Utgave 5 - Forsvaret

HV 

BLADET 

Bredt samarbeid 

om nytt samband 

13: HV med observatører i Bosnia 

18: Historien bak «Grebe» 

23: Sjøheimevernet tilbake under vann 

31: Forsvarsbygg leverer varen 

4000 nye våpen 

til Heimevernet 

nr.5 2005

LEDER 

Føringer for 2006 

Det er et mål at hele den operative struktur 

skal trenes i 2006. Unntatt er de avdelinger 

som ikke har mottatt nytt materiell, eller 

avdelinger med befal som ikke har blitt 

tilført riktig kompetanse. Disse avdelingene 

skal innkalles til treninger/oppmøteøvelser 

for informasjonsutveksling, oppfølging og 

kontroll. 

Tjenesten i distriktene skal preges av 

nøkternhet og profesjonalitet. Hele vårt 

fundament er bygget på en solid plattform 

innen forvaltning, herunder personell,- 

materiell- og økonomiforvaltning. Enhver 

misligholdelse av disse skal umiddelbart 

rettes opp før man fortsetter videre. 

Ressurser skal til enhver tid søkes kanalisert 

mot den spisse ende og til oppbygging 

av operative kapasiteter. Fokuset skal for 

hele Heimevernet dreies fra drift hvor leveransene 

var styrkeproduksjon, til fokus på 

leveranser av operative kapasiteter. 

Det er viktig at alle forstår hva denne dreining 

innebærer og erkjenner at dette er en 

ny måte å drive tjenesten på. En naturlig 

konsekvens av dette er at distriktene, og 

HVST, skal bruke Guidelines of Operational 

Planning (GOP) som et verktøy for planlegging 

og ledelse. Ikke bare i rene feltmessige 

operasjoner, men også i den daglige 

tjeneste. 

Jeg har bestemt at det kun er to prioriterte 

øvelser for Heimevernet neste år. Dette er: 

• Cold Response 2006 

• FSJ’ Reaksjonsøvelse 2006 

Ved deltakelse på øvelser i 2006 skal 

de taktiske mobile kommandoplassene 

prioriteres høyest. Betydelig vekt skal 

legges på å tilføre befal kunnskaper og 

ferdigheter i nytt materiell, konsepter og 

treningsmetoder. 

Verner – Vokter – Virker 

2 HVbladet // november 05 

GIHV Brovold 

Ved utgangen av 2006 skal I,- F- og 

SHV-kommandoene ha opparbeidet seg 

kompetanse som setter dem i stand til å 

utøve troverdig kommando og kontroll over 

relevante task-oppsetninger. 

Kommandoene skal kunne lede og gjennomføre 

operasjoner med den materielloppsetning 

som de til enhver tid har. 

Det er viktig å vise for alle at vi leverer 

troverdige kapasiteter. Dette er avgjørende 

for om vi blir brukt til annet enn §13-operasjoner. 

Jeg ønsker derfor at markedsføring 

av våre kapasiteter skal prioriteres som en 

del av øvelsene i 2006, samtidig med 60 

års markeringen. 

Dette skal innarbeides som en naturlig del 

av enhver militær operasjonsplanlegging i 

forbindelse med øvelser. 

Kursvirksomheten skal primært søkes 

gjennomført ved distrikt og i region. 

HVSKS skal innrette sin virksomhet mot 

utvikling og reglementsproduksjon – samt 

til oppbygging av nye kapasiteter. 

HVUV skal utdanne kompetente befal og 

mannskaper som skal inngå i Heimevernets 

IFO-struktur. Prioritet skal tillegges 

produksjon av I-styrkekapasiteter. 

Enhver ressursmessig reserve vil jeg bruke 

der hvor jeg ser fremgang. Det vil si i de 

underlagte avdelinger som driver nøkternt 

og dreier ressurser til den spisse ende. 

Jeg understreker viktigheten av at 

Heimevernets avdelinger under hele 

omstillingsperioden også skal være i stand 

til å løse oppdrag med ambisjon tilpasset 

avdelingenes treningsstatus. 

HVBLADET 58. årgang nr. 5 november 2005 

FORSIDEN 

Heimevernet verner om vår frihet. 

Foto: Torgeir Haugaard, FMS 

REDAKSJONEN 

Heimevernsbladet 

Oslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO 

e-post: redaksjonen@hvbladet.no 

Tlf: 23 09 86 90 

Fax: 23 09 3750 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Stian Støvland 

REDAKSJONSLEDER 

Rune Haarstad 

I REDAKSJONEN 

Vpl journalist Eirik Borud 

Vpl grafiker Jonas M. Rogne 

Vpl grafiker Sebastian B. Hansen 

REDAKSJONSKOMITE 

Brigader Geir Olav Kjøsnes 

Kommandør Vidar Tollefsen 

Oberstløytnant Annar Dahlen 

Gen. sekr. Kolbjørn Schei 

OPPLAG 

85 000 

ANSVARLIG 

Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse 

og redaksjon: Generalinspektøren for 

Heimevernet 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for 

artikler og foto som sendes inn uoppfordret. 

Manus til HV Bladet sendes til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

ABONNEMENT 

Heimevernsbladets abonnementsregister 

for adresseforandringer, e-post: 

desken@hvbladet.no 

ANNONSERING 

For priser og betingelser for annonsering 

– ta kontakt med redaksjonen 23 09 69 75 

www.mil.no/hv 

www.hvrekruttering.no

03 13 

TERRORTRENING OBSERVATØRER I I BOSNIA BYEN 

Commy Den 10. nit november nit alit ip ble et ing det et 

alit, holdt senit informasjonsmøte enibh eum quis dunt for 

pratism de som odolortie vurderte dolore å søke mod stil- 

mod ling som tionullaorem observatør zzriuscin og liaison 

henis 

i Bosnia. 

nonum quat. Ut praessim 

dionseq uamcommy nummoloreet 

venibh exer autat vel utat. 

// 23 

SHV TILBAKE UNDER VANN 

Rolf Hetlelid Olsen er tilbake 

under vann – som én av i 

alt 80 nye kontrolldykkere i 

Sjøheimevernet (SHV). 

// 32 07 Øvelse Våpenopptur Christiania for I-styrken 

Quipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acipisl 

dolore modolen dreetue raesecte feugiam 

ad tie modionu llandreet do consequat luptate 

consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex 

eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam 

irit lute dolobor sim dion veliquate eum 

velit veliquis nim ex eugiat utat. 

// INNHOLD 

// 31 

FORSVARSBYGG LEVERER 

I rekordfart har Heimevernsstaben 

i samarbeid med Forsvarsbygg 

omsatt ca. 65 millioner 

kroner fra driftsbudsjettet i 

investeringer. Mye takket rask 

responstid fra Forsvarsbygg. 

Forsvarsdepartementet har godkjent Forsvarets angrepsrifle-prosjekt (AGR). Det betyr at Heimevernets 

I-styrke i løpet av perioden 2006 til 2008 vil få 4000 nye håndvåpen. Vi presenterer tre av kandidatene. 

november 05 // HVbladet 3

HV-NORGE 


PÅ KRYSS OG TVERS 

Avdukningen fant sted under 

den tradisjonelle markeringen 

av slutten på Den første verdenskrig 

og ble etterfulgt av en 

kransenedleggelse i nærvær av 

norske og franske foreninger for 

krigsveteraner. 

Under seremonien deltok 

en vakttropp fra H.M. 

Kongens Garde, et korps fra 

Landsrådet i endring 

Siste møte i perioden for 

Landsrådet gikk av stabelen 

i oktober. Det har 

vært en aktiv fireårsperiode 

hvor Heimevernet 

har vært gjennom store 

endringer. 

I en utalelse fra Landsrådet etter 

dette siste møtet heter det: 

«En aktiv fireårsperiode er nå 

over for Landsrådet for Heimevernet. 

Vi har vært med på de 

største endringene av Heimevernet 

siden opprettelsen for 

60 år siden. En endring som 

har gitt Heimevernet legitimitet 

Avdukning av fransk minnestein 

Den 11. november avduket den franske ambassadøren, Chantal Poiret, 

Frankrikes minnestein til ære for franske soldater som døde i Norge under Den 

andre verdenskrig. Heimevernet stilte med et korps under seremonien. 

og anerkjennelse. Vår anbefaling 

til det nye Landsrådet som 

skal ta fatt er; 

Grundig drøfting av arbeidsform 

og ressursbruk. 

Utarbeide en informasjonsstrategi 

med handlingsprogram». 

Harmoniserer strukturen 

Det har vært en aktiv periode 

for de 33 representantene i 

Landsrådet. Heimevernet har 

endret seg mye, og sakene for 

råd og utvalg har vært viktige. 

– De viktigste for oss i denne 

perioden har selvsagt vært å gi 

innspill til den omstillingsprosessen 

Heimevernet har vært 

igjennom, blant annet gjennom 

Heimevernet, samt abassadører 

fra Nederland, Italia, Canada, 

Polen, Tyskland, Belgia, 

USA, Storbritannia, Russland. 

Forsvarsdepartementet (alle tre 

forsvarsgrenene), Oslo Rådhus, 

Generaldirektøren i TOTAL E&P 

Norge, formannen i den franske 

minneforeningen (Souvenir 

français), formannen i Annaleforeningen 

(norske veteraner 

å følge opp stortingsvedaket fra 

juni 2004, sier generalskekretæren 

for Landsrådet, Kolbjørn 

Schei. 

Først høsten 2006 vil et fulltallig 

nytt landsråd være på plass. 

Det vil da fremstå i harmoni 

med den omstillingen som Heimevernet 

har vært igjennom. 

– Forslag til forskriftsendringer 

er i disse dager på vei til 

Forsvarssjefen. Hvis disse 

endringene til slutt blir godkjent 

i departementet, vil vi i 2006 ha 

27 representanter. Det vil også 

bli en forandring i sammensetningen 

da noen organisasjoner 

går ut av Landsrådet, mens nye 

kommer inn, forklarer Schei. 

og tidligere legionærer), Rektor 

og lærere fra Lycée René 

Cassin og en elevklasse fra Den 

franske skolen i Oslo var også 

tilstede. ° 

Rådgivende organ 

Råd og utvalgsstrukturen i 

Heimevernet er med som en 

viktig støttespiller i fred, krise 

og krig. Det skal de også være i 

den nye strukturen. 

– Det har vært en spennende 

periode hvor Heimevernet har 

vært igjennom den største 

endringen siden starten i 

1946. Men det er fortsatt store 

utfordringer fremover hvor 

råd og utvalgsstrukturen skal 

gjøre sitt beste for å være en 

god rådgiver og støttespiller for 

Heimevernet også i fremtiden, 

avslutter Schei. ° 

Av Stian B. Støvland, HVST P&I

UBHV sett fra lufta 

Under øvelse Jeger ble 

elevene på Heimevernets 

UB-utdanning i 

Finnmark overrasket av 

et Sea King-helikopter 

som plutseling hang over 

dem. 

Øvelse Jeger er en øvelse som 

Heimevernets utskrevene befalskurs 

i Finnmark (UBHV/F) 

gjennomfører for at elevene 

skal lære å klare seg i felt under 

vinterforhold uten å miste 

stridsevnen. En av oppgavene 

under øvelsen var å bygge og 

drifte en base. 

Avslørende nysnø 

– Vi ønsket å evaluere kvaliteten 

på basene og gi elevene 

en relevant motspiller under 

øvelsen, og samarbeidet derfor 

med Luftforsvarets 330-skvadron, 

forteller sjef for UBHV/F, 

major Lars Fossberg. 

En av Sea Kingens redningsmenn 

kikker ut over området 

som ble undersøkt. 

Han ble med en av skvadronens 

Sea King-helikoptre, og 

fikk se basene fra lufta. 

– Basene var bra, men mangel 

på spordisiplin røper basene i 

nysnøen. De hadde dessuten 

lite å stille opp med mot helikopterets 

termiske kameraer, 

forklarer han. 

Sea Kingens pilot, løytnant 

Bjørn Bottolfs, er også enig i 

Fossbergs karakteristikk. 

– De var vanskelige å se, og de 

ville ikke vært enkle å få øye på 

fra lufta uten kameraene, sier 

han. 

– Kjempeknall opplegg 

Kai Martin Johnsen fra Finnsnes 

er en av elevene som ble 

overrasket av helikopteret. Selv 

er han godt fornøyd med laget 

sin base. 

– Vi har etablert base i skjul. 

Som jegere skal vi ikke bli sett 

eller hørt, og vi jobber gjerne 

alene. Det er utfordrene å være 

her på UBHV Finnmark med 

jegertjenesten, forklarer han. 

Han er også godt fornøyd med 

utdannelsen i Heimevernet. 

– Det er et kjempeknall opplegg 

her på UBHV. Det blir noe annet 

enn vanlig førstegangstjeneste. 

Man får mer ut av tiden, 

og sitter igjen med en utdanning 

når man er ferdig, sier 

han og gjør seg klar til neste 

oppdrag i øvelsen. ° 

Av Øystein Vea, PIO Region 4 

November 05 // HVbladet 5

HV-09 

HV-09: Vi er i gang! 

Bergenhus HV-distrikt 09 har startet oppbyggingen av forsterknings- og 

oppfølgingsstyrken (F- og O-styrken) med kadrekurs for stabsoffiserer i 

distriktets 19 HV-områder. 

//TEKST: Fenr Ole-Jacob Abraham 

PIO HV-09 

//FOTO: Fenr Ole-Jacob Abraham 

PIO HV-09 

– Med dette kurset er vi i gang med å sette 

opp operative staber i HV-09 sine HVområder, 

sier distriktets G-3, major Nils 

Frode Vindenes. 

HV-bladet møter Vindenes i Ulven leir 

ultimo november, der områdesjefer med 

nestkommanderende, personelloffiserer, etterretningsoffiserer, 

administrasjonsoffiserer 

og sambandsoffiserer i HV-distriktets områder 

er samlet for å kurses. Dette er det 

første kurset, som omfatter HV-09s sentrale 

områder. 11 av 19 avdelinger kurses nå, 

mens det samme kadrekurset kjøres 

for HV-09s avdelinger i indre områder i 

desember. 

Stabsoffiserer i F- og O-styrken 

– Dette er et vesentlig ledd i arbeidet med 

oppsetning av forsterknings- og oppfølgingsstyrken, 

forteller Vindenes. HV-09 har 

valgt å kurse og sette opp F- og O-styrken 

under ett. Offiserene blir gitt fagrettede 

kurs, men også noen felleskurs. Hensikten 

er å etablere et godt forhold mellom distriktsstaben 

i HV-09 og sjefsnivået i HV-09s 

krigsstruktur, dvs. områdesjefene og deres 

respektive staber. 

– Kadretreningen skal gi innkalte områdesjefer 

og NKer en plattform for arbeidet 

som sjef og nestkommanderende i en 

avdeling, forklarer Vindenes. 

Ved hjelp av foredrag, gruppearbeid, praktiske 

oppgaver, dialog, erfaringsutveksling 

og ordregiving skal stabene i hvert enkelt 

HV-område gis et grunnlag for operativ 

planlegging og beslutningstagning. 

Vindenes selv gav leksjoner i ordregivning 

og planlegging for områdesjefene og deres 

NKer. 

– I dette forumet heter jeg Nils Frode, sier 

major Vindenes til kurselevene ved leksjonens 

begynnelse. 

– Det er mottatt, major, repliseres det straks 

fra klasserommet. 


STØRRE PRIORITET Det satses på HV, og det 

merkes, sier kaptein Genius i HV-09. 

– Det merkes at HV har PRI 

Kaptein David Genius er områdesjef i Bergen 

Vest. Til daglig driver han et firma som 

arrangerer underholdning til diverse bedrifter 

og arrangementer. Han er et vaskeekte 

HV-produkt som kom inn i Heimevernet 

som menig for 17 år siden og har fått all 

sin befalsutdanning internt i HV. Genius er 

fornøyd med kurset i Ulven leir. 

– Jeg synes kurset er bra, det merkes at 

Heimevernet har større prioritet nå enn før. 

Vi får mye bedre informasjon og materiellet 

til befal og soldatene blir stadig bedre. Det 

satses på HV, og det merkes. Jeg synes 

også å spore god motivasjon hos kursdeltakerne, 

og det er ingen som er misfornøyde 

med å ha blitt innkalt. Personlig anser jeg 

det som et privilegium å få være med på å 

bygge opp det nye HV. 

Løytnant Dag Kjøsnes er administrasjonsoffiser 

(adm.off). i Bergen Øst HV-område. 

– Jeg har tidligere hatt stilling som NK, 

og vet at adm.off. alltid må tidlig med i 

prosessen. Vi øver hvert år i Bergen Øst, og 

det er forsåvidt ikke så mye nytt å lære på 

kurset. Men jeg har flere konkrete spørsmål 

til ledelsen i distriktsstaben, som jeg håper 

å få svar på her i løpet av kurset, sier adm. 

off Kjøsnes. 

Søndre Sognefjorden integreres i HV-09 

Major Odd Vidar Vigdal er områdesjef 

i Indre Sogn HV-område. Til daglig er 

han avdelingsleder i en elektrogrossistforretning. 

Vigdal er USK-utdannet i Hæren 

og har vært 20 år i HV, men har også 

erfaring fra utenlandstjeneste i Libanon 

og Bosnia. Som HV-mann og som både 

områdesjef og avsnittssjef fra tidligere 

HV-10 er han en av nøkkelpersonene når 

områdene sør før Sognefjorden som del 

av HV-reformen skal integreres i HV-09s 

struktur. 

– Kurset er absolutt nyttig, for ting blir gjort 

litt annerledes i HV-09 enn i HV-10, sier 

Vigdal. 

– Jeg synes vi har fått et godt samspill med 

distriktsstaben i Bergen allerede. ° 

OPPSTART – Vi er glade for å være i gang 

med oppbyggingen av Forsterknings- og 

Oppfølgingsstyrken i HV-09, sier G-3 i distriktsstaben, 

major Nils Frode Vindenes.

Våpenopptur 

for I-styrken 

Forsvarsdepartementet har 

godkjent Forsvarets angrepsrifleprosjekt 

(AGR). Det betyr at 

Heimevernets I-styrke i løpet av 

perioden 2006 til 2008 vil få 

4000 nye håndvåpen. 

//TEKST: Eirik Borud 

HVST P&I 

//FOTO: Kapt. Erling S. Kristiansen 

// NYE VÅPEN 


NYE VÅPEN 

I PRAKSIS Tre forskjellige angrepsrifler har blitt testet over lang tid. Her en G-36. 

I tillegg til de nye våpnene vil Forsvaret 

oppgradere et visst antall av de allerede 

eksisterende AG-3. Det skal også anskaffes 


granatutskytningsrør, nødvendig logistikk og 

utdanningsmateriell. 

– Denne anskaffelsen vil sammen med tilføring 

av mørkeutrustning tilføre Forsvarets 

avdelinger et betydelig løft i den person- 

KRAFTIG En oppgradert AG-3 er 

ikke å spøke med! 

lige utrustningen, uttalte tidligere forsvarsminister 

Kristin Krohn Devold da godkjennelsen 

var et faktum. 

Lettere våpen 

Kaptein Trond Gehrken, materielloffiser i 

HV-staben, gleder seg over at HV får 4000 

nye våpen. 

– Dette er en voldsom kvalitetsheving av 

Heimevernet, stråler han. 

De nye riflene gir soldatene et lettere våpen 

med gode siktemidler, og en oppgradert 

AG-3 gir et kraftfullt våpen med 

tilsvarende økt siktekapasitet. 

Behovet for nye og oppgraderte 

våpen er relatert til behovet for å kunne 

drive strid i mørket. Derfor vil mørkeutrustning 

bli anskaffet til et begrenset antall 

våpen i et separat prosjekt. 

I-styrken får nye våpen 

– Det som er veldig bra med dette er at 

vi får en mye større kapasitet når det er 

mørkt. I tillegg vil mulighetene til å treffe 

under dårlige siktforhold blir atskillig større.

Tre aktuelle våpentyper: 

DIEMACO C-8 (CANADA) 

Kaliber: 5,56 mm x 45 

Virkemåte: Avgasstyrt 

Utgangshastighet: ca 900 m/s 

Total lengde: 850/760 mm 

Vekt m/tomt mag.: 2,8 kg 

Magasinkapasitet: 30 patroner 

Skuddvalg: Enkelt- /flerskudd 

Sikte, optisk: Valgfritt 

Det er viktig, sier Gehrken. 

Deler av AG-3-beholdningen har god teknisk 

kvalitet, og en oppgradert versjon kan 

ha god operativ verdi i inntil 10 år. 

– Vi ser for oss at I-styrken skal ha nye 

våpen, mens resten av HV beholder AG-3 

og MP-5, forteller materielloffiseren i HVstaben. 

FN HERSTAL F-2000 (BELGIA) 




Total lengde: 694 mm 





SLAGKRAFTIG En soldat viser frem en C-8 med påmontert 40 mm granatkaster. 

Åpen utlysning 

Anskaffelse av nye nærforsvarsvåpen, 

middelstungt og lett maskingevær vil skje 

gjennom separate prosjekter på et senere 

tidspunkt. Hvilket merke eller type våpen 

som vil bli brukt, er foreløpig ikke bestemt. 

De tre som imidlertid har blitt testet over 

lang tid er C-8 fra Diemaco, Colt F-2000 fra 

HECKLER & KOCH G-36 (TYSKLAND) 

// NYE VÅPEN 




Total lengde: 850/615 mm 





FN Herstal og G-36 fra Heckler & Koch. 

– Valget vil skje på grunnlag av en utlysning 

som skal sendes ut i høst. Den vil være så 

åpen at andre kandidater også kan komme 

med tilbud, opplyser kaptein Rune Nesland, 

prosjektleder for AGR-prosjektet. ° 


ØVELSE VADSØ 

Første trening for «Delfin» 

FORNØYD Maj. Arnstein Hestnes kunne fortelle at 

kommandoplasscontaineren fungerte glimrende. 


Øvelse Vadsø ble god introduksjon for HV-18s nyopprettede innsatsstyrke 

Delfin. Med motiverte soldater, godt planlagt trening og mye nytt utstyr, 

ble ikke en gang vind opp i orkan styrke noen utfordring. 

//TEKST: Øystein Vea 

PIO, Region 4 

//FOTO: Øystein Vea 

PIO, Region 4 

– Det var betydelig høyere nivå på enkeltmannsferdighetene 

enn forventet. Mannskapene 

stiller store krav til både seg selv 

og til kvaliteten på treningen, forteller sjefen 

i innsatsstyrke Delfin, major Arnstein Hestnes. 

Som sjef for HV-18s nye spydspiss 

har han akkurat lagt bak seg Delfins første 

trening, som ble svært vellykket. 

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger 

fra mannskapene. De har generelt meget 

høy motivasjon og viste en imponerende 

våpenkjennskap, særlig på AG3, forteller 

Hestnes entusiastisk. 

Før styrken kjørte til Vadsø, var det lagt inn 

en periode med opplæring og klargjøring i 

Kirkenes. 

– Vi fikk vi trent både forflytning med 

kjøretøy, overvåkning, kontroll og objektsikring, 

lederskap og instruksjon for befalet, 

vi gjennomførte grunnleggende leksjoner i 

stridsteknikk enkeltmann og etablerte lager, 

forklarer Hestnes. Også trening i maktanvendelse 

med bruk av filmskytebane og 

etikkundervisning sto på programmet. 

Alle Heimevernets innsatsstyrker er nå 

oppsatt med en mobil kommandoplasscontainer, 

og Hestnes er godt fornøyd med 

innretningen. 

– Kommandoplassen fungerte aldeles glim-

ende, og den var en super arbeidsplass. Vi 

klarte å rigge opp hele kommandoplassen 

på 57 minutter, forteller han. 

I forbindelse med øvelsen ble Delfin 

også inspisert av Generalinspektøren for 

Heimevernet, generalmajor Bernt Iver 

Ferdinand Brovold. Han ga en klar beskjed 

til mannskapene om at han var imponert 

over styrken. 

– Det er en sann fryd for meg å inspisere 

Delfin. Dette er et synlig bevis på at vi er i 

gang med kvalitetsreformen. Jeg får nesten 

klump i halsen når jeg ser dere står med 

det beste vi får av utrustning per i dag, 

fortalte Brovold. 

Innsatsstyrkesjefen er godt fornøyd med 

utstyret han har fått til Innsatsstyrken. 

– Vi fikk testet utstyret i dårlig vær med 

opp til orkan styrke i vindkastene. Tilbakemeldingen 

på bekledningen er meget bra, 

og været førte ikke til noen begrensning i 

utførelsen av oppdragene, sier han. ° 

// ØVELSE VADSØ 

«Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dere står med det 

beste vi får av utrustning per i dag.» 

GIHV Generalmajor Brovold var selv tilstede for å inspisere de nye innsatsstyrkene. 


HVST 

Skal ut med informasjon 

NYE PIO-ER Fra venstre: Øystein Vea, Trond Setså, Svein Erling Smolan, Rune Morten Jarwson. Foran: Elisabeth Eikeland. 

Et Heimevern i kontinuerlig utvikling 

trenger god informasjonsflyt, 

både internt og eksternt. Derfor 

har generalinspektøren i HV, Bernt 

Iver Ferdinand Brovold, ansatt 

og kurset fem nye presse- og 

informasjonsoffiserer. 


HVST P&I 

//FOTO: Eirik Borud 

HVST P&I 

– Målet er at presse- og informasjonsoffiserene 

skal bygge opp og lede en proaktiv 

og imøtekommende lokal pressetjeneste i 

forbindelse med større operasjoner, øvelser 

og den daglige driften rundt om i distriktene. 

Den regionale PIO vil med andre ord 

få en sentral rolle i å nå frem til våre mange 

målgrupper, sier Brovold. 

GIHV er opptatt av at HVs personell blir informert 

i god nok grad, men også at folket 

ellers i landet blir gjort oppmerksomme på 


jobben som gjøres. 

– Det er viktig å få vist fram den gode jobben 

Heimevernet gjør rundt om i distriktene, 

fastslår han. 

Må samarbeide 

En av oppgavene til PIOene blir derfor å 

fôre både lokale og riksdekkende mediekanaler 

med saker som er av allmenn interesse. 

Samtidig skal presse- og informasjonsoffiserene 

selv produsere stoff til internett 

og HV-bladet. 

Fire av PIOene skal ha ansvaret for hver sin 

HV-region, mens sistemann, kaptein Trond 

Setså, er PIO for Heimevernets skole- og 

kompetansesenter på Dombås. Distrikter 

spredt over store geografiske områder skal 

dekkes, noe som igjen betyr at presseoffiserene 

trenger samarbeidspartnere der 

ute. Meningen er at også distriktene skal 

produsere interessant stoff og informere, 

men hele tiden i tett dialog med sin respektive 

PIO. 

– Viktig arbeid 

Nyansatt presse- og informasjonsoffiser i 

region 3, major Svein Erling Smolan, mener 

det er et viktig arbeid han nå gir seg i kast 

med. 

– Dette arbeidet er utrolig viktig! Vi må få 

fram budskapet om det nye HV – hva vi 

egentlig driver med og hva vi bruker midlene 

våre på. Vi PIOer skal være sjefenes 

høyre hånd, samt sette presse- og informasjonsarbeidet 

på dagsorden, forteller 

Smolan. ° 

// Kaptein Trond Setså 

ALDER: 48 

REGION: HVSKS Dombås 

BAKGRUNN: 

• HYSVT Bil, Helgelandsmoen. 

• Formann M113-verksted infanteri- 

bataljonen, Setermoen. 

• Tre kontigenter i Libanon (Nordbat 7 

og 9, Nordco 19). 

• Mekaniker, Vatneleiren. 

• LFK Teknisk bakkebil, Kjeller. 

• HSSØ / Sanreg. Formann bilverksted, 

Lahaugmoen. 

• KVM / Sjef Matriell og drift, Dombås.

Kaptein Rune M. Jarwson 

ALDER: 31 

REGION 1: HV-01, -02, -03, -05. 

BAKGRUNN: 

• Førstegangstjeneste, Bardufoss. 

• FN-tjeneste, Libanon. 

• Befalsskole luftvern, Stavern/Ørland. 

• Luftkrigsskole 1, Trondheim/Rygge. 

• Troppsjef / lagfører, Ørland. 

• Vakthavende offiser VOBM-OPS. 

• Luftkrigsskole 2, Trondheim. 

// Kaptein Elisabeth Eikeland 

ALDER: 38 

REGION 2: HV-07, -08, -09. 

BAKGRUNN: 

• Bachelorgrad i statsvitenskap. 

• BSHVK, Helgelandsmoen. 

• Ammunisjonsbefal / offiser, 

Garnisonen i Porsanger. 

• UNPROFOR / IFOR, Bosnia. 

• LVGRP Adm. Off, Bardufoss. 

• OPS-gruppa, Bardufoss. 

• Planoffiser, KNM Harald Hårfagre. 

// Major Svein Erling Smolan 

ALDER: 50 

REGION 3: HV-11, -12, -14. 

BAKGRUNN: 

• Befalsskolen for infanteriet, 

Trøndelag (BSIT). 

• BSØA / KS-1, Gimlemoen. 

• Forsvarets forvaltnings- og stabsskole. 

• Seksjonsleder MOB VPV, Trondheim. 

• Personellsjef VPV, Oslo. 

• BN 2 / Brigade Nord, Skjold. 

• NK / Stabssjef Sør-Trøndelag 

HV-distrikt 12. 

• Har sittet i Norges Offisersforbunds 

sentralstyre siden 1982. 

• Verdensmester i havfiske. 

// Øystein Vea 

ALDER: 25 

REGION 4: HV-16, -17, -18. 

BAKGRUNN: 

• Journalist HV-staben, Oslo. 

• Bachelorgrad mediefag. 

// INTERNASJONALT 

HV med observatører i Bosnia 

Den 10. november ble det holdt 

informasjonsmøte for de som vurderte 

å søke stilling som observatør 

og liaison i Bosnia. Tilstede var 

representanter fra Hærens styrker 

og det norske liaisonteamet. 

//TEKST: Rune Morten Jarwson 

PIO, Region 1 

//FOTO: Rune Morten Jarwson 

PIO, Region 1 

Norge har i dag 20 personer i Bosnia. Ni 

av disse utgjør et av de såkalte Liaison 

Observation Team (LOT). HV-02 har fått i 

oppdrag å rekruttere fem personer til LOT. 

Disse skal erstatte personell som avslutter 

sin kontingent i februar 2006. Deltagende 

personellet blir i sin helhet avgitt til Hæren; 

det vil således ikke være Heimevernet som 

løser oppdrag i utlandet. 

Flere muligheter 

Til tross for at det kun er fem stillinger som 

skal bekles var det over 30 tilhørere i salen. 

De aktuelle stillingene er sjef for teamet, tre 

observatør/liaison og en befalsstilling med 

sersjants grad. Dette medfører at ikke alle 

kan tilbys stilling i denne omgang, men 

da HV skal ivareta dette oppdraget frem til 

2009 vil det komme flere muligheter. 

Varsle om uro 

Stig Rogne fra Hærens styrker var tilstede 

og informerte om lønn, kontrakter, lover 

og forskrifter. Det som fenget tilhørerne 

mest var nok likevel major Erlend Sandals 

personlige beretninger fra sin tjeneste som 

misjonssjef for dagens norske liaisonteam. 

LOT er EU-styrkens kontaktpunkt i distriktene 

og har blant annet som oppdrag å 

varsle dersom spenninger bygger seg opp. 

– Utfordringen er å lære seg å forstå hva 

som egentlig foregår, sier Sandal. 

Han forteller videre at en observatør må vite 

hvordan politikk, økonomi og velferdssystem 

fungerer. På Balkan har de en annen 

tradisjon enn det vi er vant til. 

– En kan si at man bør ha en sosiopolitisk 

og økonomisk forståelse. I LOT er det ikke 

nok å kun være en kløpper på 81mm bombekaster, 

konkluderer han. ° 

FENGENDE Major Erland Sandal tok turen opp til 

Lutvann for å dele sine erfaringer fra Bosnia. 


NYTT UTSTYR 

Heimevernet får moderne utstyr 

Heimevernet får nye stridsvester, 

membranuniformer, skuddsikre 

vester og feltstøvler til en samlet 

verdi av 107 millioner kroner. 


HVST P&I 

//FOTO: Rune Jarwson 

PIO, Region 1 

– Dette er et klart tegn på at nye HV prioriteres 

med moderne utstyr, sier kaptein 

Trond Gehrken, materielloffiser i HV-staben. 

Forsvarsdepartementet har nettopp godkjent 

materiellprosjektet som vil tilføre HVs 

mannskap nytt personlig utstyr. 

Ny membranuniform 

Hovedvekten av prosjektet ligger på utstyr 

til den 5000 mann store innsatsstyrken. 


MYE NYTT Heimevernet prioriteres i disse dager med nytt utstyr. 

I første omgang er det soldater fra I-styrken 

får ny type membranuniform, som 

«puster» og er vannavstøtende, og de får 

nye feltstøvler. Membranuniformen er slik 

laget at et såkalt kullfilterplagg kan festes 

innvendig til jakken, som et ekstra vern mot 

ABC-våpen. 

– Uniformen vil ikke være fóret, men 

fungere som et vind og vannavstøtende 

ytterplagg. I kaldt vær vil uniformen måtte 

kombineres med superundertøy eller 

ullfrotté undertøy, samt eventuelt ullgenser, 

forklarer Gehrken, og legger til at kombinasjonen 

ullfrotté undertøy samt genser under 

en membranuniform er en meget god og 

fleksibel kombinasjon. 

– HV prioriteres 

Nye stridsvester kjøpes inn til alt personell i 

HV, og 5000 håndvåpenbeskyttende vester 

kjøpes inn som en ressurs til HVs organisasjon. 

I tillegg inngår også innerbekledning 

av typen superundertøy i prosjektet. 

– Heimevernet er naturligvis glad for å bli 

tilført moderne materiell, noe som klart 

viser at oppbyggingen av HVs nye styrkestruktur 

prioriteres, sier kaptein Gehrken. 

Flere gode nyheter 

Heimevernet er også i ferd med å få nye 

containerbaserte ledelses/kommandoenheter 

– én til hvert distrikt. Disse sentralene 

er koblet opp mot nytt moderne sambandsutstyr 

som Multi Role Radio og Lett 

Felt Radio, noe som vil gjøre HV langt mer 

effektivt og slagkraftig. °

Bredt samarbeid for nytt samband 

I løpet av to uker skal det 

gjennomføres operative prøver 

på forsvarets nye digitale 

kommunikasjonsenhet «Lett feltradio» 

(LFR). Alle forsvarsgrenene 

sammen med Heimevernet har 

deltatt, og snart er utstyret klart til 

bruk. 


PIO, Region 4 


PIO, Region 4 

– Vi gjennomfører nå operative prøver for 

å rette på funksjonalitet og kvalitetssikre. 

Forsvarets logistikkorganisasjon har først 

gjennomført tekniske tester, og når våre 

operative prøver er gjennomført, skal radioen 

testes av grensevakten ved Garnisonen 

i Sør-Varanger (GSV), forteller kaptein Stein 

Erik Voldengen ved Heimevernets Skole- og 

kompetansesenter. 

LFR-en er teknisk ingen sensasjon, men 

vil utgjøre en stor forskjell for brukerene av 

systemet. 

– Det som er nytt er at vi har fått en så liten 

digital radio som i tillegg har kryptering og 

er til bruk på lag- tropps- og kompaninivå, 

forklarer kaptein Morten Juland i Sambandsbataljonen 

i Hærens styrker. Han forteller 

også at radioen er fullt kompatibel mot 

Multi Role Radio (MRR), en av Forsvarets 

andre kommunikasjonsenheter. 

Alle forsvarsgrenene kommer etter hvert til 

å ta i bruk LFR. Først ute er GSV, men også 

Heimevernet får tilført over 2000 radioer 

primært øremerket de nye innsatsstyrkene. 

Det meste av utstyret kommer i løpet av 

2006, og i fram til 2008 skal 5000 radioer 

leveres til hele Forsvaret. ° 

PRAKTISK LFR-en vil utgjøre en stor forskjell for brukerne av systemet. 

// NYTT UTSTYR 


ØVELSE 

Stor øvelse i Levanger: 

HV-12 bisto politiet i «terrordrama» 

Tankbilulykke, busskapring og 

unormalt mange med hodepine og 

diaré på legevakta utløste full terroralarm 

i Levanger. Både politi, 

brann- og helsevesen, Sivilforsvaret 

og Heimevernet var involvert 

da terrorberedskapen for alvor ble 

testet i Nord-Trøndelag. 

//TEKST: Svein Erling Smolan & Eirik Borud 

PIO, Region 3 / HVST P&I 


HVST P&I 

Hele 850 personer deltok i pilotprosjektet 

som ble ledet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet 

og Beredskap (DSB). Både 

politi, brann- og helsevesen, Forsvaret og 

Sivilforsvaret deltok. Terrorøvelsen var den 

største kriseøvelsen i moderne tid i fylket. 

Den foregikk i Levanger og Verdal, og målet 

var å teste lokalsamfunnets evne til å takle 

store kriser. Til sammen deltok 500 personer 

fra lokale myndigheter. 

Ville trenge seg inn 

I tillegg var rundt 250 personer fra frivillige 

organisasjoner med som statister og 

markører under øvelsen. Heimevernet var 

representert ved Trøndelag heimeverns- 


distrikt 12 (HV-12). HV-12 ytte bistand til 

politimesteren i Nord-Trøndelag og stilte 

med rundt 100 personer fra Levanger 

HV-område, distriktsstab, liaisonoffiserer og 

observatører. Oppgaven var å hjelpe til ved 

en skole der terrorister hadde tatt gisler. 

– Mens politiet dannet en indre sirkel, 

fikk vi ansvaret for å danne en ytre sirkel. 

Ingen skulle slippe inn, samtidig som vi 

skulle verne sivilbefolkningen. Utenfra kom 

sympatisører av terroristene og ville trenge 

seg inn, forteller major Jostein Hammer, 

G-2 i HV-12. 

Nyttige erfaringer 

Han mener samarbeidet med politiet fungerte 

utmerket. 

– Samvirket med politiet fungerte meget 

godt. I tillegg erfarte vi at Levanger HVområde 

er organisert på en sånn måte at vi 

kunne reagere på rett plass til rett tid. Ogs 

vi viste stridsutholdenhet og stod løpet ut, 

sier Hammer. 

Under øvelsen ønsket ledelsen å synliggjøre 

at det er et stort potensiale i å koordinere 

på tvers av de forskjellige etatene. Selv om 

øvelsen dreide seg om terrorberedskap 

denne gang, kan erfaringene herfra lett 

overføres til andre scenarier. Eventuelle 

naturkatastrofer som jordskred, flom eller 

store trafikkulykker er situasjoner hvor 

erfaringene fra slike beredskapsøvelser vil 

STOPP Politiet sørget for at ingen slapp inn til skolen der gisseltakerne holdt til. 

KLARE Eivind Hagen (f.v.), Knut Erik Henrikø 

og Jan Arve Svendgård gjør seg klare til å bistå 

politiet med vakthold. 

komme godt til nytte. 

Har tatt lærdom 

– Kun en slik øvelse gjør det mulig å 

oppøve ansvarsforhold i krisesituasjoner, 

hevder major Hammer.

Planleggingen av øvelse Nord-Trøndelag 

startet allerede i januar, men underveis har 

staben tatt med lærdommer fra sommerens 

mange mindre naturkatastrofer. Blant annet 

har de fokusert på kommunikasjonen 

med media og pårørende. I den sammenheng 

har DSB samarbeidet med medielinjen 

ved Levanger videregående skole som 

også deltok i øvelsen. ° 

PÅ AVSTAND Nysgjerrige skoleelever ble holdt på 

behørlig avstand. 

Trening «Haugaland» 

Motivert forsterkningskommando 

i HV-08 

Årlig trening «Haugaland» gikk av 

stabelen i Nord-Rogaland i slutten 

av oktober. 400 innkalte mannskaper 

møtte til første trening i 

henhold til kvalitetsreformen. 

//TEKST: Kapt Elisabeth Eikeland 

PIO, Region 2 

//FOTO: Oblt. Rolf C. Wold 

Distriktssjef HV-08 

– Fokus på treningen har vært kvalitet, sier 

øvingsleder, oberstløytnant Wold. – Vi har 

gjennom god planlegging oppfylt de krav 

som kvalitetsreformen stiller. 

Gjennom gode forberedelser og koordinert 

undervisning har vi utdannet styrkene til å 

heve det generelle nivået på enkeltmanns- 

og lagsnivå. På denne treningen har vi 

bevist at kvalitetsreformen er et faktum og 

vi tillater oss ikke å hvile på våre lauvbær, 

poengterer distriktssjefen. 

Et steg videre 

Major Oddbjørn Erichsen, som er Sjef 

F-styrken, forteller at øvelsen har vært en 

suksess. Vi har nå startet en utdanningsprosess 

som er et steg videre i riktig 

retning. Vi har oppnådd våre midlertidige 

målsetninger gjennom denne aktiviteten 

i Nord-Rogaland. Og viktigst av alt er den 

positive tilbakemeldingen fra mannskapene, 

som viser at HV-08 sine anstrengelser 

for å lykkes i kvalitetsreformen nå bærer 

frukter. Forsterkningstyrken gjennomførte 

treningen med innkalte befal og mannskaper 

fra områdene Karmsund , Karmøy 

og Kårstø. Karmsund og Karmøy HVområde 

trente på hele Karmøy mens Karstø 

HV-område trente med utgangspunkt 

Tysvær sør. 

// TRENING HAUGALAND 

Ser utfordringer 

Kvalitetsreformen i Heimevernet har stilt 

krav som vi har lykkes i å oppnå, og samtidig 

gitt oss en bekreftelse på at vi er på rett 

vei. Ytterligere treninger vil forsterke hva vi 

har oppnådd under årets trening, som jeg 

vil karakterisere som meget vellykket. Gjennom 

trening Haugaland har vi bevist at vi 

er i stand til å forsterke innsatsstyrken samtidig 

som vi bevarer vår utholdenhet. Det 

har blitt fokusert på kvalitet, fleksibilitet og 

mobilitet, avslutter han med. Vår erfaring 

etter denne treningen er at mannskapene 

er godt motivert og med et uklanderlig 

humør, forteller G-1 major Geir Lunde. Alle 

har sett på treningen som en utfordring og 

jeg har ikke overhørt noen som har klaget 

på gjennomføringen. Mannskapene har 

sett utfordringer og ikke problemer, avslutter 

han. 

Utålmodige 

G-2, major Jørn G Meringdal forteller ivrig 

om trening Haugaland. Han har vært i HV 

siden 1993, og i følge ham har det har aldri 

skjedd så mye i Heimevernet som i løpet 

av de to siste årene. Dette er noe som jeg 

også har registrert på befal og mannskap. 

Godt motiverte befal og mannskaper har 

kanskje ikke vært vårt varemerke tidligere, 

men jeg ser helt klart et markert skille 

under denne treningen. Kvalitetsreformen 

har nådd en målgruppe som nå er positivt 

utålmodige med å komme i gang med 

den videre utvikling og oppbygging av IFO 

strukturen. Befal og mannskap gir uttrykk 

for at vår reduksjon av Heimevernet har 

vært nødvendig. Resultatet har de sett i 

form av nytt materiell og utstyr som igjen 

har medført motivasjon ønske om videre 

kurs og utdanning i Heimevernet. ° 


INNSATSSTYRKENE 

// TEKST: Jon Vegard Lunde 

Det begynte tragisk. 10. oktober 1943 skulle 

seks mann hoppe ut i fallskjerm i fjellet 

mellom Atndalen og Østerdalen: Torbjørn 

Hoff fra Elverum, Henning Løkken fra 

Stor-Elvdal, Alf Graven og Hans Storhaug 

fra Rena, Arne Øvergård fra Vang og Jens 

Beck fra Nittedal. 

De tre i det første flyet landet etter planen. 

Det andre flyet med Hoff, Løkken og Beck 

skulle komme en time senere. Men de 

første hverken så eller hørte noe til det. 

De ventet og lette, men etter mer enn to 

måneder valgte de tre som var i live å legge 


Fire karer tilbake fra avblåst sabotasjeaksjon mot vendetunnelen på Dombås. 

Fra venstre Kjell Aubert, Dick Zeiner-Henriksen, Arne Ratchje og Rolf Øvergaard. (Foto: Oddvar Dobloug. Utlån: Jo Øvergaard). 

Kompani Linge-gruppa Grebe: 

Slit, dramatikk og tragedie mellom 

Det er et godt valg å gi innsatsstyrken til HV-05 navnet 

«Grebe». Kompani Linge-gruppa med dette navnet opererte 

både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen – men mest mellom 

dalførene. Gruppas historie strekker seg over det siste 

halvannet år av andre verdenskrig. 

veien over til Sverige. Først gradvis – og til 

dels flere tiår etter krigen – ble de andres 

skjebne klarlagt: Flyet hadde navigert 

feil og sluppet dem over Rambergsjøen i 

Rørosområdet. En dis over vannet skjulte at 

det ikke var islagt. Alle tre druknet. 

Først i mars 1944 var Arne «Gubben» 

Øvergård som leder, Hans «Kyllingen» 

Storhaug og Alf «Per» Graven klare til 

innsats igjen, nå med Hans «Diplomaten» 

Lund fra Askim som ny telegrafist. Nå 

gikk de på ski fra Sverige. Oppdraget var 

å rekognosere droppeplasser og lagerplasser, 

ta imot og lagre våpenslipp fra fly, 

og planlegge angrep på kommunikasjonslinjene. 

Det første hovedkvarteret ble lagt 

til Holmsjøen øst for Sollia i Atndalen, 

og fra nyttår til frigjøringen holdt de til i 

«Rudshytta», også kalt «Ambassaden», 

litt lenger sør i det samme fjellområdet. 

Sommeren og høsten 1945 var de mye på 

farten, blant annet i Ringebufjellet. 

Lingekarene Jon Gunleiksrud og Oddvar 

Dobloug sluttet seg til gruppa 15. april. De 

hadde begge drevet som instruktører i de to 

dalførene siden 1942. Den neste som kom 

var Rolf Øvergaard fra Sollia, som hadde 

vært kontaktmannen deres på Atnbrua. 

Han unngikk så vidt å bli arrestert i juni 

1944, og ble innlemmet i gruppa. Siden 

fikk de flere forsterkninger, til de våren 

1945 var 14 mann. 

Alle flyslipp i Nord-Østerdal unntatt ett fant 

sted i fjella mellom Alvdal og Sollia, og ble 

tatt imot av «Grebe». Tre av dem kom 

sommeren 1944. Men om høsten, mens 

de oppholdt seg i Ringebufjellet, mislyktes 

alle slipp. Dessuten var en «dump», 

et utstyrslager, blitt oppdaget og mat og 

klær var stjålet. Det ble mangel på både 

mat og vinterklær, og av sikkerhetsgrun-

INNSATSSTYRKE NE 

Heimevernets nye innsatsstyrker 

har fått navn etter ulike operasjoner 

utført av mostandsbevegelsen under 

krigen. 

Dette er den første artikkelen i en 

serie som vil ta for seg historiene 

bak de nye innsatsstyrke-navnene, 

og vi starter opp med historien bak 

«Grebe». 

ner var de ikke ute av klærne den høsten, 

hverken natt eller dag. Høsten 1944 var 

ekstra nedbørrik. Det ble derfor en alminnelig 

foreteelse å legge seg våt i et vått telt, 

eller en fuktig jordhule, i ly av steiner eller 

fjellhamrer. Senere på høsten ble det ofte 

overnatting på frossen mark og fortsatt med 

undertøy som mer lignet et panser enn et 

porøst undertøylag. 

Hvorfor ikke undertøy ble skaffet på det 

sivile marked? Fordi kontakt til sivile – til 

og med til Milorg – bare skulle gripes til 

som nødhjelp, skrev Jon Gunleiksrud etter 

krigen. 

Dette siste viste seg snart helt urealistisk. 

Tvert imot ble milorgfolk i Alvdal og Sollia 

viktige medspillere. Mat ble båret på ryggen 

fra begge bygdene. Avstandene var større 

til Alvdal, men det var flere gode skiløpere 

der – dette var landets fremste skiløperbygd 

på den tiden. 

I november 1944 dro Arne «Gubben» 

Øvergård på permisjon til Stockholm, og 

kom ikke tilbake. 12. juli var han blitt fratatt 

kommandoen over Grebe. Den ble overtatt 

av Jon Gunleiksrud med Oddvar Dobloug 

som NK. «Gubben» var ingen god leder. 

Det var gnisninger, og det gikk ut over 

innsats- og arbeidsviljen. Arne Øvergård 

ble siden sendt til Østfold som instruktør, 

og tok giftpillen sin etter at han kom til å 

treffe en av elevene med et vådeskudd. Det 

verste var at den som ble truffet, bare fikk 

et uskyldig kjøttsår. 

Etter at Rolf Øvergaard sluttet seg til 

«Grebe», ble søsteren Marit Øvergaard 

Erichsen hovedkontakt i Sollia sammen 

med Helge Nesset. Marit var rundt 30 år 

gammel og sportslig til tusen, uredd, fana- 

tisk motstander av nazistene, og klok og 

effektiv. Det var rift om å bli utpekt til turer 

ned til Marit. 

Julekvelden 1944 inviterte hun hele 

«Grebe» ned til seg og alle åtte kom, 

pluss den påtroppende distriktssjefen Leif 

Norberg. Julaftens morgen opprant med 

klarvær og kaldt; en fin, rosa himmel og 

ellers hvitt, hvitt så langt øyet kunne se. 

Hvem kunne tro det var krig og elendighet 

i verden? De smeltet snø og stelte seg så 

godt de kunne, og beregnet så de skulle 

komme fram i skumringen. I døra sto Marit 

og tok imot dem. Hun var kledd i en vakker, 

rød bunad, og det store, blonde håret 

hang utslått. Det var varme på peisen, 

ribbe og pølse, hjemmebrygget øl og dram. 

En julekveld ingen glemte. 

Jernbanen angripes 

29. desember kom særmeldingen: 

«Sommerfuglen til ekornet: Forestillingen 

gikk ganske godt». Det betydde: Begynn 

angrep mot jernbanen i begge dalfører. 

Samtidig kom dette telegrammet til Grebes 

sender: «Uten ytterligere ordre skal aksjon 

igangsettes mot både Dovrebanen og 

Rørosbanen, fra tidligst, og helst natt til 6. 

januar.» 

Natt til 6. januar sprengte Grebe og Milorg 

i samarbeid bruene over Tronsåa og ved 

Nyeggen i Alvdal, og over Tresa nord for 

Koppang. Karene fra Sollia skulle sprenge 

jernbanen ved Hanestad. Da de kom 

fram ved 3-tida om natta, viste det seg at 

Glomma gikk åpen, så de kom ikke over. 

Til Gudbrandsdalen dro Jon Gunleiksrud 

og tre til. Meningen var at sabotasjen 

der skulle utføres i samarbeid med 

gruppa «Woodpecker» og med milorg, 

men de kom ikke i kontakt med noen av 

dem. De sprengte likevel noen skinner i 

Bredebygden like sør for Otta. 

Noe senere sprengte tynsetingene brua 

over Tela på Telneset. 25. januar tok 

«Oskar» Dobloug og to til brua over Åsta. 

Det ble også gjennomført en sprengning 

ved Ringebu. 

Men Jon Gunleiksrud fikk ryggproblemer 

med hekseskudd og isjias. På vei sabotasjeoppdraget 

i Ringebu ble han så dårlig 

i ryggen at Hans Storhaug måtte overta 

ledelsen. Gunleiksrud var til slutt så utkjørt 

at han la seg ned, greide ikke sitte heller 

for smertene og ville at de andre skulle 

fortsette uten ham. De andre mer tvang 

enn overtalte ham til å gå videre, og tok 

oppakningen hans. De regnet med at hvis 

han ble igjen, ville han ta «pillen». 

Etter at de kom tilbake ble det klart at han 

måtte på sykehus. På Lillehammer hadde 

de en overlege som han var trygg på – han 

hadde ligget der før. To av de andre måtte 

følge ham over fjellet til Ringebu. Det må 

ha vært vanvittig vondt for hvert skritt. 

Ploge kunne han ikke, så i utforbakker 

bandt de et tau om livet på ham og holdt 

igjen. 

Inne på fjellet møtte de uvær, det var 

snøfokk imot og nesten uråd å gå. Ei lita bu 

bygget for veiarbeiderne reddet dem. Ñ 

Gudbrandsdalen og Østerdalen 

TANTE MARIT Ingen kan være forundret 

over at det var rift om turene ned til Marit 

Øvergaard Erichsen på Atnbrua i Sollia. 

(Utlån: Jo Øvergaard). 

GREBE 


INNSATSSTYRKENE 

VASKING Grebe-sjefen fra sommeren 1944, Jon Gunleiksrud, mente renslighet var en forutsetning 

for trivsel og disiplin. 

Der var det også ovn. Gunleiksrud la seg 

rett ut og sovnet. 

De våknet grytidlig og fikk stablet «Sigurd» 

på beina, hvit i ansiktet, med tau til en 

foran og en bak. Først i mørkningen var de 

framme der det heller ned mot Ringebu. 

Her gjorde de som sist de skulle ned i 

dalen, hugg hver sin granlegg og satte seg 

skrevs over. Men forrige gang hadde ingen 

hekseskudd. Heldigvis bodde Sigurds kontaktmann 

der tømmerløypa kom ned. De 

to andre fikk ikke følge ham dit. Det siste 

de så var Sigurd som nå krabbet alene 

bortover på veien og forsvant i mørket. 

Grebe fikk også ubehagelige oppdrag. To 

ganger var karene ute og likviderte folk de 

mente truet motstandsbevegelsen – ei 37 

år gammel barnepleierske i Ulsberg og en 

jeger og fjellmann på Tretten. 


I begynnelsen av januar flyttet de til det nye 

kvarteret, «Ambassaden». I et par grantrær 

ble det laget en platting som ble brukt 

som utkikkstårn. Der var det en mann på 

vakt fra det lysnet om morgenen til det ble 

mørkt om kvelden. Fra tårnet gikk det en 

ringeledning inn i hytta. Hele stedet var 

underminert. De kunne tenne lunter, og 

de hadde snubletråder som utløste skudd. 

Hans Storhaug glemte en gang at det var 

lagt sprengladninger rundt hytta. Han tok 

glad og fornøyd farvel med de andre og 

vasset rett i snubletråden så en ladning ble 

utløst – til allmenn latter. 

Gunleiksrud var nøye med disiplin og 

renslighet. Men det kunne gå for vidt. 

«Diplomaten» hadde en gang varmet opp 

vann til fotbad i den store kjelen de laget 

mat i. Da karene kom inn til «tea break» 

var han ikke rask nok til å avslutte. Den 

snarsinte Fredrik Brandt ville skyte ham 

på flekken, og temperaturen var høy til 

Dobloug og Rolf Øvergaard kom inn og fikk 

dempet det hele med latter og fleip. 

Harde turer var det ingen mangel på, 

tobakk, derimot… En gang de lå sør i 

Ringebufjellet kom «Kyllingen» på at 

han hadde en 20-pakning liggende i en 

«dump» ved Holmsjøen. Det var jo bare 

en 10 mils vei, så han la av gårde. En uke 

senere var han tilbake – med røyken sin. 

Seks mann fra lufta 

23. februar 1945 var det ventet fallskjermslipp 

til Grebe – med nye mannskaper. Alle 

som fikk oppleve et fallskjermslipp under 

krigen, kunne når som helst senere i livet 

lukke øynene og se det hele som i en film. 

Richard Zeiner-Henriksen har beskrevet 

det slik: 

«Plutselig, kanskje noen mil unna, ser vi 

noen skygger mot stjernehimmelen og det 

blinker av og til litt i lyset fra månen, som 

svær og gul stiger opp over Gråhøgda bak 

oss. Og nå hører vi det! Den fine, høye 

symaskinlyden til de britiske og amerikanske 

flyene. Oscar roper ‘‘Tenn lyktene’’ og vi 

retter dem mot flyene som nå kommer susende 

mot oss. Det er som de har retning 

direkte mot oss og vi nesten kneler ned for 

ikke å bli truffet.» 

«Det er to store, fire-motors Sterling bombefly 

som kommer susende, svære spøkelsesfugler, 

og så noen hundre meter borte 

ser vi et svakt lys fra åpningen i gulvet og 

ut velter mørke klumper med fallskjermene 

etter seg som stenglene på en blomst. 

Og plutselig åpner de seg; et rykk, farten 

stanser og de svever som løv mot bakken. 

To fly, og med ett er luften full av skjermer 

i alle farver; sorte, hvite, røde, blå, grønne. 

brune og så til slutt kommer, like over oss, 

seks kakhi skjermer. Så dundrer flyene inn 

over oss med lange eksosstriper etter de 

fire motorene i den kalde natteluften; ikke 

noe symaskinlyd nå, nei, med tordnende 

brøl fra åtte svære motorer svinger de i en 

lang bue over Gråhøgda, blir borte og noen 

minutter senere kommer de tilbake over 

oss, nå høyt oppe, blinker «Good Luck» og 

forsvinner vestover i natten, mens symaskinlyden 

blir svakere og svakere. Til slutt er 

fjellet stille igjen.» 

«Men nå hører vi stemmer! ‘‘Kyllingen’’ 

hoier oppover i natten og ler høyt med 

sin karakteristiske latter som har gitt ham 

oppnavnet, og ovenfra kommer en stemme

i mørket: 

– Jaggu er det ikke Kyllingen som tar imot 

oss.» 

Det kommer to fly til en halv time senere, 

og tidlig neste morgen er det et nesten 

håpløst syn som møter. I hele dalsøkkets 

lengde, kanskje en kilometer, ligger fallskjermer 

i de mest lysende farger, 77 i alt. 

Kommer det et tysk fly nå, er de solgt! 

De setter av gårde for å få pakket sammen 

fallskjermene. De er nesten framme ved 

de nærmeste, når de bråstopper og blir 

stående urørlig. Langsetter den andre siden 

av dalsenkningen kommer to skiløpere. 

Grebe-karene synker langsomt ned på 

kne for å bli mindre synlige. Når hele det 

fargesprakende sceneriet blir oppdaget 

vil ryktene om en hel hær i fjellet spre 

seg som ild i tørt gress. Og om de får tak 

i de to skiløperne, hva skal de gjøre med 

dem? Ikke skyte dem, ikke ta dem med til 

«Ambassaden» – for kommer de ikke hjem, 

vil de bli ettersøkt over hele bygda. 

De venter og ser. Langsomt, langsomt går 

de to der oppe i lia. Men det er noe som 

ikke stemmer. De går ikke etter hverandre, 

men ved siden av hverandre. Når de 

kommer nærmere, ser de at den ene er ei 

ung jente og den andre en ung gutt. Og de 

går nærmest og ser hverandre dypt inn i 

øynene og har ikke blikk hverken for fargeklattene 

i snøen eller for mystiske menn 

i fjellet. Det er bare helt tydelig at de ikke 

oppdager noe som helst, for de stopper 

ikke et øyeblikk, snur ikke på hodet – bare 

forsvinner over kanten. 

Hände hoch! 

24. februar dro Oddvar Dobloug og Rolf 

Øvergaard til Otta. Oppdraget var å sprenge 

jernbanebrua i Rosten, det trange gjelet 

i Gudbrandsdalen mellom Sel og Dovre. 

Men de innså at det ville være ugjørlig. 

Milorgmannen Ottar Havn mente det ville 

være effektivt å sprenge pumpehuset der 

lokomotivene fylte vann. Han fikk laget 

seg en nøkkel til pumpehuset, gikk inn og 

tegnet pumpeverket. Rolf og Oddvar gikk 

inn i pumpehuset. Ottar holdt vakt utenfor. 

Det var mange bensinkanner i bua. Og 

dem satte de inntil ladningen. Eksplosjonen 

lyste opp hele dalen. Bare grunnmuren av 

huset sto igjen. 

Så ville Grebe forsøke seg mot vannverkene 

på Hjerkinn og Fokstua i samarbeid 

med Woodpecker-gruppa. De overnattet 

i ei hytte i Kvitdalen ved Hjerkinn og 

AMBASSADEN Rudshytta eller «Ambassaden» – slik kalt bl.a. fordi «Diplomaten» var den mest 

fastboende der – var hovedkvarteret fra januar 1945 og ut krigen. (Utlån: Jo Øvergaard.) 

rekognoserte. 

Når alle forberedelser er ferdige blir de 

overrasket av to tyske feldwebler som er 

ute på skitur. Oddvar Dobloug, som er i 

sivil, går ut og begynner å smøre ski. Han 

har pistolen innenfor buserullen. Den ene 

tyskeren tar av seg skiene og kommer 

bort til ham – Legitimation! sier tyskeren 

arrogant. «Oskar» viser legitimasjonskortet 

sitt. Tyskeren er på vei tilbake til skiene. Så 

snur han seg og spør om «Oskar» er alene. 

Han svarer at de er to, men den andre er 

ute på ski. Men så oppdager tyskerne at 

det ligger enda et par ski bak hytta, og lurer 

på hvem som eier dem. Dobloug later som 

han er overrasket over at kameraten ikke er 

ute på ski, og roper på Rolf. Da svarer Rolf 

ja, og Dobloug har ikke annet å gjøre enn 

å be ham om å komme ut. Han er nemlig 

også i sivil. 

Men de har tatt seg inn i hytta gjennom 

et vindu på baksiden, de har aldri gått 

gjennom døra. Og døra er fastiset. Dobloug 

underholder tyskerne med løst prat mens 

karene jobber med å få opp døra. Rolf 

finner ei øks i hytta og prøver å bende 

døra over issvullen nede, men Kåre Hellan 

fra Woodpecker er utålmodig, tar fart og 

sparker til. Plutselig spretter døra opp, og 

den som da er nærmest døra og snubler ut 

er ikke Øvergaard, men Kåre Hellan i full 

uniform og med en stengun i hendene. 

– Hände hoch! kommanderer Hellan og 

Dobloug, samtidig som Dobloug trekker 

pistolen. Tyskerne rekker først hendene 

i været, men bråsnur og prøver å stikke 

av. En salve fra Hellan og tre skudd fra 

Dobloug gjør ende på dem. Nordmennene 

drar dem inn i hytta og tar våpen og kikkerter. 

Angrepet mot jernbanen blir avlyst, 

og de kommer seg unna. De går sju mil 

tilbake i ett strekk den natta. 

Grebe-gjengen hadde en siste idé: Nord 

for Dombås går jernbanen i en såkalt 

vendetunnel, en hårnålsving inne i fjellet; 

Grønbogen heter den. Om de stoppet et 

sørgående tog på Fokstua, beordret alle ut, 

satte toget i gang, og avsporet det i full fart 

i den trange, skarpe svingen i tunnelen, 

ville det kile seg fast og sperre jernbanen i 

lange tider. 

Men før de kommer så langt får de telegram 

fra London om at alle operasjoner 

skal avlyses til nærmere ordre. Det skinner 

gjennom at det er fordi krigen snart er slutt. 

° 

I bind 2 og 3 av bøkene om hjemmefronten på 

Hedmarken og i Østerdalen, «Det har lett for å gå 

godt» og «Blod og tårer, men mest svette» kan 

du lese mer om slit og dramatikk i Lingegruppa 

«Grebe». 

GREBE 


1905-MARKERING 

Stor 1905-markering i Aurskog-Høland 

Som en del av Forsvarets 1905markerin 

ble det den 23. september 

brent grensevarder en 

rekke steder i Aurskog-Høland. 

//TEKST: Jarle Bäckman 

//FOTO: Jarle Bäckman 

På dagtid var det 10.-klassinger fra 

Aursmoen skole, med støtte fra Norsk 

Folkehjelp og HV-ungdommen, som stod i 

sentrum. Den andre delen var en 1905marsj 

og en seremoni rundt vardebrenningen. 

Med tanke på at det i år også er 

60 år siden krigens slutt, og at FN er 60 

år i år, ble det bestemt at det var riktig å 

ha med også dette i seremonien. Det var 

blant annet FN-veteraner fra Glåmdal FN 

Veteranforening som holdt FN-flagget i 

flaggborgen. 

– Jeg vil rette en spesielt stor takk til HVungdommen 

og HV-veteranene. Vi hadde 

med begge disse gruppene i arrangementet, 

og de var til uvurderlig hjelp for oss, 

sier Jarle Bäckman. 

Ny ungdomsgruppe? 

Fakkelborgen bestod av HV-ungdom, 

lotter, HV-mannskap og FN-veteraner. 

Rekruttbatteriet i Bærum stilte med 

ungdom under ledelse av fenrik Håvik. De 

ankom sent torsdag kveld og etablerte base 

og hadde streifvakt i området. 

– Vi tar dette som trening, og guttene er 

topp motiverte, uttalte Håvik. 

VARDEBRENNING 100-årsjubileet ble markert 

med vardebrenning. 


Ungdommene ble brukt på opplegget i 

samarbeid med Norsk Folkehjelp. I tillegg 

hadde de en egen stand som krevde mye 

ressurser. Tilbakemeldingene var likevel 

meget positive. 

Målet med denne profileringen av HVungdom 

på østre Romerike var å lodde 

stemningen for å etablere en ungdomsgruppe. 

Følelsen til fenrik Håvik etter å ha 

hatt skoleelevene med seg i 2 timer var 

positiv. Han trodde at det bare blant de 43 

elevene som var med, kunne være svært 

mange som kunne tenkt seg å bli med i en 

ungdomsgruppe. 

«Krigen som aldri kom» 

Selve seremonien startet naturlig nok kl. 

19.05. Av innhold kan nevnes: Tenning 

av grensevarde, fanfare v/skolekorpset, 

marsjer og nasjonalsanger, saluttering med 

75 mm feltkanon 1901-modell, historisk 

tale og spill, 1 minutt stillhet for falne FNsoldater, 

og fakkelborg ut av området som 

en avslutning. 

Vi har i inneværende år sett hvilken interesse 

det finnes blant befolkningen hva 

angår Forsvaret, i denne sammenheng i 

historisk perspektiv og spesielt rundt 1905 

og Unionsoppløsningen. Det finnes mange 

talenter, det fikk vi blant annet se på 

Lembruvannet denne kvelden. Skuespillet 

het «Krigen som aldri kom» og ble fremført 

i august på Urskog fort i forbindelse med 

Aurskog-Høland kommune sin markering 

av 100-årsjubileet. 

Stemningsfullt 

Det var flere HV-soldater og HV-befal i 

denne staben med amatørskuespillere. Én 

av dem, fenrik Dag Lindbeck, har stått på 

sent og tidlig for å lage et program spesielt 

tilpasset de forhold og muligheter (les: 

begrensninger) som fantes på odden ved 

Lembruvannet. Stykket som er skrevet 

av Håkon Qviller, var opprinnelig på langt 

over to timer. Dette skulle reduseres til en 

drøy halvtime. Ved siden av å gjøre denne 

jobben har han vært liaison mellom meg 

og skuespillere med musikant Richard 

Morgan, og ordnet med at det tekniske. 

Alt på odden ble svakt lyst opp av fakler, 

noe som ga en svært spesiell stemning. 

Det hele ble avsluttet med «Ja, vi elsker» 

fremført av skuespillerne som under 

denne spesielle sangen for landsmenn 

og kongeriket var utstyrt med håndfakler. 

Bak arrangementet i Aurskog-Høland stod 

Jarle Bäckman, Helge Johansen, offiser fra 

HV-02, Magne Malnes, Flyktningruta og 

Jan-Otto Halvorsen, HV-02. ° 

TAKKET Løytnant Jarle Bäckman takker for gaven 

fra gjengen bak «Krigen som aldri kom».

Sjøheimevernets kontrolldykkere er på plass: 

Tilbake under vann 

Rolf Hetlelid Olsen gjennomførte førstegangstjenesten som skipsdykker 

i 1996. Nå er han tilbake under vann – som én av i alt 80 kontrolldykkere 

i Sjøheimevernet (SHV). 

// TEKST: Eirik Borud 

HVST P&I 

// FOTO: Sebastian Brage Hansen 

HVST P&I 


SHV 


HISTORISK Kurset som ble avholdt på 

Haakonsvern i slutten av oktober var det første 

kontrolldykkerkurset i SHV-regi. 

For nå er det endelig klart: SHV får egne 

kontrolldykkelag. Og kursingen av personell 

er allerede godt i gang. Hver av de 

fire kommandoene, Nord-Norge (Tromsø), 

Midt-Norge (Værnes), Vest-Norge (Bergen) 

og Sør-Norge (Stavern), får to tropper. Det 

utgjør i alt 80 dykkere. 

– Dette er en historisk begivenhet, stråler 

orlogskaptein Knut Honve, sjef utvikling og 

utdanning i SHV, mens han overværer det 

første kontrolldykkerkurset i SHV-regi. 

Ønsker seg inn 

Åtte dykkere har møtt opp til den én ukes 

lange øvelsen på Dykker- og froskemannsskolen 

på Haakonsvern i Bergen. Alle har 

bakgrunn som enten skips- eller minedykkere, 

så treningen blir for repetisjon å 

regne. 

– Dette er topp motiverte karer som har en 

helt unik kompetanse. Dykkerne har fullført 

førstegangstjenesten og tatt utdanning i det 

sivile. Nå ønsket de seg inn igjen, forteller 

Knut Honve. 

Iført tørrdrakt og flunkende nytt dykkerutstyr 

hopper Rolf Hetlelid Olsen i vannet. 

Han skal ned å gjøre seg kjent med 

utstyret. Seinere skal han og de syv andre 

gjennomgå søkemetoder og utstyrslære. 

Kan bli lenge 

Hetlelid Olsen har skrevet kontrakt for tre 

år. Han utelukker ikke at dykkerkarrieren 

kan bli forlenget. 

– Får jeg et godt inntrykk nå, så kanskje 

jeg fortsetter i mange år til. Jeg er 

uansett glad for å kunne gjøre noe som 

NYTT UTSTYR Orlogskaptein Knut Honve viser 

frem noe av det nye utstyret til kontrolldykkerne. 

TRENING Åtte dykkere møtte til trening på 

Haakonsvern i slutten av oktober.

PÅ VEI UT De åtte dykkerne og instruktører på vei ut til trening i sjøen ved Haakonsvern. 

interesserer meg, sier dykkeren, som til 

daglig jobber som avdelingsingeniør ved 

Havforskningsinstituttet i Bergen. 

Bruker ressursene godt 

I mars neste år vil dykkerne igjen bli kalt 

inn til øvelse. 

– Der får vi se om de klarer å gjøre den 

jobben vi forventer at de skal gjøre. Det blir 

spennende, sier Knut Honve. 

Sjef SHV utdanning og kompetansesenter, 

kommandørkaptein Johan Lefstad, mener 

// FAKTA 

Sjøheimevernets kontrolldykkere 

De fire kommandoene skal ha to 

kontrolldykketropper hver. Det utgjør til 

sammen 80 dykkere. 

Alle dykkerne har tidligere vært skips- 

eller minedykkere. Utdanninga er derfor 

alerede betalt av Forsvaret. Dette for å 

utnytte ressursene i Forsvaret bedre. 

Dykkerne skal bidra til økt kapasitet 

og relevans i forhold til overvåking og 

håndtering av utfordringer langs kysten, 

så som kontroll av sivil og militær infrastruktur, 

havner, kaier, undervannsskrog 

og installasjoner. 

ordningen med å bruke tidligere minedykkere 

er god utnyttelse av Forsvarets 

ressurser. 

– Marinen legger ned så mye penger i 

å utdanne militæret dykkere, og det er 

// SHV 

dumt at disse bare «forsvinner» etter 

avslutta førstegangstjeneste. Det er fortsatt 

et operativt behov for dem, for løsing av 

Sjøheimevernets oppgaver, framholder 

Lefstad. ° 

TILBAKE Rolf Hetlelid Olsen var skipsdykker i 1996. Nå har han skrevet kontrakt som kontrolldykker 

for Sjøheimevernet. 


SHV 

Sjøheimevernet: 

Færre folk – større kapasitet 

Sjøheimvernet (SHV) er redusert 

med 3000 mann. Sjef SHV UKS, 

kommandørkaptein Johan Lefstad, 

tror likevel det nye Sjøheimevernet 

nå vil ha en enda større betydning 

for Norges kystberedskap enn 

tidligere. 

// TEKST: Eirik Borud 

HVST P&I 

For selv om nedskjæringene høres drastiske 

ut, er forandringene til det bedre, 

ifølge Lefstad. 

– Vi gikk med på en reduksjon av den 

rekvirerte fartøysstrukturen, da det ikke 

lenger var behov for at SHV skulle ha sammenhengende 

overvåkning av norskekysten. 

Dette medførte en reduksjon av lager 

og innsparinger av leiekostnader som bidro 

til nye kapasiteter som hurtiggående fartøyer, 

mobile observasjonsposter, bordingslag 

og dykkelag, meddeler han. 

«Trege» fartøy med stort mannskap blir byttet 

ut med båter i Gyda og Hårek-klassen 


ALLE SAMLET Her er alle de ansatte i Sjøheimevernets nye organisasjon samlet. 

Bak fra v: Klt G Karlstad, Lt I Berntsen, Lt H Hallseth, Kap O E Edvardsdal, OK A I Aanonsen, Lt T E 

Sommerseth, Klt S Glenjen, OK O Fossehagen (FOHK) 

Midten fra v: Klt R Kristoffersen, Klt V Reiten, OK T Lein, OK E Sjursen, Klt O A Heimli, Lt T Refvik, Lt 

R Østerås., Kap M Ulseth, Lt H G Grue, OK T Spjelkavik, Kons N Nedrebø 

Foran fra v: Maj S Flo, Maj L Matthiessen, OK A Vike, OK L Ellingsen, KK J Lefstad, OK K Honve, OK 

B Snåsøy, OK T L Moen, Klt A N Dahl. 

Ikke tilstede: Kap J Brunstrøm, Klt J Hammarbeck og Lt V Henriksen. (Foto: Magne Åhjem) 

– med færre folk ombord. Seks båter skal 

i tillegg bli til tolv. Slik vil SHV dekke større 

deler av indre farvann med et langt mindre 

personell enn tidligere. 

Nedre grense 

– Det er kystvakten som har kontrollen i 

fredstid. SHV vil være en bidragsyter når 

det er behov for å heve beredskapen eller 

intensivere kontrollen av skipstrafikken som 

seiler langs norskekysten. SHVs personell 

er en del av kystbefolkningen og kjenner 

det normale trafikkmønsteret som er en 

forutsetning for å kunne avdekke det unormale, 

sier Lefstad, og legger til: 

– De nye fartøyene våre er gevinsten som 

er oppnådd ved å redusere den rekvirerte 

fartøysstrukturen, som skulle utrustes med 

materiell og personell. Reduksjon av personell 

med lokal tilhørighet kan ha medført 

redusert evne til å avdekke det unormale 

og det er en nedre grense for hvor mye vi 

kan kutte i mannskapet, men med de nye 

fartøyene har vår mobilitet økt stort, så vi er 

på ingen måte svekket. Snarere tvert imot. 

Ut av distriktene 

Sjøheimevernet har i alle år vært en del av 

Heimevernets 18 distrikter – nå 13. Det er 

det slutt på. I stedet har SHV fått fire egne 

kommandoer, Nord-Norge (Tromsø), Midt- 

Norge (Værnes), Vest-Norge (Bergen) og 

Sør-Norge (Stavern), som hver er bemannet 

med en sjef, en operasjonsoffiser og en 

logistikkoffiser. Sjøheimevernets utdanning- 

og kompetansesenter (SHV UKS) i

MOBILE Med nye fartøyer har SHV fått betydelig økt mobilitet. (Foto: FMS) 

Bergen kommer i tillegg. Her er det 

17 ansatte. 

Lefstad er opptatt av at de fem enhetene 

står sammen. 

– Vi må fungere som én enhet, slår 

han fast. 

Ansvarsfordelingen er enkel: SHV 

UKS står for styrkeproduksjonen, 

mens det operative er tillagt kommandoene. 

Det vil si at førstnevnte 

har noen av de samme rollene 

mot SHV som HV-distriktene og 

Heimevernets skole- og kompetansesenter 

(HVSKS) på Dombås har 

mot Landheimevernet. 

– HVSKS på Dombås og 

Sjøforsvarets skoler / KNM 

Tordenskjold skal også støtte utdanningen 

av SHV innen relevante 

fagområder, men en del kurs må vi 

kjøre selv. Det gjør vi hovedsakelig 

her i Bergen, forklarer Lefstad. 

Flytende skille 

Nå settes alle kluter til for å få 

innsatsstyrken på plass. I løpet av 

neste år skal samtlige SHV-områder 

gjennomføre trening. Sjefen for SHV 

UKS mener Sjøheimevernet har vært 

skadelidende fordi HV-distriktene 

har prioritert trening på land. 

– Det er mannskap som ikke har 

trent på fire år. Derfor er det viktig å 

komme i gang, og soldatene skal føle 

at treningen er god og matnyttig, sier 

en offensiv Lefstad. 

SHV har «bare» innsats- og 

forsterkningsstyrker, og ingen 

oppfølgingsstyrke. 

– Fokuset er først å få gjennomført 

trening for alle, så vil vi løfte opp de 

som sier seg villig til å trene mer for 

å kunne beherske nye båter og materiell, 

altså I-styrken. Under løsing 

av oppdrag vil personell fra både 

I- og F-styrken måtte samarbeide, 

så skille mellom styrkene vil i praksis 

ikke være så fremtredende, poengterer 

Lefstad. ° 

BORDRINGSLAG En av SHVs spesialiteter. (Foto: FMS) 

// SHV 


HVST 

HV-stabens nye presse- og 

informasjonsmedarbeidere 

I alt fire unge menn har i løpet 

av høsten tiltrådt som presse- og 

informasjonsmedarbeidere i HVstaben. 


HVST P&I 

//FOTO: Stian B. Støvland 

HVST P&I 

Jonas Madsen Rogne (22) og Sebastian 

Brage Hansen (23) er to grafiske vidundere, 

og kan brukes til alt innenfor grafisk 

produksjon – alt fra visittkort til «brekking» 

av HV-bladet. Begge to er utdannede 

grafiske ingeniører ved Høgskolen i Gjøvik. 

Av interesser nevnes både ski, musikk og 

selvfølgelig data… 

Håkon Kvalen er med sine 24 vintrer 

eldst blant nykomlingene. Med ansvar for 

utvikling av Heimevernets intra- og internettsider 

kommer informatikkutdannelsen fra 


HVST P&I (f.v.) Håkon Kvalen, 

Eirik Borud, Jonas M. Rogne og 

Sebastian B. Hansen. 

Høgskolen i Hedmark avdeling Rena godt 

med. Kvalen, som er godt etablert med 

samboer i Oslo, har avtjent verneplikten på 

Forsvarets mediesenter det siste året. Han 

liker å bruke fritiden sin til å se en god film, 

spille spill, høre på musikk eller se fotball 

på tv. 

Med bare 19 år på baken er Eirik Borud 

yngstemann i flokken. Han er opprinnelig 

vestlending, men har nå adresse i 

Larvik. Borud er HV-stabens journalist, 

og skal produsere stoff til både internett 

og HV-bladet. Han har gått Medier og 

kommunikasjon-linja i Larvik, og samtidig 

jobbet to år som frilansjournalist i 

Østlandsposten. 

Kvalen er sivilt ansatt, mens de tre andre 

avtjener førstegangstjenesten. ° 

Sterke norske 

prestasjoner i 

De to beste lagene fra det norske 

Commando Raidet reiste i september 

til Sveits for å konkurrere 

mot 168 lag fra 18 nasjoner i det 

årlige Swiss Raid Commando. Dette 

løpet går for å være det beste 

og tøffeste i Europa i sin art og de 

to norske lagene møtte kampklare. 

//TEKST: Rune Sandve 

//FOTO: Arrangørene i Sveits og Rune Sandve 

De to norske lagene var sammensatt av 

både reserveoffiserer og HV-mannskap. 

Allerede ved ankomst til Sveits ble det satt 

fokus på de norske lagene. Mange nasjoner 

fryktet nok den norske kapasiteten, og 

med god grunn skulle det vise seg. 

Konkurransen er delt inn i to faser; 

selection- og action fasen. Det premierers 

i begge fasene i tillegg til premiering 

sammenlagt. Det er mange ulike øvelser 

fordelt på to dager og en lang natt. 

Begge de norske lagene gikk sterkt ut, og 

demonstrerte på flere kontrollposter at de 

var av ypperste klasse i Europa. Det var en 

tøff løype, med vesentlig færre poster enn 

tidligere. Ved slike løp blir det både stang 

inn og stang ut, men det norske HV-laget 

klarte til og med å slå de svenske marinejegerne 

i deres eget element. En flott 

prestasjon. Det norske første laget gjorde 

sine oppgaver meget tilfredsstillende, og 

klarte å samle nok poeng til å få gull i den 

ene fasen. 

Det norske førstelaget endte sammenlagt 

på en godt markert 4. plass, mens HV-laget 

kom seg inn til en 56. plass. Vi minner om 

VINNERLAGET fra venstre: Olve Sähli, Martin 

Haugmo, Terje Salvigsen og Stener Bjørnstad

Sveits 

RAPPELERING Det kan ta tid å komme ned fra 

høyden, selv for en sveitser. 

at det deltok hele 168 lag, men bare 145 

fullførte. 

Begge lagene markerte seg sterkt og gjorde 

en solid figur for Norge. NROF vil gratulere 

begge de norske lagene med den flott 

innsatsen. ° 

For mer informasjon om Swiss Raid Commando: 

www.src.ch 

VÅTT Marinejegerløypa var en morgenfrisk og kald 

utfordring og ble vunnet av Norges andre lag. 

HV-18 viste seg fram 

Et mer aktivt Heimevern med 

nytt utstyr og bedre trening 

ble vist fram for befolkningen i 

Sør-Varanger under en messe i 

Kirkenes. 


PIO, region 4 


PIO, region 4 

Da Motorsport- og fritidsmessa i 

Barentshallen utenfor Kirkenes ble arrangert, 

var det naturlig for Øst-Finnmark 

heimevernsdistrikt (HV-18) å delta for å 

markedsføre seg. Først og fremst ble det 

fokusert på rekruttering til innsatsstyrken, 

men mange hadde også andre spørsmål 

om Heimevernet. 

– Det er en del spørsmål om Heimevernet 

generelt. Det er også viktig at vi svarer på 

disse for at samfunnet rundt oss skal få vite 

hva HV er i dag. De aller fleste har fått med 

seg at vi er forandret, og folk synes det nye 

konseptet høres spennende ut, forteller 

løytnant Tor-Egil Skogen, som til daglig 

jobber i HV-18s distriktsstab. Sammen med 

tre andre fra innsatsstyrke Delfin og distriktsstaben, 

brukte han dagen på å fortelle 

befolkningen i Norges østligste hjørne om 

det nye Heimevernet. 

// HV-18 

STOR STAND HV-18 viste frem HV-bekledning og 

utrustning, samt våpen. 

På standen ble det vist fram både personlig 

bekledning og utrustning, samt et utvalg av 

våpen som Heimevernet i dag benytter. Her 

var det både gamle kjenninger som AG3 

og maskingevær, men også nyvinninger 

som 12,7 mm materiellødeleggelsesrifle 

ble vist fram. Fram mot 2008 skal også 

Heimevernet investere i nye angrepsrifler 

for innsatsstyrkene. ° 

INTERESSANT Mange av ungdommene på messen viste interesse for HV-18s stand. 


FORSVARSBYGG 

Forsvarsbygg leverer varen 

I rekordfart har Heimevernsstaben 

i samarbeid med Forsvarsbygg 

omsatt ca. 50 millioner kroner 

fra driftsbudsjettet i nye distriktshovedkvarterer 

og skyte- og 

øvingsfasiliteter. Mye takket være 

responstid på linje med HVs 

innsatsstyrker fra Forsvarsbygg. 

//TEKST: Stian B. Støvland 

HVST P&I 


HVST P&I 

I august 2004 besluttet Generalinspektøren 

for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver 

Ferdinand Brovold, at 50 millioner fra 

Heimevernets driftsbudsjett skulle nyttes til 

nødvendige EBA prosjekter i Heimevernet 

i 2005. Grunnlaget for beslutningen var en 

erkjennelse av at investeringskapittelet for 

eiendom, bygg og anlegg (EBA) allerede 


MEGET FORNØYDE Både HV og Forsvarsbygg er meget fornøyde med samarbeidet. 

Bak, fra venstre: Kpt Pål Steinar Karlsen, Roar Grønli (Forsvarsbygg Utvikling). 

Midten, fra venstre: Direktør Olaf Dobloug (Forsvarsbygg Utvikling), Direktør Pål Benjaminsen 

(Forsvarsbygg Utleie), Prosjektsjef Tormod Urdahl (Forsvarsbygg Utvikling Øst). 

Foran: Genmaj Bernt Iver Ferdinand Brovold (GIHV) og Adm. dir. Frode Sjursen (Forsvarsbygg). 

var sprengt i perioden 2004-08, og at dersom 

Stortingets innstilling om relokalisering 

av de 13 nye Heimvernsdistriktene skulle 

etterkommes i perioden, måtte finansieringen 

komme fra et annet sted. Det var et 

stort behov for å oppgradere de bygningene 

man hadde valgt å etablere de nye 

distriktshovedkvarterene i. Tiden var knapp, 

men etter at det meste av planleggingen 

rundt Kvalitetsreformen var på plass, 

henvendte kaptein Pål-Steinar Karlsen seg 

til Forsvarsbygg (FB) med en ønskeliste fra 

Heimevernsstaben. I februar 2005 ble det 

arrangert et møte mellom Brovold og administrerende 

direktør i FB, Frode Sjursen. 

Snøballen begynte for alvor å rulle. 

Unikt 

– På et år gjennomførte vi 13 prosjekter 

sammen med Forsvarsbygg. Blant prosjektene 

var nytt distriktshovedkvarter for HV- 

14 på Drevja. Her ble første spadetak satt 

etter sommerferien i år, og distriktsstaben 

skal flytte inn før jul. Det har gått utrolig 

fort, ikke minst takket være Forsvarsbygg, 

sier Karlsen. 

Sjefen er også godt fornøyd, og mener han 

får et distriktshovedkvarter på Drevja som 

oppfyller alle krav til et moderne distriktshovedkvarter. 

– Forsvarsbygg har vært dyktige, ryddige 

og ikke minst veldig effektive. Det var en 

absolutt forutsetning for omstillingen i 

Heimevernet at de strukturendringer som 

Stortinget hadde besluttet, skulle effektueres 

så tidlig i perioden som mulig. Ideen 

er at innsparte midler til husleie og drift, 

som følge av mindre og bedre tilpasset

EBA, skal finansiere økt trening i 2006. Vi 

hadde ikke klart dette uten Forsvarsbyggs 

store innsats og de har sin del av æren for 

at omstillingen av Heimevernet har gått så 

bra. Jeg er særdeles godt fornøyd, sier han 

– Alle prosjektene har vært veldig viktige for 

Heimevernet, og blant dem er distriktshovedkvarteret 

på Drevja som etter min mening 

er som skreddersydd for en distriktsstab, 

fortsetter Brovold. 

Fremtiden er lys 

Også FB har satt pris på samarbeidet med 

Heimevernsstaben. Tormod Urdahl, prosjektsjef 

i FB skryter av samarbeidet. 

– Heimevernet har vært veldig klare og 

tydelige på hva de ville ha. De har også 

valgt noen nye og konstruktive veier for å 

få dette til, og ikke minst, de har klart å 

allokere midler til prosjektene. Samarbeidet 

har vært veldig positivt, sier han. 

– Vi har et veldig godt samarbeid med 

FB, noe som vil bli viktig fremover. Vi har 

fortsatt store utfordringer på EBA-siden 

(eiendom, bygg og anlegg), og med det klimaet 

for samarbeid vi har etablert mellom 

FB og HVST, ser fremtiden lys ut, avslutter 

GIHV. ß 

// FAKTA 

Følgende steder har det blitt gjennomført 

prosjekter det siste året: 

Rygge Flystasjon HV-01 

kontorbygg og kontorplasser 

Lutvann HV-02 

prosjektering av lager 

Heistadmoen HV-03 

undervisningsrom og kontorbygg 

Vatneleiren HV-08 

oppgradering av skytebaner 

Værnes HV-12 

oppgradert kontor-/lagerbygg 

Bjerkvik HV-16 

ombygging av kontorbygg 

Høybuktmoen HV-18 

tilbygg (brakkerigg) på kontorbygg 

Værnes HVUV 

innendørs skytebane & filmskytebane, 

flytting av kapell og 

prosjektering av nye kapasiteter (OIBO) 

Stavern SHVUKS 

EBA-arbeider i fbm. samband 

//FORSVARSBYGG 

RASKT Byggingen av nytt distriktshovedkvarter for HV-14 på Drevjamoen ble påbegynt etter sommerferien. 

Alerede før jul skal distriktsstaben flytte inn. 

VÆRNES Et gammelt kontor- og lagerbygg ble oppgradert hos HV-12. 

BJERKVIK Ombygging av et kontorbygg hos HV-16 er bare enda ett av prosjektene til Forsvarsbygg. 


STORTINGSÅPNING 

HV-musikken: 

Ekstra piff på åpningen av Stortinget 

OSLO: Tirsdag 11. oktober var 

det klart for åpningen av det 

150. Storting. Forsvaret har en 

lang tradisjon med å gjøre ære på 

denne dagen. En av avdelingene 

som bidro til markeringen var 

HV-musikken. 

// TEKST: Rune M. Jarwson 

PIO, region 1 

// TEKST: Rune M. Jarwson 

PIO, region 1 

Hele veien fra Slottet, ned Karl Johan og 

inn i entreen på Stortinget sto soldater fra 

alle Forsvarsgrener oppstilt med nypres- 

TAKTFAST HV-musikken bidro til en musikalsk 

ramme rundt åpningen av Stortinget. 


set uniform og speilblanke sko. Mens de 

konsentrerte seg om å holde ryggen rak og 

blikket hevet stimlet stolte pårørende rundt 

og forsøkte å få et glimt av sine yndlinger. 

For media og Stortingets representanter lå 

fokus på blant annet Kong Haralds trontale. 

For våre soldater som sto oppstilt ute er 

det kanskje naturlig å ha tankene på et litt 

annet sted. Det er krevende å stå høytidelig 

oppstilt i flere timer med liten anledning 

til å kunne bevege seg. Da er det greit å 

ha et musikkorps i ryggen som setter en 

ekstra spiss på dagen og skaper ekstra 

motivasjon. 

Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02s 

musikkorps, til daglig kalt HV-musikken, 

kan se tilbake på over 40 års virksomhet. 

De består i dag av rundt 85 musikere og 

er dermed et av Forsvarets største musikkkorps. 

De har i de siste årene blitt mer og 

mer etterspurt, og korpset har nå en rekke 

faste oppdragsgivere. Blant disse kan nevnes 

Generalinspektøren for Heimevernet og 

Forsvarets stabsskole. 

– Vi mottar et stort antall forespørsler som 

vi av kapasitetsmessige årsaker og andre 

hensyn dessverre må takke nei til, sier 

Major Ivar Erik Røgeberg som er sjef for 

HV-02s musikkorps. ° 

STRAM GIV AKT Alle forsvarsgrener var representert da Forsvaret gjorde ære på åpningen av det 150. 

Storting.

HV møtte FD på hjemmebane 

Med en effektfull presentasjon 

fikk ti nyansatte i Forsvarsdepartementet 

oppleve Heimevernet fra 

starten for snart 60 år siden og 

fram til i dag. 


PIO, Region 4 


PIO, Region 4 

I løpet av fire intensive dager har nytilsatte 

i Forsvarsdepartementet vært på 

rundreise i Norge for å få et innblikk i 

Forsvarets virksomheter. Besøket startet 

hos Fellesoperativt Hovedkvarter, 

gikk via Sjøforsvaret på Haakonsvern 

og Luftforsvaret i Bodø til Hæren og 

Heimevernet på Setermoen i Troms. 

HV-16 fikk oppgaven med å fortelle om 

Heimevernet, og valgte å gjøre dette ved å 

ta de besøkende på en guidet tur gjennom 

Troms Forsvarsmuseum med museumsdirektør 

Finn Fossum som guide. Her fikk 

gjestene presentert både HV-soldaten anno 

1947 og dagens soldater med ny bekledning 

og nytt materiell, gjennom et levende 

skuespill. Overraskelsen var stor for gjestene 

da en av Heimevernets skarpskyttere 

ble avdekket fra et kamuflasjenett. 

– Det var viktig for meg å billedgjøre overgangen 

til det nye Heimevernet og synliggjøre 

kvalitetsreformen, forteller distriktsjef 

i HV-16, oberstløytnant Ivar Sakserud. Han 

peker på at presentasjonen fremhevet HVs 

rolle etter krigen med fokus på vern av 

fedreland gjennom frivillig innsats. 

– HV sitter dypt i den norske folkesjela, og 

dette var en bra måte å synliggjøre det 

på, sier han. 

KONTRAST Forsvarsdepartementet fikk presentert 

HV anno 1947 og 2005. 

Det ble også tid til en tur innom en mobil 

kommandoplasscontainer som er en viktig 

del av HVs nye konsept. Selv om HVs presentasjon 

var lagt helt til slutten av rundreisen, 

var det en entusiastisk gjeng som lot 

seg guide rundt. 

– Dette var veldig bra, og et helt annerledes 

opplegg enn de andre stedene vi har 

vært på. Dette var praktisk istedenfor bare 

teori og powerpointfremvisninger, forteller 

Bjørn Ove Engelstad, som er jurist i 

Forsvarsdepartementet. Selv om han i 

motsetning til de fleste andre på turen ikke 

er helt fersk i FD, synes han det er svært 

verdifullt å få se hva de ulike avdelingene i 

Forsvaret jobber med. 

– Man får et bilde av hvordan det faktisk er, 

og ser sammenhengen mellom våpengrenene, 

sier han. ° 

KOMMANDOPLASSCONTAINER De ansatte i FD fulgte entusiastisk med på HVs presentasjon. 

60-år skal 

markeres 

// HV 60 ÅR 

Heimevernet er 60 år neste år. 

Det skal markeres med seremonier 

i alle de 13 distriktene og på 

Akershus festning. 


HVST P&I 

Foreløpig er det hele i planleggingsstadiet, 

opplyser oberstløytnant Helge Thomassen, 

kommandant ved Kongsvinger festning. 

– Forslaget er at hvert distrikt skal ha en 

markering. Den skal knyttes opp mot 

en aktivitet som allerede foregår, sier 

Thomassen. 

Eksempelvis kan en innsatsstyrke feire 60årsjubiléet 

under en øvelse, og legge opp 

til profilering ved å invitere skoler og fortelle 

om Heimevernets historie. 

– Distriktene står veldig fritt, men får 

en ramme på 30.000 kroner hver. 

Målsettingen er at markeringen skal være 

enkel og verdig, og forankra i historien, 

understreker Thomassen. 

–Vise at det er liv 

I 2006 skal alle de 13 distriktene få nye 

faner. Thomassen håper overrekkelsen 

kan finne sted under den sentrale 60-årsmarkeringen 

som skal gå av stabelen på 

Akershus festning. Det er imidlertid ikke 

slått fast når dette blir. 

– Vi planlegger å få det til den 22.juni, men 

det er ikke beslutta. På Akershus festning 

vil vi vise fram nytt materiell og nye kommandoplasser, 

forteller Thomassen. 

– Er en slik markering viktig? 

– Alle runde tall er vesentlige for å vise seg 

fram. På denne måte kan vi vise at det er 

liv i organisasjonen. Nå når HV har vært 

igjennom en stor omstilling, er dette en god 

anledning til å få vist fram forandringene, 

sier han. ° 


INNSATS 

Bergenhus heimevernsdistrikt 09: 

Innsatskommando «Bjørn West» tar form 

RAPPELLERING Mange av soldatene rapellerte for første gang i år på øvelse på Bømoen og Ulven. Men 

noen – som denne karen på øvelsen på Ulven – hadde rappellert før, og dristet seg til å gjennomføre 

på «australsk vis», ved å gå ned med ansiktet først. I det sivile liv må man betale for slikt! 

En ny tropp med soldater til I-styrken 

– rekruttert fra Bergen, Voss, 

Hardanger samt Sogn og Fjordane 

– settes opp. Men fremdeles 

trengs det flere frivillige... 

//TEKST: Fenr Ole-Jacob Abraham 

PIO, HV-09 

//FOTO: Fenr Ole-Jacob Abraham 

PIO, HV-09 

Mitt mål er å sette opp en tropp til Innsatsstyrken 

med soldater fra Voss, Hardanger 

og området sør for Sognefjorden, som 

HV-09 har fått tilført i den nye distriktsstrukturen 

i Heimevernet, sier major Gaute 

Gunnarskog, sjef for Innsatskommando 

Bjørn West. 

Bergenhus heimevernsdistrikt 09 kraftig 

utvidet geografisk 

Fra 1. august 2005 ble HV-09 utvidet ved 

at Indre Hardanger, Indre Hordaland samt 

Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden ble 

tilført. Nordøstre grense for distriktet er nå 

faktisk Tyin-krysset i Langfjella. 


– Dette gir oss muligheten til å rekruttere 

lokale mannskaper med sikte på å bygge 

opp en tropp til I-styrken med base på 

SJEF INNSATSKOMMANDO BJØRN WEST Major 

Gaute Gunnarskog er fornøyd med opptaket av 

nye soldater, og håper målet om 70 % oppfylling 

av mannskap i I-styrken skal være fullført innen 

nyttår. 

NÆRSTRID Nærstridsskyting har stor prioritet når 

HV-09 gjennomfører opptak til Innsatsstyrken, og 

soldatene på Bømoen fikk øve med skarpt på en 

av leirens skytebaner. 

Bømoen. Mange av I-styrkens mannskaper 

hittil er rekruttert fra Bergensområdet, men 

det er viktig å ha tropper med geografisk 

spredt forankring over hele HV-distriktet, 

sier major Gunnarskog. 

HV-09s Innsatsstyrke 

HV-bladet følger årets trening – på Bømoen 

i september og Ulven i oktober – som kombineres 

med opptak til den nye Innsatsstyrken 

som er under oppbygging på Vestlandet. 

Innsatskommando Bjørn West skal 

fullt oppsatt bestå av 465 soldater og befal. 

Styrken settes opp med stabstropp, jegertropper, 

innsatstropper, skarpskyttertropp, 

ABC-tropp, MP-tropp, Hundetropp, samt 

egen 016-avdeling. Navnet «Bjørn West» 

gir den dag i dag meget god gjenklang 

på Vestlandet. Opprinnelige Bjørn West 

utmerket seg med svært god innsats under 

siste del av krigen, og utkjempet vinteren 

1945 harde kamper mot tyske avdelinger i 

Matrefjellene. 

Trenger soldater til I-styrken 

– Under årets trening/opptak legger vi vekt 

på to målsetninger; 1. Å gi soldatene god

informasjon om HVs omstilling og om hvilken 

muligheter den enkelte har for tjeneste 

i den nye strukturen. 2. Å gi tilbud om og 

rekruttere til tjeneste i I-styrken, sier major 

Gunnarskog. 

Mannskapene innkalles med bakgrunn i 

gammel struktur. I tillegg deltar en rekke 

frivillige, i hovedsak tilførsel av mannskaper 

fra Hæren. De soldatene som ikke ønsker 

seg inn i I-styrken går inn i forsterkningsstyrken. 

Frivillighet – nødvendig for tjeneste i 

Innsatsstyrken 

– Det er viktig å understreke at tjeneste i 

I-styrken er frivillig. Potensielle kandidater 

blir vurdert på grunnlag av fysiske opptakskrav, 

militære ferdigheter og personlig intervju. 

Det er mange som er interessert, men 

ofte er det økningen i treningstid som gjør 

at soldater takker nei til å delta. Et overveldende 

antall av soldatene synes svært 

positive til omstillingen av Heimevernet. ß 

Er du interessert i tjeneste med Innsatskom- 

mando Bjørn West ? 

Informasjon og søknadsskjema finner du på 

www.hv09.no 

Endelig i mål 


HVST P&I 


HVST P&I 

– Du har dagens beste tid, melder kaptein 

Ole Sandvik i det Salvador passerer målgang 

for orienteringsløpet. 

Med svetten rennende nedover panna og 

armene i været viser han at han er svært 

godt fornøyd med sin egen prestasjon. 

– Jeg er i god fysisk form. Det kom godt 

med i dag, gliser Salvador. 

O-løpet er den andre posten han er igjennom 

for dagen. Fra før har han vært med 

på en lagoppgave der alle I-styrkekandidatene 

skulle hjelpe hverandre for best mulig 

resultat. Etterpå venter intervju, styrketest, 

legesjekk og flere praktiske øvelser. 

Salvador har aldri vært i tvil om at I-styrken 

er noe for ham. 

– Det høres veldig spennende ut. Jeg håper 

virkelig jeg kommer med, sier han. 

Flere øvelsesdøgn var en av faktorene som 

gjorde Salvador interessert. 

//INNSATS 

BEST John Paul Salvador (t.h.) løfter armene i været etter å ha notert seg for beste tid under o-løpet. 

Kaptein Ole Sandvik gratulerer ham. 

Sersjant John Paul Salvador var dyktig sliten etter å ha gjennomført den 

andre av i alt ti poster under HV-12s I-styrkeopptak. Nå ser han fram til 

å komme i gang med øvelsene. 

– Mulighetene for å bli en god soldat er 

gode. Man trenger så mye som 20 dager 

til å trene opp laget. Én uke er ikke nok, 

hevder han. ß 

SAMARBEID Soldatene på I-styrkeopptaket ble 

utfordret på samarbeid i hindreløypa. 


OMSTILLING 

HV-10 er historie 

HV-10 takker for seg 

//TEKST: Oblt Nils Th Melby 

//FOTO: Daniel Harbo 

So er soga over, soga om Fjordane HVdistrikt 

10. Heimevernet kan sporast veldig 

langt tilbake i tid gjennom den første 

forsvarsordninga i rikssamanheng, - LEI- 

DANGEN. Det skal ha skjedd på midten 

av 900-tallet, altså for over 1000 år sidan. 

Ei form for eit heimevern med retten til å 

verje om livet, heimen og levevegen, om 

nødvendig med våpen i hand, kan vi vidare 

spore nye 5–6000 år bakover i tid. Soga 

om HV-10 vart i denne samanhengen svært 

kort. Heimevernet slik vi kjenner organisasjonen 

i dag, feira 50-års jubileum i 1996 

basert på eit Storting som godkjende St.m. 

nr. 32 (1945-46). HV-10 var eit faktum, og 

på slutten av januar 1947 vart det tilsett 

distriktssjef og kretssjefar. Etter litt fram og 

tilbake med distriktskontor i Bergen og på 

Voss (Tvildemoen), enda distriktsstaben 

på Bergenhus festning. Der vart den fram 

til 1990, då distriktsstaben etter eit politisk 

vedtak vart flytta inn i nye lokale på Skei i 

Jølster. Det vart gjennom åra mange utredningar 

om framleis lokalisering av HV-10 til 

Skei i Jølster. Vi rei av dei fleste stormane, 

men i den siste – Forsvarssjefens Militærfaglige 

Utredning (MFU) av 8. desember 

2003, vart det mellom anna tilrådd ei 

omorganisering av Heimevernet frå 18 til 


12 HV-distrikt, noko som ville innebære 

avvikling av HV-10 som sjølvstendig distrikt. 

MFU si tilråding vart vidare oppfølgd i 

Stortingsproposisjon nr. 42 (St.prp. nr. 42) 

«Den videre modernisering av Forsvaret i 

perioden 2005 – 2008». 

Resultat 

Regjeringa oppnådde fleirtall i Stortinget 

den 10. juni 2004. Heilt konkret stod 

følgjande tekst i St.prp. nr. 42, side 101, 

pkt 7.5.6.3.4: 

«HV-09, HV-10 og HV-11 foreslås lagt ned. 

To nye distrikter med distriktsstaber på Setnesmoen 

og Bergenhus foreslås opprettet.» 

Vidare vart det til alt overmål avgjort at HV- 

10 skulle delast NORD/SYD i Sognefjorden 

til respektive nye distrikt. 

Etter mitt syn var, og er beslutninga om å 

leggje ned distriktsstaben HV-10 med ca. 

30 arbeidsplassar feil. Å ta dette opp no 

når vi takkar for oss, er kanskje ikkje rett, 

men sanninga er at vi dreiv ei effektiv og 

lita eining på Skei med høg produksjon til 

ein låg kostnad. At fjordafylket vårt no vert 

utan fast militær lokalisering, er eit nederlag 

også politisk! 

Etter avgjerda i Stortinget denne skjebnedagen, 

som i utgangspunktet var Forsvaret si 

tilråding gjennom MFU, var det ingen veg 

tilbake. All diskusjon var over –”Følg pålegget 

eller ta din hatt og gå.” Vi på HV-10, vil 

eg påstå, gjorde vårt i kampen om framleis 

drift frå Skei, men vi tapte. I ettertid har 

eg ofte hatt kvalar og undringar om vi i 

prosessen var gode nok og med nok trykk. 

I dag, når eg tenkjer tilbake, kan eg ikkje 

sjå nokon anna strategi og energi i kampen 

for HV-distriktet enn den vi nytta. Vi må 

innsjå at vi tapte, og forholde oss til det. 

Burde eg som distriktssjef teke min hatt og 

gått, og overlete til andre å leie omstillinga 

og avviklinga? Nei, å stikke av garde når 

det stormar som verst, er ikkje leiarskap i 

det hele. Eg valde å stå løpet heilt ut, og på 

den måten ta ansvar for at Heimevernet i 

Sogn og Fjordane og vår del av Hordaland 

(Voss HV-avsnitt og Hardanger HV-avsnitt) 

skulle kome ut av omstillinga med nødvendig 

kvalitet , tyngde og representasjon. 

Omstilling og avvikling 

Sanninga er, om vi likar det eller ikkje, den 

16. juni 2005 var det markering av omstillinga 

med videreføring av HV-09 og HV-11, 

og avvikling av HV-10 sin kommando. 

Vi gjorde ære på tre faner. Vi vidarefører to 

av dei, og rulla med vemod inn den tredje 

for alltid. 

Om det norske forsvar i dag er godt nok 

rusta og forberedt, er eit ope spørsmål. 

Kor godt rusta treng vi å være, er og eit 

vanskeleg spørsmål. I sum handlar det om 

økonomi, politisk vilje og militære prioriteringar. 

Vi må forhalde oss til at trusselbiletet 

endrar seg. Difor må Forsvaret og endre

seg i høve til hva vi skal gjere, korleis vi skal 

gjere det og kvar vi skal gjere det. Forsvaret 

må være i ein vedvarande modernisering. 

Berre då kan vi gje folket det beste forsvar 

for pengane som samfunnet vel å bruke til 

dette formålet. Forsvaret er, og vil være, ei 

omstillingsbedrift – og debatten om løysingane 

vil alltid være der. 

Ser vi bort frå sjølve avviklinga av distriktsstaben 

HV-10, så meinar eg at omstillinga 

i Heimevernet med kraftsamling om ein 

kvalitetsreform, er positivt. Eg veit at dei 

fleste i organisasjonen vår er einige i det. 

Krigsorganisasjonen treng ei fornying som 

og vil innebære eit volummessig mindre 

Heimevern, men med sårt etterlengta nytt 

materiell, organisert og med meir målretta 

trening mot dagens trusselbilde. 

Heimevernet i Sogn og Fjordane, samt våre 

regionar Hardanger og Voss, har kome godt 

ut av omorganiseringa. Den nye strukturen 

er under rask oppbygjing for å verne, virke 

og vokte. I so måte ber eg alt HV-personell, 

og alle gode HV-vener for øvrig, om å sjå 

lyst på framtida. 

Bli med vidare 

Eg tillet meg å nytte høve til ein direkte 

henvendelse til den gamle krigsorganisasjonen 

HV-10. 

Vi her på Vestlandet har eit utruleg menneskemateriale 

å ta av. No skal ein være 

forsiktig med å stille landsdeler eller 

fylke opp mot kvarandre, men Fjordane 

HV-distrikt 10 har alltid hatt svært gode, 

dyktige og nøysomme soldatar som trufast 

har møtt opp til den årlege treninga med gå 

på humør. Dei vel 1000 i befalskorpset er 

solide leiarar med kvalitet og vilje til innsats 

for Heimevernet. De har alle mang ein 

gong vist HV-10 fram på ein utmerka måte 

og med kvalitet. Eg har ofte som sjef HV-10 

vore stolt av dykk. Håpar svært mange av 

dykk finn omstillinga og kvalitetsreforma 

interessant til framleis å være med vidare. 

Takk 

Vil takke alle gode samarbeidspartar gjennom 

åra. Det er noko som heiter ”ingen 

nevnt, ingen glemt”. Eg vil likevel rette ei 

ekstra takk til Det frivillige Skyttervesen 

(DFS) med alle lokale skyttarlag som vi 

var, og er så avhengige av eit godt samarbeid 

med. Takk til gode støttespelarar i 

politiet ved politidistrikta og ikkje minst alle 

lensmannskontora. Eg kan ikkje få fullrosa 

alt det kvalitetsarbeidet som er utført i dei 

kommunale heimevernsnemndene. 

Ønskjer og lokalavdelingane av Norges 

Reserveoffiserers Forbund (NROF), og 

alle sprekingane i Tysklandsbrigadenes 

Veteranforening, lukke til vidare i livet. Takk 

for samarbeidet. 

Takk til den politiske leiinga i Jølster kommune, 

administrasjonen og resten av innbygjarane. 

Eg veit at de slost for oss ved dei 

mange truslane om nedlegging. Sanninga 

er vel at det frå første dag med HV-10 på 

// ØVELSE 

Skei blei stilt spørsmål om lokaliseringa til 

Jølster. Det var frå etableringa i 1990 fram 

til 2004 mange tunge tak og iherdig innsats 

frå barrikadekjemparane . 

HV-10 har hatt det utrulig fint med dykk 

som vertskap. Det har alltid vore godt å føle 

seg så inderleg og hjarteleg velkomen. Eg 

og alle andre som no forlet bygda vil sakne 

dykk. 

Etter ni år som distriktssjef ved HV-10, er 

det no slutt. Eg vil til slutt nytte høve til å 

takke alle i krigsorganisasjonen for ein utruleg 

vilje og evne til å være med og tenkje 

nytt. Det er veldig mange som i staden for å 

sutre over spilt mjølk, har sett utfordringane 

og aktivt bidrege med utfornminga av det 

nye Heimevernet i vår region. 

Sjølv om HV-distriktsstaben ikkje lenger 

fører kommando frå Skei, er dei alternative 

løysningane til å leve med. 

Eg er og veldig stolt av den arbeidsstokken 

som vert oppløyst. Trass i nedturen ved 

Stortingsvedtaket 10. juni 2004, har alle 

uten unntak vist ein eventyrleg vilje og evne 

til å bidra til at HV-10-skuta ikkje gjekk 

ned, men la til kai med kvalitet på Bergenhus 

festning og Setnesmoen på Åndalsnes. 

Takk for meg, og takk for oss. ß 


OSCARSBORG 

Svært godt besøk på 

Oscarsborg Festning 

58.000 besøkende har hittil i år 

satt sine føtter på den vakre festningen 

i Drøbaksundet. Dette er 

en økning fra fjoråret da 50.000 

besøkte Oscarsborg. Mange av 

gjestene er barnefamilier og en 

kundeundersøkelse viser at hele 

80 % av gjestene totalt sett er 

godt fornøyd med sitt opphold på 

øyene. 

//FOTO: Oscarsborg Festning 

Sommersesongen er over på Oscarsborg og 

det er tid for en evaluering av sommeren. 

En fersk kundeundersøkelse viser at en stor 

majoritet av de besøkende er godt fornøyd 

med sitt besøk på Oscarsborg. 

– Det er svært hyggelige tilbakemeldinger 

vi får igjennom denne undersøkelsen, men 

det er også noen forbedringspunkter som 

belyses. En slik undersøkelse er en god 

pekepinn for å vise hva som fungerer og 

hva som kan bli bedre sier Kristen Grieg 

Bjerke, sjef i Nasjonale Festningsverk. 

Besøkende fra nærområdene 

De som besøker Oscarsborg er i stor grad 

folk fra nærområdene. Hele 75 % av de 

besøkende kommer fra områder med 

under en times avstand til Oscarsborg. De 

aller fleste har Oscarsborg som hovedformål 

med turen. Nærmere 70 % av de 


besøkende kommer etter anbefalinger fra 

venner og familie eller fordi de har besøkt 

Oscarsborg tidligere 

– Det er jo en ytterligere bekreftelse på at 

folk trives her ute opplyser Grieg Bjerke. 

Festningsmuseet stadig like populært 

Festningsmuseet på Oscarsborg er både 

godt besøkt og godt likt av gjestene. 80 % 

av de som er på Oscarsborg besøker 

museet og museet får høy score både for 

guidede turer og utstillinger. Til tross for at 

en stor del av de besøkende på Oscarsborg 

er barnefamilier, er det flere av barnetilbudene 

som ikke har blitt benyttet i stor nok 

grad. Dette gjelder både tunnelsafari og 

skattejakten. 

– Her har vi åpenbart forbedringer å gjøre 

i å synliggjøre de enkelte produktene enda 

bedre sier Grieg Bjerke. 

Oscarsborg åpent hele året 

Kurs- og konferansesesongen er nå i full 

sving på Oscarsborg. Oscarsborg Kurs- og 

Konferansehotell kan melde om at de er 

godt booket utover høsten. 

– Høsten er også vakker på Oscarsborg så 

vi håper på godt besøk også i de månedene 

vi nå går inn i, forteller Grieg Bjerke. ß 

TRIVELIG Den ferske kundeundersøkelsen viser at de aller fleste trives godt på Oscarsborg. 

Fikk ærefull 

pris 

KONGSVINGER: Kommandant 

Helge Thomassen ved Kongsvinger 

Festning mottok den prestisjetunge 

Rotarymedaljen «Paul 

Harris Fellow». 

//TEKST: Kristoffer Thoner 

Styret i Vinger Rotary tildelte Thomassen 

denne medaljen for hans lange engasjement 

og gode innsats for Festningen, 

Kongsvinger by og distriktet. 

– Thomassen har gjort en innsats av stor 

betydning for hele distriktet. Dette omfatter 

kulturliv, historie, mange forskjellige aktiviteter 

og arrangementer, sa president Arne 

Hanestad i Vinger Rotary da han annonserte 

den hemmeligholdte begivenheten i 

går kveld. 

Hanestad berømmet Thomassen for hans 

pågangsmot og engasjement, sin handlingsevne 

og store interesse for å ta vare på 

kulturen i nærmiljøet. 

Kommandanten selv var helt målløs etter 

å ha mottatt prisen, som for øvrig er fløyet 

direkte over fra Amerika for anledningen. 

Thomassen er én av få som har mottatt 

denne medaljen. 

– Dette kom helt uventet, og det er selvfølgelig 

en ære å motta denne prisen. Det 

er godt å vite at arbeidet som jeg har gjort 

blir verdsatt i en sånn grad, sa en ydmyk 

Thomassen, før hele Rotarylaget forsvant 

videre inn i festningens bakeri til middag og 

videre feiring. ß 

UVENTET: Kommandant Helge Thomassen ble 

tildelt Rotarymedaljen «Paul Harris Fellow»

HV-BLADET 


HVSKS 

En læremiddelsentral for hele HV 

Heimevernet bruker fortsatt benevnelsen «læremiddelsentral» i sitt 

vokabular når man skal beskrive lagring og produksjon av kursmateriell. 

I dag rommer denne benevnelsen noe langt annet enn det de fleste kanskje 

oppfatter som en tradisjonell LMS, noe Heimevernets læremiddelsentral 

på HVSKS er ett tydelig eksempel på. 

//TEKST: Trond Setså 

PIO, HVSKS 

//FOTO: Trond Setså 

PIO, HVSKS 

Det er hektisk virksomhet på LMSen på 

Dombås, og duren fra kopimaskinene fyller 

produksjonslokalet til bristepunktet. Stabler 

av kurskompendier og nybrente CD-er 

troner talende på montasjedisken og noen 

stikker plutselig hodet inn og etterlyser de 

forhåndsbestilte heftene. 

Full trøkk hele året 

Heimevernets Skole -og kompetansesenter 

er svært stolt av sin læremiddelsentral. De 

fire ansatte som jobber der til daglig har det 

travelt med et vell av oppgaver som bare 

venter på å bli utført. 

– Læremiddelsentralen vår betjener i dag 

hele HV-Norge, sier Produksjonssjef Marit 

Tordhol og tørker svetten av pannen. – En 

skal ikke klage på varmen, smiler hun, 

men her inne er det faktisk utrolig godt å få 

litt kjølig luftsirkulasjon når maskinene går 

og det jobbes på spreng. 

Og det er ikke småtteri som produseres 

ved læremiddelsentralen. Selv om det 

er utvikling og kjernevirksomhet som er 

hovedoppgaven til de ansatte, er det også 

annet arbeide som må gjøres. For selv om 

«troppsjefen» på ett av kursene kommer 

hjem med en praktisk CD i brystlomma, 

har han likevel ingen nytte av å dra med 

seg denne plastskiva ut i skogen – han må 

derfor ha en form for papirutgave hvis han 

ute i felten skal ha en mulighet til å terpe 

på det han har lært. Derfor blir det på årsbasis 

produsert millionvis med papirkopier 

på HVSKS. 

– Vi håper jo etter hvert at vi skal få tilført 

mannskaper på førstegangstjeneste, sier 

Tordhol alvorlig. – Vi har et sterkt behov for 

soldater som også kan betjene de største 

kopimaskinene slik at vi kan få frigjort den 

faste staben til en større del av kjernevirksomheten. 

Og det er slett ikke småtteri som produse- 


rer. – De største maskinene spyr faktisk ut 

hele 200 ark i minuttet, så maskinparken 

er det slett ikke noe å si på, sier hun stolt. 

– Opptellingen for 2004 viser at det gikk ut 

545 Norgespakker med reglementer og annet 

materiell til distrikter og områder rundt 

om i HV-Norge. 

Kursmateriell og CD-produksjon 

– Hovedtyngden av vår produksjon er konsentrert 

om våre egne kurs – både de som 

går her på Dombås og de som arrangeres 

ute ved distriktene, sier Tordhol. – Vi står 

her for alt av kursmateriell og ikke minst 

CD-produksjon som i første rekke går på de 

leksjonene som elevene har gjennomgått, 

og på de oppgaveløsningene som gruppene 

på kurset kommer fram til. CD-ene tar elevene 

så med seg hjem etter endt kurs og får 

således god nytte av stoffet også i etterkant. 

På kursavslutningene får vi stadig tilbakemeldinger 

om at vi yter god service og det 

er jo hyggelig – det er jo nettopp derfor vi er 

her, sier hun og nikker. 

«Alle HV-reglementer vil bli å 

finne digitalt» 

– Selv om dette i dag er hoveddelen i vårt 

arbeid, så ser vi også at etter hvert som den 

nye strukturen begynner å sette seg i HV- 

Norge, at bestillingene også vil komme fra 

distriktsstabene og fra HV-områdene som 

nå skal bemannes med nye folk, fortsetter 

hun. – Disse kundene ringer til oss, eller de 

sender en e-mail med bestillinger. Og her 

kan det dreie seg om alt mulig – alle slags 

reglementer både gamle og nye. Det er 

viktig å presisere at de fleste HV-reglementer 

som er produsert her på bruket skal 

revideres i løpet av dette året og neste år. 

Noe vil kanskje utgå og noe vil endre ordlyd 

og innhold radikalt, samt at det selvfølgelig 

også skal produseres nye ting som går 

både på Innsats og Forsterkning, sier hun. 

– Alt av reglementer i HV vil etter hvert 

bli å finne digitalt og dette vil jo forenkle 

tilgangen betraktelig. Noen reglementer er 

LMS Bakerst fra venstre: Toril H. Nicolaysen 

Eivind Kleveland Cathrine Frich. Sittende: Marit 

Tordhol. 

allerede lagt inn, men det er fortsatt mye 

som gjenstår. 

En LMS for hele HV-Norge 

– For fire år siden da vi hadde RSF og 

gjennomgang av arbeidsoppgavene her på 

huset, ble det i etterkant sendt ut et skriv 

på e-mail til alle post-mottakerne i HV, 

fortsetter Tordhol. – Man informerte om 

hvordan bestillingsrutinene skulle være, og 

vi ba om at man enten fakset bestillingslisten, 

sendte den på FIS-Basis eller via 

annet nett. Bestillingslista fulgte som 

vedlegg til denne e-mailen, og vi ønsker nå 

at framtidige bestillinger fra våre kunder 

fortsatt blir utført på denne måten. 

– Dette medført etter hvert at vi faktisk ble 

totalleverandør til Heimevernet hva gjelder 

direktiver, reglementer og artikler som man 

har bruk for i sitt daglige virke, sier hun. 

Mange forskjellige arbeidsoppgaver 

Marit Tordhol ler på spørsmålet om hverdagen 

stort sett går med til «bare» å trykke 

papirkopier. – Nei, bevares, sier hun. – Vi 

utfører en rekke oppgaver som tidligere 

ikke var LMS-ansvarsområde. I forkant av 

hvert kurs sendes det ut info og administrative 

bestemmelser til hver kurselev – dette 

er vår jobb. Til alle kurs produseres det 

kursmateriell i varierende mengde. Dette 

skal pakkes i permer og klargjøres, og det 

skal også legges ut på en presentabel måte 

til elevene kommer. Vi tar kursbilder og gjør 

dem klar for elevene, vi skriver kursbevis og 

nå også vitnemål som det faktisk blir mer 

og mer av etter hvert. Man skal jo vite at 

kursene her på HVSKS faktisk er kompetansegivende 

og det fordrer også dokumentasjon. 

I tillegg har vi ett videokonferanserom 

som selvfølgelig skal holdes i orden og 

driftsklart til en hver tid. Alle undervisnings-

ommene er LMS sitt ansvar, også har vi 

et internt informasjonssystem (INFO-SYS) 

som også krever sitt – for ikke å snakke om 

liminnbindingsutstyret som binder inn hefter 

slik at de blir mer holdbare. Utstyret har 

gjort hverdagen vår litt greiere og gir bedre 

kvalitet på den servicen vi yter, sier hun og 

trekker pusten. 

– Og dette er bare noen av mange arbeidsoppgaver 

som vi driver med til daglig. 

– Det siste nå om dagen er at vi driver 

å oppdaterer vår internettside, fortsetter 

Tordhol. – Siden har dessverre vært nede 

lenge, men nå har vi endelig begynt å 

jobbe med saken og håper at leserne etter 

hvert blir fornøyde. 

Framtidige- og nye utfordringer for LMS 

– Vi har nå vært gjennom en fase hvor oppbygging 

og organisasjon i hele HV har vært 

i fokus, sier Sjef HVSKS Oblt Knut Nytun. 

– Dette er nå på plass og vi skal begynne 

å trene å utdanne Heimevernet i stor skala 

for den nye strukturen. – Vår LMS må 

derfor understøtte denne utdannelsen, 

presiserer han. 

– Den mediabaserte utvikingen går som 

kjent med stormskritt og Heimevernets nye 

struktur tilsier at man vil benytte seg av 

andre og spennende læringsformer i tillegg 

til de man bruker i dag. Og hvordan vi skal 

gjøre dette er en utfordring vi ser fram til å 

ta fatt på, fortsetter han. 

– Uansett, så er det vel realistisk å påstå 

at vi i vår digitale- og databaserte hverdag 

trolig aldri vil bli helt kvitt det skrevne 

papir. Papirreglementet vil nok derfor ha 

sin betydning i uoverskuelig framtid og er 

et verdifullt hjelpemiddel som HV-befalet 

og soldaten er svært fortrolig med, sier oblt 

Knut Nytun. 

«Undere tar vi på strak arm 

– mirakler tar noe lengre tid»! 

Vi gjør så gjerne jobben 

– Jeg vil henstille til dem som er våre kunder 

ute i HV-Norge at de bruker bestillingssystemet 

vårt slik som det skal brukes, sier 

Marit Tordhol innstendig. – Ring gjerne og 

spør hvis det er ting dere lurer på. Undere 

tar vi som sagt stort sett på strak arm – mirakler 

tar dessverre noe lengre tid, avslutter 

hun med et blendende service-smil. ß 

Ny forbundsleder i 

lotteforbundet 

Det nye landsstyret Fra venstre: Gillingsrud, Guttormsen, Nielsen, Bech, Iversen og Buraas. 

Bredesen var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Anne-Jorunn Bech ble enstemmig 

valgt som Toril Ørsengs etterfølger 

på Norges lotteforbunds 

landsmøte 17.-19. juni i Stavern. 

Toril Ørseng ga seg etter seks år 

som forbundsleder. 

//TEKST: Beate Krissly Sloreby 

Lottebladet 

//FOTO: Beate Krissly Sloreby 

Lottebladet 

I naturskjønne omgivelser og med strålende 

sommervær avholdt Norges lotteforbund 

sitt 37. landsmøte. Forbundsleder 

Toril Ørseng ønsket alle velkommen og 

takket Sandefjord lotteforening for at de 

hadde påtatt seg jobben med å arrangere 

landsmøtet. Deretter var det taler og hilsninger 

fra inviterte gjester. 

Forhandlingene startet 

Landsmøtet ble konstituert og forhandlingene 

kunne starte. Årsberetningene 

og regnskapene for 2003 og 2004 og 

arbeidsplanen for de neste to år ble gjennomgått 

og godkjent. Da budsjettet for de 

to neste årene ble lagt frem ble det stor 

diskusjon rundt den dårlige økonomiske 

situasjonen. Det ble til slutt vedtatt at 

NLF må redusere utgiftene til administrasjon 

i budsjettet for 2006/2007 med 15 

prosent. 

På lørdag kveld var alle samlet til en felles 

festmiddag med god mat, taler og overrekkelser. 

Forbundsleder Toril Ørseng hadde 

//LOTTENE 

æren av å hedre noen av lottene som har 

gjort en spesiell innsats. Synnøve Nordby, 

Emma Lundebymoen og Bjørg Hasle ble 

tildelt æresmedlemskap. Wenche Gjessing 

og Karin Nærsnes fikk NLFs hederstegn. 

Avtroppende forbundsleder Toril Ørseng 

ble også beæret med hederstegn. 

Nytt landsstyre 

Søndagen ble innledet med et foredrag 

av justisminister Odd Einar Dørum om 

sentral krisehåndtering og de frivilliges 

rolle før forhandlingene startet opp igjen. 

Landsmøtet ble avsluttet med valg av 

nytt landsstyre og ny forbundsleder. I 

vervet seksjonsleder utdanning og vervet 

varamedlem var det flere kandidater som 

stilte til valg og det ble en spennende 

avstemning. Anne-Jorunn Bech var eneste 

kandidat til forbundslederstillingen. Hun 

ble enstemmig valgt påfulgt av en solid 

applaus. 

– Det er en spennende utfordring, mye 

jobb, men det er jeg klar for. Jeg er veldig 

fornøyd med sammensetningen av det nye 

styret. Tror vi kommer til å bli et bra team, 

kommenterte den nye forbundslederen 

Anne-Jorunn Bech fra Kongsberg. 

Det nye landsstyret består av 

forbundsleder Anne-Jorunn Bech, 

nestleder Else L. Buraas, seksjonsleder 

forsvar Turid Bredesen, seksjonsleder 

informasjon Kathe Nielsen, seksjonsleder 

utdanning Rita E. L. Guttormsen, 

styremedlem Synnøve Gillingsrud og 

varamedlem Emmy Iversen. ß 


KOMMENTAR 

Et heimevern 

som virker Oblt. 

En milepæl 

1. august 2005 var et vendepunkt for distriktsstaben i HV-08. Nytilsatte 

møtte til tjeneste i en ny distriktsstab som har blitt betydelig 

større enn tidligere. Mitt førsteinntrykk indikerer meget godt motiverte 

medarbeidere med stor vilje og evne til å fortsette arbeidet 

sammen med oss som har vært i distriktet en stund. Vi har fått en 

kraftfull distriktsstab med bred nasjonal og internasjonal erfaring. 

Sammen er vi klare til å ta fatt på de mange viktige og nødvendige 

oppgaver i Kvalitetsreformen. Vår oppskrift for å få kvalifiserte 

søkere til stillingene har vært personlig kontakt og motivering i søknadsperioden. 

En av flere viktige rammebetingelser for å lykkes, 

er å ha en distriktsstab med godt kvalifiserte kvinner og menn. Jeg 

ønsker dem virkelig velkommen! 

Fra ord til handling 

Det konseptuelle grunnlag for kvalitetsreformen er i all hovedsak 

på plass. Generalinspektøren for Heimevernet har i en rekke 

beslutningsnotater gitt sine intensjoner og føringer. En rekke nye 

fagfora er etablert, hvor direktiver, programmer og annen grunnlagsinformasjon 

blir utviklet. Kort sagt er «ordene» i ferd med å 

komme på plass, selv om flere vil komme til i det teoretiske grunnlaget 

for Kvalitetsreformen. 

En intensiv rekruttering av innsatsstyrker og befal, samt omfordeling 

og hurtig implementering av materiell viser at tiltakene har 

startet. Videre er disponering av personell, organisering av nye 

staber og avdelinger med nye rutinebeskrivelser i full gang for å 

nevne noe. 

Men det er langt igjen til en implementering av kvalitetsreformen i 

HV-Norge. Vi må aldri tape av syne at veien for å nå målsetningen 

kan være både lang og vanskelig når ordene skal omsettes i handling. 

Grundig planlegging og gjennomføring av godt organisert trening 

og evaluering er en av pilarene i reformen. Evalueringen skal 

legges til grunn for treningen året etter, en trening som progresjonsmessig 

skal løfte utdanningsnivået videre. 

All klassisk grunnleggende militær utdanning beskriver at utdanningen 

skal tilføre kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Min 

erfaring er at det ikke blir nok ferdighetstrening eller selvøvelse. 

Årsakene til dette er flere. Manglende evne til ledelse og organisering, 

manglende rammebetingelser eller ulik oppfatning av behov 

for mengdetrening eller «drill». Jeg mener at dette momentet er 

viktig for våre handlinger. Skal vi lykkes må vi ikke bare «snakke 

om det», men virkelig trene gjennom gode, overveide og målstyrte 


Rolf C. Wold 

Sjef Rogaland heimevernsdistrikt 08 

handlinger. Jeg er av den oppfatning at valg av treningsmønster 

og ressursene må nyttes slik at hele organisasjonen får rammebetingelser 

gjennom en balansert prioritering i strukturen. 

Det må være lov å feile under trening, men med våre få og 

intensive treninger er det dessverre ikke mye rom for å gjøre feil. 

Mannskapene forventer nå å møte effektiv kvalitetstrening. Det er 

det vi reklamerer med i reformen! Befalets evne til å lede og organisere 

blir som alltid en suksessfaktor. Gode kommando- og ikke 

minst faglinjer i avdelingene er vesentlige å utvikle. Det er ikke noe 

revolusjonerende i det, men det viktig er at innholdet i vår befalsutdanning 

konsentreres om å utvikle leder- og teampotensialet til den 

enkelte befalingsmann. 

Selv om utfordringene kan synes store er jeg er optimistisk og 

vi har mange gode resultater fra treninger, øvelser og ikke minst 

skarpe styrkebeskyttelsesoppdrag å vise til. Utdanning kan ikke 

«lagres», men må vedlikeholdes og utvikles gjennom erfaringer 

basert på treninger og operasjoner. 

Materiellporteføljen gammel og ny 

Heimevernet tilføres betydelig fabrikknytt materiell, men også 

kjøretøyer og materiell som omfordeles fra forsvarsgrenene og lagerbeholdninger 

i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Den nye 

store og meget relevante materiellporteføljen er betraktelig større 

en før, noe som stiller større krav til oss. Spesielt må kompetanse 

om betjening, bruk, forvaltning (krypto) og vedlikehold tilføres og 

vektlegges i driften av utstyret. Det må skapes en forståelse og 

motivasjon for viktigheten av materiell i trening og operasjoner. En 

stadig teknologisk utvikling når også Heimevernet, en utvikling som 

ikke kan bli mindre med tiden. 

Det må etableres en sterk fagmyndighet med kapasitet til å følge 

opp vedlikehold med inspeksjoner, reparasjoner og reservedeler. 

Eksempelvis har nettopp FLO avsluttet en god teknisk kontroll etter 

bestilling fra HV-08, på omfordelt radiomateriell. Svært mange av 

de tildelte radioene hadde tekniske feil og må repareres/kasseres. 

Dersom vi hadde tatt utstyret i bruk under trening, ville materielldelen 

av Kvalitetsreformen ikke holdt mål. Det kan synes grunn 

til å stille spørsmål ved vedlikeholdsstandarder på omfordelte 

kjøretøyer og materiell. Holdninger til materiellforvaltning forfaller 

normalt hvis sjefer ikke prioriterer det, manglende ressurser eller at 

fagmyndigheten ikke rutinemessige følger opp. Samfunnet kan vel 

sies å ha videreutviklet begrepet «bruk og kast» ytterligere, og det

er vel grunn til å anta at den utviklingen også følger oss i Forsvaret. 

Min påstand er at vi står ved et viktig beslutningspunkt. Skal vi 

utnytte materiellet og den teknologien som er tildelt oss optimalt, 

må vi kunne betjene, forvalte og vedlikeholde materiellet. I tillegg 

må vi kjenne materiellets muligheter og begrensninger. 

Fagmyndigheten kan synes noe tynn i skrivende stund. Det er 

videre nødvendig å vurdere det horisontale samhandlings-systemet 

og ikke minst finne ut av hvorfor prisnivået hos eneleverandøren 

er så høyt som det er. Det finnes sikkert merkantile forklaringer for 

hvorfor det er slik. 

Et av mange prosjekter 

Undertegnede har som oppdrag å utrede et helhetlig gavekonsept 

for Heimevernet. Med basis i Heimevernets nye profil er 

nå produkter til vurdering. Generalinspektøren har besluttet at 

Heimevernet skal få en egen Web-butikk kontrollert gjennom en 

rammeavtale med en leverandør. Artiklene vil kunne bestilles både 

av distriktene og av enkeltpersoner. Noen av artiklene vil ikke bli 

tilgjengelig for publikum, men passordbeskyttet. Den nye profilen 

som er utviklet skal sørge for at HV fremstår helhetlig, men med 

muligheter for distriktsvise identiteter, eksempelvis med avdelingsnavn/nummerering. 

Artiklene skal kunne dekke behov for gaver, 

profilerings- og rekrutterings artikler, samt premier til Heimevernets 

konkurranser og mesterskaper. 

Web-butikken vil bli utførlig omtalt i neste utgave av HV-bladet og 

vil tentativt åpne medio desember i år. 

Kapasiteter 

Vår fokus er nå å sikre implementering og vedlikehold av Kvalitetsreformen. 

Organisasjonen vår trenger også ro og tid for å bli gode, 

men vi må også se videre. 

Endringer i trusselbilder, operasjoner, teknologisk utvikling og endrede 

politiske eller operative mål eller krav vil påvirke våre oppgaver 

og kapasiteter. Dette vil måtte påvirke Heimevernets fremtid. 

Jeg skal være forsiktig med å spekulere, men den teknologiske 

utviklingen går meget rask. Grensene for vår deltakelse i utviklingen 

vil alltid ha forankring i den økonomiske virkelighet. Hva kan 

da synes relevant for heimevernet? 

Jeg mener vi må produsere relevante militære kapasiteter operativt 

vurdert mot feltfunksjonene. Det vil være naturlig å kvalitetskontrollere 

oppdragsporteføljen med politiske og operative mål og behov. 

Vi bør se på våpenkapasiteter både for personlig våpen og kanskje 

//KOMMENTAR 

spesielt avdelingsvåpen. Videre vurdere kryptert sambandsutstyr 

(KKIS), overvåknings- og sensorsystemer. Et viktig moment er å 

gi den enkelte soldat optimal personlig beskyttelse i det stridmiljø 

han/hun skal operere i lyse og mørke. Anskaffelse av elektronisk/ 

termisk siktekikkert med overført siktebilde til hjelmvisiret slik at 

soldaten kan observere/skyte fra heldekket stilling? Mulighetene og 

teknologien finnes. Fremtiden vil vise. 

I et økonomisk styrt Forsvar kan en slik utvikling føre til at landmakten 

i Norge, Hær og Heimevern nærmer seg ytterligere. Det 

blir fortsatt til dels store forskjeller å finne i treningsmengde, tyngre 

utstyr, forbandsorganisering og innsatsområder. Men enkeltsoldater 

og kanskje etter hvert avdelinger fra Heimevernet, kan være å finne 

i operasjonsområder også utenfor landets grenser og ikke minst 

eget HV-distrikt. 

Forhåpentligvis får HV fortsatt også nyte godt av godt kvalifiserte 

personell overført fra Hæren, og de to andre forsvarsgrenene i tillegg 

til egen utdanning. Men også et nærmere samarbeid innenfor 

utdanning bør vurderes selv om utviklingen allerede er positiv. 

Fremtidige kapasiteter og organisasjoner er det uansett vanskelig å 

forutse og si noe sikkert om utover at vi må forvente endringer. Vi 

kan imidlertid ikke vente lenge før arbeidet med kommende planperiode 

(2008) og tiden etter må settes i gang for fullt. Det eneste 

jeg er sikker på er at fremtiden blir interessant og spennende i et 

Heimevern som jeg tror virker! ß 


LESERINNLEGG 

ORDET ER FRITT 

HV er ved et veiskille 

Omorganiseringen er over oss. Nedleggelse følges av 

nyopprettelse. Heimevernet har levert varen. I disse 

dager setter distriktene opp innsatsstyrkene, deretter 

følger oppfølgingstyrkene. I løpet av neste år vil 

lokalsamfunnene få se det nye Heimevernet. 

I forbindelse med omstillingen vil det bli frigjort en rekke befal og 

menige som det ikke lenger er plass til i OPLK. Spørsmålet blir 

da hvordan vi kan ta vare på den ressursen disse representerer 

– ikke minst når det gjelder holdningsskapende arbeid. For mange 

av denne personellkategorien har Heimevernsarbeid, lønnet og 

ulønnet, vært en del av en livsstil hvor dugnadsånden har inntatt 

en sentral plass. Plutselig er det ikke lenger plass til dem. Resultatet 

kan lett bli negativt for Heimevernet og forsvarsinteressen. 

Likegyldighet og manglende interesse for forsvarssaken kan på sikt 

ødelegge den goodwill som Heimevernet har bygget opp gjennom 

nesten 60 år. Forsvarsinteresse og forsvarsvilje er ikke naturgitt 

– de må pleies. Spørsmålet er bare hvordan? 

En løsning kan være å etablere frivillige tropper innen distriktene, 

hvor befal og mannskaper deltar på årets trening uten 

lønn. Disse kan øves i distriktets regi, som egen avdeling uten 

de store kostnader – idet de er mest mulig «selvgående». Men 

det er klart at hus og øving blir en merkostnad. Likevel gikk det 

an å forsøke. Folk hadde da fått et tilbud. De var ikke støtt ut i 

mørket. Det var plass til dem. 

En annen løsning er å forsøke å starte veteranforeninger etter 

modell fra Tysklandsbrigaden og FN, hvor tidligere HV-befal og 

mannskaper kan finne et møtested med en passe blanding av 

sosialt og militært innslag. Det blir en billigere løsning, selv om 

det forutsetter at samtlige kan få beholde uniform og liknende. 

Samtidig må det påregnes noen utgifter i forbindelse med møtelokaler, 

skytearrangementer og så videre. 

Felles for begge forslagene er at de må gi rom for dugnadsvirksomhet 

til beste for Heimevernet. Det betyr at distriktene må 

kunne komme opp med behov for støtte hvor disse gruppene kan 

yte noe. For å sitere Nils Arne eggen; «samhandling er veien til 

suksess». 

Nytenking stiller krav til eksperimentering. Eksperimenter innebærer 

risiko. Vi kan lykkes eller mislykkes. Det letteste er å la 

være å gjøre noe i det hele tatt. Vi kan følge Hærens eksempel 

som kuttet alle bånd til de gamle nedlagte regimentene og kontaktsamlingene 

eller vi kan velge å gjøre noe annet. Hva mener 

HV-Norge? Har forsvarsorganisasjonen Heimevernet har fortsatt 

bruk for forsvarsbevegelsen Heimevernet ? La oss få en diskusjon 

i vårt eget blad. Stafettpinnen er herved levert. 

//Sven-Erik Grieg-Smith 

Tidl. avsnittsjef i Bergen HV-avsnitt 


Det nye Heimevernet 

På forsiden av siste nr. av HV-bladet kan en lese at målet er nådd, 

antakelig med den vedtatte omorganiseringen av Heimevernet. 

Generalinspektøren for Heimevernet, general Brovold, skriver også 

på lederplass i bladet at det er gjort like mye på to som på tjue 

år. Man er i hvert fall ikke beskjeden, det skal man ha! Men en 

kan ikke se bort i fra at flere enn en øvingsleder, områdesjef eller 

distriktssjef – nord for Sinsenkrysset – fikk hakeslepp eller kaffen i 

vrangstrupen den dagen da en fikk HV-bladet i hende. 

Det nye Heimevernet har fått et nytt slagord eller valgspråk om en 

vil. Nå er parolen: «På rett sted – til rett tid – med riktig kvalitet». 

Den vedtatte kvalitetsreformen skal gjennomføres i perioden 2005– 

2008, og en skal skape en mer mobil organisasjon med større 

fleksibilitet, og forme en «styrke med kapasiteter tilpasset ulike 

oppdrags art og kompleksitet» for å sitere ordrett fra HV-bladet. 

Den vedtatte reformen innebærer en tredeling av Heimevernets 

styrker: 

• Innsatsstyrkene ca 5000 soldater 

• Forsterkningsstyrkene med ca 30 000 soldater 

• Oppfølgingsstyrken med ca 25 000 soldater 

Innsatsstyrken er en styrke som skal kunne settes inn hvor som 

helst i landet, og den skal øve opp til 25 døgn i året. Innsatsstyrken 

er Heimevernets nye satsingsområde. 

Selv om generalinspektøren på lederplass skriver at alle HV-soldatene 

skal øve hvert år, finner i hvert fall jeg grunn til å påpeke faren 

ved at innsatsstyrken får for mye fokus. En må passe på at en ikke 

får et A-, B- og C-Heimevern i Norge. Nivåforskjellen må ikke bli 

for stor, spesielt mellom innsatsstyrken og forsterkningsstyrken. 

En kan ikke se bort ifra at en trenger mer en 5000 godt trente 

HV-soldater. Sett i sammenheng med nedbyggingen av den norske 

hæren er problemstillingen mer enn aktuell. 

Signaleffekten av et elite-HV og B-, og C-styrker med sporadisk 

trening, er også stor. Motivasjon, forsvarsvilje og et forsvar med 

folkelig forankring er verdier som sant nok ikke kan måles i kroner 

og ører, men noe som forsvarsledelsen må ta vare på, ikke bare i 

festtaler, men også i praksis! 

//Nils Tore Gjerde 

Tidl. fenrik HV-11

Kurs og evalueringer i HV 2005 & 2006 

// KURS OG TAKTISKE EVALUERINGER LHV OG LUHV 

Planlagte kurs og seminarer i 2005 LHV-LUHV 

E/S – kurs HV 28.11 – 09.12 

Kurs Operativ ledelse (SIF) Reg III Væ 28.11 – 02.12 

ABC Samlesenter del 1. FABCS Se 12.12 – 16.12 

Kurs ved Heimevernets Skole- og Kompetansesenter 2006 

Kurs taktisk kvalitetsikring og veiledning HV 09.01 – 20.01 

Operativt Kurs Distriktsstaber HV-16 Bj 23.01 – 27.01 

Stabstroppskurs II HV 27.02 – 10.03 

Troppsjefskurs II Innsatstropp HV 18.04 – 28.04 

Instruktørkurs patruljenærstrid HV 02.05 – 12.05 

Troppsjefskurs III Gevær HV 02.05 – 12.05 

Fagkurs I Skarpskytter (016/skarpskyttertr) HV 29.05 – 02.06 

Fagkurs 016 HV 29.05 – 02.06 

Troppsjefskurs II Utrykningstropp HV 06.06 – 16.06 

Lagførerkurs MØR (Innsatstropp) HV 06.06 – 16.06 

Grunnkurs 016 HV 19.06 – 30.06 

Fagkurs II Skarpskytter (016/skarpskyttertr) HV 14.08 – 25.08 

Troppsjefskurs III Utrykningstropp HV 14.08 – 25.08 

Lagførerkurs jeger HV 28.08 – 08.09 

Troppsjefskurs II Jeger HV 28.08 – 08.09 

Troppsjefskurs III Innsatstropp HV 11.09 – 22.09 

Instruktørkurs patruljenærstrid AVLYST HV 11.09 – 22.09 

Fagkurs Trening i maktanvendelse HV 25.09 – 29.09 

Lagførerkurs Skarpskytter (016/sktr) HV 25.09 – 06.10 

Oppdateringskurs Områdesjefer HV 06.11 – 10.11 

Områdesjefskurs/Stabsområdesjefskurs I HV 13.11 – 24.11 

Etterretnings- og sikkerhetskurs HV 27.11 – 08.12 

Kurs for Heimevernet arrangert av Forsvarets Kompetansesentra 

Fagkurs Feltsikkerhetslag HV Lu 06.02 – 10.02 

Lagførerkurs MP Se 18.04 – 28.04 

Sambandseksjonskurs I Jø/HV 27.03 – 07.04 

Instruktørkurs ABC Ss 24.04 – 28.04 

Grunnleggende E-kurs (S-2) Lu 24.04 – 05.05 

Videregående E-kurs (G-2/ass G-2) Lu 22.05 – 09.06 

ABC-vern kurs for avdelingsbefal/tilsvarende Se 12.06 – 16.06 

Grunnkurs Hund HV 14.08 – 25.08 

Videregående kurs Hund HV 14.08 – 25.08 

Grunnleggende E-kurs (S-2) Lu 28.08 – 08.09 

Sanitetstroppsjefskurs II Se 11.09 – 22.09 

ABC-vernkurs for avdelingsbefal/tilsvarende Se 25.09 – 29.09 

Sambandseksjonskurs II Jø/HV 02.10 – 13.10 

Videregående E-kurs (G-2/ass G-2) Lu 16.10 – 03.11 

Troppsjefskurs II MP Se 16.10 – 27.10 

ABC-vern kurs Se 16.10 – 20.10 

Akuttmedisinsk fagkurs sykepleiere Se 13.11 – 17.11 

// KURS 

Seminarer i Heimevernet 2006 

Seminar Feltprester (prester uten kontrakt) Væ 24.01 – 27.01 

EBA/materiellkonferanse Væ 21.02 – 23.02 

Troppsjefseminar Jegertropp HV 07.03 – 09.03 

Troppsjefseminar Innsatstropp HV 28.03 – 30.03 

Troppsjefseminar Stabstropp I/F HV 19.04 – 21.04 

Fagseminar jurister og MP-sjefer NY DATO: Se 11.05 – 13.05 

Troppjefseminar I/F kommando HV 22.05 – 24.05 

Troppsjefseminar Hund HV 22.05 – 24.05 

G-1 seminar Væ 13.06 – 16.06 

Seminar kursansvarlige ved HV-distrikt HV 10.19 – 12.10 

Seminar Feltprester HV 16.10 – 20.10 

Sjefseminar I/F kommando HV 24.10 – 26.10 

Troppsjefseminar ABC-vern tropp HV 01.11 – 03.11 

Fagseminar G-6/Sambandsoffiser HV 01.11 – 03.11 

Andre kurs i Heimevernet 

Totalforsvarskurs Lotter HV 23.01 – 27.01 

Winter Warfare(WW)/Advanced WW Course HV 06.02 – 25.02 

Skyteinstruktørkurs I DFS HV 23.04 – 28.04 

Grunnkurs A Lotter HV 28.08 – 08.09 

Skyteinstruktørkurs II DFS HV 15.11 – 19.11 

Forklaring til forkortelser: 

HV – HVSKS 

Bj – Bjerkvik 

Lu – Lutvann 

Se – Sessvollmoen 

Kj – Kjevik 

He – Heistadmoen 

Væ – Værnes 

SIF – Stab I-F/avsnstab 


FØR OG NÅ 

TILBAKEBLIKK 

25 

nr. 11, november 1980 

Store kutt i HV 

På Landsrådets møte i Lutvann 

leir i Oslo var det Heimevernets 

økonomiske situasjon som 

ble viet størst oppmerksomhet. 

Forsvarsdepartementet 

hadde bedt GIHV skjære ned 

øvingstiden i HV med cirka en 

sjettedel av det totale. Men 

denne nedskjæringen fikk også 

de andre forsvargrenene merke. 

GIHV syntes likevel at HV 

hadde fått for stor andel av det 

kuttet som hadde blitt gjort. 

Bokomtale 

«Innen sanden i timeglasset renner 

ut», av Marie Waale Nilsen. 


Norge best i norden 

Norge vant foran Sverige og 

Danmark under nordisk konkurranse 

i flyplassforsvar. Den 

årlig tilbakevendende begivenheten 

går ut på at mannskaper 

fra Heimevern i flyplassforsvaret 

i de nordiske landene konkurrerer 

i forskjellige militære 

disipliner. Det var 18. gangen 

konkurransen ble arrangert, og 

det hele gikk av stabelen på 

Ulven ved Bergen. 

50 

nr. 11, november 1955 

Uheldig HV-soldat 

En HV-soldat var uheldig da 

han skulle kaste en øvelsesgranat 

på Julneset. Han hadde 

tent «granaten» og skulle kaste 

den da luntevarmen på en eller 

annen måte freste inn i hånden 

på ham. Han fikk et stygt 

brannsår i hånden, men fikk gå 

etter legebehandling. 

En lottes livshistorie 

Boken handler om Marie Waale Nilsens 

eget liv hvor historien om NKFI-lottene inngår 

som et viktig kapittel. Et interessant og 

hardt liv fra hun flyttet fra Vestfold som liten 

jente til Sverige under krigen. Boken viser 

hvordan hun ble opptatt av krigen i Norge 

og meldte seg som NKFI-lotte og jobbet for 

å få et fritt Norge igjen. 

Hun ble forlagt i Berga Leir ved Sødertelje, 

under kommando av kaptein Elsa Solberg 

som var øverste leder for lottene. I leiren 

traff hun også han som senere ble hennes 

mann. Hun forteller også om sitt aktive liv 

etter krigen og fram til i dag. 

Utdrag fra boken: 

«Sen kveld nådde vi en leir med halvrunde 

bølgeblikk-brakker. Vi var kommet til dekkleiren 

”FINSE”, som skulle vise seg å være 

en base med biler og mannskaper som 

hadde oppdrag innover vidda, og vel var 

en beredskap for innrykking i Norge ved 

overtakelse etter tyskerne. 

Gikk rett i vannet 

En HV-mann fra Asker var 

uheldig under en nattøvelse. 

Han befant seg ved Bondi, og 

i mørket forekom det ham å 

være en asfaltert vei han hadde 

like foran seg. Derfor tok han et 

skritt ned på «asfalten». Mannen 

forsvant med et plaske, 

med børse, ryggsekk og krigsutstyr. 

Han gikk ut i en dam! 

Soldaten ble imidlertid hurtig 

trukket opp igjen, og han fikk 

«perm» for resten av natten. 

Det var forferdelig kaldt, så vi organiserte 

straks fyringsvakter for fyring døgnet rundt. 

Køyer i to høyder som vi var vant til, vaskerom 

innerst i brakka. Vår sjef var sersjant 

Ågot Troye. 

Neste dag ble vi fordelt på forskjellig slags 

arbeid, jeg havnet i kjøkken- og oppvasktjenesten. 

Innimellom var vi på oppdrag 

innover vidda med lastebiler og på ski. Her 

var ingen veger, så vi kjørte på vannene, 

det var det tryggeste også, i hvert fall mens 

isen var trygg. Man visste heller ikke hvor 

minefeltene lå. 

Vi kunne ikke tenke på det, vi bare fulgte 

ordre.» 

Boken er på 136 sider og koster kr 150,-. 

Boken kan bestilles gjennom Norges Lottefor- 

bund på tlf. 22 47 82 52 eller 

e-post: nlf@lottene.no

Navn: 

Adresse: 

Poststed: 

Løsningen sendes til Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo 

PROFILERINGSARTIKLER 

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. 

Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også 

slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. 

Bestilling 

Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv 

bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn 

og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke 

porto og gebyr. 

Bankgirokonto 9001.06.33612. 

Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks 

til Landsrådet på 23 09 69 98. 

Landsrådet for Heimevernet 

www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no 

Priser 

Jakkenål 50,-/stk. 

Flate og buede merker 50,-/stk. 

Slipsklemme 80,-/stk. 

Mansjettknapper 150,-/stk. 

HV-belte 215,-/stk. 

Norges Regenter 120,-/stk. 

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo 

Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972 

Løsning x-ord 

forrige nummer 

VINN HV-KNIV FRA HELLE 

// X-ORD 

Heimevernsbladet gratulerer 

Blant mange riktige løsninger på 

x-ordet i nr. 4 2005, ble det plukket 

ut en vinner: 

Geir Lasse Espe, Nordfjordeid. 

HV-bladet gratulerer! 

I dette kryssordet kan du vinne 

en flott HV-kniv fra Helle av typen 

Futura. Kniven har inngravert HVmerket 

på bladet og på sliren er HVmerket 

preget inn. 

I tillegg til kniven får vinneren også 

HV-refleks, HV-drops, HV-golfballer og 

HV-klistremerke. 


TRE I FORSVARET 

1. Hvordan reagerer menn på kvinner i uniform? 

2. Er forsvaret en god arbeidsplass for kvinner? 

3. Er forsvaret gode nok på rekruttering av kvinner? 

Christine Huseby 

Kaptein HV-staben 

– Det varierer stort. Man får mye 

oppmerksomhet. Jeg vil kalle det 

nysgjerrighet. 

– Ja, stort sett. Miljøet er godt og vi blir 

tatt godt vare på. Men en del av rammene 

er ikke alltid tilstede. Det er detaljer i 

hverdagen, men som betyr noe over tid. 

– Nei 

Grete Moe Evensen 

Major HV-staben 

– Det er forskjellig. Men gjør man en bra 

jobb, så er det hva man gjør og ikke hvem 

man er som betyr noe for folk. 

– Fra mitt ståsted; Ja, veldig god. 

B-BLAD 

Returadresse: 

HV BLADET 

Oslo MIL / Grev Wedelsplass 9 

0015 Oslo 

FLYTTE? 

Skal du flytte ut av ditt distrikt? 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise! Meld ny adresse til 

Folkeregisteret. 

– Kunne vært mye bedre, men det er 

vanskelig. Vi fokuserer veldig mye på det nå, 

og skal ut med en ny kampanje. Den nye 

befalsordningen gjør arbeidet vanskeligere. 

Linda Camilla Strømsod 

Kapteinløytnant Hæren 

– Det er todelt. Gutter som ikke er i 

Forsvaret tenker ofte: Oi! Mens de som er 

inne ikke tenker noe spesielt over det. 

– Ja, det synes jeg så absolutt. 

– Rekrutteringen er veldig bra, men det er 

et stort forbedringspotensiale hva angår 

å beholde de man har inne – både fra 

førstegangstjeneste og offiserer.

Utgave 5 - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?