Slekten Greve

-8 -
SIg sterkt gjeldende, og på Tyskebryggen var det begynt å melde
sig frafall i rekkene. Den dansk-norske regjering førte ved disse
tider en planmessig kamp mot tyskernes handelsregime. I tråd hermed
grep kongens befalingsmann, Valckendorff, sterkt inn for å
regulere forholdene på stedet til beste for kronen og byens borgere.
Ved Odense-recessen av 1560 blev hanseatene underlagt norsk lov
og byens vedtekt og måtte opgi sine særrettigheter. - Året i forveien
hadde Valckendorff tvunget gjellnem at de tyske håndverkslaug
blev opløst, og mer enn halvparten av deres medlemmer - de som
ikke vilde søke borgerskap i hyen - hadde forlatt stedet.
Hermed var de ytre hindringer for en ny og selvstendig utvikling
av Bergens næringsliv falt bort.
Samtidig var en hølge av opgang i konjunkturene nådd hit som
følge av den voldsomme ekspansjon på de økonomiske felter utenlands.
Handelsomsetningen og pengetilgangen øket i høi grad, og
hyens folkemengde tok et opsving som aldri før. Antagelig har
innbyggernes antall nådd op til 15.000 it 16.000 ved århundrets
utgang. Byen var ved disse tider den største i norden nest efter
Køhenhavn. Stockholm hadde ca. 7000 og Oslo knapt 2500.
Allerede før de tyske laug hlev ophevet var det mangel på håndverkere
i Bergen, så regjeringen lovet skattelettelse og andre hegunstigeIsel'
til dem som flyttet inn. Siden hl ev hehovet for tilgang i denne
borgerklasse ennå større, da så mange tyske fagfolk drog sin vei efter
opgjøret med Valckendorff i 1559.
Håndverket i byen hadde således usedvanlig gode tider med
rikelig arheid og høie priser. Følgen var at utenlandske håndverkere
strømmet til i stor mengde. Borgerlistene viser at hele 1600-tallet
igjennem og en god del senere var det overveiende antall faglærte
mestere i Bergen av utenlandsk herkomst.
Perioden fra ca. 1550 til 1610-20 var en tid med opløsning,
uro og nydanneiser, en travl fremgangstid med vekst på mange felter.
Bergens skihsfart og handelen på horgernes hender blev grunnlagt
-9-
i dette tidsrom. Det samme gjelder håndverket og dets faglige op"
bygning. I 1567 hl ev det første norske laug, gullsmedenes, stiftet,
og litt over århundreskiftet hadde hyen minst 8 håndverkslaug mot 3
I Oslo og ingen i landets ovrige hyer.
Slik lå forholdene an i Bergen da en håndverker ved navn Rollef
Greve kom til hyen i hegynnelsen av 1600-tallet. lIan tok ophold
her, skaffet sig gård og åpnet verksted; ellers er det lite å finne om
ham, noe som ikke er å undres på da opgavene i byens arkiver fra
denne tid er magre og ufullstendige.
Antagelig er han vandret inn fra Holland. Dette stottes av gamle
og ganske bestemte slektstradisjoner. På hollandsk herkomst kan
også slektsnavnet tyde, likeså en rekke av de faste fornavn som har
holdt sig i familiene fra så langt tilhake som slekten kjennes. Videre
bor nevnes at det finnes brever på hollandsk efter Rollef Greves søn,
sehoutbynacht Henrich Greve, og likeledes at det i 1600-tallet
påviselig har vært forbindelse mellem den bergenske gren og folk av
samme slektsnavn fra Holland. Endelig kan det være grunn til å
minne om at innvandringen fra Holland hadde sin hlomstring ved de
tider da Rollef Greve la veien til Bergen.
Slekten efter ham deler sig i to hovedlinjer med hans sønner
J an og Hcnrich.
Første hovedlinje.
Jan Rollefsen Greve var født i Bergen ca. 1620. Han efterlot sig
fire sønner, Rolf, Henrich, Jan og Arent.
Av de tallrike mannslinjer efter Rolf Greve kjennes nå kun l
agnatisk gren med ganske få medlemmer; dessuten finnes descendenter
av kvinneledd tilhørende denne og andre grener. H enrich
Greves linjer døde ut eller forsvant i 1700-årene. Jan Greve hadde
ingen sønner.