføies at en Tekke av Thormøhlens overordnede

funksjonærer har gjort det godt.

J an Greve val' en velhavende mann og hadde bl. a. parter

l flere skib. "I 1689 kjøpte han våningshus på Strandgaten

til Smørsalmenning og ved en annen kontrakt sjøbod og

loft. En del av formuen hadde han fått med hustruen.

Arven efter ham utgjorde 3074, daler.

Gift før 1688 med Margrethe Fasting, født ca. 1667, død

1722. Hun var datteT av kjøbmann i BeTgen Lyder Fasting

og Elisabeth von Rechen. Hennes bTødre var seneTe borgermesteT

Claus Fasting og sogneprest til Fana Lyder Fasting.

Søsteren Ahl val' gift med kjøbmann Ludvig Middelstrop.

Samme ål' som Jan Greve døde, giftet enken sig med kjøbmann

GTegorius KobTO fTa København, født 1669, død 1748.

Med ham fikk hun 4, sønneT og 2 døtre.

Margrethe Fastings haTn med Jan GTeve var:

IV. 1. MARIE MARGRETHE GREVE, født 21. desemher 1691,

hegravd 20. mars 1776 ved KOl'skirken. Ugift.

2. ELISABETH GREVE, hegr. 25.juli 1737 ved Domk. Ugift.

- 27-

De nålevende agnatiske medlemmer i Norge av slekten Greve stammer

- på de foran nevnte undtagelser nær (s. 19-21) - fra:

Ill. 6. ARENT JANSEN GREVE d. e. Født ca. 1670 (ca. 1666slutten

av 1673), død 1708 eller noen ål' Senel"e. Fortegnelse

over fødte og døde ved Korskirken mangler for disse tider.

Om hans stilling finnes ingen oplysning. Antagelig har han

vært i tjeneste hos sin formående onkel, schoutbynacht

Henrich Greve, eller hos Jørgen Thormohlen. Blandt faddeTe

ved harnedåp i hans hus var hroren Rolf Greve og dennes

sønner Andreas og Jan. Videre Henrich Greve og hans hustru

Machtel ThoTmøhlen, kommerceråd Schrøders hustru Beata

Burenæa, Malene Døscher, Berte Wulf, Simon Vinherg m. fl.

Gift 6. januar 1700 med Maria Hermansdatter, begravd

5. april 1738 ved Korskirken. Deres ham var:

IV. 1. JAN A. GREVE, døpt 2. juli 1701, død før 1705.

2. HERMAN A. GREVE, døpt 6. januar 1704, død ung.

3. JAN A. GREVE, se nedenfor.

4. ANNE MARGRETHE GREVE, døpt 25. septemher 1707,

hegravd 20. desemheT 1772.

Gift 6. mars 174,0 med GotJried GotJriedsen Pihl

fra Køhenhavn. Efterslekt.

3. JAN ARENTSEN GREVE d. e., døpt 22. fehruar 1705,

hegravd 26. juli 1773 ved Korskirken »med fuld

Ceremonie« .

Han hlev utlæTt som gullsmed hos Magnus Bessel

i årene 1720-25, opholdt sig flere år i Køhenhavn

og satt så mesteråret hos Jørgen Jørgensen Egelsdorf

d. e. - Hans mesterstykke var en praktfull sølvpokal,


- 34-

retninger og svermet for Rousseaus ideer, noe som senere vek plassen

for mere borgerlige anskuelser.

Hans interesser var av lignende art som farens, men hadde en

videre ramme og et mere estetisk preg. Han og hans samlinger nevnes

ikke sjelden av forfattere fra ' de tider. Han skildres som en kunnskapsrik,

intelligent og fint dannet mann. Biskop Paveis, som gjorde

hans bekjentskap på en reise i 1821, karakteriserer ham som »en

Mand af Kultur og Kundskaber, den eneste af denne Egns Mennesker

med hvem der kan tales om Kunster og Videnskaber«.

Da landets pengevesen brøt sammen og de hårde ekstraskatter

blev utskrevet i årene omkring og efter 1814,1 gikk Greves

formue tapt, og familien måtte føre en meget sparsom husholdning.

Men tross dette var Åstveit stadig et søkt sted. En krets

av betydelige menn, hvis virksomhet og interesser var knyttet til

videnskapelige, litterære eller kunstneriske områder, hadde sitt faste

samlmgssted her. Blandt dem var Lyder Sagen og kaptein Foss,

president Christie og hans bror tollkassereren, stiftamtmann Hagerup,

biskop J. Neumann, maleren Reusch og leilighetsvis L C. Dahl

m. fl. De kom gjerne lørdag aften og blev over til mandag morgen.

Som regel brukte de båtskyss, for sammenhengende kjørevei fantes

ikke, og kløvveien over Sandviksfjellet var tungvint og lang.

På Åstveit var alle velkomne. Lyder Sagen skriver om Jan Greve:

»Hans Huus stod aabent for enhver,

som havde Hjertets Hygge kjær.«

I Bergens Stiftstidende skildrer A. J. Prante 2 »Aastvedt - Bakkehuset«

som »et Smagens og Gjæstfrihedens Hjem«, og han legger

til: »hvilken Harmoni var ikke udbredt over denne Familiekreds,

hvilken Fred hvilede ikke over dette Huus.«

l Ved pengereduksjonen av 1813 blev riksdalerens verdi satt ned fra 96 skilling til 16

og i sølv 10 skilling Efter de inflasjoner som blev satt igang i Chr. Frederiks tid, sank

verdien yderligrre, så riksdaleren gikk for 2 skilling. Samtidig blev utskrevet ekstraskatt og

derefter en sølvskatt (svarende til 8 mill. kr.) til oprettelse av Norges bank.

2 A. J. PRANTE, 1814.-67, var kjøbmann, lærer og i flere perioder stortingsmann fra Bergen.

f

- 35-

Til samlingene gikk alt som familien kunde avse. De vokste sterkt

både i kvalitet og omfang. »Bel'gens Stiftst.« no. 4.0 for 184.1 har

en lengere og inngående artikkel av biskop Neumann: »J an

Greves Museum paa Aastvedt«. Her heter det blandt annet:

»J an Greve havde allerede tidlig, opfostret og

veiledet af en for Naturens, Snillets og Kunstens

Frembringeiser begeistret Fader, faaet Smag paa

disse Studier og var ved sin videnskabelige Dannelse

sat istand til ved Kjenderblik og kritisk Valg at

ordne og forøge de Samlinger som var ham efterladt

af hans Fader. Da det faldt i hans Lod at

kunne efter et velordnet' N øisomheds System leve

for sine Yndlingsstudier, sparede han hverken

Omtanke, eller Tid eller Penge, forsaavidt disse

stode til hans Raadighed, for at skaffe sit Museum

Tilvekst; og paa denne Maade blev det til en af

de største Privatsamlinger av den Slags som findes

i Norge. Saavel Fremmede som Indfødte, saavel Jan A. Greve.

Dilettanter som Mænd af Faget, søkte til Aastvedt Silhouctt av W. H . Chri.tie.

for at se og glæde sig ved og beundre de mange

herlige Natmens Speeima som og den rige Samling afMedaljer og Mynter

og de skjønne Kunstfrembringeiser .... Det er slet ikke at undres

over at en lærd fra U dlandet allerede for flere år siden bød Greve

3000 Spd. for Afstaaelsen af dette Museum. Men det er heller ikke at

undres over at Greve afslog dette Tilbud, fordi Afstaaelsen vilde gjort

ham fattig påa de Glæder som udsprang av dette Museums Besiddelse.«

I 1825 blev Bergens Museum stiftet efter initiativ av stiftamtmann,

tidligere stortingspresident, W. F. K. Christie. 1 Det er ikke utelukket

at Christies hyppige besøk på Åstveit har gitt ham impulser hertil.

l W. F. K. CURISTIE, f. 1778 i Christiansund, d. 1849 i Bergen. Sorenskr. i Nordhordland

1809. Stiftamtmann i Bergen J 815. Avskjed 1825. Tollinspektør i Bergen fra 1828. Stor·

tingspresident 1814" 15 og 18.


Deres barn var:

- 38-

VII. 1. ARENT WITTENDORPH GREVE, født 1798, død 1880, res. kap. til

Domkirken i Bergen. Se nedenfor.

2. JOHAN FRITZNER GREVE, født 1799, død 1883, prost, sogneprest til

Sund. S. 57.

3. CECILIE GREVE, født 1801, død ugift 1878. S. 73.

4. AADEL FRITZNER GREVE, født 1803, død 1812. S. 73.

5. MAGDALENE MARGRETHE GREVE, født 1804, død 1880, g. m. sogneprest

til Hjelmeland, J. G. Thaulow. S. 73.

6. JAN GREVE, f. 1805, død 1883, sogneprest til Tysvær, Rogaland. S. 74.

7. GEORG DØDERLEIN GREVE, født 1808, død 1879, sogneprest til Os.

S. 84.

8. MAREN GREVE, født 1810, død 1896, g. m. tollinspektør i Chr.sund

O. L. Skjoldborg. S. 101.

Alle fire sønner blev prester. Mannslinjer efter dem eksisterer

fremdeles

VII. 1. ARENT WITTENDORPH 1 GREVE, født 10. april 1798 på Åstveit,

døpt 17. april i Hamre, død i Nubben, Bergen, 25. april 1880,

begravd på Åstveit 30. samme måned.

I 1816 blev han demittert fra katedralskolen i Bergen og

drog inn til universitetet i Christiania for å studere til prest.

De økonomiske forhold i hjemmet gav liten utsikt til at han

kunde få gjennemført sitt studium. Men han slet sig gjennem

ved å gi undervisning, og efter anneneksamen fikk han også

noen støtte av kollegiet.

»Sommeren 1819 forlod han Byen for paa Landet, befriet

for det daglige Undervisningsvæsen, i Selskab med en af

sine Medstuderende at kunne arbeide, og opholdt sig i (senere)

Stiftsprost Sigwardts Hiem i Tunøe. I 1820 blev Fredriksstads

Borgerskole anbetroet ham som konstitueret, og forblev

I Opkalt efter en av farens venner fra studietiden i København.

- 39--

Rcs. kap. Arcnt \V. Greve. Fru Uh'ikke Eleonore Greve,

f. Sigwardt.

han paa denne Post i 1/2 Aar. Han fulgte derefter med Stiftsprost

Sigwardt til Christiania og kunde da ved dennes faderlige Godhed, i

hvis Hus han boede, i Forening med et par av hans samtidige

Universitetscolleger uforstyrret lægge den sidste Haand paa W ærket«, 1

således at han tok teologisk embedseksamen i 1821.

Samme år blev han ansatt som personellkapellan i ÅS, året efter

som aftensangprest i 'I.'ønsberg og førstelærer ved byens borgerskole.

Den 20. september 1828 blev han utnevnt til residerende kapellan ved

Domkirken i Bergen; her virket han siden til han tok avskjed 27.

novemher 1875.

Fra 1838 til 1860 var han medlem av Bergens kommunestyre.

Videre har han sittet i forskjellige komiteer, mest av humanitær

eller kirkelig art. I 1839 møtte han som ordfører for den deputasjon

1 Manuskript av B. Svendsen: Geistligheden i Agershus Stift. Riksarkivet.


- 44-

IX. 1. JOHN JUELL GREVE, født 14 .. juni 1859, død 2. mars 1860.

2. HELGA GREVE, født 23. august 1860, død 19. januar 1901

i Halden.

Gift 8. februar 1882 med Karl Robert Henie, fodt i Drammen

6. juni 1850, død 19. november 1919, sønn av stevnevidne

Hans Henie og Anne K. P. Sem.

Han blev cand. med. 1877, og var by- og sykehuslæge på

Hamar fra 1877 til han i 1910 flyttet til Christiania. I årrekker

medlem av Hamar bystyre og formannskap m. m.

3. AAGOT GREVE, født 25. oktober 1861, død 20. desember 1919.

Lærerinne ved Oslo latin- og realskole 1884-87.

Gift 9. juli 1886 med Anthon Henrik Ræder, født 25. llovember

1855, død 26. januar 1941. 2 sønner, l datter. - Hans

foreldre var stiftamtmanll N. D. A. Ræder, 1817-84., og

Johanne C. Scheel.

I 1928 ektet han Mathilde Uchermann, født 15. mai 1885,

datter av professor V. K. Uchermann, 1852-1929, og

Lulla Gran.

Ræder blev cand. mag. 1880, skolebestyrer 1884., dr. philos

1893, universitetsstipendiat 1895, skoleinspektør i Christiania

1898, ekspedisjonschef i kirkedepartementet 1900, rektor ved

Christiania Katedralskole 1907-27. Han var formann i

undervisningsrådet 1909-28, i den parlamentariske skolekommisjon,

i stYJ:et for Handelsgymnasiet, Kunstindustrimuseet,

Arbeiderakademiet m. m. Medlem av bystyret

1902-07, de siste to år av formannskapet.

Han var anerkjent som en fremragende skolemann og en

autoritet på den klassiske histories område. En rekke verker

av historisk og kulturhistorisk innhold er forfattet av ham.

Medlem og styremedlem av Videnskapsselskapet i Christiania.

R. St. O. O., K. D. D. O., K. Sv. V. O.

Overlærer Adolf Dal. Fm Signe Greve Dal.

IX. 4. ARE NT W. GREVE, født 20. Jum 1863, død oktober samme

år.

5. FREDERIK CHR. JUELL GREVE, født 30. oktober 1864., dod

januar 1865.

6. RAGNA GREVE, født 20. september 1865.

Ansatt ved Det medico-mekaniske institut, Christiania, i

4 år og derefter ved en lignende anstalt i Tyskland. I lengere

tid var hun så bestyrerinne av Husflidsforeningens plante-

c

farveri og siden gjennem en årrekke oldfrue ved Mesnaliens

sanatorium inntil 1938.

7. SIGNE GREVE, født 18. mai 1867.

Hun tok læl'erinneeksamen i 1886, al'beidet ved skoler i

Christiania og Drammen fra 1888 og var bestyrerinne for

Wulfsberg og Bordoes skole i Drammen fra 1919 til 1929.

I lengere tid fast medarbeider i »Urd«.


- 46-

Hal' utgitt: .

Et Aar., Kra. 1903.

Historier fra virkeligheten Kra. 1910.

En gammel kjærlighetshistorie. Kra. 19] 3.

To mennesker (Carlyle og hans hustru). Kra. 1915.

Henriks læreaar. Kra. 1917.

Vesthimmelen. Kra. 1920.

Den gamle mester (Goethe). Kra. 1923.

Dårens tale. Oslo 1934.

Gift 30. august 1894 med Adolf Dal, født 8. dflsember 1863

i Christiania. 2 døtre. Den eldste, dr. Ingerid Blanca luell

Dal, er professor i germansk filologi ved universitetet i Oslo.

Dal tok embedseksamen i realfag 1888. Han blev lærer

ved Oslo latin- og realskole 1889, torvmester i Finnmark

1897, adjunkt i Arendal 1903 og lektor ved Drammens høiel'e

skole i 1908. Fra 1911 til 1931 val' han ovedærer sammesteds

og 1927-28 konst. rektor. Bestyrer av Drammens folkeakademi

1918 til 1930. - Han har med offentlig stipendium

studert myrdyrkning innen- og utenlands og foretatt en rekke

geologiske undersøkelser.

Skrifter:

Lærebok i varekunnskap for handelsgymnasier. Oslo 1939.

Forskjellige artikler i tidsskrifter og aviser.

IX. 8. ULRIKKE ELEONORE SIGWARDT GREVE, født 26. mai 1868.

Gift 18. juli 1895 med cand. pharm., senere apoteker

C. NI. Ulstrup Dahle, født 20. mai 1867, død 3. november

1922. Ekteskapet opløst 1902.

I 1892 hadde hun tatt apotekereksamen. Imidlertid kom

hun ikke til å fortsette på denne vei. Gjennem sin far var

hun tidlig blitt interessert i kunsthandverk, sædig i tekstilkunst,

og gikk snart helt over til dette fag. Sitt første billedteppe,

»Nordlysdøtrene«, vevde hun i 1896. I 1899 underviste

hun i kunstvevning på bygdene i Nordfjord m. m., efter

Cl

- 47-

opfordring av direktør Bøgh. Året

efter blev hun leder av N ordenfjeldske

Kunstindustrimuseums vevskole.

Ved siden av utførte hun her

en rekke billedtepper efter Munthes

kartonger, i alt 13, som hun i 1904

utstilte i Christiania, og derefter

på verdensutstillingene i St. Louis

og i Liege; de fikk gullmedalje på

begge steder. Efter å ha studert

gobelinteknikk i København nedsatte

hUll sig i Christiania 1905 og

oprettet eget atelier,»N orsk Kunst- Fru IDrikke Eleonore Greve.

vev«, som hun fremdeles holder.

Uh-ikke Greve har utført talh-ike større og mindre arbeider,

noen efter kartonger av Munthe, Wold-Torne, o. fl., anm'e

efter gamle stikk eller moderne tegninger som hun har overført

i vevteknikk og farver. Dertil kommer en rekke som

hun selv har komponert. Flere av hen:nes verker finnes l

Kunstindustrimuseet, Oslo.

»Uh-ikke Greve er en fremragende tekniker og forstål' på

en intuitiv måte å oversette kunstnernes kartonger i materiale.

Men hennes styrke ligger fremforalt i hennes fantasifulle,

følsomme farvesyn.« (Thor Kielland).

Skrifter:

Når man er ung, (novelle). 1890.

Den morsomme verden, (roman). 1922,

I Kunst og kultur 1929: Gerhard Munthe og den tekstile kunst.

IX. 9. ADOLF BREDO STABELL GREVE, født 28. juni 1871, død

30. mars 1931.

Han tok eksamen ved Christiania tekniske skole i 1891

som bygningsingeniør, studerte i flere år arkitektur ved


- 48-

Charlottenburg høiskole og nedsatte sig

i 1897 som praktiserende arkitekt i ChristianIa

.

. Greves arbeider vakte snart opmerksomhet,

og innen lenge kom han til å innta

en meget fremtredende plass blandt landets

første arkitekter. Han har vunnet et stort

antall førstepremier ved offentlige konkmranser

og utført en rekke byggverk av

offisiell, tildels monumental karakter. Således

i Oslo bygningen for Norges Brannkasse,

for Kunstindustrimuseet og Kunst-

Arkitekt A. Bredo Greve. håndverksskolen samt for Veterinærinstitutet,

i Trondhjem hovedanlegget for

Norges tekniske høiskole, i Bergen Handelens og Sjøfartens hus; her

har han også - likeledes efter konkurranser - planlagt bygningene

for Fiskeriskolen og Handelshøiskolen, som ennå ikke er

utført.

Han har vært formann i Oslo Arkitektforening og i styret for

Norske arkitekters landsforbund.

Gift 25. oktober 1902 i Helsingfors med Esther Hougberg, født 27.

juni 1878, død 3. september 1939, datter av senatol' S. W. Hougberg

og Lilly v. Rehekampf.

X. L RUTH ANITA GREVE; født 5. august 1903. Fører navnet

ANITA GREVE. Malerinne.

Gift med Anders Ree Corneliussen, født 14. mars 1911, eks.

N. T. H. 1935 som skibsingeniør. Ansatt ved Gasaccumulator,

Norsk A/S. Ingen barn.

2. INGEBORG GREVE, født 15. september 1905. Gift 1927 med sin

fetter, Thor av Enehjelm, Monikala gård, Finnland. Ekteskapet

senere opløst. l sønn.

l

i

I

o

IX. 10.

Professor Christen C. D. Collin.

- 49-

Fru Astrid Collin f. Greve.

X. 3. JAN SVEN WILHELM MATHIAS GREVE. Født 20. mars

1907.

Cand. med. 1935. Amanuensis hos distriktslægen i

Frøya 1936, konstituert distriktslæge 1937. Kandidat

ved Furuly (Stord), Dikemark, St. Josephs hospital

i Porsgrunn og Telemark sykehus. Førsteassistent ved

Østmarkens sykehus, Trondhjem L januar 1941.

Gift i Haugesund 20. mars 1938 med Johanne V'Ldnes,

født 9. mai 1904, i Hurdalen.

XI. L BREDO JAN GREVE, født 17. januar 1939.

2. ULRIKKE GREVE, født 15. november 1940.

ASTRID AMINDA GREVE, født 19. juni 1874.

Gift i Christiania 5. juli 1894 med Christen Christian Dreyer

Collin, født 21. november 1857, død L april 1926. 3 sønner,

2 døtre.

Chrii3ten Collin var sønn av inspektør . ved Trondhjems


- 50

sykehus Georg F. Collin og Marie F. Dreyer. Han

blev cand. mag. med innstilling i 1887, dosent i

europeisk litteratur 1895 og professor i 1914. I

1892-95 var han blandt redaktørene av »Nyt Tidsskrift«.

Medarbeider i »Samtiden«, »Atlantis« og

forskjellige aviser.

Foruten tallrike artikler og essays m. m. hal' han forfattet:

Kunsten og moralen. 1894.

Studier og portræter. 1901.

Bjørnstjerne Bjørnson. 1907.

Leo -Tolstoi og nutidens kulturkrise. 1910.

Broderskapets religion. 1912.

Kampen om kjerlighet og kunst. 1913.

Det geniale menneske. 19J4..

Vintersolhverv. 1916.

Verdenskrisen og det store tidsskifte. 1917.

Livskunst. 1917.

Den hvite mands sidste chance. 1922.

Ved en ny tids frembrud. 1922.

IX. Il. HENRIK GREVE født 31. august 1877.

12. MATHIAS GREVE -»-

VIII. 6. JAN ARENTSEN GREVE, født 23. mars 1835, død 21. juli 1914

l Christiania.

Han blev cand. jur. 1860, var konstituert foged i Hardangel'

l Voss 1861-64, sakfører i Bergen fra 1864 og administrerende

direktør i Bergens Skillingsbank 1871-80. Fra

januar 1879 til april 1880 var han konstituert som første

rådmann i Bergen.

I 1879 blev han utnevnt til foged i Lofoten og Vesterålen.

Han tiltrådte embedet neste vår og bosatte sig på Hadsel.

Fra 1887 til 1914. var han foged i Sunnmøre med bopel

i Ålesund.

11

l

I

l

I J

- 51 -

Medlem av Bergens formannskap

1874-79.

R. St. O. O.

Gift 20. april 1866 med CW'oline

Birgitte Schumann, født 12.

november 1844, død 7. august

1905, datter av bakermester N.

S. Schumann og Olava Forbech.

IX. L UNNI GREVE, født 23. februar

1867. - Skolebestyrerinne

i Ålesund fra 1889,

lærerinne ved Christiania

folkeskole 1900-22. Ugift.

Foged Jan A. Greve.

2. ARE NT WITTENDORPH GREVE, født 21. oktober 1869,

død juni 1931 i Fairbanks, Alaska.

Tok eksamen som ingeniør fra Chra. tekn. skole i

1890 og frekventerte så Berlins høiskole . . Ansatt ved

Akers veivesen som assistent og fra 1900 som avdelingsingeniør.

Han fratrådte sommeren 1903 og

drog til Amerika, hvor han bl. a. arbeidet i Alaska

ved opmålinger og anlegg. Gift, men bal'llløs.

3. ALLIS GREVE, født 16. august 1871. Styrte huset for

sin far til hans død. Bosatt i Oslo. Ugift.

4. BIRGIT GREVE, født 18. april 1873. Tok eksamen

ved Christiania Handelsgymnasium 1892, ved lærerseminar

i 1895. - Skolebestyrerinne i Ålesund 1902.

Ansatt ved folkeskolen i Christiania 1906-20. Ugift.

VIII. 7. ARENT WITTENDORPH GREVE, født 29. oktober 1837, død

18. oktober 1916.


- 54-

Til fremme av -reiselivet- utførte han

et meget interessert arbeide. Likeså ved

anlegget av Fløirestauranten, hvor han

siden satt som formann i styret til

sin død.

Konsul Greve var blandt stifterne av

Alliance Fran«;aice og i flere år foreningens

president.

Fransk konsularagent 1911, hon. konsul

1929.

K. Fr. Æ. L., Storoff. Fr. Et. N. O.,

Storoff. Tun. N. I. O., Off. Gr. F. O., Fr.

Konsul Arent W. Greve. Off. d'Acad., R. Fr. M. Agr., K. Fr. M.

Marit.

Gift 26. mars 1889 med Cathrine Margrethe Hoffmann, født

7. desember 1866, død 21. desember 1939, datter av stiftamtmann

i Bergen J. G. A. Hoffmann, 1836-1907, og Anne Catrine Dahl,

1836-1916.

X . L LILLY GREVE, født 16. februar 1890, død 12. desember 1914..

Ugift.

2. ARENT WITTENDORPH GREVE, født 21. august 1892.

Han tok eksamen ved Bergens Handelsgymnasium i 1911

og studerte derefter ved handelshøiskolen i Lille. Fra 1913

arbeidet han i forretningen på sitt hjemsted og blev associe

L januar 1919. Siden 1927 har han vært dens disponent.

Vicepresident i Alliance Fran«;aice 1922-37, formann i agentenes

forenings vingruppe fra 1937.

Gresk konsul fra 1919, fransk fra 1937.

R. F.Æ. O., Fr. Off. d'Acad., Off. Tun. N. I. O., Off. Gr. Ph.O.,

R. Gr. F. O.

Gift 12. februar 1921 med ANNA GADE, født 6. januar 1900,

X.3.

- 55 -

datter av overlæge Herman Gerhard Gade, født 1870, og

Alvilde Christine Pedersen, født 1870.

XI. L ARENT WITTENDORPH GREVE, født 30. august 1923.

2. HERMAN GERH. GADE GREVE, født L desember 1924.

3. THORVALD GREVE, født 20. februar 1926.

4. EGIL GADE GREVE, født IL februar 1930.

GOTTFRIED HOFFMANN GREVE, født 6. juni 1897.

Avla eksamen ved Bergens Handelsgymnasium i 1914, opholdt

sig en tid i utlandet og arbeidet senere i farens forretning hvol'

han blev medinnehaver i 1919. Fra 1925 til L juli 1930 var

han innkjøpschef og direktør i Vinmonopolet, Oslo. Driver

siden egen forretning i Oslo.

Off. It. Kr. O., Off. Port. Chr. O.

Har utgitt:

Vin, kunsten å velge og vurdere den. Oslo 1931.

Gift 15. januar 1921 med Henriette Prebensen Nissen, født

24. juni 1902, datter av ingeniør Jacob P. Nissen, født 1876,

og Kari Skoug, født 1877.

XI. 1. THORVALD GREVE, født 7. september 1921.

Avgangseksamen ved Oslo Handelsgymn. 1939.

2. KARI NISSEN GREVE, født 24. september 1922.

3. GOTTFRIED HOFFMANN GREVE, født 12. mai 1924.

4. JACOB NISSEN GREVE,

-})- -»-


- 56-

IX. 4. HILDUR GREVE, født 20. august 1864.

Opholdt sig lenge i Paris og Bryssel, hvor hun studerte

kunst og tok undervisning i maling. U gift.

5. INGA GREVE, født 7. desember 1865, død 21. februar 1895. -

Gift 8. april 1895 med sin fetter Arent W. Greve Løberg,

født 2. juli 1863, død 14. november 1911. Han tok eksamen

i 1884 ved Chr. tekniske skole, arbeidet i flere år som ingeniør

ved jernbanebygningen i Argentina og derefter -ved gullgrubene

i Johannesburg. I 1894 blev han engasjert til driften

av Eidsvoll Gullverk. Da verket efter noen år måtte stanse

s?m følge av at forekomstene ikke slo til, flyttet Løberg til

Lofthus i Hardanger, hvor han anla og dreven fabrikk til

konservering av frukt. - 2 sønner og 3 døtre. Hans foreldre

var direktør ved rikshospitalet T. J. Løberg og Magdalena

Margrethe KOl'en Greve, se s. 41.

6. SIGNE GREVE, født 23. juni 1872.

Gift 27. september 1899 med Ivar A. Th. Låstad, født

31. mai 1866, død 26. juli 1921, sønn av kirkesanger Ingebrigt

M. Låstad og Ingrid Dahl. Ingen barn. -

Låstad blev cand. med. 1894, og nedsatte sig som pl'ivatlæge

i Bergen 1896. I 1903, 05 og 07 studerte han dermatologi

og lysbehandling i København og Berlin m. m. I

1905 blev han ansatt som bestyrer av røntgeninstituttet ved

Bergens sykehus og fortsatte senere i stillingen til sin død.

Vernepliktig sanitetsløitnant 1891, kaptein 1904.

- 57-

Prost .lohan Fritzner Greve, Sund. Fru Henriette Greve, f. Neeven.

VII. 2. JOHAN FRlTZNER GREVE, født 1. oktober 1799, død 18. november

1883.

Under sitt embedsstudium ved universitetet »erholdt han

snart virksom Understøttelse af Collegium academicum«.

Ellers skaffet han sig sitt utkomme ved å informere, så han

klarte studieårene uten tilskudd fra hjemmet, »hvor saa

mange yngre Søskende havde Krav paa den ringe Rest som

fl var levnet afForældrenes Formue«. (Fra hans selvbiografi).

Sin teologiske eksamen tok han i 1823.

Året efter blev han residerende kapellan i Haus med bopel

på kapellangården Nybø, og i 1827 sogneprest til Hosanger.

I 1833 fikk han utnevnelse til sogneprest i Sund, men tiltrådte

først 1. januar 1835. I 1850 blev han valgt til prost

i Nordhordland og i 1856 i Midthordland prosti, som da blev

oprettet.


- 60--

Landhandler J an Greve. Fru Christine Greve, f. Lootz.

VIII. L JAN GREVE, født 4. mai 1825 på Nybø i Haus, død 26. oktober

1903 i Strandebarm.

Han var utdannet som skibsbygger ved Rolfsens verft i

Bergen og senere i 3 år ved et bekjent seilskibsbyggeri i

La Rochelle. Ved hans tilbakekomst til Norge var det

imidlertid dårlige tidel' og små utsikter i faget. Greve slo

sig da først på notbruk og sildebedrift og tok så best yrerpost

ved et landhandleri på Låkøen ute i øigarden vest for

Sotra. I 1862 kjøpte han det privilegerte landhandleri i

Ølen, Fjellberg prgj. Han drev forretningen like til 1901

og flyttet så til Strandebarm hvor han hadde en mindre

gård, Tangerås; her levde han senere.

Gift 14. august 1858 med Christine Helene Lootz, født

26. mai 1831, død 5. juni 1913, datter av skibsfører, senere

handlende i Bergen Salve Jochumsen Lootz fra Christiansand,

1782-1848, og Christine Helene Huun.

IX. L HENRIETTE GREVE, født i Bergen 18. juli 1860, død

8. august 1878.

-61-

Frn Nelly Greve, f. OIRen. Skoleinspektør Einar Greve.

IX. 2. CHRISTINE HELENE GREVE, født på Sund 12. august 1861,

død 1940 i Cleveland, Ohio.

Gift 15. juli 1881 med Tollef Eide, født 12. desember 1852,

gårdbruker, senere handelsbestyrer i Lee, Amm"ika.

3. JOHANNE GREVE, født i Ølen L mai 1863.

Gift 1915 med gårdbruker Johnsen, Tangerås, Strandebarm.

Begge i live. Ingen barn.

4. JOHAN FRITZNER GREVE, født 5. juli 1864, død 1914 l

Boston. Hans hustru Elin døde 1940.

5. EINAR GREVE, født 24 .. desember 1865 i Ølen.

Cand. real. 1891. Efter studieophold i England, Tyskland

og Frankrike og en del vikariatvirksomhet blev han ansatt ved

Kragerø middelskole i 1892, kom så · til Hambros skole i

Bergen 1895 og i 1909 til folkeskolen som overlærer. To år

senere blev han skoleinspektør og arbeidet siden i denne

stilling til 1936. Han fungerte derefter på opfordring som

midlertidig direktør for Norges Handelshøiskole til 1937.


-66 -

steds 1916. Utnevnt til statsadvokat for Telemark

og Aust-Agder 1917 og til lagmann i Hålogaland

1932.

Ordfører i Skien 1929 og 30. Stortingsmann 1931-33

for byene i Telemark og Aust-Agder.

X. 2. HENRIK GREVE, født 7. juli 1896.

Han er souschef i et skotsk firma i Oun, Algerie.

Gift 17. desember 1932 med Georgette Traissac, født

26. juli 1900 i Oran, Algerie, datter av A. Traissac,

Administrateur principal detache a la Prefecture

d'Oran.

XI. 1. JOHAN (JEAN) GREVE, født 19. juli 1935.

3. FRIDTJOF GREVE, født 14. mai 1899.

Ansatt i overordnet stilling ved veivesenet i Queensland.

Gift 10. april 1939 med Marion Alison Burrow, født

29. november 1913 i Maryburough, Queensland, datter

av farmer R. W. P. Burrow, major under boerkrigen.

XI. 1. HELEN ALISON GREVE, født 4,. april 1940.

4,. WILLIAM HEIBERG GREVE, født 5. desember 1901.

Bygningsingeniør fra N. T. Høiskole 1924. Arbeidet

i 8 år som ingeniør ved gruber i Chili og Bolivia.

N å ansatt som ingeniør og souschef ved AfS Rødsand

gruber, Møre. Ugift.

IX. 2. MENS GREVE, født 20. desember 1866, død 7. januar 1867.

3. MENS GREVE, født 14. januar 1870, død 24. juli 1941.

Utdannet ved Ås landbruksskole efter å ha tatt artium.

Gårdbruker på Ekelien ved Halden til 1914. Senere en tid

1

J

VIII. 5.

Il

- 67-

hosatt i Halden. Derefter

assistent og arkivar ved

Norges Brannkasse fra 1920

til 1940.

Gift 27. desember 1903

med Dagny Hjorth, født 24.

mars 1884, datter av møllemester

i Halden K. S.

Hjorth og Laura Kjernås.

X. LAURA ELISABETH GRE­

VE, født 8. juni 1905.

Cand. philol. 1932.

Opholdt sig i England

og Tyskland i studie­

Prost Johan Fritzner Greve,

Sogndal.

øiemed. Efter 2 års praksis som gymnasielærer

i Mosjøen og Risør har hun senere drevet privatundervisning,

særlig forberedelse til artium.

JOHAN FRITZNER GREVE. Født i Hosanger 12. august 1832,

død 30. september 1907 i Bergen.

Cand. theol. 1857. Personellkapellan hos faren på Sund

1858, sogneprest i Jølster 1872, prost 1877, sogneprest l

Sogndal 1882, prost i midtre Sogn 1883, Avskjed 1899.

Ordfører i Sund 1860-63.

Gift a) 1. oktoher 1860 med sin kusine Anna

Elisabeth Skjoldborg, født 20. februar 1834" død 22. april

1877. 9 barn. - Hennes foreldre var tollinspektør i ChristiansundOtto

Lemmich Skjoldborg, 1791-1860, og Maren

Greve, datter av proprietær Greve på Åstveit.

Gift b) 18. juli 1880 med Mathilde Dedichen, født 2. mars

1839, død 16. april 1921. Ingen barn. Hun var datter av kjøbmann]

ens Dedichen, 1798-1846, og Marthe Harmens 1806-75.


-68-

Prost Eilert P .. hm!. Aurland. Fru Thora Jun!. f. Greve.

IX. 1. THORA GREVE, født 18. november 1861, død 12. november

1941 i Sandefjord.

Gift 24. mal'S 1887 med Eilert Patrick luul, født 30. november

1852, død 15. september 1928.

Juul blev cand. theol. 1876, personellkapellan i Aurland

1877, sogneprest til Stryn 1880, til Aurland 1884 og prost

i midtre Sogn 1907. I Aurland virket han gjennem 4,0 år

til han tok avskjed i 1924. 4 sønner, 2 døtre. - Foreldre:

S. Chr. Juul, skibskaptein, senere havnefogd i Christiansund,

1819-77, og Caroline G. Wullum, 1822-59.

2. HENRIETTE GREVE, født 7. februar 1863, død 12. januar 1874.

Ugift.

3. MAREN (MARIT) GREVE, født 29. august 1864" død 25. desember

1933.

Lærerinne i håndarbeid, senere inspektrise ved Bergens

vergeråd. U gift.

Lensmann Nils Landmark Lem,

Sogndal.

.'

-69 -

Fru Inga Lem, f. Greve,

. Sogndal.

IX. 4. OTTO SKJOLDBORG GREVE, født 25. november 1865, død

28. januar 1932.

Cand. theol. 1892. Han blev personellkapellan i 1893 hos

sin far i Sogndal, men måtte i 1897 av helbredshensyn søke

. avsked på vartpenge. Senere var han vesentlig beskjeftiget

med arbeidet ved humanitære innretninger i Christiania.

Hovedkasserer ved Den norske Israelsmisjon.

Gift 17. juli 1894 med Ragna Christine Wesenberg, født

25. februar 1867, lever. Ingen barn. Hun er datter av kjøb­

Il mann i Bergen Fr. Chr. H. A. Wesenberg, 1829-88, og

J ensine Dedichen.

5. INGA GREVE, født 25. mars 1867.

Gift 14. juli 1887 med Nils Landmark Lem, født 2. januar

1849, død 6. april 1921. Lensmann i Sogndal, indre Sogn,

1879-1916. 4, sønner, 1 datter. Hans foreldre var Arnoldus

Hess Lem, lensmann i Selje, Nordfjord, 1819-82, og Andrea

Heiberg Landmark.


Fru Aadcl Bruun.

f. Greve.

-70 -

Sogneprest D. N. L. Bruun.

Hjelmeland.

IX. 6. JOHAN FRITZNER GREVE, født 14. oktober 1868, død

9. april 1897.

Efter de første universitetseksamener var han en

tid huslærer, studerte så noen år teologi, men blev

i 1896 syk og døde året efter.

7. SIGFRID GREVE, født 15. november 1870, død 1874.

8. AUDUN GREVE, født 22. januar 1874" død 29. desember

samme år.

9. ASLAUG GREVE, født 27. januar 1875, død 9. januar

1937. Ugift.

VIII. 6. HENRIETTE GREVE, født 17. oktober 1834, død 19. september

1908. Ugift.

7. AADEL GREVE, født 25. januar 1837, død 15. januar 1910.

Gift 8. mai 1862 med Dominieus Nagel Lemvig Bruun,

Fru Ulrikke W. Wesenberg.

f. Greve.

-71-

.. ------

Kjøbmann Harald Wesellberg.

født i Surendalen 30. desember 1831, død i Christiania

14. november 1899. 4 sønner, 4 døtre.

Bruun blev cand. theol. 1857, personellkapellan i Stangvik

1859, stiftskapellan i Tromsø 1861, sogneprest til Balsfjorden

samme år, til Nærø og Vikten 1870, prost 1873,

sogneprest til Hjelmeland, Fister og Årdal 1880. Han tok

avskjed i 1890. Sønn av oberstløitnant D. N. L. Bruun,

1790-1874, og Christiane Lund Finckenhagen.

VIII. 8. DIEDRIK GREVE, født 5. mai, død 6. mai 1839.

Il

9. ULRIKKE WIBYE GREVE, født 25. juni 1840, død 21. september

1931.

Gift 27. oktober 1868 med Harald Wesenberg, født Il. april

1836, død 30. oktober 1907. l sønn, 2 døtre.

Wesenberg begynte sin forretning på Tyskebryggen i 1862

og fikk skjøte på sin fars eiendom her i 1873. Skjøtet gjaldt

handels stue no. 2 i Svendsgården og ildhusbygningen samme-


-76 -

lærer 1913, bestyrer og overlærer i Harstad 1916, lektor og

bestyrer for Farsund høiere almenskole fra 1919.

Gift 1. august 1905 med Agnes Greve, født 14 .. juli 1884 i

Røldal, datter av sogneprest Arent Ulrik Greve og Anna

Rosenberg. Se side 81.

X. 1. NANNA GREVE, født i Gjøvik 26. mai 1906.

Gift 25. august 1930 med styrman.n. Alfred Dahl,

født i Stavanger 16. desember 1903. Han omkom

ved krigsforlis 13. oktober 1939. 3 sønner.

2. SIGNY GREVE, født i Gjøvik 15. juni 1909. Utdannet

som barnepleierske.

3. AGNES ULRIKKE (ULLA) GREVE, født l Egersund 16.

februar 1912. Kontordame.

4. RUTH BERNHARDINE GREVE, født i Bergen 18. mars

1915.·Elevav Sanitetens sykepleierskeskole i Stavanger.

IX. 2. BIRGIT MATHÆA GREVE, født 3. april 1879 i Stavanger.

Telefonistinne.

3. ARENT THEODOR GREVE, født 9. november 1880. Kjøbmanll

i Stavanger.

Gift 5. juni 1909 med Margit Gjemre, født 5. juni 1885 i

Stavanger, datter av skomakermester Johannes Gjemre og

Anna Malene Knoph.

X. 1. JAN THEODOR FRITZNER GREVE, født 14. juni 1910.

Kjøbmanll i Stavanger.

Gift 5. september 1936 med Marie Corneliussell,

født 9. februar 1913, datter av Søren Kaspar Cornelius­

. sen og Anna Berthea Arnesen.

2. MARGIT GREVE, født 26. mars 1912.

-77-

Apoteker Rolf Greve. Fru Torlaug Greve, f. Pedersen.

3. ROLF SIGWARDT GREVE, født 16. januar 1915.

4. ELSE GREVE, født 20. oktober 1923.

IX. 4. ROLF GREVE, født 28. november 1882 i Stavanger. Apoteker

i Vik i Sogn 1921, i Bergen (Elefantapoteket) 1932, i Oslo

(Majorstuens apotek) 194.0.

Gift l4.. november 1921 med Torlaug Pedersen, født 14.

august 1900 i Egersund, datter av skibsfører Christoffer

Pedersen og Theodora Endresen, begge av Egersund. 5 barn.


X. 1. RUTH THEODORA FREDRIKKE GREVE, født 16. september

1922, død 27. oktober 1931.

2. TORLAUG RANDI GREVE, født 25. oktober 1923.

3. TORDIS GREVE, født 29. desember 1924 ..

4. ÅSE GREVE, født 24.-desember 1926 .

5. ROLF CHRISTIAN GREVE, født 8. februar 1930.


Sogneprest Arent U. Greve,

Hammero.

78 - - 79-

Fm Anna B. Greve,

f. Rosenberg.

VIII. 2. JENS THEODOR SIGWARDT GREVE, født 9. januar 1843 l

Skjold, død 27. november 1925.

Kjøbmann i Stavanger.

Gift 14. mai 1873 med Anna Georgine Aanensen, født

27. februar 1851, død 6. september 1925. Ingen barn. -­

Hennes foreldre val' skibsreder Peder A. Aanensen fra Bakke

pgd. og Anne Birgitte Giertsen fra Christians and .

3. ARE NT GREVE, død ung.

4. ARENT ULRIK GREVE, født 12. august 1848 på Skjold prestegård.

Død 12. august 1902 i Hammerø.

Cand. theol. 1873. Personellkapellan i Tysvær, Ryfylke,

1874. Bestyrte i 1875 Torvestad sognekall ved Haugesund. I

1876 blev han sogneprest til Røldal og i 1884 til Vannylven

på Sunnmør. I 1895 kom han til Hammerø ved den nordligste

del av Vestfjorden i Nordland; det var et veiløst og

vædlårdt kall, som krevde stadige og hårde sjøreiser, noe

som bidrog til at Greve ikke nådde noen

høi alder.

Gift 8. februar 1876 med Anna Bernhardine

Olufine Rosenberg, født i Bergen

13. januar 1853, død 29. august 1931.

9 barn. Hun var datter av tollbetjent

Bertel Olai Mogens Rosenberg, 1818-84.,

og Martine Helene Sørensen.

IX. 1. . JAN BERNHARD ' GREVE, født 8 .

. februar 1877 i Røldal, død 6. mars

1940 i Bærum.

Han tok eksamen ved Bergens .

Overing. Jan· B. Greve.

tekniske skole i 1900 og ved høiskolen

i Ziirich i 1904.

Fra 1904 til 1906 arbeidet han som ingeniør ved jernbaneanlegg

i Schweitz og Italien. Drog så til U. S. A. hvor han fra

1906 til 1912 forestod anlegg og drift av jernbaner og sporveier

i Newyork. I 1912-16 var han ov:eringeniør ved Norges statsbaner

ved planlegning og utførelse av stasjonsarrangementet

for 0stbanestasjonen i Oslo og for stasjonene Moss, Skien m. fl

Fra 1916 til sin død hadde han stillingen som overingeniør

for Bærumsbanen under bygningen og ved driften.

Gift 5. februar 1910 med Magda Rasmussen, født i Christiano

sand 9. juli 1881, datter av kjøbmaun Theodor Rasmussen

og Elisabeth J. Hurup.

X. 1. RAGNA GREVE, født 25. mai 1911 i Brooklyn, U. S. A.

Utdannet som kunstveverske.

2. ARENT ULRIK GREVE, født 27. juni 1917 i Christiania.

Efter artium tok han handelsskoleeksamen i Oslo 1938

og ved Kensington College, London, i 1939.


- 82-

X. 3. ARENT THORVALD GREVE, født 16. september

1922.

4. THORALF GREVE, født 25. jnni 1926.

IX. 8. ARENT GREVE, født 8. juni 1890 i Vannylven.

Ingeniør fra Bergens tekniske skole. Tok eksamen

ved den tekniske høiskole i Hannover 1912 som

arkitekt. Ansatt på arkitektkontor i Bergen til

1915, har senere drevet egen arkitektfonetning.

Ugift.

9. NANNA GREVE, født 3. november 1893 i Vannylven.

Gift 31. oktober 1923 med kjøbmann Alf Petersen,

født 17. august 1893 i Bergen, sønn av kjøbmann

Albert Petersen og Agnes Michelsen. Ingen barn.

VIII. 5. JOHAN HENRIK FRITZNER GREVE, født 19. april 1852 i

Røldal, død 3. oktober 1912.

Han blev cand. theol. 1878, personellkapellan i Tune 1879,

i Drammen 1882, tredjeprest til Bragernes 1887 og residerende

kapellan i 1912.

Gift 8. mars 1880 med Sara Margrethe Sofie Heffermehl,

født 10. august 1855. Hun er datter av prost, sogneprest

til Ås Jørgen Meyer Heffermehl, 1805-79, og Marie Helene

Støren.

IX. l. MARIE HELENE GREVE, født 17. desember 1880 i

Tune, død 24. februar 1931.

Telegrafistinne i Drammen 1898, i Christiania

1915, assistent i Håndelsdepartementets telegrafrevisjon

1920.

2. JANNA (JANKEN) MATHEA GREVE, født 8. juli 1882 i

Drammen.

- 83-

Stenograf m. m. hos advokat Fr. Stang Lund i Christiania

1902, assistent i Handelsdepartementets poststyreavdeling 1916,

sekretær av annen klasse 1936, av første 1938 samme steds.

IX. 3. JØRGEN STØREN GREVE, født 15. april 1884, død 20. desember

samme år.

4 .. VILHELM: GREVE, født 16. januar 1886.

Vernepliktig offiser 1905. Cand. theol. 1911 , ordinert 1912.

Lærer ved Christiansund høiere almenskole 1912, overlærer

(lektor) ved Larvik høiere almenskole 1915, lektor ved Stabekk

høiere almenskole fra 1924.

Medlem av Larvik formannskap 1922-23.

Gift Il. april 1919 med Kathleen Mary Archer, født i Larvik

22. november 1891, datter av rentenist James G. L. Archer

og Louisa Mackenzie.

X. l. MARY ANN GREVE, født 26. juli 1920 i Larvik. Student

1940.

2. HELEN GREVE, født 31. mai 1923.

5. SOFIE GREVE, født 20. mai 1887 i Drammen.

Gift 15. mai 1907 med Cato Andreas Christian Holmsen ,

født 21. oktober 1882. Vernepliktig sjøoffiser 1904, kryssbetjent

i Larkollen 1907, tollbetjent i Drammen 1912, møna

stringschef sammesteds 1922. 4 sønner, 2 døtre. Hans foreldre

var dr. C. A. Holmsen, Drammen, 1843-1923, og Susanna

C. P. Kaurin.

6. ESTHER GREVE, født 10. september 1893, død 6. april 1895.

7. JOHAN HENRIK FRITZNER GREVE, født 2. september 1895.

Assistent i Oslo verneforening 1920, senere sekretær.

Fonetningsfører for Hjem for Døve, Nordstrand, 1930.


- 84-

Gift 1. mars 1930 med Margit Omsted, født

26. oktober 1902 i Chl'istiania, datter av

sekretær i Christiania Tømmerdireksjon Carl

Omsted og Anna Marie Murer.

X. 1. UNNI ELISABETH GREVE, født 17.

november 1931, Oslo.

2. JAN HENRIK GREVE, født 7. mal

1936.

VIII. 6. DOROTHEA MAGDALENE GREVE, født 13. mai 1854,

død 22. desember samme år.

VII. 7. GEORG DØDERLEIN 1 GREVE var født 13. august 1808 _på

Åstveit og døde i Fløen ved Bergen 6. juli 1879.-

Han tok teologisk embedseksamen 1831, blev personellkapellan

i Tysnes 1833, sogneprest til Nesna i Helgeland

1841 og prost i Nordre Helgeland 1845. Den 10. desember

1850 blev han utnevnt til sogneprest i Os (med Lysekloster

kapell) og Samnanger. Her blev han resten av sin embedstid

til han av helbredshensyn tok avskjed 5. april 1873. I sine

siste år bodde han på det gamle gårdsanlegg i Fløen.

I bygdeboken om Os (Nils Tveit, 1932) står det om ham

bl. a.: »Greve var en ihuga prest. . . . Han var den siste

presten i Os av den gamle sImlen, av dei som held på at

presten skulde råda i bygdi«.

Greve var en mann av levende religiøs overbevisning og

sterk interesse for sitt virke; likeså arbeidet han ivrig for

bedring av skolevesenet i bygden. Ved konfirmasjonen,

heter det fra Os, var han nøie, men rettferdig, og det var

dem som måtte gå både 2 og 3 år før de slapp frem.

1 Opkalt efter kaptein G. M. Døderlein, en av farens venner.

- 85-

Sogneprest Georg D. Greve. 05.

I Ty-snes var han ordfører 1838-4.l, i Os 1856-57 og 1862-65.

På hans tid i Os hlev det store prestegjeld delt, således at Samnanger

blev skilt ut. Den gamle kirke ved Osøren blev revet i 1870,

mens prestegårdens hovedbygning har stått til 1920 1 •

1 Huset, en verdig og karakteristisk bygning, var opført i 1820.

Ennå finnes to eld r e bygninger som efter tur har vært våningshus på prestegården.

Det ene er fra omkring 1350. Ved de tider levde presten på samme fot som bygdens bønder,

og presteboligen svarer hertil. Den er en røikstove, 6,3 X 6,0 m innvendig, med kove og

gang. Stoven. hadde før ljore i taket; langs veggene løp mollbenker, og midt i rommet lå det


- 94-

IX. L GEORG JENS GREVE, født 27. juli 1884.

Tok eksamen ved krigsskolelis nedre

avdeling i 1905 og ved Trondhjems

tekniske skoles arkitektavdeling i 1909.

Arbeidet en tid ved arkitektkontor i

Bergen og blev i 1911 ansatt som chef

for Stavanger Cementvarefabriks arkitektkontor.

Fra 1914, var han assistent

hos Ragnar Østberg i Stockholm, vesentlig

ved utarbei'delse av tegninger til Arkitekt Georg J. Greve.

byens nye rådhus.

Efter brannen i 1916 nedsatte han sig i Bergen som privatpraktiserende.

Samme år vant han annen premie ved skandi"

navisk konkurranse om reguleringen av byens centrum. Han

utarbeidet derefter i forening med vinneren av første premien,

stausingeniør Lilienberg i Gøteborg, de endelige planer, senere

også den arkitektoniske utfonmling med direktiver for gjenopbygningen.

Sammen med stadsingeniør i Bergen O.Ingstad

har han levert planer for reguleringen av strøket Minde­

Fjøsanger i nabokommunen Fana. Videre har han utarbeidet

reguleringsplan for Nesttun og Osøren, foretatt ombygning og

utsmykning av Laksevåg og Voss kirke og behandlet forskjellige

kommunale projekter av arkitektonisk art.

. I 1923 blev han ansatt som kommunearkitekt i Aker.

Her har han planlagt og opført en rekke offentlige bygninger,

derav 15 skoler, Grefsen og Røa kirke, Høibråten knpell og

Ullern gravkapell, nytt herredshus, administrasjonsbygning for

elektrisitetsverket, flere politi- og brannstasjoner m. m. Dessuten

leverte han i 1940 planer for 2 større skoler i Bodø.

Formann i Fortidsforeningen, Stavanger avdeling. I Bergen

fOl'mann i »Fasadekomiteen for Brannstrøket«, »Tilsynskomiteen

for byens utseende« og Husflidsforeningen.

- 95-

Maleren Bernhard H. Greve. Fru Ingrid Greve. f. Larsen.

Skrifter:

I Fortidsf. årsberetning 1914: Årdals kirke i Ryfylke.

I Kunst og kultur 1918: Bergens gjenreisning efter brannen.

Ellers flere artikler om arkitektoniske og estetiske emner.

IX. 2. BERNHARD HENRIK GREVE, født 14. april 1886.

Efter artium tegnet og malte han i 1905-07 under korrektur

av Harriet Backer, studerte i 1908-09 i Paris hos Hem'i

Matisse og i 1912 hos Wold-Torne i Christiania. I studieøiemed

har han foretatt reiser til Frankrike, Holland, Tyskland,

c England og Italien. .

Mens han oprinnelig mest arbeidet med landskapsmaling,

gikk han fra 1919 mer og mer over til dekorativ kunst,

særlig glas'5maleri, og foretok i den anledning spesielle studier

i en rekke middelalderske katedraler. Av hans dekorative

arbeider kan nevnes: Glassmalerier i Laksevåg Voss Fana

, , ,

Røa og Vestre Akers kirke, i Høibråtens og Sørkedalens

kapell, i Vestlandske Kunstindustrimuseum, Norges Reder-


- 96-

Fru Eli Fiseher, f. Greve. Skolebestyrer Walter Fiseher .

forbunds hus, ' A. J ahres villa (Sandefjord), og i Tønsberg

rådhui:>. Fresker i Ullern gravkapell.

På sin eiendom Skredhaugen i Lofthus har Greve betydelige

samlinger av hardangersk bygdekunst. Her finnes bl. a. 7

bygninger av høi alder, deriblandt et par av senmiddelaldersk

oprinnelse; alle er utstyrt med gammelt inventar. Samlingene

omfatter ca. 1000 gjenstander som har hørt til i Hardanger,

vesentlig i Sørfjorden. De første mindre saker innkjøpte

Greve i 1915 og den første røykstove i 1918.

Gift 3. september 1938 med Ingrid Konstanse Larsen,

født 5. juni 1905 i Borgund ved Alesund, datter av L. O.

Larsen og Ingeborg Vik.

IX. 3. ELI GREVE, født 28. februar 1888. Lærerinneeksamcn 1909.

Gift 4. juli 1911 med Claus Walter Fiseher, født 16. februar

1879 i Hannover, sønn av arkitekt J. A. Fischer, 1844-

1925, og Dorothea Wilcken. Han tok sproglig-historisk

eksamen 1902, blev lærer ved Hambros skole i Bergen 1903,

,.,. f

VIII. 4.

o

- 97-

Fru Magdalene Tøsdal, f. Greve. Pastor Lars Tosdal.

adjunkt ved Bergens Katedralskole 1908, lektor ved

Tanks skole 1912 og bestyrer av Lungegårdens

høiere skole i 1939. - 4 sønner, l datter.

Utgitt: Historiske oversikter for gymnasier. Oslo 1926.

IX. 4. OLAF GREVE, født 13. september 1889, død 20.

juli 1891.

GEORG OLAVUS GREVE, født Il. oktober 1843, død 27. juli 1886.

Cand. mag. 1874, lærer ved Maribogatens Latinskole i

Christiania 1875-80. Adjunkt på Kongsberg fra 28. mai

1881. Ugift.

5. MAGDALENE (MAGGA) MARGRETHE KOREN GREVE, født

5. desember 1845, død 23. januar 1901.

Gift 22. juni 1876 med Lars Tøsdal, født 28. juli 1843,

død 26. juni 1932, sønn av gårdbruker i Os Hans Olsen

Tøsdal, 1812-88, og Martha Christine Larsdatter.

Lars Tøsdal gjennemgikk Fjelberg lærerskole i 1865-66,


- 102-

Skjoldborg blev kaptein ved den bergenske brigade i 1831. I 1852

fikk han utnevnelse til tollinspektør i Christiansund, og arbeidet her

til sin død. 2 sønner, 5 døtre. - Hans far, bruksfullmektig Jens

Skjoldborg, var født i Fredrikstad og døde i Christiania 1821. Moren,

Anne Elisabeth Wølner, døde i 1805.

Fra side 28 er omhandlet gullsmed Arent Jansen Greve (V. 1.)

og hans efterslekt. Som tidligere nevnt hadde han to brødre, begge

mestere ved gullsmedlauget i Bergen. Om dem og deres efterkommere

er følgende å berette.

V. 2. GEORG l (JØRGEN) JANSEN GREVE blev døpt i Korskirken

23. januar 1735 og døde 24. juli 1804 »paa sin Eiendomsgård

Grimstad i Fanø. Begravet 30. juli ved Fanø efter eget Forlangende«.

Greve gikk gullsmedlæren 1746-53 hos sin far, satt mesteråret

hos ham og tok borgerskap som gullsmed i 1758. Samme

år nevnes han som lagrettemann og løitnant ved »Murens«

kompani, i 1770-73 var han oldermann i lauget.

Ved de tider da han skulde begynne egen virksomhet, var

det vanskelig å få kjøpt hus og verksted. Men tomter var

det nok av just da. Kort før hadde ilden vært løs over byen

og lagt hele strøket mellem torvet og Nordnes i ' aske; 1500

bygninger gikk med i brannen.

Greve kjøpte da i 1758 en grunn oppe på nordsiden av

Muralmenningen for 190 riksdaler av sin vordende svoger,

gullsmed Michael H. Blydt. Her opførte han et to-etasjes

1 Fornavnet stammer fra Egelsdorfslekten. Greve undertegnet selv Geo l' g; det samme

finnes i de Heste offisielle opgaver, i dødsannonsen, og hans segl m. m. Derimot har formen

J ør gen vært an vendt til daglig bruk.

V.3.

o

- 103-

våningshus; på gårdsplassen bakenfor blev verkstedet bygd.

Eiendommen! solgte han i 1801 til sin brorsønn Jan Jansen

Greve d. y. for 1590 daler courant. - I 1779 kjøpte han

gården Grimstad i Fana. Den gikk ut av slekten i 1807.

Gift 13. mars 1759 i Nykirken med Anne Messing, døpt

8. mai 1729, begravd 14. november 1800 ved Domkirken.

Hun var datter av gullsmed Abraham Messing, død 1738, og

Martha Schaboe, død 1775.

VI. l. JOHAN GREVE, døpt 16. januar 1760, begrav d 1. september

samme år.

2. MARTHE GREVE, født 19.januar 1761, død4. fehruar 1825.

Gift 7. april 1783 i Domkirken med kjøhmann

Henrik Helmers, født 29. juli 1752, død 20. februar

1822. - Hans foreldre var Henrik Helmers, født 1704,

død 1782, og Egte Farnow.

Marthe Greve og Henrik Helmers hadde 3 sønner

og 6 døtre. Slekten eksisterer fremdeles.

JAN JANSEN GREVE d. e., født 22. juni 1738, blev døpt i Korskirken

25. samme måned og døde Il. desember 1809.

Også hall lærte gullsmedfaget på farens verksted hvor han

arheidet 1752-57; i 1761 tok han mesteråret her. Borgerbrev

løste han i 1764.

Gift 17. mars 1766 med Bergitte Lexau, født 27. januar 1745,

død 18. oktober 1804,. Hun var datter av regimentskirurg

Diederich H. Lexau, 1712-91, og Anna Møller, 1708-73.

VI. 1. MAREN GREVE, født 20. desember 1766, død 29. november

1845. Ugift.

l No. 14-, !'Ode no. 9, nå østre Muralmellnillg 8 og Heunebysmuget 7.


104 -

VI. 2. ANNA GREVE, født 19. mai 1768, død 22. llovember 1795.

Ugift.

3. JOHANNE MARIE GREVE, født 22. september 1769, død 29.

august 1831. Ugift.

4. DIEDERICHTINE W. L. GREVE, født 4. august 1772, død 27.

JUlll 1801. Ugift.

5. JAN JANSEN GREVE d. y., født 4. august 1772, død 17.

februar 1846.

Han fikk undervisning i gullsmedhåndverket hos faren i

årene 1784-89, satt mesteråret hos ham 1793-94 og løste

borgerbrev 26. mars 1795. I 1810-12 var han oldermann.

I 1821 kjøpte han gården H o len på Laksevåg av Peter

Lexau for 2285 spd. Her opførte han den value hovedbygning

som ennå finnes. Huset var nylig ferdig da J. Fr. Dreier i

1823 malte den akvarell som er gjengitt nedenfor.

Holen 1823.

- 105 --

Gift 12. februat 1799 »1 huset« med Karen Giewert Hissenbuttle,

født 25. juni 1769, død 1. mai 1841, begravd ved Domkirken.

Hennes foreldre var stadsveier, tidligere skipper og kjøbmanll, John

Hissenbuttle fra London, 1738-99, og Johanne Margrethe Schilling,

død 1769.

VII. 1. BIRGITTE GREVE, født 1799, død 12. mars 1800.

2. JOHANNE MARGRETHE GREVE, født 4. november 1800, død

25. desember samme år.

3. JOHANNE BIRGITTE GREVE, født 19. juni 1809. Ved hennes

dåp i Domkirken 25. juni nevnes som faddere: jmfr. Alida

Helmers, Jan Jansen Greve jun., Jan A. Greve, madame

Harmens, jmfr. H. Helmers, Johan D. Behrens, Michael

Blydt Wallem og Jan Trumpy. Hun døde 13. april 1886.

Gift 4 .. november 1832 med kjøbmann i Bergen Lars

Andreas Olsen, født 26. mai 1801, død 23. april 1870. -

De hadde 3 døtre som alle døde ugift.

Bygården på Muren blev avhendet i 1857, 100 år efter

at den var kommet til slekten Greve. Ved samme tid blev

også eiendommen Holen solgt.!

c

l En av de sencre eiere p å Holen, Ove Holm, hadde olbryggeri på stedet i 1870·årene. Hau

la en ledning av trerør ned til sjøboden og tappet ulet gjennem den til skibclle som la til der.


- 118-

begravd 10. juni 1743 ved Korskirken, datter av Jørgen Thormøhlen

og Giel'trud Magers, se s. 131 .

Machtel Margrethe satt ikke lenge som enke. Hun val' et utmerket

par6, vel det beste i byen på den tid. I 1709 ektet hun en adelsmann

fra Mecklenbmg, Nicolay Chr. Biirenfels de Warnau. Han var artillerikaptein

i Bergen, blev major i 1721 og oberstløitnant i 1730.

Død 10. november 1738. De hadde 5 barn.

En stor del av den formue som tilfalt Machtel Margt'ethe og hennes

barn av første ekteskap, blev snart efter trukket inn av regjeringen.

Schoutbynacht Greve hadde kausjonert for sin svoger Johan Christop

her Mohrsen, som var stiftamtskl.'iver og kammerråd, dertil stor

skibsreder og forretningsmann. Noe efter århundreskiftet blev

Mohrsen helt ruinert og kom i en underbalanse på over 100.000 rdl.

som embedsmann; siden satt han på Akershus i mange år. Staten

la beslag på kausjonistenes kapital i 1711 og holdt den bundet i

16 ål'. Det som Greves barn omsider fikk tilbake ved kgl. res.

av 27. september 1727, "ar ikke halvparten av deres tilgodehavende;

men så lovet kongen riktig nok å yde dem »Promotion og

Befordring«.

Henrich Greves og Machtel Thormøhlens barn var:

Ill. 1. DIVERT HENRICHA GREVE, døpt i Korskirken 23. september

1701, begravd i Mariakirken 16. februar 1784.

Det viser sig at hun var en klok og dyktig kvinne og at

hun i utpreget grad hadde farens målbevisste energi. Hun

leverte opgjør og utredninger, skI-ev ansøkninger til regjeringen,

og da dette ikke bar frem, gikk hun rettens vei til h øieste

instans. Det var henne som reddet hvad reddes kunde av

farsarven.

Gift 17. november 1729 med Jacob Krøpelien, født i Wismar

4. mars 1696, død 4 .. oktober 1766, begravd ved Mariakirken.

Han var egenhandler i Bratten på Tyskebryggen med borger-

- 119-

skap i Bergen fra 1727. Første gang gift med Anna Elisaheth

Mestmacher, død 1728.

Føl' Divert Henricha gikk inn i ekteskapet skrev hun til

kongen og minnet om at han »haver promitteret os efterladte

Schoutbynacht Hinrich Greves Børn for dend sto ore

Afgang og Forlis, vi leed udi vOl·is Arvepart, at Eders Kgl.

Mayst. vilde have dend N aade fl:H mig og mine Brødre til

Promotion. Saa jeg nu som Fruentimmer for min Persohn

icke kand søge no gen Promotion, .. altsaa haver jeg allerund.

vilde bede at Eders Kgl. Mayst. vilde allem. behage at benaadige

og skienke min tilkommende Kieriste Jacob Krøpelien,

for den mig allern. helovede N aade, dend Characteer som

Commerce-Raad.« Bevillingen kom snart, og straks efter

blev det holdt bryllup. De fikk 8 barn hvorav bare 3 vokste

op. Mannslinjen døde ut i 1933. Av de to døtre blev Anna

Krøpelien gift med Alb. Henrik Meyer på Lungegården.

Slekt efter dem finnes ennå.

Ill. 2. HENRICH GREVE, døpt 3. mars 1703, død 29. mai 1748 i

Nedstrand, Ryfylke.

Han gikk tidlig inn i armeen, blev sersjant ved artilleriet

og sekondløitnant i 1721 ved «Det hvervede Dragonregiment

til Fods«. Sommeren 1727 hadde han en kollisjon med kaptein-vaktmesteren

i Fredrikshald og optrådte så ubehersket

at han blev avskjediget. Senere på året fikk han tilladeise

til å inntre som menig i regimentet og blev igjen løitnant

her 21. juni 1728. Allerede 23. mars 1729 blev han utnevnt

til kaptein i det annet Vesterlenske regiment, så kongens

tilsagn ved opgjøret i arvcsaken har kommet til nytte.

Gift 6. juli 1738 med Edel Augusta Henriette v. d. Luhe,

døpt i Christiania 13. februar 1719, datter av senere generalmajor

ved det vesterlcnske regiment, Jacob Frederik v. d.


- 120-

Luhe, født 1658 i Mecklenburg, død 174,7 på Berge i Lyngdal,

Vestagder. - Siden blev hun (30. juni 1750) gift med Christian

Frederich Gustav Edell, kaptein ved det Bornholmske regiment

i R ensburg, Holstein, og derefter ved den sjette Jydske

bataljon. Han tok avskjed i 1774.

Henrich Greves barn bodde hos sin mor i Rensburg efterat

hun var gift med Edell. Det var tre av dem i 1752, deriblandt

sønnen NICOLAI GREVE og datteren ANNA CATHARINA GREVE.

Et skifte efter deres tante Divert Krøpelien oplyser i 1784 at

Anna Catharina fremdeles levde i Rensburg på den tid.

Derimot nevnes ingen av hennes søsken.

Ill. 3. JØRGEN GREVE, døpt 18. april 1706, død efter 1743.

I 1727 blev han utnevnt til capitaine des armes (underoffiser),

men gikk av samme år. Den 24. august 1731 fikk

han bestalling som proviant-, ammunisjons- og materialforvalter

på Bergenhus festning. Hans svigerfar, auksjonsdirektør

Bendix Ernst Mannich, stillet en sikkerhet på 1000

rdl. for ham.

Greve blev ikke gammel i stillingen. Den 3. mars 1733

forsvant han plutselig fra byen. I en rapport fra auditøren

i Bergen berettes blandt annet at »Proviantforvalteren ved

Fæstningen, Jørgen Greve, sig herfra Stædet for no gen Tid

siden udi Melancholiske Tanke haver absenterit«. Det viste

sig at han var i underbalanse og hans regnskaper i konfusjon.

Av sakens akter sees videre at han var dradd til København

og derefter til Hamburg. Hvor det siden blev av ham, vet

dokumentene ikke å berette, men det fremgår at han ihvertfall

var i live omkring 1743. Alt det han hadde kom under

beslag, og hans eiendom Rosenberg-engen, med 2 våningshus,

fjøs og 8 kjør, blev solgt. Dessuten ser det ut til at svigerfaren

fikk svi for sin kausjon.

- 121

Jørgen Greve blev 4,. juli 1732 gift med Christiane Benedicte

Mannich, død 174,7 på Stend i Fana.

Fire måneder efter at mannen var forsvunnet fikk hun en datter,

INGEBORG BENEDICTE MANNICH GREVE, som var til dåpen i Nykirken

16. juli 1733. Barnet blev begravd 15. november 1734, i Greves

familiegravsted ved Korskirken.

Christiane (Mannich) Greve skaffet sig senere skilsmissebevilling

og blev 13. juni 1738 viet til Wollert Danckertsen, født i Bergen

1712, død 1762 på sin gård Stend. Blandt deres 3 barn var Ingeborg

Benedicta, gift med etatsråd Wollert Konow.


- 122-

EN SID ELIN JE.

En samtidig av schoutbynacht Helll'icll Rollefsen Greve var

kaptein ROLF GREVE.

Kirkeboken meddeler at han var født i Amsterdam 5. april 1645,

døde i Bergen 28. mars 1693 og blev begravd 4. april ved Korskirken.

Som flere av sine landsmenn for han i norsk tjeneste i siste tredjedel

av 1600-tallet. Han må være flyttet til Bergen i tiden mellem 1671

og 75. Under Gyldenløvefeiden gjorde han jevnlig orlogstjeneste like

fra krigen begynte til den sluttet.

I 1675 førte han et mindre defensjonsskib. Det sees at han blandt

annet konvoierte et fartøi med forråd til to kompanier som kommandanten

på Bergenhus hadde sendt over land til kampfeltet. Året

efter fikk han et større skib, »Hafridderen«, på 150 lester, »et heel

snedig Fai·tøy«, som Gyldenløve hadde kjøpt i Holland og senere

solgt til Bel·gen. Et brev fra admiralitetet beretter at da skibet i

krigstiden overgikk til marinen, blev den tidligere fører, »en net,

tro og flittig« koffardiskipper, skiftet ut mot Rolf Greve »der haffuer

værit med i det sidste Slag«. »Hafridderen« blev kapret i 1681, og

Greve førte siden det store defensjonsskib »Prosperitet« til det

forliste i 1686.

Efter sin stilling som chef på et defensjonsskib av første klasse

hadde Greve marinekapteins rang. Når han ikke lå på tokt i kongens

tjeneste, seilte han for Jørgen Thormøhlen eller de rederier hvor Thormøhlen

var den ledende interessent. Ved Christian V's besøk i Bergen

1685 noteres at Greve kommanderte et av de 6 armerte skib som

Thormøhlen hadde dirigert til å besørge salutten ved den anledning.

Sannsynligvis tilhørte Rolf Greve samme slekt som schoutbynacht

Henrich Greve, kanskje var de fettere eller tremenninger. En del

av familien var altså blitt tilbake i Amsterdam. Ved skiftet efter

kapteinen var skredder Rolf Greve (Ill. 2., se s. 12) formynder for

hans barn.

- 123 -

Hans hustru, Archie (Alchie) Greve, nevnes flere ganger l årene

1682-90 og må være død før 1694. Deres barn var:

ELSE GREVE, født i Amsterdam 13. februar 1667, død i Bergen 24. juli

1693, begravd ved Korskirken.

MARGRETHE GREVE, født i Amsterdam 28. januar 1670, død i Bergen

14. august 1693, begravd ved Korskirken.

ANNA GREVE, født i Amsterdam 5. november 1671, død l Bergen

4 .. januar 1695, begravd ved Korskirken.

CHRISTOPHER GREVE, døpt i Korskirken 24.. oktober 1676, død

før 1694.

Det sees at både foreldrene og deres 4 barn døde i løpet av årene

1693-95, så de sannsynligvis er hukket under for en av de mange

farsotter som optrådte i byen.


- 124-

Kaptein M. Chr. Fritzllcr. Fru Margrethp. Frilzller.

f. Heide.

Ledd av slekten Fritzner.

1. MAGNUS CHRISTIAN FRITZNER.

FritzneI' var en søsterdattersønn av oberst Kruse. Han skildres

som en djerv og håndfast kavallerioffiser. I krigens tider meldes det

gang på gang at han er i kamp blandt de fremste, i fredstid driver han

sin gård, og det spørres lite eller intet om ham.

Han var født i Pressburg 1690. I 1711 blev han kornett ved Kruses

dragonregiment og deltok med utmerkelse i felttoget mot Karl XII

i 1716. Ved Riser hro i Høiland kjempet han ved Kruses side. Da

ohersten var hlitt såret og fanget og eskadronen tok til retrett, var

det FritzneI' som fikk stanset og samlet en del av troppene, så svenskene

gav op forfølgelsen. Han fikk løitnantsgrad efter dette. I 1717 blev

han kaptein ved livkompaniet og kom i 1718 til Trondhjem hlandt

de forsterkninger som blev sendt til hjelp mot Armfeldts innfall.

Her utmerket FritzneI' sig særlig under en rytterkamp mot overlegne

fiender ved Sundlandshroen. Året efter blev han kaptein i regulær

stilling. Så kom freden og hermed var det forbi med hans militære

- 125 -

avancement. Han døde på sin gård Ek j Nannestad, Romerike

28. oktober 174.2.

Gift 6. april 1723 med Margrethe Heide, døpt 20. juli 1700, død

28. mars 1779, datter av fogden på Øvre Romerike, Hans Heide

og Maren DOl·ph.

Il. JOHAN FRITZNER, født 10. oktober 1733 i Nannestad, død 8. juli

1803 i Fana, begravd 15. juli.

Efter artium tok han »Condition« hos sogneprest Reimer i

Løten og reiste så 6 år efter til København, hvor han fikk embedseksamen.

Han blev i 1767 utnevnt til sogneprest i Sogndal,

Rogaland,til prost i Dalane 1785 og endelig til sogneprest i Fana

23. oktober 1788. Her virket han til sin død.

Gift Il. juni 1770 med Aadel Christie, født på Tysnes 20. september

1752, død i Bergen 2. desember 1838 15 barn, hvorav:

Ill. l. MAGDALENE MARGRETHE KOREN FRITZNER, født i Sogndal

14 .. november 1771, død 10. mai 184,7, hegravd på

Åstveit i Åsane.

o

Hun blev viet 28. juni 1797 på Fana prestegård av

J. Nordal Brun til Jan Arentsen Greve, senere proprietær

på Åstveit i Åsane. Han var sønn av· gullsmed Arent

Greve og Cecilie Bredal. 8 harn, se slekten Greve.


- 126-

Ledd av slekten Christie.

ANDREW DAVIDSON CHR1STlE.

Født i Montrose, Skottland, ca. 1620, begravd i Nykirken, Bergen

7. mai 1694. Tok borgerskap som kjøbmann 1654. Engelsk konsul.

Gift a) med Griselle Willarsdatter, begravd i Nykirken 1669. Ingen

efterslekt.

Gift b) 18. februar 1672 med Anna Henrichsdatter Guthrie (Gyttri),

hegravd 19. april 1713. l barn.

n. DAVID ANDERSON CHRISTIE, døpt i Nykirken 17. juni 1673,

begravd ved Nykil'ken 9. februar 1719. Tok borgerskap som

kjøbmann 1695. Engelsk konsul.

Gift med Engel Haasewinckel, begravd l. februar 1740. 7 barn.

Hun var datter av Jan Jansen Haasewinckel og Anna Wernersdatter

Hoft.

Ill. 3. EDVARD DAVIDSEN CHR1STlE, født 26. oktober 1701, død

22. august 1757 i Bergen.

Han blev personellkapellan i V ang, Valdres 1728, i

Haus 1735, sogneprest i Tysnes 174,1 og prost i Sunnhordland

1752.

Gift a) 22. juni 1729 med Else Ulrikke Hegelund, født

l København 1713, død 1740. 8 barn.

Gift b) 2. oktober 1742 med 111 agdalene 111 argrethe

Koren, født i Etne 28. august 1722, død på Stord 24,. juli

1806. 8 barn. Hennes fOl'eldre var sogneprest Johan

- 127-

Clausen KOl'en, født 1690, død 174,2, og Drude Marie Smed, død

1763, datter av hiskop Nils Smed i Bergen.

IV. 15. AADEL CHRISTIE, født 20. september 1752 på Tysnes, død

i Bergen 2. desember 1838, hegravd i Fana.

o

Gift Il. juni 1770 med senere sogneprest i Fana Johan

Fritzner, født 10. oktober 1733, død 8. juli 1803. 15 barn.

Deres datter l11agdalene l11argrethe Koren Fritzner, født

1771, død 184,7, ektet proprietær Jan Arentsen Greve

Astveit. .

Blandt Aadel Christies brorsønner var president W. F. K.

Chl'istie, 1778-1849, og tollkasserer W. H. Christie, 1785-

1872.


- 132-

Slekten Sigwardt.

I. JOHAN SIGWARDT.

Il. MATHIAS JOHANSEN SIGWARDT, født desember 1693, død 18. mars

1738.

Han blev kapellan 1720 i Egede, Præstø amt, Sjelland og

sogneprest sammesteds i 1728. Døde i embedet.

Gift a) 25. november 1722 med Ida Hansdatter Egede, født

16. januar 1690, død 1726, datter aven tidligere sogneprest

i kallet.

Gift b) med Catharine Marie Brønstorp, født ca. 1702, død

25. november 1756. Hennes · barn var:

Ill. l. MARGRETHE SIGWARDT.

Gift a) med Peter Flindt, som døde i 1763.

Gift b) Il. mars 1770 i Strømsø, med Christian Arbo,

sogneprest til Ramnes i Vestfold, født 5. november 1726,

død 15. juni 1773. Ingen barn.

2. ITGEN SIGWARDT, død ugift. Kammerfrøken hos grevinnen

av Laurvigen. Fadder 1770 ved M. Sigwardts dåp.

3. SØREN SIGWARDT, født 23. november 1729, død 7. februar

1792 i Borre.

Efter farens død blev han opdradd i N æstved, kom

så til katedralskolen i København og blev student l

1753. Siden var han huslærer på Gisselfeldts gods l

Sjelland og tok teologisk embedseksamen i 1760.

- 133-

Samme år drog han til Norge. Her fikk han tjeneste hos presten

David Faye i Sem og stilling som personellkapellan i 1763. I 1767

blev han av grev Wedel Jarlsberg adjungert sogneprest Brønlund i

Borre som kapellan og efterfølger.! Fra 1769 var han sogneprest i

embedet og arbeidet her til sin død.

. Sigwardt var en virksom og praktisk mann. Han tok sig meget

av menighetsforholdene og særlig av skolevesenet, som var i en yderst

dårlig forfatning før hans tid. På prestegården bygde han nye hus,

ryddet jord og la store strekninger av myr og skog under plogen.

Gift a) med Ulrikke Eleonore Weinwich, begravd ved Borre kirke

8. mars 1781, 35 år gammel, datter av Jens a Møinichen Weinwich

og Dorothea .... (J. a M. Weinwich var født 1713 på Voss, forlot

stedet ca: 1732 og opholdt sig senere østenfjells. Hans far var sogneprest

til Voss Niels Christensen Weinwich, moren datter av sogneprest

Jens Møinichen til Nykirken i Bergen. - Hans hustru Dorothea .... ,

født 1732, døde 1781 i Borre hos S. Sigwardt hvor hun opholdt sig

som enke).

Gift b) med .J(aren Trane som døde barnløs 24. april 1802.

IV. l. MATHIAS SIGWARDT, døpt 13. oktober 1770, død 8. oktober

1840 i Christians and.

Han blev student i 1791, tok sin embedseksamen med utmerkelse

i 1795 og blev året efter personellkapellan i V åle,

Vestfold, hos sogneprest F. Hopstock, hvis datter han ektet.

I 1799 kom han til Tønsberg som aftensangprest, blev sogneprest

til Oslo (Gamlebyens) menighet og hospital m. m. 1804,

sogneprest til Tune 1816, stiftsprost i Christiania 1820 og

hoffpredikant i 1825. I 1832 blev han utnevnt til biskop i

Christiansand og virket her resten av sitt liv.

Sigwardt var en stillfarende mann og utmerket sig ikke

1 Grevskapets innehaver hadde kallsretten og · eide kirkene.


Fra Hordaland er det flyttet inn flere som har ført eller fører det

omhandlede slektsnavn. Mesteparten er kommet til Bergen i annen

del av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-årene. Noen - antagelig

de fleste - regner sin slekt fra gården Greve ved Lonevåg på Ostel'Øen,

andre fra gårdene Grove eller Grov. - For 1940 kan antallet av

voksne Pel'soner som fører navnet Greve og har sin herkomst fra

landdistriktet, ansettes til ca. 25 efter byens adressekalender .

I Sogn nevnes i 1768 Anna Benedieta Greve, gift med handelsmann

Jens Hveding Daniel Tønder på Indrevær i Sulen, ytre Sogn. Hun

var datter av handelsmann Didrich Greve i Bodin, se senere.

En slekt av samme navn treffes i fylket nordenfor. Således blev

lVIiehel Greve ansatt som tolder i Romsdal (nå Møre og Romsdal) i

1668. 30 år efter er Michel Hansen Greve beskikket her i samme

funksjon; han var bosatt på Vågø i Veø prestegjeld og ektet Margrethe

Andersdatter som eide V ågø. Hans ene datter Inger Margrethe Greve

giftet sig først med sognepresten i Veø, Jørgen Hansen Meyer, og

senere med den residerende kapellan sammesteds, Otto Jacobsen

Friis. Den annen, Else Greve, blev gift med handelsmann på Sunnmøre,

Aage Nielsen Finne.

Også i Trondhjem har det vært en og annen som bar navnet Greve,

men ikke tilhørte Rollef Greves slekt.

Langt flere har levd i NOTd-NOl'ge. På få undtagelser nær stammet

de fra den førnevnte Didrich Greve, fOlvalter på Tyskebryggen i

1668. Hans sønnesønn, Didrich Greve, som løste bOTgerbrev i Bergen

1707,1 var handelsmann på Rønvikberget i Bodin og gift med Riborg

Hveding, datter av sorenskriver Jens Hveding på Hammerø.

Blandt deres barn var prokurator Jochum Andreas Greve, født

1713 i Bodin, død 1765. Han var gift med Susanna Augustinusdatter

Tønder på Herø, en kusine til Hans Emahus på Dønnes, se s. 24;.

- Av prokurator Greves barn kjennes: l) Anne Marie Greve, født

1753, død 1810. Hun var gift med Ole Arentsen NOl'um, skipper og

l MimgehandeIsmenD i Nord-Norge og annetsteds i distriktene hadde borgerskap i Bergen.

- . 143 -

handelsmann på Sørvær i Gildeskål, og hadde 5 sønner med ham.

Senere ektet hun Christen Hartvig J entoft; ingen ham. 2) Christiane

Greve, født 1756, død efter 1820, gift med Benjamin Dass Angell

på Sør-Nesøen; 3 ham. 3) Didr'ich Christian Greve, født 1763, død

efter 1821, gårdhruker på Ag i Melø og styrmann. Gift med Anna

Berg; 2 sønner, l datter.

Av prolurratOT Greves søstre kan nevnes: Anna Margrethe Greve,

gift med byfogd Nils Juell i Korsør, Anna Benedicta Greve, gift

med handelsmann Tønder i Sogn, og Sophie Møinichen Greve, gift

med proprietær Ole Kleppe i Brønnviken, Salten.

De fleste medlemmer i Norge av slekten efter Didrich Greve

Rønvikberget har hatt hosted i Nordland, særlig i Salten og Helgeland.

Også i Troms og Finnmark har enkelte vært å finne.

Q


- 148 --

mers prestegjeld av skatteskyld l Y2 løp smør, landskyld l løp smør

og l tønne malt, med påstående bygninger, underliggende forpakterplasser

og tilhørende herligheter. Kjøpesummen var 4.250 spd.

14 kreaturer medfulgte, derav 8 på hovedgården og 6 hos forpakteren,

ennvidere redskaper og 5 båter. Om gravfeltet heter det

»Den efter kgl. Bevilling av 13. Oktober 1809 paa Gaardens Grund

oprettede Begravelse forbeholdes Sælgerens Familie bestandig Ret

til at holde vedlige og der, om nogen av dem ønsker det, uden

Hindring fra den nye Eiers eller Efterkommeres Side og uden at

no gen Vanskelighedi saa Henseende legges i Veien, at vorde begraven.«

Den nye eier av Åstveit satt lenge med gården og utførte betydelige

dyrknings- og anleggsarbeider her. Fra ham gikk hovedbruket over

til sønnen Conrad Meyer; kjøpesummen var 24.000 kr. hvortil kom

en rekke naturalydeiser til selgeren m. fl. Skjøtet er datert 8. september

1883. Det industrielle anlegg som G. Meyer hadde bygd ved

Eidsvågen, blev overtatt av den eldste sønn, Lyder Meyer, se senere.

Ved skjøte av 13. september 1913 avhendet Conrad Meyer Åstveit

til sin fetter Rasmus Meyer for 70.500 kr. Kjøperen døde allerede i

1916. Samme år blev to større parseller fradelt, en til Finn K. Meyer

og en til Otto Nyquist.

Hovedbruket blev under 15. november 1916 lagt til et legat med

grunnkapital l mill. kr. foruten gården. Eiendommens verdi efterat

de to nevnte parseller var utskilt blev satt til 100.000 kr. - Legatets

renteinntekt går foreløbig til forskjellige personer, men skal i sin tid

anvendes til å skaffe medlemmer av Bergens kjøbmannsstand rekreasjonsophold

på Åstveit. Gården kan ikke avhendes. Fri bruksrett til

Åstveit er forbeholdt Rasmus Meyers efterslekt m. fl. i to ledd. Først

når alle som omfattes herav, er døde vil eiendommen overgå til kursted.

Fabl'ikkanlegget ved sjøen med tilhørende rettigheter overdrog

Lyder Meyer i 1916 til sin sønn Fredrik L. Meyer, som siden solgte

det til skibsreder Jacob Kjode for 4,0.000 h. og skjøtet det til ham

20. januar 1933.

*

- 149 --

Siden den tid da gården en gang i middelalderen kom i kirkens

eie, har den aldri tilhørt selveiende bønder. Fra å være kirkegods

blev den krongods, så adclsgods, så proprietærgods. Proprietærene

var utenbygds fra. På få undtagelser nær hadde de sitt hjemsted

og sin hovedstilling i Bergen, ·selv om de for kortere eller lengere

tid tok hosted på sin landeiendom. Kun om et par av dem kan det

sies at de hadde sitt egentlige virke på Åstveit.

For det meste drev de gården helt eller delvis med brukere (forpaktere,

leilendinger), ofte 2 eller flere samtidig. Det har vært mange

husmenn (se senere), men for fleres vedkommende ser det ut til at

de nærmest var småforpaktere eller leilendinger.

Like til ut i det første decennium av 1800-tallet har Åstveit stadig

vært et hele, rettslig og offisielt; i allefall gjelder dette så langt tilhake

som dens historie kjennes. Den første parsell, Storøen, hlev

fradelt i 1816. Større utparselleringer fant sted i 1883 og i 1916

m. m. således som tidligere omtalt.

Efter jordhoken av 1661 for Bergens len var skylden 1 løp smør,

1 tønne malt. Dette var også landskylden i de følgende 180 år.

Matrikkelen av 1838 fastsetter den nye skyld til 9 daler, 8 skilling,

det høieste for noen eiendom i sognet; Stol'Øen har da fått sitt eget

gårdsnummer og er således utenfor. Ved matrikkelen av 1890 er

gården delt i 17 hruk, som opføres med en samlet skyld av 15 mark,

22 øre. Matrikkelen av 1906 - den siste - opgir at Åstveit ved

den tid var delt i 28 parseller; senere er flere utskilt.

Av husmannsplasser kjennes omkring 18 alt i alt efter pantehøker

og matrikler m. m. siden midten av 1700-tallet. Flere av dem er

ikke lenger hehygd, og somme er praktisk talt glemt, mens andre

har forandret karakter. Mange cl' nå skilt fra hovedhruket.

Gårdens egentlige hoplass har i manns minne stadig vært ved

tunet oppe i høideshåningen med utsikt mot sydvest. Imidlertid

var jo eiendommen i lang tid hortsatt i to hruk, og et av dem har da


- 150-

Åstvcit i 1942.

G. J. T .

a.ntagelig ligget i det strøk hvor den nåværende store fjos- og låvebygning

blev bygd i 1848.

Fra våningshusene løper gårdsveien i vestlig retning nedover. Den

eldste del herav slutter ved bunnen av Åstveityågen hvor eiendommen

for hadde siu sjøbruk; en arm, anlagt i nyere tid, tar av underveis

mot sydøst.

Til Eidsvågen har den oprinnelige adkomst fra gårdstunet vært en

smal og bratt ridevei mot syd gjennem »Bjørnsløipet«. Ennå bruker

lokalkjente folk denne rute som snarvei ned til vågen. - Her i bukten

under Bjørnsløipet la gjerne båttrafikken fra byen inn. Fra så sen

tid som i 1880 herettes at da presten A. W. Greve i Bergen skulde

begraves, blev hans kiste ført sjøverts til viken og båret herfra op løipet

til det mere fremkommelige strøk, hvorfra den blev kjørt til gravstedet.

- 151 -

Om gårdens bygninger i første del av 1700-tallet er det nærmere

opgave i auksjonsskjøte av 3. mai 1745 fra rådmann Schiøtts dødsbo.

Her nevnes:

»Gaarden Aars Tvedt med paastaaende Bønderhuser. Bortbøxlet

til Opsidderen Ole Aars Tvedt. De paa Gaarden staaende

Vaanhuser er: En Kiælder med Een ovenstaaende Boer Stue med

Jærn Kackelovn udij og 2de Senge Kammere .hos, item nest Stuen

et Kiøkken og Spiiskammer med overværende Lem. På Borge

Gaarden tæt ved Bunde Huusene er 2de Smaastuer med Een Jærn

Kackelovn udij samt bagen ved et stort Jldhuus.«

Stedet var altså ved den tid ikke innrettet til stadig ophold for

proprietæren. Det blev en av de følgende eiere, Nicolai Ivendorph, som

tok sig av saken. Som nevnt hadde han lenge sits bosted på Åstveit,

så det var rimelig nok at han skaffet sig mere tidsmessige lokaler her.

Ved tunet ligger to våningshus, begge med baksiden mot plassen

og fasade mot veien. Det minste - det mot nordvest - syns å ha

bevart sitt preg temmelig uforandret fra anlegget av og ligner meget

eldre Bergens-hus. Klædningen omkring dørene viser barokkprofiler

med »knekkede« lister fra tiden omkring 1750. Stokkene i veggen

er nummerert, så bygningen oprinnelig må være optømret annetsteds;

den kan også være flyttet hit fra byen. På stenterrassen foran

huset ligger en hvilende løve, hugd av klebersten. Angivelig har

den vært på Åstveit fra Jan Greves tid eller ennå tidligere; muligens

har Ivendorph tatt den med fra Tyskebryggen. 1

DetCstørste av våningshusene er det eldste, dog var det oprinnelig

mindre enn nå. Slik som det stod i begynnelsen av 1700-årene er det

beskrevet i skjøtet av 17405. Senere har bygningen undergått flere

l I barokktiden og tidligere var det skikk mangesteds i utlandet å anbringe små løver

eller ild-hunder av sten (»chiens de feu«, »firedogs«) i de åpne ildsteder for å støtte op vedkubbene

så de fikk. undervarme ; materialet i figurene var gjerne kleber 80m tåler heten.

- På Tyskebryggen var slike stcnløver anvendt i peisen ved schøtstuene. Efter brannen i

1702 gikk hanseatene over til å bruke bileggerovner istedenfor åpne gruer; men lovene

bevarte de og gav dem plass oppe på de Hate ovner. Se Koren \Viberg: Se hot stuene i Bergen.


- 156 -

Arent Greves gravstøtte.

O . I. 1912.

grei nok når den m ed rene ord uttaler at han hviler her; men kirkcbøkene

taler i mot, likeså andre kilder.

Arent Greve dødc 20. descmber 1808 på Åstveit, d. v. s. ca. 1 O

m å n c der f ø l' det var g i t t kgl. b c v i Il ing t i l a n­

I c g g a v c t f a m i l i e g l' a v ste d her.

V cd dødsfallet måtte det meldc sig spørsmål om dcn avdøde skuldc

begraves ved Åsanc annckskirke - hvor ingen av slekten var jordet -

eller annctsteds. Familien var gjenncm sinc tradisjoner knyttet til forholdene

i og ved Bergen. Den valgte å la begravelsen skje i Fana.

Her haddc svigerfar til Arellt Grevcs sønn vært sogneprest i mange

år, og h er var den avdødes bror Georg begravd i 1804.

Kirkeboken for Fana opfører i sin fortegnelse over begravdc:

l .

- 157

»1809, 4. J anuarii. Propriet air avg. Hr. Arent Greve af Aarstvedt,

741'2 Aar«.

En opgave som kunde være egnet til å bringe noen tvil finnes i

Hamre ministerialbok, hvor følgende er tilført: »6 Jan. 1809. Gravf.

Jan (?) Arent Greve, 75 Aar«. Denne anførsel - som er feilaktig

hvad fornavnet angår og unøiaktig i aldersopgaven - må imidlertid

være et omtrentlig notat fra prestens side. Han har ansett det nødvendig

at det også i kirkeboken for Hamre skulde finnes noe om

dødsfallet på Åstveit gård; med detaljene tok han det ikke så nøie,

da begravelsen skjedde i et annet prestegjeld.

Arent Greves eldste sønnesønn, presten A. W. Greve, har efterlatt

sig en sluivelse av 22. august 1876 som gir videre oplysninger. Han

meddeler blandt annet:

»Kirkegaarden blev indviet af Sognepræst Hans Bergendal. Den

første Begravelse fandt Sted der d. 24 Mai 1812, da Aadel Greve,

en Datter af Kirkegaardens Opretter, blev jordet sammesteds ...

- En Mindesten, reist over Guldarbeider Arent Greve, der ligger

begraven paa Fane Kirkegaard og boede paa Aastvedt ... , stod i

sin Tid på veien til Søen, men blev senere anbragt på tidtnevnte

Kirkegaard, hvor den endnu forefindes huggen i Marmor. .. «

N år de foreliggende momenter stilles sammen, må konklusjonen

bli denne:

Arent Greve er begravd på Fana kirkegård den 4. januar 1809,

og hans sønn har reist et gravmonument der. Senere er dette ført

til Åsfveit, hvor det foreløbig fikk henstå ved veien fra landingsplassen

mens det planlagte gravfelt blev oparbeidet, murene opført

og adkomsten gj ort i stand. En tid efter blev så støtten bragt til

kirkegården og reist på sitt fundamentopbygg. Plassen er valgt med

tydelig sikte på at minnesmerket skulde danne centret i det hele anlegg.

J an Greve som anla kirkegården, hadde regnet med at den i sin

tid skulde samle graver fra en stor slekt. Så er ikke blitt tilfellet.


- 158-

Slekten blev nok tallrik, men den forlot Åstveit, og dens døde -

på et par nær - er jordet annetsteds i landet.

Følgende medlemmer ligger på gravstedet ved Åstveit:

1. Jan Arentsen Greve, f. 1775, d. 1840.

2. Hans hustru, Magdalene M. K. F. Greve, f. 1771, d. 184.7.

3. Deres sønn, presten A. W. Greve ved D. k. f. 1798, d. 1880.

4. Hans hustru Ulrikke E. S. Greve, f. 1799, d. 1889.

5. Aadel Greve, f. 1803, d. 1812, datter av J. A. Greve.

Dessuten er 7 personer av familien Meyer hegravd her efter

spesielt samtykke fra Jan Greves efterslekt i Bergen, som fremdeles

disponerer over kirkegården.

*

Trafikken mellem Åstveit og hyen har vesentlig foregått med håt

til siste tredjedel av 1800-tallet. Riktignok løp det postvei over

Sandviksfjellet, til Eidsvåg og videre nordover, men den var nærmest

en ridevei og overordentlig tung med stigninger på op til 1. : 2,5. Til

sine tider lå den ufremkommelig; en lang omvei var den også. For

transport til og fra Åstveit blev den sjelden anvendt.

Sjøen var den vanlige alfal'vei. Derfor finner man også at da

Jan Greves enke solgte Åstveit i 1841, medfulgte en »vengebåt«

(skyssbåt), med flagg og seil, en seksåret og en fireåret båt, en seilhåt

og en skute.

I årene 1869-73 hygde staten hovedveien fra Mariakirken til

Hamre. Dette hragte selvsagt store forandringer i trafikken. Men

også delllie adkomst var jo tung og lang. Det heter at ennå en tid

utover hl ev det ofte hrukt håt mellem Åstveit og Bergen.

- 159

Fra gamle aviser.

I.

(I »Bergens Adressekontoirs Efterretllingen< 14, jan, 1809.)

PÅ PLADEN:

I landlig V raa,

ukjendi: af Verden

hviler her

Støvet af den brave Olding

ARENT GREWE.

Han fødtes den 18. October 1733,

udrustet med de skiønneste Naturens Gaver,

men

Fordom og Tidens Aand satte ham ind paa

en Bane,

for snæver for hans store Anlæg;

dog blev han sand Mester i sin Konst.

Ved stræng Flid og Sparsommelighed naaede

han sit Maal herneden:

i stille Ro at henleve sin Alderdoms Dage

for Hustru og Videnskaber,

hVOl'med han sysle de til sine sidste Timer

indtil

den 20de December 1808,

da var han ikke mere.

En Søn med talrig Børneflok ofre ham Taknem­

meligheds milde Taarer og vemodsfulde plante

Mindeblomsten paa hans GI'av.


- 167-

Navnregister.

Kursivtallene betegner de sider, hvor oplysningene om vedkommende person etc.

er mest fullstendige.

Aanensen, Anna * Jens Th. Greve, Stvg. 78

Peder, skibsreder . . . . . . . . . . . .. 78

Å stveit gård. . . . . . . . 10. 29. 34,. 144 o. f.

eiere ... .... .... ......... 145 o. f.

gravfelt .............. 148.154 o. f.

samlinger. . .. .. . . ..... 30. 35 o. f.

A lfsen, A., bestyrer, Ådalen.......... 81

Signe * ing. H. Greve, Bg. . . .. 81

AmeIn, Conrad, Bg .... ....... . ....... 14,0

Andersdt., Margr. * Michel Greve . .... . 142

Andersen, Jacob, kjøbm., Bg ..... 114.115

Angell, B. D., Nordland ...... .. ..... . 143

Arbo, Chr., sognepr., Vestfold .. .... .. 132

Archer, James G. L., Larvik. . . . . . . .. 83

Ka thleen * lektor V. Greve.... 83

Arnesen, Anna * S. Corneliussen . .. .. . 76

Astrup, Hans, eier av Åstveit .... . ... 147

Nicolai, foged, Sunnmøre .... . . 147

Bachke, Marie * lagm. C. Hartmann

Tromsø .. ... ....... .... .... 66

Baren, Rudolf v . .. . . ... ... : . . . . . . . .. 26

Behrens, Johan D., Bg . .............. 105

Berg, Anna * D. Greve, Melø .... . . .. 14-3

Anne * A. Løberg, Kongsb. 41

Rolf Greve, kjøbm., Bg. .... . . 21

Sivert, styrm ... .. ..... ...... . 21

Bergen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Bergendal, Hans, sognepr., Åsane .... 157

Besche, J. de, apoteker, Bg. . ....... 31

Bessel, Magnus, gullsm. .............. 27

Beyer, Margrethe * H. Isdal. ......... 53

Blechinberg, Claus, prokurator........ 13

Blix, stud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 12

Block, oberstl. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0

Blydt, Michael, gullsm. . ............. 102

Boen, Aase * 1.Bredal, Chr.sand ..... 128

Borchgrewinck, Henrikke * G. Prøsch 15

Brandt, doktor, Bg. . . . . . . . . . . . . . . . .. 12

Margrethe * F. Prøsch, Røros .. 16

Bratt" Bernhardine * overl. Jens Greve,

Bg ......................... 93

Henrik, kjøbm., Karlstad. . ... . 93

Breda, Lovise, Tønsberg. . . . . . . . . . . . .. 4·0

Bredal, Anne * sorenskr. L. Rennord .. 129

Cecilie '" gullsm. Arent

Greve .......... 32. 125. 129. 141

Hans L., kjøbm., Bg ...... .... 129

Helene .... ... ...... .. ....... 129

Iver, kjøbm., Bg ......... 128. 141

Iver Madsen, Chr. sand ....... . 128

Jacob, kjøbm ................. 129

Jens G., kjøbm . ......... .... . 129

Joh. Barthol. ............. . ... 129

Mads Iversen, Chr.sand ....... 128

Niels Th. R., kjøbm., Bg . .. 32. 128

Thomas R., kjøbm ............ 128

Brun, Johan N., biskop, Bg . .. .. 23.40.125

Bruun, D. N. L., oberstl. . . . . . . . . . . .. 71

D., prost, Hjelmeland ...... 70. 71

Forkortelser: * = gift med. t s. barn = død som barn. D. e. = den eldre. O. f. = og følgende.

Chra. = Christiania. Bg. = Bergen. Trhj. = Trondheim. Stvg. = Stavanger.


Wesenberg, Fr., kjøbm., Bg. 69

Harald, kjøbm., Bg. . . .... 71. 72

Jacob, kjøbm., Bg. . .. . .. . . . . 72

Ragna * kapellan Otto Greve .. 69

Wessel, Abraham, kjøbm., Bg ... ... . 116

Westerhoff, Liider, forv., Bg ... . ..... HO

Weyde, Gottlieb, skipper, Trhj. . ... . . 18

Wibe, schoutbynacht, Chr.sand .. . .. . 111

Wiberg, Koren .•. ... .. . . .... .. . . .. 151

Wibye, E. N., fru .................. 'w

178 -

Wiese, J. IL, kj obm., Bg. . .... .... . 24

Wilcken, Dorothen * arkt. J. Fiseher .. 96

Wilde, Maria * prost Thaulow, Gausd. 73

WiIlarsdt., Griselle * A. Christie . ... 126

Wingård, Birgitte * kons. A. W. Greve 53

O. P., vinhandler, Bg . ...... 52. 53

Wognsdt., Maria * .l. Egelsclorf, Bg .. . 28

Wnlf, Berte .. . . . . . . .. . ............ . 27

Wullum, Caroline * havnef. S. Juul .. 68

Wiilner, Ann" '" .L Skjoldborg . .. .. . 102

li


More magazines by this user
Similar magazines